Eco-Lighthouse guideline for EBUS

1 ECO FRIENDLY

Miljøfyrtårn er et anerkjent og effektivt verktøy for sertifisering og miljøledelse, som hjelper virksomheter å skape konkurransefortrinn av bærekraft. EBUS sin sertifiseringsprosess vil bli finansiert av Erasmus+ prosjektet «Eco Friendly», i regi av Valgfaget «Internasjonalt Samarbeid». Miljøfyrtårn-ordningen driftes av Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Virksomheter får konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbedre sine miljøprestasjoner innen områdene:

Arbeidsmiljø

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

Avfallhåndtering

Energiforbruk

Innkjøp

Transport

2

Idébank for varierte tiltak man kan innføre som «Miljøfyrtårn»: o

Arbeidsmiljø

o o o o o o o o

Fokusområde Kompetanseheving Organisering Engasjement Ledelse Trivsel Sikkerhet Skadeforebygging

Arbeidsmiljø – konkrete tiltak Synlig syklist Påminn ansatte og elever om viktigheten av å være en synlig syklist, det vil si at man bruker sykkellykter og reflekser når man sykler i mørket.Les mer Vaksinasjonsprogram for alle ansatte Tilby alle arbeidstakere et vaksinasjonsprogram som inkluderer alle relevante vaksiner for det arbeidet som utføres i virksomheten.Les mer Etterutdanning av lærere Tilrettelegg for etterutdanning innen relevante fagfelt for de ansatte som ønsker det. Les mer Feiring av miljøresultater

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

3

Husk å feire små og store seiere i miljøarbeidet, for eksempel når virksomheten har nådd et av sine miljømål. Les mer Arbeidsmiljøundersøkelser Send ut generelle arbeidsmiljøundersøkelser og nyansatt- og sluttundersøkelser, og gjennomfør kartlegging og igangsetting av tiltak basert på resultatene av disse.Les mer Oppfølging av arbeidstakere Fokuser på langsiktig skadeforebyggende arbeid og sikre tett oppfølging og arbeidstilpasning for f.eks. sykemeldte og gravide arbeidstakere. Les mer Bedriftshelsetjeneste Tilby de ansatte tilgang på godkjent bedriftshelsetjeneste.Les mer Kosthold Tilby de ansatte frukt og grønt ukentlig, og ha fokus på å servere sunn mat.Les mer Fysisk aktivitet/trening Legg til rette for fysisk aktivitet/trening i og utenom arbeidstiden, og bevisstgjør ansatte om helsegevinstene ved fysisk aktivitet/trening.Les mer Forutsigbarhet Sørg for å gi størst mulig grad av forutsigbarhet for de ansatte. Forutsigbarhet er en undervurdert faktor som bidrar til trygghet og godt arbeidsmiljø.Les mer Lederskap Dyrk frem en kultur for rettferdig, støttende og bemyndigende lederskap.Les mer Belønning Gi tilbakemeldinger, anerkjennelse og positiv oppmerksomhet for arbeidet som utføres, samt muligheter til å utvikle seg gjennom nye arbeidsoppgaver eller kompetansehevende tiltak. Les mer Arbeidskrav og egenkontroll Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

4

Still krav i arbeidet og balanser dette med mulighet for egenkontroll.Les mer Kartlegging av arbeidsmiljøet Sett av tid til å kartlegge og forbedre arbeidsmiljøetLes mer Arbeidsmiljøguiden Gjennomgå arbeidsmiljøguiden utarbeidet av arbeidstilsynet.Les mer Rolleavklaringer Etabler rolleavklaringer for å sikre at ansatte har eierskap og opplever ansvar knyttet til sine arbeidsoppgaver. Les mer Hent inspirasjon Abonner på podkasten "På jobben", som belyser utfordringer og muligheter som er aktuelle i de fleste norske virksomheters arbeidsmiljø.Les mer

o

Avfallshåndtering

o o o o o o o o

Avfall – konkrete tiltak Antall kontormaskiner

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

Fokusområde Gjenbruk/ombruk Avfallsreduksjon Matsvinn Plast/forsøpling Kildesortering Kompost Farlig avfall

