NORGES LASTEBILEIER-FORBUND
MÅLRETTET ARBEID GIR RESULTATER
Noen ganger blir vår innsats kronet med seier, andre ganger oppnår vi dessverre ikke de resultatene vi hadde ønsket.
Det er dessverre lett for at skuffelsen over slagene vi taper overskygger gleden over alle de gode resultatene vi oppnår sammen. I dette heftet presenterer vi derfor noen få eksempler på det viktige arbeidet NLF gjør, og hvilke resultater dette har oppnådd.
Takk for innsatsen til alle som bidrar til at NLF skaper gode resultater for norske lastebileiere. Uten alle dere hadde ikke noe av dette vært mulig.
Tore Velten Forbundsleder
Like konkurranse-
vilkår
Mobilitetspakke 1 i all hovedsak innført i Norge
Vedtakene i EUs mobilitetspakke 1 representerte en rekke viktige innstramninger som NLF har kjempet for i årevis. Dette gjelder bl.a. i kabotasjeregelverket med «avkjølingsperiode» og regelverket for tredjelandskjøring som innebærer at det ikke lenger er mulig utelukkende å utføre transporter mellom land bedriftene og bilene ikke er hjemmehørende i uten å tilby arbeidsbetingelser lik landene hvor transporten foregår. Regelendringene har tettet mange smutthull som useriøse aktører har benyttet for å ta markedsandeler fra norske transportører. Regelendringene har også gitt bedre arbeidsforhold for sjåførene – noe som gir bransjen et bedre omdømme og gir et godt grunnlag for rekrutteringsarbeidet.
Regulering av varebilmarkedet
NLF har siden 2014 bedt om regulering av varebilmarkedet. Internasjonalt ble varebil regulert gjennom EUs mobilitetspakke og dermed innført i Norge. Nasjonalt ble det innført krav om løyveplikt fra 1. januar 2025. NLF har også bedt om at regelverk for kjøre- og hviletid skal gjøres gjeldende for varebiltransport nasjonalt. Det ble foreslått gjennomført fra 1. juli 2026 som i utgangspunktet kunne vært mulig. Men forslaget kom så sent (desember 2025) at NLF ba om at det ble gitt mer tid til tilpasning. Det ser nå ut til at dette etterkommes og at regelverket innføres en gang i løpet av 2027.
«Avkriminaliseringsreformen»
NLF har lenge arbeidet med å gjøre kontroll og sanksjonering av brudd på regelverket mer effektivt. For mange lov- og regelbrudd har hovedregelen ofte vært at de har blitt anmeldt, og deretter henlagt fordi politi og påtalemyndighet ikke har ressurser til å følge opp relativt sett lite alvorlige for hold. NLF har derfor tatt til orde for en «avkriminaliseringsre form», der man gir Statens vegvesen sine kontrollører anledning til å ilegge gebyr på stedet, og muligheten til å holde igjen kjøre tøyet inntil de har gjort opp for seg. Flere av våre forslag har blitt satt ut i livet, og blant annet kan brudd på kabotasjereglene nå gebyrlegges på stedet.
Like konkurranse-
vilkår
Statens vegvesen har endret kontrollrapportene
Etter at NLF lenge kritiserte kontrollrapporter som førte til et negativt bilde av næringen, tok Statens vegvesen grep. De har nå endret sine rapporter, slik at det totale antall lastebiler som ruller over kontrollplassen uten utvidet kontroll blir telt med. På den måten gis et mer korrekt bilde av hvor liten andel tunge kjøretøy som ilegges sanksjoner egentlig er.
