2011 Maritim Rapport

Omslagsfotoet viser Cadiz Knutsen. Foto: Knutsen OAS Shipping.

Den maritime nĂŚringen pĂĽ Haugalandet og i Sunnhordland

rapport 2011 ved Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland - JANUAR

1

Skipsbygging • Riggreparasjon • Skipsreparasjon

Oktan Stord , foto: Øyvind Sætre

annonse

www.westcon.no West Contractors AS • NO-5582 Ølensvåg, Norway Tel: +47 53 77 50 00 • Fax: +47 53 77 50 01 • E-mail: westcon@westcon.no annonse

abacuskommunikasjon.no

Less pollution – it’s our common responsibility Solstad Green Operations (SGO) focuses on future generations and a common effort to improve the environment. Important environmental measures are put to use every day onboard our vessels by our employees, and recorded as Solstad Green Operations. Each green operation is rewarded by the company by the payment for preservation of rainforest through the Norwegian Rainforest Foundation. Together, we will make a difference with our common efforts towards ensuring a better environment and a better future.

SolStad offShore aSa - P.o. box 13 - n-4297 SkudeneShavn, norway - Phone +47 52 85 65 00

2

www.solstad.no

INNLEDNING Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har hvert år siden 2001 presentert en rapport hvor vi tar mål av oss til å gi et oppdatert og godt bilde av omfanget av maritim næringsvirksomhet i vår region og å si noe om hvordan bedriftene ser på fremtiden.

Rapporten er forfattet av daglig leder Sverre Meling jr.

I et eget vedlegg gjøres det rede for visse forutsetninger rapporten bygger på.

BEDRIFTSPOPULASJON Det ble sendt ut spørreskjema til 111 bedrifter som driver maritim næringsvirksomhet. Med maritim næringsvirksomhet menes all aktivitet som har å gjøre med drift, vedlikehold, reparasjon og bygging av skip, offshorekonstruksjoner over og under vann og landbaserte olje- og gassanlegg samt ulike typer maritim tjenesteyting og leverandørvirksomhet.

Fiskebåtrederier, fiskeforedling og olje- og gasselskaper er ikke tatt med. Heller ikke offentlige maritime institusjoner som for eksempel Sjøfartsdirektoratet. Innen finansnæringen er det store aktører, særlig i Haugesund, som har en stor del av utlånsporteføljen sin rettet mot maritime bedrifter, men det er vanskelig å sammenligne omsetningstall i finansnæringen mot tilsvarende tall i næringslivet for øvrig. Derfor er heller ikke finansnæringen med i undersøkelsen, verken når det gjelder størrelsen på omsetningen eller antallet sysselsatte.

Innenfor maritim næringsvirksomhet finner vi altså, etter vår definisjon, disse typene bedrifter: Rederier, skipsverft, skipskonsulenter, skipsmeglere, undervannsselskaper, skipsekspeditører, offshoreverft og leverandører. Disse typebetegnelsene kan ytterligere detaljeres.

TIDFESTING AV UNDERSØKELSEN Bedriftene avgav svar i tidsrommet fra den 19. november til den 22. desember 2010.

SVARPROSENT Av 111 bedrifter som mottok spørreskjema, svarte 85. Dette gir en svarprosent på 77. De største bedriftene svarer alltid. De tretti største, målt etter den maritimt rettede omsetningen, er: Aibel Haugesund, Aker Elektro, Aker Stord, Apply Leirvik MT, Bauer-Nilsen, Bergen Group Skarveland, DeepOcean, DeepWell, DOF Management, Eidesvik Offshore, Eidsvik Skipsbyggeri, Hatteland Display, Hellesøy Verft, Imenco, Karmøy Winch, Knutsen O.A.S. Shipping, Kopervik Ship Management, Lorentz Storesund & Sønner, Marine Aluminium, North Sea Container Line, PDS Protek, R. G. Hagland, Riise Underwater Engineering, Sandfrakt, Solstad Offshore, Umoe Schat-Harding, Vassnes Gruppen, Wärtsilä Norge, West Contractors, Østensjø Rederi.

Bedriftene som har svart, er lokalisert i følgende kommuner: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Kvinnherad, Sveio, Bømlo, Stord, Austevoll, Utsira og Fitjar.

Maritim Rapport 2011 er støttet av: PROGRAMMET

3

OMSETNING – SAMLET Samlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var i 2010 kr. 30,5 milliarder. Dette er en nedgang fra 2009 på kr. 3,06 milliarder (9,1 %), og fra toppåret i 2007 er nedgangen på kr. 5,26 milliarder (14,7 %).

Inflasjonsjusteres tallene er nedgangen fra 2009 på kr. 3,94 milliarder (11,4 %) og fra 2007 på kr. 8,4 milliarder (21,6 %).

Rederiene og de tjenesteytende bedriftene peker seg ut med vekst i omsetningen, mens det er nedgang både for verftene og leverandørbedriftene.

Omsetning samlet

1999 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

(mrd. kr)

16,5 13,35

14,84

15,5

16,68

19,74

29,53

35,76

32,78

33,56

30,5

Petromaritim klynge Haugalandet og Sunnhordland - omsetning samlet ( i milliarder kr. )

Omsetningen i 2010 fordeler seg slik på de fire største maritime kommunene: Karmøy Haugesund Bømlo Stord

kr. 4,39 milliarder kr. 9,05 milliarder kr. 3,34 milliarder kr. 4,25 milliarder

14,4 % 29,7 % 11,0 % 13,9 %

Det mest merkbare både i forhold til i fjor, og også året før det, er Stord sin reduserte andel. I 2009 stod den tunge industrielle klyngen rundt Aker og Apply Leirvik MT for 18,6 % av den samlede omsetningen i regionen. I 2008 stod disse bedriftene for hele 25 % av den samlede omsetningen i regionen. Også Bømlo sin relative andel av omsetningen har gått tilbake fra 2009 til 2010.

Austevoll er en kommune med et stort maritimt næringsmiljø, men det er kun DOF Management som har svart i årets undersøkelse. Derfor har vi plassert Austevoll i kategorien ”andre kommuner”. Vi gjør oppmerksom på at bedrifter på Austevoll, først kom med i vår rapport i 2001.

Bedriftene som omsatte for kr. 30,5 milliarder, hadde også en del omsetning inn mot landbasert virksomhet, samlet kr. 1,03 milliarder. Legger vi denne omsetningen til den rent maritimt rettede, omsatte bedriftene for kr. 31,53 milliarder.

4

Omsetningen fordelt på kommuner

Dersom vi inflasjonsjusterer den samlede omsetningen med utgangspunkt i november 2010 ( januar til oktober 2010 ikke inflasjonsjustert), blir utviklingen fra 1999 til i dag seende slik ut: Omsetning samlet

1999 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

(i mrd. kr.)

20,81 15,84

17,39

17,73

18,99

22,12

32,37

38,90

34,35

34,44

30,5

annonse

Vi gratulerer Eidesvik Offshore ASA med seismikkfartøyet M/V “Oceanic Vega”, som ble levert fra Ulstein Verft 2. juli 2010. Det er, som søsterskipet, finansiert av SpareBank 1 SR-Bank sammen med GIEK og Eksportfinans.

>>

NETTVERK STYRKER NÆRINGSLIVET >>

Nettverk. Muligheter. Og din bedrift.

5

Petromaritim klynge Haugalandet og Sunnhordland inflasjonsjustert omsetning samlet ( i milliarder kr. )

EKSPORT For første gang har vi i 2010 kartlagt hvor stor andel av den samlede omsetningen som er eksport. Av en samlet omsetning (både maritimt rettet og landbasert) på kr. 31,53 milliarder gikk, kr. 14,37 milliarder (45,6 %) som eksport. Det er særlig i gruppen av rederier og utstyrsleverandører vi finner tunge innslag av eksportrettet virksomhet. Rederienes omsetningstall er i hovedsak lik brutto fraktinntektene. En del av disse inntektene kommer aldri til Norge, men brukes blant annet til varekjøp i utlandet, reparasjon og dokking av skip foruten lønn til utenlandske sjøfolk.

