GENERAL PREFACE
Johan Svendsen (1840–1911) was a leading figure in late nineteenth-century Scandinavian music, celebrated as both a composer and a conductor. His works occupy a central position in the musical history of Norway and Scandinavia in general, yet his printed music has become notoriously difficult to obtain. Older editions are often inadequate, and many are out of print or abandoned by defunct publishing houses. More than half of his works never appeared in print and only survive in manuscript. A new complete edition of Johan Svendsen’s music has therefore been long anticipated, and the present edition, part of the Johan Svendsen’s Works project, wishes to meet this demand.
Johan Svendsen’s Works is a subproject under the umbrella of the Norwegian Musical Heritage project and represents a collaboration between the University of Oslo, the Norwegian Academy of Music and the National Library of Norway. The project was launched in 2011, one hundred years after the composer’s death.
In preparing these editions, many new sources of Svendsen’s music were uncovered. Manuscripts of entirely unknown works have surfaced among the archives, and new biographical knowledge has come to light as well. The result is a richer picture of Svendsen himself, as well as the musical life of his time.
This new edition of Svendsen’s collected works not only provides performance material that greatly improves the basis for new interpretations of well-known works, but also offers the opportunity to become familiar with pieces that have not been played since the composer’s lifetime. Alongside Svendsen’s output of chamber music, symphonies, symphonic poems and concertos—in itself an impressive corpus in the great nineteenth-century European tradition—we find other, lesser-known works, including the unpublished dances and orchestra marches written for the mid-century concertgoers of Christiania (Oslo), the celebratory cantatas and marches commissioned for public events in both Norway and Denmark, and Svendsen’s masterful orchestrations of iconic pieces from the international Romantic repertoire
JOHAN SVENDSEN’S WORKS
Johan Svendsen’s Works is a comprehensive edition optimized for performance and study. It is available online as well as in print, designed to meet the needs of anyone interested in any aspect of Svendsen’s music.
Svendsens kjente verker. Også tidlige versjoner av enkelte verker er inkludert. Ufullstendige og fragmentariske verker, lengre variantpartier og skisser gjengis i faksimile og/eller transkripsjon. Klaveruttog til verker for solist og orkester blir gjort tilgjengelige til bruk i innstudering.
Johan Svendsens Verker omfatter også en vitenskapelig verkfortegnelse som beskriver kildesituasjonen i detalj. Her har alle verker fått et unikt JSV-nummer. Alle relevante kilder er gjengitt i faksimile på internettsidene.
Alle de nye utgavene er utstyrt med et forord som beskriver komposisjonens tilblivelses- og resepsjonshistorie samt dens plass i Johan Svendsens samlede produksjon.
GENERELLE EDISJONSPRINSIPPER
Johan Svendsens Verker er basert på kritiske edisjonsprinsipper. Det betyr at den bygger på et vitenskapelig studium av alle tilgjengelige kilder, både notemanuskripter og tidligere trykte utgaver samt andre kilder av betydning for forståelsen av verket og for edisjonen av notebildet, for eksempel brev og dagbokopptegnelser.
Det er et viktig prinsipp å få frem de seneste dokumenterte intensjonene til komponisten. Samtidig skal også mangfoldet i kildesituasjonen formidles. Utgavene er utstyrt med en kildebeskrivelse hvor også forholdet mellom kildene blir grundig evaluert og vurdert.
Utgavene av hvert enkelt verk bygger også på en samlet analyse av Johan Svendsens notasjonsstil. Artikulasjon, dynamikk, buer, spilletekniske anvisninger og foredragsbetegnelser har i mange tilfeller blitt tilpasset slik at det er samsvar mellom analoge partier. Der det foreligger en sterk nok mulighet for at komponisten bevisst har gitt analoge partier ulik utforming, er tilpasning likevel unngått.
For hvert verk er det valgt en hovedkilde som er lagt til grunn for den nye utgaven. For utgitte verker er dette normalt en trykt utgave. Imidlertid leste Svendsen trolig ikke alltid grundig korrektur på de trykte utgavene. De egenhendige manuskriptene er derfor også blitt tillagt stor vekt.
Alle avvik fra hovedkilden i den nye utgaven dokumenteres og begrunnes takt for takt i en kommentarliste, der det også redegjøres for alle varianter i de andre kildene. Med vesentlige varianter menes varianter som vil kunne ha innflytelse på fremføringsmåten. Negative varianter («mangler») i andre kilder er som hovedregel ikke kommentert.
Selve notebildet gjengis uten typografisk markering av redaksjonelle tilføyelser eller endringer.
JSW features new editions of all known works by Svendsen. Early versions of some of the works are also available in edited scores. Incomplete and fragmentary works, sketches and variant passages of a certain length are presented as facsimiles and/or transcriptions. Piano scores of works for soloist and orchestra are provided for use in rehearsal.
Additionally, Johan Svendsen’s Works includes a critical catalogue of the composer’s oeuvre with detailed descriptions of all the sources and a unique JSW number assigned to each work. The sources themselves are reproduced in their entirety and available as online facsimiles.
Each edition offers a preface describing the genesis and reception history of the work in question, as well as its position in the context of Svendsen’s total output.
GENERAL EDITORIAL PRINCIPLES
Johan Svendsen’s Works is based on a critical examination of all the available sources: music manuscripts, early printed editions and other sources relevant to a comprehensive understanding of each individual work and its musical notation, such as letters and diary entries.
Throughout JSW, one of our key editorial principles has been to realize the composer’s last documented intentions while at the same time demonstrating the diversity of the source material. Each edition is therefore accompanied by a description of all the available the sources, including a review of the relationship between them.
