Maritimt Rapport 2026

2026

MARITIM RAPPORT Haugalandet og Sunnhordland

Innhold

Deltakende bedrifter, innsamling og bearbeiding av materiell

Den maritime ­næringen på ­Haugalandet og i Sunnhordland

SIDE 4-5

STATISTIKK FRA SIDE 6 OG UTOVER

DEEPOCEAN:

Fra Smedasundet til Øvregata - 30 år med undervannshistorie

BØMLAKONFERANSEN:

På kaikanten med SMART Automation

SIDE 8

SIDE 32

SEAM:

RTS & NOSP:

100+ grønne fartøy fra Karmøy

Subsea Innovation Day 2025

SIDE 12

SIDE 35

BREEZE SHIP DESIGN:

HØGSKULEN PÅ VESTLANDET:

Kjernekraft blir ein del av løysinga

Styret ved HVL satser på maskinistutdanning

SIDE 14

SIDE 35

KARMSUND HAVN:

IKM GRUPPEN:

Ny cruisehavn åpnet i Skudeneshavn

Vil satse på Haugalandet – blir et 100-talls ansatte

SIDE 17

SIDE 37

HK SHIPPING GROUP:

BOUVET:

Satser på sosialt entreprenørskap

Bygger maritim spydspiss ut i fra Haugesund

SIDE 18

SIDE 38

LOKALE BEDRIFTER I ABERDEEN:

DEEP WIND OFFSHORE:

McKie og de 500 i Aberdeen SIDE 20

SUBSEA OPERATIONS CONFERENCE:

Utholdenheten avgjør SIDE 40

ATEA:

Subseaklyngens utvikling på Haugalandet 1974 - 2025

Atea flytter inn til Smedasundet 77

SIDE 22

SIDE 46

NAPIER:

KRISTINE EDVINSON:

Gikk mann av huse i Langevåg for nytt skip

Ambisjonsnivået i NOR passer mitt eget

SIDE 28

SIDE 47

BØMLO SKIPSSERVICE:

ARENDALSUKA:

Maritimt akuttmottak SIDE 29

Haugesund kåret til Årets maritime kommune SIDE 48

KOMMENTAR:

2

KOMMENTAR:

Stordkonferansen vil tenke regionalt – la oss «dryla te»!

Haugesund som «Årets maritime kommune» har en region å takke

SIDE 30

SIDE 50

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Utsiktene for 2026

Styret i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland i 2025

Medlemmer i Maritimt Forum

SIDE 60

SIDE 73

SIDE 80 - 83

IMENCO:

Spektakulært flytteprosjekt SIDE 51

SKIPSFARTENS UTDANNINGS- OG ­REKRUTTERINGSFORUM:

SURF møttes hos Tirna SIDE 68

VARDAFJELL V. SKOLE:

NAVNESKIFTE:

IB på Vardafjell smeller til

Fra Gasnor til Molgas

SIDE 52

SIDE 70

DEEPOCEAN:

EVEN TRONSTAD SAGEBAKKEN OG ­ TERJE SAGEBAKKEN:

DeepOcean er prosjekt­ eier i banebrytende olje- og gassrørledningsprosjekt

Som far så sønn SIDE 72

SIDE 54 DEEPOCEAN PÅ YRKESMESSEN:

MARITIME WORLD:

Egeninteresse og samfunnsansvar

Maritim IT samlet i Haugesund SIDE 73

SIDE 55

«RESTAURATION»:

ØSTENSJØ REDERI - SILEX:

Utvandringen til Amerika – en skipsfartshistorie

SIDE 74

For første gang hjemme

SIDE 56

DOF:

2025:

Snart på plass med stor avdeling i Haugesund

Nytt styre i Haugesund Rederiforening

SIDE 58

SIDE 75

JOKE KATRINA BENTHIEN:

REACH REMOTE:

Med saltvannsårer fra Bremen til Røvær

Først i verden uten mannskap SIDE 75

SIDE 61

SANDVOLD & VELDE SUPPLY:

FLERE OPPDRAG:

Sommertreff i 20 pluss

Marin Elektro vokser

SIDE 62

SIDE 76

KNUTSEN OAS SHIPPING:

100-ÅRS MARKERING:

Leverings-topp i 2025

Imenco Bauer 100 år

SIDE 63

SIDE 77

«STASJONSJEFSMØTET»:

RUTH MARIANN HOP:

Mest maritimt på ambassadørtreff

Hun er ny maritim talsperson for AP på Stortinget

SIDE 64

SIDE 78

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

3

Deltakende bedrifter En stor takk til alle bedrifter som er med på synliggjøringen av klyngen.

Rapporten hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten deres samarbeid.

4

A

• Aasen Shipping • A. Olufsen Ship & Offshore • Abyss region • Aibel Haugesund • Aker Solutions Stord • Arriva Shipping • Atea Haugesund og Stord

B

• Bifrost Tug • Blue Systems • Bouvet region • Breeze Ship Design • Brommeland Eletronikk • Bømlo Skipsservice

C

• COG Offshore

D

• Deep Wind Offshore • DeepOcean • Delta Pump • DNV Haugesund • DOF • DP Filter

E

• Edda Wind • Eidesvik Offshore • Elden Advokatfirma Haugesund • EMP Secure • Eurojuris Haugesund

F

• Fitjar Mekaniske Verksted • Fremje

G

• Gasnor Molgas

H

• Hagland Shipping • Harald Halvorsen • Hatteland Technology • Haver Advokatfirma Haugesund • HK Shipping Group

I

• IG Offshore • IKM Elektrodrift • Imenco • Inspectio

J

• Jacobsen Marine Survey

K

• Karmsund Havn • Karmsund Servicebase • Karmøy Skipsconsult • Karmøy Winch • Karmøys Skipsconsult Management • KIS Maritime • Klovning Shipping • Knutsen OAS Shipping • KTM Shipping • Kystdesign

L

• Leirvik • Level Group • Lorentz Storesund • LOS Marine

M

• Maersk Training - Bleivik • Marin Elektro • Marine Aluminium • Marine Manager • Matre • Mercator Crewing • Miles Haugesund

N

• Napier • North Sea Container Line • Norwegian Offshore Rental

O

• Oma Baatbyggeri

P

• Personalhuset HRC Offshore • Port Vantage • Presto Haugesund

R

• R. G. Hagland • Reach Subsea • Remek • Remota • Rental Technology & Services

S

• Saga Subsea • Salt Ship Design • Sandvold & Velde Supply • SEAM • Servogear • Simsea • Smart Automation • Solar Norge region • Solstad • Storesund Marine Services • SubseaPartner

T

• Techno Dive • Tronds Marine Service

U

• UniSea • Uptime International

V

• Vest Kontakt • Vestervind Contractors • Vico • Viking Life-Saving Equipment

W

• Westcon Yards • Wärtsilä Norge

Y

• Ydra

Z

• Zinus

Ø

• Østensjø Rederi

Å

• Åkrehamn Trålbøteri

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Om undersøkelsen Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har siden 2001 årlig presentert en rapport hvor målet er å gi et oppdatert og godt bilde av omfanget av maritim næringsvirksomhet i vår region. Vi ønsker også å si noe om hvordan bedriftene ser på framtiden.

Spørreskjema ble i 2026 sendt ut til 151 bedrifter som driver maritim næringsvirksomhet. Her ble det stilt spørsmål om omsetning, ansatte, framtidsvisjoner med mer. Med maritim næringsvirksomhet menes all aktivitet som har å gjøre med drift, vedlikehold, reparasjon og bygging av skip, offshorekonstruksjoner over og under vann, landbaserte olje- og gassanlegg samt ulike typer maritim tjenesteyting og leverandørvirksomhet. Fiskebåtrederier, fiskeforedling og olje- og gasselskaper er ikke med i undersøkelsen. Heller ikke offentlige maritime institusjoner som for eksempel Sjøfartsdirektoratet. Innen finansnæringen er det store aktører, særlig i Haugesund, som har en betydelig del av utlånsporteføljen rettet mot maritime bedrifter, men det er vanskelig å sammenligne omsetningstall i finansnæringen mot tilsvarende tall i næringslivet for øvrig. Derfor er heller ikke finansnæringen med i undersøkelsen, verken når det gjelder størrelsen på omsetningen eller antallet sysselsatte.

Tidsrom for undersøkelsen: Bedriftene avga svar i tidsrommet fra 14. oktober til 20. november 2025.

Bedriftenes lokalisering: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Bømlo, Stord, Austevoll og Fitjar.

Svarprosent: Av 151 bedrifter som mottok spørreskjema, svarte 97.

Dette gir en svarprosent på 64,2 prosent.

Innenfor maritim næringsvirksomhet finner vi altså, etter vår definisjon, denne type bedrifter: Rederier, skipsverft, skipskonsulenter, skipsmeglere, undervannsselskaper, skipsekspeditører, offshoreverft og leverandører.

Ansvarlig for rapporten: Sverre Meling, daglig leder Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.

Sverre Meling

Forutsetninger for innsamling og bearbeiding av materiell.

Følgende forutsetninger gjøres kjent vedrørende innsamlingen og bearbeidingen av grunnlagsmaterialet i undersøkelsen: 1.

Tallene i undersøkelsen baserer seg på mottatte svar. I enkelte tilfeller er bedriftenes omsetningstall basert på års- og kvartalsrapporter, historiske data, samtaler og kunstig intelligens. Dette primært som følge av geografisk og bransjemessig spredning for større konsern. Vi har imidlertid ikke forsøkt å anslå tallene som ville ha framkommet dersom alle maritime bedrifter på Haugalandet og i Sunnhordland svarte. Imidlertid er svarprosenten god, og de store bedriftene inngår alltid i undersøkelsen.

Vi tror derfor at tallene våre er representative i den konservative enden.

2. Svarprosenten varierer noe fra år til år. Variasjonen i antallet bedrifter som svarer er likevel relativt liten.

Ved sammenligning mellom tallmateriale fra år til år får vi derfor et tilnærmet riktig bilde av utviklingen. Når de store bedriftene dessuten alltid inngår, mener vi å være på rimelig trygg grunn.

3. De historiske omsetningstallene er ikke inflasjonsjustert med mindre annet er eksplisitt ­angitt.

4. I sysselsettingstallene har vi med bedrifter hvor noen av de ansatte arbeider på prosjekter eller skip utenfor regionen. Mange av dem har bostedsadresse andre steder i Norge, eller i utlandet (gjelder kun utenlandske sjøfolk). Vårt kriterium for å ha disse med er at bedriften de er ansatt i, har hovedkontor på Haugalandet eller i Sunnhordland, eller at de på annen måte er knyttet til virksomhet som utgår fra regionen. Vi deler opp den enkelte bedrifts omsetning i hva som er rettet mot offshore og maritimt i forhold til hva som ikke kan regnes som dette, men gjør ikke det samme når vi teller sysselsatte.

5. Målsettingen med undersøkelsen er å synliggjøre best mulig hvilken aktivitet som faktisk skjer og/eller har sitt utgangspunkt på Haugalandet og i Sunnhordland.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

5

Omsetning – samlet For den petromaritime klyngen Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Samlet omsetning 16,5 13,35 14,84 15,5 16,68 19,74 29,53 35,78 32,78 33,56 30,50 35,12 41,28 48,28 52,00 52,05 39,79 40,30 44,01 48,74 47,94 50,36 57,53 73,00 80,58 87,53

Omsetning mrd. 87,53 + 8,6 % Samlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland i 2025 var kr. 87,53 milliarder. Dette er en økning fra 2024 på kr. 6,95 milliarder. Verken i nominelle kroner eller i inflasjonsjusterte tall har omsetningen noensinne vært høyere.

Bedriftene som omsatte for kr. 87,53 milliarder, hadde også en del omsetning inn mot virksomhet som ikke regnes som maritim. Samlet var omsetningen her på kr. 5,21 milliarder. Legger vi denne omsetningen til den rent maritimt rettede, omsatte bedriftene for kr. 92,74 milliarder.

Veksten i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland har vært betydelig siden vi begynte kartleggingen i 1999 selv om inflasjonsjusterte tall (se neste side) moderer inntrykket av vekst noe. Omsetningstallene forteller om en region hvor den maritime næringen er toneangivende.

Eksport I 2010 ble det for første gang kartlagt hvor stor andel av den samlede omsetningen som er eksport. Den gangen utgjorde eksporten kr. 14,37 milliarder (45,6 %) av den samlede omsetningen (både maritimt rettet og landbasert). I 2025 utgjør andelen kr. 42,94 milliarder (46,3 %).

Tungt innslag av eksportrettet virksomhet finnes særlig i gruppen av rederier med 71,6 prosent av total omsetning.

Rederienes omsetningstall er i hovedsak lik brutto fraktinntekter. En del av disse inntektene kommer imidlertid aldri til Norge, men brukes blant annet til varekjøp i utlandet, reparasjon og dokking av skip foruten lønn til utenlandske sjøfolk.

6

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Omsetning – inflasjonsjustert Dersom vi inflasjonsjusterer den samlede omsetningen, blir utviklingen fra 1999 til i dag seende slik ut: 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Samlet omsetning 31,26 23,83 26,15 26,64 28,56 33,27 48,64 58,52 51,67 51,78 45,93 52,21 60,97 69,83 73,67 72,19 53,27 52,98 56,31 61,01 59,26 60,16 64,98 78,13 83,66 87,53

Denne oppstillingen forteller at siste toppår før årets, var 2014, altså året før offshorekrisen meldte sin ankomst. Med den kraftige veksten i 2023, og med den noe mindre veksten i 2024 og 2025, har vi siden den gangen, altså siden 2014, samlet sett en omsetningsvekst på 18,8 prosent. Siden 1999, det første året vi har tall fra, og frem til i dag har den inflasjonsjusterte veksten vært på 180 prosent.

Omsetning fordeler seg slik på de fire største maritime kommunene: Bedriftenes omsetning er plassert i den kommunen hvor bedriften har sitt hovedkontor. Dette betyr at for eksempel omsetningen til Wärtsilä, som har avdelinger både på Bømlo og Stord, i fordelingen på kommuner blir plassert i Bømlo. Når «andre» kommuner utgjør en så stor andel, er det fordi disse kommunene har færre enn fire bedrifter som har rapport inn sin omsetning. De som har rapport inn, er likevel store bedrifter.

Karmøy Karmøy 16,0 % 14,0 mrd Haugesund Haugesund 37,3 % 32,6 mrd Bømlo Bømlo 6,1 % 5,3 mrd

StordStord 13,0 % 11,4 mrd Tysvær 2,9 % 2,5 mrd Tysvær AndreAndre kommuner 24,8 % 21,7 mrd kommuner 7

14

21

28

35

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

7

Fra Smedasundet til Øvregata

- 30 år med undervannshistorie I 1997 ble det etablert et selskap som het Interov i Smedasundet 1. Dette var forløperen til dagens DeepOcean som ble etablert i 1999. Gjennom nær 30 år har regionens største undervannsaktør hatt ulike lokasjoner i sjøfartsbyen. I 2028 blir det nye kontorer i Øvregata.

SMEDASUNDET 1

STOLTENBERG

I synsrekkevidde fra Stoltenberg ligger det som en gang var Haugesunds Kulldepot. Adressen er Smedasundet 1. I dag er det leilighetsbygg på stedet.

Det var her Kåre Johannes Lie etablerte Interrov i 1997 etter å ha sluttet i Stolt Comex Seaway.

Jacob Stolt-Nielsen jr. etablerte offshorerederiet Stolt-Nielsen Seaway i Oslo i 1973/74, men tok raskt beslutningen om å flytte selskapet til hjembyen. Fra 1975 ble det satset på undervannsaktiviteter med dykkeskip. Fra 1977 var det verkstedsaktiviteter på Stoltenberg, mens kontorfasilitetene var i sentrum av Haugesund. I 1984 ble det tatt beslutning om å bygge moderne kontorer på Stoltenberg, og disse ble ferdigstillet i 1985. Fra 1985 til 1999 holdt altså Stolt-Nielsen Seaway til her, riktignok som Stolt Comex Seaway fra 1992 etter fusjonen med den franske undervannsentreprenøren Comex.

Men Interrov ble kjøpt av et selskap som het Seateam i november 1997, og i august 1998 ble Seateam fusjonert med Det Søndenfjeldsk-Norske Dampskipsselskap (DSDN) i Grimstad. Sistnevnte viste seg etterhvert å ikke ville satse i Haugesund, og da var ikke veien lang til etableringen av DeepOcean med registering i Brønnøysund den 8. april 1999.

Fortsatt var imidlertid stedet Smedasundet 1.

Slik er historien, og den fortsetter i romjulen 1999.

Antallet ansatte i DeepOcean var i vekst, og det ble

Stoltenberg slik det så ut på begynnelsen av 2000-tallet.

8

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

allerede tidlig på høsten i 1999 klart at man måtte lete etter noe annet enn Smedasundet 1. Her ble det for smått. Rundt nyttårsskiftet 1999/2000 gikk flyttelasset. DeepOcean hadde leid kontorer i den sørlige delen av tredje etasje på Stoltenberg. De var 20 ansatte hvorav 8 kontoransatte. Bare en måned senere er de blitt 30 ansatte. Kåre Johannes Lie sa til Haugesunds Avis at veksten ville fortsette, til 50 ansatte i løpet av år 2000, hvorav 15 på land.

DeepOcean kom ganske raskt til å bre seg ut over alle etasjene på Stoltenberg.

KILLINGØY I Haugesund er også Killingøy en del av DeepOceans stedshistorikk. Ikke med kontorarbeidsplasser, men med baseaktivitet og arbeid tilknyttet PRSIen. Baseaktiviteten begynte i 2000 da DeepOcean kjøpte seg inn i Haugesund Offshore Base. Etter hvert blir Killingøy avgjørende viktig for DeepOcean ved mobiliseringen av skip som skal gjøre operasjoner i Nordsjøen, og i 2008 tas en ny, stor hall i bruk hvor DeepOcean leier like under halvparten.

I tiåret som følger vokser behovet, og i 2018 flyttet DeepOcean inn i en 3.600 kvadratmeter stor hall, fortsatt på Killingøy, men nå på «fastlandsdelen» av baseområdet.

DeepOceans virksomhet på Killingøy går videre uavhengig av flyttingen av kontorarbeidsplassene fra Karmsundgata til Øvregata i 2028.

SIGNALBYGG KANSELERT I mai 2008 presenterte DeepOcean storslåtte planer for et nytt kontorbygg på Stoltenberg. Dette skulle reises på vestsiden av eksisterende bygg i samarbeid med Geir Egil Østebøvik og Matre-familien som eiere av Stoltenberg den gangen, men hvor DeepOcean skulle ha en 50 prosents andel i det nye bygget. Østebøvik kjenner vi fra Imenco og Matre fra Westcon. Bygget skulle huse 200 kontorarbeidsplasser. Prislappen var 150 millioner kroner.

Byggestart var planlagt til høsten 2008 med ferdigstillelse i 2010. Søknad om omregulering var sendt.

Men så stoppet det opp. Den korte forklaringen er at krevende tider stod for døren.

INN I “GAMLE” HAUGESUNDS AVIS I 2012 var situasjonen en helt annen. De eksisterende kontorfasilitetene var imidlertid vel så utilfredsstillende som de hadde vært fire år tidligere. Litt «shabby» var det dem som sa at de var. Ikke helt representative, i alle fall ikke overfor kunder.

Turen gikk til deler av bygget som Haugesunds Avis hadde hatt i Karmsundgata 74 fra det var nytt i 1984. Avisen flyttet ut i 2011 etter å ha solgt så vel tomt som bygg til eiendomsutvikler Math. Lande AS. DeepOcean inngikk en leieavtale med dette selskapet og gav sine spesifikasjoner på hvordan de ville ha det. Kontorbygget måtte klargjøres for 160 arbeidsplasser.

DeepOcean flyttet inn i dette bygget i Karmsundgata i Haugesund i 2012.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

9

Da det stod ferdig og var klar for innflytting den 1. mai 2012, var det for mange i DeepOcean som å komme til et «ordentlig» kontorbygg. Om noen hadde ment Stoltenberg var blitt for uhensiktsmessig, og ikke minst slitt, var det å nå komme til inngangspartiet som å skulle tre inn i den moderne tid.

