Endringer i sak 14 og sak 27.
Sak 14 Endring av MKNs lover § 2 - Menighetsprinsipper
Forslag fremmet i Lovdokumentet
Menighetsprinsippene er nærmere utdypet og konkretisert i «Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge», og i «Forklaringer til Misjonskirken Norges anbefalte vedtekter»
Justert forslag
Menighetsprinsippene er nærmere utdypet og konkretisert i «Anbefalte vedtekter for menigheter i Misjonskirken Norge». , og i «Forklaringer til Misjonskirken Norges anbefalte vedtekter».
Sak 27. Forslag til «Forklaringer til Misjonskirken Norges anbefalte vedtekter»
Forslag fremmet i Lovdokumentet
Justert forslag 3. Medlemskriteriene
Medlemskriteriene lyder:
«Medlemskap i menigheten er åpent for mennesker som
- ved troen på den treenige Gud har tatt imot frelsen i Kristus Jesus
- ønsker å følge Jesus og leve etter Guds ord
- ønsker å dele fellesskap og ansvar sammen»
Medlemskap i menigheten oppfattes i MKN som en praktisk ordning der det enkelte medlem formelt bekrefter sin tilhørighet, sine rettigheter og sitt forvalteransvar. Den som ønsker å bli medlem, sender inn en søknad til menighetens lederskap. Ved godkjennelse av søknaden, skjer medlemsopptakelsen på grunnlag av kandidatens tro og bekjennelse.
I Norge kan personer som har fylt 15 år selv melde seg inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn, jf. Lov om tros- og livssynssamfunn. Ut fra dette er det lagt til grunn at personer må være 15 år for å kunne melde seg inn i menigheten.
Å slutte seg til en menighet i MKN gir en ramme for den enkeltes frihet. Dette henger sammen
3. Medlemskriteriene
Medlemskriteriene lyder:
«Medlemskap i menigheten er åpent for mennesker som - ved troen på den treenige Gud har tatt imot frelsen i Kristus Jesus - ønsker å følge Jesus og leve etter Guds ord - ønsker å dele fellesskap og ansvar sammen»
I Norge kan personer som har fylt 15 år selv melde seg inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn, jf. Lov om tros- og livssynssamfunn. Ut fra dette er det lagt til grunn at personer må være 15 år for å kunne melde seg inn i menigheten.
Medlemskap i menigheten oppfattes i MKN som en praktisk ordning der det enkelte medlem formelt bekrefter sin tilhørighet, sine rettigheter og sitt forvalteransvar. Den som ønsker å bli medlem, sender inn en søknad til menighetens lederskap. Menighetens lederskap skal gjennom personlig samtale gjøre seg kjent med søkeren og gi søkeren kjennskap til menighetens vedtekter og mulighet for medlemskap i trossamfunnet. Ved godkjenning av søknaden, skjer medlemsopptakelsen på grunnlag av kandidatens tro og bekjennelse, og
med menighetens formål, og i kongregasjonalistisk tenkning bygger medlemskap på ønsket om å leve etter Guds ord. Dersom andre motiver ligger bak en medlemskapssøknad, bør søknaden ikke godkjennes.
Når en ønsker å melde seg ut av menigheten fastslår de anbefalte vedtektene (§ 4.3) at «Den som ønsker å melde seg ut av menigheten, sender skriftlig melding til menighetens lederskap. Et medlem som aktivt motarbeider menighetens formål og prinsipper, og som ikke retter seg etter gjentatte oppfordringer fra menighetens lederskap, kan fratas sitt medlemskap. Avgjørelsen fattes av lederskapet, men kan etter anmodning fra det aktuelle medlem, bringes inn for menighetsmøtet til endelig avgjørelse.»
Det er menighetenes lederskap som forvalter medlemskriteriene. Dette gjøres på vegne av menigheten, og det er et kollektivt ansvar. Lederskapet må etablere rutiner som sørger for at både medlemskriteriene (§ 4.1) og prosesskravene (§ 4.2) i de anbefalte vedtektene blir ivaretatt.
I henhold til menighetsvedtektene skal det lokale lederskap lede menighetens virksomhet i samsvar med menighetens formål, visjon og prinsipper. Dette gjelder også for lederskapets behandling av medlemssøknader – og dette innebærer at lederskapet er ansvarlig for at denne forvaltningen skjer innenfor de rammer som settes i MKNs lover og menighetens vedtekter.
