2014: Bare 16 av 100 bedrifter hadde negativt resultat før skatt. Ved utgangen av 2015 vil dette være dramatisk endret.
Eilif AslAksEn eilif.aslaksen@finnmarken.no
KIRKENES: Oversikten Finnmarken har utarbeidet med bakgrunn i regnskapstallene for 2014, viser et solid næringsliv i Sør-Varanger. – I 2010-2011 hadde vi det mest robuste næringsliv i hele fylket. Noe av årsaken var etableringen og oppbyggingen av Sydvaranger Gruve AS. Dette
påvirket i hovedsak leverandørindustrien direkte, og detaljhandelen mer indirekte, sier daglig leder i Kirkenes Næringshage (KNH), Guro Brandshaug. Også nye tollregler i Russland, innføring av tollfri sone og lettere adgang til multivisum for russere flest.
– Dette gjorde at omsetningen i detaljvarehandelen i SørVaranger økte betydelig. Man har frem til 2014 hatt et høyt aktivitetsnivå i kommunen, og med dertil positive tall for næringslivet.
Internasjonal påvirkning
Selv om gruveselskapet har bidratt til den sterke veksten,
spiller også andre forhold inn i sviktende omsetning.
– Tallene for 2015 var allerede før Sydvarangers konkurs forventet å falle, sier Brandshaug.
Næringslivet i kommunen har allerede i et års tid vært utsatt for negativ påvirkning både som følge av sanksjonspolitikken på grunn av situasjonen i Ukraina med dertil rubelfall. I tillegg kom et generelt fall i råvareprisene.
Dramatisk nedgang
– Allerede tidlig i høst begynte signalene å komme om en gryende resesjon (nedgang) her i kommunen. Av konkrete tall
– Det verste som kan skje er at vi med panikk og utålmodighet begynner å jobbe mot hverandre.
Eilif AslAksEn eilif.aslaksen@finnmarken.no
KIRKENES: Daglig leder i Kirkenes Næringshage (KNH), Guro Brandshaug, er innstilt på en ting; å komme seg raskest mulig ut av den dype krisen sørvarangersamfunnet er kommet i. Minst 1500 mennesker er berørt direkte av konkursen i hjørnesteinsbedriften Sydvaramger Gruve AS. Midt i krisen klarer hun å se framover.
– Det er ingen tvil om at Sør-Varanger er et sterkt samfunn med mye kompetanse innen omstilling og krisehåndtering. Man har klart det før, og vi skal klare det igjen. Men det fordrer at vi klarer å ta i bruk eksisterende kompetanse, jobbe sammen og koordinere alle gode tiltak slik at vi staker ut en bærekraftig og verdiskapende vei videre, sier hun til Finnmarken. For å klare dette må alle holde hodet kalt: – Ikke få panikk.
20 av 100 berørt
Med bakgrunn i regnskapstallene for 2014 har Finnmarken utarbeidet en liste over 100 bedrifter i Sør-Varanger med best resultat før skatt. Mange av disse er berørt av konkursen.
– KNH har ingen konkrete tall for antall bedrifter som nå blir direkte berørt. Av Finnmarkens liste er vårt anslag at opp mot 20 bedrifter er direkte berørt. Den indirekte betydningen gjør seg også gjeldende i forhold til befolkningsgrunnlag og kjøpekraft, og vil være av en vesentlig betydning for næringslivet og samfunnet som helhet. Dette er forhold vi dessverre forventer å se mer tydelig etter hvert, sier Brandshaug.
Mister 4 mill. pr. måned
Det siste året har mange bedrifter opplevd sviktende omsetning på grunn av gruveselskapets kostnadskutt og innsparinger. Konkursen gjorde vondt verre.
kan vi formidle at omsetningen for handelsstanden for 2015 er forventet å falle med 15-25 prosent, forteller Brandshaug. Hun viser også til en fersk rapport som Akvaplanniva har laget for Generalkonsulatet i Murmansk og KNH.
– Den viser at flere av de store forretningene med betydelig russisk kundegruppe, opplever en omsetningssvikt på opp mot 35 prosent. Utover dette er det vanskelig nå å komme med flere konkrete tall på hva som vil bli den endelige situasjonen for 2015 for næringslivet i Sør-Varanger, sier daglig leder Guro Brandshaug i Kirkenes Næringshage til Finnmarken.
– En medlemsbedrift står nå i fare for å tape opp mot 5-10 millioner kr i direkte tap. I tillegg forventer bedriften en omsetnigssvikt på opp mot fire mill. kr per måned. Dette resulterer i nødvending nedbemanning på opp mot 15-20 stillinger, forteller Guro Brandshaug.
Hun sier man kan forvente seg en generell omsetningssvikt på et sted mellom 15-40 prosent for underleverandørene.
– For de hardest rammede bedriftene har vi eksempler på potensiell nedbemanning på opp mot 80 prosent i en enkelt bedrift. Totalt sett er vi redd nedbemanningen i form av oppsigelser i leverandørindustrien vil stige de kommende månedene, sier KNHlederen.
HOLD HODET KALDT: – Vi har
det før,
klare det igjen, sier daglig leder i Kirkenes Næringshage, Guro Brandshaug. FOTO: STian HanSen
Her rullet det inn fem milliarder kr
445 bedrifter i Sør-Varanger tok inn 5.024.111.000 kroner i løpet av fjoråret.
Eilif AslAksEn eilif.aslaksen@finnmarken.no
KIRKENES: Dette var de samlede driftsinntektene for bedriftene. Samtidig var driftskostnadene på 5,8 milliarder kroner.
Tallene er hentet fra 2014-regnskapene til samtlige bedrifter med adresse i Kirkenes. Dermed blir det totale resultatet før skatt på -919.315.000 kr. Altså nesten en milliard i minus.
