Issuu

0 1 | 2 0 2 2 Å R G A N G 11 9

tro sende plante

+ Portrettet med Øyvind Haraldseid

+ Hvordan er vi kirke nå? Ny bok om relasjoner

+ Utsendelse av nye misjonærer

Fornye oss? Hvor er vi nå? Er det mye vi skal ta igjen av tapt tid, prosjekter som ble utsatt eller saker vi aldri fikk startet på? Det kan bli tungt å bære på alt fra gårsdagene og samtidig alle nye utfordringer som presser seg på. Å bli fornyet handler ikke om å skifte alt ut eller begynne på nytt. Det handler kanskje mer om å sortere hva vi kan legge fra oss og hva som trenger oppfriskende farger. Vi kan lære av historien, i eget liv og for fellesskapet. Hva kan vi ta med oss, og hvordan kan det inspirere oss? Men vi kan aldri konservere våre liv og forsøke å spole tilbake til noe som var. «Vi må finne og tjene Gud i det livet vi faktisk har, ikke i det vi skulle ønske vi hadde. Ikke legg lista så høyt for hvordan ting skal være, at det blir et tapsprosjekt når renta stiger, sykdommer rammer eller jobben opphører», skriver Truls Åkerlund i sin nyeste bok, «Men vi var ikke hjemme». I andakten i Misjonsbladet skriver han om å møte andre mennesker, for å fornye eget trosliv. Jeg gleder meg til å høre ham tale på sommerens Liv & Vekst. Vekst 2020 har vært en god tiårsperiode, og takknemlige kan vi ta med oss mye lærdom og inspirasjon, erfaringer og resultater. En ny strategi for Misjonskirken Norge med fokusområdene «Tro Sende Plante», handler derfor ikke om å bytte ut, men å gå fornyet videre! Vi starter der vi er nå med det vi har nå. Det er ikke så lite. Ikke minst med tanke på hvem som går bak og foran oss. Hyrden og Frelseren, Jesus Kristus, er med oss alle dager.

Trond Filberg, ansvarlig redaktør trond@mknu.no

Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904.

Redaksjon

Misjonsbladet 1-22 ble utgitt 15. mars 2022. Opplag: 3.900 stk.

Ansvarlig redaktør: Trond Filberg, m: 41 22 88 88

Neste nummer kommer i september. Se øvrige frister og utgivelser på nettsiden for bladet.

Adresse: Christian Krohgs g 34, 0186 Oslo

Forsidefoto: Øyvind Haraldseid, av Trond Filberg. Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent. Gaver kan betales til konto 3000 15 10300. Adresseendringer sendes redaksjonen. Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt. Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakaten. Om ikke annet er oppgitt, er foto og tekster av redaksjonen, Misjonsbladets arkiv eller Adobe Stock.

# 01 /2022

I februar var elever fra Ansgar bibelskole i Colombia for å se og oppleve arbeidet i menighetene og innsatsen for barn og unge.

Se side 30-31

INNHOLD

E-post til redaksjonen: post@misjonsbladet.no

Produksjon

Design og trykk av Erik Tanche Nilssen AS - Norengros, Skien, sertifisert Miljøfyrtårn, Svanemerkegodkjent, medlem i Innkjøperklubben Svanen og returordningen Grønt Punkt. Pakking av GREP Grenland AS, Skien. Distribusjon av Bring. Hver utgave er tilgjengelig som lydfil gjennom KABB, og kan leses digitalt.

www.misjonsbladet.no.

Aktuell sak

Portrettet

UNG arbeidet

Nasjonalt arbeid

Internasjonalt arbeid

Andakt

(Foto: Naomi Curwen)

FOKUS Fornyet i vår ånd Hvordan påvirker alle omstendighetene våre sinn? Er bønnelivet og Åndens gaver fortsatt friske? Hva er slitesterk åndelighet? Side 18-23

# 01 /2022

AKTUELT

Stagedive Live ledet sang og musikk under UNG lederskole. Foto: Trond Filberg Pastor Jorunn Lohne deler sitt vitnesbyrd om troen i en av temafilmene som er laget for «Tro Sende Plante». (Foto fra filmen)

Tror på en tydelig vei Hovedstyret i Misjonskirken Norge legger nå fram et forslag til en strategiplan fram til år 2030. Etter en omfattende og bred prosess skal det være klart hva vi skal satse på. Ut fra fokusområdene «Tro Sende Plante» er det tre kjernesetninger som setter retningen: Tro: Vi vil lede mennesker til tro på Jesus. Sende: Vi vil sende ut flere arbeidere. Plante: Vi vil plante nye menigheter. Et grundig forarbeide Prosessen for å utarbeide strategiplanen startet i 2019. Da møtte generalsekretæren og sentrale ledere menighetenes folk i elleve regionale samlinger. Der delte de tanker og drømmer om hvilke satsinger som skal ligge til grunn for en ny strategiperiode. Styrer, råd og UNG ble involvert i prosessen. På Generalforsamlingen i 2020 vedtok menighetene at «Tro Sende Plante» skal være fokus for fellesarbeidet i den nye strategien. Generalsekretæren har så leder arbeidet sammen med hovedstyret, for

# 01 /2022

å utarbeide det forslaget som nå skal behandles på generalforsamlingen i mai. Utfordrer meg personlig - Jeg sammenligner denne prosessen med det å være gravid. Det har vært en glede fordi jeg i forventning har sett resultatet utvikle seg underveis, men det har også vært et slit. For tiden vi har brukt oppleves lang, trinna og arbeidet krevende, sier Rita Nottveit som er leder i Hovedstyret. Hun tenker nå som resultatet foreligger, har prosessen vært nødvendig og god. Rita liker godt at planen er tydelig på å utruste hverandre til å dele troen. - Aktivitetene våre kan være både gode og populære, men om vi ikke evner å dele troen, når vi heller ikke våre mål. I tillegg er dette et punkt som

utfordrer meg personlig. For jeg kjenner på at det kan være vanskelig, sier hun og minner om at visjonen alltid står øverst i arbeidet: «Guds barns enhet og menneskers frelse». UNG slutter seg til strategien Strategiplanen angir hovedmålene, og ut fra dem utfordres både Misjonskirken Norge sentralt og misjonskirkene til å utarbeide årlige handlingsplaner som har målbare tiltak. Misjonskirken UNG har denne gangen valgt å slutte seg til strategien som Misjonskirken Norge skal ha. - Landsstyret og staben i UNG ønsker å følge strategien «Tro Sende Plante». Vi er allerede snart i mål med å lage en handlingsplan for de kommende to årene, forteller Svein Aksel G. Nakkestad, daglig leder i UNG. - Vi har vært involvert i utviklingen av strategiplanen fra dag en, og jeg tror det er essensielt. Om vi skal lykkes med en felles strategi, så finnes mange av dem som skal gjøre dette i UNGs rekker. Jeg tenker at den langsiktige jobbingen som har vært med utviklingen av nye ledere i UNG, har vært en forberedelse til den nye satsningen som kommer nå, utdyper Svein Aksel. - Jeg både håper og tror at dette skal være med å rendyrke vår gudgitte plass i Guds rike. For vårt kirkefellesskap tror jeg det handler om en overgivelse til å bryte nytt land for evangeliet. Om vi blir for etablert og stabile, så mister vi vår identitet, sier han med forventning. Misjonskirken UNG holder sitt landsmøte fredag 15. juli 2022 i Stavern, parallelt med Liv & Vekst sommerfestival. Forslag til ny strategiplan er nå tilgjengelig på nettsiden for generalforsamlingen.

Tekst: Trond Filberg

Rita Nottveit er leder i Hovedstyret. (Foto: Rachel E. Olsen)

Svein Aksel Nakkestad er daglig leder i UNG. (Foto: Trond Filberg)

Temamåned i Grimstad I januar satte Grimstad misjonskirke «Tro Sende Plante» på dagsorden i egen menighet. Fire søndager hadde de dette som overskrift i gudstjenestene, og et eget opplegg ble laget for hjemmene. Hver måned har menigheten et bønnefokus, og i januar bad de for Misjonskirken Norge. Hovedpastor Knut Moholt talte om «Tro» i den første gudstjenesten som også ble strømmet på nett. I tillegg viste de videoen med vitnesbyrdet til Jorunn Lohne og en videohilsen fra generalsekretær Øyvind Haraldseid. Søndagen etter talte pastor Odd Arild Berge om «Sende», ut fra teksten om Jesus som sender ut sine disipler. De viste videoen med vitnesbyrdet til Jon-Arne Hoppestad som deler sitt vitnesbyrd om kall til tjeneste og bli sendt som misjonær. Den tredje søndagen var det besøk av pastor i Vågsbygd misjonskirke, Jens Kåre Lindal, som talte om «Plante». Han delte erfaringene om effektene ved planting av nye menigheter i Kristiansand-området, og utfordret Grimstad misjonskirke til å være med å plante en nye menighet. Kollekten gikk til å støtte Lillesand misjonskirke. Den fjerde søndagen hadde de en familiegudstjeneste med fokus på «Tro Sende Plante», ledet av barneog familiearbeider Anne Kjersti Dahl Myre. Da hadde de besøk av familien Torp fra Lillesand misjonskirke som ble plantet i mars 2018, og som hadde Grimstad misjonskirke som sin modermenighet fram til etableringen. Kollekten denne søndagen gikk til misjonsarbeidet i Onesti i Romania.

# 01 /2022

Portrett

- Når vi utfordres må vi alltid søke råd i Guds ord, sier Øyvind Haraldseid, avtroppende generalsekretær. (Foto: Trond Filberg)

Takknemlig til Gud

Med takknemlighet til Gud og mennesker slutter Øyvind Haraldseid etter ti år som generalsekretær i Misjonskirken Norge.

- Det var et stort steg i tro for meg da jeg takket ja til stillingen. Etter en krevende prosess med Gud, ble jeg trygg på at Han kalte meg. Dernest ble jeg valgt av Misjonskirken Norge til denne oppgaven. Det ga meg den tryggheten jeg trengte for å ta fatt.

Øyvind har enda ikke slakket på tempoet, selv om åremålet i stillingen nærmer seg slutten. Han vil fullføre med kraft, og har forsikret medarbeidere og hovedstyret om at han vil stå på til ny generalsekretær er på plass til høsten. Når Øyvind nå skal beskrive ti års tjeneste, er det ett ord som kommer aller øverst: takknemlighet. - Takknemmelighet til Gud og til mennesker, står øverst. At jeg er blitt vist denne store tilliten har vært og er et privilegium, at jeg har fått lov til å tjene Gud også på denne måten. Det har vært en lærerik tid, ikke minst fordi vårt fellesskap består av så utrolig mange varme, ressurssterke, gode og rause mennesker, sier han. Før Øyvind startet i stillingen hadde han erfaring som pastor i Misjonskirken Drammen, misjonær i Japan og festivalsjef for Liv & Vekst.

Måtte lære meg mye nytt - Jeg hadde det klart for meg at jeg måtte lære meg mye nytt. Da var derfor fint å bli tatt veldig godt imot, og oppstarten gikk overraskende godt. Gleden ved å jobbe med så mange dyktige, engasjerte og dedikerte medarbeidere har hele tiden gitt meg mye energi og pågangsmot, sier generalsekretæren. Han blir gjerne oppfattet som en lyttende leder, og slipper andre til uten å måtte kreve stor plass selv. Latteren sitter løst, og hans tørre ordspill skaper ofte munterhet på reiser og i saksarbeidet. Øyvind er glad i mennesker, og snakker gjerne om musikk og lydutstyr, med en Pepsi i hånden. - Allerede den første måneden bestemte jeg meg for to viktige ord som siden har fulgt meg: lytte og handle. Jeg skulle lede ved først å lytte, deretter handle, sier han reflekterende.

