Skip to main content

Nr 2 2026

Page 1


misjon

UTEN GRENSER | NR 2/2026

ØKONOMISK OVERSIKT Sjekk hvordan vi bruker dine gaver SIDE 12–13

I LANDSBYEN VISNEOVCA førte barnefadderskap til vekkelse SIDE 24

SOMMERLEIR GIR

ekte frihet og tilhørighet

LEDER

Når kjærligheten seirer

Tiden vi lever i gjør meg urolig og fortvilet. Kriger, ondskap, egoisme og utnyttelse av unge, sårbare jenter har preget strømmen av nyheter vi får i de siste ukene og månedene. Det gjør oss bekymret. Mange velger å beskytte seg selv mot de dårligste nyhetene. Men hjelper det?

I en verden hvor vi daglig får presentert menneskers smerte og elendighet gjennom en uendelig strøm av dårlige nyheter, kan man bli sint og fortvilet. Etter reale overdoser av dårlige nyheter, kan man også bli hardhudet og likegyldig.

Visst finnes det ondskap i verden. Å late som noe annet er å fornekte realiteten. Utfordringen er heller hvordan vi forholder oss til den. Som enkeltpersoner og som felleskap. Som unge, og som gamle.

Hva kan vi gjøre? Vi vet at hat kan ikke drive ut hat. Bare kjærlighet kan gjøre det.

Motsatsen til kjærlighet er ikke hat – men likegyldighet. Derfor blir kjærlighet dobbelt medisin i en fortvilet verden.

Paulus formaner oss: «La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode» (Rom 12,21).

Det er det mange som gjør i dag! Når nøden er stor – er kjærligheten til de nødlidende enda større. Når likegyldighet og apati fjerner medmenneskelighet og håp, vet jeg om mange som trår til!

Mange av disse er givere til Misjon Uten Grenser arbeid.

Det er mennesker som vet at nestekjærlighet handler om å elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet. (1 Joh 3,18)

Jeg er så takknemlig for alle som trofast hjelper. Jeg er begeistret for kraften og utholdenheten i våre giveres nestekjærlighet. Det gir håp for fremtiden. Nestekjærlighet forandrer liv. Takk for at du overvinner det onde med slik godhet!

SIDE 4: Leir er pause

Darius får et glimt av barndommen

SIDE 10: Engasjert ungdom bidrar for andre

SIDE 12: Takk til alle givere

Se hvordan vi forvalter dine bidrag

SIDE 14: En jordfreser ga familien nytt håp

SIDE 16: Midt i krigens herjinger

gir sommerleirer i Ukraina glede og fred til mange

SIDE 19: Du finner oss på Skjærgårdssang

SIDE 20: Bli bedre kjent med

Romfolkets historie: alltid utstøtt

SIDE 24: Menighetsvekst startet med barna

SIDE 25: Bli med på tur med oss

Høstens reise

går til Moldova

SIDE 26-27: Jesus sa: «Fred være med dere».

MISJON UTEN GRENSER er en del av den internasjonale organisasjonen Mission Without Borders, som ble grunnlagt i 1960. Arbeidet i Norge startet i 1982.

VÅRT FORMÅL er å gi Guds ord og omsorg til fattige mennesker i Øst-Europa, og på den måten hjelpe dem til å skape seg et trygt og verdig liv; åndelig, emosjonelt og materielt. I våre giverland er formålet å informere om behovene i Øst-Europa og inspirere til engasjement for misjon og fellesskap med Gud.

Organisasjonen er tverrkirkelig og tilsluttet NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering. Medlem av Innsamlingskontrollen.

KONTAKTINFORMASJON: Moen 9, 3948 Porsgrunn misjonutengrenser.no post@misjonutengrenser.no

Telefon 35 56 91 10 VIPPS 126833

GAVEKONTO 2601 07 14140

Færøysk konto 98700004312199

GENERALSEKRETÆR Runar Byberg, rbyberg@mug.no

REDAKSJON

Ansvarlig redaktør: Runar Byberg

Redaktør: Tonje Haugeto Stang Magasindesign: Publikk AS Grafisk designer: Adam Halsall Foto: MWB, Adobe Stock og Unsplash.no der ikke annet er oppgitt.

REVISOR Ernst & Young

FACEBOOK Misjon Uten Grenser INSTAGRAM @misjonutengrenser

MER ENN EN UKES FERIE

På sommerleir kan jeg være meg

– I fjor, etter at jeg kom hjem fra sommerleiren, gråt jeg, forteller 11 år gamle Darius. – Jeg la meg i sengen, og det var bare … stille. Jeg savnet latteren, lovsangen og lekene.

Med et barns begeistring, men også med vemod, deler han gode minner fra sommerens store begivenhet: – Vi gjorde noen rampestreker når vi egentlig skulle sove. Og så var det bibeltimer, tullete vitser, vannballongkamper. Og voksne som tok vare på oss … Da jeg kom hjem, lengtet jeg tilbake.

Sist sommer var Darius med på leir for fjerde gang. Han håper det blir flere: – Jeg ber om at ingenting skal stå i veien for at jeg kan dra på sommerleir igjen. For der kan jeg bare være meg selv, oppsummerer han.

For barn som Darius er sommerleir mer enn bare en ukes ferie. Det er et glimt av barndommen slik den burde være.

Ansvarsfull 11-åring Darius bor i Romania og kommer fra en familie med seks barn. Det

lille huset deres har to rom. Ikke bad, bare en utedo. Sengene må de dele på. Foreldrene hans strever. Faren kjemper mot alkoholen. Iblant blir han så frustrert at han blir voldelig. Moren vasker hele tiden – i fortvilte forsøk på å skape orden i kaoset.

Familien får en form for sosialhjelp mot at de utfører månedlig vedlikeholdsarbeid i lokalsamfunnet. De klipper gress, steller blomster og gjør rent på offentlige områder.

I tillegg er de med i Misjon Uten Grensers familiefadderprogram og får jevnlige besøk av Mihai, som er deres koordinator

– Levestandarden deres er elendig. Til tross for morens innsats finnes det ikke nok ressurser til å skape trygghet, forklarer Mihai.

