Misjonsbladet nr. 2 - september 2022

Det er veldig irriterende! En travel morgenstund. Sekken er pakket, men hvor er husnøklene? Sjekker jakker, skuffer og bukselommer. På hylla i gangen er de heller ikke. Må tenke en gang til. Hvor brukte jeg nøklene sist?

En gang på trikken ringer det plutselig fra et sete der ingen sitter. Jeg tar mobilen som ligger der. Det er eieren som fortvilet ringer. Et lettelsens sukk høres i den andre enden. Noen hadde funnet den! Vi avtaler et møtested, og mobilen kom tilbake til sin glade eier.

I våre store og små fellesskap er det over tid noen som ikke kommer tilbake. Hvor er de nå? Noen vet vi har flyttet eller er med i en annen sammenheng. Men det er også personer som bare ble borte. Har vi glemt dem?

De har ikke nødvendigvis forlatt troen på Jesus, men omstendigheter, uenighet eller livssituasjoner endret forut setningene for å komme til gudstjenesten. Med tiden har terskelen blitt høyere for selv å oppsøke menigheten. Er det noe som berører oss?

Erfaringer viser at der personer gjenoppretter gode relasjoner og fellesskap, får det ringvirkninger. Familiemed lemmer og venner ikke bare ser det som skjer, men det skaper nysgjerrighet på et nåderikt fellesskap. Tilgivelse gir grunnmur for tro. Ekte kjærlighet tiltrekker.

Jesus sammenligner seg selv med den gode hyrden som har gitt sitt liv for alle mennesker. Han er den som leter etter den ene som er mistet, som har kommet på avstand, som har forlatt fellesskapet. (Joh. 10, Matt. 18)

Må våre hjerter være fylt av Jesu kjærlighet, Guds nåde og Åndens ledelse så fellesskap gjenopprettes med eieren. Han som vil at alle blir funnet.

Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904.

Misjonsbladet 2-22 ble utgitt 20. sept. 2022. Opplag: 3.800 stk.

Neste nummer kommer i desember. Se øvrige frister og utgivelser på nettsiden for bladet.

Forsidefoto: Siri Iversen valgt til generalsekretær, av Trond Filberg.

Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent. Gaver kan betales til konto 3000 15 Adresseendringer10300.sendes redaksjonen.

Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt.

Misjonsbladet arbeider etter OmVærvarsom-plakaten.ikkeanneteroppgitt, er foto og tekster av redaksjonen, Misjonsbladets arkiv eller Adobe Stock.

(Foto: Naomi Curwen)

Stor oppslutning på GF

Samstemmighet og historiske begivenheter stod i sentrum da Misjonskirken Norge gjennomførte Generalforsamlingen i mai.

Det var to historiske og gledens dager i Kristiansand da Misjonskirken Norge holdt sin generalforsamling 27. og 28. mai. I protokollen var det registrert hele 167 stemmeberettigede delegater og 48 misjons menigheter var Forhandlingenerepresentert.bleholdtpå Ansgarskolen på Hånes, mens kveldsgudstjenestene samlet nærmere 400 personer i Kristiansand misjonskirke Salem i bydelenOrdinasjonenLund. av 14 pastorer, valg og innsettelse av ny generalsekretær samt vedtaket om den nye strate giplanen «Tro Sende Plante», som særlig står fram som høydepunkter disse dagene. I tillegg var det flott å være til stede ved avtakking av Øyvind Haraldseid for ti års tjeneste som generalsekretær, stor enighet ved alle gjennomførte valg til viktige verv og gleden med festkonserten til Ansgar Gospel Choir.

Vi er et lagarbeid – Det finnes ikke et «VI» for meg, uten at jeg er med. Det finnes ikke et «VI» for deg uten at du er med. Et «VI» har og skaper en felles historie. Ikke min eller din historie, men vår historie. Det er en historie om lagarbeid, innledet Hovedstyrets leder, Rita Nottveit, sin åpningstale under generalforsamlingen.

Hun understreket at på «vårt lag» er vi frivillige som står på i menighetene, vi er lokalt og sentralt ansatte, og vi er internasjonale samarbeidspartnere.

– Vårt «VI» starta formelt i 1884 da menighetsfel lesskapet Det norske Misjonsforbund ble stifta. Nå er det oss. Og vi må finne ut hvordan vi kan nå nye mennesker med evangeliet i vår tid. Det er nødvendig at vi på tvers av geografi og kultur, store og små menigheter, likheter og ulikheter, venner og kjente, kan heie på hverandre. Inspirere hverandre. Bære byrdene sammen. Velsigne hverandre.

Generalforsamlingen samlet rekordmange på Ansgarskolen i mai. (Foto: Trond Filberg)

– Framtida blir ikke lik fortida. Framtida bli heller ikke slik vi kjenner nåtida. La oss holde høyt at vi vil være «alle slags mennesker i fellesskap rundt Jesus». La oss ha forventninger til tiden som ligger foran oss, oppmuntret Rita.

Et historisk valg Klokken tolv lørdag 28. mai, til stående applaus og med et overveldende flertall, valgte Generalfor samlingen Siri Iversen (47) til ny generalsekretær. Avtroppende styreleder, Rita Nottveit, overrakte blomster og gaver til Siri.

Samme kveld ble Siri innsatt i gudstjenesten i Kristiansand misjonskirke Salem. Med humoristiske glimt ble Siri både introdusert og intervjuet. Deretter besvarte hun troskap til tjenesten, fikk skriftord opplest og kjærlige hilsener, før ledere og forsam lingen bad for henne. Siri var selv hovedtaler og ga uttrykk for takknemlighet og ydmykhet for å trå inn i sin nye tjeneste for kirkesamfunnet.

Nye personer til vervene Rita Nottveit takket av som Hovedstyrets leder, og med et overveldende flertall ble Dag Andersen, valgt til ny styreleder. Han har vært styremedlem de siste årene, og bringer kontinuitet med seg videre sammen med Kristian Råmunddal og Lars Andreas Livden som er på valg om to år. Nye personer til Hoved styret er Alice Byberg, Magne Søsveen Eriksen, Tine Glenna og Ingebjørg Stenhaug. Astri Seljåsen Torp og Stig-Olof Olsson ble 1. og 2. varamedlem.

Jens Kåre Lindal og Eilif Tveit ble valgt til Predikant- og menighetsrådet. Einar Sæther, Jack Schjelderup og Rune Fridell ble valgt til Kontroll komite fram til neste Generalforsamling som skal arrangeres i Stavanger i 2024. Ny leder for Valgkomiteen er Espen Øvergaard, sammen med Anne-May H. Abrahamsen, Daniel Brændeland, Siv F. Christensen og Mangfred Vangstad.

Mye å takke for!

Denne høsten er det mye nytt som påvirker arbeidet i Misjonskirken Norge. Ny generalsekretær, ny strategiplan og ny sammensetning av Hovedstyret. Nyvalgt styreleder er Dag Andersen, men han er ikke ny i Hovedstyret, og har selv deltatt de siste årene i prosessene som pågår.

– Det er viktig at våre nye medarbeidere og styremedlemmer blir godt kjent og får dannet en trygg og god plattform hvor alle jobber godt sammen. Denne prosessen ønsker jeg skal få både ro og tilfredsstillende tid til å komme godt på plass, sier Dag til Misjonsbladet.

Dag kjenner også det lokale arbeidet godt. Han har vært styreleder i Misjonskirken Betel Mjøndalen, og nå er han engasjert i speiderarbeidet. Ledererfaring fra egen egen bedrift og næringsliv tar han også med seg inn i sitt nye lederverv.

– Viktige verdier i mitt daglige arbeid er å bygge tillit og gode relasjoner, være lyttende og spille på lag, noe jeg ønsker å ta med meg videre i Hovedstyret. Som leder er ikke dette alltid lett å etterleve, men jeg har sterkt ønske og mål om være der, sier Dag. Sitt eget bønneliv setter han høyt.

– Jesus har gitt oss en enorm mulighet gjennom bønn. Det å hver dag kunne få lov til å legge dagen i Jesu hender og be for de daglige utfordringene, er for meg viktig, sier Dag som tolv år gammel tok imot Jesus.

– Vi i «MKN-familien» har mye å være takknemlige for. La oss be for hverandre og løfte hverandre framover, appellerer Dag som i slutten av september møter resten av Hovedstyrets medlemmer og den nye generalsekretæren.

Fjorten pastorer ble ordninert i Misjonskirken Norge: Torunn Fidje Lian, Jorunn Lohne, Johannes Aanonsen Øverland, Mats Moji Sveindal, Johnny Eskedal, Markus Kvavik, Eirik Vikse, Johnny Omdal, Helene Igland Stensland, Markus Kleppe, Isak Voie, Ellen Merete Drønen, Marius Hodne og Kristine Lauvrak. (Foto: Trond Filberg)

Dag Andersen

Troen må ha armer og bein

I slutten av august ble Siri Iversen ny generalsekretær i Misjonskirken Norge. Med stort pågangsmot gleder hun seg over alt det gode som skjer i vårt felleskap.

- Jeg ser ikke alt ennå og har en bratt læringskurve på flere områder, men synes det er veldig gøy å begynne i Misjonskirken Norge, smiler Siri Iversen.

Vi sitter på generalsekretærens kontor i Christian Krogs gate i Oslo. Siri har nettopp fått nøkler og overtatt kontorplassen etter Øyvind Haraldseid. På veggen bak skrivebordet, har maleriet av Fredrik Franson kommet fram igjen. Han var en av hoved personene som ivret for å samle frie menigheter til et felles forbund, og som i 1884 ble til Det Norske Misjonsforbund.Dehistoriskelinjene i kirkesamfunnet strekker seg langt bakover. Siri har vokst opp og hatt hele sitt liv og tjeneste her. Som tenåring i misjonærfamilien Watne i Colombia, som ungdom på leirene, som leder i nystartede misjonskirker og som linjeleder

disippelskapslinjen på Ansgar bibelskole.

Franson på maleriet var mannen som talte varmt for at kvinner burde ha samme rett til alle verv og ansettelser. Slik ble det også i vårt kirkesamfunn helt siden starten. Vår første menighetspastor, Gerda J. Karijord, ble ansatt i 1915. Men det skulle gå 120 år fra den første misjonsforstanderen ble ansatt i 1902, Johannes Christiansen, til en kvinne inntok den samme stillingen, som siden 2006 tituleres som generalsekretær.

Med stort pågangsmot Siri tillater seg å være begeistret nå. Samtidig vet hun og er ydmyk for at det vil komme krevende dager. Men gleden over oppstarten skinner disse dagene. Siri er klar for lederoppgavene som generalsekretær.

- Det er også overveldende med alt det nye, ingen tvil om det, sier Siri ærlig. De første ukene har hun stupt inn i opplæring og vegg-til-vegg kontordager i møter med alle ansatte i Misjonskirken Norge. Sidene i skriveboka hennes fylles opp av stikkord, spørsmål ogØyvindpåminnelser.ogSiri har sittet sammen flere dager

Portrett

allerede for å overføre erfaringer og innsikt i saker. Hun har møtt de forskjellige avdelingene ved hovedadministrasjonen. Administrasjonsleder Yngve Brosstad stikker innom kontoret hennes for å sjekke ut formelle tilganger og opplysninger til myndigheter ogDetdatasystemer.gårslagislag de første ukene. Komitémøter, kurs med pastorer og utenlandsreise for å møte kollegaer fra søsterkirkene i hele verden. På Vegårtun samlet hun hele staben i tre dager for å bli bedre kjent og dele åndelig fellesskap.

Rørt av overgitte medarbeidere – Jeg opplever at det er lite staffasje hos oss, og det virker på meg så langt at det er høy grad av gruppep sykologisk trygghet. Derfor tror jeg at dette er et arbeidsmiljø der det er greit at jeg både kan ha gode og dårlige dager. Størst inntrykk på meg er å møte alle ansatte som er så overgitte, både til Kristus og til vårt kirkesamfunn, sier hun rørt.