5

Reduser antall kopimaskiner, printere og andre kontormaskiner til et minimum.Les mer Kartlegging og lagring av farlig avfall Kartlegg hva virksomheten har av farlig avfall og sørg for at det farlige avfallet og emballasje med rester av farlig avfall lagres tørt, under tak og utilgjengelig for uvedkommende.Les mer Deklarering av farlig avfall Bruk avfallsdeklarering.no til å deklarere eget farlig avfall, og spar penger ved å gjøre jobben selv.Les mer Måle matsvinn på institusjoner Mål alt matsvinn fra institusjonen i en hel, representativ uke, og drøft resultatene i etterkant. Les mer Inspirasjon til bruk av restemat Ha møter og samlinger på tvers av avdelinger, og inspirer hverandre til å finne måter å bruke matrester på. Lag gjerne et internt oppskriftshefte med restematoppskrifter. Les mer Ryddig matvarelager Hold god orden på innholdet i matvarelager, kjøleskap og frysere. Sørg for at de eldste produktene og åpnede pakninger står lengst fram.Les mer Ryddige naturfagssaler Rydd naturfagssalene for gamle kjemikalier, og send farlige kjemikalier til destruering.Les mer Bevisst bruk av papir Skap en holdningsendring der papirer i større sendes elektronisk til elever og medarbeidere, og i mindre grad kopieres og deles ut.Les mer

Brukte møbler Kjøp brukte møbler og arbeidsredskaper fremfor nye, og gi bort eller selg gammelt utstyr fremfor å kaste.Les mer Åpning av matvarepakninger

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

6

Ha gode rutiner for å bruke opp en åpnet pakke med mat før man åpner en ny av samme type. Les mer Rekkefølge på menyen Lag ukesmenyer og planlegg innkjøpene, og ha en bevisst rekkefølge på menyen så rester kan gjenbrukes. Les mer "Best før"-dato Husk at det er forskjell på "best før" og "siste forbruksdato". Bruk sansene. Les mer Oppbevaring av restemat Ha oppbevaringsbokser til restemat for kjøling og frysing enkelt tilgjengelig, og hold god oversikt over maten. Les mer Smoothie Lag smoothie av frukt- og grønnsaksrester. Les mer Oversikt over avfallstyper Bruk den søkbare avfallsguiden til sortere.no for å finne informasjon om håndtering av alle avfallstyper. Les mer Gammelt elektronisk utstyr Lever gammelt elektronisk utstyr som ikke er i bruk til gjenvinning, og oppfordre ansatte til å levere fra seg gammel elektronikk de har hjemme. Les mer Beregning av matmengde Ha gode rutiner for å kjøpe inn riktig mengde mat slik at matsvinnet er minimalt.Les mer Opplæring i matsvinn Tilby ansatte opplæring/veiledning i hva matsvinn er og hvordan man kan redusere det. Les mer Måling av matsvinn Gjennomfør målinger av matsvinnet i virksomheten. Les mer Frakting av varer

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

7

Bruk handlenett, gjenbruksposer, esker, kasser eller liknende til å frakte varene ved innkjøp. Les mer Kompost Komposter organisk avfall (matavfall, avfall fra inneplanter og hageavfall) på eget område. Les mer Tonerkassetter Sørg for at retur av tonerkassetter er inkludert i avtale med leverandør.Les mer Mat laget fra bunnen Lag mest mulig mat fra bunnen av. Les mer Matbokser Oppfordre de ansatte til å bruke matbokser istedenfor å pakke inn i plastposer/matpapir.Les mer Innstillinger for utskrift Still inn printer til å skrive ut tosidig og i sort/hvitt som standard, og sett opp individuell aktivering av printer med kode eller kort før utskrift.Les mer Elektroniske og digitale verktøy Les e-poster og sakspapirer på skjerm i stedet for å ta utskrift, og håndter dokumenter mest mulig elektronisk. Les mer Dovettregler Informer om "dovettreglene" på toaletter, både for ansatte og kunder/besøkende: Matavfall, våtservietter, q-tips og annet søppel som kastes i toalettet kan tette rørene og tiltrekke seg rotter, i tillegg til at plast som skylles ned i toalettet kan havne i havet og bidra til marin forsøpling.Les mer Sikring av gjenstander Sørg for å sikre eventuelle løse gjenstander på uteområder ved flom og uvær, slik at det ikke skylles ut på havet og ender opp som marin forsøpling.Les mer

