Skip to main content

Uten Grenser nr.4 2010

Page 1


Julensstørste gave Julensstørste gave

G ODJUL I ØST ODJ L

Foto:
Line M. Christiansen

TEKST:

FIKK SØNNEN TILBAKE Julens største gave

Vi er på besøk hos familien Caldarar for å dele ut årets julepakker med mat og godteri. Barna kommer straks løpende i mot oss for å hjelpe til med pakkene, og Cristina smiler fra døråpningen. I armene holder hun 1 år gamle Marius Alexandru. Det er fire måneder siden sist vi var her, og mye har skjedd siden da. Det er en merkbart gladere og mer åpen familie som tar imot oss denne gangen. De motløse menneskene vi møtte sist vi var her, er borte.

- Livet vårt har blitt mye bedre på grunn av hjelpen fra dere. Vi føler oss ikke lenger alene og glemt, sier Ioan, Cristinas mann.

Trygghet i hverdagen

Månedlige forsyninger med mat fra Misjon Uten Grenser hindrer dem i å sulte. Naboer og andre har stilt opp for å fikse huset, slik at det går an å bo varmt og godt når vinteren kommer. Innvendig er veggene malt og vinduene tettet. De har fått kjøleskap, senger og sofa. Alle disse forbedringene til sammen har gjort det mulig for dem å få Marius Alexandru hjem.

I over et år har hun sørget og lengtet etter barnet hun måtte gi fra seg. Nå kan hun endelig holde sin yngste sønn i armene igjen. Marius Alexandru er hjemme der han hører til, og Cristina har fred i hjertet.

- De månedlige besøkene fra Misjon Uten Grenser er en trygghet i hverdagen, sier Cristina.

En viktig julepakke

Vinteren som nærmer seg virker ikke fullt så truende lenger. Men fattigdommen er fortsatt sterkt til stede. Den kan ikke bare males over. Ioan står uten fast arbeid, og uten inntekt er det ikke mulig å få endene til å møtes. Derfor er dette besøket og denne julepakken veldig viktig for familien.

- Julepakken fra dere betyr enormt mye for oss. Nå trenger vi ikke bekymre oss for at barna våre skal sulte i julen. I fjor hadde vi ikke mat, sier Cristina.

Formidler ikke bare varer

Nicolae Vacaru jobber i Misjon Uten Grenser, og er familiens koordinator. Han besøker familien regelmessig og deler ut mat til dem. Nicolae har sett gleden i ansiktet på mange fattige familier i løpet av sine fem år i jobben.

DA MISJON UTEN GRENSER

BESØKTE FAMILIEN CALDARAR

for første gang i sommer, møtte vi en svært fattig og motløs familie. De bodde i et falleferdig hus uten strøm, uten innlagt vann, og med hull i vegger og tak. Innvendig var det kaldt og tomt. De eide ingenting. Firebarnsmoren Cristina fortalte at de hadde gått uten mat i 14 dager, og at de fryktet den kommende vinteren. På grunn av de dårlige boforholdene fikk hun heller ikke ta med seg sin nyfødte sønn hjem. Han ville ikke overlevd hos dem, og ble plassert i et beredskapshjem. Fortvilelsen, sorgen og savnet etter den lille gutten preget både Cristina og resten av familien.

TILBAKE

- Også vi som har penger blir glad for å få gaver. Da er det ikke vanskelig å tenke seg hvor glade de blir - de som ikke har noe, sier den muntre mannen. Barna i familien Caldarar har fått et godt forhold til koordinatoren sin. Latteren sitter løst og han vet akkurat hva han skal si for å lokke fram smil. For koordinatorens oppgave er ikke bare å dele ut mat, klær og materielle goder. Han er også en god venn, rådgiver og mentor for familiene han besøker.

Den beste julegaven

Det er fortsatt noen uker igjen til jul. Men barna i familien Caldarar har allerede fått smake litt på julegodteriet. Det er ikke hver dag de har noe sånt i hus. For første gang i livet gleder familien seg til høytiden.

- I år skal vi feire jul, men mest av alt skal vi feire at familien er samlet, sier Cristina og trykker yngstemann godt inntil seg. Familien Caldarar har allerede fått den beste julegaven de kunne ønske seg.

Familien Caldarar har nå fått faddere. Mange andre familier venter fortsatt på hjelp. Den beste måten å hjelpe på er å bli fadder. Ring oss på tlf. 35 56 9110, gå inn på misjonutengrenser.no, eller bruk kupongen.

har du også kunnet møte i årets God Jul i Øst kampanje.

Ja jeg ønsker å bli fadder for en familie i

Jeg vil betale kr. 200,- pr. mnd.

Jeg vil betale kr. 200,- pr. mnd.

Jeg vil betale kr. 200,- pr. mnd.

Pers. nr. (11 siffer): (for skattefradrag) Jeg er over 18 år (signatur) Ja jeg ønsker å bli fadder for en familie i

Svarsending 6597 0095 OSLO

Svarsending 6597 0095 OSLO

En liten gutt holder seg tett ved mammas side. Foreløpig uvitende om hva livet vil bringe på godt og vondt.

Ønsker du å sende kupongen portofritt i konvolutt, skriv svarsendingsadressen som vist over utenpå konvolutten.

MISJON UTEN GRENSER

er en del av den internasjonale organisasjonen Mission Without Borders som ble grunnlagt i 1960. Arbeidet i Norge startet i 1982.

MÅLSETTINGEN I ØST

er å hjelpe fattige og undertrykte mennesker til å skape seg et verdig liv, nær Kristus, på det åndelige, emosjonelle og materielle plan. Vi gjør dette ved å gi bibler og kristen litteratur, -ved å gi mat, medisiner og annen materiell hjelp, samt ved å gi veiledning og yrkesopplæring.

MÅLSETTINGEN I VEST

er å tjene Kristi legeme ved å informere om behovene i Øst-Europa og i Kina, samt å inspi rere og utfordre til et dypere liv i Kristus.

ORGANISASJONEN ER tverrkirkelig og tilsluttet NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering.

