NLF-magasinet nr 7 2013

TEMA VALG 2013 N R . 7. 2 0 1 3 - Å R G A N G 6 6

Et viktig valg for norsk godstransportnæring

HVA VET EGENTLIG DISSE TO OM LASTEBIL? Valget 2013 avgjør fremtiden for lastebilnæringen!

EURO VI

DIESELTYVERI

– forurenser mindre enn personbiler

– må tas på alvor!

SIDE 34

SIDE 16

Vi har skapt MaxWay for deg, ikke bare for dieselmotorene dine.

Det er du som skal tjene penger på at kjøretøyene og anleggsmaskinene dine fungerer med full kapasitet uten lange avbrudd på grunn av vedlikehold og reparasjoner – til tross for intensiv bruk under svært krevende forhold.

Statoil Lubricants finnes der du er, nær virksomheten din, slik at du raskt får leveransene dine. Vi tilbyr et bredt og komplett produktsortiment for alle slags dieselmotorer, direkte fra eget laboratorium og egne fabrikker.

Derfor har vi hos Statoil Lubricants skapt den nye produktserien MaxWay, som består av høyteknologiske motoroljer med drivstoffbesparende egenskaper. De beskytter motoren ved ekstrem belastning og forlenger serviceintervallene samtidig som de overgår selv de strengeste kravene fra motorprodusentene.

Vi ser frem til å hjelpe deg med å finne en løsning som utgjør en forskjell for deg – og selvfølgelig også for dieselmotorene dine.

Les mer på www.statoil.no/lubricants

MAXWAY ULTRA Helsyntetisk dieselmotorolje av UHPD-kvalitet (Ultra High Performance Diesel). MaxWay Ultra oppfyller og overgår de aller siste og strengeste oljespesifikasjonene fra ledende motorprodusenter. Motoroljen er av høyeste kvalitet, utviklet for krevende driftsforhold innen et bredt temperaturområde. Produktene gir motoren din usedvanlig god beskyttelse, med spesiell vekt på bærekraft og renslighet. Lav viskositet gjør det enkelt å starte i kulde og sparer drivstoff.

MaxWay Ultra 5W-30 ACEA E4, E7, API CI-4.

GODKJENNINGER: Volvo VDS-3, MAN M 3277, MB-Approval 228.5.

YTELSESNIVÅ: MTU Type 3, Cummins CES 20071/72/76/77/78, Deutz DQC IV-10/05, DAF HP1/HP2, Mack EO-N/EO-M plus, Renault RVI RXD/RLD-2, Iveco 18-1804 FE, Scania LDF

MaxWay Ultra E4 10W-40 ACEA E4, E7, API CI-4/CF. GODKJENNINGER: Scania LDF-2/LDF-3, Volvo VDS-3, MAN M 3277, MB-Approval 228.5.

YTELSESNIVÅ: Renault RVI RXD/RLD-2, MTU Type 3, Cat ECF-1-a, Cumming CES 20077, Deutz DQC IV-05/10.

MaxWay Ultra E6 10W-40 ACEA E6, E7, E9, API CI-4, Jaso DH-4.

GODKJENNINGER: Volvo VDS-3, Volvo CNG, Scania Low Ash, MB-Approval 228.51, MAN M 3477, MAN 3271-1.

YTELSESNIVÅ: Renault RXD/RLD-2/RGD, Deutz DQC IV-10-LA, Cat ECF-1-a, MTU Type 3.1,Mack EO-N, EO-M Plus, Cummins CES 20076/77.

MAXWAY Dieselmotorolje av SHPD-kvalitet (Super High Performance Diesel). Motoroljen brukes i dieselmotorer med eller uten turbo, som belastes hardt og/eller drives med forlengede skiftintervaller. MaxWay oppfyller og overgår strenge oljespesifikasjoner fra ledende motorprodusenter. Det gir god smøring ved alle driftsforhold samt lavt oljeforbruk.

Motoroljens brede spesifikasjoner gjør at den kan brukes til mange forskjellige dieselmotorer. SAE 15W-40 er mineraloljebasert, og SAE 10W-30 og 10W-40 er semisyntetiske, noe som gir lavere drivstofforbruk og lettere start ved lave temperaturer.

MaxWay E9 15W-40 ACEA, E9, API CJ-4/SM/SN. GODKJENNINGER: Volvo VDS-4, MB-Approval 228.31, MAN 3575.

YTELSESNIVÅ: MTU Type 2.1, 228.31, Cat ECF-3/ECF-2/ECF-1-a, Deutz DQC III-10LA/DQC III-05, Cummins CES 20081, Detroit Diesel DDC 93K218, Renault RLD-03, Mack EO-O PP.

MaxWay 10W-30 ACEA E7, A3/B4, API CI-4.

GODKJENNINGER: Volvo VDS-3, MAN M 3275, MB-Approval 228.3.

YTELSESNIVÅ: MTU Type 2, Cat ECF-2/ECF-1-a, Cummins CES 20072/76/77/78 Deutz DQC III-05, Mack EO-M+, Renault RD/RD-2, Sisu Diesel TIER 3.

MaxWay 10W-40 ACEA E7, A3/B4, API CI-4/SL. GODKJENNINGER: Volvo VDS-3, MAN M 3275, MB-Approval 228.3 YTELSESNIVÅ: MTU Type 2, Cat ECF-2/ECF-1-a, Cummins CES 20072/76/77/78, Deutz DQC III-10, Mack EO-N/EO-M+, Renault RLD/RLD-2, Sisu Diesel TIER 3, Global DHD-1, Scania LDF/LDF-2

MaxWay 15W-40 ACEA E7, A3/B3-10, A3/B4, API CI-4, API SL. GODKJENNINGER: Volvo VDS-3, MB-Approval 228.3/229.1, MAN M 3275, Cummins CES 20072/76/77/78.

YTELSESNIVÅ: Cat ECF-2, ECF-1a, Renault RLD/RLD-2, Mack EO-N/EO-M Plus, Global DHD-1, Deutz DQC III-10, SISU Diesel TIER 3, MTU Type 2.

POWERWAY Mineraloljebasert motorolje for dieselmotorer med eller uten turbo. Anbefales for kjøretøy innen tungtrafikk, for entreprenørmaskiner og skogs- og jordbruksmaskiner, men kan også brukes i bensinmotorer. Denne motoroljen er utmerket hvis du har mange forskjellige typer kjøretøy.

PowerWay 15W-40 ACEA E2, API CF-4/SH/SG. GODKJENNINGER: MB-Approval 228.1, MAN 271.

MaxWay E9 10W-30 ACEA E9-10, E7-10, API CJ-4/SM/SN GODKJENNINGER: Volvo VDS-4, MB 228.31, MAN 3575 YTELSESNIVÅ: Renault RLD-3, Mack EO-O PP, MTU Type 2.1, Cat ECF-3/ECF-2/ECF-1-a, Deutz DQC III-10LA, Cummins CES 20081.

For veien videre

INNHOLD Du kan også holde deg oppdatert på

NLF MAGASINET Postboks 7134, St. Olafs plass Besøksadresse St. Olafs gt. 25 Telefon: 22 03 32 00 / Faks: 22 20 56 15 E-post: redaksjon@nlf-magasinet.no Web: www.lastebil.no UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund ANSVARLIG REDAKTØR: Geir A. Mo E-post: gam@lastebil.no REDAKTØR: Tore Bendiksen E-post: tb@lastebil.no JOURNALISTER/BIDRAGSYTERE: Terje Grytbakk Hedda Klemetzen Henrik Hornnæss Erik Rynning Guttorm Tysnes Olav Klasson Vefald Reidar Retterholt Birthe Minken Roar Melum Herman A. Hansson Odd Hugo Pedersen Carl-Fredrich Wegner Korsnes Marit Vikhammer

lastebil.no

EURO IV-MOTOREN:

MILJØVENNLIGHET I PRAKSIS SIDE 38

VALG 2013 PARTIENE SVARER SIDE 20

JUBILANTEN SIDE 70

I-SEE: OVERVÅKER VEIEN SIDE 40

ANNONSER: Jørn H. Andersen Telefon: 22 03 32 00 / Mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no

NATURMANGFOLDLOVEN OG MILJØFORSIKRING SIDE 48

ANNONSEFORMATER Utfallende annonser 1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende 1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende Annonsestørrelser Oppslag: b395 x h270mm 1/1 side: b185 x h270 mm 1/2 side bredde: b185 x h130 mm 1/2 side høyde: b82 x h270 mm 1/4 side: b185 x h65 mm ABONNEMENT: Karin Noreng E-post: kn@lastebil.no Telefon: 22 03 32 00 GRAFISK PRODUKSJON: Modul Reklamebyrå AS TRYKK: Stibo Graphic, Danmark Forside foto: NTB Scanpix Bladet utkommer 10 ganger årlig.

Opplag nr 5/2013: 14.700 ISSN 1504-4017 Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

CADDY: I CROSS-UTGAVE SIDE 44

ANNONSE

Presentasjon av TS-Forum Norge

28

TS-FORUM TIL MÜNCHEN Med MAN inn i fremtiden 18.-20. oktober VELKOMMEN TIL MÜNCHEN OG MAN! TS Forum sitt høstseminar i år er et samarbeid med MAN med bedriftsbesøk samt seminarprogram på lørdag. Vi har også i år fått til en tur med både godt faglig samt sosialt innhold.

Vi oppforder medlemsbedrifter til å ta med flest mulig av sine mellomledere.

I München kombineres eksklusiv shopping, fasjonable gater og monumentale bygninger med lederhosen, brass musikk og rustikke ølhaller. Besøkende kan starte dagen i en enkel bar med svineknoker og surkål og avslutte den i et gourmettempel med hvite linduker. München blir av mange assosiert med Oktoberfest og Hofbräuhaus, OL og fasching. Utenom dette har München også et internasjonalt ry som en metropol for både kunst og kultur.

REISERUTE FLY

PROGRAM

TRONDHEIM t/r – 30 seter 18. oktober KLM Trondheim – Amsterdam KLM Amsterdam – München 20. oktober

KLM KLM

München – Amsterdam Amsterdam – Trondheim

(06:05 – 08:25) (09:30 – 10:55)

18. oktober 09:45 10:55 13:00-15:00

(11:50 – 13:25) (14:20 – 16:30)

På denne kan vi prøve å knytte til Bergen og Stavanger med lignende flytider – gruppene møtes i Amsterdam (begrenset antall plasser).

19. oktober 09:00-13:00 09:00-10:00 10:00-11:00

OSLO t/r – 40 seter 18. oktober LH Oslo – München 20. oktober SAS München – Oslo

11:00-11:45 11:45-12:15 12:15-13:00

(07:30 – 09:45) (12:00 – 14:10)

13:00 14:00

HOTELLET Novotel Munich City ****, Hochstrasse 11 20 single og 30 doble er reservert på ønsket helg.

20:00 Et hyggelig hotell med fin beliggenhet i sentrum av München, ikke langt fra Deutsches Museum, the Gasteig cultural center og ca 1,6 km fra Marienplatz. 307 rom med alle fasiliteter, samt møterom, restaurant, bar, uteterrasse samt treningsrom med spa og basseng.

20. oktober 08:00 09:00 11:50 12:00

PRIS Ankomst gruppe med Lufthansa fra Oslo Ankomst gruppe med KLM fra Tr.heim Ankomsttransfer og felles lunsj før omvisning på MAN fabrikken fra

Seminar på hotellet Med MAN inn i framtiden TS Forum program for lederutvikling blant våre medlemmer Presentasjon av samarbeidspartnere Nytt fra NLF Ekstraordinær generalforsamling, veien videre med TS Forum Møtet avsluttes med felles lunsj for alle deltagere Utflukt etter møte: Bryggeritur, 2,5 time En guidet tur, i verdens øl-hovedstad. Dere får omvisning og smaksprøver på veien; wheat beer, pretzel, pølse. Bryggeriet Paulaner Brauerei ligger rett ved hotel Novotel Munchen Felles middag med MAN som vertskap, sted ennå ikke bestemt

Frokost og utsjekk Retur til flyplassen for hjemreise Flyavgang til Trondheim Flyavgang til Oslo

Fra Trondheim Pakkepris pr person ............................... kr 6500,Pris inkl. flyreise fra Værnes med KLM den 18. – 20. oktober, samt to netter i dobbeltrom med frokost Fra Oslo Pakkepris pr person ............................... kr 6300,Pris inkl. flyreise fra Oslo med Lufthansa den 18. – 20. oktober, samt to netter i dobbeltrom med frokost.

Tillegg for singelrom ................................ kr 950,Pris er basert på dagens kjente skatter og avgifter.

Store endringer i antall og evt. valutasvingninger vil påvirke prisen.

INFORMASJON OG BESTILLING Påmelding til Morten Nore på e-post til morten.nore@mtf.no (innen 15.09.13).

Vi kan tilby avreise fra andre avreisesteder enn Oslo og Trondheim. For informasjon og bestilling av disse ta kontakt med Rigmor på e-post til rigmor@travelnet.no, eller telefon: 73 88 41 80.

Med vennlig hilsen TRAVELNET Reisevarehuset Ved Rigmor Rye Fillingsnes og styret i TS Forum Norge

TS Forum – en organisasjon for de smarte TS-Forum er en uavhengig interesseorganisasjon som jobber med rammevilkårene for Transportsentraler i Norge. Ca. 50 medlemsbedrifter inngår i TS Forums gruppe i Norge. Det arrangeres hvert år to seminarer for medlemsbedriftene. TS Forum arbeider også tett med NLF om viktige saker.

Som TS-medlem kommer man inn i et nettverk som gir muligheter for konstruktivt samarbeid mellom medlemsbedriftene. For ytterligere informasjon, se www.tsforumnorge.no CA; B6<6H>C:I '%&( CG +

5

LEDER Geir A. mo

ET VIKTIG VALG Spiller det noen rolle hvem som styrer? Om det er Jens eller Erna, med Marit eller Per på laget?

Knut Arild eller Audun? Får vi som næring gjennomslag for mindre kabotasje, mindre bompenger og færre utlendinger på norske veier? Blir det bedre rammebetingelser og flere kontroller?

Svarene finner du i dette nummeret av NLF Magasinet. Vi har spurt alle partiene en rekke spørsmål som er viktige for vår næring. Svarene spriker like mye som de ulike regjeringspartiene og regjeringsalternativene.

Lykke til og godt valg!

Resultatene må du vurdere selv. Noen av våre medarbeidere har trillet terningen og vågd seg på å rangere de ulike partiene opp mot hverandre. Bildet som gis kan imidlertid ikke vurderes helt alene. Hva partiene mener på vårt område kan slåes i hjel av hva de mener på andre områder.

Gjennomslags- og handlekraften følger ikke nødvendigvis ønsket om å tilfredsstille våre krav om klare svar.

Det er fort gjort å bli forvirret.

Derfor anbefaler vi deg å bruke god tid.

Vurder de ulike partiene og de ulike statsministerkandidatene. Hvem er mest

Vær med og vis at du støtter NLFs arbeid!

6

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

troverdig? Hvilke alternativer og hvilke partier har størst sjanse for å få sine ting igjennom, også i et samarbeid med andre?

Og hva mener de på andre områder? Det hjelper lite om partiet er svært positiv til oss på ett område, hvis de fører en skattepolitikk eller utdanningspolitikk, som sakte tar knekken på oss på andre områder.

Jeg er trygg på at du finner frem i partijungelen og at du greier å skille klinten fra hveten. Resultatet blir forhåpentligvis et riktig valg for deg – og for norsk godstransportnæring.

Den 31. august er NLFs store valgkampdag. På ulike aktiviteter rundt om i hele landet skal vi vise oss frem og få frem våre krav til en ny regjering, uansett farge. Vi skal ha på plass et strengere kabotasjeregelverk, og vi vil ha økt grensekontroll og flere kontroller for øvrig. Vi skal ha større forutsigbarhet og vi skal ha like konkurransevilkår. Det fortjener de over 3000 bedriftene med sine 20.000 medarbeidere, som er organisert i NLF. Møt frem og støtt oss i vårt arbeid!

SETTER STANDARDEN Euro 6-motorer for lastebiler og busser. Scania har et bredt spekter Euro 6-motorer, fra den 5-sylindrede 250 hesters motoren til vår største 8-sylindrede motor på 580 hestekrefter. Grunnlaget for alle Scanias Euro 6-motorer er den seneste modulariseringen av vår motorplattform av 9-, 13- og 16-liters motorer, som gir kundene fordeler med enklere vedlikehold og bedre deletilgang.

Scania sitt arbeid med å utvikle produkter som belaster miljøet minst mulig, men som samtidig er optimal for kunden og hans drift, er en kontinuerlig prosess. Kravene som stilles fra myndighetene har gitt oss store utfordringer, men også muligheter. Vi kan nå tilby 2. generasjons EURO 6-motorer FØR lovverket trer i kraft.

Tilbakemeldingene fra kunder som allerede kjører med EURO 6-motorer er udelt positive.

Tlf. 22 32 17 00 LASTEBIL

BUSS

MOTOR

DELER

SERVICE

REPERASJONER

FINANS

FORSIKRING

&VYOXFMPWIRXIV w 9XPIMIWIRXIV w (IQSWIRXIV w *PÅXIWX]VMRK w * VIVXVIRMRK w %& CA; B6<6H>C:I '%&( CG , CA; B6<6H>C:I '%&( CG , B6<6 C I7GERME '%&( CG*MRERW , 7

Norsk Scania AS Telefon 05464 www.scania.no

Har du tips til redaksjonen?

Send oss en e-post: tb@lastebil.no

AKTUELT

ELIMINERER KABOTASJE: Det forventes at de nye vektgrensene i Finland vil bekjempe mye av den ødeleggende kabotasjen i landet.

Foto: Marit Vikhammer

Finland sprenger grenser Fotobokser drar inn millioner og senker ulykkesrisikoen Den ferske halvårsstatistikken fra politiet viser at fotoboksene, eller ATK-boksene, kontrollerer flere og at overtredelsesprosenten faller.

STREKNINGS-ATK: Det finnes i dag 15 strekninger med gjennomsnittsmåling, og de har alene registrert nesten 10.000 fartsovertredelser hittil i år. Foto: Statens vegvesen

I første halvdel av 2013 har fotoboksene samlet håvet inn over 112 millioner kroner. Politiinspektør Hestad ved politiets ATK-senter forteller til Dagbladet at dersom årets trend fortsetter, blir flere sjåfører tatt i fartsovertredelse i 2013 enn i 2012. Likevel kjører nordmenn bedre og penere enn før; fotoboksene kontrollerer nemlig flere enn tidligere, så alt i alt faller overtredelsesprosenten. Dessuten måler stadig flere strekninger gjennomsnittsfarten.

Snittmålings-ATK-ene, som måler gjennomsnittsfarten på en gitt strekning ved hjelp av to kameraer, viser seg langt mer effektive enn punkt-ATK-ene.

8

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

Fra 1. oktober innføres en vesentlig høyere grense for vogntogsvekt i Finland på hele 76 tonn.

Den nåværende grensen på vogntogsvekt i Finland ligger på 60 tonn. Økningen på hele 16 tonn regnes med å få stor gjennomslagskraft. Snart vil finske modulvogntog kunne laste like mye som to tyske 40-tonns vogntog, noe som vil gagne betydelig i kampen mot kabotasje. Transportfirmaene som bedriver kabotasjetransport i Finland vil sannsynligvis miste konkurranseevnen som følge av lovendringen. Trolig vil det fattes liten interesse blant kabotasjeselskapene for å investere i store vogntog, som ikke kan kjøres til hjemlandet. I følge Danmarks Transport Tidende forventes det også at de nordiske vogntogsprodusentene vil kunne tilpasse seg den aktuelle etterspørselen hurtig og tilby nye påhengskjøretøy til de tyngre vogntogene.

Visse forutsetninger for å kunne kjøre med høyere totalvekt medfølger den nye loven. I et avgrenset tidsrom på fem år heves den tillatte totalvekten på to- og treakslede forvogner respektivt fra 18 til 20 tonn og 26 til 28 tonn. For treakslede boggier på lastebiler økes totalvekten fra 24 til 27 tonn, fireakslede lastebiler forhøyes fra 32 til 35 tonn, mens femakslede lastevogner, en populær variant på finske veier, heves fra 38 til 42 tonn. Følgende kan syv-, åtte- og niakslede vogntog i alt veie henholdsvis 64, 68 og 76 tonn. Selvsagt er det nødvendig at kjøretøyene oppfyller tekniske krav for at dette skal være mulig. Åtte- og niakslede vogntog må dessuten ha tvillinghjul på minst 65 % av akslene. Finland øker også høydegrensen i samme slengen, fra 4,20 til 4,40 meter, slik at grensen nærmer seg kjøretøyshøyden på innenrikskjøretøy i Sverige. Det gjenstående spørsmålet er nå om flere skandinaviske land følger etter Finland og hever grensen på vogntogsvekten tilsvarende.

Intensiv nylansering fra Volvo Trucks PÅ REKKE OG RAD: På åtte måneder har Volvo Trucks fornyet hele modellprogrammet. Foto: Volvo

Med modellene Volvo FH, Volvo FM, Volvo FMX, Volvo FE og Volvo FL har Volvo Trucks fornyet alle de europeiske lastebilmodellene i løpet av åtte måneder.

De fem nye lastebilmodeller har alle nyheter og funksjoner som skal forenkle og effektivisere sjåførens jobb. For eksempel er førerhusene gjort mer komfortable og sikrere. Dessuten har lastebilene drivstoffbevarende funksjoner, som I-See, en funksjon sammenliknbar med en autopilot som tar seg av girvalg, akselerasjon og motorbremsing i bakker. I en pressemelding kaller administrerende direktør for Volvo Trucks, Claes Nilsson, nylanseringene for å ha førsteklasses kjøreegenskaper med ”maksimal driftstid og minimale drivstoffkostnader”.

Vegvesenet digitaliserer stadig Statens vegvesen utvider med nettjenesten ”Kjøretøyopplysninger”.

Nå blir det enda lettere å få listet praktiske opplysninger om kjøretøy og tilhengere. I følge tungt.no gir den nye tjenesten informasjon om registreringsår, antall seter, siste EU-kontroll, lengde/bredde, tillatt totalvekt, maksimalvekt for tilhenger med og uten brems, motorytelse, dekkdimensjoner, i tillegg til en mengde andre opplysninger – og all informasjon får en ved å taste inn registreringsnummeret eller understellsnummeret på kjøretøyet eller tilhengeren. Tjenesten er laget for Mac eller PC og er tilrettelagt for nettbrett og mobil. Av hensyn til personvern vises ikke personopplysninger via internett.

NYTTIGE BILOPPLYSNINGER: På vegvesenets internettsider er nyttig kjøretøyinformasjonen gjort lett tilgjengelig.

Volmax klargjør busser for Nettbuss MED TROFASTE KUNDER: F.v. Eva Lena og Thomas Eriksson fra Rödesunds Trafik AB, Emil Hallenius fra Kyltransporter AB og Christer Johansson og André Gussias fra Bussbygg. Foto: Bussbygg

Milepæl for Bussbygg

79 BUSSER: Volmax Borgerskogen skal levere hele 79 busser til Nettbuss. Foto: Volmax

Bussbygg har levert sitt skap nummer 1000 til Sverige.

Målrettet satsing på kollektivtransport bærer frukter for Volmax, som nå overtar Nettbuss sitt anlegg i Vikersund.

I årevis har Volmax bygd opp kompetansen på service og vedlikehold av busser på sine anlegg, så bedriften er godt forberedt til å klargjøre 79 nye busser for Nettbuss. Volmax Borgerskogen skal få bussene i operativ drift, samt montere bussenes GPS-utstyr og billettbord, står det i en pressemel ding fra bedriften. Fremtidig vedlikehold av bussene vil skje på Volmax-anleggene i Kongsberg og Vikersund. Bussene leveres av Volvo og har ruter i området Svartstad, Kongsberg, Vikersund og opp Nummedalen.

Over en periode på 25 år har Bussbygg-fabrikken i Molde levert skap. 14. juni i år ble skap nummer 1000 hentet av svenske Kyltransporter AB samtidig med skap nummer 999, som skulle til Rødesunds Trafik AB. Begge bedriftene har vært trofaste Bussbygg-kunder i over 20 år. De to skapene er ATP-godkjente fryseskap med dobbeldekk for til sammen 36 paller. Det svenske markedet er betydelig for Bussbygg og utgjør rundt 30 prosent av bedriftens skapsalg.

