NLF Magasinet 09/2014

BRIKKE-SAKEN: Har tro på utlendingene SIDE 18 NR. 9. 2014 - ÅRGANG 67 - W W W.L ASTEBIL.NO

OMKJØRINGER:

Koster 100 millioner SIDE 24

TEST

REDNINGSMANN

KAOS PÅ GRENSEN

DAF LF Aerobody

Trøndelags «Red Adair»

Nye norske vinterforskrifter

SIDE 44

SIDE 62

SIDE 20

SLÅ PÅ SCANIA SJÅFØRSTØTTE OG FÅ NYTTIGE SJÅFØRTIPS! En av de viktigste faktorene for driftsøkonomi, miljø og sikkerhet er sjåføren.

Scania Sjåførstøtte kan bidra til at selv de mest erfarne sjåførene kjører mer økonomisk og sikkert. Ved hjelp av sensorer i bilen, gir systemet umiddelbar tilbakemelding på instrumentetpanelet på hvordan bremsing, akselerasjon og girskift påvirker sikkerhet og økonomi. Alle sjåfører kan ha nytte av å ha en personlig instruktør på jobb. Les mer på www.scania.no.

Scania Sjåførstøtte - din personlige instruktør

YB 512x365 Driver Support høyre oppslag.indd 1

Driving tips 0

50 64 %

100

Driving tips 65 %

92 %

70 %

89 %

Reset

Driving tips Next time: Release accel. pedal before top

Driving tips Well anticipated!

Sjåføren får tips via instrumentpanelet mens han kjører, samt en detaljert poengsum etter turen.

16.10.2014 12:10:56

INNHOLD Leder....................................................... side 6 Aktuelt..................................................... side 8 Kostnadsindeksen..................................... side 9 Utenriks................................................... side 10 Alle besto eksamen................................... side 12 Ny medlemsavtale for truck og traller.......... side 13 Mange millioner gir liten effekt................... side 16 Strammer til hvis han må........................... side 18 Rødmerker «kjeltringene».......................... side 18 På grensen til kaos.................................... side 20 Tøffere for skipsfarten............................... side 22 Flaskehalser til 100 millioner..................... side 24 Omkjøring hver dag.................................... side 26 Lærerikt med bedriftsbesøk........................ side 28 Allmengjøring skaper likere konkurranse..... side 30 Tjener mer penger..................................... side 32 Modulvogntog – hva nå?............................. side 34 Velkommen til «Bomdalen»........................ side 36 Dekkman blir landsdekkende...................... side 38 Aktuelt..................................................... side 40 Vito i 300.................................................. side 42 Test av DAF: Linjer som sparer.................... side 44 Regionsider.............................................. side 47 Gule sider................................................. side 58 Fødselsdager............................................ side 61 Trøndelags «Red Adair».............................. side 62 Aktuelt .................................................... side 66

Du kan også holde deg oppdatert på www.lastebil.no

UTGIVER Norges Lastebileier-Forbund ANSVARLIG REDAKTØR Geir A. Mo E-post: gam@lastebil.no

NLF MAGASINET Postboks 7134, St. Olavs plass Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo Telefon: 415 44 100 / Faks: 22 20 56 15 E-post: redaksjon@nlf-magasinet.no www.lastebil.no

REDAKSJON Redaktør Tore Bendiksen Telefon: 97 97 87 69 E-post: tb@lastebil.no Journalist Stig Odenrud Telefon: 95 27 00 00 E-post: so@lastebil.no

VITO I 300 SIDE 42

STRAMMER TIL HVIS HAN MÅ

TEST AV DAF SIDE 44

SIDE 18

OMKJØRING HVER DAG SIDE 26

ANDRE BIDRAGSYTERE Kari Brun Ågotnes Marit Vikhammer Guttorm Tysnes Birthe Minken Herman A. Hansson Odd Hugo Pedersen J. Kristian Bjerke Olav Klasson Vefald Reidar Retterholt Roar Melum Jan-Terje Mentzoni Robert Aksnes Rune Damm Henrik Hornnæss

ABONNEMENT Karin Noreng Telefon: 22 03 32 00 / E-post: kn@lastebil.no

GRAFISK PRODUKSJON OG TRYKK Grafisk produksjon: Modul Reklamebyrå AS Trykk: Stibo Graphic, Danmark

ANNONSER Jørn H. Andersen Telefon: 22 03 32 00 / Mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no

Forsidefoto Tømmersjåfør Tom Jensen opplever flaskehalser og må kjøre omveg hver eneste dag. Foto: Stig Odenrud

Annonsestørrelser Oppslag: b395 x h270mm 1/1 side: b185 x h270 mm 1/2 side bredde: b185 x h130 mm 1/2 side høyde: b82 x h270 mm 1/4 side: b185 x h65 mm

Bladet utkommer 10 ganger årlig Opplag nr. 9/2014: 14.700 ISSN 1504-4017

Formater utfallende annonser 1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende 1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

Sannsynligvis smiler han om 30 år også.

FORDI HAN HAR EN GOD SJEF En god sjef investerer i sine ansatte. Og sørger samtidig for trygge arbeidsplasser ved at bedriften tjener penger.

Det høres kanskje ut som en umulig oppgave. Men det er faktisk mulig. Nå tilbyr vi nemlig innskuddspensjon for NLFs medlemsbedrifter.

Som medlem i NLF garanterer vi deg vår aller laveste pris. Og når vår investeringsprofil «moderat» de siste årene har blitt kåret av Gabler som et av de fondene som har levert best avkastning, har det umulige plutselig blitt mulig.

70038_1 Inhouse NO

Velger du pensjon fra If får du alle forsikringene dine samlet på ett sted. Til garantert laveste pris. Enklere blir det ikke.

Snakk med en NLF-ekspert på 815 11 566.

Les mer på if.no/nlf

I samarbeid med

Rolig, vi hjelper deg.

LEDER Geir A. Mo

Når vi vet at relativt forsiktige anslag indikerer at staten hvert år taper nesten en kvart milliard i bombenger er det uforståelig at dette får fortsette.

BRIKKETULL BLIR TIL KONTROLLKRØLL 3. oktober markere NLF seg utenfor Stortinget i en «utålmodighetsaksjon». Lastebileiere fra hele landet samlet seg på og rundt Eidsvoll plass for å formidle vår skuffelse over at næringen så langt ikke er hørt i kravet om at bombrikken som innføres må ha forhåndsbetaling iform av bankkaranti, forskudd eller betalingskort.

M

arkeringen fikk mye oppmerksomhet og NLF fikk frem budskapet. Vi ble også kritiserte for å være for utålmodige og at konsekvensen av vårt standpunkt ville være å utsette innføring av brikken, noe som selvfølge­ lig ikke er riktig. Samferdselsministeren brukte mediene til å få ut sitt budskap om at brikken kommer – og kontrollen med den skal intensiveres og effektiviseres. Men den kommer altså foreløpig uten noen form for forhåndsbetaling.

NLF og næringen er svært skuffet. Siden vi tok opp denne saken første gang i 2008 har vi blitt lovet brikke. De siste årene har partiene nærmest stått i kø for å støtte vårt krav om at brikken må ha en betalingsløsning. Når denne løsningen nå likevel ikke kommer betyr det at dagens situasjon, der to av tre utenlandske laste­ biler ikke betaler for seg, får lov å fortsette. Vi har dessverre ingen tro på at det å innføre en obligatorisk brikke basert på dagens løsning med – i dette tilfellet – fri­ villig etterskuddsbetaling, vil ha den ønskede effekt. Snylterne får lov å fortsette med andre ord.

Når vi vet at relativt forsiktige anslag indikerer at staten hvert år taper nesten en kvart milliard i bombenger er det uforståelig at dette får fortsette. NLFs regne­ stykker viser at bompengeandelen i enkelte tilfeller utgjør opp mot 15 prosent av kostnaden på en transport. Med en margin på 2–4 prosent på bunnlinjen sier det selv at det er håpløst å konkurrere mot snyltere som vil skumme markedet uten å gjøre opp for seg.

Nylig gikk statsråden ut og lovte 30 prosent økning i kontrollaktiviteten neste år til tross for at det ikke ligger inne såkalte friske midler i statsbud­sjettet.

Det betyr at Statens vegvesen må nedprioritere noe annet – forløpig vet vi ikke hva. Dette er uansett et tiltak som vil gi effekt og som har NLFs fulle støtte. Og det er helt nødvendig med de betydelig økte oppgavene som etaten pålegges.

30 prosent økning i kontrollen av tunge kjøretøy monner dessverre svært lite. Når utgangspunktet er lavt, blir ikke 30 prosent økning veldig mye.

Fjorårets firedobling av kontrollen medførte at vogntog tilsvarende cirka 20 dagers trafikk over Svinesund faktisk ble kontrollert. Neste år vil en 30 prosent økning i kontrollen medføre at trafikk tilsvarende en liten måneds trafikk, og i alt 65.000 vogntog blir kontrollert.

Samtidig hevdes det med styrke at innføring av det såkalte «svoveldirek­ tivet» på sjøtrafikken fra 1. januar vil medføre 100.000 nye vogntog inn til landet. Samtidig innføres obligatorisk brikke uten forhåndsbetaling med et enormt kontrollbehov som følge. Alle skjønner at dette er umulig å få til på en god måte. Å hevde at NLF er fornøyd med myndighetenes innsats på dette området vil derfor være høstens største understatement.

Inntil 2,3% lengre med miles® diesel uten ekstra kostnad

Vi er stolte av å presentere vårt beste drivstoff noen gang. Takket være nye additiver sørger miles® diesel for at du kommer inntil 2,3% lengre uten ekstra kostnad. Les mer på statoil.no/miles

* Besparelsen er basert på test gjennomført hos en av våre største kunder i Danmark. Testen ble gjennomført på 93 biler og det ble brukt 4,2 mill liter diesel i testperioden.

Har du tips til redaksjonen?

Send oss en e-post: tb@lastebil.no so@lastebil.no

AKTUELT

DE STORE ØKER Både Volvo, Scania og Mercedes-Benz styrker salget. Det går hardt utover alle de andre.

Sju av ti nyregistrerte lastebiler i Norge ved utgangen av september i år har logoen til en av disse tre merkene i grillen. Volvo (31 %) og MB (12 %) ligger stabilt i markedsandel, mens Scania (26 %) øker litt fra augustmålingen.

Seks av de ti mest populære merkene har en nedgang i salget siste år. Totalmarkedet viser for øvrig en nedgang på 64 (-2%) biler siden september i 2013.

Renault som ble kåret til «Truck of the Year» når ikke opp på topp ti-listen. Ved utgangen av september i fjor hadde de solgt 83 nye biler. Hittil i år er det notert 31 (- 63%). Det plasserer dem på en 16. plass på oversikten.

Vi presiserer at de oppgitte tallene er basert på registrering, og at det reelle salget kan være større, men at kjøretøyet ikke er levert ennå.

DETTE ER TOPP TI FOR LASTEBIL SALG 2014 VS. 2013

Mer gjenbruk Sveriges Bilåtervinnares ­Riksförbund (SBR), med direktør Michael Abraham i spissen, m ­ ener bilbransjen i hele Skandinavia må ta et miljøansvar ved å benytte mer av brukte deler.

– Fra og med 2015 er det et EU-krav at minst 95 prosent av alle komponenter som inngår i en bil, skal kunne resirkuleres.

Det betyr at enten må materialene i komponentene gjenvinnes, eller komponenten ­eller delen i sin helhet kunne overhales/ repareres for å kunne brukes på nytt, sier Abraham. (Kilde: motorbransjen.no)

Vil ha mer Norges største biladministrasjonsselskap skal vokse med 25 prosent innen utgangen av 2017.

Den viktigste satsingen skjer nå mot p­ rivatmarkedet – med Leaseplan Go. Det er tilbakegang i Leaseplans tradi­ sjonelle marked, leasing av personbiler til ­firmakunder. Privatleasing er derimot i kraftig vekst, men i den delen av leasingmarkedet har Norges største biladministrasjonsselskap ikke vært r­ epresentert – inntil nå. (Kilde: bilnytt.no)

Merke 1. Volvo 2. Scania 3. Mercedes-Benz 4. MAN 5. Iveco 6. DAF 7. Hymer 8. Carthago 9. Dethleffs 10. Rapido TOTALT

PR. 30. SEPTEMBER 2014 Antall 1 305 1 081 520 269 115 100 96 95 71 69 4 186

% 31 26 12 6 3 2 2 2 2 2 100

PR. 30. SEPTEMBER 2013 Antall 1 002 1 009 480 337 123 131 141 118 172 69 4 250

% 24 24 11 8 3 3 3 3 4 2 100

Salg av lastebiler hittil i år og fjor.

Kilde: Opplysningskontoret for veitrafikken

TAPER, MEN BEHOLDER POSISJONEN Volkswagen har solgt 885 færre varebiler til september i år sammenlignet med fjoråret.

De beholder likevel sin suverene posisjon som varebilfolkets førstevalg, og står med en markedsandel på 34 prosent. De selger dessuten 407 biler mer alene enn de tre neste merkene på listen til sammen.

Ford beholder andreplassen fra august, men øker markedsandelen fra 13 til 14 prosent.

Per 30. september i år er det solgt 21.658 nye varebiler i Norge. Dette er 1.084 færre enn i fjor og innebærer en nedgang på nesten fem prosent.

DETTE ER TOPP TI LISTEN VED UTGANGEN AV SEPTEMBER 2014.

SALG 2014 VS. 2013

PR. 30. SEPTEMBER 2014

PR. 30. SEPTEMBER 2013

Merke

Antall

%

Antall

%

1. Volkswagen 2. Ford 3. Peugeot 4. Toyota 5. Mercedes-Benz 6. Citroen 7. Fiat 8. Opel 9. Isuzu 10. Nissan TOTALT

7 262 2 962 2 006 1 887 1 725 1 201 521 515 435 396 21 658

34 14 9 9 8 6 2 2 2 2 100

8 147 1 960 1 973 1 549 2 127 1 823 551 684 467 485 22 742

36 9 9 7 9 8 2 3 2 2 100

Salg av varebiler < 3.500 kilo hittil i år og fjor.

Kilde: Opplysningskontoret for veitrafikken

8

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

NEDGANG I DIESELPRISEN Totalkostnadsindeksen for lastebiltransport gjekk ned 0,8 prosent frå august til september 2014. Årsaka er nedgang i prisen på diesel og lågare kapitalkostnader. Dei siste tolv månadene gjekk dei totale kostnadene opp 0,7 prosent.

Prisutviklinga på diesel førte til at drivstoff­ indeksen gjekk ned 1,5 prosent frå august til september 2014. Frå september 2013 til september 2014 gjekk drivstoffindeksen ned med 2,8 prosent.

Kapitalkostnadsindeksen gjekk ned 1,4 prosent den siste månaden. Dei siste tolv månadene auka kapitalindeksen med 1,0 prosent.

Delindeksen for reparasjons- og servicekostnader gjekk ned 0,1 prosent frå august til september 2014. Frå september 2013 til september 2014 gjekk reparasjons- og servicekostnadene opp 4,2 prosent.

Martin er sjåfør med eget firma.

Og er like avbalansert som buddha selv. „Man har ikke mer stress enn man lager selv“, sier Martin. Derfor henter han inn oppdrag på en enkel og komfortabel måte med TC Truck & Cargo®, Europas ledende frakt- og lasteromsbørs. Med opptil 450 000 tilbud daglig fra 100 000 kontrollerte brukere, finner han alltid en passende last.

Og når det gjelder prisen, er Martin like rolig, takket være TimoComs gunstige fastpris.

Prøv ut TC Truck & Cargo® gratis og enkelt nå. Ring oss på +800 10 20 30 90 (gratis fra fasttelefon)* eller last ned direkte på no.timocom.com

*Vanligvis gratis for samtaler fra fasttelefon. Avhengig av telefonnett og abonnementstype er også andre priser mulige.

Nå også når du er på farten!

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

9

NY TRANSPORTSJEF I EU EU-parlamentet har stemt inn slovenske Violeta Bulc (50) som ny kommissær for transport og turisme.

Tekst: KARI BRUN ÅGOTNES kba@lastebil.no

OM BULC

I høringen overfor parlamentet for å bli godkjent, utviste Bulc meget god forståelse for transportens mange problemstillinger og utfordringer, forteller vår mann i Brüssel, Søren H. Larsen.

– Hun viste umiddelbart en forståelse for transport, sier han.

NLF liker særlig at Violeta Bulc er en klar motstander av enhver form for sosial ­dumping.

– Hun viser stor forståelse for det indre marked samtidig som hun tydeliggjør at der hvor regelverket gir urettferdige konsekvenser, som for eksempel ved sosial dumping, må regelverket endres, sier NLFs administrerende direktør Geir A. Mo. – I tillegg utvister hun stor forståelse for forretningstankegang og stor respekt for nærings­drivende og deres tøffe hverdag. Slikt liker vi, sier han.

Violeta Bulc har lang fartstid i for­ retninger og politikk i hjemlandet ­Slovakia. Hun har vært utviklings- og visestatsminister i Slovakia. I september ble hun utnevnt til EUs transportkommissær.

Hun har en Bachelorgrad i Computer Sciences fra Ljubljana, og en Mastergrad i Computer Technology fra Cali­ fornia. I tillegg har hun en MBA fra Bled i Slovenia.

I tillegg har hun en lang idrettskarriere bak seg. Hun er Slovensk mester i spydkasting, landslagsspiller i basket og vinner av California Open i TaeKwanDo. I tillegg er hun en ivrig syklist.

NY SJEF: Violeta Bulc er EUs nye kommissær for transport og turisme. Foto: EU

BESKO NORGE AS FUSJONERES INN I BPW HOFSTAD A/S To av de betydningsfulle aktørene innen komponenter, transportmateriellprodukter og reservedeler slår seg sammen, og vil fremstå som en sterk, dynamisk og moderne leverandør til transportbransjen i Norge.

Vi vil være landsdekkende fra våre avdelinger i: Oslo, tlf: 23 43 43 00, Ringensveien 23, 0978 Oslo Larvik, tlf: 33 18 70 08, Elveveien 27, 3262 Larvik Trondheim, tlf: 72 89 40 50, Kvenildmyra 7, 7072 Heimdal Tromsø, tlf: 77 67 13 74, Alkevegen 2, 9015 Tromsø

10

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

Et glassklart valg Med over 120 avdelinger er Riis Bilglass Norges største bilglasskjede.

Som medlem i Norges Lastebileier-Forbund fĂĽr du mange fordeler hos Riis Bilglass.

09009 â&#x20AC;˘ bilglass.no

ALLE HAR BESTÅTT!

Alle de ti elevene ved Tiller videregående skole har bestått teorieksamen på lastebil.

Hvis du vil vite hvor stor prestasjon dette er så kan vi nevne at cirka halvparten av dem som går opp til teorieksamen stryker.

I forrige nummer av NLF-Magasinet presenterte vi elevene, undervisningsopplegget og jakten på storbil-lappen.

Regionsjef i NLF i Trøndelag, Roar Melum, jubler.

– Helt fantastisk, sier han.

– Vi har helt vanlige ungdommer som har gått opp til prøven og ikke stilt større opptakskrav til dem enn før. Dette er rett og slett resultat av ivrige og flinke elever, men også hvordan vi har tilpasset opplæringen, sier han.

Det nye undervisningsopplegget er utviklet og gjennomført av Tiller videre­ gående skole, Opplæringskontoret for Transportfag, Heimdal Trafikkskole og NLF. Alle elevene har sikret seg lærlingkontrakt og er i gang med å kjøre singel bil.

Utover høsten kobles tilhengeren på, og

teorieksamen for den står også på programmet. Målet er at alle skal gå opp og bestå den praktiske eksamen før jul i år!

(HØYRE) TOMMELEN OPP: Roar Melum har all grunn til å gi en tommel opp til elevene. Foto: Stig Odenrud (UNDER) BESTÅTT: Alle disse elevene har klart teoriprøven.

Foto: Stig Odenrud

Vi har “Bli-mett-garanti”

,,Vi setter standarden for spisesteder langs norske veier” Og her er våre medlemsbedrifter: Frich´s Kafeteria • Dombås Tlf: +47 61 24 10 23 Oppdalsporten • Oppdal Tlf: +47 72 40 06 40 Rudshøgda Sydgående Kro Tlf: +47 62 35 55 30 Rudshøgda Nordgående Kro Tlf: +47 62 35 50 50 Skeid Kro • Skjåk Tlf: +47 61 21 40 24

Taverna Alvdal Tlf: +47 62 48 71 33 Motell Nor-Kro • Nesbyen Tlf: +47 32 06 73 40 Lygnasæter Hotell • Gran Tlf: +47 61 32 86 13 Morten’s Kro • Gjelleråsen Tlf: +47 67 06 77 90 Rustad Kafe • Sokna Tlf: +47 32 18 10 10

Solstad Hotell • Gol Tlf: +47 32 02 97 20 Spiseriet • Elverum Tlf: +47 452 35 056 Valdresporten • Nes i Ådal Tlf: +47 32 13 77 33 Valsøytunet • Valsøyfjord Tlf: +47 915 55 165 Isehaug Kafeteria • Stryn Tlf: +47 57 87 17 40

Sjøormen Kro • Seljord Tlf: +47 35 05 05 02 Aarnes Kafeteria • Gvarv Tlf: +47 35 95 57 33 Gjestegården Fagernes Tlf: +47 61 35 88 00

HJERTELIG VELKOMMEN TIL OSS!

®

www.utvalgte.no 12

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

GOD TRUCK- OG TRALLEAVTALE Toyota Material Handling Norway AS (TMHNO) og Norges Lastebileier-Forbund har inngått et samarbeid for å k­ unne tilby medlemmene i NLF gode priser på et utvalg av Toyota Material Handlings truckprodukter.

Gjennom samarbeidet får medlemmene i NLF 30 prosent rabatt på gjeldende utsalgspriser på BTs Jekketraller og på BTs motoriserte stablere.

TMHNO er Norges største leverandør av trucker i alle slag, med en markedsandel i Norge i dag på cirtka 42 prosent. De har en årlig omsetning på én milliard kroner, har 12 regionskontor i Norge fra Kristiansand i sør til Bodø i nord med 170 servicebiler som er utstyrt som rullende verksteder spredt utover hele landet.

