Vinterfest sor varanger 2014

Vinterfest i Sør-Varanger Bilag til Finnmarken mandag 10. mars 2014

Klatrer høyt for å holde på varmen

Foto: Ole-Tommy Pedersen

2

Mandag 10. mars 2014

Folk er den viktigste kapital

OLJEOPTIMISME: Arktisk er varm som aldri før og petroleumsselskapene klør etter å få lov å pumpe opp olje og gass fra «nye» havområder i Barentshavet. Nordområdene er for lengst blitt definert som Norges viktigste strategiske satsingsområde av skiftende regjeringer. Og statsrådene står i kø i ankomsthallen på Kirkenes lufthavn Høybuktmoen for å fortelle at framtiden finnes nettopp i nord.

Slik sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner det da han besøkte Kirkenes i februar: – Potensialet for verdiskaping basert på naturressursene er stort. Vi må ha rom til å utnytte ressursene og ideene som finnes i nord.

Han skal bygge SANDNESDALEN: Alexander Johansson (22) hadde aldri sett en husky da han kom til Kirkenes for tre år siden. Nå er han sjef for 13 snøhotellansatte og 120 hunder.

Og klar for sin første 1000-kilometer.

Å LEVE OG BO. Kirkenes er en by i SørVaranger kommune. Sør-Varanger er Norges eneste grensekommune mot Russland, og har samtidig også en finsk nabo i sørvest. Blant 10.000 innbyggere finnes sandstrender, lakseelver, krigshistorie, voksende vinterturisme og framtidsoptimisme. Jernholdig malm, grått gull, blir fremdeles hentet ut av fjellet. Oljerik sand, sort gull, kan forme det nye Sør-Varanger.

De neste årene skal det investeres et sted mellom fire og seks milliarder kroner i Kirkenes-området. Offentlige investeringer gjennom et nytt sykehus og veiprosjekter er kostbare. Men det er industriens interesse for denne regionen som gir størst framtidsoptimisme hos lokalpolitikere. Det skal bygges både kaier, terminaler og industribygg. På rådhuset ser man skatteinngang og arbeidsplasser. Utestedene ser tørste arbeidere, hotellene direktører med gullkort.

Den tidligere utenriksministeren Jonas Gahr Støres gamle kamerat, Felix Tschudi, vil bygge én million kvadratmeter logistikkterminal. Hvor stort er det? Det er et område som kan dekkes av 1.400 fotballbaner.

Amund Trellevik at@finnmarken.no

Hundene til Alexander Johansen hopper rundt og uler av misunnelse når turister på hundespannene raser ut av Kirkenes Snow Hotel i retning arktisk vinter.

To busslaster hurtigrutereisende er i ferd med å bli fraktet ut i vill natur av noen av de 120 alaska-huskyene som bor i Sandnesdalen, noen kilometer sør for Kirkenes sentrum.

Alexander Johansson, en 22 år gammel svensk gutt fra Kalmar i Småland, stedet som kanskje er mest kjent for å ha gitt navnet til det som fram til 1523 var en svensknorsk-dansk union, gjør seg nå klar for sin første 1000-kilometer i Finnmarksløpet.

Langt hjemmefra Noe som må sies å være smått utrolig. For litt over tre år siden søkte tenåringen fra Sør-Sverige på alt som var av ledige stillinger i Norge.

«Lager, butikk, alt», som han sier selv. Og uten å vite engang hva en husky var for noe, fikk han jobb som handler på et snøhotell. 2.000 kilometer unna.

Nå er det den 22 år gamle «guttungen» som er sjef i hundegården, og ansvarlig for 13 helårsansatte og 120 huskyer. Hundespann er for lengst blitt en del av tilbudet til turister ved snøhotellet. Johansson har som mål å gjøre hundene raske nok til å hevde seg i konkurranser.

– Vi håper å bli en av de ledende kennelene i Norge, sier Johansson, som avviser at det ikke går å kombinere konkurransekjøring med turisme.

– Det går an å kjøre turister på hundespann samtidig som man trener hundene til konkurranse. Det handler om å planlegge treningen smart. For vår del er det å kjøre turister også en måte å finansiere konkurransekjøringen. Det å delta i et løp som Finnmarksløpet koster mange hundre tusen kroner, sier Johansson.

OM Å BLI SKUFFET. Når aksjekursen til et selskap stiger på børsen er det gjerne fordi man forventer gode resultater i framtiden.

Altså optimisme. «Man» i et slikt tilfelle er markedet. I Sør-Varanger finnes det også en stor framtidsoptimisme. Innbyggerne i Kirkenes forventer at byen skal bli sentrum når Statoil sammen med utenlandske oljeselskaper starter letevirksomhet i det som heter Barentshavet sørøst i petroleumskretser.

Men hva om det ikke finnes nok olje?

Hva skjer dersom prisen på fossilt brensel blir så lav at Statoil-sjefen ikke vil hente den opp – i alle fall ikke uten solide skattenedskrivingsregler. Eller om driftsledelsen for oljeriggen «Kirkenes Northern Star» legges til Stavanger eller Bergen?

Hva gjør Kirkenes da?

HUS TRENGER FOLK. Og folk trenger folk.

Jeg spurte mine venner i sosiale medier hva som er artig å finne på i Sør-Varanger om vinteren: Kjøpe seg en hytte og sage ved. Snørugby på en plen der ingen har gått siden tidlig høst. Gå på ski. Se snøen smelte. Lytte til potetene koke og slurpe laksehode. Jakte kongekrabbe i fjæra med våtdrakt. Hundesledetur. Bade, både i havet, snøen og inne med en varm finsk ovn.

Eller hva med nakentriatlon – og å prøve å starte snøballkrig med russisk militær med håp om kjapp eskalering? Den siste fra en morsom kar, som nok synes det er eksotisk å bo så tett på Russland.

Vi kan hente ut så mye malm vi bare klarer å bære og stå til låret i tungolje.

Men den viktigste grunnen til at folk bor i Sør-Varanger er folk. Det er derfor viktig å holde hodet kaldt og satse på nettopp folk. Husk: Det er fremdeles ikke funnet en eneste dråpe sort gull i Barentshavet sørøst.

Det er folk som er den viktigste kapitalen.

Amund Trellevik journalist

SVENSKE I VINTERLAND: Alexander Johansson (22) er godt forberedt foran sin første 1000-kilometer og årets Finnmarksløpet. Sjefen for hundene på Kirkenes Snow Hotel hadde aldri kjørt hundeslede før da han kom til Kirkenes for tre år siden.

