Issuu

NR. 5/2026 ÅRGANG 79

UTGITT AV NORGES LASTEBILEIER-FORBUND

Magasinet

For NLF og andre organisasjoner er Arendalsuka et viktig møtested. Det er en arena der vi møter politikere, myndigheter, medlemmer, samarbeidspartnere og meningsbærere i øyehøyde – Knut Gravråk, adm. dir. NLF

Fokus på beredskap 8

Arendalsuka:

BEREDSKAP KREVER TRANSPORT

Varebil:

NÅ MÅ SVV TA GREP OG KONTROLLERE

Side 6-11

Tore Velten:

FORBUNDSLEDEREN PÅ SOMMERTURNÉ

DIN FLÅTE - VÅRT ANSVAR

ET PARTNERSKAP FOR DET LANGE LØP

Flåteoperatører trenger mer enn en leverandør. De trenger en partner som bidrar til stabil ytelse over tid. Scania sitt tilbud baserer seg på langsiktig verdi, med en kombinasjon av holdbare produkter, digitale tjenester og et sterkt støttenettverk. Et partnerskap bygget for å styrke flåtens ytelse gjennom hele kjøretøyets livssyklus – fra første leveranse til verdi videre i neste fase.

La oss snakke om fremtiden til flåten din.

Innhold nr. 5/2026

Leder

Alt fra Arendalsuka

LastebilJonas minnefond

Varebilløyve

Rekruttering fra Kirkenes i nord til Arendal i sør

Digitoll

Arendalsuka: Garantert svar i høst

Ung i transport: Filip André Valskraa

Arendalsuka: E-39 – Hva koster det å vente?

Forbundsleder Tore Velten på sommerturné

YSK: Nå må Statens vegvesen våkne

Arendalsuka: Samferdselsministeren om NTP

Jubilanter

Nyansatt: Maren Viken

Trafikksikkerhet: Elsparkesykler

Regionsider

Gule sider

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

“

Da vektgrensen for varebiler ble flyttet, oppsto en rekke nye spørsmål. Særlig når løyve også skal innføres for varebiler fra 2500 – 3500 kilo. Side 16

LEDER Administrerende direktør NLF, Knut Gravråk

Beredskap krever transport Arendalsuka blir ikke rent sjeldent harselert med. Og det er kanskje ikke så rart. For fra utsiden kan det se ut som en overvokst minglefest for eliten. Men for NLF og andre organisasjoner er dette et viktig møtested. Det er en arena der vi møter politikere, myndigheter, medlemmer, samarbeidspartnere og meningsbærere i øyehøyde. Årets Arendalsuke viste tydelig hvorfor det er viktig at vi er til stede. Beredskap var et av de store gjennomgående temaene. Både i de store debattene, og i samtalene om veier, drift og vedlikehold, døgnhvileplasser, kontroll, rekruttering, dieselpriser og rammevilkår for norske transportbedrifter. Det er nettopp summen av disse sakene som avgjør hvor godt Norge er rustet når noe uforutsett skjer. For hva betyr egentlig beredskap hvis veiene ikke tåler transporten? Hvis sjåførene mangler? Hvis kontrollen ikke skiller mellom seriøse og useriøse aktører? Eller hvis transportbedriftene som skal holde landet i gang, ikke har økonomi til å kjøre? På Arendalsuka kom NLFs budskap tydelig fram: Uten lastebilen stopper Norge. Det er ikke bare et slagord. Det er en påminnelse om hvordan Norge faktisk fungerer. Mat, medisiner, byggematerialer, drivstoff, utstyr og beredskapsressurser kommer ikke fram av seg selv. De kommer fram fordi noen planlegger, laster, kjører og leverer. Hver eneste dag, i hele landet. Derfor handler transportpolitikk også om samfunnssikkerhet. Og derfor må lastebilen og transportbedriftene ha en tydelig plass når Norge diskuterer beredskap. Arendalsuka ga oss mange gode møter og viktige samtaler. Den ga oss anledning til å minne beslutningstakerne om en enkel sannhet: Norge er avhengig av transport. Derfor er gode rammevilkår for transportnæringen ikke bare næringspolitikk. Det er beredskapspolitikk.

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

NLF-MAGASINET Postboks 7134 St. Olavs plass Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo Telefon: 415 44 100 E-post: redaksjon@lastebil.no

NLF-Magasinet er organ og talerør for Norges Lastebileier-Forbund. Dets formål er å markedsføre forbundets visjon og synspunkter. NLF er ikke medlem i noen av pressens foreninger. UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund ANSVARLIG REDAKTØR: Knut Gravråk: kg@lastebil.no REDAKTØR: Kjell Olafsrud: ko@lastebil.no JOURNALIST: Elisabeth A. Øksendal: eao@lastebil.no ANNONSER: Jørn H. Andersen, mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no

ANNONSESTØRRELSER: Oppslag: b 95 x h270mm 1/1 side: b185 x h270 mm 1/2 side bredde: b185 x h130 mm 1/2 side høyde: b82 x h270 mm 1/4 side: b185 x h65 mm Formater utfallende annonser 1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende 1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: design2you as • Rita Caspersen TRYKK: Rolf Ottesen AS FORSIDEFOTO: Tore Bendiksen Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr. 5/2026: 11 000 ISSN 1894-1362 (trykt utg.) ISSN 1894-1370 (online)

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Mest av alt et hageparty? Politisk redaktør i Aftenposten, Kjetil B. Alstadheim, har sammenlignet Arendalsukas kost–nytte-verdi med Stad skipstunnel. NLF er enig i at skipstunnelen vil være unyttig, men han tar feil om Arendalsuka. TEKST OG FOTO: Tore Bendiksen

For NLF er Arendalsuka en viktig møteplass. I løpet av fem dager registreres rundt 190 000 besøkende. Gjennom debatter, møter og samtaler fikk forbundet frem sine budskap. NLF vet ikke hvilke resultater dette vil gi, men opplevde stor aksept for synspunktene sine. Ett eksempel var kravet om at økte dieselkostnader må videreføres til transportkjøper og vareeier, ikke belastes transportørenes allerede små marginer. Marianne Ørn i Statens vegvesen lovet å ta oppfordringen videre til ledermøtet. Nå gjenstår det å se hvordan saken følges opp internt.

lemmer. Teltet fungerte som møtepunkt, samtidig som barn og ungdom fikk prøve å kjøre lastebil og vogntog på en avansert digital plattform i regi av Opplæringskontoret for service og samferdsel. Kan besøket bidra til bare én ny sjåfør blant de rundt 50–100 ungdommene som prøvde, mener NLF deltakelsen var verdt innsatsen. Kritikken om at Arendalsuka mangler samfunnsøkonomisk nytte og hovedsakelig er PR og lobbyvirksomhet, får stå for kommentatorenes regning. NLF er godt fornøyd med årets deltakelse.

NLF er synlig

NLF møtte representanter fra Arbeiderpartiet til dialog om samferdsels- og næringspolitikk i Agder. Forbundet tok

NLF-standen ble godt besøkt av medlemmer, kollegaer og mulige nye med-

Standmøte med Arbeiderpartiet

Det ble uttrykt et ønske om at NLF tydeliggjør sine viktigste prioriteringer for Agder i tiden fremover.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

– Jeg har gjort det for elevene, skolen og bransjen, sier lærer Per Øyvind Askeland. NLF Magasinet vil presentere hele konseptet i en kommende utgave.

Transportberedskap i krise og krig Hvordan sikrer Norge transport av mat, drivstoff, medisiner og andre kritiske varer dersom krisen eller krigen rammer? Dette var tema da Yrkestrafikkforbundet samlet politikere og bransjeaktører til debatt om transportberedskap. NLFs administrerende direktør Knut Gravråk understreket betydningen av en sterk og økonomisk bærekraftig norsk transportnæring som en del av landets beredskap.

opp behovet for flere døgnhvileplasser og bedre ladeinfrastruktur, blant annet gjennom Byvekstavtalen. Forutsigbare rammevilkår ble fremhevet som nødvendig for investeringer og grønn omstilling. Partene diskuterte også felles prioriteringer gjennom Agderbenken, NHO og Næringsalliansen. NLF tok opp plasseringen av VG2-tilbudet ved Flekkefjord videregående skole og behovet for gode utdanningsløp for fremtidens yrkessjåfører.

dig til presentasjon bare minutter før NLF kom på besøk. Elevene bruker et digitalt lagerstyringssystem og følger hele vareflyten: registrering, fraktbrev, lagring, lasting,

lossing, lastsikring og transport. Dermed foregår undervisningen i et miljø som ligger tett opptil arbeidslivet elevene senere skal møte. En stor presentasjon av dette i en kommende utgave av NLF-Magasinet.

Arendalsuka i tall Arendalsuka er en av Norges største møteplasser for foreninger, forbund, politiske partier og andre aktører. Over 2 200 debatter og presentasjoner gjennomføres på fem dager, mer enn 1 200 unike arrangører fyller byen, og rundt 190 000 besøk registreres gjennom uken.

Arendalsukas største enkeltprestasjon?

Ved Sam Eyde videregående skole har lærer Per Øyvind Askeland bygget opp et komplett opplæringssenter for VG2 Transport og logistikk. Anlegget var ferNLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Når krisen kommer – hvor robu NLFs 3000 medlemmer er avhengige av et veinett som fungerer – også når Norge rammes av kriser. TEKST OG FOTO: Tore Bendiksen

Hva skjer når en bru stenges, en tunnel blir utilgjengelig eller energiforsyningen svikter? Det var utgangspunktet da næringspolitisk direktør Ingelin Noresjø åpnet NLFs beredskapsmøte i Samferdselsteltet under Arendalsuka.

Finnene er best

Noresjø trakk linjene til Europa. Nordic Logistics Association, samarbeidsorganisasjonen for de nordiske lastebilforbundene, har laget en rapport om hvordan den sivile lastebilnæringen kan støtte den militære beredskapen. – Hvem er best på beredskap i Norden? Det er Finland, sa Noresjø. Møtet handlet likevel først og fremst om hvordan lastebilnæringen kan holde forsyningene i gang i urolige tider.

«Førstelinja på hjul»

NLF-direktør Knut Gravråk advarte mot å la oppmerksomheten om krig overskygge hverdagsberedskapen. – Det er ikke bare bomber og granater som kan sette transporten ut av drift. Dagligdagse hendelser kan slå den ut nesten like raskt og alvorlig. Ekstremvær gir oftere flom, ras og stengte veier, mens vedlikeholdsetterslepet gjør veinettet mer sårbart. Når en hovedvei stenges, må alternative ruter være klare og tåle tungtrafikken. Lastebilene bringer frem mat, medisiner og drivstoff. Derfor beskrev Gravråk næringen som «førstelinja på hjul». Han etterlyste klare ansvarsforhold, bedre samarbeid og at transportnæringen trekkes inn i planleggingen. – Beredskap er ikke bare planer. Det er fremkommelighet.

På vei mot robust beredskap

Marineoffiser Bjørn Laksforsmo leder beredskapsarbeidet i Statens vegvesen.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

– Spørsmålet jeg har fått av NLF er: Hvor robust er transportberedskapen? Hans konklusjon var at Norge er på vei, men ikke i mål. Veien er avgjørende fordi havner, jernbanestasjoner og flyplasser ikke er varenes endestasjon. Norge kan heller ikke bygge seg ut av alle utfordringer. Hovedveier må sikres, mens omkjøringsruter må planlegges, øves og kommuniseres. Laksforsmo viste til den varslede sivile langtidsplanen som skal komme høsten 2026. Der er kraftforsyning, digital infrastruktur og rådgivning løftet frem som prioriterte områder. Statens vegvesen håndterer mellom 3000 og 5000 hendelser ukentlig. Større kriser og militære transporter vil kreve mer kapasitet og tettere samarbeid. – Hva må vi gjøre i fred for å kunne løse oppgavene vi har i krig? spurte Laksforsmo.

Fylkesordfører Arne Thomassen (H) kalte vedlikeholdsetterslepet «skremmende stort», men slo fast at ingenting er umulig.

Rørende enighet

Arbeiderpartiets gruppeleder Gro Bråten etterlyste fungerende beredskapsråd, klare ansvarsforhold og opprusting av kritiske omkjøringsveier.

Vedlikeholdsetterslepet preget paneldebatten. Fylkesordfører Arne Thomassen (H) kalte oppgaven «skremmende stor». – Ingenting er umulig. Men vi må ha mer igjen for pengene. Han viste også til at fylkeskommunen

st er transportberedskapen?

NLF-direktør Knut Gravråk beskrev lastebilnæringen som «førstelinja på hjul» og etterlyste bedre planer for hverdagsberedskapen.

Beredskapsdirektør Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen mener Norge er på vei mot en robust transportberedskap, men understreker at ingen klarer oppgaven alene.

mangler prosjektledere og ingeniører. Andreas Arff (Frp) viste til rundt 300 millioner kroner til vedlikehold mot et etterslep på omkring åtte milliarder.

– Vi sitter litt sjakk matt.

Han mente ytterligere 600 millioner kunne hentet inn etterslepet på åtte til ti år. Gro Bråten (Ap) viste til store riksveiutbygginger, men også manglende kapasitet og tunnelkrav som binder penger. – Staten må snakke med staten. Hun etterlyste fungerende beredskapsråd og egne midler til kritiske omkjøringsveier. Gravråk oppsummerte med en tidligere debattittel: «Rørende politisk enighet eller bare politisk rør?» Alle syntes det var hyggelig å treffes. Men kom debatten særlig videre? Kanskje ikke.

Frps gruppeleder Andreas Arff mener det voksende vedlikeholdsetterslepet først og fremst skyldes manglende politiske prioriteringer og penger.

Omstillingsbrølet Internasjonal uro, økte drivstoffkostnader og grønn omstilling sto på agendaen da Grønt Landtransportprogram inviterte til «Omstillingsbrølet» under Arendalsuka. Knut Gravråk løftet fram behovet for forutsigbare rammevilkår og økt betalingsvilje for grønn transport dersom flere transportbedrifter skal kunne investere i ny teknologi.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

«Våre veier krysses» NLFs medlemsmøte hos Bertel O. Steen Varebilsenter i Arendal spente fra beredskap og veibygging til kontroll, døgnhvileplasser og dieselpriser. TEKST OG FOTO: Tore Bendiksen

Fellesnevneren var enkel, for uten et fungerende veinett og levedyktige transportbedrifter stopper både hverdagen og beredskapen.

Et veinett under press

Marianne Øhrn, områdedirektør for drift og vedlikehold i Statens vegvesen, og rådgiver Rune Galteland tok utgangspunkt i et endret trusselbilde. Veinettet skal fungere under ekstremvær, ulykker, tekniske feil og sikkerhetspolitiske kriser. Statens vegvesen har rundt 6000 bruer å forvalte. SVV arbeider etter tre prinsipper. At veinettet må være robust. Det må ha alternative forbindelser, og kunne gjenopprettes raskt. – Drift og vedlikehold er helt usynlig når det virker, men helt uunnværlig når det ikke gjør det, sa Øhrn.

Flere døgnhvileplasser

For lastebilnæringen er døgnhvileplasser en avgjørende del av infrastrukturen. Målet er 80 plasser innen 2030. Seks nye plasser ble etablert i 2025, og ytterligere sju skal komme i år. I spørsmålsrunden tok NLF opp dieselkompensasjonen i driftskontraktene. Spørsmålet var om kompensasjonen som gis hovedentreprenørene, faktisk når underleverandørene. – Vi aksepterer ikke dårlig behandling i leverandørleddene, sa Øhrn.

Skal ikke stenge en time ekstra

Finn Aasmund Hobbesland, konstituert administrerende direktør i Nye Veier, beskrev et selskap med rekordhøy aktivitet. Han svarte også på bekymringen rundt planlagt stenging av gammel E18 når nye

Finn Aasmund Hobbesland fra Nye Veier lovet at stengingen av gammel E18 ikke skal vare en time lenger enn nødvendig.

Områdedirektør Marianne Ørn i Statens vegvesen understreket at veinettet må fungere både i hverdagen og når krisen rammer.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

tunneler og styringssystemer skal testes. Anleggene må prøves samlet mot veitrafikksentralen, men stengingen skal ikke vare lenger enn nødvendig.

Medlemsmøte. Bertel O. Steen

Bård Hoksrud (Frp), leder av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, møtte NLF til samtale om dieselpriser, bompenger og beredskap.

– Ikke en time ekstra, lovet Hobbesland.

Kontrolleres varebilløyvene?

Fra Teams orienterte Kjetil Mansåker Wigdel, avdelingsdirektør for utekontroll i Statens vegvesen (Lillehammer). Olafsrud utfordret på om løyveplikten faktisk blir kontrollert langs veien. Wigdel fastholdt at løyver kontrolleres, men lovet å undersøke meldinger om mangelfull oppfølging.

Økonomi er også beredskap

NLF-direktør Knut Gravråk minnet om at beredskap krever tre ting. Veiene må tåle transporten. Det må være nok kvalifiserte sjåfører, og en økonomisk bærekraftig næring.

Rune Galteland fra Statens vegvesen orienterte om arbeidet med robuste veier, alternative forbindelser og rask gjenoppretting.

Avdelingsdirektør Kjetil Mansåker Wigdel deltok via Teams og svarte på spørsmål om utekontroll, varebilløyver og førerprøver.

For det som skulle vært en debatt, ble en samtale med transportkomiteens leder på Stortinget, Bård Hoksrud (Frp). Arbeiderpartiets Kamzy Gunaratnam deltok ikke som planlagt på grunn av en misforståelse. Hovedsaken var dieselprisen og bortfallet av den midlertidige avgiftslettelsen. Drivstoff utgjør en stor del av kostnadene, mens mange transportører har marginer på bare to–tre prosent. En kraftig pris-

økning midt i kontraktsperioden kan derfor bli kritisk.

Uten lastebilene stopper Norge

Møtet ble en oppsummering av dagens situasjoner, og presenterte ingen enkle løsninger. Men, budskapet fra NLF var tydelig - veier, kontroll og beredskapsplaner hjelper lite dersom transportbedriftene som skal holde Norge i gang, ikke har økonomi til å kjøre.

Ladingen er klar – Hvorfor henger lastebilene igjen? Statens vegvesen inviterte til diskusjon om elektriske lastebiler og hvorfor salget fortsatt er lavere enn mange hadde forventet, til tross for en betydelig utbygging av offentlig ladeinfrastruktur. Knut Gravråk pekte på at forutsigbare incentivordninger, etterspørsel og lønnsomhet er avgjørende for å få fart på overgangen til utslippsfri tungtransport.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

LastebilJonas minnefond:

– Å jobbe med minnefondet gir mening i det meningsløse» «LastebilJonas» var kallenavnet til Jonas Aarseth Henriksen, en populær norsk lastebilsjåfør og TikTok-profil med over femti tusen følgere. Han delte sin hverdag bak rattet på store kjøretøy gjennom sosiale medier, hvor han inspirerte tusenvis med sin entusiasme, kunnskap og ekte kjærlighet for yrkessjåførfaget. TEKST OG FOTO: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no

17. august 2023 ble han funnet skutt og drept ved en hytte i Ådal i Ringerike kommune. Etter drapet, opprettet familien «LastebilJonas Minnefond» for å hjelpe unge mennesker som ønsker å utdanne seg til yrkessjåfører og bidra til å løfte frem nye talenter i bransjen.

ikke hadde behov for eller ønsket dette, men tenkte det var bedre å opprette et minnefond. Minnefondet var også nevnt i dødsannonsen. –Vi fant tidlig ut at dette kunne være en måte for oss å holde Jonas i live på, sier Ivar Borgen, stefar.

Starten

Alle reaksjonene som kom etter drapet, var overveldende. Det var mange som sa «Dere kjenner ikke meg, men jeg kjente Jonas og han hjalp meg». Fra han begynte å tjene penger, var

– Rett etter drapet på Jonas, ble det opprettet en Spleis som skulle hjelpe familien med kostnader for begravelsen, forteller mor Elin Aarseth. – Vi fant raskt ut at vi

Overveldet

Elin og Ida Aarseth på Opplæringskontorets arrangement, Last Vegas

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Jonas opptatt av å hjelpe andre. Dette var både rene gaver og lån som kunne gå til utstyr eller annet som noen trengte for å komme i gang med en virksomhet eller komme seg videre. – Noen ganger kunne vi kanskje tenke at han var naiv eller dumsnill, uten at han kanskje brydde seg så mye om dette, smiler Ivar. – Det viktige for Jonas var ikke hva du gjorde, men at du gjorde noe. Ida Aarseth Pedersen, søsteren til Jonas, sier at broren var opptatt av at man skulle leve her og nå, og han ville gjerne dele av det han hadde med andre. –Han hadde flere ansatte og var alltid flink til å invitere dem, og gjerne andre også, på opplevelser og moro. Jonas var god til å se de som sto utenfor og inkludere disse, sier Ida. – Dette med å stille opp for andre er

Stefar Ivar og mamma Elin foran bilde av Jonas, hjemme i Drammen. Hatten og solbrillene er også Jonas sine.

nok kjerneverdier i familien vår, men Jonas dro dette enda lengre, utdyper Elin. Han hadde en enorm evne til å komme i kontakt med folk og fikk etter hvert en stor kontaktflate. Det var mange som møtte Jonas, kanskje bare én gang, men som husker han veldig godt. Noen så nok på han som en bestevenn, selv om det kanskje ikke egentlig var sånn. Han var nysgjerrig og utrolig flink til å se de rundt seg, påpeker Ida.

