Musikkformidling og ledelse til gjennomsyn

Pål Runsjø MUSIKKFORMIDLING OG LEDELSE Artikler om musikalsk ledelsesansvar

N.M.O. 14161

Copyright © 2017 by Norsk Musikforlag A/S, Oslo. www.musikkforlagene.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med Åndsverkloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk.

Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning, og kan straffes med bøter og fengsel.

N.M.O. 14161 ISBN 978-82-7093-725-7

Grafisk produksjon/trykk: Oslo Sats, Repro & Montasje A/S. www.osrm.dinstudio.no

3

FORORD Det er en stor glede for meg at du nå leser min bok «Musikkformidling og ledelse».

Norsk Musikforlag har vært imøtekommende og engasjert fra første møte om bokprosjektet til at boken nå er ferdig, og det er jeg svært takknemlig for.

«Musikkformidling og ledelse» drøfter empiriske undersøkelser med teori fra blant annet musikkdidaktikk, musikkformidling og organisasjonsteori. Det gir ikke bare ny kunnskap, men selve vinklingen på ledelsesansvar i musikkformidling er ny. Jeg har redegjort for alle undersøkelser i egne empiriavsnitt i artiklene slik at mine perspektiver og konklusjoner kan diskuteres. Boken er skrevet med tanke på at musikkstudenter i bachelorstudier skal kunne anvende den.

Jeg oppmuntrer alle som kjenner seg igjen i mine erfaringer fra musikalsk opplæring, musikkopplevelser og musikkformidling til å bruke boken. Jeg har selv hatt ansvar for og ledet musikere, elever og studenter i utøvende og pedagogiske virksomheter. Mitt ledelsesansvar er fra skolefritidsordningen på Smestad i Oslo, sommerkurs for orkesteropplæring på Kongsberg, studieledelse og studieprosjekter på Høgskolen i SørøstNorge og symfoniorkesteret i Vestfold.

Det er noen jeg vil takke. Takk til min musikalske kone Rikke, som deler sine tanker og følelser i musikk med meg. Takk til min kollega Olav Bødtker-Næss som er faglig ansvarlig for mesterklasser, skolekonserter og musikaler om mobbing som det henvises til i artiklene. Uten hans metodikk og musikalske tilnærming til studenter og undervisningsoppgaver kunne noen av artiklene ikke vært skrevet. Takk til alle våre fabelaktige musikalske studenter med sine innspill, refleksjoner, følelser og uttrykk. Takk til min arbeidsgiver Høgskolen i Sørøst-Norge, tiden jeg har brukt til artiklene er finansiert av høgskolens fou-virksomhet. Takk til det klassiske musikkmiljøet i Vestfold som jeg har deltatt i siden jeg flyttet til Sandefjord. Banneret nedenfor ble brukt av Vestfold Symfoniorkester for omtrent 50 år siden, og viser at det var «community music» før oss, og det kommer noen etter oss.

En stor takk går også til min venn kunstneren Ingar Øistad som har tillatt meg å bruke sitt bilde på forsiden av boken. Han malte det til festspillene på Elverum i 1991, og det forestiller en av de unge på perkusjon som deltok på Ungdomssymfonikerne. Musikerens bevegelser skaper følelser, fargene gir assosiasjoner og i gjenskinnet i paukene kan man lete frem minner og opplevelser. Musikerens dype konsentrasjon sammen med det eksplosive uttrykket speiler mye av det jeg selv har på hjertet.

Pål Runsjø Gjengitt med tillatelse fra leder i Vestfold Symfoniorkester.

N.M.O. 14161

4

INNHOLD

1. Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Musikalsk ledelsesansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Hvem boken er beregnet på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Artiklenes tematisering av musikalsk ledelsesansvar . . . . . . . . . 6 Nettsteder der fagtekstene har vært publisert tidligere . . . . . . . . 11 2. Musikalsk ledelsesansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Musikalsk ledelsesansvar i skolekonserter . . . . . . . . . . . . . 12 Undervise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Underholde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Undersøke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Understreke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 3. Musikerledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Musikerledelse og problemstillinger . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Tre teoretiske perspektiver på musikerledelse . . . . . . . . . . . 22 Refleksjoner omkring musikalske og sosiale ferdigheter . . . . . . . 25 Refleksjoner omkring ledelsesverktøyene . . . . . . . . . . . . . . 26 Musikerlederens faglighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Kontakt, kontrakt og kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 4. Fantastisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Empiri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 5. Musisk samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Litteratur om musikkformidling . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Teori om musisk samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Overføring eller relasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Definisjon på musisk samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