OMSETNING – VERFT Samlet omsetning i 2010 for verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 7,84 milliarder. Av dette rettet kr. 5,9 milliarder seg mot offshorerettet verftsvirksomhet, inkl. landbaserte olje- og gassanlegg, og kr. 1,92 milliarder mot skipsbygging og reparasjon. Kr. 0,02 av omsetningen var rettet mot annet enn offshorerettet verftsvirksomhet og skip.

(NB.: Dersom et verft har som hovedbeskjeftigelse å utruste og/eller reparere skip, men også driver med reparasjon av for eksempel borerigger, regnes denne delen av virksomheten inn under offshorerettet verftsvirksomhet.)

Omsetningen for verftene er samlet kr. 2,1 milliarder mindre enn hva den var i 2009 og hele kr. 7,03 milliarder mindre enn i toppåret 2007. Dette er nær en halvering på få år. I dag er verftene der de var før den voldsomme høykonjunkturen begynte som kuliminerte i finanskrisen.

I gruppen av verft synker omsetningen til offshoreverftene mest, også relativt sett, med kr. 1,92 milliarder fra 2009.

Skipsverftenes omsetning synker med kr. 210 millioner. Likevel er den regionale verftsnæringen relativt optimistisk hva angår 2011. Av 10 verft svarer 4 at de tror på en god omsetning i 2011. 5 bedrifter svarer at omsetningen vil bli middels dette året. Ett verft svarer at omsetningen vil bli dårlig. I fjor skrev vi at 2009 hadde vært preget av kontraktstørke etter finanskrisen ikke bare på lokale verft, men på verft i hele Norge. Dette gjaldt så vel offshoreverftene som skipsverftene.

Vi skrev også at virkningene på både omsetning og sysselsetting først ville slå ut med full kraft på aktivitetsnivået i 2010 og 2011 dersom ikke nye kontrakter ble landet med det aller første. Nå har vi altså sett virkningen i 2010, men både offshoreverftene og skipsverftene har fått flere kontrakter i 2010 sammenlignet med i 2009. Gudrun-kontraktene til Aibel og Apply Leirvik MT er gode eksempler på dette. Således skal 2011 kunne bli langt bedre enn fryktet på slutten av fjoråret da forrige rapport ble skrevet. Vi vet også at rederiene forventer større aktivitet i 2012 enn i 2011, og det gir grunn til å tro at antallet nybyggingskontrakter kan ta seg ytterligere opp utover i 2011 og inn i 2012.

6

Offshorenæringen er i en overgang fra store installasjoner til undervannsløsninger. Det betyr at offshoreverftene våre i fremtiden må vinne vedlikeholds- og modifikasjonskontraktene, opphuggingskontraktene samt utbyggingen av de landbaserte løsningene for ilandføring av olje og gass. Dessuten peker offshore vindmølleparker seg ut som et nytt marked.

Omsetning

1999

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Verft samlet: Offshoreverft: Skipsverft:

8,55 6,95 1,6

4,7 3,95 0,75

5,41 4,09 1,32

6,19 5 1,19

6,2 5,6 0,6

7,52 6,87 0,65

11,98 10,84 1,14

14,87 12 2,87

10,4 8,16 2,24

9,95 7,82 2,13

7,82 5,9 1,92

(Alle tall i milliarder kroner)

annonse steinariversen.no

RedeRihelsetjeneste og hMs-opplæRing Haugaland HMS er regionens største kompetansesenter på sikkerhet, arbeidshelse, yrkeshygiene, og organisatorisk arbeidsmiljø. Vi har personell med spisskompetanse og erfaring innen shipping og offshore.

Haugaland HMS tilbyr også medic- og rådgivningstjenester offshore.

Kort ventetid på offshore- og sjømannshelseattester.

For mer informasjon: ring tlf 52 70 74 70 eller se www.haugaland-hms.no

7

Omsetning offshoreverft ( i milliarder kr. ) Haugalandet og Sunnhordland

OMSETNING – REDERIER Samlet omsetning i 2009 for rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 12,95 milliarder. Dette er en økning i omsetningen fra 2009 til 2010 på kr. 860 millioner.

Omsetning rederier 1999 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

(i mrd. kr.):

5,1

5,08

6,18

7,07

8,35

9,54

10,61

12,09

12,95

2,7

4,45

Omsetning rederier ( i milliarder kr. ) Haugalandet og Sunnhordland

8

Omsetningsøkningen i rederiene kommer til tross for virkningene av finanskrisen og svake markeder innenfor enkelte skipsfartssegmenter. Grunnen er flåtevekst. I fjor på denne tiden stod 38 skip i ordre til en samlet kontraktsverdi av kr. 23,43 milliarder. I år er antallet skip i ordre 23 til en samlet kontraktsverdi av kr. 16,22 milliarder. I fjor på denne tiden eide og /eller drev rederiene 228 skip. I år er antallet 247.

Av skipene som står i ordre skal 16 bygges i utlandet og 7 ved norske verft (ingen lokale). 11 av skipene er planlagt lagt inn under norsk flagg og 12 under utenlandske flagg.

Av den samlede flåten på 247 skip, seiler 149 skip med norsk flagg. Vi har i dag flere skip under norsk flagg (NOR/NIS) enn i fjor. Til tross for dette går antallet norske sjøfolk noe ned (se ”Sysselsatte – Rederier”). Vi skiller ikke mellom NOR og NIS når vi spør om skipenes flagg, bare mellom norsk flagg og utenlandsk flagg, men vi antar at innflagging til NIS og ikke til NOR er forklaringen på økt bruk av norsk flagg uten at antallet norske sjøfolk øker. NIS er som bekjent et norsk, internasjonalt register.

World Class Operator of Harbour, Terminal and Anchor Handling Tugs

| Escort | Towing | Salvage | Fire Fighting | Oil Pollution Response | Anchor Handling | Østensjø Rederi AS P.O.Box 394, NO-5501 Haugesund, Norway | Tel.: +47 52 70 45 45 | Fax: +47 52 70 45 50 | post@ostensjo.no | www.ostensjo.no Solent Towage Limited The Mailroom, CMB Block 3, Esso Fawley Refinery, Fawley, SO45 1TX, UK | Tel: +44 7970 940306 | info@solenttowage.com | www.solenttowage.com

9

www.steinariversen.no/foto: Øyvind Sætre

annonse

OMSETNING – LEVERANDØRER OG TJENESTEYTENDE VIRKSOMHET Det kan være vanskelig å bestemme om en bedrift er leverandør eller representerer tjenesteytende virksomhet. Inntil 2002 skilte vi derfor ikke mellom disse to kategoriene. Nå gjør vi likevel det, men gjør oppmerksom på at skillet i enkelte tilfeller kan oppfattes som kunstig.

1999

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Omsetning leverandører

4,9 4 Omsetning leverandører: Omsetning tjenesteytende: og tjenesteytende:

3,53 3,7 0,62 0,53

3,65 0,65

4 1,15

7,05 2,15

8,5 2,85

9,28 2,49

9 2,51

6,76 2,97

(Alle tall i milliarder kroner)

Petromaritim klynge Haugalandet og Sunnhordland - omsetning leverandører og tjenesteytende virksomhet ( i milliarder kr.)

