NLF Magasinet 1/2 2015

TEST:

MAN SIDE 60

NR. 1/2 2015 - ÅRGANG 68 - W W W.L ASTEBIL.NO

BRIKKEBRÅK:

Norske transportører er taperne SSIDE IDE 22

LITEN TUE

LYKKELIG SLUTT

KIELSEMINARET

Kan velte store lass

Frikjent etter ulykke

NLF på barrikadene

SIDE 38

SIDE 34

SIDE 12

Vi ønsker alle vår et utvalg av alle b

2

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

re kunder ET RIKTIG GODT NYTT ÅR ved å vise bilene som ble levert i 2014. Hilsen oss i Scania!

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

3

INNHOLD Leder.................................................................. 6 Aktuelt ............................................................... 8 Hasj-truck .......................................................... 9 Kostnadsanalysen ............................................... 9 Scania-show i Trysil ............................................. 10 Volvo og VW vant ................................................. 11 Kiel-seminaret .................................................... 12 Volvo på topp i Norden .......................................... 18 Kjempebot til russer ............................................ 18 Ber NLF om hjelp ................................................. 19 Brann hos Graarud ............................................... 20 Tyskerne truer .................................................... 20 Kjøpte sjåførskole ............................................... 21 Brikke-trøbbel .................................................... 22 Ingen gevinst på sjøen .......................................... 28 Mye skog – lite vei ............................................... 30 Krangiganten i vest .............................................. 32 Frikjent etter ulykke ............................................ 34 Ny NLF-partner .................................................... 37 Liten tue kan velte ............................................... 38 Til begjær og besvær ............................................ 40 Støtter «Fjell-nekt» ............................................. 42 Regionsider......................................................... 44 Gule sider ........................................................... 54 Fødselsdager ...................................................... 58 Test av MAN ........................................................ 60 Trude elsker lastebil ............................................ 64 Milliontreff for NLF .............................................. 67

KIEL-SEMINARET SIDE 12

KRANGIGANTEN I VEST SIDE 32

NLF MAGASINET Postboks 7134, St. Olavs plass. Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo Tlf: 415 44 100 / Faks: 22 20 56 15. E-post: redaksjon@nlf-magasinet.no www.lastebil.no

UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund ANSVARLIG REDAKTØR: Geir A. Mo. E-post: gam@lastebil.no REDAKSJON: Redaktør: Tore Bendiksen. Telefon: 97 97 87 69. E-post: tb@lastebil.no Journalist: Stig Odenrud.Telefon: 95 27 00 00. E-post: so@lastebil.no ANDRE BIDRAGSYTERE: Marit Vikhammer, Guttorm Tysnes, Birthe Minken, Herman A. Hansson, Odd Hugo Pedersen, J. Kristian Bjerke, Olav Klasson Vefald, Reidar Retterholt, Roar Melum, Jan-Terje Mentzoni, Robert Aksnes, Rune Damm,Henrik Hornnæss, Carl W. Korsnes Olav G.Hermansen ABONNEMENT: Karin Noreng. Tlf: 22 03 32 00 / E-post: kn@lastebil.no ANNONSER: Jørn H. Andersen. Tlf: 22 03 32 00 / Mob: 90 13 08 66. E-post: jha@lastebil.no Annonsestørrelser: Oppslag: b395 x h270mm. 1/1 side: b185 x h270 mm.

1/2 side bredde: b185 x h130 mm. 1/2 side høyde: b82 x h270 mm. 1/4 side: b185 x h65 mm Formater utfallende annonser: 1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende.

1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende GRAFISK PRODUKSJON OG TRYKK: Grafisk produksjon: Modul Reklamebyrå AS Trykk: Merkur Grafisk AS. Forsidefoto: Kontroll av bombrikker på Svinesund. Foto: Stig Odenrud Bladet utkommer 10 ganger årlig. Opplag nr. 1 og 2/2015: 14.700. ISSN 1504-4017 Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

BRIKKE-TRØBBEL SIDE 22

STERKERE MAN SIDE 60

Du kan ogs책 holde deg oppdatert p책

www.lastebil.no

LEDER Geir A. Mo

Statens vegvesen skylder norsk transportnæring en unnskyldning.

BRIKKETULL GIR FEILAKTIG OMDØMMETAP Etter mange års kamp fra NLFs side for å sikre næringen like konkurransevilkår kom endelig ordningen med obligatorisk brikke på plass fra 1. januar. Selv om det viktige tiltaket med forhåndsbetaling/kredittkortbetaling fremdeles mangler, var vi godt fornøyd.

E

tter den første måneden av det nye året er vi derimot svært lite fornøyd med måten nyordningen kontrolleres på.

Blekket på ilagte bøter var knapt tørt før telefonene hos NLF begynte å gløde. Fortvilte medlemmer fortalte om heftige bøter til tross for at selskapene hadde orden i alle dokumenter.

Historier om lastebiler med negativ saldo på brikkekontoen, feil brikke og manglende brikke strømmet inn. Alle fikk heftige bøter, selv om den ene etter den andre kunne dokumentere at mottatt faktura ikke var forfalt, at korrekt brikke var bestilt, men dokum ikke lev levert, eller feil levert. Statens vegvesen slo fast gjennom media at norske transportører var juksemakere. De var minst like ille som de verste utledninger. transpo Det hører h også med til historien at norske biler egentlig ikke trenger brikke.

De blir fotografert ved bompassering og får regning hjem i posten. Og den må betales – hvis ikke klippes til slutt skiltene.

Til tr tross for at 2/3 av ilagte bøter er til utenlandske biler var det norske selskaper som «fi «fikk svi» i media. I løpet av noen hektiske dager fikk næringer et par vonde nyttårshilsener fra Statens vegvesen. Dette kunne umulig stemme. Det gjorde det nyttårsh da he heller ikke – og litt etter litt er sannheten kommet for en dag: Bomselskapene B registrerer feil og kontrollmyndighetene sjekker reskontro i stedet for forfallsoversikten. Resultatet er at transportselskaper, som har alt i ste orden fortsatt får gebyr, til tross for at det beviselig kan dokumenteres at alt er or i orden. – Dere får sende inn klage, var budskapet fra SVVs kontrollører.

Men først må boten betales!

M La det være helt klart: NLF er for obligatorisk bombrikke. Alle må betale når vi først har bommer i dette landet. Vi er også for strenge kontroller og harde bøter. Kjør på – ta jukserne. Bøtelegg dem så det svir.

At selskaper som har alt i orden bøtelegges som følge av at staten har rot i sine systemer er derimot ikke i orden. Kontrollørene innrømmer at det er rot med registreringen. De vet at de bøtelegger på feil grunnlag.

Likevel synes de å fortsette.

En slik opptreden kan verken vi eller myndighetene leve med.

Statens vegvesen skylder norsk transportnæring en unnskyldning.

Vi finansierer NLFs medlemmer!

Nordea er NLFs utvalgte finansieringspartner. Siden startet av samarbeidet har vi finansiert over 2000 NLF-avtaler og har mange fornøyde kunder.

Som NLF-medlem får du: ( Fast kontaktperson med lang bransjeerfaring ( Prioritert behandling ( Gunstige betingelser, blant annet lavere termingebyr ( Leasing eller lån - valget er ditt!

Kontakt din lokale NLF-ekspert for mer informasjon.

Region

Kontaktperson

Telefon

e-post

Oslo, Akershus og Østfold

Christin Enghaug

46 95 00 16

christin.enghaug@nordeafinans.no

Hedmark og Oppland

Kari Fritzvold Malones

91 63 10 95

kari.f.malones@nordeafinans.no

Buskerud, Vestfold og Telemark

Bård R. Larsen

92 22 77 84

bard.roed.larsen@nordeafinans.no

Sørlandet

Preben Lønn

91 56 09 66

preben.lonn@nordeafinans.no

Rogaland

Jan-Erik Sliper

90 25 58 99

jan.erik.sliper@nordea.no

Hordaland, Sogn og Fjordane Sør

Gilbert Totland

92 89 68 65

gilbert.totland@nordeafinans.no

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane Nord

Svein Helge Rafteseth

41 67 50 52

svein.helge.rafteseth@nordeafinans.no

Trøndelag

Tor Taksgaard

41 44 93 77

tor.taksgaard@nordeafinans.no

Trøndelag

Knut Byrkjeland

97 06 69 97

knut.byrkjeland@nordeafinans.no

Nord-Norge

Gunnar Carlsen

99 35 93 35

gunnar.carlsen@nordeafinans.no

Nord-Norge

Børge Klæboe

91 16 56 08

borge.klaboe@nordeafinans.no

nordeafinans.no

Har du tips til redaksjonen?

Send oss en e-post: tb@lastebil.no so@lastebil.no

AKTUELT

Ny «stjerne-sjef» Per Ragnar Johansen (bildet) er ny direktør for Mercedes-Benz nyttekjøretøy.

Han kommer fra stillingen som importdirektør for lastebiler i samme selskap, og har lang erfaring fra bilbransjen. I perioden 2003–2011 var han administrerende direktør i Volvo Norge AS. Tidligere har han vært region- og produktsjef i Møller US Import AS og regionsjef i Toyota Norge AS. Nåværende direktør for Mercedes-Benz nyttekjøretøy, Morten Brønstad, går tilbake til sin tidligere stilling som regionsdirektør i Bertel O. Steen detalj.

Knut Arne Sæta blir direktør for lastebil import, og får dermed ansvaret for importorganisasjonen og kontakten med Daimler.

NEDGANG: Antall trafikkdrepte er det laveste på 64 år.

Foto: If

MER MAKT: Svensk politi og tollvesen får anledning til å holde tilbake tunge kjøretøy fra 1. mars. Foto: Polisen.se

Får mer makt Fra 1. mars kan både politi og tollvesen i Sverige holde tilbake hvilken som helst transport til utestående er gjort opp, eller feil/mangler er utbedret.

I kampen mot useriøse og kriminelle transportører har svenske myndigheter, i likhet med de fleste andre land i Norden, sett at bøter og gebyrer ikke blir betalt, og at mange trafikkfarlige vogntog ruller rundt på veiene.

Tidligere har svenskene også økt gebyret for ulovlig kabotasjekjøring til 40 000 kroner.

152 mistet livet 152 mennesker mistet livet på norske veger i 2014. Dette er 35 færre enn i 2013 og det nest laveste på over 60 år.

De såkalte møte- og utforkjøringsulykkene dominerer kraftig og utgjør tre av fire trafikkdrepte. Flere eldre trafikanter, fra 65 år og oppover, omkommer oftere enn tidligere.

Tre av ti av de omkomne var i denne aldersgruppen.

Null utslipp i 2040 Målet må være null klimagassutslipp fra landbasert transport i 2040, skriver NHO-sjef Kristin Skogen Lund (bildet) i en kronikk.

Transportsektoren står for en tredel av klimagassutslippene i Norge og har størst potensial for utslippsreduksjoner det nærmeste tiåret. Så langt har utslippene innen transportområdet vært økende. Dette til tross for at CO2-utslippene fra nye biler er redusert med 40 prosent siden 2006.

Det er avgjørende at en større del av godstransporten overføres fra vei til jernbane og sjø.

Manglende kapasitet på bane- og terminalnett med tilhørende driftsproblemer og dårlig regularitet har ført gods fra bane til vei de siste årene. Dette er uholdbart og utviklingen må snus. Samtidig bør tungtransport fortest mulig over på biodiesel, skriver Skogen Lund.

8

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

«HASJ-TRUCK» AVSLØRT Etter nesten ett års spaning avslørte politiet en stor narkotikaliga.

En spesialbygd semitralle er blant beslagene.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Utenpå ser semitraileren helt normal ut.

Skiltene er utenlandske, trekkvogna er treakslet og tralla ser ut akkurat som så mange andre.

Dobbel bunn Det er ikke noe nytt at en rekke større og mindre kjøretøy er bygd om til mobile smuglerfartøy. Skjulte rom og doble bunner har vi hørt om før.

Problemet er at ofte er det bare sjåføren som blir tatt for dette, mens bakmennene nesten alltid går fri. Dette har politiet sett seg lei på og politiet har derfor opprettet en egen avdeling som skal spane og etterforske slik at de som står bak, i det skjulte – de med pengene – også blir tatt.

Ett års jobb ga fangst Siden januar i fjor har politiet spanet på et bestemt område i Lillestrøm.

– Vi har pågrepet og siktet 20 personer.

HELT NORMALT: Sett fra utsiden er dette et kjent syn på norske veier.

FOTO: Politiet

Hovedmennene i Norge er en far og sønn med norsk-marokkansk etnisitet, sier Einar Aas ved Oslo politikammer til NRK. Ifølge politimannen er hovedmennene kjente aktører i det tunge kriminelle miljøet på Østlandet.

– De har erkjent å ha kjørt fire smuglerturer, men vi har gjort større beslag enn det, sier Aas til NRK. I alt har hans team funnet 600 kilo hasj.

I tillegg har de tatt beslag i åtte millioner kroner, en rekke kjøretøy og andre verdier hos de siktede.

Skår i gleden

IKKE NORMALT: Dobbel bunn med plass til 100 kilo hasj.

FOTO: Politiet

NEDGANG I DIESELPRISEN

Toppmannen i hele smuglerkjeden ble pågrepet av Nederlandsk politi.

– Etter avhør ble han løslatt mot meldeplikt. Nå er han dessverre på rømmen og etterlyst internasjonalt, forteller Einar Aas, som likevel er glad for at de har punktert en norsk kriminell åre.

LITT OPP: Dei totale kostnadene har stige med 0,5 prosent det siste året. Tabell: SSB

Totalkostnadsindeksen for lastebiltransport gjekk ned 0,5 prosent frå november til desember 2014.

Dei siste tolv månadene har dei totale kostnadene ifølgje Statistisk sentralbyrå stige med 0,5 prosent Prisutviklinga på diesel førte til at drivstoffindeksen gjekk ned 3,3 prosent frå november til desember 2014. Dei siste tolv månadene gjekk drivstoffindeksen ned 5,8 prosent.

Kapitalkostnadsindeksen auka med 0,8 prosent den siste månaden. Frå desember 2013 til desember 2014 gjekk kapital-

indeksen opp med 0,2 prosent.

Administrasjonskostnadene gjekk ned 0,3 prosent frå november til desember 2014. Det siste året har dei totale administrasjonskostnadene stige med 2,8 prosent.

Delindeksen for reparasjons- og servicekostnader auka med 0,1 prosent den siste månaden. Frå desember 2013 til desember 2014 gjekk reparasjonsog servicekostnadene opp 3,9 prosent.

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

9

PERFEKTE FORHOLD: Scania har vĂŚrgudene pĂĽ sin side kan tilby perfekte vinterforhold i Trysil. Foto: Henrik Thorstensen, Scania Norge

SCANIA-FEST I TRYSIL Scania inviterer ÂŤheleÂť Europa til lastebil-show i Trysil.

780 utenlandske kunder fra inn- og utland og 75 journalister kommer til ĂĽ fylle 2.500 hotellsenger i ski-, kultur og skogbygda i Hedmark.

Scania og deres 12 samarbeidspartnere stiller med en stab pĂĽ 40 personer. â&#x20AC;&#x201C; Vi ser frem til fem uker i Trysil og er sikre pĂĽ at vi igjen skal fĂĽ fornøyde gjester. Til og med snøen vi ønsket oss, har vi fĂĽtt, sier direktør Jon Lauvstad i Scania Norge.

For det er ikke smütteri nür Scania lager lastebilpromotering. Scania Winter aldri vÌrt større eller bedre enn i ür.

PĂĽ ÂŤstartstrekenÂť stĂĽr 16 forskjellige kjøretøy, med forskjellige hjulkonďŹ gurasjoner, motorstørrelser, drivstoďŹ&#x20AC;typer og pĂĽbygg. Alle bilene lastet slik at gjestene skal fĂĽ rette opplevelsen fra førerplass.

Scania-stuntet holder pĂĽ til og med 12. februar.

BPW

Alcoa Dura-Bright EVO ďŹ nish til reduserte priser

10

CA; B6<6H>C:I '%&* Â&#x2122; CG &

SOLGTE 1576 FÆRRE BILER I fjor var det en salgsdropp på 1 576 vare- og lastebiler i Norge.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Varebilen utgjør den største svikten i antall med en nedgang på 1 248 biler sammenlignet med 2013. Tilsvarende tall for lastebilene er en minus på 328.

Prosentvis er fallet på varebil (6%) større enn på de tyngste bilene (4%). Det viser registreringstallene fra Opplysningskontoret for Veitrafikken (OFV).

Volvo på topp OFV-tallene gleder nok mest i Volvohuset. Etter nærmest dødt løp med Scania på lastebiltoppen i 2013, tar de et byks på fem prosent og troner alene på topp når 2014-regnskapet gjøres opp.

– Der skal vi også være, sier en meget tilfreds Torstein Magelssen i Volvo Norge.

– Vi må også det. «Skrutiden» går ned og derfor må salgsvolumet vært høyt hvis vi skal klare å holde alle verkstedene i gang, sier han.

I 2015 har han også mål om å øke den totale markedsandelen på Renault fra 0,5 til 2 prosent.

Scania holder sin markedsandel fra 2013 og lander på 26 prosent, mens Mercedes-Benz øker fra 11 til 13 prosent. De øvrige merkene på topp-tilisten står stille, eller taper.

I alt ble det registrert 5 445 nye lastebiler i 2014.

DETTE ER TI-PÅ-TOPPLISTENE FOR LASTE- OG VAREBIL. Hittil i år 2014

LASTEBILER Merke/år

Antall

Hittil i år 2013

%

Antall

%

Endring i %

1. Volvo

1 688

31

1 515

26

11

2. Scania

1 439

26

1 493

26

-4

3. Mercedes-Benz

723

13

661

11

9

4. MAN

358

7

473

8

-24

5. Iveco

157

3

163

3

-4

6. DAF

132

2

171

3

-23

7. Hymer

115

2

155

3

-26

8. Carthago

109

2

125

2

-13

9. Dethleffs

80

2

180

3

-56

10. Rapido TOTALT

73

1

71

1

3

5 445

100

5 773

100

-6

VW suveren

VAREBILER

Selv om Volkswagen taper to prosent i markedsandel i 2014 synes de nærmest utilnærmelige på varebiltoppen. Salgssvikten fra 2013 til 2014 er på drøyt 1 000 biler, men en markedsandel på 33 prosent imponerer. Det betyr også at de selger mer enn dobbelt så mye som Ford på andre plass, og det i et meget godt år for Ford (14%).

Peugeot ligger stabilt på ti prosent og sikrer 3.-plassen, selv om Toyota nærmer seg.

I alt ble det registrert 29 611 nye varebiler i Norge i fjor.

Merke/år

Antall

%

Antall

%

Endring i %

1. Volkswagen

9 809

33

10 894

35

-10

2. Ford

4 031

14

2 754

9

46

3. Peugeot

2 904

10

2 954

10

-2

4. Toyota

2 546

9

2 365

8

8

5. Mercedes-Benz

2 354

8

2 822

9

-17

6. Citroen

1 743

6

2 380

8

-27

Hittil i år 2014

Hittil i år 2013

7. Opel

704

2

900

3

-22

8. Fiat

663

2

849

3

-22

9. Isuzu

630

2

684

2

-8

10. Mitsubishi

618

2

576

2

7

29 611

100

30 859

100

-4

TOTALT

Tabellene viser biler sortert etter salget til og med 31.10.2014 sammelignet med samme tidspunkt i fjor.

KILDE: Opplysningsrådet for Veitrafikken

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

11

KIELSEMINARET

HAR MEDISIN MOT KJELTRINGENE Stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland (H) lover flere tiltak for å følge opp kabotasjeutvalgets rapport i løpet av våren.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Rapporten ble levert til samferdselsministeren i mars i fjor. NLF var med i utvalget som har sett på utfordringer knyttet til transport i Norge utført av utenlandske transportører, såkalt kabotasje.

32 måneder igjen Den folkevalgte representanten fra Klæbu i Sør-Trøndelag har vært over ti år på Stortinget. For 16 måneder siden tok hun over sjefsklubba i transportkomiteen og ble samferdselspolitiker på heltid. Det betyr også at hun har igjen «bare» 32 måneder på å levere, og på å tilfredsstille en norsk transportbransje under stadig større press. Slik det ser ut nå må hun og resten av regjeringen bryte noen fartsgrenser for å komme i mål.

Mange meningsmålinger tyder på at den blå vinden har snudd, og at det blir en annen farge i Stortingets maktbalanse om drøyt to år.

I sitt innlegg til deltakerne på NLFs Kiel-seminar erkjente hun at oppgavene er mange og at tiden er knapp. Hun roste og takket for den «undervisningen» NLF har bidratt med for å lære henne mye om bransjens utfordringer.

Transportpoliti Hun ramser opp en fempunktsliste for å dokumentere at de allerede har levert, men innrømmer at det står mye igjen.

– Vi kommer ikke utenom tiltak mot ulovlig kabotasje. Dette forutsetter at vi klarer å følge opp og kontrollere. Den eneste måten å få til dette på er å samarbeide på tvers av flere felt. Vegvesenet, politiet, skattemyndighetene, tollvesenet

12

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

og arbeidstilsynet må alle med for å ta kjeltringene på veiene. Jeg er derfor positiv til ideen om et transportpoliti.

Nøyaktig hvilken form det skal ha, må fagetatene selv finne ut av, men vi må tydeliggjøre ansvaret til en enkelt enhet, slik at det ikke kan skyves omkring, sier 37-åringen fra Klæbu.

– Øverst på listen står jobben med å få bort de farlige lastebilene. For å få til det må antall kontroller opp, legger hun til.

Fra sol og sommer til is og snø For høyrepolitikeren er trailere på veiene noe av det viktigste å ta tak i på kort sikt for å bedre trafikksikkerheten. Trailere som kjører sammenhengende fra snøfrie, brede veier i Øst-Europa kommer til Norge og møter norske vinterveier utgjør en stor trafikksikkerhetsrisiko.

– Jeg gleder meg til å ha med lastebilnæringen for å gjøre norske veier enda mer trafikksikre i månedene og årene som kommer, sier klæbyggen.

Før jul vedtok Stortinget at det skal legges fram en trafikksikkerhetsplan for Stortinget. Det blir første gang på 30 år at Stortinget skal forplikte seg til trafikksikkerhetsarbeidet. NLF var en av de første bidragsyterne som ble invitert inn i disse planene.

Rettferdig konkurranse Linda Hofstad Helleland tror at en norsk lastebilnæring utmerket godt klarer å konkurrere med utenlandsk konkurranse, så lenge det skjer på like vilkår. Øverst på listen står et likt avgiftsnivå.

«Jeg har alltid hjertet litt i halsen når jeg møter tunge kjøretøy» Linda Hofstad Helleland

– Jeg er glad for at vi har fått på plass en obligatorisk bombrikke. Selv om det ikke er en helt perfekt løsning ennå, så ser vi at vi er på rett vei.

I løpet av våren kan vi vente oss flere tiltak fra regjeringen som oppfølging av kabotasjeutvalgets rapport, men det forutsetter evne og vilje til å kontrollere.

REDD: – Jeg har kjørt mye på smale veier med sviktende veiskulder, dårlig asfalt, uten gul midtstripe og dårlige trønderske vinterveier. Jeg har alltid hjertet litt i halsen når jeg møter tunge kjøretøy på veien, forteller Linda Hofstad Helleland.

– Skal vi få bort de useriøse aktørene fra transportbransjen er behovet for økt kontroll stort, sier hun.

Smartere veibygging Hun lover også at fremtidig veibygging skal bli smartere og mer effektiv. Hun bruker veiløftet foran Lillehammer-OL som et skrekkens eksempel.

– Vi var så framsynte at vi så helt frem til nesetippen og bygde ny, flott 2-felts vei uten å planlegge for 4-felt samtidig.

For over ti år siden innså vi at vi måtte begynne på nytt med 4-felt fra Gardermoen til Hamar. Slik kan vi ikke ha det i fremtiden, mener hun.

DETTE HAR VI GJORT Dette er de fem tiltakene Linda Hofstad Helleland trekker fram for å vise at regjeringen har levert. @dcigdaaZcZ Zg ÄgZYdWaZi · VciVaaZi `_©gZ[dgWjY [ZbYdWaZi ^ [_dg k^ciZg# >cc[©gZg Wgj` Vk ]_jaa h# ; ii e eaVhh Zi gZ\^bZ [dg dWa^\Vidg^h` WdbWg^``Z! hZak db YZi ^``Z Zg ]Zai perfekt ennå. >cc[©gi `gVk db k^ciZgYZ`` e i^a]Zc\Zg# ?dWWZg bdi :J [dg ^cc[©gZ `gVk db \aViikjøringskompetanse for vogntogsjåfører.

DETTE ER HELLELANDS MÅL <_©gZ ^c[gVhigj`ijg i^a Zc konkurransefordel for nasjonen.

9Z \gZeZcZ hdb iVh [dg a©hZ ji[dgYg^c\Zg i dag, skal ruste oss for framtida. ¢`Z igVÄ``h^``Zg]ZiZc BZg ]Za]Zia^\ Wn\\^c\ d\ b^cYgZ hin``Zk^h og delt standard.

