NR. 3/2026
ÅRGANG 79
UTGITT AV NORGES
LASTEBILEIER-FORBUND
![]()
NR. 3/2026
ÅRGANG 79
UTGITT AV NORGES
LASTEBILEIER-FORBUND
– Forskuttering av sykepenger kan bli utfordrende. Det å skulle fungere som «bank» for NAV er krevende. Selv om det «bare» er forskuttering, vil det medføre merarbeid og kostnader. Mange må bruke regnskapsfører for å håndtere dette riktig, og det slår direkte inn på lønnsevnen. For små bedrifter med én til fem biler kan dette bli særlig krevende, sier leder av tariffutvalget, Ingjerd Budweg. Side 42

Transport 2026:
• Ministeren åpnet messen og møtte krav om raskere tempo
• Kjetting-NM samlet både lærlinger og erfarne sjåfører

Kjetting-NM 2026: HER ER
• Dramatiske redningsøvelser viste tungbilulykke i praksis
• Rekruttering, regelverk og elektrifisering preget programmet

gir
Side 6-20

Hver Scania er mer enn en maskin. Det er styrke med eleganse, og ytelse, med en følelse av noe større.

Skann koden for å lese mer.


Leder
Åpning av Transportmessa 2026
Kjetting-NM finale
Transportmessa i bilder
Forsvaret var tungt til stede under Transportmessa
Avgiftskutt gir gjennomslag, men skaper nye utfordringer
Ung i Transport
Er Windrose bilen som skal få fart på elektrifiseringen?
Møt Sunniva fra Norske Truckers
Transport som del av nasjonal beredskap
Nye regler for lastsikring
Jubilanter
Forventninger til årets lønnsoppgjør
Vi trenger flere kollegahjelpere

– Det vil få store konsekvenser for medlemmene dersom avgiftskuttet i ettertid blir vurdert som ulovlig statsstøtte, og hele eller deler må tilbakebetales.
Side 26



Administrerende direktør NLF, Knut Gravråk
Transportmessa som nylig ble gjennomført, viste hvor mye kraft det ligger i å samle transportnæringa. Fulle haller, engasjerte samtaler og mange gode møtepunkt mellom bileiere, sjåfører, leverandører og samarbeidspartnere ga et tydelig bilde av en næring som både vil og evner å utvikle seg videre. For meg ble dette en sterk påminnelse om hvor framtidsrettet og løsningsorientert transportnæringa faktisk er.
Det var inspirerende å se bredden i det som rører seg. Fra ny teknologi og alternative drivstoff, til smartere løsninger i hverdagen. Samtidig vet vi at entusiasme og innovasjon må stå seg i møte med en krevende virkelighet. Drivstoffkostnadene er fortsatt en stor utfordring for mange transportører, og mangel på forutsigbarhet skaper ekstra press i en næring med små marginer.
Inn i dette bildet kommer også årets lønnsoppgjør. For mange bedrifter blir dette krevende. Behovet for å sikre dyktige medarbeidere og gode vilkår er åpenbart, samtidig som økonomien i mange virksomheter allerede er stramt presset. Å finne en balanse som både ivaretar ansatte og sikrer levedyktige bedrifter, blir ingen enkel oppgave.
Derfor betyr fellesskapet så mye. Når vi møtes, deler erfaringer og snakker åpent om både muligheter og utfordringer, står vi sterkere. NLF skal fortsette å være tett på medlemmene og tydelig overfor myndighetene. Både når vi peker på løsninger, og når vi løfter fram det som ikke fungerer godt nok.
Transportmessa ga energi. Nå tar vi den med oss videre i arbeidet for en tryggere, mer forutsigbar og bærekraftig hverdag for norske lastebileiere.
Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.
Postboks 7134 St. Olavs plass Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo
Telefon: 415 44 100
E-post: redaksjon@lastebil.no
NLF-Magasinet er organ og talerør for Norges Lastebileier-Forbund. Dets formål er å markedsføre forbundets visjon og synspunkter. NLF er ikke medlem i noen av pressens foreninger.
UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund
ANSVARLIG REDAKTØR: Knut Gravråk: kg@lastebil.no
REDAKTØR: Kjell Olafsrud: ko@lastebil.no
JOURNALIST:
Elisabeth A. Øksendal: eao@lastebil.no
ANNONSER: Jørn H. Andersen, mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no
ANNONSESTØRRELSER:
Oppslag: b 95 x h270mm
1/1 side: b185 x h270 mm
1/2 side bredde: b185 x h130 mm
1/2 side høyde: b82 x h270 mm
1/4 side: b185 x h65 mm
Formater utfallende annonser
1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende
1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende
GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: design2you as • Rita Caspersen
TRYKK: Rolf Ottesen AS
FORSIDEFOTO: Jan Egil Sandstad
Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr. 3/2026: 11 000
ISSN 1894-1362 (trykt utg.)
ISSN 1894-1370 (online)

Samferdselsminister Jon Ivar Nygård åpnet transportmessen foran en fullsatt sal hos Norges LastebileierForbund. Kort tid senere sto han ansikt til ansikt med en bransje som både etterlyser tempo og konkrete løsninger.
TEKST: Elisabeth A. Øksendal • eao@lastebil.no
FOTO: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no
Åpningen markerte starten på tre dager med teknologi, politikk og bransjedebatt, men også en tydelig påminnelse om hvor avgjørende transportnæringen er i Norge. – I et langstrakt land som Norge er transport selve blodåren i samfunnet vårt, sa Nygård fra scenen. Han løftet frem lastebilnæringen som en forutsetning for at varer og tjenester når frem til folk og bedrifter over hele landet.

– Uten lastebilen stopper Norge, slo ministeren fast
Mer uro gir større ansvar Budskapet kom i en tid preget av økt usikkerhet internasjonalt. Nygård pekte på at det gjør transportsektoren enda viktigere.
– Når samfunnet settes på prøve, blir veitransporten enda viktigere.
Han trakk frem behovet for robuste
Samferdselsminister Jon Ivar Nygård åpnet transportmessen foran en fullsatt sal hos Norges Lastebileier-Forbund.
Under:
Bjørn Erik Bergan («Bernie») utfordret samferdselsminister Jon Ivar Nygård med spørsmål om byråkrati og veien tilbake til førersetet.

transportlinjer og et veinett som tåler både ekstremvær og uforutsette hendelser. Samtidig roste han bransjen for evnen til å holde hjulene i gang også når infrastrukturen svikter.
Satser på data og elektriske lastebiler
Samferdselsminister løftet frem data og
elektrifisering som sentralt for fremtidens transport.
Bedre bruk av data, blant annet fra Statens vegvesen, skal gi tryggere trafikk og mer effektiv flyt.
Samtidig øker andelen nullutslippslastebiler, og ladeinfrastrukturen bygges raskt ut. Nygård mener utviklingen går i riktig retning, men understreker at omstillingen vil ta tid.

Knut Gravråk og Kjell Olafsrud tok med statsråden på omvisning på messeområdet etter åpningen.
Klare svar på uklare mål
Da åpningen var over, ble tonen mer direkte. Sammen med markedsdirektør Kjell Olafsrud og administrerende direktør Knut Gravråk måtte ministeren svare på spørsmål fra scenen. Et av de første handlet om et tema mange i bransjen har stilt spørsmål ved, nemlig målet for elektrifisering.
Samferdselsministeren prøvesitter en av de nye elektriske lastebilene på sin runde rundt på utstillingen.




Ministeren slo fast at 50 prosent av nye lastebiler skal være nullutslipp innen 2030, selv om ambisjonene enkelte steder er formulert høyere.
Kritikk av tempo og regelverk
Kjell Olafsrud tok også opp innføringen av nye regler, blant annet krav om fartsskrivere i varebiler. Mange mener tempoet er for høyt og at gjennomføringen er for lite forutsigbar.
– Vi må se på realismen i innføringstidspunktet. Det viktigste er at dette faktisk fungerer, svarte Nygård.
NLF-direktør Knut Gravråk fulgte opp med kritikk av fremdriften, særlig knyttet til regelverket for vekt og dimensjoner. Han er positiv til at regelverket nå vurderes på nytt, men understreker at næringen opplever prosessene som for trege og at utålmodigheten er økende.
Klar beskjed fra sjåførene
Bjørn Erik Bergan, kjent som Bernie fra
Yrkessjåførlærling Frida Huseby Moss tok opp rekruttering og behovet for bedre fasiliteter langs veiene.
Norske Truckers, fortalte om veien tilbake til førersetet etter ulykke og sykdom – en prosess preget av venting og mange instanser.
Regjeringen vil nå samle ansvaret hos Statens vegvesen for å gjøre systemet enklere.
Yrkessjåførlærling Frida Huseby Moss løftet en annen utfordring: rekruttering. Hun etterlyste flere veier inn for unge som ikke ønsker en tradisjonell skolegang.
– Vi må utforske flere måter å rekruttere på, svarte Nygård, og advarte om økende sjåførmangel.
Moss tok også opp forholdene langs veiene, særlig mangelen på gode rasteplasser og toaletter.
– Vi trenger flere og bedre døgnhvileplasser med gode fasiliteter, sa hun.
Dette var ministeren enig i, og viste til at arbeidet er i gang, samtidig som bransjen mener det går for tregt.
Avsluttet med befaring
Etter åpningen fikk Nygård en omvisning på messen sammen med Gravråk og Olafsrud.
Vi tok en liten prat med fem tilfeldige deltakere for å finne ut hva som var mest interessant på Transportmessa.
TEKST OG FOTO: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no


Eirik Vidung er sytten år og elev på Strømmen videregående skole.
–Jeg er her sammen med flere fra klassen som kanskje skal jobbe med hydrauliske systemer på lastebiler og diverse. Læreren vår tenkte det var lurt at vi fikk en felles forståelse for hva vi skal jobbe med i framtiden. Det har vært spennende å se de ekstremt store lastebilene på messa og ikke minst simulatoren til Opplæringskontoret. Eirik har planer om å ta fagbrev som industrimontør på Sporveien, Ryen. Kanskje blir det videreutdanning i militæret etterpå.
NLF-Magasinet tipset opp om det også er mulig å ta lastebillappen i Forsvaret.
Stein Inge Stølen jobber som utredningsleder i klimaavdelingen i Statens vegvesen.
–Jeg er på messa for å knytte nye kontakter, snakke med lastebileiere, sjåfører og samarbeidspartnere, rett og slett se hva som rører seg i transportnæringen. Den nye, kinesiske lastebilen (Windrose) så veldig kul ut. Spennende å se hvordan designet har fjernet bilens blindsoner. Messa er en viktig møteplass for bransjen, og derfor deltar Vegvesenet her. – Jeg har en spesiell interesse for gamle biler, så det å se veteranlastbilene var ekstra gøy, men mange fine, stands som viste fram de nye bilen også.

Farrah Løvdal er nyansatt regionsjef i region 4 (Rogaland og Agder) i NLF.
–Jeg er her for å treffe både eksisterende og nye medlemmer. Dette er min første transportmesse, men jeg har vært med på lignende i regi av MEF. Det jeg vil huske best fra denne messa er at det var en ung jente som ble nummer to i Kjetting-NM, det varmer mitt feministiske hjerte. Det var også veldig alright å se hvordan redningsmannskapet fra Oslo brann- og redningsetat jobbet i praksis på redningsøvelsen på NLFs stand.

Øyvind Asheim er daglig leder i Tor Bjarne Asheim AS i Stavanger.
– Jeg er her på messa for å kose meg! Men selvfølgelig også for å oppdatere meg på nyheter og hva som skjer i bransjen. Jeg likte veldig godt Vegvesenets seminar om vekter og dimensjoner, veldig interessant! Ellers er det interessant å se at elektriske biler nå har en helt annen fokus enn tidligere.

Lars Erik Skjønhaug er daglig leder i Skjønhaug Transport AS på Bjørkelangen.
–Jeg er på messa først og fremst på grunn av Kjetting-NM, hvor vi hadde med Maria Ørnung Skjønhaug. Vi er kjempestolte over at jenta vår kom på andreplass i lærlingklassen. Hun er første års lærling og har bare lagt på kjetting på vinterstid. Med trettifem års erfaring i bransjen og erfaring fra både lokalstyre og fylkesstyre i NLF, så måtte jeg innom NLFs stand også, selvfølgelig.

Nye ProCabin gir lavere luftmotstand, mindre støy og lavere drivstofforbruk. Du kjører med assistentsystemer og førerhusutstyr på høyt nivå. Du hviler i en fullverdig seng, eller unner deg det nye sittehjørnet med plass til å strekke ut beina. Drivlinjen er optimalisert og du får ledende sikkerhetssystemer, lange serviceintervaller og Uptime inkludert. Og tryggheten? Du får markedets beste fabrikkgaranti på drivlinje – fra verdens største lastebilprodusent.
På Transportmessa på NOVA Spektrum i Lillestrøm fikk publikum se en realistisk og dramatisk redningsøvelse da en yrkessjåfør ble frigjort fra en kraftig deformert lastebilhytte.
TEKST: Elisabeth A. Øksendal • eao@lastebil.no
Øvelsen ble gjennomført på NLFs fellesstand i samarbeid mellom Oslo brann- og redningsetat og If Skadeforsikring. Målet var å vise hvordan nødetatene jobber når en tungbilulykke skjer i virkeligheten og hvert sekund teller.
Scenarioet var en kraftig kollisjon mellom lastebil og tilhenger der føreren satt fastklemt i førerhytta mens redningsmannskapene jobbet intenst foran publikum.
Mennesket alltid først i kaoset
Redningsleder Trond Ringstad fra Oslo brann- og redningsetat er tydelig på hva som styrer innsatsen fra første sekund.
– Det første vi sjekker er tilstanden til fører. Vi må avgjøre om det er kritisk eller ikke, og så jobber vi derfra, sier Ringstad.
Han beskriver tungbilulykker som blant de mest krevende oppdragene nødetatene håndterer.
– Lastebiler er en utfordring fordi det


Redningsmannskap i arbeid under en kontrollert frigjøringsøvelse med
er store høyder og tunge konstruksjoner.
Det viktigste er å jobbe trygt slik at vi kan hjelpe den som sitter der inne, sier han.
Metall, krefter og millimeterpresisjon
Inne i den skadede førerhytta foregår et koordinert og teknisk krevende arbeid. Hydraulisk spreder, jekker og kjetting brukes for å trekke kjøretøyet gradvis fra hverandre.


– Nå har de først en spreder på utsiden og en kjetting rundt ramma. Når de strammer dette dras frontseksjonen framover og sjåføren frigjøres gradvis fra klemmen, forklarer Bogdan Lis fra If Skadeforsikring under demonstrasjonen.
Arbeidet skjer med ekstrem kontroll.
– Vi ser hele tiden at det jobbes kontrollert. Hvis jekken glipper så er det ikke bra, sier han.
Ringstad understreker risikoen som

alltid er til stede. – Vi ser at jekken står der fortsatt. Hvis den glipper så er det alvor, sier han.
Frigjøring på under 20 minutter
Etter hvert begynner konstruksjonen å gi etter. Bevegelse i beina viser at pasienten løsner fra klemmen.
– Her har vi plutselig en som snart kan reddes ut, sier Lis mens frigjøringen nærmer seg sluttfasen.
På under 20 minutter går operasjonen fra total fastklemming til frigjøring.
Redningsleder Ringstad beskriver øyeblikket som et resultat av presist samarbeid.
“
– Det første vi sjekker er tilstanden til fører.
Fra øvelse til virkelighet
For arrangørene handler øvelsen om mer enn en demonstrasjon foran publikum. Den gir erfaring som kan brukes i reelle ulykker.
– Dette er en glimrende måte å få bekreftet at metodene fungerer, sier Bogdan Lis.
Ringstad er enig. – I dag har vi fått bekreftet at det fungerer. Det er betryggende, sier han.
Han peker samtidig på hvor mye forholdene betyr.
– Hvis bilen hadde ligget i en skråning, ville det vært mye mer komplisert, sier han.
Beltet som livsforsikring
Mot slutten kommer et tydelig budskap fra redningsmiljøet.
– Bruk sikkerhetsbeltet. I en lastebil blir du kastet rundt uten det. Beltet redder liv, avslutter Ringstad.

Under klar blå himmel og med sola som varmet uteområdet på Transportmessa på Lillestrøm, gikk årets Kjetting-NM av stabelen 24. april. Publikum møtte opp i stort antall for å få med seg det som har blitt det som transportbransjens betegner som vårens vakreste eventyr.
TEKST: Elisabeth A. Øksendal • eao@lastebil.no
FOTO: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no
Det ble servert vafler, det var høy temperatur i konkurranseområdet, og det manglet verken på dramatikk eller innsatsvilje. Fingre fikk kjørt seg, tempoet var høyt og marginene små da både lærlinger og erfarne sjåfører kjempet om heder og ære.
Åpnet med tydelig budskap Årets mesterskap ble åpnet av stortingspolitiker Bård Hoksrud, som i sin tale løftet frem betydningen av praktisk kompetanse i transportnæringen.
– Dette er kanskje en av de få konkurransene hvor det dere gjør faktisk kan bidra til at folk kommer trygt fram. Det handler om ferdigheter som avgjør om det blir flyt eller full stopp ute på veiene, sa Hoksrud.
Han pekte også på viktigheten av yrkesfag og praktisk kunnskap. – I dag handler det ikke om prat, men om praksis. Ikke om bortforklaringer, men om ferdigheter. Det står det respekt av.
Med det ble Kjetting-NM offisielt åpnet, og konkurransen var i gang.
Folkefest med tempo og spenning
Konferansier Jan Erik Larssen sørget for både energi og spenning gjennom hele arrangementet. Med sin karakteristiske stil holdt han publikum engasjert fra start



Kjettingilden flammet opp og markerte starten på
et actionfylt mesterskap.







til slutt, og bidro til å løfte stemningen ytterligere i takt med at finalene nærmet seg.
Uteområdet sydet av liv gjennom hele dagen. Publikum fulgte intenst med, og det var lett å merke at dette engasjerer langt utover selve konkurransen.
Sterk revansje i lærlingklassen
I lærlingklassen var det flere sterke prestasjoner, men særlig én utmerket seg tidlig. Maria Ørnung Skjønhaug imponerte stort da hun i første heat slo gutta ned i støvlene. Med seg hadde hun en entusiastisk heiagjeng bestående av familie, alle kledd i egne gensere med familienavnet på.
Hun leverte en imponerende konkurranse, men i finalerunden måtte hun se seg slått av Mats Tesdal.
Tesdal kunne dermed klatre øverst på pallen igjen. Han har tidligere vunnet lærlingklassen to ganger, men ble i fjor slått av Kyan Roos. Årets seier var derfor en solid bekreftelse på nivået hans og en sterk retur til toppen.
Maria sikret andreplassen etter en imponerende dag, mens Magnus Frydstad tok tredjeplassen etter jevn og god kjøring gjennom hele mesterskapet.
Dramatikk og dominans i proffklassen I proffklassen ble det som for
ventet både tøft og dramatisk. Finalen fikk en ekstra nerve da Alf Otto Førde tråkket over underveis. Til tross for smerter reiste han seg raskt og fullførte med imponerende innsats, noe som holdt til en sterk andreplass.
Stian Flesjå viste imidlertid hvorfor han troner øverst i dette mesterskapet. Med årets seier tok han sitt tredje strake norgesmesterskap.
Det begynner å melde seg et spørsmål i miljøet om Flesjå rett og slett er uslåelig. Han leverer på et nivå som de andre må strekke seg langt for å matche.
Kent Andre Øvermo kapret tredjeplassen etter en solid konkurranse og viste at nivået i toppen er høyt.
En viktig arena for bransjen Kjetting-NM fortsetter å vokse som arrangement, både i omfang og betydning. Det er ikke bare en konkurranse, men også en møteplass for bransjen og en arena hvor ferdigheter, yrkesstolthet og rekruttering står i sentrum.
Med fullt oppmøte, strålende vær og høy kvalitet på deltakerne ble 2026 utgaven nok et bevis på at Kjetting-NM har befestet sin posisjon som en viktig og levende tradisjon i transport-Norge.