Et avishus for noen tiår tilbake inneholdt ikke bare kontorarbeidsplasser for redaksjon og annonsemedarbeidere, men også et trykkeri. Så også for Haugesunds Avis. Det lå som en mastodont mot øst i bygningskomplekset, med en ganske så lukket fasade mot trafikken i byens gjennomfartsåre. Ikke bare flyttet Haugesunds Avis ut av Karmsundgata 74 i 2011, men samme året ble trykkeriet besluttet nedlagt. Siste avisen gikk gjennom trykkeriet den siste dagen i 2011. Heretter skulle avisen trykkes ved trykkerier i Stavanger og Bergen.

Dette betydde at en større del av bygningskomplekset enn hva DeepOcean opprinnelig hadde planlagt for sitt bruk, nå kunne bli en del av fremtiden for selskapet, og veksten i antallet ansatte bare fortsatte. Derfor ble det inngått avtale med Math. Lande AS om også å overta «trykkeriet», riktignok etter en betydelig ombygging. Denne ombyggingen ble gjennomført i løpet av 2013.

Med dette fikk DeepOcean tilgang til godt over 300 kontorarbeidsplasser i Karmsundgata der de altså opprinnelig hadde sett for seg 160.

10

ØVREGATA “MIDT I SENTRUM” Så er vi kommet frem til dagen i dag.

Fra en omsetning i 1999 på 4,5 millioner kroner, tikket DeepOcean i 2024 av på en omsetning rundt 8,8 milliarder kroner, en ordreinngang samme året på rekordhøye 15,2 milliarder kroner og rundt 1.800 ansatte globalt, i alle fall i juni 2025.

Selskapet er altså nå representert med kontorer og ansatte i alle verdensdeler.

DeepOcean inviterte i juni til besøk på tomten i Øvregata 133 hvor nytt kontorbygg skal stå ferdig innen 2028. Og da snakker vi ikke lenger om i overkant av 300 arbeidsplasser, men om i underkant av 600 arbeidsplasser, nærmere bestemt 580 over 9.000 kvadratmeter.

- Vi har hatt jevn vekst de seneste årene, og fremtidsutsiktene våre er også gode. Kortversjonen er derfor at vi trenger mer plass og et enda mer fremtidsrettet arbeidssted, sier Olaf A. Hansen, administrerende direktør for DeepOceans europeiske virksomhet.

Illustrasjon som viser det kommende nye kontorbygget til DeepOcean i Øvregata i Haugesund.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

ANNONSER

Et hav av juridisk kompetanse – lokalt

Våre advokater bistår næringsliv og privatpersoner med alle typer rettsspørsmål og tvister, og tilbyr regionens største juridiske fagmiljø, lokalt og internasjonalt. Du finner oss i Haugesund, Etne og Åkrehamn.

52 70 10 30 | eurojurishaugesund.no

Sammen skaper vi sjøfartshistorie

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

11

100+ grønne fartøy fra Karmøy SEAM på Husøy har passert en avgjørende milepæl. - Dette bekrefter at den grønne omstillingen i maritim industri er en skalerbar realitet, sier ­administrerende direktør Gunvald Mortvedt.

Selskapet har levert lav- og nullutslippsløsninger til over 100 fartøy som samlet representerer en energikapasitet på omtrent 230 MWh, inkludert lade­anlegg.

AKSELERERING AV DET GRØNNE SKIFTET

- Referanselisten vår er ikke bare et tall, men et bevis på at den maritime overgangen fra fossil til elektrisk kraft er reell og har hatt en eksponentiell økning de siste årene. Dette har vært mulig takket være et unikt samspill mellom politiske virkemidler, fremoverlente rederier og en hel verdikjede som har løftet kompetansen de siste ti årene, fortsetter Mortvedt.

- Kostnadene for fornybar energi har falt, investeringer i elektrifisering og klimateknologi har skutt fart, og også i maritim sektor har utviklingen gått raskt i grønn retning. Aldri har verden hatt bedre teknologiske forutsetninger for å kutte utslipp, sier han.

USV Challenger for kai ved Hotell Maritim i Haugesund under Subsea Operations Conference.

SEAM har levert kontroll- og fremdriftssystemet og bidratt i testingen av fartøyet som i sommer kom fra verftet i Spania til Haugesund.

12

De siste ti årene har vi ifølge lederen for SEAM sett en svært positiv utvikling i det grønne skiftet.

SEAMs egen suksess er forankret i investering i spesialistkompetanse, en effektiv kombinasjon av maritim kunnskap og teknisk kompetanse, og utvikling av egne produkter.

- Vi har en maritim klynge i verdensklasse, teknologimiljøer som allerede leverer løsninger til rederier verden over og en offentlig sektor som kan bruke innkjøpsprosesser til å drive frem nye løsninger. Vi har alt som skal til for å gjøre grønn skipsfart til en

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

sentral del av norsk eksport og verdiskaping, sier Mortvedt.

Han fremholder at regjeringens krav og støtteordninger har skapt det nødvendige hjemmemarkedet og lagt grunnlaget for hva han kaller et kritisk laboratorium for å utvikle og teste nullutslippsløsninger i full skala.

- Samtidig har norske rederier hatt motet til å investere i nye systemer lenge før det var et absolutt lovkrav. Dette har, sammen med det massive kompetanseløftet i bransjen de siste ti årene, gjort teknologien skalerbar og pålitelig.

- Kompetanseutviklingen som har fulgt disse prosjektene gir den norske maritime verdikjeden et unikt konkurransefortrinn i utlandet, som igjen bidrar til å styrke Norges posisjon som verdensledende på grønn, maritim teknologi, slår Gunvald Mortvedt fast.

SEAM har ansatt mange nye i løpet av de siste fire årene. De teller i dag 170 medarbeidere. Regnes oppkjøpet av Austevoll Elektro inn, er de totalt 250 ansatte.

– Dette skulle vel være tydelig bevis på at det grønne skiftet skaper nye, høyt kvalifiserte arbeidsplasser, smiler Mortvedt.

HAUGALANDET OG SUNNHORDLAND; HJEMMEBANE FOR INNOVASJON

Så var det dette med reduserte utslipp. Det aller viktigste vil mange mene.

En betydelig andel av denne suksessen kan spores direkte tilbake til det fremoverlente rederimiljøet på Haugalandet og i Sunnhordland hvor investeringsviljen har vært avgjørende for å validere SEAMs teknologi. Lokale rederier har aktivt gått foran og bevist at null- og lavutslippsløsninger er kommersielt og operasjonelt levedyktige for et bredt spekter av fartøysegment.

- Vi har beregnet at disse 100+ fartøyene har redusert CO2-utslippene med over 300 000 tonn CO2 siden 2015.

- Den nye konstruksjonsbåten til Østensjø Rederi er under bygging. Hun er designet for å operere på tvers av et bredt spekter av offshore energisegmenter, inkludert IMR, konstruksjon, tjenester fra jobb til jobb og kabellegging. Vi i SEAM er valgt som systemintegrator og bidrar til levering og sømløs integrering av fartøyets avanserte systemer, noe som sikrer optimal ytelse og pålitelighet. Videre har for eksempel Edda Wind satset tungt på miljøvennlige serviceløsninger til havvind, mens Hagland Shipping har tatt en tydelig miljøposisjon i bulksegmentet med sin serie av hybride nybygg. Arriva Shipping har nylig investert i flere nye hybride bulkbåter, Eidesvik Offshore har vært en historisk pioner innen batteriteknologi i offshoresegmentet, mens Solstad Offshore har gjennomført omfattende ombygginger for å integrere hybridsystemer og kutte drivstofforbruket, forteller Mortvedt.

Med ca. 230 MWh installert kapasitet så langt er SEAM nå klar for å ta dette norske industrieventyret videre.

- Vårt fokus flyttes nå mot internasjonal vekst for å gjøre norskprodusert nullutslippsteknologi til global standard. Samtidig befester denne satsingen SEAMs, og jeg vil også si Norges, lederskap i den grønne fremtiden til havs, sier Gunvald ­Mortvedt.

En viktig del av denne internasjonale satsingen er at SEAM like før jul ble kjøpt av koreanske Hanwha.

- For Seam er dette rett eier til rett tid, avslutter Mortvedt.

SEAM ble kåret til årets vekst og nyskaper 2025 i Karmøy.

F.v. adm. dir. Gunvald Mortvedt i SEAM, deretter deler av juryen med adm. banksjef May Bente Olsen i Skudenes & Aakra Sparebank, næringssjef Per Velde i Karmøy kommune og Hans Petter Sæbø, salgssjef i Gasnor Molgas Energy.

Han nevner også USV AS, et partnerskap mellom Solstad Offshore, Østensjø og Deep Ocean, som har vært sentrale spesifikt for implementering og videre­ utvikling av autonome og fjernstyrte fartøy drevet av avanserte elektriske systemer.

RINGVIRKNINGER SOM STYRKER NASJONEN De 100+ prosjektene med SEAM-teknologi har skapt store ringvirkninger som strekker seg langt utover reduserte driftskostnader og utslipp.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

13

Kjernekraft blir ein del av løysinga

F.v.: Ove Wilhelmsen, Mariusz Przybylski, Anna Heimvik, Madeleine Hagenes Bassan, Bengt Monry Olsen og Anna Napora. Foto Breeze Ship Design.

Ove Wilhelmsen i Breeze Ship Design trur kjernekraft blir ein del av løysinga.

– Me har gjort konseptstudier og arbeider med eit konkret prosjekt, seier han.

Breeze Ship Design sender årleg Høgskulen på Vestlandet og NTNU forslag til master- og bacheloroppgåver med problemstillingar verksemda ynskjer kasta lys over.

– Våren 2025 fekk me napp. To bachelorstudentar frå marinteknikk meldte seg. Dei ville vere med å gjere ein konseptstudie på implementering av framdrift på kjernekraft i eit av våre design. Me valde det designet som Aker BioMarine sitt fartøy «Antartic Provider» er bygt etter, eit støttefartøy til verksemda sine krilltrålare i Sørishavet. Nærare definert utvikla dei eit konsept for kraftproduksjon basert på fjerde generasjon kjernereaktor, fortel Wilhelmsen.

14

­ rovider-designet til å ha kjernekraft om bord. Bengt P er leiar for arrangement og utrusting i Breeze Ship Design. Anna Napora har laga 3D-modell av skipet med illustrasjonar av korleis det nye kraftsystemet om bord vil sjå ut og korleis det er konstruert, sier Ove Wilhelmsen.

– Men kva med det konkrete prosjektet du nemde?

– Foreløpig kan eg ikkje seie så mykje anna enn at me arbeider saman med eit klasseselskap, ein leverandør og eit stort internasjonalt rederi om eit større nybygg med framdriftsløysing på kjernekraft. Me reknar med at prosjektet starter opp i januar, men at det ganske snart kjem ut ei pressemelding om dette.

Dei to studentane er Anna Heimvik og Madeleine Hagenes Bassan. Hos Breeze Ship Design kom dei under Mariusz Przybylski sin kyndige veiledning. Han har vore involvert i alle ammoniakk- og hydrogenprosjekta Breeze har gjort, og han jobbar mykje no om dagen med kjernekraft og kunstig intelligens.

Nyleg hadde Breeze Ship Design vitjing av studentgruppa «Fribord» på Marinteknikk ved HVL. Då presenterte Madeleine Hagenes Bassan kva ho og Anna Heimvik hadde gjort i oppgåva si.

- Så er det Bengt Monry Olsen som har ført i pennen den konseptuelle «ombygginga» av Antarctic

– Så må du få med avslutningvis at Madeleine no jobbar her hos oss, smiler Ove Wilhelmsen.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

ANNONSER

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

15

Omsetning – verft For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

25

20

15

10

5

0 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Samlet omsetning 8,55

4,7

5,41

6,19

6,2

7,52 11,98 14,87 10,40 9,95

7,82 11,80 14,05 17,89 19,07 18,27 9,99 10,06 10,42 15,73 13,32 14,86 14,73 16,61 18,93 18,71

5

5,6

6,87 10,84 12,00 8,16

7,82

5,90 10,61 12,88 17,41 17,93 17,49 8,78 9,03 8,92

13,5 10,65 11,88 11,94 13,85 15,95 15,62

1,19

0,6

0,65

2,13

1,92

2,23 2,67 2,98 2,79 2,76 2,98

Offshoreverft 6,95 3,95 4,09 Skipsverft 1,6

0,75

1,32

1,14

2,87 2,24

1,06 0,89 0,89

1,14

Omsetning mrd. 18,71

16

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

0,79

1,21

1,03

1,5

1,2 %

3,1

Samlet omsetning i 2025 for verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 18,71 milliarder. Av dette gjaldt kr. 15,62 milliarder offshorerettet verftsvirksomhet, mens kr. 3,1 milliarder skrev seg fra skipsbygging og reparasjon. For offshore- og skipsverft er det en ørliten nedgang i omsetningen fra i fjor på 1,2 prosent.

(NB: Dersom et verft har offshoreinstallasjoner som hovedbeskjeftigelse, men også utruster og/eller reparere skip, regnes denne delen av virksomheten inn under skipsverft. Dette gjelder så vel for ­omsetningstall som sysselsettingstall.)

Kontraktsmassen oppgis til kr. 68,43 milliarder mens den i fjor på dette tidspunktet ble meldt til 66,21 milliarder kroner. Om vi ser en liten oppgang, betyr ikke dette at det ikke hersker en viss ­usikkerhet omkring fremtiden.

Ny cruisehavn åpnet i Skudeneshavn Lørdag 5. juli ble åpningen av Skudeneshavns nye cruisehavn markert. Havnen er skreddersydd for mindre ekspedisjonsskip og superyachter.

Den nye cruisehavnen i Skudeneshavn.

Foto Karmsund Havn.

- Det gir nye muligheter for å styrke Skudeneshavn sin posisjon som et attraktivt sted å besøke, sa havne­ direktør Torfinn Gaupås.

det er jo akkurat det Skudeneshavn handler om, sier reiselivssjef Vigleik Dueland.

Den nye havnen er godkjent som ISPS-havn og tilrettelagt for ekspedisjonsskip og yachter som søker seg til mindre, mer intime reisemål.

Skudeneshavn har lenge vært et trekkplaster i regionen, med sin vakre trehusbebyggelse, historie og levende kystby. Med cruisehavnen på plass åpnes det også nye dører for reiselivsnæringen og lokal produkt­ utvikling.

- Her får passasjerene det ekte og nære, noe Skudeneshavn og områdene rundt har rikelig av. Byen byr på alt fra lokal historie og kultur til mat- og naturopplevelser, formidlet av mennesker med stolthet og engasjement for stedet. Gjestene som reiser med denne typen skip, er opptatt av nærhet og autentiske opplevelser. Og

NYE MULIGHETER FOR SKUDENESHAVN

– Ja, dette åpner for nye muligheter. Nå kan vi utvikle opplevelser tilpasset mindre og mer eksklusive grupper.

Det gir ringvirkninger for både næringsliv, kulturliv og lokal stolthet, sier Dueland.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

17

Satser på sosialt entreprenørskap Kristine Skeie i HK Shipping Group har fått med seg to søskenbarn for å kunne utgjøre en liten forskjell for de som trenger det litt mer enn andre.

F.v. Helene Skeie Østhus og Kristine Skeie. Celina Valderhaug deltok ikke på Bedriftenes Dag den 28. oktober.

– Frimann Skeie etablerte Vest-Norsk Handelskompani i 1935 sammen med sin bror og sin far. Frimann Skeie var min farfar. Vest-Norsk Handelskompani fikk nytt navn etter noen år, og farfar drev videre med skipshandel og etter andre verdenskrig også fraktfart. Da vi ryddet ut av lokalene han og senere far drev i fra, og hvorfra også jeg i en del år ledet rederivirksomheten vår, kom vi over mye materiale, blant annet knyttet til Vest-Norsk Handelskompani.

Jeg har valgt å gi investeringsselskapet mitt samme navn, forteller Kristine Skeie.

Hun bruker Vest-Norsk Handelskompani også i satsingen på sosialt entreprenørskap. Søskenbarnet Helene Skeie Østhus presenterte denne satsingen på «Bedriftenes Dag» i Karmøy den 28. oktober.

– Vår visjon er å forandre verden, i alle fall litt. En av fem voksne nordmenn står utenfor utdanning eller arbeidsliv, sa Østhus fra scenen i Karmøy Kino foran 170 deltakere.

Og her er vi ved kjernen. Kristine Skeie, Helene Skeie Østhus og Celina Valderhaug, søsteren til Helene, arbeider sammen i Vest-Norsk Handelskompani med investeringer i selskaper som gir muligheter for mennesker til å komme ut av utenforskapet.

18

– Sammen med Ferd Sosiale Entreprenører og fire andre investorer, hvor vi er inne med den minste kapitalandelen, det skal sies, investerer vi i tretti såkalte «impact-selskaper» over tre år, forklarer Kristine Skeie.

I tillegg til den investering har de gått inn i det lokale selskapet Klar Kompetanse som har utviklet digitale læringsressurser blant annet innenfor maritime fag.

– Klar Kompetanse er et eksempel på et selskap som utvikler produkter til hjelp for mennesker som trenger alternativer i læringsprosessen, sa Helene Skeie Østhus under Bedriftenes Dag. Så la hun til at målet med å investere i slike bedrifter er å skape levedyktige virksomheter som kan stå på egne bein.

– Ja, det er det ingen tvil om, men vi tar ekstra risiko og tenker litt utenfor boksen fordi vi mener det er en utfordring at norsk arbeidsliv ofte blir for firkantet.

Det er folk der ute med store ressurser som ikke slipper til fordi de ikke passer inn i det tradisjonelle skjemaet, slår Kristine Skeie fast.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Med norsk flagg seiler du aldri alene Når et skip fører norsk flagg, vet verden at både mannskap og sikkerhet er av høy kvalitet, og at miljøet er ivaretatt. Sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim har en klar ambisjon om at Norge skal bli verdens beste sjøfartsadministrasjon.

Flaggstaten Norge troner høyt på kvalitetslistene til de store havnestatskontroll-regimene.

Det viser at skip med norsk flagg som trafikkerer alle verdenshav, har svært høy sikkerhetsstandard.

– Vi er en av verdens største og mest respekterte sjøfartsnasjoner. Det norske flagget og den norske maritime klyngen er også blant verdens fremste på ny teknologi og grønn skipsfart. Verden ser til oss og våre løsninger, og klyngen er blant de største konkurransefortrinnene vi har, sier Sørheim.

Norge har over tusen års fartstid som sjøfartsnasjon. Vi har mye å leve opp til når vi skal forme fremtidens sjøfart.

Norsk flagg er en forsikring om at man ikke seiler alene i urolige tider, men med verdens mest pålitelige beredskap i ryggen.

– Min ambisjon er at vi skal bli best i verden. Sammen gjør vi det vi kan for å være «den foretrukne maritime administrasjonen», og for at det norske flagget skal forbli et kvalitetsflagg også i årene som kommer.

Skann QR-koden under for mer informasjon.

Alf Tore Sørheim. Foto: Grethe Nygaard

21.-25. september 2026

McKie og de 500 i Aberdeen Reach Subsea har nær 100 ansatte i Storbritannia. At rundt 500 i Aberdeen jobber for ulike selskaper fra Haugalandet og Sunnhordland, er nok et forsiktig anslag.

For vi snakker om både jobber på land og på sjøen, onshore som offshore. 40 av Reach Subsea sine folk er onshore. Helt eksakt har selskapet ytterligere 57 tilknyttet kontorene sine i Hill of Rubislaw noe vest av sentrum i den skotske energihovedstaden. I alle fall i august da vi var på besøk. Rubislaw er hvor den berømte Aberdeen-granitten ble tatt ut over en 200-års periode helt frem til 1971.

– Reach kjøpte et selskap i UK for et par år siden.

Kjøpet dannet utgangspunktet for etableringen her.

For å gjøre forretninger i Storbritannia må man være til stede med en egen organisasjon, sier ­ Alastair McKie som leder Reach Subsea UK. Han kom til møtet med Maritimt Forum direkte fra ankomst på Aberdeen Airport etter å ha besøkt hovedkontoret i Haugesund.

– Jeg er over hos dere om lag en gang i måneden.

Det er veldig greit å få sitte ned rundt et bord med jevne mellomrom.

Oftest er det offshoreskip man ser i havnen i Aberdeen, men her ligger Arriva Shippings lasteskip Norbris i South Harbour.

