0 1 | 2 0 2 0 Å R G A N G 11 7
FOKUS Noe nytt i en annerledes tid
+ Kreativ hjemmekirke
+ Ny bok om arven etter Edin Løvås
+ Nødhjelp til søsterkirker
Målebåndet Det er en kjent mekanisme hos mennesket at man ofte opplever å stå alene når man blir oversett, utsatt for urett og diskriminering. Da er de ikke interessert i å vise ansiktet sitt på nett. De forsvinner heller stille ut bakdøra. For mange unge er fellesskapet mer en belastning enn en glede. Det er ufattelig trist å høre rapportene fra hjelpetelefonene om at det nå er stadig flere ungdom som ikke orker å leve lenger. At det er færre barn og ungdom i UNG enn på mange år er derfor ikke et godt signal. Hvem er vi til for? Pandemien preger oss alle. Mange roper høyt om egen nød. Noen av dem er rettmessige, andre ligner mer på luksusegoisme. Midt i dette reiser det seg personer og grupper som ser etter hvem som trenger deres hjelp. Det er sterkt å høre om våre venner i Colombia som har mistet egne inntekter, men som likevel bringer mat til de aller fattigste. Det er stort å lese om Bodil og Gordon ved Herøya nærmiljøsenter som de siste månedene har organisert mottak og utlevering av flere tonn mat til familier som strever. Flere menigheter ringer mennesker for å muntre opp, mens andre leverer overraskelser på døra. Hvilket menneskesyn har vi? Det handler ikke om hva vi skriver eller sier i en mikrofon. Menneskesynet måles i handlinger. Kjærlighetshender og -føtter. Omsorgsevne for dem som står bakerst. Den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg, spør apostelen Johannes og minner om at Jesus har vist oss hva kjærlighet egentlig er (1. Joh. 3,16-18). Trond Filberg, ansvarlig redaktør trond@mknu.no
Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904. Misjonsbladet 1-20 ble utgitt 13. mai 2020. Opplag: 4.300 stk. Neste nummer kommer i september. Se øvrige frister og utgivelser på nettsiden. Forsidefoto: Ansgar-student Elias Landrud Skarpeid på besøk på Fredens hus i Medellin. Fotograf: Thea Marie Christensen. Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent. Betales til konto 3000 15 10300. Adresseendringer sendes redaksjonen. Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt. Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakaten. Om ikke annet er oppgitt, er foto fra Misjonsbladets arkiv, redaksjon eller Adobe Stock.
2
# 01 /2020
Redaksjon E-post til redaksjonen: post@misjonsbladet.no
INNHOLD
Ansvarlig redaktør Trond Filberg, m: 41 22 88 88 Redaksjonssekretær Rachel E. Olsen, m: 975 85 454
Nasjonalt arbeid
12
Adresse: Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo
Nødhjelp til søsterkirker
20
Produksjon Design og trykk av Erik Tanche Nilssen AS - Norengros, Skien, sertifisert Miljøfyrtårn, Svanemerkegodkjent, medlem i Innkjøperklubben Svanen og returordningen Grønt Punkt. Pakking av GREP Grenland AS, Skien.
UNG-sider 26 Ansgarskolen 32 Nytt om navn
37
Det skjer
38
Distribusjon av Bring. Hver utgave er tilgjengelig på misjonsbladet.no.
Når menighetsrådgiverne ikke får besøke menighetene "sine" fysisk i denne tiden, så er det hyggelig å treffes på digitale plattformer. Her er menighetsrådgivere Kjell Birkeland og Anne Margrethe Mandt-Anfindsen i hyggelig digitalt passiar med ansatte i misjonskirkene i Porsgrunn, Gjerpen, Notodden/Kongsberg, Tønsberg og på Herøya.
FOKUS s. 6–11 Noe nytt i en annerledes tid Mange familier er tettere på hverandre enn noen gang. Det kan nesten bli for mye av det gode. Andre er helt alene. Skjermene er blitt en måte å møtes på, men kan vi gjøre noe nytt i en annerledes tid der vi ikke kan samles som vanlig?
# 01 /2020
3
Leder
Å være kirke i krise Krisen kom snikende. Før vi fikk summet oss var den her og preget hverdagene våre på en måte de fleste av oss aldri før har opplevd. Søsterkirker i verden rapporterer om krevende situasjoner. Mange rammes mye hardere enn oss i Norge. – Det hjelper ikke at en person fra husstanden en gang hver dag får lov å gå ut for å handle, når det ikke finnes noe å handle for, forteller pastor Alexis fra Barnekirken i Bogota. Rett før påske startet vi en innsamlingsaksjon til våre venner rundt om i verden. Mange har allerede bidratt, men det er fortsatt behov! I Misjonskirken Norge har vi fra våre hjemmekontorer jobbet med å gi støtte og råd til menighetene. Vi har vært i kontakt med ansatte og styreledere i alle menighetene. I tillegg til mange praktiske
4
# 01 /2020
spørsmål, har samtalene handlet om utfordringer ved det å være menighet i denne tiden. Hva gjør det med en menighet å ikke lenger kunne samles? Har vi utrustet våre folk for en tid som denne? Vi har nå mulighet til å evaluere noe av fruktene av virksomheten vi har drevet. Det er dette «Levende tro» handler om: Hvordan vi bygger en tro som bærer både gjennom indre og ytre kriser? En gang Jesus var med disiplene og en stor mengde mennesker, oppstod det en krise. De hadde ikke mat til så mange mennesker. «Jesus, send folket fra deg», sa disiplene. Jesu respons var: «De trenger ikke gå herfra, dere skal gi dem mat!» (Matt. 14,16). Disiplene var ikke forberedt på dette. Oppgaven fremsto som umulig. Kanskje var det slik det
opplevdes for mange av oss også på vei inn i denne krisen. Likevel har vi stått i situasjonen. Vi har jobbet sammen på nye måter og vært kirke også i denne tiden. Jeg er stolt, rørt og rett ut imponert over hvordan vårt fellesskap har møtt de nye utfordringene. Ved Guds nåde, kraft og visdom har vi evnet «å gi folket mat»- ikke bare til dem vi vanligvis betjener, men også langt utenfor kirkens vegger. Øyvind Haraldseid, Generalsekretær
Ny lov for trossamfunn – Vi er veldig begeistra for nå å ha vedtatt ny tros- og livssynslov, sier Jorunn Gleditsch Lossius til Misjonsbladet. Hun representerer Kristelig Folkeparti på Stortinget og var saksordfører da Familieog kulturkomiteen la fram innstillingen i april.
SAMFUNN OS
ge or
jo m is
ns
ET
TR
Selvstendighet for trossamfunn Lossius understreker at loven ikke legger opp til et livssynsnøytralt, men et livssynsåpent samfunn, med rom for tro og uttrykk for tro i det offentlige rom.
k irk e n n
– Dette er en lov som anerkjenner troens betydning for enkeltindividet og som en samfunnsbyggende kraft, med alt de bidrar med av viktig arbeide. Det har vært viktig for oss å ivareta trossamfunnenes selvstendighet, deres rett til å styre seg selv og velge sine ledere. Nedre medlemsgrense I dagens lovgiving er det ingen nedre grense for antall medlemmer et trossamfunn må ha, for å kunne registrere seg og motta tilskudd. Med den nye loven innføres en nedre grense på minst 50 personer. Dette ble redusert fra 500 i det opprinnelige
forslaget og er en av tingene det ikke er politisk enighet om. Det er også vedtatt endringer i finansieringsmodellen. – Det er ikke ventet at endringen i finansieringen vil få nevneverdige utslag. En opplagt fordel ved at kommunetilskuddet inngår i statstilskuddet, er at hele tilskuddet kommer til utbetaling i en omgang så snart medlemslistekontrollen er gjennomført, forklarer Dag Nygård, spesialrådgiver i Norges Kristne Råd Av Trond Filberg
Les hele saken på misjonsnytt.no
Misjonskirken Norge er et nasjonalt trossamfunn og i offentlige statistikker om kirker og religiøse grupper er vi oppført som en selvstendig enhet. Som trossamfunn har registrerte pastorer offentlig vigselsrett, kan gjennomføre begravelser, konfirmasjon og dåp. Trossamfunnet Misjonskirken Norge har 11.416 medlemmer (per 31.12.2019) Les om medlemskap m.m. på mknu.no/trossamfunn
# 01 /2020
5
Fokus
Hvordan takler vi annerledestiden? Mange familier er tettere på hverandre enn noen gang. Det kan nesten bli for mye av det gode. Andre er helt alene. Skjermene er blitt en måte å møtes på, men kan vi gjøre noe nytt i en annerledes tid der vi ikke kan samles som vanlig?
P
å gatene har det vært sparsommelig med kjøretøy de siste to månedene. Noen joggere peser i veikanten for å avreagere fra pc-skjermer og familiemedlemmer. Hundelufterne passerer hverandre med god margin, og i butikkene kaster folk blikk på hverandre for å se hvor de andre går rundt neste mathylle, så alle holder en meters avstand. Sykehjemmene ble stengt for alle besøkende, og så begynte statistikkene over smittede å tikke inn. Kirkestolene har stått tomme siden 12. mars, da statsministeren lukket ned hele samfunnet. Mange ukjente følelser fikk spillerom for alt det usikre som rotet til alle rutiner for de fleste. Hvordan har dette påvirket oss når vi selv må stå for lovsangen i stua, og søndagens preken er å finne i sosiale medier? Kjempe for relasjonene – Dette er en spesiell tid, og vi kan gå hverandre litt på nervene når vi er så tett på hverandre hele tiden i et hjem med barn og voksne. Jeg tror vi trenger litt raushet, alle mann, både overfor oss selv og andre, sier Linda A. Johannesen. Hun er Levende tro-konsulent i UNG og sitter på hjemmekontor i Skien. Alle hennes reiseplaner til menigheter og arrangementer for våren ble brått avlyst over natta. – Noe av det aller viktigste vi kan gjøre, er å kjempe for at vi har en god relasjon til hverandre.
Det er mye andakt i et godt blikk. For det handler om relasjon først av alt Fordi uten relasjon har vi ingen innflytelse. Det å ha det fint sammen, le sammen, være ærlige med hverandre, og trygge på at vi er glade i hverandre selv om vi krangler av og til (les: muligens ofte i koronatid), det er med på å formidle Guds kjærlighet, sier Linda. Hun mener det har en stor verdi å gjøre hyggelige ting sammen, også når vi skal formidle troens innhold og dele det kristne fellesskapet. Linda vil utvide begrepet «andaktsstund». – Det er ingen mal for hvordan andaktsstunder # 01 /2020
7
Fokus Fokus
Familien Drangsholt fra Flekkerøy har hatt faste familiesamlinger hjemme og deltatt på digitale gudstjenester på nett. – I stedet for å farte rundt på ulike aktiviteter, har vi kunnet senke hvilepulsen litt, og det har gitt oss nye perspektiver, sier familien. Foto: Privat
Løven i Vågsbygd misjonskirke hviler ut etter "Vandrende gudstjeneste" i aprilsola. Menigheten hadde satt opp ulike poster i en skog i området, hvor grupper på maks fem personer, eller en familie, ble sendt ut med åtte minutters mellomrom. Foto: Vågsbygd misjonskirkes facebookside
«må» se ut. Jeg tror det er så viktig at vi legger lista på et sted som går an å leve med. For eksempel er det mye andakt i et godt blikk, sier hun for å oppmuntre foreldre som sliter med å få til gode andaktsstunder i hjemmene. I tiden før og etter påske var det mye som foregikk innenfor familiens vegger. Der skulle det skje skolearbeid, hjemmekontor og matlaging. Noen hadde videomøter mens andre ville slappe av med en film. I slutten av april ble det noe lettere for enkelte da barnehager og småskolen så smått startet opp igjen. Det ble lov å dra på hytta igjen, men kulturministeren satte lokk på alle store arrangementer fram til september.