- Det store spranget for meg er å lede noe som jeg ikke har vært med å bygge opp selv. I misjonskirkene jeg har vært med å lede, har jeg i større grad vært med å bygge opp og utvikle noe fra bunnen av. Nå går jeg inn i et arbeid med stor ydmykhet for alt det som allerede er på gang.

Sin første pastorperiode fra 1996 var i Misjon skirken Oslo Syd på Holmlia. Deretter var hun med i lederteamet for å plante Vågsbygd misjonskirke, samtidig med å være ansatt på Ansgar bibelskole. For ti år siden var hun så menighetsplanter på Flekkerøy,

og deretter ansatt pastor i Flekkerøy misjonskirke som formelt ble stiftet i 2015.

Glad for lang overgangsperiode Den lange perioden fra november i fjor da hun ble innstilt av Hovedstyret som kandidat til stillingen, og fram til i hun startet som generalsekretær, har vært lang. Siri synes likevel det har vært bra med god tid.

- Denne perioden har gitt meg gode muligheter til omstillingen. Jeg har hatt en god prosess med å avslutte pastortjenesten i Flekkerøy misjonskirke. Jeg ble ferdig med masterstudiene ved Ansgar høyskole og jeg har forberedt meg til en ny hverdag, forteller hun.

Full støtte fra familien Mens vi snakker tikker en sms inn fra datteren som bor i Oslo. Siri setter pris på kan være sammen med henne når hun har arbeidsdager i hovedstaden. Siri kunne godt ha bodd her selv, men hjemmet er fortsatt på Flekkerøy med ektemannen Espen og de to andre barna.

- Selv om vi ikke helt vet hvordan alle hverdagene blir framover, er jeg veldig glad for at mine nærmeste støtter meg i denne nye oppgaven.

I posisjonen som generalsekretær er det mange som ønsker hennes oppmerksomhet, besøk og tilstedeværelse. Siri synes likevel det ikke er andres forventninger som er størst, men heller egne forvent ninger til seg selv hun må justere.

- Alle må gi meg litt slakk første året. Jeg må få bruke den tiden det tar for å bli bedre kjent med alle personene og prosessene, sier hun og er opptatt av å lytte til alle hun skal jobbe sammen med, både ansatte og frivillige.

Torsdag 25. august overtok Siri som generalsekretær og fikk nøkkelbrikke og kontorplassen av Øyvind Haraldseid. Fredrik Franson på maleriet i bakgrunnen, hadde en viktig rolle da Misjonskirken Norge ble stiftet i 1884. (Foto: Trond Filberg)

– Vi må ikke glemme å omsette troen i handlinger.

Stolt av vårt fellesskap

Da Siri var i prosessen med å forberede seg til jobbinte+rvju for stillingen, leste hun seg opp på hvordan vi har organisert oss og om alt vi er med på som storfellesskap. Det gjorde henne både oppbygd og begeistret. Hun fikk en ny stolthet over alt vi er som Misjonskirken Norge representerer. Da hun i tillegg begynte å sjekke ut hvilke personer som var med i de ulike posisjonene, økte begeistringen enda et par hakk.

- Jeg tenker det vi har er solid og gjennomtenkt, og vi har så mye bra på plass hos oss. Det er kvalitet hele veien.-Det er veldig viktig for meg at folk får gjøre den jobben de er utrustet til. Da tror jeg de vil gjøre en god jobb og ha det bra. Utfordringen er kanskje heller om vi kan bli enige om hva som skal utføres, sier personallederen som nå har 16 ansatte å holde styr på. Hun er ikke vant med å ha en så stor stab, men i møte med de ansatte i Misjonskirken Norge, har det gitt henne lave skuldre.

Dra mennesker nærmere Kristus

- En overordnet ambisjon håper jeg at vi kan være kjent for utad: vi vil dra mennesker nærmere Kristus! Enten det er enkeltpersoner, pastorer og som kirkesamfunn, må vi hele tiden være bevisst på at det er det vi holder på med. Selv i økonomi- og organisasjonssaker er dette det grunnleggende vi jobber med.

Hun slår fast at Norge i 2022, er en gjennomseku larisert nasjon. Samfunnet er på mange områder helt annerledes enn da hun var barn i Treungen i Telemark og gikk på Kvitsund gymnas. For eksempel har den teknologiske utviklingen påvirket livet vårt med nye vaner og uvaner.

- En av utfordringene i dag er at vår tro ikke må sekulariseres også. Fordi selv om verden rundt oss er sekularisert, så er Guds rike fortsatt en virkelighet for oss. Som troende lever vi i det spennet, sier hun.

- Det bekymrer meg virkelig at de yngste i dag er så koplet til sine skjermer. Derfor er det ekstra viktig å sende ungdommene våre på leir. Da får de mindre tid til å være pålogga og møter ekte mennesker i sanntid som ikke er fotoshoppa, sier Siri. Hun synes det er strålende med alle unge mennesker i dag som tar nye initiativ for å være sammen i kristne fellesskap.

Ulike forutsetninger for troslivet Siri er glad i å lese bøker, gjerne flere samtidig og med Bibelen på toppen. Hun søker gjerne ro og liker å være alene for å hente styrke for dagene som

kommer. For i neste sving er hun sammen med mange mennesker. Siri har sans for folk som er ekte og ærlige, enten de har et stort engasjement og uttrykker usminket glede, eller de er i bunnløs sorg.

- Når vi kommer litt tettere inn på medmennesker finner vi nesten alltid en eller annen form for livssmerte hos hverandre, sier hun i respekt.

Forutsetningene for tro kan være veldig forskjellige ut fra hvilke vilkår man lever under. Siri vet at evangeliet om Jesus inkarneres på hvert sted det forkynnes. Samtidig er evangeliet det samme uavhengig av lommebokas tykkelse. Teologien må derfor ta høyde for det, uansett hvem som sitter på kirkebenkene.-Iandreland er det personer som kanskje kan mye mindre teologi enn en vanlig kirkegjenger i Norge, men de planter menigheter, sier Siri og reflekterer over om troen i vår kultur i for stor grad bare handler om noe vi mener noe om. Er troen kun blitt noe kognitivt? For henne betyr troen på Jesus at det må få konsekvenser for våre handlinger og holdninger.

- Det er en kjempeutfordring for oss alle at vi ikke glemmer å omsette troen i handlinger, at troen også sitter i armer og bein, sier hun engasjert.

Leve for andre enn oss selv Da Siri som ung jente kom til Colombia, lærte hun seg spansk raskt. Den første tiden var hun mer tolk for sin far som prekte på møtene, enn på skolen. Det var misjonær hun skulle bli! Årene i Colombia lærte henne også mye om mennesker som lever i fattigdom.

Strategien «Tro Sende Plante» er mer enn ord på papiret. Det er Åndens bevegelse, sier Siri Iversen. (Foto: Trond Filberg)

Senere har hun hørt alle historiene fra sine foreldre, Kirsten og Svein Watne, om de store behovene, men også om Guds inngripen og alt som må gjøres for at barn skal få skolegang og mulighet for et bedre liv. Møtene med mennesker som har helt andre utgangspunkt for å leve enn vi har i Norge, gjør henne veldig ydmyk.-Foren tid siden var vi noen norske familier som reiste til Colombia. På ett av stedene så vi en far stå bak gitteret i huset sitt sammen med sin lille datter. Så ropte han til oss: kan dere ikke ta med dere datteren min?

Den lokale pastoren som var med oss, sa at han skulle ta med noen fra menigheten og besøke den familien dagen etter. Det ble et møte med bunnløs desperasjon og likevel et glimt av håp.

- Misjonstanken handler om at vi hele tiden må minne oss selv på at vi ikke lever kun for oss selv. Det gjelder for enkeltpersoner og menigheter, og for oss som kirkesamfunnet. For noen handler dette om at mennesker må bli frelst, mens for andre at medmen nesker får hjelp. Jeg mener vi må gjøre begge deler.

Åndens bevegelse

- Jeg liker så godt uttrykket «Åndens folk». Guds menighet er bærere av noe som kun kirken forvalter, bærere av en annen virkelighet der Ånden er til stede, sier hun ettertenksomt. Hun snakker ikke om grader av karismatikk, uttrykksmåter eller hvor høyt du løfter hendene. Det handler om Guds kraft og tilstedeværelse i hver enkelt.

- Fordi det er ingen andre enn Guds menighet som kan være Åndens folk. Da må vi også tro at Ånden fortsatt er i farta og med oss. Derfor har jeg så stor tro på strategien «Tro Sende Plante». Det er ikke bare ord på et papir, men Åndens bevegelse for vår tid, sier Siri forventningsfullt.

Vi avslutter samtalen. Kaffen er drukket opp, og et nytt møte venter. Hovedstyrets nye leder, Dag Andersen, kommer straks innom for å snakke med henne om arbeidet som ligger foran.

- Siri, du skal ikke gå i mine fotspor, derfor får du et par nye sko av meg som passer akkurat deg, sa Øyvind Haraldseid under innsettelsen lørdag 28. mai i Kristiansand misjonskirke ISalem.bakgrunnen (f.v.): nasjonal leder Torben M. Joswig, internasjonal leder Jon-Arne (Foto:Mandt-Anfindsen.BjørkholtmenighetsrådgiverneYngveBirkeland,menighetsrådgiverHoppestad,KjelladministrasjonslederH.BrosstadogSteinogAnneMargretheTrondFilberg)

Av Trond Filberg

– Vi må ha tro på at Ånden fortsatt er i farta.

Drikk dypt av Ånden

Forførste gang skal jeg skrive generalsekretærens spalte.

Det gjør jeg med både glede, spenning og ærefrykt! Jeg ønsker å benytte denne første gangen til å skrive om noe som stadig lever i mitt indre, nemlig ønsket om og behovet for å «drikke dypt av Ånden».Deter

så mye jeg drømmer om å gjøre, så mye jeg ønsker at Misjonskirken Norge skal bety for vårt land og verden. Jeg vet ikke om noen annen vei enn denne: Å bli fylt av Ånden.

Det finnes ingen metode som kan overbevise «Ola og Kari Nordmann» om at Jesus er veien til Gud, selv om vi skal gjøre alt i vår makt for å legge til rette for nettopp det. Men Den hellige ånd kan!Det er ingen andre som kan «skilte» med Ånden! Det er det kun Guds menighet – kirken, som kan. Derfor tenker jeg vi er

i behov av å nettopp drikke dypt av den Guds Ånd som faktisk er tilgjengelig! Slik at når mennesker søker «noe mer», så er det faktisk kirken de oppsøker. For der finner de Åndens folk!

Vi leser i Det nye testamentet om Åndens kraft, Åndens ledelse, Åndens gaver, Åndens frukt, og Åndens visdom. Vi leser at det er Ånden som gjør levende, og her kan mennesker intet utrette, sier Jesus (Joh. 6,63).

Vi vet at Den hellige ånd drar oss til Jesus Kristus og åpenbarer Ordet for oss. Derfor oppfordrer Efeserbrevet oss til stadig å bli «fylt av Ånden».

Det er jo litt spesielt at vi skal be om å bli fylt av noe vi allerede har. Men slik er det, og det innebærer for oss som enkeltmennesker, menigheter og kirkesamfunn, at vi tar oss tid til å stoppe opp og drikke dypt.

Ordene som Timoteus fikk av Paulus, er relevante for oss i dag.

«Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg! For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.»

(2. brev til Timoteus 1,6-7)

Drikk dypt!

Siri GeneralsekretærIversen,

– Ambisjonen er at alle skal ha en bibel, men også bruke den, uttaler Øyvind Haraldseid i forbindelse med at han starter som ny generalsekretær i Bibelselskapet. (Foto: Bibelselskapet, Dan Aksel Jacobsen)

Lede

ØyvindAktueltHaraldseid er

ansatt som ny gener alsekretær i Bibelselskapet.

