Vekst i nord

52 siders bilag om vekstbedrifter VEKST I NORD 2013 FREDAG

Lever av nordlyset

6. DESEMBER 2013

NORD-NORGES STĂ˜RSTE AVIS SIDE 32-33

Foto: Torgrim Rath Olsen

Naturlig suksess

Nord-Norge har en vill og vakker natur.

Barents Naturgass i Hammerfest leverer av energien.

SIDE 48-49

C2

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

Bredde blant v 2011: Karl Albert Hansen og Karls Fisk & Skalldyr stakk av med seieren i

2011.

2005: ProBio Nutra AS Forte vant i 2005. Her sjekker Jan Ole Andersen kapslene med Omega-3.

2008: Brødrene Karlsen AS(over).

2006: Nordkyn Seafood AS (under).

2009: Finnmarksløpet vant (over).

2007: Rantex i Mo i Rana (under).

VANT I FJOR: Daglig leder Bjørn Tore Hagberg styrer mobilteknologiselskapet Ascella AS fra hovedkontoret i Alta.

Sjømat, omega 3kapsler, tekstiler, hundekjøring og mobilapplikasjoner.

Bredden blant vinnerne er stor. Årets vekstkåring er den niende i rekken. Vinnerne av de åtte foregå-

ende kåringene viser at det er stor bredde blant de med suksess i nord.

I årets konkurranse har byggebransjen gjort et solid comeback, etter gode år i etterkant av finanskrisen. Det er imidlertid også eksempler på mer utradisjonelle selskaper, som UniForm - eksperter på universell utforming - og Farout - eksperter på å skreddersy opplevelser for turister i Tromsø og Lofoten.

Stor bredde Hvis vi ser på vinnerne fra de foregående årene, har de kommet fra et bredt spekter av bransjer.

Det første året var det ProBio Nutra Forte AS fra Andøya i Nordland som stakk av med seieren. De spesialiserte seg på produksjon av trantabletter og kosttilskudd. Året etter var det den tradisjonelle fiskeribedriften Nordkyn Seafood AS fra Mehamn i Finnmark som

vant. Sjømat var også på menyen i 2008, da Brødrene Karlsen AS fra Husøy i Troms vant, og i 2011 da Karls Fisk & Skalldyr fra Skittenelv/Tromsø i Troms vant.

IT og opplevelser Selv om havet peker seg ut som var en viktig leverandør av Vekst i nord-bedrifter, er det også eksempler på helt andre bransjer med suksess. I 2007 vant Rantex AS fra Mo

i Rana i Nordland. De spesialiserer seg på presenninger, lærvarer og tekstiler til industrien. I 2009 vant Finnmarksløpet i Alta, et viktig trekkplaster for reiselivsnæringa i Finnmark. I 2010 var det elektrobedriften Elektro Bodø AS som vant, mens i fjor var det mobilteknologi og applikasjoner fra Ascella AS i Alta som imponerte juryen.

På de neste sidene kan du lese om årets kandidater!

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C3

ÅRETS VEKSTBEDRIFT

■ Et samarbeid JUR YM ED LE M

STEIN-GUNNAR BONDEVIK Troms

Regiondirektør i Innovasjon Norge

JUR YM ED LE M

HOFSTAD TONE LINDBERG ogy og styregrossist

Adm. dir i Habu Technol

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

■ 56 bedrifter fra Nordland, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien på 250.000 kroner.

vinnerne

■ Nordlys vil presentere 18 ■ På nordlys.no/nyheter/ bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

KOMMENTAR

NNM i bedriftsutvikling FADERULLAN FOR en konkurranse. Vekst i Nord. NordNorges-mesterskap i bedriftsutvikling. Et tre år langt maraton uten sidestykke. I underkant av 20.000 nordnorske bedrifter deltar i tevlingen. De aller fleste uten å vite det selv.

KRITERIENE for å delta er egentlig relativt enkle; bedriften må minst ha én million kroner i omsetning ved konkurransens start – og de må bedrive et ærlig spill hvor lover og forskrifter følges. Deretter handler det om å ha sterkest og jevnest mulig vekst over tre år – både i inntekter og i overskudd.

OM KRITERIENE er enkle, så er selve løpet desto vanskeligere. I de tre årene konkurransen pågår, handler det for deltakerne å finne det riktige jordsmonn, gjødselen og temperaturen som gjør at bedriften strekker seg raskt og sikkert mot lyset. At de ikke bare vokser som en tynn stilk kun på inntektene – men også som et solid og rakt foretak med et årsresultat som øker parallelt med inntektsgrunnlaget.

DET SOM gjør akkurat denne konkurransen ekstra morsom og ekstra utfordrende, er at bedriftene selv ikke engang er klar over at de deltar i mesterskapet. Faktisk så er det slik at neste års konkurranse allerede har vært i gang i to år.

MEN BEDRIFTENE vokser selvsagt ikke for å bli nordnorgesmester i positiv bedriftsutvikling. De vokser fordi de har klart å utvikle vitaminresepten som fungerer perfekt akkurat for dem. De vokser av et indre driv, av en glødende kultur, av et sterkt ønske om forbedring, intensivering, formering, stigning. Kontinuerlig oppsving.

I ÅR ER DET NIENDE gang Nordlys står som arrangør av Vekst i Nord - og vi gjør det med Innovasjon Norge som samarbeidspartner. I ni år har redaksjonen reist land og strand rundt i landsdelen for å kunne formilde en omfattende nøkkelknippe til suksess. Det finnes knapt en kommune vi ikke har besøkt.

I DETTE BILAGET glitrer 18 av bedriftene som deltar i årets finale. Seks fra hvert av de tre nordligste fylkene. Som inspirerende fyrtårn står de der og viser vei – hver med sin helt spesielle historie.

HVORFOR VI SYNES det er viktig? Fordi positive historier gir positive vibber. Vi gjør dette arbeidet for å minne oss selv og våre lesere på at det alltid er noen som får det til.

I dårlige tider når pessimismen og misnøyen har lagt seg som et dystert lokk over spillerommet til næringslivet, så er det likevel alltid noen som gjør det bra. Og i gode tider, når inntektene strømmer avslappende og behagelig jevnt inn i organisasjonene, så er det alltid noen som gjør det enda bedre.

NÅR BRANSJENS UTVIKLING ser som svartest ut, er det likevel noen som har sett lyset. Og når bygda nesten er kjemisk renset for framtidige arbeidstakere, så er det likevel noen som driver en optimistisk ny liten hjørnestein fram.

De leverer mobilapplikasjoner til blant annet idrettslag og entrepenørbransjen.

Foto: Torgrim Rath Olsen

Vinnerne 2005 - 2012

2010: Elektro Bodø AS stakk av med seieren i 2010. Her er far og sønn Einar Jørgensen (t.h.) og Ivar Jørgensen.

2012: Ascella AS, Alta

øy

2011: Karls Fisk & Skalldyr AS,

2007: Rantex AS, Mo i Rana

Skittenelv/Tromsø

2006: Nordkyn Seafood AS, Me-

2010: Elektro Bodø AS, Bodø

hamn

2009: Finnmarksløpet AS, Alta

2005: ProBio Nutra Forte AS, An-

2008: Brødrene Karlsen AS, Hus-

denes

Vi kan ikke annet enn å la oss inspirere.

JOURNALIST

Linda Vaeng Sæbbe

lindas@nordlys.no

Bilag til Nordlys fredag 6. desember 2012 Ansv. redaktør: Anders Opdahl Magasinred.: Marit Rein Annonser: Dag Tørrisen Produksjon: Nordlys Trykk: Nr1 Trykk Tromsø Opplag: 53.000

NORD-NORGES STØRSTE AVIS Adresse: Bladet Nordlys AS, postboks 2515, 9272 Tromsø Telefon: 07760

C4

FREDAG 6. DESEMBER 2013

Nordland (20 stk.)

Ramberg Fisk AS, Ramberg i Lofoten Transportindustri AS, Fauske Lo-Fo Fisk AS, Moskenes i Lofoten Langøen AS, Sortland 1) AS Myre Redskapssentral, Myre (s. 6-7)* TH Blikkenslager AS, Mo i Rana Haneseth Nord-Salten AS, Steigen Ingeniør Terje Jakobsen AS, Mosjøen Johnny Larsen AS, Vefsn 2) Bra-Vask AS, Herøy (s. 18-19) Byggmester Birkeli AS, Gildeskål

NORDLYS

Her er de n TROMSØ: Farout AS selger opplevelser, inkludert jakt på det populære nordlyset.

Sanitær & Varme AS, Stokmarknes 3) Staven Grus AS, Myre (s. 8-9) 4) Helgelandsbase Eiendom AS, Sandnessjøen (s. 16-17) Jarle Bergs’s sønner AS, Værøy Brødrene Johansen Legeskyss AS, Tysfjord 5) Uni-Form AS, Fauske (s. 10-11) Blåbyen Jakt og Fiske AS, Sortland

TROMSØ: Sne eiendom AS.

Vian Bilutleie AS, Leknes 6) BTF-Offshore, Hemnesberget (s. 14-15)

7) 8)

11)

Troms (20 stk.)

Nord-Eiendomsutvikling AS, Tromsø

HARSTAD: Elisa-

beth Bendiksen får klem av kunden Tove ved Vakre Vene AS.

7) J M Hansen Installasjon AS, Tromsø (s. 20-21) 8) Farout AS, Tromsø (s. 32-33) Stein Sørensen Persontransport Din Taxi AS, Tromsø

10)

Clean Design Pollux AS, Tromsø Larsen Bygg og Anlegg AS, Harstad

1)

Byggservice Nord AS, Finnsnes

3)

Lenangen Fiskeriselskap AS, Lyngen 9) OJ Maskin & Transport AS, Finnsnes (s. 30-31) Eiendom & Norske Hus AS, Tromsø Kirkeholmen Eiendom AS, Tromsø 10) Vakre Vene AS, Harstad (s. 28-29) Jektholtet AS, Harstad 11) Sne Eiendom AS, Tromsø (s. 22-23) Marine Supply AS, Tromsø Tromsø Betong Team AS, Tromsø Hekkingen Fiskeriselskap AS, Lenvik 12) Servicenord Distribusjon AS, Harstad (s. 24-25) Advokatfirmaet Rønning-Hansen AS, Tromsø Partrederiet Tor-Henrik ANS, Tromsø

FAUSKE:

Berit Isaksen på jobb for Uniform AS.

Finnmark (16 stk.)

13) Tschudi Kirkenes AS, Kirkenes (s. 40-41) Storgrunn AS, Nordkapp

5)

14) F.V. Varetransport AS, Kautokeino (s. 42-43) Tanabygg AS, Tana Mesterbygg Kirkenes AS, Hesseng 15) K.S.K. Bygg AS, Alta (s. 50-51) 16) Byggpartner Hammerfest AS, Hammerfest (s. 46-47) Hansen Mek AS, Berlevåg

6)

Telekiosken Alta AS, Alta Alta Strand Camping & Apartment AS, Alta

2)

Helander Anlegg AS, Bjørnevatn Scanfish Norway AS, Hammerfest Finnmark Sand AS, Alta Røkenes AS, Alta 17) Barents Naturgass AS, Hammerfest (s. 48-49) 18) Ascella AS, Alta (s. 38-39) (De nominerte er plukket ut av Proff Forvalt, basert på regnskaper for årene 2010 - 2012.) * Sidetall i magasinet i parentes

SANDNESSJØEN: Adm.sjef Stig Søraa i Helgelandsbase Eiendom AS.

4)

12)

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C5

Ă…RETS VEKSTBEDRIFT

â– Et samarbeid JUR YM ED LE M

STEIN-GUNNAR BONDEVIK Troms

Regiondirektør i Innovasjon Norge

JUR YM ED LE M

BERG HOFSTADogy TONE LINDadm.dir . Habu Technol

Styregrossist og

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

■56 bedrifter fra Nordland, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien pü 250.000 kroner.

■Nordlys vil presentere 18 ■Pü nordlys.no/nyheter/ bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

nominerte

vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

GOD SPREDNING: De 56 nominerte

bedriftene i ürets Vekst i nord holder til pü en akse som gür fra Kirkenes i nordøst til Herøy i sørvest.

Illustrasjon: Rune S. Alexandersen

16) 17)

15)

18)

eness TROMSĂ˜: Hjelpearbeider Mads Eng JM i ssen nne Joha og lĂŚrling Andreas Hansen Installasjon AS.

13)

KIRKENES: Audun Celius, Tschudi Kirkenes.

14)

9)

HAMMERFEST: Dag Are Johannes-

HAMMERFEST: Gudrun Rollefsen, adm.dir. i Barents Naturgass.

#

ALTA: Daglig leder Bjørn Tore Hagberg og Ascella AS vant i fjor og er nominert ogsü i ür.

sen og Stig Martin Holmgren startet Byggpartner Hammerfest i 2007.

" # ) " &

*! &" "

*! &" " " # ) ) " " & &

*!

&" " & & " && " " && && " "# " "# &)" &)" & & ) ) " " " " #&!

#&! & & " && " && " "# &)" & ) " " #&! " # ) & "# "# ) # "! ) # "! " "

*! *! " # ) & & "# ) # "! " *!

" # " # ) * # " )"#

) * # " & )"# " # ) * # " " (, ' ) "

") " (, & +" * #* "& " # " # "

(, ( !% ) " "

") " " (, ' !% !& +" $ * # #* "& # ) #& * & " " # " " # " )"#$ " # )"#$ " # "# #& " "# #& " ) #& " * & " # "

" & # " &)" " " #

%HVWLOOLQJ SRVW#PDODQJHQEU\JJHU QR

ĂĽ

C6

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

Bøter på det all De sørger for at fiskerne har redskapen i orden, og utstyrer dem med alt fra snurrevad og line til arbeidsklær og vaskemidler. De er virkelighetens «fisherman’s friends».

JOURNALIST

TORGEIR BRÅTHEN

torgeir.braathen@nordlys.no

Fakta AS MYRE REDSKAPSSENTRAL

2010

2011

2012

Driftsinntekter Driftsresultat Ord. resultat før skatt Egenkapital Gjeld

8.528 66 63 3.406 1.375

12.282 15.084 873 1.636 887 1.681 4.041 5.213 1.479 2.046 (alle tall i tusen)

■ Bedriften er eid av Jørn Eikebø (50 prosent) og Jørn ` Martinussen (50 prosent)

■ Bedriften sørger for å holde fiskeredskapene til fiskerne i orden og har sju ansatte på kaikanten i Myre.

■ De har snart eksistert i 50 år: etablert i 1967.

Myre Redskapssentral AS ligger nederst i havna, og har to bygninger helt ut mot kaikanten. Det er ingen tilfeldig plassering. Her skal ikke fiskerne behøve å ta noen unødvendige skritt for å få fiskegarn og nøter ut og inn av bøteriet, eller for å handle diverse utstyr de trenger. Butikken har et rikholdig sortiment av arbeidstøy, verktøy, skotøy, vaskemidler og andre ting som en fiskermann kan trenge. De har også kjemikalier, malerutstyr og rekvisita til industrien på land. For aktiviteten i havneområdet er stor, med mange virksomheter i en tett klynge.

– Vi har til og med ei systue med brodering og merking av klær, smiler butikkmedarbeider Heidi Hansen og peker mot bakrommet.

Her kan man for eksempel få firmanavnet på jakkeryggen. Det rikholdige utvalget er en del av bedriftsfilosofien om å være allsidig og ha et bredt produktspekter.

– Jeg synes det er greit å ha det folk vil ha, sier daglig leder Jørn Eikebø.

Overtok i nedgangstider Bedriften ble etablert helt tilbake i 1967 som en etterlengtet servicestasjon til fiskeflåten, med notverksted som kjernen i virksomheten. Redskapsspekteret ble utvidet etter hvert, men hele tiden var man prisgitt utviklingen i fiskeriene. Da Eikebø begynte å arbeide i bedriften i 1984, fikk han ganske fort oppleve nedgangstider og dystre framtidsutsikter. Likevel overtok han selskapet sammen med kompanjong Jørn Martinussen, (som for øvrig er ordfører i kommunen i dag), på slutten av 80-tallet.

– Hvorfor gjorde dere det når det var nedgangstider?

– Vi var jo unge og dumme. Bare 25 år. Det er ikke noe som er umulig da. Vi krummet ryggen og jobbet mange gratistimer. Det var ikke noe gulltid da, men vi bygde det opp. Jeg har alltid likt å jobbe med redskaper, og fiskerne er veldig fine folk å jobbe med. Vi trivdes, og hadde tro på at det skulle komme bedre tider, forteller Eikebø.

Han vil ikke påberope seg å være framsynt, men fikk rett i at det kom bedre tider.

ALT KAN REPARERES: På bøteriet er både ansatte og lokale fiskere i sving med å reparere snurrevad og annen fangstredskap. Her lages det også nye nøter.

– Vi følger helt og holdent svingningene i fiskeriene. Nesten slavisk. Vi er avhengige av at fiskerne er i drift, og flåten har gjort det brukbart i det siste. Det er også blitt mer aktivitet i havna, sier han.

Jobber sammen med fiskerne Ved kaikanten ligger det to fiskebåter som begge har ærend hos redskapssentralen. De trenger å få reparert fiskenøtene sine, og har fått dem inn på bøteriet. Her jobber fis-

kerne sammen med de ansatte i den store og lyse hallen for å få utstyret i orden så raskt som mulig. Det jobbes raskt og effektivt, uten noen roping og kommandering av ordrer og instrukser. Alle vet hva de skal gjøre, og tonen er lett og ganske munter. En av fiskerne, Runar Hansen, sier det er en selvfølge å bruke den lokale bedriften. Ikke at han har så mange å velge mellom heller for den saks skyld, men lojaliteten er sterk. Alle kjenner hverandre, og vet hva det handler om.

– Trål, snurrevad, line, garn.

Vi har alle redskapstyper og er veldig fleksible på bøteriet. Nå har vi mer fokus på kystflåten igjen etter at regionen stort sett har mistet trålflåten sin. Det er viktig for oss å være fleksible.

Når det svikter en plass, så har vi mer en annen plass, sier Eikebø.

For å si det på fagspråket så har bedriften kastet et stort garn med liten maskevidde som kan fange alle slags kunder.

Skreddersyr nye nøter På bøteriet kan man også mer enn bare å bøte på skadd redskap. Her produseres også nye nøter. Å lage ei ny not er ikke gjort i ei håndvending, selv for folk som kan faget ut og inn. Eikebø anslår at det går et månedsverk til å lage en snurrevad, som er et av de mye brukte fangstredskapene i dag.

– Det er mange knuter som skal slås, og arbeidet er fysisk tungt, sier han.

Men å kunne lage egne nøter fra a

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C7

ÅRETS VEKSTBEDRIFT

■ Et samarbeid JUR YM ED LE M

STEIN-GUNNAR BONDEVIK

Regiondirektør i Innovasjon Norge Troms

JUR YM ED LE M

TONE LINDBERG HOFSTAD

Hovedstyremedlem i Innovasjon Norge

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

■ 56 bedrifter fra Nord-

land, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien på 250.000 kroner.

er meste

■ Nordlys vil presentere 18 ■ På nordlys.no/nyheter/ bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

Hvor: Myre i Vesterålen

NOTMANN: Jarl Åge Hellesvik på bøteriet greier ut garn og nøter med stødige hender.

PÅ KAIA: Det ligger mye arbeid klart utenfor bedriften, som bokstavelig talt er plassert på kaikanten.

Dette er kjernevirksomheten i bedriften.

Alle foto: Torgeir Bråthen

STORT UTVALG: I butikken byr Helge J. Hansen og Heidi Hansen på mye forskjellig utstyr og rekvisita til fiskere og industri.

til å gir også fordeler, fordi man kan tilpasse dem nøyaktig til fiskernes behov og ønsker.

– Vi er som skredderen som får en rull med stoff, og så klipper til buksebein og jakkeermer, og setter sammen til en ferdig dress, forklarer Eikebø.

Det er mange ting å ta hensyn til.

– Det er om å gjøre å få nøtene så fangsteffektive som mulig i forhold til framkommelighet på havbunnen og i forhold til å fange fis-

ken der til enhver tid er, sier han.

Det er spørsmål om hvor høyt eller lavt åpningen på nota skal være, og ikke minst størrelsen på selve nota. Er nota for lita går fiskeren glipp av fangst, og er den for stor kan det by på problemer å håndtere. Kvaliteten på fisken er et annet moment det er stort fokus på i dag, og da er det viktig at den ikke får skader av redskapen. Da er det viktig å bruke materialer som er så skånsomme som mulig.