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

8

o

Energibruk

o o o o

Fokusområde Energistyring og VV Fornybare energikilder Energisparing

o

Energi -konkrete tiltak Fang energityven Delta i Grønn Byggallianses prosjekt «Fang energityven» som går ut på å oppdage «energityver» i yrkesbygg som bruker unødvendig strøm når de ansatte har gått hjem.Les mer Utebelysning Innfør behovsstyring av utebelysningen, enten klokkestyrt belysning eller lys med bevegelsessensorer. Sørg også for å skjerme lyset riktig for å unngå lysforurensning.Les mer Slå av utstyr Innfør en regel om at teknisk utstyr som Smartboards, datamaskiner og prosjektorer må slås helt av ved skoledagens slutt og når det

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

9

ikke er i bruk.Les mer Varmekamera Skaff et varmekamera/IR-kamera til bruk i undervisningen så elevene kan se hvor varmen lekker ut av bygget.Les mer Samme kaffekopp Oppfordre de ansatte til å bruke samme kaffekopp hele dagen. Skaff klesklyper med de ansattes navn på for å merke koppene.Les mer Flerbruk av offentlige bygg Bruk offentlige bygg til flere aktiviteter enn de er ment for, for eksempel kan aktiviteter arrangeres i skolebygninger på kveldstid, i helger og i ferier.Les mer Alternative oppvarmingskilder Benytt miljøvennlige (fornybare) alternative oppvarmingskilder i bygget. Les mer Lukking av porter, dører og vinduer Lag rutiner for lukking av dører, porter og vinduer for å forhindre energitap. Les mer Slukking av lys Lag rutiner for slukking av alle lyskilder ved dagens slutt og før helger og ferier. Les mer SD-anlegg/styresystem Installer driftssystemer for effektiv energibruk, og kontroller at det fungerer optimalt opp mot alt av energikrevende utstyr og brukerbehov. Les mer Teknisk isolering Kontroller at alle varme overflater (rør, flenser, pumper, beholdere, ventiler) er isolert, og sørg for å etterisolere om nødvendig.Les mer Tappevann Kontroller at tappevannet ikke varmes opp av samme anlegg som varmer opp bygget, og at sirkulasjonen ikke sviver unødig om nettene og i helger.Les mer

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

10

Romvarme Sørg for at varmeanlegget har natt- og helgesenking som fungerer optimalt, og at varmekildene har forrigling mot åpne vinduer. Les mer Ventilasjonsanlegg Kontroller anleggets varmegjenvinner, driftstider og øvrige funksjoner, og vurder tiltak for høyere virkningsgrad og hastighetsregulering.Les mer Kjøling Sørg for tidsstyrt kjøling som "styres ned om natten", og kontroller at anleggets funksjoner og reguleringer er optimalt innstilt i forhold til varmeanlegget.Les mer Belysning Reduser belysningen gjennom bruk av lavenergibelysning (LED-lys eller T5-teknologi) og/eller behovsstyrt lys.Les mer Varme og ventilasjon Installer tidsstyrt ventilasjons- og varmeanlegg og kontroller at anleggene senkes / slås av utenom arbeidstid. Les mer Trekk Kontroller for trekk fra vinduer og sett inn aktuelle tiltak som montering av tetningslister, etterisolering, utskifting av vinduer.Les mer Innetemperatur Sørg for at innetemperaturen er 21,5 grader ved normal brukstid, og juster ned temperaturen i helger og ferier.Les mer Vannbesparing Monter sparedusjer og vannbesparende kranfilter.Les mer ENØK-analyse/EPC-prosjekt Gjennomfør en ENØK-vurdering eller sett i gang et EPC-prosjekt. Les mer Energiattest Planlegg å gjennomføre tiltak fra energiattesten i løpet av de neste 5 årene.Les mer