Møter som forandrer

DA VI MØTTE FAMILIEN CALDARAR

Denne høsten har jeg og mange med meg, fått et møte med familien Caldarar fra Romania. Du møtte to av dem allerede på førstesiden av denne utgaven av Uten Grenser – moren Christina med sin yngste sønn. Vi har møtt hele familien Caldarar gjennom bilder, film og fortellinger, og det har vært et sterkt møte. Familien er rammet av en uforståelig nød og fattigdom, og nok en gang er barna sentrum i bildet og fortellingen. Det gjør historien enda sterkere, fordi det skjer noe når nøden får et ansikt. Det skjer noe i meg når jeg opplever å møte mennesker som lever i en håpløs fattigdom. Møtet skaper vilje og engasjement i meg og jeg får lyst til å gjøre noe. Familien Caldarar har vært God Jul i Øst-aksjonens ansikt utad, og på den måten representert alle fattige familier i Øst-Europa. I Norge spås det nok et år med rekordstor julehandel. Jeg tror det er viktig at vi rike mennesker får et møte med fattigdommen i Øst-Europa, at vi møter mennesker ansikt til ansikt. Vi trenger å møte familier som Caldarar, for da tror jeg at vi også får et møte med oss selv.

inspirerende å møte så mange trofaste givere og støttespillere. Vi her på kontoret i Porsgrunn har behov for slike møter. Både for å forstå bedre hvordan dere ønsker å være engasjert og for å kunne gi dere et enda sterkere møte med arbeidet i Øst-Europa. Takk for trofastheten, engasjementet og gode tilbakemeldinger. Vi ser fram til et fortsatt fruktbart arbeid i 2011 og at vi sammen skal møte de behov og utfordringer fattigdommen i Øst-Europa skaper.

NÅR JESUS MØTER MENNESKER I DAG

Misjon Uten Grenser har som mål å gi mennesker et møte med Jesus. Dette gjør vi gjennom mange ulike aktiviteter og hjelpeprogram. Nok en jul skal vi dele ut 30 000 julepakker til fattige familier. Vi vet at de pakkene er med å skape juletid i mange tusen hjem i Øst-Europa. For pakkene bringer håp og lys inn i en ellers mørk og trist hverdag. Men vi vet også at pakkene i seg selv ikke er nok. Vi kan ikke redde verden med verdens rikdom. Derfor holder vi fast på at møtet med Jesus er det møtet som virkelig kan forandre mennesker og framtiden. Nok en jul vil vi bære fram pakker sammen med juleevangeliet om Guds Sønn som ble født inn i mørket og fattigdom. Gud valgte å bli født inn i små og fattige kår for å bringe himmelen nær til nettopp fattige, til mennesker som føler seg små og hjelpeløse, til mennesker som trenger et håp å klamre seg til og til alle som kjenner at de trenger Guds frelse. Julen bærer med seg budskapet om liv forandres når Jesus møter mennesker.

Organisasjonsleder

ADRESSE I NORGE:

Moen 9, 3948 Porsgrunn

www.misjonutengrenser.no

E-post: info@misjonutengrenser.no

ORGANISASJONSLEDER:

Håkon Stornes

E-post: hstornes@mwbi.org

DET NORSKE RÅD:

Torbjørn Ekroll, Ole Rølvaag, Jostein Myklebust og Solveig Tufte Johansen

Telefon: 35 56 91 10

Telefax: 35 56 91 11

Givertlf.: 820 44 234 (Kr. 200,-)

GAVEKONTO: 2601 07 14140

Dansk konto: 3894746

Færøysk konto: 98700004312199

Svensk konto: 403 41 52-1

REVISOR: Ernst & Young

REDAKSJON:

Håkon Stornes, ansvarlig redaktør

Roar Åkre, redaktør

Marte Ermesjø Holm, tekst

Line M. Christiansen, foto

Hans Krogh, design

Thure Trykk AS

www.misjonutengrenser.no

www.denbestegaven.no www.engasjerdeg.no

Det tas forbehold om evt. trykkfeil

STERKE OPPLEVELSER

Reisehåndbøkene beskriver byen Rivne som lite interessant og ikke verdt et stopp, men heldigvis har vi ikke tatt turen dit for å beundre byen. Vårt mål for turen er å bli bedre kjent med det store arbeidet Misjon Uten Grenser driver for fattige i Ukraina. De fleste var nok mest spente på å få møte sine fadderbarn og -familier.

I oktober samlet en gjeng spente faddere og støttespillere seg for å ta turen til Ukraina. Etter å ha landet i hovedstaden Kiev satte vi oss i en litt sliten buss for å kjøre de 350 km til Rivne, nordvest i Ukraina. Det er her Misjon Uten Grenser har sitt hovedkontor og lager.

Turen tok fem timer, men vi fikk sett mye av landet underveis. Vi kjørte over enorme sletter og gjennom dype skoger. Langs veien stod det eldre damer som solgte bær, frukt, sopp og sopelimer for å spe på en liten inntekt. Den økonomiske situasjonen er svært vanskelig for mange, med stor arbeidsledighet, lave pensjoner og mye fattigdom.

MØTE MED BARNEHJEMMENE

Misjon Uten Grenser hjelper barn på statsdrevne barnehjem. Hjemmene vi besøkte var av varierende standard, noen var oppusset og bra, mens andre var nedslitte.

På et av barnehjemmene vi besøkte fikk barna hjelp til å utrykke følelsene gjennom kunst. Et galleri med kopier av kjente kunstverk inspirerte barna til egen utfoldelse. Andre barnehjem satte fokus på idrett og mosjon, mens andre hadde jordbruk som spesialitet. Felles for alle var barna og deres utfordringer i hverdagen. De aller fleste barna har foreldre, men bor på barnehjem fordi familien ikke er i stand til å forsørge dem. Mange voksne drar til utlandet for

å søke jobb og etterlater barna på barnehjem. Ensomhet og savn preger barna og det var derfor ekstra stort å få besøk av en fadder fra Norge. Spente og litt nervøse var nok også fadderne før møtene. Barna gledet seg over gavene de fikk. Myke og harde pakker var like populære. Luer og votter ble straks prøvd og værende på. Etter en litt sjenert start tødde barna opp og det var lettere å snakke sammen. Den lokale koordinatoren, som kjenner barna godt, var til stede og sørget for en trygg ramme rundt besøkene.

BIBELUNDERVISNING

En av de sterkeste opplevelsene fra turen, var en gymsal full av barn som overvar en dukketeaterforestilling satt opp av Misjon Uten Grenser sine medarbeidere. Barna satt stille og fulgte intenst med på forestillingen. Historien handlet om en bestefar som hadde gjemt en skatt for barnebarna sine. De lette etter skatten, og fant til slutt den virkelige skatten som var Guds ord i form av en bibel. I år fyller Misjon Uten Grenser 50 år, noe som feires med utdeling av en million bibler i Øst-Europa. Vi fikk være med å dele ut barnebibler til disse barna. ”Se på meg, ta bilde av meg da,” jublet en blid gutt som for første gang fikk sin egen barnebibel. Han strålte fornøyd og holdt opp sin splitter nye bibel.