Omsetningen for leverandørbedrifter og tjenesteytende bedrifter er samlet kr. 1,78 milliarder mindre enn i 2009, men de tjenesteytende bedriftene har økning i omsetningen. Leverandørbedriftene følger omsetningsnedgangen i verftsnæringen, mens den tjenesteytende virksomheten har vekst blant annet fordi driften av Trico sin flåte er overført fra Fosnavåg til DeepOcean i Haugesund. Undervannsteknologiselskaper kategoriseres i undersøkelsen vår som tjenesteytende virksomhet til tross for at mange tenker på dette som leverandørvirksomhet, og utfordringene med å definere blir enda større når et selskap som DeepOcean både er et undervannsteknologisk selskap og et rederi.

10

SYSSELSATTE - SAMLET Samlet antall sysselsatte i 2010 i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var 15.024 personer. Dette er 103 færre sysselsatte enn i 2009, og nedgangen samsvarer i utgangspunktet med et lavere aktivitetsnivå, men i 2009 kan vi ha rapportert et litt for høyt tall på samlet antall sysselsatte (se forklaring under ”Sysselsatte – leverandørbedrifter og tjenesteytende virksomhet).

Reduksjonen i aktivitetsnivået rammer i første rekke innleiet arbeidskraft som ikke regnes inn i våre tall.

Sysselsatte samlet: 1999: 2001: 2002: 2003: 2004: 2005: 2006: 2007: 2008: 2009: 2010:

11.209 11.200 11.567 11.098 11.144 11.720 12.996 14.101 14.894 15.127 15.024

annonse

Phone: +47 909 30 668 E m ail: arj@simsea.no

www.simsea.no

steinariversen.no

SIMSEA AS Haraldsgata 94 NO-5528 Haugesund

REAL OPERATIONS

Simsea er et nytt maritimt trenings- og testsenter med basis i verdensledende simulatorteknologi. Vårt fokus er offshore operasjoner.

Simsea eies av ResQ, DOF, Kongsberg Maritime, Høgskolen Stord/Haugesund og Rogaland Fylkeskommune. Vi holder til sentralt i Haugesund.

REAL PEOPLE

Våre instruktører har erfaring fra offshore operasjoner og flere av dem seiler fortsatt.

Vi har også lærekrefter med tilsvarende erfaring fra teamutvikling, kommunikasjon og relasjonelle ferdigheter. Deltakerne på våre kurs er yrkesaktive sjøfolk.

Alle lærer av alle.

REAL REAL TECHNOLOGY SKILLS Våre simulatorer er modeller av skip, installasjoner og utstyr som er i bruk. Modellene våre oppdateres kontinuerlig med ny teknologi for å være så realistiske som mulig. Du opplever vær, vind og sjøgang. Det er bare sjøluften som mangler.

Oppgaver og tester er bygget opp i henhold til beste praksis. Læring tilrettelegges med utprøvde pedagogiske modeller. Tilbakemelding fra deltakere bidrar til kontinuerlig forbedring. Det er bare når læringen fra simulator kan brukes om bord, den har verdi.

Simsea arrangerer idag kurs innen dynamisk posisjonering, BRM, ECDIS, manøvrering, riggoperasjoner, samt kurser og tester på bestilling.

Høsten 2011 utvider vi med full offshore pakke; ankerhåndtering, kran, ROV, bøyelasting samt samhandling. Besøk oss på www.simsea.no.

11

Knutsen-armadaen vokser

FLÅTE I VEKST: Knutsen OAS sin flåte har vokst betraktelig de siste årene. Både innen bøylastere og LNG. Her går LNG-skipet ”Sevilla Knutsen” ut fra det sørkoreanske verftet Daewoo Shipbuilding & Maritime Engineering(DSME). Foto: Oddmund Vestbø.

Tekst: Alexander Urrang Hauge

Med NYK på laget kan Knutsen-rederiet gjøre seg klar til ytterligere vekst innen bøyelaster-segmentet. Også LNG-markedet er i spennende utvikling. Det er ikke tvil om at regionens største rederi har lagt bak seg en utfordrende periode. Det legger heller ikke administrerende direktør Trygve Seglem skjul på når han i rederiets internmagasin skriver at «etter et elendig marked i 2009, i alle våre segmenter, har 2010, med unntak av kjemikalieog produktsegmentet, vært preget av bedring».

Nyheten om at børsnoteringen ble lagt på is, ble avløst av nyheten om at japanske Nippon Yusen Kabushiki Kaisha (NYK) går inn på eiersiden. Japanerne stiller med kapital og 125 års erfaring. Mens dette har funnet sted, har Knutsens flåte vokst betraktelig. I 2010 fikk rederiet levert to produktskip og fire dieselelektrisk drevne LNG-skip (liquid natural gas). -Disse LNG-skipene er svært energi-økonomiske og bruker cirka 50 prosent mindre drivstoff, forteller Hans Tveitaskog, direktør for nybygg i Knutsen OAS. Sammen med Nils Kristian Strøm, viseadministrerende direktør, sitter han i et møterom i Knutsen-rederiets lokaler i Smedasundet 40 i Haugesund. -Dette gjør Knutsen til en relativt stor LNG-aktør i markedet, legger han til.

Men flåteveksten stopper ikke der. I løpet av første halvdel av 2011 vil flåten bli ytterligere komplettert med tre bøyelastere. De tre siste leveringene er estimert til 350 millioner amerikanske dollar. To av dem, «M/T Recife

12

Knutsen» og «M/T Fortalesa Knutsen», skal gå i Brasil på langtidskontrakter for Transperto.

-I tillegg er bøyelasteren «Windsor Knutsen» under ombygging i Polen. Når den er ferdig, vil den være verdens største shuttletanker, sier Hans Tveitaskog.

Bak rederiets flåteekspansjon ligger det bred erfaring fra tidligere prosjekter. Haugesundsrederiet er viden kjent for sin teknologi- og løsningsbevissthet. -Vi søker hele veien etter de løsningene som fungerer best. Vi gjør alt vi kan for å bygge skip som er så effektive og miljøvennlige som mulig, sier Tveitaskog, som forteller at de har en egen bok der det er listet opp alle spesifikasjoner de enkelte skipstypene skal ha. -Men den er det selvsagt ingen utenforstående som får se, sier Tveitaskog lurt og fortsetter. -Knutsen satser på avanserte og høyteknologiske fartøy som gir høy grad av sikkerhet og forutsigbarhet for både rederi og kunder. -Det må du ha når du skal konkurrere i det toppklassemarkedet som vi opererer i. Olje- og energiselskapene stiller strenge krav, sier Hans Tveitaskog og henter frem et bilde av bøyelasteren «Ragnhild Knutsen». Akkurat dette skipet er veldig spesielt i rederiets historie, noe som blir stadfestet i siste nummer av rederiets internmagasin Knut`n. Der står det at «Knutsen OAS Shipping hadde ikke eksistert i dag om det ikke hadde vært for de to søsterskipene «Ragnhild Knutsen» og «Anna Knutsen» som var klare til å innlede bøyelaster-eventyret fra Statfjord og Gullfaks i 1987». Men selv en ærverdig gammel «dame» som «Ragnhild Knutsen» må gi seg i Nordsjøen etter å ha ha passert 20 år. Etter 1084 oljelaster og frakt av 880 millioner fat råolje, har hun fått et nytt liv. -Ragnhild er nå produksjonsskip, sier Tveitaskog og peker på et annet bilde der bøyelasteren er utstyrt med boretårn og utstyr for oljeproduksjon. -Hadde ikke den båten vært av beste kvalitet, hadde de ikke våget å bygge den om til et produksjonsfartøy, sier Tveitaskog bestemt.

Men også en ny nisje i tankmarkedet har vokst frem. -Oljefelt som er på decline, eller nedadgående kurve, har vist seg å være attraktive for mindre bøyelastere. En bøyelaster som for eksempel «Elisabeth Knutsen» er 130 000 dødvekttonn. Våre produkttankere som er ombygd til bøyelastere, er bare 35 000, men kapasiteten deres passer bra til denne typen felt sin produksjon. De gir rett og slett en mer kostnadseffektiv løsning for kunden, forklarer Tveitaskog.

