Utdanning2019

utdanning

tema:

a i t s m o d g n u e l e H g r o b d r o N å p

– Godt miljø, lite mobbing, mye sosialt og lærere som virkelig engasjerer seg for elevene.

Side 16 og 17 TRIVES: Elise Ludvigsen, Emilie Iversen, Keth Mona Mathisen, Kim Aileen Mathisen, Victoria Pedersen og Vidya Uteng har trivdes godt de snart seks årene de har gått på Nordborg skole på Finnsnes.

Foto: Susanne Noreng

Stor interesse g a f e s n a l u b m for a etter «113»

Forsvaret er landets største lærebedrift

Side 4 og 5

Side 8 og 9

2 LØRDAG 9. FEBRUAR 2019

|

tema

|

tema:

utdanning

ET BILAG FRA FOLKEBLADET Sjefredaktør og disponent: Steinulf Henriksen Nyhetsredaktør: Stian Jakobsen

Reiste på messe for å finne svar

Med over 60 skoler representert på utdanningsmessa i Tromsø, håpte jentene fra Nordborg videregående å finne svar på hva de skal studere videre.

Jentene fra Nordborg videregående skole på Finnsnes er alle avgangselever og reiste sammen på utdanningsmessa i Tromsø for å lære mer om videre studier.

– Vi kom for å få mer infor-

masjon og noen av oss skal finne ut hva vi skal studere videre, sier Rita-Kristina Fagerli.

Informasjon

Selv om hun har bestemt seg hva hun skal gjøre de neste årene, var hun på messa for å finne mer ut om utdanningen hun har bestemt seg for.

– Jeg var her i fjor og da bestemte jeg meg for at jeg ville studere bioingeniør på Universitetet i Tromsø. I år er jeg her for å få mer informasjon om dette. Men først skal jeg studere et år i utlandet, sier Fagerli.

Messa har representanter fra folkeskoler, videregående skoler, utenlandsstudier og universiteter for å nevne noe. To av jentene vet hva de skal neste skoleår, men er nysgjerrig på videre skolegang.

– Jeg og Keth har bestemt oss for å gå på folkehøyskole til neste år, sier Elise Ludvigsen.

– På messa skal vi finne mer ut hva vi skal gjøre etterpå. Vi må undersøke hvilke muligheter vi har, forklarer Keth Mathisen En i gjengen som ikke har bestemt seg, er Victoria Pedersen.

– Jeg vet ikke hva jeg skal

gjøre ennå, så jeg holder mulighetene mine åpne, ler hun.

Hun håper messa kan gi henne svar.

– Kanskje jeg bestemmer meg etter jeg har vært her, legger hun til.

Fint

– Hvordan velger dere hvilke skoler eller utdanning dere skal søke på?

– For meg er det hva jeg selv vil og ønsker som er det viktigste. Nå har jeg og Keth samme interesser og ønsker, så da tenkte vi å gå på samme skole,

sier Ludvigsen.

Elevene fra Nordborg gikk opptil flere runder for å være sikker at de fikk med seg det meste av det som var å se på messen.

– Det er veldig fint å ha en utdanningsmesse å dra på. Her får vi snakke med forskjellige skoler og få mer informasjon om utdanningene vi lurer på, avslutter jentene.

TEKST OG FOTO

CARINA HANSEN 958 67 896 carina hansen@ folkebladet.no

I TROMSØ

|

tema

|

LØRDAG 9. FEBRUAR 2019 3

INFORMASJON: Klassevenninnene fra Nordborg var på messa for å få informasjon om videre skolegang.

Fra venstre: Rita-Kristiana Fagerli, Victoria Pedersen, Elise Ludvigsen, Keth Mathisen.

TROMSØ: Utdanningsmessa arrangeres i en rekke byer i Norge. I år var over 60 skoler representert i Tromsø.

4 LØRDAG 9. FEBRUAR 2019

|

tema

|

••Flere ønsker å bli ambulansearbeidere etter populær TV-serie:

– Definitivt størr

AMBULANSEARBEIDERE: Sunniva Nyvoll og Martin Langeland stod på stand under utdanningsmessa som arrangeres i Tromsø denne uka.

Ambulansearbeidere merker stor forskjell på interessen for ambulansefaget etter NRK-serien «113».

kommer til oss og viser interesse for ambulansefaget. I fjor måtte vi hanke inn folk, nå kommer de målrettet til oss. Det er definitivt større interesse for faget i år, sier Langeland til Folkebladet.

At interessen for ambulansefaget har økt etter at yrket er portrettert på NRK-serien «113», kan ambulansearbeidere Martin Langeland og Sunniva Nyvoll bekrefte. De stod på stand under utdanningsmessa i Tromsø som ble arrangert 7. og 8. februar.

– Sammenliknet med messa i fjor er det i år mange flere som

Populært

Nyvoll som opprinnelig er fra Nordreisa, studerte ambulansefag på Senja videregående i Finnfjordbotn. Hun forteller at yrket har vært populært blant ungdommen også tidligere år.

– Det er et ganske populært studie på videregående. Da jeg begynte på ambulansefag hadde ventelista opp mot 50 stykker.

Det er mange søkere, men jeg regner med at det kommer flere i år på grunn av 113-serien, sier Nyvoll.

Hun forteller at det også er kamp om lærlingplassene.

– Jeg søkte lærlingplass i fjor og da var vi rundt 100 søkere, men det var bare 15 som fikk plass.

Eneste i Troms

I Troms er det bare Senja videregående skole som tilbyr ambulansefag på Vg2 (Andre året på videregående skole). Rektor, Stein Erik Svendsen sier han forventer en økning i antall søkere.

– Det er det mest populære utdanningsprogrammet vi har og vi ser allerede nå at det er en god del elever som har søkt ambulansefag. Vi regner med at det kommer enda flere søkere til neste skoleår, mye på grunn av «113»-serien, sier Svendsen til Folkebladet.

Ettersom skolen bare har mulighet til å ta inn 15 elever, blir det kamp om plassene.

– Normalt sett har vi rundt 60 søkere som har ungdomrett.

Dette er elever mellom 16-25 år som ikke har brukt skoleretten sin fra før. Siden UNN bare kan ha et begrenset antall lærlinger,

er tallet låst til 15 stykker, forklarer Svendsen.

Langeland sier det er flere måter å bli ambulansearbeider på.

– Man kan gå ambulansefag på videregående skole, eller man kan gå paramedisin som er et bachelorstudie, for eksempel på Universitetet i Tromsø, forklarer han.

Søknadsfristen for Videregående skoler er 1. april, mens på TEKST OG FOTO

CARINA HANSEN 958 67 896 carina hansen@ folkebladet.no TROMSØ universitetI er fristen 1. mars.

|

tema

LØRDAG 9. FEBRUAR 2019 5

|

re interesse i år UTDANNINGSMESSA: Det er hundrevis av elever som kommer til utdanningsmessa som arrangeres hvert år i Tromsø.