”Se på meg, ta bilde av meg da,” jublet en blid gutt som for første gang fikk sin egen barnebibel

I UKRAINA

BYGGEPROSJEKT

Vi møtte også flere familier som får hjelp gjennom familiefadder skapsprogrammet. Fadderne ville vise at de brydde seg om dem og hadde med nyttige gaver og mat. Familiene er uten fast inntekt og må klare seg med svært lite. Støtten de får fra misjonen i form av mat, klær og nødvendige medisiner betyr enormt mye for dem. To av familiene vi traff holdt på bygge seg eget hus. De har holdt på i over fem år og er enda ikke ferdige. I mellomtiden bor familiene med 4 og 5 barn på et lite rom hos slektninger. ”Når tror dere at dere kan flytte inn?” spurte fadderen den ene familien. ”Kanskje om et år,” var svaret vi fikk. ”Når inntekten er lav tar det tid å spare til murstein og materialer, for ikke å snakke om vinduer og dører.” Det er en iherdig innsats de gjør, og vi beundrer dem for troen på at alt vil ordne seg til slutt.

FØDSELSHJELP OG UTDANNING

Misjon Uten Grenser støtter et meget bredt arbeid i Ukraina. Vi fikk besøke misjonssenteret i Sarny hvor vordende mødre kan komme for å få hjelp til nødvendig utstyr til fødselen og tiden etterpå. På senteret undervises det også i flere fag. Elever på kokkelinjen, datalinjen og sømog skredderlinjen gjennomgår kurs, og får ettertraktede studiebevis å vise fram når de skal søke arbeid.

Ved kontoret i Rivne fikk vi se et radiostudio som når tusener av lyttere gjennom sine ukentlige radiosendinger for både voksne og barn. Sendingene har et tydelig kristent budskap og er populære på landsbygda der avstandene er store og det ikke alltid er lett å komme seg til kirken.

KJERNEKRAFTVERK

Vi besøkte også et barnehjem som ligger i nærheten av byen Kuz-

netsovsk hvor et av Ukrainas seks aktive kjernekraftverk ligger. Det var imponerende, og kanskje noe skremmende, å se de kjempestore kjøletårnene rage høyt over bakken. Tsjernobyl ligger heller ikke langt unna og vi blir minnet på den tragiske ulykken som skjedde der i april 1986. Den dag i dag vet vi ennå ikke det totale omfanget av ulykken.

SIGHTSEEING I KIEV

Turen ble avsluttet i Kiev som har ca 2.5 mill innbyggere og er en av Øst-Europa eldste byer. Vi fikk se noen av de imponerende byggverkene, kulturelle minnesmerkene og flotte kirkene byen har. Vi besøkte også det store krigsminnesmerket ved den kjempemessige ”Mor Ukraina” statuen. Den rager 102 meter over bakken, er laget av skinnende blank titan og skal holde fienden borte fra byen.

Etter en uke i Ukraina hadde vi fått oppleve mye og var fulle av inntrykk. Gudstjenesten i Rivnes største pinsemenighet var en flott opplevelse. Misjonssenterets lærevillige ungdom gjorde inntrykk. På barnehjemmene fikk vi synge for barna, men det vi nok husker best er de personlige møtene med barna og familiene. At fadderen skulle komme hele den lange veien fra Norge for å besøke dem var nesten uforståelig. Glade barn som har fått sin første bibel og en bestemor som gråter av takknemlighet for den støtten familien hennes får fra misjonen er rørende. Vi har sett at hjelpen når fram, og at det nytter å hjelpe.

TEKST:

…….til alle som i år har bidratt med julegaver, hilsener og omtanke for fattige i Øst-Europa. Det er fantastisk å være vitne til slik en enorm giverglede. I løpet av førjulstiden deler vi ut gavene til barn, familier og eldre.

GAVER MED OMSORG

Misjon Uten Grensers faddere har også i år sendt store mengder personlige gaver til sine fadderbarn og fadderfamilier. I tillegg er det gledelig at så mange sender ekstra gaver til dem som ikke har fadder. Vi ser at julegavene er pakket med omsorg, og at julekortene møysommelig er skrevet på fremmede språk for å glede mottakerne.

FERDIGPAKKEDE JULEGAVER

Mange har kjøpt ferdigpakkede julegaver fra oss. Innholdet i disse gavene er kjøpt og pakket i Øst-Europa. Våre medarbeidere der nede vet hvilke behov og ønsker barna og familiene har. Det betyr også at varene har emballasje med informasjon på det lokale språket, noe som gjør det lettere for barna å forstå.

30.000 JULEKORT

I år mottok Misjon Uten Grenser over 30. 000 julekort med ord til oppmuntring og glede. Disse kortene skal vi dele ut til barn som ikke får personlige hilsener fra faddere. Kortene kommer i tillegg til tusenvis av andre personlige kort og gaver.

KLÆR SOM VARMER

Haugen med strikkede sokker, luer, skjerf og lignende, har vokst seg imponerende stor. Slike gaver varmer både hoder, hender, føtter og hjerter. Det er tydeligvis mange flittige mennesker rundt omkring i Norges land som strikker for fattige i Øst-Europa. Alle disse gavene vil komme godt med i de kalde vintermånedene.

GOD JUL I ØST

I tillegg til faddergaver, kort og gode varme strikkeplagg deler Misjon Uten Grenser i disse dager ut 30. 000 God Jul i Øst-pakker. Dette er pakker med mat og overraskelser til fattige familier og eldre mennesker. Uten disse pakkene ville mange gått sultne gjennom julen.

Tusen takk til alle som har vært med på å gi Øst-Europas fattigste en bedre jul!

VISSTE DU…

… at nordmenn spiser om lag 5000 tonn ribbe i løpet av julematsesongen?

… at Norge importerte 2400 tonn juletrepynt i 2009?

… at de ikke feirer jul før 6. januar i Ukraina?

… at november og desember er toppmånedene for import av vaskekluter?

Grenland Folkehøgskole Skaper glede i

Grenland Folkehøgskole

gir tilbake

De siste fire årene har skolen hatt valgfaget «Prosjekt Moldova», der de som er spesielt interesserte kan få muligheten til å delta i solidaritetsarbeid med å støtte en rekke barnehjem og familier i landet. Formålet med prosjektet er å bedre livskvaliteten for barnehjemsbarn og utvalgte familier. I løpet av disse fire årene har Grenland Folkehøgskole lagt hovedfokus og sjelen i et spesielt barnehjem sør i Moldova, nemlig Razalai.

Årets fokus

Razalai er et barnehjem for barn med funksjonshemminger. Hvert år drar elevene som er med på prosjektet ut til barnehjemmet en dag. Siden interessen for prosjektet var enormt stor i år, valgte vi å dele gruppen og tilbringe to hele dager sammen med barnehjemsbarna.

I løpet av disse dagene fikk vi med oss alle barna på forskjellige aktiviteter. Våre forgjengere valgte å støtte Razalai med nytt toalettanlegg. At vi selv fikk se og prøve både det nye og det gamle, gjorde sterkt inntrykk. Alt arbeidet vi gjør hjemme i Norge utgjør en stor forskjell. I år har vi allerede samlet inn over 80 000 kroner, hovedsaklig til sko og hygieneartikler som allerede er på veg ned før vinteren kommer.

