ÅRGANG 79
UTGITT AV NORGES
LASTEBILEIER-FORBUND
Representantskapsmøtet som ble avholdt nå i juni, viste hva NLF er på sitt beste. Gjennom gode debatter, tydelige meninger og stort engasjement fra medlemmene, fikk vi bekreftet at vi er en medlemsstyrt organisasjon. Ikke bare på papiret, men i praksis – Knut Gravråk, adm. dir. NLF
Side 6-9
DIN FLÅTE - VÅRT ANSVAR
Flåteoperatører trenger mer enn en leverandør. De trenger en partner som bidrar til stabil ytelse over tid. Scania sitt tilbud baserer seg på langsiktig verdi, med en kombinasjon av holdbare produkter, digitale tjenester og et sterkt støttenettverk. Et partnerskap bygget for å styrke flåtens ytelse gjennom hele kjøretøyets livssyklus – fra første leveranse til verdi videre i neste fase.
La oss snakke om fremtiden til flåten din.
Leder
Klare krav fra Representantskapet
NLFs nye mann i regjeringen?
Strategiarbeidet er i gang
NLF vil gjøre lastebilhverdagen digital – i én app
NLF og SSB reviderer lastebilindeksen
Gøy at det har blitt en del jenter som kjører!
Energikartlegging – ingen grunn til panikk
Alarmen går! NLF Troms deltok på brannøvelse
Lønnsoppgjøret i havn – nå starter jobben
Møt NLF i sommer
Jubilanter
Retten er satt: NLF-advokatene Seniormedlemmers rettigheter
NLF inviterte den nye statssekretæren for samferdsel, Jakob Vorren (Ap), til studio for å diskutere lastebilpolitikk, nullutslipp, infrastruktur og transportnæringens frustrasjoner. side 10
Administrerende direktør NLF, Knut Gravråk
Representantskapsmøtet som ble avholdt nå i juni, viste hva NLF er på sitt beste. Gjennom gode debatter, tydelige meninger og stort engasjement fra medlemmene, fikk vi bekreftet at vi er en medlemsstyrt organisasjon. Ikke bare på papiret, men i praksis.
Når medlemmer fra hele landet deler erfaringer fra en krevende hverdag og utfordrer hverandre, får vi diskusjoner med tyngde og beslutninger som er forankret i virkeligheten. Det var både vilje til å stille spørsmål og mot til å mene noe. Slik skal det være.
I en tid med økende kostnader og hardere konkurranse, er det viktigere enn noen gang at prioriteringene våre speiler det som faktisk skjer ute hos medlemmene. Representantskapsmøtet ga organisasjonen klare signaler om retning og forventninger.
For styret og administrasjonen er dette både en styrke og et ansvar. Styrken ligger i den tydelige forankringen i medlemsmassen. Ansvaret ligger i å følge opp, omsette diskusjonene til handling og levere resultater som merkes.
Samtidig er det verdt å løfte blikket og se på hva vi har lagt bak oss det siste året. Årsrapporten for 2025 viser en organisasjon med høyt aktivitetsnivå, tydelige prioriteringer og stor gjennomføringsevne. Vi har vært synlige i debatten, tett på myndighetene og tilgjengelige for medlemmene i en tid der behovet for interessepolitisk arbeid har vært større enn på lenge.
Arbeidet spenner vidt. Fra påvirkning i avgifts- og kostnadsspørsmål til konkrete verktøy og tiltak som skal gjøre hverdagen enklere for medlemmene. Samtidig er dialogen med både nasjonale og internasjonale aktører stadig viktig i saker som påvirker konkurransevilkårene i bransjen.
Nettopp derfor er det avgjørende at kursen vi setter, springer ut av medlemmenes behov og erfaringer. Representantskapsmøtet er ikke et punktum, men et startpunkt for det videre arbeidet. Det er her vi får retningen. Det er i oppfølgingen vi viser om vi lykkes.
Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.
Postboks 7134 St. Olavs plass Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo
Telefon: 415 44 100
E-post: redaksjon@lastebil.no
NLF-Magasinet er organ og talerør for Norges Lastebileier-Forbund. Dets formål er å markedsføre forbundets visjon og synspunkter. NLF er ikke medlem i noen av pressens foreninger.
UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund
ANSVARLIG REDAKTØR: Knut Gravråk: kg@lastebil.no
REDAKTØR: Kjell Olafsrud: ko@lastebil.no
JOURNALIST:
Elisabeth A. Øksendal: eao@lastebil.no
ANNONSER: Jørn H. Andersen, mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no
ANNONSESTØRRELSER:
Oppslag: b 95 x h270mm
1/1 side: b185 x h270 mm
1/2 side bredde: b185 x h130 mm
1/2 side høyde: b82 x h270 mm
1/4 side: b185 x h65 mm
Formater utfallende annonser 1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende
1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende
GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: design2you as • Rita Caspersen
TRYKK: Rolf Ottesen AS
FORSIDEFOTO: Kjell Olafsrud
Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr. 4/2026: 11 000
ISSN 1894-1362 (trykt utg.) ISSN 1894-1370 (online)
Årets representantskapsmøte viste at det har vært arbeidet godt ute i organisasjonen. Det ga seg tydelig utslag i konkrete krav på representantskapsmøte. Delegatene stilte svært godt forberedt, og det ble diskutert saker som omhandler alle deler av vår næring. Det resulterte i en rekke vedtak som kan gjøre norsk transportnæring mer effektiv.
TEKST OG FOTO: Kjell Olafsrud • ko@lastebil.no
Som NLFs administrerende direktør, Knut Gravråk, sa det:
– Tydeligere marsjorde enn dette kunne ikke administrasjonen få.
Nå ligger forventningene på administrasjonen og forbundsstyret som skal følge opp vedtakene. Noen saker vil forhåpentligvis kunne gi håndfaste resultater innen kort tid, mens andre vil kreve arbeid over år.
Tore Velten var tydelig i sin åpningstale
Forbundsleder Tore Velten åpnet repre-
sentantskapet med sin tradisjonelle åpningstale, og han var tydeligere enn noen gang.
– Det er et krevende bakteppe for årets representantskap. Vi møtes i en tid som er vanskelig for mange, sa Velten før han fortsatte:
– Det siste året har vært preget av et høyt og uforutsigbart kostnadsnivå, usikkerhet i markedet, og et stadig sterkere press på lønnsomheten hos våre medlemmer. For mange er dette ikke bare en bekymring for fremtiden, men en utfordring som merkes hver eneste dag i driften.
Adm. dir. Knut Gravråk var tydelig i sin oppfordring til delegatene, nå er det viktig at alle deltar i debatten.
Velten fortalte at NLF det siste året har jobbet målrettet for å bedre rammevilkårene for næringen, og understreket tre hovedpunkter:
• ekstra trykk på kostnadsutvikling og behovet for riktige prisjusteringer
Forbundsstyremedlem Hilde Natedal fra Telemark og Region 3 var en av flere fra Forbundsstyret som tok ordet under gjennomgangen av det aktive jubileumsåret 2025.
• tett dialog med myndighetene om avgifter, drivstoff og andre viktige rammebetingelser
• kontinuerlig fokus på å sikre mer rettferdige konkurransevilkår Velten mente at NLF har fått altfor lite
Det var også tid til gjennomgang av de nye IT-løsningene til NLF. Her er det Alv Ervik fra Harstad og Kontrollkomiteen som får innføring i systemene av Bedriftsrådgiver Jone Klingsheim i en av pausene.
kred for sitt arbeid for reduserte drivstoffavgifter.
– Vi skal ikke prøve å ta æren alene, men at grupper bak ulike kjør-sakte-aksjoner soler seg i glansen, synes jeg er merkelig, sa han.
Han påpekte av den første av disse aksjonene fant sted dagen etter at avgiftsreduksjonen allerede var stemt igjennom i Stortinget. Da hadde NLF og andre organisasjoner allerede møtt politikere både i posisjon og opposisjon og sikret flertall på Stortinget.
– Vårt slagord «Uten lastebilen stopper Norge» har aldri vært mer aktuelt, avsluttet Velten.
Knut Gravråk åpnet den næringspolitiske debatten
– NLF er ikke bare en medlemsstyrt organisasjon på papiret. Vi er det i praksis. En levende organisasjon, der retningen faktisk formes av medlemmer og tillitsvalgte, åpnet Gravråk, før han fortsatte:
– Summen av forslagene er i realiteten en ganske presis
beskrivelse av hvordan det står til der ute i våre medlemsbedrifter. Hva det er som lugger i hverdagen deres. Og ikke minst: hva dere mener vi bør prioritere framover.
Gravråk tok representantskapet gjennom mange av utfordringene næringen sliter med om dagen, og han presiserte at de aller fleste utfordringene kan knyttes til NLFs strategiske mål: Like konkurransevilkår, Trafikksikre og effektive veier og Bærekraftig transport.
Til det siste var Gravråk tydelig på at bærekraft ikke bare er klima og miljø.
– Det er også økonomi. Og det er drift. Og medlemmene våre peker på noe helt grunnleggende: Dersom vi som næring skal kunne levere på de målsettingene ogkravene som stilles, er vi avhengig av
Fylkesleder i Innlandet Arild Olsbakk krevde større fokus på veivedlikehold og økt vinterdrift og understreket at slik det hadde vært på RV 3 i år kan vi ikke ha det.
rammebetingelser som faktisk gjør det mulig, sa han. – Hvis ikke risikerer vi at det i stedet for omstilling, blir avvikling. Så enkelt er
NLF krever:
• at formuesskatten på arbeidende kapital fjernes, slik at norskeide transportbedrifter får bedre grunnlag for investering, omstilling og langsiktig drift.
• sterkere håndheving av kabotasjeregelverket og øvrig transportregelverk, slik at useriøse aktører ikke får konkurransefortrinn.
• at politiet og Statens vegvesen får nødvendige ressurser og hjemler til å følge opp regelbrudd raskt, effektivt og likt.
• at store oppdragsgivere, også statlige og kommunale, får tydeligere ansvar for å bruke seriøse transportører.
• stabile, forutsigbare og konkurransenøytrale rammevilkår som styrker norsk eierskap, arbeidsplasser og investeringsevne.
NLF krever:
• kortere og mer forutsigbar saksbehandling hos Statens vegvesen, særlig for løyver, kjøretøygodkjenning, registrering, førerkort og førerprøver.
• bedre kapasitet og tilgjengelighet i tjenestene overfor transportnæringen, både digitalt og fysisk.
• forenkling av regelverk, rapporteringskrav og administrative byrder, bedre tilpasset næringens hverdag.
• høyere prioritet til service og veiledning, og mer målrettet og balansert kontroll.
• alternative løsninger der dagens offentlige tjenesteleveranse ikke fungerer godt nok for næringslivet.
Fylkesleder i Hordaland Jørund Vevle foreslo blant annet å tilbakeføre dagens fylkesveier til staten og fikk med seg representantskapet på at vi skal starte arbeidet med overføring av de veiene der det faller naturlig.
det faktisk, avsluttet Gravråk før han oppfordret delegatene til å ta ordet. Hele landet deltok i debatten. Sjelden har engasjement vært større i
NLF krever:
• at viktige fylkesveier, som også fungerer som omkjøringsveier og krysser fylkesgrensene, overføres til staten som riksveier.
• at det igangsettes en gjennomgang av delings- og finansieringsnøkkelen ved nye veiprosjekter, særlig med hensyn til bompengeandelen, slik at nye veier ikke blir museumsobjekter fra første dag.
• raskere utbygging av døgnhvileplasser for tungtransport, også på viktige fylkesveier og transportkorridorer.
• at kontrollplasser og egnede arealer kan brukes til midlertidig hvile, der dette raskt og forsvarlig avhjelper mangelen på døgnhvileplasser.
• økte bevilgninger til drift, vedlikehold og utbedring av fylkesveinettet.
• høyere prioritet av rassikring og omkjøringsveier.
• konkrete og målrettede strakstiltak for sikring av jernbaneoverganger og fortsatt tett oppfølging av myndighetene knyttet til de usikrede planovergangene.
• økt hvilekapasitet og realistiske rammevilkår.
• det for elsparkesykkel innføres en aldersgrense på 16 år, krav om opplæring herunder muligheten for et trafikalt grunnkurs.
den næringspolitiske debatten på et representantskapsmøte. Mange saker var oppe til debatt, og delegatene diskuterte seg fram til gode vedtak allerede på første møtedag. Andre saker ble sendt til redaksjonskomiteen for bearbeiding, og vedtatt på møtets andre dag. Komiteen bestod av:
• Medlem: Per Einar Sand, leder i NLF Buskerud
• Medlem: Kay Arne Kristensen, leder i NLF Trøndelag
• Sekretær: Aleksander Martin Gjøsæter, NLFs administrasjon
Resolusjonene kan leses i sin helhet på lastebil.no, men vi gjengir hovedpunktene her.
På NLF sitt representantskapsmøte kommer det fram at veldig mange sliter med SVV sitt system med timebestillinger på veistasjonene. Dette skaper mye frustrasjon blant bileiere rundt i landet som skal utføre små og store oppgaver. Selv om mange oppgaver i dag kan utføres digitalt er det liten tvil om at enkeltoppgaver fortsatt må gjøres på veistasjonene.
Fylkesleder i Telemark Frode Bjønnes fremmet forslag om at NLF skal arbeide for åpne veistasjoner uten timebestilling i fremtiden. Dette ble enstemmig vedtatt og noe NLF da vil kreve blir gjennomført.
Fylkesleder i Telemark NLF, Frode Bjønnes foreslo åpne trafikkstasjoner uten timebestilling. Et forslag som ble enstemmig vedtatt av NLF sitt representantskap.
NLF krever:
• føkt kapasitet og kortere ventetid på førerprøver og øvrig saksbehandling for tunge førerkortklasser.
• fat myndighetene vurderer alternative modeller for førerprøver dersom dette kan redusere flaskehalser uten å svekke kvalitet, rettssikkerhet og tillit.
• fat YSK-ordningen moderniseres slik at yrkessjåfører får jevnlig, relevant og praksisnær faglig oppdatering.
• fat opplæringstilbudet i større grad speiler dagens kompetansebehov, blant annet trafikksikkerhet, beredskap, regelverksendringer og teknologi.
• få styrke rekrutteringen gjennom bedre samspill mellom opplæring, myndigheter og næring, og ved å synliggjøre transportfaget som et attraktivt og fremtidsrettet yrkesvalg.
NLF skal:
• styrke synligheten i offentlig debatt og være en tydeligere og mer gjenkjennelig stemme for transportnæringen.
4 6 7 5
• styrke samspillet mellom sentralt og regionalt nivå i mediearbeid, politisk påvirkning og oppfølging av aktuelle saker.
• videreutvikle medlemsfordelene med vekt på tydelig innhold, høy kvalitet og praktisk nytte.
• sikre at juridiske tjenester og annen faglig bistand fortsatt er en sentral og tydelig medlemsverdi.
• videreutvikle organisasjon og representasjonsmodeller helhetlig, med mål om sterkere medlemsdemokrati og opplevelse av rettferdig representasjon.
NLF krever:
• at transportnæringen behandles som en prioritert samfunnskritisk funksjon i beredskapsarbeid og ved eventuell rasjonering av energi og drivstoff.
• at myndighetene avklarer hvordan rekvirering av kjøretøy til beredskapsformål skal gjennomføres, og hvilke rettigheter og plikter som gjelder for bedrifter og sjåfører.
• mer forutsigbare ordninger for ekstraordinære drivstoffog energiprisøkninger, slik at transportnæringen ikke blir stående alene med risikoen.
• at kostnadsindekser og offentlige kontrakter bedre fanger opp raske og ekstraordinære kostnadssvingninger, slik at bedriftene får mer rettferdig prisjustering.
• at transportens rolle i forsyningssikkerhet og nasjonal beredskap tydeliggjøres sterkere i offentlig politikk og praktisk planverk.
NLF krever:
• raskere og mer effektiv saksbehandling i NAV.
• mer forutsigbar oppfølging av arbeidsgiver.
• tiltak som reduserer den samlede belastningen for bedriftene.
NLF inviterte den nye statssekretæren for samferdsel, Jakob
Vorren (Ap), til studio for å diskutere lastebilpolitikk, nullutslipp, infrastruktur og transportnæringens frustrasjoner.
TEKST OG FOTO: Tore Bendiksen
– Han har tross alt bare vært statssekretær for samferdselsministeren i rundt 150 dager, men helt ny i faget er han ikke, sier markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.
For selv om han er ny i regjeringen så har han vært politisk rådgiver for nettopp samferdselsminister Jon-Ivar Nygård siden oktober i 2021.
– Han har dermed lært alt det han trenger for å la være å gi oss helt konkrete svar, smiler markedsdirektøren rett før de røde kameralysene tennes.
Norge er avhengig av mobiliteten
Vorren beskriver umiddelbart samferdsel som en av de viktigste sektorene i samfunnet, og understreket samtidig hvor avhengig Norge er av at varer kommer fram, og at folk kan bevege seg mellom A og B.
En god start? Utover i intervjuet ble det flere ganger tydelig at NLF ønsket seg noe mer konkret enn generelle formuleringer om «mobilitet», «tilrettelegging» og «helhetlige vurderinger». Særlig når samtalen beveget seg over på konkrete problemer.
Flatt revidert budsjett
Regjeringen har til revidert nasjonalbudsjett funnet 600 millioner kroner ekstra til riksveinettet, men som vi nå vet er midlene flyttet fra andre prosjekter med lav framdrift.
Vorren beskrev dette som ansvarlig budsjettstyring, og at pengene skulle «komme i arbeid» i stedet for å bli stående ubrukt på ulike budsjettposter.
Da NLF spurte om pengene i praksis hovedsakelig ville gå til tunneloppgrade-
KJENNER HVERANDRE: De er på fornavn og det er fint. Da kommer NLF enklere til både departementet og kjernen av spørsmål og løsninger.
ringer og ventilasjonssystemer, svarte statsråden at det er ikke helt sånn.
Deretter fulgte en lengre forklaring om drift, vedlikehold, militær mobilitet, asfalt og trafikksikkerhet – uten at det egentlig kom noe klart svar på hvor mye næringen faktisk ville merke til satsingen.
Når nullutslipp møter strømregningen
Målet om at alle nye lastebiler skal være nullutslippskjøretøy innen 2030 ligger fast. Men både NLF og Statssekretæren vet at virkeligheten er langt mer komplisert.
– Men, vi skal jo gjerne ha et mål, for
det er jo enkelte biler som kommer til å gå på fossilt, eller hvert fall på flytende drivstoff en stund til, spør Olafsrud. Man (Staten) skal nå bygge opp diesellagre for eksempel av beredskapshensyn, og det har man jo ikke behøvd å gjøre hvis man ikke skulle ha noen som skulle gå på den type drivstoff. Hvilke virkemidler utover Enova er det dere tenker skal bidra for at vi skal nå det målet?
– Det som er klart, er at NLF og regjeringen har en massiv utfordring med pris på lading. Og så har vi en effekttariff, og et system som fungerer på en måte som gjør at det av og til blir latterlig dyrt å lade en lastebil med de løsningene som er
rundt omkring i dag, sier Olafsrud, men legger til at Enova ikke ligger under Vorrens departement.
– Det kan likevel være fint om statsråden tar med seg problematikken tilbake til sitt departement.