IgVchedgihZ`idgZc h`Va Wa^ bZg miljøvennlig

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

13

KIELSEMINARET

LEI AV PRAT – FORLANGER HANDLING TAKK: NLFs medlemmer vil ha mer handling, og mye mindre prat. UP-sjef Runar Karlsen (f.v.), tolldirektør Bjørn Røse, regiondirektør i Skatt øst Ann Kjersti Kjeia Sletten og regiondirektør Kjell Haugen i Arbeidstilsynet er alle enige i at de har mye å hente på mer og bedre samarbeid. Erik Wold (t.h.) ledet debatten.

Flere NLF-medlemmer har sett seg lei på fine ord og fagre løfter.

– Vi har ventet lenge nok, sier Jan Yngvar Tømmerholt og Leif Lindstrøm.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

14

Tømmerhold fra Borgenhaugen i Østfold og Lindstrøm fra Valnesfjord i Nordland fikk umiddelbar støtte fra NLF-sjef Geir A. Mo. – Det hjelper ikke med gode intensjoner, nå må det bli mer handling, sier han.

NLF hadde invitert både politi, skattevesen, arbeidstilsyn og tollvesen for å finne ut når et Transportpoliti kunne være på plass som innledning til årets store NLF-seminar på Kiel-fergen.

Statens vegvesen var også invitert, men ingen derfra hadde anledning til å delta.

uanstendige arbeidsforhold?» Var undertittelen for NLF-debatten.

120 NLF-medlemmer fikk med seg debatten i den store aulaen om bord på Color Magic. Det ble ingen magisk eller heftig debatt; til det var enigheten i kvartetten for stor. Litt synd var det at vegvesenet ikke hadde anledning til å sende noen paneldeltakere.

Alle etatene som deltok var enige om at det er mye å hente på et tettere samarbeid. Det som gjenstår er å bli enige om hvordan.

Samarbeid nødvendig

Myndighet

«Hvordan skal kontrolletatene samarbeide for å løse samferdselsministerens utfordringer å få bukt med juks, kriminalitet, trafikkfarlige vogntog og

Både tollsjef Bjørn Røse og regiondirektør Ann Kjersti Kjeia Sletten i Skatt øst kunne nok gjerne ha tenkt seg mer myndighet, gjerne politimyndighet,

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

og mer effektive virkemidler til å reagerer og avslutte saker. Regiondirektør Kjell Haugen i Arbeidstilsynet var også opptatt av mer effektivitet og utbytte på tvers av fagetatene, men noe politimyndighet følte han ikke behov for.

UP-sjef Runar Karlsen var ikke uten videre med på at andre enn politiet skal ha politimyndighet og viste til at når politiet aksjonerer tar de tak i ikke bare ett forhold, men gjerne hele strafferegisteret når det er nødvendig.

For mye prat Tilskuerne i salen kom også så vidt til orde, og flere ga uttrykk for at det blir mest prat og lite handling.

– Ting tar for lang tid. Jeg er opptatt av effektivitet for å få resultater. Det går alt for sakte, sa Jan Yngvar Tømmerholt.

– Ja, vi er for trege, men også jeg er utålmodig, svarte Sletten fra Skatteetaten.

– Vi har mye muskler sammen, men er ikke flinke nok til å bruke dem, la hun til.

Hun etterlyser langt tydeligere bestillinger fra myndighetene som setter rammene og målene for hva etatene skal jobbe med og oppnå.

Selg kravene til utenlandske inkassoselskaper

HANDLING

Tolldirektør Bjørn Røse mener at et internasjonalt inkassoselskap kan drive inn gjeld hos utlendingene uten problemer.

MANGE: 120 NLF-medlemmer fikk med seg debatten på Kiel-fergen.

For mye prat!

Leif Lindstrøm er lei av prat.

Tolldirektøren har tidligere vært kemner i Oslo kommune og brukt denne oppskriften med stort hell.

– Det er nærmest ingen problemer med å drive inn utestående krav i Norge, kun små problemer i Norden og Vest-Europa, men i Øst-Europa er det ofte svært vanskelig, sier han.

Ifølge Røse, som viser til ferske tall fra Statens innkrevingssentral, er betalingsviljen fra Øst-Europa under 50 prosent.

– Da jeg var kemner solgte vi alle vanskelige krav til internasjonale aktører som både har tillatelse og erfaring med å drive inn penger fra alle steder i verden. Resultatet var at vi fikk innfridd mellom 90 og 100 prosent av det vi hadde til gode, forteller han.

Tolldirektøren ser ingen grunn til at denne resepten ikke skal fungere for å kreve inn penger fra utenlandske transportører som skylder bøter, gebyrer og bompenger. Røse mener dette kan være ett av tiltakene for å likestille konkurransevilkårene i næringen.

Det er også Jan Yngvar Tømmerholt.

Sett i gang

Ros til NLF

Stortingsrepresentant og leder av transportkomiteen Linda Hofstad Helleland (H) var også til stede under debatten. Hun fikk en klar oppfordring fra Leif Lindstrøm til å kalle inn partene til et møte i løpet av kort tid slik at de kunne stake ut kursen videre.

– Flott, sa Tømmerholt.

– Da ser jeg frem til gode resultater når vi møtes til seminar om ett år, la han til og fikk støtte fra blant annet forslagsgiver Lindstrøm.

Svaret fra stortingsrepresentanten var ikke tydelig, men et lite nikk kan kanskje gi håp om litt mer handlekraft.

Alle paneldeltakerne roste NLF for å ha satt temaet på dagsordenen. Administrerende direktør Geir A. Mo håper dette fører til nye grep for kontrollmyndighetene.

– Slik det er nå blir det bare noen veldig gode, men alt for sjeldne, ad-hoc-kontroller der alle partene deltar.

Så går det seks måneder til neste gang, og alt må startes på nytt. Det holder ikke, sier han og forventer mer effektive takter fra myndighetene.

HARDT MOT HARDT: – La et internasjonalt inkassoselskap kreve inn pengene, oppfordrer Bjørn Røse.

Foto: Stig Odenrud

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

15

KIELSEMINARET

MÅ STÅ SAMMEN OG BLI STØRRE

SAMLET OG STORE: Transportnæringen må stå sammen og sørge for et stort og sterkt NLF. Det er nødvendig for å vinne de stadig mer utfordrende kampene framover, mener Per Madsen.

– NLF er og skal være næringens viktigste talerør. For å gjøre den jobben godt må vi være store og sterke.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Det sa forbundsleder Per Madsen i sin åpningstale til seminardeltakerne.

– Vi må bli større og få flere små og store godstransportører til å slutte opp om NLF. Kun gjennom det engasjementet fra de som i dag er medlemmer, vil vi greie å skape en levende og dynamisk organisasjon som også vil være attraktiv for andre, fortsatte Madsen.

– Vårt apparat er nå så bra at de fleste tilsvarende organisasjoner bare kan misunne oss, mener han.

Samarbeidspartnerne er viktige NLFs virksomhet er i dag tuftet på tre verdier: næringsorganisasjonen, markedsavdelingen og kompetanse.

– Det er viktig for oss å sikre finansieringen av virksomheten slik at vi ikke må sende hele regningen for våre inntekter til medlemmene, som kontingent. Her er samarbeidsavtalene helt avgjørende, og utgjør den viktigste enkeltinntektskilden vår. Det gjør at vi alle må vise ansvar for dette gjennom å støtte og bruke samarbeidsavtalene med våre samarbeidspartnere, oppfordret Per Madsen.

Fri flyt og rettferdighet Han nevnte kontroll og kabotasje som viktige stikkord, og var glad for at NLFs forslag om å opprette et «transportpoliti» er satt på dagsorden og at det er blitt så godt tatt imot av viktige etater. Samtidig

pekte han på de strukturelle endringene i den nasjonale transportbransjen og internasjonaliseringen, som stadig oftere blir merkbar og mer krevende på flere områder.

– Skjæringspunktet mellom EUs krav om fri flyt av tjenester og like konkurransevilkår er en stor utfordring for hele Vest-Europa. Forhold som berører kabotasje og effektene av EUs regelverk blir derfor viktige å holde tak i framover. Selv om vi står sammen er det ikke en selvfølge at vi vinner alle kamper, avsluttet forbundsleder Per Madsen og poengterte at NLFs internasjonale engasjement og arbeid veldig viktig.

Vel blåst NLFs viseadministrerende direktør Jan-Terje Mentzoni (bildet) var programansvarlig og prosjektleder for Kiel-seminaret med støtte fra Lill Korsnes på de praktiske områdene.

16

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

11 - 12.MARS 2015, THON HOTEL OSLO AIRPORT, GARDERMOEN Som medlem av Norges Lastebileier-Forbund, NLF, er enhver av dere i utgangspunktet ogsĂĽ en arbeidsgiver. Og som arbeidsgiverorganisasjon vil vi gjerne holde deg oppdatert, det vĂŚre seg om:

$ ( & " $ $ ' & & $ & # ! " " $ "

" &

PROGRAM DAG 1 â&#x20AC;&#x201C; 11. MARS

PROGRAM DAG 2 â&#x20AC;&#x201C; 12. MARS

11.00-11.15 Velkommen v/Forbundsstyreleder Per Madsen og leder for Tariffutvalget Harald Ă&#x2DC;vsthus

09.00-10.30 Hva er arbeidstid og hvilke rammer har vi?

- Arbeidstakernes rettigheter v/ Lars M. Johnsen, Norsk Transportarbeiderforbund - Og arbeidsgivernes muligheter v/ Robert Aksnes, NLF Advokatene - Fleksibel arbeidstid â&#x20AC;&#x201C; mulig med tariffavtale?

Plenumsdiskusjon

11.15-12.00 Endringer i Arbeidsmiljøloven â&#x20AC;&#x201C;virkninger for lastebilnĂŚringen?

- Endringer i arbeids- og overtidsbestemmelser, midlertidig ansettelse v/ Morten Alexander Pedersen, NLF Advokatene 12.00-13.00 Vel forberedt til lønnsoppgjøret 2015 ?

- Rettslige rammer for de lokale lønnsoppgjørene - Viktige og relevante argumenter sett fra arbeidsgivers stüsted v/ Robert Aksnes, NLF Advokatene - Bruk av Konjunkturundersøkelsen og økonomiske nøkkeltall v/ Olav G. Hermansen, NLF Arbeidsgiver

10.30-10.45 Kaffepause 10.45-11.30 AFP og Sluttvederlagsordningen â&#x20AC;&#x201C; plikter og muligheter - Om AFP- og Sluttvederlagsordningen: Tilslutning, premie og vilkĂĽr v/ Marcus Helgemo Lian, AFP Sluttvederlagsordningen

13.00-14.00 Lunsj

11.30-11.45 Pause â&#x20AC;&#x201C; og siste frist for utsjekking fra hotellrom

14.00-15.00 Allmenngjøring av Godsoverenskomsten â&#x20AC;&#x201C; rett rundt hjørnet?

- Fordeler ved allmengjøring og framdriften i arbeidet v/ Ken Roger Bratteng, YrkestraďŹ kkforbundet - Allmenngjøring - noen betenkeligheter v/ Olav G. Hermansen, NLF Arbeidsgiver

11.45-12.30 Formaliteter du ikke mĂĽ forsømme - Hvordan skrive tvisteprotokoll â&#x20AC;&#x201C; ved enighet â&#x20AC;&#x201C; og uenighet - Prosedyrer ved oppsigelser og permisjoner v/ Robert Aksnes, NLF Advokatene

15.00-15.15 Kaffepause 15.15-16.00 Er ting pĂĽ stell nĂĽr Arbeidstilsynet kommer pĂĽ tilsyn?

- Hva kontrolleres ved tilsyn â&#x20AC;&#x201C; og hvordan vĂŚre føre vâr? v/ Morten Lien, Arbeidstilsynet

MELD DEG PĂ&#x2026;

TARIFF- OG ARBEIDSGIVERKONFERANSEN 2015

12.30-13.30 Lunsj 13.30-14.30 Tariffkonferansens formelle del - Ă&#x2026;rsberetning, innkomne saker, valg av tariffutvalg - Forslag til vedtektsendringer 14.30

Avslutning og hjemreise

16.00-16.15 Kaffepause 16.15-17.00 Hva vil vi med NLF Arbeidsgiver?

- Hva medlemsundersøkelsen viste?

- Nye tariffavtaler 17.15-18.15 Frisk nok for livet! v/ Jørgen Skavlan - lege og Ă&#x2026;rets foredragholder 2014 20.00

Middag pĂĽ hotellet

Vi tar forbehold om mindre endringer i programmet.

MELD DEG PĂ&#x2026; PĂĽmelding skjer elektronisk via lenken

www.lastebil.no/Aktuelt/Hva-skjer

Bedrifter som er med i NLF Arbeidsgiver kan melde seg pü en deltaker gratis. Andre medlemmer i NLF og i NLF Arbeidsgiver som ønsker ü delta med mer enn en medlem betaler kr. 2500,- per person. Deltakelse inkluderer konferansen, lunsj og tre retters middag dag en samt frokost og lunsj dag to.

PĂĽmeldingsfristen er 25.februar 2015.

Etter fristen er pĂĽmelding bindende og. deltakeravgift mĂĽ i aktuelle tilfelle betales.

CA; B6<6H>C:I '%&* Â&#x2122; CG &

17

VOLVO PÅ TOPP I NORDEN

GLAD: Hans Börjesson gleder seg over å toppe salgslisten i Norden. Foto: Volvo

Volvo Trucks ble fjorårets største lastebilmerke over 16 tonn på det nordiske markedet, med 39,8% markedsandel. Av totalt 13.984 solgte biler over 16 tonn i Norden, var 5.569 Volvo.

STATISTIKK OVER SALG AV LASTEBILER OVER 16 TONN I 2014:

– Vi har et meget sterkt forhandlernettverk som har gjort en god jobb i alle markedene. Vår nye produktfamilie har også blitt tatt veldig positivt i mot i hele Norden, sier Hans Börjesson, ansvarlig for det nordiske markedet hos Volvo Trucks.

Mye av markedsføringen har skjedd

Land

Totalt-salg Volvo salg Markeds-andel

Sverige

4 711

2 083

44,2%

Norge

4 034

1 666

41,3%

Danmark 3 286

gjennom oppsiktsvekkende filmer på netter, der spesielt filmen «The Epic Split» skiller seg ut. I filmen som har blitt vist over 76 millioner ganger på YouTube, går skuespilleren Jean-Claude Van Damme ned i spagaten mellom to ryggende Volvo FM, for å demonstrere hvor nøyaktig Volvo Dynamic Steering er.

1 080

32,9%

Finland

1 953

740

37,9%

Totalt

13 984

5 569

39,8%

Tabellkilde: Volvo trucks.

RUSSERE FIKK KJEMPEBOT En russisk vogntogsjåfør og transportør er bøtelagt med over 120.000 kroner for en rekke forhold av transportkriminalitet.

Russeren ble stoppet av politiet ved Vodskov, drøyt en mil nord øst for Aalborg i Danmark. Grunnen til at han ble stoppet var at han snakket i telefonen mens han kjørte, skriver Dansk TV2.

Den 47 år gamle sjåføren er russisk statsborger, men bosatt i Estland.

Bilen han kjørte var registrert i Latvia.

18

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

DYRT: Sjåføren slipper med å betale boten på 1.500 kroner for å ha snakket i telefonen. Arbeidsgiveren måte bla opp 120.000 kroner før han fikk igjen vogntoget. Foto: Politiet.dk

– Dette innebærer at han skulle hatt «førerattest» som gir ham rett til å kjøre i EU, noe han ikke hadde. Det utløser en bot på 35 000 kroner, forklarer politimannen.

– Han hadde heller ikke en kopi av firmaattesten som gir virksomheten rett til å kjøre godstransport med seg.

Det utløser ytterligere 35.000 kroner i bot, fortsetter Piil, til TV2.

Om ikke det var nok så ble sjåføren tatt for ulovlig kabotasjekjøring, og vips så løper ytterligere 50.000 kroner til på i bøte-potten.

SIKKERHET MED KROKCONTAINERTRANSPORT

BER NLF OM HJELP

PASS PÅ: Godt brukt bil og container. Her er det viktig å påse at sleiden virkelig går inn i hullet på containeren.

STANDARDISERING: SHT ber om at Statens vegvesen som tilsynsmyndighet iverksetter tiltak som sikrer at krokløftpåbygg og krokcontainere som brukes sammen er bygget etter samme standard. Alle foto: Inge Børli

SJEKK SLITASJE: Dette er festeanordningen bak, hvor containeren er festet til bilen/tilhengeren.

Her må en påse at festene ikke er slitte, da kan containeren løsne bak for eksempel i en sving.

LÅS: Det anbefales på det sterkeste at etter at sjåføren fysisk sjekker at alle festene er gått i lås, og sikrer den med kjetting i tillegg (tilhenger). Når det gjelder bilen, så henger containeren fast i kroken.

Statens havarikommisjon for transport (SHT) ber NLF om hjelp til å bedre sikkerheten med krokcontainertransport.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

SHT har gjennomført en temaundersøkelse knyttet til krokcontainertransport på bakgrunn av fire ulykker.

I 2012 laget NLF en omfattende og konkret rapport som tar for seg SHTs problemstillinger.

Kritiske faktorer Undersøkelsen til SHT gir indikasjoner på at slitasje, mangler og svakheter for både krokcontainere, krokløftpåbygg og tilhengere kan være årsak til ulykkene. De peker også på at det i tillegg eksisterer sikkerhetskritiske faktorer knyttet til regelverk, standarder, tilsyn, oppfølging og bruk av krokcontainer.

Klart råd Hvis det skal gis ett råd så er kvalitetsleder Inge Børli i NLF veldig klar.

– Hvis du oppdager skader på bilens eller tilhengerens låseanordninger eller på containeren som gjør deg usikker på om containeren blir ordentlig låst, skal du ikke ta den med. Hvis du mot formodning må ta den med må containeren surres med kjettinger rundt hele containeren, både foran og bak, sier han.

Daglig kontroll De mener det er viktig at kontroll av innfesting må sjekkes daglig og at sjåføren må ha fått god opplæring. Riktige hjelpemidler må også være tilgjengelig.

SHT ber også om at NLF, eventuelt sammen med andre relevante organisasjoner og virksomheter, iverksetter tiltak som kan bidra til at daglig sjåførkontroll ved krokcontainertransport gir et forbedret sikkerhetsnivå.

Det foreslås at Statens vegvesen, i samarbeid med Arbeidstilsynet, etablerer systematisk oppfølging av tilstand på krokcontainere, påbygg og innfestingspunkter.

Ingen standard Undersøkelsen har avdekket at de fleste krokcontainere som benyttes i Norge er bygget etter svensk standard (SS3021), men det eksisterer likevel ikke noen harmonisert og felles standard.

Krokcontainere kan derfor bygges etter ulike standarder og kunders ulike behov.

SHT vurderer at fokus på standarder og dimensjoner, samt forbedret merking av krokcontainere, kan bidra til bedre sikkerheten.

SHT tilrår at Statens vegvesen som tilsynsmyndighet iverksetter tiltak som sikrer at krokløftpåbygg og krokcontainere som brukes sammen er bygget etter samme standard, eller at det på annen måte kan dokumenteres at de er tilpasset hverandre eller forsvarlig sikret.

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

19

UTEN PIGG: Flest foretrekker piggfritt i sør. Foto: Colourbox

6 av 10 uten pigg 57 prosent oppgir at de kjørte piggfritt i Kristiansandsregionen i 2014.

40 prosent oppgir at de kjører med piggdekk. Samtidig oppgir tre prosent at de bruker andre typer dekk, det kan være sommerdekk eller helårsdekk.

Andelen piggfrie vinterdekk steg gradvis frem til 2012, da andelen endte på 61 prosent. De siste to årene har andelen sunket til 58 prosent i 2013.

Undersøkelsen er gjort blant 600 innbyggere i Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner.

NYE KRAV: Tyskerne tar opp kampen mot sosial dumping, selv om en minstelønn på knapt 80 kroner timen er problematisk for norske sjåfører må dokumentasjonen være i orden. Foto: Colourbox

Minstelønnskrav i Tyskland Tyskerne innfører nye dokumentasjonskrav ved kjøring i og gjennom landet. Er ikke alt i orden kan boten bli 30 000 Euro.

Tyske myndigheter har fra 1. januar i år gjennomført en lov som fastsetter en minimumslønn på 8,50 Euro per time (tilsvarer ca. 78 NOK).

Minimumslønnen gjelder også for norske lastebilsjåfører som kjører i og gjennom Tyskland.

Angår dette din bedrift bør du derfor sette deg inn i hvilke dokumentasjonskrav som nå gjelder.

Ødelagt i brann Graarud Transport i Fredrikstad mistet kontorene i brann.

Det var i to-tiden natt til 19. januar at politi og brannvesen fikk melding om at en kontorbygning sto i full fyr. Fire timer senere var hele bygningen nedbrent.

For å sikre at brannen var helt slukket måtte brannvesenet tilkalle en gravemaskin for å avdekke mulige ildsteder.

ØDELAGT: På fire timer var alt ødelagt.

Foto: Erik Hagen – Fredrikstad Blad.

20

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

Kjøper sjåførskole Transportkompetanse Haugesund (TKH) har kjøpt halvparten av aksjene i Tungbilskolen i Drammen.

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) kjøpte tidligere i år 12,5 prosent av aksjene i TKH. Samtidig gikk administrerende direktør Geir A. Mo i NLF inn som styreleder i TKH, og forbundsleder Per Madsen ble styremedlem. Madsen er også styreleder i Tungbilskolen.

Det er TTA Holding som er den andre eieren. Bak dette selskapet står brødrene Morten og Tor Arne Utengen. TTA eier også Utengen Transport.

- Vi kjøpte Tungbilskolen for fire år siden, først og fremst for å etterutdanne egne sjåfører, men har jo sett at behovet er større enn det. Samarbeidet med TKH vil begge parter nyte godt av, sier Morten Utengen.

Tungbilskolen driver stor virksomhet på førerkortopplæring og etterutdanning for sjåfører på tungbil i Buskerud, Vestfold og Telemark. De har en samarbeidsavtale med NLF og med Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) i disse fylkene.

TKH KJØPER SEG OPP: Tor Arne Utengen (f.v.) i TTA, Per Madsen, styreleder Tungbilskolen, Svein O. Vetrhus, Transportkompetanse, og Morten Utengen i TTA. Foto: NLF

Vi leverer AdBlue i bulk over hele landet – til dine egne tanker eller IBC’er ®

Dedikerte biler for transport av AdBlue® Bilens leveringsutstyr er godkjent av Justervesenet for kjøp og salg Leveringsseddel sendes deg på mail i det øyeblikket leveransen er foretatt Faktura som pdf fil på mail

Vi leverer også Air1® (AdBlue®) i følgende emballasje:

10 liter kanner, 200 liter fat og 1.000 liter IBC

Vi leier gjerne ut en tank til deg, 5.000 eller 9.000 liter. Ønsker du et godt tilbud, ta kontakt med Edgar Borge, tlf.: 404 65 722.

E-post: edgar.borge@yara.com, www.air1.info eller www.yara.com Vær sikker på kvaliteten når du kjøper AdBlue®, dette er svært viktig! Produksjonen og transporten av Air1® i Norge er godkjent av VDA Qualification process.

Air1® er et registrert varemerke som tilhører Yara International ASA. AdBlue® er et registrert varemerke som tilhører VDA (Verband der Automobileindustrie e.V)

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

21

MASSIV KONTROLL: Nesten 1 900 tunge kjøretøy ble kontrollert i løpet av seks dager i januar. Dette vogntoget fikk grønt lys og klarsignal til å kjøre videre. Foto: Stig Odenrud

22

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

BOMMET PÅ BRIKKE-BØTER En rekke NLF-medlemmer reagerer kraftig på at de er blitt bøtelagt for å ha personbil-brikke i lastebilen.

Tekst: TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

Statens vegvesen hevder å ha avslørt at norske lastebiler er registrert som lette biler i stedet for tunge biler for å spare bompenger. Bøtelagte NLF-medlemmer dokumenterer at de tar feil.

I løpet av kort tid har Statens vegvesen (SVV) innkassert 2,5 millioner kroner i bøter for det som i media har blitt omtalt som norske lastebileieres svindel med obligatoriske bombrikker.

BOMBRIKKEJUKS: – Vi vil ikke bli bøtelagt på feil grunnlag, sier administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Geir A. Mo. Foto: Stig Odenrud

Feil i datasystemene – Våre medlemmer viser frem skriftlige Auto-PASSbekreftelser på gyldige bombrikker for tung bil. Lastebilene blir likevel definert som lett bil, altså personbil i SVVs datasystemer, sier administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Geir A. Mo. – Den obligatoriske bombrikken gir våre medlemmer en mulighet til å konkurrere på like vilkår med utenlandsk lavpristransport. Vi har kjempet for denne bombrikkeordningen i mange år. Når norske myndigheter nå markedsfører norske transportører som bompengesvindlere gjennom media, er det ødeleggende for norske transportørers omdømme. Våre medlemmers eksempler dokumenterer at virkeligheten er langt mer sammensatt, sier Mo.