N.M.O. 14161

5

6. Ingen er umusikalske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Musikk som et estetisk fag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Musikalsk kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Musikalsk utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Musikk i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Den musikalske høvelbenk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 7. Musikk og mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Undersøkelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Diskusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 8. Å lære rollen og lærerrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Empiri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 9. Kunst og estetiske læreprosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 10. Alle kan arrangere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 a. Arrangering og estetiske læreprosesser . . . . . . . . . . . . . 88 b. Tung Tids Tale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 c. Toneteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 d. Arrangering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 e. Notearket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 f. Enkel komponering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 g. Progresjonsteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 h. Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 11. Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128

N.M.O. 14161

6

1. INNLEDNING MUSIKALSK LEDELSESANSVAR Begrepet musikalsk ledelsesansvar er sammensatt av ordene musikalsk, ledelse og ansvar. Det handler om å lede og utvikle musikalske aktiviteter der deltakerne har ulike personlige og sosiale forutsetninger, og det handler om ansvaret for den musikalske utfoldelsen.

Et konkret eksempel på musikalsk ledelsesansvar kan være representert med en sangbok. Sangboken er både et partitur og en lærebok, og den brukes av både utøvere og pedagoger. Uansett om musikerlederen er en artist eller en lærer, må lederen forstå at sangboken medvirker til fellesskap. Sangboken oppmuntrer til og ivaretar sang og musikk i sosiale sammenhenger.

Man lærer og utvikler seg i musikalsk fellesskap med andre. Barn og unge tar sjelden inn over seg hvilket privilegium det er å lære et instrument, og de reflekterer neppe over at deres tekniske og musikalske fremtid på instrumentet ikke bare ligger i eget arbeid, men i en musikalsk leders vilje til å motivere dem om og om igjen.

HVEM BOKEN ER BEREGNET PÅ Bokens tema favner vidt og kan passe som faglitteratur i musikkvitenskapelige, musikkpedagogiske og utøvende bachelorutdanninger. Den kan passe til studier i musikkproduksjon og musikk og helse som utdanner ungdom som skal få andre til å mestre gjennom musikk.

Problemstillingene angår alt fra musisk musikkforståelse, skolemusikaler og skolekonserter, til formidling i konserter og mesterklasser, refleksjoner omkring flerstemmig arrangering og musikkens påvirkningskraft. Derfor kan studenter med emner som musikk og samfunn, «community music», musikkfilosofi, musikkteknologi, musikkpedagogikk og kulturskoleledelse, samt musikkformidling innen klassisk utøvelse, rytmisk musikk eller folkemusikk, ha nytte av problemstillinger som fremkommer i artiklene.

Bokens tittel Musikkformidling og ledelse kan skape falske forventninger om personalmessig og økonomisk ledelse i kulturetater, kulturskoler og musikkinstitusjoner. Boken henvender seg i langt større grad til musikere og musikklærere som har tatt på seg en rolle som musikerledere. Den er formulert slik at ledere i kor, korps, band, ensembler, barnehager, skoler, kulturskoler og institusjoner også kan gjenkjenne aktiviteter. Den kan være nyttig for frivillige som arbeider med musikk og flykninger, musikk og innsatte eller musikk og ungdom.

ARTIKLENES TEMATISERING AV MUSIKALSK LEDELSESANSVAR Boken er sammensatt av artikler om musikkformidling, artiklene er tidligere publisert i ulike tidsskrifter og i skriftserien til Høgskolen i Sørøst-Norge. Musikalsk ledelsesansvar er et gjennomgående tema i dem alle. I dette avsnittet presenterer jeg kort artiklene, hvordan de kan si noe om musikalsk ledelsesansvar og hvordan de har relevans for ulike musikkstudier.