Nå ser rederiet frem mot et spennende 2011. -2009 var et dårlig år, også for bøyelastere og kjemikalietankskip. Nå ser vi at bøyelast har tatt seg betydelig opp, og vi har ikke sett så mange anbud på lang tid. -Å få et selskap som NYK med på laget, er veldig spennende. De har kapital og tenker langsiktig, akkurat som oss, sier Tveitaskog. Nils Kristian Strøm nikker. -Det er kjempepositivt, legger han til og fortsetter. -Vi vil få en større tyngde selv om NYK vil eie 50 prosent av det som nå heter Knutsen NYK Offshore Tankers AS. Fortsatt er det jo slik at vi sitter nærmest markedet, og vi sitter på markedsekspertisen. Noe av det viktigste er at det gir oss finansiell styrke til ekspandere videre, avslutter Strøm.

13

Petromaritim klynge Haugalandet og Sunnhordland - sysselsatte samlet (ikke innleid arbeidskraft)

De sysselsatte fordeler seg slik på de fire største maritime kommunene: Karmøy Haugesund Bømlo Stord

2.575 4.998 1.842 2.949

17,1 % 33,3 % 12,3 % 19,6 %

Sysselsatte fordelt på kommuner

14

SYSSELSATTE – VERFT Samlet antall sysselsatte i 2010 hos verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var 3.839 personer. Av disse arbeidet 3.390 i offshorerettet verftsvirksomhet og 449 med skipsbygging og reparasjon. Det dreier seg om egne ansatte, ikke innleiet arbeidskraft.

Nedgangen i antallet sysselsatte i verftssektoren fra 2009 til 2010 er på 15 personer.

1999

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Verft samlet: Offshorever.: Skipsverft:

4.090 3.340 744

3.433 2.995 436

3.592 3.116 476

3.348 2.902 446

3.380 2.985 395

3.318 2.939 379

3.510 3.112 398

3.814 3.256 558

4.013 3.477 536

3.854 3.422 432

3.839 3.390 449

annonse

CREATING TRAVEL SOLUTIONS Haugesund Tlf: 52 85 88 88 hau@viatravel.no Husøyveien 260, PB. 80, N-4299 Avaldsnes www.viatravel.no

15

Ingeniørmagneten Aibel

INGENIØRBEHOV: Produksjonsdirektør Bjørn Tollefsen i Aibel har hatt store bemanningsbehov i 2010. Tollefsen er fornøyd med rekrutteringen så langt, men trenger fortsatt flere lyse hoder. Foto: Alexander Urrang Hauge

Tekst: Alexander Urrang Hauge

For Aibel er 2010 året der finanskrisen ble tilbakelagt. Ingeniør- og kompetansebehovet har ikke vært større siden Alvheim-årene.

Risøy bader i morgentåke og mørke, men trailerne ruller frem og tilbake over Risøybroa. Den lavfrekevnte duren fra hallene på Aibel, som gjerne kan kalles Haugesunds egne og seige hjerteslag, er selvsagt i gang for lengst. Aibel omsetter samlet i konsernet for over sju milliarder og skal nå utvikle et eget kompetansekluster på Haugalandet. Målet er å doble omsetningen. Målene kan kanskje virke hårete, men sannheten er at det skal investeres cirka 250 milliarder i Nordsjøen fra og med 2015. Det er ikke rart det er full aktivitet i den tilårskomne administrasjonsbygningen, og produksjonsdirektør Bjørn Tollefsen småløper opp de skiferdekte trappene.

Forbi fagforeningenes faner, forbi flyfoto som viser det mekaniske verkstedets utvikling og opp til kontoret og en ny arbeidshverdag hvor han leder 1500 ansatte.

Fra datamaskinen piper det jevnt av innkomne e-poster, men Tollefsen sitter rolig ved møtebordet. -For oss har det vært et eventyrlig år. Det er helt klart at oljeselskapene har begynt å sette i gang nye utbyggingsprosjekter, som de valgte å legge på is under finanskrisen, forteller Tollefsen. -Den første delen av året gikk med til mange anbudsrunder. Vi så jo at markedet var iferd med å hente seg inn og at vi hadde gode muligheter for å få disse

16

store oppdragene. Men vi har lært at ingenting er sikkert før blekket på de signerte kontraktene er tørt, sier Tollefsen. Og alle vet at Aibel fikk den store Gudrun-kontrakten. Da den gode nyheten kom i juli i i fjor, sa Terje Masdal, prosjektdirektør i Statoil, at «tildelingen skjer etter sterk internasjonal konkurranse. Det er lagt tekniske og kommersielle kriterier til grunn for tildelingen. Aibel leverte det beste tilbudet.» Kontrakten har en verdi på 2,7 milliarder kroner. Tollefsen koster på seg et smil når han snakker om kontraktstildelingen. -For oss var det en enorm tillitserklæring. Dette var jo det første store prosjektet etter finanskrisen.

Seiersrusen har lagt seg hos Aibel og er blitt erstattet av nøye planlegging og prosjektstart.

-Gudrun er godt i gang nå, og Statoils V&M-prosjekt, altså modifikasjon og vedlikehold på landanlegg og offshoreinstallasjoner, er også viktige for oss, sier Tollefsen. Men i kjølvannet av slike tildelinger kommer det en rekke bemanningsbehov som skal løses. For Aibel betydde det en enorm rekrutteringsutfordring. Kanskje spesielt på ingeniørsiden. -Ikke bare ingeniører. Vi har hatt og vil fortsatt ha behov fra alt fra operatører, controllere og planleggere til ingeniører, forteller Tollefsen. -Som sikkert mange har sett, har vi gått bredt ut og brandet både Aibel og søkt etter 1000 nye medarbeidere samlet. Vi er veldig fornøyde med rekrutteringen og tilfanget i regionen. Antall år med erfaring har økt blant de nyansatte. Dessuten er variasjonen i hvilken bakgrunn de nyansatte har svært god.

Dette gjør at vi får en god mix av kompetanse, sier Tollefsen.

Aibel gjør seg nå klar til å flytte inn i ny administrasjonsbygning, men oppdragsmengden og fremtidsutsiktene har gjort at de ser seg nødt til å bygge større. -Det var opprinnelig plass til 300 mann i det nye bygget. Nå er det snakk om å doble kapasiteten. Vi har en god dialog med Haugesund kommune, Havnevesenet og Caiano Eiendom. I kontrakten har vi en opsjon på utvidelse som vi høyst sannsynlig kommer til å benytte oss av. Det nye administrasjonbygget kan også være begynnelsen på en lokal maritim klynge ute mot Garpaskjærskaien. -Å samle ulike leverandører og bransjer innefor næringen bærer ofte med seg nye åpninger og muligheter for å delta i større prosjekter. Et slikt miljø vil også styrke Aibel.

Aibels enorme ingeniørbehov, både i kraft av sin størrelse og ordrebok, har gjort at Tollefsen og Aibel har en tett dialog med utdanningsinstitusjonene. - Vi har en god og jevn dialog med Høgskolen Stord/Haugesund, sier Tollefsen og fortsetter. -Det er viktig at vi har en høgskole som leverer det vi trenger og at vi er i takt, altså at kompetanseutviklingen står i stil med det behovet som den maritime næringen har, sier han og påpeker at det er næringen som setter rammene. -Et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringen er utrolignviktig for Haugalandet. Jeg mener vi burde hatt en langsiktig plan for å få et universitet her. Skal byen, næringen og de nødvendige kompetanseområdene utvikle seg, bør Haugesund ha et universitet, sier Tollefsen engasjert -Alle snakker om at utflytterne må komme hjem. Det er vel og bra med erfaring utenfra, men det aller beste hadde vært hvis vi hadde hatt skoler som utdanner akkurat den kompetansen vi trenger. Det er tungt å få de unge tilbake, sier Tollefsen og kommer med en klar melding til unge ingeniører som måtte være skeptiske til hvilke utfordringer som finnes på Haugalandet. -Du finner ikke ikke mer utfordrende ingeniøroppgaver enn hva vi har her på Aibel.