YSK og ADR-kurs kan kombineres
NLFs ADR faggruppe startet i september 2021 jobben med å få myndighetene til å benytte muligheten til å kombinere ADR og YSK-kurs. Begge kursene må gjennomføre hvert 5. år. Flere av kompetansemålene er felles der trafikksikkerhet danner rammene. Takket være NLFs innsats er det nå er åpnet
Midlertidig reduksjon av avgifter
Da krigen i Midtøsten i mars 2026 førte til kraftig hopp i olje- og drivstoffpriser, sendte NLF umiddelbart brev til finansministeren og krevde at veibruksavgiften måtte fjernes midlertidig for å dempe effektene av prisøknin gene. I brevet ble det også argumentert for at CO2avgiften burde reduseres. Brevet ble fulgt opp med møter i Stortinget og departementet, og Stortinget vedtok å fjerne veibruksavgiften fra 1. april (2,28 kroner pr. liter diesel). Det ble i tillegg besluttet at CO2-avgiften skulle reduseres med 1,33 kroner innen 1. mai. Reduksjonene gjelder fram til 1. september 2026.
Trafikksikre og effektive veier
Døgnhvileplasser
Stortinget vedtok allerede i 2013 at det skulle ferdigstilles 80 døgnhvileplasser i Norge innen 2023. Etter at vedtaket var fattet, skjedde det i lang tid svært lite. NLF har vært en sterk pådriver for at dette målet ikke skulle havne i glemmeboken, og har benyttet enhver anledning til å minne både politikere og veimyndigheter om at vedtaket må følges opp i praksis. Det finnes nå 55 døgnhvileplasser. Målet er hevet til 90 døgnhvileplasser langs riksveinettet i 2030. NLF støtter målsettingen. I Tungbilpakken som ble vedtatt i forbindelse med Nasjonal Transportplan for 2025-2036 er det satt av 1,7 mrd. kroner i første seksårsperiode til økte investeringer til nye døgnhvileplasser og tungbillading. Når flere plasser ferdigstilles vil de gi yrkessjåførene en enklere hverdag.
Gratis SMS-varsel
om kolonnekjøring og stengte veier
Etter påtrykk fra NLF lanserte Statens vegvesen i februar 2022 en varslingstjeneste som umiddelbart gir beskjed om kolonnekjøring og stengt vei på spesielt værutsatte strekninger.
Dispensasjoner fra kjøre- og hviletidsreglene
Noen ganger oppstår trafikale utfordringer som gjør det nærmest umulig å overholde kjøre- og hviletidsreglene. Dette kan være f.eks. varslede utfordringer som følge av militærøvelser, eller stengte veier pga. plutselige hendelser. NLF har ved en rekke anledninger søkt, og fått gjennomslag for, dispensasjoner for kjøre- og hviletidsreglene.
De ferskeste eksemplene var etter raset i Levanger som tok med seg både E6, lokalveien og jernbanen ut i Nesvatnet, og stengningen av Raudhammartunelen på E6 i Sørfold kommune i Nordland etter at en buss brant inne i tunnellen. Raset i Levanger skapte store utfordringer med dels lange omkjøringsveier via Sverige og via lokale veier som var uegnet for tungtrafikk. Etter tunnelbrannen medførte stengingen at trafikken, måtte gå enten via Sverige eller via Bodø/Lofoten. I begge disse tilfellene var NLF raskt på ballen, og fikk innvilget unntak fra kjøre- og hviletidsreglene for alle tungbilsjåfører som ble påvirket av omkjøringen inntil midlertidig E6 var på plass i Levanger.
Venner på veien
NLFs kanskje viktigste trafikksikkerhetsarbeid er rettet mot barn. Gjennom prosjektet Venner på veien har vi i over 20 år reist rundt på barneskoler for å bevisstgjøre barn om farene ved lastebilens blindsoner, og på den måten gjøre dem tryggere i trafikken. Selv om dette arbeidet ble preget av pandemien, fikk vi likevel formidlet denne viktige kunnskapen på 34 skoler og for over 1285 barn i 2021.
