Maritim Rapport 2022

2022

MARITIM RAPPORT Haugalandet og Sunnhordland

Innhold

FORUTSETNINGER:

Innsamling og bearbeiding av materiell SIDE 7

STATISTIKK:

Den maritime n ­ æringen på ­Haugalandet og i Sunnhordland

ÅPNET UNIKT TESTOMRÅDE:

Fremtiden på havet er grønn og selvkjørende SIDE 24

HØGSKULEN PÅ VESTLANDET:

Vil styrke regionalt samarbeid og regional identitet

FRA SIDE 8 OG UTOVER

SIDE 26

DEEP WIND OFFSHORE:

NYTT NAVN:

Fra null til tjue ansatte SIDE 10

Westcon Power & Automation ble til SEAM i 2021 SIDE 29

BØMLO SKIPSSERVICE:

Ein stad å høyre til – ein stad å byggje lag

EIDESVIK OFFSHORE:

Ny toppledelse SIDE 30

SIDE 12

ØSTENSJØ REDERI:

Har lansert dynamisk ­bærekraftplan åpen for alle

KNUTSEN OAS SHIPPING:

All time high på nybygg SIDE 31

SIDE 13

NOAH OG HAGLAND:

Verdens første hybride frakteskip

MARINE MANAGER:

Vil styrke maritim konkurransekraft SIDE 32

SIDE 14

LEVEL OFFSHORE:

SUNNHORDLAND TECHNOLOGIES:

Vil øke i antall årsverk

Et paradigmeskifte på ­Rubbestadneset

SIDE 16

SIDE 38

TORLEIF STOKKE:

Frå «hero» til «zero» på Bømlo SIDE 19

SIEMENS ENERGY:

Bygger opp den regionale ­tilstedeværelsen SIDE 39

HAVVIND:

4

SVERRE MELING JR.:

Norsk-fransk samarbeidsavtale om ­havvind signert i Haugesund

Betraktning: Aibel, og vi andre, er oss!

SIDE 20

SIDE 40

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

ALF LEA & CO BRANNVERN:

JANNE FLAGE:

Rederier og verft kan vente seg besøk

Ny HR- og administrasjonssjef i Østensjø

SIDE 36

SIDE 58

MARITIMT FORUM:

EDDA WIND:

Utarbeider ny politisk plattform

Børsnotert

SIDE 43

SIDE 59

A. OLUFSEN SHIP & OFFSHORE:

FREDAGSTREFF:

Generasjonsskifte

Om å hoppe naken fra ­Bakarøybronå

SIDE 44

SIDE 60

NY ALLIANSE:

CAROLINE ­WHITTLE:

Tunge maritime aktører har ­etablert fornybarallianse

Lokal kvinne inn i WISTA-styret SIDE 61

SIDE 45

MARITIMT FORUM FOR HAUGALANDET OG ­SUNNHORDLAND:

WÄRTSILÄ:

Forplikter seg til å bli karbonnøytrale innen 2030

Styret gjennom året 2020 SIDE 61

SIDE 44

SCALEAQ:

MEDLEMSOVERSIKT:

Sjå, blenkjer havet, eg har óg ­stjernor, og blåe djup

SIDE 62 - 65

Medlemmer i Maritimt Forum

SIDE 44

HVA MED FREMTIDEN:

Utsiktene for 2022 SIDE 50

DELTAKENDE BEDRIFTER:

Deltakende bedrifter i kartleggingen SIDE 52

TENK TANKEN: - et «Havdirektorat» SIDE 56

i Haugesund!

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

5

En stor takk til alle bidragsytere

6

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Om undersøkelsen Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har siden 2001 årlig presentert en rapport hvor målet er å gi et oppdatert og godt bilde av omfanget av maritim næringsvirksomhet i vår region. Vi ønsker også å si noe om hvordan bedriftene ser på framtiden Spørreskjema ble i 2022 sendt ut til 140 bedrifter som driver maritim næringsvirksomhet. Her ble det stilt spørsmål om omsetning, ansatte, framtidsvisjoner med mer. Med maritim næringsvirksomhet menes all aktivitet som har å gjøre med drift, vedlikehold, reparasjon og bygging av skip, offshorekonstruksjoner over og under vann, landbaserte olje- og gassanlegg samt ulike typer maritim tjenesteyting og leverandørvirksomhet.

Noen havbruksrelaterte virksomheter er også med i undesøkelsen, men ikke rene fiskebåt­ rederier, fiskeforedling eller olje- og gasselskaper. ­Heller ikke ­offentlige maritime institusjoner som for eksempel Sjøfartsdirektoratet. Innen finansnærin­ gen er det store aktører, særlig i Haugesund, som har en ­betydelig del av utlånsporteføljen rettet mot ­maritime bedrifter, men det er vanskelig å sammenligne omsetningstall i finansnæringen mot tilsvarende tall i næringslivet for øvrig. Derfor er heller ikke finansnæringen med i undersøkelsen, verken når det gjelder størrelsen på omsetningen eller antallet sysselsatte.

Innenfor maritim næringsvirksomhet finner vi altså, etter vår definisjon, denne type bedrifter: Rederier, skipsverft, skipskonsulenter, skipsmeglere, undervannsselskaper, skipsekspeditører, havbruksrelaterte virksomheter, offshoreverft og leverandører.

Rapporten er i sin helhet skrevet av: Sverre Meling jr., daglig leder Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.

Tidsrom for undersøkelsen: Bedriftene avga svar i tidsrommet fra 1. november til 22. november 2021.

Forutsetninger for innsamling og bearbeiding av materiell.

Følgende forutsetninger gjøres kjent vedrørende innsamlingen og bearbeidingen av grunnlags­ materialet i undersøkelsen: 1. Tallene i undersøkelsen baserer seg på m ­ ottatte svar. Vi har ikke forsøkt å anslå tallene som ­ville ha framkommet dersom alle maritime bedrifter på Haugalandet og i Sunnhordland svarte. ­Imidlertid er svarprosenten god, og de store ­bedriftene svarer alltid. Vi tror derfor at tallene våre er representative.

2. Svarprosenten varierer noe fra år til år. Variasjonen i antallet bedrifter som svarer er likevel relativt liten. Ved sammenligning mellom tallmateriale fra år til år får vi derfor et tilnærmet riktig bilde av utviklingen. Når de store bedriftene dessuten alltid svarer, mener vi å være på rimelig trygg grunn.

3. De historiske omsetningstallene er ikke inflasjonsjustert med mindre annet er eksplisitt ­angitt.

4. I sysselsettingstallene har vi med bedrifter hvor noen av de ansatte arbeider på prosjekter ­eller skip utenfor regionen. Mange av dem har b ­ ostedsadresse andre steder i Norge, eller iu ­ tlandet (gjelder kun utenlandske sjøfolk). Vårt kriterium for å ha disse med er at bedriften de er ansatt i, har hovedkontor på Haugalandet e ­ ller i Sunnhordland, eller at de på annen måte er knyttet til virksomhet som utgår fra regionen.

5. Målsettingen med undersøkelsen er å s ­ ynliggjøre best mulig hvilken aktivitet som ­faktisk skjer og/ eller har sitt utgangspunkt på Haugalandet og i Sunnhordland.

Bedriftenes lokalisering: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Bømlo, Stord, Austevoll, Utsira og Fitjar.

Svarprosent: Av 140 bedrifter som mottok spørreskjema, svarte 88.

Dette gir en svarprosent på 62,9 %.

Sverre Meling jr.

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

7

*Tallene fra 1999 - 2003 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.

Omsetning – samlet For den petromaritime klyngen Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

60

50

40

30

20

10

0

2004 2005 2006 2007 2008 2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

33,56 30,50

35,12

41,28

48,28 52,00 52,05

2016

2017

2018

2019

2020

2021

39,79 40,30 44,01

48,74

47,94

50,36

Samlet omsetning 16,68

19,74

29,53

35,78

32,78

Omsetning mrd. 50,36 + 5,05 % Samlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland i 2021 var kr. 50,36 milliarder.

Dette er en økning fra 2020 på kr. 2,42 milliarder. Mens vi i det første pandemiåret så en liten nedgang i omsetningen, kan vi altså i det andre pandemiåret konstatere en relativt betydelig vekst selv om vi ikke er tilbake hvor vi var i 2015 da offshorekrisen meldte seg.

Bedriftene som omsatte for kr. 50,36 milliarder, hadde også en del omsetning inn mot virksomhet som ikke regnes som maritim. Samlet var omsetningen her på kr.

1,63 milliarder. Legger vi denne omsetningen til den rent maritimt rettede, omsatte bedriftene for kr. 51,99 milliarder.

Bedriftene beregnet i fjor at 8,5 % av omsetningen i 2021 ville være rettet mot offshore vind. Andelen ­endte på 8,1 prosent. For 2022 anslår bedriftene på ny at ­andelen av omsetningen rettet mot offshore vind blir 8,5 ­prosent. En del vindprosjekter er blitt utsatt som ­følge av pandemien slik at det kan være grunn til å tro at 8,5 prosent vil vise seg å sammenfalle med virkeligheten. Den verbale optimismen knyttet til mulighetene i havvind er uansett høylytt.

maritime næringen er toneangivende. Analyseselskapet Menon anslo i 2019 at mer enn 40 prosent av verdiskapingen i regionen skapes i havnæringene.

Eksport I 2010 ble det for første gang kartlagt hvor stor andel av den samlede omsetningen som er eksport. Den gangen utgjorde eksporten kr. 14,37 milliarder (45,6 %) av den samlede omsetningen (både maritimt rettet og landbasert). I 2021 utgjør andelen kr. 22,85 milliarder (43,95 %).

Tungt innslag av eksportrettet virksomhet finnes særlig i gruppen av rederier med 67,5 prosent av ­total omsetning. Rederienes omsetningstall er i hovedsak ­ lik brutto fraktinntekter. En del av disse inntektene kommer imidlertid aldri til Norge, men brukes blant ­ ­annet til varekjøp i utlandet, reparasjon og dokking av skip foruten lønn til utenlandske sjøfolk.

Veksten i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland har vært betydelig siden vi begynte kartleggingen i 1999 selv om inflasjonsjusterte tall (se neste avsnitt) moderer inntrykket av vekst noe. Omsetningstallene forteller uansett om en region hvor den

8

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

*Tallene fra 1999 - 2003 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.

Omsetning – inflasjonsjustert Dersom vi inflasjonsjusterer den samlede omsetningen med utgangspunkt i 2019 (de to siste årene ikke inflasjonsjustert), blir utviklingen fra 1999 til i dag seende slik ut: 60

50

40

30

20

10

0

2004 2005 2006 2007 2008 2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

37,16

42,24

49,03 56,46 59,60 58,39

43,11

42,86 45,54

49,37

47,94

50,36

Samlet omsetning 23,09

26,91

39,35

47,33

41,79

41,87

Denne oppstillingen forteller at toppåret var 2014, altså året før offshorekrisen meldte sin ankomst.

Nedgangen i omsetning siden den gangen er på 15,5 prosent.

Omsetning fordeler seg slik på de fire største maritime kommunene: Bedriftenes omsetning er plassert i den kommunen hvor bedriften har sitt hovedkontor. Dette betyr at for eksempel omsetningen til Wärtsilä, som har avdelinger både på Bømlo og Stord, i fordelingen på kommuner blir plassert i Bømlo.

Karmøy Karmøy 16 % Haugesund Haugesund 41 %

8,06 mrd 20,63 mrd

Bømlo Bømlo 7,6 %

3,81 mrd

Stord Stord 11,7 %

5,92 mrd

AndreAndre kommuner 23,7 % kommuner

11,94 mrd 5

10

15

20

25

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

9

Deep Wind Offshore fra null til tjue ansatte

Fem i Deep Wind Offshore. Fv. Lasse Fredheim, Silje Rødeseike, Knut Vassbotn, Truls Drange og Hans Petter Øvrevik.

Deep Wind Offshore ble lansert i januar 2021 med målsetting å utvikle og ­drifte havvindparker så vel nasjonalt som internasjonalt. På ett år har selskapet vokst til nær 20 ansatte som jobber med utvikling av prosjekter både i Norge og ­internasjonalt.

Selskapet har blant annet etablert kontor i Korea og har prosjekter under ­utvikling både i Asia, Sør-Amerika og Nord-Europa. I slutten av november ble DWO ­tildelt inntil 10 millioner kroner fra Enova til en forprosjektstudie for å utvikle et ­kommersielt havvindprosjekt basert på ny teknologi til Utsira Nord-feltet. Kort tid etter kom nyheten om et partnerskap med den franske EDF-gruppen for å by på, utvikle, bygge og drifte havvindprosjekter i Norge.

10

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

LITT HISTORIE FØRST

VIKTIG FOR FLERE

- Vi står midt i startgropen for det som kan bli et nytt industrieventyr for Norge, og med Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II kan Norge ta en posisjon som en ledende havvindnasjon bygget på vår kompetanse fra maritim sektor, olje- og gass og vannkraft. Det er ingenting som gleder meg mer enn å lede et selskap forankret i disse industriene med nær geografisk ­tilknytning til de første havvindfeltene, sa Knut Vassbotn da nyheten kom om at Deep Wind Offshore var blitt til i et eiersamarbeid mellom Knutsen Group, Haugaland Kraft og Sunnhordland Kraftlag.

Knut Vassbotn mener tildelingen viser viljen både Deep Wind Offshore og Enova har for å utvikle en ny lønnsom havvindindustri i Norge.

Vassbotn har fått oppgaven med å lede Deep Wind Offshore.

- Med en stolt, norsk sjøfartshistorie er Norge godt posisjonert til å utvikle en ny offshoreindustri. Den reisen vil Knutsen være med på. Vi vil være en ­bidragsyter for å realisere lønnsom vind-produksjon til havs. Det vil være bra for Norge, både i et miljøog i et økonomisk bærekraftperspektiv, og det vil gi muligheter for leverandørindustrien, var hva eier og styreleder i Knutsen, Trygve Seglem sa i januar 2021.

Når Deep Wind Offshore nå har fått betydelig s ­ tøtte fra Enova, myndighetenes hovedvirkemiddel for støtte til teknologiutvikling av flytende vindkraft, er UNITECH med på laget. De skal dokumentere nytt design av en dynamisk kraftkabel til prosjektet.

Deep Wind Offshore vil på sin side kvalitetssikre flyterdesign, grensesnittet mot turbin, tårn og trafo.

KONKURRANSEDYKTIG KOSTNADSNIVÅ - Prosjektet vil tilrettelegge for en ­kostnadseffektiv transformatorstasjon på Utsira, som også vil gi lokale arbeidsplasser, og det vil modne Deep ­ Wind Offshores konsept og synliggjøre hvordan et ­prosjekt på 500MW på Utsira Nord kan bidra til at også flytende havvindprosjekter kan leveres til samme kostnadsnivå som annen tilført ny energi, også i Norge, forteller Knut Vassbotn.

UNITECH har satset tungt i flere år innen utvikling av nytt design for dynamiske kabler som skal tåle ­større belastninger og være rimeligere i installering.

- ENOVA prosjektet gjør det mulig for UNITECH å bygge videre på kunnskapen og teknologien i det EU-støttede FLAGSHIP prosjektet hvor patenterte 66 kV dynamiske kabler skal demonstreres. Kvalifisering av teknologi for høyere spenninger som 132 kV vil komme hele næringen til gode og være med og akselerere utbygging av flytende havvindparker, sier Gunnar Birkeland, CEO i UNITECH.

- Målet vårt er jo å få ned kostnadene hvor økt størrelse på turbin og vindpark er premissgivere, ­ men det er også en rekke andre arbeidspakker som må oppskaleres. Dette vil vi adressere i dette prosjektet, og det vil være noe som både vi som selskap og hele industrien vil ha nytte av, sier Vassbotn.

Han mener videre at støtte fra blant annet Enova er en forutsetning for gjennomføringen av flytende havvindprosjekter på kort sikt.

- Så dette er en viktig milepæl i utviklingen av ­havvind på norsk sokkel. Enova har spilt en ledende rolle i utviklingen av flytende havvind så langt, og vi håper at de vil fortsette å gjøre dette frem til industrien om ikke alt for mange år kan levere kommersielle prosjekt, sier Knut Vassbotn.