Øyvind begynner i stillingen den 1. oktober i år. Han har da hatt ti år i åremålsstilling som gener alsekretær i Misjonskirken Norge, der han slutter som ansatt 30. september.

Fint å lese Bibelen sammen

– Å få lede Bibelselskapet og deres team ser jeg som et stort privilegium, uttaler Øyvind Haraldseid i en pressemeddelelse fra Bibelselskapet. Han blir den første med frikirkelig bakgrunn i denne stillingen.

– I hele mitt liv har jeg vært opptatt av å gjøre Bibelen tilgjengelig, forstått og brukt. Bibelen er for meg først og fremst fortellingen om en Gud som på ulike vis, til ulike tider, taler til

ulike mennesker og sier at «jeg er med deg».

På samme tid opplever jeg at Bibelen også leser meg og mitt liv. Jeg kan bli oppmuntret, trøstet og rettledet. Bibelen blir på den måten også en kilde til kunnskap om meg selv, et speil å speile seg i. Noe av det fineste jeg vet er å sitte sammen med venner å lese en bibeltekst og så dele ulike opplev elser og perspektiver på teksten. Bibelen har alltid mer på lager, sier Øyvind i en uttalelse Bibelsel skapet har publisert.

Han er fortsatt aktiv og medlem i Misjonskirken Drammen, og deltar der i både praktiske og forkynnende tjenester.

Vi gratulerer Øyvind med den nye lederoppgaven i Bibelselskapet, og ber om Guds velsignelse over hans liv og tjeneste.

Takk for meg

Så er dagen her, jeg er kommet til veis ende, og Siri Iversen har overtatt etter meg som Misjonskirken Norge sin generalsekretær. For min del er ikke dette en dag fylt av vemod, men av Ja,takknemmelighet.jegkommertilåsavne å jobbe med kollegaene mine, med pastorene, ansatte, menighetene, Ansgarskolen og alle våre samarbeidspartnere rundt om i verden. Men, mest av alt er jeg veldig takknemlig for privilegiet det har vært å få tjene som generalsekretær i Misjonskirken Norge.

Vi er en sammenheng av utrolig mange flotte og dyktige mennesker. Jeg er glad for alt jeg tar med meg av relasjoner, erfaringer og minner fra disse ti årene. Nå ber jeg om at Siri skal få oppleve det på samme Måmåten.Gud

velsigne hennes lederskap og hennes vei når hun sammen med staben og hele vår kirke skal realisere de mål vi har satt oss om å lede mennesker til tro, sende ut flere arbeidere og plante nye menigheter.

Tekst: Trond Filberg

Vennlig hilsen Øyvind

HvaBLOGGerdet vi kan styrke?

I Johannes Åpenbaring møter vi sju ulike hilsener fra Herren til sju ulike menigheter. I det siste har jeg grunnet litt på en setning i hilsenen til menigheten i Sardes.

Der står det: «Våkn opp og styrk det som er igjen, og som holder på å

masse ting i UNG-sam menheng som går veldig bra etter at samfunnet åpnet opp etter korona-pandemien. Samtidig så har det også en del steder vært krevende å starte opp igjen. To år er veldig lenge i barn og unges liv. Mange av dem som jevnlig dumpet innom menighetens aktiviteter, har ikke lenger Jesus på agendaen. De har funnet seg andre prioriteringer i livet. Det er vondt å vite.

Hva kan vi gjøre der det ser dødt ut? I hilsenen til Sardes tror

jeg vi kan hente noe. Herren utfordrer menigheten i Sardes til å styrke det som er igjen. Han utfordrer ikke til å rette fokuset i sinne, sorg eller fortvilelse over det som er dødt, men til å starte med det som kan styrkes.

Hvem har vi som vi vet har en viss interesse? En viss sult? Hvilke hjem kan vi besøke og sette mot i og utruste foreldrene? Hva er det som finnes som ikke er dødt? Hvilke lunkne glør kan vi blåse på så de blir rødglødende?

Få en Jesus-begeistring

Jeg tror vi må kunne si at barn og unge i dag trenger mer bevisst og personlig disippelgjøring enn for få år siden. Det krever mye mer å bevare en levende tro i alderen 12–25 år. Hvilke hjem og hvilke barn og unge kan vi investere i så de får en Jesus-begeistring?

For dem av oss som ønsker å bli

utrustet til hvordan lykkes med å styrke hjem og styrke disip pelgjøringen, så kommer årets høydepunkt 28.–29. oktober: Gi Jesus Videre-konferansen.

Gå inn på www.gijesusvidere.no og se igjennom seminarrekka der, så tror jeg at jeg kan garantere at du vil melde deg på selv og prøve å få med deg en gjeng!

Vi ses!

Svein Aksel G. Nakkestad Daglig Misjonskirkenleder UNG

Endelig leirliv på Vegårtun

Det var som om å lette på et trykk under press da korpset endelig kom sammen på leir. Det boblet frem liv, fellesskap og speider glede fra morgen til kveld! Selv var jeg helt overveldet over å se så mange MSK-speidere på ett sted. Det har jeg savnet og drømt om i flere år. For en Forutsetningeneglede!for leiren var allerede gode med Roy Slettne som leirsjef, Viggo Klausen som leirprest og Vegårtun som leirplass. Roy hadde med seg en leirstab av flere ferske og noen gamle tilskudd i leirplanlegging. Sammen lagde de en korpsleir som skal inn i historiebøkene som leiren som samlet oss etter pandemien. Deltagertallet var noe lavere enn det har vært tidligere, men det preget ikke leiren.

Temaet «Tett på» var tydelig og preget innhold og stemningen. I leirsangen sang vi «La oss komme tettere på Jesus, tettere på natur,

tett på hverandre, tettere på Gud», og tettere kom vi. Jeg tror Ordet var levende blant oss og var det som løftet denne leiren. Speiderne lyttet virkelig til Viggo. Programmet var fylt med patrul jekonkurranser, og leirbålskvelder samlet speiderne i grupper. «Ta sjansen» ble gjennomført med stor kreativitet og underhold ningsverdi.Påspeiderleir har vi uniform, oppstilling til flaggparade og inspeksjon i teltene som represen terer orden og struktur. Samtidig har vi ledere som lar seg hive med i vannkrig, en leirsjef som tar det med et smil når teltet hans blir satt opp på en brygge i vannet. Orden-raushet og struktur-ven nlighet i skjønn balanse. Jeg tror det er noe av det fine med å være i speideren. Den romsligheten som fanger oss alle, som er inklud erende og lærerikt på samme tid. Jeg vil rette en stor takk til alle

dere som deltok og som arran gerte korpsleiren! Det er en ære å jobbe og stå i tjeneste sammen med dere!

Jeg oppfordrer deg som leser dette, til å be for speiderne og lederne, at de skal erfare hva Gud har for deres liv og at Hans ord skal leve videre i og gjennom dem.

Speiderhilsen fra Anita D. Isaksen, speiderkonsulent

Misjonskirken Speiderkorps (MSK) hadde korpsleir på Vegårshei leirsted fra 25. juni til 1 juli. (Foto: MSK)

Falkeleir ble arrangert i starten av august på øya i vannet Vegår.

Nytt landsstyre i UNG

Ny styreleder i Misjonskirken UNG er Benjamin Lindefjeld fra Skien. Det var stor enighet i alle vedtakene under Landsmøtet i UNG.

Fredag 15. juli gjennomførte Misjonskirken UNG sitt ordinære landsmøte i Stavern. Det var 25 delegater som stemte, og sakene gikk gjennom som foreslått, kun med mindre endringer i en av dem. Daniel Aas Brændeland og Johnny Omdal var ordstyrere.

Tømmermann på topp

- I den neste perioden vil det pågå en viktig prosess med å skulle ansette en ny daglig leder og jeg gleder meg derfor til ha nærmere kontakt med staben i UNG for å finne den riktige kandidaten til jobben, uttalte Benjamin Lindefjeld (25) i forkant av Lands møtet. Han ble enstemmig valgt, men var dessverre selv forhindret i å være til stede. Benjamin er daglig leder og tømrer i en snekker bedrift, og han er aktiv i Skien misjonskirke. Han har vært nestleder i det forrige Landsstyret, og har nå tatt over ledervervet etter Isak Voie. Daglig leder, Svein

Aksel Nakkestad, avslutter sin periode i åremålsstill ingen neste år. I valgpresentasjonen for Landsmøtet uttalte Benjamin blant annet at han vil jobbe for at UNG legger enda mer til rette for at barn og unge har gode overganger mellom aldersfasene.

Nytt landsstyre Alle valgene gikk som valgkomiteen hadde foreslått. Odd Jarle Vangstad (Bodø) ble fast medlem i Lands styret som representant for Nord- og Midt-Norge. De øvrige faste medlemmene er Marie Boye (Haugesund), Benjamin Vindenes (Askøy), Hannah Livden (Arna), Birgitte Øverland (Kråkstad), Martine Aanensen (Arendal). Varamedlem ble Jonas Hompland (Farsund).

I sakene med årsmeldingen og ny handlingsplan var det flott engasjement fra delegatene. Det nye Landsstyret i UNG får dermed med seg mange

Landsmøtet ble holdt i Stavern i juli. Foto: Trond Filberg

nyttige innspill i arbeidet framover.

Misjonskirken UNG kan i sine regnskap for de to siste årene vise til god økonomistyring. Selv om de gikk med et underskudd i 2021, var det et langt større overskudd i 2020. Totalt omsatte UNG for 7,8 millioner kroner i 2021. Lønnskostnadene utgjør om lag 53 prosent av utgiftene i regnskapet for 2021.

Mistet medlemmer

Pandemien med nedstengingen av samfunnet, har rammet barne- og ungdomsorganisasjonen i hjerte av sine aktiviteter, både lokalt og sentralt. Dette har påvirket medlemstallet. Årsmeldingen for UNG viser at det totale medlemstallet sank fra 5983 medlemmer i 2019 til 5585 medlemmer i 2020, og 5334 medlemmer i 2021.

Antall lokale UNG-grupper har holdt seg stabilt på rundt 200. Ekstra gledelig skriver UNG i sin årsmelding, at det i denne perioden er startet ei ny gruppe i Touchpoint, TP Tromsø. For øvrig er det nå tre andre steder Touchpoint har aktivitet: TP Jæren, TP Aust-Agder og TP Kristiansand.

Tekst: Trond Filberg

UNG er 110 år

På årskonferansen til Misjonskirken Norge (Misjonsforbundet) den 22. juni 1912 i Bergen, ble «Norges Frimissions Ungdom» (NFU) dannet. Ti ungdomsforeninger var med fra starten. Mottoet ble bestemt til «Barn og unge for Kristus og menigheten».

Odolf Larsen ble valgt til NFUs første styreformann. Gerda Karijord som ble valgt til styremedlem, ble også den første ansatte. Hun var reisesekretær for å knytte ungdomsforeningene sammen og inspirere gruppene.

I 1916 hadde NFU det første lederkurset, og i 1919 ble Daniel Brændeland den første administrative ansatte med tittelen «ungdomssekretær». Året etter utga NFU første nummer av bladet «Ungdomsfaklen». I 1927 vedtok NFU å skifte navn til Det Norske Misjonsforbunds Ungdom» (DNMU), som ganske raskt endret forkortelsen til NMU.

Nye mål for UNG

Misjonskirken UNG vedtok på sitt landsmøte en toårig handlingsplan (2022-2024) som kopler seg tett på den nye strategien «Tro Sende Plante». Den formulerer åtte hovedmål med flere tiltakspunkter som er knyttet til den overordnede strategien.

MålTRO1: Vi vil at barn og unge skal få mulighet til å høre om og ta imot Jesus som Herre og frelser og utrustes til en levende tro. Dette gjennomsyrer alt vi gjør.

Mål 2: Aktive disippelgjøringsgrupper for tweens, ungdom og unge voksne.