Bærekraftig transport
Incentivordninger for økt bruk av biogass
Myndighetene har høye målsettinger til kutt i klimautslippene fra transportnæringen. I tillegg til elektriske lastebiler, er biler som går på flytende biogass et godt alternativ for mange. NLF har vært en pådriver for at biogass og elektriske kjøretøy skal likebehandles i bomringene og det offentlige skal gi støtte til etablering av et offentlig nettverk av fyllestasjoner, slik at flytende biogass blir et reelt alternativ også utenfor det sentrale østlandsområdet. Gassbiler er avgjørende for at vi skal nå klimamålene. Det er nå åpnet opp for at biogass sidestilles med el- og hydrogenkjøretøy slik at det kan gis rabatt eller fritak i bomringene for biogasskjøretøy.
Nye støttetilbud fra Enova
I arbeidet med å elektrifisere lastebilflåten i Norge er var det behov for endrede rammebetingelser. I Norge har myndighetene pekt på Enova som sitt virkemiddel og NLF har derfor jobbet aktivt både politisk og mot Enova for at det skal tilbys gode støtteordninger. Selv om vi aldri blir helt fornøyd, har NLF i tillegg til støtteordningen til kjøp av tungbiler vært aktive i arbeidet med å få på plass to andre støtteordninger.
Forprosjekt for utslippsfri tungtransport, her kan bedrifter søke støtte til planlegging før kjøp av elektrisk kjøretøy og lader. Dette er en enkel og rask støtteordning hvor terskelen for å få støtte er veldig lav.
Bedriftslading for tunge kjøretøy, dette programmet støtter investering i ladere og infrastruktur der kjøretøy står parkert lenge, f.eks. på egen tomt.
Økte vekter
NLF har jobbet i årevis for å øke de tillatte totalvektene på dagens materiell. Målet er å transportere flere tonn med færre biler, noe som vil gi høyere trafikksikkerhet med færre biler på veiene og lavere klimagassutslipp med lavere forbruk per transporterte tonn gods. På det veinettet som tillates kjørt med 60 tonn med tømmervogntog og som er 19,5 meter, tillates det nå inntil 54 tonn for 6-akslet vogntog og 55 tonn for 7-akslet vogntog. Kjører vogntoget på biogass vil man få ett tonn mer.
Rekruttering i samarbeid med NAV
Dyktige sjåfører er den viktigste ressursen i transportbedriftene, og definitivt en forutsetning for at næringen er bærekraftig.
NLF arbeider på en rekke fronter for å løse rekrutteringsutfordringene, og en av de mest håndfaste er samarbeidet med NAV.
NLF i Trøndelag har i mange år hatt svært gode resultater med sitt lokale samarbeid, og over 700 nye yrkessjåfører har blitt skaffet gjennom deres modell. Denne arbeider vi nå med å overføre til hele landet.
Lokale merkesaker
NLF har dyktige medarbeidere og tillitsvalgte over hele landet. Kombinasjonen av god kontakt med de lokale medlemsbedriftene og høy kompetanse fører til at det lokalt leveres viktige resultater for næringa. Her er noen få smakebiter fra de ulike regionene:
Region 1
Østfold og Oslo/Akershus
Sambruksfelt
NLF region 1 har lenge kjempet for sambruksfelt der det er hensiktsmessig. Ordningen er innført på E-6 nordfra inn til Oslo, på E-6 sydfra inn mot Oslo og på E-18 vestfra inn mot Oslo
Grensepasseringer
NLF region 1s målrettede arbeid i Svinesundkomiteen- har blant annet ført til at det er satt opp en egen ventebrakke på grensen, tomme biler kan bruke venstre felt over broen inn i Sverige og unngår kø, samt at det er satt opp elektroniske skilt for å varsle om kø og/eller ulykker på vei mot riksgrensen.
Modulvogntog, vekter og dimensjoner
NLF region 1 har arbeidet profesjonelt og målbevisst mot fylkeskommunene for å få åpnet flere fylkesveier for modulvogntog. Vi har også bidratt sterkt til at flere strekninger er åpnet for tyngre last der det er forsvarlig og hensiktsmessig. Mer tonnasje på færre vogntog er et godt bidrag i det grønne skiftet og NLF region 1 har fått godt gjennomslag for dette synet i fylkeskommunene.