Ved behandling av medlemssøknader vil særlig menighetsprinsippet om Bibelen som eneste rettesnor for tro, liv og lære måtte komme til anvendelse. Selv om medlemskriteriene i første rekke fokuserer på livsretning - og MKN ikke identifiserer konkrete typer eller kategorier av livsførsel som utelukker medlemskapinnebærer prinsippet om Bibelen som eneste rettesnor for tro, liv og lære at lederskap også vurderer søkerens livsførsel. Vurderingen av søkerens livsførsel gjøres lokalt og individuelt. I denne vurderingen legges det generelt vekt på
vedkommende presenteres som medlem i et menighetsmøte eller et offentlig møte.
Det er menighetenes lederskap som behandler søknader om medlemskap på vegne av menigheten. Lederskapet må etablere rutiner som sørger for at både medlemskriteriene (§ 4.1) og prosesskravene (§ 4.2) i de anbefalte vedtektene blir ivaretatt.
Ved gjennomgangen av menighetens vedtekter må søkeren gis god informasjon om menighetsprinsippene.
Det anbefales å ha en samtale om hva det innebærer for menigheten og dens medlemmer å ha Bibelen som eneste rettesnor for tro, liv og lære. I samtalen vil det være naturlig å snakke sammen om sammenhengen det er mellom å følge Jesus (livsretning) og det å leve etter Guds ord (livsførsel). En slik samtale vil kunne være til hjelp og avklaring både for den som søker og for lederskapets behandling av søknaden.
Ved spørsmål om medlemskap utøver lederskapet pastoralt skjønn som er forankret i lydighet til Bibelen. Et lederskap som utviser pastoralt skjønn evner å stå i spennet mellom læremessige prinsipper, sjelesørgeriske vurderinger, kirkeordning og teologi. Som hjelp i dette kan lederskapet gjerne søke om råd fra MKN sentralt.
I det følgende gis det en utdypende forklaring til formuleringer og begreper som er brukt i de tre medlemskriteriene.
at den lokale forvaltningen av kriteriene må utføres i samsvar med at Bibelen er menighetens og det enkeltes medlems rettesnor for tro, liv og lære, og at den som søker om medlemskap vil stå sammen med menigheten i dens formål og prinsipper.
Innenfor dette må lederskapet utøve et pastoralt skjønn. Et pastoralt skjønn skal være forankret i lydighet til Bibelen. Et lederskap som utviser pastoralt skjønn evner å stå i spennet mellom læremessige prinsipper, sjelesørgeriske vurderinger, kirkeordning og teologi. Lederskapet opptrer ikke på egne vegne, og trenger integritet, utrustning og personlig styrke til å bære dette forvalteransvaret.
Ved søknad om medlemskap skal lederskapet gjennom personlig samtale bli kjent med søkeren og samtidig gi søkeren innsikt i menighetens prinsipper og vedtekter. Lederskapet må her gjøre egne vurderinger i møte med den enkelte, innenfor vår felles teologi.
Selv om medlemskriteriene kommer til særlig anvendelse ved vurdering av personer som søker om medlemskap i menigheten, er det viktig å understreke at medlemskriteriene og denne veiledningen gjelder alle medlemmer i menigheten.
I det følgende gis det en utdypende forklaring til formuleringer og begreper som er brukt i de tre medlemskriteriene.
3.1 Troen og frelsen som hovedkriterium
Medlemskriterier første ledd starter med troen på Den treenige Gud. Dette er forankret i MKNs tilslutning til Den apostoliske trosbekjennelsen, jf. punkt 2.3 ovenfor.
MKN er ingen folkekirke hvor enhver har rett til medlemskap. Vi er et fellesskap av menigheter hvor mennesker blir opptatt som medlemmer
3.1 Troen og frelsen som hovedkriterium
Medlemskriterier første ledd starter med troen på Den treenige Gud. Dette er forankret i MKNs tilslutning til Den apostoliske trosbekjennelsen, jf. punkt 2.3 ovenfor.