– Vi er hele tiden på søk etter

nye ting og nye måter å gjøre ting på. Vi må ikke havne i bakleksa.

Samtidig må vi gjøre et godt håndverk som setter et «fotavtrykk» etter seg.

Gleder seg over unge fiskere Bedriften hadde et meget godt år i fjor, og ifølge daglig leder ligger det an til å bli bra i år også.

– Det er ikke så hakke galt i år heller. Det har vært rolig på linesiden, men løsnet litt de siste månedene. Jeg tror vi skal klare å holde

oss på samme nivå som i fjor. Et greit år, sier han.

Han ser også ganske optimistisk på framtida.

– Det er flere unge fiskere som kommer til nå, og som investerer i egen båt. Det gir håp for framtida. Nå føler jeg det er viktig å bli enda bedre på det vi er gode på. Vi har dyktige og omstillingsvillige ansatte, og et tett og direkte forhold til kundene og spiller bra på lag.

Eikebø tror bedriften vil utvide

aktiviteten med nye produkter og kunder i årene som kommer, og håper å ha flere ansatte også.

– Men vi er avhengige av det som skjer rundt oss. Vi ønsker at fiskebåtene skal få være på havet og drifte mest mulig.

– Har du noe råd til den nye fiskeriministeren?

– Nei, det styrer vi klar av, humrer han.

C8

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

La drømmen De var melkebønder som begynte som hobbyentreprenører. Nå er brødrene blitt «grusbaroner», med kyrne som hobby.

JOURNALIST

TORGEIR BRÅTHEN

torgeir.braathen@nordlys.no

Det er et stort steinbrudd som ligger i Staven, og umulig ikke å legge merke til like ved hovedveien noen kilometer før du kommer til Myre i Vesterålen. Like utenfor ligger Stavøya, hvor karene Trond, Viktor, Glenn og Mikal har sitt opphav fra. To brødrepar som seg imellom er søskenbarn. Egentlig er de bønder alle sammen, men for ti år siden fikk de en lys idé. De ville prøve seg som hobbyentreprenører.

– Det var eiendommen som gjorde at vi startet. Vi eier området der steinbruddet ligger, og det var bare en mindre drift der med en annen entreprenør. Vi syntes det var for galt å bare la det være uten å utvikle det. Vi tenkte vi skulle ha det som ei binæring. Noe å pusle med ved siden av gården, forteller daglig leder Trond Stavøy i Staven Grus AS.

Hobbyen tok helt av Nå har binæringa blitt hovednæring, mens melkekyrne er blitt hobby.

– Ja, det har snudd seg litt.

Virksomheten er blitt større enn vi hadde regnet med, smiler han.

Veksten begynte for alvor med at de fikk avtale med vegvesenet om brøyting, med investering i biler, utstyr og folk. Så ble det asfaltkjøring, veibygging og anleggsarbeid. Mer og mer arbeid fikk de, i takt med økende anerkjennelse, og mer og mer grus hentet de i steinbruddet sitt.

– I morgen skal vi sprenge i bruddet. Vi trenger mere masser, sier han.

De har nylig avsluttet byggingen av gang- og sykkelvei i Sørvågen, og holder nå på med opprusting av veien til Nyksund. Stavøy kan ikke nekte for at det har tatt litt av. På de tre siste årene er omsetningen nesten blitt tredoblet.

– Det har vært en bratt stige. Vi har gått fra null til fem biler, har seks-sju maskiner i drift, hjullaster og gravemaskiner opp til 50 tonn.

Og vi har et komplett knuseverk i steinbruddet. Det har vært tunge investeringer, 15 til 20 millioner kroner i alt, men det har gått greit. Vi har fått pluss på tallene, sier Trond Stavøy.

GULL AV GRÅSTEIN: I steinbruddet i Staven knuser karene gråstein til grus av høy kvalitet. Det er blitt reine pengemaskinen for bedriften, noe Glenn Stavøy (t.v.)

Gråstein i lange baner Selve grunnlaget for suksessen ligger i gråsteinen i bruddet. Ikke bare at karene eier hele området selv, men at steinmassene er av god kvalitet.

– Fjell er ikke bare fjell. Vi har et godt gråberg. Hardt fjell med gneist. Det gir god kvalitet på grusen. Vi produserer alle typer masser, og har godkjenning både for masser til vei og til asfalt, forteller han.

Strøsand er det også bruk for, og sand til betong. Kvaliteten på grusen har å gjøre med om steinen er kubisk, hvordan den binder sam-

men og forholdet mellom finstoff og grovstoff, og Stavøy legger gjerne ut om kulemølleverdi, Los Angeles-prøver og annet «gresk» som har med kvaliteten på grusen å gjøre. Men vi forstår iallfall såpass at gråsteinen blir gull verdt.

– Vi leverer også mye grus til privatfolk, og har ikke hørt klager fra dem heller, sier han.

I alt skal det være opp mot 10 millioner kubikk å ta ut i steinbruddet, så det er ingen fare for å gå tom med det første.

– Det holder i mange tiår. Mer enn nok til min tid iallfall, slår han fast.

Nøkternhet og masse arbeid Siste investering de har gjort er i et bygg sentralt på Myre som skal bli bedriftens nye base og verksted.

Her holder onkel Terje Stavøy på med innredningsarbeid, og han har en klar oppfatning om hvorfor guttene gjør suksess.

– De er veldig stå-på folk, og så har de bakkekontakt, sier han.

Som eiere har de i liten grad forsynt seg av kaka i form av utbytte, og de passer på å sette tæring etter næring.

– Om vi eiere tar ut utbytte, så skal de ansatte få bonus. Det synes jeg bare er rett og rimelig, for de er

like mye med å få hjulene til å gå, sier Trond Stavøy.

Lenge var det bare de fire eierne selv som arbeidet i bedriften, men nå er man oppe i 13 ansatte. Det betyr at det også blir mer administrasjon og personalarbeid.

Svært lange dager Når det gjelder arbeidsinnsats er det et kapittel for seg. Arbeidsdager på 12 til 14 timer er ikke uvanlig for Stavøy-karene.

– Det er ikke til å stikke under en stol at vi har snille kjerringer alle i hop, smiler han.

Han sier arbeidsinnsatsen er et

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C9

ÅRETS VEKSTBEDRIFT

■ Et samarbeid JUR YM ED LE M

STEIN-GUNNAR BONDEVIK

Regiondirektør i Innovasjon Norge Troms

JUR YM ED LE M

TONE LINDBERG HOFSTAD

Hovedstyremedlem i Innovasjon Norge

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

■ 56 bedrifter fra Nord-

land, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien på 250.000 kroner.

ne i grus

■ Nordlys vil presentere 18 ■ På nordlys.no/nyheter/ bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

Hvor: Myre i Vesterålen

SJEFEN: Daglig leder Trond Stavøy sitter godt på brøyteskjærene som gir virksomheten sikker drift også om vinteren.

UTVIDER: Stein, stein og mere stein. Nå sprenges det enda mer i Staven.

og Viktor Stavøy gjerne jubler litt ekstra for.

Alle foto: Torgeir Bråthen

VEIARBEID: Staven Grus har fått jobben med å ruste opp veien til Nyksund.

resultat av egeninteresse.

– Vi jobber nok mer enn mange andre, og det er fordi vi for all del vil lykkes. Det handler om egeninteresse. Jeg tror det er større egeninnsats i mindre firma enn i store, der de går mer etter klokka. Hos oss stenger vi ingen dører klokka fire, sier han.

– Du er ikke redd for å jobbe så mye at du får grusen i vranghalsen?

– Nei, jeg synes dette er spennende og utfordrende. Når vi lykkes med prosjekter blir jeg enda mer ansporet og inspirert, sier han.

Gode utsikter En annen forklaring på suksessen er at det har vært god tilgang på jobber i nærområdet.

– Øksnes kommune er i vekst, og det har blomstret i fiskeindustrien.

Da drypper det på flere.

Kontrakten med vegvesenet er også veldig viktig, da den gir sikkerhet for arbeid om vinteren slik at det blir helårsdrift. Utsiktene framover er også gode.

– Vi har økning i år også. Veksten fortsetter. Jeg tror ikke vi får noen nedgang. Det ser bra ut.

Stedet står også foran en stor havneutvidelse, og uten at det er

klart hvem som blir engasjert i dette prosjektet, så skinner det gjennom hvem som kan tenke seg å bidra.

– Det er mye stein som skal ut i havna, sier han lurt.

Hvor mye mer bedriften vil vokse framover er han imidlertid usikker på.

– Det er vanskelig å si hvor vi er om fem år. Dersom vi holder oss på 15 til 20 millioner kroner i omsetning, så er det bra. Vi har ikke ambisjoner om å bli så voldsomt store og svære. Men det sa vi jo for fem år siden også, smiler daglig leder Trond Stavøy.

Fakta STAVEN GRUS AS Driftsinntekter Driftsresultat Ord.resultat før skatt Sum egenkapital 684 Sum gjeld

2010 5.530 315 296 1.599 4.866

■ Eies av Trond Stavøy, Viktor Stavøy,

r. og Mikal Stavøy med 25 prosent hve år. i um bile årsju 10r feire n rifte ■ Bed ■ Har økt til 13 ansatte.

2012 2011 11.901 14.620 1.314 1.660 1.271 1.634 2.775 5.858 5.297 (alle tall i tusen)

Glenn Stavøy

C 10

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

Kan skilte med De lager skilt som gjør omgivelsene tilgjengelig for alle.

Slikt skaper stadig flere arbeidsplasser på Fauske.

JOURNALIST

INGER PRÆSTENG THUEN inger.thuen@nordlys.no

FOTOGRAF

EIRIK BJØRKLUND

nyheter@nordlys.no

– For seks-sju år siden så vi at det kom til å bli et stort marked for dette. Den gang ble vi latterliggjort, men de som da dømte oss nord og ned – de er nå våre kunder.

Det sier Kai Arne Rasmussen, daglig leder i Uni-Form AS på Fauske. Han viser rundt i bedriftens produksjonsarealer der store og tunge maskiner er i ferd med å påføre blindeskrift på det som skal bli skilt til nok en kunde som vil gjøre sine lokaler universelt utformet.

Det er nemlig universell utforming det handler om for bedriften Uni-Form. Dette begrepet som mange kanskje kjenner fra debatten om boligutbygging og boligpriser. Når boligkjøpere klager over de høye boligprisene, har de ofte fått til svar fra utbyggere at årsaken blant annet er kostnader til heis og annet «ekstrautstyr» som kreves for at boligen skal være tilpasset rullestolbrukere eller andre bevegelseshemmede.

Men Kai Arne Rasmussen mener det er helt på sin plass med hjelpemidler som sikrer at alle kan finne fram på offentlig tilgjengelige steder uavhengig av hvor godt man ser eller beveger seg.

– Både du og jeg har vel opplevd å stå som rådville sauer i et bygg man ikke kjenner. Forestill deg da hvordan en som er sterkt synshemmet vil føle seg i samme situasjon, sier han.

Fant en nisje Rasmussen så tidlig at markedet for korrekt skilting og andre hjelpemidler ville gå til himmels. Krav til universell utforming ble nemlig etter hvert påbudt ved lov, og kravene gjelder alle offentlige bygg og uterom samt private bygg og områder som er tilgjengelig for allmennheten.

– Hadde ikke lovverket vært der, så hadde ikke vi vært der vi er i dag, fastslår Rasmussen.

Uni-Form lager alle skiltene og annet materiell helt fra grunnen.

De er også underleverandør for flere større entreprenører som fører opp nybygg. Uni-Form er også landets eneste leverandør som er sertifisert av Norges Blindeforbund.

Fakta

UNI-FORM AS Driftsinntekter Driftsresultat Ord. res. før skatt Sum egenkapital Sum gjeld

2012 6,8 0,6 0,4 1,0 1,1

2011 2010 5,2 1,8 0,4 0,2 0,3 0,1 0,6 0,4 1,0 0,5 (alle tall i millioner)

■ Selskapet ble etablert i 2010, og eies av JB Reklame AS (34,43 %), Frank Johansen Skogheim (16,39 %), Henry Charles Danielsen (16,39 %), Kai Arne Rasmussen (16,39 %) og Edit Ienei (16,39 %).

■ De leverer vanlige reklame- og profilartikler, men har også spesialkompetanse på skilting og merking etter krav til universell utforming.

VISER VEI: Ved Fauske videregående skole er Uni-Form i ferd med å få på plass omfattende skilting og merking som skal vise vei for alle uavhengig av hvor godt m

Det er nemlig ikke bare å sette opp et hvilket som helst skilt. Det er klare og detaljerte krav til hvordan skilt og annet materiale skal være utformet.

Det gjelder blant annet merkingen på dører som viser hvor dameog herretoalettet er. Tidligere kunne man velge hvilket som helst symbol som indikerte hvor det respektive kjønn hørte hjemme.

Nå har EU utviklet felles symboler – såkalte piktogrammer.

Selve manns- og kvinnesymbolet

skal også heves ut fra resten av skiltet, slik at synshemmede kan kjenne seg fram til riktig sted.

Slik skal det også være med en rekke andre skilt som viser vei på offentlig tilgjengelige steder.

Men det er ikke bare skilting det nå settes strengere krav til. UniForm har funnet seg en stor nisje for utvikling av all slags merking og tilrettelegging som gjør det enklere å finne fram for funksjonshemmede. I tillegg til å lage alt materialet helt fra grunnen, tilbyr de

også kurs for entreprenører, offentlige myndigheter og andre aktører som vil vite mer om universell utforming.

– Det handler både om lys, fargevalg, lederekkverk, merking av trapper, glassvegger og –dører, forklarer Rasmussen.

Ved Fauske videregående skole demonstrerer han noe av det han snakker om. Her er Uni-Form i full gang med å merke fellesarealer, vinduer og glassvegger etter alle kunstens regler.

– Vi har svaksynte elever og brukere med spesielle behov. Da er det viktig at skolens rømningsveier er merket korrekt. Vi ønsker å oppdatere skolen etter de lover og regler som gjelder, sier skolens driftsleder, Fred Arne Johannessen.

Han understreker at det faktisk kan være farlig om man ikke merker slikt som vegger og dører av glass.

– Det var en ansatt som gikk rett på døra. Han så ikke at det var ei dør der.

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C 11

ÅRETS VEKSTBEDRIFT

■ Et samarbeid JUR YM ED LE M

STEIN-GUNNAR BONDEVIK

Regiondirektør i Innovasjon Norge Troms

JUR YM ED LE M

TONE LINDBERG HOFSTAD

Hovedstyremedlem i Innovasjon Norge

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

■ 56 bedrifter fra Nord-

land, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien på 250.000 kroner.

d suksess

■ Nordlys vil presentere 18 ■ På nordlys.no/nyheter/ bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

Hvor: Nordland

PAKKET OG KLART: Berit Isaksen tar med seg alt som trengs til dagens merkingsarbeid ved Fauske videregående skole.

BLINDESKRIFT: Tom Hansen følger med mens maskinen sørger for at skiltene utstyres med riktig budskap i blindeskrift.

man ser, eller om man beveger seg til fots eller med rullestol.

Nå blir alle glassflater merket i øyehøyde – både for voksne og for barn – eller folk i rullestol.

– Det handler om at hele samfunnet skal tilrettelegges for alle, slik at alle så langt det lar seg gjøre kan opptre på lik linje.

Voksende marked Da Uni-Form ble etablert i 2010 var de tre ansatte. På kort tid har bedriften vokst til over det dobbelte.

– Den gang så vi for oss at dette skulle bli en liten nisjebedrift med

4-5 ansatte og en omsetning på rundt fem millioner. I dag er vi allerede sju ansatte, og vi vil nå tett opp mot åtte millioner i omsetning til neste år. I tillegg fortsetter det bare å vokse – vi har ordrereserver som strekker seg fram til 2016, forteller Rasmussen.

Han har fortsatt lovverket med seg. Innen 2015 skal offentlige virksomheter ha en handlingsplan og økonomiplan for hvordan de vil gjennomføre universell utforming, og innen 2025 skal

alle offentlige og private aktører ha gjennomført tilpassingene.

Det vil heller ikke være mulig å unngå kravene. Fra i år kom ordningen med uavhengig kontroll av nybygg. Det kunne fått uheldige konsekvenser for Rica da hotellkjeden skulle åpne sin nye kulturdel på Hell.

– De fikk ikke lov til å åpne før alt var i orden. Men de ansatte hos oss sto på, og vi fikk det til i tide, forteller Rasmussen.

Fremover ser han for seg en

FAKTA: Kravene til universell utforming tilsier at skiltene bare skal inneholde ren faktainformasjon samt eventuelt symboler. økende oppdragsmengde for de ansatte, men selv lover han å holde seg unna de store maskinene som produserer skilt på løpende bånd.

– De ansatte er en fantastisk fin gjeng. De kommer fra ulike bran-

sjer – både snekker, glassmester og salgsvirksomhet. Men jeg holder meg til kundekontakten, og toucher ikke produksjonen – det ville vært ensbetydende med katastrofe, innrømmer Rasmussen.

C 12

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

/ $) + +/&)+/ # ) +/)2 /2)+ !+ ' ) # 3 ! # ) "" ) +/ !/ )$"+& $ $ &( / /4) / $) $) 3 ! ) #4// 3 # + "" +' )/ + # +$" # 3 / ! 4) 3 !! 3 ) 10 $#/$) ) $) ( #$) 3 ! // ! 3 ) ') + ) ' ')$ 2 / ) ) + ) + )3 $ / ) ) 2/3 ! 3 !&+# # )( ! + "" # ) / + / ! ) # #$) / ! &)/ ! # + ! # ,5 ) +'! ++ ) $ ## # ) / ) $"" 3 ! +/ # / !! )2# / %55( ! ) 3 ++ #+ // + )$"+ " # $ + # ) ! ) 3 $) $) 3 ! $)+/ ) + ) 3 / + +/&)) 2# ) / ! ) ) + ' 2! +/ ) ! # + ! #( // ! ) $ + )2##! / $) 4// )! ) 3 +/ #$) (

3 ++ ( // ) $+/# + +' ) # !&+# # ) +$" # ) "2! / ) / ! + /+ ' 3 +/(

/ !! ) ) $# # ) / # / ! ! / + +' )/ + ' %-55 )/ " ) ) ) ! ! # /( !+ ' ) ) / ! # / ! # ) +/)2 /2) $ !&+# # ) +$" / 3 + ) ) 3 ) +$" / ) $ ) / #

$) $) ) # ) " / + 2# ) # # 3 ! 3 ) # &) ) 3 / # +/ ) $) $! / ! # ) # +2/3 ! # #( / + ! 3 &) #$ " $) $) $ )

+!$ !$3 ) ) $# ) /&) / /! / +

# $!" + # +

/ ) #$/ )/ ' +!$ &)+ $ ) )2# / %-55 #+ // $) !/ ' 10 $#/$) ) $3 ) ! ! # /(

"" # + // 3 # 2 ## ++ $)! $) " $3 ) %555 #+ // ' /$'' # 3 ! &' # + "/ (

NORDLYS

FREDAG 6. DESEMBER 2013

C 13

"% ,0" $& # ' & . . ! + '$& & !+ + -+ $ &/ + &+ + . &! '#% /& $ "" / '+!& ! + '- + & & / ! & ' &! ++ &'$-&+ '+#&& ' & / & & '+ -& + & ' $' ! ! ! & ! & & !$$ & & & & - & + / $ & ! ! / + & '+ ' '+ !& '+ %

$#& !'' ! &! #+ ! & ' & . - ++ # ' $ (( )) ) 00% & !'' + '

'S -BOHFT HU 5SPNTÂ’ s SJDB JTIBWTIPUFM!SJDB OP s

s XXX SJDB OP

C 14

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

TAR GREP TI Fra tettstedet på helgelandskysten tar selskapet grep om enorme løft langt til havs.

JOURNALIST

INGER PRÆSTENG THUEN inger.thuen@nordlys.no

FOTOGRAF

EIRIK BJØRKLUND

nyheter@nordlys.no

– Vi har nok vært på de fleste installasjonene på norsk sokkel.

Det fastslår medeier i selskapet BTF-Offshore, Frank-Robert Nygård.

Sammen med broren Birger Nygård og kompis Tor Inge Juvik har han etablert bedriften på deres felles hjemsted, Hemnesberget, i Ranfjorden et stykke vest for Mo i Rana.