Da Vegforum Innlandet ble stiftet i 2004 var NLF en av initiativtakerne. Siden den gang har utbyggingen gått fra å knapt være registrerbar til å stå som en av de største satsingene i landet, mye på grunn av jevnlig påvirkning fra denne organisasjonen. Bare de siste par årene har det blitt investert flere titalls milliarder i regionens infrastruktur, noe som kommer transportnæringens økonomi og ikke minst trafikksikkerheten til gode. Dette resulterte til at 2020 ble tidenes «snorklippings-år», med fire riksveiåpnin ger på E6, E16 og RV3/25. Innlandet
Påvirkningsarbeid mot
Nye Veier AS
Helt siden det ble klart at regjeringen ville starte opp et eget selskap til å koordinere nye storsatsinger, arbeidet NLF for at E6 skulle være blant de første prosjektene. Da selskapet offentliggjorde sine prioriteringer sto E6 Kolomoen-Moelv øverst på listen, og arbeidet et full ført. Nå venter videre utbygging over Mjøsa og nordover i «gamle» Oppland.
Vi jobber målrettet sammen med Bane NORD for å fjerne usikrede planoverganger.
Arbeidet i fylkets trafikksikkerhetsutvalg, Vegforum Innlandet og Vegforum RV3 er også svært viktig for medlemmene i regionen.
Region 3
Buskerud, Vestfold og Telemark
Døgnhvileplasser i kombinasjon med grønne energistasjoner
Regionen har hatt mye fokus på å få fart i utviklingen av døgnhvileplasser, og har vært en viktig premissleverandør for offentlige myndigheter og politiske beslutningstakere. Det har vært viktig å optimalisere lokalisering, innhold og dimensjonering.
For Furulund i Vestfold har en viktig suksessfaktor vært godt samspill mellom en dedikert privat driver, Statens vegvesen og næringen. Plassen er utvidet og har fått ladeanlegg som er det første i landet som er solcellebasert. Det er bygget nytt servicebygg, og det er kafétilbud og motell.
Gjennom Vestfold har NLF bidratt sterkt til god dekning av snøryddingsramper av høy standard.
Avtale er inngått om døgnhvileplass ved Grenlandsporten. Her vil det også være gode servicetilbud i området. Det blir grønn energistasjon med biogassfyllestasjon.
Døgnhvileplassen på Gol har også fått tungbillading.
Prosessen med etablering i Seljord er på oppløpssiden.
I tillegg er NLF involvert i andre prosjekter hvor Drammensområdet og Kongsbergområdet anses som viktige områder å få realisert døgnhvileplasser i kombinasjon med grønne energistasjoner.
Flaskehalser, sikt, fremkommelighet og trygghet
Det har vært tette prosesser med Statens vegvesen og fylkeskommuner for finne gode og gjennomførbare løsninger for å bedre sikten. Flere steder, spesielt langs E134 gjennom regionen, har det vært en rekke viktige utbedringstiltak. Strekninger har blitt rettet ut og utvidet, og vegetasjon har blitt ryddet.
Kobbervoll bru
NLF fikk gjennomslag hos Statens vegvesen for å bygge ny Kobbervoll bru mellom Saggrenda og Meheia på E134. Dermed er flaskehalsen med fartshumper og 40-sone på grunn av den gamle, smale broen nå blitt historie.
Gode forhold på og langs veiene – næringens rammebetingelser
Regionen holder et kontinuerlig trykk på de viktigste veieierne, staten og fylkeskommunene, for at det skal bli best mulige forhold både på og langs veiene. Vekter og dimensjoner med tilrettelegging for modulvogntog har vært viktig gjennom flere år, og det er oppnådd gradvise forbedringer flere steder. Det er godt samspill med veieierne om drift, og vi har jevnlig oppfølging av utfordringer i vinterdriften.