Etterutdanning Yrkessjåfør:

Andre kurs:

Kurs for godsførere Kombinert kurs

Løyvekurs for gods og persontransport ADR Grunnkurs og Tankkurs

23.09.13 07.10.13

Førerkortkurs: Teori kveld for tunge klasser 02.09.13 Teori kveld for Vogntog 07.10.13 Dag og kveldskurs tunge klasser i oktober

Romerike Buss og Trailerskole A/S Kløfta

06.09.13 16.09.13

NLF rabatt på flere typer kurs!

Ta kontakt for informasjon og pris. web. www.rbt.as Tlf.: 63 94 35 80

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

9

NORSK AKSELLØFT GODKJENT

SIKRER FREMKOMMELIGHET: Det er avgjørende for trafikksikkerheten med norsk akselløft på vinterveier med høy stigning. Foto: Terje Grytbakk KRAFTIGSTE PÅ MARKEDET: Sunfab-fabrikken i Hudiksvall er i en ekspansiv fase med sine kraftige invensjoner. Foto: Sunfab

Sunfab pumper i vei Den nye stempelpumpeserien SAP lanseres i høst av Sunfab. I tillegg kan bedriften braske seg med lanseringen markedets kraftigste variable hydraulikkpumpe, SVH 130.

Hydraulikkpumpebedriften Sunfab Hydraulics AB ekspanderer og tilbyr fra høsten av en ny serie enkeltpumper. Den nye SAP-serien har hus produsert i aluminiumlegering og veier 16 prosent mindre enn tilsvarende støpejernsmodell; pumpeserien møter markedets krav om høy ytelse og lav vekt. Pumpen er rustfri, lettmonterlig, samt er huset støpt i ett stykke.

SAP-serien er hovedsakelig ment for montering på lastebiler, som stykkgodskraner og krokløftere.

Ventelig salgsstart er september 2013.

Nye innovasjoner gir Sunfab gode forutsetninger for å utvide markedet globalt.

Ekspansjonsmulighetene blir langt fra dårligere med lanseringen av toppmodellen SVH 130 i en serie variable pumper laget for å tilfredsstille krevende applikasjoner, som tømmerkraner. Pumpen passer også utmerket til biler med flere hydraulikkfunksjoner.

SVH 130 tåler å jobbe på trykk opp til 450 bar – det høyeste på markedet – og er den eneste variable pumpen beregnet for mobilhydraulikk. For å beskytte lastebilens kraftuttak mot overbelastning, har den en integrert effektberegner. Benevningen SVH 130 står for ”deplacementet” 130 cc, hvilket utgjør at pumpen leverer 273 l/min ved maksimalt turtall 2100 o/min.

Pumpen er klar for bestilling fra dags dato.

EU har godkjent et norsk, nasjonalt unntak fra sitt godkjenningsdirektiv 2007/46. I fjor høst sto en samlet norsk transportbransje på og presset Samferdselsdepartementet etter innføringen av dette direktivet.

Vinteren sto for tur og bruk av akselløft er, i tillegg til riktig dekk og kjettingbruk, det viktigste kriteriet for god fremkommelighet på vinterstid i Norge.

Vegmyndighetene lyttet til bransjen, og endret forskriften. Nå har EU har godkjent det nasjonale unntaket.

TILPASSNINGSDYKTIG: Optifleet kan tilpasses aktiviteter i anlegg, distribusjon og langtransport.

Systemet er tilgjengelig i hele Europa.

Foto: Renault Trucks

GRATISPRØVE AV OPTIFLEET Renault Trucks ønsker at flere skal bli kjent med flåtestyringssystemet og tilbyr en prøveversjon gratis.

CAR OF THE YEAR 2013: Volkswagen fikk i år den prestisjetunge prisen for bestselgeren Golf. Foto: Volkswagen

Golf setter produksjonsrekord Ut av Volkswagen-fabrikken i Wolfsburg rullet Golf nummer 30 millioner, som med dette skrev bilhistorie som den mest produserte bilmodellen i Europa.

Helt siden Golfs suksesshistorie startet i 1974 har 2000 mennesker kjøpt en Golf hver dag.

MøllerGruppen skriver at Volkswagens styreleder, Martin Winterkorn, understreker hvordan Volkswagen med Golf har gjort teknologi tilgjengelig for mange. Nyintroduserte Golf TDI Blue Motion fikk æren av å være bil nummer 30 millioner, og er den mest drivstoffgjerrige Golf-en som er produsert noen sinne, med et forbruk på lavmælte 0,32 liter per mil.

10

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

Renault markerer selskapets lansering av sin nye lastebilserie ved å tilby en gratis prøve av bedriftens egenproduserte flåtestyringssystem Optifleet. Med systemet kan kundene lokalisere kjøretøy, kommunisere med sjåførene og analysere sjåførprestasjoner og drivstofforbruk, heter det i en pressemelding fra Renault Trucks. Systemet gjør kundene i stand til å drive mer kostnadseffektivt. Optifleet blir aktivert ved en henvendelse til Renault Truck, og gjelder for biler i T-, C- og K-serien, med motorene DTI 11 og DTI 13, som er bestilt før 31. desember 2013.

Prøveperioden varer i fem måneder.

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

11

VALG 2013

LEGGER NED NORSK T Direktør for næringspolitikk i NHO Logistikk og Transport (NHO L&T), Erling Sæther, støtter EU-kommisjonens arbeidsgruppes forslag om å tillate kabotasjekjøring i inntil 50 dager i strekk.

Dette synspunktet er fremmet overfor norske myndigheter. Han argumenterte senest for dette i et leserinnlegg på tungt. no i juli 2013.

Useriøse utenlandske transportører utnytter kabotasjeregelverket i Norge.

Foto: Jon Terje Hellgren Hansen

Uenigheten er fortsatt stor vedrørende kabotasjekjøring og dens konsekvenser.

At NHO Logistikk & Transport nå vil ha kabotasje som eget forretningsområde for utenlandske transportører, er imidlertid veldig overraskende.

KARI BRUN ÅGOTNES kba@lastebil.no

Kabotasje som forretningskonsept Sæthers forslag betyr i praksis at en transportør fra et lavkostland kan se seg ut seks høykostland i EU og så drive forretningsvirksomhet hele året. NHO L&T ønsker altså å gjøre kabotasje om til et rent forretningsområde i EU. Et av Sæthers argumenter er at «norsk næringsliv er helt avhengig av den utenlandske transportkapasiteten». Der tar Sæther feil. Men, hvis ikke myndighetene umiddelbart tar tak i de faktiske problemstillingene rundt kabotasje, vil han om kort tid få rett. Et forslag om tilnærmet fri kabotasjekjøring i 50 dager betyr i praksis fritt frem for alle utenlandske transportbedrifter som ønsker å operere i Norge. En slik liberalisering vil slå bunnen ut av norsk buss- og god-

stransport i løpet av kort tid. Med de premissene som NHO legger til grunn, vil det nemlig ikke være mulig å opprettholde en norsk transportnæring. Ved å åpne opp helt, slik NHO L&T ønsker, vil utenlandske transportører dumpe prisene på internasjonal transport for å komme i posisjon til å drive kabotasje i et høykostland. Resultatet blir at Norge i løpet av kort tid står uten selvstendige aktører innen godstransport på vei.

Når Erling Sæther i sitt innlegg argumenterer for at næringslivet er avhengig av utlandet, får han det til å høres ut som at høykostland har plikt til å gjøre kabotasjekjøring om til et forretningskonsept. Ved god planlegging av transport til og fra Norge, vil behovet for kabotasje for den utenlandske transportøren reduseres. Dette poenget undergraver Sæthers grunnleggende tankegang om at kabotasjekjøring i Norge må være en del av samfunnets logistikk.

Kabotasje er fortsatt unntaket og ikke hovedregelen. Ønsker man noe annet enn det, altså å drive nasjonal transport i tillegg, må den utenlandske transportøren etablere seg i Norge og betale skatter og avgifter her.

DEFINISJONER KABOTASJE

BAKGRUNN

Når en transportør fra en stat driver transport mellom to punkter på territoriet til en annen stat.

EUs regelverk for kabotasje var opprinnelig ment å hindre tomkjøring og redusere utslippene fra transport. I tillegg var det helt avgjørende at kabotasjekjøringen ikke skulle skape en permanent eller løpende aktivitet, men være en del av en internasjonal transport. Planen er å evaluere ordningen i 2013.

PIRATVIRKSOMHET Ulovlig bruk av kabotasje er juridisk sett det samme som å kjøre pirattaxi; transportkjøper/passasjer kan også straffes. Ønsker man å drive nasjonal transport, skal man være etablert i Norge og betale skatter og avgifter hit, sier direktør for næringspolitiske og juridiske spørsmål, Robert Aksnes. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen

12

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

Kabotasje er i utgangspunktet ulovlig, men det gjøres noen få unntak, for eksempel via EØS-avtalen. Den sier at om transportør har løyve i eget land så kan denne søke felleskapstillatelse for EU/EØS-området. Da kan transportøren ta på seg inntil tre turer innen syv dager på annet lands territorum.

Alt utover denne aktiviteten er ulovlig kabotasje.

TRANSPORTNÆRING Transportkjøpers ansvar

Kostnadene

Transportkjøper har i dag et ansvar, det kan Sæther ikke benekte. Imidlertid blir transportkjøper i dag ikke ilagt straff, selv om det er hjemmel både i straffeloven, kjøre- og hviletidsbestemmelsene, arbeidstidsmiljøloven, forskrift om arbeidstid og Yrkestransportlova. Det er interessant å se hvordan Sæther og NHO fraskriver seg ethvert ansvar hvis et direktiv med 50 dagers tilnærmet fri kjøring skulle innføres. Argumentet er at lønns- og arbeidsforhold ikke kan følges opp. Så transportkjøper skal ikke tillegges ansvar fordi det er så vanskelig å kontrollere? Det er det samme som å si at hvis alt er lov, blir ingenting ulovlig.

Strafferettslig medansvar for lovbrudd en underentreprenør gjør seg skyldig i, kan iverksettes i dag. Det så vi nå senest i forbindelse med Hardangerbrua, hvor Mesta som byggherre ble anmeldt av Arbeidstilsynet fordi de hadde brukt en underleverandør, som blant annet hadde begått mange, alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven under byggingen. Med Sæthers argumentasjon sier NHO L&T i praksis at det er helt greit å kjøre pirattaxi. Man har jo ikke noe ansvar, så lenge det er billig!

Det er imidlertid det norske samfunnet som må ta de store kostnadene, og tapene, ved en kabotasjeordning i NHO-regi. Utenlandske transportbedrifter, som kjører kabotasje i Norge, betaler ikke veiavgift, skatter og avgifter, årsavgift, bompenger osv. Kostnadene vil være konstante, og til og med økende, men hvem som skal ta regningen, sier Sæther ingenting om.

Dersom det bare blir utenlandske transportører som kjører i Norge og de betaler skatter og avgifter i sitt hjemland; hvem skal da være med å finansiere norske velferdsgoder?

temaet, trafikksikkerhet og sosial dumping er jo egne kapitler, som Sæther lett hopper over. Slik vi tolker NHO Logistikk & Transport, ønsker de at hver og en ordner seg selv – det viktigste er at transport er billig. Norges Lastebileier-Forbund mener kvalitet må gå foran kvantitet. Det er trist og kortsiktig at en av de store arbeidsgiverorganisasjonene i Norge fremmer et slikt liberalt synspunkt. Kunnskapsløs forståelse av kabotasje og dens konsekvenser preger Sæthers argumentasjon. Derfor mener NLF at NHO L&T gjør motsatt av hva de er satt til: De undergraver norsk transportnæring og dens selvstendighet.

Like konkurransevilkår Internasjonal transport foregår over landegrensene. Transport til/fra europeiske land aksepterer NLF. Dette må imidlertid ikke blandes sammen med nasjonal transport. NLF krever strengere kontroll av gjeldende regelverk, og mener at utenlandske virksomheter som driver næringsvirksomhet i Norge, skal etablere seg her og betale norske skatter og avgifter på lik linje med andre bedrifter som driver næringsvirksomhet i Norge.

Det er mye som kan sies om dette

Grenseovergangene er det beste stedet for mer systematiske kontroller av de som ferdes på norske veier. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen

JURIDISK Straffeloven § 48A: Et foretak kan straffes når en tredjeperson foretar en straffbar handling på vegne av foretaket.

Yrkestrafikkloven § 41: Kabotasje er et selvstendig brudd på yrkestrafikkloven på grunn av medvirkning og et generelt brudd på grunn av manglende sjekkrutiner En transportkjøper som kjøper tjenester av en utenlandsk transportør som driver i strid med regelverket, kan straffes.

Som transportkjøper har man en skjerpet aktsomhetsplikt til å

sjekke at transporttilbyder kjører lovlig, altså har felleskapstillatelse. Kjører en transportør uten fellesskapstillatelse, kan oppdragsgiver straffes så lenge denne ikke har etterspurt dokumentasjon.

Om noen kjører noen uten løyve for et transportselskap, kan transportselskapet straffes, ref. skatteloven. I tillegg er kabotasje økonomisk kriminalitet siden det unndras skatter og avgifter til Norge ved at de ikke er etablert her.

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

13

VALG 2013

VALGKAMP: Geir A. Mo (til venstre) og Erling Sæther i engasjert meningsutveksling. Foto: Espen Braata

SVINESUND-DISPUTT Første uka i august var det duket for en aldri så liten kabotasjedisputt mellom to mektige transportpersonligheter Geir A. Mo i NLF og Erling Sæther i NHO Logistikk & Transport.

KARI BRUN ÅGOTNES kba@lastebil.no

Redaktør og journalist Per Dagfinn Wolden fra Bjørgu forlag jobber med både Transport Inside, Moderne Transport og Anlegg & Transport, og han er veldig engasjert i diskusjonen rundt kabotasje.

Derfor hadde Wolden invitert Mo og Sæther ned til Svinesund for å la ordene falle fritt mens utenlandske vogntog suste forbi i bakgrunnen. Det ble naturlig nok entusiastiske ordskifter i debatten dem imellom.

Ifølge Anlegg & Transport sin artikkel på at.no understreket Geir A. Mo det grunnleggende ønsket til NLF om at det skal være en norsk godstransportbransje i fremtiden. Han var

14

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

klar på at kabotasje-utviklingen slik vi ser den i dag, tar knekken på norsk lastebilnæring. Mo var også meget skeptisk til NHO L&T når de sier at hvis 50 dagers fri kabotasjekjøring innføres, skal norske vilkår gjelde.

Hvordan ser Sæther for seg at dette skal kontrolleres? Via myndighetene i Bulgaria?

Sæther på sin side svarte at innføring av kabotasjeregler som 50 dagers fri kjøring må skje ved at utenlandske sjåfører får norsk lønnsnivå. Sæther refereres på nettsiden til Anlegg & Transport at om norsk lønnsnivå ikke er aktuelt, vil NHO L&T fraråde friere kabotasjeregler enn nåværende. Han

mener de bidrar til like konkurransevilkår og tar hensyn til både norske og utenlandske sjåfører. Sæther uttalte seg også om at de er uenige i transportkjøperens ansvar. Det er det sjåførenes arbeidsgivere som må ta.

Mange flere spørsmål var oppe til diskusjon, men som man ser så er det en lang vei før disse to transportorganisasjonene er nærmere en felles tankegang på dette området. Det vil nok fortsatt være stor uenighet om det grunnleggende spørsmålet innen godstransport på vei: Hvordan skal vi takle kabotasje?

2RA5BA% TT

NYHET MATPAKKE

DRIKKE TIL MENYPRIS BAGUETTE

TREKANT SANDWICH NYHET SALAT

KYLLINGBURGER

NLF TRUCK DEAL SUNNERE MAT TIL NLF-PRIS LF-PRIS Statoil har sammen med NLF laget et rabattkonsept på mat for NLF-medlemmene. medlemmene Alt du trenger å gjøre er å feste ditt Truck Deal kort på nøkkelknippet, og ta det med når du handler hos Statoil. Har du ikke Truck Deal kort?

Ring oss på 22 03 32 00, eller send en e-post til: post@lastebil.no Les mer om “NLF Truck Deal” på www.lastebil.no

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

15

VALG 2013

DIESELTYVERI MÅ Mange mener det er for mye arbeid å anmelde et dieseltyveri. NLF vil forenkle dette og innføre digital anmeldelse via internett.

HANDLINGSKRAFT: Politiet må prioritere etterforskning av dieseltyveri, sier direktør for næringspolitiske og juridiske spørsmål i NLF, Robert Aksnes.

16

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

Dieseltyveri er et økende problem, som ikke prioriteres av politiet og myndighetene. Dette skyldes mangel på forståelse av selve omfanget av problemet.

– Når myndighetene ikke skjønner at dette er en stor og truende utfordring for vår næring, må vi hjelpe dem med forståelsen av det, sier adm. direktør i NLF, Geir A. Mo. Ordet dieseltyveri eksisterte ikke for fem - seks år siden. Nå leser vi daglig om

lastebiler, bedrifter og anleggsmaskiner, som blir utsatt for tyveriraid. Det går med penger, tid, ressurser og ikke minst mye fortvilelse. NLF har i flere år prøvd å få politikerne til å forstå at dette er et alvorlig problem, og i det siste har forbundet intensivert arbeidet. Vi innser at det er mange sterke krefter å jobbe mot her. Derfor må NLFs energi brukes på å illustrere så detaljert som mulig hvor stort problemet faktisk er. Dernest må NLF selv komme opp med løsninger som myndighetene ikke kan si nei til.

Manglende fakta/informasjon En første utfordring er at det finnes svært lite informasjon om hvor stort problemet er.

Det skyldes manglende tall på omfanget.

Og årsaken til det? Jo, det er så ressurskrevende og så mye arbeid forbundet

TAS PÅ ALVOR! med å bli frastjålet diesel at folk ikke orker å anmelde. NLFs medlemsundersøkelse fra høsten 2012 er den første sikre kilde til fakta om hvor stort omfanget er. Undersøkelsen viser at dieseltyveri nå er så dagligdags at 64 prosent av NLF sine medlemmer har opplevd å bli frastjålet diesel!

Det er også alarmerende at under halvparten (43 %) av lastebileierne som opplever dieseltyveri, ran, o.l. anmelder forholdene, noe som først og fremst begrunnes med at de mener politiet ikke prioriterer slike saker. Henleggelsesraten vedrørende dieseltyveri er vanskelig å få fra Politidirektoratet, men vi har grunn til å tro at det ligger opp mot 97 prosent.

Dermed er det forståelig at fire av ti medlemmer svarer at det er for mye arbeid å anmelde. Anmeldelse er så ressurskrevende, både økonomisk og arbeidsmessig, at det vurderes som unyttig.

NLF mener – Det er klart at det er jo noe grunnleggende galt når et demokrati fungerer slik at borgere ikke oppfordres til å si fra om og gjøre noe med ulovligheter. Det kan vi ikke akseptere, sier en indignert direktør for næringspolitiske og juridiske spørsmål i NLF, Robert Aksnes.

– Tyveri av drivstoff er kostbart for både samfunnet og for bedriftseiere.

Det føles veldig urettferdig at lovlydighet gjøres så vanskelig for enkeltpersoner.

NLF mener derfor justisminister Grete Faremo må ta ansvar for at norske borgere fortsatt skal ha anledning til å følge opp lovbrudd, og at den viktigste veien til det er å ta bruk nettanmeldelse. Det vil effektivisere prosessen med for alle involverte, og det finnes ingen gode argumenter for at et moderne samfunn ikke skal kunne bruke anmeldelse via nett som et viktig redskap mot kriminalitet, påpeker Aksnes.

– Trafikksikkerhet er et like viktig moment her. Lekkasjer fra ødelagte dieseltanker, å stå på fjellet og plutselig oppdage at kjettingene er stjålet er typiske eksempler på episoder som kan få store konsekvenser, sier næringsdirektøren.

– Det er likevel viktig å påpeke til slutt at NLF foreslår her bare en løsning til en enklere hverdag vedrørende anmeldelse av kriminalitet. Dette kan imidlertid aldri erstatte våre krav til at politiet må intensivere arbeidet mot kriminalitet generelt og dieseltyveri spesielt. Flere anmeldelser må naturlig nok gi atskillig færre henleggelser enn det vi ser i dag. Henleggelser av straffbare forhold hvor gjerningsmann er kjent, er ikke en rettsstat verdig.

Dessverre har vi sett flere eksempler på dette, nå sist i Bergen. Det er slike eksempler som lett kan nøre oppunder borgervern-handlinger, avslutter Aksnes.

KARI BRUN ÅGOTNES kba@lastebil.no

DIESELTYVEN: Det er kostbart for utenlandske sjåfører å fylle diesel på bilene sine i Norge. Mange blir premiert av lastebileieren for å stjele diesel i stedet. Norske myndigheter må ta dette problemet på alvor. Foto: Tore Bendiksen

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

17

Nettanmeldelse av dieseltyveri NLF foreslår å effektivisere anmeldelsesprosessen gjennom å åpne for anmeldelse via internettet.

Det vil gjøre arbeidet enklere for alle involverte parter fordi: Å ANMELDE: =kdg k^`i^\ Zg Z\Zcia^\ YZi eZghdca^\Z deeb©iZi4 =kdg[dg \_ZaYZg ^``Z VcbZaYZahZg e cZii [dg WZYg^[iZg! dg\Vc^hVh_dcZg dhk#4 ;did/ Eda^i^Zi

Anmeldelsesprosessen Lovverket sier at vedkommende hendelsen gjelder, må være eier eller ha fullmakt. Imidlertid er det faktisk uklart om det står i loven at anmeldelse må leveres ved fremmøte hos politiet. Så da må det vel kunne gå an å spare tid og ressurser for alle parter ved å gjøre det noe enklere? Kan det være muligheter i selve anmeldelsesprosessen som gjør dieseltyveri litt mindre komplisert og ressurskrevende for våre medlemmer?

7Z]VcYa^c\hegdhZhhZc [dg aZkZgiZ VcbZaYZahZg k^a Wa^ bZg Z[[Z`i^k >c[dgbVh_dcZc `Vc WZVgWZ^YZh Vk datamaskiner BZg egZh^h hiVi^hi^`` hVbaZh ^cc i^a etterforskning og som vil synliggjøre egdWaZbZi 9ViV k^a \^ \gjccaV\ [dg hiVi^hi^`` hdb `Vc h^ cdZ db eda^i^Zih eg^dg^iZg^c\h" utfordringer 9Z ÅZhiZ [dgZigZ``Zg ^ YV\ anmeldelsesrutiner på nett

CA; [dgZha g YZg[dg Vi YZi W©g aV\Zh Zc cn `ViZ\dg^ e cZii [dg ÄgbVZg d\ WZYg^[iZg · som deretter kan det deles opp i ulike WgVch_Zg# ;dg k g WgVch_Z `Vc YZi Wa^ [dg eksempel «Yrkestransport», som så deles opp i flere typer anmeldelser, eller spesifikt på tyveri av diesel, utstyr osv. Så enkelt kan YZi \_©gZh# 9ZiiZ [dghaV\Zi Zg WVhZgi e politiets sykkelanmeldelse via nett.

I disse tilfellene må anmeldelse leveres ved fremmøte hos politiet: 6cbZaYZahZ [gV WZYg^[iZg! dg\Vc^hVh_dcZg! hVbZ^Zg d\ WdgZiihaV\ >ccWgjYY ^! ZaaZg inkZg^ [gV Wda^\! WdY! ]niiZ! W^a =k^h igjhaZg ZaaZg kdaY ]Vg k¨gi ^ckdakZgi ^ Zc ]ZcYZahZ! og du skal anmelde dette =k^h Yj `Vc WZh`g^kZ \_Zgc^c\heZghdcZc =k^h Yj Zg jiZcaVcYh` hiVihWdg\Zg =k^h Yj ]Vg [da`ZgZ\^higZgi VYgZhhZ ^ jiaVcYZi

UNNTAK: Det er selvsagt at om en eZghdc Zg Wa^ii jihVii [dg kdaY! trusler og lignende, så kan ikke cZiiVcbZaYZahZ WZcniiZh#

KOSTNADER VED ET DIESELTYVERI ET TENKT EKSEMPEL: Som lastebileier blir en av dine sjåfører frastjålet 500 liter diesel om natten.

Det skjer under en døgnhvil langs veien. Tyvene har boret hull i dieseltanken. I ytterste konsekvens kan et dieseltyveri påføre bileier store kostnader.