Pluss uten Sydvaranger
Oversikten Finnmarken har laget viser imidlertid at dersom 2014-tallene til Sydvaranger Gruve AS holdes utenfor, ble det et positivt resultat før skatt for sørvarangerbedriftene med 191,8 millioner kroner.
– Vi har hatt det mest robuste næringslivet i Finnmark i mange år. Det bekrefter disse tallene, sier daglig leder i Kirkenes Næringshage (KNH), Guro Brandshaug.
Av hele utvalget på 445 bedrifter presenterer vi en liste over de 100 bedriftene med best årsresultat før skatt. Her har vi også tatt med driftsinntekter, driftskostnader, driftsresultat, resultat før skatt, sum egenkapital og sum gjeld. I tillegg er tallet på ansatte i selskapene tatt med.
aksjeselskap: kirkenes næringshage er et aksjeselskap eid av sIVa, flere lokale bedrifter, samt sør-Varanger kommune. kNH er medlemsbedrift for 80 lokale bedrifter. styreleder er Hanne p. Ber ntsen.
Årsregnskapene for 2015 vil ikke være offentlig tilgjengelig før etter andre kvartal neste år. Først da vil det være mulig å se de reelle konsekvensene for bedriftene etter konkursen i Sydvaranger Gruve AS.
For tidlig
– Det er fortsatt kort tid siden konkursen var et faktum, og det gjør det vanskelig å vite helt konkret hvilke effekter dette gir totalt sett for næringslivet i Sør-Varanger, sier Brandshaug.
KNH er nå i gang med en kartlegging av status og behov som omfatter hele næringslivet i kommunen.
– Intervjuene så langt tyder på behov for kortsiktige tiltak som ønskes igangsatt så snart som mulig. Uten å forskuttere resultatet av vår undersøkelse er eksempler på slike tiltak økonomisk rådgivning for å håndtere en krevende situasjon, bistand i strategi- og markedsarbeid og kompetansetiltak, forteller daglig leder Guro Brandshaug.
Oversikten viser at egenkapitalsituasjonen for bedriftene var god ved utgangen av 2014.
– Om det viser seg at mye av denne egenkapitalen er knyttet til eiendomsmasse, så vil man med en potensiell nedgang i eiendomsmarkedet i 2016 forvente en nedgang på egenkapitalprosenten de kommende årene, sier Brandshaug som også er bekymret for gjelden til bedriftene.
– Gjeldsandelen for de 100 bedriftene i oversikten er i snitt på 14 mill. kr. Med så mye gjeld, og med flere småbedrifter kan næringslivet være svært sårbart nå for tap av omsetning og inntektsgrunnlag, sier daglig leder i KNH, Guro Brandshaug.
PLUSS i 2014: Den økonomiske virkeligheten for bedriftene i Kirkenes var en helt annen i fjor. FOTO: STian HanSen
Møtestedet i nord
TILBAKEBLIKK: Det er ikke første gang Sør-Varanger og Kirkenes havner i begivenhetenes sentrum. Historiker Steinar Wikan gir oss et tilbakeblikk. arkivfoto
– Å hjelpe er nærmest blitt en selvfølge. Vi er nok ikke mer hjertevarme enn andre mennesker, men vår erfaring gjør at vi tar hensyn til hverandre.
Eilif AslAksEn eilif.aslaksen@finnmarken.no
PASVIK: Forfatter, biolog og historiker Steinar Wikan i Pasvik lever i et område som er et naturgeografisk møtested hvor vest og øst møter det arktiske nord. Dette har gjennom historien også blitt et møtested for mennesker.
– Helt fra steinalderen har dette vært et etnisk møtested. Etnisk mangfold har vært tradisjon gjennom århundrer, og folk har lært seg å tilpasse seg hverandre, lære av hverandre,
«240
drive business med hverandre og forstå språkene og skikkene til hverandre, sier han.
– Har et naturlig anlegg
Denne høsten har Sør-Varanger igjen tatt imot mennesker på flukt. Dette er altså ikke første gang dette skjer.
Igjen har folket i Sør-Varanger stilt opp. Samtidig er de selv rammet av konkursen i hjørnesteinsbedriften Sydvaranger Gruve AS med alvorlige ringvirkninger for svært mange.
– Jeg vil tro at folk i området ikke fra naturens side er mer hjertevarm enn andre mennesker. Dette er ikke genetikk. Jeg tror heller det gjelder beliggenhet og erfaringer gjennom mange generasjoner. De erfaringene man gjennom tidene har skaffet seg, til å ta hensyn til omgivelser, andre grupper, nærmest i kamp med vær, klima og ytre begivenheter, har
gjort at folk har fått et naturlig anlegg for å ta hensyn til hverandre. Vi har erfaringer fra ytre forhold som krever engasjement, og at man har i minne egen opplevelse av krig og flukt, sier Steinar Wikan.
På flukt fra kriger
Mange av dagens flyktninger kommer fra krigsherjede områder i verden. Samme har skjedd tidligere.
Da Finland ble selvstendig i 1917 kom kravet om korridor til Ishavet. «Det hvite Finland» som hadde vunnet borgerkrigen, satte seg som mål å ta denne korridoren med makt.
– De hvitfinske, «Lapin Jääkärit», rykket inn for å ta området i 1918. De kom i kamp med «rødefinner» som hadde flyktet til Russland etter borgerkrigen, russiske soldater og vestlige intervensjonsstyrker bestående av engelsmenn og serbere. Disse
Dette har skjedd
Her er et historisk tilbakeblikk på grenseløse og tilfluktsstedet Sør-Varanger. Oversikten er laget av historiker Steinar Wikan.