Tettstedet med rundt 1300 innbyggere fungerer helt utmerket som hjemmehavn for selskapet, som sender sine ansatte langt utaskjærs for å utføre sine arbeidsoppdrag.

Tunge aktører – Vi bidrar for eksempel til å bygge opp eller bytte ut rørsystemer for olje og gass fra brønnene på havbunnen, forklarer Nygård.

Oppdragene utfører de ofte for Stavanger-selskapet K. Lund Offshore, som leverer løfteutstyr til olje- og gassektoren.

– Vi fungerer ofte som et bemanningsfirma for dem, forklarer Nygård.

Oppdragene dreier seg også om montering og testing av vinsjer, utskifting av hydrauliske motorer og inntrekking av kabler. De fleste av oppgavene innebærer blytunge løft som krever høy presisjon og presis planlegging. De største løftene kan dreie seg om flere hundre tonn, og arbeidsoppdragene foregår både på plattformer og på fartøy hovedsakelig i Nordsjøen.

BTF-Offshore utfører blant annet oppdrag for selskaper som Statoil, Subsea7, Technip, Aker Solutions, Aibel, Aker Reinertsen, Linjebygg Offshore, Deepocean og ConocoPhillips. For sistnevnte er de nå ved en plattform på feltet Eldfisk langt sør i Nordsjøen.

De har også reist på oppdrag i Danmark, Finland, Belgia og Spania, og helt til land i Asia.

– Det foregår mye offshore der vår kompetanse kan brukes, bekrefter Nygård.

Lokal arbeidskraft Selv jobber han turnus to uker til

HJEMMEHAVN: Frank-Robert Nygård på kaia hjemme på

Hemnesberget i Ranfjorden et stykke vest for Mo i Rana.

Tettstedet med rundt 1300 innbyggere fungerer helt utmerket som hjemmehavn for selskapet, som sender sine ansatte langt utaskjærs for å utføre sine arbeidsoppdrag.

havs og fire uker på land hjemme.

Selskapet har også rekruttert flere andre ansatte lokalt som også reiser ut på oppdrag.

– Vi prøver å plukke folk lokalt.

Det er en fordel at vi kjenner hverandre, og at det er en stabil gruppe ansatte.

Ved oppstarten i 2008 besto BTF-Offshore bare av de tre medeierne, som har brukt sine egne initialer til å navngi selska-

pet. I dag er det åtte ansatte som kan ta på seg ulike oppdrag.

Kompetansen spenner fra rigging og kranføring til platearbeid, sveising og montering.

Daglig leder Birger Nygård sier selskapet har fått stadig mer å gjøre de siste fire årene. De ser heller ikke for seg at den tendensen vil snu i årene som kommer.

– Vi ser jo at det skjer mye i Barentshavet, og vi vil gjerne være

med på den utviklingen, fastslår Frank Robert Nygård.

Han sier BTF-Offshore ikke har gjort spesielt mye for å markedsføre seg så langt, men at de ønsker å bli mer offensive for å kunne dra nytte av den økende petroleumsvirksomheten i nord.

I tillegg vil de styrke satsingen på HMS-arbeid i selskapet. Dette er viktig for å posisjonere seg enda bedre overfor større aktører i off-

shoremarkedet.

Om utviklingen i petrobransjen fortsetter, og selskapet lykkes i sin satsing, ser de for seg at de vil kunne øke antallet ansatte i et høyere tempo enn tidligere.

Satser på land De tre siste årene har BTF-Offshore doblet sine driftsinntekter, og egenkapitalen er doblet i løpet av bare to år.

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C 15

ÅRETS VEKSTBEDRIFT

■ Et samarbeid JUR YM ED LE M

STEIN-GUNNAR BONDEVIK

Regiondirektør i Innovasjon Norge Troms

JUR YM ED LE M

TONE LINDBERG HOFSTAD

Hovedstyremedlem i Innovasjon Norge

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

■ 56 bedrifter fra Nord-

land, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien på 250.000 kroner.

IL HAVS

■ Nordlys vil presentere 18 ■ På nordlys.no/nyheter/ bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

Fakta BTF-OFFSHORE AS Driftsinntekter 5,6 Driftsresultat 0,8 Ord. res. før skatt 0,6 Sum egenkapital 0,8 Sum gjeld 3,4

2012 2011 3,4 2,4 0,4 0,2 0,3 0,2 0,4 0,2 2,8 0,3 (alle tall i millioner)

■ Selskapet eies av Birger Nygård (34 %), Tor Inge Juvik (33 %) og Frank Robert Nygård (33 %).

■ De stiller med kranoperatører, riggere, stillasarbeidere og mekanikere til oppdrag på installasjoner offshore.

■ Selskapet driver også utleie av stillas på land, og satser også på å utvide sin landbaserte virksomhet.

UTLØFT av gammel stålstruktur på Eldfisk kompleks.

Foto: BTF Offshore

RISERINNTREKK på

plattformen Grane.

Foto: BTF Offshore

Hemnesberget

Dette har gjort eierne i stand til å investere i fast eiendom på Hemnesberget.

Selskapet har nemlig kjøpt en eldre tregård, og gutta har selv lagt mye arbeid i å pusse den opp. Arbeidet er ennå ikke ferdig, men bedriften har kunnet flytte inn i nye kontorlokaler.

I tillegg leier de ut flere leiligheter i huset.

Utleievirksomheten gir BTF-

Offshore flere bein å stå på. Det samme gjør utleie av stillas blant annet til folk som driver byggearbeid på land.

Nå ønsker eierne å utvide selskapets landbaserte virksomhet enda mer. De er nemlig ikke fremmed for å satse på andre områder enn offshore.

– Vi ønsker å bruke vår kompetanse også andre steder enn offshore. Derfor vurderer vi nå om vi skal

satse innenfor nok en nisje, forteller Nygård noe hemmelighetsfullt.

Han kan ikke røpe for mye ettersom et konkret prosjekt ennå ikke er avklart. Men om de bestemmer seg for å satse på flere hester, går de trolig for å etablere en underavdeling i selskapet.

– Vi ser for oss en økning også til havs. Men vi er jo tre gründere, så vi kan ikke la være å prøve noe nytt.

C 16

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

BASE I VEKST: Konteinere, lagerhaller og siloer

sørger for at Helgelandsbase på Horvnes kan levere alt som trengs til olje- og gassindustrien i Norskehavet utenfor Sandnessjøen og Nordland. Administrasjonssjef Stig Sørra gleder seg over at basen nå skal utvides ytterligere.

Bygger for ny

OLJEBOOM Petrobransjen har slett ikke meldt full flytting til Barentshavet. På Helgeland satser de nemlig på ny boom for forsyningsbasen.

JOURNALIST

INGER PRÆSTENG THUEN inger.thuen@nordlys.no

FOTOGRAF

EIRIK BJØRKLUND

nyheter@nordlys.no

– Det er ved letevirksomhet at aktiviteten blir størst for oss. Da laster vi alt fra mat og toalettpapir til verktøy og boreutstyr.

Stig Sørra er tidligere ordfører i Alstahaug kommune, men nå ad-

ministrasjonssjef på Helgelandsbase ved Sandnessjøen. Her viser han rundt blant store lagerhaller som dominerer området sammen med siloer for kjemikalier. Kraftige kraner står parat for å for å løfte inn i og ut av forsyningsskip som ligger klappet til kai. Inne på baseområdet ligger også stabler på stabler med lange svarte rør.

– På Aasta Hansteen er det1300 meter ned til havbunnen og ytterligere 5000 meter ned til reservoaret. Da kan du se for deg rørene som trengs, sier Sørra med forvent-

ning i blikket.

– Med slike dimensjoner blir det mange tonn over kaia for oss.

Milliardinvestering Det er lasting og lossing de driver med på Helgelandsbase på Horvnes. Alle slags forsyninger til aktørene med virksomhet ute i denne regionens del av Norskehavet.

– Vi har nå også fått økt kapasitet for tunge løft, forteller Sørra.

Det fikk de bruk for da en gigantisk «trådsnelle» kom sjøveien tid-

ligere i år.

– Jeg ble spurt om vi kunne ta imot en «spare riser». Jeg visste ikke helt hva det var, men sa nå ja.

Du kan si jeg ble en smule overrasket da de kom med denne, sier Sørra, og tar oppstilling foran en enorm rull reserverør som rekker fra havbunnen og opp til Norneskipet som tar imot oljen fra Nornefeltet.

Det er Norne-operatør Statoil som er hovedkunden på Helgelandsbase. Basen sørger også for forsyninger til feltet Marulk operert av oljeselskapet Eni.

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C 17

ÅRETS VEKSTBEDRIFT

■ Et samarbeid JUR YM ED LE M

STEIN-GUNNAR BONDEVIK

Regiondirektør i Innovasjon Norge Troms

JUR YM ED LE M

TONE LINDBERG HOFSTAD

Hovedstyremedlem i Innovasjon Norge

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

■ 56 bedrifter fra Nord-

land, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien på 250.000 kroner.

Hvor: Sandnessjøen

■ Nordlys vil presentere 18 ■ På nordlys.no/nyheter/ bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

FAKTA HELGELANDSBASE EIENDOM AS Driftsinntekter Driftsresultat Ord. res. før skatt Sum egenkapital Sum gjeld

2012 32,0 19,6 10,0 114,4 466,1

2011 2010 21,1 11,1 10,6 3,0 5,9 4,4 83,9 57,9 297,1 216,5 (alle tall i millioner)

■ Selskapet leier ut arealer til forsyningsbasen Helgelandsbase

på Horvnes i Sandnessjøen. Her har flere aktører samlet investert vel én milliard for å tilrettelegge for offshoreindustrien.

■ Området skal ytterligere utvides i årene som kommer.

■ Selskapet eies av Helgelandsbase Holding (95,13%), 15 kommuner med 1-4 aksjer hver (1,38 %) og Alstahaug kommune (1,38 %).

Nordland

«TRÅDSNELLE»: Denne enorme kabelen er reserveløsning dersom noe skulle skje med røret som går fra havbunnen og opp til Norneskipet.

KLAR FOR LØFT: Store kraner står klare til å laste og losse både skip og vogntog som kommer inn til basen.

– Det har vært høy aktivitet både i fjor og i år, forteller Sørra.

Neste år blir det riktig nok en liten nedtur, og både Helgelandsbase og nabo – og konkurrent – Asco – vil redusere antallet ansatte noe.

– Det blir lite leteaktivitet neste år – det er leting som gir mest aktivitet hos oss. Men vi venter at det tar seg opp allerede våren 2015. Da er det sikkert så mye aktivitet at vi må ansette folk igjen, spår Sørra, som også ser fram til 2017 da produksjonen starter ved feltet Aasta Hansteen.

Helgelandsbase Eiendom er selskapet som eier selve området der all virksomheten skjer. Det var så seint som 1. mai i år at basen flyttet fra området Holmen noen steinkast unna og til Horvnes. Her har Helgelandsbase og kommunen investert til sammen rundt én milliard kroner de siste årene for å bygge opp infrastrukturen.

– Det ble for trangt og for få utviklingsmuligheter på Holmen. I baseverdenen er areal en viktig innsatsfaktor, forklarer administra-

sjonssjefen.

Utvidelser Derfor planlegges det nå ytterligere utvidelser på Horvnes. 200 nye mål skal utvikles, og her blir det både mer uteareal samt felles lager og verksted for Statoil og BP og eventuelt andre operatørselskaper.

– Vi ser faktisk for oss at hele Horvnes kan utvikles til industriformål i årene framover, og Helgelandsbase er en interessent i flere av byggeplanene som foreligger, forklarer Sørra.

I dag har Helgelandsbase nesten 50 ansatte. Men de siste årene har en rekke andre bedrifter etablert seg inne på området. Investeringene i og aktiviteten på basen bidrar til knoppskyting.

Han ser heller ikke for seg at aktiviteten skal bli noe mindre framover – heller tvert imot. Med utvidelsene kommer nye typer aktivitet som vedlikehold og lager for subsea-utstyr, og det blir vedlikehold også for fartøy og rigger.

Bare Nornefeltet har en forventet levetid til 2030. Så kommer Aasta

Hansteen der produksjonen ennå ikke er startet. Underveis håper man på mer leting og nye funn som forlenger driften.

Ved Helgelandsbase ser de gjerne til Kristiansund og Vestbase som fra oppstart i 1980 har utviklet seg fra rundt ti til over 60 bedrifter med til sammen over 1000 ansatte.

– Aktivitet avler aktivitet, bekrefter Sørra.

– Her har vi utviklet et areal som gjør at andre kan vokse – noe som igjen bidrar til mer aktivitet for oss.

C 18

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

FIKK FISKELYKK Daglig lager de tusenvis av fiskekasser.

Det sparer miljøet – og millioner – for oppdrettsselskapet.

Hvor: Hærøy

JOURNALIST

INGER PRÆSTENG THUEN inger.thuen@nordlys.no

FOTOGRAF

EIRIK BJØRKLUND

nyheter@nordlys.no

–Hver maskin lager ni kasser i minuttet. Det er verdens største kassemaskin – og den eneste i sitt slag.

Torbjørn Grimstad – styreleder, daglig leder og eier i selskapet Bra-Vask AS – er tydelig fornøyd der han står bak glassvinduene i de ansattes pauserom med utsikt ned mot de store maskinene i lokalet under. På transportbåndet strømmer hvite isoporkasser ut i jevn fart med kurs for nabobedriften Marine Harvest, der tusenvis av laks sendes ut på siste reis til middagsbord over store deler av verden.

– Tidligere måtte man ha 60 trailere inn med tomme kasser for å få 60 trailere ut med kassene fylt. Nå trenger vi bare én trailer inn, fastslår Grimstad. Årsaken er råmaterialet som utvides og utformes til ferdige kasser i selve fabrikken.

Spyler med sjøvann Det var tanken på å fjerne mye av den belastende trailertrafikken som gjorde at Grimstad i 2008 kom på ideen å produsere fiskekasser på samme sted som fisken blir produsert – ute på Herøy sør for Dønna og vest av Sandnessjøen på Helgeland.

– Det var enormt med trailere inn til tross for at hver kasse egentlig består av 95 prosent luft.

Vi ønsket å gjøre det mye mer lettvint.

Fra lokalene til Bra-Vask på Herøy har Grimstad helt siden 1999 drevet med rengjøring og inspeksjon av merder for en rekke oppdrettsanlegg. I dag gjør de ansatte i selskapet Bra-Vask denne dykkerjobben for et stort flertall av oppdrettsselskap fra Trøndelag i sør til Vestfjordbassenget i nord.

– Vi etablerte oss her fordi det er stor tetthet av anlegg etter at lakseeventyret startet på begynnelsen av 70-tallet. Nå har vi holdt på med dette i 15 år, og vi har bare fått mer å gjøre, forteller Grimstad.

Selskapet har tre fartøy som de bruker til å besøke alle oppdrettsanleggene langs kysten. I hver merde kan det være opp mot 200.000 laks, og ved hjelp av

GODE NABOER: Torbjørn Grimstad eta-

blerte bedriften sin vegg i vegg med oppdrettsgiganten Marine Harvest på Herøy på helgelandskysten. Her produseres over 300 tonn fisk daglig, og Grimstads selskap Bra-Vask leverer 17.000 kasser. Nå skal fiskeproduksjonen øke, og Grimstad vil holde følge ved å øke antallet kasser.

høytrykksspyling med sjøvann sørger dykkerne fra Bra-Vask for at gjennomstrømming og oksygentilførsel ikke hindres av smuss og algevekst på nøtene.

– Det har vært mye styr i media om forurensning fra oppdrettsanlegg. Da vi tok i bruk reint sjøvann til spyling, kunne oppdretterne også slutte med tungmetaller og kobberstoff til impregnering av nøtene, forklarer Grimstad.

I tillegg til rengjøring, sørger

Bra-Vask også for å inspisere merdene.

– Det har ikke vært noen rømninger de siste ti årene i vår region, sier Grimstad.

Store investeringer Siden oppstarten er det investert rundt 45 millioner kroner i båter og utstyr til denne delen av selskapet. I tillegg har det kostet 75 millioner kroner å utvikle kassefabrikken som kom i drift i november 2011.

Så har de da også fått et hypermoderne anlegg som blant annet inkluderer et flott oppholds- og møterom for de ansatte.

Etableringen av fabrikken sørger også for at store summer spares for oppdrettsgiganten Marine Harvest, som ligger vegg i vegg.

– De sparer rundt 25-28 millioner i året på dette anlegget, anslår Grimstad.

Hver dag produseres det rundt 300 tonn fisk ved slakteriet til Marine Harvest. I samme tidsrom

leverer Bra-Vask opp mot 17.000 fiskekasser fra de avanserte maskinene, som er skrudd sammen og testet ut i Østerrike.

Torbjørn Grimstad gir islendingen Hrafn Stefansson mye av æren for kasseeventyret.

– Han har erfaring med slik produksjon på Island, men i mindre skala, forklarer Grimstad.

Kasseproduksjonen foregår nesten uten at et eneste menneske er involvert i prosessen. Kassene sendes ut på samlebåndet som fø-

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C 19

ÅRETS VEKSTBEDRIFT

■ Et samarbeid JUR YM ED LE M

STEIN-GUNNAR BONDEVIK

Regiondirektør i Innovasjon Norge Troms

JUR YM ED LE M

TONE LINDBERG HOFSTAD

Hovedstyremedlem i Innovasjon Norge

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

■ 56 bedrifter fra Nord-

land, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien på 250.000 kroner.

KE I BOKS

■ Nordlys vil presentere 18 ■ På nordlys.no/nyheter/ vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

Fakta BRA-VASK AS Driftsinntekter Driftsresultat Ord. res. før skatt Sum egenkapital Sum gjeld

2012 66,0 13,8 9,9 14,9 77,5

2011 2010 26,3 13,7 6,6 1,7 4,9 0,5 7,0 3,5 79,6 18,1 (alle tall i millioner)

■ Selskapet sørger for renhold og inspeksjon av merder ved oppdrettsanlegg på hele helgelandskysten.

■ I 2011 startet driften i selskapets fabrikk som lager isoporkas-

ser for transport av fisk fra oppdrettsselskapet Marine Harvest.

■ Eiere av selskapet er Torbjørn Grimstad.

STØRRE LOKALER: I det

vesle huset til venstre etablerte Grimstad først kontorer. For to år siden startet driften i den nye kassefabrikken til høyre.

MEKKET MASKIN: – Den er den eneste av sitt slag i verden, sier Torbjørn Grimstad om kassemaskinen han har fått utviklet.

UTVIDES: Råstoffet som brukes til fiskekassene utvides kraftig i selve fabrikken. Posens innhold tilsvarer mengden i glasset. Dermed unngår man mange trailerlass med kasser inn til slakteriet rer nesten helt fram til Marine Harvests lokaler. Der plukkes kassene opp av roboter, som tar dem videre inn i slakteriet der de så fylles med fisk.

Når de fylte kassene skal ut, slipper man ikke unna trailerne.

Ferden går ofte til Russland, som er største mottaker, men en god del av fisken havner også så langt unna som i Asia.

Null fravær Bra-Vask AS har opplevd en

solid vekst i driftsinntektene de siste årene. Bare fra 2011 til 2012 ble inntektene mer enn doblet. Så er også 2012 det første hele driftsåret etter at kasseproduksjonen ble innlemmet i selskapet. Den samme utviklingen har skjedd med driftsresultatet, og også egenkapitalen er doblet i løpet av to år.

Nå planlegger Grimstad å opprette et eget selskap for kasseproduksjonen, mens dykkervirksomheten holdes for seg.

– Det er våre fantastiske, trofaste kunder som har gjort det mulig å utvikle selskapets effektivitet. All takk til dem.

Etter suksessen med kassene skulle man kanskje tro at Grimstad ville satse på å etablere seg også ved andre fiskeslakterier.

– Fiskeproduksjonen kommer til å øke her på stedet, så vi satser på å følge veksten her, sier Grimstad.

Han forteller at fabrikken har kapasitet til å produsere 22.000

kasser om dagen.

– Hvor tror du bedriften står om fem år?

– Da satser vi på at omsetningen er doblet, spår Grimstad.

Samtidig skal han gjøre alt for at bedriftens imponerende lave fraværsstatistikk ikke endres.

Han mener nemlig personalpolitikken er medvirkende til at de ikke har ett eneste minutt fravær siden oppstarten i 1999.

– Vi praktiserer frihet under ansvar. Vil noen jobbe lengre mens

en kollega trenger 3-6 måneder fri til for eksempel husbygging, så er det ok for oss. Ingen trekk i lønn.