Slik redder du liv Hvert år får ca. 5.000 personer i Norge hjertestans utenfor sykehus. 5% av disse overlever. Antallet overlevende kan dobles eller tredobles hvis de får rask og riktig hjerte-lungeredning.

Sjekk om personen reagerer på tilrop og forsiktig risting.

Hvis ingen reaksjon: Rop på hjelp!

Ring 113 og skaff hjelp. Åpne luftveiene, lytt og kjenn etter pust.

Bare 11% av nordmenn kan riktig hjerte- lungerendning

1

x30

2

Ring 113

Start hjerte-lungeredning umiddelbart med 30 brystkompresjoner.

Plassér hendene midt på brystet. Brystkompresjonene skal være 4-5 cm dype med en takt på 100 i minuttet.

3

113: NRK-serien 113 har ført til økt interesse for ambulansefaget hevdes det under utdanningsmessa i Tromsø.

Foto: Stian André Lund

To innblåsninger etterfølger brystkompresjonene.

Hver innblåsning skal ta ca. ett sekund og avsluttes når brystkassen hever seg.

Plasser tommel og pekefinger rundt den bevisstløses nese.

Kilde: Norsk Luftambulanse

x2

6 LØRDAG 9. FEBRUAR 2019

|

tema

|

••Elever på bedriftsbesøk i Salangen:

– Vi ser jo faktisk at vi kan få oss jobber lokalt Etter initiativ fra Salangen kommune fikk elever fra Sjøvegan videregående skole en hel dag med tre lokale bedrifter. – Det er veldig bra at de lokale bedriftene får vise seg fram, sier elev Semir Semerei (17).

Salangsfisk AS på Salangsverket var en av dem. De andre var Aktiv IT og Sjøveganhytta AS. Ken Rune Bekkeli i Salangsfisk dro historia fra bedriften etablerte seg på Elvelund i 1979 til smoltanlegget på Salangsverket sto ferdig for ungdommene.

Akvakultur og teknisk

– I Salaks i dag har vi litt over hundre ansatte der vi har flere sektorer av fagfelt, sier Bekkeli som også tok i mot en klasse fra grunnskolen samme dag.

Ungdommene fikk høre at oppdrettsselskapet har lokaliteter i Salangen, Lavangen, Dyrøy Sørreisa og Harstad.

Bekkeli fortalte også om det siste prosjektet FjordMAX, det omsøkte anlegget med ni konsesjoner som selskapet

har fått halvveis grønt lys fra direktoratet for å sette i gang.

Dette er en investering på omkring en milliard kroner som kan gi omkring 100 nye arbeidsplasser i Salangen.

Bekkeli fikk spørsmål om hva slags arbeidsfolk de trenger.

– Det er nesten lettere å spørre om hva vi ikke trenger.

Men kjernevirksomheten er akvakultur og teknisk, ta vare på fisken og styre produksjonen enten på sjøen eller på anlegget her, svarer Bekkeli.

Styrer prosessen

Lærling, Sindre Bruvoll (19) fortalte elevene hva han arbeidet med på smoltanlegget.

Han starta første året på TIP ved Sjøvegan videregående skole. Og han valgte faget kjemiprosess det siste året.

– Min jobb på anlegget er primært å styre prosessen.

Jeg har også ansvar for vannkvaliteten. Når fisken eter og skit blir det avfallsstoffer som må være innenfor grenseverdier, forteller han.

Han forteller videre om renseprosessen ved anlegget.

– Det fungerer ved et det først er mekanisk filtrering og etter det går vannmassene ned i et vannbad der det er bakterier som livnærer seg på avfallsstoffene fra fisken, sier han.

Kjempefornøyd med dagen

Semir Semerei (17) fra Ibestad går første året på TIP. Og han skal fortsette neste år med andre året industriproduksjon på Sjøvegan. Han forteller at han trives godt, men har en litt annen drøm om fremtiden.

– Jeg vil følge barndomsdrømmen min og bli musiker faktisk. Etter hvert vil jeg søke på høgskole i Oslo, sier han.

– Hva slags musikk spiller du?

– Det er alt fra Jazz, rock og pop. Det er mye forskjellig.

Jeg starta med TIP fordi jeg ville ha en annerledes skoledag. Og det var ingen andre linjer som hadde det jeg var ute etter. Med å gå her har jeg også noe å falle tilbake på om jeg skulle trenge det. Da har jeg grunnlaget for å få jobb, sier han.

Han og de andre elevene var på Salangsfisk AS, Aktiv IT og Sjøveganhytta AS. – Det er veldig bra at de lokale bedriftene får vise seg fram. Vi ser jo at vi faktisk kan få oss jobb lokalt. Alle tenker jo at en må dra til storbyene for å få jobb. Jeg er kjempefornøyd med denne dagen, sier han.

Bør ha bedriftsbesøk hvert år

Oda Røsæg Olsen (19) fra Brøs-

VIKTIG: Oda Røsæg Olsen mener skolen bør kjøre bedriftsbesøk og utdanningsmesse hvert år for elevene. – Det er viktig for å vise oss de mulighetene vi har, sier hun. tadbotn går tredje året studiespesialisering med fordypning i realfag. Hun er også svært godt fornøyd med å bli bedre kjent med det lokale næringslivet.

– Ja, det var veldig bra. Jeg visste for eksempel ikke at det gikk an å bli tømrer og få jobb her i nærheten. Og jeg visste heller ikke at Salaks var så stor og at de trengte folk med så forskjellig bakgrunn. Bedriftsbesøk som dette og utdanningsmesse er noe de burde kjøre hvert år. Det er

viktig for å vise oss mulighetene vi har, sier hun.

– Hva g jør du når du er ferdig på videregående?

– Jeg skal i militæret til sommeren. Jeg vil vurdere å få meg jobb i forsvaret, hvis jeg ikke får det aner jeg ikke hva jeg skal gjøre videre. Men jeg har lyst til å få jobb lokalt, sier hun.

MORTEN DOKKA 950 47 895 morten.dokka@folkebladet.no

|

tema

LØRDAG 9. FEBRUAR 2019 7

|

BEDRIFTSBESØK: Her forteller Ken Rune Bekkeli i Salangsfisk AS om det nye smoltanlegget på Salangsverket. I dag har morsselskapet Salaks AS over 100 arbeidsplasser. Men elevene fikk høre at det kan bli snakk om langt flere i fremtiden. Alle foto: Morten Dokka

KONGSBAKKEN VGS GÅR PÅ MEKANISK: Semir Semerei går på TIP, men sier han skal følge barndomsdrømmen om å bli musiker.

