Misjonsbladet nr. 3 - 2018

0 3 | 2 0 1 8 Ă… R G A N G 11 5

FOKUS Misjon i dagens virkelighet

++ Speidere fanget i stormen

++ Julekampanjen 2018: Et lys for folket

++ Hverdagen til en menighetsrĂĽdgiver

Den politiske trenden har fokus på ytterligheter som splitter fellesskapet. Økonomiske klasseskiller øker i Norge og i verden. Vestens samfunn dyrker enere og det perfekte. Vi stemmer ut dem vi ikke liker og stempler dem vi har hørt rykter om. Vi pusser opp kjøkkenbenker og hustak for milliarder av kroner.

Ordene hardner i sosiale medier. Media heier på superidealer innen sport, kultur og forretningsliv. I skyggen bak enerne står en stor gruppe mennesker som aldri fikk vinnerloddet. De mistet alt de eide eller ble sviktet av sine nærmeste. De er fattige og ofre etter krig, moderne slaveri eller naturkatastrofer.

Hva gjør alt dette med oss? Påvirker det våre verdivalg?

Er vi mest opptatt av hva vi selv kan få? Gir vi bort en del av vår overflod eller ofrer vi så det merkes? Bretter vi opp ermene i nestekjærlighet og våger å stå opp for dem uten stemme?

Vi har mange ildsjeler i blant oss! Jeg undrer likevel på hvorfor så mange av ildsjelene står alene og blir utslitte.

De er jo våre beste forbilder! De trenger ikke publikum, men medarbeidere!

Menigheter satser på barmhjertighet lokalt og i misjonen.

Av og til er mitt inntrykk at målebegeret vårt har krympet.

Beløpet vi gir til misjon er ofte i dag nesten det samme som for ti år siden. På tide å justere?

Jesus hyllet kvinnen som ga alt hun hadde å leve av. Jesus understreket at kjærlighet til hverandre er kjennetegnet på at vi er hans disipler. Menneskene i den første menigheten solgte eiendelene og delte ut til alle som trengte hjelp.

Jesus er det sanne lys, som lyser for hvert menneske.

Han kom til verden for å skinne i mørket. Vi er hans medarbeidere. Er du tent?

Trond Filberg, ansvarlig redaktør trond@mknu.no

Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904.

Misjonsbladet 3-18 ble utgitt 3. des.

2018. Opplag: 4.600 stk.

Neste nummer kommer i mars 2019.

Se øvrige frister og utgivelser på nettsiden.

Forside: Ansgar-elev Silje Kristine Sandnesmo med barna på SFO i Romania. Fotograf Naomi Curwen.

Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent, betales til konto 3000 15 10300.

Adresseendringer sendes redaksjonen.

Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt.

Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakaten.

Om ikke annet er oppgitt, er foto fra Misjonsbladets arkiv, redaksjon eller Adobe Stock.

2

# 03/2018

Redaksjon E-post til redaksjonen: post@misjonsbladet.no

Foto: Reidun Hagir Bilstad

Er vi lys?

INNHOLD

Ansvarlig redaktør Trond Filberg, m: 41 22 88 88 Redaksjonssekretær Rachel E. Olsen, m: 975 85 454

Årets julekampanje

16

Adresse: Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo

UNG prosjekter

24

Portrett: Kjell Birkeland

32

Produksjon Design og trykk av Erik Tanche Nilssen AS - Norengros, Skien, sertifisert Miljøfyrtårn, Svanemerke-godkjent, medlem i Innkjøperklubben Svanen og returordningen Grønt Punkt.

Ansgarskolen 38

Pakking av GREP Grenland AS, Skien.

Kronikk: Sunn åndelighet?

43

Distribusjon av Bring.

Det skjer

46

Hver utgave er tilgjengelig på misjonsbladet.no.

Generalsekretær Øyvind Haraldseid talte på festgudstjenesten i nystiftede Torridal misjonskirke i september. 21 voksne og 13 barn skrev seg inn som medlemmer i den nye misjonskirken. De samles nå i det gamle bedehuset på Strai – et bygg som de har fått overta gratis! Les hele nyhetssaken på misjonsnytt.no.

FOKUS s. 6-15 Misjon i dagens virkelighet Oppdraget vårt er det samme, men verden er forandret.

Hvordan forholder vi oss til misjon i dag?

# 03/2018

3

Leder

"Gå i fred og tjen Herren med glede!"

Det er ofte ordene vi bruker når vi avslutter gudstjenesten. Vi er ikke bare en gjeng som kommer sammen søndager, og som så går hjem og fortsetter våre liv som om ingenting har hendt. Vi er Guds barn, kalt til fellesskap med den treenige Gud og med hverandre. Sammen er vi utsendt til verden for å dele vår tro i ord og handling.

Den verden er en ganske så sammensatt verden. I høst har jeg møtt ledere fra kirker som opplever forfølgelse. Vår søsterkirke i Venezuela forteller om masseutvandring som følge av den politiske og økonomiske situasjonen i landet. Menighetens folk flykter også. Krigen i Syria tar ingen ende. Skal det aldri bli fred i Afghanistan? Det meldes om at Jemen står foran en humanitær sultkatastrofe. Vår tids menneskehandel overgår tidligere tiders

4

# 03/2018

slavehandel. Verden er ikke bare et vakkert og godt sted å være.

I Norge oppleves gapet mellom fattig og rik å øke. Flere unge sliter med psykiske problemer. Fortiede historier om krenkelser har kommet frem som en konsekvens av #Metoo. Året har vært preget av et klima som mange steder ikke er til å kjenne igjen.

Til denne verden er vi utsendt med et oppdrag – en misjon!

«Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden» (Johannes 17,18).

Vår verden byr også på mye godt. I vår del av verden kan vi nyte et relativt forutsigbart og godt liv. Men vi har ikke valgt dette gode livet selv. Vi har blitt gitt det og ut ifra det blitt forvaltere av store ressurser. De største ressursene besitter vi som en konsekvens av det oppdraget vi er gitt:

«Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt.28,18-20).

Gå i fred og tjen Herren med glede!

Øyvind Haraldseid, Generalsekretær

Ny undersøkelse fra Norges Kristne Råd

Likestilling i kirkene?

Flere trossamfunn har svært lav kvinneandel i styrende organer.

Likestillingsombudet vil likevel ikke tvinge fram bedre kjønnsfordeling.

Dagens lovgivning har ikke en unntaksregel, så likestillingsloven gjelder også for trossamfunn og menigheter. Norges Kristne Råd (NKR) presenterte i november undersøkelsen «Her er ikke mann og kvinne – eller hva?».

Den belyser kvinners og menns deltakelse i råd og styrer i trossamfunn og menigheter.

Ros fra ombudet Nå kan NKR vise til tall om hvordan det faktisk står til med kjønnsfordelingen. Ser man på menighetsstyrer og -råd, er det Den norske kirke som har høyest kvinneandel med 59 prosent. Metodistkirken følger

så med 53 prosent. Den katolske kirke har 49 prosent kvinner i sine lokale råd. Misjonskirken Norge og Adventistkirken har en kvinnerepresentasjon på henholdsvis 44 og 43 prosent.

Baptistsamfunnet har 37 prosent, Pinsebevegelsen 28 prosent, mens Frikirken har 18 prosent kvinner i menighetenes styrer.

– Dere er i en god posisjon til å gi et løft til arbeidet med å få opp kvinneandelen, sa likestillingsombud Hanne Bjurstrøm under presentasjonen i Oslo.

– Ombudet støtter ikke kravet om likestilling som vilkår for statsstøtte. Tvang ville være litt brutalt, men vi ønsker en rapporteringsplikt om kjønnsfordelingen og hvilke aktiviteter man har iverksatt for å bedre den. Vi ser at man utreder spørsmålet om en utvidet aktivitets- og redegjørelsesplikt i forbindelse med loven som vedtas til våren, sa Bjurstrøm.

Krever handling Generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, ser ingen overraskende tall.

– Denne undersøkelsen både bekrefter og synliggjør noe som krever aktiv og hurtig handling.

Den vil være et viktig incitament for å få opp kvinnerepresentasjonen i styrende organer, sier Hermansen.

Tallene for Misjonskirken Norge viser at kjønnsfordelingen i misjonskirkenes styrer er gjennomsnittlig 44 prosent. 62 prosent av menighetene hadde mer enn 40 prosent kvinner i styret. I 4 prosent av styrene var det ikke kvinner i det hele tatt. 36 prosent av menighetene hadde kvinnelig styreleder. Hovedstyrets medlemmer og varamedlemmer består i dag av fire kvinner og seks menn. Både styreleder og nestleder er kvinner.

Av Stein Gudvangen, KPK og Trond Filberg. Foto: KPK.

– Ombudet støtter ikke kravet om likestilling som vilkår for statsstøtte, sier likestillingsombud Hanne Bjurstrøm. Erhard Hermansen (t.h.) i NKR mener det er viktig med handling for å bedre kjønnsfordeling i trossamfunnene.

# 03/2018

5

Fokus

6

# 03/2018

Misjon i dagens virkelighet Oppdraget vĂĽrt er uforandret, men verden er forandret.

Hvordan forholder vi oss til misjon i dag?

# 03/2018

7

Fokus Fokus Misjonskirken Norges første misjonÌrer kom til Kongo i 1939. Siden den gang har vürt engasjement i landet blitt mer lokalt forankret. Foto: Jon-Arne Hoppestad

Misjon som DNA, ikke som aktivitet For noen generasjoner siden var verdensmisjonen det som mer enn noe annet samlet oss som kirkesamfunn.

I dag har ordet misjon en negativ klang for mange nordmenn.

8

# 03/2018

N

orge var for 100 år siden en stormakt med hensyn til å sende ut misjonærer i forhold til vårt nasjonale folketall.

Nå forbindes gjerne misjon med en gammelmodig «bedehustenkning» som ikke hører hjemme i vår moderne og raskt foranderlige verden.

Er ikke misjon noe som oppmuntrer til motsetninger og hat i en global og sammensatt verden? Vi behøver toleranse og dialog, ikke mennesker som tror de vet hva alle andre behøver og trer dette nedover hodene på folk. Slik kan mange tenke. Men hva er egentlig misjon og hva er vår motivasjon for misjon i dag?

Misjon er å formidle de gode nyhetene om Jesus til alle som ikke har hørt, forstått eller tatt imot. En slik definisjon visker ut skillet mellom ytremisjon og innenlands evangelisering. Vi er misjonale. Det vil si at misjon ikke bare er noe vi holder på med, men misjon er kirkens vesen og DNA. Gjennom menighetens eksistens er vi med å kalle mennesker til relasjon med Kristus! Når misjon er noe som skjer i vårt daglige liv og nabolag, må vi likevel ikke glemme de unådde. Det er fortsatt millioner av mennesker som ikke har hørt evangeliet om Jesus.

Mange har ikke en kirke som kan fortelle om ham der de bor, på deres språk. Paulus satte sin ære i å forkynne evangeliet der Kristi navn ikke var kjent (Rom. 15, 20). «Ve meg, om jeg ikke forkynner» sier den samme Paulus i 1. Korinterbrev kapittel 9 vers 16.

En annerledes virkelighet Globalisering har gjort verden mindre. Mennesker med ulike kulturer og religioner møtes og lever tett innpå hverandre, særlig i byområder. Stadig flere nordmenn synes å bli fremmede for kristen tro, samtidig som den kristne kirken vokser eksplosivt i andre deler av verden. Parallelt er det også vekst i de andre verdensreligionene og i mer nyreligiøse strømninger. Stadig flere misjonærer kommer hit fra de gamle misjonslandene. Før var misjon en bevegelse fra Vesten til resten. Nå er misjon en bevegelse fra alle til alle.

Det finnes 230 millioner migranter i verden.

Mange av dem befinner seg innenfor de store verdensreligionene. Misjonsviter Knud Jørgensen sier at den største misjonsbevegelsen i vår tid er migrantene. De reiser med sin tro og det har gjort at de store religionene har blitt globale og finnes i alle land. Migrasjon betyr også at representanter for unådde folkegrupper trolig befinner seg i våre egne nabolag. Hvilken mulighet til å formidle evangeliet gjennom ord, kjærlighet og omsorg!

Fornyet forståelse Da norsk misjonsengasjement var på sitt største var vi veldig bevisste på at mennesker som døde uten Kristus gikk fortapt. Kinamisjonslederen Hudson Taylor regnet ut hvor mange kinesere som hver time gikk til «Christless graves». Fredrik Franson, vår grunnlegger, mente med sin tolkning av Peter at vi gjennom misjon var med å fremskynde Jesu gjenkomst (2. Peter 3,12). Begge disse teologiske motivasjonsfaktorene for misjon er sterkt svekket i vår tid, og det kan være vanskelig å skape misjonsengasjement i menighetene. Trenger vi på nytt å bli vekket for at evangeliet har hast også i dagens virkelighet? Kanskje vi må fornye vår forståelse av evangeliet som gode nyheter for alle, for å få ny motivasjon og frimodighet for å dele?

Det er viktig å presisere at bistand og misjon ikke er det samme. Ikke alle misjonsarbeidere er evangelister, men alle må se sitt arbeid som en del av evangeliets tjeneste. De fattigste og mest nødlidende i verden har også behov for å høre evangeliet. Vi må aldri miste frimodigheten på evangeliets vegne, uansett hvor endret vår virkelighet blir. Heller ikke må religionsmangfoldet som omgir oss få oss til å miste frimodigheten. Glede over evangeliet, og ønske om å dele det med andre, er ikke identisk med å være «besserwissere» som trer våre meninger ned over andres hoder!

