Arbeidets Rett: Den store leken – Anders Haugen, Spellmann på Rørosvidda

14

kultur

Onsdag 11. april 2018

Arbeidets Rett

Symfoniorkester med unge solister

TYNSET: Søndag 15. april inviterer Nord-Østerdal symfoniorkester, sammen med unge solister fra fjellregionen, til en vårkonsert i Tronsalen på Nord-Østerdal Videregående skole.

Idéen med at symfoniorkesteret inviterer med seg unge solister på sin konsert har vært gjennomført to år før og begynner å bli det man kan kalle en tradisjon.

Denne konserten er en fin anled-

ning til å engasjere seg i klassiske arrangement i regionen, samt støtte modige, unge musikere som kaster seg på en sånn utfordring. Det er ikke ofte man har mulighet til å høre så mange dyktige og unge solister på én gang! Sammen med symfoniorkesteret ønsker de å ta deg med på en reise i den klassiske verdenen. Her er det lettfattelig og kjent musikk for alle, som både fenger og imponerer. På konsertmeny-

en serveres det blant annet Strauss sin «Latterarie», Weber’s «Concertino» og Offenbach’s «Olympias arie».

I tillegg til dette, skal symfoniorkesteret framføre verket «Femund» av Egil Storbekken, arrangert av Eivind Groven. Dette er et stykke som nesten aldri oppføres hos symfoniorkestre, så dette er en gyllen mulighet til å få hørt et sjeldent verk av en lokal komponist!

Øistein Blyant

Ny bok om mesterspellmann og slåttesamler Anders Haugen (1852 - 1927)

Favner både folkeliv og slått Forfatterne:

Anders J. reitan:

Forfatter, spellmann, gårdbruker pg pensjonert adjunkt. Han har vært tilknyttet Ålen spellmannslag og Ålen historielag i en årrekke og har skrevet de historiske romanene «Birkebeinerferden» (2009) og «Jernnetter i juli» (2013).

Anders Haugen (1852-1927) var vaskarryssen som ble mesterspellmann og slåttesamler på Rørosvidda.

Han innsats for å bevare tradisjonsmusikken for ettertiden er nå ettertrykkelig dokumentert i en ny bok ført i penn av forfatterne Anders J. Reitan, Einar Gjærevold og John Ole Morken.

HOLTÅLEN: Boka «Den store leken» er historia om Anders Haugen og spellmannsmiljøet rundt Røros. Einar Gjærevold setter gjennom sitt bakteppe Haugen inn i et større kulturelt og historisk perspektiv.

– Boka sier mye om kulturen og folkelivet i perioden 1850 til 1930. Her finnes mye god lokalhistorie, forteller Gjærevold.

Tid med store brytninger

John Ole Morken:

Komponist, plateprodusent og folkemusiker fra Ålen. Han har gitt ut soloalbumet «Slåtter fra Hessdalen, Haltdalen og Ålen» (2008), Denne plata ble han nominert til Spellemannsprisen for. i 2012 medvirket han i «Den fjerde nattevakt» ved Den norske opera og ballett.

Einar gjærevold:

Journalist, forfatter og filmskaper fra Ålen. Har mange års bakgrunn fra NRK og arbeider i dag hovedsaklig som frilansjournalist. Har skrevet boka « Gammeldåggåvæla» (2013) om Holåltens lokalhistorie.

Redaktør for «Oppunder Fjellbandet».

Anders Haugen levde i en tid da Norge gjennomgikk store endringer. Unionstida gikk mot slutten, og nasjonen måtte finne seg selv. Den nye tida var imidlertid ikke bare en trussel. Den ble også redningen for den lokale tradisjonsmusikken.

I forandringene lå tanker om demokrati og selvstendighet. Vegen mot dette målet gikk gjennom en ny nasjonal selvforståelse – tuftet på tradisjonsstoff og «ekte «norske verdier. Brått ble kulturarven viktig, den fikk danne basis for en «ny» norsk identitet.

At Rørospolsen overlevde «banetida» sist på 1800-tallet, har Anders Haugen altså mye av æren for. Både han og etterkommerne hans preget kulturlivet i Ålen i flere generasjoner.

– For oss tre forfatterne har det vært viktig å dokumentere Haugens innsats for å bevare rørospolsen i en tid da andre danseformer var mer populære, sier Einar Gjærevold.

Som en musikkens «Asbjørnsen og Moe» sanket Anders Haugen han slåtter, leker og historier fra gruvesamfunnet på Røros og i dalførene omkring, og berget dem for ettertida. Da Anders døde i 1927 etterlot han seg en stor musikalsk arv, blant annet i form av en stor samling gamle slåtter han hadde skrevet ned på noter gjennom flere tiår.

