Skiferboka

Minera Skifer

Skifer boka VOL 3

2

Skifer er ikke en trend.

Det er rett og slett et tidløst materiale som er vanskelig å ikke like.

3

4

«Skiferboka» Volume 3 1.opplag 1000 eksemplarer 2026 Utgitt av Minera Skifer AS Design: Increo/TIBE/Minera Skifer Papir: Materie/Omslag: 115 gr silk, 250 gr edixion Trykkeri/bokbinder: Trykk Service AS Stor takk til bidragsytere: Synne Lindgren Helle Julia Eriksson Therese Andersen Lene Aanesrud Yvonne Dyve Lova Lindberg Emelie Winroth Tommie Wilhelmsen Halvor Bakke Kristin Hansen-Øvre Marthe Hanestad Aksnes Anine von Krogh André Myhrer Sara Lesslie Jahn Ivar «Mini» Jakobsen Terje Holstad mineraskifer.no Følg oss på Facebook, Instagram eller Pinterest.

Innholdet i denne publikasjonen kan brukes og siteres med tydelig kildeangivelse. Kommersiell bruk, helt eller delvis, samt videreformidling av større deler av innholdet, krever skriftlig tillatelse fra Minera Skifer eller aktuell rettighetshaver. Enkelte bilder og bidrag er g jengitt med tillatelse fra eksterne rettighetshavere. Ved spørsmål om bruk, kontakt Minera Skifer.

Skifer boka VOLUM 3

5

6

Innhold OPPRINNELSEN HÅNDVERKET HISTORIEN KORTREIST LIVSLANG OPPDAL OFFERDAL

46 106 174 222 278 330

8 20 30 376 384 392 402

HAGE TERRASSE OG UTEKJØKKEN INNGANG OG ENTRÉ HYTTE BAD OG KJØKKEN FASADE OG TAK

MILJØSAMMENLIGNINGER SKIFERBIBLIOTEK OM OSS

412 424 450

7

8

Opprinnelsen H VO R DA N B L E S K I F E R E N T I L ?

9

10

K I-b i l d e

Reisen fra sandkorn til skifer startet for flere hundre millioner år siden. Lenge før dinosaurene vandret på jorden, besto verdenskartet av ugjenkjennelige kontinenter mellom fremmede hav. Over endeløse tider har kloden forandret seg. Jordplater har skilt lag og funnet sammen igjen. Gamle landskap forsvant før nye ble til, igjen og igjen. Og fortsatt er kontinentene i bevegelse.

11

12

For flere hundre millioner år siden var Norge en ubetydelig brøkdel av et slikt urtidskontinent, et helt annet sted på jordkloden enn i dag.

Ingenting skjedde over natten, men etter som jordplatene kjempet om verdensherredømme både forsvant og oppsto sjøer der vi i dag har berg og fjell. Et sted i tiden var Oppdal og Offerdal i bunnen av en slik sjø.

13

14

De fleste små begivenheter i naturen passerer i stillhet.

Slik var det også da det aller første sandkornet falt gjennom vannet og til bunns der skiferen skulle bli til. Først ett, så enda ett. Før sandkornene ble mange med grus og leire.

Først over ett år, så titusener. Lydløst og sakte. Lag på lag på lag. Å bygge mektige fjell med mikroskopiske sedimenter er et møysommelig verk. Men naturen hadde tid og tålmodighet.

Under trykket fra vannet presset tidevervene sandkornene sammen til sedimentene ble forsteinet. Fra era til era.

Gjennom paleozoikum og kenozoikum - til jorda slik vi kjenner den i dag. I et tempo helt usynlig for oss mennesker.

Slik forvandlet tiden

sandkorn til skifer.

15

16

I Norge og Sverige har skiferen sitt opphav i 600 - 800 millioner år gamle sandsteinsleier som var spesielt rike på kvarts.

Slik la jorda selv til rette for skifer som ble ekstra tett og solid.

Naturgitte kjemiske forbindelser ga en optimal oppskrift på modenhet, styrke og karakter.

En flere hundre millioner år gammel produktutvikling med overlegent resultat.

17

SKAPT AV NATUREN VI HAR FREMTIDENS GULL I VÅRE EGNE FJELL

18

19

20

Håndverket FRA URGAMLE FJELL TIL KYNDIGE HENDER.

21

22

I produksjonshallen er skiferen og steinhuggeren fortrolige i en samtale teknologien fortsatt ikke har maktet å kopiere.

Et godt blikk, fagkunnskap og erfaring er det som må til for å lese skiferens hemmeligheter. Kanskje er det en stille protest fra naturen mot maskinene? Fordi når skiferen skal forvandles fra blokk til plater, er det bare mennesket som slipper til.

Ingen kan si hvor mange tusen år det tok å produsere ett enkelt lag skifer. Slik er hvert eneste lag i skiferblokken en egen bok som forteller historien om den uendelige mengden tid og tålmodighet det tok å bygge det opp.

Lag for lag ble den et sterkt, varig og vakkert tidsvitne som kan benyttes av mange - men leses kun av noen få.

23

24

Når en ny blokk med skifer ankommer produksjonshallen vil steinhuggeren saumfare den med øynene. Et erfarent blikk kan se hvor skiferen vil velge å slippe taket, ved å gjenkjenne nyansene i linjer og fargetoner. Og når skillet mellom to lag er identifisert, banker steinhuggeren inn kilene - én etter én i rett linje rundt hele blokkens omkrets.

25

26

Etterhvert som tilstrekkelig antall kiler er banket inn på riktig sted, slipper skiferen selv grepet med et sukk.

Slik kan tusenvis av kilo med skifer bli til tynne plater

- med bare noen få hammerslag.

27

28

29

Et smidig, men solid lag med urtidshistorie mellom hendene til kunnskapsrike fagfolk.

30

Hist -orien «Det var på min første tur over Dovrefjellet der byggearbeidet skulle settes i gang våren 1915 jeg så denne eiendommelige avlagring i fjellet og jeg hadde aldri sett noe lignende før. Da slo det meg med en gang at her måtte det gå an å skaffe bygningsstein.»

O laf S kas lien

31

32

TILLITSFULLT SAMARBEID OLAF SKASLIEN OG SØNNEN MORTEN SKASLIEN.

Kreativ innovatør I 1916 flytter en bygningsfører fra Grue til Oppdal med familien sin.

Det blir starten på et industrieventyr med Olaf Skaslien i hovedrollen.

Olaf ble ansatt av NSB og fikk ansvar for alle bygninger som skulle oppføres på strekningen Dombås - Støren i forbindelse med den nye Dovrebanen. Jernbanestasjoner, lokstaller, boliger til voktere og funksjonærer skulle reises langs toglinjen. I tillegg fikk han ansvar for sagbruk og høvlerier som sørget for materialer til anleggene.

Samtidig hadde han behov for store mengder bygningsstein, og Olaf ble raskt dypt fascinert av Oppdalskiferen. Forekomster av skifer var allerede tatt i bruk av bøndene, hundrevis av år før Olaf ankom fjellbygda. Den var lett tilgjengelig, tålte alt og kunne brukes til det meste - være seg hustak, gjerder, fjøsgolv eller ildsteder.

Men slik bøndene bearbeidet skiferen ble den for grov i kantene til at den kunne brukes i moderne bygg. Bygningsstein måtte produseres i like størrelser - og ha rettvinklede kanter som en tradisjonell murstein. Det gikk ikke med skiferen.

Etter to år i Oppdal «med stein på hjernen» ba han om tid til å eksperimentere for å finne ut om skiferen var mulig å bearbeide til rettvinklet bygningsstein. Og som enhver iherdig innovatør ga han seg ikke før han fant løsningen.

«Så forsøkte vi på den måte, at vi med en skarp meisel hugg et spor efter delingslinjen, la delingslinjen ned og og enderne på underlag og slog rett over delingslinjen med en hammer. Stenen delte seg efter linjen og med rettvinklede kanter, og problemet var løst.»

33

34

OPDAL TURISTHOTELL 1975

15. september 1921 ble Dovrebanen offisielt åpnet i Oppdal. Samme år ble Olaf Skaslien tildelt Kongens Fortjenestemedalje i sølv for innsatsen som bygningsfører. To år senere valgte han å takke nei til videre arbeid i NSB, etter at oppgavene hans langs strekningen var fullført.

Olaf hadde forstått at skiferen kunne bli en kommersiell suksess og ble værende i Oppdal med familien. Han ønsket å eksperimentere videre med steinen og bygge videre på erfaringene sine. Dermed var motivasjonen sterk nok til at livet som gründer trumfet en stabil arbeidsinntekt ved jernbanen.

OLAF SKASLIEN EKSPERIMENTERING AV KNEKKEMETODEN

35

36

Det du i dag kjenner som Minera Skifer er bygd på grunnmuren Opdal Stenidustri, som ble etablert av Olaf Skaslien og Olav Skjødskift i 1923. Gjennom hundre år med vekst har selskapet endret eierskap, form og størrelse gjennom krisetider og suksesser.

Men alltid med arven etter Olaf Skaslien til grunn:

Pågangsmot, kunnskap

og kreative ideer.

37

38

MILEPÆLER

1917

1959

Olaf Skaslien starter arbeidet med å

En liten bulldoser blir innkjøpt og

teste Oppdalskiferens egenskaper til

starter en maskinrevolusjon

bruk i byggingen av Dovrebanen.

i skiferindustrien.

1923

1955

Opdal Stenindustri etableres av

Olaf Skaslien er den første i

Olaf Skaslien og Olav Skjødskift.

Oppdal til å innføre 5-dagers arbeidsuke for sine arbeidere.

1924

1952

Opdal Stenindustri bygger kraft-

Elektrisiteten kommer.

stasjon for å drifte nybygget sliperi.

1933

1937

Olaf Skaslien åpner drift på

Den første taubanen

Sæterfjellet i Drivdalen med

opp Sæterlia bygges.

selskapet AS Opdalsten.

1975

2011

2011

Ny produksjonshall

Virksomheten bytter navn

SkiferCamp, en praktisk

til Minera Skifer AS.

workshop for arkitekt-

bygges og blir et viktig

studenter etableres og er i

ledd i modernisering av

dag et verdsatt årlig tilbud for

driften.

studenter fra AiO/NTNU.

1976

2009

2015

Nytt sageri bygges.

Åpning av ny fabrikk i Oppdal

Minera Skifer er først i Norge

«revolusjonerer» driften.

med EPD for naturstein.

Nytt hovedkontor samler administrasjonen.

1986

2006

2023

Tredagers skiferkurs for

Minera Norge AS kjøper

Minera Skifer feirer

bransjefolk og håndverkere

Skifferbolaget Offerdal AB.

100-årsjubileum.

1993

2004

2025

Et mangeårig forskningsprosjekt

Selskapet får navnet

Minera Pukk AS etableres

med SINTEF for å utvikle en knekke-

Minera Norge AS.

for å produsere pukk og

etableres, og er fortsatt et populært tilbud den dag i dag.

automat skrinlegges. Det viser

grus i ulike fraksjoner fra

seg at håndverket vanskelig kan

restmasser i egne brudd,

erstattes med maskiner.

som del av strategien for 100 % råstoffutnyttelse.

39

40

Vår skifer

LYS OPPDAL

NATUR

ANTIKKBØRSTET

SILKEBØRSTET

NATUR

ANTIKKBØRSTET

SILKEBØRSTET

OFFERDAL

Lys Oppdalskifer og Offerdalskifer

LYS O PPDAL En naturlig og lett strukturert overflate i svakt varierende, lyse og varme gråtoner. Skiferen utvinnes fra Sæterfjellet, 18 km sør for Oppdal. Steinblokken håndsplittes langs naturlige lagdelinger. All videre tilpasning av format og tykkelse skjer lokalt ved bruddet, noe som sikrer jevn kvalitet og minimalt klimaavtrykk.

PRODUK TSPEK TER Flis til gulv og vegg, uteflis, belegningsheller, bruddskifer, tråkkheller, trappetrinn, opptrinn, naturtrinn, benkeplater, peisplater, pipeheller, murstein, avdekning, poolkant, takskifer, fasadeplater, vindusbrett, sokkellist, steinmøbler, sand, grus, singel, tromlet singel.

O FF E R DA L En naturlig, lett bølget og lysreflekterende overflate i en dyp gråtone. Skiferen utvinnes mellom Rönnöfors og Finnsäter, nær grensen mellom Norge og Sverige. Steinblokken håndsplittes langs naturlige lagdelinger. All videre tilpasning av format og tykkelse skjer lokalt ved skiferbruddet, noe som sikrer jevn kvalitet og minimalt klimaavtrykk.

SKLISIKKER

FROSTSIKKER

LAVT MILJØAVTRYKK

SVÆRT ROBUST

41

42

Hugget kant Noe av det mest særegne med lys Oppdalskifer er hvordan den kan risses og knekkes. Dette gjør det mulig å forme en vinkelrett kant, uten å sage. Kanten hugges for hånd av steinhuggeren og får en presis form med et levende, naturlig uttrykk.

En hugget kant løfter helheten der en kant skal være synlig – som på f.eks benkeplater, trinn, murer og vindusbrett.

43

44

01 02 03 04 05 06

HAGE TERRASSE OG UTEKJØKKEN INNGANG OG ENTRÉ HYTTE KJØKKEN OG BAD FASADE OG TAK

45

46

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

01 Hage BIND UTEROMMET SAMMEN

47

48

MENNESKENE BAK HJEMMET

Drømmehage over flere plan Da Synne Lindgren Helle innså at hun kom til å tilbringe mye tid hjemme framover, bestemte hun seg for at hun iallfall skulle trives der. Det resulterte i et spektakulært prosjekt i hagen.

LYS OPPDAL MURSTEIN NATURKANT, AVDEKNING HUGGET KANT 49

50

LYS OPPDAL MURSTEIN NATURKANT, AVDEKNING HUGGET KANT

– Vi har en eiendom med utsikt ned mot en fjordlagune. Og i hagen vår er det et høydedrag som gir en naturlig stigning på rundt tre meter, forteller hun.

I naturskjønne Askvoll, omtrent så langt vest i Norge du kan komme, bor Synne Lindgren Helle. Midt mellom fjord og fjell.

Høydedraget egnet seg fint til en sone hvor du bare kan sitte og nyte utsikten.

Når terrenget legger føringene – Først måtte vi finne ut hva vi hadde å jobbe med. For vår del var det naturskjønne og rimelig isolerte omgivelser. Vi har ingen naboer nedenfor huset, det er derimot et rikt dyreliv. Fuglekvitter høres fra morgen til kveld, og vi ser flokker av hjort som går nesten helt inntil huset, forteller Helle.

Deretter handlet det om å prioritere.

– Jeg liker å si at en terrasse og en hage skal fylle noen funksjoner. Det er et område som skal brukes, om enn bare til rekreasjon.

Så for oss handlet det om å finne ut hvilke funksjoner det var viktigst for oss at området skulle fylle.

Høydedraget egnet seg fint til en sone hvor du bare kan sitte og nyte utsikten. Selv bjørketrærne fikk en funksjon.

– Det ene bjørketreet blir en del av utedusjen. Hele området blir designet som et sneglehus, og i midten er bjørketreet, forklarer Helle.

51

52

LYS OPPDAL AVDEKNING HUGGET KANT

En hyllest til naturen At det ble nettopp lys skifer fra Oppdal, er heller ikke tilfeldig.

– Vi la bruddheller i Oppdalskifer utenfor huset for noen år siden, og for meg ble det da naturlig å bruke samme stein. Og det skal jo sies: Oppdalskiferen er utrolig vakker. Den er smykket i hagen, skryter hun.

Se flere bilder og les hele artikkelen om Synnes hageprosjekt.

LYS OPPDAL MURSTEIN NATURKANT, AVDEKNING HUGGET KANT

53

54

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER, PLATE HUGGET KANT

MENNESKENE BAK HJEMMET

En hage som får være uperfekt Da arkitekt Julia Eriksson skulle forme sin egen hage, var målet å ikke skape noe ferdig og perfekt. Hun ville bevare skogsfølelsen, bruke naturmaterialer – og la både hagen og materialene få leve videre over tid.

Fra skog til hage – Tomten var egentlig en skog da vi kjøpte den, sier Eriksson. Utgangspunktet var rått og naturlig, og det ønsket hun å ta vare på. Både huset og hagen skulle gli inn i omgivelsene, ikke dominere dem.

– Det var viktig for meg at det fortsatt skulle føles som skog, selv om det er en bearbeidet hage.

Skifer som binder det sammen Oppdalskifer ble et gjennomgående materiale i hagen, brukt på de fleste harde flater. – Den lyse, varme tonen passet veldig godt inn i det som allerede fantes her.

Skiferen glir naturlig inn i terrenget og gir en rolig overgang mellom de bearbeidede flatene og skogen rundt.

Det uperfekte som metode Hvordan skiferen ble lagt, var avgjørende for uttrykket.

– For å få den naturlige følelsen måtte det ikke bli for perfekt. Skiferen er lagt med varierende fugebredder – noen steder helt ned mot én centimeter, andre steder opp mot syv. I fugene får mose og planter vokse frem.

55

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER, PLATE HUGGET KANT

56

– Det gjør at det føles mer som natur enn som en lagt flate.

På enkelte partier er skiferen lagt som tråkkheller, med større mellomrom og en mer løs struktur. Noen av hellene ble også justert underveis.

– Noen var for rette, så da ba jeg dem knekke av hjørner. Målet var hele tiden det samme: Det skal ikke være perfekt. Det skal se ut som det hører hjemme der.

Bruk alt, også restene Materialene har fått flere liv i prosjektet. – Det blir alltid noe til overs.

I stedet for å kaste, er restene brukt videre i hagen, som enkle sitteplasser og små oppholdssoner, bygget opp av stablet teglstein og skifer. – Det har vært fint å kunne bruke alt.

En naturlig vannåre på tomten ble også en del av løsningen. Med noen store skiferheller ble det laget en enkel bro over. – Det var ikke planlagt. Det bare oppstod underveis.

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER 57

58

Bygget for å kunne endre Et viktig prinsipp har vært å bevare fleksibiliteten.

– Det skal gå an å gjøre om.

LYS OPPDAL SOM PEIS

– Det beste med den er at den fortsatt lever.

Elementer flyttes, justeres og får nye funksjoner etter hvert. Jeg finner stadig nye måter å bruke den på.

Skiferen er derfor lagt i løse masser, ikke støpt fast. Da kan du løfte opp skiferen og bruke den et annet sted senere. – Det gir en helt annen frihet. Du trenger ikke starte på nytt hvis du vil endre noe.

Et sted som får være seg selv Hagen er ikke stram eller ferdig definert. Den er åpen for endring. – Den får være litt tilfeldig. Litt uperfekt. Og nettopp det er kvaliteten.