Bli enige om hvilke rutiner og rytme man ønsker å ha, både nå i en tid uten ei kirke å gå til, men også i den tiden som kommer der vi igjen kan møtes i kirken. Hun foreslår at man prøver å svare på tre spørsmål: Hva ønsker vi skal skje daglig? Hva ønsker vi skal skje hver uke? Og mer langsiktig: hva vil vi skal skje årlig i vår familie? – Alle familier er ulike, og det er ikke én fasit på dette. Men det å bli inspirert av tips som finnes der ute, er bra, sier hun og er glad for at UNG har bidratt med så mange nye ressurser den siste tiden.
Hva skal skje hos oss? – Hva tenker du er viktig å tenke på for foreldrene så de kan skape en god «hjemmekirke», i denne tiden der menighetene ikke har vanlige samlinger? – For det første må vi vite at det å gjøre små ting på det jevne, kan ha stor betydning! Gjør det enkelt, og tro at det du gjør er godt nok! Det er bedre å velge ut én liten ting, å gjøre det jevnlig, enn å gjøre en stor ting en gang og aldri mer, svarer Linda. Hun mener det er viktig at de voksne i huset tar en prat om hva de ønsker skal prege hjemmet.
8
# 01 /2020
Vi har kommet tettere på hverandre og opplevd en større teamfølelse
P
å Flekkerøy bor familien Drangsholt, som består av mamma Inger Anna, pappa Lars Kristian og tre barn i alderen fra 3 til 13 år. De tilhører Flekkerøy misjonskirke. – Hva tenkte dere var viktig å gjøre sammen når misjonskirken avlyste alle barneopplegg og gudstjenester? – Vi tenkte at å lese en andakt og be sammen var viktig. I tillegg å høre på eller synge noen kristne sanger, både tilpasset den minste og de eldste, svarer Inger Anna. Å skape samlinger hjemme Hun forteller at de har forsøkt å ha jevnlige «familiesamlinger». – I tillegg ville vi ha påfyll utenfra, og løsningen ble jo digital. Vi fant noen ressurser på nettet, og menigheten vår har hatt digitale gudstjenester og oppfordring til «hjemmelekser» - eller «challenges» med premier, som det så pedagogisk har blitt kalt, forteller Inger Anna. Påsken er ofte preget av tradisjoner og møte med andre i slekten. Så også for familien Drangsholt. – I påsken pleier vi å dra på leir med storfamilien fra andre deler av landet. I år erstattet vi det med nettmøter. Vi hadde både andakt, sang, leker og kahoot. Veldig stas for barna! Og det åpnet nye muligheter for felleskap som vi ellers ikke ville erfart.
Delte ut påskeegg med pilkast Varhaug misjonskirke er et av de pågående planteprosjektene i Misjonskirken Norge. De kreative rogalendingene fant en kreativ måte å spre glede i nabolaget i påska: Hver kveld i påskeuken hadde de en "livesending" på sine Facebook-sider. Her kasta de pil på et kart over Varhaug. Huset som pila landet på fikk et påskeegg! Noen som vil kopiere "stuntet" neste år?
Lager podcast
Mange menigheter har hatt live-gudstjenester på nett, eller spilt inn andakt og sang, som de gjerne publiserer på Youtube eller Facebook. Mange melder om at de på den måten når breiere ut enn vanlig, og at det er erfaringer de vil ta med seg videre når det blir mer "normale" tider. Bilder: Johanne Temine Punsvik i Narvik misjonskirke deler et Guds-ord fra kjøkkenet hjemme, mens Fredrik Tybakken underviser fra kirkebygget til Haugesund misjonskirke.
# 01 /2020
9
Fokus
Stas med Viggo-ressurser Familien synes det var en positiv overraskelse å ta i bruk ressurser på nettet. – Vi har blant annet brukt samlinger av Chris og Øystein - og av Viggo Klausen i Misjonskirken UNG. Særlig de eldste barna synes det er veldig stas med Viggo. 13-åringen har jo vært borti materiale av ham på tweens-samlinger, og Viggo har talt i menigheten vår og på menighetstur, forklarer Inger Anna. Samlingene som Viggo hadde laget i påsken var særlig nyttig å bruke i familiesamlingene. – Barna fikk trening i å bla opp i Bibelen, og det fungerte greit med samtaletid etterpå. Påskemorgen brukte vi de digitale samlingene til Viggo og til Chris og dukka Øystein. I tillegg så vi gudstjenesten sammen. Så det ble mye bra påfyll i påsken, sier hun engasjert.
Hilsen fra søppeldynga Pastor i Arendal misjonskirke, Gjermund Igland, tok like godt turen på avfallsmottaket da han skulle gi menigheten en lørdagshilsen i påska. Der tømte han hengeren, før han delte et andaktsord fra garasjen: – Det finnes en universell avfallsplass, som er den største, plassert en gang i historien. Da Jesus døde på korset tok han din og min synd og skyld. Der blir vi kvitt hele søppelberget, var budskapet pastoren delte på misjonskirkens Youtube-kanal.
10
# 01 /2020
– Nå må det nok sies at minsten på tre år faller litt av lasset. Men noe får han likevel med seg, utdyper hun, og forteller at samlingene vil fortsette etter påske også, med andre ressurser. Savner fellesskapet – Har dere opplevd noe savn etter å gå til gudstjeneste sammen med andre – som vi pleide før korona? – Det er klart, det blir ikke helt det samme. Særlig for minsten er tilbudet innskrenket, for søndagsskole «live» med lek etterpå kan ikke erstattes av det digitale. Heller ikke kan «skjermsang» erstatte det å stå sammen med mange for å lovsynge, og det å få forbønn. Det er også noe eget med gudsnærværet under et møte, sier hun, og savner også litt kjas med folk under kirkekaffen. Menigheten betyr svært mye for dem. De ble med fra starten av, da Vågsbygd misjonskirke ble plantet, og så flyttet de til Flekkerøy da øya fikk sin første frimenighet. – Vi voksne har vært aktive i fellesskapet, både i lederskap og i barnekirke, og vi er med i cellegrupper. Familien vår prioriterer høyt å få med oss gudstjenestene. Det er trosstyrkende og givende, sier trebarnsmoren. Strekke tilgivelses-senen – Det heter at Gud kan vende det onde til noe godt. I situasjonen med isolasjon, har vi opplevd det som familie. Vi har kommet tettere på hverandre og opplevd en større teamfølelse. I stedet for å farte rundt på ulike aktiviteter, har vi kunnet senke hvilepulsen litt, og det har gitt oss nye perspektiver, sier hun. Fra Flekkerøy misjonskirke fikk de i postkassen oppgaver som de skulle gjøre i påsken. For eksempel å glede noen med hemmelige gaver og ha samlinger med nattverd sammen. – Etter påske har vi fått i posten et «åndelig treningsprogram», der vi over flere uker skal gjøre ting, som å «øve opp hvilepulsen», «tøye og strekke tilgivelses-senen», «styrke bønnemuskelen» og så videre. Utrolig bra og kreativ måte å gi oss en dytt til å leve ut kristenlivet i hverdagen, sier hun takknemlig. Inger Anna håper de som familie kan fortsette å ta med seg alle de gode erfaringene fra denne spesielle tiden, når menigheten igjen kan samles som de gjorde før pandemien.
Ytre Randesund misjonskirke har benyttet anledningen til å satse på podcast, hvor de snakker både med menighetens egne folk og gjester utenfra om aktuelle temaer.
Ikke så lett alltid? Men ikke alle familier får det til. Har familien ikke hatt samlinger hjemme før, kan terskelen bli høy og samlingene litt kleine. Kanskje særlig for familier med barn i ungdomsalderen. Ikke alle er pedagoger eller predikanter på hjemmebane. Når man strever med å samle store og små, kan man lett gi opp. – Hva er dine innspill til familier med større barn? – Jeg syns koronatiden er særlig trasig for tweens og tenåringer som er i en sårbar fase i livet når det kommer til vennskap. For et ungt menneske er tre måneder utrolig lenge! Jeg tenker derfor at vi må ha medfølelse med dem nå. Som voksne må vi forsøke å forstå hvor ufattelig leit det er å ikke kunne møte vennene fysisk, og hvor trist det er at det ikke ble noe av leiren de skulle på. Treffene på digitale plattformer er vel og bra, men denne tiden har vist oss at de ikke erstatter de fysiske møtene fullt ut. Dette tror jeg vi må ta med oss inn i tiden etter dette: det er faktisk reelle menneskemøter som betyr mest, selv for «digitalt innfødte» tenåringer, påpeker Linda.
Dersom man aldri har bedt sammen før, kan det føles merkelig og kleint å plutselig skulle gjøre det
kan være med å utforme det som skal skje, og at de også er med i utførelsen av det. – Dersom man aldri har bedt sammen før, kan det føles merkelig og kleint, å plutselig skulle gjøre det. Men jeg vil heie på dere og si: tål at det er litt kleint, og gjør det ikke bare en gang, men flere, slik at det kan bli en vane. Det er når ting skjer bare én gang og aldri mer, at det blir stående som kleint. Trosser man den ubehagelige følelsen, kan det bli en vane som binder familiemedlemmene sammen, sier Linda og håper bevisstheten om hjemmets betydning virkelig vil fortsette i tiden framover, også etter korona. Av Trond Filberg
Les mer om kreativiteten i menighetene på misjonsnytt.no Finn ressurser til bruk hjemme på mknu.no/ressursdeling
Trosse det ubehagelige Hun har samtidig tro på at også større barn kan være med på samlinger i hjemmet. – Da er det lurt å ta tenåringene med på råd før man starter. Det viktig at eldre barn og ungdommer
# 01 /2020
11
Nasjonalt
Menighetsrådgiverne har fått en helt ny arbeidshverdag, uten reisevirksomhet. Her er Anne Margrethe Mandt-Anfindsen på kirkekaffe med flotte folk fra Berg misjonsmenighet på Helgeland.
