NLF magasinet nr 02 2014

NR. 2. 2014 - ÅRGANG 67 - W W W.LASTEBIL.NO

TEMA: FLÅTESTYRING SIDE 20

ØST – VEST

Alle er e nig om veien, men ikke hvor den skal gå SIDE 12

EL-PARTNER

76 TONN

SIDE 38

SIDE 34

GÅR FREMTIDENS VAREBILER PÅ STRØM?

FINLAND ØKER VEKTEN

KOLLEGAHJELPEN Å TA VARE PÅ HVERANDRE SIDE 62

Scania Fleet Management

– fordi detaljene teller

10.1% Hastighet

13.5% Tomgang

27508 km Distanse

94,7% Tilgjengelig driftstid

DETALJENE TELLER. Å rulle fritt, kraftig nedbremsing eller tomgang - hvilke detaljer kan du forbedre?

Riktig sjåføropplæring kan spare opptil 10% i drivstofføkonomi. Scania Fleet Management hjelper deg å finne nøkkeldetaljer som trengs for å gjøre din bilflåte optimal. Systemet er installert i samtlige nye Scania-lastebiler.

Med Scania Serviceavtale kan du aktivere systemet for å få tilgang til informasjon om dine biler.

Finn ut hvordan på www.scania.no eller snakk med din lokale forhandler.

Scania Services. Dedikerte tjenester hele veien.

Tlf. 22 32 17 00 LASTEBIL

BUSS

MOTOR

DELER

SERVICE

REPARASJONER

FINANS

FORSIKRING

Bruktbilsenter • Utleiesenter • Demosenter • Flåtestyring • Førertrening • Scania Finans AB

Norsk Scania AS Telefon 05464 www.scania.no

INNHOLD Leder................................................ side 4 Aktuelt.............................................. side 6 Veikonferansen 2014........................... side 12 Konjunkturundersøkelsen................... side 16 Førerkortsaken................................... side 18 Tema Flåtestyring............................... side 20 Nokia vinterdekk................................ side 30 Etterutdanning................................... side 32 Scania 76 tonn................................... side 34 El-Partner Peugeot............................. side 38 Bevola............................................... side 42 Forbundslederen................................ side 46 Regionssidene.................................... side 48 Gule sider.......................................... side 56 Kollegahjelpen................................... side 62 Helt bakerst....................................... side 66

BIDRAGSYTERE Kari Brun Ågotsnes Marit Vikhammer Robert Benkow Guttorm Tysnes Birthe Minken Herman A. Hansson Odd Hugo Pedersen Erik Rynning Olav Klasson Vefald Ivar Goderstad Tore Bendiksen Reidar Retterholt

SIDE 12

DEN NASJONALE VEIKONFERANSEN EL-PARTNER

TEMA

FLÅTE­ STYRING

SIDE 38

SIDE 20

SCANIA MED 76 TONN SIDE 34

KJELL SANDVIK JENSEN

KOLLEGAHJELPEREN

Du kan også holde deg oppdatert på lastebil.no

SIDE 62

UTGIVER Norges Lastebileier-Forbund ANSVARLIG REDAKTØR Geir A. Mo / E-post: gam@lastebil.no

NLF MAGASINET

Postboks 7134, St. Olavs plass Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo Telefon: 22 03 32 00 / Faks: 22 20 56 15 E-post: redaksjon@nlf-magasinet.no www.lastebil.no

REDAKTØR Tore Bendiksen / E-post: tb@lastebil.no ABONNEMENT Karin Noreng / E-post: kn@lastebil.no Telefon: 22 03 32 00 GRAFISK PRODUKSJON: Modul Reklamebyrå AS

ANNONSER: Jørn H. Andersen / E-post: jha@lastebil.no Telefon: 22 03 32 00 / Mobil: 90 13 08 66

TRYKK: Stibo Graphic, Danmark

Annonsestørrelser Oppslag: b395 x h270mm 1/1 side: b185 x h270 mm 1/2 side bredde: b185 x h130 mm 1/2 side høyde: b82 x h270 mm 1/4 side: b185 x h65 mm

Bladet utkommer 10 ganger årlig.

Formater utfallende annonser 1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende 1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

Forside foto: NLF Opplag nr. 2/2014: 14.700 ISSN 1504-4017

«NU GÅR ALT SÅ MEGET BEDRE», ELLER?

LEDER Geir A. Mo EUs frie marked forutsetter like vilkår og noenlunde likt utgangspunkt. Det er vi milevis unna.

At 84 av 85 vogntog som fikk kjøreforbud i en kontroll i Vest-Agder i slutten av januar var utenlandske; er det et problem? At dårlig skodde vogntog skaper uhell, sinker trafikken og ødelegger for andres logistikk; er det et problem? At vi ser forskremte sjåfører som kjører på minimal lønn og må gamble med egne og andres liv for å tjene til livets opphold på norske vinterveier; er det et problem? At vi kan møte øst-europeiske vogntog ført av sjåfører med falske førerkort, er det et problem? NHO Logistikk og Transport (NHO LT) og NLF er uenige om dette.

I

forrige nummer av bladet «Samferdsel» hevder næringspolitisk direktør i NHO LT, Erling Sæther, at norske lastebiler «hevder seg godt i konkurransen».

Dette underbygger han med fem – etter vår vurdering – uvesentlige tabeller som ikke sier noen ting om det faktiske problemet i debatten, nemlig at ulovlig kabotasje­ kjøring, ulike konkurransevilkår og sosial dumping er et voksende problem, ikke bare for næringen, men for hele samfunnet og ikke minst for trafikksikkerheten.

NLF er overrasket over holdnin­ gen fra NHO LT når de nærmest avfeier at det finnes problem­ stillinger/trusler innen norsk transportbransje. Det sier vel sitt når Sæther selv allerede i ingressen snakker om at ­«kabotasje er et skjellsord på linje med sabotasje». Det er også interessant å merke seg at han hele fire ganger i praksis skriver at; «…joda, det er jo en utfordring, men..»

Erling Sæther og NHO LT er bekymret for at ordet kabo­ tasje er i ferd med å bli ett skjellsord på linje med sabotasje.

La meg slå fast: Kabotasje er sabo­tasje. Både lovlig og ulovlig kabotasjekjøring er etter vår vurde­ ring det samme som å sabotere et vel­

4

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

fungerende marked. Det kan best ­sammenlignes med et kjøpesenter der 40 % av butikkene slipper å betale husleie, slipper å betale moms av det de selger, slipper å betale andre skatter og avgifter som de øvrige butikkene på senteret må betale. Det er klart at disse butikkene kan selge sine varer mye billigere enn de resterende 60 %. Hvis de får lov til å fort­ sette slik, vil de på sikt utkonkurrere de øvrige 60 % av butikkene. Det er dette kabotasje egentlig handler om.

Ulovlig kabotasjekjøring skjer i kjøl­ vannet av et marked under ekstremt sterkt prispress, der useriøse utenlandske aktører – særlig en del øst-europeiske – jukser og bedrar for å kunne kjøre internasjonale transporter til og fra Norge. EUs såkalte frie marked medfører at et Europa med enorme forskjeller i leve­stand og kostnads­ nivå skal konkurrere på stadig friere grunnlag. Det er ikke mulig. EUs frie marked forutsetter like vilkår og noen­ lunde likt utgangspunkt. Det er vi milevis unna. Det fremstår som et forsøk på å tåke­ legge debatten rundt den stadig økende andelen utenlandske aktører i ­ Norge – og da særlig useriøse øst-­ europeiske aktører – når Sæther nærmest bagatelliserer utfordringene.

Det bidrar ikke til å trygge fremtiden til den norske transportnæringen å gjøre som Willoch – ensidig slå fast at «nu går alt så meget bedre…»

For at du skal være best mulig forsikret, spør vi ekspertene om råd Vi skal ha Norges beste forsikringer for transportbransjen. Derfor er det helt naturlig for oss å søke råd hos de som kan mest om transport - sjåførene og transportørene.

Siden 1974 har If og NLF samarbeidet om å skreddersy forsikringer til NLFs medlemmer.

Hvilke dekninger som må være med, hvor store utbetalingene skal være hvis uhellet er ute – ja til og med hvor mye forsikringene skal koste, blir vi enige om sammen.

Velger du If kan du altså være helt trygg på at forsikringen din er laget av noen som virkelig kjenner din hverdag.

70038_0 Inhouse NO

For å snakke med en av våre NLF-eksperter, ring 815 11 566.

Du kan også lese mer på www.if.no/nlf

I samarbeid med:

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

5

Har du tips til redaksjonen?

Send oss en e-post: tb@lastebil.no

AKTUELT

REKLAMESUKSESS FOR VOLVO TRUCKS Volvo Trucks’ siste reklamevideo «The Epic Split» har allerede mer enn 68 millioner visninger på YouTube – nå skal filmen utstilles på r­ eklamemuseet Musée de la Publicité i Paris.

NY VIVARO PÅ VEI Opel Vivaro inntar det norske markedet høsten 2014 – vi tar en titt på den første skissen av ­nykommeren.

Med nytt design, nye motorer og spennende ny teknologi tar Vivaro sikte på å bidra med noe nytt i segmentet for lette nyttekjøretøy.

Motorene i den nyeste generasjonen Vivaro er både mer effektive og gir høyere ytelser. Ut i fra den første skissen ser en at bilen har fått et mer moderne utseende. Bilens store markante grill, signaturelementer og innføringen av den nyeste teknologien viser tydelig slektskapet med Opels personbiler. Opel skriver i en pressemelding at de ønsker å tilby alle de som har Vivaro som arbeidsplass topp komfort og sikkerhet.

FØRSTE GLIMT: Nye Vivaro tar etter Opels personbiler både når det gjelder innvendig teknologi og komfort og utvendig design.

Foto: Opel

6

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

I SPAGATEN: Millioner av mennesker over hele verden har sett reklamesuksessen der van Damme gjør en av sine berømte spagater mellom to ryggende Volvo FM-er. Foto: Volvo Trucks

Den nytenkende reklamefilmen «The Epic Split» inngår i en serie filmer om Volvos nye laste­biler og deres innovative egenskaper. Filmen viser skuespilleren Jean-Claude van Damme som gjennomfører vågestykket å balansere mellom to ryggende Volvo FM-er; filmen skal løfte frem egenskapene til den revolusjonerende Volvo Dynamic Steering. Allerede uken etter filmens YouTube-premiere i november 2013 ba museet Volvo Trucks om tillatelse til å vise filmen som en del av museets permanente utstilling. Musée de la Publicité i Frankrikes hovedstad er verdens første reklamemuseum og samler reklamemateriell til bruk for forskere, studenter og allmenheten.

Museets reklamefilmansvarlige, Axelle Baroin, forteller at filmen umiddelbart gjorde inntrykk.

– Det er en nytenkende og innovativ måte å gjør reklame for Volvo Trucks på, sier Baroin.

Markedskommunikasjonsansvarlig i Volvo Trucks, Lars Terling, forteller at filmen forsterker Volvos varemerke. – «The Epic Split» er vår største kommunikasjonssuksess noen gang, ­konstaterer han i en pressemelding. Det er ikke rart Volvo Trucks er fornøyd med satsingen; allerede i desember var filmen verdens mest viste reklamefilm for et kjøretøy noen sinne og er omtalt i media verden over.

AKTUELT

Ford i medvind I 2013 økte Ford nyttekjøretøysalget sitt i Europa fra 8,5 prosent til 9,2 prosent, som utgjør fjorårets største markedsandelsveksten blant ­europeiske bilprodusenter.

Fords salgsøkning kommer blant annet som følge av merkets store antall nye produkter, og førte til at Ford oppnådde den høyeste markedsandelen merket har hatt siden 2007.

I fjor økte Fords markedsandel i Europa fra 8,5 prosent til 9,2 prosent sammenliknet med året NYTT SORTIMENT: Transit Custom kom i 2012, etterfulgt av Transit Connect i 2013. Fords fornyelsesprogram innen nyttekjøretøy avsluttes i år med 2-tonns Transit og Transit Courier. Foto: Ford Motor Norge før. Etterspørselen etter nye 1-tonns Transit Custom varebil og Ranger pickup drev store deler av merkets salgsvekst. Dessuten ble Ford Transit Connect i fjor kåret til «Årets internasjonale varebil 2014»; med Transit Custom som fjorårets vinner blir Ford første bilprodusent som vinner den høythengende prisen to år på rad. Ford vil i løpet av 2014 fullføre sitt 24-måneders fornyelses- og utvidelsesprogram for nyttekjøretøysortimentet i Europa. Nå har Ford det nyeste programmet innen nyttekjøretøy i Europa. – Med enda flere nye produkter underveis er vi overbeviste om av vår andel av det norske og europeiske nyttekjøretøymarkedet vil fortsette å stige, sier administrerende direktør i Ford Motor Norge, Steve Kimber, i en pressemelding. Han konstaterer at Ford-organisasjonen vil satse enda mer på ytterligere profesjonalisering av tjenestene rettet mot nyttekjøretøybransjen.

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

7

AKTUELT

Historisk storordre Når fire store og toneangivende anleggsaktører i Norge skal kjøpe nye kjøretøy går det ikke ­ubemerket hen. For Mercedes-­Benz Laste­bilavdelingen hos ­Bertel O. Steen ble det en historisk salgsdag.

De fire storaktørene innen anleggsbygg, Hæhre Entrepenør, Risa-­ konsernet, Isachsen Gruppen og TT-anlegg, inngikk en avtale om kjøp av 42 Mercedes-Benz fra Bertel O. Steen. Dette utgjør den største enkelt­avtalen på biler til anleggssektoren i selskapets historie. Avtalen med Bertel O. Steen om­fatter komplette biler og det er dessuten opsjon om ytterlige kjøretøy. Direktør i Mercedes-Benz Nyttekjøretøy, Knut M. Breivik, sier i en pressemelding at det er hyggelig å kunne videreføre Bertel O. Steen og Mercedes-­Benz’ ­lange og ærerike historie innen anleggsbiler.

Transportørprisen 2014 NLFs Transportørpris 2014 gis til den som utmerker seg i spesiell grad for å bedre næringens omdømme.

Det er regionene som har ansvaret for å utpeke kandidater til Transportprisen 2014. Kompetanseheving i bransjen er viktig.

Send forslag på kandidater til din region innen 25. mars 2014.

Prisen vil bli utdelt under Landsmøtet i juni. Kriterier som vinneren av Transportprisen 2014 skal oppfylle er: 1. Er engasjert i næringens ve og vel 2. Gode holdninger 3. Følger NLFs etiske regelverk 4. Oppfyller NLFs statutter 5. Bedrift med ansatte må ha et fungerende HMS basert ­kvalitetssikkerhetssystem 6. Sunn økonomisk drift 7. Godt omdømme

DEKKende sammenslåing DekkPartner og Dekk1 slår seg sammen og danner DekkPartner Kjede­huset AS (DPK).

Med 100 verksteder blir kjeden Norges største dekk-kjede.

Sammenslåingen drives i størst grad av stordriftsfordeler og sømløst vertikalt ­samarbeid, skriver fagbladet Conpot. Som større bedrift kan DekkPartner Kjede­huset AS dekke hele Norge og garantere faste store volumer i langsiktige avtaler mot de verdensomspennende produsentene – bransjen var moden for konsolidering. Bedriftene er to merkeuavhengige kjeder med utfyllende kvaliteter; mens Dekk1 har kompetanse på kjededrift, har DekkPartner en kremmer­ånd nødvendig for å lykkes. DPK sitter på rundt 20 prosent av det norske dekkmarkedet og blir konkurranse­dyktig på pris og service.

LANDSDEKKENDE: DekkPartner og Dekk1 slått sammen til DKP kan skilte med en landsdekning som overgår enhver dekk-kjede i Norge – DKP dekker hele Norge.

Etterutdanning Yrkessjåfør:

Andre kurs:

Vi har kurs hver måned hele året

Løyvekurs for gods og persontransport

Førerkortkurs:

ADR Grunnkurs og Tankkurs

Opplæring på alle tunge klasser.

klasse 1 og 7

NLF rabatt på flere typer kurs!

Romerike Buss og Trailerskole A/S www.rbt.as Tlf.: 63 94 35 80

8

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

25. – 29. SEPTEMBER 2014

NLF ønsker velkommen til en innholdsrik fagtur til Hannovermessen i september.

65th IAA Commercial Vehicles Show i Hannover er den ledende messen i Europa for lastebiler og busser, og vel verdt et besøk for deg som ønsker å følge med i nyutviklingen i bransjen. Turen inkluderer besøk på Volkswagen-­ fabrikken i Wolfsburgs, Oktoberfest i Hannover og et opphold i populære Celle like utenfor Hannover.

KORT OM PROGRAMMET DAG FOR DAG TORSDAG 25. SEPTEMBER • Morgenfly med SAS fra Oslo til Hannover via København.

• Buss direkte til Hannovermessen.

• Hele dagen på messen – lunsj på egenhånd.

• B usstransport fra messen til Hotel Celler Hof, midt i sentrum av idylliske Celle utenfor Hannover.

• Middag i restaurant Historicher Ratskeller Celle, en koselig lokal ­restaurant med tradisjonell tysk mat.

SØNDAG 28. SEPTEMBER • Buss til Hannovermessen.

• Hele dagen på messen – lunsj på egenhånd.

• Buss til Celle.

• Middag i Martas Restaurant, en hyggelig restaurant med regionale spesialiteter.

FREDAG 26. SEPTEMBER • Buss til ølbryggeriet Herrenhäuser Bierbrauerei, etablert i 1868, med omvisning og ølsmaking.

• F elles lunsj på restaurant Bavarium med tysk mat i gemytlige ­omgivelser.

• Tid på egenhånd i Hannover.

• Oktoberfest – vi reserverer plass i telt til middag.

• Buss tilbake til Celle.

MANDAG 29. SEPTEMBER • Formiddag for utforsking av Celle på egenhånd. Celle har en historie som går over 700 år tilbake i tid. I den gamle bydel dominerer ­bindingsverkshus fra det 16. til det 18. århundre. Her kan vi se over 500 fredede og velbevarte bygninger. Celle har 2 millioner ­besøkende i året.

• Buss til flyplassen og fly med SAS, ankomst Oslo Gardermoen kl 20:15.

LØRDAG 27. SEPTEMBER • Utflukt til Wolfsburg og besøk Volkswagen-fabrikken.

• L unsj i restaurant Chardonnay, elegant restaurant med moderne ­internasjonal mat.

• Buss til Celle og resten av dagen på egenhånd.

PRIS Kr 13 800 per person i dobbeltrom. Tillegg enkeltrom kr 2 800.

Prisen inkluderer rutefly tur/retur Oslo – København – Hannover med SAS, flyskatt kr 605 per januar 2014, overnatting i dobbeltrom på Hotel Celler Hof inkl. frokost, måltider ifølge program ekskl. drikke, utflukter og transport ifølge program, billetter til messen i to dager og reiseleder.

Tillegg for tilslutning med SAS i Norge. Forbehold om noe justering av program.

FOR KOMPLETT PROGRAM, BETINGELSER OG PÅMELDING KONTAKT ADVENTURES c/o Temareiser Fredrikstad Telefon: 69 31 26 21 E-post: info@t-r.no

MELD DEG PÅ

IAA 2014 HANNOVER

INTERNATIONAL MOTOR SHOW

AKTUELT

NLF og Adecco samarbeider Internasjonal rekruttering handler om mye mer enn å flytte arbeidskraft, sier Per-Ivar Stokkmo, ­direktør for Transport & Logistikk i Adecco, som nylig inngikk avtale med NLF. Adecco er bemanningsselskapet med lengst erfaring fra internasjonal rekruttering.

– Vi er mest kjent for rekruttering av personell til byggebransjen, men vi har også hentet fagpersoner også til andre sektorer, sier Stokkmo.

Sjåførene er intervjuet, testet og sjekket av erfarne rekrutterere både i Polen og Adeccos avdeling for Internasjonal Rekruttering i Norge. Så følger et fem ukers program på heltid som innebærer teknisk overgangskurs og intensiv, grunnleggende språk­ opplæring i Norsk. Alle kandidater snakker også

godt engelsk. Deler av kursopplegget er utviklet på bakgrunn av innspill og forslag fra NLF. – For NLF er det avgjørende av våre bedrifter har de beste muligheter til å sikre seg kvalifisert arbeidskraft. Arbeidet med rekruttering er derfor svært viktig. Vi vet at det i deler av bransjen er vanskelig å ansette kvalifisert arbeidskraft og at dette særlig gjelder når det er behov for vikarer for kortere eller lengre tidsrom. Når vi har valgt å gå inn i et samarbeid med Adecco er det for å sikre at det finnes et tilbud om utenlandsk kvalifisert arbeidskraft når våre bedrifter har behov for det, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo. Sjåfører i NLF bedrifter skal være de best kvalifiserte som er mulig å få fatt i. De skal ha full opplæring og kompetanse i ­norske vinterkjøring. De skal kommunisere på norsk og de skal ha trafikk­sikkerhet i ryggmargen. Dette har Adecco g­ arantert. NLF er derfor stolte av å kunne presentere denne avtalen.

Gode tall for BKK Første driftsår lover godt for Würths nyåpnede kurs- og kompetansesenter, Bilbransjens Kurs- og Kompetansesenter (BKK); 1050 kursdeltakere og en omsetning på 2,2 millioner kroner utgjør en budsjettoppnåelse på 109 prosent.

Med 30 millioner investerte kroner representerer BKK en storsatsning på kompetanse for Würth Norge. Spredt på 1350 kvm består kompetansesenteret av fire teorirom og syv praksisrom, hvorav fem av praksisrommene har plass til at det kjøres inn kjøretøy opp til vogntogs størrelse. Dessuten er det investert i en Seven løpsbil for trening spesielt på hjulstilling. Gruppeleder i Würth Norge, Petter Nilsen, startet fjoråret med å ansette tre nye instruktører. Totalt har selskapet nå åtte instruktører og én koordinator som har ansvaret for interne og eksterne kurs. Nilsen uttrykker i en pressemelding fra Würth Norge at han er opptatt av at senteret skal fremstå nøytralt, og ikke utgjøre simpelthen en promotørarena for Würth’s produkter, men et teknisk kurs som skal lette dagen for deltakerne.