Menneskemøter En del av endringene vi ser i misjonsarbeidet finner vi i de enorme nyvinningene innen kommunikasjon og teknologi. Vi kan i dag nå alle mennesker ved hjelp av ulike medier. Dette skal vi glede oss stort over! Samtidig må vi ikke glemme at ingenting taler sterkere om Guds nåde og kjærlighet enn møter mellom mennesker. At vi gjennom våre liv, gjerninger og ord formidler denne kjærligheten til menneskene rundt oss. Inntil Herren kommer vil ingenting kunne erstatte disse menneskemøtene.

Oppdraget vårt er uforandret, men verden er forandret. Dette betyr at vi både må være sensitive for de behov menneskene i denne endrede verden har, og for hvordan Gud fortsatt vil lede oss inn i de gjerningene Han i dag vil legge ferdige foran oss.

Ingrid Eskilt Førsteamunensis ved Ansgar Teologiske Høgskole

# 03/2018

9

Fokus

Misjonærparene Ester og Jacob Nordmo, og Konstanse og Fredrik Riis, sammen med menigheten i Shangshien.

Pionérarbeid og misjonsglød for Kina Samarbeidet med menighetene i dagens Kina startet med en visjon hos en ung, nyfrelst mann med dårlig helse. Hans tale i Oslo i 1889 ga «støtet» til at vi noen år senere sendte ut våre første misjonærer til landet.

En ung mann på 17 år med noe skral helse, overga seg til Jesus etter å ha lest en traktat. Han bekjente samtidig sitt kall om å reise til Kina som misjonær, og startet raskt med å studere kinesisk, latin, gresk og hebraisk. Tjue år gammel dro han til London for å studere medisin. Ett år senere, og før han fikk fullført studiene, dro han med båt fra Liverpool til Shanghai.

Det første som møtte ham i Kina var borgerkrig.

Det stoppet ham ikke fra å dra på 18 turer rundt i landet for å dele evangeliet. Han ble truet på livet, og ble frastjålet blant annet medisinsk utstyr.

Etter to år bosatte han seg i byen Ningbo. Der traff han Maria, som arbeidet der. De giftet seg og

10

# 03/2018

adopterte en foreldreløs kinesisk gutt. De fikk også selv et barn, som døde ved fødselen. Året etter fikk de barn på ny. Seks år etter at den unge mannen kom til Kina, reiste han tilbake til hjemlandet på grunn av helsen. Her gjenopptok han medisinstudiene og startet oversettelsesarbeid av Bibelen.

Verdensvid betydning Den visjonære mannen fra England het James Hudson Taylor. 33 år gammel besluttet han å starte et arbeid som skulle få verdensvid betydning.

Sammen med vennen William Thomas Berger stiftet han organisasjonen «China Inland Mission» (CIM)

i 1865. Året etter hadde de 21 misjonærer og hadde samlet inn 1,4 millioner kroner i dagens verdi, for arbeidet i Kina. Dette ble starten på en omfattende misjon med mange hundre misjonærer. Misjonskirken Norge fikk ta del i dette, og det bærer fortsatt resultater.

Misjonsglød Da Hudson Taylor besøkte Norge i november 1889, holdt han en flammende tale i Oslo misjonskirke Betlehem. Mange ble grepet, og det spredde seg en iver etter å etablere organisert misjon. Den Norske Kinamisjonen og Den Norske Misjonsalliansen ble stiftet, men Misjonskirken Norge hadde ikke eget misjonsarbeid ennå.

Fredrik Franson ble også tent for misjon til Kina, og i 1890 reiste han til USA for å tale misjonens sak. Der ble Den Skandinaviske Alliansemisjon (SAM) dannet, og svensken Wilhelm Hagquist ble sendt som misjonær til Kina i 1891. Opptakten til Kina-misjon i Norge skjedde i 1898 da Franson talte i Oslo misjonskirke Betlehem. Kollekt ble tatt opp og 32 personer tegnet seg med kvartalsbidrag til denne misjonen. Misjonær Hagquist ble en direkte inspirasjonskilde til vår Kina-misjon. Han ble invitert til Norge, og reiste rundt i våre menigheter og fortalte om arbeidet i landet. Da årskonferansen ble holdt i Skien i 1899, talte Hagquist inspirert om Kina, og de vedtok å starten en egen Kina-misjon.

På årskonferansen ble to unge menn, John A. Christensen og Kristian Vatsaas, innviet til tjeneste i Kina. Året etter dro de til Shaanxi-provinsen.

Franson besøkte også provinsen i 1904. På SAMs misjonærkonferanse i Kansu, deltok både Vatsaas og Christensen, og de fulgte Franson på hans strabasiøse reiser for å besøke misjonsstasjoner i landet. Totalt hadde Misjonskirken Norge 27 misjonærer i Kina i perioden 1900-1951.

Hilser til Norge Først på midten av 1990-tallet fikk vi gjenopprettet kontakten med menighetene som hadde vært isolert under kulturrevolusjonen. De hadde overlevd forfølgelsestiden og vokst kraftig. I dag støtter vi bibelskole og menighetsutvikling i Shaanxi-provinsen, som nå har om lag en halv million kirkemedlemmer.

I oktober i år var Øyvind Haraldseid, Jon-Arne Hoppestad og Viggo Koch i Shaanxi på nytt besøk hos våre søstermenigheter som pionermisjonærene var med å starte. De er svært takknemlige for kontakten og hilser til alle trossøsken i Norge og ber om våre forbønner.

I seks år arbeidet Ester Nordmo (foran) og Annie Skau sammen som misjonærer i Kina.

Hudson Taylor (t.v) og Fredrik Franson la grunnlaget for Kinamisjonen som Misjonskirken Norge i dag er engasjert i.

Se film og flere bilder på misjonshistorie.no

# 03/2018

11

Fokus Fokus

Å bringe Guds rike til denne verden - Vesten sitter ikke ved roret i verdensmisjonen lenger, men vi sitter fortsatt ofte på pengesekken. Å bruke penger rett, uten å skape avhengighet, er en stor utfordring for oss.

12

Ingrid Eskilt underviser i blant annet interkulturell forståelse og misjonsvitenskap på Ansgar Høgskole.

Hun mener det å bruke ressurser på en måte som ikke skaper avhengighet, er noe som må tas på alvor i misjonsarbeid og bistand. Særlig kan dette komme til syne i private initiativ som settes i gang som svar på nøden mange møter når de er ute og reiser.

forsterke denne spenningen. Mange av oss reiser mye og kommer i kontakt med mennesker og lokalsamfunn som har langt vanskeligere livsvilkår enn oss. Vi ser at vi forholdsvis enkelt kan skaffe midler til veie for å gi våre nye venner et bedre liv.

Private initiativ blomstrer i dag både på bistands- og misjonsfronten. Disse skaper ofte et nærere engasjement enn vårt eget fellesarbeid. Hva kan vi gjøre for å øke entusiasmen for de oppgavene vi som fellesskap har forpliktet oss til? utfordrer Eskilt.

Misjonskirken Norges internasjonale engajement preges av et ønske om nettopp det å drive et bærekraftig arbeid. Det innebærer å samarbeide med lokale kirker og organisasjoner over lengre tid, jobbe mot å endre holdninger og samfunnsstrukturer, og ikke minst støtte utdanning og prosjekter som skaper muligheter for dem som er selve fremtiden: barna.

Misjonsarbeid i spagaten Spenningen mellom sentralt fellesarbeid i misjonen og ulike private og lokale menighetsengasjement, er ikke noe nytt fenomen. Det er noe Misjonskirken Norge har fått kjenne på helt fra starten.

- Dette er en spagat som ikke alltid har vært like enkel å stå i. Vår endrede verden bidrar trolig til å

Det nytter Utdanning representerer en vei ut av fattigdom og bevisstgjøring av rettigheter.

- Det å satse på barn er en langsiktig tankegang.

Man ser ikke endringen nå, men i fremtiden. Ikke minst er de mindre «fastlåst», og lettere å påvirke enn voksne, forklarer Øyvind Slåtta, misjons-

# 03/2018

konsulent i Misjonskirken Norge. Han og familien har tidligere bodd i Colombia, som våre utsendte i landet. Han har selv erfart at det å satse på de unge kan få positive konsekvenser på lengre sikt.

- Vi stod en gang i kø på et sykehus i Colombia og ventet på å bli betjent. Så opplevde vi at mammaen som stod bak oss pratet litt sånn typisk «norsk» og pedagogisk med barna sine. Normalt ville en colombiansk mor hysjet, slått eller lignende, forteller Øyvind. De ble nysgjerrige og snudde seg rundt for å se hvem det var som snakket på en slik måte for å roe urolige barn.

- Da så vi at dette var et av barna som hadde vært med i Esperanza-prosjektet for 10-12 år siden, og som nå var blitt mamma selv. Hun hadde lært en helt annen positiv tilnærming til barneoppdragelsen, beskriver Øyvind, som et lite, enkelt eksempel på hvordan man har fått lov til å være med å endre noe som kanskje får konsekvenser i generasjoner.

Det å satse på barn er en langsiktig tankegang. Man ser ikke endringen nå, men i framtiden.

Jesus som forbilde Alle mennesker er født likeverdige. For å kunne leve et verdig liv må mennesker få oppfylt sine grunnleggende rettigheter, uavhengig av kjønn, religion, funksjonshemming, alder eller etnisitet.

Viggo Koch er spesialrådgiver for bistand og misjon i Misjonskirken Norge, og er særlig opptatt av rettighetsarbeid.

Både på Liv & Vekst i Stavern og i nord (bildet over), arrangeres det årlige misjonsløpet til inntekt for Misjonskirken Norges internasjonale prosjekter. Dette skaper masse liv og engasjement på arrangementene, og samler inn viktige ressurser til misjonsarbeidet.

# 03/2018

13

Fokus

Viggo og Reidun Koch vises rundt på et sykehus i Kongo tidligere i år.

gi dem som har rettigheter det de har krav på.

Rettighetsbaserte tiltak må henvende seg til både rettighetshaverne og ansvarsbærerne, om man skal kunne endre holdninger og reformere samfunnsstrukturer. Misjonskirken Norge jobber særlig med disse overordnede strukturene, når det gjelder urfolks rettigheter og kjønnsbasert vold i Kongo, arbeid innen mental helse i Afghanistan og arbeid for kvinner, barn og internflyktninger i Colombia.

- Det gjelder å informere og bevisstgjøre til konkrete handlinger. For eksempel si at vi ikke aksepterer vold mot kvinner, ei heller diskrimerer mennesker, sier Koch.

- Jesus Kristus selv snakket veldig mye om rettferdighet. Han var ikke redd for å uttale seg. Når man leser om disse «ve-ropene» i Bibelen, så går det aldri utover de fattige, utstøtte, marginaliserte. De går ikke utover de prostituerte, eller de som er på samfunnets skyggeside. Det rettes bestandig oppover, mot en maktelite og mot de rike som utnytter og legger ekstra byrder på mennesker, forklarer Koch.

Når Misjonskirken Norge snakker om rettferdighet og rettigheter, handler det om å henvende seg til to parter: rettighetshavere - alle som har krav på rettigheter, men som ikke nødvendigvis har tilgang til dem, og ansvarsbærere - de som er i posisjon til å

Barmhjertighet og rettferdighet Spesialrådgiveren forklarer at det er en forskjell på barmhjertighet og å arbeide for rettferdighet. Begge må være der, de utfyller hverandre.

- Noen ganger trenger vi barmhjertighet, men egentlig så ønsker vi gjennom rettighetsprosjekter, å skape en mer varig endring som er der når prosjektet tar slutt. Målsetningen er at det da skal fungere, da skal det være endringer. Noen steder er kirkene så sterke at de har muligheter til å påvirke et helt samfunn, som for eksempel i Kongo. Andre ganger har ikke kirken så stor innflytelse, men der kan endringene skje mer lokalt. For endring må jo starte et sted, oppmuntrer Viggo.

Trofaste over tid i misjonstøtten - Vi legger vinn på å være trofaste mot prosjektene vi velger og yter støtte over tid, slik at vi er en samarbeidspartner til å stole på, sier Rita Nottveit (bildet) som er leder i misjonsrådet i Oslo misjonskirke Betlehem.

- Vår menighet støtter både diakonalt og evangelisk arbeid gjennom vårt internasjonale engasjement.

Vi jobber med mål om et mangfold i det vi støtter.

Internasjonalt arbeid er en del av den daglige virksomheten i menigheten, og vi fastsetter derfor støtte som en del av det årlige budsjettet.

-Vi bruker samtidig «Aksjon hjertevarme» til å rette søkelyset mot et konkret prosjekt, og oppfordrer til å gi til dette prosjektet i

14

# 03/2018

aksjonsperioden, forteller Rita. De prøver stadig nye ting for å fenge misjonsiveren.

-Det som jeg synes har fungert bra det siste året har vært personlige fortellinger: en person med engasjement forteller historier som handler som mennesker fra prosjektene. Ellers kan jeg røpe at givergleden øker når pastorene lover å isbade!

Rita mener at engasjement er ferskvare. Det som virker ett år, er ikke nødvendigvis like virkningsfullt neste år.

- Kvinnefrigjøringen for eksempel startet ett sted i Norge, så tok det 10 til 50 år før det fikk større gjennomslag. På samme måte kan det som starter i kirkene, selv om de er små, utvikle seg på en god måte, sier Viggo og tror at det å oppleve at livssituasjonen er blitt bedre gjennom slike engasjement kan være trosskapende.

- Jeg vil ikke sette det opp mot vekkelseskampanjer, men vil si at det også er en mulighet å oppnå at mennesker kommer til tro på den måten.