Bare jobben blir gjort, kan de ansatte rokkere med arbeid og fri som de vil. Her stepper vi alle inn i kjeledressen ved behov for å hjelpe til, sier Grimstad, som avslutter året med å invitere alle de totalt 20 ansatte til julebord på Emmas Drømmekjøkken i Tromsø.

C 20

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

Rigger seg til for JM Hansen Installasjon kvalifiserer seg nå for den varslede veksten i nord.

JOURNALIST

RUNE S. ALEXANDERSEN

rune.alexandersen@nordlys.no

Mens de venter på å kapre oppdrag for oljebransjen, sørger de for å installere det elektriske anlegget på Clarion Edge-hotellet på kaia i Tromsø. Der vil de ha omtrent 30 mann i sving fra nyttår, sier daglig leder Roy Helge Larsen i JM Hansen Installasjon.

– Det er en av de absolutt største jobbene vi har vært involvert i noensinne, sier Larsen.

– Det er et energibygg som krever mye, både med styring av varme og lys, supplerer leder for forretningsutvikling, Renate Slettli Nymo.

– På grunnsteinsnedleggelsen ble det kommentert at de hadde valgt oss på grunn av kompetanse.

Det var viktig for oss, sier administrerende direktør Nina Hjort i morselskapet JM Hansen. Hotellet blir fullt av moderne elektronikk som skal styre alt fra lys og varme til avansert automatikk. Det er JM Hansen gode på.

Vil bli større J M Hansen Installasjon har hatt en solid vekst fra starten i 2010, fra 48 millioner første året til 118 millioner kroner i fjor. I år har de siktet enda høyere. Selv om budsjettet ser ut til å ryke, blir resultatet bedre enn i fjor. Ambisjonsnivået er høyt.

De har gjennomført flere prestisjefylte prosjekt i Norge og utlandet.

■ Finnfjord smelteverk ■ Mack-bryggeriet ■ Clarion Edge i Tromsø ■ Elektronikk til det russiske skipet «Merach», bygd i Kroatia ■ Den indiske forskningsstasjonen «Bharati» på Sydpolen – Vi har levert og etablert all teknisk infrastruktur. Leveransen inneholder både elektroinnstallasjon og automasjon. Eksempelvis har vi lagt inn en vannforsyning hvor vi har gått inn under havisen og omdannet saltvann til ferskvann, sier Nina Hjort, og legger til at den arktiske kompetansen fra Svalbard har kommet til sin rett.

Geografisk tilstedeværelse De er omtrent 120 ansatte totalt og er allerede til stede i Tromsø, på Svalbard, på Storsteinnes, i Bjerkvik, i Kirkenes og i Murmansk. Nå snuser JM Hansen Installasjon på andre steder, uten at de vil røpe hvor de satser neste gang.

– Det er en uttalt målsetting fra styret at vi skal være en stor aktør i Nord-Norge. I et femårsperspektiv er vi nok større, sier Nina Hjort.

PÅ TROMSØS TAK: Hjelpearbeider Mads Engeness og lærling Andreas Johannessen er to av de ansatte fra JM Hansen Installasjon som gjør en jobb på

– Jeg vil tro at vi er til stede flere steder enn vi er i dag. Troms og Finnmark er interessante områder for oss, sier Larsen.

– Vi synes noen er mer interessante enn andre, men vi vi vil ikke flagge noe nå, smiler Hjort.

Satser på oljebransjen Et viktig satsingsområde er kursing og sertifisering av de ansatte. De er allerede Achilles-sertifisert, og er dermed med i nettverket av oljeserviceleverandører. Nå har de som

mål å bli ISO 9001-sertifisert i første del av 2014. Dermed kan de konkurrere om nye oppdrag.

– Vi skal ha like rutiner, vi skal jobbe på samme måte, vi skal ha tilgjengelighet på hvem man kan snakke med, det skal være enkelt å melde fra om feil, komme med innspill på forbedringer, sier Nymo.

– De ansatte skal få en enklere hverdag, rett og slett. Og så skal vi sikre at kundene får leveransene til riktig tid, til rett pris og med riktig kvalitet, sier Hjort.

– Vi involverer alle de ansatte og de er med på å lage rutiner og setter det i system, sier Larsen.

– Vi har mål om å bli sertifisert ganske snart, men står midt i den prosessen nå, sier Hjort.

– Da vil vi gå for både kvalitet, som er ISO 9001, og miljø, som er ISO 14001, sier Nymo.

Bedriften er også med i flere nettverk, som Energiklynge Nord, Petro Arctic, Norsk Teknologi, Elnettgruppen og LUNN (Leverandørutvikling Nord-Norge).

I fjor fusjonerte de med El-partner AS og før sommeren i år tok de også over Tromsø Elektro. Med det er selskapet rustet for vekst.

Rekordmange lærlinger Nina Hjort sier JM Hansen alltid har vært opptatt av å ta samfunnsansvar. Det innebærer blant annet å ta inn lærlinger. Akkurat nå er det omtrent 20 lærlinger i bedriften.

– Vi har aldri hatt så mange lærlinger som nå, sier Larsen.

De flinkeste får jobb etter endt

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C 21

ÅRETS VEKSTBEDRIFT

■ Et samarbeid JUR YM ED LE M

STEIN-GUNNAR BONDEVIK

Regiondirektør i Innovasjon Norge Troms

JUR YM ED LE M

TONE LINDBERG HOFSTAD

Hovedstyremedlem i Innovasjon Norge

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

■ 56 bedrifter fra Nord-

land, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien på 250.000 kroner.

r ny vekst

■ Nordlys vil presentere 18 ■ På nordlys.no/nyheter/ bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

Hvor: Tromsø

NYTT HUS: Renate Slettli Nymo (t.v.) - leder for forretningsutvikling,

Roy Helge Larsen - leder for JM Hansen Installasjon, adm. dir. Nina Hjort, og elektroingeniør Hans Hermod Pedersen og lærlingeansvarlig Lasse Sørensen foran nybygget på Langnes i Tromsø.

SJEFEN: Administrerende direktør Nina Hjort har ledet familiekonsernet fra årsskiftet 2006/2007. Nå ser det lysere ut enn på lenge.

I BOKS: Asgeir Bakke skrur fast en boks i første etasje av det nye Clarion Edge-hotellet ved kaia i Tromsø sentrum. det nye Clarion-hotellet «Edge» i Tromsø sentrum. På det meste vil JM Hansen ha 30 personer i sving på hotellet.

Alle foto: Rune S. Alexandersen

lærlingetid.

– Den beste måten å rekruttere nye folk på er å utdanne egne lærlinger, legger Larsen til.

– Det sitter i ryggmargen i JM det å være lærlingebedrift, sier Hjort.

Spår oppkjøp Fra et splitter nytt og meget energieffektivt bygg på Langnes i Tromsø har datterselskapet i JM Hansenkonsernet ytterligere vekst i sikte.

Men de vil skynde seg sakte.

Hjort tror det kommer til å bli flere oppkjøp i bransjen, men vil ikke spå om JM Hansen vil spille en rolle der.

– Vi er ganske sikre på at det kommer en stor konsolidering i vår bransje i Nord-Norge. Da kan man velge å se om man skal ta en posisjon i det der. Styret mente i 2008 at vi skulle ta en rolle i den konsolideringen, men alt må ta sin tid, sånn at man ikke ødelegger det man har startet å bygge opp, sier hun.

Eierne støtter uansett opp under vekststrategien.

– Eierne har en ambisjon om å bygge bedriften i stedet for å tappe den. For å kunne utvikle bedriften, har de derfor valgt å ikke ta utbytte, sier Hjort. Hun røper at året ser ut til å bli bra, men litt etter budsjett.

– Nå koker det om bord. September ble bra, og vi har de to beste månedene igjen, sier Hjort.

– Året jevnt over blir et bra år, sier Larsen.

Fakta J M Hansen Installasjon AS Driftsinntekter Driftsresultat Ord. res. f. skatt Sum egenkapital Sum gjeld

2010 48,8 0,04 - 0,05 2,5 24,2

2011 2012 69,9 118,3 0,5 6,8 0,3 6,3 3,2 11,5 44,0 44,4 (alle tall i millioner)

■ Familiebedriften JM Hansen ble stiftet i 1925. I 2010 opprettet de datterselskapet JM Hansen Installasjon.

■ De driver med elektrisk installasjon og automasjon og har ho-

vedkontor i Tromsø. De har også avdelinger på Storsteinnes, på Svalbard, i Bjerkvik, i Kirkenes og i Murmansk.

C 22

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

Satser i tøft boli Mens boligprisene andre steder i landet faller, satser Sne med nytt kontor i Harstad.

JOURNALIST

RUNE S. ALEXANDERSEN

rune.alexandersen@nordlys.no

Finanskrisen veltet opp ned på meglerbransjen, også i Tromsø. I desember 2008 kom nyheten om at Notar eiendomsmegling legger ned all sin virksomhet i Tromsø.

Tom Espen Daae Stormo og Ivar J. Nerdal var sentrale den gang.

Opp av asken steg det som nå har blitt en liten suksess: Sne eiendom.

De startet i 2009 og har på få år skapt en solid bedrift. I fjor hadde de en omsetning på 16,8 millioner kroner.

Det var en dobling fra 2010.

– Vi er et relativt lite selskap og har hatt en fin vekst i omsetning.

Det synes vi er veldig hyggelig. Det må vi takke våre kunder for, som har gitt oss den tilliten som skal til for å gjøre en jobb. Det synes jeg er et viktig poeng å ta med seg. Vi er avhengig av tilliten til kundene. Det håper vi vil fortsette i framtida, sier gründer og medeier Tom Espen Daae Stormo.

Ny Harstad-satsing Hovedkontoret ligger i Tromsø, men de eier også 30 prosent av Jess Eiendom i Harstad, som nå markedsfører seg under navneskiltet Sne Jakobsen & partnere.

De startet for fullt 1. juli og har allerede solgt 15 boliger i Harstad, forteller Eirik Jakobsen, som styrer kontoret i Sør-Troms.

– Vi startet med null markedsandel og vi blir ikke blant de største, men det er heller ikke målet. Det oser kvalitet i alt Sne gjør og det materiellet de har, skryter Jakobsen, som kjente Nerdal og Stormo fra Notar-systemet.

Han var ikke i tvil da tilbudet om å bli partnere kom.

– Det klikket begge veier, sier han fornøyd.

Fokus på kunden Det snør ute når Nordlys er på besøk ved hovedkontoret i Tromsø, men bedriftsnavnet skal ikke først og fremst symbolisere snøfnugg eller hvit vinter. Sne-navnet kommer av de tre gründernes etternavn: Tom Espen Stormo, Ivar J. Nerdal og lillebror Jørn T. Nerdal.

– Ettersom de var to brødre, fikk de to bokstaver, smiler Stormo.

De har vært forsiktige med å markedsføre seg selv. I stedet ønsker de å ha fullt fokus på kunden.

– Vi har lite fokus på markedsandeler og mer på det vi lover kunden og det vi leverer til kunden, som er å selge boliger og være en trygg samarbeidspartner i den prosessen.

Det er nok et betydelig suksesskri-

JEVN VEKST: Meglerne i Sne eiendom er opptatt av å selge eiendommer, ikke sitt eget firma. De har hatt jevn vekst i omsetninga gjennom fire år. Nå satser de vide Daae Stormo, partner og megler Jørn T. Nerdal, partner og megler Ivar J. Nerdal, megler Børgen Johansen og næringsmegler Ben-Ruben Heimstad. terium for at vi har hatt så sterk omsetningsøkning de siste årene, tror Stormo.

I tillegg driver de nøkternt. De har dratt over golvet og vinduene selv i mange år.

– Det var først ganske nylig at vi ikke lenger vasket lokalet og vinduene. Vi er fortsatt der at vi har moccamaster på bakrommet og ikke noe kaffemaskin, sier han.

Gründerne bak Sne forteller at de har noen hovedideer om hvordan bedriften bør drives.

Stoler på jungeltelegrafen ■ De vil helst ikke ha ansatte, men heller medeiere som brenner for jobben og bedriften.

– Vi tror at en person som eier sin egen virksomhet har litt mer fokus enn som ikke gjør det, sier Nerdal.

Stormo sier dt gjør at bedriften knytter langsiktige bånd til de som jobber der.

■ Kostnadskontroll.

– Det at vi lokalt kan styre våre kostnader synes vi er viktig.

■ Fokus på kvalitet

– Vi skal ikke være størst. Vi skal først og fremst levere kvalitet og levere en høy kundetilfredshet, sier Stormo.

– Vi markedsfører ikke selskapet, men de hjemmene vi skal omsette for våre kunder. Vi ønsker å bygge selskapet stein for stein, og hvis vi lykkes med det, vil vi ha en omsetningsvekst. Det er litt morsomt å se at den strategien som vi hadde fra dag én så langt har vært veldig positiv, sier Stormo.

De stoler på at jungeltelegra-

fen jobber for dem.

Vi har fortsatt moccamaster på bakrommet og ingen kaffemaskin.

Tom Espen Daae Stormo

– Tromsø er ikke en så stor by.

Folk snakker sammen, sier Stormo.

– Hvis du som kunde føler deg trygg på en megler, vil du ofte gå

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C 23

ÅRETS VEKSTBEDRIFT

■ Et samarbeid JUR YM ED LE M

STEIN-GUNNAR BONDEVIK

Regiondirektør i Innovasjon Norge Troms

JUR YM ED LE M

TONE LINDBERG HOFSTAD

Hovedstyremedlem i Innovasjon Norge

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

■ 56 bedrifter fra Nord-

land, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien på 250.000 kroner.

igmarked Hvor: Tromsø

■ Nordlys vil presentere 18 ■ På nordlys.no/nyheter/ bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

Fakta Sne eiendom AS 2010 8,9 0,9 0,9 0,3 2,5 (alle tall i millioner) ■ Sne eiendom AS holder til i Tromsø, men eier også 30 prosent av meglerhuset Jess Eiendom i Harstad.

■ Selskapet ble etablert i 2009 og har hatt jevn vekst siden da.

■ Tom Espen Daae Stormo og Ivar J. Nerdal er største eiere med 33,5 prosent hver. Jørn T. Nerdal (15 prosent), Bjørn Harald Sørvoll (10) og Jonas Bergersen (8) er de andre eierne.

Driftsinntekter Driftsresultater Ord. res. før skatt Sum egenkapital Sum gjeld

2012 16,8 4,5 4,7 1,0 8,8

2011 12,5 3,1 3,2 0,6 5,9

EKSTRA MOTIVASJON: Jørn T. Nerdal og Jonas Bergersen er fornøyde med å være medeiere i selskapet: – Vi har en felles interesse av å lykkes!

MEGLERE: Børge Johansen (t.v.) og Ben-Ruben Heimstad.

ere med nytt kontor i Harstad. Fra venstre mot høyre: Partner og megler Jonas Bergersen, partner og megler Tom Espen Alle foto: Rune S. Alexandersen

tilbake dit. En fornøyd kunde gir en ny kunde, mens en misfornøyd kunde gjør at du mister en, legger Nerdal til.

– Eiendomsmegling er ganske «touchy» for de fleste kunder. Det kan være folk som har gått bort, noen som skiller seg eller har fått barn og trenger noe større. Jeg tror veldig mange kunder setter pris på at de kan stole på sin megler, sier Nerdal, og får støtte fra Stormo.

– Vi vet at trygghet er viktig.

Begge har lang erfaring fra me-

glerbransjen i Tromsø.

– Vi har holdt på i 16 år hver og har opparbeidet oss ganske stor erfaring etter hvert, både med hva som fungerer og hva som ikke fungerer, sier Nerdal.

– Vi har vært med opp og vi har vært med ned, supplerer Stormo.

Optimister på Tromsøs vegne Sne eiendom er avhengig av at det er jevn omsetning på boligmarkedet i Tromsø. Akkurat nå er prisene stabile i motsetning til resten av

landet, men det er få boliger på markedet. Det er litt tørke.

– Tromsø har bestandig vært en takknemlig plass å være eiendomsmegler. Vi har en ung befolkning med et ganske tett flyttemønster, sier Nerdal.

Sne eiendom vurderer dagens marked til å være selgers marked, all den tid det er underskudd på boliger. Det er spesielt to- og treromsleiligheter det skorter på.

– Etterspørselen er større enn tilbudet. Tromsø er i en særstilling,

GRÜNDERE: Tom Espen Daae Stormo (t.v.) og Ivar J. Nerdal startet eget meglerfirma da Notar gikk dukken etter finanskrisen. sier Stormo.

– Det er ingen tvil om at markedet trenger å tilføres nye boliger, sier Nerdal.

– Hvilke boliger?

– Det som etterspørres mest er fornuftige boliger for unge mennesker i starten av familiefasen. Det viktigste er nok at det blir produsert opp boliger, så man kan få flere fra leiemarkedet og inn på boligmarkedet, sier Nerdal.

– Hvor er dere om fem år?

– Da er vi her, sier Stormo.

– Vi har ingen klar vekststrategi som sier at vi skal være 14 stykker på dette kontoret her. Det tror vi ikke er lønnsomt. Vi er nok her, men kanskje med noen flere produktområder, sier Nerdal.

I det siste har de blant annet ansatt en næringsmegler.

– Det er et område vi er i gang med og som vi jobber opp mot i et eget selskap. Det er det mest nærliggende forretningsområdet som vi vil satse på, sier Stormo.

C 24

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

KJØRER LANGT: Sjåfør Thomas Svitek på vei inn i førerhuset for å leg-

ge ut på en ny tur fra Harstad til Alta og Hammerfest med traileren full av matvarer. – Jeg kjører overalt, smiler han.

I løpet av året tilbakelegger bedriftens 11 trailere en distanse som tilsvarer jorda rundt 32 ganger.

Alle foto: Torgeir Bråthen

Leverer varene

Før kjørte de ut varer, og returnerte med tom bil. Nå tar de også varer med tilbake. Det har gitt Servicenord Distribusjon en betydelig inntektsvekst de siste to årene.

JOURNALIST

TORGEIR BRÅTHEN

torgeir.braathen@nordlys.no

HARSTAD (Nordlys): – Vi har jobbet godt med å hente inn returlast, og har fått faste avtaler med Coca-Cola, Coop og Mack, forteller styreleder Ole T. Andreassen.

Dette har gitt en betydelig vekst både i omsetning og resultater, og mer skal det bli neste år. Da overtar virksomheten også kjøringa fra Oslo som i dag utføres av et annet firma.

– Vi skal kjøre fisk ned og mat opp fra Oslo. Da øker vi bemanninga fra 14 til 20 ansatte, og dobler omsetninga, sier han fornøyd.

Vil ikke frakte luft Selskapet ble stiftet i 2001 for å sørge for all transporten for morselskapet Servicenord Engros. De leverer varer til alt av storkjøkken, som restauranter, hoteller, sykehjem, kantiner, catering, skipshandel og utenlandske forsvarsstyrker som øver i nord.

– Vi kjører stort sett overalt nord for Vestfjorden, fra Lofoten til Kirkenes, unntatt Senja, sier daglig leder Jørn Johansen.

Satsinga på returlast er viktig for økonomien, men også for bedriftens miljøambisjoner.

– Vi jobber for å bli et miljøfyrtårn. I utgangspunktet er det jo en miljøbelastning å kjøre trailer, men vi blir mer miljøvennlige ved stadig å skifte ut gammelt materiell med nye biler og nye motorer med lavest mulige utslipp, pluss det at vi ikke frakter luft men varer begge

veier, sier Andreassen.

David mot Goliat Konkurransen om varedistribusjonen i Nord-Norge har i dag krympet til et oppgjør mellom to virksomheter.

– Det er Asko som er hovedkonkurrenten på vareleveranser. De er jo en gigant på nasjonal basis, ti ganger større enn oss, sier Johansen.

Før var det fem konkurrenter i nord, men de andre skal ha blitt lagt ned eller kjøpt opp.

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C 25

ÅRETS VEKSTBEDRIFT

■ Et samarbeid JUR YM ED LE M

STEIN-GUNNAR BONDEVIK

Regiondirektør i Innovasjon Norge Troms

JUR YM ED LE M

TONE LINDBERG HOFSTAD

Hovedstyremedlem i Innovasjon Norge

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

■ 56 bedrifter fra Nord-

land, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien på 250.000 kroner.

