Søgne kommune - e-avis nr 4

NR.4 Søgne kommune nyheter og informasjon fra enhetene i kommunen.

Søgne Kommune ønsker å gi et glimt inn i hverdagen og oppgavene til noen av de mange avdelingene i kommunen.

Vi er stolte av alle de dyktige og flinke ansatte i kommunen og alt det varierte arbeidet som blir gjort rundt i alle enheter. Dette vil vi gjerne dele med alle kommunens innbyggere.

Denne digitale publikasjonen er publisert av N247, nettavisen med nyheter fra Søgne og Songdalen.

Alt innholdet er skrevet av ansatte i Søgne kommune Har du spørsmål eller kommentarer til innholdet kan du kontakte Servicetorget på telefon 38 05 55 55 eller epost til postmottak@sogne.kommune.no

Hovedkjøkkenet i Søgne:

Serverer over 6.000 varme måltider hver måned Av: Trude Lohne

Bak det noe trauste navnet er vi en stab med medarbeidere som tilbereder og serverer mat ikke bare til beboerne her på Søgne omsorgsenter. Tre såkalte mottakskjøkken som får levert mat fra oss, vi driver kantine på rådhuset, leverer masse cateringmat internt i kommunen i tillegg til at vi lager alle maten til beboerne på omsorgsenteret og til Maries kafe. Og jeg

minner om at Maries kafe er åpen for hele befolkningne, her kan alle som vil komme og kjøpe seg et godt måltid.

Maten vi lager og serverer skal være sunn og velsmakende, men i tillegg må vi også ta hensyn til at det skal tilberedes mat til mennesker med spesielle behov. Da lager vi måltider etter diett tilpasset brukerne.

På Lunde og Langenes får mot-

takskjøkkenet der mat som er ferdig til å varme opp. Vi har også sjåfører som leverer mat til hjemmeboende. Dette er også mat som må varmes. Det har vist seg at det er bedre når folk kan bestemme selv når de vil varme opp og spise maten.

Da vi tidligere serverte varm mat, ble det ofte stående og til slutt kastet fordi det ikke passet folk å spise akkurat på det tidspunkt maten ble kjørt ut.

Så baker vi også selv. Brød, kaker og foccaia som vi er kjent for. Hver måned produserer vi over 6.000 måltider med varm mat. I fjor la vi om rutinene slik at vi nå serverer middag klokken 16.00. Det har vært veldig vellykket, og nå får beboerne varm mat både til lunch og middag.

Teamet som jobber her, kokker, ernæringskoordinator, lærlinger, sjåfør pluss renhold og vaskeri er ei utrolig positiv og flott gruppe som fungerer godt sammen både faglig og sosialt. De er ikke redde for å prøve nye ting, noe som gjør at vi stadig utvikler oss og tilpasser oss nye behov. Det meste av maten vi serverer er Leve hele livet hjemmelaget, helt fra bunnen. Kampanjen til eldreminister Åse Michalsen har vært et av innVår nye blomkålsuppe spillene som har inspirert oss til Et godt eksempel på dette er den å lage flere hyggelige tilstelninger nye oppskriften på blomkålsuppe her i Maries kafe. Hver torsdag vi har tatt i bruk. 30 kilo med blom- arrangerer vi det vi kaller torskål, masse fløte og andre gode dagslunch. Vi ønsker at beboerne ingredienser må til, men da blir skal oppleve økt aktivitet, og når det en skikkelig god suppe også! vi legger til rette med litt ekstra

merkes det fort på trivselen til de eldre. På torsdagslunchen serverer vi suppe med hjemmelaget brød, og vi avslutter gjerne med kaffe og is. Dette hadde vi aldri klart uten superhjelpen vi får fra alle de frivillige som bare dukker opp her og trør til. Det skaper en helt utrolig flott stemning som beboerne setter stor pris på.

