NLF-Magasinet nr. 3/2023

NR. 3/2024 ÅRGANG 77

UTGITT AV NORGES LASTEBILEIER-FORBUND

Magasinet

– Nå har vi snakket om økte vekter og dimensjoner i årevis med flere samferdselsministere og vegdirektører.

I høst kom rapporten fra TØI som konkluderte med at det å øke vekter og dimensjoner på lastebilene er både samfunnsmessig økonomisk og miljømessig fornuftig. Bordet er dekket, og spørsmålet er hvorfor man fremdeles venter med å gjøre noe. Markedsdirektør Kjell Olafsrud. Side 6-9

• NY NLF-STANDARD:

Lastsikring av tømmer Side 12-15

6

Økte vekter og dimensjoner:

INGEN GRUNN TIL Å VENTE LENGER!

24

Ny samarbeidsavtale:

TILBYR GODE VASKELØSNINGER

32

NLF-Arbeidsgiver:

BLIR ALDRI UTLÆRT!

Ditt vindu inn i fremtiden Scania tar et stort sprang fremover med vårt digitale Smart Dash som jobber sømløst med ny data- og kommunikasjonsteknologi.

Med avanserte sikkerhetsfunksjoner, tilkoblede kart, egendefinerte digitale tjenester, fjerndiagnostikk, trådløse oppdateringer og mer.

Les mer på scania.no

Innhold nr. 3/2024

28

12 5 Leder 6 Økte vekter og dimensjoner 10 Driver du internasjonal transport må du bytte fartsskriver 12 Tømmertransportseminar

20

16 Slik fordeler Enova-støtten seg 20 Erkjenner at bygging av døgnhvileplasser går for sent 24 Ny samarbeidsavtale med Westmatic 26 Kostnadsindeksen 28 Ung i transport 32 Arbeidsgiverkonferansen 36 Slik skjer lønnsoppgjøret 38 Siste oppdatering i kartellsaken

“

Det ble riktig at NTP er en plan og ikke vedtak, men vi hadde ønsket at det kom tydeligere signaler.

Side 42

42 Det grønne skiftet – dette forventer NLF 46 Jubileumsidene 48 Regionsider 63 Gule sider

4

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

10

LEDER Administrerende direktør NLF, Knut Gravråk

Kom mai du skjønne milde Etter en hard og seiglivet vinter er våren endelig her. Is og snø har nå forsvunnet fra veiene de fleste steder i landet, og sammen med hestehoven springer også tohjulingene frem i trafikkbildet. Det børstes støv av motorsykler, ungdommen bruker konfirmasjonspengene på moped, og barna får endelig sykle til skolen igjen. Det er også stadig flere som velger å sykle til jobben, ikke minst i sommerhalvåret. Alle som ferdes i trafikken har et selvstendig ansvar for å gjøre det på en trygg og sikker måte. I sommervarmen kan det koke litt ekstra i topplokket.

Spesielt i kommentarfelt på sosiale medier kan det gå en kule varmt der anklager om skyld og ansvar kastes frem og tilbake. Men som profesjonelle veibrukere må vi også ta ekstra ansvar, spesielt med tanke på de minste i trafikken. Det gjelder å holde hodet kaldt både bak rattet og tastaturet.

Nullvisjonen om hardt skadde og drepte i trafikken har vært en rettesnor i veipolitikken i over 20 år. Det er også en visjon som preger mye av arbeidet vi i NLF gjør både alene og sammen med myndighetene og andre organisasjoner.

Selv om det blir flere og flere i trafikken, har antallet hardt skadde og drepte sunket gradvis siden starten av 2000-tallet. Men vi har nylig dessverre hatt trender i feil retning. Mars i år var den verste mars-måneden siden 2010 med 14 omkomne. Vi kan ikke tillate at den positive trenden snur. NLF jobber derfor stadig videre med våre viktige prosjekter og initiativer. En av de viktigste kampanjene våre er «venner på veien». Hvert år møter vi tusenvis av barn over hele landet, med mål om å lære de hvordan de skal forholde seg til lastebilene i trafikken. Med slagordet «stopp, se og vink» vet de hva de skal gjøre når en lastebil nærmer seg fotgjengerfeltet. Dette er også noe vi bak rattet må gjøre for å vise barna at vi har sett de og at det er trygt å gå over veien.

En annen kampanje vi jobber med er «henda på rattet – blikket på veien», som er et samarbeid mellom NLF, Statens vegvesen og Trygg Trafikk. Uoppmerksomhet i trafikken er kanskje en av de største farene vi har. Politiet har indikasjoner på at nesten 90 prosent av dødsulykker skyldes menneskelige feil.

Denne kampanjen treffer alle som ferdes i trafikken. Med touch-skjermer i biler som nærmer seg TV-størrelse og mobilholdere på sykkelstyrer blir det enklere og enklere å bli distrahert. Det er kun et sekund uoppmerksomhet som skal til for at det kan gå galt. Vår oppfordring til alle er derfor å være tålmodige, holde hendene på rattet og blikket på veien. Vi må være litt ekstra oppmerksomme, også når andre trafikanter mister fokus.

Vi har ingen å miste, og trygghet i trafikken får vi bare dersom vi jobber sammen.

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

NLF-MAGASINET Postboks 7134 St. Olavs plass Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo Telefon: 415 44 100 / Faks: 22 20 56 15 E-post: redaksjon@lastebil.no

NLF-Magasinet er organ og talerør for Norges Lastebileier-Forbund.

Dets formål er å markedsføre forbundets visjon og synspunkter.

NLF er ikke medlem i noen av pressens foreninger.

UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund ANSVARLIG REDAKTØR: Jan-Terje Mentzoni: jtm@lastebil.no REDAKTØR: Kjell Olafsrud: ko@lastebil.no JOURNALIST: Elisabeth Nodland: en@lastebil.no ANNONSER: Jørn H. Andersen, mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no

ANNONSESTØRRELSER: Oppslag: b 95 x h270mm 1/1 side: b185 x h270 mm 1/2 side bredde: b185 x h130 mm 1/2 side høyde: b82 x h270 mm 1/4 side: b185 x h65 mm Formater utfallende annonser 1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende 1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: design2you as • Rita Caspersen TRYKK: Rolf Ottesen AS FORSIDEFOTO: Jan Egil Sandstad Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr. 3/2024: 11 000 ISSN 1894-1362 (trykt utg.)

ISSN 1894-1370 (online)

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

5

Økte vekter og dimensjoner:

– Bordet er dekket, hva vente

ØKT VEKT: Ved å tillate økte vekter og dimensjoner kan man øke effektiviteten og produksjonen ved å redusere antall turer som trengs for å frakte samme mengde gods.

Foto: NLF

Det er spørsmålet NLF stiller til politikere og myndigheter når det kommer til å tillate økte vekter og dimensjoner. Samtidig begynner påvirkningsarbeidet NLF har drevet med i årevis å bære frukter.

TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

Transportnæringen er lei av å vente, og det er mange som spør seg hvorfor det å tillate økte vekter og dimensjoner fremdeles er noe som diskuteres, over ti år etter at det først ble brakt på banen.

6

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

LOVER FORTGANG: – Jeg kan love at spørsmålet om økte vekter og dimensjoner er noe jeg raskt skal sette på dagsordenen, gjerne i samarbeid med dere i NLF, sier leder for transportkomiteen, Sigbjørn Gjelsvik (SP). Foto: Ragne B. Lysaker/SP

– Dette skulle vært gjort for lengst, mener markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.

Han «grillet» leder for Transportkomiteen på Stortinget, Sigbjørn Gjelsvik (SP), under siste digitale medlemsmøte om dette spørsmålet.

– Nå har vi snakket på inn- og utpust i årevis og vi har vært med flere samferdselsministere og vegdirektører. I høst kom i tillegg rapporten fra TØI som konkluderte med at det å øke vekter og dimensjoner på lastebilene er både samfunnsmessig økonomisk og miljømessig fornuftig. Med den rapporten ble alle diskusjoner lagt død. Bordet er dekket, og spørsmålet er hvorfor man fremdeles venter med å gjøre noe, sier Olafsrud.

er dere på?

Tidslinjen for arbeidet NLF har gjort med økte vekter og dimensjoner: 2009 NLF begynte å snakke om økte vekter og dimensjoner

2013 Det blir tillatt med 60 tonn på tømmertransport. Deretter ble det tenkt at man også kunne få til noe mer på annen type transport

2018 Under Transportkonferansen hadde NLF et møte med Vegdirektoratet der de fremmet forslag om ulik type lastebil- og vogntogkombinasjoner.

Daværende samferdselsminister, Terje Moe Gustavsen, var positiv, men også skeptisk. Ny samferdselsminister var mer åpen for dialog (Solvik Olsen). NLF fortsatte å legge press på myndighetene

2020 Ny organisering av SVV – og all den gode dialogen gikk litt tregere

2022 Enkelt

Også NLF-direktør Knut Gravråk er utålmodig. Han påpeker at omtrent alle lastebiler som kjører i Norge har en tillatt teknisk totalvekt som er høyere enn det veiene tillater.

– Dette kan derfor løses med et pennestrøk fra myndighetenes side ved å omklassifisere veiene. Ved å tillate økte vekter og dimensjoner vil man kunne transportere mer last per tur, redusere utslippene og minske antallet biler på veien. Det er som et kinderegg, og det beste av alt er at det kommer helt uten å måtte kjøpe inn nytt utstyr, sier Gravråk.

NLF sendte brev til Samferdselsdepartementet og belyste de mulighetene økte vekter og dimensjoner ville gi med fokus på miljø. Samferdselsdepartementet sendte dette over til SVV med oppdrag om å svare ut – fikk frist til å svare i mai 2022, men NLF fikk ikke kopi av svaret før i juni 2022 NLF møter vegdirektøren under Arendalsuka og ble enige med henne om å ta et møte Daværende NLF-direktør Geir A. Mo sammen med Kjell Haugland i teknisk faggruppe fikk til et møte med vegdirektøren og ballen begynte å rulle

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

7

Økte vekter og dimensjoner:

Han påpeker videre at i den grønne omstillingen som transportnæringen befinner seg i, er dette lavt hengende frukt som ville redusert utslippene betydelig over natten.

Lover handling

Spørsmålet videre til Gjelsvik var derfor hvor raskt transportnæringen kan forvente at myndighetene får til noe når det gjelder økte vekter og dimensjoner.

“

Mye tyder på at det går mot en forskriftsendring som trolig vil tre i kraft fra 1. januar 2025

– Jeg er opptatt av at det er i den retningen vi skal gå. I tillegg er det et tydelig fokus i NTP på å fjerne flaskehalser. For å kunne kjøre med økt vekt er det viktig at man kan kjøre sammenhengende strekninger som tåler dette, i tillegg til at det er en del bruer som ikke tåler den belastningen, forklarer Gjelsvik.

Han blir raskt avbrutt med at det ikke er snakk om en belastning på 60 tonn, men at økte vekter og dimensjoner først og fremst handler om å øke maksimal tillatt vekt fra 26 til 28 tonn. NLF presser videre på ved å understreke at man nå har undersøkt mulighetene og konkludert med at alt ligger til rette for å tillate økte vekter.

Gjelsvik må til slutt innrømme at det er viktig å få dette på plass.

– Det er gode og tydelige signaler og innspill som har kommet, som åpenbart vil hjelpe næringen. Jeg kan love at dette er et tema jeg raskt skal sette på dagsordenen, gjerne i samarbeid med dere i NLF, avslutter Gjelsvik.

Mye godt arbeid

NLF har som tidligere nevnt arbeidet med økte vekter og dimensjoner i lang tid.

Arbeidet startet allerede tilbake i 2009, da det ville være gunstig å øke maksimal tillatt vekt for tømmertransporten i Norge. Dette ble innfridd i 2013 da det ble tillatt med last på opp til 60 tonn på tømmertransport. Tanken videre ble at ved å tillate økte vekter og dimensjoner på

8

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

RASK LØSNING: Det å tillate økte vekter og dimensjoner er en av de lavest hengende fruktene i klimakampen. Foto: NLF

annen transport, kunne man øke effektiviteten og produksjonen ved å redusere antall turer som trengs for å frakte samme mengde gods. Det ville også som tidligere nevnt, redusere antall lastebiler på veiene, redusere utslipp og opprettholde eller øke konkurransekraften i transportnæringen.

Siden den gang har NLF arbeidet for å få gjennomslag for å øke vekter og dimensjoner gjennom målrettet påvirkningsarbeid, møtevirksomhet og massivt press

på myndighetene Nå tyder det på at det er verdt alt strevet.

– Ting tar tid, men slik det ser ut nå, virker det svært positivt. Mye tyder på at det går mot en forskriftsendring som trolig vil tre i kraft fra 1. januar 2025, sier teknisk fagsjef i NLF, Dag Nordvik.

Bruke det man har mest effektivt

Han forteller at kongstanken hele tiden har vært å kunne bruke det transport-

FAKTA

Dette er de viktigste resultatene i TØI-rapporten: • I 2023 kom rapporten fra Transportøkonomisk institutt (TØI) som konkluderte med det NLF i årevis har hevdet, at tyngre last vil gi færre kjøreturer, noe som vil redusere både kostnader og klimautslipp.

• I motsetning til de fleste andre tiltak med formål å redusere CO2-utslippet fra transport, viste rapporten at økte vekter og dimensjoner er både bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomt.

• Rapporten konkluderte med at en vektøkning for tunge kjøretøy vil gi langt større innsparinger for transportselskapene enn de økte kostnadene det offentlige vil ha med vedlikehold.

• Rapporten viser at økte vekter og dimensjoner vil være et godt tiltak i den perioden man venter på at nullutslippsbilene skal komme på veien for fullt.

• Rapporten tok brodden av den generelle oppfatningen om at økt vekt vil gi omfattende vegslitasje, og dermed store vedlikeholdskostnader. I stedet viser den at økte vekter og dimensjoner vil gi langt større innsparinger for transportselskapene enn de økte kostnadene det offentlige vil ha ned.

• Samlet besparelse i CO2-utslipp er anslått til 5,8 prosent av totalt utslipp fra lastebiltransport, hvor mesteparten kommer av økt totalvekt for kontainer- og thermobil med tilhenger. NLF mener det er et forsiktig anslag.

materiellet man allerede har på en best og mest effektiv måte.

– Vi skal ha materiellet lengst mulig, og ser vi til våre naboland og resten av Europa har de skjønt at må man gjøre noe med den eksisterende bilflåten dersom man i det hele tatt skal forsøke å klare å nå klimamålene for 2030. Det har derfor blitt innført høyere vekter, både for å kompensere for at el-kjøretøy har tyngre vekt som følge av batterivekten, men også innført dette på fossildrevene lastebiler for å samtidig få ned utslippene på eksisterende bilflåte. Dette viser at det er mulig å ha to tanker i hode samtidig, eller å gjøre tiltak i mellomtiden frem til fossile lastebiler på sikt vil utfases, sier Nordvik.

Han stiller seg derfor undrende til at man ikke har fått til det samme i Norge tidligere, men er glad for at alt nå peker i retning av det går mot en seier for dette.

Tidslinjen for arbeidet NLF har gjort med økte vekter og dimensjoner: 2022 Ut på høsten stilte SVV seg positive til økte vekter og dimensjoner, men ville undersøke den samfunnsøkonomiske nytten ved å innføre dette.

De gav oppdraget til TØI.

2023 Tidlig på året ser TØI på økte vekter og dimensjoner og analyserer hva dette vil bety for samfunnet og miljøet.

TØI-rapporten avgis, men unndras offentligheten.

Nå må kommuner og fylkene på banen

Nordvik er klar på at det videre i denne prosessen er svært viktig at kommunene og fylkeskommunene nå tar en aktiv rolle fremover.

– Vi må ha veier som tåler å bli kjørt på av tyngre kjøretøy. For å få til dette er det avgjørende at både kommunene og fylkeskommunene ser på hvilke veier som må oppgraderes eller oppjusteres. Noen steder må man trolig gå aktivt inn og foreta forsterkninger eller fjerne flaskehalser, men på flere strekninger er det bare ren forglemmelse at vektrestriksjonene ikke er oppjustert. Det er også viktig at dette ikke kompliseres for mye eller at man tror at det er en for stor jobb å gjøre.

Aller viktigst er det å ta for seg de veiene som benyttes til varetransport og det er sjelden snakk om å utbedre lange veistrekninger – kun nødvendig å fjerne små flaskehalser, sier Nordvik.

Han understreker at NLF fremover vil rette søkelyset inn mot påvirkningsarbeid opp mot fylker og kommuner for å forsikre seg om at de tar det ansvar de har for veinettet som er viktig for næringstransporten.

– Staten har allerede åpnet så å si hele riksveinettet for 60 tonn. Om vi ikke får med oss kommunale- og fylkesveiene er vi like langt, understreker Nordvik.

TØI-rapporten blir frigitt og den bekreftet det NLF har sagt i alle år – at økte vekter og dimensjoner er både samfunnsmessig økonomisk og miljømessig fornuftig å innføre.

På høsten begynte SVV å se på hva de skal gjøre videre Nye møter med SVV som begynte å forberede arbeidet med en ny høring. I tillegg flere møter med Vegdirektoratet for å sikre at de hadde forstått og fått med seg flest mulig detaljer inn i høringen.

2024 Flere møter med Vegdirektoratet for å gå gjennom og diskutere at viktige momenter blir ivaretatt i høringsforslaget. Vegdirektoratet er i full gang med å utarbeide en høring om hvordan transportnæringen kan benytte eksisterende materiell mer effektivt.

Status nå Ny høring vil blir sendt ut sommeren 2024. Høringsinnspillene vil deretter bli evaluert – trolig fra september 2024. Mest sannsynlig vil det komme forslag om forskriftsendring med virkning fra 1. januar 2025

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

9

Regelendring:

Nye krav til fartsskrivere ved internasjonal transport Forordning (EU) 2020/1054 fra Europaparlamentet og Rådet har bestemt at alle biler som kjører i et annet land enn der de er registrert, må få på plass den nyeste typen av smarte fartsskrivere, G2V2.

TEKST: Elisabeth Nodland

Kravet om å bytte fartsskriver gjelder kun for de som driver internasjonal transport.

– Det er viktig å være klar over at dette også vil gjelde dersom man innimellom kjører over til Sverige eller i transitt gjennom Sverige, sier bedriftsrådgiver i NLF, Jone Klingsheim.

De nye reglene gjelder altså ikke for kjøretøy som kun gjennomfører nasjonale transporter.

– Der er det ikke satt inn slike krav, og dersom du har registrert bilen din og bare skal kjøre innenlands, kan du fortsatt beholde din gamle skriver, forklarer Klingsheim.

Tidsfrister

Hvis du har en gammel type fartsskriver, enten analog eller digital, og driver med internasjonal transport, må du ha byttet den innen utgangen av 31. desember 2024.

Om du allerede har den første smarte

NYE KRAV: Det nye kravet til fartsskriver gjelder kun for dere som driver med internasjonal transport. Her ser dere når kravet om hvilken versjon en måtte har i forhold til når bilen ble registrert.

versjonen, G2V1, har du litt mer tid på deg til å bytte. Fristen er satt til 18. august 2025.

Dersom dette ikke gjennomføres, vil man trolig bli bøtelagt på lik linje som om man ikke har installert noen fartsskriver.

– Det betyr at du ved årsskifte har en bil eller skriver som er eldre enn 2019, må du ha byttet ut denne med den siste versjonen med fartsskriver G2V2. De som er mest uheldige er de som fikk ny bil levert i 20. august 2023 med G2V1 skriver. Dere må altså bytte ut denne med den nyeste versjonen innen 18. august 2025, sier Klingsheim.

Ikke vent med å bytte.

Klingsheim understreker at dersom du kjører internasjonalt og ikke har skiftet til ny skriver, begynner du å få det travelt.

– Fristene som er satt, er endelige, og akkurat for øyeblikket skal det være nok fartsskrivere på lager. Det vil derfor være lurt å planlegge skifte av fartsskriver i forbindelse med annet servicearbeid og ikke vente helt opp mot fristen.

Han forteller at det er varslet at det trolig vil bli kø i oktober-november.

– Hvis du tenker at det er dyrt å bytte, er det ingenting sammenlignet med hvor dyrt det kan bli å kjøre inn til Sverige og ikke ha gjort det, avslutter Klingsheim.

ENDELIG FRIST: Hvis du har en gammel type fartsskriver, enten analog eller digital, og driver med internasjonal transport, må du ha byttet den innen utgangen av 31. desember 2024. Foto: Colorbox

10

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

NYHET Klikk på koden gjennom mobilkameraet for å lese mer

Nå kan du gi digitale verdikort til dine ansatte

Nå kan du enkelt gi bort drivstoff, bilvask, mat og drikke til dine ansatte.

Velg ønsket verdi på kortet som passer deres behov best.

Tømmertransportseminar:

Skogens helter!

Når veiene snor seg gjennom tette skoger og utfordringene tårner seg opp med hver sving, er det en yrkesgruppe som står i frontlinjen av denne kampen mot naturens utfordringer – tømmertransportørene.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

12

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

Med store biler som knurrer seg gjennom skogsbilveier som noen ganger knapt kvalifiserer som veier i det hele tatt, og med tøffe forhold som en daglig følgesvenn, er dette et yrke som krever mot, utholdenhet og dyktighet.

Tømmertransportseminar

Rundt 80 personer fra tømmertransport-

NY BRANSJESTANDARD: Teknisk fagsjef i NLF, Dag Nordvik, leder faggruppen for tømmer og har sendt over alle punktene som bør være med i en ny bransjestandard for lastsikring av tømmer over til SVV.

forblir en prioritet, spesielt med tanke på risikoer knyttet til vanskelige veiforhold og at man jobber mye alene, sommer som vinter.

“

På 85 prosent av fylkes- og kommunale veier i Vestland fylke, er det ikke tillatt å benytte henger.

Råstoffmangel

PÅDRIVER: Austestad har vært en av pådriverne for å få på plass en bransjestandard for lastsikring av tømmer.

bransjen møttes til tømmertransportseminar på Thon Hotel Oslo Airport 26. til 27. april for å dykke ned i den spennende verdenen av tømmertransport, utforsker de utfordringene disse profesjonelle møter, og kaste lys over betydningen av deres avgjørende rolle i tømmerindustrien. Regionsjef Guttorm Tysnes, ledet alle stødig gjennom det faglige programmet

disse dagene. Markedet for tømmertransport har endret seg betydelig de siste årene, drevet av både teknologiske fremskritt og økende miljø- og sikkerhetskrav. Implementering av avanserte flåtestyringssystemer og GPS-sporing har økt effektiviteten og overvåkningen av kjøretøyer. Økende fokus på bærekraft har ført til strengere miljøstandarder, mens sikkerhet

De nåværende urolighetene i Ukraina og Midtøsten har direkte innvirkning på oss.