# 01 /2022

Å lede et stort fellesskap Det er forskjell på å være ansatt i en menighet og det å skulle lede et nasjonalt trossamfunn med et rikt internasjonalt arbeid og stort nettverk. - Erfaringen jeg hadde som misjonær og lokal pastor tror jeg har vært avgjørende å ha med meg til denne tjenesten. Det ga meg en forståelse av sammenhengen jeg skulle lede. Jeg har aldri tatt pastorhatten helt av meg, men jeg måtte samtidig etablere en tydeligere lederhatt. Det har vært en tidvis krevende reise for meg personlig. Som lokal pastor så stod vi som familie på mange måter sammen i tjenesten. Min kone Hilde og våre to jenter forstod mye av min hverdag, og de var tidvis med på jobb på et vis. Som generalsekretær ble dette veldig annerledes. Det gjaldt også min tilstedeværelse hjemme, da jeg i perioder har vært mye på reise. Det gjør noe med vårt sosiale liv. Bidra til det store «vi» - Å lede en kirke er utfordrende på flere måter. Oppdraget er, og vil alltid i praksis være, større enn ressursene. Når de fleste som jeg skal lede ikke er ansatte, må det skapes begeistring, entusiasme og et stort «vi». Å skape dette «vi» tar tid, og krever involvering for å bygge eierskap. Det har jeg forsøkt å bidra til gjennom måten vi har lagt opp prosesser knyttet til blant annet de strategiske satsingene. Mennesker som vil jobbe godt sammen, må bruke tid og snakkes sammen. Det har vært et mål for meg, men også min fortvilelse. Jeg tenker på alle

Under generalforsamlingen i Arnedal misjonskirke, i mai 2012, ble Øyvind Haraldseid innsatt som ny generalsekretær. Han startet i september i stillingen. (Foto: Jorunn Sørlie Hagen)

- Å være forankret og tjene i en lokal menighet har alltid vært viktig for meg. de gangene jeg har ønsket å være til stede og ta samtalene. Det å ikke strekke til og ikke ha nok tid har vært vanskelig for meg, både i møte med ansatte og menighetene våre, sier han ærlig. Ta vare på seg selv - Et konstituerende element i det å være kirke handler om å bygge alt på Bibelen. Den er vår rettesnor for liv og lære, sier vi. Når vi utfordres, må vi alltid søke råd i Guds ord, sier Øyvind og peker på to forhold som har vært viktig for ham selv i tiden som generalsekretær. - Å være forankret i en lokal menighet og tjene der, har vært viktig for meg hele denne tiden. Søndager der jeg har vært hjemme, har jeg engasjert meg med oppgaver i menigheten i Drammen, og den siste tiden har jeg vært med så mye jeg kan på dugnader. For det andre har det vært viktig for mitt eget åndelige liv, å ha en åndelig veileder som får titte inn i mitt hjerte og mine tanker, og som spør: hva gjør Gud i livet ditt nå? Øyvind vektlegger også bønnelivet, men innrømmer at når ukene og dagene er så forskjellige er det krevende å fastholde rytme og vaner. Midt i det hele har han også i løpet av perioden fullført en masteroppgave ved Ansgar høyskole. Forandringer I løpet av tiden har det skjedd mange forandringer. Hele kirkesamfunnet skiftet navn i 2016, medarbeidere og frivillige i vervene slutter og begynner, samfunnet har endret med økt digitalisering og pandemien de siste årene har snudd opp ned på mye av virksomheten og planene. Hjemmekontoret i Skoger har også vært tungt også for ham.

# 01 /2022

Gledelig å se veksten Å følge opp Vekst 2020-satsingen, arbeidet med å utvikle prosessverktøy for menigheter og ledere, og møte nye krav fra samfunn og myndigheter. Alt dette krever langsiktighet. - Når jeg ser meg tilbake, er jeg glad Vekst 2020 var på plass og vedtatt da jeg startet opp. De som ledet den prosessen, gjorde en viktig og god jobb med å «fange» Guds vei for oss som kirke. I de nødvendige endringene som måtte skje, har jeg forsøkt å legge til rette for dette så vi kunne sette fart og trøkk bak målene i Vekst 2020. I januar kunne generalsekretæren sammen med medarbeidere, legge fram en tretti siders sluttrapport for Vekst 2020. Den beskriver mye av reisen som har skjedd fra 2010 og fram til i dag. -Å se denne perioden i sammenheng viser meg at vi som fellesskap har fått med oss mye lærdom og erfaring, både av alt det positive, men også av det som gikk galt. At vi har bygd kompetanse, gir Misjonskirken Norge muligheter til å gjøre en enda bedre jobb framover. Det har vært en enorm glede å være en del av Vekst 2020-sastingen og se at vårt fellesskap har vokst. Vi har fått til utrolig mye sammen. Samtidig synes jeg det har vært spennende og krevende å lede prosessen med den nye strategiplanen «Tro Sende Plante» for årene som kommer. Det ble en lang og kronglete prosess på grunn av pandemien, men det som nå legges fram for generalforsamlingen er godt forankret. Det gir et stekt budskap om hva vi ønsker å satse på for framtiden. Fellesskapets styrke og varme Å være generalsekretær innebærer også å bære mange av de «usynlige sakene» innen personalarbeid, konflikter og problemer som oppstår. Tett samarbeid med andre ledere og medarbeidere letter byrden. - Helt fra dag en har jeg som generalsekretær blitt oppfordret til å benytte med av veiledning for å utvikle meg som leder. Det har jeg gjort, og det har vært veldig viktig for meg. Det har hjulpet meg til å håndtere utvikling, endringer og utfordringer. Øyvind er samtidig opptatt av å få fram og ta med seg alt det gode som skjer. Han kunne nevnt mange eksempler, men henter fram noen. - Da Hellemyr misjonskirke ble stiftet i 2019, fortalte et ektepar at de hadde flyttet til dit tretti år tidligere, i håp om å være med å starte en menighet der. For en utholdenhet og for et bønnesvar. Møtene hver sommer med store og små på Liv & Vekst, i Nord-Norge og i Stavern, har betydd mye for

# 01 /2022

Øyvind har besøkt mange av samarbeidslandene og søsterkirkene. Her er han i en av menighetene i Shaanxi-provinsen i 2016, tolket av Simon Young fra Misjonskirken i Hong Kong. (Foto: Trond Filberg)

meg. Jeg blir alltid så rørt når vi kommer sammen og samler oss i lovsang første kvelden. For et fellesskap! Jeg vil også nevne en sterk opplevelse som bekrefter vårt tette fellesskap. Ei mor i en av våre menigheter opplevde at hennes egen datter kjempet for livet på sykehus et helt annet sted i landet. Jeg kontaktet en av våre lokale pastorer ved sykehuset som brøt opp fra familieselskapet og dro rett på sykehuset! Samhold og varme i kriser og sorg er virkelig godt å ta med seg, sier Øyvind og er stolt av fellesskapet og hva vi får til sammen! Være til velsignelse Generalsekretæren har også en betydelig oppgave å representere Misjonskirken Norge i andre fora, blant annet i vår internasjonale paraply IFFEC med søsterkirkene, og Norges Kristne Råd. - I disse sammenhengene har jeg truffet andre kirkeledere som har blitt viktige samtalepartnere og noen er blitt mine nære, gode venner. Til Abraham sa Gud at han «skal bli en velsignelse». I andre fora og fellesskap har jeg opplevd hvordan det Gud gjør i Misjonskirken Norge, er blitt til velsignelse for andre mennesker og kirker, sier Øyvind og henter fram en opplevelse fra da han og Torben M. Joswig deltok i synodemøtet i søstersamfunnet i Frankrike. - Etter møtet fikk vi et brev hvor de fortalte at det mot alle odds, hadde vedtatt enstemmig en banebrytende satsning, som de mente ikke kunne skjedd uten det vi hadde delt fra arbeidet i Norge. Slike historier finnes det flere av, og det er historier om inspirasjon og hjelp vi har fått fra andre kirker.

- Når jeg har sett og opplevd hva andre land står i, justerer det meg.

Må løfte blikket Øyvind er opptatt av at vi klarer å løfte blikket utover egen sandkasse, og ta inn over oss at vi er ei lita grein på et veldig stort tre. I disse ti årene har han i som generalsekretær besøkt en rekke land, så som India, Venezuela, Mexico, og våre søsterkirker i Polen, Romania, Kongo og Colombia. - Å besøke våre søsterkirker er å ta en realitetssjekk. Når jeg har sett og opplevd hva andre land står i, justerer det meg. Jeg vil nesten si det så sterkt at om vi ikke tar inn over oss andre menneskers og kirkers ulike livsbetingelser på godt og vondt, og aktivt

- Vi må alltid og til alle tider ha fokus på at mennesker blir frelst, og det er en kamp om å holde dette fokuset, sier Øyvind Haraldseid. (Foto: Trond Filberg)

deltar i den globale kirkens oppdrag i verden, så er vi kanskje ikke en del av den. For jeg tror at når alt kommer til alt, har våre søsterkirker mer å gi oss enn det vi har å gi til dem. Jeg ber alltid våre kirker ute om å huske på å be for oss som er kristne i Norge. De bærer oss like mye eller mer, enn vi klarer å bære dem. Utfordringene framover Det viktigste fokus for oss som kirke må alltid og til alle tider være «menneskers frelse». Det vil alltid være en konstant kamp om å holde fokus på dette viktigste, for det er så mye som oppleves viktig. De første kristne var kjent for kjærligheten og omsorg. Vår tid preges av individualisme og fragmentering. Å stå sammen om noe som er større enn den enkelte av oss, er et guddommelig oppdrag. Vi utfordres alltid på å vise hverandre kjærlighet. Sånn sett tror jeg både vår visjon og våre verdier peker ut veien for oss: «Guds barns enhet og menneskers frelse». Ryker enheten vil oppdraget ikke lykkes. Nøkkelen ligger i å være «rotfestet, raus og relevant». Uenighet vil vi alltid oppleve, men spørsmålet blir hva og hvor mye vi kan tåle av hverandre. Øyvind tenker vi også må favne nye generasjoner. - Jeg tror unge mennesker i dag kan være med å utvide vår forståelse av evangeliet. De tar opp i seg de store globale utfordringene vår verden står overfor. Skal vi ha med oss de unge må vi gi rom også for denne forståelsen og dette engasjementet. Utfordringene er mange og store, men vi skal aldri være noe annet enn det Gud har skapt oss til å være, med både gaver og begrensninger. Vår tro og vårt håp er at vi er i «oppstandelsesbransjen». Jesus er oppstått, Han er vår styrke, og Han er med oss alle dager. Det er nok. Vi trenger ikke mer, understreker Øyvind. Hva han skal gjøre etter å ha levert fra seg nøklene til kontoret i Christian Krohgs gate, er det for tidlig å snakke om. Først skal han fullføre. Tekst: Trond Filberg

# 01 /2022

Leder

Du kan møte Gud i kirken!

et er lørdag morgen i Tallin, Estlands hovedstad. Telefonen ringer hjemme hos lederen for kirkekoret i St. Olavs Kirke, Rein Uuemois. Året er 1977. Estland var under Sovjetunionen, og kirkene hadde trange kår. Bønn og korvirksomhet fikk de holde på med. Det meste annet var forbudt. Etter mange år i bønn utviklet kor-møtene seg til en stille vekkelse. KGB holdt hus i kirkens nabobygg. Den som ringer lederen forteller at det stå hundrevis av russere utenfor kirken. De var kommet med morgentoget til Tallin og venter på å komme inn. Hvordan hadde ryktet om «kor-møtene» nådd russere? Ingen hadde reklamert. Telefoner var ikke allemannseie. Internett fantes ikke. Går vi enda lenger tilbake i historien så finner vi ørkenfedrene. Mennesker som bosatte seg langt fra folk, levde så enkelt

# 01 /2022

som det var mulig og søkte Gud i bønn og stillhet. Historien sier at mennesker kom langveis fra for å lytte til dem. Hvordan hadde de hørt om dem og hva visste de om hva de kunne få erfare? Love for mye? John Nielsen er generalsekretær i Evangelisk Frikirke Danmark og tidligere pastor i Betaniakirken i Aalborg. I sin nye bok, «Håb for din by», forteller John om en mann som i 2005 lot seg provosere av et skilt han hadde satt opp utenfor kirken: «Du kan møte Gud i kirken på søndag». Det er å love mer enn man kan holde, mente mannen. John inviterte ham til å komme og gjøre sine egne erfaringer. Søndagen etter kom mannen, med hele sin familie, til gudstjenesten. Den dagen møtte mannen og familien Gud i kirken, og siden har de stort sett vært i kirken hver søndag, skriver John.

Om våre kirker skal være håp for folk i tettsteder og byer avhenger det av at vi skaper rom for mer enn fellesskap og aktiviteter. Det er mange som lager gode møteplasser. Det som gjør kirken unik er at vi representerer en møteplass mellom himmel og jord. Du kan møte Gud i kirken! Av alt det viktige vi gjør i våre kirker, er det her vårt fokus må være. Et møte med Gud reklamerer for seg selv, og rykter vil begynne å gå. Ingen klarer å la være å fortelle når de har møtt Gud. Det møtet endrer alt. Øyvind Haraldseid, Generalsekretær

Vedtak for framtiden Misjonskirken Norge arrangerer Generalforsamlingen 27. og 28. mai i Kristiansand. Ansgarskolens eiermøte er en del av forhandlingene. Delegatene ved Generalforsamlingen skal behandle flere saker som vil påvirke arbeidet i mange år framover. Valg av ny generalsekretær, strategiplan fram til 2030 og valg til sentrale verv står blant annet på dagsorden. I tillegg er det blant annet godkjenning av årsberetninger, regnskaper og lovsaker.