En gang i måneden har vi også det vi kaller restaurantmiddag. Da stiller folk i finstasen og får servert tre-retters meny. Den kan se ut som dette: Rekecoctail Svinefilet Creme brulee Drikke til maten

1-2-3 pure makende mat som har purrékonsistens. Ingrediensene moses hver for seg og blir deretter lagt i former. Kyllingkjøtt ser ut som et kyllinglår, brokolli ser ut som en brokolli og det samme gjelder alt annet vi moser. Teknikken går ut på å legge maten fra purrémaskinen i former som deretter fryses.

Når maten varmes igjen, beholder den både farge og fasong og gjør at du får lyst til å spise den.

Vi har en del som ikke kan tyg- Vi er i innkjøringsfasen på dette ge all slagt mat. Det er viktig at prosjektet akkurat nå og er straks denne gruppen får servert mat klar til å sette dette ut i livet. som er apetittvekkende. Vi skal nå ivestere 40-50.000 kroner i Med så mye nytt og masse inutstyr for å lage delikat og vels- spirasjon fra kolleger, frivillige

og fornøyde spisegjester blir det umulig å ikke ha en høy trivselsfaktor. Det gjenspeiles også i at vi har et meget lavt sykefravær. Her trives vi, i et godt sosialt miljø med mye latter og alltid spennende utfordringer på det faglige området.

Elleve år med språkkafé i Søgne Av: Nora Hope

Hver torsdag ettermiddag samles vi i biblioteketet på Tangvall. Frivillige som har tid til å hjelpe og flyktinger som

har behov for språktrening. er det obligatorisk å delta For innvandrere som del- når vi møtes til språkkafé. tar i introduksjonsprogram og går på skole på Birkelid,

Vi møter mennesker med ulik bakgrunn, fra ulike land og med forskjellige kulturer og livssyn, men her på språkkaféen møtes Det er en helt optimal løsning vi veldig uformelt og med tanke at vi kan drive språkkaféen i på at alle skal bli inkludert. biblioteket. Her har vi et åpent og tilgjengelig miljø som passer I tillegg til språktrening er det utmerket til formålet, og her ofte praktiske og kulturelle kommer mange som kan trenge spørmål som for oss som har litt hjelp både med språkut- bodd i landet lenge virker helt fordringer og andre praktiske opplagte, men som for menspørmål for mennesker som nesker utenfra ikke er like er nyankommet til Norge. enkelt å finne ut av. Det kan være hverdaglige ting som å Det er nå elleve år siden tilbudet betale en regning i banken, ble startet og i dag har vi rundt skrive et brev, komme i kontakt 20 frivillige som stiller opp her med ulike offentlige instanser etter behov. Du trenger ikke og mange andre enkle ting. komme her hver torsdag selv om du er med som frivillig, du Det er ikke til å unngå at vi noen bestemmer selv når det passer ganger får høre triste hirstorier for deg å delta. På det meste var fra flyktingers bakgrunn, men vi 25 frivillige, men behovet språkkaféen skal ikke være en er ikke like stort i dag som det arena for å løse de store probvar tidligere da mange flere nye lemene. For mange av de som ankom kommunen hvert år. deltar her, kan det viktigste være at de møten andre men-

nesker og blir sett og tatt på alvor og vi legger vekt på at det vi holder på med og deltakelsen her skal være lystbetont.

Etter elleve år med språkkafé hender det ikke skjeldent at vi møter igjen mennekser som har vært innom her og som nå er kommet videre i livet og blitt etablert i vårt norske system.

Noe av det beste jeg opplever er når jeg treffer igjen noen av dem på gata, på torvet, i butikken eller hvor som helst ellers, og de forteller meg at nå har jeg fått jobb, jeg har fått eget hus, eller «nå betaler jeg skatt». Det kan høres rart ut at noen blir glad for å betale skatt, men for flyktingene er dette en bekreftelse på at nå er de akseptert, de er en del av det norske samfunet og istedet for å bli betraktet som trygdemottakere, er de nå selv med på å betale for velferden i sitt nye hjemland.

OpenMind -

Håper å ha et funksjonelt bygg på Linnegrøvan i mars Ombyggingen av det kommunale bygget på Linnegrøvan hvor OpenMind vanligvis holder til har nå pågått en stund, og aktivitetene våre preges av dette. Den eneste aktiviteten som drives på Linnegrøvan i byggeperioden er klatring.

