KJERSTI HORN

SPRENGT ER MOTBYDELIG, UENDELIG, VAKKERT OG NESTEN UMULIG Å REALISERE

Kjersti Horn er en norsk teaterregissør, utdannet ved Dramatiska Institutet i Stockholm (2003–2006). Hennes tolkning av Hamlet (Rogaland Teater 2014) mottok Heddaprisen 2015 i klassen for årets forestilling. Horn har mottatt flere Heddaprisnominasjoner, blant annet for Arv og miljø som hadde urpremiere på DNS i 2018. Forbrent (2015) og Folkeutrydning - eller leveren min er meningsløs (2008).

Hvorfor valgte du teatret som ditt arbeidsfelt? Jeg er vokst opp på teater, og teatret var viktigere enn noe annet for mine foreldre. Sånn sett var det å velge teatret for meg ikke særlig originalt. Likevel så jeg ikke for meg at teatret skulle bli mitt liv på den måten det har blitt. Beslutningen om å bli i teatret kom etter at jeg hadde vært svært syk en lengre periode, jeg har en medfødt sjelden sykdom, og hadde lang tid med rehabilitering foran meg. Som 19-åring skulle jeg lære meg å gå på nytt i stedet for å begynne på studier eller gå på disko med vennene mine. På sykehuset leste jeg teaterstykket Shopping and Fucking av Mark Ravenhill, som beskrev en form for maktesløshet som jeg hadde følt meg helt alene om. Da jeg ble utskrevet tok jeg og bestevennen min, Njål Helge Mjøs, som i dag er sjefsdramaturg på Nationaltheatret, båten til Danmark og overbeviste teaterforlaget om at nettopp vi, to helt uerfarne ungdommer, MÅTTE få rettighetene til å sette opp den internasjonale storsuksessen. Etter det gikk det bare en vei. Det ble den viktigste danskebåtturen i mitt liv.

Hvem mener du er din viktigste samarbeidspartner, og hvorfor, i ditt teaterarbeid? Jeg har et sterkt kunstnerisk team med meg til Bergen som består av scenograf Sven Haraldsson, lyddesigner Erik Hedin og videodesigner Mads Sjøgård Pettersen. Disse folka er gjengen min, og har betydd enormt mye for hvordan mitt teaterarbeid har utviklet seg. Sammen har vi utviklet en sterk felles forståelse for hva vi vil, og gir hverandre mot.

Hva tiltrakk deg med Sprengt? Sarah Kane er den dramatikeren som har betydd mest for meg i min utvikling som regissør. Sprengt er motbydelig, uendelig vakkert og nesten umulig å realisere. Det er en dypt politisk tekst som samtidig makter å utfordre teatret til det ytterste og krever en kompromissløs og hudløs tilnærming fra de kunstnerne som våger seg om bord. Jeg har gruet meg til å gjøre Sprengt i mange år, og går i gang med arbeidet med stor ydmykhet og ærefrykt.

DEN LANGE SAMTALEN

Victoria Meirik ser sitt teaterarbeid som en lang samtale med publikum, på tvers av prosjekter og over tid.

TEKST: LILLIAN BIKSET I FOTO: ATLE AURAN, TEATER INNLANDET