Spesielt har krigen i Ukraina ført til en betydelig økning i etterspørselen etter trelast og massevirke.

Hvis vi ser tilbake noen år og tar inn over oss situasjonen i dag, ser vi en betydelig etterspørsel etter alle typer fiber og tømmer. Det er en unik situasjon der avvirking av skog har økt over hele landet.

Dette har også ført til økt behov for tømmertransport.

– For bare noen få år siden var hovedfokuset på salg og sikring av avsetning for tømmer og spesifikke sorter i ulike regioner. Nå er situasjonen annerledes. Med en enkel telefonsamtale kan vi nå selge all tømmerproduksjon NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

13

Tømmertransportseminar:

i Norge, sier Knut J. Melum, som er salgssjef i Nortømmer.

Han forteller videre at mange sagbruk i disse årene har gjort store investeringer for å øke kapasiteten, men mye tyder på at vi har nå har nådd en topp – I fjor så vi en liten nedgang fra 11,6 til 11,1 millioner kubikkmeter. Dette kan indikere at vi har nådd et metningspunkt, noe som henger sammen med tilbudet av tømmer og driftskapasitet, forklarer Melum.

Videre peker han på at vi er inne i en periode med råstoffmangel på alle områder.

– Det er tydelig at skogindustrien i Europa forbereder seg på en fase med økt utfordring knyttet til råstofftilgang. Tallene tydeliggjør at tilgjengelig tømmer og forbruk i industrien ikke balanserer. Derfor må industrien fortsette å tilpasse seg, investere i bærekraftige skogforvaltningspraksiser og utforske nye teknologier og markeder for å møte disse utfordringene og sikre bærekraftig vekst på lang sikt, sier Melum.

Skogsveger er sentralnervesystemet i skogbruket

Det er uten tvil Innland fylke, som er den største tømmerprodusenten og derfor der hovedtyngden på tømmerfrakt er å finne.

Samtidig har kystkommunen vokst frem som leverandører av tømmer sakte, men sikkert. De møter også andre utfordringer enn Innlandet, og for å løse ut potensialet i skog- og trenæringa langs kysten ble Kystskogbruket etablert på 2000-tallet.

Det er et samarbeid mellom fylkeskommunene, statsforvalterne og skog- og trenæringa i kystfylkene fra Agder til Finnmark.

Skogsveger er sentralnervesystemet i skogbruket. Om man driver med tømmertransport på Vestlandet, står de i en særstilling når det kommer til veiene.

Vestlandet har noen av landets dårligste og farligste veier i tillegg til de lengste fylkesveiene.

Selv om det ikke er altfor lenge siden få kystfylker avvirket skog, har denne aktiviteten økt betydelig i den senere tiden.

– På Vestlandet begynner tømmer å bli en stor næring og det skjer mye. Det er

14

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

ENGASJERTE: Rundt 80 personer fra tømmertransportbransjen møttes til tømmertransportseminar på Thon Hotel Oslo Airport 26. til

KONFERANSIER: Regionsjef, Guttorm Tysnes, ledet alle deltakerne trygt i havn gjennom to fagdager der temaet var tømmertransport.

GODT MARKED: Salgssjef i Nortømmer, Knut J. Melum, forteller at det er en økning i etterspørselen etter trelast og massevirke.

entusiasme langs kysten i dag både for skogdrift og transport. Det kommer stadig flere til og det er spennende tider, sier Helge Kårstad, rådgiver i Kystskogbruket.

Han forteller at det i Vestland i fjor ble hugget 500.000 kubikk.

– I 2040 sier prognosene at det vil flate

ut, men mengden med hugget tømmer er spådd å doble seg i Vestland frem til det.

Totalt for kystfylkene ble det avvirket 2,5 millioner kubikk i fjor, og det er ventet at dette vil øke til 5,5 millioner kubikk frem mot 2040. Ikke ubetydelig gitt at det ble avvirket 11 millioner kubikk totalt i hele Norge i fjor, mener Kårstad.

27. april

UTFORDRENDE: Helge Kårstad, rådgiver i Kystskogbruket dro gjennom utfordringene kystfylkene møter i en stadig voksende skogbruknæring.

Må få fjernet flaskehalsene

Siden 2000 har Kystskogbruket snart nådd målet om å få på plass de 36 tømmerkaiane innen 2026.

– Nå har vi i større grad rettet søkelyset mot flaskehalser langs veiene.

Manglende skogsveier har lenge vært pekt på som den største utfordringen for

å utvikle skog- og trenæringen i kystskogfylkene. Samtidig må det offentlige veinettet kunne tåle transportutstyret skognæringen er avhengig av å bruke for å sikre næringens utvikling, påpeker Kårstad Behovet for utbedring av veiene krever konkret handling, inkludert revisjon av akseltrykkbestemmelser og tillatt vogntoglengde.

– Dette er en offentlig oppgave som fylkeskommuner og kommuner som vegeiere må ta ansvar for. Til tross for at tungt utstyr er dimensjonert for 10 tonns aksellast, er det paradoksalt at mange kommuner forbyr kjøring med fulle lass.

Dette resulterer i unødvendige turer, høyere klimagassutslipp og transportkostnader, samt redusert trafikksikkerhet og økt vegslitasje, forklarer Kårstad.

troll i denne regionen sammenlignet med resten av landet.

Situasjonen har blitt så utfordrende at det krevde handling. NLF har derfor sammen med tømmertransportnæringen arbeidet hardt for å legge press på å få på plass en bransjestandard for lastsikring av tømmer. Noe av problemet er at det ikke er et klart regelverk for lastsikring av tømmer. I dag følges best practice fra 2015, og dette gir grobunn for skjønn og ulike tolkninger fra kontrollørene som tolker praksisen slik de selv tror er rett.

Slik det er i dag kan det virke som om det er farligere å kjøre tømmer på Vestlandet enn i resten av landet. Dette resulterer i at tømmertransportører i denne regionen oftere får både bøter og kjøreforbud selv om de har sikret lasten på lik linje som de gjør ellers i landet.

Krever rask handling

Likhet for loven

Kystskogbruket engasjerte sommeren 2020 Transportøkonomisk Institutt (TØI) til å utarbeide en samfunnsøkonomisk nytteanalyse av å fjerne flaskehalser for tømmertransport på kommunale og fylkesveier. Tallene foreligger for Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal, og analysen vil fortsette i Trøndelag og nordover de neste årene.

– Resultatene viser at det er 840 veier med flaskehalser i de viktigste skogområdene i Vestland, 240 veier i Rogaland og 530 i Møre og Romsdal. Til sammen utgjør dette 1600 veier, noe som betyr at på 85 prosent av fylkes- og kommunale veier i Vestland fylke er det ikke tillatt å benytte henger. Denne typen veier fører til at det må gjennomføres flere kippeturer for å få fullt lass, og dette kan i verste fall bety at tømmeret ikke kan hentes grunnet transportkostnadene. Her må det derfor skje noe raskt, sier Kårstad.

Han legger ikke skjul på at det også er utfordrende i andre deler av landet, men Vestlandet kommer aller dårligst ut, noe som er utfordrende for et økende tømmertransportmarked.

Lik behandling

Et annet tema som har vokst frem blant tømmertransportørene på Vestlandet er at de møter en langt strengere utekon-

– En slik regional konkurransevridning er vi ikke tjent med, og det må være likhet for loven. Etter at flere transportører tok kontakt med oss har vi vært i tett dialog med Statens vegvesen (SVV) for å sikre at utekontrollen følger samme regler og prosedyrer under kontroll, sier teknisk fagsjef i NLF, Dag Nordvik.

Ny NLF bransjestandard er like om hjørnet

Mye tydet på at en bedring ikke lot seg gjøre automatisk, og konklusjonen fra siste møtet der en samlet tømmertransportbransje sammen med NLF møtte SVV, ble enige om at det ville være nyttig å få satt ned en egen bransjestandard for sikring av tømmerlast.

Fra NLFs side er punktene som vil være viktige for en ny bransjestandard på plass og sendt til SVV for godkjenning.

– Den nye standarden sammenfatter det som finnes av standarder fra 2015 (SVV) og 2019 (TYA Sverige). Dette har blitt satt sammen og tilpasset dagens tømmertransport. Det eneste vi venter på nå er at SVV skal godkjenne og kvalitetssikre den før den trykkes. Vi forventer at dette skjer innen svært kort tid, og da skal den sendes ut til alle kontrollstasjoner og aktører i tømmertransportbransjen, avslutter Nordvik.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

15

Enova-støtte:

Leasingselskapene dominerer første tildelingsrunde

DNB Bank ASA er den største søkeren med 37 kjøretøy og har totalt fått 65,3 millioner kroner i støtte, noe som utgjør 51 prosent av kjøretøyene og 65 prosent av støtten. Av disse er det 31 trekkbiler som har fått identisk støttebeløp på kr. 1 858 320,-, totalt 57,6 millioner kroner som utgjør 57 prosent av støtten.

TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no – Thorleif Foss • tf@lastebil.no

Den 19. april fikk 108 søkere melding om at de har fått støtte til å bytte ut sitt fossildrevne kjøretøy med et som gir null-

16

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

utslipp. De har blitt innvilget støtte fra Enova til en samlet sum på 136,5 millioner kroner.

Tildelingen er den første i Enovas nye støtteprogram Tunge nullutslippskjøretøy, som blir statsforetakets viktigste virkemiddel for å kutte klimautslipp i norsk landtransport.

– Nå ruller omstillingen, sier Astrid Lilliestråle, direktør for teknologi- og markedsutvikling i Enova i en pressemelding.

Tungtransport står for en stor del av norske klimagassutslipp.

– Hvis vi kan få flere busser og lastebiler over på batteri eller hydrogen vil det

STØTTE: Den 19. april fikk 108 søkere melding om at de har fått støtte til å bytte ut sitt fossildrevne kjøretøy med et som gir nullutslipp. Frem til nå har 73 takket ja.

Foto: Ane Lill Nerbovik

Det er også betydelig variasjon i støttebeløp per spart kg CO2 innenfor samme kjøretøykategori:

• Trekkbil: 13,4 til 26,8 kr/kg • Lastebil med lukket godsrom: 18,5 til 29,0 kr/kg • Containerbil: 19,0 til 29,9 kr/kg • Lastebil med plan: 19,9 til 31,9 kr/kg

Variasjon finner vi også i støttebeløp per kjøretøy innenfor samme kjøretøykategori:

• Trekkbil: 930.000 til 1.858.320 kr • Lastebil med lukket godsrom: 770.000 til 1.206.000 kr • Containerbil: 805.546 til 1.269.000 kr • Lastebil med plan: 932.800 til 1.494.000 kr

Leasingselskapene dominerer

gi store gevinster. Derfor er jeg glad for å se at mange i bransjen ønsker å omstille seg. Regjeringen har styrket Enova med fem milliarder kroner siden vi tiltrådte, og det ser vi nå resultater av, sier klimaog miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Stor variasjon i støttebeløp

Enova skriver at deres nye støtteprogram gjør det mulig å få støtte til ulike kjøretøyskategorier på både lastebil og buss. I denne første tildelingsrunden mener

Enova at det er en god spredning av kategorier som får støtte.

NLF har gjennomgått listen og gjort noen observasjoner som kan være viktige pekepinner for hva man kan forvente seg i neste tildelingsrunde. Ifølge tilskuddslisten til Enova, var det den 29. april 73 prosjekter som har tatt imot Enova-støtte. Det er dette antallet som danner grunnlaget for utregningene som følger.

Først og fremst er det stor variasjon i støttebeløp per spart kil og CO2. Prisene varierer fra 13,4 til 31,9 kr/kg.

Leasingselskaper dominerer tilskuddslisten. DNB Bank ASA er den største søkeren med 37 kjøretøy og har totalt fått 65,3 millioner kroner i støtte, noe som utgjør 51 prosent av kjøretøyene og 65 prosent av støtten. Av disse er det 31 trekkbiler som har fått identisk støttebeløp på 1.858.320 kr, totalt 57,6 millioner kroner som utgjør 57 prosent av støtten.

Videre står Volvo Finans Norge AS for 13 kjøretøy og har fått totalt 12,1 millioner kroner i støtte. Dette utgjør 18 prosent av kjøretøyene og 12 prosent av den totale støtten.

Asko (flere selskaper) har fått støtte til seks kjøretøy og totalt 5,2 millioner kroner i støtte. Dette er åtte prosent av kjøretøyene og fem prosent av støtten.

Nordea Finans Equipment AS har fått støtte til fem kjøretøy, totalt 5,2 millioner kroner i støtte, som utgjør syv prosent av kjøretøyene og fem prosent av støtten.

Scania Finans AB er involvert med fire kjøretøy og totalt 4,2 millioner kroner i støtte, som utgjør fem prosent av kjøretøyene og fire prosent av støtten.

Diverse private/offentlige søkere har fått støtte til fem kjøretøy. Totalt har de fått 6,8 millioner kroner i støtte, som utgjør syv prosent av kjøretøyene og syv prosent av støtten.

Øker hastigheten

Dersom man skal klare å nå myndighetenes klimamål innen 2030 må man sette opp tempoet. I en sektor som står for rundt 30 prosent av NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

17

Enova-støtte:

FOSSILFRITT: Enova-programmet skal være utformet nettopp for å lykkes med å få fossilfrie lastebiler raskere på vegen. Foto: Ane Lill Nerbovik

norske utslipp, skal Enova-programmet være utformet nettopp for å lykkes raskere.

– Gjennom det nye programmet gir vi mulighet for økt støtte til lastebileierne. I denne runden har vi gitt støtte til flere

“

65 prosent av støttesummen er tildelt DNB Bank ASA

På søkerlisten står Ayvens Norge AS (tidligere LeasePlan) oppført med 21 biler, totalt med en støtteramme på 18,8 millioner kroner. Disse er foreløpig ikke med på tilskuddslisten.

Forventer at flere hundre kjøretøy byttes ut

Programmet går inn som erstatning for to tidligere programmer for støtte i Enova, Tunge hydrogenkjøretøy og fyllestasjoner samt Tunge elektriske kjøre-

tøy. Der hvor eiere av kjøretøy før kunne søke 40 prosent støtte, vil midlene i det nye programmet tildeles gjennom konkurranse med månedlige søknadsfrister gjennom året. Dette medfører kort saksbehandlingstid, og at vedtak om tildeling kan skje få dager etter søknadsfrist.

Enova forventer at flere hundre lastebileiere kan få muligheten til å investere i nye nullutslippskjøretøy gjennom dette programmet.

FAKTA

ulike kjøretøykategorier, inkludert støtte til mange hydrogendrevne lastebiler.

Støtten bør forhåpentligvis motivere enda flere lastebileiere til å bytte ut bilene som slipper ut mest CO2, så vi sikrer enda raskere kutt i norske klimagassutslipp.

Dette lover virkelig godt, sier Lilliestråle i Enova.

Dette er fordelingen av Enova-støtten:

Få NLF-medlemmer

• N ordea Finans Equipment AS: Fått støtte til fem kjøretøy. Støtten utgjør 5,2 millioner Det utgjør syv prosent av kjøretøyene og fem prosent av støtten

Ut fra listen med alle søkere (108), er det ifølge den informasjonen NLF sitter på, bare tre NLF-medlemmer som har søkt.

Av disse er det kun Litra Bulk som foreløpig står på tilskuddslisten. De to andre er Jeppsson Transport AS (1 bil) og NH Transport (2 biler).

18

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

• D NB Bank ASA: Fått støtte til 37 kjøretøy. Støtten utgjør 65,3 millioner kroner Det er 51 prosent av kjøretøyene og 65 prosent av støtten • V olvo Finans Norge AS: Fått støtte til 13 kjøretøy, Støtten utgjør 12,1 millioner kroner Det er 18 prosent av kjøretøyene og 12 prosent av den totale støtten • A sko (flere selskaper): Fått støtte til seks kjøretøy. Støtten utgjør 5,2 millioner kroner Det er åtte prosent av kjøretøyene og fem prosent av støtten

• S cania Finans AB: Involvert i søknad om fire kjøretøy. Støtten utgjør 4,2 millioner kroner Det er fem prosent av kjøretøyene og fire prosent av støtten.

• D iverse private/offentlige søkere: Fått støtte til fem kjøretøy. Støtten utgjør 6,8 millioner kroner. Det utgjør syv prosent av kjøretøyene og syv prosent av støtten

Ta kontakt med din lokale NLF-ekspert

Hvorfor finansiering via Nordea Finance?

Som samarbeidspartner for NLF er vi spesialister og markedsledende på finansiering.

Vi har bred kompetanse om transportnæringen som forsterkes med vår lokale tilstedeværelse.

Du får rask og fleksibel kundebehandling, og vi tilbyr konkurransedyktige betingelser. I tillegg har vi gode, digitale løsninger som gir deg full oversikt over ditt kundeengasjement.

www.nordeafinance.no

Døgnhvileplasser:

Erkjenner at døgnhvileplasser i har vært prioritert høyt nok

Å få på plass tilstrekkelig mange døgnhvileplasser er en viktig del av arbeidet med å sikre yrkessjåfører gode og verdige arbeidsforhold, i likhet med alle andre. Dette innebærer å kunne dekke helt grunnleggende behov gjennom arbeidsdagen, som tilstrekkelig antall parkeringsplasser for å kunne ta den lovpålagte hvilen, samt tilgang til toaletter. Per i dag er det langt fra tilstrekkelig med døgnhvileplasser langs norske veier.

ser langs det norske veinettet. Selv om det har vært stor politisk enighet om flere plasser har det ikke ført til resultater.

Døgnhvileplasser fikk heller ingen plass i statsbudsjettet for 2024, og NLF foreslo derfor overfor Transportkomiteen i en høring i forbindelse med statsbudsjettet at det burde settes av øremerkede midler til dette.

TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

Høyre vil øremerke midler

NLF har flere ganger påpekt at man ikke på langt nær har nådd det tverrpolitiske

20

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

målet om 80 døgnhvileplasser innen 2023. I dag er det kun 56 døgnhvileplas-

NLF vet hvor veiene går og har i stor grad kartlagt behovet og vet omtrent hvor det mangler døgnhvileplasser. Samferdsels-

De andre partiene begynner heldigvis å følge etter.

kke

Uverdig

HELÅRSÅPNE TOALETTER: Flere rasteplasser har toaletter og parkeringsmuligheter, men problemet er at toalettene stenges på vinteren. Foto: Bård Asle Nordbø/SVV

minister Jon-Ivar Nygård har i flere sammenhenger vist stor forståelse for denne utfordringen, men byggingen av nye døgnhvileplasser har likevel stått på stedet hvil. Tålmodigheten er derfor tynnslitt.

Høyre har varslet i sitt alternative statsbudsjett vil øremerke 50 millioner kroner til døgnhvileplasser. Partiet understreker at samferdsel er en hjertesak for dem, selv om de er klar over at det fortsatt er utfordringer som må løses for å sikre en effektiv infrastruktur som gir næringslivet raskere varetransport.

milliarder kroner over 12 år til forsterket innsats på døgnhvileplasser og tungbillading, men det legges også til at det skal inkludere rasteplasser.

– Her er det viktig at det beste ikke blir det godes fiende. Først og fremst må de grunnleggende behovene dekkes. Det betyr å ha et sted å parkere bilen for å ta hvilen, få gått på toalettet og kanskje få tatte en dusj. Man må derfor ikke vente med å bygge døgnhvileplasser i påvente av at det også bør være muligheter for lading og muligens fylle annet drivstoff. Dette kan komme på sikt, understreker Gravråk.

– Nok døgnhvileplasser er ikke bare viktig for trafikksikkerheten, men det er også et viktig HMS-tiltak for sjåførene våre.

Det er den eneste mulighetene de har til å få tatt sine lovpålagte hvilepauser gjennom arbeidsdagen og natta.

Når vi fremdeles er i den situasjonen at det ikke er stilt til rådighet nok plasser med tilfredsstillende fasiliteter, synes jeg dette er uholdbart, sier NLF-direktør Knut Gravråk.

Han mener at når UVERDIG: Administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk, mener det er folk velger å bo i bilene Lover å sette opp uverdig at yrkessjåfører som velger å sine for å frakte den matempoet bo i bilene sine for å frakte varer ten og den medisinen Leder for Transportkosom alle trenger, ikke finner folket i Norge trenger er parkering og må ta til takke med å miteen på Stortinget, stå langs veien i Østerdalen for å det ikke godt nok å staSigbjørn Gjelsvik (Sp), gjøre sitt fornødende. Foto: André dig oppleve problemer tar kritikken som har Kjernsli med å finne et sted å haglet fra NLF de siste parkere bilen eller å årene på alvor. måtte ta til takke med å – Viktigheten av nok stå langs veien i Østerdalen å gjøre sitt døgnhvileplasser har blitt tatt opp mange fornødende. ganger og kritikken vi får om at det ikke – Det rett og slett uverdig, mener gjøres nok, er berettiget. Jeg tror også Gravråk. flere regjeringer bak i tid erkjenner at dette ikke har vært prioritert høyt nok.

– Må ikke utsette byggingen nå Gjennom NTP legges det endelig frem NLF har tidligere uttalt at de er fornøyde både penger og planer på hvordan man med at døgnhvileplasser endelig har blitt skal få på plass tilstrekkelig med døgnnevnt i siste NTP, men forbundet er like- hvileplasser, og fokuset er der. vel ikke beroliget. Det skal settes av 3,7 Vi har fått mye «kjeft» fra NLF

IKKE PRIORITERT HØYT NOK: Både stortingspolitiker Morten Stordalen fra Fremskrittspartiet (tv) og Sigbjørn Gjelsvik fra Senterpartiet erkjenner at det ikke har blitt gjort nok for å bygge nok døgnhvileplasser. Under siste digitale medlemsmøte ble det lovet at det skal settes høyt oppe på agendaen i transportkomiteen

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

21

Døgnhvileplasser:

for at det ikke har blitt satt av penger til døgnhvileplasser over statsbudsjettet, og det er helt klart at nå må vi sette opp tempoet, sier Gjelsvik.

Mangler politisk styring

Stortingspolitiker og medlem av Transportkomiteen, Morten Stordalen (FrP), har også forståelse for at tålmodigheten til NLF snart er oppbrukt.