Alle foto: Amund Trellevik

Tilbake fra verdens hardeste Johansson landet forrige uke i Kirkenes etter å ha vært med på starten av verdens hardeste og hardeste hundeløp: Iditarod i Alaska, som strekker seg 1.800 kilometer fra Anchorage i sørøst til Nome i nordvest av delstaten.

Johansson ble hentet inn som handler for den kjente norske hundekjøreren Ralph Johannessen, tidligere vinner av Finnmarksløpet, og fikk være med på starten av løpet da han kjørte ut i spannet bak Johannessen.

– Min jobb var å ta meg av hundene og sørge for at alt sto bra til.

Jeg har tross alt jobbet med dette i

Mandag 10. mars 2014

3

Norges beste kennel BLYG: Det er ikke alle hu nd

ene som er like sosiale .

i hundegårvandrer rastløst rundt KLAR FOR LØP: Hundene tel.

Ho den på Kirkenes Snow

SLAPPER AV: Snart er det

alvor for Plus og Sexy.

Pappa synes dette er tøft og sier at jeg bare må kjøre på. Min mor er litt mer skeptisk, og synes dette er litt ekstremt. tre år og tror jeg vet hva som skal til for å være en god handler, sier Johansson, og legger til: – Jeg er vel eneste deltaker i Finnmarksløpet som også har «startet» i Iditarod i 2014, smiler han.

Det første langl pet Foran sin første 1000-kilometer er Johansson forsiktig med å skru opp forventningene. Åtte av hundene er ett og to år gamle, og 22-åringen vil åpne forsiktig og prioritere mye hvile de to første døgnene. Johansson poengterer at hver tredje deltaker måtte bryte i fjor. I 2012 kom bare halvparten av hundespannene i mål.

– Jeg har kjørt 500-kilometeren tidligere, men dette er mitt første langløp. Vi kommer til å kjøre et trygt løp, og vil nok hvile på hvert sjekkpunkt. Bare det å fullføre Finnmarksløpets 100-kilometer er en seier i seg selv.

– Er du bekymret for mildvær og lite snø?

– Nei. Forholdene er lik for alle, sier Johansson.

Hjemme i Sverige sitter familien og følger nøye med når sønnen starter Finnmarksløpet i Alta.

– Pappa synes dette er tøft og sier at jeg bare må kjøre på. Min mor er litt mer skeptisk, og synes dette er litt ekstremt. Men de støtter meg begge to, selvsagt, sier Johansson og legger til: – Å stå bak et hundespann er noe sjeldent og en føler seg svært privilegert.

LETT SLEDE: Her er utstyret som skal frakte Alexander Johansson fra Alta til Kirkenes og tilbake. Når 1000 kilometer skal tilbakelegges på én uke må utstyret være i topp stand. En slik slede koster rundt 30.000 kroner.

UT PÅ TUR: Mellom 60 og 120 turister blir hver dag gjennom vinteren fraktet på hundespann i Sør-Varanger.

4

Mandag 10. mars 2014

Med russisk matte skal nor KIRKENES: Et lite forlag i Kirkenes jobber nü med ü gi ut russiske mattebøker pü norsk. Russisk pensum er allerede testet pü norske skolebarn – med gode resultater.

Amund Trellevik at@finnmarken.no

Hvordan kan norske skolebarn bli bedre i realfag?

Eksperter ved Universitetet i Stavanger har de siste ürene testet ut russisk matematikkpensum pü norske skolebarn – med stor suksess.

Barentsforlag i Kirkenes er nü blitt kontaktet og bedt om ü hjelpe til med ü kjøpe opp lisenser og trykke opp russisk skolepensum.

I første omgang skal lÌrebøker, arbeidshefter og lÌrerveiledning for 1. klasse produseres, forteller Natalie

â—? Matematikkresultatene ved Smeaheia skole er imponerende.

Under nasjonale prøver i 2013 havnet 65,5 prosent av elevene pü mestringsnivü tre, som er det høyeste mestringsnivüet. Landsgjennomsnittet er 25 prosent.

Romanova, som driver Barentsforlag – et forlag i Kirkenes som har blant annet spesialisert seg pü ü gi ut russisk litteratur pü norsk. – Den russiske müten ü undervise matematikk pü utfordrer i større grad barna til ü observere og analysere oppgavene. Det handler ikke bare om ü finne svaret pü en oppgave, men gjennom logisk tenkning finner man ut hva som ligger bak svaret, sier Romanova til Finnmarken.

Brukes i Russland i dag Førsteamanuensis Natalia Blank ved Universitetet i Stavanger er en av initiativtakerne bak matematikkprosjektet, som de siste fire ürene er blitt testet ut ved flere barneskoler i Rogaland og Hordaland.

Undervisningsopplegget baserer seg pĂĽ et omfattende utdanningssystem som den russiske psykologen og akademikeren Lev Zankov utviklet sammen med sine kolleger og pedagoger.

Zankov døde i 1977 og 25

prosent av alle russiske skoler bruker i dag hans undervisningsmetode.

Moden for mer matte Noen av Zankovs prinsipper i undervisningen er ü gi elevene mer utfordrende og varierte oppgaver – noe som virker motiverende pü barna.

Allerede fra første klasse starter barna med algebra og ligninger. Undervisningen skal skje pü et høyt nivü, og lÌrestoffet gjennomgür raskt.

Norske elever er moden for mer avansert matematikk, mener Blank. – Erfaringene vüre sü langt er at barn er modne for matematikk pü et langt høyere nivü og med en mye raskere progresjon enn det som er vanlig i norsk skole. De russiske lÌrebøkene er skrevet av erfarne matematikere, og oppgavene er atskillig mer varierte enn de vi finner i norske lÌrebøker, og dette blir elevene inspirert av. Elevene lÌrer seg ü forklare, begrunne og komme med egen tenkning for hvordan de jobb-

! % # & # !# )%% ) # $

LQNO PYD NRPSOHWW SUHFXW E\J JHVHWW PHG VWnOSLSH RYQ RJ WDNUHQQHU ((( ! )%% # ! "!$% ! )%% # !

rter er blitt til Spartak Moskva-suppo NORSKE FORHOLD: En te. Barentsforlag har allerede gitt ut jor en gutt med Brann-tsk Norge, blant annet barnebøker. i en rekke russiske bøker

er og løser oppgaver, sier Blank.

Hva ligger bak en ligning?