I praksis
For transportnæringen handler utfordringen nå mindre om selve lastebilene, og mer om infrastrukturen rundt dem.
Effekttariffer og ekstremt høye ladepriser trekkes fram som et alvorlig hinder. Enkelte steder kan det koste store summer å lade tungtransport. Her presser NLF på for sterkere tiltak.
Vorren svarte at energidepartementet «jobber med hele effekttariffsystemet», men ville ikke uventet si noe konkret om hvilke løsninger som faktisk kan komme. Dette er ikke hans departement.
I stedet flyttet han samtalen over på regjeringens tungbilpakke og målet om 80 døgnhvileplasser innen 2030.
Døgnhvileplasser – og vinterstengte toaletter
NLF gjorde det nok en gang klart at antall døgnhvileplasser bare er én del av problemet. Det er like viktig hvor de bygges, og til hvilken standard?
– Vi mener plasseringene blir avgjørende. Oslo mangler for eksempel fortsatt døgnhvileplass for tungtransport. Det er tragisk, sier Olafsrud.
Forbundet peker dessuten på at mange rasteplasser fortsatt er vinterstengte, særlig i Nord-Norge. Det gjelder selvsagt også toalettene.
– På en fjerdedel av disse døgnhvileplassene rundt omkring i Norge, så er toalettet vinterstengt. I Nord-Norge så er 35 prosent av dem vinterstengte. Synes du det er en god måloppnåelse?
Statsråden svarer:
– Ja, altså, det har vært 310 rasteplasser som er dimensjonert for tunge kjøretøy i Norge, og 32 av dem er vinterstengt.
– Av de 300?
Olafsrud er klinkende klar på at samferdselsdepartementet i så fall må operere med helt andre tall enn NLF.
Mange transportører opplever at digitaliseringen fortsatt stopper opp fordi deler av prosessen fremdeles krever fysisk oppmøte eller papirinnsending. Dermed forsvinner mye av effektiviseringsgevinsten.
NLF beskrev det som et system som er digitalisert «fram til et visst punkt». Vorren svarte at departementet jobber med Vegvesenet «hver eneste dag» for å gjøre kontakten «så smooth som mulig».
Igjen et svar som var vanskelig å være direkte uenig i, men som heller ikke inneholdt noen konkrete løfter om når problemene faktisk skal være løst. Til dette er løst krever NLF at SVV igjen får åpningstider som gjør det mulig å få utrettet noe på trafikkstasjonene uten å bestille time.
JAKOB VORREN (AP): Den nye statssekretæren for samferdsel har vært politisk rådgiver for samferdselsminister Jon-Ivar Nygård siden oktober i 2021.
– Det har de skrevet i mitt notat, sier statssekretæren, men så er det jo en del rasteplasser som er stengt som ikke er tilpasset for tunge biler. Uansett så må jo målet være at infrastrukturen er tilpasset slik at dere som har veien som arbeidssted har mulighet til både å få den kvila du skulle ta.
Skal jenter pisse i veikanten?
For NLF handler dette ikke bare om komfort, men om rekruttering. Hvordan skal man få flere kvinner inn i yrket dersom grunnleggende fasiliteter mangler store deler av året?
Her var Vorren mer tydelig enig med bransjen. Han innrømmet at fasilitetene rundt sjåføryrket må bli bedre dersom man skal lykkes med rekruttering i framtiden.
Men ingen konkret løsning ble nevnt utover satsingen med tungbilpakken.
Raset i Levanger skapte irritasjon
Raset ved Levanger ble brukt som eksempel på det mange i næringen opplever som forskjellsbehandling mellom vei og jernbane.
Jernbanen fikk 150 millioner kroner etter skadene, mens transportbedrifter,
som fikk store ekstrautgifter ved omkjøringer, sto igjen uten kompensasjon.
Vorren forklarte forskjellen med at jernbanen mistet infrastrukturen fullstendig, mens det fortsatt fantes omkjøringsveier for lastebilene.
– Vi prøvde å søke om gratis ferge når vi skulle ha en omkjøring, men det var det ikke snakk om, forklarer Olafsrud.
Blant transportørene er irritasjonen fortsatt tydelig, særlig fordi mange opplevde omkjøringsrutene som både dårlige og dårlig skiltet.
– NLF ser jo at Statens vegvesen og fylket driver litt pekeleken. Det er en utfordring for oss, for vi blir ofte sendt ut på små veier som ikke er helt tilpasset å kjøre store biler på.
Ikke helt mørkt
– Veivesenet må sammen med fylkeskommunene, og sammen med aktørene i sektoren, øve seg på at sånne situasjoner kan skje, og når de skjer, så må man bruke tid etterpå på å lære av dem. Jeg må jo si, jeg synes jo, på den tiden jeg har vært i Samferdsels departementet, så har det jo vært utvikling, fra E6-problemet opp i Mo i Rana for eksempel, til at vi fikk det brudd-fallet borte i Ullens-
Et av de tydeligste frustrasjonspunktene kom da samtalen dreide inn på vektregler for tre-akslede biler. NLF mener dagens regler er foreldet og at veiene allerede tåler 28 tonn. Samtidig peker organisasjonen på at elektriske biler i praksis allerede har fått tilsvarende fordeler.
Vorren svarte at Statens vegvesen arbeider med en helhetlig gjennomgang. Det svaret hadde NLF hørt før.
Da Gravråk og Olafsrud nærmest ba departementet sende en «marsjordre» til Vegvesenet, svarte Vorren diplomatisk: – Innspillet er mottatt.
vang, under det ekstremværet der, og så har vi nå hatt Nesvatnet. Det blir jo bedre og bedre, men at vi kommer til en situasjon hvor bortfallet av infrastruktur blir umerkbart, det tror jeg er vanskelig å se for seg.
– Så må vi også sørge for at man så fort som mulig klarer å gjenopprette den infrastrukturen som mange av oss er avhengig av, når uhellet først er ute. Vi vil forsøke å bryte distrikts-leddene og sørge for at man finner sine veier forbi infrastrukturen, slik at vi ikke ødelegger den. Og, vi ønsker også et bedre samarbeid mellom fylke og stat, for det er klart at alle disse forskjellige veiene er et problem, både når vi snakker omkjøring, men ikke minst på drift og vedlikehold.
Gebyr er enklere enn anmeldelse
Regjeringen ønsker strengere reaksjoner mot transportører og sjåfører når fiskevann renner ut på veien. Bakgrunnen er trafikksikkerhet. Bare i fjor ble rundt tusen transporter stoppet på grunn av avrenning.
NLF er klar over at Samferdselsdepartementet ikke gjør noe med regelverket – det har vært og det vil fortsatt være sjåføren sitt ansvar med godset som han har på bilen.
– Men dere vil gjøre det enda enklere ved ikke å bøtelegge, men skrive ut gebyr til sjåføren i stedet for at det må anmeldes.
“Vorren holdt fast ved at transportøren har ansvar for lastsikringen
– Ja, nå har vi jo behandlet et forslag i Stortinget om dette, og der har jo Stortinget kommet til at de ønsker å be regjeringen utrede muligheten for å stille krav om tette kasser, men det ligger jo et ansvar hos de som er transportører, for at lastsikringen er riktig, og det ansvaret ligger allerede i dag. Og så ser man at man mangler effektive sanksjoneringsmiddel når man først stanser noen med avrenning, for eksempel, og det er jo et faktisk trafikksikkerhetsproblem.
– Sjåføren kan i praksis ikke gjøre annet enn å si nei til lasten, forklarer Olafsrud.
NLF-direktøren oppsummerer
– Det kommer ikke til å gå bra. Utfordringen av det, det er at jeg er veldig redd for at de seriøse, trygge aktørene, som tar det valget og velger å være så tøff, de blir rett og slett bare bytta ut med mindre seriøse aktører, som heller velger å ta sjansen og kjøre med avrenning. Og da har vi liksom ikke kommet noe nærmere en løsning. Da har vi egentlig bare skvisa gode, trygge transportører ut av et marked og erstatta dem med dårlige transportører. – Og derfor så er det provoserende når samferdselsministeren står og sier akkurat det Knut sier «kan dere ikke bare si nei?» sier Olafsrud. Problemet er jo at det er noen andre som sier ja til jobben. Vorren på sin side holdt fast ved
at transportøren har ansvar for lastsikringen. Og det er jo juridisk korrekt etter vegtrafikkloven. Samtidig unngikk han langt på vei hovedspørsmålet NLF forsøkte å få flere svar på - hvorfor stilles det ikke tilsvarende krav til varesender?
Et intervju som viste avstanden
Mot slutten ble intervjuet nesten symbolsk for forholdet mellom myndigheter og transportnæring. NLF etterlyste raske, konkrete og praktiske løsninger. Vorren svarte med prosesser, vurderinger og helhetlige gjennomganger. Dette er politikk i praksis.
Ingen av partene har eller tar nødvendigvis feil, alt kan diskuteres, men paneldebatten viser på nytt hvor stor avstanden fortsatt er mellom statsapparatet som lager reglene og NLF som må følge disse på veien hver eneste dag.
Intervjuet var også innom løyvekrav for varebiltransport.
Her var både regjeringen og NLF enige om målet, som er å rydde opp i useriøs konkurranse og få bedre kontroll med bransjen. Problemet er tempoet. Mange aktører mener innføringen skjer raskere enn både næringen og kontrollapparatet klarer å håndtere. Noen i Statens vegvesen har beregnet at det er ca. 33.000 som burde ha løyve, og det er rundt 5.000 som har fått det nå, og skulle hatt det for flere måneder siden.
Da NLF presset Vorren på om enkelte regler og forskrifter kanskje burde utsettes til 2027, blant annet kravet om fartsskriver, svarte statssekretæren flere ganger med nesten identiske formuleringer:
– Vi er opptatt av at dette skal være praktisk gjennomførbart. Problemet er at det er det ikke.
NLF har startet arbeidet med å fornye forbundets strategier frem mot Landsmøtet i 2027.
TEKST: Tore Bendiksen
– Vår bransje er i rask endring. Målet er å lage en tydelig kurs for hvordan NLF skal utvikles videre. Dette gjelder både som næringspolitisk aktør, og som medlemsorganisasjon, forklarer lederen av utvalget Eivind Karikoski.
Vedtak i Forbundsstyret
På møtet 26. – 27. februar 2026 bestemte NLFs forbundsstyre å starte arbeidet med en ny plan for veien videre. Målet er at den skal være ferdig og vedtas på Landsmøtet i 2027.
– Arbeidet, selve prosessen, skal gå steg for steg: Først skal NLF samle kunnskap og kartlegge utfordringene i 2026. Deretter skal organisasjonen få si sin mening før saken til slutt avgjøres på Landsmøtet i 2027, forklarer Karikoski.
Forbundsstyret har vært tydelige på at den nye strategien skal hjelpe NLF å prioritere riktig, og å kunne møte utfordringene medlemsbedriftene vil få i årene
framover. Dessuten skal nye strategier ha god støtte i hele forbundet.
Prosjektgruppe med ansvar for gjennomføringen
For å lede arbeidet har forbundsstyret oppnevnt en egen prosjektgruppe med ansvar for fremdrift og gjennomføring. Gruppen består av:
• Eivind Karikoski (leder)
• Farrah Løvdal
• Leif Jarle Christensen
• Anders Krog
• Knut Gravråk
Prosjektgruppa har allerede hatt sitt første møte og kommet i gang med arbeidet.
– I denne første fasen har det handlet mest om å samle kunnskap og få oversikt – blant annet over medlemsmassen,
Fremme ansvarlig godstransport samtidig som utøvernes økonomiske, faglige og sosiale interesser ivaretas
økonomien og viktige utviklingstrekk i transportnæringen, sier Karikoski.
Medlemsundersøkelse – en nøkkel i kunnskapsgrunnlaget
Et viktig tiltak i denne første fasen er medlemsundersøkelsen som er sendt ut til medlemsbedriftene.
– Her får alle mulighet til å komme med innspill for hvilken retning NLF skal ta i framtiden.
Undersøkelsen tar opp flere sentrale temaer, blant annet:
Leder av prosjektgruppen med ansvar for fremdrift og gjennomføring, Eivind Karikoski. Foto: NLF
• Vurdering av dagens visjon «Ansvarlig transport»
• Hvilke verdier som bør prege NLF fremover
• Hvilke medlemsbehov som er viktigst å dekke
• Hvilke saker og områder NLF bør prioritere i årene som kommer
– Svarene vil gi et viktig kunnskapsgrunnlag for de valgene som skal tas. Svarfristen var for øvrig 16. juni, sier Karikoski.
Sikring av arbeidet
En del av organiseringen av prosjektet er at det skal etableres en egen referanse-
gruppe. Denne skal være en diskusjonspartner for prosjektgruppa, bidra med innspill, sørge for at arbeidet holder høy kvalitet og har støtte ute i organisasjonen.
– Referansegruppa skal være med på viktige deler av arbeidet underveis, spesielt når vi går videre til nye faser og skal bestemme mål og prioriteringer.
Hele organisasjonen skal være med Strategiarbeidet skal skje i tett samarbeid med hele organisasjonen. Regionstyrer, tillitsvalgte og andre deler av NLF vil bli tatt med underveis i ulike deler av prosessen.
Etter hvert som arbeidet kommer videre og forslagene blir mer konkrete,
skal enda flere i organisasjonen og forbundet trekkes inn.
Et strategiarbeid for hele NLF
Målet er å lage en strategi som gir NLF en tydelig retning, og som samtidig treffer utfordringene medlemsbedriftene møter i en hverdag med strengere krav, tøffere konkurranse og nye og enda større forventninger til transportnæringen.
– NLF skal gjennom en grundig prosess, bred involvering og et solid kunnskapsgrunnlag, bygge en organisasjon som står sterkt også i framtiden – og som fortsatt skal være en tydelig og samlende stemme for norsk transportnæring, avslutter Karikoski.
NLF-appen:
Samler kjøre- og hviletid, HMS og lovpålagt dokumentasjon i ett enkelt og brukervennlig system.
Det finnes mange digitale systemer for transportbransjen.
– Problemet er at mange lastebileiere opplever at løsningene er tunge, kompliserte og laget for «alle andre» også, sier Jone Klingsheim. Nå har NLF gjort noe med dette. Vi har utviklet en ny app- og systemplattform som skal samle store deler av hverdagen til transportbedriftene i ett brukergrensesnitt – fra kjøre- og hviletid til HMS, arbeidstid, fravær, dokumentasjon og kjøretøykontroll.
– Målet er ikke bare digitaliseringmålet er å gjøre det enkelt.
Laget kun for lastebil
Budskapet fra NLF er tydelig. Dette systemet er utviklet spesifikt for transportbransjen – og for lastebilnæringen alene.
De fleste vil si «wow» når de går inn i dette, blir det sagt i presentasjonen av løsningen. Og holdningen er like direkte som den er kompromissløs.
– Alle de andre driter vi i. Dette skal bare være sykt bra for deg som driver med lastebil, sier Jone med et smil.
Men, bak formuleringen ligger et alvorlig poeng. Mange eksisterende løsninger er laget som generelle HR-, HMS- eller administrasjonssystemer som senere er forsøkt tilpasset transportnæringen. NLF mener i stedet at hele systemet må bygges rundt lastebilhverdagen fra starten av.
Lovkrav driver utviklingen
Bak mye av funksjonaliteten ligger ikke bare ønsket om enklere drift, men konkrete lovkrav.
Transportbedrifter må dokumentere kjøre- og hviletid, arbeidstid, HMSrutiner, sykefravær, kjøretøykontroller og en rekke andre forhold. For mange mindre bedrifter har dette blitt stadig mer krevende å holde oversikt over.
NLF mener mye av problemet har vært at systemene er blitt for kompliserte.
– Det har vært for vanskelig å rapportere, sier NLF-bedriftsrådgiveren.
Dagens løsning beskrives som «ingeniørbygd» – stabil og avansert, ja visst, men samtidig så kompleks at brukerne nærmest må på kurs i flere uker for å lære seg systemene. Den nye appen skal fungere annerledes!
– Man skal kunne ta den i bruk raskt, gjøre det mest grunnleggende umiddelbart, og deretter bygge på funksjonaliteten etter behov.
HMS-avvik med ett bilde Funksjonslisten er omfattende. Oppdages et HMS-avvik, skal sjåføren kunne ta et bilde og sende det inn direkte fra mobilen. Dersom det oppstår brudd på kjøreog hviletidsreglene, skal systemet automatisk hente informasjonen inn i appen, slik at sjåføren kan legge inn forklaring og dokumentasjon før en eventuell kontroll.
Arbeidstidsmodulen skal registrere timer, kontrollere dem opp mot kjøre- og hviletid og sende informasjonen videre til lønnssystemet.
I tillegg kommer:
• fraværsmodul
• ferieønsker
• sykefravær
• digitale skjemaer
• dokumentarkiv
• varsling om utløp av sertifikater og godkjenninger
• komplette bil- og ansattlister
Alt samlet i samme løsning.
Digital sjekkliste for bilen
En av funksjonene NLF trekker frem som et eksempel på hvor enkelt det skal være, er systemet for «hente og levere kjøretøy».
Når en sjåfør tar ut en bil, kan bedriften ha lagt inn en digital sjekkliste for akkurat det kjøretøyet. Sjåføren dokumenterer bilens tilstand ved utlevering og ved retur. Tanken er å erstatte bunker med papirskjemaer, permer og manuell oppfølging.
– Det samme gjelder de nye digitale skjemaene, sier Jone. NLF beskriver det som å «rydde bort posthyllene på kontoret». I stedet skal ansatte fylle ut skjemaene direkte i appen, sende dem inn digitalt og gjøre informasjonen umiddelbart tilgjengelig for administrasjonen.
Sjåføren administrerer mye selv Systemet skal også gi sjåførene større kontroll over egne dokumenter og opplysninger.
Førerkort, kompetansebevis og andre sertifikater kan oppdateres direkte i appen. Sjåføren kan laste opp nye dokumenter, registrere nye utløpsdatoer og holde informasjonen oppdatert uten manuell administrasjon fra kontoret.
Og Appen støtter både norsk og engelsk språkversjon. – I tillegg finnes funksjoner for pårørendeinformasjon, nødnumre, kollegastøtte og psykologisk hjelp.
Skal være enkelt – ikke fullt av funksjoner
Gjennom hele utviklingsprosessen har målet vært at systemet skal være enkelt i bruk.
Jone sier rett ut at de bruker mer tid på å si nei til nye funksjoner enn å legge dem inn. Målet er ikke å bygge det største systemet, men det mest intuitive.
Det betyr ikke at løsningen er liten. Tvert imot beskrives infrastrukturen som robust nok til også å håndtere behovene til de største transportbedriftene. Men prinsippet er at systemet skal være enkelt å drifte når grunnjobben først er gjort.
– Det tar nok litt tid å sette opp, men når det er gjort, skal det være enkelt å bruke, er tankegangen, sier Jone.
Ikke dyrt – men strategisk viktig
Prisene er også relativt moderate sammenlignet med mange kommersielle løsninger.
Kjøre- og hviletid samt arbeidstidsmodul skal koste rundt 660 kroner per bil i året. Hele KMV-pakken med øvrige funksjoner skal ligge rundt 20 000 kroner årlig per bedrift – ikke per bil.
NLF legger heller ikke skjul på at systemet er strategisk viktig for hele organisasjonen.