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

23

Systemfeil 7FHWFTFOFU JOOSÂ&#x201C;NNFS VOEFS VUFLPO USPMMFOF BU EFU FS OPF TPN JLLF TUFNNFS NFO UJM USPTT GPS BU CJMFJFSOF PH TKĂ&#x152;GÂ&#x201C;SFOF LBO MFHHF GSFN LWJUUFSJOHFS GPS HZMEJHF CPNCSJLLFS GPSUTFUUFS CÂ&#x201C;UFMFHHJOHFO o 7J IBS FUUFS IWFSU NBOHF FLTFNQMFS QĂ&#x152; BU USBOTQPSUÂ&#x201C;SFOF IBS BMMF QBQJSFOF J PSEFO %FU FS EFSGPS GPSUWJMFOEF BU 477 GPSUTFUUFS CÂ&#x201C;UFMFHHJOHFO PH NFE CSFE QFOO J NFEJB TMĂ&#x152;S GBTU BU OPSTLF USBOTQPS UÂ&#x201C;SFS FS KVLTFSF TJFS .P o 7J FS PHTĂ&#x152; TWÂ?SU GPSVOESFU PWFS BU CPNCSJLLFO PH CJMTLJMUFU JLLF CMJS TBN NFOMJHOFU J FO CBTF FUUFS CPNQBTTFSJOH TJFS /-' TKFGFO o %FUUF WJMMF J TĂ&#x152; GBMM IB BWTMÂ&#x201C;SU IWFN TPN KVLTFS FMMFS BU EFU FS HKPSU UBTUFGFJM GSB CPNTFMTLBQFUT TJEF * EBH FS EFU TMJL BU OĂ&#x152;S FO CJM QBTTFSFS FO EJHJUBM CPN TĂ&#x152; TLBOOFT FOUFO TLJMUFU FMMFS CPNCSJLLFO JLLF CFHHF EFMFS TJFS .P WJEFSF %FS TPN FO OPSTL CJM JLLF IBS CSJLLF WJM TLJMUFU CMJ BWMFTU PH CPNSFHOJOH UJMTFOEU %FUUF J NPUTFUOJOH UJM FO VUFOMBOETL USBOTQPSUÂ&#x201C;S TPN JGÂ&#x201C;MHF NZOEJHIFUFOF NFE TUPS TBOOTZOMJHIFU JLLF WJM CFUBMF

Myndighetene mĂĽ rydde opp!

4BNGFSETFMTNZOEJHIFUFOF NĂ&#x152; VNJEEFM CBSU SZEEF PQQ J EFU LBPTFU TPN OĂ&#x152; Ă&#x152;QFOCBSU SĂ&#x152;EFS )WFSLFO OPSTLF NZOEJH IFUFS FMMFS OPSTL USBOTQPSUOÂ?SJOH LBO MFWF NFE BU LPOUSPMMÂ&#x201C;SFOF TLSJWFS CÂ&#x201C;UFS QĂ&#x152; GFJM HSVOOMBH GPS EFSFUUFS Ă&#x152; IFOHF VU FO IFM OÂ?SJOH TPN KVLTFSF BWTMVUUFS (FJS " .P

Fakta t -3/ QĂ&#x152; (KÂ&#x201C;WJL IBS GĂ&#x152;UU CPU GPS GFN CJMFS TPN BMMF IBEEF HPELKFOU CPNCSJLLF CFLSFGUFU BW "VUP1"44 #PN CSJLLFO MĂ&#x152; JLLF J CJMFO GPSEJ mSNBFU JLLF IBEEF GĂ&#x152;UU EFO UJMTFOEU FOOĂ&#x152; t &U /-' NFEMFN CMF JMBHU CPU QĂ&#x152; LSPOFS GPSEJ EFU JGÂ&#x201C;MHF WFJNZOEJHIFUFOT EJHJUBMF BSLJW TUP OFHBUJW TBMEP QĂ&#x152; CPNCSJLLFO /Ă&#x152;S GBLUVSBFO JLLF IBS GPSGBMM GÂ&#x201C;S GSFNPWFS J UJE TĂ&#x152; TLBM EFU JLLF WÂ?SF NVMJH Ă&#x152; JMFHHF CPU

t &U /-' NFEMFN CMF UBUU GPS CPNKVLT NFE mSF GPSTLKFMMJHF CJMFS QĂ&#x152; TBNNF EBH J 4FMKPSE Â?SKF PH QĂ&#x152; 4WJOFTVOE #Â&#x201C;UFOF VUHKPSEF LSPOFS #JMFOF CMF CFLSFGUFU SFHJTUSFSU TPN UVOHF IPT "#"9 TFMTLBQ TPN BENJOJTUSFSFS CPNQBTTFSJOHFS J HPE UJE GÂ&#x201C;S CÂ&#x201C;UF MFHHFMTFO t /-' LBO WJTF UJM PQQTJHFMTFS BW CPNCSJLLFS TPN JLLF CMJS GVMHU PQQ OĂ&#x152;S CJMFS FS CMJUU TPMHU t /-' LBO CFLSFGUF BU FU NFEMFN IBEEF TĂ&#x152; LPSU WFJ IKFN GSB Â?SKF LPOUSPMMTUBTKPO UJM CFESJGUFO TJO

11 MILL. I GEBYR Pü to uker har Statens vegvesen ilagt over 11 millioner kroner i gebyr til tunge kjøretøy som ikke har bombrikke.

Mer enn to av tre er utenlandske kjøretøy.

17 000 kjøretøy er hittil kontrollert, og mer enn 1 400 har fütt et brikkegebyr pü 8 000 kroner.

Fra 17 til ütte prosent I løpet av de første 14 dagene i 2015 avdekket kontroller at 17 prosent av kjøretøy over 3,5 tonn ikke hadde brikke.

De siste kontrollene viser at dette er mer enn halvert, og status er ĂĽtte prosent uten den obligatoriske brikken. Det betyr at 92 prosent nĂĽ har alt pĂĽ stell.

Mye rot Mener noen at de har fĂĽtt gebyr pĂĽ galt grunnlag, oppfordrer vi dem til ĂĽ klage pĂĽ det.

Vi forsterker nĂĽ arbeidet med ĂĽ kvalitetssikre datagrunnlaget som brukes i kontrollene, for ĂĽ sikre at gebyrene blir gitt pĂĽ korrekt grunnlag, sier Ă&#x2026;ge Jensen i Vegdirektoratet.

24

CA; B6<6H>C:I '%&* Â&#x2122; CG &

TATT: Dette vogntoget manglet bombrikke da det ble sjekket pĂĽ Svinesund.

Det ble belønnet med 8 000 kroner i bot. Foto: Stig Odenrud

Ă&#x2DC;KER: PĂĽgangen er god og det øker jevnt og trutt, sier Chris Gregers i Statoil. Foto: Stig Odenrud

1 000 STATOIL-BRIKKER 150 kunder har til nĂĽ bestilt 1 000 brikker fra Statoil.

at han reiste og hentet AutoPASS-papirene. Disse viste at han hadde registrert bilen som tung.

Likevel ďŹ kk han bot. t 4KĂ&#x152;GÂ&#x201C;SFOF GĂ&#x152;S CFTLKFE BW NZOEJHIFUFOF PN BU CJMFJFSFO NĂ&#x152; CFUBMF CPUFO PH TĂ&#x152; FO OZ CFTLKFE PN Ă&#x152; TÂ&#x201C;LF BOESF NZOEJHIFUFS GPS Ă&#x152; GĂ&#x152; QFOHFOF UJMCBLF IWJMLFU EF PHTĂ&#x152; CMJS GPSTJLSFU PN BW EFO TFMWTBNNF NZOEJHIFUFO PN BU EF GĂ&#x152;S t /-' UFTU 5JSTEBH KBOVBS HKPSEF FO BW /-' CJMFJFSF FU FLTQFSJNFOU )BO IBEEF QĂ&#x152; GPSIĂ&#x152;OE GĂ&#x152;UU

CFLSFGUFMTF GSB "VUP1"44 MFWFSBOEÂ&#x201C;SFO PN BU BMU WBS J PSEFO NFE CSJLLFO 4Ă&#x152; LKÂ&#x201C;SUF IBO over grensen til Sverige og snudde GPS Ă&#x152; NÂ&#x201C;UF TUPSLPOUSPMMFO QĂ&#x152; Svinesund. Resultatet var 8 000 LSPOFS J CPU GPSEJ CSJLLFO GPSUBMUF Statens vegvesen at lastebilen var FO QFSTPOCJM %B LPOUSPMMÂ&#x201C;SFO CMF LPOGSPOUFSU NFE EFUUF WFL IBO JLLF GSB CÂ&#x201C;UFMFHHFMTF 1Ă&#x152; /-'T OFUUTJEFS MBTUFCJM OP LBO EV TF IWPSEBO /-' NFEMFNNFOF EPLVNFO UFSFS BU CÂ&#x201C;UFS FS JMBHU QĂ&#x152; GFJM grunnlag.

14 000 NYE BRIKKEAVTALER Bestilling av bombrikker i forbindelse med innføringen av obligatorisk brikke for tunge kjøretøy skjøt fart i desember og endte med en økning pĂĽ 1 300 prosent. Denne mĂĽneden ble det tegnet 14 000 brikkeavtaler mot normalt 1 000 per mĂĽned. â&#x20AC;&#x201C; Resultatet fra avtaletegninger hos bompengeselskapene viser at vi har nĂĽdd frem til en stor del av de som berøres av det nye pĂĽbudet, men at det fortsatt er noen som ikke har installert gyldig brikke.

De risikerer ĂĽ fĂĽ gebyr, sier Jane Bordal,

direktør ved Veg -og transportavdelingen i Statens vegvesen.

Før jul fortalte Vegvesenet at det var mellom 50-60 000 kjøretøy i Norge som ikke hadde brikke. Det betyr at det fortsatt er mange som mangler.

MANGLER: Mye tyder pü at mellom 30-40 000 norske kjøretøy fortsatt ikke har den obligatoriske bombrikken. Foto: Stig Odenrud

Den store fordelen med denne brikken er at man mottar bare ĂŠn faktura, selv om man har ďŹ&#x201A;ere biler, samtidig som man likevel oppnĂĽr maksimale rabatter.

Det betyr at mye tid til administrasjon kan spares, samtidig som oversikten per bil og passeringer likevel er 100 prosent.

Det kreves heller ikke forhĂĽndsbetaling, noe som betyr spart likviditet. I og med at fakturering og betaling skjer samtidig med drivstoffyllinger blir regningene alltid betalt i tide.

AVSLĂ&#x2DC;RTE JUKS: Fagleder Ronny Lindesteg i utekontrollen til Statens vegvesen. Foto: Stig Odenrud

TO REGISTER Ă&#x2026;rsaken til at noen, i alle fall for en stund, klarer ĂĽ lure AutoPass-avleseren er at det lyser likedan uansett hvilken brikke som brukes.

Brukes en brikke tilhørende en personbil er avgiften vanligvis det halve, og mottakeren av regningen vil gjerne vÌre den samme.

Det er ett dataregister for personbilbrikker, og ett for tunge kjøretøy. Disse to registrene ÂŤsnakkerÂť ikke sammen. â&#x20AC;&#x201C; Vi avslørte dette pĂĽ første kontrolldag. Det var en periode med liten traďŹ kk og vi foretok noen enkeltsjekker pĂĽ begge register og fant at ďŹ&#x201A;ere norske og svenske kjøretøy hadde en brikke tilknyttet en personbil, forklarer Ronny Lindesteg som har ansvar for kontrollene pĂĽ Svinesund, Ă&#x2DC;rje, Magnormoen og Taraldrud. â&#x20AC;&#x201C; Lindesteg vet ikke hvor stort dette problemet er. Han vet heller ikke om dette er bevisst juks, eller skyldes andre ĂĽrsaker. â&#x20AC;&#x201C; Blir noen bøtelagt feil, skal vi selvfølgelig rette opp i det.

Det er bare ĂĽ sende klage, forklarer han.

Etter det lastebil.no forstĂĽr blir det ikke tatt noe bilde av biler som passerer med gyldig brikke. Dermed er det vanskelig ĂĽ spore eventuell svindel.

CA; B6<6H>C:I '%&* Â&#x2122; CG &

25

Statoilpakken

NLF er en stor og viktig kunde for S Vi jobber kontinuerlig for ĂĽ forbed

Forbedret drivstoff - milesÂŽ

Inntil

1% lengre

Inntil *

2,3% lengre

Reduksjon i drivstofforbruk ved bruk av milesŽ drivstoff avhenger av den enkelte motor, sjüførens kjørestil og de generelle kjøreforholdene. Les mer om milesŽ drivstoff og vüre testresultater pü statoil.no

3 !*#&5- +# !.'2//!- )+/+-!* 3 ! 0.!-!- -%1./+8+- -0'!/ 3 ! 0.!-!- 0/.(%,,!*!

3 ! -! ' ( ./ -/!#!*.' ,!3 +'0)!*/!-/! -!.0(/ /!-

Truck Deal Et ekslusivt tilbud til NLF-medlemmene 3 0((1!- %# ) / 3 ) '!- #+ / 3 !//!* !

3 -%./!* !

STATOILKOPPEN 2015

!* !. )! (!))!- )! '/%1! /-0 ''+-/

n for NLF-medlemmer

Statoil. dre og tilpasse vürt tilbud til deres ønsker.

Bombrikke 3 "+-$7* . !/ (%*# !((!- %* %*# 3 6* ./ * - 0/+, .. -%''! "!((!. "+- ((! +)./ .&+*!3 '/0-!-%*# .'&!- . ))!* )!

-%1./+82((%*#!3 '.%) ( - // 1! , ..!-%*#

3 - // ,7 , -'!-%*# 3 - // ,7 #!*. )!*2

Truckers Club medlemskap 2015

3 -% /%(# *# /%( $1%(!-+) 0.& 1 .'!-+) +# ./0!

Medlemskap i Truckers Club gir klubbfordeler pĂĽ Statoil E6 Minnesund, Statoil E6 Berger, Statoil E6 Vestby og Statoil Ă&#x2026;ndalsnes

Norges beste stasjonsnettverk 3 / .&+*!- /+/ (/ 3 -0 ' / .&+*!3 / .&+*!- )! 1# "-% %!.!( 3

(0! *(!##

To-kort løsning 3 ! .&7"5-!- .+) 1!'.(!- )!((+) :(!-! "+-.'&!((%#! %(!- ' * / /+%( -0 ''+-/ )! 9 14-!

(5.*%*#!* "+- !# 3 !//! #%- 5'/ .%''!-$!/ +# #&5- !/ )0(%# 7 "5(#! +,, -%"/.'+./* !*! ,!- '&5-!/52 +# ,!- .&7"5-

SJØTRANSPORTENS MILJØFORDEL ER INGEN SELVFØLGE Påstandene om sjøtransportens angivelige miljøvennlighet sammenliknet med lastebiltransport har til nå langt på vei blitt stående uimotsagt.

Tekst: OLAV G. HERMANSEN ogh@lastebil.no

Mange har sett seg lei på dårlige begrunnede påstander om at lastebilen forurenser 17-20 ganger mer enn sjøfrakt hva CO2-utlipp angår. Det viser seg at man i en rekke internasjonale «studier» har sammenliknet utslipp på et heller tvilsomt grunnlag. Eksempelvis sidestilles utslipp til luft fra oversjø- og store bulkskip med «all slags lastebiltransport», herunder distribusjonskjøring i store byer. FNs klimapanel er en av dem som har akseptert slike sammenlikninger.

Sammenlikningsgrunnlaget Det som er mye mer relevant er å sammenlikne utslipp fra frakt med ro-ro (roll on – roll off) og lo-lo skip , (lift on – lift off – i praksis ofte sideportskip) samt containertransporter på sjø i Vest-Europa og langs norskekysten, med lastebiltransporter på tilsvarende ruter.

For det er jo her konkurransen mellom skips- og lastebiltransport virkelig foregår.

Da sammenlikner vi «epler med epler» og ikke epler med bananer. Skal du finne aktuelle tall for utslipp til luft må du ta for deg transporten på forsendelsesnivå og ikke båt- og lastebilnivå. Nok et poeng er at fyllingsgraden på skip har en tendens til å variere mye mer gjennom året enn for lastebilen. Jo lavere fyllingsgrad, desto dårligere kommer sjøfrakten ut miljømessig.

28

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

CO2-utslipp –påståtte og virkelige forskjeller CO2-utslipp henger nært sammen med drivstofforbruk. For lo-lo og containerskip i nærsjøfart med seilinger på ruter der sjø- og biltransport direkte kan sammenliknes vil ofte CO2-utslippene ligge på mellom halvparten og en fjerdedel av lastebiltransportene. For ro-ro-skipet er det slett ikke sikkert at sjøfrakten ender opp med lavere CO2-utslipp enn lastebilen i det hele tatt. Dette er på grunn av den dobbelte lastefaktoren for ro-ro-transport. Vi kan illustrere dette med et eksempel. Om et ro-ro-skip «offisielt» har 70 % belegg, men lastebilene eller trallene skipet frakter bare er halvfulle er den virkelig beleggsprosenten kun 35%. Dette er i praksis en vanlig situasjon innen ro-rofrakt.

RIKTIG SAMMENLIGNINGSGRUNNLAG: Lokale utslipp i form av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksyd (NOX) og andre partikler (PM) er større for skip enn for lastebiler. Foto: Hurtigruta.

Velg riktig sammenlikningsgrunnlag Det er riktigere å sammenlikne luftforurensning etter utslipp pr. netto tonnkilometer (fraktmengde x fraktlengde) på sammenliknbare ruter mellom avsender og mottaker snarere enn i form av dødvekttonn, slik det gjerne gjøres ved frakt på bulkskip der enkeltforsendelser ikke sjelden har en fraktvekt på flere tusen tonn (kull, tømmer, olje mv.).

Lokale utslipp – sjøfraktens svake punkt CO2-utslipp dreier seg om såkalte

EURO VI: Moderne lastebiler med ny motorteknologi har vesentlig lavere utslipp enn sjøtransporten målt per tonnkilometer.

Foto: Scania

klimagasser eller «langdistanseforurensning, men vi må heller ikke glemme betydningen av lokale utslipp i form av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksid (NOX) og andre partikler (PM).

På disse områdene har moderne lastebiler gjennomgående klart lavere utslipp enn sjøtransporten målt per tonnkilometer. Og det gjelder uansett om vi tar for oss oversjøiske eller små containerskip (feederbåter), lo-lo- eller ro-ro skip. Jo mindre skip, jo høyere blir utslippene målt i gram pr tonnkilomeer.

Med det nye svoveldirektivet, som trer i kraft fra 2015, nærmer utslipp fra sjøtransporten seg her lastebilen, men den virkelig gode nyheten er at transportsektoren i Nord-Europa nå langt på vei er i ferd med å kvitte seg med denne forurensningskilden.

Når det gjelder nitrogenoksidutslipp har det vært en revolusjon på lastebilsiden. Vogntog med Euro IV motorer slipper i dag ut mindre NOx/km enn kjente personbilmerker som for eksempel Toyota Avensis (2014). Også når det gjelder utslipp av andre partikler kommer lastebilen bedre ut enn sjøtransporten, uansett type skip.

MANGLER LANDSTRØM: I forhold til bilprodusentene er det satt mindre krav til forurensning fra sjøtransport. Foto: Hurtigruta

Miljøkrav til sjø- og lastebilfrakt – to verdner?

Stå sammen

Bilprodusentene har helt siden 1990-tallet vært under hardt press fra nasjonale og regionale myndigheter – i praksis EU – for å minske utslipp til luft, men vi må en helt til FN for å finne tilsvarende regelsettere innen sjøfrakt, og det i form av IMO (International Maritime Organization).

I FN-systemet er det som regel «miljøverstingene» som bestemmer farten. Dette har gjort at sjøfarten har blitt underlagt svært lite ambisiøse miljøkrav. Det nye direktivet om å redusere svovelutslipp for skipsfarten er ikke minst et resultat av EU-landenes stadig økende frustrasjon over hvor tregt FN-organet IMO har vært med å innføre strengere utslippskrav.

Ærlighet varer lengst Det er ikke til å stikke under en stol at lastebilnæringen har miljøutfordringer.

En av disse er knyttet til køkjøring. På den andre siden slipper sjøtransporten ofte unødig billig fra miljøforkjempernes kritikk fordi mye av forurensningen

skjer ute på «bøljan blå». Forurensningen framstår derfor som mye mer «usynlig » enn utslipp fra lastebiler, men vi vet at skip som ligger til havn (uten landstrøm) pumper ut voldsomme mengder av CO2, NOx og andre forurensende gasser. Skal sjøtransportnæringen være løsningsorientert når det gjelder miljø bør de derfor arbeide enda mer aktivt for å bedre tilgangen på landstrøm.

Mens lastebilparken gjennomgående fornyes hvert fjerde til femte år er de færreste av skipene, som går langs norskekysten, yngre enn 15 år.

Overgangen til mer miljøvennlig fartøyer, eksempelvis gassdrevne LNGskip, vil ta mange år.

Oppfordringen til sjøfraktnæringen er derfor at vi i felleskap arbeider for nye og mer miljøvennlige energiløsninger både for skip og lastebiler, i stedet for at rederiene og velmenende miljøvernere og politikere fortsetter den utdaterte og uetterrettelige kritikken av lastebilnæringen som miljøversting.

*Sammenlikningene omtalt i denne artikkelen referer blant annet til undersøkelser gjort av Harald M. Hjelle ved Høgskolen i Molde og Erik Fridell, IVL Swedish Enviornmental Research Institute, samt til rapport om Euro-6-motorer fra Rolf Hagman og Astrid Helene Amundsen, Transportøkonomisk Institutt Utledningene og konklusjonene i artikkelen står imidlertid for forfatterens egen regning.

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

29

MYE SKOG – LITE VEI Byråkratiet truer skogbrukets pulsårer.

Tekst og foto: NORSKOG

Skogsbilveiene er skogbrukets hovedpulsårer og er i stor grad bestemmende for om skogressursene brukes eller ikke.

Skog som står langt fra vei gir lang og kostbar transport av både tømmer og utstyr i terrenget, i tillegg til at skjøtsel av den nye skogen både blir dyr og vanskelig. Mangel på vei bremser derfor generelt aktivitet og anvendelse av landets skogressurser.

Skogsinfarkt Norge er i bunnsjiktet når det gjelder antall meter vei i forhold til skogareal.

Dette bidrar til å redusere norsk konkurransekraft i det åpne internasjonale markedet der verdikjeden opererer.

Vi snakker da om en verdikjede som sysselsetter 30.000 nordmenn og som det er tilnærmet tverrpolitisk enighet om å utvikle.

Potensialet for økt grønn verdiskaping og sysselsetting fra skogen er både stort og viktig ved starten av en antatt ny æra i norsk økonomi. Samtidig som Regjeringen denne måneden derfor legger frem strategier for å snu den uheldige utviklingen i norsk skognæring, arbeider skattemyndighetene utrettelig videre med det motsatte.

på et sett normalvedtekter, som sikrer at veiene fyller sin funksjon over tid. På vanlig privatøkonomisk måte spares det opp midler over tid, som skytes inn i vedlikehold og opprusting.

Etter at den nye samvirkeloven ble vedtatt i 2008 har imidlertid mange veilag fått melding fra Skatteetaten om at de skal omorganiseres og registreres som samvirkeforetak, sameie eller forening. På denne måten blir veilagene skattepliktige, og underlegges krav om administrative oppgaver som vanskeliggjør slike enkle samarbeidsprosjekter.

«Regjeringen vil lage mer skogsvei - skattemyndighetene arbeider utrettelig videre med det motsatte»

Skogsveilag En stor andel av dagens skogsbilveier er bygget som felles veianlegg for flere eiendommer. Dette er rasjonelt og gir effektiv utnyttelse av gjennomførte investeringer i veisystemet. Samarbeidet er av både praktiske og økonomiske grunner avgjørende for å få bygd viktige veier og sikre høsting av samfunnsviktig skogråstoff.

Slike fellesprosjekter har tradisjonelt vært organisert som «veilag». Disse har bestått av veieierne, og har organisert både bygging og løpende vedlikehold av veiene. Veilagene har vært drevet basert

30

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

Skogsveiskatt Innføringen av skatteplikt henger sammen med at samvirkelova ble gjort gjeldende også for eldre økonomiske foreninger fra 1. januar 2013. Etter at veglagene tilpasset sine vedtekter til samvirkelova og registrerte seg i Foretaksregistret, ble det også automatikk i at de ble tilskrevet og bedt om å levere selvangivelse og næringsoppgave.

I Regjeringserklæringen står det: Regjeringen vil styrke landbruket gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger.

SKATTEPLIKTIG: Administrasjon og regnskap kan lett bli problematisk når det er mange eiere av den samme vegen.

Vi vet også at Landbruks- og matministeren har et sterkt ønske om å styrke skogbruket gjennom økte bevilgninger til skogsbilveier, noe vi har sett resultatene av de to siste år. Dette er av stor betydning for å øke aktiviteten i skogbruket som råvareledd til en nasjonalt viktig verdikjede.

Skal nabosamarbeid av denne type fungere er det viktig at regelverket er enkelt å praktisere. Uhensiktsmessige regler bidrar til passivisering.

Skogsbarrikader Å lage kompliserte hinder for råvareleddet gir langt større samfunnsøkonomisk konsekvens enn for den enkelte skogeier. Tømmerverdien øker minst 10 ganger gjennom verdikjeden frem til sluttmarkedet og da er det viktig at skogressursene faktisk brukes.