Tungt til tider

– Jobben med minnefondet kan gå litt i rykk og napp, og energien varier. Dette har selvfølgelig sammenheng med de tunge og langvarige prosessene vi har vært gjennom, i tillegg til at vi er i fulle jobber alle sammen. Men det føles veldig menings-

Mye symbolikk i mamma Elins totovering - Jonas betyr «due», og det er Jonas´ signatur fra passet. Jonas hadde en stor duetatovering på brystet.

fullt å jobbe med det, og jeg vet at Jonas, fra der han er nå, ville vært kjempestolt, presiserer Elin. –Jobben med minnefondet er ikke en påminnelse, det er å holde Jonas levende, utdyper Ivar. – Vi fikk egen nettside for ett år siden. Dette var faktisk en gave fra en som hadde hørt podcasten til Jan Erik Larsen og som ville hjelpe oss. Vi setter stor pris på den økonomiske støtten fondet har fått både sentralt og lokalt i NLF og fra Opplæringskontoret. Dette kommer godt med, men vi trenger nok mer regelmessige støtte for å holde litt fart i fondet, forteller Ivar. – Selv om det det kan være mye jobb med minnefondet til tider, gir det også mye tilbake og gir oss energi. Vi har aldri vært redde for å jobbe, smiler Elin. NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

LastebilJonas minnefond:

Det kan være mye jobb med minnefondet, men først og fremst gir det energi og er en fin måte å holde Jonas´ minne vedlike

Mange reaksjoner

–Historien om Jonas har vekket reaksjoner langt utover transportbransjen og også utenfor Norges grenser, forteller Elin. Vi fikk et kort fra en ung gutt i Sveits, som kjører lastebil og som nok har en drøm om å komme til Norge og jobbe som yrkessjåfør. Ida forteller at hun har kontakt med ei jente fra Kina som har jobbet med Jonas tidligere. Ida forteller også om en gutt på femten år som tok kontakt og spurte om det var noe arbeidstøy han kunne kjøpe eller få,

FAKTA

Hvordan bidra? Ønsker du å bidra til arbeidet med LastebilJonas Minnefond? Alle bidrag – små som store – går til tiltak som hedrer Jonas’ minne og løfter frem lastebilyrket han var så engasjert i. Tusen takk for at du vil være med og støtte! Vipps: Send valgfritt beløp til 93 93 00 (legg gjerne inn «gave» som melding) Bankoverføring: Kontonummer: 1520.10.32498 Merk innbetalingen med: «Gave» Mer info finner du på nettsiden: https://lastebiljonas.no

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

etter at firmaet til Jonas ble lagt ned. Han hadde hatt Jonas som stort forbilde og ønsket på sikt å bli ansatt hos han. Han fikk både T-skjorte, bukse og arbeidsjakke, med Henriksen solutions-logo, og var storfornøyd.

Skulle gjerne ha hjulpet flere

– Fondet ga ut etthundreogfemtitusen kroner i fjor, fordelt på åtte søkere. Vi hadde hundreogtretti søknader. Det var mange sterke historier og gode begrunnelser, og vi skulle så gjerne hjulpet langt flere, forteller Elin. – Syv av de åtte har gjennomført det det skulle i henhold til søknaden sin og har fått utbetalt pengene. Den siste har fått en utsettelse. Formålet i søknadene varierte. Det kunne være støtte til YSK, å få ferdig hengerlappen eller videreutdannelse til å kjøre utrykning. Flere manglet litt på opplæringen og hadde jobb som sto og ventet, men manglet litt penger. – Takknemligheten er stor fra alle mottakerne. Vi hadde dialog med NLF og Opplæringskontoret i starten og fikk gode

råd om hva vi skulle legge vekt på ved utvelgelsen, utdyper Elin. – Vi var hele veien opptatt av god kommunikasjon med søkerne, også de som ikke nådde helt opp denne gangen. De som ikke fikk støtte, ble oppfordret til å søke på nytt. Det var viktig for oss å se bak søknadene, særlig på de som hadde utfordringer skriftlig (dysleksi) og å være ekstra tålmodige i søknadsprosessen med disse. Dette var noe Jonas var veldig opptatt av.

Viktig bransje

– Vi har blitt godt kjent med transportnæringen, gjennom mange år, sier Elin. Samfunnet vårt er helt avhengig av transportbransjen for at det skal gå rundt. Det å få frem dette, og at det å være yrkessjåfør er en bra greie og en god jobb, er viktig for oss. Det er et yrke som passer for mange. Minnefondets hensikt er å hedre hans minne og videreføre hans engasjement for yrkessjåførbransjen. Jonas var en gledesspreder, en inspirasjon og en som alltid stilte opp for andre. Nå stiller vi opp på samme måte.

Fondets formålsparagraf: «Stiftelsen har som formål å yte økonomisk støtte til unge mennesker som trenger hjelp til utdannelse, karriereutvikling eller andre yrkesrelaterte formål. Støtte gis innenfor yrkessjåførbransjen, men ikke begrenset til dette. Gjennom dette ønsker familien til Jonas Aarseth Henriksen å gi unge mennesker muligheten til å oppfylle sine yrkesdrømmer og bidra positivt til samfunnet»

Firmakort-kunder får flere belønninger! Med Circle K extra telles hvert besøk på Circle K-stasjonene, både private besøk og besøk med Circle K firmakort - kjøp av drivstoff, lading, bilvask og mat og drikke. Hvert 5. besøk gir en valgfri belønning - som velges i appen. Men, firmakortet må først registreres i extra.

Hvordan gjør du det? 1

Last ned Last ned extra-appen og registrer deg

Legg til kortet 2 Konto, Lommebok og velg PRO-kort Start oppsamling av belønninger 3 Samle ved hvert eneste besøk

Merk at du samler besøk med ditt firmakort, men du må benytte din private betalingsløsning for å innløse belønningen etter at den er valgt i appen. Et firmakort kan kun linkes til én extra-konto. Skann for å laste ned

LAST NED CIRCLE K-APPEN I DAG!

Velg din belønning etter hvert 5. besøk

Hold deg oppdatert i appen

Varebil:

Illustrasjon: ai

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

De trodde det var en god idé Det nye regelverket for varebiltransport utvikles etter hvert som stadig nye problemstillinger oppstår, med utfordringer knyttet til blant annet vektgrenser, løyveplikt, kjøre- og hviletid, fartsskrivere, kompetansekrav og skillet mellom førerkortklassene. TEKST: Tore Bendiksen

Da myndighetene åpnet for at elektriske varebiler kunne ha en tillatt totalvekt på 4 250 kilo uten at føreren måtte ha lastebilførerkort var hensikten god. Sett i ettertid har resten av et påtenkt nytt regelverk med løyver blitt hengende igjen. – Det er ofte sånn at det lages nye lover og regler fordi presset blir stort, så går man inn og løser akkurat det ene spørsmålet, sier bedriftsrådgiver Jone Klingsheim i NLF. Han sammenligner den nye regelprosessen med et verksted som får inn en bil med oljelekkasje. – De tørker bort oljen, ser at lekkasjen er borte og sender bilen ut igjen – uten å undersøke hvorfor lekkasjen oppsto. Litt sånn opplever vi at regelverksutviklingen har vært.

Utgangspunktet var enkelt

En elektrisk varebil veier betydelig mer enn en tilsvarende dieselbil. Med samme tillatte totalvekt ville lastekapasiteten blitt kraftig redusert, og mange transportører ville valgt bort elektriske biler. Myndighetenes løsning ble å øke den tillatte totalvekten til 4 250 kilo, samtidig som førere med førerkort klasse B fortsatt kunne kjøre bilen.

Nye problemer dukket opp

Da vektgrensen ble flyttet, oppsto en rekke nye spørsmål. Særlig når løyve også skal innføres for varebiler fra 2 500 – 3 500 kilo. Skal den elektriske varebilen med vektgrense 4 250 kilo fortsatt regnes som varebil eller gjelder lastebilreglene?

Løyve: Fra 1. januar 2026 blir/er det krav om nasjonalt varebilløyve for virksomheter

som driver godstransport mot vederlag med varebil med en tillatt totalvekt på over 2 500kg. Løyvet gis til foretaket, ikke til den enkelte sjåfør. Samtidig stilles det krav til blant annet transportlederens faglige kompetanse, virksomhetens økonomi og vandel.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Varebil:

• Hvilket løyve skal kreves, nasjonalteller fellesskapsløyve for godstransport? • Hvilke regler skulle gjelde for kjøre- og hviletid? • Skal elektriske varebiler på 4 250 tonn ha unntak fra kjøre- og hviletidsbestemmelsene? • K rav om teori førerkort C1 eller D1 for å avlegge løyveprøve på varebil som er godkjent med klasse B? • Når og hvor skal det monteres fartsskriver? • Unntak for varebilkjøring 100 km fra bedriften/hjemmet. • Hvordan skal kontrollene gjennomføres? • Og hvilke krav må stilles til bedriftene? – Når én regel endres uten at resten av systemet følger med, får du nye problemer som må løses etterpå. Det er akkurat det vi har sett de siste årene, sier Klingsheim. Han mener utviklingen har skjedd stykkevis og delt, i stedet for gjennom en samlet gjennomgang av hele regelverket. For NLF handler dette om ett grunnleggende prinsipp. – Hvis en elektrisk varebil skal ha de samme praktiske mulighetene som en dieselvarebil, må det prinsippet gjelde

gjennom hele regelverket. Det kan ikke bare gjelde der det passer, sier Klingsheim. Han viser til at myndighetene på enkelte områder har valgt å kompensere for batterivekten, mens andre regler fortsatt bygger på at bilen formelt har passert 3,5 tonn. Resultatet blir etter hans mening et regelverk som fremstår lite konsekvent.

Krav til transportleder:

Et merkelig grønt unntak:

For å dokumentere fagkompetansen til et fellesskapsløyve må transportlederen, når det benyttes elektrisk varebil med maksvekt på 4,25 tonn ha bestått teoriprøven for C1, D1, C eller D, eller ha førerkort i en av disse klassene, og eller bestå løyveeksamenen for fellesskapsløyve for gods- og persontransport.

Fra 1. april 2027 utvides kjøre- og hviletidsreglene til også å omfatte nasjonal godstransport med varebiler mellom 2,5 og 3,5 tonn. Samtidig innføres enkelte unntak, blant annet for elektriske varebiler under 4.250 kilo som frakter gods innen 100 kilometer fra foretakets hjemsted!

Ett prinsipp må gjelde overalt

Reagerer på høringsforslaget

Samtidig som myndighetene ønsker å innføre kjøre- og hviletidsreglene for varebiler, inneholder høringsforslaget ett punkt som NLF reagerer særlig sterkt på. Forslaget åpner for et generelt unntak for elektriske varebiler fra deler av regelverket. Det mener Klingsheim reiser et prinsipielt spørsmål. – Hele begrunnelsen for kjøre- og hviletidsreglene er trafikksikkerhet og gode sosiale vilkår. Da må man kunne forklare hvorfor akkurat drivlinjen skal avgjøre om reglene gjelder eller ikke, sier han. Han understreker at dette ikke handler om å være mot elektrifisering. Tvert imot mener NLF at det grønne skiftet er nødvendig. Men regelverket må samtidig være logisk og konsekvent. – Hvis du begynner å gi generelle unntak fordi bilen går på strøm, utfordrer du begrunnelsen for hele regelverket, sier han.

Hvorfor løyve?

Klingsheim understreker at mange misforstår hva et løyve egentlig er. – Et løyve gir ikke retten til å kjøre bil. Det er en ordning som gjør det mulig å regulere dem som driver transport som næring, sier han. Gjennom løyvesystemet vet myndig-

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Data skal analyseres og dokumenteres. Kontrollsystemer skal bygges opp. – Dette er en omfattende omstilling. Derfor mener vi det må gis tilstrekkelig tid til å få alt på plass, sier han.

Må se helheten

– De løste førerkortproblemet. Det var bra. Men så stoppet de der. De glemte å se hvordan dette påvirket resten av regelverket, sier Klingsheim.

hetene hvilke virksomheter som driver transport. Dermed kan de føre kontroll, stille krav til økonomisk garanti og, dersom regelverket brytes alvorlig, trekke løyvet tilbake. – Hele hensikten er å regulere transportvirksomheten, ikke førerkortet.

Nå kommer den store jobben

Løyveplikten er imidlertid bare én del av

bildet. Den største utfordringen ligger nå foran bransjen. Når reglene om kjøre- og hviletid og fartsskriver innføres, skal titusenvis av varebiler omfattes av et regelverk de tidligere ikke har vært en del av. – Det er enorme mengder biler. Vi snakker om rundt 30.000 varebiler, sier Klingsheim. Han peker på at utfordringen ikke bare er å montere fartsskrivere. Bedriftene må etablere nye rutiner. Sjåførene må lære et nytt regelverk. Transportkjøpere må forstå hvilke begrensninger som gjelder.

En regel gir en annen: Selv om en elektrisk varebil på inntil 4,25 tonn kan kjøres med klasse B etter særregelen, er kjøretøyet vekt over 3,5 tonn og normalt klassifisert som N2. Ved løyvepliktig godstransport mot vederlag kreves derfor fellesskapsløyve for gods, ikke det nasjonale varebilløyvet. Statens vegvesen presiserer at Det nasjonale varebilløyvet gjelder mellom 2,5 og 3,5 tonn, mens fellesskapsløyve gjelder godstransport over 3,5 tonn.

Krav til transportleder: For å dokumentere fagkompetansen til et varebilløyve må transportlederen avlegge løyveeksamenen for varebilløyve.

Førerkort: Med førerkort klasse B kan du kjøre: Motorvogn med en tillatt totalvekt på høyst 3 500 kg Vogntog bestående av motorvogn med en tillatt totalvekt på høyst

Det er ikke enkeltreglene som er hovedproblemet. Problemet er at de kommer én etter én. Først ble førerkortreglene endret. Deretter kom spørsmål om løyve. Så kom kjøre- og hviletid. Deretter fartsskriver. Så kontroll. Og deretter opplæring. Hver enkelt endring kan forsvares isolert, men summen blir et regelverk som stadig må justeres fordi helheten aldri ble vurdert fra starten. – Vi savner at noen løfter blikket og ser hele systemet. Det er det som mangler, sier Klingsheim.

Tiden er knapp

NLF mener derfor at myndighetene ikke bare må vedta nye regler, men også sørge for at næringen faktisk rekker å innrette seg. Bedrifter skal investere i nytt utstyr. Sjåfører skal læres opp. Kunder skal informeres. Kontrollmyndighetene skal forberedes. Alt dette krever tid. – Vi ønsker et regelverk som fungerer i praksis. Da må det være gjennomtenkt, konsekvent og mulig å innføre uten at næringen blir sittende igjen med nye problemer hver gang ett gammelt er løst, sier Klingsheim.

3 500 kg og tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg. Vogntog bestående av motorvogn tilhenger med en samlet tillatt totalvekt på høyst 3 500 kg. Med førerkort klasse B og to års erfaring og/eller kode 96 i førerkortet kan du kjøre: Motorvogn med en tillatt totalvekt på høyst 4.250 kg der vekten som overstiger 3 500 kg utelukkende skyldes bruker alternative drivstoffsystemer som elektrisitet, hydrogen, naturgass (CNG og LNG), og flytende petroleumsgass (LPG)

Garantisummer: Første løyve kjøretøy/vogntog høyst 3.500kg

Kr. 21.000,-

Første løyve kjøretøyvogntog over 3.500 kg

Kr. 106.000,-

PKK Kjøretøy høyst 3.500kg

Hvert 2. år

Kjøretøy over 3.500kg

Årlig

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Følg drømmen – ikke strømmen 2026:

Rekruttering fra Kirkene I løpet av ti hektiske uker skal «Følg drømmen – ikke strømmen»-turneen besøke rundt 39 steder fra nord til sør i landet. Det er forventet at mellom 7000-8000 ungdommer vil få mulighet til å treffe transportnæringen og få mer kunnskap om alt den har å by på. SOTIN (Samarbeidsforum for opplæringsvirksomheter innen Transport og Logistikkfagene i Norge), Norges Lastebileier-Forbund og NHO Transport står bak den landsdekkende turneen «Følg drømmen - ikke strømmen 2026». – Turneen er et initiativ for å vise frem yrket som yrkessjåfør og logistikkfaget, utdanningsmulighetene innenfor våre fag

IKKE STRØMMEN På de lokale arrangementene vil det være representanter fra bransjen, videregående skoler, opplæringskontorer og lærebedrifter. Det er anslått at mellom 7000-8000 ungdommer vil få muligheten til å treffe transportnæringen i løpet av hektiske uker fra nord til sør.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

s i nord til Arendal i sør til landets ungdommer, og vi ønsker å invitere til å være en del av dette. Tidligere arrangementer har vært en suksess

og vi forventer nok en gang å treffe ungdommer i hele landet. Turneen starter denne gangen i Nord-Norge, nærmere bestemt i Harstad, på

og her er det god mulighet for å treffe profesjonelle bedrifter og dyktige yrkessjåfører. Det har også blitt et bra møtested for å finne seg lærlingplass. Under alle stopp på ruten blir det mulighet til å kvalifisere seg til Kjetting-NM, som arrangeres ute på nyåret. Her vil det være mulighet til å konkurrere i egen juniorklasse, lærlingklasse og proffklasse. Det vil også være andre aktiviteter og som tidligere år kan du få kjøre lastebilsimulator fra Skillster. I tillegg blir det matservering og sosialt samvær. Norge trenger 2 500 nye sjåfører hvert år, så «Følg drømmen – ikke strømmen»-turneen reiser Norge rundt for å vise ungdom at veien til et yrke kan starte bak rattet.

Harstad Truck-meet 22. august og den vil avsluttes på Lillestrøm under Oslo Motorshow som arrangeres på Nova Spektrum den 23. oktober.

Kvalifiser deg til Kjetting-NM

Store flotte biler fra ulike grener av transportbransjen vil stille frem sine kjøretøy

Reiserute «Følg drømmen – ikke strømmen 2026 Uke Dato

STED

Uke Dato

STED

Uke Dato

STED

34 22.08

Harstad Harstad Truckmeet - YVIA

35 27.08

Tromsø Nordic Trucking Festival OKBT Nord

Namsos - OKBT Trøndelag Stjørdal - OKBT Trøndelag Trondheim - OLKT Orkdal - OLKT Røros - OLKT

Jessheim - OSS Ås - OSS Askim - OSS Drammen - OLT VTB

31.08 01.09 02.09 03.09 04.09

Kirkenes - Otral Vadsø - Otral Lakselv - Otral Hammerfest - Otral Alta - Otral

07.09 08.09 09.09 10.09 11.09

Storslett - OKBT Nord Harstad - YVIA Sortland - OKIV Fauske - ISOK Mo i Rana - ONH

14.09 15.09 16.09 17.09 18.09

21.09 22.09 23.09 24.09 25.09

Tynset - OTL Hedmark Hamar - OTL Hedmark Braskereidfoss OTL Hedmark Gjøvik - Billerling Otta - Billerling

Førde - OK Transport SFJ Nordfjordeid OK Transport SFJ Ålesund - TOK Molde - TOK Kristiansund - TOK

28.09 29.09 30.09 01.10 02.10

05.10 06.10 07.10 08.10

12.10 13.10 15.10 16.10

Notodden - OLT VTB Lillehammer Yrkesmesse · Billerling Os OK Service og Samferdsel Haugesund - Lærlingkontoret

Sauda - Lærlingkontoret Arendal - OTL Agder Borgeskogen - OLT VTB Lillestrøm Oslo Motorshow · SOTIN

19.10 20.10 21.10 23.10

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Følg drømmen – ikke strømmen 2026:

Møt fremtidens lastebil

Transportbransjen står overfor en stor omstilling og er i full fart på vei inn i det grønne skiftet. Dett vil også bli tydeliggjort under årets rekrutteringsturné.