Det har blitt gjort en betydelig innsats for å opplyse myndigheter og politikere om forholdene i næringen og hvilke behov vi har for å få bedre rammebetingelser. For eksempel fikk vi uken før hastebehandlingen av reduksjon i drivstoffavgiftene anledning til å være premissleverandør til Stortingets transport- og kommunikasjonskomite når de på komitereise til regionen tok opp dette og andre viktige spørsmål for næringen.
Region 4
Agder og Rogaland
Generelt
Året 2025 i NLF Agder og Rogaland har vært preget av høy aktivitet og bred medlemsrettet virksomhet. Året viser en organisasjon med god tilstedeværelse i fylkene, der arbeidet i hovedsak har vært konsentrert om organisasjonsdrift, medlemsoppfølging, kom petanseutvikling, rekruttering, arrangementer og samarbeid med sentrale aktører tilknyttet transportnæringen.
Styrene i begge fylker har hatt jevn møteaktivitet gjennom året, med god deltakelse og behandling av et bredt spekter av saker knyttet til drift og organisasjonsutvikling. Samarbeidet internt i styrene, samt mellom styrene, regionsjef og forbundsnivå, har vært velfungerende og preget av konstruktiv dialog. Varamedlemmer har i stor grad deltatt aktivt når dette har vært mulig, noe som har bidratt til kontinuitet og god forankring i styrearbeidet.
Medlemsutviklingen har variert noe mellom fylkene. Rogaland har hatt en positiv utvikling i både samlet medlemstall og antall bedriftsmedlemmer, mens Agder har hatt en mindre reduksjon i medlemstall. Dette har medført økt oppmerksomhet rundt rekruttering og medlemspleie. I begge fylker har det vært lagt vekt på tett dialog med eksisterende medlemmer, god tilgjengelighet og synlighet ute i bedriftene, samt formidling av verdien av medlemskap og tilgjengelige medlemstilbud.
Rekruttering og kompetanseutvikling har vært et sentralt satsingsområde i 2025. Det har vært et omfattende samarbeid med videregående skoler, opplæringskontor og NAV, med mål om å sikre rekruttering av nye sjåfører og styrke kompetansegrunnlaget i næringen. Arbeidet har blant annet omfattet skole- og bedriftsbesøk, deltakelse på messer og rekrutteringsarenaer, samt gjennomføring av kurs og faglige samlinger. Kursvirksomheten har dekket temaer som kjøre- og hviletid, kontraktsforståelse, kalkulasjon, regelverk og bruk av digitale verktøy. Deltakelsen har variert, men flere tiltak har hatt god oppslutning og gitt relevant faglig utbytte for medlemmene.
Det har i løpet av året blitt gjennomført en rekke medlemsmøter, temakvelder og faglige samlinger i begge fylker. Disse har fungert som viktige møteplasser for informasjon, erfaringsutveksling og nettverksbygging. NLF Agder og NLF Rogaland har også hatt høy aktivitet på større arrangementer og felles møteplasser for næringen, herunder deltakelse på Arendalsuka, regionale messer, truck meet arrangementer og interne arenaer. Arrangementene har bidratt til økt synlighet for organisasjonen og styrket kontakten mellom medlemmer, samarbeidspartnere og administrasjon.
Samarbeidet med eksterne aktører har vært omfattende og preget av god og strukturert dialog. Det har vært tett kontakt med Statens vegvesen på operativt nivå, særlig knyttet til drift, vintervedlikehold, døgnhvileplasser og utekontroll. Videre har samarbeidet med opplæringskontor og utdanningsinstitusjoner vært av stor betydning for rekrutteringsarbeidet, mens kontakten med øvrige aktører har bidratt til bedre samordning og forståelse av praktiske forhold i transportnæringen.
