21240 NLF Magasinet nr 9/2013

TEST NOE TUNGT ER PÅ VEI

N R . 9. 2 0 1 3 - Å R G A N G 6 6

RENAULT T-SERIE SIDE 34

ALDRI MER DIESELTYVERI! SIDE 14

BILKAMERA:

HJERNESLAG:

SAMFERDSEL:

– forandrer spillereglene

– fikk førerretten tilbake

– forventninger til ny regjering

SIDE 30

SIDE 62

SIDE 18

Reisen fortset

Selv en fantastisk lastebil kan bli enda bedre deg med det nest beste alternativet, og det

STREAMLINE VISER AT DET ALLTID ER MULIG OG FORBEDRE EN ALLEREDE FANTASTISK LAS

Scania Streamline tilbyr drivstofføkonomi på aerodynamikk samt forbedrede Scania Opti motoreffektivitet gjennom markedets brede inkludert legendariske Scania V8, sørger vi f

Les mer om Scania Streamline p

tter

e. Vi vet at du ikke nøyer tte motiverer oss i arbeidet.

Å VIDEREUTVIKLE STEBIL!

å et helt nytt nivå gjennom forbedret icruise-ytelsesmoduler. Takket være overlegen este tilbud av Euro 6-løsninger, for at du beholder ledelsen.

på www.scania.no

Tlf. 22 32 17 00 LASTEBIL

BUSS

MOTOR

DELER

SERVICE

REPERASJONER

FINANS

FORSIKRING

Bruktbilsenter • Utleiesenter • Demosenter • Flåtestyring • Førertrening • Scania Finans AB

Norsk Scania AS Telefon 05464 www.scania.no

INNHOLD NLF MAGASINET

Postboks 7134, St. Olavs plass Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo Telefon: 22 03 32 00 / Faks: 22 20 56 15 E-post: redaksjon@nlf-magasinet.no Web: www.lastebil.no UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund ANSVARLIG REDAKTØR: Geir A. Mo E-post: gam@lastebil.no REDAKTØR: Tore Bendiksen E-post: tb@lastebil.no JOURNALISTER/BIDRAGSYTERE: Hedda Klemetzen Kari Brun Ågotsnes Marit Vikhammer Robert Benkow Guttorm Tysnes Birthe Minken Herman A. Hansson Odd Hugo Pedersen Erik Rynning Olav Klasson Vefald Ivar Goderstad Tore Bendiksen Reidar Retterholt ANNONSER: Jørn H. Andersen Telefon: 22 03 32 00 / Mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no ANNONSEFORMATER Utfallende annonser 1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende 1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende Annonsestørrelser Oppslag: b395 x h270mm 1/1 side: b185 x h270 mm 1/2 side bredde: b185 x h130 mm 1/2 side høyde: b82 x h270 mm 1/4 side: b185 x h65 mm ABONNEMENT: Karin Noreng E-post: kn@lastebil.no Telefon: 22 03 32 00 GRAFISK PRODUKSJON: Modul Reklamebyrå AS TRYKK: Stibo Graphic, Danmark Forside foto: NTB Scanpix Bladet utkommer 10 ganger årlig.

Opplag nr 9/2013: 14.700 ISSN 1504-4017 Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

Leder..........................................Side 6 Bilbergere i beredskap.................Side 12 Aldri mer dieseltyveri...................Side 14 Ny samferdselsminister...............Side 18 Kabotasjestudien.........................Side 20 Felles regler................................Side 21 Prøvetiden er over........................Side 22 Nye nettsider...............................Side 24 Rusa på jobb................................Side 26 Autopass på ferjene.....................Side 28 Bilenes black-box........................Side 30 Test Renault T-serie.....................Side 34 Trekking og trykk.........................Side 38 Test Ford Transit Custom..............Side 42 Forbundslederen..........................Side 46 Regionssidene.............................Side 48 Gule sider....................................Side 56 Lottogevinsten.............................Side 63 Helt bakerst................................Side 66

Du kan også holde deg oppdatert på lastebil.no

NY SAMFERDSELSMINISTER SIDE 18

MUTTERTREKKING ER VIKTIG SIDE 38

ALDRI MER DIESELTYVERI SIDE 14

ENDELIG AUTOPASS-BETALING SIDE 28

JUBILANTEN SIDE 62

NYHET

RENAULT T-SERIE SIDE 34

Mye kan skje når arbeidsdagen er over... Ønsker du å skape trygghet – både for dine medarbeidere og bedriftens økonomi – anbefaler vi Medarbeiderpakken. I tillegg til yrkesskadeforsikring får du, mot en liten ekstrasum, helseforsikring som sikrer rask behandling og rehabilitering, og en ulykkes forsikring som gjelder døgnet rundt 365 dager i året. Dette gir økonomisk trygghet om det verste skulle skje.

Sjekk prisen på if.no/medarbeider

Ta vare på medarbeiderne også på fritiden.

Det lønner seg!

LEDER Geir A. mo

GRATULERER OG LYKKE TIL! Det er mange i lastebilkretser som har uttrykt tilfredshet med at vi har fått en ny regjering.

Mange som tror at nå, ja nå skal det virkelig bli «vei i vellinga».

O

g det er grunn til å gratulere Erna Solberg og Siv Jensen med at de har greid å bli enige om en ny regjeringsplattform og med sammensetningen av den nye regjeringen. Vi har lest både samarbeidsavtale og regjeringsplattform med stor interesse. Og funnet veldig mye bra. Mye selvfølgeligheter - det skal det være i en slik plattform - men også mye bra ny politikk. En åpenbar vilje til å satse på infrastruktur og samferdsel, nye grep for å sikre ny politikk. Nye ideer - og bedre løsninger, for å sitere ett av regjeringspartienes valgkampslagord.

Vi skal følge den nye ledelsen med et skarpt og positivt blikk. De har lovet mye og må levere for ikke å skuffe.

Resten av apparatet i departementet vitner om det samme. Bård Hoksrud, John-Ragnar Aarseth og Jon-Georg Dale som statssekretærer er solide valg.

Sammen med statsråd Solvik-Olsen og politisk rådgiver Reynir Johansen utgjør de de tilsammen et særdeles solid lag.

Dessverre finner vi ikke forpliktende formuleringer om hverken større hastighet i utbyggingen av døgnhvileplasser, innstramning i kabotasjen eller flere kontroller i plattformen. Vi velger imidlertid foreløpig å la tvilen komme regjeringen til gode, legger godviljen til og regner med at dette kommer raskt på plass. Viljen er i alle fall til stede.

Det står derfor ikke på folkene. Det står heller ikke på den politiske plattformen eller uttalt vilje fra de nye makthaverne.

Forventningene er derfor med rette høye. Vi skal følge den nye ledelsen med et skarpt og positivt blikk. De har lovet mye og må levere for ikke å skuffe. Det viktigste på kort sikt er å ikke stoppe det positive arbeidet den forrige regjeringen igangsatte. Vi trenger ikke flere utredninger – vi trenger handling.

Mange ble også overrasket når listen over statsråder ble kjent. Vi hadde sett for oss Per Sandberg i «vår» statsrådsstol, men han ønsket av private årsaker ingen fremtredende rolle i denne stortingspe-

I dette nummeret kan du lese et intervju med vår nybakte samferdselsminister. Vi har stilt han en rekke spørsmål om hva som er viktig for vår næring. Det er mye «dette skal vi komme tilbake til» i svarene hans. Vi har forståelse for det, selv om vi, i likhet med flere andre, skulle ønske oss tydeligere svar. Men vi gir de

6

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

rioden. Utnevnelsen av Ketil Solvik-Olsen som samferdselsminister kom derfor overraskende på mange. Solvik-Olsen er imidlertid et svært godt valg. Han er en av de dyktigste politikerne landet har.

Han har solid faglig bakgrunn og lang politisk erfaring. Å utnevne han til statsråd i samferdselsdepartementet signaliserer at den nye regjeringen tar dette området på stort alvor. Det gleder norsk transportnæring og det gleder NLF.

Mer tempo, takk!

gjerne tid på mange ting, men ikke i saken om innføring av obligatorisk brikke, den såkalte Autopassbrikken. Her har vi intet å gå på. Så Solvik-Olsen og Hoksrud; Brett opp ermene og få brikken på plass. Næringen har ventet lenge nok – vi er lei av utenlandske bomsnikere!

2RA5BA% TT

NYHET MATPAKKE

DRIKKE TIL MENYPRIS BAGUETTE

TREKANT SANDWICH NYHET SALAT

KYLLINGBURGER

NLF TRUCK DEAL SUNNERE MAT TIL NLF-PRIS Statoil har sammen med NLF laget et rabattkonsept på mat for NLF-medlemmene.

Alt du trenger å gjøre er å feste ditt Truck Deal kort på nøkkelknippet, og ta det med når du handler hos Statoil. Har du ikke Truck Deal kort?

Ring oss på 22 03 32 00, eller send en e-post til: post@lastebil.no Les mer om “NLF Truck Deal” på www.lastebil.no

TRUCKERS CLUB MINNESUND

Har du tips til redaksjonen?

Send oss en e-post: tb@lastebil.no

ÅPNER 14. NOVEMBER

AKTUELT

Det er plass til 26 vogntog på et 4200 m2 stort parkeringsareal. Parkeringsområdet har dessuten bom, belysning og 24 timers kameraovervåkning.

NLF-medlemmer får 25 prosent rabatt på parkering, og i restauranten. Dessuten fri tilgang til lounge, gratis Wi-Fi, TV og vaskerom. Forutsetningen er at brukeren blir Truckers Club medlem. Dette koster 1000 kroner årlig. NLF-medlemmer betaler halv pris. Velkomsttilbudet er at medlemskapet gjelder ut 2013 og hele 2014. Ikke-medlemmer betaler 200 kroner i døgnet, mens NLF-medlemmer også her kun betaler halvparten.

Foto: Produsent

Faggruppen for Distribusjon, langtransport og ADR.

SIKKER PARKERING. Egen lounge for lastebilsjåfører. Dusj, Wi-Fi, vaskerom, toaletter, restaurant er noen av tilbudene som venter lastebilsjåfører fra 14. november på Truckers Club Minnesund.

Faggruppen møttes til sitt første møte på kontoret i Oslo tirsdag 8. oktober.

På møtet gjennomgikk faggruppen det nye mandatet for faggruppene, hvordan gruppen skal arbeide, ­økonomisk ramme for arbeidet og startet planleggingen av et seminar. Faggruppen tar sikte på at seminaret avholdes 20. september 2014. Foreløpig arbeides det ut fra at seminaret legges til Trøndelag.

Faggruppen ønsker innspill til aktuelle tema til seminaret.

Slike innspill kan sendes til post@lastebil.no og ­ erkes Fagseminar distribusjon, langtransport og m ADR. HØSTTURNÉ: Fra venstre: Avtroppende daglig leder Ivar Nilsen, ny daglig leder Espen Jensen og driftsleder Ivar Horringmo.

Storsatsing innen kran- og transportvirksomhet FAGGRUPPEN: Bård Solberg, Inge Børli, Børre Leirvik, Reidar Retterholt, Jan-Terje Mentzoni, Oddbjørn Kristensen, Ørjan Bråthen, Rune Holmen og Kjell Haugland. John Erik Kjettorp og Nils Anders Larsen var forhindret fra å delta. Foto: NLF

8

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

Ledelsen i Kranringen Isak M Nilsen AS tar sats inn i fremtiden og investerer nå stort innen kranvirksomhet. Tidligere Kranringen Isak M Nilsen, Kranringen Power, Kranringen Nordås, Kranringen Hanøytangen, Kranringen Evensen og nylig oppkjøpte Kragerø Kranservice Eilertsen slås nå sammen. Fra januar 2014 vil de operere under selskapsnavnet Kranringen AS. Hovedkontoret skal ligge i Skien. Målet er å være landsdekkende i løpet av 5 år. Det nye selskapet utfører alle former for transport og opererer kranbiler, mobilkraner og beltekraner opp til 750 tonn, flytekran på 400 tonn og i tillegg ca. 30 minikraner.

OBLIGATORISK BRIKKE FREMDELES PÅ VENT! Nok en gang har Samferdselsdepartementet utsatt lanseringen av obligatorisk bompengebrikke for alle tunge kjøretøy, noe NLF fikk vite gjennom media i slutten av september. Loven er vedtatt, og trer i kraft 1. januar 2014, men uten en forskrift som beskriver håndhevelse og praktisk arbeid rundt innføringen på plass, er den i praksis uten virkning.

Dette er en talende finale i en lang «duell» mellom NLF og Samferdselsdepartementet: I 2009 fremmet NLF forslaget for første gang, og siden den gang har det vært en lang vei med brutte løfter og utsettelser. I juni i år var det fremdeles håp for at forskriften skulle bli behandlet til 1. januar 2014, noe Samferdselsdepartementet også forsikret om. Så ble det altså stille, helt til beskjeden nådde frem via et intervju i media.

– Vi er svært skuffet og veldig overrasket over den totale mangel på handlekraft fra politisk ledelse som synes å ha vært gjeldende i denne viktige saken, sa en oppgitt adm. direktør Geir A. Mo i pressemeldingen NLF sendte ut da denne siste utsettelsen ble bekreftet.

Les mer om saken i intervjuet med forbundsleder Per Madsen på side 46.

FRI PASSERING: Så lenge kravet om obligatorisk bompengebrikke ikke er på plass, kan i praksis utenlandske lastebiler kjøre gratis gjennom norske bomringer.

Illustrasjonsfoto: NLF/Jon Terje Hellgren Hansen

VT100DIG - Trådløs digital ryggekameramodul fra Europas ledende ryggekameraleverandør WAECO lanserer nå digital trådløs ryggekameramodul som virkelig forenkler monteringen av ryggekamerasystemer på semitrailere, trailere og lastebiler. VT100DIG er beregnet for proffmarkedet og fordelene er åpenbare: Ingen kabeltrekking eller spiralkabling mellom bil og henger, flimmerfrie bilder pga digitalt system, beskyttelsesklasse IP65.

• Rekkevidde opp til 120 m • Mottak forsinkelse under 200 ms • Parallell drift av opptil 4 kameraer • Vanntett IP 65 • Perfekt for ettermontering • Passer til alle WAECO ryggekamerasystemer

Støy og flimmerfri bildeoverføring

K M

Dometic Norway A/S Skolmar 24 · N-3232 Sandefjord Tlf: 33 42 84 50 · Fax: 33 42 84 59 · E-post: firmapost@dometic.no · www.waeco.no

AKTUELT

MENN PÅ TOPPEN AV

ULYKKESSTATISTIKKEN - Menn kjører oftere enn kvinner for fort, er oftere ruset og bruker sjeldnere bilbelte.

Derfor er de i større grad enn kvinner årsak til de mest alvorlige trafikkulykkene, sier Magnus Larsson i Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe.

KJØNNSFORSKNING: Menn utløser de alvorligste trafikkulykkene; i følge Statens vegvesen trengs det mer forskning på kjønnsforskjellene rundt risikovurdering. Foto: Colourbox

Den årlige ulykkesrapporten fra Statens vegvesen for Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold viser 50 prosent nedgang i antall drepte i trafikken fra 2007 til 2012. Fortsatt er møteulykker, utforkjøringsulykker og fotgjengerulykker dominerende. Dessuten utgjør menn størstedelen av ulykkesbildet. I hele åtte av ti ulykker er det menn som utløser ulykken. Til tross for at det tas hensyn til at menn kjører bil oftere enn kvinner, er statistikken fortsatt skremmende.

For høy fart og mobilbruk er viktige ulykkesfaktorer. Menns ulykker skjer oftere i høyere hastighet enn kvinners, som trolig er grunnen til at menn har høyere risiko for å bli hardt skadet eller drept i trafikkulykker. – Jeg tror flere menn med fordel kunne lært mer av kvinnene om risikovurdering, sier Magnus Larsson i Statens vegvesen. Selv om kvinner er mer forsiktige i trafikken, observeres det også at damene begynner å ta etter mannen på visse områder, særlig mobilbruk under kjøring.

10

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

Årsakene til trafikkulykkene er ofte flere, likevel kan det slåes fast at uoppmerksomhet – spesielt trøtthet – er særlig farlig for trafikken. I perioden 2005 – 2012 var trøtte sjåfører direkte eller medvirkende faktor i hele én av tre dødsulykker. I en pressemelding fra Statens vegvesen foreslår Larsson forsterket midtoppmerking og flere midtdelere for å få ned ulykkesstatistikken. Trøtthetsvarslere og ulike støttesystemer i konfliktsituasjoner i de mer avanserte bilene anses som positivt. I tillegg etterlyser han mer fokus på konsentrasjon og kommunikasjon i trafikken. Spesielt i Oslo er trafikkbildet ofte sammensatt og uoversiktlig, og har derfor godt av tiltak som opphøyde gangfelt for å bedre kommunikasjon mellom sjåfør og fotgjenger – men det forutsetter oppmerksomme og uthvilte parter, uansett om det er kvinne eller mann bak rattet.

KOSTNADSUTVIKLINGEN SEPTEMBER 2013 Totalkostnaden for lastebiltransport - vektet gjennomsnitt Utvikling - prosentvis endring - fra samme måned året før - det siste året.

Med alle kostnadsgrupper 4,0

3,6

NLF/SSB - Lastebiltransport Konsumpris

3,5

3,4

3,0

2,7

3,0

3,2

3,4

2,8

2,5 2,0

1,7

1,8

1,9

1,6

1,5 1,0

1,4 1,1

2,1 1,7

2,1

1,8

1,8 1,4

1,3

1,1

2

1,1 1,00

0,5 0,0

2012 Okt.

2013 Nov.

Des.

Jan.

Feb.

Mars.

Totalkostnaden for lastebiltransport økte med 0,2 prosent fra august til september. Årsaken er prisutviklingen på diesel, økte bomkostnader og en nedgang i kapitalkostnadene.

De siste tolv månedene har totalkostnadene steget med 3,4 prosent.

FORESPØRSEL OM ABONNEMENT OG MEDLEMSKAP I NLF RETTES TIL:

Følg med på våre nettsider

lastebil.no

Karin Noreng Telefon: 22 03 32 00 E-post: kn@lastebil.no

April.

Mai

Juni

Juli.

Aug.

Sept

Detaljert informasjon fås ved å abonnere på det månedlige indeksheftet som utgis av Norges Lastebileier-Forbund i samarbeid med Statistisk sentralbyrå. For medlemmer av NLF er deler av denne statistikken tilgjengelig på lukket medlemsområde.

Fagansvarlig: Rådgiver Ivar Goderstad Telefon: 22 03 32 00 E-post: ig@lastebil.no

LØYVEKURS Løyvekurs for gods og persontransport

17.01.14

Ta løyvekurset hos en NLF-bedrift Ta kontakt for informasjon og pris web.www.rbt.as tlf.: 63 94 35 80

Romerike Buss og Trailerskole A/S NLF MAGASINET 2013 • NR 9

11

AKTUELT

BILBERGERE I BEREDSKAP Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) jobber med et register for redning og beredskap, og ønsker bilbergere med i oversikten.

Tekst og foto: HEDDA KLEMETZEN hk@lastebil.no

Under NLFs seminar om bilberging 11.-12. oktober var et av hovedinnleggene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Representantene Siri Munkeby og Kari Haugdal presenterte Ress Reg – et register som foreløpig er på tegnebordet, men som kan bli et webbasert nasjonalt ressursregister der all relevant informasjon om samfunnsberedskap skal inn. Tanken er at dette skal bli en så komplett oversikt som mulig over tilgjengelige ressurser i forbindelse med redning og beredskap.

Ikke all informasjon kan være åpen for alle – politiets ressurser kan for eksempel ikke deles – og det er en forutsetning at de som skal være brukere av registeret benytter verktøyet i det daglige. Like viktig er det at ressurseiere jevnlig oppdaterer sine ressurser slik at informasjonen er pålitelig.

gere kun ansett som en skrothandler man ringer til når vraket skal hentes. Vi er så mye mer enn det, og jeg håper at et system som dette kan bidra til at vår viten og kunnskap, samt hvilke områder vi faktisk kan brukes til, blir synligere, sa hun.

Aktuelt for andre kjøretøy POSITIVE TIL RESS REG: Fagansvarlig i faggruppen for bilberging og spesialtransport, Roar Melum (fra venstre), bilberger Ann Kristin Fordal og fagsjef for bilbergning i Forsvaret, Stian Fuglehaug, er alle positive til å innlemme bilbergere i et nasjonalt register for samfunnsberedskap.

En sikkerhetsressurs

DSB ønsker at bilbergere skal være med i denne oversikten, og benyttet anledningen på seminaret til å understreke at bilbergere er en viktig ressurs i forbindelse med samfunnsberedskap.

– Dette er en positiv anerkjennelse av den kapasiteten som våre medlemmer besitter, sa Roar Melum i NLF etter presentasjonen. Melum er regionleder i NLF Trøndelag, og fagansvarlig for faggruppa «Bilberging og spesialtransport».

PRESENTERTE: Siri Munkeby (til venstre) og Kari Haugdal fra DSB ønsker å systematisere ressurser og lære av tidligere hendelser, gjennom Ress Reg. De skal levere en rapport og søke om videre midler ved årsskiftet.

Ann Kristin Fordal, daglig leder i Viking Trondheim, var også til stede på seminaret, og var positiv til DSBs planer.

– Vi har jobbet for en slik anerkjennelse i mange år. På flere steder blir bilber-

Stian Fuglehaug er fagsjef for bilberging i Forsvaret, og han jobber med kursing.

Han var på seminaret for faglig påfyll, og for å se hva som rører seg i bransjen. Også han mener DSBs ønske om å innlemme bilbergere, er positivt.

– Jeg har i utgangspunktet tro på Ress Reg, men det spørs jo litt hvordan et slikt system blir brukt. Det er lurt å samle viktig data som dette på ett sted, men det er også veldig viktig at det vedlikeholdes og blir fulgt opp fortløpende, understrekte Fuglehaug.

Roar Melum mener at det bør være aktuelt også for andre NLF-bedrifter å være med i et slikt register.

– Både tankbiler og kranbiler er eksempler på kjøretøy det kan være nyttig å ha oversikt over i et beredskapssystem, ­poengterer Melum.

– NLFs medlemmer har store ressurser, og jeg er glad for at DSB åpner for et samarbeid som kan gjøre dette mer synlig.