En hage som lever videre Hagen er ikke ferdig og skal heller ikke bli det.

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

Se flere bilder og les hele artikkelen om Julias skogshage.

59

60

MENNESKENE BAK HJEMMET

En hage som klarer seg selv Hver sommer forlater hagedesigner Therese Andersen sin lille rekkehushage på Lidingö i slutten av juni – og kommer ikke tilbake før i august. I flere uker står den helt uten oppfølging. Ingen vanning.

Ingen tilsyn. Likevel holder den seg grønn, frodig og skjermet som en liten oase.

OFFERDAL BRUDDSKIFER

61

62

OFFERDAL BRUDDSKIFER

En hage som tåler fravær Selv på liten plass har Therese bygget opp en tett og frodig hage, skjermet av hekker og med en lun sone under en pergola.

Riktig plante – i riktig liv Som hagedesigner er hun opptatt av rett plante på rett plass. Men i egen hage har hun lagt til et viktig ekstra spørsmål:

– Jeg drar til sommerstugan og lar hagen stå igjen. I mellomtiden må den klare seg selv.

Jeg har ikke vanningssystem eller noe som helst. Den får det regnet som kommer.

– Hvordan lever du egentlig? For det hjelper lite at en plante trives i jorda hvis den ikke passer inn i hverdagen.

Det er ikke tilfeldig. – Jeg har valgt planter som tåler forholdene, og som klarer seg uten mye stell.

Men det gjelder ikke bare plantene. Skal hagen fungere uten oppfølging, må også materialene tåle det.

– Mange ønsker en lettstelt hage. Da må du faktisk planlegge for det fra starten.

I hennes tilfelle betyr det robuste planter som tåler både tørkeperioder og lite oppfølging – og materialer som ikke krever vedlikehold.

63

64

I hagen er det brukt bruddskifer av Offerdalskifer på de harde flatene.

– Jeg jobber nesten alltid med naturmaterialer. Det holder lenge og krever lite vedlikehold. Skiferen ligger der, år etter år, uten at noe må gjøres. Den tåler frost, regn, snø og temperatursvingninger, uten behandling, tildekking eller vedlikehold. Når du først velger noe, bør det være noe du slipper å bruke tid på senere.

En hage som får være litt fri Hagen er ikke stram og perfekt – et helt bevisst valg.

– Jeg lar den være litt rufsete. Ikke alt trenger å være så tilrettelagt. Det gir et mer naturlig uttrykk, men også mindre behov for kontinuerlig vedlikehold.

Målet er ikke at den skal være perfekt hele tiden, men at den skal fungere.

Små grep som gjør en stor forskjell Selv om hagen er liten, oppleves den som en grønn oase.

– Krukker er et enkelt grep jeg bruker mye. De gjør det lett å skape rom og ramme inn ulike soner – uten å bygge noe fast. De kan flyttes, varieres og tilpasses over tid.

Rundt sitteplassene er det også jobbet bevisst med møbler og materialer. Et ovalt marmorbord, som tar igjen materialbruk fra interiøret i huset, binder ute og inne sammen og gir en mer møblert følelse.

– Det trenger ikke være så komplisert. Men det gjør mye for hvordan du faktisk bruker hagen.

Planlegging for mange år frem Å velge planter handler ikke bare om hvordan det ser ut nå.

– Det du planter i dag, skal også fungere om ti år. Et lite tre kan vokse seg stort og endre både lysforhold og romfølelse. Det er fort gjort å forelske seg i noe lite og fint, uten å tenke på hva det blir senere.

OFFERDAL BRUDDSKIFER

OFFERDAL BRUDDSKIFER

65

66

OFFERDAL BRUDDSKIFER

En hage som fungerer i virkeligheten For Therese handler en god hage om mer enn hvordan den ser ut.

– Den må fungere i livet du faktisk lever. Når plantene er valgt riktig, og materialene ikke krever noe tilbake, blir resultatet en hage som varer, også når du ikke er der.

Se flere bilder og les hele artikkelen om Thereses lettstelte rekkehushage.

67

OFFERDAL BRUDDSKIFER

68

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

MENNESKENE BAK HJEMMET

Zen-hagen og pusterommet Da livet plutselig stoppet opp for Lene, ble hagen en del av veien videre. Den tidligere plenen med huskestativ er i dag forvandlet til en japanskinspirert zen-hage med singel, skifer og gjenbrukte steinelementer. Prosessen deler hun på Instagram @leneaanesrud, der hageprosjektet også har blitt starten på et lite hagedesignfirma.

Der det begynte – Jeg satt inne og så ut i en snøkledd hage.

Plutselig kom en liten kreativ spire jeg ikke hadde kjent på lenge. Jeg ble så glad av å kjenne kreativiteten komme tilbake.

Tegnebrettet ble tatt frem, og jeg kjente med en gang at dette var prosjektet jeg trengte nå.

Mannen min, Lars, forstod fort hvor viktig dette kom til å bli for meg, og vi satte i gang så snart snøen gikk.

– Jeg drømte om et sted som kunne gi meg ro og påfyll, ikke noe som krevde mer av meg enn å bare være.

To sirkler – og en hage i forvandling To sirkler ble grunnlaget for hele hagen.

Gresset ble fjernet, området fylt med lys singel og utformet som en grushage inspirert av japansk hagedesign.

– I japanske hager er singelen havet, og den grønne øya er land. Når jeg raker, lager jeg illusjoner av bølger som slår inn mot øya eller steinene. Det å rake i singelen gir meg en unik ro og tilstedeværelse. Det blir min form for land art – du former det, og kan gjøre det på nytt igjen og igjen.

69

70

Midt i grusen vokste det frem en grønn øy, med eksisterende planter og et enkelt vannelement.

Skifer som sti Skiferheller er lagt direkte oppå singelen og danner en organisk sti gjennom hagen.

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

– Vi la dem bare der vi ønsket å gå. Det er ikke noe komplisert underarbeid, de ligger rett oppå.

Stien binder de ulike sonene sammen og leder videre til en sitteplass nederst i hagen.

Når ideene får vokse Hagen ble til på kort tid, men utviklet seg underveis. Nye elementer fikk plass etter hvert som ideene kom.

– Det er ofte de små tingene som setter i gang resten. Jeg føler meg ikke låst til noen fasit. Det jeg kjenner passer inn her, får være med.

En portal ble tegnet og bygget som et nytt sirkelformet element og markerer en tydelig overgang mellom sonene.

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

Materialer med historie Skifer og singel går igjen i hele hagen, kombinert med gjenbrukte elementer.

71

72

– Jeg liker det rolige uttrykket, og at det er lett å holde vedlike. Jeg har funnet brukte ting på internett, hentet stein fra slektsgården og brukt det jeg allerede hadde.

LYS OPPDAL SOM PEIS

På baksiden av huset er det etablert en ny sti i lys Oppdalskifer, lagt i store, organiske heller med

Det som startet som et personlig prosjekt, har også åpnet nye muligheter. Lene begynte å dele prosessen på Instagram, og responsen lot ikke vente på seg.

– Jeg vil gjerne hjelpe flere med å skape den samme følelsen vi har når vi går ut i hagen vår.

mose mellom.

– Skiferhellene passet perfekt til stien jeg hadde sett for meg. Når jeg jobber med slike detaljer, er jeg virkelig i flytsonen.

Hun er nå i oppstartsfasen med sitt eget lille hagedesignfirma, Sanselige Rom, med fokus på ro, materialitet og sanselige uterom.

Et sted som gir noe tilbake – Tenk at det kunne komme noe så godt ut av en så tung tid. Dette prosjektet har gitt meg så mye at jeg fikk lyst til å ta hagegleden et steg videre.

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

Se flere bilder og les hele artikkelen om Lenes zen-hage.

73

74

Inspirasjon | hage

75

76

LYS OPPDAL SINGEL, BRUDDSKIFER

Lys Oppdalskifer finnes også som grus og singel i ulike fraksjoner, et naturlig valg som gir en helhetlig overgang til skiferheller. Se hele utvalget.

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

Se filmen: Slik legger du tråkkheller i gress.

77

78

Se filmen fra denne hytta og hvordan skifer skaper en helhetlig og vedlikeholdsfri uteplass, fra innkjørsel til sjø.

LYS OPPDAL NATURTRINN, TRÅKKHELLER, BRUDDSKIFER

79

LYS OPPDAL TRÅKKHELLER

80

81

82

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER, MURSTEIN NATURKANT, TRINN HUGGET KANT

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

Se filmen: Slik lager du myke former på skiferhellene med enkle verktøy.

83

84

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

85

86

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

Se filmen om hvordan hagedesigneren har skapt denne grønne og skjermede uteplassen.

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

Se filmen: 5 ulike fugeløsninger for bruddskifer lagt i løsmasser.

87

88

Se filmen: Slik lager du et utebord i skifer.

«– Skifer er sterkt, tåler det meste, og krever lite tilbake. Uten krav til vedlikehold utholder den iskalde vinternetter, glovarme sommerdager, bruk år etter år, generasjon etter generasjon. Den utvikler patina

og blir bare vakrere med tiden.»

Mar ianne V ig tel H ølland S low Des ig n Studi o

LYS OPPDAL BORDPLATE MED HUGGET KANT 89

90

LYS OPPDAL NATURTRINN

OFFERDAL UTEFLIS

91

92

To stiler – samme stein

LYS OPPDAL TRINN HUGGET KANT, BRUDDSKIFER

LYS OPPDAL NATURTRINN

93

94

HAGEDESIGNER THERESE ANDERSEN INSIDE OUT INTERIÖR & TRÄDGÅRD

8 grep for en bedre hage En god hage blir ikke til av tilfeldigheter. Den formes av valg, noen store, men ofte mange små.

Disse 8 tipsene handler ikke om stil eller trender, men om grep som får en hage til å fungere over tid. Om hvordan du skaper rom, velger riktige materialer og planter, og bygger en hage som tåler både bruk og fravær.

Dette er prinsipper du kan ta med deg, uansett størrelse på hagen.

95

96

1

TILPASS HAGEN TIL LIVET DIT T Mange velger planter og løsninger ut fra hva som ser fint ut der og da. Men det som avgjør om hagen fungerer, er om den passer hverdagen din.

Er du mye borte? Vil du bruke lite tid på vedlikehold? Da må både planter og materialer tåle det. Velg planter som trives i forholdene de står i, sol, skygge, jord og klima, men også som klarer seg uten tett oppfølging.

En hage som er tilpasset hvordan du faktisk lever blir brukt mer, og varer lenger.

Robuste planter kombinert med vedlikeholdsfrie materialer som skifer gir en hage som fungerer, også når du ikke er der.

Tenk samtidig på de faste flatene. Velg materialer som ikke krever behandling, tildekking eller jevnlig vedlikehold.

2

BLI KJENT MED HAGEN FØR DU BESTEMMER DEG Det er fristende å sette i gang med en gang. Men det viktigste du kan gjøre, er å vente litt. Lev med hagen gjennom alle fire årstider. Se hvor morgensolen treffer når du lager frokost. Kjenn hvor det er lunt å sitte når vinden tar tak. Legg merke til hvor du faktisk blir sittende, og hvor du bare går forbi.

Tenk konkret gjennom hverdagen din.

Vil du ha en frokostplass i morgensol, eller et langbord i kveldssol med venner? Hvor mange sitteplasser trenger du egentlig? Skal barna ha et sted å leke? Hvor skal sykler stå, og hvor skal avfallet hentes?

Se også på det som allerede er der.

Terreng, innsyn, vind, eksisterende vegetasjon og husets arkitektur.

Noe kan du justere underveis. Men solforhold, vind og hvordan du faktisk bruker hagen, er vanskeligere å endre senere.

Derfor lønner det seg å plassere det viktigste riktig fra start, og heller velge løsninger, for eksempel skifer i løse masser, som gir deg frihet til å justere detaljene etter hvert.

En god hage starter ikke med det du vil bygge, men med hvordan du faktisk lever.

3

START MED EN PLAN - IKKE MED EN PLAT TING Mange starter med enkle grep som en platting, noen planter eller en sitteplass.

Men uten en plan er det vanskelig å få hagen til å fungere som en helhet. Det

Hent inspirasjon fra andre. Referansebilder er et enkelt grep som gjør det lettere å finne riktig retning fra start.

er lett å bli «hjemmeblind» i sin egen hage. Da er det fort gjort å ta valg som ikke henger sammen eller som må gjøres om senere.

En tydelig plan gjør det enklere å velge materialer som henger sammen og som kan bygges videre på over tid.

En god plan handler ikke om å bestemme alt, men om å vite hvordan hagen skal brukes, hvilken stemning du vil ha og hva som faktisk er mulig å gjennomføre. Da blir det også enklere å ta riktige valg underveis, enten du gjør alt på én gang eller bygger i etapper.

4

BYGG HAGEN I ETAPPER En hage kan føles som et stort og kostbart prosjekt. Men du trenger ikke gjøre alt på én gang. Har du en tydelig plan for hvordan hagen skal bli til slutt, er det også lettere å ha tålmodighet underveis. Du vet hvor du skal, selv om du tar det steg for steg.

Start med det viktigste først, og bygg videre etter hvert. Da får du bedre kontroll på både fremdrift og kostnader.

En hage blir sjelden «ferdig». Den utvikler seg over tid, og det er en del av kvaliteten.

Velger du lokal skifer, vet du at det er mulig å supplere senere. Importerte materialer kan være vanskelig å få tak i igjen, noe som kan være utfordrende hvis du ønsker en helhet.

Tenk også rekkefølge. Gjør den tunge jobben først, og jobb deg utover, så slipper du å ødelegge det du allerede har gjort.

97

98

5

VELG EN ROLIG BASE - VARIER DET LØSE Det er lett å la seg styre av trender når man planlegger uteområder. Men faste flater bør tåle tid. Velg derfor en rolig og nøytral base, materialer som ikke

å endre, som planter, krukker, møbler og tekstiler. Da kan du fornye uttrykket uten å måtte bygge om hele uteplassen.

blir «utdatert», og som fungerer over mange år.

En nøytral base med materialer som skifer gjør det enkelt å variere uttrykket, uten å miste helheten.

Skifer er særlig egnet til dette. Den eldes pent, holder lenge og er enkel å kombinere med det meste. Vil du ha variasjon, gjør det i det som er enkelt

6

INNRED UTEPLASSEN MED FLEKSIBLE GREP Du trenger ikke bygge om for å få en bedre uteplass. Har du en rolig og varig base som skifer, kan du heller jobbe med det som er lett å endre.

Tekstiler gir stor effekt på kort tid.

Puter, tepper og matter myker opp harde flater og gjør uteplassen mer til et rom.

Krukker er et av de mest effektive verktøyene. De skaper rom og soner, og kan flyttes, grupperes og varieres gjennom sesongen. Varier gjerne materialer og uttrykk: tre, terrakotta og glaserte krukker gir mer liv sammen enn helt like krukker eller med samme tekstur.

Møbler er mer enn funksjon. Velg materialer som tilfører varme, og skap flere sitteplasser enn du tror du trenger. En benk, en trapp eller en kant å sitte på gjør at uteplassen faktisk blir brukt.

Tenk også størrelse, én stor eller flere i gruppe gir mer effekt enn mange små spredt. Tenk på hva du planter i dem, kombiner sommerblomster du kan bytte ut med større planter, busker eller små trær som kan stå år etter år.

Med en god base kan du endre uttrykket igjen og igjen, uten å bygge om.

7

LA HAGEN HENGE SAMMEN MED HUSET Mange tenker på hagen som noe utenfor. Men de beste uterommene føles som en forlengelse av huset.

Tenk også på hvordan hagen ser ut når du ikke bruker den. Planter, strukturer og materialer bør gi noe å se på hele året, også fra innsiden.

Start med å se ut, bokstavelig talt.

Hva ser du fra kjøkkenbenken, sofaen eller vinduet? Det er disse utsynene som danner opplevelsen av hagen store deler av året.

En god hage planlegges derfor like mye innenfra som utenfra. Siktlinjer fra rom du bruker mye, nivåer som gjør det enkelt å gå rett ut og materialer og farger som går igjen inne og ute.

Ikke mange materialer egner seg like godt både ute og inne. Skifer gjør det, med overflater som kan tilpasses bruk, fra sklisikker naturoverflate ute til mer bearbeidet og rengjøringsvennlig inne. Det gjør det mulig å skape en helhet uten ekstra vedlikehold.

Når overgangen blir sømløs, føles både huset og hagen større, og mer sammenhengende.

8

HENT INSPIRASJON FRA NATUREN De beste hagene tar utgangspunkt i noe som allerede fungerer; naturen.

Se på hvordan det vokser i bergsprekker, langs kysten eller i fjellet.

Der finner du former, farger og kombinasjoner som alltid henger sammen.

lokalt, får du en hage som passer inn og som krever mindre vedlikehold over tid.

Naturmaterialer som lokal skifer gir en naturlig sammenheng i hagen, tåler både klima og bruk og passer naturlig inn.

Naturen gir også svar på hva som faktisk tåler forhold som vind, tørke og lite jord. Bruk det som inspirasjon når du velger både planter og materialer.

Velger du naturmaterialer som finnes

99

100

Mest brukte produkter til hagen OV E R F L AT E R

O PPD A L natur

OFFERDAL natur

Overflaten har betydning for både utseende og funksjon. Den påvirker lysrefleksjon, fargeopplevelse, særpreg og sklisikkerhet.

ULIKE KANTER SA G E T

Skiferen er saget noe som gir en helt slett, vinkelrett og presis kant.

Kantens farge blir lysere enn fargen på skiferens overflate.

HUG G E T

Skiferen er risset og deretter knekt – lik prinsippet for deling av en glassplate. Kanten blir grovere enn en saget kant, men likevel tilnærmet vinkelrett. Fargemessig og estetisk sett står den svært godt til skiferens naturlige overflate.

R Å HO G D

Skiferen er hogd uten en forutgående rissing. Kanten ligner en hugget kant, men blir noe grovere og mindre regelmessig.

NA TUR

Kanten er ikke bearbeidet, men er urørt slik den kommer fra naturens side. Den kan ha ulike f­ argenyanser og variere i grovhet og regelmessighet.

Fra øverst: saget, hugget, råhogd og natur.