– Mange av motorene i våre «kirkeskip» er slått av
Menighetsrådgiverne og nasjonal avdeling har tett kontakt med pastorer og menighetsledere i denne annerledestiden. De er stolte over hvordan menighetene har møtt utfordringen med stengte kirkebygg og avlyste aktiviteter. Dagen da beskjeden om at skoler og barnehager skulle stenges og strenge restriksjoner innføres, var mange av våre pastorer og menighetsarbeidere samlet på Vegårtun for den årlige vintersamlingen for Pastor- og medarbeiderforeningen (PMF). Etter kun en og en halv dag, med hyppig «spriting» av hendene og klemme- og håndhilsingsforbud, skjønte man hvilken vei det gikk, da de torsdag 11.mars så Erna Solberg på storskjerm i gymsalen. Øyvind Gryting hadde tidligere hatt en grundig innføring
12
# 01 /2020
i den pågående situasjonen og delt gode analyser med PMF-deltakerne. Samtalene var alt i gang: «Må vi avlyse London-turen med konfirmantene?» «Hva med søndagens gudstjeneste?» «Blir det fortsatt Generalforsamling i april?». Det ble raskt klart at man måtte forberede seg på å avlyse alt i nær fremtid. Seil i stedet for motor PMF ble avsluttet en dag før tiden, men pastorene fikk muligheten til å reflektere sammen rundt
situasjonen før de dro hvert til sitt. Menighetsrådgiver Anne Margrethe Mandt-Anfindsen merket seg særlig begrep på menigheten, som en av deltakerne brukte: kirkeskipet. – Det vi erfarer nå er at mange av motorene i våre «kirkeskip» er slått av. Vi kan ikke drive vår virksomhet på samme måte som før. Kanskje er også autopiloten satt ut av spill. Da gjelder det å heise seil og la Guds ånd lede og drive oss på en ny måte. Noen gode spørsmål man kan stille seg er: Hva er invitasjonen til oss som kirke nå? Hvordan kan vi være kirke, leve gudsriket og gudslivet i en tid som denne? spør Anne Margrethe, som følger særlig opp menigheter i nord, Midt-Norge, store deler av Østlandet og Øvre Telemark. Travelt, men meningsfylt Menighetsrådgiverne har de siste månedene fått arbeidshverdagen snudd opp ned. Fra omfattende reisevirksomhet – til kun hjemmekontor og hyppige nettmøter. Hjemme hos Anne Margrethe i Heggedal er det stille og rolig, men det er ikke lenge mellom telefonene og nettmøtene. «Basen» er spisebordet i stua, med tekoppen og datamaskinen fremme. – Selv skulle jeg besøkt flere menigheter før påske, og vært på menighetsskolen i Narvik rett etter påske. Men fysiske møter måtte omgjøres til digitale møtepunkt. Vi brukte ukene før påske til å få kontakt med alle menighetene, gjerne både styreleder og pastor. Det viktigste var å få spørre «Hvordan går
Anne Margrethe trives godt med å kunne jobbe hjemmefra huset i Heggedal, når situasjonen er som den er. Kontakten med menighetene er hyppig via telefon og nettmøter.
Her det nok noen ting vi skal fortsette med også etter koronafasen er over det? Hvordan er det å være deg – og å være i din menighet?» Det ble fylte og meningsfylte uker, i samtale med mange ulike mennesker og menigheter, forteller Anne Margrethe. Enorm vilje til omstilling Menighetsrådgiver Kjell Birkeland forteller at han er imponert over menighetenes kreativitet og evne til å omstille seg til en mer digital virkelighet. – Jeg ble skikkelig rørt da jeg så hvordan pastorer og menigheter kastet seg rundt og tok denne situasjonen på strak arm. Mobiloperatørene kan melde om økt trafikk, ikke bare på data, men på antall samtaler. Jeg tror våre pastorer, menighetsledere og menigheter har stått for en del av den økningen, sier Kjell fra sitt hjemmekontor i Grimstad. Pastorene forteller også om respons fra mennesker som ikke går i kirken til vanlig – Her er det nok noen ting vi skal fortsette med også etter at koronafasen er over. Det finnes en «menighet» der ute som ikke kommer til våre fysiske kirker i første runde, mener Kjell. Anne Margrethe har også merket seg kreativiteten og tilpassingsevnen i menighetene. – Selv om noen kunne kjenne på hjelpeløshet og usikkerhet i starten, har det vært en enorm vilje til å gjøre jobben på nye måter. Bønnearbeid er løftet. Cellegrupper er organisert. Opplegg utendørs er skapt. Og man kan bare undres: hvor mange telefoner er tatt til enkeltmennesker i våre menigheter disse ukene? Hvor mange har opplevd personlig omsorg: en hilsen, en turkamerat, en blomst eller et påskeegg på døra, et hjembakt brød... Mange ganger har vi disse ukene sittet i digitale møterom med flere pastorer, som forteller om sin nye hverdag. Jeg blir alltid stolt, beveget og glad! Av Rachel Elisabeth Olsen
# 01 /2020
13
Nasjonalt
- Folk er mer interessert i kontakt Det blir både nye utfordringer og nye muligheter, når man skal drive plantearbeid uten å kunne samles fysisk. I Groruddalen ser de mest muligheter. – Vi møtes til digital familiesøndagsskole, faktisk oftere enn før. Fellessangen blir det så som så med, men bibelfortellingen får vi med oss! Også får vi sett og hørt hverandre, forteller Signe-Lisa Fevang, som er vikar for Ruth Burch Skree i planteprosjektet i Groruddalen. Enklere å samles Sammen med Bård Rebbestad Løkken, leder hun arbeidet med å etablere en ny misjonskirke i den flerkulturelle bydelen nordøst i Oslo. 30 til 40 store og små samles nå jevnlig i Oslo misjonskirke Groruddalen, eller OMG-kirken, som de kaller seg. Barna er en viktig del av fellesskapet og familiesøndagsskolen er 14
# 01 /2020
derfor sentral. Det har vært mer utfordrende å få til å møtes i grupper for å dele liv og bygge tro. – Vi har lett etter måter å møtes på som voksne. Når vi nå møtes digitalt, er det flere enn før som blir med. Det kjennes som et klapp på skulderen og en oppmuntring fra Gud. Vanligvis samles de i hjemmene, og de rakk også å ha sin andre gudstjeneste i leide lokaler, før Norge stengte ned. Nå er det ikke like lett å invitere med nye på familiesøndagene, men også her ser Signe-Lisa nye muligheter. – Både vi og naboene tilbringer mye tid hjemme. Det gir muligheter for å slå av en prat i hagen eller på lekeplassen. Noen av oss opplever mer kontakt med flere naboer i denne tida. Folk er mer interessert i kontakt og har mer tid. Det er positivt! På rett sted Den ferske prosjektlederen har bodd i bydelen i under to år. Hun hadde lenge drømt om å bo i Groruddalen og være en del av et flerkulturelt miljø. Så ble hun tipset
Karen Rebbestad Løkken med flere leder i sang på OMG-kirkens første gudstjeneste i oktober i fjor.
av venner i Oslo misjonskirke Betlehem, om OMG-kirken som var i ferd med å plantes. – Jeg tror faktisk at Gud for lenge siden la Groruddalen på hjertet mitt og kalte meg hit. Da jeg møtte folka i OMG, kjente jeg meg umiddelbart igjen, forteller Signe-Lisa. Planteprosjektet har nå egne samlinger på arabisk og persisk, og jobber stadig målrettet for at menigheten skal Følg gjengen representere kulturene og nasjonalitetene nabolaget de bor i. på itur i april! Tekst: Rachel Elisabeth Olsen Foto: Ryan Burch
Plantingen i Groruddalen preges av mange småbarnsfamilier, og et multikulturelt nabolag.
Hjelp! Gudstjeneste utsatt på ubestemt tid! Jeg bor 140 kilometer fra nærmeste misjonskirke, i en kommune med få menighetsfellesskap. Familiens alternativer er enten å reise et stykke utenfor kommunen eller lage egne gudstjenester. Ofte ender vi med å fordele tale, lovsang, kirkekaffe, bønn og kreative innslag på familiens fem medlemmer. Så samles vi i sofaen, setter Jesus i sentrum og har det kjekt sammen. Denne våren har gudstjenestevanene endret seg. Siden far i huset (meg) har misjonskirkene som arbeidsplass, valgte «vi» (les: jeg), å bli med på ulike digitale gudstjenester. Slik kunne vi bli oppdatert på det som skjer rundt om i Misjonskirken Norge. Dette ble dårlig mottatt hjemme. Familien ønsket heller å delta på gudstjenester i én menighet, der de kunne oppleve tilhørighet og slippe å være «på besøk». Den spesielle tiden vi er i kan øke våre refleksjoner rundt menighetsforståelse. Lars Råmunddal ved Ansgarskolen har skrevet: «Det nytestamentlige materialets samlede vitnesbyrd om å være en del av det kristne fellesskapet, kan samles rundt tre aspekter som står sentralt – og som det kan være rimelig lett å skaffe en teologisk konsensus omkring. De tre aspektene kan sammenfattes i begrepene identitet, tilhørighet og deltakelse.» Den siste tiden har
vist meg at dette står fast, selv når omstendighetene endres: Identitet i Kristus: I evangeliene kan vi lese om disiplenes kall om å følge Jesus (Matt 4,19). Paulus sammenligner dette med å få en ny identitet, å være «en ny skapning» (Gal. 6,15) og «i Kristus» (Gal. 2.17). Min identitet i Kristus endrer seg ikke, selv om aktiviteter endres. Tilhørighet i Kristus: I Det nye testamentet kan vi lese
Min tro er ikke bygget på min aktivitet, verken analogt eller digitalt om hvordan de første kristne finner tilhørighet i det lokale fellesskapet (1 Kor 11,17), og hvordan de forstår menigheten som Guds folk og som en del av den universale kirken (Kol 1,18–27). Min forståelse av det å tilhøre Guds menighet har fått vokse, når det lokale fellesskapet har vært fraværende.
Tilhørigheten har ikke blitt mindre, men den ser annerledes ut. Deltagelse i Kristus: Paulus bruker kroppen som metafor for menigheten (1. Kor 12.12-31). De første kristne deltok i menigheten i kraft av å være en del av Kristi kropp og ikke fordi de valgte å være aktive medlemmer. Når geografi, sykdom eller andre ting holder deg borte fra fellesskapet, så vit at din deltagelse ikke er tuftet på din tilstedeværelse. I frikirkeligheten knyttes ofte nådegaver og deltagelse opp mot aktiviteter og arrangementer. Det er viktig å holde fast ved at vår tro og våre bønner ikke er avhengig av tid og sted. Kallet er å følge Jesus der vi er, slik vi er. En viktig påminnelse i denne annerledestiden, er at min tro er ikke bygget på min aktivitet, verken analogt eller digitalt! Når alt kommer til alt, så følger jeg Jesus. Der er jeg meg selv og der ligger min identitet, min tilhørighet og min deltagelse.
Torben Martin Joswig Leder nasjonal avdeling i Misjonskirken Norge
# 01 /2020
15
Nasjonalt
DISIPPELLIV
Arven etter Edin Løvås I 2020 er det 100 år siden Edin Løvås ble født. Forfattere fra Sverige og Norge har benyttet anledningen til å stanse opp for å reflektere over hans minne. Det finnes noen mennesker som lever lenge etter at de sluttet å leve. I boka «Veien videre – arven etter Edin Løvås» reflekterer en rekke forfattere og skribenter over det tankegods og den spiritualitet Edin var bærer av. Gikk foran – Edin Løvås var på mange måter forut for sin tid. Han var en av våre beste evangelister og forkynnere, han var åpen for alt Guds folk og han øste av åndelige kilder utenfor det vi var vant med, sier generalsekretær Øyvind Haraldseid og fortsetter. – Edin møtte mye motstand i starten, da han begynte med retreater, tidebønner og Jesus-meditasjon. I dag ser vi tydelig at han gikk foran og hadde en profetisk tjeneste.