■ Grensefastsettingen i 1826: Da dette skjedde besto befolkningen av ortodokse samer med sterk tilknytning til det russiske riket,lutheranske samer bosatt langs kysten, lutheranske fjellsamer som ikke bodde fast noen steder og en gruppe skogssamer. De første finske og norske kolonistene var allerede kommet.
■ Etableringen av AS Sydvaranger i 1906: Med storindustrien kom en stor tilstrømning fra hele landet, samt rallarene fra Sverige.
■ Revolusjonskrigene i 1918-1920: Grensedelingen i 1826 ble stadig kritisert både i Finland og Russland. Grensen var ikke riktig ble det hevdet. Norge hadde fått mye som egentlig tilhørte Russland, og Finland ble holdt utenfor. Finland var blitt lovet et areal øst for SørVaranger som kompensasjon, men det var ikke realistert. Ved første verdenskrig ble dette aktuelt igjen, og da Finland ble selvstendig i 1917 kom kravet om korridor til Ishavet. Kampene som oppsto, førte til at omtrent hele den sivilie befolkningen flyktet til Norge.
■ Vinterkrigen 1939-1940: 30. november 1939 rykket den russiske krigsmakten inn i finsk Petsamo. 1500 mennesker flyktet til norsk side (se egen sak og artikkel fra avisen Folkets Frihet).
var i Russland for å støtte tsaren, forteller Steinar Wikan.
Dette førte til at lokalbefolkningen som besto av skoltesamer og finske kolonister, rømte over til Norge. I 1920 rømte omtrent hele befolkningen til Norge hvor de ble i flere måneder. Åpnet grensen
Historikeren trekker fram et annet forhold som har skapt det moderne grenseløse SørVaranger.
– Før 1960 eksisterte jernteppet, men denne ble åpnet litt etter litt. Delegasjoner, skoleklasser og idretts- og kulturutøvere kom seg over. På overflaten begynte man å forstå hverandre. Den store revolusjonen kom i 1988. Vi trodde vi kjente Russland, men plustelig fikk vi oppleve nabolandet på en ny måte. Alt ble nå mulig. Det ble en åpenhet man ikke skulle tro kunne være mulig, sier Steinar Wikan.
ble i natt innkvartert i forsamlingslokaler»
KIRKENES: Dette var tittelen i en lang artikkel i avisen Folkets Frihet lørdag 2. desember 1939. Flyktningene strømmet over grensen og forsamlinglokaler i Kirkenes ble tatt i bruk.
– Alle våpenføre menn i det finske Petsamoområdet tok del i krigen etter at russerne rykket inn. Resten av befolkningen flyktet over til norsk side av Grense Jakobselv, Jarfjord og Pasvik, cirka 1500 mennesker, forteller Steinar Wikan.
– Lokalsamfunnet på norsk side fikk krigen inn på livet, og grensebefolkningen tok seg av både mennesker og dyr, slik som tidligere. Det
ble etablert hjelpestasjoner i Kirkenes-området, sier han.
Ifølge Wikan ønsket ikke norske myndigheter en stor flyktningbefolkning tett på grensen.
– Derfor ble det organisert flyktningtransport sørover i Norge, særlig til Trøndelag. Inntil dette var ordnet, tok lokalbefolkningen i Sør-Varanger meget sterk del i flyktningarbeidet ved å skaffe husrom, mat og klær, forteller historikeren. Våren 1940 ble de finske flyktningene sendt tilbake over Sverige til Finland.
– De begynte ganske snart å bygge opp igjen det avsvidde Petsamo, og ofte med god hjelp fra befolkningen på norsk side, sier Steinar Wikan.
De dramatiske dagene i 1939 ble detaljert omtalt i Folkets Frihet som var avisa til SørVaranger Arbeiderparti. «Fra Svanvik kommer det imidlertid triste meldinger. Allerede torsdag ettermiddag var det kommet noe slikt som 30 flyktninger over grensa. Det ble meldt om flyangrep på veiene opp ved Salmijärvi torsdag ettermiddag. Rutebiler på veiene ble beskutt med maskingeværer fra flyene. En kjøpmann i Salmijärvi ble funnet død på veien.» Hele reportasjen fra 2. desember 1939 kan du lese på sidene 20 og 21. Den er transkribert av Trude Pettersen.
■ Tysk okkupasjon 1940-1944, og russisk frigjøring 1944-45: Det er vel neppe noen annen kommune i Norge som i forhold til folketallet hadde så mange tyske soldater stasjonert som Sør-Varanger. Dette måtte man forholde seg til, og samkvem med okkupasjonsmakten måtte bli en del av hverdagen for alle. Til tross krig skapte det relasjoner. Med tysk angrep på Sovjetunionen i juni 1941, kom krigen i en ny fase. De fredelige forholdene, til tross krig, ble borte. Bombing, sprengning og evakuering ble hverdagen. I 1944 ble området frigjort av russerne.
■ Jernteppet 1945-1988: Utviklinhengen på begge sider av grensen gikk forskjellige veier. Til og begynne med var det svært lukket, men gradvis ble det åpnere.
■ Glasnost -åpenhet 1988: Kontakten mellom folk på begge sider av grensen utviklet seg på absolutt alle nivå. Forholdene for den enkelte russer ble verre og verre, men hjelpen fra den menige mann fra Norge ble større og større. Nesten alle i samfunnet fikk nære relasjoner til personer på den andre siden av grensen. Senere har det gått litt mer i bølger som følge av politiske forhold og økonomiske innstramninger, men fortsatt er det god kontakt over grensen.