Julegavetips Julegaver til ansatte og kunder SE OPP FOR FØRERLØSE BILER

NR. 7. 2014 - ÅRGANG 67

SIDE 36

WWW.LASTEBIL.NO

BILBERGING:

ALT. 1: Gi dine forretningsforbindelser 1. års abonnement av NLF Magasinet for 2015.

Vi sørger for utsendelsen av desemberutgaven. Det vi trenger er adresseliste med kontaktperson.

JULEPRIS

250,-

Midt-Norge – Viking 1:0 SIDE 20

TEMA LYS

ARENDALSUKA

DIESELALARMEN

Godt norsk regelverk?

NLF vs. politikerne

Premiere på Transportmessa

SIDE 34

SIDE 16

SIDE 14

Side_01.indd 1

25.08.14 13:20

ALT. 2: STATOILKOPPEN 2015.

Ordinær pris kr 299,-

JULEPRIS

180,-

Avtalen omfatter alle standard jekketraller, som alle fremdeles produseres i Sverige og har livstidsgaranti på ramme og fem år på pumpe. I tillegg omfatter avtalen et rikt sortiment av motoriserte stablere.

JULEPRIS

Se mer informasjon på www.toyota-forklifts.no/No/Pages/default.aspx Der finner du også en full oversikt over sortiment og kontaktperson i ditt område.

Ordinær pris kr 550,-

199,-

ALT. 3: GEOVIS Bluetooth høyttaler for mobiltelefon, nettbrett eller pc. I tillegg fungerer den som en handsfree.

Ordinær pris kr 299,-

BESTILLING post@lastebil.no • Telefon: 415 44 100 • Faks: 22 20 56 15 ALT. 1

ALT. 2

ALT. 3

Antall

Antall

Antall

Firma: Adresse: Sted: Kontaktperson:

Bestillingsfrist 18. november 2014 Utsendelse: Vi kan sende ut bestillingen etter innsendte lister.

Du trenger kun å skrive din personlige julehilsen som skal følge utsendelsen, eller du kan velge å sende ut på egen hånd.

NLF sørger for utsendelse etter innsendt julehilsen og adr.lister med kontaktperson Sørger for utsendelsen selv NYE FORDELER: NLF har fremforhandlet en avtale med Toyota som gir medlemmene store rabatter. Foto: Toyota

Alle priser er eks mva og frakt.

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

13

AKTUELT

Stopper egen satsing Statens vegvesen stopper friksjonsmålings-prosjekt med Volvo og det svenske Vägverket.

Etter at de sto frem i NLF-magasinet TESTER VEI- OG FØREi oktober har vegvesenet funnet ut at VARSLING I de må sjekke lovligheten av prosjekNORGE tet bedre. Nå skal de ta en ekstra runde med Datatilsynet for å vurdere om prosjektet ivaretar personvernet I tilstrekkelig.

Før Vegvesenet ga NLF-Magasinet sitt bidrag til saken var det klarert internt på høyt ledernivå.

FAKSIMILE: Artikkelen i NLF-Mag asinet i oktober.

I NLF-magasinet omtalte vi et samarbeidsprosjekt mellom Volvo, Vägverket og Statens vegvesen som skulle gjennomføre friksjonstester på norske og svenske veier. Hensikten er blant annet at entreprenører og andre bilister på sikt skulle få et varsel om at veien var glatt.

Dette betyr trolig ikke at prosjektet blir stoppet helt for all framtid, men at i alle fall pause­ knappen er satt på. I en epost til NLF-Magasinet skriver sjefingeniør Terje Reitaas ved Statens vegvesens ITS-seksjon at de må ta en ny runde: «Kontrakten er ikke underskrevet enda, da Statens vegvesen gjennom en dialog med Datatilsynet ønsker å forsikre seg om at personvernproblematikken blir håndtert på beste måte.»

FØRE-SENSOR: I første omgang er planen at varsel om glatt veg skal gå direkte til entreprenøren som har vedlikeholdsansvaret. På sikt er det også et mål om at andre trafikanter skal varsles. Illustrasjon: Volvo Cars

Volvo, Trafikverket i Sverige og Statens vegvesen samarbeider i et pilotprosjekt for å introdusere en elektronisk friksjonssensor med automatisk førevarsling til andre bilister.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

KOMMER: Systemet kan bli lansert om fem til ti år. Foto: Volvo

Skanner fjerner blindsoner

alt blir slike sensorer montert på 100 biler i Gøteborg og 100 biler i Oslo.

I tillegg vil Statens vegvesen utstyre en rekke av sine biler med sitt eget friksjonsutstyr. Testingen starter i desember 2014, og vil gå gjennom både denne og neste vinter før dataene blir samlet og konklusjoner trekkes.

Alarmen går

risikonivået, basert på bilens fart og vei- Begeistret forhold, forteller PR- og informasjons- – I første omgang ser vi for direktør Rune Gutteberg oss at varsel Hansen i om for eksempel glatt veibane Volvo Cars til NLF Magasinet. går direkte til den entreprenøren som har ansvar for veivedlikehold Nettbasert og strøing, forteller overingeniør For at denne teknologien Ane Dalsnes skal fungere Storsæter ved Statens vegvesens avdemå det være internettdeknin g. Infor- ling for trafikksikkerhet, miljø og masjon om veifriksjonen tekfra hver enkelt nologi i Trondheim. bil er tenkt delt via et såkalt skybasert – Når dette utstyret i fremtiden system. Dette går fort, blir og dermed vil montert på flere kjøretøy ser vi også sanntidsdata om glatte veistrekninger oss for at biler som er i samme kunne brukes til å advare område, andre bil- eller er på vei inn i det, også blir førere i området, og samtidig varslet, bidra gjøre vedlikehold av vinterveier til å sier Gutteberg Hansen. mer effektivt.

Når sensorene i Volvos 200 testbiler oppdager en isete eller glatt veistrekning, sendes informasjonen til Volvo Cars’ database via mobilnettet.

Det går da umiddelbart ut en advarsel til andre kjøretøy som nærmer seg det glatte området, og det gjør det mulig for sjåførene – Pilotprosjektet å reagere raskt for å unngå en kritisk praktiske eksempleneer et av de første situasjon. på hvordan kommunikasjon mellom – En advarsel om glatt veistrekning kjøretøy over på mobilnettet gjør det instrumentbordet informerer mulig for bilene å sjåføren. «snakke» med Applikasjonen i kjøretøyet hverandre og med travil bli utfor- fikkmiljøet.

Dette met slik at denne advarselen er tilpasset trafikken sikrere, bidrar til å gjøre sier Volvos PR-mann.

22

NLF MAGASINET 2014 • NR 8

Reduserer saltingen

Informasjon om isete veistrekninger blir også sendt til veimyndigheten e som et tillegg til eksisterende målestasjoner langs veien. Når veimyndigheten e har tilgang til informasjon fra et større antall biler, kan dataene brukes til å vedlikeholde vinterveiene mer effektivt.

Hensynet til personvern tilsier dessuten at uttestingen vil foregå anonymt.

20 ansatte

Ved Dalsnes Storsæters ITS-avdeling, like ved Lerkendal stadion i Trondheim, er det en stab på cirka 20 persoBlindtest ner. De fleste med doktoreller masterDet er mange forhold som kan påvirke 200 BILER: Føre-sensorene er montert på 200 lastebiler som grad. Tross et høyt akademisk kjører i Oslo- Gøteborgområdet, hvilke informasjoner sensoren nivå er forteller PR- og informasjonsde ofte selv ute på veien for oppfatter. direktør Rune ogGutteberg å gjøre egne Sjåføren og bilens tekniske Hansen i Volvo Cars. Foto: Volvo Cars målinger og tester. De standard samarbeider spiller en vesentlig rolle. med blant annet Sintef, NILU, TØI og – Noen kjører kanskje i Northug-stil, NTNU, og sørger for å utrede nye andre som deg og meg. Førerne teknologiske fremskritt har som i neste skjellig kjørestil, dekkutrustningforomgang kan overlates til en ulike forskervarierer og ingen bremser er like. Dette miljø. vil være kilder til variabel informasjon, – Dette er veldig spennende. og derfor kjøres testen helt Vi er jo anonymt slik med på å ta nye teknologiske skritt som at de innsamlede dataene blir så korrekbåde ivaretar og forbedrer te som mulig, forteller Dalsnes miljø, trafikksikkerhet og økonomi, Storsæter ved Vegvesenets seksjon sier Ane for Intelligente ER MED: Overingeniør Ane Dalsnes Storsæter i veivesenets Dalsnes Storsæter. seksjon for Intelligente Transportsystem Transportsystem (ITS) i (ITS) i Trondheim samTrondheim. arbeider med Volvo og Trafikverket i Sverige. Foto: Stig Odenrud

NLF MAGASINET 2014 • NR 8

En nyutviklet 360 graders skanner gjør blindsonene synlige.

Det er Volvo Trucks har utviklet en ny teknikk som effektivt kan redusere risikoen for trafikkuhell grunnet dårlig sikt. Med den nye teknikken kan et kjøretøy gjøre en 360 graders skanning av omgivelsene.

Skannere kan tolke hele situasjonen for så å foreslå tiltak som skal unngå uhell. Denne teknikken er fortsatt på prøvestadiet, men kan bli virkelighet innen fem til ti år.

Volvo Trucks egen forskning viser at begrenset sikt er en av de fremste årsakene til ulykker mellom tunge kjøretøy og ubeskyttede trafikanter.

Denne typen ulykker kan begrenses drastisk med den nye teknikken.

Informasjonen mottas via sensorer, radarenheter og kameraer som er montert flere steder på kjøretøyet. Om sjåføren ikke reagerer på de foreslåtte tiltakene, vil styre- og bremsesystemet aktiveres automatisk.

Nissan kommer på 56. plass i Interbrand-undersøkelsen og økte selskaps­verdien med 23 prosent.

Nissan er utnevnt til et av verdens mest verdifulle merker i 2014, ifølge Interbrand, det ­ledende rådgivningsselskapet for varemerker.

Studiet viser til Nissans sterke økonomiske resultat, produktportefølje og lederskap innen elbiler, som de viktigste punktene for merkets fremgang. Nissan-merkets verdi ble beregnet til 7.623 milliarder dollar, en økning fra fjorårets verdi på nesten 6,2 milliarder dollar.

(Kilde: nissan-europe.com)

Etterutdanning Yrkessjåfør:

Andre kurs:

Vi har kurs hver måned hele året

Løyvekurs for gods- og persontransport

Førerkortkurs:

ADR Grunnkurs og Tankkurs

Opplæring på alle tunge klasser.

klasse 1 og 7

Romerike Buss og Trailerskole A/S www.rbt.as Tlf.: 63 94 35 80

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

23

Nissan er gull

NLF-rabatt på flere typer kurs!

14

– Informasjonen vil kunne forbedre sikkerheten ytterligere for alle som ferdes på veien. Dette vil også kunne redusere saltingen der det ikke er like nødvendig, og med dette redusere miljøpåvirkningene, forklarer Rune Gutteberg Hansen i Volvo Cars.

Velkommen til Norges største bilbransjeutstilling 4. - 7. februar 2015

Automessen 2015 har denne gangen utvidet fokus på Tungbil-tilbehør (nyttekjøretøy) og Varebilinnredning, og vi inviterer nå utstillere og besøkende innenfor disse områdene til å ta turen til Norges Varemesse på Lillestrøm i februar.

Våre utstillere favner selvfølgelig hele bilbransjen, men spesielt fokus er det denne gangen på de som henvender seg til yrkesbilister, lastebileiere, busselskaper, anleggs- og landbruksmaskinbransjen.

Tungbilkonferansen torsdag 5. februar er en del av Automessen 2015. Seminarprogrammet er spesielt rettet mot tidsaktuelle temaer inn tungbil miljø.

Automessen 2015 fokuserer på; Verkstedsutstyr Deler & Rekvisita Skade/lakk Bilvask Dekk Tungbil-tilbehør Varebil-innredning Følg Autobransjen på Facebook

Følg med på våre nettsider for informasjon og påmelding.

automessen.no

MANGE MILLIONER GIR

LITEN EFFEKT Vegvesenet skal bruke 40 millioner mer til kontrollvirksomhet neste år. Det gir bare sju dager mer kontroll. De ansetter 35 nye tungbilkontrollører og det skal ifølge Vegdirektoratet styrke kontrollvirksomheten med 30 prosent.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

I

fjor kontrollerte Statens vegvesen 50.000 tunge kjøretøy, og det var fire ganger flere enn året før. Tall NLF har innhentet forteller at det omregnet betyr 22 kontrolldager på Norges mest trafikkerte grenseovergang, Svinesund i Østfold.

En økning på 30 prosent betyr at kontrollaktiviteten på Svinesund øker med nesten sju dager, til 29 dager. I praksis innebærer det at et vogntog i gjennomsnitt risikerer kontroll hver 12. måned, eller cirka én gang i året.

Hvis det skulle vært kontroll hver dag måtte budsjettet vært økt med 1.660 prosent, eller 55 ganger så mye.

Bodil Rønning Dreyer i trafikant- og kjøretøyavdelingen i Vegdirektoratet.

Hun sier også at en tredjedel av de kontrollerte vogntogene får bruksforbud og at vinterkontrollene blir vektlagt sterkest.

Bra, men

NLF er glad for at SVV foretar denne omprioriteringen og styrker grensekontrollen.

– Dette er tvingende nødvendig både av trafikksikkerhetsgrunner og for å sørge for at bestemmelsen om obligatorisk brikSKAL KUTTE: Statens vegvesen skal kutte kostnadene med 15 prosent, så det er ikke sikkert budsjettøkningen til kontroll vil gå ut over noe annet, sier Kjell Bjørn Vinje. Foto: Privat

40 millioner ekstra

Vegvesenet og Samferdselsdepartementet er enige om å øke kontrollvirksomheten med 40 millioner kroner. Ifølge pressesjef Kjell Bjørn Vinje i Vegdirektoratet er ikke den totale rammen økt, men en intern omprioritering av Vegvesenets totale pott.

– Om det kommer til å gå ut over andre aktiviteter eller virksomheter er ikke klart ennå. Vi er inne i en runde med kostnadskutt for hele virksomheten på 15 prosent, og det kan bety at det ikke får noen konsekvenser, forteller Vinje til NLF-Magasinet.

– De 40 omprioriterte millionene betyr en reell økning til kontrollvirksomhet på 30 prosent, forteller direktør 16

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

ØKER: Bodil Rønning Dreyer i trafikant- og kjøretøyavdelingen forteller at økningen betyr en budsjettvekst på 30 prosent. Foto: Statens vegvesen

pe noen overraskelse, men vinterens første storkontroll viser at det er mangler på mange vogntog.

I uke 43 sjekket Statens vegvesen 94 tunge kjøretøy ved Kivilompolo, på grensen mellom Norge og Finland. Av disse fikk seks vogntog kjøreforbud på grunn av dårlige dekk. Fire av disse var utenlandske, mens to var norske. I tillegg ble det skrevet ut 25 gebyrer for mangler ved dekk og kjettinger. Seks av ti kjøretøy som ble kontrollert var utenlandske.

– Det er for mange kjøretøy som fortsatt

FAKTA

54,6 milliarder Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 inneholder bevilgning til vegformål på 26,8 milliarder kroner, noe som er en økning på tre milliarder. I tillegg kommer bompenger på 7,4 milliarder.

Hele samferdselsbudsjettet for 2015 er på 54,6 milliarder kroner.

ke blir fulgt. Dessverre er det på langt nær nok, så vi krysser fingrene og satser på at kontrollvirksomheten trappes ytterligere opp, sier administrerende direktør Geir A. Mo.

Dårlig start

Det er ingen tvil om at de omdisponerte millionene kommer godt med. Det er nep-

SAMFERDSELSBUDSJETTET: Slik er departementets eget forslag til hvordan de 54.6 milliard kronene skal fordeles.

Grafikk: Samferdselsdepartementet

KONTROLL: Dekk og bremser er noe av det vegvesenet prioriterer høyest. Foto: Guttorm Tysnes.

ikke har fått på dekk for kjøring på vinterveger. Dette går ut over trafikksikkerheten til øvrige trafikanter og kan medføre fremkommelighetsproblemer, sier fagkoordinator i utekontrollseksjonen Sten-Kristian Berg.

Ikke bare på grensene

De 40 millionene skal ikke brukes bare på grensekontroll. Ifølge pressesjef Vinje i direktoratet skal midlene går til kontroll av hele spekteret, fra kabotasje, verkstedkontroller og til kontroll på grenseovergangene.

Ifølge Statens vegvesen blir det i løpet av kort tid ansatt seks til åtte nye personer for å kontrollere tungtrafikken i Nord-Norge. Hvor de øvrige knapt 30 nye stillingene kommer, er ikke klart ennå.

Fra 15. november dobler Vegvesenet parkeringsplassen for tunge kjøretøy med bruksforbud fra åtte til 16 på Svinesund. Det er kanskje ikke så rart om noen lurer på om en dobling av «vogntog-fengselet» der er tilstrekkelig.

Jakter adresser Vegdirektoratet jakter adresser på europeiske transportører.

– Vi har mange allerede, men vi trenger flere.

Vi må jo sørge for å gi dem informasjon om bombrikkekravet som trer i kraft fra nyttår, og hvordan denne brikken kan skaffes, forteller kommunikasjonsrådgiver Beate Ørbeck i Vegdirektoratet.

Hun forteller at de er inne i en planleggingsfase for å finne ut hvordan de skal informere om den nye ordningen.

Ekstrem økning i ansatte 1. mars i år var det 6.970 ansatte i Statens vegvesen. Det er en økning på 1.480 de tre siste årene, og at det i gjennomsnitt er ansatt mellom ni og ti nye hver eneste uke.

I Jernbaneverket har også antall ansatte økt kraftig de siste tre årene. 1. mars i år sto 3.996 personer på lønningslisten der. Det er en økning på 1.040 siden utgangen av 2010.

I stortingsproposisjonen der Samferdselsdepartementet legger frem sitt forslag til statsbudsjett skriver de: «Regjeringa er oppteken av at talet på tilsette ikkje skal auke i same tempo framover».

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

17

STRAMMER TIL HVIS HAN MÅ

Statssekretær Bård Hoksrud vil gi utenlandske transportører en sjanse til å gjøre opp for seg. Hvis ikke strammes skruen til.

Tekst og foto: STIG ODENRUD so@lastebil.no

FrPs våpendrager i Samferdselsdeparte­ mentet bøyer ikke unna for NLFs krav om forhåndsbetalt bombrikke, ikke ennå. Men, det nye systemet med navnet «Grindgut», som skal stå for innkrev­ ingen, er forsinket og er blitt mye dyrere enn forventet.

– I første omgang er det snakk om bare bompenger, senere kan det bli aktuelt å knytte bøter, gebyrer og andre u­ oppgjorte forhold til innkrevingen, og ikke minst reaksjonsmønsteret.

– De første regningene blir sendt vel­ dig fort. I og med at alle skal ha brikke, vil dette være den store testen på be­ talingsvilje og -evne, forklarer Hoksrud.

Han hevder også at dagens Autopass-­

system ikke mestrer forhåndsbetaling, men at Grindgut vil gjøre det.

Men, Grindguten er forsinket. Minst et halvt år ifølge statssekretæren. Det var den forrige regjeringen som ga Veg­ direkto­ratet i oppdrag å utvikle Grind­ guten.

– Opprinnelig var det satt av 250-300 millioner kroner, men jeg vet at det blir dyrere, mye dyrere. Utviklingsarbeidet er dessuten seks måneder forsinket, for­ teller Hoksrud.

VIL VENTE: Bård Hoksrud vil gi utlendingene en sjanse til å bevise betalingsevne og -vilje, men lover at forhåndsbetalt bombrikke kommer dersom de sluntrer unna.

– Bra, men ikke bra nok Regjeringens bombrikke-planer holder fortsatt ikke mål, mener NLF-sjefen.

Administrerende direktør Geir A. Mo i NLF mener at ­regjeringen har gjort mye bra, men understreker at selv om han er fornøyd på mange områder, kan ikke det hindre NLF i å si fra der vi mener regjeringen ikke gjør jobben sin.

– I saken om forhåndsbetalt bombrikke leverer de ikke i tråd med våre begrunnede forventninger, poengterer han.

Selv om mer enn åtte av ti utlendinger som har brikke og

MÅ GRANSKES: Geir A. Mo mener Riksrevisjonen må granske statens anskaffelse av innkrevingssystemet «Grindgut». Her er han fotografert under NLFs bombrikkeaksjon foran Stortinget i oktober.

18

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

Rødmerker «kjeltringene» Biler som ikke har bombrikke eller har ubetalte regninger skal «rødmerkes».

får regning betaler, er det et bilde som forvrenger helheten fordi langt under halvparten faktisk får tilsendt regning, slår Mo fast.

– To av tre utenlandske transportø­ rer gjør ikke opp for seg til tross for at både skiltet og transportøren er kjent. En synbar brikke som er for­ håndsbetalt eller knyttet opp mot et betalingskort er og blir den eneste gode løsningen, sier NLF-direktøren.

Han synes tiltaket med elektronisk kontroll og innslusing er veldig bra, og i tråd med det NLF har foreslått.

– Det sikrer imidlertid ikke like konkurransevilkår og at alle betaler.

Det forutsetter at det faktisk er noen der ute til å kontrollere, sier han.

Det nye systemet, «Grindgutt», har

ikke NLF hørt særlig mye om. Det synes vi er rart. Han stiller seg også undrende til at det skal være brukt mange hundre millioner for å utvikle det. Bård Hoksrud har bekreftet at systemet blir «mye, mye dyrere» enn de circa 300 millionene som visstnok opprinnelig var planlagt.

– Det finnes jo flere aktører som har løst dette og har et operativt ­system med forhåndsbetaling i gang allerede. De hevder også at det er ­enkelt å kople systemet opp mot en kredittkortløsning. At staten skal bruke mange hundre millioner og enda et halvt år for å få dette på plass høres ut som en sak for Riksrevi­ sjonen. For oss fremstår det helt ufor­ ståelig, sier Geir A. Mo.

Når kravet om obligatorisk bombrikke for alle kjøretøy over 3.500 kilo trer i kraft fra nyttår har myndighetene et nytt «våpen» på lur. Ved hjelp av en video­ overvåking på grenseovergangene skal de identifisere kjøretøy som mangler bombrikke, eller som har uoppgjorte krav i Norge.

