Issuu

misjon

UTEN GRENSER | NR 1/2026

STREET MERCY

gir hjemløse nytt håp.

Les mer på side 20–23

BARNA SAMLER KVISTER som familien kan fyre med. Ved er for dyrt.

Les mer på siden 4–9

Alle trenger mat

Hvor bor du?

Å være fattig mens det er vinter kan være noe av det farligste et menneske kan oppleve. Kulda krever store kostander til ly og oppvarming – og klær til beskyttelse mot forfrysninger og nedkjøling.

Noen bor på gata. Andre bor i rønner og falleferdige hus. Jeg har besøkt et urovekkende stort antall boliger som ikke holder kulda ute, og hvor både tak og vegger er ødelagt. Likevel bor folk der. Barn, familier og eldre.

Vi i Norge bor som regel i gode, solide hus.

– Jeg vet hvor du bor, sa Jesus til menigheten i Pergamon. At han vet alt om hvor vi bor, er en trøst som inkluderer mer enn boligen og bekymringene våre rundt den. Å vite hvor vi bor betyr at han kjenner til vårt liv – det vi gjør og er opptatt av. Våre gleder og bekymringer. Det er godt.

Hjemme er der hvor hjertet er, sies det. På en måte kan man si at vi «bor» midt i det vi er opptatt og engasjert av.

Gud sier: «I det høye og hellige bor jeg – og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.» (Jesaja 57,15)

Har Gud to boliger? Nei, han har nok ikke et hjem og en fritidsbolig, slik noen av oss i Norge har. Ordene hos Jesaja forteller at til tross for storhet og velde, er Gud opp -

tatt av det ringe og svake. Hans hjerte er hos den som er knust og nedbøyd i ånden.

Skal vi bli inspirert av Gud? Forsøke å følge han og delta i hans arbeid? Det innebærer at vi også er villige til bo sammen med de som er knust og nedbøyd i ånden. Det vil si: ha hjertet der.

For litt siden besøkte jeg Valeriu. Han inviterte meg inn i sitt hjem, en rønne uten strøm eller vann. Han hadde ingen inntekt fordi han var syk. Han hadde akkurat begravet broren sin, og hadde gitt opp livet.

Jeg er så takknemlig for at han inviterte meg hjem. Det er der Gud bor.

SIDE 4: Barna jubler

– Nå kan de leke i snøen

SIDE 7: Vær med og be

SIDE 10: Overveldet av takknemlighet

Tusen takk til deg som har gitt mat til sultne

SIDE 12: Vårt oppdrag er å hjelpe

SIDE 16: Avvist ved fødselen

– Jeg ser Guds hånd over livet mitt hver dag

SIDE 19: Støtt studenter - gi et stipend

SIDE 20: Enkle ting skaper håp

MISJON UTEN GRENSER er en del av den internasjonale organisasjonen Mission Without Borders, som ble grunnlagt i 1960. Arbeidet i Norge startet i 1982.

VÅRT FORMÅL er å gi Guds ord og omsorg til fattige mennesker i Øst-Europa, og på den måten hjelpe dem til å skape seg et trygt og verdig liv; åndelig, emosjonelt og materielt. I våre giverland er formålet å informere om behovene i Øst-Europa og inspirere til engasjement for misjon og fellesskap med Gud.

Organisasjonen er tverrkirkelig og tilsluttet NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering. Medlem av Innsamlingskontrollen.

KONTAKTINFORMASJON: Moen 9, 3948 Porsgrunn misjonutengrenser.no post@misjonutengrenser.no Telefon 35 56 91 10 VIPPS 126833

GAVEKONTO 2601 07 14140 Færøysk konto 98700004312199

GENERALSEKRETÆR Runar Byberg, rbyberg@mug.no

ny familie

Nå har jeg fått en

SIDE 22: Reis med oss våren 2026

SIDE 24: Ida Oline har andakt

Hold brannen i hjertet levende

REDAKSJON

Ansvarlig redaktør: Runar Byberg Redaktør: Tonje Haugeto Stang Magasindesign: Publikk AS Grafisk designer: Adam Halsall Foto: Vegard Giskehaug, Adam Halsall, MWB, Adobe Stock/ Firefly og ArtList.io der ikke annet er oppgitt.

REVISOR Ernst & Young

FACEBOOK Misjon Uten Grenser INSTAGRAM @misjonutengrenser

LARISA OG BARNA samler kvister som de fyrer med. Det er nødt til, for ved er dyrt. Det de egentlig trenger, vil koste dem det samme som en gjennomsnittlig minstelønn i Moldova. Men så mye har de ikke.

MOR ER TAKKNEMLIG OG BARNA JUBLER

– Nå føler vi oss som prinsesser

For ikke lenge siden sto det et vakkert valnøttre i Larisas hage. Men det måtte hun hugge ned for å ha noe å fyre med. Vintrene i Moldova er ofte nådeløse. Prisen for å holde varmen er høy.

Larisa (49) har ikke råd til å være nostalgisk og sørge over treet som ble ofret forrige vinter. Hun har altfor mange utfordringer i livet sitt til å kunne bry seg om sånt. Hun skulle bare hatt flere trær …

Ved er dyrt

Hun og barna har samlet kvister som de fyrer med. Det har de vært nødt til, for ved er dyrt.

– Egentlig trenger vi mer enn en favn, kanskje halvannen, for å holde varmen gjennom vinteren, forteller hun.

Larisa vet hva det vil koste: I overkant av 3000 norske kroner, om vi regner om til vår valuta. Prisen er omtrent det halve av det vi betaler i Norge, men månedlig minstelønn i Moldova er på omtrent det den veden vil koste: 3000 norske kroner. Til sammenligning er snittlønna per måned i Norge cirka 37 500 for de som ikke har utdanning utover videregående skole.

Larisa har ikke i nærheten av 3000 kroner til ved. Hun skal fø fire barn, og er for tiden uten jobb. Hun har vært fast ansatt ved en lærfabrikk nær hjemstedet i flere år, men den stengte permanent for en tid tilbake. Utsiktene til å få noe nytt er så og si ikke-eksisterende.