Dagene på barnehjemmet

Etter timer i buss var synet som møtte oss en jordete veg uten noe tegn til sivilisasjon. Spente elever trasket seg opp bakken mot porten til barnehjemmet Razalai. Forventningene til elendighet var ikke synlige, og det var det ikke noe tegn til dysterhet blant elevene. Finstasen var på, og vi kunne se at barnehjemsbarna tydelig så fram til dette besøket. Dagene gikk fort unna med omvisning av skolen, perling, dansing og leking med ballonger. Den store avslutningen var en fotballkamp mellom

Moldova

barnehjemsbarna og de norske elevene fra Grenland FHS. Her handlet det ikke bare om solidaritet og konkurranse, men også om det å få muligheten til å være barn. Det handlet ikke om å vinne eller tape, for til sist var alle vinnere. Båndene som ble knyttet, var mye sterkere enn resultatet av kampen. Gleden over noe så enkelt som en ballong lyste opp hverdagen for disse barna. Til tross for antatte kommunikasjonsproblem for de aller fleste, ble det bevist at handlinger betyr mye mer enn ord.

Dagene på barnehjemmet gikk fort unna, og da bussen kom for å hente oss, fulgte barna oss helt til døren. Minnet om en liten barnehand som smyger seg inn i din egen vil minne oss på, og styrke oss når vi fortsetter kampen for solidaritetsarbeidet resten av skoleåret. For hvem kan glemme et så søtt ansikt, som så sårt trenger menneskelig omsorg?

Julias

TEKST: MARTE ERMESJØ HOLM | ILL. HANS KROGH

Hun sitter i den iskalde vinduskarmen og ser lengtende ut vinduet mot smijernsporten. Store snøfiller daler stille ned, og legger seg som et hvitt teppe på bakken. Det er helt vindstille, og porten synger ikke sin sedvanlige klagesang.

I den dekorerte julegaten utenfor glitrer og skinner det fra lys og girlander. Travle mennesker haster forbi, mens de siste julegavene gynger i handleposene. De to alvorlige øynene i vinduet stirrer intenst på de glade menneskene der nede. Målbevisste og nesten uten å blunke glir de fram og tilbake. Hun skjelver litt i trekken fra vinduet, og drar den tynne bomullsjakka godt rundt de smale skuldrene.

Det er en rolig dag på barnehjemmet. De vante lydene av barnelatter og barnegråt er byttet ut med en nærmest truende stillhet. Bare kokkas lille radio sender spede juletoner ut gjennom den åpne kjøkkendøra. De fleste har fått reise hjem. Hjem. Hun sier ordet for seg selv. Tenk å få reise hjem. Drømmende og trist, kjenner hun at tårene velter opp i øynene. Hun tørker dem forsiktig bort med en skjelvende hånd. Et øyeblikk lukker hun øynene, og er tilbake til den kvelden. Den iskalde desemberkvelden da hele verden raste sammen.

- Vi kommer tilbake. Vi skal komme og hente deg. Så fort vi bare kan.

- Men tenk om dere ikke finner veien? Julias øyne lyser av fortvilelse. Hun har innsett at de skal langt bort. Og kan ikke skjønne at hun ikke kan være med. Nå er hun bare veldig redd.

- Ikke dra fra meg, hikster hun, mens tårene triller nedover de kalde røde kinnene.

- Ser du den stjerna der? Julia kaster et blikk på himmelen over den store hvite bygningen.

- Den kan vi se hvor som helst i verden. Og når den skinner kommer vi til å finne deg. Vi følger stjernen,

sier kvinnen foran henne, samtidig som hun forsøker å smile.

Den store varme hånda tar et godt tak rundt den lille kalde. Den myke stemmen med lovordene er trøstende og betryggende. Men Julia vil ikke dette. De knallblå barneøynene hennes lyser av frykt og redsel. Likevel er avskjeden uunngåelig. Den varme gode hånda slipper taket for å åpne den tunge døra. Sakte glir den opp, og en stor hall kommer til syne. En klem er det siste Julia får, så forsvinner kvinnen med de varme hendene ned steintrappa og ut den knirkete smijernsporten. Gjennom et slør av tårer står den lille skikkelsen urørlig tilbake og ser at hun blir borte. Klemmen varmer fortsatt mot det kalde kinnet i det hun går inn i sitt nye hjem.

En tung dør smeller igjen og bryter den uvante stillheten. Med ett er Julia tilbake i vinduskarmen. Hun har ventet hver dag et helt år nå. Men den store stjerna har hun ikke sett. Hodet hviler skakt på knærne, og armene har et godt tak rundt de bøyde bena. Den vonde klumpen inni henne blir stadig større. Håpet blir mindre. Det er ikke det at de ikke er snille med henne her. Men hun husker så godt den stemmen, den milde gode stemmen, de varme klemmene og den kjente lukten. Hun ser for seg det lille rommet, og vinduet med de røde gardinene. Mamma og pappa som strevde med å holde varmen i huset. Og lillebror som gråt. Det var ingen idyll, men hun følte seg likevel trygg.

Hun knuger noe i hånda. Holder så hardt at knokene er hvite. Det er kanskje hennes eneste håp. Sakte åpner hun hånda og en liten stjerne i glass kommer til syne. Den er varm og god etter en hel formiddag i Julias hånd. Hun hører mammas ord: ”Vi følger bare stjernen, så finner vi deg.” Julia reiser seg opp og strekker seg så lang hun er. Hun rekker akkurat opp til den lille spikeren i vinduet. Timene sleper

Julenatt

seg av gårde. Sakte men sikkert dør livet i julegata ut. Bare en og annen som er litt for sent ute, løper forbi med hastige skritt. Julia speider og ser. Nedover gata, og oppover gata.

Hun viker ikke fra plassen sin, selv om øyelokkene blir tyngre og tyngre. En lang dag nærmer seg slutten, men hun vil ikke legge seg. Vil bare sitte, se mot porten og håpe. Til slutt formaner bestyreren henne i seng.

- Det er sent og det kommer nok ingen på besøk så sent, sier hun med medfølende stemme. Julia stirrer på stjerna i vinduet. Kanskje den er for liten tenker hun. Deretter forsvinner hun inn i en urolig søvn, mens julekvelden går mot slutten.

Hun våkner med et rykk. Vet ikke hvorfor. Men konstaterer at skyene som hele dagen har ligget som et tjukt teppe over himmelen, er dratt til side. Det har sluttet å snø, og en kald og klar stjernehimmel folder seg ut over henne. Hun trekker på seg de tjukke sokkene sine og tripper over gulvet. Hun klatrer opp i vinduet der stjerna henger. Et blikk mot himmelen der ute, og hun ser at også den store stjerna skinner. Klarere enn noen gang.