– Vi kan i prinsippet overvåke alle, absolutt alle, kjøretøy som kommer inn til Norge. Teknologien vil lese registreringsnummeret og samtidig sjekke at det har en brikke. Hvis det har det, og ikke har noen anmerkninger, kan det normalt sett passere. Hvis ikke blir kjøretøyet rødmerket. Den samme sjekken kan gjøres med Statens vegvesens mobile utstyr, og den kan jo brukes hvor som helst, forteller statssekretær Bård Hoksrud.

Når, for det handler neppe om hvis, et «rødmerket» vogntog dukker opp vil det gå et varsel til alle norske kontrollmyndigheter.

– Varselet går umiddelbart. Det betyr at kjøretøyet kan sluses inn på en tollstasjon for sjekk, eller stoppes av politiet ved første avkjøring, forklarer Hoksrud.

Selv om det i teorien er mulig å kontrollere alle kjøretøy på vei inn i Norge, blir det ikke slik i praksis. Ikke alle grenseoverganger blir overvåket.

– De aller fleste blir det. Jeg kan ikke fortelle eksakt hvor og hvor mange som blir overvåket i starten. Men det blir de fleste og flere kommer til etter hvert, lover Hoksrud.

– Samtidig vil vi øke kontrollaktivi­ teten betydelig, legger han til.

Tall fra Vegdirektoratet viser at mer enn åtte av ti (82 prosent) av de utenlandske transportørene som har bombrikke betaler sine bomregninger i ­Norge.

Utbredelsen av brikke er så langt lav, og to av tre utenlandske transpor­tører betaler aldri.

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

19

UTREDNING: Fra 1. januar 2015 blir det obligatorisk bombrikke for biler over 3,5 tonn, men Statens vegvesen har foreløpig ingen plan for «brikkeutdelingen». Foto: NLF

PÅ GRENSEN TIL K I statsbudsjettet er det ikke satt av nok penger for toll­ vesenet til å kontrollere at utenlandske vogntog følger alle de nye norske forskrif­ tene.

TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

Samferdselsdepartementet har innført en rekke nye forskrifter som vil gjøre veiene tryggere. Disse vil definitivt også gjøre det dyrere for den norske trans20

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

portnæringen, men tiltakene sørger til dels for at konkurransen mellom utenlandske og norske transportører blir mer rettferdig.

En umulig oppgave

Det er mange tusen utenlandske vogntog som passerer norske grenseoverganger hver uke. Enten via vei eller ferger.

Bare over Svinesund kjører det 2000 vogntog i døgnet. Veldig mange av disse skal nå skaffe seg både bombrikker og vinterdekk. Forskriftene er svært viktige for bransjen. Det kommer flere parkeringsplasser på Svinesund, som får det største trykket. Spørsmålet er om det

blir nok kapasitet? Mydighetene jobber med saken. Forhåpentlig blir det ganske enkelt for de utenlandske transportørene og sjåførene å anskaffe seg både brikker og vinterdekk, både i Norge og i utlandet.

AutoPass

Den såkalte elektroniske arvtakeren til AutoPass-systemet, «Grindgutten», er forsinket, men Statoil er på gang med en Norges-løsning, og Larvikfirmaet ABAX har gjort en fellesavtale med alle bomselskapene, slik at det etter hvert skal være mulig å bruke kun én brikke og motta én faktura for alle bompasse-

KONTROLL: Vinterdekk på alle aksler er bra, men er det nok dekk på lager i Norge den 1. januar 2015? Foto: NLF

Kaos på grensen Flere har påpekt at Samferdselsdepartementet har innført en vinterdekkforskrift som alle egentlig ønsker, men at den ikke er så gjennomtenkt. Et enkelt regnestykke viser at om et utenlands vogntog må skifte til vinterdekk på tilhengeren, og at denne kun har seks hjul, så vil man i et tenkt scenario der 2000 vogntog kommer til Svinesund, få et spennende regnestykke:

KAOS: – Vi ønsker den obligatoriske bombrikkeløsningen velkommen, men det er ikke mulig å nå frem til alle de som trenger å anskaffe seg brikke på forhånd, sier administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Geir A. Mo. Foto: NLF

KAOS! ringene i hele Norge. Begge disse løsningene vil innbefatte en forhåndsbetaling eller et depositum.

Neste stopp

Statens vegvesen og politiet skal også ta del i å kontrollere alle de nye ­forskriftene.

Det betyr mindre sjanse for unnaluring.

Statens vegvesen har foreløpig intet svar på hvor mange «sjanser» de som mangler bombrikke i frontruten vil få. De forteller heller ikke noe om på hvilket tidspunkt i innfasingen gebyret på 8 000 kroner skal kunne ilegges de som sluntrer unna, og om politiet og Statens vegvesen skal gjøre dette etter skjønn.

• Pr. dag: 2000 vogntog x 6 vinterhjul = skifte av 12 000 dekk • Pr. uke: 2000 vogntog x 6 vinterhjul x 6 dager = 72 000 dekk • Pr. mnd.: 2000 vogntog x 6 vinterhjul x 6 dager x 4 uker = 288 000 dekk Hvis kun 10 prosent av de som kommer til Norge daglig ikke har skodd seg for norske vinterforskrifter, så blir tallet like fullt formidabelt.

Henholdsvis 1 200, 7 200 og 28 800 dekkskift pr. mnd. – bare på Svinesund.

Også de norske vogntogene må ha vinterdekk på trallene. Det er mange som allerede har skodd seg for vinteren nå, og som plutselig har fått beskjed om at de har montert feil dekktype. Hvor mange vinterdekk har produsentene på lager til bruk i Norge?

Dette skal tollvesenet kontrollere på grenseovergangene: • Alle motorvogner over 3,5 tonn skal ha bombrikke. Tollvesenet gis rett til å ilegge alle vogntog et gebyr (ikke bot) på 8 000 kroner hvis lastebilen mangler den obligatoriske bom­brikken. Gebyret kan dobles ved gjentakelse.

• Alle aksler skal ha vinterdekk i vinterperioden, gjeldende fra 1. januar 2015. Gjelder ikke traktor, motor­redskaper, forsvarets kjøretøy og noen grupper av NATO-kjøretøy.

• For biler over 3,5 tonn er det obligatorisk å medbringe kjettinger.

• Minste mønsterdybde på 5 millimeter. Dette gjelder i vinter­perioden.

STILLE FØR STORMEN: Toll­ves­e­net, Statens vegvesen og Politiet har fått i oppgave å kontrollere mange nye forskrifter, men det er ikke satt av penger i statsbudsjettet. Foto: NLF

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

21

Tøffere miljøkrav til skipsfarten

KAN FÅ 100.000 FLERE VOGNTOG Nye miljøkrav fra EU overfor skipsfarten kan føre til at store mengder gods flyttes fra sjø til vei.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Norsk Industri er bekymret og frykter at så mange som 100.000 nye vogntog på norske veier kan bli resultatet. Prob­ lemene gjelder også cruiseskipene som mange steder ikke har tilgang til strøm fra land når de legger til kai.

Derfor er de avhengig av å bruke fos­ silt drivstoff fra egne tanker for å få produsere påkrevd energi.

stransport flyttes fra sjø til vei, sier kommunikasjonsdirektør Finn Lange­ land i Norsk Industri til Nettavisen.

Svovel er billig

Utløst av ulykke

Det var etter den katastrofale grunn­ støtingen med oljetankeren Full City i nærheten av Langesund i 2009 at regjeringen tok tak. Regjeringen tok initiativ overfor FNs skipsfartsorga­ nisasjon (IMO) om å utvide de sær­ skilt strenge kravene til drivstoff som innføres i Nordsjøen i 2015 til også å omfatte Norskehavet og Barentshavet.

Senere, i november 2012, ble direktivet innført med ikrafttredelse fra 2015.

Økte kostnader

Hans Kristian Haram i Shortsea Shipping tror at sjøtransportens kost­ nader øke med 8-10 prosent som følge

FOR DYRT: Finn Langeland forteller at drivstoff uten svovel er mye dyrere. Foto: Kristian Hansen / Norsk Industri

av det nye miljøkravet. Undersøkelser fra Oslo Havn og Norsk Industri kon­ kretiserer dette til å bety fra fire til seks milliarder kroner per år.

– Dette kan føre til det stikk mot­ satte av intensjonen, nemlig at god­

MINDRE SJØVEIEN: Norsk Industri frykter at «svoveldirkektivet» kan redusere godsfrakt vannveien.

Konsekvensen kan være 100.000 nye vogntog på norske veier, mener de. Foto: Colourbox

22

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

Skal skipsfarten skifte drivstoff-blan­ ding, og redusere svovelinnholdet, vil det føre til kraftige økninger i drifts­ kostnadene.

– Marint drivstoff med lite svovel er 40-50 prosent dyrere enn tradisjonelt drivstoff, og dermed kan svovelregu­ leringen svekke konkurransekraften til sjøtransport, mener Langeland.

Ifølge Norsk Industri trafikkerer det rundt 10.000 skip i området som nå reguleres, og av disse vil under 500 tilfredsstille de nye kravene uten nytt drivstoff. Gass synes som det beste alternativet, men det vil fordre kost­ bare ombyggingstiltak for skipsflåten.

– Det vil kreve en investering, og vi er redd for at mye av transporten vil bli flyttet fra sjøen til landeveien. Det er en situasjon som er temmelig kom­ plisert, det er veldig mye dårlige veier i Norge, sier Langeland til nettstedet.

RØDT LYS: Mange bruer har bokstavelig talt rødt lys for lange tømmervogntog. Foto: Stig Odenrud

Kilde/Grafikk: Norges Skogeierforbund og Treindustrien

24

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

DE DYRE ­FLASKEHALSENE Dårlige bruer fører til redusert tillatt totalvekt fra 60 til 50 tonn. ­Eksemplene er mange og dreier seg om et tap på totalt 100 millioner kroner i året.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Ifølge tall som Norges Skogeierforbund og Treindustrien har utarbeidet er det tillatt å kjøre 60 tonns tømmervogntog på under halvparten av europa- og riksvegnettet i Norge. På fylkesveiene er det mulig på åtte av 100 kilometer, og på de kommunale veiene bare fire av 100 kilometer. Om det er noen trøst så har utviklingen vært markant positiv det siste året.

– Det har skjedd mye på riksvegnettet etter det ble bevilget ekstraordinære midler til fjerning av flaskehalser gjennom revidert nasjonalbudsjett i 2013, men i Trøndelag gjenstår det fortsatt flere viktige flaskehalser på riksveg­ nettet, sier rådgiver Dag Skjølaas i Skog­ eierforbundet.

Taper 100 millioner

Konsekvensene av forskjellen på 50 og 60 tonns tømmertransport er 100 millioner kroner tapt, hvert eneste år.

– Forskjellen i nyttelast utgjør 25 prosent, men hvis vi korrigerer for ekstra kostnader til slitasje og drivstofforbruk er det reelle tapet 15 -20 prosent, mener Skjølaas.

Normalt vil en tredjedel av verdiskapningen på et tømmerlass tilfalle transportøren. Det betyr at tømmertansportørene går glipp av over 30 millioner kroner i året. Det samme vil skogeieren gjøre.

Trøndelagsfylkene er av de fylkene som har mange dårlige bruer. Mange av bruene er fra den perioden da det ble

støpt med saltvann. Derfor er det behov for fornyelse av bruene.

– Konsekvensen av svake bruer er mye kjøring med redusert lass, legger han til.

Har tatt tak

BEDRING: Selv om det er langt igjen før alle veier er godkjent for lange tømmervogntog har det skjedd mye positivt det siste året, sier Dag Skjølaas i Norges Skogeierforbund.

Foto: Norges Skogeierforbund

TAR GREP: Regionsjef Roar Melum i Trøndelag har tatt grep for å skolere offentlig ansatte. Foto: Stig Odenrud

Det er ingen nyhet for regionsjef Roar Melum i Trøndelag at han har grunn til å sutre mest. Men sutring fungerer ikke, mener han.

– Vi har sammen med Allskog tatt et tak for å rette søkelys på vegstandarden.

Det er satt ned en arbeidsgruppe som før jul vil legge frem en rapport overfor både kommuner og fylkeskommuner.

– I rapporten vi vi ta for oss en og en flaskehals i detalj, legger han til.

Dette materialet skal presenteres til saksbehandlere i offentlig forvaltning, som har et avgjørende ord med i bestemmelsen av hvor høy tillatt totalvekt skal være.

Demonstrasjoner

I praksis vil de ta med seg saksbehandlerne ut i felten for å vise dem at selv om totalvekten er 60 tonn, så utgjør ikke det den reelle belastningen på vegnettet.

Vekten på en aksel er jo aldri 60 tonn.

– Vi kan ikke forvente at kommunal og fylkeskommunal forvaltning sitter på samme fagkompetanse som vi gjør, og derfor må vi prøve å bidra til å øke deres kunnskap. Jeg føler meg trygg på at mange flaskehalser kan bli fjernet med et pennestrøk, og jeg har store forventinger til 2015, sier Melum.

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

25

– Men, vi gir oss ikke med det. Vi fortsetter til alle flaskehalsene er borte, lover han.

Behovet for å øke tillatt totalvekt er svært stort, og det bare øker år for år.

Like etter krigen ble det plantet mye skog i Trøndelag. Noe av den er allerede hogstmoden, men i løpet av de neste 1020 årene vil mange tusen kubikkmeter være klar for hogging.

Det er derfor viktig at vi er i forkant, og får bedret vegstandard og økt tillat total­ vekt, forklarer regionsjefen i Trøndelag.

Foto: NLF

OMKJØRING HVER DAG Så mye hogges det Nesten en tredjedel av all avvirkning skjer i Hedmark fylke. Her er hele oversikten for 2013.

FYLKE Østfold Oslo/Akershus

704

Hedmark

2 910

Oppland

1 120

Buskerud

831

Vestfold

221

Telemark

506

Aust-Agder

280

Vest-Agder

261

Rogaland

124

Hordaland

171

Sogn og Fjordane

149

Møre og Romsdal

195

Sør-Trøndelag

346

Nord-Trøndelag

502

Nordland

136

Troms Finnmark Sum Tall er oppgitt per 1000 kubikkmeter.

Kilde: Landbruksdirektoratet

26

2013 548

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

6 5 9 018

Tom Jensen (55) må kjøre omveier hver dag for å komme frem med tømmerlasset.

Tekst og foto: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Han har kjørt lastebil siden han var «guttunge». Tømmer har han fraktet de siste ni årene.

Vi er i Brunkeberg i Telemark, og har Tom Jensen som pilot. Vi har fullt lass og kjører riksveg 41 (Telemarksvegen) i retning Bergene Holm i Åmli i Aust-­ Agder. Vi kommer til Treungen og Tveitsund bru i Nissedal kommune.

Den er landets nest lengste steinhvelvbru med et spenn på 51 meter. Riks­ antikvaren har karakterisert brua som et stykke ingeniørkunst av høy klasse. For en travel yrkessjåfør med tungt og langt redskap betyr det trøbbel.

– Her må vi svinge av riksvegen, brua rett frem tåler ikke oss. Den ble bygd i 1918 og fredet som kulturminne i 1999, forteller han.

Lokalkunnskap avgjør

Selv om han kan ønske seg ny bru så mye som bare det, må han enn så lenge svinge av hovedvegen. Ventetiden blir nok lang, for det foreligger ingen planer

om ny bru her i løpet av de ti kommende årene. Det bekrefter fylkesvegsjef Kjell ­Solheim i Telemark.

Tom Jensen vrir på rattet tar inn på noe som kan minne om et boligområdet.

Etter en liten stund svinger vi til høyre.

Vi vil vite hvorfor han svinger av akkurat der. Det finnes jo ikke et eneste skilt.

– Jeg er kjent. Lokalkjent. En må være det for å finne frem, forteller han.

Denne vegen er enda smalere, og snart kommer vi til ei ny bru, ei veldig smal bru over en demning. Han må legge seg godt ut og ta en god sving slik at han får med seg alle de 22 meterne.

Normalt

Omveien denne gangen ble bare på et par-tre kilometer, og at det ikke var skiltet omkjøring for tyngre kjøretøy er også helt normalt.

– Ofte er omkjøringene enda lengre og det verste er at det nærmest er umulig å vite hvor en skal kjøre, sier Egil Haugen fra Østfold.

Han sitter i NLFs faggruppe for tømmer, landbruk og levende dyr. Selv om veglistene bli oppdatert oftere nå, er det ikke en selvfølge at ukjente sjåfører vet hva de ulike vegene heter.

– Jeg savner akseltrykkskartet. Det er mye lettere å forså. Her i fylket kommer det mye tømmer inn også fra Sverige.

SMAL BRU: Tom må lure seg forsiktig over denne brua.

Omkjøringsveien både før og etter brua er så smal at det er nærmest umulig å møte et annet stort kjøretøy.

DÅRLIG STANDARD: Store deler av riksveg 41 er smal og svingete. – For noen år siden, da jeg hadde en annen bil med bladfjærer, var vegen så dårlig i vårløsninga at jeg ble bilsyk, forteller Tom Jensen (t.v.) til Olav Vefald. Begge etterlyser også bedre kanthogst.

Jeg vil ha tilbake kartet, samtidig som skilting for tyngre kjøretøy må heves mange hakk, sier han.

Et pennestrøk

Vanligvis er det ikke så mye som skal til for å heve totalvekten disse ti tonnene.

Ofte er det nok at ekspertene i Statens vegvesen tar en ny kikk på tegninga av brua, og ved et øyekast finner ut at det ikke lenger er grunn til å begrense vekten til 50 tonn. Med et pennestrøk øker de tillatt totalvekt til 60 tonn.

Andre ganger kan det hende at brua har så mange asfaltlag at noen må fjernes. Men hvordan dette håndteres i de ulike vegregioner synes ulikt. Noen er veldig flinke, mens andre henger etter.

Generelt sett er det blitt bedre etter at Statens vegvesen begynte å oppdatere

Slik ser det ut Norges Skogeierforbund og Treindustrien har laget en oversikt over hvordan det står til med den norske vegstandarden. I tabellene under ser en hvor stor andel av kommu­nale, fylkeskommunale, riks- og europaveger det er tillatt med tømmervogntog med 60 tonn totalvekt per fylke.

Oversikten er ajourført 9. april i år, men det har vært noen få oppskrivinger i september.

Selv om det tilsynelatende er mulig å kjøre med 60 tonn på alle riks- og europaveger i noen få fylker så er ikke det helt korrekt. Det gjenstår likevel enkelte korte flaskehalser i vegnettet som gjør at mye av transporten må gå med redusert last.

I oversikten er det 10.601 kilometer som er klassifisert som riks- eller europaveg. På under halvparten, drøyt 4.800 kilometer (46%), er det tillatt med 60 tonn i totalvekt.

44.384 kilometer utgjør oversikten over fylkesveger. På bare 3.551 kilometer (8%) er det mulig å kjøre med fullt lass.

Det er i alt 38.695 kilometer kommunale veger, men 60 tonn kan kjøres på bare 1.548 kilometer (4%).

KOMMUNALE VEGER Østfold

19

FYLKESVEGER Østfold

32

EUROPA- OG RIKSVEGER Østfold 100

Akershus

1

Oslo

0

Akershus

2

Akershus

Hedmark

21

Oslo

Hedmark

92

32

Oppland

15

Hedmark

100

Oppland

15

Buskerud

35

Oppland

70

Buskerud

1

Vestfold

1

Buskerud

85

Vestfold

0

Telemark

7

Vestfold

100

Telemark

0

Aust-Agder

8

Telemark

64

Aust-Agder

0

Vest-Agder

20

Aust-Agder

95

Vest-Agder

0

Rogaland

0

Vest-Agder

94

Rogaland

0

Hordaland

2

Rogaland

9

Hordaland

0

Sogn og Fjordane

0

Hordaland

36

Sogn og Fjordane

0

Møre og Romsdal

0

Sogn og Fjordane

0

Møre og Romsdal

1

Sør-Trøndelag

2

Møre og Romsdal

0

Sør-Trøndelag

1

Nord-Trøndelag

2

Sør-Trøndelag

34

Nord-Trøndelag

3

Nordland

1

Nord-Trøndelag

78

Nordland

0

Troms

0

Nordland

22

Troms

0

Finnmark

0

Troms

28

Finnmark

0

Gjennomsnitt

8

Finnmark

1

Gjennomsnitt

4

Gjennomsnitt

4

Gjennomsnitt

46

100

Tallene er oppgitt i prosent. Kilde: Norges Skogeierforbund og Treindustrien

veglistene to ganger i året. Likevel oppstår det daglig problemer med ukjente sjåfører som ikke forstår veglistene og som kjører på GPS.

Betydelig problem

Regionsjef Olav Vefald i Vestfold, Buskerud og Telemark forteller at det er mange eksempler på svake punkter som reduserer totalvekten i hans «kongerike».

– Det er også en del eksempler på bruer som har redusert totalvekt slik at man bare kan kjøre med enkel tømmerbil. Et annet gjennomgående tema er de mange smale og svake vegskuldrene, forteller han.

Ikke bortskjemt

Telemark er ifølge regionsjefen ett av de fylkene i landet med dårligst vegstandard. Vefald lagde for noen år siden en beregning som fortalte at drivstoffor­ bruket i Telemark er 40-50 prosent ­høyere enn landsgjennomsnittet, dekkslitasjen 35-40 prosent høyere og at verkstedkostnadene var 60 prosent over landsgjennomsnittet.

– Enkelte strekninger er kanskje blitt noe bedre siden jeg laget oversikten, men ikke vesentlig, skulle jeg tro, sier han.

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

27

LÆRERIK Geir A. Mo trives når han møter medlemmene på deres hjemmebane.

Tekst og foto: GUTTORM TYSNES hedopp@lastebil.no

NLF-direktøren mener at bedriftsbesøkene både er lærerike og nyttige. Derfor prøver han å legge inn så mange slike «befaringer» som mulig. Nylig besøkte han Stensli Transport AS i Brumunddal og Tanktransport Øst AS i Hamar.

Det var to veldrevende bedrifter på Hedemarken som fikk besøk en solrik høstdag. Stensli-familien har fraktet ­varer i over 90 år og vært NLF-medlemmer i 44. Wiken-familien har spesialisert seg på tanktransport.