EDF RENEWABLES Det likestilte partnerskapet mellom Deep Wind Offshore og EDF Renewables, et datterselskap ­ ­dedikert til offshore og onshore vind- og solenergi i den franske EDF-gruppen, vil sende inn søknader til norske myndigheter om utvikling av to kommersielle vindparker til havs i de åpne områdene, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Knut Vassbotn uttrykker at EDF Renewables og Deep Wind Offshore har felles mål, og han sier seg svært fornøyd med inngåelsen av partnerskapet. Det samme gjør Frédéric Belloy, Executive Vice ­President, International Operations hos EDF Renewables.

VIKTIG MED ET HJEMMEMARKED Som for norsk maritim leverandørindustri i sin alminnelighet, er det viktig for Deep Wind Offshore å høste erfaringer og utvikle seg i et hjemmemarked for å oppnå suksess også ute. Fra sitt hovedkontor i Haugesund ønsker selskapet å bygge en virksomhet som skal være en betydelig aktør innenfor utvikling og drift av havvindparker i Norge og internasjonalt som en fremtidig fullverdig Independent Power ­Producer (IPP).

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

11

Ein stad å høyre til – ein stad å byggje lag Sveinung Vestbø er ikkje sjølv frå Langevåg, men det kan ikkje høyrast på han.

Han byggjer lag både i Bømlo Skipsservice og i bygda.

Vestbø bur nemleg i Norheimsund. Han ukependlar til Langevåg, men kan ikkje få streka godt nok under kva driv og optimisme han har funne på staden han kom til for eit år sidan.

– Eg kom til Bømlo Skipsservice frå Havyard der eg var produksjonsdirektør i tre år. Før den tid var eg 25 år på verftet i Fjellstrand, seier Vestbø. både utfordringar og moglegheiter. Våre tilsette er det viktigaste me har for å lukkast, seier verftssjefen.

Vestbø presiserer at det er dyktige medarbeidare og gode underleverandørar som er årsaken til at Bømlo Skipsservice har klart å vidareutvikle seg til å bli eit komplett verft som tilbyr komplette tenester til kundane.

Sveinung Vestbø foran eit prosjekt Bømlo Skipsservice gjorde for Norled i 2021.

RØYNSLE FRÅ PRODUKSJONEN

Han er oppvaksen i Fusa. Hos Fjellstrand gjekk han gradane frå platearbeidar til prosjektdirektør. ­Sveinung Vestbø har fagbrev både som platearbeidar og mekanikar. Dessutan har han tilleggsutdanning i leiing, økonomi og lean frå høgskule. No leiar han ei verksemd med 43 medarbeidare, i tillegg til innleigepersonell, og ein forventa omsetnad i 2021 på 115 millionar kroner, med ambisjonar om å vekse.

– Folk skal trivast på jobb, sjølv om me har stramme tidsfristar og høge krav til kvalitet. Dette er grunnprinsippet for meg som leiar av Bømlo Skipsservice.

Sjølv om me har ulike ansvarsområder, skal alle oppleve seg som like viktige i verksemda, me er avhengig av kvarandre. Samstundes skal me saman sjå at kunden er det viktigaste me har. Alle hos oss skal sjå seg sjølve som selgare

FULL RULLE

Det skjer meir hos Bømlo Skipsservice for tida enn nokon gong tidlegare. Dei er involvert i fleire fartøyprosjekt. Det handlar om alt i frå arbeidsbåtar for oppdrett, over fiske- og brønnbåtar, til offshoreskip.

Bømlo Skipsservice

– Den beste ballasten eg har er personleg røynsle frå alle ledd i ei produksjonsverksemd, seier Vestbø.

Det kan me forstå når han syner oss rundt på verftsområdet. Me småpreikar med folk omkring utstyr og arbeidsoppgåver.

FOLK SKAL TRIVAST

- Motiverte medarbeidare er meir enn kun eit krav, ein må skape eit godt fellesmiljø og gi dei tilsette

12

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

– Me tek på oss store ombyggjingar, driv dessutan mykje service og har i tillegg gjort installasjon av grønne løysingar så som montering av SCR-anlegg, forklarer Sveinung Vestbø.

leverandørpool med utgangspunkt i det omfattande nettverket kvar einskild har av dei fem medlemsversemdene. Bømlo Skipsservice ved Sveinung Vestbø skal vere kontorstad og knutepunkt.

Han nemner og den nye lagerhallen på 1.800 kvadratmeter som skal byggjast og båthopen til den nye 1.000 tonns kranen som også er under byggjing.

– Det kan seinare bli tilsett ein person for å ivareta administrasjon og koordinering opp mot kunde, ­seier Vestbø.

BØMLAFJORDEN MARITIME SENTER

Det maritime senteret er og eit utrykk for det å høyre til og for lagarbeid. Men ikkje berre.

I det siste har me høyrd litt om det som har fått namnet Bømlafjorden Maritime Senter. Fem verksemder, inklusive fiskerihamnen, har gått saman for å tilby kunden «alt på ein stad». Forutan Bømlo Skipsservice, er det Future Marine Solutions, Breeze Ship D ­ esign, Maritime Measurement Services og altså den planlagte fiskerihamnen i Hovlandshagen.

Utanfor denne indre kretsen skal det byggjast ein

STRATEGISK TIL VED BØMLAFJORDEN

– Me ligg ufatteleg strategisk til her ved Bømlafjorden, midt i skipsleia mellom Bergen og Stavanger, eller mellom nord og sør om du vil. Det syner seg også på tilfanget av kundar. Dei kjem til oss frå heile landet, avsluttar Sveinung Vestbø.

Har lansert dynamisk bærekraftplan åpen for alle Østensjø Rederi er ikke redd for å bli lest i kortene. Verken av kunder eller ­konkurrenter. Alle data er kun et tastetrykk unna.

– Vi har lagt ut bærekraftplanen vår på nett. ­Tallene som presenteres der, kommer direkte fra ­rederiets styringssystemer. Dersom en av våre båter har en hendelse eller får store avvik opp mot KPI, blir det synlig for alle, sier Elias Nornes som er HSE&Q ­Manager i Østensjø Rederi.

Han viser oss på en skjerm i resepsjonen.

– Når det kommer gjester til oss, skal de kunne s ­ jekke oss ut i forkant av et møte. Etterpå kan de gå hjem og laste ned nettsiden vår for å lese ­grundigere. P ­ lanen er dynamisk. Den blir tatt opp på hvert eneste ledermøte vi har i Østensjø. Status leses, og nye initiativ blir tatt. Alt blir synlig for alle.

– Jeg føyer gjerne til at vi skal være uredde. Det skal være greit for oss at så vel kunder som konkurrenter ser oss i kortene. Vi har ingenting å skjule, men det er viktigere med gode verktøy for å bli bedre, enn bare å snakke om det, eller å drive markedsføring som du spør om. En bærekraftplan som dette gjør imidlertid at vi ikke behøver å lage nye presentasjoner for et hvert møte. Status ligger på nett allerede. Ja ikke bare status, men faktisk hele vår bærekrafthistorikk, avslutter Elias Nornes.

Elias Nornes

Det ligger en filosofi bak prosjektet.

– Fire forhold har vært styrende for oss. Vi skal være tydelige og konkrete. Vi skal være transparente. Vi skal være visuelle og enkle i formen, og sist, men ikke minst skal en åpen, dynamisk bærekraftplan som dette være et verktøy for oss til å bli bedre, sier Nornes.

Men det handler vel også om markedsføring? ­Kunder føler jo større trygghet når de har enkel tilgang til avgjørende informasjon om leverandøren?

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

13

Verdens første hybride frakteskip NOAH og Hagland skrev industri­ historie i 2021 med batterihybriden Hagland Captain. Daværende ­statsminister Erna Solberg var med på lanseringen.

Det ombygde bulkskipet kutter NOX-utslippene med 90 %, noe som tilsvarer 84.000 personbiler.

ET VIKTIG SKRITT PÅ VEGEN

- Dette er verdens første plugin hybrid bulkskip. Det er et prakteksempel på en ny teknologi som er nødvendig inntil vi finner andre nullutslippsløsninger, sa statsminister Erna Solberg da hun besøkte skipet ved Oslo Havn fredag den 3. september.

Tilbake i 2018 ønsket ressurs- og miljøselskapet NOAH å kutte utslipp fra transportrutene sine. De henvendte seg til en rekke rederier og fikk til en langsiktig garantiavtale med Hagland Shipping som gjorde investeringen mulig.

- Nylig kom FNs klimapanel med en alarmerende rapport som virkelig beskriver hvor dårlig tid vi har til å kutte klimagassutslippene våre drastisk. Dette skipet tror vi er et lite, men viktig skritt på veien. Vi skriver i dag et nytt kapittel i den store omstillingen industrien i Norge og i resten av verden er inne i, sa konsernsjef i NOAH Anders Lægreid ved lanseringen.

NORSK TEKNOLOGI

Hagland Captain er bygget om til plug-in hybrid med et 1000 kWh batteri som benyttes under innog utseiling. I havn opererer skipet helelektrisk ved lossing og lasting. I tillegg til batteriteknologien er skipet klargjort for å bruke alternative drivstoff for ytterligere CO2-kutt.

Ombyggingen har vært drevet av norsk kompetanse og norsk teknologi som resten av verden nå ser til. Det er Wärtsilä på Stord og LOS Elektro på Bømlo

14

Daværende statsminister Erna Solberg foretok den formelle åpningen av skipet ved å skru om fra diesel til elektrisk drift. Her flankert av Paal W. (t.v.) og Øivind Aanensen i Hagland Shipping, konsernsjef i NOAH Anders Lægreid og leder strategisk logistikk i NOAH Jon Arvid Holmberg (t.h.). Foto privat.

som har levert teknologien. Prosjektet har fått støtte fra NOX-fondet.

- Dette er en ny måte å tenke industrisamarbeid og skipstrafikk. Det finnes omtrent 5.000 skip i ­verden i dette segmentet, og dette skipet er det første av disse og har blitt en mal for senere nybygg med batterihybrid. Det har vært krevende både teknisk og økonomisk å være først ute, men når skipet nå er i drift, og teknologien fungerer, er det all grunn til å feire, sier COO i Hagland Shipping Øivind W. ­Aanensen.

STORE UTSLIPPSKUTT

Hybridskipet skal frakte masser fra byggeprosjekter og uorganisk avfall for NOAH fra industrien til

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

­ angøya utenfor Holmestrand. Her gjenbrukes masL sene i gjenoppbyggingen av de tidligere kalksteinsbruddene. Tidligere har Hagaland Captain fraktet bulkvarer som tømmer og stein.

Den nye fremdriftsløsningen vil, foruten å redusere NOX-utslippene, redusere diesel-bruk og CO2-­ utslipp med opptil 20 prosent. Sammenliknet med eldre skip som skal fases ut, har batterihybriden opp mot 40 prosent mindre CO2-utslipp.

- For oss i NOAH er det viktig å minske fotavtrykket og være en pådriver for utslippskutt langs hele ­verdikjeden. Batterihybriden innleder et nytt kapittel når det gjelder kutt i utslipp fra transport i industrien og skaleringsmulighetene er gode, sier konsernsjef i NOAH Anders Lægreid.

NYBYGGINGSPROGRAM

Statsminister Erna Solberg var opptatt av mulighetene som ligger i det grønne skiftet ikke bare for nybygg, men også ombygginger som med Hagland Captain. Samtidig har Hagland Shipping gående et nybyggingsprogram på to bulkskip i Nederland med opsjoner på bygging av ytterligere to. Nybyggene vil få samme miljøvennlige utslippsteknologi som Hagland Captain.

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

15

Konsulentselskapet har ikke tapt på pandemien. Heller tvert imot.

Og forventningene om videre vekst, er betydelige.

Level Offshore vil øke i antall årsverk

Kontoransatte i Haugesund. F.v. Svein Erik Pedersen, Crewing Manager, Denisse Lucero, Senior Crewing Coordinator, Karl Magnus Minge, daglig leder, Kristina Pedersen, Finance Controller og John Emil Hauge, Sales Manager.

Arne Pedersen, Senior Crewing Coordinator, var ute på kundebesøk da bildet ble tatt.

MÅL OM INNTIL 160 ÅRSVERK

– Vi har hatt 120 årsverk i 2021 og har en målsetting om å gjøre mellom 150 og 160 årsverk til neste år, sier daglig leder Karl Magnus Minge.

Han kom inn i Level Offshore fra første dag da selskapet ble etablert i januar 2018 med Level Personal og DeepOcean som eiere med en halvpart hver.

– Vi har levert overskudd hele veien og kan si at pandemien ikke har snudd om på dette. Grunnen er at kundene våre har ønsket mindre reiseaktivitet.

Dette betyr at de har villet ha norsk arbeidskraft på norsk sokkel og britisk på britisk sokkel. Vi kan levere dette fra kontorene våre i Haugesund og Aberdeen.

FLERE FASTE ANSETTELSER

Level Offshore har selv 30 fast ansatte som jobber offshore på norsk sokkel. På kontoret i Haugesund er det seks ansatte. I Aberdeen to. I tillegg kommer en pool av arbeidstakere tilgjengelige for arbeidsoppdrag. Det dreier seg om ROV-operatører, riggere, ­sykepleiere og survey-personell.

– Jeg liker faste ansettelser, men i Storbritannia er det ofte slik at folkene våre ikke ønsker dette. I Norge

16

søker vi nå etter ti personer til faste ansettelser, og det kan bli flere. På britisk side av Nordsjøen vil vi prøve å få til en del ansettelser. Vi tilbyr standard, gode arbeidsbetingelser, så får vi se hva det ender opp med, sier Minge.

FLEKSIBILITET OG DYNAMIKK

Han er uansett opptatt av å få frem den fleksibiliteten og dynamikken et selskap som Level Offshore kan tilby markedet.

– Den ene dagen vinner ett selskap en kontrakt.

Den andre dagen står et annet som vinneren. Da er det bra med en mobil arbeidsstyrke som kun har en binding til oss. Det samme gjelder ved de store sesongsvingningene i Nordsjøen. Vi kan disponere arbeidsstyrken vår over et større antall kunder. Jeg oppfatter oss som helt nødvendig smørolje i maskineriet.

Nylig vant Level Offshore en stor kontrakt med IKM. Andre på kundelisten er foruten DeepOcean, ­selskaper som Reach Subsea, DOF og Havfram med flere.

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

ANNONSER

Klar for nullutslipp Sjøfartsdirektoratet er bekymret for at vi ikke når klimamålene fordi det bygges for mange skip med gammel teknologi. Direktoratet mener det må bygges flere skip med lav- og nullutslippsteknologi.

Gasnor deler denne bekymringen. Dersom vi skal nå målene, må flere gjøre som Havila Kystruten og bygge skip med teknologi som reduserer utslippene i dag – og som er forberedt for nullutslipp i morgen.

Ta kontakt med oss om du vil vite mer om muligheter med gass som drivstoff.

Kontakt: Leiv Arne Marhaug

901 95 296

leiv.arne@gasnor.no

Gasnor AS – en pådriver for grønt skifte / gasnor.no

Kvalitetspumper og skreddersydde systemer Rådgivning

Service

Rask levering

Vi sørger for å gjøre jobben uten stopp eller forsinkelser.

Besøk ydra.no

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

17

*Tallene fra 1999 - 2003 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.

Omsetning – verft For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

25

20

15

10

5

0

2004 2005 2006 2007 2008 2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

Samlet omsetning 6,20

7,52

14,87

10,40

9,95

7,82

11,80

14,05

17,89

19,07

18,27

9,99

10,06

10,42

15,73

13,32

14,86

10,84

12,00

8,16

7,82

5,90

10,61

12,88

17,41

17,93

17,49

8,78

9,03

8,92

13,5

10,65

11,88

1,14

2,87

2,24

2,13

1,92

1,06

0,89

0,89

1,14

0,79

1,21

1,03

1,5

2,23

2,67

2,98

11,98

Offshoreverft 5,60

6,87

Skipsverft 0,60

0,65

Omsetning mrd. 14,86 + 11,56 %

18

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Samlet omsetning i 2021 for verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 14,86 milliarder. Av dette gjaldt kr. 11,88 milliarder offshorerettet verftsvirksomhet, inklusive ­landbaserte olje- og gassanlegg, mens kr. 2,98 milliarder skrev seg fra skipsbygging og reparasjon. For offshore- og skipsverft er det en økning i omsetningen fra i fjor på 11,6 prosent.