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

11

Nedjustering/stenging i ferier Lag en oversikt/årshjul som viser hva som skal stenges eller justeres ned i ferier og utenom fyrsesong, samt rutiner for oppfølging. Les mer

Oppfølging av energiforbruk Etabler rutinemessig oppfølging av energiforbruket (EOS) ukentlig. Les mer Energimåler Installer en eller flere energimålere i lokalet/bygget, og kontroller energibruken jevnlig.Les mer Solavskjerming Installer utvendig solavskjerming av lokalene. Sørg for automatisk styring og/eller rutiner for riktig bruk.Les mer

o

Innkjøp

o o o o o o o

Fokusområde Det som er miljømerket Avfallsreduksjon Engasjement Sirkulærøkonomi Mat og drikke (?)

Miljøarv

Innkjøp – konkrete tiltak Bærekraftig mat på skolekjøkken Bruk bærekraftige råvarer og lær elevene å lage bærekraftige matretter i faget mat og helse. Les mer Digitale læreverk Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

12

Kjøp digitale læreverk for å redusere innkjøpet av bøker og mengden kopierte hefter og ark.Les mer Reduser kjøttforbruket Ha fokus på å redusere kjøttforbruket i maten som serveres i Mat & Helse/ på SFO, og øk andelen fisk, frukt og grønt.Les mer Produktvalg Velg produkter med god kvalitet og lang levetid. Reparer og vedlikehold produktene fremfor å kjøpe nytt.Les mer o

Transport

Fokusområde Transport til/fra arbeidssted Tjenestereiser Erstatte ikke-nødvendige reiser Varetransport Firmabil/bilpark

o o o o o o

F

Transport kokrete tiltak Beintøft Delta i Miljøagentenes Beintøft-kampanje, en gå-til-skolen-kampanje for første til syvende trinn. Les mer (er det gjennomførbart hos us?)

Sykkelvennlig arbeidsplass Tilrettelegg for sykkelvennlig arbeidsplass, for eksempel gjennom Syklistenes Landsforbunds sertifiseringsordning. Les mer Miljøvennlig varetransport Planlegg inn- og utgående varetransport på en miljøvennlig måte. Les mer Møter og konferanser

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

13

Ha møter og konferanser på video eller velg lokaler med gode kollektive transportmuligheter. Les mer Parkeringsplasser Tilrettelegg for sykkelparkering og elbil-ladestasjoner, og begrens mengden av øvrige parkeringsplasser. Les mer Konkurranser Gjennomfør skrittellerkonkurranser, "sykle til jobben"-aksjon og liknende. Les mer Samkjøring Legg til rette for samkjøring til og fra jobb. Les mer Å fylle opp disse generelle kriteriene gir virksomheter gode forutsetninger for å bidra til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål.:

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

14

3 – GOD HELSE HMS på arbeidsplassen er et bærende element i en Miljøfyrtårn-sertifisering. Gjennom minimering og eliminering av negative konsekvenser, skal virksomheter sikre sine medarbeidere god helse, i tillegg til å ivareta helsen til de som berøres av virksomhetens aktiviteter/produkter.

6 – RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD Vann spiller inn på en rekke forhold ved virksomheten – både det som brukes i driften og det som slippes ut. En rekke av våre kriterier omhandler både vannforbruk i virksomhetene, hvordan vannet behandles og hva som slippes ut.

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

15

Vi ønsker at virksomheten skal se på vann som en verdifull ressurs som er verdt å ta vare på. Både biologiske, økologiske, økonomiske, sosiale og kulturelle verdier er bundet opp i vann og bør derfor håndteres deretter.

7 – REN ENERGI FOR ALLE Miljøtiltak som går på energiforbruk og energikilder er viktige for alle virksomheter. Strømsparing er utvilsomt lønnsomt både for miljøet og lommeboka. Miljøfyrtårn har en rekke kriterier og hjelpemidler som skal hjelpe virksomheter på dette området, samt fokus på hvilken type energi som brukes og graden av fornybarhet.

11 – BÆREKRAFTIGE BYER OG SAMFUN Bærekraftige byer og samfunn påvirkes av mange faktorer, som blant annet virksomhetens input, aktiviteter, medarbeidere, produkter og tjenester. Virksomheters aktiviteter berøres i stor grad gjennom mange av våre kriterier og hjelpemidler, i tillegg til utslipp, avfall, bruk og gjenbruk.