MKN er ingen folkekirke hvor enhver har rett til medlemskap. Vi er et fellesskap av menigheter hvor mennesker blir opptatt som medlemmer
ved troen på og bekjennelsen til Den treenige Gud – Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.
For å bli medlem i en menighet må man bekjenne troen på Jesus Kristus som frelser. I mange kirkesamfunn er medlemsopptak knyttet til dåpen. I MKNs menigheter er dåp derimot ikke et avgjørende medlemskriterium i seg selv.
3.2 Følge Jesus og leve etter Guds ord
Som fellesskap og som enkeltpersoner ønsker vi å løfte opp at vi er etterfølgere av Jesus. Vi ønsker å la oss prege av Ham, men vi innser at det er avstand mellom ideal og virkelighet. Paulus setter ord på denne spenningen på denne måten: «Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus». Når vi bruker uttrykket «ønsker» er det for å vise en livsretning. Kristus er sentrum, og vi lever våre liv ved å rette oss mot Kristus og følge ham.
Kristus er Ordet som kom til oss. Han er Ordet vi møter i Bibelen. MKN er en bibelbevegelse. Bibelen har alltid hatt en sentral plass i våre menigheter. Derfor sier vi at Bibelen er eneste rettesnor for tro, liv og lære. Her møter alle mennesker spenningen mellom ideal og virkelighet. Vi er underveis. Langs denne veien har vi et ønske om å leve etter Guds ord. Vi ønsker å lese Bibelen – ikke bare for kunnskap, men kjennskap til Gud. Vi ønsker at Bibelen speiler oss og våre liv, slik at vi kan forvandles og vokse som mennesker. Selv om vi alle er underveis og lever i spenningen mellom ideal og virkelighet, innebærer medlemskap et reelt ønske om å leve sitt liv i samsvar med Guds ord. Vedvarende fastholdt livsførsel i strid med Guds ord kan derfor være til hinder for medlemskap.
Bibelen er tydelig på at det er i Kristus vi blir født på ny. Vårt kall er først og fremst til Kristus. Fordi vi er en Kristi kirke, vil vi at Kristus Jesus skal være sentrum i vår tro og vår virksomhet.
ved troen på og bekjennelsen til Den treenige Gud – Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.
For å bli medlem i en menighet må man bekjenne troen på Jesus Kristus som frelser. I mange kirkesamfunn er medlemsopptak knyttet til dåpen. I MKNs menigheter er dåp derimot ikke et avgjørende medlemskriterium i seg selv.
3.2 Følge Jesus og leve etter Guds ord
Som fellesskap og som enkeltpersoner ønsker vi å løfte opp at vi er etterfølgere av Jesus. Vi ønsker å la oss prege av Ham, men vi innser at det er avstand mellom ideal og virkelighet. Paulus setter ord på denne spenningen på denne måten: «Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus». Når vi bruker uttrykket «ønsker» er det for å vise en livsretning. Kristus er sentrum, og vi lever våre liv ved å rette oss mot Kristus og følge ham.
Kristus er Ordet som kom til oss. Han er Ordet vi møter i Bibelen. MKN er en bibelbevegelse. Bibelen har alltid hatt en sentral plass i våre menigheter. Derfor sier vi at Bibelen er eneste rettesnor for tro, liv og lære. Her møter alle mennesker spenningen mellom ideal og virkelighet. Vi er underveis. Langs denne veien har vi et ønske om å leve etter Guds ord. Vi ønsker å lese Bibelen – ikke bare for kunnskap, men kjennskap til Gud. Vi ønsker at Bibelen speiler oss og våre liv, slik at vi kan forvandles og vokse som mennesker. Selv om vi alle er underveis og lever i spenningen mellom ideal og virkelighet, innebærer medlemskap et reelt ønske om å leve sitt liv i samsvar med Guds ord. Vedvarende fastholdt livsførsel i strid med Guds ord kan derfor vil normalt være til hinder for medlemskap.
Bibelen er tydelig på at det er i Kristus vi blir født på ny. Vårt kall er først og fremst til Kristus. Fordi vi er en Kristi kirke, vil vi at Kristus Jesus skal være sentrum i vår tro og vår virksomhet.
Så er Bibelen like tydelig på at det nye livet vises i et rett liv - og at vi skal bære frukt som er omvendelsen verdig.
