NLFs_årsrapport_2025

Fotokreditering: Jan Egil Sandstad, Elisabeth Nodland, Colourbox og NLF-foto.

Innhold

00 | ET JUBILEUMSÅR SOM VISER STYRKEN I FELLESSKAPET

Innledning

01 | NLF-ÅRET I BILDER

Kontrastenes år

02 | LASTEBILNÆRINGEN

Et krevende år, men det finnes lyspunkter

03 | PÅDRIVERARBEID

NLFs internasjonale arbeid

04 | KOMMUNIKASJON

Transportåret som satte rammer for næringen

05 | MEDLEMSSERVICE OG RÅDGIVNING

Sammen om en sterkere og mer seriøs transportnæring

06 | FAGGRUPPENE

Mye viktig arbeid gjøres i faggruppene

07 | NLF ARBEIDSGIVER

Et organisert arbeidsliv

08 | SAMFUNNSMESSIG ARBEID

Kollegahjelpen og Venner på veien

09 | ORGANISERING OG STATUS

Administrasjonen, Region 1, Region 2, Region 3, Region 4, Region 5, Region 6 og Region 7

10 | ÅRSREGNSKAP OG REVISJON

Årsberetning, resultatregnskap, balanse, noter og revisjon

4 6

30 48 56 64 78 90 94 100 130

Et jubileumsår som viser styrken i fellesskapet

2025 ble et aktivt og viktig år for Norges Lastebileier-Forbund. I et jubileumsår der NLF fylte 90 år, har organisasjonen vist høy aktivitet, stort engasjement og tydelig gjennomslagskraft, både politisk og organisatorisk. Det lover godt for tiden som kommer.

Gjennom året har NLF vært en synlig og tydelig stemme for lastebileiere og transportbedrifter i hele landet. Det er jobbet målrettet med rammevilkår, infrastruktur, beredskap, konkurranseforhold, rekruttering og grønn omstilling. Samtidig har medlemsservice, rådgivning og faglig støtte hatt høy prioritet, med stor aktivitet både sentralt og ute i regionene. Samlet sett viser dette en organisasjon med høy kapasitet og sterk gjennomføringsevne.

Landsmøtet og 90-årsjubileet på Storefjell ble en verdig og svært vellykket markering av NLFs historie, rolle og utvikling. Jubileet samlet organisasjonen fra hele landet og tydeliggjorde styrken i fellesskapet mellom medlemmer, tillitsvalgte og ansatte. Samtidig ble det staket ut en klar kurs for videre arbeid, med ambisjoner om fortsatt å være en slagkraftig og relevant interesseorganisasjon for transportnæringen.

NLF står på et solid fundament. Engasjementet i organisasjonen, den høye aktiviteten gjennom jubileumsåret og evnen til å samle næringen om felles mål, gir et godt utgangspunkt for å møte både muligheter og utfordringer fremover. Med en sterk organisasjon i ryggen skal NLF fortsatt arbeide målrettet for bedre rammevilkår og en bærekraftig, seriøs og konkurransedyktig transportnæring.

Takk til alle som bidro til å gjøre 2025 til et sterkt jubileumsår!

Kontrastenes år

Året 2025 ble et år preget av kontraster for norsk lastebilnæring.

På den ene siden fortsatte kostnadspresset å utfordre lønnsomheten i store deler av næringen, drevet av høye priser på drivstoff, kapital og materiell. På den andre siden ser vi tegn til stabilisering og en forsiktig optimisme for tiden som ligger foran oss.

Næringen står midt i en omfattende omstilling. Overgangen til mer bærekraftige transportløsninger skyter fart, men skjer samtidig under krevende rammevilkår. Investeringer i ny teknologi innebærer betydelig risiko, og tempoet i det grønne skiftet påvirkes i stor grad av tilgang på infrastruktur, økonomiske insentiver og forutsigbare politiske beslutninger.

Samtidig er det strukturelle utfordringer som vedvarer. Rekruttering av nye sjåfører er en av de mest presserende, med et økende generasjonsgap og et vedvarende behov for å styrke både utdanningsløp og rekrutteringstiltak. I tillegg opplever mange medlemsbedrifter økt konkurransepress, både nasjonalt og internasjonalt, der like konkurransevilkår fortsatt er en avgjørende sak for forbundet.

I en tid preget av geopolitisk uro og økt oppmerksomhet rundt samfunnssikkerhet, blir transportnæringens rolle enda tydeligere. En velfungerende og robust transportnæring er en forutsetning for forsyningssikkerhet og verdiskaping i hele landet.

For Norges Lastebileier-Forbund har 2025 vært et år med høy aktivitet på mange områder. Gjennom målrettet påvirkningsarbeid, tett dialog med myndigheter og samarbeidspartnere, samt styrket medlemsservice, har forbundet arbeidet for å sikre bedre rammevilkår og økt konkurransekraft for medlemmene. Samtidig har kommunikasjon, kunnskapsdeling og møteplasser vært viktige verktøy for å samle næringen i en tid med store endringer.

Årsrapporten gir et samlet bilde av et krevende, men også fremtidsrettet år, der utfordringer håndteres parallelt med utvikling, tilpasning og nye muligheter.

Gjennom året har NLF vært til stede der det skjer, i politiske prosesser, i møte med medlemmer over hele landet, i media, i faglige fora og i arbeidet med å forme fremtidens transportnæring. Bildene fra året som har gått fanger bredden i dette arbeidet, fra konkrete tiltak og møteplasser til øyeblikkene som viser engasjementet og menneskene bak næringen.

Før vi dykker ned i høydepunktene, gir dette kapitlet et visuelt innblikk i et år som både utfordret og utviklet, og som tydelig viser hvilken rolle NLF spiller som samlende kraft for norsk lastebilnæring.

Transportkonferansen 2025

Transportkonferansen 2025 startet med en ekstra fagdag i regi av NLF Lederforum i anledning NLFs 90-årsjubileum. Det som opprinnelig var planlagt for rundt 30 deltakere, ble raskt utvidet til over 100 påmeldte, et tydelig tegn på stor interesse for lederutvikling og kompetanseheving i transportnæringen.

Konferansen samlet en rekke sentrale stemmer fra både næring og myndigheter. Etter at samferdselsminister Jon-Ivar Nygaard åpnet ballet, bidro blant annet arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna og vegdirektør Ingrid Dahl Hovland, som satte viktige rammer for både arbeidsliv, regelverk og utviklingen i transport- og samferdselssektoren. I tillegg bidro Forsvaret med et tydelig og engasjerende innlegg om ledelse, struktur og beredskap, som ga deltakerne nye perspektiver på ansvar, organisering og beslutningskraft i krevende situasjoner.

Programmet ellers ga en grundig gjennomgang av sentrale temaer som styrearbeid, daglig ledelse, økonomistyring og bærekraft som en del av virksomhetsutviklingen. Styreforeningen presenterte konkrete verktøy for rapportering, nøkkeltall og bedre styringsprosesser, mens NLFs advokater ga oppdateringer om arbeidsrett, ansettelsesforhold og regelverk som preger hverdagen i transportbedrifter.

Gjennom dagene var det stort engasjement i salen, med aktive diskusjoner og tydelig interesse for de praktiske erfaringene som ble delt. Transportkonferansen 2025 åpnet dermed med sterke faglige bidrag og tydelige perspektiver fra både myndigheter, Forsvaret og sentrale aktører i bransjen, som sammen ga viktige innspill til utviklingen av transportnæringen videre.

Kjetting-NM – Norges råeste mesterskap med trafikksikkerhet i førersetet

Kjetting-NM ble arrangert som en hyllest til trafikksikkerhet, yrkesstolthet og rå ferdigheter bak rattet. Norges dyktigste yrkessjåfører og lærlinger møttes til konkurranse om den prestisjetunge tittelen som landets raskeste kjettinglegger, der det ikke bare handlet om fart, men om å mestre et avgjørende verktøy for trygg vinterkjøring.

Finalen ble arrangert hos Bertel O. Steen på Berger, der seks lærlinger og seks erfarne sjåfører hadde kvalifisert seg gjennom tøffe innledende runder over hele landet. Arrangementet samlet bransjen rundt fokus på sikkerhet, rekruttering og stolthet i sjåføryrket, med Jan Erik Larsen som konferansier og god stemning fra start til slutt.

I lærlingeklassen gikk Kyan Roos helt til topps etter en sterk prestasjon, mens Msgna Weldekidan Gebresilassie tok andreplassen og Håkon Høen sikret tredje. I proffklassen ble det dramatikk til siste sekund,

der Stian Flesjå forsvarte tittelen fra året før og ble norgesmester nok en gang, foran Kent Andre Flesjå på andreplass og Tony Ganbo på tredje.

Kjetting-NM 2025 ble dermed et tydelig bevis på hvor viktig både ferdigheter, trening og sikkerhet er i transportbransjen og en sterk hyllest til sjåførene som holder Norge i gang.

Arbeidsgiverkonferansen 2025

Arbeidsgiverkonferansen samlet deltakere fra NLF Arbeidsgiver til faglig påfyll og oppdatering om aktuelle temaer innen arbeidsliv, tariff og pensjon. Konferansen ga innsikt i viktige problemstillinger for arbeidsgivere, og bidro til erfaringsdeling og kompetanseheving i bransjen.

Under konferansen i mars fikk deltakerne en grundig gjennomgang av avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor, ved Ingrid B. Rasmussen fra Fellesordningen for AFP.

AFP er en tariffestet pensjonsordning som gir et livsvarig tillegg til alderspensjonen, og kan tas ut fra 62 år. Ordningen er en kvalifiseringsordning, ikke en spareordning, og rettighetene er knyttet til at både arbeidstaker og bedrift oppfyller strenge krav over tid.

For arbeidsgivere er korrekt tilknytning og registrering avgjørende, da feil kan føre til tap av rettigheter for ansatte. AFP forvaltes av Fellesordningen for AFP i samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, med statlig medfinansiering.

Konferansen ga også innsikt i konsekvenser ved virksomhetsoverdragelser, betydningen av korrekt AFP-status, samt hvordan ordningen påvirker både pensjon og økonomi for den enkelte arbeidstaker.

Trøkk n’ Truck i Førde –høydepunkt på Transportturneen 2025

Trøkk n’ Truck i Førde (31. juli–2. august 2025) ble et av de store høydepunktene på Norges Lastebileier-Forbunds landsdekkende transportturné. Arrangementet samlet publikum til en helg med motorshow, musikk, mat og aktiviteter for hele familien.

Som hovedsponsor bidro NLF til en kombinasjon av underholdning, læring og rekruttering. Gjennom turneen ønsket forbundet å sette fokus på transportpolitikk, trafikksikkerhet og bærekraft, samtidig som næringen ble gjort mer synlig for publikum.

Et populært innslag var Sykkelknappen, der barn fikk teste ferdigheter og lære om trafikksikkerhet, og ble belønnet med diplom og merke fra NLF. Arrangementet bød også på drifting, lastebilshow, veteranbiler og andre motoraktiviteter som trakk store folkemengder.

Dagtid var preget av familieaktiviteter og læring, mens kveldene ga festivalstemning med musikk og sosialt samvær. Matservering og uformell møteplass bidro til en helhetlig opplevelse med bred appell.

NLF beskrev Trøkk n’ Truck i Førde som et kraftfullt høydepunkt på turneen, der næringen møtte publikum på en engasjerende og inkluderende måte.

NLF 90 år: Landsmøte med kraft, kunnskap og feiring

Over 500 lastebileiere, bransjeaktører og politikere samlet seg på Storefjell da Norges Lastebileier-Forbund markerte sitt 90-årsjubileum med landsmøte 13.–14. juni. Arrangementet ble en kombinasjon av politisk kraftsamling, faglig påfyll og en omfattende jubileumsfeiring, og viste en samlet og tydelig transportnæring med klare krav til fremtiden.

NLF-direktør Knut Gravråk åpnet møtet med et tydelig budskap: «Uten lastebilen stopper Norge». Gjennom to dager ble det vedtatt en rekke krav som skal styrke rammevilkårene for norsk transportnæring, med særlig vekt på rettferdig konkurranse, bedre vinterdrift, tryggere veier og en mer bærekraftig utvikling.

Blant de viktigste vedtakene var krav om en ny modell for vinterdrift, der lokale aktører får større ansvar, samt en kraftig innstramming i bruk av traktor til transport. Landsmøtet vedtok at traktorer brukt kommersielt skal underlegges samme krav som lastebiler, og at bruk på høyhastighetsveier må begrenses. Samtidig ble det ved-

tatt å styrke satsingen på større vekter og dimensjoner for tunge kjøretøy, for å gi bedre effektivitet og lavere utslipp.

Veistandarden var et gjennomgående tema. NLF-leder Tore Velten beskrev fylkesveiene som «fabrikkgulvet» i næringen, og landsmøtet krevde økte investeringer, bedre vedlikehold og at sentrale næringsveier overføres til staten og inn i Nasjonal transportplan.

Også det grønne skiftet sto sentralt. NLF støtter omstillingen, men understreket at kostnadene må fordeles rettferdig. Det ble etterlyst realistiske støtteordninger, mer bruk av biodrivstoff og rask utbygging av ladeinfrastruktur for tungtransport.

Rekruttering ble løftet som en av de største utfordringene fremover. Næringen trenger flere sjåfører, og landsmøtet vedtok styrket yrkesutdanning, tettere samarbeid med NAV og målrettede rekrutteringstiltak, inkludert bedre omdømmebygging av sjåføryrket.

Faglig påfyll: rekruttering og elektrifisering I forlengelsen av landsmøtet ble det arrangert fagdager med 12 temaer. Her fikk deltakerne fordype seg i blant annet rekruttering og lærlingordninger samt hjemmelading for elektriske lastebiler.

Rekruttering av sjåfører ble trukket frem som kritisk for fremtiden. Opplæringskontorer og transportbedrifter understreket behovet for tidlig innsats gjennom skolebesøk, bedriftsbesøk og samarbeid med ungdomsskoler og videregående. Samtidig ble sosiale medier som TikTok og Instagram pekt på som viktige verktøy, men som krever ny digital kompetanse.

Bedrifter som Haukebøe Transport viste hvordan lærlingarbeid er en del av langsiktig rekruttering, mens aktører i energibransjen presenterte løsninger for hjemmelading og elektrifisering av tungtransporten. Interessen var stor for hvordan sikre stabile, skalerbare og kostnadseffektive ladeløsninger.

Hedret for innsats, engasjement og trafikksikkerhet

Landsmøtet ble også en høytidelig arena for prisutdelinger, der både enkeltpersoner og bedrifter ble hedret for innsats, faglig tyngde og arbeid for trafikksikkerhet og bransjens utvikling. Forbundsleder Tore Velten og NLF-direktør Knut Gravråk ledet utdelingene.

NLFs fortjenestemedalje i gull gikk til to sterke profiler i organisasjonen:

• Sverre Jan Rønneberg ble hedret for over 25 års innsats i både lokalavdeling og forbund. Han har vært en drivkraft i organisasjonen siden 1998, og ble løftet frem som en bauta som har styrket samhold og bygget broer i en krevende bransje.

• Kjell Haugland ble hedret for sin lange innsats i forbundsstyret og teknisk arbeid, særlig knyttet til spesialtransport, miljøkrav og trafikksikkerhet. Han ble omtalt som en teknisk tungvekter med stor faglig integritet og tydelig stemme.

Trafikksikkerhetsprisen 2025

IF og NLFs trafikksikkerhetspris gikk til Brødrene Bakk AS fra Aure. Juryen trakk frem systematisk HMS-arbeid, lav skadefrekvens og en sterk sikkerhetskultur som gjør bedriften til et forbilde i bransjen. Prisen var på 30 000 kroner.

Andre nominerte var Bergen Spesialtransport AS og Alv Ervik Transport.

Transportørprisene

• Årets enbilseier gikk til Hasle Kran og Trefelling AS, ledet av Lars Oscar Sundby Hasle. Bedriften ble belønnet for ansvarlig drift, investering i moderne utstyr og høy sikkerhetsstandard.

• Årets flerbileier gikk til Slåsletten Transport, en solid aktør med ti biler og Fair Transport-sertifisering. Eier Tore Slåsletten ble trukket frem for tydelig lederskap, rekrutteringsarbeid og sterkt engasjement for bransjen.

Jubileum og feiring

Landsmøtet ble rundet av med en omfattende jubileumsfeiring. Det ble grilling, utekonsert med Di Derre, underholdning, prisutdelinger og et eget musikalsk verk laget av Ingrid Bjørnov. Stemningen var høy, og arrangementet ble løftet frem som en av de mest vellykkede samlingene i forbundets historie.

Gir gass med ny sesong –Norske Truckers tilbake på skjermen

I 2025 kom sesong to av Norske Truckers tilbake på Viaplay, med TV-visning på TV3+. Serien ga seerne et realistisk innblikk i hverdagen til norske yrkessjåfører og fortsatte å være en populær serie i hele Norden.

Norges Lastebileier-Forbund trakk frem at serien hadde hatt en positiv effekt på rekruttering til transportbransjen. Markedsdirektør Kjell Olafsrud viste til at serien bidro til å løfte omdømmet til en samfunnskritisk næring, og at den skapte økt interesse for transportfaget.

Sesongen fulgte både nye og kjente profiler, blant dem 19 år gamle Sunniva Holt som kjørte verdens største elektriske kranbil, og 24 år gamle Thea Heggen Rognstad som jobbet med melketransport i Gausdal. I tillegg deltok Kjell Arne «Kelly» Aamodt og Cato Birkeland fra «Ozza Gjengen», samt tidligere profiler som Julianne Brox, Tiril Thengs og Bjørn Erik «Bernie» Bergan, som også ble fulgt i sin kamp mot sykdom.

NLF var involvert i produksjonen, blant annet gjennom casting, og fremhevet viktigheten av synlighet for å tiltrekke nye sjåfører. Særlig ble kvinnelige sjåfører trukket frem som viktige for å senke terskelen for unge jenter som vurderte transportfaget.

Serien ble omtalt som mer enn underholdning, og som en hyllest til en yrkesgruppe som fikk økt anerkjennelse gjennom serien. Nye episoder ble sluppet ukentlig gjennom sesongen.

NLF til stede under Motorfestival Stryn 2025

Motorfestival Stryn ble arrangert 6.–8. juni 2025 og bekreftet igjen sin posisjon som en av Norges viktigste møteplasser for storbilentusiaster og yrkessjåfører. Ifølge arrangøren ble årets festival utsolgt på bare 20 minutter.

Norges Lastebileier-Forbund deltok også i år med stand midt i storbilområdet, der det var stor aktivitet gjennom hele helgen. Over 300 lastebiler var samlet til utstilling, og festivalen bød på både sosialt fellesskap og faglig utveksling.

På standen møtte NLF både erfarne sjåfører, unge lærlinger og familier som ønsket å lære mer om transportnæringen. Det ble gitt informasjon om utdanningsløp, lærlingordninger og ulike yrkesmuligheter innen transport og logistikk. I tillegg ble kampanjemateriell fra «Venner på veien» brukt i arbeidet med å øke trafikksikkerhet og bevissthet rundt yrket.

NLF fremhevet særlig rekruttering som et viktig fokusområde, og hadde mange samtaler med unge som vurderte en fremtid i bransjen. Aktiviteten på standen

skapte engasjement og bidro til økt interesse for transportnæringen.

Motorfestival Stryn ble samtidig beskrevet som mer enn en bilutstilling, men som en viktig arena for lokal stolthet og synliggjøring av transportens betydning for samfunnet. NLF takket arrangørene for en vellykket festival og uttrykte at de så frem til neste års arrangement.

NLF løftet tungtransporten under Arendalsuka 2025

Under Arendalsuka 2025 var Norges Lastebileier-Forbund aktivt til stede med stand, medlemsmøte og politiske debatter om sentrale saker for transportnæringen.

Et hovedtema var kravet om avklaring i saken om økte vekter og dimensjoner. Under et møte med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, Statens vegvesen og Nye Veier, understreket NLF at saken har pågått i mange år uten beslutning. Forbundet pekte på at økte vekter kan gi lavere utslipp, færre biler og bedre trafikksikkerhet, og etterlyste rask handling fra myndighetene.

Det grønne skiftet i tungtransporten var også sentralt. NLF advarte om at overgangen til utslippsfrie lastebiler går for sakte, og viste til utfordringer som manglende ladeinfrastruktur, begrenset strømkapasitet og høye kostnader. Forbundet understreket at transportnæringen ikke kan bære omstillingen alene, og at også transportkjøpere må bidra økonomisk.

I tillegg ble det pekt på at kun en liten andel av norske lastebiler er elektriske, og at det fortsatt er et stort gap frem mot målet om 100 % utslippsfri nybilsalg innen 2030.

Gjennom uka møtte NLF politikere, medlemmer og samarbeidspartnere på sin stand, der også temaer som bompenger, veiprosjekter, døgnhvileplasser og rekruttering ble diskutert.

NLF trakk frem Arendalsuka som en viktig arena for dialog og påvirkning, der næringens utfordringer blir direkte løftet til beslutningstakere.

Et sentralt innslag under Arendalsuka var også NLFs medlemsmøte på Stoa, der samferdselsminister JonIvar Nygård deltok sammen med Statens vegvesen og Nye Veier. Her ble særlig saken om økte vekter og dimensjoner løftet, og NLF etterlyste en rask politisk avklaring. Medlemmene fikk samtidig anledning til å stille spørsmål direkte om blant annet bompenger, døgnhvileplasser og veiprosjekter, og både myndigheter og forbundet understreket viktigheten av dialog og samarbeid i utviklingen av transportnæringen.

Transportturneen 2025: En landsdekkende satsing for rekruttering og politisk påvirkning

I forbindelse med stortingsvalget 2025 gjennomførte Norges Lastebileier-Forbund en landsdekkende transportturné fra juli til september. Turneen ble arrangert for tredje gang, og besøkte over 20 steder fra sør til nord i Norge. Målet var å sette samferdsel og transportnæringens rammevilkår tydeligere på den politiske dagsorden, samtidig som den bidro til rekruttering og synliggjøring av bransjen.

Turneen besto av en rullende møteplass med lastebilutstilling, aktiviteter og politiske debatter, og trakk til seg både politikere, elever, yrkessjåfører og publikum i alle aldre. Arrangementene kombinerte faglige diskusjoner om infrastruktur, klima og veipolitikk med praktiske aktiviteter som simulatorer og barnevennlige opplevelser.

Underveis ble det også arrangert politiske debatter der sentrale samferdselssaker ble løftet frem, samtidig som NLF møtte både lokalpolitikere og kommende stortingsrepresentanter. Rekruttering var et gjennom-

gående tema, og turneen bidro til å skape interesse for yrkesfag og transportutdanning blant unge.

NLF trakk frem at turneen er en viktig arena for å synliggjøre hvor avgjørende transportnæringen er for samfunnet, og for å sikre at politiske beslutningstakere får bedre innsikt i bransjens utfordringer og behov.

Rekordbesøk og stor rekrutteringssuksess på

Oslo Motor Show

NLFs stand på Oslo Motor Show 2025 ble en stor suksess, med rekordbesøk og høy aktivitet gjennom hele helgen. Av totalt 55 213 besøkende tok mange turen innom standen, der kjøresimulatorer og aktiviteter i samarbeid med SOTIN og Bilfag var i kontinuerlig bruk.

Rekruttering til transport- og yrkesfag sto i sentrum, og spesielt fredag ble en rekorddag med 3 822 skoleelever på besøk. Målet var å vise frem transportnæringen som en moderne og fremtidsrettet karrierevei.

En av de mest populære aktivitetene var kvalifisering til Kjetting-NM, som skapte stort engasjement blant både unge og voksne. Også NLFs ledelse deltok og testet kjettingferdighetene.

Forbundsleder Tore Velten beskrev arrangementet som svært vellykket, og trakk frem samarbeidet med opplæringskontorene som en viktig suksessfaktor. Han understreket at messen ga en unik mulighet til å inspirere ungdom til å velge transportfag.

NLF oppsummerte deltakelsen som en sterk bekreftelse på at Oslo Motor Show er en viktig arena for rekruttering, kunnskapsdeling og synliggjøring av transportnæringen.

Kjettingdagen med nasjonal oppmerksomhet –viktig påminnelse før vinteren

Kjettingdagen ble arrangert ved Circle K Langrønningen i Bamble, i regi av NLF sammen med Flom Kjetting, Vianor og Circle K. Arrangementet satte fokus på vinterberedskap og riktig bruk av kjetting for tunge kjøretøy.

Dagen fikk stor oppmerksomhet da NRK dekket arrangementet direkte i sin regionale morgensending, noe som ga temaet nasjonal synlighet. Under demonstrasjoner viste både fagfolk og NLFs administrerende direktør Knut Gravråk hvordan kjetting skal monteres riktig.

Gravråk understreket at god vinterdrift handler om mer enn brøyting, og minnet om at kjetting er påbudt

for tunge kjøretøy fra 1. november. Han pekte på at riktig utstyr og forberedelser er avgjørende for trafikksikkerheten gjennom vinteren.

Flom Kjetting presenterte samtidig norske kvalitetsprodukter utviklet for krevende forhold, og understreket viktigheten av både robuste og rimelige løsninger for ulike behov.

Kjettingdagen ble avsluttet med et tydelig budskap om at god planlegging, riktig utstyr og øvelse kan være avgjørende for å sikre trygg og fremkommelig vintertrafikk.

Refleksens dag: Verdens største refleksvest og sterkt fokus på trafikksikkerhet

NLF markerte Refleksens dag på Åsenhagen barneskole med et spektakulært innslag: verdens største refleksvest, over 20 meter høy, ble heist til værs foran elever og lærere. Markeringen ble gjennomført sammen med komiker Viggo Venn og lastebilsjåfør Sunniva Holt fra Norske Truckers.

Arrangementet satte søkelys på trafikksikkerhet og viktigheten av å bruke refleks i mørket. NLF understreket at refleks kan være avgjørende for å unngå alvorlige ulykker, spesielt rundt tunge kjøretøy med store blindsoner.

Elevene fikk også lære om kampanjen «Venner på veien», som handler om å forstå lastebilens blindsoner og hvordan man ferdes trygt i trafikken. Viggo Venn bidro med både humor og læring, og oppfordret barna til å «stoppe, se og vinke» før de krysser veien.

Rektor Karl-Erik Blindheim roste arrangementet og mente dagen ga elevene viktig kunnskap de kan ta med seg videre.

NLF beskrev markeringen som en viktig påminnelse om at det er budskapet bak refleksen som teller. Å bli sett kan redde liv.

Et krevende år, men det finnes lyspunkter

Noe av det viktigste Norges Lastebileier-Forbund arbeider med er å ivareta medlemmenes interesser knyttet til konkurransevilkår og bærekraftig transport. Dette er et møysommelig og tidkrevende arbeid, og det er mange hensyn og behov som ligger til grunn for arbeidet som gjøres.

Forbundets medlemsmasse er svært fragmentert, og har derfor ulike interesser og behov. Et tydelig skille går på størrelsen av bedrifter. En stor andel av forbundets medlemmer er små. Disse har begrensede muligheter til å ha administrative og kommersielle ressurser. De minste medlemsbedriftene har derfor mest behov for tilgang til kommersielle avtaler og hjelpemidler som NLF enten tilbyr selv eller gjennom samarbeidspartnere. De store medlemsbedriftene har også disse behovene, og i tillegg er de opptatt av at NLF skal arbeide strategisk og målrettet med næringspolitiske spørsmål. De er blant annet opptatt av å sikre like konkurransevilkår og ikke minst at næringens behov og utfordringer i forbindelse med det grønne skiftet blir ivaretatt på en god måte. I en urolig verden, hvor samfunnssikkerhet og forsyningsberedskap stadig settes på prøve, er en robust og bærekraftig transportnæring avgjørende for at Norge skal fungere.