■ Nordlys vil presentere 18 ■ På nordlys.no/nyheter/ bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

Fakta Servicenord Distribusjon AS Driftsinntekter Driftsresultat Ord.resultat før skatt Sum egenkapital 305 Sum gjeld

2010 4.817 338 363 397 1.703

2011 2012 5.836 8.166 423 1.184 463 1.236 787 1.621 3.297 (alle tall i tusen)

■ Virksomheten har 14 ansatte.

■ Selskapet ble etablert i 2001, som 100 prosent eiet datterselskap av Servicenord Engros AS.

■ Sistnevnte eies av Stangnes Invest AS, hvor Jørn Johansen er hovedaksjonær med 77,5 prosent.

Hvor: Harstad

MER PÅ LAGER: Daglig leder Jørn Johansen (t.h.) følger med at tingene er som de skal på lageret, som neste år skal bygges ut.

– Vi er de eneste som står igjen mot de store i Asko. Vi synes det er artig. Det er viktig og verdifullt at vi har et lokalt eierskap, sier Johansen, som selv er hovedeier i Servicenord-gruppen.

Av hensyn til kundene mener han det ikke går an å være bare en aktør på dette markedet. Kundene må ha et valg. Og selv om man er mye mindre enn Asko, så mener han dette også har fordeler.

– Vi jobber mer effektivt, smartere og nærmere kundene enn de store. Vi er mer fleksible, gir mer ekstra

service og oppfølging, hevder han.

Fleksibilitet, service og oppfølging er bedriftens fremste mantra.

Tror på mer vekst Styreleder Ole T. Andreassen tror veksten i bedriften vil strekke seg mye lenger enn neste år.

– Det er det som er målet, og derfor vi har planer om å bygge ut lageret. Det gir oss 70 prosent større lagerareal.

Troen på framtidig vekst er sammenfallende med troen på landsdelen.

– Økt petroleumsaktivitet vil slå inn her nord også, og vi får tilførsel av ny arbeidskraft. Og de som jobber offshore på en rigg spiser alt på kantina, og ikke fra eget kjøleskap. En stor rigg kan utgjøre fem prosent av omsetningen vår, sier han.

– Oljearbeidere har vel god matlyst også?

– Ja, men det er ingen som slår matlysten til anleggsarbeidere som er ute i frisk luft og arbeider 12 timer i døgnet. De er virkelig gode kunder for oss!

LASTER INN: Trond Løberg (t.v.) og Anders Mikkelborg fyller opp

varebilen.

C 26

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

TAVLEFABRIKANT | STRØMSKINNER | FASEKOMPENSERING | PROSJEKTPARTNER

TAVLEFABRIKANT

Vi i Elektrisk Byrå har alltid vært opptatt av kvalitet og nøyaktighet i våre leveranser. Sammen med dyktige medarbeidere og profesjonelle leverandører har vi fokusert på produkt og løsning - levert til rett tid - til det beste for våre kunder og deres prosjekter.

Vi har gjennom 17 år lyktes med å øke vår markedsandel, i et marked som er i stadig endring og som møter nye utfordringer hele tiden. Ved våre tavlefabrikker i Tromsø, Bodø og Trondheim gleder vi oss hver dag til å gå på jobb for å nå disse målene!

KVALITETSTAVLER LEVERT TIL AVTALT TID? ELEKTRISK BYRÅ!

STRØMSKINNER

Strømskinner utgjør etter hvert en stor del av mellomstore og store elektroinstallasjoner, på grunn av de store fordelene de kan gi som kablet strømforsyning ikke kan tilby. Elektrisk Byrå har planlagt, levert og montert strømskinner på flere anlegg og våre kvalifiserte montører monterer slike anlegg over hele landet.

Strømskinner i anlegget gir lave elektromagnetiske felt, plassbesparelser, ingen gassutvikling ved brann, lavere vedlikeholdskostnader og raskere installasjon.

PROSJEKTERING OG MONTASJEHJELP? ELEKTRISK BYRÅ!

FASEKOMPENSERING

Som samarbeidspartner med Scandinavian Electric på levering og montering av fasekompenseringsanlegg, har vi levert og montert flere store anlegg i Norge, både for 400V og 690V. Vi ser at myndighetene i stadig større grad setter fokus på strømforbruk både i privat og industriell sektor. Dette sammen med en generelt økende strømpris, setter også et sterkt fokus på kontroll med unødvendig bruk av reaktiv energi.

Elektrisk Byrå tar konsekvensen av dette og kan tilby fasekompenseringsanlegg som en del av våre spissprodukter. Vi har måle/logge utstyr for å kartlegge reaktive energier i anlegget, og er i stand til å beregne riktig størrelse og type fasekompenseringsanlegg.

VANSKELIG Å BEREGNE BEHOVET ? ELEKTRISK BYRÅ!

Fr emti den er elek trisk - o g d et e r vi også !

Tlf:75 58 60 30 - w w w .elektriskbyraa.no

Gjennom samarbeid med industri og e B O D O - T R O N D H E IM - T R O M S O

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C 27

Skjøteledninger - Boligskap - Elektromotorer - Styrekomponenter - Elektromateriell

Har dine skjøteledninger denne

ning d e l te en Skjø t s i l ia spes

hverdagen?

Da vet vi at du har behov for nye, og at behovet oppstår plutselig!

Fra vår industributikk i Tjeldberget 4 kan du kjøpe ferdige ledninger med

den typen stikk og støpsel du trenger, vi kan lage de ferdig for deg i den lengden du trenger eller du kan kjøpe gummikabel, støpel og stikk - samlet eller hver for seg!

Til konkurransedyktige priser!

Byggestrømsskap, boligskap og motorer Gjennom et meget godt lagerhold av spesialkomponenter for elektromontasje og vedlikehold av elektrotavler - for alt fra bolig til tungindustri - kan vi tilby rask ekspedering og levering av elektrokomponenter så som kontaktorer, automatsikringer, jordfeilautomater, effektbrytere, motorer, byggestrømsskap etc. fra vår industributikk i Bodø.

Våre ansatte hos EBI har spesialkompetanse innenfor fagfeltet elektrotavler og komponenter.

Vi bygger også raskt sammen mindre enheter ihht. funksjonsbeskrivelse.

Spør oss om selektivitets og vern problematikk, og vi har trolig på lager de komponentene du trenger for å løse dine oppgaver.

På lager i Bodø!

Industributikken med skaffevarer på lager!

Tlf:920 72 500 -w w w .ebindustrielektro.no

l -i nst alla tø r e r v å re be dr i ft e r i ve kst

EB INDUSTRI ELEKTRO BUTIKKEN M ED SKAFFEVARER PA LAGER

C 28

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

Nei, så smukk d Forretningsideen til Vakre Vene er uimotståelig for de fleste kvinner. Butikken skal gjøre dem fine.

Hvor: Harstad

JOURNALIST

TORGEIR BRÅTHEN

torgeir.braathen@nordlys.no

Den gamle, ærverdige Hoelgården på Torget i Harstad er lett å få øye på der den ligger kneisende på hjørnet i gågata. Her var det blomsterbutikk før, men nå er det klesbutikken med det velklingende navnet Vakre Vene som huserer her. Det var for øvrig det lokale reklamebyrået Hipp Hurra som fant på navnet Vakre Vene. Så da sier vi bare Heia Harstad.

– Jeg er veldig godt fornøyd med firmanavnet, sier Elisabeth Bendiksen som eier og driver butikken.

Hun startet opp i andre etasje i lokalet rett over gata for tre og et halvt år siden, og for to år siden flyttet hun butikken til Hoelhjørnet.

– Vi hadde en veldig romantisk dreining i begynnelsen, med kjoler og blonder. Det var nostalgisk og gammeldags. Preget har endret seg til en mer kommersiell stil nå, der vi har blitt mer trendy, forklarer hun.

Omsorgsarbeid i ny innpakning Kjernen i konseptet er imidlertid ikke blitt endret.

– Alle liker å bli sett, og vi skal gjøre folk fine. Vi bruker tid på kundene våre og gir dem et helhetlig tilbud. Hjelper dem å finne sin egen stil, sier hun.

Kanskje har omsorgen for kundene sammenheng med at Bendiksen har lang fartstid som hjelpepleier før hun startet butikken.

– Jeg er fortsatt litt omsorgsarbeider. Trekker opp glidelås og retter på bh-stropper. Litt intime ting. Det gjelder å holde en god tone, og det tror jeg folk synes at jeg flink til.

Det ene plagget før og det andre etter Siden folk skal få en ny stil betyr det at butikken ikke bare har klær, men også sko, vesker, smykker, hansker og diverse annet tilbehør.

Til og med sjokolade.

– Vi er en godtebutikk for damer, smiler Bendiksen.

Poenget med alle «godteriene» er selvsagt også å tjene penger. For det skal jo gjerne mer til enn en ny genser for at folk skal føle at de er blitt ny. Til dels mye mer.

– Vi viser kundene hva de kler, og hva som passer til. Vi dresser dem opp fra topp til tå, og det er slett ikke uvanlig at de handler for både tre, fire og fem tusen kroner selv om hvert enkelt

FORANDRING FRYDER: Hos Vakre Vene skal du få hjelp til å bli akkurat det, vakker og ven. Her tester Elisabeth Bendiksen (t.h.) ut nye skjerf på kollega Lisa Gil. plagg ikke er dyrt, sier hun.

Dette mersalget er en viktig faktor for suksessen, og noe som Bendiksen mener man har lyktes godt med.

Kom helt fra Drammen Noe av det mest ekstreme var handleturen til ei dame fra Drammen, som hadde blitt kjent med butikken på Facebook. Hun har verken slekt eller venner i Harstad, men reiste ifølge Bendiksen nordover ens

ærend for å handle på Vakre Vene.

– Hun kom oppover med mannen sin. Han så premieren på James Bond på kino, mens hun selv handlet for 15.000 kroner her, forteller Bendiksen.

Ei annen dame, som kom fra Son, skal smilende ha fortalt til Bendiksen at «mannen min lurte på hvorfor jeg reiste med tom koffert». Samtidig understreker Bendiksen at hun ikke vil prakke på folk noe som de ikke blir fornøyde med.

– Vi skal være ærlige, og ikke selge noe hvis vi ikke har rette størrelsen. Men vi kan finne noe annet, og få dem til å prøve noe de ikke vanligvis går i. Det faller ofte i smak. Jeg stoler på min egen intuisjon, og tør å si hva jeg mener. Som at: «Vi har fått inn en ny genser, og jeg tror det står navnet ditt på den».

Mange er jo stamkunder som vi kjenner garderobeskapet til, sier hun.

Hun tror ellers at mange oppfat-

ter at klesbransjen har blitt veldig lik.

– Kundene er lei av kjedene. De søker det unike. Det er relativt mange kjeder i Harstad, og folk sier til oss at det blir mye av det samme.

Over all forventning Omsetningen i år har fortsatt å vokse. Ifølge medeier Richard Bendiksen, som styrer økonomien i firmaet, har det vært en økning på om lag

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C 29

ÅRETS VEKSTBEDRIFT

■ Et samarbeid JUR YM ED LE M

STEIN-GUNNAR BONDEVIK

Regiondirektør i Innovasjon Norge Troms

JUR YM ED LE M

TONE LINDBERG HOFSTAD

Hovedstyremedlem i Innovasjon Norge

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

■ 56 bedrifter fra Nord-

land, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien på 250.000 kroner.

du er blitt

■ Nordlys vil presentere 18 ■ På nordlys.no/nyheter/ bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

Fakta VAKRE VENE AS Driftsinntekter Driftsresultat Ord.resultat før skatt Sum egenkapital 109 Sum gjeld

2010 2.241 31 13 147 1.120

2011 2012 4.592 5.626 97 142 55 51 183 1.406 1.666 (alle tall i 1.000)

■ Selskapet eies av Elisabeth Bendiksen og Richard Bendiksen med 50 prosent hver.

■ Etablert i 2010.

■ Har 2 ansatte, og øker nå til 4.

VOKSER: Elisabeth Bendiksen har på kort tid fått butikken til å blomstre, og det trange bakrommet må tjene som overfylt lager.

SENTRALT: Butikken ligger fint plassert i gågata, i den ærverdige Hoelgården.

Alle foto: Torgeir Bråthen

tolv prosent hittil i år.

– Jeg er fornøyd med det i et marked som har gått litt ned i det siste, sier han.

Han synes i det hele tatt at Vakre Vene har gjort det over all forventning siden starten i 2010.

– Det har gått bedre enn jeg hadde trodd. Sammenliknet med andre nisjebutikker utenom kjedene har det gått ekstremt bra.

Han ser to grunner til suksessen.

– Service og varesortiment. Det er det som er unikt, sier han.

Åpner butikk nummer to Vekst blir det også neste år ettersom Vakre Vene i skrivende stund er i ferd med å åpne en ny butikk i Kanebogen Senter. Denne butikken skal ha en røffere, mer moderne, klassisk og enkel stil enn «moderbutikken» i Hoelgården. Elisabeth Bendiksen forklarer at det også er lettere å ta inn varer når man har to

butikker, og utelukker ikke at det på sikt kan bli enda flere. Kanskje en i Tromsø også.

– Vi har nok med to butikker i denne omgang, men om fem år har vi kanskje funnet en mer strukturert plan der det er like lett å kjøpe inn til fem butikker, som til en eller to.

Men vi skal ikke bli så store at vi blir upersonlige. Vi skal fortsatt glede oss over å kunne si: «Ho blei så fornøyd!» Det er de opplevelsene vi lever for, sier Elisabeth Bendiksen.

GOD TONE: Elisabeth får plutselig en overraskende klem av kunden Tove, i en noe spesiell positur.

C 30

FREDAG 6. DESEMBER 2013

BRØYTER: Jørn-Inge Nilsen bak spakene på hjullasteren som gjør vei i vellinga når snøen skal unna.

NORDLYS

Alle foto: Torgeir Bråthen

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C 31

ÅRETS VEKSTBEDRIFT

■ Et samarbeid JUR YM ED LE M

STEIN-GUNNAR BONDEVIK

Regiondirektør i Innovasjon Norge Troms

JUR YM ED LE M

TONE LINDBERG HOFSTAD

Hovedstyremedlem i Innovasjon Norge

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

■ 56 bedrifter fra Nord-

land, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien på 250.000 kroner.

BRØYTER seg fram Mange opplever snøen som ei plage. For OJ Maskin & Transport AS har snøbrøytinga blitt en velsignelse.

JOURNALIST

TORGEIR BRÅTHEN

torgeir.braathen@nordlys.no

BOTNHÅGEN (Nordlys): Det er ikke mye som signaliserer gull og grønne skoger på industriområdet på Botnhågen i Finnfjordbotn.

Veien inn i området er full av hull, og det er dårlig skiltet til de 14 bedriftene som holder til her. Aller innerst ligger OJ Maskin & Transport AS temmelig bortgjemt, hvor hovedkvarteret er en brakkerigg som er gjort om til butikk og kontor. Men det betyr ikke at det er knagre tider for virksomheten.

Tvert om. Det var ingenting annet enn skog og lyng her da brødrene Odd-Helge og Jørn-Inge Nilsen kjøpte industritomta etter først å ha startet firmaet med en lastebil på gårdsplassen hjemme for seks år siden. Nå har de i tillegg til brakkeriggen bygd en stor industrigarasje, og ved siden av står to topp moderne hjullastere klare til å rydde snøen som laver ned.

– Det har vært et problem å finne arbeid om vinteren, noe som er gjengs for de fleste i bransjen. Men nå har vi fått brøytekontrakter så det hyler etter, så det har bedret seg mye. Vi har berget oss gjennom «vinterepidemien» som mange sliter med, sier fungerende daglig leder JørnInge Nilsen.

Ikke minst skal de brøyte flere store parkeringsarealer på forretningseiendommer i sentrumsområdet på Finnsnes. Her får de avanserte hjullasterne mange tusen kvadratmeter å boltre seg på.

Fyr var det her Transport har imidlertid vært kjernevirksomheten. Firmaet kjører industrigass for AGA, grus, asfalt og diverse. Og sprengstoff.

– Vi venter om kort tid inn en helt ny bil som er EU-godkjent for å kjøre sprengstoff, forteller Tom Ivar Nilsen, som er brødrenes onkel og «dynamittgubbe».

Den nye bilen koster 1,2 mill.kr, men vil ventelig være verdt inves-

teringa da sprengstoff er et satsingsområde.

– Vi holder også på med å bli nordnorsk forhandler for sprengstoffleverandøren EPC Norge, forteller Nilsen.

Asfaltkompetanse Jørn-Inge Nilsen har selv lang erfaring fra asfaltbransjen før han startet egen virksomhet, og fortsatt leier han ut folk til dette arbeidet.

– Når asfalt skal legges er det alltid rop og skrik etter folk, og da er det bare å komme seg i arbeid.

Asfaltarbeid krever også spesiell kompetanse, og her skiller bedriften seg fra mange av konkurrentene.

– Det er ikke bare å hente en mann på byen for å kjøre en asfaltfres på 40 tonn. Det er to millioner kroner i dass hvis du ramponerer trommelen, smiler han.

Nilsen sier han har ei «hemmelig liste» med dugende folk han kontakter til dette arbeidet, men stiller også opp selv når det trengs og har vært både i Mosjøen og Mo i Rana.

– Du må være arbeidsvillig og fleksibel. Sier du nei til oppdrag, så blir du ikke ringt opp så mange flere ganger, sier han.

God jobb avler ny jobb Det er nettopp arbeidsvilligheten og fleksibiliteten som ligger bak den betydelige omsetningsveksten de siste årene.

– Vi har hatt en generelt økt arbeidsmengde, både i transport, graving, brøyting og utleie av folk til asfalt.

– Hvorfor har det økt? Har dere gjort spesielle markedsføringstiltak?

– Nei, vi er egentlig generelt dårlige på profilering. Vi har ikke hatt tid til sånt, men vi har det på agendaen. Det er så mye å gjøre at dagen

ikke strekker til.

Det er ifølge Nilsen den gode gamle jungeltelegrafen som fortsatt virker, assistert av den nye «telegrafen» Facebook.

– Det har med rykte å gjøre. Vi har fått oppdrag etter anbefaling fra andre. Når du gjør en god jobb, så får du også nye jobber.

Ikke for å skryte, men jeg kan bare huske å ha fått en eller to klager i løpet av seks år, og de ble selvfølgelig rettet opp, sier han. Å kjenne mange andre entreprenører er også et pluss.

Tar utdanning Om bedriften kommer til å vokse så mye mer i årene som kommer er imidlertid usikkert.

– Det har allerede eskalert litt over det som var forventet. Vi har taklet det, men planen er ikke å vokse så mye mer. Vi skal ikke gå helt av skaftet, og har tenkt til å trygge stillingen og ta hånd om det vi har. Vi skal også selv passe oss for ikke å gape over så mye arbeid at vi møter veggen. Jeg kjenner mange som har gjort det, og vi har jo familie å ta vare på også, sier Jørn-Inge Nilsen.

Ei investering man likevel gjør for er på skolebenken. Odd-Helge Nilsen er for tiden fraværende fordi han tar ingeniørutdanning.

Det kan styrke virksomheten på sikt. Uansett blir det en ekstra salutt på nyttårsaften.

– Vi har femårsjubileum for salg av fyrverkeri, og i år blir det «nice price». Det blir litt krutt og mange nye bomber, lover Tom Inge Nilsen.

■ Nordlys vil presentere 18 ■ På nordlys.no/nyheter/ bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

Hvor: Finnfjordbotn

LA DET SNØ: Fungerende daglig leder Jørn-Inge Nilsen (t.v.) og Tom Ivar Nilsen har redskapen i orden til vintersesongen.

FINE SAKER: I butikken satser man på flere ting med særlig appell til langtransportsjåfører.

Fakta OJ MASKIN & TRANSPORT AS Driftsinntekter Driftsresultat Ord.resultat før skatt Sum egenkapital Sum gjeld

2010 1.494 88 44 269 1.140

2011 2012 3.726 7.330 137 467 78 336 325 566 1.563 3.527 (alle tall i 1.000)

■ Etablert i 2007.

■ Eies av brødrene Odd-Helge Nilsen og Jørn-Inge Nilsen med 50

prosent hver.

■ Bedriften har fire ansatte.

IKKE PRANGENDE: Brakkeriggen er gjort om til bedriftens hovedkvar-

ter og butikk.