Mellom disse to perspektivene (livsretning og livsførsel) er det en dyp sammenheng. For inngangen til «rett liv» er jo nettopp at vi vender oss til Ham og tar imot det nye livet fra Hamslik at «troen vises i et rett liv». Jf. 2. Pet. 1. 3-7. Derfor spiller livsførsel en rolle i vurderingen av medlemskap, fordi livsretningen vises gjennom livsførsel. Ønsket om følge Jesus og å leve etter Guds ord må ha betydning på alle livets områder – og må bygge på et ønske om å la seg forvandle av Kristus og til Kristuslikhet. Disippelens kall er å bli lik sin Herre.
3.3 Fellesskapet og ansvar
Det naturlige utgangspunktet er at etterfølgelsen av Jesus og vår tolkning av Bibelen skjer i fellesskapet av troende. Vi tror på det allmenne prestedømmet - at vi alle kan høre fra Gud og selv få åpenbaring ved lesing av Bibelen. Men samtidig er vi kalt til fellesskap og enhet - og vi trenger et fellesskap der vårt liv og vår tro og lære kan prøves - og om nødvendig korrigeres. Vår kristne tro og praksis må ikke privatiseres - men leves ut i et fellesskap der Gud kan forvandle oss som enkeltmennesker og fellesskap til Kristuslikhet.
Vektleggingen av fellesskap gjenspeiler MKNs visjon om «Guds barns enhet og menneskers frelse». Fellesskapene i Misjonskirken ønsker å være preget av denne enheten. Bibelteksten som i størst grad har inspirert visjonen, er Jesu bønn i Johannes 17,21: «Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.»
MKNs menigheter samler mennesker med ulik teologisk bakgrunn. I menighetene ønsker vi å etterstrebe å stå sammen om det sentrale, og gi frihet i det perifere. I MKN er man ikke nødt til å bekjenne seg til et spesielt syn i ulike lærespørsmål, men dette betyr ikke at vi ønsker
Så er Bibelen like tydelig på at det nye livet vises i et rett liv - og at vi skal bære frukt som er omvendelsen verdig.
Mellom disse to perspektivene (livsretning og livsførsel) er det en dyp sammenheng. For inngangen til «rett liv» er jo nettopp at vi vender oss til Ham og tar imot det nye livet fra Hamslik at «troen vises i et rett liv». Jf. 2. Pet. 1. 3-7. Derfor spiller livsførsel en rolle i vurderingen av medlemskap, fordi livsretningen vises gjennom livsførsel. Ønsket om følge Jesus og å leve etter Guds ord må ha betydning på alle livets områder – og må bygge på et ønske om å la seg forvandle av Kristus og til Kristuslikhet.
Disippelens kall er å bli lik sin Herre.
3.3 Fellesskapet og ansvar
Det naturlige utgangspunktet er at etterfølgelsen av Jesus og vår tolkning av Bibelen skjer i fellesskapet av troende. Vi tror på det allmenne prestedømmet - at vi alle kan høre fra Gud og selv få åpenbaring ved lesing av Bibelen. Men samtidig er vi kalt til fellesskap og enhet - og vi trenger et fellesskap der vårt liv og vår tro og lære kan prøves - og om nødvendig korrigeres. Vår kristne tro og praksis må ikke privatiseres - men leves ut i et fellesskap der Gud kan forvandle oss som enkeltmennesker og fellesskap til Kristuslikhet.
Vektleggingen av fellesskap gjenspeiler MKNs visjon om «Guds barns enhet og menneskers frelse». Fellesskapene i Misjonskirken ønsker å være preget av denne enheten. Bibelteksten som i størst grad har inspirert visjonen, er Jesu bønn i Johannes 17,21: «Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.»
MKNs menigheter samler mennesker med ulik teologisk bakgrunn. I menighetene ønsker vi å etterstrebe å stå sammen om det sentrale, og gi frihet i det perifere. I MKN er man ikke nødt til å bekjenne seg til et spesielt syn i ulike lærespørsmål, men dette betyr ikke at vi ønsker
å gi rom for privatisert tro. For å understreke dette er det poengtert at ønsket om å leve etter Guds ord ikke bare skjer i lønnkammeret - men også i fellesskapet. Det er derfor naturlig at menigheten er et fellesskap der vi leser Bibelen sammen og har åpne samtaler om hvordan den taler til oss og hvordan vi forstår det vi leser. Det betyr at den enkeltes forståelse av Bibelen skal prøves på fellesskapet – både i menigheten og i fellesskapet av menigheter i MKN. Det er sammen med «alle de hellige vi kan fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde» (Ef.3,18-19).