Begge fylker har videreført og forvaltet samarbeidsavtaler innen blant annet drivstoff, forsikring, bedriftshelsetjeneste, telekommunikasjon, verksted og utstyr. Avtalene gir konkrete fordeler for medlemmene og har samtidig betydning for fylkenes økonomi. Det er samtidig pekt på et potensial for økt bruk av avtalene, og medlemmene oppfordres til å benytte seg av de tilbud som foreligger.
Region 4
Agder og Rogaland
Kommunikasjon og informasjonsformidling til medlemmene har vært prioritert gjennom året, blant annet via nyhetsbrev, SMS og direkte kontakt. Styrene og administrasjonen har lagt vekt på tilgjengelighet og åpenhet for innspill, og medlemsengasjement vurderes som en viktig forutsetning for videre utvikling av organisasjonen.
Samlet sett viser virksomheten i 2025 at NLF Agder og Rogaland har hatt et aktivt og solid organisasjonsår, med tydelig fokus på medlemmer, kompetanse, rekruttering og tilstedeværelse i bransjen. Dette gir et godt grunnlag for videre arbeid og utvikling i kommende periode.
Næringspolitisk
• Overgang til utslippsfrie tunge kjøretøy – utfordringer knyttet til 2030-målet og behov for realistiske rammer.
• HVO100 og gass – krav om insentiver i anbudsprosesser og fritak i bom for gasskjøretøy.
• Lade- og fylleinfrastruktur – behov for flere ladeplasser langs hovedveiene for tungtransport.
• Klimahandlingsplan drift og vedlikehold – del av høringsinnspill fra regionen.
• Dialog med statlige og regionale myndigheter – tett samarbeid med Statens vegvesen, Agder fylkeskommune og Nye veier AS for å påvirke prioriteringer.
• Høringer og politiske innspill – aktiv deltakelse i en rekke nasjonale og regionale høringer som berører transportnæringen.
• Vinterdrift og veivedlikehold – behov for bedre beredskap, kontraktsformer og sammenheng i driftskontrakter.
• Døgnhvileplasser – etablering og utvidelse av tilbud i Agder og på sentrale transportårer.
• Transport- og logistikk utdanningstilbud i videregående skole –bekymring for nedleggelse/flytting (Hornnes) og behov for flere geografisk spredte tilbud, blant annet i Flekkefjord.
• Rekruttering til næringen – samarbeid med skoler, opplæringskontor og nasjonal rekrutteringsturné.
• Lærlinger – regelverk og praksis ved kontroll samt tilgang på læreplasser.
• Modulvogntog (MVT) – åpning for modulvogntog på fylkes- og kommunale veier samt tømmerbilveier godkjent for 24/60 tonn.
• Tilgang til kollektivfelt – del av høringsarbeid for bedre fremkommelighet.
• Endringer i kontroll- og gebyrregelverk – blant annet kontrollseddel, forenklet forelegg og bombrikke i feil kjøretøy.
• Lik konkurranse i godstransport – like vilkår mellom lastebiltransport og alternative transportformer.
• Arbeidstid og nattarbeid – behov for avklaringer og fortolkning av regelverk knyttet til arbeidstid.
• SSB-indeksen – påpekte mangler i statistikkgrunnlaget for næringen som påvirker kontrakter og reguleringer.
• Kontrollregime og utekontroll – forbedringsbehov i regelverk, kontrollrutiner, mangellapper og etterkontroll.
• Bompengenivå på E39 vest for Kristiansand – høye bompenger påvirker rutevalg, trafikksikkerhet og kostnadsnivå for transportbedrifter; krav om reduksjon og testperiode tilsvarende Ryfast-modellen.
• Utbygging og sammenheng på E18/E39 – behov for ferdigstillelse av sammenhengende firefelts vei mellom Oslo og Stavanger og støtte til Nye veier AS.
• Rv 9 og Rv 41 – utbedringer etter dialog med Statens vegvesen med mål om bedre trafikksikkerhet og framkommelighet.
