Miljørapport - Maritimt Forum for Bergensregionen

MILJØTILTAK I MARITIM NÆRING

Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet Hovedkonklusjoner fra kartlegging om miljøarbeid i bedriftene Oversikt over et utvalg miljøprosjekter i næringen

_________________________________________________________________________________

Emisoft AS

Bilde: Atle Tokvam

2012

1

Bakgrunn Maritimt Forum Bergensregionen ønsker å konkretisere muligheter for medlemsbedriftene til å være informert om og forbedre sine miljøprestasjoner. Maritimt Forum Bergensregionen inviterte således høsten 2011 medlemsbedriftene til å bidra til å kartlegge miljøarbeidet internt i bedriftene. Til sammen 24 av medlemsbedriftene gav tilbakemeldinger i denne kartleggingen.

Emisoft er invitert til å bistå med å gjøre resultatene fra miljøkartleggingen tilgjengelig og samtidig bidra til å gi en oversikt over et utvalg miljøprosjekter som det arbeides med i næringen. Denne rapporten gir således et bilde av disse to forholdene.

Aktørene som er presentert med sine prosjekter har gitt sine innspill til tekster og kontaktinformasjon.

Bildene i rapporten er tatt av henholdsvis Maritimt Forum Bergensregionen og Stein Malkenes. Figur i rapporten er utarbeidet av Maritimt Forum Bergensregionen. Fartøysillustrasjoner er hentet fra de respektive utviklere/eiere.

Prosjekteier har vært Maritimt Forum Bergensregionen ved daglig leder Susanne Rislå Andersen. I tillegg har administrasjonsansvarlig Line Andersen og praktikant Espen Nilsen hos Maritimt Forum Bergensregionen bidratt i prosjektet.

Prosjektleder hos Emisoft har vært seniorrådgiver for klima og miljøspørsmål, Stein Malkenes.

Vi takker for et spennende samarbeid og ønsker lykke til med videre miljøarbeid i maritim næring.

Florø/Bergen, 26. april 2011 Stein Malkenes -prosjektleder-

Kontaktinformasjon Seniorrådgiver for klima og miljøspørsmål, Stein Malkenes.

Tlf.: 91 36 27 33 E-post: stein.malkenes@emisoft.com Hjemmeside: www.emisoft.com

2

INNHOLD INNHOLD .................................................................................................................................................. 3 1.

INNLEDNING ........................................................................................................................................ 5

2.

SAMMENDRAG AV MILJØTILTAK I MARITIM NÆRING ................................................................... 6

3.

FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTØY......................................................................................... 8

3.1.

Maritim næring – et utgangpunkt for miljøutvikling ......................................................................................................8

3.2.

Miljøkompetanse må følge livsløpet til et skip – fra planlegging til skroting............................................................10

4.

NOEN MILJØMÅLSETTINGER I MARITIM NÆRING ........................................................................11

4.1.

Maritimt Forum Bergensregionen .................................................................................................................................11

4.2.

Norges Rederiforbund ....................................................................................................................................................12

4.3.

Rederienes Landsforening.............................................................................................................................................13

4.4.

Fraktefartøyenes Rederiforening. NyFrakt-prosjektet ...............................................................................................13

4.5.

Norsk Industri - verftsindustrien ...................................................................................................................................14

5.

MILJØTILTAK I PRAKSIS...................................................................................................................15

5.1.

Fra ord til handling .........................................................................................................................................................16

5.2.

Odfjell SE .........................................................................................................................................................................17

5.3.

Norlines ............................................................................................................................................................................17

5.4.

Fjellstrand AS ..................................................................................................................................................................18

5.5.

Grieg Green .....................................................................................................................................................................18

6.

MILJØINITIATIVER .............................................................................................................................19

6.1.

Myndighetsbaserte initiativer ........................................................................................................................................19

6.2.

Miljøprosjekter initiert av næringen ..............................................................................................................................23

6.3.

Miljøprosjekter initiert av forskningsinstitusjon ..........................................................................................................24

7.

MILJØSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER.......................................................................................25

7.1.

Maritime Clean Tech West .............................................................................................................................................25

7.2.

WG 5 .................................................................................................................................................................................26

8.

8.1.

9.

STATLIG MILJØPROSJEKT...............................................................................................................27 Utviklingsferje Lavik-Oppedal, et miljøprosjekt i regi av Statens Vegvesen ............................................................27

KLIMA- OG MILJØORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER ...........28

9.1.

ZERO ................................................................................................................................................................................28

9.2.

Bellona .............................................................................................................................................................................28

9.3.

Verdens Villmarks fond - WWF ......................................................................................................................................29

10.

FORSKNING, UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER ................................................................31 3

10.1.

Maritim 21 ........................................................................................................................................................................31

10.2.

Næringslivets NOx-fond (NOx - fondet) ........................................................................................................................32

10.3.

Transnova ........................................................................................................................................................................33

10.4.

Innovasjon Norge............................................................................................................................................................34

10.5.

Forskningsrådet ..............................................................................................................................................................34

10.6.

VRI Hordaland – kobler forsking og bedrift ..................................................................................................................35

10.7.

Regionalt forskingsfond Vestlandet .............................................................................................................................35

10.8.

Investinor .........................................................................................................................................................................36

11.

SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER .........................................................................................37

12.

NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJØARBEID I MARITIM NÆRING PÅ VESTLANDET ..38

VEDLEGG

SPØRSMÅLSSKJEMA FOR MILJØKARTLEGGINGEN……………………………………39

Utsikt til Vestfjorden gjennom koøyet på lugaren om bord i det nylig pensjonerte hurtigrutefartøyet MS Nordstjernen (1956). MS Nordstjernen er det siste av de tidligere hurtigruteskipene Det Bergenske Dampskibsselskap bygget for hurtigrutefarten på 1950-tallet.

Foto: Stein Malkenes

4

1.

INNLEDNING

Det er et økende miljøfokus i alle deler av samfunnet, nasjonalt og internasjonalt – også innenfor maritim næring. Miljøkrav til næringen kommer fra ulike myndighetsorganer og de senere år har vi også sett en økning i miljøkrav fra markeder og kunder. Dette medfører at maritime aktører i økende grad etablerer miljømål og gjennomfører tiltak, både for overholdelse av regelkrav, men også strategisk, for å være i forkant og etter hvert bruke sin miljøsatsing som konkurransefortrinn.

Skip er i dag ansett som en av de mest miljøvennlige transportmåtene, på grunn av frakt i store volum og relativt få inngrep og kostnader med vedlikehold i infrastruktur. Å overføre mer av samfunnets transportarbeid fra vei til sjø, er derfor et framtidsrettet og miljøvennlig tiltak. Regjeringen har bebudet en gjennomgang av dette forholdet i sitt arbeid med Nasjonal Transportplan. Aktører og organisasjoner i næringen har blitt invitert inn for å komme med konkrete forslag blant annet til en nærskipsfartsstrategi.

En helhetlig tenking – som inkluderer satsing på både sjøveien og miljø – er viktig å få innlemmet i Nasjonal Transportplan og med strategien for nærskipsfart. Dette er et viktig arbeid for hele verdikjeden innenfor maritim næring, og Maritimt Forum vil dette arbeidet tett opp framover. Økningen i global sjøtransport er likevel en betydelig kilde til utslipp. Både til luft og sjø. Framtidsrettede handlingsplaner rundt miljøvennlig skipstransport, og gjennomføring av tiltak innenfor disse, er derfor viktige arbeidsområder. Fremtidens vinnere i den internasjonale konkurransen vil være miljøeffektive og ha høy kvalitet på sikkerhetsarbeidet. Norge er en verdensledende sjøfartsnasjon og må ta et miljøansvar, så vel som et klimaansvar.

Norge har satt seg som mål å begrense alle former for miljøskadelige utslipp i tillegg til klimagassreduksjoner, og i maritim sektor er mulighetene mange for gjennomføring av miljøtiltak. Mye gjøres allerede, men det kan være vanskelig å få oversikt over hva som faktisk blir gjort. Maritimt Forum Bergensregionen ønsker med denne rapporten å bidra til å synliggjøre noen av de maritime miljøprosjekter som er satt i gang. Vi vil inspirere til tiltak og vise muligheter gjennom blant annet ulike incentivordninger.

Vi vil gjerne benytte anledningen til å takke Stiftelsen Miljøansvar, Bergen Børsfond og Sparebanken Vest for bidrag til å finansiere denne rapporten. Vi håper arbeidet kan være et lite steg på den lange miljøveien videre.