For at forbundet skal kunne omsette dette komplekse bildet til å beskriveutfordringene og behovene for næringspolitiske standpunkt, er vi avhengige av å få informasjon om status og forventninger fra medlemmene selv. Dette gjør vi blant annet ved å gjennomføre en årlig konjunkturundersøkelse. Dengir oss svært nyttig informasjon om hvordan tilstanden i næringen er, både som et øyeblikksbilde og i et lengre tidsperspektiv.

Den gir oss også verdifull innsikt i hvordan medlemsbedriftene forholder seg til en rekke utfordringer for næringen. Dette gjelder blant framtidige valg av drivlinje og hvilke utfordringer målet om elektrifisering gir, i hvilken grad kabotasje, både lovlig og ulovlig, påvirker den enkelte bedriften og ikke minst hvordan rekrutteringssituasjonen er, blant annet med hensyn til alderssammensetningen, kvinners deltakelse i yrket og i hvilken grad lærlingeordningen er en del av et planmessig arbeid for å tiltrekke seg nye sjåfører til bedriftene.

Forventningene til utviklingen i transportnæringen påvirkes av både store og små forhold. Internasjonale hendelser og geopolitiske spenninger, som krigen i Ukraina og andre storpolitiske konflikter, preger de globale og nasjonale rammebetingelsene og får etter hvert konsekvenser for bransjene transportbedriftene leverer tjenester til. Hvordan dette slår ut, varierer både over tid og mellom ulike deler av næringen, avhengig av utviklingen i privat og offentlig etterspørsel.

Transportnæringens utvikling gjenspeiler ofte den generelle aktiviteten i samfunnet. Når næringsliv og offentlig sektor har høy aktivitet, øker behovet for transport- og logistikktjenester, og motsatt når aktiviteten faller.

For den enkelte transportbedrift er det likevel ofte de nære og praktiske forholdene som betyr mest. Næringen er preget av stor fragmentering, mange ulike transporttyper og spesialiserte oppdrag, korte eller manglende kontrakter og store variasjoner i både bedriftsstørrelse og økonomisk situasjon.

Samtidig står næringen midt i en omstilling fra fossil dieseldrift til mer klimavennlige løsninger. Investeringer i ny teknologi innebærer usikkerhet knyttet til bruksmuligheter, energitilgang, kompetansebehov og lønnsomhet. Selv om den nasjonale og internasjonale situasjonen etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har stabilisert seg noe, har økte kostnader til drivstoff, kjøretøy, påbygg og renter bidratt til fortsatt usikkerhet. Dieselprisene har stabilisert seg på et høyt nivå, og høye investeringskostnader kombinert med høy rente gjør situasjonen krevende for mange bedrifter. Resultatene fra årets undersøkelse må derfor forstås som et øyeblikksbilde av medlemmenes vurderinger høsten 2025.

Kostnadspress og gryende optimisme

Transportnæringen har de siste årene stått i en utfordrende økonomisk situasjon, preget av høye drivstoffpriser, kostbare investeringer og et generelt presset kostnadsnivå. Undersøkelsen for 2025 viser likevel stabilitet i de generelle forventningene til inneværende år, mens det er en økende optimisme mot 2026. For 2025 er det en høy, men redusert forventning til transportpriser, mens det er en lav, men økende forventning til økonomisk resultat.

• Omsetning og økonomisk resultat: Forventningene til omsetning i 2025 er lave, men stabile, mens forventningene i 2026 er betydelig høyere. Økonomisk resultat har vært den mest negative indikatoren, men bedres litt hvert år. Forventningene til 2026 er mer positive enn tidligere.

• Transportpriser: Forventningene til transportpriser er fortsatt høyest av alle indikatorene, både for 2025 og 2026. Prisene har historisk fulgt kostnadsøkningene med forsinkelse, noe som utfordrer marginene.

• Investeringer: Mange bedrifter avventer nyinvesteringer, hovedsakelig grunnet økte kostnader, høy rente og usikkerhet omkring ny teknologi. Forventningene til investeringer er stabile for 2025 sammenlignet med tidligere år, mens for 2026 er forventningene høyere.

Grønn omstilling – barrierer og muligheter

Stadig flere vurderer alternative drivlinjer, og interessen for elektriske lastebiler øker. Samtidig er barrierene fortsatt store: høye investeringskostnader, begrenset utvalg i de tyngste segmentene og mangelfull lade- og fylleinfrastruktur. Næringen ønsker å bidra til utslippskutt, men rammevilkårene må bli bedre dersom tempoet i omstillingen skal kunne øke.

• Teknologisk utvikling: Andelen batterielektriske og gassdrevne lastebiler øker, men diesel dominerer fortsatt, spesielt i de tyngste segmentene. I 2025 var 88 % av lastebilene utstyrt med Euro VI-motor, og 7,8 % var ikke-fossile (gass eller batterielektrisk).

• Ladeinfrastruktur: Tilgang til offentlige ladestasjoner er fortsatt begrenset, og mange bedrifter benytter nattlading på egne ladere. Myndighetenes mål om 100 % nullutslippskjøretøy i 2030 krever betydelig innsats for å tilrettelegge infrastruktur og støtteordninger.

• Holdninger: Halvparten av respondentene vil vurdere annet drivstoff enn diesel ved anskaffelse av nye lastebiler, men mange opplever at teknologien ikke er tilstrekkelig tilgjengelig eller økonomisk bærekraftig.

.

Rekruttering – et voksende generasjonsgap

Rekruttering fremstår som en stor utfordring. Om lag én av fem bedrifter har ubesatte sjåførstillinger, og mange rapporterer om flere ubesatte stillinger enn tidligere. Samtidig ligger andelen sjåfører over 55 år stabilt høyt, mens tilfanget av unge sjåfører fortsatt er lavt.

• Alderssammensetning: 83 % av bedriftene har ansatte eldre enn 55 år, mens kun 13 % av sjåførene er under 25 år. Gjennomsnittsalderen har økt, og det er behov for nyrekruttering til yrket.

• Lærlinger og kvinner: Det er positivt at stadig flere bedrifter tar inn lærlinger, og at flere unge er på vei inn i yrket, men nivået er fortsatt for lavt til å møte framtidens behov. Andelen kvinnelige sjåfører og lærlinger er lav, og potensialet for å rekruttere flere kvinner er stort og lite utnyttet.

• Rekrutteringskanaler: De fleste nye sjåfører rekrutteres fra andre transportbedrifter, og mange bedrifter er avhengige av sjåfører bosatt i utlandet.

Veien videre – robusthet og bærekraft

En robust og bærekraftig transportnæring handler ikke bare om klima og økonomi, men også om beredskap, forsyningssikkerhet og et velfungerende samfunn. Konjunkturundersøkelsen gir et viktig fundament for arbeidet med å sikre en trygg, motstandsdyktig og bærekraftig utvikling av næringen i årene som kommer.

• Strukturelle endringer: Konkurransen fra kabotasjekjøring og internasjonale aktører er fortsatt betydelig, og mange bedrifter rapporterer om tapte oppdrag.

• Økonomisk soliditet: Driftsresultat og egenkapitalandel er lave og under press, og mange bedrifter har små marginer. Konkursraten har vært stabil, men kostnadsøkningene utfordrer lønnsomheten.

Kostnadsindeks for vare- og lastebiltransport

Kostnadsindeks for vare- og lastebiltransport (KILT) utgis av Statistisk sentralbyrå (SSB) i samarbeid med NLF. KILT publiseres hvert kvartal og er en del av medlemstilbudet.

Indeksen viser utviklingen i kostnadsnivået for ni ulike kjøretøygrupper:

1. Nærtransport

2. Regionaltransport

3. Langtransport

4. Tank/bulktransport

5. Tømmertransport

6. Anleggstransport

7. Renovasjon

8. Varebiltransport

9. Bilberging (fra 2. kvartal 2025)

Til beregning av indeks for hver kjøretøygruppe, vektes kostnadene i fem kostnadsgrupper.

De fem kostnadsgruppene er:

• Arbeidskraft – lønn og sosiale kostnader

• Drivstoff – veiledende truckdieselpriser, konsumprisindeks for autodiesel for varebiltransport

• Bom og fergekostnader

• Kapital – Avskrivninger og rentekostnader

• Øvrige kostnader – Dekk, forsikring, vedlikehold og reparasjon, administrasjon, vektårsavgift/årsavgift

For hver kjøretøygruppe beregnes det:

• Totalindeks

• Indeks uten bom og ferge

• Indeks uten drivstoff

• Indeks uten bom, ferge og drivstoff

• Delindekser for hver av de fem kostnadsgruppene

Indeksen oppdateres jevnlig, og ble siste gang oppdatert i 2022. Ved revisjoner blir det blant annet hentet inn kostnadsdata fra næringen, slik at den i størst mulig grad gjenspeiler den reelle kostnadsfordelingen som grunnlag for vektingen av kostnadsgruppene.

Vinteren 2025-2026 arbeider SSB, i samarbeid med NLF, med ny revisjon av indeksen. Det innebærer blant annet gjennomgang og beregning av kostnadsvektingene, og rutiner knyttet til innrapportering og beregning av priser for de fem kostnadsgruppene. Ny kostnadsindeks vil bli publisert i juli 2026, gjeldende for 2. kvartal 2026.

Kostnadsutviklingen

Den generelle kostnadsutviklingen var krevende for transportnæringen i kjølvannet av koronapandemien og Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Kostnadsveksten var spesielt høy i 2021 og 2022, mens den i perioden 2023 til 2025 var lavere og mer stabil, med et lite unntak for 2024, hvor kostnadsveksten varierte en del fra kvartal til kvartal gjennom året. I 2025 har variasjonene i kostnadsveksten vært liten sammenlignet med de foregående årene.

Endringene i de fem delindeksene påvirker de ni kjøretøygruppene ulikt, fordi de fem kostnadsgruppene vektes ulikt i kjøretøygruppene.

Arbeidskraft er den kostnadsgruppen som vektes høyest, fra 28,9 % for tømmertransport til 56,1 % for bilberging.

Kostnadsgruppen drivstoff vektes også relativt høyt i totalindeksene, fra 11,8 % for bilberging til 26,7 % for tømmertransport.

Delindeks for bom og ferge vektes relativt lite, fra 1,1 % for renovasjon til 7,2 % for langtransport.

Kostnadsutviklingen pr. år 2020 – 2025 - %-endring fra 4. kvartal til 4. kvartal

Kostnadsutviklingen (%) 2020-2025

%-endring fra 4. kvartal til 4. kvartal

Kostnadsutvikling per kostnadsgruppe

Kilde: SSB Kostnadsindeksen for vare- og lastebiltransport (KILT pr. kvartal) og Konsumprisindeks (KPI gjennomsnitt av 3 måneder i 4. kvartal)

Økningen i kostnadene startet for alvor i 2021. Dette ble forsterket utover høsten og vinteren, og det var spesielt dieselprisene som økte høsten 2021. I 4. kvartal 2021 var det en økning i totalindeksen på 9,3 % sammenlignet med 4. kvartal 2020, hvor delindeks for drivstoff økte hele 26,2 %. Dette var inntil da en historisk høy kostnadsøkning. Utover i 2022 økte kostnadene enda mer, og nådde sin topp i 2. og 3. kvartal 2022 med om lag 17 % sammenlignet med tilsvarende kvartal året fø. Utover i 2022 fikk den kraftige økningen i dieselprisen stor betydning, og etter hvert økte også delindeksen for kapital, det vil si renter og avskrivninger, i indeksen kraftig.

I 4. kvartal 2022 økte totalindeksen med 14,8 % sammenlignet med 4. kvartal 2021. Delindeksen for drivstoff økte hele 35,2 %.

I starten av 2023 kom kostnadsutviklingen mer under kontroll, og økningen nådde et foreløpig bunnivå i 2. kvartal på kun 1,2 %. Det vil si at årsveksten i kostnadene ble redusert fra om lag 17 % til om lag 1 % i løpet av fire kvartal. Resten av 2023 lå økningen i kostnadene på et mer normalt nivå, med 2,7 % i 3. kvartal og 3,6 % i 4. kvartal 2023.

I 4. kvartal 2024 økte KILT med 0,9 % sammenlignet med samme kvartal året før. Dette er den laveste veksten i KILT på mange år. Veksten i løpet av 2024 varierte fra 5,9 % i 2. kvartal til 0,9 % i 4. kvartal.

I 4. kvartal 2025 økte KILT med 3,5 % sammenlignet med 4. kvartal 2024. Veksten i løpet av 2025 varierte fra 1,8 % i 2. kvartal til 3,5 % i 4. kvartal.

Det var spesielt delindeksene for arbeidskraft og for øvrige kostnader som økte i 2025, med henholdsvis 4,0 % og 5,7 %. Delindeks for bom og ferge hadde, sammen med delindeks for kapital, laveste økning med henholdsvis 1,9 % og 2,0 %. Delindeks for drivstoff økte med 2,8 %.

Drivstoffkostnadene, som har økt svært mye siden starten av 2021, og vært svært ustabile, utgjør som vist ovenfor en stor andel av de totale kostnadene for en vanlig transportbedrift. Andelen varierer fra 15 % for renovasjonskjøring til 27 % for tømmertransport. Andelene er et gjennomsnitt, og enkeltbedriftene vil ha både høyere og lavere andeler.

Figuren under viser listeprisen for truckdiesel for hver dag i 2025. Den var 16,57 kr/l ved inngangen til 2025, og 15,71 kr/l ved utgangen av året.

Det har vært store variasjoner gjennom året, fra 17,58 kr/l i januar 2025 til 14,92 kr/l i mai 2025. Figuren viser også at flere av prisendringene har kommet raskt på.

Netto listepris truckdiesel 2025

Figuren under viser listeprisene som gjennomsnitt de siste seks årene.

Gjennomsnittsprisen i 2025 var 16,08 kr/l, som er det laveste årsgjennomsnittet siden 2021. I 2024 var gjennomsnittsprisen 16,15 kr/l og i 2023 var den 16,15 kr/l. Tilbake i 2020 var gjennomsnittprisen 11,12 kr/l.

Listepris truckdiesel fra Circle K, pr år 2020 – 2025

Kilde: Circle K listepriser for truckdiesel, kr/l ekskl mva

Delindeks for kapital økte også mye i 2021, 2022 og 2023 med henholdsvis 16 %, 22 % og 12 %. Dette skyldes mest økning i innkjøpspriser på lastebilchassis og påbygg, men også hyppige renteøkninger. I 2025 var økningen i denne delindeksen nede på 2,0 %.

Delindeks for øvrige kostnader økte mest i 2025, med 5,7 %. I denne samlingen av kostnadselement ligger dekk, forsikring, vedlikeholde og reparasjon, administrasjon og vektårsavgift/årsavgift.

Tabellen ovenfor viser at resultatet av kostnadsøkningene i de fem kostnadsgruppene ble en økning i den gjennomsnittlige totalindeksen for alle kjøretøygrupper på 3,5 %.

Konsumprisindeksen

Konsumprisindeksen (KPI) viser utviklingen i de generelle levekostnadene, og er ikke egnet til å bruke som grunnlag for å justere transportpriser. KPI inneholder konsumpriser for varer og tjenester som ikke er relevante for lastebiltransport.

I hovedsak øker KILT mer enn KPI i 2021 og 2022, mens det er omvendt i 2023. I 2024 og 2025 har de to indeksene byttet på å øke mest. I 1. og 4. kvartal 2025 lå KPI svakt over KILT, og omvendt i de to andre kvartalene.

KPI har historisk stort sett hatt en mindre, og betydelig jevnere utvikling enn KILT. KPI hadde en topp i perioden 3. kvartal 2022 til 2. kvartal 2023 på om lag 6,5 %. Deretter har KPI gått jevnt nedover, og i 4. kvartal 2024 var den på 2,4 %.

I 2025 varierte KPI fra 2,8 % til 3,5 % i kvartalet. I 4. kvartal 2025 var KPI-økningen 3,1 % sammenlignet med 4. kvartal 2024.

Produsentprisutviklingen for tjenester, godstransport på vei

SSB utgir også en kvartalsvis Produsentprisindeks for tjenester, med en delindeks for Godstransport på vei (PITG). Presentasjonen i denne rapporten er basert på totalindeksen, men PITG er også inndelt i indekser etter varegruppe.

Som figuren under viser, har prisene som transportørene har oppnådd (PITG), erfaringsmessig ikke fulgt etter kostnadsøkningene raskt nok, men kommer forsinket etter. Dette gjør at resultatmarginene i bransjen blir utfordret.

Kostnads- og prisutviklingen

Figuren under viser utviklingen i PITG sammen med utviklingen i KILT og KPI for hvert kvartal fra 2022 til 2025 som %-vis endring i forhold til samme kvartal året før. PITG for 4. kvartal 2025 publiseres for sent til å bli med i denne rapporten.

Pris- og kostnadsutvikling - %-endring fra samme kvartal året før

Det som er interessant og relevant å se på, er utviklingen i KILT sammen med utviklingen i PITG. PITG har historisk hatt lavere vekst, hatt mindre utslag og en forsinket utvikling sammenlignet med endringen i KILT. Det vil si at når kostnadene har økt, øker prisene, men mindre og på et senere tidspunkt. Det siste er for så vidt naturlig, siden prisene jo oftest reguleres opp etter at kostnadene har økt. Når kostnadsveksten er større enn prisveksten, og prisveksten henger etter kostnadsveksten, vil det utfordre bedriftenes inntjening og marginer.

Fra 3. kvartal 2024 til 4. kvartal 2025 har PITG økt mer enn KILT, som underbygger beskrivelsen ovenfor. En periode før det, var det omvendt.

Figuren over viser tydelig at den kraftige kostnadsveksten i 2022 ikke ble kompensert med høyere transportpriser samtidig. Det tok en stund ut i 2023 før prisene økte mer enn kostnadene, men forskjellen var ikke veldig stor.

I 2024 økte KILT i gjennomsnitt med 3,4 % per kvartal, hvor 4. kvartal økte kun 0,9 %. I 2025 var økningen i gjennomsnitt 2,9 % per kvartal, hvor 4. kvartal økte med 3,5 %.

Tilsvarende økte PITG i gjennomsnitt 4,2 % pr kvartal i 2024, hvor 4. kvartal økte med 3,7 %. For de tre første kvartalene i 2025 var økningen i gjennomsnitt 3,7 %, som innebærer at PITG hadde en høyere vekst enn KILT disse tre kvartalene.

Mange transportører og transportkjøpere bruker KILT til å indeksregulere prisene i kontraktene. Når kostnadene øker, vil prisene som transportørene oppnår, henge etter kostnadsøkningen, fordi de ikke reguleres så hyppig at de siste økningene fanges opp. Dette er et problem for mange når prisene øker kraftig både i korte og lengre perioder, som for eksempel i 2022 da dieselprisen økte kraftig. Oftest løste dette seg i samtaler med en forståelsesfull transportkjøper. Denne forståelsesfulle transportkjøperen var en privat virksomhet. Det viste seg svært vanskelig å få kompensert økte dieselkostnader i offentlige kontrakter.

Når kostnadsveksten går ned, vil ofte transportkjøper være raske med å kreve reduserte priser. Det er selvsagt viktig at det er samme dynamikk når kostnadene går opp som når de går ned.

Den økonomiske tilstanden

Resultatene fra konjunkturundersøkelsen når det gjelder driftsinntekter, driftsresultat og egenkapital er basert på svar i intervaller, og gjelder for siste tilgjengelige regnskapsår, det vil si for 2024.

Driftsinntekter – omsetning

Det overordnede bildet i figuren under er at det over tid er stabilitet og lite endring, men tendensen over flere år er at andelen bedrifter med under 5 mill. kr i omsetning har en svak nedgang, mens de med omsetning over 21 mill. kr har økt noe. 34 % av bedriftene omsatte for under 5 mill. kr i 2024, mens i 2019 var det 42 %. I 2008 var andelen 55 %. Dette er naturlig, både grunnet pris- og kostnadsvekst (inflasjon), og fordi mange bedrifter vokser enten generisk eller som følge av sammenslåinger. Samtidig er det nyetableringer som gjerne starter med relativt lav omsetning.

Andelen større bedrifter som omsatte over 21 mill. kr var 38 % i regnskapsåret 2024, mens for 2019 var andelen 28 %. Andelen over 51 mill. kr i omsetning økte til 18 % for regnskapsåret 2023, mens det for 2022 var 15 %.

Driftsinntekter (mill. kr) regnskap 2022 – 2024

Regnskap 2024

Regnskap 2023

Regnskap 2022

Andelene i intervallene er basert på nominelle priser i hvert år, og tar derfor ikke hensyn til prisstigninger. I treårsperioden fra 4. kvartal 2021 til 4. kvartal 2024 økte totalindeksen i kostnadsindeks for vare- og lastebil-

transport med hele 24,2 %. Fra 4. kvartal 2021 til 4. kvartal 2022 var kostnadsøkningen 14,8 % og fra 4. kvartal 2022 til 4. kvartal 2023 var økningen 3,6 %. Fra 4. kvartal 2023 til 4. kvartal 2024 var økningen 0,9 %. Kostnadsøkningen fra 4. kvartal 2024 til 4. kvartal 2025 var 3,5 %.

Driftsresultat – lønnsomhet

Tabellen under viser tilgjengelige tall fra SSB for driftsresultat (driftsresultat i % av driftsinntekter) for aksjeselskaper lastebilnæringen (godstransport på vei, herunder flyttetransport) og for fastlands-Norge (alle næringer).

Sett inn Tabell 7a s. 86 i KU:

Driftsresultat (i %) regnskap 2019 – 2024

Driftsresultat – lønnsomhet

Kilde: SSB. n/a betyr tall ikke tilgjengelige

For aksjeselskaper i lastebilnæringen var driftsresultatet synkende, og lav fram til 2018, med en svak oppgang i 2019. I 2020, som var det første året med koronapandemi, økte driftsresultatet til 4,5 %, mens i 2021 gikk det litt ned til 4,1 %. I 2022 holdt driftsresultatet seg sammenlignet med 2021, mens det i 2023 gikk ned til 3,8 %. I 2020 økte som nevnt driftsresultatet hos aksjeselskaper i lastebilnæringen til 4,5 %, mens den for fastlandsNorge sank til 5,9 %. Dette endret seg betydelig fra 2021, da driftsresultatet for fastlands-Norge gikk opp til 7,5 % og videre til 8,2 % i 2022, mens i 2023 og 2024 gikk den ned igjen til henholdsvis 6,8 % og 7,0 %.

For årene 2019 – 2023 var driftsresultatet for aksjeselskaper i fastlands-Norge i gjennomsnitt hele 77 % høyere enn for aksjeselskaper i lastebilnæringen (godstransport på vei, herunder flyttetransport).

Driftsresultatet i lastebilnæringen var altså på et lavt nivå sammenlignet med næringslivet ellers, som i stor grad var vareeierne det transporteres for.

Figuren under viser hvordan driftsresultatet fordeler seg for respondentene i undersøkelsen. Driftsresultatet er angitt i % før skatt og finansielle poster.

Figuren viser at en betydelig andel av bedriftene rapporterte om negativt driftsresultat. For 2015 var andelen 10 %, og for 2020 var den 13 %. I 2021 gikk den opp til 18 %, mens i 2022 gikk den ned til 15 %. I 2023 økte den igjen til 19 %, som er høyeste andel som er målt i undersøkelsene. I 2024 gikk den ned til 17 %.

Driftsresultat (i %) regnskap 2022 – 2024

Resultat 2024

Resultat 2023

Resultat 2022

Andelen bedrifter med driftsresultat mellom 0 % og 3 % var for regnskap 2024 på 25 %. Det er en klar økning fra de to foregående årene med 20 % for 2022 og 23 % for 2023. I 2020 var andelen 24 % og i 2019 var den 31 %.

Andelen med driftsresultat mellom 3,1 % og 5 % har vært ganske stabil, med 19 % i 2022, 17 % i 2023 og 20 % i 2024. I 2019 var andelen 14 %.

Andelen med driftsresultat mellom 5,1 % og 10 % var 20 % for regnskap 2024, som er likt året før, men en nedgang fra 24 % i 2022. Andelen som hadde over 10,1 % driftsresultat gikk ned fra 21 % for 2022 og 2023 til 18 % for 2024. For 2021 var andelen 24 %.

Andelen som hadde høyere enn 5,1 % driftsresultat gikk dermed ned fra 45 % for 2022 til 38 % for 2024. Det er verdt å merke seg at hele 42 % av bedriftene rapporterte om driftsresultat som var negativt eller lavere enn 3 % for både 2023 og 2024, som var en økning fra 35 % for regnskap 2022.

Hele 62 % av bedriftene hadde lavere driftsresultat enn 5 % i 2024. For 2022 var andelen 54 % og i 2023 var andelen 59 %. Tilbake i 2017 var andelen 57 %.

Undersøkelsen viser at av de 17 % som hadde negativt driftsresultat i 2024, hadde 20 % også negativ egenkapitalandel. I 2023 var andelen 26 %, og i 2020 var den 36 %. Det utgjorde 3,4 % av alle respondentene i 2025-undersøkelsen, det vil si for driftsresultatet i 2024, og det utgjorde 17 respondenter.

Av de 25 % som hadde positivt driftsresultat under 3 %, hadde 2,4 % negativ egenkapital i 2024. Det utgjorde få, kun 3, respondenter og er en del lavere enn i de foregående årene.

Av de 18 % som hadde driftsresultat over 10 %, hadde 74 % egenkapitalandel over 25 % i 2024.

Egenkapitalandel – soliditet

Tabellen under viser siste tilgjengelige tall fra Statistisk sentralbyrå for egenkapitalandel (i % av sum gjeld og egenkapital) for aksje- selskaper og for næringslivet ellers.

Egenkapitalandel (i %) regnskap 2019 – 2024

Egenkapital – lønnsomhet

Kilde: SSB. n/a betyr tall ikke tilgjengelige

For aksjeselskaper i lastebilnæringen har egenkapitalandelen vært relativt stabil, og lav hele perioden, sammenlignet med næringslivet ellers. Fra 2019 til 2023 var det en ganske jevn økning fra 39,2 % til 41,2 %. For næringslivet ellers var det en økning fra 49,8 % til 50,4 % i samme periode, mens den økte til 52,3 % i 2024.

For årene 2019 – 2023 var egenkapitalandelen for aksjeselskaper i fastlands-Norge i gjennomsnitt 24 % høyere enn for aksjeselskaper i lastebilnæringen (godstransport på vei, herunder flyttetransport). Forskjellene har blitt mindre i perioden. I 2019 var den 27 % høyere i aksjeselskaper i fastlands-Norge, mens den i 2023 var 22 % høyere.

Soliditeten i lastebilnæringen har vært stabil og svakt stigende, men altså ennå ikke på nivå med næringslivet ellers. Soliditeten må også kunne sies å være lav med tanke på de store investeringer som gjøres i materiell og utstyr, samt konkurransen i markedet.

Figuren under viser fordelingen av egenkapitalandelen i intervaller for regnskapsårene 2022 - 2024. Egenkapitalandelen er angitt i % av sum gjeld og egenkapital.

Figuren viser at 42 % hadde en solid egenkapital (over 25 %) i 2024, som er ganske likt med de to foregående årene.

Egenkapitalandel (i %) regnskap 2022 – 2024

Regnskap 2024

Regnskap 2023

Regnskap 2022

Andelen bedrifter som hadde negativ egenkapital ved utgangen av 2024 var 4,2 %, det vil si om lag én av 24 bedrifter. I 2015 var det én av fem bedrifter, i 2018 én av 11 og i 2023 én av 15 bedrift.

Intervallene Negativ, 0-5 % og 5,1-10 % egenkapitalandel hadde samlet en andel på 34 % av bedriftene ved utgangen av 2024. Det var en økning fra 30 % i 2022 og 2023.

