Misjonsbladet nr. 2 2026

02| 2026 ÅRGANG 123

Kong Harald V

Kong Haakon VIII

Ordene fra farfar

Farfar kremtet. Etter alt han hadde sett i over nitti år, helt siden Norge var en del av Sverige og til mobiltelefonens tidsalder, var det noe han ville gi videre til sine egne. Farfar siterte bibelvers for oss: «Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!». Farfar ga sitt vitnesbyrd: Hold fast i troen på Jesus på tross av alt. Ordene hadde tyngde i livserfaringen. Stafettpinnen ble gitt videre til neste slektledd.

Hva vil våre barn gjemme i sine hjerter fra våre liv?

Trond Filberg, redaktør

Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904.

Redaksjon

Misjonsbladet 2-26 ble utgitt 15. september 2026.

Opplag: 3.400 stk.

Ansvarlig redaktør: Trond Filberg Journalist: Ann-Christin Østerberg Adresse: Christian Krohgs g 34, 0186 Oslo

Forsidefoto: Familien Jortveit.

Foto: Ann-Christin Østerberg.

Produksjon

Adresseendringer sendes redaksjonen.

Design, trykk og adressering av Aksell AS. Distribusjon av Bring.

Tilgjengelig som lydfil gjennom KABB, og kan leses digitalt.

Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt.

Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakaten.

Om ikke annet er oppgitt, er foto og tekster av redaksjonen, Misjonsbladets arkiv eller lisensfoto i Adobe Stock.

www.misjonsbladet.no

2

# 02/2 026

FAST INNHOLD

E-post: post@misjonsbladet.no

Neste nummer kommer i desember.

Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent. Gaver kan betales til konto 3000 15 10300.

H.M. Kong Haakon VIII ALT FOR NORGE

NO - 1470

Generalsekretæren

10

Nasjonalt arbeid

16

Internasjonalt arbeid

22

FOKUS tema

20

UNG arbeidet

32

Jesustro

36

Nytt om navn

38

Det skjer

39

Foto: Det kongelige hoff

Ute var det bitende kaldt. Inne var det varmt nok for store og små. De stablet seg tett sammen for å få plass rundt stuebordene. Noen stod ved vinduet, med kaffekopp i hånda og snakket sammen om siste nytt i livet. I en høyrygga lenestol satt farfar. Han ville gjerne si noen ord til oss som omkranset ham.

Vi var hans egne etterkommere i flere slektsledd. I sin ungdom, før to verdenskriger, hadde farfar seilt opp Amazonasfloden, rundt Afrikas sørligste kyst og gått i Kinas havnebyer. Hans egen far hadde reist over til Amerika for å finne framtid for oldemor og tre sønner. Livet ble ikke slik. Sykdommen tok faren, og han døde alene «over there».

Minneord

Kong Harald V (1937-2026) døde på morgenen fredag 28. august. Portrettet er tatt ved Savjord stavkirke, 9. juni 2026.

(Foto: Ola Vatn / Det kongelige hoff)

Folkekongen med stor R

R

ausere konge må man lete lenge for å finne. I mer enn 35 år har Harald R vært en ruvende søyle i vårt land, for alt folk, for alle slags folk, for folk i ytterkantene, for nye folk i Norge, for folk i andre land, for folk i alle aldre.

Møtene med folk på så mange steder landet rundt satte spor, både i ham og Dronning Sonja. Samtidig fikk vi kjære minner, både små og store som veivet med flagget, overrakte blomster – og som delte sine historier til vår lyttende konge.

Replikken satt løst, etterfulgt av en rungende latter.

Det åpnet rommet for trygghet og nærvær. Håndhilsninga kunne like gjerne bli en bamseklem. Trofast på kongetribunen så han våre beste kvinner og menn sette nye rekorder. I utlandet åpnet han dørene for næringsliv og Norges omdømme. Rettferdig var han, på vegne av oss andre – for urfolk, for de glemte, for de som hadde det tungt. Da sa han fra, så det endret liv. Rikets bestefar hadde en spesiell omtanke for alle barn og unge. De ropte «Hurra!» tilbake til ham, da han stod med flosshatt på balkongen.

I sin tale på nyttårsaften delte han glimt fra reiser og hendelser. Satte avtrykk i våre hjerter og tanker.

Som da han i 2025 innledet talen med noe viktig fra kongeparets besøk i Aremark. På vei hjem hadde de merket seg «noe som varmet langt inni oss».

Dette var «noe» han kjente igjen fra mange andre besøk blant folk. Slik beskrev han det selv: «Det var gleden over å være sammen med mennesker som får til noe bra i fellesskap og som tar vare på hverandre. Derfor reiste vi oppløftet hjemover etter en god dag. Og kanskje traff det oss litt ekstra godt i hjertet fordi det var så annerledes enn mye av det som ellers preger vår verden for tiden. Det kjentes som noe dyrebart, noe som vi må passe godt på.

Denne positive kraften har Dronningen og jeg vært så heldige å få oppleve på våre mange reiser over hele landet gjennom de 57 årene vi har vært gift. Det er ren vitamininnsprøytning». Den 58. bryllupsdagen nådde han ikke, men sovnet stille inn en dag unna.

På et blått ark midt i blomsterhavet på Slottsplassen, leste jeg ett av mange avskjedsord, skrevet av ei barnehånd; «Hvil i fred Kong Harald». Ja, med Guds hjelp har Harald Rex fullført sin kongsgjerning for Norge. Hans liv er påminnelser om skattede verdier. I takknemlighet lyser vi Guds fred over Kongens kjære minne.

Vår Herre og Gud, gi trøst og vær nær hele kongefamilien – og alle som stod ham nær. Gud signe alle folk i hele vår nasjon.

Av Trond Filberg, redaktør Misjonsbladet

# 02/2 026

3

ALPHA

Helge Reisvoll og datteren Elise Reisvoll har opplevd å få glede, nye venner og Jesus i livet. Møte med pastor Oddvin Larsen (midten) og Alphakursene ble et vendepunkt. (Foto: Ann-Christin Østerberg)

Veien til et bedre liv

– Jeg har fått tilbake livsgleden. Jeg har fått et fellesskap jeg tilhører, nesten som en utvidet familie, forteller Elise.

Elise Reisvoll (43) har bodd i Søgne hele livet. For noen år siden var hun ute og gikk med rullatoren langs gang- og sykkelstien da hun møtte Oddvin Larsen, pastor i Søgne misjonskirke.

Det korte møtet skulle bli starten på en ny retning i livet. Oddvin inviterte henne med på Alphakurs – og Elise takket ja.

– Jeg var ganske nysgjerrig på Alpha. Jeg tok med meg rullatoren, og pappa kjørte meg dit. Det å komme inn i varmen, bli kjent med folk og lære mer om kristen tro, det betydde mye, forteller hun. Året etter ble også faren, Helge Reisvoll, med. Fire år senere er begge fortsatt en del av Alphakurset og menigheten.

Fant et fellesskap å tilhøre Elise beskriver Alphakveldene som et sted der hun kjenner seg hjemme. Har det gjort noe med din tro?

– Det gir meg glede å komme sammen med andre som tror. Jeg har faktisk tatt imot Jesus. Det hadde jeg ikke før jeg begynte på Alpha, sier hun.

Det har vært spesielt å komme hit å få være en del av

4

# 02/2 026

et miljø hun i utgangspunktet ikke trodde hun kom til å klare å være en del av.

Elise forteller at livet hennes ikke alltid har vært enkelt. For om lag seks år siden bestemte hun seg for å legge bak seg mye av det gamle og finne et nytt miljø. Det opplever hun at hun nå har funnet.

– Jeg har fått tilbake livsgleden. Jeg har fått et fellesskap jeg tilhører – nesten som en utvidet familie.

Oddvin smiler og skyter inn: – Det er mange som er glad i henne her!

Mye fasade og lite fellesskap Pappa Helge Reisvoll er også oppvokst i Søgne, i et hjem preget av frikirketradisjon. Faren var søndagsskolelærer, og Helge tok ofte fram Bibelen i årene han var telegrafist til sjøs. Likevel meldte han seg ut av statskirken da han opplevde at autoritet og regler tok for stor plass.

– Det var for mye fasade og for lite fellesskap, sier han.

Da Elise begynte i misjonskirka, kjørte han henne dit hver mandag. Etter hvert merket han at der var det annerledes.

– Her blir folk tatt imot, sett og inkludert. Var det ikke akkurat det Jesus holdt på med? Han gikk jo til dem som hadde behov, ikke til fariseerne.

Til slutt ble han med selv. Han syns at det sosiale og inkluderende miljøet i menigheten var en positiv overraskelse.

– Det er flere jeg har møtt i menigheten her som jeg aldri har trodd jeg skulle se her, det har vært veldig interessant å se.

Samtalene som de har på disse kveldene, har også gjort inntrykk.

– Vi menn har vel et lite handikap når det gjelder å snakke om det eksistensielle. Men på Alpha er det rom for det. Det er stadig noe nytt å prate om.

Oddvin nikker: – Vi er ikke ute etter fasitsvar, men etter gode samtaler og refleksjoner. Helge bidrar helt fantastisk med det.

Kaster bekymringene på Jesus Helge beskriver seg selv som litt kverulerende og er heller ikke medlem av noe kirkesamfunn. Han kaller seg for et bønnebarn, med både en mor og en far som på hver sin måte hadde en tro. Han forteller at morens tro nok hadde et mer moll og regelstyrt preg enn faren sin tro, som mer så på Jesus som en venn.

– Jesus og jeg har et personlig forhold. Det gamle testamentet synes jeg er rått og brutalt, men i det nye handler det om Jesus, nåde og tilgivelse. Det er der jeg kjenner meg hjemme.

Han forteller også om farens tro. Da faren lå på dødsleiet, satt Helge der og hørte ham si: – Han ville ikke mase, men hvis Jesus hadde tid, så var han klar til å bli hentet. Å overhøre denne siste samtalen, ble sterkt for Helge. For noen måneder siden fikk Helge selv en alvorlig beskjed: en form for blodkreft. Selv om det ser ut til å gå bra, satte det likevel et støkk i ham.

– Da begynt jeg å prate litt med Jesus om det. Han styrer livet mitt, og han bestemmer når sluttstreken skal settes. Prognosene er gode, og jeg kjenner at jeg kan kaste mine bekymringer på ham. Det er godt å vite at så mange ber for meg.

Ikke opptatt å være perfekt Oddvin opplever at både Elise og Helge er sterke representanter for noe mange kjenner på: følelsen av ikke å passe inn. Men når de først våget seg inn, opplevde de at de hørte hjemme.

De siste årene har stadig flere funnet veien til Alphakurset. Hver høst inviteres tidligere deltakere til å bli med videre – og gjerne ta med seg noen nye. Slik kom Helge inn, og slik ruller ballen videre.

På Alphakonferansen deltok (fra venstre): Eline S. Hansson, Ann-Christin Østerberg, Siri Iversen, Olai Govertsen, Torben M. Joswig, Harald Østerberg, Anne Hansli, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, Kjell Birkeland og Stein Bjørkholt. (Foto: Misjonsbladet)

For at flere skal tro – Bruk de beste folkene i Alpha, oppfordret Nicky Gumbel på Alphakursets internasjonale lederkonferansen i London før sommeren i år. Det var rekordmange nordmenn på plass, blant dem ei stor gruppe fra Misjonskirken Norge.

– Jeg tenker at Alphakursene kan være med å skape enhet i landet vårt og i alle landets kirker. Det er noe som forener og som vi kan samles om. Alphakurs passer dessuten rett inn i strategiplanen og visjonen til Misjonskirken Norge, sier Siri Iversen som deltok på konferansen i London. Hun er også styremedlem i AlphaNorge som ledes av Karl Johan Kjøde.

Mange misjonskirker bruker allerede Alpha.

Før sommeren i år hadde 18 misjonskirker registrert ett eller flere Alphakurs, mens det i fjor var 15 misjonskirker som holdt kurset.

Søgne misjonskirke skal 23. september 2026 være vertskap for inspirasjonssamling for Alphakurs i Norge. Totalt ble det holdt 837 kurs i Norge i 2025 med over 20 200 deltagere, opplyser AlphaNorge til Misjonsbladet.

Så langt har over 38 millioner mennesker i verden opplevd Alpha – i over 175 land med over 100 språk! www.jesustro.no

Av Ann-Christin Østerberg

# 02/2 026

5

Misjonskirke

– Må din tjeneste være til fellesskapets gode, sa menighetsrådgiver Kjell Birkeland til Ellen Merete Drønen, ny hovedpastor i Oslo misjonskirke Betlehem. (Foto: Trond Filberg)

Til fellesskapets gode – Gratulerer med dagen, kjære menighet. Dere får en ny, god medarbeider og dere i staben får en ny, god kollega, innleder menighetsrådgiver Kjell Birkeland sin hilsen til Oslo misjonskirke Betlehem, ved inn­­settelsen søndag 23. august.

Kjell som ledet innsettelseshandlingene, minnet om Paulus sine ord om nådegavene, beskrevet i 1. Korinterbrev 12, vers 7. Der står det: «Hos hver enkelt gir ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode».

– Når det står «til det gode» betyr det ikke bare at det er godt, men egentlig kan det leses som «... det tjener til fellesskapets beste». Min bønn for deg, Ellen Merete, er at din tjeneste her i Oslo misjonskirke skal være akkurat det. Sammen med menigheten skal det være en pastortjeneste til fellesskapets gode, sa han og pekte på at den veien hun nå skal gå, har hun ikke gått før. Det har heller ikke menigheten.