Selv om aktiviteten i skogbruket har hatt positiv utvikling, burde hogsten og aktiviteten i skogen økes betydelig.

SKOGDRIFT: 30 000 personer er på forskjellige vis tilknyttet næringen. Tømmeret blir i mange tilfeller fraktet av NLFs medlemsbedrifter. Vedlikehold av eksisterende veinett og bygging av nye skogsveier er nøkkelen til en fremtidig norsk bærekraftig skogdrift.

Bransjen sliter nå med at aktivitetene i mange veilag er svært lav. Der er all grunn til å tro at man får samme effekt i situasjoner hvor det er behov for nybygging av skogsbilveier.

For både eksisterende fellesveiprosjekter og nye, er det viktig at det blir åpning for å praktisere et enkelt regelverk, som stimulerer til nabosamarbeid, og unngår at byråkrati hemmer en nødvendig utvikling.

samarbeidet trekker seg ut og kun lager vei på egen eiendom. Alternativt kuttes veiprosjektet ut fordi administrasjonen blir for krevende.

I lys av regjeringens ønske om å forenkle regelverket for å få økt aktivitet i skogbruket, ber derfor NORSKOG i et brev til LMD om at man ser på mulighetene for å kunne praktisere enklere regelverk for denne type nabosamarbeid.

Skogsveiforetak

*Redaksjonen har forkortet og forenklet deler av teksten

Dagens regler for etablering og drift av samvirkeforetak for veiforeninger kan i noe grad bidra til klarere ansvarsforhold, men det fører samtidig til en voldsom byråkratisering, masse papirarbeid som fort vil bidra til å skyte ned gode nabosamarbeid. Verst vil dette bli for de mindre skogeierne, som er helt avhengige av å samarbeide med naboene om veger. Et resultat kan også være at de store grunneierne, som ofte er «motor» i

PRIVAT VEI: De store grunneierne vil kunne lage egen vei på egen eiendom for å slippe administrasjon, revisjon og skatteplikt. Dette vil gå utover de små skogeierne.

NORSKOG er medlemsorganisasjon for skogeiere som forvalter skogen aktivt. Medlemmene representerer mer enn 13 millioner dekar av skogen og utmarka i Norge. Gjennom datterselskapet NORTØMMER omsetter organisasjonen rundt 15% av landets samlede avvirkning.

Organisasjonens hovedformål er å drive næringspolitikk og faglig bistand for profesjonell næringsutøvelse med arealressurser som grunnlag. Dette omfatter blant annet skogbruk, naturbasert reiseliv, småkraftproduksjon og omsetning av geologiske ressurser.

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

31

NORDIC CRANE VEST

VELSMURT KRANGIGANT I august ble det nye anlegget til Nordic Crane åpnet på Stangeland. Det bærer frukter.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Helt strøkent. Det er de to eneste ordene som trengs for å beskrive nybygget i Sandnesveien 114.

Frem til sommeren i fjor var de samboere med Stangeland Maskin.

Grunnen til separasjonen hadde slett ikke noe å gjøre med dårlig kjemi. Begge selskapene hadde vokst så mye at noe måtte skje.

– Jo da, nå er det flott, sier daglig leder Roy Otto i Nordic Crane.

– Du vet, fortsetter han. Når vi først gjør noe, så gjør vi det skikkelig, forklarer han.

Nybygget eies av Stangeland Gruppen og er plassert på den 110 mål store tomten på Stangeland.

Tung velkomst Rett på utsiden av inngangspartiet er det lett å forstå at man er kommet dit de løfter mer og tyngre enn de fleste.

Et gedigent byggesett i betong ønsker velkommen. Giganten ble laget i Kina for så å bli montert på stedet. Steinskulpturen som viser en mobilkran veier hele 58 tonn.

Rett ved siden av står motstykket, men det er en tanke bak det, selvfølgelig. Den knøttlille bilen med en «kran» på taket blir nærmest å regne som en ryggsekk.

– Det er en liten kjekk miljøvennlig bil vi bruker til å gjøre småærender lokalt, forteller han og drar på smilebåndet.

Gjennomtenkt orden Ingenting virker tilfeldig. På kontorene ligger det ikke papir og slenger.

I garderobene er rent arbeidstøy lagt opp med militær tellekant, og arbeidsskoene står på geledd. Alt er like rent som på en operasjonsstue.

32

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

– Vi brukte mye tid på å planlegge det nye anlegget. Hele huset er varmet opp med jordvarme, og den eneste energien vi bruker er til lys og maskiner på verkstedet, forteller Roy Otto.

Han tar oss med til delelageret, verkstedet og den store vaskehallen. I trekasser ligger deler, og alle mulige duppeditter finnesi stålreolene som går fra gulv til tak. På verkstedet har de fått inn en traverskran som ikke har noen problemer med å løfte ti tonn. De aller fleste kjøredoningene er innom vaskehallen daglig for å holde redskapen i toppform.

«Skal vi gjøre noe så gjør vi det skikkelig» Roy Otto, Daglig leder Nordic Crane Vest

Smurt av olje og gass I fjor passerte omsetningen godt og vel 400 millioner kroner. Aktiviteten i Nordsjøen har vært og er viktig for kraneksperten.

– Det er ingen hemmelighet at oljeog gassvirksomheten betyr mye for oss, men aktiviteten innen bygg- og anlegg er også avgjørende, forteller Otto.

Han er lite begeistret over at flere medier nærmest har avlivet olje- og gassaktiviteten.

– Det stemmer ikke. Jeg er sikker på at denne sektoren vil fortsette å vokse de neste fem til seks årene, slår han fast.

– De grepene oljeselskapene gjør nå med å kutte kostnader kunne de egentlig gjort for lenge siden. Dette handler mye om å kvitte seg med innleide selskaper

og konsulenter, og ikke minst at de må tilpasse seg en virkelighet som alle andre har gjort for lengst. De har vært fartsblinde og svømt for lenge i melk og honning, forklarer NC-sjefen i Sandnesveien.

Han forteller at de allerede har tatt aktive grep for å bli med på nye gass- og oljeeventyr både på Snøhvit og i Hammerfest.

Rammeavtaler Langsiktighet, forutsigbarhet og kontroll er viktig. Ett eksempel på dette er at de har skrevet rammeavtaler med to lastebilforhandlere.

– Det gir oss kostnadskontroll. På denne måten vet vi hva en bil vil koste om to eller fire år. Vi trenger ikke gå i forhandlinger for hver bil eller hvert parti vi kjøper. Dette gir både oss og selgeren oversikt, samt tid og penger spart, sier han.

Vogntogene hos Nordic Crane har en «levetid» på maks seks år, mens lastebilkranene på det meste får ett år til.

FAKTA CdgY^X 8gVcZ KZhi 6H ]Vg ]dkZY`dcidg e HdaV kZY HiVkVc\Zg# =Vg VkYZa^c\Zg e 6j`gV! 6kZg©n! 7Zg\Zc! =VbbZg[Zhi! =Vj\ZhjcY! @ ghi©! @daahcZh! Bdc\hiVY! Hid`bVg`cZh d\ I_ZaYWZg\dYYZc# :g Zc aZYZcYZ d\ igVY^h_dchg^` aZkZgVcY©g Vk VaaZ ineZg `gVc" d\ igVchedgii_ZcZhiZg [dg ]ZaZ Gd\VaVcY# > _jc^ '%&) h`^[iZi hZah`VeZi cVkc [gV CdgY^X 8gVcZ HiVc\ZaVcY 6H i^a CdgY^X 8gVcZ KZhi 6H# EaVcaZ\\Zg! ji[©gZg d\ Yd`jbZciZgZg egdh_Z`iZg bZY [d`jh e `kVa^iZi d\ h^``Zg]Zi! ]dkZYhV`Za^\ ^ccZc" [dg Wn\\ d\ VcaZ\\! eZigdaZjb! ^cYjhig^ d\ k^cY`gV[i# =Vg &.( VchViiZ# 9^hedcZgZg '+ aVhiZW^aZg! (( kd\cid\ d\ cZhiZc &%% bdW^a`gVcZg# DbhZic^c\ )'% b^aa# `gdcZg$ g#

STORE: Nordic Crane Vest nærmer seg en halv milliard kroner i omsetning, forteller daglig leder Roy Otto.

LITEN OG STOR: Den lille grønne har sin sjarm, mens kolossen på 58 tonn bak imponerer mer.

STRØKENT: Den nye verkstedhallen med traverskran i egne farger og logo.

RYDDIG: Orden og system er en viktig suksessoppskrift for Roy Otto.

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

33

EIDSIVATING LAGMANNSRETT:

NEKTET BOT – VANT FREM IGJEN En arbeidsgiver i Hedmark er frikjent for ansvar etter at en av hans ansatte falt fra 3,5 meters høyde og skadet seg alvorlig.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Saken handler om en mann (32) fra Elverum som i januar i 2013 skadet seg på jobb. Han kjørte en fastsandspreder og måtte trampe løs sand som hadde klumpet seg på risten. Da han var oppe på sprederen, cirka 3,5 meter over bakken, trår han feil, sklir og faller ned på bakken.

Han skadet seg og ble påført brudd i arm og to brudd i kinnben, indre blødninger i hodet, kneskade og strekkskade i en skuldersene.

Konsekvensene av skadene var at mannen var helt eller delvis sykmeldt i 11

34

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

måneder. Han måtte også gjennom rehabilitering og ble fratatt førerkortet for en periode på grunn av helsetilstanden.

Anket, men tapte igjen Først ble arbeidsgiveren i lagt en bot på 120 000 kroner for brudd på arbeidsmiljøloven som han nektet å vedta. Så havnet saken i tingretten der han ble frikjent, med dissens i juryen.

Påtalemyndigheten anket, men tapte mot en samstemt dom i Eidsivating lagmannsrett.

FRA TOPPEN: Elverumingen skled pĂĽ toppen av en tilsvarende sandspreder og falt 3,5 meter ned.

Illustrasjonsbilde: Statens vegvesen

CA; B6<6H>C:I '%&* Â&#x2122; CG &

35

Underentreprenør

Erkjenner ansvar

Arbeidsgiveren til 32-åringen var underentreprenør i veivedlikeholdet. Han brukte egen bil, men brukte utstyr som var stilt til rådighet fra hovedentreprenøren. Slik hadde det vært i tre vintersesonger.

Tiltalte forklarte i retten at han hadde sett faren med at de ansatte gikk opp på sandsprederen for å tråkke ned klumper, og at han hadde gitt utrykk overfor de ansatte at han ikke ville at de skulle gå opp på beholderen.

Han forklarte at alle ansatte hadde fått utlevert verneutstyr, herunder hjelm, og at det implisitt var gitt instruksjoner om å bruke den ved arbeid i høyden.

Uansett var forutsetningen at de ansatte ikke skulle gå opp på fastsandsprederen.

Lagmannsretten tar utgangspunkt i at fastsandsprederen som ble benyttet ikke tilhørte tiltalte. I tingretten erkjente hovedentreprenør og eier av sprederen at det var deres ansvar å sørge for at nødvendig sikringsutstyr ble påmontert sprederen.

Klumping vanlig Fornærmede fortalte at det ofte oppsto klumper i sanden og at eneste mulighet for å fjernet dem var å klatre opp. Han forklarte også at hans arbeidsgiver ikke hadde pålagt ham å gjøre dette, men han forklarte at gjorde dette på eget initiativ for å sikre at veiene ble strødd på glatt vinterføre.

Elverumkaren forklarte at han hadde fått muntlig beskjed av arbeidsgiveren om ikke å gå opp på beholderen, og at dette var forbundet med fare.

I etterkant av ulykken har hovedentreprenør montert nedfellbare rekkverk på fastsandbeholderen for å forhindre fallulykker.

Beskjedent ansvar Lagmannsretten mener at uaktsomhet som er utvist fra arbeidsgivers side er så beskjeden at han ikke direkte kan klandres for at ulykken.

Retten legger også vekt på at 32-åringen var fullt klar over risikoen ved å gå opp på sprederen, og han hadde gjennomgått opplæring i bruken av denne. Dessuten hadde arbeidstakeren, som verneombud, vært med på å utarbeide risikovurdering/ sikker- jobb- analyse for bruken av fastsandsprederen. Også som verneombud var arbeidstakeren derfor godt informert om reglene for arbeid i høyden, konkluderer retten.

Enstemmig dom En enstemmig jury fritok arbeidsgiveren fra Hedmark.

Det var dommer Torolv Groseth som var rettens lagmann. Politiadvokat Henning Klauseie representerte påtalemyndigheten, mens advokat Helge Hartz forsvarte 32-åringen i Eidsivating Lagmannsrett.

VANT QUIZ Per Anders Nordhagen Braa (29) ble vinneren av «NLFs julequiz».

Per Anders som bor i Tromsdalen er ikke bekymret for at ikke iPhone6-gevinsten skal komme frem. Han kjører nemlig selv for Bring.

Konkurranse ble gjennomført på NLFs nettsider, lastebil.no.

36

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

HER KAN DU KJØRE PÅ «RØDE DAGER» Oversikten over hvilke land det ikke er noen restriksjoner for å kjøre med tunge kjøretøy i 2015 er klar.

Det er International Road Transport Union (IRU) som har utarbeidet listen, og den forteller at det er «fritt fram» i 35 land.

Dette er HVG-listen (Heavy Goods Vehicle) som IRU har ajourført i desember 2014: ALBANIA ARMENIA AZERBAIJAN BELGIA BOSNIA-HERZEGOVINA KYPROS DANMARK ESTLAND FINLAND GEORGIA HVITERUSSLAND IRLAND JORDAN KAZAKHSTAN KOSOVO KUWAIT KIRGISISTAN LATVIA LITAUEN MAKEDONIA (FYROM) MOLDOVA MONTENEGRO MARCO NEDERLAND NORGE RUSSLAND SERBIA SVERIGE TAJIKISTAN TUNISIA TYRKIA TURKMENISTAN UKRAINA UNITED KINGDOM UZBEKISTAN

Ny fordelsavtale for NLF-medlemmer Traller som tüler en trøkk Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

NLF har inngĂĽtt en samarbeidsavtale med Toyota.

Toyota Material Handling Norway AS er det hele og fulle navn pĂĽ NLFs nye partner. De har 12 avdelinger rundt omkring i hele Norge, og de sørger selv for ĂĽ betjene kundene pĂĽ alle vis. â&#x20AC;&#x201C; Det er ikke sikkert vi leverer de billigste jekketrallene, men det er neppe tilfeldig at vi er markedsleder, sier prosjektsjef Karim El-Kelish i Toyota og smiler. â&#x20AC;&#x201C; Du vet det kan bli dyrt ĂĽ kjøpe noe billige greier som ryker, legger han til.

Han mener at deres traller tĂĽler mer juling enn det konkurrentene kan tilby og har derfor ingen problemer med ĂĽ gi livstidsgaranti pĂĽ ramma. Bruk og hĂĽnd-

MANGE: â&#x20AC;&#x201C; Vi blĂĽser ut 2.000 til 2.500 traller hvert ĂĽr, til hele landet, forteller salgssjef Eigil Lyng (t.v) og prosjektsjef Karim El-Kelish.

Foto: Privat

tering pĂĽ en lastebil fordrer jo nettopp kvalitet. El-Kelish snakker om jekketrallenes ÂŤRolls RoyceÂť.

For det er ingen tvil om at jekketrallene mĂĽ tĂĽle en solid trøkk og bruk i alt slags vĂŚr og vind. Om det er for ĂĽ ďŹ&#x201A;ytte gods

inn og ut av et lastebilplan, i landbruk, ďŹ ske eller matvareindustrien. â&#x20AC;&#x201C; Trallene kan leveres i rustfritt materiale, og vi kan ogsĂĽ levere dem i ønsket farge, og gjerne med kundens egen logo, sier El-Kelish.

Vi har â&#x20AC;&#x153;Bli-mett-garantiâ&#x20AC;?

,,Vi setter standarden for spisesteder langs norske veierâ&#x20AC;?

Og her er vüre medlemsbedrifter: Frich´s Kafeter , Dombüs Tlf: +47 61 24 10 23 Oppdalspor( # , Oppdal Tlf: +47 72 40 06 40 Rudshøgda Sydgüende Kro Tlf: +47 62 35 55 30 Rudshøgda Nordgüende Kro Tlf: +47 62 35 50 50 &$ , Skjük Tlf: +47 61 21 40 24

Taverna Alvdal Tlf: +47 62 48 71 33 $( !! $& &$ , Nesbyen Tlf: +47 32 06 73 40 LygnasĂŚter Hotell an Tlf: +47 61 32 86 13 Mortenâ&#x20AC;&#x2122;s &$ , erĂĽsen Tlf: +47 67 06 77 90 Rustad Ka , Sokna Tlf: +47 32 18 10 10

$!'( $( !! , l Tlf: +47 32 02 97 20 Spiseriet , Elverum Tlf: +47 452 35 056 Valdresporten , Nes i Ă&#x2026;dal Tlf: +47 32 13 77 33 Valsøytu# ( , Valsøyfjord Tlf: +47 915 55 165 ' ) ( & , Stryn Tlf: +47 57 87 17 40

Sjøormen &$ , Seljord Tlf: +47 35 05 05 02 Aarnes Kafeteri , arv Tlf: +47 35 95 57 33 Gjestegürden Fagernes Tlf: +47 61 35 88 00

HJERTELIG VELKOMMEN TIL OSS!

ÂŽ

www.utvalgte.no CA; B6<6H>C:I '%&* Â&#x2122; CG &

37

DUGNAD FOR FÆRRE SKADER

KOSTBARE SMÅKOLLISJONER

Fortjenestemarginen for lastebilbransjen kan ødelegges av sjåførenes uoppmerksomhet.

Tekst og foto: TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

NLFs bedriftsrådgiver, Kjetil Meaas, lager ikke noe drama. Han bare slår det fast: «Sjåførene må være klar over, at om de skal beholde jobbene og transportbedriftene tjene penger i fremtiden, så må ulykkesstatistikken ned».

«Knuser du speilet må bilen kjøre inn 150 000 kroner før den tjener penger»

Det er når budsjettet er oppbrukt at det blir kostbart.

Tallenes tale er klar. Er sjåføren uoppmerksom og for eksempel knuser sidespeilet så koster dette uforholdsmessig mye mer enn bare å erstatte et speil til noen tusenlapper.

– At bilen står stille på service når speilet blir erstattet kan koste så lite som «5 000 kroner». Dette er bare et tenkt tilfelle, sier Meaas. Men, for å tjene inn det knuste speilet må bilen omsette for mer enn 150 000 kroner før den kan begynne å tjene penger igjen til nettopp det som omtales som bunnlinjen.

Marginene er veldig små.

Resultatet Bunnlinjen, eller resultatet for norsk transportbransje, er gjennomsnittlig 3,8 prosent. Det betyr at om bedriften omsetter for 100 000 kroner er overskuddet kun 3 800 kroner.

– Det er enda mer bekymringsverdig at resultatet etter en omsetning på 10 millioner kroner kun gir 380 000 kroner i overskudd. Det er viktig at sjåførene forstår denne situasjonen, sier Meaas.

– Dette kurset er laget for Engeland Termofrakt i regi av NLF og IF, sier Meaas. Min oppgave er helt enkelt å forklare og motivere til sikker kjøring, hvor resultatet skal være en lavere skadefrekvens. Forsikring for lastebileiere er egentlig bare en betalingsutsettelse. Så gjelder det å holde den lav som mulig for alle parter, sier han videre.

Etter møtet med bedriften og sjåførene følger det en utredning av bedriftens potensiale.

Over budsjett – Hvis en sjåfør rygger og ødelegger et baklys ser vi jo fort betydningen av dette, sier bedriftsrådgiveren. Alle transportbedrifter har i dag et budsjett til skader.

38

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

Rene ord for penga Noen av sjåførene er utenlandske.

Driftssjef hos Engelund Termofrakt, Carl Granli Syversen, simultanoversetter til engelsk, og det er interessant å merke seg hvor klinkende klar denne oversettelsen er. Syversen forteller blant annet at hos Engelund Termofrakt bruker vi ikke venstre fil på flerfeltsvei, fordi det statistisk skjer altfor mange ulykker ved filskifte.

– En annen ting, sier han videre, hvis vi har en ulykke, og lasten ikke kommer frem, så kan dette bety at transportøren, altså vi, mister transportavtalen, rett og slett fordi det ikke finnes en reservebil.

Vi forstår hva han mener. Marginene i bransjen er for små til å ha tomme biler stående i beredskap.

DEN MENNESKELIGE FAKTOREN: – Noen få ødelegger for alle. Sjåføren står for hele 85 prosent av skadene. Det tekniske og infrastruktur er 5 prosent hver, mens været har 4,4 prosent med uhellet å gjøre. Dermed må søkelyset rettes mot trafikkbilde, legger han til.

Use the webasto – Tomgangskjøring koster mye penger.

Med dagens effektive dieselmotorer så får du ikke varmen i hytta fra motoren, sier Syversen. «Use the webasto!». Da sparer vi både miljøet og penger, legger han til. Og, last ikke noe hvis det ikke er «safe for loading».

EIERSKAP TIL BILEN: Den lille svenske frøkna blir «fra seg av sinne» hvis noen har kjørt bilen hennes i hviletiden, og laget en skrape i lakken.

SKADEMELDING: En liten skade kan gjøre stor skade på bunnlinjen, sier bedriftsrådgiver i NLF, Kjetil Meaas.

Foto: Tore Bendiksen/NLF

– Hva med å hente en tralle, som jeg ikke har lastet, og jeg kan ikke se innerst, spør en av sjåførene.

– Dette er selvsagt et problem, men ring hovedkontoret. La det være opp til oss å ta et ansvar hvis du er usikker, sier Syversen. Vi har et meget godt samarbeid med ASKO, og der er det sikkerheten som står øverst på dagsorden. Hvis vi er usikre er det ingen tvil, hverken fra oppdragsgiver eller transportør om hva som gjøres. Det er bare å tømme bilen, sier Syversen videre.

Liten skade blir fryktelig dyrt – Du må ha eierskap til bilen, sier både driftssjefen hos Engelund og Rolf Engelund.

– Hvis sjåføren ødelegger en dør, kan dette koste 25 000 kroner. For å oppnå 3,8 prosent resultat må bilen omsette for 660 000 kroner før skaden blir dekket, og enda har ikke bilen begynt å tjene penger. Statistikken viser at det skal kjøres mange «gratisturer» fra Oslo til Bergen for å omsette nok til å dekke småskader, forteller Meaas.

De store uhellene Forsikringsselskapene forskuddterer skader. Hvis et vogntog må kondemneres eller repareres for 660 000 kroner må eieren regne med en markant økning av forsikringspolisen. Det kan bli så mye at et lite overskudd fort blir til et stort underskudd. Det er sant. Liten tue kan faktisk velte store lass.

Død fisk har ikke dårlig tid – samtidig er det ikke noen som har så dårlig tid som døde fisk!

Slik blir hverdagen bedre og uhellene færre: GZYjhZg ]Vhi^\]ZiZc >``Z Wgj` kZchigZ Äa e ÅZg[Zaih kZ^ =daY VkhiVcY e cjaa[©gZ bZY hc©$^h `Vc YZi iV &,% bZiZg hideeZ c g [VgiZc Zg *% `b$i @Vee`_©g^c\ Zg [dgWjYi · `_©g ]ZaaZg i^a h^YZc d\ iV &* b^cjiiZgh eVjhZ u h`g^kZ iZ`hibZaY^c\Zg Zg higZc\i [dgWjYi ;©a\ bZY e h`^aiZcZ Hb egVi^c\ bZY `daaZ\VZg ^ bdW^aiZaZ[dc W©g jcc\ h K¨g jik^ai G^`i^\ h^iiZhi^aa^c\ Zg k^`i^\ 6cYgZ W^a^hiZg hidaZg e Vi aVhiZW^ah_ [©gZc Zg egd[Zh_dcZaa =daY [Vgih\gZchZc REGEL NR. 1: Vi oppfordrer våre sjåfører til ikke å kjøre i venstre fil. Det er statistisk stor risiko forbundet med å bytte fil, sier Rolf Engelund, og driftssjef Carl Granli Syversen.

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

39

DENNE ARTIKKELEN ER SKREVET AV NORDEA. NORDEA ER NLF-SAMARBEIDSPARTNER.

TIL BEGJÆR OG BESVÆR Kostnadsfokus

Ekstrautstyr kan ofte være en tilpasning av bilen til forskjellige kjøreforhold og bruk, men det koster.

Anskaffelse og finansiering av ny lastebil er en viktig beslutning og en betydelig kostnad for de fleste lastebileiere.

I tillegg til selve bilen, er det ikke uvanlig at det legges til ekstrautstyr for betydelige summer før signaturen settes på kjøpekontrakten. Dette kan eksempelvis være sikkerhetsutstyr, utstyr som bidrar til tryggere eller mer økonomisk kjøring, samt utstyr for komfort og design.

Markedssjef Jan Egil Sandstad i Nordea Finans vet en god del om hva dette egentlig koster.

SMÅ MARGINER: Vi legger oss sjelden opp i hva bileieren vil ha av ekstrautstyr. Lastebileieren vet dette best, sier markedssjef Jan Egil Sandstad i Nordea Finans.

Foto: Tore Bendiksen

Kravspesifikasjon Sandstad er ansvarlig for NLF-samarbeidet i Nordea Finans. Han er rask til å påpeke at selv om Nordea gjør en vurdering av kuranthet og annenhåndsverdi av bilen som skal finansieres, så diskuterer de sjelden bilens spesifikasjoner og hva som plusses på av utstyr i tillegg til selve bilen. Lastebileieren kan dette best.

- Det viktigste for oss er kundens betalingsevne og betalingsvilje (kredittvurdering). Vi forstår at det kan være ulike vurderinger, krav og ønsker som er bakgrunnen for at den nye bilen blir dyrere enn grunnprisen i leverandørens anbud. Det er imidlertid viktig at Nordea kan være med på en bevisstgjøring på hva ekstrautstyret faktisk koster for lastebileieren, og hva dette innebærer av konsekvenser for driften og lønnsomheten i selskapet.

40

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

«Hvis vi tar utgangspunkt i en bedrift med 4 % driftsmargin, som er noe over gjennomsnittet i bransjen, så betyr dette at den samme bilen må kjøre inn 550 000 kroner ekstra hvert år for å kompensere for merkostnaden som ekstrautstyret utgjør»

– I et marked med tøff konkurranse, og i en bransje med generelt pressede marginer, er kostnadsfokus helt avgjørende for sunn og lønnsom drift.

Det er fremdeles slik at 1 krone spart er 1 krone tjent, sier Sandstad.

Et eksempel på hva dette faktisk betyr er når en lastebileier anskaffer seg en ny lastebil. I tillegg til bilens grunnpris, plusses det på ekstrautstyr for 100.000 kroner med tillegg for merverdiavgift.

Hvis bilen da finansieres med leasing over fem år, vil merkostnaden for ekstrautstyret utgjøre kroner 1 835 pluss merverdiavgift i måneden. En liten sum i utgangspunktet, men husk at hver ekstra krone i økt kostnad reduserer inntjeningen tilsvarende.

Husk bunnlinjen Hvis vi tar utgangspunkt i en bedrift med 4 % driftsmargin, som er noe over gjennomsnittet i bransjen, så betyr dette at den samme bilen må kjøre inn 550 000 kroner ekstra hvert år for å kompensere for merkostnaden som ekstrautstyret utgjør!

– Da forstår vi hvor mye ekstrautstyret faktisk koster for bedriften, og vi mener det er viktig å ha et bevisst forhold til dette, sier markedssjefen.

Han gjentar at det ikke er Nordeas jobb å vurdere om ekstrautstyret er nødvendig eller nyttig for bedriften.

– Men, det å bidra til at bedriften bedre forstår hva det faktisk koster, er viktig for oss. Har bedriften økonomisk bæreevne til det, og det ikke går ut over kredittverdigheten, så må den gjerne «pøse på» med ekstrautstyr – men du skal vite hva det faktisk koster, avslutter Sandstad.

INVESTERING: Sikkerhet eller bare pynt. Å bruke 100 000 kroner på ekstrautstyr er vanlig. Foto: NLF

EGNE KRAV: Komfort er viktig, men det finnes grenser for egendyrkelse. Foto: NLF

Nordea Finans er NLFs samarbeidspartner på finansiering.

Nordea Finans er et heleid datterselskap av Nordea Bank og er representert på 9 steder over hele Norge. NLF har finansiert over 2000 biler til en verdi av over 2 MRD NOK for NLF-medlemmer. Les mer om Nordea Finans og finn din kontaktperson på lastebil.no/medlem/våre samarbeidspartnere SLIK ER REGNESTYKKET: Kostnad for ekstrautstyr:

1.835,- + mva./ mnd.

Driftsmargin:

4%

Innkjørt beløp må øke med:

(1.835 x 12) / 0,04 = 550.500,-. pr år.

(regnestykket tar ikke hensyn til ekstrautstyrets eventuelle annenhåndsverdi) BUNNLINJEN: Mange vil ha et eget preg på bilen. Foto: NLF CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

41

STØTTER «FJELL-NEKT» FOR FARLIGE VOGNTOG NLF støtter regjeringen når de vil forby livsfarlige vogntog å kjøre over norske fjelloverganger.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Både Utrykningspolitiet og Statens vegvesen ønsker forslaget velkommen, mens NHO er mer skeptiske.

har, sier Roger Kristiansen ved Taralrud kontrollstasjon til NRK.

NHO: – Hindrer fri konkurranse

Drastisk, men nødvendig Statssekretær Bård Hoksrud (FrP) i samferdselsdepartementet mener at mange utenlandske vogntog ikke er egnet for kjøring på norske fjelloverganger når vinterføret er som barskest.

– Vi har funnet lovmessige muligheter for å nekte disse vogntogene adgang til krevende veier når kjøreforholdene er svært vanskelige. Dette er et drastisk tiltak, men konsekvensene av en ulykke kan også være meget drastiske, sier statssekretæren til NRK P2.

– Vi vurderer om denne type kjøretøy i perioder ikke skal få lov til å kjøre over enkelte fjelloverganger, sier Hoksrud.

GLEDE: Knut Danielsen.

Foto: UP

STØTTER: Jan-Terje Mentzoni.

Foto: Stig Odenrud

NHO-direktør Erling Sæther frykter at utenlandske vogntog vil slutte å kjøre i Norge dersom dette blir en virkelighet. Han mener også at et kjøreforbud vil hindre den frie konkurranse og at den norske transportbransjen ikke har kapasitet til å fylle tomrommet.

– Dette er et proteksjonistisk tiltak og kan medføre dyrere transport for næringsliv, handel og industri, sier han.

Sikkerhet er viktigst

NLF mener at trafikksikkerhet er den mest vesentlige faktoren, og synes det er viktig å vurdere tiltak for at det kan oppnås.

– Vår erfaring er at noen av Støtte fra politi og disse vogntogene blir stoppet, men så fortsetter de likevel. vegvesen SKEPTISK: Distriktsleder i UP i NordNår de kommer til neste Erling Sæther. land, Knut Danielsen, er glad. bakke blir de stående igjen.

Foto: NHO – Dette har vi diskutert over Dette fører til at alle andre mange år, og hvis departetrafikanter, og transportører mentet nå snur seg og får som har biler som er riktig ikrafttredelse på dette, så ønsker jeg det skodd og har kompetente sjåfører for å hjertelig velkommen, sier Danielsen til kjøre på norske vinterveier, også blir NRK og kaller dette et meget godt stående, sier NLFs viseadministrerende trafikksikkerhetstiltak. direktør Jan-Terje Mentzoni.

– De trekkvognene som har nordisk – Jeg mener at myndighetenes rett til å utførelse med boggi har muligheten til holde tilbake farlige kjøretøy ikke er å løfte den tredje akselen, og dermed god nok, og at de må se på hvordan overføre større vekt til drivhjulene. dette regelverket kan styrkes, fortsetter Dette gir en langt bedre fremkommelig- Mentzoni. het enn hva de to-akslede utlendingene 42

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

Feil fokus Mentzoni mener NHO-direktør Sæther har feil fokus når han snakker om manglende kapasitet.

Han viser til at NLFs medlemmer og andre norske transportører har investert i utstyr for å sikre fremkommelighet og trafikksikkerhet. Hvis det er slik at norske transportører må kjøpe så billig transport som mulig, og må kompromittere seg selv så blir det helt feil.

– Vi har også norske transportører som også har to-akslede trekkvogner, men de velger å ikke kjøre over fjellet på tider av året da dette ikke er mulig.

Det må også andre transportører ta konsekvensen av.

– Vi er opptatt av lik konkurranse på like vilkår, og det må også gjelde her, avslutter Mentzoni.

LIVSFARLIG: Dette tyrkiske vogntoget med to-akslet trekkvogn ble stoppet på Seljestad kontrollstasjon med 12 blanke dekk. Foto: Falck Odda.

18 blanke hjul Ett tyrkisk og ett polsk vogntog ble stoppet med til sammen 18 blanke hjul. Og det er bare litt av elendigheten.

Den tyrkiske sjåføren ikke hadde førerkort, manglet brikke, ingen kjettinger, 12 blanke hjul, ulovlig kabotasje, brudd på kjøre- og hviletid og manglende løyver. Det polsk vogntoget fikk notert seks blanke hjul, brudd på kabotasjereglementet og ingen bombrikke.

12 BLANKE: Dette tyrkiske vogntoget hadde 12 blanke hjul. Foto: Falck Odda

Begge ble tatt i arrest til alle feil/mangler er utbedret og kjemperegningene blir gjort opp.

Det ble ilagt et gebyr på 35 000 kroner og krav om at seks nye hjul (til 50 000 kroner) måtte legges på. Reaksjonene overfor den tyrkiske ekvipasjen var ikke avklart da NLF-Magasinet gikk i trykken.

6 BLANKE: Kabotasjebrudd, ingen bombrikke og seks blanke dekk kostet polakken 85 000 kroner. Foto: Statens vegvesen

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

43

REGION 1 ØSTFOLD OG OSLO/AKERSHUS

BOMPENGEKAMPEN

ORIENTERTE: Fylkesleder Harry Nilsen.

Foto: NLF

PROVOSERT: Regionsjef J. Kristian Bjerke.

Foto: Stig Odenrud

NLF Oslo og Akershus er provosert over de stadig større og hyppige økningene i bompengeavgiftene.

Fylkesleder Harry Nilsen orienterte nylig styret om betydelige økninger i avgiftene på strekningen Jessheim – Hamar og det ryktes at også Fjellinjen vil slå til med nye økninger.

– At bompenger er en måte å delfinansiere nye veier på er en sak for seg, men at satsene øker så mye som de gjør, blir et samfunnsmessig problem, sier regionsjef J.Kristian Bjerke.

Han mener at vi må se alle avgiftene i en

sammenheng, og at det ikke bare er økningene på de enkelte strekningene som er en utfordring, men at det blir stadig flere nye strekninger med enda høyere avgiftsnivå i tillegg.

– Det er jo bra at veiene blir flere og bedre, men for transportbransjen er det et stort kostnadsproblem slik avgiftspolitikken håndteres i dag, understreker, Bjerke.

NLF Oslo & Akershus har avtalt møter med sentrale stortingsrepresentanter fra Oslo og Akershus for å sette problemet tydeligere på dagsorden.

FYLKESORDFØRER PÅ VILLE VEIER:

VIL STRAFFE LASTEBILEN I BOMSTASJONENE Arbeiderpartiets fylkesordfører i Østfold, Ole Haabeth, var i desember i media og sa at transportnæringen bør betale mer enn andre i bomringene i Østfold.

MÅ BETALE MER: Fylkesordfører Ole Haabeth i Østfold.

Foto: Østfold fylkeskommune/ Anders Ellefsen

J. KRISTIAN BJERKE jkb@lastebil.no

Tungtransporten står for svært mye av veislitasjen i Norge og det er rett og rimelig at de betaler noe mer, sa han til «Smaalenens avis» i desember.

Han mener også at det handler om å «utjevne noe av konkurransefortrinnet landeveistransport har i forhold til sjøtransport».

Det er mulig Ole Haabet mener norske transportbedrifter er noen tøysekopper som kjører rundt i fylket hans for moro skyld. Men vi har tenkt å fortelle ham at for NLFs medlemsbedrifter, og for norske forbrukere, er veiavgifter «blodig» alvor. Skal du levere mat og andre livsnødvendige varer til Indre

Østfold, er ikke konkurransen fra skip spesielt stor. Utenlandske transportører på uverdige arbeidsvilkår, og til dumpingpriser, er et mye større problem.

Med Haabeths modell vil enda flere norske transportører tape i konkurransen med useriøse aktører. Livsnødvendige varer vil bli stadig dyrere for forbrukerne og slitasjen på veien like stor.

Det er kanskje snart på tide å vise fylkesordføreren og andre at norsk godstransportbransje ikke tuller.

FAKSIMILE: Smaalenenes avis 9. desember 2014.

Foto: Skjermdump fra nettsak

SATSER PÅ STOREFJELL NLF region 1 og 2 har tidligere arrangert bransjens største samling på Storefjell.

Fylkesstyrene i Østfold, Oslo & Akershus har bestemt at de trår til igjen i 2015.

Sammen med region 2, Hedmark og Oppland, er vi klare til å manøvrere dette store arrangementet trygt i havn også i 2015, sier regionsjef J.Kristian Bjerke, som legger til at region 2 med regionsjef Guttorm Tysnes i spissen, har tatt kapteinsbindet i planleggingsprosessen.

Det er en del ting som må avklares før vi er helt i mål, men begge regionene ser dette arrangementet som en betydelig vitamininnsprøytning til en bransje med store utfordringer, understreker Bjerke.

44

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

KAPTEIN: Guttorm Tysnes.

Foto: Stig Odenrud

REGION 2 HEDMARK/OPPLAND

GLAD FOR Å HA DYKTIG SJÅFØR Med bare fire centimeters klaring mellom speilene var Hoksrud glad for at han hadde en dyktig sjåfør!

FORSTÅR PROBLEMENE: – Jeg har full forståelse for at strekningen gjennom Lonåsen er krevende, både for privatbilister, men enda mer for vogntogsjåførene, og de mange møtene mellom stor og stor, samt liten og stor krever sin årvåkenhet og sine kjøreferdigheter uansett årstid. Veibredden, stigningene og de mange kurvene på fjellovergangen stiller store krav til Erik Aaen og hans kompanjonger med tunge kjøretøy, sier Hoksrud.

Tekst og foto: GUTTORM TYSNES hedopp@lastebil.no

Statssekretær Bård Hoksrud var krystallklar på at det må gjøres noe med riksveg 3 etter befaringen i Østerdalen. Spesielt flaskehalsen ved Lonåsen. Trailervegen nord-sør er ikke god nok…

Vogntogene bruker riksveg 3. Hele 27 prosent av trafikken på fjellovergangen er store biler. Vegvesenets statistikk viser at det kjører nesten dobbelt så mange lastebiler over Kvikne, som over den minst trafikkerte strekningen på E134. (Øst-vest-forbindelsen som det er så mye fokus på). Nesten alle vogntogene som skal fra Oslo til Trondheim, bruker riksveg 3.

Erik Aaen er NLFs lokalavdelingsleder i Østerdalen og er med i Vegforum riksveg 3. Han var ildsjelen bak Bård Hoksruds besøk 9. januar. Erik tok med seg statssekretæren i lastebilen og kjørte fra Tynset til Kvikne og tilbake. Selv om sola skinte, været var altfor bra og vegen helt bar, fikk Hoksrud et godt innblikk i yrkessjåførenes utfordring er. Spesielt er det vanskelig på Lonåsenbrua. Tre personer omkom der i fjor.

Viktige problemstillinger Etter kjøreturen var politikere og næringsliv samlet til samferdselsmøte på Tynset.

– Dette var et nytt og ekte møte med regionen deres, og jeg har fått mye god ballast med meg tilbake til departementet, sa Hoksrud. – Jeg vil understreke at

besøket til Nord-Østerdalen er godt anvendt tid. Jeg fikk sett på viktige problemstillinger langs riksveg 3 som jeg tar med meg hjem til departementet.

Lastebileierne er ikke i tvil om hva som er løsningen på det verste punktet. – Bygg tunnel gjennom Lonåsen. Brua er bare 6 meter smal med brøytekanter om vinteren.

Det er bakke, og ofte glatt. En tunell på rundt to kilometer vil bli et godt trafikksikkerhetstiltak. Samtidig slippes den vanskelige bakken, konflikten med at vegen går langs elva og betydelige inngrep for grunneierne. Det må være mulig å ha en tunell på Hedmarks viktigste fjellovergang, mener NLFs Erik Aaen.

SYNLIG GAVE: Tore Velten delte ut vester til 200 asylsøkere.

Ga bort 200 vester Tore Velten delte ut refleksvester 200 asylsøkere i Østerdalen.

Norges Lastebileier-Forbund har fått henvendelser fra flere yrkessjåfører som har opplevd nestenulykker på riksveg 3 i Stor-Elvdal.

– Vi måtte gjøre noe før det skjer en ulykke, sier Velten som er nestleder i forbundsstyret.

Hege Buchholdt ved det statlige mottak var allerede klar over problemet med «usynlige» beboere og hadde allerede forsøkt og gjøre noe med det.

– Vi har ringt rundt og spurt om å få refleksvester.

Så får vi plutselig en telefon fra lastebileierne som vil gi oss slike refleksvester. Det er en utrolig flott og viktig gave, sier hun.

Mange av asylsøkerne kommer fra Afrika der det er en helt annen trafikkultur.

– Vi må lære bort enkle regler som at de skal gå på venstre side og sykle på høyre side. Refleks har de ikke hørt om heller, forklarer mottakslederen.

Mulighetsstudie Statens vegvesen er i gang med en mulighetsstudie for riksveg 3 i Tynset og utelukker ikke tunell. Men avdelingsdirektør Aud Riseng er skeptisk, fordi denne løsningen er både dyrere å bygge og å drifte. Håpet er at riksveg 3 i Tynset blir med i kommende Nasjonal Transportplan.

Det samme gjelder strekningen forbi Stor-Elvdal kirke.

P.S: Det skjer noe på riksveg 3 for tida.

Breddeutvidelsesprosjektet har pågått i flere år. I fjor høst ble ny bru over Åsta åpnet. Dermed ble yrkessjåførene kvitt en av de smaleste og vanskeligste delene av stamvegen. NLF var en pådriver for dette prosjektet.

PÅ MØTE: Roar Melum (t.v.) Erik Aaen og Knut Brevad følger nøye med. Foto: Guttorm Tysnes

Full støtte fra Trøndelag NLFs regionsjef i Trøndelag, Roar Melum deltok på vegbefaringen og samferdselsmøtet i Nord-Østerdal. Det er mange trøndere som bruker riksveg 3.

- Standarden må heves! Nå bygger vi det vi kaller Trondheimsvegen på E6 til Oppland grense. Det må bli like bra veg på riksveg 3. Det blir en befolkningsvekst i Trondheimsregionen. Trafikken på riksveg 3 vil øke på samme måte som hos oss, sa Melum og la til: – Jeg får utrolig mange telefoner fra yrkessjåfører som sitter med speilet i hånda etter en tur på riksveg 3. Hvordan er trafikksikkerheten når slikt skjer? Det er bare flaks at det ikke er mange flere trafikkulykker på Rv3!

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

45

REGION 3 BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK

JULEMØTE OG JUBILANT Vestfoldingene har tradisjon for julemøte med god oppslutning. Denne gangen med 50-årsjubilant til stede.

Årsmøter Regionens fylkesårsmøter holdes på Storefjell lørdag 21. mars. Dette blir et storarrangement fra fredag til søndag i vanlig god region III stil. Invitasjonene har når dette leses gått ut til alle. Overhold påmeldingsfristen; det kan bli trangt!

Valgkomiteene i fylket er slik: 7JH@:GJ9/ EZg :g^` 7_jghig©b! 7_©gc 6# :g^`hZc og Nils Ole Ødegården.

I:A:B6G@/ 6jYjc C^ahZc! ?Vc CnbdZc d\ ¢nk^cY A©^iZ K:HI;DA9/ 6hW_©gc 7Z``Zkdaa! ?Vc HigVc\Z d\ I]dgW_©gc :[iZYVa#

VARSEL: Det bør være ganske tydelig her hva man skal unngå.

Tekst og foto OLAV KLASSON VEFALD btv@lastebil.no

50 ÅR I NLF: Knut Røisgård med plakett og blomster.

En stolt Per Madsen på vegne av NLF .

Fordelen med et lite geografisk fylkesområde er at man kan samle NLF-ere fra hele fylket til julemiddag. Men det er nok også tradisjonen som gjør at Vestfold NLF årlig samler minst 80 av medlemmene til informasjonsmøte og hyggelig samvær en fredagskveld i slutten av november. Fylkesavdelingen og lastebilleverandørene spleiser stort sett på kostnadene og resultatet blir: en begivenhet man ikke ønsker å gå glipp av i førjulsstria.

På årets samling i Åsgårdstrand var informasjonsbiten overlatt til forbundslederen. Per Madsen ga en glimrende kortversjon både av hva NLF har oppnådd i 2014, og hvilke oppgaver vi tar fatt på i 2015. Det er nok av oppgaver å ta fatt på og være stolte av.

Jubilant Per Madsen avsluttet sitt innlegg på en særdeles hyggelig måte ved å overrekke en plakett for 50 års medlemskap i NLF til Knut Røisgård fra Stokke. Knut er i ferd med å trappe ned som aktiv sjåfør, men ikke helt. Vikarkjøring i firmaet som nå drives av sønnen Jan Petter er stadig aktuelt. Og på årets julemøte var tredje generasjon, Jostein, med som nyinnmeldt. Så her er en trofast NLFbedrift.

46

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

UNDERGANG TIL BESVÆR Veien under jernbanen ved innkjøring til Skien volder problemer.

Mange har forsøkt å øke høyden i undergangen på egen hånd.

Resultat: ødelagte biler og millionskader på brua.

Tekst og foto OLAV KLASSON VEFALD btv@lastebil.no

For lokalkjente sjåfører er jernbaneundergangen på Rv. 32 over Siljan inn til Skien kjent og irriterende på grunn av den lave høyden på 3,6 meter. Men de fleste vet at den relativt godt skiltede omkjøringen inn til bysentrum, og til noen større industriområder, er kort og høyst brukbar.

Likevel har det de siste årene vært en rekke fastkjøringer på dette punktet.

Særlig er det utenlandske vogntogførere som har fått en ganske brutal velkomst til Ibsens fødeby. Ødelagte kapell og skade på gods er selvfølgelig resultatet for dem. Men også skadene på jernbanelinja blir betydelige. I desember måtte trafikken omdirigeres i flere dager mens skadene på linja ble reparert. Bare dager etter dette skjedde nye fastkjøringer.

Kostbart Jernbaneverket opplyser at skadene har kostet dem rundt én million kroner bare i 2014. Det ønsker de ikke å dekke, og sier ifølge lokalavisa Varden at regningen

UTBEDRING: Reparatører i gang med midlertidige tiltak.

kommer de til å sende «elegant videre til lastebileiernes forsikringsselskap».

Det er jo en veldig bråkjekk holdning, som neppe er realistisk i hvert fall når det gjelder de østeuropeiske transportørene som oftest er innblandet.

Nå har Vegvesenet innkalt Jernbaneverket til et møte for å drøfte hvilke ytterligere forbedringer som kan gjøres for å hindre fastkjøringene. Ny skilting, høydesensorer og lysregulering er nevnt.

NLF er blitt invitert til å bli med på denne drøftingen og har allerede kommet med noen forslag vedrørende tidlig varsling. Men hovedansvaret vil fortsatt måtte være hos sjåføren, som må være oppmerksomhet på skilting. GPS er jo ikke alltid en trygg veiviser for en lastebilfører.

REGION 4 AUST-AGDER, VEST-ADGER OG ROGALAND

Uttalelse fra ordførere, politikere og NLF Vest-Agder:

BEKYMRET OVER MANGLENDE BEVILGNINGER På møtet 10. november ble det uttrykt bekymring over manglende bevilgninger til og vedtak om oppstart bygging av E39 fra Kristiansand til Sandnes.

TIL STEDE: Johnny Greibesland, Songdalen, Åse Severinsen og Helge Andersen, Søgne, Tore Askildsen, Mandal, Janne Fardal Kristoffersen, Lindesnes, Jan Kristensen, Lyngdal, Jan Sigbjørnsen og Rolf –Terje Klungland, Flekkefjord, Pål Ravndal, Lund, Nils Ragnar Tvedt, Statens vegvesen, Stig Odenrud, NLF, Arne Frivoll, NLF, Kjell N Nilsen, NLF og Reidar Retterholt, NLF.

En flott temakveld i Haugesund NLF Rogaland arrangerte en temakveld sammen med Statens vegvesen 18. november.

SVV hadde informativt innlegg om «Trygg trailer», nye regler og annet som rører seg av nye saker. Transportkompetanse Haugesund (TKH) hadde innlegg om sine tjenester og det samme hadde Nordea.

Forbundsleder Per Madsen hadde et veldig bra foredrag om NLF i dag og i framtiden. Hva er utfordringene og mulighetene våre? Jens Olaf Rud, «På riktig side», hadde et fengende bidrag med flere gode eksempler.

Vi vil takke SVV for samarbeidet, alle foredragsholdere og alle medlemmer som kom. Det skaper en ramme for alle, som gjør det spennende å være til stede. Det er imponerende at nærmere 50 møte opp. Takk til alle.

MYE MAKT: NLF klarte å samle mange ordførere på NLFs E39-møte. Foto: Stig Odenrud

Tekst: KJELL N. NILSEN knn@lastebil.no

Det ble lovet utbygging av firefelts motor vei innen ti år under valgkampen 2013. Det er nå gått ett år uten at klare planer for oppstart er fastlagt.

NTP er ikke endret i bestillingsform, det er kun bevilget penger til planlegging.

Vi forventer at sittende regjering setter fortgang i planarbeid og sikrer midler til utbygging av ny E39 med firefelts motorvei. Så fort en strekning er ferdig planlagt må en ny strekningen ut på anbud og anleggsarbeidet iverksettes. Ved å opprettholde trykket på planlegging kan byggearbeidet gå fortløpende, selv om ikke hele strekningen mellom Kristiansand og Sandnes er ferdig planlagt i detaljer.