– Og Darius kjenner foreldrenes utfordringer på kroppen, legger han til.

Darius liker Mihai.

– Når han ser meg i landsbyen, stopper han alltid for å snakke. Og jeg får bli

– JEG BER OM at ingenting skal stå i veien for at jeg kan dra på sommerleir igjen. For der kan jeg bare kan være meg selv.

For barn som Darius er sommerleir mer enn bare en ukes ferie. Det er et glimt av barndommen slik den burde være.

med på samlinger i kirken. Når han kommer hjem til oss, har han alltid med noe: Mat, skolesaker og andre ting som vi trenger. Han glemmer oss aldri.

Den ansvarsfulle 11 åringen har egne plikter. Han henter vann fra huset til tanten sin og ved til bestefaren, bretter klær og hjelper den ett år gamle søsteren. Han sørger også for gress til hesten og han rengjør stallen.

– Vi har mat, sier Darius.

– Og hvis vi ikke har det, jobber vi så vi får det. Favorittmåltidet hans er poteter med omelett. Det kan han lage selv, forteller han med et sjenert smil.

Motivert av kjærlighet

Darius jobber fordi han elsker familien sin. Hvert øre han tjener går til noe de trenger, for eksempel melk til lillesøsteren.

På skolen gjør han det bra i rumensk selv om foreldrene verken kan lese eller skrive, og derfor ikke kan hjelpe ham med leksene. Han er en smart og nysgjerrig gutt med et sterkt ønske om rettferdighet.

– Jeg vil hjelpe og beskytte uskyldige og straffe de som behandler andre dårlig, sier han alvorlig.

Lenge drømte han om å bli politi. Nå snakker han mer om å reise til

EN AV DARIUS gleder på sommerleir er å slappe av i hengekøya.

Men han har et stort hjerte, og mest av alt liker han å hjelpe andre. Derfor stikker han også innom kjøkkenet og tar i et tak der – helt frivillig.

Tyskland for å tjene penger. Darius vil så gjerne gi familien sin alt de ønsker seg.

– Kanskje et stort, fint hus og en vaskemaskin til mamma, sier han.

– Men mer enn noe annet ber jeg Gud holde dem friske og passe på dem.

– Han er et barn som altfor tidlig har lært om livets tunge realiteter – og om ansvar, sukker Mihai.

– Livet hans er ganske forutsigbart, men det er også fullt av plikter og problemer som må løses. Leken og gleden må vike.

Men så kommer sommeren – og

ViTakk og be for Misjon Uten Grensers arbeid

La oss fortsette å be for folket i Ukraina, og om visdom til landets og verdens ledere.

18.05–24.05 (Uke 21)

VÅRE KOORDINATORER

At medarbeidere som har direkte kontakt med barn og familier, ser hvert enkelt menneske og vinner tillit. Be også om glede og engasjement i arbeidet.

25.05–31.06 (Uke 22)

ARBEIDET I ALBANIA

For leder Monica Qerimi og hennes medarbeidere: om styrke og inspirasjon i arbeidet med å gi hjelp og formidle Jesu kjærlighet blant fattige.

01.06– 07.06 (Uke 23) ÅRETS SOMMERLEIRER

Om visdom og kraft for ledere og medarbeiderne. At alle som deltar får møte Jesus og oppleve glede og trygghet i en tid som er urolig i hele Øst-Europa.

08.06–14.06 (Uke 24)

ARBEIDET I BOSNIA HERCEGOVINA

For ansatte og frivillige medarbeidere i deres arbeid blant familier og eldre i et land der mange fremdeles sliter med traumer etter krigen på nittitallet.

15.06–21.06 (Uke 25)

SAMARBEIDET

MED LOKALE

MENIGHETER I

ØST-EUROPA

At det blir til velsignelse for både menigheter og lokalsamfunn. Om visdom i arbeidet med å støtte lokalmenigheter slik at fattige får hjelp i

egne nærområder.

22.06–28.06 (Uke 26) ARBEIDET I MOLDOVA

For leder Tudor Lungo og hans stab. Om visdom og inspirasjon til å formidle Guds kjærlighet i oppfølgingen av familier og barn i en krevende tid.

29.06– 05.07 (Uke 27)

MISJON UTEN GRENSERS LEDELSE

Om visdom til å ta riktige beslutninger. Om inspirasjon og glede i arbeidet, og styrke til å overvinne motgang. Be spesielt for Hans, som begynte som internasjonal leder nå i 2026.

06.07–12.07 (Uke 28)

VÅRE FRIVILLIGE MEDARBEIDERE

At Gud utruster, beskytter og velsigner de frivillige medarbeiderne i våre feltland. Om styrke og glede i arbeidet. Be fortsatt særlig for de frivillige medarbeiderne i Ukraina.

13.07–19.07 (Uke 29)

BARN I ØST-EUROPA SOM HAR FADDERE I NORGE

At denne kontakten vil gi håp og trøst til barna, og at de vil kjenne trygghet ved at noen tenker på akkurat dem. Be spesielt for barna i Ukraina.

20.07–26.07 (Uke 30)

AT MISJON UTEN GRENSER SKAL OPPFYLLE OPPDRAGET

om å nå ut til forsømte barn og fattige familier i Øst-Europa som ikke kjenner Jesus, slik at de kan bli kjent med han. Be om at våre medarbeidere skal få visdom i møte med enkeltmennesker.

27.08–02.08 (Uke 31)

DET EVANGELISERENDE ARBEIDET

At Guds kjærlighet skal skinne gjennom i alt som gjøres, og at de om mottar hjelp fra oss, også vil finne sin plass i et kristent fellesskap – og hos Jesus.

03.08–09.08 (Uke 32)

ARBEIDET BLANT ELDRE

At vi må nå dem som trenger det mest –med mat, medisiner og omsorg. Og at de får styrke, trøst og håp i troen på Jesus.

10.08–16.08 (Uke 33)

ARBEIDET BLANT SKOLEBARN

At utdeling av skolemateriell blir til velsignelse for dem som trenger det mest. Be for dem som står i dette arbeidet: at de får ta imot inspirasjon og oppmuntring fra Jesus – og dele det videre med barna.