– Vi tar selvkritikk for at det ikke har kommet på plass nok døgnhvileplasser. Et av hovedproblemene er, nettopp som NLF har påpekt, at midlene ikke er øremerket.

Når ansvaret er lagt på Statens vegvesen innenfor deres rammer, ser vi at det ikke er rom for at det prioriteres godt nok. Det må styres politisk, og ansvaret kan ikke lenger overlates til fagetatene, mener Stordalen.

Han bekrefter at han mener at det går er et stort politisk flertall på både Stortinget og i komiteen om at det må bygges flere.

Nå må det sikres tilstrekkelig med

22

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

ØNSKER SEG FLERE SLIKE: En bra dag for transportnæringen når døgnhvilplassen i Valdres åpnet i 2020.

NLF ønsker seg flere slike «festdager».

Foto: Guttorm Tysnes

areal og startes bygging av døgnhvileplasser med de fasilitetene som er helt nødvendige. Med det mener jeg tilstrekkelig antall parkeringsplasser og gode sanitære forhold som er åpne hele året.

Målet om ladefasiliteter og andre servicetilbud kan komme i andre rekke, sier Stordalen.

Gjelsvik har innsett at det begynner å haste.

– Det ligger i NTP at vi skal prioritere døgnhvileplasser. Det skal følges opp i det enkelte budsjett, og jeg er opptatt av at dette er noe som skal prioriteres raskt, avslutter Gjelsvik.

VIANOR Nå starter vi høstens lastkampanje!

Bestill nå fra vårt brede dekkutvalg for å sikre deg produktene du ønsker til de beste prisene.

NLF Medlemmer har alltid kjempegode betingelser hos oss i Vianor.

Vianor.no

Vennligst ta kontakt med din lokale Vianor avdeling for en hyggelig handel. Tlf: 915 11 500.

Nærmeste verksted finner du på www.vianor.no/verksteder

Ny NLF-avtale:

Skreddersyr storbilvask til ditt behov

Mange transportører går med tanker om å få sin egen helautomatiske vaskehall, en prosess som kan virke uoversiktlig og krevende ved første øyekast. Westmatic fyller 50 år i 2024 og feirer ved å både gå inn som samarbeidspartner i NLF og opprette et nytt norsk kontor i Vennesla utenfor Kristiansand. Begge deler gjøres for å i enda større grad kunne være tilgjengelig for sine norske kunder, også som en planleggende og rådgivende partner.

TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

Westmatic er et svensk selskap som har bygget seg opp siden 1974 og spesialisert seg på automatiske vaskesystemer for lastebiler, busser, tog og store veimaskiner. I Norge har de vært til stede siden 1990-tallet Hovedkontor ligger i Arvika, like over grensen til Sverige. Selskapet har også avdelingskontorer i Adelaide (Australia) og Buffalo, NY (USA), hvor de sammen med resten av konsernet håndterer de over 3000 aktive anleggene fordelt på mer enn 15 land.

Nå ønsker de å sette inn støtet ytterligere for å favne bredere om lastebilnæringen i Norge.

– Vi har vært aktive i Norge i flere år og allerede levert flere anlegg. Det som kanskje er nytt i 2024, er at vi frem til nå har vært fornøyd med å levere det som har kommet via eksisterende kunder og kontakter, men at vi nå ønsker å ha en enda større tilstedeværelse etter å ha hentet inn en salgssjef med den erfaringen og kompetansen vi mener det norske markedet fortjener, sier global ettermarkedsjef i Westmatic Jonas Åkesson.

24

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

Det kan lønne seg å investere i eget anlegg

Westmatic leverer vaskesystemer til både internt og kommersielt bruk og salgssjef i Westmatic, Pål Gudbrandsen, påpeker at stadig flere ser nytten av å ha et eget vaskesystem.– Dersom de har egen vaskehall, kan de også selge vask til andre.

Lastebiler er en dyr investering, og vask er en viktig del av vedlikeholdet. Avhengig av hvor mange vask du har behov for gjennom året og om du selger vask til andre, kan det raskt bli lønnsomt å investere i egen vaskehall. Vi leverer både automatiske vaskesystemer og vaskehaller med høytrykksanlegg, forteller Gudbrandsen.

Generelt sett har man tre hovedvalg.

Lastebileiere kan velge mellom børsteløs maskin, tradisjonell rollover-maskin eller gjennomkjøring.

– Det finnes også hybridløsninger, men det er gjerne her det begynner.

Videre handler det om hva du ønsker å vaske, hvor mange vask du ser for deg, og om du også skal kunne selge vask til andre, sier Gudbrandsen.

POPULÆR: Westmatic Viking er en populær maskin blant lastebileiere. Foto: Westmatic

Han forteller at de, opp mot kunden, fungerer som rådgiver under hele prosessen, slik at de slipper å tenke på hvordan det hele skal installeres og bygges. Alle ansatte får også grundig opplæring i bruken. Maskinene produseres etter behov, og på grunn av Westmatics løsninger er kundetilpasning standard.

Kunsten å velge vask

Om du skulle lure på det, så finnes det en vask for alle behov. Westmatic leverer modulbasert fleksibelt vaskekonsept for store kjøretøyer designet, utviklet og produsert i Arvika.

– Vi er i bunn og grunn en ingeniørbedrift hvor systemene er designet av våre egne produktutviklere. Det er store fordeler med at vi eier prosessene fra tegnebrett, via utvikling og testing til markedsklare produkter, sier Gudbrandsen.

Han forteller at det i dag er fullt mulig å få en lastebilvask av 24 meters kjøretøy ned på ca. fire minutter for de som verdsetter tempo.

– For andre skal de kanskje vaske noe ekstra ukurant og trenger en scanner-funksjon som leser hvert enkelt kjøretøy, mens andre kan ha helt andre behov. Det å være en rådgivende partner for våre kunder er noe av det vi setter absolutt høyest», avslutter Gudbrandsen.

«Allergisk» mot nedetid

Store kunder og mange lokasjoner stiller høye krav til serviceorganisasjonen. I Westmatic er systemet bygget opp slik at de har muligheten til å koble seg til maskinen for å feilsøke direkte fra hovedkontoret. Dette, sammen med gode serviceavtaler og ni skandinaviske servicebiler som konstant er på veien, gjør at selskapet, som kaller seg selv «allergiske» mot nedetid, er godt rustet for å ivareta kunder også lenge etter at maskinene er montert.

– I NLF-avtalen har vi satt opp rabattmatrise på børstemaskin og manuell vaskehall, serviceavtale og kjemikalier. Det er bare å ta kontakt med oss, så finner vi løsningen som passer deg og ditt selskap, avslutter Gudbrandsen.

FAKTA

Miljø, en stadig viktigere faktor: • Westmatic sin helautomatiske vanngjenvinning • I motsetning til konvensjonelle systemer som bruker kjemikalier for å maskere lukt og bekjempe bakterier i resirkulert vann, benytter Westmatic naturlig ozon.

• Etter denne prosessen kan mer enn 85 % av forbruksvannet gjenvinnes.

• Systemet er helautomatisk og kan produsere med ulik kapasitet – fra 165 til 1200 liter pr minutt.

• Det vannet som ikke gjenvinnes og må renses for å bli sluppet ut i avløpssystemet ledes videre til Westmatic sitt patenterte rensesystem.

• Ved hjelp av denne prosessen når vannet et rensenivå på hele 99 % og oppfyller derfor både nasjonale og internasjonale miljøkrav med god margin.

• Systemet bygger på prinsippet om elektroflokasjon som kan skille ut og fjerne forurensninger som oljeprodukter og tungmetaller i vann.

• Forurensningene samles i en beholder og vannet slippes deretter ut i det kommunale avløpet.

• Selve renselsesprosessen foregår helt uten kjemikalier via et automatisk styresystem.

• Både gjenvinning og rensesystem er egne opsjoner til maskinene, men også uten disse bruker systemet 50 % mindre vann, strøm og kjemikalier sammenlignet med konkurrerende systemer.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

25

KILT 1. kvartal:

Liten økning i vareog lastebilkostnader Totalkostadsindeksen for lastebiltransport, uten bom- og fergekostnader, steg med 0,6 prosent fra 4. kvartal 2023 til 1. kvartal 2024. Fra 1. kvartal 2023 til 1. kvartal 2024 har de totale kostnadene, uten bom- og fergekostnader, steget med 4,9 prosent.

Totalkostnadsindeksen for varebiltransport, uten bom- og fergekostnader, økte med 1,4 prosent fra 4. kvartal 2023 til 1. kvartal 2024. I samme periode steg de totale kostnadene for varebiltransport, uten bom- og fergekostnader, med 4,7 prosent.

Nærtransport hadde størst økning med 2,4 prosent, mens langtransport økte minst med 0,9 prosent. For varebil økte kapitalkostnadene med 3,8 prosent. De fire siste kvartalene steg kapitalkostnadene for lastebil med 8,8 prosent og for varebil med 9,3 prosent.

Økte bom- og fergekostnader siste kvartal

Liten økning i øvrige kostnader

Delindeksen for bom- og fergekostnader steg med 9,0 prosent for lastebil og 6,1 prosent for varebil fra 4. kvartal 2023 til 1. kvartal 2024. De fire siste kvartalene økte indeksen med 6,4 prosent for lastebil og gikk ned med 0,7 prosent for varebil.

Nedgang i dieselpriser siste kvartal

Prisutviklingen på diesel førte til at drivstoffindeksen for lastebil gikk ned med 3,0 prosent, og det samme gjaldt for varebil, fra 4. kvartal 2023 til 1. kvartal 2024. De fire siste kvartalene steg drivstoffindeksen med 1,4 prosent for lastebil og gikk ned med 0,9 prosent for varebil.

Økte arbeidskraftkostnader

Delindeksen for arbeidskraft steg med 2,5 prosent fra 4. kvartal 2023 til 1. kvartal 2024 for alle kjøretøygrupper.

De fire siste kvartalene økte indeksen med 5,3 prosent.

Liten økning i kapitalkostnader

Delindeksen for kapitalkostnader økte i gjennomsnitt med 1,4 prosent for lastebil fra 4. kvartal 2023 til 1. kvartal 2024.

26

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

Delindeksen for øvrige kostnader økte i

gjennomsnitt med 1,4 prosent for lastebil fra 4. kvartal 2023 til 1. kvartal 2024.

Renovasjonsbil hadde den største økningen på 1,6 prosent, mens langtransport hadde minst økning på 1,2 prosent. For varebil økte kostnadene med 1,6 prosent.

De fire siste kvartalene steg øvrige kostnader med 5,0 prosent for lastebil og 5,8 prosent for varebil.

Indeks uten Indeks uten Indeks uten bom- og ferge- bom-, ferge drivstoff kostnader og drivstoff- kostnader 2021 4.kvartal

100,0

100,0

100,0

Totalindeks

100,0

2022 1.kvartal 105,0 101,5 101,5 104,9 2.kvartal 111,9 104,1 104,0 111,5 3.kvartal 114,5 107,3 107,1 114,0 4.kvartal 115,2 108,8 108,5 114,8 2023 1.kvartal 114,7 111,9 111,7 114,4 2.kvartal 113,0 112,7 112,4 112,8 3.kvartal 117,5 115,4 114,9 117,1 4.kvartal 119,5 116,6 116,0 118,9 2024 1.kvartal 120,3 118,8 118,6 120,0 Prosentvis endring 4.kv. 23-1.kv.24 0,6 1,9 2,2 0,9 1.kv. 23-1.kv. 24 4,9 6,1 6,2 4,9

Vi hjelper bedriften din med energisparing Hos oss får du tjenester som gjør en forskjell – både for miljøet og energikostnadene

fjordkraft.no/energisparing

Ung i transport:

– Jeg har verdens beste jobb Med bestefar, far og to onkler, som alle kjørte for Toten Transport gjennom eget firma, var det aldri noen tvil om hva Markus Åslund (21) skulle bli. Han måtte bli lastebilsjåfør og mener selv han har verdens beste jobb. Selv om han driver sitt eget AS, har han tryggheten i avtalen med LRN Transport AS, hvor han stort sett har langkjøring nedover i Europa.

TEKST OG FOTO: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no

Med arvelig belastning, var yrkesvalget Eget firma enkelt for Markus.

Markus kjørte deretter termotransport for – Jeg tror jeg bestemte meg allerede i et firma i Bodø. Da de skulle legge ned tolvårsalderen, sier han. Sytten år gammel langtransportkjøringen, ble han tilbudt å fikk han lærlinkjøpe ut bilen han geplass hos kjørte, en 2022-moLRN, etter å ha dell Scania R540.

Navn: Markus Åslund gått løpet med Med nytegnet konAlder: 21 service og samtrakt med sin gamle ferdsel (VG1) og arbeidsgiver i lomBor: Skreia, Innlandet transport og loma, fikk han finanJobb: Kjører fast for LRN Transport AS gistikk på Lesiering i den lokale Arbeidsgiver: Egen – Markus Åslund na-Valle videresparebanken, etagående skole.

Transport AS blerte eget aksjeselSom lærling skap og begynte å Sivil status: Singel – har ikke tid til fikk han raskt kjøre for LRN damer tillit, fikk biligjen, høsten 2023. nøkkelen i Det er mye langhånda og bekjøring, gjerne til gynte å kjøre. Den første perioden ble det Sverige, Tyskland og Nederland, men kjøring av kraftfor i nærområdet. også lengre nedover i Europa, som Spa– Kjøring av lastebil på smale gardsvei- nia, Italia og Frankrike. Kjøring nedover er på Toten gjør at lærekurven var bratt. kontinentet innebærer mange utfordrinJeg ble derfor ganske god til å legge på ger, men Markus liker det veldig godt. kjetting, det måtte jeg gjøre hver dag, og – Det hjelper ikke med totendialekt i vinteren er lang på Toten, gliser Markus. Europa, men jeg liker å lære språk og bli

28

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

STOLT: En stolt Markus Åslund med sin flotte Scania R540

TEMA I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket.

kjent med andre kulturer, og fingerspråket blir forstått overalt, sier Markus med et smil.

Godt miljø

Han skryter av miljøet i LRN. – Selv om jeg driver for meg selv, er jeg en del av et større selskap og blir kjent med masse hyggelige folk. Det er godt å kjenne på samholdet med kollegaer når jeg sitter og skravler og drikker kaffe på terminalen i Gøteborg.

Markus har, på tross av sin korte karriere i transportnæringen, fått mange venner og nettverk i mange land. Vennskap oppstår når man møtes på veien og på fergene.

– Vi møtes også på show og treff i hele Europa. Det neste som kommer nå, er Gardermoen Trucking Festival i slutten av juni, sier Markus.

Verdens beste jobb

Det er liten tvil om at den blide totningen er glad i jobben sin.

– Når jeg kjører sørover i strålende sol og med ren bil, kan jeg ikke ha det bedre.

Med snus og energidrikk går det greit å holde seg våken. Det blir mye lytting til musikk på langturene, og da går det i alt fra danseband til hardstyle (en sjanger innenfor elektronisk musikk). Han innrømmer at han kunne vært flinkere med kostholdet når han kjører, men han prøver å skjerpe seg på dette, bekrefter han.

Når det ikke er langturer, starter Markus i syv-åttetiden NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

29

Ung i transport:

om morgenen. Han vet sjelden hvor han skal, men liker det godt. Den dagen NLF-Magasinet er med ham på jobb, er det først lasting av tønner med lakk som skal en kort tur fra terminalen og ned til Plasman på Raufoss. Der laster han støtfangere som senere skal videre til Gøteborg.

Økonomi og slikt

Når du driver eget AS, er det en del formaliteter som må være på plass. Også her skryter Markus av LRN som er veldig ryddige.

– Jeg slipper å tenke på markedsføring og å skaffe nye kunder hele tiden, jeg har nok jobb her. Jeg bruker Poweroffice til å legge inn bilag og har også egen regnskapsfører, men innrømmer at jeg får litt hjelp av mamma til dette, smiler han.

Hen synes «butikken» går greit rundt.

Det er i hvert fall penger igjen til å planlegge litt pimping av Scaniaen, slik at han får den slik han vil, etter å ha tatt ut en anstendig sjåførlønn til seg selv.

Anbefaler yrket

– Jeg anbefaler transportnæringen varmt til andre unge. Det er et fantastisk yrke, men du må være selvstendig og bør også trives i eget selskap, særlig når man kjører langtransport, bemerker Markus.

– Det er rett og slett mye bra i dette yrket, utdyper han.

– Det kan være litt pes med Vegvese-

“

Hvis det ikke lukter diesel, slutter jeg å kjøre.

net, som kan være litt strenge og firkanta når det gjelder ekstralys og annet stæsj mange av oss ønsker å pynte bilen med.

Det kan også være stress med kjøre- og hviletidsreglene når jeg langt nede i Europa prøver å finne egnet parkering på ettermiddagen. Men som sagt, det er mye bra. Mitt råd til de som lurer på om dette er noe som passer er å kjøre på og prøve, oppfordrer Markus.

Ikke bare jobb

Men livet er ikke bare jobb og kjøring for

30

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

NY TUR: Alt er lastet og klar og Markus er klar for å sette seg i bilen og kjøre en ny tur.

ENKELT VALG: Med arvelig belastning, var yrkesvalget enkelt for Markus Åslund. Sytten år gammel fikk han lærlingeplass hos LRN, etter å ha gått løpet med service og samferdsel (VG1) og transport og logistikk på Lena-Valle videregående skole.

GODE ARBEIDSDAGER: Sola skinner mens bilen lastes med lakk som skal til Plasman AS

Markus, heller. I fritiden, i helgene når han er hjemme, liker han å henge med kompiser og knekke noen øl. Det kan også være litt mekking på biler, som han faktisk har tre av. En 1987 Volvo 740 turbo stasjonsvogn (sommerbilen), en Audi A4 Quattro som han deler med mamma og en Mercedes sladdebil til vinterbruk.

Fremtiden

Markus har ingen planer å gjøre noe annet enn å kjøre lastebil. På spørsmål om han kommer til å utvide med flere ansatte og biler, svarer han tvert nei. – Det er mye enklere å bare ha meg selv å tenke på, påpeker han.

NLF-Magasinet lurer også på hvilke tanker han har rundt det grønne skiftet og elektriske lastebiler. Her er Markus krystallklar: – Hvis det ikke lukter diesel, slutter jeg å kjøre, avslutter den joviale totningen med et smil.

FAKTA • En ny IRU-rapport viser at mangelen på sjåfører for lastebiler og busser i Europa er i ferd med å komme ut av kontroll, drevet av økt transportetterspørsel og en aldrende sjåførstand.

Ifølge rapporten er det i dag mellom tre hundre og åtti og fire hundre og tjuefem tusen ubesatte lastebilsjåførstillinger i Europa.

• Etterspørselen etter yrkessjåfører økte med førtifire prosent fra januar til september i år, i de seks landene IRU har studert.

• Lastbiler transporterer syttifem prosent av Europas gods i volum og åttifem prosent av bedervelige, høyverdige og medisinske varer, som vaksiner og mat. Uten yrkessjåfører vil Europas økonomi, sosiale mobilitet og klimaplan stoppe opp.

• Hele Europa lider av sjåførmangel, i Norge alene er det behov rundt to tusen fem hundre nye sjåfører hvert år frem mot 2030. Rekruttering er en av de viktigste faktorene for å få gjort noe med sjåførmangelen.

LIKER STÆSJ: Innvendig er Scaniaen til Markus litt oppgradert

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

31

Arbeidsgiverkonferansen:

– Man blir aldri utlært

Årets Arbeidsgiverkonferanse ble holdt den 13.-14. mars på Clarion Hotel Oslo Airport. Det ble to innholdsrike dager og en god møteplass for bedriftene som er medlem av NLF Arbeidsgiver.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

32

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

NLFs nye og dyktige juridiske rådgiver i tariffspørsmål, Aleksander Martin Gjøsæter, hadde satt sammen et spennende og nyttig program og ledet alle trygt gjennom to dager der forhandlingsteknikk, hvordan være en god leder, og de økonomiske fremtidsutsiktene sto i fokus.

Tre timers kurs i forhandlingsteknikk

På plass var en av Norges fremste forhandlings- og meklingseksperter, Sverre Blandhol, som gjennomførte et tretimers kurs i forhandlingsteknikk på en meget ryddig og pedagogisk måte med masse gode eksempler og oppgaveløsning for de som deltok.

GODE TILBAKEMELDINGER: NLFs digitale medlemsmøte ble sendt direkte fra Arbeidsgiverkonferansen. Fra venstre: Aleksander M. Gjøsæter fra NLF, Ingjerd Budweg fra Skanol, Espen Martinsen fra Telemark Bilruter og markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.

TRETIMERS KURS: Norges fremste forhandlings- og meklingseksperter, Sverre Blandhol, gjennomførte et tretimers kurs i forhandlingsteknikk for deltakerne.

Noe av hovedbudskapet var at uansett hvor god du allerede er til å forhandle, blir man aldri utlært.

– Blandhol hadde mange gode innfallsvinkler på hvordan man skal bygge gode relasjoner. Det å vite hva som er viktig for motparten når man går inn i forhandlinger ble presentert på en ny måte, og dette budskapet tok jeg med meg på en litt annen måte enn før. I tillegg til dette synes jeg det var bra at vi i år gikk mer i dybden rundt tematikken forhandlingsteknikk, sier Ingjerd Budweg, i Skanol etter det tretimers lange kurset.

Også Espen Martinsen, i Telemark Bilruter, var fornøyd med kurset.

– Jeg vil gi ros til både opplegg og professorene. Han var ikke bare professor, men han var på et folkelig nivå og det var lett å relatere seg til det han sa. Det var veldig lærerikt, kommenterer Martinsen.

avskrivningssatser og lavere skatter. Dere er egentlig i samme situasjon som utenriks sjøfart, som utsatt for enorm konkurranse fra lavkostsland. Måten de løser dette på er at de nesten ikke betaler skatt.

Det nytter ikke å stenge utenlandsk arbeidskraft ute, men man kan be om fordeler for norske transportører, sier Andreassen.

Forventer bedre tider

De ansatte i sentrum

Sjefsøkonom i Eika-gruppen Jan Ludvig Andreassen tok for seg de økonomiske fremtidsutsiktene. Dersom vi skal tro ham, er bedre tider innen rekkevidde.

Tilhørerne var kanskje ikke like positive som Andreassen, men forventer at også 2024 vil bli et relativt tøft år.

Et annet poeng som ble trukket frem, var at han anbefaler transportnæringen å ikke «mase» om de samme tingene som for eksempel reduksjon i dieselavgiften.