Vi ser at noen av strekningen er kommet mye lenger i planarbeidet enn andre. Det er viktig å realisere strekning for strekning, men med en helhetlig plan.

Vi er avhengig av «rett beløp på rett sted til rett tid» fra myndighetene for å få en framdrift med hensyn til byggestart sent i 2017.

Alle tilstedeværende skal i aktuelle fora presse på for å få de nødvendige ressurser for en helhetlig utbygging ferdig innen ni år (ti år i valget 2013).

På vegne av alle tillitsvalgte tilstede Kjell N Nilsen Leder NLF Vest-Agder

«KOLLEGAHJELP» I PRAKSIS For tredje gang arrangerte NLF Vest-Agder en kveld med Egil Hårtveit i Byremo.

Kai Werdal med slekt og venner står i spissen for arbeidet. For tre år siden fikk NLF-medlem Egil Hårtveit slag og kunne ikke fortsette driften.

Kai var med å avhende bedriften på best mulig vis. I tillegg har Kai W. og Co. arrangert grillkveld og juletilstelning på Byremo-heimen der Egil bor.

I år var det 31 deltakere på festen. Det er full rulle med musikk av Stulien og taler blant annet ved fylkesleder Kjell N. Nilsen. Egils omgangskrets HYGGELIG: Egil med venner. samt et tjuetalls lastebileiere storkoste seg under arrangementet. Dette er «kollegahjelp» i praksis. Takk til Kai og co, Byremo-heimen og alle fremmøtte for all støtte.

GOD RESPONS: Frå NLFs møte SVV Stavanger.

TEMAKVELD I STAVANGER Det er flott å ha et Statens vegvesen i Rogaland som er en samfunnsbevisst etat. De stiller alltid opp når det er forespørsler. Dag Folkestad og hans menn stiller opp med lokaler og foredrag på trafikkstasjonen i Stavanger.

I tillegg er vi så heldig å få besøk av 50 lastebilinteresserte. Det er artig å invitere når vi får respons.

En takk til «På riktig side-Jens», If og Transportkompetanse. Sammen fikk vi et program som dekker store deler av lastebileierens hverdag.

SAMLET INN 11 000 KRONER TIL FRELSESARMEEN Hvert år har NLF Aust-Agder en samling før jul. I år var det rekordoppslutning. Det kom cirka 50 personer til møtet. Det er en fantastisk oppslutning. Vi er imponert over at så mange stiller.

Tema for kvelden var kjøre- og hviletid kontra arbeidstid.

Kjetil Iglebækk og Nils Ivar Havrevoll fra Vegvesenet gjorde en kjempejobb. De svarte på spørsmål som kom på et fortreffelig vis. Der er det godt kompetansen er på plass.

Det er viktig for oss med slike møteplasser med Vegvesenet. Samarbeidet blir så mye enklere i ettertid.

Tradisjonen tro var det også loddsalg. Flotte samarbeidspartnere stiller alltid opp med gaver. Hele kronen 11.000 ble samlet inn og gitt til Frelsesarmeen i Arendal. Takk til alle fremmøtte for at dere stiller opp og at dere bryr dere om gode formål.

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

47

REGION 5 HORDALAND, SOGN OG FJORDANE OG MØRE OG ROMSDAL

STOLT: Atle Lundgren Hansen daglig leder Bergen Travpark.

TILFREDS: Fra venstre Olav Teje Hove, SVV - Daglig leder i Bergen Travpark, Atle lundgren Hansen - Jan-Ove Haløy fylkesleder Hordaland - Kjell Sandvik Jensen, styremedlem Hordaland.

NY DØGNHVILEPLASS I BERGEN Den 8. januar var NLF avdeling Hordaland invitert til orienteringsmøte i forbindelse med åpning av ny godkjent døgn- og ukehvileplass på Haukås i Åsane.

Tekst og foto: BIRTHE MINKEN bm@lastebil.no

Hvileplassen ligger like ved Bergen Travpark, cirka 15 minutters kjøring fra Bergen sentrum.

Hvileplassen ligger vis-à-vis MANs nye anlegg med adkomst på E39 mellom Felleskjøpet og den nye Statoil-stasjonen.

Området er på cirka fem mål, med oppstillingsplass til 20 -25 vogntog.

I umiddelbar nærhet av døgnhvileplassen finnes det en nyåpnet Statoilfullservicestasjon med eget truckanlegg.

Stasjonen er døgnåpen. I tillegg har

48

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

MAN og Volvo flyttet inn i nye lokaler i samme område.

Hvileplassen er et resultat av godt samarbeid mellom Statens vegvesen, Bergen Travpark og NLF i Hordaland.

damer og herrer. Kafeen/restauranten i bygget er åpen hver dag frem til kl.

21.00. Her serveres det selvsagt både kald og varm mat. Nistepakker kan også kjøpes.

Bergen Travpark står som eier av døgnhvileplassen

Overvåket hele døgnet

Selve oppstillingsplassen for lastebiler og vogntog ligger like ved hovedtribunen på Bergen Travpark. Oppholdsrom med toalett, salong, kjøkken, fjernsyn og treningsutstyr ligger i bygget (hovedtribunen). Her finnes det også bad for

Personell fra Bergen Travpark vil på vegne av Statens vegvesen kontrollere at ingen oppholder seg lenger enn to døgn på hvileplassen.

Den offisielle åpningsdatoen er «like rundt hjørnet». Det som gjenstår av arbeid er oppmerking og skilting av området.

REGION 5 HORDALAND, SOGN OG FJORDANE OG MØRE OG ROMSDAL

Temadag / minimesse / fylkesårsmøter

6kgZ^hZ [gV 7Zg\Zc `a# &(#(% 6c`dbhi 7Zg\Zc h©cYV\ ZiiZgb^YYV\ X^g`V `a# &(#%%# ;_dgYa^cZ ijg$gZijg '%#"''# bVgh '%&* [dg heZh^ÄhZgi lugar (kr. 2 143,- pr. person) VIL INKLUDERE: NLFBÅTEN Hordaland/ Sogn og Fjordane inviterer Ijg$gZijg 7Zg\Zc"=^gih]Vah"AVc\ZhjcY ^ alle medlemmer til fylkesårsmøter- temadag heZh^ÄhZgi aj\Vg dee\gVYZg^c\ Vk aj\Vg$h^c\Zaaj\Vg kommer i tillegg) med minimesse på Fjord Line helgen & m YVch` hb©gWg©Y kZY e hi^\c^c\Zc ^ 7Zg\Zc 20. - 22. mars – bli med på årets begivenhet! ' m [gd`dhiWj[[ & m ajch_! hZgkZgZh a©gYV\ ' m Vai ^c`ajh^k b^YYV\hWj[[ – inkluderer øl, vin og mineralvann under bordsetningen (Vi har reservert ulike typer lugarer) Påmelding til Fjord Line på telefon: 815 33 500.

Oppgi turkoden: “GRKON - NLF”.

Kontaktperson: Birthe Minken, mobil 995 01 875.

HORDALAND Folkemøte om hardangerviddatunnelen i eidsfjord Over 400 personer møtte opp på folkemøtet i Eidsfjord. Det viser et stort engasjement fra vestsiden av fjellet. NLF ble invitert til å sitte i panelet der fylkesleder Jan-Ove Halsøy representerte NLF Hordaland. Vi prøver å bidra på alle møter i denne saken.

Kampen om nytt stamvegsamband mellom øst og vest er i full gang. Det handler om hvilken trasé styresmaktene skal velge for å få en vintersikker veg mellom øst og vest.

Det store spørsmålet er: Skal man bare prioritere én hovedveg?

Hvor bør nytt logistikknutepunkt etableres?

Konseptvalgutredningen (KVU) for nytt logistikknutepunkt for Bergensregionen resulterte i mange forslag til hvor havne- og jernbanefasilitetene bør ligge i fremtiden. Havneforhold, jernbanetraseer, samlokalisering og delte løsninger ble heftig diskutert.

Jan-Ove Halsøy, Kåre Nordstrøm og Birthe Minken representerte NLF. Hensikten med KVU-en er å finne en langsiktig løsning for håndtering av gods i Bergensregionen. Innspillene fra idéverkstedet vil bli bearbeidet.

Hovedrapport med anbefalinger fra KVUen vil foreligge til høring sommeren 2015.

Heftig debatt om ny hovedtrasé Nye opplysninger fra Statens vegvesen forteller at å satse på E134 over Haukeli og Rv52 over Hemsedal gir størst nytte for trafikantene. Men, de nye beregningene er gjort utelukkende for trafikk med lette kjøretøy.

Vi var godt representert fra NLF-fylkene og sentralt, da Statens vegvesen inviterte til innspillskonferanse i Oslo i samband med trasévalg øst – vest.

Vi hadde store forventinger og det var mange med oss som ble skuffet da ikke tungtrafikken var med i tallene vi fikk presentert. Det ble en repetisjon av fakta som vi allerede har hørt. Vi ble lovet at tungtransporten skulle innarbeides og fremlegges før jul.

I dag er det fire-fem-seks alternative veier mellom øst og vest i Sør-Norge.

Regjeringen vil gjøre utbedringer på alle, men vil bruke «mest penger» på bare én av traseene.

FRA SOGN OG FJORDANE Samferdslebitar fell på plass i sogn og fjordane E39 Bjørset–Skei kan få rask oppstart, Anda–Lote får 20-minuttsavgangar.

Det blir 20-minuttsavgangar på ferjesambandet E39 Anda-Lote i Nordfjord seinast ved starten av neste anbodsperiode, 1. januar 2017.

Det slår Venstre, KrF, Høgre og FrP fast i ein felles fleirtalsmerknad i Stortingets handsaming av statsbudsjettet for 2015.

Betring av ferjefrekvens over Nordfjord betyr raskare transport og ein enklare kvardag for folk og næringsliv. Dette er eit stort steg framover for utvikling av Nordfjord som felles bu- og arbeidsmarknadsregion.

MED DENNE: MS Stavangerfjord blir arena for arrangementene.

Foto: Bergen Group

Etterutdanning Yrkessjåfør:

Andre kurs:

Vi har kurs hver måned hele året

Løyvekurs for gods og persontransport

Førerkortkurs:

ADR Grunnkurs og Tankkurs

2SSO ULQJ Sn DOOH WXQJH NODVVHU.

klasse 1 og 7

NLF rabatt på flere typer kurs!

Romerike Buss og Trailerskole A/S www.rbt.as Tlf.: 63 94 35 80 CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

49

REGION 6 TRØNDELAG

Bombrikketrøbbel

Julehøytid i en trekkvogn

Som kjent har vi fått på plass kravet om bombrikke og kontrollene har ikke latt vente på seg. Det har imidlertid vist seg at mange har fått forelegg selv om de har dette i orden.

Alt tyder på at kontrollørene ikke har oppdaterte opplysninger fra de forskjellige bomvegselskapene.

Ved et slikt tilfelle må dere ikke godta forelegget.

Ta kontakt med kontoret for å få hjelp.

Mens de fleste av oss tilbrakte julen sammen med familie og venner, ble det nok en annerledes jul for Girteka-sjåføren som måtte feire i trekkvogna. Han måtte tilbringe julen langt borte fra kone og barn.

Dette var nok ikke planlagt, men slik ble det. Nok et eksempel på hvordan Girteka behandler sine sjåfører.

Det som er enda verre er at Coop finner det riktig å ha et samarbeid med dette selskapet.

Bare det er billig nok, ja da snur man ryggen til moral og etikk.

Hva med å ta samfunnsansvar?

Må vi som kunder slutte å handle hos Coop før de tar dette på alvor? – Jeg bare spør.

IKKE SJÅFØRENS SKYLD: Mange skal ha en bit av «brøytekaka» skriver NLFs regionsjef Roar Melum.

ELENDIG VINTERVEDLIKEHOLD Så kom snøen vi hadde ventet på. Til glede for mange, men til stor bekymring for oss som opplever dårlig vintervedlikehold på enkelte strekninger.

Tekst og foto: ROAR MELUM rm@lastebil.no

Flere frustrerte sjåfører har rapportert om dette, spesielt fra Fosen og nordligste del av Nord-Trøndelag.

Fremkommeligheten har til tider vært håpløs, noe som svekker både trafikksikkerheten og beredskapen.

Hva om noen trenger øyeblikkelig hjelp der ute – kommer hjelpen frem i tide?

Det er heller ikke god økonomi for noen i dette. Det er kostbart å lønne folk 50

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

for å stå i kø, samt at miljøet får seg en knekk også.

Hvem er det da som har ansvaret for at det er slik?

For folk flest blir det pekt på brøytebilsjåføren. Hvorfor er man ikke ute med plogen eller strør når det trengs? Det kan virke som at det må skje en ulykke før man kommer. Dette er som vi vet styrt av Statens vegvesen.

Her ligger ansvaret for at vintervedlikeholdet blir utført på en forsvarlig måte. Det er her man stiller kravene for

virksomheten, selvsagt etter de rammer som politikerne har gitt.

Problemet er at det er for mange som skal ha en bit av kaka. Den som utfører selve jobben blir ofte skviset på pris.

Flere roder vedlikeholdes med uegnet utstyr, samt at standardkravet er satt så lavt at forholdene blir håpløse når snøværet setter inn.

Det er med andre ord ikke brøytebilsjåførens skyld. Systemet svikter.

Vi vil trykke på overfor Statens vegvesen i håp om å få bedret på situasjonen.

Skandinaviens største innendørs transportmesse Se masser av lastebiler, busser, trailere, kraner, påbyggere, renovasjon, tilbehør, service og mye mer # Nyheter # RC Trucks # Årets Transportfest

# Camping # Årets Påbygging # Utstilling av veteranbiler

Se oversikt over alle utstillerene og print din gratis inngangsbillett på transport-messen.dk

Møt oss på:

REGION 7 NORDLAND, TROMS OG FINNMARK

Driver utenlandske entreprenører sin virksomhet i Norge pü lovlig vis?

i et noe uklart regelverk. SVV region nord ville derfor bringe saken videre opp i etaten med sikte pü en klargjøring.

Fra NLFs side er det pekt pü følgende uklarheter: t &S EFUUF FHFOUSBOTQPSU PH JLLF konkurrerende virksomhet til løyvepliktig transport? t )BS 477 TPN PQQESBHTHJWFS FU selvstendig ansvar for ü bringe klarhet i at bestemmelsene rundt toll og avgifter, samt at godkjennings-/ registreringsplikt blir fulgt? t ,BO WJSLTPNIFUFO CFUFHOFT TPN ulovlig kabotasje?

I svarbrev fra SVV 17. november i fjor er deres foreløpig standpunkt at utenlandsk entreprenørs transportvirksomhet med egne og utenlandskregistrerte kjøretøy pü SVVs anlegg, ikke er ü betrakte som VMPWMJH LBCPUBTKF ,SBWFU FS JNJEMFSUJE BU disse kjøretøyene blir fortollet og omregistrert.

Endelig svar fra SVV har latt vente pĂĽ seg

Spørsmület er stilt i forbindelse med det pügüende arbeidet med Hülogalandsbrua pü E6 over Rombaksfjorden ved Narvik.

Tekst og foto: HERMAN A. HANSSON hah@lastebil.no

Ulovlig kabotasje eller ei Allerede 12. juni 2013 sendte NLF i Nordland brev til Statens vegvesen (SVV) hvor man ba om en redegjørelse om løyveplikt og om andre lovbestemmelser for transportvirksomheten var oppfylt. I svarbrev ble det opplyst at teknisk kontroll var foretatt, og at alt var i orden.

Fra NLFs side oppfattet man ikke at spørsmület om mulig ulovlig kabotasjevirksomhet var klarlagt. Dog slüs det fast at transportør som skal drive permanent eller løpende transport i Norge, mü vÌre etablert (ha forretnings52

CA; B6<6H>C:I '%&* Â&#x2122; CG &

sted) i Norge, og ha løyve for nasjonal transport, med mindre transporten er ü regne som egentransport.

Uklart SVV ga uttrykk for at de ville følge opp saken med toll- og avgiftsmyndighetene og fü brakt klarhet i om det i tilfelle kunne vÌre snakk om avgiftsfri innførsel, samt eventuell løyveplikt i for egentransport.

Saken ble fulgt opp pĂĽ møtet med SVV i Tromsø 28. mars 2014. Det var der enighet om at enkelte deler av denne virksomheten beďŹ nner seg i en grĂĽsone,

NLFs fylkesstyrer i Nordland, Troms og Finnmark vedtok pü møte 21. til 22. november i 2014 ü anmode om et endelig svar fra SVV. Styrene antydet ogsü at de ville vurdere ü prøve saken rettslig.

Det ble der uttrykt uenighet i SVVs tolkning av kabotasjebegrepet, og misnøye med at godkjenning og registrering av utenlandske kjøretøyer som i dette tilfellet ikke er fulgt opp av oppdragsgiver.

Det forutsettes derfor at endret praksis blir gjennomført i samtlige av SVVs regioner.

PĂĽ denne bakgrunnen har SVV kommet med hva vi oppfatter som et endelig svar J CSFW EFTFNCFS )FS TUBEGFTUFT at kjøretøy som tas inn for transportvirksomhet pĂĽ Vegvesenets anlegg ikke kommer inn som ledd i en internasjonal transport, og transportvirksomheten her til lands er ikke i tilknytning til en grenseoverskridende transport, og dermed ikke deďŹ nert som kabotasje.

Vilkür for transportvirksomheten Man er etter dette kommet til at følgende vilkür mü vÌre oppfylt for at denne typen transport-virksomhet skal kunne foregü lovlig:

REGION 7 NORDLAND, TROMS OG FINNMARK

PĂ&#x2026; SKOLEBENKEN: 15 deltakere var med pĂĽ hvert av kursene.

Foto: Odd-Hugo Pedersen

t 7JSLTPNIFUFO NĂ&#x152; WÂ?SF PQQSFUUFU som norsk rettssubjekt (ha fast forretningssted i Norge) t 7JSLTPNIFUFO NĂ&#x152; FJF FMMFS IB bruksrett etter leie- eller leasingkontrakt til aktuelle kjøretøy t ,KÂ&#x201C;SFUÂ&#x201C;ZFOF NĂ&#x152; WÂ?SF GPSUPMMFU IPT norske tollmyndigheter t %JTTF NĂ&#x152; GSFNTUJMMFT GPS 477 GPS godkjenning og omregistrering pĂĽ norske kjennemerker t %FU NĂ&#x152; TÂ&#x201C;LFT PN MÂ&#x201C;ZWF TĂ&#x152; MBOHU EFUUF kreves etter yrkestransportloven 7JMLĂ&#x152;SFOF GPS FHFOUSBOTQPSU FS QSFTJTFSU J JOTUSVLT GSB 7FHEJSFLUPSBUFU (PET USBOTQPSUFO TLBM WÂ?SF FO IKFMQFGVOLTKPO til virksomhetens samlede drift, samt at USBOTQPSUFO JLLF TLBM GPSFHĂ&#x152; J PSEJOÂ?S konkurranse med andre transportvirksomheter underlagt løyveplikt.

4PN FLTFNQFM QĂ&#x152; FHFOUSBOTQPSU IBS 7FHEJSFLUPSBUFU CM B WJTU UJM NBTTF transport som ledd i en totalentreprise.

Videre oppfølging 3FHJPOMFEFMTFO J 477 SFHJPO OPSE IBS etter dette besluttet ü bringe saksLPNQMFLTFU JOO GPS 7FHEJSFLUPSBUFU GPS O�SNFSF WVSEFSJOH PH BWLMBSJOH Det vil ogsü bli iverksatt undersøkelser for ü avklare om det pü anlegg i regionen foregür transportvirksomhet i regi av utenlandske entreprenører som ikke oppfyller norske krav. I tilfelle vil slik ulovlig transportvirksomhet bli brakt til opphør.

NLF blir hørt 4FMW PN EFU FS HĂ&#x152;UU MBOHU UJE TJEFO TBLFO første gang ble tatt opp fra NLF Nordlands side, mĂĽ vi vel kunne si oss fornøyd NFE BU 477 OĂ&#x152; TFS VU UJM Ă&#x152; HJ TBLFO nødvendig prioritet og se til at lovverket blir fulgt i sin egen virksomhet. Hvordan dette gir seg utslag for anleggsbransjen for øvrig, gjenstĂĽr ĂĽ se.

NYTTIG: Robert Aksnes ga mange gode tips. Foto: NLF

VIKTIG Ă&#x2026; VĂ&#x2020;RE GOD I FORHANDLINGER NLF og NHO Transport og logistikk inviterte til kurs i forhandlingsteknikk med NLFs advokat Robert Aksnes.

Begge steder møtte det rundt 15 deltakere, noe som mü regnes som bra rett før jul.

I følge Aksnes blir forberedelser til forhandlinger ofte tatt for lett pü og er med pü ü svekke forhandlingsposisjon.

Det ble en god gjennomgang av de ulike fasene i forhandlinger og det juridiske regelverket rundt.

Forenkling av standardavtaler gir mindre grunnlag for misforstĂĽelser. Ofte er avtaleutkast presentert av oppdragsgivere utformet av advokater som bruker standardiserte og generelle kontrakter som ikke er tilpasset transportoppdrag.

Muntlige avtaler bør bekreftes skriftlig.

Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne er positive. Kurset er ďŹ nansiert av Innovasjon Norge.

Regionmøte i Kirkenes Fylkesstyrene i NLF Finnmark, Troms og Nordland møttes i Kirkenes 21. til 23. november til det ürlige regionmøte. Møtet fant sted pü Thon hotell i Kirkenes.

PĂĽ sakslisten sto mange saker som er viktige for medlemmene i NLF. Her kan nevnes traďŹ kksikkerhet, statens eierskap i Bring, landsmøte i Alta i 2016, forholdet til Statens vegvesen for ĂĽ nevne noe.

Lørdag fortsatte regionmøtet som ble avsluttet med et foredrag fra Terje Meyer i Kirkenes nÌringshage.