Rommet som klatreklubben benytter er såpass spesielt at vi ikke har noen erstatning for dette. Dessuten er klubben ikke avhengig av de andre delene av bygget som berøres av byggearbeidene, og vi klarer derfor å drifte klatrerommet gjennom byggeperioden.

som er i denne gruppen har i midten av februar. Så vet vi vi for øyeblikket ingen tilbud. at vi trenger noe tid etter dette for å få på plass våre egne ting For de eldre ungdommene har og få kontroll på at nødvenvi nå konsentrert tilbudet til dige fasiliteter fungerer. Slik onsdager hvor vi holder åpent vi ser det i dag er det derfor på Helsehuset fra klokken 12.00 realistisk å tenke at vi åpner til 21.00. I hele denne peri- opp for normal drift igjen i oden er det voksne til stede huset på Linnegrøvan 1. mars. og vi har vært så heldige å få drahjelp fra Søgne menighet til Samtidig som huset er under dette arbeidet. Ungdommene ombygging er vi også igang med kunne sikkert tenkt seg et mer å finne løsninger for uteområdet romslig tilbud med større mu- med fokus på skaterampene. lighet for å komme seg i beveg- Vi har god dialog med Søgne else, men som en midlertidig Scoot Club og i løpet av novemordning fungerer det vi har. ber håper vi å kunne komme Når andre tilbud har uteblitt, tilbake med mer info om fremregistrerer vi at gode samtaler driften av skateanlegget utenfor. har kommet mer i fokus og oppleves som meningsfullt.

Tilbudet vi normalt har gitt til 5.-7. klassinger nede på Linnegrøvan har vi ingen erstatning for og for de elevene

De opplysningene vi i dag har fra eiendomsenheten er at entreprenøren skal være ferdig med det vesentligste arbeidet

Av: Roar Borøy

Moderne renhold med fornøyde medarbeidere Av: Tove Kjær

Vi er 28 renholdere i tillegg til meg selv som har ansvaret for renhold i alle kommunale bygg her i Søgne med unntak av helsesektoren. Det inkluderer fem skoler, fire barnehager (som snart blit til fem når vi får en stor ny barnehage Havåsen med syv avdelinger), rådhuset, helsehuset, Lundeveien,

Kompetansesenteret, flere avdelinger på Søgne gamle prestegård, dagsenteret, OpenMind, renseanlegget i Høllen og lokalene i Salemsveien.

Nå har vi i en tid benyttet nettbrett som eret veldig nyttig hjelpemiddel både for hver enkelt av renholderne og for

i administrering og oppfølgen av arbeid som skal utføres eller er blitt gjennomført. Renholderne får opp en grei oversikt som viser hvilke oppgaver de har på dagens program.

angående renhold, kan vi enkelt se hvar som er gjort og hva som står på programmet. Dette fungerer veldig bra, og alle er fornøyd med måten det benyttes.

- Det er et kjempebra hjelpemiddel og fungerer veldig bra så lenge jeg husker å trykke inn det jeg skal på brettet, sier renholder Jenifer Hønningstad og får tommel opp fra kollega Agata Musliwka som legger til at det er et utrolig Vi som administrer arbeidet flott arbeidsmiljø i avdelingen. kan fordele ut jobber og følge progresjonen i arbeidet, Dette Av de 28 renholderne vi har er ikke et middel for å overvåke nå har over halvparten fagansatte, men et hjelpemiddel brev. Dette er noe vi har stort for å bruke ressursene våre op- fokus på og alle som ønsker timalt. Får vi henveldelser fra å ta fagbrevet får tilbud om brukerne av et bygg om ting dette gjennom kommunen.

Jenifer Hønningstad og får tommel opp fra kollega Agata Musliwka som legger til at det er et utrolig flott arbeidsmiljø i avdelingen.

I avdelingen har vi stort fokus på trvisel og å holde et godt arbeidsmiljø. Lavt fykefravær og fornøyde brukere er et synlig bevis på at vi klarer dette.