TALENT: Anders Haugen d.y. var et musikalsk talent av de sjeldne. Sønnen overgikk faren i musikalitet, men døde av tuberkolose bare 16 år gammel.

Foto: Erik Olsen

Notesamling Anders Haugens biografi er forfattet av Anders J. Reitan. Boka tar også for seg bakgrunnen til, og hvordan polssamlingen « 100 Norske Polskdanse fra Røros og omhegn» (1884) ble til, og betydningen Anders Haugen har hatt i ettertida.

John Ole Morken står for denne delen sammen med bakgrunnen til alle slåttene i boka, og en kommentar til notedelen og notasjonen i boka. Den store leken rommer 228 av slåttene Anders Haugen samlet, skrev selv og komponerte. Mange av dem er aldri før utgitt. Boka er rikt illustrert med historiske foto.

Måtte tåle mye sorg Til daglig var Haugen butikkbestyrer og gårdbruker, og en betrodd tillitsmann i hjembygda. Ei tid var han også anleggsarbeider på den nye Rørosbanen. Anders Haugen ble en av våre mest aktede spellmenn.

Men livsleken fór hardt med den begavede musikeren, han måtte tømme sin del av smertens beger. Anders fikk oppleve mer sorg og savn enn de fleste, da han i tur og orden mistet sin kone, tre av barna og flere av hans søsken. Tapet av hans nærmeste tynget alderdommen hans, han mistet livsgnisten og valgte å legge fela på hylla – nesten for alltid.

Inge Morten Smedås inge.morten@retten.no

alvorlig: Fotografi av Anders Haugen tatt i Bergen i 1910. Alvoret har senket seg over livet hans, men han er fortsatt svært produktiv.

Foto: Alfred Brundtland.

Arbeidets Rett

kultur

Onsdag 11. april 2018

15

Forrykende sommerprogram på Aukrustsenteret ALVDAL: Lag din egen oppfinnelse og få den utstilt på Aukrustsenteret, lær og tegne av Øistein Blyant (bildet t.v), bli sertifisert Flåklypa-astronaut, opplev Levi Henriksen og Babylon Badlands i fyr og flamme, ta med familien på barnefestival, og bli den første til å se «Månelyst i Flåklypa». Alt dette kan du gjøre i løpet av sommerhalvåret på Aukrustsenteret.

Aukrustsenteret sparker i gang som-

mersesongen 29. april med konsert med Levi Henriksen og Babylon Badlands.

En spektakulær konsert med Levi Henriksen i toppslag!

5. mai blir det åpning av Aukrustsenterets egen utstilling «Solan på gassen», og 6. mai blir det sceneshow og utstillingsåpning med Øistein Blyant.

Gjennom hele sommeren kan du også lære noen smarte tegnetriks på Øisteins Blyants tegnestasjon på Aukrustsente-

ret!

Måneraketten åpner for nye astronaut-aspiranter 23. juni, og i år har vi også oppfinnerverksted! I vår og sommer kan alle være med å bygge nyttige romreise-oppfinnelser i LEGO. Vinneren får sin oppfinnelse bygget av Reodorklubben i Førde, og prototypen blir avduket under verdenspremieren på «Månelyst i Flåklypa» den 15. september.

14. juli kommer Tullkattesnutene og

Bare Fjas og Blågras til Kalvstock på Aukrustsenteret. Det blir også klatring, rafting på Glomma, teater, yoga, musikkverksted, kalver, høyhopping og mange flere aktiviteter. En festdag for barn i alle aldre!

Fra 5. mai til 14. oktober er Aukrustsenteret er åpent hver dag. Velkommen til en reise i «huet hass Kjell»!

tenoter STORT LAG: Bildet er tatt i bryllupet til Ingebrigt Larsen Djupdal og Elen Marie Storeng på gården Djupdal i Ålen i 1910. De fire spellmennene i første rekke (f.v) er Andreas Reitan, Olav Haugen, Ingebrigt Unsgård og Anders Haugen. Kilde: Ivar M. Djupdal.

Spilte i 150 bryllup Anders Haugen anslo at han i perioden 1880–1910 spilte i cirka 150 bryllup, fra Brekken til Haltdalen, de fleste i det første tiåret.

For i 1890-åra var flere av elevene hans kommet så langt at de kunne stille opp i stedet for læreren. Anders nevner i erindringene tilfeller der han sjøl spilte den første dagen, men at han så måtte få en til å ta over neste dag, for da var han ønsket som spellmann et annet sted.