Til menigheten oppfordret menighetsrådgiveren at de tar vel imot sin nye hovedpastor.

– Dere skal lære dere å gå i takt med en ny pastor, og hun er et menneske av kjøtt og blod, med alle muligheter, men også begrensninger. Forventninger er et godt ord, med det kan også være kvelende når

6

# 02/2 026

forventninger er urealistisk og ikke mulig å oppnå, påpekte han.

Rette oppmerksomhet på Gud Kjell hentet fram et sitat av Eugene Peterson som sier: «Det er et bibelsk fakta at det ikke finnes suksessfulle kirker, men i stedet er det et fellesskap av syndere som samles framfor Gud, uke etter uke, i byer og bygder over hele verden. Den hellige ånd samler dem og gjør sin gjerning i dem. Pastorens ansvar i fellesskapet er å gjøre fellesskapet oppmerksom på Gud».

Deretter fortsatte innsettelsen med skriftlesning fra Bibelen ved medlemmer i menigheten. Så reiste hele forsamlingen seg og svarte bekreftende ja på at de tok imot sin nye pastor og at de vil ta vare på Ellen Merete i hennes gjerning. Hun måtte selv svare på løftet om å tjene i menigheten, før en forbønns­ handling.

Stor ble overraskelsen da en venn fra Frimisjonen Tromsø hadde tatt flyturen for å være med på innsettelsen. Ellen Merete avsluttet sin pastortjeneste i Tromsø i sommer, og på talerstolen stod nå Signe

Lokalt nytt

Krane og ga en varm og personlig hilsen til henne.

Med humoristisk snert fikk pastoren og menigheten en rørende omtale og noen gode påminnelser.

Deretter ønsket styreleder i menigheten, Stefan Arfvedahl henne varmt velkommen, før pastorkollega, Margot Amlie Dahl overrakte henne en velkomstgave, et ikon som het «Den miskunnsrike Jesus».

Guds nåde setter tonen Akkurat denne morgenen hadde Ellen Merete kun kjent på ordene «Kyrie Eleison», «Herre, miskunn deg over oss», og ikonet ble da en spesiell bekreftelse for pastoren.

– Det kommer til å ta tid for oss å bli godt kjent med hverandre, og det har vi. Vi får gå sammen i det tempoet som vi trenger, beroliget hun menigheten og inviterte forsamlingen inn i dagens tale.

Sammen setter Ellen Merete og Margot «Guds nåde» som overskrift for de første gudstjenestene denne høsten. Den nye hovedpastoren tok forsamlingen med til bibelteksten i Lukas evangelium 11 om faren og hans to sønner; den hjemvendte sønnen og den hjemmeværende sønnen.

Hun talte om at nådegaver er gaver til glede. Slik faren tar imot sønnen med overveldende glede, sønnen som hadde vendt seg vekk fra ham og ville klare alt selv. Faren gav sønnen verdighet og skjønnhet igjen. Faren ville ha fellesskap med sønnen.

Ellen Merete trakk også fram den andre sønnens negative reaksjon, og undret seg på om vi kan kjenne oss igjen i hans følelser?

– Mitt ønske er at vi alle er bærere av det gud er, som guds folk og kirke, avsluttet menighetens nye hovedpastor. Gudstjenesten innbød til nattverd for alle, lovsang og kirkekaffe.

Av Trond Filberg

Ellen Merete Drønen er ny hovedpastor i Oslo (Foto: Trond Filberg)

I april var det festgudstjenester med hele 63 konfirmanter med familie i Kringsjåhallen.

Det er femte året på rad at Ytre Randesund misjonskirke leier den store hallen for å få plass til de rundt 2000 besøkende som fylte opp de to konfirmasjonsgudstjenestene.

– Det var en ordentlig fin dag, forteller Gina Furre, som har fulgt konfirmantene gjennom hele året. Ungdommene kommer hovedsakelig fra Holte skole hvor menigheten har sine gudstjenester, BT-kirke og tweensarbeid.

– Vi var 44 konfirmanter på årets tur til London. Det ble et flott opphold fra fredag til tirsdag i starten av mars, forteller Andreas Malmgren-Johannessen. Det var ungdommer fra Skien misjonskirke, Gjerpen misjonskirke og Misjonskirken Stavanger som var med på turen sammen med ledere.

Horten misjonsmenighet ble oppløst den 1. september, og søndag 9. august var menighetens siste gudstjeneste. Lørdag 22. august inviterte menigheten til en stor avslutningsfest for medlemmer og inviterte gjester. Der deltok bl.a. administrasjonsleder Yngve Brosstad og menighetsrådgiver Kjell Birkeland sammen med flere av menighetens tidligere pastorer. Festen ble ledet av Vigdis Knutsen og Betty-Ann Solvoll som begge har nedlagt en stor innsats i menigheten gjennom mange år. Pastorparet Rune og Heidi Burgen ble behørig avtakket, og Rune holdt sin siste tale som menighetens pastor. Ved oppløsningen talte menigheten ni medlemmer. I 2019 overdro Horten misjonsmenighet hele sin eiendom i Ferjegaten 11 til Inspire Kirken, som i 2023 ble tatt opp som menighet i Misjonskirken Norge.

De teller i dag 43 medlemmer og er en aktiv flergenerasjonsmenighet. I avslutningsfesten overrakt Horten misjonsmenighet en gave på kr 107.000 til Inspire Kirken. # 02/2 026

7

Terje Simonstad og Kjell H. Moen (t.h.) har ledet byggeprosjektet i Randesund misjonskirke. (Foto: Trond Filberg)

Utvidet hele kirkebygget – Vi snakker mye om å finne muligheter for «innenforskap». Her har dere et vanvittig potensial som dere må bruke, sa varaordfører Charlotte Beckmann Finnestad under åpningsfesten for nytt kirkebygg til Randesund misjonskirke. Lørdag 15. august fikk hun æren av å klippe den røde snora ved innvielsen av 1200 kvadratmeter nytt tilbygg fordelt på flere etasjer, koplet sammen med menighetens eldre bygningsmasse. Til sammen har de nå 2600 kvadratmeter fotareal til disposisjon, der kirkerommet nå har 500 sitteplasser.

– Det er fantastisk er hvordan en menighet kan være en sosial møteplass som samler generasjonene, uke etter uke, så flere skal få møte Jesus, sa varaordføreren i sin hilsen.

Stor dugnadsinnsats Gjennom om lag to år har stedet vært en stor byggeplass, der menigheten har kunne fortsette å bruke noe av eldre bygningsmasse underveis, men i en periode hadde sine aktiviteter utenfor kirkebygget. Nå har de fått mer plass til kafé, og ikke minst nye, romslige rom for alt barnearbeidet.

På festen takket styreleder Svein Tore Råmunddal alle gruppene og personene som har bidratt, ikke minst gjennom bønn, økonomisk støtte og flere tusen dugnadstimer til sammen.

En ekstra takk fikk prosjektgruppa som har bestått av Kjell H. Moen og Terje Simonstad. Kjell startet pensjonisttiden med å jobbe for fullt på bygge­ prosjektet. På festen ga Kjell en oversikt over hele byggeprosessen, og uttrykte stor takk for det gode samarbeidet, ikke minst med entreprenøren Lindal Hus AS. Underveis i festen var det hilsninger fra andre menigheter. Siri Iversen ledet selve innvielseshandlingen med skriftord og bønner for kirkebygget.

– Det er virkelig gøy når vi i dag ser hvor fornøyde alle er som bruker lokalene. Først nå ser vi hvordan alt fungerer her i det nye kirkerommet, ikke minst at akustikken ble så bra, sier Kjell fornøyd til Misjonsbladet.

Av Trond Filberg

Flagget til topps da nytt kirkebygg ble innviet

8

# 02/2 026

Les hele artikkelen på www.misjonsnytt.no

Pusset opp skolerom

Tre om bibelskolen

Ansgarskolen har før semesterstart fått to nyoppussede undervisningsrom og et flott rom for bibelskoleelevene.

Hvorfor valgte du et år på bibelskolen?

Vi har spurt tre nye elever ved Ansgar bibelskole.

– Vi satser mye på å skape gode fellesskap, så elever og studenter skaper gode vaner i livet, sier rektor Øyvind Skjegstad når han viser Misjonsbladet stolt rundt i de nyoppussede lokalene som Ansgarskolen har fått ferdig ved semesterstart.

De så derfor behovet for å gjøre noe mer med sine lokaler. Ved elevboligene har de opprustet treningsrommet som elevene kan bruke fritt, og et helt nytt oppholdsrom er innredet. Store sofagrupper i rommet gir elevene både plass og muligheter for å være sammen utenfor undervisningen på skoleområdet.

På campus har skolen dessuten innredet to helt nye, flotte undervisningssaler i Undervisningsbygget. De har også utvidet og rustet opp et rom for drama og dans.

Bibelskolen har foruten disippellinje med tre fordypningsspor, også linjene «Musikk», «Crew» og «KRIK».

Rektor opplyser at det ved skolestart i midten av august, var det 60 elever på bibelskolen, men muligheter for plass til flere. På Ansgar høyskole som hadde studiestart 11. august, hadde de registrert over 70 studenter ved oppstart. Høyskolen tilbyr fire studieretninger; teologi, psykologi, interkulturelle studier og musikk.

Av Trond Filberg www.ansgarskolen.no

Rektor Øyvind Skjegstad viser stolt fram det nye oppholdsrommet for bibelskoleelevene. (Foto: Trond Filberg)

Tekst og foto: Lasse Eid. www.ansgarskolen.no

Kristine Vagle: – Jeg hadde lyst til å bruke et år sammen med Jesus. Da bestemte jeg meg for at bibelskole var det rette. Jeg var på Impuls og Skjærgårds og møtte folk fra Ansgarskolen der og ville lære mer om musikk.

Simen Vårlid Foss: – Jeg trengte en pause fra arbeidslivet og tenkte at fellesskap med kristne mennesker som deler den samme troen, ville være veldig styrkende for meg. I tillegg hadde jeg hørt veldig mye positivt om skolen.

Emmerenze Mygland: – Jeg ønsket å dykke dypere inn i Bibelen og få mer kunnskap, samtidig som jeg ville bli bedre kjent med Gud. Her er det gode lærere, et godt miljø og en sterk musikklinje.

# 02/2 026

9

Godt med en kaffepause under generalforsamlingen som var i Grimstad misjonskirke.

(Foto: Trond Filberg)

Hva er høstens garderobe?

I

min oppvekst var det slik at når høsten kom, klatra mamma opp på loftet i en smal stige og tok ned høst-klærne.

Det var på tide å sjekke om tøyet fra i fjor passet.

Noen år hadde alle fire søsknene lyseblå katalina-jakker, noen som husker dem? Som yngstemann var jeg «den heldige» som kunne arve de alle i tur og orden.

Misjonskirken Norge har lagt bak seg litt av en vår med mye spenning, usikkerhet, medieoppslag og meningsbrytninger. Det har for mange vært krevende tider. Noen har stått midt i det, andre har observert mer på avstand. Noen har gått, de fleste har blitt.

I noen lokalmenigheter opplever man, kanskje for første gang, at man er dypt uenig med hverandre. Det kjennes både vondt og fremmed.

Vi vil denne høsten jobbe sammen med iver for å finne

10

# 02/2 026

gode løsninger på spørsmål vi utfordres av. I de prosessene er det det avgjørende at vi finner fram høst-garderoben. Dette er en klesdrakt som har gått i arv i generasjoner, som aldri går av mote, og som aldri blir utslitt.

Klærne passer for alle.

De er ikke hentet fra loftet, men fra Kolosserbrevet 3:12-14: «Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre.

Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen».

Mange motemagasin snakker om basisplagg. Dette, kjære Misjonskirken Norge, er basisplagg. Gå aldri uten!

Min inderlige bønn for høsten som ligger foran, er at vi i alle menneskemøter, og i alle prosesser, skal være ikledd medfølelse, godhet, mildhet, ydmykhet, tålmodighet, tilgivelse og kjærlighet. Da kan vi stå i mye!

Velsignet høst!

Av Siri Iversen, generalsekretær Misjonskirken Norge

www.misjonskirkennorge.no

Misjonskirken Norge

Saker fra GF

Flekkefjord misjonskirke ble presentert og ønsket velkommen som ny menighet på generalforsamlingen i mai. (Foto: Ivar Glenna)

Usikkerhet etter GF Det var stor oppslutning ved årets generalforsamling i Grimstad.

Ved åpningen var det registrert 232 delegater og på lørdag var det 247 delegater til stede.

Dette var langt flere enn for to år siden, og skyldes interessen for flere endringer i lover og vedtekter, samt en sak om et forklaringsdokument for å veilede og gi utfyllende informasjon til menighetene om hvordan lover og vedtekter bør forstås.

Under forhandlingene ble svært mye av tiden brukt til prosessuelle spørsmål om hvordan forslag og motforslag kunne fremmes og stemmes over i et par av lovsakene. Dette gjaldt også GF-sak 27 om et forklarings­ dokument som var ment å veilede menighetene om hvordan lover og vedtekter bør forstås. Dette gikk på bekostning av samtaler om innhold i andre GF-saker.