12 – ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON Sammen med bærekraftsmål nr. 15, er også dette målet et av de mer sentrale områdene i Miljøfyrtårn-ordningen. Gjennom sertifiseringen må virksomheter iverksette flere miljøforbedrende tiltak som handler om vann, energi, HMS, utslipp, forbruk og klimagasser – og som i stor grad bidrar til å fremme ansvarlig forbruk og produksjon, enten det er av varer eller tjenester.

Et stadig økende fokus på sirkulær økonomi gjør dette bærekraftsmålet stadig viktigere. Miljøfyrtårn jobber med å videreutvikle ordningen i henhold til denne retningen.

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

16

13 – STOPPE KLIMAENDRINGENE I våre digitale verktøy for miljøoppfølging, får virksomheter tilgang på sitt eget klimaregnskap. Dette synliggjør hvor skoen trykker med tanke på karbonavtrykket, og dermed også hvor det er effektfullt å sette inn tiltak.

Energi-, vann- og øvrig forbruk av naturressurser spiller inn på klimaendringene, og Miljøfyrtårn har som nevnt en rekke kriterier på disse områdene.

14 - LIV UNDER VANN Livet under vann har fått et ytterligere fokus den siste tiden gjennom arbeidet med å bekjempe at plast kommer på avveie. Mikroplast som oppstår og spres utgjør en stor fare for blant annet livet under vann. Dette tar Miljøfyrtårn på alvor gjennom spesifikke kriterier.

I tillegg er det en rekke andre forhold som spiller inn på livet under vann. Utslipp av kjemikalier, klimagasser og støy er blant flere områder som Miljøfyrtårn ønsker å hjelpe virksomheter med.

15 – LIV PÅ LAND Livet på land står særlig sentralt i Miljøfyrtårn-ordningen, og er et område som i stor grad får negative konsekvenser av dårlig miljøoppførsel. En virksomhets drift og aktiviteter innvirker både direkte og indirekte på en rekke områder når det gjelder liv på land. Mange av kriteriene våre tar for seg ulike aspekter ved liv på land og hjelper virksomheten til å vurdere, ta hensyn til og redusere og forebygge negativt avtrykk.

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

17

Sertifisering fører til kontinuerlig forbedring Miljøfyrtårn-virksomheter er forpliktet til å jobbe kontinuerlig med å forbedre sine miljøprestasjoner, og oppfordres derfor til å vurdere andre relevante områder i bærekraftsmålene – og å finne inspirasjon til nye, gode tiltak i Miljøfyrtårn sin idébank, presentert tidligere.

• 81 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad miljøforbedringer.

• 52 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad omdømmeforbedring.

• 40 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad reduserte kostnader.

Les hvordan Miljøfyrtårn-virksomheter lykkes med bærekraft.

Miljøfyrtårn-sertifikat er et enkelt og effektivt verktøy man kan bruke for å stille miljøkrav i innkjøpene sine – det er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp, og godkjent som miljødokumentasjon i anbudskonkurranser

Sertifiseringskriterier

For å bli Miljøfyrtårn-sertifisert må man oppfylle følgende kriterier: • • •

grunnleggende felles kriterier kriterier til byggeier eller leietaker bransjekriterier – skole/SFO

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

18

Felles kriterier Systemkriterier 1944 LOVMESSIG KRAV Virksomheten skal ha tilgjengelig en oppdatert oversikt over relevante lover og forskrifter innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS).

1945 LOVMESSIG KRAV Virksomheten skal (1) ha en overordnet miljøpolicy og (2) fastsette konkrete mål for helse, miljø og sikkerhet. Dette skal dokumenteres i et eget dokument i virksomhetens miljøledelsessystem, eller være beskrevet i handlingsplanen i årlige Klima- og miljørapporter i Miljøfyrtårnportalen.