(NB: Dersom et verft har offshoreinstallasjoner som hovedbeskjeftigelse, men også utruster og/eller reparere skip, regnes denne delen av virksomheten inn under skipsverft. Dette gjelder så vel for omsetningstall som sysselsettingstall.)

Kontraktsmassen oppgis til kr. 19,65 milliarder. Dette er nær det samme som på samme tid i fjor. Ved utgangen av 2019 var den imidlertid på kr. 29,6 milliarder og ved utgangen av 2018 på 28,4 milliarder.

Det er imidlertid i media meldt enkelte store kontrakter etter at kartleggingsarbeidet til inneværende rapport var avsluttet hvilket tilsier noe utjevning mellom årets og fjorårets kontraktsmasse og den i årene 2019 og 2018.

Frå «hero» til «zero» på Bømlo Om Torleif Stokke er helten i forteljinga fordi han dansa framføre nær hundre deltakare på samlinga «Berekraftige Bømlo» i oktober, skal vere usagt, men i så tilfelle er han likevel ikkje åleine.

Det eine er at forretningsutviklaren frå Servogear fekk fleire til å danse med. Det andre er at samlinga i Bømlo Kulturhus synte fram ei rekkje av framoverlente verksemder. Det tredje er at overskriften «frå hero til zero» blei presentert av leiaren for Wärtsilä i Noreg, Hans-Petter Nesse, og då som eit utrykk for vegen Wärtsilä har gått frå då Martines Haldorsen etablerte Wichmann i 1903 til dagens verksemd som har satt seg som mål å vere karbonnøytral i eigne operasjonar i Noreg som globalt allereie i 2030. Og for den som no trur at me ikkje veit at finske Wärtsilä kom inn som eigar av Wichmann først i 1986, så skal ein få tru om att. Denne gangen ser me alt i frå ståstad på Bømlo.

Torleif Stokke

«Berekraftige Bømlo» klargjorde to forhold. Det er på gang ei kraftig utvikling i den maritime næringa på Bømlo, og denne utviklinga er kobla på det ­grøne skiftet. Sjølv kunne Stokke syne til fire leveransar frå Servogear av nullutslipp framdriftsløysingar og tre i orde, og meir er på gang.

Så var det denne innovatøren tilbake frå det siste ­tiåret på 1800-talet fram mot 1903 og deretter. Denne Bømlo sin store industrihelt, Martines Haldorsen. Det er knapt tal på kva knoppskytingar og samarbeid som har kome frå Wichmann og seinare Wärtsilä.

Etableringa av Servogear i 1973 er berre eit eksempel, og både Torleif Stokke og Hans-Petter Nesse var oppteken av nettopp samarbeid. Båe framsnakka NCE Maritime CleanTech, og Nesse drog særskilt inn Eidesvik Offshore sør på øya.

– Dei har vore med oss som ein innovativ kunde ­lenge, sa Hans-Petter Nesse.

Og med det sa han vel eigentleg noko om korleis heile den maritime klynga, på Bømlo som andre ­stader, fungerer. Det handler om ikkje berre samarbeid, men like mykje om krevjande kundar.

Slik går ein frå «hero» til «zero» både på Bømlo og andre stader i Noreg.

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

19

Norsk-fransk samarbeidsavtale om ­havvind signert i Haugesund Under ordførerens påsyn og med Haugaland Vekst og Haugesund ­Rederiforening som vertskap for en påfølgende middag, ble det inngått en Steinar Andersen. Midt på biletet i bakgrunnen ligg TB Daafjord. ­samarbeidsavtale mellom Norwegian Offshore Wind Cluster og Wind’Occ, en regional havvindklynge i regionen Occitanie i Sør-Frankrike.

- Avtalen innevarsler et viktig skritt videre i energitransformasjonen som skjer i Europa, sier Eli Wærum Rognerud i Innovasjon Norge i Frankrike.

Styreleder i Norwegian Offshore Wind Cluster, ­Gunnar Birkeland, signerte på vegne av den norske havvindklyngen. Bruno Allain signerte på vegne av den franske, regionale klyngen.

- Avtalen åpner et spennende nytt havvindmarked for norske selskaper. Den knytter oss an til en premissleverandør i den videre utviklingen av havvind i Frankrike og slik til den franske leverandørkjeden, sier Arvid Nesse som leder Norwegian Offshore Wind Cluster.

Occitanie, eller Oksitania på norsk, er en region med kystlinje mot Middelhavet på strekket mellom utløpet av Rhône og grensen mot Spania. Utenfor Narbonne planlegges to pilot vindparker for flytende havvind. I Port-la-Nouvelle like ved Narbonne er planen å utvikle omfattende havnefasiliteter for å betjene den nye havvindsatsingen.

Den franske delagasjonen som besøkte Haugalandet i oktober, talte 17 personer, herunder representanter for flere oksitanske bedrifter med interesser i havvindnæringen.

Frankrike har flere bunnfaste havvindfelt, men ingen for flytende installasjoner. Foruten de to ­ pilotprosjektene utenfor Narbonne, kommer det ­ også to ­ piloter for flytende havvind utenfor den franske ­Atlanterhavskysten.

Norske bedrifter har særskilte forutsetninger for å konkurrere i de internasjonale markedene for flytende havvind gjennom kompetansen som er ­ bygget opp i olje og gass. Norwegian Offshore Wind Cluster har over 300 medlemsbedrifter med interesser inn mot satsingen på havvind så vel i Norge som i Frankrike og andre steder.

– At denne samarbeidsavtalen ble inngått i Haugesund, leser jeg som et uttrykk for posisjonen regionen vår ønsker å ta i havvindeventyret, sier Sverre Meling jr. i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.

– Vi har om lag 170 bedrifter og 25 forsknings- og utdanningsinstitusjoner i den oksitanske provinsen som relaterer seg til havvind, sier Bruno Allain.

20

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Vi jobber for sikkerhet på sjøen

Trenger DU råd og veiledning?

• Ny teknologi • Sertifisering av fartøy • Personlige sertifikater • HMS og risikovurderinger

• Digital sikkerhet • Personlig sikkerhet • Skrog, maskin og stabilitet • Brannsikkerhet og redningsutstyr

Vi svarer gjerne på dine spørsmål • Tlf.: 52 74 50 00 • post@sdir.no • sdir.no

*Tallene fra 1999 - 2003 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.

Omsetning – rederier For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

30

25

20

15

10

5

0

2004 2005 2006 2007 2008 2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

12,95

14,83

16,68

21,06

22,20 23,65 20,87

21,86

22,09 23,07

24,5

24,2

Omsetning mrd. 24,2

1,2 %

Samlet omsetning 6,18

7,07

8,35

9,54

10,61

12,09

For rederiene i regionen var samlet omsetning i 2021 kr. 24,2 milliarder, en liten nedgang fra 2020 på i overkant av 300 millioner kroner. Noe av nedgangen skyldes hindringer i vareflyt og forlengede verkstedsopphold som følge av pandemien. Den lille nedgangen til tross, er det nå en større optimisme i offshorerederiene enn på lenge både når det gjelder olje og gass samt havvind.

Tørrlast, bøyelast og LNG er spennende m ­ arkeder å være i for de rederiene som har slik tonnasje. ­Pandemien har gitt betydelige operasjonelle utfordringer og også økte driftsutgifter for disse rederiene så vel som for offshorerederiene.

forutsigbarheten knyttet til refusjonsordningen for sjøfolk. Denne forutsigbarheten var ikke optimal under regjering Solbergs siste år. Eventuell styrket forutsigbarhet under den nye regjeringen vil kunne bidra også til å styrke det norske flagget.

Rederiene melder at de har 29 skip i ordre med ­samlet kontraktsverdi på kr. 30,3 milliarder. I fjor var tilsvarende tall 23 skip i ordre for kr. 23,5 milliarder. Vi merker oss at fem av skipene i ordre er innenfor tørr­ lastsegmentet. Det har ikke vært nybygging innenfor tørrlast på svært lang tid. Øvrige skip i ­ ordre er innenfor LNG (15), bøyelast (3) og spesialskip for ­offshore vind (6).

I fjor på denne tiden eide og/eller drev ­rederiene 336 skip. Nå er antallet 309 etter salg av en del offshoretonnasje. 177 av skipene har norsk flagg ­ mot 175 i fjor.

Av de 29 skipene som står i ordre, bygges alle i utlandet. 15 av skipene planlegges å ha norsk flagg.

Valget av flagg styres blant annet av forutsigbarheten i myndighetenes maritime politikk, ikke minst

22

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

ANNONSER

VI HJELPER DEG MED

Alt innen rør, ventilasjon og elektro for industri, oppdrettsnæring, skip og offshore. sandvoldvelde.no

YRS

Framtidsretta teknologi forankra i Sunnhordland UTVIKLAR AUTONOME SKIPSLØYSINGAR

INITIATIVTAKAR TIL GRØN SKIPSFART

WÄRTSILÄ SER SAMANHENGEN Wärtsilä er ein global marknadsleiar innanfor komplette kraftløysingar for marine- og energimarknadane.

Konsernet har operasjonar på 200 lokasjonar i over 70 land. I Noreg er me rundt 900 tilsette som utviklar og leverer industrileiande produkt og løysingar til skip og offshoreinstallasjonar over heile verda.

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

23

19 partnere er involvert i det nye testområdet for autonome fartøy. Foto: Terje Rudi.

Åpnet unikt testområde

- fremtiden på havet er grønn og selvkjørende Verdensledende teknologier til ­havnæringene skal utvikles på H ­ augalandet. ­Tirsdag den 10. ­august ble Norges nye testområde for ­autonome fartøy lansert.

24

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

VERDEN SER TIL NORGE Sjøområdet Sletta, Smedasundet og Karmsundet blir Norges nye testområde for fjernstyrte teknologier og autonome fartøy.

- Dette testområdet for autonome fartøy kommer til å vise igjen internasjonalt. Verden ser til Norge når det gjelder utviklingen av nye teknologier til hav­ næringene. Her kobler vi digitalisering og automatisering med utviklingen av nye energiløsninger for maritim næring og flytende havvind. Alt i alt skal dette gi Norge en enda bedre posisjon i det internasjonale kappløpet, sier Arne-Christian Mohn, ­ordfører i Haugesund kommune.

direktoratet har mål om å bli den første flaggstaten med et ubemannet skip i kommersiell drift, sier Lars ­Alvestad i Sjøfartsdirektoratet.

Også Kystverket følger arbeidet tett og har egne planer for bruk av det nye testområdet.

- Kystverket har allerede planer for å gjøre testing av nye teknologier. Dette håper vi kan sørge for ny kunnskap som kan deles med bedriftene. I dette test­området finnes også en av Norges mest trafikkerte skipsleder, i Karmsundet, så her vil vi virkelig få utfordret teknologien i reelle miljø, sier avdelings­ leder Jon Leon Ervik i Kystverket.

NASJONALT LØFT FOR GRØNNE SATSINGER

ÅPNET AV TINA BRU Sjøfartsdirektoratet og Kystverket har godkjent det nye nasjonale testområdet, og i august ble det å ­ pnet av energiminister Tina Bru under Energirikekonferansen i Haugesund. Tidligere på dagen ­signerte de 19 partnerne som står bak etableringen, avtalen som kan løfte frem nye teknologier til havs.

Maritime CleanTech har ledet arbeidet med å få på plass det nye testområdet.

- Dette området er helt unikt fordi det er det første området som gir mulighet til å teste løsninger både på åpent hav og i et av Norges mest ­ trafikkerte skipsleier. Gjennom godt innovasjonssamarbeid i næringsliv, utdanning og forskning kan vi få til svært mye på tvers av næringer. Dette skjer i et område hvor en er lengst framme i utviklingen av grønne ­løsninger for skipsfarten, og hvor en også bygger opp en global satsing på flytende ­havvind.

Tre ­ framtidige eksporteventyr blir altså koblet sammen; grønn skipsfart, havvind og autonomi, sier prosjektleder Veronica Haugan i Maritime Clean­ ­ Tech. H ­ augan berømmer det foroverlente partnerskapet som står bak satsingen.

GODKJENT AV SJØFARTSDIREKTORATET OG KYSTVERKET Det er Sjøfartsdirektoratet og Kystverket som formelt har godkjent etableringen av det nye området.

Begge er nasjonale institusjoner med tilholdssted i Haugesund. De ser frem til å følge opp resultatene som skal komme fra testaktivitetene.

- Testområdet vil, sammen med de øvrige test­ områdene i Norge, bidra til at norsk industri kan ta en ­ ledende posisjon innen løsninger for autonome operasjoner i maritim sektor. Utviklingen av utslippsfrie og automatiserte løsninger for sjøtrafikk pågår med stor kraft. Norge har ambisjoner om å lede an i dette arbeidet internasjonalt, og Sjøfarts-

Partnerskapet som skal samarbeide om området, representerer hele verdikjeden som trengs for å ­teste ut fjernstyring og autonome teknologier på en sikker måte til sjøs.

- Automatiserte teknologier representerer mulig­ gjørende teknologier for grønn omstilling i skips­ farten. Selvkjørende båter vil kunne bidra til å få frem ­utslippsfrie og mer energieffektive aktiviteter til sjøs, sier prosjektleder Veronica Haugan.

Testområdet har vært operativt fra tirsdag den 10. august.

19 PARTNERE De 19 involverte partnere i det ­sterke offentlig private ­samarbeidsinitiativet er:

• Haugesund Kommune • Karmøy Kommune • Karmsund Havn • Kopervik Havn • Høgskulen på Vestlandet • NORCE • Deep Ocean • Massterly • Zeabuz • Marine Energy Test Centre • Simsea Real Operations • Reach Subsea • SEAM • Brødrene Aa • Kolumbus • ITS Norway • Haugesund brannvesen • Sustainable Energy katapultsente • NCE Maritime CleanTech

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

25

Vil styrke regionalt samarbeid og regional identitet Torbjørn S. Heyerdahl er ny dekan for nautikk, økonomi og samfunnsvitenskap ved HVL. Sammen med instituttlederen for maritime studier, Johanne Marie Trovåg, tenker han både lokalt og regionalt.

Heyerdahl og Trovåg har kontorsted på campus Haugesund og ser Haugalandet og Sunnhordland som de lokale campusene i en høgskole som har nedslag i vestlandsregionen med campus fem steder.

ring, internasjonalisering, havvind og det grønne skiftet, sier Torbjørn Heyerdahl.

– Vi ønsker å styrke vestlandsidentiteten samtidig som den lokale dialogen med den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland er veldig viktig for oss. Vi må være jordet i forhold til arbeidslivets behov, sier Heyerdahl.

– SURF har vært en kritisk suksessfaktor for oss. Det tette samarbeidet vi har med rederiene forklarer mye av at vi fikk piloten for etableringen av integrert praksis i nautikkutdanningen, sier Johanne Marie Trovåg.

Han begynte som dekan ved HVL i høst, men har vært tilknyttet høgskolen tidligere, blant annet som førsteamanuensis fra 2004 til 2008. Samlet har han fjorten år bak seg i næringslivet blant annet som HR-sjef både hos Equinor på Kårstø og Hydro på Karmøy.

Hun viser ellers til at de maritime studiene ved HVL nå har flere studenter på førsteåret enn noensinne.

Hele 56 studenter takket ja til studieplass.

Hopehavet mellom den maritime næringen og HVL er allerede mangslungent.

– Dette er åtte flere enn de 48 plassene vi tidligere har tilbudt, utdyper Trovåg.