N.M.O. 14161

7

Musikalsk ledelsesansvar «Musikalsk ledelsesansvar» oppsummerer erfaringer fra studieemnet Musikk og ledelse. Den praktiske oppgaven i studieemnet gikk ut på å spille konserter på barneskoler sammen med utvalgte skoleelever. Elevene hadde fått opplæring i sang, gitar, tangenter og slagverk på skolen. Artikkelen ble publisert i skriftserien til Høgskolen i Sørøst-Norge i 2017, den belyser ledelsesansvaret for musikalske og sosiale prosesser da musikkstudentene og elevene spilte sammen. I artikkelen finner jeg mening i og definerer begrepet musikalsk ledelsesansvar. Noen av studentenes tanker om samspillet med elevene, handlet om å ha «et hjerte i musikk», skape «spillerom», balansere mellom deltakernes forutsetninger og være lojal. Forslagene virket diffuse, men de bidro til at begrepet «sosiomusikalsk ledelsesansvar» dukket opp. Jeg opplevde imidlertid at begrepet virket forvirrende og bruker nå bare «musikalsk ledelsesansvar». Det er særlig på tre områder at musikalsk ledelsesansvar kan identifiseres: samspill og relasjoner, trygghet og mestring og at god musikk skapes av gruppens individuelle forutsetninger og felles muligheter.

Artikkelens tematisering av musikalsk ledelsesansvar: Artikkelen kan si noe å skape gode resultater sammen med og gjennom andre og ikke alene.

Artikkelens relevans: Artikkelen kan brukes som litteratur for musikkstudenter i musikkpedagogikk eller musikk og ledelse. Studieemner som kobler konsertutøvelse til didaktiske kategorier kan anvende artikkelen som litteratur.

Musikerledelse «Musikerledelse» er et resultat av et utviklingsarbeid som ble publisert i skriftserien til Høgskolen i Sørøst-Norge i 2017. Musikkstudentene som deltok i utviklingsarbeidet reflekterte over hva musikere kan lære av teamorganisering fra næringslivet, undervisning i musikk og scenisk musikkformidling. Deres musikalske refleksjoner ledet til spørsmål om teamutvikling, samspill og individuelle behov. Deres sosiale refleksjoner ledet til spørsmål om deltakerstyring, musisk samhandling og problemorientert ledelse.

Jeg bruker begrepene musikerleder og musikerledelse i artikkelen, med det mener jeg både personen og dennes sosiale og musikalske beslutninger.

Artikkelens tematisering av musikalsk ledelsesansvar: Artikkelen kan si noe om ansvaret for å utvikle effektive musikalske team på tross av ulike deltakerforutsetninger og individuelle ressurser.

Artikkelens relevans: Artikkelen kan være aktuell for musikkstudenter som studerer musikkproduksjon, der formidling og kommunikasjon mellom sal og scene er viktig. Samspill er vektlagt i artikkelen, det fokuseres på gruppeledelse, teamarbeid, relasjoner og forutsetninger. Studenter kan i artikkelen også finne motivasjon til å arbeide målrettet og selvstendig, alene eller sammen med andre.

Fantastisk «Fantastisk» ble publisert i 2012 på Rikskonsertenes nettsted og i fagbladet MusikkKultur. I artikkelen drøfter jeg opplevelser i mesterklasser og skolekonserter med teori om musikkformidling, kunstmøter og reaksjoner på musikk. Man kan for eksempel ikke uten videre forstå om det er fotballkamp eller konsert man er tilstede på, når publikum utbryter «fantastisk». Begeistringen sier lite om musikkopplevelsen, men mye om ansvaret for en konsertproduksjon. En musikerleder må skape fellesskap og nærhet mellom musikere og medvirkende og trenger et godt språk for å kommunisere sine N.M.O. 14161

8

intensjoner om musikken. Artikkelen argumenterer også for åpenhet knyttet til motivasjon og følelser, som ikke er like sterke krefter hos alle.

Artikkelens tematisering av musikalsk ledelsesansvar: Artikkelen kan si noe om ledelsesansvaret fra øvelse til konsert, og det å bevisstgjøre og tilrettelegge for alt hva uttrykket «fantastisk» måtte representere. Ledelsesansvaret kan handle om fellesskap og nærhet, trygghet til å åpne seg, rom for å utforske seg selv, emosjonelle opplevelser, kontakt, tilkobling, innlevelse og empati.