DSB skal ved årsskiftet søke Justis- og beredskapsdepartementet om midler til videre utvikling og drift av Ress Reg.

NLFs seminar om bilberging • I Oslo 11.-12- oktober • Cirka 50 deltakere, inkluderte både medlemmer som er bilbergere, samt andre som er interesserte i bilberging • Foruten DSBs presentasjon, var programmet: – Organisering av faggruppene i NLF v/ Alv Ervik – Spesielle regler om arbeidstid og kjøre- og hviletid v/Robert Aksnes – Bedriftsøkonomi v/Ivar Goderstad – Gruppearbeid – Kontrakter og forhandlinger v/Robert Aksnes – Middag og sosialt samvær

12

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

KOSTNADSFAKTORER: Ivar Goderstad (på scenen) i NLF holdt foredrag om hva man må ta med i beregningen når man kalkulerer pris for bilberging. Roar Melum (foran) var vert for seminaret.

TA TYVEN: NLF lanserer snart et opplegg for å stanse dieseltyveriene. Med på kjøpet følger unike sikkerhetsløsninger, som følger sjåføren uansett hva han gjør og hvor – over hele verden.

14

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

AKTUELT

ALDRI MER DIESELTYVERI! NLF PRESENTERER LØSNINGEN

Norske lastebileiere og sjåfører opplever daglig dieseltyveri, vold, overgrep og utpressing. La det ikke bli din tur!

TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

PILOTPROSJEKTET: NLF markedsdirektør Kjell Olafsrud står bak prosjektet, som vil gi NLF-medlemmene en unik mulighet til å sikre både bilene og sjåførene.

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

15

ALARMSTASJON 24/7/365

GPS-KOORDINATER NØDSAMTALER HENDELSESRAPPORTER ETTERLYSNINGER

Akustisk sensor, Alarm, Sporing, GSM/GPRS/GPS, Kommunikasjon, CCTV-interface, Geofencing, Bilalarm- og Terminal infercase.

ALARM: Alarmen utløses automatisk, men det er også mulig for sjåføren å bruke alarmknappen.

NLF har i lengre tid arbeidet med å ­finne en optimal løsning på forsvar i f­ orbindelse med dieseltyverier. Et p ­ raktisk system, som kombinerer moderne teknikk med effektive installasjoner. Målet har vært å sikre lastebilsjøfører på best mulig måte, enten det gjelder dieseltyveri, vold, overgrep eller utpressing. Løsningen er ­under utprøvning. NLF Magasinet tør hevde at medlemmene vil bli sikret på alle mulige måter - langt over det som er forventet. Det gjelder enten sjåføren er på jobb, hjemme eller reise.

Dieseltyverier først

Magasinet ble for noen uker siden ­presentert for den første testbilen med utstyr for anti-dieseltyveri. Systemet er tilsynelatende ganske enkelt. Ultra­ 16

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

lydsensorer ved dieseltankene danner et «skall» rundt disse, og registrerer ­bevegelser i et forhåndsdefinert område.

En alarm, som ikke er påtrengende, ­forteller de som nærmer seg diesel- og AdBlue-tankene at disse er sikret mot tyveri. Såre enkelt altså, men dette er bare begynnelsen.

ikke bare gir alarm ved innbrudd, den detekterer gassangrep også. For eksempel står Eter, kloroform, Halotan, N-Hexan, Trichlomethan og mange flere på listen over bedøvende og skadelige gasser som denne sensoren merker seg – og da går alarmen.

Beskytter sjåføren

Alarm lokalt er ikke nok. Det må være et varslingssystem som sørger for at ­assistansen er nær, og det er her sikkerhetsselskapet G4S kommer inn i bildet.

Hovedenheten i bilen kommuniserer via GPRS/GPS, IP eller SMS. På denne måten vet alarmsentralen nøyaktig hvor bil og/eller sjåfør befinner seg. Enten systemet selv, eller sjåføren manuelt, ­setter i gang alarmen, vil G4S umiddel-

Det nytter ikke å blokkere sensorene.

Sjåføren bestemmer om disse skal være aktivert. Det nytter heller ikke å bryte seg inn i bilen for å deaktivere hoved­ enheten. For det første er denne skjult, og dessuten kan sjåføren beskytte seg med et innvendig «alarmskall». Han kan altså sove trygt. Ved siden av hoved­ enheten kan det monteres en sensor, som

Alarmsentralen

SKALLSIKRING

GASSDETEKTOR

KAMERA INNBRUDDSALARM KOLLISJONSDETEKTOR

DIESEL DETEKTOR

bart ta imot informasjonen via mobil­ telefonen (og ja til og med nødsambandet støttes). Deretter sørger sikkerhets­ selskapet for å overvåke situasjonen og ta de nødvendige avgjørelsene. Det kan være egenutrykning, varsling av politi, brann eller lege.

Avansert

Sjåføren trenger heller ikke være i ­nærheten av bilen. Systemet har back-up for den som forsøker å kutte strømmen.

Systemet virker faktisk så lenge som i 1000 døgn om bilen skulle bli stjålet.

Systemet er heller ikke kun for diesel­ tyveri, innbrudd, sporingspakke, sjåførsikkerhet og etterlysningstjeneste. ­Andre ulykkestilfeller behandles like seriøst. Det er bare å trykke på alarm-

ADBLUE DETEKTOR

SENSORER: Ultralydsensorer registrerer om noen kommer nær tanken. Sjåføren styrer om alarmen skal være på eller av.

knappen på telefonen. I tillegg til dette har G4S, sammen med NLF, utviklet forskjellige applikasjoner. «Appene» ­Safe4Me, Safe4Health, Safe4Travel og Safe4Mobil betjener forskjellige ­områder vi for noen få år siden ikke trodde var mulig. Dette er noe Magasinet vil utdype nærmere når premieren på systemet skjer en gang på nyåret.

Pilotprosjektet

SKJULT: Hovedenheten er kan plasseres mange steder, men gjerne inne i dashbordet. En sensor i hytta detekterer innbrudd og gassangrep. Hvis noe skjer varsles sikkerhetsselskapet G4S.

Systemene er altså under utprøving. I løpet av kort tid vil 50 NLF-biler være utstyrt med det nye sikkerhetsopplegget, som vil ha en grunnpris på rundt 6000 kroner.

I tillegg til dette kommer telefon og ­forskjellige typer abonnement. Det fine med systemet er at den samme smarttelefonen kan brukes på helt tradisjonell måte.

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

17

SAMFERDSELSTEAMET: Samferdselsminister Solvik-Olsen (fra venstre) får med seg statssekretærene Bård Hoksrud (FrP), John-Ragnar Aarset (H), Jon Georg Dale (FrP) og politisk rådgiver Reynir Jóhannesson (FrP) på laget.Foto: Regjeringen.no

KETIL SOLVIK-OLSEN NY SAMFERDSELSMINISTER – NLF gratulerer med utnevningen og ønsker ham lykke til med videreføringen av det viktige arbeidet for transportbransjen, sier adm. direktør Geir A. Mo.

E

rna Solbergs første regjering er offisielt utnevnt, og Ketil Solvik-­Olsen blir historiens første samferdselsminister fra FrP. – Det blir spennende å følge Solvik-­ Olsen i arbeidet fremover. Vi vil selv­ følgelig ta kontakt så fort det lar seg gjøre for å be om et møte der NLF kan presentere seg og sine saker, sier adm. direktør Geir A. Mo.

Mer helhet

I begynnelsen av oktober la den nye ­regjeringen frem sin politiske plattform og NLF slo fast at den inneholdt positive takter i forbindelse med samferdsel.

– Vi savnet da en mer helhetlig og overordnet transportpolitikk. Det er viktig å se utfordringene i sammenheng med hverandre, dersom man skal finne gode løsninger, sier Geir A. Mo. 18

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

KETIL SOLVIK-OLSEN: • 41 år, fra Time i Rogaland • Har fra høsten 2011 vært FrPs ­finanspolitiske talsmann • I mai i år ble han valgt til partiets 2. nestleder • Har sittet på Stortinget siden 2005, i energi- og miljøkomiteen og finanskomiteen • Var rådgiver for FrPs stortings­ gruppe før han selv ble valgt inn på Stortinget i 2005 • Er utdannet innen sosialøkonomi og statsvitenskap på University of ­Toledo i USA • Vekket oppsikt da han i 2012 gjorde det kjent at han ikke ville stille til gjenvalg som stortingsrepresentant

Den nye regjeringen ble utnevnt i e­ kstraordinært statsråd den 16. oktober.

Samtidig ble noen endringer i ansvarsfordelingen til departementene offentliggjort, og det ble klart at Samferdselsdepartementet også skal bestyre Kyst- og miljøavdelingen i Fiskeri- og kystde­ partementet.

– Den nye ansvarsfordelingen viser at helheten vi etterlyser til en viss grad er hensyntatt i den nye regjeringens ­ansvarsområder. Vi kommer imidlertid til å fortsette å argumentere for dette også til den nye regjeringen og samferdsels­ ministeren, understreker Mo.

Høye forventninger

– NLF har høye forventinger til hvordan Solvik-Olsen nå vil følge opp både veiutbygging og kabotasjeproblematikken, sier Geir A. Mo, som også peker på det

FORVENTNINGER

NLF Magasinet har stilt den nye samferdselsministeren 12 spørsmål:

NØKKELOVERREKKING: Marit Arnstad har gitt nøkkelen til samferdselsdepartementet videre til Ketil Solvik-Olsen.

Selv skal hun bli leder i næringskomiteen i Stortinget.

Foto: Regjeringen.no

FORVENTNINGSFULL: NLF har høye forventninger til hvordan Solvik-Olsen vil følge opp, og ønsker ham lykke til med videreføringen av det viktige arbeidet for transportnæringen, sier adm. direktør Geir A. Mo. Foto: NLF/Jon Terje Hellgren Hansen

1. NLF har forventninger til den nye regjeringen når det gjelder en ny retning innen samferdselspolitikk i Norge.

Hva kan vi forvente? Finnes det et overordnet mål?

SVAR: Målet til regjeringen er at vi skal stanse etter­ slepet på vedlikehold og deretter redusere og fjerne ­forfallet. Regjeringen vil få på plass et helhetlig ­transportsystem som vil håndtere samfunnets behov i ­fremtiden. For å klare dette vil vi sørge for å få på plass et statlig veiselskap, samtidig som det skal ­etableres et fond hvor ­avkastningen skal gå til å bygge ut infra­ struktur på ma. vei, bane og bredbånd.

2. Vil den nye regjeringen akselerere veivedlikeholdet og ny veiutbygging?

SVAR: Ja denne regjeringen er svært bekymret for det store forfallet, og de store negative konsekvensene ­dette får for alle de som bruker veinettet. Vi ønsker derfor å sørge for å styrke drift og vedlikehold fremover.

3. Hva kan vi forvente at den nye samferdselsministeren og departementet vil gjøre med NTP slik den ­foreligger i dag?

SVAR: Regjeringen har i sin plattform sagt klart ifra at bevilgningene skal økes ut over det som ligger i den ­vedtatte Nasjonale Transportplanen.

4. Et statlig veiselskap er nyttig, et fond på 100 mrd. kroner er nok godt ment, men er det meningen at det skal bygges veier kun av avkastningen, og i så fall – er dette bare en begynnelse?

SVAR: Ja, utgangspunktet er at det er avkastningen fra fondet som skal brukes til å investere i samferdsels­ infrastruktur.

5. NLF har kabotasjeproblematikken høyt på dagsorden.

Vi ønsker like konkurransevilkår. Hvilket syn har den nye samferdselsministeren på kabotasje og sosial dumping?

SVAR: Dette er noe som vi er svært opptatt av og som vi vil se nøye på i tiden fremover. Regjeringen vil jobbe med forslag som kan bidra til at ulovlig kabotasje slås hardt ned på. Det vil sikre at vi også i fremtiden vil ha en sunn og god transportbransje.

6. Hvor hurtig vil Samferdselsdepartementet innføre SVAR: Dette er en av de sakene som vi har høyt trøkk på obligatorisk bombrikke i bilene som passerer g­ rensen og som vi har bedt om at skal på plass så raskt det er med utenlandske operatører bak rattet? En betalings- ­mulig. løsning, når kommer det?

7. Vil Samferdselsdepartementet tilføre de nødvendige SVAR: Dette er et område som vi jobber med og vil midlene som skal til for å kontrollere at ­utenlandske ­komme tilbake med forslag til tiltak i tiden fremover. transportører i Norge følger norske lover og regler?

8. Vil Samferdselsdepartementet tolke kabotasjereglene strengt, og innføre den samme tolkningen av ­EU-regelverket som i Finland?

enorme vedlikeholdsetterslepet på riksog fylkesveier som viktige områder å gripe fatt i for den nye ministeren.

Stortingsrepresentant Bård Hoksrud og politisk rådgiver Jon Georg Dale, begge fra FrP, samt John-Ragnar Aarset fra Høyre, blir statssekretærer for Solvik-Olsen.

– Dette er svært dyktige personer som nyter stor faglig respekt. NLF ser frem til et godt og konstruktivt samarbeid også med de nye statssekretærene, ­avslutter Geir A. Mo.

HEDDA KLEMETZEN hk@lastebil.no

9. Vil Samferdselsdepartementet støtte et samarbeid mellom disse fem: Statens vegvesen, politiet, arbeids­ tilsynet, tollvesenet og skattemyndighetene, når det gjelder utenlandske transportører, aktører, i forhold til ­organisert kriminalitet, i en egen enhet?

SVAR: Dette er noe vi må se nærmere på, men vi er kjent både med den finske og Nederlandske modellen.

SVAR: Dette er noe vi vil jobbe med fremover for å se hvordan man skal få bukt med organisert kriminalitet innen transportbransjen.

10. E39. NLF vil at de eksisterende veiene skal opp­ SVAR: Dette er en problemstilling vi vil gå inn i, men dateres før det settes i gang ulike alternativer for fjord­ overordnet er det viktig for regjeringen at man plankrysninger. Hvilket syn har den nye regjeringen på dette? legger og bygger lange parseller, utnytter ressursene godt og evner å tenke langsiktig.

11. Vil Samferdselsdepartementet gi mulighet for en noe romsligere tolkning av kjøre-hvilebestem­melsene? Vi tenker da i forhold til uvær, ras, flom og annet som kan gjøre det umulig for en sjåfør å overholde reglene?

SVAR: Dette er ting vi må se nærmere på, men vi er kjent med at Norge har en del spesielle naturgitte forhold som gjør at dette er noe som kan vurderes. Det er likevel ­viktig for regjeringen at dette ikke går ut over ­trafikksikkerheten.

12. Vil Samferdselsdepartementet legge til rette for en SVAR: Transport og kommunikasjonskomiteen vedtok i raskere utbygging av hvileplasser, og vil ­departe­mentet forbindelse med behandlingen av Nasjonal ­­Transportplan tilføre nødvendige midler til dette? i juni 2013 at man skal bygge ut flere døgnhvileplasser enn det som lå til grunn i den fremlagte Nasjonale ­Transportplanen fra de rødgrønne partiene.

Svarene er sendt NLF Magasinet av statssekretær i Samferdselsdepartementet Bård Hoksrud.

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

19

KABOTASJE-APP

ALLE MÅ MED! Registreringsperioden til «Cabotagestudien»nærmer seg slutten, men det er ennå ikke for sent å bidra.

HEDDA KLEMETZEN hk@lastebil.no

LF, NTF, YTF, TS-Forum, Norges Bilbransjeforbund og Bilimportørenes Landsforening er med på å delfinansiere «Cabotagestudien» fra norsk hold. Selve studiet og analysen utføres av et forskerteam ved Lunds Universitet i Sverige, ledet av transportforsker Henrik Sternberg. Studiet startet først opp som et svensk prosjekt, men ble denne høsten utvidet til å gjelde hele Skandinavia, og NLFs søsterorganisasjoner i Sverige og Danmark står for tilsvarende delfinansiering av forskningen.

Ikke helt uproblematisk

Kabotasje-appen, som enhver nordmann med smarttelefon kan laste ned og bruke for å registrere skiltnummeret på utenlandske lastebiler, har nå vært operativ siden 7. oktober. Riktignok med noen tekniske problemer i begynnelsen.

Forskerteamet har imidlertid jobbet med å løse problemene fortløpende, og selv om det har vært noen funksjoner som

ikke har fungert optimalt hele veien har selve rapporteringen kunnet gå sin gang.

Alle må med

Det er ennå noen dager igjen der man kan laste ned appen og delta i slutten av registreringsperioden. Har du en smarttelefon av typen Apple eller Android, kan du gå inn på henholdsvis App Store eller Google Play og søke opp «Cabotagestudien». Last ned, registrer din e-postadresse og sett i gang med å melde fra skiltnummer på utenlandske trekkvogner der du ferdes. Dataene som samles inn vil brukes til å kartlegge hvordan den internasjonale trafikken på veien beveger seg i Skandinavia.

Resultatene skal presenteres i første kvartal i 2014 og vil bli det første faktabaserte tallgrunnlaget som sier noe om omfanget av ulovlig kabotasjekjøring i Skandinavia.

Husk trafikksikkerheten: Ikke tast på mobilen mens du kjører!

NETTBASERT: Dataene til «Cabotagestudien» samles inn via en app. Kommunikasjon med brukerne og informasjon underveis foregår på forskernes nettside og på Facebook: www.facebook. com/NOCabotagestudien og www.no.cabotagestudien.com

20

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

Foto: Berit Roald/Scanpix

BA POLEN OG BALTIKUM OM

FELLES REGLER Før hun gikk av som justisminister, ba Grete Faremo og hennes kolleger i de nordiske landene om et felles regelverk og praksis for ni europeiske land. Forslaget er langt på vei i tråd med NLFs krav.

– Dette viser at Grete Faremo tar trafikksikkerhet og likebehandling på alvor. NLF har gang på gang påpekt hvor paradoksalt rettssystemet er når et vogntog eller en sjåfør som ikke er s­ kikket til å kjøre på norske veier, får kjøreforbud her i landet men kan fortsette sin trafikkfarlige kjøring i andre land, sier administrerende direktør Geir A. Mo. – Den rødgrønne regjeringen satt i gang mange gode prosesser for veitransportnæringen. Vi forutsetter at den nye regjeringen følger opp dette arbeidet heller enn å starte på nytt med egne utredninger og prosesser, fortsetter Mo. I begynnelsen av oktober ble det kjent – gjennom VG – at daværende justisminister Faremo gikk sammen med sine kolleger i de andre nordiske landene og inviterte Polen, Estland, Latvia og Litauen til å inngå et samarbeid. Det de ba om var at Norden, Polen og de baltiske landene skal forholde seg til omtrent

samme regelverk og praksis i forbindelse med vogntogulykker med utenlandske kjøretøy i de respektive landene, noe som skal involvere følgende: • At førerkortbeslag i ett land også skal gjelde i de øvrige.

• Trafikkbøter utstedt i Norden skal også kunne inndrives i selskapenes og sjåførenes hjemland.

• Vogntog skal kunne holdes tilbake som et effektivt sanksjonsmiddel.

• Utenlandske vogntog skal også kunne avskiltes i de nordiske landene.

NLF har gjentatte ganger foreslått et felles europeisk sanksjonssystem, i tillegg til å kreve at tilbakeholdsretten skal hjemles i lovverket og benyttes. Begge deler vil bidra til trafikksikkerheten og til økt likebehandling mellom norske og utenlandske sjåfører, og det er positivt for bransjen at de nordiske justisministerne nå tar tak.

– Det mest logiske er imidlertid et f­elles europeisk sanksjonssystem som ­følger opp det felles europeiske regelverket som yrkessjåfører allerede må forholde seg til. Vi mener det er en bedre vei å gå enn å lage særavtaler mellom enkeltland, som utspillet til Faremo og co la opp til. Når det er sagt, så kan dette initiativet være et skritt i riktig retning og vi håper den nye justisministeren, Anders Anundsen, f­ ølger opp, sier Geir A. Mo. HEDDA KLEMETZEN hk@lastebil.no GODT FØRSTE SKRITT: Det mest logiske er et felles europeisk sanksjonssystem heller enn særavtaler mellom enkeltland, men dette initiativet kan være et skritt i riktig retning, sier Geir A. Mo. Foto: NLF/Jon Terje Hellgren Hansen

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

21

PÅ RIKTIG SIDE

PRØVETIDEN ER OVER Trafikksikkerhetsprosjekt for godstransport på veg – På riktig side, lanseres nå til alle NLF-medlemmer.

OMDØMME: NLF-prosjektleder Jens Olaf Rud (til høyre) har hatt utallige sjåførmøter i forbindelse med trafikksikkerhetsprosjektet.

Foto: Hedda Klemetzen

PÅ RIKTIG SIDE: Formålet er å sørge for at sjåfører forplikter seg til å gjøre riktige valg i trafikken gjennom å kjøre defensivt.

Foto: Hedda Klemetzen

Trafikksikkerhetsprosjektet På riktig side eies og administreres av NLF og NLF-samarbeidspartner IF Skadefor­ sikring. Formålet med prosjektet har vært å sørge for at sjåfører forplikter seg til å gjøre riktige valg i trafikken.

– Å vise samfunnsansvar, sier NLF-­ prosjektleder Jens Olaf Rud, er kanskje det aller viktigste.

– Dette er betydningsfullt både for lastebileierne, sjåførene og transport­ kjøperne. På riktig side gir i sum bedre tjenester og omdømme for alle. Når fartsgrensene overholdes får sjåførene en bedre hverdag. Det blir mindre stress og dermed også færre ulykker, legger han til. Av dette følger mindre drivstoffforbruk og mindre slitasje på bilene.

– Vi vet mye om dette nå etter at fyrtårnsbedriftene har deltatt i prosjektet i snart ett år, sier Rud.

GODE RESULTATER Magnus Nistad AS i Sande i Sunnfjord er en av «fyrtårnsbedriftene» som har vært med på pilotprosjektet. Daglig Leder ­Gitle Sande er fornøyd.

– Har dette vært vellykket?

– Det vil jeg påstå at det har det vært. Vi har hatt to ­parallelle prosjekt, økonomi og På riktig side, gående

22

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

Avtalen

Alle NLF-medlemsbedrifter vil nå få tilbud om å bli med «På riktig side».

