Vision for bæredygtig transformation af et alment boligområde i Norge

FRA MINUS TIL PLUSS

2

Fra minus til pluss - Nordahl Bruns !

TEAM ARKITEKTSKAP AS www.arkitektskap.no Louise Halkjær Pedersen Mette Værnes Medhjælpere: Hege Solli, Åse Aspen, Axel Borhaven, Odd Are Prestegaard, Tom Wassum

LANDSKAPSFABRIKKEN

INDEX

www.landskapsfabrikken.no Andreas Nypan Inge Dahlman

KETNER OLSEN ARKITEKTER www.ketnerolsen.com Christina Korsbek Olsen Anna Gancewska Marjan Ketner

HØYER FINSETH AS www.alhoyer.no www.finseth.no Ellen Devold Silje Margrethe Nevland Dorte Klarskov Reksten

VISION OG PLAN analyse af stedet ...................................................................................... 4 koncept - principer ........................................................................................ 6 masterplan ..................................................................................................... 8 bæredygtighed- og klimastrategi .................................................................. 10 plan - energikoncept ...................................................................................... 12

ÆBLE / GRENEN koncept æble og grenen ............................................................................. æble - principles ........................................................................................... æblet - illustration ......................................................................................... æble - plan ..................................................................................................... grenen - principer ......................................................................................... grenen - illustration ..................................................................................... grenen - plan .................................................................................................

14 16 17 18 20 21 22

BYGNINGER bygnings - principper .................................................................................... planer - facader ............................................................................................. konstruktion ................................................................................................... energistrategi ................................................................................................

24 26 27 28

ANALYSE AF STEDET

OMRÅDET

Planområdet er et tidstypisk blokkområde fra 1950-tallet, bestående av 6 boligblokker bevisst plassert i vifteform i forhold til lys, sol og luft, i et åpent grønt, sydvendt og solrikt område. Det er store plenarealer med trær av varierende størrelse mellom blokkene. Dette var en strategi for bebyggelsesplaner man finner igjen i mange drabantbyer fra samme periode. I praksis har det vist seg at denne strategien sjeldent virker optimalt, og det gjør den heller ikke i Nordahl Bruns gate. Blokkene blir liggende som isolerte øyer i landskapet, og med liten kontakt mellom bygninger og uteområdene. Strukturen deler mer enn den samler området og det er ingen attraktive rom mellom husene, selv om de er store og grønne. Det er lite fellesaktivitet eller opphold på utearelene mellom blokkene. De inviterer ikke til opphold og intimitet, deltakelse og fellesskap.

marka

BELIGGENHED

Området, som har adresse Nordahl Bruns gate 2 -12, ligger i den vestre randsonen av Drammen sentrum, mellom Rosenkrantzgata og Hotvedtveien, 1,5 km nordvest for Bragernes torg.

skole 500m sentrum 1,5km

KONTEKST

Området ligger i en svak sydhelling mellom Drammensmarka og Drammenenselva og er omgitt av attraktive småhusområder i øst, nord og vest. Mot syd og Drammenselva, på motsatt side av Rosenkrantzgata preges området av nyere boligblokker og tyngre næringsbebyggelse.

KOMMUNIKATION / BEVÆGELSE

Området har kjøreadkomst både fra Hotvetveien og Rosenkrantzgata, og avgrenses fysisk og visuelt av støyskjermen langs den trafikkerte Rosenkrantzgata i sør. Denne innfartsåren er også en betydelig barriere mot elveparken og bussholdeplassene på grunn av veibredde, trafikkbelastning, forurensning og mye støy. Like øst for området føres trafikken i Rosenkrantzgata ned i en tunnel, og gata endres fra innfartsåre til en ordinær bygate med tilhørende bedre forhold for gående og syklende.

Mot nord er det en bratt skrent opp mot Hotvetveien som gir dårlig gangforbindelse denne veien, samtidig som det er en attraktiv akebakke vinterstid på området mot nordøst. Hotvetveien er en rolig boliggate som forbinder området med skoler, marka og sentrum. Gangveien langs Hotvetveien ligger nedsenket i forhold til veien og er vanskelig tilgjengelig især på strekningen langs 4

Fra minus til pluss - Nordahl Bruns !

Parkeringen er plassert foran blokkenes inngangspartier og gir et litt ødslig og lite imøtekommende inntrykk. Private og halvprivate soner mellom innganger, bygninger og uterom mangler.

skole 500m

elveparken 300 m sentrum 1,8km

buss 300m elveparken 500m sentrum 1,5km

placering og afstande

BYGNINGERNE

De opprinnelige 50-tals byggene er slanke teglbygg med enkle og fine detaljer. Konstruksjoner og isolasjon er utført i forhold til sin tids standard.

Påbygg og balkonger er fra senere tid og virker påklistrete og voldsomme i forhold til de opprinnelige bygningskroppene.

planområdet, og kjørebanen benyttes derfor også av de gående.

Det er kort avstand til flere bussruter i tilstøtende gatenett, og kun 15 minutters gange til bysentrum.

Nærmeste barneskole ligger ca 500 meter mot øst, og det er barnehage i kvartalet. Det er kort vei til marka, og Drammenselva og elveparken ligger ca 300 meter syd for området. Alt ligger til rette for et attraktivt boligområde, og redusert bilbruk.

Det savnes tydelige, funksjonelle og attraktive forbindelser og uterom som knytter området godt mot omkringliggende målpunkter og bystruktur, slik at det blir attraktivt å gå, ta bussen og å sykle, og slik at behov og lyste til å bruke bil kan reduseres.

Komfortable og effektive forbindelser for gående og syklende er viktige forutsetninger for å utvikle bærekraftige byer. Det bør vurderes om gangveien langs Hotvetveien forbi området kan omarbeides for å gjøre denne gangveien mer attraktiv.

Hvordan bygger vi videre på de eksisterende kvaliteter i bebyggelserne fra 1950/60’erne?

eksisterne værdier aktiver

bevægelsesmønstrer og barriere

asfalterede flader

passive grønne områder

KONCEPT OG UDGANGSPUNKTER

KONCEPT Ett konsept, hvert sted sin løsning Med dette forslaget har det vært et ønske å gi planområdet et sterkt og samlende konsept, mens hvert bygg samtidig får sin egen stedstilpassede løsning. For å sikre overførbarheten, både innenfor planområdet og til andre områder med samme problemstilling er det viktig at hvert sted kan ha ulike varianter av samme løsning. Konseptet for transformasjon av boligområdet kan anvendes på tilsvarende områder andre steder i landet.