16
# 01 /2020
Edin var opptatt av etterfølgelsen av Jesus. Det lå på Edins hjerte gjennom et langt liv og er et viktig budskap både for vår tid og for generasjonene etter oss. Upublisert tekst I 2009 mottok Misjonskirken Norge en ny tekst fra Edins hånd. Fem år senere døde han. Manuset ble liggende som et testamente som ventet på en anledning: – Dette var en mulighet for å utgi denne teksten, sammen med
Øyvind Haraldseid er glad for at Misjonskirken Norge har fått være med å gi ut bok om arven etter Edin. Foto: Carina Haraldseid
Siri Iversen er en av forfatterne i boka «Veien videre, arven etter Edin Løvås». Her er hun med Edin i 2004. Foto: Misjonsbladets arkiv
en rekke fortellinger om hva Edin har betydd for bredden av kirkelandskapet i Norge, sier Haraldseid. Sammen med Verbum forlag, Sandomstiftelsen og Oslo misjonskirke Betlehem, har Misjonskirken Norge vært tungt til stede fra starten i bokprosjektet. Knut Grønvik, Stian Kilde-Aarebrot, Peter Halldorf og Anne Kristin Aasmundtveit er noen av forfatterne som bidrar i boka. Av Anne Margrethe Mandt-Anfindsen
Sjekk nye videoer fra Viggo Klausen
Du finner alle på YouTube-kanalen til Misjonskirken UNG. Støtt satsingen på videoer og utarbeiding av ny ressurspakke Viggo for Tweens 3. Vipps eller kort på nettsiden: minaksjon.no/aksjon/hjemmekirke-viggo-klausen VIPPS-gave: 93828 Konto nr. 3000 15 09000 misjonskirkenung.no
MISJONSKIRKEN
UNG
VEIEN VIDERE Arven etter Edin Løvås
I 2020 markerer vi at det er 100 år siden Edin ble født. I den anledning utgir Misjonskirken Norge, sammen med Sandomstiftelsen, Oslo misjonskirke Betlehem og Verbum forlag, antologien Veien videre - arven etter Edin Løvås.
Kjøp boken i dag!
Ved bestilling av 1-4 bøker: kr 319 per bok, inkl. frakt. Ved bestilling av 5 eller flere: kr 279 per bok, pluss frakt kr 220.
mknu.no/edin-bok
Velkommen til retreat Våken og levende stillhet med Jesus i sentrum!
Tomasgården - ved den vakre, stille Kornsjøen, like ved Halden www.tomasgarden.no - 48891281
Skybasert medlemskap, givertjeneste og nettsider for menigheter og organisasjoner
Sandom Retreatsenter - ved foten av Jotunheimen, nær Lom i Ottadalen www.sandom.no - 45870414 Oppstart med retreat vil bli kunngjort på våre hjemmesider og Facebook. Ta gjerne kontakt, og finn din daglige Jesusmeditasjon, oppdatert versjon, på hjemmesidene mens du venter!
07316 salg@kommunion.no
Takk for alle ekstragaver i denne tida: Sandom kontonr. 3000.27.03056 Tomasgården kontonr. 3000.15.45996
getcornerstone.no Leveres av # 01 /2020
17
Hvor er det tryggest å være? Vi lever i en usikker tid. Verden er blitt så liten og frykten kan gripe oss. Hvordan håndterer vi livene våre når uventa ting skjer? Hvor henter vi vår trygghet?
E
r det noe vi alle har felles, enten vi tror på Gud eller ikke, så er det at vi alle møter uventede ting i livet. Vi har ikke kontroll over alt som skjer. Noen lever i frykt for det uventede og styrer valgene og hverdagen utfra det. Det var ei dame som sa: Du kan leve på sunn mat for å unngå magesår, la være å drikke te, kaffe og andre stimulerende stoffer, gå tidlig til sengs, holde deg unna nattelivet, unngå alle kontroversielle emner slik at ingen blir fornærmet, passe dine egne saker, unngå å bli involvert i andre menneskers problemer, bruke penger kun på det som er helt nødvendig og spare alt du kan. Du kan likevel knekke nakken når du går opp i badekaret – og det har du sannelig godt av! Poenget er at du aldri er helt trygg. Vi har ikke kontroll på alle omstendigheter og alle ting som møter oss i livet. Vi er sårbare mennesker. Hverdagen vår er full av forskjellige stormer av uventede ting som skjer, som overrasker oss og slår oss ut, og frykten griper tak i oss. Hvordan kan troen hjelpe oss? Når vi snakker om frykt er det ikke vanskelig å finne overskrifter i nyhetsbildet akkurat nå. Man skal ha god helse for å klare å se på nyhetene. Vi går usikre tider i møte. Verden har blitt så ekstremt liten, og alt skjer så ekstremt fort. Det som skjer ute i verden, er inne i stua mi på et øyeblikk. Hvordan håndterer vi livene våre når uventa ting skjer? Hvordan kan troen vår hjelpe oss til å håndtere de tingene som vi ikke har kontroll over? Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. (Matteus 14, 28-29) Bibelen forteller en historie om disiplene som er ute på sjøen, og det blåser opp til en kraftig storm. Midt i stormen kommer Jesus gående til dem på vannet. Disiplene er livredde, men en av dem, Peter, rygger ikke. I stedet for å si: Jesus, kom oppi båten sammen med oss så vi kan gå under i lag, så går Peter den andre veien, over ripa, og sier: Jesus, hvis det er deg, be meg da om å komme til deg på vannet!
Det å stole på løfter avhenger jo litt av hvem som gav deg løftet synker, tror eller tviler, så vet jeg at han er i stormen med meg. De andre i båten lot blikket falle på omstendighetene. De var på en helt annen plass i tankene sine. Midt i stormen så kan vi få rette vårt blikk og fokus på ham som har lovet å være med oss alle dager. Hvilke løfter kan vi stole på? Gjennom hele Bibelen står det gang på gang: Frykt ikke. De som har telt sier at dette står 365 ganger, altså ett løfte for hver dag. Det å stole på løfter avhenger jo litt av hvem som gir deg løftet. Politikerne lover, det ene partiet overgår det andre. Til slutt blir løftene tomme ord. Men i Guds ord er det Gud som står bak de løftene som gis. Og noen ganger når vi er midtfjords i stormen, så trenger vi å blåse støvet av de løftene han har gitt oss. Et løfte vi kan ta til oss nå, kommer fra Jesus når han sier: Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Johannes 14, 27)
Ingrid Lindberg Pastor i Narvik misjonskirke
Hvor er det tryggest å være i stormen? Jeg tror at Peter tenkte: I dette været er ikke min trygghet i båten, men hos Jesus. Enten jeg går eller # 01 /2020
19
Internasjonalt
De som har minst, rammes hardest Portforbud og restriksjoner verden over rammer hardt de som er avhengig av den lille inntekten de får inn fra dag til dag. – Et hjem uten mat blir et hjem med økt fare for vold og overgrep, sier Maria Cristina Monsalve, leder for internflyktningsprosjektet i Medellín i Colombia.
Bydelen Granizal i Medellín har over 25 000 internflyktninger, som lever omringet av stor fattigdom. Disse blir ekstra hardt rammet av portforbudet i Colombia. Foto: Trond Filberg
20
# 01 /2020
Barnehusene Jakobs hus i Bogotá og Fredens hus i Medellín, ble i mars stengt for besøk utenfra. Barna som bor her har fått skoleundervisning på området og de ansatte er ved godt mot, tross den vanskelige situasjonen. Foto: Thea Marie Christensen
M
isjonskirken Norge har støttet internflyktningsprosjektet siden 2013. På en videokonferanse med misjonskonsulent Øyvind Slåtta i mars, rett etter at portforbudet i Colombia ble innført, delte prosjektleder Monsalve sin bekymring for situasjonen. Bosetningen hun jobber i har rundt 25 000 intern- flyktninger, som lever i stor fattigdom. Dagen før portforbudet ble innført rakk prosjektledelsen å handle inn mat til 23 vanskeligstilte familier. – Ved hjelp av en ernæringsspesialist fikk vi laget en handleliste med billig og næringsrik mat for fem personer, som skal rekke i to uker. Matposen kostet 400 kroner per stykk, kunne Monsalve fortelle. «Så lenge vi har livskraft» – Mange av våre internasjonale søsterkirker er på steder der folk knapt har til daglig livsopphold ut fra det de tjener den samme dagen. De rammes nå ekstra hardt, sier Jon-Arne Hoppestad, leder for Internasjonal avdeling (INA) i Misjonskirken Norge. Barnekirken i Bogotá er et eksempel, med et pastorteam på fire, hvor to er pensjonister, én har lønnet arbeid på dagtid og én mottar regelmessig en ganske lav godtgjørelse. – Det er kun på grunn av de lave lønnsutgiftene at de kan ha et pastorteam i utgangspunktet, for menighetens faste kollekt er ikke nok til å dekke minstelønn for en av dem en gang, forklarer Jon-Arne. Nå er de fleste inntektene borte og det er
Fem år gamle Liz jobber med skoleoppgaver hjemme i Barranquilla. Læreren ringer stadig for å høre hvordan det går, men Liz savner å få leke med vennene sine. Privat foto
vanskelig å betale lønn, strøm, vann og gass. – Disse trofaste menneskene var derimot først ute med å samle inn mat og andre nødvendige ting til fattige i menigheten og blant naboene. «Så lenge vi har livskraft så kan vi hjelpe med noe», sier de. Også i andre av våre menigheter og prosjekter gjøres liknende ting, forteller Jon-Arne Hoppestad. Hjemmeskole uten internett Grunnskolene i Barranquilla, er også preget av den økonomiske usikkerheten. – 80 prosent av elevene våre kommer fra familier som faller utenfor offentlige støtteordninger, fordi de er uformelle arbeidere. De har ikke kunnet betale skolepenger, som utgjør mer enn 60 prosent av inntektene. Situasjonen er veldig usikker, særlig med tanke på utbetaling av lønn til ansatte, skriver skolen i et informasjonsbrev i slutten av april. – Jeg savner skolen, vennene mine, lærerinnen vår Miss Mari og å leke sammen i friminuttene, forteller fem år gamle Liz Sofía Benavides Medina. Skolene er stengt, men følger opp elevene blant annet via e-post ogWhatsapp. De har ikke mulighet til å undervise over nett, på grunn av dårlig internetttilgang. – Miss Mari ringer meg ofte for å spørre meg hvordan det går, og minner meg på å vaske hendene, ikke dra ut og ikke få besøk, forteller Liz Sofía. Nøhjelpsinnsamling I mars startet Misjonskirken Norge en innsamlingsaksjon for å kunne støtte våre søsterkirker ekstra
# 01 /2020
21
Internasjonalt
Misjonærene Dorthe og Cornel Pascu tar alle forhåndsregler når de forlater huset i Onesti, Romania. De må også fylle ut et skjema som sjekkes av politiet. Privat foto
gjennom den utfordrende tiden. Givergleden har vært stor og det er allerede samlet inn over 250 000 kroner øremerket til hjelp i den akutte situasjonen. – Gavene vil videreformidles til våre samarbeidskirker, som i fellesskap fordeler etter behov, forteller Jon-Arne. I slutten av april møtte INA-lederen 22 andre misjonsledere fra IFFEC-fellesskapet, en sammenslutning av evangelikale kirker over hele verden. Der delte de representantene om dramatiske konsekvenser av pandemien og strenge restriksjoner.