BBK har utarbeidet en strategisk samarbeidsavtale med ­Norges Bilbransjeforbund (NBF). NBFs kurs har en egenprofilert nettside med kursene Würth og NBF samarbeider om. Ellers inkluderer kundelisten aktører som Vianor, Norboat, SnapDrive,

10

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

Mercedes-Benz, Opel, Toyota og Møller, og kursene omfatter emner som elektro, air conditioning, systemer, diesel CR, WOW-­ diagnose, bilglassteknikk, karosseri, korrosjon, periodisk kjøretøykontroll og hjulstilling.

POPULÆRE KURS: Gruppeleder Nilsen er fornøyd med første driftsår. 2014 ser ut til å fort­sette den gode trenden med 240 kursdager, hvorav 110 allerede er solgt. Foto: Würth Norge

Et glassklart valg Med over 120 avdelinger er Riis Bilglass Norges største bilglasskjede.

Som medlem i Norges Lastebileier Forbund fĂĽr du mange fordeler hos Riis Bilglass.

09009 • bilglass.no

OFV Bergen:

Den nasjonale veikonferansen

– Alle er enige om veien, men ikke hvor den skal gå!

TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

Regjeringen, og for den sakens skyld de politiske partiene, stortings-, fylkes- og kommunepolitikerne er fortsatt etter 100 år usikre på hvilken vei som vil være best mellom Oslo og Bergen.

Opplysningsrådet for veitrafikken: – Alle ønsker bedre veier, men ingen vil ha den på sin åker eller sin hyttegrend.

12

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

Det er veldig vanskelig å finne hvor veien skal gå. Vi er ledende på veiteknologi. Vi er best i verden på tunell- og brubygging.

I dette perspektivet er det ingen topografiske hindringer for å lage en motorvei fra Oslo til Bergen som du kjører i løpet av tre og en halv time, sa Vilrid Femoen, næringspolitisk direktør i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

I dag har vi tre hovedtraséer. Problemet er at hver enkelt av dem bare er halvgode. Til veikonferansen ble disse presentert og diskutert – på nytt. Det ble en morsom forestilling, dessverre uten en lykkelig slutt.

Helt enige om uenigheten

- Det er viktig å merke seg, sa statssekretær i samferdselsdepartementet Bård Hoksrud, at ingenting er avgjort.

- Bare 20 prosent kjører hele strekningen. Det dreier seg om beskjedne 6000 biler i døgnet. En rett linje er umulig, for hovedveien og alle tilkjørselsveiene betjener så mange tettsteder og knutepunkt til andre veier, tettsteder og byer, fortsatte statsråden.

Hoksrud er nok ganske klar over at «Østlandet er mye mer enn Oslo, og Vestlandet mye mer enn Bergen!».

Deltagerne på veikonferansen hadde

HELT ENIGE: En hovedvei med motorveistandard må bygges mellom Oslo og Bergen – men hvor? Foto: NLF Tore Bendiksen

forskjellige syn, men de var også enige.

Hvis politikerne kun velger en veg for tungtransporten, så må det også brukes mye penger på en eller to veger til.

- E16 mellom Oslo og Bergen er «verdens største U-sving». Lengst mulig mellom to punkter, og så innom en tidligere samferdselsministers hjemsted, sa fylkesordfører i Hordaland, Tom-Christer Nilsen.

– Det er ikke akkurat veldig sjarmerende at en Østlending kommer til Vestlandet og forteller dem hvor veien skal gå. Abid Raja (V) har selvironi, men er klar på at hovedveien fra de to

– Pøs på! Kjør i vei!

Få ut fingeren H­ oksrud.

Magne Rommetveit, Arbeiderpartiet

største byene i Norge må gå langs jernbanen fordi dette er samfunnsøkonomisk og praktisk. Venstres valg er altså Rv. 7.

Tom Skauge fra SV mener naturligvis det samme. Miljøstatusen i jernbanen er viktig. Høyre og FrP vil derimot gi prioritet til én av traseene, men sørge for at alle tre fungerer.

- Jordvern er viktig. Noen må bry seg om dette, salamandre, insekter og alt det der andre, sa Raja.

– Pøs på! Kjør i vei! Få ut fingeren Hoksrud, sa Arbeiderpartiets Magne Rommetveit.

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

13

Dette er ikke nødvendigvis rammen for konferansen, men det forteller en god del om at det ikke finnes noen felles innstilling på hvor veien skal gå på tvers av det tykkeste Norge. NLF Magasinet koste seg mest med professor Dag Bjørnland, som med et pennestrøk hadde tegnet veien fra Oslo til Bergen med fire felt, et par nye gigantbroer, ditto når det gjaldt tuneller, og konkluderte med en strekning på 380 kilometer og tre og en halv times kjøretid. Prosjektet er absolutt realiserbart. Prisen er satt til 60 milliarder kroner, men vi har en følelse av at professorens prosjekt ikke blir tatt alvorlig. Ifølge ham selv: Som vanlig!

uten å måtte stoppe, vil fortsette. E16 over Filefjell har også de beste forutsetningene i forhold til vinterværet.

OFV

ROMERNE: I oldtiden kunne de bygge veien rett fremover, men det er ikke mulig i 2014. Foto: Colourbox

Gamlevegen

Det som derimot er helt sikkert er at arbeidet med å gjøre E16 kjørbar, slik at to vogntog kan kjøre forbi hverandre

- Som en hovedregel bør en europavei ha motorveistandard. Dette er EUregelverk, men det åpnes for unntak.

Disse utnyttes av norske veimyndigheter, sa Vilrid Femoen, næringspolitisk direktør i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

Deretter slapp hun representanter for nordre-, midtre- og søndre akse løs med sine presentasjoner og ikke minst argumentasjoner for at nettopp deres østvest-akse burde velges. «Oppgaven» var følgende (parameter for OFV): Pålitelighet, fremkommelighet, trafikksikkerhet, stigning, kurvatur og lengde mellom øst og vest / Oslo og Bergen.

E-16 Nordre akse

E16 er når det gjelder vinterklima den sikreste veien mellom øst og vest.

– Her har det vøre tenkt altså. Det har faktisk skjedd noe føre Fremstegspartiet, sa Vidar Eltun, leder for E16 Stamvegutvalget og ordfører i (Ap) Vang kommune.

Han presiserer: E16 er ingen nyhet, ref. Stamvegutvalget 1984, og snarest best mulig standard på hele strekningen 14

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

(ble gjort i 1975). Eltun innrømmer at «E16 er ikkje den kortaste vegen.»

Traséevalget baserer seg på veiene som de er i dag, men med tuneller. Dette gir vintersikkerhet, og ikke minst vektlegges det at «Midt-Norge-vegen» er strategisk for hele landsdelen. Mye må gjøres på strekningen Vinje - Voss, og Voss Vaksdal, men allerede i 2017 vil denne veien ha 100 prosent vinteråpent.

E16 - viktige argumenter:

• B inde sammen Hordaland/Sogn med midtre deler av Norge.

E16: Snart kan to lastebiler passere hverandre, og du kan velge RV52 over Hemsedal og spare 30 – 45 minutter mellom Oslo og Bergen. Om vinteren er du sikret overfart via Valdres og Fagernes – men det er langt!

• P ålitelighet, framkommelighet og trafikksikkerhet.

• Filefjell den mest vintersikre vegen.

• I 2013 var det seks timer stengt og kun 26 timer kolonnekjøring.

• De vil heve veien slik at vinden blåser av veien, og det kommer vintersikker tunell til 2017.

Rv7 Midtre akse OFV snakker om en «romersk modell»!

– Vi har litt andre tilnærminger i dag, hevder Knut Arne Gurigard, leder IR Rv.7, som trekker frem forholdet mellom luftlinjen og realistisk kjørelengde. I dag er denne faktoren på strekningen Oslo – Trondheim 1,27.

Gurigard hevder at det er urealistisk å lage en hovedvei som følger luftlinjen fra Oslo til Bergen, ettersom en hovedvei skal betjene byer og tettsteder på strek-

E-134 Søndre akse

OFFENSIVT: Ny bro over Hardangerfjorden og flere nye lange tuneller før en ny bro tar deg over Bjørnefjorden inn mot Os og Bergen på firefelts vei. En dagdrøm? Kanskje det.

Foto: Colourbox

ningen. Luftlinjen er 304 kilometer, mens midtre akse skal kunne bli 355 kilometer lang i en i dag «urealistisk modell».

Midtre akse krever tunell gjennom Nordmarka, ny trase (under utbygning) fra Sokna til Gulsvik, ny trasé i tunell utenom Nesbyen til Geilo, samt tuneller på Hardangervidda. Veien blir vinteråpen. Den nye broen i Hardanger blir dermed strategisk viktigere enn i dag.

Rv.7 – viktige argumenter:

• Dagens tid er seks og en halv time.

STRATEGISK: Hvorfor bygges det en bro i indre Hardanger, om det ikke var for at Rv7 over Hardangervidda er et godt alternativ for veistrekningen mellom Oslo og Bergen.

Foto: NLF Tore Bendiksen

• D et nye prosjektet vil senke kjøretiden til fire og en halv time.

• Forutsetter flere nye lange tuneller.

• Vil redusere løfta last med 1200 høydemeter.

• Korresponderer med jernbanen på hele strekningen – bra for frakt av gods videre.

Børge Skårdal, daglig leder i E134 Haukelivegen AS, presenterte sammen med professor Jan A. Martinsen, Vegforum Øst-Vest – E134, en spektakulær og visjonær løsning på hovedveiproblematikken.

De mener begge at det søndre alternativet er best, ikke alene fordi det er kortest, men fordi en så stor del av Norges befolkning er direkte tilknyttet.

Med sine 480 kilometer er E134 den korteste veien mellom Oslo og Bergen i dag, men paradoksalt nok den som tar lengst tid, 8,30 timers kjøretid. Den korteste veien mellom Stavanger og Oslo går også via E134, men den tar også lengre tid enn å kjøre rundt.

En ny hovedvei mellom Oslo og Bergen vil koste 60 milliarder kroner.

Modellen, som utvilsomt er raskest, baserer seg på firefelts vei fra Oslo, via Kongsberg, Notodden, Odda. Deretter følger ny bro over Hardangerfjorden og Bjørnefjorden (ved Os), samt tuneller gjennom vestlandsfjell, som kutter avstanden mellom de to største byene i landet med mange timers kjøring.

Målet er tre og en halv time, med kjøring på firefelts motorvei fra Oslo til Bergen. En slik løsning vil kunne gjøre buss-, lastebil, og personbilkjøring mellom storbyene svært attraktiv i forhold til jernbane. Dette alternativet vektlegger særlig tilknytning til ny kyststamveg, og tilknytningen til kontinentet.

• N økkelen til å få ned kjøretiden til 380 km og kjøretid på 3.30 min.

• Konkurransedyktig for gods- og busstransport.

• Ikke konflikt med villrein o.a.

• Knyttes til Rogfast og Ryfast, Stavanger, Bergen, Haugesund inn mot inn mot E134.

• T rafikksikkerhet maksimalt sikker med firefelts vei.

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

15

KONJUNKTURUNDERSØKELSEN

2013

16

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

En positiv nøkternhet vises i markedet. Nytt av året er spørsmål om kabotasje.

KARI BRUN ÅGOTNES kba@lastebil.no

K

onjunkturundersøkelsen for 2013 er nå ferdig analysert og det er spennende tall som dukker opp.

Omsetningen og driftsresultatet generelt viser vekst. Det er en dempet optimisme å spore i markedet. Lastebilnæringen i Norge er først og fremst dominert av fåbilseiere, og driftsmarginene er små.

Egenkapitalen er lav. Samtidig spiller norsk lastebilnæring på mange strenger. Årets undersøkelse viser at noen aktører tilbyr stadig flere transporttjenester.

Dette bekrefter at det er både små og store foretak i bransjen som tør å tenke nytt og satse på nye markeder.

Ikke uproblematisk

Kabotasjeproblematikken rammer imidlertid mange. 15 prosent svarer at de har opplevd å miste oppdrag grunnet kabotasjekjøring. Målt mot andelen som utfører nasjonal og internasjonal transport, distribusjon og ADR-transport, betyr det at en stor andel NLF-medlemmer er berørt. Omsetningsverdien for tapte oppdrag oppgis som høy i undersøkel-

KONJUNKTURER: Rådgiver i NLF Ivar Goderstad er ansvarlig for konjunkturundersøkelsen 2013.

sen. Det som også er bekymringsfullt er at mange av bedriftene som har mistet oppdrag på grunn av kabotasje, også opplever prisnedgang. I tillegg rapporteres det om økt prispress og kraftig tyning av marginer.

FAKTA: • Sjette året NLF presenterer sin egen konjunkturundersøkelse for lastebilnæringen • Undersøkelsen er gjennomført elektronisk blant NLFs medlemmer • Svarprosenten er på 35,5 prosent (945 bedrifter) • Undersøkelsen har vært anonym • Ansvarlig for undersøkelsen i NLF: Siviløkonom/rådgiver Ivar Goderstad

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

17

AKTUELT

FØRERKORTSAKEN NLF venter spent på om det blir igangsatt tiltak for å stoppe svindelen med falske førerkort?

KARI BRUN ÅGOTNES kba@lastebil.no

ULOVLIG: I forrige nummer av NLF Magasinet ble historien om de falske førerkortene fra Litauen kartlagt. Foto: NLF Tore Bendiksen

18

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

NLFs regionsjef Roar Melum viste hvor enkelt det var å kjøpe seg et førerkort fra Litauen. Sammen med falske identiteter, som han fikk med på kjøpet, kunne han lett bruke førerkortet til å svindle norsk regelverk. Denne saken har fått stor oppmerksomhet i media, og det begynner å bli en forståelse av hvor truet den ­seriøse norske transportbransjen faktisk er av aktører som man ikke ønsker å ha langs norske veier.

OPPMERKSOMHET: Administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Geir A. Mo, forventer at norske myndigheter reagerer.

Foto: NLF

Legfolk reagerer

Dette har ført til mange små og store utspill. Vi ser stadig flere leserinnlegg fra folk flest. Mange ringer NLF og er ­redde for hva og hvem de møter på ­veien. Nærsamfunn begynner å organisere krefter for å aksjonere, og ulike ­berørte yrkesgrupper sier at nok er nok.

I tillegg har flere «vitner» meldt seg etter oppslagene, men de er redde. At så ­mange riks- og lokalmedier har skrevet og søkt informasjon om denne saken, viser hvor betent den begynner å bli for storsamfunnet.

Små og store reagerer

Politikerne blir også nødt til å ta tak i situasjonen. Det er kommet mange ­utspill fra både regjeringen og fra ulike

politiske hold i kjølvannet av denne s­ aken og det er lovende. Også andre ­forbund og organisasjoner, som for e­ ksempel NTF og Trygg Trafikk i Midt-Norge har satt saken på dags­orden. Utrykningspolitiet ringte NLF- kontoret i Oslo for å få mer informasjon om saken. De ønsket å diskutere ulike måter å gjenkjenne og registrere falske førerkort på. NLF vet at Kripos er koblet inn i saken og at de nå gjør sine egne undersøkelser, både rundt førerkort­saken og at vitner har meldt seg og vil gi informasjon.

Lovende?

– Saken om førerkortsvindelen har gitt problemet oppmerksomhet, og det har gitt NLF oppmerksomhet. Det er ­resultatet av godt håndverk fra Region Midt-Norge.

Nå gjenstår det å se om det faktisk materialiserer seg noen resultater. NLF har gitt klar beskjed om hva vi f­ orventer kan gjøres. Det er enke tiltak som ikke trenger EU-godkjenning og det vil gi atskillig større sikkerhet for folk flest når de ferdes på norske veier, sier adm. direktør i NLF Geir A. Mo i en kommentar.

Transport med fremtid!

Frakt

Martin er sjåfør med eget firma. Og er like avbalansert som buddha selv.

Fraktbørs Tracking Anbudsplattform „Man har ikke mer stress enn man lager selv“, sier Martin. Derfor henter han inn oppdrag på en enkel og komfortabel måte med TC Truck & Cargo®, Europas ledende frakt- og lasteromsbørs. Med opptil 450 000 tilbud daglig fra 100 000 kontrollerte brukere, finner han alltid en passende last. Og når det gjelder prisen, er Martin like rolig, takket være TimoComs gunstige fastpris.

Prøv ut TC Truck & Cargo® gratis og enkelt nå. Ring oss på +800 10 20 30 90 (gratis fra fasttelefon)* eller last ned direkte på no.timocom.com *Vanligvis gratis for samtaler fra fasttelefon. Avhengig av telefonnett og abonnementstype er også andre priser mulige.

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

19

TEMA

FLÅTESTYRING VOLVO DYNAMIC STEERING

KAN GI FÆRRE SKADER Over halvparten av lastebilsjåførene i Europa har problem med smerter i nakke, rygg og skuldre.

Lettere og mer behagelig styring kan gi færre belastningsskader.

Tekst og foto: MARIT VIKHAMMER mw@lastebil.no

Volvos elektroniske hjelpestyring reduserer slag og bevegelser i rattet som oppstår som følge av ujevnheter på veien. Ved kjøring på normale veier, reduserer hjelpe­styringen kraften det er nødvendig og bruke for å dreie på rattet med ca. 75 prosent.

Funksjon

Volvos elektroniske hjelpestyring er ­basert på en vanlig hydraulisk styre­ snekke. På inngående aksel til snekka er det montert en elektrisk motor. Motoren reguleres av en elektronisk styreenhet.

Styreenheten får signal fra sjåføren og givere på bilen, og sender oppdateringer til elmotoren flere tusen ganger i ­sekundet. Det er torsjonsstag både i den hydrauliske snekka og i overføringen mellom snekke, elmotor og rattaksel.

I lave hastigheter gjør den elektriske motoren at det blir fysisk lettere å ­ manøvrere, og i høye hastigheter ­ ­kompenserer systemet for sidevind og veiens hellning.

Driver ID

Volvo Trucks gjennomførte i 2011 og 2012 en undersøkelse i samarbeid med 160 lastebilsjåfører fra hele Europa, kalt 20

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

Volvo Trucks mottok i januar i år ­ «Quality ­Innovation of the Year 2013» for sin elektroniske ­hjelpestyring.

Driver ID. De fleste sjåførene som ble intervjuet kjørte langtransport. Over halvparten sa at de hadde problemer med smerter i ryggen, nakken og i skuldrene.

– Stramming av muskler i fingre, under­ armer og nakke, sammen med gjentatte bevegelser, kan over tid føre til stor ­belastning på enkelte muskelgrupper, sier Peter Bark fra svenske TransportforsK. Ved å kombinere elektronisk hjelpe­ styring med automatisert I-Shift ­girkasse, håper man ved Volvo Trucks å kunne redusere presset på sjåførene, og bidra til at antallet yrkesrelaterte skader minsker.

Prisbelønt system

Volvo Trucks mottok i januar i år ­«Quality Innovation of the Year 2013» for sin elektroniske hjelpestyring.

Den internasjonale prisen ble delt ut i Stockholm av SIQ (Institutet för Kvalitets­utveckling).

– Dette gir oss energi til å fortsette og utvikle egenskaper som fører til bedre kvalitet og sikrere arbeidsmiljø i våre lastebiler, sier en glad Hayder Wokil, kvalitetssjef på Volvo Trucks, i en ­pressemelding.

VOLVO DYNAMIC STEERING

Systemet består blant annet av en elektrisk motor, som er montert på den hydrauliske styresnekken. Basert på signal fra sjåføren og sensorer i lastebilen, oppdateres elmotoren via en styreenhet 2000 ganger pr. sekund.

Systemet gjør det fysisk lettere å manøvrere ved lave hastigheter.

• Elektrisk motor • Hydraulisk styresnekke

Systemet gir bedre retningsstabilitet ved høye hastigheter.

Systemet motvirker at ujevnheter i veien tas opp som slag og støt i rattet.

Systemet kompenserer for sidevind og veiens hellning.

LETT PÅ RATTET: Volvos elektroniske hjelpestyring sørger også for automatisk selvoppretting av rattet ved rygging.

Foto: Volvo Trucks

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

21

KUNNGJØRING 4. - 6. september

2014

n oe



rm

-

på

e rd

a

G

– Transportbransjens egen «messe/markedsplass» med utstillere innenfor vegbasert transportindustri – kun det!

Utstillerpåmelding til vår 8. nasjonale transportmesse åpnes 1. mars 2014 Utstillerpriser utendørs: NOK 70,-

per m2

Utstillerpriser innendørs: NOK 150,- per m

2

Startkostnad: NOK 2850,Ekskl. mva. på alle priser

Absolutt INGEN kostnader til arrangør tilkommer ut over angitte utstillerkostnader.

Vi forbeholder oss retten til å takke nei til utstillere vi mener ikke gagner publikum.

Som arrangør ønsker vi maks 200 utstillere, påmelding etter første-mann-til-mølla!

Utstillerinformasjon / Påmelding: www.transportmessa.no

”

TRANSPORTmessa på Gardermoen er et utstillerkonsept hvor samtlige utstillere har stands mot én felles publikumsgate, for maksimal eksponering av SAMTLIGE utstillere og til MEGET lave utstillerpriser.

– Transportbransjens eget store nasjonale arrangement, unikt beliggende ved landets største trafikk-knutepunkt Gardermoen OSL/Hovedflyplassen.

MAN ServiceCare

® SYSTEM

Downloading % 99

% 25

Downloading % 71

Downloading % 25

% 16 % 88

% 06

ST T STAR Downloading % 23

Downloading % 34

% 16

% 65 Downloading % 75

DETTE ER VI HELT UNIKE PÅ!

Vi følger din bil og dens vedlikeholdsbehov direkte, og kontakter deg når det er tid for Service.

Vi registrerer de forskjellige belastningene bilen blir utsatt for, og tar høyde for dette når vi ser bilens vedlikeholdsbehov.

Vi kaller det MAN ServiceCare® Ta kontakt med ditt lokale MAN verksted for mer informasjon, eller les mer om MAN ServiceCare® på www.man.no

Danmark A/S

TEMA FLÅTESTYRING OG PERSONVERN

KLOKE VALG FRA FØRSTE DAG

Flåtestyring er kommet for å bli.

Bruken av teknologien krever en ryddig intern prosses fra første dag.

Tekst og foto: ROBERT BENKOW

Verden er ikke som før. Den er tøffere og stiller strengere krav til profesjonalitet. En trans­ portbedrift vil i stadig større grad møte en virkelighet hvor konkurransebetingelsene i mar­ kedet er helt avhengige av et FLÅTESTYRER: høyteknologisk logistikkapparat.