Bergen, 15. mai 2012 Susanne Rislå Andersen Daglig leder Maritimt Forum Bergensregionen

5

2.

SAMMENDRAG AV MILJØTILTAK I MARITIM NÆRING

Rapportens fokus er hvordan miljø kan være et konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet.

Til sammen 24 bedrifter fra alle kategorier maritim virksomhet blant Maritimt Forum Bergensregionens medlemsbedrifter har bidratt i miljøkartleggingen. Hovedkonklusjoner fra kartleggingen om miljøarbeid i bedriftene skal gi et overblikk i hva som skjer av tiltak i maritim næring. Svarene ble rapportert høsten 2011.

De 24 svarbedriftene sysselsetter til sammen rundt 8 400 personer i Bergensregionen, hvor svar fra rederier (46 %) utgjorde den største gruppen virksomheter. Med regionens dominans av rederier som både drifter og opererer flåten her, er det naturlig at rederiene har et stort fokus i rapporten.

Figur 1

Fordelingen av svar i henhold til segment

4%

21%

Rederi Verft

17%

Utstyr

46%

Tjeneste

13%

Annet

N = 24 med totalt 8373 ansatte

Rapporten tar for seg utvalg miljøprosjekter i næringen for å vise konkrete muligheter for miljøtiltak hos både verft og rederi. Maritimt Forum arbeider aktivt for en mer miljøvennlig flåte, blant annet økt fokus blant medlemsbedriftene, og påvirke politisk for regelverk og rammebetingelser som bidrar til økt miljøutvikling, samt vise mulighetene som bedriftene har til å søke ulike støtteordninger [kap. 10].

Figur 2

Karakteren av miljørelatert samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter 60% 50%

Teknologiutvikling

40%

Miljørelatert kunnskapsdeling Transport- og logistikk

30% 20%

Kostnadseffektivisering

10% 0%

Innkjøpsavtaler Forsknings- og utdanningsmiljø Andre bedrifter

Andre avdelinger internt

Omdømmeendring Ikke relevant

Miljøeffektiv drift og operasjon

6

Kartleggingen av et utvalg av de maritime bedriftene viser at:



Interessen for miljøfremmende samarbeidsprosjekt Det mest interessante å legge merke til er at til sammen 77 % av bedriftene svarer at de deltar, eller planlegger å delta i miljøfremmende samarbeidsprosjekter. Nesten 7 av 10 bedrifter jobber langsiktig med klimautfordringene.



Finansiering av miljøutvikling Likeså er det interessant å legge merke til at 46 % av bedriftene har søkt om og mottatt midler til miljørelaterte tiltak, mens kun 4 % har fått avslag. 50 % av bedriftene har ikke søkt eksterne miljømidler – så her er det trolig et stort potensiale for å tilføre næringen ytterligere eksterne miljømidler.

Det er hovedsakelig Nox-fondet som er søkt.



Nokså mange – men er det nok?

En overvekt av bedriftene mener at det er gjennomført nokså mange klima/miljørelaterte tiltak i egen bedrift. Dette gjelder særlig innenfor områdene holdningsskapende arbeid, innkjøp og avfall/gjenvinning.



Omdømme og holdninger trigger miljøutvikling En overvekt av bedriftene svarer at omdømme og holdninger har vært avgjørende for igangsetting av miljøtiltak.



Tilsvarende er det en overvekt av bedriftene som svarer at det ikke er relevant å sette i gang klima/miljørelaterte tiltak i forbindelse med deres produktutvikling.



Fokus på miljøvennlig drifting av skip [Figur 9] Blant rederiene er det igangsatt nokså mange og svært mange klima/miljørelaterte tiltak knyttet til drift av skip. Tiltakene som nevnes er særlig knyttet til drivstofforbruk, fremdriftssystemer, fartsreduksjon, logistikk, bruk av ny teknologi og holdningsarbeid.



Viktig at myndighetene er med på laget i miljøsatsingen [Figur 6] Et rimelig stort flertall av bedriftene er nokså enig og svært enig i at myndighetene må legge til rette følgende forhold for bedriftens videre klimasatsing: i. ii. iii. iv.

gjøre det lettere å velge sjøtransport gi ytterligere restriksjoner på miljøskadelig aktivitet arbeide mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk Innføre flere incentivordninger.

Resultatene fra undersøkelsen er beskrevet mer utfyllende i denne rapporten. Konklusjonene er også svært viktig i Maritimt Forums videre satsing og arbeid mot myndigheter og blant maritim næring for å fremme økt miljøengasjement – som et konkurransefortrinn for maritim næring.

7

3.

FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTØY

Norge har tusenårige båtbyggertradisjoner. Den norske maritime kulturarven er kanskje det mest sentrale grunnlaget i vår historiske samfunnsutvikling, og ikke minst i framveksten av det norske velferdssamfunnet. Hver del av kyst- og fjordstrøkene i Norge har fremdeles kunnskapen knyttet til dette tradisjonelle faget forankret hos sine lokale båtbyggere. Slik er det også på Vestlandet der hvert område har sine historiske båttyper.

Skipsverftene og den store gruppen underleverandører på Vestlandet fører videre våre stolte båtbyggertradisjoner- og kunnskap. I et klima-, energi- og miljøperspektiv vil på mange måter ringen være sluttet dersom og når framtidsfartøyene blir utslippsfrie – slik vikingskipene en gang var.

Det blir fortsatt bygget tradisjonelle robåter på Vestlandet. Her er et staselig nybygg (april 2011) - en Strandebarmsfæring med furuskrog på eikekjøl og stevner - klar for sjøsetting. Færingen er bygget i et lite verksted omtrent 100 meter fra utrustningskaien til Fjellstrand AS. Foto: Stein Malkenes

3.1. Maritim næring – et utgangpunkt for miljøutvikling For å få et overblikk over hva som skjer av miljøfremmende aktivitet var det naturlig å kartlegge bedrifter fra maritim næring. De 24 kartlagte bedriftene representerer således hele den maritime klyngen.

Med transport i fokus – enten ved drift av skip, bygging av fartøy eller som leverandører til tjenester og utstyr til skipsdrift er det naturlig at bedriftene finner sitt arbeidsfelt klimarelatert. I følge bedriftene som har svart synes de selv at de er proaktive i forhold til utvikling, og at de ikke avventer til det kommer lovpålagte miljøkrav som krever endringer. De fleste bedrifter hevder de jobber langsiktig med klimautfordringene og at de allerede har innført tiltak som har en miljøgevinst.

8

Det er positivt å se at godt over halvparten både har innført klimatiltak, vil fortsette miljørelatert arbeid og at bedriften ønsker å være proaktiv i forhold til miljø og delta i samarbeidsprosjekt. Eksempelvis engasjerer Odfjell seg sterkt i miljøarbeid gjennom IMO-komiteen MEPC ((Marine Environment Protection Committee). Aktiv påvirkning i internasjonale komiteer er viktig for å sikre norsk kvalitetsskipsfart i en global næring. Likeså har både rederiet Eidesvik og Grieg gått inn formelle samarbeid med andre maritime bedrifter for å oppnå felles synergieffekter på miljøsiden. Med miljø som et konkurransefortrinn.

Figur 3

Bedrifters holdning til miljørelatert arbeid

60%

Vårt arbeidsfelt er ikke klimarelatert

50% Vår bedrift avventer til det kommer lovpålagte miljøkrav og reguleringer før vi gjør endringer Vår bedrift arbeider langsiktig med klimautfordringene, men igangsettelse av nye tiltak tar tid Vår bedrift har innført ulike tiltak som har en miljøgevinst

40% 30% 20% 10% 0% Svært lite eller Nokså lite ikke beskrivende beskrivende

Nokså passende påstand

Svært beskrivende påstand

Vår bedrift har innført klimatiltak, og vil fortsette arbeidet med miljørelaterte tiltak Vår bedrift ønsker å være proaktiv i forhold til miljø, og deltar i ulike miljørelaterte samarbeidsprosjekt

Det var i tillegg av interesse å kartlegge hvorvidt miljøfokuset gjennomsyret hele organisasjonen, og ikke bare knyttet til driften av skip og utvikling av produkter. Holdninger internt i bedriften hadde et spesielt stort fokus.