Artikkelens relevans: Artikkelen kan være aktuell litteratur for studenter i rytmisk musikk, klassisk musikk og musikkteknologi, der studenten skal tilegne seg erfaringer og ferdigheter gjennom faglig diskusjon og refleksjon, kunne kommunisere muntlig og skriftlig omkring musikkfaglige problemstillinger og formidle sine kunstneriske intensjoner på et høyt skriftlig nivå.

Musisk samhandling «Musisk samhandling» er en fagfellevurdert artikkel som ble publisert i det nettbaserte tidsskriftet Uniped i 2015. Artikkelen tilhører fagfeltet musikkformidling, den problematiserer musikalsk kommunikasjon mellom utøver og publikum i et relasjonelt perspektiv. Et relasjonelt perspektiv på musikkformidling står i kontrast til at musikk «transporteres» fra en utøver til en lytter. Det musikalske fellesskapet mellom sal og scene kan ikke forklares med en transportmodell. I artikkelen reflekterer jeg over faglitteratur i musikkformidling, og relasjonsaspektet kaller jeg for «musisk samhandling». Jeg argumenterer for at man i større grad kan anvende et relasjonelt perspektiv for å forklare forholdet mellom utøver og lytter.

Artikkelens tematisering av musikalsk ledelsesansvar: Artikkelen kan si noe om i hvilken grad et relasjonsperspektiv eller en transportperspektiv har innvirkning på den enkelte musikerlederens ansvar for god musikkformidling.

Artikkelens relevans: Artikkelen kan være aktuell for studenter med emner som musikk og identitet, kommunikasjon og relasjoner. Artikkelen sikter seg også inn på musikere som vil forbedre sin kunstneriske formidling.

Ingen er umusikalske «Ingen er umusikalske» er tittelen på en faglig tekst som er beregnet på pedagogisk musikkarbeid. Fagteksten er fra 1997, og den finnes på Nasjonalbiblioteket. Den er rettet mot musikk i barnehage, skole og skolefritidsordning. Jeg drøftet den gang hvilken betydning sansene, det å tenke, evne til å kommunisere og oppleve musikk har for læring og utvikling. Refleksjoner omkring musikalsk kompetanse og barns musikalske utvikling er forankret i Howard Gardners teori om mangfoldig intelligens. Siden 1997 vet man mer om barns musikalitet og hvordan musikk påvirker hjernens kognitive funksjoner, men jeg har valgt å inkludere artikkelen siden den har et klart didaktisk preg.

Artikkelens tematisering av musikalsk ledelsesansvar: Artikkelen kan si noe om ledelsesansvaret for barns musikalske utvikling, sang i lek og spontansang. Det finnes i artikkelen eksempler på musikalsk kreativitet, bevegelse og aktivitet ved hjelp av lytting og opplevelser med musikk.

Artikkelens relevans: Artikkelen kan være aktuell litteratur i musikkstudier om barns musikalske utvikling, om musikk som et redskap for emosjonell, intellektuell og sosial utvikling og om hvordan man planlegger og gjennomfører musikkundervisning.

N.M.O. 14161

9

Musikk og mobbing «Musikk og mobbing» handler om en musikkforestilling som endret elevers holdninger til mobbing, og den ble publisert i skriftserien til Høgskolen i Sørøst-Norge i 2017.

Musikkforestillingen som het «Hvor vil du gå» ble fremført av 10 lærerstudenter for over 300 elever i 5-7. klasse på tre skoler. Lærerstudentene var det tredje kullet som fremførte forestillingen, og handlingen ble tilpasset hvert år med hensyn til studentene som deltok. Høgskolelektor i musikk Olav Bødtker-Næss er musikkforestillingens opphavsmann og regissør. Ved denne anledningen fremstilte man rektors manglende empati og venners passivitet. En scenisk fremstilling av mobbing kan virke tøff og provoserende, men med sang og musikk og litt humor virker musikkforestillingen også lindrende.

Artikkelens tematisering av musikalsk ledelsesansvar: Artikkelen kan si noe om å skape delaktighet i hverandres følelser gjennom musikk og fiksjon, der målet er å berøre deltakerne og påvirke holdninger.