Avdelingen har også et økende fokus på miljø. Vi benytter microfiber der dette er mulig og minst mulig kjemikalier.

Dessuten legger vi vekt på at ustyret skal være ergonomisk utformet og unngår i stor grad at arbeidet skal oppfattes som tungt og belastende. Det er nok også en av grunnene til at vi har det flotte arbeidsmiljøet og et lavt sykefravær.

Turstier i Søgne Av: Steinar Sunde

Forskning viser at god helse er ulikt fordelt i samfunnet, og at svekket helse også kan få store økonomiske og sosiale konsekvenser for den enkelte. Mangel på fysisk aktivitet påvirker folkehelsen

negativt. Undersøkelser viser at friluftslivet oppleves attraktivt og som en god kilde til aktivitet i mange alders- og befolkningsgrupper. Lavterskelaktivitet i naturen er derfor et unikt virkemiddel for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen Naturen er lett tilgjengelig i Søgne, hele året. For de minst aktive gruppene er god tilrettelegging,

trygghet, enkel og nær tilgang til rekreasjonsområder viktig.

I Søgne er det flotte turområder og turmuligheter for enhver smak. Noen har ikke behov for tilrettelegging og trives best utenfor allfarvei mens andre setter pris på eller har behov for mer eller mindre tilrettelagte løyper.

Kommunestyret vedtok 21. juni 2018 å sette av tre millioner kroner til vedlikehold og bygging av turstier/turveier og friområder/friluftsområder.

Kommunen henvendte seg i første rekke til velforeninger og lignende og oppfordret til å søke om midler til friluftslivstiltak.

Det kom inn søknader fra ulike deler av bygda, til ulike tiltak.

Fra kommunens side la vi opp til å dekke materiell og i noen grad profesjonelle tjenester. Rein dugnadsinnsats i form av arbeidskraft falt utenom ordningen.

I behandlingen av søknadene ble det også lagt vekt på at det måtte være en viss brukermasse som vil nyte godt av tiltakene.

Som eksempel kan vi nevne at Vestbygda velforening får tilskudd til å ruste opp løypa til Eidsveden. Her blir parker-

ingsplassen utvidet, det blir laget ny trapp på et bratt parti og det skal settes opp gapahuk i nærheten av loshytta.

Stokkelandsskogen velforening har fått midler til å ruste opp badestranda i Kvernhusvannet.

Videre er det gitt tilsagn om tilskudd til diverse helt enkle tiltak som små klopper over bekker og tau som kan være gode å holde i når en skal opp eller ned bratte og glatte stipartier.

Etter som en stor del av potten gjenstod etter denne runden har vi planlagt noen prosjekter vi tror vil komme mange til gode.

Linnåsen er gjennom de siste tiårene trolig det mest populære turmålet i kommunen.

Linnåsen kan nås fra flere utgangspunkt og kan kombineres med mange flotte omveier. Da kommunen i sin tid tilrettela hovedløypa til Linnåsen ble myrene trandla, dvs at det ble lagt ut trestokker/kubber som fungerer som en gangvei over blaute myrer. Disse er nå i stor grad råtne og skal byttes ut. Vi

ser også på behov for andre tiltak slik at flest mulig trygt kan benytte det flotte turområdet. På selve Linnåsen håper vi å få bygget to gapahuker.

Søgneskiltet er som kjent et svært populært turmål med flott utsikt over store deler av kommunen. Også her ønsker kommunen å utføre enkle tilretteleggingstiltak som sikrer at flest mulig kan besøke Søgneskiltet og nyte utsikten.

Strekningen Stokkeland – Berge, med brua over Rona, er ei perle av de sjeldne. Den lille elva snor seg fra Bergsvann til Søgneelva. Stien/veien er ikke mer enn 800 meter men binder sammen Stokkeland og Berge og gir en rekke turmuligheter både til fots og på sykkel. I dag er brua over Rona i dårlig forfatning. Kommunen ønsker å bygge ny bru over Rona og ruste opp veien.