God og kompetent Flåtestyring innskrenker den dialog er nøkkelen til private sfæren i den forstand at at bedriften opplever det er uunngåelig når arbeids­ fordelene ved flåtestyring, sier dagen kan loggføres i detalj, på Per-Arne Ellefsen hver eneste centimeter vei, i i Zeekit AS. hvert eneste sekund av tid. Det innebærer nye utfordringer.

Det krever en ny type tilnær­ ming for bedriftseiere i samhandling med sine an­ satte.

– Flåtestyring er som alle andre hjelpemidler et verktøy. Brukt riktig er det en kilde til inntjening, effektivisering, dokumentasjon og kvalitetssikring av allerede etablerte rutiner. Det gir konkurranse­ fortrinn, og det trygger arbeidsplasser, sier daglig leder i Zeekit AS, Per-Arne Ellefsen.

Han har jobbet tett på flåtestyring i ti år som leverandør av flåtesystemer.

24

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

DEN GODE HJELPER: Flåtestyring er ikke bare overvåkning av sjåføren, den hjelper sjåføren på mange vis – også når det gjelder service-rutiner, kjørehviletid og innrapportering av kjøringen. Foto: Colourbox

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

25

ERFARING: Grundige forberedelser og bred enighet om rammevilkårene for flåtestyring styrker personvernet snarere enn å svekke det, påpeker Ellefsen.

Snubletråder

– Brukt feil kan flåtestyring som alle andre verktøy skape problemer, under­ streker Ellefsen. I de tilfellene person­ vernet utfordres, er det gjennomgående et resultat av at man bruker den tilgjen­ gelige informasjonen feil. Man går ut over det mandatet flåtestyringen har. Et mandat som skal nedfelles og protokoll­ føres i avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I hovedsak vil problemer oppstå fordi prosessen internt under im­ plementering og bruk av systemene ikke er forankret og avklart i disse avtalene mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. I bunnen av disse avtalene ligger det et sett med lover og regler som også klart avgrenser formålet for hvordan funksjo­ nene i styringssystemene kan brukes, sier han videre.

– Og snubletrådene er?

– Først og fremst ligger de i forståelsen av det omfattende arbeidet som må ­g jøres i forkant av at man tar i bruk et flåtestyringssystem. Det er helt avgjø­ rende for en bedrift at det er en tett dia­ log mellom arbeidsgiver og ansatte. Til­ litsmannsapparatet må tidlig inn. Dette er et løp som gjerne er nybrottsarbeid for alle parter. Kunnskapen om hvilke spil­ leregler som gjelder er ofte mangelfull.

Det er mange spørsmål som reises. Ikke minst hva gjelder det å føle seg over­ våket, det å få sin arbeidsdag dokumen­ tert, hva som dokumenteres og hvordan denne informasjonen brukes.

Kvalifisert hjelp

– Så hva gjør man?

Mitt råd er å bruke en kvalifisert tredje­ part til å lose en gjennom prosessen, forklarer Ellefsen. Da stiller både ar­ beidsgiver og arbeidstaker mer på like fot og har en felles forståelse for at her 26

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

DRIFTSENTRALEN: Med de riktige flåtestyringsverktøyene åpner det seg nye muligheter for inntjening og sikring av arbeidsplasser.

går det et løp hvor hele organisasjonen trenger å tilegne seg ny kunnskap. Etter ti år i arbeid med flåtestyring ser jeg hvor viktig det er at en benytter en leverandør som i detalj kjenner alle elementene, alle «skjærene i sjøen» om du vil, og som gjennom sin erfaring med å jobbe med hele organisasjonen kan tilby hjelp i alle faser. Da er det også langt enklere å ­skape en positiv ramme rundt det å ta flåtestyring i bruk.

– Vil du si at det er et krevende løp?

– Ja, i den forstand at det er mange hen­ syn å ta, nye og ukjente avveininger som må gjøres, og ikke minst at det krever at alle i bedriften tilegner seg ny kompe­ tanse for å få en felles forståelse av hva flåtestyring er og hvordan den reguleres eksternt og hvordan man regulerer den internt. Forandring fra det bestående har ofte en viss i motstand i seg, og da er det viktig at kommunikasjonen er åpen. Det er viktig å ta for seg og diskutere pro­ blemstillinger som kan oppstå. Det vil alltid være mange spørsmål knyttet til det å ta i bruk arbeidsverktøy som kan føles å gripe inn ens personlige sfære.

Det er viktig å kunne belyse, avklare og avkrefte forestillinger om en slags Store­ bror-kontroll av de ansatte, hvor arbeids­ giver vil kunne bruke informasjon mot en. Det er selvfølgelig ikke formålet med flåtestyring, og brukes det slik er det lovstridig.

Morna privatliv

– Snakker vi en helt ny arbeidsdag?

– Nei, vår erfaring er at det skapes en enklere og mer forutsigbar arbeidsdag.

Hva som endres er at ansatte og arbeids­ giver må ha avklart på forhånd hvordan man håndterer ulike situasjoner som oppstår. Hva «Sjåfør Ingvaldsen» ek­ sempelvis skal gjøre dersom han må til

legen, altså situasjoner som oppstår av privat karakter. En sak som er Ingvald­ sens, ikke bedriftens, og som det må åpnes rom for skal være privat. Og ja, det innebærer at en kanskje ikke på samme måte som før kan ta lastebilen til hytta for å måke snø på taket. Samtidig skal man være klar over at skattemyndig­ hetene er blitt mye strengere i forhold til å kontrollere bedrifter. Om du ikke kan dokumentere at kjøring er gjort i arbeid, risikerer du å bli beskattet etter skjønn over en lengre periode. Det kan fort bli dyre måketurer.

– Fremfor alt er det viktig å se hva flåtestyring kan bidra med positivt. Det forenkler rutiner som tidligere har vært manuelle. Det gir sanntids oversikt over hvor bilparken befinner seg, slik at et kjøreoppdrag kan fanges opp raskt og tomkjøring reduseres. Får en bil motor­ stopp, har man umiddelbart oversikt og tilgang til alternative løsninger. Gitt transportens karakter og kundens be­ tingelser til transportøren kan man raskt dokumentere at bilen er der den forven­ tes å være. I en hverdag hvor kundene stadig mer baserer seg at lageret befinner seg på en lastebil stilles det i stadig s­ tørre grad krav til transportøren å kunne do­ kumentere sin nåsituasjon.

Og personvernet?

Gitt at bedriften er seriøs, og ledelsen er klare på og klar over at de ansatte er ­deres viktigste ressurs, bør ikke person­ vernet være et problem. Har man gjort et grundig arbeid på forhånd gjennom en inkluderende og god dialog og har avtalefestet formålene med flåtestyrin­ gen gjennom tillit og enighet i organi­ sasjonen, er det liten grunn til bekym­ ring. Snarere tvert om, personvernet kan styrkes, avslutter Ellefsen.

Salt til besvær Saltbruken på vegene er tredoblet de siste årene – fra 70.000 tonn på 1990-tallet til 238.000 tonn vinteren 2010-2011. Miljødirektoratet ønsker å unngå miljøskader ved å la salting stride mot forurensningsloven.

Miljødirektoratet og Vegdirektoratet har hatt en felles arbeidsgruppe til å se på miljøeffektene som følger av vegsalting. Miljøskadene er det enighet om, melder fagbladet Conpot, men det er usikkerhet rundt hvordan å optimalisere saltbruken og samtidig minimalisere miljøskadene. Miljødirektoratet konstaterer at det er nødvendig med en forskrift som slår fast at nødvendig salting er tillatt, men samtidig at vegansvarlig skal sørge for at det saltes med mål om å innskrenke miljøskadene. Til slutt skal forurensningsmyndighetene kunne pålegge utredning og tiltak tilknyttet sårbare områder.

BRØYTE FØRST: Vegdirektoratet har utarbeidet en retningslinje der saltbruken minimaliseres ved at det gis pålegg om alltid å brøyte snø før det saltes.

Foto: Conpot

LANG ERFARING: Da Isuzu er en av Japans eldste bilprodusenter med startår 1916, er merkets nye Pick Up med 3,5 tonn tilhengervekt et resultat av lang erfaring. Foto: RSA

Ny Isuzu Pick Up Isuzu viser sterke spesifikasjoner som kvalitetsprodukt og lanserer ny Isuzu Pick Up med 3,5 tonn tilhengervekt.

I 2012 kom Isuzu med ny Pick Up-modell i Norge med 2,5 liters Twin Turbo, lavt utslipp, høyt utstyrsnivå og eneste Pick Up-­merke med automatgir tilgjengelig på alle modeller. Nå kan Isuzu friste med en nylansering som kommer med en mengde oppgraderinger innen utstyr og kjøreegenskaper. Tidligere var utstyrsutgaven Exclusive kun tilgjengelig for Double Cab, mens nå er ­utstyrspakken tilgjengelig for alle varianter, med et pristillegg på kun kr 10 000.

Exclusive-pakken er opp­gradert med nye mørke­grå skinnseter og inneholder stigtrinn, automatisk klima, rattbetjent radio, elektrisk justering av førersete og alarm. Siden Norgespremieren til Isuzu Pick Up i 2007 er det blitt registrert over 4000 Isuzu i Norge, står det i en pressemelding fra RSA. Pick Up-segmentet kan vise til en årlig salgsvekst – med fokus på kvalitet, er dette trolig et segment som vil fortsette å øke. Med en jevn markedsandel på mellom 20 og 25 prosent i Pick Up-segmentet viser det tradisjonsrike japanske merket en driftsikkerhet som settes pris på av både private og proffbrukere. Nylanseringen med 3,5 tonn tilhengervekt er ledende innen sin klasse.

3dtracking flåtestyring Dekk reol start pakke Drager alkolås Garmin dashcam 20 black boks fra kr 1200

fra kroner 900

fra kroner 3080

Qurius as – Yrkesbil 1 Larkollveien 4 - 1570 Dilling

fra kroner 1650

Diesel anti bakterie blandes 1/100 Kr 463

Tlf 69 79 59 10

www.yrkesbil1.no NLF MAGASINET 2014 • NR 2

27

TEMA

FLÅTESTYRING

FYRTÅRNSBEDRIFT

VISER VEIEN Flåtestyringens poengskala gjør både sjåførene og bedriften bedre og mer konkurransedyktige. Samtidig blir det mer igjen på bunnlinjen.

Tekst og foto: TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

28

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

D

aglig leder og eier av Rivenes AS i Bergen, Bjørn Rivenes, har satset på Fleetboard flåtestyringssystem. Årsaken er at han har mange forskjellige biler. Mercedes-Benz har Fleetboard som eget forretningsområde ikke kun for eget merke. I de Mercedesene han har fra før kunne flåtestyringen aktiveres fordi dette allerede er standard i bilen, mens han til de andre bilene måtte kjøpe «Mercedes-hardwaren» og montere dette.

Prisen er rundt 19.000 kroner pr. bil, men for Rivenes er det et poeng at flåtestyringssystemet snakker et universalspråk uansett biltype.

– Vi har satset på et enhetlig opplegg.

Etter hvert som vi har fått montert utstyret og bruker systemene aktivt kommer resultatene, sier Bjørn Rivenes.

Tålmodighet

– Ingenting går fort, sier Bjørn.

– Vi har satset på å bruke flåtestyringen der det er mest å hente først – på sjåfører som bruker mer drivstoff enn andre. Vi ville løfte disse opp på et nytt nivå. Det har vi klart, sier flåtestyreren, som har et trettitalls biler å sjonglere med.

Ifølge Rivenes tar det tid å få sjåførene til å endre kjøreadferd. Det kan dessuten

Fleetboard er Mercedes-Benz sitt flåtestyringssystem

FLÅTESTYRING: Bjørn Rivenes har satset på Mercedes-Benz sitt Fleetboard-system.

NØDVENDIGHET: På riktig side og flåtestyring henger godt sammen.

RIVENES: Når 35 sjåfører og 33 biler skal administreres er det mye å hente på bunnlinjen hvis bilene kjøres fornuftig. Én liter spart pr mil blir en stor sum ved 100.000 kjørte kilometer.

by på problemer å lese endringer eller forbedringer. Samme sjåfør kan den ene dagen kjøre langtur med lett last og ha fantastisk score. Den neste dagen har han byturer med 40 kubikk stein. Da synker scoren igjen. Selv om flåtestyringen tar hensyn til både topografi og last er det ikke gitt at poengutregningen blir helt riktig.

Rivenes har likevel hatt en umiddelbar forbedring når det gjelder forbruk.

Ettersom én krone spart i forbruk gir én krone spart i service, så må det gi resultater selv om det kun er kort tid siden bilene har tatt i bruk både flåtestyringen og På riktig side.

– Hvordan reagerte sjåførene på innføringen av «På riktig side» og at de blir «overvåket».

– I utgangspunktet var det en blandet mottagelse. Piggene var ute blant en del av sjåførene, men i løpet av kort tid er det gått over. Vi vil jo være en god bedrift når det gjelder sikkerhet ikke bare økonomisk. På riktig side var riktig for vår bedrift. Å holde 80 km/t er blitt en vane for sjåførene. Det blir dessuten mindre stress, sier Bjørn.

Bruken av flåtestyringen

På riktig side og flåtestyring henger veldig godt sammen. At sjåførene plan-

legger kjøringen merkes. Rivenes er opptatt av ikke å sette søkelyset på feilene som blir gjort, men i stedet arbeide med de positive resultatene. Dette er motiverende for hele bedriften.

– Sjåførene er blitt mer forutseende, sier Bjørn. Bedre med bruk av retardere et ett eksempel, men det tar mye tid å følge opp flåtestyringen, studere tallene og gjøre endringer. På den annen side er flåtestyring nødvendig i 2014. Det er så mye innebygd. Ikke bare at vi vet hvor bilene er og kan planlegge oppdragene bedre. Sjåførrapporteringen blir man fort avhengig av.

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

29

VINTERDEKKET 80 ÅR Nokian Tyres kan i år feire en liten, men viktig begivenhet.

I 1934 laget Finlands Gummifabrikk Ab i Nokia verdens første vinterdekk.

D

Piggdekkpatent

ekket var et lastebildekk i dimensjonen 7,50 – 20, som fikk navnet Kelirengas. Keli betyr føre og rengas dekk eller ring.

Kometa- pigger og gummimontøren Veikko Rytkönens piggdekkpatent førte til et gjennombrudd. Piggenes effektivitet og slitestyrke baserte seg på stiften av hardmetall. Den samme teknikken er i bruk i dag. Nokians første vinterdekk som ble utviklet spesielt for pigging het Kometa- Hakkapeliitta, og ble lansert i 1961. Piggdekkene slo igjennom for alvor i 1963, da alle de beste førerne i Monte Carlo- rallyet kjørte på Hakkapeliitta piggdekk.

Mønster for snøføre

Lastebiler og busser hadde på begynnelsen av 30- tallet så smått begynt å ta over for hest og vogn. Finske veier var ikke mye å skryte av. De var svingete og smale, og dårlig brøytet. Buss- og lastebileierne ønsket seg dekk som kunne få bedre feste i løs snø. Kelirengas hadde et kraftig mønster med åpne tverrgående spor. Mønsteret gjorde at snøen ble renset godt unna under kjøring, noe som sikret ytterligere veigrep. Vinterdekket ble snart populært, og mønstret forble uendret i 20 år.

Bedre brøyting

I 1936 begynte fabrikken å produsere vinterdekk også for personbiler. Den første modellen het Snø- Hakkapeliitta.

Etter hvert som trafikken på veiene økte,

30

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

Mykere gummi

EFFEKTIVT. I følge reklamen fra 1930- årene ville vinterdekkene helt eliminere risikoen for skrens i svinger.

ble veivedlikeholdet bedre. Ulempen med brøyting var at veiene ble isete og glatte. Datidens vinterdekk ga ikke godt nok grep på slikt føre. Flere løsninger ble lansert. Et forslag var å montere spesielle metallbeslag på kantene av dekkene, et annet gikk ut på å tilsette porselenspartikler i slitebanens gummiblanding.

Friksjonsdekk kom på markedet et tiår senere. Spesielle lamelleringsteknikker og nyutviklede gummiblandinger ga friksjonsdekkene godt grep på vinterføre og økt komfort i form av lavere støynivå.

I Finland ble det obligatorisk å bruke vinterdekk på personbiler i 1978 (desember – februar). Da loven trådte i kraft økte salget i følge Bildekkforbundet med flere titusentalls dekk, noe som tyder på at mange - til tross for alternativene - hadde kjempet seg gjennom vintrene på sommerdekk.

VERDENS FØRSTE VINTERDEKK. Kelirengas til venstre.

Foto: Nokian Tyres

attention.oslo.no Foto: Scanpix/IStock

tømmer eller tUrbiner?

Uansett hva dU frakter, vil vi være med på reisen.

Uansett om du frakter tømmer fra telemarks dype skoger eller nye vannkraftturbiner fra syd-tyskland, lønner det seg å velge leasing fra SG Finans når du skal finansiere bedriftens nye driftsmidler. Leasing er velegnet for finansiering av maskiner, utstyr og kjøretøy. din bedrift får tilgang på moderne og effektivt utstyr uten å binde egenkapitalen,

samtidig som du oppnår raskere utgiftsføring og bedre forutsigbarhet på kostnadssiden. ta kontakt med et av våre 15 regionkontorer på telefon 21 63 20 00 om din bedrifts finansieringsbehov. sjekk også våre leasingkalkulatorer på sgfinans.no

Kurssuksess i Lom Hvordan løser vi etterutdanningen? Mange bedrifter har vurdert ulike opplegg.

Tekst og foto: GUTTORM TYSNES hedopp@lastebil.no

Lastebileierne i Nord-Gudbrandsdalen slo seg sammen med Opplæringskontoret på Otta. Det er blitt en suksess. Alle kurs er fulle ut 2014!

Over 100 yrkessjåfører har gått på etter­ utdanningskurs i Lom. Det er arran­gert seks kurs siden oppstarten for et drøyt år siden. Alle på helg. Prisen er 6800 kroner inkludert lunsj og billeie.

Sjåfører som har med egen bil, får 800 kroner i avslag. Målet er fem etterutdanningskurs hvert år.

– Vi driver ikke med dette for å få overskudd. Vi skal kun dekke utgifter til instruktører, husleie, mat og bil, forteller fagansvarlig Runa Aurmo.

Hun er lærer, men godt kjent i vår bransje. Runa er nemlig «gift» med Aurmo Transport.

Mange «lærere»

– Vi har 10 forskjellige instruktører med ulik bakgrunn på hvert kurs. De har ­erfaring som brannsjef, ambulansesjåfør, kjørelærer – og forskjellige deler av transportbransjen. Erfarne lastebilfolk underviser på områder de har jobbet mye med. Det er en styrke, fordi de er voldsomt engasjerte innenfor sine spesialfelt, sier Runa.

– Hvorfor helgekurs?

– Alle instruktørene har andre jobber.

Derfor passer det best med kurs i helgene.

Lastebilbedriftene ønsker å utnytte helgene, mens det fra bussbransjen er størst etterspørsel etter ukeskurs.

– Store utfordringer?

– Nei, men utarbeidelse av undervisningsplanen tok tid. Sju-åtte måneder ble nesten et fullt svangerskap. Jobben måtte gjøres grundig. Kravene er strenge.

Statens Vegvesen kontrollerte at vi gjorde de riktige valgene på timeplanen. Og slik skal det også være…

Yrkessjåførene kommer stort sett fra Nord-Gudbrandsdal. De som har lengst reise, kan overnatte på Fossberg Hotel, der det også er gode kurslokaler og varm lunsj hver dag.

32

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

PÅ SKOLEBENKEN: Over 100 yrkessjåfører har tatt etter­utdanningen i Lom.

REDUKSJON: Tallene viser at de aller fleste bruker mindre drivstoff på tur 2.

17 godkjente u­ ndervisningssteder Du kan få etterutdanning av 17 ulike ­aktører i Hedmark og Oppland. ­«Lomskolen» er nevnt over. NLF har i t­ illegg avtale med Lundstad på Gjøvik og Sevendal i Hamar. Vi er også i ferd med å signere en kontrakt med NAF Trafikksenter i Våler. Etterutdanningen er på 35 hele timer og må gjennomføres hvert femte år. Ta en telefon til Statens veg­ vesen og sjekk når du må på kurs.

Gode tilbakemeldinger

Geir Inge Kirkestuen er en av initiativtagerne. Han er opptatt av at alle kurs skal evalueres.

– Vi ønsker ærlige tilbakemeldinger og har anonyme svar. Få sier noe galt om instruktører og innhold, men enkelte er misfornøyde med at bransjen blir pålagt å gå på kurs, sier Geir Inge og legger til: – Vi får prøve å snu det til noe positivt.

I de fleste yrker er det etterutdanning.

Alle har godt av repetisjon. Av og til kan en lære noe nytt.

Praktisk kjøring er et eksempel som kan gi økonomisk uttelling for lastebilbedriften. Lavere drivstofforbruk, mindre slitasje og færre trafikkulykker. De fleste sjåførene bruker mindre diesel på tur 2 enn tur 1. Rekorden er 35 prosent reduksjon!

– Høyre foten er viktig. Slipp gass­ pedalen og la bilen rulle når du kan, sier Geir Inge og lar som lomværer flest ikke sjansen gå fra seg til å skryte av bygda: Testløypa vår på fire mil er jo perfekt.

Her får sjåførene prøve variert topo­grafi – og kan bruke både motbakker og unna­ bakker, svinger og rette strekninger. Det blir noe helt annet enn flat motorveg.

Ulempen er at det kan være flere trak­ torer i Lom enn på en 4-felts veg…

LASTSIKRING: Kursarrangøren har bygd opp en spesialbil til lastsikring.

Strengere krav til ­dieseltanker Den nye Forurensningsforskriften trådte i kraft fra 1. januar i år. ­Kapittel 18 er ny og omhandler ­tank­lagring av petroleumsprodukter og andre farlige produkter.

På forespørsel fra Statoil har Vera Tank utviklet en veiledning for hvordan myndig­hetenes endringer i forurensningsforskriftens ­kapittel 18 skal imøtekommes. Veiledningen kommer godt med, da de nye reglene gir mer å være oppmerksom på for tankeiere.