Uten lærlingen stopper Norge

Rekruttering er en stor utfordring for transportnæringen. Den høye gjennomsnittsalderen med relativt lav tilstrømning av yngre sjåfører er, og vil bli enda mer utfordrende på sikt. Mange kjenner nok ikke tilstrekkelig til alle mulighetene som finnes i transportnæringen i tillegg er det få skoleplasser tilgjengelig. Er det et budskap som ungdommen trenger å høre er at dersom de velger transportnæringen er dette et av verdens morsomste og frieste yrker. Her får du omtrent garantert jobb etter endt utdanning. I tillegg er samfunnet helt avhengig av lastebilen – uten den stopper Norge, men vi er også helt avhengige at vi har nok folk til å kjøre dem. – Turneen er derfor veldig viktig for å vise fram behovet for nye yrkessjåfører i årene framover. Samtidig får bransjen vist fram at vi kan samarbeide om rekruttering på en god måte gjennom opplæringskontorene i hele landet.

Ruten er klar

Turneen vil bli gjennomført fra 22. august til 23. oktober, med en elektrisk Mercedes-trekker og helt ny citytralle fra Ekeri. Vi planlegger å arrangere ca. 39 stopp over hele landet. Se kart forrige side.

FAKTA

2 500

Nye sjåfører trengs i Norge hvert år

Stopp på turnéen, fra nord til sør

Lokale opplæringskontor står bak besøkene

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Veien til yrkessjåfør Slik kommer du inn på VG2 Transport og logistikk. Ulike veier inn til VG2 Transport og logistikk 1. VG1 Teknologi- og industrifag (TIF) Dette er den vanligste og mest direkte veien inn til VG2 Transport og logistikk. 2. VG1 Salg, service og reiseliv (SSR) Elever som har gått VG1 Salg, service og reiseliv kan også søke seg videre til VG2 Transport og logistikk gjennom et såkalt kryssløp.

Hvordan er hverdagen som yrkessjåfør? Det finnes mange myter der ute – alt fra «dårlig lønn» til «kun menn i bransjen». Vi har samlet en rekke korte videoer som gir svar på noen av de vanligste påstandene. Besøk bliyrkessjåfør.no for å lære mer om hva det egentlig vil si å jobbe som yrkessjåfør.

Muligheter For å bli yrkessjåfør trenger du enten førerkort klassene C, CE eller D, i tillegg til at du trenger et yrkeskompetansebevis (YSK).

Yrkesjåførstøtte Har du fullført videregående skole og drømmer om å ta førerkort? Siden 2018 har du kunnet søke stipend og lån fra Lånekassen for å dekke førerkortutgiftene.

NAV Få førerkort og ADR gjennom NAV. Jobbrettede kurs for arbeidssøkere.

Forsvaret Veien til førerkort og karriere som lastebilsjåfør på militærtjenesten.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Digitoll:

Nå nærmer fristene seg for transportnæringen Fra 15. september 2026 må transportører som frakter varer inn til Norge levere melde- og opplysningsinformasjon digitalt. Et halvt år senere, 1. mars 2027, avvikles direktekjøringsordningen. Tolletaten mener Digitoll skal gi raskere grensepassering, bedre kontroll og mer effektiv vareflyt – men for transportbedriftene betyr det også at systemer, rutiner og samarbeid med kunder og speditører må være på plass i tide. TEKST: Tore Bendiksen

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Digitoll er Tolletatens store digitaliseringsløft for vareførsel inn til Norge. Hovedgrepet er at opplysninger om transport og varer skal sendes digitalt før, eller senest ved, grensepassering. Målet er at Tolletaten skal få bedre og tidligere informasjon om hvilke varer som kommer, hvor de krysser grensen, når de ankommer og hvilket transportmiddel som benyttes. I dag får Tolletaten i mange tilfeller ikke fullstendige opplysninger om varene før etter at transportmiddelet har passert grensen. Informasjonen kan også være fragmentert. Med Digitoll ønsker etaten å flytte kontrollgrunnlaget frem i tid, slik at vurderinger, risikovurdering og eventuell oppfølging kan skje mer målrettet.

Skal gi færre stopp og raskere flyt

For transportnæringen er et av de viktigste løftene at grensepasseringen skal bli

smidigere. Når deklarasjoner og nødvendige opplysninger er sendt inn på forhånd, kan de fleste vareforsendelser fristilles umiddelbart etter grensepassering. Varene kan dermed i større grad være klare til bruk ved levering. Tolletaten peker også på at løsningen skal gi bedre vilkår for seriøse aktører, mer effektiv informasjonsflyt mellom partene og mindre behov for manuell behandling. Når kontrollene kan baseres på bedre data tidligere i transportløpet, er ambisjonen «minst mulig stopp» for aktører som har orden i dokumentasjon og prosesser.

To datoer transportbedriftene må merke seg

Innføringen skjer i to hovedtrinn. Fra 15. september 2026 blir det krav om digital oppfyllelse av melde- og opplysningsplikten. Det innebærer at virksom-

Foto: Tolletaten

Foto: Bård Gudim / Tolletaten

Tolletaten opplyser også at de 20 største deklarantene står for over 83 prosent av alle deklarasjoner. Det betyr at fremdriften hos et relativt begrenset antall store aktører vil ha stor betydning for hvor raskt volumene flyttes over i Digitoll-løpet.

Bransjen må teste – og avklare ansvar

heter som transporterer varer inn til Norge må sende transport- og vareopplysninger digitalt til Tolletaten. Fra 1. mars 2027 innføres krav om at deklarasjon skal være sendt inn før, eller senest ved, grensepassering. Samtidig avvikles direktekjøringsordningen. Tolletaten anbefaler at virksomhetene tar i bruk Digitoll fullt ut med deklarasjon før grensepassering, og at referanse til deklarasjon og valgt tollprosedyre oppgis i melding om forsendelse.

Vei ligger lengst fremme

Ifølge Tolletatens presentasjon er det etablert systemstøtte for alle transportmåter, og systemleverandørene har i stor grad ferdigstilt arbeidet de skal gjøre. Status varierer likevel mellom transportformene. På vei er utviklingen kommet lengst, med flest aktører og økende bruk uke for uke.

For lastebilnæringen handler Digitoll ikke bare om en ny teknisk løsning. Det handler også om tydeligere informasjonsflyt mellom transportør, speditør, importør, deklarant og systemleverandør. Hvem skal sende hvilke opplysninger, når skal de sendes, og hvordan skal referanser følge transporten? Tolletaten har hatt høringer, ressursgruppemøter, møter med næringsliv og systemleverandører, testing sammen med systemleverandører og tett dialog med bransjen. I tillegg er det gjennomført en rekke informasjonstiltak, blant annet webinarer, informasjonsmøter, e-læring, nyhetsbrev og veiledningsmateriell. Blant annet har dette vært tema på flere digitale medlemsmøter i NLF. For den enkelte transportbedrift er rådet enkelt: Start forberedelsene nå. Sørg for at systemleverandør, kunder og samarbeidspartnere er klare, test faktiske transporter i Digitoll-løpet og avklar hvordan avvik skal håndteres dersom informasjon mangler eller er feil.

FAKTA

Dette er Digitoll • Digitoll er Tolletatens løsning for digital innrapportering av opplysninger om varer og transport før eller senest ved grensepassering. • 15. september 2026: Krav om digital melde- og opplysningsplikt. • 1. mars 2027: Krav om deklarasjon før eller senest ved grensepassering, og avvikling av direktekjøringsordningen. • Målet er raskere grensepassering, mer målrettet kontroll, mindre manuell behandling og bedre vilkår for seriøse aktører. • Tolletaten har etablert systemstøtte for alle transportmåter. – Digitoll kan gi en mer effektiv hverdag for seriøse transportører, men bare dersom alle ledd i kjeden har gjort hjemmeleksen sin. Nå er tiden inne for å teste, avklare roller og sørge for at både systemer og rutiner fungerer før fristene treffer, sier Kjell Olafsrud i NLF. NLF vil følge innføringen av Digitoll tett frem mot fristene, og oppfordrer medlemsbedrifter til å sette seg inn i kravene, ta kontakt med systemleverandør og samarbeidspartnere, og bruke tiden frem til september 2026 til praktisk testing.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Statssekretær Jakob Vorren:

Garanterer svar i høst! Da panelet til slutt fikk spørsmålet om Norge vil nå lastebilmålet i 2030, svarte høyres Trond Helleland kontant: – Nei, jeg tror ikke det. Det tror ikke NLF heller. TEKST OG FOTO: Tore Bendiksen

Unni Berge er leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Elbil-foreningen. Sammen med Norges bilbransjeforbund, Bilimportørenes landsforbund, Grønt Landtransportprogram, Miljøstiftelsen Zero og Elbil-foreningen, har de laget det de kaller veikart for nyttekjøretøy mot 2030. – Som vi ville skulle være en oppskrift på hvordan man kan nå klimamålene på nyttetransport. Dette veikartet lanserte vi i fjor på Arendalsuka, innledet Berge.

Samstemte: Statssekretær Jakob Vorren innrømmet at saken er forsinket. Høyres Trond Helleland mener det bør bli et raskt filskifte, og Oslo-byråd Marit Vea mener at de ikke er i rute.

Statssekretær Jakob Vorren innrømmet at saken er forsinket. – Vi skulle gjerne hatt større fremdrift. Men det tar litt tid å saksbehandle ting i departementet.

Når kommer avgjørelsen?

Det grønne transportprogrammet har to hovedmål

Stortinget har vedtatt at 100% av nybilsalget for lastebiler skal være nullutslipp eller gå på biogass i 2030. I 2029 skal alle nye varebiler være elektriske. — Vi var sammen enige om at vi har noen gode virkemidler for å elektrifisere og få overgang til mer miljøvennlig kjøretøy både på varebil og lastebil. Vi har Enova-støtte, og vi har bompengefritak for elektriske lastebiler. Men det er ingen av oss i Alliansen som tror at det er nok for å nå disse målene. Vi trenger flere nye virkemidler. Vi har foreslått både nullutslippssoner, mer miljøvekting i offentlige anbud, mer bruk av bompengevirkemidler og ulike avgiftsinnretninger.

– Hvorfor tar det så lang tid?

— Men nå har det gått et år siden vi lanserte veikartet, og vi synes det går litt trått, sier Berge. Tallene viser avstanden til målet: Litt over halvparten av nye varebiler er elektriske. For lastebiler er andelen 23 prosent. Blant lastebiler over 16 tonn er bare

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Tar for lang tid: Unni Berge er leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Elbil-foreningen. — Vi har foreslått både nullutslippssoner, mer miljøvekting i offentlige anbud, mer bruk av bompengevirkemidler og ulike avgiftsinnretninger.

14 prosent elektriske, mens 10 prosent kan gå på biogass. – Vi har veldig langt igjen. Det må et taktskifte til, sa Unni Berge i Elbilforeningen.

Hvor blir det av avgjørelsene?

Det skarpeste ordskiftet kom med diskusjonen om bruk av kollektivfeltene. Stortinget har bedt om at elektriske nyttekjøretøy skal få tilgang, og Statens vegvesen har anbefalt en løsning. Likevel har ingenting skjedd. – Hvorfor tar det så lang tid? Infrastrukturen ligger der, og det koster jo ikke en krone, utfordret Ida Krag fra Norges Bilbransjeforbund.

– Målet vårt er å ha saken behandlet i høst, svarte Vorren. Høyres Trond Helleland viste til nesten tomme kollektivfelt på E18, samtidig som elektriske vare- og lastebiler står i kø sammen med dieselkjøretøyene. – Det burde være en smal sak å få til, sa han.

Slett ikke uproblematisk

Tine beskrev for eksempel sine utfordringer ute på veien. Lokal distribusjon kan allerede kjøres elektrisk eller på biogass, men tunge tankbiler er vanskeligere å erstatte. Manglende lading i distriktene, tyngre drivlinjer og dyrere kjøretøy bremser omstillingen. Tre av fire tankbiler kjøres dessuten av små og mellomstore transportbedrifter, som må ta den økonomiske risikoen. – Vi hadde kjøpt færre biler uten Enova-støtten, fastslo Tines representant. Panelet diskuterte også bompengefritak til 2035, nullutslippssoner, miljøkrav i offentlige anbud og høyere tillatt vekt for elektriske lastebiler. Vorren hevdet regjeringen er godt i gang. Oslo-byråd Marit Vea var langt tydeligere: – Vi er ikke i rute.

Automatiserte vaskeanlegg Manuelle vaskeanlegg Serviceavtale Kjemikalier

WESTMATIC FYLLER 50ÅR KONTAKT OSS FOR VÅRT JUBILEUMSTILBUD KUN FOR NLF Gjennom 50 år har vi utviklet våre automatiske vaskeanlegg for ikke bare møte, men overgå både krav og forventninger.

WWW.WESTMATIC.NO TEL 40 40 00 65

INFO@WESTMATIC.NO

Ung i transport:

– Stolt over å kjøre mat til folket

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

TEMA I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket.

Navn: Filip André Valskraa Alder: 20 år Bor: Namsos, hos mamma Jobb: Kjører matvarer for Coop Arbeidsgiver: Kristensen Transport AS Kjører privat: 1999 Opel Astra G, 1.4i og 2006 Volvo V70 D5 automat, trimma til 225 hk, som dessverre ikke ble EU-godkjent. Sivil status: Singel

Filip har et reflektert forhold til jobben sin og er stolt av å kjøre matvarer til Coop-butikkene i Trøndelag. – Jeg er med på å holde bygdesamfunnene i live ved å komme med varer og gjør dermed en samfunnsnyttig jobb. Veldig mange er glade når vi kommer. Prøv å stoppe lastebilene én dag – det hadde blitt kaos. TEKST: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no

Hørte på bestefar

– Pappa er snekker og mamma er sykepleier, så jeg hadde ikke sjåføryrket i blodet, forteller Filip. Men jeg syns det var ganske tøft å se på de store bilene da jeg var liten og tenkte ofte det måtte være fint å få betalt for å kjøre lastebil. Bestefar sa til meg at «Hvis du vil bli sjåfør, så må du følge din drøm, ingen andres». Bestefar har vært et forbilde i hele mitt liv og har lært meg mye av det jeg kan. Kjærligheten til bestefaren, som døde av kreft i 2022, skinner gjennom hele tiden når Filip prater, og bestefaren er nok den viktigste grunnen til at Filip i dag er lastebilsjåfør og kjører matvarer til Coop-butikker.

Utdanning

En liten fotopause nær Coop Marked i vakre Kjerknesvågen. Alle bilder: Jan Egil Sandstad.

Utdanningsløpet til Filip var ikke helt A4. – Jeg syns det er artig med data, programmering og foto og slikt og begynte derfor på medielinjen på VG1 i Namsos. Men jeg så ikke helt framtiden med foto og valgte derfor å ta førsteåret om igjen, men på TIP – Teknikk og industriell produksjon. Under andreåret tok jeg selv kontakt med Kristensen NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Ung i transport:

Transport på telefon og fikk til en avtale med dem om utplassering, én dag i uka.

Godt tatt imot

– Jeg ble veldig godt tatt imot hos Kristensen og ble mer og mer involvert i lasting og lossing i løpet av utplasseringsperioden. Jeg fikk en fin følelse av å mestre «alt», bortsett fra selve kjøringen og følte at jeg fikk tillitt og skryt fra sjåførene. Det var nok med på å påvirke mitt inntrykk av selskapet og videre karrierevei. Vi er mange trivelige kollegaer, det er god stemning, og det er enkelt å prate med alle. Det er kjekt å kunne spørre kollegaer som har masse praktisk kunnskap, om hjelp, når det er behov, smiler Filip. Jeg tok fagprøven som yrkessjåfør i juni, etter endt lærlingperiode, forteller en fornøyd Filip.

Variert jobb

– Det er en del å tenke på når man kjører mat. Jeg har kjøle-og frysevarer i bilen, så det er viktig å passe på temperaturen så varene kommer fram til butikkene i god stand. Det er en veldig selvstendig jobb, og jeg liker nok best selve kjøringen, sier Filip. – Jeg kan jo bli litt trøtt noen ganger, men da våkner jeg av laste- og lossejobben. Selvfølgelig kan jobben være litt stressende av og til, hvis jeg ligger bak skjema eller strever med å rekke en ferge. Det er vanskelig å ta inn tapt tid. Dette er det jeg liker minst i jobben min. – Jeg er definitivt i et serviceyrke, og jeg prøver å gi så god service jeg kan. Mange er glade for at vi kommer og det har hendt at jeg har blitt stående å prate en halvtime med en kunde. Dette går ut over fritida mi, men det er verdt det og jeg liker det. – Selv om jeg trives med kjøring i nærområdet, frister det litt å prøve seg på langkjøring, forteller Filip og røper at han har tenkt å prøve seg på kjøring på en rute mellom Tromsø og Oslo.

Jeg elsker å kjøre lange timer i bilen

Vakre Trøndelag

Det er en varm og fin forsommerdag i mai at NLF-Magasinet er med Filip på jobb. – En sjelden dag med fint vær i Trøndelag, gliser Filip. Vi forstår godt hvorfor Inderøy markedsfører seg som «den gylne omvei», når vi snirkler oss gjennom det vakre kulturlandskapet, før vi ender opp på dagens første levering i idylliske Kjerknesvågen. Her er det trangt og småvrient å komme til foran vareinntaket, men Filip

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Vakker utsikt fra Filips arbeidsplass

Tortilla og øl til folket på Inderøy

Butikksjef Anne Grete setter pris på servicen og den gode praten med Filip

med folkene her. Filip forteller i hvert fall at han møter spesielt mange trivelige mennesker rundt Snåsa. ratter Scaniaen sin rutinert og uten problemer. Etter Inderøy går turen videre til Snåsa. Snåsa er mest kjent for sørsamisk kultur og språk, «Snåsamannen» Joralf Gjerstad, og sin flotte natur med innsjøen Snåsavatnet. Rundt vannet ligger mange småsteder, hvor Coop-butikken gjerne er et senter og en viktig livsnerve i bygdesamfunnet. Butikksjef Anne Grete Hongseth ved Coop Marked Brede i Snåsa bekrefter inntrykket av Filip som en likandes kar. – Det er alltid veldig trivelig når Filip kommer med varene, sier hun. Anne Grete kan også litt om kundebehandling selv: For noen år siden ble hun kåret til «årets hyggeligste kassemedarbeider» av ukebladet Hjemmet. Kanskje er det noe

Ulykkesvei

E6 ved Snåsavatnet er en vakker veistrekning, men den er dessverre også en ulykkesutsatt vei. – Det hender ganske ofte at jeg må gjøre unnamanøver for å unngå møteulykker, forteller Filip. – Jeg kan ikke kjøre rundt og være redd, men det er jo ikke til å unngå at tankene av til går i retning hva som kan skje. Han oppfordrer også medtrafikantene til å følge med på veien. Det kan være en lastebil eller saktegående traktor rundt neste sving – tenk risiko! Filip drømmer om å kjøre en V8 diesel, men trives også godt i den Scania´n han kjører nå. Det spilles mye musikk i bilen, men ikke bare mainstream køntri, som mange av sjåførkollegaene gjerne hører på. I Filips bil går det bl.a. i russisk,

balkansk, tysk og dansk musikk. Bakgrunnen for denne, litt spesielle musikkinteressen er at han liker å høre på lokal musikk når han er på bilturer gjennom Europa. Vi skjønner at interessen er genuin når han forteller at han også har lært seg litt serbisk, av nysgjerrighet. – Jeg er glad i å reise og kjøre bil og liker å oppleve noe helt annet enn det vanlige, europeiske, forklarer han. På en tur til Hellas rullet det på elleve tusen kilometer på tre uker. I år har han hatt en «liten tur» gjennom Lofoten, Senja, Nordkapp, Berlevåg, Vardø, Kirkenes og Finland. En liten tur på fem tusen kilometer. Etterfulgt av Europatur til Tyrkia. Drømmen er å kjøre til Georgia, gjerne gjennom Russland når det blir tryggere å reise dit.

Militæret venter

Filip drømmer om nye bilturer framover, gjerne til Marokko. England hadde også vært gøy. Men først venter førstegangstjenesten i januar. – Jeg har søkt meg til logistikkbataljonen i Bardufoss, forteller han. – Jeg gleder meg til dette, jeg ville nordover og ser fram til å oppleve litt tøffere forhold enn Trøndelag. Det blir litt kjøring som en del av førstegangstjenesten også, og det gjør jo forhåpentligvis tjenesten enda bedre.

Råd til andre

Filips generelle råd til ungdom på søken etter hva de skal drive med er: Hvis du ikke er fornøyd med noe i livet, må du gjøre noe med det! Lurer du på om sjåføryrket er noe for deg, gi det et forsøk, avslutter trønderen. NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

NLF: – Nå må det skje noe på E39

Hva koster det å vente? Hafstadfjelltunnelen er prioritert i Nasjonal transportplan. Likevel vurderes en ny reguleringsrunde. NLF reagerer kraftig. TEKST OG FOTO: Tore Bendiksen

E39 gjennom Førde er en av de viktigste transportårene på Vestlandet. Samtidig er dagens vei gjennom Halbrendslia en krevende flaskehals for tungtransporten, med bratte partier, vanskelige kurver og store utfordringer - på sommerføre. Når vinteren setter inn er lia omtalt som «Halbrends-sklia». — Vi fra NLF sentralt pleier egentlig ikke å blande oss veldig mye inn i lokale prosjekter og lokale tildelinger. Det overlater vi ofte til regionene våre. og dette prosjektet er det veldig lett å være enig

“

Kjell Olafsrud NLF: – Her er det egentlig bare én ting å gjøre. Glem de nye utredningene. Legg fullt trykk på samferdselsministeren, og så må pengene til prosjektet komme.