Undersøkelsen viser at av de 4,2 % som hadde negativ egenkapital, hadde 81 % også negativt driftsresultat i 2024, som utgjorde 17 respondenter.

Av de 14 % som hadde positiv egenkapital under 5 %, hadde 25 % også negativt driftsresultat i 2024, og det utgjorde 18 respondenter.

Av de 41 % som hadde egenkapital over 25 %, hadde 7 % driftsresultat høyere enn 25 % i 2024, som utgjorde 14 respondenter.

Konkursåpninger

SSB sin statistikk over konkursåpninger er også et «barometer» på den økonomiske tilstanden i næringen, ikke minst sammenlignet med næringslivet ellers.

Figuren under viser antall konkursåpninger for kategorien Godstransport på vei (søyle går mot venstre skala-akse), og andelen disse har utgjort av alle konkursåpninger (linje går mot høyre skala-akse), hvert år fra 2009 til 2025.

Konkursåpninger – Godstransport på vei – Antall og andel av alle næringer

Antall konkurser – Godstransport på vei Andel konkurser Godstransport på vei ift. alle næringer

Kilde: Tabell 10790: Åpnede konkurser, etter konkurstype og 5-siffer næring (SN2007) (K)

Figuren viser at det har vært en langvarig trend med nedgang i konkurser i godstransport, både i antall og som andel av alle næringer.

I 2019 var det 170 konkursåpninger, som utgjorde 3,4 % av konkursene i alle næringer. I 2020 var det redusert til 133 konkursåpninger (3,2 %), til tross for koronapandemien som rammet i mars 2020. I 2021 økte antallet til 141 konkursåpninger, og da økte også andelen til 4,2 %, mens i 2022 ble det en ny nedgang til 120 konkursåpninger. Dette er det laveste antallet konkurser så langt tilbake vi har undersøkt. Andelen i 2022 gikk ned til 3,2 % av alle konkursåpninger. I 2023 økte antallet igjen til 149 konkursåpninger, mens andelen økte kun til 3,3 %. I 2024 ble det åpnet 132 konkurser innenfor godstransport på vei, og andelen av alle konkurser var historisk lav med 2,9 %.

I 2025 ble det åpnet 128 konkurser, og andelen av alle konkurser var 3,0 %, som var på samme nivå som i 2024. Det har som tidligere vist, vært en betydelig økning i kostnadene med å drive lastebiltransport de siste 3-4 årene. Figuren viser at godstransport på vei sin andel av konkursåpninger i forhold til alle næringer har siden 2016, bortsett fra i 2021, vært på et lavt, og stabilt synkende nivå sammenlignet med perioden etter finanskrisen i 2008-2009

Forskning og utvikling

NLF får jevnlig henvendelser om å delta i forskjellige forskningsprosjekter fra ulike forskningsmiljø. Deltakelse vurderes ut fra om de er relevante, med bakgrunn i forbundets visjon og strategiske mål.

For tiden deltar NLF i to forskningsprosjekter, og temaene er knyttet opp til forbundets strategiske mål om bærekraftig transport. Prosjektene går over flere år, og er som regel finansierte av Forskningsrådet eller andre offentlige institusjoner. NLF er stort sett tilknyttet prosjektene som brukerpartner, og arbeidet foregår i hovedsak i referansegrupper og workshops. Bidragene i de to pågående prosjektene støttes i form av timebruk til møter og annen relevant aktivitet, samt eventuelle reiser. Unntaksvis gis det også støtte i forma av kontantbidrag.

Hensikten med å delta i disse prosjektene er dels å bidra til at næringens synspunkter blir ivaretatt, og dels å få innsikt og kunnskap innenfor de områdene som forsknings- prosjektene dekker. Forskningsmiljøene ønsker at NLF deltar for å få innspill både fra administrasjonen på relevante problemstillinger, men også for få mer direkte kontakt med medlemmer som kan gi verdifull innsikt i de problemstillingene forskningsprosjektene behandler.

I 2025 har NLF deltatt i følgende forskningsprosjekter:

• NTNU sitt prosjekt FME NTRANS, som forsker på utvikling av miljøvennlig energi fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv, i samspill mellom teknologi og samfunn. Prosjektet fokuserer på rollen til energisystem i omstilling til nullutslippssamfunnet. Prosjektet går over 8 år, og avsluttes i 2027.

• SINTEF sitt prosjekt MegaCharge, som er finansiert av Forskningsrådet innenfor Grønn plattformordningen. MegaCharge skal utvikle nye metoder, verktøy og ny teknologi for hurtig og effektiv utbygging av ladeinfrastruktur for tungtransport langs vei, med mål om å muliggjøre en rask elektrifisering og reduksjon av klimagassutslipp fra transport. Prosjektet startet opp i 2024. Det er gjennomført samlinger og møter i ulike deler av prosjektet. På grunn av en konkurs hos en sentral prosjektdeltaker, har aktivitetene knyttet til testing av megawatt-lader på Stord ikke blitt gjennomført som planlagt. Prosjektet skal etter planen avsluttes i 2026, men på grunn av litt sen oppstart og nevnte problemer med testing er det mulig at prosjektet vil ha aktiviteter også i 2027.

PÅDRIVERARBEID

NLFs internasjonale arbeid

Etter EU-valget i 2024 og etableringen av ny EU-kommisjon (fortsatt under ledelse av president Ursula von der Leyen), er det lagt frem flere viktige forslag som påvirker godstransport på vei. Gjennom aktivt arbeid i Brussel har NLF bidratt til å sikre fleksibilitet i valg av nullutslippsløsninger og arbeidet for å bevare nordiske rammevilkår for vekter og dimensjoner.

Et forslag om justerte krav til CO2-utslipp fra lastebiler og varebiler ble lagt frem i desember 2025. Selv om det er en felles forståelse i næringen om at godstransport på vei representerer et betydelig klimaavtrykk, har tidligere forslag om at store selskaper skal pålegges å kjøpe en viss andel utslippsfrie kjøretøy gitt grunnlag for bekymring. NLA-kontoret i Brussel har arbeidet aktivt sammen med BGL, FNTR og TLN samt IRU for å skape forståelse for at dette ikke ville være veien å gå. Den enkelte virksomhet må selv kunne velge sine driftsmidler for å kunne gi et best mulig tilbud til sine kunder. Det ble derfor mottatt med tilfredshet at Kommisjonen i sitt forslag til Green Corporate Fleets ikke tok med en slik bestemmelse om obligatorisk kjøp av utslippsfrie kjøretøy.

Gjennom året ble det arbeidet aktivt for å bidra til at EUs organer skulle komme frem til enighet om nye regler for vekter og dimensjoner, som ikke begrenser muligheten for grensekryssende transporter med de vekter og dimensjoner som de nordiske landene opererer med. NLA, BGL og FNTR sendte i januar 2025 et felles brev til det polske presidentskapet og ba om at det ble satt fart på arbeidet med å få ferdigbehandlet forslaget som ble lagt frem av EU-kommisjonen i juli 2023. Som kjent er maksimale vekter i EU betydelig

lavere enn i Norden, og det har derfor vært viktig å sikre at det ikke utformes regelverk som vil kunne føre til krav om reduserte totalvekter for transporter i Norden. En slik endring vil svekke veitransportens konkurransekraft og samtidig medføre betydelig økte klimagassutslipp. Arbeidet ser ut til å lykkes, men de endelige vedtak gjenstår fortsatt.

Kommisjonen la også frem sitt forslag til en EU Military Mobility Package i desember 2025. Hensikten er å sette søkelyset på flaskehalser i infrastrukturen og hvilke andre barrierer som hindrer fornuftig bevegelse av gods og personer i krisesituasjoner og for militære formål. Fra NLAs side anses dette som en styrket mulighet for å få fjernet begrensninger for grensekryssende transport med de vekter og dimensjoner det arbeides med i Norden. Samtidig er det viktig å påse at det ikke etableres nye detaljerte regelverk for kjøre- og hviletid som skal gjelde ifm. militære operasjoner. Fra NLAs side er det fremholdt at det er bedre med rammeregelverk som gir unntak, enn doble sett med regelverk.

Trepartssamarbeidet

I dette partssamarbeidet som ledes av Arbeidstilsynet, deltar også Statens vegvesen fra myndighetssiden, og alle arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene innenfor transport på vei. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Samferdselsdepartementet deltar som observatører.

NLF har siden oppstarten i 2014 deltatt aktivt i treparts bransjeprogram for transport hvor viseadm. direktør har vært NLFs representant frem til utgangen av 2024. Fra årsskiftet 2024/25 har juridisk rådgiver Aleksander Martin Gjøsæter overtatt som NLFs representant.

Bransjeprogrammet har for perioden 2025 – 26 valgt å fokusere på varebilsegmentet og på transportbestillere. Etter at det i flere år har blitt reist kritikk mot Arbeidstilsynets evne til å prioritere treparts bransjeprogram med tilstrekkelige midler for arbeidet, ble det i 2024 gjort klart at arbeidet skal prioriteres tydeligere. Erfaringsinnhenting har fra alle de deltagende organisasjonene vært fremholdt som helt nødvendig for at man skal kunne enes om gode tiltak for å bedre forholdene i bransjen.

Treparts bransjeprogram gjennomførte en studieturer i løpet av året. Studieturen tok bransjeprogrammet til Bratislava for å besøke ELA (European Labour Authority). Målet med reisen var å se på utfordringer knyttet til transeuropeisk arbeidsmarked, og oppfølging av arbeidslivskriminalitet og lovbrudd på tvers av Europeiske landegrenser.

Reisen ble fulgt opp med en bestilling på i overkant av 1.000.000 kroner til Deloitte for å utarbeide en tilstandsrapport knyttet til transportbransjen, med særlig fokus på varebilsegmentet. Rapporten vil ferdigstilles i april/ mai 2026. Formålet med rapporten er å få avklart hvilke innsatsområder bransjeprogrammet skal vie oppmerksomhet i tiden fremover.

Statsbudsjettet 2026

Regjeringen la frem forslag til statsbudsjett for 2026 onsdag 15. oktober 2025. NLFs første reaksjoner var at det var positivt at veiformål så ut til å bli budsjettvinner på samferdsel, men NLF var kritiske til ladekrav på døgnhvileplasser, økt avgiftsbelastning og nedgang i tilskudd til fylkesveiene. NLF støttet også regjeringens forslag om å kutte ordningen med gratisferge og vraking av Stad-tunnelen.

NLF deltok på høringene om budsjettet i Transportkomiteen og Arbeids- og sosialkomiteen og tok der opp følgende tema:

• Tungbilpakken og døgnhvileplasser

• Utfordringer med gratis ferger

• Fylkesveiene

• Finansiering av veiprosjekter

• Beredskap

• Treparts bransjeprogram for transport

• Arbeidstilsynet

• Varebilbransjen

Samarbeid og allianser

NLF samarbeider med en rekke organisasjoner for å nå frem i ulike saker. På enkelte områder er det snakk om langsiktige allianser, mens det på noen områder etableres samarbeid av kortere varighet. Noe av samarbeidet og prosjektene blir nærmere beskrevet nedenfor. Samarbeidet med NLFs samarbeidspartnere, som leverer tjenester og produkter til medlemmene, blir beskrevet i kapittel 05 Medlemsservice og rådgivning. NLFs faste allianser og mest brukte samarbeidspartnere i 2025 har vært følgende:

Internasjonalt samarbeid:

• Nordic Logistics Association - NLA – herunder Dansk Transport og Logistikk (DTL), Sveriges Åkeriföretag (SÅ), og Finlands Transport och Logistik (SKAL), samt BGL (Tyskland), FNTR (Frankrike) og TLN (Nederland).

• International Road Transport Union - IRU

• Nordisk Vegforum – NVF

Nasjonalt samarbeid:

• Trygg Trafikk

• Opplysningskontoret for veitrafikken - OFV

• Statens vegvesen

• Bilimportørenes Landsforening – BIL

Øvrige samarbeidspartnere:

• NHO Logistikk og Transport – NHO LT

• NHO Transport – NHO T

• Norsk Elektroteknisk Komite - NEK

• Forsikringsselskapet If

• Nordea Finans

• Vianor

• Circle K

• Telenor

• Asko (Norgesgruppen ASA)

• Fellesforbundet

• Samarbeidsforum for opplæringsvirksomheter innen transportfag og logistikk i Norge - SOTIN

• NHO

• Grønt Landtransportprogram (GLP)

• Virke

• Bedriftsforbundet

• Regnskap Norge

• Norges Fiskarlag

• Norges Bondelag

• Norges Rederiforbund

• Norges Skogeierforbund

• Norskog

• Maskinentreprenørenes Forbund – MEF

• Sjømatbedriftene

• Statens havarikommisjon – avdeling for veitrafikkulykker

• Yrkestrafikkforbundet – YTF

• Zero

Nordic Logistics Association – NLA

Lastebilnæringens rammebetingelser utformes i Brussel. Derfor fokuserer NLF på internasjonalt samarbeid for å nå frem overfor EU sammen med nordiske søsterorganisasjoner gjennom Nordic Logistics Association (NLA), som ble etablert i 2012 sammen med Sveriges Åkeriföretag (SÅ) og Dansk Transport og Logistik (DTL), med Suomen Kuljetus ja Logistiikka / Finlands Transport og Logistik (SKAL) som assosiert medlem. NLAs arbeid i Brussel er viktig for å være tettere på beslutningsprosessene i EU.

NLA deler kontor – og har et tett samarbeid – med de tyske, franske og nederlandske lastebileierorganisasjonene, BGL, FNTR og TLN. Disse tre organisasjonene opptrer i mange sammenhenger sammen som Common Road Transport Office (CRTO) med uttalelser, innspill til IRU, til EU-kommisjonen og EU-parlamentet, og ved å arrangere webinarer/seminarer.

NLAs arbeid i Brussel ledes av Torsten Laksafoss Holbek. I tillegg har NLA til enhver til en praktikant ved kontoret.

NLA holdt sitt årsmøte i 2025 i Stockholm i Sverige. I den faglige delen av møtet presenterte representanter for det danske veidirektoratet, Aalborg Universitet, konsulentfirmaet Cerius-Radius, og bedriften GodEnergi, sine tanker om hva som kreves for å sikre elektrifisering av transportnæringen. I denne sammenheng drøftet man hva som kreves av ladeinfrastruktur langs veiene, samt tilgang på elektrisitet og elnettverk. I tillegg holdt den danske transportministeren et innlegg om EUs transportpolitikk, og en representant for det danske forsvaret gjennomgikk sikkerhets- og beredskapsaspekter ved elektrifisering av transportmidlene og transportinfrastrukturen.

NLAs styre består av de administrerende direktørene i SÅ, NLF og DTL. SÅs administrerende direktør Oscar Hyléen ble valgt som styrets leder etter at styret konstituerte seg etter årsmøtet.

Nordisk Vegforum – NVF

Nordisk Vegforum (NVF) er et bransjesamarbeid med til sammen rundt 320 medlemsorganisasjoner fra både offentlig og privat sektor i Norge, Sverige, Danmark, Island, Finland og Færøyene. Hensikten med samarbeidet er å fremme utviklingen innen vei-, veitrafikk- og veitransportsektoren, gjennom samarbeid med fagfolk.

Medlemslandene veksler om å lede NVF. Finland overtok lederskapet i NVF fra 1. juli 2024, etter at Danmark hadde hatt lederskapet siden 2020.

NVFs norske avdeling ledes av vegdirektør Ingrid Dahl Hovland. Arbeidet i NVF skjer i ulike arbeidsgrupper, med en leder og en sekretær. Fra 1. juli 2024 ble arbeidet videreført i 9 ulike arbeidsgrupper. Norge har lederansvaret for 2 av disse gruppene – bruer og trafikksikkerhet.

NLF er representert i 4 av arbeidsgruppene:

Arbeidsgruppe Representant

• Veiutforming (4-årig) Thorleif Foss

• Trafikksikkerhet (4-årig) Kim Brandsnes (fra nov. 2025)

• Drift og vedlikehold (4-årig) Thorleif Foss

• Godstransport på vei (4-årig) Dag Nordvik og Thorleif Foss

I tillegg skal det arbeides aktivt innenfor temaet Klima og miljø. Siden dette ikke er en egen arbeidsgruppe, men et tema som skal prege alle gruppene, vil vi fra NLFs side involvere oss når temaet blir brakt på banen i de gruppene vi deltar i.

International Road Transport Union – IRU

Den Internasjonale veitransportunionen (IRU) – etablert i 1948 med NLF som én av 8 organisasjoner som stod bak opprettelsen – er en interesseorganisasjon med medlemmer fra land over hele verden.

IRU har hovedkontor i Genève og har i tillegg faste delegasjoner i Brussel, Moskva, Istanbul og New York. Delegasjonen i Brussel har som hovedoppgave å arbeide for å påvirke og bidra til at EUs regelverk blir utformet til det beste for næringen.

NLF deltar i generalforsamlingen og Godstransportrådet i IRU i Genève. Begge disse organene møtes normalt én gang årlig, i mai, men hvert tredje år er det valg på IRUs organer, og da avholdes det også møter i november. På møtet i generalforsamlingen i november 2024 ble DTLs administrerende direktør og styreleder i NLA, Erik Østergård, gjenvalgt for tre nye år som medlem av i IRUs hovedstyre (Presidential Executive).

NLF deltar også i EU Godstransport-komiteen som er knyttet opp mot IRUs delegasjon i Brussel. Komiteen fatter politiske beslutninger om IRUs holdninger til EU-regelverk.

Flere av NLFs medarbeidere deltar aktivt i arbeidet i IRUs kommisjoner for tekniske spørsmål og sosiale spørsmål samt i ulike arbeidsgrupper og ekspertgrupper. NLFs tekniske fagsjef Dag Nordvik ble i februar 2025 valgt til president i IRUs tekniske komite for en periode på tre år. NLA er godt representert i denne komiteen ikke minst fordi vekter og dimensjoner er viktige spørsmål for de nordiske landene.

Trygg Trafikk

Trygg Trafikk er en landsomfattende organisasjon som arbeider for at færrest mulig skal bli alvorlig skadet eller drept i trafikken. Organisasjonen gjennomfører kampanjer og prosjekter, og gir opplæring og informasjon om trafikksikkerhet til barnehager, skoler, bedrifter og myndigheter. Medlemmene i Trygg Trafikk er kommuner og fylkeskommuner samt landsomfattende organisasjoner. NLF og Trygg Trafikk har et godt samarbeid om trafikksikkerhetsprosjekter.

OFV og OFV AS

Opplysningsrådet for veitrafikken – OFV, og OFV AS produserer tall og fakta om veier og kjøretøy i Norge og arbeider for trygge og effektive veier. Organisasjonen er en viktig samarbeidspartner for NLF – både i forbindelse med politikkutforming generelt og i arbeidet for bl.a. å få fjernet vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, og for å få disse inn som et eget fokuspunkt i Nasjonal transportplan. I 2025 bidro OFV til økt oppmerksomhet om den dårlige tilstanden på fylkesveinettet ved å kåre Norges verste fylkesvei. NLFs direktør Knut Gravråk deltok i juryen for denne kåringen som skapte stort engasjement i hele Norge.

Knut Gravråk har også siden årsmøtet 2025 vært nestleder i OFVs styre

Høringsuttalelser

NLF har fremmet sine synspunkt i følgende offentlige høringer i 2025:

Januar

• Forslag om å avvikle adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven

Februar

• Forskrift om utstedervirksomhet for bompenger og ferjebilletter (utstederforskriften)

• Endring i trafikkopplæringsforskriften

April

• Forslag til behandlingsgebyr for søknad om nasjonalt varebilløyve og løyveeksamen

• Tilgang til kollektivfelt

Mai

• Skjerpede regler mot risikoatferd i trafikken

• Revidert klimahandlingsplan - Drift og vedlikehold

Juli

• Økt lengde modulvogntog

August

• Åpning for samlast og returlast på spesialtransportvogntog

September

• Forslag til lov- og forskriftsendringer om gjennomføring av direktiv (EU) 2022/738 om bruk av utleiekjøretøy uten sjåfør til godstransport på vei

Oktober

• Forslag til endringer i allmenngjøringsloven

November

• AutoPASS-regulativ for ferjetakster gjeldende fra 01.01.2026

• Opprette kryssløpet fra Vg1 SSR til Vg2 TEK

• Forslag til revidert vegnormal N100

• Forslag til ny forskrift om sykkelritt på veg

Desember

• Forslag til indeksregulering og kostnadsregulering av gebyrer på trafikant og kjøretøyområdet

• Forslag til endring i forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikk-saker - oppjustering av bøtesatser

• Utkast til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2026-2029

KOMMUNIKASJON

Transportåret som satte rammer for næringen

Året 2025 ble i stor grad preget av et transportmarked under vedvarende press, der konjunkturer, kostnadsutvikling, kompetansemangel og politiske rammevilkår sammen bidro til å forme både den offentlige debatten og mediebildet rundt lastebilnæringen. For Norges Lastebileier-Forbund ble dette et år der organisasjonens hovedsaker i stor grad speilet en næring som står i krevende, men samtidig strukturelt viktige omstillinger.

Som en felles organisasjon for lastebileiere og transportbedrifter i hele landet er NLF avhengig av klar og rask kommunikasjon. Informasjon om lover, regler og bransjestandarder må formidles effektivt, slik at medlemmene kan tilpasse seg endringer og sikre at de følger gjeldende krav i en bransje i stadig utvikling.

Samtidig fungerer kommunikasjonen som en arena for deling av erfaring og kunnskap. Gjennom møteplasser, nettverk og digitale kanaler kan medlemmene utveksle ideer, finne løsninger og lære av hverandre, noe som styrker fellesskapet og bidrar til utvikling i næringen.

Kommunikasjon er også avgjørende for å påvirke politiske beslutninger. Når rammevilkårene endrer seg raskt, må forbundet kunne fremme medlemmenes interesser på en tydelig og effektiv måte, enten det gjelder infrastruktur, konkurranseforhold, skatter eller det grønne skiftet.

Kort sagt er god kommunikasjon det som holder organisasjonen samlet, og et viktig verktøy for å gi medlemmene trygghet og innflytelse i en bransje i kontinuerlig endring.

NLF i mediebildet

Også i år har NLF fått gjennomslag og vært tydelig til stede i mediebildet. I tillegg hatt god intern kommunikasjon med medlemmene gjennom nyhetsbrev, nettsaker, digitale medlemsmøter og NLF-Magasinet.

Et gjennomgående trekk i mediebildet i 2025 var svakere markedsutvikling og presset lønnsomhet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viste nedgang i transportmengde og transportarbeid, særlig innen innenlands distribusjon og internasjonal kjøring. Dette ble forsterket av NLFs egne konjunkturundersøkelser, som pekte på flat eller svak omsetningsutvikling i store deler av næringen, kombinert med vedvarende høye kostnader til drivstoff, kapital og arbeidskraft. I sum bidro dette til et år der mange transportbedrifter opplevde økt usikkerhet og utsatte investeringer, noe som igjen fikk tydelig gjenklang i mediedekningen.

Kostnadspress og uforutsigbarhet

Kostnadspresset var samtidig et av de mest fremtredende temaene i offentligheten. Endringer i avgiftsnivåer på drivstoff, sammen med en gradvis økning i CO₂-avgiften, ble løpende diskutert i både næringslivs- og politiske medier. Dette ble satt inn i en større sammenheng der høyt rentenivå, økte kapitalkostnader og stigende priser på kjøretøy, inkludert nullutslippsløsninger, bidro til å forsterke presset på marginene. For mange aktører ble utfordringen ikke bare kostnadsnivået i seg selv, men også uforutsigbarheten i rammevilkårene og begrenset mulighet til å velte kostnadene over i markedet.

Sjåførmangel som vedvarende utfordring

Sjåførmangel preget også 2025 som en av næringens mest vedvarende utfordringer, med et årlig underskudd på rundt 2 000 yrkessjåfører. Lav rekruttering og kapasitetsutfordringer i utdanningsløpet bidro til at mange bedrifter manglet personell til å utføre oppdrag. Samtidig fikk NLF et viktig gjennomslag da kryssløpet fra VG1 Salg, service og reiseliv til VG2 Transport og logistikk ble vedtatt gjeninnført fra skoleåret 2025–2026 – et sentralt tiltak for å styrke rekrutteringen til yrkessjåførfaget.

Grønn omstilling mellom ambisjon og realitet

Parallelt med dette ble den grønne omstillingen stadig mer synlig i mediebildet. Overgangen til nullutslippslastebiler ble omtalt som både nødvendig og uunngåelig, men også som krevende å gjennomføre i praksis. Transportøkonomisk institutt pekte på at innfasingen i hovedsak skjer hos større aktører, mens mindre og mellomstore transportbedrifter i større grad møter barrierer knyttet til investeringskostnader, ladeinfrastruktur og nettkapasitet. Dette skapte en mer nyansert offentlig debatt, der det i økende grad ble satt søkelys på gapet mellom politiske ambisjoner og praktisk gjennomføringsevne i markedet.

Infrastruktur, vinterdrift og beredskap

Også infrastruktur, vinterdrift og beredskap fikk økt oppmerksomhet i 2025. I forbindelse med rammene i Nasjonal transportplan 2025–2036 ble det tydelig kommunisert et skifte i prioriteringer, med større vekt på vedlikehold og mindre på nybygging. Dette ble særlig relevant for lastebilnæringen, ettersom mange fylkesveier fortsatt har utfordringer knyttet til standard og fremkommelighet. I mediene ble dette koblet til både vinterdrift, ekstremvær og den økende forståelsen av vei som en del av samfunnets kritiske beredskapsinfrastruktur.

Konkurranse og kabotasje

Konkurransesituasjonen i markedet var et gjennomgående tema i 2025, særlig knyttet til utenlandske aktører og kabotasje. NLF har over lang tid arbeidet med og reist problemstillingen om like konkurransevilkår i det norske transportmarkedet, og pekt på utfordringer knyttet til både kostnadsforskjeller, regelverksforståelse og etterlevelse. I et år preget av lavere etterspørsel ble disse utfordringene enda mer synlige for mange norske transportbedrifter, og konkurransepresset i markedet opplevdes som forsterket.

Samtidig fikk NLFs gjennomslag fra 2024 for styrket håndheving av kabotasjeregelverket økt betydning i 2025. Med nye hjemler til å stanse og holde tilbake kjøretøy ved mistanke om ulovlig kabotasje, ble oppmerksomheten i større grad flyttet fra selve regelverksutformingen til hvordan regelverket faktisk håndheves i praksis. Dette bidro til at diskusjonen i 2025 i økende grad handlet om gråsoner, kontrollnivå og transportkjøperansvar, og hvordan like konkurransevilkår kan sikres i praksis.

Europeiske rammer og nye krav

Til sist ble EU-regelverk og europeiske rammebetingelser stadig mer styrende for den norske transporthverdagen. Mobilitetspakken og tilpasninger knyttet til TEN-T-nettverket, omtalt i blant annet analyser fra Regjeringen og DFDS, bidro til å sette langsiktige krav til både drift, kontroll og infrastruktur. Dette understreket hvordan norsk transportnæring i økende grad formes av europeiske beslutninger, samtidig som nasjonale tilpasninger blir avgjørende for gjennomføringen.

Samlet sett fremstår 2025 i mediebildet som et år der lastebilnæringen i Norge stod i et krysspress mellom økonomiske utfordringer, strukturelle kapasitetsproblemer og omfattende omstillingskrav. For NLF har dette bidratt til høy synlighet i offentligheten, samtidig som det har tydeliggjort næringens sentrale rolle i både norsk økonomi, beredskap og samfunnets daglige funksjon.

NLF i Sosiale medier 2025

Facebook

I 2025 har NLF hatt høy aktivitet og vekst på Facebook.

Totalt antall visninger var 13 525 592, og alt innhold var organisk.

Antall innholdssamhandlinger var 117 072, noe som tilsvarer en økning på 249 % sammenlignet med foregående periode.