Nord-Norsk Trafikksenter AS er eid av transportbedrifter, Lenvik kommune, Troms fylkeskommune og private. Bedriften er lokalisert til Finnsnes i Troms, og tilbyr utdanning i yrkesdirektivet(YSD), førerkort klassene B, BE, C1, C1E, D1, D1E, C, CE, D, samt sikkerhetskurs på bane tunge kjøretøy.

SIKKERHETSKURS PÅ BANE TUNGE KJØRETØY Sesongen avsluttes 12.4.2019. Ta kontakt. Stor pågang.

Trenger du førerkort?

Ta kontakt med oss for et tilbud tilpasset dine behov.

YSD – etterutdanning (35 timer): Oppstart hver mnd.

YSD – grunnutdanning (140 timer ): Oppstart utfra påmelding.

For påmelding ring: 77 85 05 80 eller se www.nnts.no

STUDIESPESIALISERING PÅ KONGSBAKKEN • Realfag • Språk, samfunnsfag og økonomi • Musikk, dans og drama Hva med et utvekslingsår i Murmansk?

VG3 elever på studiespesialiserende i Troms Fylkeskommune har mulighet til å fullføre videregående skole i Murmansk.

Teknologi- og forskerklasse og internasjonal klasse Mer info finnes på skolens hjemmeside/Vigo.no

HUSK SØKNADSFRISTEN 1. MARS Les mer på www.kongsbakken.vgs.no

8 LØRDAG 9. FEBRUAR 2019

|

tema

|

De «grønne» lærli landets aller størs Forsvaret er Norges største lærebedrift med omkring 30 ulike lærefag. I hele landet er det omkring 600 lærlinger i «grønn uniform».

Lærlingkoordinator for Troms, Finnmark og Nordre Nordland, Odd Arne Johannesen forteller om store muligheter for dem som velger læretiden i forsvaret.

– Et kinderegg

– I hele området har vi over 100 lærlinger, bare i Troms er det nå i alt 70 lærlinger innenfor forsvaret. Fristen for å

søke er 15. februar hvert år. Vi har et stort behov for lærlinger og får fra hele landet, men ønsker primært å få lokale søkere. Det er bare å søke. Nå er det bare å hive seg rundt, sier Johannesen til Folkebladet.

– Hva er fordelene ved å være lærling i forsvaret?

– Kort sagt er det et kinderegg å komme inn i forsvaret. Men da må de komme inn som såkalt grønn lærling, i kombinasjon med førstegangstjenesten, sier han.

Men selve fagtjenesten blir forskjellig, det kan for eksempel være kokkefag, bilfag, elektro og mye annet. Det er omkring 30 ulike lærefag så det er veldig mye å velge i. Noen fag har vi stor oversøkning på mens vi har andre fag vi slit litt med, sier Johannesen.

– Når vi er ute blir vi veldig godt møtt av elevene. For å rekruttere bruker vi ofte å ta med egne lærlinger. Vi har oppdaga at ungdom mot ungdom er fin medisin for å rekruttere, fortsetter han.

– Ja, en får gjennomført plikttjenesten. Så får du en bonus ved endt førstegangstjeneste som i dag ligger på nærmere 40.000 kroner. Så har dem dagpenger som utgjør omkring 5.000 kroner hver måned. I tillegg har dem fri kost og losji og syv gratis hjemreiser i året. Og det samme skjer andre året.

Da får de litt skatt, men det er ikke mye, forteller Johannesen.

Mange ulike fag å velge

Fri kost og losji

– Det er vel også økonomisk gunstig å være lærling i forsvaret?

MORTEN DOKKA 950 47 895 morten.dokka@folkebladet.

– Rekruttskolen er lik som for de andre.

LÆRLINGER: Forsvaret i Norge har omtrent 600 lærlinger.

|

tema

LØRDAG 9. FEBRUAR 2019 9

|

lingene i ste lærebedrift

FAGENE EN KAN SØKE I FORSVARET: Institusjonskokkfaget Kokkefaget Sikkerhetsfaget Motormannfaget Avionikerfaget Flysystemmekanikerfaget Mediegrafikerfaget Matrosfaget Bilfaget tunge kjøretøy Bilfaget lette kjøretøy Børsemakerfaget Dataelektronikerfaget Fotograffaget IKT-servicefaget Industrimekanikerfaget Resepsjonsfaget Kontor- og administrasjonsfaget Logistikkfaget Maritim elektrikerfaget Anleggsmaskinmekanikerfaget Telekommunikasjonsmontørfaget

KOKKER: Også forsvaret har bruk for mange som tar retningen Restaurant og matfag.

Foto: Forsvarets forum

Foto: Forsvaret

FORSVARET: Bare i Troms har forsvaret 70 lærlinger. Og de kan velge 30 ulike fagområder. Det gjør forsvaret til den aller største lærebedriften.

Foto: Forsvarets forum

10 LØRDAG 9. FEBRUAR 2019

SPENNENDE: Elevene Kim Aleksander Myrvoll (18) og Lili Abigail Nygård (17) er enige om at Restaurant- og matfag er ei spennende linja.

Alle foto: Stein Wilhelmsen

|

tema

|

|

tema

LØRDAG 9. FEBRUAR 2019 11

|

••Restaurant- og matfag på Senja videregående skole:

Fagfelt med mange yrkesmuligheter Senja videregående skole og Salmar Nord skal sammen legge en strategi for å få flere til søke Restaurant- og matfag. Disse elevene får nemlig Salmar Nord brukt for i den nye fabrikken InnovaNor. Fiske og fiskeforedling tilhører tradisjonelt yttersia. Men nå kommer innersia av Senja for fullt. Når Salmars nye slakteri står ferdig blir det mange arbeidsplasser. Derfor er det viktig både for bedriften og skolen å legge et best mulig løp for rekruttering og opplæring.

– Bra med jobber fremover

Avdelingsleder Bengt Hanssen forteller at elever som velger denne retningen er garantert lærlingplass og jobb.

– Den nye fabrikken til Salmar skal jo ha folk på linja til å ivareta laksen som skal slaktes. Da nytter det ikke å komme med de fra blå linje, det er dem som kommer fra Restaurant- og matfag som er kvalifisert til å jobbe i fabrikkene, sier Hansen.

– Da må elevene hos oss velge næringsmiddelproduk-

sjon og sjømatproduksjon.

For disse vil det bli bra med jobber fremover. Vi har hørt at når denne fabrikken går for fullt kan bli opp mot 400 jobber, vi vet i hvert fall at behovet vil bli betydelig, sier han.