• Gartnerløkka-prosjektet – bekymring for framkommelighet og behov for å redusere trafikkbelastning gjennom samarbeid med flere aktører.
• Raskere åpning av vei etter hendelser – redusere stans i trafikken av hensyn til næringstransport og samfunnskritiske leveranser.
Region 5
Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane
Ras og skred – en økende utfordring
Utfordrende topografi kombinert med et våtere og villere klima vil øke skred- og rasfaren. Konsekvensene er store: stengte veier, uforutsigbar fremkommelighet og økt risiko for både sjåfører og øvrige trafikanter. For næringslivet betyr dette forsinkelser, økte kostnader og svekket konkurransekraft. Vi jobber for økt satsing på rassikring, bedre vedlikehold og flere omkjøringsmuligheter. Skal transporten fungere – også når været slår til – må sikkerhet og fremkommelighet prioriteres høyere i årene som kommer.
Ferge – en flaskehals
På Vestlandet er ferge en nødvendig del av veinettet – men også en utfordring for transportnæringen. Begrenset kapasitet, ventetid og avvik i rutetilbudet skaper uforutsigbarhet i hverdagen. For gods- og næringstransport betyr dette tap av tid, økte kostnader og redusert effektivitet. Når ferger kanselleres på grunn av vær eller tekniske forhold, får det konsekvenser for næringslivet. Vi jobber målrettet for bedre kapasitet, stabile avganger og løsninger som sikrer størst mulig forutsigbarhet for næringslivet.
Fylkesveier
Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet er i dag betydelig og økende. Det er derfor viktig at fylkeskommunen sikres tilstrekkelig økonomiske midler gjennom økte statlige overføringer, øremerket veivedlikehold..
Arbeid for en sikker og trygg E16
E16 mellom Arna og Voss ble i 2018 kåret til Norges verste vei. NLF har derfor hatt søkelys på E16, både lokalt og sentralt. NLF har gjennom flere år stått på for å få ny E16 og jernbane (K5) realisert. Prosjektet er nå et av Statens vegvesen sine prioriterte veiprosjekter. Parallelt jobbes det for å bedre standarden på Fv79 mellom Granvin og Norheimsund, og Fv49 mellom Norheimsund og Trengereid som er omkjøringsvei for E16 når den er stengt.
Arbeid for bedre E134 med «arm» til Bergen
Vi jobber hardt for at E134 skal bli en effektiv, trygg og vintersikker stamvei mellom øst og vest. Etter flere års arbeid er ny Røldalstunnel påbegynt, og trasevalg for «armen» til Bergen er foretatt. Arbeidet på «armen» kan starte allerede i 2027.
Arbeid for bedre E39 – krav om gul midtstripe
Vi jobber aktivt for å få utbedret flere traseer på E39 mellom Vestland grense i sør til Møre og Romsdal grense i nord, eksempelvis E39 Storehaug-Moskog forbi Førde. Dette vil avlaste Førde sentrum og eliminere utfordringene i dagens Halbrendslia. Likeledes strekningen E39 Bogstunnelen-Gaular grense og strekningen Byrkjelo-Sandane.
E136 – en livsnerve for næringslivet
Vi jobber aktivt for å styrke E136 som en av de viktigste transportkorridorene mellom Vestlandet og Østlandet. Store deler av eksporten fra Nordvestlandet går via E136 gjennom Romsdalen, men flaskehalser, rasfare og varierende standard gir utfordringer for både fremkommelighet og trafikksikkerhet.
Rv 15 Strynefjellet
Alternativet med en 16,6-km lang tunnel mellom Skora og Breiddalen med forbikjøringsfelt fremstår for oss som det beste alternativet for ny Rv15 over Strynefjellet. Når det gjelder tilsvarende alternativ for ny Fv 63 mot Geiranger, støtter vi det alternativet som gir best skred- og rassikring på strekningen.
