JOHAN S. SVENDSEN
(1840–1911)
Andante sostenuto av Franz Schubert Andante sostenuto
by Franz Schubert
Utgitt av / Edited by Bjarte Engeset & Jørn Fossheim
JOHAN SVENDSENS VERKER
Editorial Committee: Morten Christophersen, Bjarte Engeset, Jørn Fossheim, Audun Sannes Jonassen, Jørgen Langdalen, Øyvind Norheim
Graphic design: Tank design AS
Text set in: Calibre and Chronicle
English translation and language consultant: Thilo Reinhard
Norwegian language consultant: Gunnhild Wiggen
German language consultant: Martina Gaux
Sponsored by: Kulturrådet (Arts Council of Norway)
Published by: NORSK MUSIKFORLAG A/S (www.musikkforlagene.no)
This work is published in the following editions: Score (N.M.O. 14546A /ISMN 979-0-065-16411-3) For sale
Parts (N.M.O. 14546B /ISMN 979-0-065-16412-0) For hire
© 2020 NORSK MUSIKKARV (www.musikkarven.no) All rights reserved
INNHOLD
GENERELT FORORD
Johan Svendsen (1840–1911) er en av våre viktigste 1800-tallskomponister. Han inntar en sentral plass i norsk og nordisk musikkhistorie, ikke minst på orkestermusikkens område. Likevel har notematerialet vært vanskelig tilgjengelig. Eldre noteutgaver er ofte mangelfulle, mange er utgått fra forlaget, eller forlaget er nedlagt. Mange verker er aldri utgitt og foreligger bare i manuskript. En ny, samlet utgave av Johan Svendsens musikk har derfor vært etterspurt i lang tid. Den foreliggende noteutgaven, som springer ut fra prosjektet Johan Svendsens Verker, skal imøtekomme dette ønsket.
Johan Svendsens Verker er et delprosjekt under Norsk musikkarv og er gjennomført i et samarbeid mellom Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Norges musikkhøgskole og Nasjonalbiblioteket. Prosjektet ble etablert i 2011, hundre år etter komponistens død.
Arbeidet med utgaven har avdekket mange nye kilder til Svendsens musikk. I arkivene har det dukket opp manuskripter til verker vi trodde var tapt, og verker vi ikke visste eksisterte. Mange nye biografiske dokumenter har også kommet for en dag. Resultatet er et mye rikere bilde av Svendsens liv og verk, og også et rikere bilde av musikklivet på Svendsens tid.
Den nye utgaven av Johan Svendsens samlede verker gir ikke bare nye fremføringsmuligheter for verker vi kjenner, men også sjansen til å bli kjent med musikk som aldri ble utgitt, og som ikke har vært spilt på mer enn hundre år. Det gjelder for eksempel mange av Svendsens ungdomsverker, danser og marsjer for orkester, skrevet for underholdningslivet i Christiania på 1850- og 1860-tallet. Det gjelder også kantater og marsjer komponert for offisielle begivenheter i både Norge og Danmark, og det gjelder Svendsens mesterlige orkestreringer av verker fra den romantiske tradisjonen.
JOHAN SVENDSENS VERKER
Johan Svendsens Verker er en utgave som er tilrettelagt både for fremføring og studier. Den formidles både på internett og i trykte utgaver, og den skal være en ressurs for alle med interesse for Johan Svendsens musikk.
Johan Svendsens Verker omfatter nye utgaver av alle
GENERAL PREFACE
Johan Svendsen (1840–1911) was a leading figure in late nineteenth-century Scandinavian music, celebrated as both a composer and a conductor. His works occupy a central position in the musical history of Norway and Scandinavia in general, yet his printed music has become notoriously difficult to obtain. Older editions are often inadequate, and many are out of print or abandoned by defunct publishing houses. More than half of his works never appeared in print and only survive in manuscript. A new complete edition of Johan Svendsen’s music has therefore been long anticipated, and the present edition, part of the Johan Svendsen’s Works project, wishes to meet this demand.
Johan Svendsen’s Works is a subproject under the umbrella of the Norwegian Musical Heritage project and represents a collaboration between the University of Oslo, the Norwegian Academy of Music and the National Library of Norway. The project was launched in 2011, one hundred years after the composer’s death.