Flere lovendringssaker ble vedtatt som foreslått, og med overveldende flertall. Alle valg- og lovsakene ble avgjort med skriftlig avstemming. Men to av lovsakene ble trukket av Hovedstyret,

og i sak 27 om «Forklarings­ dokumentet» ble det gjennomført avstemminger som det i ettertid ble reist tvil om lovligheten av.

Etter generalforsamlingen behandlet Kontrollkomiteen saksbehandlingen av sak 27.

De konkluderte med at vedtaket i denne saken ble fattet i strid med krav til frist og saksbehand­ling fastsatt i Misjonskirken Norges lover og må anses som ugyldig. Det nye Hovedstyret behandlet dette i sitt første møte i juni, og tok komiteens konklusjon til etterretning. Alle menighetene har fått en grundig orientering om situasjonen med kopi av vedtak. Dette ble sendt ut i e-post 15. juni, og Hovedstyret følger opp saken videre i sitt møte som er i september.

Alle dokumenter i saken ble publisert fortløpende og åpent på nettsiden til Misjonskirken Norge. Det er også publisert flere nettartikler som beskriver detaljer i sakene. [TF]

Generalforsamlingen valgte inn tretten personer som ikke har hatt sentrale verv de senere årene. Til Hovedstyret i Misjonskirken Norge ble Brian Swan valgt som ny styreleder, tre medlemmer ble valgt for fire år: Kristin Glenna Bodsberg (Rogaland), Jakob Enerhaug (Vestland) og Kjell Erling Hagen (Trøndelag).

Janne-Monica Andersen Kaarigstad (Troms) ble fast medlem for to år, mens Kristin M. L. Brændeland (Agder) ble 1. varamedlem og Kari-Lise Vangsnes Dybdahl (Rogaland) ble 2. varamedlem.

Det nye Hovedstyret består i tillegg av Stig-Olof Olsson (Oslo) og Lars Andreas Livden (Agder) som har to år igjen av sin periode, samt representanter oppnevnt av Misjonskirken UNG, Ansgarskolen og Pastor- og medarbeiderforeningen.

Til andre sentrale verv ble alle forslagene vedtatt.

Kontrollkomitéen består av leder Erling L. Hellum og to komitémedlemmer, Stian Kahrs Revheim og Harald L. Østerberg.

Til Predikant- og menighetsrådet (PMR) valgte GF Grete J. Vangstad og Martine Aanensen som medlemmer og André Tjersland som varamedlem.

Valgkomitéen fram til neste GF består nå av Siv Fagerland Christensen (leder) sammen med Kristin Rakli Andersen, Marianne Bjørkholt, Preben Lohne og Tore Vindenes.

Av Trond Filberg www.mkn.no/gf-oppsummering-2026

# 02/2 026

11

GF

Det gjorde inntrykk for Martine Aanensen og Josue Flores Hernandez da de ble ordinert i Misjonskirken Norge. (Foto: Ann-Christin Østerberg)

Åtte pastorer ordinert – Det var en personlig sterk opplevelse å få denne ytre bekreftelse på kallet jeg har, sier Martine Aanensen, pastor på Nesodden.

Fredag kveld under generalforsamling i Grimstad misjonskirke, ble åtte pastorer velsignet og ordinert under kveldsgudstjenesten.

Martine Aanensen og Josue Flores Hernandez var to av pastorene som ble ordinert. Begge opplevde seremonien som både verdig og fin.

Nye pastorer er en gave – Det er veldig flott å få stå der sammen med andre kollegaer som også har et kall til tjeneste som pastor, sier Martine.

– Det er fint å få være en del av en større gruppe som ønsker å være ledere i Misjonskirken Norge.

Som kirkesamfunn trenger vi nye mennesker som ønsker å være pastorer og ta lederansvar i menig­ hetene våre. Det er en gave for Misjonskirken Norge hver gang en ny pastor ønsker å bekrefte sitt kall til tjeneste, gjennom ordinasjon, i vår sammenheng.

Derfor tror jeg dette også er en stor dag for Misjonskirken Norge, sier hun. Josue, som nå er ungdoms-

12

# 02/2 026

pastor i Vågsbygd misjonskirke, deler opplevelsen.

– For min del oppleves det stort, og jeg kjenner på stor takknemlighet for tilliten jeg har fått fra Misjonskirken Norge. Han kjenner på ansvaret, men opplever samtidig at det kan bæres med lave skuldre.

Er med å løfte tjeneste Martine trekker også frem pastorinnsettelsen i den lokale menigheten som en viktig opplevelse: – Vi fikk besøk av menighetsrådgiver, jeg avga løfter ovenfor de menneskene jeg skal være hyrder for. Det var også en stor dag for meg.

Gjennom ordinasjonen er det fellesskapet som gir tilliten. Det gir en ytre og formell ramme som også er med på å løfte tjenesten, noe Martine mener er viktig.

Veien til pastortjenesten Josue kjente kallet til pastortjeneste for mange år siden. Den gangen bodde han i Mexico, hvor han gikk på skole. Da han kom til Norge, begynte han i Randesund misjonskirke. Der hadde han en vikarstilling i barne- og familiearbeidet før han senere begynte som ungdomsarbeider i Vågsbygd misjonskirke.

Ordinert 29. mai 2026: Jan Dag Rolseth (hovedpastor Stjørdal misjonskirke), Barbro Elisabeth Dragsjø (hovedpastor Stjørdal misjonskirke) Mark C. Wootton (hovedpastor Misjonskirken Lyngdal), Ole Petter Livden (hovedpastor Arna misjonsmenighet), Martine Aanensen (hovedpastor Misjonskirken Nesodden), Josue Flores Hernandez (ungdomspastor Vågsbygd misjonskirke), Ingvild Simonnes (barnepastor Arendal misjonskirke) og Olai Govertsen (menighetsplanter Fornebu misjonskirke). (Foto: Trond Filberg)

Martine gikk to år på Ansgar bibelskole. I løpet av denne tiden fikk hun et sterkt møte med bibelteksten om den bortkomne sønnen. Hun ble engasjert i teologi som fag og fikk også utfordringer knyttet til formidling og ledelse.

– Jeg opplevde å få mange gode bekreftelser. Når det indre og det ytre kallet samstemmer, får jeg frimodighet til å bidra, sier hun som var ungdoms­ pastor i Arendal misjonskirke før hun i 2025 ble hun pastor i Misjonskirken Nesodden.

For Martine gjorde forbønnen inntrykk: – Bønnen til menighetsrådgiver Stein Bjørkholt, om familiens plass i tjenesten, traff meg. At vi er et kirkesamfunn som ber for ektefelle og familie, selv om det er jeg som har pastorkallet, synes jeg er sterkt.

Det får store konsekvenser for familielivet, og derfor er det viktig å løfte dem frem og be for dem. Det var rørende.

– For meg var det da generalsekretær Siri Iversen sa: «Jeg tror virkelig Gud har kalt dere til tjeneste», sier Josue.

– Det traff meg sterkt. Det gir trygghet å vite at de tror på oss og heier på oss. De har ryggen vår og vi står ikke alene, sier han.

Våre grunnprinsipper På generalforsamlingen i mai var det mange som satte pris på et innledningsforedrag av Stig-Olof Olsson (bilde), medlem av Hovedstyret i Misjonskirken Norge.

Overskriften for innlegget var «Våre grunnprinsipper i et historisk perspektiv», der han hadde en grundig presentasjon av fire grunnprinsipper som har vært med Misjonskirken Norge siden stiftelsen i 1884. Han tok for seg Prinsippet «Bibelen alene», Enhetsprinsippet, Medlemsprinsippet og Prinsippet om menighetenes selvstendighet.

Hele foredraget er publisert på nettsiden til Misjonskirken Norge www.mkn.no/grunnprinsipper-olsson

Av Ann-Christin Østerberg www.misjonsnytt.no

# 02/2 026

13

GRUPPEREISER I KRISTEN REGI

FRIkvarteret

SOLSKINNSØYA

bøker - gaver - musikk

MADAGASKAR

Vi er en kristen bokhandel med tro på å formidle bøker og musikk med et kristent innhold, til inspirasjon og glede!

Velkommen til en hyggelig handel

NETTBUTIKK: www.frikvarteret.net Telefon: 923 777 39

20. mars - 4. april 2027

Bøker vi anbefaler

Lær med Bibelen – La oss leke med ORD Aktivitetsbok full av liv, for barn 5–10 år.

MED NSP AID

KENYA

Hvem er vi når du ikke finnes - om barnløshet, av Linda Andernach Johannesen.

16. - 28. februar 2027 Vakre løgner og nakne sannheter - med spørsmål for samtaler, av Thomas Neteland.

PÅSKETUR

PERU

DISIPPELKORSET - EN GAVE SOM BETYR NOE!

FRIkvarteret er de eneste som selger smykkene med disippelkorset etter avtale med Misjonskirken UNG. Smykkene selges i forskjellige størrelser, og vi selger også lenke til smykkene. Disippelkorset er varemerket og designet av Edin Løvås.

www.disippelkors.no

14

# 02/2 026

18. - 30. mars 2027 SE DAGSPROGRAM & PÅMELDING PÅ PLUSSREISER.NO

Ring oss på 70 17 90 00 c

Portrett

– Jeg er motivert for å samarbeide med stab og menigheter, sa Brian Swan som er ny styreleder i Misjonskirken Norge. (Foto: Trond Filberg)

Fikk overveldende støtte Han bryter på britisk aksent, smilende og engasjert når vi møter ham, ny styreleder i Misjonskirken Norge.

Med et overveldende flertall etter skriftlig avstemming, ble Brian Christopher Swan (68) valgt på årets generalforsamling til ny leder av Hovedstyret i Misjonskirken Norge. Han ble raskt kastet inn i styresakene for å følge opp alt som skjer i etter­arbeidet etter generalforsamlingen.

– Det er viktig for meg å oppleve støtte fra fotfolket i Misjonskirken Norge, sier Brian til Misjonsbladet.

Fikk livet i gave etter sykdom – Som aktiv pensjonist har jeg tid til oppgaven som styreleder, selv om jeg kan risikere at det går utover mitt golfhandicap, smiler han.

– Jeg får mye energi av å spille golf, som jeg begynte med da jeg ble pensjonist for tre år siden. Der treffer jeg ikke-kristne og får frisk luft og god trim. Livet i menigheten er også viktig for meg, sier han og har avsluttet som styreleder i Misjonskirken Stavanger.

Mange husker ham ivrig opptatt for to år siden da han var i spissen for å legge alt til rette ved general­­for­ samlingen i sin egen hjemmemenighet.

Familien betyr mye for ham, med barn, svigerbarn og barnebarn. Han er takknemlig for støtten fra min kone, spesielt etter å ha fått livet tilbake i gave etter sykdom i vår.

Begeistring er en viktig kapital – Jeg vil gjerne være med å realisere strategien «Tro Sende Plante» og håper at hovedstyret kan ha fokus på det. Vi har verdens beste nyheter, og jeg blir motivert med tanken på å samarbeide med den dyktige og begeistrede staben og med alle engasjerte frivillige rundt om i landet. Begeistring er vår viktigste kapital!

Brian opplever det meningsfullt å være tett koblet på engasjementet og iveren som han ser hos mange i menighetene og i fellesarbeidet.

– Vårt internasjonale arbeid opplever jeg har vært noe underkommunisert ut til mange, og jeg mener det er en veldig viktig del av vårt oppdrag, sier den tidligere misjonæren.

I England vokste han opp i Baptistkirken og Den anglikanske kirke. I Norge var han medlem i Den norske kirke, for han i 2010 ble medlem i Misjons­ kirken Stavanger.

Brian Swan er utdannet innen økonomi og ledelse, vært sju år i misjonærtjeneste på Madagaskar, har styreerfaring innen eiendom og menighetsliv, og over tjue års arbeidserfaring som leder innen ideelle helseinstitusjoner med offentlige driftsavtaler. Brian peker på at det er mange utfordringer framover, så han setter enormt pris på forbønn om visdom, styrke og om evnen til å sortere ut det viktigste.

Av Trond Filberg

# 02/2 026

15

Nasjonalt

Europeiske kirkeledere møttes i Bryne for å dele erfaringer og lære mer om Menighetsskolens muligheter

Europeere møttes på Bryne Annethvert år møtes de forskjellige IFFEC-kirkene i Europa som arbeider med Menighetsskolen.

Dagene 9.-12. juni var Menighetsskolens europeiske fellesskap (EuroVitality) samlet på Bryne. Denne gang var det de nasjonale teamene som var samlet.

Deltagerne kom fra Tsjekkia, Finland, Tyskland og Norge. I tillegg var Chris Peterson med oss. Han er regional koordinator i Europa for Evangelical Covenant Church (USA). Fra Norge var det Tore Mersland, Maria Morfjord, Thomas Aas Pedersen og Kjell Birkeland som deltok og var lokal arrangør.

Tidligere har gruppa vært samlet i Frankrike, Tsjekkia, Finland og Tyskland. Denne gang var det Misjonskirken Norge som var vertskap. Vi møtes for å dele erfaringer og lære av hverandre, få nyttig undervisning, jobbe sammen i de nasjonale teamene, be for hverandre og ha fellesskap.

Møttes i Haalands hjemby Samlingene foregikk i Misjonskirken Bryne. Flere frivillige fra menigheten lagde en god, praktisk ramme rundt samlingene.