For NLF er spørsmålet om en mulig besparelse forsvarer kostnaden ved nye utredninger, ytterligere forsinkelser – og etter NLFs syn en dårligere løsning.

For NLF er spørs-

Ikke engang plass til å legge på kjetting

målet om en mulig

besparelse forsvarer kostnaden ved nye utredninger, ytterligere forsinkelser

med våre regionale folk om. De har jobbet veldig hardt med denne saken i mange år, sier Kjell Olafsrud. Løsningen har lenge vært planlagt: E39 Storehaugen–Førde med Hafstadfjelltunnelen. Prosjektet ligger særskilt prioritert i første periode av Nasjonal transportplan. Planarbeidet har pågått i 13 år, og prosjektet har allerede vært gjennom omfattende kostnadsoptimalisering. Nå vurderes likevel ytterligere endringer og mulig omregulering for å redusere kostnadene. Det får NLF til å reagere.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Ordførar Jenny Følling, Sunnfjord kommune: – SVVs egen beskrivelse av Halbrendslia, er at den er bratt med krappe kurver og fire hårnålssvinger. Det gir særlige problemer for tungtransport vinterstid og regelmessige stengninger når store kjøretøy blir stående fast.

Hva koster det å vente?

Olafsrud snur problemstillingen rundt: Hva koster det å fortsette å vente? Veidirektøren viste under debatten til kraftig kostnadsvekst og behovet for å undersøke om prosjektet kan gjennomføres billigere uten at den vesentlige nytten forsvinner.

– For lastebileierne handler dette ikke bare om hvor mange minutter som kan spares mellom to punkter. Olafsrud trekker frem et svært konkret eksempel: På den problematiske strekningen finnes det ikke engang en egnet kjettingplass. – Blir vi stoppet uten å ha lagt på kjetting når vi burde ha gjort det, blir vi bøtelagt. Men i Førde finnes det ikke en kjettingplass. Man kjører på bar eller våt asfalt, og når man så skal sette i gang opp denne lia på vinterføre, kan man bli stående fast. Konsekvensene rammer langt flere enn lastebilsjåførene. – For NLF handler Hafstadfjelltunnelen til syvende og sist om det mest grunnleggende en riksvei skal levere, og det er fremkommelighet og trafikksikkerhet, avslutter Olafsrud.

Vi hjelper bedriften din med energisparing Hos oss får du tjenester som gjør en forskjell – både for miljøet og energikostnadene

fjordkraft.no/bedrift

Tore Velten:

Forbundslederen på sommerturné Sommeren har vært en aktiv tid for Forbundsleder Tore Velten. Han har vært på turné for å få tilbakemeldinger fra medlemmer. Ikke bare har det vært diskusjoner rundt dieselpriser og beredskapsspørsmål, men det er viktig for Tore å høre hva medlemmene har på hjertet. Årets turne startet i Seljord på Countryfestivalen hvor vi møtte medlemmer og sjåfører i fire dager. Deretter gikk turen vestover med medlemsbesøk hos Vinje Bilberging på Vinje, Hardanger Transport i Odda, Austestad Transport på Eikelandsosen, Bergen Transport Sentral i Bergen, Hoff og Knutson i Førde før turen ble avsluttet med tre dager på Trøkk n Truck i Førde som er en fantastisk samlingsplass for lidenskapelige lastebilentusiaster. Det er utrolig nyttig å være på en sånn runde forteller Tore Velten som er full av lovord om alle de engasjerte sjåførene og bileierne vi møtte. Tilbakemeldingene er tydelige, men konstruktive, så det er liten tvil om at engasjementet er på topp.

I Odda traff vi Svein Petter Garberg i Hardanger Transport. Svein Petter hadde mye på hjertet som vi tok med oss videre.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Vinje bilberging er en viktig aktør for å holde veien over Haueklifjell åpen Velten om viktigheten av bilbergerne for å opprettholde beredskapen.

Over og til høyre: I Førde besøkte vi Hoff & Knutson Transport AS hvor transportbedrift var tydelig på å vise med sine tatoveringer hvilke

Over: Austestad Transport AS er en tradisjonell transportbedrift som har vært medlem i NLF i 40 år. Vi besøkte tilfeldigvis Austestad Transport en dag kona i huset feiret en stor dag.

hele vinteren. Ole Gunnar og Dag Vinje hadde mye på hjertet til Tore

Over: Jan Haukeland har fått virkelig sving på sine selskaper og bilparken teller nå godt over 100 biler med alt fra små varebiler til store vogntog.

radarparret Hoff og Knutson i tillegg til å vise oss en imponerende fotballag som gjelder.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

YSK:

Nå må Statens vegvesen våkne:

Åtte år er lenge nok! – Noe EU åpnet for en mer fleksibel og yrkesrettet YSK-utdanning allerede i 2018. Likevel må norske yrkessjåfører fortsatt gjennom et system NLF mener gir for lite faglig utbytte, koster bedriftene unødvendig mye og stiller for svake krav til instruktørene. Nå etterlyser forbundet handling – og svar fra Statens vegvesen. TEKST OG ILLUSTRASJON: Tore Bendiksen

Yrkessjåførkompetanse, YSK, skal sikre trafikksikker kjøring, oppdatert kunnskap om lover og regler, som også omfatter kjøre- og hviletid, lastsikring og ansvar. Dessuten at sjåføren kan håndte-

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

re kjøretøyet riktig, også i krevende situasjoner, samt utfører transporten på en økonomisk og miljøvennlig måte (økonomisk kjøring). I tillegg skal helse, arbeidsmiljø og sikkerhet ivaretas. Regelverket

sier at sjåføren skal holde kompetansen oppdatert gjennom obligatorisk etterutdanning hvert femte år, markert med kode 95 i førerkortet.

Noen må reagere!

Ingen i Norges Lastebileier-Forbund bestrider behovet for faglig oppdatering. Kritikken gjelder innholdet, kvaliteten og myndighetenes manglende vilje til å bruke handlingsrommet som allerede finnes. – Vi har forsøkt på alle mulige måter, men får ikke svar. Statens vegvesen har hatt muligheten til å forbedre ordningen

Bilen kan bli stående. Sjåføren er ute av produksjon. I tillegg kommer reise, eventuelt overnatting og lønn gjennom kursperioden. For en liten transportbedrift kan én uke uten en sjåfør og ett kjøretøy merkes godt. Da må opplæringen også oppleves som nyttig. – Dette handler om kost–nytte. Du kan betale tusen kroner for et kurs og mene at det ikke var verdt én krone. Andre ganger kan du betale ti tusen og gå ut derfra og tenke at dette var verdt pengene. Slik må det også være med YSK, sier Klingsheim. Ambisjonen bør være at kolleger og arbeidsgivere merker at sjåføren har vært på etterutdanning. NLF mener virkeligheten altfor ofte er en annen. Forbundet har fortsatt behov for å reise rundt og lære medlemsbedrifter grunnleggende bestemmelser om blant annet kjøre- og hviletid, selv etter at mange sjåfører har gjennomført YSK-kurset flere ganger.

“

Ambisjonen bør være at kolleger og arbeidsgivere merker at sjåføren har vært på etterutdanning.

må skje i flere år. Nå må det snart skje noe, sier Jone Klingsheim, bedriftsrådgiver i NLF. Han peker særlig på fire forhold: kompetansen til instruktørene, den praktiske kjøringen, muligheten for å godskrive andre relevante fagkurs og en fornuftig bruk av e-læring.

Fem dager skal gi mer enn fem dager borte

Dagens etterutdanning består av 35 timer, normalt gjennomført som et femdagerskurs. For en transportbedrift er kostnaden langt større enn kursavgiften.

– Når vi fortsatt må forklare sentrale regler etter tre runder med etterutdanning, er det lov å spørre om det er noe galt med kursordningen, sier Klingsheim.

Hvem underviser læreren?

Et hovedpunkt for NLF er kompetansen til de som står foran i klasserommet. Yrkessjåførforskriften regulerer godkjente læresteder og undervisningsansvarlige, og Statens vegvesen har hjemmel til å stille krav til undervisningspersonellet. Myndighetene kan altså kreve at instruktørene har relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Også vegtrafikkloven gir adgang til å fastsette krav til personell ved lære- og prøvesteder. NLFs spørsmål er hvorfor kravene ikke er tydelige og konsekvente nok.

– Det stilles krav til sjåføren som skal gjennomføre kurset. Da bør det ikke være vanskelig å stille klare krav til den som skal undervise, sier Klingsheim. Han mener instruktørene må være minst like faglig oppdaterte som deltakerne de skal undervise. Det holder ikke å ha et gammelt undervisningsopplegg og lese seg gjennom de samme lysbildene hvert femte år. Transportnæringen endres raskt. Ny teknologi, nye drivlinjer, digitale fraktbrev, endringer i kjøre- og hviletidsreglene og stadig mer avanserte kjøretøy krever løpende faglig oppdatering. – Skal vi få større verdi ut av etterutdanningen, må vi begynne med kompetansen i klasserommet. Instruktøren må kunne faget, forstå næringen og være oppdatert på den virkeligheten sjåførene møter. NLF ønsker derfor tydeligere kompetansekrav og en ordning for etterutdanning eller regodkjenning av YSK-instruktører. I 2025 sendte Statens vegvesen på høring endringer som skulle tydeliggjøre skillet mellom kravene til godkjente trafikklærere og annet undervisningspersonell. Høringsoppsummeringen ble publisert i februar 2026. Det løser likevel ikke i seg selv spørsmålet om et tydelig og relevant kompetanseløft for instruktørene i YSK-etterutdanningen.

Legg den praktiske kjøringen til trafikkskolene

NLF ønsker også en annen organisering av den praktiske delen. I dagens ordning kan praktisk kjøring bli vanskelig å organisere, særlig når et kurs består av mange deltakere og bare et begrenset antall kjøretøy og instruktører. Resultatet kan bli mye venting, lite individuell oppfølging og en øvelse som gir mindre faglig utbytte enn den burde. Klingsheim mener trafikkskolene bør få en tydeligere rolle. – Kompetansen på praktisk opplæring og vurdering av kjøreferdigheter finnes allerede hos trafikkskolene. Bruk den. Den praktiske kjøringen kan gjennomføres ved en godkjent trafikkskole i løpet av femårsperioden, fremfor å presses inn i den samme kursuken for alle deltakerne. Det vil kunne spre belastningen for bedriften, gi bedre tilgang til kvalifiserte instruktører og gjøre kjøringen mer relevant for den enkelte sjåfør. NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

YSK:

NLF mener en slik løsning kan gi rask effekt: bedre undervisning, mindre venting og større faglig verdi.

EU åpnet døren – SVV har lukket den

Endringen av EUs yrkessjåførdirektiv i 2018 ga medlemslandene større frihet til å modernisere opplæringen. Direktivet åpnet blant annet for at opplæring som kreves etter annet EU-regelverk, kan telle som en del av yrkessjåførutdanningen. Det gjelder særlig kurs i transport av farlig gods, ADR, men også opplæring knyttet til busspassasjerrettigheter og transport av levende dyr. Norske myndigheter vurderte muligheten, men valgte ikke å la ADR-opplæring inngå i YSK. Begrunnelsen var at ADR-kompetansen ble ansett som en egen utdanning etter regelverket om transport av farlig gods. Det mener NLF er lite hensiktsmessig. En sjåfør som allerede har brukt to dager på obligatorisk og relevant ADR-opplæring, kan likevel måtte være borte fem nye dager for å gjennomføre YSK. Dermed kan samme eller nært beslektede temaer behandles flere ganger, uten at sjåføren nødvendigvis får større samlet kompetanse. – EU har åpnet for at relevante fagkurs kan inngå. Da bør Norge bruke muligheten. Det gjelder ikke bare ADR, men også andre dokumenterte kurs som er direkte relevante for yrkesutøvelsen, sier Klingsheim. Poenget er ikke å redusere kompetansekravet fra 35 timer. Det er å bruke timene bedre. En sjåfør som har tatt et relevant, godkjent fagkurs, bør kunne få dette godskrevet som en del av etterutdanningen. De resterende timene kan da målrettes mot områder hvor sjåføren faktisk trenger oppdatering.

E-læring er ikke mindre opplæring

EU-direktivet åpnet også tydeligere for bruk av e-læring og kombinert undervisning. For etterutdanningen kan inntil 12 timer gjennomføres som e-læring eller fjernundervisning, under forutsetning av at lærestedet blant annet kan kontrollere

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

deltakernes identitet og aktivitet. Norske myndigheter valgte den gang å videreføre en nasjonal linje uten fjernundervisning i etterutdanningen. Det valget fremstår stadig mer gammeldags. – Vi skriver 2026. Da må det være mulig å gjennomføre egnede deler av kurset digitalt, sier Klingsheim. Han understreker at e-læring ikke skal bety at sjåføren får mindre undervisning eller overlates til et tilfeldig nettkurs. Digital undervisning kan brukes til kunnskapskartlegging før det fysiske kurset. Da vet instruktøren hvilke områder deltakerne behersker, og hvor undervisningen må styrkes. Teoretiske emner kan gjennomføres fleksibelt, mens diskusjoner, praktiske oppgaver og kjøring fortsatt skjer med fysisk oppmøte. – E-læring er et verktøy, ikke en snarvei. Brukt riktig kan det heve kvaliteten og gjøre undervisningen mer relevant. Det kan også redusere belastningen for sjåføren og bedriften. Tre dager borte fra arbeid i stedet for fem vil representere en betydelig besparelse, uten at det samlede kompetansekravet reduseres.

Åtte år er lenge nok

EU vedtok endringsdirektivet våren 2018. Statens vegvesen sendte forslag til

norske endringer på høring samme sommer. Allerede da lå mulighetene for e-læring, godskriving av andre fagkurs og en mer yrkesrettet etterutdanning på bordet. I 2022 kom enda en høring om endringer i yrkessjåførforskriften, men den ble presentert som presiseringer, justeringer og korrigeringer – ikke den gjennomgripende moderniseringen næringen etterlyser, og som NLF ettertrykkelig har foreslått i sitt høringsnotat til SVV.

Nå er vi i 2026

NLF mener tiden for nye runder med utredning og stillstand er ute. Forbundet etterlyser konkrete svar fra Statens vegvesen på hvordan instruktørkompetansen skal styrkes, når relevant fagopplæring kan godskrives, hvordan e-læring skal tas i bruk, og hvordan den praktiske kjøringen kan organiseres bedre. – Myndighetene behøver ikke vente på en helt ny europeisk reform. Handlingsrommet finnes allerede. Det som mangler, er at noen bruker det, sier Jone Klingsheim. Transportnæringen ber ikke om å slippe opplæring. Den ber om opplæring som virker. Etter åtte år med tilgjengelige muligheter bør det være et rimelig krav at Statens vegvesen svarer – og får noe gjort!

Brukte kvalitets lastebildekk til knallpris! Begrenset parti – førstemann til mølla!

Vi har fått inn et parti brukte lastebildekk med mye kjørelengde igjen. Dette er en gyllen mulighet for deg som trenger gode dekk – uten å betale fullpris.

• God kvalitet • Mange kilometer igjen • Betydelig lavere pris enn nytt Pris settes etter dimensjon og gjenværende mønsterdybde (mm) – du betaler kun for verdien du får. Ikke vent – dette går fort ut av lager!

Snakk med oss for en hyggelig handel.

vianor.no

Samferdselsministeren om NTP:

– Jeg tror ikke på det! NTP lover mer enn det er realistisk å gjennomføre. Dagens nasjonale transportplan gir ikke politikerne et godt nok grunnlag for å foreta nødvendige prioriteringer. TEKST OG FOTO: Tore Bendiksen

Utgangspunktet for debatten handlet om hvordan fremtidens NTP bør utformes. Det hevdes at planen har for mange likestilte mål. Den prioriterer dårlig mellom ulike transportformer, og i stor grad konsentrerer den seg for mye om investeringer.

Bare tomme ord?

Det ble sagt (av flere) at klimamålet, et lavutslippssamfunn i 2050, må og skal danne en overordnet ramme for hele planen. Andre virkemidler, som veiprising, kollektivpriser og bedre utnyttelse av infrastrukturen Norge har blir ikke vurdert godt nok. Et annet hovedpunkt var den fragmenterte organiseringen av transportsektoren. Vei, jernbane, luftfart, sjøtransport, kollektivtransport og fylkesveier behandles av forskjellige etater og forvaltningsnivåer. Samferdselsministeren har bare ansvaret for det som er «asfalt og litt skinnegang».

Myndighetene mister oversikten

Kritikken ble skjerpet av at Stortinget hadde lagt rundt 50 milliarder kroner i nye prosjekter inn i planen - uten at den økonomiske rammen i NTP ble utvidet! – Det går jo ikke. Realiteten er at man ikke har prioritert, ble det sagt. Dette gjør det vanskelig å prioritere på tvers og se transportbehovene i sammenheng. Innlederen etterlyste også en sterkere kobling mellom nasjonale transportkorridorer, i kombinasjon med utfordringene i byer, tettsteder og regioner.

Goddag mann – økseskaft!

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård understreket at NTP er en strategisk plan hvor regjeringen og Stortinget utformer transportpolitikken.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Han viste samtidig til at rundt 40 prosent av milliardene i planen går til drift, vedlikehold og fornyelse – ikke til nye investeringer! Nygård erkjente samtidig at planen har et betydelig forbedringspotensial: – Jo mer realistisk planen er, desto bedre styringsverktøy blir den. Han innrømmet samtidig at politikerne «kan legge inn mer enn det er mulig å gjennomføre».

“

40 prosent av milliardene i planen går til drift, vedlikehold og fornyelse – ikke til nye investeringer

– Man spenner buen for høyt. Altså, man legger inn for mye ut fra det som er realistisk å få til. Konsekvensen er, ifølge Nygård, at prosjektene ikke nødvendigvis kommer i den takten som er blitt lovet.

Jeg tror ikke på det!

Senere i debatten viste han igjen til at mange prosjekter både er ønsket og lovet, uten at de realistisk kan gjennomføres innenfor den oppgitte tidsrammen. Han påpekte også at de årlige statsbudsjettene ikke følger opp med nok penger til å bygge alle prosjektene så raskt som det gis inntrykk av. Statsråden avviste samtidig forestillingen om at faglige metoder alene kan frembringe en objektiv og perfekt transportplan:

Regjeringens hovedprioritering er å ta bedre vare på infrastrukturen som allerede finnes, utbedre der det er mulig og bygge nytt der det er nødvendig.

– Du kan være så mye fagfolk du vil, men å være dønn objektiv og lage en metodikk som gir en perfekt NTP, med alle de riktige avveiningene mellom de ulike prosjektene og mellom drift – jeg tror ikke på det!

Klar tale for penga?

Han mener likevel at NTP setter en slags form for retning, og la vekt på at prioriteringene nødvendigvis også må være politiske i et demokratisk styrt land. Nygård ga også innlederen rett i at planleggingsmodellene kan forbedres, blant annet gjennom arbeidet med Transport 2050.

Politisk mumling

Debatten viste, som sedvanlig når politikere møtes, en bred enighet om behovet for bedre samordning mellom transportformene og mellom stat, fylker og kommuner. Samtidig var det uenighet om klima- og arealmål, etablering av et eget transportdirektorat og hvordan pengene skal fordeles mellom vei, bane, sjø og andre transportformer.