Ønsker seg til Hurtigruta

Folkebladet traff to av elevene, Kim Aleksander Myrvoll (18) og Lili Abigail Nygård (17). Vi spurte om hvorfor de hadde valgt denne linja. Begge svarte like godt at de søkte fordi de var glade i å lage mat.

– Blir dere å ta lærlingtiden lokalt?

– Tja, men ønske mitt er å havne ombord på Hurtigruta sånn at jeg får reist langs hele Norge. Kommer jeg dit vet jeg også at jeg er sikra arbeid, sier Myrvoll.

Nygård har litt andre planer for hva hun skal gjøre når skolegangen er ferdig.

– Jeg har planer om å jobbe i nærområdet her som konditor. Men jeg tenker å søke lærlingplass i Tromsø, sier hun.

– Kokker trengs overalt

Begge er enige om at Restaurant- og matfag er ei spennende utdanning. Og de forteller om et veldig godt miljø.

– Ja, det er spennende, vi lærer ikke bare å lage mat. Vi lærer også om kjemien bak og

hvordan ting er bygget opp, sier Nygård.

– Og vi får muligheten til å utvikle oss selv, ikke bare som kokk. Du har bra muligheter til å reise rundt, kokker trengs det overalt, sier Myrvoll.

– Hva tror dere er årsaken til at det er utfordringer å få nok søkere?

– Det kan være på grunn av dårlig rykte eller negative holdninger mot selve linja, jeg tror ikke de unge tenker at det er så bra som det egentlig er, svarer Myrvoll.

– Ungdom tenker kanskje at de vil ha en bedre utdannelse enn å stå på et kjøkken, svarer Nygård.

– Hva tenker dere må gjøres for å øke interessen for linja dere går på?

– Det går selvfølgelig an å gå mer ut til grunnskolene og vise de mulighetene vi har på denne linja, svarer Myrvoll.

For tidlig å bestemme seg

Omkring 50 elever i niende klasse fra Finnsnes ungdomsskole er på hospitering Restaurant- og matfag. Vi kan røpe at de fikk servert laks med selleripurre og salsa, desserten var sjokoladefondant med polaris. limesukker og marengs.

– Laks er kjempegodt, og jeg ser fram til mid-

12 LØRDAG 9. FEBRUAR 2019

|

tema

|

ELEVER PÅ BESØK: Her er Jamil Alarid (til høyre) og Efrem Beyene sammen med inviterte elever fra Finnsnes ungdomsskole. dagen, sier ungdomsskoleelev Brage Johansen.

Han synes det var spennende å se hva eleven her drev med, men at det var vel tidlig å ha noen mening om dette er et yrke han kunne tenke seg.

– Liker laks? Vel, jeg tåler nok å spise det. Jeg føler at vi er vel unge til å seriøst tenke på valg av yrke. Viktig i valg av yrke er et det er brukbart betalt også, svarer Mathilde Konradsen.

Markedsfører seg

Skolen har i dag kun en klasse vg1 Restaurant- og matfag, men er dimensjonert for to klasser.

– Vi må ha flere søkere for å fylle opp to klasser. Men mange velger nok andre ting enn Restaurant og matfag, sier Hanssen.

– Hva skal dere gjøre for å få flere søkere?

– Den som visste det. Vi jobber med dette hele tiden. Vi er ute på skolene hvert år, vi har markeringer med niende og tiende klassene, vi har et prosjekt i hele Norge som heter «Vi dekker til fest», da går vi ut til ungdomsskolene. Vi bruker en hel dag på kjøkkenet deres, svarer Hansen.

Næringslivet må på banen

Hansen fremhever at de som velger denne retningen sikrer fremtiden med inntekt i et spennende yrke. Og han frir til næringslivet i kampen for å rekruttere elever.

– Nå skal vi lage en strategi i sammen med Salmar. Det nytter ikke at skolen står alene om dette. Næringslivet må komme på banen og fortelle om sine behov.

Det nytter for eksempel ikke å bygge ut turismen om en ikke har noen som kan lage mat til dem. Uansett hva du kjøper av vått og tørt i butikken er det noen som har gått Restaurantog matfag som har laget det, sier han.

Skal være aktiv lærebedrift

Frode Jørgensen i Salmar sier skolen og bedriften her har et felles mål å jobbe etter.

– Det er i hvert fall snakk om flere titalls fra næringsmiddelproduksjon og sjømatproduksjon som vi får behov for i selve produksjonen. Det er snakk bearbeiding av fisk til den er ferdig pakket. Spørsmål er jo hvordan vi kan få flere på Restaurant og matfag slik at vi kan få flere arbeidere på InnovaNor. En del av de slagplanene vi legger prøver

vi å ble bedre der det er mulig og samarbeider der det er mulig slik at vi klarer å få nok arbeidere. Vi vil også delta med våre representanter i når skolen er ute i aktivitet for å rekruttere, sier han.

Jørgensen ønsker så langt det lar seg gjøre at lokal ungdom sikter seg inn mot utdanningen og jobb i Salmar. Og vi skal være en aktiv lærebedrift også i dette faget. Her har skolen og vi et felles mål fremover, sier Jørgensen.

RESTAURANT- OG MATFAG: Utdanningen fører fram til yrker i hotell-, restaurant- og næringsmiddelindustrien, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fiske., drikke-, bake- og konditorvarer.

Du lærer om egne og andres kulturer og mattradisjoner, og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil.

MORTEN DOKKA 950 47 895 morten.dokka@folkebladet.no

FOR TIDLIG: Niendeklasse elevene Brage Johansen og Mathilde Konradsen men

|

tema

LØRDAG 9. FEBRUAR 2019 13

|

ner det er for tidlig å bestemme seg for yrke.

I SERVERINGA: Konsentrerte elever forbereder serveringa av ungdomsskoleelevene.

Nordborg skoler er en kristen privatskole som eies av Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Nord.

Skolen ligger sentralt på Finnsnes.

Ungdomsskole Videregående skole Vg 1 Vg 1, 2 og 3 Vg 2 Vg 2 Vg 3

• Helse- og oppvekstfag • Studiespesialisering • Helsearbeiderfag • Barne- og ungdomsarbeiderfag • Allmennfaglig påbygging

Bra internat med sosiale aktiviteter, leksekafé, treningsmuligheter og mye artig.

www.nordborg.no

14 LØRDAG 9. FEBRUAR 2019

|

tema

|

Slik er studietilbudet i Midt-Troms Antall elever

I følge Utdanningsdirektoratet var det i 2017-2018 6.057 videregående elever i Troms fordelt på 16 skoler. 3.770 av disse gikk på studieforbredende og 2.287 gikk på yrkesfag. I hele landet var det 189.657 elever fordelt på 416 skoler.

Om Oppfølgingstjenesten

Oppfølgingstjenesten er et fylkeskommunalt tilbud om veiledning og rådgivning til ungdommer med opplæringsrett som av ulike årsaker ikke benytter seg av denne retten (Oppl. loven §3-6).