Programmet for generalforsamlingen starter tidlig fredag morgen og varer til og med lørdag kveld. Flere langveisfarende deltagere ankommer trolig Kristiansand allerede torsdag kveld, som for øvrig er Kristi Himmelfartsdag. Alle forhandlingene skjer på dagtid og foregår i nyoppussede og utbygde lokaler på Ansgarskolen som holder til på Hånes. Eiermøtet for Ansgarskolen inngår som en del av forhandlingene og skjer lørdag ettermiddag. Da tilbys også en omvisning i de nye skolelokalene. Alle deltagere til forhandlingene skal være påmeldte.

Åpne kveldsmøter På kveldene er det program med åpne møter for alle som ønsker det, uten påmelding. Det skjer i Kristiansand misjonskirke Salem i sentrum av byen. I kveldsmøtet fredag er det ordinasjon av pastorer i Misjonskirken Norge, og det er generalsekretær Øyvind Haraldseid som taler. Lørdag kveld er det innsettelse av ny generalsekretær, og pastor Siri Iversen taler. Til slutt lørdag kveld blir det en herlig konsert med Ansgar Gospel Choir.

Av Trond Filberg

www.mknu.no/generalforsamlingen

Ny generalsekretær

Enstemmig innstilling Hovedstyret vedtok enstemmig den 26. november 2021, å innstille pastor Siri Iversen (47) til ny generalsekretær i Misjonskirken Norge. Hun har takket ja til å være kandidat. - Å bli innstilt til stillingen som ny generalsekretær, fyller meg med glede, takknemlighet, forventning, spenning og store doser ydmykhet. Jeg ønsker virkelig at vi sammen skal fortsette å legge til rette for at mennesker får møte Jesus, både i vårt land- og i alle våre misjonsland, sier Siri som uttrykker at hun er veldig motivert for oppgaven. Hun er gift med Espen Iversen, og de har barna Hanna, Marcus og Kirsten. Siri har hele livet tilhørt og hatt sin yrkesaktive tjeneste i Misjonskirken Norge. Hun er datter av Colombia-misjonærene Kirsten og Svein Watne, og bodde selv i Colombia i tenårene. Hun har jobbet som menighetsplanter, pastor i flere menigheter og ansatt som lærer ved Ansgar bibelskole. Siri

Siri Iversen taler lørdag kveld på GF, og også på et kveldsmøte på Liv & Vekst sommerfestival i år. (Foto: Reidun Hagir Bilstad)

er selv utdannet ved Ansgarskolen, og er nå i ferd med å avslutte sin mastergrad innen «eskatologi og ekklesiologi». Hun er godt kjent, både i vår egen bevegelse, men også i hele kirkelandskapet. Hun er en skattet taler og byr ærlig på egne styrker og svakheter. Generalforsamlingen i mai foretar valget av ny generalsekretær. Det er forberedt innsettelse av ny generalsekretær lørdag kveld, 28. mai, i Kristiansand misjonskirke Salem. Siri skal tale i samme møte.

# 01 /2022

UNG

4/14 vinduet De siste månedene har vi jobbet mye sentralt i UNG med visjoner og strategier for de neste årene. En av de tingene som har blitt viktig for oss er at vi ønsker å innby til frelse på mer eller mindre alle våre leirer fremover. Noen av dere som leser dette jubler nok over det, mens andre strammer tenkerynkene i panna litt. Noen sitter med varme følelser og minner av at de fikk muligheten til å ta imot Jesus. Kroppen kjenner enda på det ubeskrivelig gode som skjedde og som du er så takknemlig for. For andre så bringer det tilbake minner om oppjagede og følelsesstyrte møter. Vi sentralt i UNG er fullt klar over at dette er et landskap man må trå med varsomhet i, og vi ønsker derfor å kurse unge forkynnere i dette. Samtidig så er vi Misjonskirken. Det er ingenting for oss som er viktigere enn menneskers frelse. Da må vi gi dem muligheten når de er klare. Her er all erfaring og

# 01 /2022

statistikk samstemt i at den fasen der flest tar valg om å følge Jesus for livet er frem til de blir voksne. Fremfor noe så er alderen 4-14 år den viktigste. Det har vært mye forskning på dette «4/14-window». I 2015 hadde National Association of Evangelicals en stor undersøkelse i USA der de fant at 63 prosent av kristne hadde tatt imot Jesus som Herre og Frelser mellom 4 og 14 år. Det er slående fakta. Her trenger vi å jobbe langs to akser. Det er viktig at unge mennesker får høre evangeliet og blir gitt mulighet til å respondere. Samtidig trenger vi å jobbe mer intensjonelt med disippelgjøringen av våre barn og unge. Barnekirke-materiellet Awana viser seg mer og mer å bli en sterk alliert for oss i dette arbeidet. Der får barna en solid disippelgjøring med høy grad av hjem-kirke-samarbeid.

Vi anbefaler nå Awana til alle som har kapasitet til å gjennomføre. Det som er fascinerende er at vi etter hvert begynner å se mer og mer at menigheter som velger å sette barna og deres hjem først i prioriteringen, opplever at så mye positivt skjer i hele menigheten. Om du vil høre mer: ring meg!

Svein Aksel G. Nakkestad Daglig leder Misjonskirken UNG

MSK

Du tror det ikke før du kjenner det Det er søndagsmorgen og jeg våkner med en stein som pute. Jeg er ute, men luften er ikke frisk. Lukten av 120 tær samlet under en duk preger et trøtt tryne. Gårsdagens rangling og fysiske utmattelse kjennes i kroppen, likevel er jeg uthvilt og klarer å komme meg på beina. Jeg åpner glidelåsen på den våte duken og her, her ute, er det helt stille. Det ligger et tynt lag med dis over vannet. Stillheten hjelper meg til å fokusere på alt det vakre rundt meg. Jeg kjenner fred, og jeg er takknemlig for at jeg får være her. Korpsstyret (2020-22) har bestått av (bak fra venstre): Christoffer Flåten (varamedlem), Daniel Skogaker, Mads Seim, og (foran fra venstre) Sunniva Indrøy Risanger, Helene Bjørsvik (korpsleder), Thea Jåvold. Ikke med på bildet er Bente Oterholt (visekorpsleder) og Karoline Næs (varamedlem). (Foto: MSK)

Speiderne samles Korpsstyret i Misjonskirken Speiderkorps (MSK) innkalte til det 32. ordinære korpsting, 11.-13. mars i Mjøndalen. På programmet stod forhandlinger, festmiddag, inspirasjon og møte med nye og gamle speidervenner. På korpstinget i 2021 ble det vedtatt nye lover for hvor mange delegater gruppene kan sende. Sakspapirene oppgir at det nå er 655 medlemmer i MSK, og at det er 19 speidergrupper.

Plutselig brytes stillheten av at noen hopper i vannet. Et morgenbad demper lukten og skjerper kropp og sinn. Klokken er 07.15. Jeg vet ingenting om hva som skal skje i dag, programmet er hemmelig for oss. Jeg har helt glemt dagligdagse rutiner som å følge streaks og holde meg oppdatert på omverden.

viktig for å sikre at MSK kan fortsette å drive kristen speiding. Nåværende avtale er utdatert, og man legger opp til at en ny avtale behandles av Korpstinget. Speiderstyret i NSF har behandlet saken og til slutt avgjøres dette i Speidertinget i november.

Det gjør ikke noe at mobilen min er skrudd av og låst inne i en aluminiumskasse. Etter dagens briefing er vi i gang, og vi får beskjed om at vi skal på hval-jakt. Vi må selv lage spydene som vi skal bruke. Vi er ikke jegere. Hvalene er livløse og oppblåste. Det er vanskelig å komme inn på dem, men når vi samarbeider går det lettere.

MSK-leirene i år Arrangementsplanen for MSK viser at de samles til stabslederkurs 1.-3. april, har korpsleir på Vegårshei 25. juni til 1. juli, Falkeleir på Vegårshei skjer 31. juli til 6. august og kombikurs på Hovden, 23.-25. september. Dessuten planlegges en misjonstur i oktober til Onestí i Romania.

Noen kantrer i jakten, vi drar de våte vennene våre opp av sjøen og hjelper dem tilbake i fartøyet. Jakten fortsetter til det er en hval igjen. Det er vinneren! Hvalene er oppblåste søppelsekker i tau, hengende bak kanoer og jeg, jeg er en speider på Falkeleir.

Ny avtale med NSF I innkallingen til Korps-tinget skriver korpsleder Helene Bjørsvik og speiderkonsulent Anita D. Isaksen, om at en av sakene som skal behandles, er MSK sin korpsavtale med NSF. Siv-Inger Avtalen regulerer MSK sinFredagsvik tilslutning til NSF og Simonsen er spesielt Tekst: Trond Filberg

Av speiderkonsulent Anita D. Isaksen

www.mkung.no/hva-gjor-vi-speider

# 01 /2022

UNG

Ny bok fra Linda A. Johannesen. Foto: Morten Bjerk

Hvordan er vi kirke nå? Hvordan møtte vi som kirke de utfordringene pandemien ga oss? Hva avdekket dette om hvordan vi tenker trosformidling, spør Linda Andernach Johannesen i sin ferske bok «En kirke uten vegger». – Jeg lå våken flere netter våren 2020. Ikke fordi jeg var bekymret for covid, men fordi jeg hadde så mange tanker om hvordan vi som kirke ville møte den nye virkeligheten. Til slutt sto jeg opp og skrev en skisse til denne boka, innleder Linda i forordet. Til daglig er hun Levende tro-konsulent i Misjonskirken UNG. – Da jeg så hvordan vi som kirker responderte på nedstengningen, begynte tankene å kverne. Noen snakket om at kirkene var stengt, og jeg tenkte: «Det stemmer ikke»! For kirken er ikke et bygg som stenger. Kirken er fellesskapet, kirken er oss. I tillegg registrerte jeg hvordan mange av oss ble sittende å se på kirken i stedet for å være kirke. Parallelt med dette fikk vi massevis av tips og forslag til hva vi kunne gjøre hjemme. Disse tipsene er i seg selv veldig bra, men det ble veldig mye. Og jeg tror mange opplevde en «overload».

# 01 /2022

Hva prioriterte vi? I den nye boka «En kirke uten vegger, å formidle troen i en skiftende tid», stuper Linda rett inn i koronapandemien og beskriver endringer på rekke og rad som tok oss etter 12. mars 2020. Hun beskriver reaksjonene på karantene, kohort og «buing». Utfordringene for barn, ungdom og studenter. Ikke minst beskriver hun hva som skjedde med menighetene og hvordan de reagerte på nedstengingen. Hva prioriterte menighetene? I løpet av den første fasen av pandemien gjennomførte Linda en undersøkelse med over hundre respondenter. Den viste blant annet at en stor andel ledere og ansatte i menighetene ble tappet for krefter i tjenesten og i sitt personlige liv. Boka har en egen del som presenterer alle resultatene fra spørreundersøkelsen. I tillegg er det fem kirkeledere som forteller om hva koronatiden har lært dem så langt.