Forutsetningen er at det tegnes en trafikksikkerhetsavtale mellom bedriften og NLF. Bedriften tegner på sin side en trafikksikkerhetsavtale mellom seg og sine ansatte. Hvis bedriften har flåtestyring skal dette brukes aktivt, og de ansatte oppdateres på avtalte målekriterier tatt ut fra flåtestyringen. Alt materiell bedriften disponerer av lastebiler skal profileres med prosjektets logo godt synlig for andre medtrafikanter.

Enkle mål

– Hva er bedriftens gevinst av På riktig side?

– Det gir mulighet for å redusere kostnader og bedre lønnsomheten, vi ser at det blir lavere sykefravær og bedre ­arbeidsmiljø. Dessuten færre skader og samtidig. Fokuset har vært på å finne en avslappet kjørestil, men samtidig produsere det samme. I praksis viser det seg at dette er mulig, sier Sande.

– Dieselforbruket har gått ned med rundt fem ­prosent. Vedlikeholdet på bilene er mindre enn før, og dette er til tross for at vi har hatt fokus på disse ­tingene fra før. Vi har heller ikke hatt ulykker i den senere tid, hverken store eller små, men det viktigste er holdningene som sjåførene fremmer nå. De kjører mer defensivt og er mindre stresset.

ulykker etter øket fokus på trafikk­ sikkerhet, sier Rud. – Målet er å engasjere de ansatte i å sikre egen arbeidsplass gjennom økt ­bevissthet på trafikksikkerhet, godt omdømme og god økonomi i bedriften, legger han til.

– Hva er de ansattes gevinst av På riktig side?

– Først og fremst mindre stress og en bedre hverdag, men også trygghet ved å arbeide for en bedriftseier som jobber aktivt med trafikksikkerhet og om­ dømme.

Norske sjåfører i særklasse

Hva får så samfunnet ut av På riktig side? Ifølge prosjektlederen får vi i sum en norsk transportnæring som vil være «best i klassen», som tenker mer på miljø, har mer omtanke for samfunnet, og dessuten kan være med å skape arbeidsplasser i lokalsamfunnet.

TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

– Vil du anbefale På riktig side til NLF-medlems­ bedrifter?

– Hvis du greier å få sjåførene til å forstå hva dette dreier seg om, så kan jeg innestå for at dette er positivt. Noen av sjåførene har riktig nok reservert seg mot å skrive u­ nder kontrakten, de er redd for å seile over 80-grensen med logoen på baklemmen. Det er jeg ikke så opptatt av. Det viktigste er den defensive kjøringen, sier Nistad-­lederen.

attention.oslo.no Foto: Scanpix/IStock

trevare eller jernvare?

Uansett hva dU frakter, vil vi være med på reisen.

Uansett om du frakter byggevarer fra et sagbruk på hedemarken eller armeringsstål til en bro på vestlandet, lønner det seg å velge leasing fra sG finans når du skal finansiere bedriftens nye driftsmidler. Leasing er velegnet for finansiering av maskiner, utstyr og kjøretøy. din bedrift får tilgang på moderne og effektivt utstyr uten

å binde egenkapitalen, samtidig som du oppnår raskere utgiftsføring og bedre forutsigbarhet på kostnadssiden. ta kontakt med et av våre 15 regionkontorer på telefon 21 63 20 00 om din bedrifts finansieringsbehov. sjekk også våre leasingkalkulatorer på sgfinans.no

På nyåret vil NLFs nettsider oppgraderes både på utseende og innhold. Dette vil inkludere en ny faktabank som skal inneholde det meste av viktige tall og fakta i bransjen.

NYE NETTSIDER – INKLUDERT FAKTABANK KARI BRUN ÅGOTNES kba@lastebil.no

D

agens nettsider er modne for modernisering og oppgradering, og i løpet av første kvartal 2014 vil NLF lansere et nytt nettsted. Det vil inneholde nye, enkle og logiske løsninger tilpasset en ny hverdag. Nettsidene vil også ha flere funksjoner. Dagens digitale løsninger er fordelt på forskjellige plattformer.

Den nye løsningen vil samle alle tilbud på ett sted. Kvalitet og miljø på vei (KMV) blir også oppdatert og vil få en mer brukervennlig profil tilpasset nye krav.

Faktabank

En egen faktabank vil bli en stor del av nye lastebil.no. Kort fortalt skal det være en solid samling viktige tall og fakta vedrørende godstransport på vei. Målgrupper er både internt og eksternt. Tanken er at om man lurer på noe om godstransport på vei, da sjekker man i faktabanken på lastebil.no!

VI får ofte spørsmål fra media, interesseorganisasjoner, politiske partier osv om 24

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

ADNAN QASIM: Faktabanken er et stort prosjekt; Mye informasjon har blitt lett fram fra krinker og kroker og datamaskiner i NLF. Researchassistent Adnan Qasim har hatt hovedansvaret, og han har lagt inn en kjempeinnsats for Faktabank på nett. Foto: Tore Bendiksen

alt fra utviklingen i ferjekostnader for tungbiler og antall medlemmer i NLF Møre og Romsdal til snittalder på norske yrkessjåfører og hvor mye utlendinger sniker for i norske bomstasjoner. I tillegg går mange spørsmål på NLFs bidrag i ulike politiske saker, og ønsker om å få tilgang til brev og forespørsler som NLF har sendt. Utfordringen er imidlertid at vi har mye informasjon men den er ikke strukturert. Dette skal Faktabanken nå få orden på.

Hovedansvaret for oppbygging og informasjonsinnhenting er det researchassistent Adnan Qasim som har hatt. På innholdssiden har kommunikasjonsenheten og flere andre på huset bidratt. Det er et stort og spennende prosjekt, og det vil kreve mye fremover særlig vedrørende oppdatering. Imidlertid; når Faktabanken er oppe og går, tar vi svært gjerne imot bidrag som kan være med å utvide og berike denne kunnskapsbasen til ­beste for oss alle!

En LaSTEbIL SkaL aLDRI SkuffE DEg langtransport

MODELLSERIE T

renault-trucks.no

TEST ALKOLÅS

OPPVARMING: Bilen starter ikke før du har blåst og det er fint, men det tar alt for lang tid å gjennomgå prosedyren. Særlig er dette et problem hvis innetemperaturen er vinterlig. Foto: Robert Benkow

RUSA PÅ JOBB Mange kjører i påvirket tilstand dagen derpå uten å vite om det.

Alkolås kan være en god løsning, men ikke ubetinget.

Det finnes mange alkolåser til biler på markedet. Fellesnevneren er at motoren ikke vil starte før du har blåst, og at målingen er til å stole på så lenge apparatet gjennomgår en årlig kontroll. Flere busselskaper har innført alkolås som standard. Statens vegvesen har gjort det i sine biler, mens Volvo allerede i 2007 lanserte mange personbilmodeller med alkolås på tilvalglisten. Vi kan ikke se bort i fra at alkolås kan bli en EU-standard i alle typer biler i fremtiden.

26

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

Blås i det

Volkswagen-importøren Harald A. Møller har montert alkolås i en Caddy.

Bilen er utvilsomt lekker, utpreget grønn, har firehjulsdrift, og ikke minst et interiør som går personbildivisjonen en høy gang. Det er ikke uten grunn at Caddy er en suksess, men er alkolåsen den samme publikumstrefferen? Svaret blir betinget ja. Jobben den gjør er utvilsomt preventivt.

Enkelt og tregt

Du setter munnstykket i alkolåsen og nøkkelen i tenningslåsen. Startprosedyren er som vanlig, bortsett fra at motoren ikke vil starte før du har blåst. Alkolåsen må varmes opp, noe som tar tid.

Fem sekunder om sommeren blir til opp mot ett minutt når det er iskaldt i hytta.

Deretter blåser du i fem sekunder. Etter dette skal alkolåsen analysere pusten, noe som tar en evighet, eller egentlig ikke. Det bare virker sånn. 15 sekunder

PREVENTIVT: Alkolås kan føre til færre dødsfall i trafikken. Samtidig kan alkolås i fremtiden bli et alternativ til tap av førerrett etter promilledom.

Foto: Tore Bendiksen

er ikke lenge, men likevel mye i en stresset hverdag. «God tur videre» sier innretningen når analysen er over. De med ren samvittighet behøver dermed ikke bekymre seg. De andre kommer sent på jobb.

Startet ikke

Vi testet om alkolåsen virket i praksis i forhold til et moderat alkoholinntak.

Konklusjonen er at den ikke tillater start etter ett glass vin. Selv etter å ha ventet i en time nektet bilen å starte. Bra! Etter en hyggelig lørdagskveld startet bilen igjen på søndagen. Det ga trygghet.

Må bli kjappere

Foreløpig tar målingen for lang tid, men produsentene av alkolåser arbeider med saken. Dessuten må du ikke nødvendigvis blåse hver gang bilen skal startes.

Her kan man velge forhåndsinnstillinger, som ikke kan endres av sjåføren.

Caddyen ble for eksempel nullstilt hver halvtime. Resultatet vil nok være at vare- og lastebilsjåfører, som haster rundt med leveringer av varer på korte strekninger med hyppige stopp, i stedet lar bilen gå på tomgang.

Positiv innstilling

Omtrent en tredjedel av alle drepte bilførere har promille i blodet. Det betyr ikke automatisk at fylla har skylda, men det forteller om et problem. Alkolås virker, selv om det alltid vil være slik at den som ønsker å kjøre i fylla klarer det. Alkolåsen vet jo ikke om det er sjåføren eller andre som blåser.

Rus og jus

Justis- og beredskaps­ departementet har foreslått at alkolås kan være et alternativ til tap av førerrett, som en del av et program mot ruspåvirket kjøring, i stedet for ubetinget fengsel. Først og fremst for førerkort klasse B/BE, men NLF har tidligere i år sendt en høringsuttalelse til departementet og foreslått at ordningen også bør omfatte klasse C1/C1E/C/CE.

TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

27

ENDELIG

AUTOPASS-BETALING HEDDA KLEMETZEN hk@lastebil.no

I oktober ble NLF invitert til møte med to representanter fra Vegdirektoratet for å snakke om behov og løsninger for betaling med AutoPASS på ferjer. ­ ­Møtet var en forberedelse til Vegdirektoratets videre arbeid med å lage et ­konsept for betaling av ferjebillett med AutoPASS, der de har invitert NLF med i referansegruppen. Vegdirektoratet tar sikte på å kunne presentere konseptet i løpet av 2013 eller starten av 2014.

Rune Damm, teknisk rådgiver i NLF, deltok i møtet sammen med NLF-­ medlem Arne Langseth fra Veøy AS. – Vi ga dem blant annet en kort innføring i lastebillengder og -kombinasjoner, for å illustrere hvor skjevt takstinndel­ ingen kan slå ut i dag, forklarer Rune Damm.

Vegdirektoratet var lydhøre for inn­ spillet og fortalte at de skal se på både riksregulativet og dagens rabattstruktur i det videre arbeidet. De var også interessert i NLFs syn på betaling på ferjen ­mellom Rødbyhavn i Danmark og Puttgarden i Tyskland, der norsk AutoPASS aksep­teres som betalingsløsning. Arne Langseth forteller at dette er en sak han har ivret etter i lang tid.

LANG VENTETID: NLF har i årevis krevd bedre tilrettelegging av betalingsløsningene for tunge kjøretøy på ferjene. Vegdirektoratet skal legge frem et forslag rundt årsskiftet.

Foto: NLF/Tore Bendiksen

28

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

– Jeg ser nå at Vegdirektoratet tar tak, at de skal jobbe med denne saken og vil noe.

Men de må begynne med blanke ark og de må starte med å se på regulativet, så jeg tror det vil ta lang tid, sier Langseth.

Langseth forteller at han er optimistisk til at det vil komme en løsning, selv om det ligger et stykke frem i tid.

Vegdirektoratet arbeider for tiden med løsninger for AutoPASS som betaling på ferjer. NLF er invitert med i det videre arbeidet.

NLF har i mange år krevd at bom- og ferjebetaling skal tilrettelegges bedre for transportnæringen, noe som blant annet innebærer: • Et samordnet elektronisk system som gjør betaling med AutoPASS-brikke mulig på ferjer • Etterbetaling basert på faktisk kjøring og spesifiserte utskrifter • Tilpasning av riksregulativet (takstene) for ferjene, etter nye vogntoglengder • Ordninger som sikrer riktig lengdeavlesning på ferjene • Ett bompengeselskap – ett kundesenter – ett takstsystem • I påvente av AutoPASS på ferjene, har NLF også jobbet for at rabatten på storbrukerkortet blir lik den på verdikortet

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

29

HENDIG: Kameraet er lite og lett.

Kvaliteten på opptakene er overraskende gode, enten det er lyst eller mørkt.

KAN STYRKE RETTSSIKKERHETEN Dashbordkamera er bare ett av flere elektroniske virkemidler som sjåfører og lastebileiere kan benytte seg av i ­arbeidshverdagen. Fartsskriveren, som registrerer kjøre- og hviletid og flåtestyringssystemer er andre eksempler.

30

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

PRESISERER: Informasjon, kunnskap og samtykke er viktige stikkord, understreker Robert Aksnes. Han jobber nå med å lage retningslinjer for bruk av elektroniske virkemidler.

FOTO: NLF

I et møte med Datatilsynet i juni, tok NLF opp hvorvidt arbeidsgiver har anledning til å bruke såkalt overskuddsdata fra disse løsningene. Kan arbeidsgiver for eksempel bruke data fra fartsskriver til å sjekke timelisteføringen til sine ansatte?

I utgangspunktet er hovedregelen klar: Data til ett formål kan ikke også brukes til et uforenlig formål. Men er det å registrere kjøre- og hviletid, uforenelig med å registrere timer?

– Det er mange hensyn å ta. Informasjon og saklig begrunnelse står sentralt i vurderingen av om data skal tillates som kontrolltiltak, understreker direktør for næringspolitiske og juridiske spørsmål Robert Aksnes.

KAMERA KAN VÆRE POSITIVT – Så lenge sjåføren selv ønsker det, eller gir et reelt samtykke, kan dashbordkamera være et godt supplement til rettsikkerheten, sier Aksnes.

– En del forsikringssaker ville også kunne fått et annet utfall dersom sjåføren hadde filmet, sier han.

TEST ACCIDENT ANGEL V2.0NOR

BILENES

BLACK BOX

Bilkameraets inntog i bilkupeer og førerhus forandrer spillereglene for trafikal adferd.

Ikke siden førerprøven har jeg vært mer årvåken, overvåkende eller overvåket.

AV ROBERTH BENKOW

Profesjonelt

Små, mobile filmkameraer har kommet for å bli. Media fores med dokumentert kjøreadferd. Trafikale hendelser blir fordøyd i det offentlige rom. Dash-Cam’en spiller nå en aktiv rolle som sannhetsvitne og bevismateriale i politietterforskning og domstolsbehandling.

Mer oppmerksom

Når profesjonelle kameraløsninger nå utvikles spesielt for bruk i bil, er det lett å anta at deres fremste funksjon er å dokumentere forløp og kunne referere den uomtvistelige sannhet. Men et profesjonelt bilkamera tjener flere formål. Deres tilstedeværelse forandrer oss som sjåfører, de påvirker våre trafikale valg. Bilkameraer kan raskt vise seg å bli et viktig verktøy for fremtidig skade- og ulykkesforebygging. I tillegg er det nærliggende å se nytteverdien i eksempelvis overvåking av eget kjøretøy under parkering og hvile.

IKKE ALENE: Prisen er 2295 kroner.

NLF-medlemmer får 15 prosent rabatt på denne prisen ved å taste inn rabattkoden NLF2013 på nettsiden www.accidentangel.no.

Vi gjør oppmerksom på at det også finnes mange andre bilkameraløsninger på markedet.

Aksnes understreker at det i en eventuell ulykke må vurderes kritisk hvorvidt – og i hvor stor grad – et videoopptak har relevans som bevis. Det er ikke alltid et videoopptak viser det fulle og hele bildet. Bilde og film må brukes kritisk, og all rimelig fornuftig tvil skal i straffesaker komme tiltalte til gode .

PERSONVERN OG INFORMASJON – Personer som blir filmet har personvern. Man kan derfor ikke legge ut videoer på for eksempel YouTube uten å anonymisere. Her må hver og en ta ansvar for ikke å misbruke videomaterialet, fortsetter Aksnes.

Det er også en forskjell på om det er sjåførene selv som ønsker å ha videokamera i bilen, eller om det er arbeidsgiver som ønsker det. Ved sistnevnte tilfelle er samtykke og informasjon veldig viktig.

– Arbeidsgiver må være helt klar på å informere om hvordan han ser for seg å bruke filmopptakene, og sjåføren må være enig i at det blir filmet ut av frontruten, understreker Aksnes.

Norskbaserte VizTeq har med sitt Accident Angel v2.0NOR valgt å fokusere utelukkende på kameraløsninger for det profesjonelle markedet. Dette kameraet setter etter vår mening en teknologisk standard for hvor man bør legge lista for funksjonalitet. Bilkameraet har to objektiver, og er i praksis to uavhengige opptakere i et kamerahus. Opptakene gjøres i HD-format fra en CMOS WXGA HD sensor med tre valgfrie opptakskvaliteter/utsnitt. Begge kameravinklene kan monitoreres samtidig i split screen via en 2,7” (16:9) fargeskjerm.

Objektivet rettet ut mot trafikken kan justeres i vertikalplanet, det andre inn mot føreren og kupeen/førerhuset er fast. Lydopptak fra kupeen kan slås på og av. Man kan velge å bruke bare ett av kameraene, eller begge samtidig. Filmopptakene lagres på et Mini SD-kort

NÅR DET KOMMER TIL FILMING INN I KUPEEN, BLIR DET MER KOMPLISERT: – Dette må være helt og holdent på sjåførens initiativ, og arbeidsgiver kan aldri presse en ansatt til å bli overvåket på denne måten.

RUTINER FOR ELEKTRONISKE VIRKEMIDLER Etter møtet hos Datatilsynet har Aksnes jobbet med forslag til rutiner for arbeidsgiver, med tanke på bruk av kamera og overskuddsdata fra for eksempel fartsskriver. Disse skal gås gjennom av Datatilsynet, og av forbundsstyret i NLF, før de blir gjort tilgjengelig for medlemmene.

– I mellomtiden er det tre viktige stikkord man kan merke seg når det kommer til elektroniske virkemidler og dataovervåking: Informasjon, kunnskap og samtykke, avslutter Aksnes.

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

31

med opp til 32 GB lagringskapasitet, hvilket gir ca 24 timers opptak. Syklisk opptak er en praktisk funksjon, med valgfrie sekvenser i to, fem eller ti minutters opptak. Dette gjør at filmingen stykkes opp i enkeltstående fillengder for enklere aksess i etterkant til gitte stedog tidspunkter fra kjøreturen. Denne funksjonen kan slås av til fordel for kontinuerlig filming lagret i en lang bildefil.

Et av kameraets fortrinn er den innebygde G-kraft sensoren. Denne detekterer harde slag. Skjer dette vil kameraet automatisk låse den aktuelle bildefilen i tidsrommet for hendelsen, samt i forkant og etterkant. Denne filen vil heller ikke uten videre kunne slettes fra minnebrikken. Følsomheten for G-sensoren kan velges via menyen. Innebygget Anti-Shake gjør opptakene skarpe, og gjør det enkelt å lese viktige detaljer, som bilers registreringsnummer. Manuelt valg av dags- og nattlys kan gjøres, men er default i nattlysmodus, så denne trenger man ikke å røre uansett tid på døgnet. Kameraet har også automatisk hvitbalanse for ytterligere optimalisering av opptak. Stillbildefunksjon (jpg-format) kan også velges, med to alternative bildeoppløsninger.

REGISTRERER: Kameraet registrerer fortløpende når du kjører og lagrer på et minnekort. GPS gjør at det ikke er noen tvil om hvor du har vært og hva som har skjedd. Koordinatene samkjøres med google maps.

Hvor har du vært?

Integrert i systemet er en GPS-sensor synkronisert med Google Maps. Under avspilling på PC vil bilens posisjon og kjørerute vises løpende via Googles grafiske grensesnitt i eget skjermbilde. Det samme med informasjon om sanntids hastighet og gjennomsnittshastighet.

Den medfølgende programvaren er oversatt til norsk, og gir enkel og oversiktlig håndtering av nødvendige funksjoner for katalogisering og visning på datamaskinen. Filene lagres som MOV-filer, et mye brukt format som kan spilles av på de fleste media-avspillere som allerede ligger lokalt på datamaskinen din, alternativt enkelt lastes ned fra nettet. Dette kan være praktisk da kameraets avspiller ikke har innebygget redigeringsfunksjoner som kan justere/kompensere for eksempelvis dårlig lysforhold. Dette kan være aktuelt for kupekameraet som sliter litt under dårlige lysforholdene kvelds- og nattestid.

Med lysjustering i etterkant vil de fleste nødvendige detaljer av betydning kunne dokumenteres. Kameraet rett mot trafikken har ingen problemer i så måte.

Bilenes lyskastere gir normalt mer enn nok lys for fullverdige opptak, og front32

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

ENKEL MONTERING: Kameraet festes i frontruten med sugekopp. Strøm hentes fra 12V-utaket. Det finnes også mulighet for fastmontering med skjult ledningsopplegg. FOTO Robert Benkow

linsen har også innebygget infrarødt hjelpelys for å avhjelpe eventuelle dårlig lysforhold.

VizTeq’s markedssjef, Steve Gomez, sier de ser på mulighetene for også å tilby infrarøde kameraløsninger for kupekameraet, men det vil fordyre kameraet og nytte/kost vil være ganske marginal i forhold til de fleste kjøresituasjoner. For utvidede bruksområder, som overvåking av kjøretøyet under parkering og hvile, ser han klart fordelen ved å tilby også infrarøde kameraløsninger.

Fast opplegg

Av tilkoblinger har Accident Angel USB-kontakt for bruk mot datamaskinen. Det er også egen HDMI-kontakt for å kunne koble rett i TV eller annen monitor. Kabler til disse er en del av pakken. Alternativt kan man ta ut minnebrikken fra kameraet og lese informasjonen direkte fra denne. Strømtilkobling til sigarettenneruttaket medfølger.

Eget hardwarekit for fastmontering til strømkilde kan kjøpes for 199 kroner.