16

# 02/2 026

Menighetens pastor, Thomas Aas Pedersen, er med i Menighetsskolens lederteam. Han ønsket oss stolt velkommen til Erling Braut Haalands hjemby. Å spise på Erlings favorittrestaurant var også en opplevelse, i alle fall sett i lys av Norges prestasjoner i fotball-VM. Noe av det som gjorde denne samlingen særlig verdifull, var at vi møttes i en menighet som gjennom mange år har arbeidet med Menighetsskolen og nå ser fruktene av dette. Det ga en nærhet til det som er drømmen for Menighetsskolen: «Vi skal fasilitere og legge til rette for at menigheten forenes og fornyes for en tydeligere retning.»

Grunnlaget for godt lederskap Denne gang hadde vi med oss Tormod Kleiven. Han hadde som tema «Hvordan kan en leder bekrefte og gjenkjenne egne begrensninger som et grunnlag for godt lederskap?». Godt lederskap blir ofte målt opp mot kompetanse, erfaring, kapasitet, personlige talenter og personlighet og tiltro til seg selv. Kleiven gav et utvidet perspektiv på lederskap: Det handler ikke om å bli mer enn det man er nå. Det handler om å være klar over egne begrensninger og akseptere dem. Det er ikke å klatre oppover. Det er å klatre

MENIGHETSSKOLEN Menighetsskolen er et utviklingsverktøy for menighetene til å ta nye steg – for revitalisering og identifisere styrker og utfordringer. www.menighetsskolen.no

nedover. Dette er ikke det samme som om gjøre seg selv liten, men å realitetsorientere seg selv gjennom å akseptere ens egne begrensinger. Vi er skapt i Guds bilde til å være mennesker, som er sårbare, begrensede og gjensidig avhengige av hverandre.

Leder av den europeiske arbeidsgruppen, Katherine Choi Lee fra Evangelical Covenant Church i USA, ledet oss i en praktisk workshop temaet «Forny drømmen». De nasjonale teamene ble hjulpet til å se hva som har vært bra med Menighetsskolen og hva vi tenker er viktig for vårt arbeid i tiden som ligger foran. Katherine har forsket på, og skriver for tiden en artikkel om «Hvordan kan et samarbeidende partnerskap være en støtte for et verktøy (Menighetsskolen) som deles på tvers av kulturer».

Startet et diakonalt tilbud Ett av høydepunktene var da ordfører Andreas Vollsund deltok en av kveldene. Kjell Birkeland samtalte med ham og pastor Thomas. Da Misjonskirken Bryne selv arbeidet med Menighetsskolen, førte det menigheten til å stille spørsmålet: Hva kan vi bety for lokalmiljøet vårt.

Dette førte igjen til at Thomas tok kontakt med ordføreren. Gjennom samtaler ble det etablert en kontakt, som førte til at Misjonskirken Bryne, sammen med Bedehuskirken, startet og driver i dag Blå Kors Bryne, som deres felles diakonale arbeid.

Vollsund berømmet samarbeidet og oppfordret menighetene til å være frimodige i å ta kontakt med kommunen for å høre om hvilke behov som finnes.

STILLINGSTORGET Se aktuelle utlyste stillinger i misjonskirkene!

Nettsiden oppdateres fortløpende: www.mkn.no/stillingstorget

Vi søker å ansette:

HOVEDPASTOR

Justnes misjonskirke www.justnesmisjonskirke.no

Vi søker å ansette:

HOVEDPASTOR

Vågsbygd misjonskirke www.vagsbygdmisjonskirke.no

Vi søker å ansette:

UNGDOMSLEDER Stjørdal misjonskirke www.misjonskirka.no

På Stillingstorget finner du lenker til utlysningstekstene, søknadsfrister og kontaktinformasjon for hver menighet.

Katherine Choi Lee fra Evangelical Covenant Church i USA, som ledet en workshop på Bryne, Haaland hjemby

# 02/2 026

17

Liv&Vekst

Bak internatene og fellesområdet ved Hovedbygget, står rekker med campingvogner og telt. Fra Grimstad er det tradisjon med nærmest en egen «gate» med familier som camper sammen. Ellen Henningsen til høyre i bildet. (Foto: Ann-Christin Østerberg)

Fellesskapet mellom teltplugger og campingvogner For Ellen Henningsen og familien handler Liv & Vekst om mer enn møter og program.

Sommerfestivalen er en uke med fellesskap, tro og tid sammen – og et av årets store høydepunkter.

Ellen Henningsen, mannen Morten og deres tre barn er en del av den store gjengen fra Grimstad misjonskirke. I fjor dekket de tacobord til rundt 150 personer fra menigheten. I år er de litt færre, men Ellen anslår at de fortsatt er omkring 100 som samles på festivalen.

– Det er noe med å møtes og ha Jesus-fokus sammen. Samtidig opplever vi en nærhet her som vi ikke får i hverdagen, sier hun.

De drikker morgenkaffen sammen, spiser frokost og lunsj, og prøver å tilbringe mest mulig tid med hverandre.

– Noen ganger får vi pratet med mennesker vi ellers ikke snakker så mye med. Vi lever alle travle liv, så

18

# 02/2 026

vi setter stor pris på nærheten vi får her på campingplassen. Samtalene kan handle om noe de har opp­levd på et møte, eller om hvilke arrangementer de ønsker å få med seg i løpet av dagen. De trenger ikke å være med på alt.

– Det unike er fellesskapet som oppstår mellom teltpluggene og campingvognene, sier Ellen.

Sommerens høydepunkt for barna Ellen mener dagene på Liv & Vekst styrker felles­ skapet resten av året.

– Her kan folk velge om de vil trekke seg litt tilbake, eller sitte ute og prate med andre. Det er plass til alle.

Liv & Vekst er noe familien ser fram til gjennom hele våren.

– For barna mine er dette sommerens høydepunkt.

Det blir en møteplass der de får noen dager til å bli varme i trøya. Her kan vennskap som starter på leir, følge dem videre inn i kirkekaffen og menighetslivet hjemme.

Liv & Vekst

For noen år siden var det sangen "Navnet Jesus" som festet seg hos både voksne og barn.

– Alle lærte den, også barna. Det har betydd mye for familien vår at barna fikk sitt eget forhold til en så sterk og åndsfylt sang.

Hun trekker også fram innsatsen til lederne som gjør festivalen mulig.

– Jeg er veldig imponert over alle de dyktige lederne som har ansvar for leirene.

Festivalen betyr mye, ikke bare for barna, men også for de voksne.

– Det å kunne ha ei uke sammen som familie, bygge nettverk med andre familier og samtidig ha et felles fokus, betyr mye. Her får man kanskje litt mer tid enn vanlig til å lese en bok, be eller ha en stille stund med Jesus. Man får landet litt.

Målet er enkelt: å se folk For første gang har Liv & Vekst sin egen festivaldiakon: Gry Paul fra Arendal. Hun ønsket at alle skal føle seg inkludert. Hun ble med på omvisningen for dem som var på festivalen for første gang. Eller det handlet om noen som trengte en ekstra hånd med et barn i matkøen eller en uformell prat. Festivalen rigget til en «skravlekrok» med strandstoler, der folk satte seg ned.

– Dette ble et lavterskeltilbud. Det er ikke alltid så lett å gå bort og sette seg ved et bord der man ikke kjenner noen. Mange er redde for å bryte inn.

Skravlekroken er stedet der det er lov! Her var det skravlekrus, puslespill og steiner med små hilsener som folk så på eller ta med seg, sier Gry som vandret rundt med sin lysegrønne t-skjorte med påskriften: «Her for deg».

Av Ann-Christin Østerberg

Sommerfest i Narvik – Her fikk alle tilreisende mange impulser, og de tok med seg godt påfyll på vei hjem. Det gleder meg, forteller Eivind Borvik (bildet), Han var årets festivalsjef for Liv & Vekst i nord, som varte fra fredag 19. juni til og med mandag 22. juni i Narvik. Årets tema var «Fellesskapt» – skapt til fellesskap!

I år var de på et nytt sted med nye lokaler. I fjor ble ikke Liv & Vekst i nord arrangert, etter mange år på folkehøyskolen i Evenskjer. Det var derfor spennende å se på oppslutningen i år når arrangementet ble flyttet til Narvik ungdomsskole.

– Deltagerne bor ganske spredt, og det er få kristne i Nord-Norge, og lokalt er det generelt få folk i menighetene, forklarer festivalsjef Eivind. Det var derfor flott at nærmere 200 små og store var sammen i Narvik.

På nytt sted som skolen må alt settes i stand på kort tid, siden det var avslutning på skolen samme dagen som arrangementet startet.

– Det var mange små utfordringer som kunne bli store til sammen, men vi løste dem underveis. Og vi har «vanlig» nordnorsk sommer, sier festivalsjefen spøkefullt. Han tenker på vindværet som tok tak i og flyttet på inngangsportalen og grillmaten som ble servert utendørs mens dukene flagret. Men alle fikk mat, og humøret var på topp.

– Det er store avstander som vi er vant med i Nord-Norge smiler Eivind som hadde tid til en kaffekopp og prat med deltagere mellom seminarer og samlinger. Nærmere førti personer overnattet på skolen, mens andre hadde camping, overnattet privat eller på hotell.

Gry Paul var festivaldiakon på årets Liv & Vekst sommerfestival.

(Foto: Ann-Christin Østerberg)

I tillegg til folk fra nord, var det ei fin gruppe fra Sør-Norge som var med som medarbeidere og underviste. Sammen med lokale ildsjeler ble dette et flott arrangement i år.

Av Trond Filberg

# 02/2 026

19

Fokus

Hvorfor trenger vi hverandre?

Småbarnsfamiliene i menighetsplantingen Sandnes misjonskirke trengte flere godt voksne, så de ba til Gud. (Foto: Misjonsbladet)

20

# 02/2 026

Det er jo veldig flott at småbarnsfamiliene opplever det som bønnesvar at jeg kom med.

– Når noen starter en ny kirke tror jeg det er naturlig at de første som kommer med er noen som likner på dem selv, ofte i den samme alder og livssituasjon.

I Sandnes ønsket vi ikke å forbli der. Vi ønsket et fellesskap med alle generasjoner, fordi vi tror det er en kraft i det, forteller Markus Kvavik, prosjektleder for Sandnes misjonskirke.

For tre år siden ble de et nasjonalt planteprosjekt i Misjonskirken Norge. De er enda ikke etablert seg som en selvstendig menighet. Men de har vokst fra å være ei voksende hjemmegruppe, til fellesskap på en pizzarestaurant – og i dag er de så mange at de leier kirkelokalene til Sandnes baptistkirke der de har sine fellessamlinger.

Velsignelsen kan gå begge veier Med mange småbarnsfamilier i det nystartede fellesskapet, vokste det fram en bønn om også å nå ut til godt voksne mennesker. Både for å kunne invitere med nye mennesker i den alderen til fellesskapet, men også for styrken og glede ved å være sammen.

– Jeg har selv hatt stor glede av å gå sammen med mennesker som er eldre enn meg, med mer livserfaring og visdom. Helt siden jeg leste Torbjørg Olines bok, «Etterlysning: Åndelige foreldre», har det vært viktig for meg å kunne vandre sammen med noen som snakker sant om Gud og livet, og som kan speile meg i ulike faser og valg, sier Markus.

– Det er også sett ut fra et praktisk perspektiv deilig å få inn i fellesskapet noen eldre som ikke selv trenger å løpe etter små barn hele tiden, og som kanskje har et ledig fang av og til, smiler han og tror at mange godt voksne har stor glede av å slippe yngre litt innpå seg. Velsignelsen kan gå begge veier, erfarer Markus.

Småbarnsforeldrene ble så takknemlige Så begynte småbarnsfamiliene å be om at noen godt voksne skulle bli en del av deres felleskap. Noen som kunne vandre sammen med yngre og mindre erfarne kristne.

– Vi ba om at Gud skulle sende noen som ikke var småbarnsforeldre. Tror begrepet «Åndelige foreldre»

– Vi ba om at Gud skulle sende noen som ikke var småbarnsforeldre, sier Markus Kvavik i Sandnes. (Foto: Ingeborg Thue Hansen / Sandnesposten)

ble nevnt, forteller Markus til Misjonsbladet. Han er usikker hvor lenge denne bønnen holdt på, men våren 2024 dukket et voksent par opp for første gang, Kristin og Johan Bodsberg. Året etter ble de mer delaktig hos oss.

– Etter at Kristin og Johan hadde vært med på den første fellesskapshelga, var det småbarnsforeldre som tørket tårer. Flere kjente seg rørt over hvem de er og måten de hadde kommet inn i gjengen på.

Kaffepraten med Anne Wenche I sommer på Liv & Vekst ble det en god samtale en av kveldene i Hagekroa. Markus hadde invitert Anne Wenche Hellem med for å snakke om fellesskapet i Sandnes. Anne Wenche har tidligere vært styreleder i Misjonskirken Norge og hadde et engasjement i Fredheim Arena, IMF. Etter noe tid begynte hun å jobbe der og hadde ansvar for bønnearbeidet i menigheten.

– Etter at min mann, Rune, og jeg flyttet til Sandnes, kjente vi at vi trengte et menighetsfellesskap i nærheten av der vi bodde, forteller Anne Wenche da de ble med i Fredheim Arena.

Sommeren for to år siden døde hennes mann, og hun ble pensjonist samme uke.

– Jeg var ganske knust og trengte å finne ut av

# 02/2 026

21

Fokus

hvordan jeg skulle skape meg et liv alene. Jeg har dype røtter i Misjonskirken og fulgte godt med ­ i Misjonsbladet. Derfor ble det naturlig å koble meg på Sandnes misjonskirke, forteller Anne Wenche.

– I tiden da jeg var styreleder i Misjonskirken Norge hadde visjonen med «Vekst 2020» blitt en del av mitt hjerte, også om satsningen på menighetsplanting. Jeg ringte ringte Markus etter å ha lest om Sandnes Misjonskirke i Misjonsbladet, og vi hadde en lang og god kaffeprat. Kontakten og kjemien var på plass, forteller hun. Dermed begynte hun å delta i samlingene.

– Det er jo artig at familiene opplever det som bønnesvar at jeg kom med. Det er jo veldig flott. For meg var det å komme til det nye fellesskapet en del av veien til å finne en vei videre, finne mening i min tilværelse.

– De første gangene jeg kom, kjente jeg bare Markus. Jeg var i dyp sorg og livssmerte, så det ble en forsiktig tilkobling. Jeg husker ikke så mye av det, ble i alle fall ikke skremt og fortsatte. Etter hvert forstod jeg at Kristin og Johan også var en del av fellesskapet, og det var veldig kjekt. Kristin og jeg er fra Gjerpen begge to og kjenner hverandre og hverandres familier fra før.

Anne Wenche ble tatt godt imot av alle, og synes det er fint å se tilbake på hvordan relasjoner har vokst fram parallelt med at hennes eget liv også har kommet mer på plass. Nå koser hun seg sammen med unge familier.

– Jeg var nok ikke så opptatt av hva jeg kunne bidra med til å begynne med. Da var det nok å være til stede, sier Anne Wenche Hellem. (Foto: Privat)

Jesus holder og bærer – Jeg opplever meg sett og verdsatt, og det betyr mye.

Jeg var nok ikke så opptatt av hva jeg kunne bidra med til å begynne med. Da var det nok å være til stede.

Markus og Anne Wenche treffes med jevne mellomrom til en kopp kaffe eller lunsj, og det er gjensidig berikende.

– At livet har gitt meg noen slag, og jeg fremdeles står oppreist kan kanskje være med å gi håp og mot.

Troen – eller Jesus – holder og bærer. Det er jeg et bevis på.

I dag er Anne Wenche med å lede gudstjenester, være forbeder og tale. Hun opplever det godt å kunne få bruke noen av de nådegavene hun selv har.

kan gi videre. Så er det viktig at vi lever med Jesus i hverdagen slik at troen vår er levende og varm.

Det er også viktig at vi får bearbeidet det som har vært smertefullt og vanskelig i livet slik at vi ikke bærer på bitterhet, hat og kynisme. Det aller viktigste vi kan gjøre er bare å være der, tilgjengelig og lyttende. Og dele tro og liv når det er tid for det.

Barna trenger å møte varme, trygge voksne og eldre mennesker, som ser, smiler, lytter og lærer navn.

– Så vil jeg si at vi gamle trenger å være sammen med de som er yngre slik at vi holdes myke, lærer å forstå tida vi lever i litt bedre og får utvidet perspektivene og horisonten, deler hun og holder fram troen på at vi i alle aldre er skapt for fellesskap. Det er mye sunnhet i det for både barn, unge og voksne.

Troen på at alle aldre tilhører hverandre – Jeg tror at min generasjon, 60 år +, kan bidra med ro og trygghet. Vi har et langt levd liv med opp og nedturer, og vi har gjort mange erfaringer som vi

22

# 02/2 026

Det er viktig at vi lever med Jesus i hverdagen slik at troen vår er levende og varm.

Av Trond Filberg www.misjonsnytt.no

– Jeg er takknemlig hvis jeg kan få være med og bety noe for ungdom, sier Daniel Kristoffersen. (Foto: Ann-Christin Østerberg)

Sendt som én generasjon Da han var barn fikk han lov til å være oppe lenge mens foreldrene hadde bibelgruppe hjemme med ungdommene. Nå får han selv bety noe for de som er yngre enn ham selv.

I sommer talte Daniel Kristoffersen (22) på Power­station, kveldsmøtet der både ungdommer og voksne fylte Stavernhallen. Da talte han om at vi som kirke er sendt som én generasjon, og vi er sendt sammen.

Livets mange sider Det har vært en krevende og spesiell vår i år for Daniel, ungdomsarbeider i Flekkerøy misjonskirke.

Den 20. mars mistet ungdomsmiljøet en 17 år gammel gutt i en trafikkulykke. Saken fikk stor oppmerksomhet i både lokal og nasjonal presse.

For Daniel ble det også hans første begravelse – noensinne.

Samtidig har livet også inneholdt glede. I samme periode forlovet Daniel seg, og nå planlegges det bryllup. I april var det påskeleiren Stagedive, og i mai avsluttet han eksamensperioden ved Ansgar høyskole. Dagen etter at han leverte sin siste eksamen, ble Daniel lam i halve ansiktet. Det har gått bra med ham.

I juni gikk tiden til planlegging av nytt konfirmantkull til høsten. På fritiden spiller Daniel

innebandy på studentlaget i Kristiansand. Ellers får Daniel mye ut av en god prat.

– En god sofa og en kaffe, god tid til å snakke med en kompis eller familie, det gir meg mye. Jeg liker å prate, og jeg er glad i mennesker, sier han.

Trosbygging i hjem og menighet Daniel vokste opp i en familie hvor Jesus alltid har vært en del av hjemmet.

– Mine foreldre hadde en bibelgruppe med ungdommer da jeg var barn, og vi fikk være med før vi skulle legge oss. Det var utrolig stas. Å få være sammen med de jeg så opp til, var veldig trosbyggende, sier Daniel. Tiden i tweens-arbeidet i Vågsbygd misjonskirke var viktig.

– Lederen min, Andreas Lindal, betydde mye for meg. Tweens-ledere gjør en utrolig viktig jobb.

Etter videregående skole var Daniel i Forsvaret, før han takket ja til en 80 prosent stilling som ungdomsarbeider på Flekkerøy.

– Det var litt skummelt. Rett fra rekrutten. Men jeg fikk et viktig råd om hva som er det viktigste i en slik

# 02/2 026

23

En podkast eller en YouTube-tale kan ikke følge deg opp eller være tett på livet. jobb. Forbi det å kunne mye teologi, være en strategisk briljant leder eller ha alt på stell, handler det først og fremst om å elske Jesus og se ungdommene.

Bety noe for de som er yngre – Jeg er takknemlig hvis jeg kan få være med og bety noe for ungdom. Jeg vet hvor mye det har betydd for meg selv. God forkynnelse og godt innhold er viktig.

Det finnes mange steder man kan høre gode taler og få bra undervisning.

Men en podkast eller en YouTube-tale kan ikke lytte til deg, kjøre deg et sted, følge deg opp eller være tett på livet. Den nærheten og tilgangen har vi lokale ungdomsarbeidere på en helt egen måte. Den tilgangen ønsker jeg å forvalte godt!

Vi er en generasjon sammen Daniel er godt kjent med Liv & Vekst. I år var det fjerde gang han var leder og forkynner. Et av de

sterkeste minnene hans er fra Liv & Vekst i nord, da han var soldat i Bardufoss.

– Jeg dro alene som soldat, og ble godt inkludert i fellesskapet. Det var skikkelig påfyll som jeg trengte.

I Stavern stod han selv på talerstolen fredag kveld foran ungdom og voksne.

– Én generasjon i kirken handler ikke om alder!

Det er alle oss som lever nå. Vi er en generasjon sammen som skal forvalte og forkynne evangeliet.

Det er en styrke i samspillet mellom generasjonene.

– I vår tid har vi alt vi trenger. Unges engasjement kan kobles med eldres erfaring og klokskap. Enten du nettopp har kjøpt ditt første hus, eller opplever at barna har flyttet ut – Gud vil bruke deg. For vi er sendt som én generasjon, talte Daniel.

Av Ann-Christin Østerberg / Trond Filberg

Klarer vi å koble oss sammen?

– Jeg får tilbakemeldinger om at bøkene mine har satt ord på et nytt kall i en ny livsfase. Nå begynner mine to bøker å bli noen år, men tematikken er glødende aktuell, sier Torbjørg Oline Nyli. Hun skrev boka «Etterlysning: Åndelige foreldre» (2015) og deretter boka «Generasjon savnet» (2019).

– Noen voksne melder meg for å si hvor vanskelig de synes selve påkoblingene og relasjonsbyggingen til unge mennesker er. Det er ikke bare enkelt, og det kan ta tid. Mange voksne opplever det som de unge ikke er interessert i dem.

Akkurat det synes jeg er litt fortvilet. En av årsakene kan være at de unge er for unge. Tenåringer er flokkdyr og mest opptatt av sine jevnaldrende. De er fortsatt ganske påkoblet foreldre eller ledere som er nær dem i alder. Ingen regel uten unntak. Relasjonsbygging med tenåringer tar mye mer tid enn du tror, forklarer hun.

Men når de kommer i 20-årene og er i fasen for å etablere seg i arbeidsliv og med familie, kan behovet være mer prekært og samtalene komme lettere.

– Jeg synes hele «all in»-debatten har vært

24

# 02/2 026

spennende å følge fordi den setter ord på utfordringene om unge mennesker som på egen hånd må skape en helhjertet etterfølgelse, uten hjelp fra «erfarne fjellfolk». Det er mye mer risikabelt å observere en ungdomsbevegelse der voksne ikke er koblet på - ikke som brems, men som støtte og kalibrering.

Torbjørg Oline mener å se at pendelen begynner å svinge fra en begeistring og tillit til digitale fremskritt, til en skepsis til sosiale medier og kunstig intelligens. En tilbakekomst for det nære, personlige, ansikt til ansikt er etterlengtet.

– Jeg tror Gud vil oss noe sammen. Vi trenger å skape flere møteplasser mellom generasjonene, hvor ikke den ene skal vises frem eller underholde den andre. Vi trenger de gode bibelsamtalene. Tros­historiene.

Av Trond Filberg. Foto: Audun Haugland Lengre versjon av artikkelen på www.misjonsnytt.no.

Fokus

I oktober kommer hundrevis til Oslo for å være med på konferansen «Gi Jesus Videre». Her fra 2024 som var i Kristiansand.

(Foto: Albert Dao Gangmei)

Sammen om oppdraget – Mine kanskje beste minner etter ti år som ungdomspastor er nettopp fra arenaer for ledertrening. Det handler om å få ny kunnskap som kan videreutvikle arbeidet, men det er minst like viktig å oppleve å stå sammen, sier Mats Sveindal.

Han er prosjektleder for konferansen Gi Jesus Videre 23. og 24. oktober. Årets tema er «tro i overlapp». Komitéen som Mats leder, setter dette på dagsorden for å gå enda dypere inn i hvordan vi i kirkene deler troen med hverandre.

– «Tro i overlapp» handler om samtidig å kunne disippelgjøre foreldre og barna, og lederen og deltageren. Tro er ikke bare et overleveringsprosjekt, men noe vi gjør sammen. Ofte kan vi ende ofte opp i «aktivitetskirka», hvor det handler om å få de gjennom et tenkt system for å gjøre de klare for livet.

På konferansen ønsker vi å skifte litt fokus til at tro er noe vi gjør sammen. Når troen er levende og virkekraftig, så påvirker det alle involverte. Dermed kan foreldre og ledere oppleve å kunne ta steg i tro når de velger å bruke tid på å disippelgjøre hverandre, forklarer Mats.

Fra England kommer Ruth Perrin. Hun skal være en av hovedtalerne på fellessamlingene.

– Ruth er forsker med førstehåndserfaring om unge voksne i kristent arbeid. Hun fulgte nesten 50 «millenials» i 15 år for å se hva som gjør at troen varer.

Mats synes det er spennende å få nye impulser fra andre steder, og at England overlapper godt med norsk kontekst. Andre talere er blant annet Thomas Neteland, Roald Zeiffert, Jorunn Singstad Djupvik og Anne Lene Otterøen.

Det er to år siden forrige konferanse, den gang i Kristiansand med over tusen deltagere. Nå skjer konferansen i Filadelfiakirken i Oslo sentrum. Mats har allerede registrert fra påmeldingene at mange flere nå kommer fra Østlandet enn tidligere, og over hundre dansker tar turen! [TF] Les hele intervjuet på www.misjonsnytt.no

– Meld deg på i tide, oppfordrer Mats Sveindal

# 02/2 026

25

Internasjonalt

– Jeg har hatt disse tankene siden ungdomsskolen, og jeg har også tenkt mye på Asia, sier Ana Hoppestad. (Foto: Ann-Christin Østerberg)

Prøver ut kallet til misjon

Ana Hoppestad (25) har lenge kjent på et kall til misjon. Allerede på ungdomsskolen begynte hun å tenke på muligheten for å reise ut.

Denne høsten skal Ana være volontør i Hong Kong i tre måneder, utsendt av Misjonskirken Norge.

Kanskje er det ikke så rart at misjon har vært en del av tankene hennes. Ana er født i Colombia. Moren er colombiansk og møtte faren hennes da han var misjonær i landet. Selv synes hun hennes eget fulle navn, Ana Margarita Hoppestad Gallo, er en god blanding av norsk og colombiansk identitet.

– Jeg er jo vokst opp i en misjonsfamilie, så jeg føler at det ligger litt i blodet, sier hun.

Besøket satte i gang en prosess I 2018 fikk Misjonskirken Norge besøk fra Kina og Hong Kong i forbindelse med generalforsamlingen.

Der fikk Ana høre om ønsket om å etablere et tre måneders volontørprogram. På den tiden gikk hun fortsatt på videregående skole, så det var ikke aktuelt for henne da.

I november 2025 fikk hun derimot mulighet til å bli med faren sin, som er internasjonal leder i Misjonskirken Norge, til Hong Kong. Der fikk hun god kontakt med tolker og medarbeidere. Hun tok opp igjen spørsmålet om volontørprogrammet, og

26

# 02/2 026

merket at det satte i gang noe både i hjertet og hodet.

Samtidig hadde hun akkurat begynt i ny jobb som barnepastor i Ytre Randesund misjonskirke og fullført bachelorgraden sin i praktisk teologi ved Ansgar høyskole. Da utlysningen til volontør­ stillingen kom, bestemte hun seg for å søke.

– Det svirret rundt i hodet mitt. Jeg tenkte at det ikke skader å søke, og jeg tror jeg hadde angret hvis jeg ikke hadde gjort det.

Det er over 20 år siden sist Misjonskirken Norge hadde utsendte misjonærer i Hong Kong. Det var også planer om å sende volontører tidligere, men koronapandemien satte en stopper for det.

Nye utfordringer og styrket gudsrelasjon I Hong Kong skal Ana besøke kirker, men mesteparten av tiden vil hun jobbe med barn og unge i barnehager, ungdomsskoler og videregående skoler.

– Jeg er glad i nye mennesker, kulturer og språk.

Jeg tror det blir en mestringsfølelse å kaste meg ut i noe helt nytt. Mest av alt kjenner jeg på gleden over å kunne bygge Gudsrelasjonen min på en ny måte.

Hun forteller at møter med kristne i andre kulturer ofte har styrket troen hennes.

– Det å møte mennesker fra andre kulturer som også har en relasjon til Gud, opplever jeg som tro­sstyrkende. Jeg kommer alltid tilbake med en utvidet virkelighetsforståelse. Når jeg reiser helt alene, må jeg også klamre meg til Gud på en ny måte.

Hun gleder seg også til å møte samarbeidspartnerne som Misjonskirken Norge har i Hong Kong.

– Vi har lange misjonstradisjoner i Kina og Hong Kong, men det er ikke så mange som vet at vi fortsatt har samarbeid der i dag. Åpen for det Gud har for henne – Jeg er åpen for å se hva Gud bringer, og håper å komme tilbake som et menneske som har vokst.

Kanskje jeg har modnet på en måte som gjør at jeg kan håndtere nye utfordringer.

Samtidig vet hun at hun trives med arbeid blant barn og unge.

– Jeg liker å jobbe med barn og å undervise, så jeg sier ikke nei takk til mer av det, sier hun og ler. Ana ser på oppholdet i Hong Kong som en mulighet til å prøve ut om misjon er noe hun skal satse videre på.

– Jeg har hatt disse tankene siden ungdomsskolen, og jeg har også tenkt mye på Asia.

I fjor var hun med Ansgar bibelskole til Colombia som tolk. Opplevelsen gjorde også inntrykk.

– Turen varte bare i to uker, men jeg kunne gjerne vært der mye lenger.

Nå føler hun seg klar for utfordringen som venter.

– Det er et nytt land og en ny kultur, men det er jo bare tre måneder. Uansett hvordan det går, skal jeg klare det. Men jeg ser for meg at hvis jeg blir bitt av misjonsbasillen, så reiser jeg gjerne videre, sier hun.

Av Ann-Christin Østerberg www.mkn.no/utsendte

Løp for Kongo

Mye kreativitet, engasjement og glede under misjonsløpet på Liv & Vekst i juli. (Foto: Anniken Nordvik)

I sommer har Misjonskirken Norge hatt en viktig og flott innsamlingskampanje for jentenes muligheter og rettigheter i Kongo.

I dette landet har jenter færre muligheter enn gutter. Jentenes stemme og deltagelse i samfunnet blir ikke prioritert. Det er alvorlig at jentene har en mye større risiko for å bli utsatt for vold, bli tatt ut av skolene og bli nektet arv.

Søsterkirka Kongos Evangeliske Kirke (EEC) driver et omfattende arbeid for kvinner og barns rettigheter. Gjennom bevisstgjøringskampanjer, undervisning og holdningsarbeid er livsviktige samtaler startet i familier, på skoler, i kirkene og i media.

Derfor bidrar årets innsamling og misjonsløp med midler som et stort bidrag for å fortsette dette arbeidet for Kongos jenter.

På Liv & Vekst sommerfestival var det både et misjonsmarked og et misjonsløp som hadde dette formålet. Til sammen ga dette et resultat på over 220 000 kroner. I tillegg har flere menigheter hatt lokale løp med innsamlinger til dette formålet.

Per i dag opplyser innsamlingsleder Tor Marius Langås at vi har passert over en kvart million kroner for årets innsamling til Kongo.

Misjonskirken Norge takker for all giverglede og engasjement. [TF]

Ana kom vel fram til Hong Kong i august. Nå bor hun hjemme hos en vertsfamilie og er i full gang med oppgavene

www.misjonsgaver.no

# 02/2 026

27

Internasjonalt

Da jordskjelvet i august rystet Colombia, løp mange ut i parkene. De kristne bad sammen. (Foto: MKN-privat)

Stort jordskjelv i Colombia

Våre misjonærer i Colombia ber om forbønn for alle som er rammet og hjelpearbeidet som de selv er engasjert i.

Misjonskirken Norge har utsendte misjonærer i Colombia. Misjonærfamilien Gonzalez er nå tilbake i Colombia etter å ha vært i Norge i sommer. De er alle trygge og ikke direkte rammet der de har sitt hjem i Barranquilla nord i landet. Men mange mennesker i menigheter i områdene som opplevde skjelvet, er berørt.

Misjonær Roberto Gonzalez reiste ganske tidlig med en bil og henger fullastet med nødhjelp til området i Chocó. Barneskolene i Barranquilla hadde blant annet samlet inn leker, mat og klær til de berørte av jordskjelvet, opplyser Elisabeth Gonzalez Bjelland til misjonsnytt.no.

Nå har hun selv reist til stedet. Hun er lege og har etablert en helsebrigade for å kunne gi kvalifisert helsehjelp til rammede.

Løp ut av husene til parkene Mandag 10. august skjedde det kraftige jordskjelvet med en styrke på 7,4. Episenteret var i San José del Palmar, om lag 24 mil vest for hovedstaden. Det ble meldt om over 150 etterskjelv. Antall døde etter

28

# 02/2 026

jordskjelvet har nå passer 300 og fremdeles er om lag 200 personer savnet, ifølge landets president. Skadene er omfattende med hundrevis av bygg som har rasts sammen i flere byer. Det er meldt om jordskred og kollaps av kritisk infrastruktur. Skjelvet kunne merkes i hovedstaden Bogota og helt mot grensen til flere naboland.

Da jordskjelvet startet, løp mennesker ut av bygningene og samlet seg på åpne plasser og i parker.

– Det første mange kristne gjorde i Pereira, var å løpe ut i parken. Der samlet alle seg, og de tilba Jesus fordi de opplevde at han hadde reddet og beskyttet dem, forteller vår misjonær Roberto Gonzalez til nettavisen Verdinytt.

Be for alle som er rammet Vår utsendte misjonær, Angie Vasquez, har også reist til Colombia etter sommeren i Norge. Hun har vokst opp i regionen der skjelvet var stort, og kjenner derfor mennesker og slekt i denne delen av landet.

– Vær med å be om at folk her skal finne fred i Gud og for alle som er traumatisert etter katastrofen,

oppfordrer hun inderlig og ønsker også selv forbønn.

I begynnelsen av september reiser ny volontør til Colombia, Jenny Vangstad, fra Bodø til Barranquilla. Hun skal være sammen med de andre norske misjonærene.

Noen av våre har mistet sine hjem – Ingen av våre kirkebygg i Colombia er berørt, men noen medlemmer med familier i jordskjelv-regionen har mistet hjemmene sine, skriver Juan David Guevara, den 12. august. Han er kirkeleder i søsterkirken FIPEC. I et brev til Misjonskirken Norge og andre internasjonale kirkesamfunn beskriver han hvilke områder som særlig er rammet. De har satt i gang et hjelpearbeid, men behovene er store. De har kontakt med lokale pastorer for å finne den beste måten å levere hjelp til colombianske familier.

– Midt i denne situasjonen setter det lokale menighetsarbeidet i gang med en humanitær innsats for å bringe praktisk hjelp og evangeliets trøst til de berørte familiene, forteller Guevara.

– Det er i gang et større nasjonalt hjelpearbeid i Colombia, og vi tar en fortløpende vurdering av hjelpebehovet fra Norge, sier Jon-Arne Hoppestad, internasjonal leder i Misjonskirken Norge og har tidligere selv vært misjonær i Colombia. Han har tett kontakt med ledere i søsterkirken Federación de Iglesias del Pacto Evangélico de Colombia (FIPEC) og den internasjonale paraplynettverket IFFEC. Av Trond Filberg

Bli oppdatert med internasjonalt nyhetsbrev! www.mkn.no/internasjonalt-arbeid

Skjelv i Venezuela

Kirkeleder i Venezuela, José Infantes (til høyre), forteller om store behov for hjelp i et hardt prøvet land. (Foto: MKN)

I slutten av juni var det også to voldsomme jordskjelv i Venezuela, nabolandet til Colombia.

Hoppestad opplyser at Misjonskirken Norge allerede har oversendt 100 000 kroner til søsterkirken i Venezuela. Liknende beløp kan være aktuelt for Colombia.

Det første skjelvet i Venezuela hadde en styrke på 7,2. Bare ett minutt senere kom et nytt skjelv på 7,5, noe som er det kraftigste i landet på over hundre år, ifølge instituttet USGS. Antall døde i landet er fortsatt usikre, men enkelte kilder mener over 6.000 er døde og titalls tusen er skadet fra skjelvet. Ødeleggelser av bygg er massive.

– Jordskjelvene etterlot seg et panorama av ødeleggelse og død, hovedsakelig i delstaten La Guaira, sammen med hovedstadsdistriktet og delstatene som utgjør landets nord-sentrale kyst. På dette tidspunktet er det primære behovet å forsyne kirkenes familier med ikke-bedervelig mat, medisiner, klær og fottøy, skriver skriver José Infantes til IFFEC-nettverket som Misjonskirken Norge tilhører. Pastor José Infantes er kirkeleder i søsterkirken ADIEL (Asociación de Iglesias Evangélicas Libres de Venezuela).

– Siden bosteder har kollapset, helt eller delvis, har det ført til at de har flyttet til midlertidige hjem. Vi ber spesielt om bønn for våre pastorer og andre søsken i de frie evangeliske kirkene i delstaten La Guaira. Mange har blitt hjemløse, og det er lite fri tilgang eller kommunikasjon til området, forteller han.

Roberto Gonzalez (t.h.) med Elisabeth og døtrene er utsendt misjonærfamilie i Colombia. (Foto: Selfie, MKN)

Både Venezuela og Colombia var før jordskjelvene preget av store flyktningestrømmer. Nå som jordskjelvene kom, har situasjonen for mange av dem forverret seg ytterligere. [TF] www.misjonskirkennorge.no

# 02/2 026

29

Internasjonalt

– Det er mye som skjer og masse å glede seg til framover, sier Gard og Åse Lene Jortveit som er utsendte til Romania. Helen familien deltok på årets Liv & Vekst i Norge - og tok med seg inspirasjon og erfaringer tilbake til Calarasí. (Foto: Ann-Christin Østerberg)

Planter nytt i Calarasí

For første gang har ungdomsleiren Stagedive blitt gjennomført i Romania! Åse Lene og Gard tok med seg mange inntrykk fra Stagedive i Stavern. Åse Lene og Gard Jortveit og sønnene Andreas (4) og Samuel (2) har vært i Romania i snart to år. Minstemann var bare fire måneder gammel da familien flyttet. De er godt i gang med menighetsplanting, og rundt 30 personer samles nå til gudstjeneste hver søndag.

Med utgangspunkt i menigheten har de også startet et ungdomsarbeid. I vår startet de Alpha Ung, og de har ukentlige samlinger sammen med et senter for mennesker med særskilte behov i byen. Menigheten disponerer et bygg med sentral beliggenhet.

– I tillegg til menighetsarbeidet leier vi ut bygget til fotball- og håndballaktiviteter, samt bursdagsfeiringer. Vi ønsker også å starte en kafé der foreldre som kjører barna sine til trening, kan komme innom for en kaffe og en prat, forteller Åse Lene.

Fikk en spesiell plass i hjertet Åse Lene reiste til Romania på misjonstur som 16-åring.

– Gud forandret hjertet mitt den gangen. Jeg reiste tilbake mange ganger før jeg flyttet dit da jeg var 19

30

# 02/2 026

år, forteller hun. Samtidig beskriver hun det som krevende å være misjonær alene.

– Det var tøft å være alene, både som eneste jente og som norsk.

Da hun senere traff Gard, ble han med som leder på en ungdomstur til Romania.

– Jeg hadde egentlig ikke noe forhold til misjon.

Det var virkelig ikke min greie. Men Gud hadde visst en annen plan, sier han.

Oppdaget at håndverk kunne være misjon Gard er håndverker av yrke, og på en av turene deltok han i praktisk arbeid i et nabolag.

– Der opplevde jeg at Gud kunne bruke meg gjennom de gavene jeg hadde. Etter det begynte jeg å reise mer, og på det meste var jeg på åtte turer i året.

– Jeg opplevde at dette var min gave som jeg kunne gi.

– Og det trengs mye av det i misjon, supplerer Åse Lene.

Etter hvert kjente ekteparet at det ikke lenger var nok å reise fram og tilbake til Romania. Sammen med et annet ektepar flyttet de til landet for å satse på

menighetsplanting der. Misjonskirken ble involvert, og de opplever at mange ting har falt på plass.

De har kontrakt fram til sommeren 2027, men håper å bli lenger.

– Jeg synes det er vanskelig å tenke på at vi en gang skal reise tilbake til Norge, sier Åse Lene.

Arrangerte Stagedive i Romania På årets Liv & Vekst sommerfestival deltok tre ungdommer fra menighetens ungdomsarbeid.

– Han ene har vært med helt fra begynnelsen, mens de to andre har kommet til etter hvert. Vi har også hatt Alpha Ung, der de har vært en viktig del av kjernen i arbeidet, forteller Åse Lene.

Fra 5. til 8. august arrangerte de leiren Camp Stagedive med tenåringer. De tre ungdommene som deltok i sommer på Stagedive i Norge, var på det som skjedde i hjemlandet. Jortveit arbeider sammen i Calarasí med volontørene Ellisiv og Bjørnar Skåland, som vil fortsette å være i Romania fram til nyttår. De bidro dessuten i år som ledere på Stagedive i Stavern.

I Romania ble det veldig fint med mye moro, tilknytning og kreativitet. Ungdommene fikk mulighet til å prøve nye ting og bygge ekte relasjoner.

Gjennom aktiviteter, utfordringer, teamarbeid og felles opplevelser ble tenåringene oppmuntret til å oppdage mer om seg selv og utforske troen på Gud. Leiren hadde en atmosfære der de kunne nyte bare det å være unge.

– Det er masse som skjer og masse å glede seg til framover, sier Åse Lene og Gard.

Av Ann-Christin Østerberg www.mkn.no/utsendte

Jenny er ny volontør

Jenny Helene Vangstad (20) fra Bodø er dette skoleåret ny volontør i Columbia, utsendt av Misjonskirken Norge. I gudstjenesten 30. august i Bodø var utsendelsen markert med to menigheter som velsignet henne, Bodø misjonskirke og Bodø Betel Evangeliske Kirke.

– Jeg synes det er veldig artig å reise til Colombia, for der er det masse barn i kirka som trenger ledere. Det har jeg lyst til å være med å hjelpe til med, forteller Jenny. Da hun var liten leste hun bøker som het «Kristne helter». Da så jeg opp til misjonærene, og i niende klasse tenkte hun på hvor hun skulle reise? Europa ble for lett, og «alle» misjonærer reiste jo til Afrika.

Asia var ikke noe hun syntes passet henne, men Sør-Amerika hørtes spennende ut!

– Jeg hørte at Misjonskirken Norge hadde ledig en volontørstilling i Colombia, og tenkte: dit skal jeg.

Nå blir kallet til virkelighet. Etter utreisen i starten av september skal Jenny de første månedene bo sammen med våre misjonærer i Barranquilla. Det er både for å bli mer kjent med forholdene og lære seg mer språk. Deretter er planen resten av skoleåret å være på flere steder for å tjene i lokale menigheter. www.mkn.no/utsendte

Paret Gard og Åse Lene Jortveit er utsendte misjonærer i Romania.

(Foto: Ivar Glenna)

# 02/2 026

31

UNG

«Det vi har hørt og kjenner til, det våre fedre har fortalt oss, det skjuler vi ikke for deres barn. For neste slektsledd vil vi lovprise Herren, hans velde og det underfulle han har gjort. [...] Han påla våre fedre å gjøre den kjent for sine barn, så neste slektsledd, de barn som siden ble født, skulle lære loven å kjenne. De skulle stå fram og kunngjøre den for sine barn, så de kunne sette sin lit til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud.» (Salme 78, 3-7).

Fortell din historie til barna I juni var jeg en dag i Dyreparken med familien min. Jeg hadde gledet meg lenge til denne dagen – endelig skulle jeg dele noen av mine barndomsminner med eldstemann på to år. Se på dyr, Kaptein Sabeltann, Kardemomme by og Hakkebakkeskogen. Det ble en suksess.

I etterkant av besøket i Dyreparken har jeg vært fascinert av Dyreparkens historie og drift. Jeg har lest flere artikler om Dyreparken, og jeg hørte en podkast med administrerende direktør Per Arnstein Aamot.

Han forteller om ideene som ligger bak Dyreparken – hvordan driver de Dyreparken slik at det fenger barna?

Dyreparkens sesong er i sommerhalvåret. Det er ikke like mange besøkende i vinterhalvåret. Derfor trenger de å gjøre seg til en del av hverdagen til barna mellom sesongene.

Dette gjør de gjennom å fortelle historiene om Kaptein Sabeltann, Kardemomme by og Hakkebakkeskogen. Hver dag er flere

32

# 02/2 026

forestillinger med sang og musikk.

Vi som familie har sunget og hørt på visene til Klatremus og gjengen siden besøket vårt.

Det er tydelig hvor mye historiene har fenget vår eldste. I tillegg til historiene fra Dyreparken, har han spurt meg og min kone om vi kan fortelle historier om oss selv, om besteforeldrene hans og øvrig familie. Vi går fort tom for historier og må finne på nye. (Hvis han spør, så red jeg på en bjørn til skolen hver dag da jeg var barn) Da jeg så hvor opptatt han ble av historiene om familien sin, slo det meg hvor viktig fortellinger alltid har vært for mennesker. I jødisk tradisjon var historiene om dem som hadde gått foran, avgjørende for å bevare en felles kultur og identitet fra generasjon til generasjon.

Jesus bruker historier i sin undervisning. Lignelsene er korte historier som illustrerer et viktig poeng. Det gjør poengene hans levende og håndgripelige.

På samme måte som Jesus brukte fortellinger for å gjøre

sannheten levende, kan våre vitnesbyrd hjelpe barn og unge til å se hvordan Jesus fortsatt virker i dag. La oss ikke glemme historiene våre. Verken de fra Bibelen, fra kirken vi er en del av eller fra våre egne liv. De må fortelles videre til de som kommer etter oss. Når vi forteller historiene vi er en del av, er vi med på å bevare en felles identitet og kultur. Når vi forteller vitnesbyrdene våre, kan vi gjøre Jesus levende og håndgripelig.

Min utfordring til deg som leser er dette; Ikke gjem unna dine Jesus-historier for de barn og unge du har rundt deg. Vær frimodig og fortell dem!

Isak Voie, Daglig leder Misjonskirken UNG

MSK på NM-pallen Fantastisk innsats av patruljen ULV fra Gjerpen da de ble nummer to i NM i speiding! Dette viser godt speiderarbeid, sier speiderkonsulenten i Misjons­ kirken Speiderkorps. Tusen speidere var med på historiens største norgesmesterskap i speiding. Det skjedde på Lundsneset i Stavanger 12.-14. juni.

Speidere i alderen fra ti til seksten år fra 128 patruljer konkurrerte mot hverandre etter at de først hadde kvalifisert seg gjennom kretskonkurranser.

Nest øverst på pallen da alle konkurransene var gjennomført, sto patruljen ULV fra Gjerpen MSK. – Vi har jobbet veldig hardt for dette, forteller Eskil Tveten til nmispeiding.no. I patruljen Ulv fortalte Haakon Lundsett at de har vært med på NM før, og jobbet seg oppover for hvert år. Derfor hadde de håpet veldig på en pallplass under årets NM. I fjor oppnådde de en sterk 8. plass, og årets resultat viser hvilken utvikling og innsats som ligger bak.

– Det å komme på andreplass er stort, sier en begeistret speiderkonsulent i Misjonskirken Speiderkorps (MSK), Angelina Halvorsen Flåten. – Bare det å kvalifisere seg til NM er en bragd i seg selv. Nivået er høyt, og det er små marginer som avgjør de øverste plasseringene.

Vi kan drive veldig godt speiderarbeid uten å delta i konkurranser. Samtidig er gode resultater i konkurranser ofte et tegn på solid speiderarbeid, der patruljen samarbeider godt og jobber hardt for å nå så langt som mulig, sier speiderkonsulenten som selv deltok i NM i 2018.

– Å bygge opp en så sammensveiset patrulje som når så langt i NM, vitner om svært godt speiderarbeid. Ikke først og fremst på grunn av resultatet, men på grunn av samholdet, engasjementet og pågangsmotet patruljen viser. skryter speiderkonsulenten. Dette er andre gang MSK-speidere har fått andre plass i NM de senere årene. Det fikk patruljen Elg fra Grimstad i 2019. [TF]

UNG nytt

Eirik Fidjestad er vikar i Misjonskirken UNG

Isak Voie, daglig leder i Misjons­ kirken UNG, opplyser at det er flere endringer i staben.

Mats Sveindal avslutter fødselspermisjon og skal framover være ungdomskonsulent (80 %) og prosjektleder for arrangementet Gi Jesus Videre (20 %).

Helene Igland Stensland går ut i permisjon for å bli pastor i Fevik misjonskirke, mens Helene Mersland Gundersen vil fra 1. oktober øke stillingsprosenten i UNG fra 20 % til 40 %.

Marthe Breen avslutter etter hvert sitt vikariat i UNG, og Eirik Fidjestad (bildet) blir vikar som barne- og familiekonsulent i UNG (80 %) dette skoleåret. Bendik Hermansen fortsetter som ungdomskonsulent (30 %) ved siden av stillingen han har i Porsgrunn misjonskirke.

Ekteparet Angelina Halvorsen Flåten og Christoffer Flåten deler på deltidsstillingen som speiderkonsulent i Misjonskirken Speiderkorps (MSK).

Linda Andernach Johannesen, Levende tro-konsulent i Misjonskirken UNG, har skrevet boka «Hvem er vi når du ikke finnes?» som ble utgitt og lansert i juni. Den inneholder fortellinger om ufrivillig barnløshet. www.mkung.no

Patruljen ULV fra Gjerpen MSK tok en sterk andreplass i årets NM i speiding. (Foto: Guro Fuglestad)

# 02/2 026

33

UNG

Benjamin Lindefjeld takket av som styreleder i UNG og gratulerte Odd Jarle Vangstad med ledervervet på landsmøtet i Misjonskirken UNG. (Foto: Trond Filberg)

Tre år til neste landsmøte Det mest radikale forslaget på landsmøtet til Misjonskirken UNG, var å endre intervallet på møtet fra hvert andre år til hvert tredje år. Dette vil påvirke valgperioden for representantene i landsstyret, som nå velges for tre årsperioder. Etter presentasjon og en runde med oppklarende svar på delegatenes spørsmål, ble avstemmingen gjennomført og vedtatt som foreslått. Landsmøtet vedtok dessuten å øke antall varamedlemmer fra ett til to.

En viktig prinsipiell endring i lovene til UNG gjaldt aldersgrensen i demokratiske rettigheter. Fram til nå har alle medlemmer i UNG kunne ha full deltagelse med stemmerett, både lokalt og sentralt. Det betydde at barn for eksempel 6 års alderen kunne stemme på landsmøtet. Vedtaket som landsmøtet vedtok for

lovendringen lød: «Alle medlemmer over 12 år har rett til full deltagelse på lokalt og sentralt plan når det gjelder forslag-, tale- og stemmerett. Alle medlemmer under 12 år skal tas med på råd og gis reelle muligheter til medbestemmelse i organisasjonen».

Ved valgene ble Odd Jarle Vangstad fra Tromsø, valgt til ny styreleder. Som faste representanter ble Marius Forsdahl, Hanna Watne Iversen, Emma Sofia Morfjord, Tobias Nordfonn, Daniel Kristoffersen og Daniela Hoppestad valgt. Jakob Øverland Aanonsen og Tomine Simonstad ble 1. og 2. vararepresentanter.

Landsmøtet ble gjennomført fredag 10. juli på Stavern Folkehøyskole, samtidig med arrangementet Liv & Vekst. Det ble registrert 25 delegater og 12 observatører på møtet. [TF]

Sterkere sammen-kampanjen – Det er så mange flinke og trofaste ledere i alle våre lokale grupper. De gjør en fantastisk jobb for å hjelpe barn og unge til tro på Kristus og til engasjement i menigheten, sier Isak Voie som er daglig leder i Misjonskirken UNG.

34

– Nå har et nytt skoleår startet, og i UNG-gruppene er det både nye og kjente barn og unge som møter våre ledere. Vi ønsker derfor å gi de unge det beste vi kan # 02/2 026

på en så bra måte som mulig. Vi satser sentralt på å være en sterk støtte for alt som skjer lokalt, forklarer han. Isak håper mange voksne er med å støtte opp om UNG-kampanjen «Sterkere sammen» som nå pågår (se baksiden). Gavene vil være utrolig viktig for at lokalt arbeid kan få enda mer fart for å nå ut til neste generasjon. [TF] www.mkung.no/gi-en-gave

Vi verner om dine verdier Vi tilbyr forsikringer som gir trygghet for deg, din familie og dine verdier.