TRÅKKHELLER

BRUDDSKIFER

N AT U R T R I N N

O VE R F LA TE

OV ERFL AT E

O V E RF LA T E

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal natur I Offerdal natur

KA NT

K AN T

KA NT

Natur

Natur

Natur

STØ R R E LSE

S TØRREL S E

S T Ø RRE LS E

Mellomstor, stor, ekstra stor

Små, mellomstor, stor, ekstra stor

Naturlig rektangulær

MURSTEIN

S A N D, G R U S , S I N G E L

TROMLET SINGEL

O VE R F LA TE

OV ERFL AT E

O V E RF LA T E

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal natur

Offerdal natur

KA NT

K AN T

KA NT

Natur, hugget

Natur

Avrundet

STØ R R E LSE

S TØRREL SE

S T Ø RRE LS E

Liten, mellomstor, stor, ekstra stor

0 – 2 mm, 0 – 16 mm, 2 – 6 mm, 8 – 16

16 - 32 mm

mm, 16 – 22 mm, 20 – 120 mm, røys

101

102

Vedlikehold l hage Skifer i hagen er et robust naturmateriale som i utgangspunktet krever lite vedlikehold. Over tid vil overflaten påvirkes av vær, fukt og organisk materiale, og utvikle en naturlig patina. Med enkel rengjøring ved behov holder skiferen seg pen i alle år fremover.

E N K E L R E N GJ ØR I N G

Regn og vær gjør mye av jobben. Utover dette er det som oftest tilstrekkelig å spyle skiferen ved behov. Bruk hageslange med lavt trykk og gjerne en kost for å fjerne løst smuss.

Obs: Ved bruk av høytrykksspyler må du utvise forsiktighet. For konsentrert trykk på skiferoverflaten kan medføre visuelle spylespor.

GR OV R E N GJ ØR I N G

Ved inngrodd smuss, jord, alger eller annet organisk belegg kan det være behov for grundigere rengjøring med et syrefritt grovrengjøringsmiddel for naturstein.

Fortynn etter produsentens anvisning - påfør og la virke i anvist tid. Skrubb med kost ved behov (unngå stålbørste) og skyll grundig med vann.

MO S E O G GRØNS K E

Mose og grønske trives i fuktige og skyggefulle områder. Dette er helt ufarlig for skiferen, men kan fjernes av estetiske hensyn.

S E H VO R DAN PÅ SKIF E RSKOL E N

På YouTube finner du flere enkle steg-for-steg-filmer.

Skann QR-koden for å se filmene.

Vaske skifer ute og flekkfjerning

Fjerne mose, sopp og alger fra skifer

Impregnere skifer

Fjern først løst belegg mekanisk med kost. Fukt området deretter godt - tilsett gjerne litt oppvaskmiddel som f.eks Zalo i vannet for å bryte overflatespenningen.

La det virke 1 - 2 timer før du skrubber og skyller grundig. Ved behov kan det brukes egne midler for fjerning av mose og alger beregnet for naturstein.

I MPR EG NERI N G

Normalt er det ikke nødvendig å impregnere skifer i hagen. På overflater som utsettes for mye søl – som sitteplasser, områder rundt grill eller utekjøkken – kan impregnering likevel være en fordel. Impregnering hindrer flekker ved at fett og smuss ikke trekker ned i overflaten. Impregnering bør kun påføres i oppholdsvær og på helt tørr overflate.

Obs: vi anbefaler at du velger en usynlig impregnering uten fargeforsterker slik at den ikke endrer overflatens naturlige utseende.

F L E K K FJ ERNI N G

Flekker fra mat, drikke, fett, bær og lignende kan oppstå der skiferen brukes aktivt.

Fjern flekker så raskt som mulig for å hindre at de trekker ned i overflaten. Mange flekker vil blekne naturlig over tid, men kan også behandles ved behov.

For konkrete flekttyper og anbefalte produkter, se vedlikeholdsrådene i kapittelet «Terrasse og utekjøkken». Der finner du flekktabell og tips til spesialprodukter.

A N B EFA LT E PL E IE PRODUKT E R

Akemi Steinrens

Grovrengjøring av smuss, jord og fett

Akemi Anti-Flekk W

Impregnering inne/ute

Grouw grønskekverk

Grønske- og algefjerner

Les mer om vedlikehold og behandling av skifer

103

104

Veien videre Har du lyst til å ta i bruk skifer i hagen, men er usikker på hva du skal velge eller hvordan du kommer i gang? Nedenfor har vi samlet tre tips som gir deg en god start med skifer i hagen. Flere artikler og praktiske råd finner du på nettsiden vår, mineraskifer.no.

B R UD D H E L L ER S OM PL AT T I N G EL L ER NATURLIGE STIER

Lagt rett i gress eller grus gir bruddheller et mykt og naturlig preg – perfekt til platting og helleganger.

5 ST EG T I L Å L AG E B LOMST ERB ED I S KIFER

rundt

Drømmer du om å få en hage som er like naturlig som den er stilig? Å ramme inn blomsterbedet i skifer er vakkert, vedlikeholdsfritt og noe du kan klare selv.

L AG LUN E S ON ER I H AG EN

Har du lyst å fornye hagen, men er usikker på hva som menes med soner? Her er den ultimate guiden til soner i hagen – og tips til hva du kan fylle hagen din med.

LYS OPPDAL MURSTEIN NATURKANT, AVDEKNING HUGGET KANT

OFFERDAL TRÅKKHELLER S N AK K MED OS S

Vi hjelper deg gjerne med råd, ideer og løsninger til ditt prosjekt.

B EST I L L S K I F ERPRØVER

Føl forskjellen. Vi sender prøver av våre seks skiferoverflater.

S E PR AK T I S K E F I L MER PÅ SKIFERSKOLEN

På YouTube finner du enkle filmer om valg av skifer, vedlikehold – og hvordan du selv kan forme og legge heller og uteflis, bygge mur eller skape uteplasser.

Skiferskolen: Alt du trenger å vite om skifer.

FØ LG O S S I SOSIAL E M E D IE R

Se hvordan andre bruker skifer og del dine prosjekter.

@mineraskifer

@minera.skifer

@MineraSkifer

@minera.skiferskolen

U T FO R S K ME R PÅ NE T TSID E N

Finn tips, produktoversikt og inspirerende prosjekter på mineraskifer.no.

105

106

og OFFERDAL BRUDDSKIFER

02 Terrasse g utekjøkken FORLENG LIVET UTE

107

108

LYS OPPDAL ANTIKKBØRSTET FLIS OG TRINN

MENNESKENE BAK HJEMMET

Romslig terrasse og utekjøkken Da Yvonne Dyve og familien skulle restaurere området rundt hytta, var det viktig med et fint område til det familien likte aller best, å være sosiale. Resultatet ble en stor terrasse og et lekkert utekjøkken med benkeplater i skifer.

– Vi er en veldig sosial familie, så noe av det viktigste for oss når vi overtok denne hytta, var at vi skulle ha et sted vi kunne samle venner og familie. Med tanke på hyttas utsikt over Mefjorden i Sandefjord, var det naturlig at denne plassen ble utendørs, forteller hytteeier Yvonne Dyve.

Og det var litt å gjøre da de tok over.

– Uteområdet var påbegynt, men ikke helt ferdig. Det var ikke planert, terrassen var dekket med kunstgress, og det sto en ødelagt jacuzzi i det ene hjørnet her.

– Vi sto med en tom terrasse som vi kunne forme nøyaktig slik vi ønsket. Så da måtte vi prioritere. Vi bestemte oss for eksempel for at vi ikke trengte å erstatte jacuzzien. Hytta ligger jo like ved vannet, forklarer Yvonne.

Hjørnet jacuzzien sto i egnet seg derimot svært godt til et annet formål, som passet mye bedre med familien Dyves ønsker.

109

110

LYS OPPDAL ANTIKKBØRSTET FLIS

– Nå kunne vi endelig realisere drømmen om å bygge et utekjøkken. Terrassen vår er tenkt som en forlengelse av stua. Vi har innredet den som en lounge, og har i tillegg et langt spisebord som kan trekkes ut. Vi planlegger å bruke mye tid der ute, så det ble naturlig for oss å ha et kjøkken der også.

Materialer som tåler norsk vær Når de først skulle bygge utekjøkkenet, var det viktig for Yvonne at de gjorde det skikkelig.

– Jeg ville ha store arbeidsflater, samt en vask med sommervann. Vi trengte egentlig ikke noe mer enn det. Det ekte kjøkkenet er jo ikke så langt unna, og det var viktig at det var lett å stenge kjøkkenet for vinteren også.

Derfor ble materialvalget helt essensielt. Nå gjøres utekjøkkenet klart for vinteren i en håndvending.

– Vi har bevisst valgt materialer som tåler norsk vær og norske vintre, så når hytta skal stenges for vinteren er det egentlig bare å ta inn pynt og utstyr.

LYS OPPDAL ANTIKKBØRSTET FLIS 111

112

Både trapper, utekjøkkenet og terrassen ellers er kledd i skifer.

LYS OPPDAL SOM PEIS

– På Instagram så jeg at det var mange muligheter til å bruke skifer, selv til det stramme og moderne uttrykket vi ønsket oss. Og når vi i tillegg leste om hvor mye materialet tålte, var det egentlig ikke noe mer å lure på, forklarer hun.

En rød tråd Også utekjøkkenet har fått et innslag av den norske natursteinen. Benkeplata er også i antikkbørstet lys Oppdalskifer, akkurat som terasseflisene.

– Det er veldig viktig for oss at utekjøkkenet må tåle vintrene, siden det skal stå ubeskyttet utendørs.

Med en benkeplate i skifer trenger vi ikke bekymre oss for at noe blir ødelagt, uansett vind og nedbør – verken om vinteren eller resten av året. Det er utrolig deilig, sier Dyve.

Benkeplaten i skifer forsterker også følelsen av en enhetlig eiendom – en rød tråd gjennom hele eiendommen. Det er også viktig at det harmonerer med området rundt.

– Hytta vår ligger i et hyttefelt, men det er fortsatt mye natur rundt den. Så det har vært svært viktig for oss hvilke materialer og farger vi har brukt i dette prosjektet.

I tillegg til skifer, har familien Dyve brukt mye kebony.

– Den børstede skiferen passer helt nydelig – både med naturen rundt og med kebonyen. Hadde vi valgt en mer spraglete stein ville den tatt for mye fokus. Den antikkbørstede skiferen har en nydelig farge og patina som passer hytta vår utmerket.

Derfor falt valget på denne, sier hun.

LYS OPPDAL ANTIKKBØRSTET FLIS, BENKEPLATE, AVDEKNING OG TRINN

LYS OPPDAL ANTIKKBØRSTET FLIS OG BENKEPLATE

Se flere bilder og les hele artikkelen om Yvonnes terrasse og utekjøkken.

113

OFFERDAL BRUDDSKIFER OG POOLKANT

114

MENNESKENE BAK HJEMMET

Et uterom som henger sammen Da hagedesigner Lova Lindberg fra Ground Studio fikk oppdraget, var utgangspunktet en bratt og lite brukt tomt. I dag er området transformert til et sammenhengende uterom, bygget opp i nivåer og soner, med en terrasse i bruddskifer som danner fundamentet for hele løsningen.

115

116

OFFERDAL BRUDDSKIFER

– Da vi kom hit første gang, var det en veldig vakker, men ganske ubrukelig tomt.

Utgangspunktet var skogsterreng med store høydeforskjeller og lite tilrettelagte flater.

Utfordringen var å få dette til å fungere i hverdagen, samtidig som vi tok vare på det naturlige.

Familien ønsket seg plass til både lek, samvær og pool. Løsningen ble å jobbe med terrenget i stedet for mot det.

– En bratt tomt gir mange muligheter. Du kan lage nivåer og terrasser, og skape flere rom.

Terrassen som base Terrassen rundt poolen er bygget i bruddskifer av Offerdalskifer, et bevisst valg både visuelt og praktisk.

– Vi vurderte både granitt og kalkstein, men kalkstein tåler ikke klor like godt. Den dype gråfargen i Offerdalskiferen fungerer veldig fint mot skogen, og de uregelmessige formene gjør terrassen mindre rigid. Det føles mykere og mer naturlig.

Skiferen gir en rolig overgang til naturen rundt og bryter opp det som ellers kunne blitt store, stramme flater. Samtidig er det et robust og sklisikkert underlag som tåler vann, klor og aktiv bruk.

Rom i stedet for flater Målet var å unngå at terrassen ble én stor, eksponert flate. Løsningen ble å trekke beplantningen inn i selve uterommet, der lave ligusterhekker rammer inn sonene.

117

118

– Vi ville ikke at man skulle stå her oppe og føle seg eksponert. I stedet for å ha hekk langs tomtegrensen, flyttet vi den inn. Plutselig står du ikke på en flate, du står i et rom.

Tenk større – og enklere Som designer ser hun ofte de samme feilene gå igjen. Mange tenker for smått, både i beplantning og materialvalg.

– Skal du ha lavendel, så kjøp hundre. Ikke ti. Har du begrenset budsjett, kan ett større tre gi mer effekt enn mange små planter. Og holder du deg til noen få, gjerne naturlige materialer, får du et roligere og mer helhetlig uterom.

– Du må lage rom. En parasoll kan fungere som et tak, og en hekk kan være en vegg. Når du føler deg litt omsluttet, bruker du plassen mye mer. Også mindre terrasser kan deles opp med enkle grep som espalier og klatreplanter.

En forlengelse av huset For Lova handler uterommet om mer enn det som skjer ute. Det skal fungere praktisk, men også oppleves, også fra innsiden.

– Uterommet er en forlengelse av hjemmet. Vi jobber mye med siktlinjer, og skifer fungerer veldig godt både ute og inne. Da kan du føre uterommet inn og innerommet ut.

Slik skaper du soner Uansett størrelse på uteplassen handler det om å dele den opp.

OFFERDAL POOLKANT, BRUDDSKIFER

OFFERDAL BRUDDSKIFER 119

OFFERFDAL BRUDDSKIFER OG POOLKANT

120

Se flere bilder og les hele artikkelen om Yvonnes hageprosjekt

Se flere bilder og les hele artikkelen om dette uterommet.

121

122

OFFERDAL UTEFLIS, BRUDDSKIFER, TRÅKKHELLER

MENNESKENE BAK HJEMMET

Å bryte med det stramme Utgangspunktet var en flat tomt med mye plen og et tydelig funkishus med stramme, geometriske linjer. Med naturmaterialer, beplantning, og en bevisst bruk av skifer, har hagedesigner Therese Andersen fra Inside Out Interiör & Trädgård skapt en hage med mer liv, mykere overganger og tydelig karakter.

– Huset har et veldig stramt, geometrisk uttrykk. I stedet for å forsterke dette ønsket jeg å myke opp og få inn en mer naturlig følelse.

På en helt flat tomt måtte romfølelsen skapes med materialer, planter og tydelige soner.

Bygge videre på det som finnes Det lå allerede skifer på tomten, og dette ble et viktig utgangspunkt for hele prosjektet.

– Det føltes naturlig å bygge videre på det som allerede var der. Under pergolaen og i gangsonen supplerte vi med bruddskifer av Offerdalskifer, slik at uttrykket henger sammen.

Skiferen binder sonene sammen og fungerer som et rolig bakteppe i hagen, samtidig som den gir fleksibilitet over tid.

– Du kan supplere senere uten at det bryter helheten.

123

124

Skifer og grus i samspill Grusflatene er kombinert med tråkkheller av Offerdalskifer som leder gjennom hagen og skaper retning.

– Grusen gir liv, det knastrer når man går på den. Tråkkhellene gir struktur, men holder uttrykket åpent og uformelt.

Planter som gjør forskjellen

OFFERDAL BRUDDSKIFER

Beplantningen er avgjørende for å bryte opp det stramme uttrykket og skape kontrast til de faste flatene. Den tilfører både bevegelse og variasjon, og gjør at uterommet oppleves mer levende gjennom hele sesongen.

Se flere bilder og les hele artikkelen om denne funkishagen.

– Jeg jobber mye med kontraster.

Kuleklippet buksbom gir struktur og ro, mens mer levende planter tilfører bevegelse.

Kransmynte er en av nøkkelplantene i prosjektet.

– Den gir et lett, nesten skyaktig uttrykk, og er veldig fin mot skiferen.

Syrinhortensia tilfører volum og myke overganger, mens prydgress og stauder gir variasjon gjennom sesongen.

I skyggepartier er det brukt bregner og hvit skogshøstanemone, som gir et

roligere og mer dempet uttrykk der lyset er svakere.

Få materialer – tydelig uttrykk Et gjennomgående prinsipp er å bruke få materialer og la dem spille sammen over tid. Det gir ro i uttrykket og gjør det lettere å bygge videre uten at helheten brytes.

– Naturmaterialer holder lenge og kan brukes på nytt. Man bør alltid tenke en ekstra gang før man bytter ut noe.

Eksisterende stein er derfor bevart og integrert i det nye uttrykket der det har vært mulig.

125

126

MENNESKENE BAK HJEMMET

Et stille bad tett på naturen I uterommet til Emelie Winroth, hagedesigner i Vildvin Trädgårdsdesign, er det laget en varm vannkulp som glir sømløst inn i omgivelsene. Med skifer som hovedmateriale har hun skapt en gjennomarbeidet sone som fungerer hele året – tett på naturen.

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER, FLIS NATUR OG AVDEKNING 127

128

LYS OPPDAL AVDEKNING OG BRUDDSKIFER

– Jeg ønsket meg et varmt bad hvor man kunne sitte stille og kjenne nærheten til naturen. Samtidig ville jeg at det skulle føles som et uterom – ikke som et basseng.

Den varme kilden er plassert tett på vegetasjonen, under en stor bjørk som danner et naturlig tak. – Her sitter du lavt, tett på bakken, omgitt av grønt.

Selve badet er bygget slik at vannlinjen ligger helt opp mot kanten, med stille vann og jevn temperatur på rundt 38–39 grader.

Skifer som ramme Materialvalget var avgjørende for uttrykket og helheten i uterommet.

– Skifer føltes som et naturlig valg fordi det speiler berg og natur rundt. Vi ville at det skulle føles naturlig, ikke stramt.

Den varme, lyse gråtonen i Oppdalskiferen gir en myk overgang mot omgivelsene og binder området sammen. Rammen rundt kilden er bygget med rette skiferheller, mens flaten og området rundt er lagt med bruddskifer i et mer organisk mønster.

– Det er noe med roen i det stille vannet.

Plasseringen og utformingen gjør at badet ikke står for seg selv, men oppleves som en integrert del av uterommet.

Skiferen gir ikke bare et flott visuelt uttrykk, men fungerer også godt i bruk.

129

130

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

– Den tåler vann og gir et trygt, sklisikkert underlag. Den bidrar samtidig til å samle de ulike funksjonene i uterommet til én helhet.

Plassering med tanke på bruk Plasseringen av den varme kilden er nøye gjennomtenkt for å gi både ro og enkel tilgang i hverdagen.

– Vi ville ha en lun og omkranset følelse, samtidig som den ligger tett på gangsoner, huset, bassenget og utedusjen. Du kan gå rett fra dusjen og ned i vannet. Det gjør at funksjonene henger tett sammen og brukes naturlig, uten at noe føles isolert eller utilgjengelig.

– Det er kanskje aller best på kalde dager, når det er kjølig luft og varmt vann.