Mannen drakk

Før hun mistet jobben ble hun separert fra mannen sin. For henne ble det til slutt den eneste løsningen: Han drakk altfor mye, og han skremte barna. I et område med trangt arbeidsmarked – i et land der arbeidsledighet er ensbetydende med økt fattigdom – blir hverdagen ekstra tøff når sånt skjer.

Larisa er fortvilet, men hun så ingen annen utvei for å beskytte det mest verdifulle hun har; barna sine.

Dem har hun stor omsorg for. Julia, den eldste, er 16. Hun var ti da

tvillingene Taisia og David ble født, og bare ett år etter kom minstejenta, Laura. Hun er fem. Julia har blitt en beskjeden og småflau tenåring som trekker seg unna når fotografen vil ta bilder. Hun får slippe, men de yngste stiller gjerne der de danser rundt i nye jakker. Mor Larisa smiler når en av dem sier at de «føler seg som prinsesser».

Bekymret mor

Som mor har hun kjent på stor uro ved tanken på at temperaturen der de bor ofte kryper godt under null om vinteren: Hvordan skal hun klare regningene og dekke barnas mest grunnleggende behov? Uten inntekt er det omtrent umulig å sørge for nok

varme, mat og klær.

Vinteren er verst. Husene i Moldova er vanligvis uisolerte, noe som selvsagt gjør situasjonen veldig utfordrende.

– Det er ikke mange jobbmuligheter her i landsbyen, forklarer hun, men nevner at mange tar sesongarbeid på jordene eller finner jobb langt hjemmefra. Det er ikke løsninger som redder henne: Sesongen er ikke så lang på deres kanter, og hun vil ikke reise fra barna sine. Tappert legger hun til at hun «takker Gud for at jeg klarer meg på et vis – blant annet fordi jeg får kjøpt mat på kreditt fra butikken».

DET GLEDER MOR Larisa å se at barna hennes danser rundt i nye vinterjakker. Før kunne de ikke leke i snøen, og de frøs på vei til og fra barnehagen, men nå er det vårtøyet de måtte klare seg med tidligere, byttet med varme vinterklær.

– Kjøpmannen kjenner meg og stoler på at jeg betaler tilbake, forklarer hun.

Den tilliten vil hun ikke misbruke, så de lever svært forsiktig.

Huset hun og barna bor i, låner de av en slektning. Det er lite og forfallent. Men Larisa prøver å ta tak. Og hun er flink! Hun har reparert vedovnen og bygget opp veggen bak den, så hun ikke barer fyrer for kråka. I tillegg har hun fikset taket som holdt på å falle ned.

Reparasjonene hun har fått til, hjelper litt, men huset trekker og har dessuten verken bad eller kjøkken. Familien på

Vær med og

be for …

MISJON UTEN GRENSERS ARBEID

Situasjonen i Ukraina er fremdeles svært vanskelig og uforutsigbar. Vi vil oppmuntre alle til å ta den med i bønnene også gjennom denne vinteren, sammen med bønneemnene nedenfor:

23.02 – 01.03 (Uke 09)

ARBEIDET I UKRAINA

(24.2 er nasjonal bønnedag I Ukraina). Be om styrke og beskyttelse for leder Volodymyr Brychuck og resten av staben. Om at de skal kjenne seg omsluttet av Gud, og at de når fram med trøst, håp og praktisk hjelp til dem som trenger det mest.

02.03 – 08.03 (Uke 10)

UTDELING AV BIBLER OG KRISTEN

LITTERATUR

At mennesker gjennom det de leser får et tettere fellesskap med Jesus, og at ingen må hindre utdelingen.

09.03 – 15.03 (Uke 11)

ALLE I NORGE SOM STØTTER ARBEIDET

Takk for hver enkelt, og be om Guds velsignelse og om fortsatt engasjement for mennesker i Øst-Europa.

16.03 – 22.03 (Uke 12)

ARBEIDET I ROMANIA

Om inspirasjon og visdom for leder Alexandru Danilenko og hans medarbeidere, og om Guds velsignelse over de som mottar hjelp og støtte.

23.03 – 29.03 (Uke 13) BARN I ØSTEUROPA

Om fortsatt utvikling av gode hjelpeprogrammer som vil utruste barn i Øst-Europa til å klare seg selv når de blir voksne.

30.03 – 05.04 (Uke 14) PÅSKEFEIRINGEN

At påskebudskapet skal bli til oppmuntring for mennesker i ØstEuropa, og at de lokale, evangeliske menighetene finner gode måter å feire på. (Den ortodokse kirke feirer påskedag 12. april dette året)

Vi

06.04 – 12.04 (Uke 15)

TROFASTHET MOT KALLET

At Misjon Uten Grenser skal gjøre vårt beste i tjenesten, slik at fattige og forsømte barn og familier i Øst-Europa blir kjent med Jesus.

13.04 – 19.04 (Uke 16)

LEDERTRENING

At alle barne- og ungdomsledere i arbeidet i Øst-Europa som deltar i vårt ledertreningsprogram, blir utrustet og inspirert til å dele budskapet om Jesus.

20.04 – 26.04 (Uke 17)

BARN MED FYSISKE OG PSYKISKE HANDICAP

At ledere og medarbeidere som arbeider blant dem, får visdom og inspirasjon, slik at barna får hjelp til å leve et verdig liv og erfare Guds kjærlighet.

27.04 – 03.05 (Uke 18)

FAMILIER I FADDERPROGRAMMET

At enda flere av de disse familiene får kunnskap om hvordan de selv kan bidra til å bedre sin livssituasjon.

04.05 – 10.05 (Uke 19)

FRØPAKKENE SOM DELES UT

At de skal gi god avling, slik at fattige familier får nok mat til å klare seg gjennom den kommende vinteren, og at de kjenner seg verdsatt gjennom hjelpen de får.

11.05 – 18.05 (Uke 20) DE ELDRE

At de får styrke og håp i troen på Jesu gjennom den støtten de får; mat, medisiner og omsorg. Og at vi når de som trenger det mest.

fem må vaske seg i et vaskevannsfat, og maten tilbereder de ved et liten bord ved ovnen – i et rom på åtte kvadratmeter.

Glade barn – tross alt

Da Larisa hadde jobb, kunne hun levere de tre yngste i barnehagen på vei til arbeidsplassen, som lå rett i nærheten.