Konkurranseområdet på Lillestrøm samlet både deltakere og publikum til folkefest.









Transportmessa 2026 i Lillestrøm ble en stor og innholdsrik møteplass for hele bransjen, med mye å se og oppleve for de besøkende. Over store messeområder ble det vist frem en rekke imponerende kjøretøy, maskiner og spesialbygde doninger som virkelig satte preg på hallene.
TEKST: Elisabeth A. Øksendal • eao@lastebil.no
FOTO: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no
Stemningen var god gjennom hele arrangementet, med stor variasjon i både utstillere og publikum. Alt fra tunge transportløsninger til spesialutstyr og bransjenyheter var representert.
NLF hadde også en synlig tilstedeværelse på messen, med foredrag hver time gjennom dagen, noe som trakk interesse og bidro til et faglig innhold i programmet.
Ellers var det mange sterke inntrykk fra utstillingene, og bildene fra messen sier mye om omfanget og mangfoldet. Her lar vi dem i stor grad tale for seg selv.



















Forsvaret markerer seg kraftig på Transport 2026 i Lillestrøm med en stand på rundt 2.000 kvadratmeter og tungt militært materiell i alle retninger. Målet er både å vise frem kapasiteten og å rekruttere nye fagfolk til transport- og logistikkyrker.
TEKST: Elisabeth A. Øksendal • eao@lastebil.no
FOTO: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no
Europa preges av økt usikkerhet etter krigen i Ukraina, og Forsvaret bruker årets messe som en del av satsingen i det de omtaler som Totalforsvarsåret 2026.
Hanne Kristensen, rådgiver innen rekruttering i Forsvarets personell- og vernepliktssenter, sier at selv om Norge ikke står overfor en direkte krigstrussel nå, har myndighetene likevel valgt å forberede landet på mulige kriser og verst tenkelig scenario. På bakgrunn av dette er 2026 utpekt som Totalforsvarsåret.
Hun peker på at messen handler om mer enn synlighet alene.
Kristensen sier at poenget er at samfunnet må samarbeide tettere i en mer usikker tid. Når Forsvaret, offentlige myndigheter, næringsliv, frivillige aktører og befolkningen jobber mot samme mål, styrkes Norges evne til å håndtere både daglige kriser og de mest alvorlige situasjonene som kan oppstå.
Tungt materiell på plass
På den store standen viser Forsvaret frem flere kjøretøy og systemer fra Hæren våpenskole:
• Hjulberger – lastebil med kranpåbygg


brukt til berging av materiell i felt og på vei
• Forward Repair System NATO (FRSN) – mobilt verksted med kran, transportert med kroklastebil
• MAN spesialtransport-semi (TT) med last som Leopard 1 stridsvogn eller M113 beltevogn
• Krokløfter med slepvogn og container i transportkonfigurasjon


I tillegg hadde Forsvaret etablert en egen sone der publikum kunne teste fysiske opptakskrav, samt en informasjonssone om utdanning og karrieremuligheter.
Rekruttering i sentrum
Forsvaret bruker messen aktivt til å vise frem yrkesmuligheter innen transport og

logistikk, blant annet muligheten til å ta førerkort og fagbrev gjennom tjenesten.
Kristensen forklarer at man gjennom tjeneste i Forsvaret kan få mulighet til å ta ulike førerkort, tilpasset behovene i avdelingen man er en del av. Dette gjelder blant annet førerkort i klasse C/CE og ADR, og opplæringen gjennomføres ved Forsvarets transportskole.
Hun forklarer også at Forsvaret tilbyr flere utdanningsløp der fagbrev og førstegangstjeneste kombineres. Videre forteller Kirstensen at lærlingperioden varer i to år, og at førstegangstjenesten inngår i denne tiden. Det gjør at man kan gjennomføre både fagbrev og førstegangstjeneste på kortere tid enn normalt, i praksis ett år raskere.
“ Forsvaret opplever stor interesse fra både unge og eldre
– Stor interesse fra publikum Kristensen beskriver messen som en viktig arena for Forsvaret, og sier responsen fra publikum har vært god.
– Det var en rolig start på messen, men det tok seg kraftig opp mot slutten av uken, med mange besøkende innom standen.
Hun legger også vekt på at Forsvaret opplever stor interesse fra både unge og eldre, og at den omfattende tilstedeværelsen skiller seg ut.
Ifølge Kristensen har Forsvaret heller ikke tidligere vært så tungt representert på en lignende messe, og hun peker på at det er uvanlig for publikum å komme så tett på så mye tungt militært utstyr samtidig.
Samtidig understreker hun at rekruttering har vært et tydelig hovedfokus gjennom hele arrangementet.


Oppsigelse og avskjed av et arbeidsforhold oppleves som et alvorlig inngrep overfor den det gjelder. Arbeidsmiljøloven gir arbeidstaker et sterkt stillingsvern, og det er strenge regler for hvordan arbeidsgiver skal gå frem. Det kreves mye for at det skal være grunnlag for en slik reaksjon, og det stiller store krav til både dokumentasjon og saksbehandling.
TEKST: Robert Aksnes • ra@vectio.no
I mange tilfeller ser vi at arbeidsgiver slurver med saksbehandling og dokumentasjon før de går til oppsigelse eller avskjed. Dette er ofte grunnen til at arbeidsgiver taper saken i domstolene. Dette koster ofte arbeidsgiveren unødvendig mye, noe som kunne vært unngått ved god saksbehandling, og riktig fremgangsmåte.
Før en arbeidsgiver avslutter et arbeidsforhold, bør en kontakte advokat og følge de råd som gis. Dette er ofte en god forsikring, der arbeidsgiver unngår å måtte betale høye erstatningsbeløp for unødvendige saksbehandlingsfeil, og feil valg av reaksjon.
Saksbehandling og drøftelsesplikt Før arbeidsgiver treffer beslutning om oppsigelse eller avskjed, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstakeren, og eventuelt med tillitsvalgte, jf. § 15 1. Mangelfull saksbehand-
ling kan i seg selv føre til at oppsigelsen blir ugyldig.
Sørg for en skriftlig innkalling til møte, med rimelig varsel, lag en protokoll, og vurder det som kommer frem før beslutningen om oppsigelse eller avskjed gis. Et drøftelsesmøte kan gjennomføres på Teams hvis det anses som hensiktsmessig. Selv om loven ikke uttrykkelig krever advarsel, vil manglende advarsler/irettesettelser og oppfølging ofte føre til at oppsigelsen anses usaklig, særlig når grunnlaget er mangelfull arbeidsprestasjon hos den ansatte.
Krav til saklig grunn –grovt pliktbrudd
En oppsigelse må være saklig begrunnet, enten i arbeidstakerens forhold (for eksempel manglende arbeidsprestasjoner eller brudd på plikter) eller i virksomhetens forhold (som nedbemanning eller omorganisering). Ved virksomhetsbe-
grunnede oppsigelser stilles det krav til forsvarlig utvelgelse, vurdering av omplassering og en reell interesseavveiing mellom virksomhetens og arbeidstakerens behov, jf. arbeidsmiljøloven § 15 7. Det er ikke gitt at det er de ansatte som blir direkte berørt av arbeidsmangel, som er det som må sies opp.
I tilfeller der bedriften er omfattet av landsdekkende tariffavtale, er det i tillegg spesielle regler for utvelgelse, der særlig ansiennitetsprinsippet står sterkere enn ellers.
Ved avskjed stilles det i tillegg krav til at arbeidstakeren «har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen».
Det er de samme saksbehandlingsreglene som for oppsigelse som gjelder ved avskjed.
Formkrav til oppsigelsen og avskjed
Oppsigelsen må være skriftlig og enten overleveres personlig eller sendes rekommandert. Den skal inneholde blant annet opplysninger om:
• rett til å kreve forhandlinger og reise søksmål
• frister for dette
• rett til å stå i stilling
• hvem som er arbeidsgiver og korrekt saksøkt


Ved oppsigelse begrunnet i virksomhetens forhold skal det også informeres om fortrinnsrett, jf. § 15 4, der det er viktig å merke seg nye regler der arbeidsgiver inngår i et konsern.
Ved avskjed, avsluttes arbeidsforholdet øyeblikkelig.
Ved bruk av feil «standardskjema» eller lignende, kan dette føre til både ugyldighet og erstatningsansvar.
Saksbehandling
Hvilke vurderinger en arbeidsgiver bør foreta før oppsigelse på grunn av mangelfulle arbeidsprestasjoner.
• Prøvetiden over?
• Er det gitt opplæring og kan det dokumenteres?
• Har den ansatte fulgt opp over tid, og kan det dokumenteres?
• Har den ansatte fått mulighet til å forbedre seg?
• Er de tillitsvalgte evt. verneombud orientert? Hva sier de?
• Kan svikten i ytelse tallfestes/konkretiseres?
• Hvor stor er svikten over tid?
• Hva er prognosen for bedring?
• Bør man bruke hjelpemiddelet «Ring en venn» (advokat)?
Husk at det er arbeidsgiver som har bevisbyrden. Ved tvil, «taper» som oftest arbeidsgiver.
Konsekvenser ved feil
Brudd på formkrav eller manglende saklig grunn eller mangelfull saksbehandling, kan medføre at oppsigelsen kjennes ugyldig, med rett til å fortsette i stillingen og krav på erstatning og oppreisning (tort og svie), jf. § 15 5. Her er det mange arbeidsgivere som «ødelegger» en ellers saklig oppsigelse.
Feil i prosessen kan bli kostbare Oppsigelser og avskjed krever grundige vurderinger og korrekt gjennomføring.
Forsvarlig saksbehandling, kan kort oppsummeres til:
• klar forventningsavklaring i forkant
• dokumenterte tilbakemeldinger,
• reell mulighet for forbedring,
• innkalle til drøftelsesmøte, og lag en protokoll (ikke er fullstendig referat)
• og gjennomføring av drøftelsesmøte etter aml. § 15 1.
• oppsigelse eller avskjed skjer etter at møtet er avsluttet, og arbeidsgiver får tid til å vurdere det som er kommet frem i møtet.
Typiske oppsigelsesgrunner
Oppsigelse kan i enkelte tilfeller være saklig dersom arbeidstakeren har vesentlig misligholdt sine plikter, for eksempel ved:
• vedvarende mangelfulle arbeidsprestasjoner,
• gjentatte brudd på instrukser eller regelverk,
• alvorlige samarbeidsproblemer,
• illojal opptreden eller klanderverdig atferd.
Det avgjørende er ikke om arbeidstakeren kan bebreides subjektivt, men om det foreligger et objektivt pliktbrudd av en slik tyngde at fortsatt ansettelse ikke kan forventes.
Feil i prosessen kan bli kostbare, både økonomisk og rettslig, og det er derfor avgjørende at arbeidsgiver følger lovens krav til saklighet, saksbehandling og form.
Det vil ofte være en god forsikring å søke juridisk hjelp før oppsigelse eller avskjedsprosessen starter.

Avgiftskutt gir midlertidig lettelse i drivstoffkostnadene for transportnæringen, men usikkerhet rundt regelverk og mulige tilbakebetalingskrav skaper fortsatt uro i markedet. Foto: NLF
Flertallet på Stortinget ga NLF et tydelig gjennomslag da veibruksavgiften på diesel ble satt til null fra 1. april 2026, samtidig reduseres CO2 avgiften på mineralolje fra 1. mai for deler av bruken. Vedtakene kommer etter rask og koordinert innsats fra organisasjonen da drivstoffkostnadene skjøt i været, og gir en umiddelbar lettelse i kostnadsbildet for næringen. Samtidig er tiltakene midlertidige og preget av usikkerhet, og må forstås som et pusterom snarere enn en varig løsning.
TEKST: Elisabeth A. Øksendal • eao@lastebil.no
Kjernen i usikkerheten ligger i at finansminister Jens Stoltenberg har advart om at flere av kuttene i drivstoffavgiftene høyst sannsynlig kan være i strid med regelverket.
Det betyr at næringen ikke bare må forholde seg til at tiltaket er midlertidig, men også til risikoen for at det i ettertid kan bli vurdert som ulovlig statsstøtte. I så fall kan bedriftene bli møtt med krav om å betale tilbake hele eller deler av avgiftslettelsen.
For transportbedriftene skaper dette en
krevende situasjon der tiltaket på den ene siden gir nødvendig lettelse her og nå, samtidig som det på den andre siden innebærer en økonomisk usikkerhet som er vanskelig å planlegge for.
NLF peker på både effekt og risiko Administrerende direktør Knut Gravråk fremhever at avgiftskuttene har en tydelig effekt i hverdagen, særlig på likviditet og kostnadsnivå. Samtidig understreker han at usikkerheten rundt CO2 ordningen er alvorlig.
– Det vil få store konsekvenser for medlemmene dersom det i ettertid skulle bli vurdert som ulovlig statsstøtte, og hele eller deler av avgiftskuttet må tilbakebetales.
Han peker på at dette særlig vil kunne ramme små og mellomstore bedrifter, der marginene er små og hvor et tilbakebetalingskrav raskt kan få store utslag.
Tiltak NLF har lagt til rette for medlemmene
Det er derfor viktig at seieren nå gir et reelt pusterom, men at næringen ikke kan lene seg tilbake av den grunn. For å hjelpe medlemmene i denne situasjonen har NLF styrket støtteapparatet med konkrete verktøy. Dette inkluderer dieselkalkulatorer for prisjustering i kontrakter, oppdaterte kostnadsanalyser, juridisk bistand ved kontraktsutfordringer og rådgivning i dialog med kunder og oppdragsgivere. Målet er å gjøre bedriftene bedre rustet til å håndtere både effekten av avgiftskuttene og usikkerheten som følger med.


Automatiserte vaskeanlegg
Manuelle vaskeanlegg
Serviceavtale
Kjemikalier





Gjennom 50 år har vi utviklet våre automatiske vaskeanlegg for ikke bare møte, men overgå både krav og forventninger.


Andreas fikk klar beskjed fra pappa, som har kjørt brødbil for Bakers i mer enn tjuefem år: – Du må aldri begynne å kjøre lastebil! Som ungdommer flest, hørte han ikke på pappaen sin. I dag lever han av å hjelpe lastebiler og busser på veien igjen, som bergingssjåfør for Sæter Auto i Oslo.
I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket.