– Jeg opplever at HVL må bli mer synlig. Det er viktig for oss å få frem hva som ligger i universitetsambisjonen vår. Jeg ser dessuten et stort potensiale for et samarbeid med Maritimt Forum rundt digitaliseTorbjørn S. Heyerdahl og Johanne Marie Trovåg

26

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

*Tallene fra 1999 - 2003 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.

Samlet omsetning leverandører og tjenesteytende bedrifter For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

12

10

8

6

4

2

0

2004 2005 2006 2007 2008 2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020 2020

Samlet omsetning 4,30

5,15

9,20

11,35

11,77

11,51

9,73

8,55

10,83

9,33

10,48

10,41

8,93

8,37

11,5

9,93

10,11

11,31

9,28

9,00

6,76

5,41

6,16

4,94

6,88

6,12

4,94

4,47

5,66

5,95

5,89

6,89

2,49

2,51

2,97

3,14

4,67

4,39

3,59

4,01

3,99

3,90

5,84

3,98

4,22

4,42

Omsetning leverandører 3,65

4,00

7,05

8,50

Omsetning leverandører 0,65

1,15

2,15

2,85

Omsetning mrd. 11,31 + 11,9 % Det kan være vanskelig å bestemme hvorvidt en bedrift er leverandør eller representerer tjenesteytende virksomhet. Det vil også være bedrifter som endrer kategori grunnet ­vanskeligheter med å plassere bedriftens oppgaver i kun en kategori.

Undervannsteknologiselskaper kategoriseres i undersøkelsen vår som tjenesteytende virksomhet til tross for at mange tenker på dette som leverandørvirksomhet.

Innenfor kategorien av tjenesteytende bedrifter ble det i 2019 gjort en redefinering av enkelte bedrifters virksomhetsområder med hensyn til hva som skal inkluderes i de regionale omsetningstallene. Dette forklarer i all hovedsak nedgangen i omsetningen fra 2018 til 2019 (se avsnittet om forutsetninger for undersøkelsen).

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

27

*Tallene fra 1999 - 2003 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.

Sysselsatte - samlet for lokal maritim næring For Haugalandet og Sunnhordland. Ikke innleid arbeidskraft.

20 000

18 000

16 000

14 000

12 000

10 000

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

15.127

15.024 14.858 18.227 18.424 17.297 15.986 14.610 16.001 16.937

17.091

16.279 16.892

Totalt antall sysselsatte 11.720

12.996

14.101

14.894

I arbeid 16.892 + 3,8 % Samlet antall sysselsatte i 2021 i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var 16.892 (årsverk). Dette er en økning i antall sysselsatte på 613 personer fra 2020, eller 3,77 prosent. Nedgangen i antallet sysselsatte i fra 2019 til 2020 var imidlertid på 812 personer. Dermed er nedgangen i antallet sysselsatte det første pandemiåret langt på vei kompensert.

De sysselsatte fordeler seg slik på kommunene: Karmøy Karmøy 29,1 %

4.919

Haugesund Haugesund 35,8 %

6.051

Bømlo Bømlo 8,6 %

1.447

Stord Stord 11,9 %

2.013

kommuner AndreAndre kommuner 14,6 %

2.462 1400

28

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

2800

4200

5600

7000

Westcon Power & Automation ble til SEAM i 2021 For å ytterligere styrke den ledende posisjonen innen grønne og fremtidsrettede maritime fremdriftssystemer og som følge av endringen i eierskapet, ble Westcon Power & Automation omprofilert til SEAM på forsommeren i 2021.

Omprofilering av selskapet til SEAM fra det som gjennom mange år var kjent som Westcon Power & Automation etterfulgte den tidligere annonserte transaksjonen der Longship Fund II kjøpte selskapet fra Westcon Group. SEAM vil fortsette å være en ledende leverandør av hybride og helelektriske fremdriftssystemer og automatiserte løsninger til maritim sektor. Selskapet er også i forkant av utviklingen av fremdriftssystemer med hydrogen som energibærer.

Gunvald A. Mortvedt

- Vi sier bon voyage til Westcon Power & Automation slik vi også sier bon voyage til ineffektive og forurensende maritime fremdriftssystemer, sa Gunvald A. Mortvedt, administrerende direktør i SEAM da ­nyheten slapp ut.

- SEAM har sine røtter i den maritime terminologien og beskriver hvordan vi sømløst reduserer utslipp, kostnader og integrerer hybridsystemer i fartøy.

På vårt oppdrag om å hjelpe våre kunder med å ­redusere utslipp vil vi bygge på mange års erfaring og kompetanse, slik at vi i fellesskap kan si carbon voyage, sier Mortvedt.

ANNONSE

Karmsund Havn - et sterkt knutepunkt på Vestlandet

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

29

F.v. styreleder i Eidesvik Offshore, Arne Austreid, kommersiell sjef i Eidesvik Offshore, nå ny administrerende direktør, Gitte Gard Talmo, og administrerende direktør i Eidesvik Offshore frem til 31.12.2021, Jan Fredrik Meling.

Ny toppledelse i Eidesvik Offshore Etter mer enn 16 år som administrerende direktør i Eidesvik Offshore ASA, går Jan Fredrik Meling som planlagt av med pensjon ved nyttårsskiftet 2021/22. ­Selskapets kommersielle sjef Gitte Gard Talmo er utnevnt til Melings erstatter fra 1. januar 2022. Meling har vært administrerende direktør i selskapet siden 2005.

- Styret takker Jan Fredrik Meling for hans innsats og engasjement i tiden som administrerende direktør i Eidesvik. Gjennom hans tid som øverste leder har selskapet levert svært gode operasjonelle resultater og tatt en posisjon som en spydspiss innen bruk av nye og grønne energibærere i skip, sier styreleder i Eidesvik Offshore, Arne Austreid.

Etter å ha vurdert en rekke eksterne og interne kandidater har selskapets styre utnevnt kommer­ siell sjef i selskapet, Gitte Gard Talmo, som Melings etterfølger.

- Jeg setter stor pris på tillitten som styret viser meg.

Det vil bli en ære å lede en så kompetent organisasjon, og jeg ser fram til å bidra til selskapets ­videre reise og suksess. Vi vil holde fast ved vårt sterke fokus på grønn innovasjon, og å bygge en bærekraftig og lønnsom forretning som den foretrukne leverandøren av klimavennlige offshorefartøy, sier Talmo.

30

Talmo går inn i rollen administrerende direktør ­etter 19 år i ulike lederroller i selskapet. Hun har vært ­kommersiell sjef i Eidesvik siden 2016.

- Jeg er svært glad for å se at blant mange ­sterke kandidater, så vurderte styret en intern kandidat som best egnet for jobben. Jeg er stolt over hva vi har oppnådd gjennom min tid i Eidesvik, særlig når det gjelder bærekraft. Vi har bygget en robust og kompetent organisasjon, og jeg setter stor pris på Eidesvik, selskapets visjon og ikke minst de ansatte, sier administrerende direktør, Jan Fredrik Meling.

- Skipsfarten er inne i en omfattende transformasjon som vi bare har sett starten av. Talmos omfattende markedskunnskap og hennes lange erfaring i selskapet gjør henne til den ideelle kandidaten til å lede selskapet gjennom denne ­transformasjonen.

De siste årene har Talmo og hennes team sikret ­Eidesvik en svært god markedsposisjon og bidratt til lanseringen av flere verdensnyheter innen bruk av nye grønne energibærere, sier Austreid.

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

All time high på nybygg I 2021 så Knutsen OAS Shipping et nybyggingsprogram som aldri har vært større.

Det toppet seg med 19 skip.

Sommeren var ikke akkurat ferietid for eiere og rederiansatte. I løpet av noen måneder erklærte ­ Shell to opsjoner og polske PGNiG likedan foruten at rederi-gruppen gjorde kontrakt med franske Engie på et nybygg. Alle disse fem er store LNG-tankere.

Det brakte nybyggingsprogrammet opp fra 14 skip ultimo juni 2021 til 19 skip i ordre.

– Vi snakker om samlet 15 LNG-tankere og 4 bøyelastere, sa viseadministrerende direktør ­ ­Synnøve Seglem i august.

14 av LNG-tankerne er store tankskip og ett er et ­ mindre bunkringsskip. De store LNG-­ tankerne bygges i Korea, mens bunkringsskipet bygges i ­ ­Spania. Med bunkringsskipet bygger Knutsen Group 10 LNG-tankere for kontrakt med Shell.

Av de 19 skipene i ordre, var det fire ­bøyelastere.

En av disse bøyelasterne er nå levert slik at det samlede nybyggingsprogrammet teller 18 skip. ­ Samlet b ­ ­ yggesum er nær 3 milliarder USD, eller nesten 27 milliarder norske kroner.

Synnøve Seglem. Foto Haakon Nordvik

ANNONSE

Vi skal bidra til at flere bedrifter lykkes i Norge Som bank er vi brennende opptatt av å være din og bedriftens beste støttespiller – forstå utfordringer, lytte og gi råd.

Snakk med oss! 915 02002 Per Sigurd Velde

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

31

Marine Manager vil styrke maritim konkurransekraft Med støtte fra Innovasjon Norge gjennomfører bedriften på Bømlo, med ­majoritetseiere på Austevoll, et digitaliseringsprosjekt som skal styrke norske verft og norske rederiers konkurransekraft.

F.v. Arne Mæland og Torstein Rasmussen. Mæland er rådgiver for Marine Manager. Rasmussen er CEO.

Norske skipsverft mister stadig flere bygge- og ombyggingsoppdrag. Også reparasjons- og vedlikeholdsoppdrag havner hos utenlandske verft. For deler av industrien er situasjonen kritisk.

– Vi gjennomfører et ombyggings- og vedlikeholdsprosjekt som en pilot sammen med Norled, GMC og Sjøfartsdirektoratet hvor også DNV er inne på rådgivingssiden og hvor Safran Software Solutions bidrar med et planleggingsverktøy. Det handler kort fortalt om å etablere en ny digital standard for samarbeid mellom rederi, verft og tilsynsorgan, eller, sagt på en annen måte, om å etablere og dele en ­felles plattform for all informasjonsutveksling knyttet til

32

alle a ­ rbeidsoppdragene i prosjektet. Verft, rederi og ­tilsyn bruker samme digitale applikasjon hvor all kommunikasjon er knyttet opp mot arbeidstegninger, men hvor endringer og tilpasninger varsles brukerne per e-post. Systemet er selvsagt sky-basert, sier CEO i Marine Manager, Torstein Rasmussen.

NORLED

Pilotprosjektet er knyttet opp mot ombyggings- og vedlikeholdsarbeid som gjøres på Norleds ferge «MF Sand» hos GMC Yards i Stavanger.

– For oss dreier dette seg om å teste ut et nytt prosjektstyringssystem for bedre samhandling mellom

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

partnerne. Vi er opptatt av å effektivisere arbeidsprosessene og skape verdier gjennom redusert tidsbruk. Det er en fordel å samle alt på en plattform. Slik får vi også god oversikt over historikken i p ­ rosjektet, sier Bjørn Einar Nylund i Norled.

GMC YARDS

Per Ingolf Jøsang er CEO i GMC Yard. Han er først og fremst opptatt av kundens behov.

– Dersom kunden våre ser at det er noe å hente på bedre prosjektstyring, vil vi være med å bidra. ­Marine Manager sitt system legger til rette for at alle i prosjektet kan legge inn dokumentasjon, bilder og kommentarer fortløpende på en felles plattform.

Når prosjektet er ferdig, blir denne informasjonen lastet direkte over i skipets vedlikeholdssystem. Dette gjør at informasjonen ikke trenger å bli lagt inn manuelt, samt at risikoen for at informasjon forsvinner på veien, er minimal. Det er en klar fordel, sier Jøsang.

– Fonn har utviklet brukervennlig og effektivt prosjektstyringsverktøy for små og store byggeprosjekter. Selskapet ble etablert i 2016 og er i dag en del av vårt tekniske team foruten å være inne på eiersiden hos oss. Marine Manager sin digitale samhandlingsløsning for den maritime klyngen er videreutviklet fra Fonn sin løsning, forteller Torstein Rasmussen.

Flere rederier og verft vurderer i disse dager Marine Manager sin digitale plattform for samhandling. Til så vel bygging som ombyggings- og vedlikeholdsprosjekter.

KONKURRANSEKRAFT

– Dette handler grunnleggende sett om å bli mer konkurransedyktig og mer bærekraftig gjennom samarbeid ved bruk av digitale verktøy for samhandling. Vi snakker om å redusere tid som går med til reiser og mindre dobbeltarbeid. Jeg er overbevist om at digitaliseringen vil gi norske rederier og verft fornyet styrke i markedet, sier Rasmussen.

SJØFARTSDIREKTORATET

Han er opptatt av viktigheten av å klargjøre smarte verktøy og rutiner, ikke minst for ombygginger av skip.

– Vi er med i pilotprosjektet som rådgivende organ og ser en mulighet for gjennom dette til å utvikle en mer systematisert samhandling hvor vi får bort en del av alle e-postene. Marine Manager sitt system skal snakke med vårt system. Vi skal altså ikke ­legge ned vårt eget system, men for oss handler det ­uansett om å spare tid og ressurser, sier sjefingeniør i Sjøfartsdirektoratet, Catho Spissøy.

- Dette er et stort og særdeles viktig marked som er startet og vil øke i omfang frem mot 2030. Det vil bli for omfattende å bygge nye skip for å imøtekomme nye krav til utslippsreduksjoner og kostnadseffek­ tive løsninger, avslutter Torstein Rasmussen.

Som sagt har også Sjøfartsdirektoratet en rolle i prosjektet.

SAFRAN SOFTWARE SOLUTIONS

Safran Software Solutions har altså bidratt med planleggingsverktøyet inn i ombyggingsprosjektet.

– Verktøyet heter «Safran Planner». Planen som utarbeides i Safran er knyttet inn mot arbeidsoppgavene som ligger i Marine Manager og blir oppdatert med fremdriftsstatus og reelle start/stopp datoer fra mobil eller tablet i felten. På denne måten kan verftet publisere ut en til hver tid oppdatert gjenn­ omføringsplan til de som utfører samt fersk status på fremdriften til prosjektet. Ved å ha prosjektplanen knyttet opp mot Marine Manager, får man en rød tråd gjennom hele gjennomføringen av prosjektet, fra estimering og planlegging til gjennomføring og sluttdokumentasjon, sier Jørgen Aasland, salgsansvarlig i Norden i Safran Software Solutions.

MARINE MANAGER

Marine Manager ble etablert i 2018 av gründere innenfor rederibransjen på Austevoll. Det digitale samhandlingssystemet har likevel røtter i et utviklingsarbeid knyttet opp imot bygge-bransjen.

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

33

*Tallene fra 1999 - 2004 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.

Sysselsatte – verft For Haugalandet og Sunnhordland 5000

4000

3000

2000

1000

0

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

3.814

4.013

3.854

3.839

4.603

4.723

4.885

4.795

4.338

4.131

4.094

4.185

4.330

4.431

4.486

3.256

3.477

3.422

3.390

4.395

4.551

4.734

4.577

4.145

3.596

3.672

3.582

3.711

3.545

3.587

558

536

432

449

208

172

151

218

193

535

422

603

559

886

899

Verft samlet 3.318

3.510

Offshoreverft 2.939

3.112

Skipsverft 379

398

I arbeid 4.486 + 1,2 % Samlet antall sysselsatte i 2021 hos verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var 4.486 personer (årsverk). Det dreier seg om egne ansatte, ikke innleid arbeidskraft. Økningen fra 2020 er på 55 årsverk.

34

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

*Tallene fra 1999 - 2004 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.