17

Petromaritim klynge Haugalandet og Sunnhordland - sysselsatte verft ( ikke innleid arbeidskraft)

SYSSELSATTE – REDERIER Samlet antall sysselsatte i 2010 hos rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var 5.894 personer. Av dette er 2.818 norske sjøfolk, 2.656 utenlandske sjøfolk, mens 420 arbeider i administrasjon. Økningen i antallet sysselsatte fra 2009 til 2010 er på 255 som i all hovedsak dreier seg om en økning i antallet sysselsatte utenlandske sjøfolk. Antallet sysselsatte norske sjøfolk har gått ned med 82 årsverk. Forklaringen på det økte antallet sysselsatte samlet sett er veksten i flåten. Forklaringen på at antallet utenlandske sjøfolk øker, mens antallet norske sjøfolk går ned, er hovedsakelig økt internasjonalisering og fartsområder hvor annet lands flagg kreves.

1999

2001

2002

2003 2004

2005

2006 2007

2008

2009

2010

Sysselsatte samlet: Norske sjøfolk: Utenlandske sjøfolk: Administrasjon:

2.775 1.557 1.036 182

3.506 1.984 1.354 168

3.765 2.129 1.430 206

3.740 2.132 1.390 218

4.561 2.564 1.743 254

4.831 2.637 1.898 296

5.388 2.906 2.101 381

5.639 2.900 2.321 418

5.894 2.818 2.656 420

4.088 2.436 1.420 232

Sysselsatte i rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland

18

5.311 2.831 2.080 400

SYSSELSATTE – LEVERANDØRER OG TJENESTEYTENDE VIRKSOMHET Antallet sysselsatte i leverandørbedriftene har gått ned med hele 417 personer fra 2009 til 2010. I de tjenesteytende bedriftene har det vært en økning i antallet sysselsatte fra 2009 til 2010 på 74 personer. Vi snakker i utgangspunktet ikke om variasjoner i omfanget av innleiet arbeidskraft, men den store nedgangen i antallet sysselsatte i leverandørbedriftene fra 2009 til 2010 gjorde oss mistenksomme i forhold til at noen få bedrifter kunne ha tatt med innleiet arbeidskraft da de rapporterte tallene for 2009 til tross for at vi i spørsmålet om dette gjør det klart hvert år at så ikke skal gjøres. Ved nærmere undersøkelser viste det seg også at mistanken vår var berettiget. Det har vært en betydelig sysselsettingssvikt i leverandørbedriftene, men den har ikke vært så stor som angitt ovenfor. Antallet sysselsatte i leverandørbedriftene og i de tjenesteytende bedriftene på Haugalandet og i Sunnhordland er nå på samlet 5.291 personer.

1999

2001

2002

2003

2004

2005

2006

Sysselsatte samlet: 4.043 4.044 Leverandører: 3.717 3.613 3.298 3.310 3.803 Tjenesteyt.: 422 360 378 531 852

2007

2008

2009

2010

4.092 884

4.337 1.156

4.455 1.179

4.038 1.253

annonse

www.fokus.no

En solid internasjonal partner Fokus Bank er en langsiktig partner innen shipping. Vi tilbyr kompetente rådgivere og konkurransedyktige produkter og tjenester.

Vårt mål er å være det foretrukne valget for shippingindustrien.

Ta kontakt med oss på shippingoffshore@fokus.no

19

Suksess på boks

CONTAINERVEKST: North Sea Container Line har vokst kraftig siden oppstarten i 1994. Nå håndterer de mer enn 75 000 containere årlig.

Tekst: Alexander Urrang Hauge

Siden oppstartsåret i 1994 har NORTH*SEA CONTAINER LINE AS (NCL) vokst sakte men sikkert mot målet: Å bli den største sjøgående containeroperatøren på Vest-, Midt- og Nord-Norge.

-Vårt mål er å være den ledende på containertransport i vårt seilingsområde, sier Arne Jakobsen og lener seg bak i stolen og kikker ut mot Smedasundet fra NCLs lyse lokaler i Kyvik-bygget i Haugesund. Akkurat nå, mens Jakobsen skjenker i kaffe, seiler sju større containerskip langs kysten, fra Bodø i nord til Egersund i sør. Deretter går det ruter til Bremerhaven/Hamburg, Rotterdam og Immingham – og derfra går de store oversjøiske rederiene til Asia og USA. NCL frakter alt som får plass i en container. Det har de gjort siden den spede start i 1994. -Jeg har jobbet med shipping, spedisjon og transport hele mitt liv. Sammen med en partner fra Sunnmøre spyttet vi inn 300 000 kroner hver og hadde akkurat nok til å få inn containerskipet «Andra» på certeparti. -Vi startet fast linjeservice mellom Stavanger, Bergen og Ålesund, forteller Jakobsen.

Men aller først noen linjer om den nye linjefarten; containershipping. Containershipping har revolusjonert verdens varetransport, og etter at det første containerskipet la ut fra kai i Newark i USA i1956, har frakt av alt som får plass i en container blitt raskere, rimeligere og ikke minst mer forutsigbart. Moderne containershipping har redusert

20

fraktkostnadene så voldsomt at den geografiske avstanden til markedet ikke er avgjørende.

Containershipping er i stor grad årsaken til tilgangen på billige forbruksvarer i den vestlige verden.

-Når du vet at containerne kommer til avtalt tid og pris, trenger du ikke lenger å holde et stort lager. Et lager binder opp kapital, krever stor plass og er dermed kostnadskrevende, forklarer Arne Jakobsen. På containerspråket kalles en slik jevn strøm av vareleveranser «just in time-manufacturing». Altså at produsentene eller konsumentene av bilfelger eller fiskepinner bare får de varene de trenger for opprettholde driften i en tidsperiode, frem til neste leveranse. -Derfor tilbyr vi våre kunder ulike løsninger, for eksempel at de kan la containeren bli i havn noen ekstra dager, forteller Arne Jakobsen og påpeker at en slik organisering krever at NCL har mange anløp og avganger langs vestlandskysten.

Mens Norge i 1994 fortsatt hadde OL på Lillehammer friskt i minne, jobbet Jakobsen og partneren døgnet rundt og holdt hodet over vannet. -Etter hvert fikk vi større ambisjoner og ønsket å satse videre. Jakobsen og NCL økte flåten med to nye skip og fikk blant annet Elkem Metall inn på kundelisten. -Med denne økningen oppnådde vi stordriftsfordeler og ble mer konkurransedyktige. NCL tilbydde nå feeder-service til havnene på kontinentet, og de store oversjøiske rederiene som Maersk og Hapaq-Lloyd ble kunder.

I dag disponerer NCL seks til åtte skip, to av dem eier de selv. Disse er på rundt 600 TEU (twenty foot equivalents), som det gjerne forkortes i bransjen. NCL håndterer årlig cirka 85 000 TEUs. Omsetningen de siste årene har ligget på rundt 300 millioner kroner, med et resultat mellom 23-26 millioner kroner. -Så langt har vi hatt en fin og organisk vekst, sier Jakobsen og peker på en kurve som stiger først slakt fra 1994 til 98, for deretter å fortsette som i en jevn bratt, stigning. -NCL har en fantastisk god utnyttelse på sydgående seilinger, men på nordgående er det en del ledig kapasitet som vi nå selger rimelig for å tiltrekke oss last som går landeveien. Vi ser ikke på oss selv som et tradisjonelt rederi som er opptatt av skipene og stålet. Vi ser på oss selv som en aktør som formidler effektive transportløsninger, gjerne fra dør til dør, sier Jakobsen som påpeker fordelen med å være en liten organisasjon.