Vi ønsker å hjelpe så mange som mulig, men må ta det litt etter litt for å ikke få problemer Blant annet rapporteres det om stor økning av vold og overgrep i hjemmene. Stengte landsbyer og isolerte sykehus – Som rumener er jeg mer bekymret for situasjonen i Romania enn i Norge, sier Nelly Langelandsvik, prosjektkonsulent for Romania i Misjonskirken Norge. Rumenske medier forteller om helsepersonell som sykemelder seg eller sier opp, etter å ha jobbet uten smittevernsutstyr og med medisinmangel flere uker. – Det som kommer opp i media er sjokkerende. Det finnes flere sykehus som er totalt isolerte på grunn av
Maria Cristina Monsalve er særlig bekymret for barna som må være hjemme, uten skolegang og fritidstilbud. Mange har allerede vanskelige levekår og familieforhold, som kan forverres av mangel på arbeid, inntekter og mat. – Et hjem uten mat blir et hjem med økt fare for vold og overgrep, mener hun. Foto: Naomi Curwen
22
# 01 /2020
Internasjonal spalte
COVID-19. Pasienter som er innlagt har nesten ikke tilgang til mat eller drikke. De eldre blir «tvangsutsendt» hjem for å dø bare for å frigjøre senger til de yngre. Helt hårreisende. Jeg har lest så mange hjerteskjærende historier, forteller hun. Dorthe og Cornel Pascu, misjonærer i Onesti, forteller om strenge restriksjoner i landet. Når de skal forlate huset, må de fylle ut et skjema som vises til politiet. Det gjør det utfordrende å nå de vanskeligstilte familiene de vanligvis betjener gjennom menighetens diakonale arbeid. I noen romlandsbyer får bare én forlate landsbyen for å handle mat. – Vi ønsker å hjelpe så mange som mulig, men vi må ta det litt etter litt for å ikke få problemer med myndighetene, forteller ekteparet. Bønn om «forbigang» for Kongo – Det er min bønn at dette dødsviruset må gå forbi Kongo, ja hele Afrika, og gjerne alle utsatte og fattige som ikke har noen mulighet til å greie seg, sier Viggo Koch. Med mange år som Kongomisjonær har han godt kjennskap til helsetilbudet og sanitærforholdene i landet. – I Kongo er det ikke gratis helsehjelp. Legges du inn på sykehus, må du betale for å ligge der. Familien din må komme med mat til deg, for det finnes ingen matservering på sykehuset. Du får ingen medisiner. Trenger du blodoverføring, må du selv skaffe seks blodgivere før du får blod, forteller han. I januar hadde Viggo sin siste tur til Kongo i jobbsammenheng. Etter hele 49 år i Misjonskirken Norges internasjonale avdeling, blir Viggo fulltidspensjonist fra slutten av desember. Gjennom disse årene har han fått mange gode kollegaer og venner i vår kongolesiske søsterkirke. Han er bekymret for hva som kan skje dersom viruset får spre seg i det hardt prøvede landet. – De økonomiske konsekvensene for befolkningen er allerede omfattende. Den forholdsvis lille andelen av befolkningen som hadde fast arbeid og som gjennom det holdt liv i sin storfamilie, risikerer nå å miste dette. Det blir enda vanskeligere enn før å overleve.
Å kunne vaske hendene i rent vann og såpe, er et privilegium mange ikke har tilgang til i verden. Barna i Ngamaba må dele på ett såpestykke, når de skal vaske hendene før de får mat på skolefritidsordningen. Foto: Viggo Koch
Vil du gi en ekstra gave til våre søstekirker? • Gi via VIPPS til 117008 • eller til kontonummer 3000 15 10300. Merk
gaven "Nødhjelp".
TAKK FOR DIN STØTTE!
Av Rachel Elisabeth Olsen
# 01 /2020
23
Internasjonalt
- Det var en fantastisk opplevelse å møte barna i Palermo, forteller Kristian Kristiansen fra Flekkerøy.
Nytt hus for barn i Colombia Det var stor stas da Barnas Hus i Barranquilla ble innviet med åpningsfest 2. februar. Den columbianske storbyen har mange barn som virkelig trenger et trygt tilfluktssted. Mangeårig Colombia-misjonær Kirsten Watne og ekteparet Margrethe og Kristian Kristiansen reiste fra Flekkerøy til Barranquilla i slutten av januar for å være med på åpningen av det nye tilbudet for barna. Huset ligger i bydelen Palermo i Barranquilla, på den østlige siden av elven Magdalena. Området er preget av slum, kriminalitet og meget enkle forhold. Gatene med det røde støvet, er steinete og trange mellom oppmurte hus med blikktak. På Barnas Hus får barna nå mat og mulighet til en dusj. Det er også senger å sove i hvis det trengs.
24
# 01 /2020
Medarbeiderne gir undervisning og lar barna bli kjent med Jesus. I februar var det storstilt åpningsfest for store og små. En fest for barna – Festen var fantastisk på alle måter, forteller Kristian begeistret. Det var helt fullt av barn i lokalet. Bakerst og utenfor stod de voksne. Mange var interessert i å se hva som skjedde. Pastor Dayer Cañas med band ledet an i sangen.
Utenfor Barnas Hus i Palermo. Fra venstre Elizabeth Bolivar, Yulianis Monsalvo, Kirsten Watne og Margrethe Kristiansen. Foto: Kristian Kristiansen.
Barna hadde oppvisning, de norske brakte hilsninger og lokalet ble offisielt åpnet med snorklipping og gaver til medarbeiderne. Alle fikk servert hamburger fra en innleid burgervogn utenfor lokalet. Cola ble delt ut til alle fremmøtte, og det ble en del folk fordi ryktet gikk fort i området om gratis mat. Barranquilla ligger ved det Karibiske hav, helt nord i landet. Byen er Colombias fjerde største by etter Bogotá, Medellín og Cali. Det bor om lag to millioner mennesker i området. Klimaet er meget varmt og fuktig. Før festen kjøpte de vifter, bord, stoler, kopper og kar i byen, og fraktet det hele med lastebil til huset. Kristian hadde fått laget en plakett, som nå er satt på veggen ved inngangsdøren, med teksten: «Centro de atencion mi pequeno refugio», som betyr «Et tilfluktsted hvor jeg finner ly». Et håndtrykk fra Gud Besøket i Barranquilla gjorde sterkt inntrykk på byggmesteren fra Flekkerøy. – Åpningen av Barnas Hus er et personlig håndtrykk og bønnesvar fra Gud, forteller Kristian. Dette var hans fjerde tur til Colombia, mens for Margrethe var dette andre gangen. – For over et år siden fikk Kristian ut av intet, i løpet av kort tid og på flere måter, et konkret bibelvers: Se, jeg gjør noe nytt (Jesaja 43,19). I en gudstjeneste ble versene på nytt delt sammen med et «bilde» av en
strand, folk som sparket litt frustrerte i sanden, en elv, barnelatter og glede. Kristian tok vare på dette i hjertet inntil august da Kirsten Watne forteller ham om en opplevelse og visjonen til å bygge «Barnas Hus». – Vi la sammen to og to, og forstod at vi hadde et nytt oppdrag. Innsamlingen startet vi umiddelbart, og gaveløfter fra bedrifter og noen privatpersoner ble nok til byggestart. I september i fjor ble grunnmuren støpt, og nå er arbeidet i gang, forteller den engasjerte sørlendingen – Be gjerne om at folk må bli kjent med Jesus! Og at alle får mat på bordet, skolegang og et litt bedre liv, sier han og tenker på alle gode medarbeidere i Colombia. Det var med stor sorg Misjonskirken Norge mottok meldingen i april om at bestyreren på Barnas Hus, Elizabeth Bolivar, brått døde lørdag 25. april 2020 av hjertestans. Hun ble 55 år. Elizabeth gjorde en stor innsats med etableringen av arbeidet i Palermo og Barnas Hus. Hun var tidligere en av rektorene på skolene i Barranquilla, som Kirsten og Svein Watne har stått i spissen for å bygge opp. Våre tanker går til Elizabeths familie, og til alle medarbeidere og venner som nå sørger. Guds fred over hennes varme minne.
Av Trond Filberg
# 01 /2020
25
UNG-spalte
Å gå på slakk line Skal man lære å gå på line, så er det noen «basics» man må begynne med. Som å løfte blikket og feste det på et punkt langt fremme. Om man fokuserer på lina, eller rota på bakken (som er faretruende nær), så er det kort vei ned. For oss kristne er det å løfte blikket og feste det på et punkt lenger fremme en øvelse vi stadig må tilbake til. Forfatteren av Hebreerbrevet skriver: «Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» Vi er fremdeles i dette løpet, selv om koronaviruset har rammet oss. Hebreerbrevet oppmuntrer oss til å ikke feste blikket på omstendighetene, men på Ham som er troens opphavsmann og fullender. Peter fikk erfare dette da han på
26
# 01 /2020
Jesu befaling gikk ut på sjøen i frådende bølger. Så lenge blikket var festet på Jesus klarte Peter det umulige. Da han begynte å se på bølgene og på seg selv, så begynte han å synke. Er det noe våre barn, unge og hjem trenger i dag, så er det hjelp til å løfte blikket på Jesus. En bit av dette er å etablere noen pulsslag for troen i hjemmet. Viggo Klausen har på kort tid gjort klar 70-80 filmsnutter til hjelp for det å feste blikket på Jesus hjemme. Så innebærer det mer enn å ha Jesus-fokus hjemme. Jeg snakka her om dagen med en pastor som allerede har vært og ringt på hos alle i menigheten, for en liten oppmuntring og en god prat. Vi kan fremdeles snakke med folk, selv om de ikke er i kirkesalen. Å være kirke nå må være noe mer enn å samles om en skjerm hver søndag formiddag. Troen må få utløp i handling.