C 32

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

- 2 22 -. $.# + 6 $ - % +-( 5#."(& 6 .%($2 ( % 2 .# 6 $ #. ! -(%. ( !&&% -#, 48)3 .# $ $ - (- +-( 5. - (%#-!& 3 888 2(&& $ #. . %2! ! .(% 2 (- - . & 52 7 !& 6 . $.# + 2. . 22 .#+-( 5#."(& ! "*6!# + &" (- !&&2!$ ) %!$$!(& - .%($2, $.# + 2 - ! '8 &. 22 , (6 #(&2(- 2 $! - + !&&.& . % &. +-( 5#."(& & (- - ! #(%%5& & -.2 7-*7 - &*7 - &6!# -(%.* (- - !. ( . 7,

. 22 .#+-( 5#."(& % 2 .#(++ - 22 ! ."* & .$ #2 -! ( (- $!& .6!-# .(% 2, 22 .# ( (++ - 22.6!-#.(% 2 & (- - ! 4/ #(%%5& ! ! 2 ( (- (- % &. .$ #2 -! ( (- $!& .6!-#.(% 2 & .#" - 6 !# & ( + 5#- ! (%. $ & ( 6 &&(6 % - + -*7 , (&. -& 2.

(6 #(&2(- $! - ( . + -*7 , $ - ! "(- 2 2(2 $2 .$ #2 6($5% + ))0 )88 2(&& .$*7 6 #2 ( (%. 22 4 %!$$! - - #-(& - ( 2 (-6 &2 . (-2. 22 6 #.2 ! #(&. -& 2. 6!-#.(% 2.(%- -,

- (- . 2- " .2*-.2 (++ - 22.. $.# + % 5$$2 !&2 - -2 +-( 5#."(& - .2 % .# ( -( & 2!$ % -# .#$ - +-( 5#2 - .(% . $ .

(6 - $ 6 - &, (&. -& 2 - 8 &. 22 .(% (- $ - . +

"* 2 3' '388

$ '44 4 3/4

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C 33

',& #!% , ",&

' ,. '' , # #!% , "( ' (, $(" " "

)) ** 00 '! %#(, ! "( "&"# ///& ! "( "&"#

5#/'6+0)'6

GT GV PCULQPCNV QTICP QI X T TQNNG GT WVXKMNG GP RQNKVKMM UQO ICIPGT CNNG FGNGT CX FGV UCOKUMG UCOHWPP 8K JCT GP XKMVKI QI UGPVTCN TQNNG P T FGV ILGNFGT NGIIG VKN TGVVGHQT P TKPIUWVXKMNKPI K UCOKUMG QOT FGT 'V CX X TGO N GT UMCRG GV UVGTMV QI CNNUKFKI P TKPIUNKX UQO VCT JGPU[P VKN UCOKUM MWNVWT PCVWT QI OKNL« 8K «PUMGT NGXGPFG UCOKUMG UCOHWPP QI GV P TKPIUNKX UQO GT N«PPUQOV QI HTGOVKFUTGVVGV

5COGVKPIGV GPICULGTGT UGI K P TKPIURQNKVKMMGP 8K IKT KPPURKNN VKN LQTF DTWMU QI TGKPFTKHVUHQTJCPFNKPIGPG QI MQPUWNVGTGT OGF (KUMGTK QI M[UVFGRCTVGOGPVGV H«T XKMVKIG TGIWNGTKPIGT ILGPPQOH«TGU K HKUMGTKP TKP IGP + UCOCTDGKF OGF CPFTG CMV«TGT UQO FTKXGT OGF P TKPIUWVXKMNKPI LQDDGT XK HQT UMCRG P[G DGFTKHVGT QI WVXKMNG GV XGTFKUMCRGPFG P TKPIUNKX K UCOKUMG QOT FGT 0[G P TKPIUMQODKPCULQPGT UCOKUM TGKUGNKX FWQFLK MWNVWT QI MWPPUMCRUDCUGTVG P TKPIGT GT XKMVKIG UCVUKPIUQOT FGT HQT WVXKMNG NQMCNUCOHWPP QI CTDGKFURNCUUGT UQO GT CVVTCMVKXG HQT MXKPPGT QI WPIFQO 5COGVKPIGV XKN UVKOWNGTG WPIG QI MXKPPGNKIG GVCDNGTGTG VKN UVCTVG GIGP XKTMUQOJGV OGF UKMVG R WVXKMNG GV OGT XCTKGTV P TKPIUNKX QI FGTOGF CVVTCMVKXG NQMCNUCOHWPP 5CONGV DKFTCT 5COGVKPIGV TNKI OGF P TOGTG OKNNKQPGT MTQPGT K «MQPQOKUMG XKTMGOKFNGT K HQTO CX VKNUMWFF VKN KPXGUVGTKPIU QI DGFTKHVU WVXKMNKPIUVKNVCM K P TKPIUNKXGV UCOV GVCDNGTGTUVKRGPF VKN QRRUVCTV CX P[G DGFTKHVGT (QT OGT KPHQTOCULQP QO X TG XKTMGOKFNGT YYY UCOGVKPIGV PQ

C 34

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

Lyse utsik

SPEKTAKULÆRT: Nordlyset spiller opp til dans over

Sommarøy. Farout har suksess med å skreddersy opplevelser til turister på jakt etter blant annet nordlyset.

Så lenge nordlyset spiller på himmelen og hvalene trekker inn i fjordene, ser framtida lys ut for Farout.

JOURNALIST

RUNE S. ALEXANDERSEN

rune.alexandersen@nordlys.no FOTOGRAF

EIRIK BJØRKLUND

nyheter@nordlys.no

Det er lørdag kveld i Tromsø. Nordens Paris har blitt nordlysets paradis, spesielt etter at BBC-kjendis Joanna Lumley jaktet på nordlyset i beste sendetid for noen år siden.

Utenfor et hotell står seks britiske turister og venter på at jakta skal begynne.

Så skjer det. Himmelen åpner seg, og et vakkert skue kommer til syne. Et skinnende nordlys i grønntoner danser over Tromsdalen kirke, Fjellheisen og Tromsøbrua.

Adjektivene «unbelievable», «amazing» og «fantastic» stiger til værs og tonsetter det hele.

– Se her, jeg har fanget det. Jeg har bilde av nordlyset, jubler Dot

Sinclair, som har tatt turen helt fra Nord-Skottland.

De får en pangstart på jakta.

Superstjerner og vanlige folk Vi setter kursen for Finnvikdalen og Sommarøy når guide Hanna Lund svarer på spørsmål om alt fra lokalgeografi til nordlysets fysiske opprinnelse. Ekteparet Peter og Jo Price fra London har med seg den voksne sønnen David Price til Tromsø. Med på turen er også Dot Sinclair fra det nordlige Skottland, Julie Haigh fra Yorkshire og Tracey Riley fra Nottingham.

De har et tettpakket program denne langhelga. Lørdag er det

nordlyssafari. Søndag tur til Fjellheisen. Mandag er det hundesledekjøring og tur til Sommarøy. Tirsdag er det hvalsafari.

Farout har base i Tromsø og Lofoten, og lever av å gi nordlysturistene opplevelser utendørs.

Det har de hatt suksess med. Men det er bare én av fire grunnpilarer de har bygget selskapet på.

– Vi jobber både med cruiseturisme, kurs- og konferanser, nordlysturisme og luksusturisme og vi gjør det samme for alle kundene.

Dette er skreddersøm, sier gründer og styreleder Eirik Bræin Gikling.

Luksusturistene er de mest krevende. De kommer med privatfly

fra London, Moskva og Istanbul og de vil gjerne bestemme hvilken bil som skal hente dem på flyplassen, hvilket språk sjåføren og guiden skal snakke, og hvilket sengetrekk de skal sove i på hotellet.

– Det står både supermodeller, rockestjerner og andre celebriteter på kundelista vår, forteller Gikling.

Skryter av samarbeidet Han startet firmaet i 2007 og fikk finanskrisen midt i fleisen. Det gikk over all forventning.

– Vi har jobbet ganske målrettet i sju år og bygget stein på stein. Suksessen skyldes en kombinasjon av hardt arbeid, god timing og at vi har

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C 35

ÅRETS VEKSTBEDRIFT

■ Et samarbeid JUR YM ED LE M

STEIN-GUNNAR BONDEVIK

Regiondirektør i Innovasjon Norge Troms

JUR YM ED LE M

TONE LINDBERG HOFSTAD

Hovedstyremedlem i Innovasjon Norge

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

■ 56 bedrifter fra Nord-

land, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien på 250.000 kroner.

■ Nordlys vil presentere 18 ■ På nordlys.no/nyheter/ bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

Fakta

kter

FAROUT AS Driftsinntekter Driftsresultat Ord. res. før skatt Sum egenkapital Sum gjeld

2012 7.009 1.383 30 85 481

2011 2010 3.362 1.682 199 33 200 1.391 284 1.098 298 2.938 (alle tall i hele tusen)

■ Selskapet ble startet av gründer Eirik Bræin Gikling i 2007.

■ De har base i Tromsø og Lofoten.

■ Farout tilbyr opplevelser og selger pakkereiser som inkluderer alt fra nordlysturer, hundesledekjøring, hvalsafari og fiske.

■ Det viktigste markedet er London og Storbritannia, men det asiatiske markedet, med Japan, Taiwan og Korea er i vekst.

BUSSTUR: Guide Hanna Lund sørger for at alt det praktiske er i orden underveis i nordlysjakta.

STJERNER I SIKTE: De seks britiske turistene opplevde både nordlys og stjerneklar himmel på sin ferd gjennom Finnvikdalen.

FANGET NORDLYSET: Dot Sinclair fikk full uttelling.

truffet oppturen med nordlysturismen, men vi har også vært en del av destinasjonsutviklinga. Det er mange selskap som oss, som sammen med store aktører som Visit Norway og Hurtigruten har dratt lasset sammen og bygget opp den næringa som har blitt, sier Gikling.

De skiller seg ut ved å være få faste ansatte og holder kostnadene nede på alle områder.

– Mange av bedriftene har egne busser, noen driver med hund og båt. Det er kostnadsdrivende. Vi har lønnskostnadene, men bruker underleverandørene rundt her til å sette sammen ulike pakker. Vi klarer å holde kostnadene lave, og når

vi klarer å få uttelling på salgsarbeidet vårt også, så blir det såpass bra vekst og godt resultat av det, forklarer Gikling.

– Det er en fordel at vi kan benytte oss av de beste aktørene, i stedet for å tilby alt selv, sier daglig leder Ida Rishaug.

I høysesongene på sommeren er lista over «ansatte» likevel stor.

Doblet resultatet to år på rad – På det meste i sommer var vi 72 personer på lønningslista. Veldig mange er knyttet til oss gjennom ulike prosjekter, sier Gikling.

I fjor hadde de inntekter på 7 millioner kroner. Det var en dobling

fra året før, som igjen var en dobling fra 2010.

– Året i år blir bedre enn i fjor og neste år blir bedre enn i år. Vi har knekt koden, men jeg er redd for at det går utover servicen hvis veksten blir for stor, sier Gikling.

Lista komplett Det gode ryktet kan være like flyktig som det vakre nordlyset hvis de begynner å rokke ved suksesskriteriene: tett oppføling av hver gruppe og hver eneste kunde.

De satser på kundebesøk, sosiale medier og personlige nettverk framfor tung annonsering.

Sommarøy. Tracey Riley fra

Nottingham ser bergtatt mot himmelen: Et blått, grønt og hvitt teppe skinner over Hillesøybrua, som binder Sommarøy og Hillesøy sammen.

Før hun kom hit hadde hun en liste på 30 ting hun hadde lyst til å gjøre før 30-årsdagen sin. På lista sto blant annet «se Mona Lisa-maleriet» og «se alle Star Wars-filmene».

Nå er lista komplett. Et av punktene var nemlig nordlyset.

– Nå blir jeg nødt til å skrive en ny liste. Det er magisk. Jeg trodde ikke at jeg skulle få se det, så dette er en bonus. Jeg har sett det på tv før, men dette er ubeskrivelig.

HAR SUKSESS: Gründer og styreleder Eirik Bræin Gikling og daglig leder Ida Rishaug.

C 36

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

+%/

!

* ! - & - &* - !* * " ,! ' & " "$$ - - & ! $ & "!'* !* "& ! & ! % !. " ,! ' "!' ! ! $ - & & "'' - & ! " !'$ & & & "'' * ,*- !. * & "& " "'' * - & ! & $ % +%/ ,* "&' & -"& ! - " ,! ' & & " -"& ! - ! & " ' "$$ & '" *%

- & ! &

"&' # % !, & +/# #+ // ''"! , "* **$ ((* %!"( & !' (' ! & &

t t t t

4FOUSBM ESJGUTLPOUSPMM 4$"%" PH BVUPNBUJLL 4JLLFSIFUT PWFSWÌLJOHT PH BMBSNTZTUFNFS &MFLUSJTLF JOTUBMMBTKPOFS ,PNNVOJLBTKPO 4QJEFS *OEVTUSJFS "4 1PTUCPLT 5SPNT FO EFM BW &/&3(*,-:/(& /03% )BS EV MZTU UJM Ì CMJ CFESF LKFOU NFE PTT 4F WÌS IKFNNFTJEF XXX TQJEFS OP

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

% &" ! (! & '' (+ !' !! # &* # &* % & & & ,%$

C 37

C 38

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

Vant i fjor – voks I fjor gikk Alta-bedriften Ascella helt til topps i Vekst i nord.

Nå vil de spre sine mobile apper til stadig flere land i Europa.

JOURNALIST

INGER PRÆSTENG THUEN inger.thuen@nordlys.no

FOTOGRAF

TORGRIM RATH OLSEN tro@nordlys.no

– Det ble faktisk en del priser i fjor, sier Bjørn Tore Hagberg fornøyd.

Det var han og bedriften Ascella som gikk til topps i fjorårets kåring av beste vekstbedrift i nord. I ukene framover vil Nordlys presentere noen av årets rundt 60 nominerte – og nok en gang er Alta-bedriften Ascella på lista.

Daglig leder og medeier Bjørn Tore Hagberg kan vise til flere innrammede bevis på selskapets suksess. I tillegg til «Vekst i nord»-seieren, ble de også utnevnt til årets gaselle for 2012 i Finnmark. En nyskapingspris fra NHO Finnmark har også fått sin plass på veggen.

Men dette er ikke de eneste håndfaste bevisene på framgangen. De siste månedene er det også blitt betraktelig mer folksomt i Ascellas lokaler øverst i Kunnskapsparken i Alta.

Satser i Sverige – Vi har nær doblet antallet ansatte, sier Hagberg, og presenterer blant annet en salgskonsulent og en supportleverandør blant tilveksten i selskapet, som har gått fra fem til ni ansatte.

Både inntektene og resultatet fortsetter også videre oppover.

Omsetningstallene øker jevnt med rundt 30 prosent i året. Dermed kjemper bedriften også i år om «Vekst i nord»-prisen.

– Den ga oss god reklameeffekt og mye positiv omtale av bedriften i fjor. Det var også stas at vi vant en kåring som gjaldt hele Nord-Norge, sier Hagberg.

I tillegg til økt omsetning og flere ansatte, har selskapet siden sist også tatt steget over grensen til Sverige. I august i år åpnet kontoret i Stockholm, og nå skal Ascella spre sine produkter, såkalte applikasjoner – populært forkortet «apper» – til broderfolket.

Den appen de tjener mest penger på er «SmartDok». Dette verktøyet er spesialdesignet for entreprenører og byggefirma, og her kan brukerne enkelt registrere og dokumentere hva som er gjort, hvilke maskiner som er brukt og hvor

SULTEN PÅ MER: Bjørn Tore Hagberg og app-selskapet Ascella hadde et kjempeår i fjor, og på veggen henger flere beviser på det. Nå har bedriften enda flere ansa

mange timer som er gått med.

Appen skal først og fremst forenkle arbeidshverdagen både for arbeidsgivere og ansatte. Likevel legger ikke Hagberg skjul på at salgsjobben til tider kan være krevende.

– Vi har blitt blankt avvist mange ganger av folk som sier penn og papir funker for dem.

Derfor satser Ascella både på egne selgere og på fornøyde brukere de håper skal spre ordet. Det viktigste er nemlig at brukerne selv erfarer hvor enkel appen er å bruke.

– Man skal slippe å fikle. Vi har laget store knapper slik at de er enkle å bruke også for folk med grove never, smiler Hagberg.

Flere land Ascella hadde 11.000 brukere av «SmartDok»-appen da de vant Vekst i nord i fjor. Nå er antallet brukere økt til 13.500 i Norge, og Hagberg håper selvfølgelig på suksess også blant svenske bygningsarbeidere og entreprenører.

– Hvorfor ikke? De har jo de

samme utfordringene der som bransjen har her. Vi kan heller ikke se at vi har store konkurrenter på dette markedet i Sverige, og vi har allerede tjent våre første kroner der.

Appens salgspotensial er forhåpentligvis heller ikke begrenset til Norge og Sverige. Ascella tar nemlig mål av seg til å ekspandere ytterligere i Europa i årene som kommer.

– Målet er at vi er etablert både i Finland, Danmark og Tyskland innen fem år.

I tillegg til «SmartDok» har As-

cella utviklet appene «Timeoversikt» og «EasyCoach». Sistnevnte har trenere i aldersbestemte idrettslag som målgruppe, og siden idrettslag finnes over hele verden mener Hagberg potensialet er bortimot ubegrenset.

– Men i personmarkedet koster appene også lite per bruker. Så da må man ha svært store volum, om det skal gi særlig inntekter.

Blir i Alta Ascella AS ble etablert i 2005, og Bjørn Tore Hagberg er gründe-

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C 39

ÅRETS VEKSTBEDRIFT

■ Et samarbeid JUR YL ED ER

STEIN-GUNNAR BONDEVIK

Regiondirektør i Innovasjon Norge Troms

JUR YM ED LE M

TONE LINDBERG HOFSTAD

Hovedstyremedlem i Innovasjon Norge

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

■ 56 bedrifter fra Nord-

land, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien på 250.000 kroner.

ser videre

■ Nordlys vil presentere 18 ■ På nordlys.no/nyheter/ bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

Hvor: Alta

FJORÅRSVINNER: Ascella vant Vekst i nord-kåringen i fjor. Her får Bjørn Tore Hagberg beviset overrakt av Nordlys-redaktør Anders Opdahl.

BLIR I ALTA: Bjørn Tore Hagberg har utsikt over hele Alta fra kontoret, og her lover han at bedriften skal bli.

Fakta

atte og kunder, og jakter nye markeder i Sverige for sine mobile løsninger som skal gjøre hverdagen enklere.

ren som startet det hele etter først å ha tatt IT-utdannelse som voksen. Som mange gründere har han også vært vant til å håndtere de fleste oppgavene i selskapet selv.

– Utvikling, salg, support og daglig drift, bekrefter Hagberg.

Med veksten i antallet ansatte ser den daglige lederen at det nå trengs en større grad av organisering internt i selskapet.

– Vi er fortsatt en liten bedrift, men med dobbelt så mange som i fjor har vi også begynt å jobbe med

intern organisering og ansvarsfordeling, forteller Hagberg.

– Er det vanskelig å slippe andre til når dette på et vis er din «baby»?

– Nei, de ansatte har gjort en kanonjobb. Vi er jo en kunnskapsbedrift, og det som er viktig er å finne rett type personell, fastslår Hagberg.

I tillegg til riktig kompetanse legger Hagberg vekt på at kandidatene også blir stabil arbeidskraft for en bedrift som skal fortsette å vokse.

– Vi kommer til å trenge flere både på support, utvikling og salg

framover. Det er også viktig å få tak i folk som ikke forsvinner ut etter kort tid, men som kan gi oss stabil arbeidskraft.

Hagberg har flere ganger fått høre at Ascella neppe ville gjøre suksess om bedriften fortsatt skulle ha hovedkontor i Alta. Enkelte forståsegpåere har ment at bedriften i hvert fall måtte melde utflytting til Oslo for å gjøre seg gjeldende.

Det kommer ikke på tale, fastslår Hagberg.

– Vårt hovedkontor skal fortsatt

ASCELLA AS Driftsinntekter Driftsresultat Ord. res. før skatt Sum egenkapital Sum gjeld

2012 9,1 2,5 2,7 1,9 3,4

2011 6,7 1,7 1,7 0,9 2,5

2010 4,6 1,4 1,4 0,5 2,0

■ Alta-firmaet eies av Hagberg Holding (60 %), Stein-Arne Sivertsen (20 %), Per Tore Hansen (10 %), Trygve Bang Hansen (5 %) og Frode Spein (5 %).

■ De utvikler mobile løsninger, såkalte «apper». De har tre produkter i markedet: SmartDok, Timeoversikt og EasyCoach.