Kameraet har også et oppladbart litium

batteri for bruk uten strøm over kortere perioder, omtrent en halvtime. Kamerabatteriet lades også via USB-porten.

Kameraet festes til en brakett med sugekoppløsning i vindusruten. Kraftig og stødig, med liten vibrasjon. Selve kameraet er festet via en ”blitz-sko”. Den gjør kameraet enkelt å demontere og bringe med seg. Det eneste minuset vi fant var at kameraet ikke på en enkel på kan dreies i horisontalplanet på braketten. Dette ville vært nyttig for rask fininnstilling av bildeutsnittet, fremfor å måtte justere selv braketten via sugekoppen, som nå.

Personvernet

I kjølvannet av bilkameraenes raskt økende omfang, teknologiske utvikling og bruksomområder, følger juridiske betenkninger og betraktninger. Spørsmål reises om vi har et regel- og lovverk som gir tilstrekkelig personlig beskyttelse i forhold til denne typen data, og bruken av den. Debatten vil naturlig nok fortsette; om vi er i ferd med å bli hverandres kollektive storebrødre, borgervernere og angivere, og hvilke konsekvenser bruken av bilkameraer kan og vil få. Hva om du dokumenterer at bilen foran deg

kjører på rødt lys, at du blir et tredjeparts sannhetsvitne til situasjoner som ikke har konsekvenser for deg og ditt kjøretøy?

Så har vi alle de utallige situasjoner bilister kan komme opp i. Eksempelvis de hvor hendelsesforløpet kan være vanskelig å bevise. Hva om noen setter bilen i revers og rygger i deg? Hvordan bevise at du ikke har kjørt på noen bakfra? Eller et langt mer tankevekkende og høyst reelt eksempel – en fører av en bil i motgående kjørefelt velger å ta sitt liv ved å kjøre inn i et tungt kjøretøy under vanskelige og glatte kjøreforhold. Dokumentasjon av en slik hendelse vil bli uhyre viktig, på mange plan. De praktiske – hvem er det sin feil, beholder jeg sertifikatet – er åpenbare. Men av like stor betydning er den psykiske belastningen ved det er å være involvert i en hendelse som forårsaker noens død. Da blir det å fjerne enhver tvil om hva som faktisk skjedde imperativt. At det er mulig fra filmet dokumentasjon at jeg som fører får visshet, at jeg ikke kunne forhindret hendelsen eller på noen måte kan lastes for den.

FG godkjenning

Forsikringsselskapene virker foreløpig å

være avventende til hvordan de skal forholde seg til den raskt ekspanderende teknologien. For det liten om betydningen filmet dokumentasjon vil få hva angår årsakssammenhenger og skyldforhold i trafikken. Men kanskje enda viktigere, også fra forsikringsselskapenes ståsted - vi har nå tilgang på et helt nytt virkemiddel til bruk for forebygging av ulykker.

Tro meg, et ”direktesendt” bilkamera får en umiddelbar innvirkning på din trafikale adferd. Der åpnet Accident Angel en dør til en gjennomgripende aha-opplevelse for egen del. En jeg ikke engang hadde tenkt på før kameraøyet avkrevde en helt annen omtanke fra førerstolen. Et øye som ikke tillater at jeg går rett over på sedvanlig autopilot bak rattet. Man skjerper seg.

Jeg ble der og da en mer bevisst, våken og ansvarsfull sjåfør. Jeg ble atter den bilsjåføren som i sin tid fikk lov til å ferdes i trafikken med de magiske ordene ”Prøven er bestått”. Kanskje den mest ansvarsfylte eksamen samhandlende mennesker kan ta, om man velger å tenke over det. Og den eksamen er vi oppe til hver gang vi vrir om tenningsnøkkelen. How about that for a reality check!

Tid for etterutdanning?

Vær smart og sjekk om du må ta etterutdanningen.

Du lærer mer om optimal kjøring og får best utbytte når du tar etterutdanningen ved en autorisert trafikkskole!

Finn din trafikkskole på www.atl.no Autoriserte TRAFIKKSKOLERS Landsforbund NLF MAGASINET 2013 • NR 9

33

NYHET

RENAULT T-SERIE

FLERE UTGAVER: Renaults nye langtansportbil kommer med sovehytte i to utførelser: En høy hytte med flatt gulv, og en lavere hytte med innvendig motortunnel på 20 cm.

NOE

TUNGT ER PÅ VEI

Smarte, sjåførvennlige løsninger og vel fungerende drivlinje gjør Renaults langtransportbil til en spennende nykommer.

Tekst og foto: MARIT VIKHAMMER mw@lastebil.no

Bli med til Normandie. Stå på en av de gresskledde skrentene og se havet veksle i grønt og grått. Tenk deg for et øyeblikk tolv hundre år tilbake i tid, og se vikingenes langskip stevne mot land. Vend ryggen til sjøen. Det er september 2013.

En rekke av lastebiler bryter åkerlandskapet så langt du kan se. Renault inviterer til prøvekjøring av sin nye T- serie, og testruten er ikke tilfeldig valgt.

Nytt førerhus

Turen starter på hyttefabrikken i Blainville- sur- Orne. I tillegg til å produsere førerhus til egne modeller, bygger Renault her hytter til Volvos og DAFs minste distribusjonsbiler. Produksjonslinjene er rustet opp for nærmere 95 millioner euro de siste årene. Støynivået i lokalene er lavt. Store deler av byggeprosessen er robotisert. Roboter svinger hyttestammer, sveiser og punktsveiser, lakkerer og limer. Frontruter og øverste del av taket på de høyeste hyttene limes fast. Før hyttetakene tilpasses ved hjelp av laser og kamera, monteres innvendig isolasjon og polstring. Menneskelig innsats begrenser seg stort sett til kontroll og finjusteringer.

34

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

GOD ERGONOMI: Spak for retarder, girvelger og radiokontroll er plassert på høyre side av rattet. I tillegg styres flere funksjoner av rattknapper og scroll- hjul som er montert både på over- og undersiden av selve rattet.

Hyttene til T-serien kommer i flere utgaver; en daghytte, en sovehytte med motortunnel på 20 cm og en høy sove­ hytte med flatt gulv. Hyttene er svakt kileformet. Målene oppgis til å være 235 cm fremme og 250 cm ved bakveggen.

Andre tiltak for å redusere luftmotstand er frontrute som heller 12 grader bakover, dører som er forlenget ned over stigtrinnene og hovedlykter integrert i smussavvisere på siden. Man kan velge mellom forskjellige utgaver av takspoilere – en fast, en manuell justerbar og en som kan justeres ved hjelp av fjernkontroll i hytten.

Første inntrykk – servicepunkt

Ute foran hyttefabrikken står 20 trekkvogner med traller klare til test. Vi ønsker oss en treakslet bil, men finner kun toakslede. Først blir vi tildelt en trekkvogn med høy hytte og flatt gulv.

Servicepunktene under grillen er lett tilgjengelige. Ekspansjonstanken er gjennomsiktig. Peilepinnen for oljenivå er flyttet inn under hytta, og tenkt brukt bare i forbindelse med oljebytte. Nivåkontroll skjer elektronisk via førerinformasjonsdisplayet ved oppstart. Dette er lettvint, men vi ville fremdeles gjerne ha hatt mulighet til å vurdere både oljekvalitet og konsistens uten å måtte tippe hytta. Påfyllingsrøret for motorolje sitter i komfortabel lav høyde i fronten. Stigtrinnene i fronten er brede og lange.

Med nøkkelfjernkontrollen kan vi foreta en rask lyssjekk.

Førermiljø

Vel på plass i sjåførstolen, som forøvrig er spesialdesignet for Renault av Recaro, møter vi en liten skuffelse. Stolen er luftfjæret med alle funksjoner som skal til for å variere både sittestiling og forskjellige nivå av rygg- og sidestøtte. Sikkerhetsbeltet er bygd inn i stolen. Beltet justeres lett til å kjennes behagelig. Vi finner en komfortabel kjørestilling, og skal justere rattet. Men rattet blir igjen oppe! Det lar seg ikke gjøre å få den siste lille knekken mot sjåfør. Vi må justere stolen betydelig opp og fram for å kunne se mer av informasjonsdisplayet enn bare hastighetsvisningen.

Etter denne lille nedturen, finner vi detaljer som trekker i positiv retning.

Overkøya kan felles helt opp og inntil bakveggen. I nedfelt posisjon kan den ha fullbredde (ca. 80 cm). Køya kan også trekkes ut og deles, slik at det er mulig å slå opp den ytterste delen. I denne stil-

lingen tar overkøya liten plass i fører­ huset, samtidig som den gir stor (og sikret !) oppbevaringsplass til forskjellig utstyr. Over frontruta er det flere skap, hvorav ett er låsbart. Mer plass til utstyr finnes nedenfor underkøya. Kjøleskapet er også plassert under køya, og rommer 40 liter (28 l på biler med motortunnel).

Oppe og på hver side av nedre køye er det montert en aluminiumsbøyle. Her kan man feste et ekstra trekk, og slik få komfortabel ryggstøtte. Garderobe med kleshengere, innvendig barber-/ sminkespeil og overmadrasser finnes på tilbehørslisten. Fra fjernkontrollen på bakveggen i hytta kan man styre takluke, vinduer, radio/ TV, innerbelysning og dørlås med mere. Solgardinen for frontruten reguleres elektrisk. Nattgardinene må trekkes for for hånd. Disse gardinene er sølvfargede på utsiden for å reflektere sollys og unngå uønsket oppvarming. På innsiden er de mørke.

Passasjerstolen er svingbar som tidligere.

Vanlig speil og vidvinkelspeil er montert både på høyre og venstre side. Alle speil er elektrisk justerbare og oppvarmede.

Instrumenteringen virker ved første øyekast enkel og oversiktlig. Turtelleren er plassert til høyre for førerinformasjonsdisplayet. Selve displayruten er omtrent 18 cm. På venstre side av displayet finnes måler for lufttrykk og kjølevæsketemperatur. Tankmåleren viser dieselog AdBlue- nivå i en enhet. Hastighet og girvalg vises digitalt. Brytere for flere funksjoner er plassert både på oversiden og på undersiden av selve rattet. Her finner vi knapper for innstilling av cruise- kontroll, for manøvrering i menyene på displayet og for telefonkontroll.

Informasjonsdisplay

Renault inkluderte tidlig fartskriverinformasjon i sine infodisplay. Nå har de gjort det ekstra lett å holde oversikt over pauser og kjøretid: I tillegg til daglig kjøretid, pauser og kjørte kilometer, kan vi se det totale antallet timer og kilometer for a) forrige uke og b) de to siste ukene - på skjermen i informasjonsdisplayet. Videre kan vi selv stille inn tidspunkt for påminnelse om pause. Vi kan velge intervall mellom 45 og 5 minutt.

En egen side i menyrekken gir oversikt over daglig kjøre- og hviletid fra mandag morgen til søndag kveld. Dagene vises som firkanter, og kjøretiden angis i timer og minutter over hver firkant. Har vi kjørt mindre enn 9 timer, er firkanten hvit. Har vi kjørt over 9 tiNLF MAGASINET 2013 • NR 9

35

PRAKTISK: Holder for egen telefon finnes ved venstre A- stolpe.

SOVE: Overkøya kan trekkes ut og deles på midten. Når kun den ytterste delen slås opp, får man ekstra oppbevaringsplass til forskjellig utstyr.

EFFEKTIVT: Servicepunktene under grillen er lett tilgjengelige.

PRAKTISK: Det er enkel og god adkomst til sikringer og rele.

LETTLEST: Via displayet kan man enkelt kontrollere kjøre- og hviletider (markedets beste løsninger så langt?)

– i tillegg til å få kjøretips og tilbakemelding på egen kjørestil – med mere. Givere på svingskiven gjør det mulig å kontrollere fra førerplass at mekanismen virkelig har gått i lås.

mer, markeres firkanten med oransje farge. Tilsvarende oversikt over hviletid vises i samme menybilde.

Kjøreopplevelse

Å få et riktig inntrykk av en ny bil krever kanskje flere dagers bruk med lasting og lossing av forskjellige lass. Vi får en liten time til rådighet, og setter kursen mot kysten av Normandie. Denne T’en har DTI 13- motor på 520 hk (2550 Nm fra 1050 til 1400 rpm). Girkassen er Renaults variant av I-Shift, Optidriver, med retarder. Det er parabelfjæring på framakselen og luftfjæring bak. Dekkene er Michelins XLINE Energy i dimensjonen 315/70R22,5, og hjulavstand er 3,8 meter. Totalvekt med treakslet skaptralle er ca. 40 tonn. Turen går på motorvei, smal landevei og gjennom små byer, og gir brukbare mulig­ heter til å teste bilens funksjoner.

Styreegenskapene får absolutt godkjent. Det krever ingen små justeringer 36

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

TEKNISKE DATA MOTOR DTI 11 DTI 13 380 hk (1800 Nm) 440 hk (2200 Nm) 430 hk (2050 Nm) 480 hk (2400 Nm) 460 hk (2200 Nm) 520 hk (2550 Nm) GIRBOKS STANDARD: Optidriver, automatisert, usynkronisert, 12 gir fram + 3 revers (2400 Nm/ 2500 Nm) ALTERNATIV: Volvo Group B 14 manuell, synkronisert, 3 trinn forover + splitt og range. 2 usynkroniserte krabbegir, 4 revers (2400 Nm/ 2500 Nm).

å ligge jevnt inntil den hvite stripen.

Bilen er ustyrt med EBS (skivebremser er standard) og full sikkerhetspakke.

Kjørefeltsvarselet (Lane Keeping Assistant) fungerer optimalt. Vi tester å ligge så nær hvitstripen som mulig, men uten å kjøre på den. Lydsignalet som skal indikere at vi er i ferd med å komme over enten gul eller hvit stripe, kommer først da vi legger oss på selve hvitstripen. Vi kjører langs kysten på et parti med sterk sidevind, og registrerer at vinden ikke påvirker styreegenskapene nevneverdig.

Bilen er påfallende stabil.

Optidriverkassen har fått tilleggsfunksjonen Opti-roll (frikobler splitt­ delen i girkassen, lar bilen rulle på tomgangsturtall). Normalt fungerer Opti-­roll bare sammen med cruise-kontroll. ­Ønsker man å ha tilgang til funksjonen også uten cruise-kontroll, kan man stille inn dette via displayet.

Parabelfjæringen foran fungerer som forventet. Luftfjæringen bak virker noe

5089

hard. Kanskje skyldes dette inntrykket det faktum at bilen er toakslet. Høyt lufttrykk i drivhjulene kan bidra til ­redusert fjæringsfølelse. Vi ønsker oss muligheten til å sammenligne fjærings­ egenskapene med en boggibil.

Med motortunnel

Ved stranda som har tatt i mot både vikinger og allierte tropper, bytter vi bil til lavere modell sovehytte med motortunnel. Motoren er DTI11 med 460 hk (2200 Nm fra 950 til 1400 rpm), og girkassen fremdeles robotiserte og usynkroniserte Optidriver. Optibrake, en kombinasjon av tradisjonell motorbrems og kompressjonsbrems, virker sammen med fotbremsen. Bilen har hydraulisk Voith retarder med tretrinns regulering.

Rattjusteringen virker her å være bedre tilpasset forskjellige stolinnstillinger.

Vi trekker automatisk paralleller til Premium, og konstaterer at det er betydelig større plass i denne hytten. Motorlyden høres bedre enn i T-utgaven med flatt gulv, men er ikke påtrengende.

Inntrykket av styreregenskapene er de samme som for høy T. Styringen oppleves stabil og presis. Heller ikke denne bilen påvirkes i partier med sterk sidevind. Girvelgeren er plassert på høyre side av rattet. Det er enkelt å bytte mellom å kjøre på automat og å gire manuelt, og i informasjondisplayet ser vi hele tiden hvilket gir som er innkoblet. Det er mulig å gire opp eller ned manuelt også i automatposisjon.

posisjonert nærmest en lasteadresse, og hvor mye kjøretid sjåføren(e) har til disposisjon. Motor- og rutedata fra hvert enkelt kjøretøy lagres. Motordata lagres fem år. Opplysninger om hvilke veier en bil har kjørt lagres i tre måneder. I Frankrike krever lovverket at sjåføren informeres om hvilke data som lagres og brukes. Kunder som ønsker å utnutte mulighetene Optifleet gir, må abonnere på tjenestene. Kjøper du Renault før utgangen av 2013, får du fem måneders gratis bruk av Optifleet med på handelen.

Når Renault får fikset den siste lille knekken mot sjåfør på rattjusteringen i førerhusene med flatt gulv, skal konkurrentene definitivt se opp for en ny «invasjon» fra Normandie og Lyon.

Ny «invasjon»?

Selv om T-serien er helt ny, er det vans­ kelig å la være å sammenligne fører­miljø og kjøreegenskaper med Premium og Magnum. Inntrykket er at Renault med T-serien tar et stort skritt opp fra Premium. Magnumvenner vil kunne savne det lille ekstra når det kommer til kjørekomfort. Treakslede biler leveres med pusheraksel eller løftbar sisteaksel. Bilene som går til det norske markedet vil ha boggiaksel som løfter uten trykkbegrensning.

120 år med innovasjon

Nr.1 a. p o r u i E

Optifleet

En telekommunikasjonsenhet er montert i bilene. Enheten gjør det mulig å sende motordata, kartdata og fartskriverdata fra bil til Renaults database.

Systemet gir mange muligheter til oppfølging av forbruksdata.

Den som sitter på kjørekontoret, kan via sin datamaskin logge inn og se hvilken bil som er

Pole.Position.

Skift til suksessens spor.

Med Schmitz Cargobull trailere mestrer du transportene dine sikkert og effektivt.

I dag og i fremtiden – just more.

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

www.cargobull.no

37

Informasjon på: +47 63 98 48 50

TREKKING OG TRYKK - Husk å trekke etter hjulmuttrene, og kontroller dekktrykk minst en gang i måneden, lyder oppfordringen fra verksted og dekkspesialister.

TEKST OG FOTO: MARIT VIKHAMMER mw@lastebil.no

Hvilke trykk skal dekkene ha, og hvor­ dan beregner man riktig moment for hjulmuttre med tilgjengelig verktøy­ utrustning? Feil dekktrykk kjennes på lommeboka i form av slitasje og diesel­ forbruk, men påvirker også ­bilens eller vogntogkombinasjonens kjøreegenska­ per. Konsekvensene av å miste et hjul kan bli fatale.

Akselvekt og dekktrykk

Dekkprodusentene oppgir standard­ trykk for normal bruk i sine tabeller, som profesjonelle dekkmontører følger.

Standardtrykket er blant annet avhengig av dekkdimensjon, høyeste tillatte ­hastighet for dekket, totalvekt på selve akselen som dekket skal monteres på, og type kjøring. Vil du vite hva som er det optimale dekktrykket for din bil og din kjøring, kan det være lønnsomt å ta et lite dypdykk inn i dekkfilosofiens ­verden.

Et dekk i dimensjonen 315/ 70 R 22,5 kan brukes som eksempel. Dekket skal monteres på en åttetonns framaksel.

Lastindeks blir 156/ 150, som betyr at dekket er godkjent for en belastning på 4000 kg i singelmontering (3350 kg i tvillingmontering). I Bridgestones tabell finner vi at anbefalt lufttrykk er 131 psi (9 bar). Har du kjøring som gjør at ­framakseltrykket i praksis ikke over­ stiger 7650 kg, kan lufttrykket reduseres til 123 psi (8,5 bar).

Flere dekkprodusenter hjelper kunde­ ne med å beregne nøyaktig hvilke luft­ trykk som gir de beste kjøreegenskapene og kjørelengdene for bilparken. En for­

38

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

skjell på noen få pund kan ha stor betyd­ ning for dekkslitasjen. Michelins tester viser at 23 prosent for lavt trykk, og 22 prosent for høyt trykk, begge korter dekkets livslengde med 30 prosent.

Temperatur og trykk

- Det ideelle ville være å variere dekk­ trykk etter akseltrykk på hver tur, sier Frank Larsen, teknisk sjef ved Conti­ nental Norge. - I praksis er jo ikke dette mulig. Da er det sikrest å velge dekk­ trykk tilpasset høyeste belastning. For lavt lufttrykk kan føre til varmgang og separasjon. Mot vinteren er det viktig å merke seg at lufttrykket i dekkene skal måles når dekkene er kalde – og at luft­ trykket skal tilpasses riktig omgivelses­ temperatur. Fyller du 100 psi i et dekk inne på et verksted hvor det er 20 pluss­ grader, vil trykket i dekket være mellom 10 og 15 prosent lavere når temperaturen synker til 0 grader. Luft fortetter seg i kulde, påpeker Larsen.

Enten du velger standardtrykk eller egne tilpasninger, er det spesielt viktig å sjekke dekktrykk de første månedene etter montering.

Vedlikehold av dekktrykk

Anbefalingene om å kontrollere luft­ trykk i dekk hver måned, eller til og med hver 14. dag som noen sier, byr på flere utfordringer. Bilprodusentenes service­ kontrakter omfatter normalt ikke sjekk av dekktrykk. Å finne en kompressor som kan levere minst ti bar er ikke alltid like enkelt. Når bil og tilhenger er lastet, byr det ikke på større problem å se om

et dekk har alt for lite luft. Men hverken et trenet øye, eller det gamle knepet med å slå på dekkene med hammer, kan av­ sløre små trykkforskjeller.

Flere produsenter tilbyr digitale over­ våkningssystem av dekktrykk. Løsnin­ ger som i tillegg gjør det mulig både å fylle og redusere lufttrykk i dekkene under kjøring finnes også på markedet, og har i flere år vært i bruk på enkelte tømmerbiler i Sverige. Der har myndig­ hetene gjort det mulig å kjøre med fullt lass på veier med akseltrykkbegrensning – om man senker dekktrykk og hastighet.

En enkel og rimelig løsning kan være å montere hurtigkobling på system­ trykktanken på bilen. Med egen luft­

SPESIALTREKKER: Ekeri bruker spesialtrekker med innebygd moment og vibrasjonsdemping til hjulmontering. Trekkeren skal kalibreres flere ganger i året. Det er viktig å bruke riktig moment og krysstrekking også ved manuell ettertrekking av hjulmuttre.