Mål 3: Jobbe enda mer med konfirmantåret og året etter konfirmasjon.

MålSENDE4:Vi vil sende team.

Mål 5: Fra kall til tjeneste - utvikle og utruste potensielt nye arbeidere og at disse ivaretas Målunderveis.6:Opprette og sende ut strategiske

MålPLANTEmisjonskollektiv.7:Bidratilat Levende tro blir DNA i alle nye Målmenighetsplantinger.8:Startenyefellesskap.

I 1940 hadde NMU nærmere 6 000 medlemmer og 160 grupper fordelt på 53 ungdomsforeninger, 57 juniorforeninger og 50 fakkelforeninger. På 1980-tallet hadde NMU over 10 000 medlemmer og om lag 330 grupper. I 1999 ble den første Stagedive-leiren for ungdom arrangert. I 2009 skiftet organisasjonen navn til Misjonsforbundet UNG, og tar i bruk disippelkorset i sin logo. I 2016 endres navnet til Misjonskirken UNG.

Det første styret i 1912, f.v. foran: Gerda Karijord, Odolf Larsen, Selma Andersen og Justus Pedersen. F.v. bak: Philip Pedersen, Einar Larsen, Enok Anderson og Jonathan Larsen. (Foto: Ungdomsfaklen)

- Vi vil inspirere og utruste barne- og ungdomsledere for troen på Jesus, forteller Linda A. Johannesen som er hovedleder for konferansen Gi Jesus Videre. Bildet er fra forrige gang konferansen ble holdt i 2019. Da det var venteliste for å få delta. (Foto: Trond Filberg)

Hvordan kan de tro?

Hvordan snakke med barn og unge om troen på Jesus, slik at troen blir varig livet ut? I slutten av oktober arrangerer barne- og konferansenungdomsorganisasjonene«GiJesusVidere».

– Vi skal fokusere på det Jesus ba oss om å gjøre, nemlig å gi ham videre til dem vi har rundt oss. Og det ønsker vi å gjøre som et enhetlig folk som følger Jesus, sier Linda Andernach Johannesen.

Hun er Levende tro-konsulent i Misjonskirken UNG, og er leder for hovedkomiteen for arrange mentet som skjer i Kristiansand.

I komitéen sitter dessuten Tonje Ringvold fra Frelsesarmeens barn og unge (FAbU), fra Pinse Ung er Vigdis Gjervoldstad, Karin Fjerdingby og Darjan K. Kovacic, fra Fribu i Frikirken er Ingrid Heskje, Kjell Granholt fra Ung Baptist, samt Magnus Grytnes og Jens Kristian Wikstøl i Misjonskirken UNG.

Er vi døråpnere?

– Vi mener ikke likt om alt, men vi mener likt om dette: Jesus er Guds levende sønn og verdt å følge. Om ikke neste generasjon blir grepet av Ham, da

kan de glippe for oss! Det er Guds ansvar å gripe alle mennesker, heldigvis, men vi kan enten være døråpnere eller hinder for at barn og ungdom skal se hvem han er, sier Linda. Arrangementet har som mål å utruste til et liv med Jesus i hverdagene hele livet.

– Vi vil inspirere hverandre til dette ved å snakke om hvorfor det er viktig, og vi vil gi hverandre praktiske tips og ideer til hvordan det kan skje, forklarer Linda. Hun har store forventninger til samværet.–Jeggleder meg vilt til årets konferanse! Da vi dro hjem fra forrige konferanse i 2019, var det med en haug av gode tilbakemeldinger i «ryggsekken». Mange gledet seg til neste gang allerede. Nå har vi ventet lenge på «neste gang», men nå skjer det!

Et mylder av inspirasjon og læring I 2019 som var forrige gang arrangementet ble holdt, samlet det over 1300 deltagere med ventelister på personer som ikke fikk plass på grunn av den store interessen. Fra Misjonskirken Norges menigheter kom over 300 deltagere. Konferansen er for både frivillige og ansatte som er i barne- og ungdomsar beidet, men også pastorer, menighetsledere og andre interesserte.

– Selv om konferansen er for ledere på alle nivå, er det nå engang barne- og ungdomsorganisasjonene som arrangerer. Leken og latteren vil sitte løst, og det er noe vi løfter høyt. Det blir rett og slett et mylder og liv, glede, inspirasjon, lovsang, undervisning, mennesker og lek. Alt med Jesus i sentrum!

Stor bredde på talere

– Vi har samlet det ypperste av talere og seminar holder fra hele landet. De bidrar både med korte taler i plenum om hva som skjer i deres sammenheng og de holder egne seminarer, sier Linda som selv skal ha to Andreseminarer.somdeltar er blant annet Roald Zeiffert, Bodil og Gordon Kleppe, Ruth Burch Skree, Thea og Andreas Welander, Alexis Lundh, Erik Andreassen, Mats Sveindal, Jorunn S. Djupvik og Viggo Klausen. Blant hovedtalerne deltar to hovedledere fra Orange i USA. Orange er den bevegelsen som har jobbet lengst med hjem-kirke-samarbeidet, og Levende tro-tankegangen i UNG springer ut fra dette. Talerne er Reggie Joiner, grunnleggeren av Orange, og Kristen Ivy. Hun er dagens leder i Orange og har særlig vært med å utvikle fase-tenkningen. Andre hovedtalere er Siri Iversen, Gabriel Stephen, Thomas Neteland, Egil Svartdahl og Runar Landro.

Egne kirke-samlinger – Det vil garantert bli mange gode møtepunkt og samtaler mellom folk. Likevel vil vi legge til rette for at deltakerne kan møte sine egne folk, og ha konstruktive samtaler der de får anledning til å prosessere det de har hørt, forteller Linda. Det kalles for «Møteplassen for organisasjonene» i programmet.

Da kan de enkelte organisasjoner og kirkesamfunn samle deltagere fra egne sammenhenger for å snakke om hvordan det man hører kan tas med i egne sammenhenger. Om man kommer alene, kobles man sammen med andre om man ønsker det. I tillegg er det stands og pauser for å treffe andre deltagere.

Av Trond Filberg

– Vi kan enten være døråpnere eller hinder for at barn og ungdom ser hvem Jesus er.

Fra Orange-organisasjonen i USA deltar Reggie Joiner og Kristen Ivy på Gi Jesus Videre. De er både hovedtalere og holder seminarer. Misjonskirken UNG har hentet mye av tenkningen i Levende tro og tilrettelegging i barnas forskjellige faser nettopp fra Orange.

Komitemøte for Gi Jesus Videre, på kontoret til UNG i Oslo. (Foto: Trond Filberg)

«Strategi er i vår sammenheng en åndelig øvelse. Det er å søke etter Guds vilje for vår kirke - for tiden som ligger foran. I vår strategi prosess har arbeid og bønn gått hånd i hånd.»

Sitatet som her er gjengitt, er ordene til Øyvind Haraldseid i sin innledning under Generalforsam lingen i mai, da saken om ny strategiplan skulle behandles. Han fortsatte blant annet med følgende utfordring:-Deteren

sammenhengskraft mellom «Tro Sende Plante». De som tror, vil fortelle – de vil sette seg i bevegelse for å fortelle – Vi som tror er Guds utsendinger. Der mennesker kommer til tro vil det dannes nye fellesskap av mennesker. Over tid vil nye menigheter vokse frem.

Gjennom «Tro Sende Plante» setter vi en tydelig retning for Misjonskirken Norge. Vi bygger positivt videre på Vekst 2020. Sammen vil vi fortsette den reisen vi begynte på i 2010 og som har gitt oss mange nye menigheter og stor vekst, sa Øyvind til delegatene på Ansgarskolen.

Hadde en omfattende prosess

For to år siden vedtok den digitale Generalforsam lingen at «Tro Sende Plante» skal være vårt fokus i fellesarbeidet. Hovedstyret fikk i oppdrag å utarbeide en ny strategiplan som nå er godkjent av alle menighetsdelegatene.Vedtaketsom ble fattet med stort flertall lyder: «Generalforsamlingen vedtar «Tro Sende Plante» som strategi for Misjonskirken Norge for perioden 2022-2030. Menigheter og enkeltpersoner oppfordres til å engasjere seg på en positiv og aktiv måte i forhold til strategien «Tro Sende Plante».»

Vi har lagt bak oss en omfattende prosess for å utarbeide denne planen. Regionale samlinger med lokale ledere, Hovedstyret og sentralt ansatte har kommet med innspill og drømmer. En gjennom gående tone har vært lengselen etter at flere mennesker må få oppleve livet med Jesus.

Visjonen om «menneskers frelse» har derfor kommet tydelig fram som et hovedelement for en ny strategi.

Bred oppslutning

- Min opplevelse er at både selve strategien og alt som ble presentert av tanker og satsinger i tilkny tning til denne, ble svært godt mottatt, sier Kristian Råmunddal. Han innledet forhandlingssaken om den nye strategien på Generalforsamlingen. Kristian er aktiv i Ytre Randesund misjonskirke og medlem av Hovedstyret. Han har fulgt hele prosessen tett med hvordan strategien er utviklet.

- Det ser ut til at hele bredden av våre menighets fellesskap, støtter og stiller seg bak hovedtankene i «Tro Sende Plante». Om dette stemmer, tror jeg at vi har truffet godt, sier Kristian.

- Tanken har jo nettopp vært å spisse vår innsats inn mot de aller mest sentrale tingene. Om vi alle trekker i samme retning, tror jeg at vi vil se store resultater, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt i årene fremover, sier han.

Viktige innspill Kristian merket seg at det var flere som tok ordet med gode innspill og forslag til områder som kan forsterkes.

Tydeligere fokus på diakoni og bærekraft ble blant annet nevnt av flere. Dette og andre gode innspill blir derfor tatt med i videre utvikling av konkrete handlingsplaner og aktiviteter.

- Jeg synes at det er veldig bra at vi som storfellesskap kan samle oss rundt en felles satsing som gir en tydelig retning for årene fremover, sier han og nevner også Ansgarskolen som en viktig arena for kunnskapsutvikling og rekruttering. Kristian har tro på at Misjonskirken Norge står overfor en periode med enda større vekst og ny giv på viktige områder.

Sentralt utarbeider Misjonskirken Norge nå konkrete handlingsplaner for hva man skal satse på av tiltak de neste årene. Dette gjelder både det nasjonale og det internasjonale arbeidet.

Misjonskirken UNG vedtok dessuten på sitt landsmøte i juli, en ny handlingsplan for årene 2022-2024 med mål knyttet til «Tro Sende Plante».

VI BER

Vi ber om Guds barns enhet, at vi alle må være ett i Jesus.

Vi ber om at troen på Jesus blir delt med flere mennesker, så de får del i det gode budskapet om Guds frelse.

Vi ber høstens Herre om å sende ut flere medarbeidere i hele Norge og ut i verden.

Vi ber om at kristne fellesskap og nye menighet blir plantet på steder der det er lite kristen Vivirksomhet.berforvåre menigheter, om Guds nærvær og ledelse, og at vi møter mennesker med barmhjertige øyne og villige www.mknu.no/vi-berhender.

Av Trond Filberg

- Det ser ut til at hele bredden av våre menighetsfellesskap, støtter og stiller seg bak hovedtankene i «Tro Sende Plante». Om dette stemmer, tror jeg at vi har truffet godt, sier Kristian Råmunndal, medlem i Hovedstyret. Han innledet strategisaken under forhandlingene på Generalforsamlingen.

Strategiske mål 2022–2030

Strategiplanen vedtatt av Generalforsamlingen i Misjonskirken Norge.

Vi vil lede mennesker til tro på Jesus.

Be - Få flere med i bønn om at mennesker skal komme til tro.

Dele – Utruste hverandre til å dele troen videre:

• Styrke bibelundervisningen.

• Tilby verktøy for trossamtaler.

• Hjelpe misjonskirkene til å utarbeide egne Levende tro-planer.