1946 LOVMESSIG KRAV Virksomheten skal ha et organisasjonskart eller lignende oversikt som viser alle sentrale roller.

1947 Virksomheten skal ha utpekt en Miljøfyrtårnansvarlig. Det skal også foreligge en egen instruks med oppgaver og ansvarsområder. Vedkommende skal få frigjort tilstrekkelig med tid for å utføre disse oppgaver og ansvarsområder.

1948 Virksomheten skal utarbeide en aktivitetsplan/årshjul eller liknende som omfatter Miljøfyrtårn og HMS-hovedaktivitetene i kalenderåret.

1949 LOVMESSIG KRAV Virksomheten skal fremvise en oppdatert risikovurdering som omfatter indre og ytre miljø med tilhørende handlingsplan.

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

19 1950 LOVMESSIG KRAV Virksomheten skal ha etablerte og skriftlige rutiner for å avdekke, melde, rette opp og forebygge avvik og uønskede hendelser.

1951 LOVMESSIG KRAV Virksomheten skal ha rutiner for å lære ansatte opp i grunnleggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) og holde dem oppdatert på endringer.

Opplæringen skal også omfatte gode rutiner for ytre miljø.

6 LOVMESSIG KRAV Virksomhetens ledelse skal gjennomføre en årlig gjennomgang av HMS systemet og miljøfyrtårnrutinene.

5 Virksomheten skal informere sine medarbeidere, kunder, leverandører og andre sentrale samarbeidspartnere om sitt miljøarbeid og sin Miljøfyrtårnsertifisering.

7 Ved førstegangssertifisering skal virksomheten utarbeide en Klima- og miljørapport. Etter førstegangssertifisering skal årlig Klima- og miljørapport for foregående hele kalenderår fylles ut og leveres i Miljøfyrtårnportalen innen 1. april. Klima- og miljørapport skal være offentlig tilgjengelig.

1952 Klima- og miljørapporten skal årlig presenteres for alle ansatte.

2073 Virksomheten skal gjennomgå og vurdere aktuelle miljøtiltak for sin bransje i Miljøfyrtårns idébank.

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

20

Arbeidsmiljø 9 Virksomheten skal gjennomføre vernerunder regelmessig og i samsvar med det overordnede risikobildet for bransjen. Alle virksomheter skal gjennomføre vernerunde minst èn gang i året, uavhengig av risiko.

10 483 Medarbeidertilfredshetsundersøkelse skal gjennomføres minst en gang hvert tredje år for virksomheter med mer enn 30 ansatte. Informasjonen sammenfattes i en HMS-rapport.

Innkjøp 15

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

21 Det skal stilles relevante miljøkriterier til alle vesentlige innkjøp av tjenester og varer. Dette gjøres ved å ta i bruk Miljøfyrtårns innkjøpsrutine "Rutine ved innkjøp" og tilpasse denne til egne innkjøpssystemer.

1954 Innkjøpsrutinen skal være forankret i virksomheten og skal være tatt i bruk blant alle som bestiller varer og tjenester.

1955 Virksomheten skal ha en oversikt over de vesentligste tredjeparts miljøsertifiserte leverandører (Miljøfyrtårn, ISO-14001, EMAS, eller liknende) ved å ta i bruk verktøyet "Kartlegging av leverandører", eller tilsvarende informasjon skal integreres i virksomhetens egne innkjøpssystemer. Kartleggingen skal gjennomføres årlig og inneholde en oversikt over: 1. De vesentligste leverandørene med navn på leverandør. 2. Hvilke leverandører som har en tredjeparts miljøsertifisering.

1956 Virksomheten skal påvirke sine vareleverandører til å fremskaffe årlig statistikk over antall tredjeparts miljømerkede produkter som er kjøpt av virksomheten.

17 Virksomheten skal påvirke sentrale leverandører til å ta et utvidet miljøansvar, enten i form av en tredjeparts sertifisering (Miljøfyrtårn, ISO-14001, EMAS, eller liknende) eller i form av andre dokumenterbare miljøprestasjoner/rapporter.

1957 Ved inngåelse av nye sentrale innkjøpsavtaler som gjelder over flere år, skal det vurderes å ta inn i kontrakten krav om at leverandøren innen ett til to år etter kontraktsinngåelse skal være miljøsertifisert gjennom en av de offisielle miljøsertifiseringsordningene (Miljøfyrtårn, ISO-14001, EMAS eller liknende).