■ Krigen i Jugoslavia 1992: Under krigen i det gamle Jugoslavia på 1990-tallet, tok Sør-Varanger i mot en hel del bosniere. Den store Fjellhallen ble tatt i bruk som var bygd som tilfluktsrom for befolkningen. Det ble bygd opp et apparat i kommunen for å ta seg av denne oppgaven, og samfunnet høstet god erfaring. Denne erfaringen er kommet godt med i den nye situasjonen som man nå er oppe i.
INTEGRERING:
Solbjørg Mikkola jobber på flyktningtjenesten i Sør-Varanger, hvor nyankomne lærer om Norge.
LUFTBRU: Flyktningtjenesten har spart på avisutklipp fra flyktningers ankomst til og liv i Kirkenes.
FULLT: Fjellhallen hadde
500 sengeplasser i 1999. I år var tallet
200 på det høyeste. Mottak i Neiden ble også tatt i bruk. foto: ole-tommy
PederSen
Andre tilstander da Fjellhallen ble mottak i -99:
– I 1999 øvde vi. Nå er det alvor
Solbjørg Mikkola organiserte mottak i Fjellhallen nå og for 16 år siden. Denne gangen var jobben mye mindre forutsigbar.
Stian HanSen sh@finnmarken.no
KIRKENES: Totalt seks fly fraktet kvoteflyktninger fra Makedonia til Kirkenes via Finland i 1999. Sør-Varanger stilte Fjellhallen til disposisjon som transittmottak.
– Vi fortalte folk allerede på flyet at de skulle bo i en Fjellhall. Når de kom i hallen kunne de senke skuldrene. De følte seg trygge. Den gangen øvde vi beredskap ut ifra en plan. Nå øver vi ikke, forteller sjefen for flyktningtjenesten i Sør-Varanger, Solbjørg Mikkola.
Mye latter
Hun tok imot flyktninger og organiserte arbeid under Kosovokrigen for 16 år siden og årets asylkrise. Fjellhallen fikk 500 sengeplasser i 1999. I høst har tallet svingt fra 150 til 200.
I 1999 hadde flyktningtjenesten passasjerlister og kunne beregne sengeplasser. Nå er ting mye mindre oversiktlig.
– Vi visste ikke hvem som kom. Enslige, kvinner eller barn? Vi måtte legge om til nattevakt, og har dreid oss etter behovene, forteller hun.
Årets asylsøkere kommer fra ulike land og snakker forskjellige språk, men Fjellhallen har ifølge Mikkola vært et trygt sted uten opptakter til bråk. – Vi har flirt mye. Vi ser de har det bra. Barna er nært foreldrene, sier hun.
Mystisk mørketid
Flyktningene som kom i 1999 reiste etter hvert videre til andre deler av landet. Ifølge Nevzeta Hadzic (60), er ingen igjen i kommunen. Selv kom hun til Kirkenes fra Bosnia-Hercegovina som kvoteflyktning i 1995. Etter et opphold i kroatisk
Hun sier flyktningene oppførte seg bra både den gangen og nå.
mottak, syntes Hadzic velkomsten i Kirkenes var «fantastisk».
Hun ble innkvartert i Solenga Mottak på Sandnes.
– Her ble vi sett som mennesker og tatt hånd om, sier hun. Hun kom til Høybuktomen en novemberdag, og skjønte ingenting av mørketiden.
– Klokka viste tre, men vi skjønner ikke hvilken tid det er på døgnet, forteller Hadzic.
Dobling av 1999
Hun tror dagens asylsøkerne har en helt annen reise enn de som kom fra Balkan i siste halvdel av 1990-tallet.
– Våre veier kan ikke sammenlignes. Vi kunne ikke beta-
le for reisen. Nå kommer folk fordi de har betalt, sier hun. Den gamle flyktningen synes nordmenn gjør et flott stykke arbeid for å ta imot dagens asylstrøm.
NATO angrep daværende Jugoslavia 24. mars 1999. Under to uker seinere vedtok den norske regjeringen å ta imot inntil 6.000 Kosovo-flyktninger fra Makedonia, ifølge UDI. 91.000 flyktninger ble evakuert fra Makedonia til andre land. To uker etterpå reiste de første flyktningene hjem fra Norge. Antall beboere på norske mottak steg til 15.000. I dag er tilsvarende tall så langt 30.485.
DEN GANG DA: Sør-Varanger åpnet Fjellhallen for Kosovo-flyktninger i 1999. Solbjørg Mikkola jobbet i Fjellhallen da og under årets flyktningkrise.
Alle foto: Sti
TAKKNEMLIG: Nevzeta Hadzic kom fra Bosnia-Hercegovina i 1995. Hun er glad nordmenn behandler flyktninger som mennesker.
SYKKEL: 6. september kom Hazim (28) til Kirkenes. Han fortalte at han hadde studert medisin i Russland, men mistet visumet da krigen brøt ut i Syria. Foto: ole-tommy Pedersen
Stor mobilisering
KIRKENES: Da nøden banket på døra utover sommeren og høsten 2015, trommet både myndigheter og sivile sammen et stort apparat for å hjelpe til. Her er et utvalg av bilder fra de siste månedene som viser noen av dem som har vært i aksjon.