Det er helt vindstille. Likevel knirker den gamle smijernsporten. Det dannes ferske spor i nysnøen. Julias hjerte slår fort og spent i det hun løper ned trappa mot utgangsdøra. De alvorlige øynene smiler.

Den store stjerna

Den store stjerna som steig i aust med ljos over verda. Tende vår von for framtidsferda i heimsens mørke haust.

Den store stjerna gjer oss fri med sitt bod no ved juletid.

Den store stjerna for fyrste gong bar bod om ein frelsar. Fattig og rik går fram og helsar eit nyfødt barn med song.

Den store stjerna ga oss ord med ei von for vår veike bror.

Den store stjerna i natta kald har synt oss eit under. Lyser med trøyst i tunge stunder for folk i tusen tall.

Den store stjerna høg og klår, er vårt ljos på den veg vi går.

Den store stjerna står klår som før og ber oss å dela. Gje alt vi kan og såra hela hos våre svoltne brør.

Den store stjerna gjer oss fri med sitt bod no ved juletid.

Trygve Hoff

ARBEIDET

En stor velsignelse i

GRENSERS ARKIV

UTEN

FOTO: MISJON

HEM

TEKST: HARALD

Misjon Uten Grenser feirer i år 50 års misjonsvirke i Øst-Europa. Som takk for de mange velsignelsene vi har opplevd, har vi ønsket å markere dette gjennom en jubileumskampanje med et tydelig fokus på Guds Ord – Bibelen. Målsettingen for kampanjen er å dele ut én million bibler, både vanlige bibler og barnebibler. Utdelingen skjer i løpet av jubileumsåret 2010 og 2011 med fokus på fattige og bibelfremmede. Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med de evangeliske kirkesamfunnene og deres mange lokale menigheter – og målgruppene spenner fra ungdomsfengsler og gamlehjem til landsby- og skoleevangelisering.

Ved utgangen av 2010 har vi distribuert nærmere

400.000 bibler over store deler av Ukraina, Moldova, Romania, Bulgaria, Bosnia og Albania! Vi har bestillinger inne for ytterligere 400.000 bibler som skal distribueres i første halvår 2011 – og regner med at de siste 200.000 biblene vil bli levert for distribusjon utpå høstparten i 2011.

I Ukraina, som er det desidert største landet målt etter befolkningsstørrelse, skal vi distribuere i overkant av 500.000 bibler. De lokale menighetene opplever at det er en stor søken etter livets mening ute i befolkningen, og skoleverket har sågar et relativt nytt fag med fokus på kristen etikk. Vi ønskes godt velkommen av faglærere som er takknemlig for barnebibler. Disse fungerer som ”pensum” og inspirasjon for verdibasert oppvekst. Vi opplever ofte at ”før vi er ute av døra” på en skole er ofte lærere fra naboskoler på pletten ute i skolegården for å spørre om vi også kan besøke dem…

Selve utdelingen av biblene er en ting – vel så viktig er den mer oppfølgende siden av prosjektet. Lokale menigheter ønskes velkommen tilbake til skolene for å ”gjesteforelese” – de besøker regelmessig fengsler og ungdomsinstitusjo-

ner hvor hardbarkede, men ensomme, mennesker ønsker å begynne på nytt og gradvis fatter håp gjennom bibelens budskap. De besøker eldre og ensomme og skaper på den måten lindring, glede og håp i tusenvis av menneskehjerter hos dem som er på oppløpssiden i livet.

Rundt om i de seks landene opplever vi barn som på sin oppriktige, og ivrige, måte ber oss love å komme tilbake med flere barnebibler slik at alle vennene i nabolaget kan få hver sin utgave. Vi opplever fattige sigøynermødre som kommer hjem fra jobb ”ti minutter for sent” (etter at vi har besøkt gaten deres) – men som i sin store iver kommer løpende etter oss gjennom hele landsbyen med rop om å ikke glemme akkurat dem! Visst er det behov for bibler i dagens Øst Europa! Når vi ønsker de samme mødrene velkommen på besøk til menigheten slik at vi kan snakke mer, ja, så vil de så gjerne, men de må rydde opp i livet sitt først… Vi forklarer at bibelens budskap dreier seg om at man kan komme som man er – bare man ønsker å møte Jesus – og brått er tilbakeholdenhet byttet ut med smil og ord som ”det vil vi gjerne”.

Jubileumsprosjektet er en stor velsignelse for Øst-Europas

MED HJERTE FOR FATTIGE

Fire unge og engasjerte Siljan-jenter samlet i høstferien inn 2100 kroner til Misjon Uten Grenser. Pengene skal gå til julepakker til barnehjemsbarn i Øst-Europa.

For å samle inn pengene arrangerte de ti år gamle jentene, Marte Wåsjø Hartvigsen, Andrea Allum Steinsholt, Linnea Berg Thorkildsen og Asia Lauren Kaysern-Hem, veldedighetskafe utenfor den lokale sparbutikken i Siljan i Telemark. På menyen stod kaffe og ferske kaker i flere varianter. Jentene var svært fornøyde med oppslutningen, og alle var enige i at det var en gøy og meningsfull måte å bruke noen dager av ferien på.

Guds plan

evangeliske kirkesamfunn og en døråpner for de mange lokale menighetene! - Men først og fremst er den en synliggjøring av bibelens budskap om hvem håpets frelser er - individuelt presentert for menneske etter menneske, en etter en. Slik blir tusenvis av liv forandret!

Og det er stort å få være med å koordinere en kampanje med slike dimensjoner (og da tenker jeg ikke først å fremst på antallet bibler) – hvor

mennesker finner et håp for fremtiden gjennom måten Ordet blir presentert for dem på. Det handler ikke om å dømme eller å mene –men det handler om å videreformidle den nådefulle kjærlighet vi alle ble møtt med den dagen Jesus ble gjort kjent for oss!

Takk for at du som leser dette er grunnen til at vi kan gjennomføre denne kampanjen! Din trofasthet gjennom bønn og støtte er med på å gjøre dette mulig!

Harald Hem, internasjonal leder av feltarbeidet

Harald Hem (nr 4 fra venstre) sammen med kirkeledere fra Ukraina

HOLM

ERMESJØ

TEKST: JOHN BØRVEN/MARTE

Varme gaver og flittige hender

10595 CHERROX-PAR TIL ØST-EUROPA

Barnehjemsbarn i Øst-Europa fikk i høst nye cherroxer fra Norge. Misjon Uten Grenser sendte i sommer 2,5 trailere med tørre og varme vinterstøvler nedover til barna. 10 595 cherroxpar får garantert bein å gå på utover vinteren. Støvlene er en gave fra Viking Footwear AS, og er det største partiet med fottøy Misjon Uten Grenser noen gang har mottatt.