Eksisterende bygninger gjenbrukes med mindre endringer, og med bevaring av hovedtyngden av konstruksjoner og materialer. På den måten ivaretar vi de ressurser som allerede er lagt inn i produksjon av byggene, og sparer en stor andel av klimagassutslippene fra produksjon og transport i forhold til nybyggeri. Vi øker utnyttelsesgraden ved lette påbygg på de fireetasjes blokkene, og ved supplerende mindre flermannsboliger. De sistnevnte bidrar også til å skape nye rom mellom husene som kan innby til ny og mer differensiert bruk av uteområdene. Endrete leilighetsstørrelser i blokkene pluss leilighetene i flermannsboligene gir flere typer boliger, og ved det muligheter for en mer sammensatt beboergruppe. Konseptet er dessuten et forgangsprosjekt på miljøvennlig bruk av norsk tre. Vi bruker trematerialene gran, furu og eik med utgangspunkt i materialenes naturlige egenskaper.

Tilknytning til omkringliggende transportårer må forsterkes. Et delt område mellom husene ”shared space” etableres blant annet med godt tilrettelagt sykkelparkering for alle, og god mulighet for ferdsel mot veinettet som fører til nærliggende

Et koncept; Hvert sted sin løsning - fortætning - forskellighed - stedets muligheder

6

Fra minus til pluss - Nordahl Bruns !

pause rum

sentrumsområder, og til målpunkter i områdene rundt. Endring av uteområdene i ulike soner med flere kvaliteter og muligheter for aktiviteter som skal bidra til at flere av beboerne ser verdien i å bruke området også i fritiden, noe som også kan bidra til lavere transportbehov.

aktiv struktur

Påbygg på toppen av eksisterende boligblokker samt de nye og mindre bolighusene prefabrikkeres i tre med vegg- og takelementer, med alle sjikt fra innside til tekking og en del av kledningen ferdig levert. Dette reduserer arbeidstiden på selve byggeplassen. Utvikling av produksjon av elementer i bindingsverk eller massivtre kan skje i mindre bedrifter flere steder i Norge og Skandinavia – nær råstoffet og nær kunden.

pause rum

pause rum

TO HUSE I ET

Ikke et nyt stempel

Et koncept, hvert sted sin egen løsning

Prosjektet søker å bevare det som er fint ved de eksisterende byggene: de enkle slanke volumer og detaljknappheten. Taketasjen rives og resten av det eksisterende bygget energieffektiviseres.

Leilighetene organiseres annerledes for å oppnå varierte størrelser. Kjelleren bygges delvis ut med leiligheter, som alle får direkte kontakt med bakken.

Den eksisterende bærende teglen eksponeres innvendig i leilighetene og pusses andre steder innvendig med leirpuss, mens bygget etterisoleres utenpå og fasadene pusses med kalkpuss.

Over den eksisterende bygnings-kroppen bygges et nytt superisolert volum i prefabrikert massivtre.

Med rekkehusleiligheter over to plan.

Takflaten mot sørvest gis en helling som er gunstig for plassering av solcellepaneler.

FORTÆTNING

Det legges til rette for fortetting av områdene mellom de eksisterende byggene med små nye bygg.

Dette vil være lette prefabrikerte trekonstruksjoner som kan romme boliger, felleshus/ småerverv eller skur.

Styrke kontakten med konteksten

Skabe Highline- effekten

Der det bygges nye boliger eller felleshus, blir dette superisolerte plusshus.

Alle nybygg er prefabrikerte i massivtre, er orientert mot sør og får en takhelling som er optimal for

KONCEPT PLAN/LANDSKAB Planområdet blir fornyet med et tydeligere grensesnitt mellom private, halvprivate og private rom, og den funksjonelle forbindelsen mellom bolig og uteområder styrkes. Det er en ambisjon å skape et prosjekt som vokser og smitter av på omgivelsene og stimulerer økonomisk vekst og utvikling både innenfor og utenfor planområdet (parallell til NY-prosjektet ’the Highline’).

Området fortettes med utgangspunkt i å skape gode og intime halvprivate gårdsrom. Fortettingen har, i tillegg til bedre økonomi for utviklingen, den fordelen at det kommer flere beboere i området. I stedet for å spre byene ytterligere ut, kan vi med denne type prosjekter fortette og forbedre den eksisterende byen. Fortetting i sentrumsnære områder gir gode muligheter for bærekraftige løsninger og forutsetter at bygg, teknikk, gode uterom og transport sess i sammenheng. Det er gode rom for opphold og sosialt samvær samt gående, syklende og kollektivreisende som skal prioriteres i uterommene, og de enkle, gode og funksjonelle løsningene som skal prioriteres i boligene.

Eksisterende blokke

Fortætning

Kontakt til omgivelserne

Pauserum (æbler)

Aktivstruktur - shared space (grenen)

centralt mødested/rum

Den nye ”ryggrad”

Grønne ankomster

TRANSPORT

Alle tiltak i landskapet etableres hovedsakelig med infiltrasjonsomåder med permiable flater for overvann, mens det brukes varige, enkle materialer der harde flater etableres

Sykkelparkering og bilparkering er organisert ut fra en målsetting om 50% redusert klimagassutslipp fra transport som ledd i et hovedprinsipper for teknisk infrastruktur og hvordan dette er integrert i prosjektet.

Uterommene Det etableres to strukturer/ typer rom, det aktive og det intime rommet (grenen og eplene). Det uniforme området blir transformert til et område med klare definisjoner av hvor man gjør hva og hvem som bruker hva. Eierskap, identitet og bærekraft er nøkkelord.

Bilene er plassert i grenen/ shared space.

P-plassene er tegnet ut i fra en vurdering av hvor mange p-plasser området tåler. I masterplanen (1:500) er det tegner 66 parkeringsplasser. I framtiden vil det være ca 150 leiligheter i området.

Dette vil gi ca 0,5 p-plass per boenhet. Av disse avsettes 10% til HC parkering.

Tilrettelegging for sykler har fått høy prioritet i prosjektet. I tillegg til sykkelparkeringer ved innganger er det sykkelparkering under tak i nybyggene rundt gårdsplassene. Det er beregnet parkering av 3 stk sykler per boenhet.

bus

fortætning og rumdannelse

nye transportmønstre

forbindelse

aktivering af områderne mellem

MASTERPLAN

FASE 1

Nordahl Bruns gate 2 bygges ut til 20 leiligheter og energieffektiviseres.

Nåværende adkomstvei fra sør gjøres smalere.

Den østlige delen av gårdsrommet på solsiden anlegges.

Det kan i tillegg bygges et lite hus med to rekkehusleiligheter og fellesrom for sykler/ søppelrom/ sportsboder i førsteetasjen nordvest for blokken.

På tomten nordvest for nabobygget Nordahl Bruns gate 1 (gul sirkel) anlegges det en byggelekeplass med restmaterialer fra rivingen av toppetasjen og trestammer fra kappede trær.

8

Fra minus til pluss - Nordahl Bruns !

FASE 2

- Det første ‘eplet’ (gårdsrom) fullføres nå.

- Nåværende adkomstvei fra sør forsvinner og gårdsrommet ferdiggjøres.