GZ\cZhin``Zi k^hZg Vi Zc VcbZaYZahZ [dgi `dhiZg bnZ bZg Zcc bVc `Vc Yg©bbZ [ ^\_Zc kZY Zc anmeldelse. Så hva er det egentlig vitsen ved å anmelde? Dessuten foregår de fleste dieseltyverier om natta og i helgene, altså utenom normal åpningstid på for eksempel verksteder.

DIESELTYVERI: En ny dieseltank er dyr å erstatte når den Wa^g h`VYZi# ;did/ ?dc IZg_Z =Zaa\gZc =VchZc

18

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

UTGIFTER G^c\Z ZiiZg c©Y]_Zae$hZgk^XZW^a! (%%%!" i egenandel kun for utrykning KZg`hiZYgZ\c^c\ '·* i^bZg { &&*%!"

KZg`hiZYgZ\c^c\ '·* i^bZg jiZcdb cdgbVa ec^c\hi^Y { ',*%!"

Cn Y^ZhZaiVc`! '% %%%!" bkV @_©e Vk cn Y^ZhZa! hc^iieg^h ^c`a# bkV# d\ gVWVii! +-,*!"

TAPT FORTJENESTE IVei VgWZ^Yh[dgi_ZcZhiZ YV\Zc [dg inkZg^! '·* i^bZg | -*%!" eg# i^bZ IVei VgWZ^Yh[dgi_ZcZhiZ YV\Zc [dg VcbZaYZahZ! bja^\ [g^ ]ZaZ YV\Zc! ,+*%!"# D\h g^h^`d [dg ©YZaZ\\Z Zc ]Za VgWZ^Yhj`Z! )* %%%!" aVc\ijg @^g`ZcZh IVei VgWZ^Yh[dgi_ZcZhiZ YV\Zc [dg WniiZ Vk Y^ZhZaiVc` IVei VgWZ^Yh[dgi_ZcZhiZ! dee[©a\^c\ Vk hV`Zc! Vk]©g IVei VgWZ^Yh[dgi_ZcZhiZ! cnZ Vk]©g! gZiihV` dhk# hVbbZ `dhicVY hdb dkZc[dg

For at du skal være best mulig forsikret, spør vi ekspertene om råd Vi skal ha Norges beste forsikringer for transportbransjen. Derfor er det helt naturlig for oss å søke råd hos de som kan mest om transport - sjåførene og transportørene.

Siden 1974 har If og NLF samarbeidet om å skreddersy forsikringer til NLFs medlemmer.

Hvilke dekninger som må være med, hvor store utbetalingene skal være hvis uhellet er ute – ja til og med hvor mye forsikringene skal koste, blir vi enige om sammen.

Velger du If kan du altså være helt trygg på at forsikringen din er laget av noen som virkelig kjenner din hverdag.

70038_0 Inhouse NO

For å snakke med en av våre NLF-eksperter, ring 815 11 566.

Du kan også lese mer på www.if.no/nlf

I samarbeid med:

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

19

VALG 2013

VIKTIG VALG FOR LA I anledning valgkampen, har NLF stilt de politiske partiene 12 dagsaktuelle spørsmål om veier og lastebiler.

Hvem som styrer landet vårt er ikke likegyldig. For lastebilnæringen er det av interesse å vite hva slags syn de forskjellige partiene har på saker som angår samferdsel og godstransport.

Kortfattet Svarene er gjennomgått, forkortet og blir her oppsummert i tabellform.

Partiene har fått en vurdering av hvert svar i forhold til NLFs politikk og standpunkter. Grønt betyr at svaret er i tråd med det NLF mener.

Gult at svaret er litt både og. Rødt at svaret ikke er overens med NLFs meninger.

Og valgets vinner er…

NLF har gitt en sluttkarakter, som oppsummerer inntrykket av det enkelte politiske parti. Det er en uhøytidelig kåring, men den kan likevel være en pekepinn på hvilke partier som kan forventes å jobbe for våre saker.

Fullstendig versjon av spørsmål og svar finner dere på lastebil.no.

Godt valg!

20

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

Arbeiderpartiet: Arbeiderpartiet har varierende ambisjoner.

Men hva med gjennomføringen?

FrP: Fremskrittspartiet er alene om mye, men de har store ambisjoner på områder som er positive for vår næring.

KARAKTER: 4

KARAKTER: 5

ASTEBILNÆRINGEN HØYRE Høyre er middels konkrete. De mangler også standpunkt i flere av de sakene NLF er opptatt av, noe som trekker ned.

KrF: Kristelig Folkeparti har forholdsvis klare standpunkt som er i tråd med NLFs krav og syn, men nokså lave ambisjoner.

Senterpartiet: Senterpartiet har lang erfaring med å få gjennomslag partistørrelsen tatt i betraktning, og de har store ambisjoner i saker som er viktig for NLF.

SV: SV er tydelige når det gjelder sosial dumping, men har lite fokus på veier i sentrale strøk. De er også vage når de uttaler seg om mer effektiv planlegging.

Venstre: Venstre er ambisiøse når det gjelder planprosesser og finansiering. De sier imidlertid lite om gul midtstripe og avviser solidaransvar, noe som trekker ned.

KARAKTER: 3

KARAKTER: 4

KARAKTER: 5

KARAKTER: 2

KARAKTER: 3

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

21

VIKTIG VALG FOR LASTEBILNÆRINGEN Lastebilnæringen og verdiskaping

Norge er avhengig av transportbedrifter og yrkessjåfører. Det er åpenbart viktig med gode og rettferdige rammebetingelser for norsk transportnæring.

Det er viktig med norske arbeidsplasser og at lastebilnæringen forblir konkurransedyktig.

Like konkurransevilkår

Bekymret for konsekvensen av utviklingen.

Vil ha likere konkurransevilkår i EU. Vil sette inn tiltak for å oppnå mer seriøsitet og mindre ulovligheter. Lagt frem plan mot sosial dumping der tiltak vurderes for å fremme seriøsitet og gode arbeidsforhold.

For likebehandling innen transportnæringen.

Lov- og regelverk må gjelde alle som driver transport.

Bekymret for signalene fra næringen.

Har lansert forslag om obligatorisk brikke i tunge kjøretøyer. Spent og utålmodig på konklusjonene fra arbeidsgruppen som arbeider med dette.

Strengere kontroll av godstransport på vei

Viktig med likebehandling av de som driver næringsvirksomhet i Norge. Økt kontroll for å sikre at de som driver næringsvirksomhet i Norge følger norske regler er noe de i så måte vil vurdere.

Utenlandske transportører må følge norske lover og forskrifter.

Avgjørende at ikke kontrollen forblir så dårlig at de som bryter reglene belønnes med bedre vilkår enn seriøse bedrifter.

Har ikke tatt stilling.

Kabotasjeregelverk

Støtter den strenge finske fortolkningen av kabotasje. Vil kontakte EU-kommisjonen for å klarlegge hvordan dette kan praktiseres i Norge.

Ønsker streng fortolkning av kabotasjeregelverket, og staten må sette av tilstrekkelige ressurser. Viktig at kabotasjeregelverket praktiseres strengt og rettferdig.

Har fremmet forslag om å øremerke 10 mill. kr. til økt kontroll av ulovlig kabotasje.

Ønsker flere storaksjoner fra politi- og tollmyndigheter på grensene og gjennom obligatorisk brikke i alle lastebiler. Tiltakene mot kabotasje som er gjennomført i Finland bør vurderes nærmere i Norge.

Solidaransvar for transportkjøper/oppdragsgiver

Er for at oppdragsgiver skal holdes solidarisk ansvarlig.

Er positiv til at medansvar kan være ett av flere mulige virkemidler i tillegg til, eller i kombinasjoner av aktsomhets- og undersøkelsesplikt.

Har ikke tatt stilling.

Vedlikeholdsetterslepet på fylkes- og riksveier

Vil stoppe veksten i forfallet tidlig i neste NTP-periode og redusere det i løpet av perioden. Styrke fylkeskommunenes økonomi som vil bidra til å redusere forfallet på fylkesveiene. Ikke konkret på når etterslepet skal være tatt inn.

Behov for massiv satsing på fjerning av vedlikeholdsetterslepet. Vil bruke 25 mrd. kr. på riksveiene (10 år) og 55 mrd. kr. på fylkesveiene (15 år).

Vil opprette et vedlikeholdsfond på 50 mrd. kr. hvor avkastningen skal brukes på vedlikehold.

Vil omorganisere SVV, som vil kunne prioritere annerledes enn i dag. Vil ha tydelige krav til resultater på overordnet nivå.

Ferjefri E39 uten bompenger.

Veiene mellom ferjeleiene oppgraderes før fjordkryssingene

For bompenger etter lokalt initiativ. Mener noe skal finansieres av staten og noe med bompenger. Vil prioritere E39 mellom fjordene de neste 10 årene mens fjordkrysningene planlegges. Vil ha ferjefri E39 i løpet av 20 år.

Vil organisere ferjefri E39 som et helhetlig prosjekt med statlig fullfinansiering.

Ambisjoner om ferjefri E39 i løpet av 20 år.

Det viktigste er rask utbygging.

Ser på bompenger som naturlig del av nedbetalingen.

«Gul midtstripe» på alle riksveier

Mener NTP vil bidra i positiv retning, men er ikke konkret på når.

Har ikke tallfestet hvor lang tid det skal ta, men mener forslag til bevilgninger i egen NTP vil gi dette på halvparten av tiden det vil ta med de andre partienes planer.

Mener det er viktig med gul midtstripe, samt midtrekkverk og mer trafikksikre veier. Er ikke konkrete på når.

80 døgnhvileplasser

Er for gode arbeidsforhold for sjåførene.

Målet om 10 år ligger fast, men er åpen for samarbeid med private for å nå målet om 80 plasser raskere.

80 plasser bør være på plass i løpet 10 år.

Det bør legges til rette OPS for å øke antall hvileplasser. Disse bør også planlegges som en del av nye riksveiutbygginger.

Obligatorisk elektronisk bombrikke og bruk av kredittkort/garanti

Vil mer like konkurransevilkår og er åpne for alle løsninger som sikrer dette, og som ikke er i strid med lover og avtaler. Ikke konkret om betalingsløsning.

Er positiv til at kravene til betaling skjerpes.

Enig i at betalingsinndrivelse må sikres.

Redusert planleggingstid for veiprosjekter

Mål om å halvere planleggingstiden for store prosjekter. Staten skal praktisere tydelig og tidlig medvirkning i plansaker ved mer aktiv bruk av statlig plan. Det skal lages veiledende tidsfrister for utarbeiding av planer og behandling av saker.

Nødvendig å kutte planleggingstiden knyttet til samferdselsprosjekter til tre år, og ønsker å bruke statlig regulering på alle motorveistrekninger.

Enig i at planleggingstiden må reduseres betydelig.

Stabil finansiering av store veiprosjekter

Viser til de grep som tas i NTP om prosjektfinansiering. Mener den beste måten å sikre forutsigbarhet på, er å følge opp vedtatt NTP.

Alle prosjekter skal ha avklart, langsiktig og forutsigbar finansiering i tillegg til fastsatt tid for ferdigstillelse. Vil finansiere samfunnsøkonomisk lønnsomme riksveiinvesteringer gjennom omplassering av finansformue.

Flere grep vil være fornuftige, bl.a. OPS, prosjektorganisering. Utrede muligheten for norsk infrastrukturbank for å få ned rentebelastningene på låneprosjekter, og for at SVV skal kunne ta opp rimelige lån for fullfinansiering.

SAMLET KARAKTER

22

Næringslivet er avhengig av å få fraktet sine varer, og lastebilnæringen er i seg selv en viktig del av norsk næringsliv som bidrar til å skape arbeidsplasser.

4

5

GRØNT = I TRÅD MED NLF / GULT = DELVIS ENIG MED NLF / RØDT = IKKE OVERENS MED NLF CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

3

Norsk lastebiltransport er en betydelig næring, som også bidrar til vår felles velferd.

Vil bekjempe all form for sosial dumping.

Det er viktig å legge til rette for all type næringsvirksomhet, også for en seriøs lastebilnæring som etterlever norsk regelverk.

Bekymret for utviklingen og legger frem forslag til innstramminger for utenlandske transportører. Ønsker innføring av obligatorisk bompengebrikke.

Svært problematisk utvikling. Vil legge til rette for rettferdig og mer like konkurransevilkår. Støtter forslaget om å stramme inn på utenlandske transportørers adgang til å ta oppdrag internt i Norge.

Det er svært viktig at det er konkurranse om oppdrag på like vilkår.

Har foreslått en nasjonal minstelønn for alle som arbeider i Norge. Det vil både hindre sosial dumping og det vil hindre konkurranse på ulike vilkår.

Vil ha streng kontroll, og ressursene til politiet må øke. Viktig med grensekontroller og vil komme ulovlig kabotasje til livs.

Utenlandske transportører skal betale tilnærmet de samme avgiftene som norske transportører. Vil styrke kontrollvirksomheten.

Opptatt av rettferdighet og at de som driver i Norge skal gjøre det på like vilkår.

Dersom det ikke blir økt fokus på kabotasje ved kontroller, vil det måtte vurderes ytterligere tiltak.

Opptatt av rettferdighet og at de som driver i Norge skal gjøre det på like vilkår.

Dersom det ikke blir økt fokus på kabotasje ved kontroller, vil det måtte vurderes ytterligere tiltak.

Bør ha strenge regler for kabotasjekjøring i EØS-området. Nødvendig å få kartlagt omfanget og følge utviklingen nøye.

Bør ikke være slik at nasjonale krav bare rettes mot og kontrolleres mot nasjonalt eller nordisk baserte kjøretøy eller sjåfører.

Kabotasjeregelverket skal tolkes strengt og ønsker å stramme inn dette begrepet for utenlandske transportører.

Vil begrense bruken av kabotasje og ønsker sterke tiltak mot sosial dumping.

Støtter at kabotasjeregelverket må tolkes og håndheves strengt.

Enig i at transportkjøper/ oppdragsgiver har et ansvar.

Enig i at det er et felles ansvar for at det ikke begås lovbrudd i bransjen. Det må også transportkjøper/ oppdragsgiver forholde seg til.

Støtter innføring av solidaransvar forutsatt at det skjer i dialog med partene i arbeidslivet.

Støtter ikke krav om solidaransvar når det gjelder underleverandører.

Vil øke bevilgningene til blant annet vedlikehold. Det må satses systematisk på oppgradering og prioritering av noen store prosjekter i hver stortingsperiode. Har foreslått å videreføre rentekompensasjonsordningen for fylkesveier. Staten må følge opp med bevilgninger til fylkeskommunene.

De ansvarlige må settes økonomisk i stand til å ta igjen vedlikeholdsetterslep et.

Vil jobbe for å øke bevilgningene til samferdsel.

Vil prioritere vedlikehold i de områdene som er avhengig av transport på vei.

Foreslo i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i år ekstrabevilgninger til vedlikehold på fylkes- og riksveier.

Vil ha helhetlig bygging av ferjefri E39 i løpet av 20 år. Ja til bompenger der det er lokalt ønske om det.

Viktig med forutsigbar finansiering, som bompenger er en del av. Oppgradering av veiene må sees i sammenheng med utbygging av fjordkryssingene.

Bompenger er et nødvendig onde for å nedbetale fergefri strekning.

Støtter ikke kravet om at E39 bygges uten bompenger. Det er ikke økonomisk realistisk og vil bare føre til at ferjefri E39 ikke blir bygget.

Vil ha økt satsing på både riks- og fylkesveier, men har ingen tidfesting for gul midtstripe.

Så fort det lar seg gjøre.

Stamveinettet må breddeutvides i tråd med retningslinjene for riksveinettet og merkes med gul midtstripe.

Har ingen konkret plan for når alle riksveier skal være breddeutvidet. Dette er en vurdering som de vil ta stilling til gjennom transportplaner og budsjettprosesser.

Har vært med på å fremme forslag om OPS som skal gjøre det mulig å få til opp mot 80 døgnhvileplasser raskere enn 10 år.

Mener det må legges til rette for OPS, slik at vi får økt antall hvileplasser snarest mulig.

Vil bidra til at dette blir gjennomført, men har ingen programformulering som sier at det skal skje raskere enn 10 år.

Stemte for planen Stortinget har lagt til grunn.

Har i alle alternative statsbudsjett foreslått å bevilge mer penger til f.eks. døgnhvileplasser.

Har støttet ordningen med obligatorisk brikke og er villige til å vurdere et forslag om automatisk betaling.

En ordning med obligatorisk brikke skal være treffsikker, og med dette sikre at betalingsinndrivelsen gjøres mest mulig effektiv og sikker.

Ønsker en ordning som sikrer korrekt og effektiv innbetaling av bompenger, og som gir den veifinansieringen som er hensikten.

Støtter krav om at obligatorisk brikke knyttes opp mot bankgaranti/ kredittkort.

Det er nødvendig å effektivisere planprosessene, og har tatt til orde for en halvering av tidsbruken i første omgang.

Mer effektiv og kortere planleggingstid er viktig. Det må settes klare tidsfrister.

Staten kan også ta en tydeligere rolle.

Har ikke vedtatt en halvering eller maksgrense. Ønsker raskere planprosesser, men under forutsetning av at kvalitetssikring og demokratiske hensyn som er bakgrunn for prosessen fortsatt ivaretas.

Helt enig i at planprosessene i.fb veibygging kan reduseres betydelig og vil bidra til dette ved et regjeringsskifte.

Bevilgningene må frigjøres fra de årlige statsbudsjettene. Når et prosjekt blir vedtatt, må finansieringen være garantert og avklart.

OPS, flerårig budsjettering, lånefinansiering og en omorganisering av SVV til et offentlig eid AS eller statsforetak må være sentrale elementer.

Mener en ordning hvor prioriterte prosjekter får en mer forutsigbar og sikker finansiering, innenfor dagens budsjettsystem vil være en rasjonell metode.

Vil at vedlikehold, sikkerhet og fremkommelighet i distriktene prioriteres fremfor nye store veiprosjekter i mer sentrale strøk.

Vil ha mer langsiktig og forutsigbar finansiering av store veiprosjekter. Har lansert 4 modeller for hvordan dette kan skje. 1) OPS, 2) Prosjektselskap og prosjektfinansiering, 3) Nye modeller for statlig låneordning og statlige garantier 4) Endre budsjettprosessene, til flerårige investeringsbudsjett.

Lastebilnæringen er en viktig bransje og er helt avgjørende for øvrig verdiskaping i mange deler av landet, særlig der det ikke finnes tog.

Det er viktig å ha en norsk lastebilnæring med den kompetanse og erfaring den sitter på.

Helt nødt å ha en bransje som etterlever norske lønns- og arbeidsbetingelser.

Alle som arbeider i Norge skal ha gode lønns- og arbeidsforhold. Vil bekjempe sosial dumping. Forventer at de som bruker utenlandsk arbeidskraft forholder seg til norske lønns- og arbeidsvilkår. Utviklingen må følges nøye.

4

5

2

3

Spørsmål og svar er språklig forenklet. Komplett oversikt over spørsmål og svar finnes på www.lastebil.no CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

23

AKTUELT

MEST MULIG - RASKEST MULIG Marit Arnstad har planene klare dersom hun får fire nye år i regjering.

HEDDA KLEMETZEN hk@lastebil.no

– Kort oppsummert er vei- og banebygging på raskest mulig tid hovedfokuset vårt dersom jeg blir sittende etter valget, forklarte Marit Arnstad da NLF møtte henne under valgkampen.

Samferdselsministeren sier hun ikke går av veien for mer bruk av statlig reguleringsplan – det vil si at staten tar over for kommuner eller fylker når det gjelder blant annet veiplanlegging. Et av stedene hun ser for seg at det kan bli aktuelt er ved planleggingen av kryssing av Oslofjorden. NLF møtte henne for å snakke om hvorvidt det skal bygges bru over fjorden, eller om man skal lage et nytt tunnelløp ved siden av det som allerede ligger der. Arnstad var klar på at om valget faller på bru, og kommunene ikke klarer å være samordnet og raske i planleggingen, vil samferdselsdepartementet gripe inn og legge planene for dem.

Tunnel eller bru?

– Det beste du kan gjøre for sikkerhet, miljø og fremkommelighet for transportbransjen, er å sørge for at lastebilene kan kjøre rettest mulig, flatest, mulig og jevnest mulig, fortalte adm. dir. Geir A. Mo da NLF møtte Arnstad ved Oslofjordtunnelen.

Uttalelsen gjelder generelt for det norske veinettet, men akkurat denne dagen var det snakk om kryssing av Oslofjorden, og Mo var soleklar på hva NLF ønsker i valget mellom bru og nytt tunnelløp.

– Ikke flere bratte og farlige tunneler, vi vil ha bru!

Arnstad var tilbøyelig til å være enig, men ville ikke gå for hverken det ene eller det andre før utredningen av alle alternativer er klar. Men, når det er lagt på bordet, og avgjørelsen er tatt, skal 24

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

altså videre planlegging og bygging gå så raskt som mulig – med statlig reguleringsplan, dersom det blir nødvendig.

Bedre veier langs E39 Det er ikke bare veien under eller over Oslofjordtunnelen som skal utbedres.

Fremkommeligheten på E39 mellom Kristiansand og Trondheim, for eksempel, er prioritert i Nasjonal Transportplan, og er en viktig sak for NLF. Forbundet er helt tydelig på at det aller viktigste er å utbedre veiene mellom fjordene før man begynner å jobbe med fjordkryssingen for å gjøre denne ferjefri.

Kortere planleggingstid Strammere kabotasjeregelverk Økt kontroll Oppgradering av E39 – I NTP er det kun ett nytt tunnelprosjekt som er beskrevet i perioden, og det er Rogfast, mens det er 16 veiprosjekter, understreker Arnstad.

– Disse veiene skal få oppgradert standard i løpet av perioden, sier statsråden.

Økt kontroll I anledning møtet ved Oslofjordtunnelen er det nærliggende å spørre hva Arnstad tenker om å nekte tunge

kjøretøy, som ikke er i teknisk forsvarlig stand, å kjøre i veitunneler med så høy stigningsprosent.

– Det kan være et alternativ, ja. Vi har allerede økt teknisk kontroll generelt, og har planer om å øke ytterligere ved fergeleier. Det går også an å sette inn kontroller ved tunneler, slik at de som ikke er rustet til det, ikke får kjøre gjennom. Og da kommer både norske og utenlandske lastebiler å bli stoppet, understreker Arnstad.

Hun henviser til NLFs krav om å hindre useriøse utenlandske transportører i å kjøre på norske veier. Så lenge det er snakk om likebehandling, er det helt i tråd med hva NLF ønsker.

Venter på Finland I juni var NLF – med flere – i møte med Marit Arnstad, for å snakke om kabotasje, like konkurransevilkår og strengere regelverk. Da ga hun uttrykk for at hun ønsket at Norge skulle følge den finske, strenge tolkningen av kabotasjeregelverket.

– Dette har vi spilt inn til EU. Kommisjonen og de finske myndighetene er i dialog om den finske tolkningen nå, og dersom EU godtar deres modell, vil vi også vurdere dette. Vi er veldig spent på utfallet, sier Arnstad.

– Og hva med obligatorisk brikke – når får vi se lovforslaget og sier det noe om hvordan betaling skal sikres?

– Lovforslaget kommer nå i høst.

Det må det, for loven trer i kraft fra 1. januar 2014. Den inneholder beskrivelse av betaling, men jeg kan ikke gå nærmere inn på hva det vil bli nå, avslutter ministeren.

VED TUNNELEN: Oslofjordtunnelen har i dag hyppige stenginger på grunn av små og store feil og hendelser.

NLF er helt klare på at bru er bedre. Arnstad vil først se utredningen, men kunne si så mye som: – Det er ikke tilfeldig at jeg har bedt om en vurdering av bru som alternativ. Foto: Hedda Klementzen

FOR BRATT: Overvåkningskameraet avslører hva som hender når bremsene begynner å gløde. Foto: SV

OBLIGATORISK BRIKKE: 1. januar 2014 blir det dyrere å drive ulovlig kabotasjevirksomhet – og ikke minst veldig avslørende.

GJORT FØR: Bruforslaget, som skal utredes, har vært utredet før. Tunnel ble valgt. NLF ønsker bru, men ikke i 2026. Foto: NK

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

25

AKTUELT

>9>DI Eu K>AA: K:>:G HEDDA KLEMETZEN hk@lastebil.no

Nok et eksempel på livsfarlig villmannskjøring av en utenlandsk sjåfør fikk NLF til å foreslå et felles europeisk sanksjonsregime.