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

131

132

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

En samlet sone – fra bad til dusj Like ved ligger utedusjen, bygget opp med enkle, naturlige materialer. Granstaurer er brukt som konstruksjon, inspirert av det nærliggende gjerdet, og for å videreføre materialbruken i uterommet.

– Den er veldig fin å ha både før og etter badet. Det er noe eget med å stå ute og dusje, høre vinden og bevegelsen i plantene rundt.

De er forankret med cortenstål og støpt i bunn for stabilitet.

Den varme kilden og dusjen er ikke bare sommerfunksjoner, men en integrert del av uterommet gjennom hele året.

Underlaget er laget av lys Oppdalskifer, med integrert sluk – en praktisk løsning som også viderefører uttrykket.

– Det var viktig at også dusjen føltes som en del av helheten.

Et uterom for alle årstider

– Det fungerer hele året, men på ulike måter. Om sommeren er det en sosial sone, mens det på høst og vinter blir et roligere sted. Når det er kaldt ute og varmt vann, blir det en helt spesiell opplevelse.

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER FORMTILPASSET MED HAMMER OG MEISEL

Sammen danner bad og dusj en samlet funksjonssone, der opplevelse og bruk henger tett sammen.

133

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER, FLIS NATUR, AVDEKNING

134

Se flere bilder og les hele artikkelen om Emelies hageprosjekt.

135

136

Inspirasjon | terrasse og utekjøkkken

137

138

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

139

OFFERDAL BRUDDSKIFER

140

141

142

LYS OPPDAL ANTIKKBØRSTET TRINN OG FLIS

Se filmen: Slik limer du skifertrinn på betongtrapp.

LYS OPPDAL MURSTEIN NATURKANT

143

144

Se filmen fra denne hytta og hvordan skifer skaper en helhetlig og vedlikeholdsfri uteplass, fra innkjørsel til sjø.

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER,TRÅKKHELLER, MASSIV SKIFERBLOKK

145

146

Se filmen: Slik lager du et blomsterbed med tørrmur i skifer.

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER, MURSTEIN NATURKANT, AVDEKNING HUGGET KANT Les artikkelen om terrasseheller på systemgulv, helt uten lim, mørtel og fuger.

OFFERDAL FLIS NATUR

147

148

«– Med samme materiale ute og inne skaper du en helhet. Da trenger du et materiale som tåler vær og bruk, året rundt. Treverk må behandles ulikt ute og inne, mens skifer er robust, vedlikeholdsvennlig og kan brukes på tvers av rom og soner. Den holder og holder seg.»

Tommie W ilhelmsen Ar ki tek t

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS UTE OG INNE 149

150

LYS OPPDAL FLIS NATUR, TRINN NATUR SAGET KANT

Se filmen: Slik velger du størrelse og tykkelse på bruddskifer.

OFFERDAL BRUDDSKIFER 151

152

LYS OPPDAL FLIS NATUR OFFERDAL FLIS NATUR

Se filmen: Slik lager du en rett kant på skiferheller opp til 2 cm.

153

OFFERDAL BRUDDSKIFER, FLIS NATUR SOM POOLKANT

154

155

156

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

LYS OPPDAL ANTIKKBØRSTET BENKEPLATE

157

OFFERDAL BRUDDSKIFER

158

OFFERDAL BRUDDSKIFER

Se filmen: Slik får du ulike uttrykk med bruddskifer.

159

160

LYS OPPDAL MURSTEIN NATURKANT

LYS OPPDAL MURSTEIN NATURKANT Se filmen: Slik deler du en murstein på høyde.

161

Se filmen: Slik lager du et fat av en skiferhelle.

OFFERDAL MURSTEIN NATURKANT, LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

LYS OPPDAL SKIFERFAT HUGGET KANT

162

163

164

Se filmen: Slik beregner du mengde bruddskifer til ditt prosjekt.

OFFERDAL FLIS NATUR OFFERDAL BRUDDSKIFER

165

166

To stiler – samme stein

LYS OPPDAL FLIS NATUR LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

167

168

Mest brukte produkter til terrasse og utekjøkken OV E R F L AT E R

O PPD A L natur

OPPDAL antikk

OPPDAL silke

OFFERDAL natur

OFFERDAL antikk

O F F E RD A L silke

ULIKE KANTER SA G E T

Skiferen er saget noe som gir en helt slett, vinkelrett og presis kant.

Kantens farge blir lysere enn fargen på skiferens overflate.

HUG G E T

Skiferen er risset og deretter knekt – lik prinsippet for deling av en glassplate. Kanten blir grovere enn en saget kant, men likevel tilnærmet vinkelrett. Fargemessig og estetisk sett står den svært godt til skiferens naturlige overflate.

R Å HO G D

Skiferen er hogd uten en forutgående rissing. Kanten ligner en hugget kant, men blir noe grovere og mindre regelmessig.

NA TUR

Kanten er ikke bearbeidet, men er urørt slik den kommer fra naturens side. Den kan ha ulike f­ argenyanser og variere i grovhet og regelmessighet.

Fra øverst: saget, hugget, råhogd og natur.

UTEFLIS

BRUDDSKIFER

MURSTEIN

O VE R F LA TE

OV ERFL ATE

O V E RF LA T E

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal natur I Offerdal natur

KA NT

KANT

KA NT

Hugget, saget

Natur

Natur, hugget

FORMAT

S TØRREL S E

S T Ø RRE LS E

Kvadratiske, rektangulære,

Små, mellomstor, stor, ekstra stor

Liten, mellomstor, stor, ekstra stor

TRAPPETRINN

B E N K E - / P E I S P L AT E R

FLIS

O VE R F LA TE

OV ERFL ATE

O V E RF LA T E

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal antikk I Offerdal antikk

Oppdal antikk I Offerdal antikk

Oppdal antikk I Offerdal antikk

Oppdal silke I Offerdal silke

Oppdal silke I Offerdal silke

Oppdal silke I Offerdal silke

KA NT

KANT

KA NT

Hugget, saget

Hugget, råhugget, saget

Saget

F O R MA T

FORMAT

F O RMA T

Rektangulære i ønsket lengde

Skreddersøm

Kvadratiske, rektangulære,

rektangulære i fallende lengder

rektangulære i fallende lengder

169

170

Vedlikehold l terrasse Skifer på terrasse og ved utekjøkken utsettes jevnlig for fett, matrester, drikke og smuss. Regelmessig enkel rengjøring holder overflaten pen over tid. Over tid vil overflaten også påvirkes av vær og fukt, og utvikle en naturlig patina.

E N K E L R E N GJ ØR I N G

Enten skiferen ligger limt, i grus eller på pidestaller (systemgulv), holder det som regel å spyle overflaten med vann og eventuelt skrubbe lett med en kost.

Obs: Ved bruk av høytrykksspyler må du utvise forsiktighet. For konsentrert trykk på skiferoverflaten kan medføre visuelle spylespor.

GR OV R E N GJ ØR I N G

Ved inngrodd smuss, lett sementslør, olje- og fettrester etc kan det være behov for grundigere rengjøring med et grovrengjøringsmiddel for naturstein. Fortynn etter produsentens anvisning, påfør og la virke i 10–20 minutter. Skrubb med kost ved behov (unngå stålbørste) og skyll grundig med vann.

I MPR EGN E RI N G

På overflater i nærheten av grill- og matlaging, anbefales en impregnering. Det gjør skiferen enklere å holde ren og beskytter mot flekker. Impregnering bør kun påføres i oppholdsvær og på helt ren og tørr overflate.

Obs: Vi anbefaler å velge en impregnering for naturstein som gir en usynlig beskyttelse og ikke endrer skiferens naturlige utseende.

S E H VO R DAN PÅ SKIF E RSKOL E N

På YouTube finner du flere enkle steg-for-steg-filmer.

Skann QR-koden for å se filmene.

Impregnere skifer

Vaske skifer ute og flekkfjerning

Fjern rødvin, kaffe, bær o.l fra skifer

Fjern fett- olje- og voksflekker fra skifer

F L E K K FJ ERNI N G

Flekker fra mat, fett, olje, vin, kaffe og bær kan oppstå der skiferen brukes aktivt.

Fjern flekker så raskt som mulig for å hindre at de trekker ned i overflaten.

Uten impregnering kan flekker trekke inn i skiferoverflaten. De fleste type flekker vil blekne naturlig over tid, men kan også behandles for umiddelbar fjerning.

F LE KK TYPE

PRODUKT

S LIK G JØ R D U

Grillfett, olje, stearin

Akemi

På helt tørr overflate påfør 1–2 mm tykt lag, la tørke,

fettfjerningspasta Vin, kaffe, bær

Akemi Good-Bye Stain

skrap eller børst bort.

Fjern flekkrester mekanisk, påfør middel, la virke uten å tørke, børst, skyll med vann.

Rust

Akemi Rustfjerner

På tørr overflate, påfør ufortynnet med pensel, la virke opptil 24 timer uten å tørke ut (dekk evt med folie), spyl grundig med vann.

Maling, tusj

Akemi Grafittifjerner

Tørt underlag, 10–30 °C, unngå direkte sol, påfør jevnt med pensel, la virke 10–15 min, vask av med varmt vann.

Grønske

Grouw grønskekverk

Påfør direkte på overflaten, krever ingen etterspyling.

Miljøvennlig og skader ikke planter.

A N B EFA LT E PL E IE PRODUKT E R

Akemi Steinrens

Grovrengjøring smuss/fett

Akemi Rustfjerner

Rustflekker

Akemi Anti-Flekk W

Impregnering inne/ute

Akemi Grafittifjerner

Maling, tusj, graffiti

Akemi fettfjerningspasta

Matfett, grillolje, voks, stearin

Grouw grønskekverk

Grønske- og algefjerner

Akemi Good-Bye Stain

Vin, bær, kaffe, grønske

171

172

Veien videre

Har du lyst til å ta i bruk skifer på terrasse og utekjøkken, men er usikker på hva du skal velge eller hvordan du kommer i gang? Nedenfor har vi samlet tre tips som gir deg en god start. Flere artikler og praktiske råd finner du på nettsiden vår, mineraskifer.no.

PI Z Z A I H AG EN ?

Drømmer du om å kunne invitere gjester på nystekt pizza i hagen? Her er det du bør tenke på før du setter i gang å bygge en steinovn i skifer.

VALG AV T ERR AS S ED EK K E

Skal du renovere terrassen og gi den et helt nytt utseende? Her er det du bør tenke på som gjør at terrassen kan nytes i fulle drag i tiår fremover.

F LOT T O G V ED L I K EH OL D S FR I T ERR AS SE MED NATURSTEIN

Hagedesigner Lina Lindberg ved Ground Studio deler sine beste tips for hvordan du kan få en flott og vedlikeholdsfri terrasse eller platting.

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

LYS OPPDAL ANTIKKBØRSTET BENKEPLATE OG SPRUTKANT S N AK K MED OS S

Vi hjelper deg gjerne med råd, ideer og løsninger til ditt prosjekt.

B EST I L L S K I F ERPRØVER

Føl forskjellen. Vi sender prøver av våre seks skiferoverflater.

S E PR AK T I S K E F I L MER PÅ SKIFERSKOLEN

På YouTube finner du enkle filmer om valg av skifer, bruk, vedlikehold – og hvordan du selv kan legge bruddheller, bygge mur eller skape uteplasser.

Skiferskolen: Alt du trenger å vite om skifer.

FØ LG O S S I SOSIAL E M E D IE R

Se hvordan andre bruker skifer og del dine prosjekter.

@mineraskifer

@minera.skifer

@MineraSkifer

@minera.skiferskolen

U T FO R S K ME R PÅ NE T TSID E N

Finn tips, produktoversikt og inspirerende prosjekter på mineraskifer.no.

173

174

LYS OPPDAL TRÅKKHELLER

03 Inngang og entré LA FUNKSJON MØTE ESTETIKK

175

LYS OPPDAL ANTIKKBØRSTET FLIS, FLIS NATUR, MURSTEIN NATURKANT

176

MENNESKENE BAK HJEMMET

Materialet møter deg i døra Inngangspartiet er det første møtet med hjemmet, både visuelt og praktisk. For arkitekter og interiørdesignere handler det ikke bare om funksjon, men om helhet. Når skifer brukes bevisst i overgangen mellom ute og inne, kan det skape en rolig og slitesterk base som fungerer i hverdagen.

Starten på opplevelsen – For meg handler inngangspartiet om mer enn funksjon. Det er starten på opplevelsen av huset, sier arkitekt Tommie Wilhelmsen. Han jobber ofte med naturmaterialer, og bruker gjerne skifer i inngangspartiet.

– Det gir en robust og ærlig start på rommet. Et materiale som tåler bruk, og som ikke trenger å behandles forsiktig.

Skifer brukes både der det er naturlig å videreføre materialer fra uteområdet, men også der man ønsker å tilføre tyngde og ro innendørs.

En god overgang, ute og inne I mange prosjekter lar Wilhelmsen materialene henge sammen på tvers av terskelen, men ikke nødvendigvis som en direkte fortsettelse.

– Det viktigste er at det oppleves som en sammenheng, ikke at det må være identisk.

Skifer fungerer godt i inngangspartiet nettopp fordi det tåler belastningen fra hverdagen.

– Snø, vann og grus er en del av det å komme hjem. Da er det en fordel med et materiale som tåler det.

177

178

La materialet få plass Interiørdesigner Kristin Hansen-Øvre er opptatt av hvordan rommet oppleves idet du kommer inn.

– Opplevelsen starter i det du åpner døra. Da bør materialene få spille hovedrollen. Hun peker på at skifer fungerer i både små og store rom, men at noen enkle grep påvirker helheten.

– Størrelsen på flisene, lysinnslipp og speil kan gjøre mye. Men det viktigste er ro. Når materialet får dominere, skapes et mer helhetlig uttrykk.

LYS OPPDAL SILKEBØRSET FLIS

En rød tråd videre innover Interiør- og møbeldesigner Halvor Bakke trekker frem hvordan materialvalg i gangen kan påvirke resten av boligen.

– Jeg liker å la gulvet få en naturlig fortsettelse innover i huset. Det betyr ikke nødvendigvis samme materiale overalt, men en bevisst sammenheng.

– Det gir en følelse av helhet og ro.

Mer enn bare en gang Felles for fagfolkene er synet på inngangspartiet som noe mer enn et praktisk rom.

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

– Det handler ikke bare om hva du legger i gangen, sier Wilhelmsen.

Det handler om hvordan du kommer hjem.

Se flere bilder og les hele artikkelen om ekspertenes tips for gulv i entreen.

179

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

180

181

182

MENNESKENE BAK HJEMMET

En gårdsplass tok form Da familien skulle oppgradere gårdsplassen, handlet det ikke om å gjøre mest mulig – men om å bevare det som allerede fungerte. Med enkle grep og materialer som passer inn i omgivelsene, ble resultatet et uteområde som både er praktisk i hverdagen og naturlig å bevege seg i.

LYS OPPDAL TRÅKKHELLER 183

184

LYS OPPDAL NATURTRINN LYS OPPDAL NATURTRINN, TRÅKKHELLER

– Vi ønsket egentlig bare at det skulle føles riktig, sier Marthe Hanestad Aksnes. Hun er arkitekt, men her var hun først og fremst huseier.

Da hun og familien flyttet inn, var uteområdet preget av grus, synlig fjell og litt tilfeldig bruk. Samtidig hadde stedet kvaliteter de ikke ville miste. – Det var noe fint i det som allerede var der. Litt uferdig, litt grønt, litt røft. Vi var redde for å gjøre det for «ferdig».

Behovene meldte seg likevel raskt. Bedre adkomst. Mer funksjon. Et tydeligere inngangsparti.

– Du bruker jo dette området hver dag.

Likevel var det ikke egentlig noe sted å være.

Løsningen startet ikke med materialvalg, men med en tanke: – Vi bestemte oss for at vi ikke skulle rydde bort det som var der, men bygge videre på det.

Når bevegelsen får styre Et sentralt spørsmål ble hvor «hardt» gårdsplassen skulle oppleves. Den gamle grusen var enkel og naturlig, men også litt upraktisk fordi den flyttet på seg og manglet tydelig retning. Flere mer faste dekker ble vurdert, men føltes fort for stramme i dette terrenget. Valget falt derfor på å beholde grusen og heller jobbe med hvordan man beveger seg gjennom området.

– I stedet for én stor flate begynte vi å tenke på bevegelse. Hvordan du faktisk går når du kommer hjem.

Løsningen ble tråkkheller i skifer, lagt direkte i grusen. De er ikke lagt helt rett, men får bevege seg svakt frem og tilbake, slik at mønsteret oppleves mer som en del av landskapet enn som et konstruert grep. Det gjør at gårdsplassen henger sammen som én flate, uten tydelige skiller mellom sti, oppholdsareal og innkjøring.

185

186

LYS OPPDAL NATURTRINN

Færre grep, bedre helhet Materialvalget kom som en naturlig konsekvens av resten. De ønsket noe som passet inn i fargene rundt huset, uten å dominere. Valget falt på lys Oppdalskifer, brukt både som tråkkheller og i trappen opp til terrassen.

Trinnene er massive og tilpasset terrenget, noe som gjør at de oppleves som en del av stedet, ikke som noe som er lagt oppå.

For familien handlet prosjektet også om å begrense seg. – Det er fort gjort å ville gjøre for mye, men ofte blir det bedre hvis du gjør litt mindre – og gjør det skikkelig, sier Aksnes. I dag brukes området annerledes enn før. Det er ikke lenger bare et sted man parkerer, men et område man også oppholder seg i. Erfaringen er enkel: Bevar det som fungerer, og legg til det du faktisk trenger.

Se flere bilder og les hele artikkelen om Marthes inngangsparti.

187

LYS OPPDAL TRÅKKHELLER

188

Inspirasjon | inngang og entré

189

190

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

LYS OPPDAL ANTIKKBØRSTET FLIS 191

192

Se filmen: Slik limer du skifertrinn på en betongtrapp.

OFFERDAL UTEFLIS OFFERDAL NATUR TRINN OG OPPTRINN

193

OFFERDAL BRUDDHELLER, FLIS OG TRINN NATUR

194

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

195

196

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

197

198

LYS OPPDAL ANTIKKBØRSTET FLIS

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

199

200

LYS OPPDAL MURSTEIN MED HUGGET KANT

«– Vi blir stadig mer opptatt av naturlige materialer. Levetiden avg jøres i stor grad av design og materialvalg. Overflater som er avhengige av behandling, vil før eller siden få slitasje. Materialer som skifer, både natur og bearbeidet, tåler bruk, skjuler slitasje og holder seg godt over tid. De eldes med verdighet.»

