Da Sara tok imot Jesus, opplevde hun en enorm endring i følelsesliv og tankegang. – Det var nok ganske vanskelig for mange rundt meg å godta den endringen. For det var en drastisk endring.

Noen troshistorier forteller om en totalforandring. Et før og et etter. Sara Kapstad Andersen kan fortelle en slik historie, hvor Paulus tekst til korinterne virkelig får et synlig eksempel i dag: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» (2. Kor 5, 17)

Sara er tjue år og bor og jobber hjemme på Vågsbygd, Kristiansands største bydel. Så ofte hun kan tar hun turen til Søgne misjonskirke. Det var her hun tok imot Jesus for to år siden og hvor hun fortsatt har sitt åndelige hjem.

Saras vitnesbyrd starter med ungdomstid preget av angst og depresjon. Særlig da hun begynte på videregående skole ble livet veldig tungt. Så tungt at hun egentlig ikke lenger så for seg en fremtid. – Jeg strevde med å komme meg gjennom hver dag og hadde mye fravær fra skolen. Karakterene ble dårligere og jeg mistet kontakten med venner. Det ble etter hvert så ille at jeg prøvde å drukne sorgene med selvskading og med alkohol. Noe som egentlig bare forverret problemene mine. Det ble så ille at jeg kjente at jeg klarte ikke mer. Jeg hadde bare lyst til å få en slutt på alt sammen, forteller hun åpenhjertig.

Det andre året på videregående skjedde det som skulle bli det første steget ut i et helt nytt liv for Sara. Ei jente i klassen, Emma Bastul, kom bort og satte seg ved siden av henne i en mattetimen. – Det var litt rart for på den tiden kjente vi ikke hverandre i det hele tatt. Jeg ble litt overrasket. I ettertid har jeg fått høre at hun ble ledet av Den Hellige Ånd til å sette seg med meg, selv om hun egentlig ikke hadde så veldig lyst til det. Det er jeg veldig glad for at hun gjorde, sier Sara.

De to jentenen kom i prat og etterhvert begynte samtalen å handle om kristen tro og hva de mente om det. Sara var tydelig på at hun ikke hadde noe til overs for kristendommen og at hun selv ikke tvilte om at hun ikke selv hadde noen tro på Gud. – Jeg er ikke oppvokst i et kristent hjem eller miljø. Egentlig har jeg hele livet sett på meg selv som en ateist og har vært veldig åpen om og bestemt på det. Gjennom samtalen innså jeg at mange av de fordommene jeg hadde var feil, og jeg ble nysgjerrig på hva kristendommen egentlig var for noe.

Da Emma senere inviterte Sara med på Garasjen, ungdomsarbeidet i Søgne misjonskirke, var det allerede skapt en nysgjerrighet i Sara. Selv om hun var veldig usikker på om hun skulle bli med, bestemte hun seg for å gi det et forsøk. – Jeg husker at det første jeg følte da jeg kom inn på Garasjen, var opplevelsen av å være velkommen og godt tatt imot. Jeg senket skuldrene og slappa av, forklarer hun.

Under lovsangen på møtet hadde Sara sitt første møte med Den Hellige Ånd. Hun beskriver det som en opplevelse av en byrde som ble løftet av fra skuldrene, og som et slør trukket vekk fra ansiktet. – Det føltes som om jeg hadde vært blind og så lyset for første gang. Jeg begynte å grine og kjente at jeg bare måtte ha mer av dette. Den kvelden fikk jeg med meg hjem Det nye testamentet. Jeg kjente at jeg måtte ha mer, forteller hun inderlig.

Sara fikk med seg hjem Det nye testamentet og hun begynte å gå på møter. Rundt tre uker etter den første opplevelsen på Garasjen, tok hun imot Jesus. – Etter det så har alle panikkanfallene, de depressive tanker og drikkinga bare forduftet. Det var en enorm endring i alt i livet mitt. Både i måten jeg så ting på og hvordan jeg følte meg. Jeg ble en helt ny person da jeg kjente Jesu kjærlighet.

Denne nye Sara var såpass annerledes enn den hun var før, at det skapte reaksjoner. Foreldrene hennes var støttende, selv om det ikke var alt de forstod med Saras nye liv. Hos vennene hennes satt forståelsen litt lengre inne, og hun opplevde å få en del motstand og kommentarer. – Jeg tror aldri det var ment vondt, det var bare vanskelig for dem å forstå. Det kom nok som et ganske stort sjokk på mange av de rundt meg, fordi det var en så dramatisk endring i mine holdninger. Men de fleste så ganske fort hvor enormt mye det betydde for meg, og de så en ekstremt positiv endring i sinnelaget mitt, forteller hun.

– Uansett så kjente jeg at dette er livet, dette er veien. Jeg har ikke angret valget jeg tok for to år siden et sekund. Selv om jeg har møtt motgang har det vært en glede å gå inn i det, fordi jeg visste at jeg hadde en frelser som var med meg og passet på meg.

Emma og familien hennes har vært en stor støtte for Sara i disse årene. I dag er de to gode venninner. Hun opplever også en tilhørighet til misjonskirken i Søgne og drar jevnlig på søndagsmøter og er engasjert i ungdomsarbeidet Garasjen. – Akkurat nå har jeg friår og jobber, og prøver å utvikle troen min enda mer. Jeg skal nok begynne å studere neste år, men jeg drømmer egentlig bare om å leve for Jesus og håper at Gud skal lede meg inn i flotte opplevelser og inn i ting som utfordrer meg og utvikler troen min.

Tekst: Rachel E. Olsen Foto: Ottar Jensen