De nye forskriftene gjelder alle tankeiere, og kapittel 18 stiller konkrete tekniske krav til plassering, utforming, flytting og bruk av stasjo­nære tanker. Statoil og Vera Tank sier til Anleggsmaskinen at det er viktig for tankeiere å sette seg inn i forskriftene, men opplyser også om at endringene har en fem-års overgangsperiode.

TANK PÅ BAKKEN • Skal stå på ubrennbart, bæredyktig og t­ elefritt fundament.

• Minst 5 meter fra tank til tennkilde og brennbar bygning.

• Tom tank kan fraktes med 15 prosent restinnhold, maks 1 500 kg.

Forutsatt at alle åpninger er plugget.

• Tankeier og brukere er ansvarlige for at det foreligger en risikovurdering for tanken.

• Dobbeltvegget tank eller annen oppsamling kreves påtank over 10 kbm og mindre t­ anker der utslipp kan få store konsekvenser.

• Tanker brukt i midlertidig anleggsvirksomhet er unntatt fram til 2019.

KILDE: Vera Tank AS

EIER AV TANK?: På www.veratank.no kan den nye veilederen for stasjonære tanker over bakken lastes ned. Foto: Vera Tank

Brukervennlig, effektiv og økonomisk programvareløsning for transportstyring!

Hogia sine programløsninger har i flere år gitt norske transportbedrifter mulighet til å øke effektiviteten til en mer rasjonell utnyttelse av vognpark og sjåførstab. Ved hjelp av ny teknologi og nye moduler har vi nå mulighet til å gjøre din bedrift enda mer effektiv.

Programvaren UniTrans tar hånd om alt fra ordreregistrering, transportplanlegging, prising, fakturering, avregning og statistikker. Kombinert med vår nye app- og webløsning sendes ordrer direkte fra UniTrans ut til biler eller innleide transportører. Statusmeldinger kan sendes i retur. På app`en kan man dessuten gjøre endringer, registrere avvik, signere ordre, ta bilde eller få frem kjøreruten på kart.

Ta kontakt med oss på Hogia Unitech Systems AS for en uforpliktende prat om hvordan vi kan effektivisere din hverdag! Telefon 98 29 00 00 eller unitech@unitechsys.no

Mer enn 400 norske transportbedrifter benytter i dag UniTrans som sitt primære transportstyringssystem.

unitechsys.no NLF MAGASINET 2014 • NR 2

33

TEST

SCANIA

MED 76 TONN

Da Scanias karavane dro gjennom Finland i høst, var det velkjente slagordet King of the Road byttet ut med King of the Load.

Tekst og foto: MARIT VIKHAMMER mw@lastebil.no

34

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

Det er torsdag ettermiddag, og yrende aktivitet ved Scanias verkstedanlegg i Kokkola (Karleby) på den finske vestkysten.

Vaskehallen er for anledningen oppgradert til a la carte restaurant og informasjonssenter. Menyen er enkel og tradisjonell.

Det serveres varme pølser rett fra grillen. Kunder og interesserte deler inntrykk og erfaringer etter å ha testet distribusjonsbiler og Streamlinere med og uten Euro 6-motor. Mest

NOE TUNGT ER PÅ VEI: R 730 8x4, med helluftfjæret bil og tilhenger.

Flispåbygget er levert av Matec.

oppmerksomhet får de tyngste bilene. Tre ulike vogntogkombi­ nasjoner er lastet til 76 tonn. Vi stiller oss i kø for prøve­kjøring.

Reglene

Finland innførte nye regler for høyde og totalvekt 1. oktober 2013. Maksimal totalvekt ble økt fra 60 til 76 tonn, og tillatt høyde fra 4,20 til 4,40 meter. Bak ordningen ligger ønsket om

å bedre konkurransevilkårene for finsk industri. Lange av­ stander gjør det dyrere å transportere varer i Finland enn i Mellom­-Europa. Det finske Trafikverket mener nye mål og vekter vil kunne redusere transportkostnadene med mellom 1,6 og 3,2 milliarder euro i løpet av de neste 20 årene. Trafik­ verket beregner også at CO2 utslippene vil synke med 2 prosent per år.

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

35

Bruer og veier skal rustes opp. Regje­ ringen bevilget mer enn 55 millioner euro til dette arbeidet, som skal skje over en femårsperiode. De som i dag har ­registrert sine vogntog for 60 tonn totalvekt, får i en overgangsperiode (til n ­ovember 2018) ­kjøre med 64 tonn.

Trommelbremsene gir ikke samme kontante reaksjon som elektronisk s­ tyrte skive­ bremser. Vi svinger inn på området til Scania med innsikten om at her er det planlegging av ­kjøringen som gjelder – og at disse planene helst bør være k­ lare i god tid før de skal settes ut i live.

Ni-akslet kassett

Flis- og tømmerbil

Først får vi prøve et ni-akslet grussett.

Fullt utlastet er også flisbilen og tømmer­Bilen, en R 620, har to framaksler og bilen. Begge er fireakslede tridembiler ­tridemboggi med tandem. Siste aksel i med tandemdrift og sving på bakre aksel. tridemboggien har løft og sving. TilhenTømmerbilen har parabelfjæring og tromgeren er fireakslet. ­Påbyggene er levert av melbremser. Kun sisteakselen er luftfjæret.

Kome. Egenvekt er tilsammen 26.204 kg, Flisbilen er helluftfjæret med elektronisk og ­lasset veier 49.750 kg. Med på turen er styrte skive­bremser. Bilene har 16 liters Mika Jukkara, som til daglig er produktEEV motor på 730 HK, hydraulisk retarsjef ved Scania Finland. der og Opti­cruise med clutchpedal. Den OPTICRUISE MED CLUTCHPEDAL: – Karavanebilene er ­spesifisert og kjøpt av kunder, og skal leveres straks vi er – For å kunne laste til en totalvekt på obliga­toriske niende akselen er plassert på ferdige med turen. Mange vil fremdeles ha Opticruise med 76 tonn, kreves det at bil- og tilhengerhengeren. Om avstanden mellom akslene clutchpedal, selv om vi ikke nødvendigvis anbefaler dette, kombinasjonen har tilsammen ni aksler, i en trippel­kombinasjon på ­tilhenger er sier Mika Jukkara, produktsjef ved Scania Finland. sier Mika Jukkara. mer enn 1,3 meter, godkjennes trippel– Avstanden mellom hver aksel i en boggien for 27 tonn. Har tilhengeren 2-­ boggikombinasjon på bil må minst være akslet boggi, kan den belastes med 18 tonn, 1,3 meter. To av akslene skal ha tvillinghjul. 20 prosent av såfremt avstanden mellom akslene er mellom 1,3 og 1,8 meter. vekten skal alltid ligge på styrende hjul. Er vogntoget over Er avstanden over 1,8 meter, blir tillatt vekt 20 tonn.

68 tonn, skal også 20 prosent av vekten være plassert på driPå veien oppleves disse bilene som mer retningsstabile enn vende hjul. Loven stiller minstekrav til motorstyrke. Hvis grusbilen med to fram­aksler. I kryss og gjennom r­ undkjøringer vogntogvekten er over 44 tonn, skal motor­effekten beregnes gjør sving på sisteakselen i tridemboggien sitt til at ­vogntogene etter 5 kW (6,8 HK) pr. tonn, forteller han. er lette å manøvrere. 730 HK holder lenge for å akselererer Vi konstaterer at 620 HK oppfyller lovkravene med margin. total­vekten på nesten 80 tonn. Det er rett og slett rått. Her Bilen har automatisert Opticruise med clutchpedal. Mykvare­ skal det legges til at terrenget er så godt som helt flatt. Man programmet har tre grunnprogram. Ved å vippe ytterdelen av skal kjøre langt inn i landet for å finne noe som kan ligne på girvelgerspaken framover, skifter vi mellom E, P og O. E en bakke – sett med norske øyne. sørger for at girskiftene skjer i turtall-området som gir best drivstofføkonomi. P lar giringene skje ved høyere turtall. Både Bransjen skeptisk i E-og P-programmet kan Opticruise hoppe over gir ved opp- Blant sjåfører og bileiere må vi lete lenge for å finne noen som og nedgiringer. O står for off-road. Velger vi dette program- har en positiv innstilling til høyere totalvekter. Bileiere frykter met, kjøres hvert gir helt ut før det neste i rekken kobles inn. at investerings- og ­driftskostnadene vil overstige de ­inntektene Turen starter med manøvrering gjennom flere små rund­ som ekstra tonn i nyttelast kan gi. Det vil ta tid å oppgradere kjøringer. 25 meter med bil og henger ser unektelig langt ut i bruer og veinett. Nå må de tyngste bilene flere steder velge speilene, men settet tar overraskende liten plass i svingene. omkjøringer. Dette kan gi økte drivstoffkostnader. Flere sjåEtter en liten kilo­meter kommer vi ut på god landevei. Det er fører krever bedre veivedlikehold, spesielt om vinteren, med først når vi skal senke hastigheten for å snu at vi virkelig får tanke på trafikksikkerheten. en følelse av 76 tonn. Navreduksjon og ni aksler bidrar til at For mange transporter vil totallengde (25,25 m) og påbygg farten reduseres med det samme vi slipper gassen. Å bremse begrense hvor mye det er mulig å laste. De fleste verdsetter farten bare ved å rulle krever likevel en betydelig strekning. derfor den nye makshøyden på 4,40 m.

NI AKSLER: Scania R 730 8X4 tømmerbil lastet til 76 tonn. Påbygget er levert av Alucar. For mange kan det være aktuelt å ettermontere en ekstra aksel. Scania tilbyr ettermontering fra 19.900 euro (ca.160.000 kroner).

36

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

Lovtillegget om økte totalvekter ble innført raskt – så raskt at alle konsekvenser ikke ble full­stendig kartlagt på forhånd. Tillegg og utredninger kommer på løpende bånd.

Staten bevilget ­penger til opprustning av veier og broer, og begynner dette arbeidet i år. Kommunene bestemmer selv i hvilken takt de vil oppruste kommunale veier. Kommunene er samtidig pålagt å gjøre store innsparinger for å redusere underskuddet i statsbudsjettet. Det kuttes i velferd og i offentlig sektor.

Veiholderne avgjør hvilke ruter vogntog kan kjøre, og kan skilte begrensninger. Nye skilt som markerer vektbegrensninger dukker stadig vekk opp, og gjør det i flere tilfeller ulovlig å kjøre selv med tidligere totalvekter. I en spørreundersøkelse SKAL (Finlands Transport og Logistik) har gjort, sier 73 prosent av de som driver tømmertransport og 67 prosent av stykkgodsselskapene seg helt eller noenlunde enige i at veinettets begrensninger gjør det vanskelig å dra nytte av økte totalvekter.

UNDRER OVER SIKKERHETEN: Johan Bäck og Östen Bäck, bileier og sjåfør i hvert sitt firma, frykter at høyere totalvekt kan skape farlige situasjoner, spesielt i vintertrafikken.

INGEN TILSTELNING UTEN GRILL: Varme pølser inngår som en selvfølge i de fleste finske arrangement, til glede for liten og stor. Bilene i karavanen er tilkoblet Scanias flåtestyringssystem. Posisjoneringsdata vises på veggen via projektor. De som står i kø for å prøvekjøre kan se hvor bilene er, og beregne egen ventetid.

KLAR FOR LEVERING: Vesala Oy fra Kaustinen satser på utstyr som tåler maks totalvekt, her en ny R560 8X4 tridem. Vesala har drevet transport i tre generasjoner. De frakter 160.000 m3 tømmer i året med fem biler.

EURO 5 MOT EURO 6: Streamlinerne har begge rullet ca. 40.000 km.

Den hvite har V8 Euro 5-motor på 500 hk (2500Nm). Den blå har Euro 6-motor med seks sylindre og 490 hk (2550 Nm). Det trengs ingen matematisk tabell for å se forskjell på miljøklassifiseringene.

Det er bare å sammenligne mengden sot i eksosrørene på bilene.

EURO 5 EURO 6

KILDER: • SKALs Transportbarometer 1/2014 http://www.skal.fi/files/13668/SKAL_Transportbarometer_1_2014.pdf • L iste/kart over ca. 523 mer og mindre begrensede bruer http://portal.liikennevirasto.fi/sivu/www/f/liikenneverkko/tiet/siltarajoitukset • Liikenne- ja viestintäministeriö – Nya mått och vikter på tunga fordon ger ökad konkurrenskraft http://www.lvm.fi/tiedote/4150372/nya-mott-och-vikter-po-tunga-fordon-ger-okad-konkurrenskraft • Liikennevirasto | Lisätalousarvion (25 M€) tie- ja ratakohteet päätetty http://portal.liikennevirasto.fi/sivu/www/f/uutiset/2013/uutiset2013_1112/14112013_lisatalousarvio • Liikenne- ja viestintäministeriö http://www.lvm.fi/liikenneverkko

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

37

PARTNER ELECTRIC: Bortsett fra grafikken røper Partner Electric lite om hvor den henter energien fra. En noe tyngre bil kompenseres med dreiemomentet fra el-motoren.

EL-PARTNER

Peugeot Partner Electric melder seg definitivt på i kampen om varebilkundenes gunst, men er den god butikk og takler den utfordringene som varetransportør?

TEKST: ROBERT BENKOW FOTO: Robert Benkow, Posten

Norge er blitt fanebæreren for elektrisk drevne biler, også i internasjonal ­sammenheng. Ingen andre land kjøper elbil som vi. Slikt får følger. Posten går med strømmen, og har så langt bestilt 91 el-Partnere for leveranse i løpet av 2014. En kvote på tusen skal fylles.

Oslo, Bergen og flere Vestfold-kommuner har valgt Partner Electric, blant flere elbiler. Alle de nevnte er store transport­ ører og aktører i det offentlige rom. I kraft 38

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

av sin størrelse og rolle i samfunnet har de blitt motivert til å bruke ressursene på alternativ varetransport. ­Elbilene har blitt et politisk drevet lokomotiv for miljøprofilering på nasjonens vegne. Det lokomotivet har for alvor fått opp «dampen».

At Peugeot har tatt mål av seg til å selge 900 eksemplarer av varebilen ­Partner Electric i inneværende år sier litt om hvilket moment som er skapt. ­Elbil-bølgen tar nå av også på nytte­

kjøretøyene. At Jens Stoltenberg nå kjører super-elbilen Tesla S sier det ­ ­meste om budskap og signaleffekt fra politisk hold. Nei, han vil nok ikke bli sett på turne i en V12 Aston Martin Vantage. Det hadde vært politisk selvmord. Parti- og statssponset elektrisk sportsbil er derimot stuerent. CO2 utfordringene gir seg interessante utslag.

Lønnsomheten

Maken til politisk velvilje for å fremme kjøp og bruk av biler har vi knapt sett maken til siden rasjoneringsordningene for busser og lastebiler opphørte i 1951 og for bil i 1960. Avgiftslettelser, skatte­ fordeler, parkeringsprivilegier, fri ferdsel i kollektivfeltet og gratis bompenge­ passering har skapt en helt unik posisjon for elbilene i norsk samferdsel. Med det

resultat at vi strømmer til den subsidierte «billigkassen», spente av forventning over gavepakkens frynsegoder.

Men, hva med lønnsomheten? Posten har ryggrad til å blandingsøkonomisere, bruke penger på bilen som en del av sin miljøprofilering. Frem til nå har ikke satsingen på el-drevne løsninger vært bedriftsøkonomisk lønnsomt, ifølge Hilde Ebeltoft-Skaugrud, pressesjef i Posten Norge AS. Men når man forplikter seg til å redusere karbonavtrykket med en tredjedel, som Posten har, må de nødvendigvis finnes løsninger på det.

Går i null

Når Trond Ulsten, konserninnkjøps­ ansvarlig for Posten/Bring, titter i ­k rystallkulen ser han et regnestykke som går omtrent i null vis a vis diesel.

GÅR I NULL:

Konserninnkjøpsansvarlig i Posten, Trond Ulsten, legger seg på en nullvisjon i forhold til driftsmessig lønnsomhet.

Eller om man vil; en billig miljøprofil.

Ingen reell økonomisk gevinst. Så langt har Posten kjøpt sine elbiler, men ­bedriften vil dreie dette over til leasing­ avtaler når bildet blir klarere på verdifall og mer fleksible avskrivningsmuligheter.

- Vår er erfaring med elbiler fra Ford (Connect) var et økonomisk tap. Slik vi har beregnet det nå vil regnestykket gå i null med en avskrivningstid på fem år.

Den «konvensjonelle» bilparken avskrives vanligvis på tre til fire år.

- Det knytter seg også spenning til prisbildet på elbiler, sier Ulsten. Ettersom tilbudet øker ser vi at prisene på enkelte elbiler har gått ned. Vårt behov er utelukkende varebiler, og av disse rår vi over 4000 biler. Med en målsetting om å r­edusere CO2 utslippet med 30 prosent er det naturlig for oss å bruke elbiler der de kan komme til anvendelse.

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

39

Daglige kjøreavstander på 50-70 kilometer er malen vår. Da tar vi takhøyde for den hyppige stopp/start kjøringen bilene får, samt klimatiske variasjoner.

Vi har valgt å basere oss på ordinær ­lading, og har så langt ikke sett noe ­behov for egne, lokalt plasserte stasjoner for hurtiglading, sier Ulsten.

I bruk

En lastebileier med varebilbehov kan selvfølgelig finne det formålstjenlig å oppfattes som miljøbevisst, men beslutningen om å anskaffe en elbil motiveres av penger spart og penger tjent.

I bruk er en Electric som å kjøre «­fossile» Partnere. Noe tyngre egenvekt på grunn av batteriene, men bilen ­oppleves stabil og lettkjørt. Slett ingen sprinter, men gjennomgående lettpustet, også med last. At motoreffekten på 67 hk og 200 Nm i dreiemoment disponeres fra elmotorens nullpunkt ­ ­kompenserer for vekten og gir et lineært og jevnt pådrag uten stein i skoen. Traust og funksjonell, på godt norsk. En elbil som Partner innbyr i hele sin natur til defensiv kjøring, hvilket fra en bedriftseiers ståsted nok ses på som et pluss. Ansatte med ­hyperaktivitet i gassbeinet koster gjerne mer enn de smaker, ­uansett drivlinje.

Arbeidsmiljø

Retningsvelgeren – borte er girspaken – er såre enkel. Park, Revers, Nøytral og Drive foretas ved å dreie på et hjul på instrumentpanelet, plassert til høyre for rattet. Den samme type girvelger man nå også finner på automatversjonene av Partner. Plassbesparende og hensiktsmessig når benkeraden er beredt for fører pluss to passasjerer. Passasjer­ ­ plassen i midten er dog mer for en mulighet å regne enn en fullverdig ­ ­passasjerplass.

Hill-Assist funksjonen gjør bakkestarten til en lek. ESP er standard, men på Electric ikke alltid sømløst samstemt med drivlinjen under igangsetting og begynnende akselerasjon på eksempelvis gruset underlag. Det virker som den umiddelbare tilgangen på fullt dreiemoment lett skaper litt overkompenserende dissonans i ESP’en gitt underlaget. ­Muligens en utfordring på snø og glatt føre (ikke testet), og kan hende et apropos til harmoniansvarlig blant ­ ­Peugeots ingeniører.

Som attraktiv varebilløsning har Partner for lengst overbevist målgruppen 40

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

med sine kvaliteter, og med nylig opp­ gradert modellrekke er også ankepunktene luket vekk. Hvilket i hovedsak går på kjørestilling og sittekomfort. Denne er «kalibrert» med hele 12 centimeter lenger avstand før stolryggen møter ­skilleveggen.

Problem løst. Partner er ganske en enkelt en populær varebil, og Peugeots bestselger nyter stor tillit i markedet.

Rekkevidde

Fabrikken oppgir 170 kilometers rekkevidde. Importøren, Bertel O. Steen, har klokelig nedjustert denne til 100-120 kilometer. Et enda mer nøkternt ­rammevilkår, særlig i de kalde periodene, er snarere mellom 80-100 kilometer før komfortsonen avspeiles i blod­ trykket. Air con og varmeapparat forsyner seg freidig av batterikapasiteten.

ECO-funksjonen i klimaanlegget kan lett gi følelsen av å måtte velge mellom det ikke å komme frem eller fryse for å gjøre det. Noen helt nye og uvante ­dilemmaer å forholde seg til for bilbruk, altså. Tunge gassføtter straffes prompte.

Electric innbyr heller ikke til utagerende pedalbruk. Partner i elbil-tapning har da også noe Zen-aktig over seg. Hvilket er positivt. En utålmodig sjåfør har i g­ runnen svært lite for seg, uavhengig av drivlinje.

En full ladesyklus på 220 Volt stikket i veggen tar 7,5 timer. En hurtiglader gir 80 prosent lading på en halv time. En nøye gjennomgang av bruksområdet er derfor helt avgjørende for å velge en Partner Electric. Peugeot har selv laget en kostnadssammenligning basert på en leasingavtale i forhold til sin 90 hk ­dieselvariant av Partner og Electric’en.

Det tas ikke hensyn til bompenger og parkeringskostnader, hvilket raskt kan vippe regnestykket i elbilens favør. Med økt årlig kjøredistanse vil selvfølgelig elbilen ha et høyere innsparingspotensial.

Interessant også å vite at hovedbolken av bilene i dette segmentet, opp mot 70 prosent, kjører mindre enn 10 mil om dagen (tall fra England). Tall fra SSB for 2011 viser at små varebiler i snitt går 15568 km årlig. Det gir med utgangspunkt i 230 arbeidsdager en daglig ­kjørelengde på ca 68 kilometer.

Potens­ialet for en elektrisk Partner er med andre ord der. Urbane strøk står naturlig nok først i køen med korte ­ ­avstander mellom servicepunktene, men det er slett ingen fasit for elbilenes nedslagsfelt. Første base vil alltid være om bilen kan fylle en transport­funksjon gitt rammebetingelsene.

LUKEPARKERING: Her er det bare å finne rett luke for parkering av varer.

FØRERMILJØ: Ryddig og funksjonelt, og nå også en komfortabel førerposisjon ved at skilleveggen er flyttet 12 centimeter.