Undervisningsmodellen har sterkt fokus pü observasjon, analyse og logisk tenkning, forteller Blank, som viser til russisk forskning som viser at Zankovs modell gjør at barna utvikler en forstüelse av matematiske struktur. – Det gjelder ikke bare ü finne svar, men ogsü ü se hva som ligger bak oppstillingen av regnestykkene. Elevene skal kunne forklare og begrunne. Det handler mer om ü løse problemer enn ü gjøre øvelser. Alt dette er aspekter som den norske lÌreplanen vektlegger i stor grad, sier Blank.

Barentsforlag har vÌrt i kontakt med forlag i Russland og har kjøpt rettighetene for barneskolepensum i matematikk. Denne vüren hüper Romanova ü vÌre ferdig med de første fem lÌrebøkene, samt en internettportal. – Vi mener at vür oppgave ikke bare er ü utarbeide lÌrebøker. Men vil ogsü gjøre denne metoden tilgjengelig for alle som er interessert i ü heve kvaliteten i matematikk i grunnskolen, sier Romanova.

Arbeidsgruppen, som inneholder Natalia Blank og andre ansatte ved Universitetet i Stavanger er klar og vil nü starte med innledende kurs for lÌrere. – Vi hüper jo selvsagt at skolene tar slike lÌreverk i bruk. Vi merker at det er stor interesse for prosjektet. Vi har snakket med politikere her i Finnmark, og de synes dette prosjektet er veldig interessant. Det er mange ønsker ü heve kvaliteten pü matematikkutdanningen, sier Romanova.

RUSSISK MATTE: Natalie Romanova i Barentsforlag skal gi ut russiske ma i fire ĂĽr, med gode resultater.

SĂĽ hvordan fungerer russisk matematikk?

Seksüringene ved Smeaheia skole i Sandnes har testet ut russisk matematikkundervisning i fire ür. I en artikkel i Stavanger Aftenblad beskrives lÌremetoden: LÌrer Gerd Inger Moe skriver ligningen X+4=10 pü tavla. – Hva tenker dere om dette? – Jeg tenker 10–4=6. Da blir svaret 6, og jeg har tenkt subtraksjon. – Bra! Kan vi tenke annerledes? – Jeg tenker pü alt som

kan bli 10. Slik som 1+9, 2+8, 3+7 og 4+6. Og nür firetallet stür der fra før, sü blir svaret 6. Da tenker jeg addisjon og subtraksjon. – Bra! Det er ogsü rett, svarer lÌreren, og skriver opp 6+4=10 pü tavla. – Men hva hvis vi bruker den kommutative lov.

Hva blir det da? – Det blir 4+6=10. For da bytter 1. og 2. ledd plass. Men svaret blir det samme, svarer en elev. – Rett igjen, skryter lÌreren.

Mandag 10. mars 2014

5

rske barn lĂŚre

attebøker i Norge. Russisk matematikklÌring har vÌrt testet pü grunnskolenivü i Rogaland og Hordaland Foto: Amund Trellevik

– OpplÌringen i smüskolen holder ikke mül KIRKENES: Under en studiereise til Russland møtte allmennlÌrer Gerd Inger Moe russisk matte for første gang. Siden har hun ikke sett seg tilbake.

– Barn i smüskolen kan lÌre mye mer enn vi tror. Norsk skole gir dem ikke nok utfordringer, spesielt i matematikk, men ogsü i fag som norsk og engelsk, sier Gerd Inger Moe, lÌrer ved Smeaheia skole i Sandnes i Rogaland.

Under en studiereise til den russiske byen Velikij Novgorod, sør for St. Petersburg, i 2001 besøkte Moe en tredjeklasse. Til sin overraskelse oppdaget hun at de rus-

siske tredjeklassingene holdt pü med samme matematikkoppgaver som Moes sjetteklasselever hjemme i Sandnes. – Oppgavene i bøkene var i tillegg mer spenstige og mer varierte og utfordrende enn hva som er vanlig i norske lÌrebøker, sier Moe. Fra 2009 har Moe undervist i russisk matte for alle sine elever fra 1. til 4. trinn i barneskolen. I dag finnes det ikke oversatt materiell for de eldre klassetrinnene.

Hovedtrekkene i undervisningsmetoden er at matteoppgavene holder høyere vanskelighetsnivü, det er en raskere progresjon. Og undervisningsformen er teo-

ribasert, for at elevene skal trekke konklusjoner og finne forklaring bak tallene. – Vi legger stor vekt pü diskusjon i klasserommet.

Elevene skal forklare, begrunne og reflektere rundt en matteoppgave. LÌreren leder elevene gjennom debatten, og til slutt kjører vi en oppsummering, sier Moe. Nür elevene hennes kommer til 5. trinn, og skolen mü ta i bruk norsk mattepensum igjen, mü Moe hente inn ungdomsskolebøker. – Mine 5.-klassinger jobber i dag med ligninger som er beregnet pü 7. trinn. Vi henter bøker fra ungdomsskoletrinnet for ü hjelpe oss, sier Moe.

6

Mandag 10. mars 2014

Han loser russiske sjøm KIRKENES: I hele sitt voksne liv har Reidulf Pettersen loset russiske sjømenn gjennom utrygge farvann. Som pensjonist sørger han for god norsk mat om bord.

Amund Trellevik at@finnmarken.no

– Hvor mange folk er det om bord hos dere i dag?

Reidulf Pettersen, pensjonert statslos og en russisk sjømanns gode hjelper, stür pü flytebryggene i Kirkenes og speider ut over krabbebütene. I hendene holder han en kasse med brød og frukt. Og pinnekjøtt.

Han har gjort dette i en ĂĽrrekke. Mat som har feil datostempling blir samlet inn og levert til de mange bĂĽtene, som i mĂĽneder i strekk ligger i Kirkenes og venter pĂĽ nye kvoter.

Blir liggende til vüren Aleksander Ostanin har et langt liv pü sjøen bak seg. Han besøkte Kirkenes for førte gang i 1983. Siden da har han vÌrt kysten ned og opp flere ganger. Bergen og Ålesund husker han som flotte byer. – Du er en veldig god mann. Tusen takk, Reidulf, sier Ostanin, og bÌrer om bort noen kilo pinnekjøtt i Morskoij Briz (Sjøbris), krabbebüt som venter pü nye kvoter.

Trolig blir Morskoij Briz liggende i Kirkenes til godt ut i vüren. – Pinnekjøtt. Det er delikatesse.

Klasse. Veldig smakfullt, sier Ostanin og gliser med sitt breie sjømannsmil og legger armen rundt Reidulf.

HENTER BRĂ˜D OG MAT: Mannskapet hjelper til nĂĽr mat leveres til bĂĽtene.

t. er av beste sort og kvalite FEIL DATO: Pinnekjøttet ed gis det bort.