Scan koden og få et tilbud # 02/2 026

35

TRO

Er det virkelig sant at Gud finnes?

Jeg var på gata i Hamar og intervjuet mennesker om sannhet.

En mann i 20-åra mente at sannhet var det man selv ville, det man selv trodde. Han ville gi meg et eksempel. Han så ned på asfalten og sa: «Hvis du tror veien er myk, så er den myk for deg.

Hvis du tror den er hard, så er den hard for deg.»

Jeg responderte med et spørsmål: «Så hvis du tror veien er myk og du faller, slår du deg ikke?» Der stoppet samtalen opp.

Han innrømmet: «Jo, du ville slå deg, men ja, hvordan skal jeg si det, jeg mener … æh …»

Virkeligheten hadde kommet frem. Veien var hard uansett. Hva er sannhet? Sannhet er det som beskriver virkeligheten.

Men hva er sant om virkeligheten? Virkeligheten og universet hadde en begynnelse, en start. Vår verden er også vakker, og den har fantastiske design, slik vi ser i sommerfugler eller delfiner. Det finnes informasjon i verden, som DNA i cellene, eller i nøyaktig innstilte lover som tyngdekraften. Virkeligheten viser oss dette.

Derfor er det sant for alle at verden viser design, og at verden har en begynnelse. Slik er virkeligheten for alle.

Da er det også sant for alle at det finnes en årsak, en designer.

Hvem eller hva kan det være? Noe eller noen som var til før verden, for å starte den. Noe eller noen som har kunnskap og kraft til å lage lover og planeter. Noe eller noen som kan gi informasjon og skape.

Gud, slik han er beskrevet i Bibelen, er en god kandidat for dette. Bibelen gir ikke bare et godt svar på verdens begynnelse, men også på hvorfor vi er her.

Vil du vite hva som er sant om meningen med livet, vil jeg anbefale deg å plukke opp Bibelen og begynne å lese.

Av Chris Duwe, kreativ formidler www.modigogsterk.no

Et steg videre?

Se tips og videoer om kristen tro på nettsiden www.mkn.no/jesustro Vær med på et Alpha-kurs? www.norge.alpha.org

36

# 02/2 026

Hva lengter du etter?

Ord fra Jesus «Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.

Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» (Johannes 8, 31-32) «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» (Johannes 14, 6) «Du er altså konge?» sa Pilatus.

«Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»

(Johannes 18, 37) «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.»

(Matteus 11, 28) «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.»

(Johannes 12, 44-46) «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» (Johannes 14, 27) www.jesustro.no

Glimt

Gratulerer Jubilanter august-desember 2026 80 år: Odd Magnus Bekkholt, 3. august 60 år: Inger Bente Lia Eltagzi, 5. august 75 år: Kjell Magnus Hovde, 10. august 70 år: Tarjei Engesæth, 25. august 60 år: Anne Hansli, 2. september Overrasket og takknemlig tar Kristin Rakli Andersen fra Kråkstad imot årets UNG-pris, utdelt av Isak Voie. (Foto: Anniken Nordvik)

UNG-prisen 2026 I et fullsatt møte i Stavernhallen, fredag kveld 10. juli under Liv & Vekst, fikk Isak Voie, daglig leder i UNG, mikrofonen.

Hemmelighetsfull og uvitende for vinneren av årets UNG-pris, leste han opp omtalen av hvem som skulle få denne tildelingen.

«Kjære venner, UNG-prisen deles ut til en person eller ei gruppe som har hatt en særlig betydning for barn og unge i sitt lokalmiljø.

Prisen løfter fram mennesker som gjennom trofasthet, engasjement og kjærlighet gjør en forskjell i andre menneskers liv. Årets prisvinner har gjort nettopp det.

I hele 27 år har vedkommende vært engasjert i søndagsskolen.

Gjennom årene har personen også investert i barneleirer, tweensarbeid, ungdomsarbeid, styrearbeid, Alle Sammen-møter og foreldresamlinger om tro i hjemmet.

Det som kjennetegner denne personen, er et sterkt engasjement for at barn og unge alltid skal ha et tilpasset tilbud. Om det kommer én eller femten, skal opplegget være like godt. Hvert barn skal bli sett, oppleve fellesskap og få bli kjent

med Jesus. Årets prisvinner har også vært opptatt av å gi unge mennesker ansvar og muligheter til å vokse som ledere. Mange har fått prøve seg fordi denne personen har hatt tro på dem og gitt dem en sjanse.

Selv etter å ha gitt mye ansvar videre til neste generasjon, blant annet til sin egen datter, stiller personen fortsatt opp når det trengs. Som vikar på søndagsskolen og med ansvar for Alle Sammen-møter i menigheten.

Trofast, ydmyk og med hjertet vendt mot de som kommer etter.

For 27 år med investering i barn og unge, for trofast tjeneste og for et stort engasjement for at flere skal bli kjent med Jesus, er det en stor glede å gi årets UNG-pris til: Kristin Rakli Andersen fra Misjonskirken Kråkstad.»

Veldig overrasket kommer Kristen opp på scenen og tar rørt imot et flott bilde av Helge Kjølberg, en original illustrasjon fra boka «1 år, 2 barn, 3 venner», samt en gavesjekk på 10 000 kroner som skal benyttes i det arbeidet hun står i lokalt.

75 år: Ellen Solveig Høydalsvik, 15. september 80 år: Reidun Koch, 21. september 75 år: Eldbjørg Kittilsen, 25. september 60 år: Kjell Birkeland, 2. oktober 60 år: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, 6. oktober 80 år: Leif Rasmussen, 14. oktober 75 år: Øyvind Måge, 23. oktober 60 år: Karstein Voie, 27. oktober 80 år: Stanley Christian Norris, 5. november 60 år: Brit Risahagen Halsos, 3. desember 70 år: Torolf Nordbø, 31. desember Oversikten gjelder personer som har vært eller er ansatt over lengre tid i misjonskirkene, sentralt ansatte i kirkesamfunnet, og personer engasjert i nasjonale verv eller oppgaver i et større omfang i Misjonskirken Norge. www.mkn.no/gratulerer

Av Trond Filberg

# 02/2 026

37

Nytt om navn Tore Mersland slutter som hovedpastor i Porsgrunn misjonskirke.

Christine Namutosi er fra 1. september ansatt i Misjonskirken Betel Mjøndalen, som ny pastor med ansvar for barn og unge (50 %).

Jens Kåre Lindal, hovedpastor i Vågsbygd misjonskirke, har sagt ja til stillingen som ny hovedpastor i Frimisjonen Tromsø. Han vil starte i oktober (75 %). Han fortsetter samtidig som misjonskonsulent (25 %) for engasjementet i Calarasí i Romania.

Tore

Christine

Annette Bye Stensland har sluttet som misjonskonsulent i Misjonskirken Norge.

Cecilie Øgreid har startet som barne- og ungdomsarbeider (20 %) i Hellemyr misjonskirke, Maria Kvavik Halvorsen har blitt ungdomspastor, i 40 prosent stilling. I tillegg er Sandra Heskestad medarbeider i konfirmantarbeidet.

Marius Hodne har sagt opp og sluttet som hovedpastor i Randesund misjonskirke.

Det samme har Hannah Træen som var studentpastor. Roy Elling Foss er konstituert hovedpastor.

Helene Igland Stensland ble 30. august innsatt som barne- og familiepastor i Fevik misjonskirke.

Jens Kåre

Tina Frustøl har sluttet i Ytre Randesund misjonskirke som administrasjonsleder.

Tuva Jebe Nesmann er ny barne- og familiepastor – og administrasjonsleder (80 %). Hannah Vårlid Foss har sluttet som ungdomsarbeider, og Kristian Halvorsen er ansatt etter henne. Gina Skretting Furre går ut i fødselspermisjon, og da skal Ann Jorid Haugland lede konfirmantarbeidet dette skoleåret.

Helene

Silje Fuglestad Solli har sluttet i Gjerpen misjonskirke som ungdomsarbeider.

Marius Eriksen er ny ungdomsarbeider.

Torbjørn

Torbjørn Glenna, pastor i Gjerpen misjonskirke ble i mars valgt til ny leder i Pastor- og medarbeiderforeningen (PMF).

Med seg i styret har han Tore Mersland, Martine Aanensen, Doris Tonheim og Ole Petter Livden.

Minneord Det er med stor sorg at IFFEC har mottatt nyheten om at pastor Curt Peterson har dratt hjem for å være med Herren. Han døde 10. august i USA, 79 år gammel.

I 2006 ble Curt valgt til medlem av misjonskomitéen og senere valgt til generalsekretær for IFFEC på konferansen i Pune, India, i 2018. Han tjenestegjorde i denne rollen i fire år, frem til IFFECs generalforsamling i Hellas i 2022. Hans livslange tjeneste i Evangelical Covenant Church i USA ga ham en dyp og praktisk forståelse av kirkeplanting, lederutvikling og pastoral omsorg.

IFFEC-familien takker Gud for Curts liv og tjeneste, og minnes ham som en varm, kunnskapsrik og dyktig leder, skriver IFFECs ledere på sin nettside.

Møtes i Kenya IFFEC sin verdenskonferanse 2026 finner sted på et konferanseog retreatsenter to mil nordvest for Nairobi i Kenya. Det skjer fra 28. september til 3. oktober.

Temaet for konferansen er «Følg Jesus». International Federation of Free Evangelical Churches (Iffec) er et voksende nettverk med 31 nasjonale kirkesamfunn fordelt på 60 land i verden. Øyvind Haraldseid er General Secretary i Iffec, og John Nielsen fra Danmark er Presentent. www.iffec.org.

38

# 02/2 026

Det skjer

Kalenderen

Global uke Gi Jesus Videre

SIDEN 2019

«Rettferdig produsert?» Dette er fokustema under Global uke 2026 som i år har kjerneuka 8.-15. november, men som kan jobbes med hele høsten. Nytt materiell ligger klart, og med et nytt forbrukerverktøy kan du sjekke ut varer. Åpenhetsloven gir hver enkelt person rett til informasjon om det du kjøper. Ved å etterspørre informasjon, kan du bidra til bedre arbeidsforhold og mer rettferdig handel, i Norge og hele verden. www.globaluke.no

Tro i overlapp TEMA 2026

Generasjoner som veves sammen i tro. To dager for alle som arbeider med neste generasjon.

23.–24. oktober 2026 Filadelfiakirken · Oslo

Meld deg på gijesusvidere.no

Gi Jesus Videre Dette er en tverrkirkelig konferanse for alle som arbeider i kirke og kristne organisasjoner med neste generasjon. Sammen utrustes vi til å hjelpe unge mennesker å følge Jesus — livet ut. Annet hvert år skjer konferansen, som i år skjer 23.-24. oktober i Filadelfiakirken, Oslo.

Påmeldingen er åpen, og konferanseprisen øker fra 16. september. Arrangør er Frikirkelig Barneog Ungdomsunion (FBU). Lørdag kl. 12 er det lunsj der hver organisasjon og kirke kan samles for seg. Se program og påmelding på nettsiden www.gijesusvidere.no

18.-20. september: Kombikurs, MSK 23. september: Alpha-konferanse, Søgne 23.-24. oktober: Gi Jesus Videre, Oslo.

25. oktober: Misjonskirkens dag 8.-15. november. Global uke Desember: Julekampanjen 2026 29.-31. januar 2027: Bønne- og fastehelgen i Misjonskirken Norge Januar 2027: «Smak av retreat», Vegårtun . www.mkn.no

Misjonskirken Norge Misjonskirken Norge er et kirkesamfunn med fokus på misjon og lokalt menighets­ arbeid. Vi ble stiftet i 1884 og har i dag 81 menigheter (per 1.1.2026).

Trossamfunnet Misjonskirken Norge har 12.225 medlemmer (per 1.1.2026).

Vi er medlem i Norges Kristne Råd og den internasjonale paraplyen IFFEC. Organisasjonsnummer: 960 474 708 E-post: norge@mkn.no www.misjonskirkennorge.no Gi en gave til Misjonskirken Norge: Bankkonto: 3000 15 10300 Vipps: #93393 - Merk gaven med formål.

Misjonskirken UNG er en selvstendig, kristen barne- og ungdomsorganisasjon.

Vi ble stiftet i 1912.

UNG består i dag av 5 886 medlemmer og har 249 lokale grupper (1.1.2026).

Misjonskirken Speiderkorps (MSK) er en del av UNG. Organisasjonsnummer: 970 545 204 E-post: ung@mknu.no www.misjonskirkenung.no Gi en gave til Misjonskirken UNG: Bankkonto: 3000 15 09000 Vipps: #81674 - Merk gaven med formål.

# 02/2 026

39

NORGE P.P. Avsender: Misjonsbladet.

Chr. Kroghs g 34 0186 Oslo

Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med «MB abon».

Frivillig abonnementsavgift kan innbetales på konto til Misjonskirken Norge. Konto 3000 15 10300.

www.misjonsbladet.no post@misjonsbladet.no

Når menigheter og Misjonskirken UNG står sammen, kan flere barn og unge få møte Jesus og finne sin plass i fellesskapet. Årets kampanje går til å gjøre det lettere for lokale barne- og ungdomsledere å skape gode fellesskap der troen kan vokse.

40

Støtt arbeidet gjennom en gave!

Skann QR-koden, vipps en gave til 54463 # 02/2 026 eller kontonr.

3000 15 09000 (Merk med “Sterkere sammen”)

MISJONSKIRKEN

UNG