A comprehensive analysis of Svendsen’s style of musical notation has also informed the editing process. Articulation and dynamics, playing instructions and performance markings have been standardized across analogous passages except where the composer seemed to intend those passages to differ.
For each work, a single primary source was chosen, i.e. the source believed to be closest to the composer’s final intentions. This source formed the starting point for the editing process. For works published during the composer’s lifetime, the primary source is generally the printed edition, but since Svendsen may not always have read the publisher’s proofs all that carefully, the autograph manuscripts often contain variants of particular interest.
Deviations from the primary source as well as variants found in other sources are documented and discussed measure by measure at the end of the edition. As a rule, the editors do not discuss primary source elements missing in other sources (so-called negative variants).
Editorial additions or revisions are not marked as such in the score.
Følgende generelle valg er ikke omtalt i de kritiske kommentarene til det enkelte verket:
• Typografi, partituroppsett og instrumentnavn er til en viss grad normalisert i samsvar med moderne praksis.
• Når to stemmer deler notehals, gjelder fraseringsbuer, artikulasjonstegn og dynamikk begge stemmer.
• Notasjonen av kombinasjoner mellom legatobuer og bindebuer er modernisert.
• Markeringer som «I.», «II.», «a 2» kan være redaksjonelle, men er i overensstemmelse med hovedkildens stemmefordeling så sant ikke annet er anmerket i den kritiske kommentaren.
• Nøkler og orienteringsbokstaver er gjengitt som i hoved- kilden. Når orienteringsbokstaver ikke finnes i hovedkilden, har vi lagt til slike.
• Svendsens påminnelsesfortegn er beholdt, men i noen få tilfeller har vi funnet det hensiktsmessig å legge til slike fortegn. Dette er det i så fall redegjort for.
• Svendsen knyttet så godt som alltid forslagsnoter til hoved- noten(e) med en bue og gav dem en gjennomgående strek gjennom halsen. Når slike buer eller streker likevel mangler i hovedkilden, er de føyd til i de nye utgavene.
• Svendsen brukte ganske ofte streksymboler ved gjentakelse av takter eller notefigurer. I de nye utgavene er slike partier skrevet fullt ut i noteskrift.
• Abbreviaturer ved tonegjentakelse som bare representerer to eller tre noter, er skrevet ut i de nye utgavene. Abbreviaturer som representerer flere enn tre noter, er også skrevet ut i kortere passasjer, normalt 1–3 takter. I lengre passasjer er slike abbreviaturer beholdt.
• I lengre passasjer med trioler skrev Svendsen gjerne siffer bare over den første triolen. Svendsen-utgavene fra forlaget E.W. Fritzsch har derimot som oftest siffer over de to første triolene. De nye utgavene har siffer over alle triolene i hele første takt i slike passasjer.
• Stiplede linjer i crescendo- og/eller diminuendoforløp som finnes i hovedkilden, er beholdt. Slike linjer er også noen ganger føyd til ut fra analogiargument, særlig i forløp over flere takter. Dette gjelder så lenge sluttpunktet for den dynamiske endringen likevel er angitt med et dyna-misk tegn.
• Svendsen brukte flere skrivemåter i termer som div., cresc., og rit. Han noterte for eksempel crescendo ofte slik: cresc (uten punktum). I tidlige manuskripter skrev han cres. I de nye utgavene er skrivemåten normalisert for disse og andre standarduttrykk.
The following general editorial choices are not included in the critical comments for each individual work:
• Typography, score layout, and instrument names have largely been standardized in keeping with modern practice.
• Where two notes share a stem, slurs, articulation markings and dynamics apply to both parts.
• The notation of slurs and ties in combination has been modernized.
• Markings such as ‘I.’, ‘II.’, and ‘a 2’ are sometimes editorial, but always comply with the general distribution of parts in the primary source, unless otherwise indicated in the critical comments.
• Clefs and rehearsal letters are generally reproduced as they appear in the primary source. Where rehearsal letters are missing in the primary source, they have been added in the new edition.
• Svendsen’s cautionary accidentals have been preserved. In a few cases, such accidentals have been added for the sake of convenience (specified in the critical comments).
• Svendsen nearly always marked grace notes with a slash through the note stem and a slur to the main note. In cases where such slurs and slashes are lacking in the primary source, they have been added in the new edition.
• Svendsen frequently used slanted strokes to indicate the repetition of measures or musical patterns. Such passages have been notated in full in the new edition.
• Measured tremolos consisting of no more than two or three notes have been written out in full, and those consisting of more than three notes have also been written out in short passages of one to three measures. In longer passages, measured tremolos of more than three notes have usually been retained.
• In longer triplet passages, the composer typically notated the triplet number above the first group of triplets only. Svendsen editions published by E.W. Fritzsch generally indicated numerals above the first two groups of triplets. The new edition includes numerals above all the triplet groups in the first measure of a given passage.
• Dotted lines indicating the continuation of a crescendo or diminuendo in the primary source have been retained. Moreover, such lines have occasionally been added by analogy, especially in passages lasting several measures, as long as the end point of the dynamic change has also been marked in the source.
• Svendsen employed several spellings of terms such as div., cresc. and rit. The spelling of these and similar terms has been standardized in the new edition.
Utgaven er disponert på følgende måte:
SERIE I: Orkesterverker
1. Symfoni nr. 1 i D-dur, op. 4
2. Symfoni nr. 2 i B-dur, op. 15
3. Norske rapsodier
4. Orkesterverker I
5. Orkesterverker II
6. Orkesterverker III
7. Tidlige danser og marsjer I
8. Tidlige danser og marsjer II
9. Arrangementer for orkester I
10. Arrangementer for orkester II
11. Arrangementer for orkester III
SERIE II: Verker for soloinstrument og orkester
1. Verker for fiolin og orkester
2. Cellokonsert i D-dur, op. 7
SERIE III: Verker for strykeorkester
SERIE IV: Kammermusikk
1. Strykekvartett, strykeoktett og strykekvintett
2. Annen kammermusikk
3. Arrangementer for strykekvartett I
4. Arrangementer for strykekvartett II
SERIE V: Klaververker
SERIE VI: Vokalverker
1. Kantater og korverker
2. Sanger
SERIE VII: Ballett
Foraaret kommer, op. 33
SERIE VIII: Skisser og varia
The editon is organized as follows:
SERIES I: Orchestral Works
1. Symphony no. 1 in D major, Op. 4
2. Symphony no. 2 in B-flat major, Op. 15
3. Norwegian Rhapsodies
4. Orchestral Works I
5. Orchestral Works II
6. Orchestral Works III
7. Early Dances and Marches I
8. Early Dances and Marches II
9. Arrangements for Orchestra I
10. Arrangements for Orchestra II
11. Arrangements for Orchestra III
SERIES II: Works for Soloist and Orchestra
1. Works for Violin and Orchestra
2. Cello Concerto in D major, Op. 7
SERIES III: Works for String Orchestra
SERIES IV: Chamber Music
1. String Quartet, String Octet and String Quintet
2. Miscellaneous Chamber Works
3. Arrangements for String Quartet I
4. Arrangements for String Quartet II
SERIES V: Piano Works
SERIES VI: Vocal Works
1. Cantatas and Choral Works
2. Songs
SERIES VII: Ballet
Spring Is Coming, Op. 33
SERIES VIII: Sketches and Varia
FORORD
Johan Svendsen (1840–1911) skrev musikk for mannskor fire ganger. Det eldste av verkene, Guds Fred, JSV 26, for mannskor a cappella, ble til i Lübeck i 1863. De to sangene i To sanger for mannskor, op. 2, også a cappella, ble komponert et par år senere i takknemlighet over at kong Carl XV (1826–1872) med et stipend gjorde det mulig for Svendsen å følge sin største drøm: å studere musikk ved konservatoriet i Leipzig. Tekstene til disse to sangene var skrevet av kongen selv. Svendsen skrev også for mannskor og orkester, først i 1881 i Wergelandkantate, op. 25 for mannskor, barytonsolist og stort blåseorkester (utgitt som JSV-utgave VI/1a). I Svendsens København-periode, elleve år senere, kom De forenede Sangforeningers Hilsen til det danske Kongepars Guldbryllup, op. 31, for mannskor og messingblåsere (utgitt som JSV-utgave VI/1d), De to a cappella verkene er med i denne utgaven, sammen med to religiøse sanger for blandet kor, JSV 62.
Guds Fred, JSV 26
Den eneste kilden til dette verket er et manuskript i Svendsens håndskrift, som oppbevares ved Musikmuseet i København. Det er datert 10. februar 1863. På denne tiden bodde Svendsen i Lübeck. Han brukte tallet 26 etter tittelen i manuskriptet, en tidlig opusnummerering som han gikk bort fra da han begynte ved konservatoriet i Leipzig i desember samme år. Andre eksempler på slik nummerering finner vi for sangene Ich steh auf des Berges Spitze, JSV 27 og Dikt af Molbæk, JSV 25. De har numrene 24 og 25 i manuskriptet. Komposisjonen er ikke et arrangement; melodien er Svendsens egen. Benestad og Schjelderup-Ebbe skriver følgende om hvorfor en melodi av Andreas Peter Berggreen (1801–1880) er mer kjent:
Den smektende mannskorsangen er bredere i utformingen, men mangler den barnlige troskyldighet som har gjort A.P. Berggreens skjønne melodi fra 1841 til samme tekst til folkeeie.1
Teksten «Lyksalig, lyksalig» er skrevet av den danske
Johan Svendsen (1840–1911) wrote music for men’s choir on four occasions. The earliest of these works, God’s Peace, JSV 26, for a cappella men’s choir, originated in Lübeck in 1863. Two Songs for Men’s Choir, Op. 2, also a cappella, was composed a few years later as a token of gratitude to King Carl XV (1826–1872), who had awarded Svendsen a grant that allowed him to follow his greatest dream: to study music at the conservatory in Leipzig. The lyrics to these two songs were written by the king himself. Svendsen also wrote for men’s choir and orchestra, first in 1881 in the Wergeland Cantata, Op. 25, for men’s choir, baritone solo and large wind orchestra (JSV edition VI/1a). The last of the four works was written eleven years later during Svendsen’s Copenhagen period: Salute by the Joint Choral Societies on the Golden Wedding Anniversary of the Royal Danish Couple, Op. 31, for men’s choir and brass (JSV edition VI/1d). The two a cappella works are included in this edition, together with two religious songs for mixed choir, JSV 62.
God’s Peace, JSV 26
The only source for this work is an autograph manuscript kept at the Danish Music Museum in Copenhagen. It is dated 10 February 1863 while Svendsen was living in Lübeck, Germany. He appended the number 26 to the title of the manuscript, an early opus numbering that he abandoned once he began his studies at the Leipzig Conservatory in December that year. Other examples of such numberings are found in the songs Ich steh’ auf des Berges Spitze, JSV 27, and Dikt af Molbæk, JSV 25, numbered 24 and 25 in the manuscript, respectively.
God’s Peace is an original composition and the melody is Svendsen’s own. Better known, however, is a setting of the same text by Andreas Peter Berggreen (1801–1880). Norwegian musicologists Benestad and Schjelderup-Ebbe give the following explanation:
The captivating male-chorus piece is more broadly conceived but lacks the childlike innocence that has made the beautiful setting of this text by A. P. Berggren (1841) a national favorite in Norway.10
salmedikteren Bernhard Severin Ingemann (1789–1862) og trykket i Ingemanns Høimesse-Psalmer til Kirkeaarets Helligdage. 2 Salmen er skrevet i elleve strofer. Svendsen inkluderte alle disse strofene i en større ABA-form i utsettingen for mannskor. Han brukte Assdur i ytterdelene og E-dur i midtdelen. Det er uklart hvilken konkret kilde Svendsen har brukt for teksten, men det kan ikke ha vært førsteutgaven.
To sanger for mannskor, op. 2
Dateringen for dette verket er usikker, blant annet fordi vi i dag ikke har noe manuskript. Verket ble til i sammenheng med at Svendsen fikk et kjærkomment stipend fra kong Carl XV som gjorde det mulig for ham å studere ved konservatoriet i Leipzig fra desember 1863. Tekstene til begge sanger er skrevet av kongen selv, og verket er tilegnet ham. Benestad og Schjelderup-Ebbe plasserer verket i 1865 og mener det er komponert omkring november det året. Det er sannsynlig at verket ble til enten sent i 1865, eller på våren 1866. Siden Svendsen ga verket opusnummer 2, er det sannsynlig at det er komponert i perioden mellom strykekvartetten (ferdig 21. mai 1865) og strykeoktetten (ferdig 24. februar 1866).
Svendsen fikk ifølge Benestad og Schjelderup-Ebbe et takkebrev for verket fra dronningens sekretær i Stockholm, hoffråd dr. Schüssler, datert 6. april 1866. I perioden 1864–1868 registrerte Svendsen over 20 brev mellom seg og Schüssler i sitt brevregister.3 Også brevet fra dronningen (via Schüssler) fra 6. april er registrert her.
Svendsen publiserte de to sangene i samarbeid med forlaget Breitkopf & Härtel i 1866. Notene er merket med Leipzig-forlagets navn, men også med «Komponistens Förlag». Tittelen på denne utgaven er TILL SVERIGE. AFTONRÖSTER. / Dikter af C*** / componerade / FÖR MANSRÖSTER / och / Hans Majestat / CARL XV. / Sveriges och Noriges Konung / med djupaste tacksamhet och undersätlich vördnad / tillegnade / af / JOHAN S. SVENDSEN
Mye senere – i 1896 – kom også Wilhelm Hansen med en utgave, med tysk og engelsk tekst. Den tyske teksten var her ved Eugen von Enzberg og den engelske ved Fritz Delius. «Till Sverige» finnes også i en Warmuth-utgave fra 1904. Denne ble trykket om igjen i 1913, 1920, 1926 og 1932. Tekstene som Svendsen brukte, ble i 1865 trykket i sam-
The text ‘Lyksalig, lyksalig’ (Blissful, blissful) was written by the Danish hymnodist Bernhard Severin Ingemann (1789–1862) and published in his collection of psalms for high mass.11 It consists of eleven verses, and in his setting for men’s choir, Svendsen incorporated all of these into an overall ABA form. The outer sections are in A-flat major, while the middle section is in E major. The specific source Svendsen used for the text is unclear, but it could not have been the first edition.
Two Songs for Male Choir, Op. 2
The date of this work is uncertain, partly because there is no surviving autograph. It was written in connection with Svendsen being awarded a much needed grant by King Carl XV that allowed him to study at the Leipzig Conservatory beginning in December 1863. The king himself wrote the lyrics to both songs, and the work is dedicated to him. It must have been composed in late 1865 or in spring of 1866, and Benestad and SchjelderupEbbe date it to around November 1865. Since Svendsen assigned opus number 2 to the work, it was probably written in the period between the string quartet (completed 21 May 1865) and the string octet (completed 24 February 1866).
According to Benestad and Schjelderup-Ebbe, Svendsen received a thank-you letter for the work dated 6 April 1866 from the secretary to the queen in Stockholm, Privy Councillor Dr Schüssler. Between 1864 and 1868, Svendsen recorded more than twenty letters between himself and Schüssler in his letter register,12 including the letter of 6 April on behalf of the queen.
In 1866, the two songs were published in collaboration with Breitkopf & Härtel. The edition is imprinted with the name of the Leipzig publisher, but also with ‘the composer’s publishing house’. The title of the edition is TO SWEDEN. EVENING VOICES. / Poems by C*** / composed / FOR MEN’S VOICES / and / His Majesty / CARL XV. / King of Sweden and Norway / in deepest gratitude and humble reverence / dedicated / by / JOHAN S. SVENDSEN
Much later – in 1896 – Wilhelm Hansen, too, published an edition that included German and English lyrics. The German text was by Eugen von Enzberg, the English text by Fritz Delius. ‘Till Sverige’ (To Sweden) is also available in an edition by Warmuth published in 1904 and reprinted in 1913, 1920, 1926 and 1932.
lingen Smärre Dikter, med dikt av kong Carl XV, og utgitt av Samson & Wallin i Stockholm. De to tekstene er også med i Svendsens sangtekstbok4. I denne boken førte Svendsen helt fra 24. februar 1866 inn tekster som kunne være aktuelle i senere komposisjoner. I sangtekstboken er også kongens dikt «Qvinnan» med, en tekst Svendsen i en tidlig fase også kan ha vurdert å benytte i op. 2.
Den første sangen, «Till Sverige», er ganske omfattende og kompleks, med bruk av en solokvartett som kontrasterer med tutti kor. Den andre, «Aftenrøster», er en mye kortere lyrisk sang.
Kong Carl XV døde 20. september 1872, bare 46 år gammel. En måned senere, 26. oktober, dirigerte Svendsen en konsert i Christiania5 som på flere måter var en minnekonsert for kongen. Konserten åpnet med urfremføringen av Svendsens helt nyskrevne Sørgemarsj, op. 10. «Till Sverige» fra op. 2 var plassert etter sørgemarsjen. Ikke alle kritikerne la merke til at fremføringen av mannskorkomposisjonen var motivert av at det var kongen selv som hadde skrevet teksten. Skribenten i Dagbladet 28. oktober var fokusert på at Svendsens «moderne» stil passet bedre til orkestermusikk enn til vokalmusikk. Reaksjonen på mannskorsangen med tekst av kongen var derfor ikke særlig positiv. Nivået på fremføringen bidro heller ikke i positiv retning.
Hvor velvillig upartisk man end kan stille sig ligeoverfor Fremtidsmusikkens Program, har man derfor vanskeligt for at forsone sig med Sangkompositioner som den til Digtet «Till Sverige». Det Springende i Tanken og det noget Forcerende i Udtrykket, hvoraf allerede Texten lider, fremtraadte gjennem den musikalske Indlædning end stærkere og gjorde det hele til et fuldstændigt Kaleidoskop af lidet harmoniske Motiver. Det bør dog ikke forbigaaes, at den Udførelse, som denne Komposition fik, langtfra synes mønsterværdig.
Ved den norske begravelsesseremonien for Svendsen i Trefoldighetskirken i 1911, etter kransepåleggelsene, sang Handelsstandens Sangforening «Aftonröster», men med ny tekst – «Toner han har vækket!» – forfattet for anledningen. Dirigent var Iver Holter.
The texts used by Svendsen appeared in the 1865 collection of poems by King Carl XV, Smärre Dikter (Smaller Poems), published by Samson & Wallin in Stockholm. The two poems can also be found in Svendsen’s notebook with song texts13 that he began collecting as far back as 24 February 1866 for use in later compositions. The book includes a third poem by the king, ‘Qvinnan’ (Womenhood), which Svendsen may have considered for Op. 2 at an early stage.
The first song, ‘Till Sverige’, is a fairly extensive and complex setting in which a vocal quartet is set off against the tutti choir. The second song, ‘Aftenrøster’ (Evening Voices), is far shorter and more lyrical.
King Carl XV died on 20 September 1872, only 46 years old. A month later, on 26 October, Svendsen conducted a concert in Christiania14 which in several respects was a memorial performance for the king. The concert opened with the premiere of Svendsen’s newly written Funeral March, Op. 10, followed by ‘To Sweden’ from Op. 2. Several of the critics failed to realize that the performance of this composition for men’s choir was owing to the fact that the king himself had written the text. The reviewer for Dagbladet of 28 October felt that Svendsen’s ‘modern’ style was better suited to orchestral than to vocal music, and his reaction to Svendsen’s choral setting of a text by the king was therefore neither particularly positive, nor did the quality of the performance contribute favourably.
No matter how well-disposed and impartial one may be to the agenda of future music, it is difficult to reconcile oneself with vocal compositions such as that on the poem ‘To Sweden’. The incoherence of ideas and the somewhat forced expression, from which the text already suffers, came to the fore even more clearly by way of the musical introduction and turned everything into a complete kaleidoscope of disharmonic motives.
It must be mentioned, however, that the performance of this composition seemed far from exemplary.
After the wreaths had been laid at the Norwegian funeral ceremony for Svendsen in Christiania’s Trinity Church in 1911, Handelsstandens Sangforening (the merchants’ choral society) sang ‘Evening Voices’, but set to a new text written for the occasion – ‘Toner han har vækket!’ (Sounds he has Awakened). The Conductor was Iver Holter.
To religiøse sanger, JSV 62
Svendsens utsettelse for blandet kor av de to religiøse sangene «Et opløftende Minde som aldrig forsvinde» og «Nu Israels Genløser» finnes i en av flere skissebøker som er oppbevart ved Det Kongelige Bibliotek i København.6 Vi vet ikke om Svendsen selv komponerte disse to melodiene.
Tekstene til sangene er trykket i mormonerkirkens danske hymnebok, J.M. Christensens «Salmer og aandelige sange for Jesu Kristi Kirke af Sidste-Dages Hellige», København 1906. I denne salmeboken har den første sangen fått nummer 145 (s. 203), og den andre står som nummer 6 (s. 7). Tekstforfatteren til «Et opløftende Minde som aldrig forsvinde» er Johan B. Førster. Han var sekretær i den danske mormonerkirken fra 1850, da kirken etablerte seg i Danmark. Tekstforfatteren til «Nu Israels Genløser, vor eneste Lyst» er William W. Phelps (1792–1872).
Ut fra plasseringen i skissebøkene er det mulig å tidfeste arrangementet til høsten 1874. Da var Svendsen i Norge, så en kan tenke seg en tiknytning til den norske mormonerkirken, uten at vi har konkret dokumentasjon for dette.
Flerstemmige sange
Svendsen gjorde en stor innsats for korsang i Danmark. Han nevner dette selv i et brev til Iver Holter (1850–1941) i 1905:
[...], og endelig har jeg, efter min mening – ved min virksomhed som sangernes overdirigent ved de store sangfester i Århus, Odense og her givet et væktig bidrag til at fremme interessen for denne kunstart.
BREV FRA JOHAN SVENDSEN TIL IVER HOLTER, 21. APRIL 1905.
NASJONALBIBLIOTEKET I OSLO.
Svendsen fungerte som «overdirigent» for sangforeningene i Danmark. 12. og 13. august 1888 dirigerte han 500 sangere ved en «Mandssangfest», i tillegg til et enda større felleskor ved samme anledning.7 22. juli 1890 dirigerte han igjen «de samlede mandssangere» i Århus ved to konserter.8 August samme år gjorde han det samme, ved en konsert til inntekt for de skadelidende etter brannkatastrofen i Hammerfest 22. juli.9 7.–9. juli 1901 dirigerte han nok en gang ved samme sangerfest, i København denne gangen.
Two Religious Songs, JSV 62
Svendsen’s choir settings of two religious texts, ‘Et opløftende Minde som aldrig forsvinde’ (An Uplifting Remembrance That Never Shall Vanish) and ‘Nu Israels Genløser’ (Redeemer of Israel) can be found in one of several sketchbooks kept at the Royal Danish Library in Copenhagen.15 We do not know whether or not Svendsen composed these two melodies.
The texts to the songs can be found in the Danish hymn book of the Mormon Church, J.M. Christensen’s ‘Salmer og aandelige sange for Jesu Kristi Kirke af Sidste-Dages Hellige’ (Hymns and Spiritual Songs for the Church of Jesus Christ of Latter-day Saints), published in Copenhagen in 1906. The first of Svendsen’s two songs is number 145 in the hymn book (p. 203), the second is number 6 (p. 7). The author of ‘Et opløftende Minde som aldrig forsvinde’ is Johan B. Førster, who was secretary for the Danish Mormon church from 1850 when the church established itself in Denmark. The author of ‘Nu Israels Genløser’ is William W. Phelps (1792–1872).
Based on its location in Svendsen’s sketchbooks, it is possible to date the arrangement to autumn 1874. Since Svendsen was in Norway at the time, there may have been a connection to the Norwegian Mormon church, but we have no concrete evidence of this.
Part-Songs
Svendsen made a major effort on behalf of choral singing in Denmark. In a letter of 1905 to Iver Holter (1850–1941), he writes:
[…], and in my capacity as the singers’ chief conductor at the major song festivals in Aarhus, Odense and here, I feel I have made a considerable contribution to promote interest in this art form.
LETTER FROM JOHAN SVENDSEN TO IVER HOLTER, 21 APRIL 1905. NATIONAL LIBRARY OF NORWAY, OSLO.
As ‘chief conductor’ for Denmark’s choral societies, Svendsen conducted 500 singers at a ‘men’s song fest’ on 12 and 13 August 1888, in addition to an even larger combined choir on the same occasion.16 On 22 July 1890, he again conducted ‘all of the male singers’ in Aarhus at two concerts,17 as well as in August of the same year at a benefit concert for the victims of a tragic fire in Hammerfest on 22 July.18 In 1901, from 7–9 July, he conducted at the
Svendsen ga et særlig viktig bidrag til korsangen ved å være redaktør for tre hefter med kormusikk, utgitt av Wilhelm Hansen i perioden 1897–1903. Heftene samlet en rekke verker for mannskor a cappella, overveiende av danske komponister, men i det tredje heftet er norske Fridthjov Anderssen (1876–1937) og svenske Hugo Alfvén (1872–1960) med. Så vidt vi vet, har ikke Svendsen skrevet noen av verkene i heftene selv, og mye av materialet er også trykket andre steder. Derfor er det ikke naturlig å utgi musikk fra disse heftene i utgaven Johan Svendsens Verker. Vi tar likevel med en oversikt over det repertoaret Svendsen valgte ut. Tittelen på heftene var Flerstemmige sange til brug for Danmarks Mands-sangforeninger under redaktion af Kgl. kapelmester Johan Svendsen. Udgivne af Centralbestyrelserne for de Kjøbenhavnske, Jydske og Fynske sangerforeninger
HEFTE I
Johann Peter Emilius Hartmann (1805–1900): Norden.
Tekst: «Aarene skride, Ungdomskraften svinder» (Carl Ploug).
Christian Barnekow (1837–1913): Sangen
Tekst: «Sangen har Lysning, og derfor den gyder over dit Arbejd Forklarelsens Skin» (Bjørnstjerne Bjørnson).
Otto Malling (1848–1915): Længsel
Tekst: «Langt imod Syd der ligger et Bjerg» (Peter Eggert Benzon).
Peter Erasmus Lange-Müller (1850–1926): Op, alle Mand!
Tekst: «Op, alle Mand, nu gælder det vort Sprog» (Holger Drachmann).
Christian Barnekow: Nordens Kvinde
Tekst: «Det lysner over Norden fra Frejas blanke Rok» (Christian Richardt).
Julius Andreas Bechgaard (1843–1917): Ved Løvspring
Tekst: «Hvor Skoven dog er ung og frisk!» (Christian Richardt).
same song festival again, this time in Copenhagen. Svendsen made a particularly important contribution to choir singing as editor of three volumes of choral music, published by Wilhelm Hansen between 1897 and 1903. The volumes contained a collection of various works for a cappella men’s choir, predominantly by Danish composers, but the third volume includes one work each by Norwegian composer Fridthjov Anderssen (1876–1937) and Swedish composer Hugo Alfvén (1872–1960). As far as we know, none of the works are by Svendsen, and much of the material can be found in other editions. Hence, it seems inappropriate to include music from these volumes in Johan Svendsen’s Works. We nonetheless provide an overview of the repertoire chosen by Svendsen. The three-volume series was titled Flerstemmige sange til brug for Danmarks Mands-sangforeninger under redaktion af Kgl. kapelmester Johan Svendsen. Udgivne af Centralbestyrelserne for de Kjøbenhavnske, Jydske og Fynske sangerforeninger (Partsongs for use by Denmark’s male choral societies under the editorship of Royal Music Director Johan Svendsen. Published by the central administrations for the choral societies of Copenhagen, Jutland and Funen).
VOLUME I
Johann Peter Emilius Hartmann (1805–1900): Norden.
Text: ‘Aarene skride, Ungdomskraften svinder’ (Carl Ploug).
Christian Barnekow (1837–1913): Sangen
Text: ‘Sangen har Lysning, og derfor den gyder over dit Arbejd Forklarelsens Skin’ (Bjørnstjerne Bjørnson).
Otto Malling (1848–1915): Længsel.
Text: ‘Langt imod Syd der ligger et Bjerg’ (Peter Eggert Benzon).
Peter Erasmus Lange-Müller (1850–1926): Op, alle Mand!
Text: ‘Op, alle Mand, nu gælder det vort Sprog’ (Holger Drachmann).
Christian Barnekow: Nordens Kvinde
Text: ‘Det lysner over Norden fra Frejas blanke Rok’ (Christian Richardt).
Julius Andreas Bechgaard (1843–1917): Ved Løvspring.
Text: ‘Hvor Skoven dog er ung og frisk!’ (Christian Richardt).
HEFTE II
Christian Barnekow: Laugenes Fanetog
Tekst: «Hvem bygger Ridderen en Borg?» (Christian Richardt).
Otto Malling: To Folkeviser.
1. «Du Rose midt i Urtegaard» (Ernst von der Recke)
2. «Fra Himlen falder der Stjerneskud» (Ernst von der Recke)
Arthur Allin (1847–1926): Fædrelandssang Af Regeringsjubilæums Kantate
Tekst: «Vi har ej Bjærge, der mod Himlen skuer» (Thorvald Rasmussen).
Gustav Adolf Lembcke (1844–1899): Foraarsvise.
Tekst: «Hvor det skyder og bryder og løves paany» (Christian Richardt).
Frederik Rung (1854–1914): Aftenstemning
Tekst: «Stille staar den brune, dunkle Lund» (Holger Drachmann).
Siegfried Victor Langgaard (1852–1914): Aftenstemning.
Tekst: «Nu synker Aftenen sagte ned» (Jørgen Moe).
HEFTE III
Julius Andreas Bechgaard (1843–1917): Der vokser Skov paa Heden
Tekst: «Endnu en Gang forynger sig gamle Danmarks Jord» (Johan Skjoldborg).
Niels Wilhelm Gade (1817–1890): Heinrich Frauenlob (Efter Otto Roquette).
Tekst: «Blandt borgbeklædte Høje, som Rhinen kranses af»
Peter Erasmus Lange-Müller: I Stormen
Tekst: «Stormen gaar sin Kæmpegang, Havet vaagner af sin Dvale» (Johan Sebastian Welhaven).
Axel Guldbrandsen (1848–1923: Vaarsang.
Tekst: «Solen Straaler smelted Sneens Dække» (Jens Christian Christensen).
VOLUME II
Christian Barnekow: Laugenes Fanetog.
Text: ‘Hvem bygger Ridderen en Borg?’ (Christian Richardt).
Otto Malling: To Folkeviser.
1. ‘Du Rose midt i Urtegaard’ (Ernst von der Recke)
2. ‘Fra Himlen falder der Stjerneskud’ (Ernst von der Recke)
Arthur Allin (1847–1926): Fædrelandssang Af Regeringsjubilæums Kantate
Text: ‘Vi har ej Bjærge, der mod Himlen skuer’ (Thorvald Rasmussen).
Gustav Adolf Lembcke (1844–1899): Foraarsvise
Text: ‘Hvor det skyder og bryder og løves paany’ (Christian Richardt).
Frederik Rung (1854–1914): Aftenstemning
Text: ‘Stille staar den brune, dunkle Lund’ (Holger Drachmann).
Siegfried Victor Langgaard (1852–1914): Aftenstemning.
Text: ‘Nu synker Aftenen sagte ned’ (Jørgen Moe).
VOLUME III
Julius Andreas Bechgaard (1843–1917): Der vokser Skov paa Heden
Text: ‘Endnu en Gang forynger sig gamle Danmarks Jord’ (Johan Skjoldborg).
Niels Wilhelm Gade (1817–1890): Heinrich Frauenlob (Efter Otto Roquette).
Text: ‘Blandt borgbeklædte Høje, som Rhinen kranses af’.
Peter Erasmus Lange-Müller: I Stormen
Text: ‘Stormen gaar sin Kæmpegang, Havet vaagner af sin Dvale’ (Johan Sebastian Welhaven).
Axel Guldbrandsen (1848–1923: Vaarsang
Text: ‘Solen Straaler smelted Sneens Dække’ (Jens Christian Christensen).
Peter Arnold Heise (1830–1879): Danmarks Kæmpegrave
Tekst: «Danmark, dine Kæmpegrave er en kostbar Skat»
Otto Malling: Kun trøstig frem, min unge Fod.
Tekst: «Kun trøstig frem, min unge Fod, rask over Stub og knudret Rod!» (Carl Bagger).
Fridthjov Anderssen (1876–1937): Kong Øjsten og Thrønderne
Tekst: «Højt over Dovre skrider Kong Øjstens Fylking»
Christian Barnekow: Dannebrog.
Tekst: «Vindene suse, og Voverne gaa mod det fremmede Land» (Edvard Lembcke).
Arthur Allin: Stolt over Havbølgen
Tekst: «Stolt over Havbølgen Vikinger for»
Hugo Alfvén (1872–1960): Här är landet
Tekst: «Hör, hvad budskap bringer vinden nordanfrån»
Johann Peter Emilius Hartmann: Til Solen, op. 61. Tekst: «”Vær hilset, høie Sommersol, du stærke, rige, milde!» (Christian Richardt).
Bjarte Engeset
NOTER
1 Finn Benestad og Dag Schjelderup-Ebbe: Johan Svendsen: Mennesket og kunstneren Oslo 1990, s. 36.
2 Bernhard Severin Ingemann: Høimesse-Psalmer til Kirkeaarets Helligdage Andreas Seidelin, København 1825.
3 Johan Svendsen: «Correspondense», Nasjonalbiblioteket, håndskriftsamlingen:, Ms.8° 1191: 10.
4 Johan Svendsen: Sangtekstbok, Nasjonalbiblioteket, håndskriftsamlingen: Ms.8° 1459.
5 Christiania var navnet på Oslo fra 1624. Fra 1877 ble navnet skrevet Kristiania i matrikkel og statskalender og fra 1897 også av byens kommunale etater. Oslo ble igjen offisielt navn 1. januar 1925. I Johan Svendsens Verker bruker vi skrivemåten Christiania i omtalen av hendelser som skjedde i løpet av Svendsens liv.
6 Johan Svendsen: Skissebøker, bok 3, Det kongelige bibliotek MA ms 5276 mu 9705.2800.
7 Benestad og Dag Schjelderup-Ebbe, s. 205.
8 Ibid. s. 211.
9 Ibid.
Peter Arnold Heise (1830–1879): Danmarks Kæmpegrave.
Text: ‘Danmark, dine Kæmpegrave er en kostbar Skat’.
Otto Malling: Kun trøstig frem, min unge Fod
Text: ‘Kun trøstig frem, min unge Fod, rask over Stub og knudret Rod!’ (Carl Bagger).
Fridthjov Anderssen (1876–1937): Kong Øjsten og Thrønderne.
Text: ‘Højt over Dovre skrider Kong Øjstens Fylking’.
Christian Barnekow: Dannebrog.
Text: ‘Vindene suse, og Voverne gaa mod det fremmede Land’ (Edvard Lembcke).
Arthur Allin: Stolt over Havbølgen
Text: ‘Stolt over Havbølgen Vikinger for’.
Hugo Alfvén (1872–1960): Här är landet
Text: ‘Hör, hvad budskap bringer vinden nordanfrån’.
Johann Peter Emilius Hartmann: Til Solen, Op. 61.
Text: ‘Vær hilset, høie Sommersol, du stærke, rige, milde!’ (Christian Richardt).
Bjarte Engeset
English translation: Thilo Reinhard
NOTES
10 Finn Benestad and Dag Schjelderup-Ebbe, William H. Halverson (transl.): Johan Svendsen: The Man, the Maestro, the Music Peer Gynt Press, Columbus, Ohio 1995, p. 32.
11 Bernhard Severin Ingemann: Høimesse-Psalmer til Kirkeaarets Helligdage. Andreas Seidelin, København 1825.
12 Johan Svendsen: ‘Correspondense’, National Library of Norway, manuscript collection: Ms.8° 1191:10.
13 Johan Svendsen: Sangtekstbok, National Library of Norway, manuscript collection: Ms.8° 1459.
14 Christiania was the name of today’s Oslo from 1624 until 1924. In 1877, the spelling Kristiania was adopted in land registers and government documents, and from 1897 also by the city’s municipal agencies. On 1 January 1925, the official name was once again changed to Oslo. In Johan Svendsen’s Works, we use the spelling Christiania in connection with events that occurred during Svendsen’s lifetime.
15 Johan Svendsen: Skissebøker bok 3, Det kongelige bibliotek MA ms 5276 mu 9705.2800.
16 Benestad and Dag Schjelderup-Ebbe, p. 251.
17 Ibid. p. 259.
18 Ibid.
GOD’S PEACE, JSV 26, AUTOGRAPH SCORE, SOURCE A. THE SCORE IS KEPT AT THE DANISH MUSIC MUSEUM, COPENHAGEN, NODEMANUSKRIPTER, MS. 189.
CARL XV: SMÄRRE DIKTER, SAMSON & WALLIN,STOCKHOLM 1865. (TWO SONGS FOR MALE CHOIR, OP. 2)
TWO SONGS FOR MALE CHOIR, OP. 2, COVER OF FIRST EDITION SCORE, SOURCE A BREITKOPF UND HÄRTEL, LEPIZIG 1866.
TWO SONGS FOR MALE CHOIR, OP. 2, FIRST PAGE OF FIRST EDITION SCORE, SOURCE A BREITKOPF UND
HÄRTEL, LEPIZIG 1866.
TWO RELIGIOUS SONGS, JSV 62, AUTOGRAPH SCORE, SOURCE A THE SCORE IS KEPT AT THE ROYAL LIBRARY COPENHAGEN, MA MS 5276 MU 9705.2800, MUSICAL NOTEBOOK 3.
FLERSTEMMIGE SANGE TIL BRUG FOR DANMARKS MANDS-SANGFORENINGER UNDER REDAKTION AF KGL. KAPELMESTER JOHAN SVENDSEN. UDGIVNE AF CENTRALBESTYRELSERNE FOR DE KJØBENHAVNSKE, JYDSKE OG FYNSKE SANGERFORENINGER. PUBLISHED IN THREE VOLUMES BY WILHELM HANSEN, COPENHAGEN, 1897 – 1903. PL. NO. 13656.