Men datoen er feil. Derm

FlĂĽten kraftig redusert Ti russiskregistrerte skip lĂĽ den siste uka i desember til kai i Kirkenes.

Havnekaptein Maung San Lwin sier andelen russiske büter har falt kraftig siden 2004, da over halvparten av bütene som til enhver tid lü til kai var russiskregistrerte. – I Kirkenes er den russiske fiskeriflüten blitt redusert med mellom 10 og 12 prosent ürlig, og er halvert sammenlignet med 2007.

Gamle büter er faset ut og nye büter er større og kvoter slüs sammen.

!

' $ %( " , %+

$# %% % ( // $ % & / & / - /& / / & $ " %( " %, (+$ %(#

Mandag 10. mars 2014

7

menn gjennom vinteren ALLTID EN TUR TIL BĂ…TENE: I flere ĂĽr har pensjonert statslos Reidulf Pettersen fra Kirkenes trĂĽlt butikker etter mat som gis til de russiske bĂĽtene i havna.

Dette er en trend vi ogsĂĽ merker her i Kirkenes, sier Lwin.

Büde den kommersielle havnen og fiskerihavnen er privat og offentlig eid. Men et omfattende byrükrati og en delvis militarisert fjord inn til Murmansk by gjør at Kirkenes til en attraktiv havn, ogsü for russiske büter med russisk mannskap.

Aleksander Maros og Gabibov Razadat er begge fra sørlige strøk, men trives i den bitende vinterkulden i Kirkenes.

Maros, født i Rostov og aser-

bajdsjanske Razadat mener stillheten er det beste med Kirkenes. – Folk her oppe er hyggelige ogsü, sier Razadat. – Jeg har lest at folk i hele Norge er hyggelige, skyter Maros inn.

Reidulf üpner bilen og leverer en kasse pinnekjøtt og noen kneippbrød over ripa pü krabbebüten Salariva. – Pinnekjøtt er tradisjonell norsk julemat. Har dere smakt det før? – Nei. Men hvem er det som ikke liker kjøtt? Mennesker liker kjøtt, smiler Maros.

GODE KAMERATER: Han har et langt liv pĂĽ havet bak seg, Aleksander Ostanin fra Murmansk. Her sammen med Reidulf Pettersen.

9LQWHUWLOEXG L KHOH EXWLNNHQ

# " " ' ' + # + + + / #'+ "+ / ' ' / ' " # ."" ( "# # +& #( ' + #+ " . " '# # /( %% " / ' / / ' / " & ' (/$!! (( " ( ." (+ ! (+. # (# ' .!& + 0' # ( " % $(" " ' #' (+$'' '.%% ' ' / / ' / " " # ( / ." + ' & % " " . ' ( !#' " % ' +$ ' # " ' ( !+ #' ' ( " " '& #"+ + #' + 0 + . & #!! " + / ' #++ / / ' / " % ' + #+ "" " #' /# (" "" " #' '" #' (+' "

' )1 ' ,1 ' -1

2OHDQD +XOGUHVÂĄOY 'DOH -XKOV )LQQPDUNVEXQDG

.LUNHQHV +XVIOLG

3JDB "SDUJD )PUFM s ,POHFOTHBUF / ,JSLFOFT s 5MG

s & QPTU SJDB BSDUJD IPUFM!SJDB OP s SJDB OP

8

Mandag 10. mars 2014

Spenning i hverdag ROPELV: Store avstander og røft vær gjør det utfordrende å holde strømtilførselen oppe i VinterFinnmark. For montørene er det få unnskyldninger for å ikke spenne på seg stolpeskoene.

Ole-Tommy Pedersen otp@finnmarken.no

Både dypfryst innlandsklima og stormfullt kystvær gir sine utfordringer for strømleveransen i bygd og by i Øst-Finnmark. I januarkulda opplevde blant annet beboere mellom Bjørnevatn og Grense Jakobselv et par dager med kalde ovner i flere timer.

Varanger Kraft hadde i 2012 færre lange strømbrudd per hus enn landssnittet, men bruker en del lengre tid på å rette dem opp (se faktaboks).

Finnmarken ble med montørene i Varanger Kraft ut på en strømstans av det planlagte slaget en vinterdag i om lag 15 blå.

– Er den åpen? spør lærling Vegard Larsen, og får montørkollega Joakim Løvberg til å sjekke glidelåsen under armen på jakka før han setter seg på scooteren.

– Æ ska faan ikke frys.

Strenge rutiner Det er linja mellom Jakobsnes og Ropelv som skal utbedres. Tre tomannslag setter ut en tidlig morgen, og Larsen og Løvberg kobler ut nettstasjonen på Jakobsnes.

Skapet blir boltet igjen, slik at bare én person har mulighet til å skru de 22.000 voltene på igjen.

– Vi er nødt til å ha strenge rutiner før noen av lagene kan dra ut.

Gjør du en feil med dette, er du ferdig, sier Løvberg.

I forkant har selskapet gjort befaring for å avdekke langvarig slitasje som kan gi brudd. Knuste glassisolatorer, skjeve stolper, dårlige barduner og manglende topphetter er gjengangerne.

Råtne stolper Mens skolen på Jakobsnes er i svømmehallen, drar montørene ut til de markerte stolpene. Larsen og Løvberg skal bytte topphetter på tre av dem. Når de blåses av eller sitter skjevt, tar fukten og råten bolig i stolpene.

Etter litt bomtelling finner de fram til stolpene, som står en kjapp scootertur fra hverandre mellom Store og Lille Ropelvvann.

På vei opp sjekkes det en ekstra gang at strømmen faktisk er slått av. Vel oppe er jobben ganske ukomplisert, bortsett fra at den må gjøres i høyden: koste bortlitt snø, brekke av den gamle topplata, spikre på en ny.

Jobben er gjort raskt nok til at det blir en tidlig lunsj, noe lærling Larsen, som har fått i seg minimalt med frokost, setter pris på.

Sommerbukser Dagen blir heller ikke så stivfrossen som den kan være, da vinden holder seg mild. Befaring i 30 blå

SIKRING: Selv om strømlinja er koblet ut, sjekkes ledningene med en isolerstang før montørene klatrer helt opp. - Gjør du en feil med dette, kan det koste liv, unde

Æ ska faan ikke frys.

Vegard Larsen, lærling

på Viksjøfjellet (nær russergrensa) er det kjøligste oppdraget Joakim Løvberg har friskt i minne.

Selv om strømmen ikke hadde gått, måtte feilen likevel lokaliseres – Men det var bortimot vindstille, så det var ikke så ille likevel, slår han fast.