Tung bakgrunn
Andreas startet yrkeskarrieren som lærling på Volvo Truck Center på Gardermoen. Der tok han etter hvert tok fagbrev som tungbilmekaniker. –Jeg trivdes godt med å skru bil, forteller han. Men samtidig var det å jobbe med de samme tingene, og innenfor de samme fire veggene, kanskje ikke det jeg likte best.
Da tiden for militærtjeneste kom, fikk jeg muligheten til å stille litt krav til tjenesten og samtidig tenke litt på hva jeg skulle drive med videre, utdyper han.

sjen, og det hørtes interessant ut. Enden på visa ble at jeg tok et valg og begynte som såkalt voksenlærling hos Sæter Auto, i samarbeid med Opplæringskontoret. Det var kanskje var det lureste jeg har gjort, og nå venter jeg på fagbrev som yrkessjåfør.
Navn: Andreas Haugland
Alder: 26 år
Hos Sæter Auto ble jeg tatt veldig godt imot, og jeg ble respektert for det jeg kunne. Det er jo en god følelse når man er ny på en arbeidsplass og ikke minst er ny i bransjen, sier Andreas.
Bor: Fenstad, Nes kommune
Jobb: Tungbilredningssjåfør
Arbeidsgiver: Sæter Auto AS
–Kravene jeg stilte, var at jeg skulle kunne ta lastebillappen og velge tjeneste. Og sånn ble det. Jeg havnet i Bardufoss og fikk bergingskurs der, og så fikk jeg etter hvert kjøre redningsbil. Tiden i Forsvaret var lærerik og ga meg et annet perspektiv på livet. Jeg likte godt systemet og det å bli stilt krav til.
Kjører privat: Golf 1.9D (låner), skal kjøpe 2004 A4 S-line 1.8T
Sivil status: Har kjæreste
Valg måtte tas
– Etter at førstegangstjenesten var ferdiggjort, bar det tilbake til Volvo på Gardermoen.
Fortsatt var jeg usikker på hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Nysgjerrigheten ble pirret da Tommy fra Sæter Auto kom innom verkstedet en dag og tok en prat. Han snakket blant annet om jobbmuligheter i redningsbilbran-
– For oss handler rekruttering ikke bare om førerkortklasser og formell kompetanse, men om holdninger og motivasjon, forteller Anders Bjørneby, daglig leder i Sæter Auto. –Vi satser aktivt på rollen som lærebedrift, og flere av våre lærlinger går videre til fast ansettelse etter fullført lærlingperiode. Vår erfaring er at når unge får tillit, blir sett og får en reell sjanse til å vokse inn i rollen, blir de sterke ambassadører – både for bedriften og for hele bilbergingsbransjen. Andreas representerer akkurat det vi mener er fremtiden i vårt fagmiljø: ansvar, lærevillighet og ekte yrkesstolthet kombinert med respekt for både kjøretøy, trafikksikkerhet, kunder og kollegaer.
Varierte arbeidsoppgaver
Andreas kjører til daglig en halvannet år gammel Volvo FMX 540 tungbilberger og stortrives i jobben sin. –Jeg er egentlig mer bergingsoperatør enn lastebilsjåfør, forklarer han. –Bilen har faktisk like mange timer på tomgang som i kjøring. Det jeg liker best er at jobben er så variert. Vi har vakt 24/7, og når det ringer på vakttelefonen, vet jeg aldri hva som venter meg. Det geografiske området vi dekker er stort, fra Drøbak i sør, til Minnesund og Ringerike i nord.
– Sæter Auto har spesialisert seg på berging av busser, laste
biler og vogntog. Målet er å få bilen klar der den står eller få den på nærmeste verksted, og dermed redusere ulempene som en bilstans har for trafikken. Det er ofte mye trafikk og krevende situasjoner, og løsninger må helst kunne finnes på stedet. Mye av dette kan ikke læres på en skolebenk og krever både fagkunnskap, god dømmekraft og evnen til å holde hodet kaldt når det gjelder som mest, forteller Anders Bjørneby.
Jeg kunne vært på jobb hele tiden, hvis jeg hadde fått lov. “
– Selv om vi har nærmere seks tusen oppdrag i året, kan det noen ganger bli litt venting mellom jobbene. Men har du ikke noe å gjøre, er det bare å vaske bilen eller gjøre annet forefallende småarbeid, sier Andreas. Det er helt tydelig at


å holde bilen i orden, for den er skinnende ren, både utvendig og innvendig. –Det er viktig å være bevisst på at vi kjører rundt i en rullende reklameplakat, derfor er bilen alltid ren, så langt det er mulig. Jeg kjører alltid i sokkelesten for at det skal
være rent inne i bilen, forklarer han. –Dette er noe som ligger i blodet hos mange i bransjen. En kollega tok av seg på beina på et oppdrag, før han gikk inn i en lastebil som hadde veltet. Det handler vel om respekt, når det kommer til stykket.
Sosialt
– Denne jobben er mye mer sosial enn mange tror. Hver dag treffer jeg mennesker som trenger hjelpen min, og det er en veldig god følelse. Jeg treffer også mange kjente fra den gamle jobben min, og det er alltid kjekt. Da NLF-Magasinet var med Andreas en liten tur i Oslo-området, var dette tydelig. Det var stadig vekk hilsning og blinking med lys. Jeg anbefaler dette yrket til alle

– Jeg tenker på dette yrket mer som en livsstil enn en jobb. Det betyr at mye av fritida går med til lastebiltreff og sosial omgang med andre som har samme interesse. I år er det blant annet Gardermoen Trucking Festival i slutten av juni. Der skal Sæter Auto stille ut to av bilene sine. Den mest spennende er kanskje en 1974-modell Volvo N12 (snutebil), originalbygd som bergingsbil.
Anbefaler yrket
Andreas er veldig glad i jobben sin og anbefaler den gjerne til andre unge. –Men man må ville det og ha et visst pågangsmot, presiserer han. –Jeg tror alle får til alt bare man vil! …Også lærer man mye på Youtube, avslutter han med et glis.
En bergingsoperatør er en fagperson som utfører bilberging, veihjelp og transport av kjøretøy. De håndterer oppdrag som bilberging, starthjelp, dekkskifte, og tauing av strandede kjøretøy, døgnet rundt. Operatører bruker spesialutstyr som bergingsbiler, vinsjer og hjuldolly for å trygt flytte kjøretøy.
Hva gjør en bergingsoperatør?
• Bilberging og veihjelp: Hjelper med utfor kjøring, defekte kjøretøy og startvansker.
• Transport: Flytter kjøretøy, inkludert tunge kjøretøy, ved hjelp av spesialisert utstyr.
• Spesialutstyr: Bruker moderne utstyr som vinsj, bergingsputer og hjuldolly for sikker berging.
• Allsidighet: Noen aktører håndterer alt fra personbiler til tyngre kjøretøy, og tilbyr også tjenester som berging av båter og tømming av kjellere.
• Service: Tilbyr rask assistanse 24/7 for forsikringsselskaper, private og forhandlere.
Bergingsoperatører er essensielle for å opprettholde trygg trafikkavvikling og hjelpe sjåfører i nød.
(Kilde: Wikipedia m.fl.)
Som voksenlærling i transportbransjen (yrkessjåførfaget) kan du få fagbrev gjennom en kombinasjon av praksis og teoriprøver, ofte over en kortere periode enn 2 år. Du må selv finne en lærebedrift, og lønnen er vanligvis basert på en forhåndsdefinert prosent av fagarbeiderlønn. Dette er en ettertraktet utdanning med stor sjåførmangel.
Viktige punkter for voksenlærling i transport:
• Praksiskandidat eller Voksenlærling: Hvis du har yrkespraksis fra før, kan du ta fagbrev som praksiskandidat. Uten erfaring inngår du en ordinær lærekontrakt, men kan få godskrevet tidligere arbeid.
• Teori: Voksne må ofte avlegge teorieksamen som privatist (ofte §3.5 kurs) før eller under læretiden.
• Førerkort: Lærebedriften hjelper ofte til med førerkortopplæring for tunge kjøretøy (C, CE) eller buss (D) i løpet av de to årene.
• Søknadsprosess: Du må finne en lærebedrift selv. Det anbefales å kontakte opplæringskontor for transportfag for hjelp til å finne bedrifter.
• Økonomi: Du kan ha rett til lån og stipend fra Lånekassen.
• For mer informasjon og for å finne lærebedrifter, kan du kontakte Opplæringskontoret for transportfag.
Med uvanlig design, kraftige spesifikasjoner og en offensiv satsing på elektrisk langtransport, skaper trekkvognen fra Windrose både nysgjerrighet og skepsis.
TEKST: Elisabeth A. Øksendal
Den nye elektriske trekkvognen fra Windrose ble raskt et naturlig stoppested under Transport 2026 på Lillestrøm. Ambisjonene er høye, men det er også en næring som sjelden lar seg rive med uten videre.
Et førerhus som bryter med vanene Bak satsingen står Rune Holtan, en kjent aktør i norsk transportbransje med flere etableringer og bak seg. Han forteller at det er designet som virkelig får folk til å stoppe opp. Førersetet er plassert midt i førerhuset, og fronten er smal og spisset for å redusere luftmotstand.
– For å få lav luftmotstand må du sentrere førerposisjonen. Da får du en smalere front og mindre flater.
Tradisjonelle speil er erstattet med kameraer, og det løftes frem som et viktig sikkerhetsgrep.
Førerplassen i den nye elektriske trekkvognen fra Windrose skiller seg tydelig fra tradisjonelle løsninger, med sentrert førerstilling og digital speilføring som gir føreren full oversikt. Foto: Jan Egil Sandstad

gummi på gulvet eller ikke. Bilen leveres i få standardfarger, og andre farger løses med fabrikkmontert folie.
Filosofien kan derfor beskrives som lastebilens svar på en fastfood-meny.
Tanken er å holde både innkjøpspris og driftskostnader nede, samtidig som produksjonen kan skaleres raskt.
verkstednettverk bygges opp for å håndtere oppfølgingen.
Windrose presenterer dermed mer enn bare en ny lastebil. De utfordrer etablerte løsninger og peker på en mulig retning for elektrisk langtransport. Om det faktisk blir et gjennombrudd, vil vise seg når bilene settes i daglig drift. Elektrisk
– Du har ingen dødsoner verken på høyre eller venstre side. Kameraene fanger opp alt, så den er faktisk tryggere å kjøre i by enn en vanlig lastebil.
Samtidig er det liten tvil om hva bilen er laget for. Dette er en trekkvogn utviklet for lange distanser, ikke for distribusjon i trange bygater.
– Den er lang og har større svingradius enn en vanlig trekkvogn. Dette er en ren langtransportbil.
Standardisert som en fast meny
Windrose har også valgt en utradisjonell tilnærming til utstyr og tilvalg. Her er det lite å velge i.
– Kunden har egentlig kun to valg. Hvilken farge du vil ha, og om du vil ha
Aggressiv prisstrategi
Pris har også vært et tema under messen. Bilen har vært priset rundt 250 000 euro internasjonalt, men de første eksemplarene tilbys nå betydelig rimeligere.
– De neste hundre bilene skal koste 195 000 euro.
Testet, men fortsatt uprøvd
Bilen er ikke helt uprøvd. Den har allerede gått rundt 10 000 kilometer i Danmark, med mange ulike sjåfører bak rattet. Likevel er det først i ordinær drift, over tid og i norske forhold, at den virkelige testen kommer.
Serviceopplegget er på plass med intervaller på 60 000 kilometer, og et norsk
Tallene som vekker interesse
• Rundt 1400 hestekrefter i effekt
• Opptil 600 kilometers oppgitt rekkevidde
• 6×4 drift tilpasset nordiske kjøreforhold
• Drift på to aksler, noe som skiller modellen fra øvrige elektriske lastebiler i Norge
Kjøretøyet har også en konstruksjon der batteripakken er integrert som en bærende del av strukturen. Dette gir en annen teknisk oppbygning enn tradisjonelle lastebiler, og kan bidra til lavere egenvekt og bedre utnyttelse av plassen i chassiset.

Sunniva Holt:
For Sunniva Holt startet drømmen om å bli yrkessjåfør i passasjersetet ved siden av faren, i en kranbil som lita jente. Dette staket ut kursen gjennom hverdager hun den gang bare observerte, men som senere skulle bli hennes eget yrke og liv.
TEKST: Elisabeth A. Øksendal • eao@lastebil.no
Veien inn i transportbransjen var derfor ikke et resultat av et tidlig karrierevalg, men snarere en naturlig utvikling. Med en far som allerede jobbet i yrket, fikk Sunniva tidlig innsikt i både ansvar og realitetene som følger med. – Jeg har alltid vært med pappa siden jeg var liten. Han kjører kranbil og har egentlig vært mitt forbilde hele veien, forteller hun.
I dag jobber hun som sjåfør hos Ask Industrimontasje, der hun kjører det som anses som Norges største elektriske kranbil og håndterer oppdrag som krever både presisjon og ansvar. Hun er også en del av TV-serien Norske Truckers, hvor hun viser fram en arbeidshverdag som er langt mer variert enn mange kanskje ser for seg. – Oppdragene kan variere fra løfting av teknisk utstyr som trafoer og batterier til


arbeid på krevende byggeplasser med trange forhold og høye krav til sikkerhet. Samtidig understreker hun at yrket handler om mer enn selve kjøringen. Kundekontakt, planlegging og ansvar for hele oppdraget er en stor del av arbeidshverdagen.
Et yrke som ble en livsstil Hun beskriver yrket som langt mer enn en jobb.


– Det er en livsstil. Du vet aldri helt når du er ferdig på jobb, spesielt ikke med kranbil. Planen om en 7–15-jobb finnes egentlig ikke.
Hun trekker fram flere sider ved jobben som mange i bransjen vil kjenne igjen. Arbeidshverdagen handler om å planlegge og få logistikken til å gå opp, ha god dialog med kunder, ta ansvar for lasten som fraktes og hele tiden jobbe med sikkerhet i alle ledd.
– Det er ikke bare kjøring når man kjører kranbil. Kjøringen er kanskje en tredjedel av jobben.
En mannsdominert bransje, men i endring
Som kvinne i en bransje der det fortsatt er få kvinnelige sjåfører, er hun opptatt av å vise at yrket passer for alle.
– Det viktigste er å stole på egne valg og ikke la andres forventninger styre retningen, uavhengig av kjønn.
Hun legger likevel ikke skjul på at hun ønsker at også flere jenter kommer inn i sjåføryrket, og ikke minst innen kranbilkjøring, hvor det er svært få kvinner.
Gjennom synligheten i Norske Truckers håper hun å bidra til nettopp dette. Selv
om hun ikke søker oppmerksomhet for egen del, ser hun verdien av å være et eksempel for andre som vurderer samme vei.
Fra TV-serie til virkelighet
Å bli med i Norske Truckers var ikke et spontant ja. Hun beskriver seg selv som en privat person og brukte tid før hun takket ja til å bli med.
– Jeg er egentlig ganske privat av meg, så det tok litt tid å bestemme meg.
Innspillingen har likevel gått bedre enn forventet.
– Det var litt rart i starten, men man blir vant til det. De har vært veldig flinke, selv om det gjør arbeidsdagene litt lengre. Det kan også være utfordrende å få filmet siden sikkerheten må komme først.
Samtidig er hun tydelig på at serien ikke endrer selve jobben, men dokumenterer den.
– Det blir ikke noe iscenesatt. Det er viktig at det faktisk viser hverdagen slik den er.
Reaksjonene etter serien har overrasket henne positivt. Alt fra tilfeldige møter i hverdagen til meldinger fra kunder og

På oppdrag med kranbilen hun kjører hos Ask Industrimontasje. Arbeidet krever presisjon, sikkerhet og full kontroll på tunge løft i ulike arbeidsmiljøer
kjente har gjort inntrykk. – Jeg fikk helt random tilbakemelding fra en eldre mann som kjente meg igjen. Det var litt spesielt, og jeg tror aldri jeg blir helt vant til dette, ler hun.
Samtidig har responsen fra nærmiljø og kolleger vært gjennomgående positiv.
– Folk synes det er kult, og jeg får fortsatt forespørsler fra kunder jeg har jobbet for før. Det er alltid hyggelig.
Et yrke som ofte blir undervurdert
Gjennom serien og erfaringene i bransjen har hun også blitt mer bevisst på hvordan transportnæringen oppfattes utenfra.
– Folk tenker ofte at vi bare kjører fra A til B. Men det er jo så mye mer.
Hun mener også at samfunnets forståelse av bransjen må styrkes, og hun håper også den populære TV-serien kan bidra til å vise hvilken samfunnskritisk rolle yrkessjåførene faktisk har.
– Utdanner du deg til yrkessjåfør, så får du en jobb du kan stå i hele yrkeslivet. Det er det ikke alle utdannelser som kan tilby, understreker Sunniva.
En tydelig stemme for framtiden
For Sunniva handler ikke dette bare om egen jobb, men også om hvordan neste generasjon ser på yrkesfag og transport.
Og kanskje er det nettopp der hennes rolle i Norske Truckers treffer best som en påminnelse om at transportbransjen ikke bare handler om kjøretøy og logistikk, men om mennesker som bygger en av samfunnets viktigste funksjoner, hver eneste dag.
Krigen i Ukraina har vist hvor sårbare moderne samfunn er når forsyningslinjer brytes, og hvordan angrep på havner, drivstofflagre og transportinfrastruktur raskt rammer matforsyning, helsevesen og dagligliv langt fra frontlinjen.
For Norge er dette en tydelig påminnelse om at transportnæringen, særlig veitransporten, er avgjørende for både samfunnets sårbarhet og evnen til å sikre forsyninger i krise.
Det er kjernen i rapporten Nasjonal forsyningssikkerhet i krise og krig, utarbeidet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Norge er sårbart. Og transportnæringen, særlig veitransporten, er en helt avgjørende del av både problemet og løsningen.
“Rapporten peker på en tydelig geografisk ubalanse i transportkapasiteten.
Veitransport er ryggraden i forsyningen
FFI slår fast at veitransport er den eneste transportformen som når hele fastlandet, og at både mat og drivstoff til slutt er avhengig av lastebil for å komme frem. Uansett hvor sterke de internasjonale forsyningslinjene er, stopper systemet dersom distribusjonen på bakken svikter.
Skjevt fordelt kapasitet, særlig i nord
Rapporten peker på en tydelig geografisk ubalanse i transportkapasiteten. Rundt 60 prosent av tungbilene finnes på Østlandet, mens Nord-Norge har en liten del av kapasiteten. Samtidig kan behovet i nord