Jeg tror ikke det bare er et sosialt oppdrag, men og et diakonalt oppdrag fra Jesus Kristus selv. Dette ønsker vi å være med på, slik at verden kan bli et bedre sted å leve. Så håper og tror vi at Gud kan gripe inn, slik at mennesker samtidig får se ham og få del i Hans rike og de verdiene Hans rike har.

Lokale ressurser En annen tydelig endring i Misjonskirken Norges internasjonale engasjement, er at det nå sendes ut få misjonærer. Det er ikke færre som ønsker å dra ut, men ressurser kan utnyttes mer effektivt ved å bruke nasjonale samarbeidspartnere.

- Det er et veldig bevisst strategisk valg som vi har tatt. På det meste hadde Misjonskirken Norge 20 utsendinger fra Norge, som nok ville ha kostet over 10 millioner i dag.

Misjonskirken Norge ønsker derfor særlig å støtte og utvikle selvstendige menigheter som kan ta ansvar i sine nærmiljø og land. Lokal forankring er et viktig grunnlag for at man skal kunne se resultater over tid.

- Det er de lokale som best forstår sin kontekst, kultur og de utfordringer som følger med. Vi tenker langsiktig og ønsker at menighetene og prosjektene skal fortsette å tjene lokalbefolkningen uten å være avhengige av vår tilstedeværelse.

Trenger tydelige formål På årsmøtet i Gjerpen misjonskirke setter de av penger til misjonen, og i løpet av året har de gudstjenester med innsamling til misjonsprosjektene de støtter.

- Fellesprosjektene i Misjonskirken Norge er vårt misjonsfokus, sier pastor Trygve Wikstøl (bildet). Menigheten gir til utsendte misjonærer i Colombia, Barnekirken støtter skolen i Potosi, mens speidergruppa har arbeidet i Onesti, Romania, som sitt misjonsprosjekt.

Wikstøl er også engasjert i å få ungdom til utlandet for å «smake» på misjonen. Han brukte sin egen 60-årsdag til å samle inn penger til en reisekasse som kunne gi ungdom muligheter til å være med på en misjonstur i Europa.

Trygve tenker det er viktig at man har ett større misjonsprosjekt som har tydelige formål og som alle kjenner godt til i menigheten. Blir det for mange misjonsformål innad i en menighet kan det være vanskeligere å skape nok engasjement og kunnskap om hva menigheten støtter.

Av Rachel E. Olsen

Om lag 65 prosent av misjonsmenighetene sender inn gaver til vårt felles misjonsarbeid og internasjonale prosjekter i Misjonskirken Norge.

I fjor kom det i alt inn 6,3 millioner kroner i gaver til vårt internasjonale engasjement. Menighetene stod for 4,2 millioner kroner av dette gavebeløpet.

I år er det budsjettert med 6,79 millioner kroner i gaver til det internasjonale arbeidet. Per 31. oktober var det kommet inn fire millioner kroner av dette.

# 03/2018

15

Julekampanjen 2018

Lys for folket i Romania I misjonen snakker vi gjerne om kallet til å dra ut. For noen er kallet til å bli værende det sterkeste, vanskeligste og viktigste man kan følge.

Det er flere tanker som suser gjennom hodet mitt i løpet av flyturen fra Oslo til Bucuresti i Romania.

Turen har en helt konkret hensikt: å filme arbeidet til vår søsterkirke i Calarasi, som er formålet for julekampanjen i Misjonskirken Norge i år. Det slår meg hvor fort fokuset orienterer seg rundt oppgaven.

Er utstyret i orden? Hvor mange intervju trenger vi?

Vi har to dager å gjøre filmarbeidet på, vi må jobbe effektivt!

Riktig nok, jeg er på jobb. Men en av mine største bekymringer på en slik tur er at jeg blir så oppgaveorientert, at jeg ikke egentlig ser menneskene det handler om. Vil jeg være mer opptatt av lydkvaliteten enn det de faktisk deler? Vil det bli tid til samtaler også etter kamera er skrudd av?

16

# 03/2018

«Da han nå gikk i land, fikk han se en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem» (Matteus 14,14).

Verset fra Matteus sniker seg inn i tankerekka og utfordrer fokuset mitt. Selv i en stor folkemengde så Jesus alltid enkeltmennesket, Han lot seg bevege av deres historie og Han tok seg tid. «Hjelp meg til å se slik du ser Jesus» ber jeg idet flyet lander i hovedstaden.

Hjerte for barna Etter en tre timers kjøretur fra Bucuresti parker vi endelig utenfor bibelskolen i landsbyen Stancea, i fylket Calarasi sør i Romania. En flokk med barn

leker på gressplenen utenfor, sammen med elever fra Ansgar Bibelskole som også er på besøk.

- Da er de kommet, tid for mat! roper Estera fra inngangen. Ansiktsmaling har stått på programmet tidligere denne dagen og de små piler inn med store smil om munnen og fargerike fjes. Et deilig, varmt måltid venter på oss inne. Om lag femti barn kommer hit til skolefritidsordningen (SFO) hver skoledag. Estera er lederen og forklarer at menigheten startet SFO-programmet for tre år siden, som en respons på de store behovene i nabolaget.

De hadde et inderlig ønske om å gjøre noe for barna.

- For mange av dem er dette det eneste måltidet de får i dag, forklarer hun oppgitt. Det er mye fattigdom her. Foreldrene har ikke råd til å mette hele søskenflokken, som ofte består av fem eller flere søsken.

Mange voksne er bortreist på leting etter jobb, og barna må klare seg selv eller bo med slektninger i lengre perioder.

- Mammaen hennes har forlatt henne og reist til England permanent, og pappaen til de som sitter der døde av kreft i fjor, forteller Estera og peker på noen av barna som sitter ved spisebordet. Det er tydelig at hun kjenner alle og situasjonen de er i. Mens vi rydder av bordet kommer stadig noen av barna bort for å spørre om ett eller annet. Estera har tid til hver og en, snakker vennlig og stryker dem på kinnet.

Det tar litt tid før jeg skjønner at lille Emma på tre år er hennes egen datter, for alle barna får den samme morskjærligheten og oppmerksomheten.

Er det egentlig så spesielt tenker du kanskje?

For disse barna er det det. Mange av dem tilhører rom-folket og kommer fra familier med dårlig råd.

På skolen opplever de å bli forskjellsbehandlet. I ord og handling blir de indirekte fortalt at de ikke er like mye verdt som andre. At familien ikke har råd til skoleuniform skiller dem ut fra andre barn. Det river i meg at det finnes barn som må vokse opp med en løgn som sier at de ikke har rett til å tilhøre, at de ikke er verdige å bli elsket. Derfor er det så sterkt å se at menneskene her på SFO representerer noe annet. Her har alle like mye rett til å bli sett, hørt og elsket uavhengig av hva slags bakgrunn de kommer fra. Her gjøres det ikke forskjell på folk. Lederne på SFO investerer i neste generasjon, de ønsker at disse barna skal fullføre skolen og få helt andre muligheter enn deres foreldre.

- Hvordan skal de høre om ingen forteller?

Dagen etter fylles bibelskolen med ledere som hver lørdag kommer for undervisning. Det første kullet med elever startet i september og består av rundt 30

Estera Anghel er leder for SFO-programmet som drives av menigheten Livets tre i landsbyen Stancea.

Ansgar-elev Oliver Gamborg-Nielsen i hyggelig samtale med et av barna på SFO. Disippellinjen på Ansgar Bibelskole var på besøk i Calarasi samtidig med Misjonsbladets utsendte.

# 03/2018

17

Julekampanjen 2018

menighetsledere. Det er både unge voksne og eldre, kvinner og menn.

- Lederne skal være gode forbilder for folket, ha integritet og kunne undervise Guds ord til menighetene. Da er det viktig med utdanning, forteller hovedpastor Daniel Banu om hvorfor de startet bibelskolen.

- Her lærer vi hvordan vi kan bygge god karakter og om det livet Gud ønsker for oss. Lederne lærer hvordan det ser ut å stole på Gud, noe som er viktig når de skal bygge og lede nye menigheter, forteller han videre. Arbeidet i Romania vokser, og det er helt klart et behov for flere gode ledere. Den første menigheten Daniel overtok etter faren sin for 25 år siden er i dag et nettverk bestående av ti menigheter, og det er minst to menighetsplanter på gang i nye byer.

- Det finnes mange områder som ikke har en menighet her, og mange mennesker som ikke har hørt om Jesus. Om ikke vi forteller, hvordan skal de høre? spør pastor og bibelskoleelev Dinicel engasjert.

Han leder en menighet som ble plantet for to år siden i landsbyen Dorobantu.

- Jeg ble selv kristen da jeg var 35 år fordi noen fortalte meg om Jesus, og det forvandlet livet mitt.

Nå bruker Dinicel livet sitt på å dele evangeliet med mennesker som ikke har hørt.

Etter at jeg har fått snakket med bibelskoleelevene blir det tid til en kopp kaffe og mye latter med kjøkkensjefen Elena. Hun gestikulerer og forteller om

Det første kullet ved bibelskolen i Calarasi bestod av rundt 30 deltagere. Foto: Reidun Hagir Bilstad

Her finnes mange områder som ikke har en menighet, og mange som ikke har hørt om Jesus.

hvordan hun veksler mellom å kutte grønnsakene og «snik-lytte» til den gode undervisningen.

- De forteller om Bibelen på en måte jeg aldri har hørt før, det er veldig spennende! smiler hun fornøyd.

- Reis deg og gå!

Vi tar etter hvert turen rundt i nabolaget for å høre litt hva menigheten i Stancea betyr for folk der. Det er på denne runden vi møter Stan, som har et veldig sterkt vitnesbyrd å fortelle. Etter en ulykke med hest og kjerre ble han lam i begge beina. Å forsørge en familie er vanskelig nok når man er arbeidsfør i dette området. Å være lam i tillegg gjør det nesten umulig.

Stan nektet å tigge. Han visste om menigheten lenger nede i gata, men han var ikke kristen og ville ikke spørre om hjelp. Men menigheten kom til ham på besøk i stedet. Av og til med klær til barna, andre ganger med litt ekstra mat og alltid med tilbud om å be for ham, noe han tok imot. Team på besøk fra Norge har også bedt for Stan og familien flere ganger. Stan forteller at han etter noen år med forbønn møter Jesus i en drøm en natt. Dette skjedde for rundt ett år siden. Stan opplevde å bli kastet ut av senga, og at Jesus sa: «Jeg ønsker å helbrede deg, reis deg og gå!». Det begynte å prikke i beina og han reiste seg så for første gang på 18 år!

Hele vitnesbyrdet til Stan kan du se på film på Misjonskirken Norges nettsider den tredje søndag i advent.

Kallet til å bli I misjonen har man ofte snakket om kallet til å dra ut. På denne turen til Romania oppdager jeg

18

# 03/2018

det sterke kallet til å bli. Det går igjen når jeg snakker med våre kollegaer her som bygger og planter menigheter og som driver sosialt arbeid.

17 % av Romanias befolkning, som tilsvarer 3,4 millioner mennesker, har reist fra landet siden 2007, viser en FN-rapport. De er på leting etter jobb, studier og et bedre liv. Dette er en statistikk vi ikke har sett maken til i Europa i fredstid. Globalt er det kun krigsherjede Syria som har en større andel av befolkningen som har emigrert i samme tiårsperiode. Pastorer, frivillige og ledere jeg snakker med er åpne om at de også har vurdert å dra. Mange av dem er godt utdannet og kunne levd et ganske annerledes liv enn det de har mulighet til i Romania. Flere slektninger har allerede reist.

Men de velger å bli. De ser menneskene rundt seg, behovene, de som ikke har hørt om Jesus – og de blir fylt med en inderlig medfølelse og kjærlighet for sitt folk. Så de velger å bli og tjene Gud der de er, i sitt nabolag. Det er sterkt å være vitne til alt Gud gjør i og gjennom dem.

Over: Stan opplevde å bli helbredet fra lammelser og kan fortelle et sterkt vitnesbyrd om Jesu omsorg.

Under: Naomi Curwen (t.h) med Stans datter (med dukken i hånden) og nabobarn. Foto: Reidun Hagir Bilstad

Av Naomi Curwen

Julegave til Romania Årets julekampanje går til det flotte arbeidet vår søsterkirke driver sør i Romania.

Mange reiser og ser seg aldri tilbake, men noen velger å bli i Romania - i håp om å utgjøre en forskjell for sitt folk.

De ser menneskene rundt seg, de mange behovene, de som ikke har hørt om Jesus enda – og de blir fylt med en inderlig medfølelse. Så de velger å bli og tjene Gud der de er, med det de har.

De forteller de gode nyhetene om Jesus til alle som vil høre,

og flere mennesker kommer til tro. De ber for syke, og folk blir helbredet. De inkluderer de menneskene som samfunnet ellers har satt på sidelinjen.

De satser på barna og ungdommene så de skal ha en framtid, og de engasjerer seg i de mange sosiale behovene som finnes.

De er lys for sitt folk! Og vi ønsker å stå sammen med dem.

Tusen takk for din julegave til Romania.

Vipps #132769 Gavekonto 3000 15 10300 mknu.no/lysforfolket

# 03/2018

19

Viktig globalt fellesskap

Sammen om å gjenoppbygge kirke

For frihet, enhet og mer mangfold «Vi forplikter oss på å arbeide for frihet og enhet som en Kristi kropp, i en splittet verden. Vi vil strekke oss mot større mangfold i vårt nettverk og inkludere flere kirker».

Dette var noe av teksten som ble vedtatt i Pune-erklæringen, på IFFECs generalforsamling i India i september.

International Federation of Free Evangelical Churches (IFFEC) består i dag av over 30 evangelikale kirker over hele verden. I India deltok Øyvind Haraldseid, Jon-Arne Hoppestad, Svein Aksel Nakkestad og Reidar Salvesen.