I bokas første og lengste del drøfter hun utfordringene og problemstillinger som ble tydelige under koronapandemien. Så sammenholder hun dette med erfaringer og forskning som sier noe om hva som er viktig for at mennesker får en varig tro. Hva påvirker våre relasjoner? Hva skjedde med våre relasjoner? Dette er selve kjernen i bokas innhold der hun løfter fram flere sider ved våre relasjoner og hvordan vi kan styrke disse. – Kort fortalt opplevde jeg at pandemien synliggjorde to utfordringer ved kirkelivet som jeg mener vi nå har en gylden anledning til å gjøre noe med. Det var deltakelsen vår og aktivitetsnivået vårt. Disse henger sammen, selv om de er atskilte størrelser. Felles for dem begge, er at de gjør noe med relasjonene våre. – For det aller viktigste vi har, er vår relasjon til Gud og til hverandre. Disse ivaretar vi best i mindre fellesskap: i smågruppene, i hjemmene. Og i fellesskapene våre må vi alltid ha plass til flere, slik at vi også kan bety noe i den aller største pandemien i verden: ensomheten, forklarer Linda. – Jeg er særlig opptatt av at vi kan formidle Jesus på en sånn måte at neste generasjon kan oppleve hvem Jesus er, og at de som vokser opp vil følge ham hele livet. I boka skriver jeg en del om hva som kjennetegner menigheter der det skjer. Når vi blir mer bevisste på hvordan vi driver menighetene og lever våre hverdagsliv, tror jeg vi kan bli en kirke uten vegger som lever synlig med troen vår midt i livet slik det er. Da vil flere mennesker kunne se mer av hvem Gud er. Tenk om boka kan bidra til det! Være mer tilgjengelige Linda håper boka er med på å øke vår bevissthet om hva som er vårt viktigste kall som kirke, og at vi kan se mer av hva Gud faktisk inviterer oss inn i. - Tenk om vi gjennom strevsomme tider fant noen nøkler som hjalp oss til å forbli i dette viktigste. Som gjorde at vi slapp Gud til, så vi våknet opp og gjorde oss tilgjengelige for andre. Ikke minst for de unge. Måtte det være vår bønn og vår nye virkelighet! Boka «En kirke uten vegger» er utgitt av Luther forlag og kom i salg i januar i år. Boka har allerede gitt flere avisoppslag i kristen presse og anbefalinger fra flere kristne ledere. Linda har tidligere skrevet boka «Hver tid teller» som ble utgitt i 2018 og er trykket i to opplag.

Viggo for t(w)eens Til sommeren kommer en splitter ny ressurspakke fra Viggo Klausen, utgitt av Misjonskirken UNG. Med navnet «Viggo for t(w)eens» blir det innhold for både tweens og tenåringer. - Det ligger meg på hjertet at kristne barn og unge skal få muligheten til å vokse i tro og få hjelp til etterfølgelse av Jesus. Barn og unge som vil litt videre skal få godt med «mat» her i den nye serien, forteller Viggo. Han og teamet er nå ferdig med filmopptak for ni episoder, og de er nå i gang med redigering og temaopplegg for hver episode. Dette er fjerde produksjonen i serien «Viggo for tweens», og denne gangen er det mer stoff enn noen gang. For å nevne noe så blir det episoder om lovsang, fri vilje og porno, samt tre episoder om Den Hellige Ånd. Til hver episode følger et samtaleopplegg samt en Kahoot-konkurranse. I tillegg følger det med et lite kurs om det å øve seg på å lytte til Den Hellige Ånds stemme. Dessuten lager de en egen ledermanual med bibelstudium, utfyllende samtaletema og tips til aktiviteter til episodene. - Målet er at dette ikke bare ender opp som teorier, men at det så raskt som mulig blir noe konkret for liv og hverdag, forklarer Viggo. Han har fått med seg flere samarbeidspartnere enn før. Produksjonen gjøres av Tor Salterø i Saltis Media og Jonas Kiplesund i Amodei Visual. Foran kamera har Viggo med seg voksne og tweens, samt gjestene Føbe Edvardsen og Alexis Lund. Hele den nye ressurspakken tar de sikte på å ha ferdig til sommeren, slik at lokallag i UNG og menigheter kan bruke dette kommende høst.

Tekst: Trond Filberg

# 01 /2022

Tro Sende Plante

Samlet i Skien for å sende Det ble en historisk dag, søndag 20. februar, i Skien misjonskirke. Gudstjenesten ble en milepæl og en fest ved å innvie og sende ut misjonærfamilien Gonzalez Bjelland til Colombia.

Barne- og familiepastor i Skien misjonskirke, Pia Amalie Saga Berberg, ønsket alle velkommen. Så overlot hun mikrofonene til lovsangsteamet, ledet av Hilde Norland Gundersen, som slo an tonen for misjonsmøtet med sangen «Jesus, her er jeg, send meg», i en versjon med latinamerikanske rytmer.

i de diakonale menighetsarbeidet, mens Roberto som er ferdig utdannet journalist, skal være en ressurs for ledere og medarbeidere i de colombianske misjonskirkene. De har tidligere vært misjonærer i Colombia, ansatt av Ungdom i Oppdrag med Skien misjonskirke som støttemenighet. Da underviste de og var med på å starte opp en helseklinikk utenfor kystbyen Cartagena. Rebekka delte et sterkt vitnesbyrd om at hun vil følge Jesus. Hun bekreftet tydelig ja på dette da ungdomspastor i misjonskirken, Malin MalmgrenJohannesen, spurte henne om dette. Så lot Rebekka seg døpe til Jesus i bassenget på plattformen. Malin forrettet også nattverden til slutt i gudstjenesten.

Forbønn og dåp Pia som selv har bodd i Colombia som misjonærbarn, intervjuet Elisabeth og Roberto, og døtrene Hannah (8) og Rebekka (11). De fortalte litt om hvem de er og hva de skal gjøre i Colombia. Bibeltekster ble lest av to jenter fra menigheten, og en lengre stund var satt av til forbønn for hele familien. Elisabeth er barnelege og skal særlig engasjere seg

Å følge Guds vei – Misjonskirken Norge har som mål å sende ut flere medarbeidere, og dere er bønnesvar på dette, sa Øyvind Slåtta til misjonærfamilien. Han er ansatt som rådgiver for misjon i Misjonskirken Norge, og han har selv vært misjonær i Colombia og følger arbeidet tett med jevnlige reiser til landet. – Jeg gleder meg over at dere skal være en støtte og

# 01 /2022

oppmuntring til den colombianske kirken og deres arbeidere. Dere har med dere så mange ressurser og gode ting som vil bygge Guds rike på mange vis. Og samtidig, å være i tjeneste i et annet land er ikke å velge minste motstands vei, men det er å følge Guds vei. Det gir dypere mening enn noe annet, sa Øyvind i sin hilsen til familien. – Vi er sendt I sin tale til forsamlingen tok Øyvind utgangspunktet i Johannes evangelium 20, 19-23, der disiplene etter Jesu oppstandelse satt bak låste dører, redde for jødene. Men så kommer Jesus med ordene til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere». – Bibelteksten tar utgangspunkt i at disiplene var samlet. Kan det indikere at misjon ikke er et individualistisk prosjekt, men et kollektivt prosjekt. Noe vi står samlet om. At utsendelse ikke er for noen få utvalgte, men for forsamlingen. – Sendelsen av disiplene skjedde da de var samlet, og sendelsen av Elisabeth og Roberto skjer i dag mens vi er samlet. Det er mange fordeler med at utsendelse skjer samlet. Vi kan støtte, oppmuntre hverandre og holde hverandre ansvarlige. Disiplene var samlet da Jesus åndet på dem ved denne anledningen, og de var samlet da Ånden kom på pinsedag, talte Øyvind. Etter gudstjenesten serverte menigheten colombiansk mat i kaféområdet, og det ble tid til å snakke sammen.

- Vi har som mål å sende ut flere medarbeidere, og dere er et bønnesvar på dette. På vei til Colombia Med 24 kofferter, en katt og varme hilsninger, bønner og gaver, kunne familien ta med seg, da de i slutten av februar reiste til Colombia. De har foreløpig ikke en bolig å flytte til i Barranquilla, men med familie og venner i byen, håper de at de snart få tak i et eget sted å være. Et historisk sted for misjon Utsendelsesgudstjeneste nettopp i Skien misjons-kirke gir også historiske perspektiver. Menigheten som er den første menigheten i Norge, stiftet utenfor statskirken i 1856, var også stedet der Misjonskirken Norge hadde sin årskonferanse i 1899. Da besluttet man før første gang å satse i fellesskap på ytremisjon, i Sør-Afrika og Kina. Våre første misjonærer til Kina, John Christensen og Christian Vatsaas, ble innviet til tjenesten på denne konferansen, og misjonsdirektør Fredrik Franson var der. Det ble antydet at omkring 2000 personer var til stede på konferansens offentlige møter som ble holdt på gårdsplassen utenfor kirkebygget. Av Trond Filberg

Vi vil sende ut flere medarbeidere Misjonærfamilien Elisabeth og Roberto med døtrene Hannah og Rebekka. (Foto: Trond Filberg)

www.mknu.no/tro-sende-plante

# 01 /2022

Fokus

Fornyet i vår ånd

«Den som som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» Dette sa Jesus om Ånden de som trodde på ham, skulle få.» (Joh. 7, 37-39)

Vi har vært og er fremdeles i en annerledes tid med mye usikkerhet. Krig i Europa, korona-pandemien som ikke helt slipper taket og økonomiske omveltninger. Hvordan påvirker alle omstendighetene vårt trosliv? Er bønnelivet og Åndens gaver fortsatt friske?

For mange er det lenge siden man fikk uttrykke og oppleve åndelige fellesskap der man stod sammen i lovsang, tilbedelse og forbønn. Heldigvis er noe er i ferd med å bedre seg. Menighetene kan ha åpne gudstjenester, og arrangementene har startet med invitasjonene. Samtidig vegrer noen seg for å kople seg på det sosiale livet. Noen er engstelige for framtiden, er syke eller kjenner på slitenhet. Hvordan påvirker omstendighetene våre trosliv? Vi må hjelpe hverandre -Det er helt klart at vi trenger fellesskapet. Kristenlivet er aldri ment å vær noe sololiv, og vi trenger å hjelpe, støtte og heie på hverandre i våre liv i etterfølgelse av Jesus, sier Kristine Lauvrak, medpastor i Froland misjonskirke. - Noen har erfart at de har en tro som bærer igjennom vanskelige tider, og de erfarte at Jesus er den de har søkt enda nærmere når livet har vært utfordrende. Mer alenetid har blitt en tid for vekst i eget liv. Andre har kjent på motløshet og at det er vanskelig å ikke kunne samles. Det preger troslivet deres. Lite tid sammen, blir også lite tid med Jesus. Kristine tror at når vi bærer på savn og lengsler, og menighetene åpner opp for samvær, er ikke løsningen å øke aktivitetene. - Vi må legge vekt på å hjelpe hverandre til å komme sammen for å se på Jesus. Hvem Han er, hva Han har gjort for oss, ta imot fra Ham. La Jesus få styrke vårt indre, så det kan få uttrykk i det ytre liv vi lever, sier hun og legger vekt på at vi må be for og med hverandre. Da det en periode var mer åpent i pandemien, satte Kristine veldig pris på at Froland misjonskirke fikk muligheten til å feire sitt 75 års jubileum. - Menigheten opplevde det som en «boost». Vi feiret Guds trofasthet gjennom mange år og takket for at Han vil fortsette å være trofast uansett omstendigheter, forteller Kristine.

- Vi må hjelpe hverandre til å komme sammen for å møte på Jesus, sier Kristine Lauvrak, medpastor i Froland misjonskirke. (Foto: Jarle Johansen)

Forstørret takknemlighet De to siste årene har hun opplevd både pandemi, alvorlig sykdom og død i familien. - Jeg har gjort noen erfaringer med Gud som vil prege meg for resten av livet. Når ordene fra salmene; «Ja, selv gjennom livets største prøvelse, så trenger jeg ikke være redd, for jeg vet at du er med meg», blir så personlige, da styrker det troen på hvem Gud er gjennom enhver årstid. - Min erfaring av at Han er den sterke som bærer, og at det er hvile hos Ham, gir meg styrke til å møte det som kommer. Det har også skapt en enorm glede og takknemlighet å kjenne på at Gud har vært nær. På tross av både sykdom og død har det skapt en Jesus-begeistring i meg. Jeg er så takknemlig for at alt det gode jeg har og har hatt i livet. Det å takke gjennom alle omstendigheter har lært meg å løfte blikket til Jesus. Det har blitt som et forstørrelsesglass hvor jeg har sett alt det gode i livet mitt, og takkelisten bare vokser, deler Kristine.

# 01 /2022

Fokus

Er du der, Jesus? Jeg lengter så etter å møte deg, bli fylt av Ånden igjen.

- Jeg ble fullstendig overveldet av Guds nærvær og måtte stoppe bilen.