Thor b jør n And er s s en, d esi gner And er s s en & Voll

201

202

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER, TRINN OG OPPTRINN NATUR LYS OPPDAL ANTIKKBØRSTET FLIS, FLIS NATUR, MURSTEIN NATURKANT

203

204

OFFERDAL UTEFLIS

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

Se filmen: Slik legger du tråkkheller i gress.

205

206

LYS OPPDAL FLIS NATUR OFFERDAL FLIS NATUR

207

LYS OPPDAL ANTIKKBØRSTET FLIS

208

OFFERDAL NATUR TRINN

209

210

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

Se filmen: Smarte løsninger med cortenstål og skifer.

211

212

OFFERDAL UTEFLIS

213

214

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

To stiler – samme stein

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

215

216

Mest brukte produkter til innkjørsel og entrè OV E R F L AT E R

O PPD A L natur

OPPDAL antikk

OPPDAL silke

OFFERDAL natur

OFFERDAL antikk

O F F E RD A L silke

ULIKE KANTER SA G E T

Skiferen er saget noe som gir en helt slett, vinkelrett og presis kant.

Kantens farge blir lysere enn fargen på skiferens overflate.

HUG G E T

Skiferen er risset og deretter knekt – lik prinsippet for deling av en glassplate. Kanten blir grovere enn en saget kant, men likevel tilnærmet vinkelrett. Fargemessig og estetisk sett står den svært godt til skiferens naturlige overflate.

R Å HO G D

Skiferen er hogd uten en forutgående rissing. Kanten ligner en hugget kant, men blir noe grovere og mindre regelmessig.

NA TUR

Kanten er ikke bearbeidet, men er urørt slik den kommer fra naturens side. Den kan ha ulike f­ argenyanser og variere i grovhet og regelmessighet.

Fra øverst: saget, hugget, råhogd og natur.

FLIS

UTEFLIS

BRUDDSKIFER

O VE R F LA TE

OV ERFL AT E

O V E RF LA T E

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal antikk I Offerdal antikk

K AN T

KA NT

Oppdal silke I Offerdal silke

Hugget, saget

Natur

KA NT

FORMAT

S T Ø RRE LS E

Saget

Kvadratiske, rektangulære,

Små, mellomstor, stor, ekstra stor

FORMAT

rektangulære i fallende lengder

Kvadratiske, rektangulære, rektangulære i fallende lengder

TRÅKKHELLER

S A N D, G R U S , S I N G E L

TROMLET SINGEL

O VE R F LA TE

OV ERFL AT E

O V E RF LA T E

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal natur

Offerdal natur

KA NT

K AN T

KA NT

Natur

Natur

Avrundet

STØ R R E LSE

S TØRREL SE

S T Ø RRE LS E

Mellomstor, stor, ekstra stor

0 – 2 mm, 0 – 16 mm, 2 – 6 mm, 8 – 16

16 - 32 mm

mm, 16 – 22 mm, 20 – 120 mm, røys

217

218

Vedlikehold l inngang og entré Skifer i inngang og entre utsettes daglig for sand, grus, fukt, salt og smuss, men med jevnlig rengjøring holder overflaten seg pen over tid.

E N K E L R E N GJ ØR I N G

Utendørs Enten skiferen ligger limt, i grus eller på pidestaller (systemgulv), holder det som regel å spyle overflaten med vann og eventuelt skrubbe lett med en kost.

Obs: Unngå høytrykkspyler, eller bruk lavt trykk og god avstand. For konsentrert trykk på skiferoverflaten kan medføre visuelle spylespor.

Innendørs Bruk rent vann, eventuelt tilsatt en mild, pH-nøytral såpe. Dette er tilstrekkelig for jevnlig vedlikehold. På impregnerte overflater bør du unngå bruk av fete eller voksbaserte såper, da disse kan etterlate en film som gjør at smuss lettere fester seg.

Unngå også bruk av sure rengjøringsmidler som kalkfjerner, eddik og toalettmidler.

Disse kan påvirke både overflaten og eventuell impregnering.

GR OV R E N GJ ØR I N G

Utendørs Ved inngrodd smuss, sand, salt, olje eller annet belegg kan det være behov for en grundigere rengjøring. Bruk et egnet grovrengjøringsmiddel for naturstein. Påfør, la det virke i 10–20 minutter, skrubb med kost ved behov og skyll grundig med vann.

Innendørs Innendørs kan det over tid bygge seg opp såperester og smuss. For å "nullstille overflaten" bør den en gang imellom rengjøres grundig med et egnet grovrengjøringsmiddel for naturstein. Påfør, la virke i 10–20 minutter, skrubb og skyll godt.

S E H VO R DAN PÅ SKIF E RSKOL E N

På YouTube finner du flere enkle steg-for-steg-filmer.

Skann QR-koden for å se filmene.

Impregnere skifer

Vask og renhold av skifer innendørs

Vaske skifer ute og flekkfjerning

MO S E OG G R ØNS K E

Mose og grønske kan forekomme på utendørs flater, særlig der det er skygge og fukt. Dette er ikke skadelig for skiferen, men kan gjøre overflaten glatt og oppleves som uønsket visuelt.

Fjern først løst belegg mekanisk med kost. Fukt området, gjerne med vann tilsatt litt oppvaskmiddel som f.eks Zalo for å bryte overflatespenningen, og la virke i 1-2 timer. Skrubb med stiv børste (ikke stålbørste) og skyll godt. Ved behov kan det brukes egne midler for fjerning av mose og alger beregnet for naturstein.

F L E K K FJ ERNI N G

Skifer i inngang og entre utsettes for en kombinasjon av organisk smuss, fett, salt og partikler utenfra. Fjern flekker så raskt som mulig for å hindre at de trekker ned i overflaten. De fleste flekker vil blekne naturlig over tid, men kan også behandles med spesialmidler for å fjernes.

F LE KK TYPE

S L IK GJØR DU

Grønske

Spray på, krever ingen etterspyling.

Bær, rødvin, kaffe

Påfør flekkfjerner for organiske flekker, la virke, skyll med vann.

Olje, fett

Bruk flekkfjerningspasta, la tørke og børst av.

Stearin

Skrap forsiktig, etterbehandle med fettfjerner.

Rust

Påfør rustfjerner på tørr overflate.

A N B EFA LT E PL E IE PRODUKT E R

Mild, nøytral såpe

Daglig rengjøring innendørs

Akemi fettfjerningspasta

Fett, olje, stearin

Akemi Steinrens

Grovrengjøring inne og ute

Akemi Rustfjerner

Rust og misfarging

Akemi Anti-Flekk Nano

Impregnering inne/ute

Grouw grønskekverk

Grønske- og algevekstfjerner

Akemi Good-Bye Stain

Organiske flekker (mat, bær, drikke)

219

220

Veien videre

Har du lyst til å bruke skifer i innkjørsel, inngangsparti eller entré, men er usikker på hvilke løsninger som passer best? Nedenfor er tre tips som kan hjelpe deg i gang – både ute og inne. Flere artikler og praktiske råd finner du på nettsiden vår, mineraskifer.no.

E KS PE RT E NES RÅD : B R UK G RÅ FL I S T IL GA NGEN

La gjestene bli slått i bakken i det øyeblikket du åpner døra. Med grå gulvflis i gangen får du et moderne og vedlikeholdsfritt inngangsparti – som tåler alt fra skisko til stiletthæler.

S K AP L E V E N D E UT ER OM MED ST EI N R UNDT HUSET

Ønsker du å gi uteområdet en oppgradering, men er usikker på hvor du skal begynne? Les hagedesigner Lina Lindbergs beste tips.

PR O B L E M F RI VI N T ER MED S K I F ER!

Som aktiv skiløper trenger Astrid Øyre Slind løsninger som bare fungerer i hverdagen. Se hvordan hun selv har lagt tråkkheller i lys Oppdalskifer som gangsti rundt huset.

OFFERDAL FLIS NATUR

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER S N AK K MED OS S

Vi hjelper deg gjerne med råd, ideer og løsninger til ditt prosjekt.

B EST I L L S K I F ERPRØVER

Føl forskjellen. Vi sender prøver av våre seks skiferoverflater.

S E PR AK T I S K E F I L MER PÅ SKIFERSKOLEN

På YouTube finner du enkle filmer om valg av skifer, bruk, vedlikehold – og hvordan du selv kan legge bruddheller, bygge mur eller skape uteplasser.

Skiferskolen: Alt du trenger å vite om skifer.

FØ LG O S S I SOSIAL E M E D IE R

Se hvordan andre bruker skifer og del dine prosjekter.

@mineraskifer

@minera.skifer

@MineraSkifer

@minera.skiferskolen

U T FO R S K ME R PÅ NE T TSID E N

Finn tips, produktoversikt og inspirerende prosjekter på mineraskifer.no.

221

222

LYS OPPDAL MURSTEIN NATURKANT, VINDUSBRETT BRUDDSKIFERTAK, PIPEHELLE, BRUDDSKIFER

04 Hytte BYGG MED NATUREN

223

LYS OPPDAL MURSTEIN NATURKANT, AVDEKNING, BRUDDSKIFER

224

MENNESKENE BAK HJEMMET

Gjenbrukt skifer ble ny hyttepeis Som i så mange andre tilfeller her i verden var det tilfeldighetene som rådet da Anine von Krogh skulle pusse opp hytta si. I en samtale med naboen kom det fram at de hadde rester av naturstein liggende. Det viste seg å være Lys Oppdalskifer, akkurat det Anine trengte til å bygge peis i hytta. Samme skifertype er også brukt som bruddskifer på gulv i blant annet gang, bad og soverom.

225

226

LYS OPPDAL BRUDDSKFIER

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

– De hadde brukt skiferen til sin egen peis, og ventet egentlig på at restene skulle bli kastet. Så vi plukka dem med oss, og plutselig var vi godt i gang med prosjektet, forteller Anine.

preg, og at den er laget sammen med folk jeg er glad i gjør jo at peisen blir et minne i seg selv, forklarer hun. I tillegg til naboens avlegg, kjøpte de spesialtilpassede plater av Oppdalskifer til å bekle øverste del av peisen.

Mer personlig når man lager hyttepeisen selv Noe annet som gir rommet noe ekstra, er å bygge det selv. Så selve peisbyggingen var det Anines ektemann, og Anines far, som sto for. Hennes far er murmester, og de har laget flere ildsteder sammen.

Hyttas naturlige midtpunkt I Anines hytte finner du ikke det tradisjonelle peishjørnet. Selve midtpunktet er nemlig peisen i hytta. Det er flere årsaker til det.

– Jeg liker å skape kontraster. Det er veldig mange rette former i hytta, så da blir det et fint formbrudd ved å ha en rund peis.

– Jeg syns jo det blir mer personlig når vi lager det selv. Det gir hytta et mer personlig

227

228

LYS OPPDAL AVDEKNING

Samtidig er jo hyttepeisen på mange måter det naturlige midtpunktet.

Så ved å ha den midt i, er den ikke bare synlig fra alle vinkler, det er også et sted man kan sitte rundt og varme beina etter en skitur, eller kose seg med et glass vin på kvelden, forklarer hun.

Et klassisk element At både peisen og gulvene skulle være i naturstein, var et valg Anine var bevisst på. Lys Oppdalskifer går igjen som en rød tråd i hele hytta.

– Jeg liker veldig godt at vi har brukt norsk skifer både på gulvene og peisen. Det passer kjempefint sammen med de elementene man finner i og rundt en norsk fjellhytte, og er noe som er brukt i hytter i all tid. Det gir rett og slett et tidløst preg, og kommer aldri til å gå av moten.

Se flere bilder og les hele artikkelen om Anines hytte.

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

229

230

MENNESKENE BAK HJEMMET

Sommerliv i Bergsjö Da tidligere toppalpinist André Myhrer og hans kone Madelene overtok barndommens sommerstuga i Bergsjö, ønsket de å skape et sted for aktive dager og lange sommerkvelder. Med skifer i gangsoner, utekjøkken og trapp ned mot vannet har de utviklet et uterom som inviterer til bruk – fra morgen til kveld.

Fra sommerstuga til familieliv Stedet har alltid hatt en spesiell betydning for André. Som barn tilbrakte han somrene her, med bading, lek og lange dager ute.

– Det var her vi var hele tiden. Sol, bading og bare være ute hele dagen.

Den gamle hytta er erstattet med et nytt hus, men opplevelsen av stedet er bevart.

– Vi ville ta vare på følelsen av stedet, selv om vi bygget nytt.

I dag er hytta et samlingspunkt for familien med rom for både aktivitet og ro.

Planlagt for bruk Huset er plassert og utformet med tanke på hvordan det faktisk brukes gjennom dagen.

– Vi har tenkt mye på sol og vind, og hvordan vi faktisk oppholder oss her ute.

Solforhold og vindretninger har vært avgjørende, og uteområdene er lagt tett på huset for å gjøre dem enkle å ta i bruk.

231

232

Skifer som binder det sammen Uteområdene er lagt med Offerdal bruddskifer, tilpasset prosjektet og lagt bit for bit.

– Vi ønsket noe som føles naturlig her, og som fungerer overalt på tomta.

OFFERDAL TRINN

Skiferen danner et sammenhengende underlag mellom inngang, oppholdsflater og utekjøkken, og fortsetter som trapp ned mot brygga.

– Det gjør at alt henger sammen, og at du beveger deg naturlig gjennom området.

Den uregelmessige formen gir et levende uttrykk, samtidig som underlaget fungerer godt i bruk – både til hverdags og når mange samles.

Et kjøkken ute Utekjøkkenet er en av de mest brukte sonene på hytta.

– Vi bruker det hele tiden, det blir fort samlingspunktet.

Her er det valgt en tydelig materialkombinasjon, Offerdalskifer på bakken og lys Oppdalskifer på benkeplatene. Det er fint med kontrasten, samtidig som det henger sammen.

Kjøkkenet ligger tett på både spiseplass og oppholdsarealer, noe som gjør det naturlig å bruke det gjennom hele dagen.

OFFERDAL BRUDDSKIFER, LYS OPPDAL NATUR BENKEPLATE HUGGET KANT 233

234

Rom for å samles Like ved ligger en bålplass, formet i runde linjer med skifer, tre og metall.

Et sted å være For Myhrer handler hytta først og fremst om å bruke den.

– Her blir vi ofte sittende lenge, spesielt på kvelden.

– Det skal være enkelt å være her, og lett å bruke alt ute.

Uteplassen beveger seg rundt huset og går gradvis over i treterrasse. Overgangen mot gresset er myk, slik at uteområdet ikke oppleves oppdelt, men flyter sammen.

Fra barfot gange over skiferheller til stien ned mot vannet, matlaging ute og kvelder rundt bålet, er alt lagt til rette for et aktivt og uformelt hytteliv.

OFFERDAL BRUDDSKIFER, LYS OPPDAL NATUR BENKEPLATE HUGGET KANT

OFFERDAL BRUDDSKIFER

Se flere bilder og les hele artikkelen om André sin stuga.

235

OFFERDAL BRUDDSKIFER, LYS OPPDAL BORDPLATER

236

237

238

Inspirasjon | hytte

239

240

LYS OPPDAL MURSTEIN (SKIFERBLOKK) NATURKANT, BRUDDSKIFER

OFFERDAL BRUDDSKIFER

Se filmen: Slik tilpasser og legger du bruddskifer, steg for steg.

241

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

242

LYS OPPDAL NATURTRINN, MURSTEIN NATURKANT

243

244

LYS OPPDAL FLIS NATUR, MURSTEIN NATURKANT

LYS OPPDAL FLIS NATUR

245

246

LYS OPPDAL FLIS NATUR

OFFERDAL FLIS NATUR

Se filmen: Slik limer du skiferflis på støpt terrasse.

247

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

248

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

Se filmen om hvordan et nedsenket ildsted ble hagens naturlige samlingspunkt.

249

250

Les artikkelen om hvordan skifer kan gi nytt liv til hyttepeisen.

LYS OPPDAL MURSTEIN NATURKANT LYS OPPDAL MURSTEIN NATURKANT

251

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER, OFFERDAL NATURTRINN, MURSTEIN NATURKANT

252

253

254

LYS OPPDAL NATUR FASADEPLATER

LYS OPPDAL NATUR FASADEPLATER, BRUDDSKIFER

255

256

LYS OPPDAL MURSTEIN NATURKANT, BRUDDSKIFER LYS OPPDAL MURSTEIN NATURKANT, BRUDDSKIFER

257

258

Se filmen: Slik tilpasser du bruddskifer til perfekt form med en skifersaks.

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

259

260

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

261

262

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

263

LYS OPPDAL ANTIKKBØRSTET FLIS

264

LYS OPPDAL ANTIKKBØRSTET FLIS, MURSTEIN NATURKANT

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET BENKEPLATE

Les artikkelen om hva du bør tenke på før du bygger bakerovn.

265

266

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

OFFERDAL BRUDDSKIFER

267

268

To stiler – samme stein

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

269

270

Mest brukte produkter til hytta OV E R F L AT E R

O PPD A L natur

OPPDAL antikk

OPPDAL silke

OFFERDAL natur

OFFERDAL antikk

O F F E RD A L silke

ULIKE KANTER SA G E T

Skiferen er saget noe som gir en helt slett, vinkelrett og presis kant.

Kantens farge blir lysere enn fargen på skiferens overflate.

HUG G E T

Skiferen er risset og deretter knekt – lik prinsippet for deling av en glassplate. Kanten blir grovere enn en saget kant, men likevel tilnærmet vinkelrett. Fargemessig og estetisk sett står den svært godt til skiferens naturlige overflate.

R Å HO G D

Skiferen er hogd uten en forutgående rissing. Kanten ligner en hugget kant, men blir noe grovere og mindre regelmessig.

NA TUR

Kanten er ikke bearbeidet, men er urørt slik den kommer fra naturens side. Den kan ha ulike f­ argenyanser og variere i grovhet og regelmessighet.

Fra øverst: saget, hugget, råhogd og natur.