ANNONSE

Etterutdanning Yrkessjåfør: Kombinert kurs 18.11.13 Vi gjennomfører også jevnlig kurs for gods og persontransport

Førerkortkurs:

Oppstart kurs for alle tunge klasser januar 2014.

Romerike Buss og Trailerskole A/S Kløfta

Andre kurs: Løyvekurs for gods og persontransport 17.januar 2014 ADR Grunnkurs og Tankkurs januar/februar 2014

NLF rabatt på flere typer kurs!

Ta kontakt for informasjon og pris. web. www.rbt.as Tlf.: 63 94 35 80

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

39

slange og måler har du mulighet til kontrol­ lere og justere lufttrykk i dekkene når og hvor du måtte ønske. Systemtrykket på større lastebiler varierer, men ligger fra 11,5 bar og oppover. Tilhengere kan være utstyrt med eget luftuttak fra fabrikk. Lufttrykket be­ grenses her av størrelsen på matetrykket (ca.

8 bar), noe som ikke er nok til å toppe dekk som krever høyere trykk.

Ettertrekking

Problemet med at hjul løsner er redusert etter at navsentrering av felgene ble mer vanlig enn boltsentrering. Et kjapt søk på internett med søkeord «lastebil mistet hjul» gir likevel man­ ge treff av nyere dato. Akselprodusentene SAF, BPW og ROR gir de samme enkle rådene som bilprodusenter og dekkverksted: Monterer du hjul selv, så sørg for rene flater mellom nav og felg, og mellom felgene i tvil­ lingmonteringer. Trekk etter hjulmuttre med riktig moment. Bruk krysstrekking også når du ettertrekker. Kontroller alltid muttrene etter montering, ved store temperaturveks­ linger og etter kjøring på spesielt ujevnt dek­ ke.

Hva er så riktig moment? I bilens instruk­ sjonsbok finner du anvisninger for krysstrek­ king, og riktige moment for alle aksler. For tilhengere oppgir akselprodusentene 600 – 660 Nm for åpne og lukkede muttre med hylsestørrelse 32 – 33. Momentet er beregnet for tørr montering, og gjelder både stål- og aluminiumsfelger. Smøres hjulboltene eller muttrene, er det lett å stramme for mye.

Strammer du alt for mye kan hjulboltene strekkes og gå av, eller miste spennet slik at muttrene løsner.

BEGRENSNING: Servicesjef Ronny Käcko ved Ekeri viser trykkluftuttak på tilhenger. Trykket i dette uttaket begrenses av matetrykket til hengeren.

BILLIG FORSIKRING: Daglig leder Arvid Freding ved Salten Dekksenter i Bodø demonstrerer forskjellige mutterlås og mutterindikatorer. Pris på indikator av åpen type er 6 kr. pr stk. Lukket utgave (kopp ) koster 14 kroner. Ringen (safe wheel) koster 200 kroner i dimensjon 22,5”. Moms kommer i tillegg.

A

B

ANBEFALT MOMENT 440 – 480 Nm

LENGDE PÅ ARM «A» 50 cm 60 cm 70 cm

FYSISK VEKT «B» 88 – 96 kg 73 – 80 kg 63 – 69 kg

480- 540 Nm

60 cm 70 cm 80 cm

80 – 90 kg 67 – 77 kg 60 – 67 kg

600- 660 Nm

70 cm 80 cm 90 cm 100 cm

85 – 95 kg 75 – 83 kg 67 – 73 kg 60 – 66 kg

820 – 900 Nm

100 cm

82 – 90 kg

*Kilde: BPW

40

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

SJEKK SELV: Med luftslange og egen dekktrykksmåler er det enkelt å sjekke trykk. Slangen kan kobles til bilens systemtrykktank, som leverer mer enn 10 bar.

www.volkswagen-nyttekjoretoy.no

Pit stop.

Volkswagen Caddy Edition 30.

Vår raskeste varebil noensinne.

Når Norges mest solgte varebil fyller 30 år kan man tillate seg en rask markering.

I form av en eksklusiv spesialmodell med toppmotor på 2 liter TDI med 170 hestekrefter. Den raskeste serieproduserte varebilen i sin klasse noensinne.

En individualist med 17” lettmetallfelger, Bi-Xenon-lamper med LED kjørelys, tåkelys, skinnratt, alcantara seter, tak og takrails i høyglanslakkert svart og stor kjørecomputer. Mer rekker vi ikke nevne i farten.

Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul.

Volkswagen Caddy Edition kan fås med 2,0 TDI 110 hk 4MOTION, 2,0 TDI 140 hk 4MOTION og DSG-automat og 2,0 TDI 170 hk DSG-automat. Caddy Edition pris fra 233.500,- eks. mva. veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Forbruk Caddy blandet kjøring 0,46 - 0,66 l/mil. CO2-utslipp 118 - 174 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

41

TEST

FORD TRANSIT

CUSTOM SPORT

TITTEMAGNETEN

Forventningene stiger når ordet Sport kommer som haleheng til Ford Transit Custom.

ROBERT BENKOW

D

en hever øyenbrynene nærmere hårfestet, møtet med kortversjonen av Ford Transit Custom med lavt tak, Sport-utgaven. Når Ford GT 40 inspirerte fartsstriper går over panseret, og alt som males kan blir dyppet i bilens farge, blir øynene automatisk smalere. Designdetaljer har alltid hatt et visst løfte i seg. 18-tommers alufelger og sideskjørt strutter selvtillit. Jeg smiler litt ved tanken på at selv en varebil faller inn under begrepet Sport nå for tida, men det er faktisk en suksessformel Ford har brukt siden 2006, da Transit Sport Van ble lansert. Så det er bare å tørke av seg gliset, og samtidig huske Fords ­lange racingtradisjon, også med Transit.

Den første Ford Transit jeg kan huske, som skapte bølger i følelseslivet, var i 1973. Stedet for uforglemmelig opplevelse for en guttunge på den tida var den lokale BP-stasjonen. En sliten bandbil fra 60-tallet parkerer ved bensinpumpa.

Hissig rust flekker tenner gjennom en grovporet låverød farge. Antagelig noe husmaling som var til overs, hva vet jeg?

Transiten så ut som noen hadde malt den med en sopelime . Og så Peace-tegnet i svart da. Det kuleste symbolet en 12-åring kunne utsettes for på den tida.

Ut av denne doningen kom en gjeng syltynne bein med gigantiske hår­manker.

Det var som å bli sendt rett tilbake til jomfruopplevelsen med voksenfilm; Easy Rider på bygdekino. Jeg hadde sett den samme sommeren. Han synes vel jeg trengte en liten forsmak på hva livet hadde i vente, billettselgeren.

42

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

Ryggsekk av format

Og her står jeg, 40 år senere, og tar Årets Varebil 2013 i øyesyn. Tenker på en bilmodell som har lysår av historier å fortelle. Et uendelig antall kilometer bak seg. Ford Transit har vært en ryggsekk av format i snart 50 år. Og jeg synes rett og slett det er veldig trivelig at pris­ vinneren holder stand som aldri før. Før jeg rives ut av det nostalgiske hjørnet, kan jeg ikke annet enn glise igjen ved tanken på at det var nettopp Transit som var foretrukket fluktbil ved 95 prosent av alle bankran i England på 70-tallet.

Snakk om adelskalender for transportsektoren.

Ford har siden 2006 pimpet varebilserien sin i et begrenset opplag, og testbilen levner ingen tvil om hvorfor. Den suger til seg oppmerksomhet fra andre varebilsjåfører på veien. Snedig PRtriks, det der. Dessuten, skal du først sitte i en varebil dagen lang, hvorfor ikke ha en som også trigger bilentusiasten i deg. Med avstemt bodykit, 18 tommers aluhjul og nevnte malejobb i bilens farge, glir Transiten i Panther Black-metallic gjennom trafikken som rene tittemagneten. Den signaliserer personbil egenskaper , hvilket er hva Ford lenge har gjort et poeng av at varebilene deres har.

Førerorientert

Personbilkomfort er mantraet Ford har for Transit. Slikt forplikter. Særlig når rygg­raden smertefullt minnes m ­ angelen på kjørekomfort fra diverse andre stor­ selgende varebilmerker opp gjennom årene.

Det er en stor forskjell på brukerne av denne størrelsen varebil. Det er de som bruker bilen som lager, type snekkere og rørleggere. Som kjører til og fra oppdrag, og bryr seg katta om førerkomfort og kjøreegenskaper. Så har du transportørene. De som har bilen som kontor, og som har all grunn til å stille krav til hvordan en mobil arbeidsplass fungerer.

Ford Transit er utvilsomt designet og konstruert for sistnevnte. Også på innsiden. Cockpiten i Custom Sport er ­førerorientert slik vi er vant til det fra personbiler, innbydende og praktisk.

Kjørestillingen er god med dertilhørende justeringsmuligheter. Litt for kort sittepute etter min smak, og jeg er ikke ­spesielt langbeint.

Sidestøttene for rygg og underkropp kunne med hell også vært en tanke bedre polstret. Men, og det er viktig å huske, dette er en bil føreren enkelt skal komme seg ut og inn av utallige ganger i løpet av dagen, så kompromisset er forståelig. Her finner du høyde- og ­ ­lengdejusterbart ratt som ikke stjeler ­utsikten til instrumentering, og sørger

UR-TRANSITEN:

I snart 50 år har den tjent oss.

Komfort og sikkerhet har tatt noen steg videre.

TEKNISKE DATA Ford Transit Custom Sport Varebil 2,2 CDTi Lengde/Bredde/Høyde, mm: 4972/2290/2020 Motor: 4-syl Duratorq, Diesel, 155hk (114 kW), 385 Nm Transmisjon: 6 trinn, manuell Drivstofforbruk bl. kjøring, Ford/NLF-test, l/m: 0,69/0,89 CO2_utslipp: 183 g/km Egenvekt, kg: 1900 Nyttelast, kg: 800 Tilhengervekt, kg: 2350 Lastekapasitet, kubikkmeter: 5,93 Pris grunnversjon, kr: 353.750 Pris testversjon, kr: 392.250

FØRMEILJØ: Et moderne arbeidsmiljø – oversiktlig, praktisk og innbydende.

for en kjørestilling som tåler lange ­arbeidsdager. Beinplassen er god. Gir­ spaken er akkurat der den skal være, ­ergonomisk korrekt plassert på dash­ bordet med kort vei til og fra rattet.

Spekket av utstyr

Kreftene forvaltes via en seks trinns girkasse til en 2,2 liter Duratorq TDCi. Custom Sport har selvfølgelig den største motoren på 155 hk (114kW) med 385 Nm i moment. En spenstig motor som på alle måter har forutsetningene til å flytte ekvipasjen sømløst gjennom kotene på kartet. Overraskende derfor, at du må være glad i å gire i Ford Transit. Litt for glad, etter min mening. Girskifte­ indikatoren i instrumentpanelet og jeg er ikke helt på lag, og draget føles verken spenstig eller sportslig før dreiemomentet blomstrer, men før det skjer jabber girhånda jamt og trutt med unødig høy frekvens etter min mening. Hvis du ikke passer på vibrerer det i hele karosseriet.

Hadde responsen gjennom drivlinjen vært bedre tilpasset hastighetene i ­trafikken, som i hovedsak ligger der det

gires oftest, ville jeg smilt hele veien til Haltenbanken. Alternativet kunne vært å overlate det hele til en adaptiv automatkasse, men der kniper Ford av ­uforståelig grunner på Sport’en, og tilbyr den ikke som automat.

Når det kommer til utstyr er derimot vår testbil spekket. Filvarsleren sender vibrasjoner opp gjennom rattet dersom du er på vidvanke i forhold til vei­ merkingen. Det integrerte rygge­ kameraets skjerm er genialt integrert i det innvendige bakspeilet, med farge­ kodet grafikk i bildet som referanse­ rammer for hvordan du plasserer deg med bilen i revers. Aldri har rygge­ øvelsene vært mer oversiktlige og ­forutsigbare. Skal du ha på en henger er kameraet din beste hjelper for tilkobling, samt overvåking. Vel verd investeringen ”Siktpakke Premium” til 11.000 kroner, for du kan fort bli skyldig biloppretteren et langt høyere antall kroner når du ikke oppdager forræderske lasteramper, lykte­stolper og lave betongelementer.

LES MER>>> NLF MAGASINET 2013 • NR 9

43

KLASSELEDENDE: Årets Varebil 2013 er i Sport-utgaven langt mer enn et blikkfang. Den setter standarden for klassen.

FOTO:Robert Benkow

LASTEKLAR: Transiten er ikke bare øynene. Tre europaller og flere snedige lasteløsninger står på menyen. FOTO:Robert Benkow

LOOKING GOOD: Varebiler er normalt ikke godteri for øynene.

Ford Transit Custom Sport er unntaket. FOTO:Robert Benkow

Ellers inneholder utstyrslista på testbilen regnsensor, automatisk hovedlys, parkeringssensor foran og bak, Cruise Control, elektrisk innfellbare speil. Her er SatNav, CD og DAB-radio, samt Bluetooth synkronisering til smarttelefonen og ­ ­musikklista du måtte ha på den. Her har du også integrert stemmestyring og egen aux inngang. På stell hva angår moderne ­arbeidsmiljø i bil, med andre ord.

De små detaljene

Lasterommet på 5,95 kubikkmeter ­rommer 3 Europaller. Gulvbelegget går et stykke oppover veggene og muliggjør spyling av gulvet. En luke i bunn av ­skilleveggen kan åpnes og gir noen verdifulle centimeteres dybde med lagringsplass inn under førerstolen. Er gjenstanden ekstra lang er det bare å vippe opp de integrerte lasteholderne på taket. For så å legge de drivstoffbesparende ned igjen når de ikke er i bruk.

Særdeles snedig. Lasteøynene er jevnt og klokt fordelt for sikring av last. Transit er ganske enkelt veldig gjennomtenkt på de detaljene som gjør arbeidsdagen praktisk og tidsbesparende. Det gjelder også lagring inne i kupeen. Her er det et utall plasseringspunkter for diverse.

Til og med tele­fonen har en dedikert universalslisse. Under passasjerstolene er det plass til eksempelvis en verktøykasse eller en bag. Små detaljer, ja. Men glupe detaljer.

Klasseledende kjøreegenskaper

Hva så med den bolde påstanden om personbilegenskaper?

De har sine ord i behold. Ford Transit Custom er antagelig den varebilen i klassen med de beste kjøreegenskapene.

Forhjulstrekk med motoren over drivhjulene. Godt avstemt fjæring. Stiv nok i understell og karosseri til at svinger tas direkte og forutsigbart. Nydelig styre­ respons, ingen ”wobbly bits”, som ­engelskmennene sier når kommandoene fra rattet utfordrer G(ele)-kreftene.

Finner du harmonien i drivlinjen går denne bilen som et skudd. Det betyr at du ikke ser deg blind på girindikatorens forslag. Den er nok trofast mot formålet om minst mulig bruk av diesel, men da mister du også en del av kjøregleden – og komforten. Kanskje derfor mitt snittbruk var på 0,89 l/m, mot Fords oppgitte 0,69. Støtteapparatet på sikkerhets­siden er beundringsverdig. Her er ESP, TCS, TSC (trailer sway control), EBL (emergency brake light), HSA (hill start assist), LAC (load adaptive control), EBA (emergency brake assist) og ROM (roll over mitigation). Bakkestart­ holderen (HSA) er antagelig den aktive førerhjelperen du blir aller mest glad i.

Massasjen av egoet tar vi med på kjøpet, Sport-utgaven er en varebilflørt.

Konklusjon

Når lysene slukkes står vi igjen med det enkle faktum at Ford Transit Custom er en glitrende konstruert varebil.

FLUKTBIL: Transit har ikke bare historie som fluktbil ved ran. Den noterte, som den første, flukt over over 15 biler.

FOTO: Produsent

44

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

www.continental.no

Vinterdekkspesialisten

HSW 2 SCANDINAVIA Styredekk • M+S-merket

HDW 2 SCANDINAVIA Drivdekk • M+S merket

HTW 2 SCANDINAVIA Hengerdekk • M+S-merket

• 385/65R22.5 • 385/55R22.5 • 295/80R22.5 • 315/80R22.5 • 315/70R22.5 • 315/60R22.5 • 355/50R22.5

• 295/80R22.5 • 315/80R22.5 • 315/70R22.5 • 275/70R22.5 • 295/60R22.5 • 315/60R22.5

• 385/65R22.5 • 385/55R22.5

Den nye dekkgenerasjonen er basert på teknologiplattform 2 som er utviklet for å redusere drivstofforbruket samt å gi maksimal sikkerhet og kjørelengde.

YOUR WAY TIL DE LAVESTE TOTALKOSTNADER

Tires – Engineered in Germany.

VI FYRER IKKE AV KRUTTET ENNÅ Per Madsen har forståelse for opprørstrangen når krav om obligatorisk brikke ikke vil tre i kraft 1. januar 2014 likevel.

Han oppfordrer imidlertid til å rette blikket fremover.

HEDDA KLEMETZEN hk@lastebil.no

– Vi må være litt taktiske og se det an.

Det er betalingsløsningen som er avgjørende for oss på lang sikt. Det er den som er med på å skape de like konkurransevilkårene som vi er ute etter med obligatorisk bompengebrikke, understreker forbundsleder Per Madsen etter at det ble gjort kjent at krav om obligatorisk bompengebrikke ikke vil bli klart til 1. januar 2014 likevel.

– Jeg forstår godt at reaksjonene blant NLFs medlemmer er mange og skarpe når denne utsettelsen kommer nok en gang. Obligatorisk bompengebrikke er ikke bare en viktig sak for likere konkurransevilkår, det har også blitt en viktig symbolsak – både for NLF som organisasjon og for medlemmene, sier Per Madsen.

Uakseptabelt

NLF har, helt siden forslaget ble lansert i 2009, understreket at krav til bankgaranti eller kredittkortbetaling på grensen er det viktigste. Det er ikke noe poeng med et krav om bompengebrikke i alle tunge kjøretøy, dersom resultatet blir det samme som i dag: Utenlandske transportører som ikke betaler regningen i ettertid.

– Det har vi gjentatt så mange ganger overfor departementet – både i møter og i skriftlig form – så jeg er ikke et sekund i tvil om at det signalet er blitt oppfattet.

Hvis det da skulle vise seg, når forskriften blir lansert, at dette ikke er tilfredsstillende beskrevet, vil det være en stor provokasjon for NLF, understreker Madsen.

– Da kan det være greit å ha igjen tørt krutt. Det vi måtte finne på for å markere vårt standpunkt da, skal vi sørge for at blir på en slik måte at vi ikke får opinionen mot oss. Vi skal heller ikke ramme tredjemann. Det betyr ikke at vi ikke skal følge opp denne saken skikkelig og på en tydelig måte, forsikrer forbundslederen.

Loven ble vedtatt i mars 2013 og trer i kraft den 1. januar. Men uten en forskrift som beskriver hvordan loven skal håndheves og uten at det praktiske arbeidet rundt innføringen er på plass, er den i praksis uten virkning. Reaksjonene har ikke latt vente på seg, og folk er både sinte, skuffende og oppgitt over at denne prosessen nok en gang trekker ut i langdrag.

– Det er uakseptabelt at dette har tatt så lang tid, sier Per Madsen.

– Første gang vi ble utålmodige var i starten av 2011, da daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa sa det ikke ville komme på plass før i juli 2012.

I mars i år ble loven vedtatt, med virkning fra årsskiftet. Men prosessen med forskriftsarbeidet er ennå ikke ferdig, og forslag til forskrift må sendes på høring til både Norge og ESA (overvåkings­ organ for EØS/EFTA-landene).

Symbolsak

NLF har hatt mistanke om at prosessen 46

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

Betalingsløsning viktigst

FORSTÅELIG SINNE: Forbundsleder Per Madsen forstår godt at mange NLF-medlemmer nå ønsker å sende et kraftig signal til myndighetene, men han ber om at det spares litt på kruttet til det blir klart hva forskriften beskriver av betalingsløsninger.

ikke ville bli ferdig til årsskiftet, men har fått forsikring om at det ikke var tilfelle. Da mistanken likevel ble bekreftet, sendte administrasjonen straks et brev til samferdselsdepartementet v/tidligere statsråd Marit Arnstad med krav om en oversikt over den gjenstående prosessen frem til innføring, med konkrete tidspunkt for de skrittene som gjenstår.

I brevet blir det også vist til et nytt system i Frankrike, som blant annet krever forhåndsbetaling og depositum for å sikre betaling for bompasseringene.

NYE XF, TIDENES BESTE DAF presenterer den nye XF og vi setter en ny standard for langtransport på veiene. Designet for maksimal transporteffektivitet med en nyutviklet 12,9 liters PACCAR MX-13-motor for Euro 6 og med et helt nytt chassis. Et nytt og tiltalende ytre design, samt et toppmoderne interiør med klassens beste plass og komfort. Tidenes beste XF for både transportører og sjåfører!

DRIVEN BY QUALITY TRUCKS | PARTS | FINANCE

63310_Advertentie_XF_B_Malaga_185x270mm_NO.indd 1

WWW.DAF.NO

07-08-13 16:26

REGION 1 ØSTFOLD OG OSLO/AKERSHUS

Vervekampanje i Østfold NLF Østfold arbeider for tiden intenst med å øke medlemsmassen.

Det dreier seg dels om å ringe opp potensielle medlemmer, og dels å oppsøke disse.

Tilpasningsdyktig

Vi oppsøkte K & S Termotransport i Sarpsborg, og de valgte å melde seg inn.

Vi synes det kan være interessant å presentere det nye medlemmet, og har derfor hatt en samtale med eier og daglig leder Espen Schjerpen Karlsen.

Generasjonsbedrift

Firmaet K & S Termotransport AS er fortsettelsen av en virksomhet som opprinnelig hadde sitt utgangspunkt i Rakke­ stad. Virksomheten flyttet til Norturas anlegg i Sarpsborg midt på 80-tallet, og selskapet K & S Termotransport AS ble stiftet i 1991. Selskapet eies i dag av det som må kalles tredje generasjon. Espen Karlsen er 38 år, er utdannet siviløkonom, og er gift og har to barn.

K & S Termotransport AS driver i dag med transport av kjølte og fryste matvarer. Oppdragsgivere er Nortura som den største, og dessuten drives transport for grossister og produsenter av matvarer.