■ SmartDok er rettet mot entreprenører og byggefirma, Timeoversikt mot bedriftsmarkedet, og EasyCoach mot idrettstrenere. være i Alta. Det er her vi bor, og beliggenheten har slett ikke vært noen begrensning ennå. Det viktigste for oss er at vi har kjærlighet til det vi holder på med, sier Bjørn Tore Hagberg.

Han legger heller ikke skjul på at

han liker tanken på å snu oppned på vante oppfatninger om sentrum og periferi.

– Vi skal ha hovedkontor i Alta – og satellitter i Stockholm, Helsinki og resten av verden.

C 40

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

Gigantplaner i no

HOVEDKONTORET: Tschudi Kirkenes holder til i det gamle administrasjonsbygget til Sydvaranger Gruver. Fra venstre mot høyre: Audun Celius, Odd Egil Millhaugen, Ly Molokov og Ole Johansen.

Her, på toppen av Kirkenes, skuer vi utover en mulig havn for framtidas lastebåter på Asia-ferd.

JOURNALIST

RUNE S. ALEXANDERSEN

rune.alexandersen@nordlys.no

I hvert fall hvis Tschudi-selskapene får det som de vil.

Et av selskapene, Tschudi Kir-

kenes AS, er største private landeier i Kirkenes sentrum. De sitter blant annet på bynære «strandlinjer», som de mener egner seg til storstilt utbygging av industri- og omlastingshavner.

– Vi eier hele den tunga her, sier daglig leder Audun Celius i Tschudi Kirkenes, og peker på kartet. De har 5.000 mål i nærheten av Kirkenes sentrum.

Det er allerede betydelig aktivitet i Kirkenes havn. Alt fra russiske slepebåter til krabbeflåten ligger her, men potensialet er større.

SJEFEN: Audun Celius styrer Tschudi Kirkenes.

Millionplaner i Kirkenes Prosjektet KILA - Kirkenes Industrial Logistics Area - er et datterselskap av Tschudi Kirkenes. De har planer om å bygge ut omtrent én million kvadratmeter med kai, vei og infrastruktur rett rundt odden fra Kirkenes sentrum.

Prislapp: Mellom 600 og 800 millioner kroner.

– Det vi bruker mest krefter på, er å få utviklet det området der, sier daglig leder Audun Celius i Tschudi Kirkenes.

Utbyggingen skal skje gradvis. I

første trinn er det snakk om å utvikle omlag 300 mål med kaiområde.

– Det første trinnet som vi må få på plass er en ordentlig veiforbindelse med kaifront. Med kai, vei og område, så vil det nok koste 300 – 400 millioner kroner. Det er en betydelig investering, sier Celius.

Vil utvikle sentrum – Litt av terskelen er å få en ordentlig veiforbindelse. Området er en del av Nasjonal transportplan (NTP). Vi håper vi skal finne en god løsning. Kirkenessamfunnet

trenger å ha areal tilgjengelig for en ny tid. Og det har vi ikke i tilstrekkelig grad i dag, sier Celius.

Han påpeker at de har samarbeidet med Sør-Varanger kommune og Statens vegvesen for å få en bit av de nasjonale veimidlene.

– Man ønsker en utvikling av Kirkenes sentrum, ikke satellitter og strukket by. Man ønsker å ha et senter og en by som i størst mulig grad kan være attraktiv. Da har man i samråd med kommunen funnet ut at det er fornuftig bruk av områdene å regulere dem til industri.

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C 41

ÅRETS VEKSTBEDRIFT

■ Et samarbeid JUR YM ED LE M

STEIN-GUNNAR BONDEVIK

Regiondirektør i Innovasjon Norge Troms

JUR YM ED LE M

TONE LINDBERG HOFSTAD

Hovedstyremedlem i Innovasjon Norge

ordøst

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

■ 56 bedrifter fra Nord-

land, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien på 250.000 kroner.

Hvor: Kirkenes

■ Nordlys vil presentere 18 ■ På nordlys.no/nyheter/ bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

Fakta TSCHUDI KIRKENES AS Driftsinntekter Driftsresultat Ord. res. før skatt Sum egenkapital Sum gjeld

2012 1,2 0,09 - 0,9 65,2 46,5

2011 2010 1,6 24,2 0,1 18,4 -1,3 20,0 77,0 75,9 52,9 27,1 (alle tall i millioner) ■ Selskapet er største private landeier i sentrumsnære Kirkenes og kontrollerer omtrent 5.000 mål i nærheten av byen.

■ De har flere datterselskap med vekstambisjoner, deriblant Tschudi Bulk Terminals, Kirkenes Industrial Logistics Area (som planlegger stor havneterminal), og Tschudi Aggregates.

■ Skipsreder Felix Tschudi kontrollerer størsteparten av selskapet gjennom sitt familieeide Tschudi Shipping Company.

STORHAVN: Tschudi Kirkenes har planer om

storstilt utbygging rett i nærheten av Kirkenes sentrum. Her står daglig leder Audun Celius (t.v.) på høyden over det aktuelle kaiområdet sammen med tre av de ansatte: Ole Johansen, Odd Egil Millhaugen, og Ly Molokov. Det lille bildet viser hovedkontoret, det gamle administrasjonsbygget til Sydvaranger gruver.

Begge foto: Rune S. Alexandersen

Reindustrialisering Celius trekker fram salget av Sydvaranger AS til Tschudi i 2006 som en nøkkelfaktor for å utviklingen av Kirkenes-samfunnet. Selv om det var en tilfeldighet at råvarepriser gjorde det mulig å starte opp igjen drifta etter salget til australske Northern Iron Ltd. – Det viktigste som har skjedd med gruvedrifta er at man har gjenopptatt og reindustrialisert Kirkenes. Det tror vi er veldig viktig for det som skal skje på olje- og gassida. Man har etablert industri-

kultur og en leverandørindustri, vedlikehold og man har fått et helt annet miljø og sammensetning i byen, mener Celius.

Veisatsing?

I NTP for perioden 2014 - 2023 står det at «vegnettet i Kirkenes og mulig vegpakke skal utredes», samt at «dersom det blir aktuelt å bygge ut ny stamnetthavn ved Slambanken i Kirkenes, vil ny adkomst fra E6 bli prioritert». Det er disse formuleringene Tschudi Kirkenes nå setter sin lit til. Slamban-

ken er kommunens eget planlagte havneområde. Et alternativ er å legge veien gjennom Tschudis eiendom og i bru over sundet. Et annet alternativ er å skjøte på dagens E6 på andre siden av sundet, og så legge bru over til KILA-området på sentrumsida.

Tschudi er avhengig av samarbeid for å for å ha industriareal klar når aktørene kommer til Kirkenes.

Solgte handelspark Fjoråret var et spesielt godt år for Tschudi Kirkenes. Da solgte de et

stort område til Kirkenes handelspark, der Coop-systemet og Barlindhaug er inne på eiersida.

– Vi hadde regulert deler av området til en handelspark, til å bygge butikker og kontor. Det er det vi har solgt, sier Celius.

Salget av de 25 målene ble gjort ifjor høst og utgjorde omtrent halvparten av omsetninga til selskapet.

– Det utgjorde hoveddelen av den økningen vi hadde i fjor, forklarer Celius.

I mer normale år, som i år, er det utleie av eiendom, kaianlegg og

areal som utgjør størsteparten av inntektene. Og mye kommer fra gruva.

– Gruvedrifta er en stor og viktig kunde for oss, sier Celius.

– De er den største enkeltkunden.

– Hvordan er mulighetene for vekst framover?

– Vi eier en god del boligtomter, område regulert til handelspark og en god del bygg. Potensialet for vekst for oss, er hvis vi klarer å realisere eiendommer, sier Celius.

C 42

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

Avisbil ble stort tran Folk i Kautokeino ble skuffet og irritert da bussen sluttet å bringe aviser til bygda på dagtid. Fred Valstad gjorde noe med saken.

JOURNALIST

RAGNHILD ENOKSEN

ragnhild.enoksen@nordlys.no

– Jeg er en sånn kar som alltid får en masse ideer, og denne gangen kom jeg på hvordan jeg kunne hente avisene fra Alta, forteller mannen som har bygget opp F. V: Varetransport AS midt på Finnmarksvidda. En Toyota varebil som han kjøpte i 2000 har han for lengst byttet ut. Nå har han seks Mercedes Sprinter og er arbeidsgiver for seks sjåfører, medregnet ham selv.

Sjef ved kjøkkenbordet Han er ingen direktør med stort kontor. Han liker seg best bak rattet, mekler gods fra førersetet og sorterer fraktsedler ved kjøkkenbordet. Regnskap, innkreving og utbetaling overlater han til Øverli regnskap A/S i Kautokeino.

– Mobiltelefonen er en fabelaktig oppfinnelse. Jeg får kundene til å sende transportoppdragene på SMS når jeg kjører eller er opptatt med lasting, lossing og andre ting.

Har jeg hendene fri, kan jeg skrive ordrene på papir, sier Valstad.

Han snakker på utpust og innpust, bruker like gjerne ord til å tegne levende bilder av livet bak rattet som til å prate om forretningsdrift og strategier. Datamaskiner liker han ikke. Han strekker seg så langt at det går an å sende ordrer til F.V. Varetransport på e-post.

– Jeg har ikke tid til å sitte på Internett og Facebook, sier yrkessjåføren som var fisker bosatt i Billefjord i Porsanger da PC-ene toget inn i norske skoler og hjem.

– Jeg har alltid vært veldig interessert i transport, selv da jeg drev fiske, sier Valstad. Da anledningen bød seg, solgte han båten og begynte som sjåfør i et transportfirma.

Avisbud Bruddet med fiskeryrket fikk ham også til å bryte opp fra bygda der han vokste opp og flytte til Kautokeino. Der fant han ut at langtransport passet dårlig for en familiemann. Så ble en av de daglige bussavgangene fra Alta til Kautokeino innstilt.

– Rundt klokka fem hver ettermiddag hadde bussen fra Alta kommet til Kauto med aviser og passasjerer. Uten den ruta nådde ikke avisene fram før i ti – elleve tida om kvelden. Folk var særlig misfornøyd fordi de ikke fikk Altaposten før de skulle legge seg, forteller Valstad.

Han er selv en ivrig avisleser, og

TIL ALTA: Fred Valstad med kaffekopp i handa begynte med å kjøre aviser fra Alta til Kautokeino i 2000. Den første sjåføren han trengte i tillegg til seg selv, var flere kan de bli. begynte å lure på om han kunne tjene til livets opphold med å frakte aviser i stedet for å kjøre langtransport. Kundegrunnlaget var ei bygd med 2500 mennesker. Han måtte være kreativ om han skulle få marginene på sin side.

– Jeg begynte å regne på kostnader og mulige inntekter, kontaktet ledelsen i Altaposten, og de var absolutt interessert. Så var det å leite en varebil som var så rimelig at jeg kunne få litt til overs etter kjøreturene, sier han.

Sommeren 2000 hadde han fun-

net en brukt, men pålitelig Toyota Hiace. Da var han klar til å starte.

Avisbunken til Kautokeino omfattet Altaposten, VG, Dagbladet og Nordlys. Den var likevel ikke større enn at han hadde ledig plass i varebilen. Han begynte derfor å kunngjøre at han hadde startet budrute mellom Alta og Kautokeino.

Gratis annonser – Ledelsen i Altaposten var jo veldig interessert i at transporten min skulle være økonomisk bærekraftig og varig, så jeg fikk annonsere

gratis. Jeg satte inn annonser om at jeg tar med småfrakt til Kautokeino. Det tok ikke lang tid før de første transportoppdragene kom, forteller Fred Valstad.

I motsetning til bussen som hadde losset avisene på en terminal i Kautokeino, overtok han en av budrutene. Han brakte også småfrakt fra dør til dør. Varemengden ble så stor at det endte med at han kjøpte en større og bedre bil, denne gangen en Mercedes Sprinter. Men fortsatt var han alene om transporten, bare avløst av Per Stian Hætta. Han

var en ungdom på videregående og kunne kjøre når han hadde fri fra skolen.

I 2008 hadde Hætta begynt som sjåfør på heltid. Da trenge Bakerhuset Nord-Norge noen som kunne utføre brødtransport mellom Lakselv og Karasjok. Det oppdraget fikk Fred Valstad. Han dannet AS og ansatte enda en sjåfør.

– Siden har det ballet på seg, sier han kort og nøkternt, før vi får vite at han har seks varebiler av merket Mercedes Sprinter. De kjøres av seks sjåfører inkludert ham selv.

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C 43

ÅRETS VEKSTBEDRIFT

■ Et samarbeid JUR YM ED LE M

STEIN-GUNNAR BONDEVIK

Regiondirektør i Innovasjon Norge Troms

JUR YM ED LE M

TONE LINDBERG HOFSTAD

Hovedstyremedlem i Innovasjon Norge

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

■ 56 bedrifter fra Nord-

land, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien på 250.000 kroner.

nsportfirma

■ Nordlys vil presentere 18 ■ På nordlys.no/nyheter/ bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

Hvor: Kautokeino

KONTOR: Hver lørdag gjør Fred Valstad kjøkkenbordet om til kontorplass der han sorterer og skriver prisen inn på fraktbrevene.

Fakta F.V. VARETRANSPORT AS Driftsinntekter Driftsresultat Ord. red. f. skatt Sum eiendeler

2012 2011 2010 4.582 2.504 1.741 771 307 20 753 283 5 2.312 1.600 960 (alle tall i tusen)

■ Firmaet drives i Kautokeino og eies av Fred Anton Valstad.

■ De tar gods for private og for forretninger. Rørleggere, elektri-

Per Stian Hætta, som fortsatt jobber for Valstad og her er klar for dagens første tur til Alta. Nå er de seks sjåfører, og Begge foto: Ragnhild Enoksen

– Vi kjører brød- og avisruter pluss gods mellom Alta og Kautokeino, Alta Lakselv Karasjok, Hammerfest Honningsvåg og Hammerfest Alta Lakselv, opplyser han.

Nattkjøring – Det hadde ikke gått uten fantastisk pålitelige og ansvarsfulle sjåfører. De må ut på veiene selv når er 40 kuldegrader ute eller snøfokket pisker gjennom lufta. Midt på natta forlater de bakeriene med bilene

full av brød som skal være framme før butikkene åpner. Nesten ingen andre er på veiene på denne tida av døgnet, og hver enkelt sjåfør har bare seg selv å stole på. Skulle en bil få motorstoppe midt på Finnmarksvidda eller kjøre seg fast på Sennaland, er hjelpen langt unna, sier Fred Anton Valstad.

Selv er han sjåfør på bilen som går mellom Alta og Kautokeino, en plass som han aldri kan tenke seg å flytte fra.

– Jeg liker den avslappede atmo-

sfæren og roen blant folk i bygda.

Dessuten har vi et veldig stabilt klima på vidda. Jeg kan kjøre under stjerneklar himmel og månelys inn mot Kautokeino, lytte til musikk og glede meg over nordlyset idet jeg blir oppringt av en sjåfør som sliter seg gjennom et forrykende snøfokk på Hatter eller Sennaland, forteller han.

Framtidsplaner Sammen med sjåførene Per Stian Hætta i Kautokeino, Per Rune Pe-

kere og bilverksteder er viktige kundegrupper.

■ Det har fire biler som kjører til enhver tid og to reservebiler som settes inn når de andre er til service og reparasjon.

■ Bilene kjører til sammen 1800 kilometer hver dag. Den lengste ruta utgjør 170.000 kilometer i året.

dersen i Hammerfest, Arne Johansen og Aleksander Valstad i Alta og sin egen bror, Trond Valstad i Billefjord vurderer Fred Valstad å kjøre flere ruter .

– Marginene i transportnæringen er små. Vi kan ikke starte nye ruter om ikke tida er inne for det, sier han, og legger til: – Brød- og avistransporten gir et grunnlag for faste ruter, men det er godset som vi selv mekler som gir fortjeneste. Så lenge mengden av gods som sendes rundt i distriktene

øker, øker også transportoppdragene og inntjeningen vår .

– Ingen godsforsendelser er for små for F.V. Transport. Hittil har de heller ikke vært for store. Og om noen ringer og har problemer med å få en vare dit vi kjører, så blir det vårt problem, avslutter Fred Valstad.

C 44

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

1(: (;3(5,(1&( 0((7,1*6 0 7(5 '(6,*1(7 0(' 520 )25 c 7(1.( 5$6. 2* *5$7,6 :,), 2* (51 5,1*65,. %5$,1 )22' $//( ,1*5(',(16(5 )25 (7 9(//<..(7 0 7(

+27(/6 '(6,*1(' 72 6$< <(6

UDGLVVRQEOX QR KRWHOO WURPVR

1RUXW HU HW QDVMRQDOW IRUVNQLQJV RJ LQQRYDVMRQVVHOVNDS PHG KRYHGNRQWRU L 7URPV¡ , WLOOHJJ WLO YnUW HJHW LQQR YDVMRQVVHOVNDS 1RULQQRYD KDU YL RJVn IRUVNQLQJVVHOVNDSHU L $OWD RJ 1DUYLN ZZZ QRUXW QR WOI

9L NMHQQHU QRUGQRUVN Q ULQJVOLY ZZZ EXQNHURLO QR PDLO#EX cOHVXQG WOI ID[ 7URPV¡ WOI ID[

1RUXW OHYHUHU VPDUWH O¡VQLQJHU RJ WMHQHVWHU WLO Q ULQJVOLY RJ RIIHQWOLJ VHNWRU L QRUG 9L KDU ODQJVLNWLJH RSSGUDJ IRU VWRUH NXQGHU PHQ WDU RJVn PLQGUH RSSGUDJ PHG NRUWH IULVWHU

9L K¡UHU WLO L QRUG 1RUXW KDU HW WHWW VDPDUEHLG PHG 8L7 1RUJHV $UNWLVNH 8QLYHUVLWHW RJ +¡JVNROHQ L 1DUYLN 9nU NXQQVNDS HU IRUDQNUHW L RJ IRU 1RUG 1RUJH

9L HU LQWHUQDVMRQDOH

1RUXW KDU HW EUHGW LQWHUQDVMRQDOW NRQWDNWQHWW 9L KDU SDUWQHUH L 5XVVODQG 86$ &DQDGD 1RUGHQ RJ (8 9nUH IRUVNHUH HU L YHUGHQVNODVVH Sn VLQH IDJIHOW

7HNQRORJL _ 6DPIXQQ _ ,QQRYDVMRQ

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

# # ' $ ) $)'* # * # ) $ ! # ' $# '' $ #" + * $' # # # # # # # $+ " # # # # !# $ ' # # * # # # * ! ' $ ' ' # ' # !! # $ * # $ ) " ' ' $$ # $ ! %% % (, ,, # # #" " "

C 45

C 46

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

Bygger seg sta I starten var de bare to. Nå har byggeboomen i Hammerfest blitt en skikkelig boost for Byggpartner.

JOURNALIST

INGER PRÆSTENG THUEN inger.thuen@nordlys.no

FOTOGRAF

TORGRIM RATH OLSEN tro@nordlys.no

HAMMERFEST (Nordlys): Det er ingen tvil om at det er høy aktivitet i Hammerfest. Utbyggingen i olje og gass-sektoren har skapt mange nye arbeidsplasser, og med arbeidsplasser trengs også nye boliger. Byggpartner Hammerfest er blant bedriftene som har nytt godt av veksten som i fjor sørget for at byen passerte 10.000 innbyggere.

– Vi ville begynne for oss selv.

Vi fikk noen forespørsler i starten, og siden har det bare ballet på seg.

Det sier Dag Are Johannessen og Stig Martin Holmgren. De kan konstatere at strategien de fulgte i 2007 da de sammen opprettet Byggpartner Hammerfest har betalt seg. Ikke minst har de to kompisene hatt full klaff ettersom den mye omtalte byggeboomen i Hammerfest ikke akkurat har gitt mangel på arbeidsoppgaver for den relativt ferske bedriften.

– Det ble bare mer og mer å gjøre.

Det har lenge vært full aktivitet i byen, og det ser ikke akkurat ut til at det skal stilne, fastslår Johannessen.

Sier ikke nei De to kompisene, som begge har solid erfaring innen byggfag, måtte snart ansette flere medarbeidere. Nå har Byggpartner Hammerfest 12 ansatte. De har også tatt inn lærlinger i bedriften, som nå kan ta på seg alt fra mindre deloppdrag og renovering, til oppføring av hele nybygg.