Jubilanter

Fødselsdager i september 95 år 30. Kjell Granås, 1900 Fetsund 90 år 17. Arne Gunnarsbråten, 2224 Austmarka 85 år 16. Arne Pettersen, 9845 Tana 80 år 27. Knut Sand, 2866 Enger 28. Vidar Fossaas, 3178 Våle 75 år 7. Olav Kortnes, 3410 Sylling 24. Helge Skjåk, 2690 Skjåk 70 år 6. Ole Petter Øyen, 2640 Vinstra 6. Atle Olav Larsen, 7300 Orkanger 8. Willy Padøy, 5879 Bergen

60 08.09

60 år 4. Hans Ole Kværnhaugen, 2150 Årnes 5. Frank Riise, 9288 Krokelvdalen 8. Thor-Erling Kristoffersen, 3735 Skien 8. Torstein Ottem, 6600 Sunndalsøra 9. Ronny Wik, 6718 Deknepollen 10. Inge Arne Blålid, 6718 Deknepollen 12. Asbjørn Holm Drillestad, 1592 Våler i Østfold 14. Norwin Boge Nystad, 8680 Trofors 15. Einar Ytrelid, 1484 Hakadal 18. Per Erling Olufsen, 8616 Mo i Rana 21. Per William Hermansen, 9521 Kautokeino 26. Reidar Skeie, 5589 Sandeid 30. Geir Brøto, 3550 Gol 50 år 8. Fredrik Solum, 3127 Tønsberg 23. Ronny Helland, 8226 Straumen 30 år 14. Nils Harald Jørundland, 4865 Åmli

Torstein Ottem, 6600 Sunndalsøra Han startet å kjøre allerede som 14-åring. I dag har han 42 biler. Bilen han kjørte først var Scania 56 på godsrute i Eikesdal for Eira Eidsvåg Billag. Senere ble det Volvo FL7 og Volvo F10 med «slakteavfall». Nå driver han blant annet med container, krok, lift, ADR, partigods, veivedlikehold, spesialtransport og pakketransport. Han er fylkesleder i Møre og Romsdal og retter en en stor TAKK til kona Trine som gir ham muligheten til å drive med det som ligger til hjertet. Det er ikke en 7 til15 jobb, men en livsstil. Og i tillegg har han hobbyer som hytte, energiproduksjon og barnebarn. Vi gratulerer hjerteligst med jubileet.

30 14.09

Nils Harald Jørundland, 4865 Åmli Nils Harald Jørundland kjører en Volvo FH12 460 tippbil. Han har 3 biler. Tippbil og brøyting. Har ikke vært med i NLF-styrer. Hobbyen er veterantreff med Volvo F12. Vi gratulerer med 30-årsdagen.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Maren Viken styrker NLFs næringspolitiske arbeid Maren Viken er ansatt som ny næringspolitisk rådgiver i Norges Lastebileier-Forbund og startet i stillingen 10. august. Hun overtar etter Thorleif Foss, som gikk av med pensjon tidligere i år. 25-åringen fra Jevnaker kommer til NLF med en solid faglig bakgrunn. Viken har bachelorgrad i samfunnsgeografi fra Universitetet i Oslo og mastergrad i by- og regionplanlegging fra NMBU. Gjennom studiene har hun fordypet seg i hvordan samfunn utvikles og planlegges, og hvordan politiske beslutninger påvirker mennesker, lokalsamfunn og næringsliv. Hun har også erfaring fra

interessepolitisk arbeid, påvirkningsprosesser og samarbeid med offentlige myndigheter. – Jeg ønsket å jobbe i NLF fordi transportnæringen er helt avgjørende for at resten av samfunnet skal fungere. Samtidig står næringen midt i mange store politiske diskusjoner og omstillinger som jeg gjerne vil være en del av, sier Viken. Hun trekker særlig fram muligheten til å arbeide tett på politiske prosesser og følge saker fra de overordnede debattene til de konkrete konsekvensene for bedrifter og mennesker i næringen. De første ukene i NLF har vært både innholdsrike og lærerike. Allerede i oppstartsfasen fikk Viken delta på Arendalsuka, der hun møtte sentrale aktører og fikk et nært innblikk i organisasjonens arbeid.

– Det har vært en intensiv, men veldig morsom start. Jeg har fått møte mange hyggelige kolleger og blitt bedre kjent med både organisasjonen og transportnæringen. Nå gleder jeg meg til å lære enda mer, bli kjent med medlemmene og bidra i det viktige næringspolitiske arbeidet, sier hun. Med sin kompetanse innen samfunnsutvikling, planlegging og interessepolitikk ser NLF fram til å få Maren Viken med på laget i arbeidet for norske lastebileiere og transportbedrifter.

En ny start fra

SLI

Pålitelig startkraft for standard kjøretøy uten start/stopp.

skanbatt.no

EFB

For kjøretøy med start/stopp og høyere belastning.

AGM

For avanserte systemer med høyt strømbehov og krav til maksimal ytelse.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Trafikksikkerhet:

Elsparkesykler – til glede og irritasjon, og ikke helt ufarlige

Elsparkesykler, også kjent som elektriske sparkesykler, har raskt blitt en integrert del av det urbane livet og trafikkbildet i hele Norden. Populariteten skyldes flere forhold. De er praktiske, brukervennlige og har minimal miljøpåvirkning. Men bruken av de populære kjøretøyene er ikke uten problemer og utviklingen i tallene for skadde og døde på elsparkesykler er bekymringsfull. TEKST OG FOTO: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Gammel oppfinnelse

Selv om oppfinnelsen elsparkesykkel er over hundre år gammel, er det først de siste ti-femten årene elsparkesykkelen virkelig har bitt en del av hverdagen vår. Dette skyldes flere forhold, men fremveksten av deletjenester, som Voi og Ryde, og fallende priser i privatmarkedet, er viktige faktorer. Selve syklene har også gjennomgått en rivende utvikling og har

Tekniske og juridiske krav Bruk av hodetelefoner sammen med elsparkesykler gjør kommunikasjonen med øvrige trafikanter mer krevende.

Elsparkesykkelen har en hastighetssperre på 20 km/t og regnes som et kjøretøy i trafikken, ikke som en fotgjenger eller vanlig sykkel. Mindre modeller som har maksfart på 6 km/t og vekt under femti kilo, regnes som leketøy.

Ulykkestallene øker igjen

Utleieselskapene i de store byene utgjør en stor andel av elsparkesyklene.

Mange av dagens regler (se egen faktaboks) kom etter en innstramming fra regjeringen i 2022. Innstrammingene fikk umiddelbart positiv effekt i form av fallende ulykkestall, men utviklingen er nå snudd og øker dramatisk. Tall fra Oslo legevakt for 2025 viser at 1538 personer ble behandlet etter ulykker med elsparkesykkel – mer enn en dobling fra året før, da tallet var 765. Bare i første halvår i år er 588 personer registrert skadet. Det er imidlertid antatt at det er mange skader som ikke behandles på legevakten og dermed registreres, så skadetallet er nok mye høyere. De yngste skiller seg ut i skadestatistikken og utgjør en stadig større andel av de som blir skadet i ulykker på de motoriserte tohjulingene.

FAKTA

Historisk utvikling

“

Elsparkesykkelen har en hastighetssperre på 20 km/t og regnes som et kjøretøy i trafikken

fått lengre rekkevidde, mer utstyr og bedre kjørekomfort.

Hva er en elsparkesykkel

En elsparkesykkel er et motorisert, lite kjøretøy som ligner en vanlig sparkesykkel, men som drives fram av en elektrisk motor. I norsk regelverk er den definert som en liten elektrisk motorvogn eller ståmoped. (kilde:SNL)

• 1 915: Selskapet Autoped Company of America startet produksjonen i New York. • 1 1916: Oppfinneren Arthur Gibson fikk offisielt US-patent på kjøretøyet. Kjøretøyet ble blant annet brukt av det amerikanske postvesenet og av turister. • 1 1990-tallet: Moderne, men klumpete varianter ble produsert av merker som Go-Ped. • 1 2018: Elsparkesykler ble lovlig likestilt med vanlige sykler i Norge. Dette utløste det store kommersielle gjennombruddet med utleieselskaper i norske byer.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Trafikksikkerhet:

Elsparkesyklene er en del av det komplekse trafikkbildet i storbyene.

Et uttrekk fra Nasjonalt traumeregister, først omtalt av Bergens Tidende, viser at aldersgruppen 10–14 år hadde flest registrerte traumepasienter etter ulykker med elsparkesykler i perioden 2020–2025. (Kilde: VG/Trygg Trafikk. For nyttekjøretøy har elsparkesykkelen blitt en ny faktor å forholde seg til i et allerede komplisert trafikkbilde. Sparkesyklene kjører i veibane, i kollektivfelt, på sykkelveier og fortau. Selv om fartsgrensen er 6 km/t på fortau, oppleves det nok ofte at dette i liten grad tas hensyn til. På samme måte som fotgjengere, og til dels syklister, kan det være krevende når de beveger seg i lastebilens blindsoner. De unge, og til dels svært unge, trafikantene har få forutsetninger for å kunne vurdere trafikkbildet og risikoen når de beveger seg blant andre kjøretøyer, og da særlig de store bussene, trikkene og lastebilene.

NLF er på banen

Elsparkesykler var tema på NLFs representantskapsmøte i juni, med fokus på utviklingen i ulykkestallene, blant annet

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

bruken av støydempende hodetelefoner eller in-ear-hodetelefoner som blokkerer ut omgivelsene.

Representantskapet krever «at det for elsparkesykkel innføres en aldersgrense på seksten år og krav om opplæring, herunder muligheten for et trafikalt grunnkurs.»

FAKTA

Viktige trafikkregler og bøtesatser • Promillegrense på 0,2: Siden elsparkesykkel regnes som en liten elektrisk motorvogn, gjelder den samme promillegrensen som for bil. Kjører du i ruspåvirket tilstand, risikerer du høye bøter og tap av førerkortet på bil. • Kun én person på kjøretøyet: Det er strengt forbudt å ta med passasjerer. Blir du tatt med en passasjer på elsparkesykkelen, får du et gebyr på 3 000 kroner. • Maks 6 km/t på fortau: Du har lov til å kjøre på fortau og i gangfelt, men kun hvis det er lite folk og du ikke hindrer gående. Når du passerer fotgjengere, må du senke farten til tilnærmet gangfart (maks 6 km/t). • Aldersgrense og hjelm: Den lovpålagte aldersgrensen er 12 år. For alle barn under 15 år er det påbudt å bruke hjelm. • Forbudte veier: Du kan kjøre i veibanen, sykkelveier og kollektivfelt. Det er derimot helt forbudt å kjøre på motorveier, motortrafikkveier og på veier skiltet med sykkelforbud. • Forbud mot mobilbruk: Det er ulovlig å holde eller bruke en håndholdt mobiltelefon mens du kjører. Du må bruke handsfree. • Vikeplikt: Du følger vanlige vikepliktsregler (som høyreregelen i kryss). Kjører du over et gangfelt, har du vikeplikt for bilene i kjørebanen, med mindre du går av og triller elsparkesykkelen.

Ta kontakt med oss lokalt

Hvorfor finansiering hos oss? Som samarbeidspartner for NLF gir vi deg trygge og gode finansieringsløsninger. Vi kjenner transportnæringen godt og er tett på kundene våre, også lokalt. Du får rask og fleksibel oppfølging, konkurransedyktige betingelser og gode, digitale løsninger som gir deg full oversikt.

www.nordeafinance.no

Region 1 – Østfold og Oslo/Akershus

Prioriterer ny Glommabru før ny Sarpebru

Østfold er et lite med svært transportintensivt fylke. Norges største grensestasjon ligger på Svinesund og hovedveien mellom Oslo og Stockholm går via E-18 og grensestasjonen på Ørje.

sjekter. For å få sånn noenlunde orden på og fortgang i deler av samferdselsprosjektene i Nedre Glomma er bypakken Nedre Glomma-pakken godt i gang. Problemet for lastebilnøringen er at mesteparten av pangene i denne pakken går til alt annet enn bedre veier og fremkommelighet.

TEKST: J. Kristian Bjerke jkb@lastebil.no

Når det ikke finnes penger, eller pengene som finnes brukes på andre ting enn vei, så må det gjøres sterke og vanskelige prioriteringer. Renovering av den såkalte Sarpebrua har ligget ganske høyt på prioriteringslisten i fylket. Men så bestemte SVV plutselig at totalvekta på RV110 Fredrikstadbrua skulle nedskrives til 28 tonn. Da ble det raskt tydelig for NLF og næringen at ny Glommabru må forseres. Men frykten er at det ikke er penger til både ny Glommabru og renovering av Sarpebrua. Slik det ser ut nå, er NLF Østfold redd dette blir et spørsmål om man skal prioritere ny Sarpebru eller ny Glommabru?

Flere store og mellomstore transportbedrifter har sitt tilholdssted i fylket og interntransporten og ikke minst transport til og fra Oslo er stor. Dette gir imidlertid store utfordringer og press på veinettet i landets kanskje fattigste fylke.

Og nettopp fattig er et viktig stikkord.

Etter at Stortingsflertallet gjenopprettet Østfold som eget fylke, er det blitt temmelig klart for transportnæringen at Østfold fylkeskommune ikke har penger til å følge opp alle nødvendige veipro-

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Sarpebru eller Glommabru?

Staten lurer seg unna

Rett før sommerferien sendte NLF Østfold inn et høringssvar i forbindelse med planleggingen av ny Sarpebru. Der var styret tydelig på at ny Glommabru må prioriteres før Sarpebrua. Vektreduksjonen over Fredrkstadbrua er uholdbar over tid og et er svært viktig at ny bru kommer opp så raskt som overhodet mulig. Men det mangler penger. Selv om Glommabrua er en del av den bompengefinansierte Nedre Glomma-pakken, så er det mest sannsynlig ikke penger til begge bruprosjektene. NLF har sammen med en samarbeidsgruppe med NHO, MEF, Fredrikstad Næringsforum og LO vært i møter med statsråd Nygård, men han dytter ballen videre til fylkeskommunen. Ny Glommabru er nemlig blitt et fylkesprosjekt. Dette til tross for at dagens bru er en riksvei. Staten lurer seg unna regningen og peker på en fylkeskommune. NLF Østfold har tatt kontakt med Østfolds representanter på Stortinget, så får vi se om de er villig til å gjøre en jobb for en av fylkets viktigste næringer?

Nødvendig voksenopplæring i Oslo:

Byråd Marit Vea lover å ta tak Oslo kommune er et mangehodet troll. Med over 700.000 innbyggere huser hovedstaden godt over 10% av landets innbyggere. Politisk troner bystyret med byrådet (byregjeringen) på toppen, men byen er også inndelt med ulike bydeler som hver for seg er større enn de aller fleste av Norges kommuner. TEKST: J. Kristian Bjerke jkb@lastebil.no

At transport er avgjørende for Oslo er det ingen tvil om. Utfordringen for NLF og andre er å få de folkevalgte til å vedta det som kreves for å få til en smidig transporthverdag. I tillegg er det en hel masse mennesker ansatt i kommunen. De forvalter og administrerer og ikke minst gir de de politiske lederne råd og faktakunnskap. Som næring er det en utfordring for oss at våre innspill og vår virkelighet ikke alltid når helt frem til politisk ledelse.

Politisk ledelse er lik beslutningstakere

Derfor bruker NLF Oslo & Akershus mye tid på å snakke med og informere politikere. En viktig person å snakke med er derfor byråd for miljø og samferdsel. For tiden er dette Marit Vea fra Venstre og hun er en meget opptatt dame. Det har vi merket ved at hun flere ganger har avlyst og utsatt møter vi har avtalt. Men noe av det aller viktigste NLF jobber med er å informere og oppdatere politikere om virkeligheten utenfor rådhusene. NLF har et viktig samfunnsoppdrag ved å bidra til at de vedtakene våre folkevalgte fatter er mest mulig faktabasert. Derfor var det godt å oppleve at byråd Vea både lyttet, noterte og lovet å ta tak i vårt møte med henne rett før sommerferien.

Bylogistikk – en kjempeutfordring

Det er ikke bare byens 700.000 innbyggere som skal ha mat, klær, medisiner, møbler med mer. Hovedstaden er også en logistikksentral for rundt 2 millioner mennesker og ikke minst bedrifter i Østlandsområdet. Mange av bedriftene ligger i Oslo og Norges største godsterminal ligger innenfor Oslos grenser. Dette er i seg selv krevende. Når hovedfokuset innen samferdsel de siste årene har ligget på sykkelveier og kollektivtransport, så opplever mange transportører i hovedstaden at jobben blir veldig vanskelig. LUKS, NLF og de store transportørene in og ut av Oslo har gjentatte ganger pekt på åpenbare problemer ved bylogistikken i Oslo. Etter siste møte med Vea, tente hun en glimt av håp om litt enklere løsninger for lastebiulnæringen.

Lange omveier

De fleste av oss er med på det grønne skiftet der det lar seg gjennomføre. Men i sin iver etter å bli en supergrønn hovedstad, har bystyret vedtatt flere problematiske ordninger. Det forrige byrådet innførte f.eks en ordning hvor det ble forbudt å kjøre rett gjennom byen fra øst til vest og fra nord til sør. Det betyr store utfordringer for vareleveringer. I stedet for å legge opp en rett og effektiv leveringsrute, må man legge inn store omveier, fordi

man må kjøre rundt det området man skal levere i. Vareleveringslommer er også et problem. Pga sykkelveier og enveiskjørte gater, må mange dra varene lange avstander, fordi man ikke kan stoppe eller kjøre inn i gatene det skal levers i. Dette har vi tatt opp flere ganger md ulike byråder og Hannah Martcussen fra MDG lovet å endre på ordningene. Ingenting skjedde. Nå lover Marit Vea å ta tak i dette. Vi er spent på hva som skjer?

Trollet

Marit Vea er øverste politiske leder for bymiljøetaten. Til vår overraskelse var hun ganske ukjent med utfordringene med fraværet av døgnhvileplasser i Oslo. Dette kan skyldes at det er et annet «etatstroll» som håndterer arealdisponeringen i kommunen. Uansett er situasjonen at Oslo kommune, med landets største godsterminal, ikke har en enste døgnhvileplass innenfor kommunens grenser. Det har Oslo overlatt til Follo og Romerike å ordne opp i. Riktignok planlegges det nå å bygge en ny døgnhvileplass på Åsland, men når plassene på Fugleåsen i Nordre Follo blir nedlagt, så er netto antall plasser redusert. Vea lovet å se nærmere på dette også. Nå gjenstår å se om politisk ledelse i Oslo er like gode til å beslutte som til å prate. NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Region 2 – Innlandet

Orientering om riksvei 4

Flere utbedringsprosjekter er planlagt, men NLF savner sammenheng i prosjektene. Tidligere i sommer fikk vi orientering fra Statens vegvesen. TEKST: Jim Nybø jn@lastebil.no

Tidligere i sommer fikk vi orientering fra Statens vegvesen om planlagte utbedringer på RV4, sammen med stortingsrepresentant Lars Rem (FRP) og leder av Transport og kommunikasjonskomiteen Bård Hoksrud (FRP). Tunneloppgraderinger på Hadeland som vil gi langvarig stenging og potensielt lange omkjøringer for næringstransporten er en av de mest inngripende prosjektene. Selv om det ligger noe frem i tid, og at finansiering fortsatt er uklart ligger det i kortene at tunellene sør for Roa skal oppgraderes. Statens vegvesen skisserer at tunnelene vil være stengt i 3 år. Pr. i dag finnes det ikke noe reel omkjøringsmulighet for kjøretøy over 3,8 meter. Lokallagsleder på Hadeland, Morten Vik

Bård Hoksrud fikk selv se utfordringene ved krysset på Einavoll, og er enig med NLF at her må Statens vegvesen se helheten og gjøre tiltak for å bedre trafikksikkerheten. Foto: Jim Nybø, NLF.

har lenge påpekt at dette er uakseptabelt, og vi har tidligere omtalt møter vi har hatt med både Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune om saken. Veien under jernbaneundergangen på Grua

Bård Hoksrud, Lars Rem og Morten Vik ved undergangen på Grua. Foto: Ji

Nedklassifisering av kom Flere kommuner varsler mulig nedklassifisering av kommunale veier for å spare penger. Nå er det Engerdal kommune som har sendt ut høring. NLF frykter konsekvensene.

et for flere kommunale veier til de som har nytte av vegen, eksempelvis gjennom et veilag, grunneiersamarbeid eller andre privatrettslige ordninger. Dersom en veg blir nedklassifisert, vil kommunen som hovedregel ikke lenger ha ansvar for ordinær drift og vedlikehold. Dette kan blant annet omfatte:

TEKST: Jim Nybø jn@lastebil.no

• Brøyting og strøing • Høvling og grusing • Grøfting og vedlikehold av stikkrenner

Engerdal kommune mener de kan spare 1 million kroner på og overlate veiansvar-

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Regionssjef i Innlandet Jim Nybø. Foto; Oddvin Ødegård Wiklund, Oppland Arbeiderblad

Lokallagsleder på Hadeland, Morten Vik fikk fram næringens synspunkter ovenfor både politikerne og delegasjonen fra Statens vegvesen når vi møttes på Lygna i sommer. Foto: Jim Nybø, NLF.

kan rimelig enkelt senkes for å øke høyden og det burde gjøres så fort som mulig. Vi ser at også i dag blir det fort kaos når tunellene stenger. Samtidig fikk vi orientering i fra Statens vegvesen om ulike utbedringsprosjekter for riksvei 4. Det som ligger nærmest fram i tid, og som det har blitt noe støy rundt er forlengelse av forbikjøringsfeltet sørover opp Lygna. Her er vi sammen med flere svært kritiske til at Statens vegvesen ikke utbedrer krysset på Einavoll samtidig som anleggsmaskinene står like ved. Krysset er pr. i dag uoversiktlig og trafikkfarlig. Bård Hoksrud som er leder i Transportkomiteen på Stortinget kom til møtet, og Jim stilte opp med lastebil og tok han med

im Nybø, NLF

munale veger • Vedlikehold av vegdekke • Øvrig sommer- og vintervedlikehold Veiene det er snakk om er viktige både for tømmernæring, jordbruk og annen næringstransport. Vi frykter at vedlikeholdet både sommer og vinter blir dårligere ved at kommunen fraskriver seg ansvaret. De veiene som er foreslått nedklassifisert ligger spredt, så og få en god ordning her vil kunne by på noen utfordringer sier lokallagsleder i Østerdalen, Martin Pål Mælen.