-Vi er ganske kjappe og sitter tett på markedet. Målet er at vi skal gi kundene våre konkrete svar på strak arm. Å måtte ringe dem opp igjen er et nederlag, sier Jakobsen med et bestemt smil.

NCL har nå lagt bak seg finanskrisen og ser fremover. -Det er veldig politisk korrekt å snakke om å få transporten fra vei til kjøl, men det er altså der en del av vår tidligere og fremtidige vekst ligger. I tillegg har vi en god økning på dør-til-dør-service, sier Jakobsen og legger til at kompleksitet følger med vekst. Utviklingen i markedet tilsier at effektive dataløsninger kommer til å bli avgjørende. Jo mer volumet, antall avganger og kunder øker, desto mer detaljplanlegging kreves det, sier Jakobsen. Containerne stables ombord etter vekt, destinasjon og innhold. Hvert løft med en kran koster tid, og tid er penger. -I tillegg vil kunden vite hvor lasten er, når den ankommer destinasjonen og hvilke muligheter som finnes. Vi som rederi søker stadig etter enda mer effektive systemer som gir oss den nødvendige oversikten til å øke volumet, begrense tidsbruk per container og som igjen bidrar til bedre lønnsomhet, både for kunden og oss.

21

Petromaritim klynge Haugalandet og Sunnhordland - sysselsatte leverandører og tjenesteytende virksomhet ( ikke innleid arbeidskraft )

UTSIKTENE FOR 2011 Generelt Høsten 2008 ramlet finanskrisen innover Norge, og den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland har merket virkningene både i 2009 og i 2010 selv om vi fryktet at aktivitetsnivået samlet sett skulle falle mer enn hva det faktisk har gjort. I 2011 tror vi at vi samlet sett vil se et noe høyere aktivitetsnivå enn i 2010, men hvor bedriftene dessuten vil være opptatt av å posisjonere seg for enda høyere aktivitet i 2012. Oljeprisen er for oppadstigende hvilket betyr mye for det fremtidige aktivitetsnivået i en klynge som i betydelig grad er avhengig av olje- og gassvirksomhet til havs både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er det fortsatt uvisst hva som kommer til å skje rundt gjeldskrisen i en del europeiske land, og utviklingen i kinesisk økonomi er også avgjørende. Skulle for eksempel Spania og Italia få vansker med å betjene gjelden sin og Kina miste noe av den trekkraften landet har hatt i verdensøkonomien i dette århundret, kan situasjonen fort bli vanskelig også for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland. Derfor anser vi det blant annet som viktig at det i 2011 blir igangsatt en konsekvensutredning av petroleumsvirksomhet i Nordland VI, VII og Troms II. Omsetning og investering Vi spurte bedriftene hvordan de ville vurdere utsikten for omsetningen i 2011. 52,9 % svarer god, 42,4 % svarer middels, og 4,7 % svarer dårlig.

Vi spurte også hvordan bedriftene ville investere i 2011. 29,4 % sier de vil investere mer enn i 2010, 44,7 % vil investere det samme og 25,9 % vil investere mindre.

Begge disse variablene forteller om optimisme eller pessimisme i næringslivet. Sammenligner vi med hva som ble svart i fjor på samme tid, mente 23,5 % av bedriftene at omsetningen kom til å bli god, 67 % mente den kom til å bli middels, og 9,5 % svarte at den kom til å bli dårlig. 24 % ville investere mer, 32 % ville investere det samme, mens 44 % ville investere mindre (en svarte ”vet ikke”). Vi tolker dette i retning av større optimisme nå enn for ett år siden.

22

annonse

RTS is supplier of engineering solutions, equipment rental, product sales and qualified personnel.

RTS offers complete rental solutions to the subsea industry.

The inventory of rental equipment covers: • Positioning.

• Environmental.

• Hydrographic.

• Logging.

• Video products.

Devoted to solutions.

RTS - Rental Technology & Services Aakrehavn Teknologisenter Sjøenvegen 52 NO-4270 Åkrehamn NORWAY

annonse

Manpower Haugesund – din kompetansepartner Vi har lang erfaring med å levere fleksible bemanningsløsninger til den maritime bransjen i vår region. Enten du trenger en medarbeider for midlertidig ansettelse, eller en ny kollega på fast basis, bistår vi deg gjerne med vårt personlige engasjement, brede kompetanse og innovative løsninger.

Våre prosesser er kvalitetssikrede i alle ledd. Vårt nettverk er godt etablert, og vi bruker velprøvde og strukturerte rekrutteringsmetoder der omfattende intervjuer, bruk av ISO-sertifiserte verktøy samt detaljerte referansekontroller inngår.

Din kontaktperson Carina Ringen mob. 974 19 520 carina.ringen@manpower.no

23

Åkras egen maritime klynge

LOKAL KLYNGE: - Det er er her vi har vokst opp og det er her vi ønsker å bygge vår virksomhet,en egen liten klynge, sier John Ståle Egge(t.h) og Lars Gustavsen, gründerne bak Norwegian Maritime Services (NMS). Begge er åkrabuer og barndomskamerater.

Foto: Alexander Urrang Hauge

Tekst: Alexander Urrang Hauge

I løpet av kort tid har det vokst frem en betydelig maritim klynge på Åkra og Vest-Karmøy. Nå begynner de spesialiserte bedriftene å se hvilke synergieffekter som ligger i en slik samlokalisering.

-Vi må bevise at vi er de beste, billigste og de mest pålitelige. Vi må vise hvor sterke vi er, sier John Ståle Egge i Norwegian Maritime Services (NMS).

NMS selger bemanningsløsninger til rederier og skip over hele verden. I deres bemanningspool har de tilgang på flere tusen sjøfolk og er representert med egne kontorer i Baltikum, Polen, Ukraina og på Filippinene. Han står ved kontorvinduet sitt i andre etasje og ser ut over Åkrehamn, den blankskurte moloen og den blygrå himmelen som hvelver seg over det opprørte havet. Før lå fiskebåtene tett i tett her og Colin Archer-båten til Egge vakte ikke oppsikt.

Sammen med kollega og kamerat Lars Gautesen driver han NMS. Begge er åkrabuer og kamerater.

-På 70- og 80-tallet forsvant mye av fisken, og havnelivet med den. Nå har den maritime næringen i Åkra definitivt tatt seg opp, slår Egge fast. -Vi har et svært godt samarbeid med mange av de lokale bedriftene, og en slik klynge gir anledningen til å spille hverandre gode. Ideelt bør alle som trenger varer og tjenester kjøpe dem lokalt, sier Egge.

Egges konklusjon er mildt sagt et understatement. Det avgrensede geografiske området som utgjør Åkra, har de

24

siste årene vært åsted for en bred oppblomstring for den maritime underleverandørindustrien. I høst arrangerte Maritimt Forum en samling for å gi bedriftene mulighet til å bli bedre kjent med hverandre, både som personer og bedrifter. Ønsket var «å styrke felles identitet, skape økt samarbeid mellom aktørene i klyngen og bidra til nye forretningsmuligheter», som det heter på Åkrehamn Veksts hjemmesider. Mer enn 90 interesserte møtte opp.

Responsen fra de ulike deltakende bedriftene var med andre ord upåklagelig.