17.08–23.08 (Uke 34)

BARNEMØTENE

At Guds ord som formidles på barnemøter i landsbyene, vil gi barna tro på Jesus og lede til et bedre liv for dem.

24.08–30.08 (Uke 35)

GIVERNE I NORGE

Om Guds velsignelse over alle som støtter arbeidet, og om et fortsatt engasjement for mennesker i ØstEuropa som trenger både forbønn og konkret hjelp.

31.08 – 06.09 (Uke 36)

ARBEIDET BLANT

FATTIGE FAMILIER

At hjelpen de får, skal gjøre det mulig å holde familiene samlet, og om at støtten skal sette dem i stand til å ta ansvar og forsørge seg selv.

07.09–13.09 (Uke 37)

UTDELINGEN AV

BIBLER OG KRISTEN LITTERATUR

At utdelingen må gå uhindret i alle våre feltland, og føre mennesker inn i tettere fellesskap med Jesus.

sommerleir.

Leir er pause

På leir føles livet lettere for Darius. Ingen plikter. Bare lek, latter og frihet til å være barn. Rolige morgenandakter og formiddager med undervisning og spill. Ettermiddager med hobbyaktiviteter, lagkonkurranser, ballongkamper og forskjellige typer løp. Kvelder med ro, sang og bønnestunder. I fjor ble barna kjent med Daniel i Bibelen og pionermisjonæren Hudson Taylor. De lærte om tro og tillit i vanskelige situasjoner, og om å ha en hensikt med livet.

På leir blir Darius minnet om at Gud bryr seg om ham, og det trenger han. Han kjenner på kjærlighet fra Gud og mennesker, og gleder seg stort over alt

det morsomme de er sammen om.

I landsbyen hans er det ikke kino, lekeplasser eller idrettsplasser – bare støvete veier og jorder. Mye på leir er fjernt fra hverdagen hans. Darius gir et eksempel:

– Der fikk jeg endelig smake iskrem, kald og søt. Hjemme har vi ikke penger til sånt.

Viktig voksenkontakt

– Mange på leiren kommer fra hjem der de får lite oppmerksomhet og oppmuntring, men her er de omgitt av voksne som trøster og investerer i dem, forklarer Stefanja, en av de frivillige medarbeiderne på kjøkkenet.

For Darius er den voksenkontakten en stor skatt. Stefanja er favoritten hans.

– Hun tar seg tid til å snakke med meg

og lytter til det jeg har å si.

Stefanja smiler når hun får høre det: – Darius er ung, men han har et stort, hjelpsomt hjerte.

Hun forteller om en 11-åring som kommer innom og skreller gulrøtter på eget initiativ.

– Hendene hans er vant med hardt arbeid, men han smiler mens han hjelper til. Sommerleiren er mer enn en ferie. Det er et sjeldent øyeblikk av ekte frihet og tilhørighet, avslutter hun.

Takket være din generøsitet er dette mulig: Takk for at du er med og inviterer barn som Darius på leir. Når stillheten vender tilbake etter leiren, bevarer de noe i hjertet sitt: glede, håp og minner om hvordan det føles å bare være et barn.

MIHAI ER KOORDINATOR i landsbyen til Darius – og medarbeider på sommerleiren. Det er godt å ha noen kjente barn og voksne blant den store gjengen av gutter og jenter som møtes på leir. På bildet over ser vi Stefanja bakerst til venstre.

INNSATS FOR ANDRE

Engasjert ungdom

Misjon Uten Grenser er så heldige å ha flere engasjerte ungdommer som ønsker å gjøre en innsats for andre. Det setter stor vi pris på.

THRINE-LISE ARNESEN HEAP

I over 20 år har Grenland

Folkehøgskole vært engasjert i å hjelpe Moldova. Hvert år reiser en stor klasse til Moldova for å se arbeidet og lære mer om landet og arbeidet vi driver der. Elevene får møte andre unge og blir litt kjent med deres interesser og utfordringer.

Gjennom hele året arrangere elevene forskjellige aktiviteter og sørger for at barn i tre forekjellige byer får matt etter skoletid, klær, medisiner og leksehjelp. I fjor samlet elevene inn 220 000 kroner til dette arbeidet. To ganger i året har de klesinnsamling i nærområdet i Porsgrunn. Da deles det ut 400 – 600 tomme plastsekker i postkassene, som hentes inn igjen fulle av klær uka etter. Klærne fra Norge blir satt stor pris på og vil varme godt.

De siste årene har også Sagavoll Folkehøgskole på Gvarv hatt klesinnsamling. I sitt lokalområde samler de inn klær og sorterer før det blir kjørt til Porsgrunn og videre til Øst-Europa.

Ungdomskonsulenter våre For å nå de unge har vi fire ungdomskonsulenter i små stillinger. To i Bergen og to i Kristiansand. De har som oppgave å nå ut til skoleelever og studenter for å informere om vårt arbeid i Øst-Europa.

Ungdomskonsulentene i Bergen har for eksempel arrangert en huskonsert for venner og kjente. Det ble en stor suksess.

De 70 fornøyde gjestene koste seg med en flott konsert. Det ble trangt, men alle fikk plass i sofaer, stoler og puter på gulvet. Etter underholdningen ble det servert kaffe og hjemmebakte kaker. Kakene var laget av frivillige ungdommer, og gjestene kunne vipse et valgfritt beløp. Pengene gikk til vedsekker for de som fryser i ØstEuropa.

Det ble samlet inn nok til hele 160 vedsekker. Tusen hjertelig takk for innsatsen og støtten.

I Kristiansand har vi også to flinke ungdomskonsulenter. De har ved flere anledninger stelt i stand til basar med fine gevinster. Nylig fikk de inn nesten

40 000 kr til vårt arbeid i Ukraina.

– Det er veldig gøy med basar. Da blir det godt oppmøte, god stemning og flott engasjement. Omtrent 90 unge var til stede, forteller de to fornøyd.