OT skal sørge for at alle ungdommer med ungdomsrett får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak.

OT skal også sikre tverretatlig samarbeid omkring ungdom i målgruppa.

Tjenesten varer ut skoleåret det året ungdommen fyller 21 år.

Oppfølgingstjenesten skal dekke alle hjemkommuner der ungdommen bor. OT har kontorsted på disse stedene: Tromsø, Finns-

nes, Harstad og Storslett.

Videregående størst

Det største tjenesteområdet for Troms fylkeskommune er videregående opplæring. Fylket har ansvar for og driver 13 videregående skoler med cirka 6000 elever per år og 1400 tilsatte

Studietilbud Senja videregående skole:

Studiespesialisering Transport og logistikk Service og samferdsel Ambulansefag Restaurant- og matfag International baccalaureate Teknikk- og industriell produksjon Naturbruk Grønn Naturbruk villmark Naturbruk Blå Innføringsklasse Hverdagslivstrening

Studietilbud Sjøvegan videregående skole:

Grunnskoleopplæring og innføringskurs

Teknikk og industriell produksjon Studiespesialiserende Service og samferdsel Helse- og oppvekstfag Voksenopplæring

Studietilbud Bardufoss Høgtun videregående skole: Idrettsfag Studiespesialisering Medier og kommunikasjon Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Flytekniske fag Helse- og oppvekstfag Påbyggning Hverdagslivstrening Voksenopplæring

Studietilbud Nordborg videregående skole: Helse- og oppvekstsfag.

Studiespesialisering

MORTEN DOKKA 950 47 895 morten.dokka@folkebladet.no

Studietilbud 2019/2020 VG 1 Naturbruk - med fokus på VG 1 VG 1

samisk tradisjonell kunnskap Design og håndverk - med fokus på samisk tradisjonell kunnskap Restaurant- og matfag - med fokus på arktisk mattradisjon

VG 1 Teknikk og industriell produksjon VG 1

Bygg- og anleggsteknikk

VG 1

Studiespesialisering

VG 2 VG 2 VG 2

Reindrift

VG 2

Byggteknikk

VG 2

Industriteknologi

VG 2

Studiespesialisering, språk, samfunnsfag og økonomi

Design og duodji Kokk- og servitørfag - med fokus på arktisk mattradisjon

dØrÅpner til det samiske!

-

Opplev spennende skoleår på Finnmarksvidda!

Vi gir deg muligheten til å lære samisk språk!

Få opplæring i samisk naturbruk og reindrift!

Få opplæring i samisk design, håndverk og duodji!

Få opplæring i samisk mat og mattradisjoner!

BEGYNN SOM ELEV PÅ SAMISK VIDEREGÅENDE SKOLE OG REINDRIFTSKOLE I KAUTOKEINO!

VG 2 Studiespesialisering, realfag VG 3 Studiespesialisering, språk, samfunnsfag og økonomi

VG 3

Studiespesialisering, realfag

VG 3

Påbygging til generell studiekompetanse

I

AV SÁPMI 欢迎光临萨米中学

Ájastealli 5, 9520 Kautokeino. Tlf. 78 48 45 00. E-post: postmottak@samisk.vgs.no. www.samisk.vgs.no

|

tema

LØRDAG 9. FEBRUAR 2019 15

|

TILBUD: Ved Bardufoss Høgtun tilbyr man blant annet idrettsfag, studiespesialisering og flytekniske fag.

Foto: Jan-Erik Bergstad

SJØVEGAN

VIDEREGÅENDE SKOLE U N I K Utfordrende Nysgjerrig Inkluderende Kreativ

16 LØRDAG 9. FEBRUAR 2019

|

tema

|

– Det er et utroli

TRIVES: Elise Ludvigsen, Emilie Iversen, Keth Mona Mathisen, Kim Aileen Mathisen, Victoria Pedersen og Vidya Uteng har trivdes godt de snart seks årene de har gått på Nordborg sko

De har gått både ungdomsskole og videregående på Nordborg skole, og stortrives. De forteller om godt miljø, lite mobbing, mye sosialt og lærere som virkelig engasjerer seg for elevene.

– Det er et utrolig bra miljø her på Nordborg. Vi føler oss trygge her og det føles nesten som et hjem, forteller Elise Ludvigsen, Emilie Iversen, Keth Mona Mathisen, Kim Aileen Mathisen, Victoria Pedersen og Vidya

Uteng.

Første elevene med seks år på Nordborg

De går siste året på videregående på Nordborg skole på Finnsnes. Til våren blir de de første elevene som uteksamineres etter seks år på Nordborg skole, for de var det første kullet som begynte på ungdomsskolen da den åpnet for seks år siden.

– Vi var jo den eneste klassen da vi startet opp og ble veldig godt kjent med lærerne våre. Vi ble skikkelig godt tatt vare på av dem, sier Emilie.

Da ungdomsskolen var ferdig ble det av forskjellige grunner

slik at de disse syv valgte å ta videregående også på Nordborg. De har ikke angret.

De mener det er mange fordeler med å gå på en liten skole.

– Man blir mer sett av lærerne og det blir mindre mobbing fordi lærerne fort oppdager det og gjør noe med det. Vi har et godt miljø i klassen. Det er ikke så tydelige grupperinger som det kan være i mange klasser.

Jeg føler mer vi er en stor gruppe enn mange små, forteller Vidya, som går allmennfaglig påbygging mens de andre seks går studie spesialisering.

– Jeg føler vi elevene tar veldig godt vare på hverandre her på skolen. Det er ingen som

trenger å skjule noe, og vi tør å prate i timene, sier Elise.

De forteller også om flinke og engasjerte lærere som strekker seg langt for elevene sine.

– Det virker som lærerne her virkelig vil lære bort det de kan, og vi kan se på mange av dem at de er veldig lidenskapelig opptatt av å lære bort faget, sier jentene.

Mange aktiviteter

De mange aktivitetene og det sosiale livet har nok også mye å si for miljøet på skolen.

– Vi har en flott kantine hvor det er billig mat, og så bruker vi å ha aktiviteter som juleverksted og volleyballkvelder. Hvert

år har vi en inkluderingsdag for å forebygge mobbing. Da blir vi delt i grupper på tvers av klassene, og det er en utrolig bra dag. Dessuten har vi egne miljøarbeidere på skolen som jobber for miljøet, sier Vidya.

I tillegg er det ofte aktiviteter etter skoletid.

– En dag i uka har vi leksekafe. Da spiser vi vafler og gjør lekser. Og da er det også lærere her som hjelper oss, forteller de.

– Vi trives veldig godt her, avslutter de.