Sysselsatte – rederier For Haugalandet og Sunnhordland 10000

8000

6000

4000

2000

0

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

Totalt antall sysselsatte 4.561

4.831

5.311

5.388

5.636

5.894

5.832

8.177

7.911

8.176

7.383

6.755

8.282

9.066

9.215

8.730

9.193

2.831

2.906

2.900

2.818

3.017

3.209

2.940

2.889

2.485

2.309

2.793

2.780

2.693

2.589

2.566

2.101

2.321

2.656

2.895

4.183

4.038

4.056

4.282

3.584

4.738

5.549

5.606

5.373

5.797

381

418

420

460

785

933

1.231

616

862

751

737

916

768

830

Norske sjøfolk 2.564

2.637

Utenlandske sjøfolk 1.743

1.898

2.080

Administrasjon 254

296

400

I arbeid 9.193 + 5,3 % Samlet antall sysselsatte i 2021 hos rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var 9.193 personer, en økning på 463 fra i fjor tilsvarende 5,3 %. Forklaringen på økningen er i hovedsak at flere skip er kommet i operasjon etter opplag.

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

35

*Tallene fra 1999 - 2004 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.

Sysselsatte - leverandører og tjenesteytende bedrifter For Haugalandet og Sunnhordland 6000

5000

4000

3000

2000

1000

0

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

4.976

5.493

5.634

5.291

3.883

5.459

5.628

4.326

4.264

3.724

3.625

3.680

3.546

3.118

3.211

4.092

4.337

4.455

4.038

2.530

2.714

2.767

2.631

2.519

2.251

2.140

2.176

2.147

1.740

1.973

1.156

1.179

1.253

1.353

2.745

2.854

1.695

1.745

1.473

1.485

1.510

1.399

1.378

1.238

Sysselsatte samlet 3.841

4.655

Leverandører 3.310

3.803

Tjenesteytende 531

852

884

I arbeid 3.211 + 3 % Antallet sysselsatte i leverandørbedriftene og i de tjenesteytende bedriftene på Haugalandet og i Sunnhordland er samlet sett 3.211. Dette er 93 flere enn i fjor.

36

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Opplæringsstillinger Alle fag i regionens deltagende bedrifter 900

750

600

450

300

150

0

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

548

786

803

785

564

513

521

558

560

566

563

Rederi

314

450

388

405

246

204

240

255

256

263

271

Verft

140

182

222

229

181

190

169

180

181

182

184

Leverandør

59

80

115

117

114

104

92

93

83

77

69

Tjenesteytende

35

74

78

34

23

15

20

30

40

44

39

Totalt

Under opplæring 563

0,5 %

Rekruttering Det er samlet sett en ørliten nedgang siste året i antallet opplæringsstillinger, fra 566 til 563.

Etter offshorekrisen har nivået ligget mellom 513 og 566, et stykke fra toppen som ble nådd med 803 opplæringsstillinger i 2013.

Enkeltpersoner og bedrifter som bidrar til at morgendagens h ­ elter får muligheten til å lære seg et yrke, gjør en fantastisk innsats som de fortjener ros for.

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

37

Et paradigmeskifte på Rubbestadneset Den maritime klyngen på Rubbestadneset er i et ­paradigmeskifte. Sunnhordland Technologies er et ­eksempel på dette.

Kurt Magne Kvernøy

Det har vært paradigmeskifter i industrien på Rubbestadneset tidligere. Med etableringen av ­ Wichmann Motorfabrikk i 1903 ble miljøet på Rubbestadneset en spydspiss i overgangen til motorisert fiske og skipsfart.

Digitaliseringen representerer et nytt paradigmeskifte. Nå i vår tid. Noen kaller ­dette for «Industri 4.0», eller «tingenes internett». Det handler om overgangen til digitaliserte, integrerte og smarte verdi­kjeder som muliggjør desentralisert beslutningstaking i produksjonen.

SPESIALISERING OG AUTONOM MASKINERING – Det foregår en spesialisering innenfor maskinering.

Det er ikke lenger slik at selskaper som for eksempel Wärtsilä eller Matre Maskin gjør alt maskinerings­ arbeidet innomhus. De ønsker redusert lagerhold og sender gjerne en bestilling til en spesialisert

38

maskineringsbedrift i umiddelbar nærhet, forteller Kurt Magne Kvernøy som er medeier i Sunnhordland Technologies.

Og den spesialiserte maskineringsbedriften i ­umiddelbar nærhet kan i dette tilfellet være eller bli Sunnhordland Technologies. Men selskapets forretningsmodell rommer mer enn dette.

- Vi utvikler egen teknologi for mer effektiv fremstilling av stålkomponenter sammen med maskineringsbedrifter. Innovasjon Norge har gitt oss både tilskudd og lån, forklarer Kvernøy.

Han viser oss roboten som står i produksjonshallen bedriften har på hurtigbåtkaien på Rubbestad­ neset.

– Dette er en prototype. Vi er i ferd med å teste den ut. Senere vil slike bli plassert ut andre steder, nær kunden. Vi er blant annet i samtaler med Norsea om et anlegg plassert hos dem. Det kan også bli

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

­ tlandet. Maskineringen vil foregå autonomt. Med u denne typen teknologi utviskes kostnadsulempen Norge har hatt innenfor industriell produksjon, sier Kurt Magne Kvernøy.

RUBB-KLYNGEN

Sunnhordland Technologies er samlokalisert med Marine Manager og Masterloop på hurtigbåtkaien på Rubbestadneset og har tatt i bruk den tidligere terminalen til HSD som produksjons- og testlokale.

Like ved ligger undervannsspesialisten Amundsen Diving. På en høyde ovenfor ligger landstrøm- og ladetilkoblingsbedriften Zinus. På veg ned til Sunnhordland Technologies passeres så vel Wärtsilä

som det nye teknologisenteret som er under bygging. Det kalles Unitech-bygget på folkemunne, men skal også huse videregående skole i nærkontakt med den maritime næringen. I «Kompetansegarden» holder flere maritime servicebedrifter til, blant ­annet GAC og Blue Systems.

– Det at vi er en del av en dynamisk, maritime klynge her på Rubbestadneset, betyr selvsagt mye. Her har vi bidratt til å endre industriutviklingen tidligere, og det er ambisjonen også fremover, smiler Kvernøy.

PS: Sunnhordland Technologies har fra 1. januar 2022 skiftet navn til i4 Factory AS.

Bygger opp den regionale tilstedeværelsen Siemens Energy er et internasjonalt selskap så det holder, men tilstedeværelsen på Haugalandet og i Sunnhordland er betydelig styrket i løpet av 2021.

Først kom Kolbein Erik Gaarmand Tjelle inn som Senior Business Development Manager innenfor ­ livssyklusmarkedet for flyttbare innretninger. I mai var dessuten Tore Svanheld på plass. Han er ny salgssjef med hovedfokus på større ombygginger og nybygging av skip.

Begge er solid forankret i regionen. Tjelle med bosted i Haugesund. Svanheld med bosted på ­ ­Bømlo. ­Begge har årelang erfaring innenfor ­offshore og maritimt. Kolbein Erik Gaardmand Tjelle blant annet fra Transocean og GMC Group, men også ­

som ­ seilende hos Stolt Tankers og Knutsen O.A.S. Shipping på 90-tallet. Tore Svanheld har jobbet ­ ­globalt, blant annet for ABB og Scana, men også lokalt. Han var i flere år i det som den gangen var Steinco på Bømlo og har også vært i Wärtsilä.

– Siemens Energy har ikke tidligere hatt lokale ­ansikter i regionen. Våre arbeidsfelt begrenser seg riktignok ikke til Haugalandet og Sunnhordland, men vi ønsker å bli mer synlige i den regionale, ­maritime klyngen, sier de to.

Kolbein Erik Gaardmand Tjelle og Tore Svanheld.

Per Sigurd Velde

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

39

Betraktning:

Aibel, og vi andre, er oss!

Jens Risøens våningshus til venstre i forkant.

I dag eies dette av Aibel. I bakgrunnen prosessplattformen til Johan Sverdrup.

Ferdigstillelsen av denne er satt til 2022.

40

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Av Sverre Meling jr. / Maritimt Forum

Jeg begynner med et lite, hvitt hus like overfor Aibel sitt administrasjonsbygg på Risøy. Det er veldig synlig og samtidig usynlig i det du kommer over broen.

RISØYTUNET

Det er velholdt og smakfullt innredet. Det har små rom med en intim atmosfære. Et gulvur har stoppet på slaget seks. Her bygde Jens Thomassen våningshuset sitt etter at han og broren John hadde overtatt Risøygården fra faren. De tok etternavnet Risøen som seg hør og bør og satte sitt tydelige preg på Haugesund da strandstedet ble ladested og by.

Her satt vi i den lille stuen med hvit duk på bordet.

Aibel eier Risøytunet. De hadde vunnet tidenes ­kontrakt på åtte milliarder kroner. Det handlet om prosessplattformen til Johan Sverdrup. For alle medarbeiderne handlet det om levebrødet. For byen og regionen likeså. For oss alle sammen handlet det om en leveranse på riktig tidspunkt, til riktig pris, med topp kvalitet og uten helse- og miljøskader.

Maritimt Forum har ikke ansvar for noe av dette. Det hadde seg bare slik at vi tilfeldigvis hadde styremøte med Aibel som vertskap samme dagen som den nye kontrakten ble kjent. Men vi følte på ansvaret, sammen med verftet, byens og regionens befolkning. Den handler om oss alle sammen. Hva vi kan få til.

PROSESSPLATTFORMEN ER PÅ PLASS

Den beste måten å komme seg til Risøy fra sentrum av Haugesund er å spasere eller sykle over broen.

Langt nede ligger sundet, mot nord stormer Sletta inn over Kvalen, mot sør brer den gamle kongeveien seg ut, mot øst stiger byen frem, og denne dagen i 2018, raget tårnet på boreplattformen til Johan Sverdrup opp. Den var i ferd med å ferdigstilles med et volum på 21.000 tonn, altså hakket under prosessplattformen som kom inn i 2021, nærmere bestemt en fredag i mai, like før nasjonaldagen. Prosessplattformen har et volum på 23.000 tonn.

Fra 1939 har Risøybroen forankret øysamfunnet og alt dets virke mitt i Haugesund, men fra broens top�punkt løsrives du fra alt sammen. Alt faller på plass i den store sammenhengen.

seg selv. De kjente godt til h ­ augesundredernes ­behov for reparasjonsarbeider på den raskt ­ voksende dampskipsflåten og må ha sett et ­marked mellom Stavanger i sør og Bergen i nord. Carl M ­ jellem var broren til en av grunnleggerne av Mjellem & Karlsen, Carl Andersen var verksmester samme sted, mens Gustav Fahlvik hadde seilt maskinist. Fahlvik hadde imidlertid bodd en periode på Visnes i forbindelse med at faren arbeidet i gruven, men han hadde dratt til Bergen for å gå i maskinlære der. HMV sitt første større oppdrag ble å bygge en dampkjele for nettopp Mjellem & Karlsen.

Vi ble vist rundt på boreplattformen til Johan ­Sverdrup denne dagen i 2018. Jeg kunne liksom se for meg at Carl Andersen, Gustav Fahlvik og Carl Mjellem var med i følget. De hadde verken vernesko, vernebriller, hansker og tykke arbeidsklær på, slik som oss. De tilhørte en annen tid da alvorlige ulykker var vanlig i verftsindustrien. Nå er sikkerheten førsteprioritet. Andersen tygger skråtobakk og sender en spyttklyse over rekken. Fahlvik tenner snadden, og Mjellem retter på sixpencen. Alle har overlærsko med snøring, men ingen av dem er hovmodige i kraft av sin alder. De lytter når det fortelles om ­borestøttemodul og plattformkraner på 182 tonn. De er mektig imponerte. De tenker tilbake på sin første dampkjele og blir ydmyke for alt som er blitt.

STØRST SIDEN 1900

Jens og John Risøen var blant de som bygget Haugesund. I Jens Risøens hus besegles fortsatt ­ avtaler med stor betydning for byen og regionen.

Prosessplattformen som det nå arbeides med hos Aibel, er det største prosjektet samlet sett i verftets 121-årige historie. Ledelse, ingeniører og operatører ved Aibel i dag står ikke tilbake for noen av de som har gått opp veien før dem. At Risøytunet kom i Aibels eie en gang på 1990-tallet og er gjort til mer enn det en gang var, er et bilde på dette. Historien legger på seg lag for lag. Slik skapes en kultur, og denne kulturen er Aibels viktigste fortrinn.

GRUNNLEGGERNE

Haugesund Mekaniske Verksted ble etablert i 1900 da Carl Andersen, Gustav Fahlvik og Carl Mjellem kom til Haugesund fra Bergen for å begynne for

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

41

Rederier og verft kan vente seg besøk Birgitte Velde er ny leder for Alf Lea & Co Brannvern. Hun er svært ydmyk for kompetansen som er opparbeidet i Alf Lea & Co Brannvern.

– Jeg gleder seg til å få jobbe med verdiskapning i en bedrift som leverer god kvalitet i et viktig forretningsområde, sier hun.

Birgitte Velde. Foto Ida Marie Skeie

SIKRE MENNESKELIGE OG MATERIELLE VERDIER Med bakgrunn fra blant annet kommunikasjonsarbeid i Sjøfartsdirektoratet, er Birgitte Velde opptatt av å sikre menneskelige og materielle verdier til sjøs.

- Etter 25 år med kommunikasjonsarbeid i privat næring, ble arbeidet i en statlig virksomhet definitivt en annerledes opplevelse. Kommunikasjonsjobben i Sjøfartsdirektoratet ble på mange måter en øyeåpner for meg. Når målet man jobber for blant annet er å sikre menneskeliv, får kommunikasjonsarbeidet en helt spesiell verdi. Og nå å få lede en bedrift som leverer produkter og tjenester relatert til brannvern, gir meg den samme gode motivasjonen. Jeg ser ­virkelig frem til å få jobbe med denne dyktige og kjekke gjengen i Alf Lea & Co Brannvern.

Til sammen ble det om lag tre år for henne i Sjøfartsdirektoratet. Der jobbet Velde først med ­ kommunikasjon i seksjon for fritidsbåt, og senere i kommunikasjonsavdelingen. Hun var også med å ­

42

utvikle en handlingsplan mot fritidsbåtulykker og ble godt kjent med regelverksutvikling.

- Dette var både meningsfylte og lærerike erfaringer som jeg synes er spesielt nyttig når jeg nå skal jobbe innenfor den maritime klyngen. Det skjer så mye spennende her i regionen og i den maritime bransjen generelt, ikke minst på teknologisiden. Her vil jeg gjerne minne om at Alf Lea & Co Brannvern ­leverer blant annet slukkesystemer til nye batteri­ rom om bord i skip, sier Birgitte Velde.

BEDRE SYNLIGHET

Hun begynte i den nye jobben i begynnelsen av ­november etter en omfattende rekrutterings­prosess.

Alf Lea & Co Brannvern er i dag en ­avdeling i Presto Brannteknikk AS, en svensk aktør med en h ­ istorie tilbake til 1959. Alf Lea & Co Brannvern skal beholde sin egen profil videre, godt forankret i en sterk lokal tilhørighet på Risøy i Haugesund. ­Virksomheten ble etablert i 1950.

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

– Etter kort tid hos Alf Lea & Co Brannvern, har du satt deg noen mål for jobben som leder?

og verft i regionen vår kan vente seg ­besøk, smiler Birgitte Velde.

– Jeg er ydmyk for all kompetansen som er hos mine kollegaer. For å nå målene videre må vi i hvert fall ta vare på disse dyktige menneskene. Videre skal vi fortsatt sikre menneskelige og materielle verdier med produkter og tjenester knyttet til brannvern. ­Utover det har vi selvfølgelig mål om vekst, og jeg er godt i gang med å kartlegge forbedrings­muligheter.

Noe mer enn det kan jeg ikke si ennå. Det jeg d ­ erimot kan love er at Alf Lea & Co Brannvern k ­ ommer til å være mer synlig enn på veldig ­mange år. Rederier

Kommunikasjon og synlighet er noe hun har ­jobbet mye med tidligere. Hun begynte i grafikerlære hos HBO i 1997 og drev senere i hele femten år sitt eget kommunikasjonsbyrå. Totalt har Birgitte Velde ­jobbet med kommunikasjonsarbeid i mer enn 25 år og var siden januar 2020 ansatt som markedssjef på HBO Nova Print. Jobben hun gjorde der med å gjøre bedriften bedre synlig, ble godt lagt merke til i den bransjen.