Da Gud tok kontakt Som kristne kan vi møte Gud på mange måter. Han er tilgjengelig der vi er, både fysisk og mentalt. Det handler ikke først og fremst om metoder, selv om det kan hjelpe oss, både personlig og i fellesskapet. Jesus sier heller at vi skal sette av tid, være ærlige og lyttende. En av dem som nylig ble stoppet opp av Gud og opplevde en indre fornyelse, er Robert Murphree, pastor i Misjonskirken Askim. - For min del fikk jeg en fornyelse gjennom svakhet. På mitt svakeste ble jeg møtt av Gud på en forunderlig måte, sier Robert. Han forteller at det begynte med en rekke merkelige og forunderlige bønnesvar i januar 2019. - Bønnesvarene var så konkrete at det var ingen tvil om at Herren var i aktivitet rundt meg på en

# 01 /2022

annerledes måte enn før. Men det mysteriøse var, og er, at jeg ble mer og mer sliten og nedkjørt på grunn av andre utfordringer som ikke ga seg. Jeg fikk ikke de bønnesvarene jeg følte jeg selv trengte. Isteden eskalerte utfordringene. Måtte parkere bilen Torsdag 14. oktober i fjor opplevde han ut av det blå, å komme inn i en slags Åndens virke som han ikke helt klarer å forklare. - Jeg satt i bilen på vei til Oslo for et møte og ble fullstendig overveldet av Guds nærvær. Jeg måtte stoppe bilen og parkere. Det strømmet på med tiltaler til flere, og den dagen så jeg og opplevde ting som senere ble til velsignelse for de involverte, men også et par ting som var ubehagelige.

Stillferdige møter med Jesus Jeg bar på en bønn inn i dagene på Lia Gård: «La meg være Maria denne helgen!». Jeg hadde meldt meg på min første retreat som skulle gå over flere dager, og var spent. «Arven etter Edin» var temaet, og det gjorde meg trygg på at det sikkert skulle bli greit, selv for meg, med en helg i delvis stillhet. Edin Løvås kjente jeg godt til gjennom møter og bøker. Jesus-meditasjon og kjærlighetsmåltid er ting jeg har vært borti før. Lia gård er et utrolig flott sted, som er fylt med en ro og skjønnhet i både indre og ytre rom. Jeg fant en rolig krok på et bibliotek, fylt opp av mye spennende litteratur. I et lite kapell ute i skogen var det nydelig kunst. Området er fullt av stier og fine steder å gå til. - Jeg fikk ikke de bønnesvarene jeg følte jeg selv trengte, sier Robert Murphree. (Foto: Lisbeth Bjerkeng)

Hva har Gud på hjertet? Litt etter denne hendelsen i bilen går jeg inn i et kirkebygg som tilhørte et trossamfunn som jeg hadde noen kritiske tanker om. Akkurat da jeg går inn i bygget kjenner jeg på en enorm kjærlighet for denne kirken, og opplever at Ånden viser meg hvorfor han hadde en kjærlighet til den. Dette ble i ettertid et enormt tankekors for meg. Jeg hadde før dette ikke forstått Herrens hjerte for denne kirken. Hvor mye annet har jeg heller ikke forstått av hva Herren har på sitt hjerte, reflekterer Robert som beskriver opplevelsen som skjellsettende for ham. - Alt dette har skjedd gjennom svakhet, enorme utfordringer og til dels fortvilelse. Uten et fnugg av menneskelig dyd eller prestasjon. Det eneste jeg gjorde var å være i bønn, når jeg kjente dragningen til det, forsøker han å beskrive. Ikke som en metode, men en erfaring. - Jeg har forstått i ettertid at mine beste intensjoner har oftest vært til hinder. De spektakulært gode nyhetene i dette er at Åndens fornyelse er en prestasjonsfri sone for mennesker. Det er til vår beskyttelse så vi ikke rammes av stolthet når ting skjer, sier Robert. Den hellige ånd er gitt alle som tror på Jesus som sin frelser. Ånden kopler oss med Guds hemmeligheter og gaver, nærvær og ledelse. Kanskje må vi heller rydde plass til Gudslivet enn å løpe rundt i våre egne ringer?

Det ble litt uvant, men også fint, å spise i stillhet sammen med andre. Siden jeg var nybegynner, lurte jeg litt på hvor jeg skulle se. Studere brødskiven eller se rett forbi den jeg delte bord sammen med? Jeg fant ut at det var fint å se ut på fuglene på brettet eller i peisen, som varmet så godt. Jeg kommer fra en menighet, som har lite med tidebønner og fast program. Litt uvant var det å gå inn i gudstjenester, Taize-samlinger og skriftlige bønner. Men det var fint å oppleve sangen og bønnene. Jeg kjente at alt er gjennomtenkt, og at de bønnene og lovsangene som har kommet til gjennom mange år i retreatbevegelsen, ga klangbunn hos meg. Edin Løvås sin Jesus-meditasjon er en fin måte å gå inn i bibelteksten. Vi fikk del i sterke møter, både med Edin Løvås og Jesus.

Av ny retreatvenn, Vibeke Tunold Unstad

Av Trond Filberg

www.mknu.no/vi-ber

# 01 /2022

Fokus

Slitesterk åndelighet

romhetsliv og åndelighet er i skuddet! Uansett hvor vi er plassert i kirkebildet og på den kristelige engasjementsskala, er mange av oss på en eller annen måte involvert i vår tids fornyede interesse for det som har med åndelighet å gjøre. Ytre sett gir fenomenet seg høyst forskjellige utslag, ser det ut til; fra Jesus-meditasjon og retreatsamlinger med mye stillhet - til høylydt karismatikk med lovsang og oppløftede hender. Men utgangspunktet er det samme: Utilfredshet med tidens materialistiske overflatiskhet og en inderlig lengsel etter et dypere og erfaringsmessig rikere kristenliv. Hva er åndelighet? Men hva er «åndelighet»? Vidt definert kan en si at åndelighet har å gjøre med det vi kan kalle gudsdimensjonen ved det menneskelige liv. Som kristen vil jeg imidlertid definere åndelighet som nærhet. Med dette mener jeg - den nærhet til Gud, den nærhet til mitt sanne jeg og den nærhet jeg får til mitt medmenneske i personlig livssamfunn med Jesus Kristus. Det er nemlig Jesus som er modellen for all sann og sunn kristen åndelighet.

# 01 /2022

Ensidig åndelighet? Jeg er klar over at det finnes kristne som tolker Jesus som super-mann-forbilde for det kristne liv. Kraft, åndsutrustning og seier blir stikkordene. Med denne åndelighetsforståelsen får du svært mye å strekke deg etter. Du får store problemer med å forklare egen og andres svakhet. Nederlagene i livet ditt må du helst overse. Manglende gjennombrudd for vekkelse eller helbredelse, forklares ofte som andre menneskers vantro! En annen svært vanlig og utbredt kristelig åndelighetstype er den som søker å ivareta det motsatte av det som her er beskrevet. Da er det svakhet, ydmyk fromhet og syndserkjennelse som blir hovedkjennetegnene på sann åndelighet. Det kan bli mye akk og ve over egen synd og svakhet, og lite rom for frihet og uttrykt glede over det vi har fått som kristne. Elementene fra begge «åndelighetstypene» som er nevnt, er i seg selv gjenkjennelige nok sett ut fra det bibelske materialet. Problemet er imidlertid ensidigheten, det vil si betoningen enten av det sterke eller det svake, enten av sorgen over synden eller gleden over friheten i Kristus.

jo et ekte og sant menneske, samtidig som han var Guds sønn.

Bibelsk åndelighet består av både seier og nederlag, både svakhet og kraft, både syndserkjennelse og frimodig bekjennelse av vår frihet i Kristus.

Leser vi Bibelen nøye, vil vi nemlig finne ut at bibelsk åndelighet ikke bare består av en type komponenter, men av flere. Her har både seier og nederlag plass, både svakhet og kraft, både syndserkjennelse og frimodig bekjennelse av vår frihet i Kristus. Hva er vårt gudsbilde? Når disse forskjellige komponentene får leve i et riktig samspill, kan vi erfare at vår åndelighet blir «slitesterk», for å bruke et begrep jeg har hørt tidligere Oase-general, Jens Petter Jørgensen, bruke noen ganger. Det blir en åndelighet som tåler det virkelige hverdagsliv. Den vil tåle både seier og motgang. Ja, det er en åndelighet som i livssamfunnet med Jesus vil bringe oss i nærheten både av vårt sanne jeg, våre medmenneskers behov og av Gud som vår gode Far. Skal vi få en åndelighet og fromhet som holder i livets prøvelser, må den nemlig formidle et sunt og sant gudsbilde. Både Guds hellighet og Guds faderlige kjærlighet og omsorg må komme fram. Den må også hjelpe meg til å komme til rette med meg selv som et menneske av ånd - og kjøtt og blod. Endelig må den bringe meg nær mine medmenneskers behov for å møte omsorg og menneskelig nærhet. Skal vi tale teologisk, kan vi si at det er inkarnasjonen som er mønster for denne type åndelighet. Inkarnasjonen handler nemlig i sin konsekvens om ekte, sant gudsliv virkeliggjort i høyst jordisk og virkelig menneskeliv. Jesus selv var

Sann, sunn og slitesterk Jeg er overbevist om at det er svært viktig for alle kristne, men spesielt for dem som har et kall til tjeneste i menighets- og misjonsarbeid, i forkynnelse og omsorg for andre mennesker, å få en riktig basis i sann, sunn og slitesterk åndelighet. Det finnes nemlig en forebyggende effekt i dette både i forhold til livskriser, til kalls- og tjenestekriser og i forhold til medmenneskelige konflikter og samarbeidsproblemer. Og framfor alt: Å bli fundamentert i en slitesterk åndelighet, vil være et viktig grunnlag for både et gudsbilde og et selvbilde som er sant og sunt.

Lars Råmunddal Dosent i praktisk teologi ved Ansgar høyskole, med kompetanse innen evangelikal teologi, menighetsforståelse og kirkevekst. Han har vært rektor ved Ansgarskolen. Innlegget er tidligere publisert i Ansgarnytt og på www.ramunddal.com.

«Derfor bøyer jeg mine knær for Far, han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord. Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.» (Efeserne 3, 14-16)

# 01 /2022

Nasjonalt

To sider av samme sak «Jeg er trøtt av debatten om misjon betyr evangelisering eller diakoni». I disse dager velger jeg meg dette sitatet fra Ansgar Hörsting, generalsekretær i den tyske misjonskirken (FeG). I en podkast-episode ble Hörsting spurt om hvilken problemstilling i kirkelandskapet som irriterte ham aller mest. Han mente diakoni og evangelisering ofte ble satt opp mot hverandre i stedet for å skape en god og nødvendig helhet. Dualismens kultur I løpet av de neste årene skal vi i Misjonskirken Norge jobbe for å etablere arbeid i fem nye byer. Bør dette nye arbeidet bestå av diakoni eller evangelisering? Spørsmålet blir også stilt i vår sammenheng. Det følges ofte opp med historiske linjer og begreper som «liberal» og «evangelikal». Vår vestlige kultur preges av

# 01 /2022

en dualisme hvor vi foretrekker å dele opp samfunn og omgivelser i ulike sider og standpunkt. «Hvorfor skal man plage mennesker med skriftsteder i tide og utide?» versus «Hvordan får den enkelte del i Guds ord når man kun velger å vise omsorg?». Denne debatten bringer oss ikke framover. Jeg kan ikke se at dette var en problemstilling i Jesu virke. For Ham var liv og lære flettet dypt sammen, evangeliet ble delt både i ord og handling. Evangelisering blir forstått som å utbre og forkynne Jesu Kristi evangelium. Diakoni er tradisjonelt blitt definert som kirkens omsorgstjeneste. Hvis vi skal ta Jesu ord i misjonsbefalingen (Matteus 28, 18-20) på alvor og fortsette å drive misjon som misjonskirker, så må kunnskap om evangeliet og omsorgstjenesten kobles godt sammen. Evangeliets helhet Misjonskirken Norge har i senere

tid fått spørsmål som handler om evangeliseringens og diakoniens plass i vårt fellesarbeid. Dette må vi ta på alvor. Når vi nå skal starte opp arbeid i nye byer, er det viktig å gjøre seg godt kjent med stedet (kontekstualisering), ha oppriktig omsorg for innbyggerne (diakoni) og snakke om tro på en måte som «folk flest» forstår (evangelisering). Vi må evne å uttrykke evangeliet omsorgsfullt gjennom tilstedeværelse og nestekjærlighet. La oss leve et liv som bærer preg av Guds kjærlighet, følge Jesus og leve tett på våre nærmeste og våre nabolag. Av Torben M. Joswig, leder Nasjonal avdeling