Starter trolig i august
Planen er at løsningen skal begynne utrullingen i august 2026. Og kanskje er det nettopp timingen som gjør prosjektet
• Viser data som vi har mottatt fra fartsskriveren.
• Se og redigere om det er gjort feilregistreringer i løpet av dagen.
• Se statistikk fra registreringer i fartsskriveren
• Kalkulere minstelønn utfra registreringene i fartsskriveren
• Sjåføren følger saksgangen på avvikene de har rapportert
• Brudd på Kjøre- og Hviletidsbestemmelsene i ny drakt
• Last ned hele bruddrapporten om man ønsker mer detaljer.
• Ny fraværsmodul. Her kan du søke om ferie og legge inn sykefravær.
• I kalenderen kan du se hva som er registrert og status for registreringen.
• Nå samles alle opplysninger om kjøretøyet på en plass. Selvfølgelig får hoved sjåfør og bedrift varsel om dokumenter må fornyes
• Sende meldinger til appen og ha full kontroll på om den er lest eller ikke
• Alle førerkort og kompetansebevis ligger i appen. Her kan enten sjåføren eller bedriften oppdatere.
• Lett å oppdatere nye utløpsdatoer og du har selvfølgelig full kontroll på den enkelte klasse.
• Holder personalia oppdatert. Hvem dine nærmeste pårørende er en del av pakken.
• Modulen kan brukes for å hente og levere, som vil gjøre hverdagen lettere for flere.
• En feil kan enkelt videresendes ut av hus slik at verkstedet oppdaterer status direkte.
• Sikker jobb analyse, vaskelogg, sjekkliste på lasting.
interessant. Transportnæringen møter stadig strengere krav til dokumentasjon, HMS, arbeidstid og kontroll. Samtidig presses mange bedrifter økonomisk og
administrativt. Da kan det være nettopp den nye NLF-appen som blir en viktig konkurransefordel for bedriftene - og en lettelse for sjåførene.
Med bakgrunn i regnskapstall fra 2024 har Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomført en omfattende opprydding i datagrunnlaget for vektingen i «KILT-indeksen».
SSB foretar normalt en revisjon av lastebilindeksen hvert femte år. Unntakstilstanden med Covid og regnskapstallene i den perioden gjorde en riktig økonomisk revisjon vanskelig. Nye regnskapstall fra 2024 gjør derimot at kostnadsindeksen for transportbransjen endelig kan oppdateres.
SSB er fornøyd, både med innsatsen fra NLFs representanter i referansegruppa,
de som har representert de ni viktige hovedområdene, samt den store mengden av gode besvarelser fra NLF-medlemmene.
15 000 kjøretøy
SSB sendte undersøkelsen til 2008 transportforetak. De mottok 1 686 besvarelser, som samlet omfattet 14 748 kjøretøy fordelt på ni transportsegmenter.
– Tallene er oppsiktsvekkende gode,
Resultatet er en indeks som trolig står sterkere enn tidligere – og som i større grad gjenspeiler den faktiske kostnadsstrukturen i norsk transportnæring.
selv om over 300 skjema ble fjernet på grunn av mangelfulle besvarelser eller andre avvik før de endelige vektene ble fastsatt. Innflytelsen fra de største flåteeierne blir også noe begrenset for å oppnå riktige vektinger, sier Henrik Eli Almaas i SSB.
– Resultatet er en indeks som trolig står sterkere enn tidligere – og som i større grad gjenspeiler den faktiske kostnads-
KILT - Kostnadsindeksen for vare- og lastebiltransport
Kostnadsindeksen for vare- og lastebiltransport er blant de viktigste
økonomiske verktøyene i norsk transportnæring. Den påvirker alt fra kontrakter og prisreguleringer til serviceavtaler og lønnsomhetsvurderinger.
strukturen i norsk transportnæring. Den gir et omfattende bilde av norsk transportnæring, enten det gjelder langtransport, tankbil, renovasjon, bilberging eller varebiltransport. Men, store datamengder betyr ikke automatisk god datakvalitet, slår han fast.
SSB mener at målet ikke bare var å samle inn flest mulig svar. Derimot å sikre et mest mulig representativt bilde av næringen. Derfor ble utvalget bygget opp med både størrelses-stratifisering og egne kvoter for ulike kjøretøygrupper.
– Et helt tilfeldig utvalg kunne gitt skjeve resultater dersom enten svært små eller svært store foretak fikk for stor plass i materialet, sier Thorleif Foss, som har vært hovedkoordinator hos NLF.
– Da besvarelsene begynte å komme inn, oppdaget SSB raskt at enkelte foretak hadde rapportert svært lave kostnader. Ved nærmere gjennomgang viste det seg at noen skjema enten var ufullstendige eller manglet sentrale kostnadsposter som drivstoff og arbeidskraft. SSB valgte derfor å gjennomføre en omfattende kvalitetskontroll i tre trinn, forklarer Almaas.
Å identifisere ekstreme avvik
Ved hjelp av statistiske analyser målte SSB hvor langt hver besvarelse lå fra gjennomsnittet i sin kjøretøygruppe. Samlet sett fant SSB 47 besvarelser som kunne kategoriseres som ekstremverdier. Dette tilsvarte 3,3 prosent av det samlede utvalget.
– Statistisk metodikk kan virke veldig teknisk, men det handler om noe så enkelt som å hindre at enkeltbesvarelser med åpenbare feil
får stor betydning for hele næringen. I kostnadsindeksen vektes foretakene etter antall kjøretøy. Dermed vil store flåteeiere automatisk få større innflytelse på sluttresultatet enn små aktører. SSB oppdaget imidlertid at enkelte svært store foretak fikk en uforholdsmessig tung påvirkning på de nye vektene. Derfor ble det innført et tak på hvor mange kjøretøy som kunne telle med fra hvert foretak, forklarer Almaas.
Drivstoff ned – arbeidskraft opp Grensen ble satt til to ganger gjennomsnittlig antall kjøretøy innen hver kjøretøygruppe.
Effekten ble tydelig i noen av segmentene. Innen nærtransport ble det effektive antallet kjøretøy hos de største aktørene redusert fra 2568 til 853 i beregningene!
– Dette er et viktig signal for NLFs medlemmer, sier Foss. KILT-indeksen skal speile hele næringen – ikke bare kostnadsstrukturen hos de aller største
Kostnadsindeksen for vare- og lastebiltransport
– KILT – fungerer i prinsippet på samme måte som konsumprisindeksen. SSB samler inn store mengder pris- og kostnadsdata. De systematiserer dem, og lager et samlet gjennomsnitt som skal beskrive kostnadsutviklingen
i ulike deler av bransjen.
5 hovedområder:
• Drivstoff
• Arbeidskraft
• Bom- og fergekostnader
• Kapital
• Øvrige kostnader som dekk, forsikring, vedlikehold og administrasjon
Til sammen utgjør disse 100 prosent av kostnadsbildet.
9 kjøretøygrupper:
• Nærtransport
• Regionaltransport
• Langtransport
• Tank- og bulktransport
• Tømmertransport
• Anleggstransport
• Renovasjon
• Varebil
• Bilberging
Hver gruppe har sin egen kostnadsprofil og sin egen vekting.
• Skjemaer med totale kostnader under 1 000 kroner er fjernet.
• 10 prosent av de minste foretakene innen hver kjøretøygruppe er tatt ut. Disse hadde kostnadsprofiler som skilte seg markant fra resten av næringen.
• Ekstreme avvik ble luket bort.
• Etter den omfattende editeringen sto SSB igjen med 1 374 tellende besvarelser og 14 236 kjøretøy
• Tallene er overraskende sterke, selv om mer enn 300 skjemaer måtte tas ut på grunn av mangelfulle svar eller andre avvik før de endelige vektingene kunne fastsettes. Samtidig er påvirkningen fra de største flåteeierne tonet ned for å sikre mest mulig riktige vekter.
konsernene. Nå har vi en mer «robust» indeks.
– De nye vektene vil vise interessante utviklingstrekk i transportøkonomien. Drivstoffandelen faller i de fleste kjøretøygrupper, mens arbeidskraft får større betydning. Dette gjelder særlig innen nærtransport, anleggstransport og tankog bulktransport, sier Almaas.
NLF følger nøye med
Under gjennomgangen stilte referansegruppen flere kritiske spørsmål – særlig til anleggstransport, hvor enkelte mente drivstoffvekten fremstod for lav og arbeidskraftandelen for høy. SSB svarte med å analysere materialet ytterligere. Konklusjonen ble at forskjellene i stor grad skyldes strukturelle ulikheter mellom små og store foretak. Små selskaper har ofte eldre materiell og høyere drivstoffkostnader. Store selskaper har mer kapitalintensiv drift og høyere arbeidskraftandel. SSB mener at de nye vektene i hovedsak reflekterer reelle forskjeller i næringen – ikke feil i statistikken.
«Dette stemmer ikke hos oss»
Når indeksen publiseres og viser at kostnadene har økt med for eksempel fem prosent, vil enkelte bedrifter mene at deres egne kostnader har steget langt mer. En transportør på Sørlandet kan ha en helt annen virkelighet enn en tilsvarende aktør på Kongsvinger. Avstander, topografi, lastevekt, tomkjøring, vinterforhold og organisering varierer enormt.
Klar sammenheng mellom kjørelengde og kostnadsstruktur
• Langtransport har fortsatt høy drivstoffandel
• Renovasjon og bilberging har langt høyere andel arbeidskraft
• Også verksted og service peker seg ut som tunge kostnadsdrivere.
• Reparasjon og vedlikehold er den største posten innen «øvrige kostnader» i de fleste transportsegmenter.
KILT brukes av markedet
Representanter fra referansegruppen undersøkte hvordan store aktører som Norsk Scania, Bertel O. Steen og Volvo Norge regulerer sine serviceavtaler. Det viste seg at de nevnte benytter SSBs delkostnadsindekser som grunnlag for sine prisjusteringer.
Dette beskriver viktigheten av KILT som økonomisk referanse i transportnæringen.
SSB rydder ordentlig i datagrunnlaget og samtidig begrenser de dominansen fra de største aktørene. Dette kan bidra til ytterligere å styrke tilliten til hele indeksen – både hos transportørene, kundene og leverandørene
Dermed vil heller ikke én felles indeks kunne treffe alle hundre prosent. Men hva er alternativene?
Noen mener at hele indeksen bommer på deres bedrifts virkelighet. Men, det er nettopp her kjernen i hele indekssystemet ligger, forklarer Foss. Indeksen er ikke laget for én bedrift. Den er laget for en hel bransje. og det er SSB som har det faglige ansvaret for at indeksen blir mest mulig representativ for kjøretøygruppene som omfattes.
Skulle man hatt egne indekser for ulike regioner, driftsformer og kontraktstyper, ville systemet blitt så fragmentert at det både mistet mye av funksjonen sin, og at kostnadene for å lage lokale indekser for hele landet – vil være astronomiske for NLF.
– De fleste transportørene har sannsynligvis en kostnadsstruktur som avviker noe fra gjennomsnittet i næringen på enkelte områder, enten på grunn av geografiske, driftsmessige eller andre forhold. Dersom avviket er vesentlig, bør lastebileierne vurdere å skreddersy sin egen kostnadsindeks ut fra det faktiske kostnadsbildet i bedriften.
Lastebilindeksen gir imidlertid et godt uttrykk for endringene i det gjennomsnittlige kostnadsbildet for lastebilnæringen.
Modellen er et kompromiss
Beregningen av drivstoffprisene er kanskje det tydeligste eksempelet på hvor forskjellen mellom lokal virkelighet og indeksen kan bli stor.
SSB samler inn priser fra flere store drivstoffleverandører hver eneste dag gjennom et helt kvartal. Prisene gjennomsnitt-beregnes før de inngår i indeksen. Det betyr at kraftige prishopp ikke nødvendigvis slår fullt ut med én gang.
Drivstoffprisene steg voldsomt mot slutten av det første kvartalet i 2026, men i indeksen fikk denne perioden bare en tredjedel av vekten i kvartalet. Resultatet ble at mange transportører mente indeksen ikke speilet situasjonen. I realiteten gjorde den bare det den er til for, som er å vise et gjennomsnitt over tid for et helt kvartal.
En revisjon med stor betydning
Den nye indeksen skal når den publiseres dekke andre kvartal 2026. Den nye kostnadsindeksen blir presentert 23. juli 2026. Revisjonen handler ikke bare om tall. Den handler også om tillit til SSB og
Tidligere ble kostnadsindeksen publisert månedlig. Nå skjer publiseringen kvartalsvis, og bakgrunnen er et ønske om mer stabile tall. I perioder med store prissvingninger på diesel kan kvartalsmodellen oppleves tregere enn før. Det er da også bakgrunnen for at NLF har utviklet egne verktøy, som dieselkalkulatorer og løpende prisoversikter, for å hjelpe transportører med mer kortsiktige justeringer.
NLF. Bransjen er avhengig av et felles og troverdig referansepunkt.
– Det er min påstand, at riktig beregning og god metodikk er brukt, men vi skal også være oppmerksom på at produktet fremstår av valgene som er gjort både av referansegruppa og SSB, avslutter Foss.
Lastebilindeksen er offentlig
Grunnlaget er regnskapstall, ikke skjønn eller «synsing! Kostnadsindeksen brukes
i kontrakter, prisreguleringer og forhandlinger av hele transportsektoren. SSB krever offentlighet rundt dette systemet. Når SSB publiserer metode, vekter og grunnlag åpent, gir det indeksen en troverdighet som ville vært vanskelig å oppnå dersom tallene ble utviklet bak lukkede dører.
Dette er det viktigste poenget - Lastebilindeksen er ikke perfekt for noen, men den er nødvendig for alle.
Prisinnhenting fra utenlandske selskaper?
Det er problematisk for SSB å innhente priser regelmessig fra utenlandske selskaper. Årsaken er at SSB ikke har lovhjemmel til å pålegge utenlandske selskaper opplysningsplikt. Datainnhenting fra utenlandske selskaper blir derfor mer tilfeldig og ofte personavhengig. Beregningen av kostnadsindeksen for vare- og lastebil er avhengig av regelmessig innsamling av priser for de samme produktene. Dersom enkelte priser eller datakilder uteblir i enkelte kvartaler fordi de ikke har vært mulig å innhente, skaper dette utfordringer for kvaliteten og konsistensen i indeksen.
Vi har samlet inn priser på påbygg for både tank- og bulktransport og tømmertransport. Disse prisene vil inngå i indeksen fra og med publiseringen for andre kvartal 2026. For tank- og bulktransport har vi samlet inn priser på tankpåbygg på 18 000 liter og priser på tre-akslede tankhengere. For tømmertransport har vi samlet inn priser på banker til bil (4 banker) og henger med seks banker (fem aksler). Metodikken for vektingen mellom betydningen av prisen på ny bil og prisen på påbygg er beregnet med utgangspunkt i forholdet mellom prisen på ny lastebil (chassis) og prisen på de relevante påbyggene i referanseperioden (1. kvartal 2026).
Ta kontakt med oss lokalt
Som samarbeidspartner for NLF gir vi deg trygge og gode finansieringsløsninger. Vi kjenner transportnæringen godt og er tett på kundene våre, også lokalt.
Du får rask og fleksibel oppfølging, konkurransedyktige betingelser og gode, digitale løsninger som gir deg full oversikt.
www.nordeafinance.no
Jenny syntes at den første perioden som sjåførlærling var litt tung. Det var mye som skulle læres, men hun bestemte seg for at dette skulle hun klare. Nå har hun bestått fagprøven, fått litt endring i kjøreruter og trives godt som sjåfør på ruta mellom Kyrksæterøra og Trondheim, hos Lomundal Transport AS.
TEKST OG FOTO: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no
Usikker på yrkesvalget
Som mange andre unge, var Jenny også usikker på hva hun skulle bli. På VG1
startet hun på Teknologi- og industrifag på Kyrksæterøra videregående skole. Via Transport og logistikk (VG2) i Meldal,
havnet hun på Landslinja for yrkessjåfører i Stjørdal. –Her tok jeg 19-ukers kurset, kjørte opp for både bil og henger og tok YSK-en også, forteller hun.
– De fleste på VG2 kom fra familier i transportbransjen. Min far er møbelsnekker med eget firma hvor mamma også jobber, men bestefar kjørte brøytebil, dumper og gravemaskin. Jeg har nok blitt litt påvirket av ham, smiler Jenny. Jeg var med ham på jobb fra tre-fire-årsalderen, og det syntes jeg var veldig artig. Han er
I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket.
Navn: Jenny Bjerknes
Alder: 20 år
Bor: Staurseta, Vinjøra i Heim kommune
Jobb: Kjører vinduer for Lian Vinduer AS
Arbeidsgiver: Lomundal Transport AS Kjører privat: Mercedes E200 CDI, automat, 2006-modell
Sivil status: Singel
pensjonert nå, men liker mitt yrkesvalg veldig godt og har også vært med meg i bilen noen ganger.
God bistand fra lærer
Det var en lærer fra Transport og logistikk som anbefalte Jenny å søke lærlingeplass hos Lomundal Transport, og hun var først her på utplassering mens hun gikk VG2. Med nesten nitti ansatte, over femti biler og rundt ett hundre og seksti millioner i omsetning, er konsernet en
solid og veletablert virksomhet med søsterselskapene Øverland Transport (kjøpt i 2022) og Gas Trans Hemne. – I lærlingetiden var jeg først med en annen sjåfør, sier Jenny. –Men så snart jeg hadde kjørt opp, var det ut på veien på egen hånd. De første to månedene var det nærkjøring i Trondheimsområdet, men etter hvert fikk jeg min egen bil og kjørte alene på rute mellom Trondheim og Horten samt til Nord Norge. Jenny forteller at det var noen
reaksjoner på at hun var jente og stålbilsjåfør. I dag, med den kjøringen hun har, er det sjelden at noen reagerer på det. –Det har jo blitt en del jenter i transportbransjen, og dette er absolutt ikke noe problem, presiserer hun.
Bevisst strategi for lærlinger Øystein Lomundal forteller at selskapet har tatt inn mange lærlinger gjennom årene og har som mål å ha minst én lærling til enhver tid. –Vi har allerede nå signert en ny lærling som starter til høsten. Dettte er også en kvinnelig sjåfør som har vært mye med Jenny på utplassering. Vi er bevisste på å ha en progresjon i lærlingetiden, fra passasjer og «hjelpemann» til egen bil med gradvis mer krevende ruter. Dette kombinerer vi med teoretiske oppgaver, sier Øystein.
“ – Jeg har blitt ganske god på rygging, i denne jobben
– Det å ha hatt Jenny som lærling har vært veldig gøy, forteller han. Hun har hatt en læringskurve vi har blitt imponert av. Samarbeidet med oss på drift er veldig bra, og hun er et ja-menneske som ikke takker nei til en langtur når det er behov for det.
Tøff start
Jenny forteller at hun syntes jobben var litt krevende i starten. –Som den yngste sjåføren og eneste jenta som kjører, følte jeg at jeg ikke hadde så mye til felles med de andre. Jeg var noen ganger innom tanken på at dette kanskje ikke var noe for meg, innrømmer hun. –Det er litt utfordrende å måtte spørre om alt, og det tok et års tid før jeg følte at jeg hadde oversikten og følte at jeg behersket jobben. Fagbrevet ble tatt i desember 2025, med meget godt resultat. Fagprøven foregår over to dager. Én dag med skriftlig prøve og én dag med praktisk lasting og kjøring, hvor en fra nemnda sitter i bilen sammen med kandidaten og en annen kjører i bil bak.