Artikkelens relevans: Artikkelen kan være aktuell litteratur for musikkstudier innen pedagogikk og musikk og helse med kunnskapsmål om hvordan musikk kan påvirke holdninger, følelser og sosialt fellesskap. Å lære rollen og lærerrollen «Å lære rollen og lærerrollen» tar utgangspunkt i den samme musikkforestillingen om mobbing, men i denne artikkelen diskuterer jeg lærerrollen. Den ble publisert i skriftserien til Høgskolen i Sørøst-Norge i 2017. Jeg samlet inn informasjon fra de 10 deltakende lærerstudentene både før og etter forestillingene, de reflekterte over modellæring, fiksjonslæring, relasjoner, flyt og samspill. I forestillingen ble den virkelige lærerrollen gjenspeilet i fiktive roller på scenen, og jeg skriver i artikkelen at det sceniske er et verktøy for læring og utvikling, både for utøvere og musikkpedagoger. Studentenes læringsutbytte befinner seg i spennet mellom opplevelser i musikkforestillingen og reelle erfaringer i studiets skolepraksis. En tidligere lærerstudent skrev i forbindelse med en av de første mobbemusikalene, at sceniske evner som plastikk, ansiktsuttrykk og gester vil komme til gode i fremtidige lærerjobber og at kroppsspråk er en viktig faktor i lærer- og lederjobber. Han mente at skuespillerferdigheter er en gudegave for ledere og lærere.

Artikkelens tematisering av musikalsk ledelsesansvar: Artikkelen kan si noe om ansvaret for å gi deltakere både virkelighetsnære og fiktive erfaringer og åpne for læring og utvikling i dynamikken mellom fiksjon og virkelighet.

Artikkelens relevans: Artikkelen kan være aktuell for musikkstudenter i musikkpedagogikk, utøvende emner og musikkteknologi, der studenten skal arbeide med musikkens tverrfaglige kvaliteter og utvikle kunnskap om alt fra musikkproduksjon til dannelse.

Kunst og estetiske læreprosesser Kunst og estetiske læreprosesser» ble i 2009 publisert i fagbladene Utdanningsnytt og Musikk-Kultur. Den handler om musikalen «Grease» på en barneskole i Sandefjord. Jeg opplevde at musikalen forente skole, elever og foreldre på tross av ulike kulturelle identiteter, sosiale forhold og individuelle forutsetninger. I ettertid kan alle tenke tilbake på hvordan elevene skrev tekster, sang, danset, fylte roller, sto foran et publikum, at lærere og foreldre samarbeidet og at rektor takket for god innsats.

N.M.O. 14161

10

Artikkelens tematisering av musikalsk ledelsesansvar: Artikkelen kan si noe om musikerlederens ansvar for å motivere involverte parter til innsats på tross av kulturell bakgrunn, sosiale roller og individuelle forutsetninger.

Artikkelens relevans: Artikkelen kan være aktuell for musikkutdanninger med kunnskapsmål knyttet til skolemusikaler og elevmedvirkning på konserter. Den kan også fungere som litteratur i studier som «community music», musikkproduksjon og musikk og ledelse.

Alle kan arrangere «Alle kan arrangere» er et arbeidshefte med musikkteori og 100 digitale oppgaver tilpasset studenter som selv må arrangere musikken de fremfører på studiets konserter.

Heftet ble publisert i skriftserien til Høgskolen i Sørøst-Norge i 2013. De digitale oppgavene er ikke inkludert i denne boken. I arbeidsheftet brukte jeg begrepet toneteori for gi den tørre noteopplæringen et tydeligere «sosio-musikalsk» aspekt, og fordi heftet inneholdt en artikkel med studentenes refleksjoner over arrangering. Jeg oppfattet det for eksempel som et paradoks at studentene vektla det skapende og kreative, mer enn at de utviklet arrangeringskunnskap til et høyere nivå.

Artikkelens tematisering av musikalsk ledelsesansvar: Artikkelen kan si noe om å tilrettelegge for musikkfaglig læring og kunstnerisk utvikling i større grad enn opplevelsen og det intuitive i situasjonen.

Artikkelens relevans: Artikkelen bør være aktuell for alle musikkstudier med emner i arrangering. Den kan passe for studenter som skal delta med komponering og lytting i band og ensembler, som skal arrangere for ulike besetninger og som skal reflektere over sin egen arrangering.

N.M.O. 14161