- Vi er svært glade for at så mange barnehjemsbarn kan gå tørrskodd gjennom vinteren, sier innsamlingsansvarlig John Børven.

FRIVILLIG INNSATS SOM VARMER

10 000 fleecetepper er nå på vei fra Norge til et vinterkaldt Øst-Europa.

I løpet av høsten har frivillige tilknyttet Misjon Uten Grenser klargjort og rullet sammen disse i løpet av september.

Har sett at det nytter

Elever fra Grenland folkehøgskole har flere ettermiddager stilt opp i Misjon Uten Grensers lokaler for å rulle tepper. Etter en tur til Moldova, der de fikk se nøden med egne øyne, har motivasjonen for å gjøre en innsats vært stor.

”Hele menigheten ruller”

Etter et formiddagsmøte i Troens Liv Bibelsenter i Skien, satte menigheten av en time til å rulle tepper. Iherdig innsats resulterte i 1100 sendeklare tepper.

En gave fra NSB

Misjon Uten Grenser har en avtale om hentig av tepper hver 14. dag. Teppene er brukt én gang av frosne togreisende. Nå fortsetter de ferden mot Øst-Europa, der de vil varme fattige mennesker gjennom en kald vinter.

FLERE SAMARBEIDSPARTNERE

Behovet for hygieneprodukter, sko, klær og mat er stort blant fattige mennesker i Øst-Europa. For å hjelpe dem er Misjon Uten Grenser på jakt etter flere samarbeidspartnere. Har du ideer, kjennskap eller kontakter som kan være interessert i dette? Ta kontakt med John Børven i Misjon Uten Grenser på tlf. 35 56 91 10.

Se Det Nytter!

«RETT HJEM» presenterer country og gospelsanger med noen av landets aller beste artister (Bjøro Håland, Solveig Leithaug, Gaute Ormåsen, Grethe Svensen, Marianne Juvik Sæbø m.fl), og en gruppe fantastiske sangere og musikere. Martin Alfsen & Reflex er vertskap for denne magiske kvelden i Kulturkirken Jakob der stemningen står i taket. Produksjonen er av topp kvalitet både på DVD og CD og inneholder en lang rekke sangperler, de fleste i norsk språkdrakt

NYHET!

BESTILL RETT

HJEM DVD/CD PÅ:

CD: 169,+ frakt

info@misjonutengrenser.no eller på tlf. 35 56 91 10

Overskuddet av salget går til Misjon Uten Grenser

DVD: 229,+ frakt

Leveringstid 3 uker

Misjon Uten Grenser

Den glade giver

Nyheter fra arbeidet

Hei!

Få nyheter fra arbeidet i Øst-Europa på e-post!

Send din e-postadresse til post@misjonutengrenser.no (merkes nyhetsbrev),

eller registrer e-postadressen din på www.misjonutengrenser.no/nyhetsbrev

Vi ønsker at flest mulig skal lese uten grenser

Skriv navn og adresse til 2 personer som vi kan sende bladet til 1:

2:

Jeg vil betale kr. 200,- pr. mnd. Jeg vil betale kr. 200,- pr. mnd.

Å bli valgt bort av sin egen mor skaper sår i sjelen som det er vanskelig å lege. Spørsmålene og tankene forsvinner aldri.

Din underskrift:

GRATIS

Du kan også bestille bladet på www.misjonutengrenser.no

Takk for nye, fine sko Hilsen Denisa, Romania

EUROPAS UTSTØTTE

I løpet av sommeren og høsten sendte Frankrike 8000 utenlandske romfolk tilbake til sine respektive hjemland, Romania og Bulgaria. Det mest diskriminerte folkeslaget i Europa opp gjennom tidene, ble nok en gang offer for trakassering og stigmatisering. Fattige og utstøtt står de nå mer alene enn noen gang. Romfolket kjemper en intens kamp mot rykter, fordommer og fattigdom.

- Alt vi ønsker er et bedre liv, sier Dumitru Lacatus, som selv tilhører romfolket.

En trussel for sikkerheten i landet, var begrunnelsen fra den franske presidenten, Nicolas Sarkozy, etter utsendelsen i høst. Men handlingen fra franske myndigheter står i sterk kontrast til EUs frihetserklæring, og har skapt harme i EU-kommisjonen. Det er ikke mye som minner om fri flyt av verken varer, tjenester, personer eller kapital når president Sarkozy jevner sigøynerleire med jorden, og tvangssender mennesker ut av landet. - Frankrike har nå offisielt erklært at romfolket ikke er ønsket. Det samme har Sverige og Danmark, sier direktør Robert Kushen ved det Europeiske senteret for romfolkets rettigheter. ERRC i Budapest, til Aftenposten. I følge tall fra EUs barometer mener 77 prosent av alle EU-borgere at romfolk er en ulempe for samfunnet. De er i manges øyne stemplet som kriminelle alle som en.

HVORFOR DRAR DE?

Det er drømmen om et bedre liv som fører fattige romfolk ut fra sine egne hjemland og rundt i Europa. Som EU-medlemmer har de lov til å reise fritt i schengenområdet. Men drømmene blir ofte knuste. Romfolket blir møtt med samme skepsis og negative holdninger i utlandet som i hjemlandet. Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International kritiserer de europeiske landene for den økte bølgen av diskriminering og menneskerettighetsbrudd mot innvandrere og etniske minoriteter.

At sosial nød og kriminalitet følger i kjølevannet av romfolkets bevegelser, bør ikke komme som noen overraskelse på noen. Skal kriminalitet bekjempes, må fattigdommen bekjempes. Det hjelper ikke å flytte på den. Kato Nykvist, Nationen.

- Jeg vet ikke hvilke intensjoner hver enkelt rom som drar ut, har. Noen har nok uærlige hensikter, men de fleste drar fordi de drømmer om et bedre liv. Her i Romania må vi jobbe en uke for å få nok penger til å leve en dag. I Frankrike kan en jobbe en dag og leve på det en hel uke, sier Dumitru Lacatus. Lacatus og familien bor i utkanten av Sibiu i Romania. De er en av flere romfamilier som får hjelp av Misjon Uten Grenser, slik at de kan overleve i hjemlandet. Målet er at de etter hvert skal klare seg på egenhånd.

PRIMITIVE LEVEFORHOLD

Romania er det landet i verden som mest sannsynlig har den største rombefolkningen. Noen av dem har utdanning og er akseptert av storsamfunnet, men de fleste er ikke det. En rapport fra det amerikanske utenriksdepartementet konkluderer med at romfolket i stor grad blir diskriminert på arbeidsmarkedet. De fattigste bor i egne landsbyer og leirer under svært primitive forhold. De føler seg overlatt til seg selv, og livnærer seg av det jorda kan gi. Dumitru Lacatus er en av dem. - Både jeg og kona mi er arbeidsledige. Før finanskrisa fikk vi noen småjobber innimellom,

Øst-Europa har i dag den største grupperingen Romfolk i verden.

men siden den kom har det vært helt slutt. Samtidig stiger prisene og vi har knapt råd til å kjøpe mat, forteller den 40 år gamle familiefaren.