Figur 4

Bedriftskultur og fokus på alle aspekt av miljø

60%

Energi og ENØK-tiltak

50%

Avfall og gjenvinning

40%

Transport og logistikk

30%

Infrastruktur i organisasjonen

20%

Innkjøp og avtaler

10%

Miljøsertifisering

0%

Kunnskap Svært lite Nokså lite eller ikke i det hele tatt

Nokså mye

Holdninger internt i bedriften Svært mye

Ikke relevant

Klimatilpasning Samarbeidsprosjekt og prosjektkoordnering

9

3.2. Miljøkompetanse må følge livsløpet til et skip – fra planlegging til skroting Med de ambisjonene både maritim næring og samfunnet ellers har for å nå klima-, energi og miljømålsettinger, er det i økende grad forståelse for og evne til å gjennomføre ulike tiltak i løpet av et skips livsløp. Når man samtidig vet at gode klima-, energi- og miljøløsninger trolig også vil være de gunstigste rent økonomisk, ligger det til rette for en videre utvikling av klima-, energi- og miljøeffektive fartøyer og sjøtransportsystemer, inkludert skroting/gjenvinning av skip.

En av utfordringene kan være å se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg. I økende grad vil det derfor være gunstig å involvere miljøkompetanse helt innledningsvis i en planfase, nærmest før første strek er satt av på tegningen, og la denne kompetansen følge prosessen videre.

Dette vil både gjelde rederiene, skipsdesignere, verftene og underleverandørene og vil trolig i enda sterkere grad bidra til en klima-, energi- og miljøeffektiv næring, noe følgende figur kan illustrere: Figur 5

Et miljøvennlig livsløp i maritim næring

Rederiene - Livsløpet starter her - Miljøkrav - Miljøspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljøkrav til verft

Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljøstyrings- og miljøregnskapssystem til rederier, verft og underleverandører

Skipsdesign - Miljøkrav legges inn i designet - Samarbeid med miljøkompetanse

MILJØ

Utstyr Utstyrsleverandører utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljøregnskapssystem

Verft - Videreutvikler og gjennomfører miljøspesifikasjoner -Verftene miljøsertifiseres

Figur: Maritimt Forum Bergensregionen

Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktører det kan samarbeides med og hvor det kan søkes støtte for å tenke miljø i bedriften.

10

4.

NOEN MILJØMÅLSETTINGER I MARITIM NÆRING

De unike mulighetene for samspill på tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for å utvikle skipsfarten i et miljøvennlig, konkurransedyktig perspektiv. For å bidra som en akselerator for klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljø på dagsorden.

4.1. Maritimt Forum Bergensregionen Maritimt Forum Bergensregionen skal være en aktiv pådriver i arbeidet med å synliggjøre, fremme og styrke hele den maritime næringen i Bergensregionen. For en næringsklynge som er en av verdens mest komplette, maritim klynge, med de mulighetene det gir. Bergensregionen skal være fremst i verden innen maritim kompetanse, med maritime utdannings-, forsknings- og utviklingsmiljøer i topp internasjonal klasse.

Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere. En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er således å påvirke og stadig oppdatere myndigheter på næringens utfordringer og muligheter for å bevare vår, globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser.

Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene bør legge til rette for bedrifters klimasatsing. Dette er fokus som Maritimt Forum følger tett opp.

Figur 6

Hvordan bør myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim næring 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0%

Lovforslag/påbud på nasjonalt plan

Myndighetene må arbeide mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk Restriksjon på miljøskadelig aktivitet

Svært lite Nokså lite Nokså enig enig eller enig Svært enig ikke i det Ser ikke hele tatt relevansen

Gjøre det lettere å velge sjøtransport

Flere insentivordninger for innføring av miljøvennlige tiltak (eks. tilsvarende NOx-fondet)

For en internasjonal næring er det internasjonalt regelverk som må gjelde. Næringen selv ønsker ikke særnorske regler, men mener myndighetene må jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk.

Det er også ønske om enda flere incentivordninger for miljøvennlige tiltak, men i like stor grad viser rapporten at støtteordningene som finnes må synliggjøres.

Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vært svært engasjert opp mot politiske myndigheter for å få til et regelverk som også følger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer 11

miljøvennlig drivstoff. Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse. Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset bruk blant rederier når avgifter beregnes etter bruttotonnasje, og den økes betraktelig ved bruk av LNGtanker. Det blir fordyrende å bruke mer miljøvennlig drivstoff, samt at det per i dag ikke er mulig å bunkre med passasjerer om bord.

Kontaktinformasjon Daglig leder: Susanne Rislå Andersen Tlf.: 40 24 74 97 E-post: susanne.andersen@maritimt-forum.no Hjemmeside: www.maritimebergen.no

4.2. Norges Rederiforbund Norges Rederiforbund har i flere år arbeidet med miljøspørsmål under den ambisiøse miljøvisjonen: ”Norsk skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet ikke skal ha miljøskadelige utslipp til sjø eller luft”.

1

Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre områder for miljøpolitikk. Et er følgende: Forbundets og medlemmenes miljøengasjement Rederiforbundet og medlemmene vil møte det globale miljøets behov for mer miljøvennlige transportløsninger gjennom innovasjon, teknologiutvikling og påvirkning av internasjonalt regelverk. I FNs sjøfartsorganisasjon, IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt være pådriver for internasjonale høye miljøstandarder innen skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet. Rederiene skal gjennom teknologiutvikling, innovasjon og vilje til å investere i nye løsninger kontinuerlig forbedre den norske flåtens kvalitet og miljøvennlighet og gjennom dette også vise vei for høye internasjonale 2

miljøstandarder .

Foto: Maritimt Forum Bergensregionen 1 2

www.rederi.no www.rederi.no 12

4.3. Rederienes Landsforening Rederienes Landsforening gjennomfører sitt miljøarbeid innenfor følgende fire tematiske målsettinger: 

Redusere fossilt brennstoff med 10 %

Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 %. Det vil si ca 70 000 tonn CO2, som igjen tilsvarer utslippet fra 40 000 biler. 

Kjent som natur- og miljøbevisste

Hvert år måles bransjens omdømme og resultatene er positive. Omdømmet er ikke bare relatert til miljø med betydningen forurensing, men også sjøfarten som miljøskaper. 

Miljøgifter skal tas vare på og avhentes

Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig – og med en nulltoleranse - for utslipp. Andre stoffer kommer på en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler. 

Økende antall rederier får miljøsertifikat

Rederiene får miljøsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljøfyrtårn. Det viser at næringens 3

miljøtiltak integreres i den daglige driften .

4.4. Fraktefartøyenes Rederiforening. NyFrakt-prosjektet Nærskipsflåten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartøyenes Rederiforening. En stor utfordring for tonnasjen i denne flåten har vært en stadig eldre og lite miljøvennlig skip. NyFrakt-prosjektet ble gjennomført i 2008-2009. Noen målsetninger for prosjektet var blant annet: Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip). Det nye fartøykonseptet skal i forhold til dagens gjennomsnittlige fraktefartøy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold. Dette er hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming, propulsjon og fremdriftssystem.

•

Miljøvennlige skip. Minimale skadelige utslipp til luft og vann. Utstrakt bruk av naturgass (LNG).

•

Reduserte byggekostnader: Enkel design med enkel grunnutrustning. Modulbaserte løsninger

•

Lave transportkostnader. Økt nyttelast. Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem.

•

Kontroll på alle miljøfarlige stoffer om bord, fra bygging til opphugging.

Kontaktinformasjon Adm. dir.

Siri Hatland, Fraktefartøyenes Rederiforening Tlf.: 55 55 16 20 / 41 67 37 05 E-post: sh@fraktefartoyene.no Hjemmeside: www.fraktefratoyene.no

3

www.rlf.no 13

Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartøyet innen oppdrettsnæringen for frakting av foret eksempel på fornying av fraktefartøyflåten i Norge. Fartøyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce.

Illustrasjon: Eidsvaag AS

4.5. Norsk Industri - verftsindustrien Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for å diskutere ulike Helse, Miljø og Sikkerhetstemaer.

Beste Praksis for miljøarbeid i verft har som målsetning: ”Å lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske løsninger for å unngå utslipp til vann og andre miljøbelastninger fra verftsindustrien”. Arbeidsgruppen går gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet ”utslipp til vann”, og skal lage en sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene. Gruppen skal også peke på forhold som hindrer bedriftene å oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske 4

endringer (med kostnadsramme) .

STX Europe, Florø er et av medlemsverftene i Maritimt Forum Bergensregionen som har svart på miljøkartleggingen. Verftet omstiller seg til vedlikehold og service.

Foto: STX Europe

4

www.norskindustri.no 14

5.