STORSKOG: Charles Mortensen følger en far og datteren, som triller en sykkel uten luft i dekkene, inn på den norske grensestasjonen. Foto: ntB sCanPix
Norge, fortalte han til fotografen på grensa i oktober. Foto: tore
VARM VELKOMST: Uka hvor antallet asylsøkere over Storskog nådde 200, åpnet transittmottaket på Neiden hotell, etter stor innsats fra bygdefolket. Fra venstre miljøarbeiderne Alhafi Ishag, og Mubarak Muhammed sammen med kokk Torill Sivertsen. Foto: ole-tommy Pedersen
FULLT: Scandic (bildet) og Thon i Kirkenes hadde stor pågang, ofte med ankomster seint på natta, da alle mottaksplassene i kommunen var fulle. Foto: Finnmarken
VESTLEIREN: Ankomstsenter Finnmark på Høybuktmoen åpnet for to uker siden. Her mottaksleder Henry Osima og Erna Solberg. Foto: Cornelius PoPPe / ntB sCanPix
TRANSITT: På bare noen dagers varsel gjorde kommunen om Fjellhallen til et transittmottak for 150 personer. Sengene ble raskt fylt. Foto: ole-t Pedersen
MAT: Elyas Rasooli i driftselskapet Hero deler ut drikke til en jente i ankomstsenteret, som har plass til 600 personer.
PRØVER: Astrid
FORTSETTER: Antallet asylsøkere på
Foto: Cornelius PoPP
FAMILIE: Kristean Diar og familien har reist via Russland for å komme til
Larsen tar blodprøve av Jamal Abodhies (27) på sykehuset i Kirkenes. Tusener har blitt sjekket for tuberkulose her. Foto: torgrim rath olsen
Storskog har gått en del ned, men fortsetter på tross av vinteren. Her en bil med iranske skilter Foto: Cornelius PoPPe
Velkommentilhyggeligjulehandel på KirkenesHandels park
I Øst-Finnmarks største kjøpesenter finner du et bredt og spennende utvalg av butikker hvor du garantert finner ønskegavene til store og små. Trenger du pust i bakken er det bare å finne en plass i Trattoria Grande, trolig Finnmarks fineste senterkafé.
Våre åpningstider:
DESEMBER
November - Se bunnlinjen på annonsen.
Mandag - fredag kl. 10-20
Coop Extra kl. 08-23 • Byggmix og Biltema kl. 08-20 • Sport1 kl. 09-20
Lørdager kl. 10-18
Coop Extra kl 08-23 • Biltema og Byggmix kl 08-18 • Sport1 kl 09-18
Søndag 6.12: Coop Extra, Sport 1 og Byggmix kl 14-18
Søndag 13. - og 20.12: kl. 14-18 • Coop Extra kl. 14-20
Mandag 14. - og 21.12: kl 10-22 • Byggmix og Biltema kl 08-22 • Coop Extra kl 08-23
Julaften 24.12: kl 10-14 • Sport 1 og Byggmix kl 09-14 • Coop Extra kl 08-15
Welcome to Norway» er nominert til den nasjonale frivillighetsprisen.
Undergruppen «Refugees
Welcome to Finnmark» har organisert utdeling av kler og refleks på begge sider av russergrensen (se hovedsak).
– Nok en gang ser vi at frivilligheten løser ekstraordinære
utfordringer som det offentlige ikke klarer takle alene. Gruppen har blitt et samlingssted for nordmenn som ønsker å hjelpe flyktninger som kommer hit til landet. RWTN har kanalisert håp og optimisme i en tilsynelatende håpløs situasjon, står det i nominasjonen.
Prisen administreres av Frivillig-
het Norge – et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge. – Gruppen formidler og mottar pengegaver og donasjon av klær, sko, leker og sanitære hjelpemidler, skriver Frivillighet Norge. Fjorårets vinnerne var bloggerne og dugnadsgjengen «De ville bak fjellet» fra Lebesby i Øst-Finnmark.
Kirkenesfolk gir klær og reflekser
GJØR MYE PÅ KORT
TID: Refugees Welcome To Norway ble startet 22. august i år, og er allerede representert i alle fylker. illustrAsjonsfoto
til asylanter:
– Gjør jobben for å være medmenneske
GAVE FRA SØR-VARANGER: Kirkenesfolk donerte et stort lass med klær da frivilliggruppen arrangerte innsamling på Godbiten.
Selv om asylantene og deres frivillige hjelpere møter kritikk, får de stadig klær i gave fra kirkenesværinger.
Stian HanSen sh@finnmarken.no
KIRKENES: Merete Nordhus drar til Nikel ukentlig for å gi asylsøkere klær og refleks, før de drar mot Storskog. Sammen med andre frivillige, deler hun også ut til asylanter i Neiden.
– Vi merker at flyktningstrømmen avtar. Ingen ligger i korridorene på hotell i Nikel, og det er ikke så mange på utsiden. Noe har skjedd, sier Nordhus.
Hun veldig mange i Sør-Varanger har et negativt bilde av de som sykler fra Russland.
– Folk mener de fleste ikke er reelle flyktninger, men har bodd mange år i Russland. Jeg gjør denne jobben for å være medmenneske og hjelpe folk i vanskelige situasjoner. Det er ikke opp til meg å avgjøre hvem som får bli i Norge, sier hun.
Kontroversielt
Russlandturene og engasjementet for en omstridt gruppe migranter har gitt henne omtale i lokal- og riksmediene.
– Hva slags respons har du fått på arbeidet?
– Veldig mange er glade for jobben vi frivillige gjør. En del
negative tilbakemeldinger er det, men det må man prøve å heve seg over. Jeg tenker på hvor takknemlig flyktningene er, svarer hun.
"En del negative tilbakemeldinger er det, men man må prøve å heve seg over det.
Merete Nordhus
Varmer hjertet
Nordhus startet med innsamlingen og utdelingen etter å ha lest Facebook-oppfordringer om å engasjere seg i Kirkenes. – Jeg tenkte «, ja, det kan jeg være med på». Jeg gjør dette fordi jeg føler jeg har kapasitet. Det er veldig givende. Jeg fikk mail fra ei syriajente som takket for alt vi hadde gitt dem. Sånne tilbakemeldinger varmer hjertet, forteller Kirkenes-damen. Hun drar stadig til Neiden for å dele ut klær, og planlegger en ny reise til Nikel lørdag.