Kostnadsbildet

Leasingutgiftene er høyere og gjen­ speiler ikke minst at elbilsegmentet er nybrottsarbeid. Drivstoff kontra strøm er et enkelt og besnærende regnestykke, og kan gjøre betydelige utslag gitt kjøre­ lengden, i tabellen satt til 20.000 km.

Kjøres bilen derimot i retning av 50.000 i året, eller innenfor 250.000 kilometer på fem år, hvilket er garantien Peugeot har på varebilene sine, tikker lønnsomheten solid i retning av et elektrisk valg på kostnadssiden. Vi har dog vanskelig for å se for oss at en Electric møte garanti­veggen. Serviceutgifter kuttes om lag med tredjedel i følge Peugeots ­beregning. Årsavgiften er hyggelig som tabellen viser, men forskjellene er totalt sett relativt marginale i dette regnes­tykket.

Inntjeningen, og en ikke ubetydelig annen faktor – kundetilfredsheten – kan ligge i at det er tid og dermed penger å

PEUGEOTS EGEN SAMMENLIGNINGSTABELL VISER MARGINALE KOSTNADSFORSKJELLER MELLOM PARTNER-MODELLENE.

PEUGEOT PRTNER HDI PEUGEOT PARTNER ELETRIC

Leasingkost pr mnd Leasingkost pr år

2.544,00 30.528,00

4.086,00 49.032,00

Leasingkost pr mnd Leasingkost pr år

Dekk, rekvisita div

5.000,00

5.000,00

Dekk, rekvisita div

Literpris diesel eks mva 11,90 0,49 Kost pr KWh Forbruk diesel pr mil 0,75 1,70 Forbruk strøm pr mil Kjørelengde pr år, mil 2.000 2000 Kjørelengde pr år, mil Pris pr km 0,93 0,83 Pris pr km Drivstoff pr år 17.850,00 1.666,00 Drivstoff pr år Årsavgift

MIXMASTEREN: 67 hk (49 kW) og full tilgang på dreiemoment på 200 Nm fra første snurr.

2.940,00

415,00 Årsavgift

Bompenger pr passering Antall passeringer pr dag pr år

27,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00

Bompenger Antall bompasseringer pr år

Parkering pr dag Parkering pr år

0,00 0,00 0,00 0,00

Parkering pr dag Parkering pr år

Forsikring Service

6.658,00 6.658,00 Forsikring 3.658,00 2.220,00 Service vedlikehold

ÅRLIG KOSTNAD

66.648,00

64.991,00

ÅRLIG KOSTNAD

FREMTIDEN: Noen bekymrer seg over om kollektivfeltet blir seende AMBISJONER: Posten går foran som el-fanebærer og skal CO2-kutte med 30 slik ut. Enn så lenger er det fri ferdsel. prosent. Peugeot skal levere 90 elektriske Partnere i løpet av året.

hente i kollektivfeltet i rushtiden.­­­ Bom- og parkeringskost kan gi utslag i regnestykket, men alt koker ned til ­lokale premisser. Lønnsomhetsøvelser med kalkulatoren er rimelig enkle å ­foreta. Omdømmevurderinger er ingen eksakt vitenskap, men verdien anses som høy. For varebiler er enn så lenge ­erfarings­grunnlaget lite på annenhåndsverdi.

Få tør byr på bastante påstander, men det ropes naturlig nok varsko om at ­tilgangen på nye modeller gjør at nybilprisene kan by på overraskelser. Disse vil eventuelt få følger for bruktverdien i og med at markedet er så nytt. Rekkevidden på bilene er selvfølgelig et element som vektlegges av bruktkjøper og kan dra prisene ned. Markedet er til tross for ­populariteten fortsatt marginalt, så det er vanskelig å spå hvordan verdifallet på elektriske biler vil utvikle seg.

FAKTA

PEUGEOT PARTNER ELECTRIC L1 Motor: .............................................................Elmotor Batteri: .................................(kWh) Lithium-ion / 22,5 Effekt: .................................................. 67 hk (49 kW) Moment: .........................................................200 Nm Gir: .................................................................Automat Drivhjul: .................................................Forhjulstrekk 0-100 km/t: ..........................................18,7 sekunder Toppfart: .......................................................110 km/t Forbruk blandet: ......................................1,7 KWh/mil Co2 utslipp: .....................................................0 g/km Rekkevidde: .........................................(NEDC) 170 km Egenvekt: .......................................................1530 kg Tilhengervekt: ..................................................... 0 kg Lastekapasitet: ................................................ 3,3 m3 Lastekapasitet (kg):..........................................695 kg Lengde: ............................................................ 4,38 m Bredde: .............................................................1,81 m Høyde: ..............................................................1,83 m Pris fra: .....................................................Kr 244.000

Spent marked

Ambisjonsnivåene på nybilsalg er det derimot ikke å si noe på. De er utelukkende optimistiske. 40 prosent av varebilmarkedet er å finne i denne klassen.

Peugeot har tatt mål av seg til å selge 900 Partner Electric i 2014. Citroën sier at tilsvarende variant av Berlingo skal ­komme opp i 400 biler (og kan betjene ytterligere 400 om behovet melder seg), mens Renault melder at Kangoo E.Z. vil selge i et antall av 250. Det er 1550 biler.

Til sammenligning ble det i 2013 ­registrert 340 varebiler (171 av disse ­Peugeot Partner Electric) med elmotor, i 2012 var tallet totalt på 59. Høyspente salgsavdelinger, med andre ord. Og ­stadig flere kontaktsøkende kunder.

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

41

Bevola er nordisk importør av tilhengerakselen ROR. I svenske Växjö kontrolleres og justeres hver enkelt aksel før levering til påbygger.

BEVOLA JUSTERER AKSLER Tekst og foto: MARIT VIKHAMMER mw@lastebil.no

B

evola inngår i det danske konsernet Grønbech og Sønner AS. Selve navnet fikk Bevola etter Bent og Ole Grau, som startet bedriften i 1968. Bevola har spesialisert seg på å levere påbyggskomponenter til nordiske kunder. I tillegg til egne produkt, formidler Bevola også løsninger fra en rekke andre leverandører. De har hovedkontor og produksjonslokaler i Ringsted sørvest for København, og avdelinger i Larvik og Växjö. Avdelingen i Växjö har ti medarbeidere og er i ferd med å ansette flere.

Aksel for Norden

I 2010 overlot amerikanske Meritor rettighetene til å bygge ROR- aksler i Europa til italienske Assali Steffen. Produktsjef i Bevola, Stefan Nilsson, innledet samarbeid med italienerne om å konstruere en nordisk tilhengeraksel.

Svenske tømmer- og flisbileiere ønsket seg aksler tilpasset sine egne behov.

Resultatet ble blant annet akselløsningen BevoBur. Bur står for «Brake up rear», som innebærer at både kalipper og bremseklokke er plassert på oversiden og i bakkant av selve akselen. I følge Bevola og Nilsson gir dette en rekke fordeler.

Er man uheldig og kjører stopp på dårlig 42

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

grusvei eller en skogsbilvei med mykt underlag, kan det hende at hjulene på tilhengeren synker ned. Ved å plassere de bevegelige bremsedelene på oversiden av akselen, øker markfrigangen, og risikoen for skader reduseres.

Plasseringen av kalipperen gjør at bremseklossene ligger i holderen i stedet for å henge. Dette gir mindre spenn på glidepinnene. Bremseklokkene utsettes gjerne for store vibrasjoner. Ved å endre posisjon på klokkene, og i tillegg montere inn en gummikloss mellom hevarmen og anlegget mot caliperen, reduseres belastningene på selve bremseklokken. Forsterkede bremseskjold og ekstra beskyttelse mot søle og sludd inngår i konstruksjonen.

Støtdempere fra SV er standard. Tetningene på støtdempere som er laget for sørlige klima kan begynne å lekke når temperaturen synker til under minus 20 °C. SV- demperne garanteres for temperaturer ned til minus 50°C. I det nordiske akselkonseptet inngår også forsterkede akselforinger og luftbelger, og et system for konstant overvåkning av dekktrykk (tilvalg).

Justerer hver aksel

At skjeve og uparallelle aksler virker

BEVOBUR: En tilhengeraksel utviklet for nordiske forhold.

Fra Power Truck Show 2013.

negativt inn på luft- og rullemotstand, kjøreegenskaper og slitasje på deler og dekk, er velkjent. I en undersøkelse Volvo har gjort, anslås det likevel at over seksti prosent av alle tilhengere og traller går med feil innstilte aksler. I Växjö har Stefan Nilsson i samarbeid med Josam utviklet et eget program for kontroll og justering av ROR- akslene.

– All produksjon forholder seg til toleranser, sier Jonas Gustafsson, som til daglig arbeider med CAAC (Computer Axle Adjustment Concept). – For å sikre at det endelige resultatet ligger innenfor de optimale delene av toleranseområdet, kontrollerer vi hver aksel med et databasert lasersystem. Vi kontrollerer og justerer toe- in (spissing) og Camber på samtlige aksler. Toe- in setter vi til 1,3 mm. Camber (hjulets helning utover i forhold til en tenkt senterlinje loddrett gjennom dekket) stiller vi til 15-19

«I en undersøkelse Volvo har gjort, anslås det likevel at over seksti prosent av alle tilhengere og traller går med feil innstilte aksler»

minutter pluss. Dette gjør innstillingsarbeidet lettere for påbyggerne. De behøver bare å kontrollere at akslene er parallelle etter monteringen, forklarer han.

– Vi anbefaler påbyggerne å montere de to første akslene på fireakslede tilhengere i rett fram stilling. De to bakerste akslene kan med fordel stilles en aning mot høyre, men likevel innenfor toleranseområdet. Dette kompenserer for veiens helning og gir minst dekkslitasje. På treakslede tilhengere skal samtlige aksler stilles rette, sier Gustafsson.

Praktiske tester

Praktisk erfaring og tester ligger til grunn for Bevolas akselkonsept. Til en av testene brukte de et 60- tonns flissett med treakslet bil og fireakslet tilhenger.

Bilens aksler og dekktrykk var i orden.

Akslene på tilhengeren ble justert skjeve,

ALLTID RIKTIG DEKKTRYKK: Fredrik Lindström monterer BevoGuard, som overvåker og justerer dekktrykk automatisk. En luftdrevet generator leverer trykkluft til systemet. Hulrommet i selve akselen fungerer som lufttank.

men ikke over toleransegrensene. Lufttrykket i dekkene på hengeren varierte mellom 7,2 og 9,2 bar. Transportfirmaets faste sjåfør kjørte så en runde på 12 mil i variert terreng. Videre ble akslene på tilhengeren rettet, og samtlige dekk etterfylt til 9,2 bar (ca. 133 psi), før sjåføren kjørte samme runde på nytt. Dieselforbruket gikk ned med 5,7 prosent på andre runde. I rene penger kunne denne transportøren (eksempelvis) spare 87.000 kroner i året på drivstoff ved å rette akslene og korrigere dekktrykk på tilhengeren.

– Vi anbefaler bileiere å kontrollerer akselinnstillingene på bil og tilhenger hvert andre år, sier Jonas Gustafsson.

Konstant dekktrykk

Fredrik Lindström demonstrerer Bevolas løsning for dekktrykkovervåkning. Hulrommet i den NLF MAGASINET 2014 • NR 2

43

PRESISJON: Etter oppvarming kjøles akselen med vann. Å justere en aksel riktig krever kunnskap, erfaring og håndlag.

runde akselstammen fungerer som trykklufttank. Luftforsyningen skjer ved hjelp av en separat luftdrevet generator, og påvirker ikke tilhengerens ordinære trykkluftsystem.

– Du stiller først inn trykket, demonstrerer Lindström. –Systemet sørger så for et konstant trykk ut til dekkene. Vi monterer en kontrollampe på siden av tilhengeren. Når generatoren arbeider, blinker lampen. Skulle det oppstå lekkasje eller punktering i et dekk, ser sjåføren dette ved at lampen blinker hele tiden. Tilbakeslagsventiler sikrer at ikke alle dekkene tømmes i fall ett lekker, sier han.

Løsningen med bremseklokke og kalipperen montert oppe og bak selve akselen ble introdusert i 2012. Den har blitt godt mottatt. I fjor solgte Bevola 1050 slike aksler. Ett ekstra råd gir teamet i Växjö med på veien: Husk å ettertrekke boltforbindelser – med riktig moment!

44

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

VARMES VED INDUKSJON: Runde akselstammer skal bare varmes i området mellom fjærfeste og nav. Det er forbudt å varme akselen mellom fjærfestene, presiserer Jonas Gustavsson.

KASSETTNAV: Nav og hjullager er vedlikeholdsfrie. Det anbefales å bytte indre tetningsring etter ca. 140.000 km.

Garantitid på nav/ lager er 5 år (fra år 4 bare materiale). For akselen og øvrige deler gjelder garantien i 500.000 km

EKSTRA BESKYTTELSE: Akslene er utstyrt med forsterket bremseskjold og beskyttelse mot søle, sludd og lignende.

KONTROLL: Akselens innstillinger og endringer følges via dataskjermer.

FAKTA:

KONTROLLERES: Alle aksler spennes opp i rigg for sjekk og justering før levering til påbygger. Her CAAC ansvarlig Johan Berglund sammen med Anders Albinsson (kundeservice), Fredrik Lindström og Jonas Gustavsson.

• Ofte kontroller verkstedene bare toe- in/ toe- out på lastebilen.

• 80 % av dekkslitasjen på framhjul forårsakes av skjeve bakaksler.

• Over halvparten (60- 75%) av tilhengere og traller har feil innstilte aksler. *Kilde: Volvo Trucks 2010 • Hjulvinkler som kontrolleres på framaksel: • Toe- in/ toe- out (spissing/ spredning) • Camber • Caster • KPI (Kingboltens helning) • Hjulvinkler som kontrolleres på rullende og drivende aksler: • Toe- in/ toe- out og camber, samt akslenes parallellitet.

EN “TRYGG HAVN” Vi vet at det å finne trygge hvileplasser langs veien er en utfordring og at det er et stort behov for en “trygg havn” for både sjåfør og bil. Vi i Statoil tar dette på alvor og lanserer Truckers Club på Statoil E6 Minnesund. Et helt nytt tilbud med overvåket parkeringsområde med bom og en rekke andre tjenester som setter sjåførens sikkerhet og komfort i sentrum.

Meld deg inn i vår eksklusive Truckers Club og få en rekke fordeler som NLF-medlem: • 50% rabatt på Truckers Club medlemskap • 50% rabatt på parkering Medlemskap gir klubbfordeler og tilgang til truckers lounge på Statoil E6 Minnesund, Statoil E6 Berger, Statoil E6 Vestby og Statoil Åndalsnes..

Les mer på statoil.no/truckersclub

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

45

JEG ER PROVOSERT! Forbundsleder Per Madsen: Det er bare et tidsspørsmål før det går ordentlig galt!

TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

NLF og vikarbyrået Adecco samarbei­ der. NLF gir polske sjåfør­vikarer nød­ vendig informasjon om norske forhold.

NLF setter krav til «norsk utdannelse».

– Er dette et skritt i riktig retning?

– Det er hevet over enhver tvil at uten­ landske «sjåfører» kan kjøpe seg fører­ kort, sjåførkort og forskjellige identi­ teter. De kan omgå alle lover og regler som gjelder for norske transportører.

Det er i all bekjedenhet å beskrive som «betenkelig», sier forbundslederen.

Nullvisjonen

Per Madsen vil absolutt ikke beskrive utenlandske sjåfører som ukyndige.

Langt ifra. At Adecco og NLF sam­ arbeider er ­viktig for næringen. Likevel er han provosert.

– Myndighetene har en såkalt null­ visjon. Det er hevet over tvil at den nye regjeringen både forstår og vet hva som foregår. De vet også at kjøreforholdene i Norge er meget krevende. Problemet er at det er relativt enkelt å kjøre gods­ transport og omgå kabotasjereglene i Norge, og bare et fåtall av de uten­ landske bilene blir sjekket. Det er blitt mafialignende tilstander, sier Madsen.

46

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

– NLF kan ikke løse dette alene.

Per Madsen

– Ikke alle utenlandske transportører er ­useriøse?

– Bilene kan være fine, men veldig mange av sjåførene er kunnskapsløse. Kompe­ tansebevisene er verdiløse. De som skal konkurrere med norske transportører opptrer med falske identi­teter. De kan dermed kjøre vesentlig flere kilometer enn oss. De bryter kjøre og hviletiden har manglende bremser og dekk som er uegnet selv på sommerføre. Det er både skremmende og provoserende. Bilene får bruksforbud, men de kjører bare videre likevel, gjentar forbundslederen.

Forventninger

– NLF kan ikke løse dette alene. Myn­ dighetene må våkne. De må se etter det som er vesentlig ikke uvesentligheter.

– Innenlandske transportører senker kostnadene sine ved å bruke utenlandske sjåfører?

– Dette er også provoserende, fordi vi vet at disse transpor­tørene deltar i den sam­ me seilasen. Vår næring kan ikke være bekjent av situasjonen som den er nå – og det vil bli enda verre om ikke myn­ dighetene gjør de nødvendige tiltakene.

Det er et tidsspørsmål før det går or­ dentlig galt, sier Madsen.

VI GJØR DET ENDA MER LØNNSOMT Å VÆRE STØRST PÅ VEIEN! Nytt av året: • NLF-SPESIALIST PÅ ALLE AVDELINGER • STØRRE RABATTER • LAVERE PRODUKT-PRISER • DOBLET RABATT PÅ SERVICEARBEIDE

KONTAKT DIN LOKALE NLF-SPESIALIST: ALTA: Frode K. Hansen, tlf 95 204 510 ARENDAL: Jan Inge Høilund, tlf 99 729 518 BERGEN, ARNA: Espen Lunner, tlf 97 624 291 BODØ: Frode Mellingen, tlf 75 548 303 BORGESKOGEN: Tor Andre Nygård, tlf 90 800 608 BÆRUM: Ole Vigdal, tlf 23 699 215

385/65R22,5 Continental HSW2 Scandinavia

295/80R22,5 Barum BD 22 M+S Drivhjul

NLF PRIS: kr 3.725,-

NLF PRIS: kr 2.551,-

FØRDE: Rune Lending, tlf 97 414 864

Pris gjelder 1-9 biler.

Flere enn 10 biler: kr 2.440,-

HAMAR: Per Kristian Lier, tlf 91 734 699

Pris gjelder 1-9 biler.

Flere enn 10 biler: kr 3.563,-

DRAMMEN: Glenn Opsahl, tlf 91 313 399 GJØVIK: Kristian Tømte, tlf 93 042 834 HARSTAD: Jim Evensen, tlf 90 288 970

Som offisiell samarbeidspartner for NLF er det helt naturlig for oss å gi de tyngste kundene litt særhandling. Derfor får du nå nye og bedre betingelser hos alle Dekkmanns avdelinger over hele landet. Velkommen!

HAUGESUND: Harry Bortslap, tlf 94 368 599 KONGSVINGER: Tommy Fredriksen, tlf 92 641 099 KRISTIANSAND: Morten Aateigen, tlf 99 228 205 KRISTIANSUND: Rolf Strandenæs, tlf 47 451 826 LILLEHAMMER: Arne Halsten, tlf 61 250 806 MANDAL: Jan Heddeland, tlf 41 604 545 MO I RANA: Frode Øien, tlf 91 601 365 MOLDE: Kjell Inge Julseth, tlf 95 237 259 MOSS: Arild Åsen, tlf 90 674 892 MOSJØEN: Frank Avdem, tlf 90 662 857 NAMSOS: Rune Strand, tlf 90 943 367 OPPDAL: Svein Bjørnar Rise, tlf 90 608 798

Exide Sønnak batterier

45% RABATT

Flom kjetting

40% RABATT

Flom surrestropp

NÅ KR 79,-

5 tonn

inkl mva

OSLO, FURUSET: Joar Persen, tlf 95 739 082 OTTA: Synnøve Tofte, tlf 48 868 695 RUDSHØGDA: Rune Saugstad, tlf 41 512 520 SARPSBORG: Kristian Ørstad, tlf 41 619 432 SETERMOEN: Leif Erik Einan, tlf 47 484 966 SKI: Harald Flateby, tlf 91 826 318 SKIEN: Steinar Goberg Olsen, tlf 92 044 759 SKJETTEN: Robert Berg, tlf 47 486 188 STAVANGER: Arnfinn Bjerkestrand, tlf 23 699 256 TROMSØ: Kurt Arild Ugelstad, tlf 90 472 668 TRONDHEIM: Randi Fossbakk, tlf 99 090 186 ÅLESUND: Øystein Årsheim, tlf 90 542 403

www.dekkmann.no

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

47

REGION 1 ØSTFOLD OG OSLO/AKERSHUS

NY ADMIRAL

Spennende nyansettelse i Østfold Erik Rynning fratrer sin stilling som regionsjef i NLF Oslo, Akershus, og Østfold. I disse dager er man inne i slutt­ fasen for å plukke ut Erik Rynnings etterfølger. Det har vært en utvelgelse med «lokk på». Etter sigende skal det være ca. 25 søkere til stillingen, og vi er spente på hvem som får jobben som ny regionsjef i Østfold og Oslo Akershus.

NYANSETTELSE: I neste nummer av magasinet regner Erik Rynning med å kunne presentere sin etterfølger.

Foto: NLF Tore Bendiksen

Fylkesårsmøtene er berammet Det er berammet fylkesårsmøter i både Østfold og Oslo Akershus. Oslo og Akershus skal ha sitt møte lørdag den 22. mars på TF i Oslo, mens Østfold skal ha sitt møte ­lørdag den 29. mars på Tanumstrand i Sverige. Det er i skrivende øyeblikk ikke endelig bestemt hvilke temaer som blir tatt opp på møtene, men dette vil bli gjort i løpet av noen dager. Regionadministrasjonen har en travel tid med fylkesårsmøter, deltagelse på lokalforeningsårs­ møter og deler av landsmøtearrangementet i mai.

Vi minner om at Landsmøtet skal holdes på Holmenkollen Park Hotell Rica i juni.

BVL – Bransjestandard for ­varelevering Styrings- og referansegruppen for bransjestandard for varelevering (BVL) hadde sitt siste møte før jul. Det ble konkludert med at arbeidet med BVL har vært en ­suksess, særlig har Jürg Berger vært en drivende kraft i ­arbeidet med å selge inn standarden i bransjen i imple­ menteringsfasen. Vi vurderer nå å fortsette arbeidet med sikte på å få BVL-reglene forskriftsfestet for å gi den mer gjennomslag og tyngde.