MILJØTILTAK I PRAKSIS

Det er ulike motiver for å sette i gang miljøtiltak. For maritime bedrifter viser undersøkelsen at holdninger og omdømme veier tungt. For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet nokså eller svært viktig for å gjennomføre miljøtiltak i praksis. Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier er det mest avgjørende for igangsettelse.

Figur 7

Motivasjon for igangsettelse av miljøtiltak i bedrifter 60% 50%

Teknologiutvikling

40%

Kunnskap

30%

Holdninger

20%

Kostnadseffektivisering

10%

Omdømme

0% Ikke i det Svært lite hele tatt Nokså lite

Nokså mye

Svært mye

Samarbeid om produkt eller drift Mulighet for å søke tilskuddsordninger

Ikke relevant for vår bedrift

I undersøkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljørettede og miljøforbedrende tiltak har vært drivkraften for ansattes engasjement. Som resultat av igangsatte prosjekter forventes også en avkastning på investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk. Det understreker betydningen av at fokus på miljø forankres i ledelsen. Senere i rapporten vil også muligheten for søke tilskuddsordninger bli utdypet, og ikke minst understreket som en mulighet som i større grad bør utnyttes i maritim næring.

Figur 8

Ressursbruk (økonomisk/personell) på miljøtiltak i maritime bedrifter 0% 12 %

Svært lite Nokså lite

67 %

21 % Nokså mye Svært mye

Når det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter nokså mye ressurser – både personell og økonomiske bruk – på miljøvennlige tiltak.

15

5.1. Fra ord til handling I miljøkartleggingen kom det frem gode eksempler på miljøarbeid i medlemsbedriftene. For å illustrere dette, tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter. I driften av skip er det en rekke ulike tiltak som kan igangsettes, og det ble undersøkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til: 

Reduksjon/endring av drivstoff og fremdriftssystemer



fartsreduksjon og logistikk



bruk av ny teknologi og skipsdesign



resirkulering av skip



og ikke minst holdninger

Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et større miljøprogram. EEEP "Eidesvik Energy Efficiency Prosjekt" er endel av rederiets miljøprogram "blue:E". I dette prosjektet setter rederiet konkret fokus på deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp.

Figur 9

Bruk av miljøtiltak knyttet drift og operasjon av skip

60% Drivstoff og fremdriftssystem Vær-ruting

50% 40%

Fartsreduksjon

30%

Resirkulering av skip

20%

Skipsdesign

10%

Logistikk

0% Ikke i det Svært lite hele tatt Nokså lite

Bruk av ny teknologi Nokså mye

Svært mye

Ikke relevant for vår bedrift

Holdninger

Siste alternativ «ikke relevant for vår bedrift» er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip.

Høy fart krever tilsvarende høyt energibruk og dermed høye utslipp. Mange rederier, særlig i global skipsfart bruker reduksjon av fart og værruting som virkemidler i en mer energieffektiv og dermed også økonomisk skipsfart. Drivstoff utgjør en stor driftskostnad i driften av skip. Redusert bruk av drivstoff – reduserer altså kostnadene.

16

5.2. Odfjell SE Odfjell SE har de siste årene etablert miljø som et arbeidsområde i organisasjonen og gav i 2011 for første gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden. Odfjell SE har med dette startet arbeidet med å etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere og iverksette ytterligere tiltak på dette området. Likeså arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av det omfattende miljøområdet. Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og optimalisering av hastighet, implementering av elektroniske systemer for smøreolje og redusert kjøretid av hjelpemotorer. Inkludering er holdningsskapende. Det er engasjement blant de ansatte vedrørende VFM - Value For Money, hvor de ansatte er invitert til å komme med forslag til besparende tiltak Kontaktinformasjon HSE Manager Bjørn Ydse Tlf.: 55 27 46 93 / 48 09 67 00 E-post: Bjorn.Ydse@odfjell.com Hjemmeside: www.odfjell.com

5.3. Norlines Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept. Konseptet går blant annet på en ny baugform som skal redusere utslipp, bedre sjøegenskaper som vil gi pålitelige rutetider uansett vær. Skipet er også gassdrevet. Levering av skipet er lagt til oktober 2013, og skipet skal kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som går i trafikk i Nord -og Østersjøen.

Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award på den velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet, i sterk konkurranse med 40 andre kandidater.

Illustrasjon: Rolls-Royce's "Environship" design © Rolls-Royce plc 2011

Kontaktinformasjon Daglig leder: Tlf.: E-post: Hjemmeside:

Nicholai H. Olsen 55 55 09 20 / 92 65 59 53 NicholaiH.Olsen@norlines.no www.norlines.no 17

5.4. Fjellstrand AS Fjellstrand AS har i noen år arbeidet på mange felt innen utvikling av klima-, energi- og miljøvennlige løsninger. Et av hovedsatsingsområdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium. Ferjen har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstrøm er fartøyet i praksis utslippsfritt i direkte fart. Fjellstrand deltar også i andre miljørelaterte nyskapingsprosjekter, og er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 7.1).

Illustrasjon: Fjellstrand AS

Kontaktinformasjon Adm. dir.

Nils Aadland Tlf.: 98 22 27 39 E-post: naadland@fjellstrand.no Hjemmeside: www.fjellstrand.no

Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf.: 95 15 22 67 E-post: etolo@fjellstrand.no

5.5. Grieg Green Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group. Rederiet har fått et stadig sterkere fokus på miljø og bærekraftig aspekter av industrien. Grieg Green ser på nye og innovative måte å håndtere den komplekse resirkuleringsprosessen av skip, slik at det fortsatt er økonomisk levedyktig og attraktivt for skipsredere. Målet er at den dårlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan være en saga blott. Rederiet er forpliktet til å sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig opprettholde verdimaksimering for våre kunder. Grieg Green håndplukker fra det de anser å være blant verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode, samt at de følger opp og innhente rapporter fra jevnlige inspeksjoner.

Kontaktinformasjon Tlf.: 23274100 E-post: green@grieg.no Hjemmeside: www.grieggreen.no

18

6.

MILJØINITIATIVER

6.1. Myndighetsbaserte initiativer 6.1.1.

Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjøbassenget, koordinert av Hordaland fylkeskommune. CNSS har et fokus på reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig opprettholde en konkurransedyktig transportsektor. Prosjektet har som hovedmål å danne en felles plan for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp. Utfordringen er å utvikle og implementere miljøvennlige, kostnadseffektive konsept og praktiske løsninger. For å anbefale gode løsninger vil prosjektet kartlegge årsakene til luftutslipp i havner og kystnære strøk, bygge scenarioer for å vurdere hvor innsatsen vil være mest effektiv, vurdere aktuelle teknologiske løsninger, samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre økonomiske tiltak. Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge, Belgia, Tyskland, Nederland, Sverige, og Storbritannia . For mer informasjon, se på webstedet www.cnss.no.

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf.: 55 23 93 56 / 45 18 20 19 E-post: even.husby@hfk.no Hjemmeside: www.cnss.no

6.1.2.

Stratmos

Hovedmålet og idèen til Stratmosprosjektet er å promotere en endring av frakt av last fra vei til sjøbasert transport. Prosjektet er en videreføring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med. Begge prosjektene hadde som målsetting å forbedre tilgangen innenfor Nordsjøregionen ved å støtte implementeringen av “Motorway of the Sea” og relaterte transportnettverk. Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjøregionen har prosjektene hatt stor oppmerksomhet mot Nordområdene pga. av den økende oljevirksomheten i Barentshavet.

Logistikkaktørene på Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportører også ha en sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen. Derfor har prosjektene hatt et nært samarbeid med Murmansk, Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland, og det er bygget opp et nettverk mellom private og offentlige aktører som kan bygges videre på etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet. Stratmosprosjektet er støttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjøregionen og Barentsregionen. StratMoS-prosjektet og den videre oppfølging av prosjektet gjennom partnere og nye prosjekter, ønsker å finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er nødvendige for en funksjonell region. Prosjektets varighet var i perioden 01.04.2008 – 30.09.2011.

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf.: 51 51 66 00 - 51 51 69 11 – 91 87 70 89 E-post: Gunnar.odd.eiterjord@rogfk.no Hjemmeside: www.stratmos.no

19

6.1.3.

Landstrømprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering av landstrøm i Dokken/Jekteviken-området.

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem. Dager med høy luftforurensning oppstår på kalde, tørre og vindstille dager. De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken. Skipstrafikk er en av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NO x), svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bl.a. CO2) , og det antas at ca 10 % av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartøykategorier.