Lærling Larsen har imidlertid gjort tabben å dra på vinteroppdrag i sommerbukse på Sydvarangertomta.

– Det var bare 15 minus, men det blåste mye, og det er dét som gjør det ubehagelig. Det svei på beina etter ti sekunder, satan, det var kaldt.

LÅS OG SLÅ: Etter at nettstasjonen på Jakobsnes er skrudd av, låser Joakim Løvberg (til venstre) og Vegard Larsen skapet, slik at verken misforståelser eller uvedkommende kan medføre at den blir slått på igjen under arbeidet.

● NVEs forskrifter sier at strømselskapene ikke kan vente med å rette opp et brudd av økonomiske årsaker eller uvær som ikke utgjør direkte helsefare for montørene. ● Kunden må selv fremme krav innen rimelig tid etter et strømbrudd. ● Kompensasjonen starter på 600 kroner for over 12 strømløse timer. Går det over 48 timer får man 2.700 kroner. ● Varanger Kraft hadde i underkant av 13.000 timer med langvarige, ikke-varslede strømbrudd i 2012. Dette rammet 6.200 kunder.

● Varanger Kraft hadde totalt 45

utkoblinger fra august til nyttår i fjor, hvorav 18 var feil, og 27 var planlagte strømstanser. ● Gjennomsnittstiden for utbedring av langvarige strømbrudd (over tre minutter) på landsbasis er om lag én time. Varanger Kraft lå i 2012 på nær det dobbelte av dette, mens «verstingene» i bransjen ligger på over tre timer. ● Med i snitt 0,9 lange avbrudd per kunde ligger de imidlertid her under landssnittet, som er på 1,6.

Kilde: Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) og Varanger Kraf

Mandag 10. mars 2014

9

gen

TOPPHETTE: Høyt ove r Lille Ropelvvann setter og Joakim Løvberg på Veg nye topphetter på stolpe ard Larsen (tl venstre) begynner å råtne. ne, for å forhindre at de

erstreker Joakim Løvberg (i stolpen). I bakgrunnen Store Ropelvvann.

Alle foto: Ole-Tommy Pedersen

KULDE: Oppe i masta er det ikke temperaturen, men vinden, som er den verste fienden, sier lærling Vegard Larsen, klok av skade etter en gang å ha dratt ut på jobb i sommerbukse.

Vind, salt og is knekker nettet VADSØ: Ute ved havet er det vinden som skaper mest problemer, mens innlandskulda bryter av stål og jern.

FRA KRIGEN: En del av stolpene stammer fra flere tiår tilbake, og montørene fjerner også ofte rusten ståltråd fra toppen av stolpene.

Det forklarer Trond Tolk, avdelingssjef for nettdrift i Varanger Kraft.

– Vi har et ekstremt kystklima, og sliter blant annet med at vinden drar med seg salt fra havet. Vi bruker en del stål og jern, og saltet sliter på dette over tid. Så det er derfor vi tar regelmessige befaringer for å utbedre feil, sier han.

– I innlandet, som Pasvik, kan metallet i linja trekke seg sammen, slik at du får brudd på linja. Men trefall er langt oftere årsaken, sier Tolk.

– På nyåret i år hadde vi en merkelig værtype i Øst-Finnmark, med ising i varierende grad over hele linja. Spesielt Sør-Varanger ble plaget med dette. Da kan det også skje at linja tynges ned, og når isen slipper, kastes linja opp, og treffer en annen ledning, forklarer han.

Nettsjefen sier han syns folk i Finnmark er tålmodige når strømmen faller ut.

– Ja, jeg har inntrykk av at innbyggerne er godt klar over at vi bor her vi bor, at vi kan få perioder med store værutfordringer.

– Enkelte linjer er også en utfordring å komme raskt ut til, og er det uvær, har vi også personsikkerheten å tenke på, sier Trond Tolk.

I FARTA: Montørene har tre nummererte stolper de skal gjøre utbedring på, og finner dem etter noen minutters leting mellom Lille og Store Ropelvvann.

10

Mandag 10. mars 2014

Vinterfest hos AMFI Kirkenes!

Drømmer du om varmere strøk?

Alle som handler ved AMFI Kirkenes fra 10.-15.mars kan være med i trekningen av et reisegavekort til kr

20 000,-

AMFI KIRKENES ÅPENT: MAN-FRE: 9-19 (19) LØR: 10 (9)-16 (18) (COOP MEGA) AMFI.NO/KIRKENES

Mandag 10. mars 2014

ME&ME Lett sommerdunjakke fra Freequent! fra kr

599,-

DRESSMANN Bomullsgenser (2 for 499,-)

299,-

KID INTERIØR

SKORINGEN

Ullpledd

Alle vintersko til BARN

199,-

-50%

LIFE

STORMBERG

Betakaroten før 209,-

Vind- og vanntett jakke

159,-

499,-

CHANGE Ullsett i 70% ull og 30% silke per del

350,-

ULTIMO OUTDOOR Trelags skalljakke før 1699,-

750,-

NILLE KUBBELYS fra

22,-

AMFI KIRKENES ÅPENT: MAN-FRE: 9-19 (19) LØR: 10 (9)-16 (18) (COOP MEGA) AMFI.NO/KIRKENES

11

12

Mandag 10. mars 2014

9,17(5 )(67 3c

! !! ! ! !! !! ! !! !! ! !

KIRKENES: BĂĽde utspill og politiske vedtak nylig taler for en mer liberal linje i sentrumsutbyggingen. Men fĂĽr lokale krefter gjennomslag hos Riksantikvaren?

0?5%116'4f 27.-

Sentrum op

4#) EGMMXg

Ole-Tommy Pedersen

2Ă? '..; #05'0 1) 614/$'4) *'.' 7-'0T

22' 2Ă? GN 5'-70&'4

,'/2'768#.) + +5(+5-'7656;4 + *#4 /#-- 1) /#))16

4 2 '33

)/,''8 !

00

)3,''8 !

/0

) ,''8 !

"(- " &2- "2

','' !

7 2 " $ - *- (5& - - (- " 62- $ %

4$5" 2-

)8,'' !

" "- - %. 4-. $ 4# (% "&&(% (- .+ && & 2"$ 4 ( #2"5"2 2 -,

otp@finnmarken.no

Forskjønning og fortetting av sentrum sto øverst pü ønskelistene da kommunen arrangerte folkemøte i anledning ny 12-ürsplan for kommunen nylig. – Det er attraktive boomrüder som er viktigste faktor for at unge skal velge Kirkenes. Det holder ikke ü bare ha fokus pü arbeidsplasser, sa DNBs Murmansk-sjef Bjørn Celius under møtet.