Døgnhvilplasser
Målsetningen om et tilstrekkelig antall godkjente døgnhvileplasser må på plass nå. Yrkessjåfører må forholde seg til strenge regler om kjøre- og hviletid. En nødvendig forutsetning er derfor tilgang til hvile- og rasteplasser med gode sanitærfasiliteter.
Region 6
Trøndelag
Rekruttering og utdanning
NLF Trøndelag har et lokalt samarbeid med NAV i Trøndelag om rekruttering og utdanning av yrkessjåfører. 3-5 kurs i året. Det er til nå utdannet over 800 yrkessjåfører gjennom dette, noe som kommer våre bedrifter til gode. NLF samarbeider også tett med opplæringskontorene i Trøndelag og deltar på aktivt på turneen
Følg drømmen – ikke strømmen
• Namsos
• Stjørdal
• Trondheim
• Meldal
• Røros
Venner på veien / trafikksikkerhetsarbeidet og med i Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg i Trøndelag
Aktiv deltakelse i trafikksikkerhetsarbeidet med konkret jobbing knyttet til
• skolevei
• blindsoneproblematikk
• omkjøringsruter
• standard på fylkesvegnettet
Mål om å nå ca. 1000 elever i året. 2025: 9 skoler og 750 elever
Synlig og relevant i kriser og beredskap
Region 6 har vært til stede i krevende situasjoner med ras, vegstengninger og sårbar infrastruktur, og har deltatt aktivt i samordnings- og beredskapsmøter. Her må nevnes spesielt raset ved Nesvatnet 2025 Vi har vært en stemme for bransjen som ble hørt og som høres.
Sterk næringspolitisk påvirkning
Omfattende og kontinuerlig dialog med kommuner, Trøndelag fylkeskommune, statlige etater og politikere gjennom året.
Spilt en aktiv rolle i:
• bylogistikk i Trondheim
• fremkommelighet for næringstransport i fylket
• trafikksikkerhet mellom myke og harde trafikanter
• aktiv vedlikeholdsgruppe for vinter og sommer
Gjennomslag for åpne og vinterbrøytede rasteplasser
Regionen har hatt sterkt og målrettet press mot veieiere og myndigheter for å holde rasteplasser åpne hele året – med konkrete resultater som vinterbrøyting av Heimsjøen og Korsvollan, til stor betydning.
Region 7
Nordland, Troms og Finnmark
• • • både i Troms og Nordland.
• Nordland E6 Megården-Sommerseth, vi jobber videre med fortgang for Sommerseth- Mørsvikbotn. Hele Helgelandsprosjektet både Nord og Sør. Tjernfjelltunellen som ett et direkte resultat av NLF.
• Vi jobber tett mot de 3 fylkeskommunene for å få utbedret de viktigste næringsveiene først.
• Har fått delvis gehør for næringstransportens krav om prioritering på fergesambandene, spesielt i ferietiden
• Bedre rammevilkår for lastebileiere, inkludert gunstigere avgiftsordninger og støtteordninger til omstilling mot grønnere transport.
• Effektive tiltak mot vinterdrift, gjennom tett dialog med Statens vegvesen og fylkeskommunene.
• Vi jobber hardt for å få flere døgnhvileplasser i regionen, den siste vi fikk gjennomslag for er i Alta ved Skillemo industriområde.
• Gjennomslag for økt fokus på rekruttering og kompetanseheving i bransjen, vi gjennomfører rekrutteringskampanjen Følg drømmen - ikke strøm men hvert år hvor vi besøker svært mange videregående skoler i alle 3 fylker. I tillegg er vi i ett et samarbeidsprosjekt med NAV om rekruttering av flere yrkessjåfører til bransjen, noe som har gitt gode resultater.
• Større synlighet og påvirkning i regionale politiske prosesser, som har ført til at lastebileiernes behov og utfordringer har blitt bedre ivaretatt.