20

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

områdene henholdsvis mot nord og sør. Mange energiselskaper og subseaselskaper holder til i henholdsvis West Hill og Bridge of Don. For eksempel har DeepOcean adresse i førstnevnte og NOR i sistnevnte. “Aber” i Aberdeen kommer fra piktisk og betyr elvemunning. Bridge of Don henspiller på broen over eleven Don som er den ene eleven som har gitt Aberdeen navn. Den andre er eleven Dee. Solstad Offshore har sine kontorer nærsentrum ved nettopp eleven Dee. Østensjø Rederi holder til i Waterloo Quay som er tett på havnen i sentrum.

DeepOcean holder til i et næringsområde som heter West Hill.

Her har mange subseaselskaper og andre innenfor olje, gass og havvind kontorene sine.

Aberdeen har to universiteter hvorav University of Aberdeen ble grunnlagt så tidlig som i 1495, lenge før Skottland ble en del av Storbritannia. Alastair McKie understreker likevel at det er en kamp om den rette kompetansen i Aberdeen som her hjemme.

Ingen nevnt, ingen glemt, men vi tar sjansen likevel. I alle fall disse lokale selskapene er representert med avdelinger i Aberdeen:

– I Aberdeen har vi drevet med olje og gass siden funnene i Nordsjøen i 1969, og vi har mye kompetanse, men konkurransen om de rette folkene er likevel hard.

• Reach Subsea • NOR Offshore Rental • Omega Subsea • Solstad Offshore • Østensjø Rederi • DeepOcean • Knutsen OAS Shipping • Imenco • Hagland Shipbrokers • RTS • DOF

Reach Subsea er midt oppe i utrullingen av sin satsing på fjernstyring gjennom Reach Remote.

– Vi har lagt opp til et fjernstyringssenter også her hos oss i Hill of Rubislaw, men det vil ikke være operativt før første kvartal i 2026. Industrien i Storbritannia er nok litt mer konservative enn i Norge, smiler McKie.

Stavanger er vennskapsby med Aberdeen, og det går godt med flyavganger over Nordsjøen fra Sola.

I 2020 startet Logan Air opp med direkterute mellom Helganes og Aberdeen, men pandemien tok raskt knekken på ruten.

Alastair McKie leder Reach Subsea UK. Her er han i fjernstyrings­ senteret som vil være operativt fra første kvartal i 2026.

– Vi er avhengig av god flyforbindelse til Aberdeen.

Det er veldig positivt at en allerede fra september av kan reise fra Haugesund 06:40 om morgenen med Widerøe via Bergen og være fremme i Aberdeen kl. 08:20 lokal tid samt dra 19:00 fra Aberdeen via Bergen og lande i Haugesund 23:30. Dette muliggjør effektive dagsturer til Aberdeen, men vi skulle selvsagt sett at det gikk direktefly mellom Haugesund og Aberdeen. Jeg er overbevist om at det er et grunnlag for en slik rute, og jeg har tro på at næringslivet i vår region og i Aberdeen ville støttet godt oppunder et slikt tilbud, sier lederen for NOR, Tore Gautesen.

De lokale selskapene er ikke samlokalisert i Aberdeen. Byen med rundt 225.000 innbyggere har to havneområder, ett tett på sentrum og ett like sør for sentrum. Fra ute på pynten ved Torry Battery, et artillerianlegg fra 1860, kan man se begge havne-

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

21

Subseaklyngens utvikling på Haugalandet 1974 - 2025 Temaet var satt for Subsea Operations Conference i august: «Et eventyr under vann». Hvordan har den regionale subseaklyngen utviklet seg til å bli ledende nasjonalt og internasjonalt?

Svaret kan deles i to hoveddeler. Det enkleste er å svare på hva som har skjedd i form av etableringer og teknologiutvikling. Det vanskeligste er å svare på hvordan dette har kunne skje, eller med andre ord peke på årsakene til at det har skjedd.

La oss begynne med det enkleste.

Men like avgjørende for etableringen av DeepOcean var Østensjø Rederi og Solstad Offshore som kom inn på eiersiden med samlet 2/3 av aksjekapitalen og hvor sistnevnte hadde tatt steget for fullt inn i det vi kan kalle en «subseatransformasjon» i og med børsnoteringen i 1997.

STOLTENBERG

Faksimile av forsiden til Haugesunds Avis den 9. april 1999, dagen etter at DeepOcean er blitt etablert.

STOLT-NIELSEN SEAWAY

I 1970 etablerte den utflyttede skipsreder Jacob Stolt-Nielsen jr. dykkerselskapet Stolt-Nielsen Seaway i Oslo, men han flyttet selskapet til Haugesund i 1974. Noenlunde samtidig begynte Ole Andreas Knutsen i rederiet Knut Knutsen OAS å lete etter flere bein å stå på da det begynte å rakne i stortank på midten av syttitallet, men for Knutsen ble likevel aldri undervannsoperasjoner en stor greie.

DEEPOCEAN

Det siste så Kåre Johannes Lie som hoppet over fra Knutsen til Stolt-Nielsen Seaway i 1981. På sikt samles slik to utviklingsbaner i det Kåre Johannes Lie skulle bli en nøkkelperson i etableringen av DeepOcean i 1999. Dette selskapet må nemlig kunne anses som en samling av kompetansen som var blitt bygget opp gjennom 25 år med undervannsaktiviteter i Haugesund forut for 1999.

22

En viktig del av den nevnte kompetanseoppbyggingen innenfor undervannsoperasjoner skjedde også gjennom Imenco som var blitt etablert som et ingeniørselskap i 1979 og som Geir Egil Østebøvik kjøpte tjue år etter og siden har utviklet til et milliardkonsern.

Nevnes på veien mot årtusenskiftet må også etableringen av Riise Underwater Engineering i 1993, som ble til Fugro RUE i 2010, og som i dag utgjør forhistorien til dykkerselskapet Subsea Partner. Som sin forløper RUE, holder også Subsea Partner til på Stoltenberg hvor Jacob Stolt-Nielsen jr. i 1985 flyttet Stolt-Nielsen Seaway fra sentrum av Haugesund.

Også DeepOcean flyttet inn på Stoltenberg ved årtusenskiftet, om lag trekvart år etter etableringen.

Grunnen var at det som da var blitt til Stolt Comex Seaway flyttet til Stavanger, og det ble ledig plass.

DeepOcean trengte så visst mer plass nå som de kunne bygge seg videre opp på kompetansen som ble tilgjengelig i og med alle dem som ikke ville følge «Stolt» over Boknafjorden mot sør.

KILLINGØY

1999 er et merkeår i regionens undervannshistorie ikke bare på grunn av etableringen av DeepOcean,

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

men også fordi Statoil dette året valgte å satse på Killingøy som base for PRS-en. Dette innebar at en unik teknologiutvikling ble lagt til regionen med store ringvirkninger helt frem til i dag.

Som på Stoltenberg, har mange subseabedrifter valgt å samlokalisere seg på Killingøy.

RINGVIRKNINGER

Ringvirkninger har også DeepOcean gitt. Kystdesign ble riktignok etablert to år før DeepOcean, men selskapets kompetanse på utvikling av ROV-er ble i stor grad utviklet i et tett samarbeid med DeepOcean, og dette samarbeidet har vedvart frem til i dag.

Karmøy, Haugesund og Tysvær: RTS, Saga og ­Norwegian Offshore Rental (NOR).

Tilbake i 2002 ble Rental Technology & Services (RTS) etablert i Åkrehamn. I 2011 ble to subseaselskaper etablert i Haugesund. Det var Saga Subsea og NOR. Førstnevnte holder til på Killingøy. Sistnevnte begynte på Stoltenberg, men holder i dag til i Aksdal Næringspark hvor vi i dag også finner Kystdesign.

HAVVIND

TRICO MARINE

DeepOcean ble børsnotert i 2005, og da Solstad solgte seg ut året etter, åpnet aksjonærstrukturen seg slik at DOF i 2007 og 2008 gjorde et forsøk på å få kontroll med selskapet, men det endte med en full overtakelse av det amerikanske selskapet Trico Marine.

Utsira Nord ble åpnet for flytende havvind i 2020.

Etableringen av Windstaller Alliance året etter med Solstad Offshore, DeepOcean og Aker Solutions som samarbeidspartnere med bakgrunn i selskapenes samlede maritime kompetanse, var ikke en direkte følge av åpningen av Utsira Nord, men oppmerksomheten rundt mulighetene innenfor havvind nasjonalt og internasjonalt tiltok betraktelig i Norge mot slutten av det nye årtusenets annet decennium.

I 2023 etablerte Solstad Offshore og Omega Subsea et J/V for felles investeringer i ROV-systemer og tilhørende utstyr. I 2024 ble det klart at DOF Subsea ville bygge opp en større avdeling i Haugesund.

REACH SUBSEA

TEKNOLOGIUTVIKLING

Jostein Alendal var en av selgerne. Han benyttet anledningen til å etablere Reach Subsea. Fire år etter, altså i 2012, ble Reach Subsea børsnotert.

Finanskrisen som slo inn etter Lehman Brothers konkurs i september 2008, var en av grunnene til at Trico sitt oppkjøp ikke kom til å tjene DeepOceans videre utvikling. Førstnevnte hadde ikke muligheten til å betjene gjelden de blant annet hadde pådratt seg ved oppkjøpet. Det endte med at et amerikansk obligasjonsfond overtok DeepOcean i 2011.

Da DeepOcean vant en stor IMR-avtale med Statoil i 2005, lå forutsetningen om en ny båt til grunn. En krevende spesifikasjon kom til å gjøre Østensjø Rederis «Edda Fauna» til en «gamechanger» for både rederi og subseaselskap. Det samme kan sies om «Edda Freya» som ble levert i 2016. Et enda større kvantesprang kan det likevel sies å være at subsea­klyngen på Haugalandet har satset på fjernstyrte, autonome fartøyer. DeepOcean, Solstad og Østensjø Rederi gjennom selskapet Remota. Reach

Seaway Condor

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

23

USV Challenger eies i et felles selskap mellom DeepOcean, Solstad og Østensjø. Her ligger fartøyet ved kai utenfor Remota som også eies av de tre nevnte.

Subsea i et strategisk partnerskap med Kongsberg Maritime og Massterly, sistnevnte et J/V mellom Kongsberg og Wilhelmsen.

av kompetanse som flyter mellom bedriftene. På enkelte områder velger man dessuten å løfte nye prosjekter sammen.

La oss så ta det vanskeligste. Hvorfor har den regionale subseaklyngen utviklet seg til å bli nasjonalt og internasjonalt ledende?

Stoltenberg og Killingøy har vært miniklynger i seg selv, og sentrale aktører i den regionale klyngen for øvrig har løftet nyetableringer som DeepOcean, Windstaller Alliance og Remota. Det er ellers et tegn på den regionale klyngens tiltrekningskraft at DOF Subsea i 2024 valgte å ville bygge opp en større avdeling i Haugesund.

KULTUREN

Så vel på Haugalandet som i Sunnhordland er risikovilje, omstillingsevne, entreprenørskap, utsyn og kremmerskap, en del av kulturarven. Alt sammen med bakgrunn i sildefiskeriene og skipsfarten. Havet har formet oss på en helt grunnleggende måte. Det gir og tar. Fandenivoldskhet og fatalisme på samme tid. Dessuten dette med haugianismen fra gammelt av, eller i alle fall fra 1800-tallet og inn på 1900-tallet, kravet om en personlig tro, som grobunn for en sterk individualisme.

Kulturarven er en overordnet forklaring på at subsea­ klyngen lykkes lokalt.

HISTORIEN

Det samme er historien, i den grad denne skiller seg fra kulturen. Grunnleggende sett bygger dagens undervannsoperasjoner på den unike skipsteknologien som ble utviklet ved Karmsundet, på Bømlo og Stord som en innledning til vikingtiden. Sjømannskap gjennom århundrer har brakt erfaringer avgjørende for så vel teknologiutvikling som operasjonell kompetanse i subseaklyngen i dag.

KLYNGEUTVIKLING

Det er for lengst en hevdvunnen økonomisk teori at konkurrenter i en bredt sammensatt klynge av bedrifter innenfor en næring gjør hverandre bedre.

Det handler om konkurransen seg imellom som i seg selv styrker hver enkelt, men også om vennskap, bekjentskap og leveranser foruten utviklingen

24

Så har det også vært viktig, og blir viktig i fortsettelsen, at Høgskulen på Vestlandet, campus Haugesund, utdanner dyktige subsea-ingeniører.

STATOIL / EQUINOR

Det er egentlig ikke behov for å utdype nærmere hva Statoil, nåværende Equinor, har betydd for utviklingen av subseaklyngen på Haugalandet. Den betydningen har vært enorm både regionalt som nasjonalt. Det kan alltids være en utfordring at et selskap får en så dominerende posisjon som Equinor har hatt, men selskapet har uansett i kraft av sin tyngde satt en standard som har hevet den regionale og nasjonale subseaklyngen til å bli ledende internasjonalt.

Den samlede omsetningen i den maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland kom i 2025 opp i 87,5 milliarder kroner i henhold til Maritim Rapport 2026. Det er et krevende regnestykke å anslå hvor stor andel av dette som kan knyttes til undervannsoperasjoner, men i overkant av 30 milliarder er et realistisk anslag. Da er rene subseaselskaper regnet inn, men også deler av omsetningen i offshorerederiene. For eksempel er store deler av flåten til Solstad Offshore og Solstad Maritime knyttet opp imot undervannsoperasjoner.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Siemens Energy is a trademark licensed by Siemens AG.

BlueDrive PlusC Powering the future of maritime efficiency Boost your performance and safety with reliable, redundant DC power systems – cut fuel costs and streamline operations.

Empower your assets with smart automation and energy storage.

Contact our maritime experts on: marine.solutions.no@siemens-energy.com

siemens-energy.com

Omsetning – rederier For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

50

40

30

20

10

0

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Samlet omsetning 2,7

4,45

5,1

5,08

6,18

7,07

8,35 9,54 10,61 12,09 12,95 14,83 16,68 21,06 22,20 23,65 20,87 21,86 22,09 23,07 24,5 24,2 27,58 39,50 43,57 47,43

Omsetning mrd. 47,43 + 8,8 % For rederiene i regionen var samlet omsetning i 2025 kr. 47,43 milliarder, en oppgang fra 2024 på 3,86 milliarder kroner. Oppgangen fordeler seg på alle segmenter og kommer samtidig med en økning i antallet skip i operasjon.

Rederiene melder at de har 41 skip i ordre med en samlet kontraktsverdi på anslagsvis kr. 55 milliarder. I fjor var antall nybygg i ordre det samme, men da til en samlet investering av anslagsvis kr. 45 milliarder.

10 av skipene er innenfor tørrlastsegmentet, 4 er innenfor offshore, 1 er taubåt, 2 er innenfor havbruk, 13 er innenfor LNG-tank, 8 er bøyelastere og 3 er spesialskip for offshore vind.

To av skipene skal bygges i Norge, resten i utlandet. 20 av skipene planlegges å ha norsk flagg.

I fjor på denne tiden eide og/eller drev rederiene 262 skip. Nå er antallet 285. 162 av skipene har norsk flagg mot 160 i fjor.

26

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

ANNONSER

The easy way to the hard-to-find Everything within pipes, ventilation and electrical systems for industry, aquaculture, ships and offshore.

svs.no

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

27

Tauroa for kai hos Bømlo Skipsservice.

Gikk mann av huse i Langevåg for nytt skip Det var ikke en samlet investeringssum på nær 450 millioner kroner som trakk.

Kanskje heller ikke den avanserte prosessteknologien om bord. Nei, sannsynligvis helheten. Et nytt, flott fartøy under lokalt flagg.

Vi skriver åpent skip i Langevåg ultimo mai 2025.

Riktignok har «Tauroa» Haugesund i hekken, men det dreier seg om et nytt prosessfartøy til Napier i Langevåg. Det første av to søsterskip fra det tyrkisk verftet Sefine Shipyard. Og et skritt videre. Når begge er levert, har rederiet en seilende flåte på seks avanserte fartøyer for bløgging og transport av oppdrettsfisk. Dernest kommer enda et fartøy med planlagt levering i 2028. Dette bygges i Spania .

28

– Vi er ikke så opptatt av å snakke om størrelsen på investeringen, men synes det er kjekt å få sagt at selv om Tauroa er bygget i Tyrkia, så utgjør de norske utstyrsleveransene om lag halvparten av byggesummen, sier Kjetil Tufteland som er administrerende direktør i Napier.

Fartøyet er designet av Salt Ship Design i Leirvik, har skipsteknisk automasjon fra Smart Automation på Bremnes og lå for kai hos Bømlo Skipsservice i Langevåg hvor det ble gjort noe tilleggsarbeid før hun var klar for operasjon. Og da har vi kun nevnt de «mest» lokale bidragsyterne.

– Men hva var det med dette skrittet videre? Er Tauroa mer avansert enn de foregående fartøyene i Napier sin flåte?

– Det går mye på lasthåndteringen. Med denne båten kan vi laste 200 tonn fisk i timen, prosessere

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

fisken i et topp moderne bløggeanlegg, overføre til lastetank og gå til slakteri med 750 tonn om bord. Fra innlastingen begynner ved merd til avgang slakteri går det en tre til fire timer. Vi gjør tre slike turer i uken, svarer Espen Samdal som er teknisk sjef i Napier.

Tauroa er utviklet sammen med Napiers kunde Mowi foruten Salt Ship Design. Hun gikk inn i operasjon knyttet opp imot Mowi sitt slakteri og foredlingsanlegg på Jøsnøya i Hitra kommune. Mannskapet består av tolv sjøfolk på hvert av de to skiftene. De er med andre ord på jobb annenhver måned.

– Med leveringen av Tauroa kom vi opp i rundt 100 sjøfolk i Napier, og vi blir 125 når søsterskipet kommer.

Når så fartøyet som bygges i Spania kommer, blir vi i overkant av 150 sjøfolk. På land er vi nå 18, og plassmangel ved kontoret innerst i Langevåg har gjort at vi har satt i stand seks nye kontorer i Langevåg Bygdatun, forteller Kjetil Tufteland.

– Det er kamp om sjøfolkene for tiden. Har du hatt søvnløse netter av den grunn?

– Nei, faktisk ikke. Jeg tror vi er attraktive for sjøfolkene. Det viser det høye antallet søkere vi har hatt til stillingene vi har utlyst, smiler rederisjefen.

På broen. Skipper Johan Eidesvik (t.v.) og teknisk sjef Espen Samdal.

Det strømmet på med folk da Tauroa ønsket velkommen ombord. Unge som gamle. De vil alle gratulere. Egentlig handler det om en kultur. Et lokalsamfunn med nærhet til skip, sjø og verdiskaping.

Maritimt akuttmottak Alexander Zaneski har ni månadar bak seg i sjefsstolen for Bømlo Skipsservice i Langevåg. På Bømlakonferansen i september presenterte han seg sjølve, verksemda og framtida.

- Eg er 31 år, frå Stord og starta som automatikarlærling i 2012. Det blei fjorten år innanfor olje og gass før eg blei dagleg leiar i Bømlo Skipsservice i 2025, sa Alexander Zaneski til kollegaer i næringslivet.

Alexander Zaneski

Bømlo Skipsservice har vore i sterk vekst dei siste åra. I 2024 landa omsetnaden på nær 264 millionar kroner. Talet på tilsette er kome opp i 55. Eigar er Eidesvik Invest.

- Det lokale eigarskapet har veldig stor verdi, sa Zaneski.

Bømlo Skipsservice ligg sentralt til ved hovedleia.

Dei har spesialisert seg på skipsservice med reparasjonar og oppgraderingar. Det er blitt gjort store investeringar i fasilitetar og utstyr, mellom anna i ein stor båtheis.

- Me er som eit maritimt akuttmottak. Når eit fartøy treng hjelp, står me klare. Raskt, effektivt og med kvalitet i alle ledd, smilte Zaneski.

Han såg også framover.

- Me utvidar oppstillingsområdet vårt med krankapasitet og oppstillingsplass. Det vil gje oss betre fleksibilitet. Dessutan ferdigstiller me pågåande investeringar med omsyn til renseanlegg og miljøstasjon. Så vil me fortsatt vere avhengig av god tilgang på kompetent arbeidskraft og gode vegar.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

29

KOMMENTAR

Stordkonferansen vil tenke regionalt – la oss «dryla te»!

Slik sa i alle fall ordfører Sigbjørn Framnes det. – Vi må tenke regionalt. ­Daværende stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland sa det i en pause.