Stilling ledig for lenge? Flere misjonskirker er nå i prosesser for å ansette ny pastor. Noen menigheter blir stående en stund uten ansatt, mens andre klarer å skape gode overganger. Om lag ti menigheter er nå i prosesser for å ansette, enten det er hovedpastor, pastorer med ansvar for barn og familier, eller ungdomspastorer. Torben Martin Joswig har inntrykk av at menighetene i stor grad lykkes med å rekruttere nye medarbeidere. Torben er leder for nasjonal avdeling og har i staben sin de tre menighetsrådgiverne som gjennom hele året er regelmessig i kontakt med misjonskirkenes ansatte og styreledere. - Det å ansette en pastor er en krevende prosess. Menighetene setter opp sine kriterier, og pastorene går igjennom en kallsprosess, vurderer egen utrusting, livssituasjon og mobilitet, forklarer Torben. Han registrerer at mange menigheter vektlegger å utlyse stillingene, men kallet står fortsatt sentralt. Det å rekruttere en pastor er mer omfattende enn å lage gode utlysningstekster. En flaskehals for å finne rett person kan være at lederskapet opplever at søkere til ledige stillinger, er for unge og uerfarne. Samtidig er det ikke

alltid slik at erfarne pastorer aktivt selv søker nye pastorstillinger. Torben har et inntrykk av at menighetene er lite opptatt av hvor mange som søker. De er mer opptatt av hvem som søker. - Jeg opplever nå at etablerte pastorer er mindre klare for å flytte fysisk med sine familier. De fleste blir også generelt lengre i tjeneste i en menighet.Vi har registrert en økende etterspørsel etter hovedpastorer i våre menigheter, og utfordringen vil trolig øke i årene som kommer, tror Torben som selv har pastorbakgrunn. - Misjonskirken Norge preges av mange dyktige og gode ledere. Vi har en bunnsolid ungdomsorganisasjon med fokus på lederskap, og en fantastisk utdanningsinstitusjon, Ansgar høyskole. Vi har ryddige lønns- og arbeidsforhold, og samtidig ser vi at det å fostre fram nye pastorer er en kontinuerlig utfordring, sier Torben. Han tror det er en fordel for menigheter som er i rekrutteringsprosesser, å ha god kontakt med staben nasjonalt for å få hjelp. Der får de råd om prosesser og tips om mulige kandidater. - Vi ønsker å skape en god helhet slik at veien til tjeneste og livet i tjeneste blir godt ivaretatt. Våre menighetsrådgivere bistår gjerne, sier Torben. Av Trond Filberg

Menighetsrådgiver Kjell Birkeland bad for Tine og Torbjørn Glenna i innsettelsen i september, da de startet som nytt pastorpar i Gjerpen misjonskirke. (Foto: Chris Millett) # 01 /2022

Nasjonalt

- Vi ønsker å sende folk til byer der de kan kople seg på lokalmiljøer og bygge nye fellesskap, sier Markus Kvavik.

Hvilke byer skal vi gå til? I flere byer i Norge bor det mange mennesker, men det er lite kristen virksomhet der. Nå vil Misjonskirken Norge satse stort på å gå til fem byer for å etablere nye kristne fellesskap. De siste ti årene er det plantet flere nye misjonskirker. Det har gitt Misjonskirken Norge viktige erfaringer, og det er utviklet gode prosessverktøy for hva som må til for å starte nye, sunne menigheter. De fleste av de nye misjonskirkene er imidlertid etablert i geografiske områder der vår kirkebevegelse allerede står sterkt. - Vi ser det som en utfordring å gå til nye steder i landet vårt for å starte nye, kristne fellesskap, sier Markus Kvavik. Han er menighetsplantingskonsulent i Misjonskirken Norge og har et spesielt ansvar for å følge opp en ny satsing som har fått navnet «Fem byer». Hvem skal vi sende? - Håpet er at vi kan mobilisere folk og ressurser så vi sammen kan etablere nye misjonskirker i fem

# 01 /2022

byer, der vi ikke har menigheter, sier Markus. Han er allerede i gang med å se på hvordan vi kan utfordre personer til å være med på å virkeliggjøre dette. - Vi ønsker å sende folk til byer der de kan kople seg på lokalmiljøer og bygge nye fellesskap. Målet er at dette på sikt kan lede til menighetsplantinger, men i første omgang handler det om å sende folk til nye steder for å plante evangeliet i nye nabolag og byer. Hvilke byer skal vi gå til? -I denne satsingen ønsker vi å finne stedene først, og deretter utfordre folk til å flytte dit, forklarer Markus. Han røper at de allerede har begynt å se etter nye områder av landet der det bor mange mennesker og samtidig er Misjonskirken Norge ikke representert der. Det bør dessuten være byer der heller ikke andre kirkesamfunn har stor virksomhet.

- Områder vi ser for oss som kan være aktuelle, er noen byer i fylkene Innlandet, Nord-Norge, Viken, Møre og Romsdal, Trøndelag, og Vestland, forteller Markus og understreker at dette er foreløpige forslag. Hjerter for medmennesker Den grunnleggende tankegangen for menighetsplanting i Misjonskirken Norge, handler om å identifisere lokalmiljøer, og at evangeliet deles i ord og handling. - Å identifisere lokalmiljøet handler om å bli godt kjent med byen, finne ut av hva som rører seg der, be for stedet, og prøve å finne ut hva Gud allerede gjør i byen. Vi håper og tror at personene vi sender til byene skal få et stort hjerte for stedet, og folkene som bor der. Gjennom å vise omsorg, spre godhet og være relasjonsbyggere, tror vi at relasjoner bygges og muligheten til å dele evangeliet åpner seg, sier Markus. Sammen med andre i staben og personer i våre misjonskirker tror han at prosjektet «Fem byer» vil skape både misjonsengasjement og gi flere mennesker muligheten til å følge Jesus som sin frelser.

Tekst: Trond Filberg

Planteprosjektene Misjonskirken Norge har tre nasjonale planteprosjekter, og nye prosjekter er til vurdering. I løpet av våren planlegger Misjonskirken Norge en nettverkssamling for menighetsplantere, sammen med søsterkirken i Danmark. Varhaug Varhaug misjonskirke tar sikte på å etablere seg som selvstendig menighet kommende høst. De har god oppbakking fra Misjonskirken Bryne, som er deres «modermenighet». - Dette er veldig gledelig. Lederne i planteprosjektet ønsker å ansette en person i forbindelse med etableringen, ifølge Anne Hansli, som er rådgiver for menighetsplanting i Misjonskirken Norge. Fornebu Planteprosjektet på Fornebu i Bærum har i januar hatt samlinger ute, både utegudstjenesten «Gud er med oss» og hyggetreff med bålpanne, skøyter på isen og sosialt fellesskap. De samles gjerne en eller to ganger i måneden. I tillegg er de med i lokale aktiviteter for å skape relasjoner og bidra i et nytt boområde med mange innflyttere. Det er blant annet strikkeklubb og etter skoletid. De får god støtte av modermenigheten Home Chuch. Prosjektet har allerede tatt i bruk navnet «Fornebu misjonskirke», og nå vurderer de å engasjere en ny medarbeider kommende høst for å jobbe som ansatt med barn og familier.

Prosjektet «FEM BYER» handler om at Misjonskirken Norge ønsker å etablere misjonskirker i områder av landet vårt der det er lite kristen virksomhet. www.mknu.no/fem-byer

Groruddalen Planteprosjektet i Groruddalen i Oslo, benytter nå navnet Oslo misjonskirke Groruddalen og har etablert en nettside. Foruten samlinger i hjemmet har de også startet med gudstjenester i Vollebekk Fabrikker, utleielokaler som er tilgjengelig i bydelen. Vollebekk ligger mellom Bjerkebanen, Alnabru og Økern. Foruten at de er et nasjonalt menighetsplantingsprosjekt i Misjonskirken Norge, har de Oslo misjonskirke Betlehem som nærmeste støttespiller. Fellesskapene i Groruddalen og Fornebu har behov for flere frivillige medarbeidere. Personer som flytter til eller bor i områdene, må gjerne kontakte lederne for å være med.

www.mknu.no/menighetsplanting

# 01 /2022

KI O B NY Å! N G SAL

Anniken møtte Jesus i Misjonskirken i Bergen og opplevde misjonskallet på Ansgarskolen. Les hennes spennende historie.

Som attenåring ble Annikens hjerte forvandlet. Hun tok imot Jesus og fikk et kall til Østens fjerne strender og ble sendt ut til Japan av Evangelisk Orientmisjon. Beretningen om hvordan Anniken og Mori-familien har fått være vitner til hva Gud har gjort – og gjør – og den frukten bortimot femti års trofast arbeid i storm og stille har båret, gjør uutslettelig inntrykk. Mest av alt får du innblikk i Guds uforanderlige trofasthet og store velsignelser, selv i de mørkeste stormens tider i Solens rike.

”Anniken Steineger Mori har hele sitt voksne liv vært misjonær i Japan. Den allsidige damen har jobbet med menighetsbygging, forkynnelse, evangelisering og diakonalt arbeid. Spesielt har hun et blikk for den svake i samfunnet. Anniken gjorde seg bemerket da hun, sammen med ektemannen Akira, valgte å bli i Japan etter tsunamien i 2011. Menigheten startet et stort nødhjelpsarbeid etter katastrofen. De åpnet kirkerommet for traumatiserte mennesker og ga dem mat, rent drikkevann, håp og omsorg. Anniken er også en kunstner som maler akvareller til inntekt for misjonsprosjektene. Fremfor alt er hun en livskunstner med guddommelig inspirasjon.” - Roald Føreland, daglig leder Evangelisk Orientmisjon.

Prisen er 349 kr. Boken kan bestilles på e-post til eom@eom.no eller på www.hermon.no. Den kan også bestilles på SMS til 9013 8020. Boken er også til salgs i kristne bokhandlere. Annonsen sponset av – Med din hjelp sprer vi håp!

Internasjonalt

Nytt fra landene

Internasjonal spalte

Enhet uten grenser! I Misjonskirken Norge og Evangelisk Frikirke Danmark er tanken om Guds barns enhet en viktig verdi. Jesus bad om at alle som kom til tro på ham, måtte være ett. Dermed bad han om noe som er uten grenser. Koronakrisen har trukket opp lande- grensene. Underveis i krisen har Norge og Danmark lukket grensebommene for hverandres innbyggere, og i noen tilfeller sendt hverandre inn i karantene ved innreise. Men i Guds rike er det annerledes. Det er uten grensebommer og karantener. I Guds rike knyttes mennesker sammen på tross av alt det som ellers skiller oss. Derfor gleder vi oss fra dansk side over en tett forbindelse til vår søsterkirke, Misjonskirken Norge. Vi føler oss tett forbundet med dere. Gjennom mange år har vi opplevd, ikke bare å være ett i Kristus, men også å stå sammen i misjon. For Kristus både samler og sender oss. Partnerskapet vi har om felles misjon i Romania har vært og er fortsatt av stor verdi. Sammen er vi sterkere, og sammen når vi lengre med evangeliet. Men samarbeidet handler ikke kun om en felles misjon i et tredje land. Fra dansk side gleder vi oss over fortsatt å kunne utdanne kommende pastorer på Ansgar høyskole. Vi gleder oss over erfaringsutveksling og gjensidig inspirasjon omkring menighetsutvikling og menighetsplanting. Helt konkret ser et team av danske menighetsplantere frem til å møte en gruppe av Misjonskirken Norges menighetsplantere i Oslo-området denne våren. Vi gleder oss over at enheten i Kristus ikke stopper ved nasjonale grenser, men binder oss sammen om noe konkret vi opplever mellom våre to skandinaviske kirkesamfunn.