Utarbeider ny politisk plattform To år er gått siden Maritimt Forum utmeislet siste politiske plattform.

I mellomtiden har pandemien endret Norge og verden.

- Da landet ble nedstengt, måtte vi komme med forslag til myndighetstiltak for å avhjelpe konsekvensene av pandemien og nedstengningen. Mye har vi fått gjennomslag for, men i den politiske platt­ formen presenterer vi ikke først og fremst krisetiltak, men maritim næringspolitikk for økt verdiskaping i ­mange år fremover. Den forrige politiske plattformen vår kom litt i skyggen av nødvendige, akutte koronatiltak, sier daglig leder i Maritimt Forum ­sentralt, Ivar Engan.

Han samlet ultimo august samarbeidspartnere i sjøfolkenes organisasjoner, Rederiforbundet og de daglige lederne i alle de regionale maritime ­foraene

til planlegging i Oslo. Ny politisk plattform var et ­hovedtema.

- Vi snakker selvsagt om en videreføring av forrige plattform, men med noen endringer og nye vektlegginger. Blant annet blir det nok nå en sterkere betoning av havvind og offshore havbruk som nye mulighetsområder. Den forrige plattformen ble godt forankret i de regionale maritime styrene før den ble endelig vedtatt i Maritimt Forum sitt styre. Slik blir det denne gangen også. Vi ser for oss at den nye politiske plattformen er klar på nyåret i 2022, sier Engan.

F.v. Vivian Jonsson, kadettkoordinator, Tor Husjord, Maritmt Forum Nord, Fride Solbakken, Maritimt Forum for Stavangerregionen, Sverre Meling jr., Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland, Arnfinn Ingjerd, Maritimt Forum Nordvest, Siv Remøy-­Vangen, Maritime Bergen, Bjørn Saltermark, Maritimt Forum Sør, Wollert Krohn-Hansen, Maritimt Forum Midt-Norge, Syver Grepstad, ­Sjøoffiserforbundet, Christine Wiig, Maritimt Forum sentralt, Ivar Engan, Maritimt Forum sentralt, og Tom Kleppestø, Ocean Industry Forum Oslofjord.

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

43

Marthe Olufsen sammen med sin far, Arne Olufsen.

Generasjonsskifte hos A. Olufsen Ship & Offshore Marthe Olufsen overtar etter faren i familiebedriften.

– Jeg har store sko å fylle, smiler hun.

Marthe Olufsen har rett i dette. Arne Olufsen er blitt 77 år. Gjennom en lang yrkeskarriere er han blitt en institusjon i den maritime klyngen på Haugalandet.

– Men far har ikke tenkt å gi seg helt. For det ­første vil han gi meg god støtte i rollen min som daglig ­leder, og for det andre vil han nå konsentrere seg mer om innovasjon, føyer hun til.

Selv har Marthe Olufsen blitt 41 år.

– Et riktig tidspunkt å overta?

– Ja, det tro jeg nok. Det går greit forretningsmessig hos oss i disse dager, og hva angår meg selv personlig, føler jeg å ha fått god erfaring gjennom å utvikle og lede Haugesund Ship & Offshore som har kommet opp i 400 arbeidstakere. Dette er ellers en rolle jeg vil fortsette i, men vil nå gå aktivt inn i arbeidet med å fornye A. Olufsen Ship & Offshore.

– Du sier «fornye». Det er vel litt som en program­ erklæring?

44

– Gjerne det. Hva jeg tenker på er at A. Olufsen Ship & Offshore kan bli enda bedre til å ta det grønne ­skiftet, og vi kan bli bedre på digitalisering. Et lite gene­rasjonsskifte bare dette, svarer Marthe ­Olufsen.

Hun legger ikke skjul på at det blir mye nytt å sette seg inn i og mye nytt å lære.

– Men foruten far, har vi også styreleder Bjørn Tollefsen med på laget. Også han blir en god støtte, sier Marthe Olufsen.

Om A. Olufsen Ship & Offshore • A. Olufsen ble stiftet i 1977. Bedriften spesialiserte seg i skipsreparasjoner offshore og på land. ­Etterhvert skulle aktiviteten ekspandere som følge av økt aktivitet i offshore-industrien. I dag er ­virksomheten først og fremst offshorerelatert, med fokus på design og produksjon av skreddersydde konstruksjoner for subsea- og offshoremarkedene.

Bedriften har også et erfarent team for operasjoner i utlandet når det gjelder stålkonstruksjoner, mekanisk arbeid og rørarbeid • A. Olufsen Ship & Offshore er lokalisert med en egen kai på Killingøy i Haugesund • Haugesund Ship & Offshore er et søsterselskap av A. Olufsen Ship & Offshore

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Tunge maritime aktører har etablert

fornybarallianse Solstad Offshore, Aker Solutions og DeepOcean gikk høsten 2021 sammen bak «Windstaller Alliance». Selskapene vil bli verdensledende på kost og leveranse innenfor havvind og fornybart.

– Alliansen vil også forfølge mulighetene innenfor ­andre fornybarmarkeder, het det i en pressemelding medio oktober.

Solstad, Aker Solutions og DeepOcean er alle hver for seg på ulike områder ledende aktører i den norske maritime klyngen med sterkt fotfeste internasjonalt. ­ Alliansen skal kunne levere på alt fra produksjon og fabrikasjon til marine operasjoner og undervannstjenester.

Lars Peder Solstad i Solstad Offshore signaliserer stor tro på det nye samarbeidet.

– I kraft av kompetanse, størrelse og utstyr vil trolig Windstaller-alliansen bli unik i markedet. Det er hvordan vi syr sammen tilbudet i alliansen som vil utgjøre forskjellen, sier han.

Det handler om på en kosteffektiv måte å forenkle ­ grensesnittet mellom tilbud og etterspørsel i ­leveransene til det maritime fornybarmarkedet. I dag er ­markedet fragmentert.

– Etter vårt syn er tilbudssiden i fornybarmarkedet sub-optimal hva angår effektivitet, kostnader, risiko og miljøavtrykk, sier Guro Høyaas Løken som leder Windstaller Alliance.

Samlet har Solstad Offshore, Aker Solutions og Deep­ Ocean 19.500 ansatte globalt. De tre selskapene har som målsetting å redusere utslippene sine med fra 45 til 50 prosent innen 2030.

Disse står bak Windstaller Alliance. F.v. Stephen Bull i Aker Solutions, Lars Peder Solstad i Solstad Offshore, Guro Høyaas Løken som leder alliansen og Øyvind Michaelsen i DeepOcean.

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

45

Wärtsilä forplikter seg til å bli karbonnøytrale innen 2030 - Dekarbonisering er den nye fasen for Wärtsilä. Vi skal være karbønnøytrale i egne operasjoner innen 2030, sa Hans-Petter Nesse til deltakerne på konferansen "Berekraftige Bømlo" i oktober.

Hans-Petter Nesse leder Wärtsilä Norge.

Wärtsilä kunngjorde nylig sin "Klar for 30"-­forpliktelse til å nå ambisiøse klimamål.

Teknologi­gruppens målsetning er at den innen 2030 skal: • bli karbonnøytral i egen drift • tilby en produktportefølje som er klar for ­karbonfrie drivstoff

sektorene er n ­ økkelen for å muliggjøre transformasjonen. ­Samtidig må vi også gjøre vår del som en organisasjon og minimere vårt eget miljøavtrykk, kommenterer Håkan Agnevall, President og CEO i Wärtsilä, i en pressemelding som gikk ut et par dager før konferansen på Bømlo.

Hans-Petter Nesse som leder Wärtsilä Norge, kunne presentere nyheten i kulturhuset på Svortland.

Wärtsiläs mål for karbonnøytralitet dekker direkte klimagassutslipp fra selskapets egen virksomhet, inkludert forskning, utvikling og fabrikkenes testområder for motorer samt innkjøpt energi.

VEIKART FOR DEKARBONISERING

KLAR FOR 30 – Disse nye, ambisiøse "Klar for 30"-klimamålene ­viser forpliktelsen til målsetningen vår om å muliggjøre bærekraftige samfunn. Vårt mål er å støtte ­kundene våre på deres dekarboniseringsreise, og dermed forme en bærekraftig fremtid for marineog energisektorene. Våre produkter, løsninger og tjenester vil møte strenge miljøkrav, og drivstoff­ leksibiliteten til motorene våre som driver disse

46

Wärtsiläs veikart for dekarbonisering er basert på en selskapsinitiert analyse som identifiserer nøkkeltiltakene for å nå målet om karbonnøytralitet. Verktøykassen inkluderer tiltak som energisparing, kjøp av grønn strøm, bytte av drivstoff, bruk av mer effektive teknologier og bruk av kompenserende tiltak for utslipp som er vanskelige å redusere. Det arbeides for tiden med en detaljert gjennomføringsplan og tidslinje.

- Wärtsilä har i flere tiår systematisk fokusert på energisparing og reduksjon av konsernets utslipp. Å bli karbonnøytral krever en helhetlig tilnærming, heter det i pressemeldingen.

– Å sette et karbonnøytralitetsmål er en nødvendig milepæl for enhver bedrift. Vi som organisa-

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

sjon er klare for denne utfordringen, og vi tenker at ­disse målene representerer den første fasen av vår ­dekarboniseringsreise, sier Kari Hietanen, ­Executive Vice President, Corporate Relations and Legal Affairs i Wärtsilä.

EN PRODUKTPORTEFØLJE KLAR FOR KARBONFRIE DRIVSTOFF INNEN 2030 Det andre sentrale klimamålet er knyttet til Wärtsiläs produktportefølje og dens klargjøring for bruk av karbonfrie drivstoff innen 2030. Energi- og marinesektorene er fremdeles avhengige av fossilt brensel.

Wärtsiläs nåværende portefølje gjør allerede kundene i stand til å bytte til karbonnøytrale drivstoff, som biodrivstoff eller syntetisk metan. Overgangen fra fossilt brensel til karbonnøytralt eller karbonfritt drivstoff vil skje gradvis.

- Wärtsilä muliggjør denne overgangen ved å tilby teknologier som lar kundene bruke mer bærekraftige drivstoff når disse blir tilgjengelige, heter det videre.

I juli 2021 lanserte Wärtsilä et stort testprogram for karbonfrie løsninger med hydrogen- og ammoniakkdrivstoff. Wärtsiläs agnostiske tilnærming til drivstoff gjør selskapet i stand til å støtte energiog marinesektorene i utformingen av framtidige, ­bærekraftige og effektive drivstoffstrategier – i flere kostnadsoptimale trinn.

– Wärtsilä har investert mye i forskning og utvikling og har gjort en langsiktig innsats innen produkt­ utvikling med fokus på drivstoffleksibilitet, energi­ effektivitet og utslippsreduksjon. Dette er et naturlig skritt i målsetningen vår om å forme dekarboniseringen av energi og marine, sier Håkan Agnevall.

BÆREKRAFTSMÅL I begynnelsen av 2021 oppdaterte Wärtsilä sine bærekraftsmål, som i tillegg til karbonnøytralitet fokuserer på to langsiktige temaer; å øke sikkerhet, mangfold og velvære, samt å være et aktivt og ansvarlig medlem av samfunnet. Målene for ­karbonnøytralitet er nå oppdatert med forpliktelsene som ble kunngjort i oktober 2021.

ANNONSE

TURN UNCERTAINTY

For the maritime industry, this is more than a moment of change. It’s a time for transformation. Never have the decisions it faces been so complex. Nor their consequences ever mattered more. As a trusted voice of the industry, DNV helps decision-makers throughout the maritime world to make purposeful and assured choices. From regulatory compliance, next generation fuels, vessel and operational optimization, to in-depth advice and insight, explore DNV’s solutions.

Learn more: dnv.com/maritime

INTO CONFIDENCE

Sjå, blenkjer havet, eg har óg stjernor, og blåe djup Å sitere Olav H. Hauge faller liksom helt naturlig når det nye kontoret til ScaleAQ i Haugesund skal omtales og selskapets nysatsing beskrives. Det er som å dykke ned i det blå dyp til havets rikdom.

PÅ SILDABEIN ER BYEN LAGT

Et annet språklig uttrykk kan også brukes. På sildabein er byen lagt. Det nye kontoret til ScaleAQ ligger riktignok i Karmsundgata, ved en ny viktig ferdselsåre på land der hvor Karmsundet i gamle dager var eneste ferdselsåre nordover og sørover fra Haugesund, men kontorene tar inn over seg hva sildabyen er kommet fra. Havets grøde. Og de som kjører forbi i Karmsundgata, ser fort at noe er annerledes i

bygget hvor også Haugesunds Avis holder til. «Blåe djup» lokker innenfor speilglassvinduene mot øst.

Der inne, over en sittegruppe, henger noen blå ­anretninger. Der du sitter er det som du befinner deg nede blant laksen i merden og ser opp mot den ­bølgende overflaten. Andre steder svømmer fisken over veggetapeten. Det meste er i blå og grønne farger. Havet omslutter.

Et møterom hos ScaleAQ i Haugesund.

Foto Haakon Nordvik.

48

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

NYSATSING

– Vi bygger en ny motorvei i ScaleAQ nå. De nye kontorene er uttrykk for en nysatsing etter at ­ Steinsvik ble en del av ScaleAQ, sier teamleder for forflåter, Svein Ove Alvestad.

«Eg har óg stjernor» skrev altså den store poeten fra Hardanger. Stjernene funkler over ­ engasjementet til de ansatte i ScaleAQ, men Alvestad må likevel ­arresteres.

– Er det ikke en ny hovedled dere anlegger? Vi fører vel et maritimt språk?

– Helt riktig, en hovedled, ler Alvestad.

På kontoret til Scale AQ i Haugesund er det ­førti arbeidsplasser. Driften er blitt lagt om fra egen­ produksjon, som tidligere fant sted på Frakkagjerd i Tysvær, hvor det fortsatt arbeider et titalls ansatte, til større bruk av underleverandører.

– Virksomheten vår i Haugesund nå handler mer om prosjekt, engineering og service med ­tilhørende funksjoner. På Bømlo har vi montering av flyte­krager, forklarer Alf Eidsvik som er prosjektdirektør.

MILLIARDOMSETNING

ScaleAQ er heleid av Kverva, et investeringselskap som også har eierandeler i andre havbruksrelaterte selskaper. Globalt er det 800 ansatte i ScaleAQ. De hører inn under 26 kontorer i 11 land. Samlet omsetning ligger rundt 2,5 milliarder kroner årlig. Omsetningen knyttet til kontoret i Haugesund er rundt 800 millioner. På Bømlo er omsetningen rundt 150 millioner kroner.

Carina Ringen er opptatt av å formidle at selskapet satser på Haugesund.

– Vi har vært gjennom en nedbemanning knyttet til omorganisering, men nå ansetter vi på ny, folk med den kompetansen vi trenger. Etter nyttår er fem nye medarbeidere kommet til, og vi ansatt to nye i Mosterhamn på Bømlo hvor vi bygger et lageranlegg for region sør. Havbruk er blitt populært blant de unge.

Det er en høyteknologisk, grønn og fremtidsrettet næring, litt «fancy», sier hun.

I november ble dessuten kontoret i Karmsundgata utvidet med to nye møterom og åtte nye kontorplasser.

ÅPEN OG BØLLETE

Arbeidsplassene i Karmsundgata er i åpent landskap, men altså, med flere møterom. Samtalen ­mellom medarbeiderne skal flyte lett, det skal være lov å stille spørsmål, og alt skal være transparent.

På et bord står et sjakkbrett oppstilt.

– Til avkobling. Slik at folk kan få frisket opp hjernen til nye innsats, smiler Ringen.

Det er ellers ikke bare sjakkbrettet som bryter litt med det tradisjonelle. Som sagt går det meste i blå og grønne farger hos SacleAQ, men enkelte steder bryter noen mint- og rosafargede flater opp helhetsinntrykket. Det er som om gjengen i Karmsundgata tross alt vil fremstå som litt «bøllete», litt utenom det vanlig. Kreativitet har nok aldri skadet god forretningsutvikling.