LAGER: Selskapet er deleier i terminal på Øra i Fredrikstad og har eget fryselager på Rudskogen.

Bedriften har vist sin evne til å overleve over lang tid gjennom tilpasninger i markedet. Fra å ha en dominerende kunde med inntil 90 % av transport­ volumet har selskapet tilpasset seg slik at største kunde i dag har 30 % mens øvrige er spredt på mindre kunder.

Selskapet er også engasjert i kjøle- og fryselager gjennom deleierskap i terminal på Øra i Fredrikstad og med fryselager på Rudskogen samt deltar i drift av ett pelletslager som KS drifter på vegne av Hafslund. De forventer en omsetning inneværende år på 50 mill., og bak ­denne produksjonen ligger 40 årsverk hvorav 34 er sjåfører. Selskapet har en moderne bilflåte med 25 biler.

K & S Termotransport AS er opptatt av trafikksikkerhet, og har hatt sjåførene på kurs om aktiv sikkerhet. Selskapet har ikke storskader, og for øvrig lav skade­frekvens. Espen S. Karlsen ser den største utfordringen i bransjen å være det store prispresset. Store kontrakter går til lave priser, og det tas høye risikoer med for dårlig betaling.

Vil påvirke med NLF

NYTT MEDLEM: Vi ønsker eier og daglig leder Espen Schjerpen Karlsen og K & S Termotransport i Sarpsborg velkommen som nytt medlem. Foto: Erik Rynning

48

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

K & S Termotransport AS er lite berørt av konkurranse fra utlandet. Selskapet er ute etter krevende oppdrag, og vil konkurrere på kvalitet. Selskapet ønsker å drive med høy presisjon, og baserer seg på ansatte med god kompetanse, og stor stabilitet. Selskapet ønsker å utføre store oppdrag med stor kompleksitet. Man sitter tett på kundens planlegging, for å kunne oppfylle de krav som stilles.

Espen ser lyst på fremtiden. Han har funnet sin plass i markedet, og vil ­basere seg på store kunder med vekstpotensial.

Espen melder seg inn i NLF fordi han mener det er den beste måten å få innfly­ telse på næringspolitikken i sam­funnet i sin alminnelighet og samferdselspolitikken i særdeleshet.

ERIK RYNNING ostfold@lastebil.no

REGION 2 HEDMARK/OPPLAND

Blindsoner i fokus «Gammel kunnskap gjelder ikke», var invitasjonen til åpen dag på NAFs øvingsbane i Moelv. Men lastebileierforbundet var invitert for å servere «ny» kunnskap. Svært mange fikk nyttige aha-opplevelser om blindsonene rundt en lastebil. Stein Hesthagen stilte med både kjøretøy og snakketøy. Selv om teknologien blir stadig bedre, er det mange blindsoner rundt større biler. Det er ikke sikkert at sjåføren som sitter høyt oppe, ser deg. Det er spesielt farlig rett foran, når du kommer kjørende inn fra høyre på fletting, eller rett bak lastebilen. Lær deg blindsonene og husk dem når du kjører! På den åpne dagen lærte bilistene også at det er feil å bruke kløtsjen når bilen begynner å skli på glatta. Med antiskrens i moderne biler trenger en ikke å trykke inn kløtsjen ved skrens. Det er mange som ikke kan bruke førerstøtten som er i bilen sin.

Brøytestikkene nok en gang Det tar for lang tid før brøytestikkene settes opp igjen etter at de er blitt borte. «Skadet eller manglende brøytestikk skal erstattes innen 4 uker. Hvis to ­eller flere brøytestikk på rad mangler e­ ller ikke er synlig, skal de erstattes innen 2 uker» står det i Håndbok 111 fra Statens ­vegvesen. Spesielt på fjellovergangene er dette alt for d­ årlig. Vi ser også at ­brøytestikkene mange steder settes på skrå inn mot vegbanen. Det er meget uheldig. NLF Hedmark og Oppland tar opp saken på Statens vegvesen sin ­høgfjellskonferanse i november.

VENNER PÅ VEGEN REDDER LIV 6-åring Håkon rekker ivrig opp hånda med det samme timen starter: – Det er en DAF. Kjører for Toten Transport. Semitrailer. Også har den 510 hester!

Kjemien stemmer fra første sekund ­under «Venner på vegen» i 1. klasse på Hoffsvangen skole. For der vet ungene at uten lastebilen stopper både Toten og Norge.

«Venner på vegen» er et trafikksikkerhetsopplegg: Et NLF-medlem tar med en lastebil og besøker en skoleklasse.

Kontrastene er store. For en 6-åring ­veier rundt 20 kilo og er litt over én ­meter lang. Et vogntog 50.000 kilo og kan være mer enn 19 meter. Da må vi ta hensyn til hverandre.

Teoritime

Forbundsnestleder Tore Velten er en ­super pedagog – godt støttet av Anne Lise og Palmer Høgvoll. Timen starter med teori: – Vet dere hvor langt en lastebil tren-

FRA HYTTA: Elevene og Tore må gå langt foran for at sjåføren skal se dem. Alle foto: NLF

ger på å stoppe om vinteren? 200 meter hvis en kjører i 80 km/t! Ser dere det huset der borte? Hvor langt tror dere at det er dit? Ikke mer enn 100 meter. Altså vil lastebilen kjøre dobbelt så langt før den står stille. Det er langt det!

– Vink til sjåføren

Tore forteller hvor viktig det er å bruke sikkerhetssele. Refleks på tur. Hjelm når du sykler. Og om de vanskelige blind­ sonene rundt lastebilen.

– Se deg for. Og vink til sjåføren før du går over gata. Når han vinker tilbake, er du sikker på at han har sett deg!

Innholdsrik dag

«Venner på vegen», fortsetter med en minilastebil, lekebiler og miniatyr­ mennesker og alle elevene får prøve en

KOMMENDE SJÅFØR: Men det er fremdeles et stykke fram...

trafikksituasjon der menneskene skal krysse vegen.

Matfriminuttet blir et nytt høydepunkt: Anne Lise Høgvoll hadde stekt 150 pannekaker til de 31 elevene og ­lærerne.

Senere får elevene prøve seg på rollespill, samt å sitte bak rattet i en lastebil.

I tillegg får de se NLF-filmen «Velg livet – det er kjedelig å være død». Dagen avsluttes med refleksgaver.

«Lærer» Velten kan ikke få fullrost de ivrige elevene på Toten: – De satt jo som tente lys fra første sekund. Hvis denne skoledagen fører til at vi unngår et uhell eller en alvorlig ulykke, er det verdt tida vi bruker.

GUTTORM TYSNES hedopp@lastebil.no

VARME PANNEKAKER: Smaker ekstra godt i friluft.

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

49

REGION 3 BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK

Høstmøter I skrivende stund er ikke årets høstmøter gjennomført ennå. Telemark og Vestfold håper også årets høstmøter får god oppslutning fra medlemmene. Vestfold starter i Åsgårdstrand 26.10 med hovedtema tekniske krav, kontrollrutiner og prikkbelastning. Telemark følger opp uka etter 2.11 i Bø med hovedtema kalkulasjon. Buskerud har ikke høstmøte i år ettersom man i stedet satset stort på sommermøtet på Norderhov i juni.

STINN BRAKKE: Det er hva vi håper på som i Vestfold i fjor. Foto: NLF

DYRSKU I SELJORD:

LITE FE, MYE FOLK Når 60-70 000 mennesker møtes i Seljord så er det også mange lastebileiere og –sjåfører – blant dem. Derfor er NLF til stede på en stand som trekker til seg både medlemmer og andre i­nteresserte.

Etter 12-14 år har det etter hvert blitt en godt utviklet tradisjon at NLF region III og IV organiserer et møtested for transportbransjen på Dyrsku’n i Seljord den andre helgen i september. Dyrsku’n er en lokal fehandelsplass som har vokst og utviklet seg til å bli den største landbruks- og industrimessen i hele sør ­Norge. Og en folkefest.

Bredt informasjonstilbud

På årets Dyrsku var det kjempeinnrykk i godværet første dagen (fredag), men også i regn og søle de to neste dagene var det en jevn strøm både inn portene og innom NLF-standen. Og her møtte de mange: fylkesledere og andre tillits­ valgte fra NLF-fylkene, Per Madsen,

Geir A. Mo, Kjell Olafsrud og representanter for NLFs sentrale hovedsam­ arbeidspartnere Statoil, Nordea, If og Telenor. Nytt av året var at også Opp­ læringskontoret for Transport og Logistikk, og Tungbilskolen var til stede og skapte interesse og nye kontakter.

Et synlig NLF

Mange medlemmer kom for å diskutere og gi gode råd om hva vi skal drive med eller for å få svar på konkrete spørsmål.

Noen få kom for å gi uttrykk for at de klarte seg bedre som lastebileiere på egen hånd. Deler av deres synspunkter skal vi ta på alvor, men det meste sies vel for at de må forsikre seg selv om at de er flinkere enn alle andre.

SOLSIDEN: Trangt om uteplassen når været tillater det. Foto: Kjell Olafsrud

50

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

Årets deltakelse i Seljord ble med ­ esøket av NLFs ledelse, med Per og b Geir i spissen, et solid uttrykk for NLFs nyorientering. Vi skal være synlige og være til stede der hvor folk samles og vi skal tilby et møtested for våre medlemmer der de er.

NLF var ikke alene fra transportsektoren disse dagene. Alle de store lastebil­ leverandørene hadde egne og iøynefallende utstillinger på samme ­området. I god forbrødring med traktorer, gravemaskiner, verktøyleverandører, matvare­ utsalg, helseprodukter og hva som ellers måtte kunne fallbys til en slik forsamling.

OLAV K. VEFALD btv@lastebil.no

REGNVÆR: Trangere inne når «Dyrskuværet» slår til! Foto: Olav Vefald

REGION 4 AUST-AGDER, VEST-ADGER OG ROGALAND

Vinterseminar hos Tellefsdal

Faglig og sosial samling

NLF Aust-Agder arrangerte en samling rundt vinter­problematikk hos Tellefsdal. Det var et meget informativt møte der også direktør for næringspolitiske og juridiske spørsmål, Robert Aksnes, hadde et bra foredrag om ­arbeidstid rundt brøyting. I tillegg hadde Würth, If, Dekkmann og Nordea gode innlegg. Det er hyggelig at det også kom medlemmer fra Telemark og Vest-Agder. Vi takker alle samarbeidspartnere for at dere velvillig stiller opp!

NLF Rogaland har gått sammen med Scania og Trucknor og inviterer til to samlinger i midten av november. Scania holder til i Førresfjorden, der NLF inviteres den 13. nov­ ember. Trucknor holder til i det nye anlegget på Klepp, der NLF inviteres den 12.00. Tema for begge medlems­ kveldene er blant annet generell informasjon om kontrollrutiner, bremsetester og hvilke krav vi kan stille til kontroller/kontrollører. Det vil også være utstilling av lastebiler, og flere samarbeidspartnere dukker opp for en lastebilprat. Ta kontakt med Reidar Retterholt for påmelding, og ta gjerne med deg en kollega som ikke er medlem!

MØTEPLASS: Mange erfaringsutvekslinger rundt brøytebilen. Foto: NLF

ARBEIDET MÅ I GANG! Det haster med å komme i gang med byggingen av ny E39.

NLF i Agder og Rogaland har ny E39 høyt oppe på sin prioriteringsliste. Det er stor entusiasme og interesse for å komme i gang med noen mer konkrete operasjoner. Vi ser at kommuner er godt i gang med reguleringsplaner. På strekningen fra Songdalen til Lyngdal blir trolig det siste reguleringsarbeidet ferdig i slutten av 2014. Flere av kommunene er klar tidligere. I forhold til løfter gitt i valgkampen skulle det da være mulig å forsere Nasjonal Transportplan, framlagt våren 2013.

i løpet av kort tid. Kommunene på strekningen mellom Kristiansand og Lyngdal må raskt komme til enighet om en framtidsrettet trase som tar hensyn til et godt samfunnsregnskap. For NLFs del er kortest mulig trase, færrest mulig kurvaturer og minst mulig helling svært viktig. Hellinger og distanse vil gi store utslag på et samfunnsregnskap i og med at dette har stor påvirkning på drivstofforbruket for lastebilen og også personbilen. Dette vil igjen gi direkte utslag på miljøutslippene.

Møte med ordførerne

NLF har hatt møte med ordførerne på strekningen Kristiansand – Lyngdal. De er svært positive til en rask prosess på gjenstående arbeid og finne gode løsninger der kommunene møtes og de målsatte fix punkter. Vi må alle presse på departementene for god og konstruktiv framdrift på en ny og framtidsrettet 4-felts E39.

REIDAR RETTERHOLT rr@lastebil.no

Ny regjering må bevise

Vi får nå en mindretallsregjering som skal søke støtte i Stortinget for sine saker. Leser vi samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige partiene ser vi at samferdsel er nevnt flere ganger. Det vil si at noen prosjekter må iverksettes i løpet av kort tid når man har lovet deler av E39 ferdig i løpet av ti år.

Timeglasset er snudd

Timeglasset er snudd og vi forventer at noe skjer. I og med at reguleringsarbeidet er i så god gjenge er det flere av strekningene som er klar for anleggsstart

POSITIVE: NLF har møtt ordførerne langs E39. Fra venstre: Askildsen (Mandal), Severinsen (Søgne), Kristensen (Lyngdal), Frivoll (NLF), Rømteland (konsulent vei), Abusland (varaordfører Lyngdal), Kristoffersen (Lindesnes), Nilsen (NLF), Greibesland (Songdalen). Foto: NLF

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

51

REGION 5 HORDALAND, SOGN OG FJORDANE OG MØRE OG ROMSDAL

Fylkesleder i Sogn og Fjordane, Rolf Olav Tenden, stod som arrangør for et seminar om brann i tunnel, sammen med Gode veger. Med brannen i ­Gudvangatunnelen som bakteppe var brannsjefer, Statens vegvesen, politi og ordfører samlet i Loen 1. oktober, for å veksle er­faringer og drøfte ­tunnelsikkerhet.

JOBBER VIDERE: Rolf Olav Tenden (t.h.) mener det var mye positivt å hente ut av konferansen, men savnet litt mer engasjement. Foto: NLF

Foto: NLF

Brannvern blir ikke tatt på alvor

Farlig veiforslag Statens vegvesen og Bergen kommune vil ha eget ­kjørefelt i Fjøsangerveien for kollektivtrafikken og ­biler med mer enn én person i. NLF – i likhet med NAF – er enige med politiet som ikke vil innføre sambruksfelt i Fjøsangerveien. Blindsoner fører til at særlig felt­ skifter i tett trafikk har en stor risikofaktor. Ved inn­ føring av flerbruksfelt vil det bli vesentlig flere tvungne feltskift. NLF kan ikke akseptere at noen av våre medlemmer og sjåfører (og andre for den del) skal bli skyldig, eller uskyldig i en eneste unødig ulykke med personskade. Etter det NLF forstår er det politikerne som vil tvinge dette gjennomført i Fjøsangerveien. Er de forberedt på å ta konsekvensen?

Faglig og sosialt i München 4.-7. oktober var Region 5 på tur i Tyskland.

BIRTHE MINKEN bm@lastebil.no

Turen gikk til München. Lørdag ble avsatt til møte, der vi blant annet tok opp kabotasje, sosial dumping, tunnelbranner, vinterdekk, vintervedlikehold og organisatoriske.

FAGLIG: Regionsmøtet fant sted på Holiday Inn – München. Foto: NLF

Foto: NLF

52

SOSIALT: Middag i den gamle Rådhuskjelleren.

Foto: NLF

Tunge biler i eget felt Et nytt prøveprosjekt fra Stavanger burde testes ut også i Bergen, mener fylkesordfører Tom Christer Nilsen. NLF m ­ ener at dersom lastebilnæringen ikke får tilgang til ­sambruksfeltene vil det føre til økte kostnader for næringslivet. I tillegg får dette konsekvenser for trafikksikkerhet og HMS. Rapporter vedrørende trafikksikkerhet bekrefter at store kjøretøy bør holde høyre felt grunnet blindsone. ­Norges Lastebileier-Forbund foreslår at alle som driver l­ øyvepliktig transport gis adgang til kollektivfelt/sambruksfelt. Selskaper som driver med egentransport bør også gis tilgang da de kjører på såkalt «egentransportløyve».

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

Mandag bedriftsbesøk hos MAN. Regionen fikk og med seg «Oktoberfestivalen», med en bayersk treretters og honningkake på menyen.

STEMNING: Oktober Festivalen i Die Wiesnfesthalle.

Foto: NLF

NYE MODELLER: Bedriftsbesøk hos MAN. Foto: NLF

Yrkesfinalen i sykling Finalen i trafikksikkerhetskonkurransen på sykkel for 7.-klassinger i Hordaland ble onsdag 12. september avholdt i Bergen. Konkurransen er todelt, med en t­ eoretisk og en praktisk prøve. Det var 37 deltakere fra hele fylket. Arrangør er Fylkeskommunen, Bergen kommune, ­politi, NAF, Gjensidige, Trygg Trafikk og NLF. Kjell Sandvik Jensen ­representerte NLF Hordaland med egen post. Fokus var på bremse­ lengden for personbil og lastebil. Dette for å bevisstgjøre de unge om at en lastebil trenger mye lengre bremselengde enn en personbil.

EGEN POST: Varamann i NLF Hordaland og kollegahjelper Kjell Sandvik Jensen var med på dagen for NLF. Foto: NLF

REGION 6 TRØNDELAG

Vegkonferansen 2013

Logistikkstudentene

Vegkonferansen 2013 ble arrangert på Dora. Det var et fantastisk oppmøte. Politikere og næringsliv møttes for å diskutere trønderske veier. Denne gangen satte vi fokus på den norske veibyggingsmodellen. Selv om det er forskjellige meninger om hvordan man skal prosjektere og bygge vei, så er det i hvert fall gledelig at alle er enige om at det må endring til.

Planleggingstiden skal ned. Det blir derfor viktig for oss å måle politikerne på denne lovnaden.

Fremtidens ledere innenfor logistikk inviterte til seminaret «Logistikk for frem­tiden 2013» på Lerkendal i begynnelsen av oktober. Her fikk vi innblikk i hvordan de ser for seg verdikjedene i fremtiden. Det er kanskje på tide at vi rekrutterer folk med slik kompetanse til våre bedrifter. En ting er i hvert fall sikkert, vi vil møte dem i forhandlinger, og de er gode.

LOVENDE: Fremtidens ledere innenfor logistikk presenterte IKT-samhandling i verdikjeden.

Foto: NLF

VEIDISKUSJON: Politikere og næringsliv diskuterte trønderske veier på Vegkonferansen. Foto: NLF

TRIVELIG HELG PÅ RØROS Årets høstmøte gikk av stabelen i slutten av september. Etter to år med høstmøte i utlandet var det knyttet litt spenning til hvordan deltakelsen skulle bli.

Det ble nok en liten nedgang, men det ble likevel et meget trivelig arrangement på Røros. Bare det at vi møtes har en stor verdi. Ikke bare for oss i NLF, men også for våre samarbeidspartnere. De ga klart uttrykk for viktigheten med slike samlinger. Vi vil nok en gang rette en stor takk til våre samarbeidspartnere som gjør disse samlingene mulig.

Som alltid blir det mye snakk om hvor neste høstmøte skal være. Blir det i Norge eller utlandet? Ut ifra tilbakemeldingene på evalueringsskjemaene, så ser det ut som vi må rette blikket ut i Europa igjen. Vi får se hva styret kommer frem til. Høstmøte blir det uansett.

ROAR MELUM rm@lastebil.no

ØNSKET VELKOMMEN: Ordfører Hans Vintervold ønsket Roar Melum (t.h) og resten av NLF-gjengen velkommen til Røros. Foto: NLF

Regionale utfordringer på veisikkerhet og brann

Nye sjåfører

Forum for samfunnssikkerhet og beredskap i Trøndelag holdt seminar 2. oktober der veisikkerhet og brann var hovedtema. Store veiprosjekter i Trøndelag gir sikkerhetsutfordringer for både entreprenører og øvrige trafikanter. Tilhørerne fikk en klar h­ enstilling om at man må respektere fartsgrenser og øvrige tiltak som er iverksatt for å ivareta sikkerheten. Tilbakeblikk på tunnelbranner ble også viet mye tid. Den nye tunnelforskriften stiller strenge krav. Utfordringene blir utbedring av eksisterende tunneler, noe som vil koste oss dyrt. Uansett handler det om sikkerheten på vår a­ rbeidsplass, så det er bare å komme i gang.

Nok en gang har vi satt i gang kurs i samarbeid med NAV og Heimdal Trafikkskole. ­Dette blir det fjerde kurset vi gjennomfører og det vil si at vi det siste året har «­ produsert» 62 nye yrkessjåfører til næringen.

Prosjektet er en suksess, og det ser ut som NAV vil videreføre ­ordningen i tiden som kommer. Det er allerede snakk om et nytt kurs til neste år.

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

53

REGION 7 NORDLAND, TROMS OG FINNMARK

Nye gassferjer upålitelige

NLF Troms på høringsmøte

Slutt for MS «Tege»

Rederiet Torghatten ASA må nå tilbake­ betale driftstilskudd på de nye gass­ ferjene over Vestfjorden. Dette er et ­resultat av stadige driftsavbrudd som ­ifølge rederiet skyldes elektronikken om bord. De hevder imidlertid at de nå er i ferd med å få bukt med «barne-sykdommene» og forventer stabil drift i tiden som kommer. NLF har tatt opp problemet ved flere anledninger med krav om at noe måtte gjøres. Det ser ut til å ha virket.

NLF Troms deltok på høringsmøte hos Troms fylkeskommune hvor tema var miljødelen av regional transportplan. Fylkesleder i NLF Troms, Elling Haukebøe, holdt NLFs innlegg.

Han valgte å fokusere på veiens betydning i forbindelse med utslipp av CO2. Det er solid dokumentert at dårlige veier gir økt dieselforbruk. Videre var EURO-teknologi et tema som ble belyst. Innslag av biodiesel er også av betydning men vinteregenskapene er foreløpig for dårlige i Norge.

1. oktober var det slutt for kystgodsruta MS «Tege» mellom Bodø og Alta.