Inkludere – Oppmuntre misjonskirkene til å ha flere livsnære småfellesskap og skape en inkluderende kultur.

Vi vil sende ut flere medarbeidere.

Be - Få flere med i bønn om nye medarbeidere som kan dele troen på Jesus.

Tilrettelegge – Legge til rette for korttidstjeneste, team og livslang tjeneste i menighet og misjon:

• Styrke vår identitet som Jesu vitner.

• Utvikle en helhetlig plan som tydeliggjør stegene «fra kall til tjeneste».

• Skape nettverk som gjør det mulig å sende medarbeidere til ulike steder og land.

Utfordre – Minne hverandre om å løfte blikket og se behovene rundt oss. Utfordre misjonskirkene til å sende ut arbeidere, som de følger opp med bønn, veiledning og økonomi.Be-Fåflere med i bønn for steder som trenger kristne fellesskap – og for dem som starter nye menigheter og fellesskap.

Vi vil plante nye menigheter.

Engasjere – Løfte frem betydningen av å ha lokale trosfellesskap.

Utfordre etablerte misjonskirker til å bidra og engasjere seg i

Etableremenighetsplantingsarbeidet.–Startekristnefellesskap og diakonalt arbeid på nye steder.

• I Norge vil vi jobbe mot etablering av fellesskap i 5 nye byer og plante 10 nye menigheter.

• Internasjonalt vil vi utfordre våre samarbeidskirker til å etablere seg på nye steder, med mål om 40 nye menigheter og 30 nye diakonale initiativ.

• Starte misjonsarbeid i ett nytt land.

Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Rom 10,14

Løft blikket og se på markene, de står alt hvite mot høst. Joh 4,35

Fra vedtak til lokale tiltak

De bestilte en rollup med hovedmålene for å kunne synliggjøre dem i sine gudstjenester.

For at vi skal nå våre felles strategiske mål må vi arbeide sammen, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Våre menigheter er forskjellige. Sammen utfyller vi hverandre. Slik er det formulert i presentasjonen for den vedtatte strategiplanen. Hva innebærer det?

Allerede har noen misjonskirker tatt kontakt sentralt for å benytte felles materiell for «Tro Sende Plante». Flere har ønsket seg rollup og T-skjorter, bønnekort og bærenett, grafisk materiell og maler for presentasjoner.Endaviktigere er prosesser og tiltak som skjer lokalt for å skape eierskap og se hvilke tiltak de kan være med å iverksette. To av misjonskirkene som selv har tatt initiativ til dette, er Ytre Randesund misjonskirke og Misjonskirken Bryne.

Favner ulike menigheter

- Vi er så takknemlige for å stå i en større sammenheng som har en retning og et fokus som kan styrke oss på det lokale plan. Alle vil søke Gud for retning for sin menighet i sin bydel, men å rammes inn av en nasjonal strategi hjelper oss å løfte blikket fra vårt lokale arbeid, sier pastor Torbjørg Oline Nyli i Ytre Randesund misjonskirke.

- Jeg liker de tre målformuleringene for «Tro Sende Plante». Det favner menigheter i ulike størrelser og i ulike sesonger. De kan gi ny giv til å fokusere på å gi videre det vi har, sier hun og oppfordrer til å snakke ofte om dette. Torbjørg Oline er glad planen også har et sterkt fokus på bønn.

- Vi kan alle forplikte oss til å be for Misjonskirken Norge, sier hun og siterer bibelverset om å søke Guds rike først (Matt. 6,33).

Brukte Menighetsskolen for ny plan

I Misjonskirken Bryne har de kommet langt i å utarbeide egne handlingsplaner som «baker» deres tanker inn i strategien «Tro Sende Plante».

Allerede i slutten av fjoråret tok de på nytt den tredje modulen i Menighetsskolen, som nå er oppdatert med overskriften «Forny drømmen». Deretter hadde de samlinger der hele menigheten deltok for å utarbeide egne mål. Nå i september har de menighetsmøte for å vedta sin egen strategiplan.

- Det var en spennende prosess for oss. Nå står vi igjen med et verk jeg opplever hele menigheten har tatt del i. Noe som igjen gir frimodighet for lederskapet ovenfor menigheten i oppfølgingen, sier hovedpastor Thomas Aas Pedersen. Han er også opptatt av å engasjere i bønn for hvert av målene.

Av Trond Filberg

Hvordan kan misjonskirkene engasjere seg og bruke den nye strategiplanen lokalt?

Pastorene Torbjørg Oline Nyli og Thomas Aas Pedersen oppfordrer til bønn. (Foto: Trond Filberg)

Sender nye medarbeidere

Emilie og Angie er nye volontører i Colombia for Misjonskirken Norge.

Dette skoleåret er det Emilie Gule Karlsson (21) og Angie Vasquez (24) som er våre volontører i Colombia. For første gang på mange år skal volontørene bo i Barranquilla og jobbe tett med våre misjonærer Elisabeth og Roberto.

Emilie og Angie skal delta i det lokale ungdom sarbeidet i misjonskirkene og bidra i ulike diakonale prosjekter, som kan være grunnskole, SFO eller arbeid for å forebygge vold i hjemmet. Akkurat hvilke oppgaver de skal være engasjert i blir de enige med misjonærene og våre colombianske medar beidere om, når de har kommet seg litt mer på plass i kystbyen.

Utsendt av Fevik misjonskirke Fevik misjonskirke markerte sendegudstjeneste for Emilie søndag 28. august. Mandag morgen, 29. august, satt hun på flyet til Colombia klar for et spennende år i volontørtjeneste.

Emilie har gått på Ansgar bibelskole og har fullført ett år i teologi på Ansgar høyskole. Hun har et stort hjerte for barn og unge, vært smågruppeleder,

jobbet frivillig i Kirkens SOS og er god i møte med mennesker som står i vanskelige situasjoner.

Utsendt av Oslo misjonskirke Betlehem Angie Vasquez har hatt en drøm om Colombia i mange år og skulle egentlig reist ut i fjor. Av ulike årsaker måtte planene utsettes, men nå er alt klart for volontørtjeneste i år. Angie er født i Colombia og bodde mange år i Spania før hun og familien flyttet til Norge. Hun har og gått på Ansgar bibelskole og har en bachelor i markedskommunikasjon.

Det siste året har hun blant annet jobbet i Abildsø menighetsbarnehage, som tolk og tatt kurs i teologi i regi av en menighet i Bogotá. Søndag 4. september markerte Oslo misjonskirke Betlehem sendegudstje neste for Angie, og i midten av måneden var hun på plass i

HuskBarranquilla.påEmilieog

Angie i forbønn dette året. Vi ønsker dem et lærerikt og meningsfylt år i volontørt jeneste og håper de får vokse i tro og får noen tanker om hva de ønsker å gjøre senere i livet.

Av Naomi Curwen

Emilie (t.v.) og Angie er sendt til Colombia. Foto: Naomi Curwen

Jeg har aldri likt å gå i tog

Vi må øve oss i å leve med uenighet.

Jeg husker jeg satt på loftet på barneskolen med oppklipte bukser og blåveis. Klassen hadde hørt på en bestemor som fortalte om krigsårene i Askim. Mot slutten av skoletimen sa hun at «tyskere holder vi oss borte fra». Det var til tider krevende å være tysk i Norge på 80-tallet. Med norsk mor, tysk far og tysk aksent ble tiden rundt 17-mai krevende. Barnetogene ble forbundet med knekt flagg og en følelse av utenforskap.

Hvert år setter min kone på meg 17. maisløyfen, klapper meg på skulderen og sier «dette går nok bra!». Så går jeg ut av huset og roper «HIPP, HIPP, HURRA!»

I voksen alder har jeg forstått at virkeligheten er mer sammensatt. Mine tyske besteforeldre var bekjennende kristne og pasifister under annen verdenskrig. En overbevisning som gjorde deres krigshverdag svært vanskelig. Ironisk nok har det vist seg at gutten på skolen som slo,

hadde en bestefar med fortid i nasjonal samling og dømt for landsforræderi.Deterkrevende å være bærer av en identitet som det ikke er plass til i storsamfunnet. På skolen lærte vi at det var viktig å gå i tog. Der skapte man enhet, og vi skulle representere samme meninger og holdninger. Nordmenn elsker rett og slett å gå i tog. Jeg har aldri likt det. Er det et demokratisk problem at nordmenn elsker å gå i tog? Mine utenlandske kollegaer beskriver oss ofte som konsen sussøkende. Vi er kjent for å være opptatt av å finne en felles vei i tanke og holdning. En overbev isning om at verden hadde vært et bedre sted om alle var like opptatt av enhet som oss. Samtidig vet vi at ensidighet begrenser samtalen. Ja, i ytterste konsekvens begrenser det kunnskap og utvikling.

I den greske antikken skapte man forsamlingsplasser der alle borgere kunne møtes til diskusjon og utveksling av meninger. De greske bystatene brukte ordet ekklesia om disse folkeforsam

lingene. I Bibelen brukes ekklesia som ett av ordene som beskriver menigheten.Vileverien tid som utfordrer demokratiet. Jeg vil derfor slå et slag for demokratiet i vårt eget menighetsarbeid. Godt lederskap legger til rette for meningsut veksling preget av både tydelige stemmer og lyttende evner. Vi snakker ofte om mangfold, men mistrives med ulike meninger. Lær deg å leve med uenighet på en god måte! Kristen identitet er først og fremst identitet i Kristus. Vi er menighet fordi vi som enkelt mennesker møtes i et felleskap for å tilbe Jesus Kristus. Menighetens natur er å inkludere. Vær derfor et felleskap som utveksler meninger fremfor et felleskap som er opptatt av «å gå i tog».

Av Torben M. Joswig, Nasjonal leder

Fra kall til livslang tjeneste

Hvordan kan vi legge til rette så flere blir pastorer, men også står i en livslang tjeneste? Stein Bjørkholt jobber med å kartlegge dette.

Hvordan ser hele løpet ut fra en person går med et kall, har en tjeneste i en menighet, går bibelskole, prøver seg som medarbeider i en menighet, studerer teologi, starter i en pastorstilling og fortsetter i tjenesten i mange år?

Dette løpet kan benevnes som «tjenestetrappa» eller «tjenesteveien». Rekkefølgen og alle fasene er ikke nødvendigvis alltid i denne rekkefølgen eller ser slik ut. Hovedpoenget er å forsøke å se sammen hengen og hvilke tiltak som kan være viktige.

- Jeg prøver å tydeliggjøre hvordan tjenestet rappa kan se ut, sier Stein Bjørkholt. Han er en av tre menighetsrådgivere i Misjonskirken Norge. Nå arbeider han med en handlingsplan om tjenestetrappa for pastorer.

- Hvordan kan vi oppdage personer med kall og hvordan kan oppfølging skje på ulike trinn i livet og tjenesten, sier Stein som både kartlegger hva vi allerede har, men han sjekker også ut om det er noen punkter langs hele tjenesteveien som vi trenger å se mer på.

-Vår rolle sentralt er å være en ressurs og en tilrettelegger i vårt kirkesamfunn, slik at veien fra rekruttering til den livslange tjenesten kan være så god som mulig, sier Stein og understreker at dette skjer i samarbeid med andre viktige aktører. Det er Misjonskirken UNG, Ansgarskolen, menigheter og Pastor- og medarbeiderforeningen.

Ett av tiltakene er tjenestesamtalen som menighetsrådgiverne har utviklet og gjennomfører med pastorene i misjonskirkene. I løpet av en toårs-syklus er målet at menighetsrådgiverne har tjenestesamtale med alle pastorene. Dette er en formalisert samtale som verken er en medarbeider- eller sjelesorgsamtale.

- I stedet snakker vi om tjenesten, hvordan det ser ut i dag og veien videre. Vi ønsker med dette å hjelpe den enkelte til en lang og fruktbar tjeneste. Men dette er ikke de eneste samtalene vi har med pastorene.