Justisdepartementet vurderer saken.

;^abZi h^c Z\Zc g `_©g^c\ &%#%%% `gdcZg ^ Wdi HZ`h b cZYZg `_©gZ[dgWjY ^ Cdg\Z

I begynnelsen av august gikk videoen der dashbordkameraet til en latvisk sjåfør filmet halsbrekkende råkjøring på smale vestlandsveier, som en farsott i nettavisene og på sosiale medier. Politiet fikk servert beviset på at sjåføren hadde satt andres og eget liv i fare på et sølvfat. Reaksjonen sjåføren fikk sto imidlertid ikke i forhold til innholdet i videoen: Straffen ble 10.000 kroner i bot og seks måneders kjøreforbud i Norge, samt en høflig anmodning om å kjøre bilen sin ut av landet.

Kjører nå på europeiske veier NLF reagerer sterkt på to ting i saken: Reaksjonen sjåføren fikk var mye lavere enn hva en norsk sjåfør ville fått. I tillegg finnes jo denne sjåføren fremdeles ute på veien et sted – bare ikke i Norge de neste seks månedene.

Og han er ikke alene.

– Jeg mener det må på plass et nytt europeisk sanksjonsregime, der man automatisk mister retten til å kjøre godstransport også i andre land enn det landet der man blir tatt for å bryte loven, foreslo Geir A. Mo etter at reaksjonen mot sjåføren ble gjort kjent i media.

Justisdepartementet positive En yrkessjåfør som ikke er ansvarlig i trafikken i Norge, er heller ikke ansvarlig i trafikken i andre europeiske land. Og vice versa. Dette skal selvfølgelig også gjelde for norske yrkessjåfører.

Statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet var positiv til NLFs utspill.

– Forslaget er interessant og vi skal vurdere om dette er noe vi kan ta med oss videre i noen av samarbeidsforaene vi har internasjonalt i justissektoren, sa Lønseth til NRK etter utspillet.

UANSVARLIG: En sjåfør som legger seg ukritisk ut i motgående kjørefelt på smale og svingete veier, med sola i ansiktet og kjører forbi opptil to biler av gangen i høyt tempo, vil man ikke møte på veien – hverken i Norge eller resten av Europa. Foto: Skjermdump fra sjåførens egen film

26

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

EN LASTEBIL ER ET SENTER FOR INNTJENING DISTRIBUSJON

MODELLSERIE D

renault-trucks.no

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

27

28

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

FAMLER I BLINDE Regjeringen vil ha bred samfunnsanalyse av godstransporten.

NULL VISJON: Det er ikke mulig å vedta i Stortinget at varer og gods skal fraktes med båt og tog i stedet for lastebil.

Slik fungerer ikke godstransportmarkedet.

TERJE GRYTBAKK tg@lastebil.no

I Nasjonal Transportplan 2014-2023, som ble lagt frem i april, erkjenner Regjeringen at tomme ord om «overføring av gods fra vei til sjø og bane» ikke holder lenger. Transportøkonomisk Institutt har antydet at 10-15 % av godstransportarbeidet med lastebil kan overføres til båt og tog, men dette tallet er løst fundert og ikke brukelig til noe.

Det skal blant annet derfor lages en overordnet godtransportsanalyse for å få vite mer om hva slags varer og gods som realistisk sett kan fraktes med tog og båt til akseptabel pris og kvalitet. Analysen – som også tar opp andre problemstillinger – skal være ferdig i 2015 og brukes som grunnlag for utvikling av godsstrategier, herunder konsekvenser for trafikksikkerhet og miljø.

Noe som kan gjøre tog og båt mer attraktive I NTP nevnes enkelte samfunnstrender og forhold som kan gjøre tog og båt mer konkurransedyktige i forhold til lastebilen, og da er det hovedsakelig langtransporten over 400-500 km det er snakk om. Forventet befolkningsvekst i store byområder kan gi konsentrasjon av godsstrømmer, sentralisering av engroshandel og lagerfunksjoner og bedre informasjonsflyt gjennom elektronisk dataoverføring. Det er mulig å effektivisere terminalbehandlingen, det kan bli flere og bedre lastbærere for kombinerte transporter og samlastere og andre logistikkbedrifter kan samlokaliseres.

Til syvende og sist er det transportkjøperen/oppdragsgiveren som avgjør type transportmiddel, og det gjøres på bakgrunn av bedriftsøkonomiske vurderinger.

«For å få et bedre grunnlag for videreutvikling av godsstrategien vil Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet sette i gang et arbeid med en bred analyse som skal se nærmere på en effektiv og rasjonell transportmiddelfordeling, herunder hvordan målet om mer overføring av gods fra veg til sjø og bane kan nås.» (Nasjonal Transportplan 2014-2023, side 179)

INNENLANDSK GODSTRANSPORT, ETTER TRANSPORTFORM 2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Godsmengde (mill. tonn) Godstransport i alt 440

430

455

462

466

483

511

483

485

468

472

Sjøtransport Jernbanetransport Veitransport

80 5 240

82 6 254

84 7 254

85 7 259

87 7 278

86 8 301

86 8 270

83 7 279

84 8 269

85 9 264

Tonnkilometer (mill.)

Godstransport i alt 56 051 60 076 62 988

64 864

65 891

65 026

67 594

66 500 62 707 62 493

62 583

Jernbanetransport Veitransport Sjøtransport

2 208 15 875 15 296

2 374 15 862 16 058

2 454 16 244 16 251

2 597 17 564 16 333

2 572 2 348 2 416 16 109 17 176 16 965 15 837 14 343 14 304

2 527 17 816 14 198

1 686 1 557 2 017 13 614 14 109 14 966 13 999 14 532 15 005

SAMORDNING: Forskjellige statlige etater skal samarbeide om en analyse av fremtidens gods transport.

Mer kunnskap om godstransporten nødvendig

1

79 6 254

NEDGANG: Alle ønsker toget velkommen, men ingen bygger ny skinnegang. Tognettet er tidvis sprengt for godstrafikk.

Utredningen er et samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket, Statens vegvesen, Kystverket og Avinor og skal se nærmere på blant annet følgende: KVgZ" d\ \dYhhig©bbZg d\ jik^`a^c\higZ`` ^ godstransportmarkedet nasjonalt og internasjonalt ;gZbi^Y^\ \dYhiZgb^cVahigj`ijg ^ Cdg\Z! d\ heZh^Zai ^ Dhad"dbg YZi K^g`Zb^YaZg [dg [ bZg \dYh igVchedgi e sjø og bane og hvilken effekt disse vil ha for transportkostnader, transportkvalitet, trafikksikkerhet og miljø

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

29

VALG 2013 TA ANSVAR: Administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund Geir Mo ønsker mer godstransport med tog og båt velkommen. Samtidig må det satses mer på å tilrettelegge for en effektiv godstransport på vei.

GODSTRANSPORT ANGÅR ALLE Hver dag er titusener av ulike tunge kjøretøy på veien for at din hverdag skal bli enklere.

TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

- Hvem som styrer landet vårt er ikke likegyldig. Politikere snakker om godstrafikk via sjøveien og jernbane.

Det er bra. NLF støtter det helhjertet både av praktiske og miljømessige årsaker, sier administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund Geir Mo. - Vi kommer likevel ikke utenom at lastebilen er livsnerven i norsk godstransport innenlands. Det er lett å la seg blende av gode hensikter, men toget stopper ikke utenfor hverken kolonialen på hjørnet eller shoppingsenteret. Båten

30

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

går ikke til blomsterbutikken. Det er lastebilen som sørger for alt det vi tar som en selvfølge er tilgjengelig, sier Mo.

Avhengig av lastebilnæringen - Politikerne tenker heller ikke over hvilken verdiskapning lastebilnæringen står for. Samtidig er det blitt et velkjent begrep at «uten lastebilen stopper Norge». Det er faktisk langt fra en klisjé, sier Mo. Lastebilnæringen er en naturlig og nødvendig del av samfunnet. Våre 3200 medlemsbedrifter sysselsetter

dessuten mer enn 20.000 personer og familier, legger han til.

- Det kan nok være irriterende å ha en lastebil, som holder fartsgrensen, foran seg på veien. Men, folk flest tenker ikke over hvorfor bilen er der og hvilken oppgave den har i samfunnet, sier NLF-sjefen. For øvrig skal det nevnes at de nye Euro VI-lastebilmotorene, som følger de nye forskriftene fra 2014 og allerede er satt i produksjon, forurenser vesentlig mindre lokalt (NOX) enn helt nye dieselpersonbiler, sier Mo.

NLF PÅ TRANSPORTMESSA MØT NORGES LASTEBILEIER-FORBUND PÅ TRANSPORTMESSA PÅ GARDERMOEN 5. - 7. SEPTEMBER. Vi er tilstede sammen med alle våre samarbeidspartnere.

Det blir også debatter fra vår scene.

På fredag kan du blant annet møte mannen som mange tror blir vår neste samferdselsminister Trond Helleland.

Og kanskje blir det debatt med dagens samferdselsminister, Marit Arnstad.

lastebil.no

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

31

Euro VI-motoren er NOx-vinner Overraskende oppløftende TØI-rapport Testet i praksis sommer og vinter

EURO VI-SENSASJONEN:

LASTEBILEN ER

MILJØVENNL Det er fantastiske nyheter for både lastebilnæringen og befolkningen at lastebilen nå kan friskmeldes for kjøring i bytrafikk.

TØI rapport 1259/2013 – Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen: Utslippene av NOx og NO2 fra tunge kjøretøy med Euro VI motorer kan bli så lave at tunge kjøretøy slipper ut mindre av disse avgassene enn dagens dieselpersonbiler med Euro 5 teknologi og kommer på samme nivå som Euro 6 personbiler.

Hagman/Amundsens 46 siders rapport er altså klinkende klar, og vi kan slå fast at det er et imponerende mesterstykke Euro VI-motorteknologi Scania har

32

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

skapt med sine nye 9 og 13-liters turbodieselmotorer. Dette betyr at barn og allergikere eller personer med hjerteproblemer går mot bedre tider.

Fortidelig er forseint En hel bilbransje ropte høyt om faren ved å satse på CO2-rensing alene uten å bli hørt av miljøbevegelsen og den rødgrønne regjeringen i 2007. Det er lett å være etterpåklok. Det er ikke utenkelig at CO2-utslipp fra dieselmotorer kan være et globalt miljøproblem, men det er hevet over tvil at NOx-forurensingen er et det store miljøproblemet i byer.

Hagman/Amundsens rapport slår fast at katalysatorene med partikkelfilter i Euro 5/V (personbil/lastebil) som uønsket side-effekt slipper ut fem til ti ganger mer NO2 enn uten partikkelfilter.

Oppsiktsvekkende resultater Avgasstesten er utført ved VTTs autoriserte avgasslaboratorium i Finland.

Bilene har kjørt i Helsinkis bytrafikk og på landevei under realistiske kjøreforhold, i temperaturer på pluss 23 og minus 7 grader. Vi vektlegger dette spesielt, fordi det var TØIs hensikt å finne ut om 2014-kravene til EURO VI-motorene overholdes utenfor den tekniske EU-kjøresyklusen motorene måles etter. Resultatene er rett og slett oppsiktsvekkende mye bedre enn forventet. Bybusser og lette lastebiler med Euro VI-motorer har vesentlig mindre NOx-utslipp enn personbilen med Euro 5-krav. På landeveien er lastebilens utslipp nærmest ubetydelige, men også der om lag halvparten av personbilens og på nivå med Euro 6-nivået til personbilen.

Foto: Produsent

VIDUNDERBOKSEN: Hagman/Amundsens rapport slår fast: Avgassutslippene av PM (partikler) er så lave at dette kjøretøyet skulle ha klart kravet for Euro 6 typegodkjenning for lette kjøretøy.

IG!

LETTELSE: Hagman/Amundsens rapport forteller også at busser og lastebiler med Euro VI-motorer trygt kan kjøre i byen på dager man ellers forventer store problemer med NOx-utslipp.

Utslippet er bokstavelig en brøkdel av hva det var med Euro V.

FRISKMELDINGEN: Inntil videre bør myndighetene være forsiktige med tiltak basert på typegodkjenningsverdier og på erfaringer med kjøretøy som har dagens eller gårsdagens diesel- og bensinmotorer. TØI rapport 1259/2013 – Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H Amundsen

Alltid en reservasjon Rapporten sier riktig nok videre at resultatene er lovende men usikre, og bør følges opp med flere målinger. Det finnes usikkerhetsmomenter. Vil for eksempel Euro VI-motorene fra DAF, Mercedes-Benz, Volvo, Renault, MAN og andre oppnå de samme gode resultatene? Vi velger å tro det.

Mercedes-Benz har allerede oppfylt kravene til Euro VI i mange av sine Euro V-motorer. Lastebilprodusentene er også konkurrenter. Selv konsernsøstre sloss seg i mellom om markedsandeler.

Hele rapporten finnes for øvrig både på TØIs og NLFs hjemmeside.

TALLENES TALE: Distribusjonsbilen forurenser vesentlig mindre i byen i forhold til dagens personbil med diesel. På landeveien ser vi det samme forholdet.

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

33

TØI-UNDERSØKELSENS UTGANGSPUNKT HAGMAN/AMUNDSENS RAPPORT:

LØSNINGEN: Alt myndighetene bestemmer er ikke galt, selv om de kommer skjevt ut noen ganger. Da NOx-problematikken ble satt på dagsorden protesterte først bilindustrien. I dag kan de hovere. Foto: Produsent

Foto: Produsent

I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene for nitrogendioksid (NO2), og det forventes at situasjonen med regelmessige overskridelser vil vedvare om ikke tiltak for å redusere NO2-utslippet iverksettes. Det er imidlertid viktig at myndighetenes reguleringer og tiltak bygger på kunnskap om forventede faktiske utslipp. Nye og strengere avgasskrav vil gjelde for alle typer kjøretøy fra 2014-2016.

MYNDIGHETENE VALGTE FEIL Da EU bestemte seg for dagens Euro 5/V utslippskrav tilpasset henholdsvis person- og lastebilmotorer var det CO2 som sto på dagsorden. I Norge ble CO2-komponenten brukt i stedet for motorvolum, og avgiften ble satt i forhold til utslippet. Dieselmotoren ble den umiddelbare vinneren blant personbilene og den rødggrønne regjeringen var først og best i klassen til å innføre dette. Det skal nevnes at utslippskravene til lastebilmotorer i Norge ikke har noe med avgifter å gjøre men til EU-lovgivningen.

Feilslått politikk Det er viktig å undersøke om de kommende Euro 6/VI-kravene vil redusere utslippene så mye som antatt, eller om ny renseteknologi skaper nye forurensingsproblemer. I denne forbindelse har Vegdirektoratet engasjert TØI og VTT for å utføre målinger av utslipp fra Euro 6/VI-kjøretøy.

FAKTA Kjøretøy med dieselmotorer og Euro 5/V-teknologi slipper eksempelvis i dag ut store mengder NOx og har stor del av skylden for overskridelsene av grenseverdiene for NO2.

Dette skyldes at de er utstyrt med partikkelfiltre og oksiderende katalysatorer som effektivt fjerner alle typer eksospartikler (PM), men som uønsket side-effekt slipper de ut fem til ti ganger mer NO2 enn uten partikkelfilter.

TØI rapport 1259/2013 – Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H Amundsen

34

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

Miljøproblemene skulle vise seg ikke å være CO2-utslippet, som gradvis har blitt redusert av motorprodusentene etter krav fra EU. Derimot økte NOx-nivået så mye at det til tider har helseforstyrrende effekter i bystrøk.

Inntil videre bør myndighetene være forsiktige med tiltak basert på typegodkjenningsverdier og på erfaringer med kjøretøy som har dagens eller gårsdagens diesel- og bensinmotorer.

Easy loading

Besøk oss på

5-7.9 2013

Spesialisten på skap, tilhengere og trailere

Alt med åpningsbar side – hva er ditt behov?

Torbjørn Gjerdalen torbjorn@ekeri.no Tlf: 905 54 881

w

Morten Mæhlum morten@ekeri.no Tlf: 406 38 588

Hunnselvvegen 10 2830 RAUFOSS Tel. 61159850 Fax 61159860 wwww.ofekeri.no w .CA; B6<6H>C:I '%&( CG , ekeri.no

35

BESTÅTT MEGET GODT: Dana Omer Ahmed kan nå titulere seg «chassispåbygger».

36

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

CHASSISPÅBYGGER – HVA ER DET? Nå kan de som ønsker det ta fagbrev som chassispåbygger - et fagbev for de som jobber med å bygge ulike typer utstyr på biler.

RUNE DAMM rd@lastebil.no

Den første prøvenemda i faget i Akershus fylkeskommune er på plass og består av erfarne folk fra påbyggerbransjen.

Tøffe oppgaver Den første kandidaten som prøvenemda fikk bryne seg på, jobber hos firmaet LaFinto AS i Fredrikstad og heter Dana Omer Ahmed. Han fikk i oppgave å montere bakløfter, skjermer og sidehinder, samt koble til alt elektrisk på en bil som han

også hadde bygget skap på.

Han utførte fagprøven og fikk karakteren «Bestått meget godt!»

Prinsippene for å bygge utstyr på en bil er de samme enten det dreier seg om en varebil med totalvekt 3,5 tonn eller det er en tungbil på 35 tonn. Bedriften må som et minimum være godkjent påbyggerverksted av tilsynet hos Statens vegvesen, og man må ha den nødvendige kompetanse og utstyr til å utføre jobben.

Lurer du på om du kan ta fagbrev som chassispåbygger?

Chassispåbyggerfaget skal legge grunnlaget for utvikling av fagkompetanse innen produksjon av kjøretøy til transport av mennesker, dyr, varer og gods.

Kunden, bransjen så vel som myndigheter setter høye krav til materialvalg, produksjonskostnader og produksjons- og reparasjonsmetoder.

Faget skal være med på å møte disse kravene.

Faget skal også medvirke til resirkulering av kjøretøykomponenter.

Utdrag fra læreplanen, du finner hele læreplanen på www.lastebil.no Prøvenemda i chassipåbyggerfaget i Akershus fylkeskommune består (foreløpig) av Rune Damm og Frode Lyngstad.

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

37

NLF OG ARENDALSUKA Den sükalte Arendalsuka er over, og dette arrangementet har virkelig fütt fotfeste som et politisk møtested.

KARI BRUN Ă&#x2026;GOTNES kba@lastebil.no PĂ&#x2026; STAND: Regionsjef Reidar Retterholt og forbundsleder Per Madsen stĂĽr klare pĂĽ NLFs stand. Foto: PĂĽl Koxvig

NLF hadde bemannet stand midt pĂĽ torget fra torsdag til tirsdag, og det var stor trafikk der. BĂĽde regionskontoret og markedsavdelingen ved hovedkontoret hadde gjort en kjempejobb i forkant, sĂĽ NLF syntes godt med sin nye logo bĂĽde pĂĽ telt, plakater, bannere og T-skjorter. Standen var bemannet med medlemmer, styrerepresentanter og administrativt ansatte alle dagene.

Stor appell Uformelle arrangementer, politisk valgkamp, organisasjonslobbying, muligheten for ü diskutere med smü og store; Arendalsuka appellerer til borgerne. Adm. direktør Geir A. Mo var pü stand flere dager, og ikke minst ledet han den store samferdselsdebatten som NLF arrangerte pü Havnepuben.

NLFs samferdselsdebatt mandag kveld var en stor suksess. Mange folk møtte opp, büde medlemmer, lokalbefolkning, politikere og ikke minst den islandske statsministeren! De fire debattantene var Freddy De Ruiter (Ap), Ingjerd Schou (H), Per Sandberg (FrP) og Per Olaf Lundteigen (Sp). Vür egen Geir A. Mo var ordstyrer for debatten som tok utgangspunkt i et grunnleggende spørsmül: Vil politikerne beholde en norsk godstransportnÌring pü vei?

INTERNASJONALT PUBLIKUM: Islands statsminister Sigmundur DavĂ­Ă° Gunnlaugsson (helt til høyre) og hans rĂĽdgiver, JĂłhannes Ă&#x17E;Ăłr SkĂşlason (helt til venstre) hørte pĂĽ Arbeiderpartiets Freddy De Ruiter, Senterpartiets Per Olaf Lundteigen og de andre under debatten pĂĽ Havnepuben. Foto: Kari Brun Ă&#x2026;gotnes

Temaer de fire diskuterte var blant annet: R5 ). -$ 65-)-# &5 /'*#(!85 Hva vil en ny regjering gjøre?

R5 ),-% 50 # ,5@5%),,# ), ,5 ),5),! (#- ,.5 kriminalitet?

R5 '' 0#&%ĂĽ,650 # ,65Ĺ&#x20AC;( (-# ,#(!

Det var stort engasjement, og til tider var temperaturen ganske høy blant deltagerne. Det ble et uformelt møtested for meningsutveksling, kunnskapsdeling og gode historier, @5 .. 5 " ,5 !#..5 ' ,-' %5 )!5 .5 0 ,5 /.,)&#!5 inspirerende ü møte publikum og oppleve at de har fütt med seg vüre meninger og vüre bekymringer. NLF har et navn og folk bryr seg om vüre saker og vüre løsninger. Det er takket vÌre godt arbeid over lang tid fra mange, sier Mo. Han avslutter med ü takke alle for den strülende innsatsen, slik at NLFs tilstedevÌrelse og stemme ble sü tydelig!

38

CA; B6<6H>C:I '%&( Â&#x2122; CG ,

TEMPERATUR: Det ble til tider livlig under debatten, ledet av Geir A. Mo. I panelet satt Per Sandberg (Frp), Per Olaf Lundteigen (Sp), Freddy De Ruiter (Ap) og Ingjerd Schou (H). Foto: PĂĽl Koxvig

SAMTALE: Geir A. Mo og Arne BrĂĽten fra NLF ďŹ kk besøk av stortingsrepresentant Aksel Hagen fra SV pĂĽ standen.

Foto: Reidar Retterholt

attention.oslo.no Foto: Scanpix/Getty Images

TØMMER ELLER TURBINER?

UANSETT HVA DU FRAKTER, VIL VI VÆRE MED PÅ REISEN. Uansett om du frakter tømmer fra Telemarks dype skoger eller nye vannkraftturbiner fra Syd-Tyskland, lønner det seg å velge leasing fra SG Equipment Finance når du skal ÄUHUZPLYL ILKYPM[LUZ U`L KYPM[ZTPKSLY 3LHZPUN LY ]LSLNUL[ MVY ÄUHUZPLYPUN H] THZRPULY \[Z[`Y VN RQ¥YL[¥` +PU ILKYPM[ MrY tilgang på moderne og effektivt utstyr uten å binde egen-

kapitalen, samtidig som du oppnår raskere utgiftsføring og bedre forutsigbarhet på kostnadssiden.

Ta kontakt med et av våre 15 regionkontorer på telefon 21 63 20 00 VT KPU ILKYPM[Z ÄUHUZPLYPUNZILOV] :QLRR VNZr ]rYL SLHZPUNRHSR\SH[VYLY Wr ZNÄUHUZ UV

CA; B6<6H>C:I '%&( CG +

39

SER OG SENDER

KAN VEIEN: Volvos nye cruisekontroll vet alt om veien foran deg.

Forutsetningen er at noen har kjørt der før.

40

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

Foto: Produsenten

Volvos mykvareprogram I-See er konstruert for å spare diesel ved bruk av cruisekontroll i ujevnt terreng.

MARIT VIKHAMMER mw@lastebil.no

Tidligere cruisekontroller holdt innstilt hastighet så konstant som mulig uavhengig av terrenget. Systemene har ikke kunnet se bakker og bakketopper.

Slik er det ikke lenger. Med I-See cruisekontroll skanner og leser bilen terrenget, øker farten før motbakker og tilpasser hastigheten i nedoverbakker.

Dersom innstilt fart kan holdes ved å rulle, skjer dette automatisk. Nøyaktig informasjon om terrenget sendes til bilen fra Volvos database. Bilen sender også samme type informasjon tilbake til basen. For at I-See skal være aktiv, kreves det at en bil med I-See har kjørt strekningen en gang tidligere. Volvo beregner at I- See kan spare opp til 5 prosent drivstoff, sammenlignet med vanlig cruise kontroll.