Samhandlingene fordelte seg på:

• 108 048 reaksjoner

• 5 211 kommentarer

• 3 813 delinger

Siden hadde totalt 58 777 følgere, en økning på 48,3 %. Netto følgertilvekst var 18 820.

Antall besøk var 119,6 tusen, som er en økning på 208,2 %.

Lenkeklikk var 9,6 tusen, noe som tilsvarer en nedgang på 80,5 %.

Videoresultater:

• 2 899 188 visninger (3 sekunder)

• 17 762 visninger (1 minutt)

Instagram

NLFs Instagram hadde i 2025 totalt 1 181 følgere.

Profilen hadde en profilaktivitet på 196, inkludert:

• 195 profilbesøk

• 1 klikk på ekstern lenke

LinkedIn

NLF hadde i 2025 totalt 925 følgere på LinkedIn, en økning på 70 følgere fra året før. Dette tilsvarer en vekst på 8,2 %.

Fair Transport hadde 658 følgere, en økning på 51 følgere, som tilsvarer en vekst på 8,4 %.

TikTok

NLFs TikTok-konto hadde i 2025:

• 4 353 følgere

• 46,6 tusen likerklikk

Dokumentasjon

Alle tall er hentet direkte fra plattformenes analyseverktøy og dokumentert med skjermbilder.

Digitale medlemsmøter 2025

I 2025 gjennomførte vi 11 digitale medlemsmøter via lastebil.no. Møtene samlet totalt 2 882 seere, noe som er en økning på 282 seere (+10,8 %) sammenlignet med 2024. Serien har bidratt til høy aktivitet, god medlemsdialog og bred deltakelse gjennom året.

8. januar

Tema: Bilåret 2024 og veien mot nullutslipp

• Oppsummering av bilåret 2024 med Magnus Lundberg (OFV)

• Diskusjon om 80 prosent dieselbiler også i 2025

• Veien mot 100 prosent nullutslipp i 2030

– Tom Kalsås (Ap), statssekretær

– Ingvild Kilen Rørholt (Zero)

– Fredrik Eibak (HSS Transport)

• NLF 90 år i 2025 – medlemsbidrag til markeringen

12. februar

Tema: Kontroll, sikkerhet og bransjeutvikling

• Statens vegvesen: hva og hvorfor kontrolleres – Kjetil Wigdel

• Datakriminalitet og bedriftssikkerhet – Christian Aas (Telenor)

• Dieseltyveri – status – Chris Gregers (Circle K)

• Forberedelser til årsmøter og landsmøte

• Ny regjering – betydning for næringen

12. mars

Tema: Drift, teknologi og regelverk

• Hindringer og dispensasjoner – SVV og NLF

• Mercedes-Benz nyheter – Jarle Viuls

• SVV Fremkommelighet – Frode Kvam

• IF: nye avtaleansvarlige – Martin Kanck

• Vekter og dimensjoner – status

9. april

Tema: Kjøretøy, drift og regelverk

• MAN på offensiven – Frank Nielsen

• Virksomhetsoverdragelse og generasjonsskifte

• Digitoll – status

• Vinterdrift og entreprenørroller

14. mai

Tema: Politikk, beredskap og landsmøte

• Politisk status før valget – Ap og H

• Beredskap og veiåpning ved kriser – SVV

• Digitoll i praksis – Tolletaten

• Landsmøte og 90-årsjubileum

11. juni

Tema: Landsmøteforberedelser

• Siste oppdateringer før landsmøtet 2025

• Fellesskapsløyver – regelverk

• Godkjenning av bil og påbygg – saksbehandlingstid

Juli

• Sommerpause – ingen møte

13. august

Tema: Arendalsuka

• Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap)

• Statens vegvesen

• Nye Veier

• Bertel O. Steen

10. september

Tema: Valg, beredskap og infrastruktur

• Valgoppsummering – TV 2 og NLF

• Politikernes svar på NLFs krav

• Totalberedskap – SVV

• Ny vei ved Levanger – status

8. oktober

Tema: Infrastruktur og transportpolitikk

• Norges dårligste fylkesvei – kåring

• Transportkomiteen – Bård Hoksrud (FrP)

• Planoverganger – Bane NOR

• Ny regionsjef Innlandet – Jim Nybø

12. november

Tema: Energi, økonomi og regelverk

• Elbil vs. diesel – lønnsomhet

• Enova – støtteordninger og kalkulator

• Transportkjøpere og regelverk

• Kartellsaken og lakseavrenning

• Statsbudsjett og veisatsing

10. desember

Tema: Årsslutt og regelverk

• Vinterdrift – status – vegdirektør Ingrid Dahl Hovland

• Statsbudsjett – konsekvenser

• Regelverk og tekniske oppdateringer:

– Løyver, YSK, ADR, HMS-kort

– Fiskeavrenning

• Ny regionsjef – Farrah Løvdal

Sammen om en sterkere og mer seriøs transportnæring

Som medlem i NLF blir du en del av et fellesskap som gir både praktiske fordeler og styrket konkurransekraft i hverdagen. Gjennom medlemskapet får du tilgang til avtaler, rabatter, rådgivning og løsninger som er utviklet spesielt for transportnæringen. Målet er å gjøre driften enklere, mer effektiv og mer lønnsom for den enkelte bedrift.

På www.lastebil.no finner du en full oversikt over medlemsfordelene. Det kan lønne seg å ta en nærmere titt – både for økonomien og for den daglige driften.

Samtidig handler medlemskapet om mer enn økonomiske fordeler. NLF arbeider for å løfte hele næringen gjennom økt profesjonalitet og ansvarlighet. Vi ønsker at medlemsbedriftene skal bygge virksomheten sin på verdiene ansvarlighet, kompetanse, bærekraft og fellesskap. For å støtte dette tilbyr vi ulike verktøy som gjør det enklere å dokumentere kvalitet og følge opp interne rutiner.

Et viktig tiltak i dette arbeidet er Fair Transport-sertifiseringen. Den synliggjør at bedriften driver transport på en seriøs og ansvarlig måte, og gir samtidig et tydelig signal til kunder og omverden om at samfunnsansvar tas på alvor.

Alt i alt handler medlemskap i NLF om å stå sterkere – sammen, og bidra til en mer fremtidsrettet og ansvarlig transportnæring.

Gjennom medlemskapet får du tilgang til avtaler, rabatter og rådgivning, etc.

Medlemsavtalene

Kriteriet for å være hovedsamarbeidspartner med NLF er at man er markedsleder på sitt felt i Norge. I tillegg til hovedsamarbeidspartnerene er det inngått en rekke avtaler med ulike leverandører som gir medlemmene og deres ansatte gode betingelser og priser på tjenester og produkter som er viktige.

Svært viktig ved inngåelse av denne typer avtaler, er samarbeidspartnernes evne og vilje til sammen med NLF å utvikle produkter og tjenester som skal styrke NLF-medlemmers konkurranseevne i et stadig tøffere marked.

Det er også viktig at samarbeidspartnerne er landsdekkende så medlemmer over hele landet skal nyte godt av avtalene. Det legges også stor vekt på at avtalene skal være attraktive for medlemmenes ansatte. Avtalene er også viktige for hele bransjen, da de ofte er retningsgivende og danner en bransjestandard.

Målet er at det fortsatt skal være bedre å jobbe i en NLF-bedrift, og derfor er styrkingen av tilbudet til medlemsbedriftenes ansatte fortsatt en del av vårt oppdrag.

På de neste sidene følger en omtale av de viktigste avtalene per 31.12.2025.

IF forsikring

I 2025 ble et 50 års strategisk partnerskap med If forsikring feiret. NLF og If har samarbeidet siden 1974, og 2024 ble det inngått en ny avtale for de kommende sju årene. Samarbeidet handler om mer enn konkurransedyktige priser. Terje Brøndstad, som er leder for Ifs strategiske partnerskap på bedriftssiden i Norge, mener et strategisk partnerskap først og fremst handler om å bygge god tillit og samarbeid for NLFs medlemmer. Gjennom alle disse årene er det lagt stor vekt på å utvikle produkter og tjenester som skal være unike for NLF-bedriftene og deres ansatte. Særlig blir samarbeidet med If synliggjort gjennom det skadeforebyggende programmet If Aktiv Sikkerhet. Utvikling av nye forsikringsprodukter er også en viktig del av samarbeidet. Fra før har vi NLF Ansvar, løyvegaranti og i 2025 ble det utviklet nye forsikringsprodukter som blir lanser første halvår 2026.

If Aktiv Sikkerhet og skadeforebyggende program

If Aktiv Sikkerhet og NLFs skadeprogram er et sentralt verktøy i arbeidet med å redusere skader, kostnader og nedetid i transportbedrifter. Programmet har samtidig som mål å styrke kultur, holdninger og ledelse knyttet til trafikksikkerhet og drift.

I 2025 ble programmet videreutviklet og oppdatert, med etablering av et tydeligere og mer helhetlig konsept. Det nye opplegget tar utgangspunkt i bedriftenes faktiske hverdag, og kombinerer analyse, involvering og konkrete tiltak for å skape varig endring. Programmet bygger på to hovedmodeller: en skadeforebyggende tilnærming for virksomheter som ønsker å arbeide proaktivt med kultur og sikkerhet, og en skadereduserende tilnærming for bedrifter med konkrete skadeutfordringer. Konseptet er nå i ferd med å rulles ut for fullt for medlemsbedrifter som er IF-kunder.

Gjennom det nye programmet er det et særlig fokus på å styrke ledelsesforankring, struktur i forbedringsarbeidet og involvering av ansatte. Erfaring viser at systematisk arbeid med kultur, rutiner og oppfølging gir reduserte skader, lavere kostnader og økt profesjonalitet.

Programmet gjennomføres i tett samarbeid mellom NLF, If og medlemsbedriftene, hvor NLF bidrar med fagkompetanse, metode og oppfølging. Arbeidet følges opp gjennom analyser av blant annet skadestatistikk, avvik, kjøretøydata og økonomiske nøkkeltall.

Erfaringene fra året viser at det er stor interesse for konseptet, og at et strukturert og kunnskapsbasert arbeid med skadeforebygging gir gode resultater både for den enkelte bedrift og for trafikksikkerheten generelt.

Circle K

NLF har hatt samarbeidsavtale med Circle K siden 1993. Dette har gitt NLFs medlemmer gode fordeler gjennom en årrekke. I 2025 signerte NLF ny avtalen med Circle K.

Det lange samarbeidet viser at begge parter ser viktigheten av å jobbe sammen. Circle K er en viktig samarbeidspartner fordi de har en aktiv del av transportørenes hverdag.

I avtalen med Circle K har NLF næringens beste løsninger og det desidert beste trucknettverket i Norge.

For NLF er det viktig at medlemsbedriftene er trygge på at organisasjonen har samarbeidspartnere som alltid er i front med å tilby de nyeste og mest miljøvennlige løsningene som finnes på markedet. Circle K har blant annet garantert leveranse av diesel uten innblanding av rester fra palmeolje. Circle K er også ledende på andre energibærere som strøm.

I samarbeid med NLF er det utviklet konsept for ladestasjoner for tunge lastebiler flere steder i landet, og flere er under bygging. Depotlading er også en viktig del av miksen for de som vurderer elektrisk lastebil. Også her bistår Circle K både i planlegging og leveranse.

Samarbeidet med Circle K ivaretas på flere nivåer i NLFs organisasjon. På sentralt hold møtes NLFs forbundsstyre og Circle Ks ledelse én gang i året for å drøfte utviklingen i avtalen og felles utfordringer. Sam-arbeidsutvalget, etablert i 2010, møtes flere ganger i året for å behandle både prinsipielle og praktiske spørsmål knyttet til avtalen. Det avholdes også jevnlige regionale samarbeidsmøter, der regionapparatet i NLF møter det regionale apparatet hos Circle K.

Matkonseptet Truck Deal ble innført i 2012, og vil fortsette i 2026 med utvidet sunn meny. Dette er et konsept kun for NLFs medlemmer. Etter at konseptet er blitt gjort enklere tilgjengelig med oblater på kaffe-koppene og i NLF-appen, har bruken av tilbudet økt kraftig.

Telenor

NLFs rammeavtale med Telenor gir NLFs medlemsbedrifter gode rabatter på mobiltelefoni og internett. NLF og Telenor drøfter fortløpende om tjenestetilbudet er riktig med hensyn til de behov NLFs medlemmer har, samt pris på tjenestene. Prisbildet for mobiltjenester er i dag svært uoversiktlig. Det eksisterer mange tilbud, samtidig som disse er krevende å sammenligne.

For NLF er det viktig å ha det beste totaltilbudet i markedet, og fremover vil vi sette søkelys på å sette sammen de beste tilbudene for våre medlemmer. Det er også viktig for NLF å ha det beste tilbudet på dekning. Vi har derfor et tett samarbeid med Telenor for å tette «hull» i dekningen rundt i landet. En annen viktig faktor i samarbeidet med Telenor er data sikkerhet. Alle elektroniske enheter er stadig mer utsatt for angrep og på dette området ligger Telenor i front.

Nordea Finance

NLF har en avtale med Nordea Finance, som tilbyr NLFs medlemmer og deres ansatte best mulig finansieringsløsninger og -vilkår. Nordea Finance har lokale representanter i alle regioner, og har dermed gode muligheter til å være tett på medlemmene og kunne identifisere deres finansieringsbehov. Nordea Finance legger stor vekt på at deres rådgivere skal ha meget god kompetanse på transportbransjen.

Blant annet har alle rådgiverne til Nordea kompetanse til å bistå med søknader på ulike program som Enova til en hver tid tilbyr.

Det er etablert et markedsråd med deltakere fra NLF og Nordea Finance. Rådet er et forum for utveksling av kunnskap og informasjon. Her drøftes aktuelle problemstillinger om finansiering og lastebilnæringen, og hvordan samarbeidet fungerer. Aktiviteter som skal motivere medlemmene til å benytte samarbeidsavtalen, produktutvikling, kampanjer og lignende diskuteres og iverksettes etter nærmere avtale. Markedsrådet møtes fire ganger i året.

Flom Kjetting

NLF har siden 1995 hatt avtale med Flom Kjetting AS om rabatterte produkter for medlemmene. Avtalen sikrer NLFs medlemmer fordelaktige priser på bilkjettinger, løfteutstyr og lastesikring. Produkter fra Flom kan kjøpes fra alle landets Vianor forhandlere som har de aller fleste dimensjoner lagerført, eller det kan bestilles til den samme lave NLF prisen på Flom sin nettbutikk.

Vianor

NLF inngikk sin første avtale med Vianor i 2023 og har nå fornyet den for nye år. Vianor har mer enn 20 års erfaring med utfordrende og raskt skiftende nordiske forhold. Deres mål er å tilby NLFs medlemsbedrifter høykvalitetsprodukter og tjenester basert på deres behov. Avtalen gir svært gode betingelser på dekk, service og kjetting. Vianor arbeider kontinuerlig med å bygge ut nettverket av tungbilverksteder rundt i landet.

Vianor har i dag det klart største nettverket av tungbilstasjoner i Norge og det er stadig under utvikling.

Wurth

Flere og flere medlemmer bruker avtalen mellom Würth Norge AS og NLF om levering av utstyr og verktøy. Avtalen trådte i kraft i 2013, og omfatter utstyr, kjemikalier, verktøy, verneutstyr, innredninger, arbeidstøy og lagersystemer, samt opplæring.

Würth har et godt utviklet nettverk av selgere som stiller opp når og hvor det måtte passe, men også netthandelsløsningen til Würth er videreutviklet til å kunne bli en slager blant NLFs medlemmer.

NLF-advokatene

NLF-advokatene har de siste 14 årene gitt NLFs medlemmer juridisk bistand gjennom Advokatfirmaet Vectio. Selskapet stiller 5 advokater til disposisjon, og disse er tilgjengelige når som helst, året rundt. For tiden er selskapet ytterligere styrket med en advokatfullmektig i 80% stilling. Advokatene kan nåes gjennom et eget telefonnummer (415 44 300) for NLFs medlemmer, eller de kan kontaktes via NLFs nettside, eller deres egne nettsider. Advokatene kan kontaktes på ovennevnte nummer også utenfor ordinær kontortid.

Medlemsbedriftene i NLF tar oftest kontakt per telefon eller e-post, og får råd og veiledning der og da. Når en sak er for omfattende eller komplisert til å la seg løse over telefon, er det naturlig at den aktuelle bedriften velger å la NLF-advokatene følge opp saken videre. NLF-advokatene registrerer i overkant av 500 slike saker hvert år, herunder i 2025.

NLF-advokatene benyttes ofte til gjennomgang av avtaler før de inngås, og i forbindelse med forhandling eller reforhandling av avtaler. I tillegg er det en stadig økning i antall tvister i arbeidsforhold særlig knyttet til ansettelse, oppsigelse, og avlønning. Saker om ansettelse og avslutning av arbeidsforhold skyldes ofte feil saksbehandling i forkant, noe som enkelt kunne vært unngått ved forutgående samtaler med NLF-advokatene. Andre rettsområder der NLF-advokatene ofte bistår medlemmene er tilsynssaker fra Arbeidstilsynet og Statens vegvesen, opprettelse og avvikling av selskaper, sammenslåing og deling av selskaper. I tilligg bistår advokatene i straffesaker, som for eksempel kjøre- og hviletidssaker, førerkortsaker, ulykker og lignende.

NLF-advokatene har bred erfaring og spisskompetanse innen de områdene som medlemsbedriftene etterspør bistand i, herunder selskapsrettslige spørsmål, kontraktsrettslige saker, erstatningskrav samt opprettelse og tolkning av avtaler. NLF-advokatene bistår også medlemsbedrifter og deres ansatte i saker vedrørende vegtrafikk, for eksempel rettssaker knyttet til ulykker og dødsulykker, samt førerkortsaker. I tillegg bistår advokatene i andre privatrettslige spørsmål, som eksempelvis skifte, generasjonsskifte og arverett. Advokatene bistår i økende grad også i selskapsrettslige spørsmål og saker knyttet til fast eiendom og entreprise. Dette er en ytterligere forbedring av tilbudet for medlemsbedriftene.

Advokatene vil i sivile saker søke å finne en minnelig løsning dersom dette er det beste for medlemmet, og vil ellers prosedere saken gjennom rettssystemet. Advokatene har bred erfaring med å føre saker for retten.

NLF-advokatene har et godt samarbeid med øvrige fagpersoner i NLF, og spesielt tekniske og økonomiske ressurser. I tillegg er det et nært samarbeid med jurister i de øvrige nordiske landene om spørsmål rundt kjøre- og hviletidsbestemmelsene og annet internasjonalt regelverk.

I de tilfellene NLF har gjennomført undersøkelser blant medlemmene om hvilke tjenester de setter mest pris på, scorer advokattjenestene svært høyt.

NLF-advokatene har bred erfaring og spisskompetanse

Medlemsbladet NLF-Magasinet

NLF-Magasinet er en solid informasjonskanal for både medlemmer og bransjen ellers. Bladet gir et godt innblikk i hva som rører seg i transportnæringen, og løfter frem saker NLF jobber med – både nærings politisk og ellers. Det brukes også til å synliggjøre ulike medlemstilbud og formidle små og store histo rier fra hele landet.

Magasinet gis ut åtte ganger i året og har et opplag på 10 000. Det sendes ut til medlemsbedrifter og deres ansatte, men også til offentlige instanser, samarbeids partnere, media, vegkroer og verksteder.

Innholdet kommer fra et bredt spekter av bidragsytere, blant annet regionkontore ne, frilansjournalister og ansatte i NLF. Både innhold og design vurderes og opp dateres jevnlig for å sikre at bladet holder seg relevant og leservennlig.

Dieselkostskjema

NLFs dieselkostskjema gir en oversikt over hvordan dagsprisen for diesel påvirket kostnadsbildet målt mot tidligere måned. I tillegg til dieselkostskjemaet er det en Dieselpriskalkulator hvor en kan beregne ny pris utfra endringer i dieselprisen. Gjeldende dagspris for Circle K Truckdiesel ble oppdatert hver gang det var en prisjustering gjennom hele 2025.

ADR Sikkerhetsrådgiver

Alle bedrifter som transporterer farlig gods (ADR) må ha en sikkerhetsrådgiver i bedriften. Rådgiveren skal påse at transporten foregår på en forsvarlig måte. Har ikke bedriften denne kompetansen, avtales dette med en ekstern rådgiver. Ved utgangen av 2025 drev NLF rådgivning for 60 medlemsbedrifter.

Rekruttering

Sjåførmangelen i transportbransjen er fortsatt kritisk, og behovet for nye yrkessjåfører er økende. Godstransport på vei er fortsatt forventet å vokse betydelig frem mot 2050, samtidig som veksten i alternative transportformer er begrenset. På bakgrunn av dette, og Norges Lastebileier-Forbunds prognoser, vil behovet for kvalifiserte sjåfører være stort også i årene fremover.

Rekruttering har derfor hatt høy prioritet i NLFs arbeid gjennom 2025. Transportnæringen konkurrerer fortsatt med andre bransjer om arbeidskraften, og det er avgjørende å synliggjøre mulighetene som ligger i yrket, samt sikre gode og fleksible utdanningsløp.

En viktig milepæl i 2025 har vært arbeidet med såkalte kryssløp i videregående opplæring. NLF ga innspill til høringen om kryssløp fra VG1 Salg, service og reiseliv til VG2 Transport og logistikk, og det er nå besluttet at dette kryssløpet etableres fra skoleåret 2026/2027. Dette er et gjennombrudd etter mange års målrettet arbeid fra NLF og opplæringskontorene, og vil bidra til økt rekruttering ved å gjøre utdanningsløpet mer fleksibelt.

NLF har også gjennom året vært en tydelig aktør i arbeidet med å påvirke utdanningstilbudet. Forbundet har bidratt både i prosesser for å opprette nye transportklasser og i saker hvor eksisterende tilbud har vært truet av nedleggelse. Dette arbeidet er avgjørende for å sikre tilstrekkelig kapasitet i utdanningssystemet.

Samarbeidet med opplæringskontorer er organisert blant annet gjennom SOTIN, hvor NLF er en aktiv deltaker sammen med øvrige aktører i bransjen. Gjennom konferanser og faglige arenaer har NLF bidratt i arbeidet med rekrutteringsstrategier, opplæringsmodeller og høringsinnspill som skal styrke fagets posisjon.

Rekrutteringsarbeidet skjer også gjennom en rekke møteplasser og aktiviteter rettet mot både barn og unge. Prosjektet «Venner på veien» er en viktig arena for å formidle grunnleggende trafikksikkerhet til barn, samtidig som det bidrar til å skape interesse for lastebilyrket i tidlig alder.

Videre har NLF og medlemsbedrifter besøkt elever i 9. og 10. klasse gjennom valgfaget trafikk. Her får ungdom blant annet oppleve blindsoner i praksis og prøve å sitte i lastebil. Dette gir økt forståelse for trafikksikkerhet, samtidig som det bidrar til å gjøre yrket mer kjent og relevant for unge som står foran viktige utdanningsvalg.

Arrangementer og publikumsrettede aktiviteter er også sentrale i rekrutteringsarbeidet. Under Oslo Motor Show i 2025 bidro NLF, sammen med opplæringskontorene, til en stor og aktiv stand som tiltrakk seg betydelig oppmerksomhet. Med rundt 54 000 besøkende totalt, representerer arrangementet en svært viktig arena for å nå ut til både unge og voksne over hele landet.

KjettingNM er fortsatt et viktig tiltak for å synliggjøre kompetansen i yrket og skape engasjement rundt faget, både internt i næringen og ut mot publikum.

Flere steder i landet er det også etablert et tettere samarbeid med NAV for å rekruttere flere sjåfører. Dette gir nye muligheter for å nå voksne som ønsker omskolering eller en ny karrierevei inn i transportnæringen.

Omdømmebygging er fortsatt en sentral del av rekrutteringsarbeidet. Det jobbes aktivt med å synliggjøre bredden i yrket og avlive myter om det å være yrkessjåfør. Samlet sett viser aktivitetene i 2025 et bredt og målrettet arbeid for å sikre fremtidig rekruttering til en næring som er avgjørende for samfunnet.

Det jobbes aktivt med å synliggjøre bredden i yrket og avlive myter om det å være yrkessjåfør. TV-serien Norske Truckers, som NLF står bak, hadde premiere i 2023 på TV3 og Viaplay, og ble raskt en stor suksess med svært gode seertall. Arbeidet er videreført i 2025 med nye episoder som har bidratt til å opprettholde interessen og engasjementet rundt yrket. Serien har nådd et bredt publikum og gir et realistisk og positivt bilde av hverdagen som yrkessjåfør, og er dermed et viktig bidrag i rekrutteringsarbeidet.

Tacho Online

Ett av NLFs aller viktigste mål er å bidra til å profesjonalisere medlemsbedriftene. Det betyr at en må klare å håndtere alt fra myndighetskrav, sjåføransvar, trafikksikkerhet og sosiale forhold på en god måte, uten at det forringer kvaliteten på tjenestene en tilbyr. Dette kan for mange være utfordrende, særlig for de mindre bedriftene hvor en gjerne må gjøre alt på egenhånd. Registrering og oppfølging av arbeidstid er krevende for de fleste. Tacho Online bidrar til en enklere hverdag for mer enn 8.000 sjåfører ansatt i over 390 NLF-bedrifter, til en pris ingen andre lignende løsninger kan matche.

Fair Transport

Fair Transport er et forpliktende kvalitets- og sertifiseringssystem med målsetning om å styrke trafikksikkerheten, senke utslipp av miljø- og klimagasser og sikre gode sosiale forhold for ansatte. For bedrifter med ansatte har sertifiseringen 45 kriterier som bedriftene må oppfylle og dokumentere for å kunne bli sertifisert, mens det for enpersonbedrifter er 24 kriterier. Det er en sertifisering som forplikter, og som krever at det gjøres et vesentlig arbeid for å dokumentere kvalitetsarbeidet i bedriftene.

Transportkjøperne skal etterleve lover og forskrifter som omfattes av transportkjøpers ansvar, som forskrift om informasjons- og påseplikt og det generelle medvirkeransvaret. Transportkjøpere vil enklere kunne ivareta sitt ansvar ved å velge transportører som er Fair Transport-sertifiserte, da disse kan dokumentere at de har systemer og rutiner for blant annet internkontroll og HMS, avvikshåndtering, kjøretøyteknisk, kjøre- hviletid- og arbeidstidsbestemmelsene, lønns- og arbeidsvilkår, oppfølging av kjørestil og at de har moderne kjøretøy med ny motorteknologi.

For å være en Fair Transport-bedrift må transportselskapene blant annet ha:

• Trafikksikkerhetspolicy

• Rutiner for aktivt og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid

• Miljøpolicy

• Miljørapport

• Kvalitetspolicy

• Arbeidsmiljøpolicy

• Internkontroll/HMS-system

• HMS-rapport

NLF har lagt til rette for at medlemsbedriften skal kunne oppfylle disse kravene gjennom de programmene som NLF tilbyr, som Kvalitet og Miljø på Vei (KMV), Tacho Online og If Aktiv Sikkerhet.

Ved utgangen av 2025 var 266 bedrifter Fair Transport-sertifisert.

Formålsparagraf Fair Transport:

Formålet med Fair Transport-sertifiseringen er å profesjonalisere transportnæringen som utfører godstransport på veg. Gjennom kvalitets- og sertifiseringssystemet Fair Transport vil godstransportbedrifter dokumentere evnen til å levere tjenester i henhold til gjeldende lover og forskrifter samt de krav som stilles av kunder og myndigheter, med spesielt fokus på å styrke trafikksikkerheten, senke utslipp av miljø- og klimagasser og sikre gode sosiale forhold for ansatte. Alle sertifiserte bedrifter skal oppfylle de krav og kriterier som stilles, vise engasjement for kontinuerlig forbedringsarbeid og vil følges opp gjennom årlige resertifiseringer.