Be for Afghanistan Folket i Afghanistan har en vanskelig tid, og Misjonskirken Norge fortsetter sin støtte gjennom vår partner i landet. Det er særlig viktig nå å opprettholde gode helsetjenester, og vi støtter medarbeidere som hjelper afghanere med psykiske helselidelser. Rådgiver for misjon, Øyvind Slåtta, oppfordrer menigheter og enkeltpersoner om å være med i forbønn for folket i Afghanistan. Besøk fra Polen Pastor Jacek Duda fra Polen planlegger å besøke Norge kommende sommer. Han vil blant annet være med på Liv & Vekst sommerfestival i Stavern. Misjonskirken Norge og flere misjonskirker støtter satsing på evangelisering og menighetsplanting i Polen. Julekampanjen til Kongo Det ble samlet inn over 220 000 kroner til julekampanjen «Håp over Kongo» i fjor. Gaven går til det flotte misjonsarbeidet vår søsterkirke, Kongos Evangeliske Kirke, driver i landet. Generalsekretær Juste Alain Gonard Bakoua er svært takknemlig for støtten og det gode samarbeidet med Misjonskirken Norge. Julekampanjen går til våre samarbeidsprosjekter innen trosopplæring, pastorutdanning, evangelisering og diakonalt arbeid for barn og unge. Leder for Internasjonal avdeling i Misjonskirken Norge, Jon-Arne Hoppestad, takker alle givere for engasjementet i julens innsamling. Både menigheter og enkeltpersoner har bidratt, og støtten håper vi vil bli en velsignelse for misjonsarbeidet i Kongo.

www.mknu.no/internasjonalt

Med hilsen John Nielsen, generalsekretær i Evangelisk Frikirke Danmark Det Danske Missionsforbund skiftet navn 1. januar 2022 og heter nå Evangelisk Frikirke Danmark. # 01 /2022

Internasjonalt

Fra 3. til 14. februar var en stor gjeng fra Ansgar bibelskole og Misjonskirken Norge på misjonstur til Colombia. Bildet er fra utsiktspunktet Monserrate, i hovedstaden Bogota.

Livsforvandlende misjon

I februar var det endelig mulig å gjennomføre felles misjonstur til Colombia igjen!

På reise til Colombia får de et innblikk i hvordan Misjonskirken Norge driver internasjonalt misjonsarbeid, de blir kjent med vår søsterkirke i landet og får mulighet til å utfordre komfortsonen og praktisere noe av det de har lært på bibelskolen.

I 14 år har Ansgar bibelskole reist for å besøke misjonsarbeidet i Colombia. Lokale pastorer og prosjektledere gjør en kjempejobb med forberedelser og praktisk gjennomføring av reisene, sammen med Internasjonal avdeling. Monica Guerrero og Luisa Cubillos har vært lokale reiseledere i åresvis, noe vi setter stor pris på. En stor gjeng var med på årets reise. Det var 17 elever fra linjene disippel og dans, linjeleder Odd Inge Elemy var med for niende gang og rektor Ingunn Folkestad Breistein var med for første gang, sammen med ektemann og to døtre. Tidligere Colombiamisjonær og ansatt på Ansgarskolen, Gordon Valen, bidro som tolk og reiseleder sammen med Jon-Arne Hoppestad fra Misjonskirken Norge. I tillegg var ansvarlig for volontørtjenesten, Naomi Curwen, og volontørene Marie Igland og Marcus Vindenes med på rundreisen til Barranquilla, Cartagena, La Vega og Bogota. Disippellinjen på bibelskolen har blant annet misjon på timeplanen.

Grensesprengende fellesskap Elevene skapte god stemning blant barn og voksne med dans, drama, aktiviteter og andakter. - Jesus sier flere ganger «gå du og gjør likeså». Å være en god disippel handler om å gå og gjøre som Jesus gjorde, både i og utenfor klasserommet og i møte med mennesker i andre situasjoner, forteller Odd Inge. Han håper elever som kanskje har et misjonskall fikk noen tanker om veien videre på denne turen. - Men for flertallet av dem håper jeg de blir misjonsvenner etter en slik tur. At de kan være engasjert i misjon og diakoni fra Norge og forstå viktigheten av arbeidet, understreker han. - Det var utrolig kjekt som lærer å se at elevene stortrivdes, fikk lært noe og opplevd noe, deler Odd Inge videre. - De fikk prøvd seg, talt i utlandet med tolk og lagde et godt opplegg som fungerte i en annen kultur. For meg personlig har det vært veldig fint å følge

# 01 /2022

arbeidet over lengre tid, se at det virker og se at mange av medarbeiderne er trofaste i tjenesten over så mange år, forteller bibelskolelæreren. - Noe av det som gjør mest inntrykk er gleden, gjestfriheten og varmen alle møter oss med. Dette er et folk man blir glad i, som inkluderer og møter oss med så mye kjærlighet, forteller flere av elevene under en delerunde mot slutten av oppholdet. På tross av språkbarrieren og ulike kulturer og bakgrunner, var det flere som fikk erfare det grensesprengende fellesskapet som oppstår når vi deler en felles tro på Jesus. På ungdomsmøter, gudstjenester, skolebesøk eller under spontane fotballkamper i gata, skapes det møter mellom mennesker som forener og gjør inntrykk. Etter to år med pandemi og sosial distanse var det veldig sterkt å oppleve dette mellommenneskelige fellesskapet igjen. Misjon virker! Misjon virker, utbryter en av elevene entusiastisk. Gruppa har vært på reise i ni dager med tett program og turen nærmer seg slutten. Etter prosjektbesøk, gudstjenester, ungdomssamlinger og en dag på en ungdomsinstitusjon var det på tide med en debrief. - På denne turen har vi hørt så mange sterke historier fra mennesker som har fått sine liv forvandlet gjennom misjonsarbeidet. Det er tydelig at misjon virker, deler eleven videre med resten av gruppa som nikker bekreftende. Flere av medarbeiderne i menighetene og det diakonale arbeidet har delt sine egne historier om hvordan de fikk kontakt med misjonsarbeidet da livet var brutt i stykker. Møtet med mennesker som

Fra venstre: Leder for kontoret i Bogota, Monica Guerrero, JonArne Hoppestad, pastor Mauricio Bunch med kona Laura og døtrene, og rektor Ingunn F. Breistein.

ikke ga dem opp og etter hvert et møte med Jesus selv, har for dem blitt livsforvandlende. I dag er det de som står i tjeneste for Gud og medmennesker, og som minner oss på at vi ikke må gi opp håpet, selv om situasjoner kan virke håpløse. Menigheter med diakonalt DNA For rektor Ingunn og familien ble dette et spennende første møte med Colombia. Ingunn talte på gudstjenester i både Barranquilla og Bogota. - Det var veldig fint å få se arbeidet jeg har hørt om i så mange år, med egne øyne. Det som gjorde mest inntrykk, var alle de dedikerte ansatte som jobber med sårbare barn og unge, som står i tjenesten år etter år, og som ikke mister håpet. Jeg synes også det er så flott at alle de colombianske menighetene vi besøkte, driver diakonalt arbeid. Kanskje dette kan være til inspirasjon for oss i Misjonskirken Norge, deler Ingunn. - Ansgarskolen er veldig takknemlig for et svært godt og mangeårig samarbeid med Internasjonal avdeling i Misjonskirken Norge og colombianske medarbeidere om disse misjonsturene, forteller Odd Inge til slutt. - Jeg tror at disse turene knytter bibelskolen og Misjonskirken Norge nærmere sammen. Det har en stor verdi at bibelskoleelevene får sett misjonsarbeid i praksis, og at de får praktisere det de har lært på bibelskolen. Jeg håper og tror at elevene blir inspirert til å engasjere seg i liknende arbeid, enten i Norge eller i andre land når de er ferdige med sine studier, legger Ingunn til. Ønsker å sende flere ut i tjeneste Leder for Internasjonal avdeling i Misjonskirken Norge, Jon-Arne Hoppestad, sier seg enig i at misjonsreisene styrker relasjonen mellom Ansgarskolen og Misjonskirken Norge. - Vi ønsker å sende mennesker ut i tjeneste, både i Norge og internasjonalt. Ansgarskolen har en stor kontaktflate og bør være en naturlig samarbeidspartner for våre menigheter. Skolen tar imot unge studenter også fra andre kirkesamfunn, og vårt ønske for alle studentene er at de skal få se og kjenne på misjon, og forhåpentligvis være trofaste i menighet og misjon i den sammenhengen de etter hvert velger å tjene i. Vi trenger en kontinuerlig fornyelse i vårt arbeid, og relasjoner som skapes i møter med mennesker kan forandre liv, avslutter han. Av Naomi Curwen

# 01 /2022

Andakt

Når gjesten blir vert

# 01 /2022

Det er i møte med andre mennesker at det blir tydelig om det nye livet i Kristus har tatt bolig i meg.

lem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det, skriver forfatteren av Hebreerbrevet (13, 2). Trolig tenkte han på Abraham da han skrev det – han som hvilte i skyggen under eiketrærne i Mamre da han fikk uventet besøk (1. Mosebok 18, 1-15). Patriarken sitter i teltåpningen idet han får øye på tre menn som kommer hans vei, og til tross for at dagen er på det varmeste, løper han dem i møte. Til tross for at han aldri har sett dem før, bøyer den gamle mannen seg til jorden og tilbyr dem mat og drikke. De takker ja, og nå går det fort. Abraham springer til storfeet for å hente en kalv og skynder seg å tilberede den før han blir stående hos de fremmede mens de spiser under treet. Det er hurtigmat i McMamre, men et måltid som får langvarige konsekvenser for millennier som følger. For i skyggen av eika forkynner Herren at Abraham og Sara skal få barn til tross for deres høye alder: «Er det noe som er umulig for Herren?» (1. Mosebok 18,14). Muligheter til å møte Gud Fordi Abraham tok imot fremmede som om de var guder, endte han opp med å ha Gud selv på besøk. Fortellingen minner oss om at vi ikke bør se ubudne og uventede gjester som avbrytelser eller forstyrrelser, men som muligheter til å møte og tjene Gud. Og i slike møter skjer det en reversering av roller: Gjesten blir vert og verten blir gjest. I fremmedes øyne kan vi se den Gud vi alltid har kjent, men aldri helt forstått. Det fins jo ikke noe enklere enn å tilbe Gud alene: Han er perfekt, så jeg har ingenting å klage på. Hans kjærlighet er uten grenser, så han elsker meg uansett hvor mye det er å klage på. Men det er i møte med andre mennesker at det blir tydelig om det nye livet i Kristus har tatt bolig i meg.

Står andre i veien for oss? Ved å møte Gud i andre kan vi finne veien ut av den trange tilbedelsens labyrint. En kristentro som bare vender seg innover for å finne Gud og sin egen autentiske spiritualitet der inne et sted, står i fare for å finne noe annet enn den Gud vi leser om i Bibelen. Dersom vi tenker at andre står i veien for vårt forhold til Gud eller vårt egentlige selv, er sjansene store for at vi har drukket dypt av gnostisismens mange brønner som lover frelse og frihet bare vi rømmer fra det materielle, traurige og trivielle. Sannheten er at andre mennesker sjelden står i veien for mitt forhold til Gud, men tvert imot er avgjørende for min åndelige utvikling. Det er i møte med andre, plageånder og irritasjonsmomenter så vel som helgener og forbilder, at jeg formes i Kristuslikhet – og menneskelighet. En tro og tilbedelse som ikke får praktiske konsekvenser i dette livet, er en død tro, hevder apostelen Jakob, og peker på den uoppløselige sammenhengen mellom å høre fra Gud og gjøre for Gud: «En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden» (Jakobs brev 1, 27). Vi kan ikke tilbe Gud rett om vi ikke behandler andre rett.

Truls Åkerlund Forfatter, forkynner og førsteamanuensis ved HLT. Teksten er hentet fra den siste boken hans, «Men vi var ikke hjemme», med tillatelse fra forlaget Verbum, utgitt 2021. Truls taler på Liv & Vekst sommerfestival 2022.

# 01 /2022

FRIkvarteret BØKER - GAVER - MUSIKK Besøk vår nettbutikk med bøker, musikk og gaver. Billig frakt! Hos oss kan du kjøpe bøkene: » En kirke uten vegger, av Linda A. Johannesen » KROPP, av Erik Andreassen

Disippelkorset - et felleskristent symbol! Frikvarteret er eksklusiv selger av disippelkorset, på vegne av Misjonskirken UNG. Smykkene selges i gull, sølv og tinn. Disippelkorset er et beskyttet design av Edin Løvås.

Gi flere barn som Alefa rent vann og en fremtid

www.frikvarteret.no

VIPPS til 2426

Telefon: 958 45 902 Storgata 47, 2830 Raufoss

Eller gi på konto 1594 22 87493 Fasteaksjonen 2022

Trygghet i møte med fremtiden

LES MER

Vi er forsikringsselskapet for kristne og ideelle organisasjoner og for deg som er ansatt eller frivillig i en slik organisasjon. Vi gir overskuddet vårt tilbake til kristen-Norge! Ring 23 68 39 00 eller les mer på kniftrygghet.no Ta kontakt for et godt tilbud

STILLINGS-

TORGET

LEDIGE STILLINGER I MISJONSKIRKEN

Bli en Vegårtun støttepartner

Aktuelle utlysninger – – – – –

Misjonskirken Kråkstad: pastor Farsund misjonskirke: pastor Flekkerøy misjonskirke: pastor Haugesund misjonskirke: ungdomspastor Grimstad misjonskirke: ungdomspastor

Vær med å bidra til utvikling av leirstedet!