– Gå heller etter økt skattelette, gitt at Norge AS har så mye penger. I deres tilfelle vil det være smart å be om høyere

“

Det vesentlige er å sette sjåføren i sentrum og fortelle at vi setter pris på den jobben hver enkelt sjåfør gjør for oss.

I en tid med økonomisk usikkerhet og en stadig mangel på sjåfører er det å få mer igjen per bil en viktig problemstilling.

Både Skanol og Telemark Bilruter har tanker om hvordan det kan gjøres.

– Vi må sette sjåføren i sentrum og ta vare på de ansatte. Det innebærer alt fra sykefravær til rett og slett få dem til å produsere mer. Det er et kunststykke og en manøver å få til som krever sitt. Jeg kjenner samtidig at vi er i en prosess som der vi tilegner oss ny lærdom, og jeg har derfor tro på at vi får det til.

Igjen er det vesentlige å fortel-

TOMMEL OPP: Under tommelfingerøvelsen var det mange som fikk seg en overraskelse da de forsto at samarbeid er bedre enn å konkurrere for å få et optimalt resultat.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

33

Arbeidsgiverkonferansen:

le og vise at vi setter pris på den jobben hver enkelt sjåfør gjør for oss, mener Espen Martinsen i Telemark Bilruter.

Hos Skanol står også de ansatte i sentrum.

– Det å ta være på de ansatte er utrolig viktig. Hos oss starter vi egentlig før ansettelsen begynner. Vi viser dem først og fremst at vi er der for dem tidlig i ansettelsesprosessen og de blir en del av selskapet og informasjonen som vi sender ut ukentlig, forteller Ingjerd Budweg, i Skanol.

Hun forteller videre at de også har opprettet Skanol-skolen der de satser på opplæring.

– Hos oss blir ikke bare sjåførene «kastet» inn i en bil og må begynne å kjøre, men alle får god opplæring før de begynner. Det er et bevisst valg, slik at våre sjåfører skal føle seg ivaretatt og ikke minst, vise at vi satser på dem fra starten av. Det er heller ikke bare å kjøre lastebil lenger, men de blir også nærmest operatører i den forstand at det er IT-verktøy som de skal kunne ta seg av å betjene.

Det er derfor avgjørende å gi dem god opplæring slik at de kan mestre oppgavene, sier Budweg.

GODE FREMTIDSUTSIKTER: Sjefsøkonom i Eika-gruppen, Jan Ludvig Andreassen, spår lysere tider for næringslivet. Her er han avbildet sammen med NLFs juridiske rådgiver, Aleksander Martin Gjøsæter (t.h).

– Gevinsten er økt arbeidsglede og et mye bedre arbeidsmiljø, forteller Kristiansen.

En god tilbakemelding består av flere elementer.

Virkningen av positiv tilbakemelding

Ida Langdalen Kristiansen, internkommunikasjonsansvarlig hos Moelven Industrier, snakket om hvordan man kunne bli en bedre leder ved å kjenne til den enorme effekten som ligger i å gi de ansatte konstruktive og positive tilbakemeldinger i arbeidshverdagen.

Bedriften har utviklet en egen metode som 240 av deres ledere har gjennomført med gode resultater.

– Det viktigste med å bli bedre på å gi positive tilbakemeldinger er for å bygge tillit mellom leder og ansatt. Her er velvilje en viktig faktor, for det er ikke enkelt for en arbeidstaker å vite at sjefen vil en vel, dersom man aldri får positive tilbakemeldinger, mener Kristiansen.

Hun viser videre til forskning som konkluderer med at en leder i snitt bruker 0-2 prosent av tiden sin til å gi tilbakemeldinger.

– Dersom denne lille tiden til tilbakemeldinger kun består av å komme med

34

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

ØKT ARBEIDSGLEDE: Ida Langdalen Kristiansen, internkommunikasjonsansvarlig hos Moelven Industrier, snakket om hvordan man kunne bli en bedre leder ved å kjenne til den enorme effekten som ligger i å gi de ansatte konstruktive og positive tilbakemeldinger i arbeidshverdagen.

kritikk, er det vanskelig å bygge opp et godt tillitsforhold med sine ansatte. Dette kan raskt resultere i at man gjør de ansatte mer usikre og bygger dem ned, forklarer Kristiansen.

Stor gevinst

Hos Moelven Industrier har tilbakemeldingsgraden økt betydelig den siste tiden.

– Jeg pleier å si at når man gir positive tilbakemeldinger, er det viktig å være kjent med situasjonen – å vite hva den ansatte arbeider med eller har gjort.

Deretter kommer handlingen, hvor man kommenterer det som har vært bra. Til slutt kommer påvirkningen, hvor man uttrykker hva det arbeidet som er gjort, gjør med en. Det kan være at man blir nysgjerrig på å få vite mer, eller at det bidrar positivt til bedriftens utvikling, forklarer Kristiansen.

I tillegg til å øke tilbakemeldingsgraden arbeides det mye med å være en nysgjerrig leder.

– Hvis man ikke viser interesse overfor en ansatt som kommer med noe, er det lett for at den ansatte går i forsvar. Det er derfor svært viktig å trene på å stille oppfølgingsspørsmål og ta seg tid til dette selv om det koker og man føler at man egentlig ikke har tid. Ved å ta seg denne tiden, blir man bedre kjent med de ansatte. Man har derfor mye å vinne på både ta vare på sine ansatte gjennom gode tilbakemeldinger og å vise interesse for hver enkelt i bedriften, avslutter Kristiansen.

Hva skjer når bedriften blir satt ut av spill?

Hva skjer når Med SafeZone stoppes digitale angrep før det skjer blir bedriften satt ut av spill?

Med SafeZone stoppes digitale angrep før det skjer Taxiforbund kan du få Som medlem i Norges Lastebileier-Forbund SafeZone i et bekymringsfritt mobilabonnekan du få SafeZone i et bekymringsfritt mobilment fra Telenor.

KontaktKontakt oss på 09000 for abonnement fra Telenor. oss på 09000 gunstige betingelser og og mange andre Telenor for gunstige betingelser mange andre fordeler.

Telenor-fordeler.

NLF Arbeidsgiver:

Lønnsoppgjøret og tarifforhandlingene:

hva – hvorfor – hvordan?

Fagforeningene kaller det gjerne vårens vakreste eventyr. For deg som bedriftseier høres dette kanskje litt surrealistisk ut, men mye ved den norske arbeidslivsmodellen er vakkert og unikt. Modellen med trepartssamarbeidet skaper forutsigbarhet og trygghet – både for arbeidsgiver og arbeidstaker. NLFs jobb i dette eventyret er å ivareta dine interesser, og fremforhandle en så god tariffavtale for den kommende toårsperioden som mulig.

TEKST: Aleksander M. Gjøsæter • amg@lastebil.no

I den norske modellen for arbeidslivet, Det er i partallsårene dette eventyret skjer: Hovedoppgjøret. I hovedoppgjøret forhandler vi med utgangspunkt i frontforhandler partene enten samordnet eller fagsmodellen. Det betyr at man først forforbundsvist. Når Fellesforbundet i fjor handler arbeidsvilkår og lønn for konkurhøst sa nei til en reranseutsatt industri, forhandling om i all hovedsak inA F P-pensjonen, dustrien som selger endte årets oppgjør og kjøper varer til/ som et forbundsvist fra utlandet. Når Modellen med oppgjør. Da er det lønnsforhandlingetrepartssamarbeidet bransjeforbundene ne er ferdig forskaper forutsigbarhet og tryggsom møtes i direkte handlet i frontfaget, forhandlinger om vil resultatet herfra het – både for arbeidsgiver og både innholdet i de virke som en norm arbeidstaker. enkelte tariffavtalefor andre avtaleomne, og samtidig i forråder. Frontfagshandlinger om lønn. modellen sørger på Våre forhandlindenne måten for at ger over Godsavtalønnsveksten tilpaslen settes i gang 3. og 4. juni 2024. Der ses det konkurranseutsatt sektor over tid møtes Norges Lastebileier-Forbund og kan leve med.

NHO Logistikk og Transport på den ene siden, og Yrkestrafikkforbundet og Fel- Så hva betyr det for oss uten lesforbundet på den andre. Vi skal refor- tariffavtale? handle totalt fire tariffavtaler, men der Forhandlingene kan ha mye å si, også for alle fire er likelydende. deg uten tariffavtale. Særlig gjelder det i

“

36

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

vår bransje, ettersom vi har det man kaller en minstelønnstariffavtale, samtidig som deler av denne tariffavtalen har blitt delvis allmenngjort i en egen forskrift.

Det er hovedsakelig minstelønnssatsene som er allmenngjort i egen forskrift. Det betyr per dags dato at alle som driver ervervsmessig transport av gods på vei over 3,5 tonn må betale minstelønn på 207 kr per time.

Både det generelle tillegget, og eventuelle tillegg som kun hever minstelønnssatsene, vil alle bidra til å øke minstelønnen bedrifter uten tariffavtale er forpliktet å betale sine sjåfører. I mellomoppgjøret

i 2023 økte minstelønnssatsene med kr. 10,50 per time.

Det er derfor av stor interesse, også for NLFs medlemsbedrifter uten tariffavtale, å følge nøye med på hva som skjer i oppgjøret mellom partene i juni i år.

For oss med tariffavtale, er det større endringer for oss?

For dere med tariffavtale kan årets hovedoppgjør bidra til større endringer. Det er i årene det gjennomføres hovedoppgjør at partene også reviderer innholdet i tariffavtalen som regulerer arbeidsvilkårene til de ansatte. For to år siden ble det blant annet gjort endringer

TA GJERNE KONTAKT: Har du spørsmål kan Aleksander Gjøsæter, juridisk rådgiver i NLF Arbeidsgiver, kontaktes på e-post: amg@lastebil.no eller på tlf.: 412 86 869

i bestemmelsene om arbeidstøy, og den tidligere «langtransporttariffen» som lønnet etter passiv- og aktiv tid ble tatt ut av avtalen.

I år har arbeidstakerorganisasjonene med Fellesforbundet i front kommet med tydelig signaler om at det vil kreves en form for revidering av etter- og videreutdanning. Det de selv kaller en etter- og videreutdanningsreform. Innholdet i dette kravet vil først bli kjent for oss den 3. juni.

For våre tariffbedrifter er det derfor spesielt viktig å følge med og holde seg oppdatert på forhandlingene mellom partene.

På Lastebil.no kan du lese mer om Tariffoppgjør trinn for trinn.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

37

Kartellsaken::

Holder på å hente inn dokumentasjon Mellom 1997 og 2011 ble det etablert et kartell mellom de store lastebilprodusentene, som ble avslørt av EU-kommisjonen i 2007. Da mente EU-kommisjonen at Scania, DAF, Daimler, Iveco, MAN, Volvo, og Renault, blant annet, skulle ha samarbeidet om prissetting. De ble anmeldt for dette først i 2014 når saken ble offentlig kjent.

TEKST: Elisabeth Nodland

Flere norske lastebileiere ble berørt av denne saken, og det er det nederlandske advokatfirmaet Hausfelt som har kjørt saken for de aller fleste norske aktørene.

Det er nødvendig å fastslå tapet

Saken er delt inn i tre faser eller prosesser, og arbeidet med å håndtere den begynte mellom 2018 og 2021. I Nederland følger erstatningskrav en totrinnsprosess: Først må saksøkerne fastslå ansvaret til de saksøkte, og deretter kan de søke om erstatning når ansvaret er fastslått.

– Akkurat nå har saken beveget seg inn i det første trinnet, hvor fokuset ligger på å forstå produsentenes ansvar og hvor sannsynlig det er at deres ulovlige handlinger har forårsaket økonomisk tap for saksøkerne, forklarer Andrew B. Bullion i advokatfirmaet Hausfelt.

Han forteller, at det har vært en liten

38

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

sjon er nødvendig, om saken skal fortsette til en høyere rettsinstans, eller om en avgjørelse kan treffes.

Flere avklaringer

HENTER INN DOKUMENTASJON: Nå fokuserer vi på å vurdere produsentenes ansvar og om deres ulovlige handlinger har forårsaket økonomisk tap for saksøkerne, sier Andrew B. Bullion fra advokatfirmaet Hausfelt

endring i rettens tilnærming til saken, hvor det virker som om de ønsker å kombinere de to trinnene i erstatningsprosessen til ett større juridisk skritt, men sier at dette er ikke formelt besluttet ennå.

Det må sendes inn informasjon

Når det gjelder den første fasen av saken, avsa Amsterdam tingrett en dom den 28. februar 2024. Domstolen understreket viktigheten av å ha en grundig begrunnelse for alle transaksjoner per lastebiler og har bedt om at informasjonen skal leveres på en angitt spesifisert måte. Det ble også nevnt muligheten for å fastslå erstatning umiddelbart, uten å måtte gjennomgå separate prosedyrer.

For de neste fasene av saken, forventes det snarlig en ny dom for å vurdere hva som skal være neste skritt. Dette kan innebære beslutninger om videre prosedyrer, inkludert om mer informa-

Samtidig har det blitt sendt inn flere spørsmål til den nederlandske høyesterett angående lovverket som gjelder kravene som involverer kjøp av lastebiler fra forskjellige jurisdiksjoner.

Dette betyr at det er juridiske spørsmål som må avgjøres, spesielt knyttet til hvordan lover og forskrifter skal tolkes når det gjelder krav som involverer kjøp av lastebiler fra forskjellige rettsområder.

Disse spørsmålene blir sendt til den nederlandske høyesterett for å få avklaring og veiledning før saken kan fortsette. Dette er vanlig praksis når det oppstår kompleksiteter eller uklarheter i juridiske saker som krever tolkning av lovverk.

Bullion minner også om at det fremdeles pågår andre rettslige prosedyrer i ulike europeiske land, der rettsakene er planlagt inn mot slutten av 2025.

Bevegelse i saken

Som NLF tidligere har nevnt, er avgjørelsen mot Scania nå endelig. De utfordret sin deltakelse i kartellet, men anken deres har blitt avvist av Den europeiske domstolen, noe som er positivt for saksøkerne.

Videre utviklinger inkluderer at noen lastebilprodusenter har begynt å inngå forlik med visse saksøkere, noe som indikerer bevegelse i saken.

– Utover dette kan jeg ikke diskutere ytterligere utvikling, siden dette er konfidensiell informasjon om saksøkerne, avslutter Bullion.

FAKTA

Dette er lastebilkartellskandalen i Europa: • I 2016 og 2017 konkluderte Den europeiske kommisjonen med at lastebilprodusentene DAF, Daimler, Iveco, MAN, Volvo/Renault og Scania hadde inngått forbudte kartellavtaler mellom 1997 og 2011.

• Prisfikseringen omfattet blant annet utveksling av bruttopriselister og forsinkelser i innføringen av nye teknologier for å redusere utslipp og kostnader. Brussel påla rekordbøter på totalt 3,8 milliarder euro til kartelldeltakerne.

• Posten Norge gikk til sitt eget søksmål mot de europeiske lastebilprodusentene, da de mente å ha betalt 264 millioner kroner for mye for over 1.900 lastebiler i perioden 1997 til 2011. Imidlertid tapte de saken i mars 2023. Dommen hadde likevel ingen innvirkning på de som deltar i gruppesøksmålet, som fremdeles kjøres i Nederland av advokatfirmaet Hausfeld.

• Hausfeld har 4500 klienter av alle størrelser i kartellsaken som går for nederlandsk rett. Disse har til sammen kjøpt 300 000 lastebiler og søker erstatning. I tillegg har de mange klienter i både England og Tyskland.

• Hausfeld representerer også 501 NLF-medlemmer som til sammen har kjøpt 11.000 biler.

• DAF har som første selskap ut blitt enige om å betale ut erstatning til sine kunder • Scania har hele tiden hevdet at de er uskyldige, men Europadomstolen har avvist siste ankemulighet, noe som resulterer i at Scania må punge ut med 10 milliarder kroner i bot.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

39

Ny NLF-standard:

Investering i lastebil, enten ny eller brukt, med eller uten påbygg, kan være en kompleks oppgave. Nå gir NLF ut en ny standard som skal hjelpe til med at kjøpet skal gå riktig for seg i tillegg til å gi kjøper, billeverandør, produsent og påbygger innsikt i ansvarsfordelingen under en kjøpsprosess.

TEKST: Elisabeth Nodland

Når du skal kjøpe deg en ny lastebil er det flere faktorer som må vurderes nøye, inkludert spesifikasjoner, funksjonalitet, og ikke minst sikkerhet. Det er avgjørende å sikre at alle kontraktsmessige forhold er i orden, både før, under og etter leveransen.

Videre er det viktig å være oppmerksom på de lov- og forskriftsmessige kravene som gjelder for kjøp og salg av lastebiler.

Husk dokumentasjon

Dag Nordvik, fagsjef i NLF, legger vekt

på viktigheten av klare kontrakter og dokumentasjon: – Leverandøren er ansvarlig for at alt er CE-merket, og at leverandøren skal gi ut en grundig bruksanvisning på norsk, samt sørge for nødvendig opplæring i bruk og vedlikehold av utstyret, sier Nordvik.

Han påpeker at det ikke er helt uvanlig at overlevering skjer kun ved å levere nøkkel til kjøper, men understreker at dette ikke er tilstrekkelig.

– Leverandøren skal påse at opplæring gis, og du som arbeidsgiver skal påse at det er tilstrekkelig opplæring for dine ansatte, forklarer Nordvik.

Han minner også om at dersom du som lastebileier ønsker å selge din gamle bil, er det du som er ansvarlig for å videreføre bruksanvisninger og opplæring av påbygg og bil.

Ser mange konflikter

– Grunnen til at vi har brukt tid på å lage en slik standard er fordi våre NLF-advokater har mange saker der kontraktmessige forhold som regulerer kjøp og salg av nytt eller brukt kjøretøy ikke er overholdt, og det oppstår konflikt, sier Nordvik.

Han har flere eksempler på brutale

FAKTA

Huskeliste ved kjøp av ny lastebil: 1. Kjøpekontrakt skal skrives i alle tilfeller.

2. Ved bestilling, les spesifikasjoner i ordrebekreftelsen, samt garanti- og leveransebetingelser nøye. Alle endringer som gjøres i perioden fra bestilling til leveranse bør være skriftlige og oppført i den endelige ordrebekreftelsen.

3. Ved leveranse skal kjøpekontrakt, ordrebekreftelse og betingelser gjennomgås, og nødvendige samsvarserklæringer foreligge. Nødvendig opplæring i sikker bruk skal gis.

40

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

saker som har kostet dyrt og vart i flere år på grunn av at man ikke har hatt papirene i orden.

Heftet kommer til å bli delt ut til både billeverandører og selskap som leverer påbygg.

Kjøp av komplett kjøretøy

Mange kjøper et komplett kjøretøy av en bilforhandler. I slike tilfeller er det billeverandøren som er ansvarlig, også for påbygget, for det er de som har inngått den juridiske avtalen med dere.

– Skjer det noe med påbygget, er det viktig å være klar over at det er billeverandørens ansvar å håndtere det videre, forklarer Nordvik.

Ha papirene i orden Lett oppsummert er fagsjefens beste råd derfor å være bevisst på kontrakter og ordrebekreftelser som beskriver i detalj alt dere har kjøpt.

– Det er ditt ansvar som kjøper å påse at dere har fått alt dere trenger og alt det dere har kjøpt, avslutter Nordvik.

På tide å få på plass

ALKOLÅS Norges Lastebileier-Forbund (NLF) Har valgt ALÅS AS som leverandør av alkolås til sine medlemmer.

Sammen ønsker vi å styrke tryggheten på norske veier og HMS-profilen hos NLF sine medlemmer.

For NLF medlemmer er selve alkolåsen GRATIS, man betaler kun for serviceavtalen, som også går ned i pris allerede etter ett år.

Avtalen inkluderer: • Livstidsgaranti • Årlig Kalibrering • Årlig service av produkt • Trådløs overføring av logg • Support 24/7 • 25 munnstykker Ingen skjulte kostnader ved bytte av slitasjedeler

Ønsker du å bestille, eller ønsker du en presentasjon, så kontakt vår salgssjef Jørn Nicolaisen i dag:  992 86 624  jn@alaas.no

I samarbeid med Norges Lastebileier-forbund

ALAAS.NO

Nasjonal transportplan:

Etterspør tydeligere signaler Ingelin Noresjø, daglig leder i Grønt Landtransportprogram, ledet et webinar om NTP fra NLFs studio i Oslo den 9. april. Med seg hadde hun statssekretær i samferdselsdepartementet, Bent-Joacim Bentzen (Sp), stortingspolitikere, Zero og NLF. TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

Bentzen startet med å si at det overordnede målet for neste NTP er å ta vare på det vi har. Han mener at ny NTP handler om å ha en mer realistisk plan på hva man kan forvente seg fremover.

– Det betyr at vi går bort fra store investeringer til drift og vedlikehold. Vi valgte å ta ut Hordfast og elementer fra

Møreaksen som betyr at vi kan få på plass til 29 andre prosjekter rundt om i hele landet, påpeker Bentzen.

Samtidig som regjeringen går bort fra store investeringer, ønsker de også å prioritere grønn omstilling for tungtransporten. De mener de må se på inntoget av elektriske personbiler suksess og ta det

som læring for å kunne overføre dette til tyngre kjøretøy.

– Dette innebærer investeringer i døgnhvileplasser og utvikling av ladeinfrastruktur. For å støtte denne satsingen, har regjeringen øremerket en tungbilpakke på 3,7 milliarder kroner, sier Bentzen, som forsikret alle om at dette er ny finansiering.

Han ser for seg at de skal få på plass mellom 80-90 døgnhvileplasser i løpet av de første seks årene og i NTP for å legge til rette for tungbilnæringen.

Noresjø ga etter introen en gjennomgang av hvordan GLP ser på NTP.

Stort potensial

DISKUTERTE NTP: Daglig leder i Grønt Landtransportprogram, Ingelin Noresjø og statssekretær i samferdselsdepartementet, Bent-Joacim Bentzen (Sp). Foto: Elisabeth Nodland

42

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

– Transportsektoren er den største utslippssektoren i Norge og den delen som kommer fra tungtransporten er den vi jobber mest med. Denne næringen alene slipper ut over 4,5 millioner tonn CO2 i

året, og det betyr at potensialet for å få ned utslippet fra denne sektoren er veldig stor, sier Noresjø.

Hun peker videre på at det ikke bare er en vei til målet, men understreker at man må ta i bruk både biogass,hydrogen og biodrivstoff i tillegg til elektrifisering for å få til omstillingen i transportnæringen.