"Handlingsplan for bedre luft i Bergen" ble vedtatt av Bergen bystyre 26. mai 2008, og den inkluderer tiltak for å bedre luftkvaliteten. Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai. Dette gjelder alle fartøykategorier fra små motorbåter til store cruiseskip, containerskip og ferjer. Det er etablert et samarbeid mellom Bergen Kommune, Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en målsetting om å se på muligheter for å realisere landstrøm i Bergen via et samarbeid.

I første omgang er dette et forprosjekt som skal avklare følgende punkt: • Valg av tekniske løsninger.

• Definere og kontakte aktuelle aktører for tilkobling av landstrøm (skip/rederier) • Kostnader av installasjoner på land.

• Støtte fra offentlige og private aktører.

• Utarbeide investeringsanalyse.

• Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomføringsprosjekt.

• Deler av forprosjektet kan søkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet.

• Fremme ny sak til havnestyret.

Forprosjektet skal levere sin innstilling våren 2012.

Kontaktinformasjon: Prosjektleder: Svein Egil Dagsland, Bergen og Omland Havnevesen Tlf.: 92 68 01 30 E-post: svein.dagsland@bergen.kommune-no Hjemmeside: www.bergenhavn.no

6.1.4.

EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som mål å redusere utslipp fra skip i havner.

EPS-Skipet vil være en mobil enhet for å kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et flytende kraftverk. Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon, og med kabel for overføring av strøm til andre skip. Besøkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer og likevel få strøm til egne anlegg. Dermed reduseres utslipp av NOx, SOx og partikler kraftig mens CO2-utslipp går ned med minst 20 prosent. Eidesvik har vært en foregangsbedrift i miljøsammenheng, 20

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleløsning for skip i Viking Lady.

Nå viderefører selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland Maritime Miljøselskap AS (HMMS). Brenselcelleteknologien fungerer som et lite «kraftverk» som lager elektrisk energi ved at et drivstoff (f. eks hydrogen, biogass, naturgass, metanol) reagerer med oksygen i en elektrokjemisk prosess. Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt.

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og på prøvestadiet i bilindustrien. HMMS har inngått samarbeid med HOG Energi for å se på mulighetene til å realisere et pilotprosjekt av EPS–skip med Bergen havn som "test site". Selskapet har som første steg i prosessen igangsatt en forstudie som kartlegger etablering av en slik løsning for Bergen havn. Prosjektet har støtte av Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen. Parallelt kjøres det et forskningsprosjekt med støtte fra Norges forskningsråd som ser på teknologi utviklingen. Hordaland Maritime Miljøselskap AS har Eidesvik Offshore, Grieg Shipping, CCB og Sparebanken Vest med på eiersiden.

Kontaktinformasjon: Prosjektleder: Kjell Sandaker, Hordaland Maritime Miljøselskap AS Tlf.: 91 89 59 69 E-post: kjell.sandaker@eidesvik.no Hjemmeside: www.hmms.no (under arbeid)

6.1.5.

Hordaland fylkeskommune: Forprosjekt “Alternativ framdriftsteknologi for meir miljøvenlege ferjer”

Målet med forprosjektet har vært å få kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi, slik at man kan få mer miljøvennlig ferjetransport i Hordaland. Siktemålet er å kunne stille krav om ny og miljøvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste anbudsrunde i ferjedriften. Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige og så på hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket. Resultatene fra forprosjektet viser at gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest aktuelle fremdriftssystemene per i dag. Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas, Zero, Maritimt forum, Transnova, Norges forskningsråd og LO Hordaland. Vegdirektoratet, Innovasjon Norge og Sjøfartsdirektoratet har vært med som referansegruppe for prosjektet. Fylkesutvalget har nå behandlet forprosjektrapporten og bedt om å få en sak med opplegg til ett hovedprosjekt.

Kontaktinformasjon: Seniorrådgiver Magnus Vestrheim Tlf.: 55 23 91 68 / 93 00 31 52 E-post: magnus.vestrheim@hfk.no Hjemmeside: www.hfk.no

21

6.1.6.

Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011, og som skal være ferdigstilt desember 2012.

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier på maritim næring i Europa. Prosjektet skal fungere som en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa. Ny kunnskap og nye bransjetrender vil dermed samles på ett sted, og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk. Plattformen vil også gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktører. Slik vil man kunne gi politikkråd som er tuftet på faglig tyngde, slik den transportpolitiske utviklingen på best mulig måte ivaretar bransjens behov og interesser.

Kontaktadresse: www.maritimetransportcluster.eu

EUs utforming av ny transportpolitikk vil også trolig innbefatte en videre bruk av nordområdene til maritime aktiviteter. Bildet fra Grønland viser glattskurt fjell der isbreen smelter og trekker seg tilbake som følge av global oppvarming.

Foto: Stein Malkenes

22

6.2. Miljøprosjekter initiert av næringen

6.2.1.

Shift

Shift ønsker å peke på nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping, og endre transportmønsteret slik at mer transporteres last på sjø, i stedet for på vei. I de siste 20-30 årene har det vært en nedgang i transport til sjø i forhold til en stor økning for transport på vei. Prosjektet ønsker å være med på å utvikle løsninger som støtter mer bærekraftige transportkjeder.. Utslippskrav og mange avgifter gjør det vanskelig for sjøtransport å ta opp kampen mot veibasert transport. Shift peker på at det er et stort potensiale for short sea shipping både i Norge og EU. Følgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet: Panalpina, MARINTEK, Det Norske Veritas, Shortsea Promotion Centre Norway, NorLines, EimskipCTG, Logiteam, ReKOM, Elkem Maritime Center og Containerships.

Kontaktinformasjon: Prosjektleder Karsten Haugstad.

Tlf:: 63 84 98 10 / 97 50 39 78 E-post: Karsten.Haugstad@panalpina.com Hjemmeside: www.panalpina.com

6.2.2.

The SynchroPort Project

Hovedmålet med prosjektet er å utvikle økonomisk og miljøvennlige løsninger for interaksjonen mellom drift av skip og havneledelsen. Prosjekteier er DNV Research, og samarbeider med Christian Michelsen Research, Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsrådet. Hensikten er å bruke data fra maritim overvåkning, navigasjon og havn til et databasert system for å ta bedre avgjørelser i koordinasjon mellom skip og havn. Problemet i dag er mangel på kommunikasjon som fører til store forsinkelser før et skip kan legge til havn. Ny teknologi gjør det mulig å beregne kapasitet ved havnen, som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til å optimalisere fart og valg av havn. Dette vil redusere unødvendig bruk av drivstoff og kø.

Kontaktinformasjon: Tore Longva, DNV Research Tlf.: 95 70 04 28 E-post: tore.longva@dnv.com

Morten Graff, Grieg Gruppen Tlf.: 92 69 19 37 E-post: morten.graff@grieg.no

23

6.3. Miljøprosjekter initiert av forskningsinstitusjon 6.3.1.

Brenselceller - Christian Michelsen Research / Prototech

MF Vågen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften sikres av en elektrisk motor. Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle. Brenselceller gjør ferjen stillegående og har kun vanndamp som utslipp. Planen er å teste teknologien i større skala.

Kontaktinformasjon Teknologidirektør Tlf.: E-post: Hjemmesider:

Arild Vik 90 89 30 12 arild.vik@prototech.no www.cmr.no,

Prosjektleder Tlf.: E-post:

Thomas Ryberg 99 60 26 06 Tomas.ryberg@prototech.no www.prototech.no

Foto: Maritimt Forum Bergensregionen

24

7.

MILJØSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det ønskelig å få avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som bedriftene planlegger eller deltar i av miljørelatert karakter. Blant de spurte bedriftene var det for samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten på miljøfronten.

Figur 10

Oversikt over miljøfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljø

21%

4%

21%

Samarbeid med andre bedrifter Samarbeid mellom ulike avdelinger internt

21%

4%

29%

Samarbeid med både forskningsmiljø og bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljørelatert karakter Deltar ikke i miljørelaterte samarbeidsprosjekt

Det er likevel et stort potensiale for økt samarbeid. Det er også stadig lettere å delta i samarbeid med andre aktører for et slikt formål.