BEDRE UNDER KOMMUNISMEN

Romfolket i Øst-Europa har de siste 20 årene fått det mye verre enn de hadde det under kommunismen. I kommunisttiden fikk romfolk i Øst-Europa både jobb og et sted å bo, men liten eller ingen utdannelse. Mange jobbet derfor som ukvalifisert arbeidskraft i de store statlige fabrikkene. Da planøkonomien kollapset ble de sendt ut i arbeidsledighet.

- Etter jernteppets fall har vi hatt 20 år med økonomisk vekst, men dette har ikke kommet alle grupper til gode. Alvorlige og store problemer med rasisme og diskriminering fortsetter å være en del av det moderne Europa, sier Niccola Duckworth fra Amesty International, til Aftenposten.

- Nå ligger arbeidsløsheten blant romfolk mange steder på over 90 prosent, mens før jernteppets fall hadde 85 prosent lønn og mat, sier Romani Rose fra det tyske sentralrådet for Sinti og Roma, til avisen Taz.

HVORDAN FÅ SLUTT PÅ KRIMINALITETEN?

Det er disse forholdene styresForts. neste side

Tiggere i Ukraina
På jakt etter noe å selge på søppelfylling i Albania
Tradisjonelle sigøynervogner brukes fremdeles i Romania

TEMA:

maktene i Frankrike, Tyskland, Hellas, Sverige, Danmark og Italia sender romfolket tilbake til; tilbake til fattigdommen, diskrimineringen og stigmatiseringen de i første omgang flyktet fra. Men å flytte de fattige romfolkene tilbake til sine respektive hjemland løser ikke det som er kimen til hele problematikken. Nemlig fattigdom.

- Problemet med romfolket er ikke knyttet til deres statsborgerskap, men problemet er tvert om befolkningsgruppens bunnløse fattigdom, enorme arbeidsledighet og fravær av utdannelsesmuligheter. Dette handler om et klassisk fattigdomsproblem både i Frankrike så vel som Romania, sier Kato Nykvist i sin kommentar i Nationen.

- Uten Misjon Uten Grenser hadde jeg også vært en av de som reiser til utlandet for å tjene penger, forteller Dumitru Lacatus. Det er nå halvannet år siden familien hans ble med i Misjon Uten Grensers fadderprogram. Og de sier at hjelpen hindrer dem i å sulte i hel.

PÅ DERES PREMISSER

Misjon Uten Grenser tror at vi ved å bekjempe noe av den grunnleggende fattigdommen blant romfolk i Øst-Europa, også kan være med på å hindre den store folkevandringen. Det vil igjen redusere antall tiggere i gater verden over. Vi gir dem en hjelpende hånd til å komme seg ut av den verste fattigdommen. Det gjør vi blant annet ved å gi dem mulighet til skolegang og arbeid. Det som er viktig er at vi ikke framstår som moraliserende og tar fra dem deres kultur. Hjelpen skal være på deres egne premisser. - Barna mine har i utgangspunktet ingen framtid her i Romania, men med hjelp fra Misjon Uten Grenser ser framtiden lysere ut, sier Dumitru Lacatus. Og det er nettopp derfor Misjon Uten Grenser arbeider blant romfolk i Øst-Europa. Fordi nøkkelen til bedre forhold for Europas største minoritet nemlig ligger der de nå har det aller verst. Men det er også her de med hjelp, kan få det aller best.

Misjon Uten Grenser deler ut bibler til Romfolket i Romania

Regjeringen i Romania økte i år momskostnadene i landet med 5 %. Fra januar 2011 er prisen på matvarer og brensel estimert til å stige med 8 %. Det vil si en prisstigning på til sammen 13 %. På grunn av flom og ødelagte kornavlinger i sommer, har prisen på brød steget med opp til 30 %. I tillegg har lønningene i landet gått ned med 25 %.

Kilde: International Monetary Fund (IMF)

- Alt vi ønsker er et bedre liv, sier Dumitru Lacatus, her sammen med sine tre barn.

HVEM ER DE EGENTLIG?

• Romfolket er opprinnelig et nomadisk folk fra India, og deres omreisende livsstil har fulgt dem helt siden den gang.

• Nå bor de fleste hovedsakelig i ØstEuropa, men de er også å finne flere steder i Europa.

• Noen har etablert seg, andre er på stadig reise som musikanter, selgere og tiggere.

• Akkurat hvor mange som tilhører romfolket er uklart. Anslagene spriker fra to til tolv millioner.

• Uoffisielle tall er mye høyere.

• Uklarheten skyldes både at en del ikke har statsborgerskap, at ikke alle land fører statistikk over etnisitet, og at det å tilhøre denne minoriteten er noe man holder skjult.

• Romfolket har vært forfulgt i mange hundre år, og blir ofte satt i forbindelse med trolldom, spionasje og tyveri.

Kilder: www.aftenposten.no www.morgenbladet.no www.nationen.no www.dagsavisen.no www.tv2.no

Andakt

Den aller første julesangen

Roar Åkre, kommunikasjonsleder i Misjon Uten Grenser

INGEN AV DEM KOM NOEN GANG TIL Å GLEMME DEN NATTEN. De hadde sittet ved bålet som vanlig. Sauene hadde falt til ro, og foruten litt lavmælt prat hadde det vært stille. Plutselig hadde natten blitt lys som dagen. De så engelen og var de første som fikk høre budskapet. Først ble de redde, så tok undringen over og de hadde reist for å se mirakelet. Dette barnet som forandret alt. De glemte det aldri. Ikke minst husket de sangen. Englesangen som de hørte før de dro, og som de på vei tilbake fra stallen hadde gjort til sin egen:

”Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!” (Luk.2.14)

I disse dager er det mange som er i gang med juleforberedelsene. For noen, kanskje spesielt for barna, virker førjulstiden fryktelig lang, mens for andre går den altfor fort. Det er så vidt man rekker å få alt klart til julaften. Enten man løper rundt og synes førjulstida går alt for fort, eller man er utålmodig og synes den er alt for lang, så er det fort at man blir litt oppjaget og stressa.

FRED PÅ JORDEN!

Jesus kom til jorden med fred. Men det virket nok ikke så fredelig i Betlehem den første julenatten. Det var folketelling og byen myldret av mennesker. Alle overnattingssteder var fulle, og det var kanskje litt stim og ståk rundt stallen der Jesus var også. Hit kom hele den spente gjengen med gjetere, det kom tre vise menn fra øst med gaver. Kan hende dyrene i stallen ble litt urolige, men de som besøkte stallen den natten kjente nok på seg at de var med på noe helt spesielt. Og de kjente at det var fred i stallen der barnet lå.