– Som fast ansatt fikk jeg også statlig barnestøtte, forteller hun. Da jobben ble borte, mistet hun også den. Men barna går fortsatt i barnehage – og elsker det. De mangler bare klær som er tilpasset årstiden. Tynne jakker og joggesko som passer bedre om våren, gjør at de fryser. Ikke rart kooridinatoren ble godt tatt imot da han kom med varme klær.

– Tusen takk for klær og sko til barna, sier Larisa. Det varmer morshjertet hennes på en helt spesiell måte at barna hennes har det de trenger; både Julia, som skal på skolen, og de tre minste som skal i barnehagen.

– Tenk nå kan de leke i snøen – og føle seg som andre barn, smiler mor.

For heldigvis har de tre yngste fått faddere gjennom Misjon Uten Grenser. Derfor kom Oleg, den lokale kooridinatoren, på besøk da bekymringene virkelig red småbarnsmoren. Han besøker dem jevnlig og sørger for at barna får nødvendig hjelp, samtidig som resten av familien også tilgodeses.

Denne gang hadde han med seg vinterklær til barna, til stor glede. Ikke minst jublet de to småjentene som fikk matchende rosa jakker og nye vintersko. Mor er takknemlig.

Også fordi Oleg hadde med 500 kilo vedbriketter for å holde huset varmt gjennom vinteren.

Oleg forstår godt både bekymringen Larisa og andre foreldre kjenner på, og gleden over det han har med.

– Om vinteren er briketter, klær, sko, sokker, tepper og andre varme ting en enorm velsignelse for dem som har det vanskelig. I denne landsbyen bor det 3 000 mennesker, og 80 prosent lever i dyp fattigdom. Hvis de har inntekt, går den kun til det mest nødvendige –strøm og mat. Mange må selge husdyr som griser eller kyr for å kjøpe bukser,

jakker og vintersko. Som oppvarming henter de greiner eller får en vedstabel som betaling for sesongarbeid i skogen. Slik overlever de, forteller han. Forrige vinter fikk 300 familier i avsidesliggende landsbyer vedbriketter. Du kan hjelpe en familie som Larisas denne vinteren.

DET VAR STOR STAS da Oleg, lokal koordinator, kom på besøk med vinterklær til barna.

DE HAR TROSSET KRIGENS UNORMALITET

Overveldet av takknemlighet

Verdens nød plager meg, og i det siste har jeg snakket om folks skjebne på innpust og utpust. Å møte mennesker i deres kamp for livet, for verdighet og håp, rører ved noe dypt inne i meg.

RUNAR BYBERG

I det siste har jeg besøkt mange mennesker som har satt dype spor. Hver enkelt av dem har opplevd smerte på forskjellige nivåer. Noen er forlatt av sine kjære og strever med ensomhet og avvisning samtidig som de kjemper for overlevelse og verdighet. Andre har truffet bunnen i livet sitt. På en livsfarlig måte utsletter det livsgrunnlag og fremtidshåp.

Fattigdom er veldig ødeleggende for mennesker. En forbannelse det er vanskelig å komme fri fra.

Jeg har ofte delt mine opplevelser. Jeg har informert og fortalt, invitert til innsats og nødet folk til å hjelpe. For det trengs virkelig. Jeg har brukt alle tenkelige kanaler: aviser og blader, gudstjenester og konserter, tv og internett – og sosiale medier. Jeg innser at det er en ting jeg ikke har sagt nok. Det er:

Tusen takk!

Tusen takk til deg som har inkludert å hjelpe mennesker i nød som en del av din Jesus-etterfølgelse. Ikke alle gjør det. Noen kan virke mest opptatt av det åndelige og evige. Paulus oppmuntrer Titus til å tale slik at alle som har kommet til tro, blir ivrige etter å gjøre gode gjerninger. Det gjør du!

Jesu kall til etterfølgelse inviterer oss til grunnleggende trospraksiser som er viktig for vår egen vekst og utvikling, vårt felleskap og for verden. Det handler om bønn, bibellesning, vårt vitnesbyrd og vår hjelpetjeneste. Om vi dropper èn eller flere av dem, går vi haltende inn i fremtiden.

Tusen takk til deg som har stått opp for den svake. Tusen takk til deg som har hjulpet den som har opplevd urett, blitt forlatt eller sveket. Din handling har lindret, trøstet, gitt håp og styrket barn og voksne. Takket være deg er det fortsatt liv og fremtid.

Tusen takk til deg som har gitt mat til sultne, kledd nakne og frosne og

gitt ly til hjemløse – enten det er i ditt eget hjem eller gjennom varmestuer, organisasjoner eller hjelpeprogrammer.

Til deg som har vært med å sette mat på bordet i julen til sultne familier i Øst-Europa, vil jeg overbringe en stor takk! Din gave til matesker har gitt sultne barn mette mager. Usunn mat er som regel rimeligst, men din gave har gitt sunn mat til barn som skal vokse, utvikle seg og lære.

Det er godt kjent at stress og usikkerhet gjør foreldrerollen vanskelig. Fordi du har gitt, har slitne og engstelige foreldre en alvorlig bekymring mindre, og slik har du hjulpet foreldre til å bli en bedre forelder. Det er barna også takknemlige for.

Utenforskap kommer i mange versjoner. Din hjelp til mat har gjort at familier har kunnet delta i julefeiringen. Med mat fra matesken de fikk, har de trosset krigens unormalitet, sultens plage og fattigdommens handlingslammende

I 2025 møtte jeg Valeriu, som jeg skriver om i lederen på side 2. Jeg kan formidle en takk fra ham. Valeriu står midt i kampen mot håpløsheten, men fordi han får besøk, litt mat og forbønn, finnes det fortsatt en strime av håp.

skam – og feiret jul. Det gir barna del i felleskapets tradisjoner med tilhørighet og samhold.

Din hjelp har ikke bare handlet om distribusjon av ressurser, men formidler også verdighet og håp. Hjelpen lar folk slippe skammen ved å stå i lange matkøer. Den gis med omtanke, verdighet og håp, på hjemmebesøk i form av mat til de sultne, klær til de frosne og brensel til de kalde.

Fra utslåtte, fattige og syke i våre naboland i Øst-Europa vil jeg videreformidle en stor takk til deg som på generøse måter har hjulpet mennesker i nød! Opplevelsen av å ha «søsken» i andre land som bryr seg om deres krise, gir krefter til å fortsette kampen for tilværelsen. Takk for at du med din hjelp gir mennesker mot og styrke.

Tusen takk til deg som lar krigens smerte og gru i Ukraina motivere deg til å hjelpe. Vi forstår neppe angsten som griper tak hver dag og som gjør det vanskelig å sove. Vi forstår ikke sorgen etter alle de drepte og sårede; barn, foreldre, slektninger og venner. Ingen er skånet. Likevel har din hjelp til Ukrainas folk gitt trøst og mobilisert til overlevelse. Din hjelp er betydningsfull, og familier i Ukraina ber meg bringe takken videre!

Din hjelp viser at kjærlighet er sterkere enn krig.

Jeg ønsker å videreformidle takknemlighet fra de mange som er har fått hjelp. Men jeg må takke deg selv også.

Din hjelp til mennesker i nød betyr mye for meg personlig. Den gjør at jeg kan våkne hver dag med ny energi og med en følelse av hensikt. Jeg får mot til å fortsette å forsøke å hjelpe de som er nederst i samfunnet. De som lider, de som ikke kjenner Jesus.

Jeg tror ikke jeg har takket deg nok for det. Takk for at du velger å ha oss i livet ditt. Takk for din trofasthet.

Takk for at du er en av våre fantastiske venner.

Tusen takk!

VÅRT OPPDRAG ER Å HJELPE

Der fattigdommen rammer hardest

– Fattigdommen er ille i Norge også, hører vi ofte. De som sier det, har helt rett. Fattigdommen er ille overalt. Likevel kommer vi ikke unna dette: Fattigdommen i Øst-Europa er kanskje den verste i hele verden.

TIDLIGERE var vårt oppdrag i Øst-Europa å støtte kristne familier med bibler. Da grensene åpnet og bibler ble tilgjengelige, kom fattigdommen til syne.

Når matkøene hos Frelsesarmeen dobles her hjemme i Norge, kryper utfordringene nærmere oss. Vi forstår godt de som hevder at vi må hjelpe «våre egne» først. Mange gjør begge deler: støtter arbeid blant mennesker som sliter i vårt eget land, og strekker engasjementet sitt utover våre landegrenser. For Misjon Uten Grenser handler det også om et kall: Oppdraget vårt er å gi langsiktig hjelp til mennesker i Øst-Europa som er i nød. Og nøden i de landene der vi arbeider, erfarer vi at er på et annet nivå enn den fattigdommen vi møter i velferdsstaten Norge.

Noe av svaret på hvorfor det er slik, finner vi kanskje ved å ta et tilbakeblikk. For hvordan har land, en kort flytur fra vårt eget, havnet i den overveldende situasjonen vi erkjenner at de er i?

Nytt oppdrag

Misjon Uten Grenser har vært til stede i Øst-Europa siden 1960-tallet, den gangen Sovjetunionen holdt sitt jerngrep om disse landene. Trosfriheten var begrenset, og oppdraget den gangen var å smugle bibler og kristen litteratur gjennom høyt kontrollerte grenser. Målet var å støtte pastorer og andre kristne, og hjelpe dem å vokse åndelig og dele evangeliet blant sitt eget folk.

Da Sovjetunionen falt, ble elendigheten i Øst-Europa synlig for resten av verden. Undertrykkelsen av vanlige borgere hadde vært massiv. Forholdene var uverdige, ikke minst på landsbygda. Tusenvis av barn var plassert på barnehjem, og mange av dem var bundet fast i sengene sine, alvorlig underernærte, uten medisinsk hjelp og uten emosjonell omsorg.

Måten industrien var bygd opp på, med fabrikker i flere land som var avhengige av hverandre, førte til nedleggelser og økt arbeidsledighet. Fordi de store jordbrukssamvirkene også falt sammen, mistet enda flere jobbene sine. På kort sikt gikk forholdene fra vondt til verre. Friheten kostet dyrt.

Da grensene ble åpnet, falt behovet for å smugle bibler bort. Oppdraget ble endret, nesten over natten. Misjon Uten Grenser, som i Norge het Kristne Østmisjon, tok en ny beslutning: Vi vil hjelpe barnehjemsbarna, fattige familier og eldre.

Tømmes for ressurser

Over 30 år etter holder fattigdommen fortsatt en klam hånd over Øst-Europa. Landene har slitt med å komme seg på fote økonomisk. Gjenreisningen tar tid, men gode krefter kjemper hver dag mot stor arbeidsløshet og korrupsjon. Som for eksempel i Moldova, det lille landet mellom Ukraina og Romania –på størrelse med Vestland fylke – med 2,6 millioner innbyggere på papiret. I 1990 var folketallet nesten 4,3 millioner.

En av våre kontakter sier dette om landet sitt: «Av 2,6 millioner er cirka en million til enhver tid utenlands for å jobbe, og en million bor i hovedstaden. Blant dem er det noen svært rike, mange studenter og et betydelig antall med lav inntekt. Resten, omtrent 600 000 mennesker, bor i mindre byer og på landsbygda. Hvem er de? Det er de gamle, de syke, barna og de fattigste».

Det hun beskriver, er en virkelighet der desperate mennesker drives ut av landet på leting etter arbeid. Barna blir

igjen hjemme – noen ganger med en av foreldrene, ofte hos en bestemor eller hos naboer i landsbyen. I bygatene våre treffer vi iblant noen av disse som har forlatt landet sitt for en tid. De tigger eller forsøker å selge sine produkter. «Lykkejegere», kaller noen dem. Men den lykken de søker, ligger flere hakk under det vi regner som akseptabel levestandard.

I Moldova er ikke minst landsbygda preget av fattigdom. Mer enn 40 prosent av befolkningen der evner ikke å dekke grunnleggende behov som mat, klær og bolig, selv om rundt 75 prosent av landet er oppdyrket og

landbruket er viktig. Men jorda er mange steder lite fruktbar etter år med hard bruk av plantevernmidler. Landet har også vært kraftig rammet av både flom og tørke. Mange utnytter hver kvadratmeter på egne tomter, om de har det, til å dyrke grønnsaker til eget forbruk. Men sesongen er begrenset, og det bidrar også til å gjøre fattigdommen i Øst-Europa ekstra krevende.

Dårlig vann- og sanitærsystem fører til at mange blir syke. Helsehjelp er lite tilgjengelig. Landsbyene ligger ofte langt unna nærmeste sykehus, og transportmulighetene er dårlige.

FATTIGDOMMEN på landsbygda er verst. Der strever 40 prosent med å dekke grunnleggende behov, som mat, klær og hus. Utstyr som vi hadde kastet, brukes her. Kjøleskap og vaskemaskin, som vi ser på som nødvendig, er luksus for mange.

MANGE SER INGEN

annen utvei enn at mor og/eller far drar utenlands i lange perioder i håp om å finne arbeid. Gjennom familiefadderskap og Hjelp til selvhjelp arbeider vi for at familier skal slippe å splittes på denne måten.

Mange har ikke råd til medisiner. Korrupsjon er et utbredt problem, og pasienter må betale ekstra for å få reell hjelp.

Et gjestfritt folk

Som for de andre landene i regionen, har krigen i Ukraina de senere årene ført til ekstra høye priser på strøm, mat og drivstoff. Moldova mangler egne energikilder og er avhengig av import fra Russland og Ukraina. Høye strømpriser har nå økt ytterlige. I 2024 var inflasjonen på sju prosent, mot vel tre i Norge. Hardest rammes de som hadde lite fra før. Med månedsinnteker ned mot 2000 norske kroner, er det

ikke lett å holde uisolerte hus varme. Lar man en liten elektrisk ovn stå på gjennom kalde vinterdager og -netter, er hele lønna brukt opp lenge før måneden er over – og det kun på strøm!

Samtidig bor nå 136 000 flyktninger fra Ukraina i Moldova, mens over en million har brukt landet som transittland på vei mot vest. Denne store strømmen av flyktninger har lagt press på Moldovas allerede sårbare helsevesen, utdanningssystem og sosiale tjenester. Men tross egne økonomiske utfordringer, har folket i Moldova åpnet sine hjem og hjerter. Det landet som har vært det fattigste i Europa i mange år, huser et gjestfritt folk!

Ingen velferdsstat

Dette landet og de andre fattigste i Europa – Ukraina, Romania, Bulgaria, Bosnia og Albania – er vårt oppdrag. Det betyr ikke at vi er blinde for den økende fattigdommen i Norge. Men i en velferdsstat som vår, er mulighetene for å få hjelp mer tilgjengelig enn i land som Moldova. Selv om visse velferdsordninger er på plass også der, oppfyller de aller fleste vi arbeider blant, ikke kravene til å kunne benytte seg av dem.

Derfor er vi takknemlig for at vi, sammen med dere som er våre trofaste givere og faddere, kan støtte disse menneskene. Og vi vet at det nytter.

En mateske og jevnlige besøk av en koordinator har for mange blitt det første skrittet på vei ut av et liv i den verste fattigdommen.

Etter skoletid, stipender for videre utdanning og Hjelp til selvhjelpprosjekter, alt forankret i kontakt med lokale menigheter, er nestekjærlighet som forandrer liv.

AVVIST VED FØDSELEN

Stipend åpnet veien til legeyrket

Da Iana ble født, ville ikke moren ta henne med hjem fra sykehuset. Det ble en brutal start på livet. Nå er Iana tilbake på sykehuset – ikke som et offer, men som nyutdannet lege.

MED STIPEND fra

Misjon Uten Grenser fullførte Iana legeutdanningen i fjor vår. Nå jobber hun ved sykehuset i Moldovas hovedstad Chișinău.

AGNAR MOSTAD

På en reise i Moldova i høst møtte vi 25 år gamle Iana. Hun er en av dem som har fått utdanningsstipend gjennom Misjon Uten Grenser. Den tøffe starten på livet skulle kanskje ikke tilsi at Iana ville bli ei rakrygget og velutdannet dame med hjerte for å hjelpe andre. Men ved Guds hjelp er hun blitt nettopp det.

Iana har aldri fått noe svar på hvorfor moren ikke ville ha henne, men hun tror det var noe vondt i relasjonen til faren som gjorde at moren ikke aksepterte henne som sin datter. For Iana startet livet med total avvisning.

Vokste opp hos «bestemor»

Nyfødte Iana ble overlatt til ei grandtante. Hun hadde en sterk tro, og opplevde å få en tiltale fra Gud om å ta seg av den lille, sårbare jenta. For Iana ble hun bare hetende «bestemor».

– Hadde ikke Gud vært i bestemors hjerte, så hadde hun ikke tatt imot meg. Jeg var en fremmed for henne. Men Gud la en spesiell kjærlighet ned i henne, slik at hun ville ta seg av meg, forteller Iana beveget.

Bestemor var svært fattig. Alt de to hadde å leve av, var pensjonen på 360 norske kroner i måneden. Iana husker det godt, for det var hun som gikk på postkontoret og hentet pensjonen. De måtte alltid spare der de kunne. Det var sjelden råd til melk, men noen få ganger klarte bestemor å få kjøpt litt, slik at hun kunne lage pannekaker til Iana. Da var det rene høytidsstemningen hjemme.

Vann hentet de i brønnen. Huset de bodde i, var kaldt og trekkfullt.

Tilgangen til ved var dårlig, men bestemoren fant kvister som de fyrte med. Vinternettene var nådeløse. – Vi tente i peisen på kvelden og gikk og la oss. Om morgenen hadde vannet i bøtta frosset til is, minnes Iana.

Fant fellesskap i kirka

Bestemoren tilhørte en liten, lokal kirke som bestod av ni eldre damer. Dette ble et viktig fellesskap, som gjorde at Iana og bestemoren kjente på støtte. Den tøffe hverdagen med lav inntekt gjorde dem også ekstra avhengige av Gud.

– Jeg forstår ikke hvordan bestemor klarte å sette mat på bordet. Iblant ga noen oss mat. Det var Gud som forsørget oss, for vi hadde alltid noe å spise.

Moren til Iana bodde i samme landsby som henne, bare en og en halv kilometer unna. Likevel hadde de ingen kontakt – foruten en årlig bursdagshilsen. Men ingen gave. Siden har Iana heldigvis fått høre at moren er stolt av henne og det hun har fått til. Og det har hun all grunn til å være.

Drømte om å bli lege

Iana var nemlig ei intelligent og hardtarbeidende jente som tok skolearbeidet på største alvor. Det skulle vise seg at den lille jenta var skarpere enn de fleste, og karakterene hennes var på høyeste nivå. I dag snakker hun hele fem ulike språk!

Fra hun var liten, hadde Iana en drøm om å bli lege. Da hun hadde fullført skolen, søkte hun seg til medisinstudiet i Chisinau, hovedstaden i Moldova. Den harde jobbingen hadde gitt resultater: Det året var hun søkeren med de aller beste karakterene.

Som student måtte hun betale for hybel, mat og reiser hjem til landsbyen. Den fattige, men sjenerøse ”bestemoren” delte halve pensjonen med henne, men det var trangt og vanskelig for dem begge. På denne tiden fikk Iana tilbud om stipend gjennom Misjon Uten Grenser. Iana uttrykker stor takknemlighet til giverne som stilte opp for henne på denne måten. Takket være stipendene klarte den iherdige landsbyjenta å fullføre studiene, og i fjor vår var hun ferdig utdannet lege.

Gud er trofast

Iana, som aldri har møtt sin far, og som var uønsket av sin egen mor, er nå i jobb som lege i Chisinau. Hun som opplevde å bli avvist som nyfødt på sykehuset, kan nå, på grunn av Guds kjærlighet, gi hjelp til andre – nettopp på det stedet hvor hun fikk en så tøff start på livet.

Iana har kjent på mye avvisning gjennom livet. Mens hun studerte, døde også bestemor, noe som holdt på å knekke henne. Men Iana fant styrke hos Gud, slik hun hadde lært. Nå har hun også fått en ny familie. I kirka hun tilhører, har familien til ei venninne tatt Iana under vingene sine. Hun treffer dem hver helg, og høytidene feirer hun sammen med dem. – Jeg ser Guds hånd over livet mitt hver dag. Jeg overgir alle situasjoner til han og ber han om å lede meg, smiler Iana, som takker Gud for hans trofasthet.

Stipender

For mange unge fra familier som strever med fattigdom, er stipender helt avgjørende for å gjennomføre

studiene. De dekker utgifter til skolepenger, skolemateriell, hybel og transport. Stipendene gir mer enn bare muligheten til å starte på en utdanning. Studentene får også tett oppfølging fra våre studentveiledere underveis, noe som bidrar til at de fullfører.

Et stipend dekker inntil ett års utdanning, og som giver binder man seg ikke til å gi for flere år framover. Det er mulig å betale for et helt stipend, eller gi en mindre sum. Vil du være med å gi utdanning i gave? Alle små og store bidrag hjelper studenter som Iana.

HVORDAN GI STIPEND?

Bruk vårt kontonummer 2601 07 14140.

Merk innbetalingen med «stipend» eller navn på student. Eventuelle overskytende beløp vil hjelpe flere studenter.

Støtt studenter – gi et stipend

BERNARD GUGA, ALBANIA SYKEPLEIE, KR 7 400

XENIA RAVLO, MOLDOVA SYKEPELEIE, KR 12 000

SAMUEL LONATAN POTOP, ROMANIA ELEKTROFAG, KR 4 900

SIMION PAVLOV, MOLDOVA GEOGRAFI BACHELOR, KR 8 400

VALERIA LITOVSCIUC, MOLDOVA BYPLANLEGGING OG ARKITEKTUR KR 6 200

EMINA RAVANCIC, BOSNIA-HERCEGOVINA ØKONOMI-ADMINISTRASJON, KR 7 500

NÅ HAR JEG FÅTT EN NY FAMILIE

Hjemløs mann finner håp gjennom Street Mercy

– Det vanskeligste med å være hjemløs er ikke sulten. Men hvordan folk rundt deg ignorerer deg, som om du er usynlig. Det er krevende i det hele tatt å føle seg som et menneske.

TONJE H STANG

Det er Alexander som sier det slik. Han er hjemløs, 42 år gammel, fra Sofia, hovedstaden i Bulgaria.

Alexander har vært hjemløs i åtte år. Bakgrunnen hans er tøff. Først døde faren hans. Familien brøt på en måte sammen da det skjedde, og Alexander valgte å dra. Situasjonen i hjemmet tilspisset seg enda mer da moren og broren ble alene, og ikke lenge etter døde moren i et fall – fordi Alexanders bror hadde slått henne.

En ødeleggende vei

Alexander ble dypt rystet, og i kampen for å bearbeide den traumatiske hendelsen, begynte han å drikke og havnet i et destruktivt miljø. – Jeg trodde aldri jeg skulle ende opp som hjemløs, sier han ettertenksomt.

42-åringen hadde en familie, et hjem og kjente seg trygg, forteller han. – Og så, nesten over natta, hadde jeg ingenting.

Veien han gikk inn på, førte ham raskt utfor bakke. Han forteller om såkalte venner som kranglet, om brutale håndgemeng og om skader han har fått. Fordi han slet psykisk og var ute av stand til å skaffe seg arbeid, havnet Alexander snart på gaten. Håpet om noen gang å komme seg ut av situasjonen, begynte å svinne.

Dødelig kulde

– Det var vanskelig å akseptere at jeg ikke hadde noe sted å gå, og at jeg måtte klare meg med en benk å sove på. Men man venner seg dessverre til en sånn livssituasjon, også, sukker han. – Hvis ingen strekker ut en hånd for å hjelpe deg ut av en slik ond sirkel, synker du dypere for hver dag som går. Alexanders dager går mye med til å lete etter en form for husly, mat og en trygg plass – ting de fleste av oss tar for gitt. Vintrene i Sofia kan være iskalde, med temperaturer ned mot minus 20 grader, og de er livsfarlige. Som hjemløs er det også svært vanskelig å få den medisinske hjelpen de trenger, og mange i Alexanders situasjon overlever

ikke vinteren gjennom. Alexander sliter med stadige forkjølelser, luftveisproblemer og smerter i føttene. Han lever også i konstant frykt for trusler, for å bli jaget bort og få eiendelene sine stjålet, noe som har skjedd flere ganger.

Enkle ting skaper håp – Hundrevis av mennesker som er uten hus og hjem, sover langs gatene og i underganger her i Sofia, sier Hristinka Tsvetkova, som er koordinator for Street Mercy i Sofia.

Street Mercy er et prosjekt som Misjon Uten Grenser driver for å støtte hjemløse. De siste 13 årene har Hristinka, som ansatt, sammen med sine frivillige medarbeidere, delt ut varme måltider, klær og tepper på Sofias gater fra et mobilt suppekjøkken, som har blitt et håpets sted for mange.

Også fordi de som arbeider der, møter sårbare mennesker med forståelse, emosjonell støtte – og med evangeliet. – Varm suppe og Guds ord kan virke som enkle ting, men for mennesker

ALEXANDER

TRODDE aldri han skulle ende opp som hjemløs, men i løpet av kort tid mistet han alt.

FOR ALEXANDER

endret livet seg da han kom i kontakt med Street Mercy. – De var interessert i meg som menneske, inviterte til gode samtaler og strekte ut en hånd – uten fordømmelse.

som lever på gaten kan det være livsforandrende, sier Hristinka. For Alexander endret livet seg da han kom i kontakt med frivillige fra Misjon Uten Grenser. Han møtte mye mer enn varm mat i en plastboks, forklarer han.

– De var interessert i meg som menneske, inviterte til gode samtaler og strekte ut en hånd – uten fordømmelse.

Blir sett

Nå bruker Alexander tid med Street Mercy-teamet hver eneste dag. Og hvert møte med dem bringer ham nærmere en positiv forandring. Hver samtale, hver bønn og hvert måltid utgjør byggesteiner i en ny start.

– Livet på gaten er en tøff prøvelse, men ting endrer seg når det finnes mennesker som ikke bare går forbi, sier Alexander. Han er tydelig takknemlig:

– Takk, Misjon Uten Grenser, for at dere var der for meg da jeg var fortapt.

42-åringen utdyper:

– Da medarbeiderne her spurte om navnet mitt, var det første gang på flere år at noen viste meg den formen for interesse, og de lyttet til meg. De dømte meg ikke ut fra klærne mine, men de så meg som et menneske.

Da kontakten mellom Alexander og de frivillige medarbeiderne var etablert, oppmuntret de ham til å få orden på dokumenter han hadde tapt. Det ville kunne gi ham tilgang til helsehjelp og annen støtte – og til å få vurdert muligheter for midlertidig husly. Nå drømmer Alexander om den dagen han igjen kan ha et rom med låsbar dør, med rent sengetøy og en radio.

– Sannheten er at alle kan gjøre en positiv forskjell i noens liv. Det krever ikke mye, sier Hristinka:

– Et smil, en boks med varm suppe eller en vennlig samtalefungerer som er verdifull gave for et menneske på samfunnets ytterkant.

I 13 ÅR HAR Hristinka Tsvetkova, som koordinator for Street Mercy , sammen med sine frivillige medarbeidere, delt ut varme måltider, klær og tepper på Sofias gater fra et mobilt suppekjøkken. Det har blitt et håpets sted for mange.

– Alexanders historie er én av tusen jeg har møtt gjennom årene, og den viser at endring begynner med én liten handling. Det vi bidrar med, løser kanskje ikke alle problemene hans, men det gir et fundament mennesker som Alexander kan bygge et nytt liv på. I en verden der mange ofte går forbi smerte uten å legge merke til den, forsøker vi å møte behovene til dem som ikke har noe.

Bearbeider traumer

Alexander nikker og bekrefter at han fortsatt bearbeider de vanskelige opplevelsene han har hatt med mennesker som sto ham nær. Han er

ikke helt ferdig med det forferdelige som skjedde med familien hans.

– Men nå har jeg fått en ny familie, smiler han:

– Dette fantastiske Street Mercyteamet... Ærlig talt vet jeg ikke hvordan jeg havnet her, men jeg er virkelig takknemlig for at Gud førte meg til mennesker som Hristinka.

– Jeg vet ikke hva morgendagen bringer, men i dag har jeg mat, noen å snakke med, og jeg vet at noen bryr seg. Det er nok til å holde meg gående. For selv da alt virket håpløst, minnet hjelpen og støtten jeg fikk fra Street Mercy meg på at det finnes håp, avslutter han.

MØT DITT FADDERBARN

Spennende reiser

På våre reiser møter vi fadderbarn og familier i deres egne hjem. Vi får høre om deres hverdag og utfordringer. Dette er en helt spesiell opplevelse som gjør dypt inntrykk.

THRINE-LISE HEAP

I år går reisene til Romania og Moldova. Begge er land som tidligere lå bak jernteppet, og som fortsatt strever med fattigdom. I Romania bor vi i den vakre middelalderbyen Sibiu, med sine imponerende kirker og torg.

Moldova er et mindre kjent land, men med base i hovedstaden Chisinau skal vi bli bedre kjent med både folk og kultur.

Kontrasten er stor mellom by og land, og vi får oppleve begge deler. Både i Romania og i Moldova ligger misjonssentrene våre i små landsbyer der jordbruk er den eneste inntektskilden. Her kan man ofte se at hest og kjerre fortsatt er i bruk som transportmiddel. Vannet hentes i brønnen, og utedoen ligger rundt hjørnet.

Misjonssentrene er et attraktivt tilbud til landsbyboerne. Der møtes både barn og voksne til aktiviteter og læring. Etter skoletid kommer barna

til senteret og får et godt måltid før det er tid for å gjøre lekser. Takket være frivillige hjelpere opplever barna stor framgang i de forskjellige fagene.

Vårt arbeid for sårbare barn, familier og eldre er spredt over store deler av landet, og vi får derfor oppleve flere forskjellige distrikter.

Alltid norsk reiseleder – trygge rammer.

Alle våre reiser arrangeres i tett samarbeid med de nasjonale kontorene i landene som besøkes. Våre medarbeidere kjenner de lokale forholdene godt, og er med på de daglige besøkene. De forteller om steder, kultur og severdighetene vi besøker, og bidrar med oversetting fra det lokale språket. For å trygge opplevelsen har vi alltid med erfarne norske reiseledere som kjenner arbeidet og landene godt.

Mange reisende blir overrasket over bredden av arbeidet som gjøres av våre dedikerte medarbeidere. Vi skal

være med til både suppekjøkken for barn og eldre, leksehjelp, gudstjeneste, sightseeing i klostre, kirker og lokale markeder.

Dagene tilbringer vi i trivelig fellesskap med utflukter, og måltidene spiser vi sammen. Reisene er åpne for alle. Man trenger ikke være fadder for å være med.

Meld deg på nå for å sikre deg plass.

– SÅ UTROLIG MYE

DERE GJØR.

Jeg hadde ingen aning om hvor mange dere hjelper, utbrøt Wiwi under en av våre reiser i fjor høst. Hun hadde latt seg overtale av en venninne til å være med for å lære mer om landet og vårt arbeid.

FADDERE FÅR

PERSONLIGE

MØTER med sine fadderbarn eller familier. Da blir det tid til god prat for å bli bedre kjent med hverandre.

Reiser i 2026

Bli med på våre reiser

– meld deg på nå

• ROMANIA UKE 19 (mai)

Påmeldingsfrist 20.02.26

• MOLDOVA UKE 39/40 (sep/okt) Påmeldingsfrist 01.06.26

Bli kjent med vårt arbeid i Øst-Europa. Du får oppleve hverdagen på nært hold på hjemmebesøk hos familier, og treffe barn på suppekjøkken og misjonssentre, der de samles etter skoletid for å få leksehjelp og være med på aktiviteter.

Kr 13 000

pr. pers.

Prisen inkluderer:

Reiser fra Oslo, Gardermoen flyplass

7 dagers opphold i delt dobbeltrom

Frokost

Lokal transport

*Tillegg for reise fra andre flyplasser ca kr 2 000*

* Tillegg for enkeltrom kr 2 000*

Kontakt Thrine-Lise på e-post theap@mug.no eller telefon 35 56 91 10

MELD DEG PÅ SÅ TIDLIG SOM MULIG

*Forbehold om prisendring på fly og hotell

Skattefradrag

Har du gitt en pengegave på minimum 500 kroner til Misjon Uten Grenser det siste året?

I så fall står fradraget utfylt i skattemeldingen du får – hvis vi har fått personnummeret ditt.

Frist for registrering av personnummer for skattefradrag for 2025 er 6. mars 2026. Ta kontakt på telefon 35 56 91 10. Som i fjor, gir 25 000 i gaver skattereduksjon på kr 5500.

ANDAKTEN | IDA OLINE RØNNEBERG

29 år, fra Eidsdal på Sunnmøre, har blant annet ansvar for ungdomskonsulentene i Misjon Uten Grenser. Hun er utdannet sosionom og kom til oss i august fra jobb med sårbar ungdom i Oslo.

Brann i hjertet

Vi nordmenn er både glade i og opptatt av å snakke om vêret. Samanlikna med resten av Europa er vi nok over snittet glad i å ha det varmt. No når det er vinter, og gradstokken titt og ofte viser minusgrader, blir vi stadig minna på dei mange fordelane med å ha nok ved til å kunne fyre gjennom vinteren.

Sjølv kjem eg frå gard. Ved-arbeid er ein del av dei regelmessige arbeidsoppgåvene på garden, og har vore eit fast innslag heile oppveksten min. Arbeidet med veden er tidkrevjande, og verken eg eller mine sysken kan påstå at det alltid var like kjekt. Likevel visste vi alle at dette arbeidet var nødvendig for at vi skulle halde varmen gjennom vinteren.

Livet har ulike sesongar, som òg kan samanliknast med årstider. Nokre sesongar tenker eg liknar litt på sommaren, der livet gjeng på skinner, vi opplev meistring og lite motstand

og har det bra. Andre gongar kan livet være litt som ein vinter. Vi kan verte råka av ei krise, ein relasjon kan bli broten, ytre forhold rokkar kvardagen vår.

Like etter Jesu oppstandelse, då Jesus gjekk med læresveinane på vegen til Emmaus, skriv Lukas: “Dei sa til kvarandre: «Brann ikkje hjartet i oss då han tala til oss på vegen og opna skriftene for oss?» Lukas 24, 32

Læresveinane kjente ein «indre eld» – ein brann i hjartet. Eg har tenkt ein del på viktigheita av å halde liv i den indre elden vår. Har vi nok ved, trur eg vi kan halde liv i den indre elden vår året rundt. Også når vi kjenner at livets sesong kan samanliknast med vinter.

Meir konkret kan «vedarbeid» for våre eigne liv kanskje samanliknast med å halde fram med å lese Bibelen, med å bruke tid i bønn og lovsong, sjølv når livet gjeng på skinner, og vi tilsynelatande klarer oss sjølve – ikkje treng meir «ved». Har vi gode rutinar på dette, er mykje gjort. Som på garden heime der vedarbeidet skjer med jamne mellomrom, oftast i stunder det slett ikkje er naudsynt å fyre med ved.

Trass i at nyttårsforsetta si tid kanskje er litt på hell, vil eg minne om at kvar dag kjem med ei ny mogelegheit til å ta gode val. Mi oppfordring til oss alle blir dermed: Korleis legg vi opp til regelmessig vedarbeid i eige liv? Kva kan du og eg gjere for å halde liv i brannen i hjarte gjennom livets vintrar? Og ikkje minst, på same måte som at vedarbeid heime på garden var noko vi gjorde saman: Kan vedarbeid i våre eige liv også være noko vi kan gjere saman med andre?

DA BLE ØYNENE DERES ÅPNET, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» Luk 24, 31–32

Forlatte barn trenger din hjelp

Mamma har reist. Nå trenger barn som Anna Maria hjelp!

Anna Maria er forlatt av en desperat mamma som leter etter jobb i utlandet. Pappa har hun aldri kjent.

Det kan fort gå veldig galt for henne.

Men det er ikke så mye som skal til for å gjøre hverdagen bedre.

Du kan hjelpe – bli fadder

Som fadder gir du avgjørende hjelp

til et barn som lever i en fortvilet livssituasjon.

Europa ved å gi kr. 300 pr. mnd.

Betalingsperiode:

Europa ved å gi kr. 300 pr. mnd.

Betalingsperiode:

Skann QR-koden

eller besøk: mug.no/fadderskap

MISJON UTEN GRENSER

MISJON UTEN GRENSER UG 1/26

(11 si er)