7.1. Maritime Clean Tech West Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for å fremme fremtidsrettet, innovative og konkurransedyktige løsninger innenfor maritim sektor. Klyngen ble tatt opp i Arena-programmet i 2011, og får offentlig støtte til videreutvikling av samarbeidet på tvers av bedriftene. Hovedmålet til organisasjonen er å få redusert utslipp til luft og sjø med ny teknologi. De ønsker å legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer bærekraftig drift hos de maritime aktørene. Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim næring gjennom sine medlemmer, og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles utviklings- og demonstrasjonsprosjekt. Et eksempel på et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av 0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk, her med bl.a. bruk av ren elektrisk energi og batteri som energibærer til nærskipstrafikk. Partnere her er Wärtsilä, Fjellstrand, SKL, Mecmar, Apply Oil&Gas, Servogear, og Norled (tidl. Tide Sjø). De syv bedriftene har fått tildelt 18,5 mill kr fra Innovasjon Norge sin miljøteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet.

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Økland, Tlf.: 95 75 36 95 E-post: post@maritimecleantech.no Hjemmeside: www.maritimecleantech.no 25

Naturlovene er opphavet til optimale design. Her en «isbåt» på Grønland.

Foto: Stein Malkenes

7.2. WG 5 Arbeidsgruppen Miljøvennlig skipsfart, som også går under navnet WG 5, ble startet i 2008 av fem rederier som ønsket å samarbeide på en systematisk måte innen miljø. De fem rederiene består av Klaveness Maritime Logistics AS, BW Gas AS, Høegh Autoliners AS, Wilh. Wilhelmsen ASA, Grieg Shipping AS og Solvang ASA. Målet med samarbeidet er å utveksle erfaringer og lære av hverandre i tillegg til å identifisere mulige samarbeidsprosjekt. Flere temaer og områder ble identifisert og undersøkt for mulige miljøbesparende tiltak, og flere prosjekter ble satt i gang. Eksempelvis ble GHG reduksjon prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten på skip.

Kontaktinformasjon: Prosjektleder Aage Oscar Langeland, Grieg Shipping Group Tlf.: 55 57 69 32 / 90 61 62 52 E-post: aage.oscar.langeland@grieg.no Hjemmeside: www.grieg.no

Foto: Stein Malkenes

26

8.

STATLIG MILJØPROSJEKT

8.1. Utviklingsferje Lavik-Oppedal, et miljøprosjekt i regi av Statens Vegvesen Verfts- og ferjenæringen ble i 2011 invitert til å konkurrere om leveranse av den mest miljø- og energieffektive ferje til riksvegferjedriften. Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden. Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer.

Den ene er ”utviklingsferjen” som skal brukes minst 33 prosent av turene. For utviklingsferjen er det blant annet mål om minst 15 – 20 prosent energi- og miljøeffektivisering sammenlignet med ordinære ferjer som vart ferdigstilt i 2010.

For å sikre fokus på utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med å utvikle den energi- og miljøeffektive ferjen. Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som anbudsform. Det innebærer en konkurranse i to faser. Statens vegvesen har nå avsluttet den første fasen, dialogfasen i konkurransen. Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den løsning, basert på tilbyders skisseforslag, som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og ønsker. På bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire løsninger som får delta i neste fase; å gi tilbud på levering av miljøferjen.

I tillegg til totalpris på drift av ferjestrekningen, vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som energieffektivitet, energiforbruk, miljøeffektivitet og innovasjon når endelig valg av utviklingsferje og hva ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015. Innlevering av tilbud er satt til 17. april og inngåelse av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik – Oppedal vil skje i juni i år. Kontrakt skal gjelde for en periode på 10 år.

Kontaktinformasjon Prosjektleder Tlf.: E-post: Hjemmeside:

Lise Olsmo Oen 57 65 59 10 / 90 72 49 13 lise.oen@vegvesen.no www.vegvesen.no

Det arbeides med å effektivisere energi- og miljøprestasjonene til norske bilferjer. Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal.

Foto: Stein Malkenes

27

9.

KLIMA- OG MILJØORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

9.1. ZERO Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig, ideell stiftelse som jobber for å begrense de menneskeskapte klimaendringene og for å møte verdens voksende energietterspørsel uten å skade miljøet. For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri løsning for all energibruk, og at det er mulig å finne løsninger for en voksende verden uten å true klima og naturmangfold. Organisasjonen arbeider også med å samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir videreutviklet. De formidler informasjon til andre fagmiljøer og bedrifter slik at man kan lære av hverandre.

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007, i de første årene jobbet ZERO med biodiesel i skip og har laget en del rapporter på det. I de siste årene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av ferger. I 2010 lanserte ZERO rapporten «Batteridrift av ferger» og i 2011 en oppfølgingsrapport som gjennomgikk alle fergesamband i Norge for å se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger. Nå jobber ZERO med å sluttføre en rapport på mulighetene for landstrøm på hurtigruten til kai i Bergen.

Kontaktinformasjon Prosjektingeniør Tlf: E-post: Hjemmeside:

Olav Andreas Opdal 99 64 59 75 olav@zero.no www.zero.no

Økende cruisetrafikk gir også økte klimafotavtrykk. Ulike aktører arbeider med å minimere disse.

Foto: Stein Malkenes

9.2. Bellona IMO-observatørstatus Bellona har økt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition – som har observatørstatus i FNs internasjonale maritime organ IMO. IMO er det viktigste verktøyet for å redusere utslippene fra internasjonal skipsfart. Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted på miljøkomiteens møte i juni 2011, da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til å gjøre 28

nye skip mer energieffektive. Bellona sammen med Jotun startet våren 2012 arbeidet med å etablere en felles metode for å måle skrogytelse, hvor begroing er et stort problem. Et dårlig behandlet skrog og begrodd propell kan øke energiforbruket med inntil 18 prosent, så det er store gevinster både økonomiske og klimamessig ved å få på plass felles dokumentasjon av skrogytelse.

NGO Shipbreaking Platform Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for å sikre miljøvennlig opphugging av skip. I dag foregår 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan, Bangladesh og India der skip blir trukket opp på strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende kontroll av avfall som inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. I mai 2011 var Bellona vertskap for årsmøtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen virksomhet. Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen «Broken» på Doga i Oslo, hvor vi viste frem bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh. AF DECOM, Nedre Vats presenterte også sitt anlegg for plattformens partnere fra hhv. Pakistan, Bangladesh og India.

Bellonas skipsfartsfolk deltar på relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor det maritime segmentet i Vest-Norge. Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble løftet frem under klimatoppmøtet i København i 2009. Viking Lady tar nå nok et steg mot mer miljøvennlig drift ved å installere hybridløsning ved hjelp av batteribank.

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet: Sigurd Enge E-post: Hjemmeside:

sigurd@bellona.no www.bellona.no

Seniorrådgiver Svend Soyland Tlf.: 47 48 79 30 E-post: Svend@bellona.no

9.3. Verdens Villmarks fond - WWF WWF har gode tradisjoner med å arbeide med skipsfartsnæringen og er fast observatør i FNs sjøfartsorganisasjon, IMO. WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnæringen for å fremme mer miljøvennlig skipsfart. Vår visjon er en fremtid med nullutslippsskip. Denne visjonen deles av Norges Rederiforbund.

Fra et miljøperspektiv er det mange områder innenfor skipsfarten som er viktige. I nåværende strategiperiode er det særlig to områder som er prioriterte av WWF-Norge : Skipsfart i Arktis Havområdene i Arktis har noe av den mest unike og sårbare naturen i verden. Disse områdene er allerede hardt presset av klimaendringer. WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt sikkerhets- og miljøregler for å hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljø i Arktis. WWF gjennomfører dette arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden, i arbeidsgrupper under Arktisk Råd og i dialog med nasjonale myndigheter. WWF ønsker også å styrke sitt næringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktører med virksomhet i nordområdene som ønsker å utvise 29

miljøhensyn utover hva som er pålagt og som er villige til å dele kunnskap med næringen for å utvikle en mer ansvarlig arktisk skipsfart.

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart I takt med befolkningsvekst, økt levestandard og urbanisering er det et stadig økende transportbehov.

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart øker raskt og WWF arbeider for å redusere utslipp fra denne sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs sjøfartsorganisasjon. WWF arbeider for å få på plass et markedsbasert instrument som er effektivt i å redusere utslipp, som hindrer at utviklingsland blir dårligere stilt som følge av økte import priser og som bidrar i det internasjonale klimaarbeidet. Videre mener WWF at skipsfartsnæringen har store gevinster å realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de største rederiene i Norge for å gjennomføre frivillige tiltak Kontaktinformasjon Rådgiver skipsfart og klima, Lars Erik Mangset Tlf.: 22 03 65 00 / 95 90 59 47 E-post: lemangset@wwf.no Hjemmeside: www.wwf.no

30

10.