Bedriften skal være registrert og organisert i Norge, med norske løyver og hvor arbeidstakerne er ansatt i den norske virksomheten. Bedriften skal ha sin hovedvirksomhet i Norge og/eller med utgangspunkt fra Norge. Virksomheter som er etablert i Norge med et formål som åpenbart er å fremme sin internasjonale eiers- eller datterselskaps virksomhet i Norge kan ikke bli Fair Transport-sertifisert.

Brukerforum Fair Transport

Brukerforum Fair Transport består av representanter i Fair Transport-bedrifter fra alle regionene i Norge. Mandatet til brukerforum er å:

• vurdere brukeropplevelser og forbedringer i teknisk løsning.

• drøfte nye og evaluere eksisterende kriterier for å bli sertifisert.

• drøfte og foreslå markedsføringstiltak for sertifiserte bedrifter.

• drøfte systemer for intern forankring i bedriftene.

• drøfte opplæring/kurs på innhold og sertifiseringsprosess.

• drøfte og foreslå tiltak mot transportkjøpere og myndigheter.

Brukerforum møtes fire ganger i året, eller etter behov, og skal oversende sine innspill til administrasjonen i NLF for gjennomgang og beslutning.

Godkjenningsutvalg

Fair Transport

Godkjenningsutvalget ble etablert i 2021. Medlemmene i Godkjenningsutvalget har bred og lang erfaring fra revisjon, ledelse, kvalitets- og HMS arbeid, forsikringsbransjen samt arbeidsrett og øvrige juridiske spørsmål. De har et godt grunnlag for å vurdere bedriftenes søknader opp mot de krav som er satt, sertifisørenes innstilling til vedtak og Fair Transports formålsparagraf.

Utvalget møtes en gang pr. måned hvis det er Fair Transport-søknader som skal behandles. Den hyppige møtefrekvensen skal sikre at innsendte søknader behandles fortløpende.

Skreddersydde medlemsprodukter

NLF har i de siste årene utarbeidet en rekke eksklusive produkter, for å gjøre hverdagen enklere for medlemmene og deres sjåfører

Tacho Online

Kompatibel og enkel å bruke sammen med NLF-appen. Tacho Online er en IT-løsning for analyse og rapportering om brudd på kjøre- og hviletid og arbeidstid. Lønnsgrunnlag registreres i Tacho Online og kan videresendes til ditt lønnssystem videre behandling. Tacho Online beskrives som ett et oversiktlig og brukervennlig verktøy.

NLF kalkyle NLF

Kalkyle er et web-basert program som forenkler arbeidet med transportkalkyler i bedriften. I dette programmet kan en enkelt opprette kalkyler for kjøretøy og sette sammen data for å skape en oppdragskalkyle

NLF Klima & Miljø

NLF Klima & Miljø er et verktøy som forenkler arbeidet med klimarapportering av transportoppdrag for bedriften. Dette web-baserte produktet lager rapporter som blant annet viser karbondioksidutslipp per kjøreoppdrag og gode sammenlikningstall avhengig av mengde transport som transporteres

Kvalitet

og Miljø på vei (KMV)

KMV er NLFs HMS-system for små og store transportbedrifter. KMV er et fullverdig kvalitetssystem for transportbedrifter som har krav til kvalitet- eller miljøsertifisering. KMV inneholder blant annet kvalitetssikring, miljøregnskap, systematikk for oppfølgingsansvar, HMS og direkte adgang til oppdaterte lover og regler.

Fair Transport

Fair Transport ble opprettet for å fremheve transportbedrifter som leverer trafikksikker, bærekraftig og ansvarlig transport. Formålet med Fair Transportsertifiseringen er å vise hvordan NLFs medlemsbedrifter dokumenterer arbeidet med å utvikle den lovlige delen av godstransport på veg, som setter søkelyset på å styrke trafikksikkerheten, senke utslipp av miljø- og klimagasser og sikre gode sosiale forhold for ansatte.

Helse, miljø og sikkerhet

NLF tilbyr innføring av helse, miljø og sikkerhet (HMS) gjennom programmet Kvalitet og miljø på veg (KMV). Det fullverdige bedriftsstyringssystemet KMV er NLFs bransjestandard, og inneholder klare krav til kvalitet, miljø og HMS. Systemet er tilpasset store og små medlemsbedrifter.

KMV ble opprettet i 1994, og har vært webbasert siden 2008. Det er en god dialog mellom fagansvarlig og NLFs brukere. De gir nyttige tips og tilbakemeldinger, noe som sørger for stadig utvikling av systemet.

Ved utgangen av april 2025 hadde 471 medlemmer/transportsentraler innført KMV-systemet. Det er en sterk interesse for denne typen rådgivning, og oppfølging og videreutvikling av KMV vil være en sentral oppgave for NLF i tiden fremover.

Mye viktig arbeid gjøres i faggruppene

NLFs medlemsbedrifter og deres sjåfører har veiene som sin arbeidsplass, og dermed førstehånds kjennskap til situasjonen rundt i hele landet. Dette gir medlemsbedriftene mye kompetanse som det er viktig å bringe inn i det daglige arbeidet i NLF.

Gjennom faggruppene kan denne kompetansen og kunnskapen bidra til gode forslag til myndighetene og innsiktsfulle svar på høringer.

Faggruppearbeidet har variert både i omfang og tema gjennom de siste årene. En forutsetning for deltagelse er et sterkt engasjement for temaet for den enkelte faggruppe. Det er derfor naturlig med dynamikk i gruppene i den forstand at deltagerne skiftes ut fra tid til annen, på bakgrunn av interesse og engasjement. Noen som har deltatt i flere grupper, har etter hvert valgt å fokusere engasjementet i færre grupper.

Faggruppe for tømmer

Leder: Øyvind Lilleby

Medlemmer: Bjørn Erik Unneberg

Frank Korntorp

Ivar Mustvedt

Ørnulf Warberg

Dag Magne Grødum

Gøran Kårstad

Gunni K. Amundal

Alf-Erik Eliassen

Forbundsstyret

Region 1

Region 2

Region 3

Region 3

Region 4

Region 5

Region 6

Region 7

Fagansvarlig i administrasjonen har vært teknisk fagsjef Dag Nordvik, med faglig støtte fra regionsjef Guttorm Tysnes. Leder for gruppen har vært Øyvind Lilleby.

Målsettingen for denne faggruppen er å øke søkelyset på tømmertransportens utfordringer, og hvilke virkemidler som kan iverksettes for å bedre bedriftenes vilkår. Det ble i 2025 gjennomført et vellykket seminar på Gardermoen med nær 80 deltakere, tre digitale møter og et fysiske møte.

Faggruppen har jobbet sterkt for å få 28 tonn på 3-akslet bil av trafikksikkerhets- og fremkommelighetsgrunner, noe som kom på høring høsten 2024, og ble faglig behandlet i Statens vegvesen gjennom 2025. Lastesikring av tømmer har de senere årene vært et stor diskusjonstema mellom bransjen og utekontrollen. I løpet av året har gruppen utarbeidet en felles bransjenorm for sikker lasting av tømmer. Denne er forsøkt godkjent av Statens vegvesen utekontrollen, utan endelig avklaring. Faggruppen følger også tett Statens vegvesens og Norges Skogeierforbunds testprosjekt om 74 tonn totalvekt på Innlandet.

Faggruppe for transport av levende dyr

Leder: Øyvind Lilleby

Medlemmer: Kjell Jon Nyløkken

Egil Torgersen

Erling Vaula

Frank Holene

Forbundsstyret

Region 2

Region 4

Region 4

Region 5

Fagansvarlig i administrasjonen har vært teknisk fagsjef Dag Nordvik, med faglig støtte fra regionsjef Guttorm Tysnes. Faggruppen har i 2023 hatt ett digitalt møte. Leder for faggruppen har vært Øyvind Lilleby

Hovedsak også gjennom 2025 har vært EUs kommende revisjon av dyrevelferdsloven 1/2005/EF og det som berører transport i denne. Faggruppen har gitt innspill til NLA og IRU i prosessen. Prosessen stoppet opp på grunn av nyvalg til EU-parlamentet, men vil fortsette inn i 2026.

Bransjen for dyretransport har de senere årene vært under omstrukturering og flere virksomheter har slått seg sammen til større transportselskaper.

Teknisk gruppe

Leder:

Medlemmer: Ivar Mustvedt

Jan Petter Abrahamsen

Inge Råheim

Per Bortheim

Arnt-Egil Aune

Kay Arne Kristiansen

Forbundsstyret

Region 3

Region 3

Region 5

Region 5

Region 6

Region 6

Fagansvarlig i administrasjonen har vært teknisk fagsjef Dag Nordvik, med ledelse av Kjell Haugland i første halvår og Anders Krog i annet halvår.

Teknisk gruppe har gjennomført to digitale møter i 2025 i forbindelse med høringen om økte vekter og dimensjoner, samt kommunisert via e-post og telefon. Søkelyset har vært på å få til 28 tonn for 3-akslet bil, økte totalvekter for normalvogntog og å åpne flere strekninger for 24-meters og modulvogntog. Faggruppens leder og fagansvarlig har hatt to møter med Vegdirektoratet og fremsnakket viktigheten av økte vekter og dimensjoner.

Kjell Haugland

Faggruppe spesialtransport

Leder: Kjell Haugland

Medlemmer: Thomas Aarnæs

Sjur Lode

Kai Werdal

Ståle Dyngeland

Odd-Are Skogstad

Joakim Saus

Forbundsstyret

Region 1

Region 4

Region 4

Region 5

Region 6

Region 7

Fagansvarlig i administrasjonen har vært teknisk fagsjef Dag Nordvik, med Kjell Haugland som leder. Faggruppen har i 2024 gjennomført ett fysisk møte og to digitale møter. Fokus har igjennom 2025 vært en del utfordringer med kapasitetsbrist på brufølgetjenesten og priser for dette, samt søknadsprosedyrer i VegSak. I februar 2025 var deler av faggruppen i møte med Statens vegvesen for ny ordning for brufølgetjenesten, spesielt for Østlandet. Videre har Statens vegvesen avsluttet saksbehandling av dispensasjoner for fylkene, noe som medfører ytterligere administrasjonsoppgaver for transporørene. NLF vil avvente noe tid for å se erfaringene av dette.

Faggruppen jobber dessuten med økte vekter og dimensjoner i og med at mye av veinettet er åpnet for 60 tonn, men vil avvente til resultatet av høringen om dette.

Faggruppe for ADR

Leder: Hilde Natedal

Fagansvarlig: Jone Klingsheim

Ressurspersoner: Dag Nordvik

Tor Vidar Frydenlund

Ørjan Brathen

Audun Tandberg

Terje Grønnæs

Jarl Kvam

Ove Erik Vik

Sverre Haukebøe

Raimon Andersen

Fagansvarlig i administrasjonen har vært NLFs ADR sikkerhetsrådgiver Jone Klingsheim

Det er i 2025 blitt avholdt to digitale møter i faggruppen og ett fysisk samarbeidsmøte mellom faggruppen, DSB og Statens vegvesen. Disse møtene gjennomføres årlig og er blitt en viktig arena for å belyse og finne felles løsninger på problemstillinger knyttet til fagfeltet. Til tross lang saksbehandlingstid hos DSB, er saken knyttet til fjerning av §18a i landtransportforskriften fortsatt i prosess og følges opp av faggruppen. Med denne endringen vil en kunne utføre ADR transporter i tank med ekstra store kjøretøykombinasjoner.

Faggruppe

for vinterdrift

Fagansvarlig i administrasjonen var seniorrådgiver Thorleif Foss.

Siden Faggruppa ble etablert i 2019 har deltakelsen vært basert på frivillig deltakelse. Fra 2022 er det gjort endringer og den er utvidet slik at alle regionene er representert. I 2024 ble Faggruppa utvidet med flere representanter fra hver region. Faggruppa består nå av 15 medlemmer.

Hensikten med Faggruppa er å bidra til NLFs strategiske mål om like konkurransevilkår, trafikksikre og effektive veier, profesjonelle medlemsbedrifter og bærekraftig transport.

Høsten/vinteren 2023 hadde forbundsstyret en sak om Faggruppas rolle og funksjon til behandling, og fra saksdokumentet er følgende sakset:

Hensikt og målsetting:

Faggruppe Vinterdrift skal arbeide for å ivareta næringsinteressene til medlemmene som driver med vinterdrift. Målsettingen med vinterdriften er trafikksikkerhet og forutsigbar framkommelighet.

Fokusområder:

Kontrakter og oppgjørsformer

• Anbudsprosesser, kontraktsutforming og -forenkling.

• Oppgjørsformer som bidrar til bærekraftig drift, utnyttelse, trafikksikkerhet og framkommelighet.

• Effektiv utførelse av tiltak - type tiltak, utnyttelse av utstyr og godtgjørelse.

• Kontraktsparter, tillit mellom kontraktspartene og ansvar til utførende.

• Eierforhold til oppgaven - skape kvalitet, interesse og trafikksikkerhet.

Arbeidsdeling - Målgrupper:

• NLF sentralt/forbundsstyret: Politisk ansvarlige på nasjonalt nivå. Administrativt ansvarlige veieiere nasjonalt (Statens vegvesen/Nye Veier).

• Regionene: Regionalt ansvarlige for vinterdriften hos Statens vegvesen og Nye Veier. Politisk og administrativt ansvarlige i fylkeskommunene og evt kommuner.

• Faggruppa: Støtte NLF sentralt og regionene med faglige innspill til politisk ansvarlige og veieiere (Statens vegvesen, Nye veier, fylkeskommunene og evt kommuner).

Tydeliggjøring:

• Faggruppa skal jobbe for medlemmenes næringsinteresser knyttet til vinterdriftskontrakter. Trafikksikkerhet og forutsigbar framkommelighet skal være en premiss for arbeidet.

• Faggruppa skal jobbe med kontrakter og oppgjørsformer. I tillegg kan det komme «oppdrag» fra forbundsstyret, administrasjonen eller regionene.

• Faggruppa skal ikke jobbe direkte mot byggherrer/veieiere, men bistå lokalt, regionalt eller sentralt etter behov. Det er forbundsstyret eller administrasjonen som skal ha dialogen med byggherre og veieiere sentralt/nasjonalt, og regionene tilsvarende regionalt/ lokalt.

I sin beslutning viste forbundsstyret til et grundig arbeid som Faggruppa for vinterdrift har gjort med sikte på å klargjøre sitt mandat, avklare fokusområder, og avgrense arbeidsdeling mellom gruppen og andre organisasjonsledd, og tydeliggjøre gruppens arbeidsoppgaver. Forbundsstyret vedtok at Faggruppa skal arbeide i tråd med disse avklaringene med sikte på å ivareta næringsinteressene til medlemmene som driver med vinterdrift.

Initiativet til aktuelle saker skal komme fra medlemmene. Faggruppa skal behandle saker av spesiell interesse og betydning knyttet til næringsinteressene til medlemmene som driver med vinterdrift. Eventuelle tekniske spørsmål avklares med teknisk faggruppe. Saker til behandling i Faggruppa skal være av mer generell og prinsipiell karakter, og som er relevant eller av interesse for flere medlemmer. Medlemmer som har innspill til saker som Faggruppa bør se på, er oppfordret til å ta kontakt med ett av Faggruppas medlemmer, eller sin regionsjef.

Faggruppa skal være ressurs i offentlige høringer og innspill knyttet til vinterdrift. Faggruppas medlemmer kan delta som NLFs representant i grupper, komiteer mv. som NLF deltar i, for eksempel i samarbeid med Statens vegvesen eller andre vegholdere, og kan etter avtale delta på relevante seminarer osv. innenfor vinterdrift.

Høsten 2020 behandlet forbundsstyret et posisjonsnotat om NLFs holdninger og meninger om vinterdriften, og dette ligger nå til grunn for NLFs arbeid med dette kompliserte temaet. Utfordringen og styrken til NLF er at medlemmene både er vegbrukere – det vil si de er avhengige av god, forutsigbar og trafikksikker framkommelighet, og de er utøvende entreprenør og kontraktspart primært med en hovedentreprenør. Derfor kjenner medlemmene forholdene på vintervegene godt, og mange har også svært gode forutsetninger for å ha gode og relevante meninger om hvordan vinterdriften kan bli enda bedre, for eksempel med bakgrunn i hvordan anbudene og kontraktene påvirker vinterdriften.

Det ble ikke avholdt møte i faggruppa i løpet av 2025.

Bransjenettverk

NLF deltar i Statens vegvesens bransjenettverk for vinterdrift. Hensikten med nettverket er å skape interesse for og styrke faglig samarbeid og samhandling mellom de ulike aktørene innenfor vinterdriften, slik at det gir økt kompetanse og faglig utvikling. Deltakerne i bransjenettverket er, i tillegg til NLF, fra veieiere (Statens vegvesen, Nye Veier og fylkeskommunene), landsdekkende entreprenører, FoU-miljøer og utstyrsleverandører. Bransjenettverket behandler en rekke spørsmål knyttet til vinterdriften, som omfatter alt fra opplæring, ulike prosjekter, drifts- og erfaringsutveksling, HMS og kontrakter.

NLFs representant i bransjenettverk for vinterdrift er Roar Osen fra region 4. Han har deltatt i to møter i 2025.

Temaer som har vært diskutert er blant annet likheter i kontrakter, spesielt når fylkeskommunene har kommet mer på banen og det er blitt betydelig flere byggherrer. Miljø er en gjenganger i bransjenettverket, og det ble forsøkte å få i gang et forskningsprosjekt på energibruk i vinterdriften, men dette ble dessverre ikke gjennomført. Det er også diskutert hvordan sensorteknologien kan utnyttes best mulig, for eksempel med smart salting for å redusere saltbruk.

Faggruppe for

vinterdrift

Leder: Rune Holmen

Medlemmer: Nicolai Jakhelln

Arild Olsbakk

Lars Morten Svingen

Morten Natedal

Rune Tøftum

Roar Osen

Tore Sigmundsen

Alf Jostein Årtun

Arne Skulstad

Andreas Nytveit

Ole Bernhof Mork

Per Ove Støbakk

Arnt Harald Wang

Trond Eriksen

Bjørn Sandbakk

Teknisk gruppe

Leder: Kjell Haugland

Medlemmer: Ivar Mustvedt

Jan Petter Abrahamsen

Inge Råheim

Per Bortheim

Arnt-Egil Aune

Kay Arne Kristiansen

Forbundsstyret

Region 1

Region 2

Region 2

Region 3

Region 3

Region 4

Region 4

Region 4

Region 5

Region 5

Region 6

Region 6

Region 7

Region 7

Region 7

Forbundsstyret

Region 3

Region 3

Region 5

Region 5

Region 6

Region 6

Fagansvarlig i administrasjonen har vært teknisk fagsjef Dag Nordvik, med ledelse av Kjell Haugland i første halvår og Anders Krog i annet halvår.

Teknisk gruppe har gjennomført to digitale møter i 2025 i forbindelse med høringen om økte vekter og dimensjoner, samt kommunisert via e-post og telefon. Søkelyset har vært på å få til 28 tonn for 3-akslet bil, økte totalvekter for normalvogntog og å åpne flere strekninger for 24-meters og modulvogntog. Faggruppens leder og fagansvarlig har hatt to møter med Vegdirektoratet ogfremsnakket viktigheten av økte vekter og dimensjoner.

Faggruppe for bilberging

Leder: Bjørn Ivar Gunhildgard

Fagansvarlig Kim Brandsnes

Medlemmer: Geir Homlund

Ove Thoresen

Morten Grønvold

Dag Nordvik

Dag Lie

Gunnar Hunsbedt

Åge Angeltveit

Jo Roger Blengsli

Njord Kletthammer

Tor Sverre Isaksen

Tore Daugstad

Frank Sebulonsen

Forbundsstyret

NLF

Region 1

Region 2

Region 1

Region 2

Region 3

Region 4

Region 5

Region 6

Region 6

Region 7

Region 7

Region 7

Faggruppen for bilberging har vært ledet av Bjørn Ivar Gunhildgard. Fagansvarlig fra administrasjonen har vært bedriftsrådgiver Kim Brandsnes, med faglig støtte og bistand fra markedsdirektør Kjell Olafsrud.

Faggruppen arbeider for å styrke rammevilkår, kompetanse og profesjonalitet i bergingsbransjen, og fungerer som et viktig bindeledd mellom bransjen og NLF.

I 2025 har arbeidet særlig vært rettet mot å tydeliggjøre bilbergerens rolle i norsk beredskap, samt å styrke rekruttering og kompetanse i bransjen. Behovet for et mer strukturert og tilpasset utdanningsløp har vært en sentral problemstilling.

Rekruttering har vært et gjennomgående tema, blant annet gjennom den landsdekkende turneen «Følg drømmen, ikke strømmen».

Det ble i desember 2025 gjennomført et fellesmøte mellom NLF og bergersentralene Viking, Redgo og SOS, med mål om økt samarbeid og videre profesjonalisering av bransjen.

Faggruppen har også arbeidet med spørsmål knyttet til sikkerhet, felles krav til kompetanse og utstyr, samt behovet for tydeligere rammevilkår og rolleavklaring i beredskapssammenheng.

Arbeidet i 2025 viser et tydelig engasjement for å utvikle bilberging som fag og styrke bransjens rolle som en samfunnskritisk funksjon.

Faggruppe for varebil

Leder: Hilde Natedal

Medlemmer: John Erik Kjettorp

Even Nordstrøm

Odd-Erik Grønning

Pål Edvin Joakim Olsen

Forbundsstyret

Region 3

Region 5

Region 6

Region 7

Fagansvarlig i administrasjonen har vært viseadm. direktør Jan-Terje Mentzoni. Det har vært avholdt ett fysisk møte i faggruppen i løpet av året. På dette møtet ble følgende tema drøftet:

• Løyve og kjøre- og hviletid for varebil internasjonalt – kontroller

• Nasjonalt løyve for varebil – kjøre og hviletid

• Tariffavtale for varebil

• Minstelønn for varebil fra 1. juni 2025

• Nytt fra treparts bransjeprogram

• Status vedrørende varelevering fra LUKS

Høring om kjøre- og hviletid og fartsskriver for nasjonal varebiltransport ble sendt ut fra Statens vegvesen 15. desember 2025. Varebil-gruppen behandlet høringen og ga sitt innspill til NLFs interne behandling i starten av 2026.

Faggruppe for rekruttering

Leder: Inge Råheim

Forbundsstyret

Fagansvarlig Kjell Olafsrud NLF

Medlemmer: Nicolai Jakhelln

Birgit Grimstad

Morten Utengen

Region 1

Region 2

Region 3

Heidi Rudaa NLF

Jarle Raad

Gunni K. Amundal

Karianne Ervik

Region 5

Region 6

Region 7

Morten Nore NLF Lederforum

Faggruppen for rekruttering har i 2025 gjennomført to møter. Faggruppen brukes også som høringsgruppe når administrasjonen arbeider med saker for Udir, departement, regjeringsapparatet og faginstanser. NLF har de to siste årene vært representert i faglig råd ved Jone Kingsheim. Det er en styrke at det er tett samarbeid.

Faggruppe for distribusjon og langtransport

Leder: Lars Reidar Grimestad

Medlemmer: Erik Graarud

Ørjan Bråthen

Ove Erik Vika

Arild Hoff

Oddbjørn Kristensen

Harry Reinnes

Forbundsstyret

Region 1

Region 2

Region 4

Region 5

Region 6

Region 7

Fagansvarlig i administrasjonen har vært regionsjef J. Kristian Bjerke med støtte fra regionsjef Reidar Retterholt. Det har ikke vært avholdt møter i gruppen i 2025.

NLF Lederforum

NLF Lederforum har som formål

• å bygge personlige nettverk mellom ledende personell og styremedlemmer

• arrangere seminarer, kurs og nettverkssamlinger for ledende personell og styremedlemmer.

• gi faglige innspill til utvikling av driftsverktøy til bruk for medlemsbedriftene i forumet.

• Styrke styre- og ledelseskompetanse i medlemsbedriftene

Årsmøte

Årsmøtet ble avholdt på Teams 23. april 2025.

Styrets sammensetning har vært:

Leder Rune Holmen

Styreleder Øystein Lie

Nestleder Geir Prytz Heen

Bedrift

D. Westgaard AS

OTTS AS

Styremedlem Jørund Vevle System Trafikk AS

Styremedlem Per-Jørgen Melnes

Transport-Formidlingen SA

Styremedlem Hans Kristian Norset Fosen Transport AS

Styremedlem Tore Velten Norges Lastebileier-Forbund

Kontaktperson i NLF har vært Eivind Karikoski

Kompetansedagen

Kompetansedagen i regi av NLF Lederforum ble avholdt 22. januar på Quality Airport Hotel Gardermoen. Temaer i presentasjonene var innføring i styrearbeid, daglig leders oppgaver og rapportering til styret, økonomi og nøkkeltall, bærekraft – fra ord til handling samt nytt innen ansettelser og nattarbeid. Det var over 110 deltakere.

Høstseminar

Høstseminaret ble avholdt på Holmenkollen Park Hotel 23. – 24. oktober, med 40 deltakere.

Det var foredrag om generasjonsskifte, medlemsbedrift fortalte om sine erfaringer med sitt gjennomførte generasjonsskifte, nasjonalt løyve og nye krav for varebil, nytt fra NLF, fordeler og ulemper med å være tariffbedrift og et inspirasjonsforedrag om ledelse.

Styrets arbeid

Det har i 2025 vært avholdt åtte styremøter.

Nedenfor følger et utvalg av saker som har vært til behandling eller påstartet i løpet av året:

1. Forberedelser og gjennomføring av seminarer

2. Kompetansedag i forbindelse med NLFs transportkonferanse i januar 2026

3. Arbeid med handlingsplan - og tilhørende oppgaver

4. Diskriminering av ENK som organisasjonsform fra det offentlige

5. Utarbeidelse notat vedr. hvordan transportsentraler og deres eiere/transportører bør defineres som ett ledd i anbudssammenheng.

6. Budsjett og økonomistyring

Et organisert arbeidsliv

NLF er den største arbeidsgiverorganisasjonen innen lastebilnæringen målt etter antall medlemmer.

Ved årsskiftet 25/26 hadde NLF Arbeidsgiver 104 medlemmer.

NLF Arbeidsgiver er en ressurs for bedriftseiere og -ledere når de får et krav om tariffavtale. NLF Arbeidsgiver hjelper bedriftsledere gjennom «tariffavtalens liv» – fra krav om oppretting av avtale til forståelse av avtalen, samt i tilfeller hvor tvister oppstår. Mange bedrifter ønsker å inngå bedriftsspesifikke avtaler eller særavtaler for å ivareta særegne lønns- og arbeidsforhold i bedriften. NLF Arbeidsgiver er da behjelpelig både med inngåelse av slike særavtaler og ved eventuelle tvister tilknyttet disse.

Tariff- og arbeidsgiverkonferansen 2025

Tariff- og arbeidsgiverkonferansen 2025 ble avholdt på Thon Hotel Airport Gardermoen den 19. og 20. mars. Det var ca. 80 deltakere på de to dagene, med et innholdsrikt program.

Årsmøtet ble avholdt 20. mars med 20 deltakende medlemsbedrifter, og der ble følgende tariffutvalg valgt:

Representant

Ingjerd Budweg

Sverre Haukebø

Karl Ivar Nilsen

Per-Håkon Tærud

Harald Øvsthus

Bertil Breivik

Erik Haugland

Sverre M. Birkeland

Utvalg

Leder / Arbeidsutvalget

Nestleder / Arbeidsutvalget

Arbeidsutvalget

Arbeidsutvalget

Utvalgsmedlem

Utvalgsmedlem

Utvalgsmedlem

Utvalgsmedlem

Forbundsleder og administrerende direktør møter fast i tariffutvalget.