Professor emeritus Torgeir Reve klasket til med enda sterkere lut.

Reve var invitert til konferansen for å se Stord utenifra. Han leverte en rekke tankevekkere.

– Alt skal alltid være stort på Stord, sa Torgeir Reve med klar referanse til øyas navn.

– Stord har hatt stor omstillingsevne og mye hell, var en av overskriftene hans.

Mange kjente seg sikkert igjen i dette også. Professoren dro tross alt linjen frem til dagens gigantiske konstruksjoner innenfor olje og gass og innenfor fornybart.

Så dro han gjennom historien. Fra fiskeri og sildeolje til fiskere og sjøfolk som behersket havet og så muligheter innen skipsutstyr og skipsbygging.

– Maritim industrikompetanse la grunnlaget for et verdensledende verft for bygging av supertankere, sa Reve.

Hva gjennomsnittsalderen til de om lag 250 i salen var, er vanskelig å si, men noen fikk sikkert «flash back» til Hilmar Reksten og Hagbart Waage.

Torgeir Reve i fullt driv på scenen under Stordkonferansen i juni.

Dermed skulle det meste være sagt om evnen til omstilling. Men hva med alt hellet Stord har hatt, eller kanskje har hatt? Om det virkelig forholder seg slik, kan vi uansett ikke sette vår lit til at det skal vedvare i møtet med at oljealderen en gang tar slutt, eller i møtet med det grønne skiftet for den saks skyld.

– Ser vi for oss fortsatt offshoreindustri, satsing på havvind, på batteri, hva med utslippsfrie skip, smart spesialisering, eller lokalt entreprenørskap? spurte Reve retorisk.

Stord kan i det minste uforbeholdent «tikke av» på dette med utslippsfrie skip. Det verdensledende utviklingsmiljøet på Heiane rundt blant andre Wärtsilä, Sustainable Energy og Maritime CleanTech er uttrykk for dette. Det er også Salt Ship Design og Breeze Ship Design i Leirvik sentrum. Men lokalt entreprenørskap er kanskje en mangelvare?

Egentlig virker det ikke slik, men Torgeir Reve viste til manglende kapital. Og han var kritisk til den sittende regjeringens evne til å stimulere lokalt entreprenørskap.

Det får være som det vil. For dette med mer regional tekning, mer regionalt samarbeid, å spille hverandre gode, er det i alle fall mulig å gjøre noe med selv.

– Hvordan samarbeide bedre i Sunnhordland og med Haugesund og Bergen? spurte Reve.

Han viste til flere forhold, blant annet at Høgskulen på Vestlandet bør ta en sterkere posisjon på Stord, men vi merket oss særlig at han anviste større samarbeid sørover med Haugalandet, - spesielt innen maritimt, offshore og havvind, som han sa det.

Full tilslutning fra Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland!

- La oss «dryla te», som det ble sagt på Stordkonferansen, og som også haugalendingene ville ha sagt det!

30

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Samlet omsetning leverandører og tjenesteytende bedrifter For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

30

24

18

12

6

0

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Samlet omsetning 4,9

4,0

4,15

4,23

4,3

5,15

9,20 11,35 11,77 11,51 9,73 8,55 10,83 9,33 10,48 10,41 8,93 8,37

11,5

9,93 10,11

11,31 15,21 16,9 18,08 21,38

Omsetning leverandører –

–

3,53

3,7

3,65

4,0

7,05 8,50 9,28 9,00 6,76

5,41

6,16

4,94 6,88

2,15

3,14

4,67 4,39 3,59

6,12

4,94 4,47 5,66 5,95 5,89 6,89 8,83 8,73

9,16 10,53

Omsetning tjenesteytende –

–

0,62 0,53 0,65

1,15

2,85 2,49

2,51

2,97

4,01 3,99 3,90 5,84 3,98 4,22 4,42 6,38

8,17

8,92 10,85

Omsetning mrd. 21,38 + 18,25 % Det kan være vanskelig å bestemme hvorvidt en bedrift er leverandør eller ­representerer tjenesteytende virksomhet. Undervannsteknologiselskaper kategoriseres i ­undersøkelsen vår som tjenesteytende virksomhet til tross for at mange tenker på dette som leverandørvirksomhet.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

31

På kaikanten med SMART Automation Nord for Bømlo Kulturhus ligg Storavatnet. Eit stykke mot vest i Øklandsvåg ligg Bremnes Seashore. Eit stykke mot aust på Rubbestadnestet fekk Frøy Ocean nyleg namn. Inne i kulturhuset gjekk Bømlakonferansen av stabelen. Kaien utanfor var og ein møtestad.

Frøy Ocean. Foto: John Kåre Torkelsen.

32

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

John Kåre Torkelsen og Rigmor Lønning

“Alt heng saman med alt” var det ein gong ein statsminister som sa, og slik er det vel. I alle fall er det slik at store delar av næringslivet på Bømlo årleg kjem saman på Bømlakonferansen, og det gjeld også SMART Automation. Kva angår Frøy Ocean er ho ei servicebåt bygd for reiarlaget Frøy med operasjon for Bremnes Seashore. Dåpen fann stad den 10. september på Rubbestadneset med varaordføraren på Bømlo, Ragnfrid Sønstabø, som gudmor.

Ho er også leiar for Bømlo Næringsråd som står bak Bømlakonferansen.

- Du må også få med at Progreen har hatt designet på Frøy Ocean. Me har arbeidd tett med dei, seier John Kåre Torkelsen.

Progreen held til på Fitjar, ikkje lange vegen i luftlinje frå Svortland, eller frå Rubbestadneset.

- Det me har gjort i samarbeidet vårt med Progreen er å levere ei komplett hybrid elektrisk framdriftsløysing til deira design for arbeidsbåtar til oppdrettsnæringa. Fokus har vore å kome fram til eit velfungerande og driftssikkert konsept som samtidig gjev gode innsparingar med tanke på drivstoffbruk. Løysinga me har kome fram til er skalerbar slik at den kan nyttast på fleire ulike fartøystorleikar.

Ein stor batteripakke er med og gjev stor fleksibilitet og redusert forbruk, samt ekstra kraft i samband med tunge operasjonar, legg Rigmor Lønning til.

Som prosjektleiar for SMART Automation inn mot Frøy Ocean, har ho brukt mykje tid på båten. Det har ho gjort saman med Kjetil Lothe som har vore prosjektleiar for delar av levaransen som er nærare omtalt nedanfor.

- La meg seie det slik; Frøy Ocean, kan nesten samanliknast med eit offshore ankerhandteringsfartøy i eit skrog på 28 meter. Eg vil gje stor honnør til både Rigmor og Kjetil, smiler Torkelsen.

Og med det seier han og at SMART Automation siktar mot eit bredt kundespekter, alt i frå servicebåtar for havbruk, som Frøy Ocean, over bløggebåtar til tradisjonelle fiskefartøy og offshorebåtar.

SMART Automation held til i Hollundsdalen på vegen mellom kommunesenteret på Svortland og Rubbestadneset.

DETTE ER KVA DEI HAR LEVERT TIL FRØY OCEAN: • 2 stk. Elektriske framdriftsmotorar på 374kW • • • • • • • •

der det er nytta kompakte permanentmagnet motorar 2 stk. SMART Hydrive, frekvensomformarar til framdriftsmotorane Hovudtavler - 440VAC og 240VAC Stor batteripakke på 1 445kWh (1,45MWh) SMART Hydrive - Omformar for ­batteripakken Transformatorar SMART Chief III PMS - Power management system SMART Chief II IAS - Integrert alarm, ­overvaking og styringssystem.

Tankmåling

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

33

Sysselsatte - samlet for lokal maritim næring For Haugalandet og Sunnhordland. Ikke innleid arbeidskraft.

20 000

18 000

16 000

14 000

12 000

10 000 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Totalt antall sysselsatte 11209 11200 11567 11098 11144 11720 12996 14101 14894 15127 15024 14858 18227 18424 17297 15986 14610 16001 16937 17091 16279 16892 17683 17412 18588 19577

I arbeid 19.577 + 5,3 % Samlet antall sysselsatte i 2025 i den maritime næringen på Haugalandet og i ­Sunnhordland var 19.577 (årsverk). Dette er en økning i antall sysselsatte på 989 personer fra 2024, eller 5,3 prosent. En god del av sysselsettingsveksten skyldes flåtevekst i ­rederiene. Innleiet arbeidskraft inngår ikke i tallene.

De sysselsatte fordeler seg slik på kommunene: Karmøy Karmøy 18,7 %

3.654

Haugesund Haugesund 44,0 %

8.612

Bømlo Bømlo 8,4 %

1.642

StordStord 12,2 %

2.395

Tysvær Tysvær 2,9 %

562

Andre kommuner 13,9 % Andre kommuner

2.712 1800

34

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

3600

5400

7200

9000

Subsea Innovation Day 2025 Regionen syder av liv. Parallelt med Maritim Uke i Haugesund primo september fant den årlige Subsea Innovation Day sted i Åkrehamn med 200 deltakere fra 20 nasjoner.

Arrangør og vertskap for Subsea Innovation Day er Rental Technology & Services (RTS) og Norwegian Forum for Offshore Survey and Positioning (NOSP).

Samlingen hadde med foredragsholdere som er eksperter innen sine felt og utstillinger fra 12 ledende leverandører i bransjen.

Hovedtemaet i år var «Automation and Artificial Intelligence (AI) in the offshore project lifecycle». Med andre ord høyst aktuelt i den maritime næringen.

– Vi i RTS er stolte over at så mange nasjoner og ledende aktører innen subsea samles på Karmøy.

Det viser at Åkrehamn og regionen har etablert seg som et viktig knutepunkt for næringen internasjonalt, sier Tore Hafte Staalesen, Global BD Director i RTS.

Freddy Knutsen i RTS under åpning av Subsea Innovation Day i september. Foto: RTS.

Styret ved HVL satser på maskinistutdanning Etter forslag fra rektor Gunnar Yttri vedtok styret for Høgskulen på Vestlandet i et styremøte i oktober at det søkes Kunnskapsdepartementet om midler til 30 studie­plasser innen maskinoffiserutdanning.

Som del av regjeringen og Kunnskapsdepartementet (KD) sin budsjettprosess for 2027 blir alle virksomheter som ligger under KD invitert til å gi innspill til satsingsforslag utenfor ordinær ramme.

I rektor sitt forslag ble maskinoffiserutdanningen satt på topp.

- Det er et stort behov for norske sjøfolk, både dekksoffiserer og maskinoffiserer. HVL utdanner i dag dekksoffiserer gjennom studieprogrammene nautikk med integrert praksis og nautikk Y-veg. Det er mange utenlandske sjøfolk om bord på norske skip i dag, men rederiene vil i større grad fremover ha norske sjøfolk om bord for å sikre utvikling og konkurransekraft. I tillegg skal Forsvaret ruste opp kraftig det neste tiåret. Dette løftet klarer ikke Sjøforsvaret alene – de er avhengige av sivile maritime utdanninger for å kunne klare dette. At HVL satser på maritim utdanning er dermed med på å styrke den norske totalberedskapen, skrev blant annet rektor i sin innstilling.

Det var Skipsfartens Utdannings- og Rekrutteringsforum (SURF) som opprinnelig tok initiativ for å få på plass en maskinistutdanning på bachelornivå ved HVL. Nå ligger altså saken i Kunnskapsdepartementet.

Rektor Gunnar Yttri på Høgskulen på Vestlandet.

Foto: HVL.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

35

ANNONSER

Bransjeeksperter innen havnæringene Investerer vi i havet, investerer vi i fremtiden

DNB har i mer enn 100 år vært bank for havnæringene.

Vi er rådgiver for bedrifter langs hele kystlinjen av Norge og er stolte av industrikompetansen dette har gitt oss.

Selv om DNB først og fremst er en norsk bank, er vi også tilstede i utlandet. Dette er spesielt viktig for at norske bedrifter med et internasjonalt marked skal kunne vokse utover sine egne landegrenser.

Har du gode idéer eller prosjekter, er du velkommen til å kontakte et av våre kontorer langs kysten. Ring oss gjerne på telefon 915 04800.

→ dnb.no

Vi skal bidra til at flere bedrifter innen maritim sektor lykkes Hos oss blir bedrifter, lag og foreninger tatt godt vare på av lokale rådgivere. Med økonomien på stell, hjelper vi deg å lykkes.

36

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Vil satse på Haugalandet – blir et 100-talls ansatte Det var Øystein Stjern som sa det under Subsea Operations Conference i august. Han er visekonsernsjef i IKM Gruppen.

– Vi ønsker å satse på Haugalandet!

IKM vant PRSI-kontrakten (PRSI Pool Base) i mars 2025. Det er en milliardkontrakt hvor arbeidet vil bli utført i Equinors fasiliteter på Killingøy i Haugesund samt offshore på norsk sokkel og i ulike internasjonale områder.

For programkomiteen til Subsea Operations Conference var det naturlig å høre med toppledelsen i IKM hvilke muligheter og utfordringer man ser knyttet til en så tung etablering på Haugalandet. Da skal det likevel være sagt at IKM Elektro har vært etablert med en avdeling i Åkrehamn i ti år, og i fjor kjøpte IKM Elektrodrift i Haugesund. Øystein Stjern møtte publikum med en blanding av ydmykhet og offensivitet.

– IKM Gruppen har 3.800 ansatte og 76 kontorer i 14 land. I inneværende år passerer vi 10 milliarder kroner i omsetning, men jeg innser at vi må gjøre en jobb på Haugalandet for at regionen skal lære oss bedre å kjenne, sa Stjern.

IKM Gruppen består av en rekke selvstyrte selskaper.

Det er en organisering som fremmer ansvar og måloppnåelse, men som på den andre siden svekker profilen til gruppen sett under ett.

– Arbeidet med PRSI-kontrakten blir organisert gjennom IKM PRS Services AS i Haugesund. Foruten dette selskapet og IKM Elektro, blir vi nå representert i Haugesund med en avdeling av IKM Consultants foruten IKM Ocean Design som nå etablerer seg i Haugesund i 24/7-bygget og starter med fem personer, sa Øystein Stjern.

IKM overtok PRSI-kontrakten fra DeepOcean den 1. desember kl. 12.00. Det handler om reparasjonsberedskap for rørledninger og kabler på havbunnen verden rundt for i overkant av et tjuetalls internasjonale selskaper. Det handler like mye om kompetanse.

Øystein Stjern er visekonsernsjef i IKM Gruppen. Han kom til Haugesund og Subsea Operations Conference for å presentere konsernets satsing på Haugalandet.

– Vi har 40 års erfaring med subsea engineering. Vi er gode på drift og vedlikehold. Vi ønsker å bidra til videutviklingen av PBS-en (Pool Base Services), og vi skal tjene penger på kontrakten.

Det siste sa Øystein Stjern med henvisning til at enkelte kan ha ment at IKM skal ha priset seg lavt for å vinne kontrakten.

– Nei, slik er det ikke, understreket han.

PRSI-kontrakten har en varighet på fire år, med to opsjoner på ytterligere to år hver. Samlet kontraktsverdi er estimert til ca. 1,6 milliarder NOK. – Vi har allerede rekruttert 57 ansatte som er rundt 70 prosent av behovet for å kunne håndtere kontrakten, sa Øystein Stjern i august.

Nå er PRS-staben fulltallig.

- Utover disse kommer folkene våre i IKM Elektro, IKM Consultants og IKM Ocean Design her på Haugalandet. Vi snakker om å komme opp i godt over hundre ansatte i regionen. Utover dette knytter vi til oss flere, nye lokale samarbeidspartnere, sa Øystein Stjern.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

37

Bygger maritim spydspiss ut i fra Haugesund Bouvet har 2.300 ansatte på seksten kontorer hvorav fjorten kontorer er i Norge og to i Sverige. - I Bouvet er Haugesund allerede en spydspiss inn mot industrien.

Nå vil vi satse maritimt, sier leder for forretningsområdet Bouvet Haugesund, Anette Friestad Håland.

Hun føyer til at regionen har en av landets sterkeste maritime klynger.

- Vi ønsker å bidra til å forme fremtidens løsninger sammen med kundene våre.

Av denne satsingen følger også Bouvet Haugesund sin visjon, «Haugesund i 100».

Anette Friestad Håland foran veggen med fotografier av de 66 ansatte i Bouvet Haugesund.

38

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

De ansatte er inndelt i tre team; kompass, moment og kraft.

HAUGESUND I 100

MARITIME WORLD

- Vi sier det slik litt på spøk med bakgrunn i tilbudet restaurantene i byen har hatt årlig, at du kan få deg et måltid til 100 kroner. Vel, nå er det kanskje blitt 150 kroner, men i 2024 var vi nær ved å komme opp i 100 millioner kroner i samlet omsetning her ved kontoret vårt i Haugesund. Vi har et mål om å passere denne milepælen om ikke lenge samtidig som vi ser for oss å komme opp i 100 ansatte. Altså «Haugesund i 100», smiler Friestad Håland.

En del av satsingen mot det maritime handler også om den store, maritime IT-konferansen, MaritimeWorld, som ble arrangert i Haugesund den 16. oktober og hvor Bouvet var samarbeidspartner.

I dag har Bouvet Haugesund 66 ansatte, men i Diktervegen 8 har bygningsarbeidere vært i sving i høst midt imellom Bouvets systemutviklere og øvrige konsulenter. Etasjen over Åkra Bil har fått nytt, moderne utseende med plass til langt flere enn for kort tid siden.

- For oss handler dette ikke bare om tall, men om å bygge et sterkt kompetansemiljø her i Haugesund, sier Anette Friestad Håland.

De ansatte er inndelt i tre team; kompass, moment og kraft.

MARITIM SPYDSPISS De ulike kontorene i Bouvet har stor grad av handlefrihet til å utvikle satsingsområder.

- Det er naturlig for oss her i Haugesund å se mot den maritime klyngen som en av de fremste i landet. Vi har allerede store utviklingsprosjekter og digitaliseringsinitiativ på gang sammen med store maritime og marine aktører. Da arbeider vi på tvers av regionskontorene våre. Det vil vi også gjøre i den øvrige maritime satsingen vår, men med Haugesund som en spydspiss, sier Johannes Stavland. Han har vært i Bouvet fra selskapet ble til for 23 år siden, i en lang periode som leder i Haugesund, nå som avdelingsleder.

– Vi har deltatt på EnergyWorld i Stavanger. Det er blitt en stor og god møteplass for utveksling av erfaring innfor bruk av teknologi og digitalisering. Slik håper vi det også skal bli med MaritimeWorld. Jeg tenker det er viktig å samle næringen til erfaringsog kunnskapsdeling. Så ønsker vi at MaritimeWorld skal bli en del av Maritim Uke til neste år, sier Anette Friestad Håland.

MARITIM KI Alle snakker om kunstig intelligens for tiden. Et konsortium med blant andre Høgskulen på Vestlandet og Norce, og med partnere i den maritime næringen, søkte i 2025 Forskningsrådet om 100 millioner kroner, men et konsortium med blant andre SINTEF vant frem.

– Det aller viktigste med bruk av KI er at du kan stole på informasjonen som ligger til grunn for analysene du etterspør. Om ikke kan beslutninger som skal fattes, bli grunnleggende feil. Derfor bør bedriftene vurdere å lage egne KI-løsninger. Selv for små bedrifter er dette mulig ved å ta i bruk såkalte «lavkode plattformer». Vi kan bistå med dette, smiler Anette Friestad Håland.

Hun poengterer samtidig at Bouvet ser for seg flere anvendelsesområder for KI fremover, blant annet innenfor autonome skipsfarts- og subseatjenester.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

39

Utholdenheten avgjør Kun to konsortier står igjen i kampen om Utsira Nord. Deep Wind Offshore er spiss på det ene laget.

Som konsortiepartner har de med seg franske EDF power solutions i en sentral rolle på midtbanen, mens eiere som Haugaland Kraft, SKL og Knutsen New Energy står i forsvar. Det er så visst mesterligaen vi snakker om. På andre banehalvdel står Equinor og Vårgrønn.

Begge lag har spilt seg frem til finalen. På et tidspunkt var fjorten konsortier aktuelle for konsesjon på Utsira Nord, men turneringen trakk ut i langdrag.

- Deep Wind Offshore ble etablert med siktemål det som skulle skje utenfor Utsira. Utsira Nord er vår hjemmebane, men vi hadde ikke klart å komme hvor vi er i dag uten engasjementene våre i Korea, Baltikum, Sverige og Chile, sier administrerende direktør Knut Vassbotn.