- Det bygges et skur med fellesrom for sykler/ tørkerom/ sportsboder som forlengelse av støymuren.

- Nordahl Bruns gate 1 kjøpes opp og enregitransformeres.

FASE 3

Det andre ‘eplet’ dannes.

Borettslaget som eier disse to blokkene transformerer / energieffektiviserer byggene sine.

Tre små bygg med rekkehusleiligheter og felleshus blir med og danner et gårdsrom mellom blokkene.

De små husene har fellesrom for sykler/ søppelrom/ sportsboder i førsteetasjen ‘Grenen’ opparbeides helt opp til Hotvetveien i nordvest.

FASE 4

Det tredie ‘eplet’ dannes.

Det siste borettslaget transformerer / energieffektiviserer de tre blokkene sine.

Tre små bygg med rekkehusleiligheter og fellesrom for sykler/ søppelrom/ sportsboder i førsteetasjen, danner et gårdsrom mellom blokkene.

‘Grenen’ fullføres nå helt På tomten for byggelekeplassen kan nå bygges en tomanns eller enebolig.

Ad intem mandam vidit, dis premquidena, senatal artemus cris, occitus ena, Castem et videpecus? iamplin stia sed ad mihilius hil vivatifero acriciam Patuis ve, quit vivis. Sp. Simum dieniusquam optemus; erur publingulvir horte et invem averendi sus, que ad conc tere nos consunt eremendi, Catium Patum et, tamdinclut L. Ger quod mente mendam dit. Ox nostrac rei facris conequerit, Cat L. Atis? quonclarit, C. C. Iquem arit. Sci plictod cont

FORTÆTNING OG RUMDANNELSE grus med norsk oprindelse

parkeringspladser grus og græs kantet me genbrugs betonsten

græsser og blomster løg, variation over årstiderne

frugttræer i gårdrummene eng beplantning miks af græs og blomster, et biodiverst miks med lokal tilhørsforhold

“adopterede” haver med hække af blandede frugt buske

miks af træer med lokalt tilhørsforhold min. 5 slags græs miks med kløver og andre små blomster

møbler i enten træ af norsk oprindelse, genbrugt kunststof eller beton

vandbasiner til vandopsamling samt naturlig nedsivning og rekreation

regnvand der løber langs overfladen i sten render

små naturlige vandløb, til regnvandsopsamling og rekreation

terrasser i træ af norsk herkomst uden kemisk behandling

mini haver til blomster og grøntsager i gårdrummene

MASTERPLAN

OVERORDNET BÆREDYGTIGHEDS- OG KLIMASTRATEGI

Økonomisk bæredygtighed handler her primært om at skabe merværdi, det sociale har fokus på image og identitet og det miljømæssige er mere bredspektret fra artsdiversitet til co² reduktion.

ØKONOMISK

Det foreslås tilførsel av nye ressurser til området i form av boliger, eventuelt erverv og aktivitetstilbud.

Rehabilitering og utbygging, samt opparbeidelse av utearealene kan skje i faser, som sikrer at området tilføres nødvendig kapital i takt med at det inspirerer til videre utbygging og øker boligenes verdi. Stedets image forbedres slik at verdien på hus og leiligheter stiger.

I starten konsentreres løsningene for å få minimal energibruk om de passive tiltakene. Takflater bygges med helningsvinkel som egner seg for montering av solceller for produksjon av el til eget forbruk, samt eksport til nettet. Når el-leverandør er klar til å bli el-mottaker får boligområdet inntjening ved salg av overskytende energi til nettet.

Transformasjon av boligområdet med uteområdene gir områdene rundt en ressurs, et nytt sted å være, en nytt sted å møtes. Kvalitetsforbedringen av uteområdene gir beboerne muligheter til å trives og til å være i nærmiljøet og derved redusere transportbehovet.

Driften forenkles ved at vedlikeholdsnivået på utearealene differensieres, noe som gjør det enkelt og attraktivt for beboerne å involvere seg i vedlikehold. De nye grønne områder er komponert for å ha et lavt vedlikeholdsnivå.

10

Fra minus til pluss - Nordahl Bruns !

ØKONOMI SOCIAL MILJØ SOCIALT

Det er en ambisjon å bidra til ny identitet og image til planområdet, slik at flere folk får lyst til å bo i og bruke området og dets fasiliteter. Den sosiale kontrasten mellom planområdet og de omkringliggende småhusområdene skal minskes.

Det skal være fokus på fremtidige brukere og variert beboersammensetting (ulike leilighetsstørrelser) og universell utforming. Utearealene skal ta i bruk på en ny måte, slik at eierskapsfølelse og interesse for utearealene økes og nye interessefellesskaper oppstår.

Forslaget skal åpne og tilrettelegge for god kommunikasjon mot omgivelsene, slik at det blir naturlige for beboerne fra områdene rundt å benytte de nyetablerte gang- og sykkel forbindelsene og ta del i miljøet som skapes.

MILJØ

Energioptimering av eksisterende boligmasse, etterisolering , mest mulig passive tiltak Kortreiste materialer, prefab, gjenbruk?? differensiering mellom nesten vedlikeholdsfri og villtgroende uteområder og mer kultiverte områder. Økt biodoversitet.

Overvannshåndtering. Overvannet inngår som aktivt element i planen, lærerikt, fint og mindre belastning av kloaknettet Redusere bilbruken ved å legge til rette for gang- og sykkeltrafikk, enkel adkomst til offentlig transport. Gjøre det attraktivt å ferdes til fots igjennom området.

En kraftig reduksjon av bilparkeringsplassene i området og satsing på elbil-plasser og carpoolordning.

Reducerer antallet af støjbelastede boliger. (lukke tilkørslen fra Ro.. gata + forlænge lydmuren) Involverer flere beboer i miljøtiltag som affaldsortering, energispare tiltag, og brugen af alternative transportmidler.

Mindske områdets CO² udslip (med mere aktive grønne strukturer og mindre biltrafik og energiforbrug)

“DEN BÆREDYGTIGE PLAN” PRIVATE

TOPICS

PUBLIC

rainwater

Surface water collection: - direct benefit from green roofs and walls - reuse in grey water circuit

Surface water collection: - green roofs as collective terrace - Green walls as part of the garden - water made visible / enjoyable/playful - adjust choice of plants to natural water level

Surface water collection / infiltration: - direct benefit for vegetation - make visible / enjoyable/ recreationel water - less underground infrastructure - use the existing landscape

sun

Orientation of indoor spaces: - for passive use of solar-energy (heat+light) - create apartments with a min. depth - placement of solar panels for electricity - placement of solar collectors for hot water

Orientation of spaces: - to create comfort zones - the bench in the sun - good play spaces with sun, will be used more, and therefore create more activity

- Creating spaces with sun and shadow actively by choice of plants and trees - collective solarpanels in combination with other structures

wind

Orientation of buildings: - to create comfort zones, between the houses Compact building volumes: - to reduce the loss of heat - maximize exchange of heat

Framing of collective spaces: - to create comfort zones, nobody occupies a wind tunnel!

- mini wind turbines/balloon turbines - the room schould not be bigger than 45x45 m.

- Creation of comfort zones for plants and people, using existing elements and new green structures - use spots with a lot of wind positively (kite flying, windmills ect.)

landscape

Maximize connection between outside and inside: - use the landscape actively in indoor climate control - green walls and roof

- Make use of geothermal energy - high biodiversity - possibility for growing food - bird and bug friendly green - use the existing landscape

Maximize space for landscape: - active green as positive living environment - minimum maintenance - high biodiversity, with a local character - remember all four seasons

Densify the number of houses, within an area: - close to public transport and within biking distance from peoples workplaces - create possibilities for home workspaces

How to reduce amount of cars: - establish good bicycle facilities close to the house - increase walking distance to car parking

Integrated in landscape: - minimize infrastructure by shared space - establish special parking for EL-cars - create good connection to public transport - optimise the conditions for bicycles

waste: - make sorting garbage easy, close by, clean, and not time consuming -

-collective greenwaste compost - clean and nice space for collective garbage, inside a building not just behind a fence

Simple is simply better: - compact building footprint - minimize external facade m² - use recyclable materials (no glues) - recycle as much as possible (when transforming) - prefab to minimize time with an open building

Minimizing maintenance: - by using diverse and natural green - ”adopted” gardens, which also have a big social bonus - use materials witch requier no or low maintenancy

Optimise use of excisting resources: - re-use soil (closed soil balance) - minimize maintenance, and/or privatize - save on underground infrastructure (water, heat, electricity...)

- Encourage social interaction in collective space, entrance or shared spaces - stimulating the non organized meeting - creating good shared facilities (luxury)

- Creating small gardens within the shared garden ”adopted gardens” creating ownership and social interaction/activity all year - entrances connected to the space

Encourage movement on site (walking, bicycling) - health issues - social issues - connecting neighborhoods

- Use the collective spaces to inform exchange knowledge about the topic - create something on the webpage of the building - each apartment schould have a central panel

Visibility: - visible water collection (see things flow) - vegetable gardens (see things grow) - placement of entrances

Visibility! (happy inhabitants): - ensure good contact to the surroundings - encouerage movement through the site -

Making the inhabitans proud: - market day / fair - visit our garden day -

Creating a better image: - natural connection to the surroundings - making space for new users -

cars/parking

waste/soil

cost

people

AWARNESS

SEMIPRIVATE

information

competition

- ”who can use the least electricity this month?”

- Blok 1 sold xx kw of energy last year, and made xx euro

- Re-use polluted soil for landscape purposes natural cleaning with plants - easy and few pickup places for garbage to minimize heavy traffic

ENERGI- OG KLIMAKONCEPT MASTERPLANNIVEAU

nye boliger “ansigt” mod omgivelserne mulighed for solceller på taget, på væggen boliger og erhverv Fortætning af området med nye huse, har fordele både øknomisk, socialt og for miljøet. Disse nye huse skaber intime rum, bedre brug af infrakturen, samt økonomisk vækst på stedet.

fælleshus, cykel p.

En mulighed for at skabe et sted hvor det sociale liv i området kan styrkes og information omkring de bæredygtige tiltag i bebyggelsen kan spredes og deles.

image styrkende økonomisk vækst genbrug nye boliger fortætning

eks boliger

information cykel parkering direkte kontakt

m²

boliger Energi transformation uden at vælte eller ændre ret meget på de eksisterende huse.

Deres struktur bevares og genbruges. Den nye plan integrere den eksisterende struktur.

ENERGI OG KLIMA

Stikkord er energioptimalisering av eksisterende boligmasse, etterisolering , mest mulig passive tiltak, med bruk av kortreiste materialer, prefabrikasjon og mulig gjenbruk der dette kan være aktuelt.

Det er en ambisjon å involvere flere beboere i miljøtiltak som avfallsortering, energisparetiltak, og bruken av alternative transportmidler. Områdets CO2 utslipp skal minskes med mer aktive grønne strukturer, mindre biltrafikk og mindre energiforbruk. Det skal differensieres mellom nesten vedlikeholdsfri og viltgroende uteområder og mer kultiverte områder med tanke på økt biodiversitet.

Det foreslås en kraftig reduksjon av bilparkeringsplassene i området og satsing på elbil-plasser og carpool-ordning.

Overvann og forurensning For å avlaste kapasitet på renseanlegg og kommunale overvannsystemer foreslås det å etablere regnvannsbed i området der forurensing kan renses lokalt. Overvannet inngår som aktivt element i planen, med renner og kanaler som fører vannet til et stort sentralt regnvannsbed i områdets laveste punkt. Kanalene blir dekorative, spennende og lærerike for barn. Regnvannsbed

12

Fra minus til pluss - Nordahl Bruns !

En bred vifte af tiltag som giver rummene karakter og øget værdi, både økonomisk, miljømæssigt og socialt. er desentraliserte tiltak for å håndtere den første og mest forurensede delen av avrenningen og består av et vegetasjonslag bestående av planter som tåler både tørke og stående vann. I og med at bedet tørker ut i tørre perioder skapes ikke oppvekstmiljø for mygg. Under planter etableres et filtermedium av 50-60% sand, 20-30% matjord og 10-20% løvkompost. Regnvannsbedet demper flomtopper, øker biomangfoldet og har god evne til å fjerne forurensing i vannet.

Det er naturlig at snødeponering ved brøyting om vinteren gjøres nederst i akebakken i nærheten av regnvannsbedet for økt nytte av den rensende effekten fra bedet.

affalds sortering social kontakt plante variation fugle venlig beplantning

rum

frugttræer

P P. E

CO2

P. D

mad produktion regnvands opsamling min. vedligehold

gårdrum De intime gårdsrommene/ utendørs dagligstuene mellom husene. De gode hverdags rum som inspirerer til ophold og stimulerer det sociale samtidig med at det bliver nemmere at få nogle grønne vaner uden at det bliver pligt.

sharedspace Det offentlige fellesrommet/ shared space. Strukturen i dette rommet er med på å gi området en ny identitet og et bedre image. Dette er bevegelsesrommet hvor man passerer igjennom planen/ leker/ parkerer og møtes tilfeldig. Mindre biltrafikk mer gange, sykling og lek.

sidde i solen “pause rum” BBQ

natur CO2

eng med høj biodiversitet Eng beplantning, et miks af blomster og græsser (biodivers mængsel med lokal tilhørsforhold). Minimum af vedligeholdelse skal slåes 1 gang om året, for at bevarer variationen i engen.

træer Grupper af træer med lokal tilknytning minimum 5 typer (optimalen er 10 typer af min.

3 forskellige træfamilier) for at sikrer en høj biodiversitet og mindske koncentration af en type i forhold til allergi fremkaldelse hos beboerne

“adopter” en have Små privatehave plots til blomster og grøntsager med hække af frugtbuske, for at tiltrække små fugle. Haverne højner den sociale aktivitet og tilhørsfornemmelse i bebyggelsen. Samt de er med til at decentraliserer og minimere vedligehold i landskabet.

Ligeledes kan bebygelsens kompost blive brugt på stedet.

IKON LEGENDA

+ + + +

“ansigt” mod omgivelserne mulighed for solceller

3 etager a 90 m²

+

+

CO2

cykelforbindelse

på taget, på væggen

+

CO2 reducerende træer udbygning af eks.

rekreativt vand

+ energi renovering af eks. huse

bevægelse og leg

image styrkende

P

bil parkering

økonomisk vækst

P. E

el-bil parkering

genbrug

P. D dele-bil

parkering

nye boliger fortætning

træer min. 5 typer

“adopter” en have

cykel parkering

+

m²

gårdrum

+

direkte kontakt

+

affalds sortering

bruge eks. asfaltvej

social kontakt

3 etager a 180m2 bolig + cykel p. + affalds sortering

3 etager a 90 m²

+

plante variation CO2 reducerede træer udbygning af eksist.

+

fugle venlig beplantning

CO2

+

+

+

+

fælleshus + cykel p. + affalds sortering

frugttræer rekreation

mad produktion regnvands opsamling

3 etager a 90 m²

+

min. vedligehold

3 etager a 90 m2 bolig + cykel p. + affalds sortering

gårdrum

fornyet og større biodiversitet

gårdrum

BBQ biodiversitet

sharedspace

P 5 etager a ...? m²

sidde i solen “pause rum”

CO2

P. E

interaktion med naturen

3 etager a 140 m²

P. D

genbrug af asfalt

genbrug af materialer til nyt landskab CO2

cykel p. + affalds sortering

CO2 reduktion vand leg naturlig nedsivning af regnvand bus indenfor 100 m.

naturlig lavpunkt

vand Opfang af regnvand i området tjener flere formål, det skaber mulighed for leg, naturlig nedsivning i stedet for kloaken. Vandet har en visuel værdi, både som information omkring tiltaget men også som noget smukt at se på.

I planen er der forskellig udformninger alt efter sted og behov.

god gangforbindelse

+

forbindelse til eks. rekreativt netværk mulighed for grønne tage eller vægge vinterleg m²

udbygge eks. struktur

KONCEPT ÆBLET OG GRENEN

ÆBLE DE FREDELIGE GÅRDSRUM Koncept æblet De intime gårdsrommene og utendørs dagligstuene mellom husene, koselig, rolig - pauserommet i en travel hverdag. Rom som skaper en fornemmelse av eierskap og tilhørighet. Her er legges det til rette for synlighet, læring, brukerdeltakelse, tilhørighet, økologske aspekter, ny adferd, fellesskap. Det skal være vann, adkomster, opphold, dyrking og lekemulighet for de minste barna.

Det skal være rom for å skape energi. De gode hverdagsrommene skal inspirere til opphold og stimulere det sosiale, samtidig med at det blir enklere å etablere grønne vaner uten at det blir plikt. Dette er først og fremst mulighetenes rom.

ØKONOMI

SOCIAL

fortætning

14

Fra minus til pluss - Nordahl Bruns !

MILJØ

skabe bevidsthed

plante et frø

GRENEN DET AKTIVE ’SHARED SPACE’

Koncept grenen Dette er det offentlige fellesrommet/ shared space. Strukturen i dette rommet er med på å gi området en ny identitet og et bedre image. Dette er bevegelsesrommet hvor man passerer igjennom planen, leker, parkerer og møtes tilfeldig. Mindre biltrafikk og mer gange, sykling og lek. Vi vil introdusere 2-3 nye grønne typologier som har en høy grad av biodiversitet og som vil være med på å gjøre området både vakrere og mer attraktivt for både mennesker og dyr.

Et rom med plass til bevegelse sommer og vinter, sykling, ski, aking, skating, løping, gående, samt parkering.

ØKONOMI

SOCIAL

Highline-effekt

styrke kontakten til omgivelserne

MILJØ

skabe bevidsthed

ÆBLE

INDHOLD ÆBLET

De gode hverdags rum som inspirerer til ophold og stimulerer det sociale, samtidig med at det bliver nemmere at få nogle grønne vaner uden at det bliver pligt. Men det er først og fremmest mulighedernes rum.

princip funktionsskema for en almindelig villa have

Det intime gårdsrum mellem husene, pause rummet i en travl hverdag. Et rum der skaber en fornemmelse af ejerskab og tilhørsforhold.

16

Fra minus til pluss - Nordahl Bruns !

princip funktionsskema for den semiprivate fælles have

ÆBLE PLANEN

INDHOLD I ÆBLET/GÅRDRUMMET • • • • • • • • • •

Vannoppsamlingsbasseng med rekreativ verdi, evt. i tilknytting til et felleshus Vannoppsamling og nedsivingskanaler med vannplanter til filtrering av vannet Plen med miks av kløver og småblomster (slås ca. 4-6 gange om året). Disse områdene er robuste og er også egnet for lokale snødeponi om vinteren, som i tillegg blir attraktive snølekeplasser for barn i området.

Hekker av fruktbusker gjerne 3-5 typer, for å sikre diversiteten.

Disse tiltrekker i tillegg små fugler.

Frukttrær minimum 5 ulike sorter Private hage-plots til blomster eller grønnsaksdyrking.

Terrasseelementer i tre av lokal herkomst (uten kjemisk behandling) Møbler av tre av lokal herkomst (uten kjemisk behandling) eller gjenbrukt kunststoff Små klippete stier Små grusstier, type grus av lokal herkomst eller knust gjenbrukt tegl

fælles terrasse 18

Fra minus til pluss - Nordahl Bruns !

private haver

fælles gårdsrum

høj diversitet

GÅRDRUMS MASTERPLAN

P

P

kommunikation

INDRETNINGSPLAN FASE 1

GRENEN

KONCEPT GRENEN Vi vil introducerer 2-3 nye grønne typologier som har en høj grad af biodiversitet og vil være med til at gøre området både smukkere og mere atraktivt for både mennesker og dyr.

Et rum med plads til bevægelse, cykler, skater, løbende, gående og biler samt parkering.

Her flettes de store grønne elementer med de hårde funktionselementer og skaber et smukt offentligtrum med en næsten park agtig karakter.

Her kommer alle og der er fart på, strukturen øger integrationen i konteksten og stedets eksistens i naboernes bevisthed.

Vi lukker indkørslen fra Rosenkrantzgata så vi minimere bil gennemstrømningen i området og giver mere plads til cyklister og fodgængere. Ud over trafikken har lukningen flere positive effekter for området; Der skabes mulighed for at forbedre og forlænge lydmuren, der skabes nye udviklings muligheder med indragelse af 60’er huset langs vejen, og vi kan med fortætning skabe et godt intimt gård rum i solen til Nordahls Bruns gata 2.

Vi skaber også en ny forbindele for cyklister og fodgængere der sikre en bedre nemmere kontakt med midtbyen, som dermed kan være med til at stimulerer brugen af alternative transportmidler og fremme området som en natrulig del af det lokale rekreative netværk, som løber ned til Elven og ind til midtbyen. ”Du bliver inviteret indenfor i et attraktivt boligområde”, dette er med til at styrke den sociale dynamik samt stedets image, hvilket på sigt vil øge stedets værdi.

20

Fra minus til pluss - Nordahl Bruns !

”Du bliver inviteret indenfor i et attraktivt boligområde”

GRENEN PLAN OG SNIT

INDHOLD GRENEN / SHARED SPACE • • • • • •

• •

• • • • • • • • •

•

22

Hvor det er mulig: gjenbruke eksisterende asfaltvei og grusplasser, både underbygging og evt. overflater direkte Det etableres en gjennomgående sti i betong som gir høy kvalitet og komfort for alle brukergrupper og gir god orienterbarhet for svaksynte. Produksjon av betong gir mye CO2 men har god varighet, og materialet brukes restriktivt. Øvrige stier og veier som grusveier og stier, type stein: lokal eller gjenbrukt knust tegl.

P-plasser med grusarmert gressdekke, eller ren grus. Plasser markeres fortrinnsvis med natursteinslister av lokal stein, drammensgranitt.

Små stier som klippete stier gjennom engområdene Engbeplanting: En miks av blomster og gress slås ca. 1-2 ganger om året.

Snødeponering i store hauger skaper også her spennende lekeplasser for barna, og bør lokaliseres nært opp til overvannsystemet for å utnytte det sentrale regnvannsbedet maksimalt i vårløsningen.

Områder med langt gress og løkplanter skaper variasjon gjennom året Grupper av trær og busker med lokal tilknytting. Minimum 5 typer (optimalt er 10 typer av min. 3 ulike trefamilier) for å sikre en høy biodiversitet (med lokal tilknytning) og minske konsentrasjon av en type i forhold til allergifremkallelse hos beboerne Små private hage-plots til blomster eller grønnsaker Parsellhager for mer intensiv dyrking. Enten for beboere, eller andre som ønsker å dyrke på egen parsell. Gir frodighet og liv til stedet.

Hekker av fruktbusker gjerne 3-5 typer, for å sikre diversiteten Møbler enten i tre av lokal herkomst eventuelt kombinert med betong (muligens en kombinasjon som vil sikre stor bruks-diversitet) Vannoppsamlingsbasseng med rekreativ verdi, evt. i tilknytting til et felleshus.

Fra vannbassenget føres overflødig vann videre til regnvannsbed via vanrenner.

Vannrenner i naturstein, betongelementer eller grønne grøfter som tåler å tørke ut og rekreativ verdi både når de er våte og tørre.

Vannoppsamling og nedsivingskanaler med vannplanter til filtrering av vannet Naturlig nedsivningssjø på laveste sted, med naturlig beplanting og rekreativ verdi Støyskjermen er ikke bearbeidet i prosjektet. Ved lydsluser og nye åpninger bør støyskjermen tilføres glassfelt for å gi god oversikt og trygghet og for å redusere utrivelige slagskygger. På begge sider av skjermen plantes busker og trær som buffer mot skjermen og Rosenkrantzgata.

I shared space områdene er det plass til at det islegges skøytebane om vinteren for de minste barna.

Fra minus til pluss - Nordahl Bruns !

SHAREDSPACE PLAN

PRINCIPSNIT - MATERIALER

eng

grus

grus

eng

vand

træ

vand

grus

vandplanter

træer i landskabet

eng

grus

græsbakker

beton + græs

bygning

eng

beton + græs

vand

beton + græs

hæk adopteret have hæk græs+træer a e

grus

BYGNINGS PRINCIPER

BYGGEPROCES Ved å benytte en industrialisert prosess gis det mulighet til effektiv bygging. God detaljering og nøye utførelse er avgjørende i bygging av boliger med minimalt varmetap. Prefabrikasjon gir svært gode muligheter for dette ved at arbeidstakerne arbeider i varmt miljø og bygningsdelene settes sammen i tørt miljø uten regn og vind. Løsningen krever god prosjektering og planlegging av hvordan sammenføyningen mellom de enkelte bygningselementene sammenføyes på stedet.

Vi legger vekt på god bruk (best practice) av norske treslag: gran, furu og eik. Vi tar utgangspunkt i egenskapene til de ulike treslagene og bruker materialene optimalt. Dette øker varigheten av konstruksjonene og minsker materialbruken på sikt.

Vi benytter kunnskap og konstruktiv trebeskyttelse (i motsetning til kjemisk trebeskyttelse/ impregnering). Klimaskjermen produseres som prefabrikkerte moduler som er enkle å skifte ut etter endt levetid. Modulene konstrueres dessuten

slik at de mest fuktutsatte delene lett kan utskiftes.

Produktutviklingen av moduler, evt. med utskiftbare deler, kan defineres som et innovasjon Norge prosjekt).

På blokkens østlige takflate legges et bordtak av eik. Dette gir god varighet og lite vedlikeholdsbehov på et område som er vanskelig tilgjengelig. På småhusene brukes ulike treslag (gran, furu og eik) på ulike flater (bordtak og kledning) for senere sammenligning og referanseprosjekt for andre.

Dette gir også varierte arkitektoniske muligheter.

Man kan for eksempel se for seg en mosaikk av flater. Vi legger også vekt på best practice på overflatebehandling av treverket, særlig metting av endeveden. Dette blir et viktig krav til produsentene av modulene. Skal dette være et forgangsprosjekt skal det virkelig være det.

1\WW VXSHULVROHUW SOXVVKXV Sn WRSSHQ

5HNNHKXVOHLOLJKHWHU Sn WDNHW

RUGLQ UH OHLOLJKHWHU

5HKDELOLWHUH RJ HQHUJLHIIHNWLYLVHUH HNVLVWHUHQGH E\JJ

To bygninger i et

OHLOLJKHWHU PHG EDNNHNRQWDNW

forskellige tiltag

forskellige lejlighedstyper

NYE BYGNINGER For å skape bedre og mer intime uterom i planområdet og for å generere ekstra kapital, legges det til rette for fortetting av områdene mellom de eksisterende byggene med nye småbygg. Småbyggene plasseres i planen slik at uterommene forbedres, og eksisterende kvaliteter foredles. Dette vil være lette, prefabrikerte trekonstruksjoner. Disse husene kan være boliger, felleshus, småerhverv eller skur/boder. De større husene har sykkelparkering, søppelrom og klestørking i en del av underetasjen.

Huset sørvest for Nordahl Brunsgate 2 blir sykkel-

39

39

39 %2'

6<..(/ %2'(5 7 5.

6 33(/

princip skur

24

Fra minus til pluss - Nordahl Bruns !

$'.2067 6<..(/ %2'(5 7 5. 6 33(/

princip bolig / fælleshus

6<..(/ %2'(5 6 33(/

princip bolig mod Hotvetveien

utganger pรฅ terreng

gjennomgang aktiviserer uterommene pรฅ begge sider av bygget

utganger pรฅ terreng

ENERGIKILDE

3$66,9( 7,/7$.

Varmepumpe til fjell for vann-vann gir hovedbidraget til oppvarming og varmtvann. Teknisk anlegg i hvert hus for seg og felles levering for hele bygget.

Enkelt opplegg med รฉn radiator per leilighet og gulvvarme i bad for komfort og bidrag til oppvarmingen. I kaldeste perioder mรฅ oppvarmingen suppleres. Dette kan gjรธres med biobrendsel rentbrennende vedovn eller pellets โ koblet direkte for utnyttelse ogsรฅ til varmtvann eller som selvstendig enhet.

Solcellepaneler bygges og gir elektrisitet til internlastene og el-andel av varmepumpa. I sommerhalvรฅr eksporteres elektrisitet til nettet.

)RUWVDWW UHODWLYW NRPSDNW E\JQLQJVNURSS UHKDELOLWHUW E\JJ 1\H PLQGUH IOHUIDPLOHKXV KDU NRPSDNW E\JQLJQVNURSS 6XSHU LVROHUWH KXV XWYHQGLJ LVROHUW XQQJnU IURVWVNDGHU Sn WHJO

)MHUQH OXIWOHNNDVMHU $UHDOHIIHNWLYLWHW 3DVVLY VROYDUPH KRYHGVDNHOLJ IUD YHVW L HNVLVWHUHQGH EORNN IUD V\G L DQGUH EORNNHU RJ GH PLQGUH Q\H KXVHQH (NVLVWHUHQGH WHJOYHJJHU EORWWOHJJHV RJ IXQJHUHU VRP WHUPLVN PDVVH YDUPHODJULQJ RJ WHPSHUDWXUXWMHYQLQJ RYHU GยกJQHW

8WYHQGLJ VROVNMHUPLQJ KYRU QยกGYHQGLJ 0XOLJKHW IRU JMHQQRPOXIWLQJ DY OHLOLJKHWHU KLQGUHU RYHU RSSKHWLQJ XWHQ EUXN DY NMยกOHDQOHJJ 0LOMยกYHQQOLJH PDWHULDOHU RJ RYHUIODWHU JLU ODY HPLVMRQ RJ PXOLJKHW IRU ODYHUH OXIWXWVNLIWLQJ 7LOUHWWHODJW WDNIODWHU IRU VROFHOOHSDQHOHU

Fortรฆtning af omrรฅdet med nye bygninger, der er i dialog med omgivelserne, bรฅde qua skala og orientering.

VROVWUยกP

$.7,9( 7,/7$. %DODQVHUW YHQWLODVMRQ PHG YDUPHYHNVOHU L KYHU OHLOLJKHW (QHUJLJMHUULJH HOHNWULVNH DSSDUDWHU PDVNLQHU RJ EHO\V QLQJ 6W\ULQJ O\V RJ RSSYDUPLQJ RJ HQNHO DYOHVQLQJ HOHNWULVL WHWVIRUEUXN 9DQQEnUHQ YDUPH IRU RSSYDUPLQJ YLD HQ UDGLDWRU SHU OHLOLJKHW RJ PXOLJKHW IRU JXOYYDUPH EDG 9DUPHSXPSHU WLO IMHOO IRU KYHU EORNN WLO RSSYDUPLQJ RJ YDUPWYDQQ JLU PXOLJKHW IRU WULQQYLV UHKDELOLWHULQJ DY IHOWHW 6ROFHOOHSDQHOHU Sn DOOH V\GOLJH RJ YHVWOLJH WDNIODWHU IRU HJHW IRUEUXN RJ IRU OHYHUDQVH DY RYHUVNXGG WLO QHWWHW L SHULRGHU .DQ HYW E\JJHV XW HWWHU KYHUW QnU GHW KDU EOLWW PHU OยกQQVRPW HQQ L GDJ pQ YDUPHYHNVOHU RJ pQ UDGLDWRU SHU OHLOLJKHW

VROVNMHUPLQJ

JMHQQRPOXIWLQJ

YDUPHSXPSH WLO IMHOO L I\UURP

ENERGIKONSEPT

OMBYGNING EKSISTERENDE

t ned

åpen

t ne

d

åpent ned

åpen

t ned

5. sal plan

Bygget får ny hovedinngang med adkomst fra begge sider via en gjennomgang på kjellerplan.

De eksisterende trapperommene legges til leilighetene og erstattes av et sentralt plassert trapperom med nye trapper og en heis. Noen av leilighetene har direkte adkomst ifra trappe/ heisrommet, mens 4. sal plan

16 x 175 = 2 800

Balkonger og altanganger er egne trekonstrukonstruksjoner som bærer seg selv.

Målet har vært å skape arealeffektive og universelt utformede leiligheter. Planløsningene er forholdsvis enkle og fleksible. Der leilighetene går over flere plan, er hovedfunksjonene plassert på inngangsplanet.

Det legges til rette for 19 leiligheter i det transformerte bygget. Leilighetssammensettingen er fordelt på 3 stk. 2- romsleiligheter, 7 stk. 3romsleiligheter, 8 st. 4-romsleiligheter og en 5-romsleilighet.

16 x 175 = 2 800

3. sal plan

16 x 175 = 2 800

16 x 166 = 2 650

2. sal plan

vestfacaden 8 x 190 = 1 520

tn

ed

10 x 185 = 1 850

en

7 x 186 = 1 300

16 x 175 = 2 800

åp

en

tn

sydfacaden

åp

ed

Taketasjen rives på eksisterende bygg og resten av det eksisterende bygget reorganiseres for å oppnå moderne leiligheter og varierte leilighetsstørrelser. Kjelleren bygges for størsteparten ut med leiligheter, som alle får direkte kontakt med bakken. Over den eksisterende bygningskroppen bygges et nytt volum i prefabrikert massivtre med rekkehusleiligheter over to plan.

Hele bygget etterisoleres med trebasert fast isolasjon og pusses med kalkpuss utvendig, for å fastholde og samtidig redefinere det enkle, stramme uttrykket. Innvendig eksponeres teglen så mye som mulig, gjerne pusset med leire.

åpen

Målsettingen er å skape en bebyggelse med et moderne, vennlig og innbydende image.

Blokkene er plassert ulikt i terrenget og i forhold til omgivelsene, og ikke minst solen. De er konstruktivt ikke helt like, og i tillegg eies de av ulike borettslag.

Derfor er det viktig at transformasjonen av de ulike blokkene kan bli løst på ulike, stedstilspassete måter.

Likevel bør noen trekk gå igjen for å sikre en sammenhengende arkitektur i planen: detaljknappheten, fargeholdningen og en materialpalett.

Stikkord: definerte overflater, slanke volumer, lyse farger, innslag av trebruk

t ned

I tillegg til de energimessige målsettinger og tiltak er det en ambisjon at området skal få en tydelig og positiv arkitektonisk fornyelse. Dagens arkitektoniske kvaliteter er knyttet til blokkenes opprinnelige stramme enkle arkitektoniske uttrykk og stramme form. Forslaget tar utgangspunkt i disse kvalitetene og bygger videre på disse. I tillegg skal forslaget bidra til å høyne bokvaliteten gjennom god støyisolering i tillegg til energiforbedrende tiltak.

åpen

DEN EKSISTERENDE BLOK

1. sal plan

østfacaden 26

Fra minus til pluss - Nordahl Bruns !

nordfacaden

8 x 190 = 1 520

7 x 186 = 1 300

16 x 166 = 2 650

10 x 185 = 1 850

kælderplan

KONSTRUKTION B C D A

E

F snit

detalje B og C

detalje D og E

detalje A

detalje F

YDERVÆGGE

Eksisterende yttervegger beholdes og etterisoleres utvendig med til sammen 28 cm Homatherm trefiber matter , armeringsduk og pusses med kalkpuss.

Isolasjonen festes med plugger til teglen for å unngå kuldebruer ved bruk av stenderverk. Kombinert dampbrems og vindtetting legges mellom tegl og isolasjon. Innvendige gassbetongblokker fjernes og gjenbrukes som fyllmasser i utearelene. På den måten frigjøres arealer innvendig.

Tak og yttervegger og dekke i nytt hus på toppen prefabrikeres av 13 millimeter tykke massivtreelementer med trelagene skrudd sammen uten bruk av lim. Også disse isoleres utvendig med Homatherm trefibermatter, her 35 cm. Vegger og tak prefabrikeres og valg av isolasjon, kleding og tekking vil kunne variere i ulike prosjekter. Kombinert dampbrems og vindtetting mellom massivtre og isolasjon. For å opprettholde et helhetlig preg på blokka pusses tre av veggene utvendig med kalkpuss, mens den siste mot vest kles inn med granpanel, ferdig montert fra leverandør. Sammenskrudde massivtreelementer er valgt for å unngå lim. Samtidig er det et ønske å viderføre en enkel, men solid og varig arkitektur, inspirert av de opprinnelige blokkenes uttrykk og materialbruk. Muligheter for større spenn og mer utfordrende geometri som limte massivtreelementer innbyr til, var ikke nødvendig

i prosjektet som er tenkt som et konsept som kan benyttes for mange ulike etterkrigs boligområder hvor både økonomi og bevaring av noe av byggenes opprinnelige arkitektoniske kvalitet har betydning.

Bæring ivaretas med laster ned på ytterveggene, og suppleres ved at last fra taket føres fram til gjenværende opprinnelige skillevegger ved en innkledd limtredrager i mønet.

INDERVÆGGE

Flere opprinnelige teglvegger bevares. Nye vegger føres opp i smale massivtreelementer som kan tas inn gjennom døråpninger og håndteres på stedet.

Det etableres doble vegger mellom leilighetene

med isolasjon mellom for å hindre lydgjennomgang.

Veggene settes på fleksible ”puter” for å hindre flanketransmisjon.

ETAGESKEL

Ekisterende etasjerskiller i betong beholdes. I noen områder rives deler av disse for å gi mulighet for nye leilighetstyper og for å gi tilfredstillende kommunikasjon og tilgang til leilighetene.

Balkongene oppføres i trekonstrukjoner evt som en kombinasjonav massivtrelementer og søyledragekonstruksjoner. I møte med terreng ivaretas trebeskyttelsen ved å understøtte stolpene med stålsko/betong framfor å benytte helse- og miljøskadelig impregnering.

Fortætning af området med nye bygninger, der er i dialog med omgivelserne, både qua skala og orientering.

ENERGISTRATEGI

Hovedstrategien er at reducere varmetabet i de eksisterende bygninger, og samtidigt etablere nye plusenergiboliger. Passive + aktive boliger.

Hovedstrategien er å få til kraftig reduksjon av varmetap i eksisterende bygninger og samtidig etablere nye mindre flermannsboliger med passivhusstandard og mulighet for etablering som plusshus.

PASSIVE TILTAG

• • • • • • • •

Arealeffektive leiligheter Fellesfunksjoner, på uteområder og i felleshus, slik at arealet i leilighetene kan benyttes til de nødvendige funksjoner Superisolert bygningskropp Luftlekkasjer skal motvirkes med prefabrikasjon av nye bygningselementer samt god planlegging og detaljering av sammenføyninger og rørgjennomføringer Opprinnelig tegl eksponeres innvendig og benyttes som termisk masse.

Miljøvennlige materialer med lite emisjon slik at antall luftskiftehyppighet kan reduseres Mulighet for gjennomlufting i de aller fleste leilighetene for å motvirke overoppheting Balkonger på blokkene bidrar til redusert solvarme om sommeren.

Supplerende utvendig solavskjerming, særlig på de mindre byggene som ikke har balkonger

AKTIVE TILTAG • • • • • • 28

Balansert ventilasjon med varmeveksler i hver leilighet og korte føringsveien for friskluft Avtrekk via eksisterende og nye sjakter opp over tak. Avtrekk fra bad og kjøkken isolert fra øvrige sjakter Inntak og uttrekk av luft er plassert på forskjellige steder Enkle styringssystemer for lys og varme Effektive el-apparater og -belysning Hvitevarer som benytter allerede oppvarmet varmtvann

Fra minus til pluss - Nordahl Bruns !

13,9

2 13,2

14,000 12,000

Samlet materialforbruk 6,6 kg CO2ekv/m2/ĂĽr

10,000 8,000 6,000 4,000 2,000 0,000

Transformasjon 2012

14,0 14,0

Referanse - som 1950 3 etg + kjeller

Referansebetongblokk 6 etg.

13,2

12,0

Transformasjon 2012

10,0

6,6 kg CO2ekv/m2/ĂĽr

8,0

Referanse - som 1950 3 etg + kjeller Referanse - betongblokk okkk 6 etg.

6,0 4,0 2,0 0,0

25,0

20,0

15,0

Transformasjon 10,0

Referanse dagens nss sstand standard tandard ard

5,0

0,0

Materialbruk

StasjonĂŚr energi

Transport

diagrammer klimaregnskab gnssk gn ka ab b