Regionssjef Jim Nybø støtter Mælen, og sier at ved en eventuell nedklassifisering vil man få mange nye veieiere og forholde seg til. Hva som skal være den gjeldende standarden vil antagelig bli vanskelig å bli enige om ut ifra de enkeltes behov. Man finner forhåpentligvis en god løsning for alle parter ved en eventuell nedklassifisering, men vårt syn er helt klart at de kommunale veiene må forbli kommunale avslutter Nybø. Høringsfristen i Engerdal er 13. september.

ned til krysset på Einavoll. Der fikk han selv se utfordringene i krysset, og man kunne tydelig se merker i asfalten etter ulykka som skjedde mens vi satt i møte med Statens vegvesen. Seksjonssjef Tomas Moen i Statens vegvesen forklarte i mai at krysset på Eina ikke er prioritert blant tiltakene i gjennomføringsplanen for 2026–2031, basert på blant annet trafikksikkerhetsvurderinger. – Det er mange gode ønsker om trafikksikkerhetstiltak som konkurrerer om et gitt budsjett, uttalte seksjonssjefen den gangen. Moen sa videre at forbikjøringsstrekningen for riksvei 4 ligger inne med oppstart i perioden 2026-2031, men at det forutsetter nødvendige bevilgninger.

Husk å meld deg på høstseminar på Storefjell 30. oktober til 1. november blir det på nytt høstseminar på Storefjell i regi av region 1 og 2. Vi håper på mellom 400 og 500 deltakere. Jan Erik Larsen blir konferansier, og vi kan love at vi vil komme med et interessant program for våre medlemmer. Vi ser fram til utstilling, sosialt samvær og gode samtaler. Påmeldingen er åpen på lastebil.no

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Region 3 – Buskerud, Vestfold og Telemark

Countryfestival med app Countryfestivalen i Seljord har blitt et populært samlingssted for lastebilfolk. NLF var til stede for andre gang for å møte tusenvis sjåfører og bileiere som stilte med hundrevis av lastebiler striglet for countryfest. TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no

Rekordbesøk

Med 42.000 besøkende fikk Countryfestivalen sin største publikumsoppslutning siden starten i 1998. Festivalsjef Yvonne Eilefstjønn er strålende fornøyd med at de treffer godt med innhold og opplegg. Hun påpeker at det ikke bare dreier seg om musikk, men også et godt festivalmiljø hvor folk med felles lidenskap kan trives. Her kommer også lastebilaspektet inn. Det er helt tydelig at countrymusikk og -kultur har noe ved seg som appellerer til mange av dem som har sitt yrke på veien.

Jevnt godt besøk hos NLF på Countryfestivalen

Moro blandet med politisk alvor

Mange fant det det verdt å besøke NLF sin sjåførbase for å snakke om transportnæringens utfordringer, sjåførrekruttering og andre aktuelle saker. En del nyinnmeldinger ble det også. To sentrale samferdselspolitikere fra Stortinget møtte til debatt om alt fra drivstoffavgifter til Debattantene Bård Hoksrud og Jone Blikra med debattleder Kjell Olafsrud (Foto fra Bård Hoksrud facebook)

Årets Countrytruck vinner Denis Ralger viser stolt frem sitt vinnertrofe (Foto: Countryfestivalens nettside)

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

veispørsmål. Bård Hoksrud (Frp) og Jone Blikra (Ap) var enige om transportnæringens nøkkelrolle i samfunnet, men de politiske løsningene hadde de veldig ulike syn på. Blant annet ville Hoksrud videreføre de reduserte drifstoffavgiftsvilkårene, mens Blikra snakket om målrettede tiltak uten å konkretisere hvordan de burde innrettes. NLF sto for kåring og utdeling av priser i ulike lastebilkategorier. Det var rundt 300 lastebiler oppstilt i flere kvartaler som juryen hadde som grunnlag. Mange har lagt ned stor innsats i å få sine lastebiler til å fremstå som helt spesielle.

Beste lys

3. Ole Kristian Eriksen, Volvo 2. K ristian Hansen, Madland Transport, Volvo 1. Thor Bjørn Østerhus, Scania

Best design

3. Hege Løkkebakken, Scania 2. Mathias Johanson, Volvo 1. Sten Arild Fossum, Øst Riv, Scania

Beste interiør

3. Thor Erik Gravelseter, Scania 2. Thor Bjørn Østerhus, Scania 1. Steffan Pedersen, Scania

ell til lastebilfolk Flere kvartaler fylt med lastebiler

Best in show

3. Bjørn Marstad 2. Anthe Årthun 1. Andrea Garai

Veteran-klasse 3. Jarle Hansen

Kjell Olafsrud og Tore Velten

2. Lasse, Tipp Transport 1. Kjell Arild Sørlie

Årets Countrytruck 2026

Vinner: Denis Ralger – Peterbilt 379 – 1998-modell: – Denne Peterbilt 379 er en 1998-modell med Caterpillar-motor.

Lastebilen ble lakkert med motiver fra Chrome Shop, et sted faren var stamkunde hos gjennom mange år. I 2008 ble bilen både pusset opp og fikk ny lakk.

Flott sommertreff i NLF Vestfold NLF Vestfold arrangerte sommertreff i ideelle omgivelser hos Jan Vidar Johnsen i Helgeroa.

Lokaliseringen kunne ikke vært bedre i en motorentusiastgarasje med bølgeskvulp rett utenfor porten, privat motormuseum og et festarrangement til terningkast 6. De rundt 30 deltakerne storkoste seg når NLF Vestfold bød på spekemat,

underholdning, omvisning i vertens motoreldorado og informasjon om NLF sitt arbeid. Lederen i Larvik Lastebileierforening, Tom Egil Buttedal, var den som ønsket velkommen til sommertreffet som Jan Vidar Johnsen og hans kone for andre gang var så vennlige å være vertskap for. Lokalavdelingens nestleder, Asbjørn Næss, delte ut blomster og gode ord til vertskapet. Det er et fortreffelig sted å kunne møtes i strandkanten i vakre Helgeroa i Larvik kommune om sommeren, og det gir en veldig spesiell ramme for laste-

bileiere og bilentusiaster å kunne rigge til langbord i en romslig garasje, vegg i vegg med staslige veterankjøretøy. Stor takk ble også rettet til Cathrine Sørensen og Wenche Buttedal for å ha organisert sommertreffet med ypperlig servering. Fylkesleder Heidi Dahl og regionsjef Roy N. Wetterstad ga en orientering om NLF sitt arbeid før festen fortsatte til ut i de små timer. Mange håper nok på at det kan bli en tradisjon at fylkesavdelingen avholder et slikt sosialt arrangement for å markere at sommeren er kommet.

Lokalavdelingsleder Tom Egil Buttedal i Larvik Lastebileierforening ønsker velkommen

Deler av Jan Vidar Johnsen sin private motorhistoriske samling

NLF Vestfold sin fylkesleder Heidi Dahl orienterer

TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Region 4 – Agder og Rogaland

Farrah og Reidar om næringen, utfordringer og veien videre Historisk stafettveksling i NLF Agder og Rogaland: Farrah Løvdal har overtatt som regionssjef etter Reidar Retterholt. Sammen fortalte de i Fædrelandsvennen om transportnæringens utfordringer, viktige kampsaker og hvorfor lastebilene er helt avgjørende for samfunnet. TEKST: Farrah Løvdal fl@lastebil.no

Regionssjef Farrah Løvdal og hennes forgjenger Reidar Retterholt er intervjuet i Fædrelandsvennen i forbindelse med generasjonsskiftet i NLF Agder og Rogaland. Avisen løfter fram både bransjens betydning og den historiske overgangen når Løvdal overtar rollen etter Retterholt. Løvdal, som tiltrådte som regionssjef ved årsskiftet, er den første kvinnelige

Farrah Løvdal og journalist Tormod Flem Vegge.

regionssjefen i Norges Lastebileier-Forbund. Samtidig overtar hun etter Reidar Retterholt, som har ledet regionen i 15 år og vært en sentral stemme for transportnæringen i Agder og Rogaland. I intervjuet forteller Løvdal om sitt engasjement for transportnæringen og de viktigste sakene hun ønsker å arbeide med framover. Hun trekker blant annet fram behovet for bedre rammevilkår for transportbedriftene, rekruttering av nye sjåfører, lavere bompengekostnader og arbei-

det for å etablere VG2 Transport og logistikk ved Flekkefjord videregående skole. Retterholt beskriver jobben som regionssjef som «verdens beste jobb» og uttrykker stor tro på sin etterfølger. Han fremhever Løvdal som en engasjert og handlekraftig leder som allerede har markert seg i viktige saker for næringen, blant annet knyttet til dieselkostnader og bompenger. Begge understreker transportnæringens avgjørende betydning for samfunnet. Uten lastebilene stopper varetransporten, og dermed store deler av samfunnsmaskineriet, på kort tid. NLF Agder og Rogaland takker Fædrelandsvennen for interessen og ser fram til å fortsette arbeidet for en framtidsrettet og konkurransedyktig transportnæring i regionen. Samtidig ønsker vi å takke Reidar Retterholt for den innsatsen han har lagt ned gjennom 15 år, og ser fram til en spennende ny epoke under ledelse av Farrah Løvdal.

God stemning på Sørlandets Truckmeet I helgen var NLF Agder til stede på Sørlandets Truckmeet på Evjemoen – og det ble en helg med både folk, kjøretøy og gode opplevelser. Lørdag 20. juni stilte vi med stand på Truckmeet Sørlandet, hvor vår faste vaffelsteker Jan Petter Toft sørget for god stemning og nystekte vafler. Det ble faktisk tryllet frem vafler av 15 liter vaffelrøre. Toft har vært lastebilsjåfør i snart 40 år og kjører fortsatt for Reinertsen ved behov. Vaffelstekingen startet allerede i 2016 på Dyrsku i Lyngdal, og siden har han vært et fast innslag både på Landbrukets dag på Evje og nå også på Truckmeet. På standen kunne du også møte styremedlemmene Audun Skripeland og Jon Arne Myrland, sammen med regionsjef Farrah Løvdal. Her ble det gode samtaler med NLF medlemmer og det var flere medlemmer som hadde egen stand eller hadde tatt med seg lastebilen.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Jan Petter Toft steker vafler.

Eva Langeland forbereder frokost.

Stand på Truckmeet.

Søndag stilte styreleder Roar Osen og Eva Langeland opp og serverte bacon og egg til en sulten gjeng. Det kan meldes at det faktisk gikk hele 300 egg og 5,5 kg bacon! Totalt var rundt 200 tungbiler innom Evjemoen i løpet av helgen. Med blankpolert krom så langt øyet kunne se og en fantastisk stemning, ble dette en skikkelig fest for alle med interesse for transport. Vi gleder oss allerede til neste år!

NLF setter kursen for transportnæringen NLFs representantskap har vedtatt en rekke resolusjoner som skal prege organisasjonens arbeid det kommende året. Med fokus på konkurransevilkår, infrastruktur, rekruttering og beredskap retter forbundet tydelige krav til både myndigheter og marked for å styrke transportnæringens rammevilkår. Med tydelige krav til myndigheter og marked signaliserer NLF en skjerpet innsats for bedre rammevilkår, styrket konkurranseevne og økt fokus på rekruttering og beredskap. Resolusjonene fra representantskapsmøtet skal danne grunnlaget for forbundets politiske arbeid det kommende året. Møtet samlet representanter fra hele landet, blant annet fra Agder og Rogaland. Fra Rogaland deltok styreleder Tore Sigmundsen og nestleder Jarl Kvam, mens Roar Osen representerte Agder. Et hovedbudskap er behovet for like konkurransevilkår. NLF krever blant annet fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital, strengere håndheving av kabotasjeregelverket og større

Fra venstre Jarl Kvam, Tore Sigmundsen og Roar Osen.

ansvar hos transportkjøpere. Samtidig etterlyses raskere saksbehandling hos Statens vegvesen, bedre digitale og fysiske tjenester, økt satsing på fylkesveier og flere døgnhvileplasser for tungtransport. Rekruttering og kompetanse står også høyt på agendaen. NLF vil ha økt kapasitet på førerprøver, modernisering av YSK-ordningen og bedre

tilpasset opplæring for å møte næringens behov. I tillegg understrekes transportnæringens viktige rolle i nasjonal beredskap. NLF mener næringen må anerkjennes som samfunnskritisk og innlemmes tydeligere i beredskapsplanene. Vedtakene viser en næring under press, men også en organisasjon som tar en tydeligere rolle som talerør for transportbedriftene i hele landet.

Anbefaler Flekkefjord for VG2 transport og logistikk NLF Agder anbefaler at VG2 transport og logistikk legges til Flekkefjord, og peker på rekruttering, tilgjengelighet og fagmiljø som de viktigste argumentene. NLF Agder har gjennomført en grundig intern vurdering av mulig lokalisering av VG2 transport og logistikk, og har landet på et tydelig råd: En eventuell etablering bør legges til Flekkefjord. Per i dag er det to lokasjoner som blir sett på som aktuelle, Flekkefjord og Kvinesdal. NLF Agder sin styreleder Roar Osen og regionsjef Farrah Løvdal tok derfor turen til Flekkefjord Kommune for å ta en dialog rundt våre anbefalinger sammen med Christoffer Moland, Opplæringskontoret Transport & Logistikk. Fra kommunen møtte vi ordfører Torbjørn Klungland, kommunedirektør Hans Bernhard Bergseng Nilsen og nærings og havnesjef Sébastien Miraglia Hille. Vi fikk anledning til å fortelle at Flekkefjord vurderes som et mer attraktivt geografisk knutepunkt enn Kvinesdal, både med tanke på rekruttering av elever og samarbeid med næringslivet – også fra sør i Rogaland. Dette vil kunne styrke rekrutteringsgrunnlaget for linjen betydelig. Rogalands kommunen Lund ligger

Fra venstre Roar Osen, Fylkesleder NLF Agder, Christoffer Moland, Opplæringskontoret Transport & Logistikk, Ordfører Torbjørn Klungland, Nærings - og havnesjef Sébastien Miraglia Hille og Kommunedirektør Hans Bernhard Bergseng Nilsen.

tett på Flekkefjord, og vi mener det er større sannsynlighet for at ungdom herfra vil søke seg til tilbudet dersom det etableres der. Vi ser også utfordringer knyttet til kollektivtilbudet til Kvinesdal, særlig for elever uten tilgang til bil – både fra øst og vest. Dette kan begrense tilgjengeligheten og dermed søkertallene. Videre vurderes det faglige miljøet ved avdelingen i Flekkefjord som mer relevant for en transport- og logistikkutdanning. Avdeking Flekkefjord har allerede en eta-

blert TIF-linje (teknologi- og industrifag), noe som gir et godt grunnlag for faglig samarbeid og utvikling. I Kvinesdal er fagmiljøet i større grad knyttet til helse- og oppvekstfag, noe som gir mindre naturlig synergi med transport og logistikk. For NLF er det avgjørende å sikre best mulig rekruttering, et sterkt fagmiljø og en langsiktig bærekraft for tilbudet innen transport og logistikk i Vest-Agder. Vi spilte inn våre synspunkter i møte, som var veldig positivt. NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Region 5 – Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane

Følg drømmen... i Møre og Romsdal Norges Lastebileier-Forbund, NHO Transport, opplæringskontorene i SOTIN og TOK inviterer til «Følg drømmen, ikke strømmen 2026» – en viktig rekrutterings-satsing for transportnæringen. TEKST: Heidi Rudaa hr@lastebil.no

Transportbransjen trenger nye, dyktige yrkessjåfører. Undersøkelser viser at det er behov for minst 2000 nye sjåfører hvert år frem mot 2030. Derfor ønsker vi å vise ungdom, lærere, rådgivere, NAV-kandidater og andre interesserte hvilke muligheter som finnes i transportfagene. I Møre og Romsdal gjennomføres arrangementene disse dagene: 30. september – Sparebanken Møre Arena, Ålesund Dette gjennomføres i forbindelse med Karrieredagen. Her blir det ikke eget opplegg fra «Følg drømmen, ikke strømmen», men vi vil være til stede som en del av karrieredagen. 1. oktober – Romsdal VGS,

Molde. 2. oktober – Kristiansund VGS. Arrangementene i Molde og Kristiansund vil inneholde både messeområde, faglig program og aktiviteter for elevene. Her får ungdommene møte bedrifter, lærlinger, opplæringskontor, fylkeskommune, NAV og representanter fra transportnæringen.

Deltakerne får blant annet oppleve: • Messeområde med biler, utstyr og lokale bedrifter • Presentasjon av yrkene og utdanningsveiene i transportbransjen • Kjettingkonkurranse med premier • Rebus med premier • L astebilsimulator • Møte med lærlinger og bedrifter fra nærområdet • Kåring av beste utstiller • U nderholdning

Vi trenger medlemsbedriftene med på laget

Dette er en god mulighet for NLF-medlemmer til å vise frem bransjen, yrkesstolthet, moderne transportløsninger og de mange karrieremulighetene som finnes i næringen. Vi oppfordrer medlemsbedrifter i regionen til å delta som utstillere, stille med kjøretøy, bidra med lærlinger eller på andre måter være synlige denne dagen. Ungdommene trenger å møte ekte folk fra bransjen – de som kan fortelle hvordan hverdagen faktisk er, og hvorfor transportfaget er et godt valg for fremtiden. Velkommen til «Følg drømmen, ikke strømmen 2026» i Ålesund, Molde og Kristiansund.

Følg drømmen... i Vestland Norges Lastebileier-Forbund, NHO Transport, Virke og Opplæringskontorene/SOTIN setter igjen fokus på rekruttering til transportnæringen gjennom den landsdekkende turneen «Følg drømmen – ikke strømmen 2026». TEKST: Jan-Ove Halsøy joh@lastebil.no

Sogn og Fjordane: Førde Vgs den 28. september 2026. Eid Vgs den 29. september 2026. Hordaland: Os Vgs den 15. oktober 2026 Målet er å vise ungdom og unge voksne hvilke spennende muligheter som finnes innen fagene transport og

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

• Ungdom og unge voksne som vil vite mer om transportbransjen og -yrket • NAV og andre som jobber med karriereveiledning

Dette kan du oppleve:

logistikk. Behovet for nye sjåfører er stort. Transportnæringen trenger over 2000 nye sjåfører hvert år frem mot 2030. Sett av datoen allerede nå. Ytterligere informasjon og invitasjon for deltagelse vil bli utsendt på et senere tidspunkt.

Hvem passer arrangementet for?

• Elever og lærere på vg1 TIF – Teknologi og industrifag og vg1 SSR – Salg service og reiseliv • Rådgivere og foresatte

• Utstilling av lastebiler og moderne transportutstyr • Presentasjon av utdanningsveier og lærlingmuligheter • Lastebilsimulatorer og konkurranser med premier • Møt lærlinger og lokale bedrifter • Gratis mat og drikke

Sett av datoene nå.

Velkommen til en inspirerende dag med fokus på fremtidens transportnæring.

Utbygging – Tunneloppgradering vest Statens vegvesen skal i gang med omfattende tunneloppgraderinger langs Hornindalsvatnet. Arbeidet vil berøre flere viktige tunneler på E39, og kan få store konsekvenser for framkommelighet, forutsigbarhet og transportavvikling i området i flere år fremover. TEKST: Heidi Rudaa hr@lastebil.no

NLF ber derfor medlemmene sende inn konkrete innspill nå, slik at transportnæringens behov kan tas med i planleggingen før arbeidene starter. Statens vegvesen (SVV), Utbygging – Tunneloppgradering vest, skal oppgradere tunnelene langs Hornindalsvatnet etter tunnelsikkerhetsforskriften. Første prosjekt blir E39 Kjøshammartunnelen, som etter planen starter i løpet av 2027. Deretter følger E39 Lisjegjøltunnelen–Maragjøltunnelen, Breisvortunnelen og Kongenestunnelen, tentativt med oppstart i 2028. Dette betyr at det kan bli parallell aktivitet på vegnettet, og mange transportører vil bli berørt.