CA; B6<6H>C:I '%&* Â&#x2122; CG &

53

FYLKESAVDELINGER

FORBUNDSSTYRET

Per Madsen Forbundsleder Svensrud Transport AS Telefon 91 32 67 00 E-post: pm@lastebil.no / Faks: 32 20 47 85

Tore Velten Nestleder, Region 2 Telefon: 62 41 30 11 / Mobil: 90 52 04 38 E-post: tv@lastebil.no Faks: 62 41 38 55

Jan-Yngvar Tømmerholt Styremedlem, Region 1 Tømmerholt Transport Telefon: 40 70 95 45 / 69 14 10 17 Mobil: 90 91 82 02 / E-post: jyt@lastebil.no

Heidi Dahl Styremedlem, Region 3 Telefon: 33 47 75 70 / Mobil: 92 03 00 30 E-post: hd@lastebil.no Faks: 33 47 84 01

Kjell Haugland Styremedlem, Region 4 Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: kh@lastebil.no / Faks: 51 70 91 01

Sverre-Jan Rønneberg Styremedlem, Region 5 Stranda Anleggsservice AS Telefon: 70 26 14 09 / Mobil: 90 86 60 00 E-post: sjr@lastebil.no / Faks: 70 26 22 88

Øyvind Lilleby Styremedlem, Region 6 P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41

Alv Ervik Styremedlem, Region 7 Alv Ervik Transport AS Telefon: 77 07 71 02 / Mobil: 90 94 14 30 E-post: aer@lastebil.no.no / Faks: 77 07 21 76

54

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

REGION 1

REGION 4

REGION 6

Regionsjef J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 RÅDE Mobil: 90 18 94 44 Faks: 22 20 56 15 E-post: jkb@lastebil.no

Regionsjef Reidar Retterholt Mjåvannsveien 3, 4628 KRISTIANSAND Mobil: 90 77 32 07 E-post: rr@lastebil.no

Regionsjef Roar Melum Kvenildmyra 5, 7072 HEIMDAL Mobil: 93 00 65 91 E-post: rm@lastebil.no

ROGALAND Fylkesleder Tor Bjarne Asheim Tor Bjarne Asheim AS Harriet Backers vei 32, 4023 STAVANGER Mobil: 91 13 65 25 E-post: tbasheim@online.no

Rådgiver Torbjørn Stavdal Mobil: 95 33 29 18 E-post: ts@lastebil.no

ØSTFOLD Fylkesleder Erik Graarud Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 GAMLE FREDRIKSTAD Telefon: 69 35 72 72 Mobil: 90 97 20 85 Faks: 69 35 72 70 E-post: post@graarud-ftf.no OSLO/AKERSHUS Fylkesleder Harry Nilsen Sørum Transport AS Haldenveien 338, 1923 SØRUM Telefon: 63 86 61 10 Mobil: 90 82 80 29 Faks: 63 86 61 19 E-post: post@sorumtransport.no

REGION 2 Regionsjef Guttorm Tysnes Midtstranda, 2321 HAMAR Telefon: 62 53 63 30 Mobil: 95 77 47 61 E-post: hedopp@lastebil.no Sekretær Mai G. Skjelsvold Midtstranda, 2321 HAMAR Mobil: 41 45 19 55 E-post: mgs@lastebil.no HEDMARK/OPPLAND Regionleder Odd Haakenstad Odd Haakenstad Transport Brovollvegen 73, 2730 ROA Mobil: 90 61 88 15 E-post: odd.haakenstad@gmail.com

REGION 3 Regionsjef Olav Klasson Vefald Direktør Smidthsgate 3, 3732 SKIEN Mobil: 95 70 19 54 E-post: btv@lastebil.no BUSKERUD Fylkesleder Knut Bakken Østhellinga 32, 3370 VIKERSUND Mobil: 90 18 65 29 E-post: knutba@hotmail.com TELEMARK Fylkesleder Anne Lise Øverland Øverland Transport AS Knut Dahles vei 100, 3660 RJUKAN Telefon: 35 09 42 95 Mobil: 99 21 62 01 Faks: 35 09 42 95 E-post: askontor@online.no VESTFOLD Fylkesleder Olav Askjer Olav Askjer Kran og Transport AS Grøtåsveien 3, 3178 VÅLE Telefon: 33 06 32 41 Mobil: 91 68 90 51 Faks: 33 06 29 90 E-post: olav@askjer.no

AUST-AGDER Fylkesleder Rita Elisabeth Birkeland Bendiks Transport og Cementstøberi AS Storemyrsletta 1, 4790 LILLESAND Telefon: 96 51 20 00 Mobil: 41 53 52 42 E-post: rita@bendiks-transport.no VEST-AGDER Fylkesleder Kjell N. Nilsen Transportfirma Kjell N. Nilsen AS Farvegen 6, 4480 KVINESDAL Mobil: 90 54 08 14 E-post: kjell@kjellnilsen.no

REGION 5 Distriktssjef Hordaland og Sogn og Fjordane Birthe Minken Postboks 23, Søreidgrend, 5895 BERGEN Mobil: 99 50 18 75 E-post: bm@lastebil.no Distriktssjef Møre og Romsdal Dagrunn Krakeli Sentrumsgården, 6490 EIDE Mobil: 90 53 93 87 E-post: more@lastebil.no HORDALAND Fylkesleder Jan-Ove Halsøy Tuftadalen 12, 5265 YTRE ARNA Mobil: 92 03 83 33 E-post: janovehalsoy@outlook.com SOGN OG FJORDANE Fylkesleder Rolf Olav Tenden Tenden Thor Transport AS Visnesvegen 15, 6783 STRYN Telefon: 57 87 69 00 Mobil: 90 14 44 71 Faks: 57 87 69 01 E-post: rolfolav@tenden.no MØRE OG ROMSDAL Fylkessleder Finn Andre Fredvig-Erichsen Fafe Trans AS Notvollveien 1, 6456 SKÅLA Mobil: 90 94 74 44 E-post: finn.andre@fafe.no

TRØNDELAG Regionleder Niklaus Haugrønning Nik. Haugrønning AS Postboks 25, 7070 BOSBERG Telefon: 73 95 66 50 Mobil: 91 76 09 01 Faks: 77 83 56 03 E-post: niklaus@haugronning.no

REGION 7 Distriktsjef Nordland Herman A. Hansson Postboks 343, 8001 BODØ Telefon: 75 80 12 13 Mobil: 90 97 50 29 Faks: 75 40 25 01 E-post: hah@lastebil.no Distriktssjef Troms og Finnmark Odd Hugo Pedersen Solbakkmelen 23, 9152 SØRKJOSEN Mobil: 91 57 02 43 Faks: 94 76 23 79 E-post: troms@lastebil.no NORDLAND Fylkessleder Einar Endresen Aksel Endresen Transport Havnegt. 14, 8430 MYRE Telefon: 76 13 36 26 Mobil: 41 62 62 19 Faks: 76 13 45 32 E-post: einar@endresentransport.no TROMS Fylkessleder Elling Haukebøe Haukebøe Transport AS Haukebø, 9430 SANDTORG Telefon: 77 04 01 50 Mobil: 90 58 64 90 Faks: 77 04 01 51 E-post: elling@haukeboe.no FINNMARK Fylkessleder Yngve B. Harila Yngve B. Harila AS Postboks 455, 9811 VADSØ Telefon: 78 95 18 31 Mobil: 91 74 78 98 Faks: 78 95 42 89 E-post: post@ybh.no

FAGGRUPPER ANLEGG, VEI OG BRØYTING

DISTRIBUSJON, LANGTRANSPORT OG ADR E-post

Mobil

Ledes av Sverre-Jan Rønneberg

sjr@lastebil.no

90 86 60 00

Fagansvarlig Thorleif Foss

tf@lastebil.no

41 40 35 99

Ressurspersoner

E-post

Mobil

Ledes av Kjell Haugland

kh@lastebil.no

91 13 53 00

Fagansvarlig Jan-Terje Mentzoni

jtm@lastebil.no

41 50 67 80

Ressurspersoner

Region 1: Egil Nicolaysen

firmapost@nicotrans.no

90 16 16 50

Region 1: Bård Solberg

bard@solbergtransport.no

90 78 22 12

Region 2: Henrik Ånerud

heiki80@hotmail.no

90 09 53 99

Region 2: Ørjan Bråthen

orjan.brathen@martinsen.no

98 21 56 08

Region 3: Torfinn Brenna

torfinn@bat.no

91 13 82 82

Region 3: John Erik Kjettorp

johnerik@dgm.no

98 24 10 21

Region 4: Tor Bjarne Asheim

tbasheim@online.no

91 13 65 25

Region 4: Børre Leirvik

borre@myrvang-transport.no

90 58 18 26

Region 5: Bjørn Rivenes

bjorn@rivenes.no

93 00 65 20

Region 5: Nils Anders Larsen

nils-ala@online.no

90 03 52 18

Region 6: Arnt Egil Aune

post@aune-transport.no

91 39 69 69

Region 6: Oddbjørn Kristensen

oddbjørn@kristensenstransport.no

90 77 43 67

Region 7: Arnold Hauan

arnohaua@online.no

95 24 22 23

Region 7: Rune Holmen

holmtran@online.no

91 79 86 92

E-post

Mobil

BILBERGING

TEKNISK GRUPPE E-post

Mobil

Ledes av Alv Ervik

aer@lastebil.no

90 94 14 30

Ledes av Jan Yngvar Tømmerholt

jyt@lastebil.no

90 91 82 02

Fagansvarlig J. Kristian Bjerke

jkb@lastebil.no

90 18 94 44

Fagansvarlig Rune Damm

red@lastebil.no

90 62 57 21

Ressurspersoner Region 1: Jan Slettevold

jan@spesialtransport.com

95 89 30 50

Region 1: Jan Slettevold

jan@spesialtransport.com

95 89 30 50

Region 2: Ove Thoresen

post@bilberging.com

93 24 20 99

Region 3: Vegard Madsen

vegardmadsen02@gmail.no

91 71 21 71

Region 2: Øystein Müller

o-mull@online.no

91 77 71 46

Region 4: Kai Werdal

kai@werdal.no

90 16 15 55

Region 3: Jan-Petter Abrahamsen

semijan@online.no

95 19 94 46

Region 5: Jan Oskar Bernhoft

jansbil@frisurf.no

97 08 23 73

Region 4: Kai Werdal

kai@werdal.no

90 16 15 55

Region 6: Sverre Fordal

sverre.fordal@proven.no

97 03 87 02

Region 7: Ragnar Martinsen

kbilopa@online.no

90 13 19 80

Region 5: Per Bortheim

per@bortheim.no

95 11 45 30

Ressurspersoner

TØMMER, LANDBRUK OG LEVENDE DYR E-post

Mobil

Ledes av Øyvind Lilleby

ol@lastebil.no

90 54 33 10

Fagansvarlig Rune Damm

red@lastebil.no

90 62 57 21

Region 1: Egil Haugen

egilh2@online.no

90 95 78 52

Region 2: Kjell Jon Nyløkken

kjell.jon@dyretransport.no

90 06 61 99

Region 3: Ivar Mustvedt

ivarmust@online.no

99 45 21 61

Region 4: Dag Grødum

marit@oddgrodum.no

90 82 97 93

Region 5: Inge Råheim

inge@raaheim.no

91 66 57 57

Region 6: Nils Erik Røe

ne@nemo-transport.no

97 42 75 34

Region 7: Steve Strøm

post@dyrebil.no

95 86 97 19

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

Ressurspersoner

NLF

+ 415 44 400

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

55

KOLLEGAHJELPEN

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN!

Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollegahjelpen er gratis og frivillig.

ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? Gjør det! Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

Fylke

Navn

E-post

Mobil

Fylke

Østfold

Erik Rynning Steinar Enderød Ole Jonny Sørensen

ostfold@lastebil.no steinar@enderod.no olanso@online.no

90 53 64 90 91 73 01 42 90 82 01 00

Oslo/ Akershus

Tor Vidar Frydenlund Nicolai Jakhelln Bjørn Røine Geir A. Mo

tor.vidar@fgtas.no snj@jakhelln.as b.roine@online.no gam@lastebil.no

91 38 03 85 97 55 58 00 95 10 13 20 93 03 03 88

Hedmark

Guttorm Tysnes Arne Trondsen Tore Velten Mai Grete Skjelsvold

hedopp@lastebil.no arntrond@online.no tore@tamnestransport.no mgs@lastebil.no

95 77 47 61 99 21 19 63 90 52 04 38 41 45 19 55

Oppland

Jon Magne Aspelund Anders Grønbrekk Odd Haakenstad Oddbjørn Vestli Åge Widme

aspelundjon@gmail.com angro53@hotmail.com odd.haakenstad@gmail.com Oddbjorn.Vestli@transportarbeider.no post@widme-transport.no

95 22 22 40 90 56 41 84 90 61 88 15 91 79 28 38 91 88 05 00

Buskerud

Eva Karin Høgberg Tom Pedersen Per Arne Yri

evaka@live.no tomsbilb@online.no arne.yri@lifi.no

Vestfold

Johan Espeseth Tove Espeseth John Ove Villung

weweimo@online.no

Telemark

Anne Lise Øverland Magne Årvik Jon Reidar Solstad Vivi Solstad

askontor@online.no magne@arne-thorsen.no

99 21 62 01 90 03 43 44 97 58 53 73 91 35 53 01

rita@bendiks-transport.no bennolaf@frisurf.no

91 87 91 00 48 15 60 94

Aust-Agder Robert Birkeland Benn Olaf Tvedt

jov@vermelidtransport.no

E-post

Mobil

Vest-Agder Steinar Solberg Kjell N. Nilsen Kai Nilsen

post@hk-solberg.no kjell@kjellnnilsen.no kai@kjellnnilsen.no

48 01 30 00 90 54 08 14 90 54 08 15

Rogaland

Tor Bjarne Asheim

tbasheim@online.no

91 13 65 25

Hordaland

Kjell Sandvik Jensen Lars-Tore Rogne Arne Marås

kjell@jensens-transport.no olrogne@online.no arnemara@online.no

90 64 74 22 91 37 49 80 91 81 72 43

Sogn og Fjordane

Bernt Lars Helgås Jomar Standsnes

b-helgaa@online.no j-standn@online.no

90 84 56 50 91 17 83 28

Møre og Romsdal

Terje Alnes Ernst Bigset Kjell Brandal Jon Brødremoen Nils Ivar Heggem Gunnstein Hoem Dagrunn Krakeli

terje@heggem.no post@b-bigset.com kjell.brandal@tussa.com jon.brodremoen@online.no nils.ivar@heggem.no gunnshoe@online.no dagrunn@transportbransjen.no

91 16 67 40 91 63 26 20 90 10 29 29 98 21 49 70 90 66 30 40 94 17 10 65 90 53 93 87

90 10 13 28 91 88 10 00 91 10 61 84

SørTrøndelag

Per Morten Storhaug Arnt Egil Aune Leif Bromseth

stor-tr@online.no post@aune-transport.no ernaogleif@bromseth.no

99 52 69 96 91 39 69 69 41 50 95 75

90 06 06 58 91 15 49 34 93 40 97 70

NordTrøndelag

Olav Skarsbakk Harald Ulven

olav@skarsbakk.no harald.ulven@ntebb.no

48 04 12 02 99 21 71 15

Nordland

Steinar Ernestussen Karstein Larem Kjell Fredrik Solberg

ernestussen@hotmail.com ka-lare@frisurf.no kjsolb2@frisurf.no

48 18 22 48 95 12 24 85 90 72 63 35

Troms

Arnold Hauan Elling Haukebøe Ann Pauline Eliassen Karianne Ervik

arnohaua@online.no elling@haukeboe.no annp@eliassens.no karianne@erviktransport.no

95 24 22 23 90 58 64 90 98 87 50 75 41 69 30 76

Finnmark

Torbjørn Mikalsen Yngve B. Harila

thmikals@online.no yngve@ybh.no

90 62 41 88 91 74 78 98

Kollegahjelpen alarm nr: 415 44 400

Navn

Psykologvakten

Ulykker i utlandet

Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennpraktiserende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden.

Tilbudet gjelder også familien.

Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp.

Ring (+47) 95 11 91 81

Grønt nummer: 22 96 50 07

BLI MEDLEM DU OGSÅ!

Send inn kupongen på faks 22 20 56 15, eller gå inn på våre nettsider www.lastebil.no

Bedriftens navn:

Org. nr.:

Adresse: Telefon:

Mobil:

Postnr.:

Poststed:

Telefaks:

E-post:

Eier/daglig leder:

Fødselsdato:

Type transport:

Antall lastebiler:

Antall varebiler under 3,5 tonn:

Sted:

Dato:

Underskrift:

VERVET AV Navn:

Medlemsnr.:

Jeg har lest og godtatt NLFs etiske regelverk.

56

Ditt medlemskap trer i kraft så snart medlemsavgiften til NLF er betalt, og varer i 6 måneder etter at vi har mottatt din skriftlige oppsigelse.

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

Velkommen til Norges største bilbransjeutstilling

Automessen inviterer besøkende innenfor våre kjerneområder til å ta turen til Norges Varemesse på Lillestrøm i februar. Også denne gangen avholdes Tungbilkonferansen 2015 med et bredt seminarprogram i tillegg til selve utstillingen.

Våre utstillere favner selvfølgelig det bransje-typiske, men også aktører som henvender seg til yrkesbilister, lastebileiere, busselskaper, anleggs- og landbruksmaskinbransjen, taxibransjen, og sist men ikke minst ustillere med en pasjon for bil.

I 2015 har messen utvidet fokus på Tungbiltilbehør (nyttekjøretøy) og Varebilinnredning.

Automessen 2015 fokuserer på; Verkstedutstyr Deler og Rekvisita Skade/lakk Bilvask Dekk Tungbil-tilbehør Varebil-innredning

Foto: Samf.dep.

4. - 7. februar 2015

Bård Hoksrud

Geir A. Mo

Rolf Mellum

Leif N. Olsen

Dagfinn Kalheim

Arild Hansen

Tungbilkonferansen 2015 | Program Torsdag 5. februar 11.00-15.00 • Velkommen | Hvorfor lager vi Tungbilkonferansen 2015?

Direktør Arild Hansen, Autobransjens Leverandørforening ABL • Utfordringer i tungbilnæringen | Adm. direktør Geir A. Mo, Norges Lastebileier-Forbund • Krav til bremser, dekk og hjulinnstilling | Praktisk prøving av bremser via videooverføring • Lærer vi fortsatt av tungbilulykkene som skjer?

Avd.direktør Rolf Mellum, Statens havarikommisjon for transport • Fører- og eieransvar. Rettspraksis i ulykker med tyngre kjøretøy Direktør Leif N. Olsen, Trafjus • Tunellbranner – fortsatt en utfordring ? | Direktør Dagfinn Kalheim, Norsk Brannvernforening • Tungbilnæringen – en viktig samfunnsaktør Statssekretær Bård Hoksrud, Samferdselsdepartementet • Oppsummering, avslutning Direktør Arild Hansen, Autobransjens Leverandørforening ABL Det vil bli pauser gjennom dagen og lunsj med enkel servering i møterommet!

For påmelding til Tungbilkonferansen, eller messen, se automessen.no Tid: Onsdag 4. februar til lørdag 7. februar Sted: Norges Varemesse, Messeveien 8, 2004 Lillestrøm Åpningstider:

Onsdag Torsdag Fredag Lørdag

4. februar 5. februar 6. februar 7. februar

10-18 10-18 10-18 10-17

Følg Autobransjen på Facebook

JUBILANTER

01.03

80

NILS OLAV FADUM, 3150 TOLVSRØD Nils Olav satte seg bak rattet på en Canadisk Dodge i 1953. Med rattet på høyre side sørget han både for at stykkgodset kom dit det skulle, det samme med tipp-lassene.

Han har vært NLF-medlem siden 1961. Fadum var med i lokalstyret i ti år, og ikke minst fylkesleder i hele 14 år.

03.03

75

ARNOLD HUBAKK, 7113 HUSBYSJØEN Hubakk begynte som sjåfør som 18-åring hos Erling Jensen. Godsrutekjøring mellom Åfjord og Trondheim, står på kjøreordren.

Han startet med egen bil i 1966 for Fosen Trafikklag, senere langtransport.

Firmaet Hubakk Transport As ble stiftet i 2008 og drives nå av sønnene. Firmaet har åtte biler, alle Scania.

Hobby har det blitt liten tid til for 75-årsjubilanten. Mesteparten av tiden hans har gått med til kjøring av lastebil i uka, og reparasjon/service i helgene.

16.03

70

JON KJOSÅS Jon er ein av veteranane i bransjen. For 52 år sidan, i 1963, sette han seg bak spakane på ei gravemaskin. I 1970 starta han eige bedrift. Åtte år seinare kjøpte han trekkvogn med maskinhengar.

Han har køyrt mykje masse- og maskintransport, men ikkje minst må ti års frakt av murstein for Hardangerskifer nemnast spesielt.

Han selde bedrifta til Opedal og Sønner 1. juli i 2011.

Jon har vore styremedlem og formann i MEF. No brukar han pensjonisttida blant anna til å restaurera gamle anleggsmaskiner, og ikkje minst spela gamalpop saman med fem kameratar.

Nå nyter Odd pensjonist-tilværelsen med lange turar hvar dag i skog og mark.

01.03

70

ODD EGIL LUNDE, 2022 GJERDRUM Odd begynte å kjøre lastebil i 1963, så vidt fylt 18 år.

Han startet hos kolonialkjeden Irma i Oslo, som samme dagen han kjørte opp hadde bilen ferdig lastet. De bare ventet på sjåføren.

Han kjørte der i litt over åtte år, var en snartur innom et malerfirma noen måneder, før han endte opp hos Høgslund. Der kjørte han for Skedsmo Betong, i 1971. I 73 fikk Odd sin egen tippbil, en Scania, og fortsatte kjøringen i Skedsmo Pukkverk.

Han ble der i 41 år til han pensjonerte seg den 1. mai i 2012.

21.03

60

HALLGEIR BARKVED, 4120 TAU. Han er daglig leder og medeier i Østerhus Transport på Tau i Ryfylke. Hallgeir styrer 35 lastebiler i ulike kategorier.

Det meste av transporten er lokal og regional.

60-åringen er medlem av NLFs tariffutvalg.

På fritiden liker han turer i skog og mark, og ikke minst motorsykkelsporten Trial. Menn, enn så lenge nøyer han seg som mekaniker og stiller opp for datteren, som er aktiv utøver på tohjuling.

58

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

JUBILANTER

13.03

50

KNUT HENNING RUUD, 2120 SAGSTUA Knut Henning startet med en Scania 142 tømmerbil i 1986. Det var nok utslagsgivende for at han i dag eier 21 biler, alle med Scania-logoen i grillen.

Transporten i dag handler om bulk, tank og stykkgods. I tillegg har de tre blande- og pumpebiler som leverer flytende sparkel.

Han har vært sekretær i Odal Lastebilforening, og trives også godt på motorsykkel. Han trives godt i selskap med sønnen som kjører motocross.

24.03

50

LEIF EGIL LARSEN, 2840 REINSVOLL Jubilanten startet sjåførkarrieren i september 1986. Som så mange andre på den tida var det en Scania 141 som var den første bilen han rattet. Bilen gikk på Nortrail og var stort sett å finne på veier i Sveits og Tyskland.

Nå eier han åtte biler, tre Mercedes-Benz, fire DAF og en Renault. Alle går i kjøring for Toten Transport, hovedsakelig stykkgods og transport av brakker. Innimellom dette store tidsspranget har han fartstid fra Nerødegård Transport (1987) og Lønhaug Transport (1990). I 1992 begynte han å kjøre for sin stefar, Harald Bakkelund, som gikk bort for fire år siden. 50-åringen kjørte tankbil for Hydro/Texaco fram til 2001 da han og svigerfaren startet selskap sammen. Leif Egil driver nå dette selskapet videre.

25.03

50

JOHN OVE VILLUNG, 3180 NYKIRKE Han debuterte med en to-akslet Volvo F-10 med jumbokapell tralle i kjøring for Trygve Enger & Sønner i Askim i 1985 like etter at han hadde tatt lappen i militæret. I lasten hadde han Viking-dekk som skulle leveres i Europa.

Etter en stund og begynte han hos Vermelid Transport som sjåfør. En termo bil+henger type Scania 142 sørget for at det ble noen turer til syd-Europa.

John Ove har variabel og bred erfaring fra en rekke transporttyper, som for eksempel tremo, kran og container.

Han har vært styremedlems og leder i Tønsberg og omegn lastebileierforening og vært med i fylkesstyret i Vestfold fra 2008. I 2014 ble han valgt til nestleder her.

Siden 1999 har han vært aktiv i Røde Kors hjelpekorps i Horten. Fram til 2012 har han vært nestleder og operativ leder. Nå kjører han også litt ambulanse på fritiden.

Han er daglig leder og medeier i Vermelid Transport og stortrives i jobben. Han gleder seg til å ta fatt på en ny dag – hver dag.

FØDSELSDAGER I MARS 85 år 16. Oddvar M. Fosby, 1792 Tistedal

80 år 2. Nils Olav Fadum, 3150 Tolvsrød

75 år 3.

10.

15.

26.

26.

30.

30.

30.

Arnold Hubakk, 7113 Husbysjøen Edvin Spakmo, 7089 Heimdal Leif Knardahl, 1450 Nesoddtangen Øistein Hans Berg, 8100 Misvær Lars Larsen, 3220 Sandefjord Albert Holmen, 9615 Hammerfest Sigurd Hundsnes, 5535 Haugesund Johan Nyland, 2340 Løten

70 år 1.

1.

2.

7.

16.

16.

31.

Odd Egil Lunde, 2022 Gjerdrum Kjell Sund. 3007 Drammen Sverre Borud, 1900 Fetsund Ottar Ulset, 6674 Kvisvik Steinar Dahl, 1743 Klavestadhaugen Jon Kjosås, 5600 Norheimsund Magne Bråthen, 2335 Stange

65 år 3.

4.

7.

12.

12.

13.

14.

21.

27.

Svein Kroken, 6300 Åndalsnes Tom Heldal, 4790 Lillesand Torgeir Eriksen, 5225 Nesttun Martin Hunn, 1655 Sellebakk Aage Bjørn Elias Nakken, 6300 Åndalsnes Arnfinn Bakken, 9517 Alta Ole Johannes Stavrum, 7620 Skogn Gunnar Mastereid, 3790 Helle Tor Sørhus, 5576 Øvre Vats

60 år 5.

15.

16.

20.

21.

23.

Håkon Sørland, 6770 Nordfjordeid Palmer Berntsen, 9300 Finnsnes Dag Henning Hermansen, 3825 Lunde Per Nohre, 2005 Løvenstad Hallgeir Barkved, 4120 Tau Øyvind D. Hemb, 7501 Stjørdal

55 år 5.

5.

8.

10.

Ole Stein Dalberg, 2630 Ringebu Bjørn Røstad, 4098 Tananger Jan-Terje Røsland, 5145 Fyllingsdalen Frank Morten Løkken, 2647 Sør-Fron

12.

14.

14.

15.

20.

31.

31.

Rune Nøklegaard, 3940 Porsgrunn Frank Steensen, 8006 Bodø Tore Østli, 1476 Rasta Gunnar Haukedal, 3960 Stathelle Alejandro Munoz, 2040 Kløfta Håvard Knutsen, 1815 Askim Jan Skredderbakken, 2061 Gardermoen

50 år 1.

6.

9.

10.

13.

14.

16.

08.

18.

19.

22.

24.

25.

26.

31.

Trond Helge Johnsen, 2320 Furnes Thor E. Grothe, 3678 Notodden Bjørn Tore Lindberg, 2409 Elverum Vidar Tollefsen, 3533 Tyristranda Knut Henning Ruud, 2120 Sagstua Frode Andersen, 1621 Gressvik Stein Helge Kaxrud, 1401 Ski Tormod T. Felle, 4865 Åmli Sten Arnfinn Tørnby, 2150 Årnes Geir Torgrimsen, 3270 Larvik Knut Olsby, 2851 Lena Leif Egil Larsen, 2840 Reisvoll John Ove Villung, 3174 Revetal Nils-Th. Lindgren, 3714 Skien Geir Laukelid. 3942 Porsgrunn

45 år 18. Ronny Pettersen, 9302 Rossfjordstraumen 21. Ivar Søtvedt, 3719 skien

40 år 5.

14.

20.

25.