Arbeidet koordineres delvis gjennom Facebook-siden «Refugees velcome to Finnmark». I skrivende stund har den 787 medlemmer.
Afghanere er den største gruppen asylsøkere som kommer til Norge. Forrige uke kom 606 asylsøkere, 699 syrere og 203 irakere. Totalt søkte 2.108 personer asyl i Norge uke 47, ifølge UDI.
TAKKNEMLIG: Denne afghaneren fikk et skjerf i Nikel før sykkelturen mot grensen, og takket for det.
ILDSJELER: Emma Roberg, Tuire Helena Keinänen og Jorunn Hildonen deler ut innsamlede klær i Neiden.
GIR HJELP: Merete Nordhus vil gjerne hjelpe folk i vanskelige situasjoner, selv om de ikke får opphold i Norge.
Sandnes,9910Bjørnevatn Tlf:78997060 •Mob:90197060 k
Da Sør-Varanger tok
■ Da Sovjetunionen invaderte Finland 30. november 1939, ble Sør-Varanger-samfunnet nødt til å ta seg av et stort antall flyktninger fra Petsamo. Denne artikkelen er en transkripsjon fra Trude Pettersen av en artikkel som i sin helhet er hentet fra avisa Folkets Frihet 2. desember 1939.
Krigen kaster sin slagskygge over Sør-Varanger. Bortimot 600 flyktninger kommet over grensa. 240 ble i natt innkvartert i forsamlingslokaler på Kirkenes.
Meldinga torsdag formiddag om at Sovjet-Samveldet hadde gått over den finske grensa, kom som et sjokk på folk her oppe. På tross av det forferdelige språket den russiske kringkastinga hadde brukt de siste dagene, hadde vi i hvert fall håpet at Samveldet betenkte seg på å gå til krig. Noen panikk skapte ikke krigsmeldinga her oppe, men en viss nervøsitet gjorde seg sjølvsagt gjeldende, som naturlig kan være.
Straks de første meldingene fra Helsingfors forelå, fikk vi oppringing fra Arbeidernes
Pressekontor i Oslo med forespørsel om hvorledes folk her tok det og om det forelå spesielle ting fra grensedistriktene. Det ble også ringt opp fra ei Oslo-avis til ordføreren med forespørsel om situasjonen her oppe
Den første oppsiktsvekkende meldinga som spredte seg her oppe, var at russerne hadde tatt Fiskerhalvøya. Torsdag ettermiddag gikk det rykter i byen om at det var en stor brann i Petsamo. Dette medførte dog ikke riktighet. Vi ringte hotellet i Linahamari og fikk bekreftet at Fiskerhalvøya var tatt, men vedkommende som vi snakket med ville ikke gi ytterligere opplysninger. Folk i Vadsø som hadde telefonforbindelse med Petsamo om ettermiddagen, forteller at det ble uttalt at man hadde merket skyting på Fiskerhalvøya, men «vi tar det lungnt», ble det sagt.
Rutebilene ble beskutt på veien
Emil Hanslien i Grense Jakobselv som vi også snakket med torsdag, forteller at en del folk fra Petsamo var kommet dit for nokså lang tid sia. I helgtia var de imidlertid reist hjem igjen. Fra Svanvik kommer det imidlertid temmelig triste meldinger. Allerede torsdag ettermiddag var det kommet noe slikt som 30 flyktninger over grensa. Det ble meldt om flyangrep på veiene oppe ved Salmijärvi torsdag ettermiddag. Rutebiler på veiene ble beskutt med maskingeværer fra flyene. En kjøpmann i Salmijärvi ble funnet død på veien.
Hundre flyktninger til Svanvik I går formiddag kom det imidlertid ennå uhyggeligere meldinger fra grensedistriktene. Tolloppsynsmann Melvik fortalte da vi snakket med ham at det hadde vært livlig der oppe hele natta. Folk var kommet over Pasvikelva med biler, sparker og kjelker. I alt kom det vel 100 flyktninger i løpet a natta. Det var kvinner og barn. Som ei foreløpig hjelp ble de innlosjert delvis på tollstasjonen og delvis på Turiststasjonen. I går formiddag ble det ordnet slik at elevene på ungdomsskolen ble flyttet ut, slik at flyktningene fikk komme inn der.
Også til Holmfoss kom det flyktninger i går natt. Det var i alt 6-7 familier. De ble innkvartert på kommunenes gård, Myrset. Disse flyktningene forteller at veiarbeiderne på veiene i Petsamo i går ble beskutt med maskingeværene fra fly. Flyktningene er i gjennomgående godt humør.
I Petsamo skal en finsk avdeling være innesluttet av russiske tropper, og det foregår harde kamper der borte. Russiske fly er i stadig aktivitet. Det skal brenne på flere steder i Petsamo.
I går formiddag har russiske fly bombardert ei bru i Salmijärvi. Det er ennå ikke lykkes å ødelegge brua i går formiddag da vi snakket med Svanvik.
Tollstasjonen på Skogfoss meddelte i går formiddag at det inntil da ikke var kommet noen
flyktninger over dit. Fra norsk side hadde man imidlertid sett 12 russiske fly kretse over de finske grenseområder.
I ei samtale vi hadde med Grense-Jakobselv i går formiddag, forteller Emil Hanslien at det går rykter der borte om at Jäämeri var gått ut fra Petsamo torsdag ettermiddag med flyktninger. Da den kom ut på fjorden ble den møtt av russiske krigsskip og undervannsbåter og måtte vende tilbake. Noen flyktninger er det ikke kommet til Grense-Jakobselv hverken på norsk eller finsk side. Hanslien sier at det er sannsynlig at hendingene er kommet så fort på folk at de ikke har fått tid til å komme seg unna. Det er mye som taler for at denne antakelsen er riktig.