– Den første vinteren var det mange turer til Nord Norge. På denne ruten
kunne det være vanskelige kjøreforhold, og jeg fikk god trening i å legge på kjetting. På byggeplasser kan det også være glatt og dårlig framkommelighet. Det å kunne legge på kjetting er derfor en nyttig kunnskap som jeg nå kan godt, sier Jenny.
Fra langkjøring til nærkjøring Kjøringen fra Trondheim til Østlandet og Nord Norge gjorde at Jenny var borte hele uka og kom hjem sent fredag kveld hver uke. –Jeg hadde nok mest lyst til å ha kjøring hvor jeg kom hjem hver dag. Da jobben som sjåfør mellom Kyrksæterøra og Trondheimsområdet, for Lian vinduer, ble utlyst, søkte jeg på denne og var så heldig å få den, smiler hun. – I dag trives jeg veldig godt og er veldig fornøyd med valget jeg tok. Ingen dag er lik den andre, og jeg treffer mange trivelige folk i jobben. Vinduene jeg kjører, skal leveres til byggeplasser, og noen ganger kan det være krevende og trange for-
hold ved lossing, forteller hun. – En av de tingene jeg har lært, er at det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite. Jeg ringer alltid til byggeplassen når turen starter og får informasjon om hvordan forholdene er. Jeg har nok også lært av feil jeg gjorde i starten. Med en bil som er nesten fire meter høy, er det dumt å velge en rute med undergang på maks 3,60. Én gang måtte jeg rygge tilbake i motsatt kjørefelt, midt i rushtrafikken i Trondheim, og da var jeg nok litt svett i panna. Nå bruker jeg en kjekk app som viser makshøyde på underganger og slikt.
Trivsel er viktig
– Selvstendighet er viktig for å trives i en slik jobb, forteller Jenny. – Jeg snakker med kunder hele dagen, men er stort sett alene i bilen. Det er derfor viktig å trives i eget selskap. Det er også lurt at man er god på planlegging for å få dagene til å gå opp.
Det kan være ganske travelt og litt
Valg av arbeidsgiver er like viktig som valg av yrke
stress i denne jobben av og til, men i det store og hele er det lite å klage over og jeg trives veldig godt. I bilen hører jeg på podcaster på NRK-appen og popmusikk.
I fritida bruker jeg tiden sammen med familien og til litt dataspill. Mange i familien min tegner, og det har jeg også drevet en del med. Dessuten har jeg begynt å spare til egen bolig, men alt er ganske dyrt, særlig rundt Kyrksæterøra. Det hadde vært fint å få redusert tiden jeg bruker på pendling, men vi får se hva det blir til.
Jenny forteller at hun med stor sannsynlighet er i samme jobb om ti år. –Jeg trives veldig godt, både med Lomundal Transport som arbeidsgiver og med de fine kollegaene jeg har.
Anbefaler yrket
Jenny har en klar anbefaling: – Hvis det er andre unge som vurderer sjåføryrket, er det bare å gå for det! Selv om det i starten kan føles litt tungt, det er mye som
skal læres, så er det bare å bestemme seg for at dette skal jeg klare! Hun presiserer at valg av arbeidsgiver også er veldig viktig. –Mange av de som tok lappen samtidig med meg har måttet bytte arbeids-
På vei med vinduer til byggeplasser
giver på grunn av dårlig miljø og kjønnstrakassering, og det hører jo ingen steds hjemme. Sånn har vi det ikke her, avslutter hun.
• En ny IRU-rapport viser at mangelen på sjåfører for lastebiler og busser i Europa er i ferd med å komme ut av kontroll, drevet av økt transportetterspørsel og en aldrende sjåførstand. Ifølge rapporten er det i dag mellom tare hundre og åtti og fire hundre og tjuefem tusen ubesatte lastebilsjåførstillinger i Europa.
• Etterspørselen etter yrkessjåfører økte med førtifire prosent fra januar til september i år, i de seks landene IRU har studert.
• Lastbiler transporterer syttifem prosent av Europas gods i volum og åttifem prosent av bedervelige, høyverdige og medisinske varer, som vaksiner og mat.
– Uten yrkessjåfører vil Europas økonomi, sosiale mobilitet og klimaplan stoppe opp.
• Hele Europa lider av sjåførmangel, i Norge alene er det behov rundt to tusen fem hundre nye sjåfører hvert år frem mot 2030. Rekruttering er en av de viktigste faktorene for å få gjort noe med sjåførmangelen.
Illustrasjonsfoto: Enova
Energikartleggingsforskriften ble vedtatt 1. oktober 2024 med krav om rapportering første gang 30. september 2026.
TEKST: Kjell Olafsrud • ko@lastebil.no
NVE har på oppdrag fra departementet utarbeidet en veileder for forskriftens bestemmelser og rapporteringen skal administreres av Enova. Norges Lastebileier-Forbund har fått mange spørsmål fra medlemmer som har blitt kontaktet av rådgivningsfirmaer som har tilbud sine tjenester da det i forskriften er krav til å bruke en godkjent energirådgiver.
Energikartlegging
Da forskriften ble innført i 2024 ble det bestemt at alle foretak som driver økonomisk aktivitet i Norge, og som har hatt et
gjennomsnittlig energibruk på minst 2,5 GWh per år de siste tre årene, skal gjennomføre en energikartlegging hvert fjerde år.
I ettertid viser det seg at man ikke har tenkt på transportselskaper, men NLF har nå fått bekreftet av Statsråd Terje Aasland at forskriften også omfatter transportselskaper. Det vil si at transportselskaper som bruker mer enn 250.000 liter diesel eller energi som til sammen er over 2,5 GWh omfattes av forskriften. Enova som er satt til å samle inn data har laget en veileder for rapporteringen. Utfordringen her er at det legges stor vekt på tiltak for å redusere energiforbruket. NLF har påpekt at dette er uhensiktsmessige metoder for transportbedrifter, og bruk av en ekstern konsulent/energirådgiver har liten verdi for en transportbedrift.
Vi er derfor i dialog med Enova for å finne hensiktsmessige måter å rapportere
på som gir verdi for transportbedrifter. Dette arbeidet vi fortsette frem mot sommeren og vi håper å kunne informere mer om dette i løpet av sommeren.
Oversikt
Det som er klart er at alle som har et forbruk over 2,5 GWh må kartlegge sitt forbruk. Det vil si at arbeidet med å skaffe dokumentasjon og oversikt over energiforbruket kan igangsettes.
På Enova sine nettsider ligger det et skjema som kan benyttes, men NLF vil så snart som mulig komme med forslag til løsning på hvordan dette best kan gjøres og hva som vil bli akseptert av Enova.
Det er ikke lenge til fristen for første rapportering 30. september, men vi har grunn til å tro at det ikke vil bli sanksjonert på bakgrunn av denne fristen så det er ingen grunn til panikk ennå.
Begrenset parti – førstemann til mølla!
Vi har fått inn et parti brukte lastebildekk med mye kjørelengde igjen. Dette er en gyllen mulighet for deg som trenger gode dekk – uten å betale fullpris.
• God kvalitet
• Mange kilometer igjen
• Betydelig lavere pris enn nytt
Pris settes etter dimensjon og gjenværende mønsterdybde (mm) – du betaler kun for verdien du får.
Ikke vent – dette går fort ut av lager!
Snakk med oss for en hyggelig handel.
vianor.no
NLF Troms deltok på brannøvelse i ny tunnel på Hålogalandsveien. Det er mørkt i tunnelen. Plutselig går alarmen. En lastebil har tatt fyr. Røyk sprer seg raskt, sikten forsvinner, og på sekunder oppstår den situasjonen alle tunnelbrukere frykter mest. Heldigvis er dette bare en øvelse.
Nyutviklet brannsikkerhetssystem
Skanska inviterte nylig til beredskapsog brannøvelse i Brattfjelltunnelen på den nye Hålogalandsveien mellom Gullesfjordbotn og Sortland på rv. 85. Den rundt 1,4 kilometer lange tunnelen er en del av Nord-Norges største samferdselsprosjekt, der totalt 82 kilometer vei, syv tunneler og 22 broer skal knytte regionen tettere sammen og gi både kortere reisetid og økt trafikksikkerhet.
For transportnæringen er tunnelsikkerhet et tema som aldri blir mindre viktig. Moderne kjøretøy er sikrere enn
tidligere, men når en brann først oppstår i et lukket tunnelrom, er det ofte røyken som blir den største faren.
Røyken dreper
De fleste som omkommer i tunnelbranner, dør altså ikke av flammene. De dør av røyken.
Derfor har Statens vegvesen valgt å teste ut et helt nytt system for brannsikkerhet og evakuering i tunnelene på Hålogalandsveien.
I stedet for å la røyken spre seg gjennom hele tunnelen, er målet å isolere den til området rundt brannstedet ved
hjelp av avansert og automatisk styring av tunnelviftene. Systemet skal skape tryggere forhold for både redningsmannskaper og personer som befinner seg i tunnelen.
Resultatet er at trafikanter i større grad kan evakuere i begge retninger, i stedet for å bli tvunget til å bevege seg kun én vei ut av tunnelen.
Under øvelsen fikk deltakerne se hvordan teknologien fungerer i praksis.
Grønne lysdioder viser trygg retning og leder trafikantene mot nærmeste utgang. Røde lysdioder markerer stopp og varsler om at området ikke skal passeres. Informasjonen gis raskt, tydelig og uten at trafikantene trenger å tolke kompliserte meldinger i en stresset situasjon.
Ser gjennom røyken
En annen viktig del av sikkerhetsløsningen er overvåkingen. I Brattfjelltunnelen er det montert 24 kameraer.
Disse er ikke bare vanlige
Brannøvelse:
overvåkingskameraer, men også termiske kameraer som registrerer varme. Det betyr at mennesker og dyr kan oppdages selv om tunnelen er fylt med røyk og sikten er nær null.
For Vegtrafikksentralen (VTS) gir dette helt nye muligheter til å få oversikt over situasjonen og raskt identifisere personer som trenger hjelp.
Kameraene har dessuten integrerte høyttalere. Operatørene på VTS kan derfor snakke direkte til personer som befinner seg i tunnelen.
I en kritisk situasjon kan slike meldinger være avgjørende:
• Gå mot grønt lys.
• Hold dere på høyre side.
• Nødetatene er på vei.
Samtidig kan kamerabildene deles direkte med brann- og redningsetatene, slik at innsatsmannskapene får et best mulig situasjonsbilde allerede før de ankommer stedet.
Informasjon kan også sendes direkte til bilistene via DAB-radioen i kjøretøyet.
Viktig læring for transportnæringen
For NLF Troms var øvelsen en verdifull mulighet til å se hvordan fremtidens tunnelsikkerhet kan fungere i praksis.
Transportnæringen er blant de største brukerne av det nye veinettet, og yrkessjåfører vil være blant dem som først møter utfordringene dersom en alvorlig hendelse oppstår.
Øvelser som dette gir viktig innsikt for transportnæringen
Øvelser som dette gir derfor viktig innsikt både for myndigheter, entreprenører og transportbedrifter.
Hålogalandsveien er et av de største samferdselsløftene som er gjennomført i Nord-Norge. Prosjektet skal redusere
reisetiden betydelig og gi bedre fremkommelighet mellom Harstad, Sortland, Lødingen, Tjeldsund og områdene rundt. Skanska har ansvaret for utbyggingen gjennom en OPS-kontrakt, og skal også stå for drift og vedlikehold av anlegget i en lengre periode etter ferdigstillelsen.
Når tunnelene etter hvert åpner for ordinær trafikk, vil sikkerhetssystemene være blant de mest moderne som er tatt i bruk på norske veier.
Deltok fra NLF
Fra NLF deltok fylkesleder i NLF Troms, Eirik Markussen, COO i Haukebøe, Sverre Haukebøe, daglig leder i Berg Transport, Raymond Andersen, samt regionsjef Odd-Hugo Pedersen.
For deltakerne ble øvelsen en påminnelse om at moderne tunnelsikkerhet handler om langt mer enn brannslukkere
og nødtelefoner. Avansert ventilasjon, termiske kameraer, intelligent trafikkstyring og direkte kommunikasjon med trafikantene kan utgjøre forskjellen mellom en alvorlig hendelse og en katastrofe. Når alarmen går, er det allerede for sent å begynne å planlegge. Derfor er slike øvelser avgjørende – både for dem som bygger tunnelene, dem som skal redde liv,
og dem som hver dag skal bruke veiene. Det er også hevet over tvil at det nyutviklede brannsikrings-systemet til Skanska på mange måter er revolusjonerende. Når får vi etablert en ny praksis for tunellsikkerhet. Og er systemet klart, ikke bare for nye tuneller, men for utbedring av eldre tuneller? NLF vil følge opp denne «gladsaken» i tiden fremover.
Min personlige opplevelse var at øvelsen ga et konkret bilde av hvor mye som faktisk skjer når et varsel går i en tunnel. Inntrykket mitt var at systemet virket gjennomtenkt og at flere tiltak spiller sammen: varsling, overvåking, ledelys og kommunikasjon. Det gjør det lettere å forstå hvordan trafikantene kan bli oppdaget raskt, få tydelig informasjon og ledes i trygg retning ved en hendelse. Det viktigste for meg var å se at sikkerhet ikke bare handler om ett tiltak, men om et helhetlig system som skal fungere under press. Røyken ble rask isolert til skadestedet og raskt ført ut av tunellen etter at alle var evakuert.
Vi deltok innledningsvis som observatører i kontrollrommet utenfor tunellen og fikk se forløpet av øvelsen på skjerm og hørte kommunikasjon som pågikk. Etterpå fikk vi overvære øvelse inne i tunellen.
Regionsjef Odd-Hugo Pedersen er svært fornøyd med nytteverdien av øvelsen.
NLFs administrerende direktør, Knut Gravråk, er fornøyd med årets resultat. Særlig hensyntatt de kravene vi møtte fra motpartene våre.
TEKST: Kjell Olafsrud • ko@lastebil.no
Leder av NLF Arbeidsgivers Tariffutvalg, Ingjerd Budweg, har også kommentert at «Årets lønnsoppgjør har vært blant de mest krevende på mange år, men vi mener resultatet er det beste som kunne oppnås innenfor årets rammer.»
Utsettelse
Det er oppnådd enighet om å utsette ikrafttredelsen av kravene til forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger til 1. juli 2027.
Dette er et viktig resultat for NLF og våre tariffbundne medlemsbedrifter.
– Vårt utgangspunkt er at utbetaling av sykepenger er en oppgave som skal ligge hos staten, ikke hos den enkelte arbeidsgiver. Vi kunne likevel ikke se bort fra at streikene i andre tariffområder viste at en eventuell konflikt i vår bransje kunne blitt langvarig og kostbar for våre tariffbedrifter. Mest sannsynlig uten et bedre resultat enn det vi har oppnådd gjennom forhandlinger. Derfor er det en viktig seier at vi nå har fått utsatt ikrafttredelsen, slik at våre bedrifter får nødvendig tid til å forberede seg, sier administrerende direktør Knut Gravråk.
Press på myndighetene
– Men det virkelige arbeidet starter nå, sier Gravråk. Vi må sammen med de andre organisasjonene legge press på myndighetene slik at NAV settes i stand til å gjøre den jobben de er satt til å gjøre. På den måten kan vi gjøre belastningen så liten som mulig for bedrifter som nå settes til å utføre en oppgave som staten egentlig er ansvarlig for.
– Når verken mekling eller streik i tid-
ligere oppgjør har vist at man kommer utenom forskuttering av sykepenger, er det svært gledelig at vi har fått virkningsdatoen utsatt til 1. juli 2027. Dette gir oss bedre tid til opplæring og oppbygging av rutiner og systemer, og NLF skal bidra til dette på best mulig måte, sier Budweg
• Partene er enige om at bedriftene skal forskuttere sykelønn, pleiepenger og foreldrepenger i inntil fire måneder, begrenset til de ytelser som NAV refunderer. Ordningen gjelder fra 1. juli 2027 for ansatte med minst seks måneders ansiennitet i selskapet.
• Partene er enige om at bedriftene skal synliggjøre leverandør og sats for tjenestepensjon.
“ Det virkelig arbeidet starter nå
I tillegg til dette ble partene blant annet enige om:
• Det gis et generelt tillegg på kr. 6,50 per time med virkning fra 1. april.
• Det gis et godstillegg på kr. 4,00 per time med virkning fra 1. april.
• Fagbrevtillegget økes med 2 kroner til totalt 15 kr fra 1. april.
• Minstelønnssatsene økes med 5 kroner fra 1. august. Dette vil kun berøre dem som ligger på eller under de nye minstelønnssatsene.
• Matpengesatsen ved overtid økes til 114 kroner.
• I overenskomstene tas det inn tekst om beredskapsvakt, med henvisning til arbeidsmiljøloven.
• I tillegg skal det i alle tariffbundne bedrifter gjennomføres lokale forhandlinger. De lokale forhandlingene skal ikke iverksettes før det sentrale oppgjøret er vedtatt i uravstemning.
• Blir disse tallene tellende kan det se ut som minste allmenngjort minstelønn blir 244,50.
Frist for uravstemning er satt til 30. juni. For NLF Arbeidsgivers medlemmer gjelder at medlemmer som er uenig i oppgjøret varsler dette per e-post til amg@lastebil.no. Alle bedrifter som holder seg i ro, eller som ikke avgir svar, anses å ha støttet forslaget. Norges Lastebileier-Forbund vil orientere nærmere når vi vet resultatet av uravstemningen.
Selv om det verken er valg eller Transportturné i sommer vil NLF være aktivt tilstede mange steder rundt i landet.
På mange av disse stedene kan du treffe alt fra Forbundsleder Tore Velten og andre i NLFs ledelse, og ikke minst mange lokale NLFere-bileiere og sjåfører. Det blir aktiviteter, kvalifisering til Kjetting NM, litt god servering og ikke minst debatter og gode diskusjoner. Følg med på lastebil.no under Hva skjer for nærmere detaljer. Informasjon vil også komme i nyhetsbrevene både fra NLF sentralt og regionalt.
Steder du kan treffe NLF i sommer:
• Bergingsmesse Storefjell 19. – 21. juni
• Gardermoen Trucking Festival 26. – 28. juni
• Countryfestivalen i Seljord 23. – 25. juli
• Trøkk n´ Truck 30. juli – 1. august
• Arendalsuka 10. – 14. august
• Harstad Truckfest 21.– 23. august
Hva som skjer utover høsten kommer vi tilbake til i neste nummer. Blant annet med bred omtale av «Følg drømmen ikke strømmen» turneen som besøker hele landet i september og oktober.