Kjetil Stensholt, 1348 Rykkinn Jan Kjetil Mathisen, 5397 Bekkjarvik Ebrahim Azman, 3047 Drammen Tommy Kurås, 3475 Sætre

35år 1. Stefan Myrvang Hanssen, 8618 Mo i Rana 7. Kjetil Andre Øyhaugen, 2651 Østre Gausdal 18. Håkon Bolme, 6657 Rindal

30 år 4. Kristine Grønneng, 2770 Jaren

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

59

STERKERE

MAN

Med TGX D38 har MAN introdusert en rekke nyheter, de fleste under hytten. Sekseren på 15,2 liter er kommet i tre effektstørrelser - 520, 560 og 640 HK. Tekst og foto: MARIT VIKHAMMER mw@lastebil.no

Motorveiene som slynger seg gjennom det tørre fjellandskapet i Andalusia i Sør- Spania byr på lange, seige bakker.

Det er lite trafikk. Klimaet og de store høydeforskjellene gjør området ideelt til testing av både motorer og bremsesystem. De fleste europeiske lastebilprodusentene har anlegg i distriktet.

MAN stiller 11 forskjellige utgaver av TGX D38 til disposisjon for prøvekjøring.

Singel tømmerbil Først får vi prøve D38 som tømmerbil.

Det har gått noen år siden vi kjørte MAN sist, og forventningene er store.

Stigtrinnene er brede og gjør det enkelt å klatre opp. Sjåførsetet kjennes komfortabelt og vi finner lett foretrukket posisjon. Rattet er blitt mindre, men er fortsatt stort. Interiør og instrumentering virker velkjent. Det er når vi beveger gasspedal og bremsespak at nyhetene skal oppleves.

Motoren har 560 HK (16 - 1800 o/ min) og dreiemoment på 2700 Nm fra 930 (!) opp til 1350 o/min.

Kompressjonsbremsen skal holde igjen med 462 HK ved 2400 o/min.

Girboksen er TipMatic Profi 12 AS 2541 DD med intarder.

Framakselen (9,5 t) og tandemakslene (2 x 13 t) er blad-/ parabelfjæret. Akselavstand er 4,8 pluss 1,35 meter, utveksling 3.08. Bilen har 315/65 R 22.5 dekk på framakselen og 315/80 R 22.5 bak, alle på aluminiumsfelger. Dieseltanken rommer 600 liter og AdBlue- tanken 60 liter. Støtfangeren er tredelt og av stål.

60

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

Funksjonen styrebrems skal gi bedre manøvreringsegenskaper på glatt og sleipt dekke. Framhjulene bremses automatisk individuelt ved lave hastigheter om de ikke får grep; det vil si i situasjoner der drivhjulene kan «skyve» bilen til siden - eller at den går rett fram selv om man svinger. Vi får ikke testet funksjonen. I grustaket er dekket så tørt som det bare kan bli.

Vi ønsker oss en fullastet tilhenger.

Med singel bil lar det seg ikke gjøre å få et realistisk inntrykk av total motorkraft.

Komfort og styreegenskaper er det ingen ting å utsette på. Vi sitter med følelsen av å kjøre luftfjæret bil - til tross for at vi vet den går på stålfjærer.

Tandem og tipp Neste bil er tandemtrekker med toakslet tipptralle fra Fliegl. Dekk og fjæring er av samme type som på tømmerbilen.

Akselavstand er 3,3 pluss 1,4 meter.

Framakselen er godkjent for 9,5 tonn og bakakslene for 16 tonn hver. Utveksling er 4.00.

Motoren er den minste i D38- serien, og gir 520 HK fra 1600 til 1800 o/min.

Maksimalt dreiemoment på 2500 Nm fås fra 930 til 1350 o/ min. Girboksen er TipMatic Offroad 12 AS 3141 OD med intarder. Kompressjonsbremsen har samme effekt som på 560- motoren.

Vi kjører noen runder i grustaket før vi begir oss ut på asfaltert hovedvei.

Lasting og lossing inngår ikke i opplegget. Kjøreinntrykket på halvdårlig underlag skiller seg ikke mye fra det vi

FØRSTEINNTRYKKET: etter nesten to dager på spanske veier med MAN TGX D38 kan sammenfattes enkelt: Dette er solide, komfortable og lettkjørte biler med vel fungerende drivlinje. Foto: Marit Vikhammer CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

61

fikk i tømmerbilen. Vi kunne godt gjettet at bilen hadde vært utstyrt med luftfjæring - om vi ikke med egne øyne hadde sett stålfjærene.

Diffsperrene kobles enkelt inn og ut.

Vi stusser litt over førerinformasjonsdisplayet. Displayet er stort, og plassert midt mellom turteller og speedometer.

Symbolene som indikerer hvilke sperrer som er aktive, er nærmest mikroskopiske. Øvre fjerdedel av displayet gir informasjon om cruise- kontroll, vekter, dekktrykk osv. i svart/ hvitt. Når tenningen slås på, lyser mange bittesmå kontrollamper opp i det resterende av displayet for funksjonskontroll. Når en av kontrollampene senere aktiveres, forblir størrelsen uendret. Her er det rom for forbedringer. Aktive funksjoner, som i dette tilfellet differensialsperrene, burde vel kunne gis prioritet og vises betydelig større?

LETTKJØRT TØMMERBIL. Her med motor på 560 HK og 12- trinns automatisert girkasse med intarder. Påbygget er levert av Alucar.

Foto: Marit Vikhammer.

Smart cruise- kontroll 4x2 for langtransport Trekkvognene i D38- serien er spesifisert etter lokale krav. Totalvektene ligger rundt 40 tonn. Settene er toakslede. En boggibil med pusheraksel finner vi likevel i rekken. Trekkerne har enten helluftfjæring eller parabelfjæring fram og luftfjæring bak. På trekkvogner med luftfjæret framaksel er støtdemper og luftbelg integrert i én konstruksjon.

Luftfjæringen bak er av ordinær type med separate dempere.

Vi prøver forskjellige varianter med motorer på 520 og 560 HK, elektronisk styrt manuell girkasse og friksjonsclutch. Tungtrekkeren med motor på 640 HK (3000 Nm) har samme type girkasse, men converterclutch. Den ble introdusert i høst. Treakslede biler kan godkjennes for totalvekt opp til 65 tonn.

Tungtrekkeren skal takle togvekt på 250 tonn.

Samtlige biler har elektronisk dekktrykkovervåkning. Vi kan sjekke trykk via displayet, men må ha tilgang til ekstern kompressor for å etterfylle luft.

Ut fra Granada snirkler vi oss gjennom flere rundkjøringer før vi kan koble inn cruise- kontroll og sette kursen sørover mot Motril og Malaga. Mellom laveste og høyeste punkt på ruten skiller det ca.1400 meter. Det er seige bakker opp og lange bakker ned.

Stigningene varierer mellom fem og sju prosent.

62

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

STORT DISPLAY, SMÅ SYMBOLER. Informasjonen i førerinformasjonsdisplayet kan med fordel gjøres både større og tydeligere. Foto: Marit Vikhammer.

MOTORUTVIKLER. Thomas Lietel introduserer nyhetene på D38- serien. MAN er først ute med å bruke hvelvede ventiler og ”topp- ned” kjølevæskesystem på lastebilmotorer.

Foto: Marit Vikhammer.

MAN har fått på plass en GPS- og kartbasert cruise- kontroll som fungerer imponerende bra! Der hvor den fungerer, vel og merke. Flere sideveier er ikke med i kart- databasen, og da virker bare vanlig cruise- kontroll.

Vi stiller inn ønsket marsjfart, og velger ett av fire forprogrammerte trinn for over- og underhastighet. Tre av disse trinnene er faste fra fabrikk og kan ikke endres. Det fjerde alternativet kan programmeres av verksted etter kundens ønske.

Overhastigheten bestemmer hvor stor fartsøkning systemet skal gi før en motbakke, og regulerer hvor fort vogntoget kan rulle i unnabakke. Hjelpebremsene kobles automatisk inn for å begrense overhastighet ved rulling.

Underhastigheten angir hvor mye farten skal tillates å synke for eksempel over en bakketopp.

MANs smarte cruice- kontroll er rett og slett en fryd å overvåke. Systemet gjør at bilen øker hastigheten til eksakt riktig tid før hver motbakke. Turbotrykket løftes og holdes perfekt inn i stigningene.

Hastighetsreduksjonen på toppen av bakken gir ingen ukomfortabel følelse av at det går for sent. Tvert imot. Her sørger elektronikken både for optimal flyt og drivstofføkonomi på en og samme gang. Ikke engang en stresset kollega skulle kunne irritere seg over å kjøre bak oss.

Flere dyre dieseldråper kan spares når MANs ingeniører får ecoroll (efficient roll på MAN- språk) til å fungere

sammen med kartbasert fartsholder. Nå virker ecoroll bare sammen med vanlig cruise- kontroll. I følge vår bisitter skyldes dette at MANs og ZFs programvare ikke «snakker samme språk». Arbeidet med å synkronisere systemene er i gang. Det kan drøye enda et par år før alle biter er på plass.

Motordetaljer Thomas Leitel er en av ingeniørene som har vært med på utviklingen av motorene til D38. Prosjektet har vart i fem år. Det tok i underkant av to år å få fram en prototype. Leitel forklarer entusiastisk mer om motorserien.

Betegnelsen 38 viser til stempeldiameter, nemlig 138 mm. Stemplene er laget av smidd stål. Metallblandingen gjør at stemplene kan lages kortere. Kortere stempel og nyutviklede tetningsringer gir mindre slitasje på foringer og stempel. Topplokket er festet til blokken med åtte bolter per sylinder, noe som skal redusere belastningen på topppakning og sylinderforinger.

I tillegg blir stempelringene mer effektive når trykkbelastningen på foringene under kompresjon blir mer stabil (foringene holder bedre den runde formen), noe som skal gi lavere oljeforbruk og lengre levetid på dieselpartikkelfilteret. Ventilene har fått ny utforming. Senter på anleggsflaten er hvelvet utover som forsterking.

Commonrail og to turboladere Innsprøytningssystemet er tredje generasjons commonrail (Bosch). Presis for-, hoved- og etterinnsprøytning reguleres med trykk opp til 2500 bar, og bidrar til lavere forbruk og færre sotpartikler.

Innsugsluften både lades og kjøles i to trinn. En mindre høytrykksturbo er aktiv under lave motorhastigheter. Etter som motorhastighet og belastning øker, får denne mer og mer hjelp av den større lavtrykksturboen. Når høy effekt kreves, står lavtrykksturboen for størstedelen av luftkompresjonen. Motoren kan slik levere fullt dreiemoment allerede fra 930 o/min. Med riktig bakakselutveksling kan det kjøres lenger på lavt turtall i høyeste gir, noe som virker positivt inn på forbruket.

Kjøling av ladeluften skjer også i to trinn ved hjelp av en mellomkjøler og en hovedkjøler. Hovedkjøleren kan kjøle ned ladeluften til lavere temperatur enn bilens kjølevæske. Mellomkjøleren kjøler ladeluften på vei inn til høytrykksturbo-

en. Kaldere luft tar opp mer oksygen enn varm luft, noe som gir mer effektiv forbrenning - og her i tillegg mindre varmeutvikling i høytrykksturboen (se illustrasjon).

Kjølevæskesystemet pumper kjølevæsken slik at den kjøler ovenfra og ned.

MAN hevder å være de første til å ta i bruk denne metoden på lastebilmotorer.

«Topp- ned»- kjøling prioriterer kjøling av injektorer og eksosventiler, og skal garantere høy og jevn kjøling av samtlige sylindre.

EGR, SCR og Turbo EVB MAN har som flere produsenter valgt å møte Euro 6- kravene ved å kombinere EGR, SCR og dieselpartikkelfilter.

Eksosen kjøles i to trinn. Effektiv kjøling av eksosen gjør at SCR systemet står for en mindre del av etterbehandlingen enn tidligere. AdBlue-forbruket beregnes til ca. tre prosent av dieselforbruket.

Katalysatorenheten er ikke større enn på forrige motorserie. Dieseltanker på inntil 1400 liter får plass på rammen.

Kompressjonsbremsen på D38motorene (EVB, engine valve brake) yter 462 HK ved 2400 o/min. En enda sterkere utgave er på kommende. Turbo EVB skal gi opptil 816 HK ved 2400 o/ min. Turbo kompresjonsbremsen vil først komme på motorene med 640 HK (fra 2015).

Den nye generasjonen intarder yter opp til 680 HK. På D38- bilene samkjøres fotbrems, kompresjonsbrems og intarder ved hjelp av elektronikksystemet BrakeMatic.

Solid komfort At kjølesystemet på D38 520 og 560 virker effektivt, kan vi godt skrive under på. Selv i de tyngste bakkene med kilometerlange stigninger på sju prosent, kobles kjøleviften inn kun i korte sekvenser.

SPEIL TIL GLEDE OG BESVÆR. Hoved- og vidvinkelspeil er montert i samme holder. Sikten bakover er bra, men enheten kan skjule trafikk som kommer skrått inn fra siden.

Foto: Marit Vikhammer

Synker hastigheten til under 60 km/t i oppoverbakke på spanske motorveier, er det obligatorisk å koble inn varselblinklysene. Vi nødblinker ikke mye.

Tipmatic Profi- girboksene har flere mykvarefunksjoner. Verdt å nevne er hurtig- skift, som gjør at vekslinger mellom de høyeste girene 10, 11 og 12 skjer ekstra raskt. Når D (drive) velges før start, er det ikke nødvendig å bruke gasspedalen de første meterne. Bilen akselererer automatisk til tomgangsturtall.

Samtlige 2- akslede biler har ESP, adaptiv cruise- kontroll og kjørefeltassistent. MANs utgave av kjørefeltassistent er den beste vi har prøvd så langt.

Vi må over gul eller hvit stripe før varselsignalet aktiveres. Dette gjør det mulig å ligge på hvit stripe uten distraherende ulyder, og gjør at systemet godt kan være aktivt også på hjemlige «motorveier». Frontkollisjonsvarsel med automatisk brems er standard.

KOMPRESSJON OG KJØLING AV INNSUGSLUFT. 1: Lavtrykksturbo 2: Mellomkjøler av ladeluft 3: Høytrykksturbo 4: Hovedkjøler for ladeluft.

Illustrasjon: MAN

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

63

GØY: Trude Johnsen stortrives i jobben som lastebilsjåfør – selv om hun ikke hadde lyst på denne jobben da hun var mindre.

64

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

TRUDE (22) ELSKER Å KJØRE LASTEBIL Trude Johnsen fra Furnes i Ringsaker er en av få kvinner som velger lastebilbransjen som yrke.

– Jeg elsker jobben min, sier hun.

Tekst og foto: HENRIK HORNNÆSS

Hvordan kan du som er så liten, og i tillegg jente, kjøre så stor lastebil?

Det er ord Trude Johansen ofte får høre når hun er på jobb. 22-åringen begynte å kjøre lastebil i januar i år etter å ha kjørt varebil fra hun var 18 år. Helt siden Trude fikk førerkort har hun jobbet for firmaet Trond Johnsens Transport, som eies av faren Trond.

- Jeg hadde ikke lyst til å bli sjåfør for alt i verden da jeg vokste opp. Men jeg har alltid likt å kjøre bil og begynte med varebil. Jeg fant raskt ut at det var ganske fint og da tok jeg det et skritt videre og tok lappen for lastebil, forteller Trude Johnsen.

Jenter kan også kjøre tungt Trude kjører hver dag og leverer til butikker i Hedmark og Oppland. Hun forteller at det var søsteren Anette som påvirket henne til å satse på sjåføryrket.

- Men jeg har vært med far i bilen fra jeg var liten og elsket å være med på langturer. Jeg har fått det inn med morsmelka for å si det sånn. Nå er jeg helt hekta på lastebil og snakker om det hele tiden. Det er blitt mer enn en jobb – det er en livsstil, sier hun.

Trude og Anette Johnsen er to av få kvinnelige yrkessjåfører. De tror at mange vegrer seg for å satse på yrket fordi det er sett på som et veldig tungt yrke.

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

65

- Mange tror det er veldig vanskelig, men vi har mye hjelpemidler og det er ikke akkurat sånn at vi løfter 1 000 kilo på egenhånd. Forhåpentlig får flere jenter øynene opp for dette yrket. Man er jo garantert jobb i denne bransjen og det tar bare noen uker å få utdannelsen, forteller Trude Johnsen.

Overlast med varebil Trude Johnsen minnes tilbake til tiden som varebilsjåfør. Hun måtte rett og slett gå over til tyngre transport.

- Da jeg kjørte varebil ble jeg stoppet med overlast på Husom seks ganger.

Uansett hvilken kontroll som ble gjort ble jeg stoppet. Det tok ikke lang tid før jeg var godt kjent med Statens vegvesen.

Derfor er det adskillig mer behagelig å kjøre tung transport nå, smiler Trude Johnsen.

Hun innrømmer glatt at det blir mye oppmerksomhet for en ung dame i et mannsdominert yrke. Ofte får hun spørsmål hvordan en så tynn og liten jente kan drive med tungtransport.

- De sier at jeg må begynne å legge på meg litt, humrer ungjenta.

- Jenter kan så klart kjøre stor lastebil.

Jeg tenker at jeg i hvert fall ikke kan gjøre det noe dårligere enn kara. De sier at jeg står på og gjør det bra. Det er fint å høre. Mennene ser på oss som likeverdige, i hvert fall hos Trond Johnsens Transport. Jeg har ikke hatt noen vonde opplevelser med at jeg er jente i lastebilbransjen, forteller Trude.

66

ARV OG MILJØ: Far Trond har mye av æren for døtrenes yrkesvalg. Han tok med jentene i lastebilen og lot de få muligheten til å bli sjåfører da de ble gamle nok.

være med på en tur flere ganger. Det har ikke blitt noe av ennå, men jeg håper vi får det til, forteller Johnsen.

Skal ta med venninner på tur

Ekte familiebedrift

Trude Johnsen ser for seg en langvarig karriere som lastebilsjåfør. Det er drømmen å jobbe med det hun liker så godt – å kjøre bil.

- Grunnen til at jeg valgte denne retningen var at jeg kunne kjøre bil og møte trivelige kunder på jobb. Det er ikke lettvint arbeid, men det er moro. På vegen kan jeg sitte i bilen til god musikk, kaffe og sjokolade. Ingen kan komme og si at det ikke er en ålreit måte tilbringe dagen sin på, sier Trude og drar på smilebåndet.

Hun er den eneste i venninnegjengen som valgte en karriere som lastebilsjåfør.

- Bestevenninnen min jobber i barnehage og hun synes det er skikkelig kult at jeg kjører store lastebiler. Det er jo tross alt ikke mange jenter som gjør det, og venninnene mine har sagt at de vil

Trond Johnsens Transport er det en kan kalle en ekte familiebedrift. Far, Trond styrer sjappa i Brumunddal, mens døtrene Trude og Anette er sjåfører.

Anettes ektemann er sjåfør, Trudes kjæreste kjører varebil for firmaet og moren jobber også i samme firma i Brumunddal.

- Noen saker løses enklere, mens andre kan være vanskelig å få til. Det går helt fint å ha hele familien i samme firma, vi går godt sammen hele gjengen og det er et godt miljø på jobb, forklarer Trude Johnsen.

Sjefen sjøl, Trond Johnsen, kan lene seg godt tilbake i skinnstolen på kontoret for et firma med en feiende flott utvikling de siste årene.

- Det går opp og ned her i livet og vi har opplevd tøffe tider. Vi startet smått og gjorde det bra en stund med seks

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

biler, men fikk det tøft igjen og måtte ned til to biler. Nå har det imidlertid ballet seg på igjen med 11 biler og vi er inne i en god periode, forteller Trond Johnsen.

Føler seg ikke truet Han er ikke merket så mye til konkurransen fra utenlandske sjåfører enda.

- Vi merker ikke så mye til konkurransen på distribusjon enda. ASKO vil ikke ha folk som ikke er nordisk talende, men det er et problem å få tak i nok sjåfører og trenden er at det kommer flere utlendinger, sier Trond Johnsen.

Det bekymrer imidlertid ikke den entusiastiske ungjenta nevneverdig.

- Vi som kjører for Trond Johnsen Transport føler oss ikke truet. Vi er ikke redd for jobben. Mange foretrekker norsk-språklige sjåfører. Utfordringen blir å rekruttere flere nye sjåfører inn i bransjen og jeg håper flere jenter tør å satse på en karriere i lastebilbransjen, avslutter Trude Johnsen.

POPULÆR: NLFs nettside, lastebil.no, blir en stadig viktigere informasjonskilde. Dette er de seks mest populære sakene i 2014. De fem første er alle mer lest enn toppsaken i 2013.

Fotomontasje NLF

MILLIONTRAFIKK PÅ NETT Totalt ble det registrert nesten 1,2 millioner treff på lastebil.no i fjor.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Det betyr at trafikken på NLFs nettside har vært mer enn tre ganger så stor som i 2013.

Slår dagsavisene Den mest leste saken om lastebilsjåføren som fikk 5 000 kroner i bot for å ha en pult på dashbordet ble lest av over 42 500 unike brukere. Både den saken, og flere andre, har lesertall som overgår de populære saker hos flere av de største regionavisene i Norge.

Over 300 000 I hele 2013 ble det registrert 102 344 unike brukere, og hittil i år er tilsvarende tall 335 219. Veksten har vært svært stor spesielt siste halvår av 2014.

Den mest leste saken i 2013 ble sett av drøyt 11.000 unike brukere. I 2014 har toppsaken altså nådd over 42 500 unike brukere.

Også vekst på Facebook Seks av ti (57,4%) lesere kommer til lastebil.no via NLFs Facebook-profil.

Veksten av NLF-følgere på Facebook har også vært stor i 2014.

Antall personer som følger NLF på Facebook øker hver dag. Nå er det over 12 500 personer «liker» NLF på Facebook. Til sammenligning har Sveriges Åkeriföretag drøyt 1 500 følgere, Dansk Transport & Logistik (DTL) under 400 og finske Suomen Kuljetus ja Logistiikka (SKAL) har litt over 1 000.

Dette er «Topp-ti-listen» på lastebil.no i 2014 1. 5.000 i bot for å ha pult 2. Om fire timer krasjer han med en kollega 3. Har sovet med 22 lastebilsjåfører 4. Stjålet 5. Politiet kunne ikke reglene – fikk kjøre videre 6. Slåss med dansk politi 7. Nå blir dette lov

I tillegg til å promotere saker som blir lagt ut på lastebil.no blir det publisert lenker fra saker andre medier har som er relevante for næringen.

8. Glad han overlevde 9. Russer-smell på 121.500 10. Velger Hardangervidda

CA; B6<6H>C:I '%&* CG &

67

VĂ&#x2026;R KOMPETANSE ER DIN TRYGGHET Gjennom kvalitetsikrede tjenester gir vi den kunnskap og kompetanse som yrkessjĂĽfører og maskinførere, samt det deres bedrifter trenger for effektiv drift.

ALTA TROMS TROMSĂ&#x2DC;

HARSTAD OpplĂŚring 6 -0'!-+,,(8-%*# 1 '&9-!/93 ) .'%*!- 5 +,/%) ( -0' 6 0/%*!- +# -0' 1 %#%/ ( " -/.'-%1!6 &9-! +# $1%(!/% . !./!))!(.!*!

BODĂ&#x2DC; 6 +-.'-%"/ +) - !% ./% "+- .&;"9-!- - !% .)%(&9(+1!* 6 ./.%'-%*#.'0-. 0(3''!. !-! .' ,.'0-. (931!'0-.

MOSJĂ&#x2DC;E MOSJĂ&#x2DC;EN 6 -0 ' 5 '- * KRISTIANSUND TRONDHEIM 6

'0-. % ((! '( ..!6 %''!-$!/.-; #%1!MOLDE 6 //!- +# 1% !-!0/ **%*# "+- yrkessjĂĽfører Ă&#x2026;LESUND GJĂ&#x2DC;VIK VĂĽre tjenester BERGEN 6 Opparbeidelse og HAUGESUND GEILO/GOL OSLO oppfølgning av MOSS internkontroll systemer 6 Opparbeidelse og oppfølgning SKIEN 1 '+),(!//! 5 .3./!) STAVANGER ARENDAL 6 ! -%"/.%*/!-* +,,(8-%*# +,,"9(#*%*# KRISTIANSAND 6 +'0)!*/!-/ +# .!-/%4.!-/ +,,(8-%*# 6 +*.0(!*//&!*!./!- 6 9-!-'+-/+,,(8-%*# 5 ((! "9-!-'+-/'( ..!6 ) %/ 5 +),(!// -%"/. +# )%*%./- .&+*.(9.*%*# "+- *+-.'! /- *.,+-/ !*/-!,-!*9- +# (+#%./%'' ! -%"/!Transportkompetanse AS er lastebilnĂŚringens eget kompetanseselskap og NLFs hovedsamarbeidspartner. NLF er ogsĂĽ deleier i selskapet noe som sikrer deg som NLF medlem ekstra gunstige tilbud pĂĽ en rekke tjenester, herunder YSK og etterutdanning, kjøre- og hviletidsoppfølging, økonomisk rĂĽdgivning og det nye administrasjonsprogrammet for transportselskaper ADMMIT.

telefon: 02242 6 www.transportkompetanse.no