Andre tiltak i tjenestetrappa er ordinasjonssam talene, pastorgrupper og å være til stede på arenaer der unge mennesker kan gå med et kall om tjeneste. Det være seg UNGs leirer og arrangementer eller på Ansgarskolen for å møte elever og studenter. Det er også samtaler med Ansgarskolen for å se på hvordan vi kan styrke relevant kompetanse og bevisstheten om mulighetene for pastortjenesten.

Pastorer ordineres i Misjonskirken Norge. Fra venstre: Helene Igland Stensland (Grimstad), Johnny Omdal (Justnes), Eirik Vikse (Lyngdal), Markus Kvavik (Misjonskirken Norge), Johnny Eskedal (Fevik), Mats Mooij Sveindal (Randesund), Johannes Øverland (Kristiansand), Jorunn Lohne (Hellemyr) og Torunn Fidje Lian (Randesund). (Foto: Trond Filberg)

Av Trond Filberg

Stifter ny misjonskirke

- Det er en stor glede å se at vi lykkes med å plante en ny misjonskirke i år. Varhaug misjonskirke er nå i overgangen fra å være et nasjonalt planteprosjekt til å etablere seg som en selvstendig misjonskirke, sier Anne Hansli. Hun er rådgiver for menighetsplanting i Misjonskirken Norge.

Anne skal delta på stiftelsesmøtet for Varhaug misjonskirke onsdag 19. oktober. Søndag 30. oktober er det festgudstjeneste.

- Det er fantastisk å være med på at en ny menighet starter opp. Det er en glede å være delaktig. Vi må huske at alle misjonskirkene har en eller annen gang blitt startet. Vi jobber derfor i vår egen tradisjon, så dette er ikke noe nytt, minner Anne oss om. De aller første misjonskirkene, Skien misjonskirke og Frimis jonen Tromsø er fortsatt er livskraftige menigheter. De ble stiftet allerede i 1856.

Varhaug misjonskirke begynte sin prosess for alvor høsten 2017. Lederteamet og de som er med så

langt er i stor grad unge familier. Modermenigheten, Misjonskirken Bryne, har betydd mye for det nye fellesskapet. Dessuten har lederteamet vært en del av nettverket og oppfølgingen fra Misjonskirken Norge.

I flere år har de invitert til gudstjeneste, og barnekirken er en viktig del av samlingene. Visjonen deres lyder: «Mennesker på Varhaug skal bli kjent med Jesus gjennom et raust, relevant og rotfestet fellesskap». Varhaug som er et tettsted med om lag 3 300 innbyggere, ligger på Jæren i Hå kommune.

Kople seg på nye plantinger

Det er to nasjonale planteprosjekter som fortsatt er i fasen med å etablere seg. Fornebu misjonskirke i Bærum og Oslo misjonskirke Groruddalen tar stadig nye steg for å bygge relasjoner og samle interesserte til samvær, gudstjenester og sosiale møteplasser.

- Det rører seg også flere andre steder. Så det fins spirer til noe som kan bli nye fellesskap, som modne

I oktober blir Varhaug misjonskirke offisielt stiftet. De siste fem årene har de vært et planteprosjekt i Misjonskirken Norge.

Torben M. Joswig (t.v.) i samtale om menighetsplanting med John Nielsen, Camilla Ruborg Muff og Karen K. Psiahi fra Danmark.

frukt som det snart kan bli noe mer konkret av, sier Anne, men vil ikke røpe hvor dette er.

Anne drømmer om at alle etablerte misjonskirker er involvert i plantearbeidet på en eller annen måte. Enten som modermenigheter og støttemenigheter til nye plantinger, eller støtte økonomisk og i forbønn.

Misjonskirkene våre kan gjerne tenke utenfor egen geografiske region, når det gjelder å være med på en ny menighetsplanting. Ikke minst er det behov for at menigheter melder seg til oss sentralt så vi kan kople dem på de nye spirene som nå er på vei, sier Anne.

Hun utfordrer også misjonskirkene til å se etter personer og familier i egne rekker som bærer på et kall for å bli sendt til nye steder i Norge.

- De siste årene har vi lært mye om hvordan det er å starte en ny misjonskirke. Vi vurderer derfor om det er noe vi kan forenkle, styrke og forbedre, sier Anne. Hun jobber mye med å følge opp enkeltpersoner og invitere til samlinger for dem som er interessert eller har startet prosessen med å plante menighet.

Viktig med nettverk Nettverksbygging skjer også med grupper utenfor eget kirkesamfunn. Før sommeren var ni personer som arbeidet med menighetsplanting fra Evangelisk Frikirke Danmark (tidligere Missionsforbundet) på besøk i Oslo. Anne Hansli, Torben Joswig og flere norske menighetsplantere, møtte gruppa fra nabolandet til nyttige samtaler.

- Vi lærer av hverandre og hører mer om hvordan andre planter menighet. Norge og Danmark er ikke så forskjellige, verken i kultur og tankemåte. Dessuten har det i veldig mange år vært tette relasjoner med vår søsterkirke i Danmark. Mange pastorer har gode relasjoner, flere dansker har studert ved Ansgarskolen og vi har felles misjonsarbeid.

For øvrig er Misjonskirken Norge en del av den felleskirkelige paraplyen Sendt Norge, som har visjonen om å plante nye kirker i Norge. I mars 2023 inviterer de til konferanse og læringsnettverk i Bergen.

Tekst: Trond Filberg

www.mknu.no/menighetsplanting

Stor interesse for satsingen

– Jeg opplever at «Fem byer» har blitt veldig heia på fra dag en, både fra våre pastorer og medarbeidere, og ikke minst dem jeg har møtt fra menighetene våre, sier Markus Kvavik som er litt overveldet over all den positive responsen. Han leder det nasjonale prosjektet «Fem byer», og har deltatt på våre felles arrangementer den siste tiden der han har presentert satsingen.

– Dette prosjektet samler oss, og det er med på å sette fart og retning inn i den nye strategien med fokus på «Tro Sende Plante». For prosjektet handler om alle tre fokusområdene! Vi vil sende medarbeidere til nye byer, for å plante evangeliet i nye nabolag, slik at nye mennesker, på nye steder, kan komme til tro på Jesus!

Markus har vært i mange samtaler det siste året. Flere er interesserte uten å nødvendigvis tenke at de skal flytte på seg, men mange ønsker å støtte i bønn og økonomi. Det har også vært samtaler med folk som i ulik grad har vurdert, bedt og tenkt på om de skal flytte på seg, uten at noen har pakket kofferten ennå.

– Det har også vært samtaler med kristne som bor i en by uten en misjonskirke, som ønsker at vi sender folk til disse stedene. Det hadde vært fantastisk om vi hadde fått dette til!

– Vi har gått veldig åpent ut. Likevel har jeg lyst å trekke fram interessen ved Harstad og Svolvær. Her ligger det til rette for at vi kan sende folk opp. I tillegg har jeg vært i kontakt med flere som har vurdert å flytte til Innlandet. Det er dessuten innspill på navn og byer som kan være aktuelle. Det er veldig velkomment, sier Markus begeistret.

Denne høsten fortsetter han å reise for å snakke om fem byer i forskjellige sammenhenger, mobilisere til bønn og økonomisk støtte. Dessuten blir det viktig å følge opp henvendelser og samtaler.

www.mknu.no/fem-byer

Markus Kvavik

Anne Hansli

KjærlighetsbrigadeInternasjonalt

Imidten

av juli organiserte vi kjærlighetsbrigade

i byen Since i provinsen Sucre, nord i Colombia. Byen med om lag 35 000 innbyggere, er lite kjent for de fleste i landet, da den er svært avsidesliggende med kronglete og dårlig veinett.

Her sirkulerer det mye penger, forteller pastor Gustavo, men de er svært skjevfordelt. Forskjellen på rik og fattig er veldig stor, og gapet bare vokser. Derimot er det ingen hjemløse og ingen som sulter. Om man ikke har mat en dag, finner man alltid en nabo som har, sier Gustavo.

Sucre er kjent for å være en svært fruktbar region, med stor produksjon av frukt og grønnsaker, samt mye kvegdrift. Pastor Gustavo er pensjonert politi, og sammen med kona Gloria flyttet de til Since for fire år siden, etter en åpenbaring Gloria fikk om å flytte tilbake og starte menighet hjembyen.

I denne flotte byen ble vi invitert til å arrangere kjærlighetsbrigade. Det er ikke alltid lett å planlegge i Colombia, og vi var derfor svært spente. Teamet bestod av Erica Tovar som tannlege, Kelly Barriento som sykepleier og spesialist i folkehelse, Roberto som hjalp med alt innen logistikk, og meg, Elisabeth, som er barnelege. Vi hadde også med Darline og Katharin, fra misjonskirken i San Marco. De jobber som frivillige i organisasjonen ARTPAZ.

- Mange fortalte at de aldri hadde vært hos en barnelege før, forteller misjonsær Elisabeth Gonzales Bjelland.

i Since

Å ikke ha alt på stell før en slik stor begivenhet tror jeg vil være en stressende affære for de fleste nordmenn. Vi forventet at rundt 200 mennesker kom til å ta del i aktivitetene. Med lokaler vi ikke var kjent med, team-medlemmer vi aldri hadde møtt før, og flere forhold som ikke var optimale, hadde det vært lett å få litt panikk.

Men det vi opplevde var så mye større enn ord kan beskrive. I vår svakhet blir Guds styrke åpenbart, og det ble så klart disse dagene. Ved å gå ut av komfort sonen, gjøre det beste en kan, stole på Gud og se hans underverk gjennomført på måter som bare han kan! Større glede skal vanskelig oppleves.

Før avreise hadde vi fått donasjoner med viktige medikamenter, gaver, samt 200 esker med tannbørster og tannkrem.Tannlege Erika hadde opplegg med forbyggende tiltak og undervisning. Det hadde også sykepleier Kelly med temaer som hvordan ta vare på kroppen, og forebyggende tiltak mot mishandling. Mishandling i alle dens former er dessverre svært utbredt i det Colombi anske samfunnet, og er også et tema jeg har begynt å jobbe mye med i misjonstjenesten. Mens barna og foreldrene ventet på tur, ble de underholdt av ungdommene fra ARTPAZ med artige leker og forfriskninger.

Jeg rigget til mitt lille provisoriske kontor innerst i en krok der skyggen traff best, og fikk behandle over 50 barn disse to dagene. Mye tid ble spart uten all journalføringen. Kunnskap om helse og egenomsorg er en mangelvare i mange samfunnslag i Colombia. Undervisning er derfor svært viktig, og alltid noe jeg tar meg tid til med alle pasientene.

Alle var tydelig takknemlige for besøket vårt. Mange fortalte at de aldri hadde vært hos en barnelege før. Ei lita jente som kom alene fortalte at hun aldri hadde vært hos tannlegen, fordi familien ikke hadde råd. Mange diagnoser ble stilt, blant dem flere gjengangere som hudinfeksjoner, engstelse for dårlig tilvekst og magesmerter. Medisiner for parasitter og premie ble delt ut til alle.

En familie på tre gjorde et spesielt sterkt inntrykk. Mor hadde forlatt dem da hun ble sammen med ny kjæreste. Far gjorde det han kunne for å forsørge sin lille familie, men det var tydelig at barna led. Yngstegutten på sju år hadde store lærevansker og en utagerende oppførsel. Det ble gitt foreldreveiledning, og medlemmer i den lokale kirken lovet å følge ekstra godt med familien, og gi dem støtte videre.