271

272

FLIS

UTEFLIS

TRAPPETRINN

O VE R F LA TE

OV ERFL ATE

O V E RF LA T E

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal antikk I Offerdal antikk

K AN T

Oppdal antikk I Offerdal antikk

Oppdal silke I Offerdal silke

Hugget, saget

Oppdal silke I Offerdal silke

KA NT

FORMAT

KA NT

Saget

Kvadratiske, rektangulære,

Hugget, saget

F O R MA T

rektangulære i fallende lengder

F O RMA T

Kvadratiske, rektangulære,

Rektangulære i ønsket lengde

rektangulære i fallende lengder

B E N K E - / P E I S P L AT E R

TA K S K I F E R

FA S A D E P L AT E R

O VE R F LA TE

OV ERFL ATE

O V E RF LA T E

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal natur

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal antikk I Offerdal antikk

K AN T

Oppdal antikk I Offerdal antikk

Oppdal silke I Offerdal silke

Natur

Oppdal silke I Offerdal silke

KA NT

S TØRREL S E

KA NT

Hugget, råhugget, saget

Mellomstor

Hugget, saget

F O R MA T

S T Ø RRE LS E

Skreddersøm

Kvadratiske, rektangulære, rektangulære i fallende lengder

TRÅKKHELLER

BRUDDSKIFER

N AT U R T R I N N

O VE R F LA TE

OV ERFL AT E

O V E RF LA T E

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal natur I Offerdal natur

KA NT

K AN T

KA NT

Natur

Natur

Natur

STØ R R E LSE

S TØRREL S E

F O RMA T

Mellomstor, stor

Små, mellomstor, stor, ekstra stor

Naturlig rektangulær

MURSTEIN

S A N D, G R U S , S I N G E L

TROMLET SINGEL

O VE R F LA TE

OV ERFL ATE

O V E RF LA T E

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal natur

Offerdal natur

KA NT

KANT

KA NT

Natur, hugget

Natur

Avrundet

STØ R R E LSE

S TØRREL S E

S T Ø RRE LS E

Liten, mellomstor, stor, ekstra stor

0 – 2 mm, 0 – 16 mm, 2 – 6 mm, 8 – 16

16 - 32 mm

mm, 16 – 22 mm, 20 – 120 mm, røys

273

274

Vedlikehold l hytte Skifer passer perfekt til hyttelivets rytme – det krever lite vedlikehold, tåler vær og bruk, og blir bare finere med årene. Med enkel rengjøring holder overflaten seg pen over tid, både ute og inne.

E N K E L R E N GJ ØR I N G

Utendørs Enten skiferen ligger limt, i grus eller på pidestaller (systemgulv), holder det som regel å spyle overflaten med vann og eventuelt skrubbe lett med en kost.

Obs: Unngå høytrykkspyler, eller bruk lavt trykk og god avstand. For konsentrert trykk på skiferoverflaten kan medføre visuelle spylespor.

Innendørs Bruk rent vann, eventuelt tilsatt en mild, pH-nøytral såpe. Dette er tilstrekkelig for jevnlig vedlikehold. På impregnerte overflater bør du unngå bruk av fete eller voksbaserte såper, da disse kan etterlate en film som gjør at smuss lettere fester seg. Unngå også bruk av sure rengjøringsmidler som kalkfjerner, eddik og toalettmidler. Disse kan påvirke både overflaten og eventuell impregnering.

GR OV R E N GJ ØR I N G

Utendørs Ved inngrodd smuss, sand, salt, olje eller annet belegg kan det være behov for grundigere rengjøring. Bruk et egnet grovrengjøringsmiddel for naturstein. Påfør, la det virke i 10–20 minutter, skrubb med kost ved behov og skyll grundig med vann.

Innendørs Innendørs kan det over tid bygge seg opp såperester og smuss. For å "nullstille overflaten" bør den en gang imellom rengjøres grundig med et egnet grovrengjøringsmiddel for naturstein. Påfør, la virke i 10–20 minutter, skrubb og skyll godt.

S E H VO R DAN PÅ SKIF E RSKOL E N

På YouTube finner du flere enkle steg-for-steg-filmer.

Skann QR-koden for å se filmene.

Impregnere skifer

Vask og renhold av skifer innendørs

Vaske skifer ute og flekkfjerning

MO S E OG G R ØNS K E

Mose og grønske kan forekomme på utendørs flater, særlig der det er skygge og fukt. Dette er ikke skadelig for skiferen, men kan gjøre overflaten glatt og kan for noen oppleves som uønsket visuelt.

Fjern først løst belegg mekanisk med kost. Fukt området, gjerne med vann tilsatt litt oppvaskmiddel som f.eks Zalo for å bryte overflatespenningen, og la virke i 1-2 timer. Skrubb med stiv børste (ikke stålbørste) og skyll godt. Ved behov kan det brukes egne midler for fjerning av mose og alger beregnet for naturstein.

F L E K K FJ ERNI N G

Fra bål og vedfyring til matlaging og rødvin – hytteliv gir rom for litt søl. Fjern flekker så raskt som mulig - før de rekker å tørke inn. Uten impregnering kan flekker trekke ned i overflaten. De fleste flekker vil blekne naturlig over tid, men kan også fjernes ved hjelp av spesialmidler. Her er de vanligste flekkene og hvordan du fjerner dem.

F LE KKTYPE

S L IK GJØR DU

Aske, sot

Grovrengjør med steinrens for naturstein.

Vin, kaffe, bær

Påfør flekkfjerner for organiske flekker, skyll med vann.

Fett, grillolje

Bruk fettfjerningspasta, la tørke og børst.

Stearin

Skrap forsiktig, etterbehandle med fettfjerner.

Rust

Påfør rustfjerner på tørr overflate.

Grønske

Påfør direkte på overflaten, krever ingen etterspyling.

Miljøvennlig og skader ikke planter.

A N B EFA LT E PL E IE PRODUKT E R

Mild, nøytral såpe

Daglig rengjøring innendørs

Akemi fettfjerningspasta

Fett, olje, stearin

Akemi Steinrens

Grovrengjøring inne og ute

Akemi Rustfjerner

Rust og misfarging

Akemi Anti-Flekk Nano

Impregnering inne/ute

Grouw grønskekverk

Grønske- og algefjerner

Akemi Good-Bye Stain

Organiske flekker (mat, bær, drikke)

275

276

Veien videre

Har du lyst til å bruke skifer på hytta, men er usikker på hvilke løsninger som passer best?

Nedenfor har vi samlet tre tips som kan hjelpe deg i gang – både ute og inne. Flere artikler og praktiske råd finner du på nettsiden vår, mineraskifer.no.

6 GO D E GR U N NER T I L Å K L E H Y T TA I FASA DESKIFER

Drømmer du om en vedlikeholdsfri hytte? Å dekke hytteveggen med fasadeplater i skifer er en enkel og vakker måte å gjøre drøm til virkelighet, slik at du får brukt tiden på hytta til det du virkelig ønsker.

GJ Ø R H Y T TEB AD ET T I L ET HØY D EPUN KT

Leker du med tanken på å gjøre badet på hytta til noe utenom det vanlige?

Få inspirasjon til hyttebadet av interiørdesigner Kristin Hansen-Øvre beste tips.

N AT URT R I NN I S K I FER – D ET T E MÅ D U VITE

Lite er vakrere enn når naturen kler naturen. Derfor er nettopp naturstein et elsket valg når folk skal legge trapp i uteområdet sitt. Men er det en vanskelig prosess?

LYS OPPDAL BRUDDSKIFER

LYS OPPDAL MURSTEIN NATURKANT, AVDEKNING HUGGET KANT S N AK K MED OS S

Vi hjelper deg gjerne med råd, ideer og løsninger til ditt prosjekt.

B EST I L L S K I F ERPRØVER

Føl forskjellen. Vi sender prøver av våre seks skiferoverflater.

S E PR AK T I S K E F I L MER PÅ SKIFERSKOLEN

På YouTube finner du enkle filmer om valg av skifer, bruk, vedlikehold – og hvordan du selv kan legge bruddheller, bygge mur eller skape uteplasser.

Skiferskolen: Alt du trenger å vite om skifer.

FØ LG O S S I SOSIAL E M E D IE R

Se hvordan andre bruker skifer og del dine prosjekter.

@mineraskifer

@minera.skifer

@MineraSkifer

@minera.skiferskolen

U T FO R S K ME R PÅ NE T TSID E N

Finn tips, produktoversikt og inspirerende prosjekter på mineraskifer.no.

277

278

OFFERDAL FLIS NATUR

05 Bad og kjøkken DER DAGENE STARTER OG SLUT TER

279

280

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET BENKEPLATE

MENNESKENE BAK HJEMMET

Et kjøkken som tåler hverdagen Da Berit skulle planlegge kjøkkenet, var ønsket enkelt: en sosial og funksjonell sone som fungerer like godt i hverdagen som når huset er fullt. Valget av skifer som benkeplate ble avgjørende – både praktisk og visuelt.

– Vi ønsket oss et kjøkken som tåler å bli brukt, sier Berit. I det nye huset i Oppdal var målet å skape en sone som fungerer i hverdagen, uten at det krever for mye vedlikehold. Valget falt derfor tidlig på en benkeplate i skifer.

– Det handler om å slippe å være forsiktig hele tiden. Vi kan sette fra oss varme gryter, søle litt og bruke kjøkkenet som det faktisk er ment å brukes.

Samtidig merket hun raskt en annen kvalitet ved materialet. – Den holder temperaturen godt. Det er veldig fint når

du lager mat eller baker, fordi underlaget ikke påvirkes så mye underveis.

En naturlig sammenheng Skifer er et gjennomgående materiale i boligen, både ute og inne. Det var også en viktig del av vurderingen.

– Vi har brukt skifer flere steder, blant annet på fasaden og uteområdene. Da ble det naturlig å ta det med inn på kjøkkenet også.

Resultatet er en helhet hvor materialene binder rommene sammen, på tvers av inne- og uteområder.

281

282

– Det gir en ro i huset. Det føles mer gjennomtenkt når det er en rød tråd.

Et kjøkken å samles rundt.

Kjøkkenøya er utformet med sitteplass, og her ble også en av de viktigste detaljene til.

– Vi ønsket oss et sted hvor vi kan sitte og snakke sammen, ikke bare stå og jobbe hver for oss.

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET BENKEPLATE

Løsningen ble en benkeplate i såkalt fossefalldesign, der skiferen fortsetter ned langs siden av kjøkkenøya.

– Det var egentlig et forslag vi fikk underveis, men det ga veldig mening. Det gjør kjøkkenøya mer helhetlig, og gir et tydelig tyngdepunkt i rommet.

– Skiferen bryter opp det mørke, samtidig som den passer godt sammen med treverket. Det gir et lunt, men samtidig stramt uttrykk.

En base som varer Fargevalgene på kjøkkenet er bevisst holdt nøytrale. Sort innredning, treverk og lys skifer danner grunnlaget.

En rød tråd fra start For Berit var det også en personlig side ved materialvalget.

– Vi ønsket en base som varer lenge, og som ikke blir fort utdatert. Da er det enklere å endre uttrykket med møbler og detaljer senere.

Skiferen går igjen i flere deler av boligen, også på fasaden, og er med på å definere uttrykket.

– Det gir huset karakter, uten at det blir for mye. Det er et materiale som tåler tid, både visuelt og i bruk.

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET BENKEPLATE

Kombinasjonen av materialer gir både kontrast og balanse.

– Jeg er oppvokst med skifer, så det føltes naturlig å bruke det i huset.

Se flere bilder og les hele artikkelen om Berits kjøkken.

283

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET BENKEPLATE

284

285

286

MENNESKENE BAK HJEMMET

Bad inspirert av naturen Da Sara Lesslie skulle planlegge badet, var ønsket å ta med følelsen av naturen inn. Sammen med arkitekt Henrik Ålund, som deler samme fokus på varige og naturbaserte materialer, ble det utviklet to bad der skifer på gulv, i dusjsone – og videre inn i tilknyttet badstue – skaper en helhet som er både rolig, sanselig og slitesterk i bruk.

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS 287

288

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

– Det viktigste for oss var følelsen av rommet. I stedet for å fokusere på stil og trender handlet valgene om hvordan badet faktisk oppleves i bruk – materialene skulle tåle vann, bruk og tid, men også gi noe mer.

– Vi ønsket at interiøret skulle speile stedet vi bor. Paletten består av naturfarger, og vi ville hente inn følelsen av svabergene nede ved vannet.

Naturstein ble et naturlig utgangspunkt.

Valget falt på lys Oppdalskifer, med et naturlig fargespill som minner om stein og berg.

– Det er noe eget med naturstein. Du kjenner det med en gang du går barbeint.

Det gir en helt annen opplevelse keramiske fliser, litt varmere og mykere – selv om det er stein.

– Det beste med gulvene er de naturlige fargeskiftningene. Du ser millioner av år med omvandling i hver skiferflis.

Skifer ble derfor valgt der materialet er tettest på kroppen.

Inspirert av vestkysten Boligen ligger på Särö på vestkysten, der landskapet preges av karrige klipper, sandstrender og vindpinte trær.

Skifer og tre i samspill Materialpaletten er holdt enkel, og skiferen går igjen også i badstuen.

Her er den kombinert med sedertre, som tilfører varme og duft og gir en tydelig kontrast til skiferens uttrykk.

289

290

Samspillet mellom materialene skaper en helhet der overflater, temperatur og taktilitet spiller sammen.

– Når jeg kommer ut av dusjen med våte føtter, LYS OPPDAL SOM PEIS dannes det naturlige fotspor i steinen – akkurat som på klippene etter et bad i havet.

Et rom som endrer seg En av kvalitetene de setter mest pris på, er hvordan materialene reagerer på vann og lys.

– I enkelte lysforhold føles dusjen nesten som en mørk grotte, i andre glitrer den som diamanter.

Opplevelsen varierer gjennom dagen, og rommet får stadig nye nyanser.

Der det betyr mest For å få frem kvalitetene i materialet, valgte de å bruke skifer selektivt.

– Vi ønsket ikke å bruke det overalt. Da mister det litt av effekten.

Skiferen er derfor prioritert i gulv, dusjsone og badstue, mens andre materialer er brukt rundt.

– Det gjør at kontrastene blir tydeligere, og at skiferen får mer oppmerksomhet.

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS 291

292

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

En løsning som varer – Vi ønsket materialer som ikke går av moten, og som tåler å bli brukt.

Skifer gir en robust base som kan stå i mange år uten å føles utdatert.

– Det er et materiale du ikke blir lei av. Det får bare mer karakter med tiden.

Se flere bilder og les hele artikkelen om Sara sine tidløse baderom.

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

293

294

Inspirasjon | bad og kjøkken

295

296

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

OFFERDAL BRUDDSKIFER

297

298

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET BENKEPLATE

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

299

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET BENKEPLATE

300

301

302

LYS OPPDAL SILKEBØRSET FLIS LYS OPPDAL ANTIKKBØRSET FLIS

303

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

304

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

305

306

LYS OPPDAL ANTIKKBØRSTET FLIS

LYS OPPDAL MURSTEIN NATURKANT

307

308

«– Det fineste med skiferen er fargespillet.

Den endrer seg med lys og vann, noen ganger rolig og dempet, andre ganger nesten som den glitrer.»

S ar a Lessli e Husei er

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS 309

LYS OPPDAL ANTIKKBØRSTET FLIS

310

311

312

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET BENKEPLATE

LYS OPPDAL ANTIKKBØRSTET FLIS 313

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

314

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

315

316

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS, BENKEPLATE SILKEBØRSTET

317

318

OFFERDAL FLIS NATUR

319

OFFERDAL FLIS NATUR

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET BENKEPLATE

320

321

322

To stiler – samme stein

OFFERDAL FLIS NATUR, MURTSIEN NATURKANT OFFERDAL FLIS NATUR, SKIFERBLOKK-AVDEKNING TIL BADSTUOVN

323

324

Mest brukte produkter til bad og kjøkken OV E R F L AT E R

O PPD A L natur

OPPDAL antikk

OPPDAL silke

OFFERDAL natur

OFFERDAL antikk

O F F E RD A L silke

ULIKE KANTER SA G E T

Skiferen er saget noe som gir en helt slett, vinkelrett og presis kant.

Kantens farge blir lysere enn fargen på skiferens overflate.

HUG G E T

Skiferen er risset og deretter knekt – lik prinsippet for deling av en glassplate. Kanten blir grovere enn en saget kant, men likevel tilnærmet vinkelrett. Fargemessig og estetisk sett står den svært godt til skiferens naturlige overflate.

R Å HO G D

Skiferen er hogd uten en forutgående rissing. Kanten ligner en hugget kant, men blir noe grovere og mindre regelmessig.

NA TUR

Kanten er ikke bearbeidet, men er urørt slik den kommer fra naturens side. Den kan ha ulike f­ argenyanser og variere i grovhet og regelmessighet.

FLIS

B E N K E - / P E I S P L AT E R

MURSTEIN

O VE R F LA TE

OV ERFL ATE

O V E RF LA T E

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal antikk I Offerdal antikk

Oppdal antikk I Offerdal antikk

KA NT

Oppdal silke I Offerdal silke

Oppdal silke I Offerdal silke

Natur, hugget

KA NT

KANT

S T Ø RRE LS E

Saget

Hugget, råhugget, saget

Liten, mellomstor, stor, ekstra stor

FORMAT

FORMAT

Kvadratiske, rektangulære,

Skreddersøm

rektangulære i fallende lengder

Fra øverst: saget, hugget, råhogd og natur.

325

326

Vedlikehold l bad og kjøkken Skifer på kjøkken og bad utsettes daglig for vann, fett, såperester og organisk smuss, men med jevnlig rengjøring holder overflaten seg pen over tid.

E N K E L R E N GJ ØR I N G

Bruk rent vann, eventuelt tilsatt en mild, pH-nøytral såpe. Dette er tilstrekkelig for jevnlig vedlikehold.

På impregnerte overflater bør du unngå bruk av fete eller voksbaserte såper, da disse kan etterlate en film som gjør at smuss lettere fester seg. Unngå også bruk av sure rengjøringsmidler som kalkfjerner, eddik og toalettmidler. Disse kan påvirke både overflaten og impregneringen.

GR OV R E N GJ ØR I N G

Ved behov for grundigere rengjøring kan det være aktuelt med et egnet grovrengjøringsmiddel for naturstein.

Innendørs kan det over tid bygge seg opp såperester og fastgrodd smuss.

For å «nullstille» overflaten bør den rengjøres grundig med et egnet grovrengjøringsmiddel. Påfør, la virke i 10–20 minutter, skrubb og skyll godt.

I MPR EGN E RI N G

Impregnering beskytter skiferen mot fukt, fett og smuss ved å gjøre overflaten vannog smussavvisende. Dette er særlig viktig på kjøkken og bad, der overflaten utsettes for jevnlig belastning.

Vi anbefaler at du velger en impregnering som er usynlig etter tørking og ikke endrer skiferens farge eller overflate. Produkter med fargeforsterker eller olje vil gi et mørkere og mer mettet uttrykk. Test alltid på et lite område før bruk. En korrekt påført impregnering varer i flere år i et privat hjem.

S E H VO R DAN PÅ SKIF E RSKOL E N

På YouTube finner du flere enkle steg-for-steg-filmer.

Skann QR-koden for å se filmene.

Impregnere skifer

Fjern fett, olje og voksflekker

Vask og renhold av skifer innendørs

Fjern flekker fra kaffe, te, vin og bær

SL I K I MPREG NERER D U

Overflaten må være helt ren, fri for såperester og fullstendig tørr før påføring.

Impregneringen påføres jevnt etter produsentens anvisning, og overskytende produkt tørkes av for å unngå skjolder.