PANELDEBATT: Fra venstre: Jone Blikra (Ap), Erlend Larsen (H) Bent-Joacim Bentzen, Geir Iversen (Sp) Mona Fagerås (SV) og Ingelin Noresjø. Foto: Skjermdump

Det er særlig seks områder GLP mener er viktig å belyse: • Tungbilpakke på 3,7 mrd. kroner • Biogass anerkjennes • Hydrogen nedprioriteres • Økt CO2- og veibruksavgift • Bompengefritak for nullutslippskjøretøy frem mot 2030 • Omsetningskrav for biodrivstoff

Politikerdebatt

Etter to innledende runder var det klart for paneldebatt med Jone Blikra (Ap), Bent-

ØNSKER TYDELIGE SIGNALER: Jan-Terje Mentzoni, viseadministrerende direktør i NLF, forventer at det i budsjettene kommer klare signaler om hvordan de har tenkt å gjennomføre byggingen av nok døgnhvileplasser. Foto: Skjermdump

Joacim Bentzen, Geir Iversen (Sp), Erlend Larsen (H) og Mona Fagerås (SV).

Erlend Larsen fra Høyre understreker viktigheten av et godt veinett som kan redusere drivstofforbruket og at vi bør øke produksjonen av biogass.

– Biogass har mange fordeler ved at den er kortreist og kan produseres hvor som helst. Vi bør legge til rette for økt produksjon, mener Larsen.

Mona Fagerås fra SV er derimot litt skuffet over regjeringens satsing. Hun etterspør flere tiltak for å nå målene i 2030. Blant de positive tiltakene trekker Fagerås frem satsingen på tunge lastebiler som SV allerede fikk gjennomslag for i statsbudsjettet for 2024.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

43

Nasjonal transportplan:

Regjeringen forstår alvoret

Jone Blikra (Ap) fra Arbeiderpartiet mener at regjeringen forstår alvoret i klimaendringene og at transportsektoren er avgjørende for å få til omstilling og redusere utslipp. Blikra er også opptatt av å fremheve mulighetene med biogass og hydrogen.

– Jeg mener at det går i riktig retning, og det er nettopp dette som er målet med NTP, mens budsjettene er det som skal sørge for at vi får finansieringen. Mye av det vi har lagt frem er i samarbeid med NLF og transportbransjen. Vi mener at samarbeid med de som skal bruke kjøretøyene og det å lytte til deres erfaringer er avgjørende for å lykkes, sier Blikra.

Geir Iversen (SP) er godt fornøyd med tungbilpakken på 3,7 milliarder, men peker samtidig på å øke innsatsen i den nordligste delen av landet er avgjørende for at også de kan få ta del i det grønne skiftet.

– Det er derfor nødvendig med parallelt arbeid for både veier, tunneler og utbygging av ladeinfrastruktur i de nordligste områdene, slik at det også blir mulig å møte en Tesla eller elektrisk lastebil mellom Bodø og Narvik. Slik det er nå, er det ikke mulig å benytte noe annet enn diesel for å kjøre trygt på de de veiene vi har her, påpeker Iversen.

NLF og Zero etterspør tydelige signaler

Webinaret ble rundet av med Ingvild Kilen Rørholt, transportansvarlig i Zero, og Jan-Terje Mentzoni, viseadministrerende direktør i Norges Lastebileierforbund (NLF).

– Jeg kunne ønske at politikerne var enda mer offensive når det kom til å nå klimamålene. Det er positivt at alle enige om at vi skal få til biogass og el i tillegg til en god overgang til lastebilene, men klima burde være rammen for alt, og derfor blitt løftet enda høyere, mener Rørholt.

Viseadministrerende direktør i NLF, Jan-Terje Mentzoni, ønsker på sin side at det hadde kommet tydeligere signaler.

– Det ble riktig at NTP er en plan og ikke vedtak, men likevel er det en del som er uklart og diffust i denne planen. Vi er glade for at det nå sies at det skal komme nok døgnhvileplasser de seks neste årene,

44

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

ØNSKET POLITIKERNE VAR ENDA MER OFFENSIVE: Ingvild Kilen Rørholt, transportansvarlig i Zero, mener klima burde være rammen for alt og derfor blitt løftet enda høyere i NTP.

men vi forventer at det i budsjettene kommer klare signaler om hvordan de har tenkt å gjennomføre det. De er allerede syv år for sent ute i forhold til det myndighetene tidligere har bedt om, sier Mentzoni.

Han frykter også at tanken om at det også skal være lademuligheter på døgnhvileplassene vil bremse byggingen i påvente av tilgjengelig nett.

– De snakker om arbeidsvilkårene til sjåførene og da må man få på plass disse så raskt som mulig og ta utbygging av ladestasjoner på sikt, eller der det er tilgang. Skal man få godstrafikken frem og ha nok sjåfører må man kunne tilby arbeidsforhold som er gode

Må ha valgmuligheter

Rørholt etterspør videre en overordnet plan på hvordan skal man få transportsektoren over på grønne drivlinjer og planene for lading og fyllestasjoner for fossilfri drivstoff. Hun peker også på at det må være mulig å benytte andre alternativer en elektriske biler, noe også Mentzoni er enig i.

– Vi må ha mulighet til å satse på ulike teknologiløsninger. Uavhengig av drivlinje er tydelige signaler og forutsigbarhet nøkkelen for å lykkes. Dersom vi ikke har en klar retning blir det vanskelig, spesielt for de små og mellomstore bedriftene som vi har flest av. De kan ikke gamble med bedriften sin, sier Mentzoni.

Han benytter også anledningen til å ta opp at HVO burde blitt tilgjengelig for godstransporten.

–Tungtransporten vil kunne redusere sine utslipp dramatisk ganske umiddelbart. Etter endringene i Sverige er HVO prisen blitt på et nivå der man med små tiltak kunne redusert veisavgiften for HVO og dermed gjøre det til en løsning for de bilene vi allerede har som ikke har noen annen løsning. Dette sammen med å øke vekter og dimensjoner er enkle grep som vil gi umiddelbar effekt, avslutter Mentzoni.

Om Grønt Landtransportprogram Grønt Landtransportprogram er et offentlig-privat samarbeid som jobber med å kutte utslippene for tunge kjøretøy med 55 prosent innen 2030. Det gjør de ved å samle bransjen og sette i gang infrastrukturprosjekter for elektrisitet, biogass eller hydrogen. De har 72 partnerbedrifter og 24 medlemsorganisasjoner som representerer de viktigste aktørene i transport- og energisektoren.

Kontakt oss for finansiering!

Vi er et landsdekkende team med bred kompetanse til å gjøre din hverdag enklere. For mer informasjon, ta kontakt med din lokale NLF-ekspert:

Region 1 Kjersti Hovland Henning Fevang Hilde Jepsen

kjersti.hovland@nordea.com henning.fevang@nordea.com hilde.jepsen@nordea.com

906 21 021 984 72 138 934 99 194

Region 2 Kari Fritzvold Malones Helge Halbakken

kari.f.malones@nordea.com helge.halbakken@nordea.com

916 31 095 995 47 759

Region 3 Christer Haugen Daniel Oseth Alexander Gramm

christer.haugen@nordea.com daniel.oseth@nordea.com alexander.gramm@nordea.com

477 15 631 416 57 342 932 89 932

Region 4 Jan Erik Sliper Elisabeth Mykjåland Magnus Skaar

jan.erik.sliper@nordea.com elisabeth.mykjaland@nordea.com magnus.skaar@nordea.com

902 55 899 959 27 446 907 57 230

Region 5 Per Ove Larsen Svein Helge Rafteseth Andrea Ullebø Ørjan Danielsen

per.ove.larsen@nordea.com svein.helge.rafteseth@nordea.com andrea.ullebo@nordea.com orjan.danielsen@nordea.com

917 56 915 416 75 052 974 62 225 916 65 002

Region 6 Randi Folstad Elin Volden

randi.folstad@nordea.com elin.volden@nordea.com

478 90 450 932 44 447

Region 7 Frode Bjørkestøl Gerd Heidi Ervik Elise Kulseng Fredrik Elvebakk

frode.bjorkestol@nordea.com gerd.heidi.ervik@nordea.com elise.kulseng@nordea.com fredrik.elvebakk@nordea.com

992 04 934 911 51 093 996 20 150 915 61 481

www.nordeafinance.no

Jubilanter

Fødselsdager i mai: 90 år 04. Ernst Engelsen, 5178 Loddefjord 10. Kjell Hagen, 2340 Løten 10. Gunnar Eigeland, 1482 Nittedal 85 år 06. Øivind Olafsen, 1628 Engelsviken 06. Erik Larsen, 3160 Stokke 80 år 03. Olaf Ravndal, 4331 Ålgård 16. Monrad Soma, 4350 Kleppe 21. Anders Dolven, 3267 Larvik 75 år 01. Harald Vågen, 3739 Skien 01. Per Arvid Kristensen, 4643 Søgne 07. Helge Nilsen, 9015 Tromsø

09. Jan Arne Karlson, 1890 Rakkestad 10. Asbjørn Slåsletten, 2634 Fåvang 12. Arvid Gylland, 7236 Hovin i Gauldal 14. Ragnar Pedersen, 2383 Brumunddal 14. Bjørn Traet, 3089 Holmestrand 17. Kai Werdal, 4529 Byremo 22. Asbjørn Petter Fredriksen, 8622 Mo i Rana 24. Roald Hallan 7622, Markabygda 25. Jakob Krakk, 5578 Nedre Vats 26. Jarle Mellingsæter, 7224 Melhus

21. Arne Magnar Gudmestad, 4317 Sandnes

70 år 09. Kjell Jørgenrud, 1804 Spydeberg 09. Haraldur H. Sigurdsson, 2060 Gardermoen 09. Thom Gabrielsen, 4405 Flekkefjord 14. Roar Josephsen, 4856 Arendal 20. Asgaut Sundvor, 4389 Vikeså 21. Morten Nore, 1599 Moss

50 år 03. Fredrik Bøhle, 3175 Ramnes 09. Øyvind Johan Mørken, 3174 Revetal 12. Morten Langkaas, 3811 Hørte 23. Frode Kristian Refseth, 7290 Støren 28. Christian Schou, 4130 Hjelmeland

18. Asbjørn Hermansen, 3825 Lunde 19. Harry Grøndalen, 2480 Koppang 20. Leif Lilletvedt, 5727 Stamnes 21. Vidar Keller, 3037 Drammen 25. Per H. Hella, 5417 Stord

08. Karl Ivar Nilsen, 7058 Jakobsli 08. Geir Svartås, 7650 Verdal 23. Tommy Dahl, 1816 Skiptvet 29. Jan Petter Røisgård, 3160 Stokke

60 år 11. Ronny Tande, 2050 Jessheim 17. Harry Aarli, 4658 Tveit 20. Frank Olav Korntorp, 2270 Flisa 21. Stein Erik Gulliksen, 3070 Sande I Vestfold 22. Morten Braaten, 1596 Moss 22. Børre Andersen, 9511 Alta 27. Helge Skavøypoll, 6718 Deknepollen

Fødselsdager i juni: 85 år 16. Ola Nord, 6770 Nordfjordeid

80 år 03. Erik Melleberg, 1920 Sørumsand 09. Åge Paulsen, 8289 Engeløya 17. Bjørn Magnussen, 1782 Halden 25. Anders Larsen, 3174 Revetal 75 år 01. Torgny Kjempekjenn, 4820 Froland 03. Oddvar Thune, 8530 Bjerkvik 04. Bjørn Østby, 2150 Årnes 04. Kjell Åge Laursen, 4858 Arendal 13. Peter Toth, 5542 Karmsund

75 01.05

70 år 08. Anders Roy Mork, 6450 Hjelset 08. Rolf Eivind Alsos, 8093 Kjerringøy 10. Tor Sigmund Melaas, 2740 Roa 26. Børre Martinsen, 3370 Vikersund

50 år 08. Torkil Ophuus, 7375 Røros 14. Morten Olsen, 2072 Dal 14. Erling Schønning Vigdal, 6868 Gaupne 21. Tore Olsen, 6710 Raudeberg 23. Sveinung Opsal, 3403 Lier 28. Andreas Nytveit, 5888 Bergen

60 år 05. Erik Kjus, 2015 Leirsund 06. Anders Kotte, 7725 Steinkjer

Harald Vågen, 3739 Skien Harald begynte å kjøre lastebil i 1991 og har for det meste kjørt Scania. Han har drevet med både stykkgods og asfalt. På fritiden holder han på med filateli.

75 14.05

Ragnar Pedersen, 2380 Brumunddal Ragnar kjører paller og emballasje og begynte å kjøre lastebil på 1971. Han liker å kjøre Mercedes og har erfaring med tippbil og godskjøring. Han var aktiv i NLF lokalt på 80-tallet.

46

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

70 08.06

Rolf E. Alsos, 8093 Kjærringøy Rolf startet å kjøre lastebil i 1974, og siden den gang har han kjørt all mulig transport og mange ulike biler.

I dag har han tre biler og driver med tippbil, krokbil og semitrailer. Han har vært aktiv i NLF avdeling Salten.

60 21.05

Stein Erik Gulliksen, 3074 Sande i Vestfold Stein Erik begynte å kjøre lastebil sammen med sin far i 1984. I dag driver han firmaet Gulliksen AS sammen med sin bror. Selskapet har totalt 14 biler. De driver med containerkjøring, semitrailer, spesialtransport og kranbiler. Hans største hobby når han ikke er på jobb, er å være på hytta.

60 06.06

Anders Knotte, 7725 Steinkjer Anders driver med spesialtransport og kjemikalietransport og har for tiden ni biler. Han startet å kjøre lastebil i 1984 og kjørte en Volvo F12 med en fireakslet Vang maskinhenger. Anders har vært både styremedlem og formann i lokalavdelingen. Når han ikke kjører lastebil, liker han gå turer i skog og mark. I tillegg driver han også med litt hobby snekring.

TØFFE FORHOLD KREVER, LANGVARIG BESKYTTELSE

Valvoline ProFleet™ // All-Fleet™ TM

Utviklet for å holde bilparken i bevegelse og dermed økonomien og virksomheten i gang. Produktene er det optimale valget innen smøring for tyngre kjøretøy.

Valvoline Oil AS Industriveien 27B 2020 Skedsmokorset Tlf. 64 83 52 00 valvoline.no

Marius Kirkebye Key Account Manager Kommersiell Transport & Anlegg marius.kirkebye@valvoline.no Tlf. 936 58 868

Joakim Skoglund Leder Salg og Markedsføring joakim.skoglund@valvoline.no Tlf. 920 27 034

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

47

Region 1 – Østfold og Oslo/Akershus

Fylkesårsmøtet i NLF Østfold:

Årsmøte i NLF Oslo & Akershus:

Gjenvalg og fokus på kontroll og fremkommelighet Årets fylkesårsmøte i NLF Oslo & Akershus ble gjennomført i samarbeid med Nordea Finance.

De stilte sine flotte lokaler til disposisjon for delegater og innledere og NLFs ferske direktør, Knut Gravråk, debuterte som fylkesårsmøteinnleder.

Seksjonssjef Erik Wolff i SVV presenterte Vegvesenets nye statistikk- og kontrollverktøy. Han ga forsamlingen gode eksempler på hvordan det kontrolleres og ikke minst hvordan man lagrer og bruker informasjon man innhenter. Overraskende for mange var det en god del norske transportører representert i statistikkene og selv om noe av tallbruken sikkert kan diskuteres, så ga innlegget grunn til ettertanke.

Adm.direktør i NLF, Knut Gravråk, fulgte opp med et engasjert innlegg om hvordan han vil fylle sin nye rolle. Engasjementet og lidenskapen hos Gravråk ble meget godt mottatt og han fikk flere tips om fanesaker med på veien videre.

ENGASJERT: Adm.direktør i NLF, Knut Gravråk, fulgte opp med et engasjert innlegg om hvordan han vil fylle sin nye rolle.

ORIENTERTE: Seksjonssjef Erik Wolff i SVV presenterte Vegvesenets nye statistikk- og kontrollverktøy.

Selve årsmøtet gikk rolig for seg med noen små endringer i styret. Nicolai Jakhelln og Sissel Heen ble enstemmig gjenvalgt som hhv leder og nestleder, mens Kai Aulie ble valgt som nytt varamedlem fra Follo.

Øker presset mot YSK

Styret i NLF Oslo & Akershus mener dagens YSK-kurs er overmoden for revidering og krever at NLF legger sterkere press på SVV og Vegdirektoratet for å få endret kurset.

TEKST: J. Kristian Bjerke jkb@lastebil.no

Det var Romerike Lastebileierforening som tok saken opp i fylkesstyret og det

48

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

trengtes ikke mye diskusjon for å få et samlet styre i ryggen. YSK-kursene frustrerer mange og det må gjøres en del endringer for å gi kurset mening.

Nestleder i fylkesstyret og leder i NLF Oslo & Akershus, Sissel Heen, understreker at de ikke er motstander av obligatorisk etterutdanning av sjåfører, men kurset og innholdet må legges opp på en annen måte.

Etter hva vi erfarer har trafikklærerne fått innvilget et nettbasert kurs. En av begrunnelsene har vært at det er mer

Graarud g NLF Østfold kaller det «vårens vakreste eventyr» og rammene rundt fylkesårsmøtet i NLF Østfold er i alle fall de beste.

Laholmen hotell i Strømstad, et steinkast fra vannet, dannet grunnlaget for fylkesårsmøtet også i år. Hovedfokus under årsmøtet var den nye bypakken for Nedre Glomma og forbundsleder Tore Veltens gjennomgang av NLFs prioriteringer fremover.

Daglig leder i Bypakke Nedre Glomma, Jostein Haug, orienterte om hva pakken innebærer, ikke minst av utgifter for transportørene. Haug har opprinnelig bakgrunn fra bransjen og forklarte at han forstår utfordringene næringen opplever. Samtidig er det Storting og fylkesting som bestemmer hva vi skal bygge og ikke minst hvordan dette skal finansieres. Årsmøtet for øvrig gjenvalgte Erik Graarud enstemmig til leder og Ole Johnny Sørensen til nestleder. Sørensen ble valgt inn i fylkesstyret som representant fra Moss med Steinar Enderød som vararepresentant. Geir Klund ble valgt som nytt styremedlem fra Indre Østfold med Ragnar Larsen som varamedlem.

effektivt og tidsbesparende. I tillegg sparer man penger på ikke å måtte parkere bilene i flere dager, sier regionsjef J.Kristian Bjerke Kjell Olafsrud i NLF forteller at det lenge har vært dialog mellom NLF og SVV om YSK og at man jobber seg frem mot en løsning. Målet er at dette skal føles både nyttig og effektivt, sier Olafsrud.

NLF Oslo & Akershus har spilt saken inn til behandling i NLFs representantskapsmøte i juni.

jenvalgt!

STYRET: Årsmøtet gjenvalgte Erik Graarud enstemmig til leder og Ole Johnny Sørensen til nestleder.

Fra Fredrikstad ble Oddmund Hjørnegård valt som nytt varamedlem til fylkesstyret.

Stenger Ring 1:

Kjemper for tungbilfelt Stengingen av Ring 1 i Oslo fra første juli går sine skjeve gang og nylig hevet også Akershus fylkeskommune sin misfornøyde stemme ovenfor SVV. Fylkeskommunen er ikke blitt involvert eller hørt før stengingen ble vedtatt og de mener de ikke har ressurser til blant annet å øke kollektivtilbudet i perioden.

NLF region 1 fortsetter på sin side å presse på for å få gjennomslag for flere tungbilfelt. Vi har fått gjennom at det opprettes slikt felt på E-6 nordfra og inn mot Oslo. Nå vil også SVV vurdere om flere kollektivfelt kan omgjøres til tungbilfelt, blant annet E-18 Mosseveien og E-18 vestfra.

Vi ber om at både SVV og Oslo kommune viser stor forståelse og ikke minst fleksibilitet i forhold til nyttetransporten i denne perioden. Vi er som kjent ikke på veien for moro skyld og vi har ingen alternativer til å bruke veinettet. Vi trenger å komme mest mulig sømløst frem i den kaotiske Oslotrafikken og tungbilfelt vi kunne bidra til dette.

Så langt synes NLF det går altfor tregt med å finne løsninger eller avbøtende tiltak. Elbilene kastes ut av kollektivfeltene, men det gjør det jo bare enda trangere og mer ufremkommelig i den ordinære veibanen. 1. juli nærmer seg med stormskritt, men det ser det ikke ut til at SVV eller Oslo kommune gjør.

r fo ud er lb t ti mm siv le lu ed sk -m Ek LF N

OPPLEV FORSKJELLEN MED VARTA

Ta kontakt for et tilbud: post@skanbatt.no | +47 38 10 70 20 | skanbatt.no

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

49

Region 2 – Innlandet

Knut ble årets Lastebileier – Veldig overaskende og veldig moro. Jeg ble rett og slett satt ut. Innlandet er et transportfylke og det er mange dyktige NLF-medlemmer her.

ring hvis det ikke er mulig å tjene penger på jobben.

Knut Olsby er styremedlem i lokalavdelingen på Gjøvik og Toten. Han har arrangert åpen dag sammen med NLF i sitt eget anlegg på Krabyskogen. Og han har ni lastebiler. Alle svensker. Så vil sikkert noen si at han har valg feil svensker …

TEKST: Guttorm Tysnes gt@lastebil.no

Derfor var ikke i mine tanker at jeg skulle bli valgt som årets lastebileier, sier Knut Olsby fra Kraby på Toten. Før festmiddagen under NLF Innlandets årsmøte 20. april, ble han tildelt regionens hederspris.

Vinneren visste ikke noe på forhånd.

Begrunnelsen fikk han heller ikke med seg. For etter en lang møtedag unnet Knut seg en ettermiddagsdupp. Han bråvåknet, fikk på seg finstasen og ruslet inn i salen akkurat da følgende ord ble sagt: «Og vinneren er Knut Olsby!» En lettere sjokkert totning mottok stående applaus, en sjekk og blomster. Begrunnelsen fikk han tilsendt i ettertid.

Dette vektla juryen

Det er 29. gang NLF Innlandet deler ut prisen til årets lastebileier. Det skjer sammen med våre samarbeidspartnere – If, Circle K, Vianor, Nordea Finans og Telenor. Juryen består av leder, nestleder og forbundsstyremedlem med regionsjefen som sekretær.