Norwegian Maritime Services, Åkrehamn Trålbøteri, Rental Technology & Services, PSB Elektro & Instrument, Membranteknologi og IWS AS er bare noen eksempler på hva som finnes av spesialiserte maritime bedrifter på Vest-Karmøy. Per Inge Eriksen, daglig leder i Åkrehamn Vekst, representerer 162 medlemsbedrifter og mener at den maritime klyngen skaper ringvirkninger. -Åkra har stort sett vært handlehovedstad på Karmøy mens Kopervik har vært kommunesenter med mange av de offentlige oppgavene. Nå ser vi blant annet at den maritime klyngen her skaper flere kontorarbeidsplasser, altså ikke lenger bare ren handel. Åkra har 7500 innbyggere nå, regner vi med Vea og omegn passerer vi 10 000. Jeg tror T-forbindelsen vil gjøre Åkra enda mer attraktiv. Nærheten til Haugesund, Stavanger og Bergen er selvsagt viktig, sier Eriksen. Han sier videre at Åkrehamn Vekst prøver å tilrettelegge så godt de kan for at de ulike bedriftene skal forbli på Åkra.

En av dem som har godt fotfeste er Rental Technology & Services. De leier ut totalpakker og avansert teknisk utstyr til offshore-sektoren. De ser frem til 2011 og har mer enn nok arbeid. -Det er mye som skjer på norsk sokkel nå. Det gjelder å spille kortene sine godt, og hvis vi greier det, skal vi nok ha arbeid i lang tid fremover, sier Odd Kåre Øygarden og legger til: -Vi ser positivt på fremtiden og 2011. Sammen med kollega, sambygding og kamerat Freddy Knutsen, eier han RTS (Rental Technology & Services) som er en viktig del av den maritime klyngen på Åkra og Vest-Karmøy. -Både Freddy og jeg er vokst opp her. Vi startet selskapet sammen i 2002, og siden har RTS vokst jevnt og trutt. RTS lar store deler av salgs- og administrasjonsarbeidet gå via Skottland. -Herfra når vi markeder i USA og Østen, forklarer Øygarden og legger til hvilken strategi som ligger til grunn. På lik linje med store deler av den maritime virksomheten, er tilknytningen lokal, men markedet globalt. For RTS likeså. -Vi kan ikke bare se på Nordsjøen. I løpet av den nærmeste fremtid skal vi innom både Australia, Singapore og Houston. Det gjelder å være engasjert i flere markeder. På den måten blir man ikke så sårbar for svingninger som måtte komme. Nå planlegger Knutsen og Øygarden nyansettelser. -Ja, det er bedre å vokse jevnt. Nå ansetter vi to nye på ingeniørsiden, innenfor elektronikk. Av de 12 som allerede er ansatt hos oss, har de fleste en teknisk bakgrunn. Øygarden og RTS ser gode effekter av å være en del av en klynge. .-Vi blir mer synlige når vi er flere. Synlighet i markedet kan være avgjørende når vi søker etter nye folk. En annen ting er at en slik klynge gjerne får mer oppmerksomhet i mediene, sier Øygarden og forteller at når alt kommer til alt er det bare en ting som avgjør.

-Det handler ikke om hvor du er, men om at du må levere varen til avtalt tid. Hvis du ikke gjør det, er du fort ute av business, avslutter Øygarden.

25

Sysselsetting Det er særlig når vi spør bedriftene om de planlegger å øke eller redusere antallet sysselsatte, at en tydelig optimistisk grunntone kommer til uttrykk. Samlet planlegges det å øke antallet sysselsatte med hele 564 personer i 2011. Dette dreier seg særlig om undervannsteknologisk kompetanse, ingeniører og sjøfolk (herunder utenlandske sjøfolk). 564 er et nettotall.

41 bedrifter svarer at de samlet planlegger 633 flere sysselsatte i 2011 sammenlignet med i 2010, mens 5 bedrifter svarer at de samlet planlegger å redusere antallet sysselsatte med 69 personer. Mange av de nye arbeidsplassene planlegges som faste arbeidsplasser, men når vi i år har stilt spørsmålet om bedriftene planlegger å øke eller å redusere antallet sysselsatte i det kommende året, har vi ikke skilt ut innleiet arbeidskraft.

VEDLEGG Følgende forutsetninger gjøres kjent vedrørende innsamlingen og bearbeidingen av grunnlagsmaterialet i undersøkelsen: 1. Tallene i undersøkelsen baserer seg på mottatte svar. Vi har ikke forsøkt å anslå samletallene som ville ha fremkommet dersom alle maritime bedrifter på Haugalandet og i Sunnhordland svarte. Imidlertid er svarprosenten god, og de store bedriftene svarer alltid. Vi tror derfor våre tall ikke er særlig langt i fra sannheten.

2. Svarprosenten varier noe fra år til år, men vi sørger for at variasjonen i antallet bedrifter som svarer blir relativt liten slik at sammenligningen mellom de ulike årene gir et tilnærmet riktig bilde av utviklingen. Når de store bedriftene dessuten alltid svarer, mener vi å være på rimelig trygg grunn.

3. De historiske omsetningstallene er ikke inflasjonsjustert med mindre annet er eksplisitt angitt.

4. I sysselsettingstallene har vi med bedrifter hvor mange av de ansatte arbeider på prosjekter eller skip utenfor regionen.

Mange av dem har bostedsadresse andre steder i Norge, eller i utlandet (gjelder kun utenlandske sjøfolk). Vårt kriterium for å ha disse med, er at bedriften de er ansatt i har hovedkontor på Haugalandet eller i Sunnhordland.

5. Tallene fra 1999 kommer fra en undersøkelse Høgskolen Stord/Haugesund gjorde for oss. Sammenligningen av tallene fra senere år med tallene fra 1999, påvirkes i noen grad av at bedrifter i Austevoll kommune ikke var med i Høgskolens undersøkelse. Grunnen var at de ble tatt med i en undersøkelse som Maritime Forum Bergensregionen hadde ansvaret for og som omfattet Bergensregionen. Vi må imidlertid gjøre oppmerksom på at svarprosenten på Austevoll i senere år, da vi selv har forestått innsamlingen av data, har vært for lav til at rapportene gjengir det maritime næringslivet her på en representativ måte.

26

annonse

annonse

ER JUNGELTELEGRAFEN NOK? Maritime bedrifter i vår region leverer høyteknologiske produkter og tjenester i verdensklasse. Kvalitet, funksjon, pris og leveranse snakker for seg selv, men det er marginer å hente i hvor effektivt du sprer budskapet. Du skal rekruttere de flinkeste folkene og treffe de riktige kundene.

Maritime Colours har utspring i bransjen, og kan ved hjelp av riktig strategi, design og teknologi gi deg effektive verktøy for å nå nye markeder. strategi / merkevare / design / web / 3d film / animasjon / expo / pr / industridesign

Haugesund / bergen / stavanger / oslo maritimecolours.no

27

Wärtsilä er klar for vekst

REKRUTTERING: Wärtsiläs propell- og girproduksjon på Rubbestadneset skaper arbeidsplasser. Her er mekanikerlærling Maylinn Mæland i sving. Foto: Magne Langåker

Tekst: Alexander Urrang Hauge

-Det har vært et spesielt år for oss, sier stordabuen Sveinung Hansen, administrerende direktør i Wärtsilä Norway AS, og skjenker i kaffe og setter seg bak pulten på et lyst kontor. Snøen daler lett over Eldøy næringspark, og den mørke vinternatten gir tapt for dagslyset og yrende aktivitet både ute på anlegget til Aker Solutions og i kontorlokalene til Wärtsilä.

Wärtsilä-konsernets tilstedeværelse her i Sunnhordland er betydelig og fordelt på lokasjonene Rubbestadneset på Bømlo, Bleikjehaugen og Grunnavågen på Stord, og Fitjar. Totalt i Norge har Wärtsilä rundt 1000 ansatte.