85 år
12. Bjarne Fadum, 3122 Tønsberg
80 år
3. Erik Hundhammer, 5588 Ølen
5. Arild Sand, 3300 Hokksund
9. Thage Sørensen, 1279 Oslo
19. Ole Solum, 3127 Tønsberg
20. Jens Petter Grøtting, 2410 Hernes
21. Per Tore Wefall, 3936 Porsgrunn
75 år
9. Øivind N. Olsen, 613 Fredrikstad
15. Odd Nygård, 2428 Søre Osen
28. Arnt Egil Fredheim, 1746 Skjeberg
70 år
13. Lars Johan Lyngnes, 5498 Matre
16. Olaf Kr. Fossum, 7670 Inderøy
21. Odd Magne Gulla, 6652 Surnadal
22. Egil Haugen, 1850 Mysen
60 år
16. Pål H. Dobloug, 2322 Ridabu
16. Erik Carlsson, 2414 Elverum
21. Knut Brevad, 2560 Alvdal
50 år
6. Roger Høstland, 1415 Oppegård
30 år
10. Mats Eliassen, 9910 Bjørnevatn
90 år
5. Jens Tore Johnsen, 4905 Tvedestrand
10. Odd Hellebust, 0987 Oslo
85 år
21. Ole Nes, 3340 Åmot
80 år
7. Ole Johnny Johnsen, 3320 Vestfossen
11. Ove Almroth, 2020 Skedsmokorset
26. Tor Agnar Mollestad, 4760 Birkeland
26. Øyvind Vik, 7633 Frosta
30. Odd Paulsen, 1930 Aurskog
75 å
2. Svein Isebakke, 1890 Rakkestad
2. Roald Johan Larsen, 9517 Alta
9. Arne Inge Pedersen, 4050 Sola
14. Thomas Waaler, 1930 Aurskog
17. Olav Vik, 5643 Strandvik
31. Kåre Eriksen, 3080 Holmestrand
70 år
21. Bård Lyssand, 5210 Os
30. Odd Arne Humborstrand, 6776 Kjølsdalen
60 år
4. Erik Ravnås, 3350 Prestfoss
10. Jan Tore Tømte, 2090 Hurdal
12. Kjell Olafsrud, 2022 Gjerdrum
13. Steinar Balestrand, 5308 Kleppestø
21. John Øystein Kristiansen, 2324 Vang på Hedmarken
24. Odd Leif Nyseth, 9321 Moen
25. Jon Kaulum, 2613 Lillehammer
50 år
5. Lasse Pettersen, 9007 Tromsø
7. Marius Jeppsson, 1454 Fagerstrand
16. Nils Erik Røe, 7290 Støren
40 å
4. Nerijus Monkevicius, 2003 Lillestrøm
7. Shadi Hamdan, 4313 Sandnes
9. Jo-Stian Lavik, 5136 Mjølkeråen
18. Kim Andre Steffensen Olsnes, 5709 Voss
Odd Arne tok førerkort for lastebil og henger i 1977. Da startet han et enkeltmannsforetak, som han fortsatt driver. I 1982 kjøpte han en kapellbil og etterhvert ble det skapbil for både termo, stykkgods og byggevarer. Den første bilen var en Mercedes 2232. Oppdragene kom fra en vindusfabrikk i Måløy, med kjøring til Sør-Norge. Godset tilbake fra Østlandet var byggevarer til Vestlandet. Hobbyen er veteranbiler og veteranbiltreff. Vi gratulerer jubilanten med dagen!
Karrieren startet når han var 24 år i 2010, med en Komprimatbil. Han har én bil og driver med distribusjon. Nerijus har ikke vært med i NLF-styrer, lokalt, regionalt eller sentralt. Den store hobbyen er trening. Vi gratulerer jubilanten med dagen!
Forbud mot bruk av traktor til veivedlikehold på motorveg.
TEKST: Robert Aksnes
Eidsivating lagmannsrett har nylig avsagt en dom, som må få betydning for bruk av traktor til transport og til veivedlikehold på vei der det er skiltet forbud mot bruk av traktor.
Motorredskap er ikke en traktor?
Dommen slår fast at, selv om det er skiltet forbud mot bruk av traktor, er det lov til å kjøre med motorredskap som er konstruert for en fart på 40/km eller mer, men ikke traktor, selv om denne er konstruert for høyere hastigheter.
Anket dommen
Eidsivating lagmannsrett opprettholdt en avgjørelse i tingretten der en fører ble dømt for bruk av såkalt høyhastighetstraktor på motorveg, der det var skiltet med forbud mot bruk av traktor. Skiltet har en forklaring som følger: Forbudt for alle traktorer og for motorredskap konstruert for fart mindre enn 40 km/t.
Spørsmålet for retten var om dette betyr forbud mot traktorer og motorredskap, som er konstruert for fart mindre enn 40 km/t, eller om det var totalforbud mot traktor uansett hvor fort den var konstruert for?
Bot - ikke bedring
I dette tilfellet var traktoren konstruert for en hastighet på 70 km/t.
Tiltalte kjørte sørover med traktor på Rv. 3/25 i Løten i strid med skilt 306.3. Tingretten la til grunn at skiltet gjelder alle traktorer, uavhengig av hastighet.
Retten avviste at ordlyden er uklar, og mente vilkåret om 40 km/t kun gjelder motorredskap. Påstanden om unnskyldelig rettsvillfarelse etter straffeloven § 27 ble forkastet.
Tiltalte ble dømt til bot på 10 000 kroner og 1 000 kroner i sakskostnader.
Gjelder ikke nordover …
Det spesielle i denne saken, var at tiltalte hadde kjørt samme strekning nordover, fra Østfold på E6 og videre på RV 3 med
traktoren til Mosjøen, uten å kjøre i strid med skilt om traktorforbud. På vei tilbake, er det imidlertid skiltet med forbud mot traktor ved Løten.
Det er et paradoks at motorredskap som er konstruert for hastigheter på 40 km/t eller mer, lovlig kan kjøre på motorveien, mens en traktor, uansett hvilken hastighet den er konstruert for, ikke har lov. Forklaringen til skiltet, og begrunnelsen for forskjellsbehandlingen er uklar, særlig når hensynet til trafikksikkerhet er det som begrunner forbudet mot bruk av traktor.
Det er Statens vegvesen som har anmeldt forholdet, og lagmannsretten har opprettholdt Statens vegvesens tolkning av forståelsen av skiltet. Dette setter etter min oppfatning begrensninger for bruk av traktor til brøyting m.m. på motorveien der det er skiltet forbud mot traktor.
I tillegg til å avklare det som for mange har vært en uklar forklaring på skiltets betydning, viser den også at Statens vegvesens egen skiltpraksis bør gjennomgås. Hvordan kan det forklares at det er lovlig å kjøre på E6 i Østfold uten å kjøre i strid med forbudsskiltet når en kjører nordover, men at det ikke skal være lovlig på samme strekning sørover.
Alvorlig økonomisk begrensning Statens vegvesen har i flere saker nylig nektet å godkjenne hoved-entreprenørers valg av underentreprenører i tilfeller der de er anmeldt og eller har hatt tilsyn og fått pålegg om å rette forhold som er avdekket.
Dette må bety at Statens vegvesen og andre offentlige organer må nekte bruk av traktor på strekninger der det er skiltet med forbud mot bruk av traktor.
I tillegg viser denne saken at SVV sin skilting og bruk av skiltnormalen, må kunne kritiseres. I dette tilfellet var det lovlig å kjøre nordover, men ikke sørover på samme veistrekning.
Det ble i 2021 gjennomført en høring om å tillate eller ikke tillate saktegående kjøretøy på motor- og høyhastighetsvei. Her var NLFs høringssvar entydig om at man ikke skulle tillate saktegående kjøretøy på slike veier da de utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Dette har man erfaringer med fra Østfold der det har vært påkjørsler, dog med hovedsakelig materielle skader. Derimot var det andre organisasjoner som ønsket saktegående kjøretøy på disse veiene da det ikke var alternative parallellveier. Statens vegvesen analyserte mulighetene for parallellveier på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, og det viste seg å kun være ved Støren i Trøndelag det ikke var parallellvei. Oppdraget ble levert til Samferdselsdepartementet i 2024, og siden har det vært stille….
Dag Nordvik, Fagsjef teknikk
NLFs LANDSMØTE 2024: Vedtak – «Alle saktegående kjøretøy fjernes fra høyhastighetsvei og motorvei».. Illustrasjonsbilde: KI
Det har vært noe usikkerhet rundt seniormedlemmers rettigheter ved valg og hvilke verv et seniormedlem kan inneha.
NLFs vedtekter er veldig klare på dette området.
Seniormedlem er i vedtektene kategorisert som: 3. Seniormedlem: Tidligere medlem som har sluttet i næringen.
Videre sier vedtektene §3, bokstav C: Stemmerett og valgbarhet: Stemmerett i og valgbarhet til forbundets organer har enhver som oppfyller kravene til medlemskap jf. §2 A, pkt. 1-3, og som har betalt sin kontingent. For valg som foretas på forbundets landsmøte og valg som fylkes-/region- leder, må kandidatene oppfylle kravene som bedriftsmedlem eller personmedlem, jf. § 2A pkt. 1-2.
I praksis vil det si at seniormedlem kan delta og velges til alle verv som foretas på lokallags- og fylkesårsmøter bortsett fra fylkes-/regionleder.
NLF er avhengig av aktive seniormedlemmer og setter veldig stor pris på det engasjementet som vises fra den medlemsgruppen.
NOEN SOM LYTTER NÅR ULYKKEN RAMMER. Alle som har sin arbeidsplass på vegen, utsetter seg hver dag for stor risiko i trafikken. Den som har vært innblandet i en alvorlig hendelse behøver ofte hjelp til å bearbeide det som har skjedd. Det handler ikke bare om trafikkulykker. Det kan også være ran eller overfall mot sjåføren.
Kollegahjelpen er et nettverk av frivillige lastebileiere, sjåfører og personer med tilknytning til transportbransjen. Les mer på: www.lastebil.no
Vi er et landsdekkende team med bred kompetanse til å gjøre din hverdag enklere. For mer informasjon, ta kontakt med din lokale NLF-ekspert:
Region 1
Cecilie Kvan
Hilde Jepsen
Region 2
Kari Fritzvold Malones
Helge Halbakken
Region 3
Christer Haugen
Nick van Milt Sundby
Alexander Gramm
Region 4
Jan Erik Sliper
Elisabeth Mykjåland
Magnus Skaar
Region 5
Svein Helge Rafteseth
Andrea Ullebø
Ørjan Danielsen
Region 6
Randi Folstad
Region 7
Frode Bjørkestøl
Gerd Heidi Ervik
Elise Kulseng
cecilie kvan@nordea.com hilde.jepsen@nordea.com
kari.f.malones@nordea.com helge.halbakken@nordea.com
christer.haugen@nordea.com nick.van.milt.sundby@nordea.com alexander.gramm@nordea.com
jan.erik.sliper@nordea.com elisabeth.mykjaland@nordea.com magnus.skaar@nordea.com
svein.helge.rafteseth@nordea.com andrea.ullebo@nordea.com orjan.danielsen@nordea.com randi.folstad@nordea.com
frode.bjorkestol@nordea.com gerd.heidi.ervik@nordea.com elise.kulseng@nordea.com
www.nordeafinance.no
Oslo og Akershus sliter med store trafikale utfordringer. Hovedproblemet er kanskje alle prosjektene i Oslopakke 3 og ikke minst finansieringen av disse.
TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no
I tillegg kan Akershus fylke vise til landets verste fylkesvei, Fv 33 på Romerike, som enkelte steder står i fare for å rase ut i Mjøsa. Ny Glommakrysning i Fetsund er også blitt en «never ending story».
Derfor er det viktig å kommunisere godt med de som kan bidra til gode løsninger. Fylket har ansvar for drift og vedlikehold av fylkesveiene, men det er Stortinget som vedtar hvor mye penger fylkene skal få. NLF Oslo & Akershus inviterte seg derfor til et såkalt benkemøte med representanter fra Stortingets Akershusbenk,
En litt selsom opplevelse
Man kommer ikke alene til et benkemøte. Dette er et opplegg som er nøye planlagt og regissert. Det er en kø av organisasjoner og foreninger som ønsker å få sagt sitt. Hver organisasjon får tildelt et kort møte med representantene og du skal være godt fokusert for å få frem det viktigste budskapet på noen få minutter. Det er litt som en audition. Du sitter i forværelset og pugger det du skal si så blir du ropt opp og vipps så sitter du foran 10-12 alvorlige mennesker med fokus på deg. En litt selsom opplevelse, vil jeg si.
Hoppet i det
Men fylkesleder Harry Nilsen og regionsjef J.Kristian Bjerke har vært både ute en vinternatt og inne i et benkemøte tidligere, så det var bare å hoppe i det. Fordelen var også at en rekke sentrale stortingspolitikere er fra Akershus og de var til stede i møtet. «Benkeleder» er Arbeiderpartiets
parlamentariske leder, Tonje Brenna. Leder i finanskomiteen, Tuva Moflag fra AP, var også til stede, sammen med sin første nestleder i komiteen, Hans Andreas Limi fra FrP. Tidligere stortingspresident Tone W. Trøen fra Høyre var også der.
Og hva prioriterte vi?
Fylkesleder Harry Nilsen valgte å fokusere på tre saker.
For det første bompengesatsene i Oslopakke 3. Satsene for tunge nyttekjøretøy må ned. Vi kan ikke lenger bære brorparten av finansieringen av gang- og sykkelveier, kollektivtransport og andre tiltak. Vi betaler dyrt, men får veldig lite tilbake. Nilsen minnet Akershusrepresentantene om at vi ikke er på veien for moro skyld.
For det andre understreket han betydningen av FV 33. Mange yrkessjåfører bruker denne veien til og fra Hadeland og nordover. Selv om dette er en fylkesvei, så har Akershusrepresentantene et
eget ansvar for å sikre finansiering til sikring av Norges verste fylkesvei.
For det tredje rettet vi søkelyset på manglende drift- og vedlikehold av fylkesveiene generelt, samt behovet for å komme i gang med ny Fetsund bro og ferdigstillelse av Retvet – Vinterbro.
Lytter, men følger de opp?
Stortingsrepresentantene lyttet, men spørsmålet blir om de følger opp?
Anne Kristine Linnestad fra Høyre representerer Akershus i Transportkomiteen og hun er godt kjent med fylkets utfordringer. Det er også Tuva Moflag fra Arbeiderpartiet.
Det er fint at vi får slippe til i slike møter, men den virkelige jobben er den vi gjør hver dag. Her kan alle bidra, også hvert enkelt medlem. Du kjenner kanskje en kommunestyrerepresentant, et fylkesstyremedlem eller en stortingsrepresentant. Ring dem, skriv mail og slå av en prat. Alle kan bidra for å bedre transportbransjens hverdag.
Vi opplever stadig tilfeller der lastebiler kommer på RV 110 og skal over Fredrikstadbrua. Med nedskrevet akseltrykk til 28 tonn, så er det mange som må snu. På Fredrikstadsiden er dette en ganske komplisert affære og det er langt å måtte kjøre helt tilbake til E-6 i Råde.
— Det kommer stadig biler både fra andre deler av Norge, men også fra utlandet som ikke har fått med seg nedskrivingen på brua. Dette burde være helt unødvendig og vi har foreslått for SVV at det settes opp informasjonsskilt allerede i Råde. Vi har også foreslått at skiltingen ved brua gjøres med et forbudsskilt og at den blir permanent, sier Fylkesleder i NLF Østfold, Erik Graarud.
Henvendelse til SVV er sendt og vi venter på svar
Døgnhvileplasser er et stadig tilbakevendende tema, ikke minst i Østfold og Oslo og Akershus. Oslo kommune er ekstremt dårlig på dette området, men har nå akseptert at det opprettes et nytt døgnhvilesenter på Åsland pukkverk mellom Oslo og Nordre Follo kommuner. Dette er likevel ikke nok, siden dagens anlegg på Fugleåsen i Nordre Follo samtidig blir lagt ned.
Østfold kan vel heller ikke skryte av for mange hvileplasser, men der skjer det i alle fall noe fra fylkeskommunens side.
NLF Østfold ble nemlig invitert inn i en arbeidsgruppe som skal se på behovet og muligheten for å etablere flere hvileplasser i Østfold. Arbeidsgruppen styres av fylkeskommunen og fremstår som nyttig. Statens Vegvesen har også ute følere om å etablere et nytt anlegg mellom Halden og Åsland og der har NLF region 1 og NHO LT Øst etablert en arbeidsgruppe som skal se på ulike muligheter. Fylkesleder i Østfold, Erik Graarud, som selv er med i arbeidsgruppen, mener det er på høy tid at kapasiteten utvides og understreker at det er positivt at NLF og NHO samarbeider når vi kan.
NLF, NHO, LO, MEF og Næringsforeningen i Fredrikstad var godt i siget med å kjempe for fortgang med å bygge en ny bro over Glomma. Vi møtte statsråd Jon-Ivar Nygård (AP) og vi gjennomførte et meget godt møte med Stortingets transportkomite. Spesielt komiteen svarte forsiktig positivt og komiteleder Bård Hoksrud (FrP) og komitemedlem Anne Kristine Linnestad (H) har fulgt opp med kommentar og spørsmål til statsråden i Stortinget. Nygård spiller ballen videre til lutfattige Østfold fylkeskommune og der står saken.
NLF Østfold, NHO LT og MEF ba derfor om møte med statssekretær Jakob Vorren (AP) for å understreke regjeringens ansvar for å finansiere en ny bro. Han lytter, men ingenting skjer.
NLF Østfold har derfor tatt initiativ til å sammenkalle samarbeidsgruppen for å planlegge neste skritt. Regjeringen og Stortinget må på banen med penger og vi kan ikke forvente at det skjer uten press fra oss.
Ordførere krever fortgang i ny E-18 og får støtte fra Stortingsrepresentant
Stortingsrepresentant Anne Kristine Linnestad (H) har kjempet for å få ferdigstilt E-18 mellom Retvet og Vinterbro siden hun var ordfører i tidligere Ski kommune. Hun har fortsatt kampen som stortingsrepresentant, men saken er ennå ikke i mål.
Nylig var Linnestad og ordfører Cecilie Dahl-Jørgensen Pind (H) i media og krevde at det må skje noe raskt. Deler av dagens E-18 er skolevei, det er farlige utkjøringer og små ulykker nesten hver eneste dag.
Ås kommune har i årevis vært bremseskoen for å få til en god bompengeløsning for prosjektet, men nå har også ordfører Bengt Nøst-Klemmetsen (H) vær ute og krevd at staten må lande en bompengeløsning. Alt skulle med andre ord ligge til rette for at dette prosjektet blir realisert før det ender som en fullstendig skandale.
På flere ungdomsskoler har elever mulighet til å velge trafikk som valgfag. I valgfag trafikk får elevene trafikalt grunnkurs, og de skal blant annet lære om samhandling og holdninger i trafikken.
TEKST: Jim Nybø jn@lastebil.no
I Innlandet har vi i flere år blitt invitert av ungdomskoler som ønsker å få bistand i valgfag trafikk. I læreplanen til elevene står samhandling i trafikken, ansvar og risikoforståelse og folkehelse og miljø. Hvem er vel bedre til å undervise om samhandling i trafikken enn yrkessjåførene?
Teori og praksis
I vår har vi hatt med oss lastebiler i skolegården på Vinstra og Åretta ungdomsskole. På begge skolene har vi møtt unge voksne som snart skal ta selvstendige valg i trafikken. Etter noen timer med teori og praksis ble det mange inntrykk. Ung-
LÆREMESTER: Per Arne
FORNØYDE UNGDOMMER: Ungdommene på Åretta var fornøyde med dagen og synes det hadde vært lærerikt.