SVV ønsker dialog med transportnæringen

Prosjektgruppen ønsker å innlede dialog med berørte parter. NLF medlemmer inviteres derfor til å komme med innspill om behov knyttet til framkommelighet, forutsigbarhet, stengetider, omkjøringsmuligheter og praktisk transportavvikling på strekningen. Innspillene som kommer nå, vil bidra til at prosjektet får med seg konkrete og prosjektspesifikke forslag til tiltak før gjennomføringen starter. Dette er akkurat tidspunktet hvor medlemmene må melde inn behovene sine. Når planene først er satt, er det vanskeligere å påvirke løsninger for stenging, ferge, omkjøring og framkommelighet.

Krevende arbeid over flere år

Arbeidene langs Hornindalsvatnet vil bli omfattende. Flere av tunnelene har krevende innkjøringer, kurver og eldre portaler som skal utbedres eller fornyes. Det

da. Her kan det bli behov for å vurdere om det bør etableres beredskapsferge eller andre tiltak for å sikre framkommelighet. Vi ber derfor medlemmer som bruker denne strekningen, eller som vil bli berørt av stengingene langs Hornindalsvatnet, om å sende inn konkrete erfaringer og behov.

Hva ønsker NLF innspill om?

NLF ber medlemmene sende inn innspill om blant annet: skal blant annet gjøres arbeid med sikring, frihøyde, belysning, tekniske installasjoner, tunnelportaler og øvrig oppgradering til ny standard. Det er krevende fjellforhold og stort sikringsbehov på deler av strekningen. Dette gjør det vanskelig å planlegge nøyaktig nedetid på forhånd. Stengetidene vil derfor kunne variere i ulike perioder, særlig når større og mer krevende arbeidsoperasjoner skal gjennomføres.

Midlertidige løsninger og ferge som omkjøring

Bypass-løsninger har vært vurdert, men det er foreløpig ikke snakk om permanente installasjoner – kun midlertidige løsninger. Massene vil etter planen ligge på Kjøs, og riggområde er planlagt ved Holmøyane. Det er også aktuelt å bruke ferger som del av omkjøringsløsningen, blant annet med ekstra kapasitet på natt. Tidspunktene er ikke fastsatt, og Statens vegvesen ønsker derfor innspill fra næringen om hvilke tidspunkt som er mest kritiske. Her er det viktig at transportører melder inn faste ruter, nattkjøring, leveranser, tidsvinduer, fergebehov og særlige utfordringer. Det kan for eksempel gjelde transport av bakevarer, dagligvarer, industri, fisk, spesialtransport eller annen tidskritisk godstransport. Det er også lagt inn mulighet for en form for «nødknapp» dersom det oppstår kritiske situasjoner som gjør at vegen må åpnes.

Folkestad–Volda kan bli en særlig utfordring

Et av punktene der SVV ønsker særlig tilbakemelding, er omkjørings- og beredskapsløsninger knyttet til Folkestad–Vol-

• hvilke tidspunkt på døgnet som er mest kritiske for tungtransporten • hvilke ruter og samband som brukes ved omkjøring • behov for nattåpning eller faste åpningstidspunkt • behov for ekstra fergekapasitet • utfordringer for tidskritisk gods, som matvarer, fisk, medisiner eller industrileveranser • spesialtransport og behov for forutsigbare passeringer • utfordringer med fergekapasitet, hviletid og kjøre- og hviletidsregler • forslag til tiltak som kan redusere ventetid og usikkerhet • behov for bedre informasjon, varsling og koordinering Det er viktig at innspillene er så konkrete som mulig. Oppgi gjerne hvilke strekninger, tidspunkt, transporttyper og konsekvenser det gjelder.

Send inn nå

Dette er en viktig mulighet til å påvirke planleggingen før anleggsarbeidene starter. Jo bedre dokumentasjon vi får fra medlemmene, desto bedre grunnlag har vi for å fremme transportnæringens behov overfor Statens vegvesen.

Send innspill til:

hr@lastebil.no • joh@lastebil.no Merk gjerne e-posten med: Innspill tunneloppgradering Hornindalsvatnet NLF vil samle innspillene og ta dem videre i dialogen med Statens vegvesen. NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Region 6 – Trøndelag

Aleksander fra Halseth Transport Om sommeren setter NLF søkelyset på sjåførene som holder Norge i gang når alle andre tar ferie. Gjennom fellesferien stiller vi noen enkle spørsmål til en ny sjåfør for å finne ut hvordan livet bak rattet fortoner seg. TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no

Er bedriften du jobber for NLF-medlem?

Er dem ikke det da? Selvsagt er dem medlem

Hva er ditt kjøreområde?

Kjørt forskjellig men for det meste Nordover. Vil si. Nordland, Troms og Finn-

Sjåfør: Aleksander Stengrimsen 22 år Kommer fra: Storås. Like sør for Orkanger. Hvis folk er i tvil søk på Storåsfestivalen. Ingen i Trøndelag bør være i tvil om hvor dette ligger. Kjøretøy: Kjører Volvo men Scania gir hjertet ekstra slag. Kjører for: Halseth Transport AS

mark. Men i dag kjører jeg for Halseth Transport . Og da er det lokal kjøring med mest asfalt om dagen.

Hvor lenge har du kjørt lastebil?

3,5 år. Ble ferdig som lærling for ca 2 år siden

Hvordan trives du bak rattet?

Kjempebra. Elsker bil og det å kunne jobbe selvstendig. Det er selvsagt dager som

er bedre enn andre men sånn er det i alle yrker. Og Country og dans musikk hører med, Men kun musikk. Danser ikke. I hvert fall ikke før vi har for mye innabords.

Hvordan er det å jobbe om sommeren når andre er på ferie?

Blir ikke mye Pæng av å ha ferie. Men det er godt å kjøre om sommeren. Er ikke så mye mas fra bedriftene og en får mer ro på oppgavene. Mye turister og det kan til tider være utforende

Hva skal til for å rekruttere nye lastebilsjåfører?

Lønna betyr mye men selvsagt ikke alt. Å selge inn yrket som også en livstil er viktig. Spesielt for de som kjører lenger distanser, Det er et veldig godt miljø blant sjåførene. De bryr seg om hverandre

Stort behov for mer kortreist Alle som vil ha sertifikat for buss eller lastebil i Midt-Norge må reise langt ut av regionen for å ta det obligatoriske glattkjøringskurset. Om noen få år kan det bli mulig å ta denne opplæringen i Meråker. TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no

I Midt-Norge utdannes det hvert år et betydelig antall nye tungtransportsjåfører. Cirka en tredel av alle nye sertifikater for buss og lastebil utstedes i denne regionen, men likevel har ikke Midt-Norge en øvingsbane hvor sjåførene kan ta de påkrevde glattkjøringskursene. En glattkjøringsbane i Trøndelag vil gi yrkessjåfører lavere reise- og opplæringskostnader, samtidig som det reduserer unødvendig reising og klimaavtrykk.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Området som er aktuelt for glattkjørings- og øvingsbane ligger ved Skomakermoen, øst for Meråker sentrum, mellom E14 og Stordalsvegen.

En glattkjøringsbane i Trøndelag er også viktig for nasjonal beredskap siden Forsvaret, politi og brannvesen jevnlig utdanner og trener tungbilsjåfører.

Tydelig behov

Meråker kommune og rådgivingsselskapet Proneo har i perioden mars-juni 2026 gjennomført en forstudie av behov og mulige løsninger for en glattkjøringsog øvingsbane for tunge kjøretøy i

Midt-Norge. Forstudien konkluderer at det er et tydelig behov for et helårs anlegg for sikkerhetskurs for tunge kjøretøy i Midt-Norge, og at Meråker er en strategisk og faglig egnet lokalisering. Forstudien er delfinansiert av Trøndelag fylkeskommune og har vurdert behovet for øvingsbane i Midt-Norge, tekniske og regulatoriske forutsetninger, samfunns- og miljøkonsekvenser, mulige organiserings- og driftsmodeller, samt økonomi og eierskap.

Attraktiv lokasjon

Meråker vurderes som en attraktiv lokasjon av flere grunner. For det første finnes det tilgjengelige arealer like ved E14 som er avsatt til næringsformål. Grunneieren Statskog er positiv til prosjektet, det samme er lokal beite- og reindriftsnæring. Nærheten til Sverige åpner for et større marked, og beliggenheten er gunstig både for sivile og militære kunder.

Hva synes du om varslingsgrupper på sosiale medier?

Det trengs for å være oppdatert. Og bruker gruppene aktivt. Savner trafikk meldingene på NRK radio, Bør komme et godt alternativ til dette.

Hvordan kan sikkerheten bli bedre på veien?

Bedre veier. Og da spesielt på fylkesveier og kommunale veier. Riksvegene mener Aleksander begynner å bli ganske bra, Bedre tilrettelagt med raste og døgnhvileplasser er også viktig. Synes det er veldig dårlig i Nord og for få plasser i sør. Det er da viktig med lokal kunnskap.

Hva skulle du ønske andre bilister var flinkere til?

Dette gjelder også sikkerhet. De bør tilpasse seg hastigheten der de kjører og ta hensyn til de tyngre kjøretøyene. Skal du være turist og se må de stoppe opp og ikke kjøre 20-30 km under hastigheten. Bobiler er da en overflod av disse.

glattkjøring Videre må marked, finansiering, økonomisk risiko, eierstruktur og driftsavtaler avklares, blant annet med rollefordeling mellom eiere og samarbeidspartnere.

Kan stå klart i 2029

Ordfører iMeråker Gøran Sanvik.

Prosjektet må kvalitetssikres

Meråker kommune inviterer nå kjøreskoler, transportbransjen og øvrige interesserte private investorer i Midt-Norge til å bli med på å delfinansiere et forprosjekt som skal kvalitetssikre vurderingene i forstudien og redusere risiko. Et forprosjekt vil blant annet gjøre mer detaljerte regulerings- og miljøavklaringer, som for eksempel naturkartlegging og vern av myr. Forprosjekt må også kvalitetssikre bane-layout, banedekke og vannforsyning før valg av entrepriseform.

Forstudien peker på at en glattkjøringsbane for tunge kjøretøy i Midt-Norge mest sannsynlig vil bli organisert som et aksjeselskap, som leier ut banen til kjøreskoler og øvrige kunder fra privat og

offentlig sektor. Investeringsbehovet er usikkert, men er foreløpig anslått til cirka 100 millioner kroner. Det endelige målet er at det i 2029, skal det foreligge en helårs, godkjent og bærekraftig glattkjørings- og øvingsbane i Meråker for tunge kjøretøy, som er tilpasset både sivile og militære behov, innenfor avklarte økonomiske, tekniske og organisatoriske rammer.

FAKTA

• Sikkerhetskurs på bane for store kjøretøy (lastebil klasse C/CE og buss klasse D) er en obligatorisk del av føreropplæringen i Norge, ofte benevnt som «glattkjøring». • Kursene varer i 9 timer (én dag) for klasse C og D, og 18 timer (to dager) for klasse CE. Sikkerhetskurs på bane må være gjennomført før førerprøve avlegges, eller senest ett år etter at førerkortet ble utstedt. • For yrkessjåfører i Midt-Norge er det mest vanlig å reise til NAF Trafikksenter Vålerbanen når de skal ta glattkjøringskurs. Denne banen ligger på Braskereidfoss i Innlandet fylke, litt øst for Hamar og her er det ofte flere måneders ventetid på grunn av stor pågang. • Andre alternativer er Kristiansand, eller Finnsnes i Troms. Den sistnevnte banen har bare naturis og er ikke i drift i sommerhalvåret.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Region 7 – Nordland, Troms og Finnmark

Oppgradering av Circle K – Røkland En av landsdelens største «truck-diesel -punkter» har i løpet av sommeren gjennomført en «ansiktsløfting». TEKST: Odd Hugo Pedersen ohp@lastebil.no

Røkland er for mange av våre medlemmer som kjører Nord-Norge et naturlig stoppested, og da er det hyggelig at sjåførene blir møt av tiltalende spise-, toalett- og dusjfasiliteter.

Sarah Johanne Risvåg viser stolt frem det nye anlegget på Røkland.

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Innbyende cafèområde

Mikkel Sinclair Lyngar har lang erfaring som driver og eier av Circle K-stasjoner både i Bodø og i Saltdalen. Vi ønsker at sjåførene skal få en god opplevelse, når de stopper hos oss – enten det er døgnhvile eller kortere pauser. Derfor har vi investert i nytt bad og toalett anlegg, samt oppgradert «cafe-området» Vi har brukt mye penger på denne oppgraderingen, men satser på at den kvaliteten som er valgt vil holde seg. Tilbakemeldingene så lang har vært entydig positive – sier en stolt Daglig leder Sarah Johanne Risvåg mens hun

viser frem fasilitetene. Vi blir etter hvert kjent med de som hyppigst frekventerer stasjonen, og da er det hyggelig å kunne tilby dem både god mat og god service. Sjåførene fortjener et skikkelig tilbud, hvor de kan få dusjet og spist på en anstendig måte – og det er ikke minst viktig for de kvinnelige sjåførene. Vi har heldigvis stort areal på utsiden, noe som gjør at det «alltid» er plass til en trailer til og vårt tilbud gjør at mange velger Røkland som stopp ved avvikling av døgnhvilen, avslutter Sarah Johanne Risvåg.

Brudd på E6 – igjen Vi har beklageligvis opplevd gjentatte brudd på veinettetDette blir, i Nord-Norge, spesielt kritisk når det er E6 som blir rammet. TEKST: Odd Hugo Pedersen ohp@lastebil.no

Denne sommeren var det strekningen ved Setså, mellom Fauske og Rognan som måtte stenges, da hele fundamentet for vegen hadde alvorlige svakheter. Dette er en strekning med svært bratte fjellside, hvor veien er anlagt på «kunstige» hyller, bygd opp av steinmurer. Det var bevegelse i en av disse murene, som utløste stengingen. I verste fall kunne dette medført at hele veilegemet ville rast ut. Dette er heldigvis en plass i nord, hvor det er mulig å dirigere trafikken rundt. I

NLF

Kartet viser hvordan trafikken måtte ledes forbi bruddstedet på Setså.

dette tilfellet var det Fylkesvei 812 over Misvær og Saltstraumen som måtte benyttes. Dette er en strekning med relativt lav trafikktetthet, men i sommer opplevde både befolkningen og sauene langs 812 en annen hverdag. Norges Lastebileier-Forbund var tidlig involvert i prosessen og fikk lettelser i kjøre-/hviletids forskriften. Vi var tidlig ute

å informerte være medlemmer om omkjøringsalternativene og Statens Vegvesens planer for gjenåpning. Det er ikke ofte vi skryter av vegvesenet, men i dette tilfellet fortjener de stor ros. De greide å åpne veistrekningen raskere en antatt og sommertrafikken kunne gjennopptas.

+ 415 44 400

KOLLEGAHJELPEN NOEN SOM LYTTER NÅR ULYKKEN RAMMER. Alle som har sin arbeidsplass på vegen, utsetter seg hver dag for stor risiko i trafikken. Den som har vært innblandet i en alvorlig hendelse behøver ofte hjelp til å bearbeide det som har skjedd. Det handler ikke bare om trafikkulykker. Det kan også være ran eller overfall mot sjåføren.

Telefon

415 44 400

Kollegahjelpen er et nettverk av frivillige lastebileiere, sjåfører og personer med tilknytning til transportbransjen. Les mer på:

www.lastebil.no

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Kontakt oss for finansiering! Vi er et landsdekkende team med bred kompetanse til å gjøre din hverdag enklere. For mer informasjon, ta kontakt med din lokale NLF-ekspert:

Region 1 Cecilie Kvan Hilde Jepsen

cecilie.kvan@nordea.com hilde.jepsen@nordea.com

938 29 390 934 99 194

Region 2 Kari Fritzvold Malones Helge Halbakken

kari.f.malones@nordea.com helge.halbakken@nordea.com

916 31 095 995 47 759

Region 3 Christer Haugen Nick van Milt Sundby Alexander Gramm

christer.haugen@nordea.com nick.van.milt.sundby@nordea.com alexander.gramm@nordea.com

477 15 631 902 31 645 932 89 932

Region 4 Jan Erik Sliper Elisabeth Mykjåland Magnus Skaar

jan.erik.sliper@nordea.com elisabeth.mykjaland@nordea.com magnus.skaar@nordea.com

902 55 899 959 27 446 907 57 230

Region 5 Svein Helge Rafteseth Andrea Ullebø Ørjan Danielsen

svein.helge.rafteseth@nordea.com andrea.ullebo@nordea.com orjan.danielsen@nordea.com

416 75 052 974 62 225 916 65 002

Region 6 Randi Folstad

randi.folstad@nordea.com

478 90 450

Region 7 Frode Bjørkestøl Gerd Heidi Ervik Elise Kulseng

frode.bjorkestol@nordea.com gerd.heidi.ervik@nordea.com elise.kulseng@nordea.com

992 04 934 911 51 093 996 20 150

www.nordeafinance.no

Kollegahjelpen

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN! Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollegahjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? GJØR DET! Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt. Fylke

Navn

Mobil

E-post

Fylke

Østfold

Ole Johnny Sørensen Steinar Enderød Jon Brødremoen Freddy Aasheim Kim Tollefsen

90 82 01 00 91 73 01 42 98 21 49 70 93 89 31 93 92 25 27 45

olanso66@gmail.com steinar@enderod.no jon.brodremoen@online.no freddy.aasheim@hotmail.com Kim_toll@hotmail.com

Hordaland Liv Marie Lie

Oslo/ Akershus

Geir Homlund Helene Homlund

92 85 78 76 92 23 99 02

geir@bkranservice.com helene@bkranservice.com

Innlandet

Tore Velten Odd Haakenstad Oddbjørn Vestli Kjell Erik Strand Connie Thoresen Martine Kilen Torgrim Moen Kim Brandsnes Tone E. Røysom

90 52 04 38 90 61 88 15 91 79 28 38 95 85 57 44 97 54 26 40 90 52 51 98 90 55 54 51 90 91 07 81 91 37 13 20

tv@lastebil.no odd.haakenstad@gmail.com oddbjorn.vestli@gmail.com kj-e-str@online.no connie.aht@hotmail.com martine-a-kilen@hotmail.com torgrim.moen@hotmail.com kb@lastebil.no tone@grimstadas.no

Buskerud

Per Arne Yri Eva Karin Høgberg Jonas Bekkestad Pernille C.H. Pedersen Tom Pedersen

91 10 61 84 90 10 13 28 41 36 27 50 47 61 70 10 91 88 10 00

arne.yri@lifi.no evaka@live.no jonas@41663355.no pernille@hallingkran.no tomsbilb@online.no

Vestfold

Olav Askjer John Ove Villung

45 91 37 50 93 40 97 70

Olav@askjer.no jov@vodata.no

Telemark

Anita Kaasa Anne Lise Øverland Jon Reidar Solstad

48 03 70 35 99 21 62 01 97 58 53 73

anita@kaasatransport.no aloverland@overlandtransport.no Jrsolstad51@gmail.com

Agder

Robert Birkeland Kjell N. Nilsen Kai Nilsen

91 87 91 00 90 54 08 14 90 54 08 15

rita@bendiks-transport.no kjell@kjellnnilsen.no kai@kjellnnilsen.no

Tor Magnar Berge Trond-Erik Farestveit Endre Krakk

90 67 02 26 92 80 13 32 48 12 48 60

Tor.magnar.berge@gmail.com trfarestveit@hotmail.com krakk@online.no

Rogaland

Psykologvakten

Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennpraktiserende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

Grønt nummer: 22 96 50 07

NLF

Navn

415 44 400

Mobil

E-post

91 35 66 06

livilie@msn.com

Torgils Rogne 91 37 49 81 Frode Børven 91 69 30 59 Leif Harald Kallekleiv 90 98 65 10

torgrogn@online.no frode.borven@kvamnet.no Leifhka@gmail.com

Sogn og Fjordane

Andreas Skrede Reidar Svalheim

46 13 19 72 97517075

andreas.skrede.as@gmail.com reidar.svalheim@enivest.net

Møre og Romsdal

Odd Inge Tøsse Nils Ivar Heggem Rune Rasmussen Roger Hagen Trond Rasmussen

90 12 70 65 90 66 30 40 47 70 72 20 41 54 62 88 95 86 34 49

sv-ktoe@online.no nils.ivar@heggem.no rra@fritzoeengros.no Pumperoger@gmail.com trond@halaasts.no

Trøndelag Arnt Egil Aune Olav Skarsbakk Hans Georg Hess Lars Torstein Halseth Øyvind Lilleby Børge Iversen Mirielle R. Myrvang Elisabeth Medalen

91 39 69 69 48 04 12 08 95 96 27 04 90 76 20 75 90 54 33 10 97 66 73 02 47 67 16 13 40 48 44 78

post@aune-transport.no olav@skarsbakk.no hansg@hesstransport.no lthalset@online.no ol@lastebil.no borge@transportradgivning.no mirielle@live.no esorken@hotmail.com

Nordland

Nils Harry Jakobsen Jonas Sørensen Ståle Baustad Frank L. Jensen Martin Kristoffersen

41 55 03 23 97 68 57 84 90 74 34 50 91 63 12 54 48 25 24 72

njojako@online.no jonas@krtransport.no staabaus@gmail.com flj@lastebil.no martink1991@live.no

Troms

Anders Overvåg Dagfinn Eliassen

98 89 96 31 97 67 83 03

anders@r-edvardsen.no dagfinneliassen567@gmail.com

Finnmark

Rune Holmen Yngve B. Harila Jan Steinar Nylund Jørn Sverre Hansen Jan Einar Opgård

91 79 86 92 91 74 78 98 99 27 12 01 95 84 39 00 94 87 05 17

rune@holmentransport.no yngve@ybh.no firmapost@jns.no j.sverre@otral.no jan@ostrans.no

Ulykker i utlandet

Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp.