Nettsiden publiserer til enhver tid utlyste stillinger i lokale misjonskirker, og i Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Lenker til ledige stillinger ved Ansgarskolen, og til Personalorganisasjonen (PO) og Pastor- og medarbeiderforeningen (PMF).

www.mknu.no/ledige-stillinger

Opprett fast givertjeneste i nettbanken – alle beløp kommer godt med! Hjelp oss med å nå målet om å skaffe 500 givere som i snitt gir 50,- hver pr måned.

www.vegartun.no

SKAL DU TIL SØRLANDET I SOMMER? KOM OG BO HOS OSS! Kom og se vår nye campus og bo på Misjonskirken Norges fineste sommerhotell!

ansgarsommerhotell.no

Ny Vegårtun-hall Vegårtun leirsted i Agder nærmer seg byggestart for en helt ny aktivitetshall på leirområdet. - I fjor fikk vi anledning til å bygge om den gamle gymsalen til en flott, permanent møtesal med scene og nytt lydanlegg. Nå nærmer det seg byggestart for en helt ny aktivitetshall, forteller Laila S. Løwe, daglig leder ved Vegårtun leirsted. Hun håper tomta er ferdig gravd i april. - Vi bygger for å legge til rette for et godt leirarbeid og at mennesker kan få møte Jesus. Slik er Vegårtun et redskap i Herrens hånd. Og det er viktig for oss, understreker Laila. I tillegg til gymsal med

garderober, skal hallen inneholde kiosk, vaskerom, lager og rom til tømming av toalettank fra campingvogner og -biler. - Vi bygger dessuten et rom til varmesentral som skal gi varme til hallen, et av internatene, kirkebygget og et nytt internat bygg. Vi borer etter vann slik at det blir vann til luft oppvarming, på denne måten prøver vi å tenke langsiktig. Dette skal spare strøm på sikt, forteller Laila. Fra styret har hun med seg Per Erik Kaasa og Terje Simonstad som prosjektledere. Laila håper at mange venner og støttespillere til Vegårtun nå vil gi en gave til byggeprosjektet. Vegårtun leirsted eies av over tretti menigheter, Misjonskirken Norge og UNG, gjennom aksjer i Vegårtun AS.

Medlemstall

UNG i 110

Trossamfunnet Misjonskirken Norge hadde ved årsskiftet registrert 11 423 medlemmer. Dette på samme nivå som de to foregående årene, som ble registrert til henholdsvis 11 411 (2021) og 11 416 (2020).

Onsdag 22. juni er det 110 år siden Misjonskirken UNG ble etablert som en selvstendig barneog ungdomsorganisasjon.

Fordelingen av medlemmene viser at rundt 15 prosent er under 15 år, om lag halvparten er mellom 15 og 50 år, og 35 prosent over 50 år. De mellom 30 og 50 år, utgjør om lag 30 prosent av alle medlemmene, mens de over 70 år utgjør rundt 11 prosent.

# 01 /2022

Det første navnet fra stiftelsen i 1912 var «Norges Frimissions Ungdom» (NFU). I 1927 endres navnet til «Det Norske Misjonsforbunds Ungdom» (NmU). I 2008 ble navnet til «Misjonsforbundet UNG», og i 2016 skiftet til Misjonskirken UNG. Det var på årskonferansen i Bergen at NFU ble dannet. Odolf Larsen ble valgt til første styreleder, og Gerda Karijord ble samme år ansatt som UNGs første reisesekretær.

Har publisert en sluttrapport Misjonskirken Norge har i år utarbeidet og publisert en omfattende sluttrapport fra satsingen Vekst 2020 for årene 2010-2019. Rapporten som er publisert digitalt, gir et omfattende innblikk i arbeidet og satsinger, resultater og lærepunkter fra denne perioden. Innhentet statistikk fra menighetene gjennom perioden har gitt en prosentvis vekst med 23 % økning i gudstjenestebesøk, 51 % flere personer i smågruppene, 69 % økning av frivillige medarbeidere og 12 % flere barn og unge. Det er etablert ni nye menigheter som aktive, og medlemstallet i trossamfunnet har økt med 17 %. Rapporten skriver under sine lærepunkter blant annet at Vekst 2020 har gitt Misjonskirken Norge verdifulle ressurser og egne verktøy for menighetsutvikling og -planting, skapt nye nettverk og styrket samarbeidet både internt med UNG og Ansgarskolen, og med internasjonale kirker. Samtidig ser man at vi ikke er kommet i mål, men mye bra er på plass for videre utvikling.

www.mknu.no/ vekst2020-satsingen

Nytt om navn Misjonskirken UNG har engasjert fire Levende tro-ambassadører. Det er Torunn Fidje Lian, barneog familiepastor i Randesund misjonskirke, Jorunn Lohne, pastor i Hellemyr misjonskirke, Anne Kjersti Dahl Myre, barneog familiearbeider i Grimstad misjonskirke, og Marianne Fjell, frivillig i Flekkerøy misjonskirke, med ansvar for å utruste foreldre. De fire ambassadørene er tilgjengelige for menigheter og ledere, og kan bidra med samlinger og seminarer om Levende tro, for både foreldre og ledere. Målet er å gi troen videre til neste generasjon. Dette har mange innfallsvinkler, men hensikten er å styrke menigheter og enkeltpersoner i å gi troen videre på en måte som varer. Mer informasjon på Levende tro-ambassadører, fra venstre: Marianne Fjeld, Jorunn Lohne, Anne Kjersti Dahl Myre og Torunn Fidje Lian.

www.levendetro.no

Ny bok tar ungdom på alvor Hvordan snakker vi med ungdom om kroppen vår? Erik Andreassen tar ungdom på alvor, når han i sin nye bok inviterer oss inn i emner som vanligvis er sjelden kost i kristne menigheter og miljøer. Erik Andreassen, pastor i Oslo misjonskirke Betlehem, har skrevet boka «KROPP, Fortellingen om deg – og hva den har med Gud å gjøre». Hovedmålgruppe er ungdom, og voksne med ungdom i sin familie eller rundt seg. Med delikat og moderne design av Morten Ravnbø, er den lett tilgjengelig i formen. Teksten byr på nære historier, oppdaterte begreper og virkeligheter fra dagens samfunn. Det er enkel lesning med dybde, rom for egne tanker, selv i de mest kompliserte temaer. - Jeg skrev KROPP, ikke først og fremst for å skrive ei bok, men som et bidrag til samtalen om kropp og seksualitet i kristne miljøer. Den er skrevet som et komma, en innledning til samtale, ikke som et punktum, sier Erik. Til slutt i boka er det spørsmål til refleksjon. På www.bokenkropp.no vil det komme aktuelle ressurser. Boka ble lansert 15. februar og er utgitt av Luther Forlag.

Erik Andreassen signerer boka. Foto: Leah Elisabeth Andreassen

# 01 /2022

Det skjer

Påske Stagedive

Landsmøtet i UNG

Misjonskirken UNG har gleden av å invitere til to leirer med Påske-Stagedive! Begge skjer 9.-12. april, med en lederdag 8. april. Påmeldingsfrist er 1. april.

Misjonskirken UNG skal holde landsmøte fredag 15. juli 2022. Det skjer på Stavern folkehøyskole, og foregår parallelt med Liv & Vekst sommerfestival.

Den ene leiren er på Fyresdal leirsted for ungdommer som bor i tidligere Vest-Agder fylke. Ungdommer fra andre steder i landet inviteres til Vegårtun leirsted. Dagene på Stagedive fylles med Powerstation, aktiviteter, teamwork og mye moro!

Landsmøtet er det øverste organet i UNG, som blant annet velger styremedlemmer og vedtar organisasjonens rapporter og planer. Nåværende styreleder er Isak Voie. www.mkung.no/2021/11/landsmote-i-ung/

www.mknu.no/ung/arrangementer

Liv & Vekst i Stavern

Across på Ansgarskolen

– Vi planlegger Liv & Vekst sommerfestival i full skala! Vi har allerede på plass mange spennende talere og har masse bra opplegg for barn og ungdom, forteller Anna Aas Brændeland (bildet) som er festivalsjef 2022.

Across er leiren for de eldste ungdommene, i alderen 16-20 år.

Årets tema er «Kom og se!». Bibeltimer, kveldsmøter, Alle sammen-møter, seminarer og vandregudstjeneste står på programmet. Ellen Merete Drønen, Markus Kvavik, Bjørn Øyvind Fjeld, Truls Åkerlund, Linda Andernach Johannesen og Siri Iversen vil tale og undervise. Sommerfestivalen skjer fra onsdag 13. juli til søndag 17. juli i Stavern. Påmeldingen åpner 23. mars. www.livogvekst.no

# 01 /2022

På Across får ungdommene gøye aktiviteter, spennende seminarer og tid til å henge med nye og gamle venner. Powerstation med lovsang, forkynnelse og bønn er en viktig del av leiren. Across skjer fra søndag 26. juni til onsdag 29. juni 2022 på Ansgarskolen, Kristiansand. Det er rett i etterkant av konferansen The Send som er lørdag 25. juni på Fornebu. www.mknu.no/ung/arrangementer

Bli giver 1. Fastgiver Elektronisk registrering av avtalegiro eller opprett månedlig trekk fra bankkort via www.takkogpris.no. 2. Vipps Misjonskirken Norge: 93393 Misjonskirken UNG: 81674 Merk gaven med formål. 3. Kontonummer Misjonskirken Norge: 3000 15 10300 Misjonskirken UNG: 3000 15 09000 Merk gaven med formål.

Nyttige nettsider www.mknu.no/giver Gi en gave, bli fadder eller registrer deg som fastgiver til Misjonskirken Norge.

Kalender 2022 9-12 APRIL

Påske Stagedive Vegårtun og Fyresdal

27–28 MAI

Generalforsamlingen Kristiansand

3–6 JUN

Liv & Vekst i nord Evenskjer

3–6 JUN

Stagedive nord Evenskjer

25 JUN-1 JULI

Korpsleir MSK Vegårshei

25 JUNI

The Send Fornebu

26 –29 JUN

Across ungdomsleir Kristiansand

13–17 JUL

Liv & Vekst sommerfestival Stavern

30 JUL–1 AUG

Falkeleir MSK Vegårshei

www.misjonsnytt.no Våre egne blogger og nyhetsartikler tettere på når noe skjer. www.misjonshistorie.no Artikler om vår felles historie, pionerer og historiske personer. www.mkung.no: Misjonskirken UNGs nettside. www.mknu.no/menighetsadministrasjon Nyttige saker for deg med administrativt ansvar i en menighet. www.mknu.no/ressurser Last ned ressurser til bruk i menighetene, som presentasjoner og filmer.

www.mknu.no/kalender

# 01 /2022

Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med “MB abon”. Frivillig abonnementsavgift kan innbetales på konto til Misjonskirken Norge. Konto 3000 15 10300.

Retur: Misjonsbladet. Chr. Kroghs g 34, 0186 Oslo

V E L KO M M E N T I L S O M M E R E N S FA M I L I E L E I R E R O G B I B E L C A M P I N G ! STAVERN, EVENSKJER, VEGÅRTUN, NISSEDAL, ANSGARSKOLEN… 3.-6. juni, uke 22: Liv & Vekst i nord på Evenskjer i pinsen 2.-10. juli, uke 27: Nissedal bibelcamping 13.-17. juli, uke 28: Liv & Vekst sommerfestival i Stavern 19.-31. juli, uke 29 og 30: Bibelcamping på Vegårtun leirsted mknu.no/sommeren-2022

UNG-LEIRENE 2022 3. – 6. juni: 25. juni – 1. juli: 25. juni: 26. – 29. juni: 13. – 17. juli: 30. juli – 6. aug:

Ungdomsleiren Stagedive Nord, på Evenskjer Korpsleir Vegårshei, for Misjonskirken Speiderkorps Ungdomskonferansen The Send 2022, Telenor Arena, Fornebu Ungdomsleiren Across, på Ansgarskolen, Kristiansand Tweens-leir og ungdomsleirene Stagedive i Stavern Falkeleir på Vegårshei, for Misjonskirken Speiderkorps

Vipps en gave til 117008 mknu.no/ung/arrangementer Merk med "Julekampanje"

MISJONSKIRKEN

NORGE

MISJONSKIRKEN

UNG