Effekten kan enkelt kontrolleres: Når vann ikke lenger perler seg på overflaten, bør ny behandling vurderes.

F L E K K FJ ERNI N G

På kjøkken og bad utsettes skifer jevnlig for fett, kalk, såperester og organiske flekker. Fjern flekker så raskt som mulig for å hindre at de trekker ned i overflaten.

De fleste flekker vil blekne naturlig over tid, men kan også behandles med spesialmidler for å fjernes.

F LE KKTYPE

S L IK GJØR DU

Kalk, såperester, urin

Påfør kalkfjerner beregnet for naturstein, la virke kort og skyll godt.

Vin, kaffe, te, bær

Påfør flekkfjerner for organiske flekker. La virke og skyll med vann.

Fett, olje

Bruk fettfjerningspasta, la tørke og børst.

Mugg, misfarge i fuger Påfør alge- og grønskefjerner, la virke, skrubb lett og skyll godt.

Rust

På tørr overflate, påfør ufortynnet med pensel, la virke opptil 24 timer uten å tørke ut (dekk evt med folie), spyl grundig med vann.

A N B EFA LT E PL E IE PRODUKT E R

Mild, nøytral såpe

Daglig rengjøring innendørs

Akemi fettfjerningspasta

Fett, olje, stearin

Akemi Steinrens

Grovrengjøring inne og ute

Akemi Rustfjerner

Rust og misfarging

Akemi Anti-Flekk Nano

Impregnering inne/ute

Akemi Urin og kalkfjerner Fjerner urinstein, kalk, såperester etc.

i sanitærområder.

Akemi Good-Bye Stain

Organiske flekker (mat, bær, drikke)

Akemi Anti-Grønn Power

Mugg og organisk misfarging

327

328

Veien videre

Har du lyst til å bruke skifer på kjøkken eller bad? Her har vi samlet tre spørsmål om skifer som vi ofte får. Mye av usikkerheten handler om at mange tror det er stor forskjell fra keramisk flis, men i bruk og oppbygning er løsningene i stor grad de samme. Flere tips og veiledninger finner du på nettsiden vår, mineraskifer.no.

K AN E N H A S K I FERG ULV OVER VAR MEKA BLER?

Ja, skifer egner seg svært godt over både elektrisk og vannbåren gulvvarme.

Skifer lagrer og fordeler varmen jevnt, noe som gir et stabilt og behagelig inneklima.

B L I R S K I F E R G L AT T PÅ B AD ?

Nei, skifer har naturlig struktur og gir godt fotfeste, også i våte soner. Med riktig overflate og format får du et trygt og sklisikkert gulv.

K AN S K I F E R B R UK ES S OM B EN K EPL ATE PÅ KJØKKEN?

Ja, skifer egner seg godt til benkeplater. Med impregnering får du en robust og hygienisk overflate som er trygg i bruk sammen med mat.

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FLIS

OFFERDAL FLIS NATUR S N AK K MED OS S

Vi hjelper deg gjerne med råd, ideer og løsninger til ditt prosjekt.

B EST I L L S K I F ERPRØVER

Føl forskjellen. Vi sender prøver av våre seks skiferoverflater.

S E PR AK T I S K E F I L MER PÅ SKIFERSKOLEN

På YouTube finner du enkle filmer om valg av skifer, bruk, vedlikehold – og hvordan du selv kan legge bruddheller, bygge mur eller skape uteplasser.

Skiferskolen: Alt du trenger å vite om skifer.

FØ LG O S S I SOSIAL E M E D IE R

Se hvordan andre bruker skifer og del dine prosjekter.

@mineraskifer

@minera.skifer

@MineraSkifer

@minera.skiferskolen

U T FO R S K ME R PÅ NE T TSID E N

Finn tips, produktoversikt og inspirerende prosjekter på mineraskifer.no.

329

330

06 Fasade og tak Y T TERLAG SOM VARER

331

332

MENNESKENE BAK HJEMMET

Taket som gjorde hytta komplett Da Jahn Ivar «Mini» Jakobsen skulle velge tak til hytta i Oppdal, viste det seg å være det vanskeligste valget. Helt til han og kona så et tak i bruddskifer. Da falt alt på plass – et tak som både forankrer hytta i landskapet og varer i generasjoner, uten vedlikehold.

LYS OPPDAL BRUDDSKIFERTAK, PIPEHELLE HUGGET KANT

333

334

Se flere bilder og les hele artikkelen om taket til "Mini".

LYS OPPDAL BRUDDSKIFERTAK, PIPEHELLE HUGGET KANT

LYS OPPDAL BRUDDSKIFERTAK, PIPEHELLE HUGGET KANT

Et tak som skiller seg ut – Vi var egentlig ganske sikre på det meste, helt til vi kom til taket, sier Jahn Ivar «Mini» Jakobsen.

Hytta i Oppdal var valgt med omhu, men taket ble en større vurdering enn forventet.

Mange i området hadde torvtak, men det føltes ikke helt riktig for dem. Først da de fikk se et skifertak i bruddheller, falt valget på plass.

For paret handlet valget også om tilhørighet til stedet.

– Vi valgte lys Oppdalskifer. Når vi først er i Oppdal, så er vi der med hud og hår!

I dag er taket blitt en tydelig del av hytta – og noe folk legger merke til.

– Det hever hele uttrykket. For oss var det verdt å gjøre det ordentlig.

– Da skjønte vi med én gang at det var det vi ville ha. Vi ønsket at det skulle se ut som det hører hjemme der – naturlig og litt røft.

335

336

OFFERDAL NATUR FASADEPLATER

MENNESKENE BAK HJEMMET

Fasaden som aldri trenger maling I Norheimsund valgte Terje Holstad å kle hele huset i skifer. Målet var enkelt: å gjøre det skikkelig én gang. Resultatet er en fasade som tåler vær og tid, og gir huset et moderne uttrykk med røtter i lokale tradisjoner.

337

338

OFFERDAL NATUR FASADEPLATER

OFFERDAL NATUR FASADEPLATER

En fasade som tåler alt I Norheimsund ønsket Terje å bygge et hus som både passet inn i landskapet og skilte seg ut.

– Skifer er en del av identiteten her. For meg var det naturlig å bruke det, men på en ny måte.

I stedet for tradisjonell tekking valgte han en stram, moderne fasade i Offerdalskifer, lagt flatt uten overlapp. Det ga et roligere uttrykk som samtidig skiller seg tydelig fra mer tradisjonelle løsninger.

– Jeg ville at huset skulle være enkelt, men samtidig ha noe eget.

Huset ligger værutsatt til ved Hardangerfjorden, med vind, regn og sjøsprøyt gjennom året. Nettopp derfor ble materialvalget ekstra viktig.

– Det tåler alt vi utsettes for her. Jeg trenger ikke gå og tenke på vedlikehold eller hva som må gjøres neste år.

339

340

OFFERDAL NATUR FASADEPLATER

Gjennom dagen endrer fasaden karakter med lyset.

– Når sola treffer, får du et spill i overflaten som gjør at huset aldri blir helt likt. For Terje var det viktig å ta et valg som varer, også på sikt.

– Dette er ikke noe midlertidig. Det er noe som skal stå i generasjoner.

Velger du riktige materialer én gang, slipper du å gjøre jobben om igjen.

Se flere bilder og les hele artikkelen om skiferfasden.

OFFERDAL NATUR FASADEPLATER

341

342

Inspirasjon | fasade og tak

343

344

LYS OPPDAL BRUDDSKIFERTAK LYS OPPDAL MURSTEIN NATURKANT, PIPEHELLE HUGGET KANT

345

346

LYS OPPDAL MURSTEIN NATURKANT, BRUDDSKIFER

347

LYS OPPDAL MURSTEIN NATURKANT

348

349

350

LYS OPPDAL MURSTEIN HUGGET KANT

LYS OPPDAL MURSTEIN HUGGET KANT

351

352

LYS OPPDAL SILKEBØRSTET FASADEPLATER

353

LYS OPPDAL MURSTEIN HUGGET KANT

354

LYS OPPDAL BRUDDSKIFERTAK, MURSTEIN HUGGET KANT, PIPEHELLE HUGGET KANT LYS OPPDAL BRUDDSKIFERTAK, MURSTEIN HUGGET KANT, PIPEHELLE RÅHUGGET KANT

355

LYS OPPDAL MURSTEIN HUGGET KANT, MURSTEIN (SKIFERBLOKK) NATURKANT, NATURTRINN

356

357

358

OFFERDAL NATUR FASADEPLATER

LYS OPPDAL NATUR FASADEPLATER

359

360

LYS OPPDAL BRUDDSKIFERTAK OFFERDAL NATUR FASADEPLATER KLIPT KANT

361

362

«– Skifer har noe som få andre materialer har, nemlig identitet, kompleksitet, og en dimensjon av evighet.»

J an O lav J ens en, ar kitek t J ens en & S kod v in

LYS OPPDAL BRUDDSKIFERTAK 363

LYS OPPDAL BRUDDSKIFERTAK

364

365

LYS OPPDAL MURSTEIN NATURKANT, TRÅKKHELLER

366

OFFEERDAL NATUR FASADEPLATER KLIPT KANT

367

368

To stiler – samme stein

LYS OPPDAL MURSTEIN HUGGET KANT

LYS OPPDAL NATUR FASADEPLATER, BRUDDSKIFER

369

370

Mest brukte produkter til fasade og tak OV E R F L AT E R

O PPD A L natur

OPPDAL antikk

OPPDAL silke

OFFERDAL natur

OFFERDAL antikk

O F F E RD A L silke

ULIKE KANTER SA G E T

Skiferen er saget noe som gir en helt slett, vinkelrett og presis kant.

Kantens farge blir lysere enn fargen på skiferens overflate.

HUG G E T

Skiferen er risset og deretter knekt – lik prinsippet for deling av en glassplate. Kanten blir grovere enn en saget kant, men likevel tilnærmet vinkelrett. Fargemessig og estetisk sett står den svært godt til skiferens naturlige overflate.

R Å HO G D

Skiferen er hogd uten en forutgående rissing. Kanten ligner en hugget kant, men blir noe grovere og mindre regelmessig.

NA TUR

Kanten er ikke bearbeidet, men er urørt slik den kommer fra naturens side. Den kan ha ulike f­ argenyanser og variere i grovhet og regelmessighet.

Fra øverst: saget, hugget, råhogd og natur.

MURSTEIN

TA K S K I F E R

VINDUSBRETT

O VE R F LA TE

OV ERFL ATE

O V E RF LA T E

Oppdal natur I Offerdal natur

Oppdal natur

Oppdal natur I Offerdal natur

KA NT

KANT

Oppdal antikk I Offerdal antikk

Natur, hugget

Natur

Oppdal silke I Offerdal silke

STØ R R E LSE

S TØRREL S E

KA NT

Liten, mellomstor, stor, ekstra stor

Mellomstor

Saget, hugget F O RMA T

Rektangulære

FA S A D E P L AT E R O VE R F LA TE

Oppdal natur I Offerdal natur Oppdal antikk I Offerdal antikk Oppdal silke I Offerdal silke KA NT

Hugget, saget STØ R R E LSE

Kvadratiske, rektangulære, rektangulære i fallende lengder

371

372

Vedlikehold l fasade og tak Skifertak og skiferfasader er i utgangspunktet vedlikeholdsfrie og har svært lang levetid. Skiferen er frostsikker og tåler vær, fukt, forurensning og temperatursvingninger godt. Over tid vil overflaten utvikle en naturlig patina.

Lys Oppdalskifer og Offerdalskifer har høy bøyestrekkfasthet, noe som gjør at skiferplatene tåler betydelig belastning uten å knekke. Det er derfor uvanlig at det oppstår skader på tak og fasade. Dersom en skiferplate skades som følge av ytre påvirkning, kan den byttes ut uten å påvirke konstruksjonen.

TAK

Sikre god avrenning Det viktigste vedlikeholdet er å sørge for at takrenner og nedløp holdes rene for løv og rusk for å unngå vannansamling og isdannelse.

Fjerning av mose/alger Over tid kan det dannes mose og alger, særlig i skyggefulle områder. Dette fjernes ved spyling i fallretningen og/eller ved bruk av egnet middel for naturstein.

Obs: Unngå bruk av høyt trykk direkte på skiferen. For konsentrert trykk kan medføre visuelle spylespor og i verste fall skade innfesting.

FASADE

Rengjøring Eventuelt smuss skylles normalt bort med vann. Fasader påvirkes i hovedsak av støv, forurensning og nedbør, og trenger sjelden mer enn enkel rengjøring.

Ved behov kan overflaten rengjøres med et egnet grovrengjøringsmiddel for naturstein for å fjerne fastsittende smuss. Unngå bruk av sterke eller sure rengjøringsmidler, da disse kan påvirke overflaten.

S E H VO R DAN PÅ SKIF E RSKOL E N

På nettsiden finner du enkle steg-for-stegveiledninger og filmer. Skann QR-koden for å se.

Monteringsveiledning bruddskifertak

Monteringsveiledning fasade horisontal

Monteringsveiledning tørrmurfasade

Vaske skifer ute og flekkfjerning ´

F L E KK FJ ERNI N G

Flekker på fasade og tak forekommer sjelden, men kan oppstå som følge av forurensning, avrenning, biologisk vekst eller ytre påvirkning. Fjern flekker ved behov for å opprettholde et jevnt uttrykk.

Skifer er et naturmateriale som tåler vær og påvirkning godt, og mange misfarginger vil jevne seg ut over tid. Ved mer synlige eller vedvarende flekker kan det benyttes egnede metoder for flekkfjerning.

F LE KK TYPE

S L IK GJØR DU

Smuss, forurensing

Grovrengjøring med egnet steinrens.

Mose, alger

Påfør alge- og mosefjerner, la virke og skyll.

Maling, grafitti

Påfør grafittifjerner på tørr overflate, la virke og skyll.

Rust

På tørr overflate, påfør ufortynnet med pensel, la virke opptil 24 timer uten å tørke ut (dekk evt med folie), spyl grundig med vann.

A N B EFA LT E PL E IE PRODUKT E R

Akemi Steinrens

Grovrengjøring, lokal misfarging

Akemi Rustfjerner

Rust og misfarging

Akemi fettfjerningspasta

Fett, olje, stearin

Alge-/grønskefjerner

Mose og grønske (spesialmiddel) – fås hos mange produsenter

Akemi Grafitti-Remover

Maling, tusj

373

374

Veien videre Har du lyst til å bruke skifer på fasade eller tak, men er usikker på hvilke løsninger som passer best? Nedenfor finner du artikler og filmer med inspirasjon, erfaringer og praktiske løsninger for moderne skifertak og skiferfasader. Flere artikler og praktiske råd finner du på nettsiden vår, mineraskifer.no.

S K I F E RTAK S OM K RONEN PÅ VERK ET PÅ MODERNE LA FTEHUS

Det tok årevis å planlegge, har vært nominert til statens byggeskikkpris – og utstilt på en arkitekturutstilling i Paris. Tømmerhuset til familien Nyhus er på alle måter noe for seg selv.

F UN K I S H US MED FASAD E I ST EI N – PERFEKT MATC H!

Eierne av et splitter nytt funkishus ønsket å beholde lokal forankring og støtte den lokale industrien. Løsningen ble en elegant og stilig murfasade som passet perfekt til det moderne huset.

H A LVO R B AK K E MONT ER ER S K I F ERFASA DE PÅ EN ET TERMIDDAG

Skiferen monteres direkte utenpå eksisterende trevegg - en løsning som gjør det mulig å oppgradere fasaden på kort tid og med varig og vedlikeholdsfritt resultat.

LYS OPPDAL BRUDDSKIFERTAK

LYS OPPDAL MURSTEIN HUGGET KANT S N AK K MED OS S

Vi hjelper deg gjerne med råd, ideer og løsninger til ditt prosjekt.

B EST I L L S K I F ERPRØVER

Føl forskjellen. Vi sender prøver av våre seks skiferoverflater.

S E PR AK T I S K E F I L MER PÅ SKIFERSKOLEN

På YouTube finner du enkle filmer om valg av skifer, bruk, vedlikehold – og hvordan du selv kan legge bruddheller, bygge mur eller skape uteplasser.

Skiferskolen: Alt du trenger å vite om skifer.

FØ LG O S S I SOSIAL E M E D IE R

Se hvordan andre bruker skifer og del dine prosjekter.

@mineraskifer

@minera.skifer

@MineraSkifer

@minera.skiferskolen

U T FO R S K ME R PÅ NE T TSID E N

Finn tips, produktoversikt og inspirerende prosjekter på mineraskifer.no.

375

376

Kortreist R Å M AT E R I A L E F R A N Æ R N AT U R .

377

378

I tidlige tider slo menneskene seg til ro der landskapet ga dem gode forutsetninger for å trives. For å overleve måtte bosettingene gjøre nytte av ressursene naturen tilbød dem,

og i frodige dalfører blant artsrik flora og slyngende elver kunne menneskene få gode levekår. Hvis de tilpasset seg naturen omkring dem - og ikke omvendt.

379

380

Boliger til dyr og mennesker måtte bygges av materialer som sprang ut fra det som fantes nær dem. Før trailere og gravemaskiner, var tilgang på lokale råvarer et være eller ikke være - lenge før vi kjente ordet kortreist. Og for lokalsamfunn ved berg og fjell ble etter hvert skifer et enkelt tilgjengelig råmateriale som viste seg å være overlegent i styrke og varighet.

Men steinen er tung. Og den gang var dagens korte avstander betydelig lengre. Derfor måtte foredling av skiferen skje nært uttaket før den kunne fraktes til byggeplassen med hest, kjerre og muskelkraft. Slik gikk det også til i Oppdal og Offerdal, at der naturen selv hadde tatt beslutningen om å produsere skifer - der måtte mennesket finne seg i å foredle den videre.

381

382

I moderne tid har nok flere tenkt at skiferen kunne vært foredlet raskere og billigere et helt annet sted enn ved skiferbruddet. Slik andre materialer fremstilles i fabrikker helt andre steder. Men respekt for skifer som materiale innebærer også respekt for naturen vi høster skiferen fra.

For arbeidsplasser, historie og fotavtrykk.

383

384

Livslang E V I G E I E S D E T V I B E VA R E R .

385

386

Vi mennesker lærte tidlig å kjenne skifer som et allsidig, sterkt og varig materiale. Og fortsatt kan du vandre på tråkkheller som ble lagt for over tusen år siden. I uminnelige tider har skiferen blitt brukt på hustak, fjøsgulv eller i ildsteder - og den dag i dag setter den sitt preg på gamle hus og bygninger rundt omkring i dalførene.

I skiferens verden er høy alder synonymt med høy kvalitet.