Tollstasjonen på Elvenes som vi også snakket med i går formiddag, opplyste at det var kommet noen flyktninger som hørte til på nikkelverket i Salmijärvi.
Det var trist å komme opp til Svanvik i går. Det første som møtte en ved tollstasjonen på Utnes var ei lang rad med flyktninger. Folk kom til stadighet bilende og kjørende over isen. Da vi kom ned til Utnes kom det nettopp ei hesteskyss over fullpakket med kvinner og barn inntullet i skjerf og pledd, med alt slags husgeråd, kjeller, spann, sengklær og alt mulig annet. To karer som følger over tar hastig farvel og drar tilbake: «Jag skal til Karelske Nesset på jobb», sier den ene smilende.
Ei beveget natt på Turiststasjonen
Det var ei beveget natt, sier bestyrer på Svanvik Turiststasjon, herr Lund, da vi snakket med ham i går ettermiddag. Helt siden torsdag ettermiddag er det kommet en stadig strøm med flyktninger hit, kvinner og barn. Natta var trist. Vi måtte innkvartere dem så godt det lot seg gjøre. De gjesteværelsene som vi hadde ble fylt fort, og resten fikk oppholde seg i restauranten og overalt eller hvor det kunne skaffes plass. Verst var det for dem som hadde bittesmå barn, noen var bare noen uker gamle. De fleste hadde sengeklær med seg og delvis også litt mat. Ført klokka tre i natt kunne vi gå til ro; men klokka sju i morges kom det en ny strøm med flyktninger som vi måtte ta oss av.
Det er imidlertid ikke bare på Turiststasjonen at det er flyktninger. På gårdene rundt omkring Svanvik var det innkvartert folk. På Skrotnes hadde folk vært oppe i hele natt og tatt imot flyktninger.
Ei stri natt på tollstasjonen Tolloppsynsmann Melvik og frue var kanskje dem som fikk ta verste støyten. De hadde ikke en blund på øynene natt til i går. Det var ikke truffet noen forberedelser til å ta imot folk,
og Melvik og frue måtte ta seg av dem etter hvert som de kom over isen og meldte seg på tollstasjonen.
– Hvorledes tar folkene det? spør vi herr Melvik. – Det er litt forskjellig. Enkelte tar det gemytlig og andre er fortvilt. Det er naturligvis rart å forlate hjemmet sitt og ikke vite om de får vende tilbake dit mer.
Kamuflerte og beskutte biler
Vi sto nede på isen i går ettermiddag og så på flyktningene som kom over fra Salmijärvi. En av bilene som kjører til og fra med flyktninger har fått ei kule gjennom frontglasset. Noen av bilene er kamuflert med hvitt tøy over motorkassa og biltaket.
Broket liv på Ungdomsskolen
Det er truffet ei foreløpig ordning slik at flyktningene i den utstrekning det på noen måte er mulig, kan skaffes plass. Skolebestyrer Kjelsberg hadde fått et noe uvanlig kull inn på sine enemerker da vi snakket med ham. Overalt i korridorer og klasseværelser var det sammenstuet kvinner og barn og alt mulig slags husgeråd som flyktningene har med seg. Skolens elever tar juleferie fra i går, og i all hast ble elevrommene vasket og finske kvinner og barn rykket inn. På Ungdomsskolen er det også ordnet med sykestue i tilfelle det kommer sårete soldater over.
Vi hater russerne
På Turiststasjonen treffer vi to unge finske kvinner som kom over til Svanvik i går morges. De var fra Østerbotten og var på besøk hos slektninger i Salmijärvi.
– Nordmennene er så hyggelige, sier de begge da vi spør hvorledes de har det. De hadde begge to vært over til Salmijärvi og hentet med seg ymse saker i går. Den ene kommer med ei fin lysekrone i handa. Hun smiler sjøl da vi spør hva hun har tenkt å gjøre med den.
– Før russerne skal få den, skal nordmennene få den, sier hun. Jeg hater russerne.
Det siste sier hun mens tårene pipler fram i øyekrokene. Begge de to unge pikene har brødre som nå ligger i skyttergravene på Det karelske nesset.
Russiske fly beskyter landeveien
Alle flyktningene bekrefter at russiske fly har beskutt biler på landeveiene. De forteller at langs landeveiene, i grøftene, ligger det flere biler som er ødelagt. Hvor mange menneskeliv som er gått tapt er det umulig å få rede på. Hvert enkelt av de stakkars menneskene har hatt evig nok med å ta vare på seg og sine, og det er ikke blitt tid til å tenke på annet.
Det er tvangsevakuering
Som nå foregår i grensedistriktene. Sivilbefolkningen har fått
ordre om å ta med seg mest mulig av det de kan få med seg, og sjøl gjør de seg ingen forhåpninger om å få komme tilbake til sine hjem mer. Kjøpmennene lar hvem som helst forsyne seg i butikkene, og det er kommet ganske store kvanta med ymse slags varer over til Svanvik. Et bilverksted har sendt over en masse bildeler, bildekk m.v.
Kyr og andre husdyr er latt tilbake, og da vi forlot Svanvik i går kveld reiste en del kvinner over for å stelle kyrne. Kanskje gjorde de det for siste gang.
Ingen ting skal etterlates russerne
Samtaler med flyktninger tyder på at hensikten er at det russerne erobrer ikke skal bli bare tomme områder. Det er tydeligvis også meninga at gårder og bygninger skal svies av. Det hevdes således at det prektige klostret i Petsamo er svidd av av finnene sjøl. Og det samme blir vel gjort overalt etterhvert som de må trekke seg tilbake.