Et eksempel reiser seg raskt i et eksisterende boligområde. Her er grunnmur og det første skjelettet på plass, mens en tømrer bygger videre på det som skal bli en ny enebolig.

Samtidig er en maskinfører i gang med videre planering på tomta.

– Vi har veldig mye å gjøre, og det ser ikke ut til å bli mindre. Vi er nemlig ikke så flinke til å si nei til nye oppdrag. Akkurat nå er vi inne i fem ulike prosjekter. Vi forsøker gjerne å hjelpe når det er noen som spør, sier Johannessen og Holmgren.

– Hvorfor får dere så mye å gjøre?

– Nei, det må vel være på grunn av vårt gode rykte, smiler Holmgren.

Dermed blir det alt fra vindusskift til oppføring av nye boliger.

Dersom det inngår rørlegging, eller andre oppgaver de ikke selv har fagfolk til å utføre, sørger de for å koordinere det med eksterne firmaer.

Joker Veksten i oppdrag og antall ansatte har etter hvert ført bedriften til nye og større lokaler. Først bygget de opp egne lokaler i sentrum, men nå har de flyttet litt ut av bykjernen og opp til boligområdet Prærien. Der har de rett og slett overtatt de tidligere lokalene til dagligvarebutikken Joker.

Det tror de vil være et lurt trekk – ikke minst med tanke på at det kan ligge an til omfattende boligbygging akkurat i dette området i årene framover. Det henger også sammen med at Hammerfest lufthavn er planlagt flyttet fra området. Byggpartner Hammerfest vil gjerne posisjonere seg for nye byggeoppdrag, og har allerede kontrakt på oppføring av to boliger her.

– Det snakkes om at det er planlagt 1.500 boliger på «Prærien». Vi vil gjerne bli med på dette, så vi må bare ha tunga rett i munnen.

Det er likevel ikke helt uproblematisk å påta seg stadig flere oppdrag. Det medfører nemlig større krav til koordinering og papirarbeid. For de to eierne er konsekvensen at de må bruke stadig flere timer på kontoret.

– Jeg vil jo helst være ute og jobbe – det var jo derfor vi startet med dette. Men da krever det at vi får tak i flere nøkkelpersoner som kan ta et overordnet ansvar, sier Stig Martin Holmgren.

Utvidet virksomhet Én vekstmulighet vil likevel Byggpartner Hammerfest utnytte til fulle. Johannessen og Holmgren planlegger nemlig utvidelse av bedriftens egne lokaler fordi de ønsker seg mer lagringsplass til utstyr og redskaper.

Da vil de også kunne starte salg av produkter til private eller til andre byggefirma.

– Vi har allerede en kjedeavtale med Mesterhus. Med et skikkelig lager kan vi også kjøre kampanjer på ulike varer.

I tillegg til disse framtidsplanene, har Byggpartner Hammerfest allerede sørget for å utvide den tradisjonelle byggevirksomheten.

De siste par årene har de nemlig satset på stillasutleie etter at de overtok et firma som hadde dette som spesiale.

Stillasene ligger klare i store sta-

KOMPISER OG FORRETNINGSPARTNERE: Dag Are Johannessen og Stig Martin Holmgren gikk sammen og startet bedrift bler utenfor lokalene på Prærien.

– Vi har for eksempel en treårskontrakt der vi bygger opp vegger og kler igjen utescenen «Frysa» utenfor Arktisk kultursenter, forteller Johannessen.

Skaper verdier Med stadig flere oppdrag og utvi-

delse av virksomheten legger ikke eierne skjul på at det har vært travle tider de siste årene.

Fem år fram i tid håper de å ha styrket bedriftens grunnmur ytterligere.

– Da håper jeg vi har styrket egenkapitalen enda mer, og at vi har fått opp kunnskapsnivået i be-

driften ytterligere. Lykkes vi med det, kan vi kanskje senke skuldrene litt, sier Dag Are Johannessen.

Lite tyder uansett på at byggeboomen i Hammerfest kommer til å avta i tida som kommer. Det ligger dermed an til å bli mye å henge fingrene i for de ansatte i Byggpartner Hammerfest – og

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C 47

ÅRETS VEKSTBEDRIFT

■ Et samarbeid JUR YM ED LE M

STEIN-GUNNAR BONDEVIK Troms

Regiondirektør i Innovasjon Norge

JUR YM ED LE M

BERG HOFSTAD TONE LINDdlem i Innovasjon Norge

Hovedstyreme

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

■ 56 bedrifter fra Nord-

land, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien på 250.000 kroner.

adig opp

■ Nordlys vil presentere 18 ■ På nordlys.no/nyheter/ bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

Hvor: Hammerfest

STORE PLANER: Byggpartner Hammerfest vil gjerne være med når det skal bygges 1.500 boliger på «Prærien» i Hammerfest.

TAR NYE STEG: De har mer enn doblet omsetningen fra 2010 til 2012. Nå satser de på å vokse videre.

Fakta i 2007. Det har betalt seg.

for eierne gir det absolutt en god følelse.

– Det er klart det føles fint at bedriften skaper ringvirkninger.

Virksomheten betyr arbeidsplasser, og det er flere ansatte. Det er flott å se at man skaper verdier.

BYGGPARTNER HAMMERFEST Driftsinntekter Driftsresultat Ord. res. før skatt Sum egenkapital Sum gjeld

2012 12,8 1,9 1,8 1,8 5,1

2011 7,7 0,5 0,5 0,8 1,0

2010 5,7 0,4 0,4 0,5 1,1

■ Bedriften fra Hammerfest ble etablert i 2007, og er eid av Stig Martin Holmgren (50 %) og Dag Are Johannessen (50%).

■ Bedriften utfører mindre og større byggeoppdrag – alt fra flis-

legging til oppføring av hele bygninger.

■ Driftsinntektene er doblet i løpet av de siste tre årene, mens egenkapitalen er doblet på to år.

VIL UTVIDE: De trenger mer lagringsplass og ønsker å bygge ut.

C 48

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

På plass med n Hun selger naturgass til stadig flere mottakere i nord. I flytende form rulles den fra Melkøya og helt fram til kunden.

JOURNALIST

INGER PRÆSTENG THUEN inger.thuen@nordlys.no

FOTOGRAF

TORGRIM RATH OLSEN tro@nordlys.no

– Vi hadde ikke eksistert uten Melkøya og virksomheten der.

Det sier Gudrun Rollefsen – administrerende direktør i Hammerfest-selskapet Barents Naturgass.

Det er allerede mørkt denne novemberettermiddagen i Hammerfest, men fra de store anleggene på Melkøya lyser det døgnet rundt.

Naturgassen herfra sørger også for både energi, lys og varme til stadig flere mottakere i nord.

– Vi leverer blant annet til en bedrift som bruker gassen til oppvarming ved tørking av torskehoder, som så selges til Afrika, forteller Rollefsen.

Mindre utslipp En annen kjent – og for mange kjær – kunde er Macks bryggeri.

Ved flyttingen fra Tromsø til Balsfjord gikk bryggeriet også over til en ny sort gjenvinningsflasker. Samtidig tok de i bruk naturgass fra et eksisterende gassanlegg i Nordkjosbotn. Samlet ga dette drastiske kutt i CO2utslippene fra produksjonen.

Gudrun Rollefsen mener naturgassen er betydelig grønnere enn de oljebaserte energikildene som i dag er alternativet for mange.

– Det er mange som i dag bruker olje, men som ønsker reduserte utslipp av CO2, NOX, svoveldioksid og støv. Det får man med naturgass – i tillegg er den prismessig konkurransedyktig, sier Rollefsen.

Miljøbevegelsen ville kanskje likevel ikke være helt enig i at naturgassen – som altså er produkt av petroleumsvirksomheten i nord – er direkte miljøvennlig.

– Naturgass regnes ikke som en fornybar energikilde. Men det er viktig å være nyansert i debatten.

Gassen har jo mye lavere utslipp enn oljen, understreker Rollefsen.

Flytende form Barents Naturgass så dagens lys i 2005. Etableringen var en direkte følge av oppstarten av virksomheten ved Melkøya da man så at naturgass i form av LNG – flytende gass – ville bli tilgjengelig i nord.

– Tanken var at vi måtte kunne ta i bruk den ressursen, sier Rollefsen.

Selskapets forretningsidé er å

MED GASS I FRA NORD: Administrerende direktør i Barents Naturgass, Gudrun Rollefsen, mener potensialet er stort for selskapet som leverer naturgass fra Sverige. – Jeg synes jo det er skikkelig moro at vi driver med eksport, sier Rollefsen. kjøpe opp gassen, og distribuere den til mottakere. Barents Naturgass sørger også for å installere og drifte nødvendig infrastruktur som fyllestasjoner og terminaler helt fram til kundens dør.

Det geniale med flytende gass, er at volumet i denne formen reduseres 600 ganger. Dermed kan den også lettere transporteres med tankbil eller -skip i stedet for rør. For å få gassen til å flyte, må den kjøles

ned til -162 grader.

– Biltanken er som en termos som holder gassen flytende. Når den skal brukes, er den i gassform igjen, forklarer Rollefsen.

Åpnet fyllstasjon I dag har selskapet rundt 20 kunder hovedsakelig i Nord-Norge.

– Vi leverer fra Sandnessjøen i sør og nordover. Lenger sør har vi flere konkurrenter som er større enn oss – enn så lenge, smiler Rol-

lefsen.

Kundene bruker naturgassen til så mangt – alt fra oppvarming av bygg til drivstoff i ferger, skip, biler og busser.

I hjembyen Hammerfest åpnet selskapet i 2011 Norges første fyllstasjon for komprimert naturgass for biler.

På kundelista er også Kystvakten og Torghatten Nord, som bruker drivstoffet til sine ferger over Vestfjorden.

– Jeg synes det er flott at vi kan ta opp en naturressurs her som så bidrar til at lokale bedrifter både får redusert sine driftsutgifter og sine CO2-utslipp, uttaler Gudrun Rollefsen.

Drømmer om båt Direktøren i Barents Naturgass er selv opprinnelig «søring» fra Skien, men regner likevel Hammerfest som sin hjemmebane etter 22 års botid i byen.

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C 49

ÅRETS VEKSTBEDRIFT

■ Et samarbeid JUR YM ED LE M

STEIN-GUNNAR BONDEVIK

Regiondirektør i Innovasjon Norge Troms

JUR YM ED LE M

TONE LINDBERG HOFSTAD

Hovedstyremedlem i Innovasjon Norge

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

■ 56 bedrifter fra Nord-

land, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien på 250.000 kroner.

naturgass

■ Nordlys vil presentere 18 ■ På nordlys.no/nyheter/ bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

Hvor: Hammerfest

MEDARBEIDERE: Barents Naturgass består av teknisk sjef Thomas Øien (til venstre), driftstekniker Øyvind Berg, økonomisjef Tom Eirik Lunga, adm. dir. Gudrun B. Rollefsen, salgssjef Stig Olsen, prosjektleder Henrik Kjær Poulsen og driftsleder Frank Tony Arnesen.

GRØNN GASS: Gudrun Rollefsen framhever gjerne at naturgassen gir lavere utslipp enn olje.

Melkøya i Hammerfest til en rekke mottakere fra Sandnessjøen i sør og nordover samt i Nord-Finland og Nord-

Hun har tidligere vært både direktør i Finnmark Dagblad og næringssjef i Hammerfest kommune, men hadde ingen kjempeerfaring verken fra gass- eller energibransjen da hun inntok direktørkontoret i selskapet.

– Ja, det ble en bratt læringskurve. Men slik synes jeg det bør være.

Lærer man ikke noe nytt på jobben, så bør man finne på noe annet, fastslår hun.

Selv regner hun med nye erfa-

ringer hver dag ettersom selskapet jakter og kaprer nye kunder – også over landegrensene i nord.

– Jeg synes jo det er skikkelig moro at vi driver med eksport, sier Rollefsen, og viser til at gassen selges både i Nord-Finland og NordSverige – der den brukes som tillegg til biogass i kjøretøy.

– Hvor tror du selskapet står om fem år?

– Da har vi vokst ytterligere og bygget anlegg for gassmottak i de

fleste større byene i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland.

Kanskje kan vi også etter hvert sikte mot å transportere gassen med med skip.

Det er i alle fall ingen fare for at selskapet ikke skal få tak i nok naturgass selv om kundegrunnlaget skulle vokse voldsomt.

– Nei, energipotensialet herfra er halvparten av det vi får fra norsk vannkraft.

Fakta BARENTS NATURGASS AS Driftsinntekter Driftsresultat Ord. res. før skatt Sum egenkapital Sum gjeld

2012 49,6 3,3 2,7 37,2 51,3

2011 2010 34,2 19,3 2,7 2,1 2,1 1,6 34,5 12,5 29,5 19,3 (alle tall i millioner)

■ Selskapet selger og distribuerer naturgass fra Melkøya.

■ Gassen kan for eksempel brukes i industri, og til busser biler og skip, boliger og fjernvarme.

■ Aksjonærer i selskapet er Hammerfest Energi (34,5 %), Hammerfest Næringsinvest (25,5 %), Nord I (23,5 %) og Hålogaland Kraft (15,5 %).

C 50

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

Betongsikk BYEN VOKSER: Stadig flere nybygg popper opp i Hammerfest.

K.S.K. Bygg sørger for fundamentet .

HAVNEARBEID: Karl-Gustav Olsen er i nærkontakt med det våte element når han fyller betong i rørene for å lage peler til nok et nybygg i Hammerfest havn.

Hvor: Hammerfest

Byggeboom i nord gir solid grunnlag for egen vekst for et selskap som satser på betonggulv.

JOURNALIST

INGER PRÆSTENG THUEN inger.thuen@nordlys.no

FOTOGRAF

TORGRIM RATH OLSEN tro@nordlys.no

HAMMERFEST (Nordlys): Nybyggene popper opp unna for unna i Hammerfest. Det gir oppdrag og travle dager også for Alta-firmaet K.S.K. Bygg.

Dagslyset som sakte overvinner denne mørke novembermorgenen avdekker for eksempel de første etasjeskillene i det som skal bli omsorgsboliger med parkeringshus nederst.

– Vi er i gang her i Batteriparken, og så bygger vi også i Strandparken ved siden av Enis nye kontorbygg. Der skal det bli

næringslokaler og leiligheter. I tillegg gjør vi et oppdrag ved flyhangaren på flyplassen i Hammerfest, forteller daglig leder og medeier i K.S.K. Bygg, KarlGustav Olsen.

Dette er altså bare oppdragene i Hammerfest. Men det blir en del reising i hele landsdelen for de ansatte i firmaet som siden oppstarten i 2007 har spesialisert seg på å støype og legge betonggulv.

Reiser overalt

– Vi har vært villige til å flytte på oss, fastslår Olsen, og viser til et nylig oppdrag i det gamle Mackkvartalet i Tromsø, der det nå blant annet blir nytt studenthus.

Firmaet har også gjort en rekke oppdrag for Forsvaret på Setermoen, og også Narvik er blant byene som har stått på besøkslista.

I Finnmark har de i tillegg til oppdragene i Hammerfest blant annet vært i Kirkenes for å bygge gulv til en ny skole, samt i Vardø for bokstavelig talt å legge

grunnlaget for et nytt flerbrukshus.

– Bare oppdragene handler om betong, så reiser vi, fastslår Olsen, som må innse at det ikke gikk helt som han trodde da han i sin tid startet bedriften.

– Jeg sluttet i min daværende jobb for å kunne være mer hjemme. Men nå reiser jeg jo like mye som før.

K.S.K. Bygg har nå 16 ansatte, og har økt omsetningen kraftig de siste årene. I fjor passerte de 15 millioner kroner i driftsinn-

FREDAG 6. DESEMBER 2013

NORDLYS

C 51

ÅRETS VEKSTBEDRIFT

■ Et samarbeid JUR YM ED LE M

STEIN-GUNNAR BONDEVIK

Regiondirektør i Innovasjon Norge Troms

JUR YM ED LE M

TONE LINDBERG HOFSTAD

Hovedstyremedlem i Innovasjon Norge

JUR YM ED LE M

TORMOD HARILA Konsernsjef i Harila AS

mellom Innovasjon Norge og Nordlys.

■ 56 bedrifter fra Nord-

land, Troms og Finnmark kjemper om førstepremien på 250.000 kroner.

ker satsing

■ Nordlys vil presentere 18 ■ På nordlys.no/nyheter/ bedrifter før finalen den 5. desember. Juryen plukker ut tre finalister.

vekstinord kan du lese mer om de ulike bedriftene og konkurransen.

Fakta K.S.K. BYGG AS Driftsinntekter Driftsresultat Ord. res. før skatt Sum egenkapital Sum gjeld

2012 15,8 1,3 1,3 2,2 2,5

2011 2010 9,6 4,9 0,9 0,2 0,9 0,2 1,3 0,7 2,3 1,1 (alle tall i millioner)

■ Alta-firmaet har spesialisert seg på legging av betonggulv i industribygg, skoler, kontorbygg og andre lokaler. De tar oppdrag i hele Nord-Norge, og er ofte underleverandør for større entreprenører.

■ Selskapet eies av Svein Fredrik Hågensen (50 prosent) og Karl-Gustav Olsen (50 prosent).

BYGGER SEG OPP: Alta-firmaet K.S.K. Bygg satser i Hammerfest. Bak daglig leder KarlGustav Olsen sørger de ansatte for at betonggulvet kommer på plass i det som skal bli et nytt omsorgssenter i byen.

tekter, ogfjorårsresultatet passerte også millionen med god margin.

Olsen mener suksessen rett og slett skyldes at bedriften har funnet seg en nisje de er god på, et spesialfelt der konkurransen ikke er spesielt stor.

– Vi holder jo stort sett på med gulv, og vi har ikke noen særlig konkurranse på dette feltet i nord.

Vi ble nok også litt mer kjent blant entreprenørene etter at vi gjorde en jobb på ishallen i Tromsø for noen år siden. Det var en

del presisjonsarbeid, og det ryktes jo fort hva folk i bransjen mener om jobben du har gjort.

Trenger fagfolk Grytidlig ved arbeidsdagens start er Olsen på plass i byggetomta der parkeringshuset er i ferd med å reise seg. Allerede rundt klokka 8 går ferden videre til neste byggeområde ved Strandparken. Her startet arbeidet tidligere i høst, og K.S.K. Bygg er i ferd med å sikre selve fundamentet for bygget som skal oppføres på det som

skal bli en nyanlagt bryggekant sentralt i Hammerfest.

Da blir det nærkontakt med det våte element for betongarbeiderne.

Brygga og bygget skal nemlig hvile på solide peler i havnebassenget, og disse pelene er det K.S.K. Bygg nå er i ferd med å støype.

En betongbil og en kranbil med en kurv står parkert inntil byggeområdet, og Karl-Gustav Olsen tar selv plass i kurven somføres over vannet og bort til de armerte rørene som nå skal fylles med betong.

Med vant grep tar han tak i

slangen fra betongpumpebilen og fører den til ett av rørene som deretter fylles helt opp.

Litt av betongmassen havner i sjøen og farger den grå før massen løses opp.

Med den farta som er i byggeboomen i nord, regner Olsen med at bedriften fortsatt vil ha godt med oppdrag i tida som kommer.

– Nå er vi fullt belagt fram til jul, og årets resultat blir faktisk litt bedre enn fjoråret, varsler Karl-Gustav Olsen.

Den eneste begrensningen for

bedriften er – som i mange andre bransjer i nord – mangel på kompetent arbeidskraft.

– Vi må få tak i nok fagfolk, og så må vi jo få de rette prisene, fastslår Olsen.

– Hvor tror du bedriften står om fem år?

– Vel, vi reiser nok rundt og støyper gulv. Vi følger med, og er på høgget i forhold til nye oppdrag – og vi har god oversikt over hva som skjer av byggeprosjekter. Entreprenørene vet at vi er klare.

C 52

FREDAG 6. DESEMBER 2013

( % * & &# % ( ! ( * ( * $ !% & # ( * % ( " * ( !% % ! ) %) ! &! !# % ("% # " % & % ( !&& ( ( ! ! ( * # !%& &! $

( % * !&& ( ( * * ( ! % ( $ ) ) $ + ( ! ! $ + & & % ! !# % ("%& #$ !%( & ( ) ( $ * % ( # !%& &! (( + # & #!%( " % & & &( ! % ! ( * * % & &("%&( % & & # %+ % * !% % ( +* "& # $ % * % ( % * (( % % # ( ! ! %$

NORDLYS