Ring (+47) 95 11 91 81

Alarmtelefon: 415 44 400 NLF-MAGASINET 2026 • NR 5

Forbundsstyret Bjørn Ivar Gunhildgard

Anders Krog

Tore Velten

Nestleder, Region 1

Forbundsleder Aov Transport AS Telefon 90 52 04 38 Epost: tv@lastebil.no

Hilde Natedal

Styremedlem, Region 3

Styremedlem, Region 2

Anders Krog Transport AS Mobil: 97 76 11 68 E-post: anders@krogtransport.no

Fjellvang Transport AS Mobil: 900 35 440 E-post: big@lastebil.no

E-post

Region – Navn

Tipp Transport AS Mobil: 958 76 908 E-post: hn@lastebil.no

Faggrupper Region – Navn

Mobil

BILBERGING

Leder: Bjørn Ivar Gunhildgard Fagansvarlig: Kim Brandsnes Ressurspersoner: 1: Geir Homlund 1: Morten Grønvold 2: Jon Jevnaker 3: Dag Lie 4: Gunnar Hunsbedt 5: Åge Angeltveit 6: Jo Roger Blengsli 7: Tor Sverre Isaksen

TEKNISK

Leder: Anders Krog Fagansvarlig: Dag Nordvik Ressurspersoner: 3: Ivar Mustvedt 3: Jan-Petter Abrahamsen 5: Inge Råheim 5: Per Bortheim 6: Arnt Egil Aune 6: Kay Arne Kristiansen

VAREBIL

Leder: Hilde Natedal Medlemmer: 3: John Erik Kjettorp 5: Even M. Nordstrøm 6: Odd-Erik Grønning 7: Pål Edvin Joakim Olsen

DYRETRANSPORT Leder: Bjørn I. Gunhildgard Fagansvarlig: Dag Nordvik 2: Kjell Jon Nyløkken 4: Egil Torgersen 5: Frank Holene 6:Erling Vaula

Mobil

E-post

ADR 90 91 0 781

kb@lastebil.no

92 85 78 76 90 09 83 72 41 43 36 26 90 91 11 11 95 93 05 61 90 73 70 78 99 41 99 97 99 58 43 44

geir@bkranservice.com morten@redningsverket.no jon@autoassistanseas.no dag@vinjebilberging.no gunnar@hunsbedt.no age@bergenbilhjelp.com joroger@blengslibilberging.no torsverre@tsinorway.no

97 76 11 68

anders@krogtransport.no

Leder: Hilde Natedal Fagansvarlig: Jone Klingsheim Ressurspersoner: Dag Nordvik 1: Tor Vidar Frydenlund 2: Ørjan Bråthen 3: Audun Tandberg 3: Terje Grønaasen 4: Jarl Kvam 4: Ove Erik Vika 7: Sverre Haukebøe 7: Raimon Andersen

99 50 17 17

dn@lastebil.no

VINTERDRIFT

99 45 2 161 95 19 94 46 91 66 57 57 95 11 45 30 91 39 69 69 90 77 16 36

ivarmust@online.no semijan@online.no inge@raaheim.no per@bortheim.no ae@aune-transport.no kayarne@kristensenstransport.no

90 03 54 40 big@lastebil.no

95 87 69 08 hn@lastebil.no 98 24 10 21 95 21 55 19 91 69 99 20 94 80 28 88

johnerik@jekra.no even@emd.as oeg@kystbudet.no paal@altalastebilsentral.no

90 03 54 40 big@lastebil.no 99 50 17 17 90 06 61 99 99 24 06 64 97 55 88 34 91 32 30 05

dn@lastebil.no kjell.jon@dyretransport.no e@rt-as.no frank@holene.no erling@agrotransport.no

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Leder: Rune Holmen Fagansvarlig: Thorleif Foss Ressurspersoner: 1: Nicolai Jakhelln 2: Arild Olsbakk 2: Lars Morten Svingen 3: Morten Natedal 3: Rune Tøftum 4: Roar Osen 4: Tore Sigmundsen 4: Alf Jostein Årtun 5: Arne Skulstad 5: Andreas Nytveit 6: Ole Bernhof Mork 6: Per Ove Støbakk 7: Arnt Harald Wang 7: Trond Eriksen 7: Bjørn Sandbakk

95 87 69 08 hn@lastebil.no 46 85 81 40 jk@lastebil.no 99 50 17 17 91 38 03 85 98 21 56 08 90 53 12 98 99 20 78 08 90 55 25 18 91 66 55 30 91 65 16 00 913 34 766

dn@lastebil.no torvidar@ngtas.no orjan.brathen@martinsen.no audun@tandbergtrans.no terje@lgt.as jarl.kvam@litra.no oveerik.vika@sr-group.no sverre@haukeboe.no raimon@bergtransport.no

91 79 86 92 rh@lastebil.no 41 40 35 99 tf@lastebil.no 97 55 58 00 snj@jakhelln.as 91 34 26 04 firmapost@olsbakktransport.no 91 12 44 26 svingentransport@hotmail.com 91 51 93 96 morten.natedal@tipptransport.no 95 24 25 00 rune@norbark.no 90 59 00 59 roar@osentransport.no 97 65 35 94 tore@sigmundsen.no 90 18 92 30 alf.jostein@asforskaling.no 92 85 71 87 arne@hauglandtransport.no 91 69 27 62 andreas@nytveit.no 90 63 10 37 olebernh@online.no 90 99 59 85 stobakktransport@gmail.com 91 37 03 06 arntwang@start.no 90 72 92 20 tr.erik@online.no 41 80 91 00 bjorn@tsharstad.no

Lars Reidar Grimestad

Inge Råheim Styremedlem, Region 5

Styremedlem, Region 4

Pentagon Transport AS Mobil: 47 20 88 20 E-post: lars.grimestad@pentagonfreight.com

Råheim Transport AS Mobil: 91 66 57 57 E-post: ir@lastebil.no

Øyvind Lilleby

Rune Holmen

Styremedlem, Region 6

Styremedlem Region 7

P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41

Postboks 529, 9615 Hammerfest Mobil: 917 98 692 E-post: holmtran@online.no

Faggrupper Region – Navn

Mobil

E-post

TØMMER

Leder: Øyvind Lilleby Fagansvarlig: Dag Nordvik 1: Hans Bjarte Austestad 2: Frank Olav Korntorp 3: Ivar Mustvedt 3: Ørnulf Warberg 4: Dag Magne Grødum 5: Gøran P. Kårstad 6: Gunni K. Amundal 7: Alf-Erik Eliassen

90 54 33 10 ol@lastebil.no 99 50 17 17 95 77 91 54 93 24 15 94 99 45 21 61 91 88 50 45 90 82 97 93 95 98 81 90 48 07 52 96 90 12 3 835

dn@lastebil.no hansbjarte@austestad.com folako@online.no ivarmust@online.no warberg@trekk.no marit@oddgrodum.no gpkarstad@gmail.com postmaster@kverndal.no alf-e-el@online.no

47208820

lars.grimestad@pentagonfreight.com

90 18 94 44

jkb@lastebil.no

90 97 20 85 98 21 56 08 91 66 55 30 48 01 87 00 90 77 43 67 91 31 98 98

Erik.graarud@graarud-ftf.no orjan.brathen@martinsen.no oveerik.vika@sr-group.no hoff@hktransport.no oddbjørn@kristensenstransport.no hreinea@online.no

SPESIALTRANSPORT Leder: Anders Krog Fagansvarlig: Dag Nordvik Ressurspersoner: 1: Thomas Aarnes 4: Sjur Lode 4: Kai Werdal 5: Ståle Dyngeland 6: Odd-Are Skogstad 7: Per Atle Ådland

Mobil

E-post

91 66 57 57

inge@raaheim.no

97 55 58 00 93 40 69 00 91 67 40 67 95 89 51 00 40 55 58 26 97 05 30 11 48 07 52 96 41 69 30 76

snj@bjakhelln.as morten.nore@mtf.no birgit@grimstadas.no mu@utengen.no hr@lastebil.no jarle.raad@transferd.no postmaster@kverndal.no karianne@erviktransport.no

REKRUTTERING

DISTRIBUSJON OG LANGTRANSPORT Leder: Lars Reidar Grimestad Fagansvarlig: J. Kristian Bjerke Ressurspersoner: 1: Erik Graarud 2: Ørjan Bråthen 4: Ove Erik Vika 5: Arild Hoff 6: Oddbjørn Kristensen 7: Harry Reinnes

Region – Navn

97 76 11 68

anders@krogtransport.no

99 50 17 17

dn@lastebil.no

93 44 0 872 93 21 50 61 90 16 15 55 98 22 51 18 97 03 87 02 970 56 660

thomas@bulltrans.no sjur@kleppspesial.no kai@werdal.no staale.dyngeland@royaltransport.no odd.are.skogstad@proventransport.no per@adland.no

Leder: Inge Råheim Ressurspersoner: 1: Nikolai Jakhelln 1: Morten Nore 2: Birgit Elise Grimstad 3: Morten Utengen 5: Heidi Rudaa 5: Jarle Raad 6: Gunni K. Amundal 7: Karianne Ervik

RESSURSGRUPPE KLIMA 1: Knut Berger 1: Kjell Utne 2: Knut Ruud 3: Morten Utengen 3: Rune Tøftum 3: Frode Bjønnes 4: Lars Reidar Grimestad 4: Vegard Solheim 5: Steinar Karlsen 5: Torsten Ottem 6: Sverre Myrvold Bjerve 7: Hans Martin Haukebøe

93 40 66 00 90 51 11 65 90 84 60 66 95 89 51 00 95 24 25 00 90 13 26 88 47 20 88 20 95 11 17 33 93 49 22 00 90 69 66 58 94 17 90 78 97 69 24 00

kb@tf.no kjell@utne-transport.no knut@ruudstransport.no mu@utengen.no rune@norbark.no frode@fbtran.no lars.grimestad@pentagonfreight.com vegard@solheimtransport.no steinar.karlsen@litra.no torstein@tottem.no smb@borstad.no hans.martin@haukeboe.no

Brukerforum Fair Transport Region – Navn

Mobil

E-post

1: Rune Jørgensen 2: Birgit Grimstad 4: Ove Erik Vika 5: Jørund Vevle 6: Jomar Skånøy 7: Janne Slåttøy

91 34 05 50 91 67 40 67 91 66 55 30 41 53 94 80 91 83 64 70 95 36 83 79

rune.jorgensen@rjas.no birgit@grimstadas.no oev@sr-group.no jorund@systemtrafikk.no jomar@jomarskanoy.no janne@slaattoy.no

NLF-MAGASINET 2026 • NR 5

NLF Lederforum Tittel

Navn

Firma

E-post

Mobil

Styreleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Kontaktperson

Øystein Lie Geir P. Heen Jørund Vevle Per-Jørgen Melnes Tore Velten Hans Kristian Norset Eivind Karikoski

Isak D. Westgaard AS OTTS AS System Trafikk AS Transport-formidlingen SA NLF Fosen Transport AS NLF

oystein.lie @westgaard.no geir @otts-as.no jorund @systemtrafikk.no pjm@tfsa.no tv@lastebil.no norset@fosen-transport.no ek@lastebil.no

90 16 11 49 98 24 59 37 41 53 94 80 92 84 90 10 90 52 04 38 91 71 70 00 92 86 59 01

Firma

E-post

Mobil

NLF Arbeidsgiver Verv

Navn

Leder og Arb.utv Nestleder AU Arb. utvalg Arb. utvalg Utv. medl. Utv. medl. Utv. medl. Utv. medl. Forbundsleder

Ingjerd Budweg Skanol Kraby AS Sverre Haukebø Haukebøe Transport AS Per Håkon Tærud Ottem Transport AS Karl Ivar Nilsen Elverum Sætten AS Harald Øvsthus Øvsthus Torstein & Sønner AS Sverre M. Birkeland Skevigs Lastebiltransport AS Bertil Breivik Sula Rutelag AS Erik Haugland Ørland Transport AS Tore Velten

inbud@skanol.com sverre@haukeboe.no per-haakon@tottem.no karl@elvrum-transport.no hoevsthu@online.no sverre.birkeland@skevigs.no bertil@sularutelag.no eh@orland.as tv@lastebil.no

98 44 27 93 90 19 31 57 90 19 12 12 40 01 20 09 95 26 73 88 91 76 04 70 92 69 45 69 48 15 38 03 90 52 04 38

Knut Gravråk Lill Korsnes Aleksander Gjøsæter

kg@lastebil.no lk@lastebil.no amg@lastebil.no

92 83 39 91 45 27 72 06 41 28 68 69

Fra NLFs administrasjon Adm.dir. Adm.kons Utvalg. sekr.

Faktureringsadresser i de ulike regionene Region

Kontaktperson

Adresse

Org.nr.

Norges Lastebileier-Forbund sentralt REGION 1: NLF avd. Oslo/Akershus REGION 1: NLF Avd. Østfold REGION 2: NLF Avd. Innlandet REGION 3: NLF Avd. Buskerud REGION 3: NLF Avd. Telemark REGION 3: NLF Avd. Vestfold REGION 4: NLF Avd. Rogaland REGION 4: NLF Avd. Agder REGION 5: NLF Avd. Hordaland REGION 5: NLF Avd. Sogn og Fjordane REGION 5: NLF Avd. Møre og Romsdal REGION 6: NLF Avd. Trøndelag REGION 7: NLF Avd. Nordland REGION 7: NLF Avd. Troms REGION 7: NLF Avd. Finnmark

Knut Gravråk J. Kristian Bjerke J. Kristian Bjerke Jim Nybø Roy N. Wetterstad Roy N. Wetterstad Roy N. Wetterstad Sven Wilhelm Bakke, c/o Sven Wilhelm Bakke Farrah Løvdal Jan Ove Halsøy Jan Ove Halsøy, c/o Måløy Container Transport AS Heidi Rudaa Leif Jarle Christensen Frank Lauritz Jensen Alf-Erik Eliassen Odd-Hugo Pedersen

Postboks 7134, St. Olavs plass, 0130 OSLO Mosseveien 60, 1640 RÅDE Mosseveien 60, 1640 RÅDE Rudsflata 1C, 2360 RUDSHØGDA Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG Molkeholen 5, 4041 HAFRSFJORD Mjåvannsvegen 188, 4628 KRISTIANSAND S Arnatveitvegen 137, 5262 ARNATVEIT Postboks 13, 6701 MÅLØY Fannestrandvegen 17, 6415 MOLDE Kvenildmyra 5, 7093 TILLER Stordalsveien 9, 8011 BODØ Lyngsmark 2, 9151 STORSLETT Postboks 94, 9156 STORSLETT

955430336 890241212 990241236 971299681 971307811 971325712 971316578 990624585 976510828 976179102 922018995 975494470 975566226 971393602 975579271 993776653

NLF-MAGASINET 2026 • NR. 5

Fylkesavdelinger

REGION 1

REGION 3

REGION 5

Regionsjef J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 Råde Mobil: 90 18 94 44 Faks: 22 20 56 15 E-post: jkb@lastebil.no

Regionsjef Roy N. Wetterstad Magna Bugges vei 27, 3610 Kongsberg Mobil: 96 64 02 99 E-post: rnw@lastebil.no

Regionsjef Jan Ove Halsøy Arnatveitvegen 137, 5262 Arnatveit Mobil: 92 03 83 33 E-post: nlfvest@lastebil.no

ØSTFOLD

Fylkesleder Erik Graarud Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 Gamle Fredrikstad Telefon: 69 35 72 72 Mobil: 90 97 20 85 Faks: 69 35 72 70 E-post: Erik.graarud@graarud-ftf.no

OSLO/AKERSHUS

Fylkesleder Harry Nilsen Tretjerndalsveien 80, 2016 Frogner Mobil: 90 82 80 29 E-post: harry@bulktransportost.no

REGION 2 Regionsjef Jim Nybø Rudsflata 1C, 2360 Rudshøgda Mobil: 90 53 27 85 E-post: jn@lastebil.no

INNLANDET

Fylkesleder Arild Olsbakk Tlf: 62463215 Mobil: 91342604 E-post: firmapost@olsbakktransport.no

BUSKERUD

Fylkesleder Per Einar Warloff Sand Varlo 3, 3300 Hokksund Mobil: 90 68 05 69 E-post: pe-sand@gs-transport.no

TELEMARK

Fylkesleder Frode Bjønnes Bjørndalsjordet 51, 3740 Skien Mobil: 94 82 48 04 E-post: frode@fbtran.no

VESTFOLD

Fylkesleder Heidi M. Dahl Mobil: 92 03 00 30 E-post: heidi@ts-vestfold.no

REGION 4 Regionsjef Farrah Løvdal c/o Rolands, Mjåvannsveien 188, 4628 Kristiansand S Mobil: 91 85 78 80 E-post: fl@lastebil.no

ROGALAND

Fylkesleder Tore Sigmundsen Mobil: 97 65 35 94 E-post: tore@sigmundsen.no

AGDER

Fylkesleder Roar Osen Mobil: 90 59 00 59 E-post: roar@osentransport.no

REGION 7

Regionsjef Odd Hugo Pedersen Postboks 194, 9156 Storslett Mobil: 91 57 02 43 Faks: 94 76 23 79 E-post: troms@lastebil.no

Rådgiver Heidi Rudaa Fannestrandsvegen 17, 6415 Molde Mobil: 40 55 58 26 E-post: hr@lastebil.no

Rådgiver Frank Lauritz Jensen Stordalsveien 9, 8011 Bodø Mobil: 91 63 12 54 Faks: 75 40 25 01 E-post:flj@lastebil.no

HORDALAND

Fylkesleder Jørund Vevle Mobil: 41 53 94 80 E-post: jorund@systemtrafikk.no

SOGN OG FJORDANE

Fylkesleder Asgeir Gil Tlf: 57 85 43 81 Mobil: 90 17 51 66 E-post: post@mct.no

NORDLAND

Fylkessleder Frank Brubakk Frank Brubakk Transport Anette Sagensvei 10 8658 Mosjøen Mobil: 97 70 68 19 E-post: fran-bru@online.no

TROMS

MØRE OG ROMSDAL

Torstein Ottem Ottem Transpsort Industrivegen 84, 6600 Sunndalsøra Mobil: 90 94 74 44 E-post: torstein@tottem.no

REGION 6 Regionsjef Leif Jarle Christensen Kvenildmyra 5, 7093 Tiller Mobil: 41 65 33 42 E-post: ljc@lastebil.no

Fylkesleder Eirik Inge Markussenn Mobil: 95 21 50 11 E-post: eirik@bergtransport.no

FINNMARK

Fylkesleder Pål Edvind Joakim Olsen Tlf: 78 44 47 70 Mobil: 94 80 28 88 E-post: paal@altalastebilsentral.no

TRØNDELAG

Fylkesleder Kay Arne Kristensen Høknesbakken 3, 7805 Namsos Mobil: 90 77 16 36 E-post: kayarne@kristensenstransport.no

NLF-MAGASINET 2026 • NR 5

Ved din side når ting ikke går helt etter planen Ansvarsforsikring for NLF-medlemmer Hva får du? – En skreddersydd løsning tilpasset ditt behov – Alle dekninger samlet i én forsikring; godsansvar, speditøransvar samt løfte- og kranansvar – Dekning for ansvar bedriften kan få i forbindelse med driften av virksomheten, eller som eier/leietaker av en bygning – Standard forsikringssum er 10 millioner kroner, hvis du ikke velger en høyere sum selv.

Når får du erstatning? – Ved økonomiske krav som følge av skader på ting og personer – Ved formueskader tilknyttet godsansvar og speditøransvar – Ved behov for juridisk bistand tilknyttet krav som dekkes Hva hvis bedriften får erstatningsansvar? Våre jurister overtar saken, fører en eventuell sak for deg i retten og betaler et eventuelt erstatningskrav. Vi fører også saken for deg ved et eventuelt regresskrav mot undertransportører eller andre.

I samarbeid med:

71943_0 IfCA NO

Vil du vite mer om If Ansvarsforsikring? Ta kontakt med en av våre NLF spesialister på 21 49 71 69, eller les mer på if.no/nlf.