– Feil retning Da arkitektstudent Olav Kvalnes (bildet) nylig hadde en workshop for videregüendeelever, var innspillene enda tydeligere. Flere butikker og leiligheter i sentrum, pü bekostning av industri og fiskebüter, var ønsket fra ungdommen.

Kvalnes püpekte at utbyggere stür klare til ü bygge 100.000 kvadratmeter nye nÌrings- og boligarealer i Kirkenes sentrum. Det innebÌrer en tredobling av dagens byggmasse. – Sentrum tüler fint büde tredobling av folk og bygninger. Det handler bare om ü utnytte alle tomrommene i byen i dag – fortette og bygge mer i høyden, sa Kvalnes.

Han kritiserte kommunen for at utviklingen i sentrum har stagnert nĂĽr bĂĽde nye boliger og viktige byfunksjoner er lagt i utkanten.

Kommunen tar kampen Plansjef Hüvard Lund framholdt imidlertid at kommunen ønsker fortetting i sentrum, men at det ofte er andre faktorer til hinder.

Blant annet er Kirkenes sentrum regulert etter Riksantikvarens sĂĽkalte NB-register. Selv om dette ikke gir et automatisk kulturvern, legger det begrensninger pĂĽ hvor mye man kan tukle med gjenreisningsarkitekturen fra etter krigen.

I en ny byggesak i Dr. Wessels gate 1 og 3 valgte kommunestyret imidlertid ü tillate et femetasjers bolig- og nÌringsbygg, pü tross av innsigelser fra fylkeskommunen. – Vi prøver oss pü en liten revolusjon, da vi mener de tolker retningslinjene altfor strengt, sa plansjef Lund. – Dette er et klart signal til utbyggere om at vi er klare for ü bygge mer utradisjonelt, sa kommunestyrets Erik Henneli (H).

Samme problemstilling kommer ogsü opp i forbindelse med en planlagt utbygging av rüdhuskvartalet. Dersom ikke fylket gir etter, er det Kommunaldepartementet og Riksantikvaren som avgjør saken.

Fylket understreket at kommunen mĂĽ overbevise dem om at lokale interesser veier tyngre enn det nasjonale kulturvernet.

TENK NYTT: Kirkenes sentrum tĂĽler en tredobling i bĂĽde bygnings Olav Kvalnes. Han skriver i vĂĽr ferdig sin masteroppgave om Kirke

HAR BYGD HĂ˜YT: Kirkenes sentrum var bĂĽde tettere og høyere pĂĽ begynnelsen av 1900-tallet, pĂĽpeker arkitektstudent Olav Kvalnes, som gjerne ser at utbyggere i framtida henter inspirasjon fra denne perioden.

Mandag 10. mars 2014

13

pp i marsjfart?

FYLL UT: Flere boliger, bu røde feltene), flerbruks tikker og kontorer der det i dag er tomrom (de hall hvis Kimek-flytter ut kai og en promenade-l oop (i rosa) som forbin av sentrum, hurtigruteder byen med havna, er forslagene fra Olav Kva lnes.

FEM ETASJER: Kommunen vil ta kampen mot fylket for at eierne av Dr. Wessels gate 1-3 skal kunne bygge på to boligetasjer på det som i dag er et næringsbygg. Dette perspektivet er med ryggen mot Kimek, og Amfisenteret på venstre hånd.

Illustrasjon: Fiskebeck AS

smasse og befolkning. Man må tenke nytt i utviklingen av sentrum, ellers velger folk seg andre byer, mener arkitektstudent nes.

Foto: Ole-Tommy Pedersen

DEPONI: Sundquist Eiendom ønsker å fylle igjen fjæra mellom sentrum og Prestøya, for om 5-10 år å skape areal for industri eller andre aktører.

Politikerne i Sør-Varanger strides om hvorvidt det er noen god idé, og noen vil heller ha et parkområde der.

SLIK KAN DET BLI: Felix Tschudi vil bygge ut et område på tusen mål sørvest for Kirkenes sentrum. Prosjektet har fått navnet Kirkenes Industrial Logistics Area, KILA, og er ett av stegene for å få industrien ut av Kirkenes sentrum.

14

Mandag 10. mars 2014

!

! # !

'!!

% #!

!

! #

%% $!!

( ( #

&&& #!!

GODBIT? Matmor lokker med en godbit for ü fü hundene til ü stü stille et øyeblikk.

6WDUW YnUHQ LQQH RJ S\QW PHG YnUOLJH EORPVWHU

!

Det startet med ĂŠn liten hund...

SĂ˜T, MEN TĂ˜FF: ’La deg

HESSENG: Stine Karisari og Cato Andersen mĂĽtte skaffe en lekekamerat til hunden som ikke ville vĂŚre alene hjemme. Deretter ballet det pĂĽ seg.

Trude Pettersen redaksjonen@finnmarken.no

*MÂĄU HW

)(5,(.833 1n KDU YL VDOJ Sn ÀHUH DY YnUH PHVW SRSXO UH KRWHOOHU Sn .UHWD RJ L %XOJDULD 'LUHNWH IUD .LUNHQHV WLO %XOJDULD RJ IUD $OWD WLO .UHWD .5(7$

.5(7$

%8/*$5,$

6WHOOLQD 9LOODJH

$QDLV +ROLGD\V

2E]RU %HDFK 5HVRUW

3RSXOÂ UW OHLOLJKHWVKRWHOO YHG VWUDQGHQ L $JLL $SRVWROL

6PDNIXOOH OHLOLJKHWHU RJ NRUW YHL WLO VWUDQGHQ L $JLL $SRVWROL

%R JRGW UHWW YHG GHQ ODQJH KHUOLJH VDQG VWUDQGHQ

)O\ RJ KRWHOO XNH IUD

)O\ RJ KRWHOO XNH IUD

)O\ RJ KRWHOO XNH IUD

3ULVHNV JMHOGHU ULPHOLJVWH DYUHLVHGDWR L PDL HOOHU DXJXVW QnU PLQ WR UHLVHU VDPPHQ IUD .LUNHQHV HOOHU $OWD %HJU DQW SODVVHU

.LUNHQHV 9DGVÂĄ

I dag tasser det fem smü hunder av rasen Pomeranian rundt i stuen hjemme pü Hesseng utenfor Kirkenes – smü, lodne, lekne og sjarmerende hunder som blir overlykkelige av ü fü besøk. – Det var egentlig aldri meningen at det skulle komme sü mange hunder i huset.