Mye er sagt og skrevet om «skrekkscenariet» ved å overføre godset til ­lastebil. 6.-8.000 ekstra vogntog på veiene i Nord-Norge kan høres mye ut, men utgjør f.eks. bare 2-3 prosent av antallet store kjøretøy som passerer Bjerkvik. På den annen side kan man jo beklage at mangfoldet i transporttilbudet blir svekket. Det arbeides for å etablere en ny båtrute ved at flere transportører går sammen for å få forsvarlig økonomi i prosjektet. Det er neppe der «hunden ligger begravet», men derimot på jernbanen som de siste år har mistet en god del av godstransporten på grunn av sin upålitelighet og dårlige infrastruktur. Jernbane og båt burde være konkurransedyktige mot bil på lange distanser, men – som vi ser – det er ikke tilfellet i dag.

NLF og MEF i Finnmark med felles treff Både leverandører, myndighetspersoner og NLFs egne bidro til faglig og sosialt innhold på høsttreffet i Finnmark i slutten av september.

Høsttreffet startet med leverandørtreff fredag ettermiddag, noe som er populært både blant leverandører og medlemmer, hele 14 leverandører hadde stand hvor de informerte om sine produkter. Leverandørene deltok også under det faglige programmet på lørdag og på de sosiale delene av høsttreffet, stor takk til dem.

Krevende etterslep

Lørdag formiddag var det fagprogram hvor fylkesråd for samferdsel Grete Ernø Johansen ble utfordret på å si noe om innhenting av etterslepet på veivedlikeholdet. Hun innrømmet at det er en krevende oppgave, spesielt med et bakteppe hvor fylket har kuttet i veivedlikeholdet med flere titalls millioner. 9 km ny asfalt på fylkesveien i 2013 er ikke

POPULÆRT: Hele 14 leverandører hadde stand, og deltok også under det faglige programmet. Foto: NLF

54

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

mye å skryte av. Hun setter sin lit til større overføringer til fylkeskommunen for å kunne ivareta veiene bedre. På investeringssiden er det Ifjordfjellet som tar det meste av bevilgninger fremover.

Pengemangel trumfer krav

Tor Inge Helander fra Statens vegvesen fortalte om nye riksveiprosjekter i Finnmark, E6 Alta vest vil fortsatt være det store veiprosjektet i Finnmark, men RV 94 Skaidi – Hammerfest vil også bli ­prioritert i første periode av NTP. Med bakgrunn i dårlige erfaringer med utskifting av stikkrenner i Nord Troms ble Helander utfordret på å si noe om hva som er kravene til utskifting av stikk­ renner i Statens vegvesen sine håndbøker.

Han kom med innrømmelser om at

DOKUMENTASJON: Kommunikasjonssjef Kari Brun Ågotnes holdt innlegg om hvor viktig det er med dokumentasjon når man vil nå frem med et budskap. Foto: NLF

­ ravene ikke alltid ble fulgt fordi det k manglet penger.

Viktig dokumentasjon

Kommunikasjonssjef Kari Brun Ågotnes holdt et engasjerende innlegg om kommunikasjon. Hun brukte mange eksempler fra NLFs mediehverdag for å illustrere hvordan kommunikasjon fungerer.

Hennes budskap var at dokumentasjon er svært viktig når man skal kommunisere med omverden, og hun oppfordret NLFs medlemmer til å ta bilder, skrive ned tid og sted for hendelser eller notere seg utgifter og andre fakta som kan illustrere utfordringer i bransjen.

ODD HUGO PEDERSEN troms@lastebil.no

EKSEMPEL: På grunn av pengemangel blir ikke alltid kravene til stikkrenner fulgt. Slik skal det ikke utføres. Bildet er fra Nord-Troms. Foto: NLF

BlackVue dashboardkamera

markedsledende kamera med fri support og fantastisk bildekvalitet

• • • • • • • •

Wifi Full HD oppløsning 1920x1080 Parkeringsmodus med bevegelsessensor Nøyaktig GPS med detaljert software G-sensor - aktiveres ved bevegelse IOS/Android app med live view 16GB minnekort inkludert i pakken.

Praktisk og pent design - enkel montering

2999,inkl.mva

TM

• • • • • •

720p 30fps HD oppløsning Parkeringsmodus med bevegelsessensor G-sensor - aktiveres ved bevegelse Nøyaktig GPS med detaljert software 16GB minnekort inkludert i pakken Praktisk og pent design - enkel montering

1799,-

Ta kontakt med oss for et tilbud eller en avtale til dine biler.

XIT Nordic AS sverre@xitnordic.com +47 9848 5085 www.xitnordic.com www.actionkamera.no

inkl.mva

RUBRIKK

SKADEREPERASJON

SKAP/ KAROSSERI

BULKPÅBYGG

VBK AS

LIMETEC NORGE AS

HILLEVÅG MEK.VERKSTED AS

Vi utfører service og reperasjoner på alle tyngre kjøretøyer, hengere og bobiler.

Påbygg, bakløftere, kraner, sveis, glassfiber og lakkering.

Telefon: 33 02 07 00 www.vbk.no

LIMETEC-finske kvalitetsskap med unik ­sideåpning og egenproduserte hengerchassis.

Telefon: 913 68 642 www.limetec.no

Telefon: 51 70 94 60 E-post: dag@hillevaag.no HILLEVÅGTANKENBNN Suge-/blåseanlegg

KRAN

PÅBYGG OG UTSTYR HOLTAN BIL AS

Vi tilbyr hele produktspekteret.

Telefon: 63 93 80 90 http://askindustri.no

Alt av DK-påbygg fra Skandinavias ledende ­påbygger. Topp finish og holdbarhet og riktig pris.

Telefon: 958 90 958 www.holtan-bil.no

CONTAINERE

KRAN

ASK INDUSTRIMONTASJE AS

GMM CONTAINERE AS

ØMI AS

Totalleverandør av alle typer containere i stål og aluminium.

Telefon: 62 33 25 00 www.gmm.no

Rogalands største leverandør av kraner, bakløftere og påbygg.

Telefon: 51 22 21 36 http://ømi.no

“

Ønsker du å annonsere her?

Ta kontakt med Jørn på jha@ lastebil.no

Du finner din lokale kontaktperson på www.lastebil.no eller kontakt oss på telefon 22 48 66 00

Vil du lease eller kjøpe?

NLF har Nordea Finans som hovedsamarbeidspartner på finansiering. Vi gir deg gunstige betingelser og personlig oppfølging.

Snakk med oss om finansieringen, vi gir deg en løsning for din virksomhet.

nordeafinans.no

56

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

FYLKESAVDELINGER

FORBUNDSSTYRET REGION 1 Per Madsen Forbundsleder

Svensrud Transport AS Telefon: 32 20 47 75 / Mobil: 91 32 67 00 E-post: pm@lastebil.no / Faks: 32 20 47 85

Tore Velten

Nestleder, Region 2 Telefon: 62 41 30 11 / Mobil: 90 52 04 38 E-post: tv@lastebil.no Faks: 62 41 38 55

Jan-Yngvar Tømmerholt

Styremedlem, Region 1 Tømmerholt Transport Telefon: 40 70 95 45 / 69 14 10 17 Mobil: 90 91 82 02 / E-post: jyt@lastebil.no

Heidi Dahl

Styremedlem, Region 3 Telefon: 33 47 75 70 / Mobil: 92 03 00 30 E-post: hd@lastebil.no Faks: 33 47 84 01

Kjell Haugland

Styremedlem, Region 4 Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: kh@lastebil.no / Faks: 51 70 91 01

Regionsjef Erik Rynning Fleischersgate 5, 1531 MOSS Telefon: 69 25 65 75 Mobil: 90 53 64 90 Faks: 69 25 13 56 E-post: ostfold@lastebil.no ØSTFOLD Fylkesleder Erik Graarud Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 GAMLE FREDRIKSTAD Telefon: 69 35 72 72 Mobil: 90 97 20 85 Faks: 69 35 72 70 E-post: post@graarud-ftf.no OSLO/AKERSHUS Fylkesleder Harry Nilsen Sørum Transport AS Haldenveien 338, 1923 SØRUM Telefon: 63 86 61 10 Mobil: 90 82 80 29 Faks: 63 86 61 19 E-post: post@sorumtransport.no

REGION 2

Regionsjef Guttorm Tysnes Midtstranda, 2321 HAMAR Telefon: 62 53 63 30 Mobil: 95 77 47 61 Faks: 62 53 63 31 E-post: hedopp@lastebil.no Sekretær Mai G. Skjelsvold Midtstranda, 2321 HAMAR Telefon: 62 53 63 33 Mobil: 41 45 19 55 Faks: 62 53 63 31 E-post: mgs@lastebil.no HEDMARK/OPPLAND Regionleder Odd Haakenstad Odd Haakenstad Transport Brovollvegen 73, 2730 ROA Mobil: 90 61 88 15 E-post: odd.haakenstad@gmail.com

REGION 3 Sverre-Jan Rønneberg

Styremedlem, Region 5 Stranda Anleggsservice AS Telefon: 70 26 14 09 / Mobil: 90 86 60 00 E-post: sjr@lastebil.no / Faks: 70 26 22 88

Øyvind Lilleby

Styremedlem, Region 6 P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41

Alv Ervik

Styremedlem, Region 7 Alv Ervik Transport AS Telefon: 77 07 71 02 / Mobil: 90 94 14 30 E-post: aer@lastebil.no.no / Faks: 77 07 21 76

Regionsjef Olav Klasson Vefald Direktør Smidthsgate 3, 3732 SKIEN Mobil: 95 70 19 54 E-post: btv@lastebil.no BUSKERUD Fylkesleder Knut Bakken Østhellinga 32, 3370 VIKERSUND Mobil: 90 18 65 29 E-post: knutba@hotmail.com TELEMARK Fylkesleder Anne Lise Øverland Øverland Transport AS Knut Dahles vei 100, 3660 RJUKAN Telefon: 35 09 42 95 Mobil: 99 21 62 01 Faks: 35 09 42 95 E-post: askontor@online.no

REGION 4

REGION 6

ROGALAND Fylkesleder Tor Bjarne Asheim Tor Bjarne Asheim AS Harriet Backers vei 32, 4023 STAVANGER Mobil: 91 13 65 25 E-post: tbasheim@online.no

TRØNDELAG Regionleder Niklaus Haugrønning Nik. Haugrønning AS Postboks 25, 7070 BOSBERG Telefon: 73 95 66 50 Mobil: 91 76 09 01 Faks: 77 83 56 03 E-post: niklaus@haugronning.no

Regionsjef Reidar Retterholt Mjåvannsveien 3, 4628 KRISTIANSAND Mobil: 90 77 32 07 E-post: rr@lastebil.no

AUST-AGDER Fylkesleder Benn Olaf Tvedt Brødrene Tvedt ANS Djuptjennhaugen, 4985 VEGÅRSHEI Mobil: 48 15 60 94 E-post: bennolaf@frisurf.no VEST-AGDER Fylkesleder Kjell N. Nilsen Transportfirma Kjell N. Nilsen AS Farvegen 6, 4480 KVINESDAL Mobil: 95 84 80 00 E-post: kjell@kjellnilsen.no

REGION 5

Distriktssjef Hordaland og Sogn og Fjordane Birthe Minken Postboks 23, Søreidgrend, 5895 BERGEN Mobil: 99 50 18 75 Faks: 55 28 27 46 E-post: bm@lastebil.no Distriktssjef Møre og Romsdal Dagrunn Krakeli Sentrumsgården, 6490 EIDE Mobil: 90 53 93 87 E-post: more@lastebil.no

Regionsjef Roar Melum Kvenildmyra 5, 7072 HEIMDAL Mobil: 93 00 65 91 E-post: rm@lastebil.no

REGION 7

Distriktsjef Nordland Herman A. Hansson Postboks 343, 8001 BODØ Telefon: 75 80 12 13 Mobil: 90 97 50 29 Faks: 75 40 25 01 E-post: hah@lastebil.no Distriktssjef Troms og Finnmark Odd Hugo Pedersen Solbakkmelen 23, 9152 SØRKJOSEN Mobil: 91 57 02 43 Faks: 94 76 23 79 E-post: troms@lastebil.no NORDLAND Fylkessleder Einar Endresen Aksel Endresen Transport Havnegt. 14, 8430 MYRE Telefon: 76 13 36 26 Mobil: 41 62 62 19 Faks: 76 13 45 32 E-post: einarend@start.no

HORDALAND Fylkesleder Jan-Ove Halsøy Tuftadalen 12, 5265 YTRE ARNA Telefon: 55 24 86 59 Mobil: 92 03 83 33 Faks: 55 24 75 90 E-post: jan.ove.halsoy@norlines.no

TROMS Fylkessleder Elling Haukebøe Haukebøe Transport AS Haukebø, 9430 SANDTORG Telefon: 77 04 01 50 Mobil: 90 58 64 90 Faks: 77 04 01 51 E-post: elling@haukeboe.no

SOGN OG FJORDANE Fylkesleder Rolf Olav Tenden Tenden Thor Transport AS Visnesvegen 15, 6783 STRYN Telefon: 57 87 69 00 Mobil: 90 14 44 71 Faks: 57 87 69 01 E-post: rolfolav@tenden.no

FINNMARK Fylkessleder Yngve B. Harila Yngve B. Harila AS Postboks 455, 9811 VADSØ Telefon: 78 95 18 31 Mobil: 91 74 78 98 Faks: 78 95 42 89 E-post: post@ybh.no

MØRE OG ROMSDAL Fylkessleder Nils Anders Larsen Larsen Transport AS Hatlahaugen 17, 6016 ÅLESUND Telefon: 70 15 49 60 Mobil: 90 03 52 18 Faks: 70 14 18 09 E-post: nils-ala@online.no

VESTFOLD Fylkesleder Olav Askjer Olav Askjer Kran og Transport AS Grøtåsveien 3, 3178 VÅLE Telefon: 33 06 32 41 Mobil: 91 68 90 51 Faks: 33 06 29 90 E-post: olav@askjer.no

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

57

FAGGRUPPER ANLEGG, VEI OG BRØYTING

DISTRIBUSJON, LANGTRANSPORT OG ADR E-post

Mobil

Ledes av Sverre-Jan Rønneberg

sjr@lastebil.no

90 86 60 00

Fagansvarlig Ny fagansvarlig kommer

post@lastebil.no

22 03 32 00

Ressurspersoner

E-post

Mobil

Ledes av Kjell Haugland

kh@lastebil.no

91 13 53 00

Fagansvarlig Jan-Terje Mentzoni

jtm@lastebil.no

41 50 67 80

Ressurspersoner

Region 1: Egil Nicolaysen

firmapost@nicotrans.no

90 16 16 50

Region 1: Bård Solberg

bard@solbergtransport.no

90 78 22 12

Region 2: Henrik Ånerud

heiki80@hotmail.no

90 09 53 99

Region 2: Ørjan Bråthen

orjan.brathen@martinsen.no

98 21 56 08

Region 3: Torfinn Brenna

torfinn@bat.no

91 13 82 82

Region 3: John Erik Kjettorp

johnerik@dgm.no

98 24 10 21

Region 4: Tor Bjarne Asheim

tbasheim@online.no

91 13 65 25

Region 4: Børre Leirvik

borre@myrvang-transport.no

90 58 18 26

Region 5: Bjørn Rivenes

bjorn@rivenes.no

93 00 65 20

Region 5: Nils Anders Larsen

nils-ala@online.no

90 03 52 18

Region 6: Helge Finseth

helfins@online.no

95 08 92 50

Region 6: Oddbjørn Kristensen

oddbjørn@kristensenstransport.no

90 77 43 67

Region 7: Arnold Hauan

arnohaua@online.no

95 24 22 23

Region 7: Rune Holmen

holmtran@online.no

91 79 86 92

BILBERGING OG SPESIALTRANSPORT

TØMMER, LANDBRUK OG LEVENDE DYR

E-post

Mobil

E-post

Mobil

Ledes av Alv Ervik

aer@lastebil.no

90 94 14 30

Ledes av Øyvind Lilleby

ol@lastebil.no

90 54 33 10

Fagansvarlig Roar Melum

rm@lastebil.no

93 00 65 91

Fagansvarlig Rune Damm

red@lastebil.no

90 62 57 21

Region 1: Jan Slettevold

jan@spesialtransport.com

95 89 30 50

Region 1: Egil Haugen

egilh2@online.no

90 95 78 52

Region 2: Ove Thoresen

post@bilberging.com

93 24 20 99

Region 2: Kjell Jon Nyløkken

kjell.jon@dyretransport.no

90 06 61 99

Region 3: Vegard Madsen

postmaster@ojmadsen.no

91 71 21 71

Region 3: Ivar Mustvedt

ivarmust@online.no

99 45 21 61

Region 4: Kai Werdal

kai@werdal.no

90 16 15 55

Region 4: Dag Grødum

marit@oddgrodum.no

90 82 97 93

Region 5: Jan O. Bernhoft

jansbil@frisurf.no

97 08 23 73

Region 5: Inge Råheim

inge@raaheim.no

91 66 57 57

Region 6: Sverre Fordal

sverre.fordal@proven.no

97 03 87 02

Region 6: Nils Erik Røe

ne@nemo-transport.no

97 42 75 34

Region 7: Ragnar Martinsen

kbilopa@online.no

90 13 19 80

Region 7: Steve Strøm

post@dyrebil.no

95 86 97 19

E-post

Mobil

Ledes av Jan Yngvar Tømmerholt

jyt@lastebil.no

90 91 82 02

Fagansvarlig Rune Damm

red@lastebil.no

90 62 57 21

Region 2: Øystein Müller

o-mull@online.no

91 77 71 46

Region 3: Jan-Petter Abrahamsen

semijan@online.no

95 19 94 46

Region 5: Per Bortheim

per@bortheim.no

95 11 45 30

Ressurspersoner

Ressurspersoner

TEKNISK GRUPPE

Ressurspersoner

58

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

Les mer om ­faggruppene på www.lastebil.no

KOLLEGAHJELPEN

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN!

Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollega­hjelpen er gratis og frivillig.

ER DU I TVIL OM DU SKAL ­KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? Gjør det! Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

Fylke

Navn

Telefon

Mobil

Fylke

Navn

Telefon

Mobil

ØSTFOLD

Erik Rynning Steinar Enderød Ole Jonny Sørensen

69 25 65 75/ 69 28 80 86 64 95 00 54

90 53 64 90 91 73 01 42 90 82 01 00

ROGALAND

Tor Bjarne Asheim Rolf Bratthammer

51 52 83 96 52 77 39 02

91 13 65 25 97 08 00 22

HORDALAND

Tor Vidar Frydenlund Nicolai Jakhelln Bjørn Røine

63 97 86 00

90 64 74 22 91 37 49 80 91 81 72 43

67 13 86 88

91 38 03 85 97 55 58 00 95 10 13 20

Kjell Sandvik Jensen Lars-Tore Rogne Arne Marås

55 18 05 75

OSLO/AKERSHUS

Guttorm Tysnes Arne Trondsen Tore Velten

62 53 63 30 62 45 33 90 62 41 30 11

95 77 47 61 99 21 19 63 90 52 04 38

Jon Magne Aspelund Anders Grønbrekk Odd Haakenstad Mai Grete Skjelsvold Oddbjørn Vestli Åge Widme

61 29 67 50

95 22 22 40 90 56 41 84 90 61 88 15 41 45 19 55 91 79 28 38 91 88 05 00

BUSKERUD

Eva Karin Høgberg Tom Pedersen Per Arne Yri

32 08 10 00 32 08 10 00 32 84 59 33

90 10 13 28 91 88 10 00 91 10 61 84

VESTFOLD

Johan Espeseth Tove Espeseth

33 77 07 85 33 77 07 85

90 06 06 58 91 15 49 34

TELEMARK

Anne Lise Øverland Magne Årvik

35 09 42 95 35 50 47 00 35 59 02 28

99 21 62 01 90 03 43 44

AUST-AGDER

Robert Birkeland Benn Olaf Tvedt

96 51 20 00

91 87 91 00 48 15 60 94

VEST-AGDER

Steinar Solberg Kjell N. Nilsen Kai Nilsen

38 04 41 11 95 84 80 00 38 35 15 46

48 01 30 00 90 54 08 14 90 54 08 15

HEDMARK

OPPLAND

56 37 13 02

SOGN OG FJORDANE

Bernt Lars Helgås Jomar Standnes

90 84 56 50 91 17 83 28

MØRE OG ROMSDAL

Gunnstein Hoem Nils Ivar Heggem Terje Alnes Kjell Brandal Ernst Bigset Jon Brødremoen Dagrunn Krakeli

94 17 10 65 90 66 30 40 91 16 67 40 90 10 24 29 91 63 26 20 98 21 49 70 90 53 93 87

SØR-TRØNDELAG

Per Morten Storhaug Arnt Egil Aune Leif Bromseth

73 81 98 66 72 43 56 73 73 90 15 29

99 52 69 96 91 39 69 69 41 50 95 75

NORD-TRØNDELAG

Olav Skarsbakk Harald Ulven

74 27 60 11

48 04 12 02 99 21 71 15

NORDLAND

Steinar Ernestussen Karstein Larem Kjell Fredrik Solberg

76 14 76 81

48 18 22 48 95 12 24 85 90 72 63 35

TROMS

Arnold Hauan Elling Haukebøe Ann Pauline Eliassen

77 69 11 59 77 04 01 50 77 76 93 47

95 24 22 23 90 58 64 90 98 87 50 75

FINNMARK

Torbjørn Mikalsen Yngve B. Harila

78 48 61 42 78 95 18 31

90 62 41 88 91 74 78 98

Psykologvakten Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennprakti­serende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

Grønt nummer: 22 96 50 07

LØYVEKURS

LILLESTRØM, BERGEN OG TROMSØ Kun to weekender - Meget dyktige lærere - Gratis telefonservice

ETTERUTDANNING YRKESSJÅFØR

Ta nærmere kontakt! Ring om: ADR-Truckfører-kranførerkurs

UndervisningsSenteret

Ulykker i utlandet Ved ulykker i utlandet fungerer ­Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp.