øke kraftig i en krise eller krig, blant annet på grunn av militær aktivitet og allierte styrker.
Dette gir et misforhold mellom fredstidens marked og beredskapens behov, der dagens kapasitet ikke nødvendigvis er tilgjengelig der og når den trengs mest.
Sjåførmangel, en beredskapsutfordring
FFI peker også på tilgang til arbeidskraft som en kritisk sårbarhet. Transportnæringen er i dag sterkt avhengig av utenlandske sjåfører, både i innenlandsk transport og i import og eksportkjøringen. I en krisesituasjon kan mobilisering, grensekontroll eller utreise føre til rask og alvorlig bemanningssvikt.
Dette er ikke bare et rekrutteringseller konkurransespørsmål, men et beredskapsanliggende. Uten sjåfører stopper både matforsyning, drivstoffdistribusjon og kritiske samfunnsfunksjoner.
Drivstoff: avhengig av at transporten fungerer
Rapporten understreker at svikt i drivstofforsyningen vil gi umiddelbare og alvorlige konsekvenser for både Forsvaret og sivilsamfunnet. Norge har ett raffine-
ri, begrensede lagre og er helt avhengig av tankbiler for videre distribusjon.
Tilgangen på tankbiler og jernbanevogner er en flaskehals, og systemet er også sårbart ved samtidig bortfall av strøm og drivstoff, som kan lamme hele distribusjonskjeden.
Transportnæringen som del av beredskapen
Rapporten tar utgangspunkt i nasjonal beredskap, men har direkte betydning for lastebilnæringen. Den peker på behov for beredskapslagre, styrket infrastruktur, tydeligere prioritering mellom sivile og militære transporter, bedre samarbeid mellom myndigheter og næringsliv, samt planverk for kritisk arbeidskraft.
Dette forutsetter en robust transportnæring med nok kapasitet, forutsigbare rammevilkår og tilgang på sjåfører også i krevende situasjoner.
Beredskap er også næringspolitikk FFI-rapporten viser at beredskap ikke bare handler om planer og lagre, men om transporten som holder samfunnet i gang, særlig lastebiler og sjåfører. For at Norge skal være rustet for krise og krig, må transportnæringen ses som en del av totalberedskapen med stabile rammevilkår også i fredstid.
Regelendring:
Fra 1. juni 2026 trer endringer i forskrift om bruk av kjøretøy i kraft, fastsatt av Statens vegvesen. Endringene tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom transportforetak og sjåfør og innfører nye krav til dokumentasjon og veiledning ved transport av gods med høy risiko.
TEKST: Elisabeth A. Øksendal • eao@lastebil.no
Den viktigste endringen er innføringen av § 3-2a, som pålegger transportforetaket å sørge for at sjåfør kan gjennomføre transporten forskriftsmessig. Dette gjelder kjøretøy over 3500 kilo.
Ved transport av gods med høy transportrisiko skal transportforetaket sikre at dokumentasjon om hvordan lasten skal sikres, er tilgjengelig for sjåføren. Dokumentasjonen må beskrive både hvordan godset skal sikres og hvilket sikringsutstyr som skal brukes.
Kravet gjelder blant annet for:
• gods med høyde- eller breddeforhold over tre meter
• tunge og ubalanserte varer som betongelementer, stålcoiler, kabeltromler, pappkomprimatorer, stående papirruller og krokløftcontainere
• spesialtransporter etter §§ 5-7 til 5-10
Dokumentasjonen skal være tilgjengelig senest ved lasting og medbringes under transporten, slik at den kan fremvises ved kontroll. Samtidig åpnes det for at Statens vegvesen kan fastsette nærmere krav til utforming og innhold.
Presisering av hvilke transporter som omfattes
Også § 3-3 er justert for å tydeliggjøre hvilke kjøretøy og transporttyper bestemmelsen gjelder. Endringen klargjør at
reglene om lastesikring gjelder motorvogn og tilhenger, men ikke motorsykkel, moped, beltekjøretøy eller transport innvendig i personbil.
Et skritt i riktig retning, men ikke i mål
Endringene kommer etter omfattende høringer med transportbransjen, der NLF har vært en sentral aktør. Et viktig gjennomslag er at det ikke er innført et generelt og vidtrekkende straffeansvar for transportforetaket.
I stedet er ansvaret formulert som en plikt til å sørge for veiledning og dokumentasjon, noe som ligger nærmere det NLF etterlyste. Dette innebærer at transportforetaket skal legge til rette for korrekt lastesikring, men ikke nødvendigvis holdes ansvarlig for alle feil som oppstår i praksis.
Dette er særlig viktig i en næring hvor transportforetak og sjåfør ofte befinner seg på ulike steder, og hvor foretaket ikke har reell kontroll over alle forhold under lasting og transport.
Delvis gjennomslag for dokumentasjonskravene
NLF uttrykte i høringen bekymring for omfattende og lite treffsikre dokumentasjonskrav. Her har myndighetene delvis tatt hensyn ved å begrense kravet til

definerte høyrisikotransporter, fremfor å innføre et generelt krav for all transport.
Samtidig er det fortsatt en opplisting av konkrete transporttyper, noe NLF var kritisk til. I tillegg gjenstår viktige avklaringer knyttet til hvordan dokumentasjonen faktisk skal utformes. Selv om forskriften åpner for standardisering, er dette ikke fullt ut på plass.
Ansvarsfordeling i transportkjeden fortsatt uavklart Et sentralt poeng fra NLF var behovet for en bredere ansvarsfordeling i transportkjeden, der også avsender, vareeier og andre aktører kan holdes ansvarlige for lastesikring.
Myndighetene må derfor endre lov eller forskrift slik at avsender eller transportkjøper blir stilt til ansvar. Dette gjøres i
Spesialtransport på veien: planlegging og dokumentasjon er nøkkelen. Foto: KI

dag for overlast iht. Forskrift om gebyrer for overlast § 4.
Dette er i liten grad fulgt opp i den nye forskriften. Ansvaret er fortsatt i hovedsak knyttet til transportforetak og sjåfør. Dermed står et av de viktigste prinsipielle spørsmålene fra høringen fortsatt ubesvart.
Hva betyr dette i praksis?
Transportforetak og sjåfører må nå sikre at:
• dokumentasjon for høyrisikotransporter er utarbeidet før lasting
• sjåfør har tilgang til nødvendig veiledning
• dokumentasjonen medbringes under transport
• interne rutiner for lastesikring er oppdatert
Endringene må ses som et tiltak for å styrke trafikksikkerheten, samtidig som regelverket blir tydeligere og mer strukturert.
En balansert utvikling, men ikke ferdig arbeid
Samlet sett representerer forskriften et delvis gjennomslag for NLF. Det er oppnådd en mer realistisk tilnærming til transportforetakets ansvar og en avgrensning av dokumentasjonskravene.
Samtidig gjenstår viktige spørsmål, særlig knyttet til ansvarsfordeling i hele transportkjeden og praktisk gjennomføring av kravene. Dette vil trolig være tema for videre dialog mellom bransjen og myndighetene fremover.
• Nytt krav (§ 3-2a): Transportforetak må sikre at transport kan utføres forskriftsmessig (> 3 500 kg)
• Dokumentasjon: Påkrevd ved høyrisikotransport skal beskrive sikring og utstyr, og følge transporten
• Høyrisikogods: Store, tunge eller ubalanserte laster + spesialtransport
• Ansvar: Foretak = tilrettelegging og veiledning | Sjåfør = gjennomføring
• Presisering: Gjelder motorvogn/tilhenger (ikke MC, moped, beltekjøretøy, personbil)
• Må gjøres: Lage dokumentasjon, gi veiledning, oppdatere rutiner
90 år
22. Alf Andreassen, 8072 Bodø
80 år
2. Trond Stensløkken, 2435 Braskereidfoss
3. Martin Rudberg, 2240 Magnor
4. Arvid Rustand, 3622 Svene
7. Bjørn Hansen, 1404 Siggerud
7. Sigurd K. Bø, 2665 Lesja
11. Helge Ervik, 7650 Verdal
12. Per M. Opdal, 2636 Øyer
20. Karsten A. Fossum, 1615 Fredrikstad
24. Johan Finstuen, 2870 Dokka
28. Odd Gjerstad, 1816 Skiptvet
28. Thorbjørn Kåråsen, 2030 Nannestad
30. Kjell N. Nilsen, 4480 Kvinesdal
75 år
2. Håkon Øien, 2560 Alvdal
3. John Reidar Solstad, 3936 Porsgrunn
18. Agnar Fuglestad, 4363 Brusand
85 år
27. Torger Ekra, 3536 Noresund
80 år
13. Jorulf Andersen, 7053 Ranheim
15. Knut Brekke, 3513 Hønefoss
19. Kåre Lindkjend, 3760 Neslandsvatn
23. Ingvald Nedreaas, 5993 Ostereidet
25. Gunnar Martinsen, 1622 Gressvik
25. John Gadderud, 2010 Strømmen
75 år
12. Inge Nordtømme, 7224 Melhus
14. Ove Hjortland, 5265 Ytre Arna
16. Fred R. Osen, 4438 Sira
21. Oddbjørn Bårdstu, 7374 Røros
26. Hans Gunnar Stenskjær, 2120 Sagstua
70 år
2. Atle Gåsbakk, 7884 Sørli
23. Geir Fanuelsen, 3032 Drammen
28. Åve Ravnåsen, 4828 Mjåvatn
70 år
4. Arvid Skånøy, 7633 Frosta
5. Pål Doseth, 2667 Lesja
7. Trond Råkil, 1718 Greåker
16. Leif T. Jørgensen, 4618 Kristiansand S
27. Kjell Andersen, 1793 Tistedal
28. Tom Jakobsen, 2847 Kolbu
29. Gunnar Roger Dahle, 1621 Gressvik
60 år
1. Alf-Rickard Andersen, 4770 Høvåg
4. Asbjørn Næss, 3282 Kvelde
4. Jonny Olafsen, 8209 Fauske
5. Paul Grude, 4351 Kleppe
11. Håkon Johan Fadum, 3122 Tønsberg
12. Tor Tjessem, 4355 Kvernaland
14. Frode Jensen Dalseng, 2350 Nes på Hedmarken
15. Stein Klevjer, 3178 Våle
7. Nils Johnny Gjendem, 6408 Aureosen
10. Einar Christophersen, 3550 Gol
11. Jarl Kvam, 5570 Aksdal
14. Geir Yngve Brevik, 9621 Kvalsund
19. Bjørnar Iversen, 5853 Bergen
25. Terje Bye, 1258 Oslo
25. Ottar Atle Lauvås, 5955 Lindås
29. Alf Idar Hansen, 9276 Tromsø
60 år
2. Vegar Hansen, 3074 Sande i Vestfold
15. Jan Ivar Simensen, 2338 Espa
15. John Arne Aasen, 7383 Haltdalen
16. Stein Rise, 7288 Soknedal
21. Roald Berentsen, 4365 Nærbø
22. Frank Ove Sæther, 6300 Åndalsnes
23. Endre Brennum, 2619 Lillehammer
24. Nils Ivar Heggem, 6300 Åndalsnes
26. Odd-Arild Aasen, 6829 Hyen
28. Tove Lise Trælnes, 8657 Mosjøen
30. Håkon Sveum, 2816 Gjøvik
19. Johannes Kjørlien, 2901 Fagernes
19. Jo Roger Blengsli, 7863 Overhalla
22. Aksel Lindsetmo, 3409 Tranby
30. Jomar Standnes, 6856 Sogndal
31. Vidar Høglid, 3830 Ulefoss
50 år
1. Daud Abed , 2019 Skedsmokorset
5. Ole Kristian Olset, 6982 Holmedal
9. Jim Skånøy, 7100 Rissa
12. Jan Rune Østreng, 1960 Løken
12. Jan Rune Østreng, 1960 Løken
20. Helge Kvame, 2900 Fagernes
40 år
22. Jean Claude Concorde Muhawenimana, 45294 Strömstad
30 år
6. Emil Arntsen
6. Karl-Marius Enge, 8725 Utskarpen
10. Jim Andre Sørå, 7037 Trondheim
50 år
21. Agnar Thor Urban, 4344 Bryne
22. Jens Olav Aardalsbakke, 1553 Son
22. Jens Aardalsbakke, 1555 Son
25. Thomas Rognli, 8540 Ballangen
40 år
1. Tommy Rolsdorph - Engen, 2210 Granli
7. Kjell-Harald Nordmark, 9415 Harstad
21. Tor Daniel Johansen, 9357 Tennevoll
30 år
15. Ole Christian Eksund Olsen, 6710 Raudeberg
22. Rohail Raza, 2005 Rælingen
05.05
Han startet sin yrkeskarriere bak rattet i 1975, med en Scania 56 på veganlegget ved Hjerkinn. Med en familiehistorie innen transport helt tilbake til 1929, har interessen og engasjementet for bil og transport vært en naturlig del av livet fra tidlig alder. Etter hvert etablerte han sitt eget firma. Gjennom årene har han vært innom mange typer transportoppdrag, og i dag driver han blant annet med asfaltkjøring, maskinflytting, tralletrekking, hydrogen og stykkgods. Han har også en betydelig bilpark, noe som vitner om stor aktivitet og interesse for faget. Bil er ikke bare yrke, men også hobby, og engasjementet for transportfaget har fulgt ham gjennom hele livet. Vi gratulerer jubilanten med dagen!
04.05

Asbjørn har bakgrunn fra transportbransjen helt fra oppveksten, i en familiebedrift med over 70 års historie, som han i dag driver sammen med sin bror. Karrieren bak rattet startet med bil og henger med bakmontert kran, blant annet med transport av trelast, byggevarer og oppdrag for landbruket. I dag er han daglig leder, og kjører ved behov. Virksomheten omfatter blant annet tankkjøring for Circle K, samt transport av trelast, byggevarer, stein og landbruksvarer. Med en bilpark på rundt 22 kjøretøy vitner det om en betydelig og aktiv drift. Han har også vært sterkt engasjert i organisasjonsarbeid gjennom mange år, blant annet som leder og nestleder i NLF Larvik, samt fylkesstyremedlem i Vestfold. I dag sitter han i valgkomiteen i NLF.På fritiden går det gjerne i sykling og spinning for å holde kontorkroppen i form. Vi gratulerer jubilanten med dagen!

Johannes har i en årrekke vært en aktiv del av transportnæringen, både som sjåfør og gjennom sitt engasjement i organisasjonslivet. Johannes har sittet i styret i NLF Innlandet over flere år, og har også vært aktiv i styret i Valdres lastebileierforening. Han beskriver selv tiden i styrearbeid som både lærerik og interessant. Gjennom arbeidslivet har han vært opptatt av kjøring og transport, og har opparbeidet seg solid erfaring fra bransjen. I dag er han fortsatt aktiv i næringen, men det er fjellet som lokker når fritiden melder seg. Sommerstid trives han spesielt godt i fjellet. Vi gratulerer Johannes Kjørlien så mye med 60-årsdagen!


Arbeidsgiverkonferansen:

Med frontfaget som rettesnor og økende oppmerksomhet rundt sykepenger, går transportnæringen inn i et nytt lønnsoppgjør preget av både usikkerhet og tydelige krav. For NLFs tariffutvalg handler det nå om å balansere hensynet til små og store bedrifter og samtidig sikre konkurransekraft og seriøsitet i hele bransjen.
TEKS: Elisabeth A. Øksendal • eao@lastebil.no
Da NLF samlet medlemmer til arbeidsgiverkonferanse 18.–19. mars, var det særlig ett tema som gikk igjen i diskusjonene, hvordan det kommende lønnsoppgjøret
vil treffe en næring med små marginer, store forskjeller og økende regulatoriske krav.
Siden den gang er frontfaget ferdig
forhandlet, og rammen er satt til 4,4 prosent. Det legger tydelige føringer for resten av oppgjørene, også i transportsektoren.
– Den rammen er vi i praksis nødt til å forholde oss til. Samtidig er dette et hovedoppgjør, så vi skal også gjennom hele avtalen, ikke bare lønn, sier Ingjerd Budweg, leder av tariffutvalget i NLF.
Med rammen på plass er arbeidet i gang internt i organisasjonen.
– Da innhenter vi data fra medlemmene og kartlegger situasjonen i bransjen. Nå er det helt avgjørende at medlemmene enga-

sjerer seg. Når tariffutvalget sender ut sine kartlegginger i forkant av forhandlingene, er det medlemmenes innspill som danner grunnlaget for prioriteringene. Jo bedre svar vi får, desto bedre forstår vi utfordringene ute i bedriftene, enten det handler om lønnsevne, sykepenger eller konkurransesituasjon. Det gir oss et langt sterkere mandat inn i forhandlingene og øker muligheten for å lande løsninger som faktisk treffer bransjen, understreker Budweg.
Sykepenger er den store snakkisen Bakgrunnen er gjennombruddet i front-

faget, der partene ble enige om en ny ordning med plikt til forskuttering av sykepenger i opptil fire måneder.
– Dette er et tema vi forventer at arbeidstakersiden vil stå svært hardt på, sier Budweg.
For mange transportbedrifter, særlig de minste, oppleves dette som en krevende utvikling.
– Regelverket er komplisert, og det å skulle fungere som «bank» for NAV er krevende. Jeg har selv jobbet med sykepenger tidligere og vet hvor vanskelig dette kan være i praksis.
Hun peker på flere konkrete utfordringer som likviditetsbelastning, administrasjon og økte kostnader.
– Selv om det «bare» er forskuttering, vil det medføre merarbeid og kostnader. Mange må bruke regnskapsfører for å håndtere dette riktig, og det slår direkte inn på lønnsevnen.
For små bedrifter med én til fem biler kan dette bli særlig krevende.
– Det er nettopp de minste som har minst buffer til å håndtere slike ordninger.
Sentral eller lokal lønn, et strategisk valg Hvordan lønnsrammen skal fordeles, er en annen nøkkel i oppgjøret. Her står diskusjonen mellom sentrale og lokale
tillegg sentralt. – For bedrifter med svak økonomi kan lokale forhandlinger være en fordel, fordi man kan tilpasse etter betalingsevne, sier Budweg.
Samtidig har sentrale tillegg klare fordeler.
– Når lønnsøkningen er sentralt avtalt, er det ofte lettere å få gjennomslag for
“
– Når bedriftene må fungere som bank for NAV, gir det både merarbeid og økte kostnader
prisøkninger hos kundene. Det gir en helt annen legitimitet enn om hver enkelt transportør må forklare det alene.
Dette henger også tett sammen med konkurranseforholdene i bransjen.
– Vi er opptatt av at tariffbedrifter ikke skal komme dårligere ut enn andre. Derfor er det viktig hvordan vi fordeler potten, særlig mot minstelønnssatsene.
Minstelønna er nemlig allmenngjort, og påvirker hele
Arbeidsgiverkonferansen:
markedet, også de som ikke er bundet av tariffavtale.
Kampen om marginene
Et gjennomgående trekk i næringen er pressede marginer og en viss tilbakeholdenhet i markedet.
– Mange har et tett og personlig forhold til kundene sine, og synes det er vanskelig å øke prisene. Men uten å ta ut kostnadsveksten, blir det vanskelig å drive bærekraftig over tid, sier Budweg.
Hvordan lønnsøkninger faktisk slår ut, varierer mye: Noen transportører har kontrakter med indeksregulering, mens andre må reforhandle pris manuelt, ofte kunde for kunde.
Små og store med ulike virkeligheter NLF representerer en næring med stor variasjon. Det gjør forhandlingene mer krevende.

Samtidig peker Budweg på at tariffavtaler gir klare fordeler, særlig i møte med større kunder.
Etter 20 års solid innsats i NLF Arbeidsgiver tariffutvalg, takker
Harald Øvsthus for seg. Øvsthus har gjennom årene vært en sentral støttespiller og en klippe for NLF, kjent for sin presisjon med tall og beregninger. Hans arbeid har bidratt til at NLF alltid har gått forberedt inn i lønnsforhandlingene.
TEKST: Elisabeth A. Øksendal • eao@lastebil.no
Hans analyser og beregninger dannet grunnlaget for tariffavtalen for langtransport som sikret sjåfører en forutsigbar lønn for passiv og aktiv tid gjennom mange år, frem til langtransportavtalen opphørte i 2022.
En nøkkelperson med stort engasjement
– Harald er en mann med godt humør som har gjort en formidabel innsats for NLF Arbeidsgiver og for bransjen som helhet. Han møter utfordringer med besluttsomhet og energi, og har vært en nøkkelperson i å opprettholde og styrke NLF Arbeidsgiver, sa forbundsleder
Tore Velten, som overrakte blomster og gode ord under avslutningen av årets Arbeidsgiverkonferanse.
Driver en solid familiebedrift på Voss Harald Øvsthus driver også Torstein Øvsthus & Sønner AS, et etablert transportfirma på Voss. Selskapet er spesialisert på godstransport på vei, inkludert langtransport og transportservice, og har 17–18 ansatte. Som familiebedrift har de alltid hatt fokus på ansattes arbeidsvilkår og yrkesstolthet. Virksomheten er også en godkjent lærebedrift innen teknologi- og industrifag.

NLF takker Harald Øvsthus for hans mangeårige og betydningsfulle trerende direktør i NLF Knut Gravråk, avtroppende medlem Harald Tore Velten. Foto: Eivind Karikoski
Øvsthus bidrag til både NLF og transportbransjen har vært betydelig, og hans innsats har direkte bidratt til at sjåfører rundt om i landet har hatt trygge og forutsigbare arbeidsvilkår.

– På offentlige anbud og større kontrakter er tariff ofte et krav eller en forventning. Det handler om seriøsitet.

innsats for organisasjonen og bransjen. Fra venstre: AdminisHarald Øvsthus, leder av tariffutvalget Ingerd Budweg og forbundsleder
Stafettpinnen går videre
Som følge av at Øvsthus takker for seg, har Rita Birkeland fra Bendiks Birkeland Transport & Sementstøperi AS, blitt valgt inn i tariffutvalget.
Marius Træland, forhandlingssjef i YTF, snakket om hvordan arbeidstakerorganisasjonene jobber inn mot lønnsoppgjøret og hvordan kravene forankres i medlemsmassen.
For små bedrifter kan likevel terskelen være høy.
– Jo færre ansatte du har, jo mindre oppleves behovet for kollektive avtaler. Samtidig gir tariff forutsigbarhet og støtte i arbeidsgiverspørsmål.
– Tøffe forhandlinger, men viktig samarbeid
Selve forhandlingene kan bli krevende, men Budweg understreker betydningen av relasjonen mellom partene.
– Det er tøffe diskusjoner, og vi leker ikke. Men vi er opptatt av å skille sak og person.
Hun peker på at partene ofte deler problemforståelse.
– I det daglige jobber vi jo mot mange av de samme målene. Derfor er god dialog helt avgjørende.
Veien videre
Forhandlingene om Godsoverenskomsten er planlagt til 3.–4. juni. Før den tid skal tariffutvalget samle inn og analysere innspill fra medlemsbedriftene.
– Jo bedre grunnlag vi har fra medlemmene, desto bedre rustet er vi i forhandlingene, sier Budweg.
Årets oppgjør handler dermed om langt mer enn prosenter og tillegg. Det handler om hvordan en presset næring skal håndtere nye krav, sikre like konkurransevilkår og samtidig bevare lønnsomheten.
– Dette blir derfor et viktig oppgjør for hele bransjen, avslutter Budweg.
Rolle Navn Firma
Leder Ingjerd Budweg Skanol Kraby AS
Nestleder Sverre Haukebøe Haukebøe Transport AS
Arb. utvalg Karl Ivar Nilsen Elvrum Sættem Transport AS
Arb. utvalg Per Håkon Tærud Ottem Transport AS
Utv. medlem Sverre M. Birkeland Skevigs Lastebiltransport AS
Utv. medlem Bertil Breivik Sula Rutelag AS
Utv. medlem Erik Haugland Ørland Transport AS

Kollegahjelpen:
Når yrkessjåfører rammes av alvorlige ulykker eller sjokkartede hendelser kan opplevelsen være både dypt belastende og traumatisk, og i mange tilfeller prege både arbeidshverdag og liv over tid. Kollegahjelpen viser gang på gang hvor viktig det er med et støtteapparat som raskt er på plass når det trengs.
TEKST: Elisabeth A. Øksendal
Norges Lastebileier-Forbunds Kollegahjelp har gjennom mange år vist sin verdi
nettopp i slike situasjoner og fått svært gode tilbakemeldinger fra sjåfører og familier som har fått bistand. Dette er en ordning som fungerer, og som bransjen kan være stolte av. Det arbeidet som gjøres av kollegahjelperne fortjener den aller største anerkjennelsen.
Vi trenger flere frivillige
Kollegahjelpen er en frivillig støtteordning der erfarne yrkessjåfører hjelper andre yrkessjåfører gjennom vanskelige opplevelser som ulykker, nestenulykker og ran. Det handler om å være til stede, lytte og bidra til at folk kommer videre i en krevende situasjon.
Nå trenger vi flere frivillige som vil være med og gjøre denne forskjellen.
Bli med på digitalt info-møte
Vi inviterer til korte, digitale informasjonsmøter for deg som vil vite mer:
• Onsdag 6. mai kl. 18.00–19.00
• Onsdag 20. mai kl. 18.00–19.00
Her får du en enkel gjennomgang av hva rollen innebærer, hvordan ordningen fungerer, og hvordan du kan bidra som kollegahjelper.
Påmelding skjer under «Hva Skjer» på Lastebil.no. Velg ønsket dato og du får automatisk møtelenke på e-post.
NLF Kollegahjelp er en ordning som betyr en reell forskjell når krisen rammer. Nå trenger vi flere som vil være med og styrke dette viktige arbeidet.

Kollegahjelpere gir støtte når yrkessjåfører rammes av alvorlige hendelser
Kjør trygt og sikkert!
Som NLF medlem får du nå eksklusiv ekstra rabatt frem til 31. mai på bestilling av dekk for montering til høsten.




Kontakt din lokale Vianor avdeling for å vite mere om kampanjen og få tilbud.



Vennligst ta kontakt med din lokale Vianor avdeling for en hyggelig handel. Tlf: 915 11 500. Nærmeste verksted finner du på www.vianor.no/verksteder Hakkapeliitta
Vianor.no
Mandag 20. april ble det satt en ny milepæl i NLF Oslo og Akershus’ politiske informasjonsarbeid.
TEKST: J. Kristian Bjerke jkb@lastebil.no
Fylkesleder Harry Nilsen og regionsjef J. Kristian Bjerke møtte Stortingets Akershusbenk til et kort møte om organisasjonens prioriterte saker.
Det har tatt noe tid før den nye Akershusbenken på Stortinget, bokstavelig talt, har fått satt seg. Nærmere åtte måneder etter stortingsvalget var de nye representantene klare til å møte et knippe representanter fra organisasjons- og næringsliv.
– Disse møtene er korte, men de er viktige, mener fylkesleder Harry Nilsen. Det noteres flittig fra representantenes side og hvis vi fokuserer på få saker, så tror vi også at noe av informasjonen fester seg.
Tydelige prioriteringer i møte med politikerne
NLF Oslo og Akershus kunne tatt opp en lang rekke saker, men siden tiden med komiteen er kort og tilmålt, valgte NLF-duoen å konsentrere seg om noen få hovedpunkter. Ingen av sakene er nye for stortingsrepresentantene, så dette ble først og fremst en understrekning av deres be-


tydning, ikke en lansering av nye problemstillinger.
– Oslopakke 3 og innkrevingssystemet i ordningen har lenge vært en utfordring for bransjen. Det handler både om at avgiftene oppleves som urimelig høye, og at systemet er både komplisert og lite presist. NLF Oslo og Akershus har derfor tidligere foreslått et enklere og mer oversiktlig innkrevingssystem. Forslaget innebærer lik avgift i alle bomsnitt, noe som vil gjøre ordningen mer forutsigbar og faktureringen enklere.
Skjer svært lite
Fylkesleder Nilsen tok også opp en gjenganger, nemlig E18-strekningen mellom Retvet og Vinterbro. Her skjer det svært lite, og ryktene sier at dersom arbeidet ikke settes i gang i løpet av våren, må hele planen skrotes og en ny reguleringsplan utar-
beides. Da nærmer prosjektet seg en skandale, men forhåpentligvis har Statens vegvesen og regjeringen kontroll.
– Fylkesvei 33 er kåret til Norges dårligste fylkesvei. Hvis du har kjørt veien, forstår du hvorfor. Det var viktig for oss å minne våre lokale stortingspolitikere på at de har et ansvar for å ivareta trafikksikkerheten og næringslivet, også på fylkesveier, understreker Harry Nilsen.
Alt i alt fikk NLF Oslo og Akershus løftet frem flere viktige poenger i møtet, og det ble ansett som verdifullt å være i dialog med de folkevalgte. Flere sentrale politikere deltok, blant annet Tuva Moflag (Ap), leder i finanskomiteen, Hans Andreas Limi (Frp), 1. nestleder i finanskomiteen, Tone W. Trøen (H), medlem i familieog kulturkomiteen, samt «benkeleder» Tonje Brenna (Ap), Arbeiderpartiets parlamentariske leder.
NLF Østfold opprettholder trykket i arbeidet med å få fortgang i prosessen rundt ny bru over Glomma. Samarbeidet med MEF, NHO, LO og næringsforeningene er godt og preget av fremdrift. Nylig tok NLF Østfold initiativ til et møte med statssekretær Jakob Vorren i Samferdselsdepartementet, hvor også samarbeidspartnerne ble invitert.
Budskapet var at Staten må bidra med ekstra midler for å sikre raskere finansiering av den nye brua.
– Nå koker hele saken i kålen, og vi jobber hardt for at den ikke skal koke helt bort. Vi står på i media og presser på mot politikerne. Vi er nødt til å holde trykket oppe, og det gjør vi, sier

Erik Graarud, fylkesleder i NLF Østfold
fylkesleder i NLF Østfold, Erik Graarud. Han legger til at interessen for saken er stor i Østfold, og at både aviser og NRK er lydhøre når temaet tas opp.
– Med Borg havn som beredskapshavn er det viktig å få frem at denne brua ikke bare dreier

Møte med statssekretær Jakob Vorren (AP) i samferdselsdepartementet. F.v J.Kristian Bjerke (NLF), Solvår Milach Strand (MEF), Silje Vhile Bråthen (NHO LT)
seg om Nedre Glomma-regionen, men om hele Østlandsområdet, poengterer Graarud.
I skrivende stund er arbeidet med å arrangere Storefjellkonferansen godt i gang. Den tradisjonelle samlingen på Storefjell Hotell ligger an til å trekke flere hundre besøkende helt i slutten av oktober, nærmere bestemt 30. oktober 2026.
Det er regionene 1 og 2 i NLF, Innlandet, Østfold, Oslo og Akershus, som står som arrangør. Det er etablert en egen arbeidsgruppe med representanter fra begge regionene.
Det er kanskje viktigere enn på lenge at bransjen samles til konstruktive bransjedager, og det mangler ikke på viktige temaer å ta opp. Nærmere informasjon vil komme fortløpende.
Østfold fylkeskommune har satt i gang et arbeid for å kartlegge mulige lokasjoner for fyllestasjoner for gass, samt ladeløsninger for tunge kjøretøy. Det er opprettet en gruppe med deltakere fra flere sektorer, også utenfor fylket, som jobber med saken.
NLF Østfold ble nylig invitert til et møte i arbeidsgruppen, hvor vi bidro med gode innspill til både infrastruktur og fremdrift.
Det er selvsagt viktig å tilby lade- og fyllemuligheter ved døgnhvilesentre i regionen, men det er også viktig å utnytte mindre arealer som allerede finnes. Bensinstasjoner kan transformeres, og både



lagerområder og omlastingslommer kan tas i bruk.
– Driver du lokal eller regional distribusjon, kan mange mindre ladestasjoner være et veldig godt alternativ til store døgnhvilestasjoner, sier regionsjef J. Kristian Bjerke.
Dette er også et tema NLF region 1 samarbeider godt om sammen med NHO LT, og det vurderes å samle aktørene for å utvikle gode løsninger videre.

Generasjonsskifte var hovedtema på årsmøtet på Savalen 17.–19. april – et viktig tema som alle før eller siden må ta stilling til.
TEKST: Jim Nybø jn@lastebil.no
17.–19. april var 130 lastebileiere, ledsagere, sponsorer og samarbeidspartnere samlet til regionens årsmøte på Savalen Fjellhotell og Spa i Østerdalen. Antallet yngre deltakere øker jevnt, noe som er positivt for rekrutteringen videre.
Fredag kveld startet med et nyttig foredrag om Fair Transport ved Eivind Karikoski. Lørdag åpnet administrerende direktør Knut Gravråk årsmøtet med en innledning. Dieselprisene er naturlig nok et tema som opptar medlemmene, og det ble gitt en god gjennomgang av hva NLF har gjort – og arbeider med – på området.
“Dieselprisene er naturlig nok et tema som opptar medlemmene.
Gjenvalg i styret
Valgene var preget av gjenvalg. Arild Olsbakk og Birgit Grimstad fortsetter som henholdsvis styreleder og nestleder. Øvrige styremedlemmer er Frank Korntorp, Lars Morten Svingen, Johannes Kjørlien, Even Midtli, Anette Jorkjend Johnsen og Frode Håkensbakken.
KPMG ved Helene Leet Collyer og Thore Kleppen holdt et godt foredrag om generasjonsskifte. Advokat Skjalg Halvorsen fra Vectio orienterte om hvordan NLFs advokater kan bistå, og trakk frem flere relevante eksempler fra hverdagen.
Forbundsleder Tore Velten deltok også og orienterte om NLFs arbeid sentralt. Kim Brandsnes, som overtok ansvaret for

SPEEDDATING: Speeddating er populært blant både deltakerne og samarbeidspartnerne. Foto; Guttorm Tysnes

STØDIG REGIONSLEDER: Det har blitt noen årsmøter på Arild Olsbakk. Også denne gangen ledet han årsmøtet stødig med styret i ryggen, foran en fullsatt sal av engasjerte NLF medlemmer. Foto; Jim Nybø,

FORBUNDSLEDEREN:
Kollegahjelpen 1. november, informerte om sitt arbeid.
Som tradisjonen tilsier, var det også speed-dating med samarbeidspartnere og tilhørende konkurranse, noe som er populært blant både medlemmer og ledsagere.
Hovedsponsor var Mercedes-Benz Trucks / Bertel O. Steen, som også holdt et innlegg etter årsmøtet.
Savalen Fjellhotell og Spa leverte som alltid god mat og upåklagelig service gjennom hele oppholdet.
For 31. gang ble prisen Årets
lastebileier i Innlandet delt ut under regionens årsmøte, og årets prisvinner ble S.T. Vik Transport AS. – Veldig overraskende og moro, jeg ble litt satt ut, sa Morten Vik da han mottok prisen.
Prisen ble delt ut før festmiddagen under NLF Innlandets årsmøte 18. april.
Verdig sin pris
Utmerkelsen deles ut i samarbeid med If, Circle K, Vianor, Nordea Finans og Telenor. Juryen består av regionens leder, nestleder og et forbundsstyremedlem, mens regionssjefen fungerer som sekretær.
Årets pris gikk til en familiebedrift styrt av to brødre som, som de selv sier, fikk olje og diesel inn med morsmelken, og som siden har bygget opp en solid transportbedrift.
Lang fartstid i NLF
S.T. Vik Transport AS ble medlem i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) 1. mai 1981, og drives i dag av brødrene Rune og Morten Vik. Bedriften har gjennom mange år levert stabile resultater og har en fast og lojal sjåførstab.
Virksomheten er Fair Transport-sertifisert og driver hovedsakelig med tippbiler, men har også biler innen maskinflytting og langtransport. Bedriften er godkjent lærebedrift og har hatt flere lærlinger opp gjennom årene, og i dag er to lærlinger ansatt, hvorav den ene er sønnen til daglig leder Morten Vik.
Engasjert leder, ofte bak rattet
Selv om Morten Vik er daglig leder, finner man ham ofte bak rattet i en Scania.
Han er også lokallagsleder i Hadeland Lastebileierforening og en aktiv stemme

ÅRETS LASTEBILEIER 2026: Fylkesleder, Arild Olsbakk overrakk gaver og en gavesjekk på 12 000kr til årets lastebileier, S.T.Vik Transport AS v/ Morten Vik. Foto; Jim Nybø, NLF
på vegne av medlemmene, enten det gjelder arrangementer eller møter med veimyndighetene.
Miljøgater er et tema han engasjerer seg sterkt i, og hans tydelige innspill bidro blant annet til at fylkeskommunen justerte midtrabatten på Gran.
Verdien av medlemskap
Morten Vik trakk også frem fellesskapet som en viktig grunn til det lange medlemskapet i NLF. I tillegg peker han på tilgang til nyttige verktøy og kort vei til hjelp når behovet oppstår.
Når NLF region 1 og 2 tidligere har arrangert høstseminar på Storefjell, har mellom 400 og 500 deltakere funnet veien. Nå gjentar vi suksessen, og inviterer til et nytt og innholdsrikt høstseminar!
Sett av datoene 30. oktober til 1. november, og bli med når NLFs fylkesavdelinger i Innlandet, Østfold og Oslo/ Akershus samles til faglig påfyll, inspirasjon og gode møteplasser.