Kryssing av Oslofjorden 15. januar ble det holdt seminar om kryssing av Oslo­ fjorden. Referansegruppen var samlet i Oslo. Vi er nå i ­fasen «siling» som går ut på å få frem de beste alterna­ tive veiløsningene. Det har tegnet seg klare alternativer – langt ute og langt inne i fjorden. Deltakerne i referanse­ gruppen deler seg geografisk, og det er litt leit at det kan gå prestisje i lokaliseringen slik det har en tendens til å skje i Norge når viktige samferdselstiltak skal plasseres.

SILING: Leder Anders Jordbakke, nr. 2 fra høyre får flere alternativ å velge mellom når referansegruppen nå skal gjøre sin innstiling i lokaliseringsprosessen. Foto: NLF

48

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

Den nye lederen av «Bastøyfergen» skal styre skuta fra Horten og Trondheim.

ERIK RYNNING ostfold@lastebil.no

Vi har hatt et veldig hyggelig og saklig samarbeid med nåværende daglige leder Audun Sætre. Det har vært til dels harde tak om forhold rundt driften av ferge­-sambandet Moss – Horten. For mange av våre medlemmer er dette en svært viktig trafikkforbindelse. Vi er derfor avhengige av et godt samarbeid med den nye daglige lederen, som vi hadde møte med den 29. januar på fylkesavdelingskontoret i Moss.

Spennende møte

Den nye daglige lederen er 57 år, er gift og har tre voksne barn. Navnet er May Astrid Solberg. Hun skal fortsatt være bosatt i Trondheim, hvor hun i en år­rekke har vært ansatt i Bastø Fosen sitt morselskap Torghatten AS. Hun har hatt stillingen som kvalitetssjef frem til 1. februar 2014, da hun tiltrådte som ny og midlertidig daglig leder for sambandet Moss – Horten. Solberg kjenner sel­skapet Bastø Fosen svært godt, og vi er derfor ikke engstelige for å måtte drive noen form for «opplæring».

Pendler

Av utdanning er Solberg ingeniør og skal ha fast tilholdssted i Horten med pendling i weekendene frem og tilbake til hjemstedet i Trondheim. Vårt møte med henne den 29. januar ga oss forventninger om at vi får et like godt forhold som vi hadde med forgjengeren, Audun Sætre. Vi ønsker May Astrid Solberg velkommen i ny stilling og ønsker lykke til.

VAKTSKIFTE: Erik Graarud og Audun Sætre ser den nye daglige lederen May Astrid Solberg vel om bord i Bastø-fergen.

REGION 2 HEDMARK/OPPLAND

NLF-innspill til Ap

E6 blir ferdig i 2014

Hvordan kan Opplandssamfunnet best bruke sine ressurser for å sikre seg framtidig gode samferdselsløsninger og sette klima i fokus for samfunnsutviklingen?

Det spørsmålet stilte Oppland Arbeiderparti. NLFs regionleder Odd Haakenstad ble invitert for å komme med innspill under et «samråd» nylig: –Transportbransjen får mye kritikk for foru­ rensingen de gjør i miljøet, men vi kjører varer for deg og dine. Gode og sikre veger har vi alle gleden av. Det gjelder både kjørende, lekende, gående og syklister som er ute på tur eller for å trene. Jeg håper at politikerne i Opp­ land innser det, sa Odd og la til: – Vi må bygge veger som holder – ikke bare i 10 år – men mye lengre, slik at våre barn og barnebarn får glede av dem!

20 kilometer av ny E6 langs Mjøsa blir åpnet som planlagt høsten 2014. Men en strekning på to kilometer blir utsatt til neste år som følge av konkursen i Alpine Bau, melder Statens Vegvesen. Prosjektleder Taale Stensbye mener at Felles­ prosjektet bane/veg har god framdrift. Tungtransporten ser fram til at nyvegen er klar. To år med nedsatt fart og lange køer sliter, men den som venter på noe godt…

SOM FORVENTET: Odd Haakenstad er enig med NLF. Foto: NLF

FORSINKET: Når noen går konkurs er det lite vi kan gjøre med den saken.

Foto: NLF

MYE Å LÆRE: Folksomt på fjorårets årsmøte på Lillehammer. Drar like mange til Elverum?

VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE NLF Hedmark og Oppland trommer sammen til årsmøte på Rica Elgstua 28-30. mars.

GUTTORM TYSNES hedopp@lastebil.no

Vi lover god mat, et topp moderne hotell, spennende diskusjoner, et mini transportseminar, eget tilbud for led­ sagerne, morsom underholdning – og ikke minst: Et lynkurs i hvordan du kan bli en bedre lastebileier!

Hvor flinke er vi?

NLFs mangeårige jurist, Robert Aksnes, er en inspirerende foredragsholder.

I Elverum blir temaet: Er vi proffe nok som arbeidsgivere?

– Vi tror kanskje at vi har alt på stell, men har vi virkelig det? spør Robert. Han vil garantert gi gode tips om hvordan NLF-medlemmene kan unngå å havne i en trøbbel.

NLFs markedsdirektør Kjell Olafsrud har jobbet mye med profilering og data det siste året. Han er opptatt av å gi medlemmene et profesjonelt verktøy via laste­ bil.no.

– Det skal være enkelt og det skal fun-

gere, sier Kjell. NLF-medlemmene ikke er født med en PC i hånda (Kjell bruker eplemaskin).

Kirkestuen Transport fra Lom var bare noen kroner unna konkurs i 2011. Nå går den tradisjonsrike bedriften med overskudd. Daglig leder Geir Inge Kirke­stuen forteller åpenhjertig om snuoperasjonen.

Også her er det mye å lære!

For ledsagerne er det lagt opp til besøk med omvisning på Skogmuseet. Og lørdag kveld blir det lattershow med én rett og to vrang.

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

49

REGION 3 BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK

Nytt, stort lokallag

Snø og is må vekk

Februar ble innledet med dannelsen av et nytt lokallag for hele 11 kommuner i Telemark. NLF avdeling Øvre Telemark ble stiftet i Bø ved sammenslutning av lokallagene for Midt Telemark, Vest Telemark og Notodden og omegn. Bortimot 90 medlemmer omfattes, spredt over et areal som utgjør ¾ av hele Telemark eller fem ganger så stort som Vestfold. Her er det store utfor­ dringer og store muligheter for det nye styret, som ledes av Dag Henning Hermansen. Vi ønsker lykke til og tror på god fremdrift.

I region III har fylkesavdelingene lagt ned betydelig med arbeid og midler for å få på plass snøryddings-ramper. I vinter har de blitt brukt. Det gjelder både Holmen i Drammen (se bildet), på parkeringsplassen ved Sandefjord Motorhotell, og ved den tidligere bomstasjonen på Bjørnstad ved Porsgrunn. Vi klager over dårlig rydding av vinterveier, men det er noe som heter å feie for egen dør først, eller kanskje av eget tak?

Velkommen til å benytte dem.

NYVALGT: Leder Dag Henning Hermansen (t.v.), Ole Tom Stoa, Øivind Løite, Anne Lise Øverland, Anon Jakob Hermansen og Johan Gjersund. Foto: NLF/ Olav Vefald

SIKKERT: Her kan du trygt renske kapelltaket. Foto: NLF/Olav Vefald

SVART ØKONOMI: Byggbransjen preges av useriøse aktører. Transportbransjen er på full fart etter. Foto: Colourbox

Arbeidsmarked ute av kontroll Misforstått kostnadsbevissthet skaper sosial dumping og mafiatilstander i arbeidslivet. ­Byggebransjen, restaurantnæringen og transportsektoren er særlig utsatt.

OLAV KLASSON VEFALD btv@lastebil.no

Dette var den bitre konklusjon politi, politikere, næringslivsfolk og fagbevegelse trakk på en dagskonferanse holdt av NHO og LO i Skien 22. januar. Fylkesordfører Terje Riis-Johansen åpnet konferansen med å fastslå følgende om konsekvensene for arbeids- og næringsliv av denne svarte økonomien som anslåes til årlig å være i størrelsesorden 100-130 milliarder kroner: ingen tariffavtale, stor risiko for arbeiderne, ingen forsikring, ingen pensjons-opptjening, utnytting av utenlandske arbeidstakere, hindrer rekruttering, hindrer sunn konkurranse, tapte skatteinntekter.

50

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

Politiet vet, men savner støtte

Overbetjent Christian S. Berg i Oslo Politi fulgte opp med å gi en rekke skremmende eksempler særlig fra bygge­ bransjen om virksomhet som i beste fall

SAVNER STØTTE: Politiet etterlyser tverrfaglighet i kampen mot uryddighet. Foto: NLF Olav Vefald

er i en gråsone, men oftest bygger på helt klare kriminelle nettverk. Falske identiteter, stråselskaper og fakturamanipu­ lering pulveriserer ansvar og gjør markedet umulig for seriøse aktører. «Den offentlige forvaltningskontrollen overfor risikonæringer har ikke på noen måte hengt med i takt med anbuds­kaoset etter finanskrisen» var det dystre budskapet fra politimannen.

Møtet gjaldt i utgangspunktet byggesektoren i Norge, men svært mange av deltakerne var klar over at transport­ bransjen trolig er like utsatt. Det vet vi i NLF og våre medlemmer altfor godt.

Men effektiv kontroll krever ressurser og det krever at ulike etater samarbeider for å få oversikt.

REGION 4 AUST-AGDER, VEST-ADGER OG ROGALAND

NLF inviterte til befaring på E-39 med ordførere og ministeren Tirsdag 11. februar deltok NLF sammen med Solvik-Olsen, ordførere langs E-39, SVV, Vest-Agder Fylkeskommune og media på en bussbefaring fra Kjevik til Hestehagen Lindesnes.

REIDAR RETTERHOLT rr@lastebil.no

Vinterproblematikk og hvor en planlagt E-39 vil komme ble skissert på turen.

SVV tegnet og forklarte. Tvedt fra SVV som er ansvarlig for planarbeidet fikk meget gode tilbakemeldinger på arbeidet som er utført i forbindelse med forberedelsene.

Fylkesleder i vest-agder

Kjell N Nilsen holdt et innlegg fra bussen om NLF sine utfordringer lans veien.

Kjell skisserte problemområdene, muligheter og fem punkter som han ønsket i forbindelse med ny vei.

Disse er: Raskest mulig utbygging over kortest mulig tid. Minst mulig kurvaturer. Minst mulig stigninger. Kortest mulig avstand fra Kristiansand – Stavanger, og en helhetlig utbygging.

Ordførerne er klare

Ordførerne langs strekningen hadde veldig gode innlegg til ministeren. Det kunne ikke misoppfattes. De er godt i gang med reguleringer og det som er nødvendig for å komme i gang med arbeidet.

Aldri før tror jeg Vest-Agder har stått så samlet om en sak. SVV ert også kommet

HELT ENKELT: Kjell N Nilsen (t.v) definerte en helhetlig utbygging av E39. Foto: NLF

godt i gang med prosessen for planlegging av en 4-felts motorvei.

Det må bli helhetlig – og ytre ringvei må komme før gartnerløkka

Slik planene ser ut i dag er det et lappeteppe av en utbygging. Det blir både seint og dyrt. Pengene må komme slik at man kan drive en helhetlig utbygging. Det må bygges i ett fra Varoddbroa til Handeland (bomstasjonen). Så må det bygges en ytre ringvei rundt Kristiansand før man bygger om Gartnerløkka. Da vil man kunne lede all trafikk som ikke skal til sentrum

Prøveprosjekt med hjullås i Agder Vegvesenet i Agder har fått dette som et prøveprosjekt. Vi har snakket med ansvarlig for utekontrollen i Kristiansand Morten Nilsen om bruken av hjullås.

Vi spurte om vegvesenet var fornøyd med hjul låsene?

Ja vi er svært fornøyde med hjullåsene. De er enkle i bruk og sikre med tanke på sabotasje.

Hvor mange sett har dere?

Vi har for øyeblikket 8 stykker. 6 i Vest-Agder og 2 i Aust-Agder. Dersom prøveordningen blir permanent vil vi gå til anskaffelse av flere.

Har dere brukt det under flere kontroller?

Vi har kun benyttet disse i perioden onsdag-fredag i uke 3.

Finnes den andre steder i landet?

Nei, Agder er et prøveområde.

rundt før arbeidet på Gartnerløkka starter. Noe annet vil bli en fullstendig flaskehals på E-18 / E-39 under hele byggeperioden.

Ny e-39 på 10 år?

Om alle gode krefter vil kan vi kjøre på ny E-39 til Stavanger om 10 år ifølge Solvik-Olsen. Og det som er så bra her er at alle gode krefter vil. Kommuner, fyket, SVV, entreprenører står klare, næringsliv, osv. Alle gode krefter vil. Så da er det bare for Regjeringen å bevilge penger til ny E-39. Vi venter og forventer.

Medlemsmøter i Agder Mandag 27. januar var Geir A mo med oss på Sørlandet. Det var nesten 90 deltakere på våre tre møter på Evje, i Mandal og på Quality Sørlandsparken. Geir Mo hadde med seg et positivt bilde med tanke på framtidsutsiktene til bransjen. I tillegg var han gjennom de utfordringer vi har og møter. Et godt og balansert bidrag til et godt «avspark» for 2014. Vi er stolt av måten medlemmer i Agder stiller opp på arran­ gementer. Tusen takk til alle for deltakelse.

Årsmøter 2014. 14. – 16. mars 2014 HJULLÅS: NLF har i mange møter med vegvesenet utfordret til bruk av hjullås. Foto: NLF

Årsmøter i begge Agder fylker og Rogaland er 14. – 16. mars på Stavanger Forum. Hvis du ikke har fått meldt deg på kontakt Forum straks på 51 59 81 00. Her treffer du mange av våre samarbeidspartnere og gode kolleger.

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

51

REGION 5 HORDALAND, SOGN OG FJORDANE OG MØRE OG ROMSDAL

Fylkesårsmøte 2014

Minnemarkering

NLF Sogn og Fjordane/ Hordaland og Møre og Romsdal ønsker alle medlemmer vel­ kommen til Fylkesårsmøter på Hotell Alexandra fredag 4. april. Vi vil for første gang samle hele regionen. Lørdag 5. april inviterer NLF Sogn og Fjordane alle medlemmer og utstillere/ samarbeidspartnere til en temadag, der vi tar opp aktuelle ting og flotte utstillinger. Lørdagen avsluttes med en festmiddag.

Det ble en verdig minnestund. Vi vet hvor sårbare vi er og hvor fort verden for­andrer seg. Og det rammer så mange. Det gir oss grunn til ettertanke, å se ringvirkningene av slike ulykker. Det minner også om at vi fortsatt må ar­ beide forebyggende. 190 mennesker ble drept i trafikken i Norge i 2013. Det er 45 flere enn i 2012. I Hordaland er antallet drepte det samme som i 2012, 15 mennesker mistet livet i trafikken. Under minnemarkeringen ble også kvinnen som mistet livet etter å ha blitt påkjørt av b­ ybanen i oktober og en mann som ble påkjørt på KORSKIRKEN: Verdig markering Dokkeskjærskaien i sommer minnet. Til stede fra NLF i Bergen. Foto: Bergen Museum Hordaland var Kjell Sandvik Jensen og Jan-Ove Halsøy.

Døgnkvileplasser Nå har døgnkvileplasen på Digerneste kommet i drift. Sammen med Statens vegvesen jobber vi videre for å få bygget flere plasser. Aktuelle plasser på Nordmøre er Aspøya, Batnfjord og Sunndalsøra. På Sunnmøre er Furene mellom Ørsta og Voldea et aktuelt område. Kom gjerne med innspill til fylkesavdelingen på aktuelle plasser.

TRAFIKKØKNING – ET PROBLEM PÅ FERGENE Fredag 7. februar arrangerte Statens vegvesen en fergekonferanse i Molde under tittelen: Fram til siste ferge på E39.

DAGRUN KRAKELI more@lastebil.no

Undertittelen på seminaret var: Hvordan skal vi innrette fergedriften i Møre og Romsdal for å tilfredsstille samfunnets behov fram til vi får fergefrie fjordkryssinger på E39?

Møre og Romsdal har fire fergestrekninger på E39. På konferansen kom det fram at på to av disse er kapasiteten i ferd med å sprenges. På sambandet Halsa – Kanestraum er det allerede nå 2,6 prosent gjenstående biler hvert år eller sagt med tall, over elleve tusen biler!

med stor andel yrkestrafikk. Det er seks år igjen av kontraktsperioden.

På Halsa – Kanestraum merker vi alle­rede nå kapasitetsproblem, og over Moldefjorden vil de gjøre seg gjeldende fra andre halvdel av 2015.En ny ferge i hvert av disse sambandene vil koste 70

millioner kroner pr. år – penger som ­f ylket ikke har.

Konklusjonene ble at her må det til et massivt press overfor sentrale politikere.

NLF har en viktig jobb gjøre.

Rabatter på storbrukerkortet var også tema, dette kommer vi tilbake til.

Sprengt

På sambandet Molde – Vestnes er tallet på gjenstående biler 1,29 prosent eller sagt med tall – 10.300 biler pr år! Dette sambandet er et av de største i Norge og

SPRENGT: Fergene i landsdelen klarer ikke å ta unna «rushtrafikken». Foto: Fjord1

Bremser næringslivet

Skal teste politikerne

Nesten en tusenlapp i timen er prislappen for lastebiler i kø. Nå ønsker NLF Hordaland å få bruke kollektivfelt for å komme fortere frem. NLF Hordaland er nå i dialog med Skyss og Statens vegvesen om å få til en prøveordning i Bergen, i kollektivfeltet mellom Kokstad og Lagunen. Utgiftene ved at vogntog står og venter i kø er enorme, og det hemmer næringslivet i hele regionen. Dette mener også Askill Harkjerr Halse ved Transportøkonomisk institutt (TØI), som forsker på nærings­ liv og godstransport. Juridisk sett kan omlegging skje enkelt, ved om­ skilting av kollektiv- og sambruksfelt til særskilte felt for tungtrafikk.

På skiltet vil det da stå kjøretøy over 7,5 tonn for det feltet det gjelder.

Transport- og logistikkelevene ved Øyrane tar i bruk hjelpemiddel for å lære seg å ­kjøre tungtransport. Simulatoren blir brukt mye i undervisningen og som en ekstra motivasjon konkurrerer elevene om hvem som er flinkest til å rygge og hvem som ­kjører mest økonomisk. Om ikke så lenge skal daglig leder ved Opplæringskontoret i Førde, Rune Apneseth, ta med seg simulatoren til Oslo slik at stortingspolitikerne skal få prøve seg. Det er nok ikke så lett som det ser ut som.

KOLLEKTIVFELT: NLF Hordaland håper snart på en ordning. Foto: NLF

52

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

REKRUTTERING: Skolebesøk er viktig for å lokke elever til å søke seg til næringen.

REGION 6 TRØNDELAG

Ny hjemmeside

Årsmøter

Vi kan glede oss over at vi har fått ny hjemmeside. Denne er langt mer brukervennlig enn den gamle, noe som forhåpentligvis vil bidra til at den blir mer brukt i tiden som kommer. Har allerede nevnt oversikt over års­møter som dere vil finne på siden. Dere vil også se at jeg har lagt inn «Ledige sjå­ fører» på siden. Her vil jeg legge ut navn på sjåfører som ønsker jobb. Dere kan gå inn her og finne kontaktinformasjon slik at kontakt kan opprettes.

Det er også ønskelig at dere bidrar med saker til denne siden. Gjennom å ta bilder og knytte litt tekst til, så kan vi legge dette ut på vår side. Stort sett like enkelt som å jobbe på facebook. Saker fra dere vil gjøre siden ­levende og aktuell, noe som vil bidra til å få opp brukertallet på siden.

Da er vi inne i årsmøtetiden. Det blir lange dager av slikt. ­Samtidig er det meget viktig at vi møter opp på disse møtene.

Her vil vi kunne ta opp saker som er viktige for den enkelte så vel som for næringen som helhet. Gode saker starter ofte som en diskusjon over en kaffekopp. Oppfordrer derfor alle til å møte opp på årsmøtene i lokalforeningene og distriktene. Det er sendt ut innkalling, men for de som ikke har mottatt denne, så er det bare å ta kontakt med kontoret eller se på vår nye hjemmeside. Her finner dere oversikt over våre årsmøter. ­Fylkesårsmøtet blir avholdt den 29. mars. Innkalling blir sendt ut 28. februar. Dere vil også finne dette på vår hjemmeside.

GRATIS: Medlemmer i NLF får automatisk ferdigproduserte hjemmesider. De må riktig nok fylles med eget innhold.

TRAFIKKSIKKERHET: Det må stilles krav om vinterdekk på motorvogn og henger. Problemet er at dekkprodusentene ikkje leverer.

TRAFIKKSIKKERHETSKONFERANSE Den 29-30. januar ble det avholdt en trafikksikkerhetskonferanse på Stjørdal.

ROAR MELUM rm@lastebil.no

Fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag sto som arrangør gjennom sine FTU. FTU er forkortelsen for Fylkets trafikksikkerhetsutvalg. FTU består av fylkespolitikere. I tillegg har de med konsultative medlemmer som NLF, Politi, Trygg Trafikk med flere. Hovedoppgaven til FTU er å jobbe for trafikksikkerhet og forankring av denne. Det ut­ arbeides egne handlingsplaner som skal sikre bedre trafikksikkerhet. Det kan være tiltak som forbedringer på vei, oransje skolesekker til førsteklassinger, eller holdningskampanjer.

På konferansen var et av hovedtemaene trafikksikkerhet i tungtransporten. Sammen med Politi og Statens vegvesen fikk vi satt fokus på forholdene i næringen. Våre bidrag ble absolutt lagt merke til og førte til en god debatt. Det hele endte med at konferansen sendte en felles uttalelse til Stortinget. De tre fylkene fremmet følgende krav:

1. Trafikktryggingssarbeidet må løftes høgare på den poli­tiske dagsorden, slik at ein oppnår ei sterkare ­forankring og langsiktigheit.

2. Det må stilles krav om vinterdekk både på motorvogn og hengar. (Mønsterdybde og gummiblanding) 3. Tilføring av ressursar til auka grensekontroll for å luke ut bilar med feil og dårleg utstyr.