Han gleder seg over tildelingene som kom den 11. desember.

Nå står modningsprosessen for tur før en vinner står igjen med den mye omtalte statsstøtten på inntil 35 milliarder kroner.

Ikke så galt at deg ikke er godt for noe.

- Vi har brukt ventetiden godt. Modningsprosessen behøver ikke ta så lang tid.

Det betyr også at den ikke behøver å koste så mye penger som har vært nevnt.

- Riktig! Dette sagt er vi glade for å ha en solid partner i EDF og solide eiere. Er det noe Knutsen har vært gode på, så er det å hente inn kapital til prosjektene sine. I det hele tatt er lokale eiere som Knutsen, Haugaland Kraft og SKL av uvurderlig betydning. Utsira ligger like utenfor stuevinduene våre. Dette er et prosjekt lokalsamfunnet skal vinne, smiler Knut Vassbotn.

Optimisme tross år med utsettelser og ditto frustrasjon, altså?

- Ja, nå er vi optimister! Det gjelder å holde ut, på banen som ellers i livet. Så blir det mål til slutt!

Knut Vassbotn på hovedkontoret til Deep Wind Offshore i Haugesund med Utsira Nord i bakgrunnen. Foto: DWO.

40

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Sysselsatte – verft For Haugalandet og Sunnhordland 6000

4800

3600

2400

1200

0

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Verft samlet 4090 3433 3592 3348 3380 3318 3510 3814 4013 3854 3839 4603 4723 4885 4795 4338 4131 4094 4185 4330 4431 4486 4533 4567 4925 5060 Offshoreverft 3340 2995 3116 2902 2985 2939 3112 3256 3477 3422 3390 4395 4551 4734 4577 4145 3596 3672 3582 3711 3545 3587 3672 3809 4149 4225 Skipsverft 744

436

476

446

395

379

398

558

536

432

449

208

172

151

218

193

535

422

603

559

886

899

861

758

776

I arbeid 5.060 + 2,7 % Samlet antall sysselsatte i 2025 hos verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var 5.060 personer (årsverk). Det dreier seg om egne ansatte, ikke innleid arbeidskraft. Økningen fra 2024 er på 135 årsverk.

42

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

835

Sysselsatte – rederier For Haugalandet og Sunnhordland 10000

8000

6000

4000

2000

0 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Totalt antall sysselsatte 2775 3506 3765 3740 4088 4561 4831 5311 5388 5636 5894 5832 8177 7911 8176 7383 6755 8282 9066 9215 8730 9193 9307 8182 8803 9640 Norske sjøfolk 1557 1984 2129 2132 2436 2564 2637 2831 2906 2900 2818 3017 3209 2940 2889 2485 2309 2793 2780 2693 2589 2566 2518 2122 2134 2191 Utenlandske sjøfolk 1036 1354 1430 1390 1420 1743 1898 2080 2101 2321 2656 2895 4183 4038 4056 4282 3584 4738 5549 5606 5373 5797 5893 5457 5805 6431 Administrasjon 182

168

206

218

232

254

296

400

381

418

420

460

785

933 1.231

616

862

751

737

916

768 830 896

603

864 1018

I arbeid 9.640 + 9,5 % Samlet antall sysselsatte i 2025 hos rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var 9.640 personer, en økning på 837 fra i fjor tilsvarende 9,5 prosent. En flåtevekst på 23 skip sammen med et stort byggeprogram hvor sjøfolkene må ansettes i forkant av levering, utgjør hovedforklaringen på den sterke sysselsettingsveksten.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

43

Sysselsatte - leverandører og tjenesteytende bedrifter For Haugalandet og Sunnhordland 6000

5000

4000

3000

2000

1000

0 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Sysselsatte samlet 4043 4044 4139 3973 3676 3883 4655 4976 5493 5634 5291 3883 5459 5628 4326 4264 3724 3.25 3680 3546 3118

3211 3843 4663 4830 4877

Leverandører –

–

3717 3613 3298 3310 3803 4092 4337 4455 4038 2530 2714 2767 2631 2519 2251 2140 2176 2147 1740 1973 2148 2682 2703 2029

Tjenesteytende –

–

422

360

378

531

852

884 1.156 1.179 1.253 1353 2745 2854 1695 1745 1473 1485 1510 1399 1378 1238 1695 1981 2127 2848

I arbeid 4.877 + 1 % Antallet sysselsatte i leverandørbedriftene og i de tjenesteytende bedriftene på ­Haugalandet og i Sunnhordland er samlet sett 4.877. Dette er 47 flere enn i fjor.

44

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Opplæringsstillinger Alle fag i regionens deltagende bedrifter 900

750

600

450

300

150

0 Totalt

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

2023

2024

2025

548

786

803

785

564

513

521

558

560

566

563

651

708

716

772

Rederi

314

450

388

405

246

204

240

255

256

263

271

322

262

270

296

Verft

140

182

222

229

181

190

169

180

181

182

184

208

234

261

283

Leverandør

59

80

115

117

114

104

92

93

83

77

69

75

96

87

87

Tjenesteytende

35

74

78

34

23

15

20

30

40

44

39

46

116

98

106

Under opplæring 772 + 7,8 % Rekruttering Det er samlet sett en oppgang siste året i antallet opplæringsstillinger, fra 716 til 772 hvorav verftene, rederiene og de tjenesteytende bedriftene står for oppgangen, mens leverandørbedriftene har samme antallet opplæringsstillinger som i fjor.

Enkeltpersoner og bedrifter som bidrar til at morgendagens h ­ elter får muligheten til å lære seg et yrke, gjør en fantastisk innsats som de fortjener ros for.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

45

Atea flytter inn til Smedasundet 77

Stine Valen, direktør for Atea Haugalandet, og Antonie Pettersen, eiendomsforvalter i Caiano. Foto: Atea.

Atea flytter til Smedasundet 77 i Haugesund sentrum i februar/mars 2026.

- Et prestisjeprosjekt midt i sentrum, smiler Stine Valen.

Valen er direktør for Atea Haugalandet.

Det nye signalbygget er BREEAM-sertifisert og oppfyller krav til bærekraft, inkludert lavt klima­ gassutslipp, energieffektivitet, gode materialvalg, innemiljø, transport, vannforbruk og avfallshånd­ tering.

TETTERE PÅ KUNDER OG SAMARBEIDSPARTNERE

- Flyttingen markerer et viktig steg i Ateas satsing på Haugalandet og styrker selskapets rolle som lokal IT-partner. Vi gleder oss til å bli en del av et levende og fremtidsrettet miljø i Smedasundet 77. Dette er et prestisjeprosjekt som gir oss større synlighet og tettere kontakt med både kunder og samarbeidspartnere, sier Stine Valen.

Atea vil holde til i byggets andre etasje, med felles kantine i første etasje sammen med selskaper som DOF, Deloitte, DNB, og Haugesund Sparebank.

- Samlokaliseringen med andre store aktører bidrar til et dynamisk arbeidsmiljø og styrker samarbeidet på tvers av bransjer, føyer hun til.

46

– Vi er svært glade for å ønske Atea velkommen som ny leietaker hos oss. Som Norges største IT-selskap, vil de tilføre både kompetanse og energi til miljøet i bygget, og vi er sikre på at de vil passe godt inn sammen med våre øvrige leietakere. Vi ser frem til et godt samarbeid og til å legge til rette for videre vekst i nye, flotte lokaler, sier Antonie Pettersen, eiendomsforvalter i Caiano.

SKAL VOKSE OG SATSE PÅ HAUGALANDET

Atea har rundt 1800 medarbeidere i Norge og opererer også i Sverige, Danmark, Finland og Baltikum. Selskapet har kontorer i 23 norske byer, blant annet i Stord og Stavanger. Den lokale tilstedeværelsen er avgjørende for å kunne levere tjenester som er tilpasset kundens behov.

– Vi vokser, satser og investerer på Haugalandet. De nye lokalene gir oss rom til å utvikle oss videre, og til å tiltrekke oss enda flere dyktige folk. Atea leverer tjenester med lokal forankring og høy kompetanse innen blant annet IT-sikkerhet, helse- og velferdsteknologi, bærekraft, digital skoleutvikling, kunstig intelligens, skytjenester og datasenter, og møteromsløsninger, avslutter Stine Valen.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Ambisjonsnivået i NOR passer mitt eget Kristine Edvinson har kun få måneder bak seg som kommersiell leder for Norge i NOR Offshore Rental. – Her får jeg brukt offshorekompetansen min i et selskap med store vekstambisjoner ikke bare nasjonalt, men globalt, sier hun.

Hun hadde sin første utenlandsreise med nye kollegaer i anledning av at NOR åpnet nye lokaler i Aberdeen i august. Inntil dess var hun i Karmsund Havn.

– En fantastisk arbeidsplass dette også, med store ambisjoner, men som sagt lokker det globale perspektivet. Jeg var dessuten i Ocean Installer frem til offshorekrisen rammet for ti år siden. Det å jobbe så tett på subseanæringen som jeg nå får anledning til i NOR, er veldig spennende.

Kristine Edvinson er utdannet maskiningeniør fra Høgskulen på Vestlandet hvor hun fullførte graden i 2012. Allerede mens hun tok sitt siste studieår, startet hun i Aibel i Haugesund der hun jobbet ved avdelingen for marine operasjoner. Etter tiden hos Aibel gikk turen videre over fjorden til Stavanger og Ocean Installer. Deretter fulgte nær fire år hos Bufab før hun gikk inn i en stilling som forretningsutvikler i Karmsund Havn.

GLOBALE OPERASJONER

I NOR henger egentlig alt sammen med alt.

Selskapet har en utstyrspark på nær 6.500 enheter.

Disse spenner fra enkle verktøy til veldig avanserte.

Sistnevnte kan koste flere millioner kroner i innkjøp.

Samtidig er vedlikeholdskostnadene på utstyret høye. Det kan være en røff bruk på havbunnen. Den tyngste lokasjonen både med hensyn til utstyr, verksted og folk, er i Tysvær.

– Men vi leier ut utstyret på global basis og tar det inn for vedlikehold der det passer best. For eksempel leies om lag 70 prosent av utstyret i Aberdeen ut for bruk på britisk sektor, mens resten leies ut til og tas inn fra operasjoner andre steder, i Norge eller globalt, forklarer Kristine Edvinson.

Som kommersiell leder i Norge innebærer fleksibiliteten i bruken av utstyret at hun står i jevnlig kontakt med lokasjonene NOR har ikke bare i Aberdeen, men også i Singapore, i Rio, i Chennai i India og i Johor i Malaysia. Dessuten kommer snart en etablering også i Perth i Australia.

– Ja, det er nettopp dette. Vi jobber globalt i NOR Offshore Rental nå. Det er et ungt og dynamisk selskap, og ikke bare selskapet er ungt. Gjennomsnittsalderen hos oss som jobber her vil jeg tro ligger rundt min egen alder, og jeg er 39 år. Det er rett og slett slik at ambisjonsnivået i NOR passer mitt eget, smiler Kristine Edvinson.

Kristine Edvinson i NOR Offshore Rental sitt verksted i Aksdal Næringspark.

Per Sigurd Velde

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

47

F.v. statssekretær i Næringsdepartementet, Even Sagebakken, varaordfører i Haugesund, Gunn Margot Bendiksen, daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland, Sverre Meling, daglig leder i Maritimt Forum Nasjonalt, Fride Solbakken, og administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide.

48

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Om bord på seilskipet Christian Radich i pollen i den gamle seilskutebyen Arendal, selvsagt under Arendalsuka, ble Haugesund kåret til Årets maritime kommune under en mottakelse den 12. august i regi av Maritimt Forum sammen med en rekke maritime samarbeidspartnere.

Haugesund kåret til Årets maritime kommune Bak kåring står foruten Maritimt Forum også Kystens Næringsliv, men det er en bredt sammensatt jury som fatter beslutningen. Den er slik sammensatt:

• Even Aas, styreleder Maritimt Forum (juryleder) • Knut Arild Hareide, administrerende direktør i • • • •

Norges Rederiforbund Tor Arne Borge, administrerende direktør ­Kystrederiene Hege-Merethe Bengtsson, administrerende direktør i Det norske maskinistforbund Tuva Flagstad-Andersen, regionsjef Nord-Europa DNV Maritime Øystein Hage, sjefredaktør Kystens næringsliv

JURYENS BEGRUNNELSE

totale verdiskapingen, og lokale bedrifter har vist en imponerende evne til omstilling, med utvikling fra tradisjonell skipsbygging til høyteknologiske løsninger innen olje, gass og fornybar energi. Rederier med global rekkevidde og subsea-selskaper med spisskompetanse har sitt utspring her, og de bidrar til å sette Norge på det maritime verdenskartet.

Haugesund har tatt på seg rollen som vertskap for det maritime Norge, og har lykkes med å skape arenaer for samarbeid, innovasjon og utvikling.

Kommunen kombinerer historisk arv med moderne satsing og lokalpolitisk vilje med næringsmessig kraft.

Dette gjør Haugesund til et forbilde for andre og en naturlig kandidat til utmerkelsen.

Haugesund har gjennom generasjoner befestet sin posisjon som en av Norges mest betydningsfulle maritime kommuner. I dag fremstår kommunen som et kraftsenter for maritim verdiskaping, innovasjon og omstilling, og er et naturlig valg som Årets ­maritime kommune.

Haugesund utmerker seg med en imponerende kombinasjon av historisk tyngde, lokalpolitisk engasjement og fremragende næringslivprestasjoner. Byen og regionen Haugesund er en del av, har gjennom flere tiår utviklet en maritim identitet som gjennomsyrer både institusjoner, utdanning og næringsliv.

Haugesunds politiske ledelse har vist et tydelig og langsiktig engasjement for å styrke den maritime sektoren. Gjennom aktiv deltakelse i regionale og nasjonale fora, strategisk utvikling av havneinfrastruktur og vertskap for store maritime arrangementer, har kommunen posisjonert seg som en samlende kraft for hele den norske maritime klyngen.

UTTALELSE FRA VINNEREN Varaordfører i Haugesund, Gunn Margot Bendiksen, var til stede under kåringen.

– Det er med stor glede og dyp takknemlighet jeg står her i dag, på vegne av en by som alltid har hatt salt i håret og sjøen i blodet. Haugesund er nå kåret til Årets maritime kommune, og det er en tittel vi tar imot med stolthet og ydmykhet, og ikke minst takknemlighet, sa hun blant annet i takketalen sin.

Ordfører i Haugesund, Nils Konrad Bua, var forhindret i å delta under kåringen.

- La meg likevel få si at det var stor stas å motta prisen Årets maritime kommune. Haugesund har en stolt maritim historie; byen som ble bygd på sild og havet, og som fortsatt ser mot horisonten. Her har vi alltid hatt en sterk forbindelse til sjøen, sier han.

Den maritime klyngen i regionen som Haugesund er en del av, står for en betydelig andel av den

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

49

KOMMENTAR

Haugesund som «Årets maritime kommune» har en region å takke Under Arendalsuka ble Haugesund kåret til Årets maritime kommune med en begrunnelse fra juryen som kunne løftet enhver haugesunder opp i skyene, men det handler ikke bare om Haugesund.

Det handler om en regional næring og politikere med samme nedslagsfelt som sammen danner grunnlag for suksessen.

Styreleder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland, Runar Skarstein (uten solbriller), og daglig leder Sverre Meling (like bak Skarstein), venter spent på kunngjøringen ombord i Christian Radich om hvem som blir “Årets maritime kommune”. Foto: Henriette Næss Ebbesen / FRAMINORD.

Juryen er tydelig på det samme. Den skriver blant annet dette: «Den maritime klyngen i regionen som ­Haugesund er en del av, står for en betydelig andel av den totale verdiskapingen, og lokale bedrifter har vist en imponerende evne til omstilling, med utvikling fra tradisjonell skipsbygging til høyteknologiske løsninger innen olje, gass og fornybar energi. Rederier med global rekkevidde og subsea-selskaper med spisskompetanse har sitt utspring her, og de bidrar til å sette Norge på det maritime verdenskartet.»

Den politiske ledelsen i Haugesund gjennom mange år vies likevel fortjent oppmerksomhet: «Haugesunds politiske ledelse har vist et tydelig og langsiktig engasjement for å styrke den

50

maritime sektoren. Gjennom aktiv ­deltakelse i regionale og nasjonale fora, strategisk ­utvikling av havneinfrastruktur og vertskap for store maritime arrangementer, har kommunen ­posisjonert seg som en samlende kraft for hele den norske maritime klyngen.»

Også her uttrykkes like fullt den regionale dimensjonen med deltakelse i regionale fora og ikke minst med den strategiske utviklingen av havneinfrastruktur gjennom Karmsund Havn.

Dette sies ikke for å underkjenne Haugesund. Tvert imot!

Gjennom tiår har byens ordførere vært drivere for å etablere Haugesund på kartet som Norges maritime hovedstad, og av den regionale, maritime verdiska-

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

pingen som juryen viser til, tenkes det med region på Haugalandet og Sunnhordland hvor Haugesund i omsetningstall stod for 38,7 prosent i 2024 og i antallet ansatte for 40,7 prosent.

Det sies i erkjennelsen av at Haugesund blir løftet frem av sterke maritime miljøer og dedikerte politikere i omkringliggende kommuner. Det sies i erkjennelsen av at vi står sterkest sammen. Av de vel 7.500 maritimt sysselsatte i Haugesund kommune, bor mange i andre kommuner på Haugalandet og i Sunnhordland, om de ikke er utenlandske sjøfolk.

Som regional, kommunal fellessatsing er Karmsund Havn allerede nevnt, men Høgskulen på Vestlan-

dets maritime satsing samt Sjøfartsdirektoratets og Kystverkets tilstedeværelse i Haugesund er også et resultat av tyngden i en samlet, regional, maritime klynge. Hver på sin kant er fra stortingspolitikere til kommunestyrerepresentanter lydhøre overfor næringens behov.

Derfor har Haugesund som «Årets maritime kommune» en hel region å takke! Det må være innledningen til neste kapitel i historien om hva juryen omtaler som en by og en region som «gjennom flere tiår har utviklet en maritim identitet som gjennomsyrer både institusjoner, utdanning og næringsliv».

Spektakulært flytteprosjekt Imenco i Tysvær bidro med sin teknologi og kompetanse da Osebergskipet i september ble flyttet fra gammelt til nytt Vikingskipsmuseum.

Osebergskipet ble bygget i 820, sannsynligvis et sted nær Karmsundet. Dendrokronologiske undersøkelser av så vel Osebergskipet som skipene som ble funnet i Storhaug og Grønhaug på Karmøy, viser at skipene er bygget av eik fra samme området på Sør-Vestlandet. Osebergskipet kunne både ros og seiles, men regnes som Norges første seilskip, i alle fall hva angår skip hvis fremdrift hovedsakelig baserte seg på seilføringen. Sammen med Storhaug- og Grønhaugskipene ble det bygget i en teknologisk overgangstid mellom årer og seil.

Den nye skipsteknologien la i sin tur grunnlaget for vikingtoktene.

Antagelig var Osebergskipet ment å være et praktskip for kystseilas og ikke et krigsskip, og antagelig har en kongsdatter fra Avaldsnes fått det med seg da hun ble giftet bort til et medlem av ynglingeætten i Vestfold. Derfor ble det funnet i denne delen av landet.

Det var i 2021 at Imenco fikk kontrakt med Statsbygg ikke bare for flyttingen av Osebergskipet, men også Gokstadskipet og Tuneskipet foruten enkelte andre gjenstander.

- Dette er en utfordrende jobb, som setter store krav til utstyr og medarbeidere. Prosjektet følges med argusøyne over hele verden og kan åpne et nytt marked for oss om vi lykkes, sa eier og leder i Imenco, Geir Egil Østebøvik for fire år siden.

Adm. dir. i Imenco, Ingunn Øvereng Iveland, sammen med eier og styreleder Geir Egil Østebøvik. Foto: Imenco.

Alle de tre skipene inngår ikke bare i den nasjonale arven vår, men i verdensarven. De kan sammenlignes med Akropolis i Athen og pyramidene i Egypt.

Tilbake i 2012 konkluderte en internasjonal ekspertgruppe med at det ikke var forsvarlig å flytte skipene til et påtenkt nytt museum i Bjørvika i Oslo. Derfor bygges det nå nytt på Bygdøy hvor Vikingskips­ museet allerede befinner seg.