Vi mennesker er ikke alltid flinke til å skape fred. Vi stresser, vi krangler, vi er mer opptatt av konflikter enn løsninger og vi er raskere til å finne feil enn vi er til å se på alt vi har å glede oss over. Kanskje er det sjelden vi kjenner at vi har fred inne i oss også.

Nettopp derfor var det Jesus kom til jorden. Han vil gi oss fred. Fred med hverandre, fred med Gud og fred med oss selv. Han kom med en fred som er sterkere enn alt, og som en dag skal seire over alt ondt. I himmelen er freden fullkommen, og Jesus brakte himmelens fred med seg til jorden. Vi kan få del i den nå. Noe av det siste Jesus sa til disiplene før han dro opp til Jerusalem for å korsfestes var: ”Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir,” (Joh.4.27)

Guds fred er den beste julegaven vi kan få. Vi må bare ta den imot. Og ved å gi Guds ord og omsorg til andre, er vi også med å spre fred på jorden. Men for å være i stand til det, må vi først gjøre som hyrdene. Vi må komme til Jesus og ta imot det han gir. Da kan vi også synge med på den aller første julesangen, og gjøre englenes sang til vår egen. For med Guds fred i hjertet, kan vi godt ha det litt travelt før jul og likevel kjenne ro innvendig. Så kan vi bruke tid og tanker på andre og skape fred omkring oss.

”Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.” (Fil.4.7)

HA EN GOD OG FREDFULL JUL!

http://www.mamut.net/bibelbilder

VI BER FOR:

Uke 49: Godt resultat for årets ”God jul i Øst”-aksjon

At de 30.000 pakkene som deles ut blant fattige familier i Øst-Europa bringer glede og trøst.

At julefestene skal bli gode opplevelser for barna, og at de erfarer Guds kjærlighet til seg.

Uke 50: Om en god julefeiring for barnehjemsbarna

At barna i julefeiringen blir klar over at de har en Gud som elsker dem. At julepakker og hilsener fra fadderne skal bli en god opplevelse og minne dem på at det er noen som tenker på dem.

Uke 51: For det kristne litteraturarbeidet

At utdelingen av kristen litteratur og bibler får gå uhindret og når fram til barna og de eldre. At denne litteraturen blir lest, bringer håp og trøst og bringer mennesker til Gud.

Uke 52: For alle de frivillige og menighetene som samarbeider med oss i feltlandene

Om engasjement og velsignelse i arbeidet. At de skal se frukter av arbeidet. Om mot og styrke under motgang og vanskelige forhold. At de skal kjenne mening i å være med i en større sammenheng og for et enda bedre samarbeid mellom Misjon Uten Grenser og menighetene.

Uke 01: For Misjon Uten Grensers ledelse

Om visdom og klarsyn i arbeidet og evne til rett prioritering. Om styrke og kraft til å overvinne motgang og vanskeligheter.

Uke 02: For yrkesopplæringskursene

At kursene på misjonens systuer, bilverksted og jordbruksskole i Øst-Europa bidrar til at ungdommene som går der blir istand til å greie seg selv. At de får større tro på egne evner og ferdigheter gjennom disse kursene.

Uke 03: Hjelp gjennom vinteren

For fattige familier som lever under kummerlige boforhold, at de skal få den hjelp de trenger til klær, oppvarming og mat, slik at de kan komme velberget og uskadd gjennom vinteren.

Uke 04: For utdelingen av hjelpepakker

At hjelpepakkene når ut til de familier og eldre hvor behovene er størst. At disse pakkene skal være med å åpne hjertene for evangeliet.

Uke 05: For samarbeidet med lokale menigheter

At samarbeidet med de lokale menighetene skal utvikle og utdypes – at misjonen kan framskaffe de varer det er behov for og at de rette personene i menighetene engasjerer seg i arbeidet med å hjelpe de som trenger det mest.

Uke 06: For arbeidet med bibelbrevkurs

At Ordet som blir sådd skal vokse seg sterkt, at vi gjennom disse kursene kan bygge fellesskap med barna, gi dem kunnskap om bibelen og de kristne verdiene.

Uke 07: For arbeidet blant barn med fysiske og psykiske handicap

At de rette personene går in i arbeidet med å hjelpe disse barna, at de får den hjelp og støtte de trenger båre materielt og emosjonelt slik at de kan leve et verdig liv med sitt handicap.

Uke 08: For det evangeliserende arbeidet.

At vi gjennom dette arbeidet bringer barna og de unge og de vi ellers kommer i kontakt med til Jesus. At den kristne litteraturen vi deler ut blir lest og resulterer i et nytt liv.

Uke 09: For arbeidet i Romania

For våre medarbeidere der, om mot og styrke i en vanskelig arbeidssituasjon, enhet og engasjement i det daglige arbeidet og et godt samarbeid med myndighetene.

Uke 10: At misjonen skal oppfylle sitt kall

At barnejemsbarna i Øst-Europa får møte Jesus. At misjonens medarbeidere i alle ledd yter sitt beste for å nå dette målet.

Uke 11: Formidle framtid og håp

At frukten av arbeidet og engasjementet blant barna, de fattige familiene og de eldre, er at vi får formidlet Guds kjærlighet og framtid og håp til disse våre medmennesker i Øst-Europa.

Uke 12: For arbeidet i Bosnia-Hercegovina

For misjonens medarbeidere der, og for arbeidet med at familier i Livno og Mostar får den hjelpen de trenger, og at de på sikt blir satt i stand til å greie seg selv.

Uke 13: Be for barnehjemsbarna

At de rette personene i feltlandene engasjerer seg i arbeidet for disse barna. At de har kjærlighet og en rett holdning og blir satt i stand til å møte det enkelte barns behov.

EN FATTIG JUL?

VI KAN GJØRE NOE MED DET

HJELP OSS Å FYLLE

30.000 GOD JUL I ØST-PAKKER MED MAT OG SMÅ OVERRASKELSER TIL DEM SOM VIRKELIG TRENGER DET.

Jeg vil betale kr. 200,- pr. mnd.

Jeg vil betale kr. 200,- pr. mnd.

Jeg vil betale kr. 200,- pr. mnd.

Pers. nr. (11 siffer): (for skattefradrag) Jeg er over 18 år (signatur)

Familien Croit i Romania er svært fattig. Faren har ikke fast jobb og moren er hjemmeværende. Ingen av barna går på skolen. Ønsker du å sende kupongen portofritt i konvolutt, skriv svarsendingsadressen som vist over utenpå konvolutten.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook