Vekst 2020 Sluttrapporten

Sluttrapport Hva skjedde perioden 2010 til 2020?

MISJONSKIRKEN

NORGE

Misjonskirken Norge er et trossamfunn og kirkefellesskap av om lag 90 lokale menigheter. Vi ble stiftet i 1884 som Det Norske Misjonsforbund, og i 2016 skiftet vi navn.

I 2010 hadde trossamfunnet 9 723 medlemmer, og i 2019 var det 11 416 medlemmer.

Sluttrapporten for Vekst 2020 er utarbeidet av Misjonskirken Norge og publisert i 2021. misjonskirkennorge.no

Innhold: Innledning

side

2

Bakgrunn

side

2

Vekst 2020 forklart

side

3

Strategiplaner

side

3

Satsningsområder

side

3

Analyse av Vekst 2020

side

4

Menighetsplanting i Norge

side

4

Menighetsplanting utenfor Norge

side

7

Menighetsutvikling i Norge

side

8

Menighetsutvikling utenfor Norge

side

9

Lederutvikling i Norge

side

10

Lederutvikling utenfor Norge

side

11

Disippelliv i Norge

side

11

Disippelliv utenfor Norge

side

12

Diakoni i Norge

side

12

Diakoni utenfor Norge

side

13

Vekst 2020 og landsdelene

side

15

Barn og ungdom (UNG)

side

17

Ansgarskolen

side

18

Vekst 2020 og kommunikasjon

side

18

Viktige milepæler

side

19

Organisatoriske endringer

side

20

Systemer og ressurser

side

20

Økonomi

side

20

Statistikk

side

21

Oppsummering

side

23

Ansatte

side

25

Ansatte utenfor Norge

side

26

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Innledning

Misjonskirken Norge har lagt bak seg 10 år med Vekst 2020. Når vi nå skal gå videre og planlegge for fremtiden trenger vi også å se oss tilbake. Fortiden kan, når vi stopper opp og ser etter, gi oss verdifull innsikt. Både innsikt i hva som har funnet sted, men også innsikt med tanke på fremtiden og veien vi skal gå heretter.

I det følgende skal vi se på hva Vekst 2020 var og se på forskjellige sider ved Vekst 2020 gjennom tiåret fra 2010. Dernest vil vi forsøke å gjøre en analyse av hvilke læringspunkter vi tar med oss etter tiåret. Analysen vil forsøke å speile elementer ved hele vår virksomhet både ute og hjemme, men hovedvekten av analysen vil likevel ligge på forhold knyttet til vår virksomhet i Norge. Til sist skal vi oppsummere de læringspunktene som blir tydelige for oss og som vi finner relevante for fremtiden.

Bakgrunn

Vekst 2020 ble til i en situasjon hvor vi som kirke hverken nådde særlig mange nye mennesker eller plantet nye menigheter. Status var stagnasjon og tilbakegang. Det var en svak «vi-opplevelse». Lokalt ble ofte inspirasjon og nye ideer hentet fra ulike kilder utenfor egen sammenheng – gjerne utenlands. Dette kunne oppleves litt tilfeldig og lite planmessig. Én ide kunne forholdsvis raskt bli avløst av en annen og tilsynelatende bedre ide, før man fikk tid til å evaluere og vurdere effekten av den første ideen.

På Årskonferansen i 2006 ble det vedtatt omorganisering av Misjonsforbundets (DNM) sentrale styringsstruktur (sak 14). Det ble også vedtatt endring av navn og titler i DNMs administrasjon (sak 15). I stedet for hjemmemisjonsstyret fikk vi Nasjonalt råd. Ytremisjonsstyret ble erstattet med Internasjonalt råd. Forbundsstyret ble til Hovedstyret og misjonsforstander ble til generalsekretær. Sveinung Lorentsen ble titulert generalsekretær på slutten av hans funksjonstid. Jarle Råmunddal tiltrådte som generalsekretær 1. april 2007 med ansvarsovertakelse 1. juli 2007. Allerede i 2006 fremmet forbundsstyret forslag om endring av distriktsordningen. På den påfølgende generalforsamlingen i 2008 ble distriktsordningen vedtatt nedlagt. Det innebar at de autonome distriktsstyrene ble borte og at ordningen med distriktsforstandere, som hadde vært lønnet av de respektive distriktene, opphørte. Det ble så utlyst tre menighetsrådgiverstillinger (260 %) sentralt. Dette ble begynnelsen på det vi i dag kjenner som Nasjonal avdeling og menighetsrådgiverordningen.

Ny generalsekretær innebar på mange måter også et generasjonsskifte i Misjonskirken Norge.

En viktig katalysator for dette som skulle skje, var IFFEC (International Federation of Free Evangelical Churches) sin konferanse i Berlin 2007 – Joining Hands for Mission in Europe.

Dette ble en viktig start. Mange av de som skulle prege den nye tiden var til stede og man ble kjent med viktige stemmer i IFFEC-miljøet. Med utgangspunkt i Nasjonalt råd ble det påbegynt en samtale om veien videre for Misjonskirken Norge, under ledelse av daværende generalsekretær, Jarle Råmunddal. Leder av Nasjonal avdeling, Torben M. Joswig, og menighetsrådgiver Roy Elling Foss ble sentrale. Et hovedspørsmål var: Hvor finnes det kirker som vokser og hva er det som gjør at de vokser? Man valgte å ta utgangspunkt i IFFEC-kirker og besøkte kirkene i Sverige, Tyskland og USA. Særlig de to siste besøkene ble avgjørende for tilblivelsen av Vekst 2020.

Det store fokuset på å plante nye menigheter var av de ting som gjorde størst inntrykk under besøkene. Da et fornyet fokus på menighetsplanting ble diskutert i Pastor og medarbeiderforeningen (PMF) sitt vintermøte i 2009, var det betydelig motstand å spore.

Flere henviste til negative erfaringer på 80- og 90-tallet. Status var at fra Misjonskirken Oslo Syd ble startet på Holmlia i 1994 og Søgne misjonskirke like etter, ble det ikke blitt etablert noen nye menigheter i Misjonskirken Norge før Vågsbygd misjonskirke i 2009.

Side 2

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Vekst 2020 ble enstemmig vedtatt på generalforsamlingen i Oslo misjonskirke Betlehem i 2010. Mange har beskrevet dette i ettertid som et sterkt, viktig og «hellig» øyeblikk i vår kirkes historie.

Generalforsamlingen fattet følgende vedtak: Generalforsamlingen sluttet seg enstemmig til intensjonen i satsingen for Vekst 2020 og anbefaler Misjonsforbundets medlemmer og menigheter å engasjere seg på en positiv og aktiv måte i forhold til satsingen Vekst 2020.

Vekst 2020 forklart

Målsetningene for Vekst 2020 var følgende: • Plante 20 nye menigheter • Doblet gudstjenestebesøk • Fordoblet antall personer i smågruppene • Fordoblet antall medarbeidere • Fordoblet antall barn og unge Fordobling var et sentralt begrep i Vekst 2020 fra begynnelsen av. Dobling skjer ved at «én vinner én». Ordet fordypning kom inn etter hvert og fant sin plass i det første strategiplanen som ble etablert for vekst 2020 i 2015. Fordypning ble likefult løftet frem flere ganger i Misjonsbladet - alt fra 2011.

Strategiplaner

Ved inngangen til Vekst 2020 hadde man ikke lagt en strategiplan for hvordan Vekst 2020 skulle iverksettes sentralt og lokalt. Det man derimot lagde var et eget hefte til menighetene om hvordan de skulle jobbe med Vekst 2020. Kanskje ikke en plan, men dette var veldig konkret for hvordan man lokalt kunne lage egne planer. Dokumentet følger rapporten.

I 2015 fikk Misjonskirken Norge sin strategiplan. Denne ble til etter en prosess i staben, Hovedstyret, Nasjonalt råd og Internasjonalt råd og fremlagt for og vedtatt av generalforsamlingen i 2014 (Haugesund), gjeldende for perioden 2015-2018. Den påfølgende strategiplanen ble vedtatt under generalforsamlingen i 2018 (Gardermoen) og omfattet årene 2019-2022.

Satsningsområder

Etter hvert som Vekst 2020 begynte å etablere seg i folks bevissthet dukket spørsmålene opp.

«Men, hvordan skal vi gjøre det – konkret?» Det mest opplagte var at det måtte jobbes mer systematisk med menighetsplanting enn tidligere.

Parallelt med dette ble det et «krav» fra de etablerte menighetene om fokus også på dem.

Hvordan skulle de etablerte menighetene hjelpes til å nå ut til nye mennesker?

Dette kom ikke minst til uttrykk før og under Vekstakademiet, som ble arrangert av Misjonskirken Norge på Ansgarskolen i juni, i årene 2012, 2013 og 2018. I tillegg ble det holdt en internasjonal variant av vekstakademiet for IFFEC fellesskapet på Ansgar i 2015.

Intensjonen med vekstakademi var å lage et «akademi» med fokus på planting, men det endte opp med å omfavne også revitalisering av etablerte menigheter. Tre personer fra Evangelical Covenant Church (ECC) underviste på Vekstakademiet i 2012. I etterkant, og med betydelig input fra ECC, ble det startet et arbeid med å utvikle det som ble Menighetsskolen.

I strategiplanen som ble presentert for generalforsamlingen i Haugesund i 2014, ble menighetsplanting og menighetsutvikling supplert med tre satsningsområder som har fulgt oss gjennom Vekst 2020.

Side 3

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Satsningsområder: - Menighetsplanting - Menighetsutvikling - Lederutvikling - Disippelliv - Diakoni Om forholdet mellom Vekst 2020 og det internasjonale arbeidet må det sies at Vekst 2020 i hovedsak oppstod som en nasjonal satsing som ikke alltid har vist seg like lett å gjennomføre/oversette internasjonalt. Det har med å gjøre at MKN ikke er oppdragsgiver i våre misjonsland og ikke i den grad kan legge føringer for på samme måte som vi kan gjøre nasjonalt. Likevel ser vi i ettertid at den bevegelse som Vekst 2020 har skapte hjemme også har inspirert og preget arbeidet internasjonalt. Dette har vært i tråd med våre ønsker og intensjoner for Vekst 2020. Analysen vil synligjøre og konkretisere også dette.

Analyse av Vekst 2020

Med Vekst 2020 satte vi oss «hårete mål». 20 nye menigheter og fordobling på fire ulike parameter. Nådde vi målene 100%? Nei. Er vi skuffet? Nei! Vekst 2020 har tross alt gitt oss vekst når det gjelder alle de mål vi satte oss. På flere områder har vi vokst mye. Det gleder vi oss over. Vekst 2020 har gitt Misjonskirken Norge retning, bevegelse og fart.

Betydningen av å sette seg et mål i fellesskap er stor og godt faglig dokumentert. Det er en stor verdi for enhver sammenheng å ha målbare mål som gjør det mulig å si noe om hvor man er på vei og om utviklingen går den rette veien eller ikke. Å ha et mål å jobbe mot har tjent til å motivere både sentralt- og lokalt ansatte til å holde ut og holde på med oppgaver som tidvis oppleves mer som å «bære murstein enn å bygge katedral».

Som tidligere nevnt hadde man ikke en strategiplan for Vekst 2020 før i 2015. Det tok altså lang tid fra visjon til implementering av tydelige satsningsområder. En faktor i dette kan ha vært at man i 2012 gjennomførte et bytte av generalsekretær. En hovedårsak var nok likevel at man tidligere hadde begrenset erfaring med strategiske planer for vårt fellesarbeid.

I det følgende vil analysen inndeles i fem hovedpunkter, tilsvarende våre satsningsområder: Menighetsplanting, menighetsutvikling, lederutvikling, disippelliv og diakoni.

Satsningsområdene har vært førende for vårt arbeid både i Norge og utenfor landets grenser.

Hvert av de fem punktene er derfor todelt. Til sist har vi et eget punkt som omhandler ulike deler av landet i lys av Vekst 2020, et eget avsnitt for barne- og ungdomsarbeid (UNG) og til sist et avsnitt om Ansgarskolen.

Menighetsplanting i Norge

Gjennom hele Vekst 2020 perioden har menigheter blitt plantet. Det ble etter hvert etablert en egen ordning hvor man kunne søke om å bli et «nasjonalt prosjekt». Nasjonalt råd behandlet søknader og innstilte til Misjonskirken Norge sitt hovedstyre. Å bli et nasjonalt prosjekt innebar å bli en del av et nettverk, coaching, oppfølging og et økonomisk tilskudd.

Leder av Nasjonal avdeling i Misjonskirken Norge, Torben Martin Joswig, gjennomførte i 2019 en studie av våre plantinger i Kristiansandsområdet, i form av en masteravhandling ved Ansgar høyskole. Dette vil vi komme tilbake til senere i analysedelen.

Misjonskirken Norge har også vært sterkt engasjert i Sendt Norge, et tverrkirkelig nettverk som har satt som mål å bidra til å plante 400 nye livskraftige menigheter i Norge mellom 2015 og 2025. Flere sentralt ansatte har også sittet i styret for Sendt Norge (tidl. DAWN). I tillegg har folk fra Misjonskirken Norge undervist på en del nasjonale konferanser i f, eks.

Frikirken, NLM, baptister, adventister osv.)

Side 4

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Vi kan konstatere at Vekst 2020 har gitt mest fart i Sør. Hele sju av menighetsplantingene har funnet sted i Kristiansandsområdet. Tabellen under viser den veksten menighetene har opplevd siden stiftelsen og er hentet fra 2020.

Menighet Ytre Randesund Justnes Flekkerøy Hånes Lillesand Hellemyr

Innmeldte medlemmer (stiftelsesåret) 69 (2013) 68 (2013) 116 (2015) 84 (2017) 26 (2018) 55 (2019)

Personer i smågrupper (2019-tall) 140 79 147 25 37 37

Medarbeidere (2019-tall) 150 157 135 50 22 30

Gudstjenestedeltakere (snitt) (2019-tall) 186 130 295 180 60 70

Fire av de seks plantingene har hatt en kvinnelig prosjektleder. Torridal misjonskirke (stiftet 2018) ble nedlagt i 2020. På grunn av korona-pandemien ble det ikke innhentet statistikk for år 2020.

Flere av informantene som bidro i den nevnte masteravhandlingen til Joswig, gav uttrykk for at tilhørigheten til kirkesamfunnet var viktig for identiteten og utviklingen av den nye menigheten. Kirkesamfunnets satsing på Vekst 2020, med en visjon om å starte nye menigheter, virket overbevisende. Det er også tydelig at Vekst 2020 har preget tenkningen til de som har stått sentralt i plantingene. De bekrefter å ha opplevd støtte fra Misjonskirken Norge både sentralt i organisasjonen og lokalt fra andre misjonskirker. Tilhørighet var med på̊ å skape gode samarbeidsrelasjoner og en felles forståelse for behovet for å starte nye menigheter. Vekst 2020-satsingen har også bidratt til å legitimere «planting» og gitt ryggdekning og inspirasjon i hele organisasjonen.

Det er på det rene at i Misjonskirken Norge kom den største veksten i Kristiansandsområdet.

Ingen andre områder i Misjonskirken Norge hadde en liknende vekst. Dette tyder på at lokale forhold også̊ har spilt inn på veksten. Det pekes også på frihet til læring og utvikling som viktige komponenter: «Selv om modermenighetene ga begrenset oppfølging, så stod ingen av dem i vegen for utviklingen eller hindret arbeidet med å starte nye misjonskirker.» Det pekes også på at stor tillitt mellom informantene, lokalmenighetene og kirkesamfunnet sentralt har skapt gode forhold for læring og utvikling. «Kirkesamfunnet framstod som en organisasjon som verdsatte utvikling og læring mellom ledere» kan vi notere oss fra Joswigs avhandling (2019,101).

Det trekkes også frem at tilhørigheten til Misjonskirken Norge og Ansgarskolen var viktig for identiteten og utviklingen av den nye menigheten. Konkret nevnes det at tilhørigheten til Misjonskirke Norge hadde betydning for teologien og profilen. Ansgarskolen i Kristiansand er også trukket frem ble av flere som en mulig årsak til at Misjonskirken Norge lyktes i byen sa samtlige plantere hadde vært studenter eller ansatte ved skolen.

Det er interessant å se på forholdet mellom revitalisering og planting av nye menigheter. I Kristiansandsområdet har man ikke hatt tradisjon for å revitalisere eldre menigheter. En av årsakene kan være at de eldste misjonskirkene ikke noen gang har vært på grensen til å være «døende».

I tillegg har det ikke vært misjonskirker i bydelene. Den første misjonskirken som ble startet i en av bydelene var Salem Øst på 80-tallet. I 1984 ble denne menigheten etablert som Randesund misjonskirke. Hovedpastor Emil Kreunen representerte et miljø i Salem misjonsmenighet som på 80-tallet ble en forløper for dagens nye misjonskirker. Summen av disse faktorene har vært med på å legge forholdene til rette for et regionalt miljø som har vært svært villig til å starte misjonskirker.

Side 5

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

De lokale misjonskirkene har dermed ikke vært preget av revitaliseringsarbeid og dette har gitt arbeidsro og teologisk tilhørighet i arbeidet med å etablere nye menigheter skriver Joswig.

Det finnes en lang tradisjon med aktive og offentlig synlige frimenigheter i Kristiansand. Mye tyder på at de nye misjonskirkene har vokst fram under samfunnskontekstuelle forhold preget av kristen tro, toleranse og aksept for en kirkes rolle i lokalsamfunnet. Frikirkelighet er kjent og akseptert og oppleves ikke truende i en sørlandsk setting. Jordsmonnet er mottakelig for frikirkelighet. Dette kan innebære at det vil være legitimt å stille spørsmål ved om frikirkeligheten kanskje ikke vil finne det samme jordsmonnet alle steder i landet og ikke minst i de deler av landet hvor frikirkeligheten står svakest.

Joswigs avhandling fremhever og peker på to hovedpunkter som har påvirket veksten og som angir flere andre viktige tema og læringspunkter.

Det første er personlige forhold. Med personlige forhold tenkes det på viktigheten av at prosjektleder har en forståelse av evangeliet som godt nytt for eget lokalmiljø, evner å verdsette både menighets- og samfunnskultur. Har forståelse av identitet og tilhørighet, samt viktigheten av et godt teamarbeid mellom de involverte lederne.

Det andre er kontekstuelle forhold. Når det gjelder kontekst så må man ha øye for hvor det er behov for flere menigheter og hvor de omliggende menighetene vil omfavne og støtte opp under nyetablerte menigheter. Man må være en del av en organisasjon/kirke som verdsetter utvikling av og læring mellom ledere. Lokalsamfunnet/befolkningen må være åpen for endring, utvikling og nye initiativ. Det må være et regionalt miljø som fremmer arbeidsro for nye kirker og styrker den teologiske tilhørigheten. Og til sist må menigheten også identifisere seg med lokalbefolkningens behov.

Joswig peker også på at relasjonen mellom dattermenighet og modermenighet er viktig for framveksten av nye menigheter og dette pekes ut som et tema det må arbeides mer med for å lykkes bedre med fremtidig menighetsplanting i Misjonskirken Norge. Av andre tema som det er behov for mer forskning og fordypning på er: åndelig fordypning/disippelliv i nye menigheter, en tydeligere teologi for menighetsplanting, ekklesiologi (læren om menigheten) og missiologi (læren om misjon).

Torridal var en av de nye menighetene rundt Kristiansand som fikk en relativt sett kort historie. Prosjektet gikk over mange år, men knapt et år etter etablering ble menigheten nedlagt. Denne plantingen var annerledes i og med at den vokste frem med utgangspunkt i at det fantes et bedehusbygg som man lokalt ønsket liv i. Et umiddelbart læringspunkt er at det ikke nødvendigvis er sunt for et startteam å ha bygg før man starter. Det gir forpliktelser og skaper forventinger som gjør at man ikke nødvendigvis tar den tid som trengs for å etablere et solid grunnlag for det nye fellesskapet. Det ble gått mange runder både med kristiansandsmenigheter og Misjonskirken Norge sentralt for å berge plantingen, men dessverre viste det seg ikke å være mulig. Like villige som vi er til å satse og starte opp nytt, må vi være villige til å legge ned der det viser seg at det ikke lar seg gjøre å få til noe.

Noen få nøkkeltall fra Kristiansand Monitor (2018) forteller om Kristiansand at: 18 % av Kristiansands befolkning er kirkelig aktive.

Cirka 7 % er ukentlig på gudstjeneste.

4 % av befolkingen er med i småfellesskap.

Frimenigheter og forsamlinger har 86 årsverk, mens Den norske kirke har 75.

Jåsund (Stavanger området) Dette prosjektet ble startet i 2010 og avsluttet sent i 2011.

Side 6

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Varhaug (Jæren) Her ble det påbegynt planting i 2017 som ved inngangen til 2019 ble et nasjonalt prosjekt.

Plantingen samler alt mye mennesker og har en fin utvikling.

Sandefjord (Vestfold) Vårt nasjonale prosjekt i Sandefjord ble pågikk over flere år og ble avsluttet i 2018 uten at det ble etablert en menighet som resultat.

Oslo Misjonskirken Follow ble plantet av Misjonskirken Oslo Syd i (Søndre Nordstrand/Holmlia).

Menigheten ble formelt stiftet som egen menighet i 2018 og samles til gudstjeneste på Østlikollen på Myrvoll i Oppegård to ganger i måneden. Det er også lokale samlinger på Vinterbro, Langhus og i Oppegård. I tillegg har de Pulsgrupper (småfellesskap) i hjemmene, søndagsskole for barna, tweensgruppe og ungdomsgruppe.

Groruddalen ble etablert som et nasjonalt menighetsplantingsprosjekt i 2017 og har en fin utvikling og vekst.

Menighetsplantingen «Home Church Oslo» (HCO) startet i 2014 og ble etablert som en baptistkirke i tråd med at dette var et plantingsprosjekt Baptistsamfunnet utfordret Misjonskirken Norge på å lede. HCO ble modermenighet for vårt nasjonale planteprosjekt på Fornebu i 2020.

Re-planting Re-plantingsprosjekter må også nevnes i denne sammenheng. Både menigheten i Ålesund og Bærum/Stabæk opplevde rundt 2012/2013 at det var krevende å drive videre som før.

Menighetene var aldrende, ressursene få og forvaltning av bygg tok mye tid og krefter. Som en konsekvens av prosesser med menighetene og deres lederskap endte man begge plasser med å gå for en re-plantingsmodell under ledelse av Misjonskirken Norge. Menighetene oppga med dette selvråderetten og det ble arbeidet for å etablere et team med visjoner for videre drift, som kunne ta ansvar for å plante en ny menighet. Analogien var at den gamle menigheten trådte til side slik at en ny generasjon kunne overta kårboligen og «innrede» den på sin måte. Begge steder ble det brukt mye tid og krefter på å lykkes, men i begge tilfeller endte man med å tilbakeføre selvråderetten slik at lokale krefter igjen kunne overta ansvar for videre drift. Dette var svært lærerike erfaringer. Oppsummert oppleves det rett å si at ettersom vi ikke har evnet å lykkes med re-planting bør denne modellen ikke anbefales for fremtiden.

Søsterkirker som har forsøkt re-planting melder om tilsvarende erfaringer.

Menighetsplanting utenfor Norge

Innen IFFEC har Misjonskirken Norge bidratt betydelig med tanke på menighetsplanting.

Erfaringsdeling i storfellesskapet har både inspirert og utfordret våre søsterkirker til å satse mer på planting. Dette har blant annet skjedd gjennom deltakelse på konferanser i Danmark, Finnland og Frankrike. Det franske misjonsforbund har gitt tydelig tilbakemelding på at vår input på deres synode i 2017 var helt avgjørende for deres fremdrift og samstemte vedtak i synoden knyttet til både planting og menighetsutvikling. Ledere fra Estland som var med på lederkonferansen i Finnland i 2016 peker også på vår erfaringsdeling som viktig for deres egen fremdrift.

Vekst 2020 bidro og til å sette menighetsplanting på agendaen i flere av våre misjonsland. I starten av perioden støttet vi et arbeid på tettstedet Oyo i Kongo. Det utviklet seg til å bli en livskraftig menighet som stadig etablerer flere utposter. MKN har i perioden også støttet et evangeliserings- og plantearbeid blant urfolket langs Kongofloden nord-øst i landet. Vår Side 7

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

søsterkirke i Kongo, EEC, er av et helt annet størrelsesforhold enn MKN. EEC består av rundt 140 menigheter og mellom 300-400 000 medlemmer fordelt over hele landet.

Selv om menighetsplanting har vært en del av samtalen, har det i løpet av Vekst 2020perioden vært mer fokus og satsing på evangelisering enn menighetsplanting i Kongo.

I perioden har satsing på menighetsplanting og sunt menighetsliv vært en viktig del av strategien til FIPEC, vår søsterkirke i Colombia. FIPEC ble godkjent som kirkesamfunn i 2011 og bestod da av nærmere 40 menigheter. Ved utgangen av 2020 var det 46 registrerte menigheter i kirkesamfunnet. I starten av Vekst 2020-perioden støttet MKN satsing på menighetsplanting i storbyen Cali. I 2014 ble det holdt kurs for menighetsplantere i Medellin, der Torben Joswig deltok og bidro med undervisning fra Norge. I løpet av de siste årene i Vekst 2020 fikk FIPEC på plass en systematisk plan for menighetsplanting, med nettverk, mentorordning, ledertrening og kursing for menighetsplantere. Ved utgangen av 2019 var det hele 35 grupper i ulike størrelser rundt om i Colombia. Vi håper flere av dem kan utvikle seg til å bli lokale misjonskirker på sikt, og kommer til å satse videre på menighetsplanting i Colombia.

«Europa framstår som en av de store misjonsutfordringer i vår tid, og vi er forventningsfulle i forhold til vårt historiske vedtak om å starte opp i Romania og Polen» skriver vi i årsberetningen for 2010/2011. I Polen etablerte vi god kontakt med en søsterkirke i Lublin og pastor Jacek Duda ble vår primærkontakt. Til å begynne med omfattet samarbeidet hjelp til å utvikle et lokalt sommerleirsted i Kunow og støtte til evangeliseringsarbeid. I 2015 var det faste søndagsmøter i Kunow, som begynnelsen på en ny menighet der, og den kristne leirvirksomheten når fortsatt ut til mange mennesker i regionen og nabolandene Ukraina og Hviterussland. Gjennom Vekst 2020-perioden holdt vi jevnlig samtaler med Jacek Duda om evangelisering og planting. Han startet opp flere bibelgrupper i Lublin og nabobyer og i 2020 gikk han av som pastor for å frigjøre tid til menighetsplanting. MKN har nå gått inn som fast støttepartner i denne satsingen.

Høsten 2011 ble det signert en samarbeidsavtale med Det Danske Missionsforbund om felles satsning i Romania med utgangspunkt i byen Onesti. Det dansk-rumenske misjonærparet, Dorthe og Cornel Pascu, er utsendt fra Danmark og støttes av Norge. Pascu startet en husmenighet i 2012 som raskt vokste seg ut av leiligheten og som i dag samler 40-50 til gudstjeneste i leide lokaler i sentrum av Onesti. I 2015 ble det startet en teltmenighet i Poduri og det jobbes strategisk med evangelisering og flere menighetsplanter i nærliggende landsbyer. I 2015 gikk vi og inn som ny samarbeidspartner i et arbeid sør i Romania, i Calarasi. Det var da åtte menigheter som vokste til ti menigheter i 2016/17. Arbeidet er organisert med en egen prosjektgruppe og prosjektleder Jens Kåre Lindal koordinerer samarbeidet fra Norge. Det kjennetegnes av sterk satsing på menighetsplanting, menighetsutvikling og ledertrening.

Gjennom årlige besøk og jevnlig kontakt med vår søsterkirke i HongKong (MCCHK) har de blitt koblet på og blitt inspirert av Vekst 2020. Representanter fra MCCHK var også vært til stede på arrangementer i Norge og gjennom det knyttet kontakt med ECC i USA. Dette har ført til et stort og vedvarende fokus på menighetsplanting i MCCHK som selv har plantet nye menigheter i dette tidsrommet.

Menighetsutvikling i Norge

Generalsekretær Jarle Råmunddal var gjennom IFFEC involvert i IFFEC-konferansen «Joining Hands for Mission in Europe» utenfor Frankfurt våren 2011. Denne konferansen ble startskuddet for både Vekstakademiet og etableringen av det som skulle bli menighetsskolen.

I denne perioden brukte Geir Johannessen og Torben M. Joswig mye tid med Evangelical Side 8

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Covenant Church (ECC) og John Wenrich. Arbeidet med å oversette de første modulene som fikk det «spenstige» navnet «Menighetsskolen», kom i gang på denne tiden.

Arbeidet med menighetsutvikling skjøt for alvor fart høsten 2012. Det modulbaserte menighetsutviklings-redskapet «Menighetsskolen» ble i hovedsak ferdigstilt til sommeren 2014. Etter flere pilotsamlinger hvor deler av Menighetsskolen hadde blitt testet ut, bl.a. i Narvik høsten 2012, ble den første piloten av hele Menighetsskolen over tre moduler gjennomført med menighetene i Bergensregionen fra 2014-2015.

For å forme Menighetsskolen ble det under generalsekretær Øyvind Haraldseid sin ledelse opprettet et fagråd for menighetsutvikling, som jobbet sammen i årene 2013-2015. Flere av de involverte var ansatte ved Ansgar høyskole.

Høsten 2014 deltok Kjell Birkeland (den gang pastor i Grimstad misjonskirke) og Øyvind Haraldseid på «Navigate», som er ECC (USA) sin årlige møteplass for menigheter, som er involvert i eller vurderer å starte menighetsutviklende prosesser i regi av kirkesamfunnet.

Impulser herifra var svært viktige for utviklingen av Menighetsskolen.

Ved utgangen av Vekst 2020 har 25 menigheter gjennomført Menighetsskolen.

Menighetsrådgiverne har vært sentrale i gjennomføringen og i undervisningen av Menighetsskolen. I tillegg er det satt sammen et nasjonalt team, bestående av pastorer som har brukt menighetsskolen i egen menighet. Sammen med menighetsrådgiveren som er ansvarlig for Menighetsskolen er disse med og underviser, veileder og utvikler menighetsskolen videre.

I 2016 leverte Øyvind Haraldseid masteravhandlingen (Ansgar høyskole) «Hvor egnet de menighetsutviklende konseptene Naturlig Menighetsutvikling og Menighetsskolen er for å forme menigheters spiritualitet». Studien konkluderte med at Menighetsskolen er et godt redskap for å utvikle menigheters spiritualitet.

Ellen Merete Drønen som er pastor i Misjonskirken Norge, har også skrevet en emneoppgave i Master i ledelse og menighetsutvikling, hvor det ble sett på hvilket syn på endring som finnes i Menighetsskolen. En av konklusjonene fra oppgaven var at Menighetsskolen bidrar sterkt til endringskompetanse og at menighetene utvikler en lærende menighetskultur.

Menighetsutvikling utenfor Norge

IFFEC avholdt en egen konferanse for menighetsutvikling i Praha i 2018 og i Finland i 2019.

Menighetsrådgiver Kjell Birkeland var instrumentell i dette. Et team av både sentralt og lokalt ansatte fra Misjonskirken Norge var med på konferansen, som ble svært vellykket. I Europa har Misjonskirken Norge vært i førersetet for utviklingen av verktøy med tanke på menighetsutvikling. Gjennom å dele vår erfaring har vi kunnet være med å stimulere til nytenking og vekst mange andre steder i Europa. Det europeiske fellesskapet som arbeider med Vitality Pathway (ECC i USA sitt navn på Menighetsskolen) har fått navnet Euro Vitality. Det er inngått en avtale med ECC og relasjonen til dem er helt essensiell. Målet er å utveksle erfaringer. Euro Vitality møtes omtrent en gang per måned digitalt. Pr. 2020 er Menighetsskolen et arbeid som finnes i Finland, Tsjekkia, Slovakia, Danmark, Tyskland, Frankrike og Norge. I disse ulike landene ser vi at Menighetsskolen har fått sitt eget preg. Det at Menighetsskolen ser ulik ut i ulike land og kirkesamfunn sier noe om at tilpasningen fra USA til andre land har vært vellykket, samt at ECC har gitt oss stor frihet til å tilpasse til våre nasjonale kontekster.

Når det gjelder vårt internasjonale arbeid har det også der blitt satt fokus på både menighetsog organisasjonsutvikling. Vårt mål er å støtte og utvikle selvstendige kirkesamfunn, menigheter og organisasjoner som kan ta ansvar i sine nærmiljø og land. Tett samarbeid, gode relasjoner, nettverksbygging og oppfølging over tid har bidratt til bærekraftig vekst i arbeidet og lokalt eierskap.

Side 9

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Vi har hatt et gjensidig og fruktbart samarbeid med vår søsterkirke i Hong Kong i Vekst 2020-perioden. Det illustreres blant annet ved at MCCHK støtter våre misjonsprosjekter i Colombia og Kongo og har latt seg inspirere og utfordre av tankene bak Vekst 2020.

De ble IFFEC-medlem i 2010. Misjonskirken Norge har prioritert årlige besøk, sitter representert i styrer og generalsekretær Simon Yeung har vært en døråpner i forholdet til kirken i Shaanxi-provinsen i Kina. Våre besøk til Shaanxi betyr mye for menighetene og deres relasjon til de lokale myndighetene. Under Generalforsamlingen i 2018 tok vi imot en delegasjon på fem kirkeledere og tre representanter for myndighetene. Dette var det første offisielle besøket fra Kina siden 2004. I 2011 ble den siste av de fem eksproprierte eiendommene erstattet. Vi støttet Luonan-menigheten med nytt kirkebygg som ble ferdigstilt mai 2016.

I Kongo hadde vi et Digni-støttet organisasjonsutviklingsprosjekt gående fra 2006 til 2012.

Prosjektet bidro til nye, forbedrede rutiner og saksgang. Det har også gjort kirken mer bevisst på styrker og svakheter det må arbeides med. Hjelpeorganisasjonen ASUdh, som MKN var med å grunnlegge, ble i perioden lagt inn under kirkens struktur og kan revitaliseres og utbygges i løpet av kort tid når nye kriser oppstår. Utvikling og endring av ASUdh pågikk parallelt med utviklingen av en egen seksjon i EEC, CTPAD, som tar seg av liknende arbeid, spesielt utviklingsprosjekter.

FIPEC ble, som nevnt tidligere, etablert som kirkesamfunn i Colombia i 2011. Misjonskirken Norge bidro økonomisk de første årene av Vekst 2020 slik at FIPEC kunne gjøre lederstillingen til en 100 % lønnet stilling. Dette førte til mer reisevirksomhet og bedre kontakt mellom menighetene. I Vekst 2020-perioden har vi og brukt misjonærer strategisk for å styrke arbeidet og støttet og oppmuntret FIPEC og APC i deres menighetsbyggende og diakonale arbeid.

Både Polen og Romania ble nye misjonsfelt for oss ved inngangen til Vekst 2020. I Polen har vi bygd relasjon til kirkesamfunnet Den kristne, evangeliske kirken og særlig vår søsterkirke i Lublin. I Lublin har vi bidratt til å styrke menighetens utadrettede arbeid og de melder om god vekst i medlemmer, som er uvanlig i et katolskpreget land som Polen. I Romania har vi ikke et kirkesamfunn eller andre organisasjoner på plass. Arbeidet der har i stor grad handlet om å bygge relasjoner, støtte og utvikle menighetenes utadrettede arbeid og jobbe mot å få på plass formelle strukturer.

Lederutvikling i Norge

Lederutvikling skjer på mange måter i Misjonskirken Norge og primært gjennom de lokale menighetene. Både nettverks for plantere og menighetsskolen representerer arenaer for målrettet ledertrening. I tillegg må nevnes menighetsrådgivernes sin ordinære oppfølging av pastorer/ansatte og lederskap. I Vekst 2020 perioden har det blitt arrangert en rekke lederkonferanser og nettverkssamlinger jfr. milepælskalenderen.

Fordypningskurs

I årene 2016-2017 ble det gjennomført et fordypningskurs over seks moduler med åtte av våre etablerte pastorer. I løpet av samlingene var det dybdefokus på troshistorie, pastorenes personlige Jesusrelasjon, samt erfaringer med ulike måter å be og jobbe med bibelen. De åtte deltakerne jobbet med bokarbeid og fikk forberedelsesarbeid mellom modulene. Anne Margrethe Mandt-Anfindsen og Øyvind Haraldseid utviklet og ledet dette.

Side 10

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Basecamp

Basecamp er Misjonskirken Norges modulbaserte yrkesveiledningsprogram, for unge og nye menighetsarbeidere i Misjonskirken Norge. Første runde med Basecamp ble igangsatt i 2017 og gikk over to år. Bakgrunnen for etableringen av Basecamp er at overgangen fra studier til en praktisk arbeidshverdag kan oppleves ganske stor for mange. I Basecamp skreddersys læringsmiljøet slik at deltagerne utfordres til pastoral læring, refleksjon og egenutvikling.

Basecamp bygger på et sterkt ønske om å gi de unge en best mulig start på sin tjeneste i menigheten.

Lederutvikling utenfor Norge

Målet til vårt internasjonale arbeid er at Guds Rike skal vokse over alt, og da trengs det tydelig satsing på utvikling av nye ledere. Både kirkesamfunn, menigheter og prosjekter trenger sunt og godt lederskap, derfor har lederutvikling vært høyt prioritert internasjonalt i Vekst 2020-perioden. Det har særlig vært satset på pastorutdanning og bibelskole.

I Shaanxi-provinsen har vi støttet bibelskolen i Xian. De har hatt mellom 130 og 200 studenter og satser på utvidelse. Vi har og støttet studieturer, teologisk tidsskrift og regionale lederkurs i Shaanxi. I 2012 begynte bibelskolen å tilby ettårig kurs for menighetsledere, som har hatt stor betydning for utviklingen i menighetene.

Bibelskole og lederutvikling har og vært sentralt i Kongo, Colombia og Romania. I Kongo har vi støttet den teologiske høyskolen på Mansimou og kortere pastorutdanning på Ngouedi. I Colombia har vi brukt misjonærer strategisk til leder- og pastorutvikling og gitt økonomisk og administrativ støtte til bibelskolen FECEMPEC, som har betydning for FIPECs fremtidige utvikling og identitet. Høsten 2013 gjennomførte misjonssekretær Eilif Tveit, sammen med flere andre, en lederkonferanse i Onesti for å legge trykk på kristen lederutvikling som er et stort behov i området. Både i Onesti og Calarasi har det vært fokus på å finansiere og legge til rette for lederkurs av ulike slag. Høsten 2018 bidro vi til å starte bibelskole i Calarasi, og to kull fullførte undervisningen i løpet av de siste årene av Vekst 2020. Når det gjelder Polen har vi bidratt økonomisk slik at medarbeidere kan reise og delta i relevante IFFEC-forum.

Utenom menighetsledelse ligger det mye lederutvikling i forvaltningen av de internasjonale prosjektene. I flere misjonsland er det utviklet egne organisasjoner eller avdelinger med egne styrer som tar ansvar for utviklingen og ledelsen av de diakonale prosjektene. I tillegg har vi hatt Digni-støttede prosjekter i Kongo, Colombia og Afghanistan der det stilles høye krav til profesjonalitet, kvalitet og måloppnåelse i prosjektene som får innvilget støtte.

Disippelliv i Norge

Å være en kristen er å være en disippel av Jesus Kristus. Ved å gjøre disippelliv til et satsningsområde ønsker vi å sette fokus på hva vi kan gjøre for å styrke vår etterfølgelse av Jesus i hverdagen. Dette har gjennom Vekst 2020-perioden kommet til uttrykk på mange måter. Retreater på Lia gård. Utvikling og gjennomføring av et fordypningsprogram over seks moduler, for pastorer som har vært noen år i tjeneste. Vi har fått oversatt og vært med på å utgi bøkene Under overflaten og Puls i samarbeid med Luther forlag. Vi var tungt inne i arbeidet med og utgivelsen av boka Veien videre – om arven etter Edin Løvås ifm markeringen av 100 år etter Edins fødsel i 2020.

Side 11

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Gjennom Menighetsskolen har vi lagt vekt på å bruke bibelsamtalen i møte med menighetenes ledere. Det er også utviklet ressurser til bibelrefleksjon på våre hjemmesider. Liv & Vekst hadde «Bibelen» som tema i 2019.

Disippelliv utenfor Norge

Når det gjelder disippelliv i internasjonalt perspektiv har vi i perioden satset på forskjellige muligheter for å gi mennesker i vår sammenheng en smak av misjon. Team fra flere misjonskirker har besøkt og deltatt i det internasjonale misjonsarbeidet. Vi har hatt norske misjonærer utsendt til Kongo og Colombia. Unge frivillige mellom 18 og 25 år har fått prøvd seg i internasjonal tjeneste ved å være ettåring i Colombia. I 2018 åpnet vi muligheten for korttidstjeneste i Hong Kong og i 2019 begynte vi et samarbeid med vår søsterkirke i Sverige og den internasjonale disippel- og misjonsskolen APG29. Ansgar bibelskole har fortsatt med å sende Disippellinjen til Colombia noen uker hver vår. Dette bidrar svært positivt til økt fokus og rekrutteringsmuligheter for fremtidige arbeidere til landet.

I Onesti, Romania, har det særlig vært satset på barn og unge og vi har støttet arbeidet med barneklubber, julefester og sommerleir der de får mulighet til å bli bedre kjent med Jesus.

Flere bibelgrupper er startet i Polen, i tillegg til kristen leirvirksomhet som styrker disippellivet. Bibler og kristen litteratur har blitt delt ut på misjonsturer til Ukraina og vi har støttet innkjøp av Bibler og kristent materiell for våre søsterkirker i Kina. Trosopplæring har hatt særlig fokus i Kongo. For vår søsterkirke, EEC, som opplever stor vekst, er det viktig å ikke bare vokse i antall, men at de nye blir disippelgjort og grunnfestet i troen. Vi har støttet deres arbeid med å utvikle trosopplæringsmateriell og starte et nytt bibelkurs for frivillige medarbeidere som startet i 2019.

Diakoni i Norge

Med en satsning på diakoni har menighetene i Misjonskirken Norge fått et fornyet fokus på diakoni. Vi ser at stadig flere menigheter setter i gang rene diakonale arbeid.

Det er i perioden gjennomført to nasjonale fagdager om diakoni. Den ene i 2017 i Grimstad og den andre i 2018 i Kristiansand. Dagene hadde bred deltagelse og stort engasjement fra menighetene. En av menighetsrådgiverne, Geir Johannessen, lagde i den anledning en omfattende oversikt i form av et hefte med tittelen «Utsendt for å tjene». Det innleder både om diakonien historisk sett i vårt kirkesamfunn og om hva man mener med diakoni. I tillegg gir heftet en innsikt i hvilke diakonale tiltak som skjer i våre menigheter.

MKN har selv vært direkte involvert i diakonale tiltak utenom menighetene. Et eksempel på dette er Finnerud Gård, med Kåre Roland i spissen. De drev i mange år et senter for rehabilitering av rusavhengige.

Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Det er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.

I dette lyset ser vi at misjonskirkene våre er diakonale. Likevel har vi de senere årene sett en endring i diakonien. Der vi tidligere overlot mange av de sosiale behovene til velferdsstaten og organisasjoner som Frelsesarmeen og Blå Kors, og selv konsentrerte oss om møtevirksomhet og Ordets forkynnelse, er det det nå stadig flere menigheter som initierer rene diakonale tiltak.

På Liv & Vekst sommerfestival i 2017 hadde alle bibeltimene diakoni som hovedtema. Talere var Kjell Nordstokke og Geir Johannessen.

Side 12

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Diakoni utenfor Norge

Internasjonalt har vi alltid drevet med diakoni. Gjennom utsendte misjonærer og etter hvert etablerte søsterkirker og samarbeidsorganisasjoner har vi formidlet evangeliet i ord og handling. Vi har bidratt til å starte sykehus, drevet klinikker, barnehager og skoler, rehabiliteringsprogram for rusavhengige, støttet mennesker på flukt og andre marginaliserte grupper. I 1997 tok vi et valg om å arbeide i Afghanistan, der vi ikke kan gjøre forkynnende menighetsarbeid, men utelukkende diakoni. Dagens diakonale arbeid bygger videre på de historiske røttene og vi fortsetter å jobbe for at diakonalt engasjement skal kjennetegne våre internasjonale søsterkirker og samarbeidsorganisasjoner. Gjennom vår internasjonale diakoni ønsker vi å støtte arbeid for å redusere fattigdom og gi verdighet til marginaliserte og sårbare grupper. Dette kom til uttrykk på ulike måter i løpet av Vekst 2020-perioden.

I 2010/11 ble det utarbeidet en ny policy for internasjonal diakoni. Begrepet «bistand» ble endret til «diakoni», for å bevisstgjøre oss om at det er den levende Gud som har gitt oss oppdraget. Menneskeverd og rettigheter ble vektlagt sterkere enn tidligere og lokalt eierskap ble i større grad løftet frem som en forutsetning for at prosjekter skal lykkes.

I tiårsperioden støttet vi flere skoler, skolefritidsordninger og institusjoner der barn og unge ble sett, verdsatt og utrustet for framtiden. Disse prosjektene inngår i vårt fadderprogram. Vi startet med seks fadderprosjekter i Colombia (grunnskoler i Barranquilla, grunnskolen CEIP, grunnskolen i Potosi, Esperanza SFO, Jakobs hus og Fredens hus). I 2012 ble et prosjekt for sårbare barn i bydelen Ngamaba, i Kongo, inkludert i vårt fadderprogram. I 2015 ble «skolestøtte i Onesti» lagt til og i 2019 «skolehjelp i Calarasi».

Flere store rettighetsprosjekter ble utviklet i løpet av Vekst 2020-perioden. I Afghanistan har vi støttet vår samarbeidsorganisasjon i deres rehabiliteringsarbeid for mennesker med funksjonshemming og arbeid innen mental helse. I Colombia har vi støttet rehabilitering for rusavhengige, prosjekt for kvinner og barns rettigheter og hjelp til internflyktninger. I Kongo har vi støttet arbeid for urfolks rettigheter og kirkens kamp mot kjønnsbasert vold. Gjennom hele Vekst 2020-perioden har vi forvaltet rundt fire millioner kroner årlig i Norad-støtte via Digni, til prosjekter i Colombia, Afghanistan og Kongo. Enten det er større, profesjonelle prosjekter eller mindre, lokale, diakonale tiltak kjennetegnes engasjementet av innsats for marginaliserte og sårbare grupper. Det diakonale arbeidet når ut til barn og unge i vanskelige situasjoner, rusavhengige, internt fordrevne, romfolk, urfolk, internt fordrevne og mennesker som lever i fattigdom og utenforskap.

Misjonskirken Norge er ingen humanitær- eller nødhjelpsorganisasjon. Vi vektlegger langsiktighet og bærekraft i vårt diakonale engasjement. Likevel hender det at deler av arbeidet får et nødhjelpspreg. Særlig gjelder det oppstartsfasen i et nytt misjonsland eller område. I Romania, som er sterkt preget av sosial nød og fattigdom, har direkte nødhjelp i form av utdeling av mat, klær, medisiner og vedovner i flere tilfeller vært nødvendig. Et annet eksempel er Polen, hvor vi siden 2014 har støttet misjonsreiser til Ukraina. Der får mennesker i en vanskelig situasjon grunnet Krim-konflikten nødhjelp og oppmuntring gjennom deling av vitnesbyrd.

I løpet av Vekst 2020-perioden har vi og ved enkelte anledninger mobilisert for å respondere på kriser i IFFEC-nettverket og gitt ekstra støtte utover vårt vanlige diakonale arbeid. F.eks støttet vi ofre etter flommen i Shangnan, Kina, sommeren 2010, ofre for vold og usikkerhet i regionen Pool, Kongo, fra 2016, midler til gjenoppbygging av en nedbrent søsterkirke i India i 2017, og økonomisk støtte til vår søsterkirke i Venezuela fra 2018. Våren 2020 iverksatte vi en nødhjelpsaksjon for å bistå våre søsterkirker i håndteringen av Covid-19 pandemien.

Side 13

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Den siste satsingen vi er en del av er etablering av en egen organisasjon for hjelp til selvhjelp for tiggere og fattige – fortrinnsvis fra Romania. «Fra tiggerkopp - Norge» ble stiftet 26. november 2015, og Misjonskirken Norge er et aktivt medlem.

Digni-støttede prosjekter i perioden 2010-2020: -

-

2003-2010 Jakobs hus, Colombia 2006-2012 Organisasjonsutviklingsprosjekt EEC Kongo 2007-2011, 2012-2018 Senter for mental helse i Afghanistan 2008-2012, 2013-2017 Rehabilitering for mennesker med funksjonshemming i Afghanistan 2008-2012, 2013-2017 Kvinner og barns rettigheter i Colombia 2009-2011 Rehabilitering for rusavhengige i Colombia 2013-2017, 2018-2020 Hjelp til internflyktninger i Colombia 2013(pilot), 2014-2017, 2018-2022 Urfolks rettigheter og kultur, Kongo 2016-2021 Kamp mot kjønnsbasert vold i kirke og samfunn, Kongo (2011/12, 2013/15 pilot?)

2019-2023 Mental helse på lokalsamfunnsnivå, Afghanistan

Andre momenter

Vi registrerer at det har skjedd en utvikling i vår forståelse av misjon i løpet av Vekst 2020perioden. Det følgende er utdrag fra årsberetninger: 10/11: Ordet misjon brukes nå om helheten av utadrettet arbeid fra vår egen stuedør til verdens ender.

12/13: Arbeidet som drives internasjonalt er en viktig del av det vi betegner som misjon.

Misjon er bevegelsen fra vår egen stuedør; det nære – til verdens ender; det lengst borte.

Internasjonalt har satsing på ledere og samarbeid med de lokale kirker hatt høy prioritet.

14/15: Erfaring viser oss at langsiktighet og ansvarlighet i satsningene gir vekst over tid.

Særlig spennende er utviklingen i Romania som et av våre nyeste internasjonale engasjement.

Evangeliet uttrykt både i ord og handling er tydelig å se i det internasjonale arbeidet. Målet er at Guds Rike skal vokse over alt og da trengs det tydelig satsing på utvikling av nye ledere over alt.

16/17: Misjon handler om å bringe Guds rike inn i denne verden. Grunntanken for vårt internasjonale arbeid tar utgangspunkt i Jesu ord, handling og liv. Han delte de gode nyhetene om Guds rike og forandret menneskers hverdag med barmhjertighet, rettferdighet, visdom og legedom. Denne kombinasjonen av evangeliet i ord og handling ønsker vi å fortsette med.

Det er særlig tre metoder som kjennetegner vårt misjonsarbeid. For det første satser vi på lokalmenigheten. Lokal forankring er et viktig grunnlag for et bærekraftig arbeid. Vi har et langsiktig samarbeid med våre søsterkirker og støtter deres menighetsarbeid og samfunnsengasjement. For det andre støtter vi rettighetsbasert arbeid. Vi tror hvert menneske har egenverdi og at vi alle er født likeverdige. For å kunne leve et verdig liv må mennesker få oppfylt sine grunnleggende rettigheter, uavhengig av sosiale faktorer som kjønn, religion, funksjonshemming osv. For det tredje satser vi på utdanning, fordi det er viktig for utvikling både for enkeltmennesker og samfunn. Vi støtter flere skoler og skolefritidsordninger der barn og unge blir sett, verdsatt og utrustet for framtiden.

18/19: samme formulering som 16/17.

Side 14

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Vekst 2020 og landsdelene Østlandet Menigheter i området: Bjølsen misjonskirke, Oslo misjonskirken Betlehem, Misjonskirken Oslo Syd, Bærum misjonsmenighet, Misjonskirken Nesodden, Misjonskirken Kråkstad, Drammen misjonsmenighet, Misjonskirken Skotselv, Misjonskirken Betel Mjøndalen, Kongsberg misjonskirke, Askim Frie Misjonsmenighet, Sarpsborg misjonsmenighet, Trøgstad Misjonsforening, Betania, Ørje misjonsmenighet, Horten misjonsmenighet, Larvik misjonskirke, Tønsberg misjonskirke, Misjonskirken Notodden, Heddal, Elim misjonsmenighet, Heddal misjonskirke, Kviteseid misjonskyrkje.

Plantinger/prosjekter i perioden: Follow, Sandefjord, Fornebu, Groruddalen Nedleggelser: Tuddal misjonsforening og Hovet misjonsmenighet. Ingen av menighetene har hatt formell drift på mange år.

Kommentar: Dette er den andre regionen i vår sammenheng som har opplevd at det har blitt plantet nye menigheter i Vekst 2020 perioden. Flere plantinger har sett dagens lys.

Katalysatorer for denne bevegelsen har nok i større grad vært enkeltpersoner enn våre etablerte menigheter. Dette synliggjør for oss behovet for å forløse mer av det potensialet som ligger i de etablerte menigheter for å kunne bety noe positivt for menighetsplanting både i eget nærområde og andre steder i landet. Flere av menighetene på Østlandet har gjennomført menighetsskolen og satt fokus på menighetsutvikling.

Grenland Menigheter i området: Skotfoss misjonskirke, Bøle misjonskirke, Moflata misjonskirke, Skien misjonskirke, Herøya misjonskirke Gjerpen misjonskirke, Porsgrunn misjonskirke.

Plantinger/prosjekter i perioden: Ingen Nedleggelser: Vold og Herre ble nedlagt i 2016.

Kommentar: Dette er utvilsomt også Østlandet, men som et av de områder i landet hvor Misjonskirken Norge historisk har vært sterkest og hatt flest menigheter nevnes dette området for seg selv. Vekst 2020 har ikke bragt med seg ny-planting til denne regionen. Skien, Gjerpen og Porsgrunn er toneangivende menigheter her og de to sistnevnte har vært koblet på Menighetsskolen. Herøya har opplevd en revitalisering og har utviklet seg til å bli et stort og viktig bydelsarbeid med svært bred kontaktflate. Menighetskjernen er stadig liten, og det er knapphet på ressurser. Moflata var i samme kategori før 2010, men er i dag en liten og aldrende menighet. Skotfoss og Bøle er ikke nedlagt som menigheter, men aktiviteten er svært begrenset.

Sørlandet Menigheter i området: Arendal misjonskirke, Bjorbekk misjonskirke, Fevik misjonskirke, Froland misjonskirke, Grimstad misjonskirke, Jomås Frie Misjonsforening, Lillesand misjonskirke, Saltrød misjonsforsamling, Åmli misjonskirke, Farsund misjonskirke, Flekkerøy misjonskirke, Hellemyr misjonskirke, Hånes misjonskirke, Justnes misjonskirke, Lista misjonskirke Marnardal misjonsmenighet, Misjonskirken Lyngdal, Kristiansand misjonskirke Salem, Randesund misjonsmenighet, Søgne misjonskirke, Vågsbygd misjonskirke, Ytre Randesund misjonskirke.

Plantinger/prosjekter i perioden: Flekkerøy misjonskirke, Hellemyr misjonskirke, Hånes misjonskirke, Justnes misjonskirke, Ytre Randesund misjonskirke, Lillesand misjonskirke, Torridal misjonskirke.

Nedleggelser: Torridal misjonskirke Side 15

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Kommentar: I dette området er Misjonskirken Norge representert med både mange og store menigheter. Vekst 2020 har på en særlig måte materialisert seg i området og da særlig rundt Kristiansand. Man har særlig hatt fokus på eget nærområde og har i mindre grad bidratt som katalysator for planting andre steder i landet.

Vestlandet Menigheter i området: Arna misjonsmenighet, Askøy misjonskirke, Misjonskirken Bethel Bergen, Halsnøy misjonsmenighet, Misjonskyrkja Lindås, Misjonskyrkja Voss, Os misjonskirke, Åsane misjonsmenighet, Bjoa misjonsmenighet, Misjonskirken Bryne, Misjonskirken Stavanger, Haugesund misjonskirke, Haugesund nordre misjonskirke, Misjonskirka Kristiansund, Ålesund misjonskirke, Misjonskirka Brattvåg, Fiksdal misjonsforening.

Plantinger/prosjekter i perioden: Jåsund, Varhaug.

Nedleggelser: Kommentar: Vestlandet preges av sentralisering. Bymenighetene på Sør-Vestlandet er i hovedsak sterke. Byene på Nord-Vestlandet er svakere. Menighetene på bygda ofte er både små og svake. I Ålesund har man forsøkt re-planting. Dette er omtalt konkret et annet sted i dokumentet. Brattvåg er siden lagt inn under/slått sammen med Ålesund. I Molde har vi ingen virksomhet. Dette gjelder også hele den delen av Vestlandet som tidligere hadde navnet Sogn og Fjordane.

Innlandet

Menigheter i området: Østby misjonsmenighet (Trysil) Plantinger/prosjekter i perioden: Ingen Nedleggelser: Rena misjonsmenghet, Trysil misjonsmenighet, Eltedalen misjonsmenighet (ikke formelt nedlagt pt.), Jordet misjonsmenighet, Grue misjonsmenighet, Snertingdal misjonsmenighet.

Kommentar: Dette området er sterkt preget av mange nedleggelser. Flere av menighetene har hatt lite eller ingen drift over tid. Vårt fotavtrykk har aldri vært mindre i regionen.

Menighetene vår har for en stor del vært lokalisert på bygda og blitt rammet av fraflytting og sentralisering. På tross av det har landsdelen flere store befolkningssenter som har lite kristen virksomhet som Lillehammer, Brumunddal/Ringsaker, Hamar, Elverum, Romerike, m.fl.

Midt-Norge

Menigheter i området: Heimdal misjonskirke (Elim), Stjørdal misjonskirke, Trondheim misjonskirke Plantinger/prosjekter i perioden: Ingen Nedleggelser: Sula misjonsmenighet ble nedlagt i 2014. Levanger misjonsmenighet som ikke har hatt drift på mange år ble formelt nedlagt i 2020.

Kommentar: Det oppleves å være en gryende bevissthet om planting, og det har vært snakket noe om planting i Hommelvik. Det oppleves å være liten kraft til satsning ut over egen virksomhet.

Nord-Norge

Menigheter i området: Andøy misjonsmenighet (Reine i Lofoten), Berg misjonskirke, Brønnøysund misjonsmenighet, Hovden misjonskirke, Misjonskirka i Bodø, Narvik misjonskirke, Målselv og Bardu misjonsmenighet, Frimisjonen Tromsø, Austertana misjonsmenighet Plantinger/prosjekter i perioden: Ingen Side 16

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Nedleggelser: I landsdelen ble tre menigheter lagt ned i perioden: Mosjøen misjonsmenighet ble formelt nedlagt i 2017, og markering ble holdt i 2019. I 2019 ble Mårnes misjonsmenighet nedlagt og i 2020 ble Sørreisa misjonsmenighet nedlagt – begge steder med en takkemarkering.

Kommentar: Mange av menighetene i Nord har koblet seg på Vekst 2020. Liv & Vekst i nord har vært en viktig arena/katalysator for å bygge fellesskapet i en landsdel med store avstander og mange små menigheter. Det er en forventing til flere plantinger i landsdelen i årene som kommer – Lofoten og Tromsø nevnes stadig. Landsdelen preges av sentralisering og at det blir færre menigheter ved at mindre «bygdemenigheter» legges ned er uunngåelig. Moro likevel å se at man f.eks. på et lite sted som Hovden i Vesterålen fortsetter en grad av aktivitet ved å være en misjonsstasjon / sosial arena på de tidene av året hvor det er naturlig.

Bekymring rundt at vi ikke lenger har særlig virksomhet i Finnmark etter at misjonshuset i Austertana ble solgt i 2018. Menigheten er ikke nedlagt, men lever videre som et tverrkirkelig fellesskap i Varangerområdet.

Narvik, Bodø og Tromsø er motorene i vårt arbeid i nord. På hele den langstrakte helgelandskysten har vi nå kun to menigheter; Berg og Brønnøysund. Berg er i en vitaliseringsprosess hvor yngre krefter tar ansvar.

Barne- og ungdomsarbeid (UNG)

Vekst 2020 har vært en givende visjon og en givende tid også i Misjonskirken UNG. Det tallet vi har målt, totalt antall medlemmer, har dessverre ikke økt like mye som vi ønsket.

Etter en større dupp i medlemmer i 2019 hadde staben en full gjennomgang av tallene fra 2010-19. Det er noen trender som er bekymringsfulle og noen som er mer forklarende. Et av de mer bekymringsfulle er at det har vært en nedadgående trend for den klassiske ungdomsmøte/ungdomsklubben fredag/lørdag fra 2015 av. Dette er noe ungdomsledere har adressert. Det ligger noe kulturelt nå som gjør det mer krevende å få ungdom til å delta på denne typen samlinger.

Vi ser også at altfor få blir igjen i ungdomsarbeide etter ungdomsskolen, noe også masteroppgaven easy come easy go av Roald Zeiffert viser. En annen bekymringsfull trend er at det er kun noen få områder som vokser, med hederlige unntak. Mye vekst har skjedd i Agder, Telemark, Nordland og deler av Viken.

Utover det har veksten skjedd hos Oslo misjonskirke Betlehem og Haugesund misjonskirke i Skåredalen. Det betyr at store deler av Vestlandet, Midt-Norge, innlandet og Nord-Norge har vært i tilbakegang. Det må vi gjøre noe med!

Noen naturlige underrapporteringer: - Touchpoint, som vi skal skrive om under, fikk vi bare innrapportert en brøkdel.

- I løpet av perioden har det også blitt flere Soul Children-kor. De er da fremdeles kor i misjonskirkene, men blir ikke telt med i UNG. - Vi har også en stor andel grupper som aldri blir innrapportert. På et tidspunkt hadde vi en gjennomgang av hva som ble innrapportert og hva menighetene annonserte på nettsidene at de hadde av aktivitet. staben fant da at ca. 80 grupper ikke var innmeldt.

Selv om tellende medlemmer ikke økte mer enn 10 %, så er det mange andre hyggelige ting å nevne fra perioden. Noen høydepunkt: - Det har vært en rivende utvikling i arrangementsarbeidet. Antall barn og ungdom på Liv & Vekst har eksplodert og antall på ungdomsleirene våre ellers har også vokst mye. Vi har ikke ført noen statistikk over antall som har blitt frelst på ungdomsleirene, men det er mange!

- I 2015 gikk UNG sammen med Misjonskirken Norge tungt inn i student/Unge Voksen arbeidet Touchpoint. På et tidspunkt ble det samlet 5-600 i denne aldersgruppa på jevn basis og på jevn basis så kom også unge mennesker til tro gjennom dette arbeidet.

Side 17

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

I 2015 kom idéen om å arrangere UNG Lederskole. Dette ble helt fra starten av en suksess. Det har vært med å utruste mange unge ledere i lokalmenighetene.

- I perioden startet ungdomsarbeidene med taleseriesamarbeid og har i perioden jobbet frem 9 taleserieressurser. Dette har styrket forkynnelsen mange hakk i perioden.

- Flere sesonger med Viggo for Tweens, Åpent Hus og annen kreativ videoforkynnelse har gjort at vi har nådd ut til mange barn og ungdom i hjem og kirker med forkynnelse.

- Kvalitetsarbeidet med disippelgjøringen vår - Levende tro – har skutt kraftig i været i løpet av perioden. Stadig flere menigheter har blitt grepet av de vonde tallene på hvor mange som faller fra i løpet av og etter ungdomsarbeid. Fase-samarbeidet med FriBU og UNG Baptist, boka Hver tid teller av Linda A. Johannesen og konferansen Gi Jesus Videre har vært svært viktige milepæler i arbeidet. Trolig gjør dette arbeidet at menighetene som har grepet fatt i dette vil se en større andel av barn og unge får en tro som holder også forbi barne- og ungdomsårene.

I løpet av perioden har Velkommen hjem blitt til. Viggo Klausen har lenge kjent seg kalt til å ta evangeliet mer ut til de hjemmene som aldri hadde tenkt på å invitere Jesus hjem. De første kampanjene ble holdt i løpet av Vekst 2020 tiden og har vært med på å gjøre Jesus kjent på steder med få kristne.

-

Ansgarskolen

Gjennom Vekst 2020 har forholdet mellom Misjonskirken Norge og Ansgarskolen blitt styrket. Samarbeidet er tettere og godt, og det skjer på mange plan. Hovedstyrets leder har møtt regelmessig i Skolestyret. Rektor, generalsekretær og styrelederne møtes jevnlig. Rektor har deltatt i PMR (Predikant og menighetsrådet) og er sterkt involvert i flere pågående prosesser. Noe av det aller mest positive er de årlige misjonsturene bibelskolen gjennomfører til våre misjonsland. Studentene har engasjert seg sterkt i våre internasjonale prosjekter. Den siste utbygningen har også muliggjort at Misjonskirken Norge får sitt eget kontor/møterom på skolen fra 2021.

Oppsummert har vi hatt mye og godt samarbeid om arrangementer, komite- og styrearbeid, og misjonsturer med bibelskolen. Høyskolen har vært viktig for Misjonskirken Norge, primært i lys av at mange av våre pastorer og arbeidere har fått sin utdannelse eller videreutdannelse der. Når vi ser fremover så er det et håp om å i større grad oppleve at Misjonskirken Norges visjoner og mål får prege det faglige innholdet i studiene på høyskolen.

Vekst 2020 og kommunikasjon

I hele tiårsperioden for Vekst 2020, er det gjennomført flere strategiske kommunikasjonstiltak. Særlig skjedde dette de første årene, men også senere. De viktigste tiltakene var omfattende artikler og temaoppslag i Misjonsbladet, et trykket nyhetsbrev om Vekst 2020, nettsider og flere trykksaker. Informasjon ble delt ut og tatt opp som tema på arrangementer.

Statistikk knyttet til Vekst 2020 målene ble årlig kunngjort i Misjonsbladet og nettsider, og ved GF i 2018 ble det produsert en film som viste utviklingen i veksten.

Alt materiell ble laget med samme design etter en egen profilmanual og en minilogo.

Under Liv & Vekst sommerfestival har Vekst 2020 blitt promotert. I 2011 ble det gitt en grundig presentasjon. «Vekst 2020 giver» ble startet som en aksjon med gaveløfteskjema og oppfordring til å bli fast giver. På bønnekortet kunne man fylle inn navn på fem personer man ville be særlig for som en del av det å vinne nye mennesker for Jesus.

I et eget vedlegg til sluttrapporten for Vekst 2020, vises eksempler på produksjonene og noen fakta om kommunikasjonstiltakene.

Side 18

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Viktige milepæler 2011 2012 2013 2013 2013 2013 2014 2014 2015

Menighetsplantingsdag Bjølsen m/ Runar Eldebo.

Vekstakademiet Studietur Atlanta/Chicago – Levende tro og Menighetsskolen.

Vekstakademiet Modul 1: Samarbeidsrelasjoner - kurs for pastorer og styreledere, Gardermoen Stabstur, Villa Fieide, Spania.

«Tårnmøte» i London hvor Menighetsskolen ble utviklet.

Modul 2: Samarbeidsrelasjoner - kurs for pastorer og styreledere, Gardermoen Rundreise til menighetene for giveroppfølging, med Harald Kobbevik, Dag Olav Sæter, Jon-Arne Hoppestad og Øyvind Haraldseid.

2015 Studietur for menighetsplantere, New York 2015 Sendt Norge nettverket vedtar mål om å starte 400 mye menigheter i Norge innen 2025.

2015 Stabstur, Barcelona.

2015 Misjonskirken Norge, vertskap for IFFEC – Joining Hands for Mission in Europa, Ansgarskolen.

2015 Lederkonferanse i Oslo misjonskirke Betlehem.

2016-2017 Fordypningsprogram for etablerte pastorer 2016 Studietur: Evangelical Covenant Church sin lederkonferanse – MidWinter, Chicago 2016 Menighetsplanting og menighetsutvikling seminar på lederkonf. til Misjonskirken i Finland.

2017 Lederkonferanse Gardermoen 2017 Holmenkollstafetten. Menighetsplantere, Touchpoint, etablerte mgh/stab, Ansgarskolen deltok.

2017 Felles styremøte mellom Misjonskirken Norges hovedstyre og Ansgarskolens skolestyre.

2017 Menighetsplanting og menighetsutvikling seminar på Synoden til Misjonskirken i Frankrike.

2017 Fagdag for diakoni i Grimstad misjonskirke 14. oktober.

2017-18 Bok lansering: «Under overflaten» og «Puls» av Peter Scazzero oversatt og utgitt på Luther forlag.

2017 Boken «Hjelp, jeg er valgt» ble utsendt til alle styreledere i Misjonskirken Norge 2017-2019 Basecamp 2018 Studietur for menighetsplantere, UK. 2018 Vekstakademiet.

2018 IFFEC Menighetsutviklingskonferanse i Praha 2018 Fagdag for diakoni i Salem Kristiansand 20. oktober.

2019 Nettverkssamling for styreledere lanseres 2019 Ledergruppa har 11 regionale samlinger – Hva drømmer vi om for Misjonskirken Norge?

2020 Boklansering: Veien videre – Antologi om Edin Løvås utgitt på Verbum.

Side 19

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Organisatoriske endringer

Frem til 2016 hadde leder av nasjonal avdeling kun en 50 % stilling. Dette ble kombinert med en 50 % stilling på menighetsplanting. For å styrke det nasjonale arbeidet ble lederstillingen endret til en 100 % stilling. Det ble så opprettet en 50 % administrasjonsstilling i tillegg til at man gikk fra 260 % menighetsrådgiverstilling til 300 %.

Ved inngangen til 2016 ble det også foretatt en omorganisering, og Misjonskirken Norge gikk da fra å ha fem avdelinger (nasjonal, internasjonal, administrasjon, økonomi og kommunikasjon) til tre avdelinger. Dette skjedde ved å legge avdelingene for økonomi og kommunikasjon inn under administrasjonsavdelingen. På den måten tydeliggjorde vi det som er vår kjernevirksomhet – menighet og misjon.

I mars 2016 skiftet Misjonsforbundet (Det Norske Misjonsforbund) navn til Misjonskirken Norge.

Systemer og ressurser

Her beskrives i stikkordsform noen av de større endringer som har skjedd i Misjonskirken Norge, samt hvilke ressursdokumenter som er blitt utviklet i perioden mellom 2010 og 2020.

Systemendringer: 2012 Kriseberedskapskurs m/ fokus på kidnapping, i regi av IAM 2014 Checkin tas i bruk for påmeldinger til arrangement 2015 IT prosjekt - fra server til sky med ekstern datasupport 2017 Nytt regnskapssystem og digitalisering av prosesser 2017 Cornerstone - en ny databaseløsning for hele Misjonskirken Norge 2017 Nye hjemmesider lansert 2018 Ny mal for Misjonsbladet slik at mer kan produseres på huset 2019 Økonomileder- og lønn settes ut til Knif regnskap 2019 GDPR - personvernombud

Ressursdokumenter: 2013 Ressursdokument for å kunne møte menigheter «i faresonen» (døende menigheter) 2014 Kriseberedskapshåndteringsplan 2016 Vedtekter for Misjonskirken Norges fond for lederutvikling 2017 Yrkesetiske retningslinjer 2018 Retningslinjer for forebygging og håndtering av seksuelle krenkelser 2018 Alkoholpolicy 2018 Prosedyre for opptak av menigheter i Misjonskirken Norge 2019 Ny lønnsavtale for alle ansatte i Misjonskirken Norge 2020 Retningslinjer for håndtering av arbeidskonflikter i Misjonskirken Norge 2020 Retningslinjer for varsling 2020 Retningslinjer for tjeneste i forsvarets tros- og livssynskorps

Økonomi Vekst 2020 har også hatt en økonomisk side. Det er naturligvis ikke mulig å isolere Vekst 2020 økonomien helt fra virksomheten ellers. Dette overlapper i stor grad.

Av det som knytter seg konkret til Vekst 2020 er den rekrutteringen som skjedde fra 2010 av Vekst 2020 givere. Vi noterer oss at vi den 23.09.2010 hadde rekruttert 44 privatpersoner. I 2020 hadde vi 79 privatpersoner og 6 menigheter som var fastgivere til Vekst 2020.

Side 20

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

• • • •

I årene mellom 2012 og 2020 har det vært 205 privatpersoner og 15 menigheter (+ Liv & Vekst og Magasinet Mylder) som har gitt to eller flere gaver til Vekst 2020.

Av dem som har gitt 1 gave totalt til Vekst 2020 er det 187 privatpersoner og 9 menigheter + Kvinnefestivalen.

I og med at vi ikke får fram tallene fra 2010 - 2011, blir det vanskelig å komme med eksakte tall for hele perioden med Vekst 2020.

Totalt innsamlet til Vekst 2020 er 4 174 019 kroner.

Misjonskirken Norge er summen av våre menigheter og det er menighetene som utgjør ryggraden i Misjonskirken Norge sin økonomi. Dette kommer til utrykk gjennom at forholdet mellom menighetsgaver og enkeltgivere har stabilisert seg på cirka 75 og 25 %. Fra 2010 til 2020 har den samlede gaveinngangen til Misjonskirken Norge økt fra 8,18 millioner i 2010 til rett over 12 millioner i 2020. En økning på rundt 50 %. Også årsomsetningen dette tiåret har vokst i overkant av 50 %. Ekstraordinære gaver (arv m.m.) har hele perioden fra 2010 til 2020 hatt et snitt på i overkant av 6 millioner kroner i året, med en topp på 12 millioner kroner i 2017.

Menighetsrådgiverordningen er ikke en del av gaveøkonomien til Misjonskirken Norge.

Ordningen som ble vedtatt på generalforsamlingen i Lyngdal i 2008 la til grunn at menighetene skulle dekke 75 % av ordningens kostnad. Ordningen hadde fra begynnelsen 2,6 årsverk fordelt på tre personer, og den ble i 2016 utvidet til 3 årsverk. Menighetene har i økende grad gjennom dette tiåret tatt ansvar for sin andel, og fra 2010 har den økt jevnt og trutt fra under 1 million kroner til over 2 millioner kroner i 2020. Med dette har vi nå oppnådd 75 % dekningsandel fra menighetene og håper det er et uttrykk for at ordningen verdsettes.

For å bedre dialogen og oppfølging av våre givere (menighetene), samt øke våre inntekter fra enkeltgivere - ble det i 2020 etablert et prosjekt i samarbeid med Knif Fundraising. Prosjektet går ut 2021.

Vekst 2020 i statistikk

Alle måltall knyttet til Vekst 2020 omhandler Misjonskirken Norges virksomhet i Norge. Det har hverken vært mulig eller ønskelig å sette måltall for vårt internasjonale arbeid, da dette ville innebære å sette måltall for våre samarbeidskirker. Her presenterer vi nøkkeltall for veksten i 10-årsperioden 2010-19. På grunn av koronasituasjonen ble det ikke mulig å innhente 2020 tall.

Antall gjennomsnittlige besøkende på en gudstjeneste har økt med 1099, fra 4839 til 5938.

Antall personer i smågrupper har økt med 1266, fra 2475 til 3741.

Antall frivillige medarbeidere har økt med 1990, fra 2881 til 4871.

Antall medlemmer i UNG har økt med 618, fra 5365 til 5983.

Dette gir en prosentvis vekst på: • 23 % vekst i gudstjenestebesøk • 51 % antall personer i smågruppene • 69 % antall medarbeidere • 12 % antall barn og unge

Side 21

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Antall nye menigheter tatt opp i kirkesamfunnet i perioden og som fortsatt er aktiver, er 9: Vågsbygd misjonskirke (2010), Justnes misjonskirke (2013), Ytre Randesund misjonskirke (2013), Flekkerøy misjonskirke (2015), Hånes misjonskirke (2017), Misjonskirken Follow (2018), Lillesand misjonskirke (2018), Misjonskyrkja Voss (2018), Hellemyr misjonskirke (2019).

Antall nasjonale planteprosjekter i Misjonskirken Norge har i perioden vært 14. Av disse er 3 fortsatt planteprosjekter, 7 er etablert som menigheter, mens 4 prosjekter er avsluttet eller lagt på is.

Antall medlemmer i trossamfunnet har økt med 1693, fra 9723 til 11416 (17% vekst).

Nedlagte menigheter Følgende 15 menigheter er blitt nedlagt i perioden: Sula misjonsmenighet (2014), Vold og Herre Misjonsmenighet (2016), Mosjøen misjonsmenighet (2017), Mårnes misjonsmenighet (2019), Torridal misjonskirke (2019), Sørreisa misjonsmenighet (2020), Levanger misjonsmenighet (2020), Rena misjonsmenighet (2020), Trysil misjonsmenighet (2020), Eltedalen misjonsmenighet (ikke formelt nedlagt pt.), Jordet misjonsmenighet (2020), Snertingdal misjonsmenighet (2020), Tuddal misjonsforening (2020), Hovet misjonsmenighet (2020), Grue misjonsmenighet (2021).

Side 22

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Oppsummering Vekst 2020 ble startet med en tydelig visjon og klare mål. Byggetegningene var generelle og verktøykassa uten særlig mye innhold. Det gikk mye arbeid og energi med på å få i gang en bevegelse i et «legeme» som hadde stått litt stille en stund. Når vi nå går videre, kan vi bygge på de mange erfaringene vi har gjort oss de siste 10 årene. Vi kan lære av våre feil og høste gevinst av det vi har utviklet og fått til. Det er lettere å holde et legeme i bevegelse, og forsterke bevegelsen, enn å starte fra «stillstand». Nå vet vi hva vi vil, og vi har en verktøykasse med gode verktøy og rom for å supplere med nye verktøy som vi måtte få bruk for.

Når vi ser oss tilbake, er det mange læringspunkter å ta med seg etter 10 år med Vekst 2020.

Det følgende er et utdrag av dem.

• Opplevelsen av at Vekst 2020 var et resultat av Guds ledelse som vi alle samlet oss om, i det som ble et enstemmig generalforsamlingsvedtak, har vært viktig.

• Organisatoriske endringer har vært avgjørende for å samle krefter og skape en sterkere felles opplevelse av mål og hensikt med tanke på hva vi vil som kirkesamfunn.

• Det har vært viktig å stå i en større sammenheng for å lykkes nasjonalt med menighetsplanting, menighetsutvikling og å sette «nye» tema på dagsorden som for eksempel diakoni.

• Vi får til ting sammen som vi ikke hadde kunnet få til hver for oss.

• Det har skjedd en diakonal oppvåking i våre menigheter gjennom Vekst 2020 perioden.

• Identitet og teologi har vært samlende.

• Den sammenhengen vi står i internasjonalt (IFFEC) har betydd mye for oss og gitt oss både ideer, motivasjon, støtte og konkrete redskaper. Og vi har fått mulighet til å gi det videre til andre kirker og på den måten blitt til velsignelse.

• Arrangementene våre har tjent som katalysatorer for det vi gjør sammen som Misjonskirken Norge. Dette kan utnyttes i enda større grad i fremtiden.

• Vi har ikke nådd de mål vi satte oss, men det er god bevegelse som vi tror vil fortsette lenge.

• De ulike regionene har i ulik grad «adoptert» Vekst 2020, men alle regioner er preget av elementer av det Vekst 2020 har gitt oss. Dette kan og må forsterkes i tiden som kommer.

• Ikke alle deler av landet har et jordsmonn som er like mottakelig for etablering av frikirkelighet. Tilnærmingen vår må alltid tilpasses stedegne forutsetninger.

• Det er et stort potensialt i våre menigheter for å se seg selv som en modermenighet for nye plantinger – dette gjelder særlig med tanke på planting ut over modermenighetens nabolag.

• Det er ikke nødvendigvis en fordel for en planting å starte med å eie et eget bygg/lokale.

• Re-planting bør unngås i fremtiden.

• Vekst 2020 oppstod med utgangspunkt i det nasjonale arbeidet og det internasjonale arbeidet koblet seg på der det var mulig. Over tid har dette blitt en positiv synergi mellom det vi gjøre hjemme og ute. Dette må bygges videre på.

Side 23

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

• •

• •

Menighetsskolen har vist seg å treffe menighetene godt og mange har deltatt. Målet er at dette skal bidra til å gjøre menighetene mer misjonale. Om dette skjer i den grad vi håper og tror må undersøkes og gjerne forskes på.

Vekst 2020 har lært oss mye og tydeliggjort mange behov og utfordringer. Som et resultat av dette har man utviklet en rekke ressurser og programmer. Eksempler på dette er Basecamp, ulike nettverkssamlinger, fordypningskurs og bøker. Mye er på plass, men videre utvikling må skje. Det blir viktig å fortsatt være «en lærende organisasjon».

Samarbeidet med Ansgarskolen har blitt styrket og må fortsatt styrkes. Det må jobbes mot en enda tettere integrering mellom Ansgarskolen og Misjonskirken Norges visjoner, mål og behov. Dette gjelder både på bibelskolen og høyskolen.

Samarbeidet med UNG om Vekst 2020 har vært godt og synergiene er mange. Det er likefult potensiale for mer samarbeid og større synergieffekter.

I lys av disse punktene vil det kunne være interessant å utfordre flere ulike personer på å oppsummere sine «takeaway» fra Vekst 2020 i tiden som kommer.

Først og fremst har Vekst 2020 handlet om mennesker som har vært villige til å la seg bevege.

Vi fikk ikke inn en helt ny gjeng som skulle bevege Misjonskirken Norge – Vekst 2020 ble igangsatt av og med våre egne. Nå har vi som fellesskap 10 års «Vekst 2020 erfaring» i bagasjen – og er klare for å fortsette. Og vi er i den heldige situasjon i Misjonskirken Norge at vi kan se neste generasjon stå klar til å bli med å forme den neste etappen vi skal gå for «Guds barns enhet og menneskers frelse».

Vi husker at «Paulus plantet, Apollos vannet – men det var og er Gud som gir vekst». Ingen ting av det vi gjør, gjør vi for oss selv. Vi gjør det for Gud, og til Hans ære.

Side 24

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Ansatte Følgende personer har vært ansatt i Misjonskirken Norge i perioden 2010-2020: Generalsekretær Generalsekretær

Jarle Råmunddal Øyvind Haraldseid

2006 - 2012 2012 -

Leder internasjonal avdeling Leder internasjonal avdeling Senior rådgiver internasjonalt Misjonskonsulent Misjonskonsulent Misjonskonsulent Prosjektkonsulent Colombia Prosjektkonsulent Romania Prosjektkonsulent Romania Prosjektkonsulent Colombia

Eilif Tveit Jon-Arne Hoppestad Viggo Koch Kjersti Gulli Petersen Øyvind Slåtta Naomi Curwen Jon-Arne Hoppestad Jens Kåre Lindal Nelly Langelandsvik Odd Bjørge Risanger

2004 - 2016 2016 2004 - 2020 2006 - 2015 2011 2020 2015 - 2016 2016 2016 - 2020 2020 -

Leder nasjonal avdeling Administrasjonskonsulent Administrasjonskonsulent Menighetsrådgiver Menighetsrådgiver Menighetsrådgiver Menighetsrådgiver Menighetsrådgiver (vikariat) Menighetsrådgiver Menighetsrådgiver Menighetsrådgiver (vikariat) Disippellivskonsulent Menighetsplantingskonsulent

Torben Martin Joswig Naomi Curwen Anne Hansli Roy Elling Foss Karstein Morfjord Geir Johannessen Stein Bjørkholt Allan Neset Kjell Birkeland Anne Margrethe Mandt-Anfindsen Knut Moholt Anne Margrethe Mandt-Anfindsen Jens Kåre Lindal

2016 – 2019 2019 2009 - 2014 - 2018 - 2018 2018 2017 - 2018 2015 2018 2015 2017 - 2018 2014 - 2019

Leder administrasjonsavdelingen Kontorsekretær Kommunikasjonsleder, redaktør Kommunikasjonsleder, redaktør Kommunikasjonsmedarbeider Kommunikasjonskonsulent Kommunikasjonskonsulent Kommunikasjonskonsulent Kommunikasjonsmedarbeider Økonomi leder og IT Økonomi leder Økonomi leder Økonomi leder Økonomikonsulent Lønnsansvarlig Prosjektleder Liv & Vekst Prosjektleder Liv & Vekst Prosjektleder giveroppfølging Prosjektleder innsamling Arkivleder

Yngve Brosstad Grete Skjennum Østerhus Anne Margrethe Mandt-Anfindsen Trond Filberg Anders Artmark Aanesen Jorunn Sørlie Hagen Naomi Curwen Rachel E. Olsen Alexander K. Olafsen Rune Fridell Harald Kobbevik Morten Halsteinli Drivdal Carl Øyvind Borgenheim (KNIF) Marit E. Hübenbecher Eva C. Ekelund Jon-Arne Hoppestad Tor Marius Langås Jon-Arne Hoppestad Rachel E. Olsen Ingunn Rui

- 2019 1998 - 2013 2013 2010 - 2011 2011 - 2014 2014 - 2020 2016 - 2021 2020 (vikar) 1999 - 2014 2014 - 2016 2016 - 2018 2019 - 2019 2011 - 2016 2017 2013 - 2015 2019 - 2021 - 2018

Side 25

Vekst 2020

Misjonskirken Norge

Arkivleder Arkivleder Prosjektleder Cornerstone IT konsulent Personvernombud GDPR Trossamfunnskonsulent

Kari Lorentzen (vikar) Kristin Jernsletten Arild Eikhom Dag Olav Sæther Øyvind Gryting Gjermund Igland

2018 - 2019 2020 2017 - 2019 2014 - 2015 2019 - 2020 2012 - 2020

Ansatte utenfor Norge Afghanistan Fagarbeider Afghanistan Colombia Misjonærer Misjonær Misjonærer Misjonær Misjonærer Misjonærer Misjonærer

Solveig Eriksen

(2001-2005) + 2006 - 2010

Maria og Øyvind Slåtta Svein Flaten Magni og Gordon Valen Stina Perea Valle Marthe og Christer Rahm Therese Dagfinrud Olsen og Halvard Lende Olsen Mona og Odd Bjørge Risanger

2008 - 2011 2008 - 2012 2009 - 2012 2012 - 2016 2012 - 2014 2015 - 2017 2015 - 2017 2017 - 2019

Korttidsarbeidere i Colombia Kortidstjeneste (vinter) Ettåring Ettåring Ettåring Ettåring Ettåring Ettåring Ettåring Ettåring Ettåring Ettåring Ettåring

Kirsten og Svein Watne

2014 og 2015

Kristine Sirnes Anna Sjövall Monika Espeland Line Vanessa Olsen Elisabeth Kvilesjø Elida Mersland John Øyvind Lossius Skogrand Sarah Bjerk Miriam Alsvik Andreas Dahl Knapskog Zezag Enieva

2009 - 2010 2010 - 2011 2011 - 2012 2012 - 2013 2013 - 2014 2014 - 2015 2015 - 2016 2016 - 2017 2017 - 2018 2018 - 2019 2018 - 2019

Kongo Misjonær Kongo Korttidstjeneste Kongo

Magnar Totland m/familie Ranvei og Tor Odd Vea

Romania Misjonærer Romania

2011-2013 2013, 2015, 2017 og 2019 (høsten)

Dorthe og Cornel Pascu

2013 -

Andre Ettåring Apg.29

Carina Haraldseid

2019 - 2020

Side 26

Statistikk Gjennomsnittlig gudstjenestebesøk økte fra 4839 i 2010 til 5938 i 2019, 23 prosents økning. I 2016 var det høyeste registrerte snittantallet, med 6228 besøkende.

Antall personer i smågrupper var 2475 i 2010. I 2019 ble det registrert 3741 personer i grupper, en økning på 51 prosent.

Antall frivillige medarbeidere i menighetene var 2881 i 2010.

Det økte til 4871 i 2019, en økning på 69 prosent.

Grafene over gjelder for årene fra 2010 (1) til og med 2019 (10).

Menighetene rapporterte statistikken for november hvert år.

Se mer om statistikken på side 21.

Paulus plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.

misjonskirkennorge.no