Følgende ble valgt til valgkomiteen:

• Robert Birkeland

• Egil Torgersen

• Bjørn Cato Olsen

Tariffutvalget

Tariffutvalget har hatt to møter i 2025, i forbindelse med transportkonferansen og arbeidsgiverkonferansen. Ettersom 2025 var et år med mellomoppgjør, var aktiviteten i utvalget noe redusert, sammenlignet med de år det er hovedoppgjør mellom partene. Hovedoppgjør gjennomføres i partallsår, mellomoppgjør i oddetallsår. Saker som blant annet har vært til behandling i tariffutvalget er:

• Tariff- og arbeidsgiverkonferansen 2024 og 2025

Mellomoppgjøret 2025

Det ble enighet mellom NLF og henholdsvis Fellesforbundet og Yrkestrafikkforbundet i mellomoppgjøret 2025. Enighetsprotokoll ble signert av partene. Det skjer ikke forhandlinger i år med mellomoppgjør. Partene tar da utgangspunkt i resultatet fra frontfaget mellom Norsk Industri og Fellesforbundet. Resultatet av mellomoppgjøret 2025 oppsummeres her:

Månedslønn

De nedstående lønnssatser er minstelønnssatser som ingen kan lønnes under.

Frem til 1. april 2025:

Per måned (163 timer) Per time / 37,5 t/uke

0-3 år kr. 36.186,00 kr. 222,00

3-6 år kr. 36.512,00 kr. 224,00

6 år + kr. 36.838,00 kr. 226,00

Fra og med 1. april 2025:

Per måned (163 timer) Per time / 37,5 t/uke

0-3 år kr. 37.327,00 kr. 229,00

3-6 år kr. 37.653,00 kr. 231,00

6 år + kr. 37.979,00 kr. 233,00

Øvrige endringer i tariffavtalen

Det ble ikke gjort øvrige endringer i tariffavtalen, ettersom det var et år med mellomoppgjør.

Kontaktforum NLF, FF, YTF og NHO LT

Det har også i 2025 vært kontaktmøter mellom NLF, Fellesforbundet, Yrkestrafikkforbundet og NHO Logistikk og Transport. Dette er et forum der formålet er å ta opp ulike saker knyttet til samarbeidet mellom partene og saker som er av felles interesse for partene.

Det blir tatt opp saker om hva det arbeides med i de fire organisasjonene, tariffoppgjørene, søkelys på utdanning og rekruttering til yrkestransportsjåføryrket, «det grønne skiftet», mobilitetspakken, status i bransjen mm.

Møtene har vært avholdt i Yrkestrafikkforbundet og Fellesforbundet sine lokaler.

SAMFUNNSMESSIG ARBEID

Kollegahjelpen

Kollegahjelpen er Norges Lastebileier-Forbunds støtteordning for lastebileiere og yrkessjåfører som opplever trafikkulykker eller andre alvorlige hendelser i arbeidshverdagen. Ordningen som ble etablert i 1995 bygger på kollegial støtte, med hjelp fra mennesker som kjenner yrket og belastningene som kan oppstå etter dramatiske hendelser i trafikken.

Tilbudet er først og fremst en medlemsservice for NLFs medlemmer, men kollegahjelpere bistår også ikke-medlemmer når situasjonen tilsier det og kapasiteten tillater det.

Foreløpige tall fra Statens vegvesen viser at 111 personer omkom i trafikken i Norge i 2025, fordelt på 101 dødsulykker. I 27 av disse ulykkene var tungbil involvert, noe som utgjør 27 prosent av dødsulykkene.

Slike ulykker berører ofte yrkessjåfører sterkt, også når de selv ikke har skyld i hendelsen. Kollegahjelpen er derfor et viktig tilbud for å gi rask støtte i en krevende situasjon.

Kollegahjelpen var i 2025 involvert i rundt 90 hendelser der sjåfører eller transportbedrifter hadde behov for støtte etter ulykker eller andre belastende situasjoner.

Hendelsene spenner fra alvorlige trafikkulykker til situasjoner der sjåfører har vært vitne til dramatiske hendelser eller opplevd sterke belastninger i arbeidshverdagen. I mange tilfeller består oppfølgingen av samtaler og støtte i etterkant av hendelsen, mens andre oppdrag kan innebære mer omfattende oppfølging over tid.

Av hendelsene i 2025 vet vi at minst 9 var knyttet til dødsulykker. I tillegg har kollegahjelperne bistått i saker med alvorlig personskade, trafikkulykker uten dødsfall, samt hendelser der det har vært mistanke om selvmord eller andre alvorlige forhold.

Varsling til Kollegahjelpen skjer gjennom flere kanaler. Henvendelser kommer blant annet fra arbeidsgiver, direkte fra sjåføren selv, andre kollegahjelpere eller samarbeidspartnere. I enkelte tilfeller skjer varsling også gjennom politiet, familie eller andre som får kjennskap til hendelsen.

Kollegahjelpen samarbeider med Vertikal Helse, som drifter en døgnbemannet medisinsk rådgivningstjeneste. Autorisert helsepersonell vurderer alvorlighetsgrad og sørger for at kollegahjelpere i aktuelt område varsles og kan ta kontakt med sjåføren.

Kollegahjelperne er frivillige og arbeider uten godtgjørelse. Hjelpen består først og fremst av samtaler og støtte fra en kollega som kjenner yrket. I enkelte tilfeller bistår de også med praktiske råd, kontakt med arbeidsgiver eller dialog med pårørende.

Kollegahjelperseminar

24.–25. oktober 2025 ble det arrangert seminar for alle kollegahjelpere på Gardermoen. Samlingen ga faglig oppdatering og en viktig arena for erfaringsutveksling mellom kollegahjelpere fra hele landet. Slike møter bidrar til å styrke kompetansen og samarbeidet i nettverket.

Kollegahjelpens dag

Kollegahjelpens dag ble markert 12. november 2025. Dagen ble gjennomført flere steder i landet, med ulike lokale markeringer for å synliggjøre ordningen og arbeidet kollegahjelperne gjør. Markeringen bidrar til å øke kjennskapen til tilbudet i transportnæringen.

Eksempler på oppdrag i 2025

Kollegahjelperne bistår i mange ulike situasjoner. Eksempler fra året som gikk er:

• støtte til sjåfør etter utforkjøring med personskade

• oppfølging etter møteulykke der lastebilen veltet

• samtaler med sjåfør etter alvorlig trafikkulykke

• oppfølging etter velteulykke i tunnel

• telefonsamtaler med sjåfør etter mindre ulykker hvor behovet først og fremst er å snakke med en kollega

Kollegahjelpen er et viktig sikkerhetsnett for sjåfører som opplever alvorlige hendelser i arbeidshverdagen. Erfaringene fra 2025 viser at behovet for kollegial støtte fortsatt er stort, og arbeidet med å videreutvikle ordningen og øke kjennskapen til tilbudet vil være en viktig oppgave for NLF fremover.

Venner på veien

Siden oppstarten i 2015 har Venner på veien hatt stor rekkevidde og besøkt mer enn 23 000 elever på 460 skoler.

Barn er blant de mest sårbare trafikantene, og det er derfor avgjørende med tidlig bevisstgjøring. Selv om det har vært en generell nedgang i trafikkulykker med personskade de siste tiårene, er barn fortsatt en utsatt gruppe. I 2023 ble 27 personer under 24 år drept i trafikken, og i 2024 mistet 90 personer livet på norske veier. Aldersfordelingen for 2024 er ennå ikke tilgjengelig, allikevel viser tallene hvor viktig det er å fortsette arbeidet med trafikksikkerhet – spesielt blant barn.

«Venner på veien» bidrar aktivt til å redusere risikoen for trafikkulykker som involverer barn. Gjennom økt kunnskap og bevisstgjøring lærer de yngste trafikantene hvordan de kan ferdes trygt, og hvordan de skal forholde seg til store kjøretøy i trafikken.

Skolebesøk fra 2015 til 2025:

Administrasjonen

For at NLF skal kunne arbeide i tråd med NLFs strategi og gjennomføre de politiske vedtak som fattes i organisasjonens organer, må NLFs administrasjon ha nødvendig og bredest mulig kompetanse. Slik kompetanse oppnås med en god miks av ansatte med lang erfaring og unge medarbeidere med mye ny kunnskap.

De siste årenes ansettelser av yngre medarbeidere er en villet utvikling. Det er ikke bare blant medlemmene og sjåførene at det er behov for påfyll for å sikre en livskraftig organisasjon, det gjelder også blant forbundets ansatte. I de kommende årene vil flere av organisasjonens ansatte gå av med alderspensjon, og dette understreker behovet for en god rekrutteringspolitikk fremover.

Organisasjon, administrasjon og tillitsvalgte

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) arbeider hver dag for å få gjennomført de politiske vedtak som fattes i organisasjonen i tråd med vedtatt strategi. For å sikre høy måloppnåelse er det viktig at administrasjonen består av bred og relevant kompetanse. Dette ivaretas gjennom en kombinasjon av ansatte med lang erfaring og medarbeidere med ny kunnskap og nye perspektiver.

De senere årene har organisasjonen vært inne i et tydelig generasjonsskifte, også i administrasjonen. Flere ansatte nærmer seg pensjonsalder, noe som krever planmessig og langsiktig rekrutteringsarbeid for å sikre kontinuitet forbundets arbeid.

De senere årene har organisasjonen vært inne i et tydelig generasjonsskifte

Hovedkontoret

NLFs sentrale administrasjon er organisert i to avdelinger:

• Avdeling for marked og kommunikasjon

• Avdeling for politikk og stab

Avdelingene ble i perioden ledet av henholdsvis markedsdirketør Kjell Olafsrud og viseadminstrerende direktør Jan-Terje Mentzoni. Sammen med administrerende direktør utgjorde disse administrasjonens ledergruppe.

Ved utgangen av 2025 besto administrasjonen sentralt av:

• Avdeling for marked og kommunikasjon med 19 stillinger, med ansvar for marked, NLF Magasinet, web og medlemsregister, regionene samt ekstern og intern informasjon.

• Avdeling for politikk og stab med 7 stillinger, med ansvar for økonomi og administrasjon, NLF Arbeidsgiver, næringspolitikk nasjonalt og internasjonalt, prosjekter og teknisk fagområde, samt oppgaver knyttet til forbundets tillitsvalgte organer.

Administrerende direktør er forbundets daglige leder og øverste administrative ansvarlige, med ansvar for organisasjon og personal, arbeidsgiverrollen, ekstern representasjon, kontakt med myndigheter på overordnet nivå, mediehåndtering og ledelse av krisestab. Administrerende direktør er også ansvarlig redaktør for forbundets publikasjoner på papir og nett.

I perioden skjedde følgende endringer i personale:

• Stian Magelssen sluttet 28.2.25 som Rådgiver

• Renate Tårnes startet som Kommunikasjonsdirektør 01.06.25, men sluttet 30.10.25 da hun ble utnevnt til statssekretær.

• Kim Brandsnes startet 12.06.25 som Bedriftsrådgiver

• Asbjørn Klevjer sluttet 30.06.25 som IT-ansvarlig

• Synnve Schmidt avsluttet 30.06.25 sitt vikariat som Markedssekretær

• Jonathan Søyland-Lier startet som IT-ansvarlig 01.07.25

• Jim Nybø startet som Regionsjef i region 2 den 01.10.25.

• Heidi Eggesvik startet som Markedsansvarlig 24.11.25.

• Farrah Løvdal startet som Regionsjef i region 4 den 01.12.25.

• Amalie Vestbø Granheim sluttet som Markedskonsulent 31.12.25.

• Guttorm Tysnes, regionsjef region 2, gikk av med pensjon den 31.12.25.

Organisasjonen

Siden 2025 var landsmøteår, ble representantskapsmøtet avholdt innen utløpet av april i tråd med vedtektene. Representantskapet består av fylkes og regionledere eller deres stedfortredere, øvrige representanter valgt av region og fylkesavdelingene, forbundsstyret samt administrerende direktør.

Under Landsmøtet på Storefjell i juni ble NLFs 90 årsjubileum markert som en sentral del av møtet. Landsmøtet ble også utvidet med en fagdag, fylt av faglig påfyll for delegatene og øvrige deltagere.

Forbundsstyret i 2025

Styremedlemmer

Tore Velten Forbundsleder

Lars Reidar Grimestad Region 4

Anders Krog Nestleder Region 1

Inge Råheim Region 5

Bjørn Ivar Gunhildgard Region 2

Øyvind Lilleby Region 6

Varamedlemmer:

Region 1: Nicolai Jakhelln

Region 2: Arild Olsbakk

Region 3: Olav Askjer

Region 4: Sigve Lervik

Region 5: Jørund Vevle

Region 6: Bjørn Cato Olsen

Hilde Natedal Region 3

Rune Holmen Region 7

Region 7: Frank Brubakk

Regionapparatet

NLF har stedlige representanter spredt over hele Norge. Totalt ni stillinger er fordelt på sju regioner. Nedenfor følger status fra regionene:

Region 1 – Oslo/Akershus og Østfold:

Generelt

NLF Region 1 arbeider aktivt og målrettet for å spre kunnskap og forståelse for næringens viktige samfunnsrolle, våre utfordringer og muligheter. Regionens ledelse er aktiv i ulike media og pleier et utstrakt kontaktnett i både privat og offentlig sektor. Vi tar våre medlemsbedrifters utfordringer på alvor og arbeider hele tiden for å gjøre medlemmenes hverdag enklere.

Bompenger og veiutbygging

I årsmeldingen for 2024 skrev vi:

«NLF er prinsipielt motstander av bompenger, men kan akseptere inntil 50% andel i enkelte viktige prosjekter. Det har imidlertid viset seg nesten umulig å få bygge nye veier uten en betydelig andel bompenger. Spesielt gjelder dette fylkesveier. Østfold er svært dårlig stilt økonomisk etter gjenopprettelsen av fylket og det vil ikke bygges nye veier uten bompengefinansiering. Vi har nå betalt bompenger i snart et år i Nedre Glomma, men vi har ennå ikke sett et eneste tiltak eller prosjekt. Vi synes også det er urimelig at vi igjen må betale bompenger på Fredrikstadbrua., en bru vi betalte for fra 1957. Bomavgiften på Kråkerøybrua er fjernet.»

Situasjonen er på ingen måte bedre i 2025. Tvert i mot. Vi betaler betydelige avgifter i Nedre Glomma-pakken, men svært lite av midlene går til å forbedre fremkommeligheten for nyttetransporten. NLF Østfold møter i referanse/brukergruppen for Nedre Glomma-pakken og vårt inntrykk er at veier og fremkommelighet for nyttetransporten ikke er eller vil bli prioritert.

Lastebilens dag

Lastebilens Dag ble avholdt på området til Utne Transport AS i Sarpsborg. Arrangementet var et samarbeidsprosjekt mellom lokalavdelingene i Østfold og ble en suksess. Flere hundre lastebilinteresserte voksne og barn tok turen til Sarpsborg denne lørdagen. Samarbeidspartnere sørget for en flott utstillingsramme rundt arrangementet og det ble servert mat og drikke ti alle fremmøtte. Ikke minst gikk mange stolte barn fra utstillingen med et fersk «førerkort» i hånden. Det vurderes å gjenta arrangementet. Arrangementet ga kr 30.550.- i overskudd som tildeles Kalnes sykehus, barneavdelingen.

Svinesundskomiteen

NLF Østfold har en viktig rolle i Svinesundkomiteen. Regionsjef J.Kristian Bjerke leder møtene. Det har vært avholdt to møter i 2025, ett hos Tollvesenet på Svinesund og ett hos Trafikverket i Gøteborg. Kapasitetsproblemene i tollen på både svensk og norsk side er tidvis et betydelig problem. Begge lands myndigheter arbeider målrettet for å bedre situasjonen. For svensk side er rekrutteringsproblemer en utfordring, men først og fremst ligger det begrensninger i areal. Tollstasjonens beliggenhet vanskeliggjør utvidelse. På norsk side er det mengden gods og antall biler som gjør det vanskelig til en hver tid å være tilstrekkelig bemannet.

NLF Østfold har i flere møter bedt om at det settes opp et ventetelt på norsk side av grensen. Dette har

Tollvesenet tatt tak i og bedt Statsbygg prosjektere et tilbygg for dette formålet. Som en midlertidig løsning og etter påtrykk fra NLF Østfold, har også Tollvesenet satt opp en ventebrakke med varme. Viktig gjennomslag for NLF.

Fredrikstradbrua

SVV varslet rett etter sommerferien 2025 at tillatt totalvekt på Fredrikstadbrua skulle nedskrives til 28 tonn. Dette ble sågar ved en feil, ført inn i veilistene. Fylkesleder Erik Graarud, nestleder Lars Utne og regionsjef J.Kristian Bjerke innkalte umiddelbart SVV til møte. Vi inviterte også NHO LT, MEF og Fredrikstad Næringsforening. SVV nektet å fire på noe område og varslet at nedskrivingen ville skje tidlig høsten 2025. Samarbeidsgruppen bestemte seg for å koble på sentrale politikere i Østfold. Fylkesordfører Sindre Martinsen Evje organiserte et møte med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og SVV. I dette møtet stilte foruten Erik Graaud og J.Kristian Bjerke fra NLF også NHO LT, MEF Østfold, LO Østfold, Fredrikstad Næringsforening, Ordfører i Fredrikstad, Ordfører i Sarpsborg og fylkesordfører i Østfold.

Venner på veien og trafikkfag

«Venner på veien» er et informasjons- og opplæringsopplegg i regi av NLF og If forsikring. Prosjektet har støtte fra Trygg Trafikk og Samferdselsdepartementet.

Det er gjennomført kurs i Romerike og Stor-Oslo med til sammen 260 elever. Romerike har besøkt 174 elever.

Trafikkfag er et tilbud til ungdomsskoleelever og det er gjennomført kurs i Romerike og Stor-Oslo med til sammen 207 elever. Romerike har alene besøkt 171 elever.

Politiske møter- og arbeid

En stadig viktigere del av NLFs arbeid handler om å informere og å påvirke politiske myndigheter og folkevalgte. Regionsjef, og også fylkesledere og nestledere, har jevnlig kontakt med stortingspolitikere, fylkespolitikere og lokalpolitikere.

Regionsjef har vært representert på en rekke fagpolitiske møter og konferanser, bl.a i regi av NHO, Østlandssamarbeidet, TØI, Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Grønt Landtransportprogram, Byvekst Nedre Glomma, Østfold Fylkeskommune med flere. Regionsjefen har også løpende og godt samarbeid med regiondirektør i NHO, samt med NHO LTs tillitsvalgte regionleder. Regionsjef har også tett dialog med Maskinentreprenørenes Forbund, MEF.

Fylkesledere og regionsjef har gjennomført flere møter med flere Stortingsrepresentanter i 2025. Regionsjef har jevnlige samtaler med nestleder i samferdselskomiteen i Akershus fylke, Knut Tønnes Steenersen fra FRP, samt fylkesordfører i Akershus, Thomas Sjøvold fra Høyre.

I forbindelse med Stortingsvalget i 2025, arrangerte NLF Oslo & Akershus debattmøte med stortingskandidater fra AP, Høyre, FrP og Senterpartiet. Tre av kandidatene, Sverre Myrli (gjenvalg AP), Anne Kristine Linnestad (gjenvalg Høyre) og Tom Staahle (nyvalgt FrP) bekreftet at de ville arbeide for gode samferdselsløsninger for Akershus. Linnestad ble høsten 2025 valgt inn som medlem i Stortingets transport- og kommunikasjonskomite.

Medlemsmøte om

førerkortbeslag

Vi har dessverre opplevd at flere medlemsbedrifter har vært innblandet i dødsulykker. Sjåføren blir automatisk fratatt førerkortet og må i de fleste tilfellene vente svært lenge på en avgjørelse om hva som vil skje. Uten førerkort får ikke sjåføren utført sitt arbeid og mister verdifull inntekt. NLF Oslo & Akershus har satt søkelys på dette, spesielt fordi skyldspørsmålet ikke blir avgjort før etter lang tid. Fylkesstyret har bedt forbundsstyret ta i dette viktige spørsmålet og saken ble behandlet i forbundsstyret like før nyttår.

Kampen for tungbilfelt

Etter mange lange kamper mot ordførere, stortingsrepresentanter og politiet, fikk SVV og NLF Oslo & Akershus gjennomslag for et prøvefelt også for tungbiler på E-18 vest. Erfaringene ila høsten er ifølge SVV gode, selv om strekningen er kort. Det viktigste med forsøket er å vise at feltene fungerer, at de ikke gir høyere risiko for skader og at de bør utvides til å gjelde hele landet.

Erfaringene fra E-6 sørfra og E-6 nordfra er også meget gode, spesielt på trekningen sørfra. SVV ber NLF-medlemmer om å bruke feltet nordfra i noe større grad.

Hele ordningen vil evalueres av SVV våren 2026 og NLF region 1 vil understreke de positive erfaringene og be om at ordningen opprettholdes og utvides.

Begrensninger for bruk av sparkesykler

Uvettig bruk av sparkesykler er et tiltagende problem, spesielt for tungbiltransporten. Barn og unge kjører på kryss og tvers i trafikken og manglende respekt for trafikkreglene initierer farlige situasjoner. Høsten 20 25 var en erfaren sjåfør fra en NLF-bedrift innblandet i en ulykke med en elektrisk sparkesykkel, hvor syklisten døde.

NLF Oslo & Akershus har tatt til orde for at aldersgrensen for bruk av elsparkesykkel økes til 16 år og at det kreves trafikkalt grunnkurs.

Region 2 - Innlandet:

Regionsårsmøte ble avholdt på Spidsbergseter Gudbrandsgard Hotell i Ringebu. Det var godt oppmøte Alle vedtak og valg ble gjort enstemmig. Det var bred enighet om saker og valg. Arild Olsbakk ble gjenvalgt som leder. Even Midtli ble valgt inn som nytt styremedlem, ellers ingen endringer i styresammensetningen. Vintervedlikeholdet på riks-, Europa- og fylkesveger var hovedtema i den faglige delen på årsmøtet. Cato Løkken fra Statens vegvesen og Trond Røstadstuen, Innlandet Fylkeskommune og NLFs forbundsleder Tore Velten innledet til debatt.

Regionen fikk æren av å være lokalt vertskap for landsmøtet 2025. Samtidig markerte NLF organisasjonens 90- årsjubileum. Arrangementet på Storefjell ble svært vellykket, ikke minst takket være god innsats fra NLFs administrasjon og et raust forbundsstyre. NLF Innlandet utførte en rekke dugnadsoppgaver og var ansvarlig for lokal kveld torsdag. Takk til alle som bidro til noen svært vellykkede landsmøtedager!

Jim Nybø begynte i NLF 1. oktober og overtok ansvaret som regionsjef 1. november. Det har vært en nyttig overlappingsperiode med Guttorm Tysnes, som ble pensjonist 31.12 etter 23 år i NLF. Samtidig er Kim Brandsnes ansatt i NLF sentralt som bedriftsrådgiver, men med arbeidssted på Rudshøgda. NLF vil tjene på å ha «to hoder» i en region.

Slåsletten Transport fra Ringebu tildelt Transportørprisen for flerbilseiere. Tore fikk stående applaus fra nærmere 500 lastebilvenner da han entret scenen under landsmøte-banketten. Tidligere i 2025 ble Tore Slåsletten kåret til Årets lastebileier på regionårsmøtet i Innlandet, som den yngste vinneren så langt.

NLF gjennomførte også i 2025 en turne foran stortingsvalget. I Innlandet var det debattmøter med toppkandidater på Myklegard og i Hunndalen. I tillegg fikk politikerne tilbud om å prøvekjøre lastebiler på Biri Travbane og Vålerbanen. Det var befaringer på Opplæringskontoret i Vest-Oppland og Solør videregående skole. Under debattene lovet topp-kandidatene blant annet å jobbe for: Mer penger får å redusere etterslepet på fylkesvegene, Mjøsbrua og RV4 til Gjøvik må bli ferdige samtidig med sykehuset, flere døgnhvileplasser og trafikksikre veger.

Vegutbygging er viktig i landets største vegfylke. I flere tiår har Messeltsvingene på RV3 i Stor-Elvdal skapt mye trøbbel for tungtransporten gjennom Østerdalen. Før jul kunne endelig en ny streking åpnes på RV3. Vår styreleder Arild Olsbakk og hans sjåfør Fredrik Brun hadde sentrale roller i forbindelse med åpningen. NLF fikk enda en gang takk for innsatsen en bedre hovedfartsåre for godstransporten mellom Oslo og Trondheim

Vintervedlikehold - Akershus har bedre vintervedlikehold enn Innlandet. Det er ulogisk at kvaliteten skifter på fylkesgrensa. Etter at NLF tok opp saken, har fylkene hatt møte. Vi har fått melding om at en vil prøve å lage roder som gjør at brøytebilene snur på mer naturlige steder enn en strek på kartet.

FV33 fra Østre Toten og forbi Feiring er kårets til landets verste fylkesvei blant 250 innsendte forslag. «Uforståelig at en så viktig strekning er i så dårlig stand!», var en av kommentarene om FV33 mellom Innlandet og Minnesund. Medlem Knut Olsby sier FV33 er en verdig vinner som viser godt de mange utfordringene som finnes langs fylkesvegnettet.

Antall styremøter og saker - Det ble i 2025 avholdt 7 styremøter og behandlet 77 saker

Kollegahjelpen har Guttorm hatt ansvar for fram til Kim Brandsnes tok over ved nyttår.

Fikk løftet satsingen på fylkesvegene i Innlandet – NLF Innlandet har lenge påpekt etterslepet på fylkesveiene.

Utallige møter, høringer og forsøk på påvirkning ser endelig ut til å gi noe uttelling. I oktober vedtok fylkestinget å øke bevilgningene til fylkesveiene i perioden 2026 til 2029. 3,45 milliarder ble bevilget og det er over 80% økning fra forrige periode. Selv med denne økningen vil man ikke kunne ta igjen etterslepet, men målsetningen til fylkeskommunen er å få stoppet det.

11 skoler og nær 360 elever fikk i 2025 besøk av Venner på veien. Stor takk til medlemmer og Opplæringskontoret for Bil- og Transportfag (OKBT) for deltakelse og hjelp til gjennomføringen

Tynset, Elverum, Gjøvik, Hamar, Otta og Øyer fikk besøk av «Følg drømmen – ikke strømmen» turneen i 2025. I tillegg var vi delaktige under avslutningen på Oslo Motorshow. Bra gjennomført av SOTIN med god hjelp og oppmøte fra våres medlemmer. Man anslår at turneen i helhet besøkte ca. 10 000 skoleelever, i tillegg til dagene på Oslo Motorshow hvor det var over 50 000 besøkende.

157 personer deltok på høstseminaret i Trysil. Overgangen til nullutslipps- kjøretøy var hovedtemaet. Billeverandørene ga nyttige tips. Enova informerte ulike tilskudd.

Forbundsleder Tore Velten mente at myndighetene er for optimistiske. Guttorm ble behørig takket av til stående applaus, taler og sang.

Nyhetsbrev på fredager har også i 2025 vært prioritert. 47 fredager har våre medlemmer fått siste nytt fra regionen, samt forhåpentligvis noen nyttige tips til sitt arbeid.

Næringspolitisk

• Møte med fylkesordføreren og lederen i fylkets samferdselsutvalg med ny og gammel regionsjef.

• Innlandets fylkeskommune vedtok egen godsstrategi. Veien er fortsatt viktigst. NLF har vært bidragsyter i arbeidet.

• NLF og Veiforum Innlandet har i 2-3 år argumentert mot forslaget om elektrisk hurtigbåt mellom Hamar og Gjøvik. Et urealistisk pengesluk. Før jul snudde overraskende fylkestinget og sa nei til hurtigbåten.

• Møte på Stortinget med Innlandsbenken etter valget

• Regionen har kommentert en rekke høringer.