253 Virksomheten skal ikke bruke drikkevannsposter med kjøpevann (vannballonger) så fremt det er innlagt vann av godkjent kvalitet innen rimelig rekkevidde for ansatte.

2019 Virksomheten skal ikke benytte engangsartikler ved matservering i virksomhetens lokaler.

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

22

Transport 29 Virksomheten skal utarbeide retningslinjer for reise som hindrer unødig reising og fremmer miljøvennlige løsninger både for tjenestereiser, varetransport og transport av kunder/gjester.

34 Virksomheten skal ved anskaffelse av egne/leide personbiler (bilgruppe M1) i tjeneste velge nullutslippskjøretøy. Behov som tilsier valg av alternative kjøretøy skal skriftlig begrunnes.

1794 Virksomheten skal ved anskaffelse av egne/leide varebiler bilgruppe N1 , gjennomføre en behovsvurdering. Basert på behovsvurderingen skal det deretter velges kjøretøy som presterer blant de med lavest utslipp av CO2 og NOx. Verktøyet nybilvelger kan benyttes.

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

23

Avfall 40 Virksomheten skal ha et kildesorteringssystem som er beskrevet i en egen instruks (kildesorteringsinstruks).

42 LOVMESSIG KRAV Farlig avfall og EE avfall (elektrisk og elektronisk avfall) skal lagres forsvarlig og leveres til godkjent mottak i henhold til avfallforskriften.

Estetikk 45 Virksomhetens lokaler med eventuelle uteområder skal holdes ryddige og rene.

Andre miljøaspekter 1963 Det skal gjøres en vurdering for å se om det er andre miljøaspekter i virksomheten som er vesentlige, og som krever tiltak og eventuelt måling og oppfølging i handlingsplanen.

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

24

Kriterier for leietaker

Energi 22 Eget energibruk skal som hovedregel følges opp hver måned. Bransjekriteriene kan angi andre intervaller for oppfølging av energibruk.

1958 Leietakere som leier lokaler i yrkesbygg som er over 50 m2, skal etterspørre bygningens energiattest fra byggeier.

1959 Leietakere skal påvirke byggeiere til å bytte ut eldre varmeanlegg som er basert på fossilt brensel, med mindre miljøbelastende oppvarmingskilder.

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

25

Bransjekriterier – Grunnskole/SFO Systemkriterier 754 LOVMESSIG KRAV Virksomheten skal være godkjent iht. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. (FOR 1995-12-01-928).

Godkjenningsvedtaket skal foreligge skriftlig.

1007 Skolen skal en gang i året bruke miljø som tema på aktivitetsdag eller fagdag.

1031 Skolen skal årlig informere foreldre om miljøsatsingen og foreslå miljøtiltak som kan følges opp hjemme.

1036 Elevtillitsvalgte skal engasjeres og delta aktivt i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for helse-, miljøog sikkerhetsarbeid ved skolen.

1875 Miljøtemaene Miljøfyrtårn fokuserer på skal anvendes i undervisningen i tråd med læreplanen. Skolen skal komme med eksempler på hvordan tema miljø er lagt inn i undervisningen i de aktuelle skoletrinnene.

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

26

Arbeidsmiljø 14 LOVMESSIG KRAV Arbeidsgiver skal sørge for at sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier som benyttes i virksomheten er tilgjengelig for arbeidstakerne og at arbeidstakerne er kjent med og forstår innholdet i dem. Arbeidsgivere har plikt til å opprette stoffkartotek med sikkerhetsdatablad for helsefarlige kjemikalier.

46 LOVMESSIG KRAV Virksomheten skal ha bedriftshelsetjeneste i henhold til FOR 2011-12-06 nr 1355: Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, §13-1. Bedriftshelsetjenesten skal være godkjent i henhold til FOR-2011-12-06-1360, Forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger), kap.2.

48 Førstehjelpskurs for de ansatte skal gjennomføres for å sikre at det til enhver tid er personell tilstede i virksomheten som har et oppdatert førstehjelpskurs. Repetisjonskurs skal holdes minst hvert 3. år.