Det startet med Ên hund som ikke klarte ü vÌre alene hjemme, sü vi skaffet oss Ên til. Siden har det bare ballet pü seg, sier matmor Stine Karisari. – Uansett hvor dürlig dag du har hatt, sü blir du alltid glad nür du kommer hjem til denne gjengen, sier Cato Andersen.

Sjelden rase i Finnmark Pomeranian, eller pommer som de kalles innad i miljøet, er en av mest populÌre hunderasene i mange land, ogsü i Norge. I Finnmark er det foreløpig ikke mange hunder av denne sorten, men etterspørselen øker stadig. – I Finnmark er det mer populÌrt ü ha større brukshunder til ü gü pü jakt med, sier Stine. – Her i kommunen finnes det bare noen fü pommer; vi har fem, min far Odd Karisari har fire, og sü finnes det et par til, sier Karisari.

Samboerparet merker at det er økende etterspørsel etter valper. Pomeranian er blant hunderasene som har minst valpekull, med i gjennomsnitt to valper per kull. Karisari er registrert oppdretter og har hatt fem

MYE PELS: Det blir ganske mye hundehĂĽr med fem kosete pommer i huset. Stine og Cato er storforbrukere av klesruller.

kull med til sammen ni valper pü hundene sine. Valpene fra Hesseng bor i dag i BÌrum, Skjük, Melhus, Tjøme, Vadsø og Kirkenes. – Det var aldri meningen at vi skulle ha sü mange hunder. I noen valpekull er det jo alltid Ên valp man har vanskeligere for ü skilles fra, smiler Karisari.

De fem hundene er fra fem mĂĽneder til seks ĂĽr gamle.

Ikke bare til pynt Pomeranian er langt fra bare noen pyntehund til ĂĽ ha liggende i sofaen, selv om de passer til det ogsĂĽ. Rasen ble tidligere brukt til vakthunder og de vet ĂĽ si fra hvis det kommer noen.

De smü hundene har til og med blitt brukt i sauedrift og reinnÌringen. – Pommer passer utmerket som familiehund. De er som valper hele livet. De vil leke og kose og ha oppmerksomhet. Pommer er veldig godlynte og glade i barn, men passer ikke som lekekamerat for de aller minste – hundene

er jo ganske smü og skjøre og tüler ikke røff behandling, sier Karisari.

Mange kommentarer Stine og Cato er ute og trimmer hundene sine hver dag og er vant til ü fü mye oppmerksomhet fra folk de treffer. Det er ikke til ü unngü at man für noen kommentarer nür man kommer güende med en hel liten flokk av slike smühunder. – Mange blir helt sjarmert i senk, mens noen bare himler med øynene og ikke skjønner vitsen med sünne smü bikkjer, sier Karisari. – Men det er nok verre for faren min – folk syns det er veldig artig nür en voksen mann kommer güende med sine fire smü pommer i bünd, ler hun.

Hundene elsker ü vÌre ute og er med pü fisketurer, skuterturer og teltturer hele üret. –De tar jo ikke sÌrlig plass, sü det er ikke noe problem ü fü med seg alle sammen i bilen heller, smiler Andersen.

Mandag 10. mars 2014

FANGET FULLT: Stine Karisari og Cato Andersen har fem hunder av rasen Pomeranian.

Alle foto: Trude Pettersen

†œš¯¸Œ­°Šœ

% " %"

%/ )040 2 . 5

/+"'555 %% $3$- 0( ) )1 % + * ) !) ! ( &4&. ) $ '

)$ " ((( '%6(666 %5 $3$- ( ) %

-' ( &4&. ) *

"

% +'555 ' ,(666 ((( 5" $3$- ()$ / 5 1' * ) - ( ( &4&. )*& $ ( & "

/5 '555 ( ((( 06 (666 5" $3$- % 5 ( &4&. (

"'555 ((( %(666 5 $3$- 0( ) % ( &4&.

1) *

% '555 ((( ' (666 5 $3$- 0( ) % ( &4&. 1) * % "'555 (( 5 )) ! ( / 5 ' %(666 (

** $ )

" $ (

.% '555 ((( 5 )) ! $- % 1 ) /' (666 (

** $ &. &

%/"'555 '0%(666 ((( 5* $3$- 1 !) ) / 5 ) ( &4&. * % '555

1)

5* $3$- 0( ) % ( ((( '/ (666

%. '555 ( 151! $ " ' (( !

%%(666 5* 040 % + &$(- 2

)1 * )""'555 ( &4&. $ %" 5 $3$- ()$ % 0%6(666

$ # (( $($

%/"'555 (

&4&. &)&"" )*&

5 )) !

'0%(666 ( (( ( ( % " )-'1 (

** $ ) # ) %5"'555

" & 5. )) ! / 5 '6%(666 ( (( -(

(#

** $ .)

" $ ( %% 555 5/ $ % "- )-1 '' 666 #((( - 1

" *+'555 ($

!& . 2 "&

³¡ —¼²¨²Š¡ …š¸³ …—

&

$ ' $ $ #'$ ''

& & "& & % $ ' # '''

$ (((

(((

& " " %" "' ""

"" " ' "

0, (666

%"

+,(666

02 . 5 05" $3$- ( &4&.

"13 /+ '555 # ( %"

% % " % % " # $ ''

15

& $

# ((

"

( (( ((

" "

16

Mandag 10. mars 2014

"' !

$ '""'&"!)$ + * ' '" *#) * ! !%)%

sŝ ůĞǀĞƌĞƌ ŬŽŵƉůĞƚƚĞ ůƆƐŶŝŶŐĞƌ ƚŝů ĂůůĞ ƚLJƉĞƌ ďĞĚƌŝĨƚĞƌ ŽŐ ŚũĞŵŵĞŬŽŶƚŽƌ

!

$ "

'( %&! " " ! # !

%

# )

" "

" "

" $

" $

!

^Ğ ŵĞƌ ƉĊ ǁǁǁ͘ŬŽŶƚŽƌƐƉĂƌ͘ŶŽ

ƉĞŶƚ ĨƌĂ Ϭϴ͗ϬϬ ƚŝů ϭϲ͗ϬϬ ŚǀĞƌ ĚĂŐ͘ dŽƌƐĚĂŐ Ϭϴ͗ϬϬͲϭϳ͗ϬϬ͕ >ƆƌĚĂŐ ϭϬ͗ϬϬͲϭϱ͗ϬϬ sĊƌĞ ďƵƚŝŬŬĞƌ ŝ &ŝŶŶŵĂƌŬ͗ '< <ŽŶƚŽƌƐƉĂƌ ůƚĂ '͘,ĂŐĞŶ <ŽŶƚŽƌƐƉĂƌ ,ĂŵŵĞƌĨĞƐƚ <ŽŶƚŽƌƐƉĂƌ sĂĚƐƆ <ŽŶƚŽƌƐƉĂƌ <ŝƌŬĞŶĞƐ

'ŽĚ ƉĂƌŬĞƌŝŶŐ ŝ ďĂŬŐĊƌĚĞŶ͕ ŝŶŶŬũƆƌŝŶŐ ǀĞĚ ďĂŶŬĞŶ͘

Mandag 10. mars 2014

BILDEGLIMT

Foto: Ole-Tommy Pedersen

Kinesiske turister griller pølser over bület i restaurant Gabba i Sør-Varanger.