Tilhørigheten til fellesskapet innebærer også at den som vil bli medlem må kunne stå sammen med menigheten i dens formål og prinsipper, jf. de anbefalte vedtektenes § 4.3. Den enkelte lokale menighet er tatt opp som menighet i MKN og er dermed forpliktet på MKNs lover og menighetsprinsipper. Dette innebærer ikke at medlemmer i menighetene må være enig i alt –det ville være i strid med MKNs grunnprinsipper. Det innebærer imidlertid at man aksepterer menighetens formål og prinsipper og ikke motarbeider disse.
Når man blir medlem av en lokal menighet, innebærer det samtidig et forpliktende medlemskap i foreningen som utgjør menigheten. Å stå sammen med menigheten i dens formål og prinsipper betyr i praksis å støtte de grunnleggende verdiene og prinsippene som menigheten bygger på. Dette innebærer å respektere prinsippene og handle i tråd med formålet.
Det at menighetene er frie og selvstendige innebærer at arbeidet drives gjennom medlemmenes bønner, innsats, økonomi og ressurser. Det er derfor en helt naturlig forventning til medlemmene om å dele ansvaret for menighetens liv og virksomhet. Videre er det å dele med hverandre en sentral del av kristen dannelse. Vi gir oss selv til hverandre, slik Jesus ga seg selv for oss.
å gi rom for privatisert tro. For å understreke dette er det poengtert at ønsket om å leve etter Guds ord ikke bare skjer i lønnkammeret - men også i fellesskapet. Det er derfor naturlig at menigheten er et fellesskap der vi leser Bibelen sammen og har åpne samtaler om hvordan den taler til oss og hvordan vi forstår det vi leser. Det betyr at den enkeltes forståelse av Bibelen skal prøves på fellesskapet – både i menigheten og i fellesskapet av menigheter i MKN. Det er sammen med «alle de hellige vi kan fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde» (Ef.3,18-19).
Tilhørigheten til fellesskapet innebærer også at den som vil bli medlem må kunne stå sammen med menigheten i dens formål og prinsipper, jf. de anbefalte vedtektenes § 4.3. Den enkelte lokale menighet er tatt opp som menighet i MKN og er dermed forpliktet på MKNs lover og menighetsprinsipper. Dette innebærer ikke at medlemmer i menighetene må være enig i alt –det ville være i strid med MKNs grunnprinsipper. Det innebærer imidlertid at man aksepterer menighetens formål og prinsipper og ikke motarbeider disse.
Når man blir medlem av en lokal menighet, innebærer det samtidig et forpliktende medlemskap i foreningen som utgjør menigheten. Å stå sammen med menigheten i dens formål og prinsipper betyr i praksis å støtte de grunnleggende verdiene og prinsippene som menigheten bygger på. Dette innebærer å respektere prinsippene og handle i tråd med formålet.
Det at menighetene er frie og selvstendige innebærer at arbeidet drives gjennom medlemmenes bønner, innsats, økonomi og ressurser. Det er derfor en helt naturlig forventning til medlemmene om å dele ansvaret for menighetens liv og virksomhet. Videre er det å dele med hverandre en sentral del av kristen dannelse. Vi gir oss selv til hverandre, slik Jesus ga seg selv for oss.
Endring av innstilling til vedtak i sak 27:
Generalforsamlingen vedtar dokumentet «Forklaringer til Misjonskirken Norges anbefalte vedtekter» og anbefaler menighetene å benytte dokumentet i sin forvaltning av vedtektene. Ved eventuell motstrid gjelder alltid MKNs lover og de anbefalte vedtektene foran dette dokumentet.
Ved at ekteskapet mellom én mann og én kvinne er tatt inn i menighetsprinsippene, innebærer dette at Misjonskirken Norge forstår alt annet seksuelt samliv som brudd med Bibelens ordning.