På ungdomsfestivalen Impuls i Stavanger ble det mange gode møter og samtaler. Der var det fokus på fadderprogrammet, og mange nye faddere meldte seg. Det er flott å se hvor interesserte de unge er, og vi er takknemlige for alle som vil bidra på sin måte.

TUSEN TAKK til alle som bidrar for å hjelpe barn, familier og eldre.

Hjelpen kommer fram og betyr mye for mottakerne.

GRENLAND

FOLKEHØGSKOLE har klesinnsamling i Porsgrunn hver høst og vår. Denne gangen ble samlet inn over femti sekker fulle av klær.

ODA TEIG smiler fornøyd etter dagens innsats. Det er godt å vite at alle disse klærne kommer fram til noen som trenger dem.

GURO KNUTSEN og INGA FIMREITE viser fornøyd fram noen av sekkene de samlet inn. Elevene satte raskt i gang med å sortere og pakke om for å sendes til sårbare barn og familier i Øst-Europa.

Økonomisk oversikt

INNTEKTER

Gaveinntekter

Testamentariske gaver

Materielle gaver

Andre inntekter

Sum inntekter

ANVENDELSE

Misjonsprogrammet:

Overføringer til feltarbeidet Hjemmemisjon og informasjonsarbeidet

Innsamlingsog administrasjonsarbeidet:

Innsamling av midler, kampanjer m.m. (fundraising) Administrasjon

Økning/reduksjon i egenkapital

43 472 244 1 186 590 9 507 734 1 847 729 56 014 297 40 013 521 3 392 438 10 618 087 46 640 248 1 956 797 12 295 018 1 914 207

Inntektsfordeling

Innsamlet pr. formål

Gaveinntekter (74,3%)

Materielle gaver (19,6%)

Andre inntekter (3,0%)

Testamentariske gaver (3,1%)

Fadderskap for barn (11,8%)

Der det trengs mest (32,2%)

Hjelp til Ukraina (0,5%)

Materielle gaver (20,2%)

Faste gaver (6,6%)

Familiefadderskap (14,5%)

God Jul i Øst (14,3%)

(44 698)

Noe av det du har vært

med på:

matesker til jul

måltider servert på suppekjøkken skolesekker til barn bibler distributert

(annen kristen litteratur)

mennesker har mottatt klær og utstyr studenter har fått utdanningsstipend deltakere på bibelbrevkurs ukrainske familier i krise har fått hjelp

Resultater :

frivillige medarbeidere i våre seks feltland samarbeidsmenigheter voksne mennesker har begynt å gå i en menighet

Slik er pengene brukt de siste 4 årene

Nøkkeltall I hht. innsamlingskontrollens norm:

1) Disponible-/innsamlede midler: 75%

2) Kostnader til formål (forbrukte midler): 82%

3) Adm. kostnader (forbrukte midler): 3%

Overføring til feltarbeid Hjemmemisjon og informasjonsarbeid Innsamling av midler, kampanjer mm. Administrasjon

Overskudd

HJELP TIL SELVHJELP

Familier får nytt håp

– Vi er veldig takknemlige for at dere tenker på oss og bryr dere om vår lille familie. Dere har gitt oss uvurderlig hjelp i vanskelige tider. Og nå har vi også fått denne flotte jordfreseren, sier Tatiana og Andrei rørt.

THRINE LISE ARNESEN HEAP

Familien Constantinov har vært med i fadderprogrammet i nesten fem år. De bodde i elendige kår, og strevde for å ta vare på de tre barna. Livet var vanskelig.

Da de ble invitert med i fadderprogrammet, merket de raskt en positiv endring. Maten og hygieneartiklene som kom med de faste leveringene fra Misjon Uten Grenser, sikret barna en bedre hverdag – uten sult og sykdom.

Med støtten fra faddere har de sakte fått gjort nødvendige utbedringer på huset. De har fått møbler og vinterved, og barna har fått skolesekker fulle av utstyr.

Etter skoletid kommer barna til misjonssenteret vårt der de spiser lunsj og jobber med lekser i trygge omgivelser.

Tatiana og Andrei forteller at omsorgen fra våre lokale medarbeidere og den lokale menigheten har gitt dem et rikere liv med Jesus. De er veldig takknemlige for all hjelp de har fått. Med manuell redskap og hardt arbeid

dyrker de på flere jordstykker, spredt over et større område. Arbeidet er tungt og tidkrevende. Nå møter Tatiana og Andrei vårsesongen med ny jordfreser og alle mulighetene det innebærer. Jorda vil bli godt bearbeidet for planting og gir håp om en god innhøsting av poteter og grønnsaker til både eget bruk og salg.

Jordfreseren kan også leies ut for å hjelpe andre bønder i nærheten. Dette vil gi en ny inntekt til familien. Sammen med inntekten fra grønnsakene de selger, vil det hjelpe familien mye.

– Det gir oss håp om en lysere framtid, sier Andrei takknemlig.

Nå kan du hjelpe andre familier – gi hjelp til selvhjelp.

SLIK KAN DU

HJELPE:

Bruk vårt kontonummer 2601 07 14140.

Merk innbetalingen med «Hjelp til selvhjelp» + eventuelt navn på familien. Overskytende beløp vil hjelpe flere studenter.

TUSEN TAKK! En splitter ny jordfreser gir gode muligheter for årets avling. Bonden kan også ta oppdrag og øke egen inntekt.

STØTT FAMILIER - GI HJELP TIL SELVHJELP!

DZUBUR, BOSNIA-HERCEGOVINA, MOTORSAG OG GRESSKLIPPER KR 9 800

FAMILIEN
FAMILIEN BUDNIK, UKRAINA, UTSTYR - HYLLER TIL MATBUTIKK KR 26 900
FAMILIEN KUNIC, BOSNIA-HERCEGOVINA, JORDFRESER OG MOTORSAG KR 13 300
FAMILIEN IKANOVIC, BOSNIA-HERCEGOVINA, VERKTØY OG MOTORSAG KR 13 300
FAMILIEN KARASIN, BOSNIA-HERCEGOVINA, JORDFRESER KR 11 100
FAMILIEN UZUNOV-PEEVA, BULGARIA, REDSKAP TIL BILOPPHUGGERI, KR 26 100.