RATTKNAPPER: ACC (Adaptiv Cruise kontroll av/på), CC (Cruise kontroll av/på), Bilsymbol (Avstand til bilen foran, ACC), ECO (velge nivå for over- og underhastighet), Pil (Resume) , 0 (slå av ACC/ CC). Vippebryter i midten: Endre og bekrefte innstillinger.

OVERSIKTLIG: Midt- displayet viser innstilling for cruise-kontroll. Her innstilt hastighet 85 km/t. Adaptiv cruise-kontroll med aktiv I-See.

Teknikk og presisjon

Aktiv assistent Grunntanken bak I-See er å utnytte bilen og tilhengerens bevegelsesenergi maksimalt til framdrift. Systemet baserer seg på et samarbeid mellom motor, automatisert girboks (I-Shift), bremsesystem, informasjon om totalvekt og nøyaktige terrengdata. På flat vei sørger fartsholderen for å holde jevn marsjfart.

Når I-See ser at du nærmer deg en stigning, skjer det en regulering i seks trinn. Først økes farten for å bygge opp turbotrykk og dreiemoment, og dessuten å samle bevegelsesenergi til motbakken.

Dette gjør at du kan kjøre lenger på høyere gir. I selve bakken holder systemet det mest effektive giret, og unngår unødvendige girskift. Unødige girskift gir effekttap og høyere dieselforbruk.

Når du nærmer deg en nedoverbakke, reduseres gasspådraget. Like før nedoverbakken kobles I-Roll inn. Bilen ruller for å spare drivstoff, og samtidig tilpasses farten automatisk til bakken.

I nedoverbakken aktiviseres hjelpebremsene. Mot slutten av bakken kobles I-Roll inn igjen, og bilen ruller for å oppnå og holde innstilt marsjfart.

Kommer det en ny stigning rett etter

underhastighet vil alltid være den innstilte «cruise kontroll- farten», for eksempel 80 km/t.

Du kan stille inn over- og underhastighet ved å velge mellom tre forskjellige Eco- nivåer. Verdiene varierer etter hvilke mykvareprogram bilen er utstyrt med. Er I-Roll og I-See aktivert, kan overhastigheten justeres i trinn fra +4 til + 8 km/t, og underhastigheten settes fra – 1 til – 3 km/t. Nivåene angis med fra én til tre stjerner, hvor tre stjerner angir mest økonomiske kjøremåte.

Velger du «av», det vil si ingen av de tre alternativene, virker cruise kontrollen uten I-Roll og I-See. Overhastigheten er da + 2 km/t.

På tidligere modeller av FM/FH kunne overhastighet stilles ved hjelp av pluss-/minus knappen på enden av motorbremsspaken. Nå er innstillingene flyttet til rattet, og virker bare sammen med cruisekontroll. Eco-nivåene er forhåndsprogrammerte fra fabrikk, og kan ikke endres.

ADAPTIVE CRUISECONTROLL: Enheten som leser veien og kommuniserer dette med motorstyringen, er skjult i grillen.

nedoverbakken, lar I-See farten øke til innstilt overhastighet for å kunne samle ny bevegelsesenergi til motbakken.

Over- og underhastighet Innstillingen for overhastighet bestemmer hvor stor fartsøkning det tillates før en motbakke. Innstillingen bestemmer også hvor mye farten kan øke etter en nedoverbakke før hjelpebrems kobles inn.

(I-See tilpasser gradvis farten i nedoverbakker. Er helningen kraftig, kobles hjelpebremsene inn lenge før overhastighetsgrensen). Underhastighet angir hvor mye hastigheten tillates å synke under innstilt marsjfart på lettere kupert vei.

I praksis vil underhastigheten selvfølgelig variere etter terreng, motorstørrelse og totalvekt. Utgangspunktet for over- og

Volvo er ikke først ute med cruisekontroll som styres av informasjon om terrenget. Scania lanserte biler med Active Prediction Control i begynnelsen av 2012. I Scania er kartdata forhåndslagret i en egen enhet. Bilens styresystem sammenligner de lagrede kartene med GPS-data, og regulerer videre fart, motorkraft og giringer. Uten GPSsignal leser cruise-kontrollen ikke terrenget, og virker på vanlig måte.

Mercedes har tilsvarende system.

Volvo bruker også GPS-data, men har ingen ferdige kart lagret. For at I-See skal virke, må en lastebil med I-See først ha kjørt den aktuelle strekningen.

En egen telekommunikasjonsenhet er montert i bilene. Her registreres fortløpende motor- og girboksdata, informasjon om hastighet, vekt, osv. Telekommunikasjonsenheten fungerer som et modem, og står i kontakt med Volvos database. Ved hjelp av online informasjon, skanner enheten et område på mellom 5 og 8 mil i bilens kjøreretning.

Når en bil med I-See kommer til en stigning, mottar teleenheten nøyaktig informasjon om graden av stigning fra databasen. Lastebilens styresystem regulerer hastighet og motoreffekt, og velger gir etter denne informasjonen.

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

41

hindringer, fungerer ACC som vanlig CC. Ønsket avstand til bilen foran stilles ved hjelp av vippebryteren på vestre side av rattet. ACC kan bruke driftsbremsen for å senke farten om det kreves. Når lastebilen startes, velges automatisk en avstand på 2,5 sekunder.

Radarsensoren er plassert i nedre del av grillen. Nå flyter trafikken jevnt, og ACC regulerer avstanden til bilen foran umerkelig mykt.

Vi nærmer oss en motbakke, og følger spent med på informasjonsdisplayet.

Symbolet «E+» bekrefter at både I-Shift og motorbremsspak står i automatposisjon, og at I- Roll er aktiv. Og ja, vi har kontakt med databasen. «E+» veksler til «IS». I-See! Hastigheten øker, 540`n holder høyeste gir opp bakken, senker farten noe og ruller over toppen. Som vi skulle gjort det selv.

Det som imponerte mest på denne turen, var egentlig ikke måten I-See fungerer på i motbakker. For systemet fungerte meget bra. Aha-opplevelsen kom på det vi anså for å være flat vei.

I- See koblet inn og lot bilen holde farten ved å rulle på det som for oss var en helt umerkelig forhøyning i terrenget.

We see... og gleder oss til å få teste I-See med full totalvekt.

I-See i praksis

TAKK FOR LÅNET: Jarmo Moilanen ved Wetteri Power stilte bilen til låns for test av det nye fartsholdersystemet.

Foto: Marit Vikhammer

Når bilen har passert stigningen, kvitterer den ved å sende sine egne data tilbake til basen. På denne måten kan databasen alltid dele ny og oppdatert informasjon.

Om ingen med I-See har kjørt bakken før, eller om det ikke oppnås kontakt med databasen, fungerer cruisekontrollen på vanlig måte, det vil si at den kun strever etter å holde konstant hastighet.

Vi får prøve I-See. Bilen er en FH 540 som snart skal overleveres til kunde.

Fryseskapet er ikke lastet med stort mer enn spent forventning. Her er det altså snakk om å få en følelse av I-See, fremfor å gjennomføre en riktig test.

Det siste ville tatt flere dager. Vi har en drøy time til rådighet.

Sett fra sjåførstolen er det ikke mye som sladrer om avansert teknologi.

Knappene for regulering av cruisekontroll og innstilling av Eco-nivå sitter på venstre side av rattet. I midt-displayet, under speedometeret, vises innstilt konstantfart. Her skal det også gis beskjed når I- See kobler inn.

Informasjon om valgt over- og underhastighet kommer i displayet til høyre for speedometeret. Hvert trykk på Ecoknappen gir en ny innstilling. I tillegg til stjernen(e), vises den innstilte marsjfarten samt maks- og minimumshastighet.

Første del av turen går på motorvei uten større bakker. Den vanlige cruisekontrollen holder farten jevn. I-See skal koble inn og ta over når bilen registrerer en stigning. Vi benytter sjansen til å bytte mellom vanlig cruise control (CC) og adaptiv cruise kontroll (ACC) ved å trykke på respektive rattknapp. Adaptiv cruise-kontroll bruker radarsensor til å registrere, justere og holde avstanden til bilen foran konstant. Er det ingen

I- ROLL er en funksjon i Volvos usynkroniserte I-Shift girkasse. Ved I- Roll kobles splitt- delen av girkassen i nøytral. Dette innebærer lavere friksjon i drivverket, og gjør at bilen kan rulle lettere og lengre distanser. Når I-Roll er innkoblet, går motoren ned på tomgangsturtall. Dieselforbruket tilsvarer tomgang, 2 – 3 liter i timen. I-Roll aktiviseres automatisk når girvelgeren og spak for hjelpebrems står i A, og systemet ser at bilen kan holde ønsket hastighet ved å rulle. I-Roll virker med og uten cruise-kontroll.

SLIK VIRKER I- SEE Før du begynner på en stigning, lastes informasjon om terrenget ned til bilen fra Volvos database.

Informasjonen blir brukt til regulering i seks forskjellige trinn. Etter bakken sender bilen automatisk de nyeste registreringene om terrenget tilbake til databasen.

Ruller, I- Roll.

Forbereder nedoverbakke ved å redusere hastigheten.

Holder det mest effektive giret i motbakken. Unngår unødige girskift. Øker farten før motbakken.

42

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

Tilpasser styrken på hjelpebrems til bakkens helning. Øker hastigheten ved å rulle. I- Roll kobles inn.

Dokumentert

KVALITET

Kvalitetsmester TÜVs Nyttekjøretøyrapport 2012 bekrefter at MAN er kvalitetslastebil nummer én.

I kategorien «feilfrie», topper MAN for ett år gamle biler. I tillegg: For kategorien to til fem år gamle biler, er MAN markant foran konkurrentene. I kategorien med minst «alvorlige feil» er MAN udiskutabelt best i alle årsklassene.

Dette viser at MAN ikke bare kjører best, men også mest!

Engineering the future – since 1758

MAN Truck & Bus Norge AS www.mantruckandbus.no CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

43

BILTEST Foto: Produsenten

Firehjulsdrift og dobbeltclutch-girkasse Personbilens utseende og interiør Gode kjøreegenskaper og lastekapasitet

NORGESMESTER I LETTVEKTSKLASSEN Volkswagen Caddy er Norges desidert mest solgte varebil i sitt segment, og med den nye Cross-utgaven settes konkurrentene virkelig i skammekroken.

TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

Bilen koster veiledende 225.000 kroner uten mva. Caddy Cross varebil med 110 hk er derfor langt fra markedets rimeligste varebil, men så er ikke en høyreist råtøff firehjulsdrifter vanlig i segmentet for små varebiler heller. Den kan i tillegg kjøpes med DSG (dobbel clutch girboks) og 140 hk. Alufelger, sportslige seter, skinn i kombinasjon med Alcantara, samt multimedianlegg, fartsholder og mye annet snacks, gjør at denne varebilen fremstår som meget attraktiv.

«Mit alles» koster det riktignok litt ekstra, men både bi-Xenon-lys og 17-tommer alufelger er standard.

Gjennomført Utseendet er både lekkert og småtøft. Volkswagen har klart å skape noe ekstra med Cross-utgaven. De bruker enkle hjelpemidler. Sorte skjermbuer, sort og sølv under spoiler og ved 44

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

TEKNISKE DATA VW Cross Caddy 2,0 TDI 4M 140 hk (personbil) Lengde/bredde/høyde, cm: 441/179/182 Motor: 1963 ccm Hestekrefter: 140/4200 o/min Dreiemoment: Nm 320/1750-2500 Nm Forbruk blandet: 0,65 l/mil CO2-utslipp: 171 g/km 0–100 km/t: 10,5 sek Toppfart: 183 km/t Egenvekt: 1562 kg Nyttelast: 735 kg Tilhengervekt: 750/1500 kg Lastekapasitet: 3,2 kubikkmeter

kanalene. Dette matcher felgene i sort og sølv.

Baklysene er sotet. Alt dette gir et sportslig preg, og optisk senkes tyngdepunktet på bilen.

Caddy Cross ser ut som om den går i hundre når den står stille. Det er alltid et godt tegn. Legg til at temaet går igjen i grill og takrails, og vi finner det samme på innsiden. Cross Caddy er virkelig gjennomført. Små detaljer skaper en helhet, men Volkswagen må også gjøre det med denne utgaven. Årsaken er enkel. Caddy Cross er minst like mye en personbil, og personkundene har helt andre krav. Heldigvis. La oss derfor med en gang slå fast at baksetene ikke er all verden å skryte av. De er relativt harde, men til gjengjeld gir de lite støtte. Det merker unga lite til, særlig de som sitter i barnesete. For det er dette bilen er god på, enten den er person- eller varebil bys det på mengder av plass. Den lille bilen, 4,40 meter er ganske kort, har 750 liters

5137

bagasjerom med setene oppe. Slås disse ned øker rommet til 3030 liter. Da blir det latterlig lite plass i en Mercedes-Benz E-klasse stasjonsvogn i forhold. I varebilversjon er det 3,2 kubikkmeter.

Personbilaktig Caddy Cross er varebilen, som også ble en høyreist stasjonsvogn. Det merkes på kjørestillingen. Den er god, men ikke som i Volkswagen-personbiler. Noen vil ikke være enig. De får prøve selv. Ergonomisk er det likevel fabelaktig, i varebilmålestokk. Trivselsfaktoren er like stor som takhøyden. Kvaliteten og omtanken for detaljene er typisk for Volkswagen.

Ingen racer Norgesversjonen med 110 hk kjører 0 – 100 km/t på rundt 13 sekunder. Det er ikke spesielt raskt, men det er heller ikke viktig. Særlig ikke under bykjøring.

Egenvekten er snaut 1600 kilo, men Volkswagen velkjente to liters turbodiesel har et fint dreiemoment. Bilen kjører greit, men utseendet bedrar altså noe.

Bedre var det med 140-hesteren. Riktig nok lette vi etter kreftene der også.

Nok en gang er det fordi bilen ser så tøff ut at den skal kjøre fortere enn 0 – 100 km/t på 10,5 sekunder. Eller? Franske motorveier er flate og brede. Du blir fort fartsblind målt mot norske riksveier. Da vi tok bilen oppover i fjellene forandret vi mening. Bilen er sterk og kjører godt.

Caddy Cross har et høyt tyngdepunkt, som naturlig nok gir litt ekstra krengning, men det er egentlig svært lite å klage på. Caddyen er også forbausende stille. Så lite vind- og dekkstøy trenger inn at vi forbauses over tikkelyden fra motoren på lyskryssene. - Jøss, er det diesel?

CADDY CROSS: En personbil i varebilforkledning. Foto: Produsent

NLF Magasinet anbefaler Vi har ikke kjørt Caddy Cross på vinterføre, men forventer at bilen blir enda bedre å kjøre på glatt underlag, og det sier en god del om bilen.

Volkswagen Caddy Cross har et stilig utseende, lekkert interiør, relativt god kjørestilling, og kjører bedre enn forventningene. Bilen er meget velutstyrt, og mer kan kjøpes fra ekstrautstyrshyllen. Det eneste som trekker noe ned er prisen, men det er nå en gang slik at du får det du betaler for.

120 års innovasjon

off: drivst r a p S med ektivt f f e r e ® X17.

Kjøl m AST N L P O FERR

Pole.Position.

Gjør deg nytte av våre innovasjoner innen kjølelogistikken

S.KO COOL med FERROPLAST ®: Med innovativ ThermoTechnology for mindre energiforbruk.

Ny forsterket hekkportal for enda mer robusthet – just more.

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

www.cargobull.no

45

Informasjon på: +47 63 98 48 50

NYHET

LEGENDEN FORSVINNER: Noen ny Magnum er det definitivt ikke snakk om. T- seriens løsninger er like fullt verdt å ta en titt på.

Foto: Produsent

RENAULTS NYE FAMILIE T-serien kan Renault levere løsninger som dekker de fleste transportbehov fra 3500 kg opp til 60 tonn totalvekt.

Forventningene til Magnums arvtager på langtransportsiden har vært stor. Ville løsningene fra det omdiskuterte flaggskipet bli ført videre, eller skulle konsernpartner Volvo dominere den nye modellen?

av grillen heller frontruten 12 grader bakover. Takspoiler finnes i flere utgaver; en fast montert, en manuell justerbar og en elektrisk justerbar spoiler. De to siste kan reguleres mellom 285 og 496 mm.

Frontlyktene er integrert i vindavviserne på siden. Dørene er forlenget ned over stigtrinnene, og har felt som skal lede luftstrømmen. Sidespoilerne bak hytta på trekkvogner kan felles inn. Felger, luft- og dieseltanker av aluminium reduserer egenvekten. Med dieseltank på 1475 liter kaster man ikke bort unødig tid på tankning. Verktøyskapet på siden er tilgjengelig også fra innsiden av hytta.

Utvendig

Innredning og sikkerhet

Renaults nye modellutvalg dekker alle klasser, og inneholder en rekke spennende løsninger.

MARIT VIKHAMMER mw@lastebil.no

Lav egenvekt, redusert luftmotstand og ny motorteknologi er noe av det som står i fokus når Magnum og Premium går til historien og erstattes av T-serien.

Distribusjonbilene betegnes helt enkelt D.

Mer miljøvennlig Alle biler leveres med Euro 6 motorer, og automatiserte girkasser er standard.

Motorprogrammet spenner fra 3 til 13 liter. DTI 3- motorene er beregnet for distribusjonsbiler fra 3,5 tonn og fås i to utgaver på 150 eller 180 hk med dreiemoment opp til 540 Nm. Den største 13 liters motoren har 520 hk og et dreiemoment på 2550 Nm. Med D og 46

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

For de tyngste transportene er det tatt fram flere forskjellige hytter - daghytte, sovehytte med standard tak, og sovehytte med høyt tak. Mye er gjort for å forbedre luftmotstanden. Fra øvre kant

Både ut- og innvendig er det mye som minner om FH, men Renault presenterer slett ingen blåkopi. Instrumenteringen virker enkel og lett oversiktlig. Er man ikke helt tilfreds med plasseringen av

enkelte brytere, skal det være forholdsvis enkelt å bytte posisjon på disse. Girvelgeren sitter på høyre side av rattet sammen med spaken for motorbrems, eventuelt retarder. Rattet kan justeres i tre nivå. Fra rattknappene styres flere funksjoner, blant annet telefon og cruise kontroll. Parkbremsen er elektronisk styrt. Siderutene er dobbeltisolerte, et absolutt pluss i vårt klima, og lydisolerende for de som må ta døgnhvil ved siden av en motorvei. Både vanlige speil og vidvinkelspeil har elektrisk styring og oppvarming. Under køya finnes godt med oppbevaringsrom, og plass til kjøleskap. Over frontruten er det flere skap, hvorav ett er låsbart. Ekstra forsterkede dørlåser skal gjøre det vanskelig for uvedkommende å ta seg inn.

Innbruddsalarm og safe kan leveres.

Aksler og girboks Fra akselutvalget på T- serien kan nevnes framaksler beregnet for 7,1 t, 7,5t eller 8 tonns akseltrykk, og 13 tonns drivaksler med utveksling fra 2,64 til 5,41. Den 12trinns automatiserte girkassen Optidriver har svært mye til felles med Volvos

I- Shiftkasse, veier 271 kg og leveres som standard. Som alternativ finnes en 12- trinns manuell ZF- kasse (334 kg).

Bilene kan spesifiseres med vanlig motorbrems, kompressjonsbrems og hydraulisk retarder.

TESTES I HØST Vi ser fram til å prøvekjøre både D og T modellene i nær framtid, og kunne formidle ferske inntrykk og mer spesifisert informasjon om hele familien.

BREDT UTVALG: I Norge vil samtlige modeller av både D og T serien etterhvert kunne bli å finne på veiene – med unntak av segmentet anleggsbiler. Foto: Produsenten

Service Ettermarkedssjef Bjørn Erik Brynhildsen ved Renault Trucks Norge forteller de til nå har rundt 60 servicepunkt i Norge. I tillegg til bestående samarbeidspartnere, vil Volvo-verkstedene i de største byene utføre service og reparasjoner på Renault lastebiler. Renaults kunder kan også bruke Volvo Action Service.

COCKPIT: Dashbordet svinger ut mot midten av førerhuset og inn mot sidene. Dette gir mer plass også på passasjersiden.

Foto: Produsenten

VT100DIG - Trådløs digital ryggekameramodul fra Europas ledende ryggekameraleverandør WAECO lanserer nå digital trådløs ryggekameramodul som virkelig forenkler monteringen av ryggekamerasystemer på semitrailere, trailere og lastebiler. VT100DIG er beregnet for proffmarkedet og fordelene er åpenbare: Ingen kabeltrekking eller spiralkabling mellom bil og henger, flimmerfrie bilder pga digitalt system, beskyttelsesklasse IP65.

s 2EKKEVIDDE OPP TIL M s -OTTAK FORSINKELSE UNDER MS s 0ARALLELL DRIFT AV OPPTIL KAMERAER s 6ANNTETT )0 s 0ERFEKT FOR ETTERMONTERING s 0ASSER TIL ALLE 7!%#/ ryggekamerasystemer

Støy og fl flimmerfri b bildeoverføring

K M

Dometic Norway A/S Skolmar 24 · N-3232 Sandefjord Tlf: 33 42 84 50 · Fax: 33 42 84 59 · E-post: firmapost@dometic.no · www.waeco.no

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

47

ANSVAR: Er naturen å anse som en tredjeperson?

Hvilket økonomisk tap oppstår da?

Naturmangfoldloven er ny, og foreløpig uten særlig rettspraksis. Det gjør den vanskeligere å etterleve.

Naturmangfol og miljøforsi 48

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

Foto: Colourbox

Hva er dekket under den nyemiljøforsikringen, og hva er dekket under den vanlige ansvarsforsikringen? Ny naturmangfoldlov gir behov for nytt forsikringsprodukt.

Foto: Colourbox SIKKERHET: Miljøforsikringen dekker all skade på miljøet forsikringstaker kan være ansvarlige for etter naturmangfoldloven. For en transportbedrift vil prisen for en slik forsikring ikke være avskrekkende, det ligger i området kr 2.000,- til kr 4.000,- per år, - noe avhengig av hva som transporteres.

Ny naturmangfoldloven omfatter både tradisjonell forurensning, som et klorutslipp i Akerselva, og potensiell miljøskade, for eksempel entreprenører som planlegger tiltak hvor vi finner rødlistede hubroer eller sjeldne sommerfugler. Brudd på naturmangfoldloven kan fort bli svært innsats- og kostnadskrevende. Den som har forårsaket skaden, kan i tråd med lovverket både måtte besørge og bekoste tilbakeføring til tilstand slik den var før skaden oppstod.

Bakgrunn

dloven ikring

Sommeren 2009 ble naturmangfoldloven vedtatt av Stortinget.

Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden og omfatter all norsk natur.

Ved overtredelse av loven påhviler et objektivt erstatningsansvar. Altså blir man erstatningsansvarlig uavhengig av om man er å klandre for overtredelsen, det vil si helt uavhengig av skyld.

Man kan også bli erstatningsansvarlig for ikke i tilstrekkelig grad å ha søkt å avverge en skade eller fare for skade.

Dersom det har oppstått en miljøskade, pålegger loven ansvar for kostnadene ved tilbakeføring av naturen til samme stand som før skaden. Staten kan dessuten pålegge både tvangsmulkt og såkalt miljøerstatning.

Ikke dekning Hvorfor er det behov for å tegne en miljøforsikring i tillegg til den vanlige ansvarsforsikringen?

Ordinær ansvarsforsikring dekker i utgangspunktet rettslig erstatningsansvar for skade påført tredjeperson, det vil si ikke skader på egen eiendom. Det kan stilles spørsmål ved om naturen er å anse som en slik «tredjeperson», og hvilket økonomisk tap som i så fall oppstår. >>>

If er NLF-samarbeidspartner. Denne artikkelen er skrevet av If for å forklare å forklare forholdet mellom naturmangfoldloven og miljøforsikring CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

49

Det er et krav i ansvarsforsikring at årsaken til forurensningen er «plutselig».

Forurensningsskader som oppstår over tid er med andre ord ikke dekket over ansvarsforsikringen. Gjenopprettelse av naturen er heller ikke dekket av ansvarsforsikringen.

En skade som oppstår ved en lekkasje fra en nedgravd tank ikke er dekningsmessig dersom årsaken til at skaden inntraff, er mangelfullt vedlikehold.

Skadelidt vil kunne rette krav både mot eier av tanken og aktør med vedlikeholdsansvar. I så fall vil både eier og vedlikeholdsaktør stå ansvarlig overfor skadelidt og de vil være solidarisk ansvarlig for skaden. Den endelige plasseringen av ansvaret vil avhenge av eventuell kontraktsregulering av vedlikeholdsansvaret.

Komplisert Dersom årsaken til forurensningen er plutselig, vil den vanlige ansvarsforsikringen dekke utgifter til opprydningen dersom pålegget kommer fra Statens Forurensningstilsyn (SFT).

Den alminnelige ansvarsforsikringen dekker også opprydning pålagt av SFT

uten hensyn til at det er fare for skade på naturmangfoldet. Skaden forurensningen påfører naturmangfoldet etter Lov om Naturmangfold, er imidlertid ikke dekket under den vanlige ansvarsforsikringen.

Ny miljøforsikring Miljøforsikringen dekker all skade på Miljøforsikringen dekker all skade på miljøet forsikringstaker kan være ansvarlige for etter naturmangfoldloven.

Det vil si uavhengig av skyld. Miljøforsikringen dekker også skade på egen eiendom. I motsetning til den alminnelige ansvarsforsikringen dekker forsikringen kunden «som sådan», det vil si hans ansvar som eier av virksomhet, drift av eiendom, skade biler og båter kan forårsake, fiskeoppdrettsanlegg med videre. Miljøforsikringen inkluderer også ansvaret for tilbakeføring av naturen til tilstanden forut for skade.

Det er et krav under miljøforsikring at årsaken til forsikringsskaden er «plutselig».

Men If tilbyr også et tilleggsprodukt som dekker «gradvis forurensning».

Miljøforsikringen omfatter også eventuell miljøerstatning som blir pålagt etter Lov om Naturmangfold. En kan tenke seg et

fåtall skadetilfeller som vil være dekningsmessig både etter den alminnelige ansvarsforsikringen og miljøforsikringen.

Dette vil være tilfellet der årsaken til forurensningen er plutselig, skaden er påført andre enn forsikringstaker selv, og pålegget om opprydning kommer fra Statens Forurensningstilsyn.

Oppsummert Den alminnelige ansvarsdekningens primære formål er å dekke bedriftens generelle virksomhetsrelaterte erstatningsansvar for skade som påføres tredjemann, mens miljøforsikringens formål er å dekke sikredes risiko for det betydelige videre erstatningsansvaret som følger av naturmangfoldloven. Vi anbefaler derfor våre NLF-kunder å kjøpe både ansvarsforsikring og miljøforsikring.

TEKST: LINE GJENGEDAL RUUD Nordisk leder, Produkt & Pris.

Ansvar i If Skadeforsikring

Den De n en nes e te felgen som betaler seg selv!

Du spa D pa are rerr vek ve ekt på bilen og kan dermed laste mer eller re eduse ere e dri rivs v to vs off forbruket!

Xllite® ® fel elge ge g ene n er smidd av et stykke ren aluminium, med en nø øyakt ktig ighe het og g sta and ndar ard ar d so som er helt i en klasse for se s g.

Fe elg lgen e e ka an få fås s me m d trre ty typerr ov over erfla flate tebe beha hand ha ndlililing nd ng; ng g; ma mask sk kin inerrt, t pol o er ert rt og og nå også med ed vår hel eltt ny n e Xbrite™ overfla ate te.

Alle A Al lle le typ y er er av ny n ttekjøretøy kan dra fordel av å bruke vå årt r Xlit Xl lit ite® pro rogrram rogr a som o for eks ksem empe p l trailere, lastebiler, til-heng heng n er ere, e , bu e, us sse ser,, min ser, inib ibus ib bus sse er, var areb ebililler og mi eb m lliitæ ærre e kjø j re retø tøy. tø y y.

50

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

Vil du vite mer om utdanning innen Transport og Logistikkfagene?

BESØK OSS PÅ TRANSPORTMESSA PÅ GARDERMOEN 5. - 7. SEPTEMBER Det vil foregå flere aktiviteter på standen. På dagtid torsdag og fredag arrangeres Østlandsmesterskapet for lærlinger i Yrkessjåførfaget.

Lærlingene skal bl.a. konkurrere i økonomisk kjøring i Norges eneste mobile full skala kjøretøysimulator.

Ungdommer ønskes spesielt velkommen. Elever som kommer sammen med lærer har GRATIS ADGANG til transportmessa.

INVITASJON

TIL MINIMESSE PÅ ALNABRU Opplæringskontoret for service og samferdsel inviterer lærere, elever, lærlinger, bedrifter og andre som er opptatt av transportopplæring til lukket minimesse om Transport og logistikkutdanning på Alnabru i perioden fra 9 til 11. september. Her vil det være en unik mulig til å prøve lastebilsimulator samt å få informasjon om fagutdanning innenfor våre lærefag Åpningstider: Mandag: 10.00 til 19.00 Tirsdag: 10.00 til 19.00 Onsdag: 10.00 til 15.00

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

51

GODT FORNØYD MED

ARENDALSUKA Forbundslederen var tilstede både på stand og på NLFs debatt under Arendalsuka.

Arrangementet ga mersmak.

HEDDA KLEMETZEN hk@lastebil.no

K

ontakten og muligheten til å profilere NLF og hva vi står for er stor på arrangementer som Arendalsuka, der både politikere og andre interesseorganisasjoner er samlet gjennom flere dager. Forbundsleder Per Madsen var tilstede mandag 12. august, som var hoveddagen i løpet av det seks dager lange arrangementet.

– Det var naturlig for meg at det ble denne dagen, fordi det var da NLF hadde sin egen debatt, sier Madsen.

NLF har forståelse En vel så viktig grunn til å være tilstede akkurat på mandagen, var at det var duket for den store partilederdebatten samme kveld. Det førte med seg at Arendal var full av sentrale politikere, noe som ga NLF og Per Madsen en god anledning til å ta kontakt.

– Jeg hadde blant annet en god samtale med Senterpartiets Per Olaf Lundteigen, som er den politikeren jeg vet om som har vist aller størst interesse for næringen vår og arbeidsvilkårene til sjåførene, sier Madsen.

Han kan fortelle at NLF fikk gode tilbakemeldinger og at folk hadde fått med seg hovedsakene våre: Kabotasje – med problematikken det medfører og manglende satsing på infrastruktur.

Gjorde avtale Debatten ga NLF anledning til å snakke om næringens utfordringer i en og en halv time. Selv om man selvfølgelig alltid skulle hatt mer tid, mener forbundslederen at ordstyrer Geir A. Mo fikk loset både panelet og tilhørerne gjennom det som er viktigst for oss.

Da Per selv fikk ordet, benyttet han sjansen til å be om et møte med den eller de av partiene som måtte komme i posisjon etter valget.

– Det er ikke noe poeng i å få dem til å gi noen garantier i enkeltsaker nå i valgkampen, for det er bare valgflesk likevel. I stedet nevnte jeg de tre viktigste kravene til NLF og ba dem love at vi skal få komme til den av dem som sitter med ansvaret etter den 9. september, og diskutere løsninger, forteller han.

Han er godt fornøyd med at alle sa ja.

Han er også godt fornøyd med at det var såpass mange NLF-medlemmer som hadde tatt turen til Arendal for å få med seg debatten.

– Jeg fikk hilst på alle, tror jeg, og snakket med noen.

52

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

Takker arrangøren STOLT BÆRER: Det var veldig godt timet at ny logo, nytt materiell og nye t-skjorter var klare til Arendalsuka. Jeg er glad for at det gamle slagordet er blitt tatt i bruk igjen, og gleder meg til å bruke t-skjorta ved neste anledning, sier Per Madsen.

Foto: Pål Koxvig

Jeg ba dem love at vi skulle diskutere løsninger etter valget.

PER MADSEN

NLFs stand ble godt besøkt. Både av politikere, andre interesseorganisasjoner og medlemmer, men også av ganske mange pensjonister. I sistnevnte gruppe var det stor interesse for å snakke om lastebilers adferd i trafikken og om avstand til bilen foran.

– Det er et signal vi skal ta på alvor, som viser at vi har litt igjen å jobbe med der, understreker Per Madsen.

Alt i alt er han veldig fornøyd med NLFs deltakelse på arrangementet og han retter en spesiell takk til Reidar Retterholt og Region 4, som var vertskap.

– Vi skal være en organisasjon som skal bli lagt merke til og være synlige og tydelige i offentligheten. Da er arenaer som dette veldig spennende, avslutter forbundslederen, som allerede ser frem til Transportmessa på Gardermoen og Dyrsku’n i Seljord, begge i september.

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

53

REGION 2 HEDMARK/OPPLAND

TAR STYRINGEN: SPs stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien har selv ingen planer om å bli yrkessjåfør, men hun lover å jobbe videre med stipendordningen. Foto: Guttorm Tysnes.

TAR TAK I STIPENDORDNINGEN GUTTORM TYSNES hedopp@lastebil.no

Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien ønsket å besøke en transportbedrift i Oppland før valget. Det ble en lærerik dag for Senterpartipolitikeren.

54

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

- Rekruttering er en av hovedutfordringene i transport-Norge!

Adm.dir. i Gran Taralrud AS, Per Ole Gran var krystallklar i sitt budskap til Anne Tingelstad Wøien, som sitter i utdanningskomiteen på Stortinget.

Wøien brukte en augustdag hos Gran Taralrud AS på Østre Toten, fordi hun er interessert i transportnæringen.

Det koster 120.000 kroner å ta et førerkort utenom den videregående skolen i dag. Prisen er for høy for svært mange.

De har ikke pengene og får heller ikke vanlig banklån. Dermed mister bransjen mange gode sjåfører. Noen av dem kommer kanskje aldri ut i jobb.

- Vi må vurdere stipendordningen for de som vil bli yrkessjåfører. Det er ille at de ikke kan bruke Statens lånekasse for utdanning, fortalte Gran.

- Jeg var faktisk ikke klar over at det er slik, sa Tingelstad Wøien, og lovet å ta opp saken med sentrale myndigheter.

Ikke tilrettelagt Gran Taralrud AS har topp utstyr og gode skiftordninger, men merker også utfordringen med å skaffe nye sjåfører.

Verst er det i Stavanger-området. Firmaet har annonsert etter nye folk i seks måneder. Lønningene der er presset opp.

Der kjører de for de store oljeselskapene

REGION 2 HEDMARK/OPPLAND

Åpent møte i Valdres

Har du husket kurset?

Er du opptatt av vegutbygging og vegvedlikehold i Valdres? Da har du sjansen til å diskutere disse sakene torsdag 19. september. Statens vegvesen stiller opp for evaluering av vintervedlikeholdet i Valdres samt meningsutveksling angående utbyggingen av E16. Her er traseen gjennom Fagernes BLI MED: Du kan påvirke Statens Sentrum og videre opp til Hande svært viktig.

Vegvesen til å ta de riktige beslutningene.

Tunellen fra Bagn til Klossbøle er vedtatt, men det ser ut til at byggestart er utsatt til 2015.

Møtet er torsdag den 19. september kl. 18.00 på Fagernes Gjestegård.

(Du kan kjøpe middag på kafeen hvis du ønsker det).

Vi kan like det eller ikke, men alle yrkessjåfører må gjennom 35 timers etterutdanning hvert femte år. Tenk positivt og sørg for at du og dine sjåfører får nytte av kurset, for eksempel gjennom færre skader og redusert dieselforbruk.

NLF Hedmark og Oppland har inngått avtaler med Lundstad og Sevendal Trafikkskoler med spesialpris til NLF-medlemmer og sjåførene i NLF-bedriftene.

DE HAR FØLGENDE KURS: LUNDSTAD: Kursstart 09.09.13 - 14.10.13 og 16.12.13.

SEVENDAL: Lørdagskurs: 14/9 - 21/9 - 5/10 - 12/10 - 26/10.

UKESKURS I FØLGENDE UKER: 39 - 45 - 49 og 50.

I nordre del av regionen er det egne opplegg i Lom og på Tynset.

og har strenge krav. Sjåførene må være over 25 år og ha minst tre års erfaring på vogntog. De skal også beherske norsk.

Gran Taralrud sine sjåfører er hovedsakelig menn. To-tre er kvinner. Fysisk har jenter ingen problemer med å utføre denne jobben.

Viktig næring Anne Tingelstad Wøien har tidligere vært politisk rådgiver i samferdselsdepartementet. Derfor kjenner hun godt til utfordringene i transportbransjen.

- Vegnettet i Norge er en utfordring.

Vi bygger for få nye veger og vedlikeholdet på dagens veger er for dårlig. Det ser vi i mediene nesten hver dag, sier Vidar Myrvold, som er viseadministrerende direktør i Gran Taralrud AS. - Utfordringen for oss som sitter på Stortinget, er at alle slåss for sine egne distrikter. Alle skal ha litt. Vi har ikke hatt råd til å bygge sammenhengende strekninger. Da blir utbyggingen klattvis og delt, sier Anne og legger til: Samferdsel har ikke vært på dagsorden nasjonalt tidligere. Nå er temaet heldigvis kommet med i de store debattene. Vi ser at det bevilges mer penger enn noen gang til nye veger.

Hennes partikollega og ordfører i Østre Toten kommune, Hans Seierstad, mener at privatøkonomi ikke kunne vært styrt på denne måten.

– Det blir for dyrt. Det er noen viktige veger der en ikke kan ta hensyn til grensene på kartet.

Fylkesveg 33 går gjennom Østre Toten til Minnesund. Den er smal, rasfarlig og i elendig forfatning. Oppland er i gang med utbyggingen. Akershus henger etter.

MENINGSUTVEKSLING: Det ble en nyttig «voksenopplæring» hos en av landets største transportbedrifter. Fv. Adm. dir. Per Ole Gran, stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien, ordfører Hans Seierstad og viseadministrerende direktør Vidar Myrvold.

Foto: Guttorm Tysnes.

- Det blir som å male veggen et år og ta vindskiene neste år, Vidar Myrvold har et enkelt bilde.

- Vi som transportører tåler å vente litt på E6 mens de bygger på den andre siden av Mjøsa. Vi vet at det skjer noe. Vi vet at det er framdrift. Da sutrer ikke sjåførene. Med fylkeveg 33 er det annerledes. - Nå bygges det en tunnel på 700 meter mens veldig mange dårlige deler av vegen ikke blir bedre, sier Per Ole Gran. Selv om selskapet har hovedkontor på Østre Toten, stasjonerer Gran Taralrud AS helst ikke bilene der på grunn av vegstandarden.

Anne Tingelstad Wøien er enig med de som hevder at det er en svakhet med Nasjonal Transportplan at de mangeårige planene må følges opp med årlige bevilgninger i statsbudsjettet.

Vinterføre - Vintervedlikehold er også viktig for oss. Vi kan kjøre farlig gods tidlig om morgenen på en bar hovedveg, så svinger sjåføren av og havner midt i snøføyka.

Det blir en helt annen kjørestil. Våre ansatte kan passere flere årstider på den samme turen. Da bør vegen være best mulig, mener de to sjefene.

Dårlige veger og dårlig vedlikeholdte veger koster penger for transportnæringen. Tidsforbruk, dieselforbruk og slitasjen øker. Bedre veger er også bra for miljøet.

På møtet ble flere andre viktige saker for bransjen diskutert, som sjølmord i trafikken, for dårlig grensekontroll, liten fleksibilitet i arbeidstidsreglementet og formue beskatning på arbeidende kapital.

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

55

REGION 1 ØSTFOLD OG OSLO/AKERSHUS

FORTSATT KØPROBLEMER PÅ FERGESAMBANDET MOSS – HORTEN Det er få saker NLF Østfold, og senere også Oslo og Akershus, har arbeidet så mye med som vegtrafikken gjennom Moss by som følge av fergetrafikken.

Den 14. august møtte regionsjef Erik Rynning i NLF og fylkesleder Erik Graarud i NLF Østfold direktør Audun Sætre i Bastø Fosen. Det dreide seg om et rutinemessig møte som man vanligvis har to ganger i året. Møtets hensikt var å drøfte evt. driftsproblemer og tiltak. NLFs representanter hevdet at selv om antall ferger er økt, er oversitting uakseptabelt. Fergeselskapet planlegger å igangsette ventetidsregistrering i stedet for måling av oversitting som er svært usikker.

FÅ DRIFTSAVVIK: Det er registrert 8 % flere lastebiler i juli/august i forhold til 2012.

Direktør i Bastø Fosen Audun Sætre (th) og fylkesleder Erik Graarud i NLF avd. Østfold

GOD PLASS: Da representanten for NLF befarte området om morgenen den 1. august d.å. befant det seg 17 vogntog, 8 hengere og 6 trekkvogner på parkeringsplassen.

STRID OM PARKERINGSFORHOLD 26. august er NLF Oslo/Akershus invitert til å delta i et møte ang. lastebilers bruk av parkeringsplassen på Mariholtet i Østmarka i Oslo. Lokalbefolkningen i området er i ferd med å organisere motstand mot den bruk lastebiler har gjort av parkeringsområdet.

Det er en lite omdebattert realitet at Oslo svikter totalt når det gjelder å tilby godstransportører med lastebiler egnede parkeringsarealer, for å kunne oppfyll kjøre- og hviletidsbestemmelsene i loven.

Gjennom 30 år har NLF kjempet, for å få utviklet en eller flere egnede

56

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

oppstillingsplasser, for lastebiler som kjører til og fra hovedstaden. Det har vært foretatt undersøkelser om mulighetene for å få oppstillingsplasser både i Oslo og på nord- og sørsiden.

Negativt Det har til tider vært uttrykt fra Oslo kommune sine politikere at man ikke ønsker å bidra i løsningen av godstransportens parkeringsbehov i hovedstaden.

I utviklingsmedfør har godstransportører begynt å ta i bruk en parkeringsplass på Mariholt, som ligger ved inngangen til Østmarka i Oslo, og som benyttes av beboerne der. Området ligger like ved Karihaugen på nordsiden av Oslo.

Etter initiativ fra beboere på Ellingsrud og nærliggende borettslag, har Oslo kommune blitt bearbeidet til å gjennomføre et møte angående bruken av området. Til dette møtet er også invitert politi og andre berørte myndigheter og som nevnt NFL. NLF mener at evt. kommunalt initiativ, for å finne løsning på saken, bør legge vesentlig vekt på at området er enkelt tilgjengelig i greie gater ved god skilting frem til plassen. Det bør kunne være mulig å la tungtransporten bruke området til parkering, i hvert fall på kvelds- og nattetid. Øvrige brukere som for eksempel turgjengere bruker stort sett området på ettermiddager og i helger.

VÅR FILOSOFI:

hVER DRÅPE TELLER

Spar inntil 5% drivstoff og få din egen personlige veileder med den nye Fuel Advice-tjenesten.

Les mer på volvotrucks.com/everydropcounts CA; B6<6H>C:I '%&( CG , Volvo Trucks. Driving Progress

57

REGION 3 BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK

Valgkamp 2013

På’n igjen

Lørdag 31. august blir det samling på Hokksund med fokus på Rv 35. I Vestfold blir det lastebilkonvoier fra tre steder i fylket med avsluttende informasjonsmøte i Tønsberg. Dette i samarbeid med Norsk Transportarbeiderforbund. Fokus: Ulovlig kabotasje og sosial dumping.

I Telemark blir det en tilsvarende markering ved den gamle bomstasjonen på Bjørnstad. Fokus er bl.a. behovet for døgnhvileplasser. Vi oppfordrer medlemmene til å møte fram og stille politikere spørsmål.

Region 3 møter sammen med bussnæringen i Vestfold fylkeskommune om fartshumper og har møte med Vegkontoret om diverse saker.

I Telemark skal vi være på to-dagers seminar om fylkeskommunens forslag til areal- og transportplan.

I Buskerud skal vi avgi uttalelse om fylkets trafikksikkerhetsplan.

Dessuten Dyrskun i Seljord helgen 13.-15. september. Her blir det NLF stand for 5 fylker og våre samarbeidspartnere blir med. Og denne gangen kommer trolig både Geir og Per til å besøke oss.

Ta turen innom stand A 11 a, rett innenfor hovedporten, for en hyggelig prat og en kaffekopp (+ vaffel).

Historisk stabburstrapp som talerstol Norderhov prestegård har historiske kulisser tilpasset Buskeruds sommermøte, mens EU setter rammene for moderne norsk transportnæring.

OLAV K. VEFALD btv@lastebil.no

- Norske myndigheter må forholde seg til dagens rammer - ikke de historiske!

Det siste var hovedbudskapet både fra forbundsleder Per Madsen og adm. dir. Geir A. Mo til de vel 50 fremmøtte NLF medlemmene på tunet til den aktive lastebil- og bussoperatøren Rolf Lie lørdag 15. juni.

Forutsetningene Geir A. Mo forklarte med aktuelle eksempler hvordan EU legger premissene og vedtar regler for alles virksomhet, men at det er opp til norske myndigheter å håndheve og forvalte regelverket. Dessverre er ikke politikere og samferdselsbyråkrater villig til å ta denne oppgaven på en ansvarsfull måte, men tillater i stedet cowboytilstander og ulovligheter i transport-Norge. Derfor har NLF en kjempejobb å gjøre. Han understreket også at våre utfordringer er som en sirkel: Ingen start og ingen ende. NLFs visjon er i sentrum og den sier at vi skal sørge for fullt gjennomslag for norsk godstransports nytte for samfunnet.

Til slutt fremhevet han også betydningen av å holde organisasjonen samlet om hovedsaker og å søke

allianser. Dessuten må vi for å ha et godt omdømme oppdra oss selv som næringsutøvere for «bransjen er ikke bedre enn sin dårligste sjåfør. Derfor henger alt sammen med alt.»

ENKELT OG GREIT: NLF-ere benker seg på tunet. Foto: NLF

Klar tale Etter dette innlegget var det Per Madsen som overtok stabburstrappa og gratulerte fylkes- og lokalavdelingen med årets sommermøte som et flott eksempel på hvordan man samler medlemmer til faglig og sosialt samvær. Forbundslederen poengterte at bransjen må være samlet og at vi må være faglig dyktige både som enkeltpersoner og som organisasjon for at myndigheter og samfunnet rundt oss skal oppfatte vår sentrale rolle på en positiv måte. Per kom videre med noen personlige betraktninger om hvordan forbundsstyrets virksomhet har kunnet endre seg positivt med utgangspunkt i vedtakene på landsmøtet i Trysil. Også forbundslederens rolle er endret, men endringen inspirerer ham til å sikte mot en ny to-års periode når NLF møtes til nytt landsmøte i Oslo neste sommer.

FAGKUNNSKAP: Tømmerlessing kunne prøves. I bakgrunnen campingbilen til Berget Transport, en MB 1418 fra 1964. Foto: NLF

VELLYKKET: Rolf Lie takker og inviterer til grillfest. Foto: NLF

58

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

REGION 4 AUST-AGDER, VEST-ADGER OG ROGALAND

Veldig alvorlig

BESĂ&#x2DC;K VĂ&#x2026;R STAND!

18. â&#x20AC;&#x201C; 19. juni gjennomførte vi tellinger pĂĽ Krossmoen i Rogaland langs E-39 og pĂĽ Haslestad i Aust-Agder langs E-18. Begge steder var det nedslĂĽende resultat.

Det var ca. 30 % andel utenlandske vogntog i regionen vĂĽr. Et resultat som nok en gang viser hvor viktig det er at myndighetene nĂĽ tar kabotasje pĂĽ alvor.

NLF Agder og Rogaland er representert pĂĽ stand pĂĽ Dyrskuâ&#x20AC;&#x2122;n i Seljord 13. - 15. september og i Lyngdal 6. - 8. september.

GOD INNSATS: Vi vil takke alle medlemmer som hadde mulighet til ĂĽ delta i tellingen. Tusen takk.

Foto: NLF

VALGDAGEN! Den 31. august blir det et arrangement myntet pĂĽ politikerne.

REIDAR RETTERHOLT rr@lastebil.no

Se hva som skjer I Rogaland blir det hele markert i Haugesund med en stor lastebilkortesje. Vi skal samles og fortelle hva vi mener om all den ulovlige kabotasjen som foregür. Det blir kortesje fra Sveio kanten, Karmøy-kanten og Aksdal.

Konvoien kjører gjennom Haugesund sentrum og deretter til Raglamyr. Pü Raglamyr vil arrangementet bli avholdt. Her blir det appeller fra NTF og NLF Det vil ogsü bli lagt til rette for at inviterte politikere skal kunne gi utrykk for sine standpunkt i denne saken. Møt opp med bilen din pü et av de tre stedene som er utgangspunkt for konvoien.

Du kontakter Jarl Kvam 905 52 518 eller Herman Berg 481 27 650 om du har spørsmül i sakens anledning.