Alltid noe å lære

– NLF er en medlemsstyrt organisasjon. Vi skal arbeide for å bedre våre medlemmers hverdag. Det er derfor svært viktig for meg å møte medlemmer og høre på deres utfordringer og motta deres innspill. Jeg lærer noe nytt hver gang, og slutter aldri å forundre meg over hvor fragmentert denne ­næringen er, hvor mye forskjellig våre medlemmer driver med og hvor mange ulike typer utfordringer de møter i hverdagen, sier Geir A. Mo. – Fra besøket mitt denne dagen fikk jeg enda en dimensjon i debatten om kjøre- og hviletidsbestemmelsene og hvor viktig det er at disse er fleksible for å sikre bedre effektivitet i verdikjeden.

Det var veldig nyttig å diskutere dette med Amund Wiken i Tanktransport Øst. Jeg lærte også en annen viktig ­bedrift å kjenne, nemlig Stensli Transport. Deres utfordring knyttet til konkurransen i gjenvinningsbransjen var det også svært lærerikt å høre om.

– Men har du tid til slike bedriftsbesøk?

OMVISNING: Vegard viser Geir rundt på anlegget – der metall har vært en viktig inntektskilde.

28

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

– Å besøke bedrifter, både de som er medlemmer og de som kanskje blir det etter en god prat, er noe av det mest nyttige og hyggelige jeg gjør. Jeg setter umåtelig stor pris på at de tar seg tid i sin travle hverdag til å ta imot besøk fra forbundet sitt, sier Mo.

KT MED BEDRIFTSBESØK Tanktransport Øst

Amund Wiken er sjef i familiebedriften som holder til på Trehørningen, like ved E6 i Hamar.

Deler av selskapet ble solgt til Spe­ sialtransport for noen år siden. I 2008 ble Tanktransport Øst AS opprettet.

Nå kjøres det tyntflytende myse fra Synnøve Findens anlegg i Alvdal. Kundene er grisebønder fra Namsos i nord til langt sør i landet.

– Vi har fem biler som går sju dager i uka. Vi er nøye med at utstyret skal være i skikkelig stand. Sjåførene våre er trofaste og gjør en kjempejobb. Sjukefraværet er lik null, forteller Amund, som har god hjelp av mor og far på kontoret.

Faren Tore stiller fortsatt opp som sjåfør.

Firmaet har også en tralle som har stått i fire år. I følge Statens vegvesen er den åtte centimeter for lang. Det er ikke rom for diskusjoner…

Bedriften bygde i sin tid jernbanespor inn på anlegget, men NSB klarer ikke lenger å frakte varene mellom Brumund­dal og Mo i Rana. Kabotasje, høye kostnader til lønn/vedlikehold/drivstoff i forhold til utenlandske konkurrenter, formueskatt, kjøre- og hviletid og forventningene hans til NLF. Bedriften bruker for øvrig lite penger på markedsføring: – Vi har masse gjenkjøp og får nye kunder på anbefaling fra andre. Vi vet også at når sjåførene våre er ute på oppdrag, så er de våre salgsrepresentanter.

De gjør en god jobb!

Forventninger til NLF

HJEMMEBANE: Anund Wiken på kontoret til Tanktransport Øst.

STENSLI-GJENGEN: Vegard Stensli (f.v.), sjåførJo Erik Bekkelund, Nils Petter Stensli, Bjørn Stensli sammen med Geir A. Mo.

Bjørn Stensli var i mange år tillitsvalgt i NLF. Han er fortsatt svært opptatt av transportpolitikk – og tok opp temaer som gods på bane med NLF-sjefen.

Det begynte med en mjølkebil 1928: Det har skjedd mye siden grunnlegger Bjarne Stensli kjørte rundt med ved og koks på kjerra. Foto: Stensli

Familiens Stenslis transporthistorie startet for 90 år siden.

Far Bjarne kjørte i en årrekke mjølkebil i ­Østre Brumund. Etter at sønnene Bjørn og Nils Petter valgte transport som levevei, ble de etter noen år også «skraphandlere». Omsetningen i Stensli-selskapene er på 80 mil­ lioner kroner i året. Slik presenterer de seg selv: Årelang erfaring har gjort selskapet til en spesialist på gjenvinning av skrapjern og metaller. Vi er en moderne skraphandler hvor økonomi og miljø går hånd i hånd. Soliditet i arbeidsstokken, høy kunnskap og et fremtidsrettet, moderne produksjonsapparat gjør oss i stand til å levere kvalitetsprodukter til riktige priser. Vi har et moderne gjenvinningsanlegg i Brumunddal som ligger i Ringsaker Kommune, som er i Hedmark Fylke.

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

29

LESERBREV SVEIN FURØY, FORBUNDSLEDER, YRKESTRAFIKKFORBUNDET

ÅPENT BREV:

Allmenngjøring skaper likere konkurranse I Norges Lastebileier-Forbunds konjunkturundersøkelse fra 2013 sier 15 prosent av transportbedriftene at de har mistet oppdrag som følge av utenlandske kabotasjekjøring i Norge.

Den utviklingen vil bare tilta i årene som kommer.

Enn så lenge har utenlandske transportører hatt en relativt liten del av det norske trans­ portmarkedet, men stor nok til at den mer­ kes. Med mindre konkurranseforskjellen mellom utenlandske og norske transportører utlignes i nærmeste fremtid, vil norske transportører tape ytterligere markeds­ andeler – garantert! Hittil har transport­ næringen nytt godt av et marked i sterk vekst. Muligens vil det vare. Men den veks­ ten vil først og fremst komme våre uten­ landske konkurrenter til gode.

Vi har så langt ingen god oversikt over kabotasjevirksomheten i det norske trans­ portmarkedet. Vi registrerer at V ­ egvesenets kontroller fra tid til annen avslører ulovlig kabo­tasje og vi vet at markedet for lovlig kabotasje i forlengel­ sen av internasjonale oppdrag vokser sterkt. Det faktum at nær 60 prosent av all grensekryssende lastebiltransport til og fra Norge går med utenlandske kjøretøy, viser imidlertid kabo­ tasjepotensialet i det norske transportmarked.

Norge er et høykostland i et grenseløst europeisk transport­ marked. For utenlandske transportører er Norge et svært ­lukrativt marked som melkes med velberådd hu. Yrkes­ trafikkforbundets (YTF) egne undersøkelser viser at uten­ landske transportselskaper nå oppretter sjåførbaser over ­grensen til Sverige med sikte på kabotasjeoppdrag i Norge.

Altså kjører de inn og ut av landet på lovlig vis. Slik utnyttes svært liberale norske kabotasjeregler på helt lovlig vis. YTF støtter derfor NLFs krav om skjerpete kabotasjeregler etter finsk mønster.

Fullt så lovlig er det ikke at utenlandske transportselskaper

30

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

bare i beskjeden grad betaler merdverdi­ avgift for transport­oppdrag i Norge. Når de dessuten bruker utenlandske sjå­fører med svært lave lønninger etter norske forhold, blir dette en konkurranse norske transpor­ tører er dømt til å tape.

Det enkeltstående tiltaket som etter vår oppfatning har størst betydning for konkur­ ransesituasjonen i det norske transportmar­ kedet, er allmenngjøring av tariffavtalen mellom NLF og YTF med minstelønn­ satser på 25 000 kr i måneden, slik YTF og YS nå har krevd. Det vil i så fall bety at det blir ulovlig å lønne sjåfører under oppdrag her i landet dårligere enn tariffavtalens minste­lønn. Vi mener dette også bør gjelde internasjonale transporter der mer en halvparten av opp­draget utføres i Norge.

Tilgangen på billig utenlandsk transport legger utilbørlig press på prisene i en næring som gjennomgående har hatt lav lønnsomhet. Det blir et kjøpers marked der de store transport­ kjøperne dikterer betingelsene. Norske transportører som vil være med på galoppen, har ikke annet å gjøre enn å ­presse kostnader så godt de kan. Noen løser det ved selv å benytte uorganiserte utenlandske sjåfører. Andre etablerer datter­ selskaper i utlandet som driver systematisk kabotasjekjøring i Norge. Slik konkurrerer de med seg selv. I sum bidrar dette selvsagt til å undergrave arbeidsvilkårene i hele bransjen.

Allmenngjøring fjerner ikke problemet. Men det gjør ­sosial dumping i transportnæringen ulovlig. Så blir det opp til ­partene i arbeidslivet og kontrollmyndighetene å se til at all­ menngjøringslovens bestemmelser etterleves.

VÅR KOMPETANSE ER DIN TRYGGHET Gjennom kvalitetsikrede tjenester gir vi den kunnskap og kompetanse som yrkessjåfører og maskinførere, samt det deres bedrifter trenger for effektiv drift.

ALTA TROMSØ

HARSTAD Opplæring • Brukeropplæring av kjøretøy/maskiner – optimal bruk • Rutiner og bruk av digital fartskriver • Kjøre- og hviletidsbestemmelsene BODØ • Forskrift om arbeidstid for sjåfører/arbeidsmiljøloven • Lastsikringskurs, ulykkesberedskapskurs, løyvekurs MOSJØEN • Truck – kran KRISTIANSUND TRONDHEIM • ADR-kurs i alle klasser • Sikkerhetsrådgiver MOLDE • Etter- og videreutdanning for yrkessjåfører ÅLESUND GJØVIK Våre tjenester BERGEN • Opparbeidelse og HAUGESUND GEILO/GOL OSLO oppfølgning av MOSS internkontroll systemer • Opparbeidelse og oppfølgning SKIEN av komplette HMS – KS system STAVANGER ARENDAL • Bedriftsintern opplæring/oppfølgning KRISTIANSAND • Dokumentert og sertifisert opplæring • Konsulenttjenester • Førerkortopplæring – alle førerkortklasser • AdmMit – Komplett drifts- og administrasjonsløsning for norske transport-, entreprenør- og logistikkbedrifter Transportkompetanse AS er lastebilnæringens eget kompetanseselskap og NLFs hovedsamarbeidspartner. NLF er også deleier i selskapet noe som sikrer deg som NLF medlem ekstra gunstige tilbud på en rekke tjenester, herunder YSK og etterutdanning, kjøre- og hviletidsoppfølging, økonomisk rådgivning og det nye administrasjonsprogrammet for transportselskaper ADMMIT.

telefon: 02242 • www.transportkompetanse.no

GS Transport og Svensrud Transport er fyrtårnsbedrifter

TJENER MER PENGER Uttrykk som passivitet og forsiktighet høres i utgangspunktet dønn kjedelig ut, men…

Tekst og foto: STIG ODENRUD so@lastebil.no

– Det gjelder ikke i trafikken. En passiv kjørestil reduserer både skader og driv­ stofforbruk. Vi hadde mange skader, og måtte gjøre noe, forteller daglig leder Per Einar Sand i Svensrud Transport og GS Transport.

Kostbart og uheldig

Skadene var i all hovedsak av mindre art og reparasjonene var alltid så små at det ikke var aktuelt å bruke forsikringen.

Det betyr at hver gang de fikk en skade gikk pengene ut fra egen kasse, og det svir på bunnlinjen.

– I tillegg til de tapte pengene er det

dårlig reklame at en av våre sjåfører skraper opp siden på en personbil. Det gir både dårlig butikk og omdømme for oss og for hele næringen, forklarer Sand.

Til sammen rår han over cirka 50 biler og sjåfører i de to transportselskapene. I år forventer de en omsetning på nær­ mere 90 millioner kroner.

FYRTÅRNSBEDRIFT • E n fyrtårnsbedrift er en bedrift som er plukket ut av NLFs fylkesstyrer.

• B edriftene må rapportere inn opplysninger hentet fra flåtestyringssystemene.

• De må kvartalsvis svare på en spørre­undersøkelse som går på opplevelsen av omdømmet til bedriften, og om ­firmaet har hatt forsikringsskader siste kvartal.

32

NY BIL: Heiko Bredemeier (t.h.) har ny bil og vet å passe godt på slik at den ikke skader andre eller får en ripe i egen lakk. Det setter daglig leder Per Einar Sand pris på.

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

DISSE ER MED

Holdninger

Én hendelse er selvfølgelig én for mye, men etter at de ble en såkalt Fyrtårns­ bedrift har antall hendelser stupt.

– Forskjellen på en aktiv og litt hissig kjørestil mot en passiv oppførsel gir helt klare resultater. Vi får gjort like mye og unødvendige hendelser blir eliminert, sier han.

– Dette handler om holdninger. Vi startet med oss selv, vi som sitter på kon­ toret og styrer biler og sjåfører. Hvis vi er «propell i hue», irriterte og forbannet på at sjåføren ikke er helt i rute kan du banne på at det påvirker sjåføren. Sjå­ føren blir stresset, og vips så har du fort en skade, konstaterer han.

Vent, pust og bruk heller en time eks­ tra, er oppskriften hans.

Har flåtestyring

Begge selskapene har flåtestyringssys­ temer, men Per Einar Sand innrømmer at de ikke er flinke nok til å utnytte d ­ ette systemet ennå.

Vi lærte opp feil folk i starten. Det er vi som styrer bilene som må drilles og kun­ ­ne dette, og der er vi ikke – ikke ennå.

– Dette er helt normalt og noe vi ser

Dette NLF-medlemmene som kan kalle seg Fyrtårnsbedrift: Finmark: Oleif Simensen Transport AS Troms: ServiceNord Engros AS Nordland: Brennbakk Transport AS Nord Trøndelag: Børstad Transport AS Møre og Romsdal: Lars Kroken AS Sogn og Fjordane: Magnus Nistad AS Hordaland: Rivenes AS Rogaland: Sulldal Transport AS Vest-Agder: Kjell Nilsen Transportforretning AS Aust-Agder: Bendiks Transport AS DOBBELT KUTT: Jens Olaf Rud (t.v.) og Per Einar Sand er enige om at passiv kjørestil kutter både skader og kostander.

hos en rekke av våre bedrifter, sier pro­ sjektleder Jens Olaf Rud i NLFs «På riktig side».

– Det er viktig å «slippe taket», lære systemet og ikke minst lære seg å stole på det. Dette blir mye viktigere i frem­ tiden, legger han til.

Telemark: Øverland Transport AS Vestfold: Asbjørn Næss Transport AS Buskerud: GS Transport AS Østfold: Råkil Transport AS Oslo/Akerhus: Frydenlund Gasstransport AS Hedmark: Tamnes Transport AS Oppland: Åge Widme Transport

Vi leverer AdBlue i bulk over hele landet – til dine egne tanker eller IBC’er ®

• • • •

Dedikerte biler for transport av AdBlue® Bilens leveringsutstyr er godkjent av Justervesenet for kjøp og salg Leveringsseddel sendes deg på mail i det øyeblikket leveransen er foretatt Faktura som pdf fil på mail

Vi leverer også Air1® (AdBlue®) i følgende emballasje: • 10 liter kanner, 200 liter fat og 1.000 liter IBC • Vi leier gjerne ut en tank til deg, 5.000 eller 9.000 liter. Ønsker du et godt tilbud, ta kontakt med Edgar Borge, tlf.: 404 65 722.

E-post: edgar.borge@yara.com, www.air1.info eller www.yara.com Vær sikker på kvaliteten når du kjøper AdBlue®, dette er svært viktig! Produksjonen og transporten av Air1® i Norge er godkjent av VDA Qualification process.

Air1® er et registrert varemerke som tilhører Yara International ASA. AdBlue® er et registrert varemerke som tilhører VDA (Verband der Automobileindustrie e.V)

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

33

MODULVOGNTOG – HVA NÅ?

Prøveperioden for modulvogntog på 25,25 meter er nå forbi. Modulvogntogene vil fra nå av bli en fast del av trafikkbildet – i alle fall i deler av landet. Hvilken betydning vil dette få for lastebilnæringen? Og hvilke utfordringer står eierne av modulvogntog overfor?

OLAV G. HERMANSEN ogh@lastebil.no

T

anken bak utviklingen av modulvogntog var i sin tid at de skulle være slik sammensatt at de egnet seg for intermodale transporter, det vil si transporter i kombinasjon med sjø- eller jernbanefrakt. Men ikke alle varianter av modulvogntog er egnet for kombinerte transporter. Det gjelder særlig biler som har ukurante mål ved bruk som lasteenheter på båt eller bane.

At modulvogntogene kan «stjele» noe gods fra jernbane- og sjøtransport skal ikke utelukkes. Men grunnen til dette skyldes trolig vel så mye høye hånd­ teringskostnader og manglende pålitelighet hos disse transportformene som at noen prosent av transportarbeidet på landeveien nå utføres av modulvogntog.

Modulvogntogene har i dag også den ulempen at de ikke kan frakte farlig (ADR-klassifisert) gods.

Volumvinneren

I følge en spørreundersøkelse gjort av Transportøkonomisk Institutt (TØI) har modulvogntog i gjennomsnitt 7 % høyere tonnasje og frakter 47 % mer ­volum enn vanlige vogntog. Det er så­ ledes for volumpreget, men ikke altfor tungt gods at modulvogntogene har sine fortrinn.

Flere beregninger viser at fraktkostnadene per tonnkilometer ved bruk av modulvogntog er 16 – 20 % lavere enn ved bruk av vanlige vogntog. Slike gjennomsnittstall må nødvendigvis kontrolleres mot fyllingsgrad og rundturskostnader. Tallene tyder likevel på at norske 34

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

lastebileiere som kjører store volumer på fast basis kan ha noe å hente.

Til terminal eller mottakersted?

Flere, ikke minst blant «transsportteo­ retikerne», har ment at modulvogntog ­egner seg best for å gå i pendel terminal til terminal, og da gjerne på oppdrag fra større samlastere. For praktikerne derimot, og særdeles de som betjener vare­ eiere som har klare forventninger om direkteleveranser dør til dør, duger det ikke med bare terminal til terminal-­ løsninger.

Her blir fremkommeligheten de siste kilometerne frem til fabrikken, grossistlageret osv. avgjørende. Så lenge modul­ vogntog var under uttesting tok veg­ listene bare i begrenset grad hensyn til «the last mile». Flere utenfor hovedveiens strekninger er nå åpnet for modulvogntog. Like fullt er det svært viktig for laste­bileiere med modulvogntog å sjekke om de, med veglisten i hende, fullt ut kan betjene kunder som ønsker dør til dør-­ transporter.

Slike «hull i modulvognkartet» kan tjene som en påminnelse om hvor viktig det er at veglistene nå endelig blir gjort elektroniske – som en del av et lastebil-GPS-system.

Modulvogntog mellom bakkar og berg?

Til nå har modulvogntog først og fremst vært tatt i bruk på Østlandet og i en del norsk-svenske trafikker. Men også på strekninger som Oslo-Trondheim kan

VEIARBEIDE: Forbedringer av veinettet kommer også privatbilistene og yrkestrafikken ellers til gode – og ikke bare førerne av modulvogntog. Foto: Tore Bendiksen/NLF

bruken av modulvogntog være interessant. Derimot spørs det om modulvogntog har like stort potensiale mellom Oslo og Bergen eller på «rene» Vestlands- og Nord-Norge-trafikker.

Mer trafikksikre

Fra Sverige, de lange vogntogenes hjemland, er tallenes tale klar. Det er mindre ulykker der modulvogntog er innblandet sammenliknet med tradisjonelle vogntog. Det kan se ut som om det særlig er tre grunner til dette: For det første setter lastebileierne ofte sine mest erfarne sjåfører til å kjøre modulvogntog. For det andre er modulvogntogene, i og med at de gjennomgående er nye på markedet, teknisk og sikkerhetsmessig bedre utrustet enn en gjennomsnittlig lastebil. For det tredje har privatbilistene mer respekt for et vogntog på 25,25 meter enn et på 18,75 eller 19,5 meter. Det gir seg ikke minst utslag i færre farlige forbikjøringer.

IKKE SÅ TUNGT: Når det gjelder veislitasje er det ikke sikkert at modulvogntogene får en negativ effekt i og med at de har flere aksler til å fordele trykket mot asfalten på enn tradisjonelle vogntog.

Modulvogntog – veistandard og omlastingsplasser.

Til nå er det fra statens side ikke investert noe ekstra for å tilpasse veinettet til modulvogntogene. Skal en større del av veinettet åpnes for lengre og tyngre kjøre­ tøy vil det blant annet kreve forsterkning av en del bruer. At en god del rundkjøringer i Norge er slik kons­ truert at sjåføren av modulvogntog må «åle seg» gjennom dem og derved risikerer å skape ekstra kø er en utfordring. Nå bør det føyes til at flere kombinasjoner av modulvogntog i dag er i bruk. Noen tar nesten ikke mer plass enn en vanlig semitrailer mens andre kombinasjoner veimessig er noe mer kompliserte å håndtere.

Mangelen på egnede og sikre plasser for omlasting eller oppsplitting av modulvogntog kaller også på ­investeringer og utbygginger.

MODULVOGNTOG Et modulvogntog kan være inntil 25,25 meter langt og veie inntil 60 tonn, og må oppfylle nærmere krav i forskrift om bruk av kjøretøy§ 5-2 bokstav b og § 5-5 og kjøretøyforskriften.

Kilde: SVV

EKSOSUTSTYR

Alle deler for rep. og ombygging

LAGERFØRES VANGBO A/S, 2040 Kløfta.

Tlf: 63 98 12 20, Fax: 63 98 04 65 E-post: vangbo@vangbo.no

www.vangbo.no NLF MAGASINET 2014 • NR 9

35

VELKOMMEN TIL

«BOMDALEN» Tekst og foto: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Om noen år vil det trolig koste 1.400 til 2.100 kroner å kjøre tur/ retur Otta – Oslo bare i bompenger med vogntog.

NRK har regnet ut at prisen for en personbil blir cirka 700 kroner.

Vanligvis er bomavgiften det ­dobbelte for tunge kjøretøy. Det vil i så fall bety en bomkostand på 1.400 kroner. Tungbilene skal etter det vi erfarer betale dobbelt takst, med unntak av bomringen i Oslo. Der gjelder tre-gangen.

20 nye bomstasjoner

Det er NRK Oppland/Hedmark med assistanse fra Statens vegvesen som har kommet frem til dette. Bare i Gudbrandsdalen kommer det fire bommer.

NRKs regnestykke inkluderer bommen i Øyer, alle bommene på E6 sør og nord for Hamar, samt bomringen i Oslo.

Det er likevel de som ferdes over Vestoppland som får svi hardest. I tillegg til bommen som i juli i fjor kom på fylkesvei 34 i Søndre Land, blir det bommer både i Valdres, i Totenvika, på E16 i Jevnaker og på riksvei 4 på Hadeland, ifølge NRK.

Nøktern kalkyle

Statskanalen har med hjelp fra Statens vegvesen laget bompengekartet som blir gjeldende om cirka ti år.

Satsene er basert på dagens krone­verdi og tar ikke hensyn til prisstigningen.

Vegprosjektet på E16 ved Fagernes, ny firefelts Mjøsbru og ny E6 mellom Biri og Vingrom er ikke med i kalkulasjonen.

Utregningen er også basert på at vegut-

byggingen holder seg innenfor de bevilgede rammer. En trenger kanskje ikke være ekspert for å slå fast at det ikke alltid er tilfelle?

Kan bli verre

NLF Hedmark og Oppland har også satt opp et regnestykke for bompenger.

Det skaper ikke grunnlag for o­ ptimisme.

– Etter det vi kan se mangler det bompenger på deler av E6 i Ringsaker, Gjøvik og Lillehammer i NRKs beregning.

Der er det et sterkt ønske og trafikkgrunnlag for 4-feltsveg. Prisen kan øke med ytterligere 2-300 kroner for liten bil, og 4-600 kroner for stor bil tur/­ retur. Men bomprisene avhenger også av rentevilkår og eventuelle endringer i landets bompolitikk, sier regionsjef Guttorm Tysnes i NLF.

ENDA VERRE: – Jeg tror ikke NRK har fått med alt og jeg frykter at det kan bli ytterligere 4-600 kroner mer for tunge kjøretøy, sier Guttorm Tysnes.

BOMDALEN: Om ti år vil det være fire bomstasjoner på E6 mellom Øyer og Otta. En strekning på cirka ti mil.

36

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

be

s 11 t f/ /2 or: 01 4

SNART MÅ DU BYTTE IGJEN. DET BEHØVER IKKE GÅ UT OVER LIKVIDITETEN.

For å være konkurransedyktig er du avhengig av tidsriktige og effektive driftsmidler. Når maskiner og kjøretøy “går ut på dato”, blir det fort en belastning på likviditeten å investere i nye. Med leasing fra SG Finans får du tilgang på nytt og effektivt utstyr uten å redusere den økonomiske handlefriheten. Du kan også oppnå raskere skattemessig utgiftsføring og mindre krav til tilleggssikkerhet.

SG Finans er spesialister på finansiering av maskiner, utstyr og kjøretøy til din næring. Det betyr trygghet, langsiktighet og bedre finansiering for deg.

Les mer på sgfinans.no. Her kan du også prøve våre leasingkalkulatorer. Ta gjerne kontakt med et av våre 15 regionskontorer på telefon 21 63 20 00.

TRADISJONSRIK BELIGGENHET: Nordic Bilservice AS i Narvik er et frittstående selskap som er heleid av Nordic Last og Buss AS. Foto: NLB

DEKKER HELE LA Dekkmann nye franchisekonsept gir bedre utnyttelse av dekkavtalen.

TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

Dekkmann tilbyr i dag NLF-medlemmer spesialpris både på person- og lastebildekk. Dessuten har de dedikert personell på utsalgsstedene med spesialkompetanse på lastebil. Disse personene kjenner også NLF-avtalen godt. Dekkmann er representert i de store byene i Sør-Norge, men nå ønsker Dekkmann å utvide kjeden med å rulle ut et franchisekonsept for å få bedre dekning av landet. Franchisekonseptet vil gjøre at 38

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

NLF-medlemsbedriftene kommer enda nærmere til samarbeidspartneren Dekkmann.

Ønsker vekst

– Franchisekonseptet, som er utviklet sammen med Continental Dekk i Oslo, åpner nye muligheter for vekst. Det ­g jelder både oss og for de lokale Dekkmannforhandlerne, sier franchise manager hos Dekkmann, Tone Synnøve Jakobsen.

– Vi har i løpet av kort tid forhandlet avtaler med en gruppe nye franchise­ takere. For raskest mulig å dekke hele Norge, og da særlig den nordlige lands­ delen, er 14 av de nye franchisetakerne også en del av Nordic Last og Buss-­ kjeden. Ettersom disse bedriftene har

salg, service og reparasjon av lastebil og buss som hoved­geskjeft, vil Dekkmann være et n ­ aturlig supplement. I praksis betyr dette at NLF-medlemmene vil finne Dekkmann-utsalg i alle de nordnorske hovedstedene. Vi har for øvrig også et nytt utsalgs­sted på Stord, sier Jakobsen.

Dermed er Dekkmann representert på alle de strategisk viktige hovedstedene og langs de viktigste veistrekningene i Norge.

Franchise

– Dekkmannkonseptet er godt kjent.

Du vet hva du får. Investeringskostnadene blir ikke så omfattende når flere deler på innsatsen.

Dette sier Kurt Dragly, daglig leder av

SATSER FRISKT: Etablering av Dekkmann i konsernet håper vi vil gi en enda større nærhet og samhandling med våre kunder, sier daglig leder Kurt Dragly. Foto: NLB KJEDE: NLB AS har 15 avdelinger og ca. 220 ansatte. 14 av bedriftene skal bli Dekkmann avdelinger i løpet av 2014/2015.

Foto: NLB

ANDET Nordic Bilservice i Narvik, som er et hel­eid selskap av Nordic Last og Buss AS. Bedriften har satset på det nye Dekkmann franchisekonseptet.

Dekkmann kan tilby meget gode priser på dekk til NLF-medlemmene, men ­lokale dekkutsalg kan i mange sammenhenger konkurrere med dette, særlig så lenge de vet på forhånd hva de skal underby.

– Dekkmann-avdelingen forplikter på en annen måte, mener Dragly. Avdelingen er kundefokusert, verktøyene i toppklasse, og det skal være dekk lokalt på lager.

Over 40 personer er ansatt. Meko­ nomen er også en del av firmaet. Nordic Bilservice i Narvik tar dessuten service på jernbanemateriell, noe som synes et-

LOKAL FORANKRING: Nordic Bilservice AS er 14 ansatte.

De representerer Dekkmann, Mekonomen og er et lastebil og industriverksted. Foto: NLB

tersom bedriften holder til i lokaler med historisk sus. Fra gammelt av ligger det jernbanespor inn til verkstedshallen.

– I tidligere tider har dette vært et lokkverksted. Ett spor er operativt igjen nå i høst. 2500 kvadratmeter forteller om noe størrelsen, sier Dragly.

Nordlands største grenseovergang

Ofotbanen burde være kjent. Nå er det igangsatt ytterligere utbygging av denne.

Dessuten er Hålogalandsbrua under bygging. Narvik er et knutepunkt for godstrafikk i nord.

– Vi kom i gang like før vinterdekk­ sesongen. Bedriften holder til kun tre mil fra riksgrensen.

– Bjørnfjell er den største grenseovergangen i Nordland. Vi regner med at den nye dekkforskriften, som forlanger vinterdekk på alle aksler, gjør at det blir mye jobb i høst og vinter, sier Dragly.

– Det vil faktisk forbause meg om det ikke kommer henvendelser. Trallehjul har vi nok av. Politiet er informert om hvordan de skal få tak i oss. De har fått visittkortet, og vi skal fikse hjulskift

FRANCHISE: Tone Jakobsen er franchise manager i Dekkmann.

Hun arbeider for at Dekkmann skal bli en landsdekkende kjede.

Foto: Dekkmann

døgnet rundt.

Dragly forteller at de er kloke av skader. Hjelp skal alle få, men men vi forlanger kontant betaling.

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

39

DET BLIR DYRERE Å KJØRE I SVERIGE

SVENSK BRIKKE-SAK: Allerede neste år kan kilometeravgiften på tunge kjøretøy bli innført i Sverige. Hvor stor den blir og hvordan innkrevingen skal skje, er ikke avklart. Foto: NLF

Sveriges nye statsminister, Stefan Löfven, holder det han lovet i valgkampen og innfører kilometerskatt for tunge kjøretøy.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Politiske tiltak for å få dette til å virke blir satt inn allerede neste år. Konkret innebærer det at svenskene vil innføre en «avståndsbaserad vägslitageskatt», ofte omtalt som kilometerskatt.

Hvor mye skatt det blir per kilometer er ikke avklart ennå, men skattleggingen kommer til å ramme både svenske og utenlandske transportører.

– Å innføre nok en avgift på transporter som ikke har noen alternativ får alvorlig følger. Åtte av ti lastbiler kjører kortere enn 30 mil, og de kan ikke erstattas av alternative transporter, sier Rickard Gegö, VD Sveriges Åkeriföretag.

Skogsindustrierna har beregnet at «Vegslitageskatten» vil koste bransjen over 700 millioner kroner i året.

– Skogsindustrien er den bransjen som driver utviklingen for en framtidig 40

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

INGEN GLEDE: Rickard Gegö i Sveriges Åkeriföretag (f.v.), Carina-Håkansson i Skogsindustrierna og Annine Lööf i Centerpartiet er fortvilet over innføringen av kilometerskatt. Foto: Heléne Grynfarb, Sveriges Åkeriföretag og Riksdagsförvaltningen.

MOTSTAND: Stefan Löfven møter kraftig motstand fra mange hold, men viker ikke. Foto: Riksdagsförvaltningen

bio-økonomi og samtidig den bransjen som rammes hardest. Næringen har lenge arbeidet med å effektivisere transporten og økt bruken av jernbanetransport, men fra skog og til nærmeste jernbanestasjon er det alltid en lastbil som transporterer biobrenselet, sier Carina Håkansson vd i Skogsindustrierna.

Centerpartiets partileder Annine Lööf er ikke videre begeistret.

– Venstreregjeringens prioriteringer ser vi nå tydelig. De straffeskatter jobb og foretak på landsbygda for å kunne satse på kollektivtrafikk i byene. I Frankrike og Danmark har sosialistiske regjeringer stoppet lastebilsskatt fordi den nettopp rammer distriktene. For Venstreregjeringen er Sverige utenfor byene bare en blind flekk, sier hun.

Konseptbiler av Actros 1835L og Antos 1830L m/Schmitz Cargobull skap

Leveringsklare komplettbiler fra lager: • Gunstig pris • Lave driftskostnader • Med og uten sovehytte • Rask levering For mer informasjon, ta kontakt med din lokale Mercedes-Benz selger.

Finn kontaktinfo her:

www.facebook.com/mbnorgetrucks

Lønnsom i lengden www.mercedes-benz.no

VITO I 300

Den nye Mercedes-Benz Vito garanterer 300.000 kilometer og du får den fra godt under 300.000 kroner.

Tekst og foto: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Alle Mercedes-Benz-forhandlere har en demo-­bil klar når den nye Vito-familien lanseres i Norge neste uke. Modellutvalget er stort og mulig­ hetene for å spesifisere sin bil etter egne ønsker er svært fleksible. Til Norge kommer det seks basismodeller, men PR- og informasjonssjef Olav-K. Thingwall i Bertel O. Steen forventer at det er modellene med 136 til 163 hestekrefter som blir mest populære.

– Vi har Norges beste varebilgaranti på Mercedes-Benz Sprinter, hele fem år eller 300.000 kilo­meter.

Denne garantien innfører vi nå også på den nye

generasjonen Vito, forteller Thingwall som gleder seg til norgeslanseringen.

Serviceintervallet er dessuten økt til 40.000 kilometer, eller to år, og drivstofforbruket er angitt til under 0,6 liter på mila.

Har testet NLF-Magasinet var med på verdenspremieren for nye Vito i Spania i oktober. En rekke modeller ble stilt til disposisjon, og vi fikk anledning til å ­teste

Automatgir til «alle» Bertel O. Steen forventer at majoriteten av bilene som blir å finne på norske veier vil ha automatgir.

Bilen vi kjørte har en fantastisk automatkasse. Den

DASHBORD: Innbydende og oversiktlig, men skjermen til GPS-navigeringen er litt vanskelig å se.

Dessuten er knappene til telefon litt langt unna.

LEKKERT MED FARGE: Lakkerte støtfangere kan leveres som tilleggsutstyr. Det er bare én av en rekke tilvalgsmuligheter som finnes.

Bil

Lengde

Hjuldrift

Gir

Egenvekt

Effekt HK

CO2 g/km

mg/km

Engangs­avgift

Ut eks mva inkl avgift

V111

Lang

Foran

6 MAN

1883

114

166

230

47 899

277 265

V114

Lang

Bak

6 MAN

1986

136

163

188

49 348

295 194

V114

Lang

Bak

7GTRONIC

2010

136

154

164

46 232

308 212

V116

Lang

Bak

6 MAN

1986

163

152

162

48 794

300 799

V116

Lang

Bak

7GTRONIC

2010

163

153

227

49 924

318 063

V119 BlueTec

Lang

7GTRONIC

2020

190

154

50

52 774

331 908

UTVALG: Dette er hovedmodellene som kommer til Norge.

42

V114 (136 hk), V116 (163 hk) og V119 (190 hk), alle med last i bilen. De to førstnevnte med 6-trinns manuell girkasse, den siste med 7-trinns automatkasse.

På flat vei fungerer alle utmerket, men skal du ha tungt lass eller tilhenger bør du etter vår mening vurdere V116. De nesten 30 hestene mer enn modellen under sparker merkbart hardere. De få tusenlappene dette koster ekstra er også verdt pengene. Hvis du har behov for ekstra kraft, eller vil unne deg litt ekstra, er 190 hester under panseret en fryd.

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

er kjapp og en merker knapt girskiftene. Dette er trolig den beste girkassen du finner i markedet.

Det er likevel et lite minus. Når automatkassen kjøres manuelt og en skal skifte gir med pluss- og minusspaken, følger spakene med rattet når en dreier det. Vi kunne ønske oss at skifespakene hadde sittet fast i rattstammen for å forenkle betjeningen. Slik det er nå er det lett å bomme.

Firhjulstrekk neste år Bilene leveres med både for- og bakhjulstrekk.

Motoren til forhjulstrekkene er levert av Renault, men spesialtilpasset Vito. Alle biler med bakhjuls­ trekk er et rent Mercedes-Benz-produkt. Det samme gjelder firhjulstrekkeren som er klar 1. kvartal neste år. 4x4-varianten har det samme 4-MATIC systemet som finnes i personbilprogrammet.

Den rimeligste utgaven med forhjulstrekk leveres kun med 6-trinns manuell girkasse.

Starter nederst Modellspekteret totalt er større enn det som blir å finne på norske veier, og importøren forventer ikke at de aller minste motorene blir etterspurt.

Likevel kaster varebilavdelingen hos Bertel O. Steen seg for alvor inn i kampen i det rimeligste segmentet. Med modellen V111 (114 hk) til 277.000 kroner (eks. mva) er de nesten 16.000 kroner billigere enn den rimeligste lange VW Transporter (kr. 293.000 - kilde: Harald A. Møller på nett).

– Behovet for varebil er variabelt og vi har hatt noe begrenset utvalg i dette startsjiktet på nåværende modeller. Vi er spente, men har gode forventninger til hvordan denne blir tatt imot, sier Thingwall.

Komfort Når du setter deg inn i en slik bil forventer du en god bil. Det får du også, en veldig god bil. Støynivået i den nye Vito er to desibel lavere enn forgjengeren. Det er mye og merkes godt.

Kjørekomforten er god og bilen ligger stabilt og trygt på veien selv om vi provoserte den kraftig i krappe svinger og på grusvei.

NLFs testpilot er 192 centimeter fra topp til tå og med det «karosseriet» blir det for trangt på førerplass. Bertel O. Steen lover at en «norsk skillevegg» som gir vesentlig bedre plass kommer.

Prisen på denne er ikke klar ennå.

Til neste modell bør også Vito få en mer oppgradert midtkonsoll på dashbordet. GPS-skjermen er helt «flat» og burde etter vårt syn vært vridd slik at den ble lettere å se på fra førerplass.

Dessuten blir knappene for å betjene telefon (til høyre for skjermen) for langt unna.

Mer utstyr er standard Alle modellene har alt sikkerhetsutstyr som er standard for de tidligere Vito-modellene. Nå får du i tillegg radio, lys- og regnsensor, og ESP-system med sidevindassistent (Crosswind assist) før prisene stiger.

Produksjonen foregår fortsatt i Vitoria i Spania.

Siden 1995 har det trillet ut over 1,2 millioner Vitoer.

USA er også et stort satsingsområde for MBs Vito. Med et drivstofforbruk på drøyt halvliteren bør det appellere i konkurransen med bensin­ slukende amerikanere.

PREMIERE: Mercedes-Benz Vito ble lansert under IAA-messen i Hannover i september. Pressen fikk den første testkjøringen i Nord-Spania tidlig i oktober.

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

43

LINJER SOM

SPARER DAF LF Aerobody leveres ferdig fra fabrikk.

Utformingen av påbygget gjør det mulig å spare diesel selv i tett bytrafikk.

Tekst og foto: MARIT VIKHAMMER mw@lastebil.no

Med konseptløsningen beregner DAF at det er mulig å spare fire prosent drivstoff under bykjøring – sammenlignet med ordinære skapløsninger. Ved kjøring i stabile 85 km/t kan besparelsen bli hele åtte prosent.

Avrundede hjørner, svakt buet tak på skapet og et spesielt utviklet spoiler- og støtfangersett er hovedkomponentene i LFs nye drakt. LF Aerobody leveres med bakløft beregnet for 1500 kg. Innvendig skaplengde er 6,75 eller 7,05 meter, noe som gir gulvplass til henholdsvis 16 og 17 europaller. Skapene bygges med skyvedør eller to vanlige bakdører, og kan ved behov utrustes med sidedør. ­Totalvekt er 12 tonn.

Fleksibel LF

DAF leverer i tillegg LF- chassis for ­andre påbyggerløsninger. Minste LF-­ jevnlast takler totalvekt på 7,5 tonn. Den største er dimensjonert for 19 tonn.

Motoralternativene omfatter hele 14 forskjellige ytelser og spenner fra 150 hk (PX5) opp til 310 hk (PX7).

Manuell girboks med fem, seks eller ni gir tilpasses aktuell motorstørrelse.

Mange vil nok likevel foretrekke sekstrinns automatisert AS Tronic-kasse. På tilvalgslisten finnes også Allison olje­ automat i 3000-serien.

Bak rattet

Vi får prøve LF Aerobody. Denne ut­ gaven har daghytte og PX5-motor på 44

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

210 hk med 6-trinns automatisert girboks. Fremakselen har parabelfjærer og bakakselen (3.73) luftfjæring. Dekkene er Goodyear RHS og RHD II i dimensjonen 245/70 R 17,5. Akselavstand er 4,65 meter og totalvekt 12 tonn.

Det er alltid spennende å entre en ­distribusjonsbil. Ofte begrenser bakveggen på daghytten muligheten til å finne en komfortabel sittestilling. Vi liker å kunne justere sete og seterygg forholdsvis langt tilbake. LF består første test med glans. Her er det overraskende nok også rom til gode. Rattvinklene kan justeres som på CF og ZF, og sidespeilene styres elektrisk via kontrollknapper i dør­panelet. Speilet som dekker død­ vinklene foran bilen er ekstra stort og får også plusspoeng.

Vribryter for valg av girprogram er plassert på konsoll ved førerstolen sam­ men med bryter for manuell opp- og nedgiring, parkeringsbrems, og bryter for navigering i informasjonsdisplayet. I konsollens bakkant er det montert USBog AUX-uttak. Infodisplay og brytere er av samme type som på større DAF. Det er lett å få oversikt over tilgjengelige funksjoner.

Verviers

Testruten Team DAF har valgt viser seg å være så godt som perfekt. Vi kjører rundt i belgiske Verviers, drøye ti mil sørøst for Brussel. Kommune og by med samme navn var

ENKEL SJEKK: Bred grill gir god kjøling og lett adkomst til servicepun

nktene i fronten.

KOMPLETT DESIGN SIGNERT PACCAR: DAF LF Aerobody produseres i Storbritannia av Leyland Trucks, som er PACCARs datterselskap.

Hyttene (skall) lages ved Renaults fabrikk i Normandie. Til Aerobody- konseptet hører motorer med mellom 150 og 250 hk.

DAF LF ANLEGG: LF 280 med 9- trinns manuell girkasse, kran fra Hiab og påbygg fra Alumac.

Godkjent totalvekt er 19 tonn.

TOPPEN SKAL SPARE: Utformingen av skapene i bakkant er med på å redusere luftmotstand. Bakløft er standard, sidedør tilvalg.

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

45

tidligere kjent for omfattende tekstil­ industri. Nå står industrihallene tomme.

Myldrende liv i sentrumsgatene og hektisk bygge- og restaureringsarbeid tyder likevel på at en positiv omstilling er i gang.

– Vi må hit for å finne bakker, for­ klarer vår hyggelige bisitter og kartleser fra DAF Nederland.

– Men veidekket er ikke bra i Belgia, og de belgiske bilistene er ikke blant ­verdens høfligste, fortsetter han unnskyldene – idet vi undrer over kontinentale rund­kjøringsregler.

Vi konstaterer at selv om bygninger og natur skiller seg litt fra nordiske forhold, virker resten hjemmekjent. Det gjelder å planlegge på høyt nivå og være forberedt på det meste for å kjøre sikkert og med flyt. DPA (kjøreassistent-programmet) er aktivert, og deler nådeløst ut minuspoeng for uøkonomisk og lite smart ­kjøring.

Motorbrems

Motorbremsen på LF er av tradisjonell type med spjell som stenger for eksosen.

Den slås av og på med en bryter på rattet.

Er bryteren på, aktiviseres motorbremsen automatisk når vi slipper gasspedalen.

Løsningen kjennes uvant og noe ulogisk.

For å få full effekt av det aerodynamisk utformede påbygget, gjelder det vel å ­rulle så langt som mulig for å holde ­ønsket hastig­het – også i bymiljø? Å slå av og på med rattknapp hver gang vi ­ønsker bremse­effekt uten å måtte ty til fotbrems kjennes tungvint. Vi ønsker oss en god gammeldags gulvbryter. Dette er vel e­ n vanesak. Men vi ser en viss risiko 46

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

GIRKONSOL VED FØRERSTOL: Vribryter for girprogram og bryter for manuell opp- og nedgiring er montert på egen konsoll.

for at motorbremsen vil bli stående i ­automatisk på-posisjon, noe som kan gi mindre utrulling.

Rattknappen for selvbestemt hastighetsbegrensning blir derimot snart favoritt. Området har en rekke 30-soner.

Aktiviseres knappen i 30 km/t, drar hastighetsbegrenseren av gasspådraget når grensen nås. Begrensningen opp­ heves ved å trykke bryteren til av-posisjon, eller gasspedalen mot «kick-down».

Rask og lettkjørt

RATTKNAPPER FORENKLER: Fra venstre: Regulering av motorbrems, selvbestemt hastighetsbegrenser og bryter for cruise-kontroll.

OVERRASKENDE ROMSLIG: Selv lange sjåfører vil finne seg godt tilrette i daghytten på DAF LF. Bilene leveres også med sovehytte. DAF navigator med mykvare for lastebil er tilvalg.

PACCAR-motoren på 4,5 liter yter 210 hk mellom 2000 og 2400 o/min. ­Høyeste dreiemoment på 760 Nm fås fra 1300 til 2000 o/min. Etter en liten times ­kjøring i variert terreng med til dels tett trafikk, er inntrykket at både effekt og girboksvalg passer utmerket til total­ vekten på denne LF-en. Bilen er rask og lettkjørt. Styre­egenskapene er i en klasse for seg, noe som sammen med fjæringen gir god og stabil veifølelse.

Serviceintervallene er naturlig nok ­avhengig av type kjøring, men kan under ideelle forhold strekkes til 60.000 km.

Servicepunktene under grillen er lett tilgjengelige. Ekspansjonstanken er av gjennomsiktig plast. «Mekanisk» olje­ peile­pinne gjør det mulig å kontrollere både oljetilstand og -nivå.

Det eneste vi kommer på å anmerke er nevnte regulering av motorbremsen, samt mangel på fartskriverinformasjon i informasjonsdisplayet. Den siste skal for øvrig være på plass i løpet av et år eller to. Ellers har DAF LF Aerobody i grunnen alt vi kan ønske av en distribusjonsbil, pluss litt til.

REGION 1 ØSTFOLD OG OSLO/AKERSHUS

TEMA: Midtdeler blir ett av temaene på veibrukermøtet i november, forteller Harry Nilsen. Foto: NLF

DØDSVEI PÅ ROMERIKE:

KREVER MIDTDELER NÅ Fylkesvei 170 på Romerike i Akershus fylke, er sannsynligvis en av Norges farligste veier.

J. KRISTIAN BJERKE jkb@lastebil.no

Bare i løpet av de siste to årene er flere personer omkommet, og vi leser ofte i avisen at årsaken er biler som kommer over i motsatt kjørefelt.

HER: NLF i Oslo og Akershus vil ha midtdeler på fylkesvei 170 snarest. Kart: Statens vegvesen

– Veien er i utgangspunktet ganske oversiktlig, men den er underdimensjonert i forhold til dagens trafikkmengde, forteller styremedlem i NLF Oslo og Akershus, Lars Erik Skjønhaug.

Han mener det kun er én løsning på de mange møteulykkene.

– Altfor mange menneskeliv går tapt langs denne veien og ofte er det biler som kommer over i motsatt kjørefelt. Jeg skal ikke mene noe om hvorfor dette skjer, men den eneste løsningen på problemet må være å bygge en midtdeler.

Trafikken bare øker på denne veien, og det virker ikke som om Statens vegvesen har hastverk med å iverksette tiltak.

– Vi har ikke snakket med noen i Statens vegvesen, men vi vil ta dette opp i et veibrukermøte vi skal ha med dem i

løpet av november, forteller fylkesleder i NLF Oslo og Akershus, Harry Nilsen.

– Dette er for alvorlig til at vi som næringsorganisasjon ikke skal si ifra, mener han.

Et raskt søk på nettet, inklusiv Statens vegvesens egne sider, gir ikke noe signal om at det planlegges tiltak som vil redde liv på fv. 170. Sist gang det, ifølge nettet, ble iverksatt trafikksikkerhetstiltak langs veien var i 2008, og mange menneskeliv har gått tapt siden det.

– Veien går i et lettere kupert dalterreng med mange bekker og vann. Dette krever ekstra oppmerksomhet fra vegvesenets side når det gjelder vedlikehold og vinterdrift. Men det må tøffere tiltak til enn bedre vedlikehold. Vi krever midtdeler så fort som mulig, sier Harry Nilsen til NLF-Magasinet.

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

47

REGION 2 HEDMARK/OPPLAND

Viktig veg utenfor sentrum?

Endelig i mål på Åsta

Hedmark fylkeskommune planlegger ny fv. 24 i Stange.

«Odalsvegen» får mer og mer tungtransport. Det kjører 4.000 biler – hvorav 600 store – hver dag gjennom Gata sentrum. Likevel anbefalte Statens vegvesen ny veg midt i Gata.

NLF deltok nylig på et folkemøte i bygda. Der var det bred enighet om at vegen må gå utenom sentrum. Saken behandles i kommunestyret 27. oktober, men Arbeiderpartiet som har flertall, har alt varslet at partiet vil ha vegen utenom Gata. Dermed er det grunn til å juble for at lokalbefolkningen (og NLF) blir hørt.

Riksveg 3 er trailervegen mellom sør og nord. Gamle Åsta bru var i årtier et mareritt for yrkessjåførene. For smal til at to vogntog kunne møtes. Nedoverbakke og sving fra begge sider. Derfor var det stor glede da ny bru og ny veg kunne åpnes 3. oktober.

Forbundsnestleder Tore Velten stilte fra NLF – og han takket alle som hadde bidratt i byggeprosessen. Statsråd Ketil Solvik-Olsen åpent nyvegen.

– Jeg har vært i Stortinget i mange år og stemt frem vegprosjekter, og da er det veldig kjekt å være her og åpne en av disse vegene, sa samferdselsministeren.

FAKTA: 6,8 km veglengde. 10 meters bredde. 2 års byggetid.

430 millioner kroner i kostnad. Ingen bompenger.

STATSRÅDEN ÅPNET: Ketil Solvik-Olsen åpnet den nye vegstrekningen på rv. 3 i Åmot kommune. Foto: Statens vegvesen

– LOTTOREKKA GIR UTTELLING 2-4-6-16 + 3 og 35! Innlandets Lottorekke, var ikke like populær alle steder da den ble laget i 2004.

GUTTORM TYSNES hedopp@lastebil.no

Ti år etterpå kan vi slå fast at tallene har trillet inn på rekke og rad. Årets statsbudsjett ble bekreftelsen på storgevins­ ten. Alle de aktuelle vegene bygges ut.

NLF har vært en pådriver i prosessen.

Vanskelig etter OL

De første årene etter OL var det få som snakket om vegutbygging i Innlandet. I NLF følte vi oss nokså alene da vi begynte å kjempe for E6-utbyggingen i 2001. Etter hvert kom næringslivet (spesielt Vikinglauget) på banen. I 2004 ble Vegforum Innlandet dannet og p­ rofilerte lokale politikere ble viktige medspillere.

Da statsbudsjettet for 2015 ble lagt fram, ble det «grønt lys» for E6 nord for Kolomoen. Dermed kan prosjekteringen og

grunnerverv fortsette til Biri uten unødvendige forsinkelser.

Vi minner om at ti mennesker døde hvert år på vegen mellom Gardermoen og Lillehammer – før utbyggingen startet.

Fremkommeligheten for næringslivet var ikke tilfredsstillende og førte ofte til forsinkelser.

Mye krøll

E6 er blitt bygd ut sørfra – samt en kortere strekning i Stange. Snart er alt ferdig til Kolomoen.

Men derfra ble det mye krøll. Krangelen om Åkersvika-traseen dro ut i årevis. Den rød-grønne regjeringen klarte aldri å fullføre E6-vedtakene.

Derfor er det svært bra at dagens regjering bevilger de nødvendige millionene i neste års statsbudsjett. Mange har

E16 PÅ FILEFJELL: Anleggsmaskinene går nesten døgnet rundt på Filefjell i høst. Her ved Tyin-krysset.

48

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

trykket på: Innlandets s­ tortingspolitikere fra Høyre og FrP fortjener honnør for stor innsats. De rød-grønne politikerne som styrer i Hedmark og Oppland har brukt sine kanaler. Vegforum Innlandet og næringslivet har også vært aktive.

Utbyggingen i Gudbrandsdalen betyr mye for å få skikk på de resterende delene av E6 i våre fylker.

For all del. Alt er ikke rosenrødt: E6-utbyggingen har tatt for lang tid og bompengeandelen blir for høy.

E16

E16 har fått en egen post på statsbudsjettet for å sikre en mest mulig effektiv utbygging over Filefjell. Det er ekstremt viktig at E16-prosjektet fullføres i Oppland.

E16 i Hedmark (tidligere rv. 2) bygges også ut trinn for trinn. Det blir 4-felt til Kongsvinger. Når det blir sammenhengende 4-felt helt til Oslo, er mer usikkert.

Forhåpentligvis snart.

Rv. 35 er også blitt en del av E16. Her legges det opp til spennende løsninger – blant annet forbi Jevnaker.

Siste om rv. 3 er at strekningen mellom Løten og Elverum nå skal bli 4feltsveg. Trafikktallene gjør det helt nødvendig. På Åsta er det blitt ny bru (se egen sak). NLF har varslet at neste store løft må bli på Lonåsen.

Tallene er snudd litt. Noen veger har byttet navn. Men resultatet er det viktigste. Anleggsmaskinene ruller for fullt i Innlandet!

S N E D R E V NYHET !

TW2

445/45R19.5 H

Vinterdekkspesialisten Den nye dekkgenerasjonen er utviklet for å redusere drivstofforbruket og gi maksimal sikkerhet og kjørelengde.

YOUR WAY TIL DE LAVESTE TOTALKOSTNADER

REGION 3 BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK

Statoil-dagen

Gulli-Langåker klar

Statoil-markeringen i forbindelse med «Miles-lanseringen» 8. september ble tre steder i vår region arrangert som et hyggelig treffpunkt for truck-kunder og andre.

Stasjonene som var valgt var Kjellstad i Lier, Nykirke i Vestfold og Moheim i Telemark. Ansatte og tillitsvalgte i regionen deltok.

E18-parsellen fra Gulli til Langåker ble åpnet rett før fellesferien, men gjenstående arbeid med skilter og elektronikk har gjort at det har vært en firefelts motorvei med 80 km/t fartsgrense. Det blir det slutt på 3 november. Da forsvinner det skiltet du ser her ved Sandefjord. Baksiden av medaljen er at vi må begynne å betale bompenger, men heldigvis lavere enn først planlagt. Senkningen av satsene kommer etter langvarig og samordnet press fra fylkeskommunen, næringslivet og NLF.

MOHEIM: Tillitsvalgte med lokallagsleder John Reidar Solstad i spissen viser flagget sammen med Statoil. Foto: NLF/Vefald

KLAR VEI: Se nøye på skiltet, det forsvinner snart på denne strekningen. Foto: NLF/Vefald

NLF PROFILERER GODT PÅ DYRSKUN NLF standen hadde bare én prosent av det totale besøkstallet på Dyrskun, men det er kanskje mer enn nok. Det var de rette folkene og det var i alle fall besøkende som var interesserte i NLFs saker og budskap.

OLAV KLASSON VEFALD btv@lastebil.no

Totalt 88 000 besøkende var innenfor portene i løpet av tre dager på Dyrskun i Seljord i 2014. Hvor kommer de fra?

Du hører både telemålet, hallinger, østfoldinger, egder, rogalendinger, horda­ lendinger og mange andre tungemål.

Mye mer enn landbruk

Da NLF Telemark for 10-12 år siden tok til orde for at vi skulle ha en stand på Dyrskun ble de i noen av de andre ­fylkene og sentralt i NLF møtt med ­(naturlig) spørsmål om hvorfor vi skulle være på en landbruksutstilling. Det spørsmålet erfarte man snart var feil.

Dette er ikke en messe bare for husdyrbønder, men like mye for anleggs- og transportbransjen. Alle de store m ­ erkene var bokstavelig talt tungt til stede. Arrangementet i midten av september i denne bygda, som har færre enn 3000 innbyggere, har fått ry som en virkelig folkefest og publikum kommer fra stort sett hele Sør-Norge. Omsetningen er vanskelig å beregne, men det anslås ­relativt nøkternt til i underkant av 500 millioner kroner. Bare transportoppdrag til og fra utstillingen beløper seg til ­store summer.

Fellesopplegg

Standen er et fellesopplegg for region III og IV, men her kom de innom fra store 50

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

SOLSKINN: I år var det solskinn tre hele dager til ende: godt å ha uteplass da.

deler av Sør-Norge for å ta opp små og store problemer, eller ganske enkelt for å treffe andre NLF-ere, tillitsvalgte og ansatte. Representanter fra våre hovedsamarbeidspartnere deltok som vanlig på standen og bidro til å presentere bredden i vårt tilbud til næringen. Å verve nye medlemmer er naturlig nok et ønske når vi stiller på Dyrskun, men vi har nok lært at det er kanskje vel så viktig å møte medlemmer og drøfte deres problemer og ønsker overfor egen organisasjon. Fra årets stand kan vi likevel med glede notere at det ble en liten nettotilgang av medlemmer.

Og så kan vi ikke unnlate å nevne han som kom innom og ville ha skjema for å melde seg ut (han var nok den dagen ikke selv aktivt kjørende sjåfør). Da han fikk snakket med en av våre tillitsvalgte som beklagende måtte melde at vi ikke hadde et slikt utmeldingsskjema som han ønsket og ellers argumenterte godt for NLFs mange fordeler, så droppet han tanken på å melde seg ut av NLF. Vi er glade for at han forblir NLF-medlem.

Takk til alle tillitsvalgte og ansatte, med forbundsleder Per Madsen og styre­ medlem Heidi Dahl i spissen, som bidro til å presentere NLF.

REGION 4 AUST-AGDER, VEST-ADGER OG ROGALAND

NLF på Dyrskuen i Lyngdal NLF var godt representert på Dyrskuen i Lyngdal 5. – 7. sep­tember. Det er viktig for oss å være til­stede der medlemmer og potensielle medlemmer ferdes.

De fleste bilmerker og maskiner er representert.

Det er også ulike organisasjoner. Det er en viktig arena å snakke med «folk flest» for å fortelle hva NLF bidrar med i samfunnet. Og her mangler ikke temaer.

Vi vil takke alle som var med å bidro.

REKRUTTERING: Arne Frivoll rekrutterer nye sjåfører. Foto: NLF Fra venstre: Kjell Nilsen, Arne Frivoll og Harry Haugland. Foto: NLF

TRAFIKKSIKKERHETSDAG I EIKEN

På trafikk-dagen i Eiken 2. september var NLF sterkt representert.

Arne Frivoll var med på et viktig møte senere på kvelden. I samtalen med blant annet statssekretær Bård Hoksrud viste Arne Frivoll et stort engasjement for de myke trafikkantene. Angående pengemangler som stopper tiltak i trafikken: Det er små summer for å redde liv. Nå må poli­tikere levere, ikke bare snakke.

Han sier i samtale med eikeninfo at det er to grunner til at NLF har engasjert seg i Eiken, og da særlig for gang- og sykkelsti.

Fv. 42 har mange store biler i løpet av et år, og det blir ikke færre med årene. En dårlig E39 gjør at mange yrkessjåfører velger indre veien. I tillegg er veien gjen-

nom Eiken omkjøringsvei for E39.

De er foreldre, besteforeldre, onkler og tanter som kjører tung bil – og ingen av

dem vil skade noen! NLF setter sikkerhet høyt, også internt med kurs og holdningskapende arbeid, sier Arne Frivoll.

FRA VENSTRE: Kåre Gomsaker – Vest-Agder Fylke, Bård Hoksrud, Ånen Werdal – ordfører Hægebostad, John Anker Telhaug – mange­årig NLF-medlem. Foto: NLF

INVITASJON T­ IL TEMAKVELD HOS VEGVESENET I H ­ AUGESUND 18. NOVEMBER

INVITASJON TEMAKVELD HOS VEGVESENET I S­ TAVANGER 25. NOVEMBER

NLF inviterer sammen med Statens vegvesen og Nordea til ­temakveld på trafikkstasjonen i Haugesund.

NLF inviterer sammen med Statens vegvesen og Nordea til ­temakveld på trafikkstasjonen i Stavanger.

Tirsdag 18. november fra kl. 18:00.

Tirsdag 25. november fra kl. 18:00.

Ta med deg sjåfører, kolleger og andre lastebilinteresserte.

Man trenger ikke være medlem. Det blir et variert program, ­bilutstilling og nydelig servering.

Ta med deg sjåfører, kolleger og andre lastebilinteresserte.

Man trenger ikke være medlem. Det blir et variert program, ­bilutstilling og nydelig servering.

Sett av kvelden og meld deg på til rr@lastebil.no eller 90 77 32 07.

Sett av kvelden og meld deg på til rr@lastebil.no eller 90 77 32 07.

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

51

REGION 5 HORDALAND, SOGN OG FJORDANE OG MØRE OG ROMSDAL

STATSBUDSJETTET 2015 Fylkesveiene er budsjettvinner – satsingen på tunell­ sikkerhet, og opprusting på fylkesveiene utgjør et av de viktigste punktene i budsjettet.

BIRTHE MINKEN bm@lastebil.no

Ny vei til Os, Svegatjørn - Rådal, får 300 millioner kroner i bevilgning neste år. Det er like mye som prosjektleder Arne Eltvik i Statens vegvesen håpet på.

Hordfast får planleggingsmidler for å holde oppe tem­poet på prosjektet. Til E134 Haukelifjell blir det satt av midler til forsert planlegging. Det gjelder tunellene som er planlagt fra Seljestad til Haukelifjell. Rv. 13, skredsikring i Har­danger, og på E134 blir det satt av planleggingsmidler.

Bergensbanen får 390 millioner kroner til å videreføre ­arbeidet med ny Ulrikstunell. Dessuten vil utbyggingen gå noe raskere enn tidligere antatt. Den nye skal være ferdig i 2018, mens oppgraderingen av den gamle tunellen – og dermed dobbeltsporet – vil være ferdig i 2020. Det blir 95 millioner til fornyingstiltak på Bergensbanen. Dessuten skal veiene Haugastøl – Myrdal og Dale sikres.

SOGN OG ­FJORDANE Konklusjonen er at det blir bra med pengar til E39 og E16.

Det er avsett nok pengar til arbeidene som er i gang på E39 mellom Vadheim og Sande, på Lavik og Oppedal ferjekaiar, og på E16 over Filefjellet. Satsing på rassikring er også prioritert, både på riks- og fylkesveger.

Ei førebels oversikt syner at sikringstiltak i Sogn og Fjordane vil bli prioritert i 2015, mellom anna til avslutning av tiltak i Stryn. Det er lagt inn 2,9 milliardar kroner ekstra på nasjonalt nivå til styrking av vedlikehaldet på riksvegnettet.

Kor mykje av dette fell på Sogn og Fjordane?

Fylkesvegtunellar får eigne midlar til å stanse forfallet på tunellar på fylkesvegane. Det gjer situasjonen litt mindre dyster. Alle riksvegtunellane som i dag har FM-­mottak vil få DAB-mottak.

I Loftesnesbrua på riksveg 5 i Sogndal ligg det pengar frå årets budsjett, problemet der er at botntilhøva i Loftesnessundet gjer at sjølve bygginga er utsett til det er funne ei god løysing.

E39 forbi Førde er ikkje nemnt i teksten til statsbudsjettframlegget, så då blir det truleg ikkje noko planlegging der, det same gjeld E39 over Nordfjorden.

Økning til samferdsel i statsbudsjettet 2015 (i millioner av kroner) Fylke

Totalsum i 2015

Økning i bevilgning til fylkesveier fra 2014-2015

Hordaland

134,8

23,4

72,4

39

57,2

14,5

- 22,3

65

Sogn og Fjordane

Rentekompensasjon, økning fra 2014-2015

Tunnelsikkerhet, økning fra 2014-2015

SATSING PÅ VEI: Samferdsel er budsjettvinneren, men først må Venstre og KrF si ja i Stortinget. Foto: NLF

52

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

REGION 5 HORDALAND, SOGN OG FJORDANE OG MØRE OG ROMSDAL

Øst-vest-aksen Statens vegvesen har bedt om at bransjen prioriterer to riksveger øst-vest med tanke på vedlikehold. Denne saken blir sendt ut til medlemmene til ny høring.

Hvis det foregår vegarbeid flere steder på en strekning, bør disse arbeidene ko­ordi­ neres. Slikt arbeid foregår flere steder på Vestlandet og skaper unødig venting.

Saken tas opp med Statens vegvesen i håp om at det kan bli et bedre system både med tanke på varsling og stengninger.

Det ble stilt spørsmål om avtalen med Statoil. Særlig er det misnøye med denne i Sogn og Fjordane. Kjell Olafsrud ville ta med seg signalene tilbake til NLF sentralt.

Det ­videre samarbeidet i regionen ble også ­drøftet. Om vi skal ha felles årsmøte vil bli behandlet i de enkelte årsmøtene rundt om i de tre fylkene og blir tatt opp på regionmøtet til neste høst.

Høring ­Langfjordtunellen

E-136 gjennom ­Romsdalen

Etter at en risikovurdering av den planlagte Langfjordtunellen var ­avsluttet, ble kon­klu­sjonene sendt ut på høring. NLF, avd. Møre og Romsdal, har svart på denne.

I prosessen omkring vurdering av ­risiko, føler vi at synspunktene våre har blitt lyttet til. Vi er spente på konklu­sjonen etter høringen.

Nok en gang prøver vi å bidra til at ­utbedringene gjennom Romsdalen ikke blir nedprioritert. Denne veg­ strekningen er den viktigste for ­næringslivet i fylket vårt og dermed for transport­næringen.

TRESKOLANDET

Regionturen i år gikk til Amsterdam. Styremedlemmene i de enkelte fylkesstyrene bruker ­møtegodt­gjørelsen sin til en tur der alle tre fylkene i regionen er samlet.