4. Auke krava til opplæring. Alle sjåførar på norske veger må ha glattkjøringskurs.

5. «Teknologi» til å avdekke falske førarkort. Utenlandske sjåførar må dokumentere opplæring.

6. Strengare håndheving av regelverket for kabotasje.

7. G jere alle ledd i transportkjeden ansvarleg gjennom implementering av sertifiseringsordninga «Transport­ svanen» – bidra til større bevisstheit hos transportkjøpar i forhold til å stille krav til kompetanse, utstyr og haldingar rundt trafikktrygging hos transportørar.

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

53

REGION 7 NORDLAND, TROMS OG FINNMARK

SOV GODT!

Sommerføre i vinterland Vi opplever nå en sammenhengende lang og tørr vinter­ periode uten snø i nord.

Spesielt i ytre strøk er dette merkbart. Arbeidsløse brøy­ tesjåfører er ikke helt fornøyd med situasjonen. Saltber­ gene til vegvesenet har lenge stått urørt, til glede for mange bilister. Men innsparing på vintervedlikeholdet har også sin bakside. Hjulsporene i asfalten forteller sitt tydelige språk om dette.

Med omslag i været i en kort periode rundt månedsskiftet januar/februar ble vi minnet på at det tross alt er vinter.

Underkjølt regn gjorde veiene våre såpeglatte på innlan­ det og som vanlig var tunge kjøretøy i mediebildet. Uten­ landske transportører står i fokus, og vi registrerer med glede at kontrollvirksomheten ved grenseovergangene nå blir intensivert.

Ny døgnhvileplass på Fauske tar form, flere planlegges. På kort tid har det skjedd mye i fylket når det gjelder etablering av døgnhvileplasser.

ODD HUGO PEDERSEN troms@lastebil.no

Klar til sommeren

Nærmest realisering står man på Fauske, hvor man nå er ferdig med grunnarbeidet og er klar for dekkelegging av plassen. Denne skal stå ferdig til sommeren og får 12 oppstillingsplasser med strøm samt ordnede toalettforhold. Plassen er lokalisert ved E6 like nord for Fauske sentrum med Scanias anlegg og Statens Vegvesens veistasjon som nærmeste naboer. Det planlegges også utvidede servicefunksjoner i tilknytning til døgnhvileplassen, evt. også etablering av vaskehall for tunge kjøretøy. Fra før er Statoil til stede med dieselanlegg samt at vår snørydderampe også er plassert i området.

Flere plasser SOMMERFØRE: Litt avhengig av hvor du er i Norge er det full vinter – uten snø. Foto: NLF

I tillegg til at ny døgnhvileplass ved Bodø havn planlegges etablert til sommeren, er man også i gang med et prosjekt i Narvik. Dette ligger i tilfelle noe frem i tid pga. uavklarte grunnforhold m.v. Så vidt vites, vurderer Statens Vegvesen alternativ lokalisering av døgnhvileplass i området Øyjord. Dette vil kunne være en god løsning når Hålogalandsbrua står ferdig.

Vi trenger rekruttering NLF Troms og Finnmark har sett viktigheten av å jobbe med rekruttering i et langsiktig perspektiv. Det er derfor gledelig å registrere at det er god søkning til transport­ fag der hvor tilbudet er.

Fylkesadministrasjon har over mange år reist rundt på utdanningsmesser I Troms og Finnmark for å informere ungdommene om mulighetene i transportbransjen og hvordan utdanningsløpet er for å bli yrkessjåfør. I januar deltok distriktssjefen på utdanningsmesser i Alta og i Tromsø. Det er bra søkning til transportfagklassene rundt om i Troms og Finnmark. Det er derfor viktig at bransjen følger opp og tilbyr lærlingplass slik at utdan­ ningsløpet kan fullføres.

FAUSKE: Scanias anlegg og Statens Vegvesens veistasjon er nærmeste naboer til den nye døgnhvileplassen.

Konstruktivt møte med Statens vegvesen

STOR INTERESSE: Ungdommer som er innom NLF stand og svarer på quiz. Foto: NLF.

54

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

NLF Finnmark og MEF Finnmark var invitert til møte med Statens vegvesen i Alta for å drøfte felles problemstillinger.

Flere viktige tema for NLF var sentrale i møtet. Utbygging av døgnhvileplasser samt oppgradering av eksisterende rasteplasser var viktig for NLF og få fokusert på. Virksomheten til utekontrollenheten til Statens vegvesen samt kvalitet på vinterdriften var også tema som ble diskutert.

VIKTIG MØTE: Fra NLF deltok Fylkesleder Yngve B Harila, Styremedlem Viktor Andersen, NLF medlem Jan Erik Opgård samt distriktssjef Odd Hugo Pedersen. Foto: NLF.

MISSION: POSSIBLE

Vi ser etter Norges og verdens mest effektive sjåfør. Har du det som skal til?

Søk om plass i dag på www.driversfuelchallenge.com

DRIVERS’ FUEL CHALLENGE Spar drivstoff. Spar penger. Hver dråpe teller.

KOSTNADSUTVIKLINGEN JANUAR 2013 IVAR GODERSTAD ig@lastebil.no

5,0 4,5 4,5

3,4 3,4

3,0 3,0

3,0

2,7

2,5 2,5 2,1

2,0 2,0

1,8

1,7

1,6

1,5 1,5 1,0 1,0

3,9

3,6

3,5 3,5

4,2

4,2

SSBs kostnadsindeks for lastebiltransport Konsumprisindeksen

4,0 4,0

1,1

1,4 1,1

1,8

1,7

1,9

3,2 2,8

2,5 2,4

2,0 2,1

2,0

1,8 1,4

1,3 1,0

1,1

0,5 0,5 0,0 0,0

Jan Feb Mars Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des 2012 2012 2012 2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013

Forespørsel om abonnement og medlemskap i NLF rettes til: Karin Noreng Telefon: 22 03 32 00 E-post: kn@lastebil.no

Totalkostnaden for lastebiltransport økte med 0,5 prosent fra desember 2013 til januar 2014. Årsaken er økninger i delindeksene for drivstoff, reparasjons- og servicekostnader og kapitalkostnader.

De siste tolv månedene har totalkostnadene steget med 4 prosent.

Detaljert informasjon fås ved å abonnere på det månedlige indeks­ heftet som utgis av Norges Lastebil­ eier-Forbund i samarbeid med Statistisk sentralbyrå. For medlemmer av NLF er deler av denne statistikken tilgjengelig på lukket medlemsområde.

Fagansvarlig: Rådgiver Ivar Goderstad Telefon: 22 03 32 00 E-post: ig@lastebil.no

2013 3

56

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

FYLKESAVDELINGER

FORBUNDSSTYRET REGION 1 Per Madsen Forbundsleder

Svensrud Transport AS Telefon: 32 20 47 75 / Mobil: 91 32 67 00 E-post: pm@lastebil.no / Faks: 32 20 47 85

Tore Velten

Nestleder, Region 2 Telefon: 62 41 30 11 / Mobil: 90 52 04 38 E-post: tv@lastebil.no Faks: 62 41 38 55

Jan-Yngvar Tømmerholt

Styremedlem, Region 1 Tømmerholt Transport Telefon: 40 70 95 45 / 69 14 10 17 Mobil: 90 91 82 02 / E-post: jyt@lastebil.no

Heidi Dahl

Styremedlem, Region 3 Telefon: 33 47 75 70 / Mobil: 92 03 00 30 E-post: hd@lastebil.no Faks: 33 47 84 01

Kjell Haugland

Styremedlem, Region 4 Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: kh@lastebil.no / Faks: 51 70 91 01

Regionsjef Erik Rynning Fleischersgate 5, 1531 MOSS Telefon: 69 25 65 75 Mobil: 90 53 64 90 Faks: 69 25 13 56 E-post: ostfold@lastebil.no ØSTFOLD Fylkesleder Erik Graarud Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 GAMLE FREDRIKSTAD Telefon: 69 35 72 72 Mobil: 90 97 20 85 Faks: 69 35 72 70 E-post: post@graarud-ftf.no OSLO/AKERSHUS Fylkesleder Harry Nilsen Sørum Transport AS Haldenveien 338, 1923 SØRUM Telefon: 63 86 61 10 Mobil: 90 82 80 29 Faks: 63 86 61 19 E-post: post@sorumtransport.no

REGION 2

Regionsjef Guttorm Tysnes Midtstranda, 2321 HAMAR Telefon: 62 53 63 30 Mobil: 95 77 47 61 Faks: 62 53 63 31 E-post: hedopp@lastebil.no Sekretær Mai G. Skjelsvold Midtstranda, 2321 HAMAR Telefon: 62 53 63 33 Mobil: 41 45 19 55 Faks: 62 53 63 31 E-post: mgs@lastebil.no HEDMARK/OPPLAND Regionleder Odd Haakenstad Odd Haakenstad Transport Brovollvegen 73, 2730 ROA Mobil: 90 61 88 15 E-post: odd.haakenstad@gmail.com

REGION 3 Sverre-Jan Rønneberg

Styremedlem, Region 5 Stranda Anleggsservice AS Telefon: 70 26 14 09 / Mobil: 90 86 60 00 E-post: sjr@lastebil.no / Faks: 70 26 22 88

Øyvind Lilleby

Styremedlem, Region 6 P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41

Alv Ervik

Styremedlem, Region 7 Alv Ervik Transport AS Telefon: 77 07 71 02 / Mobil: 90 94 14 30 E-post: aer@lastebil.no.no / Faks: 77 07 21 76

Regionsjef Olav Klasson Vefald Direktør Smidthsgate 3, 3732 SKIEN Mobil: 95 70 19 54 E-post: btv@lastebil.no BUSKERUD Fylkesleder Knut Bakken Østhellinga 32, 3370 VIKERSUND Mobil: 90 18 65 29 E-post: knutba@hotmail.com TELEMARK Fylkesleder Anne Lise Øverland Øverland Transport AS Knut Dahles vei 100, 3660 RJUKAN Telefon: 35 09 42 95 Mobil: 99 21 62 01 Faks: 35 09 42 95 E-post: askontor@online.no

REGION 4

REGION 6

ROGALAND Fylkesleder Tor Bjarne Asheim Tor Bjarne Asheim AS Harriet Backers vei 32, 4023 STAVANGER Mobil: 91 13 65 25 E-post: tbasheim@online.no

TRØNDELAG Regionleder Niklaus Haugrønning Nik. Haugrønning AS Postboks 25, 7070 BOSBERG Telefon: 73 95 66 50 Mobil: 91 76 09 01 Faks: 77 83 56 03 E-post: niklaus@haugronning.no

Regionsjef Reidar Retterholt Mjåvannsveien 3, 4628 KRISTIANSAND Mobil: 90 77 32 07 E-post: rr@lastebil.no

AUST-AGDER Fylkesleder Benn Olaf Tvedt Brødrene Tvedt ANS Djuptjennhaugen, 4985 VEGÅRSHEI Mobil: 48 15 60 94 E-post: bennolaf@frisurf.no VEST-AGDER Fylkesleder Kjell N. Nilsen Transportfirma Kjell N. Nilsen AS Farvegen 6, 4480 KVINESDAL Mobil: 95 84 80 00 E-post: kjell@kjellnilsen.no

REGION 5

Distriktssjef Hordaland og Sogn og Fjordane Birthe Minken Postboks 23, Søreidgrend, 5895 BERGEN Mobil: 99 50 18 75 Faks: 55 28 27 46 E-post: bm@lastebil.no Distriktssjef Møre og Romsdal Dagrunn Krakeli Sentrumsgården, 6490 EIDE Mobil: 90 53 93 87 E-post: more@lastebil.no

Regionsjef Roar Melum Kvenildmyra 5, 7072 HEIMDAL Mobil: 93 00 65 91 E-post: rm@lastebil.no

REGION 7

Distriktsjef Nordland Herman A. Hansson Postboks 343, 8001 BODØ Telefon: 75 80 12 13 Mobil: 90 97 50 29 Faks: 75 40 25 01 E-post: hah@lastebil.no Distriktssjef Troms og Finnmark Odd Hugo Pedersen Solbakkmelen 23, 9152 SØRKJOSEN Mobil: 91 57 02 43 Faks: 94 76 23 79 E-post: troms@lastebil.no NORDLAND Fylkessleder Einar Endresen Aksel Endresen Transport Havnegt. 14, 8430 MYRE Telefon: 76 13 36 26 Mobil: 41 62 62 19 Faks: 76 13 45 32 E-post: einar@endresentransport.no

HORDALAND Fylkesleder Jan-Ove Halsøy Tuftadalen 12, 5265 YTRE ARNA Telefon: 55 24 86 59 Mobil: 92 03 83 33 Faks: 55 24 75 90 E-post: jan.ove.halsoy@norlines.no

TROMS Fylkessleder Elling Haukebøe Haukebøe Transport AS Haukebø, 9430 SANDTORG Telefon: 77 04 01 50 Mobil: 90 58 64 90 Faks: 77 04 01 51 E-post: elling@haukeboe.no

SOGN OG FJORDANE Fylkesleder Rolf Olav Tenden Tenden Thor Transport AS Visnesvegen 15, 6783 STRYN Telefon: 57 87 69 00 Mobil: 90 14 44 71 Faks: 57 87 69 01 E-post: rolfolav@tenden.no

FINNMARK Fylkessleder Yngve B. Harila Yngve B. Harila AS Postboks 455, 9811 VADSØ Telefon: 78 95 18 31 Mobil: 91 74 78 98 Faks: 78 95 42 89 E-post: post@ybh.no

MØRE OG ROMSDAL Fylkessleder Nils Anders Larsen Larsen Transport AS Hatlahaugen 17, 6016 ÅLESUND Telefon: 70 15 49 60 Mobil: 90 03 52 18 Faks: 70 14 18 09 E-post: nils-ala@online.no

VESTFOLD Fylkesleder Olav Askjer Olav Askjer Kran og Transport AS Grøtåsveien 3, 3178 VÅLE Telefon: 33 06 32 41 Mobil: 91 68 90 51 Faks: 33 06 29 90 E-post: olav@askjer.no

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

57

FAGGRUPPER ANLEGG, VEI OG BRØYTING

DISTRIBUSJON, LANGTRANSPORT OG ADR E-post

Mobil

Ledes av Sverre-Jan Rønneberg

sjr@lastebil.no

90 86 60 00

Fagansvarlig Ny fagansvarlig kommer

post@lastebil.no

22 03 32 00

Ressurspersoner

E-post

Mobil

Ledes av Kjell Haugland

kh@lastebil.no

91 13 53 00

Fagansvarlig Jan-Terje Mentzoni

jtm@lastebil.no

41 50 67 80

Ressurspersoner

Region 1: Egil Nicolaysen

firmapost@nicotrans.no

90 16 16 50

Region 1: Bård Solberg

bard@solbergtransport.no

90 78 22 12

Region 2: Henrik Ånerud

heiki80@hotmail.no

90 09 53 99

Region 2: Ørjan Bråthen

orjan.brathen@martinsen.no

98 21 56 08

Region 3: Torfinn Brenna

torfinn@bat.no

91 13 82 82

Region 3: John Erik Kjettorp

johnerik@dgm.no

98 24 10 21

Region 4: Tor Bjarne Asheim

tbasheim@online.no

91 13 65 25

Region 4: Børre Leirvik

borre@myrvang-transport.no

90 58 18 26

Region 5: Bjørn Rivenes

bjorn@rivenes.no

93 00 65 20

Region 5: Nils Anders Larsen

nils-ala@online.no

90 03 52 18

Region 6: Helge Finseth

helfins@online.no

95 08 92 50

Region 6: Oddbjørn Kristensen

oddbjørn@kristensenstransport.no

90 77 43 67

Region 7: Arnold Hauan

arnohaua@online.no

95 24 22 23

Region 7: Rune Holmen

holmtran@online.no

91 79 86 92

BILBERGING OG SPESIALTRANSPORT

TØMMER, LANDBRUK OG LEVENDE DYR

E-post

Mobil

E-post

Mobil

Ledes av Alv Ervik

aer@lastebil.no

90 94 14 30

Ledes av Øyvind Lilleby

ol@lastebil.no

90 54 33 10

Fagansvarlig Roar Melum

rm@lastebil.no

93 00 65 91

Fagansvarlig Rune Damm

red@lastebil.no

90 62 57 21

Region 1: Jan Slettevold

jan@spesialtransport.com

95 89 30 50

Region 1: Egil Haugen

egilh2@online.no

90 95 78 52

Region 2: Ove Thoresen

post@bilberging.com

93 24 20 99

Region 2: Kjell Jon Nyløkken

kjell.jon@dyretransport.no

90 06 61 99

Region 3: Vegard Madsen

postmaster@ojmadsen.no

91 71 21 71

Region 3: Ivar Mustvedt

ivarmust@online.no

99 45 21 61

Region 4: Kai Werdal

kai@werdal.no

90 16 15 55

Region 4: Dag Grødum

marit@oddgrodum.no

90 82 97 93

Region 5: Jan O. Bernhoft

jansbil@frisurf.no

97 08 23 73

Region 5: Inge Råheim

inge@raaheim.no

91 66 57 57

Region 6: Sverre Fordal

sverre.fordal@proven.no

97 03 87 02

Region 6: Nils Erik Røe

ne@nemo-transport.no

97 42 75 34

Region 7: Ragnar Martinsen

kbilopa@online.no

90 13 19 80

Region 7: Steve Strøm

post@dyrebil.no

95 86 97 19

E-post

Mobil

Ledes av Jan Yngvar Tømmerholt

jyt@lastebil.no

90 91 82 02

Fagansvarlig Rune Damm

red@lastebil.no

90 62 57 21

Region 2: Øystein Müller

o-mull@online.no

91 77 71 46

Region 3: Jan-Petter Abrahamsen

semijan@online.no

95 19 94 46

Region 5: Per Bortheim

per@bortheim.no

95 11 45 30

Ressurspersoner

Ressurspersoner

TEKNISK GRUPPE

Ressurspersoner

58

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

Les mer om ­faggruppene på lastebil.no

KOLLEGAHJELPEN

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN!

Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollega­hjelpen er gratis og frivillig.

ER DU I TVIL OM DU SKAL ­KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? Gjør det! Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

Fylke

Navn

Telefon

Mobil

Fylke

Navn

Telefon

Mobil

ØSTFOLD

Erik Rynning Steinar Enderød Ole Jonny Sørensen

69 25 65 75/ 69 28 80 86 64 95 00 54

90 53 64 90 91 73 01 42 90 82 01 00

ROGALAND

Tor Bjarne Asheim Rolf Bratthammer

51 52 83 96 52 77 39 02

91 13 65 25 97 08 00 22

HORDALAND

Tor Vidar Frydenlund Nicolai Jakhelln Bjørn Røine

63 97 86 00

90 64 74 22 91 37 49 80 91 81 72 43

67 13 86 88

91 38 03 85 97 55 58 00 95 10 13 20

Kjell Sandvik Jensen Lars-Tore Rogne Arne Marås

55 18 05 75

OSLO/AKERSHUS

Guttorm Tysnes Arne Trondsen Tore Velten

62 53 63 30 62 45 33 90 62 41 30 11

95 77 47 61 99 21 19 63 90 52 04 38

Jon Magne Aspelund Anders Grønbrekk Odd Haakenstad Mai Grete Skjelsvold Oddbjørn Vestli Åge Widme

61 29 67 50

95 22 22 40 90 56 41 84 90 61 88 15 41 45 19 55 91 79 28 38 91 88 05 00

BUSKERUD

Eva Karin Høgberg Tom Pedersen Per Arne Yri

32 08 10 00 32 08 10 00 32 84 59 33

90 10 13 28 91 88 10 00 91 10 61 84

VESTFOLD

Johan Espeseth Tove Espeseth

33 77 07 85 33 77 07 85

90 06 06 58 91 15 49 34

TELEMARK

Anne Lise Øverland Magne Årvik

35 09 42 95 35 50 47 00 35 59 02 28

99 21 62 01 90 03 43 44

AUST-AGDER

Robert Birkeland Benn Olaf Tvedt

96 51 20 00

91 87 91 00 48 15 60 94

VEST-AGDER

Steinar Solberg Kjell N. Nilsen Kai Nilsen

38 04 41 11 95 84 80 00 38 35 15 46

48 01 30 00 90 54 08 14 90 54 08 15

HEDMARK

OPPLAND

SOGN OG FJORDANE

Bernt Lars Helgås Jomar Standnes

90 84 56 50 91 17 83 28

MØRE OG ROMSDAL

Gunnstein Hoem Nils Ivar Heggem Terje Alnes Kjell Brandal Ernst Bigset Jon Brødremoen Dagrunn Krakeli

94 17 10 65 90 66 30 40 91 16 67 40 90 10 24 29 91 63 26 20 98 21 49 70 90 53 93 87

SØR-TRØNDELAG

Per Morten Storhaug Arnt Egil Aune Leif Bromseth

73 81 98 66 72 43 56 73 73 90 15 29

99 52 69 96 91 39 69 69 41 50 95 75

NORD-TRØNDELAG

Olav Skarsbakk Harald Ulven

74 27 60 11

48 04 12 02 99 21 71 15

NORDLAND

Steinar Ernestussen Karstein Larem Kjell Fredrik Solberg

76 14 76 81

48 18 22 48 95 12 24 85 90 72 63 35

TROMS

Arnold Hauan Elling Haukebøe Ann Pauline Eliassen

77 69 11 59 77 04 01 50 77 76 93 47

95 24 22 23 90 58 64 90 98 87 50 75

FINNMARK

Torbjørn Mikalsen Yngve B. Harila

78 48 61 42 78 95 18 31

90 62 41 88 91 74 78 98

Psykologvakten Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennprakti­serende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

Grønt nummer: 22 96 50 07

56 37 13 02

Ulykker i utlandet Ved ulykker i utlandet fungerer ­Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp.

Ring (+47) 95 11 91 81

Følg med på våre nettsider lastebil.no

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

59

JUBILANTER

26.04

70

SVEIN LINDHJEM, 3258 LARVIK

70

BJØRN LIVIK, 7970 KOLVEREID

50

ELLING VARHAUG, 4365 NÆRBØ

Svein tok over melkeruten etter sin far Klaus, og har siden han var liten gutt lært seg å skru og reparere bil, noe som har preget han hele livet. Jeg pleier å si at «pappa vasker bilene med tannbørste». Dessverre for pappa har ikke vi i neste generasjon arvet samme vaske iveren.