FORSKNING, UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking. Som igjen ofte krever midler og forskning. I kartleggingen ble det undersøkt hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljøtiltak eller har søkt midler til miljørelaterte tiltak (teknologiutvikling, samarbeidsprosjekt, etc.). Av bedriftene som har søkt tilskudd, har tilnærmet alle fått.

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes. Noen ganske få har søkt støtte fra Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge.

Det er således et stort potensiale for maritime bedrifter å sondere og orientere seg bedre om de ulike incentivordningene og forskningsprogrammene. Miljø er fokuset i de fleste satsingene og det er mange muligheter for bedrifter å finne et program som passer.

Figur 11

Maritime bedrifter og støtte til maritim miljøutvikling

Bedriften har ikke søkt 50 %

Bedriften har søkt og mottatt midler til miljørelaterte tiltak 46 %

Bedriften har søkt, men ikke mottatt midler til miljørelaterte tiltak 4%

10.1. Maritim 21 Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av næringen på oppdrag fra Næringsog Handelsdepartementet. Bredden av den maritime næringen fikk mulighet i prosjektperioden 20092010 å si sin mening om hva som bør satses på, gjennom intervjuer, høringer og arbeidsgrupper. Ut fra dette

ble

det

utviklet

en

rapport,

med

7

prioriterte

satsingsområder.

Disse 7 er: kunnskapskrav og infrastruktur; maritim transport og operasjon i nordområdene; krevende maritime operasjoner; LNG – distribusjon og bruk; effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse; maritim innovasjon og forretningsutvikling; maritim politikk og rammebetingelser.

31

Figur 12

Maritimt21 sine syv innsatsområder

Innsatsgrupper bestående av eksperter fra industri og akademia skal hvert år utarbeide handlingsplaner de syv områdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private næringslivsaktører kan best samarbeide om å implementere strategiene.

I 2012 skal Maritim21 skal gå fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte områdene og med bred deltakelse, gjennom mulighet til å hente ut midler fra Forskningsrådets MAROFF -program i oktober 2012. [Se punkt 10.5]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf.: 93 20 80 32 E-post: Erik.dyrkoren@maritim21.no Hjemmeside: www.maritim21.no

10.2. Næringslivets NOx-fond (NOx - fondet) Næringslivets NOx -fond har som hovedmål å redusere utslipp av NOx. Bedrifter som er med kan søke om støtte til utslippsreduserende tiltak. Fondet ønsker å stimulere til økt konkurranse i markedet og spre informasjon om NOx -reduserende teknologi. Første del av avtalen, 2007-2010, oppfylte kravene til redusering av utslippene, og avtalen videreføres til 2017. Tilsluttende bedrifter får fritak fra NOx -avgiften mot å slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet.

32

Støtten fra NOx-fondet gir etterspørsel for leverandørindustrien på i overkant av 5 mrd. kroner over fire år.

Sysselsettingseffekten kan anslås til 500 - 700 årsverk for hvert av årene i avtaleperioden. De indirekte samfunnsøkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir grunnlag for ytterligere om lag 2 000 årsverk, hovedsaklig langs kysten.

Næringsorganisasjonene De femten næringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljøavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOxutslipp med myndighetene er: Byggevareindustriens Forening, Fiskebåtredernes Forbund, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Fraktefartøyenes Rederiforening, Hurtigbåtenes Rederiforbund, KS Bedrift, NHO Luftfart, NHO Reiseliv, Norges Fiskarlag, Norges Rederiforbund, Norsk Fjernvarme, Norsk Industri, Næringslivets Hovedorganisasjon, Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening.

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Høibye: Tlf.: 23 08 82 98 / 93 06 25 30 E-post: geir.hoibye@nox-fondet.no Hjemmeside: www.nho.no/nox

Miljørådgiver Tlf.: E-post:

Tore Søiland: 23 08 82 85 / 98 42 13 74 tore.soiland@nox-fondet.no

10.3. Transnova Transnova er et statlig verktøy for å drive frem klimaeffektiv transport, og skal støtte gode prosjekter som bidrar til bærekraftig mobilitet. Transnova kan gi økonomisk støtte til demonstrasjons– og pilotprosjekter som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren. For tiden kan man søke om støtte fra Miljøteknologiprogrammet innen 15. juni.

Transnova fremmer miljøvennlig transport ved fokusere på: 

Ny teknologi o

utvikling av transportteknologier basert på fornybar energi

o

kvalitetssikring av transportteknologier basert på fornybare energikilder må kunne konkurrere på kvalitet og tilgjengelighet for å få stor utbredelse





Økt bruk av miljøvennlige transportformer o

økt bruk av kollektiv,- sykkel- og gangtransport

o

økt godstransport via kjøl og bane

Begrensning av transportomfanget o

bedre utnyttelse av transportkapasitet

o

løsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon Tlf.: Epost: Hjemmeside:

954 99 544 post@transnova.no www.transnova.no 33

10.4. Innovasjon Norge Innovasjon Norge bistår norske bedrifter med å lykkes. Vi finansierer gode prosjekter samt gir råd og tilgang til nettverk hjemme og ute.

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og miljøprosjekter i de maritime næringene og andre næringer. Vi prioriterer spesielt maritime utviklingsprosjekter innen:       

Miljø og miljøvennlig energiutnyttelse Miljøvennlige alternative fremdriftssystemer, herunder gassdrift Krevende maritime operasjoner Maritim transport i Nordområdene Avansert transport og forretningsutvikling Omdømme og profilering Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av nærskipsfartsflåten

Innovasjon Norge har også ulike låneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer.

Kontaktinformasjon Sigbjørn John Huun Tlf.: 55 55 93 45 / 91 60 88 51 E-post: Sigbjorn.John.Huun@innovasjonnorge.no Hjemmeside: www.innovasjonnorge.no

10.5. Forskningsrådet Forskningsrådet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Her kan forskere selv, bedrifter og organisasjoner søke om finansiering av store og små prosjekter. Blant annet har Forskningsrådet et eget program for den maritime næringen, Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF). Programmet skal støtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i næringen.

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf.: 55 55 93 40 / 91 85 97 10 E-post: ama@forskningsradet.no Hjemmeside: www.forskningsraadet.no

Optimal økonomisk og miljøvennlig drift Kyma er produsent av av værstasjoner, dataloggere, sensorer, måleinstrumenter og – systemer som leveres til maritim næring. Leverandøren har et pågående utviklingsprosjekt godkjent av Forskningsrådet gjennom Skattefunn: "Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal økonomisk og miljøvennlig drift".

34

10.6. VRI Hordaland – kobler forsking og bedrift VRI-programmet er Forskingsrådet sin satsing på forsking og innovasjon i norske regioner. Målet for VRI Hordaland er å bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen. VRI Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Høgskolen i Bergen og Uni Research.

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus på å styrke bruk av forsking i gryende næringsklynger.

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartøy, MediaArena og Arena NOW), men vil også arbeide med andre næringsklynger. VRI Hordaland har et tett samarbeid med Innovasjon Norge og Norges forskingsråd i fylket.

VRI Hordaland kan tilby gratis besøk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljø, og som kan hjelpe med å koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet.

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune: Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf: 55 23 90 00 E-post: forsking@hfk.no Høgskolen i Bergen: Atle Vaage Tlf.: 90 89 14 31 E-post: atle.vage@hib.no Nettside: www.hordaland.no/vri

Uni Research Tor Solberg Tlf.: 91 63 40 56 E-post: tor.solberg@uni.no

Forsking og utvikling i maritim sektor kan bli avgjørende for videre suksess i næringen. Her er ungdom opptatt i simulatoren på Sjøkrigsskolen.

Foto: Maritimt Forum Bergensregionen

10.7. Regionalt forskingsfond Vestlandet Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved å støtte opp under regionalt prioriterte forskningstema. Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet. Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter.

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene. For perioden 2010 – 2012 er hovedtema: 1. Energi og maritim sektor 2. Bærekraftig matproduksjon - grønn og marin sektor 3. Reiseliv 4. Offentlige utviklingsoppgaver på Vestlandet 35

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer. Disse forskingsutfordringene er lagt til grunn for styrets arbeid med årlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler. Fylkestingene vil revidere sine bestillinger fra 2013. Neste søknadsfrist om hovedprosjekt er 5. september 2012.

Utlysningen vil være klar i god tid før sommerferien. Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt før det.

Mer informasjon finnes på hjemmesiden.