Osebergskipet er eldst av de tre skipene. Gokstadskipet og Tuneskipet er begge fra omkring år 900.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

51

IB på Vardafjell smeller til I forbindelse med Rogaland Fylkeskommune sin budsjettbehandling høsten 2024, måtte Maritimt Forum og Næringsforeningen trø til for å bidra til å redde det internasjonale skoletilbudet ved Vardafjell v. skole i Haugesund. Høsten etter hadde Vg2 full klasse.

Vardafjell v. skole isolert sett viktig, men å kunne opprettholde et samlet skoleløp fra barnetrinn til videregående, var også viktig da vi tok tak mot forslaget om å nedlegge IB ved Vardafjell, sier Sverre Meling i Maritimt Forum.

- Næringslivet på Haugalandet er sterkt internasjonalt rettet, og et internasjonalt skoletilbud er avgjørende for vekst og mangfold i en region med ambisjoner og som ønsker åpne dører både inn og ut mot verden, føyer rektor ved Vardafjell v. skole, Ragnhild Aspen Alvsaker, til.

Gro Torill Nypan er IB-koordinator ved Vardafjell. I dag kan hun og skolen konstatere at det var riktig å kjempe for tilbudet.

Rektor Ragnhild Aspen Alvsaker og IB-koordinator Gro Torill Nypan. Foto: Vardafjell v. skole.

IB står for International Baccalaureate. Det er et internasjonalt universitetsforberedende utdanningsprogram som tilbys ved videregående skoler i 162 land verden over, inkludert Norge. Organisasjonen IB er internasjonalt anerkjent for å gi utdanning av svært høy kvalitet og for å gi et solid grunnlag for studier både i Norge og utlandet.

På Haugalandet er det kun Vardafjell i Haugesund som tilbyr IB sitt diplomaprogram. Dette tilsvarer studiespesialiserende. Skolen har tilbudt programmet i 21 år.

- Elevtallet på IB har gått betraktelig opp skoleåret 25/26. Nå er det helt full klasse i Vg2. Dette viser at det er et program som trengs og er ønsket. De to IB-klassene våre, altså Vg2 og Vg3, er satt sammen av elever som har valgt IB av mange ulike grunner.

For eksempel er det noen som tenker de skal studere i utlandet og slik vil ha nytte av undervisning på engelsk og et mer internasjonalt fokus, mens andre tenker de skal studere i Norge, men ønsker å fokusere på dybdelæring, kritisk tenkning og refleksjon.

Selv om undervisningen så vel ved Vardafjell som ved HIS går på engelsk, tilbys alle elevene også norsk som fag.

- Norsk er viktig i og med at alle elevene våre på IB bor her i Haugesund nå. Samtidig er vi stolte av at det er atten ulike nasjonaliteter som er representert i elevmassen. Dette er mangfold og inkludering i praksis, smiler Nypan.

- I vår region kan elever også følge IB sitt program på barne- og ungdomsskoletrinn ved å gå på HIS, Haugesund International School, noe som gjør at internasjonalt orienterte familier og elever har et tilbud gjennom hele skoleløpet før videre studier.

Haugesund Rederiforening og Næringsforeningen Haugalandet står som stiftere av HIS og Maritimt Forum har styreplass. I seg selv er tilbudet ved

52

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

DeepOcean er prosjekteier i banebrytende olje- og gassrørledningsprosjekt TotalEnergies, Equinor, Aker BP, DeepOcean, Tenaris og LS Cable & System har gått sammen om å kommersialisere en banebrytende teknologi for elektrisk oppvarming av undervannsrørledninger med kostnads- og utslippskutt som følge.

- Løsningen reduserer produksjons- og installasjonskostnader med opptil 35 prosent og kutter CO2-utslipp med 30 prosent gjennom å separere rørledning- og varmekabelinstallasjon, het det i en pressemelding den 21. oktober.

Såkalte «subsea tiebacks», hvor avsidesliggende undervannsbrønner knyttes opp til eksisterende produksjonsplattformer gjennom rørledninger, er vesentlig for produksjon av olje og gass. I kaldt, dypt vann oppstår imidlertid utfordringer med «flow assurance», særlig voks- og hydratdannelse, som krever oppvarming.

FLOWHEAT

Løsningen, som heter FlowHeat, forenkler oppvarming av rørledninger ved å muliggjøre installasjon av varmekabler etter at rørledningen er installert på havbunnen. Teknologien vurderer også et alternativ der kablene installeres i en spolt rørledning.

- Den patenterte løsningen representerer et gjennombrudd innen oppvarming av rørledninger, med tilhørende kostnadsbesparelser, økt effektivitet og miljøgevinster. Fordelene inkluderer lavere topside-vekt og energiforbruk og enklere installasjon. Kabelen kan repareres og sanntidsovervåkes via optisk fiber, sier Andries Ferla, DeepOceans teknologi­direktør og prosjekteier.

FlowHeat-systemet kan installeres etter at en rørledning er lagt og kan brukes på rørledninger som er opptil 30 kilometer lange (potensielt opp til 50 km) ned til 3 000 meters havdyp.

- Det er ideelt for lange tiebacks, het det i pressemeldingen.

Installasjon kan utføres med mindre ROV-er, noe som reduserer fartøykostnader. Lavere CO2-utslipp kommer som følge av optimalisert rørforbruk, færre installasjonsdager og bruk av mindre fartøy. Samlet

Andries Ferla er teknologidirektør i DeepOcean.

54

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

kostnadsreduksjon er altås på opptil 35 prosent sammenlignet med tradisjonelle metoder.

mer enn 300 potensielle prosjekter for elektrisk oppvarming identifisert innen 2030.

- Innledende småskala- og termiske tester har vært vellykkede. De har vist at man fint kan installere kabler over hindringer og lange avstander, med høy grad av energieffektivitet, het det videre i pressemeldingen.

Deltakerne i samarbeidsprosjektet bidrar med ulik type kompetanse for å maksimere det kommersielle potensialet, fra produksjon til undervannsinstallasjon.

STORT MARKEDSPOTENSIAL

Det vises til at markedspotensialet for FlowHeat er stort.

- På norsk sokkel kobler stadig flere operatører opp nye subseabrønner til eksisterende infrastruktur.

Globalt står regioner som Brasil, USA, Afrika og andre dyphavsmarkeder overfor tilsvarende trender, med

Som prosjekteier skal DeepOcean bidra med å optimalisere installasjon av varmekablene. Tenaris leverer termiske isolasjonsløsninger, mens LS Cable & System skal levere teknologi for kraft- og fiber­ optiske kabler. I tillegg bidrar TotalEnergies, Equinor og AkerBP med operatørkompetanse, infrastruktur, investeringskapasitet og FoU-initiativer for å validere praktisk bruk av FlowHeat.

Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd.

Egeninteresse og samfunnsansvar DeepOcean er på yrkesmessen på Haugalandet fordi selskapet vil rekruttere, men også fordi det er en del av samfunnsansvaret.

Yrkesmessa 2025 ble arrangert av Haugaland Vekst på vegne av eierkommunene. Bare første dagen av messen i september var det 3.200 unge besøkende.

- Vi får god kontakt med dem og god respons. Vi forteller om mulighetene hos oss i DeepOcean.

Det handler mye om ROV-pilot, maskiningeniør, programutvikling og 3D, fortalte Antika Vihovde som er HR Coordinator i DeepOcean.

Hun har selv en mastergrad fra Universitetet i Stavanger. Mastergrader har også de to andre vi traff sammen med Antika på DeepOcean sin stand. Tuva Carey Selsaas er Interactive Engineer i selskapet med en mastergrad fra Norges miljø- og biovitenskaplige universitet. Hannah Matilde Knutsdatter er Visuals Engineer med en mastergrad fra Universitet i Agder.

- Vi forteller uansett til de som er innom hos oss her på standen at man egentlig ikke skal stresse så mye med utdanningsvalget. Det kommer på plass etter hvert, smilte Antika.

Og hun og kollegaene hennes har en liten fordel på yrkesmessen.

- Det er jo slik at mange kjenner oss litt fra før. De kjører forbi i Karmsundgata og leser DeepOcean på kontorbygget vårt, veldig godt synlig. Så kommer de

F.v. Tuva Carey Selsaas, Hannah Matilde Knutsdatter og Antika Vihovde

og spør om mer informasjon, sa Antika Vihovde.

Hun var samtidig opptatt av å få frem at riktignok vil DeepOcean ha ungdommenes oppmerksomhet, men det å være representert på en yrkesmesse, har også sammenheng med å ta samfunnsansvar.

- Ja, slik er det, og det motiverer oss i møte med ungdommene. De søker en fremtid, og vi bør være til stede for dem.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

55

Utvandringen til Amerika

– en skipsfartshistorie Den 9. oktober 2025 seilte en kopi av «Restauration» inn til havnen i New York og ble mottatt av kronprins, utenriksminister og næringsminister. Nøyaktig 200 år før dette tok Cleng Peerson imot originalen. Utvandringen til Amerika er en del av norsk skipsfartshistorie.

ERIE-KANALEN ÅPNET 1825 En ting er at sluppen Restauration sin ankomst til New York i 1825 sammenfalt med åpningen av Erie-kanalen som gjorde at de norske utvandrerne kunne ta seg videre med båt opp Hudson-eleven til Albany og videre derifra med båt på den nye

kanalen hvor de kunne gå i land nær Murray ved Ontario-sjøen hvor den første norske bosettingen var tilrettelagt av tysværbuen Cleng Peerson.

Det var mye enklere å reise med båt innenlands i USA enn over land.

Replikaen av Restauration besøkte Fiskeridagene i Åkrehamn i 2023. F.v. skipper Kjell Finnesand, styreleder i venneforeningen, Ann Irene Sem-Henriksen og frivillig koordinator, Erling Reilstad.

56

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

BESLAGLA RESTAURATION En annen ting er at amerikanske myndigheter beslagla Restauration ved ankomst. Det var rett og slett imot amerikansk regelverk å komme seilende inn på havnen med så mange personer om bord i en så liten båt. Restauration målte kun 16 meter i lengde og hadde 53 mennesker om bord hvorav et nyfødt barn. Ved mellomkomst av innflytelsesrike kvekervenner i USA, grep imidlertid selveste president John Quincy Adams inn og fikk frigjort båten slik at fartøyet og den svenske jernlasten kunne selges for å finansiere bosettingen i Murray, men dette tok tid og skipsverdien falt i mellomtiden.

Bark Haugesund gjorde to turer til Quebec i 1865.

Passasjerlisten for den ene turen til høyre.

Foto: Haugesund Rederiforening.

KUMMERLIGE FORHOLD I det hele tatt er de norske utvandrernes reise over Atlanterhavet i den første tiden en fortelling om trange forhold, lite mat, svært krevende sanitære forhold og dårlig hygiene. De kunne ha en køye på mellomdekket, men satt gjerne på reisekisten, og i dårlig vær måtte lukene skalkes slik at utluftningen ble elendig. Dødsprosenten kunne i enkelte tilfeller bli høy.

Etter at britene vedtok Navigasjonsakten i 1849, begynte skutene å seile på Quebec i Canada. Navigasjonsakten åpnet for at norske skip kunne føre varer mellom de britiske koloniene og moderlandet.

I løpet av tretti år vokste Norge frem som verdens tredje største skipsfartsnasjon mye på grunn av frihandel. Fra den britiske kolonien Canada kunne norske skip ta returlast til Liverpool, Bristol, Glasgow eller andre britiske havnebyer for deretter å vende hjem for å ta nye emigranter om bord.

Fra Quebec kunne emigrantene seile videre opp St. Lawrence-elven over et nybygd kanalsystem inn i Ontario-sjøen, Erie, Huron og Michigan-sjøen til Chicago som var samlingspunktet for videre ferd vestover.

Etter hvert satte også kanadiske myndigheter ned foten for den norske emigrantfarten med overfylte skuter med påfølgende dårlige passasjerforhold.

Stortinget følte seg i 1863 presset til å innføre enkelte reguleringer, men det som i første rekke skulle komme til å bedre forholdene, var dampskipenes inntreden i emigrantfarten fra rundt 1870 og fremover.

NORSKE REDERE UT AV EMIGRANTFARTEN Men med dampskipenes inntreden i emigrantfarten, mistet norske redere taket rundt samme. Riktignok hadde mange reist med utenlandske skip over Gøteborg, Hamburg, Le Havre eller Liverpool også

i seilskutetiden, men kunne man velge, valgte man norske skip med norsk mannskap. Dette gav større trygghet for utvandrere som ikke visste hva som kom til å møte dem verken om bord eller i Amerika og som heller ikke kunne engelsk.

Peter Jebsen i Bergen forsøkte å etablere en direktelinje for emigranttrafikk fra Norge til USA, men denne linjen var bare operativ noen år på 1870-tallet. Den virkelig store utvandringsbølgen fra Norge til USA fra 1865 til 1915 var det derfor utenlandske rederier som håndterte selv om Den norske Amerikalinje ble etablert som et nasjonalt løft i 1910.

DEN NORSKE AMERIKALINJE I 1913 kom nybygde Kristianiafjord i fart og frem mot at flytrafikken overtok «Atlanterhavsfarten» rundt 1960, kom stolte linjeskip fra Amerikalinjen som Stavangerfjord, Oslofjord og Bergensfjord til å være på alles lepper.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

57

Snart på plass med stor avdeling i Haugesund Det har lenge vært kjent at DOF nå etablerer seg i Haugesund. Foran i overkant av 200 deltakere på Subsea Operations Conference i august presenterte Gyrid Lønnestad selskapet og begrunnelsen for etableringen.

Gyrid Lønnestad og Ole Morten Skogland. Skogland er Business Development Manager i DOF Subsea Norway.

Han jobber allerede ved kontoret i Haugesund. I bakgrunnen ses det nye bygget hvor DOF skal inn tidlig i 2026.

– Jeg har selv lurt på hvorfor vi skal til Haugesund, men jeg lurer ikke lenger når jeg nå er blitt bedre kjent med subsea-klyngen på Haugalandet. Her skal vi være, sa Lønnestad.

Hun leder DOF Subsea HSEQ I Atlantic.

DOF har 75 skip i flåten og i overkant av 5.600 ansatte globalt. Hovedkontoret ligger i Austevoll og Bergen.

I Haugesund var DOF i august allerede til stede med 10 medarbeidere på kontoret i Haraldsgata, men flytter inn i Caiano sitt nye bygg ved Smedasundet

58

når dette er ferdig i første kvartal 2026. Her vil DOF ha til rådighet kontorfasiliteter for 40 medarbeidere i byggets femte etasje.

– Vi kommer til Haugesund av mange grunner.

Her er det tilgang til studenter som utdannes ved Høgskulen på Vestlandet. Her er det tilgang på kompetanse for øvrig. Vi har mange leverandører her, og vi har mange gode konkurrenter på Haugalandet. DOF tror på både konkurranse og samarbeid, smilte Gyrid Lønnestad.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Bygger digital beredskap for maritim sektor Digitaliseringen gir effektivitet, men også økt sårbarhet. Ett sikkerhetsbrudd kan få store konsekvenser.

EMP Secure hjelper rederier og maritime aktører med å sikre IT-drift og beskytte kritiske systemer.

Med 20 års erfaring og datasentre i Norge leverer vi helhetlig IT-drift og cybersikkerhet til noen av Norges ledende rederier og maritime aktører.

Som totalleverandør kombinerer vi IT-drift med døgnkontinuerlig sikkerhetsmonitorering(SOC), hendelseshåndtering og støtte i krevende og regulatorisk styrte miljøer.

Din strategiske partner for sikker IT-drift, på land og til sjøs.

Vi opererer globalt og håndterer i dag mer enn 100 skip verden over.

Vil du vite mer? www.empsecure.com Kontakt: dag.haaland@hatteland.com

Microsoft Partner

Utsiktene for 2026 Det geopolitiske bildet og den sikkerhetspolitiske situasjonen skaper uforutsigbarhet samtidig som den maritime næringens beredskaps- og forsvarsmessige betydning har fått økt fokus og slik sett åpner nye muligheter så vel forretningsmessige som med hensyn til gjennomslag for gode politisk rammebetingelser.

Bedriftene i den maritime næringen på Haugalandet og Sunnhordland melder om godt fremtidshåp selv om fremtidshåpet synes svakere enn på samme tid i fjor.

BEDRIFTENES FREMTIDSUTSIKTER

I 2024 meldte 68,5 prosent av bedriftene om gode utsikter for 2025, mens 31,5 prosent meldte om middels utsikter. Ingen meldte om dårlige utsikter.

NÆRINGSPOLITIKK

I 2025 melder 51,6 prosent av bedriftene om gode utsikter for 2026 og 44,3 % melder om middels utsikter.

3,1 prosent melder om dårlige utsikter.

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland favner både arbeidstaker og arbeidsgiversiden, og de politiske prioriteringene kan i noen saker variere mellom disse. Det er derfor viktig å gjøre oppmerksom på at det er arbeidsgiversiden representert ved bedriftsledelsen som svarer i våre årlige kartlegginger.

Fremtidstroen er altså svekket fra på samme tid i fjor, men ligger fortsatt på et historisk relativt høyt nivå.

6,2 prosent sier seg godt fornøyd med myndighetenes næringspolitikk. 52,6 prosent sier seg middels fornøyd, mens 41,2 prosent sier seg lite fornøyd.

SYSSELSETTING

I fjor meldte bedriftene at man hadde planer om netto 893 nye årsverk i 2025. Det endte med 989 nye årsverk.

Andelen som sier seg lite fornøyd er noe mindre enn i fjor, men når det anføres grunner til at man ikke er fornøyd, vises det ofte til uforutsigbare rammevilkår, skattetrykket, herunder formueskatten, og en næringsfiendtlig retorikk.

For 2026 melder bedriftene at de netto vil ansette 449 nye. Da er ikke planer om ansettelse av utenlandske sjøfolk inkludert.

60

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Joke Katrina Benthien ved en modell av Østensjø Rederi sitt skip Edda Flora.

Med saltvannsårer fra Bremen til Røvær Joke Katrina Benthien er ny rekrutteringskonsulent hos Maritim Opplæring Sørvest. Med saltvann i årene ønsker hun å nå ungdom som har et mer fjernt forhold til havet enn hun selv.

STORT BEHOV FOR SJØFOLK

For om enn Benthien er oppvokst i Oldenburg, hvor det velkjente dansk-norske kongehuset hadde sine røtter - denne byen noen få mil i innlandet fra både Wilhelmshaven og Bremerhaven, og ikke minst fra den gamle hansabyen Bremen - har hun likevel hatt en nærhet til disse tyske, maritime knutepunktene foruten å ha seilt mye med foreldrene i barndommen.

Maritim Opplæring Sørvest har medlemsrederier fra Sognefjorden i nord til Kristiansand i sør.

– Bestemor var født på Wangerooge, forteller hun.

Og for den som ikke er veldig bevandret i nordtysk kystgeografi, kan tilføyes at Wangerooge er en av de østfrisiske øyene, så vi kan bare tenke oss hvor noen av seilturene gikk.

– Jeg er godt kjent med at behovet for flere sjøfolk er stort, så dette blir spennende. Samtidig vet jeg at om vi skal lykkes, må vi nå frem til alle de som har en avstand til sjøen, altså til dem som ikke har en mor eller far, eller kanskje besteforeldre, med tilknytning til sjøen. Røvær blir med andre ord ikke hovedsatsingsområde, smiler hun.

– Vi følger opp lærlingene på båtene på vegne av disse. Jeg vil komme til å være til stede på yrkesmesser, være i dialog med rådgivere på skolene foruten at jeg vil være et kontaktpunkt for så vel ungdommen som foreldrene, men dialogen med rederiene blir også svært viktig. Dessuten blir samhandlingen med de tre andre maritime opplæringskontorene i Norge viktig foruten med rekrutteringskampanjen Maritim Karriere.

En ting er den fysiske dialogen, men den digitale er like viktig.

Men siden gikk turen enda lengre.

– Mor og far bosatte seg på Røvær, og jeg fulgte dem. Dette er over ti år siden. Nå har jeg egen familie på Røvær, smiler Joke Katrina Benthien.

Hun begynte på det maritime opplæringskontoret den 1. oktober og skal arbeide både med å få flere unge til å søke maritim utdanning og med å skaffe til veie flere læreplasser.