Jeg var en som levde livet uten blikket festet på Jesus. Det var tidvis et fint liv, men særlig når ting butta, så lå det en tomhet der under overflaten. Jeg tror mange i våre nabolag kjenner på denne lengselen etter noe mer. Hva er meningen når man er permittert og jobben var livet? Det beste vi kan gi, er å la dem få øye på Jesus. Det er et fast anker for oss uansett omstendigheter. Og om ikke du heller har lært deg å gå på line, så er kanskje tida nå. Bare husk blikket! Svein Aksel G. Nakkestad Daglig leder i UNG
UNG
Stagedive Påske i sosiale medier For første gang på over tjue år var ingen ungdommer samlet til leir og moro på Vegårtun i påska. De siste årene har det også vært påskeleir på Fyresdal Kurs og Konferansesenter, men også her var det tomt denne påska. StagediveSoMe Nye tider krever nye tenkemåter, nye idéer og nye løsninger. I år gjennomførte vi derfor tidens første Stagedive i sosiale medier, eller StagediveSoMe, som vi liker å kalle det. I løpet av påskedagene var det høy aktivitet på Stagedive sine profiler på Facebook og Instagram, for ikke å snakke om YouTube-kanalen til Misjonskirken UNG. Flere av talerne som skulle vært på leir ordnet med innspillinger, slik at disse kunne sees på YouTube. De som skulle vært aktivitetsansvarlige på
Leirsjefene på Stagedive Påske, Amanda Tretteteig og Runar Furre, ordet en SoMe-versjon av den populære påskeleiren.
leirene, sørget for å ha en konkurranse gående over flere dager, og underholdningsansvarlig kjørte på med live StagediveQUIZ. Tilgjengelig for alle Det hele ble fint sydd sammen av de som skulle vært leirsjefer på leirene. Vi håper mange ungdommer fikk med seg dette, og til de som gikk glipp av dette, finner man fremdeles talene på Misjonskirken UNG sin YouTube-kanal. Tusen takk til alle lederne som bidro til å virkeliggjøre tidenes første StagediveSoMe. Så heldige vi er som har verdens beste ledere!
Av Helene Gundersen
# 01 /2020
27
UNG
Kreative bobler – hver for seg for alle I mars forandret mye seg for staben i Misjonskirken UNG. De ansatte kunne ikke lenger møtes, reiser ble avlyst og planlagte arrangementer ble brått stoppet. Hva skulle de gjøre da?
Stemningen i UNGs stab er tross situasjonen med koronakrisen, preget av kreativitet og en god porsjon positivt «kaos». – Våre ansatte er i forskjellige situasjoner nå. Noen er hjemme med barn og prøver så godt de kan å kombinere dette med hjemmekontor, forklarer Svein Aksel Nakkestad, daglig leder i UNG. Andre ansatte jobber aktivt med film- og lydopptak, kreative prosesser for nye ressurser og ikke minst kontakten med alle lokale ledere. Siden mars har staben har innført to videomøter i uka. De sitter også spredt, hovedsaklig på øst- og sørlandet, så dermed får de likevel holdt jevnlig kontakt med
28
# 01 /2020
hverandre og koordinerer sakene. Administrativt har den siste tiden handlet om innsamlinger av årsrapporter fra UNG-gruppene og sluttføring av regnskaper. Skaper nye ressurser To av de som er mest på reise er Viggo Klausen og Linda A. Johannesen. De fikk avlyst alle sine planlagte besøk rundt i landet hele denne våren og sommeren, og trolig utover høsten. Det har vært krevende, samtidig har det gitt dem en mulighet til å skape nye ressurser. Linda har vært i studio og gjort nye lydopptak om «Bare en fase» og Levendetro. Nå bearbeides dette til små lydklipp, podcast og enkle presentasjoner
som kan benyttes lokalt og ved framtidige arrangementer. Etter å ha produsert fire påskesamlinger for høytidsdagene, er Viggo nå i en kreativ boble for å lage en ny serie med Viggo for tweens. Hvilke temaer som skal tas opp i samtaleressursene er under utvikling. Filmarbeidet planlegges å skje fram mot sommeren. Reåpnet filmkanal Misjonskirken UNG har i april reåpnet sin Youtube-kanal med et innholdsrikt arsenal av filmer og ressurser. - Mange av ressursene egner seg godt i denne tiden når vi er mye sammen hjemme.
Dette gjør det enkle å snakke sammen om tro og praktisere kristent liv, sier Viggo. Han nevner spesielt serien med sju episoder av «Mestermøte», som er proffe filmopptak under Liv & Vekst sommerfestival for noen få år siden. -Her får dere se flotte teaterstykker med Jesus-fortellinger med kostymer og kulisser. Det er mye humor i disse stykkene blandet med den reelle fortellingen fra Bibelen. I tillegg byr YouTube-kanalen på gratisversjoner av «Viggo for tweens»-episoder, og barneTV-serien «Åpent Hus» som er beregnet på barn fra 5 til 10 år. Det er konkurranser, temaer om bønn og musikkvideoer. I tillegg alt det ferske filmarbeidet som ble gjort i påsken, både bibeltekstene med Viggo og taler fra påske-Stagedive. Viggo håper at det blir lettere å besøke menigheter senere i år, og oppfordrer interesserte i å ta kontakt, både for besøk og for andre tjenester. Han gleder seg også over at hans tidligere plateinnspilling «Salme 51», nå er tilgjengelig itunes, spotify og... Gylden anledning til fornyelse Daglig leder i UNG sitter på sitt hjemmekontor på Flekkerøy. Rundt seg har han kone og to små barn. – Vi får mulighet til å teste ut en del nye ting i familien. Nå har vi for eksempel for første gang feiret nattverd sammen, bare oss som familie, forteller Svein Aksel. – Å jobbe hele tiden hjemmefra med små barn har naturligvis sine begrensninger for kontorarbeidet. Samtidig er det fantastisk flott å få mulighet til å være så mye med familien, sier han og innrømmer at det er krevende å få tid og konsentrasjon til å lede UNG. – Hverdagen har endret seg svært mye nå, og det gjør at åpenheten for å endre innarbeidede rutiner er mye høyere enn normalt. Her handler det ikke om først og fremst å benke folk foran TV og nettbrett, men at familiene kan bruke tiden vi nå har hjemme til gode samtaler, bønn og andre pulsslag. Han er spent på om vi etter denne perioden vil se nye mennesker i UNG-grupper og misjonskirkene. Det er mange som tidligere ikke har hatt noen kontakt med menighetene, som nå har dumpet innom et møte eller et budskap fordi de følger mer med på Facebook.
Mer om Viggo og YouTube-kanalen på mknu.no/viggoklausen
UNG lederskole 2020:
Solid undervisning til unge ledere Helgen 6.–8. mars, like før alt stengte ned i Norge, ble UNG Lederskole gjennomført på Ansgarskolen. Over hundre unge deltagere fra mer enn tjue steder i landet deltok. UNG Lederskole er en helg der unge ledere mellom 16 og 26 år kan komme sammen, dele erfaringer og bli utrustet til å lede andre. Hovedmålet er å gi et tilbud der menigheter og UNG-grupper kan sende sine ledere for å få både påfyll og opplæring – og bli kjent med andre ledere på samme alder fra hele Norge. Foruten lærerike seminarer var det inspirerende Powerstation-møter og eget spor om lovsang.
Helene M. Gundersen, arrangementskonsulent i UNG, stod i spissen for å organisere årets lederskole på Ansgarskolen. Allerede da var det fokus på håndhygiene og ikke lov å klemme eller håndhilse.
Kommende og nåværende unge ledere i misjonsmenighetene i samtaler underveis som en del av undervisningen. Blant underviserne var Kjell birkeland, Martine Aanensen, Rune Tobiassen, Isak Voie, Marius Hodne, Odd Inge Elemy, Jonas Hompland. Det var fokus på ledertrening, identitet, smågrupper, apologetikk og Bibelen.
Pastor Tore Mersland fra Porsgrunn misjonskirke, underviste og delte egne erfaringer om å være en god, kristen leder. Av Trond Filberg
Av Trond Filberg # 01 /2020
29
UNG
Nedgang i Misjonskirken UNG:
Mistet over 500 medlemmer MSK spalte
Utholdenhet I påska tenkte jeg det var en god idé å ta en skogstur. Med to barn på under fire år. På en sti jeg aldri hadde gått før. Takk og lov for at dette var en dag der humør og tålmodighet i utgangspunktet var bra! Da turen hadde vart i nærmere tre timer og vi fremdeles var litt i tvil om hvordan vi skulle komme oss tilbake til bilen, må jeg innrømme at det begynte å skorte litt på utholdenheten. Aller mest hos jenta på tre og et halvt. Hun hadde startet turen med stolt mine og egen sekk på ryggen, klatret seg smilende opp de første bakkene og løpt lett av sted på stien. Nå var hun helt tom, og med god grunn! Denne våren har regjeringen gjort inngripende tiltak i hverdagen min. Hele verden opplever hverdager og liv som er annerledes enn det vante og det man hadde sett for seg. Det blir gjort med god grunn, for å spare liv. Likevel kjenner jeg at det begynner å skorte på utholdenheten igjen. Det står mye om utholdenhet i Det nye testamentet. Om hvordan lidelser og prøvelser skaper utholdenhet. Selv om Paulus og de andre apostlenes prøvelser var av en annen karakter, tror jeg sosial distansering, permitteringer, usikkerhet og fremtidsfrykt oppleves vondt og vanskelig for mange av oss. Da er det godt å tenke på at utholdenheten i denne tiden ikke er noe vi trenger å gå dypt i oss selv for å hente frem. I Kolosserbrevet 1,11 skriver Paulus: «Kraften fra hans herlighet skal gi dere styrke, så dere alltid er utholdende og tålmodige.» Tenk at vi får lov til å ha denne kraften i oss. Det er jeg takknemlig for!
Helene M. Gundersen, speiderkonsulent
30
# 01 /2020
Misjonskirken UNG har mistet over 500 medlemmer og er for første gang på flere år færre enn 6 000 medlemmer. UNG har også noen færre lokallag ved utgangen av 2019. Ved årsskiftet 31.12. 2019, var det 5 983 medlemmer totalt i barneog ungdomsorganisasjonen. Tilsvarende tall ved utgangen av 2018 var 6 515 medlemmer. Man må tilbake til 2011 for å finne et medlemstall som er på nivået med medlemstallet i 2019. Da telte UNG 6003 medlemmer. Det var 219 UNG-grupper (lokallag) ved årets slutt 31.12.2019. Dette er åtte færre enn året før. Lokale speidergrupper er en del av UNGs totaltall. Færre ungdommer Statistikken for deltagelse på UNGs arrangementer viser en svak nedgang fra 2018 til 2019. Mens det i 2018 var 1 269 deltagere og ledere, var tilsvarende tall 1 219 for året 2019. Ser man nærmere på tallene, er det størst tilbakegang i ungdomsarbeidet. På ungdomsleirene Stagedive og Across var det til sammen 707 deltagere og ledere i 2018, mens det var 675 i 2019. Nedgangen er størst på leiren for de litt eldre ungdommene på Across, som mistet 76 deltagere fra 2018 til 2019. Liv & Vekst sommerfestival samlet totalt 396 barn under 12
år i 2018 og 397 i 2019. Barna er fordelt på fire alderstilpassede samlinger. Speiderne hadde i 2018 166 barn og ungdom på kombikurs og egen sommerleir. I 2019 var antall deltagere 147, blant annet fordi egen sommerleir ble avlyst. Speiderkorpset har nå 686 medlemmer, en tilbakegang på 44 medlemmer fra 2018. Lederutvikling UNG satser stort på lederutvikling, og her er mye positivt på gang. Blant annet nyetableringen av taleserieverkstedet som har pågått i 2018 og 2019. Her samarbeider lokalt ansatte om å utarbeide ressurser for ungdomsarbeidet. På de øvrige ledersamlingene, er det noe svakere deltagertall for 2018 og 2019, enn for året 2017. Da noterte UNG seg for totalt 178 deltageren på Drive, UNG Lederskole, Innpust og stabslederhelg i MSK. Tilsvarende tall for 2018 var 140 deltagere, mens det i 2019 var 159 deltagere. Av Trond Filberg
Les mer på misjonsnytt.no
Et enda bedre Vegårtun? Vegårtun er Misjonskirken Norge sitt eget leirsted som er eid av 35 menigheter i Vestfold og Telemark og Agder. Leirstedet brukes til menighetsturer og bibelcamping og har i løpet av året om lag 5 000 deltakere på ulike leirer. Leirstedet trenger å utvide kapasiteten, og vi er i gang med å utvide spisesalen. Vi planlegger å bygge flere overnattingsplasser, en ny aktivitetshall og omgjøre gymsalen til møtesal. Vegårtun trenger din forbønn og økonomisk støtte! Vi er takknemlige for flere faste givere og engangsgaver!