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf: 55 23 90 00 E-post: forsking@hfk.no Hjemmeside: www.regionaleforskningsfond.no/Vestlandet

10.8. Investinor Investinor AS er et landsdekkende, statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utøver aktivt, kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekstog ekspansjonsfase. Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass), miljøsektoren, marin sektor, reiselivssektoren og maritim sektor, men kan også investere i attraktive case fra andre sektorer.

Investinor investerer på kommersielt grunnlag, og på samme vilkår som private investorer. Selskapet tar opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap. Investinor kompletterer det norske markedet for aktiv eierkapital ved å tilføre det mer stabilitet, bredde og større volum. Med sin investeringsvirksomhet bidrar Investinor også til å utvikle dette markedet. Pr. 1. mars 2012 er Investinor medeier i to maritime selskap: Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen.

For å motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg både til nybygg og ettermarkedet/seilende skip bli tillagt betydning når Investinor vurderer det enkelte investeringscase. Vi er også interesserte i utstyrsleverandører som har fokus på alternativ energi, økt operasjonseffektivitet og miljøsikkerhet. Investinor tar sikte på å utøve aktivt og verdiøkende eierskap i porteføljeselskaper i typisk tre til sju år, derfor er det viktig å holde øye med langsiktige markedstrender. Disse trendene er verdidrivere og svært relevante når vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive. I maritim sektor ser vi tre slike trender: 

Markedet blir mer opptatt av energikostnader, aktørene ønsker redusert drivstofforbruk



Utslipp og miljø (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle



Markedet legger økende vekt på effektivitet, sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer, både nasjonale og internasjonale. Dette gjelder blant annet nye regler for utslipp til luft, utslipp av ballastvann, eller skraping av fartøy.

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Sævik Tlf.: 95 74 20 00 / 90 63 32 56 Epost: rune.savik@investinor.no Hjemmeside: www.investinor.no 36

11.

SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljøarbeidet innenfor maritim sektor på Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten er at næringen har tatt tak i utfordringene. Det etableres og gjennomføres tiltak. Noen hovedområder hvor dette gjøres er følgende: •

Energi-, klima- og miljøutfordringene er definert og formulert på et overordnet nivå og i noen grad på prosjektnivå.

•

Forskjellige nasjonale og internasjonale målsettinger reflekteres i økende grad gjennom ulike regelverk og bidrar til forbedrede miljøprestasjoner.

•

Aktører og aktørgrupper arbeider med ulike, og svært spennende prosjekter på ulike nivåer innenfor energi-, klima- og miljøsektoren. Noen av disse er: 

Nasjonale transportstrukturer «fra vei til sjø»



Skipsdesign



Alternative energibærere



Miljøteknologi



Kompetanseheving

På samme måte synes forskjellige nærings-, finansierings- og myndighetsaktører å være i inngrep med ulike utviklingsområder innenfor det rimelig brede miljøfeltet.

Maritim næring på Vestlandet ser ut til å stake ut kursen i sitt miljøarbeid.

Det er likevel mye å hente på å synliggjøre samarbeidsmuligheter, forskningssatsing og mulighet for å søke incentivordninger og program for utvikling i maritim næring. Dette er i stor grad synliggjort gjennom rapporten for miljøtiltak i maritim næring – miljø som et konkurransefortrinn for maritim næring.

37

12.

NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJØARBEID I MARITIM NÆRING PÅ VESTLANDET

I det følgende gis noen innspill til videre innsats innen miljøarbeidet i maritim næring på Vestlandet med målsetting om gjøre en konkret miljøsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer: •

Bedriftene anbefales i større grad å utmeisle og konkretisere sine miljøstrategier og miljøpolitikk og gjøre disse kjent.

•

Ut fra miljøstrategier og miljøpolitikk anbefales bedriftene å utarbeide forpliktende miljøhandlingsprogrammer.

•

Tiltakene og prosjektene i miljøhandlingsprogrammene danner så grunnlaget for videre finansiering, organisering og gjennomføring.

•

Bedriftenes og organisasjonene anbefales å utarbeide og presentere konkrete, periodiske miljøregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike målgrupper i samfunnet.

•

I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder.

Næringen totalt sett har et betydelig potensiale til å øke innsatsen og tempoet på energi-, klima- og miljøområdene. En slik strategi vil trolig bidra til å skaffe næringen ytterligere konkurransefortrinn og inntjening, inkludert bedre omdømme. Næringen vil således i enda sterkere grad framstå som en ansvarlig aktør og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret, felles energi-, klima- og miljøatferd. I tillegg vil en slik strategi bidra til å videreutvikle egen posisjon og således ytterligere legge grunnlag for sunn, langsiktig verdiskapning.

Rekruttering til maritim sektor er avgjørende. Forsknings dager og praktiske opplevelser slik som her, er gode opplevelser for den oppvoksende generasjon.

Foto: Maritimt Forum Bergensregionen

38

Vedlegg: Spørsmål og svaralternativer fra undersøkelsen 1. Hva er bedriftens hovedvirksomhet?

Svaralternativer: Rederi, verft, Utstyr, tjeneste, annet 2. Har deres bedrift per i dag satt igang noen klima/miljørelaterte tiltak knyttet til kontor - eller organisasjonsdriften?

Svaralternativer: Energi og ENØK-tiltak, Avfall og Gjennvinning, Transport og logistikk, Infrastruktur i organisasjonen, Innkjøp og avtaler, miljøsertifisering, kunnskap, holdninger internt i bedriften 3. Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klima/miljørelaterte tiltak i forbindelse med deres produktutvikling?

Svaralternativer: Energi og ENØK-besparende produksjonsmetoder, Avfall- og gjennvinningssystemer i produksjonen, Miljøbesparende transport- og logistikk, Innkjøp og avtaler, Bruk av ny teknologi i produksjonen, Oppnå et teknologiutviklet sluttprodukt, Miljøsertifisering av sluttprodukt, Utvikle et energieffektiviserende, 4. Har deres bedrift per i dag satt igang noen klima/miljørelaterte tiltak knyttet til drift og operasjon av skip?

Svaralternativer: Drivstoff og fremdriftssystemer, Vær-ruting, Fartsreduksjon, Resirkulering av skip, Skipsdesign, Logistikk, Bruk av ny teknologi, Holdninger.

5. Deltar eller planlegger bedriften å delta i miljøfremmende samarbeidsprosjekt?

Svaralternativer: Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljø, Samarbeid med andre bedrifter, samarbeid mellom ulike avdelinger internt, Samarbeid med både forskningsmiljø og bedrifter, Planlegger samarbeidsprosjekt av miljørelatert karakter, Deltar ikke i miljørelaterte samarbeidsprosjekt 6. Har bedriften gjort andre klima/miljørelaterte tiltak som dere ønsker å trekke frem?

Svaralternativer: Fri tekst 7. Har bedriften søkt midler til miljørelaterte tiltak (teknologiutvikling, samarbeidsprosjekt, etc) : Svaralternativer: Svært lite, nokså lite, nokså mye, svært mye 8. Hva har vært avgjørende for igangsettelse av miljøtiltak?

Svaralternativer: Teknologiutvikling, kunnskap, holdninger, kostnadseffektivisering, omdømme, samarbeid om produkt eller drift, mulighet for å søke om tilskuddsordninger.

9. Hvor mye ressurser (personell/økonomisk) bruker deres bedrift på miljø og miljøvennlige tiltak?

Svaralternativer: svært lite, nokså lite, nokså mye, svært mye 10. Her kommer noen påstander. Svar hvor godt påstanden beskriver situasjonen til deres bedrift.

Svaralternativer: Vårt arbeidsfelt er ikke klimarelatert, Vår bedrift avventer til det kommer lovpålagte miljøkrav og reguleringer før vi gjør endringer, vår bedrift arbeider langsiktig med klimautfordringene, men igangsettelse av nye tiltak tar tid, vår bedrift har innført klimatiltak som har en miljøgevinst, vår bedrift har innført klimatiltak, og vil fortsette arbeidet med miljørelaterte tiltak, Vår bedrift ønsker å være proaktiv i forhold til miljø, og deltar i ulike miljørelaterte samarbeidsprosjekt 11. Hva mener din bedrift myndighetene bør gjøre for å legge til rette for bedrifters klimasatsing?

Svaralternativer: Lovforslag/ påbud på nasjonalt plan, myndighetene må arbeide mer aktivt opp mot internasjonale regelverk, restriksjoner på miljøskadelig aktivitet, gjøre det lettere å velge sjøtransport, flere incentivordninger.

39

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN Strandgaten 6, 5013 Bergen Tlf: 56 90 11 83 / 84 bergen@maritimt-forum.no www.maritimebergen.no

40