SUSANNE NORENG 95819182 susanne.noreng@folkebladet.no

|

tema

|

LØRDAG 9. FEBRUAR 2019 17

ig bra miljø her

ole på Finnsnes.

Begge foto: Susanne Noreng

NORDBORG: På Nordborg kan man ta både ungdomsskolen og så videregående skole.

18 LØRDAG 9. FEBRUAR 2019

|

annonse

|

|

annonser

LØRDAG 9. FEBRUAR 2019 19

|

senja.vgs.no Besø øk vår katalog på hjjemmesiden!

MANGFOLD - MESTRING - SAMHOLD

• Studiespesialisering vg1, vg2, vg3 • Naturbruk grønn/blå vg1, vg2, vg3 • Teknikk og industriell produksjon vg1, vg2 • Restaurant- og matfag vg1, vg2 • Service og samferdsel vg1, vg2 • Ambulansefag vg2, vg3 • International Baccalaureate vg2, vg3 • Påbygg vg3 • Innføringsklasse

20 LØRDAG 9. FEBRUAR 2019

|

tema

|

••Få lærlinger i Lenvik kommune:

– Vi må legge inn e Lenvik kommune ligger på jumboplass i Midt-Troms i antall lærlinger sammenlignet med innbyggertallet. SV-politiker Dag Frøland mener dette er langt fra godt nok.

I en oversikt Folkebladet har fått fra Troms fylkeskommune ved fylkesråd Roar Sollied (V) viser det seg at Lenvik kommune kun har en andel lærlinger på 0,13 prosent sammenlignet med innbyggertallet. Kommunens egne tall viser at de seks barne- og ungdomsarbeidere, syv helsefagarbeidere og en lærling innenfor IKT. På topp ligger Lavangen kommune med en andel på 0,57 prosent.

– Ikke rusta for noe som helst

Folkebladet spør om Lenvik kommune med dette gjør nok for å møte utfordringene som venter, med blant annet den kommende eldrebølgen. Kommunestyrerepresentant Dag Frøland (SV) er klar på kommunen langt fra gjør nok.

– Dette er absolutt ikke godt nok, og vi i SV har tatt opp denne situasjonen gjentatte ganger, svarer Frøland.

– Er Lenvik kommune for eksempel rusta for eldrebølgen?

– Nei, vi er ikke rusta for noe som helst i denne situasjonen.

Dette fordi vi er så forgjelda og har altfor mange utgifter som bare eksploderer. Og det går hver gang spesielt utover skoletjenesten og helsetjenesten.

Alle budsjetter presses. Det er for eksempel veldig lite penger til spesialundervisning, det skyves foran seg utgifter til tjenester for de med psykiske problemer, det er for lite folk på vakt i eldreomsorgen. Dette er noe som tærer på folk. Jeg blir bekymra over denne situasjonen i kommunen, sier Frøland.

Må finne en ny kurs

– Viktige områder som skole og helse blir salderingsposter.

Lenvik må finne en ny kurs.

Gjør vi ikke det får vi garantert rekrutteringsproblemer. Vi skal bli nye Senja kommune, da får vi mange sykehjem å håndtere.

Hvordan skal vi bemanne disse? Jeg kan ikke se det på annen måte at en å legge inn en helt annen kurs i den nye kommunen, sier Frøland.

– Kommunen har syv helsefaglærlinger og seks innenfor barne- og ungdomsfaget?

– Det holder ikke. Fra før av

KRITISK: Dag Frøland (SV) er sterkt kritisk til at Lenvik ikke tar imot flere lærlinger. – Dette er langt fra godt nok, sier han.

Foto: Maria Holm Simonsen er det jo mange ufaglærte. Jeg har selv ei mor i Rossfjorden og ser det er enorm gjennomtrekk. Det er ei kjerne som jobber der, men ofte er det nye ansikter som ofte ikke er faglærte. Og når folk i tillegg må springe livet av seg på jobb blir det vanskelig å få overskudd til å ta seg av lærlinger, sier han.

Tilbakemeldinger om kontroll

Varaordfører Gunnleif Alfredsen (Sp) forklarer at administrasjonen er inne i en spesiell situasjon på grunn av prosessene med Nye Senja.

– Men en andel på 0,13 prosent høres fryktelig lite ut. Vi har kommunestyrevedtak på hvor mange vi skal ha. Hva årsaken er til at kommunestyrets mål ikke er oppfylt vet jeg ikke.

Men dette året er et unntaksår i forhold til sammenslåing av Senja-kommunene samt sammenslåingen av Troms og Finnmark. Det er nok uansett for sent å gjøre noe dette året, vi må heller tenke på å bedre disse tallene i ny struktur, sier Alfredsen.

– Er man rusta til eldrebølgen med så lave lærlingtall?

– Vi får tilbakemeldinger fra administrasjonen til kommunestyret og formannskapet at de har dette under kontroll. Men så ser man også at tallene endrer seg jo litt. For eksempel holder flere seg friskere lenger.

Det hører man jo helt opp i regjeringen, at det kanskje ikke blir så galt likevel. Tettsteder med et stort omland er nok de

som får størst problem, tendensen er at når de blir eldre vil de ha det mer lettvint og flytter på seg. Og jeg mener vi har et bra tilbud i kommunen, sier han.

Strukturene skal ikke røres

– Kan det blir problem å rekruttere faglærte til alle sykehjemmene i nye Senja?

– I intensjonsavtalen er det helt klart at strukturene ikke skal røres. Alle sykehjem skal bestå. Prosjektlederen har som oppgave om å lage nødvendig planverk for dette og også ta hensyn til rekruttering. Jeg mener de har god kontroll på disse tingene. Men som sagt vi er inne i et unntaksår der drifta nok kan bli litt mindre for Senja kommunene, sier han.

– Det er vel ikke et mål at Senja skal ligge lavest på andel lærlinger?

– Nei, denne sammenslåingen skjer for å ta ut gevinst.

Lykkes en ikke med det som er viktig har en laget en fallitterklæring, sier Alfredsen.

Folkebladet får oppgitt fra personalrådgiver Ingunn Minnesjord| at Lenvik kommune har besluttet at de skal ha 16 lærlinger totalt. Men to lærlinger har nylig sluttet midt i sin lærlingkontrakt, derfor har er det for tiden ikke 16 lærlinger. I oversikten fra Troms fylkeskommune er det 15 lærlinger i Lenvik kommune per 31.01.2019.

MORTEN DOKKA 950 47 895 morten.dokka@folkebladet.no

FÅ LÆRLINGER: Lenvik kommune har besluttet at man skal ha totalt 16 lærlinge

|

tema

|

LØRDAG 9. FEBRUAR 2019 21

en helt annen kurs

er. Bildet er tatt på Senja videregående skole avdeling Gibostad.