Svein begynte med melkespann og gikk over til tanker. Totalt har han slitt ut 25 biler, kjørt 200 000 km pr år og hentet 18 millioner liter melk i året. Det tilsvarer å kjøre 200 ganger rundt jorda, men Svein har heller holdt seg rundt på «bøgda». Han har hatt Mercedes Benz, vært innom Scania og Volvo, og når han solgte tankbilene til Gustavsen Transport i år, bestod firmaet av MAN. Lastebil, melk og skruing har preget oss ungene i oppveksten, skulle vi få tid med pappa måtte vi enten være med på melkeruta eller være nede på Larvik Meieri for å være med når han skrudde. Svein er en mann med stor tålmodighet, kanskje med unntak av når bilene fikk en uventet feil han ikke klarte å finne ut av.

Firma skulle egentlig overtas av mellomste sønn, men en tragisk bilulykke gjorde at livene til hele familien ble snudd på hodet.

Pappa har lært oss at skal man lykkes og få det man ønsker seg så må man stå på, man får ingenting gratis.

1/1-14 ble Svein pensjonist, 26/4 blir han 70. Selv om han sier han syns det skal bli godt, så tror mange han innerst inne syns det er litt vemodig.

Vi gratulerer pappa og bestefar med 70 årsdagen og som pensjonist. NLF stiller seg i køen av gratulanter.

18.03

Bjørn Livik startet med lastebilkjøring som 18-åring, i sin fars firma på Kolvereid, et firma som han senere overtok. Han drev hovedsakelig med massetransport i forbindelse med boligbygging, anleggs- og vedlikeholdsarbeid for Statens vegvesen og Nærøy kommune.

Bjørn hadde brøyteoppdrag en rekke vintre. I eget firma har han kjørt 3 stk. Volvo, en Mercedes, 2 stk. Magirus, en Renault og en Scania. Han avviklet firmaet i 2006.

Jubilanten har vært NLF-medlem siden 1962. Han har vært formann og sekretær i lokalavdelingen.

Vi gratulerer Bjørn Livik hjerteligst med 70-årsdagen.

10.04

Elling gikk i gang med egen bedrift i 2005. I starten med Scania 124 krokbil. Elling kjører krokløftkontainer og mindre maskiner opp til 15 tonn. Han har også kjørt renovasjonsbil. Bilene er Scania 85, én DAF og 2 stk. IVECO. Lastebil er hobby, men Elling er interessert i det meste av gamle ting med motor i seg. Han kjører på ferie og fritiden også. Da er det bobilen og familien som gjelder.

Vi gratulerer Elling Varhaug hjerteligst med 50-årsdagen.

60

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

01.04

60

MAGNE NYMO, 9027 RAMFJORDBOTN

Magne startet med å kjøre lastebil i 1974. Hovedsakelig varetransport og flytting både lokalt i Tromsø, og over hele landet. Senere ble det også tank-biler for Norsk Olje i noen år.

Deretter startet Magne med biltransport, og fikk da i hovedsak biler til Narvik med tog og distribuerte disse over hele nord Norge, samt flytting av biler innen området. I denne transporten ble det over 30 år. Det ble også mange år med grus og steintransport, samt noen år med kranbil.

Magne drev også med langtransport i mange år, hvor han i hovedsak transporterte fisk fra Nord-Norge sørover til Europa, og frukt og grønnsaker samt stykkgods nordover.

Magne hadde på det meste 7 biler i drift, og firmaet har i årenes løp hatt de fleste lastebilmerker. De siste årene ble det mest Mercedes på grunn av driftssikkerhet og service.

På grunn av sykdom har Magne dessverre måttet avslutte transportvirksomheten.

Han har også i mange år vært med i fylkesstyret, og var også fylkessekretær i Troms noen år.

Hobby? Det er å holde seg vei og transportorientert.

Vi gratulerer Magne Nymo hjerteligst med 60-årsdagen.

JUBILANTER

08.04

70

ARNE JOHANSEN, 1615 FREDRIKSTAD

Det begynte med Volvo i 1974, men han har kjørt tung bil i 50 år. Eier ble han i 1974. Det skulle bli syv Volvo-er før Arne i 1995 gikk over til Mercedes-Benz. Det er blitt fem stykker av disse, fire av dem Actroser, og typen kjøring har vært anlegg og brøyting.

På mange måter har Arne vært en god lagspiller for NLF. Han har vært medlem siden 1975. Han har vært og er kasserer i Fredrikstad på 26 året. Dessuten 10 år i fylkesstyrer og 10 år som varamann. Arne har hatt diverse tillitsverv i tillegg, og har blant annet deltatt på flere Landsmøter. Naturlig nok er han satt pris på av NLF, med fortjenestemedalje i bronse fra Fredrikstad omegns Lastebilforening, og sølvmedalje fra NLF region Østfold.

På fritiden går det i fotball. Arne har vært trofast supporter for FFK siden 1956. Lastebilsjåføren er heller ikke ukjent med hagearbeide.

Vi gratulerer Arne Johansen hjerteligst med 70-årsdagen.

APRIL 2014 85 år

60 år

29. Torleif Eide, 4239 Sand

1. Magne Nymo, 9027 Ramfjordbotn 5. Terje Romarheim, 5915 Hjelmås 15. Odd Even Olafsen, 8011 Bodø 17. Turid Porter, 7054 Ranheim 18. Torgeir Tingelstad, 1684 Vesterøy 19. Sturla Foldahl, 7506 Stjørdal 21. Jens Magne Gylland, 7236 Hovin i Gauldal 21. Tor Erik Olsen, 3036 Drammen 26. Thor Kolbeinsen, 9300 Finnsnes 27. Steinar Håkenstad, 2680 Vågå

80 år 7. Magne Stensund, 9721 Honningsvåg

75 år 27. Birger Elvestad, 1718 Greåker 30. Jonas B. Auestad, 4353 Klepp Stasjon

70 år 1. Svein Dramstad, 1850 Mysen 4. Kjell O. Hornstuen, 3400 Lier 5. Per Inge Mogaard, 9360 Bardu 8. Arne Johansen, 1615 Fredrikstad 11. Erik Bakke, 0968 Oslo 20. Per Berge, 4745 Bygland 21. Steinar Markussen, 9486 Harstad 26. Svein Lindhjem, 3258 Larvik 28. Svein Arne Nyborg, 3521 Jevnaker

65 år 1. Øystein Green, 7650 Verdal 3. Arvid J. Olsen, 3145 Tjøme 8. Leiv Økland, 5585 Sandeid 12. Ole Magnar Merkesdal, 4070 Randaberg 15. Ole Martin Sørsdal, 3431 Spikkestad 17. Anne Lise Høgvoll, 2850 Lena 18. Torbjørn Leland, 4639 Kristiansand 20. Tore Nikkerud, 3320 Vestfossen 24. Ola Bolland Prestmo, 7224 Melhus 26. Tor Sørlien, 2034 Holter 28. Odd Ivar Wærness, 7590 Tydal

55 år 2. Ståle Ødegård, 6220 Straumgjerde 5. Åge Hovd, 7130 Brekstad 7. Hallgeir Tiurdal, 8114 Tollå 9. Randi Britt Svidal, 6940 Eikefjord 9. Eirik Valle, 8276 Ulvsvåg 10. Harald Rostad, 8089 Bodø 10. Bjørn Murtnes, 1791 Tistedal 12. Svein Ole Hjelmetvedt, 3145 Tjøme 16. Knut Eidsvaag, 7270 Dyrvik 16. Oddbjørn Surnflødt, 2653 Vestre Gausdal 17. Jan K. Myklebust, 5954 Mongstad 18. Jan Gunnar Kløverød, 3748 Siljan

17. John Fredrik Simensen, 9515 Alta 22. Ragnar Bilet, 1722 Sarpsborg 24. Øystein Fostervold, 6036 Mauseidvåg 26. Tor Bjørkgård, 3628 Veggli 26. Tor Leon Røtting, 4330 Ålgård 27. Børge Tjårnes, 8616 Mo i Rana

45 år 10. Endre Refsland, 4052 Røyneberg 15. Stein Hagen, 4645 Nodeland 16. Øyvind Jensen, 3825 Lunde 20. Jørgen Røysland, 4646 Finsland 22. Reinert Øvsthus, 5710 Skulestadmo 26. Geir Arne Losen, 7540 Klæbu 28. Ole Anders Flekstad, 7732 Steinkjer

40 år 7. Roger Nordgård, 7318 Agdenes 8. Helge Steine, 4237 Suldalsosen 14. Kim Steinsholt, 3284 Kvelde 17. Ronny Skålien, 3355 Solumsmoen 17. Erik Halvorsen, 3239 Sandefjord 19. Audun Tandberg, 3360 Geithus 20. Kjetil Werdal, 4529 Byremo 23. Raymond Skarstein, 9420 Lundenes

50 år

35 år

5. Dag Aune, 9268 Tromsø 7. Robert Birkeland, 4790 Lillesand 10. Per Ivar Fordal, 7512 Stjørdal 10. Elling Varhaug, 4365 Nærbø 13. Jan Berger, 1358 Jar 13. Amund Lyshaug, 9310 Sørreisa 15. Ståle Svanevik, 5172 Loddefjord

1. Alexander Fredriksen, 9507 Alta 2. Vegard Madsen, 3949 Porsgrunn 10. Jan Audun Mølmen, 6360 Åfarnes

25 år 24. Tor Sverre Isaksen, 9513 Alta

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

61

KOLLEGAHJELPER: Kjell Sandvik Jensen er en av 55 kollegahjelpere i Norge. De er medmennesker satt i system - og støtter lastebileiere og yrkessjåfører som har vært involvert i ulykker eller alvorlige hendelser.

62

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

KJELL – EN AV 55 KOLLEGAHJELPERE I NORGE

SOLID SOM BRYGGEN I BERGEN Kjell Sandvik Jensen gjør en viktig jobb med å støtte sjåfører etter alvorlige hendelser.

Tekst og foto: GUTTORM TYSNES hedopp@lastebil.no

B

ergenseren er en av kollegahjelperne som har vært mest i aksjon de siste åra. Alltid solid og trygg.

Men han er ikke opptatt av å fremheve seg sjøl.

– Alle de 55 kollegahjelperne er like viktige – selv om enkelte kanskje ikke har hatt et oppdrag på lenge. Alle har meldt seg til tjeneste. Vi danner et lag sammen som er der for de som trenger det, sier han.

Kjell har vært Kollegahjelper siden 1999, men hadde ikke mange oppdrag i starten. De siste åra har det dessverre vært mange alvorlige ulykker i Bergensområdet. Pensjonisten blir ofte kontaktet av distriktssjef Birthe Minken når det er behov for ham.

Taushetsløfte

Kjell og landets kollegahjelpere skal hjelpe sjåfører som har vært uheldig – enten det er en ulykke, et ran eller en

annen hendelse. Målet er at sjåføren skal få et best mulig liv, sove godt, ha det bra med familien og jobbe som før.

Av og til starter oppdraget kun minutter etter en ulykke. Noen ganger etter en dag eller to, eller på et senere tidspunkt.

70-åringen har utformet et brev for å gi best mulig hjelp. Der forteller han først litt om seg selv og den gamle familiebedriften som ble startet i 1908. Så litt om Kollegahjelpen.

– Alle Kollegahjelpere har avgitt taushetsløfte. Det er viktig å få fram. De vi møter skal være trygge på at samtalen blir mellom oss, sier Kjell.

Han gir enten brevet personlig til den som er rammet, ellers sender det til arbeidsgiveren og ber om at han er «postbud». For brevet skal gis i hånda til mottakeren.

– Vi kan ikke løse problemer eller stille tiden tilbake. Men vi kan gå sammen i noen motbakker NLF MAGASINET 2014 • NR 2

63

FATALT: Det blir som regel vogntoget som vinner i en frontkollisjon – som ofte ikke er vogntogssjåførens skyld.

Likevel kommer skyldfølelsen.

SMÅMERKER: Vogntoget får skrubbsår, sjåføren er såret for livet.

REDNINGSMANNSKAP: Politi, ambulanse og bergningsbiler rydder opp, men de tar ikke vare på en person som er like hel etter en kollisjon.

når det røyner på. I mørke stunder kan det være godt å dele noen tanker med et annet menneske, skriver Kjell i brevet.

En Kollegahjelper er en person du ikke ser til daglig. Du velger selv hvor mye kontakt du ønsker – og hvor lenge den skal vare.

– Hvor ofte har du kontakt med de du hjelper?

– Min erfaring er at det er svært person- og situasjonsavhengig hvor mye kontakt den enkelte ønsker. I ett tilfelle snakket jeg på telefon hver mandag og torsdag kl. 20 i halvannet år. Samtalene kunne vare i 15 minutter. Vi pratet for det meste om dagligdagse ting. Et annet oppdrag besto i en kaffekopp og samtale i ny og ne. I begge tilfellene var det den som har vært innblandet som har tatt styringen.

På dette området skiller nok Kjell seg ut blant Kollegahjelperne. Han er pensjonist, har god tid og ekstremt opptatt av å hjelpe. Han har til og med bidratt ved sykdom i «NLF-familien».

– Hvilke erfaringer har du gjort med slik langvarig innsats?

– Åtte-ni måneder etter ulykken kan det oppstå en vanskelig periode. Ting er kommet på avstand. Sjåføren sitter kanskje alene. Ensomhetsfølelsen forsterkes.

Omgivelsene antar at alt fungerer – og forstår ikke at en fortsatt har behov for å bearbeide en del ting. I denne perioden kan det være godt å ha en kollegahjelper å ty til.

På samme nivå

– Vanskelig å oppnå tillit?

– Nei! Og jeg tror faktisk jeg har en

Ettertankens dag I januar hvert år arrangeres ettertankens dag i Bergen – en minnesmarkering i korkirken for omkomne i trafikken i Hordaland. Det er et samarbeid mellom offentlige myndigheter og organisasjoner som er opptatt av trafikksikkerhet. NLF Hordaland har en sentral rolle – og Kjell Sandvik Jensen er både kasserer og regnskapsfører i Ettertankens dag Hordaland. Og stiller også opp som vert for rammede familier: I fjor døde den 20 år gamle svenske yrkessjåfør Niklas Carlsson i en ulykke ved Voss. Her er et utdrag fra familiens takk til arrangementet: Vi vill framföra vårt varmaste tack för det fina arrangemanget vi fick vara med om vid Ettertankens dag i Bergen. Vi kände oss mycket väl omhändertagna under hela tiden och upplevde en stark medkänsla och värme strömma emot oss från er alla som medverkade under dagen. Att ha en värd för varje familj är en

64

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

liten fordel som har en talefeil. Jeg stammer. Dermed forstår alle kjapt at jeg er et helt vanlig menneske. En kollega på samme nivå. Og ikke en person med masse utdannelse og i hvit frakk…

Kjell understreker at i enkelte tilfeller er det nødvendig med profesjonell støtte. Kollegahjelperne er selvsagt IKKE psykologer.

– Hva er den største utfordringen?

– Kanskje når enkelte mennesker er bitre og synes verden er urettferdig. Eller når et førerkort er inndratt og jobben ryker. Er det da mulig med en omplassering i firmaet?

Kjell avslutter brevet han overleverer slik: - Jeg håper ikke å være påtrengende ved min henvendelse. Det er i så fall ikke meningen. Jeg tenker på deg og står til tjeneste om det er behov for det.

Synlighet viktig fin idé och vi förstår att värdskapet var väl genomtänkt eftersom vi fick just Kjell som vår värd, en erfaren lastbilschaufför som vet vad det innebär att köra lastbil i Norge.

Hela arrangemanget kändes mycket väl genomtänkt och fint upplagt, med placeringen vid middagsbordet, tal från olika aktörer, den fina ceremonien i kyrkan samt möjligheten till informella samtal med andra pårörande och ansvariga för dagen.

Vi hoppas och tror att de ansvariga lyssnade och tog till sig de synpunkter vi framförde och att detta kan bidra till bättre trafiksäkerhet i framtiden.

Vi upplever att Norge har en mycket god erfarenhet av krishantering och omtanke och förståelse för de pårörendes situation.

(Gjengitt med tillatelse fra sjåførens familie).

Alle landets Kollegahjelpere har en arbeidsjakke.

Når de har på den, kan folk se at de er kollegahjelpere. Kjell har på jakken flere ganger i året. På fylkesårsmøter, trafikksikkerhetsdager eller i andre sammenhenger han representerer NLF. - Synlighet er viktig. Bransjen må vite om ordningen vår. Ingen skal være redde for å be om hjelp etter ulykker eller andre hendelser. Vi har merket i vårt fylke at vi har fått flere oppdrag etter at vi fikk jakkene, forteller Kjell.

- Kan det være en tøff personlig belastning å være Kollegahjelper?

- I vår region kontakter vi hverandre etter ulykker, slik at hele teamet vet at en av oss har vært i aksjon. I forbindelse med fylkesårsmøtet, setter vi av tid til å snakke sammen bak lukkede dører. Vi må både ta vare på og motivere hverandre ….

Flåtestyring er mer enn noen prikker i et kart!

Vi i Zeekit har gjennom de siste 10 år vist at vårt GPS flåtestyringssystem Fleetzeek er en av markedets beste og stabile løsninger.

Fleetzeek kan også integreres med bedriftens ERP- eller ordresystem for en sømløs presentasjon av data.

Nærmere 8.000 enheter er installert i Norge og Sverige. Våre kunder er alt fra mindre selskaper med 2-3 biler, til større konsern med over 1500 biler i flåten.

Zeekit AS er et Norsk selskap med lang erfaring og egenutviklet software og kartverktøy.

Systemet gir raskt oversikt via web og du kan se live hvor de ulike kjøretøyene befinner seg, hente ut laste- og lossetider, kjøre/hviletidsrapporter og evt. andre egendefinerte rapporter.

Kjørebok

Zeekit AS Rosenholmveien 25 1414 Trollåsen Tel +47 66 80 48 40 www.zeekit.no

Datafangst

Zeekit AB Fabriksgatan 7 412 50 Göteborg Tel 031 799 02 22 www.zeekit.se

Som en del av vår leveranse, sørger vi for en profesjonell installasjon og bistår med bl.a. personvernspørsmål, implementering, meldinger til datatilsynet og utarbeidelse av protokoller og databehandleravtale. Ønsker du å vite mer, så ta kontakt på telefon 66 80 48 40 eller les mer på våre hjemmesider zeekit.no

Flåtestyring

Personalarm

HELT BAKERST Redaktør Tore Bendiksen

EVERY BREATH YOU TAKE… Vi har flåtestyring som tema i denne utgaven av NLF Magasinet. Det er forståelig at ­sjåfører føler seg overvåket. Bedriften ser hvor du kjører og hvilken hastighet du har i øyeblikket. Har du hentet og levert varene?

Går du på do midt i arbeidstiden? Har du tid til overs og bruker du denne til å overholde hviletiden? Både du og sjefen din har juridiske rettigheter.

Men, er det egentlig så farlig? Mobiltelefonen din logger seg inn på alle basestasjoner du måtte være i nærheten av i løpet av dagen.

Vi fyller drivstoff og kjøper dagligvarer.

Dette kartlegges. Diesel, lettmelk og lomper. «Appene» vi laster ned på både mobilen, nettbrettet og datamaskinen ber om tillatelser vi ikke tenker igjennom betydningen av.

Google vil vite hvor vi er, for å fortelle oss hvordan været er to tusen kilometer unna.

På utsiden av min personlige Facebook-side tolkes mine vaner, slik at annonseringen på min egen side er tilpasset akkurat meg, og akkurat nå er jeg «singel» - mener Facebook.

Jeg får mange gode tilbud på både sokker, ­dietter, kjøttkaker, lave renter og Aftenposten.

Hvordan kan facebook vite at dette ­interesserer meg?

66

NLF MAGASINET 2014 • NR 2

Canal Digital vet selvsagt hva jeg ser på tv.

På veien til og fra jobben blir jeg overvåket av kameraer.

I´ll be watching you…

Musikktjenesten Spotify mener at de har gode åttitalls musikkforslag til meg og ­andre. Det er riktig nok meningsløst for en som liker både jazz, folkemusikk, pop og country, men i det minste får jeg beskjed om hva for meg helt uinteressante personer ­lytter på av musikk – akkurat nå.

«Storebror» vet når jeg står opp, og når jeg går og legger meg.

Flåtestyring er så personlig at datatilsynet er interessert.

Betyr det noe? Neppe.

I praksis medfører overvåkningen ingenting, med mindre noe kriminelt skjer med deg.

Alt dette fortalte George Orwell oss om i framtidsromanen fra 1948 om året 1984.

Popgruppen The Police hadde en hit ­omtrent samtidig (på åttitallet). En sang om overvåkning? Nix. Sangen handler om noe så enkelt som sjalusi. Eller kanskje ikke?

Vi er NLFs samarbeidspartner – spør oss om finansiering!

nordeafinans.no

Fylke

Kontaktperson Telefon

e-post

Oslo og Akershus

Trond Olsen

41 43 20 08

trond.olsen@ nordeafinans.no

Østfold

Christin Enghaug

46 95 00 16

christin.enghaug@nordeafinans.no

Hedmark og Oppland

Kari Fritzvold Malones

91631095

kari.f.malones@nordeafinans.no

Buskerud, Telemark og Vestfold

Angelica Kallerud

93 25 54 76

angelica.kallerud@nordeafinans.no

Sørlandet

Preben Lønn

91 56 09 66

preben.lonn@nordeafinans.no

Rogaland

Jan-Erik Sliper

90255899

jan.erik.sliper@nordea.no

Hordaland, Sogn og Fjordane sør

Gilbert Totland

92 89 68 65

gilbert.totland@nordeafinans.no

Nordvest Sogn og Fjordane nord

Svein Helge Rafteseth

41 67 50 52

svein.helge.rafteseth@nordeafinans.no

Trøndelag

Tor Taksgaard

41 44 93 77

tor.taksgaard@nordeafinans.no

Trøndelag

Knut Byrkjeland

97 06 69 97

knut.byrkjeland@nordeafinans.no

Nord-Norge

Gunnar Carlsen

99 35 93 35

gunnar.carlsen@nordeafinans.no

Nord-Norge

Børge Klæboe

91 16 56 08

borge.klaboe@nordeafinans.no