– Rekrutteringen til maritim utdanning er allerede god. Min jobb blir å bygge videre på dette. Da er blant annet en videreutvikling av kommunikasjonen vår på sosiale medier viktig, men jeg har også lyst til å starte en egen podkast. Selv hører jeg ofte på slike når jeg lager mat eller holder på med annet. I en podkast kan vi treffe så vel forelde som unge med spennende budskap fra den maritime næringen, avslutter Joke Katrina Benthien.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

61

Sommertreff i 20 pluss

Godt humør i politikerpanelet. F.v. paneldebattleder Sverre Meling, 3. kandidat for Høyre i Rogaland, Lasse Fredheim, 4. kandidat for Fremskrittspartiet i Rogaland, Rune Midtun, 2. kandidat for Arbeiderpartiet i Rogaland, Ruth Mariann Hop og 2. kandidat for Rødt i Rogaland, Naomi Wessel. Av disse ble Hop og Midtun ved valget i september valgt inn på Stortinget. Foto: Motjieus Kurmis.

Sommertreff i 20 grader pluss, eller sommertreff i 100 pluss, alt hvordan du ser det.

Nok en gang ble det maritime sommertreffet velsignet med nydelig sommervær.

Det årlige maritime sommertreffet arrangeres i et samarbeid mellom Maritimt Forum og Sandvold & Velde Supply. 140 var påmeldt den 13. juni.

- Men så er det alltid noen som blir forhindret. Godt besøk ble det uansett. Slik som på treffet vi hadde januar i Haugesund Rederiforening da vi presenterte Maritim Rapport 2025. Disse to treffene, eller samlingene, begynner å bli en tradisjon. På det ene har vi den årlige maritime rapporten vår klar, og på det andre, det i juni før sommerferien, presenterer vi politikere som stiller til valg, i alle fall annet hvert år, om det er kommunevalg eller stortingsvalg. Så også i år. Vi fikk en god runde på scenen med fire stortingskandidater, sier Sverre Meling i Maritimt Forum.

62

Men det maritime sommertreffet bestod av langt mer enn politikk. Det var mingling, og det var musikk. Det siste stod som seg hør og bør “Bjelland og dekksgutane” for.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

To fornøyde verter.

Håkon Sandvold og Per Sigurd Velde i Sandvold & Velde Supply ønsket velkommen sammen med Maritimt Forum. Foto: Motiejus Kurmis.

Leverings-topp i 2025 Knutsen OAS Shipping tok levering av ni store tankskip i løpet av 2025. Det er flere enn noensinne i rederiets historie.

På topp utgjorde byggeprogrammet 28 skip.

Knutsen OAS Shipping har årvisst kontrahert nybygg helt tilbake til 1984, men aldri nådd opp i et samlet byggeprogram på 28 skip. Ultimo desember 2025 talte byggeprogrammet 21 skip; tretten LNG-­ tankere som bygges i Korea og åtte bøyelastere som bygges i Kina. Jarle Østenstad er leder for det samlede nybyggingsprogrammet.

– Ettersom byggeprogrammet var på topp for et par til tre år siden, er det naturlig at vi i nå får en topp i antall skip vi tar levering av, sier Jorunn Seglem som er styreleder i Knutsen NYK Offshore Tankers (KNOT).

Hun er også styreleder i Haugesund Rederiforening.

Knutsen Group består av Knutsen OAS Shipping som er et driftsselskap med Synnøve Seglem som administrerende direktør. KNOT er rederigruppens bøyelastdel. Knutsen LNG utgjør flåten som transporterer nedkjølt, flytende naturgass. Dessuten har rederigruppen under utvikling et nytt rederi, Knutsen NYK Carbon Carrieres (KNCC), som skal transportere CO2 fra fangst til lagring. Teknologiutviklingen

Jorunn og Synnøve Seglem da fire store LNG-tankere ble døpt samtidig hos Hyundai Samho i Mokpo i Sør-Korea i 2022.

i Knutsen Group skjer blant annet i Knutsen Tech­ nology.

– Samlet i 2025 tok vi levering av åtte LNG-tankere og en bøyelaster, sier Seglem.

Og det stopper ikke her. I 2026 planlegges en ny «leverings-topp» med overlevering av ti skip. Alle skipene som er og har vært under bygging, og alle skipene som det tas levering av, stiller store krav til rederiorganisasjonen.

– Bare her i Haugesund har vi bygget en rederi­ organisasjon med over 100 gode medarbeidere. I en hektisk og spennende hverdag, leverer de fantastiske resultater, smiler Jorunn Seglem.

ANNONSE

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

63

Mest maritimt på ambassadørtreff Norske ambassadører og generalkonsuler valgte i august å reise til ­ Haugalandet for å komme tettere på næringslivet som betjenes gjennom den norske ­utenrikstjenesten. Det ble veldig mye maritimt.

Ordføreren i Haugesund, Nils Konrad Bua, eksemplifiserte innlegget sitt med å holde frem beviset på at Haugesund er “Årets maritime kommune”. Kåringen fant sted under Arendalsuka.

Det såkalte “stasjonsjefsmøtet” er noe nytt innenfor utenrikstjenesten. Med Innovasjon Norge i Rogaland og NHO Rogaland som arrangører, valgte lederne for de norske stasjonene rundt om i verden Haugesund som ett av møtestedene sine. Etter en samling i byens rådhus hvor ordfører Nils Konrad Bua fortalte om sildabyens maritime historie og vektla omstillingsevnen, gikk turen til Aibel og deretter til Haugaland Næringspark og til SEAM på Karmøy.

- Maritimt næringsliv er veldig viktig i utenrikstjenesten. Dette lå også bak i 1905 da konsulatsaken tvang frem en oppløsning av unionen med Sverige, sa ambassadøren i Ankara, Andreas Gaarder.

Varaordfører i Rogaland Fylkeskommune, Svein Erik Indbjo, presenterte fylket med hovedvekt på det maritime på Haugalandet.

- Haugesund bør bli årets maritime kommune hvert år, smilte han.

- Litt leit at dere ikke får anledning til å besøke Killingøy. Her er man verdensledende innenfor det man driver med.

Fjernstyrte operasjoner og PRSI-en er en del av dette, men varaordføreren nevnte uavhengig av Killingøy også fremoverlente rederier, herunder et spesialisert havvindrederi som Edda Wind.

Administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide, representerte en samlet norsk skipsfartsnæring, men avla likevel regionen han kommer fra en visitt.

- Det er et godt regionalt samarbeid på Haugalandet og i Sunnhordland. Se bare på havneutviklingen i Bømlo, min opprinnelige hjemkommune, hvor Karmsund Havn gjør store investeringer, sa Hareide Bømlo, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Sveio og Bokn eier Karmsund Havn.

Han trakk frem det teknologitunge subsea-miljøet.

64

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Og Hareide slapp ikke helt Bømlo.

- Eidesvik Offshore fikk levert verdens første gassdrevne forsyningsskip, og for den saks skyld lasteskip, i 2003, sa toppsjefen i Rederiforbundet.

Han trakk også frem verdens første hydrogenferge, MF Hydra, som ble bygget hos Westcon i Ølensvåg.

Ellers viste Knut Arild Hareide til at Norge er verdens femte største skipsfartsnasjon målt i verdi av flåten.

I Chile er havvind en fremvoksende næring. Haugesundske Deep Wind Offshore er nå etablert i landet.

- Vi er inviterte med av chilenske myndigheter når det nå skal utarbeides et veikart for havvindnæringen, sa ambassadøren i Santiago, Per Anders Nilsen.

Da kan han få hjelp av lederen for Norwegian Offshore Wind Cluster, Arvid Nesse, som over flere år har arbeidet med det samme overfor norske myndigheter. I sin presentasjon av den norske havvindklyngen la Nesse likevel ikke skjul på at attraktiviteten til klyngen i utlandet har sunket den siste tiden.

- Dette har med politisk usikkerhet å gjøre, sa Arvid Nesse.

Varaordfører i Rogaland Fylkeskommune, Svein Erik Indbjo, presenterte fylket med hovedvekt på det maritime.

ANNONSE

GAC Norway - Bømlo Fullservice for offshore og shipping i Sunnhordland og på Haugalandet

Skipsagent

Logistikk

Mannskapsbytte

Tillatelser og dokumentasjon

+47 47 47 38 80 - 24/7/365 bomlo@gac.com gac.com/norway

Norway

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

65

ANNONSER

Knut Vassbotn i samtale med energiminister Terje Aasland (AP).

66

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

INVITASJON TIL

WORKSHOP Få oppdatering om flyselskapenes spesialtilpassede produkter for EMM - Energy, Marine & Mining

Radisson Hotel Haugesund, 4. mars 2026 kl. 09:00 – 11:30 Påmelding og info: kjell-ivar.soereng@bennettnorway.no | 458 34 879 innen 23. februar 2025

FORRETNINGSREISER OG GRUPPEREISER Bennett Centrum Reisebyrå – ditt lokale forretningsreisebyrå • • • • YoungShip Haugesund i To Glass Vinotek i november.

Dyktige og erfarne reiserådgivere Solid kompetanse på marine/mannskapsrotasjon Online bookingplattform 24-timerstjeneste

Bennett Centrum Reisebyrå Rennesøygata 12, 5537 Haugesund bennettnorway.no | 52 86 60 00 haugesund@bennettnorway.no

Selger / KAM Sandra Christin Skarholm Telefon: 407 46 378 sandra.skarholm@bennettnorway.no

På taket hos Tirna. Øverst f.v. Sverre Meling (Maritimt Forum), Johanne Marie Trovåg (Knutsen Group), Henning Lystad (Møkster Shipping), Inge Jarl Auestad (Maritim Opplæring Sørvest), Herbjørn Skumsnes (Hagland Shipping), Jan Tore Nilsen (Tirna), Pål Jacobsen (Solstad Offshore), Odd Konrad Dale (Sjøfartsdirektoratet), Jone Ullenes (Rødne), Robert Drønen (HVL).

Foran f.v. Ragnhild Bjerkvik (Tirna), Inger Johanne Bligaard (Tirna), Jorunn Henriksen (Østensjø Rederi), Lene Vassnes (DOF), Therese Husa (Eidesvik Offshore), Jorunn Steensnæs (HVL), Øyvind Stensen Winterhus (Fagskolen Rogaland), Liv Reidun Grimstvedt (HVL) og Stig Sunde (Skoleskipet Gann).

SURF møttes hos Tirna Skipsfartens Utdannings- og ­Rekrutteringsforum (SURF) vokser i omfang. Tirna er siste som har satt seg sammen med rederiene og de maritime utdanningsinstitusjonene på Sørvestlandet for å diskutere ­videreutviklingen av norsk maritim kompetanse.

Foruten at kompetanseleverandøren Tirna ­presenterte sin maritime satsing på s ­ eptembersamlingen i SURF, ble dimensjoneringen av ­videregående maritim utdanning drøftet foruten årsakene til frafall i de maritime studieløpene til Fagskolen Rogaland og Høgskulen på Vestlandet.

68

Disse rederiene, utdanningsinstitusjonene og ­organisasjonene inviteres til møtene i SURF: • Hagland Shipping • Karmsund v. skole • Eidesvik Offshore • Maritimt Forum • Solstad Offshore • Møkster Shipping • Knutsen Group • HVL • Arriva Shipping • Maritim Opplæring Sørvest • Tirna • Østensjø Rederi • Rødne • Tidewater • Norges Rederiforbund • Sjøfartsdirektoratet • DOF • Edda Wind • Fagskolen Rogaland • Skoleskipet Gann • Bømlo v. skole • Mercator Crewing

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

ANNONSER

4 SHIPYARDS - 7 DOCKS Rig Repair

Ship Repair

Shipbuilding

westcon.no

WESTCON YARDS ØLEN

WESTCON YARDS FLORØ

WESTCON YARDS KARMSUND

WESTCON HELGELAND

Ølen Dock: 76 x 13.25 x 6m Westcon Dock: 150 x 26.5 x 6.8m Quay cranes: 160t 4 Deep-water quays for ships and rigs up to 350m

Dry Dock - Covered (East): 200 x 40 x 7m Cranes: 2 x 220t / 2 x 10t Dry Dock (West): 140 x 30 x 8.5m Cranes: 182t / 100t Quay cranes: 182t / 150t / 100t / 44t Deep-water quays for ships and rigs up to 275m

Karmsund Dock: 120 x 30 x 8m Dock & quay crane: 32t Quay crane: 40t Deep-water quays for ship up to 150m

Dock Hall: 97 x 25.5 x 7m / Crane 100t Dry Dock: 120 x 25.5 x 9m Mobile crane max capacity: 220t Boat lift: up to 50 x 15m / 460t Deep-water quay: 60m length / 50m depth

Your full-service logistics partner

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

69

Fra Gasnor til Molgas På Bedriftenes Dag i Karmøy den 28. oktober fikk publikum en grundig innføring Gasnors historiske utvikling frem til dagens Molgas. Det handler om å se muligheter.

STATPIPE – Det skjedde i de dager at Stortinget besluttet byggingen av Statpipe. Dette var i 1981, sa Halvar Rommetvedt som er direktør for industri i Molgas.

ninger frem til i dag. At ilandføringen av gassen kom til vår region, er i seg selv et stort stykke entreprenørskap, ikke minst fra Tysvær kommune, men det lå muligheter knyttet til utnyttelsen av gassen utover prosesseringen på Kårstø.

Han nevnte ikke Kårstø eksplisitt, men tar vi et skritt til siden, må sies at Statpipe la grunnlaget for prosessanlegget på Kårstø med alle dets ringvirk-

– Rogaland Ressurssenter gjennomførte en markedsundersøkelse knyttet til anvendelse av naturgass i Nord-Rogaland, sa Rommetvedt.

Bunkring i cruisehavnen til Karmsund Havn. Foto: Vestbris / Molgas

70

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Halvar Rommetvedt i Molgas på Bedriftenes Dag i Karmøy. Foto: Filmrederiet.

GASNOR Det var altså noen som så at det ville være dumt bare å la gassen passere gjennom regionen i rør.

Gasnor ble så etablert i 1989 med Hydro, Statoil, EON, Total, Shell, BKK og Haugaland Kraft som eiere. Første skritt var å levere gass til Hydro Karmøy Fabrikker og Pronova Biopolymer.

– Den 30. mai 1994 åpnet kong Harald ventilen som slapp gassen av gårde med uttak fra Statpipe på Snurrevarde, fortalte Rommetvedt.

«Alle ville ha gass» ble etter hvert mantraet, og som leder for Gasnor fra 1990 til 2008, ble Erik Brinkmann den som gikk i bresjen for å oppfylle ønsket. Husøy var under utvikling og tilgjengeligheten på gass tiltrakk nye etableringer; Karmsund Fiskemel i 1995, BioMar i 1996, Seagarden i 2002 og Pelagia Karmsund Protein i 2018. Som med Kårstø, har dette gitt store ringvirkninger knyttet til havnevirksomhet, skipshandel, logistikk og skatteinntekter.

I januar 2005 fusjonerte Naturgass Vest og Gasnor.

– Naturgass Vest hadde siden 2003 hatt LNG-fabrikk på Kolsnes, og Gasnor blir med fusjonen en pioner også i LNG-markedet. Nedslagsfeltet økte, og gass kunne og kan nå benyttes også i de regionene som ikke har gassnett, sa Halvar Rommetvedt.

Vest gjorde i 2001 med Knutsen OAS Shipping vedrørende den lille gasstankeren Pioneer Knutsen som kom i fart for Gasnor i 2004. Den avtalen ruller og går fortsatt, og Knutsen er nå inne i bunkringsmarkedet for naturgass også i Spania.

MOLGAS NORWAY Underveis har det vært eierskifter i Gasnor. Shell kjøpte 100 prosent av selskapet i 2012, og i 2020 overtok Molgas Energy fullt og helt. Navneskiftet fra Gasnor til Molgas fant sted i fjor.

– I dag er vi 60 ansatte i Molgas Norway. Vi leverer naturgass fra Lista til Mosjøen med produksjonssteder på Snurrevarde og Kollsnes. Dette gir 2,5 TWh. 20 trailere er i virke og to bunkersfartøy, ett fra Bergen Tankers og ett fra Knutsen. Og vi har samlet 180 kilometer rørledning fordelt med 140 på Haugalandet og 40 på Stord, sa Halvar Rommetvedt.

Og han viste avslutningsvis til flere ringvirkninger, ikke minst for industrien med tilgang til forbedret konkurransekraft som følge av rimelig energi, og til Molgas sin rolle i det grønne skiftet med reduserte utslipp ved bruk av naturgass fremfor andre fossile energikilder, bruk av naturgass i produksjonen av blå energiformer som f.eks. hydrogen og ammoniakk og ved leveranser av biogass.

Gasnor startet med distribusjon med bil og båt.

Lokalt husker vi befraktningsavtalen som Naturgass

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

71

Far og sønn Sagebakken.

Som far så sønn Haugesundkonferansen som del av den maritime uken, er mer enn en faglig møteplass. Jo da, en sosial møteplass, men også familiær, både i nåtid og fortid - Haugesundregionen har vært viktig for å utvikle hele den maritime næringen i Norge, sa “maritim” statssekretær i Næringsdepartementet, Even Tronstad Sagebakken, da han innledet Haugesundkonferansen den 2. september.

Han tenkte nok ikke spesielt på faren som satt i salen og lyttet, men ordene hadde likevel en dobbel betydning for alle som kjenner Terje Sagebakken. Gjennom arbeid hos Knutsen OAS Shipping, Sjøfartsdirektoratet og nå Eidesvik Offshore har han bidratt med sitt over mange år til å befeste Haugalandet og Sunnhordland som et maritimt tyngdepunkt nasjonalt som internasjonalt.

Men far og sønn Sagebakken var ikke de eneste med familiære bånd på Haugesundkonferansen og under Maritim Uke. Direktør i Forskningsrådet for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor, Anne Kjersti Fahlvik, har

72

et hjerte for den opprinnelige hjembyen og for familiens maritime røtter.

- En av mine fortidige slektninger, Gustav Fahlvik, var med å etablere Haugesund Mekaniske Verksted, nå Aibel, i 1900, sa hun under sin presentasjon av konsekvensene av den sikkerhetspolitiske situasjonen for tildelingene som Forskningsrådet gjør.

Etableringen av HMV skjedde like over sundet vest av konferansehotellet Hotell Maritim, på Risøys østside.

Senere ble verftet flyttet til vestsiden hvor det som i dag er byens hjørnesteinsbedrift, fortsatt ligger.

- Gustav Fahlvik med familien sin bodde i huset like over der, pekte Anne Kjersti Fahlvik i en av pausene.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Maritim IT samlet i Haugesund - Haugesund utvikler seg til å bli hjertet i den maritime næringen i Norge, sa Anders Løvøy, ansvarlig redaktør i Computerworld, da han ønsket velkommen til 160 deltakere på Maritime World i Haugesund den 16. oktober.

Konferansen var ny av året med en målsetting om å bygge den like stor som Energy World i Stavanger med nær 500 deltakere. Det er planer om å legge Maritime World inn under Maritim Uke. Maritime IT-aktører med lokalt ståsted; de var her de fleste; Atea, Bouvet, Miles, Hatteland Technology, EMP Secure, Marlink og Aize. Alle sammen medlemmer av Maritimt Forum.

– Mulighetsrommet er stort innenfor maritim IT, men det er ofte vanskelig for mange å se hvor man skal begynne. Digitalisering og KI er viktig og blir stadig viktigere fremover. Det handler om konkurransekraft.

Denne konferansen fører maritime selskaper og maritime IT-leverandører nærmere hverandre. Det er bra, sier Ingrid Lindaas i Miles.

F.v. Jarle Salhus Eriksen, Martin Wangen og Ingrid Lindaas, alle i Miles.

Styret i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland i 2025 Det skjer årlig utskiftninger i Maritimt Forum sitt styre. I konstituerende styremøtet i februar 2025 ble Runar Skarstein gjenvalgt som styreleder med Kristine Skeie som nestleder.

Runar Skarstein ble styreleder første gang i 2018. Kristine Skeie er ny som nestleder i 2025.

Ny i styret i 2025 har vært Helga Cotgrove (Eidesvik Offshore). Ragnfrid Sønstabø (Bømlo kommune / Bømlo Næringsråd) og Ole Martin Torkelsen (Aasen Shipping) har vært nye varamedlemmer.