Foto: Privat

22 LØRDAG 9. FEBRUAR 2019

|

tema

|

••Lærlingsituasjonen i Midt-Troms:

– Kommunene må ta

Fylkesråd for utdanning, Roar Sollied (V) sier det er svært viktig at kommunene i Midt-Troms tar inn flere lærlinger og lærekandidater. Best i «klassen» er småkommunene Lavangen og Dyrøy.

Kommunene og fylkeskommunen er også arbeidsgivere for mange lærlinger og lærekandidater. I Midt-Troms er det for tida 65 løpende kommunale lærlinger.

Svært viktig å ta inn flere

Sett i forhold til folketallet er det Lavangen og Dyrøy som

kommer best ut med over 5 per 1000 innbyggere, Tranøy har 3 per tusen og Berg og Salangen 2 per tusen innbyggere. De øvrige ligger under Samfunnskontraktens målsetting om minst 2 per tusen innbyggere. Torsken har ingen lærlinger. Snittet for Midt-Tromskommunene er 1,9.

De fire nordligste kommunene i Troms skiller seg ut svært positivt. Samlet ligger de på det dobbelte av Midt-Troms: Hele 4 per tusen innbyggere.

– Det er utfordrende, men svært viktig at kommunene klarer å ta inn flere lærlinger og lærekandidater. Det gjelder fremfor alt i helse- og oppvekstfagene, som kan sikre tiltrengt rekruttering til kommunal helsetjeneste, men kommunene

kan også ta inn lærlinger innenfor mange andre yrkesretninger, for eksempel innenfor kontor, IT og teknisk, Sollied.

•

«De unge kan vite at sjansen er stor for å få jobb nær familien og hjemstedet om de kvalifiserer seg» Roar Sollied

tistikken. Etter fylkesrådets anbefaling har Fylkestinget vedtatt å øke lærlingebudsjettet med 10 millioner kroner for 2019. Da tar man høyde for enda flere lærlingtilskudd og tyve flere fylkeskommunale lærlinger. Noen av disse vil også ha sitt virke på skolene i regionene.

– Vi er i en heldig situasjon ved at vi har godt om jobber i nord, men bedriftene trenger mer kvalifisert arbeidskraft enn før, sier Sollied.

Gode sjanser for jobb Økt behov for kvalifiserte

Stadig flere av søkerne i Troms får læreplass. Det slår også positivt ut på gjennomføringssta-

– Nedsida er at følgelig at det blir vanskeligere å være ufaglært, og for arbeidslivet blir ungdomskullene for lave til å kunne tiltrekke seg nok og rik-

tig arbeidskraft, sier han.

– Flere må flytte til nord, og vi har satt i gang en ny strategi i fylkeskommunen for å øke kvalifiseringen av alle voksne, hvor enn de bor. Det er uansett god grunn for folk i Midt-Troms til å være optimistiske: Det er utsikter for god næringsvekst, så de unge kan vite at sjansen er stor til å få jobb nær familien og heimstedet om de kvalifiserer seg med fagbrev, – eller etter universitetsstudier, ikke minst som lærere eller sykepleiere, sier fylkesråden.

TEKST OG FOTO

MORTEN DOKKA 950 47 895 morten.dokka@ folkebladet.no

|

tema

|

LØRDAG 9. FEBRUAR 2019 23

a inn flere lærlinger

FLERE: Fylkesråd Roar Sollied oppfordrer kommunene til å ta inn flere lærlinger.

HAR MANGE: Dyrøy kommune scorer høyt på antall lærlinger i forhold til innbyggertallet. Her er lærlingene: Fra venstre: Vilde Nordahl, Sander Ludvigsen, Karoline Christiansen og Ismat Kahn. Daniella Stensvik var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Foto: Privat

Å VÆRE LÆRLING: •• Å være lærling betyr at du får opplæring i et fag som leder fram til et bestemt yrke. Du er en fremtidig fagarbeider under utdanning.

•• Når du er lærling kombinerer du teori og praksis. Du får opplæring av erfarne arbeidskollegaer og er tett på arbeidslivet.

•• Normalmodellen for en yrkesfaglig utdannelse er to år i skole og to år i bedrift som lærling.

•• Du som lærling/lærekandidat skal være aktiv og engasjere deg i opplæringen. Det følger både plikter og rettigheter med et læreforhold.

Foto: Tore Skadal

24 LØRDAG 9. FEBRUAR 2019

|

tema

|

••Realfagelever i bedrift:

Fant «kjemien» p

LÆRLING: Her får elevene treffe lærling Sigve Bruvoll på Salangsfisk AS. Han gikk kjemiprosess ved skolen.

SAMARBEID: Etter at Salangsfisk AS ble med i Lektor 2 vil det bli et tettere samarbeid mellom skole og bedrift.

Elever på studiespesialiserende ved Sjøvegan videregående skole får bryne seg på reell kjemi og matematikk hos Salangsfisk AS. Skolen har vært med i ordningen «Lektor 2» i flere år, et samarbeid mellom skole og bedrift for realfagstudenter.

Nytt er at de fått med seg den lokale bedriften Salangsfisk AS i ordningen. Lektor 2-ordningen er en nasjonal realfagsatsing som finansieres av Kunnskapsdepartementet og ledes og driftes av Naturfag-

senteret ved Universitetet i Oslo.

Kan få relevante utfordringer

Prosjektleder i Salaks AS, Karl Erik Bekkeli ser store muligheter ved ordningen. Han mener både skolens realfagelever og bedriften drar fordeler av ordningen.

– Vi har hatt en klasse elever her, og den neste puljen kommer på fredag. Vi gir dem oppgaver de skal løse. De får på en måte undervisning i praksis ved bedriften. Salangsfisk har gitt dem noen oppgaver som er relevante for studie de går på. For kjemidelen var det oppgaver rundt

REALFAGELEVER: Her er et knippe realfagelever som fikk se sammenhengen i det de har lært om kjemi på skolen m vannkjemi. Og for matematikk-delen er det oppgaver rundt vekstmodellen for laks, forteller han.

Så langt er det «fiktive» oppgaver de har fått. Men dette kan endres.

– Kan det bli aktuelt at elevene kan jobbe med rele-

vante utfordringer eller behov bedriften har?

– Ja, absolutt. Det ser jeg mulighet for. Nå er det første gang vi kjører dette opplegget, så det er litt nytt for oss alle, sier Bekkeli.

LEKTOR 2 •• Gjennom tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv skal Lektor 2-ordningen bidra til å: •• Stimulere elevenes interesse og motivasjon for realfag.

|

tema

LØRDAG 9. FEBRUAR 2019 25

|

på Salangsverket

med kjemien på Salangsfisk AS.

Øke elevenes læringsutbytte.