DAGRUNN KRAKELI more@lastebil.no

Dette er en tur som bidrar til at styremedlemmene i de enkelte fylkesstyrene blir godt kjent og samarbeidet øker.

Mange aktuelle saker ble drøftet.

Kjell Olafsrud var med på regionmøtet og orienterte om hva som skjer i NLF sentralt. Han informerte om det nye nettstedet til NLF, noe som vakte stor interesse.

FIN BY: Alle hadde det fint i Amsterdam. Foto: Colourbox NLF MAGASINET 2014 • NR 9

53

REGION 6 TRØNDELAG

Tømmertransport og veglister

Velg sjøveien

Vi har gjennomført et møte med Allskog vedrørende de utfordringene vi har med tømmertransporten. Det er en kjent sak at mange av vegene gir begrensninger, som tar bort lønnsomheten i skognæringen. Det er derfor satt i gang et arbeid for å kartlegge status på disse vegene. Det blir også møter med involverte kommuner og fylker for å informere og gi kunnskap slik at man sammen kan finne løsninger vi er tjent med. Det viser seg at mange flaskehalser kan fjernes med enkle grep. Videre vil resultatet av arbeidet legges frem som et forslag til endring i veglistene når disse skal revideres neste år.

Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Trondheim Havn og Logistikkforeningen ­inviterte til seminar under tittelen: «Velg sjøveien». Seminaret fant sted i Trondheim den 7. oktober. Med veksten i godstransporten vil det bli mer enn nok oppdrag på oss alle. Dette ble langt på vei bekreftet av Arne Jakobsen, direktør i North-Sea C­ ontainer Line AS (NCL). Han viste til deres suksess med å tenke godstransport fra dør til dør.

En sjøtransport er helt avhengig av landtransporten.

MER PENGER: Den nye regjeringen tenker helhetlig når det gjelder veibygging. Foto: NLF

STATSBUDSJETTET Det var med spenning og forventning vi tok imot statsbudsjettet den 8. oktober.

ROAR MELUM rm@lastebil.no

Overordnet sett kan man si at budsjettet ivaretar vårt krav om en helhetlig utbygging. Ved å se hele strekninger under ett oppnår man en langt raskere utbygging.

Ser vi for eksempel på Trondheimsveien, så vil denne stå ferdig 10 år før enn ved denne forrige planen. Dette er god ­samfunnsøkonomi, sam­tidig som vår arbeidsplass blir sikrere.

Det er også satt av penger til straks­ tiltak for tunnelene mellom Ranheim og Værnes i tillegg til ekstra penger for 54

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

s­ ikkerhetstiltak i de øvrige tunellene. Vi har tidligere påpekt at det mangler midler til veien mellom tunellene Ranheim – Værnes. Nå får vi planleggingsmidler for igangsetting av 4-felts vei på hele strekningen.

Helhetstenkningen bekreftes gjennom at man har bevilget penger til plan­legging av strekningene Kvithammer – Aasen, Aasen – Steinkjer og Grogn – Nordland grense.

Vi ser også at man fremskynder arbeidet på E39.

Og om ikke dette var nok, så ser vi en

markert økning til drift og vedlikehold av våre fylkesveger. Vi snakker om en økning på ca. 65%, noe som kommer godt med når vi ser på forfallet de siste årene.

Transnova som i dag ligger hos Statens vegvesen, vil i løpet av 2015 bli overført til Enova. På denne måten vil man ­samle kompetansen i ett fagmiljø, noe som vil sikre en helhetstenkning innenfor energiog miljøområdet. Dette vil være viktig for at vi skal sikre en best mulig løsning for fremtidens transportformer.

Stock Xchng

Noen tror norske veier er en lek

Andre vet bedre.

Våre sjåfører er drillet i arbeidsforhold på norske veier – kurset og testet i teori og praksis. De har kjent på kroppen hvordan et vogntog på 50 tonn oppfører seg på glatt føre, type norsk vinter.

Språkopplæring tilpasset bransjen har de også. Dette er erfarne sjåfører, topp motivert for å gjøre en god jobb for din bedrift. Det garanterer vi.

Kontakt oss for mer tyngde.

Ring 04321

nlf@adecco.no

REGION 7 NORDLAND, TROMS OG FINNMARK

Bedriftsbesøk i Lofoten I forbindelse med høsttreffet i Svolvær og Geir A. Mos deltakelse der, benyttet vi anledningen til å besøke ­potensielle medlemmer i området. Fylkesleder og distriktssjef var til stede fra NLF Nordland. Medlemstallet i Lofoten er forholdsvis lavt og det er derfor av interesse å se på mulighetene for å øke medlemstallet her.

De bedrifter som ble besøkt viste interesse for å komme inn som medlemmer, ikke minst pga. det arbeid som nå gjøres i organisasjonen, og vil nå bli fulgt videre opp.

Det er likevel synd å notere at enkelte bedrifter som naturlig burde ha tilhold i NLF velger å stå utenfor ­organisasjonen og fortsette som «gratispassasjerer» og nyte godt av det arbeid som andre står for.

BEDRIFTSBESØK: Vi må øke antallet medlemsbedrifter. Foto: NLF

VELLYKKET HØSTTREFF I SVOLVÆR Høsttreffet med Lastebilens Dag ble avholdt i Svolvær helgen 19. - 21. september med ca. 100 deltakere.

HERMANN A. HANSSON hah@lastebil.no

Mange var spente på om vi ville lykkes med å samle nok deltakere etter at vi i fjor måtte avlyse høsttreffet på grunn av dårlig oppslutning både fra medlemmer og samarbeidspartnere. Denne gangen gikk det bra, og tilbakemeldingene tyder på at arrangementet ble vellykket, både faglig og sosialt. Det hele startet med pubkveld fredag kveld på Anker brygge og fortsatte lørdag med bilutstilling på torvet og møteplass med andre leveran-

FLOTT RAMME: Svolvær ga en flott ramme både hygge og faglige diskusjoner. Foto: NLF

56

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

dører på Thon hotel Lofoten, et hotell beliggende på kaikanten med fantastisk utsikt over Svolvær. Det fortsatte med nyheter fra NLF ved Geir A. Mo, veiinfo ved SVV og bidrag fra leveran­ dørene, alt med nyttig påfylling.

Resten av høsttreffet var viet til ­sosiale aktiviteter, først med blåtur til Henningsvær med omvisning, lunsj og så – full steam! Det siste dreier seg om besøk på et fiskebruk hvor Lofotfiskets historie fortel-

les med smaksprøver av tørrfisk, torsketunger og tran, kombinert med en snaps.

Utflukten ble etterfulgt av festmiddag med blant annet behørig markering av 70-årsdagen til mangeårig medlem ­Steinar Ernestussen fra Vesterålen. Han kvitterte som alltid med en god selvopplevd historie.

Det hele ble avsluttet med konsert med Åge Aleksandersen og sambandet.

Her var det «full trøkk» fra start til mål.

REGION 7 NORDLAND, TROMS OG FINNMARK

MEF OG NLF ODD HUGO PEDERSEN troms@lastebil.no

Samarbeidet med MEF har utviklet seg over tid og synes å bli satt pris på blant medlemmer. Det at treffet har etablert seg såpass solid gjør at leverandørene ser interesse og nytte av å være til stede for å promotere sine produkter og tjenester.

Under det faglige programmet på lørdag formiddag holdt viseadministrende direktør Jan Terje Mentzoni et innlegg

hvor NLFs fokusområder ble belyst på en fin måte.

Distriktssjefen i NLF Odd Hugo Pedersen orienterte om endringer i arbeidsgiveravgiften, et tema som har engasjert medlemmene sterkt i tiden etter at endringene kom.

Fra MEFs side holdt regionsjef Randi Pedersen et svært nyttig innlegg om oppsigelser og permitteringsregler. Dette er et område det er svært lett å trå feil i; det oppfordres derfor til å sette seg inn i regelverk og prosedyrer rundt ­dette.

Det faglige programmet ble avrundet med informasjon rundt endringer i fører­kortklasser ved distriktssjef i MEF Arne Berg.

Den sosiale rammen ble godt ivaretatt med hyggelig middag og bowlingkonkurranse.

Illustrasjonsfoto: Pål Koxvig

NLF og MEF har lang tradisjon for felles høsttreff i Alta, årets treff ga rekordstor oppslutning både blant medlemmer og leverandører.

Brukervennlig, effektiv og økonomisk programvareløsning for transportstyring!

Hogia sine programløsninger har i flere år gitt norske transportbedrifter mulighet til å øke effektiviteten til en mer rasjonell utnyttelse av vognpark og sjåførstab. Ved hjelp av ny teknologi og nye moduler har vi nå mulighet til å gjøre din bedrift enda mer effektiv.

Programvaren UniTrans tar hånd om alt fra ordreregistrering, transportplanlegging, prising, fakturering, avregning og statistikker. Kombinert med vår nye app- og webløsning sendes ordrer direkte fra UniTrans ut til biler eller innleide transportører. Statusmeldinger kan sendes i retur. På app`en kan man dessuten gjøre endringer, registrere avvik, signere ordre, ta bilde eller få frem kjøreruten på kart.

Ta kontakt med oss på Hogia Unitech Systems AS for en uforpliktende prat om hvordan vi kan effektivisere din hverdag! Telefon 98 29 00 00 eller unitech@unitechsys.no

Mer enn 400 norske transportbedrifter benytter i dag UniTrans som sitt primære transportstyringssystem.

unitechsys.no NLF MAGASINET 2014 • NR 9

57

FYLKESAVDELINGER

FORBUNDSSTYRET REGION 1 Per Madsen Forbundsleder

Svensrud Transport AS Telefon 91 32 67 00 E-post: pm@lastebil.no / Faks: 32 20 47 85

Tore Velten

Nestleder, Region 2 Telefon: 62 41 30 11 / Mobil: 90 52 04 38 E-post: tv@lastebil.no Faks: 62 41 38 55

Jan-Yngvar Tømmerholt

Styremedlem, Region 1 Tømmerholt Transport Telefon: 40 70 95 45 / 69 14 10 17 Mobil: 90 91 82 02 / E-post: jyt@lastebil.no

Heidi Dahl

Styremedlem, Region 3 Telefon: 33 47 75 70 / Mobil: 92 03 00 30 E-post: hd@lastebil.no Faks: 33 47 84 01

Kjell Haugland

Styremedlem, Region 4 Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: kh@lastebil.no / Faks: 51 70 91 01

Sverre-Jan Rønneberg

Styremedlem, Region 5 Stranda Anleggsservice AS Telefon: 70 26 14 09 / Mobil: 90 86 60 00 E-post: sjr@lastebil.no / Faks: 70 26 22 88

Øyvind Lilleby

Styremedlem, Region 6 P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41

Alv Ervik

Styremedlem, Region 7 Alv Ervik Transport AS Telefon: 77 07 71 02 / Mobil: 90 94 14 30 E-post: aer@lastebil.no.no / Faks: 77 07 21 76

58

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

Regionsjef J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 RÅDE Mobil: 90 18 94 44 Faks: 22 20 56 15 E-post: jkb@lastebil.no ØSTFOLD Fylkesleder Erik Graarud Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 GAMLE FREDRIKSTAD Telefon: 69 35 72 72 Mobil: 90 97 20 85 Faks: 69 35 72 70 E-post: post@graarud-ftf.no OSLO/AKERSHUS Fylkesleder Harry Nilsen Sørum Transport AS Haldenveien 338, 1923 SØRUM Telefon: 63 86 61 10 Mobil: 90 82 80 29 Faks: 63 86 61 19 E-post: post@sorumtransport.no

REGION 2

Regionsjef Guttorm Tysnes Midtstranda, 2321 HAMAR Mobil: 95 77 47 61 E-post: hedopp@lastebil.no Sekretær Mai G. Skjelsvold Midtstranda, 2321 HAMAR Telefon: 62 53 63 33 Mobil: 41 45 19 55 E-post: mgs@lastebil.no HEDMARK/OPPLAND Regionleder Odd Haakenstad Odd Haakenstad Transport Brovollvegen 73, 2730 ROA Mobil: 90 61 88 15 E-post: odd.haakenstad@gmail.com

REGION 3

Regionsjef Olav Klasson Vefald Direktør Smidthsgate 3, 3732 SKIEN Mobil: 95 70 19 54 E-post: btv@lastebil.no BUSKERUD Fylkesleder Knut Bakken Østhellinga 32, 3370 VIKERSUND Mobil: 90 18 65 29 E-post: knutba@hotmail.com TELEMARK Fylkesleder Anne Lise Øverland Øverland Transport AS Knut Dahles vei 100, 3660 RJUKAN Telefon: 35 09 42 95 Mobil: 99 21 62 01 Faks: 35 09 42 95 E-post: askontor@online.no VESTFOLD Fylkesleder Olav Askjer Olav Askjer Kran og Transport AS Grøtåsveien 3, 3178 VÅLE Telefon: 33 06 32 41 Mobil: 91 68 90 51 Faks: 33 06 29 90 E-post: olav@askjer.no

REGION 4

REGION 6

ROGALAND Fylkesleder Tor Bjarne Asheim Tor Bjarne Asheim AS Harriet Backers vei 32, 4023 STAVANGER Mobil: 91 13 65 25 E-post: tbasheim@online.no

Rådgiver Torbjørn Stavdal Mobil: 95 33 29 18 E-post: ts@lastebil.no

Regionsjef Reidar Retterholt Mjåvannsveien 3, 4628 KRISTIANSAND Mobil: 90 77 32 07 E-post: rr@lastebil.no

AUST-AGDER Fylkesleder Rita Elisabeth Birkeland Bendiks Transport og Cementstøberi AS Storemyrsletta 1, 4790 LILLESAND Telefon: 96 51 20 00 Mobil: 41 53 52 42 E-post: rita@bendiks-transport.no VEST-AGDER Fylkesleder Kjell N. Nilsen Transportfirma Kjell N. Nilsen AS Farvegen 6, 4480 KVINESDAL Mobil: 90 54 08 14 E-post: kjell@kjellnilsen.no

Regionsjef Roar Melum Kvenildmyra 5, 7072 HEIMDAL Mobil: 93 00 65 91 E-post: rm@lastebil.no

TRØNDELAG Regionleder Niklaus Haugrønning Nik. Haugrønning AS Postboks 25, 7070 BOSBERG Telefon: 73 95 66 50 Mobil: 91 76 09 01 Faks: 77 83 56 03 E-post: niklaus@haugronning.no

REGION 7

Distriktsjef Nordland Herman A. Hansson Postboks 343, 8001 BODØ Telefon: 75 80 12 13 Mobil: 90 97 50 29 Faks: 75 40 25 01 E-post: hah@lastebil.no

REGION 5

Distriktssjef Troms og Finnmark Odd Hugo Pedersen Solbakkmelen 23, 9152 SØRKJOSEN Mobil: 91 57 02 43 Faks: 94 76 23 79 E-post: troms@lastebil.no

Distriktssjef Møre og Romsdal Dagrunn Krakeli Sentrumsgården, 6490 EIDE Mobil: 90 53 93 87 E-post: more@lastebil.no

NORDLAND Fylkessleder Einar Endresen Aksel Endresen Transport Havnegt. 14, 8430 MYRE Telefon: 76 13 36 26 Mobil: 41 62 62 19 Faks: 76 13 45 32 E-post: einar@endresentransport.no

Distriktssjef Hordaland og Sogn og Fjordane Birthe Minken Postboks 23, Søreidgrend, 5895 BERGEN Mobil: 99 50 18 75 E-post: bm@lastebil.no

HORDALAND Fylkesleder Jan-Ove Halsøy Tuftadalen 12, 5265 YTRE ARNA Telefon: 55 24 86 59 Mobil: 92 03 83 33 Faks: 55 24 75 90 E-post: jan.ove.halsoy@norlines.no SOGN OG FJORDANE Fylkesleder Rolf Olav Tenden Tenden Thor Transport AS Visnesvegen 15, 6783 STRYN Telefon: 57 87 69 00 Mobil: 90 14 44 71 Faks: 57 87 69 01 E-post: rolfolav@tenden.no MØRE OG ROMSDAL Fylkessleder Finn Andre Fredvig-Erichsen Fafe Trans AS Notvollveien 1, 6456 SKÅLA Mobil: 90 94 74 44 E-post: finn.andre@fafe.no

TROMS Fylkessleder Elling Haukebøe Haukebøe Transport AS Haukebø, 9430 SANDTORG Telefon: 77 04 01 50 Mobil: 90 58 64 90 Faks: 77 04 01 51 E-post: elling@haukeboe.no FINNMARK Fylkessleder Yngve B. Harila Yngve B. Harila AS Postboks 455, 9811 VADSØ Telefon: 78 95 18 31 Mobil: 91 74 78 98 Faks: 78 95 42 89 E-post: post@ybh.no

FAGGRUPPER ANLEGG, VEI OG BRØYTING

DISTRIBUSJON, LANGTRANSPORT OG ADR E-post

Mobil

Ledes av Sverre-Jan Rønneberg

sjr@lastebil.no

90 86 60 00

Fagansvarlig Thorleif Foss

tf@lastebil.no

41 40 35 99

Ressurspersoner

E-post

Mobil

Ledes av Kjell Haugland

kh@lastebil.no

91 13 53 00

Fagansvarlig Jan-Terje Mentzoni

jtm@lastebil.no

41 50 67 80

Ressurspersoner

Region 1: Egil Nicolaysen

firmapost@nicotrans.no

90 16 16 50

Region 1: Bård Solberg

bard@solbergtransport.no

90 78 22 12

Region 2: Henrik Ånerud

heiki80@hotmail.no

90 09 53 99

Region 2: Ørjan Bråthen

orjan.brathen@martinsen.no

98 21 56 08

Region 3: Torfinn Brenna

torfinn@bat.no

91 13 82 82

Region 3: John Erik Kjettorp

johnerik@dgm.no

98 24 10 21

Region 4: Tor Bjarne Asheim

tbasheim@online.no

91 13 65 25

Region 4: Børre Leirvik

borre@myrvang-transport.no

90 58 18 26

Region 5: Bjørn Rivenes

bjorn@rivenes.no

93 00 65 20

Region 5: Nils Anders Larsen

nils-ala@online.no

90 03 52 18

Region 6: Arnt Egil Aune

post@aune-transport.no

91 39 69 69

Region 6: Oddbjørn Kristensen

oddbjørn@kristensenstransport.no

90 77 43 67

Region 7: Arnold Hauan

arnohaua@online.no

95 24 22 23

Region 7: Rune Holmen

holmtran@online.no

91 79 86 92

E-post

Mobil

BILBERGING

TEKNISK GRUPPE E-post

Mobil

Ledes av Alv Ervik

aer@lastebil.no

90 94 14 30

Ledes av Jan Yngvar Tømmerholt

jyt@lastebil.no

90 91 82 02

Fagansvarlig Roar Melum

rm@lastebil.no

93 00 65 91

Fagansvarlig Rune Damm

red@lastebil.no

90 62 57 21

Region 2: Ove Thoresen

post@bilberging.com

93 24 20 99

Region 1: Jan Slettevold

jan@spesialtransport.com

95 89 30 50

Region 3: Vegard Madsen

postmaster@ojmadsen.no

91 71 21 71

Region 2: Øystein Müller

o-mull@online.no

91 77 71 46

Region 5: Jan O. Bernhoft

jansbil@frisurf.no

97 08 23 73

Region 3: Jan-Petter Abrahamsen

semijan@online.no

95 19 94 46

Region 6: Sverre Fordal

sverre.fordal@proven.no

97 03 87 02

Region 4: Kai Werdal

kai@werdal.no

90 16 15 55

Region 7: Ragnar Martinsen

kbilopa@online.no

90 13 19 80

Region 5: Per Bortheim

per@bortheim.no

95 11 45 30

Ressurspersoner

Ressurspersoner

TØMMER, LANDBRUK OG LEVENDE DYR E-post

Mobil

Ledes av Øyvind Lilleby

ol@lastebil.no

90 54 33 10

Fagansvarlig Rune Damm

red@lastebil.no

90 62 57 21

Region 1: Egil Haugen

egilh2@online.no

90 95 78 52

Region 2: Kjell Jon Nyløkken

kjell.jon@dyretransport.no

90 06 61 99

Region 3: Ivar Mustvedt

ivarmust@online.no

99 45 21 61

Region 4: Dag Grødum

marit@oddgrodum.no

90 82 97 93

Region 5: Inge Råheim

inge@raaheim.no

91 66 57 57

Region 6: Nils Erik Røe

ne@nemo-transport.no

97 42 75 34

Region 7: Steve Strøm

post@dyrebil.no

95 86 97 19

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

Ressurspersoner

NLF

+ 415 44 400

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

59

KOLLEGAHJELPEN

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN!

Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollega­hjelpen er gratis og frivillig.