Jan Erik Larsen leder oss gjennom programmet som konferansier, og vi lover et aktuelt og engasjerende innhold med stor relevans for transportbransjen.
Her blir det en kombinasjon av fag, utstilling, nettverksbygging og sosialt samvær. Følg med på lastebil.no under «Hva skjer» for oppdatert program og informasjon.
Transport er blant de næringer som har blitt rammet direkte av den eksplosive prisøkningen på drivstoff. Aktiviteten har vært svært stor for å få på plass politiske vedtak som kan avhjelpe situasjonen. Transportbedriftene har hatt sin fulle hyre med kontraktsoppfølging og justering av priser.
TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no
Siste torsdag før Stortinget tok påskeferie ble det hastebehandlet forslag om tiltak for å avhjelpe situasjonen for næringslivet og befolkningen. I forkant av dette var NLF på banen både for å informere rikspolitikerne om behovet for tiltak, men

Det ble flere jevne avstemninger når Stortinget behandlet flere forslag om å avhjelpe situasjonen for folket og næringslivet
også for å veilede medlemsbedriftene om kontraktsoppfølging og prisjustering. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti klarte å finne sammen med Senterpartiet om en løsning som letter en del på situasjonen på kort sikt. Den såkal-
te veibruksavgiften fjernes for en avgrenset tidsperiode og dette vil gi noen kroners prisnedgang på pumpeprisene. Det er viktig for å hindre at drivstoffprisøkning forplanter seg til en generell prisoppgang som sender oss inn i en skadelig
Det var både faglig og næringspolitisk innhold da NLF Hønefoss avholdt sitt årsmøte. Selve årsmøtesakene ble raskt gjennomført, med gjenvalg på de fleste styreverv. Rolf Lie ble gjenvalgt som styreleder. Bente Skaug og Kari-Anne Simarud byttet plass, der Simarud fortsetter som styremedlem sammen med Gunnar Hollerud og Ole Olsen Ringerud.
Regionsjef Roy N. Wetterstad ga en gjennomgang av NLFs næringspolitiske arbeid, med særlig vekt på veisaker av lokal betydning. Lokalavdelingsleder Rolf Lie opplyste at han har støttet et utspill om at utbyggingen av E16 bør skilles fra fellesprosjektet med Ringeriksbanen.
– Det vil trolig være mer realistisk å få oppslutning om en firefelts motorvei til Hønefoss dersom dette løsrives fra jernbaneplanene, sa Lie.
Rundkjøring ikke godt nok ved Kilemoen
Krysset ved Kilemoen næringsområde


ble igjen diskutert. Saken er aktuell etter at Ringerike kommunestyre i februar gikk inn for rundkjøring.
NLF Hønefoss mener imidlertid at dette ikke er en god løsning.
– En rundkjøring vil kunne svekke trafikkflyten på E16. Vi ønsker en planfri kryssløsning som gir både bedre sikkerhet og fremkommelighet, var konklusjonen.
Nattarbeidsregler skaper utfordringer
Yrkessjåførlærer Arnt Myrann fra Høne-
foss videregående skole orienterte om arbeidstidsbestemmelsene, med særlig fokus på nattarbeidsreglene.
Regelverket har skapt utfordringer for mange transportbedrifter, og det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvordan det vil bli praktisert fremover. Det er varslet en ny utrednings- og høringsprosess, og i mellomtiden må næringen forholde seg til gjeldende føringer fra Arbeidstilsynet.
Faglig påfyll og sosial avslutning
Vianors regionsjef Thomas Stokkerud orienterte om produkter og servicetilbud til NLF-medlemmer før kvelden ble av-
kostnadsspiral. Spørsmålet blir nå om det er tilstrekkelig eller om det også blir nødvendig å ta sterkere grep med ytterligere reduksjon av CO2 avgiften.
Flertall uten Venstre
Det ble en intens debatt i Stortinget hvor de to frontene som sto mot hverandre la for dagen et svært ulikt virkelighetssyn. Riktignok uttrykte også regjeringen og de andre støttepartiene enn Senterpartiet at det kunne bli behov for å gjøre noe, men de ville avvente til revidert nasjonalbudsjett med å ta stilling til tiltak.
Senterpartiet gikk sammen med de to største opposisjonspartiene og KrF fordi de mente at det ikke var tid til å vente så lenge. Skadevirkningene ville bli for store. De viste blant annet til de mange signalene fra næringslivet og det faktum at enkelte virksomheter allerede hadde gått
Hønefosssluttet med en sosial middag på Bryggerikjelleren for de 18 deltakerne.
Også de lokale foreningene hadde årsmøter:
Modum Lastebileierforening møttes på Nedmarken kafé og truckstop, der Terje Grimnes og Audun Tandberg ble gjenvalgt som leder og nestleder. Foreningen trekker fram verdien av lokale møteplasser for å diskutere bransjens utfordringer. Jubilanter ble også hedret, og en historisk protokoll fra 1945 ble overlevert styret.
Øvre Telemark Lastebileierforening gjennomførte et årsmøte med gjenvalg i alle verv. Dag Henning Hermansen fortsetter som leder og representerer foreningen i fylkesstyret, mens Øyvind Løite fortsetter som nestleder. Årsmøtet var preget av engasjerte diskusjoner og godt sosialt samvær.

overende. Det er verd å merke seg at partiet Venstre som liker å fremstille seg som et næringsvennlig parti gjorde felles sak med det sosialistiske mindretallet. For dem var det angivelig et ønskelig klimatiltak å holde dieselprisene høye. Rødt innså også at drivstoffprisene ville ramme
befolkningen så sterkt at de også ville ha umiddelbare tiltak.
Stortingets transport- og kommunikasjonskomite var uken før stortings-behandlingen på komitereise til Vestfold og Telemark. Der fikk de blant annet møte representanter fra NLF og MEF. Informasjonen derfra gjorde åpenbart inntrykk, og komiteens leder Bård Hoksrud sa at de som ikke fikk møte Lastebileierforbundet og MEF burde ha vært der, for da ville de lettere kunne forstå alvoret i situasjonen. -Det handler faktisk om at bedrifter overlever eller ikke, sa Hoksrud.
Flere andre representanter fra flertallet viste også til presseoppslag og rapporter fra næringslivet om hvordan de rammes av høye drivstoffpriser.
NLF løftet en rekke sentrale saker i møte med Stortingets transportkomité, blant annet veistandard, fremkommelighet, «kampen mot klokka», bylogistikk, døgnhvileplasser og grønne energistasjoner.
Elektroniske lyssignal i nye tunneler på E18 i Telemark var et konkret tema. NLF advarte mot at uklarheter kan gi tunnelstengninger og krevde ferdig løsning før åpning.
Nei til sommerstengning på E18
NLF advarte mot planlagt sommerstengning ved Bamble i opptil seks måneder. Dagen etter avslo Statens vegvesen søknaden.
Veier og fremkommelighet
NLF tok til orde for firefelts motorveier på hovedstrekninger, bedre fylkesveier og mer bruk av midlertidige toveisløsninger ved stengninger og ulykker.
Døgnhvile og energi
Det ble pekt på behov for raskere utbygging av døgnhvileplasser med tilstrekkelig areal og grunnleggende fasiliteter. Grønne energistasjoner må ikke redusere kapasitet for hvile, understreket NLF.
Bylogistikk
NLF etterlyste sterkere prioritering av varelevering i byplanlegging og bypakker. Programmet ble avsluttet i fylkeshuset i Vestfold etter bussetappen fra Torp til Tønsberg.
NLF Agder og Rogaland gjennomførte årsmøte for Rogaland og Agder helge 20.03 til 22.03.2026 på Strawberry Residence Hotel i Sandnes.
Årsmøtehelgen startet fredag 20. mars 2026 med innlegg fra varaordfører Kristoffer Birkedal i Sandnes. Han tok opp tematikken rundt E39 Figgjo–Ålgård og Hoveveien i Sandnes, og belyste betydningen av disse sakene for regionen og transportnæringen. Sandnesposten var også til stede og benyttet anledningen til å snakke med NLF om den varslede utsettelsen av strekningen E39 Figgjo–Ålgård. NLF uttrykte i den forbindelse bekymring for konsekvensene en slik utsettelse kan få. Tore Sigmundsen takket varaordføreren for at han stilte opp og ønsket samtidig alle deltakerne velkommen til årsmøtehelgen. Kvelden ble avsluttet med felles middag.
Selve årsmøtene ble avholdt lørdag 21.03 og samlet medlemmer, tillitsvalgte og samarbeidspartnere til behandling av årsmøtesaker, valg og faglig og sosialt samvær.
Nytt styre valgt i Rogaland og Agder
Under årsmøtene i NLF Rogaland og NLF Agder ble nye styrer valgt for perioden 2026–2027. I Rogaland ledes styret av Tore Sigmundsen med Jarl Kvam som nestleder, mens Roar Osen og Kai Kristiansen leder styret i Agder. Nytt styremedlem i Rogaland er Jan Håkull og i Agder ble Thor Magne Hanssen valgt i styret.
Kostnader, drivstoff og rammevilkår på agendaen Årsmøtet i Rogaland markerte også tildelingen av NLFs 10 års merke til Petter Taraldsøy. Totalt deltok 20 samarbeidspartnere med stand under årsmøtedagen, og gevinster levert av disse ble loddet ut under festmiddagen. Årsmøtene pekte samtidig ut viktige saker for videre arbeid i 2026, blant annet førerkort og utdanningsordninger, kontroll og oppfølging av




modulvogntog, nye kompetansekrav i transportfagene, samt bompengeutfordringene på E39 Kristiansand–Mandal, der kostnadsnivået og videre håndtering av bompengeløsningen ble særlig løftet. Årsmøtet drøftet også drivstoffpriser og kostnadsutvikling i næringen. Det var ikke flertall for aksjoner, men årsmøtet pekte på bruk av diesel og bompengetillegg på faktura som et viktig virkemiddel for å synliggjøre kostnadsøkninger overfor kundene. Samtidig ble det uttrykt bekymring for manglende prisjustering i kontrakter, særlig innen stat og fylkeskommune.
Faglige innlegg og oppdateringer fra bransjen
Etter lunsj lørdag startet programmet
med messevandring hos våre samarbeidspartnere før deltakerne fikk høre flere aktuelle foredrag. Først ut var Knut Gravråk, som orienterte om NLF sitt arbeid knyttet til vekt og dimensjoner, samt oppfølgingen av de økte dieselprisene. Deretter fulgte May Helen Hetland, Frp og medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen, som ga innsikt i komiteens arbeid. Hun understreket samtidig at NLF gjerne kan spille inn spørsmål og problemstillinger som hun kan ta med videre i sitt arbeid på Stortinget.
Videre holdt Aril Systad Iden fra Volvo et innlegg om Volvos nye drivlinjer og utviklingen på området. Samlingen ble avsluttet av Kim Brandsnes fra NLF, som tok for seg temaet skadeforebygging.
Stor deltakelse og sosial avslutning på årsmøtet
Om lag 100 deltakere samlet seg senere til festmiddag på kvelden, ledet av toastmaster Harald Ellingsen, som bidro til en god og stemningsfull avslutning på årsmøtedagen.
Festmiddagen under årsmøtet ble et høydepunkt da Kjell Erik Førelnad ble hedret for hele 70 år som medlem i NLF.
TEKST:
Den imponerende milepælen ble møtt med spontant trampeklapp fra salen og satte en verdig ramme rundt en kveld preget av heder, takknemlighet og fellesskap. Under festmiddagen ble det delt ut erkjennelsesmerker til medlemmer med lang og trofast tilknytning til NLF. I Rogaland mottok Hans Kristian Aamodt 25 årsmerke, mens Håkon Gundersen ble hedret for hele 50 års medlemskap. I Agder ble Jan Magnussen tildelt 25 årsmerke for sitt 30 år lange medlemskap. Utmerkelsen ble mottatt på hans vegne av Audun Skripeland. Videre mottok Roy Martin Kaurin 25 årsmerke, Kjell Erik Førelnad ble hedret for intet mindre enn 70 års medlemskap i NLF – en markering som utløste spontant trampeklapp fra salen.
Det var styrelederne Tore Sigmundsen og Roar Osen, sammen med forbundsstyremedlem Lars Reidar Grimestad,



som sto for utdeling av merker og blomster. I tillegg ble det rettet en stor og velfortjent takk til Reidar Retterholt for hans innsats som regionssjef. Han ble takket av med stående applaus og mottok
både bilde og blomster som takk for sitt engasjement. Kvelden ble rundet av med musikk og dans, og satte punktum for en verdig og minnerik avslutning på en vellykket og innholdsrik årsmøtedag.
Kraftig økning i dieselprisene rammer nå næringslivet hardt. NLF advarer mot alvorlig kostnadspress, ber om politiske strakstiltak og gir medlemmene råd om hvordan de kan håndtere situasjonen fremover.
Sterkt økende dieselpriser rammer nå næringslivet hardt, spesielt der transport i stor grad er helt avhengig av vei.
NLF har i en kronikk i Fædrelandsvennen bedt om strakstiltak, og peker på både uro i energimarkedene og høye politiske avgifter som årsak til prisnivåer over 25 kroner literen flere steder. Administrerende direktør i

NLF, Knut Gravråk, deltok i et hastemøte på Stortinget om situasjonen, der NLF advarte om alvorlig kostnadspress og risiko for konkurser.
Stortinget responderte med å vedta midlertidige avgiftskutt, blant annet fjerning av veibruksavgiften på diesel fra 1. april til 1. september 2026, tilsvarende rundt 2,85 kroner per liter. NLF anbefaler til tross for tiltakene at medlemmene bruker dieselkalkulatoren på www.lastebil.no og, være tidlig i dialog med oppdragsgivere, samt benytte tilbudet om gratis advokatrådgivning knyttet til kontrakter og prisregulering. I vår region har vi også hatt et digitalt medlemsmøte hvor vi viste hvordan dieselkalkulatoren brukes i praksis.
Rammene kunne knapt vært bedre da NLF samlet medlemmer og tillitsvalgte til årsmøtehelg på Hotel Alexandra. Med Loens spektakulære natur som bakteppe ble det en innholdsrik og svært vellykket helg, preget av både faglig tyngde og godt sosialt samvær.
TEKST: Jan-Ove Halsøy joh@lastebil.no
Fredagen var viet tre fylkesårsmøter, der viktige saker for regionen ble behandlet, og gode diskusjoner la grunnlaget for det videre arbeidet.
Fagdag med bredt og aktuelt program
Lørdagens fagdag samlet bred deltakelse og bød på et variert og aktuelt program. Dagen startet med introduksjon ved fylkeslederne, før Tore Velten og Ingelin Noresjø ga en engasjerende gjennomgang av hva NLF jobber med nasjonalt.
Utstillernes Arena skapte engasjement
Et av høydepunktene var «Utstillernes Arena», som igjen ble en stor suksess. Med god struktur og korte presentasjoner fikk deltakerne møte utstillere på en effektiv og levende måte. Arenaen skapte engasjement, dialog og nyttige koblinger – et konsept som tydelig treffer godt, og som videreføres fra fjoråret.
Faglige innlegg fra flere sentrale aktører
Blant øvrige innlegg bidro Bård Hoksrud, leder av transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, med innsikt fra nasjonalt arbeid. Han roste arrangementet og understreket at samlingene i Region 5 er «knallgode», og takket for muligheten til å møte en engasjert og sammensveiset bransje.
Deltakerne fikk også høre innlegg fra



Utrykningspolitiet, om kunstig intelligens i transportnæringen, samt om holdninger, kultur og ledelse gjennom Kollegahjelpen.
Statens vegvesen ved Tone Margrethe Oppedal avsluttet fagprogrammet med et solid innlegg om blant annet transportetterspørsel, trafikksikkerhet og status på Lærdalstunnelen.
Profesjonell konferansier og god helhet
Gjennom dagen og kvelden bandt Jan

Erik Larsen det hele sammen som en profesjonell og engasjerende konferansier, både under fagprogrammet og festmiddagen.
Festmiddag og heder til lang innsats
Lørdag kveld fortsatte i sosialt lag med festmiddag. Her ble det holdt taler for dem som ble takket av etter lang og tro tjeneste i styrene: Jens Opshaug i Møre og Romsdal og Torgils Rogne fra Hordaland. Det ble også gitt velfortjent heder til jubilant Tjønneland for 40 års medlemskap i organisasjonen.
Kvelden ble en fin markering av innsats og engasjement gjennom mange år, før den ble rundet av med musikk og dans på Alex Dancing.
Sterkt fellesskap i Region 5
Årsmøtehelgen i Loen viste tydelig styrken i å samle næringen, både faglig og sosialt. Engasjementet er stort, og fellesskapet i Region 5 står sterkt.
Da NLFs fylkesleder Torstein Ottem og undertegnede møtte transportog kommunikasjonskomiteen på Stortinget, ble budskapet om E136 som nasjonal eksportvei forsterket av en tydelig og konkret virkelighetsbeskrivelse.
Særlig Ottems gjennomgang av de kraftige økningene i dieselkostnader gjorde sterkt inntrykk i rommet og bidro til at flere representanter umiddelbart tok alvoret innover seg.
I møtet med transport- og kommunikasjonskomiteen ble E136 løftet fram som en av landets viktigste korridorer mellom Vestlandet og Østlandet. Hver dag fraktes verdier for rundt en halv milliard kroner over fjellet, men utbyggingstakten oppleves fortsatt som for lav.
Dieselpriser som traff politikerne
Det var likevel særlig ett innspill som satte spor i salen: Ottems beskrivelse av de kraftig økende dieselkostnadene og hva dette faktisk betyr i praksis for transportbedriftene. Gjennom konkrete eksempler ble konsekvensene for marginer, investeringsevne og konkurransekraft tydelige og responsen i komiteen bar preg av at budskapet traff bredt og umiddelbart.
Flere av de tilstedeværende ga uttrykk for at de tok alvoret innover seg, og saken


fikk fornyet aktualitet da den kort tid etter ble løftet politisk.
NLF var samtidig tydelige på løsningen: E136 må inn i porteføljen til Nye Veier og bygges mer helhetlig. Stykkevise utbedringer gir ikke den forutsigbarheten næringen trenger.
Rammevilkår og grønt skifte
Behovet for mer fleksible løsninger som
På et frokostseminar i Ålesund ble det slått fast at E136 er en sentral transportkorridor for både næring og beredskap, men at veien samtidig er sårbar og må prioriteres høyere i tiden som kommer.
En fersk analyse fra Menon Economics, presentert av Henrik Schwabe, bekrefter E136s betydning for fremkommelighet, eksport og beredskap samtidig som sårbarheten i korridoren blir tydeligere i lys av økt usikkerhet og mer krevende rammevilkår.
Ordfører Håkon Lykkebø Strand understreket at E136 er en viktig eksportåre langt utover regionen, mens Nye Veier pekte på gjennomførte tiltak og behov for raskere framdrift og mer forutsigbar finansiering.
Statens vegvesen trakk frem økende utfordringer knyttet til ras og vær, som forsterker behovet for investeringer i drift og vedlikehold.
Transportnæringen, kommuner og akademia var samstemte: E136 er avgjørende for verdiskaping, men stengninger og svak standard svekker konkurransekraften.
Konklusjonen fra seminaret var tydelig: De viktigste hovedkorridorene må prioriteres først og E136 peker seg ut som en av de mest samfunnsøkonomisk viktige investeringene fremover.
digital YSK og bedre rammevilkår for erfarne sjåfører ble også løftet frem, sammen med et tydelig budskap om at det grønne skiftet må gjennomføres i takt med hva som er praktisk mulig.
E136 er en livsnerve for eksport, beredskap og verdiskaping og næringen forventer nå at veien får den prioriteten den fortjener.
Viktig status om Lærdalstunnelen og fremtidsblikk fra Statens vegvesen
Under fagdagen på årsmøtet ga Tone Oppedal fra Statens vegvesen en oppdatert status på utviklingen i transportsektoren, med særlig vekt på økende trafikk, bedre databruk og behovet for smartere trafikkstyring.
Et sentralt punkt var Lærdalstunnelen, der kontraktsforhandlinger pågår og signering ventes før sommeren. Nattestenging er planlagt å starte 7. september 2026, med omfattende stengingsperioder de neste årene og flere tilpasninger for å sikre best mulig fremkommelighet.
Innlegget ga et tydelig bilde av både utfordringer og løsninger, og understreket behovet for tett dialog mellom Statens vegvesen og transportnæringen framover.
En halvering av reisetiden, bedre trafikksikkerhet og langt mer effektiv godsflyt. Under en nylig befaring av E6 mellom Kvithammer og Åsen fikk NLF og Vegforum se et av Midt-Norges viktigste samferdselsprosjekter i sluttfasen, en ny motorveg som vil endre hverdagen for tungtransporten i regionen.
TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no
Den nye E6-strekningen mellom Kvithammer og Åsen blir redusert fra 23 til 19 kilometer og bygges som firefelts motorveg med fartsgrense på 110 km/t. For transportnæringen betyr dette bety-