Regionssjef
PRAKSIS: Elevene får praktisk demonstrasjon både rundt bilene, og i førersete. Foto; Jim Nybø, NLF
dommene utrykte på begge steder at de hadde hørt om blindsoner, men at det var overraskende å se hvor store de kan være. Tore Slåsletten og Gudmund Tarud fra Gudbrandsdal Lastebileierforening stilte opp på Vinstra Det gjorde også Per Steinar Brendløkken fra Opplæringskontoret for Bil og Transportfag (OKBT) og Simen Sylte fra Volvo Truck Center. På Åretta deltok leder i Lillehammer Lastebileierforening, Per Arne Lunn og der hadde vi også med MEF med hjulmaskin for å vise blindsoner rundt store anleggsmaskiner.
Når uhellet er ute, fører det ofte til omkjøringer som ikke er klargjort for tungtransport. I Innlandet hadde vi flere hendelser i vinter som vi ønsker å unngå i framtiden.
20. mai hadde NLF Innlandet samarbeidsmøte på Hamar med Operasjonssentralen (OPS), Vegtrafikksentralen (VTS), Statens vegvesen og Innlandet fylkeskommune. Bakgrunnen er utfordringer ved stengt veg som fort kan gi utfordrende omkjøringsalternativer. NLF er tydelige på at vi tåler og vente innenfor rimelig tid slik at veieier får vurdert og evt. gjort tiltak på omkjøringsvegen før trafikken slippes. Det er Politiet som evt. kan holde tilbake trafikk. Manko på ressurser i Politiet ble trukket fram som en utfordring for å få til dette i praksis. Det er mange arbeidsoppgaver som skal løses ved en hendelse. Innlandet fylke og VTS har faste møtepunkter. I møtet ble det klart at også OPS inviteres inn til disse møtene framover. Regionssjef i Innlandet, Jim Nybø og fylkesleder Arild Olsbakk er fornøyde med velviljen fra alle parter til å lytte til bransjens ønsker og behov.
Samhandling: Atle Bernhoft Von Obstfelder fra Operasjonssentralen, Stig Moen og Arne Fredheim fra Innlandet fylkeskommune, Arild Olsbakk fra NLF Innlandet, Siv Kilskar fra Statens vegvesen og Jørn Jakobsen fra Vegtrafikksentralen. Foto: Jim Nybø, NLF.
Mellom 400 og 500 har møtt opp tidligere når NLF region 1 og 2 har arrangert høstseminar sammen på Storefjell. Merk deg datoen, 30 oktober til 1. november. Da blir det nytt høstseminar for NLF fylkesavdelinger i Innlandet, Østfold, og Oslo / Akershus. Jan Erik Larsen blir konferansier, og vi kan love at vi vil komme med et interessant program for våre medlemmer. Vi ser fram til utstilling, sosialt samvær og gode samtaler. Følg med på lastebil. no under «hva skjer».
E6 i Rosten skaper bekymring blant lokalbefolkning og næringsdrivende. Tre større ras på halvannet år vitner om en ustabil fjellside som truer en av Norges viktigste transportåre.
TEKST: Jim Nybø jn@lastebil.no
6. mai var regionssjef i Innlandet, Jim Nybø i samferdselsdepartementet sammen med Aud Hove (gruppeleder SP), Magne Vorkinn (ordfører Dovre), Eldri Siem (ordfører Sel) og Iselin Vistekleiven (leder for hovedutvalg for samferdsel i Innlandet fylkeskommune). Vi hadde et klart budskap til statssekretær Jakob Vorren: Vi må få på plass nødvendige rassikringstiltak på dagens E6, samtidig som planleggingen av ny tunnel må gå som planlagt, uten forsinkelser. Når E6 i Rosten stenges på grunn av ras, rammer det ikke bare lokalsamfunnene våre.
Dette er en av landets viktigste transportårer, og stengninger får store konsekvenser for beredskap, næringsliv og transport både regionalt og nasjonalt. Rundt 750 lastebiler passerer Rosten hvert døgn. De utfører en samfunnskritisk oppgave og fortjener trygge arbeids-
forhold. Folk mister forutsigbarhet i hverdagen, varetransport stopper opp og omkjøringsveiene er lange og krevende. Samtidig må vi være tydelige på alvoret: Det er i stor grad flaks at ikke flere liv har gått tapt. Derfor handler dette først og fremst om trygghet og sikkerhet for alle som ferdes på E6.
Statens vegvesen – strakstiltak Som en oppfølging etter møtet i Samferdselsdepartementet ble det satt opp møte med Statens vegvesen. Der kunne avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Cato Løkken at det nå settes i gang tiltak i Rosten. Geologer har undersøkt området nøye og det blir nå satt i gang arbeid med å montere 300 meter med fanggjerder på de mest utsatte plassene. Arbeidet skal være ferdig i september. Sikring av
SIKRING: E6 gjennom Rosten skal sikres ytterligere i sommer. Arbeidet skal etter planen starte i juni. Foto: Einar Almehagen
SAMFERDSELSDEPARTEMENTET:
Rosten er krevende, og dette er på ingen måte en fullgod løsning. Det er Nye Veier som har ansvaret for tunnel gjennom Rosten. Det jobbes nå med planprogrammet før det kan settes i gang en reguleringsplanprosess. Deretter skal finansiering på plass før tunellen overføres til prioriteringslista.
NLF Region 3 møtte våren med årskonferanse på Strømstad Spa & Resort i solfylte omgivelser i den svenske skjærgården. Det ble en hyggelig helg med årsmøter i fylkesavdelingene, fagkonferanse og sosialt felleskap.
TEKST OG FOTO: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no
Bra oppmøte tross kollisjon med Transportmessen. Med oppunder 170 fremmøtte var det noe færre deltakere enn det vanligvis pleier å være på regionens årskonferanser, fordi noen utstillere/samarbeidspartnere ikke hadde personell nok til å klare både Strømstad og Lillestrøm samme helg. De største bilimportørene og de største NLF samarbeidspartnerne klarte dog å være begge steder, og NLF medlemmene satte stor pris på deres nærvær i Strømstad.
Ny NLF direktør introdusert Åpningsinnlegget under fagkonferansen ble en presentasjon av NLFs nye næringspolitiske direktør, Ingelin Noresjø, som kunne fortelle om en bakgrunn fra politikk og samfunnsliv. Dette gir god ballast for å ivareta den næringspolitiske avdelingen i NLF. Hun kom fra stillingen som daglig leder for Grønt Landtransportprogram i NHO. Hennes politiske karriere før dette toppet seg med statssekretærposisjonen i Samferdselsdepartementet under Knut Arild Hareide sin statsrådsperiode. Noresjø redegjorde for saker hun allerede var kastet inn i. Med utfordringer i kø for transportnæringen er hun i full gang med å legge strategier for hvordan økte drivstoffpriser og andre presserende saker bør møtes.
Statusrapport fra Statens vegvesen Driftsutfordringene på de statlige veiene i vår region ble gjennomgått av Statens vegvesen Sør sin driftsdirektør Marianne Øhrn. Hun pekte på at samspillet med lastebilnæringen er en viktig faktor for å gjøre gode prioriteringer på drifts- og
Årskonferansemiddag med prisutdelinger og underholdning
vedlikeholds området. Det næringen spiller inn blir tatt på alvor, og det har derfor blitt gjort forbedringer blant annet i vinterdriftsberedskapen og vedlikeholdsprosjekter som har betydd mye for at tungtransporten har kommet på plass. Det som imidlertid er en strek i regningen, er at initiativet for å få en stor og moderne døgnhvileplass i Drammensområdet beveger seg lite på grunn av dårlig arealtilgang og mangel på interesse blant mulige drivere og grunneiere.
Fungerende toppsjef i Nye Veier, Finn Åsmund Hobbesland hadde mye fokus på deres E18
LUKS – en god partner
Leverandørenes Utviklings- og Kompetansesenter (LUKS) har et tett samarbeid med NLF over hele landet. Blant annet er det jevnlige møter hvor spesielt vareleveringsutfordringer gjennomgås. Dette gjør at vi kan enes om løsninger og felles strategier når vi skal forsøke å få offentlige instanser og private utbyggere til å legge til rette for gode vareleveringsløsninger. Jürg Berger informerte blant annet om bransjestandarden for var-
elevering og særskilte utfordringer i vår region.
Nye Veier med ansvar for store og viktige prosjekter
For første gang var Nye Veier representert på en NLF-årskonferanse i vår region. Finn Åsmund Hobbesland kunne som fungerende toppsjef informere om Nye Veier sin rolle, deres historie og de prosjekter de har fått ansvaret for.
Ved Langangen i Telemark er de nå i en viktig fase med bygging av ny E18 med store tunnel- og broprosjekter, som skal fullføres i løpet av året. Hobbesland var opptatt av viktigheten av å tenke langt nok frem i tid når veinettet skal utvikles. Det riktigste samfunnsøkonomisk sett er å bygge stort nok og godt nok for en lang tidshorisont.
Hobbesland erkjente at Nye Veier må ta selvkritikk på at elektroniske kjørefeltsig-
nal ikke var tatt med i anbudsutlysningen av de nye tunnelene i Telemark. Nå så han ingen annen løsning enn at det blir en ny runde på dette uavhengig av kontrakten i det pågående prosjektet. Det ble uttrykt håp om at ulempene ved å måtte installere kjørefeltsignalene i etterkant skal bli så små som mulige, men per nå var det ikke mulig si noe detaljert om konsekvensene.
Stortingets nye transportkomiteleder møtte NLF
Bård Hoksrud (Frp) fra Telemark ble leder for Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite etter stortingsvalget i fjor. Han stilte nok en gang velvillig opp for å gjennomgå saker fra komiteens agenda med lastebileierne. Hoksrud etterlot ingen tvil om at hans parti og andre i opposisjonen på Stortinget ønsker en langt mer ambisiøs samferdselssatsing enn regjeringen. Blant annet pekte han på de dårlige fylkes-
veiene, og var tydelig på at her var det behov for et skikkelig løft for å høyne standarden.
Hoksrud var også innom næringens konkurransevilkår med høyt kostnadsnivå, spesielt usikkerheten kostnadseksplosjonen på drivstoff har skapt. Han viste til stortingsflertallets vedtak før påske, og debatten hvor han hadde fått viktig input fra NLF som han viste til fra stortingets talerstol
Det var bra oppmøte av medlemskapsjubilanter som ble hedret med tildeling av utmerkelser under årsmøtemiddagen. Den svenske duoen Anders & Terje underhold med fengende sang og gitarspill.
NAVs rådgiverkorps i Drammensområdet fikk under deres interne markedskonferanse i mai en innføring i transportnæringens situasjon, og spesielt rekrutteringsbehovet og hvilke kvaliteter det er viktig å se etter hos jobbsøkere som kan tenke seg å bli lastebilsjåfører.
NLF gjennomgikk de endrede forutsetningene i transportnæringen, teknologisk utvikling, sjåføryrkets forandring og behovet for arbeidskraft.
Situasjonen for transportbedriftene ble belyst med fakta om en krevende konkurransesituasjon, kostnadseksplosjon og små fortjenestemarginer generelt i næringen.
Videre ble de samarbeidsprosjektene
som har vært mellom NLF og NAV evaluert. Selv om ikke alt har gitt de ønskede resultater, var håpet fra NLF å forsøke å lære av de erfaringer som er gjort for å lykkes bedre fremover. En vesentlig faktor er at de NAV ansatte
har god kunnskap om transportnæringen og hva slags personell vi trenger, samt at samspillet mellom NAV, kjøreskoler som er avtalepartnere og NLF fungerer godt.
NLF Agder samlet sentrale aktører (SVV, AFK, Nye Veier, MEF og NHO Transport) til dialogmøte om kontraktsforhold og vinterdrift.
TEKST: Farrah Løvdal fl@lastebil.no
Hovedbudskapet fra møtet er at dagens kontraktsmodeller ikke er i balanse. Risiko og krav skyves i stor grad nedover i kontraktskjeden, særlig til underentreprenører. Skjev indeksregulering og uklare vilkår bidrar til økonomisk press, konkurransevridning og potensielle HMS- og trafikksikkerhetsutfordringer.
Flere i møte pekte på at:
• Byggherrestyrte kontrakter gir bedre kontroll og mindre konflikter
• Standardisering og forenkling av kontrakter er nødvendig
• Indeksregulering må følge hele kontraktskjeden
• Samhandling mellom byggherre, hovedentreprenør og underentreprenør må styrkes
Det er også bekymring for beredskap, der særlig små aktører er avgjørende, men disse er sårbare uten forutsigbare rammer. For NLF er det en bekymring at mange små transportører føler at den byråkratiske byrden ved å drive et selskap gjør at mange velger å legge ned egen drift. Derfor ble forenklinger i kontraktsforholdene løftet frem som eget punkt. Deriblant HMS Reg, hvor kontrakts dokumentasjon, som sertifikater, egenerklæring, HMS kort og annen viktig dokumentasjon for virksomhetene lagres. Problemet er at samme dokumentasjonen må lastes opp på for hver kontrakt transportøren arbeider på istedenfor at HMS Reg brukes som et system hvor hovedentreprenør eller byggherre henter ut det de skulle behøve på tvers av prosjekter slik det gjøres i f.eks Startbank.
Partene er enige om å jobbe videre med konkrete forbedringsforslag, og NLF og MEF vil sende felles skriftlige innspill. Forenklinger er lavt hengende frukter, som vil spare næringslivet for mange ressurser.
Det var også enighet om å møtes igjen til høsten for å følge opp de punktene som spilles inn før ny vintersesong setter inn.
Det Første halve året av 2026 har NLF Agder og Rogaland jobbet med trafikksikkerhet blant barn og unge. Dette mener vi er et viktig arbeid.
TEKST: Farrah Løvdal fl@lastebil.no
I løpet av våren har vi i Agder besøkt til sammen 4 ulike ungdomsskoler med valgfaget Trafikk, hvor vi sammen med Opplæringskontoret Transport og logistikk Agder har undervist 9 ulike klasser i blindsoner og bremselengder. Vi har møtt opp mot hundre elever i alderen 14 til 16 år.
I mai ble vi invitert til Ve skole, hvor det ble arrangert Broom, broom dagen. Et trafikksikkerhetsopplegg som Foreldrenes trafikkutvalg tok initiativ til. Her var blant annet Nullvisjon Agder, Brannvesenet, NLF og Ryde. Her fikk NLF møte 1. – 10. klasse og vist blindsoner i praksis.
I mai var vi også invitert til Trafikksik-
kerhetsutvalget i Rogaland. Her fortalte regionsjef Farrah Løvdal om våre trafikksikkerhetsopplegg Venner på vei for både barn og opplegget vi har for ungdom til både politikere, politi og SVV. Trygg Trafikk var også med på møte.
I Rogaland har vi hatt Venner på vei for førskole barna ved Storhaug Barnehage. Det var ivrige barn som fikk erfare lastebilen, film med klovnen Viggo Venn og grillet pølser.
Tverrforbindelsen Vagle–Osli har stått sentralt den siste tiden, med flere møter og initiativ for å løfte frem behovet for bedre framkommelighet for næringstransporten på Jæren.
NLF tok initiativ til et bredt dialogmøte 5. mai, med NAF Stavanger & Omegn som vertskap på NAF Senter Kvadrat. Her deltok representanter fra kommunene Sola, Sandnes, Klepp og Gjesdal, Rogaland fylkeskommune, NHO Logistikk og Transport og Næringsforeningen i Stavanger-regionen. I møtet ble det pekt på at dagens veinett er krevende for tungtransport, og at en ny tverrforbindelse er avgjørende for både framkommelighet og regional utvikling. Flere alternative
strekninger er vurdert, og totalt 6 strekninger ble diskutert i møte. Etter møte var deltagerne enige om å jobbe videre med to av strekningene som ligger i planprogrammet for prosjektet. Det var bred enighet om behovet for oppdaterte kostnadsanslag og at regionen må samle seg om én løsning. Samtidig ble det understreket at prosjektet må ses i sammenheng med bypakken og et allerede presset økonomisk handlingsrom.
Engasjementet rundt saken fortsatte også fredag 8. mai. NLFs medlems-
bedrift Ørland Transport AS var vertskap da lokale politikere fra regionen, sammen med Bård Hoksrud og May Helen Hetland Ervik fra Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, fikk en gjennomgang av behovet for både Tverrforbindelsen Vagle–Osli og strekningen E39 Figgjo–Ålgård. NLF Rogaland sitt styremedlem Vegard Solheim deltok i møtet.
Budskapet var tydelig: Prosjektene er viktige for næringslivet i regionen, og det haster å få på plass løsninger som sikrer effektiv og forutsigbar transport. Samlet sett viser møtene holdt i den første uken i mai et økende trykk for å finne en felles retning videre – med mål om å få realisert en løsning som styrker både næringstransporten og den regionale utviklingen.
Fergetrafikken i sommersesongen kan ikke legge begrensninger på vareflyten i Norge.
For transportnæringen på Vestlandet er fergene en avgjørende del av infrastrukturen. Når kapasitet, avvikshåndtering og praksis varierer mellom samband, får det direkte konsekvenser for leveranser, kjøre- og hviletid, kostnader og trafikksikkerhet.
Dette var bakgrunnen for at NLF Region 5 nylig møtte Statens vegvesen for å diskutere konkrete utfordringer og mulige tiltak.
TEKST: Heidi Rudaa hr@lastebil.no
NLF Region 5 har gjennomført et nytt møte med Statens vegvesens fergedivisjon, ledet av Dag Hole, fergedirektør i Statens vegvesen. Formålet med møtet var å samle erfaringer fra næringen, tydeliggjøre utfordringsbildet og bidra til mer forutsigbare løsninger for transportbedrifter og yrkessjåfører som er avhengige av fergene i det daglige.
I møtet presenterte NLF flere sentrale
problemstillinger sett fra transportnæringens ståsted. Manglende forutsigbarhet ved innstillinger, kapasitetsutfordringer og avvik ble løftet som en av hovedutfordringene. For næringstransporten kan selv mindre forsinkelser få store konsekvenser for leveringspresisjon, planlegging og etterlevelse av kjøre- og hviletidsbestemmelsene.
Et annet viktig tema var ADR og sikkerhetssoner på ferger og fergekaier. NLF pekte på behovet for en oppdatert oversikt over ADR-løsninger på riksveisambandene, samt tydeligere og mer ensartet praksis. Dagens løsninger må i større grad tilpasses utviklingen i kjøretøyparken, blant annet for modulvogntog og 24-meters vogntog.
Ulik praksis
Ombord- og ilandkjøring av tunge kjøretøy ble også diskutert. Flere medlemsbedrifter melder om ulik praksis mellom samband, noe som kan skape usikkerhet, forsinkelser og krevende situasjoner for sjåførene. NLF mener det er behov for tydelige og like retningslinjer, særlig i forkant av perioder med høy trafikkbelastning.
Møtet omfattet også tema som beboerbevis, status for flere samband, sommertrafikken i 2026, takstsoner, måling av kjøretøylengder og behovet for økt standardisering av ferge- og ladeinfrastruktur. Elektrifisering av fergeflåten gir nye muligheter, men stiller samtidig krav til løsninger som ivaretar beredskap, fleksibilitet og stabil drift.