FAREN BLE HARDT SKADET VED FRONTEN

Tiåring fikk pusterom på sommerleir

Da han kom på leiren, var Grygoriy stille. Han smilte sjelden og lekte ikke. Som mange andre barn i Ukraina har han blitt tvunget til å lære hva lidelse, tap og sorg er. Altfor tidlig.

Nettopp derfor har det vært så viktig for de ansatte og frivillige i Ukraina å tilby sommerleirer mens krigen raser. Hele 1000 barn var med på en av totalt ni sommerleirer i 2025. For Grygoriy fikk den uken stor betydning.

Far ved fronten

Tiåringen bor sammen med mor, far, storebror og en lillebror. Årene siden krigen brøt ut har vært veldig tøffe for dem. Grygoriy snakker gjerne om familien sin:

– Selv om vi ikke har penger, har vi det godt sammen, forklarer han, og fortsetter med å fortelle at faren hans har vært i hæren helt siden krigen startet i 2022.

– Han ville beskytte oss, men hjertet mitt hoppet over et slag hver gang telefonen ringte: Hva om noe hadde skjedd med ham?

Sin unge alder til tross er Grygoriy flink til å beskrive presset familien hans har levd under:

– Da pappa var ved frontlinjen, føltes

det som om livet stod stille. Og når vi ikke hørte noe på lenge, ble frykten enda verre. Jeg visste at mamma gråt om natten.

Men Grygoriy holdt fast ved én ting:

Håpet om at faren skulle komme trygt hjem, og at alt skulle bli som før igjen. Han forteller levende hvordan han så for seg at faren kom tilbake slik han kjente ham: sterk og smilende. Men slik ble det ikke. Da faren returnerte, var han alvorlig skadet. En granatsplint hadde truffet hodet hans. – Da pappa kom hjem, kunne han ingenting. Han kunne ikke gå eller bruke hendene sine. Jeg ble skremt av hvor annerledes alt var, forteller sønnen.

Tilbud om leir

Da Grygoriy ble invitert på sommerleir, ønsket han ikke å dra. Etter alt familien hans hadde gått gjennom, gjorde tanken på å være borte fra faren ham både bekymret og skyldbetynget. Faren trengte jo at han han hjalp ham.

Moren fikk overtalt ham.

Men Grygoriy slet med å være med på leken og i gleden.

Valentyn, som ble gruppelederen hans, hadde opplevd noe av det samme: – Faren min var også ved fronten i to år, så da jeg ble kjent med Grygoriys historie, kunne jeg forstå litt av hvorfor han var så stille og tankefull. Jeg har så vondt av ham og ble så glad da han begynte å dele og åpne hjertet sitt.

For Grygoriy ble det viktig at ingen tvang ham til å late som om han hadde det bra. Han ble ønsket velkommen akkurat som han var. I gruppesamtalene på kveldstid var det trygt nok til å fortelle og spørre, og Grygoriy hadde mange spørsmål. Om Gud, og om rettferdighet. Om godt og ondt, om å ønske hevn.

Etter som dagene gikk, gjennom å møte mild omsorg og trofast kjærlighet, skjedde noe veldig fint med Grygoriy, og mot slutten av leiren sa han det slik:

– Jeg vil være en av dem som bringer lys, dem som støtter.

DA PAPPA VAR

VED FRONTLINJEN, føltes det som om livet stod stille. Og når vi ikke hørte noe på lenge, ble frykten enda verre. Jeg visste at mamma gråt om natten. (Grygoriy, ti år, på sommerleir i 2025)

Trøst og glede

En sommerleir, der barna er omgitt av tålmodige medarbeidere, mye godhet og av bønn – blir for mange et sted der de finner trøst, og gleden vender tilbake, forklarer Valentyn.

Han forteller videre hvordan barna sang rundt leirbålet og leste Bibelen sammen. De lo mens de spiste og lekte i solskinnet. Og når en bølge av sorg kom, satt de stille sammen. Da ble Grygoriy minnet om at han ikke var alene.

Han oppdaget en livsforvandlende sannhet: Gud ser ham og har ikke glemt familien hans. Det tente et håp …

Maksim som er leirkoordinator, sier dette om hva en kristen sommerleir kan bety: – I krigens skygge blir leiren et fristed der barn som har opplevd tap, frykt og traumer endelig kan puste igjen. Her er de omgitt av omsorg, kjærlighet og aksept. Det hjelper dem å føle seg trygge. Og når de får sove uten sirener og leke uten frykt, kan til og med sår

KRIGEN HAR

MERKET Grigoriys familie for alltid. Men for Grigoriy ble sommerleiren det vendepunktet tiåringen trengte.

som de ikke klarer å uttrykke, begynne å leges.

Hjemme igjen

Sakte, stille, har også Grygoriys far blitt bedre. Fellesskap med støttende mennesker har bidratt mye til det. Grygoriy forteller om folk som kom besøk.

De hadde med seg med mat, hjalp faren med rehabiliteringen, lekte med barna. – De stilte ikke spørsmål, de bare var der, sier han.

Nå har Grygoriy begynt å se nytt lys i øynene til faren. Han smiler, og han har lært sønnen å spille sjakk.

Tiåringen beskriver han som en helt; en som kjemper hver dag – for å bli

bedre. Og det går framover. Han er ute av rullestolen, og selv om den ene hånden hans ikke fungerer, får han til mye med den andre.

– Pappa prøver å ikke være til byrde, men han trenger jo stadig hjelp, og vi prøver å være der for ham, smiler Grygoriy. Sommerleiren hjalp ham å gjøre et viktig valg:

– Jeg vil hjelpe mamma, klemme pappa – og til og med … til og med tilgi dem som skadet ham.

GRUPPELEDER

Valentyn ble en god støtte for Grygoriy på leiren. Men hjemme er det faren som er helten, for både Grigoriy og brødrene hans.

MANGE SIGNERTE

seg for fadderskap under Skjærgårdssang i fjor. Stikk gjerne innom standen vår og på lunsj i Sjøbua, slik at vi kan bli bedre kjent.

Sees vi på Skjærgårdssang?