delig bedre flyt, færre stopp og kortere kjøretid.
Reisetiden mellom Kvithammer og Åsen blir redusert fra om lag 19,5 minut-
NLF Trøndelag samlet medlemmer, samarbeidspartnere og sentrale aktører til årsmøte 14. mars 2026. Møtet ga et helhetlig bilde av en transportnæring i sterk endring, der økt kontroll, skjerpede krav, infrastrukturutfordringer og store veiinvesteringer preget agendaen. Årsmøtet ble innledet med faglige innlegg fra Rambøll, Statens vegvesen, Nye Veier og Utekontroll Trøndelag. Samlet viste presentasjonene en næring som står midt i et krysspress mellom økte regulatoriske krav og et vegnett som mange steder er i forfall, samtidig som det investeres betydelig i ny infrastruktur i regionen.
Skjerpede krav og omfattende kontrollaktivitet
Kontrollvirksomheten i Trøndelag er fortsatt høy, og innføringen av nasjonal løyveplikt for varebiler mellom 2,5 og 3,5 tonn fra 1. januar 2026 ble trukket frem som en viktig milepæl. Per mars var det utstedt 4 622 løyver fordelt på 944 foretak, men søknadstakten er lavere enn forventet. Manglende oppfyllelse


av krav – særlig økonomi og bestått løyveeksamen – trekkes frem som sentrale årsaker.
Kontrolltallene viser samtidig stor aktivitet: 8 092 tunge kjøretøy ble kontrollert i 2025, og omtrent halvparten hadde feil eller mangler. De vanligste avvikene var knyttet til dekk, kjetting og sikt. I tillegg ble det gjennomført 18 foretakskontroller og flere samarbeidskontroller med Arbeidstilsynet og politiet. I Trøndelag er også 88 varebiler kontrollert, hvor tre saker er anmeldt for manglende løyve.
For 2026 varsles ytterligere skjerping fra Samferdselsdepartementet, med økt
fokus på trafikksikkerhet, vinterkontroll av tunge kjøretøy og nye kontrollområder som el-sparkesykler, lett motorsykkel og mopedbiler. Minst tre større samarbeidskontroller er planlagt i regionen.
Beredskap satt på prøve på E6 Statens vegvesen presenterte også erfaringer fra skredhendelsen ved Nesvatnet på E6 i Levanger 30. august 2025. Hendelsen ble klassifisert som en rød beredskapssituasjon etter at et kjøretøy ble tatt av skred og havnet i vannet.
ter til rundt 10,4 minutter. Med en årsdøgntrafikk på mellom 9 000 og 11 000 kjøretøy i dag, og forventet vekst fram mot 2046, er vegen dimensjonert for framtidig trafikk og moderne godstransport.
Befaring i krevende terreng
Under befaringen fikk deltakerne se sentrale deler av anlegget, både i dagen og inne i tunnelene. Prosjektet består blant annet av to-løps tunneler, der Forbordsfjelltunnelen alene er over seks kilometer lang, i tillegg til flere kortere tunneler, store bruer og omfattende konstruksjoner. Et sentralt tema var de krevende grunnforholdene i området. Store deler av traseen går gjennom områder med kvikkleire og komplisert geologi. Dette har stilt store krav til både planlegging, sikring og
gjennomføring – noe som er avgjørende for en stabil og driftssikker veg over tid.
Betydelig løft for trafikksikkerheten
Den nye E6 vil gi en markant forbedring i trafikksikkerhet, spesielt for tungtransporten. Fire felt, midtrekkverk og moderne standard reduserer risikoen for møteulykker og gir tryggere forbikjøringsforhold.
Samtidig vil dagens E6 bli omklassifisert til fylkesveg og fungere som omkjøringsveg ved hendelser. Dette gir økt fleksibilitet i transportsystemet og mindre konflikt mellom lokal- og gjennomgangstrafikk.
Nær ferdig – åpning i 2026 Prosjektet er nå i sluttfasen, med rundt 98
prosent av kontraktsarbeidet ferdigstilt. All tunneldriving er fullført, og det pågår nå arbeid med tekniske installasjoner, testing og sikkerhetsgodkjenning. Totalt er det lagt ned over 2,3 millioner arbeidstimer i prosjektet.
For transportnæringen betyr dette at en av de største flaskehalsene på E6 snart forsvinner, og erstattes av en mer effektiv og forutsigbar transportåre.
En veg for framtidas transport E6 Kvithammer–Åsen er mer enn et vegprosjekt – det er en investering i et mer robust og effektivt transportsystem i Trøndelag. Når vegen åpner i fjerde kvartal 2026, vil den gi næringslivet bedre konkurransevilkår og transportnæringen en langt mer moderne hovedåre gjennom regionen.
Trafikksituasjonen i etterkant var krevende, der Gamle Kongeveg fungerte som midlertidig omkjøringsrute, mens alternativ rute via Frosta og Ronglan ble både kostbar og belastende. Interimsvei ble åpnet først 8. november etter omfattende arbeid.
Evalueringen peker på behov for bedre samordning mellom vegeiere, raskere informasjonsflyt og tettere samarbeid mellom myndigheter og næringsliv. Hendelsen illustrerte samtidig hvor sårbar E6 er gjennom Trøndelag, og hvor avgjørende effektiv beredskap er ved alvorlige hendelser.
Alvorlig bilde av vegforfallet Rapporten Norges tilstand 2025, presentert av Rambøll, tegner et alvorlig bilde av utviklingen i norsk infrastruktur – særlig på fylkesvegnettet. Vegene har tilstandskarakter 2, og utviklingen går i negativ retning.
40 prosent av fylkesvegene har dårlig eller svært dårlig dekke, 17 prosent har lavere tillatt aksellast enn 10 tonn, og rundt 12 prosent av bruene har vektbe-

grensninger. Samtidig øker vedlikeholdsetterslepet kraftig, og rapporten anslår et samlet behov på rundt 3 300 milliarder kroner for å bringe infrastrukturen opp til dagens og fremtidens standarder.
Økte driftskostnader, blant annet som følge av klima og dyrere kontrakter, gjør at stadig mer av midlene går til drift fremfor vedlikehold. Dette bidrar til det som beskrives som en voksende infrastrukturgjeld som i stor grad skyves over på kommende generasjoner.
Store investeringer og et lederbytte
Samtidig som utfordringene er store, ble det også pekt på et historisk løft for
veiinvesteringer i Trøndelag, med milliardprosjekter som vil få stor betydning for fremkommelighet og trafikksikkerhet i årene som kommer.
Årsmøtet markerte også et generasjonsskifte i organisasjonen, da mangeårig leder Gunni K. Amundal takket av etter lang innsats for NLF Trøndelag.
NLF Trøndelag understreket at organisasjonen vil fortsette å følge utviklingen tett og løfte transportnæringens behov i dialog med myndighetene.
Dagen ble avsluttet med felles middag og underholdning, der standupkomiker Ronny Thorstensen bidro til en lettere avslutning på et årsmøte preget av både alvorlige utfordringer og store framtidsutsikter for transportnæringen.
De siste årene har Nord-Norge vært rammet av flere alvorlige brudd i samferdselssystemet. Hendelsene har testet beredskapen, men også vist hvor effektiv krisehåndtering kan være når mange aktører samarbeider tett.
Blant de mest alvorlige hendelsene finner vi togulykken i Hemnes, sør for Mo i Rana. Kort tid etter ble både fergeleiet på Moskenes og en bro i Lofoten ødelagt –med bare få dagers mellomrom.
Felles for situasjonene har vært rask etablering av krisestab, ofte omtalt som «samhandlingsmøte», der sentrale aktører samles for å koordinere innsatsen.
Tverretatlig samhandling i praksis I krisestaben deltar representanter fra en rekke etater og fagmiljøer, blant annet Statens vegvesen, Vegdirektoratet, politi, kommuner, fylkeskommuner, tollmyndigheter i både Norge og Sverige, Statsforvalteren, samt fagressurser innen meteorologi og geologi.
I tillegg har Norges Lastebileier-Forbund (NLF) vært en viktig aktør i arbeidet med å sikre flyt i tungtransporten under krevende forhold.
Tunnelbrann i Sørfold ga full stans på E6
Under årets påskeutfart oppstod en alvorlig situasjon da en buss brant i en tunnel i Sørfold. Hendelsen førte til at E6 mellom Fauske og Narvik – inkludert forbindelsen til Vesterålen og Lofoten – ble brutt.
Krisestaben ble etablert umiddelbart, og erfaringer fra tidligere hendelser gjorde at organiseringen raskt kom på plass.

Hurtige tiltak og fleksible løsninger
Tiltakene lot ikke vente på seg. Blant de viktigste grepene var:
• Midlertidig utvidelse av kjøre- og hviletidsregler
• Tollmyndigheter åpnet for grensekryssende trafikk uten ordinært tollregime
• Etablering av nye fergeruter
• Omplassering av ferger fra mindre belastede samband
Disse tiltakene bidro til å gjenopprette transportflyten i løpet av kort tid.
Viktigheten av god kommunikasjon
En sentral erfaring fra samhandlingsgruppen er betydningen av rask og presis informasjon til trafikantene. Når viktige transportårer brytes, er det avgjørende at
brukerne får oppdatert og korrekt informasjon så tidlig som mulig.
Evaluering med positive resultater
Evalueringen etter tunnelbrannen viste at håndteringen var svært effektiv. Løsningene kom raskt på plass, og samarbeidet mellom aktørene fungerte godt.
Samtidig ble det påpekt at tidspunktet hadde betydning: hendelsen inntraff i en periode med lavere trafikk enn normalt, selv om påskeutfarten samtidig bidro til press på enkelte ferjesamband.
NLFs rolle i informasjonsarbeidet
NLF har også mulighet til å sende ut informasjon via e-post og SMS til sine medlemmer ved hendelser. Disse varslene leder trafikanter videre til «lastebil.no», hvor mer detaljert og oppdatert informasjon gjøres tilgjengelig.
Norge, Sverige og Finland har etablert et grenseoverskridende samarbeid kalt Platform North, med mål om å utvikle et regionalt forum for samarbeid om transport og infrastruktur på tvers av landegrensene. De sentrale aktørene er infrastrukturforvaltere for alle transportformer, i tillegg til andre relevante interessenter.
17.–18. mars ble det andre seminaret i forumet arrangert i Luleå, hvor NLF deltok ved regionsjefen. Hovedtema var hvordan de tre landene best kan samarbeide for å dekke behovet for grensekryssende transportløsninger.
I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen var forsvarsrelaterte transportbehov et viktig tema, samtidig som næringslivets behov for effektiv og robust infrastruktur fikk stor opp-

merksomhet. Norske myndigheter var godt representert ved vegdirektør Ingrid Dahl Hovland, statssekretær Jakob Vorren i Samferdselsdepartementet og fylkesråd for samferdsel i

Denne uken deltok NLF i et møte med Stortingets transport- og kommunikasjonskomité under deres rundreise i Troms. Møtet fant sted på Skjervøy, der også ordfører Ørjan Albrigtsen, representanter fra lokalt næringsliv, Statens vegvesen og Troms fylkeskommune deltok som tilretteleggere.
Fra NLF ble det lagt særlig vekt på behovet for oppgradering av riksveinettet i Troms. Følgende prosjekter ble trukket frem som de viktigste prioriteringene fra NLF Troms sitt styre: Olderdalen–Langslett, Nordkjosbotn–Hatteng, flyplasstunnelen og ny innfart til Tromsø. I tillegg ble betydningen av Ullsfjordforbindelsen og økte bevilgninger til fylkesveiene generelt løftet. Behovet for døgnhvileplasser og rasteplasser med vinteråpne toaletter er også et fast tema i dialogen med politikerne.
Fra Troms deltok også Tom Einar Karlsen (Ap), som sitter i komiteen og bidro aktivt i diskusjonene
Nordland, Rikard Dagsvik. Forumet er en viktig arena for NLF, og gir mulighet til å påvirke beslutningstakere både regionalt og nasjonalt.
NLF
Den 25. mars deltok NLF på et møte med fagetatene i Oslo, arrangert av Samferdselsforum Nord. Hovedtema var Nasjonal transportplan og prioriterte prosjekter i NordNorge, med særlig vekt på den sikkerhetspolitiske situasjonen.
Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Avinor og Kystverket var representert, sammen med Forsvarets logistikkorganisasjon og Samferdselsdepartementet. Møtet ga god innsikt i fagenhetenes vurderinger, og det var bred enighet om behovet for å styrke infrastrukturen i nord for å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap.
Samtidig ble det påpekt et tydelig dilemma: strammere investeringsrammer i samferdselssektoren kan føre til at enkelte prosjekter i gjeldende NTP blir skjøvet ut i tid. I en slik situasjon blir det desto viktigere å holde trykket oppe for nordnorske samferdselsbehov.
Det er samtidig stor konkurranse om prioriteringene, blant annet fra prosjekter på Vestlandet, som E39 og Arna–Stanghelle, samt fra jernbaneinteresser på Østlandet.
Vi er et landsdekkende team med bred kompetanse til a gj0re din hverdag enklere. For mer informasjon, ta kontakt med din lokale N LF-ekspert:

Region 1
Cecilie Kvan Hilde Jepsen
Region 2
Kari Fritzvold
Malones Helge Halbakken
Region 3
Christer Haugen Nick van Milt Sundby
Alexander Gramm
Region 4
Jan Erik Sliper
Elisabeth Mykjaland
Magnus Skaar
Region 5
Svein Helge Rafteseth
Andrea Ulleb0
0rjan Danielsen
Region 6
Randi Folstad
Region 7
Frode Bj0rkest0l Gerd
Heidi Ervik Elise Kulseng
Chris Wik
cecilie.kvan@nordea.no hilde.jepsen@nordea.com
kari.f.malones@nordea.com helge.halbakken@nordea.com
christer.haugen@nordea.com
nick.van.milt.sundby@nordea.com alexander.gramm@nordea.com
jan.erik.sliper@nordea.com elisabeth.mykjaland@nordea.com magnus.skaar@nordea.com
svein.helge.rafteseth@nordea.com andrea.ullebo@nordea.com orjan.danielsen@nordea.com
randi.folstad@nordea.com
frode.bjorkestol@nordea.com gerd.heidi.ervik@nordea.com elise.kulseng@nordea com chris.wik@nordea.com
www.nordeafinance.no
924 10 838
Kollegahjelpen
Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollegahjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? GJØR DET!
Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.
Østfold Ole Johnny Sørensen 90 82 01 00 olanso66@gmail.com
Steinar Enderød 91 73 01 42 steinar@enderod.no
Jon Brødremoen 98 21 49 70 jon.brodremoen@online.no
Freddy Aasheim 93 89 31 93 freddy.aasheim@hotmail.com
Kim Tollefsen 92 25 27 45 Kim_toll@hotmail.com
Oslo/ Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com
Akershus Helene Homlund 92 23 99 02 helene@bkranservice.com
Innlandet Tore Velten 90 52 04 38 tv@lastebil.no
Odd Haakenstad 90 61 88 15 odd.haakenstad@gmail.com
Oddbjørn Vestli 91 79 28 38 oddbjorn.vestli@gmail.com
Kjell Erik Strand 95 85 57 44 kj-e-str@online.no
Connie Thoresen 97 54 26 40 connie.aht@hotmail.com
Martine Kilen 90 52 51 98 martine-a-kilen@hotmail.com
Torgrim Moen 90 55 54 51 torgrim.moen@hotmail.com
Kim Brandsnes 90 91 07 81 kb@lastebil.no
Tone E. Røysom 91 37 13 20 tone@grimstadas.no
Buskerud Per Arne Yri 91 10 61 84 arne.yri@lifi.no
Eva Karin Høgberg 90 10 13 28 evaka@live.no
Jonas Bekkestad 41 36 27 50 jonas@41663355.no
Pernille C.H. Pedersen 47 61 70 10 pernille@hallingkran.no
Tom Pedersen 91 88 10 00 tomsbilb@online.no
Vestfold Olav Askjer 45 91 37 50 Olav@askjer.no
John Ove Villung 93 40 97 70 jov@vodata.no
Telemark Anita Kaasa 48 03 70 35 anita@kaasatransport.no
Anne Lise Øverland 99 21 62 01 aloverland@overlandtransport.no
Jon Reidar Solstad 97 58 53 73 Jrsolstad51@gmail.com
Agder Robert Birkeland 91 87 91 00 rita@bendiks-transport.no
Kjell N. Nilsen 90 54 08 14 kjell@kjellnnilsen.no
Kai Nilsen 90 54 08 15 kai@kjellnnilsen.no
Rogaland Tor Magnar Berge 90 67 02 26 Tor.magnar.berge@gmail.com
Trond-Erik Farestveit 92 80 13 32 trfarestveit@hotmail.com
Endre Krakk 48 12 48 60 krakk@online.no
Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennpraktiserende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien. Grønt nummer: 22 96 50 07
Hordaland Liv Marie Lie 91 35 66 06 livilie@msn.com
Torgils Rogne 91 37 49 81 torgrogn@online.no
Frode Børven 91 69 30 59 frode.borven@kvamnet.no
Leif Harald Kallekleiv 90 98 65 10 Leifhka@gmail.com
Sogn og Andreas Skrede 46 13 19 72 andreas.skrede.as@gmail.com
Fjordane Reidar Svalheim 97517075 reidar.svalheim@enivest.net
Møre og Odd Inge Tøsse 90 12 70 65 sv-ktoe@online.no
Romsdal Nils Ivar Heggem 90 66 30 40 nils.ivar@heggem.no
Rune Rasmussen 47 70 72 20 rra@fritzoeengros.no
Roger Hagen 41 54 62 88 Pumperoger@gmail.com
Trond Rasmussen 95 86 34 49 trond@halaasts.no
Trøndelag Arnt Egil Aune 91 39 69 69 post@aune-transport.no
Olav Skarsbakk 48 04 12 08 olav@skarsbakk.no
Hans Georg Hess 95 96 27 04 hansg@hesstransport.no
Lars Torstein Halseth 90 76 20 75 lthalset@online.no
Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no
Børge Iversen 97 66 73 02 borge@transportradgivning.no
Mirielle R. Myrvang 47 67 16 13 mirielle@live.no
Elisabeth Medalen 40 48 44 78 esorken@hotmail.com
Nordland Nils Harry Jakobsen 41 55 03 23 njojako@online.no
Jonas Sørensen 97 68 57 84 jonas@krtransport.no
Ståle Baustad 90 74 34 50 staabaus@gmail.com
Frank L. Jensen 91 63 12 54 flj@lastebil.no
Martin Kristoffersen 48 25 24 72 martink1991@live.no
Troms Anders Overvåg 98 89 96 31 anders@r-edvardsen.no
Dagfinn Eliassen 97 67 83 03 dagfinneliassen567@gmail.com
Finnmark Rune Holmen 91 79 86 92 rune@holmentransport.no
Yngve B. Harila 91 74 78 98 yngve@ybh.no
Jan Steinar Nylund 99 27 12 01 firmapost@jns.no
Jørn Sverre Hansen 95 84 39 00 j.sverre@otral.no
Jan Einar Opgård 94 87 05 17 jan@ostrans.no
Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp. Ring (+47) 95 11 91