GI ET BIDRAG!
På kontonr 2801.35.92332 – eller Vipps til 113347 (Vegårtun AS)
For mer info om Vegårtun se www.vegartun.no
Ta et verdivalg når du velger fagforening.
Trygghet uten konflikt 239,- pr måned Meld deg inn i dag! personalorganisasjonen.no
Ingen bindingstid. Fullt skattefradrag.
Ansgarskolen
Skolen får mye mer plass Ansgarskolen vil i løpet av 2020 få hele 1 460 nye kvadratmeter å bruke. Ny etasje bygges på hovedbygget, og det satses på mye større fellesarealer og flere spesialrom. Mens de fleste elever og ansatte holder seg helt borte fra campus på grunn av koronaviruset, er det stor aktivitet på byggeplassen. - Nå er alt av stål og betongkonstruksjoner på plass, og det pågår full aktivitet med tømrere, rørleggere, elektrikere og andre, forteller Terje Simonstad som er byggeleder. Til daglig er han vaktmester og driftsleder på Ansgarskolen. Det er om lag 25 arbeidere på byggeplassen, så det er innført klare retningslinjer om avstand og hygiene. -Vi har heldigvis ikke hatt de store koronaproblemene, men noen forsinkelser har det blitt, sier han.
32
# 01 /2020
De håper at dette blir kompensert med at byggearbeidet kan jobbe mer effektivt enn om skolen hadde vært full av studenter og elever. Planen er at alt i første etasje skal være ferdig innen juni. Ved utgangen av året skal hele byggeprosjektet være gjennomført. Får ny etasje Utbyggingen av Ansgarskolen startet for fullt i februar, med nedriving og sprengningsarbeider. Innvendig måtte kontorer flyttes, resepsjonen har inngang ved biblioteket, og spisesalen er mindre og har ny inngang. I mars satte de opp nye konstruksjoner, med stål og betong. Det blir 1 460 nye kvadratmeter bruksareal på skolen, og 720 kvadratmeter blir renovert av eksisterende lokaler. Av tomta er fotavtrykket økt med om lag 400 nye kvadratmeter. Over kantineområdet i hovedbygget bygges det nå en hel etasje med to trappenedganger. Innover i gårdsrommet mot kapellet, blir det noe tettere mellom bygningene.
Til venstre: Stål- og betongarbeidene er nå ferdige, og nå er det over tjue rørleggere, elektrikere og tømrere som jobber på byggeplassen. Foto: Trond Filberg
«Ved utgangen av året skal hele byggeprosjektet være gjennomført». Mer plass til studentene – Første etasje får doblet areal i kantinen som utvides med nytt storkjøkken. Inngangspartiet utvides med vrimleområde og studieplasser rundt kantina, forklarer Terje. Over kantinen kommer det et nytt klasserom som skal innredes for interaktivlæring med fleksible innredninger. Rundt klasserommet blir det ti nye grupperom for elever, og etasjen vil også inneholde fem kontorer tilpasset musikkseksjonen med god lydisolering. I andre etasje får ansatte personalgarderober, 15 nye celle-kontorer og 12 kontorplasser i åpent landskap, samt et tilhørende lærertorg. – I kjelleren bygger vi fem lydtette rom som musikkstudentene kan øve og ha samspill i. Utvidelsen vil dekke mange etterlengtede behov, samtidig som vi bygger for framtiden, sier Terje engasjert. Av Trond Filberg
Forandre verden Det første mottoet for Ansgarskolen var: «evangeliet betrodd». Skolen ønsket helt fra oppstarten å gi videre Guds gode budskap til alle mennesker. En sentral del av dette var å gi opplæring i den kristne tro slik den uttrykkes i Bibelen. De siste årene har slagordet vært «mer enn skole». Dette slagordet uttrykker at skolen gir elever og studenter oppfølging både faglig og personlig. I mars vedtok styret et nytt strategidokument for Ansgarskolen. Skolens verdiprofil uttrykkes nå på følgende måte: «Kunnskap som former, relasjoner som forener, engasjement som forandrer». Disse ordene vektlegger at skolen ønsker å gi studentene kunnskap som ikke bare sitter i hodet, men som former dem som mennesker. Vi ser på Jesus som den store menneskemøter, og ønsker å møte mennesker på samme måte som han gjorde. Og vi ønsker å utfordre studenter og elever til å være med å forandre verden med verdens beste budskap. Ansgarskolens verdigrunnlag er Bibelens lære om den treenige Gud, det kristne menneskesynet og kirkens evangeliserings- og forvalteroppdrag. Ansgarskolen er først og fremst til for studentene og elevene. Men vi ønsker også å gi videre det som skjer på skolen til Misjonskirken Norge og til verden rundt oss. I koronaens tid har vi ikke bare formidlet vår undervisning digitalt til elever og studenter. Vi håper du har lagt merke til at vi har lagt ut mange videosnutter og Ansgar Talks der ansatte har samtalt om viktige temaer.
- Første etasje får doblet areal i kantinen som utvides med nytt storkjøkken, forteller byggeleder Terje Simonstad. Foto: Lasse Eid
Vi står sammen med Misjonskirken Norge og UNG for å videreformidle det viktigste budskap av alle: At Gud bruker vanlige mennesker til å formidle ordet om Guds frelse til hele verden.
Ingunn F. Breistein, rektor Ansgarskolen # 01 /2020
33
ANSGAR BIBELSKOLE PLANLEGGER NÅ FOR FULLT OPPSTART TIL HØSTEN! SØK I DAG! VI HAR VANLIG OPPSTART TIL HØSTEN OG HAR FORTSATT LEDIGE PLASSER. Hvorfor velge Ansgar bibelskole? Du får et år fylt med kunnskap, vennskap og reiser kombinert med erfaringer og bedre kjennskap til Gud og deg selv. Vi har fagene: Dans | Disippel | KRIK | Musikk | Crew Alle elever har fellesfag som Bibelen på tvers, tro og identitet, temauker og felles turer.
Søk online på våre nettsider www.ansgarbibelskole.no Fredrik Fransons vei 4 | 4635 Kristiansand | T 38 10 65 00 post@ansgarskolen.no
I korte trekk: · Et inkluderende felleskap · Bo på skolen · Nært sjø og fjord · I Kristiansand · Middag alle skoledager · Gode bussforbindelser
Nye datoer for avlyste arrangementer Bethel Bergen
Endringer i trossamfunnet I 2018 og 2019 ble det startet fire nye menigheter, som fortsatt er i virksomhet. Dette er Misjonskirken Follow (stiftet 4. februar 2018), Lillesand misjonskirke (stiftet 11. mars 2018), Misjonskyrkja Voss (stiftet 9. september 2009) og Hellemyr misjonskirke (stiftet 11. september 2019). Sammenslåing i Bergen Helgen 7. og 8. mars 2020, ble det skrevet historie i Bergen da Pionerkirken Bergen og Misjonskirken Bethel Bergen ble slått sammen. Navnet på menigheten er nå Bethel Bergen. Det nye styret består av Terje Haukeland (styreleder), Vibeke Sætre, Per Erik Moe, Øyvind Melhus, Kari Fedøy og Jonny Atle Marøy. Staben består av pastor Jorunn Hummelsund, pastor John Malvin Eriksen, pastorene Vegard og Marte Kalvenes, barnepastor Kamilla Kleppe og menighetsarbeider Randi Helen Kopperud. Oppløste menigheter Torridal misjonskirke ble også stiftet i 2018, men på et ekstraordinært årsmøte for menigheten i desember 2019, ble det vedtatt oppløsning av menigheten. Hovedstyret i Misjonskirken Norge behandlet saken i februar i år og besluttet menigheten oppløst.
Mange hadde gledet seg til og jobbet for gjennomføringen av Moment 2020 i april. Dette skulle være en viktig samling for alle i storfellesskapet, med inspirasjonsmøter, seminarer og formelle forhandlinger. Slik ble det ikke. Generalforsamlingen (GF) som skulle vært avholdt under Moment 2020 i april, ble avlyst. Likeså Landsmøtet (LM) for Misjonskirken UNG. I april bestemte ledelsen i organisasjonene for å sette nye datoer for dette. Under forutsetninger om at det vil være i tråd med helsemyndighetenes krav til smittevern, planlegges det nå en enklere utgave av GF og LM helgen 6. - 7. november 2020, i Oslo misjonskirke Betlehem. Deretter ser man for seg at det blir et nytt arrangement med tittelen Moment2021, med en ekstraordinær generalforsamling, helgen 16.-18. april 2021 i Kristiansand. Også for dette arrangementet tas det forbehold om det kan gjennomføres ut fra helsemyndighetenes krav.
Toårsmelding og regnskap for 2018 og 2019 for Misjonskirken Norge, er imidlertid behandlet og godkjent i Hovedstyret. Endelig godkjenning av saksdokumenter vil behandles på GF til høsten. I toårsmeldingen kommer det fram at trossamfunnet Misjonskirken Norge per 1. januar 2020 hadde 11 416 medlemmer. Året før var tallet 11 275. Dette viser at trenden med stadig svak vekst fortsetter, da tilsvarende medlemstall var 11 150 i 2018 og 11 009 i 2017. Korpstinget for Misjonskirken Speiderkorps som skulle vært holdt i Mjøndalen 13.-15. mars, ble også avlyst. Ny dato er ikke satt, men legges inn på mknu.no/ kalender når det er klart.
Ytterlige to menigheter er oppløst i perioden. Mosjøen misjonsmenighet, som ble stiftet i 1896, vedtok nedleggelse av menigheten på sitt årsmøte i 2017. Mårnes misjonsmenighet ble stiftet i 1896. Menigheten ble vedtatt oppløst på et ekstraordinært årsmøte i april 2019. I april 2020 behandlet Hovedstyret saker om oppløsning av ytterlige tre misjonsmenigheter og -foreninger: Levanger misjonsmenighet, Hovet misjonsmenighet og Tuddal misjonsforening.
# 01 /2020
35
Personlige bøker I to nye bøker deler forfatterne sine personlige livserfaringer og mye visdom med leseren. Begge knytter dette sterkt til Bibelens ord. Både Bjørn Øyvind Fjeld og Johnny Omdal er godt kjente i vårt fellesskap og er fortsatt aktive. Bjørn Øyvind har skrevet boka «Rom i mitt hus – en vandring i min sjels hus og hage». Boka gir både historiske innblikk i begivenheter og viktige perspektiver på et kristent liv, i det han beveger seg fra rom til rom, godt forankret i Guds ord. Han er ærlig på livets ulike sider, og ønsker å dele videre personlige erfaringer om kall og tjeneste, i perspektiv av familieog arbeidsliv. Johnny har skrevet «Det er lov å være lur». Hvorfor er et nøkkelord i boka, der han forsøker å komme dypere i å forstå hvorfor Bibelen sier det den gjør, og konsekvensene av gode og dårlige valg. Johnny byr på bånn ærlige erfaringer fra eget liv, og tar opp viktige temaer som ikke minst ungdom møter. Les hele anmeldelsene på mknu.no/misjonsnytt Av Trond Filberg
Forsikringene du trenger - verken mer eller mindre.
LES MER
36
# 01 /2020
privat@kniftrygghet.no | 23 68 39 00
Nytt om navn Stine Sætre Risanger har sagt opp sin stilling som barne- og familiekoordinator i Porsgrunn misjonskirke. Hun vil gå over i en fulltidsstilling i Kirkens SOS. Stine har vært ansatt i nærmere fire år i menigheten og får mange lovord fra ledelsen.
Stine
André
André Tjersland er ansatt som medpastor i Misjonskirken Bryne. Han vil starte 1. august. André har vært hovedpastor i Askim frie Misjonsmenighet og er for tiden styreleder i Misjonskirken UNG. I Lista misjonskirke har Rune Heimvoll sagt opp sin stilling som hovedpastor og skal starte i ny jobb i Troens Bevis. Ellen Merete Drønen blir pastor i Frimisjonen Tromsø. Hun avslutter da sin stilling i Kristiansand misjonskirke Salem, hvor hun har vært ansatt som forkynner og ungdomsarbeider.
Rune
Haakon Magnus Rønnestad har gitt seg som korpsleder etter fire år med solid innsats. Haakon
Helene
Helene Bjørsvik har vært visekorpsleder og har nå tatt over som korpsleder frem til nytt valg kan avholdes. Hun er én av to kandidater på valg til ledervervet.
Ny prosjektleder i Groruddalen Ruth Burch Skree har ledet planteteamet i Oslo misjonskirke Goruddalen (OMG-kirken) sammen med Bård Rebbestad Løkken, siden prosjektet startet i 2017. Hun er nå i foreldrepermisjon, og Signe-Lisa Fevang har tatt over som vikar. – Jeg flytta til Grorud i august 2018, etter å ha drømt lenge om å bo i Groruddalen og være en del av et flerkulturelt nærmiljø. Da jeg møtte folka i OMG, kjente jeg meg umiddelbart igjen i deres drømmer og visjoner for det kristne fellesskapet og for nærmiljøet. Særlig det med å være med å skape gode nabolag og invitere naboer inn i et fellesskap rundt Jesus. Jeg kjente fort at dette var et godt
fellesskap å være del av, forteller Signe-Lisa, som er utdannet sosionom og i ferd med å avslutte en bachelor i teologi ved MF vitenskapelig høyskole. – Jeg er allerede i gang i den nye rollen som vikar for prosjektleder i OMG-kirken, og det er både utfordrende og spennende! Det kjennes godt og trygt å dele prosjektlederrollen med Bård, og å være del av et godt lederteam, avslutter hun.
Er du våre nye hovedpastor? Vi skal ansette ny hovedpastor i 100% stilling som vil være med å bygge menigheten vår videre. En av hovedoppgavene er forkynnelse. Hovedpastor er teamleder for staben, og med på laget får du et motivert lederskap og en stor gjeng engasjerte, frivillige medarbeidere. Virker dette spennende? Ikke nøl med å kontakte menighetens leder, Jan Eivind Holthe, for videre samtale. Søknad med CV sendes til jan.eivind@listamisjonskirke.no. Søknader mottas fortløpende.
listamisjonskirke.no
# 01 /2020
37
Det skjer
Nytt Kombikurs til høsten Misjonskirken Speiderkorps inviterer igjen til spennende og lærerike kurs på Hovden, den 11.–13. september.
Falkeleir på Vegårshei Falkeleir blir en fantastisk leiruke den 18-25. juli, for patruljeførere og assistenter i ungdomsskolealder. Her blir det med mye moro, læring, utfordringer og overraskelser.
Kombikurs er samlebetegnelsen på mange kurs som vi holder samtidig. Hvert kurs har egne opplegg og vi har felles samlinger for alle. Kursene utvikler speiderledere og patruljeførere med viktige erfaringer og masse speiderkunnskap!
Se brosjyre på mknu.no/kalender.
Les mer på mknu.no/kalender
Leirsjef: Christoffer Flåten, crisaf@online.no.
Vi følger med på myndighetenes retningslinjer for arrangementer fortløpende. Følg med på facebook.com/falkeleir for siste oppdatering om leiren.
Bli med på Misjonsløpet 2020! Selv om vi ikke får møtes til sommerfestival i år, vil vi likevel invitere menigheter, familier og enkeltpersoner over hele Norge, til å være med å løpe "Liv & Vekst-misjonsløp". Vi håper at så mange som mulig vil ta i bruk hagen, grusveien på hytta eller tredemølla for den saks skyld, og være med å løpe til inntekt for "misjonen"! Viktig fellesskap – I disse vanskelige tidene vil vi med beina markere solidaritet og utfordre oss selv til å bidra for mennesker i nød. Vi kan ikke bidra overalt, men noe kan vi gjøre. Unge, gamle, barnefamilier og alle som vil - bli med, utfordrer festivalsjefene Tor Marius Langås og Sunniva Hamnes Eid. Sammen med festivalkomitéene engasjerer de til lokale versjoner av Misjonsløpet, som er blitt en årlig tradisjon og høydepunkt under festivalene både i nord og i sør. Tor Marius har allerede testet ut i Gjerpen, der ungdommer, barn og voksne deltok i «hjemmeløp» i påska (bildene over). – Dette funker! Vi smeller i gang pinsehelgen, da Liv & Vekst i nord egentlig skulle blitt arrangert. Da blir det lokale «Liv & Vekst-misjonsløp» i nord! Så setter vi inn trøkket igjen "Liv & Vekst-uka", den 7.-12. juli. Vi deler engasjementet med hverandre på sosiale medier og forsøker å få litt festivalstemning, selv om vi ikke kan samles. Misjonsløpet kan løpes fra pinsa til utgangen av uke 29. Informasjon om formål, idéer og ressurser finner du på mknu.no/misjonslop.
38
# 01 /2020
Kalender
Bli giver 1. Fastgiver Elektronisk registrering av avtalegiro eller opprett månedlig trekk fra bankkort via mknu.no/bligiver.
18–25 JUL Falkeleir Vegårshei 11–13 SEP Kombikurs 2020 Evje
2. Vipps Misjonskirken Norge: 93393 Misjonskirken UNG: 81674 Merk gaven med formål
6–7 NOV Generalforsamling og Landsmøtet Oslo
3. Kontonummer Misjonskirken Norge: 3000 15 10300 Misjonskirken UNG: 3000 15 09000 Merk gaven med formål
16–18 APR
Moment 2021 Kristiansand
22–23 OKT Gi Jesus videre 2021 Kristiansand
Nyttige nettsider mknu.no/prosjekter: Les om våre prosjekter og gi en gave/registrer deg som fastgiver elektronisk. mknu.no/fadder: Les om våre fadderprosjekt og registrer deg som fastgiver. mknu.no/giver: Informasjonsider skattefradrag, gaveforvaltning, innsamling, testamentariske gaver. menighetens givertjeneste m.m.
mknu.no/ressurser: Ressurser til nedlastning og streaming, for bruk i menighetene. Eks: organisasjonsdokumenter, dokumenter for menighetsadministrasjon, filmer og presentasjoner fra giverprosjekter. mknu.no/ressursdeling: Samleside for ressurser til hjemmekirke, for familer, enkeltpersoner og menigheter., Opprettet i forbindelse med nedstengingen i mars.
MISJONSLØPET 2020
Løp for Colombia!
30. mai–1. juni (Liv & Vekst i nord) og 8.–12. juli (Liv & Vekst i Stavern)
I år løper vi til inntekt for skolene i Bogotá, Barranquilla og Medellín. Skolene vi støtter her sørger for et trygt læremiljø, i et utrygt nabolag. Utdanning er et av Misjonskirken Norges viktigste satsingsområder. Gjennom å støtte utdanning kan du være med å løfte mennesker ut av fattigdom, spre informasjon om rettigheter og bekjempe fordommer og urettferdighet.
Se også mknu.no/kalender og https://mknu.no/avlyste-arrangement/ # 01 /2020
39
Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med “MB abon”.
Frivillig kan navn innbetales på til Misjonskirken Norge. Konto 3000 10300. å bladet Få bladet tilsendt tilsendt iabonnementsavgift postkassen? i postkassen? SendSend navn og adresse og adresse tilkonto post@misjonsbladet.no til post@misjonsbladet.no og merk og merk med med "MB15 "MB abon". abon". ivillig Frivillig abonnementsavgift abonnementsavgift kan innbetales kan innbetales på konto på konto for Misjonskirken for Misjonskirken Norge. Norge. Konto Konto 30003000 15 10300. 15 10300.
Vi vil velsigne våre søsterkirker, ved å støtte deres lokale nødhjelps- og krisetiltak. Vil du være med?
Les mer på side 20 til 23.
RETUR: RETUR: Misjonsbladet, Misjonsbladet, Chr. Krohgs Chr. Krohgs g 34,g0186 34, 0186 OsloOslo
Sårbarheten Sårbarheten og og redselen redselen et et menneske menneske opplever opplever nårnår detdet blirblir fratatt fratatt trygghet trygghet og og kontroll, kontroll, rammer rammer denden psykiske psykiske helsa helsa hardt. hardt. Konflikt, Konflikt, fattigdom, fattigdom, tvangstvangsekteskap ekteskap og og familievold familievold er overer overrepresentert representert som som årsaker årsaker til til psykiske psykiske lidelser lidelser i Afghanistan. i Afghanistan. Skammen Skammen som som følger følger blirblir enen tilleggsbelastning. tilleggsbelastning.
Igjen er det de som har minst som rammes hardest.
VIPPS til 117008 eller gi til kontonummer 3000 15 10300. Merk gaven "nødhjelp".
Retur: Misjonsbladet. Chr. Kroghs g 34, 0186 Oslo
DinDin gave gave bidrar bidrar til til forståelse, forståelse, mer mer åpenåpenhethet og og behandling behandling som som setter setter mennesker mennesker fri fri frafra skam, skam, og og i stand i stand til til å fungere å fungere i hveri hverdagen dagen igjen. igjen. Takk Takk forfor at at dudu bryr bryr deg! deg!
VIPPS VIPPS beløp beløp til til 132749, 132749, «skamfri «skamfri – julekampanjen – julekampanjen 2017» 2017» LesLes mer mer påpå mknu.no/skamfri mknu.no/skamfri
SKAMFRI SKAMFRI Julekampan Julekampan jen jen2017 2017 MISJONSKIRKEN
NORGE
Misjonskirken Norge kan ikke hjelpe alle, men vi har fått et særskilt ansvar i noen deler av verden
mknu.no/internasjonalt