7.–9. august samles flere tusen til Skjærgårdssang i Langesund.

Misjon Uten Grenser er festivalens misjonsprosjekt også i år. Vi håper du kommer innom standen vår! Vi vil i tillegg invitere deg til en bedre lunsj i Sjøbua sammen med en helt spesiell gjest.

Vi ser virkelig fram til å møte mange av dere støttespillere på Skjærgårdssang.

Misjon Uten Grenser er for andre år på rad misjonsprosjekt for denne populære musikkfestivalen, som samler mer enn 2000 mennesker. Det gir oss verdifulle muligheter til å fortelle om arbeidet vårt og nå ut til nye faddere – slik at enda flere barn får hjelp. Er du allerede fadder eller giver?

Ta gjerne turen innom standen vår for en hyggelig prat, slik at vi kan bli bedre kjent.

I fjor hadde vi en veldig hyggelig lunsj i Sjøbua sammen med flere av dere. Vi håper på å treffe enda flere denne gangen. I lunsjpausen på lørdag inviterer vi nemlig til en times samling med god mat og godt fellesskap. Du får møte en av dem som selv har vært

fadderbarn i Misjon Uten Grenser, og høre hvordan det har vært med på å forandre livet. Vi tror dette blir verdt å få med seg. Sjøbua ligger i idylliske omgivelser rett ved stevneområdet.

Og her kommer enda en god nyhet: Som leser av magasinet vårt får du en egen rabatt når du bestiller billett til Skjærgårdssang. Bruk kodeordet MISJON ved påmelding, så reduseres totalbeløpet med 200 kroner. Billettsalget går svært bra for tiden, så meld deg gjerne på allerede nå, dersom du trenger plass på campingen eller hotellet. Billettene bestiller du på sgsang.no.

For mer informasjon når det nærmer seg, kan du følge med i nyhetsbrevene på e-post. Får du ikke disse, kan du skanne QR-koden, eller gå inn på misjonutengrenser.no og registrere deg for nyhetsbrev der.

ALLTID UTSTØTT

Rom-folkets historie

I Romania lever hele 68 prosent av rom-befolkningen under fattigdomsgrensen, 45 prosent i «alvorlig materiell nød». Hvorfor er det slik? Kanskje det kan være noen svar å finne ved å se nærmere på historien?

TONJE S STANG

Ifølge FN er rom «den største og mest sårbare etniske minoriteten i dagens Europa». Blant de familiene vi møter i vårt arbeid, er mange rom, særlig i Romania. Behovene blant dem er annerledes og større enn hos de som ikke er rom. Veien de må gå for å bryte fattigdomssirkelen, synes lengre. Færre fullfører skolegangen, tar høyere utdanning, får fast arbeid eller lykkes i Hjelp til selvhjelp-programmet vårt.

Men det skjer. Derfor kan vi stadig dele oppmuntrende historien om romer som vil noe, og som får det til, i magasinet vårt og på bloggen. For dette er folk som er vant til å kjempe, selv om de ofte trenger hjelp til å finne retningen.

Et undertrykt folk

En liten utstilling på HL-senteret –Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter – i Oslo, supplerte

vår kunnskap om hva dette folket har vært gjennom. Tittelen var Romfolkets slaveri, og linjene som trekkes, er hjerteskjærende.

Det er grunn til å tro at rom alltid har vært et undertrykt folkeslag. Først i det nordlige India, der de har sine røtter, men forlot i tiden mellom år 500 og 1100. Trolig befant de seg allerede da nederst i kastesystemet og var sosialt undertrykte. Men som et folk med nomadisk livsstil, var de vant til å flytte på seg.

Vandringen bragte dem først til Armenia og Midtøsten, og så videre til Øst-Europa. På 1300-tallet kom de til den delen av Moldova som nå tilhører Romania, og Valakia, et fyrstedømme sør i Romania.

Den umenneskelige behandlingen som møtte dem der, var kanskje enda verre enn den generasjonene før dem hadde stått overfor. Hele veien et utstøtt folk,

men nå ventet det dem altså nesten 500 år som slaver.

Klostrene som slaveeier Det eldste dokumenterte beviset på at romer ble kjøpt og solgt, stammer fra 1385, da fyrsten av Valakia donerte 40 romfamilier til Tismama-klosteret. En slik handling ble sett på som fromhet, en måte for å vinne Guds gunst. Under umenneskelige forhold ble romene tvunget til å arbeide gratis med jorda, i husholdningen og med oppføringen av storslåtte byggverk. Da et annet kloster, Casin-klosteret, skulle bygges på 1600-tallet, ble det gjort av 2000 romslaver.

Klostrene var også store jordeiere, og med større eiendommer økte behovet for arbeidskraft. Slik ble klostrene blant de største slaveeierne. Noen få klarte riktignok å rømme, men romsk arbeidskraft og tradisjonsrike ferdigheter ble utnyttet av grådige slaveeiere som stadig ble rikere på deres

HUSKER DU

Gergana som hadde lite skolegang, men «grønne fingre»? Hun er rom, fra en familie som har dyrket jorda i generasjoner. Et veksthus og støtte gjennom Hjelp til selvhjelp, styrket både økonomien og familiesamholdet.

(Les mer i nr 2/25)

bekostning. Det er viktig å understreke at kirken også i andre deler av Europa utnyttet fattigfolks arbeidskraft i denne tiden. Et menneskesyn der fattige mennesker ble ansett som mindreverdige med et «livskall» om å tjene de rike, var heller ikke unikt. Husmenn var også vanlig i vårt eget land, men det romer ble utsatt for gjennom mange hundre år, strekker seg langt utover de krevende forpliktelsene fattige mennesker i andre områder led under.

Selv i dag ties det ofte om at Den rumensk-ortodokse kirke, sammen med datidens militære ledere og «bojarene», aristokratiet i området, kjøpte og solgte menneskelig arbeidskraft på samme måte som de omsatte jord og dyr. Klostrene gjorde en god gjerning, hevdes det, med henvisning til at romene fikk mat og ly. I det perspektivet, er det kanskje ikke så underlig at mange av dem vi arbeider blant, har en vanskelig relasjon til den ortodokse kirke.