-For tiden har vi permitteringer innenfor propell- og girproduksjon på den ene siden, mens vi har behov for flere ansatte innenfor elektro og automasjon på den andre siden, sier Hansen som ser gode muligheter for at de permitterte skal komme tilbake på jobb.

Som mange andre i den maritime industrien, gikk Wärtsilä inn i finanskrisen med en solid ordrebok, men som alle vet, er det ingen ordrebøker som varer evig når nye kontrakter uteblir. -Den sterke ordreboken vi tok med oss var selvsagt en klar fordel, forteller Hansen. Direktørens analyse er ikke bare hans egen. På lederplass i Dagens Næringsliv ble Wärtsilä beskrevet som det finske konsernet som var rammet svakest av finanskrisen. Nå styrer Wärtsilä mot en lysere horisont. -Ja, vi synes vi ser en positiv utvikling i markedet og tydelig bedre ordretilgang

28

To ansatte som jobber med å flytte et gir i girfabrikken. Foto: Magne Langåker

både når det gjelder elektro- og automasjonssystemer og skipsdesign, forteller Hansen. -I tillegg ser vi at vedlikeholdkontrakter på installasjonene på norsk sokkel er et spennende marked. Denne utviklingen, og det faktum at vi vokser innenfor elektro og automasjon, viser litt av kompleksiteten i hvilke utfordringer vi står overfor, sier Hansen. Han mener at markedstilpasning kan være en lakmustest på hvilke aktører som vil bestå. -I 2010 er det et kvalitetsstempel når vi kan vise at vi tilpasser oss. Det krever effektivitet og evne til endring. Basert på at markedet viser økt interesse for våre løsninger, er det grunn til å hevde at vi har kommet ut av finanskrisen med økt konkurransekraft. -Men, sier Hansen, -det er hard konkurranse, og vi ser at hovedmarkedene ligger i Brasil og Asia.

Cirka 96 prosent av produksjonen av dødvekttonnasje skjer i Asia, og oljereservene som finnes i Brasil er enorme.

-Derfor ligger vårt fokus også i disse regionene, sier Hansen som mener at Wärtsila er godt posisjonert.

Før finanskrisen kjøpte Wärtsilä skipsdesign- og ingeniørselskapet Vik-Sandvik. -Var det en del av denne posisjoneringen? -Wärtsila søker hele tiden etter muligheter som gjør at vi kan tilby kundene effektive totalløsninger. Vi har solid fartstid når det gjelder framdriftssystemer, drivstoffbesparende tiltak og reduksjon av NOX, CO2. Da er det er klart at skipsdesign hører hjemme når vi skal tilby komplette løsninger, sier Hansen.

-Det er viktig å huske at selv om vi har produksjon på Rubbestadneset og på Stord og er en del av en maritim klynge i vår region, er vi først og fremst del av en global prosess. Våre produkter går til det globale markedet.

Operasjonene våre her i Sunnhordland er en del av en stor internasjonal virksomhet. Inntil nylig hadde Wärtsilä også produksjon av propeller og thrustere i Nederland. Den er nå nedlagt, og planen er å flytte hoveddelen av denne til Italia og Kina, men litt av produksjonen blir også overført til Rubbestadneset. -Så hvorfor er det viktig for Wärtsilä

29

fortsatt å produsere i Sunnhordland? -Det er fordi Norge representerer et kompetanseområde for vår virksomhet.

Norge er fortsatt en stor shippingnasjon, og nybrottsarbeidet i forskning og utvikling er fortsatt stort her i Sunnhordland-regionen. Bare se på FellowSHIP-prosjektet, sier Hansen.

FellowSHIP-prosjektet, som ble påbegynt i 2003, går ut på å utvikle og teste komplette kraftforsyningsenheter med brenselceller om bord i skip. Resultatene fra den innledende fasen viser at brenselcelleteknologien etter hvert kan tas i bruk i kommersiell skipsfart. I prosjektet deltar DNV, Eidesvik Offshore, MTU CFC Solutions GmbH, Wärtsilä Ship Design Norway og Wärtsilä Norway. Eidesviks Viking Lady, med tilrettelegging om bord for fullskala drift med energi fra brenselcelle, ble bygget hos West Contractors i Ølen.

Utenfor de store kontorvinduene har morgen blitt til tidlig dag. Den umiddelbare nærheten til industrien i Sunnhordland og Haugalandet og store kunder viser at den maritime klyngen er svært konkret her.

-FellowSHIP-prosjektet er et eksempel på at tilstedeværelse bidrar til at regionen er et dynamisk sentrum. Det er dette som er synergieffektene av den maritime klyngen, sier Hansen som allikevel ser utfordringer.

-Denne tankegangen må jo kommuniseres ut slik at regionen blir gjort mer interessant. I en god klynge vil alle aktørene sitte med en følelse av de får mer igjen enn hva de gir. Så er spørsmålet: Har vi hentet ut det fulle potensialet av hva som ligger i en slik maritim klynge? Min påstand er at vi har mer å hente, sier Hansen og setter seg frem på stolen. -Vi må bli bedre på en felles strategi og bedre på samhandlingen i utførelsen av denne strategien.

Se på Mørekysten. De fremstår som mer samkjørte. -Men for all del. Det er svært mye bra, men jeg vil allikevel si at jeg sitter med en følelse av at det er et uutnyttet potensiale her. Bare se på hvilken kompetanse som bor her i regionen vår. Det må vi vise, vi må bli en magnet på nye kunnskaper og vise at regionen kan tilby kjempespennende jobber. I tillegg er det jo et godt sted å bo, sier Hansen og smiler før han blir litt alvorlig.

-Men vi skal selvsagt fortsatt være konkurrenter.

Sveinung Hansen, administrerende direktør i Wärtsilä Norway AS. Foto: Øyvind Hjelmen.

30

CARBON14

annonse

Petromaritim utdanning og forskning Vi har et særskilt fokus på teknisk, økonomisk og organisatorisk usikkerhetshåndtering og komplekse maritime operasjoner.

Vi har partnerskapsavtaler med både rederier og industribedrifter.

Avtalene sikrer at vi har relevante studietilbud på alle våre linjer, praksis- og kadettplasser, oppdaterte gjesteforelesere, mulighet for bedriftsbesøk og praksisnære prosjektoppgaver.

Vi har et særskilt fokus på teknisk sikkerhet, økonomisk og organisatorisk usikkerhetshåndtering og komplekse maritime operasjoner. Vi utdanner maskiningeniører og er den eneste høgskolen i landet som tilbyr ingeniørutdanning innen brann og sikkerhet/kvalitet. Sammen med Universitetet i Bergen tilbyr vi en mastergard i teknisk sikkerhet.

Innen maritim utdanning har vi fokus på maritime operasjoner og maritim ”business”. Våre økonomistudenter kan fordype seg enten i finans-, organisasjons- eller regnskapsfag.

Vi har spennende forskningsprosjekter innen kompleksitet i petromaritime operasjoner, sikkerhetsledelse og –kultur i skipsfarten, brannteknologi, teknisk sikkerhet og maritim anvendelse av IT. Prosjektene er finansiert gjennom Norges Forskningsråd og flere lokale bedrifter. Gassco og rederiene i regionen støtter og utfordrer oss med professorater innen våre satsingsområder.

For mer informasjon, se www.hsh.no Se filmer fra HSH på Youtube! www.hsh.no/yt

Telefon 53 49 13 00 - E-post studie@hsh.no

annonse

ginungagap.no

EVERY DAY – NEW OPPORTUNITIES Norverft AS is a dynamic company with high focus on safety, quality and schedule in order to satisfy our clients’ needs.

Norverft is constantly contributing towards making our clients and employees better. We achieve this through purposeful goals, having high quality on everything we deliver, and especially though competent employees // Find out more at norverft.no

31

steinariversen.no

Postboks 516 - 5501 haugesund www.maritimt-forum.no