HISTORIEN GJENTAR SEG – PÅ EN NY MÅTE

På en buet vegg er ScaleAQ sin historie illustrert med tegninger og ord. Den strekker seg tilbake til 1980, men egentlig omfatter den mer. En gang var det sildeinnsiget med nøter og garn som gav H ­ augesund vekstkraft. ScaleAQ vil bidra til nye vekst ved være en teknologibedrift som gir innhøstingen fra havet helt nye dimensjoner.

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

49

Utsiktene for 2022 Til tross for vedvarende utfordringer med pandemien, ikke minst knyttet til mannskapsskifter og innreise for utenlandsk arbeidskraft, har forholdene blitt lettere utover i siste halvår av 2021 samtidig som vi har sett økt etterspørselen etter arbeidskraft og omsetningsvekst. På den annen side har økt smitte i samfunnet og en ny virusvariant helt på tampen av året gitt nye usikkerhet.

Alt i alt er det uansett mange lyspunkter. Syssel­ settings- og omsetningsveksten er allerede nevnt.

Det er videre vunnet store kontrakter, og rederi­ ene har et byggeprogram større enn noensinne. ­Dessuten er det stor optimisme knyttet til havvind, en optimisme som blant annet har gitt seg utslag i en vellykket børsnotering for Edda Wind, ­etableringen av Windstaller Alliance og et utbyggerselskap som Deep Wind Offshore.

OMSETNING OG INVESTERING

I fjor meldte 27,6 % av bedriftene at de trodde ­omsetningen neste år kom til å bli god. I 2021 ­melder 58,4 % at omsetningen i 2022 kommer til å bli god, ­altså en betydelig høyere andel enn for ett år siden.

Går vi tilbake til 2012, meldte hele 62 prosent at de trodde omsetningen neste år kom til å bli god. Vi er ikke langt derifra nå.

I fjor meldte 11,4 % av bedriftene at omsetningen i 2021 kom til å bli dårlig. Nå er det ingen som melder dette for 2022.

Vi spurte hvordan bedriftene ville investere i 2022.

36 % vil investere mer enn i 2021, 51,7 % det samme og 12,3 % mindre. Andelen bedrifter som vil i­ nvestere mer, går noe opp fra i fjor, mens andelen ­bedrifter som vil investere det samme, går marginalt ned. ­Andelen som vil investere mindre, reduseres b ­ etydelig fra fjorårets 18,4 %.

Konklusjonen på dette må bli at bedriftene i den ma­ ritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland går inn i 2022 med en betydelig større o ­ ptimisme enn hva de gjorde på samme tid i fjor. Dette sagt, må det også sies at det etter at alle svarene i

50

­ ndersøkelsen var innløpt, som nevnt har vært økt u smitte i samfunnet foruten at en ny virusvariant har meldt sin ankomst.

SYSSELSETTING

I fjor meldte bedriftene at man hadde planer om netto 151 nye årsverk. Det viste seg altså å bli 613.

Nå melder bedriftene at de ser for seg netto 471 nye ­årsverk i 2022. Også dette et uttrykk for betydelig optimisme.

MANGFOLD

Nytt av året er at kjønnsbalansen i ledende posisjo­ ner i bedriftene i den maritime klyngen på Hauga­ landet og i Sunnhordland er blitt kartlagt.

Følgende spørsmål ble stilt: «Er begge kjønn representert i bedriftens ledergruppe?»

Det er stor forskjell på størrelsen av bedriftene som svarer i undersøkelsen, og definisjonen av hva som menes med en ledergruppe, vil sannsynligvis ­påvirkes blant annet av dette. Uansett er kjønns­ balansen relativt god. 55 prosent av bedriftene har begge kjønn representert i ledergruppen.

Det betyr imidlertid på den annen side at i nesten halvparten av bedriftene er kun ett kjønn represen­ tert i ledergruppen, sannsynligvis i de fleste tilfelle­ ne en eller flere menn. Spørsmålet som ble stilt av­ klarer heller ikke hvor stor andel kjønnene utgjør av den enkelte bedrift sin ledergruppe.

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

ANNONSER

Haugalandet og Sunnhordland

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

51

Deltakende bedrifter En stor takk til alle bedrifter som er med på synliggjøringen av klyngen.

Rapporten hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten deres samarbeid.

52

A

• A. Olufsen Ship & Offshore • Aasen Shipping • Aibel Haugesund • Aker Solutions Stord • Alf Lea & Co Brannvern • Arriva Shipping

B

• Bifrost Tug • Brommeland Elektro • Bømlo Skipsservice

C

• COG Offshore • Com Con

D

• DeepOcean • DeepOcean Shipping • Delta Pump • DNV Haugesund • DOF • DP Filterteknikk

E

• Edda Wind • Eidesvik Havfiske • Eidesvik Offshore • Eurojuris Haugesund

F

• Fitjar Mekaniske Verksted • Future Solutions

G

• Gasnor

H

• Hagland Shipping • Harald Halvorsen • Hatteland Technology • HK Shipping Group

I

• Imenco

J

• Jacobsen Marine Survey • Johs. Lothe

K

• Karmøy Naturstein Sjø • Karmsund Servicebase • Karmøy Skipsconsult Management • Karmøy Winch • KIS Maritime • Klovning Shipping • Knutsen OAS Shipping • Kraft & Lothe Shipping • KTM Shipping • Kystdesign

L

• Leirvik • Level Group • Lorentz Storesund & Sønner • Los Elektro

M

• Marine Aluminium • Marine Manager • Maritime Measurement Service • Marton Jakobsen Transport • Matre Maskin • Mercator Crewing

N

• Napier • North Sea Container Line • Norwegian Offshore Rental

O

• Olvondo • Oma Båtbyggeri

P

• Personalhuset Staffing Group • Plastron

R

• R. G. Hagland • Reach Subsea • Remek • ResQ

S

• Saga Subsea • Salt Ship Design • Sandvold Velde Supply • Scale Aquaculture - region • SEAM • Servogear • Simsea Real Operations • Smart Automation • Solstad Offshore • Stillasgruppen • SubseaPartner • Sunnhordland Technologies

T

• Techno Dive • Tronds Marine Service

U

• UniSea • UNITECH Offshore • Uno Offshore • Uptime International

V

• Vico • Viewpoint

W

• Westcon Yards • Wärtsilä Norway

Y

• Ydra

Z

• Zinus

Ø

• Østensjø Rederi

Å

• Åkrehamn Trålbøteri

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

ANNONSER

Builders of Lightweight Aluminium Catamarans

ALUMINIUM

ESTABLISHED

Sustainability and efficiency on a new level

Vi utdanner og forsker for Norges maritime framtid Skipsfarten er inne i en grønn revolusjon. Norge har behov for ny kompetanse og innovativ forskning som muliggjør en bærekraftig bruk av havressursene i framtiden og sikrer maritim verdiskapning for det norske samfunnet.

HVL tilbyr praksisnære maritime studium på bachelor-, masterog ph.d.-nivå. Vi utdanner kandidater som kan seile morgendagens skip eller lede framtidens operasjoner i den landbaserte delen av den maritime næringen.

Våre forskningsmiljø deltar aktivt i klynger og nettverk og har et tett samarbeid med maritim næring, universitet og forskningsinstitutt nasjonalt og internasjonalt.

Ta kontakt! Sammen skal vi jobbe for at Norge går inn i framtida som en verdensledende havnasjon.

Les mer på hvl.no/maritime

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

53

ANNONSER

Globalt eller lokalt?

Ja takk, begge deler.

Du kjenner nærområdet ditt. Det gjør vi også. Deloitte skaper verdier i og for regionen samtidig som vi benytter oss av vår globale kompetanse.

Vi leverer revisjon, advokattjenester, finansiell rådgivning, risikoanalyser og konsulenttjenester.

Sammen med deg finner vi de beste løsningene.

www.deloitte.no

A LEADING PROVIDER OF

GREEN AND INNOVATIVE SOLUTIONS

Omega 365 Design • Økland Foto

OFFSHORE • ENERGY • MARITIME

54

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

© Deloitte AS

westcon.no

ANNONSER

Diving and ROV services for the maritime industry

Safe and Efficient Subsea Work

We have global experience gathered throughout the years.

Our Services • Oil & Gas • Shipping • Offshore Wind • Aquaculture • Heavy Lifting Technology • Subsea Construction

techno-dive.no

Regionens mulighetsutvikler Les mer om hva vi jobber med på www.h-vekst.no

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

55

Tenk tanken

- et «Havdirektorat» i Haugesund!

I november sendte en samlet region, representert ved Samarbeidsrådet for Sunnhordland og Regionrådet for Haugalandet, brev til statsminister Jonas Gahr Støre med anmodning om å planlegge et havdirektorat i Haugesund på skuldrene av Sjøfartsdirektoratet.

Distriktspolitikk i praksis til beste for næringen!

DETTE ER ET UTDRAG AV BREVET: Da den forrige regjeringen i 2019 arbeidet med sin maritime strategi for Norge, spilte Haugalandet inn at regjeringen burde tenke tanken om et havdirektorat i Haugesund. Den tanken ønsker vi også at dagens regjering skal tenke.

• Et havdirektorat bygget på Sjøfartsdirektoratet og tillagt nye ­ansvarsområder innenfor tilsyn og ­forvaltning av havressursene, for ­eksempel havvind.

NORGES MARITIME HOVEDSTAD

HAVKLYNGER I SIN MIDTE

Haugesund er Norges maritime hovedstad. Hva kan være bedre for landet, den maritime ­næringen og byen enn å samle tilsynsoppgaver knyttet til havet nettopp her? Et nytt, fremtidsrettet «Havdirektorat» må lokaliseres nær brukerne og de ­miljøene som leder an i det grønne skiftet og fremtidens b ­ ærekraftige utnyttelse av havressursene.

Det gir land og næring størst konkurransekraft.

På Haugalandet og i Sunnhordland har vi med Met Centre på Karmøy et fremtidsrettet testsenter for flytende teknologier innen fornybarsatsingen til havs, med Sustainable Energy Norwegian Catapult ­ Centre på Stord et fremtidsrettet testsenter for grønn, maritim fremdriftsteknologi og med NCE ­Maritime CleanTech en ledende grønn, nasjonal innovasjonsklynge. Havvindklyngen Norwegian Offshore Wind Cluster, med over 300 medlemsbedrifter fra hele landet, har sin hovedadministrasjon i Haugesund.

HAVREGIONEN FREMFOR NOEN Havnæringene spiller en avgjørende rolle for verdiskaping og sysselsetting på Haugalandet og i Sunnhordland. Ifølge Menon Economics står havnæringene gjennomsnittlig for over 40 prosent av verdiskapingen i regionen, mens sysselsettingen utgjør om lag 30 prosent. Til sammenligning stod havnæringene på landsbasis i 2017 for 30 prosent av verdiskapingen og 11 prosent av sysselsettingen i privat næringsliv.

Dette viser at Haugalandet og Sunnhordland er havregionen fremfor noen i Norge!

56

Haugesund og regionen er nå også blitt et ­nasjonalt testområde for autonome skip

HAVREGIONEN FREMFOR NOEN Norges første og største industrielle havvindfelt, ­Utsira Nord, ble åpnet av tidligere olje- og energiminister Tina Bru i juni 2020. Dette området vil kunne stå for en verdiskaping på over 13 milliard kroner og gi en sysselsetting på over 12.000 ansatte nasjonalt hvorav 6.500 i prosjektperioden bare på Haugalandet

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Ordføreren i Haugesund, Arne-Christian Mohn, leder Regionrådet for Haugalandet.

og i Sunnhordland. Med dette er regionen ­allerede Norges havvind-hub. Mange bedrifter og konsortier innen fornybarsegmentet er allerede ­aktive inn i denne nye nasjonale industrisatsingen som etter hvert skal ta norsk leverandørindustri knyttet til havvind og nye havnæringer ut i verden når olje- og gassvirksomheten etter hvert flater ut og reduseres. Ilandføring av havvindkraften fra ­ Utsira Nord til regionen vår ved Norges største ferdig­regulerte næringspark, Haugaland Næringspark, åpner for helt unike nye muligheter med å kople havvindsatsingen mot landbasert ny grønn industri i fremtiden.

havnæringene i et utvidet direktorat med nye oppgaver, slik dette ble gjort også da Sjøfartsdirektoratet ble flyttet til Haugesund.

Med kjøretid på ca. to timer vil framtidens kommunikasjonsårer med Rogfast og Hordfast ­ binde sammen de tunge kompetansemiljøene i ­ hav­ næringene fra Bergen i nord over Stord og ­Haugesund til ­Stavanger i sør hvor et fremtidsrettet havdirektorat vil ha en optimal lokalisering i midten bygget på Sjøfartsdirektoratet.

ET HAVDIREKTORAT DER DET NATURLIG ­HØRER HJEMME

SJØFARTSDIREKTORATET Sjøfartdirektoratets strategi og målsetting om å bli den foretrukne maritime administrasjonen i sterk internasjonal konkurranse tilsier at en her har den nødvendige kunnskap og forståelse om næringens fremtidige behov. Et nytt «Havdirektorat» bygget på skuldrene til Sjøfartsdirektoratet vil også ha stor nytte av å ha et innovativt og eksportorientert havnæringsmiljø og dets kompetanse i sin umiddelbare nærhet.

Den gangen Sjøfartsdirektoratet ble flyttet fra Oslo til Haugesund, var dommedagsprofetiene ­mange.

Mange mente at byen og regionen ikke ville ha ­tilfanget av kompetanse til å fylle alle funksjoner.

Dette er blitt grundig gjort til skamme. Høgskulen på Vestlandet, med campus Haugesund, har uansett et bredt, høyere utdanningstilbud på alle nivåer som også vil kunne dekke behovet for videre- og etterutdanning av ny forvaltningskompetanse for

Haugalandet, med Haugesund som regionalt ­sentrum, bør være et klart alternativ for lokalisering av nye statlige arbeidsplasser innen forvaltning av havrommet gjennom et «Havdirektorat». Alle forutsetninger er her på plass for å få til en fremtidsrettet forvaltning knyttet til havnæringene samt få til bærekraftige satsinger innenfor havvind, offshore havbruk, mineralutvinning på havbunnen, grønn, maritim teknologiutvikling, cyber-sikkerhet og digitalisering i havnæringene.

Haugesund, med havregionen Haugalandet og Sunnhordland, ber regjeringen tenke tanken om et havdirektorat i Haugesund og ønsker i forlengelsen av dette etableringen av direktoratet velkommen der hvor det fremfor noe sted hører hjemme: I Norges maritime hovedstad!

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

57

Janne Flage er ny HR- og administrasjonssjef i Østensjø Hun opplever å ha kommet til en god familie. Så god at hjemmekontoret ikke er det første hun tenker på.

For det er nå en gang slik, at Janne Flage begynte i Østensjø Rederi nesten samtidig med at Norge gjenåpnet etter pandemien. Da kom hun fra DeepWell hvor hun hadde vært fra 2010.

OM HJEMMEKONTOR

– Korona har lært oss at vi kan ha hjemmekontor, men opplevelsen av hvordan det er å sitte på et hjemmekontor, er svært individuelt. I Østensjø R ­ ederi opplever jeg at mange har ønsket seg tilbake i fellesskapet. Så hos oss tenker jeg at ­tilstedeværelse på kontoret blir det vanligste fremover, men dersom en kjenner seg litt syk, eller bor slik at det passer med en dag på hjemmekontoret, så lar det seg lett løse.

Den nye HR- og administrasjonssjefen har en Bachelor of Arts fra Boise State University i Idaho i USA, med en påfølgende «diploma» i kommunikasjon og konflikthåndtering. Dessuten en Executive Master of Management fra BI. Denne siste graden ble tatt i 2020, mens utdanningen i USA ble tatt ­mellom 2004 og 2009.