Curt Peterson (bildet) ble valgt til ny styreleder i IFFEC. Han overtar etter Francisco Portillo som har hatt vervet i åtte år. Peterson er tidligere leder for det globale arbeidet i Evangelical Covenant Church i USA. Han var med å starte et omfattende støtteprogram for arbeid i DR Kongo, har vært pastor i California og plantet to menigheter. Ansgar Hörsting fra Tyskland er generalsekretær i IFFEC. Øyvind Haraldseid ble valgt inn som medlem i styret, sammen med blant annet John Wenrich fra USA, som mange kjenner fra arbeidet med Menighetsskolen.

Internasjonal leder Jon-Arne Hoppestad ble medlem i misjonskomiteen, mens Reidar Salvesen fra Ansgarskolen, ble medlem i komiteen for teologi.

20

# 03/2018

Gjennom IFFEC kom et nødrop fra en av søsterkirkene i India. I fjor ble kirken deres brent. Daglig trakassering og strammere grep for kristne er situasjonen i landet som i 2021 skal erklæres som en hindustat.

I det østlige India, i regionen mellom Butan og Bangladesh, brant menighetens kirke opp. I fjor svarte Misjonskirken Norge og vår søsterkirke The Mission Covenant Church of Hong Kong på nødropet og bevilget et større beløp til gjenoppbyggingen.

Under IFFECs generalforsamling i India i høst, ble det overrakt en egen plakett med en inngravert hilsning fra Evangelical Free Church of India.

-Vi takker Misjonskirken Norge for barmhjertighet og betydelig støtte under vår lidelse og motgang. Dere har sannelig vist Jesu kjærlighet mot oss. Må Gud velsigne og styrke dere til å fortsette det store arbeidet dere gjør for Guds rike.

Øyvind Haraldseid, som var tilstede i India, mener det er viktig at vi i Norge med gode ressurser, tar ansvar.

-Vi må forvalte vår egen rikdom med den lidende og fattige delen av menigheten i andre deler av verden. Det betyr mye for menighetene i landene som opplever forfølgelse at vi både ser dem og gir dem støtte, sier generalsekretæren.

Det gjør inntrykk å høre rapportene fra menigheter som må leve i skjul og forholde seg til sterke begrensninger i trosfriheten.

-Vi lever i en global virkelighet hvor fellesskapet mellom kirkene på tvers av landegrensene er like viktig i dag, sier Haraldseid.

Internasjonal spalte

Feiret 50 år med misjon i Colombia - Jeg er stolt av vår begynnelse. Oppstarten av vårt kirkesamfunn var ikke resultat av en splittelse.

Oppstarten var et resultat av mennesker som fikk et kall og som handlet på det kallet.

Polen

Bilen som stoppet En dag i august i år inviterte jeg Leszek til å hjelpe meg i hagen til vår kirke i byen Lublin. Leszek er hjemløs.

Han har vært i kontakt med vår kirke de siste årene, etter at vi møtte ham på en av våre gateevangeliseringer i sentrum av Lublin. Leszek er alltid klar til å hjelpe oss med arbeid i kirkebygget og i hagen.

Mens vi to arbeidet ute foran kirken, stoppet en bil foran oss. En kvinne i bilen spurte etter hvem som var pastor i kirken. Jeg svarte at det er meg og unnskyldte meg for arbeidstøyet. Vi gikk inn i kirken, mens mannen i bilen ble sittende.

Vi hadde en fin samtale i kirken og hun fortalte meg sin historie. Hun var en troende som søkte etter en kirke å gå i, men hennes mann i bilen var ikke interessert. Siden den dagen har kvinnen kommet alene og deltatt fast i våre gudstjenester.

En søndag nå nylig kom mannen også til gudstjenesten. Noen dager senere kom han og kjøpte sin egen bibel og spurte meg om vi kunne snakke sammen. Han hadde noe å fortelle. Han ville bekjenne sine synder og ønsket å be Jesus om frelse. Og han gjorde det!

Dette var ordene til en beveget Jorge Julian Perez. Perez er tidligere president i FIPEC, og han talte da det 16. og 17. november ble feiret at El Pacto-kirken har blitt 50 år i Colombia.

Jubileumsfesten ble holdt på historisk grunn på det teologiske seminaret i Medellin hvor det hele startet for 50 år siden. I løpet av den ti timer lange feiringen ble historien fortalt fra mange vinkler.

Det kom tydelig frem at fra den spede begynnelsen på slutten av 60-tallet og frem til i dag, så har misjonsbevegelsen med både colombianske og utenlandske misjonærer, vært drevet av et sterkt kall fra Gud til en krevende sammenheng.

- Opp igjennom disse årene har det kommet mange misjonærer til Colombia som ambassadører for Guds rike, sa president i FIPEC, Mario Gonzalez, i sin tale.

I 1968 kom misjonærer fra Covenant Church i USA for å undervise på det baptistiske teologiske seminaret i Medellin.

Her kom elever fra El Pacto-kirken i nabolandet Ecuador for å studere teologi. Det var disse elevene og lærerne som sammen startet El Pacto-kirker i Colombia.

Misjonskirken Norge kom til landet tidlig på 80-tallet.

Flere norske misjonærveteraner tok turen til Medellin for å være med på jubileet. Øyvind Berberg delte noe av sin personlige historie, mens Jon Ultvedt spilte og sang - og høstet stor applaus. Generalsekretær Øyvind Haraldseid hilste fra Misjonskirken Norge, og Odd Bjørge Risanger bragte en hilsen fra dagens misjonærer.

Les mer om de første norske misjonærene i Colombia i nettsaken på misjonsnytt.no.

Jacek Duda er pastor i Lublin, i menigheten som er Misjonskirken Norges hovedkontakt i Polen.

Lublin er en viktig universitetsby sørøst for hovedstaden Warszawa.

Menigheten Jacek leder, driver aktivt med gateevangelisering, husbesøk, boksalg, kontaktskapende virksomhet via internett og fengselsbesøk. mknu.no/polen

# 03/2018

21

kniftrygghet.no

Mellom 18 og 26 år?

Sjekk vår gunstige forsikringspakke

att! b a r 25%

Ung Voksen 7 Reise 7 Ulykke 7 Innbo

Prøv Kristen-Norges eget forsikringsselskap.

Ring 23 68 39 00, send e-post til privat@kniftrygghet.no, eller sjekk kniftrygghet.no

Vi i Kommunion ønsker deg en velsignet Jul! Det har vært en glede å levere Cornerstone til Misjonskirken Norge og UNG. Cornerstone er nå den informasjonsmessige hjørnesteinen for alle menigheter, UNG-lag, sentraladministrasjonen og Ansgar. Her løses alt fra medlemskap, oppmøte og kontingenter til gavehåndtering og informasjonsarbeide. Og ikke minst rapporterer vi inn til myndighetene ift trossamfunn, skattefrie gaver, Frifond-støtte med mer.

Nysgjerrig på om Cornerstone kunne være noe for din organisasjon også?

Vi tar oppdrag i alle deler av frivilligheten. Kontakt oss!

Nå går vi inn i julehøytiden. Vi minnes Han som er hjørnesteinen for vår tro og våre liv – Han som ble født inn i verden som et lite barn.

God Jul!

07316

salg@kommunion.no

getcornerstone.no

Leveres av

i

UNGBUTIKK Misjonskirken UNG utvikler salgsmateriell og ressurser til bruk for enkeltpersoner, familier, UNG-grupper og menigheter.

Disippelkorset som smykke og jakkepin, Tweens-opplegg med Viggo, Levende troressurser, taleressurser for ungdomsarbeid, aktuelle bøker og filmer.

Sats på barn, tweens og ungdom!

Se materiell og ressurser på nettsiden til UNGbutikk.

mknu.no/ungbutikk

Arven for Guds rike – en gave for framtiden

En testamentarisk gave til Misjonskirken Norge kan bety mye for framtidens muligheter for å gi evangeliet videre, både i misjonen og i våre menigheter.

Ta kontakt for mer informasjon om hvordan skrive et testamente og les mer om dette på vår nettside.

www.mknu.no/testamentgave MISJONSKIRKEN

NORGE

Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo Telefon 23 32 57 50

Hver pakke inneholder 6-7 episoder med filmer, samtaleopplegg og konkurranser.

Kan lastes ned direkte fra nett etter at pakken er betalt.

Kjøp Viggo for Tweens - ressurspakker for dere som har tweens i menigheten!

Informasjon, priser og bestilling: mknu.no/ungbutikk

Mal 3

UNG

Uredde speidere i tøffe værforhold

Møte med stormværet Med vindforhold på over tjue sekundmeter på de høyere fjellpartiene, måtte speiderlederne sette sikkerheten i høysetet på høstens Kombikurs på Hovden.

-Sammen med hovedlederne ble jeg nødt til å beslutte at vi måtte legge om plasseringene av de ulike teltleirene, forteller speiderkonsulent Anita Dencker Isaksen.

Hun har selv vært med på Hovden i mange år, men har aldri opplevd så tøffe værforhold før.

Lavvoen forsvant I en av leirene var en lavvo ikke godt nok festet. I løpet av natten tok stormvinden tak og blåste hele lavvoen av gårde, mens speiderne sov. Ledere oppdaget dette, hentet lavvoen og satte den opp igjen.

Speiderne inni sov videre uten å merke at lavvoen deres hadde vært på tur i løpet av natten!

Ble nektet å gå høyere Noen av de eldste speiderne som var på ekstremkurset, ville helst ta turen til området de vanligvis holder til. Vinden der var derimot for sterk til at ledelsen kunne godkjenne dette. Alle teltleirene lå derfor tettere enn vanlig, og lavere i terrenget, der vinden var svakere.

Anita Dencker Isaksen og over 140 speidere Tøffe speidere lot seg ikke stoppe av uværet.

-Møtet med stormværet satte ingen stopper for humøret og engasjementet. Speiderne var til tider våte og kalde, men det var ingen som klagde eller hadde det ugreit - så langt jeg fikk med meg. Det sier litt om hva disse speiderne er bygget av. Det skal litt til for å stoppe denne gjengen, sier speiderkonsulenten imponert.

Kursledelsen hadde også reserveplaner for å innlosjere speidere om det skulle bli nødvendig.

Gudstjeneste i sola Tradisjon tro ble kurset avsluttet ute søndag, i sol og skyfri himmel.

Daniel Brændeland, ungdomsarbeider i Oslo misjonskirke Betlehem, var med som leirprest.

Han er tidligere speider og har selv vært deltager flere ganger.

- Det var veldig kjekt å ha ham med igjen i ny rolle. Han ledet oss fint gjennom en midnattsgudstjeneste lørdag kveld og fellesgudstjenesten søndag, forteller Anita.

Tekst: Trond Filberg Foto: Anita Dencker Isaksen

24

# 03/2018

Æreskniv til Joakim Joakim Haugnes fra 1. Grimstad MSK fikk tildelt æreskniven på Hovden under årets Kombikurs. Det er Korpsstyret som deler ut NSFs æreskniv. Den som får kniven må ha vist mot og utholdenhet i spesielle situasjoner.

Det er veldig mange som kan takke ham for store og gode leiropplevelser der Joakim har vært leirsjef, spesielt på Falkeleir.

- Joakim har gjort en ubeskrivelig god innsats i MSK i mange år. Ikke minst ønsker vi å takke Joakim for de 21 årene han har vært i stab på Kombikurset.

Han har viet store deler av livet sitt til speiding og han er speiding, beskriver speiderkonsulent Anita D. Isaksen.

MSK spalte

«Kroner til misjonen» Vi trenger å lære hverandre å dele og å gi av vår overflod.

Det er viktig å begynne tidlig å lære barna å gi. Det er ikke så viktig hvor mye vi gir, men at det blir naturlig for oss at vi deler av det vi har.

Daniel Brændeland var leirprest på årets Kombikurs på Hovden.

Vi i speideren har valgt å sette fokus på arbeidet i Onesti, Romania som vårt misjonsprosjekt , og oppfordrer alle gruppene våre til å gi til det arbeidet. Pengene som kommer inn der vil gå til å bygge ovner og gi ved til de som har det kaldt på vinteren.

Det vil også gå til kjøp av mat som blir delt ut til familier. Dette er familier som i utgangspunktet ikke har råd til å spise hver dag.

Det er en velsignelse å få lov til å gi, både for den som gir og den som mottar. Det er mange måter man kan gi på. Det å bruke patruljemøtene til å gi tror jeg er en bra start. Da vet man at hver gang det er patruljemøter, så samles det inn penger til misjon. Da kan man ta med seg for eksempel 20 kroner, som man kan legge i en sparebøsse man selv har laget på et møte. På denne måten blir det et fellesprosjekt, noe som dere står sammen om og som er en naturlig del av møtet.

Jeg tror at dersom vi slutter å gi, så vil vi bli fattige.

Anita Dencker Isaksen, speiderkonsulent

MISJONSKIRKEN

SPEIDERKORPS

# 03/2018

25

UNG

Troskampen i et sekulært samfunn Er vi i ferd med å miste neste generasjon? Det var overskriften på Menighetsfakultet da ledere i kristne barne- og ungdomsorganisasjoner og menigheter, møttes på til missiologiske forum med temaet «Kristus koplet til ungdomsarbeid».

- Mange ungdommer kommer inn på uptodatesamlinger i kirken, men blir de disipler? Gjør vi det samme som på 1980-tallet i dag, bare på andre måter? Vi håper på et bedre resultat, men å gjøre det samme blir det ikke forandring av, sa Linda Andernach Johannesen i sitt innlegg.

Om lag åtti deltagere fikk høre Linda respondere på innleggene til David Kinnaman i Barna Group og Astrid Sandmark fra Menighetsfaktultet. De presenterte oppdaterte analyser og eksempler på hvordan kristen tro oppleves for dagens ungdom.

Hele staben i Misjonskirken UNG var tilstede og var ngasjert i samtalene.

26

# 03/2018

Bygge en varig tro?

- Vi vet at ungdom forlater menighetene, men hva gjør vi med det, spurte hun retorisk og mente vi i større grad må ta opp trosspørsmål som er relevante, så det ikke er flaks om budskapet fester seg hos de unge.

- Vi må begynne tidlig. Et godt ungdomsmiljø starter i barnas første år. Dessuten trenger vi en plan for en å bygge en varig tro. Da handler det om relasjoner som for eksempel smågrupper fra tidlig alder, om hensikter og om trosrytme i hjemmet og menigheten.

Linda viste til både årshjul med høytider og daglig rutiner for gode rytmer for å være sammen med Jesus, lese Bibelen og bønnelivet.

- Menigheten må lære familiene om hvordan de skal be hjemme. For ofte handler dette mer om at vi lærer foreldrene enn barna, påpekte Linda som er Levende tro-konsulent i Misjonskirken Ung. For tiden reiser hun til flere misjonskirker for å hjelpe dem i gang med egne Levende tro-planer som er tilpasset den enkelte menighets ressurser og målsettinger.

Hun står også i spissen for neste års store konferanse i Kristiansand med overskriften «Gi Jesus videre». Alle de frikirkelige barne- og ungdomsorganisasjonene står bak konferansen som skal samle bredt og er aktuell for kirkeledere og menighetsansatte.

Venstre: Linda Andernach Johannesen (midten) sammen med Astrid Sandsmark og Maicon Steuernagel på Normes temadag om ungdomsarbeid og Jesus-tro. (Foto: Trond Filberg)

Menighetsrådgiverne

Norsk ungdom er sekulær - Det religiøse aspektet slår inn i kristne ungdommer fra tiårsalderen. Da oppdager de for alvor at andre ungdommer ikke er kristne og at det er det mest vanlige. Kristne ungdommer opplever seg selv som minoritetsgruppe i dagens sekulære Norge, sa Astrid Sandsmark. Hun er universitetslektor i praktisk teologi ved Menighetsfakultetet. Hun er en særlig en ressurs på emner om trosopplæring og ungdomsteologi.

Astrid mente at kirkene i større grad må forstå at norsk ungdom i dag er mer sekulær enn før. En side av dette er at kristne ungdommer å større grad nå enn tidligere opplever at det er vanskelig å flagge på skolen at man er en kristen.

Vis dem din tro Barna Group har i mer enn tretti år gjort omfattende studier på kristen tro, generasjoner og kulturer.

David Kinnaman er leder for Barna Group og forfatter av bøkene «Good Faith», You Lost Me» og «unChristian». Han fortalte at 60 prosent i USA forlater den kristne troen. Samtidig er det både i USA og Skandinavia en kristen kontekst der mye av samfunnet og verdiene er bygget opp av kirker, kristne organisasjoner og bibelske verdier.

- Vi lever i en komplisert, aksellerende og digital verden. De religiøse spørsmålene blir ofte koplet til det irrelevante eller ekstreme. Irrelevant fordi tro betyr mindre for folk og kan ignoreres. Ekstremt fordi sekulære mennesker oppfatter personer med en personlig tro for å være sære, forklarer David.

En av Davids oppfordringer var at foreldre må være sammen med sine egne tenåringer for å vise dem hvordan de selv har troen som en normal del av livet.

I tillegg er det viktig å hjelpe de unge til å navigere i landskapet der de skal forstå mennesker som er annerledes enn seg selv og kunne vurdere menneskesyn. Han tror det er viktig at vi ikke bare sier vår mening, men i stedet hjelper de unge å tolke det som skjer. Å stille spørsmål om for eksempel hvem som er mest egoistisk i en tv-serie, åpner opp for en samtale.

Det hjelper unge til å forstå hvorfor vi som kristne tar andre valg enn dem som er sekulære.

Av Trond Filberg

David Kinnaman, leder for Barna Group i USA, deltok på temadagen på Menighetsfakultetet i november.

(Foto: Ingunn Marie Ruud, KPK)

I forrige utgave av Misjonsbladet og på nettsidene har vi publisert en rekke artikler under emnet «Hvor ble det av ungdommene?». Les mer på misjonsnytt.no.

# 03/2018

27

UNG

Touchpoint-festivalen 2018

Mer bevisste i tro og liv Fra øst, sør og vest kom om lag 150 unge voksne og studenter til Grimstad misjonskirke for årets Touchpoint-festival.

I et tettpakket program under temaet «Bevisst» fikk deltagerne input gjennom stormøter, seminarer og bibeltimer.

Viktig fellesskap – Mange av dere står på i oppgaver og har kanskje mest lyst til å hvile. Jeg tror det er godt for oss å bli utfordret, og ikke minst se meningen med det vi holder på med på hver vår plass. Denne festivalen er derfor en viktig påminnelse om hvorfor vi driver med det vi gjør, innledet Martine Aanensen fredag kveld. Hun ledet stormøtene, mens lovsangsteamene fra Kristiansand og Jæren vekslet på å stå på scenen.

En av helgens talere var Thomas

28

# 03/2018

Aas Pedersen, som er pastor i Misjonskirken Bryne. Han utfordret de unge voksne på: Hva har vi nød for i hjertet? Han tok utgangspunkt i Nehemja 6, vers 15-16, som viste hvordan muren ble bygget på 52 dager, og folket forstod at Gud hadde vært med i det som skjedde. Hva brenner vi for? Vil vi skape en forandring?

Ekte klemmer – En av de store oppdagelsene jeg gjorde da jeg flyttet fra et mindre sted til en storby som Oslo, var følelsen av at du alltid gikk glipp av noe, innledet Torbjørg Oline Nyli sitt seminar. Overskriften her var: Hvem snakker jeg med?

Torbjørg Oline er pastor i Fevik misjonskirke og tidligere leder av Misjonskirken UNG. Hun snakket blant annet om at det å oppleve at man ikke er invitert eller ikke får med seg det som skjer, kan gi studenter opplevelsen av å være ensomme og isolerte.

Nye undersøkelser bekrefter dette og Torbjørg Oline løfter frem Touchpoint som et fellesskap der man skal kunne få ekte klemmer og venner.

Bergens-avdeling i gang Nystartede Touchpoint Bergen var også representert på festivalen. De er nå i gang med samlinger i Bethel misjonsmenighet i sentrum av vestlandsbyen. Touchpoint-leder Vetle Leksbø er engasjert i oppstarten og de er nå en god gjeng som møtes tre tirsdager i måneden.

Vetle

Av: Trond Filberg Foto: Trond Filberg og Jonas Hovden

På leting etter et ungt fellesskap i Bergen? Se touchpoint.no/bergen for mer informasjon om arbeidet.

UNG-spalte

Stødige som fjell Daniels bok er fascinerende.

I begynnelse av boka blir Jerusalem overvunnet av kong Nebukadnesar. Noen av israelittene blir tatt med for å tjene ved kongens slott i Babylon. Daniels bok er på mange måter en bok om hvordan Daniel og tre venner holdt seg nær til Gud i en kulturell malstrøm. Stadig ble de satt på prøve. De kunne sikret seg et liv i overflod ved å spise uren mat og droppe bønnerytmen til den levende Gud og tilbe kongen i stedet. Daniel og vennene valgte å forbli trofaste til Gud og gang på gang leve i livsfare og bli trakassert for sin tro. Det krevde mot.

Barn og unge i Norge lever også i en massiv kulturell malstrøm som trekker dem bort fra Gud. Hva kan vi lære av Daniels bok om det å møte vår tids malstrøm?

Daniel og vennene «kaver» ikke.

De har krabbet opp på en sikker fjellknaus midt i det frådende

vannet i malstrømmen. Fra fjellknausen kan de nekte å tilbe Nebukadnesar og si: «Vi trenger ikke å svare deg et ord på dette. Om så skal være, makter vår Gud som vi dyrker, å redde oss og frelse oss fra den glødende ovnen og fra din hånd, konge. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullbildet du har reist» (Daniel 3, 16-18).

bibelkunnskap og årvåkenhet for ikke å bukke under. De trenger å jobbe gjennom vanskelige spørsmål, så de er forberedt på spørsmål mot sin tro. De trenger som Daniel en smågruppe med venner, som kan dra dem nær til Gud. La oss oppdra Danieler!

Svein Aksel G. Nakkestad, daglig leder i Misjonskirken UNG

Vi trenger mange unge med denne tryggheten til å stå trygt midt i malstrømmen, og invitere andre opp på trygg grunn. Daniel og vennene hadde hele livet blitt formet slik at de var klare da de ble tatt med i eksil. Det er en stor jobb å forberede våre barn og unge til å bli klare. De må kjenne sin Bibel og oppøve våkenhet for hva som er Guds vilje. Kreftene fra alt de har tilgang på gjennom sin smart-telefon er så massiv at de trenger tilsvarende massiv # 03/2018

29

Gi drømmene en ny sjanse

"Når jeg blir stor vil jeg bli veterinær, lege eller entreprenør"

BLI FADDER! For 200 kr i måneden gir du mat, omsorg og skolegang til barn som trenger det.

Du kan hjelpe barn i Colombia, Kongo eller Romania.

Du kan forandre liv!

Informasjon, film og registrering:

www.mknu.no/fadder

Velg ett av ni fadderprogram.

Registrer deg som fadder på nettsiden eller ta kontakt med Naomi på tlf 928 845 37.

Du får jevnlig nyhetsbrev fra fadderprosjektet du støtter.

Disippelkorset

- et felleskristent symbol

Disippelkorset symboliserer korsfestelsen, oppstandelsen, himmelfarten - og Jesus Kristus som rekker ut sine armer som for å favne hele verden!

Kjøp disippelkorset som smykke og jakkepins!

TILBUD Tinnkors med lærlenke kun kr 229

Sølvsmykke med lenke.

Fås i følgende størrelser: 20 mm, 27 mm, 39 mm, 49 mm.

Velg lengde på lenke selv.

Disippelkorset er designet av opphavsmannen Edin Løvås og er patentbeskyttet. Kan ikke benyttes uten tillatelse.

Gullsmykke med doublekjede. Størrelse 20 og 24 mm.

Salg av smykkene forvaltes av Misjonskirken UNG og selges gjennom Hermon Forlag.

Tinnsmykke med lærlenke.

Pins av disippelkorset på jakkeslaget selges sølv- eller gullforgylt.

Priser, informasjon og bestilling:

disippelkorset.no

PANTONE 281C

GULL

annonse-90x90.pdf

1

31/08/2018

11:11

C

M

Y

CM

MY

CY

K-stud gir tilskudd til kurs, cellegrupper, kor og band.

CMY

K

Se www.k-stud.no for inspirasjon, tilskuddsregler og godkjent studiemateriell Læring for troen og livet

Linda Andernach Johannesen

Hver tid teller

Nyhet

Når kirken utruster til slitesterk hverdagstro hos barn og unge

249,

Hvorfor skled de nesten umerkelig ut og bort fra miljøet? Kunne noe vært gjort for å holde troen deres levende og varm? Hva kunne dette i så fall ha vært, og hvem skulle hatt ansvar for det? I første del av boka finner du et teoretisk og teologisk grunnlag for hvorfor hjem og kirke er to størrelser som til sammen blir langt mer enn to når det handler om å gi troen videre til neste generasjon. I bokas andre del finner du konkrete og praktiske forslag til hvordan menigheten kan kombinere disse to størrelsene. Målet er å utruste til levende hverdagstro, en tro man gjerne deler med andre. Det vi gjør i dag – både hjemme og i menigheten – har betydning i morgen! Hver tid teller.

lundeforlag.no

UNG Nasjonalt

I fotsporene til menighetsrådgiveren -Guds nåde er den bærende kraften i mitt liv, sier Kjell Birkeland, menighetsrådgiver i Misjonskirken Norge. Med et lunt smil og gjerne en kaffekopp i hånda, er han med i teamet som betjener misjonskirkene. Framtidsrettet menighetsutvikling er ett av hans viktige fotavtrykk.

32

# 03/2018

Møte med lederne på Menighetsskolen gir Kjell energi.

En ny reiseregning er skrevet. Så pakkes reiseveska enda en gang. Avtaler med menigheter og personer i Telemark, Agder og Østlandet står på kalenderen.

Hverdagene er mangfoldige med nye møter med lederskap eller undervisning.

- Når jeg er ute på reise er jeg veldig «på» det som skjer. Imidlertid er det lett å gape over for mye og jeg jobber med å få nok hviletid også, innrømmer Kjell, som er en av tre heltidsansatte menighetsrådgivere i Misjonskirken Norge. Pastorinnsettelse, dokumentbehandling for trossamfunnet, strategiske møter med lederskap i menighetene eller samlinger med pastorer i et distrikt. Lista er lang med oppgaver som Kjell følger opp. Det blir også en god del personlige samtaler med lokalt ansatte. Det skjer via telefon, videosamtaler eller møter på en kafé eller et kontor. Når han drar til en region har han gjerne et tettpakket program, for å møte flest mulig i de rundt tretti menighetene han særlig følger opp.

Utruste til tjeneste Kjell har solid fartstid i Misjonskirken Norge. Han har vært pastor i Grimstad misjonskirke, Frimisjonen i Tromsø og Misjonskirken Oslo Syd. Han var også ungdomsarbeider i Misjonskirken Betel Mjøndalen og har vært timelærer i sjelesorg ved Ansgar Bibelskole. Sine studier har han fra Ansgar Teologiske Høgskole.

- Både som pastor og som menighetsrådgiver er det et bibelavsnitt jeg gjerne trekker fram i min tjeneste, forklarer Kjell. Det handler om å utruste mennesker til tjeneste, slik Paulus beskriver det i kapittel fire i sitt brev til efeserne:

Kjell setter pris på en god kopp kaffe, gjerne fra Colombia,

Det rører meg at så mange har et stort engasjement for menigheten sin.

«Han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde».

Kjell brenner for å se menigheter der mennesker synes det er godt å være og samtidig når ut til nye.

Han vet noe om motgang også. Fersk i tjenesten som menighetsplanter i Oslo, så han at andre hadde vekst, og kjente seg mislykket. Det ble en troskrise, men han fikk god hjelp på Modum. Et møte Gud gav ham dessuten et nytt bilde av Guds nåde, der han kunne få motta og bare være Guds barn.

# 03/2018

33

- Det ble så viktig for meg å erkjenne at jeg først var et Guds barn, og dernest hadde jeg en tjeneste, sier han ærlig. I oppveksten i Haugesund fikk han mye ansvar som ganske ung, fordi foreldrene satt i rullestol. Dette har gitt ham livsperspektiver.

- Det har preget meg på godt og vondt, sier han og tror at også denne erfaringen kan være til nytte overfor yngre som er på vei inn i menighetstjeneste.

Trenger å løfte blikket Kjell legger merke til at det er mye godt, frivillig arbeid i våre menigheter.

- Dyktige og dedikerte medarbeidere gjør mye for menigheten på fritiden. Det rører meg at så mange har et stort engasjement for sin menighet, sier Kjell.

Han har satsingsområdet menighetsutvikling, med blant annet Menighetsskolen, som et særlig ansvar.

Her deler han villig av egne erfaringer som tidligere menighetspastor og kompetanse han har tilegnet seg som menighetsrådgiver.

- Det er spesielt givende å møte engasjerte lederskap i menighetene. Det frigjør energi i meg.

Hva vi lykkes med vil framtiden vise, sier han ydmykt og er forsiktig med å love resultater. Han synes å

spore en positiv retning der stadig flere menigheter jobber grundig med seg selv. Særlig legger han merke til gode samtaler i gruppene fra menighetene som deltar på Menighetsskolen. Samtidig er det også utfordringer.

- Ut fra de mange menighetsundersøkelsene vi nå har gjennomført, kan jeg si at mitt generelle inntrykk er at vi har en tendens til å være sterkere på det som skjer innad i menigheten enn utad. Vi er for eksempel sterke på bibelundervisning, men strever mer med å dele troen utad. Dette gjelder både på individnivå og som menighet, mener menighetsrådgiveren, som også ser et gryende engasjement for å rette blikket utover.

- Jeg legger merke til at det i flere menigheter snakkes mer om hva det betyr for dem at Gud har satt dem der de er, sier han optimistisk.

Til vanns, til lands og i lufta I Grimstad, hvor han bor, har han eget kontor på gangen i Grimstad misjonskirke. Det gir ham et fellesskap med staben i menigheten når han har kontordager. Da har Kjell fokus på administrative oppgaver eller faglig fordypning.

Kjell underviser også unge, nye menighetsarbeidere på Basecamp. Her fra første samling i Tromsø i 2016. Foto: Naomi Curwen

34

# 03/2018

... vi har en tendens til å være sterkere på det som skjer innad i menigheten enn utad.

Det nærmer seg jul og Kjell skal være med på juleavslutning for pastorer i Agder. Det er også tid for reise til hovedstaden. Det er samlingsdager for teamet i Nasjonal avdeling og årsavslutning for staben i Misjonskirken Norge. Dessuten er det møte i Predikant- og menighetsrådet, der Kjell er fast medlem. Da er det teologiske og etiske spørsmål som drøftes.

Reiseperiodene har menighetsrådgiverne lagt fra februar til mai og fra september til november. Det blir fort hundre reisedøgn i året, med bil, tog, buss, fly og båt.

- Underveis på reise blir det tid til å jobbe, lese og hvile, sier Kjell, som innrømmer at på bussturene har han mer enn nok med å følge med på veien for å unngå bilsyke.

Gode bønner i koppen Juletid betyr også fritid, og Kjell ser frem til å tilbringe tid med familien.

- Det betyr mye for meg at det er greit for Astrid at jeg er såpass mye på farten. Det hadde nok ikke gått like greit om vi hadde hatt små barn, sier Kjell. Han og Astrid har tre barn sammen, som alle har krabbet over tjueårsalderen og flyttet ut av heimen.

- Jeg synes alltid det er hyggelig å gå på en kaffebar med Astrid for å dele tid sammen, sier han. Og nettopp kaffe er noe Kjell kan snakke mye om.

- I Fredrikstad fant jeg nylig en lys, brasiliansk kaffe som var utrolig god. Dessuten hender det jeg får en pose bønner med colombiansk kaffe, sier han fornøyd. Det er en kjent sak at Kjell er begeistret for god kaffe, men han drikker gjerne vanlig filterkaffe.

En annen person Kjell gjerne tar en kopp kaffe med, enten det er på reise for et felles arrangement eller et oppdrag de har sammen, er Torben Martin Joswig. Han er Kjells overordnede.

Menighetsrådgiveren kan være den som leder innsettelsen av en ny pastor i en misjonsmenighet. Her er Kjell i Misjonskirken Nesodden da de fikk nytt pastorpar.

- Torben betyr mye for det gode samarbeidet vi har som menighetsrådgivere. Vi er mye på farten i hvert vårt område av landet, men Torben er alltid tilgjengelig for oss, sier Kjell, som er full av lovord om sin "sjef " og resten av den nasjonale staben. Han tror at uten det gode arbeidsfellesskapet de deler, kunne menighsrådgiverlivet fort blitt litt ensomt.

- Teamet er dessuten utrolig gode på å hjelpe hverandre. Vi har en lav terskel for å ta kontakt og gi hverandre råd i saker som vi jobber med. Vi treffes jevnlig med faste videomøter, og vi har egne samlinger som er planlagt i god tid i et årshjul. Det betyr mye for meg, avslutter Kjell.

Av Trond Filberg

# 03/2018

35

- Å snakke om vekst skaper engasjement I oktober var Gjerpen, Notodden, Larvik og Tønsberg samlet til siste modul i Menighetsskolen.

-Menighetsskolen har gitt meg en personlig reise om hvordan jeg kan være med i veien videre for menigheten, sier en av deltakerne, Inger Lisbeth Aas Pedersen i Gjerpen misjonskirke.

Vekst over tid Inger Lisbeth setter pris på at Menighetsskolen gir en særlig anledning til at de i menigheten

Inger Lisbeth Aas Pedersen

36

# 03/2018

kan komme sammen på en litt annen måte enn vanlig, og bli mer kjent med de andre.

I denne tredje og siste modulen er det satt av mye tid til nettopp gruppearbeid. Menighetens fremtid er utgangspunkt for samtalene.

-Jeg har stor tro på å gjøre hverandre gode i menigheten og være villig til å tenke endring, eller vekst som jeg synes er et mer positivt ord. Dessuten opplever jeg at jo mer vi snakker om vekst i fellesskapet, jo mer skaper det et engasjement, sier Inger Lisbeth.

Hun tror det er viktig å være tålmodig i en menighetsprosess, fordi vekst skapes over tid.

Treffende og utfordrende -Min totalopplevelse av hele Menighetsskolen er at innholdet treffer veldig i egen menighet.

Det utfordrer og engasjerer oss i arbeidet, sier Richard Nilsen, styreleder i Larvik misjonskirke.

Han tenker at menigheten ofte er god på å jobbe med det daglige

Richard Nilsen

opplegget for møter og arrangere fellesskap, men ikke alltid tar tid til å snakke om retningen.

-Menighetsskolen hjelper oss til å tenke litt utenfor «boksen» og tenke framover, sier Richard, som samtidig sier det er utfordrende å omsette det man lærer til konkrete endringer i menigheten.

Av Trond Filberg

Vil du høre mer om Menighetsskolen?

Kontakt Kjell Birkeland, kjell@mknu.no.

Nasjonal spalte

Fyll julen med Jesus!

Menighetsutvikling for å bli sunnere og mer misjonal Menighetsskolen er et prosessverktøy i det strategiske satsingsområdet menighetsutvikling. Dette er for misjonskirker med forskjellige typer utfordringer, de ønsker å revitalisere menigheten og vil være mer sunn og misjonal.

Noen trenger veiledning for å finne veien videre, til å identifisere styrker og utfordringer eller vite mer om hvordan man kan blir mer utadvendt og relevant for lokalsamfunnet.

Felles for deltakermenighetene er at de ønsker å ta et steg videre! De ser at det å bygge menighet er en prosess som må jobbes med og prioriteres.

Skolen har tre moduler, som arrangeres over tre helger i løpet av to år. Modul 1 har overskriften «Fakta», og hjelper menigheten til å få et realistisk bilde av sin egen virkelighet. Modul 2 heter «Forandring», og forbereder menigheten på forandringer som skal skje. Modul 3 er «Frukt», og da planlegge de veien videre med mål om å bære frukt. Hver modul kombinerer undervisning og samtaler i grupper i den menigheten man tilhører.

Som regel går flere menigheter i samme region gjennom skoleløpet sammen, mens noen ganger er det naturlig at en menighet er alene i prosessen. I tillegg til lederskapet, inviteres hele menigheten til å delta på Menighetsskolen.

mknu.no/menighetsskolen

Nordmenns trosliv forundrer meg stadig. Man kan ved et førsteinntrykk tro at de fleste nordmenn er ateister.

Mange sier de tror på vitenskapen og at en Gudstro oppleves som en motsetning. Samtidig går det opp for meg at de samme menneskene er svært åndelige.

I skrivende stund sitter jeg på bakeriet i Brumunddal og drikker en bedre kaffe. Det nærmer seg jul og jeg tenker litt på julen. Der jeg bor fylles julen tradisjonelt med Prøysen og julemagi. Mange går i kirka. Ikke nødvendigvis for å møte Gud, men fordi de ønsker å få den rette julestemningen.

I år har jeg møtt flere som har sagt at de ikke er «sånn religiøs». Jeg har hatt lyst til å si at jeg heller ikke er religiøs, men har i stedet spurt hva de mener. Flere setter likhetstegn mellom det å være kristen og det å være religiøs. De er skeptiske til at noe eller noen skal definere deres tro. Min største overraskelse har vært at mange likevel betegner seg som åndelige.

Folk flest har en ganske tolerant holdning til åndelighet gjennom meditasjon, naturen, medisin, religiøse rom, kontakt med forfedre eller hva det nå skulle være. Noen ganger er folk så åndelige at jeg som kristen nesten føler meg uåndelig.

kraft. Ta derfor denne lengselen på alvor. Fyll adventskonserter og julegudstjenester med Jesus.

Kjære misjonskirker – skap rom i julen som rommer mer en julestemning. Skap rom der folk får møte Jesus.

I Paulus brev til galaterne kan vi lese at Gud kaller mennesker ved Kristi nåde. Hverken åndelige opplevelser, dype refleksjoner eller engler fra himmelen kan erstatte Jesus. I romerbrevet skriver Paulus: «For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er Guds kraft til frelse for hver den som tror» (Rom 1,16). Juleevangeliet er mer enn julestemning eller en god åndelig opplevelse. Julen er et møte med den levende Gud. Torben Martin Joswig, nasjonal leder

Kanskje er folks åndelige lengsel på topp rundt juletider? Det flotte med juleevangeliet er at Gud her binder sammen himmel og jord.

Jesus møter oss midt i julen, med sin frelse, med sin fred og med sin

# 03/2018

37

Ansgarskolen

Artist, skribent og lærer.

Blant annet.

Det kan virke som Ansgars nyansatte studiekoordinator har fått utdelt noen ekstra timer i døgnet enn oss andre.

Da er det godt at han vil bruke noen av disse på unge, lovende musikkstudenter.

- Jeg tenker at jeg har som oppgave å utruste musikkstudentene på en slik måte, at når de skal ut i verden, så forandrer de den.

Pål Rake (29) ble i høst en del av staben på Ansgar Teologiske Høgskole, som studiekoordinator i musikk.

Jobben innebærer å legge til rette for og utvikle musikkundervisning på høyskolen, og være nærmeste leder for de ansatte på musikkavdelingen. Med 120 musikkstudenter fordelt på fire ulike musikkutdanninger har han med andre ord nok å gjøre.

38

# 03/2018

Målet er i følge Pål å gi studentene et yrkesrelevant studieløp som storsamfunnet har behov for, som holder et faglig internasjonalt nivå og som styrker hjertet til den fagressurspersonen studenten etterhvert blir.

- Vi metter ikke studentene med brød og fisk, men vi lærer dem å så, høste, forvalte og fiske, mener Pål.

Driftig og engasjert Pål er oppvokst i Egersund i Rogaland og er gift med ei jente fra Hellemyr i Kristiansand. Han omtaler seg også som far til en Goldendoodle på ett år (en særdeles søt og hårete miks av en Golden Retriever og Puddel).

Før han i høst startet på Ansgarskolen, har han bak seg en bachelor som faglærer i musikk og en mastergrad i rytmisk utøvende musikk fra Universitetet i Agder. Han har også studert én uke på LIPA (Paul McCartney-skolen i Liverpool) og tatt ikke mindre enn elleve eksamener fra Politihøgskolen i Oslo. Med andre ord, en ganske massiv akademisk bakgrunn for en som ennå ikke har passert 30.

- Jeg jobbet på Universitetet i Agder mens jeg studerte der, og ble glad i blandingen musikk og

akademia. Det å kunne fordype seg i faget man brenner for, og samtidig jobbe med kreative, skapende studenter på høyt nivå, har blitt en uslåelig kombo for meg, forteller den driftige eigersunderen.

Fritiden er fullt opp av ulike styreverv. Han har nylig tatt fritidsskippersertifikatet med Karibien og Randøya som kompetanseområde, og er fast kulturskribent i Fædrelandsvennen. Ja, og så jobber han som artist da.

- Jeg jobber jo på Ansgar på dagtid, men i det sola går ned tar jeg på meg skinnjakken og blir artist og låtskriver - et yrke jeg har hatt tilsvarende fulltid nå i snart ti år.

Ansgarbakgrunn Gjennom artistjobben har han reist mye i inn- og utland i helgene de siste ti årene. Han forteller at han nå kjente på trangen til å slå seg mer til ro sammen med kona i Kristiansand. Pål har i mange år vært aktiv i både konfirmantarbeid og lovsang. Som musikklærerstudent hadde han sin praksis på Ansgarskolen og kjente godt til skolens arbeid. Da passet det godt at Ansgar Høgskole søkte etter nye medarbeidere i musikkavdelingen.

Etter å ha jobbet noen måneder i den nye jobben har han fått et godt inntrykk av sin nye arbeidsplass.

- Her på Ansgar har de fått veldig mye til allerede.

De har en veldig god ledelse, engasjerte ansatte og flittige studenter. Så jeg er frimodig og tenker at det er bruk for meg her og at jeg også har bruk for Ansgar.

Tekst: Rachel E. Olsen Foto: Daniel Mikkelsen

Jubileumsfest Mandag 12. november var det duket for en stor fest på Ansgarskolen for å markere skolens 30-årsjubileum i Kristiansand. Mange gjeve gjester besøkte skolen, blant annet stortingspolitikerne på Sørlandsbenken.

Statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, deltok på festforestillingen med en tale der hun trakk frem Ansgar Teologiske Høgskole som et studiested som har funnet sin nisje, og som leverer bra på publisering av forskning.

Ansgar Gospel Choir innledet festforestillingen med feiende flott gospel, mens Andreas Hompland holdt kveldens kåseri med skråblikk på Sørlandskristendommen. Det var sanginnslag fra Pål Rake, Kjetil Høyer-Jonassen og Ina Kathrine Vefall. Kjell Pedersen og rektor var kveldens konferansierer og fortalte forsamlingen om de store endringene skolen har vært gjennom de 30 første årene i Kristiansand.

Ansgarskolen fikk hilsener fra ordføreren i Kristiansand, Harald Furre, rektor på Universitetet i Agder, Frank Reichert, biskopen i Agder og Telemark Stein Reinertsen, generalsekretær Øyvind Haraldseid og skolestyrets leder Svein-Tore Råmunddal.

Gjestene bestod folk fra kulturlivet, offentlig sektor, næringsliv og andre høyskoler, bibelskoler og folkehøyskoler. Vi fikk presentert skolen for mange som ikke kjente oss fra før, og fikk delt med dem vårt ønske om å gi god undervisning og personlig oppfølging av elever og studenter.

Pål Rake (ved pianoet) sammen med andre års bachelorstudentene Iris Ramona Liset, Madeleine Hamn, Cathrine Skaaheim, Marius Bratlie Tybakken og Daniel Johansen.

Foto: Inger Anna Drangsholt

Vi gleder oss over at Gud holder sin hånd over Ansgarskolen. Noen planter, andre vanner, men det er Gud som sørger for vekst. .

Ingunn F. Breistein, rektor Ansgarskolen

# 03/2018

39

Svikt i gaver til UNG? Tross stor interesse for Misjonskirken UNGs ressurser og satsinger, har menighetene ikke i samme grad fulgt opp med å overføre gaver til UNG. I utgangen av oktober var det registrert menighetsgaver i underkant av 220 000 kroner mindre enn på samme tid som i fjor.

Totalt 49 av 90 menigheter har gitt gaver til UNG i løpet av de to siste årene. Ved utgangen av oktober i 2017 var det 44 menigheter som hadde gitt, mens det til samme tid i år var kun 37 menigheter. Daglig leder i UNG, Svein Aksel Nakkestad, håper derfor at menighetene følger opp i slutten av året.

- Samarbeidet med menighetenes ungdoms-, barne- og familiearbeidere er godt. Ressurspakka og taleserierene for ungdomsledere har blitt godt tatt imot. Stadig flere menigheter etterspør Levende tro-materiell, og de ønsker opplæring og veiledning fra Linda A. Johannesen og Viggo Klausen.

Dessuten er UNGs arrangementer blitt stadig mer populære, og de får gode tilbakemeldinger på den admenistrative oppfølgingen, med Wenche Irene Myren i spissen.

Nakkestad understreker at de har god kontroll på kostnader og inntekter, men er noe bekymret om gaveinntektene svikter i slutten av året.

- Skal vi satse videre for å nå målene vi har satt oss, så trenger vi forutsigbare rammer, sier han og oppfordrer menighetene til å sette av minst en prosent i budsjettet sine til UNG, slik anbefalte vedtekter oppfordrer. mknu.no/menighetsgaver

For ettertiden Har du eller menigheten protokoller, foto, film, lydopptak eller gjenstander av historisk verdi? La Historisk arkivsenter ta vare på det!

Les mer på misjonshistorie.no.

Klar for ett år i tjeneste Våre to ettåringer er godt på plass i Bogotá, i Colombia. Begge med store forventninger til hva året vil bringe og et ønske om å få utgjøre en forskjell.

Misjonskirken Norge har dette skoleåret to ettåringer i Colombia: Zezag Enieva og Andreas Dahl Knapskog. De er nå på plass hos hver sin vertsfamilie i hovedstaden og er i gang med intensivt språkkurs, jobber på Esperanza SFO og deltar i ungdomsarbeidet i to menigheter. Det er travle dager fulle av inntrykk.

Zezag beskriver på sin blogg bakgrunnen for at hun nå er ettåring i Misjonskirken Norge.

Her er et lite utdrag: «Selv om jeg «nettopp» har flyttet til Colombia, så fikk dette eventyret sin start for rundt to år siden da jeg gikk på Ansgar Bibelskole i Kristiansand. Som en del av opplegget til disippellinjen (...), reiste jeg sammen med klassen til Colombia i to uker.

Da jeg kom hjem skjønte jeg fort at dette ville jeg gjøre igjen. (...)

Jeg ble mildt sagt overveldet over alt jeg fikk oppleve i Colombia.

Så mye at jeg i siste liten la bort planene mine for høsten som skulle komme. Jeg måtte oppleve dette på nytt».

Utdrag fra Andreas blogg: «Som mange andre, hadde jeg gjort meg en formening om misjon. Jeg hadde hørt og lest misjonsbefalingen en del ganger og konkludert med at det å reise ut i verden for å misjonere, ikke var noe for meg. I en del år så har jeg derimot hatt et ønske om å ha minst ett år i utlandet, helst for å hjelpe til med bistandsarbeid eller studere. Helt ærlig så tenkte jeg slik fordi jeg var litt feig. Gud er heldigvis mer tålmodig enn meg, og livet mitt er snudd på hodet».

Link til Zezag og Andreas blogger finner du på mknu.no/ utsendte

Nye retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser «Det er nulltoleranse for seksuelle overgrep i Misjonskirken Norge.

Grunnlaget for denne nulltoleransen er menneskets ukrenkelige verdi som Guds skapninger. Et overgrep mot et annet menneske er en krenkelse av Guds vilje».

SAMFUNN OS

ge

or

jo m is

ns

ET

TR

Misjonskirken Norge har over en lengre periode arbeidet med å utarbeide oppdaterte retningslinjer for forebygging og håndtering av seksuelle krenkelser.

k irk e n n

Dokumentet beskriver verdier og lovverk som ligger til grunn for retningslinjene, beskriver konkrete prosedyrer for håndtering av anklager om seksuelle krenkelser, og har også en egen del om forebygging og holdningsskapende arbeid i menighetene.

«Sammen tar vi på alvor det faktum at overgrep, vold og krenkelser skjer mellom mennesker, også i kristne sammenhenger. Det oppleves derfor som grunnleggende viktig å arbeide for å forhindre at dette skjer i våre kirker» skriver generalsekretær Øyvind Haraldseid i sitt forord i starten av dokument-

heftet. Han løfter særlig frem utfordringen at mye av menighetenes frivillige arbeid rettes mot barn og unge, men også andre sårbare grupper.

«Disse retningslinjene er skrevet for både frivillige og ansatte. Vi ønsker at alle som er involverte i Misjonskirken Norges arbeid skal ha en høy bevissthet om forebygging og håndtering av seksuelle krenkelser» skriver han videre.

Retningslinjene er nå ferdigstilt og vedtatt av Predikant- og menighetsrådet og Hovedstyret i Misjonskirken Norge, samt Landsstyret i Misjonskirken UNG.

Misjonskirken Norge er et nasjonalt trossamfunn og i offentlige statistikker om kirker og religiøse grupper er vi oppført som en selvstendig enhet. Som trossamfunn har registrerte pastorer offentlig vigselsrett, kan gjennomføre begravelser, konfirmasjon og dåp.

Trossamfunnet Misjonskirken Norge har 11.150 medlemmer (per 31.12.2017).

Les om medlemskap og trosgrunnlag på mknu.no/trossamfunn.

# 03/2018

41

Sunn åndelighet?

Om Bibelen er vår viktigste kilde for å skille mellom sunn og usunn åndelighet, og vi ikke leser i Bibelen, så har vi et stort problem.

42

# 03/2018

«Slokk ikke Ånden, forakt ikke profetord, men prøv alt og hold fast på det gode, og hold dere borte fra ondskap av alle slag» (1.Tess. 5, 19-22).

På Touchpoint-festivalen i oktober holdt jeg et seminar som jeg kalte «Sunt/Usunt». Der spurte jeg de fremmøtte om de hadde opplevd noe de ville karakterisere som usunn åndelighet i en kirkelig sammenheng. Nesten alle rakk opp hånda – og da snakker vi om unge mennesker som ikke har så lang fartstid i menigheter. Det er betenkelig. En av tilbakemeldingene etter seminaret var at «dette temaet hører vi aldri noe om». Det må vi ta på alvor.

Det er ulikt fra menighet til menighet hva som forkynnes, men jeg tror dette er et viktig tema vi må tørre å snakke om og løfte opp i vår tid. Det slo meg spesielt i sommer hvor mye Det nye testamentet berører dette temaet. I flere av brevene er det oppfordringer til menighetene om å holde seg til den sunne lære og advarsler mot vranglære. Hvis vranglære var en utfordring i den første menighet, er det grunn til å tro at ting er annerledes i dag?

Da jeg i seminaret spurte hvordan vi kan vite om noe er sunt eller usunt, fikk jeg svaret: «Vi må sjekke det opp mot Guds ord». Dette svaret i seg selv skremmer meg ikke, for jeg tror de har helt rett. Men når en undersøkelse fra 2014 viste at to av fem aktive frikirkemedlemmer sjelden eller aldri leser Bibelen, så blir jeg bekymret. For om Bibelen er vår viktigste kilde for å skille mellom sunn og usunn åndelighet, og vi ikke leser i Bibelen, så har vi et stort problem.

Stadig flere lytter til forkynnelse både fra innland og utland via internett. Det er positivt, men også betenkelig, for man kjenner sjelden fullt ut konteksten eller kulturen talen er gitt i. Det kan være litt for lett for oss å ta det talerne sier for «god fisk». Vi ser stadig eksempler på kristne som er farget av en teologi de har hørt via internett. En lære som noen ganger ligger utenfor det vi vil kunne kalle en sunn teologi, eller som mangler bibelsk forankring. Forkynnelse må aldri bli et substitutt for å gå til kilden, Bibelen. Vi trenger alle å ta til oss fra Guds ord.

I vår kom Geir Otto Holmås med boka «Ved en korsvei – åpent brev til mine karismatiske venner».

Et kapittel i boka heter «Etterlyst: Åndelig dømmekraft». Her skriver han: «Vi lever i en tid som roper etter evnen til å skjelne, etter åndelig dømmekraft hos Guds folk. Men dette er begreper som langt på vei er forsvunnet fra menighetens ordforråd.

Dømmekraft henger sammen med kunnskap. Når bibelkunnskapen avtar og kontakten med historisk kristendom blir svakere, gjør det oss sårbare».

Vi må våge å snakke om at ikke all åndelighet er sunn.

Vi trenger å stå opp for det sunne og ikke være redde for å bli stemplet som uåndelige – for det er dessverre en fare om man uttrykker at noe er usunt i kirkelig kontekst. Vårt Land hadde en artikkel for et par år siden med overskriften: «Kritikkens gave er trolig den nådegaven som er minst verdsatt».

Paulus sier at noen har nådegaven til å bedømme ånder, og jeg tror det er noe vi må heie på, ikke tie i hjel. Samtidig tror jeg de fleste kristne er i stand til å bedømme om noe er sunt eller usunt, om vi måler det opp mot Guds ord. Dessverre lar vi oss noen ganger fenge av store ord, løfter eller mirakler.

Samtidig må vi unngå å havne i en annen grøft, ved å overfokusere på hva som er sunt/usunt. Jeg ser at noen kristne bruker mye tid på å lete etter usunne forkynnere og henge dem ut. Men jeg tror likevel at faren for å havne i den andre grøften er større i dagens kirkelighet. Filosofen Blaise Pascal sa: «Villfarelsene er farligst fordi de som regel har fatt i noe som i og for seg er riktig: det gale er at de utelukker noe annet som også er sant».

Jeg tror at sunn åndelighet alltid løfter opp og peker på Jesus og fører mennesker nærmere Ham.

Knut Moholt Pastor i Grimstad misjonskirke og med i Predikant- og menighetsrådet i Misjonskirken Norge.

# 03/2018

43

MAL 3

Endringer i staben To medarbeidere takker for seg i økonomitjeneste ved administrasjonen i Misjonskirken Norge. Nå overtar Knif Regnskap føringen av økonomien.

Høybråten blir sjef i KN Styret i Kirkens Nødhjelp har ansatt Dagfinn Høybråten (60) som ny generalsekretær i organisasjonen, melder de i en pressemelding.

– Dette er en videreføring av noen lange linjer i mitt liv i kampen mot fattigdom og for menneskeverd og ansvarlig forvaltning av skaperverket, sier Høybråten. Han ser fram til å kunne bruke sitt engasjement og erfaring i Kirkens Nødhjelps tjeneste, og tiltrer stillingen 1. april neste år.

– Jeg har lenge kjent Kirkens Nødhjelp som en sterk og tydelig stemme for verdens fattigste. Jeg er stolt av å kunne bidra til Kirkens Nødhjelps viktige arbeid for å redde liv og bekjempe urettferdighet, sier Høybråten.

– Med Dagfinn Høybråten får Kirkens Nødhjelp en generalsekretær som har uvanlig tung ledererfaring og som får svært gode skussmål som leder.

I tillegg har han et unikt kontaktnett, ikke minst internasjonalt, sier Kjetil Aano, styreleder i Kirkens Nødhjelp.

Etter over 27 år som ansatt i Misjonskirken Norge, har Eva C. Ekelund sagt opp, og hun sluttet den 1. november i økonomitjenesten. Hun har hatt et særlig ansvar for oppgaver innen lønn. Eva startet som lønns- og regnskapssekretær i 1991. Nå utvider hun sitt engasjement som ansatt i Maritastiftelsen, der hun de senere årene også har hatt en mindre deltidsstilling. Økonomileder Morten Halsteinli Drivdal har sagt opp sin stilling i Misjonskirken Norge og slutter ved årsskiftet. Morten hadde deltidsstilling i UNG fra 2012 og hadde også en deltidsstilling i Misjonskirken Norge, før han i juni 2016 begynte som økonomileder. Han skal begynne i ny stilling som konserncontroller i Egmont Publishing.

Det blir ikke ansatt nye personer i stillingene etter Morten og Eva. I stedet overtar Knif Regnskap hovedoppgavene med regnskapet i samarbeid med Marit E. Hübenbecher som fortsetter som økonomikonsulent i Misjonskirken Norge.

Knif Regnskap har tidligere i høst signert en samarbeidsavtale med Kommunion om leveranse av CRM-systemet Cornerstone.

Dette bruker økonomitjenesten allerede i giversystemet, så gaveoversiktene vil være godt ivaretatt i regnskapet. Knif Regnskap har om lag 90 ansatte, og de har kontorer i Kristiansand, Oslo, Lyngdal, Kvinlog, Sandnes, Bergen og Ålesund.

Knif står for Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap.

Dagfinn Høybråten er i dag generalsekretær i Nordisk ministerråd. Han har lang politisk fartstid på topplan, og han er i dag leder av Sannhets- og forsoningskommisjonen, som ser på fornorskningspolitikken overfor samer og kvener og dens konsekvenser.

Dagfinn som har sitt hjemsted på Nesodden, er aktiv med i Misjonskirken Nesodden. I 2017 var han en av hovedtalerne på Liv & Vekst sommerfestival. (KPK/MB)

44

# 03/2018

Eva C. Ekelund har sluttet etter 27 år ved administrasjonen i Misjonskirken Norge.

Morten H. Drivdal har sagt opp som økonomileder og sluttet ved årsskiftet.

Nytt om navn

Benedicte

Martine

I Misjonskirken Lyngdal er Benedicte Stuestøl ny leder av barnearbeidet og Martine Tveit Kragholm ny leder av ungdomsarbeidet. Begge med 60 prosent stillinger.

Jonas Hompland er ansatt som ungdomspastor i 70 prosent stilling i Lista misjonskirke. Eline Vågsvoll er ny ettåring i 100 prosent stilling.

Nicole Syversten er ansatt i en 50 prosent prosjektstilling som ungdomsarbeider i Grimstad misjonskirke.

Misjonskirken Bryne har ansatt Leif Roger Helmersen som lovsangsleder og Claudia Osoria-Olsen som barne- og familiearbeider.

Begge starter 1. januar i 25 prosent stillinger. Magnar Helland slutter i sin stilling som musikkansvarlig ved årskiftet.

Janne Ringen-Vatnedalen startet i august som menighetskoordinator i 100 prosent stilling i Oslo misjonskirke Betlehem. Jorid Gamst Tvedt har sluttet som administrasjonsleder, og Line Søldal tar over denne stillingen 1. januar 2019.

Jonas

Eline

Jubilant 24. desember fyller Karen Kommedal 100 år! Karen reiste rundt i over 20 år som sangevangelist for Det Norske Misjonsforbund, sammen med Signy Hansen. Karens tjeneste har vært preget av klar forkynnelse og en sterk gave som evangelist. Det ble i 1983 skrevet en bok om Signy og Karen, gitt ut på Ansgar Forlag, med tittelen "Tjen Herren med glede". Her er et utdrag fra boken: Signy og Karen - gledens trubadurer - bærere av det gode budskap. Med sine enkle sanger, sine personlig engasjerte vitnesbyrd, og ikke å forglemme: sine blinkskudd av replikker, fant de vei til tusen hjerter. De vil bli stående som udiskutable bevis på hva kvinner kan utrette i evangelisk arbeid, og hva de kan bety i tjeneste for den kristne menighet. Signy og Karen nådde folk i alle aldre, og fra de mest forskjellige samfunnslag (...) Kanskje det var deres blotte nærvær, båret av menneskelig ekthet og varme, sterkere enn deres prestasjoner. Man kan si det om dem at det de var ropte høyere enn det de sa."

Karen ble frelst som 18-åring under en vekkelse i Stavanger på slutten av 30-tallet, og reiste ut med gitar og sykkel i en alder av 25 år. Nesten overalt hvor de kom brøt det ut vekkelse. Karen bor fremdeles i Stavanger, hvor hun har vært meget aktiv i misjonskirken. Her har hun brukt sine gaver blant annet som taler og som leder av Kongo-misjonen i mange år. Karen har alltid vært et friskt pust inn i fellesskapet. Hun snakker stadig om tiden under vekkelsen og liker å holde seg oppdatert på hva som skjer i menigheten.

Julaften fyller Karen 100 år og vi sender de hjerteligste gratulasjoner!

Med vennlig hilsen Ingrid Kjosavik i Misjonskirken Stavanger

# 03/2018

45

Det skjer

Økumenisk fredsgudstjeneste

UNG-lederskole på Ansgarskolen Søndag 9. desember 2018 kl.16.00 Trefoldighetskirken, Oslo I forbindelse med utdeling av Nobels fredspris til Nadia Murad og Dr. Denis Mukwege, arrangeres økumenisk fredsgudstjeneste.

Prisvinnerne fikk prisen for deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig.

I gudstjenesten deltar Fiffi Mukwege Namugunga, Baba Chawish, Helga Haugland Byfuglien, Sigmund Kristoffersen, Erhard Hermansen, Hanne Ovidia Hansen, kongolesisk kor m.fl.

Kirkekaffe og innsamling til prisvinnerenes arbeid.

PRIS

Misjonskirken UNG er drevet av en pasjon for å utvikle unge, Jesusbegeistrede ledere i misjonskirkene. 1.-3. mars arrangerer vi derfor UNG Lederskole i samarbeid med Ansgarskolen. Det blir en helg proppfull med ledertrening og spennende aktiviteter.

Arrangementer er primært for deltakere i videregående alder og oppover. Hovedsporet er UNG Lederskole, men i år blir også Drive et eget parallelt spor, rettet mot de yngre lederne og deltakerne. Et annet spor vil være om ledelse og utvikling av musikk, sang og lovsangstjeneste.

Finn mer informasjon og link til påmelding på mknu.no/unglederskole.

Arrangører: Norges Kristne Råd,Hele Kirkens Nødhjelp, kr 1000 konferansen: Pinsebevegelsen, JOIN good Prisenforces. inkluderer kost og losji på Rivermont ungdomssenter, samt møter og seminarer og busstransport t/r Harstad.

Lørdag: kr 700

Kjære leder for barn, tweens eller ungdom. Det er med stor glede vi inviterer deg til «Gi Jesus videre».

Denne helga kan du:

Ta imot og gi inspirasjon til å gjøre Jesus kjent i Nord-Norge

Bygge nettverk med andre som brenner for det samme som deg

Prisen inkluderer lunsj og middag, samt møter og seminarer.

(Deltakere som ikke benytter seg av overnatting på Rivermont, betaler samme pris. Samme pris gjelder også om det ikke er flere sengeplasser igjen. Det lønner seg med tidlig påmelding.)

Menigheter og lokallag i barne- og ungdomsorganisasjoner anbefales å støtte sine deltakere. Lokallag i nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner vil ofte ha mulighet til å søke Frifond-midler til støtte for ledertrening.

BUSSTRANSPORT Buss mellom Harstad sentrum og Rivermont ungdomssenter fredag og søndag koordineres med hurtigbåten fra Tromsø.

OVERNATTING

Snøhuletur til Bortelid

Rivermont ungdomssenter er et leirsted og har enkel standard.

Overnatting på firesengsrom, Helga 25.-27. januar blir det snøhuletur for allemed rovere som er utstyrt dyner, iputer og sengetøy.

Felles dusj- og i Misjonskirken Norge Speiderkorps. Turen går til Bortelid toalettanlegg. Det tilbys i utgangspunktet ikke Setesdalsheiene. der vi tar oss god dele gode idéer Dette blir en lavterskeltur overnatting i enkelt- eller dobbeltrom.

Få og til å bygge om å gitid Jesus videresnøhuler på lørdagen, før vi tilbringer den siste PÅMELDING natta i mesterverkene våre.

En perfekt rovere, og

Påmelding skjer på checkin.no. Konferansen heter «Gi Jesus videre». Påmeldingen lukkes start på et nytt speiderår sammen med andre 7. JANUAR. Ved sen påmelding øker risikoen vi håper DU har lyst til å bli oss på tur! formed å ikke få overnattingsplass.

Følg med på https://www.facebook.com/roverMSK/

Felleskirkelig konferanse INSPIRASJON

22.-24. november 2019 arrangeres Gi Jesus videre, NETTVERK en lederkonferanse med den neste generasjonen i fokus.

IDÉER

Konferansen er et samarbeid mellom Misjonskirken Norge, Pinsebevegelsen, Metodistkirken, Frikirken, Baptistkirken, De Frie Evangeliske Forsamlinger og Frelsesarmeen. Sted: Q42 i Kristiansand.

Følg med på mknu.no/kalender, for oppdateringer om konferansen!

MER INFORMASJON: UNGBAPTIST.NO/GI-JESUS-VIDERE

46

# 03/2018

, 19.-21. JANUAR 18 RIVERMONT UNGDOMSSENTER UTENFOR HARSTAD

Les om det som har skjedd på misjonsnytt.no

Bli giver 1. Fastgiver Elektronisk registrering av avtalegiro eller opprett månedlig trekk fra bankkort via mknu.no/giver 2. Vipps Misjonskirken Norge: 93393 Misjonskirken UNG: 81674 Merk gaven med formål 3. Kontonummer Misjonskirken Norge: 3000 15 10300 Misjonskirken UNG: 3000 15 09000 Merk gaven med formål

Nyttige nettsider mknu.no/prosjekter: Les om våre prosjekter og gi en gave/registrer deg som fastgiver elektronisk. mknu.no/fadder: Les om våre fadderprosjekt og registrer deg som fastgiver. mknu.no/okonomi: Nyttig giverinformasjon, blant annet hvordan gaveinntektene fordeles.

Kalender 25–27 JAN Snøhuletur Rovere Bortelid 1–3 MAR UNG Lederskole Ansgarskolen 12–15 MAR PMFs vintermøte Fevik

4–10 APR Basecamp

Modul 4 13–16 APR

Stagedive Påske Vegårtun og Fyresdal

7–10 JUN Liv & Vekst i Nord Evenskjær 9–14 JULI Liv & Vekst Sommerfestival Stavern

mknu.no/ressurser: Last ned ressurser til bruk i menighetene, som filmer, bilder og presentasjoner fra våre samarbeidsland og utvalgte prosjekter.

27 JUL –3 AUG Breiflabben Haugesund

mknu.no/podcast: Lytt til undervisning fra ulike arrangementer, som Liv & Vekst og Vekstakademiet.

20–22 SEP Kombikurs Hovden

mknu.no/kalender

# 03/2018

47

Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med “MB abon”.

Frivillig abonnementsavgift kan innbetales på konto til Misjonskirken Norge. Konto 3000 15 10300.

Retur: Misjonsbladet. Chr. Kroghs g 34, 0186 Oslo

Et lys for folket

Julekampanjen 2018 til Misjonskirken Norge går til det flotte arbeidet vår søsterkirke driver sør i Romania.

Mange reiser og ser seg aldri tilbake, men noen velger å bli i Romania i håp om å utgjøre en forskjell for sitt folk. De ser menneskene rundt seg, de mange behovene, de som ikke har hørt om Jesus enda – og de blir fylt med en inderlig medfølelse. Så de velger å bli og tjene Gud der de er, med det de har. Les mer på side 19 og på mknu.no/lysforfolket.

Vil du være med å støtte arbeidet i Romania?

Bruk vedlagte giro eller gi en gave med Vipps #132769.