•• Øke rekrutteringen til realfagene.

•• Øke læreres kunnskap om og kompetanse i samarbeid med arbeidslivet.

Alle foto: Privat

Skal synliggjøre realfagene

Faglærer Karin Solberg forteller at de har hatt elever ute også tidligere. Og hun er fornøyd med å få med Salangsfisk AS i ordningen. Hun forteller videre at elevene skal ha et fremlegg 20. februar etter samarbeidet med Salangsfisk AS.

– Lektor 2 oppsto jo for å synliggjøre realfagene ute, på en måte få en praksisvinkling på realfagene. Det er veldig viktig som for eksempel mitt fagområde som er kjemi, at vi har funnet en bedrift i nærområdet praktiserer kjemi. Vi har prøvd på ulike måter i bedrifter før

også som for eksempel Senja Lab. Det er viktig å anskueliggjøre at realfagene brukes på flere måter. Det er en kjempestor verdi at elevene ser det de lærer kan brukes ute i bedriftene. Vi hadde akkurat gått igjennom vannkjemi på skolen, og når de kommer til Salangsfisk

ser de akkurat de samme prinsippene i praksis. Dette er en stor verdi, sier Solberg.

– Det ideelle fremover ville jo være om vi får reelle oppdrag å løse for bedriften, sier hun.

MORTEN DOKKA 950 47 895 morten.dokka@folkebladet.no

26 LØRDAG 9. FEBRUAR 2019

|

tema

|

REELLE OPPGAVER: Elevene på Media og kommunikasjon får reelle oppgaver å jobbe med. Fra venstre: Selma Myrland Mogaard med ryggen til, Maiken Eggen Kværnan, Sander Johannes Karlsen, Mathilde Isaksen og Malin Waaler.

Alle foto: Privat

Elevene ved nye Media og kommunikasjon på Bardufoss utvikler noe som ikke er fra før- på oppdrag fra interkommunal barnevernstjeneste.

Barnevernstjenesten i kommunene Ibestad, Salangen, Lavangen, Gratangen, Sørreisa, Dyrøy, Bardu og Målselv kommune har starta opp et interkommunalt samarbeid om barnevernsvaktordning.

Gjennomgår stegvis prosess

Derfor har elevene på Media og kommunikasjon fått det viktige oppdraget med å lage informasjonsmateriell for å gjøre ordningen kjent. Og det er slett

ikke tilfeldig hvordan elevene går fram i arbeidet. De må gjennom en stegvis prosess for å komme i mål. De starter med en gjennomgang av oppgaven og en beskrivelse av produktet.

Videre fortsetter elevene med å analysere utfordringene og være klar på hva som er målet med informasjonsmaterialet.

De må også ta for seg målgruppen, hva dem skal tenke etter å ha sett materialet. Til slutt gjennomgår de hva slags reklameprodukter og kanalvalg de skal bruke, i dette tilfelle brukes plakater og video.

– Hva tenker du om å jobbe med ei så konkret og viktig oppgave, informasjonsmateriell som skal tas i bruk ute i samfunnet?

– Det er absolutt interessant å jobbe med en reell oppgave.

Vi har kommet så langt at vi er ferdig med å lage ideene og er på tur til å begynne å produsere. En stor del av det å gå Medie- og kommunikasjon er måten vi jobber på, sier han.

Han forteller at barnevernet underveis har gitt gode tilbakemeldinger på hvordan de vil løse oppgaven.

Interessant metode

Engasjerte elever

Folkebladet snakka med Sander Johannes Karlsen (17). Han har jobba med oppdraget fra barnevernet.

– Elevene er veldig engasjerte, spesielt når vi jobber med noe de vet skal brukes til noe. Det blir noe annet når mange men-

nesker skal se det, ikke bare at det skal leveres inn og få en karakterer, sier Faglærer Malin Waaler.

– Vanligvis jobber vi med konkret deadline, men akkurat denne barnevernsoppgava har vi ikke satt en bestemt frist.

Dette fordi det er en gylden oppgave der vi kan få inn mange av de kompetansemålene vi har i løpet av året. Vi tar det gradvis og vektlegger prosessen i oppgaven, sier hun.

Gjenskaper film

Tom Haugen (16) går på vg1. Og allerede er de i gang med spennende prosjekt. De jobber med film og lærer ved å se eksempler av ting som er gjort før.

Dette fordi når en skal skape noe nytt må en se seg tilbake på

hva som har vært gjort før. Tom og de andre elevene lager en «remake» av en kjent filmscene. Her arbeider elevene med praktiske filmarbeid for å skape denne nyinnspillingen. Metoden er den samme som i barnevernsprosjektet.

– Vi prøver å gjenskape film så godt som mulig. Men vi måtte improvisere litt. Vi går gjennom hver scene og hvert utsnitt, da vet vi nøyaktig hva vi skal gjøre når vi filmer. Hittil har det fungert veldig bra. Det er veldig interessant, sier han.

– Hvis man gjenskaper noe blir en klar over hva som skal til for lykkes med å lage en god film, kommenterer Waaler MORTEN DOKKA 950 47 895 morten.dokka@folkebladet.no

|

tema

LØRDAG 9. FEBRUAR 2019 27

|

••Medier og kommunikasjon på Bardufoss Høgtun:

Stegene til ferdig produkt

ENGASJERTE: – Elevene er veldig engasjerte, spesielt når vi jobber med noe de vet skal brukes til noe, sier faglærer Malin Waaler (til høyre). De andre på bildet: Sander Johannes Karlsen (til venstre) og Tom Haugen.

FILM: Tom Haugen jobber med et prosjekt der elevene skal gjenskape filmscener.

28 LØRDAG 9. FEBRUAR 2019

|

annonser

|

VI ER FREMTIDEN – ER DU MED? SØK VG1 – BLÅ LINJE! SIMEN LINDBØL ERIKSEN er 18 år og kommer fra Skøelv.

Han har gått VG1 Naturbruk og VG2 Akvakultur på Gibostad, og har nå læreplass hos oppdretter på Senja. Han har blitt kjent med næringa gjennom sommerjobb, og senere helgejobb mens han gjennomførte VG på Gibostad. Simen er stolt av å jobbe i sjømatnæringen på grunn av den store betydningen næringen har i Norge i form av eksport av sunn og trygg mat ut i verden, og lokalt på Senja gjennom arbeidsplasser og andre betydelige ringvirkninger.

5

gode grunner til å velge arktisk naturbruk

1. Du etablerer vennskap for livet 2. Du lærer alt det grunnleggende innenfor matproduksjon til lands og til vanns 3. Du lærer å høste av naturen på en bærekraftig måte 4. Du får være utendørs store deler av skoletiden 5. Du kan bli akkurat hva du vil etterpå

AKVAFARM AS