Tore Velten Forbundsleder
Aov Transport AS Telefon 90 52 04 38 Epost: tv@lastebil.no

Anders Krog Nestleder, Region 1
Anders Krog Transport AS Mobil: 97 76 11 68 E-post: anders@krogtransport.no
Leder:
Bjørn Ivar Gunhildgard 90 03 54 40 big@lastebil.no
Fagansvarlig:
Kim Brandsnes 90 91 0 781 kb@lastebil.no
Ressurspersoner:
1: Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com
1: Morten Grønvold 90 09 83 72 morten@redningsverket.no
2: Jon Jevnaker 41 43 36 26 jon@autoassistanseas.no
3: Dag Lie 90 91 11 11 dag@vinjebilberging.no
4: Gunnar Hunsbedt 95 93 05 61 gunnar@hunsbedt.no
5: Åge Angeltveit 90 73 70 78 age@bergenbilhjelp.com
6: Jo Roger Blengsli 99 41 99 97 joroger@blengslibilberging.no
7: Tor Sverre Isaksen 99 58 43 44 torsverre@tsinorway.no
TEKNISK
Leder: Anders Krog 97 76 11 68 anders@krogtransport.no
Fagansvarlig:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
3: Ivar Mustvedt 99 45 2 161 ivarmust@online.no
3: Jan-Petter Abrahamsen 95 19 94 46 semijan@online.no
5: Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no
5: Per Bortheim 95 11 45 30 per@bortheim.no
6: Arnt Egil Aune 91 39 69 69 ae@aune-transport.no
6: Kay Arne Kristiansen 90 77 16 36 kayarne@kristensenstransport.no
Leder: Hilde Natedal 95 87 69 08 hn@lastebil.no
Fagansvarlig:
Jan-Terje Mentzoni 41 50 67 80 jtm@lastebil.no
Medlemmer:
3: John Erik Kjettorp 98 24 10 21 johnerik@jekra.no
5: Even M. Nordstrøm 95 21 55 19 even@emd.as
6: Odd-Erik Grønning 91 69 99 20 oeg@kystbudet.no
7: Pål Edvin Joakim Olsen 94 80 28 88 paal@altalastebilsentral.no
Leder: Bjørn I. Gunhildgard 90 03 54 40 big@lastebil.no
Fagansvarlig:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
2: Kjell Jon Nyløkken 90 06 61 99 kjell.jon@dyretransport.no
4: Egil Torgersen 99 24 06 64 e@rt-as.no
5: Frank Holene 97 55 88 34 frank@holene.no
6:Erling Vaula 91 32 30 05 erling@agrotransport.no

Bjørn Ivar Gunhildgard Styremedlem, Region 2
Fjellvang Transport AS Mobil: 900 35 440 E-post: big@lastebil.no

Hilde Natedal Styremedlem, Region 3
Tipp Transport AS Mobil: 958 76 908 E-post: hn@lastebil.no
Leder:
Hilde Natedal 95 87 69 08 hn@lastebil.no
Fagansvarlig: Jone Klingsheim 46 85 81 40 jk@lastebil.no
Ressurspersoner:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
1: Tor Vidar Frydenlund 91 38 03 85 torvidar@ngtas.no
2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no
3: Audun Tandberg 90 53 12 98 audun@tandbergtrans.no
3: Terje Grønaasen 99 20 78 08 terje@lgt.as
4: Jarl Kvam 90 55 25 18 jarl.kvam@litra.no
4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no
7: Sverre Haukebøe 91 65 16 00 sverre@haukeboe.no
7: Raimon Andersen 913 34 766 raimon@bergtransport.no
Leder:
Rune Holmen 91 79 86 92 rh@lastebil.no
Fagansvarlig:
Thorleif Foss 41 40 35 99 tf@lastebil.no
Ressurspersoner:
1: Nicolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@jakhelln.as
2: Arild Olsbakk 91 34 26 04 firmapost@olsbakktransport.no
2: Lars Morten Svingen 91 12 44 26 svingentransport@hotmail.com
3: Morten Natedal 91 51 93 96 morten.natedal@tipptransport.no
3: Rune Tøftum 95 24 25 00 rune@norbark.no
4: Roar Osen 90 59 00 59 roar@osentransport.no
4: Tore Sigmundsen 97 65 35 94 tore@sigmundsen.no
4: Alf Jostein Årtun 90 18 92 30 alf.jostein@asforskaling.no
5: Arne Skulstad 92 85 71 87 arne@hauglandtransport.no
5: Andreas Nytveit 91 69 27 62 andreas@nytveit.no
6: Ole Bernhof Mork 90 63 10 37 olebernh@online.no
6: Per Ove Støbakk 90 99 59 85 stobakktransport@gmail.com
7: Arnt Harald Wang 91 37 03 06 arntwang@start.no
7: Trond Eriksen 90 72 92 20 tr.erik@online.no
7: Bjørn Sandbakk 41 80 91 00 bjorn@tsharstad.no

Lars Reidar Grimestad Styremedlem, Region 4
Pentagon Transport AS Mobil: 47 20 88 20 E-post: lars.grimestad@pentagonfreight.com
Leder:

Inge Råheim Styremedlem, Region 5
Råheim Transport AS Mobil: 91 66 57 57 E-post: ir@lastebil.no

P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41 Øyvind Lilleby Styremedlem, Region 6

Rune Holmen Styremedlem Region 7
Postboks 529, 9615 Hammerfest Mobil: 917 98 692 E-post: holmtran@online.no
Leder:
Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no
Fagansvarlig:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
1: Hans Bjarte Austestad 95 77 91 54 hansbjarte@austestad.com
2: Frank Olav Korntorp 93 24 15 94 folako@online.no
3: Ivar Mustvedt 99 45 21 61 ivarmust@online.no
3: Ørnulf Warberg 91 88 50 45 warberg@trekk.no
4: Dag Magne Grødum 90 82 97 93 marit@oddgrodum.no
5: Gøran P. Kårstad 95 98 81 90 gpkarstad@gmail.com
6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no
7: Alf-Erik Eliassen 90 12 3 835 alf-e-el@online.no
DISTRIBUSJON OG LANGTRANSPORT
Leder:
Lars Reidar Grimestad 47208820 lars.grimestad@pentagonfreight.com
Fagansvarlig:
J. Kristian Bjerke 90 18 94 44 jkb@lastebil.no
Ressurspersoner:
1: Erik Graarud 90 97 20 85 Erik.graarud@graarud-ftf.no
2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no
4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no
5: Arild Hoff 48 01 87 00 hoff@hktransport.no
6: Oddbjørn Kristensen 90 77 43 67 oddbjørn@kristensenstransport.no
7: Harry Reinnes 91 31 98 98 hreinea@online.no
Leder: Anders Krog 97 76 11 68 anders@krogtransport.no
Fagansvarlig: Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
1: Thomas Aarnes 93 44 0 872 thomas@bulltrans.no
4: Sjur Lode 93 21 50 61 sjur@kleppspesial.no
4: Kai Werdal 90 16 15 55 kai@werdal.no
5: Ståle Dyngeland 98 22 51 18 staale.dyngeland@royaltransport.no
6: Odd-Are Skogstad 97 03 87 02 odd.are.skogstad@proventransport.no
7: Per Atle Ådland 970 56 660 per@adland.no
Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no
Ressurspersoner:
1: Nikolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@bjakhelln.as
1: Morten Nore 93 40 69 00 morten.nore@mtf.no
2: Birgit Elise Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no
3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no
5: Heidi Rudaa 40 55 58 26 hr@lastebil.no
5: Jarle Raad 97 05 30 11 jarle.raad@transferd.no
6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no
7: Karianne Ervik 41 69 30 76 karianne@erviktransport.no
1: Knut Berger 93 40 66 00 kb@tf.no
1: Kjell Utne 90 51 11 65 kjell@utne-transport.no
2: Knut Ruud 90 84 60 66 knut@ruudstransport.no
3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no
3: Rune Tøftum 95 24 25 00 rune@norbark.no
3: Frode Bjønnes 90 13 26 88 frode@fbtran.no
4: Lars Reidar Grimestad 47 20 88 20 lars.grimestad@pentagonfreight.com
4: Vegard Solheim 95 11 17 33 vegard@solheimtransport.no
5: Steinar Karlsen 93 49 22 00 steinar.karlsen@litra.no
5: Torsten Ottem 90 69 66 58 torstein@tottem.no
6: Sverre Myrvold Bjerve 94 17 90 78 smb@borstad.no
7: Hans Martin Haukebøe 97 69 24 00 hans.martin@haukeboe.no
1: Rune Jørgensen 91 34 05 50 rune.jorgensen@rjas.no
2: Birgit Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no
3: Marianne M. Sørsdahl 414 85 974 marianne@tstransport.no
4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oev@sr-group.no
5: Jørund Vevle 41 53 94 80 jorund@systemtrafikk.no
6: Jomar Skånøy 91 83 64 70 jomar@jomarskanoy.no
7: Janne Slåttøy 95 36 83 79 janne@slaattoy.no
Styreleder Øystein Lie Isak D. Westgaard AS
Styremedlem Geir P. Heen OTTS AS
Styremedlem Jørund Vevle System Trafikk AS
Styremedlem Per-Jørgen Melnes Transport-formidlingen SA
Styremedlem Tore Velten NLF
Styremedlem Hans Kristian Norset Fosen Transport AS
Kontaktperson Eivind Karikoski NLF
Leder og Arb.utv Ingjerd Budweg Skanol Kraby AS
Nestleder AU Sverre Haukebø Haukebøe Transport AS
Arb. utvalg Per Håkon Tærud Ottem Transport AS
Arb. utvalg Karl Ivar Nilsen Elverum Sætten AS
Utv. medl. Harald Øvsthus Øvsthus Torstein & Sønner AS hoevsthu@online.no
Utv. medl. Sverre M. Birkeland Skevigs Lastebiltransport AS
Utv. medl. Bertil Breivik Sula Rutelag AS
Fra NLFs administrasjon
sekr. Aleksander Gjøsæter
Faktureringsadresser i de ulike regionene
REGION 1: NLF avd. Oslo/Akershus J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 RÅDE 890241212
REGION 1: NLF Avd. Østfold J. Kristian Bjerke
REGION 2: NLF Avd. Innlandet Jim Nybø
REGION 3: NLF Avd. Buskerud Roy N. Wetterstad
REGION 3: NLF Avd. Telemark Roy N. Wetterstad
REGION 3: NLF Avd. Vestfold Roy N. Wetterstad
Mosseveien 60, 1640 RÅDE 990241236
Stolvstadvegen 1, 2360 RUDSHØGDA 971299681
Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971307811
Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971325712
Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971316578
REGION 4: NLF Avd. Rogaland Sven Wilhelm Bakke, c/o Sven Wilhelm Bakke Molkeholen 5, 4041 HAFRSFJORD 990624585
REGION 4: NLF Avd. Agder Farrah Løvdal
Mjåvannsvegen 188, 4628 KRISTIANSAND S 976510828
REGION 5: NLF Avd. Hordaland Jan Ove Halsøy Arnatveitvegen 137, 5262 ARNATVEIT 976179102
REGION 5: NLF Avd. Sogn og Fjordane Jan Ove Halsøy, c/o Måløy Container Transport AS Postboks 13, 6701 MÅLØY 922018995
REGION 5: NLF Avd. Møre og Romsdal Heidi Rudaa Fannestrandvegen 17, 6415 MOLDE 975494470
REGION 6: NLF Avd. Trøndelag Leif Jarle Christensen Kvenildmyra 5, 7093 TILLER 975566226
REGION 7: NLF Avd. Nordland Frank Lauritz Jensen Stordalsveien 9, 8011 BODØ 971393602
REGION 7: NLF Avd. Troms Alf-Erik Eliassen Lyngsmark 2, 9151 STORSLETT 975579271
REGION 7: NLF Avd. Finnmark Odd-Hugo Pedersen Postboks 94, 9156 STORSLETT 993776653
Regionsjef J. Kristian Bjerke
Mosseveien 60, 1640 Råde
Mobil: 90 18 94 44
Faks: 22 20 56 15
E-post: jkb@lastebil.no
ØSTFOLD
Fylkesleder Erik Graarud Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 Gamle Fredrikstad
Telefon: 69 35 72 72
Mobil: 90 97 20 85
Faks: 69 35 72 70
E-post: Erik.graarud@graarud-ftf.no
OSLO/AKERSHUS
Fylkesleder Harry Nilsen
Tretjerndalsveien 80, 2016 Frogner
Mobil: 90 82 80 29
E-post: harry@godstransportost.no
Regionsjef Jim Nybø Rudsflata 1C, 2360 Rudshøgda Mobil: 90 53 27 85
E-post: jn@lastebil.no
INNLANDET
Fylkesleder Arild Olsbakk Tlf: 62463215 Mobil: 91342604
E-post: firmapost@olsbakktransport.no
Regionsjef Roy N. Wetterstad Magna Bugges vei 27, 3610 Kongsberg Mobil: 96 64 02 99
E-post: rnw@lastebil.no
BUSKERUD
Fylkesleder
Per Einar Warloff Sand Varlo 3, 3300 Hokksund Mobil: 90 68 05 69
E-post: pe-sand@gs-transport.no
TELEMARK
Fylkesleder Frode Bjønnes
Bjørndalsjordet 51, 3740 Skien
Mobil: 94 82 48 04
E-post: frode@fbtran.no
VESTFOLD
Marianne Maurbråten Sørsdahl
Mobil: 41 48 59 74
E-post: marianne@tstransport.no
Regionsjef Farrah Løvdal c/o Rolands, Mjåvannsveien 188, 4628 Kristiansand S
Mobil: 91 85 78 80
E-post: fl@lastebil.no
ROGALAND
Fylkesleder Tore Sigmundsen
Mobil: 97 65 35 94
E-post: tore@sigmundsen.no
AGDER
Fylkesleder Roar Osen
Mobil: 90 59 00 59
E-post: roar@osentransport.no
Regionsjef Jan Ove Halsøy
Arnatveitvegen 137, 5262 Arnatveit
Mobil: 92 03 83 33
E-post: nlfvest@lastebil.no
Rådgiver Heidi Rudaa
Fannestrandsvegen 17, 6415 Molde
Mobil: 40 55 58 26
E-post: hr@lastebil.no
HORDALAND
Fylkesleder Jørund Vevle
Mobil: 41 53 94 80
E-post: jorund@systemtrafikk.no
SOGN OG FJORDANE
Fylkesleder Asgeir Gil
Tlf: 57 85 43 81
Mobil: 90 17 51 66
E-post: post@mct.no
MØRE OG ROMSDAL
Torstein Ottem
Ottem Transpsort
Industrivegen 84, 6600 Sunndalsøra
Mobil: 90 94 74 44
E-post: torstein@tottem.no
Regionsjef Leif Jarle Christensen
Kvenildmyra 5, 7093 Tiller
Mobil: 41 65 33 42
E-post: ljc@lastebil.no
Fylkesleder Kay Arne Kristensen
Høknesbakken 3, 7805 Namsos
Mobil: 90 77 16 36
E-post: kayarne@kristensenstransport.no
Regionsjef Odd Hugo Pedersen
Postboks 194, 9156 Storslett
Mobil: 91 57 02 43
Faks: 94 76 23 79
E-post: troms@lastebil.no
Rådgiver Frank Lauritz Jensen
Stordalsveien 9, 8011 Bodø
Mobil: 91 63 12 54
Faks: 75 40 25 01
E-post:flj@lastebil.no
NORDLAND
Fylkessleder Frank Brubakk
Frank Brubakk Transport
Anette Sagensvei 10
8658 Mosjøen
Mobil: 97 70 68 19
E-post: fran-bru@online.no
TROMS
Fylkesleder
Eirik Inge Markussenn
Mobil: 95 21 50 11
E-post: eirik@bergtransport.no
FINNMARK
Fylkesleder
Pål Edvind Joakim Olsen
Tlf: 78 44 47 70
Mobil: 94 80 28 88
E-post: paal@altalastebilsentral.no

Ved din side når du virkelig vil ta vare på dine ansatte
Det kan være vanskelig å vite hvilke forsikringer dine ansatte trenger.
Derfor har NLF og If sammen utarbeidet en forsikringspakke som gir deg og dine ansatte økt økonomisk trygghet om det utenkelige skulle skje.
Pakken inneholder yrkesskadeforsikring, dødsfallforsikring og helseforsikring, og dekker det grunnleggende behovet for personforsikring for deg og dine ansatte.
Vil du vite mer om If Forsikringspakke?
Ta kontakt med en av våre NLF spesialister på 21 49 71 69, eller les mer på if.no/nlf.