Flere tiltak
NLF pekte på flere tiltak som bør følges opp videre. Blant disse er sikkerhetssoner for ADR på ferge dekket, riktig måling av kjøretøy må forventes, bedre rutiner for ombord- og ilandkjøring og sterkere standardisering i krav til nye ferger og tilhørende ladeinfrastruktur. Dialogen med Statens vegvesen vil bli fulgt opp videre. For NLF er målet at fergedriften i større grad skal ta hensyn til varetransportens samfunnskritiske rolle og bidra til en mer forutsigbar, effektiv og trafikksikker transporthverdag. Har du konkrete erfaringer fra fergesamband som bør tas videre? Send gjerne innspill til NLF, slik at de kan inngå i det videre arbeidet overfor myndighetene
NLF Møre og Romsdal sin fylkesleder, Torstein Ottem, deltok tirsdag i Samferdselsutvalget i Møre og Romsdal, der han holdt innlegg om viktige saker for tungtransporten i fylket.
I innlegget orienterte Ottem blant annet om hvordan svingninger i drivstoffprisene påvirker transportbedriftene direkte, og hvordan dette igjen slår ut i kostnadene for kundene. Høyere oljepriser har den siste tiden gitt økte kostnader for mange transportbedrifter. Ottem viste til at flere bedrifter nå har klausuler i kontraktene som gjør det mulig å justere prisene gjennom energi-tillegg når drivstoffkostnadene øker betydelig. I mars førte dette til at enkelte kunder måtte betale opptil åtte prosent ekstra. I april var påslaget redusert til rundt fem prosent. Som følge av avgiftskuttet på drivstoff ble påslaget i mai i praksis null. Dette viser hvor tett transportnæringens kostnader er knyttet til drivstoffprisene, og hvor viktig forutsigbare rammevilkår er for både transportører og kunder. Ottem minnet samtidig om at Stortingets avgiftsfri-
NLF Møre og Romsdal har hatt møte med Nasjonal rassikring om ras- og skredsikring sett fra transportnæringens perspektiv. For lastebilnæringen handler dette ikke bare om vei, men om fremkommelighet, beredskap, regularitet og trygg arbeidsdag for sjåførene.
I møtet ble det løftet frem at rasutsatte strekninger skaper store konsekvenser for samfunnskritiske transporter, særlig der
tak for fossilt drivstoff er et midlertidig tiltak, med utløp i september. I møtet understreket Ottem også at bompenger og ferjekostnader er betydelige utgifter for transportbedriftene. Dette er kostnader som i stor grad må videreføres til kundene. For tungtransporten er det avgjørende at slike kostnader er forutsigbare og håndterbare, slik at bedriftene kan prise oppdragene riktig og drive lønnsomt.
Fergekapasitet var også et viktig tema i orienteringen. Etter innføringen av gratis ferjer til flere øysamfunn har kapasiteten på enkelte samband blitt mer presset. NLF Møre og Romsdal ba de folkevalgte om å enga-
sjere seg overfor fylket for å sikre at varetransporten blir prioritert. Når næringstransport blir stående igjen på kaia, kan det få konsekvenser for både leveranser, verdikjeder og lokalt næringsliv. Dette er særlig viktig for et fylke som Møre og Romsdal, der ferjene er en sentral del av infrastrukturen og en forutsetning for effektiv transport.
Ottem tok også opp behovet for bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet på veinettet. Tungbilnæringen har grunnleggende krav til infrastrukturen: veiene må være brede nok, det må være god standard på bruer og underganger, og flaskehalser som skaper risiko og forsinkelser må utbedres. For transportbedriftene handler dette både om sikkerhet for sjåførene og om effektiv vareflyt i hele fylket.
NLF Møre og Romsdal har i dag 108 medlemsbedrifter, og Ottems innlegg i Samferdselsutvalget var en viktig anledning til å synliggjøre utfordringene våre medlemmer står i hver dag. Gjennom dialog med politiske beslutningstakere jobber NLF for bedre rammevilkår, tryggere veier, mer forutsigbare kostnader og bedre fremkommelighet for tungtransporten. NLF Møre og Romsdal vil fortsette å løfte medlemmenes behov og arbeide for at transportnæringen blir hørt i viktige samferdselssaker i fylket.
omkjøringsmulighetene er få eller svært lange. Møre og Romsdal er blant fylkene med størst behov, men midlene er ikke alltid øremerket, og det er krevende å følge hvordan pengene faktisk brukes. NLF pekte på behovet for bedre kartlegging av sårbare transportkorridorer, mer bruk av teknologi som radar og varsling, og sterkere kobling mellom rassikring, totalberedskap og næringstransport.
Ras - og skredsikring må høyere på agendaen!
Utbyggingen av ny E6 mellom Ranheim og Sveberg har vært preget av forsinkelser og utfordringer. Nå er det likevel en tydelig endring: arbeidet er godt i gang, og framdriften er synlig langs hele strekningen.
TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no
For transportnæringen i Trøndelag er dette et viktig signal. Etter flere år med usikkerhet ser vi nå konkrete resultater på en av regionens viktigste transportårer.
Det er nødvendig løft for transporten
Strekningen mellom Ranheim og Sveberg er en av de mest trafikkerte innfartsårene til Trondheim, med rundt 20.000 kjøretøy i døgnet.
Den nye veien bygges som en firefelts motorvei med høy standard og fartsgrense opp mot 110 km/t, og skal gi bedre flyt, økt sikkerhet og mer forutsigbar transport.
For næringslivet betyr dette:
• Kortere transporttid
• Økt regularitet i leveranser
• Bedre trafikksikkerhet for sjåfører
Dette er helt avgjørende for en næring som er avhengig av framkommelighet hver eneste dag.
Nå skjer det – aktivitet langs hele strekningen
Etter at ny entreprenør kom på plass, er det nå høy aktivitet i prosjektet. Arbeidet
omfatter både ny vei, tunnelløsninger, kryss og omfattende tekniske installasjoner.
Det bygges blant annet:
• Ny firefelts E6 over 12,5 kilometer
• Væretunnelen med nytt løp og oppgradering av eksisterende. Kan allerede åpnes før ferien
• En rekke kryss, bruer og tilkoblinger til lokalveinettet
I tillegg er kontrakter for blant annet asfaltarbeider allerede inngått, noe som viser at prosjektet er kommet over i en mer produksjonsorientert fase.
For de som ferdes på strekningen daglig, er det lite tvil:
Dette er ikke lenger bare et planprosjekt – det bygges for fullt.
Nærmere 50 representanter fra entreprenør- og transportbransjen møtte Trøndelag fylkeskommune til bransjetreff på Scandic Hell 19. mai.
TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no
Målet var å styrke dialogen før kommende utlysninger av driftskontrakter – og gi bransjen reell mulighet til å påvirke innholdet før konkurransene lyses ut.
Samlingen ble åpnet av seksjonsleder Arne Iversen, som pekte på omfanget av fylkeskommunens ansvar. Med rundt 6.400 kilometer fylkesveg, over 1.400 bruer og 43 tunneler, er Trøndelag en av landets største vegeiere – og en sentral samarbeidspartner for entreprenørnæringen.
Strammere økonomi – tydelige konsekvenser Et hovedbudskap gjennom dagen var at fylkeskom-
munen står i en krevende økonomisk situasjon. Reduserte rammer til drift og vedlikehold vil gi lavere standard på deler av vegnettet.
Samtidig ønsker fylkeskommunen å flytte ressurser fra løpende drift til mer langsiktig vedlikehold for å ta ned et betydelig etterslep.
Dette innebærer tøffere prioriteringer – og økt behov for godt samarbeid mellom byggherre og en-
treprenører i gjennomføringen. Vi i NLF er da bekymret for kvaliteten og hvilket press dette vil gi ut til under entreprenøren og sjåføren
Nye kontrakter og endringer i modell
Det ble presentert planer om nye driftskontrakter i 2027 og 2028, blant annet i områdene Stjørdal, Orkland, Namsos og Trondheim. Kontraktene får en varighet på fem år med opsjoner.
Erfaringer fra pilotkontrakter viser økt fleksibilitet, men også behov for tettere samspill og mer strukturert planlegging.
Viktige endringer fremover er:
• krav om minimum 40 prosent egenregi hos entreprenør
• økt bruk av samspillsprosesser
• mer fleksible kontraktsformer
• tydeligere krav til bemanning og kapasitet
Leistad viser både utfordringene – og fremdriften
Samtidig som framdriften er tydelig, merker transportnæringen også konsekvensene i det daglige – særlig ved Leistad. Noe som flere av dere har meldt inn til NLF kontoret i Trøndelag. Som resulterte i et positivt møte med Nye veier og Hæhre.
Her er det gjennomført en av de største trafikkomleggingene i prosjektet:
• Leistadkrysset er stengt for ordinær av- og påkjøring
• Trafikken ledes gjennom midlertidige rundkjøringer
• Kjøremønsteret er lagt om i takt med utbyggingen
Dette gir økt kø og mer uforutsigbar trafikk, spesielt i rushperiodene.
Men samtidig er Leistad et godt bilde på situasjonen akkurat nå:
Dette er prisen vi betaler mens vi bygger framtidens vei.
At omleggingene skjer, betyr også at prosjektet faktisk rykker fremover. Ifølge Nye Veier vil det gjennomføres en lang rekke trafikkendringer i byggeperioden nettopp fordi det bygges tett på eksisterende trasé.
En krevende hverdag – men et viktig mål
For transportbedriftene i regionen er situasjonen todelt:
I dag:
• Mer kø og forsinkelser
• Endringer i kjøremønster
• Økt belastning på sjåfører
I morgen:
• En moderne firefelts motorvei
• Vesentlig bedre framkommelighet
• En tryggere arbeidshverdag
Dette understreker et viktig poeng for NLF:
Store veiprosjekter må planlegges og gjennomføres slik at belastningen på
Klima og utslipp høyt på agendaen
Klimautfordringen er tydelig i driftskontraktene.
Rundt 80 prosent av utslippene er knyttet til drivstoffbruk, mens materialbruk står for om lag 20 prosent.
Totalt utgjør dette rundt 8.000 tonn CO₂ årlig, basert på et dieselforbruk på cirka 2,5 millioner liter.
Fylkeskommunen ser på flere tiltak:
• mer effektiv drift og mindre kjøring
• bruk av ny teknologi
• overgang til mer klimavennlige løsninger
Ambisjonen er å ta større grep – med mulighet for nullutslippskontrakt fra 2028.
Økte krav til leverandørene
Gjennomgangen av anskaffelsesregelverk og tildelingskriterier viser en utvikling mot mer vekt på
kvalitet, gjennomføringsevne og miljø – i tillegg til pris.
Entreprenørene ble oppfordret til å levere konkrete og prosjektspesifikke tilbud, med tydelig dokumentasjon av kompetanse og risikohåndtering.
Viktig møteplass
Bransjetreffet understreket betydningen av tidlig dialog mellom byggherre og marked.
Fylkeskommunen inviterte tydelig bransjen til å gi innspill før kontraktene ferdigstilles – noe som gir en viktig mulighet til å påvirke både innhold og rammebetingelser.
For bransjen betyr dette både nye krav og nye muligheter i årene som kommer – der samarbeid, effektivitet og klima vil stå sentralt.
næringstransport blir minst mulig –samtidig som vi erkjenner at slike prosjekter nødvendigvis vil merkes i byggeperioden.
Et tydelig signal til næringen
Det viktigste nå er at prosjektet har gått fra usikkerhet til handling.
Vi ser:
• Økt aktivitet i anleggsområdet
• Synlig fremdrift på veg, tunnel og kryss
• En klar retning mot ferdigstillelse
Det gir grunn til forsiktig optimisme. For transportnæringen i Trøndelag handler dette i bunn og grunn om én ting: En bedre E6 er avgjørende for effektiv og trygg godstransport – og nå er vi endelig på vei dit.
Styret i NLF Region 6 Trøndelag avholdt styremøte 3. juni hos Haugrønning AS på Byneset. Møtet samlet styret til behandling av en bred saksliste med fokus på både organisasjon, medlemsarbeid og viktige næringspolitiske saker. Det var også interessesant og høre om Haugrønnings sin 90 års historie.
Blant sentrale tema var oppfølging av arbeidet i regionen siden forrige møte, samt orientering fra forbundsstyret. Styret behandlet også saker knyttet til praksis rundt digitale løsninger og videre planlegging av styresamlinger og aktiviteter fremover.
Forberedelser til representantskapsmøtet i juni var en viktig del av agendaen. Her ble aktuelle saker og innspill fra regionene løftet frem, blant annet temaer som rammevilkår, infrastruktur, rekruttering og konkurranseforhold i næringen.
I tillegg behandlet styret planer for regionstur i 2026 og videre arbeid med organisasjonen. Det er god aktivitet i regionen, og styret opplever at flere viktige prosesser nå er godt i gang.
Det ble en lang dag for Samferdselsministeren Jon-Ivar Nygård (Ap) da han besøkte Helgeland den 30. april.
TEKST: Frank Lauritz Jensen flj@lastebil.no
Ministeren skulle etter planen lande i Mo i Rana, men av værmessige årsaker måtte Nygård, med følge, ta den lange veien fra Sandnessjøen før han kunne besøke Mo Industripark.
Dypvannskaia i Rana Havnedirektøren forklarte omfanget og betydningen av det nye kai-anlegget. Når dette prosjektet er ferdig, vil både Jernbanen og E6 være knyttet til området.
Dette vil gjøre havneområdet til en viktig omlastingshavn for industrien i Rana, samt mulighet for mottak av militært materiell. De gode kommunikasjonene østover mot Sverige og Finnland taler for denne beredskaps etableringen
Konkurransekraft, miljøgevinst - et resultat av samlokalisering Administrerende direktør i Mo Industripark Bjørnar Ugedal informerte om virksomhetene i Industriparken
– Det er ca. 100 bedrifter som er samlokalisert og sysselsetter ca. 3000 personer. Etter Ugedals presentasjon ble det «speed-dating» med de øvrige aktørene på området.
Det stramme tidsskjemaet som følge av endringen i reiseruten gjorde beklageligvis denne seansen noe kort.
Drevjamoen - med testkjøring Nygård fikk en spennende kjøretyr med
HV-14s taktiske kjøretøy som avslutning på dagen og opplading til 1.mai-talene. Iført korrekt militært bekledning fikk Jon-Ivar nærkontakt med Helgelandsnaturen. Etterpå ble det servert kaffe og nystekte boller i den gamle forlegningen (bygd ca. 1910) Heimevernets behov for transport og rekvirering av kjøretøy , samt overgang til nye energibærere var noen av sakene som ble tatt opp under kaffen.
Fredag 8. mai startet
årsmøtet i auditoriet på skipet, med en situasjonsbeskrivelse og fremtidsutsikter for transportnæringen, presentert av forbundets direktør Knut Gravråk.
Etter Gravråks innledningstale ble Dagfinn Olsen (Frp) og Tom Erik Karlsen (Ap) «grillet» i samferdselsspørsmål. Avslutningsvis fikk vi en presentasjon av NLFs nye Næringspolitiske direktør, Ingelin Noresjø, som ga oss et innblikk i hennes profesjonelle bakgrunn, samt et lite glimt av hennes personlige liv.
Imponerende erfaring og kunnskap
Vår nye ressurs innen skadeforebygging og leder for Kollegahjelpen, Kim Brandsnes, ble også presentert. Han gikk gjennom opplegget som tilbys våre medlemmer innen skadereduserende tiltak.
3 årsmøter på rappen
Etter lunsj gjennomførte samtlige fyl-
kesstyrer sine årsmøter. Valget indikerer stor stabilitet i styrene og det var ingen endringer i hovedstyrene i noen av fylkene. I Nordland fikk vi inn to nye personer i valgkomiteen, samt ett nytt varamedlem.
Utdeling av Erkjennelsesmerker
Under årets årsmøtemiddag fikk Harry Reinsnes tildelt merket for 25 års medlemskap og Fylkesleder for Finnmark, Pål Edvin Olsen, fikk merket for ti års medlemskap. Vi gratulerer! Overrekkelsen ble utført av Adm. dir. Knut Gravråk.
København i solskinn
Lørdagen ble tilbragt i fantastisk vær, hvor våre medlemmer utforsket byen på ulike sett.
Det er utvilsomt en gevinst for våre tillitsvalgte å treffe øvrige tillitsvalgte i regionen. Dette blir en arena for erfaringsutveksling og debatt, som er med på å gjøre vårt tillitsmannsapparat enda litt bedre.
Torsdag 4. juni var det storfint besøk på Kistrand utenfor Bodø.
Det var Samferdselsminister, Ass.Vegsjef, leder i Bane Nord, ordførere og NLF og MEF – -alle var kommet for å markere igangsettingen av byggingen på strekningen Sagelva -Sandvika.
Entreprenøren Syltern trakk det lengste stået i anbudskonkurransen om å få bygge ny vei fra Sagelva til Sandvika (mellom Bodø og Fauske) Dette har vært en strekning som har vært ulykkesbelastet, på grunn av uheldig kurvatur og ulendt terreng. Omsider skal denne strekningen
utbedres, og dermed øke trafikksikkerheten og redusere reisetiden i Salten ytterlig. Byggeperioden vil nok medføre perio-
der med nedsatt hastighet og tidvis lysregulering – men skal vi få forbedring av veinettet må vi være villige til å ofre noe.
Automatiserte vaskeanlegg
Manuelle vaskeanlegg
Serviceavtale Kjemikalier
Gjennom 50 år har vi utviklet våre automatiske vaskeanlegg for ikke bare møte, men overgå både krav og forventninger.
Kollegahjelpen
Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollegahjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? GJØR DET!
Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.