Minnene fra bryllupsspellingene gir interessante bilder av datidas samferdsel og bryllupsskikker. I dagboka forteller Anders om et bryllup på Kokkvolden. Brudgommen het Johannes Kokkvold. Han tok toget til Jensvold. I Kuråsen traff han noen andre bryllupsgjester. De ventet på båtskyss, og han fikk slå seg i lag med dem. Han var redd for å komme for seint, for de nådde ikke bryllupsgården før klokka sju om kvelden. Men ennå hadde ikke brurfølget kommet fra vielsen på Røros.

Anders fikk mat og laget seg så til å gå imot et stykke for å spelle brurfolka heim. Da han kom til Myrmoen, stod det folk der og så i kikkert at brurfølget befant seg på den andre sida av sjøen. Anders Myrmo kom med karjol og bad ham stige oppi, så

skulle han kjøre ham til møtes med følget. Dermed fikk ålbyggen sitte i karjolen og spelle brurparet til gårds, noe som falt vanskelig nok, for rett som det var humpet kjøretøyet til så fjæringa nær på fikk spellmannen til å sprette ut av setet.

Skikkene med brurdans og stabbdans foregikk slik som han var vant til. Brurdansen startet så snart alle hadde fått mat. Alle mannfolka skulle danse med brura etter å ha fått en liten skjenk. Hver mann skulle danse tre polser, og så betale spellpenger. Det var vanlig at brura måtte «leie med seg» noen jenter som «medbrurer», for det ble anstrengende å danse så mye, særlig hvis hun var «korpulent», for å bruke Anders’ uttrykksmåte.

Så fikk alle danse, og en drev på til klokka seks om morgenen. Heldigvis var det mange lokale spellmenn blant gjestene, og de avløste Anders rett som det var. Klokka ni var det full dans igjen helt til middags.

Da kom det risengrynsuppe med smør og kanel, rømmegrøt og fersk ørret på bordet. Som spellmann måtte Anders gå foran og «spelle inn grøten».

Ettermiddagsdansen begynte med «stabbdans». Det var godvær, så hoggstabben ble plassert ute på gårdsplassen.

Der stod det en dampende pon-

skjel, og ei kone kom med oppskårne kakebiter i en kurv.

Nå skulle spellmannen spelle litt av en brurmarsj etter hvert som para kom på stabben. Først opp var kjømesteren og brura.

De fikk pons, et kakestykke ble stukket i munnen på kjømesteren, og så skulle brura bite av en del av dette stykket. I Ålen har dette blitt kalt «å bite støbb».

Aursundingene oppførte et lite teaterstykke ved denne seansen: Brurgommen måtte stå med et lommetørkle og gråte, og folk som stod omkring skulle trøste den stakkars mannen som så kona «kysse» en annen.

Etterpå måtte paret danse en pols omkring stabben og betale spellpenger. Så kom turen til brurgommen og kokka, og nå var det brura som måtte gråte «fortvilet». Sia skulle alle gifte på stabben, og seremonien gjentok seg. Til slutt var det ungdommens tur. Og nå ble det rettelig artig: Visste folk om en gutt og ei jente som hadde et godt øye til hverandre, skulle de på stabben sammen. Anders syntes mange ganger synd på dem, især på jentene. De kunne være svært unnselige, og det hendte at guttene var riktig utkrøpne og tok nesten hele kakebiten i munnen slik at jenta måtte streve lenge for å få tak i noe. Hun fikk ikke gå ned fra stabben før kontrollørene så at

hun hadde en bit i munnen.

Etterpå ble det alminnelig dans igjen. Utpå kvelden skulle giftfolket opp på brurloftet og se hvordan ungkona tok seg ut i «svarthuve». Der fikk de skjenk av henne, og så gikk hun ned slik at ungdommen også skulle få se.

På gården stod det reist ei såkalt «brudestang». Den så ut som ei flaggstang med tverrtre i toppen, pyntet med blomster og silketørklær. I hver ende av tverrtreet hang ei flaske brennevin. Disse skulle guttene prøve å hente ned. Den som klarte det, gjaldt for å være «sprek gutt». Men det hendte ofte at flaskene ble hengende, skriver Anders i dagboka. I Ålen bruktes aldri ei slik stang, ifølge ham. Kan det ha vært den svenske maistanga som fikk et norsk motstykke her på Kokkvolden, nær svenskegrensa?

Mandag klokka ett strømmet hele hopen ut på tunet for å takke og ta farvel, for nå var bryllupsfesten slutt. Anders fikk båtskyss tilbake også. Hele sju båter la ut fra Kokkvoldlandet.

Fra Kuråsen fikk Anders hestskyss til Rugldalen, derfra fortsatte han til fots. Han var heime i firetida natt til tirsdag.

Kilde: Tekstutdrag fra boka «Den store leken».