• Regionsjefen er fortsatt leder i Vegforum Innlandet. Jim Nybø ble valgt til å erstatte Guttorm Tysnes.

• Regionsjefen deltar regelmessig i Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg og i politiske møter i fylket. FTU gjennomførte årets siste styremøte i NLFs lokaler på Rudshøgda.

• Beredskapsseminar i Valdres. Ordførere, Statsforvalter og forsvaret

• Regionen svarer på rundt 20 høringer i året. Dette er viktig for å spille inn næringens syn på sakene.

Andre saker

• Regionen har hatt flere møter med Statens vegvesen og fylkeskommunen om vintervedlikehold.

• Vi ser at medlemmer får gjennomslag i enkeltsaker når de kontakter NLF.

• NLF Innlandet valgte å gi 40.000 kroner til LastebilJonas Minnefond som landsmøtegave til deltagerne på Storefjell.

• Region 2 har hatt gjennomslag i lokale medier. Det ble i 2025 registrert 145 intervjuer/artikler med forbundsnestleder, regionleder, andre tillitsvalgte og/eller regionsjef i mediene.

• I vår region har vi ni kollegahjelpere. I 2025 stilte de opp ved 14 ulykker/hendelser i Innlandet.

• Gammel og ny regionsjef samt bedriftsrådgiver Kim Brandsnes besøkte politiets operasjonssentral på Kollegahjelpens dag den 12. november.

• Ulykker på planoverganger er et alvorlig problem. Vi mistet et medlem i en slik ulykke. Regionsjefen har hatt møter med samferdselsministeren, BaneNor og Sør-Odal kommune om saken.

• Etter at vi mottok flere klager på at politi-studentene gjennomfører mye trening på vegene i Solør og Odal, kontaktet vi Politihøgskolen. I februar stilte to instruktører på møte i Odal og vi håper det resulterer i bedre samarbeid på lokale veger.

• Landets første tungbillader på døgnhvileplass ble åpnet på Rudshøgda.

• NLF Innlandet flyttet kontoret to ganger i 2025, men blir på Rudshøgda. NLF leier nå hos NLF-medlem Hatterud Maskin.

• Lastebilens dag med Odal Lastebileierforening ble gjennomført med svært god deltagelse på Kongsvinger. Gjøvik og Toten Lastebileierforening hadde åpen dag på Krabyskogen i samarbeid med K Olsby Transport.

• Styremedlemmer og regionsjefene hadde møte med Utekontrollen for Innlandet og befaring på Ånestad kontrollstasjon.

• Årets julemøte ble kombinert med Truckers Night på Volmax sitt anlegg i Furnes.

• NLF Innlandet har en svak nedgang i antall medlemmer i 2025

Region 3 – Buskerud, Vestfold

og Telemark

Godt arbeidsår i NLF Region 3

De tre fylkesstyrene for Buskerud, Vestfold og Telemark kan se tilbake på et godt og intenst arbeidsår i NLF regionen. Stortingsvalgkampen med NLF sin transportturne hadde mange stopp i vårt område, og bidro til å sette nærings- og transportpolitikk på den politiske agendaen.

NLF medlemmene takkes for å ha støttet opp om aktivitetene. Uten god oppslutning fra medlemmene forsvinner grunnlaget for mye av det viktige arbeidet vi får til med godt engasjement og medvirkning.

I det kontinuerlige arbeidet som gjøres fra forbundet for å ivareta næringens interesser er også medvirkning avgjørende. I vår relasjon med offentlige myndigheter og andre skal vi målbære det som er viktig for medlemmene. Kunnskap om dette får vi gjennom alle de møteplassene vi har hvor bedriftene kan være med å påvirke hva vi skal ha fokus på.

2025 var landsmøteår. Der ble forbundets 90 års jubileum markert med et storstilt arrangement på Storefjell. Den næringspolitiske plattformen vi skal bygge på ble spikret og organisasjonen staket ut kursen fremover.

For regionen er den årlige årskonferansen en viktig møteplass. Der har vi hatt gleden av å ha våre gode samarbeidspartnere med oss på å skape et arrangement som er både nyttig og trivelig, og som mange medlemmer av den grunn stiller opp på. I år var det på Straand Hotell i Vrådal. 24. – 26. april 2026 inviterer vi til Strømstad Spa & Resort.

Viktige hovedarrangement under transportturneen foregikk i vår region. Startskuddet gikk under countryfestivalen i Seljord i juli. Det var imponerende å se den store mengden lastebiler som preget arrangementet, og vi nådde godt ut til våre ansatte sjåfører som er transportforetakenes viktigste ressurs. Senere samlet hele forbundsadministasjonen seg i Porsgrunn, hvor vi en hel dag preget rådhusplassen med møter og politisk debatt. Vi aksjonerte for bedre vei med lastebilkonvoi mellom Kongsberg og Notodden. Nærmere 50 vogntog endte opp på Kaasa Transport sitt nye anlegg på med mange stortingskandidater og ordførere om bord, som fikk diskutere aktuelle saker med sjåførene underveis. Torghatten Sør inviterte næringen til flott lastebilcruise på Oslofjorden. Også der foregikk politisk debatt med tv-produksjon fra lastebildekket. På Dyrsku’n i september var vi nok en gang synlig, og nådde ut til svært mange mennesker selv om været i år ikke var helt det beste.

Nok en gang retter vi blikket fremover mot et nytt år med nye utfordringer. Kontinuerlig har vi næringspolitiske forhold vi må hanskes med både opp mot politikere på alle forvaltningsnivå, statlige veimyndigheter, fylkeskommuner og kommuner. Utviklingen med teknologiomlegging og grønt skifte går i en forrykende fart, og det er viktig at vi som næring får være med å legge premissene.

Rekrutteringsutfordringene er fortsatt store, og vi kan påvirke hvordan det tilrettelegges for utdanning og hvor populært sjåføryrket blir. Forbundet har til og med involvert seg i tv serien Norske Truckers for å gjøre sjåføryrket synlig. I tillegg forsøker vi å bidra til å løfte sjåføryrkets status, blant annet gjennom å gjøre forholdene på og langs veiene bedre. Det er her de har sitt daglige virke, og det må legges rette med tilstrekkelig med døgnhvileplasser, rasteplasser og servicetilbud og annet som gjør det trivelig å være lastebilsjåfør på norske veier.

Generelt

• Ivaretakelse av næringens interesser i region 3 gjennom samfunnskontakt, myndighetskontakt, medieoppfølging og generelt næringspolitisk arbeid.

• Løpende kontakt med ulike myndighetsinstanser, bl.a. kontaktmøter med SVV og fylkeskommunene.

• Drift av fylkesavdelingene for Buskerud, Vestfold og Telemark. Organisering av møter etc. I tillegg til fylkesstyremøtene har regionen en ledergruppe bestående av lederne og nestlederne i fylkesstyrene, samt regionens forbundsstyrerepresentant og regionsjefen. Ledere og nestledere for fylkesavdelingene har vært for Telemark Frode Bjønnes og Morten Natedal, for Buskerud Per Einar Sand og Morten Utengen og for Vestfold Marianne Maurbråten Sørsdahl og Heidi Dahl.

• 8 lokalavdelinger i regionen – oppfølging og besøk.

• Medlemskontakt, herunder informasjon om forbundet og arbeidet i regionen.

• Regional oppfølging av prioriterte saker for NLF, f.eks. Fair Transport, Venner på veien, NLF skolen, rekruttering og kommersielle samarbeidspartnere.

Næringspolitisk

• Omfattende kontakt med stortingskandidater i forbindelse med stortingsvalget gjennom bl.a. møter og debatter.

• Deltakelse og foredrag på konferanser og møter, f.eks. veikonferanser.

• Den gode relasjonen med Statens vegvesen er videreført, spesielt avdelingene for drift og vedlikehold Sør og Øst.

• Videreført samarbeid med SVV Sør og Øst om utvikling og opprusting av plasser for rast, omlasting og døgnhvile.

• Særskilt involvering med Statens vegvesen Sør og politiet om kampen mot klokka prosjektet, bl.a. i forbindelse med fagdag om fremkommelighet og beredskap på veg.

• Døgnhvileplass utlyst Grenlandsområdet, og avtale inngått Grenlandsporten næringsområde. Det arbeides videre for å få anlagt grønn energistasjon i området.

• Døgnhvileplass utlyst Seljord. Prosess for grønn energistasjon.

• Døgnhvileplass utlyst Drammensområdet. Grønn energistasjon bør inngå.

• Ladestasjon og solcelleanlegg åpnet på Furulund døgnhvileplass.

• Ladestasjon åpnet på Gol døgnhvileplass.

• Ladestasjon åpnet hos Elling Tuft Transport på Hønefoss.

• Videreført prosess med Gasum om biogass fyllestasjon i Kongsbergområdet.

• Statens vegvesen sin utekontroll – møter og oppfølging.

• Samarbeidsprosesser og møter med fylkeskommunene. Spesielt har det vært søkelys på veistandard, prioriteringer og tilrettelegging for modulvogntog.

• Oppfølging samferdselspolitikere på stortingsnivå gjennom møter, konferanser og annen kontakt.

• Oppfølging av samferdselspolitikere og administrasjon på fylkesnivå gjennom møter, konferanser og annen kontakt. Buskerud fylkeskommune har hatt prosess angående handlingsprogram for samferdsel og grønn varetransport. Befaring med fylkespolitikere i Vestfold.

• Oppfølging politikere og administrasjon på kommunalt nivå.

• Møter og samarbeid med E134 Haukelivegen AS, NHO og lokale næringsforeninger. Bl.a. medarrangør av den årlige veikonferansen på Notodden.

• Involvering med Rv 7 interesser, bl.a. deltakelse på folkemøte og møte med leder av Stortingets transportkomite om lærdalstunnelen.

• Aktiv pådriverrolle for prioritering av de vesentligste veiprosjekter i regionen.

• Har hatt særskilt oppfølging av utfordringer knyttet til vinterdrift.

• Deltatt i arbeidsmøter med representanter fra ulike myndighetsnivåer, fageksperter og næringsinteresser angående bylogistikkløsninger, spesielt Grenland, Larvik og Tønsberg.

• Prosess knyttet til den interkommunale samarbeidsorganisasjonen Buskerudbyen om trafikkløsninger i området Lier, Drammen, Øvre Eiker, Kongsberg. Bl.a. samarbeid NAF.

• Samarbeidsmøter og involvering i forbindelse med lokale tiltak i flere kommuner i samarbeid med LUKS.

• Fulgt opp saker knyttet til arbeidet til utekontrollen.

• Involvering i prosesser for bedre tilrettelegging for miljøvennlige kjøretøy – ladeinfrastruktur og biogass fyllestasjoner. Bl.a. åpning av ladestasjoner som er åpent tilgjengelige og bedriftsinterne anlegg.

• Deltatt i en rekke lokale, regionale og sentrale hørings- og planprosesser.

Andre saker

• Samarbeid med NAV for rekruttering av flere til sjåføryrket, bl.a. jobbmesser.

• Etablert samarbeid med Agere om sjåføropplæringskurs.

• Følg drømmen – ikke strømmen, landsomfattende turné/kampanje for rekruttering, var i region 3 innom Åssiden videregående skole i Drammen, Hønefoss videregående skole, Notodden videregående skole og Borgeskogen i Stokke.

• Deltakelse på rekrutteringsarrangement og messer, bl.a. skolebesøk i Drammensområdet.

• Gjennomført Venner på veien skolebesøk til 13 skoler og 726 elever. Numedal, Hallingdal og Kongsberg har kommet med. Fortsatt stor aktivitet i Drammensområdet.

• Markering av Kjettingdagen ved Circle K i Bamle. Dekket bl.a. av NRK.

• Bedriftsbesøk.

• Samarbeidsmøter med Leverandørenes Utviklings- og Kompetansesenter (LUKS).

• Oppfølging kommersielle samarbeidspartnere, bl.a. jevnlige statusmøter med If.

• Samarbeid og møte med Torghatten sør om Horten – Moss fergeforbindelsen.

• Avholdt årskonferanse på Straand Hotel i Vrådal. Vellykket arrangement med nærmere 200 deltakere.

• Deltakelse på Countryfestivalen i Seljord. Åpning av NLF sin transportturne 2026.

• Lastebildag på rådhusplassen i Porsgrunn med bl.a. politisk debatt.

• Konvoi med rundt 50 lastebiler mellom Kongsberg og Notodden for å markere behovet for opprustning av E134. Politisk debatt og åpning av nytt anlegg for Kaasa Transport på Notodden.

• Lastebilcruise på Oslofjorden med Torghatten Sør. Politisk debatt med stortingskandidater.

• Inngått samarbeid med Blir Bedre om etterutdanning.

• Deltakelse på Dyrsku’n i Seljord med livestreaming av næringspolitiske samtaler fra scenen.

• Stand på Buskerud Cars & Truck Festival i regi av Buskerud Truckers.

• Julemøte for NLF Vestfold avholdt på Quality Hotel Grand Larvik.

• Julemøte for NLF Telemark avholdt hos Volmax, Heistad

• Nyhetsbrev distribuert ca. månedlig.

Region 4 – Agder og Rogaland

Generelt

Året 2025 i NLF Agder og Rogaland har vært preget av høy aktivitet og bred medlemsrettet aktivitet. Året viser en organisasjon med god tilstedeværelse i fylkene, der arbeidet i hovedsak har vært konsentrert om organisasjonsdrift, medlemsoppfølging, kompetanseutvikling, rekruttering, arrangementer og samarbeid med sentrale aktører tilknyttet transportnæringen.

Styrene i begge fylker har hatt jevn møteaktivitet gjennom året, med god deltakelse og behandling av et bredt spekter av saker knyttet til drift og organisasjonsutvikling. Samarbeidet internt i styrene, samt mellom styrene, regionsjef og forbundsnivå, har vært velfungerende og preget av konstruktiv dialog. Varamedlemmer har i stor grad deltatt aktivt når dette har vært mulig, noe som har bidratt til kontinuitet og god forankring i styrearbeidet.

Medlemsutviklingen har variert noe mellom fylkene. Rogaland har hatt en positiv utvikling i både samlet medlemstall og antall bedriftsmedlemmer, mens Agder har hatt en mindre reduksjon i medlemstall. Dette har medført økt oppmerksomhet rundt rekruttering og medlemspleie. I begge fylker har det vært lagt vekt på tett dialog med eksisterende medlemmer, god tilgjengelighet og synlighet ute i bedriftene, samt formidling av verdien av medlemskap og tilgjengelige medlemstilbud.

Rekruttering og kompetanseutvikling har vært et sentralt satsingsområde i 2025. Det har vært et omfattende samarbeid med videregående skoler, opplæringskontor og NAV, med mål om å sikre rekruttering av nye sjåfører og styrke kompetansegrunnlaget i næringen. Arbeidet har blant annet omfattet skole- og bedriftsbesøk, deltakelse på messer og rekrutteringsarenaer, samt gjennomføring av kurs og faglige samlinger. Kursvirksomheten har dekket temaer som kjøre- og hviletid, kontraktsforståelse, kalkulasjon, regelverk og bruk av digitale verktøy. Deltakelsen har variert, men flere tiltak har hatt god oppslutning og gitt relevant faglig utbytte for medlemmene.

Det har i løpet av året blitt gjennomført en rekke medlemsmøter, temakvelder og faglige samlinger i begge fylker. Disse har fungert som viktige møteplasser for informasjon, erfaringsutveksling og nettverksbygging. NLF Agder og NLF Rogaland har også hatt høy aktivitet på større arrangementer og felles møteplasser for næringen, herunder deltakelse på Arendalsuka, regionale messer, truck meet arrangementer og interne arenaer. Arrangementene har bidratt til økt synlighet for organisasjonen og styrket kontakten mellom medlemmer, samarbeidspartnere og administrasjon.

Samarbeidet med eksterne aktører har vært omfattende og preget av god og strukturert dialog. Det har vært tett kontakt med Statens vegvesen på operativt nivå, særlig knyttet til drift, vintervedlikehold, døgnhvileplasser og utekontroll. Videre har samarbeidet med opplæringskontor og utdanningsinstitusjoner vært av stor betydning for rekrutteringsarbeidet, mens kontakten med øvrige aktører har bidratt til bedre samordning og forståelse av praktiske forhold i transportnæringen.

Begge fylker har videreført og forvaltet samarbeidsavtaler innen blant annet drivstoff, forsikring, bedriftshelsetjeneste, telekommunikasjon, verksted og utstyr. Avtalene gir konkrete fordeler for medlemmene og har samtidig betydning for fylkenes økonomi. Det er samtidig pekt på et potensial for økt bruk av avtalene, og medlemmene oppfordres til å benytte seg av de tilbud som foreligger.

Kommunikasjon og informasjonsformidling til medlemmene har vært prioritert gjennom året, blant annet via nyhetsbrev, SMS og direkte kontakt. Styrene og administrasjonen har lagt vekt på tilgjengelighet og åpenhet for innspill, og medlemsengasjement vurderes som en viktig forutsetning for videre utvikling av organisasjonen. Samlet sett viser virksomheten i 2025 at NLF Agder og Rogaland har hatt et aktivt og solid organisasjonsår, med tydelig fokus på medlemmer, kompetanse, rekruttering og tilstedeværelse i bransjen. Dette gir et godt grunnlag for videre arbeid og utvikling i kommende periode.

Næringspolitisk

• Overgang til utslippsfrie tunge kjøretøy – utfordringer knyttet til 2030-målet og behov for realistiske rammer.

• HVO100 og gass – krav om insentiver i anbudsprosesser og fritak i bom for gasskjøretøy.

• Lade- og fylleinfrastruktur – behov for flere ladeplasser langs hovedveiene for tungtransport.

• Klimahandlingsplan drift og vedlikehold – del av høringsinnspill fra regionen.

• Dialog med statlige og regionale myndigheter – tett samarbeid med Statens vegvesen, Agder fylkeskommune og Nye veier AS for å påvirke prioriteringer.

• Høringer og politiske innspill – aktiv deltakelse i en rekke nasjonale og regionale høringer som berører transportnæringen.

• Vinterdrift og veivedlikehold – behov for bedre beredskap, kontraktsformer og sammenheng i driftskontrakter.

• Døgnhvileplasser – etablering og utvidelse av tilbud i Agder og på sentrale transportårer.

• Transport- og logistikk utdanningstilbud i videregående skole – bekymring for nedleggelse/flytting (Hornnes) og behov for flere geografisk spredte tilbud, blant annet i Flekkefjord.

• Rekruttering til næringen – samarbeid med skoler, opplæringskontor og nasjonal rekrutteringsturné.

• Lærlinger – regelverk og praksis ved kontroll samt tilgang på læreplasser.

• Modulvogntog (MVT) – åpning for modulvogntog på fylkes- og kommunale veier samt tømmerbilveier godkjent for 24/60 tonn.

• Tilgang til kollektivfelt – del av høringsarbeid for bedre fremkommelighet.

• Endringer i kontroll- og gebyrregelverk – blant annet kontrollseddel, forenklet forelegg og bombrikke i feil kjøretøy.

• Lik konkurranse i godstransport – like vilkår mellom lastebiltransport og alternative transportformer.

• Arbeidstid og nattarbeid – behov for avklaringer og fortolkning av regelverk knyttet til arbeidstid.

• SSB-indeksen – påpekte mangler i statistikkgrunnlaget for næringen som påvirker kontrakter og reguleringer.

• Kontrollregime og utekontroll – forbedringsbehov i regelverk, kontrollrutiner, mangellapper og etterkontroll.

• Bompengenivå på E39 vest for Kristiansand – høye bompenger påvirker rutevalg, trafikksikkerhet og kostnadsnivå for transportbedrifter; krav om reduksjon og testperiode tilsvarende Ryfast-modellen.

• Utbygging og sammenheng på E18/E39 – behov for ferdigstillelse av sammenhengende firefelts vei mellom Oslo og Stavanger og støtte til Nye veier AS.

• Rv 9 og Rv 41 – utbedringer etter dialog med Statens vegvesen med mål om bedre trafikksikkerhet og framkommelighet.

• Gartnerløkka-prosjektet – bekymring for framkommelighet og behov for å redusere trafikkbelastning gjennom samarbeid med flere aktører.

• Raskere åpning av vei etter hendelser – redusere stans i trafikken av hensyn til næringstransport og samfunnskritiske leveranser.

Region 5 - Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Generelt

Aktiviteten i region 5 har gjennom hele 2025 vært meget høy. Vi har gjennomført både fysiske og digitale møter med kommuner, fylkeskommuner, Statens vegvesen m.fl. Som årsberetningen viser har vi gjennomført det vi hadde som målsetning for 2025.

• Region 5 har behandlet og svart på 20 høringer.

• Det ble avviklet 2 regionmøter i 2025, ett som fysisk møte, ett digitalt på Teams. Høstens regionmøte ble avviklet i Benidorm i Spania. Flere regionsaker ble behandlet pr. e-post.

• De tre fylkesstyrene i region 5 har gjennomført til sammen 24 styremøter og behandlet 270 styresaker. De fleste styremøtene er avviklet som fysiske møter. Noen møter er av praktiske grunner gjennomført som digitale møter.

• Vår målsetning er å arbeide aktivt overfor Statens vegvesen, Nye Veier AS, fylkeskommuner og kommuner i region 5 for å fremme forbundets og regionens synspunkter i viktige samferdselssaker. Det har i 2025 vært en rekke møter med Statens vegvesen, Nye Veier AS, fylkeskommunene og kommuner i regionens to fylker, Vestland og Møre og Romsdal. De fleste møtene er avviklet som digitale møter. I 2025 var det stort fokus på vintervedlikehold og døgnhvileplasser.

• Oppgradering av tunneler på riks- og europaveinettet i henhold til EU`s Tunnelsikkerhetsdirektiv har også i 2025 skapt store utfordringer for transportnæringen på Vestlandet. Med over halvparten av landets tunneler i Vestland fylke, har utfordringene fortsatt vært store og krevende på E16, E39 og Rv5. Det er gjennomført flere møter med Statens vegvesen i forhold til stenging, lysregulering, manuell dirigering og ledebilkjøring på E16, E39 og Rv5. Forholdene har til tider vært så ille at flere sjåfører har sluttet. Utfordringene har også blitt en rekrutteringsstopper, spesielt i forhold til nattkjøring mellom øst- og Vestlandet.

• I tillegg til oppgradering av tunneler på riks- og europaveinettet har Vestland fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune påbegynt oppgradering av tunnelene i fylkesveinettet som omfattes av EU`s tunnelsikkerhetsdirektiv. Det har ytterligere forsterket utfordringene for sjåførene og næringslivet på Vestlandet.

• Økende vedlikeholdsetterslep på det kommunale- og fylkeskommunale veinettet har gjennom hele 2025 stått sentralt i region sitt arbeid. Det totale etterslepet i Vestland fylkeskommune er nå på god vei mot 50 mrd. kroner, inkludert skred- og rassikring. Tilsvarende tall for Møre og Romsdal er ca. 20 mrd. kroner. I begge fylkene øker etterslepet betydelig hvert år. Men dette er høyst usikre tall. Sannsynligheten for at etterslepet er betydelig større er dessverre en realitet. Situasjonen til Møre og Romsdal forverres dersom en også tar med utgifter knyttet til ferjedrift. Som det største ferjefylket i landet har Møre og Romsdal store utgifter knyttet til drift og vedlikehold av ferjenettet. Elektrifisering av ferjesamband har også en stor kostnad, mye større enn de statlige overføringene som skal kompensere for økte kostnader. Møre og Romsdal fylkeskommune har frem til 2025 redusert Co2 utslipp med ca. 50 000 tonn ved overgang til el-ferjer. Men det har kostet. Underfinansieringen er på et sted mellom 60 – 80 millioner kr. Dette burde fylkeskommunen fått i statlige overføringer, eksempelvis gjennom et Co2 fond.

• Videre har drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier, skred- og rassikring, kontrollvirksomhet med mer vært gjennomgående diskutert. Med stadig våtere og villere klimatiske forhold er ras- og skredsikring et tema som opptar de fleste som lever av- og på veiene. Vintersesongen har vært krevende flere steder i landet gjennom 2025, med speilblank is og manglende brøyting, selv når vær og væromslag har vær varslet god tid i forveien.

I Vestland og Møre og Romsdal har det stort sett gått greit, selvsagt med lokale variasjoner. I Møre og Romsdal gikk fylkesavdelingen i NLF ut og roste veimyndighetene for bra vintervedlikehold. Men de klimatiske endringene har vist oss at vi ikke kan slå oss til ro med dagens aktivitetsnivå på vedlikeholdsarbeidet. Det må rigges for å møte bråe værendringer og økt skred- og rasfare for å nevne noe. De mest ras- og skredutsatte veiene i Norge finner vi dessverre på Vestlandet.

• Regionens ansatte og tillitsvalgte har deltatt på veiseminarer, trafikksikkerhetskonferanser og NTP konferanser i Vestland og Møre og Romsdal for å nevne noe. Det har også blitt innlegg for stortingspolitikere i Oslo.

Næringspolitisk arbeid

• Regionen har også i 2025 nedlagt mye arbeid for å få utbedret transportkorridorene E136 gjennom Romsdalen, E16 Bergen-Gudvangen, E134 Haukelifjell, E39 Bergen-Molde og Rv15 Strynefjellet. I tillegg har vi satt søkelys på viktige kommunale- og fylkeskommunale veier i begge fylkene. Disse veiene er ofte «flaskehalsene» inn til viktige industri- og næringsområder.

• E134 Haukelifjell er en viktig transportkorridor mellom øst og vest. Den 12,4 km. lange E134 Røldalstunnelen er nå endelig «på plass» og byggingen godt i gang. Mye av «æren» for dette skyldes det gode arbeidet flere organisasjoner, næringsliv, politikere med flere har nedlagt for å få tunnelen realisert. Konvoien som ble kjørt for ny E134 Røldalstunnel i april 2023 bidrog nok også sterkt til vedtak om finansiering. Samarbeid mellom NLF region 3, 4 og 5 har selvsagt vært en viktig bidragsyter for å få dette til.

• 136 Romsdalen er den viktigste samferdselsåren, sammen med Rv 15 Strynefjellet, mellom Møre og Romsdal, det sentrale østlandsområdet og nordre deler av Vestlandet. Dårlig kurvatur, smale partier og bratte stigninger bidrar til redusert trafikksikkerhet og utfordringer vinterstid. E136 Romsdalen har i tiår vært gjenstand for debatt. Planer er utarbeidet og reguleringer gjennomført. I 2025 ble det endelig oppstart på to av prosjektene i Nye veier AS sin portefølje for E136. Arbeidet med å lede E136 forbi Veblungsnes og stigningen Rødstøl- Stuguflåten. Prosjektene gir økt nytte for næringstransporten i tillegg til at de gir større forutsigbarhet for næringen.

• Rv15 Strynefjellet er en strekning som er viktig for søre Sunnmøre og nordre deler av Vestland. Dette er en strekning som har dårlig veistandard, lave og smale tunneler i tillegg til at den er meget rasutsatt. NLFs krav har vært at den vedtatte reguleringsplanen for Rv15, med helårsvei til Geiranger, må ferdigstilles, og at prosjektet skal prioriteres med økonomiske midler. Ambisjonen er fortsatt byggestart senest i 2029.

• Klimaendringer vil resultere i våtere og villere klimatiske forhold. Det har den siste tiden gitt oss tydelige signaler om. Ras- og skredfaren vil øke på utsatte veistrekninger, men vi vil også få ras- og skred på strekninger som tidligere ikke er definert som skred- eller rasfarlige. Vestlandet har allerede i dag store utfordringer i forhold til ras- og skred. I tillegg er veistandarden på viktige transportkorridorer dårlig. Manglende, eller i beste fall dårlige omkjøringsmuligheter forverrer situasjonen. Økt Statlig og fylkeskommunal satsing på ras- og skredsikring er helt nødvendig fremover. Dette blir derfor en av de viktigste oppgavene styrene i region 5 får som arbeidsoppgaver også i 2026. Prosjekter som fremmer liv og helse er viktigst.

• Regionen har sammen med NLF sentralt gjennomført målrettet informasjonsarbeid for å informere NLFs medlemmer, næringsliv, politikere med flere om de negative konsekvensene ved AutoPASS for ferje. Gjennom 2020, 2021, 2022, 2023, 2024 og 2025 har NLFs arbeid bidratt til at Regjering og Storting har innført tiltakspakker for ferje basert på NLFs innspill. Den nasjonale ferjeordningen AutoPASS for ferje har gjennom hele 2025 vært gjenstand for omfattende møtevirksomhet, både med Statens vegvesen Vegdirektoratet og fylkeskommuner. Med innfasing av modul- og 24-meters vogntog oppstod en ny og ukjent problemstilling i forhold til ferje. ADR sikkerhetssoner om bord på ferjene er kun 20 meter lang. For modul- og 24-meters vogntog med ADR stykkgods om bord, ble det kjørenekt om bord på ferjer av hensyn til sikkerhet. Når det åpnes opp for ADR gods på disse vogntogene blir utfordringen større. Vi er i dialog med ferjemyndighetene om utfordringen. Flere riksveiferjer har gjennom 2023, 2024 og 2025 fått ombygd sikkerhetssoner, men det gjenstår fortsatt mange ferjer. Betalingsviljen for å få ombygd ferjer er store, men det har vist seg vanskelig å ta ferjer ut av drift for ombygging. Reserveferjer er det få av.

• I desember 2020 ble deler av 24-meters tømmerveinettet åpnet opp for modul- og 24-meters vogntog. For Vestland og Møre og Romsdal var det med få unntak kun riks- og europaveinettet som ble til-

gjengelig for modul- og 24-meters vogntog. I regionen har NLF gjennom god dialog med næringsliv, kommuner og fylkeskommuner hatt en gjennomgang av aktuelle veistrekninger som vi mener kan og bør åpnes opp for disse vogntogene. Det har resultert i at de fleste veistrekningene i 24-meters tømmerveisystemet (og andre veisystemer) er åpnet opp for modul- og 24-meters vogntog. Nå gjenstår arbeidet med kommunene for å få åpnet opp helt frem til viktige terminal- og næringsområder.

• Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet i region 5 er som tidligere nevnt enormt, og sterkt økende for hvert år som går. I Vestland er vedlikeholdsetterslepet oppgitt til minst 44 mrd. kroner, i Møre og Romsdal nærmer vedlikeholdsetterslepet seg minst 20 mrd. kroner om en tar med kostnader for ras- og skredsikring. Oppgradering av tunneler og kaianlegg er ikke inkludert i disse beløpene. I Vestland antar en at tunneloppgraderingen vil overstige 8 mrd. kroner, noe mindre i Møre og Romsdal. I tillegg kommer opprusting av broer, kaianlegg og annen infrastruktur. Fylkesveinettet har fått et lite løft i NTP de senere årene, men det monner så lite. Fylkesveien fungerer ofte som omkjøringsveier for riks- og europaveier når disse er stengt. Regionen har, og vil ha, stort søkelys på viktige fylkesveier.

• Ras- og skredfaren er sterkt knyttet til lokale terrengforhold kombinert med vær og vind. Mer ekstremvær fremover vil gi økt ras- og skredfare. Region 5 jobber målrettet for økt ras- og skredsikring i regionen. I dag er «flaks» det viktigste HMS tiltaket på vestlandsveier. Vi tviler sterkt på at det ville blitt godtatt som et «HMS tiltak» i andre næringer.

• Godkjente hvileplasser er et tema det har blitt jobbet med politisk i flere år. NLFs medlemmer trenger samme arbeidsvilkår som andre i samfunnet – veien er deres arbeidsplass og veien er deres «fabrikkgulv». Enkle grep for å bedre situasjonen er å holde rasteplasser åpne hele året, ikke bare i turistsesongen. I tillegg kunne store riggområder som brukes i forbindelse med veiprosjekter blitt omregulert til hvile- og parkeringsområder for tyngre kjøretøy når riggene rives. Her er all den infrastrukturen som trengs på plass, inkludert strøm for lading. Målsetningen om minimum 80 døgnhvileplasser på plass innen 2023 er nå endret til 2030. Det er nå tverrpolitisk enighet om denne målsetningen. Vi har i 2025 hatt et godt samarbeid med Statens vegvesen der korridorer på E16, E39, Rv7 og Rv15 er vurdert i forhold til antall døgnhvileplasser, størrelser og fasiliteter. Statens vegvesen har sendt ut anbudspapir på flere av disse i 2025, og flere blir utsendt i 2026.

• Vi jobber for en lovendring som tillater varetransport i kollektivfelt/ sambruksfelt i og rundt byene i region 5.

Andre saker

• I 2025 har vi gjennomført «Venner på veien» på skoler i hele region 5. Dette er et viktig og forebyggende trafikksikkerhetstiltak som skolene og vi i NLF setter stor pris på.

• I forbindelse med Stortingsvalget i 2025 sendte NLF i region 5 en oversikt over NLFs prioriterte samferdselsprosjekt i Vestland og Møre og Romsdal til alle politiske parti i håp om at deler av dette kom inn i partienes partiprogram for perioden 2025 – 2029. I 2025 ble det også utsendt et spørreskjema til samtlige partier i Vestland og Møre og Romsdal der vi ba partiene gjøre prioriterte samferdselsvalg. Svarene vi fikk ble brukt i debatter på den landsdekkende transportturneen.

• Rekruttering av nye sjåfører er en av de største utfordringene transportnæringen står overfor i tiden fremover. Derfor gjennomførte NLF også i 2025 en landsomfattende rekrutteringsturne sammen med SOTIN og opplæringskontorene i region 5 der vi besøkte en rekke videregående skoler for å forsøke å motivere ungdommen til å ta utdanning som yrkessjåfør. Nøkkelen til rekrutteringssuksess er å være til stede, og å treffe ungdommene der de er. I tillegg er det gjennomført et omfattende rekrutteringsarbeid i samarbeid med NAV, Opplæringskontorer, kjøreskoler og NLF bedrifter i region 5.

Region 6 - Trøndelag

2025 har vært et år preget av høy aktivitet, krevende situasjoner og betydelig interessepolitisk arbeid for Region 6 Trøndelag. Regionen har hatt et tydelig fokus på å ivareta medlemmenes interesser gjennom systematisk oppfølging, bred myndighetsdialog og aktiv deltakelse i samfunnsdebatten.

Medlemsarbeidet har hatt høy prioritet gjennom året. Det er gjennomført en rekke lokale årsmøter, medlemsmøter og styremøter. Enkelte lokallag har slått seg sammen med andre, men regionen ønsker å påpeke betydningen av lokal tilhørighet og nærhet til medlemmene.

Trafikksikkerhet har vært et sentralt arbeidsområde. Regionen har deltatt aktivt i fylkets trafikksikkerhetsarbeid og løftet viktige problemstillinger knyttet til skolevei, blindsoneproblematikk, omkjøringsruter og standard på fylkesvegnettet. Gjennom tiltak som Venner på veien har regionen også bidratt til økt bevissthet og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge.

Arbeidet med fremkommelighet, vegstandard og beredskap har vært særlig krevende i 2025. Ras og vegstengninger har tydeliggjort hvor sårbar infrastrukturen er, og samtidig hvor viktig det er at NLF er til stede når slike hendelser oppstår. Hendelsene i Levanger og ved Nesvatnet glemmer vi ikke, og det vil ta lang tid før vegene er tilbake i fullgod stand. Regionen har hatt en aktiv rolle i samordnings- og beredskapsmøter, og vært en tydelig stemme for næringens behov i dialogen med myndigheter og vegeiere.

Dialogen med kommuner, fylkeskommune, statlige etater og politikere har vært omfattende gjennom året. Spesielt har arbeidet med bylogistikk og fremkommelighet i Trondheim vært viktig for å sikre bedre rammevilkår for transportnæringen. Regionen har bidratt konstruktivt i høringsprosesser og dialogmøter, med mål om løsninger som ivaretar både trafikksikkerhet, miljøhensyn og næringens behov.

Rekruttering og kompetanseutvikling har også vært viktige satsingsområder. Gjennom deltakelse på skoler, opplæringskontor og rekrutteringsarrangementer har regionen bidratt til å synliggjøre transportnæringen som en attraktiv og samfunnskritisk funksjon.

Fremkommelighet, veg og beredskap

Arbeidet med fremkommelighet og vegstandard har hatt stor oppmerksomhet i 2025. Regionen har vært representert i Vegforum Trøndelag og hatt tett dialog med Statens vegvesen, fylkeskommunen, Nye Veier og kommuner om vinterdrift, fylkesvegstandard, omkjøringsveger, rasteplasser og døgnhvileplasser.

Etter en gjennomgang meldte regionen inn to viktige rasteplasser nord for Steinkjer: Heimsjøen og Korsvollan. Disse ble besluttet brøytet også vinterstid. Toalettene var ikke åpne denne sesongen, men dette vil regionen arbeide videre med. Det er behov for å peke ut konkrete plasser for å kunne fremme tydelige innspill overfor vegeiere.

I forbindelse med ras og vegstengninger, særlig i Levanger-området, har regionen deltatt i en rekke samordningsog beredskapsmøter. Det har vært løpende dialog med medlemmene, og næringens utfordringer og behov er blitt formidlet inn i beredskapsarbeidet.

Åpningen av E39 ved Betna var også en gledens dag, og en påminnelse om den gode jobben som er gjort med målsettingen om gul midtstripe.

Bylogistikk og myndighetsdialog

Regionen har deltatt aktivt i arbeidet med bylogistikk i Trondheim gjennom ressursgrupper og dialogmøter med Trondheim kommune. Arbeidet har særlig vært knyttet til høringsprosesser, leveringsforhold i sentrum og tilgang til kollektivfelt og miljøgater.

Videre er det gjennomført møter med politikere og beslutningstakere på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Rekruttering, kompetanse og omdømme

Rekruttering til transportfagene har vært et sentralt satsingsområde også i 2025. Regionen har deltatt på videregående skoler, opplæringskontor og rekrutteringsarrangementer, herunder Følg drømmen – ikke strømmen og Transportturneen. Arrangementene ble gjennomført på Namsos, Stjørdal, Trondheim, Meldal og Røros. De samme stedene planlegges besøkt i 2026.

Samarbeidet med NAV og AMO-kurs er videreført og styrket gjennom deltakelse i opptaksprosesser, intervjuer og faglige bidrag. Det er avholdt tre nye kurs i 2025, og foreløpig er regionen varslet om tre nye kurs i 2026. Dette gir totalt 45 nye sjåfører inn i yrket.

Det er et godt samarbeid med OLKT og OKBT samt skolene i fylket. Regionen deltok også på åpningen av ny hall på Charlottenlund.

Organisasjon og medlemsarbeid

Regionen har gjennomført et omfattende arbeid knyttet til organisasjon og medlemsoppfølging. Det er avholdt en rekke lokale årsmøter, medlemsmøter og styremøter. Noen lokallag er slått sammen eller reorganisert, blant annet ved at Frosta ble en del av Innherred, noe som har bidratt til mer robuste enheter og styrket samarbeid. Venner på veien

Høsten 2025 har regionen hatt særlig fokus på skolebesøk, der mange medlemmer har bidratt med å stille lastebil til disposisjon.

Totalt er ni skoler besøkt, med 22 klasser og om lag 750 elever. Det foreligger også planer for videreføring av tiltaket i 2026.

Næringspolitisk arbeid

• Region 6 har hatt tett kontakt med sentrale politikere i løpet av året, med fokus på regionens vegprosjekter og trafikksikkerhet.

• Det har vært flere møter og tett dialog med regionale samferdselspolitikere og ansvarlige vegeiere.

• Bylogistikk og sikkerhet mellom myke og harde trafikanter har vært tema i flere mediesaker i løpet av året, særlig i forbindelse med ras og fremkommelighet i Trondheim sentrum.

• Regionen har deltatt på møter og levert høringsinnspill til konseptutvikling for bylogistikk.

• Region 6 har arbeidet med Orkdalspakken, Trondheimsvegen og E6 Berkåk–Trondheim–Steinkjer.

• Transportformene må samarbeide, med søkelys på dør-til-dør-løsninger. Større kjøretøy bør brukes der det er mulig, og rett kjøretøy til rett produkt.

• Region 6 deltar i arbeid knyttet til godsknutepunkter i Midt-Norge, samt sjø- og jernbaneforbindelser. Dette er et langsiktig arbeid som tar tid.

• Regionen har deltatt i lokale og regionale planer for el lading og gassfyllestasjoner.

• Tilgang til kollektivfelt i Trondheim.

• Raste- og døgnhvileplasser.

Andre saker

• Lederutviklingsplan for regionen.

• Samferdselssaker ivaretas blant annet gjennom deltakelse i Vegforum Trøndelag, Logistikkforeningen og Næringsforeningen i Trondheimsregionen.

• Trafikksikkerhet står sentralt i Region 6 sitt arbeid, og gjennom deltakelse i Trafikksikkerhetsutvalget i fylket blir næringens interesser fremmet.

• Region 6 deltar i arbeidet med gatebruksplan og næringstransport for Trondheim.

• Regionen har også hatt et tett samarbeid med NAV om rekruttering og utdanning av yrkessjåfører. Det er gjennomført tre kurs.

• Høstturen ble dessverre avlyst på grunn av for få deltakere.

• Regionen besøker opplæringskontorene og skolene med fokus på sikkerhet, samt informasjon om øvrig NLF arbeid.

Region 7 – Nordland, Troms og Finnmark

Generelt

Høy aktivitet fra tillitsvalgte og administrasjon kjennetegner Region 7 også i 2025.

Som følge av Stortingsvalget ble det stort fokus på partienes listetopper, både under årsmøtene i fylkene og under gjennomføringen av Transportturneen i landsdelen.

2025 vil for all fremtid stå som et merkeår for Nord Norge, hvor store veiprosjekter som Sørfold tunnelene og E45 Kløfta ble startet, og delstrekninger på Hålogalandsvegen ble åpnet. På tross av disse prosjektene er vi dessverre fortsatt langt fra en vegstandard i nord som vi kan være tilfredse med.

En av bransjens største utfordringer er rekruttering. Dette forsøker vi å påvirke gjennom skolebesøk, utdanningsmesser og «Følg drømmen»-turneen. Vi er svært fornøyde med økningen i søkertallene til transportrelaterte linjer på videregående skoler.

Vi besøkte en rekke skoler og gjennomførte «Venner på veien». Dette er i utgangspunktet et tilbud til barneskolene, hvor trafikksikkerhet er hovedfokus. Prosjektet ble gjennomført i samtlige fylker, og vi retter en stor takk til de av våre medlemmer som bidro med bil og sjåfør.

Styrene i regionene har jevnlig gjennomført styremøter, og regionen har i tillegg avviklet felles styremøter for hele Region 7. Det ble også arrangert regionsamling i 2025, denne ble avholdt i Oslo i november 2025.

Regionen hadde delegater fra samtlige fylker representert på landsmøtet på Storefjell.

Medlemsmassen er relativt stabil, men vi forventer at de nye forskriftene for varebilsegmentet vil gi en økning i medlemsmassen. Medlemsverving er derfor en sentral oppgave som det jobbes målrettet med.

Økonomien i regionen er svekket som følge av økte kostnader, både til reise og overnatting. Våre største inntektskilder er medlemsavtalene med våre samarbeidspartnere, og vi jobber aktivt med å øke bruken av disse avtalene i regionen.

Det ble gjennomført høsttreff i samtlige fylker med godt oppmøte og faglig påfyll.

Regionen har også hatt god medieeksponering i 2025, med synlighet på TV, radio og i landsdelens aviser.

Brudd i fremføringsrutene har også forekommet i 2025. Etter et sammenstøt ble fergeleiet på Moskenes satt ut av drift, og da Knutstad bru ble skadet under vedlikehold, måtte trafikken ledes via Bodø–Svolvær. Vi opplevde også en tragisk hendelse sør for regionen, ved Levanger, hvor et kvikkleireras stanset all trafikk på E6 og jernbanen. Dette medførte store utfordringer for våre medlemmer, både når det gjelder kapasitet og fremføringstid.

På tross av ulike hendelser fremstår Norges Lastebileier Forbund som en solid og troverdig organisasjon, som i samarbeid med myndighetene finner gode løsninger når utfordringer oppstår. Dette lover godt for de kommende årene.

Viktige saker det har vært jobbet med:

• Vinterdrift

• Rekruttering

• Fergesituasjonen

• Fiskeavrenning

• Kostnadsindeksen

• Trafikksikkerhet

Årsberetning 2025

Virksomhetens art og formål

Formålet til Norges Lastebileier-Forbund er å utvikle den lovlige godstransport på vei på en samfunnsmessig ansvarlig og miljømessig bærekraftig måte, samtidig som utøvernes økonomiske, faglige og sosiale interesser ivaretas. Forbundet har ikke erverv til formål.

Virksomheten drives fra

Virksomheten drives fra foreningens hovedkontor i St. Olavsgate 25 i Oslo samt ved regionskontorene for de ulike fylkesavdelingene sine kontorer med adresse som følger:

Region 1: Fylkesavdeling Østfold og Oslo/Akershus i Mosseveien 60, 1640 Råde

Region 2: Fylkesavdeling Innlandet. Rudsflata 1 - 2360 Rudshøgda

Region 3: Fylkesavdeling Buskerud, Telemark og Vestfold i Magna Bugges vei 27, 3610 Kongsberg

Region 4: Fylkesavdeling Rogaland og Agder i Mjåvannsveien 188, 4628 Kristiansand S

Region 5: Fylkesavdeling Hordaland og Sogn og Fjordane i Søre Brurås 3, 5131 Nyborg

Fylkesavdeling Møre og Romsdal i Fannestrandvegen 17, 6415 Molde

Region 6: Fylkesavdeling Trøndelag i Kvenildmyra 5, 7093 Tiller

Region 7: Fylkesavdeling Nordland i Stordalsveien 8, 8011 Bodø

Fylkesavdeling Troms og Finnmark i Lyngsmark 2, 9151 Storslett

Konsern

NLF er etter loven konsern med NLF-Senteret AS som er heleiet datterselskap. Dette er et passivt selskap uten aktivitet, og det vises til note i NLF sitt regnskap.

Redegjørelse for årsregnskapet

Omsetningen i NLF økte fra NOK 84 304 126 i fjor til NOK 93 732 833 i 2025. Årsresultatet ble i 2025 NOK - 3 006 570 mot fjoråret NOK 1 298 896.

Det ble ikke gjort avsetninger til øremerkede formål med binding i egenkapitalen i 2025.

Det ble i 2025 kostnadsført avsetninger til øremerkede forhold med NOK 2 360 118.

NLFs likviditetsbeholdning var NOK 19 002 568 per 31.12.2025. NLFs evne til egenfinansiering av investeringer er god.

NLFs kortsiktige gjeld utgjorde pr. 31.12.2025 NOK 21 214 009 mot NOK 20 079 288 i fjor.

NLF har ikke langsiktig gjeld. NLF’s finansielle stilling er god, og pr. 31.12.2025 kan ca. 90% av kortsiktig gjeld bli nedbetalt ved hjelp av de mest likvide midlene.

Totalkapitalen var ved utgangen av året NOK 67 938 447, sammenlignet med NOK 69 810 297 året før. Egenkapitalandelen pr. 31.12.2025 var 68,8 %, sammenlignet med 71,2 % pr. 31.12.2024.

Fremtidig utvikling

NLF budsjetterer med inntekter som i stor grad er basert på informasjon fra siste år og kunnskap om kommende år. Kostnadene til forbundet blir tilpasset inntektene med et formålstjenlig aktivitetsnivå slik at forbundet oppnår et ønsket overskudd.

Fortsatt drift

I samsvar med regnskapsloven §3-3a bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Forbundet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

Resultatdisponering

Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i Norges Lastebileier-Forbund:

Overføres annen egenkapital NOK -3 006 570

Totalt disponert NOK -3 006 570

Arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøet anses som tilfredsstillende. Totalt sykefravær for 2025 utgjorde 3,26 prosent.

Det ble ikke rapportert om skader eller ulykker på arbeidsplassen.

Likestilling og diskriminering

Ved ansettelser legges det vekt på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn. Ved årets slutt var fordelingen blant de ansatte 8 kvinner og 20 menn.

Ytre miljø

Virksomhetens arbeid medfører ikke forurensning eller utslipp som er skadelig for det ytre miljø.

Forsikring for styrets medlemmer og daglig leder

Det er tegnet forsikring i IF for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket.

Redegjørelse etter åpenhetsloven

Redegjørelsen er publisert på vår nettside lastebil.no Anders Krog Nestleder

Tore Velten Forbundsleder

Lars Reidar Grimestad Styremedlem

Bjørn Ivar Gunhildgard Styremedlem

Oslo, 27. februar 2026

Øyvind Lilleby Styremedlem

Rune Holmen Styremedlem

Hilde Natedal Styremedlem

Inge Råheim Styremedlem

Knut Gravråk Administrerende direktør

Resultatregnskap

Balanse

Eiendeler Anleggsmidler

Immaterielle eiendeler

Varige driftsmidler

Finansielle anleggsmidler

Investeringer

Balanse

Egenkapital og gjeld

Egenkapital Innskutt egenkapital

Opptjent egenkapital

Gjeld

Avsetning for forpliktelser

Annen langsiktig gjeld

gjeld

Tore Velten Styrets leder

Inge Råheim Styremedlem

Hilde Astrid Rusten Natedal Styremedlem

Oslo, 31.12.2025 / 27.02.2026

Styret for NORGES LASTEBILEIER-FORBUND

Anders Krog

Styrets nestleder

Øyvind Lilleby Styremedlem

Rune Holmen Styremedlem

Lars Reidar Grimestad Styremedlem

Bjørn Ivar Gunhildgard Styremedlem

Knut Gravråk Administrerende direktør

Noter

Note 1 - Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk for små foretak.

Vurderinger og klassifisering av eiendeler og gjeld

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig.

Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap

Investeringer i datterselskaper vurderes etter kostmetoden. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Andre anleggsaksjer og investeringer i andre selskaper hvor forbundet ikke har betydelig innflytelse, er vurdert etter kostmetoden. Mottatt utbytte fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

Aksjer og andre verdipapirer (omløpsaksjer)

Markedsbaserte finansielle omløpsmidler, vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Andre verdipapirer (omløpsmidler) vurderes til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen.

Inntekter

Medlemsinntekter inntektsføres i det regnskapsår medlemskapet gjelder. Inntekter fra operasjonelle aktiviteter resultatføres på opptjeningstidspunktet. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Varer

Varer er vurdert til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og netto salgsverdi. Varelageret består av varer fra NLF-butikken.

Fordringer

Kundefordringer og andre oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.

Pensjoner

Forbundet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Etablert ordning oppfyller kravene i denne lov.

Skatter

Forbundets virksomhet anses ikke skattepliktig, med unntak av inntekter ved utleie av fast eiendom.

Noter

Note 2 – Spesifikasjon av inntekter

Note 3 - Lønnskostnader / Antall ansatte / Godtgjørelser / Pensjoner mm

(i kroner)

Det er ikke avtalt særskilt vederlag ved opphør av verv som leder av styret.

Revisor

Revisjonshonorar for året utgjør kr 311 000 (eksklusiv merverdiavgift). 2025 2024

revisjon

tjenester

Noter

Note 4 - Varige driftsmidler

Investeringene i IT-prosjekt i 2025 gjelder hovedsakelig utvikling av ny NLF-App og utvikling av nye nettsider og nytt medlemsregister. Disse tjenestene er under arbeid og forventes endelig ferdigstilt tidlig i 2026. Avskrivning på disse investeringene skjer fra tidspunktet de tas i bruk. Nye nettsider og nytt medlemsregister er delvis avskrevet for 2025.

Utover egne driftsmidler er det leid/leaset biler og noe kontorutstyr i året, kostnadsført

Note 5 – Spesifikasjon av annen driftskostnad

Noter

Note 6 – Investeringer i aksjer og andre finansielle instrumenter

Selskapets Antall/ Anskaff- Bokført Utbytte Verdiaksje- eierandel elses- verdi 2025 endring kapital kostn. 31.12.25 2025

Pr 31.12.24 hadde NLF en kortsiktig gjeld til NLF-SENTERET AS på kr 2 989 901. Rentekostnader for 2025 er på kr 34 149 og dette er også saldo pr 31.12.25.

Utkast til årsregnskap for NLF-SENTERET AS for 2025 viser et overskudd på kr 110 647 mot overskudd kr 69 940 for fjoråret, bokført egenkapital utgjør kr 3 384 751 pr 31.12.25.

NLF-Senteret AS har i 2025 ikke hatt aktivitet utover renteinntekter på fordringer mot NLF og på bankinnskudd. Eneste eiendeler pr 31.12.25 er mellomværendet mot NLF og bankinnskudd.

Dette regnskapet er så oversiktlig at det anses i samsvar med god regnskapsskikk å kun innta opplysninger i noter, konsernregnskap er ikke utarbeidet for 2025, jf regnskapsloven § 3-8.

Aksjene i Storebrand ASA ordinære er bokført til verdi pr 31.12.25.

Note 7 – Skatter

Årets skattekostnad fremkommer slik

Noter

Note 8 - Egenkapital

Egenkapital med bindinger

Endringer AvsetFri i avsetninger ninger fra Sum kapital i 2025 tidligere Egenkapital

Årsresultatet disponeres på følgende måte: Underskudd overføres fra forbundets frie kapital.

Ved fastsettelse av bindinger i egenkapitalen vil dette fremkomme i egenkapitalnoten som en avsetning i det året tiltaket besluttes. Det året kostnaden tas vil dette fremkomme som en kostnad i resultatregnskapet og som en reduksjon i egenkapital med bindinger.

Oversikten nedenfor viser aktive bindinger med det år de ble fastsatt, opprinneling beløp og restbeløp 31.12.2025.

Organisasjonen TS-forum ble oppløst ved utgangen av 2023 og foreningens arbeid videreføres som en faggruppe i NLF med navnet NLF Lederforum med eget styre og eget regnskap. Balansepostene til foreningen er innarbeidet i regnskapet til NLF pr 31.12.23 og den tilførte egenkapitalen presenteres under bindinger i NLF’s egenkapital.

Noter

Note 9 – Bundne midler

Note 10 – Kundefordringer

Kundefordringer er vurdert til pålydende, nedskrevet for forventet tap på fordringer.

inntekter

til dekning av usikre fordringer

oppførte kundefordringer

Note 11 – Langsiktig gjeld/pantstillelser

Gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt: Forbundet har ikke slik gjeld.

Balanseført gjeld som er sikret ved pant mv:

Gjeld til kredittinstitusjoner sikret med pant utgjør pr 31.12.25 kr 0. Innvilget kassakreditt pr 31.12.25 er ikke benyttet.

Balanseført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld:

Som sikkerhet for gjeld er det tinglyst pant i fordringer, bokført verdi pr 31.12.25 utgjør kr 29 193 783. Det er videre stilt garanti overfor huseier i forbindelse med ett av leieforholdene til fylkesavdelingene.

Note 12 – Andre avsetninger/periodiseringer

Det er avsatt kostnad på kr 4 299 051 i andel provisjon til fylkeslagene vedrørende inntekter i 2025. Provisjonsinntektene periodiseres til perioden de er opptjent.

Opplysnings- og utviklingsmidler som er tildelt, men ikke benyttet pr 31.12. balanseføres som gjeld. Forskutterte kostnader til formålet balanseføres og avregnes mot tilskudd som utbetales året etter. Pr 31.12.25 er det kr 1 605 481 i ubrukte midler.