2 ':

:? = :?

>3 2 6',2% 2 38 & <-2#3 -2 ':

2 ':

2

(%& 2 8 $*28 %8#< 2 (8 9 :0 + 1??? *6 +: '( 1 *8 &8 +419 )1 ((8#& :??1??? %2*( 2 # %2 #881

#& ; 8 $ & 2 # - 2#* ( ++1"+ 1 2; 2

:?=:?

2 (< # ( :? ) ( & 1 4 ): 5: +?

2 419?"+519? ;8#%% 1??"+519?

&#31 2 ':

17

18

Mandag 10. mars 2014

Vodka til Russland KIRKENES: Samovarteateret setter opp kald krig-teaterstykket ÂŤVodka, vann og glasnostÂť i en rekke russiske byer i vĂĽr.

Amund Trellevik

mellom Norge og Russland under og etter Den andre verdenskrigen settes opp i Nordvest-Russland.

at@finnmarken.no

Denne uken avsluttes Kirkenesbaserte Samovarteaterets miniturnĂŠ i Norge med to forestillinger pĂĽ Riksteateret i Oslo. Men allerede om noen uker er det ut pĂĽ veien igjen, nĂĽr teaterstykket om livet i grenseomrĂĽdene

Ă&#x2026;PNINGEN. Fra ĂĽpningsscenen av Samovarteaterets ÂŤVodka, vann og glasnost â&#x20AC;&#x201C; en foxtrot for treÂť, som hadde visning for pressen i Kirkenes onsdag.

Finnes ikke i bøkene Den felles krigshistorien mellom Russland og Norge er hovedargumentet for at Samovarteateret setter opp stykket i sju russiske byer, inkludert millionbyen St. Petersburg, i april og mai, sier teatersjef Bente S. Andersen. â&#x20AC;&#x201C; Krigshistorien fra Finnmark er ikke historien som finnes i bøkene, som blir formidlet via TV eller som har fokus nasjonalt. Men det betyr jo ikke at dette ikke er en viktig del av vĂĽr historie, sier Andersen til Finnmarken.

Lang russisk turnĂŠ ÂŤVodka, vann og glasnost â&#x20AC;&#x201C; en foxtrot for treÂť hadde premiere i Kirkenes i fjor høst. Forrige uke ble forestillingen spilt i Alta og Tromsø. Russlandsturneen vil gĂĽ gjennom byer som Murmansk, Arkhangelsk, Montsjegorsk, Apatity, Za-

KLAR FOR PREMIERE: Smovarteaterets ÂŤVodka, vann og glasnost Ăą en foxtrot for treÂť har premiere 17. september.

Bak fra venstre: Regissør Bente S. Andersen, Påtrik HåggstrÜm (koreografi), Nikolaj Sjtsjetnjev, Jan-Egil Engnes.

Foran fra venstre: Turid Skoglund og Sergej Gromov (musiker).

Foto: Amund Trellevik

poljarnij og Poljarnie Zori, før avslutningen i Russlands nest største by, St. Petersburg.

Handlingen i oppsettingen er lagt til Kirkenes og Nikel og speiler de kontrastfylte ürene, der først sovjetiske soldater frigjør Finnmark fra tysk okkupasjon. Før grensen mot øst stenges.

Det er gjennom eksisterende samarbeidsavtaler med russiske te-

atre at oppsettingen av Samovarteaterets ÂŤkald krigÂť-teater er praktisk mulig ĂĽ sette opp.

Flere historier ü fortelle Andersen og resten av teateret har gjennom samtaler med krigsveteraner og andre øyenvitner hentet inn en rekke historier. Oppsettingen er basert pü et utvalg av disse historiene, forteller Andersen, som

hĂĽper ĂĽ kunne sette opp en ÂŤspesialforestillingÂť i Kirkenes under 70ĂĽrsmarkeringen av frigjøringen av Finnmark i oktober i ĂĽr. â&#x20AC;&#x201C; Vi har mange historier som ikke vi fikk plass til i den originale oppsettingen. Dette er historier som vi ønsker ĂĽ fortelle. Vi forsøker ĂĽ fĂĽ til et utvidet arrangement som tar opp i seg det samme temaet, sier Andersen.

% && * . & % *& & " * . %* 0 . & $ " * * &* -% * % # * % % $ !+$11 * !'$11

& %$ ! 1 ( % - % !, % %$ ' ( - % % % * &$

# &* & %. % & - & ( ( %$ & %. % & % ! $11 * ,+$11$ 0 # . % & $ - % &% & %. & $ & &* % * $

% & - "% & -* % "% % & % $ & % # ///$ % && / * $

Mandag 10. mars 2014

19

$

& % #

% !

!

! !

$ ! !

# # !#

6s SIV L] Ns SR¦X\ JIZVMSTÂ¥Z NZI Ì&#x2030; KU PW[ W[[

!!

!

___ JZQWJ]\QSSMV VW

# # # &#' #

#

&)&

$ # # % $#%

$# # # $# #&

! **

$% **

' #

&)& ( #

$ **

# # #

IZaZ[dc/ ,- .. (( *- Â&#x2122; lll#W^aiZ`c^``#cd

!% #

% ***

20

Mandag 10. mars 2014

! !# !# $! # % ! ! #

! #& !! # ! ! ' ! & $ ( # ! #& !! # ! !& ! ! ! &

!!

( &) # & ** ! # #& #( ( #& ! &

# % % # %

' '' ! $' # ' '' ''

' '' ''

#% #&

%&

& '

'

(( ((

(( ! $(

$( ((

& & $" ' #'

$ "

& %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%

& %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% " %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%

& "

Ĺ?Ĺś Ĺ&#x161;Ç&#x20AC;Ä&#x17E;Ć&#x152;Ä&#x161;Ä&#x201A;Ĺ? Í´Ĺ&#x161;Ç&#x20AC;Ä&#x17E;Ć&#x152; Ä&#x161;Ä&#x201A;Ĺ?