STYRET I 2025 ER SAMMENSATT SLIK: • • • • • • • • • Runar Skarstein – styreleder

Kristine Skeie – nestleder

Runar Skarstein - leder (SpareBank 1 Sør-Norge) Kristine Skeie (HK Shipping Group) Gunnar Amland (LO / Sjømannsforbundet) Øystein Matre (Westcon) Jorunn Steensnæs (Høgskulen på Vestlandet) Nils Konrad Bua (Haugesund kommune) Ruth Ø. Eriksen (Sveio kommune) Håkon Sandvold (Sandvold & Velde Supply) Helga Cotgrove (Eidesvik Offshore)

STYRET HAR HATT TRE VARAMEDLEMMER: • Gunny Sandvik (Salt Ship Design) • Ragnfrid Sønstabø (Bømlo kommune / Bømlo Næringsråd) • Ole Martin Torkelsen (Aasen Shipping)

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

73

For første gang hjemme Silex kom fredag formiddag den 26. september for første gang til Smedasundet hvor kraftpluggen innen taubåt-, beredskap- og eskortetjenester i havner og offshore hilste hjembyen og Østensjøs kontorpersonale med vimpler og flagg.

- Ja, det er første gangen Silex er i Smedasundet. Dette sagt var hun innom regionen med et besøk på Karmøy i sommer, fortalte Katrine Hustvedt, finans- og kommunikasjonskoordinator i Østensjø Rederi.

Silex ble bygget hos Uzmar i Tyrkia etter Robert Allan design som Østensjø Rederi har gode erfaringer med gjennom mange år. Fartøyet ble døpt av rederiets kompetanse- og rekrutteringsleder, Jorunn Henriksen, i Amsterdam i mai 2025.

vi for disse to fartøyene bruker Den Helder i Nederland som hovedbase, men nå er Silex på vei til oppdrag for Shell på Nyhamna i Aukra kommune. Vi har en “call off avtale” med dem. Hun går videre fra Haugesund lørdag ettermiddag, sa Hustvedt i anledning båt-besøket i september.

Silex har et mannskap på fem, men har lugarkapasitet til seks. Hun har en såkalt “bollard pull” på 80 tonn og er blant annet utrustet med avansert brannslukningsutstyr.

- Vi opererer Silex sammen med Vivax i spotmarkedet.

God aktivitet i den sørlige delen av Nordsjøen gjør at

Silex legger til utenfor Østensjø Rederi sine kontorer i Sjøfartsbygget på Indre kai i Haugesund.

74

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

2025: Nytt styre i Haugesund Rederiforening Haugesund Rederiforening fikk på årsmøtet den 20. mars nytt styre med Jorunn Seglem som ny styreleder.

STYRET HAR NÅ SLIK SAMMENSETNING: • • • •

Jorunn Seglem (Knutsen OAS Shipping) – styreleder Paal W. Aanensen (Hagland Shipping) – nestleder Olaf Alexander Hansen (DeepOcean) – styremedlem Helga Cotgrove (Eidesvik Offshore) – varamedlem

Sindre Matre (Arriva Shipping) var styreleder inntil årsmøtet med en fartstid av tre år i dette vervet, men han overlot altså stafettpinnen til Jorunn Seglem. Hun er daglig leder i Knutsen Technology og styreleder i Knutsen NYK Offshore Tankers.

F.v. Olaf Alexander Hansen (DeepOcean), Jorunn Seglem (Knutsen OAS Shipping), Paal W. Aanensen (Hagland Shipping) og Helga Cotgrove (Eidesvik Offshore).

Foto: Haugesund Rederiforening / Grethe Nygaard.

- Jeg er takknemlig for den tilliten Haugesund Rederiforening har gitt meg ved å velge meg som styreleder og tar imot utfordringen med stor glede. Foreningen har eksistert siden 1910, og den har hele tiden representert en dynamisk og veldig viktig del av regionens næringsliv. Det sier sitt at vi i dag har innmeldt 167 skip med en samlet kaskoforsikringsverdi på 128,5 milliarder kroner. Nybyggingsprogrammet består av 34 skip til en samlet investering på 49 milliarder kroner. I foreningen vår møtes representanter for 12 medlemsbedrifter både for sosialt samvær og for å diskutere dagsaktuelle saker for rederinæringen. Det er en ære å få lov til å bidra med mitt for å føre alt dette videre, sa Seglem etter valget på årsmøtet.

Først i verden uten mannskap Reach Remote 1 ble i 2025 det første større fartøyet i verden sertifisert for å seile uten sjøfolk om bord. Reach Subsea har stor tro på den nye teknologien.

- Det er en tydelig økning i interessen for Reach Remote-konseptet, noe som gjenspeiles i økende antall USV-relaterte anbud og den generelle veksten i tilbudsvolumene, sa administrerende direktør i Reach Subsea, Jostein Alendal, da han presenterte tredjekvartalsrapporten i november.

robotikk. Kombinert med vår egen programvare, Reach Horizon, leverer vi en overbevisende verdipakke til kunder over hele havrommet, la Alendal til ved kvartals­ presentasjonen.

Reach Subsea har partnerskap med Kongsberg ­Maritime og Massterly, sistnevnte et samarbeid mellom Kongsberg og Wilhelmsen, rundt Reach Remote-­ konseptet.

Reach Remote 1. Foto: Reach Subsea.

Selskapet har allerede to fjernstyrte fartøy i drift, og Reach Subsea er fast bestemt på å transformere subsea-industrien gjennom robotisering. Med Reach Remote 1 og 2 nå i drift på tvers av flere tidssoner og bestillinger lagt inn for Reach Remote 3 og 4, er oppskaleringen godt i gang.

- Forretningsmodellen vår er solid selv med én enhet, og ytterligere flåteutvidelse vil styrke økonomien betydelig. Reach Remote-konseptet er mer enn fartøy og

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

75

Illustrasjonsfoto - Medarbeidere i Marin Elektro.

Marin Elektro vokser Med økende aktivitet langs hele kysten fortsetter AS Marin Elektro å vokse.

Nå har selskapet fått nye medarbeidere med god kjennskap til Sunnhordland.

– Vi merker tydelig at markedet har tatt seg opp og at flere får øynene opp for kompetansen vår. Selv om vi har hovedkontor på Karmøy, er vi en bedrift som leverer fra sør til nord, sier daglig leder i AS Marin Elektro, Helge Stava.

STABIL VEKST OG GODE RESULTATER

76

Marin Elektro teller nå rundt 25 ansatte, og planene videre handler om kontrollert vekst.

– Vi vokser fordi kundene våre kommer tilbake og anbefaler oss videre. Det, sammen med digital synlighet, er den beste markedsføringen vi kan få, legger han til.

Marin Elektro har hatt jevn framgang de siste årene, og tallene for 2024 viser at satsingen bærer frukter.

Bedriften hadde i fjor en omsetning på 37,1 millioner kroner, med et resultat før skatt på 4,47 millioner. I 2025 passerer selskapet 40 million i omsetning.

FLERE OPPDRAG

– Vi er stolte av utviklingen. Dette viser at vi har klart å kombinere kvalitet og effektivitet i en bransje der kravene stadig øker, sier Helge Stava.

– Vi leverer prosjekter fra sør til nord, både på fartøy og på land. Fleksibilitet og tilstedeværelse er viktige verdier for oss, sier Stava.

Med hovedbase på Karmøy og oppdrag over hele verden, er AS Marin Elektro vant til å følge kundene sine der behovene er størst.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Selskapets nyansatte medarbeidere kjenner Sunnhordlandsregionen godt.

REKRUTTERER FAGFOLK SOM VIL UTVIKLE SEG

– Det er alltid en fordel å ha folk som kjenner både fag og lokale forhold. Det gjør oss enda bedre rustet til å betjene kunder i hele regionen.

Selv om markedet byr på mange muligheter, er det ingen hemmelighet at det er krevende å finne kvalifiserte fagfolk.

Den største veksten har kommet innen service og installasjon på fartøy, men også innen landbaserte prosjekter.

– Vi ser etter folk som er nysgjerrige og som ønsker å utvikle seg. Hos oss får man jobbe variert, både på båt og land, og med teknologi i rask endring. Det gjør hverdagen spennende, smiler Stava.

– Kundene ønsker mer energieffektive løsninger og høyere grad av automatisering. Vi liker å ligge i forkant og jobber tett med leverandører for å tilby moderne og driftssikre systemer, sier Helge Stava.

– Det er viktig for oss å bygge et lag der folk trives og føler eierskap til arbeidet sitt. Det tror jeg er nøkkelen til både trivsel og kvalitet, avslutter han.

Imenco Bauer 100 år Det som begynte med etableringen av Brødr. Bauer-Nilsen ved Karmsundet i 1925 og produksjon av smøreapparater og regulatorer for frislagsmotorer, er i dag blitt en del av et internasjonalt industrikonsern i Grinde.

Bauer-Nilsen var en pionerbedrift med en teknologi som tok oljeforbruket betraktelig ned, og bedriften ble raskt en viktig leverandør til motorfabrikker, verksteder og rederier. Senere ble Bauer Nilsen en pioner innen hydraulikk og hydrauliske produkter nasjonalt som internasjonalt.

I anledning 100-års jubileet i oktober laget Imenco Bauer en film som forteller historien.

Skjermklipp fra filmen om historien bak dagens Imenco Bauer.

Det var opprinnelig fire brødre som etablerte Brødr.

Bauer-Nilsen, og bedriften var i familiens eie helt frem til 2007 da Aarbakke-gruppen kjøpte den. Årene etter at finanskrisen slo inn i 2008 ble imidlertid krevende, og det endte med at Imenco ble eier i 2014, men oljeprisfallet samme året skapte utfordringer også for den nye eieren.

Styreleder og eier i Imenco, Geir Egil Østebøvik under 100-års markeringen i Grinde.

- Vi måtte se på hver krone og flyttet bedriften fra daværende lokasjon i leide lokaler på Husøy til nåværende lokasjon i Grinde her i Tysvær, sa eier og styreleder Geir Egil Østebøvik under 100-års markeringen.

- Historien om “Bauer” er en historie om omstilling, om lokalt håndverk og innovasjon, med et utsyn mot verden, sier Sverre Meling i Maritimt Forum.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

77

Hun er ny maritim talsperson for AP på Stortinget Ruth Mariann Hop ble innvalgt på Stortinget i høst. Først ble det avklart at hun blir å finne i næringskomiteen. Så ble hun pekt på som Arbeiderpartiets maritime talsperson.

- Dette blir kjekt, sa Ruth Mariann Hop i oktober, og fortsatte; - Etter en travel oppstart på Løvebakken med en masse ny informasjon, begynner ting å falle på plass. Maritimt Forum spurte meg i valgkampen hvilken komite jeg kunne se for meg, og jeg nevnte næringskomiteen, arbeids- og sosialkomiteen og utdannings- og forskningskomiteen med førstnevnte på topp. Det ble altså slik, og det er jeg veldig godt fornøyd med, smiler Hop.

kommer fra Haugalandet hvor næringen står så sterkt.

Ruth Mariann Hop så allerede kort tid etter valget for seg en sak hun har lyst til å arbeide med.

- Jeg forstår at den maritime næringen ønsker seg en ny maritim strategi. Dette finner jeg naturlig i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og betydningen næringen har i et totalberedskapsperspektiv. Så ja, jeg tar initiativ i næringskomiteen og overfor regjeringen om utarbeidelsen av en ny maritim strategi. Da vil jeg mene at strategien ikke må bli et dokument for skrivebordsskuffen, men et dokument for å bevege frem slagkraftig maritim politikk, sier Ruth Mariann Hop. Ruth Mariann Hop i samtale med Sverre Meling i Maritimt Forum.

Hun er ikke mindre fornøyd meg at hun har fått et særskilt ansvar for maritime saker i komiteen på vegne av regjeringspartiet.

- Det kunne ha blitt andre næringer, men av de fem representantene AP har i næringskomiteen, falt valget på meg når det gjelder de maritime sakene.

Ikke helt unaturlig synes jeg egentlig selv gitt at jeg

En møteplass for den maritime klyngen Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland ble stiftet i 1997 og er en viktig møteplass for den maritime næringen.

Vi arbeider aktivt for å synliggjøre og styrke den maritime næringen regionalt og nasjonalt.

Konferansene, medlemsmøtene, nettmøtene og nyhetsbrevene våre bidrar til at medlemmene blir bedre kjent med hverandre, kan utvikle seg faglig og får nyttig informasjon.

Sammen med at vi synliggjør næringen, bidrar møteplassene og nyhetsbrevene våre til å styrke næringens felles identitet, og de skaper økt samarbeid mellom aktørene i klyngen. Dette kan igjen skape nye forretningsmuligheter.

Vi ønsker alle innspill velkommen til hvordan vi kan forbedre arbeidet vårt. Det kan være innspill til innhold i konferanser, medlemsmøter, nettmøter og til saker som kan brukes i synliggjøringen av næringen i den årlige maritime rapporten, i andre publikasjoner og i nyhetsbrevene våre. Husk at dine

78

innspill vil gjøre vårt arbeid enda mer relevant for regionen generelt og for næringen spesielt.

Gjennom årene har vi utviklet en betydelig kunnskapsbase til bruk i informasjonsarbeid om maritim næring og dennes betydning regionalt og nasjonalt. Vi ønsker å være en ressurs for alle som søker kunnskap om næringen.

Medlemsmassen vår består av rederier, verft, maritime leverandører, maritime tjenesteytende ­ virksomheter, maritime offentlige institusjoner og skoler samt flere av kommunene i regionen. R ­ egionen defineres som Haugalandet og ­Sunnhordland.

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har søsterfora i Oslo, Grimstad, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim og Narvik.

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

ANNONSER

Revisorer og rådgivere for Norges største næringsliv. viktigste Norsk næringsliv er 650 000 aktive bedrifter. De familieeide, gründerdrevne, eierstyrte og lokalt forankrede virksomhetene står for mer enn halvparten av landets arbeidsplasser og verdiskaping.

Vi er tilstede med erfarne revisorer, rådgivere og advokater på kontorer over hele landet – fra sør til nord.

cedra.no

Videreutdanningen som løfter deg dit du vil Kombiner jobb og studier og ta karrieren din et skritt videre! Vi har en rekke videreutdanninger som er relevante for ingeniører og ansatte i maritim og marin bransje.

Scan QR-koden for mer info og søknad

hvl.no

VINDAFJORD

KARMØY STORD

HAUGESUND

FITJAR

BØMLO AUSTEVOLL

Rederi og verft i regionen (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

SAMLET Omsetning Eksport Sysselsatte

87,53 mrd 42,94 mrd 19.577

REDERIER Omsetning Sysselsatte

47,43 mrd 9.640

OFFSHOREVERFT Omsetning Sysselsatte

15,62 mrd 4.225

SKIPSVERFT Omsetning Sysselsatte

FITJAR KOMMUNE

3,1 mrd 835

• Fitjar Mekaniske Verksted

STORD KOMMUNE

• Oma Baatbyggeri VINDAFJORD KOMMUNE • Arriva Shipping • Westcon Yard HAUGESUND KOMMUNE • Aibel • Brødr. Klovning Shipping • COG Offshore • Edda Wind • Hagland Shipping • Knutsen OAS Shipping • North Sea Container Line • Østensjø Rederi KARMØY KOMMUNE • HK Shipping Group • KTM Shipping • Solstad Offshore

BØMLO KOMMUNE • Aasen Shipping • Bømlo Skipsservice • Eidesvik Offshore • Napier AUSTEVOLL KOMMUNE • DOF Management

80

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

ULLENSVANG

VINDAFJORD

TYSVÆR

KARMØY STORD

HAUGESUND

BØMLO

Tjenesteytende i regionen (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

SAMLET Omsetning Eksport Sysselsatte

87,53 mrd 42,94 mrd 19.577

TJENESTEYTERE Omsetning Sysselsatte

10,85 mrd 2.848

BØMLO KOMMUNE • Aasen Chartering • Blue Systems • Bømlo Teknologi Invest • GAC Norway • Marine Manager • Maritime Measurement Services STORD KOMMUNE • BDO • Breeze Ship Design • DnB • Marlink • Salt Ship Design ULLENSVANG KOMMUNE • Din Omstilling

HAUGESUND KOMMUNE • Abyss • Advokat Sigvald Mortveit • Appex • Atea • Bennett • Bouvet • Danske Bank • DeepOcean • DNB • DNV • Elden Advokatfirma • EMP Secure • Eurojuris Haugesund • Fremje • Grinde Maritime • Harald Halvorsen • Haugaland Sjø • Haugesund Sparebank • Haver Advokatfirma • IG Offshore • International SOS • Jacobsen Marine Survey • Johs. Lothe • Kraft & Lothe Shipping • Maersk Training • Mercator Crewing • Miles • Netnordic • Norce • Personalhuset HRC Offshore

• PricewaterhouseCoopers • R.G. Hagland • Reach Subsea • Remota • Safetec • Sea-Cargo Haugesund • Simsea Real Operations • SpareBank 1 Sør-Norge • TH Stava • Tirna • Vestkai • Viewpoint TYSVÆR KOMMUNE • Haugaland Næringspark KARMØY KOMMUNE • Aize • G Travel • Inspectio • Karmøy Skipconsult • Karmøy Skipsconsult ­Management • Kommunikasjonshuset • Port Vantage • Skudenes & Aakra ­Sparebank • UniSea VINDAFJORD KOMMUNE • Omega Subsea

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

81

KVINNHERAD

TYSVÆR

KARMØY SVEIO

STORD

HAUGESUND

BØMLO

Leverandører i regionen (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

SAMLET Omsetning Eksport Sysselsatte

87,53 mrd 42,94 mrd 19.577

UTSTYRSLEVERANDØRER Omsetning 10,53 mrd Sysselsatte 2.029

KVINNHERAD KOMMUNE • Tronds Marine Service BØMLO KOMMUNE • LOS Gruppen • Matre Maskin • Servogear • Smart Automation • Sunnhordland Technologies • Wärtsilä Norge • Zinus STORD KOMMUNE • Bifrost Tug • The Switch SVEIO KOMMUNE • Helifuel

82

HAUGESUND KOMMUNE • A. Olufsen Ship & Offshore • Alfred Nesset Automasjon • Brommeland Elektronikk • Deep Wind Offshore • IKM Elektrodrift • Jatec • KIS Maritime • Level Group • Norsk Havvind • Olaussen Metall • Presto • Saga Subsea • Sandvold & Velde Supply • Siemens Energy • Solar Norge • Source Galileo • SubseaPartner • Tess Haugesund • Tools TYSVÆR KOMMUNE • DP Filter • GMC • Hatteland Technology • Imenco • Kystdesign • Norwegian Offshore Rental

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

KARMØY KOMMUNE • Eurosupply avd. Sjur Lothe Skipshandel • Haakonsen Marine • Karmsund Servicebase • Karmøy Winch • Lorentz Storesund & Sønner • Marin Elektro • Marine Aluminum • MarLog • Molgas Energy • Plastron • ReMek • Rental & Technology Services • SEAM • Storesund Marine • Techno-Dive • Tess Karmøy • Uptime International • Vest Kontakt • Vestervind Contractors • Vico & Co. • Viking Life-saving ­Equipment • Ydra • Åkrehamn Trålbøteri

VINDAFJORD BOKN

KARMØY SVEIO

STORD

HAUGESUND

BØMLO UTSIRA

Utdannings- og offentlige institusjoner i regionen (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

SAMLET Omsetning Eksport Sysselsatte

87,53 mrd 42,94 mrd 19.577

BØMLO KOMMUNE • Bømlo kommune • Bømlo vidaregåande skule STORD KOMMUNE • Høgskulen på Vestlandet SVEIO KOMMUNE • Sveio kommune TYSVÆR KOMMUNE • Tysvær kommune

HAUGESUND KOMMUNE • Fagskolen Rogaland • Haugesund kommune • Haugesundskonferansen • Høgskulen på Vestlandet • Karmsund Havn • Karmsund videregående skole • Kystverket Vest • LO i Haugesund og omegn • Maritim Opplæring Sørvest • NAV Haugesund VINDAFJORD KOMMUNE • Vindafjord kommune ANDRE • Rogaland Fylkeskommune

KARMØY KOMMUNE • Karmøy kommune • Åkrahamn videregående skole BOKN KOMMUNE • Bokn kommune UTSIRA KOMMUNE • Utsira kommune

2026 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

83

CARBON14

maritimt-forum.no