MED STADIG

STØRRE sikkerhet antyder nyere forskning at traumer arves. Begrepet generasjonstraumer” refererer til at følelsesmessig smerte og uløst sorg kan gå i arv gjennom familier og påvirke DNAet til etterkommerne.

De fleste av de menighetene vi samarbeider med, har et annet trosuttrykk enn de ortodokse kirkene. Hvert år finner mange av de vi arbeider blant, sin plass i fellesskap som ikke har røtter tilbake til denne krevende tiden.

Misjon Uten Grenser støtter dessuten mennesker på bakgrunn av behov, ikke deres tro eller kirketilhørighet. Det er ikke minst nødvendig blant et folk som har opplevd så mye undertrykkelse fra nettopp kirken. På den annen side opplever vi en stor grad av åpenhet for evangeliet i arbeidet vårt, og det uttrykkes ofte en takk til Gud for den konkrete støtten mennesker får gjennom arbeidet.

Tross vold og sterk kontroll protesterte romske familier og samfunn gjennom å utvikle sin egen kultur. Hele tiden under slaveriet klarte de å ta vare på egne historier, håndverkstradisjoner, musikken de elsket og det nære fellesskapet.

Etter slaveriet

På 1800-tallet gikk perioden på 500 år da romene hadde bygd opp store formuer for sine slaveeiere mot slutten, etter press fra blant annet andre

Europeiske land. I 1855–56 fikk 250 000 slaver sin frihet, men ingen økonomisk kompensasjon eller jord. Heller ingen beklagelse. Bare slaveeierne fikk kompensasjon – for tap av verdifull arbeidskraft.

Skulle romene overleve, var de tvunget til å arbeide for sine tidligere slaveeiere. Andre ble marginalisert i byer.

Det juridiske slaveriet var altså over, men nye former for undertrykkelse, som fremdeles ser ut til å vare ved, begynte. En del forlot landet, enda en gang i håp om et bedre liv. Noen så langt nord som til Norge.

I EUROPA bor det i dag mellom 10 og 15 millioner romer. Tallene er usikre. De største gruppene finnes i Romania og Bulgaria. I Romania utgjør de mellom 3 og 8 prosent av befolkningen, nær 2 millioner. I Bulgaria cirka 4 prosent; 750 000.

Til tross for den lange varigheten og umenneskelige brutaliteten er rom-slaveriet nesten fraværende i historiebøkene, selv om rom-historie etter hvert har blitt valgfag i rumenske skoler. Romene har også fått sin egen minnedag, og det finnes en plakett i Tismama-klosteret som forteller om de 40 familienes skjebne. Men en ekte reparasjon krever så mye mer enn det.

Bildet er komplisert. De følelsesmessige arrene hos Europas rom-befolkning er åpenbare, og kanskje har det av den grunn vært ekstra viktig for dem å holde sammen og bevare sin egen kultur.

MISJON UTEN

GRENSER støtter mennesker på bakgrunn av behov, ikke deres etnisitet, tro eller kirketilhørighet. Det er nødvendig blant et folk som har opplevd så mye undertrykkelse fra nettopp kirken. Men åpenheten for evangeliet er stor, og takken til Gud er dypfølt. Disse barna har fått en barnebibel som de tydeligvis har stor glede av. Den er en av 5489 bibler som ble delt ut i 2025.

Vi finner det også interessant at nyere forskning med stadig større sikkerhet antyder at traumer arves. Epigenetikken har gitt oss begrepet ”generasjonstraumer”, som refererer til at følelsesmessig smerte og uløst sorg kan gå i arv gjennom familier og påvirke DNAet til etterkommerne.

Det er med andre ord mange grunner til å møte romfolk med mye godhet. Vi er takknemlige for muligheten til å stå sammen med dem og våre medarbeidere i Øst-Europa i dette viktige arbeidet.

Romer og romanifolk/tatere er to forskjellige etniske grupper i Norge, men begge kommer opprinnelig fra Nord-India: Taterne kom hit allerede på 1500-tallet, og den norske rombefolkningen fra ØstEuropa etter 1860.

De har hvert sitt beslektede språk ved siden av norsk: Tatere snakker romani, og romer romanes. Begge folkegruppene bærer på en lang historie om undertrykkelse, og begge er i dag regnet som «nasjonal minoritet» i Norge, sammen med jøder, kvener og skogfinner.

GLEDELIG RAPPORT FRA MOLDOVA

Menighetsvekst startet med barna

Da Misjon uten Grenser startet et nytt prosjekt

blant barn i landsbyen Visneovca, så ingen for seg alt det gode det skulle føre til – på kort tid.

Hvert år er det noen som flytter fra Visneovca. De må det om de vil ha arbeid, og nå bor det bare 900 mennesker i denne lille byen, langt utenfor allfarvei. Fattigdommen er stor. Derfor betydde det mye da 50 barn fikk hver sin fadder tidlig på høsten i 2025. Men ringvirkningene det skulle få, så nok ingen for seg …

Et viktig initiativ

Aktiviteten i den evangeliske menigheten på stedet hadde sunket med fraflyttingen. Pastor Vladimir beskriver kirken som «tom» før Elena, ei av de få aktive i fellesskapet, begynte å invitere fadderbarna til kirken hver lørdag.

Gjennom høsten møtte 35 av dem ganske fast opp på lørdagssamlingene, og to tenåringer som også er med i programmet, hjalp trofast til. De får nå lederopplæring.

Etter hvert begynte barna å komme på søndagsgudstjenester og små feiringer

som også ble dratt i gang. Noen av foreldrene slo følge, og pastor Vladimir kunne glede seg over at nytt liv begynte å spire i menigheten.

Julen 2025 ble helt spesiell. Da kom alle foreldrene! Kirkerommet var helt fullt, og barna sang og leste dikt.

– Noe slikt hadde jeg ikke sett på mange, mange år. Det var helt fantastisk, stråler pastoren. Han er slått av undring over Guds godhet.

Ringvirkningene

Nå kommer barna hver søndag. De deltar aktivt med sang og diktlesning, og de deler ting med hverandre.