Skiferen fra Offerdal og Oppdal er fra 650 til 750 millioner år gammel og befinner seg i en seniorklasse de kan være stolte av. Tiden og naturen ga skifertypene en unik kombinasjon av smidighet og styrke de færreste kan skryte av.

387

388

Nordisk skifer har gjort reisen fra naturressurs til materiale. Fordi vi gjorde det mulig. Forvalter vi skiferen riktig kan den ombrukes, gjenbrukes og formes til å vare langt forbi den opprinnelige idéen.

En mur kan plukkes ned og bli til peis, et skifertak til en platting

- eller tråkkhellene i hagen kan flyttes til hytta.

389

390

Skiferen står ikke i veien for kreativitet. Den låser seg ikke til trender og uttrykk. Til tross for 750 millioner år i berg og fjell.

Eller 100 år i en hage. Den lar deg bruke naturen – og mulighetene som ligger i et formbart materiale. Og som alt annet fra naturen gir den noe tilbake når vi tar vare på den.

Kvalitet gir tid.

391

392

Oppdal F R A N AT U R R E S S U R S T I L INDUSTRIEVENTYR.

393

394

Med Dovrefjell som nærmeste nabo er fjellformasjonene i Oppdal mektige, men vennlige med myke former og frodige dalfører. Spor etter de første menneskene kan dateres tilbake til siste halvdel av steinalderen, og allerede i vikingtiden var Oppdal et myldrende lokalsamfunn med gode levekår blant elver og fjell.

395

396

Skiferforekomsten i Oppdal er 750 millioner år gammel. Lenge fikk den ligge skjult i berget før menneskene forsto hvordan de kunne gjøre seg nytte av den lagdelte steinen. Ingen kan tidfeste når skiferen først ble tatt i bruk, men vi vet at den har vært et høyt verdsatt materiale i boliger for mennesker og dyr i mange hundre år.

397

398

Det var ikke før Olaf Skaslien klarte å industrialisere foredling av skifer på 1920-tallet at en kunne produsere store mengder byggemateriale av steinen.

Og etterhvert som teknikkene utviklet seg, fant man ut at skiferen fra Oppdal skjulte en stor overraskelse - den kan risses og knekkes som glass.

Oppdalsskiferen har en kombinasjon av styrke og formbarhet som ingen annen skifer kan konkurrere med. Vi kjenner ikke andre skifertyper i verden som kan formes med like enkle grep.

Her kan kreativiteten og mulighetene slippes fri - helt uten at det går på bekostning av styrke, varighet eller estetikk.

399

400

«Jeg er en del av et større maskineri som jobber sammen for å utvinne og forvalte Oppdalskiferen på best mulig vis. Før jeg kan bore hullene i fjellet og fylle de med svartkrutt, har noen nøye vurdert området.

Jobben min er både enkel og vanskelig.

Jeg gjør mye av det samme hver dag, men samtidig er jeg nødt til å gjøre nye vurderinger fortløpende på hvor dypt det skal bores og hvor mye svartkrutt som skal brukes. Alt du har å lene deg på er erfaringen, og selv med tosifret antall år på baken er det alltid spennende å se resultatet etter en sprengning.»

SKY TEBAS MINER A S K I F E R

OT TO ØRSTAD

401

402

Offerdal EN GLITRENDE HARDHAUS F R A S KO G E N .

403

404

Midt i de jämtlandske skoger gjemmer det seg et steinbrudd.

For en som ikke er lokalkjent er det vanskelig å finne veien dit, men hvorfor det brytes skifer herfra er ikke vanskelig å forstå.

Når Offerdalskiferen møter dagslys byr den på et glitrende fargespill i takt med strålene fra sola som treffer den.

Skiferen fra Offerdal er 650 millioner år gammel, men først i 1949 ble Skifferbolaget etablert av Oskar Persson og kommersiell produksjon av bygningsstein kom i gang ved Rönnöfors og Finnsäter i Offerdal sogn. På 60-tallet vokste skiferproduksjonen kraftig og ble en viktig arbeidsplass for mange i regionen.

405

406

Men tidlig på 90-tallet fryktet alle at eventyret var over.

Steinbruddet var rett og slett i ferd med å tømmes for skifer.

Alle ansatte var truet av oppsigelse, men i et siste krafttak ble geologer fra Norge og Sverige samlet for å etablere et kart over geologiske forekomster i området.

Heldigvis lyktes de og historien kunne skrives videre.

407

408

Offerdalskiferen er perfekt der andre naturmaterialer kommer til kort. Den er hardfør og tåler alt. Ekstreme belastninger som stor trafikk, frost, vann og klimaendringer biter ikke på 650 millioner år gammel skifer fra Jämtland.

409

410

«Er du født og oppvokst i Lien,

en drøy mil nord for Offerdal er det naturlig at skifer blir en del av livet ditt. Nå har jeg tilbragt et kvart liv i skiferbruddet og det er fint å kunne jobbe med å produsere et materiale som både er viktig for hjembyen, og ikke minst veldig pent å se på.

Jeg har jo fått et visst øye for å se

hva en steinblokk kan bli til. Som steinkløver var det viktig å kjenne steinene, for hver stein er ulik den andre. Akkurat det gjør jobben spennende.»

STEINHUGGER MINER A S K I F E R O F F E RDA L

BERTIL ANDERSSON

411

412

Miljøsammenligninger Med grunnlag i den internasjonale miljødeklarasjonen EPD (Enviromental Product Declaration) har Asplan Viak sammenlignet Oppdalskifer og Offerdalskifer med de vanligste alternative byggematerialene.

Analysen viser totalt utslipp av CO² fra produksjon, foredling, transport og inkludert 60 års levetid på et prosjekt plassert i Oslo. For de alternative materialene er de som har en EPD miljødeklarasjon med nærmest beliggenhet til Oslo valgt.

Klimagassberegningen er utført av Asplan Viak ved Energi- Miljøkonsulent Oddbjørn Dahlstrøm Andvik, 2022.

413

414

Miljøsammenligninger

INNENDØRS GULV

Lys Oppdalskifer silkebørstet flis

BE REGNING Utslipp per kvm for gulv med 60 års levetid montert med beliggenhet Oslo

31 kg CO2-e per kvm

30

18,8 kg CO2-e per kvm

20

18,2 kg CO2-e per kvm

10,1 8,3

kg CO2-e per kvm

kg CO2-e per kvm

10

4,3 kg CO2-e per kvm

0

Offerdalskifer

Lys Oppdalskifer

Norsk granitt

Marmor

Parkett

Laminat

antikkbørstet

silkebørstet

(Bearbeidet i Europa)

(Spania)

(Mellom-Europa)

(Norden)

415

416

Miljøsammenligninger

UTENDØRS BELEGNING

Offerdalskifer natur uteflis

148,9 kg CO2-e per kvm

BE REGNING 140

Utslipp per kvm for belegning med 60 års levetid montert med beliggenhet Oslo

120

96,8 100

kg CO2-e per kvm

80

60

40

22,1 kg CO2-e per kvm

20

23,3

26,4 kg CO2-e per kvm

kg CO2-e per kvm

15,3 kg CO2-e per kvm

0

Offerdalskifer

Lys Oppdalskifer

Betongheller

Miljøasfalt

Granitt

Norsk granitt

natur

natur

(Skien, Norge)

(Oslo, Norge)

(Portugal)

(Bearbeidet i Europa)

417

418

Miljøsammenligninger

FASADE

Lys Oppdalskifer natur fasadeplater

BE REGNING Utslipp per kvm for fasade med 60 års levetid montert med beliggenhet Oslo

20

17,4

18 kg CO2-e per kvm

kg CO2-e per kvm

15

8,3

10

kg CO2-e per kvm

4,9

4,3 5

kg CO2-e per kvm

kg CO2-e per kvm

0

Offerdalskifer

Lys Oppdalskifer

Malt trekledning

Porcellanato

Steni Fasadeplater

antikkbørstet

natur

(Trøndelag, Norge)

(Italia)

(Steinsholt, Norge)

419

420

Miljøsammenligninger TRANSPORT I EUROPA Kartet viser beregnede utslipp for transport med lastebil fra produksjonssted til utvalgte europeiske byer, men kan også brukes motsatt vei – for å vurdere utslipp ved import av materialer til for eksempel Oslo. Utslippsnivået er illustrert med fargeskala fra grønt for lave utslipp til rødt for høye utslipp.

Ca avstand km

Utslipp transport, tonn

1

500

34 kg CO² e/en vei

2

500

34 kg CO² e/en vei

3

800

55 kg CO² e/en vei

4

1100

75 kg CO² e/en vei

5

1200

82 kg CO² e/en vei

6

1400

96 kg CO² e/en vei

7

1500

103 kg CO² e/en vei

8

1700

116 kg CO² e/en vei

9

1900

130 kg CO² e/en vei

10

2400

164 kg CO² e/en vei

11

2600

178 kg CO² e/en vei

12

2700

185 kg CO² e/en vei

13

2800

192 kg CO² e/en vei

14

2800

192 kg CO² e/en vei

15

3400

233 kg CO² e/en vei

16

3800

260 kg CO² e/en vei

Utført av Asplan Viak på oppdrag fra Minera Skifer, 2024.

100 % lastebiltransport.

Utslippstall lastebil 0,0685 kg CO² e/tkm Mengde 1 tonn.

6

2

5

1

4

11 8

13

3

7

9

14 12

10 15

16

421

422

Miljøsammenligninger TRANSPORT I VERDEN Kartet er inndelt i 18 geografiske soner med representative byer.

Det viser transportrelaterte utslipp ved import til Oslo og gir oversikt over transportens andel i det samlede klimaregnskapet.

Utslippsnivået er illustrert med fargeskala fra grønt for lave utslipp til rødt for høye utslipp.

By /sted

1

Utslipp transport

1

Ulukhaktok, Nordvestterritoriene, Canada

90

kg CO² e/en vei

2

Clyde River, Nunavut, Nunavut Canada

76

kg CO² e/en vei

3

Ittoqqortoormiit, Grønland

59

kg CO² e/en vei

4

Hammerfest, Norge

37

kg CO² e/en vei

5

Mordyyakha, Russland

68

kg CO² e/en vei

6

Saskylakh, Russland

89

kg CO² e/en vei

7

Ambarchik, Russland

110

kg CO² e/en vei

8

Twin Falls, Idaho, USA

367

kg CO² e/en vei

9

New York, USA

100

kg CO² e/en vei

10

Thessaloniki, Hellas

99

kg CO² e/en vei

11

Tasjkent, Usbekistan

363

kg CO² e/en vei

12

Beijing, Kina

299

kg CO² e/en vei

13

Los Pijiguaos, Venezuela

127

kg CO² e/en vei

14

Bondo, Den demokratiske rep. Kongo

521

kg CO² e/en vei

15

Sabah, Malaysia

246

kg CO² e/en vei

16

Santiago de Chile, Chile

208

kg CO² e/en vei

17

Beaufort West, Sør-Afrika

190

kg CO² e/en vei

18

Perth, Australia

268

kg CO² e/en vei

8

Utført av Asplan Viak på oppdrag fra Minera Skifer, 2024.

100 % lastebiltransport.

Utslippstall lastebil 0,0685 kg CO² e/tkm Mengde 1 tonn.

2

3

4

5

6

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

7

423

424

NATUR ANTIKKBØRSTET SILKEBØRSTET

Skifer bibliotek

425

426

Opprinnelsessted: Sæterfjellet, 18 km sør for Oppdal i Norge Kvartsittskifer

Lys Oppdal NATUR En naturlig og lett strukturert overflate i svakt varierende, lyse og varme gråtoner. Naturoverflaten oppstår når steinblokken håndsplittes langs sine naturlige lagdelinger, uten videre overflatebehandling. Resultatet er en levende og autentisk overflate med naturlig variasjon og karakter.

For formater, produktgrupper, vekt per m2, tekniske data, miljødeklarasjon, FDV m.m

427

428

Lys Oppdal NATUR

SJAT TERIN G 30 mm x fallende lengde En helt naturlig overflate med tydelig struktur og variasjonsspill i varme grå fargenyanser. Steinen er delt langs sine naturlige lag, uten bearbeiding av overflaten. Dette gir et robust uttrykk med god friksjon og en direkte kobling til materialets opprinnelse.

FORM OG FORMAT: Rektangulær, fallende lengder Rektangulær, faste lengder Kvadratisk Irregulær Murstein

SKLISIKKER

FROSTSIKKER

LAVT MILJØAVTRYKK

SVÆRT ROBUST

429

430

Opprinnelsessted: Sæterfjellet, 18 km sør for Oppdal i Norge Kvartsittskifer

Lys Oppdal ANTIKKBØRSTET

En jevn og børstet overflate med hint av struktur, lett glans, varierende gråtoner og et rustikt preg. Gjennom børstingen utvikles en vakker antikk patina, samtidig som et subtilt preg av den naturlige skiferstrukturen bevares.

Resultatet er en levende og naturlig overflate som samtidig er lettstelt og vaskbar.

For formater, produktgrupper, vekt per m2, tekniske data, miljødeklarasjon, FDV m.m

431

432

Lys Oppdal ANTIKKBØRSTET

SJAT TERIN G 30 mm x fallende lengde En jevnt børstet overflate med svakt spill i struktur og glans og en myk, lett patinert karakter. De varme gråtonene varierer naturlig og gir et rolig, men levende uttrykk.

FORM OG FORMAT: Rektangulær, fallende lengder Rektangulær, faste lengder Kvadratisk

SKLISIKKER

FROSTSIKKER

LAVT MILJØAVTRYKK

SVÆRT ROBUST

433

434

Opprinnelsessted: Sæterfjellet, 18 km sør for Oppdal i Norge Kvartsittskifer

Lys Oppdal SILKEBØRSTET

En børstet og helt jevn overflate med et tydelig spill av naturlig særpreg og lyse fargetoner.

Den dypere børstingen fremhever mineralene i steinen og gir overflaten et distinkt og levende uttrykk. Samtidig gjør den glatte overflaten skiferen lett å rengjøre, uten at det går på bekostning av den gode sklisikkerheten.

For formater, produktgrupper, vekt per m2, tekniske data, miljødeklarasjon, FDV m.m

435

436

Lys Oppdal SILKEBØRSTET

SJAT TERIN G 30 mm x fallende lengde En dypere børstet og helt jevn overflate med tydelig spill i de lyse fargetonene. Mineralene i steinen kommer klarere frem og gir et mer markert uttrykk.

FORM OG FORMAT: Rektangulær, fallende lengder Rektangulær, faste lengder Kvadratisk

SKLISIKKER

FROSTSIKKER

LAVT MILJØAVTRYKK

SVÆRT ROBUST

437

438

Opprinnelsessted: Offerdal, mellom Rönnöfors og Finnsäter, nær grensen mellom Norge og Sverige.

Kvartsittskifer

Offerdal NATUR

En naturlig, lett bølget og svært lysreflekterende overflate i dype gråtoner. Naturoverflaten oppstår når steinblokken håndsplittes langs sine naturlige lagdelinger, uten videre overflatebehandling. Resultatet er en levende overflate med tydelig struktur, naturlig variasjon og et karakteristisk lysspill.

For formater, produktgrupper, vekt per m2, tekniske data, miljødeklarasjon, FDV m.m

439

440

Offerdal NATUR

SJAT TERIN G 30 mm x fallende lengde En naturlig, lett bølget overflate med høy lysrefleksjon og mørkere dype gråtoner. Skiferen er delt langs sine naturlige lag, uten bearbeiding av overflaten. Dette gir en levende overflate med tydelig struktur, god friksjon og et sterkt, lysreflekterende spill som varierer med lyset gjennom dagen.

FORM OG FORMAT: Rektangulær, fallende lengder Rektangulær, faste lengder Kvadratisk Irregulær Murstein

SKLISIKKER

FROSTSIKKER

LAVT MILJØAVTRYKK

SVÆRT ROBUST

441

442

Opprinnelsessted: Offerdal, mellom Rönnöfors og Finnsäter, nær grensen mellom Norge og Sverige.

Kvartsittskifer

Offerdal ANTIKKBØRSTET

En børstet og jevn overflate med hint av struktur, lett glans, varierende dype gråtoner og et rustikt preg. Gjennom børstingen utvikles en vakker antikk patina, samtidig som et subtilt preg av den naturlige skiferstrukturen bevares.

Resultatet er en svært levende og karakterfull overflate som samtidig er lettstelt og vaskbar.

For formater, produktgrupper, vekt per m2, tekniske data, miljødeklarasjon, FDV m.m

443

444

Offerdal ANTIKKBØRSTET

SJAT TERIN G 30 mm x fallende lengde En jevnt børstet og glatt overflate med tydelig dybde og et rikt spill i struktur og glans. Gråtonene varierer i myke overganger og gir et levende, nesten relieffpreget uttrykk. Overflaten fremhever skiferens naturlige variasjon og gi en rolig, lett patinert karakter.

FORM OG FORMAT: Rektangulær, fallende lengder Rektangulær, faste lengder Kvadratisk

SKLISIKKER

FROSTSIKKER

LAVT MILJØAVTRYKK

SVÆRT ROBUST

445

446

Opprinnelsessted: Offerdal, mellom Rönnöfors og Finnsäter, nær grensen mellom Norge og Sverige.

Kvartsittskifer

Offerdal SILKEBØRSTET

En børstet og helt jevn overflate i gråtoner, med et tydelig spill av naturlig særpreg og en markant tredimensjonal dybde. Den dypere børstingen fremhever mineralene i steinen og gir overflaten et lysere grå og mer levende uttrykk med karakter. Samtidig gjør den helt jevne overflaten skiferen enkel å rengjøre.

For formater, produktgrupper, vekt per m2, tekniske data, miljødeklarasjon, FDV m.m

447

448

Offerdal SILKEBØRSTET

SJAT TERIN G 30 mm x fallende lengde En helt jevnt børstet overflate med et rolig og dempet spill i struktur og glans. Gråtonene ligger jevnt, med myke overganger som gir et ensartet og balansert uttrykk. Den naturlige strukturen tones ned, samtidig som det subtile fargespillet i skiferen fortsatt er synlig.

FORM OG FORMAT: Rektangulær, fallende lengder Rektangulær, faste lengder Kvadratisk

SKLISIKKER

FROSTSIKKER

LAVT MILJØAVTRYKK

SVÆRT ROBUST

449

450

Omoss Minera Skifer har skiferbrudd i Oppdal, Norge, og Offerdal, Sverige. Uttak og videreforedling skjer i direkte tilknytning til bruddene, utført av lokale steinhuggere med lang erfaring i materialet.

Skiferproduksjon har vært en del av virksomheten i over hundre år, med helårsdrift og kontinuitet i uttak og bearbeiding. Dette gir forutsigbarhet i materialtilgang over tid, også ved supplering og videreføring av eksisterende prosjekter.

451

Skifer boka

Minera Skifer