Pastora Gloria var ekstatisk over vårt besøk i kirken. Dette var første gang noe lignende ble organisert i byen. Pastorer fra fem forskjellige kirker og deres barn var innom kjærlighetsbrigaden, og var tydelig overveldet over initiativet. Pastora Gloria var spesielt overrasket over en av pastorene som kom, da denne pastoren tidligere hadde snakket dem ned og ikke villet ha noe med dem å gjøre. Nå hadde hun derimot selv kommet og mottatt velsignelsen gjennom arbeidet til Gloria og Gustavo. Kommuni kasjonen ble en helt annen enn tidligere. Gloria var overveldet over forandringen til den besøkende pastoren, og vi gledet oss sammen over denne forsoningsprosessen.Gudharkaltoss som familie til forsoningsarbeid, og det har alt blitt en stor del av det arbeidet vi gjør i Colombia. Uten at vi planla dette på denne turen, så vi hvordan Gud helbredet relasjoner og styrket forhold også innad i teamet vårt.

Lørdag kveld og søndag morgen inviterte vi til møte og gudstjeneste i kirken. Roberto delte budskapet ved begge anledninger. Vår bønn er at gjennom våre handlinger i nestekjærlighet, får folket oppleve Guds kjærlighet. Ved å invitere ungdommer med på laget vårt, håper vi dette kan være med på å styrke kirkene og samholdet mellom regionene, som igjen vil styrke deres trosliv ved misjonserfaring.

Fantastisk innsats i årets misjonsløp! For gjennom sommeren har privatpersoner, misjonskirker og våre arrangementer samlet inn over 210 000 kroner til inntekt for barn og unge i Colombia. Det er løpt mange runder, i kreative kostymer og i all slags vær.

Vått og kaldt vær stoppet ikke ivrige misjonsløpere på Liv & Vekst i nord. På Liv & Vekst sommerfestival i Stavern løp en skokk med barn etter løpeharen, som viste hvor løypa skulle gå og skapte stemning blant tilskuerne. Ungdommer fra Stagedive og spreke voksne var ga alt da de løp runde etter runde.

Pastor Jacek Duda, på besøk fra Polen, fikk høre at pastor Carlos Diaz fra Colombia hadde løpt for Romania i 2017. Da tok han utfordringen på strak arm. Jacek kastet fra seg sandalene og løp flere runder barbeint!

Vår søsterkirke i Colombia driver viktige tilbud for barn og unge, der de blir sett, verdsatt og utrustet best mulig for framtiden. Barnekirker, grunnskoler, SFO, rehabilitering og ungdomsarbeid er arenaer der barn får omsorg, oppfølging, gode verdier, rom for utvikling og mye lek og moro i trygge omgivelser. Årets misjonløp støtter dette gode arbeidet. Tusen takk for fantastisk innsats, støtte og engasjement fra alle som deltok i år!

Av misjonær Elisabeth Gonzales Bjelland i Colombia

Lite visste han hva som kom

fra varebilen med bibler og forsyninger. Mens de kjører, ser vi bombenedslag flere steder i nærheten og utbrente militære kjøretøyer.

– Jeg oppfordrer kristne i hele verden til å be om at krigen stopper, oppfordrer pastor Jacek Duda fra Polen. I juli besøkte han Norge sammen med sin datter. Han betjener flere polske menigheter på grensen til Ukraina der de både har tatt imot flyktninger og sender hjelpesendinger og bibler til ukrainskeTidligeremenigheter.iårsendte han ut en oppfordring om forbønn til pastorer i mange land. Senere fikk han en beskjed fra en pastor i Bangladesh. Hans kone hadde en bønnegruppe med kvinner, og de ber for Ukraina hver morgen. Selv sender han sms hver morgen til 80 personer med et bibelvers og aktuelle bønneemner.

- La oss fortsette vår støtte og våre bønner for folket i Ukraina og for menighetene i Ukraina og Polen, sier Jacek. Sammen med flere polske medar beidere har de også kjørt flere hjelpesendinger til menigheter langt inne i Ukraina. Jacek finner fram mobilen og spiller av en videosnutt. Det er filmet

Hvorfor er jeg her? Jacek kjenner nabolandet godt og hadde etablert mange kontakter før krigen startet. Da hadde han vært i nabolandet over tretti ganger.

I januar 2021, bestemte Misjonskirken Norge seg for å støtte ham økonomisk. Fra å være pastor i menigheten i Lublin, kunne han nå besøke nye steder og drive mer utadrettet misjon.

- Flere av de små polske menighetene langs grensen til Ukraina hadde ikke lenger egne pastorer. Jeg ville hjelpe tre av disse menighetene, sier Jacek som har lang erfaring både i misjonsarbeid nord i Polen og som pastor gjennom 25 år i Lublin.

Den 22. februar var Jacek i en av de små polske menighetene langs grensen. Da sier han til dem:

- Jeg er lei meg for å si dette. Jeg vet ikke hva jeg gjør her, fordi dette er lengst vekk fra alle. Hva gjør jeg egentlig her i denne lille forsamlingen?

Men to dager senere visste han hvorfor Gud kallet ham til dette stedet. Den 24. februar ga presidenten i Russland ordre om å starte militæroperasjonen i Ukraina og krigshandlingene brøt ut for alvor.

Våre polske venner i søsterkirkene i Polen på grensen til Ukraina, er fortsatt tett på ukrainere som rammes av krigshandlingene.

Pastor Jacek Duda (midten) sammen med frivillige medarbeidere, risikerer mye når de fyller varebilen og reiser langt innover i Ukraina med hjelpesendinger og bibler.

Da startet også den voldsomme flyktninge strømmen. Denne polske menigheten Jacek fulgte opp, ble nå til et tilfluktssted. Daglig kom det et titalls flyktninger i flere måneder. Dette er menigheten som flere personer fra våre norske misjonskirker har besøkt med hjelpesendinger og støtte.

- Min rolle var å ta imot flyktninger ved grensen fordi jeg snakker ukrainsk. Språket lærte jeg fra mine mange reiser dit. Før snakket jeg kun russisk, men etter hvert var jeg i stand til å preke på ukrainsk også, forklarer pastoren med det store hjertet for at mennesker skal få møte Jesus.

Delte ut to tusen testamenter Lederen for de evangeliske menighetene i Polen sendte ut en melding om at det var muligheter til få trykket et opplag av Det nye testamentet til de ukrainske flyktningene som kom til Polen.

Jacek fikk kontaktinformasjon til det private, kristne trykkeriet, og han bestilte to tusen eksemplarer. De svarte at de var altfor mange og reduserte bestillingen til halvparten. Jacek hadde

forhørt seg med ukrainske pastorer om hvilken oversettelse som var best for dem, og da han fikk bibeldelene gikk det bare kort tid før alle var delt ut.

Jacek spurte trykkeriet om et nytt opplag. De svarte at siden han hadde gjort en så god jobb med det første opplaget, skulle han til en meget billig penge få et nytt opplag på tusen bøker med Det nye testamentet.Mangeukrainere har kristen tro, men mange er fortsatt preget av ortodokse tradisjoner. I møte med dem legger Jacek vekt på å vise dem hvordan de selv får et mer aktivt bønneliv og lese bibeltekstene selv.

Jacek er glad for at vi som trossøsken kan stå sammen på tvers av landegrensene, og han takker alle misjonsvennene i Norge som både ber for dem og støtter arbeidet økonomisk.

Av Trond Filberg

Jacek Duda og hans datter besøkte Liv & vekst sommerfestival i år. Her er de sammen med Oriana G. Hoppestad (t.v.) og Jon-Arne Hoppestad som er internasjonal leder i Misjonskirken Norge. (Foto: Trond Filberg)

- La oss fortsette vår støtte og våre bønner for folket i Ukraina.

Liv og fest i nord og sør

Både på Evenskjer og i Stavern ble det herlige og etterlengtede arrangementer denne sommeren. «Kom og se!» var motto for Liv & Vekst i nord og Liv & Vekst sommerfestival.

Det vekslet raskt mellom lekende glede og åndelig nærvær. Arrangementene er både inspirerende og utrustende. Frivillige ledere og medarbeidere gjorde en stor innsats, og mange av oppgavene er dessuten viktige læringsarenaer for ferske eller kommende ledere og medarbeidere.

Flere av misjonskirkene stilte med stort mannskap og tok betydelig ansvar i deler av programmene. Alle sommerleirene preges av at det i stor grad er forkynnere og ansatte fra egne rekker i misjonskirker eller sentralt ansatte.

God deltagelse flere steder

Det ble rekordoppslutning for årets Liv & Vekst i nord på Folkehøgskolen Nord-Norge i pinsen. Nærmere 60 barn og 120 voksne deltagere, ledere og bidragsytere var der, pluss rundt 50 ungdommer og ledere var på Stagedive nord.

I Stavern var det over 900 som deltok på Liv & Vekst sommerfestival i juli. Av disse var det omkring

250 ungdommer og ledere på ungdomsfestivalen Stagedive. I tillegg samlet ungdomsleiren Across i juni, om lag 60 personer på Ansgarskolen.

Også i år har det vært et godt samarbeid med bibelcamp-ukene på Vegårtun leirsted og i Nissedal. Disse har vært godt besøkt, og totalt kan vi si at oppslutningen i sommer har vært veldig positiv.

Av Trond Filberg

Se filmklipp og nyhetsartikler fra årets arrangementer på nettsidene: www.livogvekstinord.nowww.livogvekst.no

Pastor Knut Moholt testet ut maskinen til professor B. Lessing under Alle sammen-møtet søndag. (Foto: Trond Filberg)

Anna Aas Brædneland gjorde en formidabel innsats som årets festivalsjef, men hun fortsetter ikke videre. (Foto: Trond Filberg)

Salme 119,32 (NB11)

Defleste av oss ønsker å leve gode liv. Men hvordan gjør vi det? Bibelen svarer at det gode livet, er livet med Gud. Det er et annerledes liv som ikke bare handler om å gjøre så godt vi kan. Det handler om å følge Jesus, i stort og i smått, og noen ganger også utover våre egne begrensninger og komfortsoner. Så enkelt, men ikke så lett.

Bibelens fortellinger byr på overraskende mange folk som Gud kaller og som på et eller annet tidspunkt i livet kjenner på at både mot og krefter svikter. Jeremia, en kjent profet i Det gamle testamentet, var en av disse. Han var kalt til å være en profet til nasjonene, til mennesker som ikke alltid ville høre.

I Eugene H. Peterson sin bok «Run with the Horses», møter vi Jeremia i en av hans mange runder med Gud. Denne gangen gir Gud Jeremia en overraskende respons. Den er nesten provoserende. I stedet for å trøste og bekrefte ham, utfordrer Gud Jeremia og spør:

«Når du blir trett av å løpe med fotfolk, hvordan kan du løpe om kapp med hester?» (NB11)

Akkurat denne gangen byr Gud på «tough love». Hva er det du egentlig vil Jeremia? Skal du gi deg nå? Vil du resignere i det øyeblikket du finner ut at folk er mer interessert i å gjøre andre ting, enn å leve til Guds ære? Vil du gi opp på grunn av den responsen du ikke fikk, eller reaksjonen som kom etter det som skjedde den gangen? Du må bestemme deg!

Han var i ferd med å forlate sitt kall og sette seg på tilskuerbenken. I dette kritiske øyeblikket utfordrer Gud ham.

Med Gud kan vi se hva som kan være mulig. På den veien kan vi få påfyll og kraft, utfordring og mening. Og med Gud kan vi se hvordan det er mulig. For hva er det som gjør at de menneskene

vi leser om i Bibelen, for oss i dag, fremstår som ganske fantastiske og enestående trosforbilder? De var jo stort sett helt vanlige folk, akkurat som oss. De menneskene utpeker seg på grunn av to ting: Guds ord til dem, og Guds handling i dem.

Det er de personene som velger å være med på det Gud sier og gjør, som er mest menneskelige, og mest levende. Det unike med Bibelen og troen er at den klarer å romme to kvaliteter som kan virke som kontraster. Bibelen utfordrer mennesker til å leve sitt aller beste kombinert med en likegyldighet til menneskelige prestasjoner. Kombinasjonen er nåde og sannhet. Sannheten er at vi er skapt i hans bilde og at Gud har kalt oss. Nåde er at det ikke kommer an på vår innsats og fortreffelighet, men på vår villighet til å bare gjøre det Jesus sier til oss.

Alle er ikke kalt til å være profeter, men alle er kalt til å kjenne Gud. Vil du hangle av gårde med mengden eller vil du løpe med hester? Jeremias liv ble hans svar, han ville løpe med hester.

Ansgarskolen.Informasjonsrådgivermisjonskirke.ansvarligPastorØsterbergAnn-Cristinogkommunikasjons-iYtreRandesundved

Jeg vil løpe den veien dine bud viser, for du gjør mitt hjerte stort.

Opprett fast givertjeneste i nettbanken – alle beløp kommer godt med! Hjelp oss med å nå målet om å skaffe 500 givere som i snitt gir 50,- hver pr måned.

Hva om Norges historie begynte med en drøm som forutsa at Gud skulle komme til vår nasjon? Og at Norge ikke ble kristnet med sverd, men at det heller var lysets ankomst som brøt mørket og brakte forandring? Drømmen om Norge forteller vårt lands historie på en helt ny måte. I spenningsfeltet mellom fakta, fiksjon og det profetiske tas vi med på en fartsfylt og eventyrlig reise til vår nasjons røtter.

Kr. 379,Tonje og Dag William Haugeto Stang Senk skuldrene – og tjen Gud

Få ting i livet gir så god mening som å vite at en er på den tjeneste-plassen Gud hadde tiltenkt akkurat meg. Utfordringen for mange er imidlertid å finne nettopp den plassen. Tonje og Dag hjelper oss på en glimrende måte med det. Her er en hjelpsom innføring i både ulike personlighetstyper og ikke minst det Bibelen sier om utrustning og nådegaver.

Kr. 329,-

Vær

Skann

Dypdykk på Ansgar

To pastorer har nylig levert hovedoppgaver i sine master studier i ledelse og menighetsut vikling ved Ansgar høyskole. De har begge sett på forhold i vårt eget kirkesamfunn.

- Det finnes ikke mye forskning på ungdom som velger å bli værende i ungdomsarbeidet. I mitt forskningsprosjekt så jeg på om det var noen kjennetegn blant dem som fortsetter ut hele ungdomstiden, skriver Mats Mooij Sveindal i sin oppgave som har overskriften «Mer av det gode, en kvalitativ studie av ungdom og

disippelskap». Han er ungdomspastor i Randesund misjonskirke og deltidsansatt i UNG.

- Hensikten med studien er å undersøke hvilke faktorer som påvirker diakonalt arbeid i den lokale misjonskirke, skriver Markus T. Kleppe i oppgaven som har overskriften «Diakonalt arbeid i Misjonskirken Norge». Han gjør en kvalitativ studie av hvilke faktorer pastorer opplever kan fremme og hemme diakonalt arbeid i den lokale misjonskirke. Markus er pastor i Farsund Misjonskirke.

Notert

MISJONSBLADET - MISJONSNYTT

Omtrent hver uke publiserer vi ferske artikler om aktuelle saker og nyheter på nettsiden www.misjonsnytt.no.

Det er utfyllende artikler fra det som er trykket i Misjonsbladet, med blant annet flere fotos. Nå kan du lese mer om oppgavene til Mats og Markus, oppdaterte bilder om utbyggingen på Vegårtun og intervju med Viggo om ressurspakka. I tillegg er det et nyhetsarkiv der du kan søke etter saker ut fra temaord eller per måned de ble publisert tilbake til 2017.

Skann

I juni ble det utadrettede arrangementet «Velkommen hjem» gjennomført i Trysil. I samarbeid med Katharina og Viggo Klausen stod pinsemenigheten Filadelfia Trysil og Østby misjonsmenighet for opplegget. Med seg hadde de en stor gjeng frivillige. Målet er å nå Detkirkefremmede.store,blåmøteteltet i

Fladhagenparken, ble møtepunktet for destevneIarrangementet.kontaktpersonermoro.samtfamiliesamlingermedungdomskveld,besteforeldresamling,foreldresamlingAlexisLundhfraBarnevakten,medViggo,mangeaktiviteterforlekogDedelteutbrosjyrermedforoppfølgingetteraugusthaddemenighetenefellesderKjellBirkelanddeltok,ogsatsernåpåetfellesAlpha-kurs.

Ny ressurspakke

Denne høsten kommer Viggo Klausen med en helt ny ressurspakke i serien «Viggo for tweens». Den inneholder ni episoder med ferske filmer på 15–20 minutter, ledermanual, et lite kurs om å lytte til Guds stemme, bibelstudie for voksne, samt Kahoot-konkurranse for hver episode. Innholdet er om sentrale emner i evangeliet, Den hellige ånd, lovsang for tweens og porno. En PR-film er publisert på UNGs Facebook-side og www.vimeo.com/730143790på

Nytt om navn

På Eiermøtet for Ansgarskolen ble Anne Sæther fra Oslo misjonskirke (t.v.) valgt som ny styreleder etter Svein-Tore Råmunddal. Hun er den første kvinnen i denne posisjonen siden skolen ble etablert i 1913. Dermed har Ansgarskolen for første gang kvinner både som styreleder og rektor. Ingunn Folkestad Breistein ble første kvinne i rektorstolen i 2016. For øvrig består det nye skolestyret av Tina Sødal, Olav Vikse, Kjell Rege, Rebekka D. Dahle og Lars Unstad. Mens Carl-Magnus Nystad og Hans Hodne ble varamedlemmer.

Tor Marius Langås er tilsatt i Misjonskirken Norge som ny innsamlingsleder i 50 prosent, etter at Rachel E. Olsen sluttet ved årsskiftet. I tillegg tiltrer han en 50 prosent stilling som administrasjonskonsulent. Tor Marius har i flere år vært ansatt som festivalsjef for Liv & Vekst sommerfestival, men har tidligere i år hatt fødselspermisjon. Anna Aas Brændeland som var ansatt som festivalsjef for Liv & Vekst i 2022, sluttet i august.

Tiedemann Borge er ansatt som prosjektleder for lovsangsprosjektet i Misjonskirken UNG. Han startet 1. juni i en 20 prosents stilling for de neste to årene. Han skal reise lokalt og regionalt for å sette i gang lovsangsarbeid.

Vårt andaktsliv

– I mine mange år som pastor, har én ting alltid ligget meg tungt på hjertet: den daglige relasjonen til Jesus − det personlige andaktslivet, sier Thomas Aas Pedersen. Han er redaktør for boka «Påkoplet – enkelt og overkommelig

Medforfattereandaktsliv».

er femten kristenledere som deler sine tanker og tips om bibellesning og bønn. Bidragsytere er blant annet Viggo Klausen, Ingunn F. Breistein og Truls Åkerlund. Boka ble utgitt tidligere i år av Luther forlag.

BOK

boktorget

Thomas Aas Pedersen

Søndag 4. september ble Markus T. Kleppe (24) innsatt som hovedpastor i Farsund Misjonskirke. Menighetsrådgiver i Misjonskirken Norge, Stein Bjørkholt, foretok innsettelsen. Markus har tidligere vært ungdomspastor i Vågsbygd misjonskirke, og han ble ordinert i pastortjenesten under Generalforsamlingen i mai i Kristiansand. (MB/TF) Foto: Gordon Kleppe.

Kombi-kurs på Hovden

Misjonskirken Speiderkorps (MSK) arrangerer Kombi-kurs på Hovden 23.–25. september. Kombi er et genialt konsept som samler alle speidere fra 7. klasse og til og med voksne fordelt på forskjellige kurs som fordelt på alder og erfaring.

I år er det åtte kurs som er planlagt. Det er alt fra Peff-kursene og roverkurs, til lederkurs og et eget familieopplegg som kalles «Borettslaget». De enkelte kursene har egne program og leirplasser på forskjellige steder i området. Noen programposter er felles.

www.mknu.no/ung/arrangementerDetskjerKvinnerinettverk

Nordisk kvinnekonferanse skjer 20.–23. oktober 2022 på Oslofjord Convention Center ved Sandefjord. Kvinner i nettverk inviterer sammen med mange menigheter og organisasjoner, blant annet Misjonskirken Norge, IMI-kirken, Indremisjonsforbundet, UiO, JesusKvinner og Laget. Konferansen ønsker å synliggjøre «gullet» i ulike sammenhenger i landet.

Tema for konferansen er «OPPREIST». Målet er å oppmuntre hverandre til å stå oppreist i tiden som ligger foran oss. Inspirasjon og fornyelse i vår tro på Jesus er i fokus. Inspiratorer er blant annet Elin Linde Fagerbakke, Siri Iversen, Marianne Braseth, Anne Christiansen og Irene Krokeide Alnes.

www. kvinnerinettverk.no

Global uke i november

Global uke skjer 13.–20. november 2022. Da vil menigheter over hele Norge løfte stemmen og arrangere temagudstjenester, forbønn, konserter og seminarer. Passer ikke datoene står menighetene fritt til å velge andre tidspunkt som måtte passe bedre.

Mottoet for årets uke er «BELYS!». Det sikter til at utnyttelse ofte skjer i det skjulte. Pandemien og krigen i Ukraina har gjort problemet større og mer aktuelt. Millioner av mennesker drives inn i økonomisk desperasjon og sårbare livssituasjoner. Risikoen for å bli grovt utnyttet er da stor.

Vi trenger å BE (BE:lys) om at andre menneskers smerte opplyser og berører oss. Vi vil be:LYSE strukturer og tankegods bygd på utnyttelse, som vi dessverre er en del av. Vi vil be om at Guds kjærlighet kan virke gjennom menneskers gode handlinger – så de som utnyttes klarer å bryte ut, og kan oppnå frihet og verdige livsvilkår.

Global uke er et samarbeid mellom kirkene i Norge. Den koordineres av Norges Kristne Råd og mottar støtte fra Norad og Justisdepartementet.

www.globaluke.no

MISJONSKIRKEN NORGE

Misjonskirken Norge er et kirkesamfunn med fokus på misjon og lokalt menighetsarbeid.

Vi ble stiftet i 1884 og har i dag 84 menigheter (per 1.1.2022).

Trossamfunnet Misjonskirken Norge har 11.423 medlemmer (per 1.1.2022).

Vi er medlem i Norges Kristne Råd og den internasjonale paraplyen IFFEC.

Organisasjonsnummer: 960 474 708 E-post: norge@mknu.no www.misjonskirkennorge.no

Gi en gave til Misjonskirken Norge: Bankkonto: 3000 15 10300

Vipps: #93393 - Merk gaven med formål.

MISJONSKIRKEN UNG

Misjonskirken UNG er en selvstendig, kristen barne- og ungdomsorganisasjon.

Vi ble stiftet i 1912.

UNG består i dag av om lag 5 300 medlemmer og har i underkant av 200 lokale grupper (2021). Misjonskirken Speiderkorps (MSK) er en del av UNG.

Organisasjonsnummer: 960 474 708 E-post: www.misjonskirkenung.noung@mknu.no

Gi en gave til Misjonskirken UNG: Bankkonto: 3000 15 09000

Vipps: #81674 - Merk gaven med formål.

Få

Misjonsbladet.Retur:

«Takk & Pris» er fastgivertjenesten i Misjonskirken Norge. Når du gir, bidrar du både til fellesskapet og til et utadrettet lokalt arbeid!

Dine gaver fordeler vi, så ...

... 80 prosent av gavene går til vårt felles arbeid i internasjonal misjon og til menig hetsplanting og nasjonale satsinger i stra tegien «Tro Sende Plante» og «Fem byer». Gavene bruker vi der det trengs mest!

... 20 prosent av gavene overføres til en lokal misjonskirke eller en av menighetsplantingen. Du bestemmer hvilken misjonskirke!

Dine gaver gir rett til skattefradrag!

Skann QR koden til nettsiden for å registrere deg!

Eller ta kontakt medTorinnsamlingslederMariusLangåsgiver@mknu.no

Vipps

Blir du fastgiver vil du støtte både lokalt og felles arbeid!