ER DU I TVIL OM DU SKAL ­KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? Gjør det! Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

Fylke

Navn

E-post

Mobil

Fylke

Østfold

Erik Rynning Steinar Enderød Ole Jonny Sørensen

ostfold@lastebil.no steinar@enderod.no olanso@online.no

90 53 64 90 91 73 01 42 90 82 01 00

Oslo/ Akershus

Tor Vidar Frydenlund Nicolai Jakhelln Bjørn Røine Geir A. Mo

tor.vidar@fgtas.no snj@jakhelln.as b.roine@online.no gam@lastebil.no

91 38 03 85 97 55 58 00 95 10 13 20 93 03 03 88

Hedmark

Guttorm Tysnes Arne Trondsen Tore Velten Mai Grete Skjelsvold

hedopp@lastebil.no arntrond@online.no tore@tamnestransport.no mgs@lastebil.no

95 77 47 61 99 21 19 63 90 52 04 38 41 45 19 55

Oppland

Jon Magne Aspelund Anders Grønbrekk Odd Haakenstad Oddbjørn Vestli Åge Widme

aspelundjon@gmail.com angro53@hotmail.com odd.haakenstad@gmail.com Oddbjorn.Vestli@transportarbeider.no post@widme-transport.no

95 22 22 40 90 56 41 84 90 61 88 15 91 79 28 38 91 88 05 00

Buskerud

Eva Karin Høgberg Tom Pedersen Per Arne Yri

evaka@live.no tomsbilb@online.no arne.yri@lifi.no

Vestfold

Johan Espeseth Tove Espeseth John Ove Villung

weweimo@online.no

Telemark

Anne Lise Øverland Magne Årvik Jon Reidar Solstad Vivi Solstad

askontor@online.no magne@arne-thorsen.no

99 21 62 01 90 03 43 44 97 58 53 73 91 35 53 01

rita@bendiks-transport.no bennolaf@frisurf.no

91 87 91 00 48 15 60 94

Aust-Agder Robert Birkeland Benn Olaf Tvedt

jov@vermelidtransport.no

E-post

Mobil

Vest-Agder Steinar Solberg Kjell N. Nilsen Kai Nilsen

post@hk-solberg.no kjell@kjellnnilsen.no kai@kjellnnilsen.no

48 01 30 00 90 54 08 14 90 54 08 15

Rogaland

Tor Bjarne Asheim

tbasheim@online.no

91 13 65 25

Hordaland

Kjell Sandvik Jensen Lars-Tore Rogne Arne Marås

kjell@jensens-transport.no olrogne@online.no arnemara@online.no

90 64 74 22 91 37 49 80 91 81 72 43

Sogn og Fjordane

Bernt Lars Helgås Jomar Standsnes

b-helgaa@online.no j-standn@online.no

90 84 56 50 91 17 83 28

Møre og Romsdal

90 10 13 28 91 88 10 00 91 10 61 84

Terje Alnes Ernst Bigset Kjell Brandal Jon Brødremoen Nils Ivar Heggem Gunnstein Hoem Dagrunn Krakeli

terje@heggem.no post@b-bigset.com kjell.brandal@tussa.com jon.brodremoen@online.no nils.ivar@heggem.no gunnshoe@online.no dagrunn@transportbransjen.no

91 16 67 40 91 63 26 20 90 10 29 29 98 21 49 70 90 66 30 40 94 17 10 65 90 53 93 87

Sør-­ Trøndelag

90 06 06 58 91 15 49 34 93 40 97 70

Per Morten Storhaug Arnt Egil Aune Leif Bromseth

stor-tr@online.no post@aune-transport.no ernaogleif@bromseth.no

99 52 69 96 91 39 69 69 41 50 95 75

Nord-­ Trøndelag

Olav Skarsbakk Harald Ulven

olav@skarsbakk.no harald.ulven@ntebb.no

48 04 12 02 99 21 71 15

Nordland

Steinar Ernestussen Karstein Larem Kjell Fredrik Solberg

ernestussen@hotmail.com ka-lare@frisurf.no kjsolb2@frisurf.no

48 18 22 48 95 12 24 85 90 72 63 35

Troms

Arnold Hauan Elling Haukebøe Ann Pauline Eliassen Karianne Ervik

arnohaua@online.no elling@haukeboe.no annp@eliassens.no karianne@erviktransport.no

95 24 22 23 90 58 64 90 98 87 50 75 41 69 30 76

Finnmark

Torbjørn Mikalsen Yngve B. Harila

thmikals@online.no yngve@ybh.no

90 62 41 88 91 74 78 98

Kollegahjelpen alarm nr: 415 44 400

Navn

Psykologvakten

Ulykker i utlandet

Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennprakti­serende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden.

Tilbudet gjelder også familien.

Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp.

Ring (+47) 95 11 91 81

Grønt nummer: 22 96 50 07

BLI MEDLEM DU OGSÅ!

Send inn kupongen på faks 22 20 56 15, eller gå inn på våre nettsider www.lastebil.no

Bedriftens navn:

Org. nr.:

Adresse: Telefon:

Mobil:

Postnr.:

Poststed:

Telefaks:

E-post:

Eier/daglig leder:

Fødselsdato:

Type transport:

Antall lastebiler:

Antall varebiler under 3,5 tonn:

Sted:

Dato:

Underskrift:

VERVET AV Navn:

Medlemsnr.:

Jeg har lest og godtatt NLFs etiske regelverk.

60

Ditt MAGASINET medlemskap trer i kraft NLF 2014 • NR 9 så snart medlemsavgiften til NLF er betalt, og varer i 6 måneder etter at vi har mottatt din skriftlige oppsigelse.

JUBILANTER

02.12

80

KÅRE PETTERSEN, 1539 MOSS Kåre startet å kjøre i 1959. Den gang med Bedford. Siden ble det DAF. Han har deltatt lokalt som kasserer i NLF-styrer i mange år.

På fritiden er det båt og truck som gjelder.

Vi gratulerer Kåre med dagen!

12.12

70

HARALD BJØRGUN, 7357 SKAUN

Harald startet å kjøre lastebil i januar 1963. Den første bilen var en Mercedes-Benz L-322 1961. Det ble kjørt både for Statens veg­ vesen og andre. I dag kjører Harald en Volvo FH 12 2008 grusbil, med treakslet henger. Fortsatt kjører Harald for Vegvesenet, samt Mesta og forskjellige entreprenører i Trondheim. Harald har brøytet for Vegvesenet siden 1969, og har drevet med tankbil i nesten 40 år. Han startet firmaet Energitransport AS sammen med sønnen Stig Anders. «Guttungen» som i dag er daglig leder for bedriften.

Den 17. desember i år har Harald kjørt i nøyaktig 52 år, og han er altså fortsatt i full jobb!

«Pensjonisten» har han blant annet vært kasserer i 17 år i Nedre Gauldal Lastebileierforening. På fritiden, når mannen ikke sitter bak rattet i Volvoen, liker han likevel å sitte bak rattet. Turer i skog og mark hører også med til fritidsbeskjeftigelsene.

Vi gratulerer Harald med dagen!

19.12

70

BJØRN E. LØKKEN, 2388 BRUMUNDDAL Bjørn begynte som sjåfør på Brumunddal sementvarefabrikk i 1965. Han tok over bilen i 1974 og begynte å kjøre for Langmoen AS. Han begynte med ­Bedford og kjøpte sin første Volvo i 1976. Bjørn kjører fortsatt for samme bedrift, som nå heter Moelven Langmoen AS. Bedriften har to biler, og hobbyen er Volvo-biler og jobben. Bjørn har vært kasserer for Ringsaker Lastebileierforening siden 1988 (nå Hamarregionnen Lastebileierforrening). Vi gratulerer Bjørn med dagen!

FØDSELSDAGER I DESEMBER, 2014 80 år 2. Kåre Pettersen, 1539 Moss 75 år 3. Roald Udnæseth, 2283 Åsnes Finnskog 4. Tore S. Nøren, 2550 Os i Østerdalen 24. Bjørn Hansen, 1787 Berg i Østfold 29. Arve Midtsundstad, 2266 Arneberg 70 år 3. Sigurd Auen, 3090 Hof 5. Erling Bredesen, 2815 Gjøvik 13. Hans Thorshaug, 3430 Spikkestad 17. Harald Bjørgum, 7357 Skaun 19. Bjørn Edg. Løkken, 2380 Brumunddal 25. Roald Galåen, 7374 Røros 65 år 2. Olger J. Juliussen, 8690 Hattfjelldal 3. Oddgeir Hansen, 3660 Rjukan 10. Arne Frivoll, 4516 Mandal 11. Finn Kolstø, 2041 Kløfta 12. Bjarne Jacobsen, 1626 Manstad 17. Johnny Johan Jacobsen, 8613 Mo i Rana 22. Arnstein Brunes, 9325 Bardufoss 24. Reidar Brøske, 6650 Surnadal 29. Magne Bragelien, 2670 Otta 31. Leif Kåre Helling, 3579 Torpo

60 år 4. Arne Nistad, 6973 Sande i Sunnfjord 6. Olav Bjørn Seljord, 3676 Notodden 14. Gunnar M. Sletten, 2663 Dovreskogen 17. Leif Erik Klovholt, 3728 Skien 19. Petter Fjeller, 2010 Strømmen 19. Odd Einar Døvre, 2918 Ulnes 26. Geir A. Haga, 3263 Larvik 29. Magnar Tordal, 5630 Strandebarm 55 år 3. Harald Nilssen, 9011 Tromsø 4. Sverre Langseth, 4520 Lindesnes 5. Knut Steinar Myrvollen, 3158 Andebu 10. Bjørn Soelberg, 1923 Sørum 17. Thor Idar Dalen, 9024 Tomasjord 22. Terje Pedersen, 5229 Kalandseidet 30. Svein R. Bringedal, 4291 Kopervik 50 år 1. Magne Klungtveit, 5560 Nedstrand 4. Kjell Kjøde, 6143 Fiskå 6. Lars Morten Nesheim, 4033 Stavanger 6. Morten Amundsen, 8001 Bodø 9. Runar Wold, 3160 Stokke 21. Inge Roger Alme, 6823 Sandane 26. Terje Holmskau, 1661 Rolvsøy

45 år 1. Finn-Erik Reinholt, 2114 Disenå 2. Stig Elvrum, 7224 Melhus 19. Arvid Grimstad, 2656 Follebu 21. Jon Aslak Vik, 9027 Ramfjordbotn 24. Arne Hauger, 1476 Rasta 40 år 9. Ørjan Orra, 5878 Bergen 17. Espen Schjerpen Karlsen, 1722 Sarpsborg 20. Alf Tallaksen, 4858 Arendal 29. Jacek Szyzlo, 3263 Larvik 31. Tor Egil Nerstad, 2943 Rogne 35 år 1. Arnfinn Kile, 4834 Risdal 11. Ernst Aadne Storeide, 4790 Lillesand 14. Gjermund Stigen, 3550 Gol 17. Roar Sormbråten, 2435 Braskereidfoss 30 år 3. Thomas Nysleth Larsen, 3050 Mjøndalen

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

61

TRØNDELAGS «RED ADAIR»

BERGINGSEKSP

Når alt ser som mest håpløst ut ringer telefonen hos Øyvind Hemb. Han berger det meste – verden rundt.

minefelt for å berge en bil, båt eller et fly som har havarert. Til daglig er karen fra Størdal i arbeid hos NLF-medlem Bilberging Midt-Norge i Trondheim, men når telefonen ringer vet ingen hvor ferden går.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Er verdensmester

Han er Norges svar på Red Adair (19152004). Mens Adair er mest kjent for å ha stoppet utblåsingen på oljeplattformen Bravo i 1977 og ekstrembranner i Kuwait på 90-tallet, redder Øyvind Hemb alt med hjul på.

Han trosser alt slags vær, flom og 62

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

Interessen for bil og Amerika har bragt ham til USA flere ganger. Han har sågar konkurrert i VM i bilberging og tatt edelt metall med seg hjem.

– Jeg tok først en bronsemedalje og noen år senere gikk jeg helt til topps, vant gull og ble verdensmester, sier han lavmælt og litt beskjedent.

På stueveggen henger flere utmerkelser, og i et kott er alle utmerkelsene samlet i et overfylt glasskap.

– Vi er kommet mye lenger i bergingsteknikker og -kompetanse i Norge enn i mange andre land, legger verdens­ mesteren til.

Verden rundt

I tillegg til krevende redningsoppdrag i Trøndelag har han berget ulike doninger i hele Skandinavia og i Spania. Det mest spesielle oppdraget startet da det kom en telefon fra det nederlandske flybergingsselskapet BCG Aircraft Recoveries.

I andre enden av telefonen var Jan

SPERTEN

HAVARI I SUDAN: Da Øyvind Hemb fikk kjøre FN-bilen selv, fikk han opp det digre flyet fra gjørma. Foto: Privat

­ ader som Hemb hadde møtt da han ble V verdensmester i Florida. Nå trengte nederlenderen hjelp.

– Han lurte på om jeg ville bli med til Sudan å berge et fly som hadde kjørt ut av rullebanen på Juba Airport i Sør-­ Sudan, forteller Hemb.

– Jeg sa ja, sier han kort.

Krig og miner

Først etter at han hadde takket ja kom informasjoner om at Sør-Sudan var i borgerkrig, at flyet lå i en sump 500 meter fra rullebanen og at det var land­ miner i nærmest hele området.

Flyet de skulle berge var et passasjerfly

MINNER: Øyvind Hemb har dokumentert alle oppdragene og har mange albumer fulle av spennende minner. Foto: Stig Odenrud

av typen MD-83. Vekten på cirka 60 tonn er jo ikke mer enn et fullastet ­tømmervogntog, men de andre dimensjonene krever langt målebånd. Lengden er drøyt 45 meter, høyden ni meter og vingespennet 33 meter og stiller krav om annen kunnskap enn berging av et vogntog som har havnet i ei grøft i ­Trøndelag gjør.

– Vi fløy inn 12 tonn med utstyr fra Europa med et russisk cargofly, men da vi kom frem hadde det kommet så mye regn at bakken var gjennomvåt og deler av flyet lå en meter under vann, forteller han.

De leide en hangar, fikk satt utstyret på plass og reise hjem.

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

63

LANDMINER: Store deler av området var dekket av landminer som måtte fjernes før redningsaksjonen kunne ta til.

Legg merke til trådene som markerer sikker sone.

Foto: Privat

– Før vi reiste måtte det hyres inn væpnede vakter som passet på både hangar og fly for å hindre at noe ble stjålet.

Med til historien hører også at både passasjerer og besetning kom uskadd fra uhellet.

Ventet i fire uker

Regntiden i Sudan holdt frem, og det tok fire uker før Vader, Hemb & Co. kunne vende tilbake.

Da vannet hadde sunket stod nye utfordringer i kø.

– Store deler av området var minelagt, og dette måtte klareres før vi kunne komme videre. Det ble laget stier som ble merket opp med tråder for å ­markere hvor det var trygt å gå.

– Det var 300 meter til nærmeste vei, 64

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

I GJØRMA: Flyet satt bom fast i gjørma.

Foto: Privat

og på det meste hadde vi 100 innleide lokale karer med hakke og spade som måtte legge en elv i ny trase, legge stikkrenner og få kjørbar vei fram til havaristedet, forteller Øyvind Hemb.

I tillegg hadde 40 graders temperatur og tilgang på mye vann gjort at graset hadde vokst to meter opp i flykroppen siden sist.

– Selv drakk jeg 10-12 liter vann hver dag, uten at jeg måtte tappe av noen som helst. Så varmt var det, forteller han.

En slange skremte redningsmann­ skapene da den kom krypende ut av ene vingen, og vepsene som hadde slått leir i flyets snuteparti skapte òg utfordringer.

Slangen forsvant av seg selv i graset, mens en plastikkslange fra eksosen på en Land­rover tok knekken på vepsebolet.

Ti dager

Sudan er som mange vil vite svært forskjellig fra det vi er vant med. For å løse oppdraget hadde fly-bergerne med blant annet digre stålplater, paller, luftputer og strømaggregat.

Etter ti døgn med forberedelser, reparert flyunderstell, hjul og stålplater på bakken var det klart for å trekke flyet på rett kjøl.

– Vi fikk hjelp av en FN-delegasjon som var stasjonert i nærheten. De hadde en stor lastebil vi fikk bruke, men det var deres egne sjåfører som måtte kjøre ­bilen, forklarer Øyvind Hemb.

– Om de hadde åtte eller ti mislyk­ kede forsøk vet jeg ikke, men da jeg omsider fikk lov å kjøre bilen selv kom vi opp av gjørma, forteller han.

ANLEGGSARBEID: Med hakke og spade sørget 100 innleide sundanesere for å legge en elv i nytt løp og bygge vei frem til havaristedet. Foto: Privat

MYE UTSTYR: 12 tonn med verktøy og utstyr ble fløyet inn. Hver luftpute løfter ni tonn.

Foto: Privat

ALLTID BEREDT: For noen år siden oppdaget Øyvind at autovernet var borte da han var ute og kjørte. Han stoppet og fant en bil som lå i vannet med taket ned. Inni bilen satt føreren fast i bilbeltet med vann over hodet. Øyvind fikk løsnet mannen og berget livet hans. Foto: Stig Odenrud

Tre måneder senere var flyet reparert og klarert for nye turer. I fjor høst ble det utsatt for et nytt uhell under en landing i Pakistan. Nesehjulet kom ikke ut og en ny buklanding var et faktum. Der står flyet fortsatt.

Er klar

Øyvind Hemb har vært bilberger i over 30 år. Han trives godt med det, men ­synes disse spesialoppdragene er ekstra spennende og krevende. Og hvis Vader fra Nederland ringer igjen er han klar for ny tur og nye oppdrag.

– Ja, helt klart, kommer det kontant.

– Hvis jeg får lov av arbeidsgiveren da, legger han til.

GODKJENT: Øyvind gikk et bergingskurs i USA og ble best i klassen. Det gjorde at han fikk både skilt og id-kort som forteller at han er godkjent bilberger i Amerika. Foto: Stig Odenrud HEDER: Øyvind Hemb har gjennom årene høstet en rekke utmerkelser. Foto: Stig Odenrud

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

65

AKTUELT Må bli dyrere Timeprisene på skadejobber må opp. Det er en gullalder for ­forsikringsbransjen, mener John Fiskvik, leder i Oslo og omegn ­Bilbransjeforening (OOBF).

Fiskvik frykter at press på lønnsomheten kan komme til å gå på bekostning av ­kompetanseheving og oppgradering av verktøy og utstyr. – Timeprisene på ­skadejobber må opp, kanskje med hele 15-20 prosent, for å få en sunn økonomi på verkstedene, konstaterer Fiskvik.

(Kilde: motorbransjen.no)

Norgesdekk AS kjøper alle aksjene i Hjulius Dekk og Felg AS i Kristiansand.

Volkswagen Amarok vant den tyske Nyttekjøretøyprisen for 2014.

Tidligere har VW Caddy og Transporter vunnet denne prisen.

– Vi er veldig fornøyde med at et av våre produkter igjen har vunnet denne prisen. At det i stor grad er basert på tilbakemeldinger fra kunder gjør oss enda stoltere. Det viser oss at de som bruker og arbeider med en pickup hver eneste dag ser på Amarok-en som det perfekte verktøy, sier direktør for Volkswagen nyttekjøretøy Håkon R. Fergestad.

Det er den tyske bilorganisasjonen VDA som gjennomfører kåringen på bakgrunn av både tester og tilbakemeldinger fra kunder.

BEST: VW Amarok hentet hjem gjev pris. Foto: Produsent

Fremtidens Scania Dette er fremtidsbilen som designer Adam Palethorpe har laget for Scania. Den er designet for å ha minst mulig luftmotstand og for å bruke en elektrisk diesel hybrid motor.

Hjulius Dekk og Felg AS har bygget opp kompetanse på aluminiumsfelger, og har med en omsetning på nær 56 millioner kroner. Dekk-kjeden Norgesdekk AS har de siste årene hatt en kraftig vekst i om­ setningen. Selskapet som har 60 ansatte, er i 2014 forventet å passere 500 millioner.

(Kilde: motorbransjen.no)

Tanken er at LED-lysene på dekslene over hjulene skal lyse med en farge dersom sjåføren har kjørt over 4,5 timer uten pause.

Hvis det er kjørt over ni timer siste døgn vil en skarpere farge lyse, og brytes fartsgrensene går alle LED-lysene bokstavelig talt i rødt. (Kilde: yankodesign.com)

Falske skilt, alkohol og tobakk

Norges Lastebilforbund har inngått en samarbeidsavtale med Solvent Egeninkasso.

En polakk (24) ble tatt med 2.500 liter alkohol og 24.200 sigaretter på Åsnes i Hedmark.

Bilen, en Mercedes Vito, ble stoppet på fylkesveg 206 ved Holtet. Den hadde ­falske norske kjennetegn. Beslaget utgjør 300.000 kroner i unndratte avgifter til statskassen, ifølge Tollvesenet.

Inkassoavtale i boks Antall konkurser i Norge stiger kraftig hvert år. Antall nye inkassosaker har første halvår økt med nesten 500.000 saker (14,1 %) sammenlignet med samme periode i 2013.

Hele 4.150.200 saker står uløst ved utgangen av første halvår.

Antall konkurser og tvangs­avviklinger øker også.

Ved å benytte løsningen fra Solvent kuttes fordyrende og forsinkende mellomleddet som de tradisjonelle inkassoselskapene representerer. Brukerne er ikke bundet av de samme tidsfristene som inkassobyråene må forholde seg til, og kommer derfor raskere til lens- og namsmann som krever inn pengene.

Kontakt Solvent på telefon 21 62 72 00 eller besøk www.solvent.no for mer informasjon.

66

Foto: Produsent

Større på gummi

Amarok til topps

NLF MAGASINET 2014 • NR 9

Foto: Colourbox

Under skallet er den en sportsbil

Inspirert av teknologien fra motorsportverdenen, setter nye I-Shift Dual Clutch en ny standard i kjørbarhet. Les mer om verdens første dobbelclutch girkasse for tyngre kjøretøy på volvotrucks.no

i-shift Dual clutch

Vi finansierer NLFs medlemmer!

Nordea er NLFs utvalgte finansieringspartner. Siden startet av samarbeidet har vi finansiert over 2000 NLF-avtaler og har mange fornøyde kunder.

Som NLF-medlem får du: • Fast kontaktperson med lang bransjeerfaring • Prioritert behandling • Gunstige betingelser, blant annet lavere termingebyr • Leasing eller lån - valget er ditt!

Kontakt din lokale NLF-ekspert for mer informasjon.

Region

Kontaktperson

Telefon

e-post

Oslo, Akershus og Østfold

Christin Enghaug

46 95 00 16

christin.enghaug@nordeafinans.no

Hedmark og Oppland

Kari Fritzvold Malones

91 63 10 95

kari.f.malones@nordeafinans.no

Buskerud, Vestfold og Telemark

Angelica Kallerud

93 25 54 76

angelica.kallerud@nordeafinans.no

Sørlandet

Preben Lønn

91 56 09 66

preben.lonn@nordeafinans.no

Rogaland

Jan-Erik Sliper

90 25 58 99

jan.erik.sliper@nordea.no

Hordaland, Sogn og Fjordane Sør

Gilbert Totland

92 89 68 65

gilbert.totland@nordeafinans.no

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane Nord

Svein Helge Rafteseth

41 67 50 52

svein.helge.rafteseth@nordeafinans.no

Trøndelag

Tor Taksgaard

41 44 93 77

tor.taksgaard@nordeafinans.no

Trøndelag

Knut Byrkjeland

97 06 69 97

knut.byrkjeland@nordeafinans.no

Nord-Norge

Gunnar Carlsen

99 35 93 35

gunnar.carlsen@nordeafinans.no

Nord-Norge

Børge Klæboe

91 16 56 08

borge.klaboe@nordeafinans.no

nordeafinans.no