Her er det ogsü veldig viktig at vi stiller opp slik at vi für markert vürt standpunkt før valget.

Geir A. Mo skal ha appellen for NLF.

I Agder blir det markert i Mandal. Møt opp pü Giert Karis plass fra kl. 10.00. Det blir et spennende opplegg som ender med en politikerdebatt kl. 12.30. Det viktigste av alt denne dagen er at medlemmer stiller opp og setter politikere til ansvar for sitt kandidatur. Møt opp og ta med deg en kollega sü skal NLF fortelle hva de mener om utbyggingstakten pü E-39 og kabotasje, samt andre aktuelle temaer.

!

!"

# $$ %& %'

$

$

( "

$"

)

! "

" # ! " " &

)

" * %& %' $"

" (

"

$

$" $ $"

$ %& %'

$ % & ' " # ( ! ! %

)

+ # & %

(

1 '

+

(

,-. - /0.

233 04 535 2./ /0 /3,-3 05 4/.

' ( # ! %

STORT ARRANGEMENT: Reis til Haugesund og delta pĂĽ ĂĽrets heftigste valgmarkering i regi av NLF Haugesund og Vestnorsk Transportarbeiderforening.

CA; B6<6H>C:I '%&( Â&#x2122; CG ,

59

REGION 5 HORDALAND, SOGN OG FJORDANE OG MØRE OG ROMSDAL

SAMFERDSEL! NLF Hordaland/ Sogn og Fjordane vil bruke valgkampen til å få løftet frem saker som er viktige for lastebilnæringen.

Ser vi til andre land, får de langt mer vei uten oljepenger og avgifter. De får i tillegg bredere og finere veier. Når det gjelder Norge ser vi trafikkfarlige veier, dårlig infrastruktur og sløsing med offentlige midler. Hvem tar ansvar for å få et forsvarlig veinett? Vi konfronterer også politikerne med kabotasjeregelverket, oppdragsgivers ansvar, HMS for sjåfører, samt langsiktig og forutsigbar finansiering av store veiprosjekter.

Rabattavtale mellom NLF & Fjord Line

Foto: Fjord Line

Denne avtalen gir medlemmer av NLF rabatt på Fjord Lines avganger fra/til Bergen og Stavanger på strekningen Bergen/Stavanger – Hirtshals, Langesund - Hirtshals. Rabattsatsen gjelder på alle avganger hele året, med forbehold om ledig plass om bord. Spesifisering for strekningen Kristiansand – Hirtshals. Rabatt gjelder på privatreiser. Bestilling kan kun gjøres via tlf. 815 33 500, bestilling over web ikke mulig. Les avtalen pålastebil.no/nlf_hordsogn eller kontakt Birthe Minken på mobil 995 01 875.

TAKK TIL: Elever ved Os Videregående skole som var med oss på Trengereid og gjorde en flott jobb. Vi vil bruke dette som debattmateriale i møter med myndigheter og i media. Foto: NLF

RESULTAT AV TRAFIKKTELLING 2013 Hordaland E16 ved Trengereid ga en andel på 33 prosent for utenlandske vogntog.

60

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

I Sogn og Fjordane ble det registrert en andel på 18 prosent utenlandske vogntog ved E39 Skei. Rv 15 Stryn hadde hele 25 prosent. Utenlandske biler utgjør en stor prosentandel i fylkene og ellers i landet, og dette har selvsagt fått konsekvenser for norsk lastebilnæring. I dag kjører utlendingene gratis gjennom bomstasjoner . Alle vet hvorfor, men myndighetene gjør ingenting. Er det fordi man ikke har på plass et faktureringssystem

for utenlandske transportører? Dette skal vi ha svar på fra våre lokale politikere i løpet av valgkampen!

Dypt savnet – ikke elsket Transportbransjen i vår region har etterlyst faktureringssystem i mange år, men dessverre har de lokale myndighetene sovet i timen. Kanskje dette skulle ha vært regjeringens «månelandingsprosjekt»?

REGION 6 TRØNDELAG

Kjempesuksess Sommeren ble innledet med lastebiltreff på Storås.

Her møttes folk og biler fra fjern og nær. Det hele startet med konvoikjøring som markerte næringen.

Kombinasjonen med dansefestival er genial.

Folk festet og koste seg hele helga. Det ble selvsagt mye lastebilprat og kikking på biler.

BRA OPPLEGG: All honnør til arrangementskomiteen som består av Jon Magne Nergård, Leif Engen, Joar Løset og Øystein Drugli Hervik.

VALG OG NÆRINGSLIV

FYLKESVEGPLAN 2014-2017

Snart er det Stortingsvalg og våre politikere er på tilbudssiden.

ROAR MELUM rm@lastebil.no

Fra partiboder og gjennom media blir vi møtt med fagre ord og lovnader hver dag. Det er noe kjent med dette, jo vi har hørt det meste før. Mange vil vel si at det ikke spiller noen rolle hvem som styrer skuta, og forblir passiv. Dette er ingen løsning. Vi må engasjere oss om vi vil oppnå resultater for vår næring. Det er ingen andre som gjør dette for oss.

Vi vil Under valgkampen vil vi utfordre våre lokale politikere på hva de vil gjøre med de sakene som opptar oss mest – sosial dumping, like konkurransevilkår og trafikksikre veier. Så får vi håpe at de husker oss når de inntar både Fylkesting og Storting.

VIKTIG: Fv. 17 Steinkjer – Namsos skal være ferdig innen utgangen av 2018.

Fylkesvegplan for Nord-Trøndelag ble vedtatt av Fylkestinget den 13. juni. Som følge av strammere økonomiske rammer, må noen av ambisjonene reduseres.

Dette gir seg utslag i seinere gjennomføring av tidligere vedtatte tiltak: Det kan bli en stor utfordring å nå målsetninga om at alle fylkeskommunale veger skal ha fast dekke innen 2020 og at bompengeprosjektet Fv. 17 Steinkjer – Namsos vil være ferdig innen utgangen av 2018.

Den mest alvorlige konsekvensen av lavere økonomiske rammer er at de årlige bevilgningene til vedlikehold ikke er store nok til å hindre fortsatt forfall av vegnettet. Vi skyver med andre ord kostnadene foran oss.

Tunnelsikkerhet

LIKE KONKURRANSEVIKÅR: Vår region står foran store utfordringer de nærmeste årene. NLF vil stå på barrikadene for våre medlemmer. Foto: NLF

Trøndelag har 60 tunneler. Så langt er det planlagt med at kun 19 av disse skal få nødnett. Dette er ikke godt nok. Vi vet at det finnes løsninger som fungerer i andre land, både samband og brannslukningsutstyr. Ansvar må gjøres gjeldende!

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

61

REGION 7 NORDLAND, TROMS OG FINNMARK

POLITIKERNE SVARER Veinettet i Nordland er i elendig forfatning og vi har derfor konfrontert våre politikere med spørsmål om hva man akter å gjøre med en del konkrete prosjekter. Vi har mottatt svar fra AP, SP, H og Krf som kort kan oppsummeres slik: 1.

1:

Det faktum at fylkesveiene nå utgjør hele 80 % av veinettet i Nordland og i stor grad dekker kystområdene hvor mye av næringslivet er lokalisert, tilsier at NTP omhandler bare en liten del av veinettet – riksveiene. Hvordan vil partiet møte NLFs krav om utbygging av transport-infrastrukturen til god standard i løpet av 20 år, spesielt med tanke på fylkesveiene?

Ap: Styrke kommuneøkonomien og 17 mrd ekstra til fv i NTP-perioden.

Sp: Styrke satsingen på fv. de kommende år.

H: Ekstra midler i vedlikeholdsfond og økt. rentekompensasjon (foreslått avviklet av regjeringa).

Krf: Ny statlig låneordning til samferdsel i fylkene og rentekompensasjon beholdes.

2: E6-tunnelene gjennom Sørfold er i elendig forfatning i forhold til dagens standardkrav. NLF Nordland krever at utbedring av disse må gis høy prioritet og nedfelles i en egen plan som beskriver fremdrift og ressursbehov. Hvordan vil partiet løse dette med sikte på en snarest mulig gjennomføring?

Ap: Dette vil vi ha fokus på.

Sp: Ønsker KVU for nye tunnelløsninger til neste rullering av NTP. H: Plan utarbeides for utbedring og gjennomføring/bygging.

Krf: Nødvendig plangrunnlag ikke avklart.

Helhetlig gjennomgang av hvilken vei-/tunnelstandard som skal legges til grunn.

3: Tunnel gjennom Tjernfjellet ønskes realisert samtidig med utbygging av E6 på nordsiden av Saltfjellet.

Hva vil partiet gjøre for å få til en slik løsning?

SVAR: Støttes av alle partier som har svart.

4: Narvik og Fauske er to av de mest trafikkbelastede bysentra i landet pga. E6-trafikken. Dette har fått liten oppmerksomhet i forhold til andre viktige prosjekter i fylket og i andre deler av landet. Omkjøringsvei/tunnelløsning er ikke prioritert i NTP 2014-23. Hvordan kan dette løses i samme tidsperiode?

Ap: Vil ha dialog med lokale myndigheter for å jobbe frem en god løsning.

Sp: Kan løses ved bompenger.

H: Skal slike prosjekter realiseres, må de inn i NTP. Krf: Vil ha fokus fra Krf Nordland på Stortinget.

62

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

5: Det faktum at bare en mindre andel av transportarbeidet kan overføres fra bil til båt og bane (anslagsvis 10-15 % av stykkgodset ifølge TØI) tilsier at fremkommelighet og trafikksikkerhet på vei vinter og sommer må vies stor oppmerksomhet for å sikre næringslivet et godt transporttilbud.

Ap: Prioriterer sjøtransport der dette er egnet Sp: Vrir midler mot vedlikehold for bedre. trafikksikkerhet og fremkommelighet.

H: Vil benytte OPS samt mer til investeringer og vedlikehold.

Krf: Mer gods på bane og sjø og tilrettelegging for kombinerte transporter. Samtidig understrekes behovet for bedre veier og helhetlig utbygging av disse, bl.a. finansiert med infrastrukturfond.

6: Ut i fra prinsippet om en mest mulig helhetlig utbygging av hovedveinettet, ønsker NLF Nordland at utbygging av E10 Fiskebøl-Å ses i sammenheng med E10/Fv. 86 Evenes-Gullesfjord-Sortland. Hvis partiet er enig, hvordan kan dette finansieres, evt. gjennom årlige budsjetter - ut over rammene i NTP 2014-23?

Eller: Ser man ingen muligheter for dette?

Ap: Kun prosjekter i NTP vil bli vurdert.

Sp: KVU for E10 Lofoten igangsettes. Prosjektet ligger godt an som særskilt prioritert prosjekt.

H: OPS, økte bevilgninger og prosjektorganisering.

Krf: Vurderes som særskilt prioritert prosjekt.

7:

NLF Nordland ønsker en raskere realisering av E6-prosjektene i fylket ved å akseptere fortsatt ferjedrift over Tysfjorden i planperioden (i motsetning til E39prosjektet). Imidlertid forutsettes det at det i denne perioden iverksettes planlegging av ferjefri E6 med sikte på realisering i neste planperiode. Vil partiet arbeide for dette?

SVAR: Alle partiene som har svart ønsker standardheving på E6 først med ferjefri vei på lang sikt.

Svarene er gjengitt i sin helhet på NLF Nordlands hjemmesider.

lastebil.no/nlf_nordnorge

FORSKJELLIG TILNÆRMING: Krf går inn for en ny statlig låneordning til samferdsel i fylkene og rentekompensasjon beholdes, mens Høyre vil benytte OPS samt GI mer til investeringer og vedlikehold. Foto: NLF

UTBEDRING: Narvik og Fauske er to av de mest trafikkbelastede bysentra i landet pga. E6-trafikken. Foto: NLF

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

63

RUBRIKK

SKADEREPERASJON

SKAP/ KAROSSERI

BULKPÅBYGG

VBK AS

LIMETEC NORGE AS

HILLEVÅG MEK.VERKSTED AS

Vi utfører service og reperasjoner på alle tyngre kjøretøyer, hengere og bobiler.

Påbygg, bakløftere, kraner, sveis, glassfiber og lakkering.

Telefon: 33 02 07 00 www.vbk.no

LIMETEC-finske kvalitetsskap med unik sideåpning og egenproduserte hengerchassis.

Telefon: 913 68 642 www.limetec.no

Telefon: 51 70 94 60 E-post: dag@hillevaag.no HILLEVÅGTANKENBNN Suge-/blåseanlegg

KRAN

PÅBYGG OG UTSTYR HOLTAN BIL AS

Vi tilbyr hele produktspekteret.

Telefon: 63 93 80 90 http://askindustri.no

Alt av DK-påbygg fra Skandinavias ledende påbygger. Topp finish og holdbarhet og riktig pris.

Telefon: 958 90 958 www.holtan-bil.no

CONTAINERE

KRAN

ASK INDUSTRIMONTASJE AS

GMM CONTAINERE AS

ØMI AS

Totalleverandør av alle typer containere i stål og aluminium.

Telefon: 62 33 25 00 www.gmm.no

Rogalands største leverandør av kraner, bakløftere og påbygg.

Telefon: 51 22 21 36 http://ømi.no

Ønsker du å annonsere her?

Ta kontakt med Jørn på jha@ lastebil.no

Den en De enes e te felgen som betaler seg selv! es Du spa D pa are rerr ve vekt k på bilen og kan dermed laste mer eller re eduse ere dri rivs v to vs off forbruket!

Xllite® ® fel e ge g ne n er smidd av et stykke ren aluminium, med en nø øyakt ktig ighe het og sta and ndar ard ar d so s m er helt i en klasse for se s g.

Fe elg lgen e e ka an få ås me med d trre ty t perr ov over erfla flate tebe beha hand ha ndlililing nd ng; ng g; ma mask sk kin nerrt, t poler ertt og er og nå også med ed vår hel eltt ny nye Xbrite™ overfla ate te.

Alle Al le e typ y er er av ny n ttekjøretøy kan dra fordel av å bruke vå årt r Xlit Xl Xlit ite® pro rogr g am a som for eks ksem empe p l trailere, lastebiler, til-heng heng he n er ere, e, bu e, us sse ser, r,, minib ibus bus usse se er, r, var areb ebilililer og mi eb mililitæ tære re kjø j re retø tøy. tø y y.

64

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

FYLKESAVDELINGER

FORBUNDSSTYRET

Per Madsen Forbundsleder Svensrud Transport AS Telefon: 32 20 47 75 / Mobil: 91 32 67 00 E-post: pm@lastebil.no / Faks: 32 20 47 85

Tore Velten Nestleder, Region 2 Telefon: 62 41 30 11 / Mobil: 90 52 04 38 E-post: tv@lastebil.no Faks: 62 41 38 55

Jan-Yngvar Tømmerholt Styremedlem, Region 1 Tømmerholt Transport Telefon: 40 70 95 45 / 69 14 10 17 Mobil: 90 91 82 02 / E-post: jyt@lastebil.no

Heidi Dahl Styremedlem, Region 3 Telefon: 33 47 75 70 / Mobil: 92 03 00 30 E-post: hd@lastebil.no Faks: 33 47 84 01

Kjell Haugland Styremedlem, Region 4 Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: kh@lastebil.no / Faks: 51 70 91 01

REGION 1

REGION 4

REGION 6

Regionsjef Erik Rynning Fleischersgate 5, 1531 MOSS Telefon: 69 25 65 75 Mobil: 90 53 64 90 Faks: 69 25 13 56 E-post: ostfold@lastebil.no

Regionsjef Reidar Retterholt Mjåvannsveien 3, 4628 KRISTIANSAND Mobil: 90 77 32 07 E-post: rr@lastebil.no

Regionsjef Roar Melum Kvenildmyra 5, 7072 HEIMDAL Mobil: 93 00 65 91 E-post: rm@lastebil.no

ROGALAND Fylkesleder Tor Bjarne Asheim Tor Bjarne Asheim AS Harriet Backers vei 32, 4023 STAVANGER Mobil: 91 13 65 25 E-post: tbasheim@online.no

TRØNDELAG Regionleder Niklaus Haugrønning Nik. Haugrønning AS Postboks 25, 7070 BOSBERG Telefon: 73 95 66 50 Mobil: 91 76 09 01 Faks: 77 83 56 03 E-post: niklaus@haugronning.no

ØSTFOLD Fylkesleder Erik Graarud Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 GAMLE FREDRIKSTAD Telefon: 69 35 72 72 Mobil: 90 97 20 85 Faks: 69 35 72 70 E-post: post@graarud-ftf.no OSLO/AKERSHUS Fylkesleder Harry Nilsen Sørum Transport AS Haldenveien 338, 1923 SØRUM Telefon: 63 86 61 10 Mobil: 90 82 80 29 Faks: 63 86 61 19 E-post: post@sorumtransport.no

AUST-AGDER Fylkesleder Benn Olaf Tvedt Brødrene Tvedt ANS Djuptjennhaugen, 4985 VEGÅRSHEI Mobil: 48 15 60 94 E-post: bennolaf@frisurf.no VEST-AGDER Fylkesleder Kjell N. Nilsen Transportfirma Kjell N. Nilsen AS Farvegen 6, 4480 KVINESDAL Mobil: 95 84 80 00 E-post: kjell@kjellnilsen.no

REGION 2 Regionsjef Guttorm Tysnes Midtstranda, 2321 HAMAR Telefon: 62 53 63 30 Mobil: 95 77 47 61 Faks: 62 53 63 31 E-post: hedopp@lastebil.no Sekretær Mai G. Skjelsvold Midtstranda, 2321 HAMAR Telefon: 62 53 63 33 Mobil: 41 45 19 55 Faks: 62 53 63 31 E-post: mgs@lastebil.no HEDMARK/OPPLAND Regionleder Odd Haakenstad Odd Haakenstad Transport Brovollvegen 73, 2730 ROA Mobil: 90 61 88 15 E-post: odd.haakenstad@gmail.com

REGION 5 Distriktssjef Hordaland og Sogn og Fjordane Birthe Minken Postboks 23, Søreidgrend, 5895 BERGEN Mobil: 99 50 18 75 Faks: 55 28 27 46 E-post: bm@lastebil.no Distriktssjef Møre og Romsdal Dagrunn Krakeli Sentrumsgården, 6490 EIDE Mobil: 90 53 93 87 E-post: more@lastebil.no

REGION 7 Distriktsjef Nordland Herman A. Hansson Postboks 343, 8001 BODØ Telefon: 75 80 12 13 Mobil: 90 97 50 29 Faks: 75 40 25 01 E-post: hah@lastebil.no Distriktssjef Troms og Finnmark Odd Hugo Pedersen Solbakkmelen 23, 9152 SØRKJOSEN Mobil: 91 57 02 43 Faks: 94 76 23 79 E-post: troms@lastebil.no NORDLAND Fylkessleder Einar Endresen Aksel Endresen Transport Havnegt. 14, 8430 MYRE Telefon: 76 13 36 26 Mobil: 41 62 62 19 Faks: 76 13 45 32 E-post: einarend@start.no

HORDALAND Fylkesleder Jan-Ove Halsøy Tuftadalen 12, 5265 YTRE ARNA Telefon: 55 24 86 59 Mobil: 92 03 83 33 Faks: 55 24 75 90 E-post: jan.ove.halsoy@norlines.no

TROMS Fylkessleder Elling Haukebøe Haukebøe Transport AS Haukebø, 9430 SANDTORG Telefon: 77 04 01 50 Mobil: 90 58 64 90 Faks: 77 04 01 51 E-post: elling@haukeboe.no

SOGN OG FJORDANE Fylkesleder Rolf Olav Tenden Tenden Thor Transport AS Visnesvegen 15, 6783 STRYN Telefon: 57 87 69 00 Mobil: 90 14 44 71 Faks: 57 87 69 01 E-post: rolfolav@tenden.no

FINNMARK Fylkessleder Yngve B. Harila Yngve B. Harila AS Postboks 455, 9811 VADSØ Telefon: 78 95 18 31 Mobil: 91 74 78 98 Faks: 78 95 42 89 E-post: post@ybh.no

REGION 3 Sverre-Jan Rønneberg Styremedlem, Region 5 Stranda Anleggsservice AS Telefon: 70 26 14 09 / Mobil: 90 86 60 00 E-post: sjr@lastebil.no / Faks: 70 26 22 88

Øyvind Lilleby Styremedlem, Region 6 P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41

Alv Ervik Styremedlem, Region 7 Alv Ervik Transport AS Telefon: 77 07 71 02 / Mobil: 90 94 14 30 E-post: ae@lastebil.no.no / Faks: 77 07 21 76

Regionsjef Olav Klasson Vefald Direktør Smidtsgate 1, 3732 SKIEN Mobil: 95 70 19 54 E-post: btv@lastebil.no BUSKERUD Fylkesleder Knut Bakken Østhellinga 32, 3370 VIKERSUND Mobil: 90 18 65 29 E-post: knutba@frisurf.no TELEMARK Fylkesleder Anne Lise Øverland Øverland Transport AS Knut Dahles vei 100, 3660 RJUKAN Telefon: 35 09 42 95 Mobil: 99 21 62 01 Faks: 35 09 42 95 E-post: askontor@online.no

MØRE OG ROMSDAL Fylkessleder Nils Anders Larsen Larsen Transport AS Hatlahaugen 17, 6016 ÅLESUND Telefon: 70 15 49 60 Mobil: 90 03 52 18 Faks: 70 14 18 09 E-post: nils-ala@online.no

VESTFOLD Fylkesleder Olav Askjer Olav Askjer Kran og Transport AS Grøtåsveien 3, 3178 VÅLE Telefon: 33 06 32 41 Mobil: 91 68 90 51 Faks: 33 06 29 90 E-post: olav@askjer.no

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

65

FAGGRUPPER ANLEGG, VEI OG BRØYTING

DISTRIBUSJON, LANGTRANSPORT OG ADR E-post

Mobil

Ledes av Sverre-Jan Rønneberg

sjr@lastebil.no

90 86 60 00

Fagansvarlig Terje Grytbakk

tg@lastebil.no

48 12 98 76

Ressurspersoner

E-post

Mobil

Ledes av Kjell Haugland

kh@lastebil.no

91 13 53 00

Fagansvarlig Jan-Terje Mentzoni

jtm@lastebil.no

41 50 67 80

Ressurspersoner

Region 1: Egil Nicolaysen

firmapost@nicotrans.no

90 16 16 50

Region 1: Bård Solberg

bard@solbergtransport.no

90 78 22 12

Region 2: Henrik Ånerud

heiki80@hotmail.no

90 09 53 99

Region 2: Ørjan Bråthen

orjan@martinsen.no

98 21 56 08

Region 3: Torfinn Brenna

aksel.lindsetmo@c2i.net

41 51 59 32

Region 3: John Erik Kjettorp

johnerik@dgm.no

98 24 10 21

Region 4: Tor Bjarne Asheim

tbasheim@online.no

91 13 65 25

Region 4: Børre Leirvik

borre@myrvang-transport.no

90 58 18 26

Region 5: Bjørn Rivenes

bjorn@rivenes.no

93 00 65 20

Region 5: Nils Anders Larsen

nils-ala@online.no

90 03 52 18

Region 6: Helge Finseth

helfins@online.no

95 08 92 50

Region 6: Oddbjørn Kristensen

oddbjørn@kristensenstransport.no

90 77 43 67

Region 7: Arnold Hauan

arnohaua@online.no

95 24 22 23

Region 7: Rune Holmen

holmtran@online.no

91 79 86 92

BILBERGING OG SPESIALTRANSPORT

TØMMER, LANDBRUK OG LEVENDE DYR

E-post

Mobil

E-post

Mobil

Ledes av Alv Ervik

ae@lastebil.no

90 94 14 30

Ledes av Øyvind Lilleby

ol@lastebil.no

90 54 33 10

Fagansvarlig Roar Melum

rm@lastebil.no

93 00 65 91

Fagansvarlig Rune Damm

red@lastebil.no

90 62 57 21

Region 1: Jan Slettevold

jan@slettevoldtransport.no

95 89 30 50

Region 1: Egil Haugen

egilh2@online.no

90 95 78 52

Region 2: Ove Thoresen

viking-dombas@c2i.net

93 24 20 99

Region 2: Kjell Jon Nyløkken

kjell.jon@dyretransport.no

90 06 61 99

Region 3: Vegard Madsen

postmaster@ojmadsen.no

91 71 21 71

Region 3: Ivar Mustvedt

ivarmust@online.no

99 45 21 61

Region 4: Kai Werdal

kai@werdal.no

90 16 15 55

Region 4: Dag Grødum

marit@oddgrodum.no

90 82 97 93

Region 5: Jan O. Bernhoft

jansbil@frisurf.no

97 08 23 73

Region 5: Inge Råheim

inge@raaheim.no

91 66 57 57

Region 6: Sverre Fordal

sverre.fordal@proven.no

97 03 87 02

Region 6: Nils Erik Røe

ne@nemo-transport.no

97 42 75 34

Region 7: Ragnar Martinsen

kbilopa@online.no

90 13 19 80

Region 7: Steve Strøm

post@dyrebil.no

95 86 97 19

E-post

Mobil

Ledes av Jan Yngvar Tømmerholt

jyt@lastebil.no

90 91 82 02

Fagansvarlig Rune Damm

red@lastebil.no

90 62 57 21

Region 2: Øystein Müller

o-mull@online.no

91 77 71 46

Region 3: Jan-Petter Abrahamsen

semijan@online.no

95 19 94 46

Region 5: Per Bortheim

per@bortheim.no

95 11 45 30

Ressurspersoner

Ressurspersoner

TEKNISK GRUPPE

Ressurspersoner

66

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

Les mer om faggruppene på www.lastebil.no

KOLLEGAHJELPEN

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN!

Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollegahjelpen er gratis og frivillig.

ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? Gjør det! Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

Fylke

Navn

Telefon

Mobil

Fylke

Navn

Telefon

Mobil

ØSTFOLD

Erik Rynning Steinar Enderød Ole Jonny Sørensen

69 25 65 75/ 69 28 80 86 64 95 00 54

90 53 64 90 91 73 01 42 90 82 01 00

ROGALAND

Tor Bjarne Asheim Rolf Bratthammer

51 52 83 96 52 77 39 02

91 13 65 25 97 08 00 22

HORDALAND

Tor Vidar Frydenlund Nicolai Jakhelln Bjørn Røine

63 97 86 00

90 64 74 22 91 37 49 80 91 81 72 43

67 13 86 88

91 38 03 85 97 55 58 00 95 10 13 20

Kjell Sandvik Jensen Lars-Tore Rogne Arne Marås

55 18 05 75

OSLO/AKERSHUS

Guttorm Tysnes Arne Trondsen Tore Velten

62 53 63 30 62 45 33 90 62 41 30 11

95 77 47 61 99 21 19 63 90 52 04 38

Jon Magne Aspelund Anders Grønbrekk Odd Haakenstad Mai Grete Skjelsvold Oddbjørn Vestli Åge Widme

61 29 67 50

95 22 22 40 90 56 41 84 90 61 88 15 41 45 19 55 91 79 28 38 91 88 05 00

BUSKERUD

Eva Karin Høgberg Tom Pedersen Per Arne Yri

32 08 10 00 32 08 10 00 32 84 59 33

90 10 13 28 91 88 10 00 91 10 61 84

VESTFOLD

Johan Espeseth Tove Espeseth

33 77 07 85 33 77 07 85

90 06 06 58 91 15 49 34

TELEMARK

Anne Lise Øverland Magne Årvik

35 09 42 95 35 50 47 00 35 59 02 28

99 21 62 01 90 03 43 44

AUST-AGDER

Robert Birkeland Benn Olaf Tvedt

96 51 20 00

91 87 91 00 48 15 60 94

VEST-AGDER

Steinar Solberg Kjell N. Nilsen Kai Nilsen

38 04 41 11 95 84 80 00 38 35 15 46

48 01 30 00 90 54 08 14 90 54 08 15

HEDMARK

OPPLAND

56 37 13 02

SOGN OG FJORDANE

Bernt Lars Helgås Jomar Standnes

90 84 56 50 91 17 83 28

MØRE OG ROMSDAL

Gunnstein Hoem Nils Ivar Heggem Terje Alnes Kjell Brandal Ernst Bigset Jon Brødremoen Dagrunn Krakeli

94 17 10 65 90 66 30 40 91 16 67 40 90 10 24 29 91 63 26 20 98 21 49 70 90 53 93 87

SØR-TRØNDELAG

Per Morten Storhaug Arnt Egil Aune Leif Bromseth

73 81 98 66 72 43 56 73 73 90 15 29

99 52 69 96 91 39 69 69 41 50 95 75

NORD-TRØNDELAG

Olav Skarsbakk Harald Ulven

74 27 60 11

48 04 12 02 99 21 71 15

NORDLAND

Steinar Ernestussen Karstein Larem Kjell Fredrik Solberg

76 14 76 81

48 18 22 48 95 12 24 85 90 72 63 35

TROMS

Arnold Hauan Elling Haukebøe Ann Pauline Eliassen

77 69 11 59 77 04 01 50 77 76 93 47

95 24 22 23 90 58 64 90 98 87 50 75

FINNMARK

Torbjørn Mikalsen Yngve B. Harila

78 48 61 42 78 95 18 31

90 62 41 88 91 74 78 98

Psykologvakten

Ulykker i utlandet

Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennpraktiserende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp.

Grønt nummer: 22 96 50 07

Ring (+47) 95 11 91 81

LØYVEKURS

Følg med på våre nettsider

lastebil.no

LILLESTRØM, BERGEN OG TROMSØ Kun to weekender - Meget dyktige lærere - Gratis telefonservice

ETTERUTDANNING YRKESSJÅFØR Ta nærmere kontakt! Ring om: ADR-Truckfører-kranførerkurs

UndervisningsSenteret Birkebeinergt. 14, 2004 Lillestrøm Tlf: 63 81 75 79 - hele døgnet

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

67

JUBILANTER

85 år

FØDELSESDAGER I SEPTEMBER

20. Samuel Kvamme, 2214 Kongsvinger

80 år 23. Jim Høiseth, 9334 Øverbygd 29. Henrik Leirdal, 2847 Kolbu

80 år

70 år

75 år

23. SEPTEMBER

15. SEPTEMBER

25. Karsten Suvatne, 4640 Søgne

JIM HØISETH

EILEV DALE

9334 Øverbygd

6953 LEIRVIK

70 år

Jim Høiseth startet å kjøre da han var 14 år gammel. Han har kjørt ved og tømmer i Volvo, og har vært aktiv i bransjen lenge.

Som 72-åring dro han til Sverige for å kjøre trevirke, etter et stort uvær som hadde herjet og brutt ned 75 mill. kubikkmeter med tre. Da bodde han stort sett i bilen, en Volvo F16, fra februar til august, og kjørte om lag 120 kubikkmeter virke per dag. Nå er Jim Høiseth pensjonist, og dyrker skogsarbeid som hobby. Vi gratulerer ham hjerteligst med dagen!

Eilev Dale startet å kjøre på veganlegg i 1962. I perioden 1965-1975 kjørte han tippbil og dyrebil. I 1975 startet Dale eget firma, og kjørte dyretransport for Nortura og formel for Felleskjøpet. Han hadde da seks biler. I 2010 ble han pensjonist, og da solgte han bilene sine.

Vi gratulerer Eilev Dale hjerteligst med 70-årsdagen!

3. SEPTEMBER

80 år

BJØRN ENGEN 1940 BJØRKELANGEN

29. SEPTEMBER 2847 KOLBU Henrik Leirdal har kjørt lastebil mer eller mindre siden han var 13 år. Han tok førerkortet den 29. september 1951, og begynte å kjøre lastebil samme dag. Han har kjørt mest i Skandinavia, og en del i Europa, og har vært mye borte. Han må ha hatt en snill og, ikke minst, tålmodig kjerring som satt hjemme og ventet, etter hvert med fire unger. Men nå har Henrik lovet fruen at han skal prøve å trappe litt ned når han blir 80.

Det er blitt tippkjøring de siste 10-15 år, og brøytebil i cirka 30 år. Det har alltid vært Volvo. Han kjøpte sine to første nye biler – F86 – i 1966. Siden har det blitt 38-39 nye. Han har nå én lastebil: FH16, 750hk, med maur trippelkjerre, begge 2012-modeller. Leirdal har vært forman i Toten lastebileierforening, og startet Toten transport i 1975. Siden LRN i 1995.

Han har også vært i styret i Hedmark og Oppland. Henriks far begynte med transport i 1930-1931. I 1934 kjøpte han sin første Volvo, siden ble det 1938-modell. Han drev med transport av tømmer og grus før det ble mer vanlig med langtransport. Han hadde til sammen åtte Volvo-lastebiler.

Henrik overtok biler fra sin far og onkel i 1965, og har vært så heldig at han har fått dyrket sin hobby hele sitt yrkesaktive liv: Å kjøre Volvo. Gratulerer hjerteligst med 80-årsdagen, Henrik Leirdal!

70 år 20. SEPTEMBER

KENT KNEPPEN 2270 FLISA

Kent Kneppen begynte som hjelpemann på lastebil som 15-åring, og har siden vært i transportbransjen. Han fikk førerkort i 1961, og begynte å kjøre tømmer og grus. For de som kjenner ham er det en selvfølge at det var en Volvo han kjørte.

Kent begynte som selvstendig næringsdrivende i 1983, og har vært NLF-medlem siden den gang. Nå driver han Kneppen Transport AS, sammen med sin sønn og datter, og han kjører fortsatt daglig korn, poteter og kraftfor. Ved siden av kjøringen, driver Kneppen et gårdsbruk. Det blir derfor liten tid til hobbyer, men tidligerre var det både fisketurer og bilcross.

Vi gratulerer Kent Kneppen så mye med 70-årsdagen!

68

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

Per Morten Myhren, 6440 Elnesvågen Tor Risan, 7650 Verdal Bjarne Engen, 1940 Bjørkelangen Odd Brendemoen, 2642 Kvam Eilev Dale, 6953 Leirvik i Sogn Kent Kneppen, 2270 Flisa Jan Magnar Bogen, 7224 Melhus Arne Lien, 2677 Nedre Heidal Ola Rustad, 1488 Hakadal

65 år

70 år

HENRIK LEIRDAL

1.

2.

3.

15.

15.

20.

21.

21.

24.

«Tømmerkjører’n» runder 70! Bjørn Engen begynte som hjelpemann/sjåfør hos sin far i 1958, og kjøpte egen bil i 1965, en Mercedes 1113. Han har siden holdt seg til Mercedes, og i dag kjører han en Acktros 2660. Han har vært innom langtransport, brøyting og tippkjøring, men driver i dag med tømmerkjøring. I NLF har han sittet i både lokal- og fylkesstyre. På fritiden liker Bjørn storviltjakt, fiske og musikk. Vi gratulerer Bjørn Engen så mye med 70-årsdagen!

3.

7.

24.

26.

26.

26.

29.

Olav Breiseth, 3891 Høydalsmo Sigurd Rusdal, 4462 Hovsherad Arne Kjenaas, 3622 Svene Arne Bekkevold, 1792 Tistedal Harald Kristian Wold, 7054 Ranheim Bjørn Erik Åslund, 2849 Kapp Steinar Frellumstad, 3189 Horten

60 år 9.

10.

19.

21.

23.

24.

25.

29.

30.

Olav Fosbæk, 3054 Krokstadelva Frank Holten, 4272 Sandve Ludolf Birkeland, 5550 Sveio Ståle Sætre, 6392 Vikebukt Tore Isaksætre, 2270 Flisa Tor Inge Flodquist, 4846 Arendal Øivind Kleven, 6520 Frei Tore Bergstøl, 3629 Nore Ole Varlo, 3355 Solumsmoen

55 år

70 år 24. SEPTEMBER

OLA RUSTAD 1488 HAKADAL Ola Rustad begynte å kjøre tømmerbil i 1961. I ’63 kjøpte han sin egen Scania Vabis L 56 med 2-hjuls henger og Hiab tømmerkran. Den ble skiftet ut i 1967. Da ble det en Scania L76 med boggi og 4-hjuls henger. Bilparken ble utvidet fra 1967 til 1971, med én tømmerbil og to grusbiler til. I 1985 kjøpte Ola en hestebuss som fraktet traverhester for Norsk Rikstoto, rundt om til traverbaner i hele Norge. Det er kanskje her hobbyen med traverhester stammer fra? I tillegg liker Ola Rustad bilsport. Sønnen overtok tømmerbilen i 2000, da han måtte trappe ned på grunn av helse. Nå eier han én grusbil og kjører fra pukkverk. Vi gratulerer Ola Rustad hjerteligst med 70-årsdagen!

60 år – en forsinket augusthilsen

4.

15.

18.

24.

27.

Johannes Vikum, 6802 Førde Leif Engen, 7334 Storås Nils Topstad, 3178 Våle Stig Urban Bergstrand, 2318 Hamar Jon Ole Ingdal, 7316 Lensvik

50 år 4.

11.

21.

25.

29.

Oddvar Alterskjær, 8616 Mo i Rana Gunnar Fredriksen, 9014 Tromsø Kai Helge Robertsen, 7120 Leksvik Robert Munch, 1639 Gamle Fredrikstad Sjur Erik Nesheim Wagtskjold, 5778 Utne

45 år 3.

3.

8.

16.

16.

18.

23.

26.

29.

30.

Tommy Rustad, 2743 Harestua Elling Tuft, 3534 Sokna Arne Visnes, 6493 Lyngstad Gunnar Sundby, 1923 Sørum Roald Arne Sørå, 7037 Trondheim Jon Andresen, 1327 Lysaker Nils Ivar Røraas, 3624 Lyngdal i Numedal Tor Sende, 7650 Verdal Øyvind Stormark, 5119 Ulset Jan Morten Dale, 5903 Isdalstø

10. AUGUST

40 år

OVE LURE

12.

14.

16.

20.

2160 VORMSUND Ove Lure startet opp i 1973, men var med i bilen fra han var liten gutt. Startet opp med fliskjøring, i Volvo. I dag har han 15 biler og driver med flis, distribusjon, container og andre type oppdrag. Hobbyen til Ove er gamle Volvo-biler – både lastebil og personbil – og å være med familien. Han er kjent for sin stå på-vilje og innsats, og at han alltid stiller opp.

Vi gratulerer Ove Lure, noe forsinket, med 60-årsdagen!

Stian Leivestad, 2090 Hurdal Frode Malmin, 4310 Hommersåk Tommy Dalen, 8690 Hattfjelldal Ragnar L. Nesset, 0915 Oslo

35 år 7. Steinar Johansen, 2380 Brumunddal

30 år 5. Stian Starheimsvik, 6777 Stårheim 24. Even Halsør, 6710 Raudeberg

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

69

75 år gammel d Jørn Hundsals Chevrolet ble produsert i

70

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

ebutant!

1938, registrert i 1940 og restaurert i 2013

75 JUBILANT

Larvik karosserifabrikk lagde tre like Chevrolethytter.

Jørnser den eneste som er igjen – etter at den gjenoppstod fra de døde.

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

71

TEKST/FOTO: GUTTORM TYSNES gt@lastebil.no

J

ørn Hundsal fra Våle i Vestfold kom til Vognmannen og Vinstra med en liten lastebil – Chevrolet 1938 modell registrert i 1940. Bilen gikk ca. 315.000 kilometer mens den var i drift fram til 1969. Så ble den gitt bort som delebil.

I 1979 hentet Jørn Chevroleten tilbake og lagret den i påvente av tid og arbeidslyst. Hytta sto rått og ble i enda dårligere forfatning.

Rundt 1990 startet restaureringsjobben. Så ble det en ny og lang pause.

For fire år siden var tida inne: Jørn fikk hjelp av Øyvind Henriksen med karosseriarbeidet. Resten ordnet landbruksmekanikeren selv. I april var det klart for ny-registering. Og «visning» for veteran-folket ble gjort på Vinstra rett før ferien.

bunnpanna. Jeg må nok bygge opp igjen motoren på ny, sukker Jørn.

Pågangsmotet er der fortsatt for den fingernemme landbruksmekanikeren, men han kommer med en innrømmelse: – Hvis jeg hadde visst at det ville ta så mye tid og krefter, så hadde jeg nok ikke satt i gang med restaureringen!

– Familien klarte å holde bilen unna tyskerne under krigen?

– Hvor mange timer måtte du arbeide med bilen, Jørn?

– Har ikke peiling!

– Gikk det med mye penger?

– Det har i hvert fall kostet mellom 250.000 og 300.000 kroner å bygge opp igjen bilen. Karosseriet ble dyrt. I tillegg var bakakslingen slitt og med høl i.

Chevroleten trengte nye fjærer. Vi har sandblåst og lakkert rammene. Bånd, tromler og kingbolter... Kort sagt: Rubb og rake er restaurert!

– Motorlyden er ikke helt perfekt…

– Dessverre er det litt rådebank. Jeg kjøpte en motor som skulle være topp, men det var masse møkk og slam i

Ny kostet bilen 5302 kroner inklusiv 1 prosent omsetningsavgift. Det var andre tider, men 5302 kroner var nok mye penger den gangen.

Chevroleten var i familiens eie i alle år som den var kjørbar. Jørns farfar kjøpte bilen. Onkel Kjell Kristensen og Jørns far har begge mange timer bak rattet. Kjell er 81 år og kjører fortsatt lastebil.

GJENNOMFØRT: Restaureringen av Hundsals Chevrolet ble påbegynt i 1990.

Den siste av tre like biler Larvik karosserifabrikk lagde tre like Chevrolethytter. Jørns er den eneste som er igjen – etter at den gjenoppstod fra de døde. Ordrespesifikasjonen til karosseribyggeren står skrevet på låsekassa: Tor 1.4.40 – mørkgrønn Jøntvedt (Chevroletforhandleren i Tønsberg).

– Ja, men det gikk nesten galt. Tyskerne kalte inn bilen to ganger. Til tross for at de sa «Sehr gut», fikk farfar beholde bilen. Kanskje fordi den var så liten.

Han trengte en liten lastebil for å kjøre fra Våle til Horten. Hver lørdag dro han til torvet i Horten og solgte kjøtt.

– Da freden kom, skulle farfar til Tønsberg og hente musikk til festen i Våle. Han kolliderte ved Sem i Tønsberg med en bilist som både kjørte og feiret.

Farfars kamerat stupte gjennom frontruta og havnet på sykehus. Heldigvis gikk det bra med ham. Bilen fikk også en del skader, men den ble rettet opp igjen.

– Og veteranløpet i Gudbrandsdalen?

– Vi kom rundt med bilen. Det var et kjempetreff på Vinstra. Et flott arrangement og ikke minst en fin runde på fjellet. Både Chevroleten og jeg koste oss, avslutter Jørn og gir masse ros til arrangøren Transporthistorisk Forening og Gudbrandsdal motorvognklubb.

VOGNMANNEN 2013 BLE EN SUKSESS 157 gamle nyttekjøretøy deltok i Veteranløpet med start på Vinstra.

Trofaste sliterne kom fra hele Norge – og et par fra Danmark. Jørn Hundsal fra Våle stilte med en 75 år gammel debutant. En 38 modell Chevrolet som ble ferdig restaurert så sent som i april.

– Det er gøy at så mange vil være med – og ekstra morsomt med 50 biler som stilte for første gang og ikke minst alle tilskuerne, sa primus motor Åge Widme.

72

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

Det er ekstra morsomt med 50 biler som stilte for første gang. ÅGE WIDME

Regnvær stoppet ikke selve veteranløpet i Peer Gynts rike. Den flotte bilrekka var et imponerende syn innover fjellet. Mange som er glade i gamle biler tok turen til Vinstra denne lørdagen.

Samlingsplassen Koja på Vinstra er også et fint arrangementssted. Praten gikk livlig. Den sosiale delen av løpet og «banketten» med premieutdeling er viktig.

NR. 49: Helge Skjåk, Otta stilte med en Scania Vabis L 36, 1966 modell. Helge har mer enn 25 veteraner. Kameraten Åge Widme «mobber» Helge med at han snart har flere lastebiler enn Ottadalen Kommunale Billag hadde i storhetstida. Entusiasten jobbet hardt for å bli ferdig med denne bilen i OKBs farger til veteranløpet. I august skal bilen til Sildaboggifestivalen i Haugesund.

VOLVO N 86: En 67 modell toakslet bil med plan og tipp fra den norske vognfabrikk i Rygge. Samme sted som familien Ekeberg holder til. Volvoen er typisk for den tidsperioden. Det tok to og et halvt år å bygge opp igjen bil og henger etter at den ble funnet i et skogholt.

D70 motoren som satt i er byttet ut med en TD70B (original motor på denne typen). Den går som ei klokke…

NR 1: Steinar Hustøft, Ålesund, Ford AA Buss 1928

NR. 23: Morten Gran, Rykkin, Scania Vabis LS 75 1962 modell.

NR. 141: Reidar Nyland, Skien, Scania Vabis LBS 141 1978 modell.

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

73

HELT BAKERST Redaktør Tore Bendiksen

MILJØBOMBEN! Euro VI-motorene er kommet, og de er testet. Hagman/Amundsens rapport i TØI-regi har en klinkende klar konklusjon. Etter omfattende testing under realistiske omstendigheter viser det seg at en ni liter stor turbodiesel Euro VI-motor slipper ut vesentlig mindre NOx enn personbilen anno 2013. Det er en sensasjon!

TØI-rapporten kan sees på som en positiv miljøbombe. Undersøkelsen og testene er finansiert av Vegvesenet med bidrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Gjett om de må ha fått store øyne?

TØI-rapporten går lengre. Euro VIlastebilmotorer har sannsynligvis et NOxutslipps- nivå tilsvarende personbilens Euro 6. De har ikke fått sammenlignet dette ennå, fordi Euro 6-motorene til personbiler, som også skal være gjeldene produksjonsnorm fra 1. januar 2014, ikke har vært tilgjengelig for direkte sammenligning. Enda en sensasjon er på gang!

Media, myndighetene og miljøbevegelsen har vært mest opptatt av det globale CO2-utslippet. Først i nyere tid har NOx tatt over oppmerksomheten. Høye verdier av NOx i bystrøk er helseskadelig.

Katalysatorene som senket CO2-verdiene gjorde det motsatte med NOx-verdiene, som ble opptil 10-doblet!

74

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

Det er grunn til å oppfordre både myndighetene, regjeringen og miljøbevegelsene til å skaffe seg nødvendig kunnskap før de handler. NOx-verdiene i byene vil øke de nærmeste årene. Dette ble resultatet av avgiftsomleggingen i 2007 som ga dieselmotorer en stor fordel. Men, de har jo lavt CO2-utslipp…

GLOBAL OPPVARMING Fokuseringen på CO2 globalt og NOx lokalt er først i nyere tid blitt satt på dagsorden. Det neste som kommer er problemet med bakkenær ozon.

Bilprodusentene er gjennom de siste 30 – 40 årene blitt presset til å lage stadig mindre forurensende motorer. Bra. Lastebilmotorene har ikke vært omfattet av den samme interessen blant folk flest. Lastebilen er et stinkende kødannende uhyre. Eller er den oppfatningen kanskje noe som hører fortiden til? Det klages ikke lengre på dieseleksosen.

Lastebilen kjører like fort som personbilen.

Derimot blir vi minnet om hvordan det en gang var når vi kjenner lukten av en gammel Scania med snute. Jeg undres på hva CO2- og NOx-verdiene er på en slik. Ingen vet. Ingen vil vite. Ikke smurte vi oss med solkrem heller. Ozonlaget var ikke engang oppfunnet…

Foto: Luth

Mer fart. Mer effektiv.

Les mail mens du står i ferjekø. La GPS-en finne neste veikro. Hold deg oppdatert med de siste trafikkmeldingene. Med Telenors 4G-nett er Mobilt Bredbånd nå ti ganger raskere enn før!

Mobilt Bredbånd fra Telenor gir deg tilgang til Internett og e-post uansett hvor du befinner deg. For å surfe med lynraske 4G må du ha en mobil som er klargjort for det. NLF har gode avtaler med Nordialog og Telenor. Kontakt din lokale forhandler, så forteller vi mer om 4G og hvilke telefoner som gjelder.

CA; B6<6H>C:I '%&( CG ,

75

Returadresse: NLF Postboks 7134, St. Olavs plass NO - 0130 Oslo

Vil du lease eller kjøpe?

NLF har Nordea Finans som hovedsamarbeidspartner på finansiering. Vi fokuserer sterkt på å sikre deg gunstige betingelser og personlig oppfølging.

Snakk med oss om finansieringen, vi gir deg en løsning for din virksomhet.

Du finner din lokale kontaktperson på www.lastebil.no eller kontakt oss på telefon 22 48 66 00

nordeafinans.no