Familiebedriften har vært medlem i NLF siden 1976. Dagens eier overtok sjefsstolen på et langt senere tidspunkt,

Lagarbeid

ÅRETS LASTEBILEIER: – Det var moro å få prisen og den deler jeg med de ansatte. Jeg synes også det var hyggelige med de gode tilbakemeldingene fra NLF-medlemmene etterpå, sier Knut Olsby. Foto: Guttorm Tysnes.

men mesteparten av yrkeskarrieren har selvsagt dreid seg om lastebiler. Navnet er endret til K. Olsby Transport.

Knut er en svært positiv person. Enten det gjelder rekruttering og lærlinger, stille opp på møter der vi kan påvirke lokale myndigheter eller skape engasjement rundt vår viktige næring. Årets lastebileier er sjef, men er også ofte å se bak rattet. Firmaet har hatt samme hovedoppdragsiver i nærmere 50 år, men har vist vilje til å snu seg rundt når det har vært nødvendig. Sjefen kutter også ut kjø-

Alt er ikke perfekt, men K. Olsby Transport prøver så godt som mulig å følge lover og regler. Sjåførene har fått kjøre- og hviletidskurs. NLFs system, Tacho Online, er blitt et viktig hjelpemiddel.

– Hva legger du vekt på for å være en god lastebileier?

– Sjåførene og jeg skal jobbe sammen som et lag. Vi skal prøve å følge lover og regler og drive mest mulig seriøst. Vi har arrangert kjøre- og hviletidskurs for sjåførene. Dessuten må vi være serviceinnstilt ovenfor kundene. Det er de vi lever av. Alle ansatte er like viktige. Jeg prøver å skape et godt miljø på arbeidsplassen.

– Hvorfor er K. Olsby Transport trofast NLF-medlem?

– Vi har vært medlem siden 1976. Jeg har sett nytten av å være med i NLF- fellesskapet. De siste åra har organisasjonen utviklet seg veldig bra i vår retning. Hjelper oss med alle kravene vi har fått og blir en nyttig del av støtteapparatet. Vi får tilbud om gode produkter spesialtilpasset vår transport. Tacho Online er et eksempel på det. Faktisk best i klassen!

Direktør Knut med engasjert innlegg NLFs nye administrerende direktør, Knut Gravråk, holdt et engasjert og godt innlegg under regionårsmøtet. Knut er tredje generasjon lastebileier, tidligere politiker og har rundt 100 møtedager som vararepresentant på Stortinget. Han understreket sterkt at NLF er en medlemsorganisasjon. Det er forslagene fra medlemmene som skal prege forbundet, selvsagt med utgangspunkt i NLFs vedtak på landsmøtene. Ikke minst strategiske mål og verdier: Ansvarlig. Kompetent. Samlende. Bærekraftig.

Knut holdt også et godt innlegg om rekruttering og deltok i samtalen om dette temaet. Det er ingen

50

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

tvil om at vi trenger mange nye sjåfører i åra som kommer og vi må jobbe aktivt med denne saken.

Fyldig årsmelding og fire aktuelle saker på årsmøtet På årsmøtet var det fire innkomne saker. Alle skapte engasjement i salen: a. Arbeidslys bakover på anleggsmaskiner under vegarbeid er trafikkfarlig. Her var det enighet om at saken må tas opp med vegeiere og andre forbund. b. Aktiviteten i lokalavdelingene – sak fra regionstyret. Bred enighet om at flere lokalavdelinger

bør øke aktiviteten. For eksempel med kurs og andre arrangementer. c. Bedriftens løyver. Ønske om samme dato for betaling ved fornyelse. Saken oversendes representantskapet. d. Dårlig vintervedlikehold på E6 Sørli-Kløfta i vinter. Delegatene viste til at dette gjelder flere av hovedvegene. To centimeter snø kan bety «ekstremvær». Saken oversendes representantskapet. Årsmeldingen kan du lese på regionenes side på lastebil.no. Den viser et svært aktivt år i 2023.

Bulldozerlaget hedret for 70 år i NLF Lesja Bulldozerlag AS (LBL) ble etablert i 1948. Da fikk Bernt B. Storhaug kjøpetillatelse på en International TD 14 bulldoser.

Det ble starten på en allsidig virksomhet som entreprenør og transportør. Bulldozerlaget er blitt en hjørnestensbedrift i fjellkommunen. Ann-Kathrin Storhaug von Rappe er tredje generasjon eier og leder. Bestefar Bernt var gründeren, far Gunnar hadde en rekke verv i Norges Lastebileier-Forbund. Blant annet 20 år i fylkesstyret. 11 av dem som leder i NLF Oppland.

Familiebedriften har deltatt i mange prosjekter. Blant annet: Byggingen av E6 over Dovrefjell og Strynefjellsvegen, kraftutbygging på Dalsida i Lesja og utover Østlandet, nydyrking, bygging av oljeplattformer på Åndalsnes, OL-utbyggingen på Lillehammer og byggingen av hovedflyplassen på Gardermoen.

SPREK 70-ÅRING: Lesja Bulldozerlag har vært medlem i NLF i 70 år. Ann-Kathrin Storhaug von Rappe leder en aktiv bedrift. Hun fikk plaketten av NLFs direktør Knut Gravråk og regionens styreleder, Arild Olsbakk. Foto: Guttorm Tysnes.

I dag har bedriften seks tungbiler, mange maskiner og et flott anlegg på Lesja. Det er fire tippbiler, en bulkbil som

Synsprøve til NLF-medlemmer:

frakter kraftfor, en krokbil og en «kjempe» til maskinflytting.

490,Bestil synsp l online røve i dag! brillel an d.no

Spør oss om dine faste fordeler!

Velkommen til Brllleland.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

51

Region 3 – Buskerud, Vestfold og Telemark

Årskonferanse – hygge og faglig utbytte Nærmere 200 deltakere fant veien til NLF Region 3 sin årskonferanse i Strømstad.

Arrangementshelgen i april inneholdt årsmøter i fylkesavdelingene, næringspolitiske og faglige panelsamtaler, bransjeutstilling og hyggelige sosiale aktiviteter.

TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no

Sterk myndighetstrio som fortsetter å levere

For tredje årskonferanse på rad toppet Statens vegvesen og Politiet sine regionale lag med de to driftsdirektørene Cato Løkken og Tore Jan Hansen og trafikkansvarlig for Politiet Sør Øst - Henning Ødegaard Johansen. Ordskiftet ble preget av konkrete problemstillinger som utbedringsbehov, flaskehalser som bør løses, døgnhvileplasser og fremkommelighetsutfordringer ved trafikkstans.

Dialogen og samarbeidet NLF har med avdelingene til de tre myndighetsrepresentantene som deltok i panelet anses som svært verdifullt. Flere nye løsninger og prosjekter har kommet på plass og det oppleves lydhørhet i forhold til nye utfordringer som har blitt spilt inn.

Er det mulig å holde tidsplanen for det grønne skiftet

Det ble en jordnær vinkling på temaene i paneldiskusjonen om det grønne skiftet.

Hvordan skal myndighetenes ambisiøse tidsplan kunne holdes med de utsikter som i øyeblikket er for kjøretøyutvikling, teknologi, infrastruktur og annen tilrettelegging? Bjørn Røst Kjørmo fra Grønt Landtransportprogram trakk sammen med NLF sin viseadministrerende direktør Jan-Terje Mentzoni opp de store linjer og fylkesleder Frode Bjønnes utfordret med tankevekkende fakta. Gasum sin salgsdirektør Jogeir Munkeby var svært

52

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

PANELET: NLF sin fylkesleder i Buskerud, Per Einar Sand, introduserer panelet. F.v.: regionsjef Roy N. Wetterstad, driftsdirektør SVV Øst Cato Løkken, trafikkansvarlig Politiet Sør Øst Henning Ødegaard Johansen og driftsdirektør SVV Sør Tore Jan Hansen.

Anne-Nora Oma Dahle har også ordførerbakgrunn fra Nissedal og næringspolitiker i fylket.

NTP og standarden på fylkesveiene ble naturlige hovedtema, men fremkommelighetsutfordringer, modulvogntog og samspillsløsninger med transportnæringen var også oppe til diskusjon.

GOD DISKUSJON: Panelet med «grønne menn» diskuterte mulighetene i det grønne skiftet. Debatten ble ledet av Morten Utengen

konkret om det positive bidrag biogass vil være for å fremme det grønne skiftet.

Produktsjef Magne Flakk fra Volvo Norge var den som tegnet et bilde av status og fremtidsutsikter for kjøretøyutviklingen.

Nye samferdselspolitikere fra fylkene

De nye hovedutvalgslederne Anne-Nora Oma Dahle (Sp) og Knut Anvik (Frp) fra henholdsvis Telemark og Vestfold og nytt hovedutvalgsmedlem fra Buskerud Anne Kristine Norman (Sp) fikk møte sin bokstavelig talt tyngste veibrukergruppe for første gang i sine nye roller. Ingen av dem var imidlertid ukjent med transportnæringen. Knut Anvik med sin bakgrunn fra Volvo kjenner næringen svært godt. Anne Kristine Norman var i en årrekke trofast deltaker på NLF sine lokalavdelingsårsmøter som tidligere ordfører i Sigdal.

Fornøyde samarbeidspartnere – terningkast 6

NLF sine samarbeidspartnere og gode støttespillere gjør det mulig å gjennomføre en årskonferanse på det nivået regionen har på disse arrangementene. I Strømstad fikk utstillerne gode plasseringer helt nær der all møtevirksomheten foregikk. I tillegg deltok de i trivelige panelsamtaler i plenum hvor lastebileierne ble nærmere kjent med firmarepresentantene - deres arbeid og produkter. Etter konferansen publiserte Spartveit AS på sosiale medier at de ha de hadde vært med på et profesjonelt og utbytterikt arrangement, og ga det terningkast 6. Det rettes stor takk til følgende for å støtte gjennomføringen regionens viktigste årlige arrangement: Bastø Fosen, Scania, Volvo/ Volmax, Maur Bilpåbygg, Spartveit AS, Hengsrød AS, Nor Slep AS, Ahlsell, If Skadeforsikring, Nordea Finance, Telenor/Mobit, Circle K, Vianor, Gasum, Opplæringskontoret Logistikk og Transport.

Gode fylkesårsmøter – endringer i Vestfold De samme navnene fortsetter i alle de tre fylkesstyrene i region 3, men i Vestfold ble det interne omrokkeringer i styret. Der ble Marianne Maurbråten Sørdahl og Heidi Dahl valgt til henholdsvis leder og nestleder. I Buskerud og Telemark ble det ingen endringer.

TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no

Marianne Maurbråten Sørsdahl ble valgt til første kvinnelige leder i NLF Vestfold.

Hun rykket opp fra nestlederposisjonen.

Henning Hansen fikk blomster og heder for sin fine innsats som fylkesleder, og årsmøtet var svært fornøyd med å få han med videre i styret. Den erfarne lederen for Transportsentralen Vestfold, Heidi Dahl, ble valgt til nestleder. Tidligere har hun blant annet vært regionens representant i forbundsstyret. Øvrige styremedlemmer i NLF Vestfold er Jan-Petter Abrahamsen, Roger Sommerstad, Aslak Gustavsen og Asbjørn Næss.

Fylkesavdelingen oppfordrer medlemmene til deltakelse på medlemsaktivitetene de legger opp til gjennom året. Pensjonisttur blir noe av det første som skal

gjennomføres. I diskusjonen om strategi og virksomhetsplan ble det blant annet tatt til orde for enda sterkere søkelys på rekrutteringsarbeid.

NLF Buskerud vil vurdere MEF samarbeid

NLF Buskerud fortsetter med samme mannskap. Per-Einar Sand og Morten Utengen ble gjenvalgt som henholdsvis leder og nestleder. Tore Bergstøl og Rune Tøftum ble gjenvalgt som styremedlemmer. Hege Kalmo Funder, Ola Egil Leikvold og Per Erik Bjurstrøm var ikke på valg, og fortsetter som styremedlemmer.

Johan Tuft og Geir Bønsnes fortsetter som varamedlemmer.

Et av temaene i organisasjons- og plandebatten var muligheten for styrking av samarbeidet mellom NLF og MEF, og det ble besluttet å undersøke om noe kan gjøres både sentralt og regionalt. Det var Sigdal Lastebileierforening som hadde reist denne saken etter et lokalt fellesmøte med MEF.

NLF Telemark

Det ble gjenvalg på leder Frode Bjønnes og nestleder Morten Natedal på NLF Telemark sitt årsmøte. Anita Kaasa, Ivar Mustvedt og Dag Henning Hermansen ble gjenvalgt til styret, hvor de fortsetter sammen med Svein Harry Bakke og

KVINNELIG LEDERDUO I VESTFOLD : Marianne Maurbråten Sørsdahl og Heidi Dahl klare for å lede NLF Vestfold

Thor-Erling Kristoffersen som ikke var på valg. Varamedlem Jan Vidar Torsberg var heller ikke på valg. Øvre Telemark Lastebileierforening hadde meldt inn saker som knyttet seg til vinterdrift som det ble diskusjon om. I tillegg ble flere andre næringspolitiske tema drøftet.

Utfordringer for varetransporten når Tønsberg forgrønnes Når Tønsberg sentrum skal gjøres triveligere for sommerturistene gir det utfordringer for varetransporten. Storgaten skal stenges også for varelevering, men kommunen har tatt med næringen på råd om organisering og valg av løsninger.

Allerede den kommende sommeren er planen å iverksette en pilot som skal gjøre Tønsberg sentrum bedre for gående og syklende. Storgaten skal forgrønnes med beplantning og sittebenker skal plasseres på steder hvor det før har vært varelevering. Mange steder gjøres slike grep uten at transportnæringen blir involvert, men i Tønsberg har kommunen tatt oss med på råd.

Møter og befaring er gjennomført med represen-

BEFARING: NLF representanter på befaring sammen med LUKS og Tønsberg kommune.

tanter fra NLF og LUKS, og det har blitt testet ut noen løsninger med lastebil.

Prosessen har resultert i at den opprinnelige planen blir justert og vanskelige vareleveringpunkter blir flyttet. Næringens representanter har også vært opptatt avstand fra lastebilenes stoppesteder til virksomhetene varene skal til, underlag, stigning, svingradius, sikkerhetsmessige forhold osv.

Når sentrumspiloten blir iverksatt i juni bør det følges nøye med på de erfaringene sjåførene gjør seg. Dersom de møter på større utfordringer enn vi forventer med de løsningene det nå ligger an til vil vi kunne ta det videre med kommunen for å se på muligheten for tilpasninger.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

53

Region 4 – Agder og Rogaland

Mange relevante innlegg under årsmøtehelgen På lørdagen etter de formelle årsmøtene var det mange interessante innlegg. Først ute var vår gode forbundsleder, Tore Velten.

0

REIDAR RETTERHOLT rr@lastebil.no

Han gikk gjennom hvilke saker som er de viktigste om dagen, og var også tett på folk i salen for å finne ut hvilke saker som betydde mest for regionen.

Statssekretær Tom Kalsås fra Samferdselsdepartementet gikk gjennom de viktigste sakene for regionen i den nye NTP-

en. Han fikk også spørsmål om E39 Figgjo, Smiene - Harestad og bompengene på E39.

Product manager for alternative drivlinjer i Volvo, med Kjetil Bergflødt, hadde et tydelig budskap angående nye drivlinjer.

Bergflødt hadde en god presentasjon, og det blir spennende å følge utviklingen for å se hvordan det blir i virkeligheten.

Circle K leverte på sine offensive ladeplaner. Anders Kleve Svela presenterte planene for opprettelse av ny ladeinfrastruktur.

Gass ble også presentert. Dette er kanskje en realistisk tilnærming til et alternativ til kun elektrisk, som kan virke svært vanskelig i dag.

NTP: Statssekretær Tom Kalsås fra Samferdselsdepartementet gikk gjennom de viktigste sakene for regionen i den nye NTP-en.

GODT INNLEGG: Kjetil Bergflødt i Volvo, hadde et tydelig budskap angående nye drivlinjer.

Ni minutters spart kjøretid slukt av høye bompengepriser Nå er det kjørt en nøyaktig test på ny og gammel E39.

Samme bil, samme sjåfør og samme vekt. For å spare rundt ni minutters kjøretid på nye E39 vil det koste deg 1.194 kroner, altså 573 kroner mer enn å ta «gamleveiean».

Resultatet er basert på at man regner med lavere drivstofforbruk ved å bruke «gamleveien».

Det er daglig leder i Pentagon, Lars Reidar Grimestad, som har utført testen sammen med Fædrelandsvennen.

som på den nye E39 mellom Kristiansand og Mandal.

I mars var gjennomsnittlig trafikkmengde på lengre kjøretøy på gamleveien på Volleberg 1.015 biler, mens det var 1.333 på tilsvarende sted på den nye veien.

Likevel sier Vegdirektoratet nei til å sette ned takstene. Dette kommer frem i et brev fra etaten til Agder fylkeskommune, ifølge Fædrelandsvennen.

Agder fylkeskommune har fått i oppdrag å utrede hva som kan gjøres og skal legge fra sine skisser i juni.

Det vil si at vi snart er oppe i 130 kroner per mil. Med lastebil og maks 80 kilometer i timen sparer man ca. ni minutter på å bruke nye E39 kontra «gamleveien».

Snart halvt om halvt

Må spare penger

0

REIDAR RETTERHOLT rr@lastebil.no

De høye bompengeprisene resulterer i at det snart går like mange biler på 5,6 meter på den gamle veien (FV 439)

54

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

Vi har allerede kunnet lese i Fædrelandsvennen at Omdal transport har sluttet å kjøre den nye veien. Flere sel-

skaper vil følge etter for å spare inn på kostnadene.

Når E39 er ferdig helt til Kvinesheia, vil nytteverdien bli større for de som kjører hele strekket, men for de som skal til Mandal vil dette ikke endre seg i framtiden.

Som et apropos gikk det 9.566 biler totalt sett på gamleveien og 8.780 på nye E39. Det vil si at godt over halvparten tar gamleveien. Da må politikere innse at det ikke er kostnadsnytte i dette, og at bompengesatsen er altfor høy.

I «lederartikkelen» i Fædrelandsvennen var også dette tema. Her skrives det bla. annet i lederartikkelen: «Hvis en dyr og trafikksikker vei skal ha noen hensikt, må den brukes. Derfor er det høyst forståelig at frustrasjonen er stor når prisene økes betydelig, med den naturlige konsekvensen at bruken av veien går ned.

Det kan ingen være tjent med.

Nye styrer i Agder og Rogaland Det neste året er det følgene styrer som skal fungere i Agder:

Styreleder: Roar Osen Nesteleder: Kai Kristiansen Styrets øvrige medlemmer: Ole Tom Løland, Lars Reidar Grimestad, Inge Bergland, Jon Arne Myrvang, Audun Skripeland Varamedlemmer: Jan Hellestøl, Egil Nome

Rogaland har styret følgende sammensetning: Styreleder: Tore Sigmundsen Nestleder: Jarl Kvam

Styrets øvrige medlemmer: Hans Kristian Aamodt, Paul Grude, Even Toth, Sigve Leirvik ,Vegard Solheim Varamedlemmer: Oddbjørn Løland, Mai Britt K. Nielsen Om det er saker du ønsker tatt opp tar du bare direkte kontakt med styremedlemmene. Du finner alle kontaktdata til styrene på våre nettsider https://lastebil.no/ eller bakerst i NLF-Magasinet. Øverst: Styret i Agder.

Nederst: Styret i Rogaland.

Jubilantene på årsmøtet Noe av det fineste med hele årsmøtet er å overrekke merker og heder til jubilantene våre.

40 ÅR: Fred R. Osen i Osen transport har fått jubileumsmerket. Her avbildet med sin sønn.

25 års jubilanter:

• Lars Morten Nesheim i Viking avd. Stavanger • Harald O. Ræge • Joar Reiersen • Kai Roald Hansen i Kai Roald Hansen Transport • Bjørn Børresen

40 års jubilanter:

• Harald Reinertsen i Harald Reinertsen Transport AS • Arne Johan Wiik • Fred R Osen i Osen transport AS • Per Arne Netland i Netland & Sønner AS • Kenneth Tveit i Tallak Tveit transport AS • Hans Ole Heen i Agder Returpapir AS

25 ÅR: Joar Reiersen får utdelt merke av forbundsleder Tore Velten

40 ÅR: Harald Reinertsen i Harald Reinertsen Transport får utdelt merket av forbundsleder Tore Velten.

40 ÅR: Her har Arne Johan Wiik fått 40årsmerket

25 ÅR: Lars Morten Nesheim (t.h) får utlevert 25 årsmerke av Kjell Haugland

50 års jubilant:

• Knut Ivar Hansen

60 års jubilant:

• Jofrid Espeland Under årsmøtet var det flere av jubilantene som var til stede. Disse har vi vist fram med bilder. Vi fikk også bilde av både Osen sr. og Osen jr.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

55

Region 5 – Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane

Fantastisk årsmøtehelg på hotel Det ble en fantastisk årsmøtehelg på Loen. Flott deltagelse, bredt innhold på konferansen, stort engasjement på årsmøtene, sosialt samhold og positive bidrag til diskusjon gjorde helgen til en stor suksess.

TEKST: Heidi Rudaa hr@lastebil.no

Alle tre fylkene i region 5 gjennomførte sine årsmøter fredag den 12. april. Alle tre fylkeslederne ble gjenvalgt. Det er stabilitet i styrene, og sammensetningen ble stort sett opprettholdt. Imidlertid vil det være fordelaktig for fremtiden å satse mer på yngre krefter. Flere viktige temaer ble diskutert under årsmøtene, og alle tre årsmøteberetningene var omfattende. Dette gjenspeiler den høye aktiviteten som har vært i hele region 5 i beretningsperioden.

Konferansen hadde fokus på det grønne skiftet

Jan Erik Larsen var konferansier. Den startet med velkommen av de tre fylkeslederne Torstein Ottem, Per Atle Ådland og Asgeir Gills, etterfulgt av korte presentasjoner fra utstillerne. Daniel Christensen, en ekspert på hacking som jobber hos Telenor, ga salen en oppvekker, mens Bjørn Laksforsmo informerte fra utekontrollen i Statens vegvesen og trakk frem det gode samarbeidet og utviklingen etter årsmøtet til region 5 på Loen i 2022. Markedsdirektør Kjell Olafsrud holdt et innlegg om nyheter fra NLF, og Stian Skarheim Magelssen, rådgiver i NLF, snakket om NTP. Siste del av dagen besto av innlegg om det tekniske rundt det grønne skiftet. Konferansen ble avsluttet med en debatt ledet av regionssjef Jan Ove Halsøy.

Det grønne skiftet er uunngåelig, og det er bare et spørsmål om når det vil skje. Det vil ikke være konkurranse mellom de ulike utslippsfrie drivstofftypene, da det vil være nok av utslipp å ta av, mener Norwegian Hydrogen. De bygger Nord-Europas største produksjonsan-

56

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

UTTEDLING: Geir Sætran og hans ledsager mottok planket og merke for Brødrene Sætrans 70-årsjubileum.

KONFRANSIER: Jan Erik Larsen er gull verdt som konferansier og toastmaster gjennom festmiddagen.

JUBILANTER: Flere jubilanter fikk utdelt merker under festmiddagen.

VIKTIGE TEMAER: Flere viktige temaer ble diskutert og alle tre årsmøteberetningene var omfattende.

l Alexandra

Krav om at søknadssystem på spesialtransport effektiviseres Bransjen peker på behovet for forbedringer i spesialtransportsektoren. Spesialtransport involverer en rekke utfordringer som tar mye tid og frustrasjon. Søknad på disp er blitt svært krevende. På en veistrekning med flere kommunale og fylkesveier er hver enkelt transportør ansvarlig for å innhente disp på alle veiene som er involvert, ettersom Starensvegvesen (SVV) ikke tar ansvar for dette.

TEKST: Heidi Rudaa hr@lastebil.no

legg for hydrogen på Hellesylt, da Geiranger skal være en utslippsfri sone innen 2025.

Viktig med åpen dialog

Det er tydelig at det er en del skepsis til det grønne skiftet i transportnæringen.

Uten forutsigbarhet og gode støtteordninger kan dette føre til tap av arbeidsplasser og stor økonomisk usikkerhet.

Det er viktig å få frem disse bekymringene gjennom åpen dialog og informasjon om mulige fordeler og muligheter som det grønne skiftet kan bringe. Økt bevissthet og forståelse kan bidra til å redusere skepsisen og fremme positiv handling mot en mer forutsigbar og bærekraftig fremtid.

Festmiddag

Under festmiddagen holdt Jan Erik Larsen et fyrverkeri av et standup-show. Det ble også delt ut merker til jubilantene, der Brødrene Sætran ble hedret for sitt 70-årsjubileum. Geir Sætran og hans ledsager Turid Sætran var til stede for å motta planket og merket under middagen. Hans bestefar, Jens E. Sætran, var med på å starte NLF Møre og Romsdal så tidlig som i 1946.

Vi vil rette en stor takk til alle som deltok på årsmøtehelgen i region 5. Det ble en suksess og gir stor inspirasjon til å fortsette vårt viktige arbeid sammen for videre vekst og utvikling!

NLF region 5 får stadig flere tilbakemeldinger fra NLF medlemmer som driver med spesialtransport.

De er fortvilte over at søknadsprosessen er blitt veldig kompleks og tidkrevende. Kommunene mangler ofte rutiner, personell og regelverk for å håndtere slike søknader effektivt, noe som ytterligere kompliserer situasjonen for transportører. Det er tydelig behov for en effektivisering av systemet for spesialtransport. Mangel på standardiserte retningslinjer og krav fra myndighetene skaper usikkerhet og forsinkelser i planleggingen og gjennomføringen av spesialtransportoppdrag. Dette fører til kommunikasjonsproblemer og misforståelser som ytterligere kompliserer prosessen.

Problematisk Problemet oppstår når det skal søkes dispensasjon på veier som ikke står med høy nok bruksklasse. Om en kommunal vei står oppført i det interaktive kartet for 12/100, så kan SVV innvilge dispensasjon opp til 100 tonn, men om den er oppført som «ikke veg» må det søkes først om kommunal dispensasjon. Her bør det settes krav om at det bør være SVV sin rolle å innhente tillatelser fra kommuner og fylkeskommuner. Det burde også være et krav om at hver enkel kommune bør rydde opp og skrive veiene sine opp i riktig vektklasse.

Effektivisering For å løse disse logistikkmessige utfordringene og forbedre effektiviteten i spesialtransportsektoren, kan det være nødvendig med økt samarbeid mellom bransjeorganisasjoner og det offentlige.

Dette kan bidra til å utvikle mer helhetlige retningslinjer og prosedyrer som adresserer de unike behovene og utfordringene knyttet til spesialtransport. På denne måten kan bransjen arbeide sammen med det offentlige for et mer effektivt og bærekraftig transportsystem for spesialtransport. I dag kan det ta hele 3 uker å kjøre noen få meter. Systemene må fungere bedre. Noen kjører om natten fordi de ikke har fått innvilget dispensasjon innen leveringstiden. Det må også være enklere å få med seg returlast. Det er urimelig at man må søke om returlast, spesielt med tanke på at vi er midt inne i det grønne skiftet.

NLF region 5 har satt opp disse kravene for å forbedre systemet for søknader knyttet til spesialtransport: 1. Brukervennlighet: Systemet må være enkelt å bruke for transportører som søker tillatelser, med tydelige instruksjoner og veiledninger gjennom søknadsprosessen.

2. Likhet for loven: Alle transportører bør ha lik tilgang til søknadsprosessen og bli behandlet rettferdig uavhengig av størrelse eller ressurser.

3. Sentralisert veidatabase: En omfattende og oppdatert database over alle veier og restriksjoner må være tilgjengelig for å hjelpe transportører med å planlegge ruter og få tillatelser i samsvar med gjeldende regelverk.

4. Gjennomsiktighet: Regelverket og søknadsprosessen må være tydelig og gjennomsiktig, slik at transportører kan forstå kravene og forventningene klart.

5. Miljø- og trafikksikkerhetshensyn: Systemet må ivareta hensyn til miljøet og trafikksikkerheten ved å sikre at tillatelser gis i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

6. Effektivitet: Implementeringen av systemet bør bidra til å effektivisere søknadsprosessen og redusere administrative byrder for både transportører og myndigheter.

7. Optimalisering av rutiner: Systemet bør bidra til å optimalisere rutinene og systemene knyttet til håndtering av spesialtransporttillatelser for kommuner, fylkeskommunen og Statens vegvesen.

Disse kravene vil bidra til å sikre en rettferdig, effektiv og bærekraftig prosess for tildeling av spesialtransporttillatelser og bidra til å styrke transportsektoren som helhet. NLF region 5 jobber med tiltak for å få innført kravene for å effektivisere søknadsprosessen på spesialtransport. Vi takker spesielt Stig Valdstein på Einar Valde AS som har satt dette på dagsorden!

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

57

Region 6 – Trøndelag

– Distribusjonskjøring i Trondheim blir stadig mer krevende Jotra startet i 1977 da Per Johnsen begynte å kjøre for JP Strøm, hovedsakelig med distribusjon. Etter snart 50 år må vi kunne kalle dem ekspertene på distribusjon i Trondheim.

LØNNER SEG Å VÆRE KJENT: – Trondheim sentrum har de siste årene blitt mer utfordrende å manøvrere seg i. Det er nesten umulig hvis man ikke er lokalt kjent, og noe av resultatet av dette gjør at det blir enda vanskeligere å skaffe sjåfører, sier daglig leder Frank Johnsen.

TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no

Sentrum av Trondheim har de siste årene blitt mer utfordrende å manøvrere seg i.

Store endringer i kjøremønsteret har gjort det krevende å utføre distribusjon i byen.

Frank Johnsen, dagens daglige leder i Jotra, startet i 1988 som 16-åring. Selv om han ikke begynte som sjåfør, tok det ikke lang tid før han ble det. Frank er oppvokst på Kaia og føler seg hjemme der. Til tross for å ha vokst opp på Byneset, har han nå skaffet seg bopel rett ved den flotte Nidelven og Kaia. Vi benyttet tiden til å kjøre litt rundt i sentrum for å se på fremkommeligheten for distribusjon. Jeg kan ikke si annet enn at jeg ble skremt.

Gjorde et kupp!

Siden oppstarten har de fulgt Nor Cargo og både Bring og Posten. I 2001 utvidet de flåten med flere biler og begynte å kjøre for Nor Cargo. I 2018 gjorde de et oppkjøp som ga fart i bedriften. Omsetningen doblet seg, og de styrket seg med flere kunder. Ved utgangen av 2024 har de rundt 65 ansatte, 40 kjøretøy av forskjellig størrelse, og omsetter i dag for nærmere 100 millioner.

Forretningsområdene til Jotra består i dag hovedsakelig av distribusjon, men de kjører også lengre ruter, og viktige kunder for dem er Bakhuset, Onninen, Instabox, Posten/Bring og Postnord

De beste

Største verdien til Jotra er sjåførene, kan Frank fortelle. Han mener også at Jotra har de beste.

– Vi jobber hele tiden for å få de beste

58

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

KAOTISK: Dronningensgate og trafikkbildet der for tiden gjør distribusjonen utfordrende.

TRANGT: Søndregate med enveiskjørte sykkelgater gir enda mindre plass for lastebilene.

sjåførene. Det er ikke alltid lett å finne dem, men vi klarer det. Når man først har funnet dem, er det viktig å få dem til å bli, sier Frank.

busjon er krevende og ofte mer krevende enn å kjøre langtransport.

Er det en person som vet hva distribusjon betyr så er det Frank. Han har fått det inn med morsmelka, og han mener kompleksiteten med å utnytte bilene mest mulig er en av kriteriene for å lykkes.

Derfor mener han at en kombinasjon av nattkjøring og dagkjøring er et viktig for å lykkes.

Forbereder seg

Frank ser frem til at det blir løyve og skilt på varebiler fra 2500 kg. Han har forberedt seg, så han har allerede løyve og skilt på bilene han har, som kan ha en vekt over 3500 kg i dag, som elbilene.

Heve status

Det finnes i dag fagbrev for logistikkarbeidere og sjåfører, men for den store arbeidsgruppen som holder på med distribusjon er det ingen fagbrev.

– Dette kunne kanskje vært noe som ville bidratt til å heve statusen, sier Frank som videre påpeker at det å kjøre distri-

Utfordrende

Trondheim sentrum har de siste årene blitt mer utfordrende å manøvrere seg i.

Store endringer i kjøremønsteret har gjort det krevende å utføre distribusjon i byen.

– Det er nesten umulig hvis man ikke er lokalt kjent, og noe av resultatet av dette gjør at det blir enda vanskeligere å skaffe sjåfører, avslutter Frank.

Årsmøte i Trøndelag 2024 på Scandic Nedre Elvehavn Årsmøtet i Trøndelag ble avholdt på Scandic Nedre Elvehavn.

Administrerende direktør Knut Gravråk hadde sitt første møte med Trøndelag i sin nye rolle.

TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no

I tillegg til dette bidro Varaordfører i Trøndelag, Pål Eiden, prosjektsjef i Nye Veier, Lars Bjørgård, IF-representant Sindre Svenheim, og med allsang bidro Petter Wavold.

Knut Gravråk holdt et godt innlegg under årsmøtet og budskapet var klart.

– Trygge arbeidsplasser for våre ansatte og like konkurransevilkår er noe av det viktigste for NLF, sa Knut Gravråk.

Investeringene for 2024-2024 for de største prosjektene inkluderer: • Fornyingsprogram fylkesveg: 811 millioner • Lakseveg nord: 939 millioner • Frøya Tunnelen TSF-Tiltak: 388 millioner • TRFK-bidrag til miljøpakken: 336 millioner • Knarrlagsund bru: 240 millioner

Bedre kontrakter

Nye driftskontrakter i Gauldal/Oppdal og Ytre Namdalen er noe fylket håper vil forbedre situasjonen på fylkesveiene. De håper at slike kontrakter vil bli innført på flere steder, slik at de kan få utført mer arbeid for pengene som brukes.

Trenger mer

Lars Bjørgård, prosjektsjef i Nye Veier, ga oss et situasjonsbilde.

– Ordrereservene er fulle, men det kommer ikke mer penger. Dette gjør veibyggingen utfordrende. Mesteparten går til drift, noe som skaper utfordringer for fylkets veier, sier Bjørgård.

Han påpeker likevel at det er positivt at det er flere prosjekter enn penger, da de må prioritere hardt og være kreative for å få mest mulig ut av pengene. Han poengterte også viktigheten av å bygge veier som varer lenger enn 20-25 år.

Sikkerhet i forsikring Sindre Svenheim fra IF informerte om hva som gjøres når skaden har skjedd. De jobber med å automatisere prosessen mer, og ønsker å nærme seg løsninger som finnes på det private bilmarkedet i dag. Sindre forklarte ansvar og juridiske aspekter ved skade på en god måte. Objektivt ansvar for transportmiddelet er ikke alltid lett å forstå, men Sindre klarte å forklare dette tydelig.

Ikke nok

Pål Eiden, varaordfører og leder for samferdsel i Trøndelag, informerte oss om fylkets arbeid. Det har ikke vært enkelt å ta over når de ikke har flertall, men han har ambisjoner om å få dette endret.

– Med 6400 km fylkesvei og 780 riksveier har fylket et stort ansvar for veiene i Trøndelag. Det er derfor ikke tilfredsstillende at fylkesveiene kun får 15 prosent av midlene fra NTP, sa Eiden.

FIN STIL: Knut Gravråk kjørte selv til årsmøtet i Trøndelag.

Venner på Veien – Halsan barneskole på Levanger

I begynnelsen av 2024 besøkte vi Rosmælen skole i Melhus og Meldal skole i Orkland kommune.

Denne gangen gikk turen til Levanger og Halsan barneskole. Vi oppfordrer fortsatt alle til å ta kontakt med skolen i deres nærområde, så ordner vi et besøk.

Stor takk til de som kjørte og stilte lastebil på Halsan Barneskole Levanger:

VEILEDNING: Elevene ved Halsan barneskole fikk først en intro innendørs før de fikk gå ut å lære mer om store biler og trafikksikkerhet.

Elisabeth Medalen fra Tine, Øyvind Lilleby fra Gule Biler, Erlend Nordboe

fra Stjørdal Meråker trafikkskole og Trond Overik fra Leiv Sand.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

59

Region 7 – Nordland, Troms og Finnmark

Venner på Veien

NLF har besøkt 2. klasse på Sørreisa skole med Venner på Veien. 40 elever fikk trafikksikkerhetsundervisning. Tusen takk til Sørreisa Kran og transport som stilte opp med bil og sjåføren, Espen, som gjorde en flott innsats.

Sikkerhet i fokus hos Bergneset pukk og grus Bergneset Pukk og Grus er en del av BRK AS sammen med Brødrene Karlsen Anleggsdrift AS. Fredag 5. april gjennomførte de en fagdag på Vollan Gjestestue med rundt 40 ansatte til stede. NLF var invitert for å snakke om sikkerhet rundt lastebildriften i selskapet. Det er alltid hyggelig å bli invitert til å bidra overfor våre medlemsbedrifter. Fra NLF deltok prosjektleder Eivind Karikoski og regionsjef Odd-Hugo Pedersen. Det ble nyttige og konstruktive timer sammen med Bergneset Pukk og Grus, som har satt sikkerhet i høysetet i sin bedrift.

25 år som NLF medlem Denne uken var vi innom Sørreisa Kran og transport, som feirer 25 års medlemskap i NLF. Vi traff daglig leder, Amund Lyshaug, og flere av hans sjåfører. Sørreisa Kran og transport er en solid bedrift som driver med mange aktiviteter. De fleste har trolig møtt de gule bilene med brakker bakpå, eller sett dem i sving med kranbiler og mobilkraner rundt om i Nord -Norge. En flott medlemsbedrift som vi er stolte av å ha som medlem.

60

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

Minneord om Elling Haukebøe

Det var med stor sorg vi mottok meldingen om at Elling Haukebøe var sovnet inn på Harstad sykehus 16. mars 2024. Elling var en mann som har satt dype spor etter seg i transportnæringen og som tillitsvalgt i NLF. Han var levende opptatt av næringens ve og vel og evnet å se de store linjene for næringen. Men han var også en mann som var opptatt av menneskene rundt seg, først og fremst sin store familie og sine ansatte, men også oss som fikk gleden av å møte han i NLF sammenheng.

Han var raus og omsorgsfull og opptatt av «hvordan man hadde det» Elling ble introdusert for transportnæringen av sin far, Hans Haukebøe, som drev sitt eget transportfirma. Elling startet sin egen bedrift på midten av syttitallet. Hans forhold til NLF startet opp da han i 1993 meldte inn bedriften Haukebøe Transport som medlem i NLF. Elling Haukebøe har vært tillitsvalgt i ulike roller i NLF siden slutten på 90-tallet. Han var fylkesleder i NLF Troms fra 1999 til 2015. I rollen som fylkesleder var han opptatt av å bygge gode samarbeidsrelasjoner til offentlige myndigheter og på den måten få gjennomslag for NLF sine interesser. Han var en innovativ og fremoverlent ledertype.

Elling var også opptatt av at samarbeidet i NLF i Nord-Norge skulle være godt og fruktbart, og at vi skulle fremstå som en enhet. Han var sentral i arbeidet for å få NLF sitt landsmøte til Tromsø i 2008, hvor han også var dirigent. Han var også en pådriver for å få landsmøtet til Alta i 2016. Elling fikk NLF sin fortjenestemedalje i sølv for sin gode innsats i NLF Troms.

I perioden fra 2004 til 2016 var Elling innvalgt i Valg- og organisasjonskomiteen og ledet komiteen fra 2005. Gjennom alle disse årene viste han et enestående engasjement for NLF og dets arbeid, stadig opptatt av å øke næringens profesjonalitet, ta de riktige grepene for å oppnå lønnsomhet og forbedre omdømmet.

Elling var også med i det viktige sosiale arbeidet NLF har etablert for å hjelpe og bistå sjåfører som har vært utsatt for ulykker på veiene – NLFs Kollegahjelp.

På bakgrunn av hans ulike engasjement og tillitsverv, var det helt naturlig at han ble valgt til leder av Kontrollkomiteen da den ble opprettet i 2016. Dette skjedde samtidig med at oppgavene til Valg- og organisasjonskomiteen ble delt, noen av dem overført til Kontrollkomiteen og noen til Valgkomiteen Som følge av hans mangeårige engasjement i ulike roller som tillitsvalgt i NLF, konkluderte komiteen som er ansvarlig for utdeling av NLFs fortjenestemedaljer i gull med, at Elling Haukebøe mer enn oppfylte kriteriene for tildeling, og han ble derfor tildelt denne.

Elling var også engasjert på andre områder; han satt blant annet i menighetsrådet i Sandtorg menighet i to perioder.

Våre varme tanker går til hans nærmeste, som har mistet en flott og varm person.

Jeg lyser fred over Elling Haukebøe sitt minne!

På vegne av NLF i Nord-Norge Odd-Hugo Pedersen

GODT MØTE: Sammen med ordførerne i Saltdal, Fauske, Sørfold og Hamarøy fikk NLF være med på en svært optimistisk seanse: Foto: Frank Lauritz Jensen

Endelig er det Sørfold sin tur!

Mandag 8. april var det duket for en signingsferd gjennom Salten, med Sigbjørn Gjelsvik og Geir Iversen fra Senterpartiet.

TEKST: Frank Lauritz Jensen flj@lastebil.no

Sammen med ordførerne i Saltdal, Fauske, Sørfold og Hamarøy fikk vi være med på en svært optimistisk seanse - både på Fauske og på Ulvsvåg.

Ordfører Britt Kristoffersen var vertskap for turen og hadde selvfølgelig Ulvsvågskaret som sin lille «baby» inn i denne NTP-samtalen.

Det er utvilsomt nyttig å la politikerne oppleve veistandarden på nært hold, og ingenting er bedre enn å snegle seg gjennom de antikvariske tunnelene i Sørfold – mens tungtrafikken truer med å skvise andre trafikanter i tunnelveggen.

Fra vårt ståsted er det viktig å fokusere på de poengene som Steinar Livik, Statens Vegvesen, fremholdt. Vi må sette broen over Leirfjorden i bestilling.

Kontraheringstiden og byggetiden vil være mange år, og uteblivelse av bestillingen er katastrofal. Hvis denne svært viktige delen av prosjektet ikke blir dyttet frem, blir ikke strekningen ferdig før 2034.

Vi kan ikke vente så lenge!

Bli Fair Transportbedrift i dag! www.fairtransport.no NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

61

Nå bygger vi flere fyllestasjoner Gasums nettverk av fyllestasjoner fortsetter å ekspandere. Akkurat nå planlegger vi ni nye fyllestasjoner i Norge. Stasjonene plasseres ved strategisk viktige knutepunkter, slik at flere kan bytte til fornybar biogass.