– I løpet av denne korte tiden kan vi allerede se stor forandring i livet deres. De vokser i glede, tro og lydighet, forteller Boris, vår lokale medarbeider.

Fadderskap handler om mer enn å gi et barn eller en familie mat, skoleutstyr og emosjonell støtte, selv om alt det har stor verdi. Det som skjer i Visneovca, viser hvilke

ringvirkninger fadderprogrammet kan få for omgivelsene til disse barna og familiene.

Allerede i februar hadde alle de 50 barna i Visneovca fullført det første bibelbrevkurset som Misjon Uten Grenser tilbyr – og fått diplomer for det. Og de fortsatte med flere kurs. Slik blir de stadig bedre kjent med troen og Bibelen.

– På grunn av dem finnes det nå et nytt framtidshåp i denne kirken. Boris nøler ikke med å kalle det som skjer en vekkelse – som startet med at barna fikk faddere.

Reiser i 2026

Bli med på våre reiser – meld deg på nå

ENDELIG er kirkerommet fullt igjen. Barna synger, og foreldrene følger med. Menigheten har fått nytt liv gjennom fadderskap og samlinger for barna i landsbyen.

• MOLDOVA UKE 39/40 (sep/okt)

Påmeldingsfrist 01.07.26

Bli kjent med vårt arbeid i Øst-Europa. Du får oppleve hverdagen på nært hold på hjemmebesøk hos familier, og treffe barn på suppekjøkken og misjonssentre, der de samles etter skoletid for å få leksehjelp og være med på aktiviteter.

Kr 13 000

pr. pers.

Prisen inkluderer:

Reiser fra Oslo, Gardermoen flyplass

7 dagers opphold i delt dobbeltrom

Frokost

Lokal transport

*Tillegg for reise fra andre flyplasser ca kr 2 000*

* Tillegg for enkeltrom kr 2 000*

Kontakt Thrine-Lise på e-post theap@mug.no eller telefon 35 56 91 10

MELD DEG PÅ SÅ TIDLIG SOM MULIG

*Forbehold om prisendring på fly og hotell

Gaven som lever videre

Arv og minnegaver kan være sårt å snakke om, men vi er takknemlige for at stadig flere ønsker å gi en minnegave når en slektning har gått bort. Dette er en fin måte for å hedre deres minne, samtidig som gaven kan gjøre en stor forskjell i andres liv.

Mange velger å gi en stor eller liten del av arven til et prosjekt de har støttet over mange år. Giveren kan selv være med å velge hvordan gaven skal brukes. Disse gavene tar vi imot med stor ydmykhet og respekt.

De fleste velger å støtte vårt arbeid generelt, men noen har spesielle ønsker, som for eksempel sommerleir eller utdanning. Begge er viktig arbeid som kan gi barn og unge en bedre framtid. Tusen takk for alle små og store gaver. Sammen gjør de en stor forskjell.

Ta gjerne kontakt hvis du ønsker mer informasjon eller rådgivning om testament og arv.

ANDAKTEN | HANS EIVIND KROGH

er gift med Line og var grafisk designer i Misjon Uten Grenser i 22 år. Nå er han pensjonist, hobbyfisker, mye brukt trommis og tenåringspappa

Fred være

med dere

Med disse ordene møtte Jesus sine disipler etter oppstandelsen. I lys av historien, og med et skråblikk på samtiden, forstår vi fort at denne freden er noe annet enn fravær av krig. Etter at Jesus hadde lovet sine etterfølgere vanskelige tider med forfølgelse og kriger (Matt 24,6 og 9), toppet han det hele med å si at han skulle forlate dem. Forskremte lyttet de til ordene hans – og så sier han plutselig: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» (Joh 14,27).

Etter palmesøndag kommer det alltid en «palmemandag». Det fikk den begeistrede folkemengden som hadde hyllet den nye kongen, oppleve. De hadde jo ventet i årevis på Messias, han som skulle gjøre ende på den romerske okkupasjonen de levde under. I stedet utfordret han deres egne lederes kommersialisering av gudsdyrkelsen; de drev butikk på tempelplassen. Så synden var altså den «okkupasjonsmakten» han kom for å

befri folket fra. At hans rike ikke er ”av denne verden” beviste han tydelig da han til slutt ga sitt liv på korset, uten å ha krevd en eneste kvadratmeter land fra okkupasjonsmakten.

Betyr dette at vi ikke skal arbeide for fred i verden? Nei, selvfølgelig ikke. Be om fred for Jerusalem, oppfordrer Bibelen. Hele historien om jødefolket i Det gamle testamentet viser også at i tider da gudsdyrkelsen var på plass, hadde landet fred. Gud har ikke forandret seg.

Overført til vår tid blir da misjon et aktivt arbeid for fred. Historier fra misjonsmarkene forteller hvordan

budskapet om Jesus også har løst dype konflikter mellom stammer og folkeslag.

Denne vinteren har vi også sett kristne samle seg i lovsang i land der krigen har herjet for fullt. Fra bomberommene i Kyiv til gatene i Teheran lyder det: «Jesus er kongenes konge». Det er et tydelig vitnesbyrd om at freden som Jesus gir, bærer gjennom de uroligste tider.

Guds fred, kjære misjonsvenner og fredsskapere.

«Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» Joh 14,27

”For han er vår fred”... Ef 2,14

Bli fadder i dag

Sårbare barn

trenger din støtte

Mange østeuropeiske barn vokser opp i sårbare familier. De trenger din hjelp!

Bli fadder for et barn i dag

Skann og bli fadder!

Europa ved å gi kr. 300 pr. mnd.

Europa ved å gi kr. 300 pr. mnd.

Europa ved å gi kr. 300 pr. mnd.

Betalingsperiode:

Betalingsperiode:

Betalingsperiode:

Europa ved å gi kr. 300 pr. mnd.

Betalingsperiode:

MISJON UTEN GRENSER

MISJON UTEN GRENSER

MISJON UTEN GRENSER

UTEN GRENSER

(11

(11 si er)

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Nr 2 2026 by Misjon Uten Grenser - Issuu