In preparing these editions, many new sources of Svendsen’s music were uncovered. Manuscripts of entirely unknown works have surfaced among the archives, and new biographical knowledge has come to light as well. The result is a richer picture of Svendsen himself, as well as the musical life of his time.
This new edition of Svendsen’s collected works not only provides performance material that greatly improves the basis for new interpretations of well-known works, but also offers the opportunity to become familiar with pieces that have not been played since the composer’s lifetime. Alongside Svendsen’s output of chamber music, symphonies, symphonic poems and concertos—in itself an impressive corpus in the great nineteenth-century European tradition—we find other, lesser-known works, including the unpublished dances and orchestra marches written for the mid-century concertgoers of Christiania (Oslo), the celebratory cantatas and marches commissioned for public events in both Norway and Denmark, and Svendsen’s masterful orchestrations of iconic pieces from the international Romantic repertoire
JOHAN SVENDSEN’S WORKS
Johan Svendsen’s Works is a comprehensive edition optimized for performance and study. It is available online as well as in print, designed to meet the needs of anyone interested in any aspect of Svendsen’s music.
JSW features new editions of all known works by Svend-
Svendsens kjente verker. Også tidlige versjoner av enkelte verker er inkludert. Ufullstendige og fragmentariske verker, lengre variantpartier og skisser gjengis i faksimile og/eller transkripsjon. Klaveruttog til verker for solist og orkester blir gjort tilgjengelige til bruk i innstudering.
Johan Svendsens Verker omfatter også en vitenskapelig verkfortegnelse som beskriver kildesituasjonen i detalj. Her har alle verker fått et unikt JSV-nummer. Alle relevante kilder er gjengitt i faksimile på internettsidene.
Alle de nye utgavene er utstyrt med et forord som beskriver komposisjonens tilblivelses- og resepsjonshistorie samt dens plass i Johan Svendsens samlede produksjon.
GENERELLE EDISJONSPRINSIPPER
Johan Svendsens Verker er basert på kritiske edisjonsprinsipper. Det betyr at den bygger på et vitenskapelig studium av alle tilgjengelige kilder, både notemanuskripter og tidligere trykte utgaver samt andre kilder av betydning for forståelsen av verket og for edisjonen av notebildet, for eksempel brev og dagbokopptegnelser.
Det er et viktig prinsipp å få frem de seneste dokumenterte intensjonene til komponisten. Samtidig skal også mangfoldet i kildesituasjonen formidles. Utgavene er utstyrt med en kildebeskrivelse hvor også forholdet mellom kildene blir grundig evaluert og vurdert.
Utgavene av hvert enkelt verk bygger også på en samlet analyse av Johan Svendsens notasjonsstil. Artikulasjon, dynamikk, buer, spilletekniske anvisninger og foredragsbetegnelser har i mange tilfeller blitt tilpasset slik at det er samsvar mellom analoge partier. Der det foreligger en sterk nok mulighet for at komponisten bevisst har gitt analoge partier ulik utforming, er tilpasning likevel unngått.
For hvert verk er det valgt en hovedkilde som er lagt til grunn for den nye utgaven. For utgitte verker er dette normalt en trykt utgave. Imidlertid leste Svendsen trolig ikke alltid grundig korrektur på de trykte utgavene. De egenhendige manuskriptene er derfor også blitt tillagt stor vekt.
Alle avvik fra hovedkilden i den nye utgaven dokumenteres og begrunnes takt for takt i en kommentarliste, der det også redegjøres for alle varianter i de andre kildene. Med vesentlige varianter menes varianter som vil kunne ha innflytelse på fremføringsmåten. Negative varianter («mangler») i andre kilder er som hovedregel ikke kommentert.
Selve notebildet gjengis uten typografisk markering av redaksjonelle tilføyelser eller endringer.
sen. Early versions of some of the works are also available in edited scores. Incomplete and fragmentary works, sketches and variant passages of a certain length are presented as facsimiles and/or transcriptions. Piano scores of works for soloist and orchestra are provided for use in rehearsal.
Additionally, Johan Svendsen’s Works includes a critical catalogue of the composer’s oeuvre with detailed descriptions of all the sources and a unique JSW number assigned to each work. The sources themselves are reproduced in their entirety and available as online facsimiles.
Each edition offers a preface describing the genesis and reception history of the work in question, as well as its position in the context of Svendsen’s total output.
GENERAL EDITORIAL PRINCIPLES
Johan Svendsen’s Works is based on a critical examination of all the available sources: music manuscripts, early printed editions and other sources relevant to a comprehensive understanding of each individual work and its musical notation, such as letters and diary entries.
Throughout JSW, one of our key editorial principles has been to realize the composer’s last documented intentions while at the same time demonstrating the diversity of the source material. Each edition is therefore accompanied by a description of all the available the sources, including a review of the relationship between them.
A comprehensive analysis of Svendsen’s style of musical notation has also informed the editing process. Articulation and dynamics, playing instructions and performance markings have been standardized across analogous passages except where the composer seemed to intend those passages to differ.
For each work, a single primary source was chosen, i.e. the source believed to be closest to the composer’s final intentions. This source formed the starting point for the editing process. For works published during the composer’s lifetime, the primary source is generally the printed edition, but since Svendsen may not always have read the publisher’s proofs all that carefully, the autograph manuscripts often contain variants of particular interest.
Deviations from the primary source as well as variants found in other sources are documented and discussed measure by measure at the end of the edition. As a rule, the editors do not discuss primary source elements missing in other sources (so-called negative variants).
Editorial additions or revisions are not marked as such in the score.
Følgende generelle valg er ikke omtalt i de kritiske kommentarene til det enkelte verket:
• Typografi, partituroppsett og instrumentnavn er til en viss grad normalisert i samsvar med moderne praksis.
• Når to stemmer deler notehals, gjelder fraseringsbuer, artikulasjonstegn og dynamikk begge stemmer.
• Notasjonen av kombinasjoner mellom legatobuer og bindebuer er modernisert.
• Markeringer som «I.», «II.», «a 2» kan være redaksjonelle, men er i overensstemmelse med hovedkildens stemmefordeling så sant ikke annet er anmerket i den kritiske kommentaren.
• Nøkler og orienteringsbokstaver er gjengitt som i hovedkilden. Når orienteringsbokstaver ikke finnes i hovedkilden, har vi lagt til slike.
• Svendsens påminnelsesfortegn er beholdt, men i noen få tilfeller har vi funnet det hensiktsmessig å legge til slike fortegn. Dette er det i så fall redegjort for.
• Svendsen knyttet så godt som alltid forslagsnoter til hovednoten(e) med en bue og gav dem en gjennomgående strek gjennom halsen. Når slike buer eller streker likevel mangler i hovedkilden, er de føyd til i de nye utgavene.
• Svendsen brukte ganske ofte streksymboler ved gjentakelse av takter eller notefigurer. I de nye utgavene er slike partier skrevet fullt ut i noteskrift.
• Abbreviaturer ved tonegjentakelse som bare representerer to eller tre noter, er skrevet ut i de nye utgavene. Abbreviaturer som representerer flere enn tre noter, er også skrevet ut i kortere passasjer, normalt 1–3 takter. I lengre passasjer er slike abbreviaturer beholdt.
• I lengre passasjer med trioler skrev Svendsen gjerne siffer bare over den første triolen. Svendsen-utgavene fra forlaget E.W. Fritzsch har derimot som oftest siffer over de to første triolene. De nye utgavene har siffer over alle triolene i hele første takt i slike passasjer.
• Stiplede linjer i crescendo- og/eller diminuendoforløp som finnes i hovedkilden, er beholdt. Slike linjer er også noen ganger føyd til ut fra analogiargument, særlig i forløp over flere takter. Dette gjelder så lenge sluttpunktet for den dynamiske endringen likevel er angitt med et dynamisk tegn.
• Svendsen brukte flere skrivemåter i termer som div., cresc., og rit. Han noterte for eksempel crescendo ofte slik: cresc (uten punktum). I tidlige manuskripter skrev han cres. I de nye utgavene er skrivemåten normalisert for disse og andre standarduttrykk.
The following general editorial choices are not included in the critical comments for each individual work:
• Typography, score layout, and instrument names have largely been standardized in keeping with modern practice.
• Where two notes share a stem, slurs, articulation markings and dynamics apply to both parts.
• The notation of slurs and ties in combination has been modernized.
• Markings such as ‘I.’, ‘II.’, and ‘a 2’ are sometimes editorial, but always comply with the general distribution of parts in the primary source, unless otherwise indicated in the critical comments.
• Clefs and rehearsal letters are generally reproduced as they appear in the primary source. Where rehearsal letters are missing in the primary source, they have been added in the new edition.
• Svendsen’s cautionary accidentals have been preserved. In a few cases, such accidentals have been added for the sake of convenience (specified in the critical comments).
• Svendsen nearly always marked grace notes with a slash through the note stem and a slur to the main note. In cases where such slurs and slashes are lacking in the primary source, they have been added in the new edition.
• Svendsen frequently used slanted strokes to indicate the repetition of measures or musical patterns. Such passages have been notated in full in the new edition.
• Measured tremolos consisting of no more than two or three notes have been written out in full, and those consisting of more than three notes have also been written out in short passages of one to three measures. In longer passages, measured tremolos of more than three notes have usually been retained.
• In longer triplet passages, the composer typically notated the triplet number above the first group of triplets only. Svendsen editions published by E.W. Fritzsch generally indicated numerals above the first two groups of triplets. The new edition includes numerals above all the triplet groups in the first measure of a given passage.
• Dotted lines indicating the continuation of a crescendo or diminuendo in the primary source have been retained. Moreover, such lines have occasionally been added by analogy, especially in passages lasting several measures, as long as the end point of the dynamic change has also been marked in the source.
• Svendsen employed several spellings of terms such as div., cresc. and rit. The spelling of these and similar terms has been standardized in the new edition.
Utgaven er disponert på følgende måte:
SERIE I: Orkesterverker
1. Symfoni nr. 1 i D-dur, op. 4
2. Symfoni nr. 2 i B-dur, op. 15
3. Norske rapsodier
4. Orkesterverker I
5. Orkesterverker II
6. Orkesterverker III
7. Tidlige danser og marsjer I
8. Tidlige danser og marsjer II
9. Arrangementer for orkester I
10. Arrangementer for orkester II
11. Arrangementer for orkester III
SERIE II: Verker for soloinstrument og orkester
1. Verker for fiolin og orkester
2. Cellokonsert i D-dur, op. 7
SERIE III: Verker for strykeorkester
SERIE IV: Kammermusikk
1. Strykekvartett, strykeoktett og strykekvintett
2. Annen kammermusikk
3. Arrangementer for strykekvartett I
4. Arrangementer for strykekvartett II
SERIE V: Klaververker
SERIE VI: Vokalverker
1. Kantater og korverker
2. Sanger
SERIE VII: Ballett
Foraaret kommer, op. 33
SERIE VIII: Skisser og varia
The editon is organized as follows:
SERIES I: Orchestral Works
1. Symphony no. 1 in D major, Op. 4
2. Symphony no. 2 in B-flat major, Op. 15
3. Norwegian Rhapsodies
4. Orchestral Works I
5. Orchestral Works II
6. Orchestral Works III
7. Early Dances and Marches I
8. Early Dances and Marches II
9. Arrangements for Orchestra I
10. Arrangements for Orchestra II
11. Arrangements for Orchestra III
SERIES II: Works for Soloist and Orchestra
1. Works for Violin and Orchestra
2. Cello Concerto in D major, Op. 7
SERIES III: Works for String Orchestra
SERIES IV: Chamber Music
1. String Quartet, String Octet and String Quintet
2. Miscellaneous Chamber Works
3. Arrangements for String Quartet I
4. Arrangements for String Quartet II
SERIES V: Piano Works
SERIES VI: Vocal Works
1. Cantatas and Choral Works
2. Songs
SERIES VII: Ballet
Spring Is Coming, Op. 33
SERIES VIII: Sketches and Varia
PREFACE
FORORD
Johan Svendsen (1840–1911) fullførte sin orkestrering av Franz Schuberts (1797–1828) Andante sostenuto 31. mai 1872, i Donndorf ved Bayreuth. Familien Svendsen opphold seg der hele denne sommeren og ble godt kjent med Richard Wagner (1813–1883), Cosima Wagner (1837–1930) og deres familie. Et komplett stemmesett i Svendsens håndskrift er bevart, men vi kjenner ikke til fremføringer av verket. Det finnes noen blyantinnskrifter i stemmene som kanskje kan stamme fra musikere, men innskriftene kan like gjerne være korrekturer Svendsen selv har gjort.
Schuberts original, Andante sostenuto, er den andre satsen i hans Klaviersonate B-Dur, D. 960 (1828). De tre klaversonatene, Deutsch-Verzeichnis 958, 959 og 960, ble til i 1828 og er de siste verkene han skrev, men de ble ikke publisert før i 1838–1839 av Anton Diabelli (Wien).
Svendsen hadde også tidligere brukt Schuberts musikk som utgangspunkt for egne verker. Under et opphold i Paris i 1869 orkestrerte han Schuberts Divertissement à la Hongroise D.818, opprinnelig for firhendig klaver, og han fremførte flere ganger slike arrangement ved konserter han dirigerte. Sommeren 1866, før det siste studieåret hans i Leipzig, fullførte han sine første store orkestreringer, samtidig som han arbeidet med Symfoni nr. 1 i D-dur, op. 4: Faschingsschwank aus Wien av Robert Schumann, JSV 36 og Ungarsk rapsodi nr. 2 av Franz Liszt, JSV 37. Liszt-rapsodien framførte han som den store finalen ved en konsert i Christiania1 (Oslo) 12. oktober 1867. I New York sommeren 1871 orkestrerte han også en annen Liszt-rapsodi, nr. 6, som var finalenummeret ved en konsert i Christiania 26. oktober 1872.
Bjarte Engeset
NOTER
1 Christiania var navnet på Oslo fra 1624. Fra 1877 ble navnet skrevet Kristiania i matrikkel og statskalender og fra 1897 også av byens kommunale etater. Oslo ble igjen offisielt navn 1. januar 1925. I Johan Svendsens Verker bruker vi skrivemåten Christiania i omtalen av hendelser som skjedde i løpet av Svendsens liv.
Johan Svendsen (1840–1911) completed his orchestration of Franz Schubert’s (1797–1828) Andante Sostenuto on 31 May 1872 in Donndorf near Bayreuth. The Svendsens were vacationing there the entire summer and became well acquainted with Richard Wagner (1813–1883), Cosima Wagner (1837–1930) and their family. A complete set of parts has been preserved in Svendsen’s handwriting, but we know of no performances of the work. The parts contain a number of pencilled annotations that may have been added by other musicians, but they may just as well be Svendsen’s own revisions.
Schubert’s original Andante sostenuto is the second movement of his Piano Sonata in B-flat major, D. 960 (1828). The three piano sonatas, Deutsch-Verzeichnis 958, 959 and 960, were composed in 1828, and are the last works Schubert wrote. They remained unpublished until Anton Diabelli (Vienna) released them in 1838–1839.
This was not the first time Svendsen had arranged a work by Schubert. During a longer stay in Paris in 1869, he had orchestrated Schubert’s Divertissement à la Hongroise, D.818, originally for piano four-hands. On several occasions, Svendsen included such orchestrations in the concerts he conducted. In the summer of 1866, before his final year of study in Leipzig and while working on the Symphony No. 1 in D major, Op. 4, he produced his first major orchestrations: Faschingsschwank aus Wien by Robert Schumann, JSV 36, and Hungarian Rhapsody No. 2 by Franz Liszt, JSV 37. The Liszt rhapsody formed the concluding highlight of a concert in Christiania1 (Oslo) on 12 October 1867. While staying in New York in the summer of 1871, Svendsen orchestrated another Liszt rhapsody, No. 6, which he performed as the final number in a concert on 26 October 1872 in Christiania.
Bjarte Engeset
English translation: Thilo Reinhard
NOTES
1 Christiania was the name of today’s Oslo from 1624 until 1924. In 1877, the spelling Kristiania was adopted in land registers and government documents, and from 1897 also by the city’s municipal agencies. On 1 January 1925, the official name was once again changed to Oslo. In Johan Svendsen’s Works, we use the spelling Christiania in connection with events that occurred during Svendsen’s lifetime.
Andante sostenuto
Copyright © 2020 by Norsk musikkarv. Published by Norsk
Musikforlag