Østfold Ole Johnny Sørensen 90 82 01 00 olanso66@gmail.com
Steinar Enderød 91 73 01 42 steinar@enderod.no
Jon Brødremoen 98 21 49 70 jon.brodremoen@online.no
Freddy Aasheim 93 89 31 93 freddy.aasheim@hotmail.com
Kim Tollefsen 92 25 27 45 Kim_toll@hotmail.com
Oslo/ Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com
Akershus Helene Homlund 92 23 99 02 helene@bkranservice.com
Innlandet Tore Velten 90 52 04 38 tv@lastebil.no
Odd Haakenstad 90 61 88 15 odd.haakenstad@gmail.com
Oddbjørn Vestli 91 79 28 38 oddbjorn.vestli@gmail.com
Kjell Erik Strand 95 85 57 44 kj-e-str@online.no
Connie Thoresen 97 54 26 40 connie.aht@hotmail.com
Martine Kilen 90 52 51 98 martine-a-kilen@hotmail.com
Torgrim Moen 90 55 54 51 torgrim.moen@hotmail.com
Kim Brandsnes 90 91 07 81 kb@lastebil.no
Tone E. Røysom 91 37 13 20 tone@grimstadas.no
Buskerud Per Arne Yri 91 10 61 84 arne.yri@lifi.no
Eva Karin Høgberg 90 10 13 28 evaka@live.no
Jonas Bekkestad 41 36 27 50 jonas@41663355.no
Pernille C.H. Pedersen 47 61 70 10 pernille@hallingkran.no
Tom Pedersen 91 88 10 00 tomsbilb@online.no
Vestfold Olav Askjer 45 91 37 50 Olav@askjer.no
John Ove Villung 93 40 97 70 jov@vodata.no
Telemark Anita Kaasa 48 03 70 35 anita@kaasatransport.no
Anne Lise Øverland 99 21 62 01 aloverland@overlandtransport.no
Jon Reidar Solstad 97 58 53 73 Jrsolstad51@gmail.com
Agder Robert Birkeland 91 87 91 00 rita@bendiks-transport.no
Kjell N. Nilsen 90 54 08 14 kjell@kjellnnilsen.no
Kai Nilsen 90 54 08 15 kai@kjellnnilsen.no
Rogaland Tor Magnar Berge 90 67 02 26 Tor.magnar.berge@gmail.com
Trond-Erik Farestveit 92 80 13 32 trfarestveit@hotmail.com
Endre Krakk 48 12 48 60 krakk@online.no
Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennpraktiserende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien. Grønt nummer: 22 96 50 07
Hordaland Liv Marie Lie 91 35 66 06 livilie@msn.com
Torgils Rogne 91 37 49 81 torgrogn@online.no
Frode Børven 91 69 30 59 frode.borven@kvamnet.no
Leif Harald Kallekleiv 90 98 65 10 Leifhka@gmail.com
Sogn og Andreas Skrede 46 13 19 72 andreas.skrede.as@gmail.com
Fjordane Reidar Svalheim 97517075 reidar.svalheim@enivest.net
Møre og Odd Inge Tøsse 90 12 70 65 sv-ktoe@online.no
Romsdal Nils Ivar Heggem 90 66 30 40 nils.ivar@heggem.no
Rune Rasmussen 47 70 72 20 rra@fritzoeengros.no
Roger Hagen 41 54 62 88 Pumperoger@gmail.com
Trond Rasmussen 95 86 34 49 trond@halaasts.no
Trøndelag Arnt Egil Aune 91 39 69 69 post@aune-transport.no
Olav Skarsbakk 48 04 12 08 olav@skarsbakk.no
Hans Georg Hess 95 96 27 04 hansg@hesstransport.no
Lars Torstein Halseth 90 76 20 75 lthalset@online.no
Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no
Børge Iversen 97 66 73 02 borge@transportradgivning.no
Mirielle R. Myrvang 47 67 16 13 mirielle@live.no
Elisabeth Medalen 40 48 44 78 esorken@hotmail.com
Nordland Nils Harry Jakobsen 41 55 03 23 njojako@online.no
Jonas Sørensen 97 68 57 84 jonas@krtransport.no
Ståle Baustad 90 74 34 50 staabaus@gmail.com
Frank L. Jensen 91 63 12 54 flj@lastebil.no
Martin Kristoffersen 48 25 24 72 martink1991@live.no
Troms Anders Overvåg 98 89 96 31 anders@r-edvardsen.no
Dagfinn Eliassen 97 67 83 03 dagfinneliassen567@gmail.com
Finnmark Rune Holmen 91 79 86 92 rune@holmentransport.no
Yngve B. Harila 91 74 78 98 yngve@ybh.no
Jan Steinar Nylund 99 27 12 01 firmapost@jns.no
Jørn Sverre Hansen 95 84 39 00 j.sverre@otral.no
Jan Einar Opgård 94 87 05 17 jan@ostrans.no
Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp. Ring (+47) 95 11 91
Tore Velten Forbundsleder
Aov Transport AS Telefon 90 52 04 38 Epost: tv@lastebil.no
Anders Krog Nestleder, Region 1
Anders Krog Transport AS Mobil: 97 76 11 68 E-post: anders@krogtransport.no
Leder:
Bjørn Ivar Gunhildgard 90 03 54 40 big@lastebil.no
Fagansvarlig:
Kim Brandsnes 90 91 0 781 kb@lastebil.no
Ressurspersoner:
1: Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com
1: Morten Grønvold 90 09 83 72 morten@redningsverket.no
2: Jon Jevnaker 41 43 36 26 jon@autoassistanseas.no
3: Dag Lie 90 91 11 11 dag@vinjebilberging.no
4: Gunnar Hunsbedt 95 93 05 61 gunnar@hunsbedt.no
5: Åge Angeltveit 90 73 70 78 age@bergenbilhjelp.com
6: Jo Roger Blengsli 99 41 99 97 joroger@blengslibilberging.no
7: Tor Sverre Isaksen 99 58 43 44 torsverre@tsinorway.no
Leder: Anders Krog 97 76 11 68 anders@krogtransport.no
Fagansvarlig:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
3: Ivar Mustvedt 99 45 2 161 ivarmust@online.no
3: Jan-Petter Abrahamsen 95 19 94 46 semijan@online.no
5: Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no
5: Per Bortheim 95 11 45 30 per@bortheim.no
6: Arnt Egil Aune 91 39 69 69 ae@aune-transport.no
6: Kay Arne Kristiansen 90 77 16 36 kayarne@kristensenstransport.no
Leder: Hilde Natedal 95 87 69 08 hn@lastebil.no
Medlemmer:
3: John Erik Kjettorp 98 24 10 21 johnerik@jekra.no
5: Even M. Nordstrøm 95 21 55 19 even@emd.as
6: Odd-Erik Grønning 91 69 99 20 oeg@kystbudet.no
7: Pål Edvin Joakim Olsen 94 80 28 88 paal@altalastebilsentral.no
DYRETRANSPORT
Leder: Bjørn I. Gunhildgard 90 03 54 40 big@lastebil.no
Fagansvarlig:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
2: Kjell Jon Nyløkken 90 06 61 99 kjell.jon@dyretransport.no
4: Egil Torgersen 99 24 06 64 e@rt-as.no
5: Frank Holene 97 55 88 34 frank@holene.no
6:Erling Vaula 91 32 30 05 erling@agrotransport.no
Bjørn Ivar Gunhildgard Styremedlem, Region 2
Fjellvang Transport AS Mobil: 900 35 440 E-post: big@lastebil.no
Hilde Natedal Styremedlem, Region 3
Tipp Transport AS Mobil: 958 76 908 E-post: hn@lastebil.no
Leder: Hilde Natedal 95 87 69 08 hn@lastebil.no
Fagansvarlig: Jone Klingsheim 46 85 81 40 jk@lastebil.no
Ressurspersoner:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
1: Tor Vidar Frydenlund 91 38 03 85 torvidar@ngtas.no
2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no
3: Audun Tandberg 90 53 12 98 audun@tandbergtrans.no
3: Terje Grønaasen 99 20 78 08 terje@lgt.as
4: Jarl Kvam 90 55 25 18 jarl.kvam@litra.no
4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no
7: Sverre Haukebøe 91 65 16 00 sverre@haukeboe.no
7: Raimon Andersen 913 34 766 raimon@bergtransport.no
Leder:
Rune Holmen 91 79 86 92 rh@lastebil.no
Fagansvarlig:
Thorleif Foss 41 40 35 99 tf@lastebil.no
Ressurspersoner:
1: Nicolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@jakhelln.as
2: Arild Olsbakk 91 34 26 04 firmapost@olsbakktransport.no
2: Lars Morten Svingen 91 12 44 26 svingentransport@hotmail.com
3: Morten Natedal 91 51 93 96 morten.natedal@tipptransport.no
3: Rune Tøftum 95 24 25 00 rune@norbark.no
4: Roar Osen 90 59 00 59 roar@osentransport.no
4: Tore Sigmundsen 97 65 35 94 tore@sigmundsen.no
4: Alf Jostein Årtun 90 18 92 30 alf.jostein@asforskaling.no
5: Arne Skulstad 92 85 71 87 arne@hauglandtransport.no
5: Andreas Nytveit 91 69 27 62 andreas@nytveit.no
6: Ole Bernhof Mork 90 63 10 37 olebernh@online.no
6: Per Ove Støbakk 90 99 59 85 stobakktransport@gmail.com
7: Arnt Harald Wang 91 37 03 06 arntwang@start.no
7: Trond Eriksen 90 72 92 20 tr.erik@online.no
7: Bjørn Sandbakk 41 80 91 00 bjorn@tsharstad.no
Lars Reidar Grimestad Styremedlem, Region 4
Pentagon Transport AS Mobil: 47 20 88 20 E-post: lars.grimestad@pentagonfreight.com
Inge Råheim Styremedlem, Region 5
Råheim Transport AS Mobil: 91 66 57 57 E-post: ir@lastebil.no
P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41 Øyvind Lilleby Styremedlem, Region 6
Rune Holmen Styremedlem Region 7
Postboks 529, 9615 Hammerfest Mobil: 917 98 692 E-post: holmtran@online.no
Faggrupper
Leder:
Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no
Fagansvarlig:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
1: Hans Bjarte Austestad 95 77 91 54 hansbjarte@austestad.com
2: Frank Olav Korntorp 93 24 15 94 folako@online.no
3: Ivar Mustvedt 99 45 21 61 ivarmust@online.no
3: Ørnulf Warberg 91 88 50 45 warberg@trekk.no
4: Dag Magne Grødum 90 82 97 93 marit@oddgrodum.no
5: Gøran P. Kårstad 95 98 81 90 gpkarstad@gmail.com
6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no
7: Alf-Erik Eliassen 90 12 3 835 alf-e-el@online.no
DISTRIBUSJON OG LANGTRANSPORT
Leder:
Lars Reidar Grimestad 47208820 lars.grimestad@pentagonfreight.com
Fagansvarlig:
J. Kristian Bjerke 90 18 94 44 jkb@lastebil.no
Ressurspersoner:
1: Erik Graarud 90 97 20 85 Erik.graarud@graarud-ftf.no
2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no
4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no
5: Arild Hoff 48 01 87 00 hoff@hktransport.no
6: Oddbjørn Kristensen 90 77 43 67 oddbjørn@kristensenstransport.no
7: Harry Reinnes 91 31 98 98 hreinea@online.no
Leder:
Anders Krog 97 76 11 68 anders@krogtransport.no
Fagansvarlig:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
1: Thomas Aarnes 93 44 0 872 thomas@bulltrans.no
4: Sjur Lode 93 21 50 61 sjur@kleppspesial.no
4: Kai Werdal 90 16 15 55 kai@werdal.no
5: Ståle Dyngeland 98 22 51 18 staale.dyngeland@royaltransport.no
6: Odd-Are Skogstad 97 03 87 02 odd.are.skogstad@proventransport.no
7: Per Atle Ådland 970 56 660 per@adland.no
Leder:
Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no
Ressurspersoner:
1: Nikolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@bjakhelln.as
1: Morten Nore 93 40 69 00 morten.nore@mtf.no
2: Birgit Elise Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no
3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no
5: Heidi Rudaa 40 55 58 26 hr@lastebil.no
5: Jarle Raad 97 05 30 11 jarle.raad@transferd.no
6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no
7: Karianne Ervik 41 69 30 76 karianne@erviktransport.no
1: Knut Berger 93 40 66 00 kb@tf.no
1: Kjell Utne 90 51 11 65 kjell@utne-transport.no
2: Knut Ruud 90 84 60 66 knut@ruudstransport.no
3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no
3: Rune Tøftum 95 24 25 00 rune@norbark.no
3: Frode Bjønnes 90 13 26 88 frode@fbtran.no
4: Lars Reidar Grimestad 47 20 88 20 lars.grimestad@pentagonfreight.com
4: Vegard Solheim 95 11 17 33 vegard@solheimtransport.no
5: Steinar Karlsen 93 49 22 00 steinar.karlsen@litra.no
5: Torsten Ottem 90 69 66 58 torstein@tottem.no
6: Sverre Myrvold Bjerve 94 17 90 78 smb@borstad.no
7: Hans Martin Haukebøe 97 69 24 00 hans.martin@haukeboe.no
1: Rune Jørgensen 91 34 05 50 rune.jorgensen@rjas.no
2: Birgit Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no
4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oev@sr-group.no
5: Jørund Vevle 41 53 94 80 jorund@systemtrafikk.no
6: Jomar Skånøy 91 83 64 70 jomar@jomarskanoy.no
7: Janne Slåttøy 95 36 83 79 janne@slaattoy.no
Styreleder Øystein Lie Isak D. Westgaard AS
Styremedlem Geir P. Heen OTTS AS
Styremedlem Jørund Vevle System Trafikk AS
Styremedlem Per-Jørgen Melnes Transport-formidlingen SA
Styremedlem Tore Velten NLF
Styremedlem Hans Kristian Norset Fosen Transport AS
Kontaktperson Eivind Karikoski NLF
Leder og Arb.utv Ingjerd Budweg Skanol Kraby AS
Nestleder AU Sverre Haukebø Haukebøe Transport AS
Arb. utvalg Per Håkon Tærud Ottem Transport AS
Arb. utvalg Karl Ivar Nilsen Elverum Sætten AS
Utv. medl. Harald Øvsthus Øvsthus Torstein & Sønner AS hoevsthu@online.no
Utv. medl. Sverre M. Birkeland Skevigs Lastebiltransport AS
Utv. medl. Bertil Breivik Sula Rutelag AS
Fra NLFs administrasjon
Faktureringsadresser i de ulike regionene
REGION 1: NLF avd. Oslo/Akershus J. Kristian Bjerke
REGION 1: NLF Avd. Østfold J. Kristian Bjerke
REGION 2: NLF Avd. Innlandet Jim Nybø
REGION 3: NLF Avd. Buskerud Roy N. Wetterstad
REGION 3: NLF Avd. Telemark Roy N. Wetterstad
REGION 3: NLF Avd. Vestfold Roy N. Wetterstad
REGION 4: NLF Avd. Rogaland Sven Wilhelm Bakke, c/o Sven Wilhelm Bakke
REGION 4: NLF Avd. Agder Farrah Løvdal
Mosseveien 60, 1640 RÅDE 890241212
Mosseveien 60, 1640 RÅDE 990241236
Rudsflata 1C, 2360 RUDSHØGDA 971299681
Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971307811
Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971325712
Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971316578
Molkeholen 5, 4041 HAFRSFJORD 990624585
Mjåvannsvegen 188, 4628 KRISTIANSAND S 976510828
REGION 5: NLF Avd. Hordaland Jan Ove Halsøy Arnatveitvegen 137, 5262 ARNATVEIT 976179102
REGION 5: NLF Avd. Sogn og Fjordane Jan Ove Halsøy, c/o Måløy Container Transport AS Postboks 13, 6701 MÅLØY 922018995
REGION 5: NLF Avd. Møre og Romsdal Heidi Rudaa Fannestrandvegen 17, 6415 MOLDE 975494470
REGION 6: NLF Avd. Trøndelag Leif Jarle Christensen Kvenildmyra 5, 7093 TILLER 975566226
REGION 7: NLF Avd. Nordland Frank Lauritz Jensen Stordalsveien 9, 8011 BODØ 971393602
REGION 7: NLF Avd. Troms Alf-Erik Eliassen Lyngsmark 2, 9151 STORSLETT 975579271
REGION 7: NLF Avd. Finnmark Odd-Hugo Pedersen Postboks 94, 9156 STORSLETT 993776653
Regionsjef J. Kristian Bjerke
Mosseveien 60, 1640 Råde
Mobil: 90 18 94 44
Faks: 22 20 56 15
E-post: jkb@lastebil.no
ØSTFOLD
Fylkesleder Erik Graarud Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 Gamle Fredrikstad
Telefon: 69 35 72 72
Mobil: 90 97 20 85
Faks: 69 35 72 70
E-post: Erik.graarud@graarud-ftf.no
OSLO/AKERSHUS
Fylkesleder Harry Nilsen
Tretjerndalsveien 80, 2016 Frogner
Mobil: 90 82 80 29
E-post: harry@bulktransportost.no
Regionsjef Jim Nybø Rudsflata 1C, 2360 Rudshøgda Mobil: 90 53 27 85
E-post: jn@lastebil.no
INNLANDET
Fylkesleder Arild Olsbakk Tlf: 62463215 Mobil: 91342604
E-post: firmapost@olsbakktransport.no
Regionsjef Roy N. Wetterstad Magna Bugges vei 27, 3610 Kongsberg
Mobil: 96 64 02 99
E-post: rnw@lastebil.no
BUSKERUD
Fylkesleder
Per Einar Warloff Sand Varlo 3, 3300 Hokksund
Mobil: 90 68 05 69
E-post: pe-sand@gs-transport.no
TELEMARK
Fylkesleder Frode Bjønnes
Bjørndalsjordet 51, 3740 Skien
Mobil: 94 82 48 04
E-post: frode@fbtran.no
VESTFOLD
Fylkesleder Heidi M. Dahl
Mobil: 92 03 00 30
E-post: heidi@ts-vestfold.no
Regionsjef Farrah Løvdal c/o Rolands, Mjåvannsveien 188, 4628 Kristiansand S
Mobil: 91 85 78 80
E-post: fl@lastebil.no
ROGALAND
Fylkesleder Tore Sigmundsen
Mobil: 97 65 35 94
E-post: tore@sigmundsen.no
AGDER
Fylkesleder Roar Osen
Mobil: 90 59 00 59
E-post: roar@osentransport.no
Regionsjef Jan Ove Halsøy
Arnatveitvegen 137, 5262 Arnatveit
Mobil: 92 03 83 33
E-post: nlfvest@lastebil.no
Rådgiver Heidi Rudaa
Fannestrandsvegen 17, 6415 Molde
Mobil: 40 55 58 26
E-post: hr@lastebil.no
HORDALAND
Fylkesleder Jørund Vevle
Mobil: 41 53 94 80
E-post: jorund@systemtrafikk.no
SOGN OG FJORDANE
Fylkesleder Asgeir Gil Tlf: 57 85 43 81
Mobil: 90 17 51 66
E-post: post@mct.no
MØRE OG ROMSDAL
Torstein Ottem
Ottem Transpsort
Industrivegen 84, 6600 Sunndalsøra
Mobil: 90 94 74 44
E-post: torstein@tottem.no
Regionsjef Leif Jarle Christensen
Kvenildmyra 5, 7093 Tiller
Mobil: 41 65 33 42
E-post: ljc@lastebil.no
TRØNDELAG
Fylkesleder Kay Arne Kristensen
Høknesbakken 3, 7805 Namsos
Mobil: 90 77 16 36
E-post: kayarne@kristensenstransport.no
Regionsjef Odd Hugo Pedersen
Postboks 194, 9156 Storslett
Mobil: 91 57 02 43
Faks: 94 76 23 79
E-post: troms@lastebil.no
Rådgiver Frank Lauritz Jensen
Stordalsveien 9, 8011 Bodø
Mobil: 91 63 12 54
Faks: 75 40 25 01
E-post:flj@lastebil.no
NORDLAND
Fylkessleder Frank Brubakk
Frank Brubakk Transport
Anette Sagensvei 10
8658 Mosjøen
Mobil: 97 70 68 19
E-post: fran-bru@online.no
TROMS
Fylkesleder
Eirik Inge Markussenn
Mobil: 95 21 50 11
E-post: eirik@bergtransport.no
FINNMARK
Fylkesleder
Pål Edvind Joakim Olsen
Tlf: 78 44 47 70
Mobil: 94 80 28 88
E-post: paal@altalastebilsentral.no
Siden 1974 har If og NLF samarbeidet om å skreddersy forsikringer til NLFs medlemmer. Hvilke dekninger som må være med, hvor store utbetalingene skal være hvis uhellet er ute – ja til og med hvor mye forsikringene skal koste, blir vi enige om sammen. Velger du If kan du altså være helt trygg på at forsikringen din er laget av noen som virkelig kjenner din hverdag.
Vi skal ha Norges beste forsikringer for transportbransjen. Derfor er det helt naturlig for oss å søke råd hos de som kan mest om transport – sjåførene og transportørene.
Vil du vite mer?
Ta kontakt med en av våre NLF spesialister på 21 49 71 69, eller les mer på if.no/nlf.