FINN DIN NÆRMESTE FYLLESTASJSON:

PLANLAGT ANDRE AKTØRER FLYTENDE BIOGASS KOMPRIMERT BIOGASS

62

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

Kollegahjelpen

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN! Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollega­hjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL ­KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? GJØR DET! Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

Fylke

Navn

Mobil

E-post

Fylke

Østfold

Ole Johnny Sørensen Steinar Enderød Jon Brødremoen Freddy Aasheim

90 82 01 00 91 73 01 42 98 21 49 70 93 89 31 93

olanso66@gmail.com steinar@enderod.no jon.brodremoen@online.no freddy.aasheim@hotmail.com

Oslo/ Akershus

Geir Homlund Helene Homlund Nicolai Jakhelln

92 85 78 76 92 23 99 02 97 55 58 00

geir@bkranservice.com helene@bkranservice.com snj@jakhelln.as

Innlandet

Guttorm Tysnes Tore Velten Odd Haakenstad Oddbjørn Vestli Kjell Erik Strand Connie Thoresen Martine Kilen Tone E. Røysom

95 77 47 61 90 52 04 38 90 61 88 15 91 79 28 38 95 85 57 44 97 54 26 40 90 52 51 98 91 37 13 20

gt@lastebil.no tv@lastebil.no odd.haakenstad@gmail.com oddbjorn.vestli@gmail.com kj-e-str@online.no connie.aht@hotmail.com martine-a-kilen@hotmail.com tone@grimstadas.no

Buskerud

Per Arne Yri Eva Karin Høgberg Tom Pedersen

91 10 61 84 90 10 13 28 91 88 10 00

arne.yri@lifi.no evaka@live.no tomsbilb@online.no

Vestfold

Olav Askjer John Ove Villung

45 91 37 50 93 40 97 70

Olav@askjer.no jov@vodata.no

Telemark

Anita Kaasa Anne Lise Øverland Jon Reidar Solstad

48 03 70 35 99 21 62 01 97 58 53 73

anita@kaasatransport.no aloverland@overlandtransport.no Jrsolstad51@gmail.com

Agder

Robert Birkeland Kjell N. Nilsen Kai Nilsen Reidar Retterholt Steinar Solberg

91 87 91 00 90 54 08 14 90 54 08 15 90 77 32 07 48 01 30 00

rita@bendiks-transport.no kjell@kjellnnilsen.no kai@kjellnnilsen.no rr@lastebil.no post@hk-solberg.no

Tor Magnar Berge Harald Reinertsen Trond-Erik Farestveit Endre Krakk

90 67 02 26 91 18 76 24 92 80 13 32 48 12 48 60

Tor.magnar.berge@gmail.com har-rei@online.no trfarestveit@hotmail.com krakk@online.no

Rogaland

Psykologvakten

Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennprakti­serende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

Grønt nummer: 22 96 50 07

+

NLF

Navn

415 44 400

Mobil

E-post

Hordaland Liv Marie Lie Torgils Rogne Frode Børven Leif Harald Kallekleiv Arne Marås

91 35 66 06 91 37 49 81 91 69 30 59 90 98 65 10 91 81 72 43

livilie@msn.com torgrogn@online.no frode.borven@kvamnet.no Leifhka@gmail.com arnemara@online.no

Sogn og Fjordane

Andreas Skrede Reidar Svalheim

46 13 19 72 97517075

andreas.skrede.as@gmail.com reidar.svalheim@enivest.net

Møre og Romsdal

Odd Inge Tøsse Nils Ivar Heggem Rune Rasmussen Roger Hagen Trond Rasmussen

90 12 70 65 90 66 30 40 47 70 72 20 41 54 62 88 95 86 34 49

sv-ktoe@online.no nils.ivar@heggem.no rra@fritzoeengros.no Pumperoger@gmail.com trond@halaasts.no

Trøndelag Arnt Egil Aune Olav Skarsbakk Hans Georg Hess Lars Torstein Halseth Øyvind Lilleby Børge Iversen Mirielle R. Myrvang Elisabeth Medalen

91 39 69 69 48 04 12 08 95 96 27 04 90 76 20 75 90 54 33 10 97 66 73 02 47 67 16 13 40 48 44 78

post@aune-transport.no olav@skarsbakk.no hansg@hesstransport.no lthalset@online.no ol@lastebil.no borge@transportradgivning.no mirielle@live.no esorken@hotmail.com

Nordland

Nils Harry Jakobsen Jonas Sørensen Kjell Sakariassen Ståle Baustad Frank L. Jensen Martin Kristoffersen

41 55 03 23 97 68 57 84 47 90 53 17 90 74 34 50 91 63 12 54 48 25 24 72

njojako@online.no jonas@krtransport.no kjell@termotrans.no staabaus@gmail.com flj@lastebil.no martink1991@live.no

Troms

Anders Overvåg Dagfinn Eliassen

98 89 96 31 97 67 83 03

anders@r-edvardsen.no dagfinneliassen567@gmail.com

Finnmark

Rune Holmen Yngve B. Harila Jørn Sverre Hansen Jan Steinar Nylund

91 79 86 92 91 74 78 98 95 84 39 00 99 27 12 01

rune@holmentransport.no yngve@ybh.no j.sverre@otral.no firmapost@jns.no

Ulykker i utlandet

Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp.

Ring (+47) 95 11 91 81

Alarmtelefon: 415 44 400 NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

63

Forbundsstyret Bjørn Ivar Gunhildgard

Anders Krog

Tore Velten

Nestleder, Region 1

Forbundsleder Aov Transport AS Telefon 90 52 04 38 Epost: tv@lastebil.no

Hilde Natedal

Styremedlem, Region 3

Styremedlem, Region 2

Anders Krog Transport AS Mobil: 97 76 11 68 E-post: anders@krogtransport.no

Fjellvang Transport AS Mobil: 900 35 440 E-post: big@lastebil.no

E-post

Region – Navn

Tipp Transport AS Mobil: 958 76 908 E-post: hn@lastebil.no

Faggrupper Region – Navn

Mobil

BILBERGING

Leder: Bjørn Ivar Gunhildgard Fagansvarlig: Frank Lauritz Jensen Ressurspersoner: Dag Nordvik 1: Geir Homlund 2: Morten Grønvold 3: Dag Lie 4: Gunnar Hunsbedt 5: Tore Daugstad 6: Jo Roger Blengsli 7: Tor Sverre Isaksen 7: Frank Sebulonsen

Mobil

E-post

97 76 11 68

anders@krogtransport.no

ADR 90 03 54 40 big@lastebil.no 91 63 12 54

flj@lastebil.no

99 50 17 17 92 85 78 76 90 09 83 72 90 57 66 41 95 93 05 61 90 55 20 00 41 43 83 50 99 55 58 74 90 98 04 32

dn@lastebil.no geir@bkranservice.com morten@redningsverket.no d-li2@online.no gunnar@hunsbedt.no tore@straumenbil.no joroger@blengslibilberging.no torsverre@tsinorway.no frankseb@gmail.com

Leder: Anders Krog Fagansvarlig: Jone Klingsheim Ressurspersoner: Dag Nordvik 1: Tor Vidar Frydenlund 2: Ørjan Bråthen 3: Audun Tandberg 3: Terje Grønaasen 4: Jarl Kvam 4: Ove Erik Vika 7: Eirik Markussen 7: Raimon Andersen

46 85 81 40 jk@lastebil.no 99 50 17 17 91 38 03 85 98 21 56 08 90 53 12 98 99 20 78 08 90 55 25 18 91 66 55 30 95 21 50 11 913 34 766

dn@lastebil.no torvidar@ngtas.no orjan.brathen@martinsen.no audun@tandbergtrans.no terje@lgt.as jarl.kvam@litra.no oveerik.vika@sr-group.no eirik@bergtransport.no raimon@bergtransport.no

91 79 86 92

rh@lastebil.no

VINTERDRIFT

TEKNISK

Leder: Kjell Haugland 91 13 53 00 kh@orland.no Fagansvarlig: Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no Ressurspersoner: 3: Ivar Mustvedt 99 45 2 161 ivarmust@online.no 3: Jan-Petter Abrahamsen 95 19 94 46 semijan@online.no 5: Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no 5: Per Bortheim 95 11 45 30 per@bortheim.no 6: Arnt Egil Aune 91 39 69 69 ae@aune-transport.no 6: Kay Arne Kristiansen 90 77 16 36 kayarne@kristensenstransport.no (Ressursgruppene er knyttet til Teknisk faggruppe basert på sak)

Leder: Rune Holmen Fagansvarlig: Thorleif Foss Ressurspersoner: 1: Sigurd Nicolai Jakhelln 2: Arild Olsbakk 4: Roar Osen 4: Tore Sigmundsen 5: Norman Hole 5: Arne Skulstad 6: Ole Bernhof Mork 7: Arnt Harald Wang

VAREBIL

DYRETRANSPORT (FORELØPIG)

Leder: Hilde Natedal Fagansvarlig: Jan-Terje Mentzoni Medlemmer: 3: John Erik Kjettorp 5: Paal Johannesen 6: Odd-Erik Grønning 7: Pål Edvin Joakim Olsen

64

95 87 69 08 hn@lastebil.no 41 50 67 80 jtm@lastebil.no 98 24 10 21 91 15 52 00 91 69 99 20 94 80 28 88

johnerik@jekra.no paal@emd.as oeg@kystbudet.no paal@altalastebilsentral.no

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

Leder: Øyvind Lilleby Fagansvarlig: Dag Nordvik Ressurspersoner: NLF: Guttorm Tysnes 2: Kjell Jon Nyløkken 4: Egil Torgersen 5: Frank Holene 6:Erling Vaula

41 40 35 99 tf@lastebil.no 97 55 58 00 91 34 26 04 90 59 00 59 97 65 35 94 91 86 30 05 96 50 88 70 90 63 10 37 91 37 0 306

snj@jakhelln.as firmapost@olsbakktransport.no roar@osentransport.no tore@sigmundsen.no norman@hole-maskiner.no post@hauglandtransport.no olebernh@online.no arntwang@start.no

90 54 33 10 ol@lastebil.no 99 50 17 17

dn@lastebil.no

95 77 47 61 90 06 61 99 99 24 06 64 97 55 88 34 91 32 30 05

gt@lastebil.no kjell.jon@dyretransport.no e@rt-as.no frank@holene.no erling@agrotransport.no

Kjell Haugland

Inge Råheim

Styremedlem, Region 4

Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: kh@lastebil.no / Faks: 51 70 91 01

Styremedlem, Region 5 Råheim Transport AS Mobil: 91 66 57 57 E-post: ir@lastebil.no

Øyvind Lilleby

Rune Holmen

Styremedlem, Region 6

Styremedlem Region 7

P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41

Postboks 529, 9615 Hammerfest Mobil: 917 98 692 E-post: holmtran@online.no

Faggrupper Region – Navn

Mobil

E-post

TØMMER

Leder: Øyvind Lilleby Fagansvarlig: Dag Nordvik Ressurspersoner: Guttorm Tysnes 1: Bjørn-Erik Unneberg 2: Frank Olav Korntorp 3: Ivar Mustvedt 3: Ørnulf Warberg 4: Dag Magne Grødum 5: Gøran P. Kårstad 6: Gunni K. Amundal 7: Alf-Erik Eliassen

90 54 33 10 ol@lastebil.no 99 50 17 17

dn@lastebil.no

95 77 47 61 90 12 75 12 93 24 15 94 99 45 21 61 91 88 50 45 90 82 97 93 95 98 81 90 48 07 52 96 90 12 3 835

gt@lastebil.no Bjorn.unneberg@gmail.com folako@online.no ivarmust@online.no warberg@trekk.no marit@oddgrodum.no gpkarstad@gmail.com postmaster@kverndal.no alf-e-el@online.no

90 03 54 40 big@lastebil.no 90 18 94 44

jkb@lastebil.no

90 77 32 07 90 78 22 12 98 21 56 08 91 66 55 30 48 01 87 00 90 77 43 67 91 31 98 98

rr@lastebil.no bard@solbergtransport.no orjan.brathen@martinsen.no oveerik.vika@sr-group.no hoff@hktransport.no oddbjørn@kristensenstransport.no hreinea@online.no

RESSURSGRUPPE SPESIALTRANSPORT Leder: Kjell Haugland Fagansvarlig: Dag Nordvik Ressurspersoner: 1: Thomas Aarnes 4: Sjur Lode 4: Kai Werdal 5: Ståle Dyngeland 6: Odd-Are Skogstad 7: Joacim Saus

Mobil

E-post

91 66 57 57

inge@raaheim.no

41 36 57 63

cs@lastebil.no

40 55 58 26 97 55 58 00 93 40 69 00 91 67 40 67 95 89 51 00 97 05 30 11 48 07 52 96 41 69 30 76

Hr@lastebil.no snj@bjakhelln.as morten.nore@mtf.no birgit@grimstadas.no mu@utengen.no jarle.raad@transferd.no postmaster@kverndal.no karianne@erviktransport.no

REKRUTTERING

DISTRIBUSJON OG LANGTRANSPORT Leder: Bjørn Ivar Gunhildgard Fagansvarlig: J. Kristian Bjerke Ressurspersoner: NLF: Reidar Retterholt 1: Bård Solberg 2: Ørjan Bråthen 4: Ove Erik Vika 5: Arild Hoff 6: Oddbjørn Kristensen 7: Harry Reinnes

Region – Navn

91 13 53 00

kh@orland.no

99 50 17 17

dn@lastebil.no

93 44 0 872 93 21 50 61 90 16 15 55 98 22 51 18 97 03 87 02 99 40 54 40

thomas@bulltrans.no sjur@kleppspesial.no kai@werdal.no staale.dyngeland@royaltransport.no odd.are.skogstad@proventransport.no Jokkesaus@gmail.com

Leder: Inge Råheim Fagansvarlig: Christopher Sternfalk Ressurspersoner: NLF: Heidi Rudaa 1: Nikolai Jakhelln 1: Morten Nore 2: Birgit Elise Grimstad 3: Morten Utengen 5: Jarle Raad 6: Gunni K. Amundal 7: Karianne Ervik

RESSURSGRUPPE KLIMA 1: Knut Berger 1: Kjell Utne 2: Knut Ruud 3: Morten Utengen 3: Rune Tøftum 3: Frode Bjønnes 4: Lars Reidar Grimestad 4: Vegard Solheim 5: Steinar Karlsen 5: Torsten Ottem 6: Sverre Myrvold Bjerve 7: Hans Martin Haukebøe

93 40 66 00 90 51 11 65 90 84 60 66 95 89 51 00 95 24 25 00 90 13 26 88 47 20 88 20 95 11 17 33 93 49 22 00 90 69 66 58 94 17 90 78 97 69 24 00

kb@tf.no kjell@utne-transport.no knut@ruudstransport.no mu@utengen.no rune@norbark.no frode@fbtran.no lars.grimestad@pentagonfreight.com vegard@solheimtransport.no steinar.karlsen@litra.no torstein@tottem.no smb@borstad.no hans.martin@haukeboe.no

Brukerforum Fair Transport Region – Navn

Mobil

E-post

1: Rune Jørgensen 2: Birgit Grimstad 3: Marianne M. Sørsdahl 4: Ove Erik Vika 5: Jørund Vevle 6: Jomar Skånøy 7: Janne Slåttøy

91 34 05 50 91 67 40 67 414 85 974 91 66 55 30 41 53 94 80 91 83 64 70 95 36 83 79

rune.jorgensen@rjas.no birgit@grimstadas.no marianne@tstransport.no oev@sr-group.no jorund@systemtrafikk.no jomar@jomarskanoy.no janne@slaattoy.no

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

65

NLF Lederforum Tittel

Navn

Firma

E-post

Mobil

Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Kontaktperson

Øystein Lie Morten Nore Geir P. Heen Jørund Vevle Per-Jørgen Melnes Tore Velten Eivind Karikoski

Isak D. Westgaard AS AS Moss Transportforum OTTS AS System Trafikk AS Transport-formidlingen SA Styremedlem NLF NLF

oystein.lie @westgaard.no morten.nore @mtf.no geir @otts-as.no jorund @systemtrafikk.no pjm@tfsa.no tv@lastebil.no ek@lastebil.no

90 16 11 49 93 40 69 00 98 24 59 37 41 53 94 80 92 84 90 10 90 52 04 38 92 86 59 01

Firma

E-post

Mobil

NLF Arbeidsgiver Verv

Navn

Leder og Arb.utv Nestleder AU Arb. utvalg Arb. utvalg Utv. medl.

Utv. medl.

Utv. medl.

Utv. medl.

Forbundsleder

Karl Ivar Nilsen Elverum Sætten AS Ingjerd Budweg Hoyer Norway AS Harald Øvsthus Øvsthus Torstein & Sønner AS Sverre M. Birkeland Skevigs Lastebiltransport AS Sverre Haukebø Haukebøe Transport AS Bertil Breivik Sula Rutelag AS Erik Haugland Ørland Transport AS Per Håkon Tærud Ottem Transport AS Tore Velten

karl@elvrum-transport.no inbud@skanol.com hoevsthu@online.no sverre.birkeland@skevigs.no sverre@haukeboe.no bertil@sularutelag.no eh@orland.as per-haakon@tottem.no tv@lastebil.no

40 01 20 09 98 44 27 93 95 26 73 88 91 76 04 70 90 19 31 57 92 69 45 69 48 15 38 03 90 19 12 12 90 52 04 38

Knut Gravråk Lill Korsnes Aleksander Gjøsæter

kg@lastebil.no lk@lastebil.no amg@lastebil.no

92 83 39 91 45 27 72 06 41 28 68 69

Fra NLFs administrasjon Adm.dir.

Adm.kons Utvalg. sekr.

Faktureringsadresser i de ulike regionene Region

Kontaktperson

Adresse

Org.nr.

Norges Lastebileier-Forbund sentralt REGION 1: NLF avd. Oslo/Akershus REGION 1: NLF Avd. Østfold REGION 2: NLF Avd. Innlandet REGION 3: NLF Avd. Buskerud REGION 3: NLF Avd. Telemark REGION 3: NLF Avd. Vestfold REGION 4: NLF Avd. Rogaland REGION 4: NLF Avd. Agder REGION 5: NLF Avd. Hordaland REGION 5: NLF Avd. Sogn og Fjordane REGION 5: NLF Avd. Møre og Romsdal REGION 6: NLF Avd. Trøndelag REGION 7: NLF Avd. Nordland REGION 7: NLF Avd. Troms REGION 7: NLF Avd. Finnmark

Knut Gravråk J. Kristian Bjerke J. Kristian Bjerke Guttorm Tysnes Roy N. Wetterstad Roy N. Wetterstad Roy N. Wetterstad Sven Wilhelm Bakke, c/o Sven Wilhelm Bakke Reidar Retterholt Jan Ove Halsøy Jan Ove Halsøy, c/o Måløy Container Transport AS Heidi Rudaa Leif Jarle Christensen Frank Lauritz Jensen Alf-Erik Eliassen Odd-Hugo Pedersen

Postboks 7134, St. Olavs plass, 0130 OSLO Mosseveien 60, 1640 RÅDE Mosseveien 60, 1640 RÅDE Stolvstadvegen 1, 2360 RUDSHØGDA Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG Molkeholen 5, 4041 HAFRSFJORD Mjåvannsvegen 188, 4628 KRISTIANSAND S Arnatveitvegen 137, 5262 ARNATVEIT Postboks 13, 6701 MÅLØY Fannestrandvegen 17, 6415 MOLDE Kvenildmyra 5, 7093 TILLER Stordalsveien 9, 8011 BODØ Lyngsmark 2, 9151 STORSLETT Postboks 94, 9156 STORSLETT

955430336 890241212 990241236 971299681 971307811 971325712 971316578 990624585 976510828 976179102 922018995 975494470 975566226 971393602 975579271 993776653

66

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 3

Fylkesavdelinger

REGION 1

REGION 3

REGION 5

Regionsjef J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 Råde Mobil: 90 18 94 44 Faks: 22 20 56 15 E-post: jkb@lastebil.no

Regionsjef Roy N. Wetterstad PB 1027, 3601 Kongsberg Mobil: 96 64 02 99 E-post: rnw@lastebil.no

Regionsjef Jan Ove Halsøy Søre Brurås 3, 5131 Nyborg Mobil: 92 03 83 33 E-post: nlfvest@lastebil.no

ØSTFOLD

Fylkesleder Erik Graarud Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 Gamle Fredrikstad Telefon: 69 35 72 72 Mobil: 90 97 20 85 Faks: 69 35 72 70 E-post: post@graarud-ftf.no

OSLO/AKERSHUS

Fylkesleder Nicolai Jakhelln Jakhelln AS Jølsenveien 26, 2000 Lillestrøm Telefon: 63 88 99 30 Mobil: 97 55 58 00 E-post: snj@jakhelln.as

BUSKERUD

Fylkesleder Per Einar Warloff Sand Varlo 3, 3300 Hokksund Mobil: 90 68 05 69 E-post: pe-sand@gs-transport.no

TELEMARK

Fylkesleder Frode Bjønnes Bjørndalsjordet 51, 3740 Skien Mobil: 948 24 804 E-post: frode@fbtran.no

VESTFOLD

Marianne Maurbråten Sørsdahl Mobil: 41 48 59 74 E-post: marianne@tstransport.no

REGION 2

REGION 4

Regionsjef Guttorm Tysnes Stolvstadvegen 1, 2360 Rudshøgda Mobil: 95 77 47 61 E-post: gt@lastebil.no

Regionsjef Reidar Retterholt c/o Rolands, Mjåvannsveien 188, 4628 Kristiansand S Mobil: 90 77 32 07 E-post: rr@lastebil.no

INNLANDET

Fylkesleder Arild Olsbakk Tlf: 62463215 Mobil: 91342604 E-post: firmapost@olsbakktransport.no

ROGALAND

Fylkesleder Tore Sigmundsen Mobil: 97 65 3594 E-post: tore@sigmundsen.no

AGDER

Fylkesleder Roar Osen Mobil: 905 90 059 E-post: roar@osentransport.no

REGION 7

Regionsjef Odd Hugo Pedersen Postboks 194, 9156 Storslett Mobil: 91 57 02 43 Faks: 94 76 23 79 E-post: troms@lastebil.no

Rådgiver Heidi Rudaa Fannestrandsvegen 17, 6415 Molde Mobil: 40 55 58 26 E-post: hr@lastebil.no

Rådgiver Frank Lauritz Jensen Stordalsveien 9, 8011 Bodø Mobil: 91 63 12 54 Faks: 75 40 25 01 E-post:flj@lastebil.no

HORDALAND

Fylkesleder Per Atle Ådland Mobil 97 05 66 60 E-post: per@adland.no

NORDLAND

Fylkessleder Frank Brubakk Frank Brubakk Transport Anette Sagensvei 10 8658 Mosjøen Mobil: 977 0 6819 E-post: fran-bru@online.no

SOGN OG FJORDANE

Fylkesleder Asgeir Gill Tlf: 57 85 43 81 Mobil: 90 17 51 66 E-post: post@mct.no

MØRE OG ROMSDAL

TROMS

Torstein Ottem Ottem Transpsort Industrivegen 84, 6600 Sunndalsøra Mobil: 90 94 74 44 E-post: torstein@tottem.no

REGION 6

Fylkesleder Alf Erik Eliassen Mobil: 90 12 38 35 E-post: alf-e-el@online.no

FINNMARK

Fylkesleder Pål Edvind Joakim Olsen Tlf: 78 44 47 70 Mobil: 948 02 888 E-post: paal@altalastebilsentral.no

Regionsjef Leif Jarle Christensen Kvenildmyra 5, 7093 Tiller Mobil: 416 53 342 E-post: ljc@lastebil.no

TRØNDELAG

Fylkesleder Gunni Kverndal Amundal Henry Kverndal AS Stilhaugen 34, 7170 Åfjord Tlf: 72 53 16 34 Mobil: 48 07 52 96 E-post: postmaster@kverndal.no

NLF-MAGASINET 2024 • NR 3

67

Ved din side når du virkelig vil ta vare på dine ansatte Det kan være vanskelig å vite hvilke forsikringer dine ansatte trenger.

Derfor har NLF og If sammen utarbeidet en forsikringspakke som gir deg og dine ansatte økt økonomisk trygghet om det utenkelige skulle skje.

Pakken inneholder yrkesskadeforsikring, dødsfallforsikring og helseforsikring, og dekker det grunnleggende behovet for personforsikring for deg og dine ansatte.

I samarbeid med:

71945_0 IfCA NO

Vil du vite mer om If Forsikringspakke?

Ta kontakt med en av våre NLF spesialister på 21 49 71 69, eller les mer på if.no/nlf.