– Jeg er interessert i det mellommenneskelige samspillet og konfliktløsing. Når jeg ser hvor gode relasjoner det er mellom medarbeiderne i Østensjø Rederi, tenker jeg at det handler om en kultur utviklet over tid hvor arbeidsgiver ser arbeidstakers verdi i et livsløp. Dette er det ene. Det andre er nærheten mellom ledelse og øvrige ansatte. Dette er en nærhet som er vanskeligere å utvikle dersom hver og en sitter på sitt eget hjemmekontor. Så for å gjenta meg selv. Tilstedeværelse på kontoret blir nok det vanligste hos oss fremover.

Janne Flage har HR-ansvaret for de landansatte i rederiet. Mannskapsavdelingen har ansvaret for de sjøansatte.

– Men jeg tenker at det er viktig å bistå hverandre når det trengs, sier hun.

OM USA

Janne Flage sitter ikke lenge i ro. Med samboer og to barn foruten tre bonusbarn er det nok å bruke fritiden på, og nylig ble altså en mastergrad tatt i tillegg. Men vi vil litt tilbake i tid for å lete etter

58

Janne Flage

hva som tidlig kan ha formet henne. Hun kom som ­utvekslingsstudent til Idaho før studietiden i delstatshovedstaden tok til og fikk samlet nærmere ti år «over there». Uttalen av engelske ord og uttrykk er i det minste påvirket av dette.

– Er du også preget av det amerikanske drivet og den amerikanske konkurransementaliteten?

– Jeg har mye godt å si om USA, men akkurat ­konkurransementaliteten er ikke det mest besnærende ved landet. Det blir ofte litt for individualistisk, litt for mye å være seg selv nok. Det er dessuten et ganske konservativt samfunn, for eksempel slik at mange mener kvinner hører til i hjemmet.

OM SEG SELV OG DET NYE

Og på denne måten sier i grunnen Janne Flage mye om seg selv. Hun sier at utfordringen hennes egentlig er å bidra til at de ansatte i Østensjø Rederi skal få en bedre dag på jobb, og at dette handler om å bygge videre på den eksisterende samhørighetskulturen i rederiet. Hun ser medarbeiderne sine som så vel fremoverlente som ansvarsbevisste.

– Men noe nytt vil vel komme?

– Ja, og dette må komme i et samspill mellom ­partene hvor begge strekker seg for å finne de ­beste løsningene. Og skal du ha noe konkret på blokken om hva jeg har fått tatt tak i løpet av den korte ­tiden jeg har vært her, så kan du notere at jeg er godt i gang med å gjennomgå de ulike HR-prosessene i rederiet og vil gjøre endringer der det er hensiktsmessig, smiler Janne Flage.

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Edda Wind børsnotert Den 26. november ble det ringt med bjellen på Oslo Børs. Noteringen av ­havvindrederiet Edda Wind var et faktum.

Noteringen fant sted etter en kapitalutvidelse uken før. Denne ble overtegnet etter 15 minutter.

– Da Østensjø Rederi lanserte tanken om hva som kom til å bli Edda Wind, var næringen klar for et fundamentalt skifte. Vi bygde på erfaringene i ­ Østensjø fra hotellskip med gangbroløsninger og ­ skapte spesialskip for havvindmarkedet, sa ­Kenneth Walland da selskapet han leder ble tatt opp til ­notering.

Edda Wind ble lansert i 2018. I september 2020 ble Wilhelmsen partner med Østensjø med 25 prosent.

I mars 2021 ble partnerskapet til 50/50 før kapital­ utvidelsen og børsnoteringen fant sted i november 2021 da også andre eiere kom inn.

Edda Wind har i dag to skip i operasjon, men har hele seks skip i ordre. Hovedkontoret ligger i ­Haugesund.

Kenneth Walland, CEO i Edda Wind, ringte med bjellen da Edda Wind ble tatt opp til notering på Oslo Børs den 26. november.

Foto Østensjø Rederi.

ANNONSE

BRINGING OFFSHORE ONSHORE

INNOVATIVE

SAFE

Scan QR code to visit the ROC

SUSTAINABLE

www.deepoceangroup.com CONTACT

+47 52 70 04 00

post@deepoceangroup.com

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

59

Ford Rekord

Fredagstreff: Om å hoppe naken fra Bakarøybronå Det kan være at Ford Rekord utgjorde en kontrast i Haugesund Rederiforening sine lokaler da Maritimt Forum hadde sitt årlige fredagstreff, men i så tilfelle var de ikke alene.

Gamle, for lengst avdøde, skipsreder H. M. ­Wrangell kan, fra sin plass på kortveggen over pianoet, ha kastet et strengt blikk på det som foregikk, men hans kompanjong i rederiet, Lars Meling, var selv nakenbader, så han lot seg nok rive med av bandets eggende rytmer og livfulle tekster, der han med godt utsyn mot Ford Rekord fra sin plass på langveggen mellom Christian Haaland og Ole Andreas Knutsen hadde losjeplass.

«Kjærlighet i koleraens tid» ble skrevet av G ­ abriel Garcia Márquez på 80-tallet med en tittel ­kanskje like motsetningsfull som nyvunnet kjærlighet i ­pandemiens tid under et nedstengt samfunn, men Maritimt Forums fredagstreff den 26. november lot seg i alle fall gjennomføre til tross for meldinger om en ny virusvariant på veg til Europa fra Sør-Afrika.

Om enn kanskje med noen færre påmeldte og noen flere avbud enn vanlig. Like fullt. Et sekstitalls deltakere møtte og fikk servert så vel mat og drikke som musikalsk trøkk fra Ford Rekord og like stort trøkk fra Guro Høyaas Løken som presenterte havvindalliansen Windstaller Alliance på vegne av Aker Solutions, Solstad Offshore og DeepOcean.

60

– Dette blir bra, var hennes klare melding.

Og hvor mye pandemien enn har forsuret våre liv det siste halvannet året er det i skarp kontrast til dette svært mye som går bra i den maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland. Samme uke som medlemmene i Maritimt Forum møttes, gjorde Aibel kontrakter for et titalls milliarder kroner, og samme dag gikk Edda Wind på børs på stigende kurs til tross for en elendig børsdag samlet sett. Blant annet. Medlemsrederienes samlede byggeprogram på 29 skip til en kontraktsverdi på nær 30 milliarder kroner kunne også ha vært nevnt, eller det faktum at både samlet omsetning og samlet sysselsetting i klyngen er for oppadgående.

Så det så. Ford Rekord sin låt om å hoppe naken fra Bakarøybronå stod sikkert i kontrast til lokalene den ble fremført i, men motsetninger går som regel opp i en høyere enhet.

Pandemien har i alle fall ikke lagt noen demper på ambisjonen i den regionale maritime klyngen.

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Lokal kvinne inn i WISTA-styret WISTA er en maritim kvinneorganisasjon som arbeider for å få flere kvinner i ­maritim næring og bygge opp under kvinnelig maritim ledelse. Caroline ­Whittle gikk i april 2021 inn i styret til WISTA Norway.

Caroline Whittle er markedssjef i Sjøfartsdirektoratet og bor i Haugesund. Hun jobber til daglig med å promotere det norske flagget.

- Jeg gleder meg til å bli en del av dette sterke l­aget og ser fram til å jobbe med synliggjøring av den fantastiske innsatsen kvinner gjør i den maritime ­ næringen, sa Whittle etter å ha blitt valgt.

Skipsmegler i Odfjell, Siri Sundal Shield, tok samtidig over rollen som president etter Pia Meling i Massterly.

WISTA er en internasjonal organisasjon med 3.500 medlemmer i 50 land. I Norge har organisasjonen 200 medlemmer.

Caroline Whittle

Styret i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland gjennom året 2021 Det skjer årlig utskiftninger i Maritimt Forum sitt styre. I konstituerende styremøtet i februar 2021 ble Runar Skarstein gjenvalgt som styreleder med Synnøve Seglem som nestleder.

Runar Skarstein og Synnøve Seglem ble henholdsvis styreleder og nestleder i 2018. Ny i styret fra februar 2021 har vært Gunnar Amland fra LO / Sjømannsforbundet.

STYRET I 2021 HAR VÆRT SAMMENSATT SLIK:

• • • • • • • • •

Runar Skarstein - leder (Sparebank 1 SR-Bank) Synnøve Seglem - nestleder (Knutsen OAS Shipping) Arne W. Aanensen (Hagland Gruppen) Gunnar Amland (LO / Sjømannsforbundet) Mariann Salvesen (Aibel) Tore Gautesen (Karmsund Havn) Arne-Christian Mohn (Haugesund kommune) Ruth Ø. Eriksen (Sveio kommune) Arne Mæland (Future Marine Solutions)

Runar Skarstein og Synnøve Seglem er henholdsvis leder og nestleder i styret for Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

61

VINDAFJORD

KARMØY STORD

HAUGESUND

FITJAR

BØMLO AUSTEVOLL

Rederi og verft i regionen (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

SAMLET Omsetning Eksport Sysselsatte

50,36 mrd 22,85 mrd 16.892

REDERIER Omsetning 24,2 mrd Sysselsatte 9.193 OFFSHOREVERFT Omsetning 11,88 mrd Sysselsatte 3.587 SKIPSVERFT Omsetning 2,98 mrd Sysselsatte 899

FITJAR KOMMUNE • Fitjar Mekaniske Verksted

VINDAFJORD KOMMUNE • Westcon Yard • Arriva Shipping HAUGESUND KOMMUNE • COG Offshore • Brødr. Klovning Shipping • Østensjø Rederi • Knutsen OAS Shipping • Aibel • Hagland Shipping • DeepOcean Shipping • North Sea Container Line • Edda Wind KARMØY KOMMUNE • KTM Shipping • HK Shipping Group • Solstad Offshore

BØMLO KOMMUNE • Bømlo Skipsservice • Aasen Shipping • Eidesvik Offshore • Napier AUSTEVOLL KOMMUNE • Dof Management STORD KOMMUNE • Oma Baatbyggeri

62

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

KVINNHERAD

TYSVÆR

KARMØY STORD

HAUGESUND

BØMLO

Tjenesteytende i regionen (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

SAMLET Omsetning 50,36 mrd Eksport 22,85 mrd Sysselsatte 16.892 TJENESTEYTERE Omsetning 4,42 mrd Sysselsatte 1.238

KVINNHERAD KOMMUNE • Seaway Innovation BØMLO KOMMUNE • Aasen Chartering • GAC Norway • Blue Systems • Marine Manager • Maritime Measurement Services STORD KOMMUNE • DnB • Salt Ship Design • Solution Provider • Marlink • BDO

HAUGESUND KOMMUNE • Harald Halvorsen • Advokat Sigvald Mortveit • Johs. Lothe • Kraft & Lothe Shipping • Handelsbanken • KPMG • Ernst & Young • R.G. Hagland • Danske Bank • Sparebank 1 SR Bank • DeepOcean • PricewaterHouseCoopers • ResQ • Deloitte • DnB • International SOS • Vestkai • Uno Offshore • HRC Personalhuset Maritime • Sea-Cargo Haugesund • DNV • SubseaPartner • BRI Norhull • Atea • ComCon • Haugesund Sparebank • Reach Subsea • Simsea Real Operations • Norce • Mercator Crewing • Netnordic

• Eurojuris Haugesund • Karmøy Naturstein Sjø • EMP Secure • Grinde Maritime • Viewpoint • TH Stava • Jacobsen Marineconsult • Havkonsult TYSVÆR KOMMUNE • Haugaland Næringspark KARMØY KOMMUNE • NORVA24 Birkeland • G Travel • Karmøy Skipconsult • UniSea • Karmøy Skipsconsult ­Management • Skudenes & Aakra ­Sparebank • Jakobsen Transport

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

63

KVINNHERAD

TYSVÆR

KARMØY SVEIO

STORD

HAUGESUND

BØMLO

Leverandører i regionen (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

SAMLET Omsetning 50,36 mrd Eksport 22,85 mrd Sysselsatte 16.892 UTSTYRSLEVERANDØRER Omsetning 6,89 mrd Sysselsatte 1.973

KVINNHERAD KOMMUNE • Tronds Marine Service BØMLO KOMMUNE • Matre Maskin • Servogear • Wärtsilä Norge • LOS Gruppen • Eidesvik Havfiske • Sunnhordland Technologies • Zinus STORD KOMMUNE • The Switch • Bifrost Tug SVEIO KOMMUNE • Helifuel

64

HAUGESUND KOMMUNE • Jatec • Olaussen Metall • Kystdesign • Alf Lea & Co. Brannvern • Brommeland Elektronikk • Tess Haugesund • Sandvold Velde • Tools • Karmsund Servicebase • A. Olufsen Ship & Offshore • Techno-Dive • Saga Subsea • Level Group • Norwegian Offshore Rental • Olvondo • Unitech • KIS Maritime • Deep Wind Offshore • Siemens Energy TYSVÆR KOMMUNE • DP Filterteknikk • ScaleAqua • GMC • Imenco • Hatteland Technology KARMØY KOMMUNE • Storesund Marine • Marine Aluminum • ReMek

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

• Karmøy Winch • Åkrehamn Trålbøter • Viking Life-saving ­Equipment • Lorentz Storesund & Sønner • Vico & Co. • Eurosupply avd. Sjur Lothe Skipshandel • MarLog • Brødrene Dahl • Ydra • Plastron • Gasnor • Haakonsen Marine • Uptime International • SEAM • Vest Kontakt • Marin Elektro

VINDAFJORD BOKN

KARMØY SVEIO

STORD

HAUGESUND

BØMLO UTSIRA

Utdannings- og offentlige institusjoner i regionen (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

SAMLET Omsetning 50,36 mrd Eksport 22,85 mrd Sysselsatte 16.892 BØMLO KOMMUNE • Bømlo kommune • Rubbestadneset ­Videregående Skole STORD KOMMUNE • Høgskulen på Vestlandet SVEIO KOMMUNE • Sveio kommune

HAUGESUND KOMMUNE • Maritimt Opplæringskontor • Karmsund Videregående Skole • Haugaland Videregående Skole • Haugesundskonferansen • LO i Haugesund og omegn • Haugesund kommune • Karmsund Havn • NAV Haugesund • Kystverket Vest • Høgskulen på Vestlandet • Fagskolen Rogaland ANDRE • Rogaland Fylkeskommune

TYSVÆR KOMMUNE • Tysvær kommune KARMØY KOMMUNE • Karmøy kommune • Åkrahamn Videregående Skole BOKN KOMMUNE • Bokn kommune UTSIRA KOMMUNE • Utsira kommune

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

65

En møteplass for den petromaritime klyngen Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland ble stiftet i 1997 og er en viktig møteplass for den maritime næringen. Med maritim næring tenkes alt som har med havet å gjøre.

Vi arbeider aktivt for å synliggjøre og styrke den maritime næringen regionalt og nasjonalt. Konferansene, medlemsmøtene, nettmøtene og nyhetsbrevene våre bidrar til at medlemmene blir bedre kjent med hverandre, kan utvikle seg faglig og får nyttig informasjon.

66

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Sammen med at vi synliggjør næringen, bidrar møteplassene og nyhetsbrevene våre til å styrke næringens felles identitet, og de skaper økt samarbeid mellom aktørene i klyngen. Dette kan igjen skape nye forretningsmuligheter.

Vi ønsker alle innspill velkommen til hvordan vi kan forbedre arbeidet vårt. Det kan være innspill til innhold i konferanser, medlemsmøter, nettmøter og til saker som kan brukes i synliggjøringen av næringen i den årlige maritime rapporten, i andre publikasjoner og i nyhetsbrevene våre. Husk at dine innspill vil gjøre vårt arbeid enda mer relevant for regionen generelt og for næringen spesielt.

maritim næring og dennes betydning regionalt og nasjonalt. Vi ønsker å være en ressurs for alle som søker kunnskap om næringen.

Medlemsmassen vår består av rederier, verft, maritime leverandører, maritime tjenesteytende virksomheter, havbruksaktører, maritime offentlige institusjoner og skoler samt flere av kommunene i regionen. Regionen defineres som Haugalandet og Sunnhordland.

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har søsterfora i Oslo, Grimstad, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim og Narvik.

Gjennom årene har vi utviklet en betydelig kunnskapsbase til bruk i informasjonsarbeid om

2022 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

67

CARBON14

maritimt-forum.no