Ring (+47) 95 11 91 81

Følg med på våre nettsider

lastebil.no

Birkebeinergt. 14, 2004 Lillestrøm Tlf: 63 81 75 79 - hele døgnet

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

59

JUBILANTER

FØDELSESDAGER I NOVEMBER 70 år 7. NOVEMBER

TOVE ESPESETH 3070 SANDE Tove tok lappen på lastebil i 1976 og fikk kjøring som vikar hos en påbygger i Buskerud.

Hun flyttet til Sande i 1980 og fikk jobb som studiesekretær i Friundervisningen. Denne høsten ble det påbud om løyvekurs og hennes første store oppdrag i jobben var å tilby dette kurset, som var

gang Kollegahjelpen var det en selvfølge å melde seg «til tjeneste» for Vestfold. Lokalforeningen fant også ut at hun kunne brukes som sekretær og det ble noen år i den jobben også. Tove kan fortelle at hennes liv med NLF har gitt mange utfordringer og gleder. På spørsmål om hobbyer, svarer hun at de fleste nok skjønner at når man stifter bekjentskap med NLF får man et noe annerledes liv enn de fleste: Da får man alt i en pakke, det blir en livsstil som inneholder alt man kan ønske seg. Det å ta lappen i 1976 har ført til et langt liv med utfordringer og mange gleder. Vi gratulerer Tove Espeseth hjerteligst med 70-årsdagen!

70 år

50 år

50 år

4. NOVEMBER

8. NOVEMBER

17. NOVEMBER

RAGNAR HØITOMT

KJELL JON NYLØKKEN

1640 RÅDE

2665 LESJA

5460 HUSNES

Ragnar Høitomt har drevet med diverse kjøring siden starten i 1963, men tankbil har vært med hele tiden. Han kjørte en Bedford tankbil fra 1963 til -66, og deretter buss frem til 1970. Fra juni 1970 var han tilbake på tankbil – og fra da har det kun vært Scania. I 1980 overtok han bilen fra arbeidsgiveren. Høitomt hadde egen tankbil frem til juni 2002, da han gikk over til drosjenæringen. Han kjørte drosje frem til 2006, og deretter minibuss frem til 2012. Siden dette har han vært ansatt i Moss turbiler som turbilsjåfør. Hobbyene er lastebil og buss. Vi gratulerer Ragnar Høitomt hjerteligst med 70-årsdagen!

Kjell Jon Nyløkken startet å kjøre i 1983, hovedsakelig dyretransport men også diverse krokbiler. Han har stort sett kjørt Mercedes Benz, og eier i dag to av dem, samt én MAN. I dag kjører han også dyretransport, i tillegg til krokcontainer, dyrefor og flis, blant annet. Nyløkken har vært engasjert i både lokale og regionale NLF-styrer, og har lastebiler som hobby. «Lastebiler hele veien (dessverre, kanskje?)» spøker han selv! Vi gratulerer Kjell Jon Nyløkken hjerteligst med 50-årsdagen!

Leif Kåre Kaldestad har vært med og vært opptatt av transport og biler siden 1972, da hans far startet Sunde Transport. Det er Volvo som har vært bilen. Han startet selv med gods, last og melketransport i 1983. Nå eier han fire biler og driver innkjøring av melk for Tine. Når dagen er slutt er det full fart til Skauevik for drift av hotellet som han driver med sin kone. Han er ellers opptatt av sine barn og barnebarn. Vi gratulerer Leif Kåre Kaldestad hjerteligst med 50-årsdagen!

90 år 5. Johannes Øverland, 5583 Vikedal

25. Leif Grønaasen, 3770 Kragerø 26. Arne Engh, 2324 Vang på Hedmark

80 år 13. Leif Brekke, 2890 Etnedal

60 år 1. John Andresen, 1812 Askim 5. Steinar Hestsveen, 2380 Brumunddal 7. Jørn Sture Nilsskog, 8624 Mo i Rana 10. Arne E. Lundstad, 2827 Hunndalen 17. Johan E. Joplassen, 2930 Bagn 20. Per Vidar Engebråten, 2100 Skarnes 27. Steinar Ditløv, 7898 Limingen 27. Knut Nordahl, 3430 Spikkestad

70 år 1. Ragnar Langdalen, 2410 Hernes 4. Ragnar Høitomt, 1640 Råde 13. Erik Graarud, 1630 Gamle Fredrikstad 14. Kristen K. Mehren, 3400 Lier 24. Karl Steinar Aarhus, 3830 Ulefoss 27. Tove Espeseth, 3070 Sande 65 år 1. Sveinung Valde, 5229 Kalandseidet 4. Tore Jan Bentsen, 4886 Grimstad 6. Thorbjørn Størseth, 7038 Trondheim 10. Oddmund Stensrud, 1892 Degernes 12. Odd Westby, 2817 Gjøvik 13. Odd Ragnar Grøtting, 2410 Hernes 20. Leif Egil Sande, 1440 Drøbak 22. Kåre Gandrudbakken, 3539 Flå 22. Svein Gunnar Hovdahl, 7047 Trondheim 24. Stein Hagelund, 2406 Elverum

60

et samarbeide mellom Friundervisningen og NKI. Det ble tatt kontakt med Lastebileierforeningen i Sande og Svelvik som fattet stor interesse for å få tilbudet.

Foreningen i Holmestrand ville også gjerne bli med «på lasset». Kurs ble startet i oktober med tilsammen 40 deltakere. De var det første stedet i landet med dette tilbudet og alle besto med glans juni 1981!

Kontakten med foreningen var opprettet og dette medførte mer samarbeid. Espeseth var sekretær i lokalforeningen, og startet opplæringskontoret i Vestfold som senere ble utvidet til også å gjelde Telemark og også Buskerud. Da NLF startet den gode ideen å få i

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

55 år 1. Johnny Larsen, 1263 Oslo 18. Terje Steen, 7030 Trondheim 23. Runar Hellekås, 3800 Bø i Telemark 25. Arne Knapskog, 5914 Isdalstø 27. Håkon Enevoldsen, 8510 Narvik 28. Magne Johannessen, 1860 Trøgstad 30. Jan Strange, 3188 Horten 50 år 7. Max Storsveen, 2320 Furnes 8. Kjell Jon Nyløkken, 2665 Lesja

LEIF KÅRE KALDESTAD

10.

12.

17.

20.

21.

Marvin Enebakk, 7113 Husbysjøen Pål Danielsen, 6030 Langevåg Leif Kåre Kaldestad, 5460 Husnes Eivind Killie, 9276 Tromsø Henning Gustavsen, 9700 Lakselv

45 år 1. Lars Erik Bekkåsen, 3036 Drammen 15. Ole John Løland, 4306 Sandnes 24. Oddbjørn Kristoffersen, 9110 Sommarøy 27. Gudbrand Aasheim, 2485 Rendalen 40 år 3. Stian Holmgren, 9620 Kvalsund 5. Tom Rune Øvrum, 2040 Kløfta 20. Frode Thun Eriksen, 1782 Halden 25. Tony Sørsdahl, 3160 Stokke 26. Odd Harald Konterud, 2436 Våler i Solør 26. Roy Myrheim, 9711 Lakselv 35 år 12. Tom-Erik Weum, 1640 Råde 30 år 15. Thor Michael Ramse, 4820 Froland

Nå kan du endelig få kjøpt vår nye populære kolleksjon bestående av jakke, collegegenser og T-skjorte!

Pris kr 150,-

Pris kr 600,-

Collegegenser 100% bomull.

Unisex modell. Farge sort.

Størrelser: Small – XXXL

Pris kr 75,Clique Soft Shell Jakke Framlommer med glidelås og reflekspiping. Unisex modell.

Farge sort. Størrelser: Small – XXXL

T-skjorte 100% kjemmet bomull.

Unisex modell. Farge sort.

Størrelser: Small – XXXL

Bestill på www.lastebil.no Leveringstid: T-skjorte omgående. Jakker og collegegenser ca 14 dager etter mottatt bestilling. Alle priser er ekskl. mva og frakt.

FORSIKTIGERE: Even tar mer hensyn til kroppen sin etter at han ble frisk. Treskoene er byttet ut med vernesko. Og han bruker hvert trinn når han går ut og inn av lastebilen.

62

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

LOTTOGEVINSTEN!

Even kjempet seg tilbake i jobb etter hjerneslaget - Da jeg fikk førerkortet tilbake etter elleve måneder, føltes det som å vinne millioner av kroner i Lotto.

Jeg gråt av glede, sier Even Lerdalen (50).

Tekst og foto: GUTTORM TYSNES hedopp@lastebil.no

Lastebileieren fra Odal var nær døden, men kjempet seg etter hvert tilbake i jobb. En hyggelig bieffekt av knallhard trening og endret kosthold: Nå er han 30 kilo lettere enn før han ble syk!

Vi skrur tiden tilbake til 3. juli 2012.

Even har en tung dag bak rattet. Føler seg ikke i form og går tidlig til sengs.

Midt på natta våkner han og må ta en tur på toalettet i etasjen under. Han er nummen i hele høyre siden av kroppen, går frem og tilbake mellom stua og kjøkkenet - og forstår ingenting. Så kommer kona ned og lurer på hva som skjer. Anne forstår raskt alvoret: «Ring 113!»

Han blir kjørt i ambulanse til sjukehuset i Kongsvinger. Er ved bevissthet, men redd og usikker. Om morgenen kommer legen og gir beskjed om at heli­ kopteret snart kommer for å frakte Even til Rikshospitalet. Mannen som nesten aldri har vært syk, oppfatter at dette er virkelig alvorlig.

I Oslo blir han sjekket fra topp til tå.

Bildene fra innsiden av hodet, viser at han har hatt slag. Hjerneinfarkt, på fagspråket. Høyre side av kroppen er totalt ødelagt.

- Jeg trodde bare det var gamle folk som fikk slag og visste knapt nok hva det var, sier Even, som hadde jobbet så mye han maktet som enbilseier.

Den lange veien tilbake

Fra Rikshospitalet gikk turen tilbake til Kongsvinger sjukehus. Der ble det medisiner og trening. Mye trening.

- Jeg innså at jeg hadde fått en ekstra sjanse i livet. Den ville jeg ta godt vare på. Fortsatt tenker jeg på den mulig­ heten hver eneste dag, forteller laste­ bileieren.

Han satte seg tre mål: Even ville gå ned i vekt. Han ville ha tilbake førerkortet på personbil. Og bli kvalifisert til å kjøre lastebil igjen.

- Fra september til påske fikk jeg plass på slagenheten for opptrening ved

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

63

s­ jukehuset i Kongsvinger. Jeg trente så mye jeg fikk lov til. Mange andre måtte klare seg med kortere perioder. Da jeg spurte om hvorfor jeg fikk være så lenge, var svaret: «Fordi du står på sjøl og viser framgang!

Intervaller på tredemølle. Svømmebasseng.

Spill for å trene hjernen. Han fikk også ei uke på Hurdal syn- og mestringssenter, for han hadde delvis mistet synet på høyre side.

Dessuten ble det minst tre dager i uka med trening hjemme. Hurtig gange – minst en time – og med pulsmåler.

- Hvis jeg ikke hadde satt meg mål jeg kunne strekke meg mot, hadde ikke jeg vært der jeg er i dag, sjøl om høyre side fortsatt henger litt igjen.

Da han ville begynne å kjøre bil igjen, fikk Even beskjed om at han måtte ha en time på personbil for å teste ferdig­hetene. Kjørelæreren konstaterte raskt at yrkessjåføren fortsatt er proff. Han leste trafikkbildet godt og brukte blant annet speilene automatisk.

- Kjørelæreren ga meg en kjempeattest etter timen: «Du har gitt meg en flott kjøreopplevelse», sa han. Attesten gikk videre til fylkeslegen…

Det gode svaret

14 dager etter at han sendte søknaden, klarte han ikke vente lengre. En nervøs Even ringte til fylkeslegen og fikk s­ nakke med en sekretær: - Brevet er på veg i posten, men hvis du vil kan jeg lese konklusjonen…

- Ja takk!

- Du har fått igjen førerkortet både på personbil og lastebil!

- Beklager – men nå begynner jeg å grine, svarte en rørt Even. Han er blitt ekstra følsom som følge av sjukdommen.

- Jeg var så glad – så glad. Kanskje mer ­fornøyd enn en 18-åring som hadde tatt lappen på ­personbil, forteller Even. Biltilsynet ordnet et nytt førerkort. Det gamle hadde han nektet å levere fra seg, men det var ikke gyldig. Nå har han f­ ørerkort for fem år på personbil og tre år på lastebil.

3. juli 2012 ble Even alvorlig sjuk. 16. mai 2013 fikk han gla’meldingen. Samme kveld f­ eiret han med en boks øl. Den første dråpen alkohol siden han ble sjuk: - Jeg er sta og lovet meg sjøl at jeg ikke skulle smake alkohol før jeg fikk igjen førerkortet.

Jeg tror jeg brukte to timer på ølboksen den ­kvelden…

Tobilseier samme dag han ble syk

Samme dagen som Even Lerdalen ble syk, ­begynte den nyansatte sjåføren. Han skulle ­kjøre den største lastebilen. Even sjøl har jobbet ­beinhardt i mange år og skulle ta det litt roligere med en mindre lastebil. På en måte var det flaks, for med nyansatt sjåfør og hjelp av en vikar i en lengre periode, har firmaet gått rundt i sjuk64

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

domsperioden. Han kunne også ta det litt ­roligere da han fikk førerkortet tilbake. Even startet opp på 50 %. Da det gikk bra, kunne han øke til 100.

- Men jeg hadde ingen forsikring ved sjukdom - verken på kropp eller bil. Det angrer jeg bittert på. Slik er det å være etterpåklok. Even har fått påvist dia­ betes 2. Det er trolig årsaken til ­hjerneslaget. Han bruker tabletter – men prøver å begrense medisininntaket.

- Hvordan er formen i dag?

- Jeg føler meg grei, men 100 % frisk blir jeg nok aldri. Jeg blir ikke så lett sliten og kan ha overskudd når jeg kommer hjem etter arbeidsdagen. Det hadde jeg ikke før. Det henger sammen med både maten jeg spiser og treningen. ­Frokosten kunne bestå av seks Statoilboller, så var det ikke mer mat før en sein middag. Da spiste jeg så jeg nesten sprakk og la meg rett ut på sofaen. For å være ærlig – så var det slik det var…

Nå er det ingen problemer med å a­ rbeide.

- Det skjer jo ikke mye på Austvatn der jeg bor. Vi har hverken butikk eller buss, så jeg ble nokså isolert når Anne var på jobb. Jeg måtte ha masse hjelp.

- Det er fint å være i jobb igjen og ikke minst treffer folk. Mange kjenner meg ikke igjen.

Noen går forbi, snur seg og kommer tilbake og spør: «Unnskyld, men er det deg, Even?»

Noe er positivt…

Sjukdommen har ført noe bra med seg. Livet har på en måte blitt bedre, sjøl om jeg har vært på en lang og tøff reise. Det var mange smeller og ­nedturer – men det nytter ikke å gi opp.

Even kan ikke få fullrost helse-Norge. Han har fått hjelp fra dag 1. Det har vært veldig bra oppfølging på sjukehuset i Kongsvinger og sjukehusets rehabili­teringsavdeling i Ottestad.

- Jeg kunne for eksempel få en telefon fra sjukehuset på Kongsvinger; de s­purte hvordan det sto til med meg og da jeg svarte at jeg ble sliten og utmattet av ingenting, fikk jeg vite at det er helt normalt første året. Fagfolkene ­motiverte meg til å bruke høyre hånd så mye som mulig. I fjor sommer ble det mye ved­ jobbing. Da tvang jeg meg sjøl til å bruke høyre – og ikke jukse med venstre arm. Det var ­vanskeligere, men helt sikket lurt.

- Blindeforbundet har hjulpet meg med synsutfordringene. Lastebilkameratene har også vært viktige.

De dro meg med på samlinger. Jeg syntes det var vanskelig å snakke om sjukdommen i fjor sommer. Når jeg er kommet dit jeg er – så er det ålreit å p ­ rate om den vanskelige tida.

På NLFs høstseminar i fjor gjorde jeg et ­eksperiment: Jeg valgte å dra til Savalen for å teste meg blant mye folk. Jeg var spent på summingen. Hvordan kroppen fungerte. Det gikk bra. Jeg var med både på møter og hele kvelden!

EPLE-EVEN: Statoilbollene er byttet ut med frukt. Even spiser dessuten masse grønnsaker til middag.

STYKKGODS: Even frakter stykkgods rundt i Østlandsområdet.

Rescon Mapei og Ruuds Transport var (og er) oppdragsgivere.

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

65

HELT BAKERST Redaktør Tore Bendiksen

HOLD AVSTAND Når du dobler hastigheten firedobles bremselengden, men det ingen tenker på er at hvis du øker hastigheten fra 40 til 50 km/t så dobles bremselengden. Femti tonn med trailer øker bremselengden fra 80 til 160 meter ved isete nullføre. Er farten 80 km/t trenger bilen 3 – 400 meter for å stoppe. Det handler om å holde avstand.

Folk på Notodden vet når de utenlandske vogntogene kommer dundrende. De kan ferge­ tidene i Kristiansand på rams. Det ­sendes ut varsel pr. SMS. Få ungene unna veien. Hold de på avstand, her kommer gutta i farta. Hvor mange minutter de sparer? ­Ingen vet. Så dundrer de også av veien og inn i andre biler. Å holde avstand er ord som ikke eksisterer i vokabularet.

På Hønefoss kom jeg for en tid tilbake noen minutter etter at et vogntog ikke ­k larte å bremse da vogntoget foran måtte panikkbremse. Han holdt ikke avstand. Det smalt ordentlig. Mens vi ventet på at Viking ­skulle gjøre seg ferdig med jobben smalt det igjen.

Glaneulykke heter det. Den som kom bak oppdaget ikke glaningen tidsnok, og måtte fraktes til sykehus. Hun holdt ikke avstand.

Jeg står ofte i kø langs E18 mellom Asker og Oslo, der el-bilene virrer mellom filene som maur i en maurtue. Tilsynelatende uten mål og mening, men de skal på jobb. Se opp for høyrefilen, der Teslaene skjærer igjennom fra høyre og to filer til venstre, før de virrer tilbake i kollektivfeltet igjen med milli­ meterklaringer. Mens jeg tenker på dette så smeller det. Med små marginer er det nødt til å skje, og det kommer til å skje igjen og igjen. Hvor mange sekunder har de spart, og er det egentlig mer å tjene? De har jo alle­rede

66

NLF MAGASINET 2013 • NR 9

Å holde avstand er ord som ikke eksisterer i vokabularet.

gullkortet – retten til å ta fast-line. Der kan de virkelig holde avstand.

I sikkerhetskontrollen på Gardermoen er det for øvrig nesten alltid kø. Der står jeg ofte. Med sekken på ryggen. Det er praktisk.

I denne har jeg minimum to datamaskiner, to kameraer, fem ladere, mengder med ­ledninger, papirer og mye annet dill-dall.

Ryggsekken er tung, og det slår nesten ikke feil at personen bak meg dulter i meg så jeg snubler fremover. Den samme personen gjør det om igjen og om igjen. Hold avstand! For, ­kommer du egentlig fortere til sikkerhetskontrollen? Irritasjonen øker. Jeg snur meg langsomt mot venstre. Bøyer meg litt ned – og spinner rundt i en bevegelse som kan sammenlignes med en sleggekaster som ­spiller golf i det han bruker kroppen til å få snert i slaget. Mannen bak går ned for full telling. Blodet renner ut av munnen. Kjaken er knust. Mannen er bevisstløs. Han nådde ikke frem til sikkerhetskontrollen, men til intensiven gikk det fort. Du må holde ­avstand, sa jeg, ellers skjer sånne ulykker før du vet ord av det. Eller gjorde jeg alt dette?

I alle fall tenkte jeg det.

NLF åpner nå for at alle kan delta i På riktig side. Det handler om å kjøre defensivt.

Om å holde avstand til de foran. Det er en ganske god idé.

Annonse

Presentasjon av TS-Forum Norge

30

Frank Steensen Transportforretning as Frank Steensen Transportforretning as (FSTas) er en bedrift med røtter tilbake til 1930 tallet da Håkon Steensen som drev hestetransport kjøpte den første lastebilen i Beiarn.

Da som nå var primærnæringen hovedbeskjeftigelse.

John Steensen drev bedriften fram til 1997 og i dag er Frank Steensen (53) daglig leder.

Firmaet har fortsatt Beiarn som utgangspunkt, men mye av virksomheten styres fra avdeling i Bodø.

I dag disponeres 11 vogntog som gir arbeid til et 20 talls ansatte. De ansatte representerer en ressurs som har gitt bedriften et godt fotfeste i regionen. Deres dyktighet og kompetanse bør gi bedriften gode framtidsutsikter.

Håkon Steensen med sin første lastebil.

Økt kompetanse og forståelse for logistikk vil også være en av suksesskriteriene som framtidige kunder vil etterspørre.

Selskapet har hatt en jevn vekst og omsatte i 2012 for 31 mill kr. De største kunde er TINE, Felleskjøpet, Saltdals­ hytta og Schenker.

Har et godt og nært samarbeid med andre aktører blant annet Salten Transportsentral og Nortransport. Mener at samarbeid med andre er nøkkelen for å kunne møte fram­ tidige utfordringer som nærmest står i kø for bransjen.

Den aller største utfordringen ligger i få like lønns­ og arbeidsvilkår for alle som er i bransjen. Både arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner har her et felles ansvar.

Hyttebil.

Daglig leder Frank Steensen.

Scania bulk.

Torstein Iversen har full kontroll på kontoret.

Her er TINE sjåfør og tillitsvalgt Bjørnar Solvoll innom med fergebilletter.

TS Forum – en organisasjon for de smarte TS-Forum er en uavhengig interesseorganisasjon som jobber med rammevilkårene for Transportsentraler i Norge. Ca. 50 medlemsbedrifter inngår i TS Forums gruppe i Norge. Det arrangeres hvert år to seminarer for medlemsbedriftene. TS Forum arbeider også tett med NLF om viktige saker.

Som TS-medlem kommer man inn i et nettverk som gir muligheter for konstruktivt samarbeid mellom medlemsbedriftene. For ytterligere informasjon, se www.tsforumnorge.no

Motorer idielle for stramme tidsplaner. Sjekk ut TI VIKTIGE NYHETER p책 volvotrucks.no/fl

nye Volvo FL