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

27

Innkjøp 1013 Vannforbruket skal måles månedlig eller oftere. Det skal også beskrives hvilke tiltak som gjøres for å redusere forbruket.

1871 Minst 15 % av matserveringen skal være økologisk/Debio-godkjent/MSC-sertifisert, beregnet av innkjøpssum/verdi.

2035 Ved nyetablering eller rehabilitering av uteområde skal alternativer til plastdekke vurderes.

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

28

Transport 1019 Skolen skal jobbe for at elever kommer seg mest mulig miljøvennlig til og fra skolen. Gjennom deltakelse i sykkel- og gåaksjoner skal elevene stimuleres til å gå, sykle eller reise kollektivt.

1021 Skolen skal legge til rette for sykkelparkering.

Avfall 2034 Barnehagen/skolen/SFO skal aktivt jobbe med å redusere matsvinn og gjennomføre fast årlig måling. Det skal også beskrives hvilke tiltak som gjøres for å redusere matsvinnet.

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

29

Kriterier for byggeier (Engerdal Kommune) Systemkriterier 1982 Byggeier skal holde en oversikt over byggene som omfattes av miljøfyrtårnsertifiseringen. Byggeier skal fremlegge en beskrivelse av hvordan byggeierkriteriene oppfylles i byggene (sjekkliste/egenerklæring). I miljøkartleggingen skal byggeier henvise til hvor dokumentasjon på oppfyllelse av kriteriene i byggene finnes.

Arbeidsmiljø 1051 Byggeier skal forsikre seg om at det ikke lekker radongass inn i bygget fra grunnen.

1052 Brannkrav og brannøvelser skal holdes i henhold til aktuelle krav for bygget /byggene.

1743

LOVMESSIG KRAV

Det skal ved rive-, ombyggings- eller rehabiliteringsarbeider gjennomføres en miljøkartlegging og undersøkes om anlegg bygd før 1980 inneholder helse- eller miljøskadelige stoffer eller gasser som påvirker arbeidsmiljøet (asbest, bromerte flammehemmere og PCB i vinduer, kondensatorer i lysarmatur, mur, mørtel, maling, fugemasser etc.).

Innkjøp 1053 Byggeier skal selv, eller i samarbeid med leietakere, registrere vannforbruk månedlig, eller oftere dersom installasjoner / aktiviteter i eller ved bygget medfører spesielt høyt vannforbruk.

2035

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

30 Ved nyetablering eller rehabilitering av uteområde skal alternativer til plastdekke vurderes.

Energi 23 LOVMESSIG KRAV

Eier av yrkesbygg over 1000 m2 skal sikre at bygget er energimerket. Energiattesten, eller et sammendrag av denne, skal være synlig oppslått for brukerne av bygningen.

1960

LOVMESSIG KRAV

Byggeier som selger eller leier ut bygg over 50m2 skal påse at gyldig energiattest foreligger for den/de aktuelle byggene 1796 LOVMESSIG KRAV

Eier av yrkesbygg skal gjennomføre en energivurdering av kjel- og klima/ventilasjonsanlegget. Vurderingen skal gjennomføres i henhold til gjeldende krav til frekvens.

1054 Det totale energiforbruket i yrkesbygget/-ene skal følges opp ukentlig eller månedlig. Energiforbruket for den enkelte leietaker bør kunne registreres på egne målere for størst mulig grad av separat avregning. Energi til fellesareal må imidlertid fordeles.

27 Bygget/anlegget skal ikke ha fossile oppvarmingskilder som grunnlast.

Transport 1049 Det skal legges til rette for bruk av sykkel med sykkelstativ.

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm

31

Avfall 1064 Byggeier skal legge til rette for kildesortering i avfallsrom og varemottak, og sortere avfall innenfor minimum 5 fraksjoner.

1066 Byggeier skal utarbeide en avfallinstruks for alle sine bygg. Denne instruksen skal være tilgjengelig og følges for alle eventuelle leietakere i byggene.

2031 Virksomhet skal ved vedlikehold av fasader/overflater iverksette tiltak for oppsamling av maling- og pussrester.

Prosjektkoordinator: Mihaela Edstrøm