Bortimot 600 flyktninger kommet over grensa Vi prøvde i går å få ei oversikt over antallet av finske flyktninger som er kommet over grensa til Sør-Varanger. Noe bestemt tall kan ikke oppgies, men etter den oversikten vi har, og det stemmer så noenlunde med politiets antakelse, skal det være kommet i alt bortimot 600. I en alt overveiende grad er det kvinner og barn, men det er også en del menn, for det meste eldre.
240 flyktninger til Kirkenes i natt I går kveld ble det gitt ordre til at flest mulig av flyktningene skulle sendes ned til Kirkenes. Og i løpet av beundringsverdig kort tid lyktes det å treffe de nødvendige foranstaltninger for innkvartering og bespisning her nede. Folkets Hus, Frelsesarmeens lokaler og Losjelokalet ble tatt i bruk. Det sivile luftverns hjelpepoliti ble satt i sving. Røde Kors avdeling her i Sør-Varanger stilte kvinner og menn til disposisjon og for øvrig meldte det seg mange som var villig til å ta sin tørn. Det ble i det hele tatt i natt gjort ei første prøve på hva stedet kan stable på bena av hjelpemannskap i en akutt situasjon, og så vidt vi kunne skjønne var denne første prøva meget vellykket. Vi kunne ikke se at det bikket på noe område, alle tok sin tørn med godt humør og med en beredvillighet som det varmet en om hjertet å være vitne til. I de ymse lokalene var det i løpet av utrolig kort tid sørget for oppvarming, det var smurt massevis av smørbrød, kokt kaffe og varmet opp melk. Da den første bussen kom ned ved midnatt, kunne de stakkars forfrosne menneskene straks komme i hus og få forfriskninger. I løpet
6-7 familier: Flyktninger fra Petsamo i Nordland, januar 1940. Foto Fra Helgeland museum,
imot 600 flyktninger
av natta kom det 6-7 busser ned fra Svanvik fullstappet med folk. I løpet av natta ble det kjørt ned om lag 240 mennesker. De fleste av flyktningene tok strabasene med ro og fatning. På tross av den harde påkjenningen de hadde vært utsatt for de siste dagene, var det svært få som beklaget seg. Verst var det naturligvis for dem som hadde små barn, og det var forøvrig mange barn som var bare noen få måneder gamle. Både for mødre og barn hadde sjølsagt denne flyttinga vært ei hard påkjenning. Og tanken på de pårørende som hadde trukket i uniform, gjorde det sjølsagt ikke lettere.
Tidlig på natta ble det fra Turisthotellet i Boris Gleb fraktet ned en masse sengklær som ble fordelt rundt omkring i lokalene. Forhåpentlig fikk i hvert fall de fleste seg en blund i løpet av natta.
Det var forbausende hvor mye de fleste hadde fått med seg av alt mulig. Foruten matvarer og klær var det nærsagt alt slags husgeråd fra kjøkken-
tøy til nattmøbler. De hadde øyensynlig tatt det som de i farten kunne bitte på. Om de ymse tingene var absolutt nødvendig i landflyktighet, var visstnok for enkeltes vedkommende kommet i annen rekke.
Vi fikk i all travelheten i natt høve til å veksle noen ord med politimester Holmsen som meddelte at flyktningene blir her i Sør-Varanger i alle fall noen dager, slik at en kan se tia an. Spørsmålet om å sende dem sørover er som kjent under drøfting. Politimesteren uttrykker for øvrig sin tilfredshet med den velvilje og imøtekommenhet som folk viste ved å stille seg til disposisjon for hjelpearbeidet i natt.
Også herredstyret tar sin tørn Det ble et ganske forstemmende stund i herredstyret i går kveld. Da representantene hadde inntatt sine plasser etter kaffepausen ved 19-tia, opplyste ordfører Dølvik at politimesteren hadde anmodet herredstyrets representanter om å assistere for å ordne med flyktningestrømmen fra vårt naboland.
Uten debatt vedtok herredstyret å utsette forhandlingene. Tjue representanter erklærte seg straks villig til å reise til Svanvik, mens åtte var villig til å arbeide her nede på Kirkenes. Det er vel første gang et herredstyre i vårt land er blitt avbrutt for at representantene skulle hjelpe til med å ta imot en flokk med landflyktige.
Vaktholdet langs den norske grensa I disse kritiske dagene har det sin interesse å vite hvorledes vaktholdet lands den norske grensa er ordnet. Vi har henvendt oss til sjefen for Varanger
ten seter og som vi plikter å fylle for å være nøytrale. Vaktholdet er så sterkt at det burde makte denne oppgava.
Vil hele Finnland bli bolsjevisert?
Sannsynligvis meningen å besette hele landet I følge telegrammene i formiddag har utenriksminister Molotov avgitt ei erklæring som går ut på at regjeringa Cajanders demisjon ikke forbedrer stillinga mellom Sovjet-Samveldet og Finnland. Tanner som er med i regjeringa var den onde ånd under forhandlingene i Moskva, og Sovjet-Samveldet venter seg ingen ting av ham. Derimot settes det store forventninger til den midlertidige regjeringa som er dannet i Terrijoki.
Det heter for øvrig i telegrammene at Sovjet-regjeringa vil ta opp diplomatiske forhandlinger med den såkalte folkeregjeringa i Terrijoki.
I ei melding gjennom A.P. heter det i formiddag: Sovjet-samveldet bruker samme taktikken overfor Finnland som Tyskland i sin tid brukte overfor Tsjekkoslovakia. – Det får stablet på bena ei regjering ved siden av den legale regjeringa. Etter at Sovjet-samveldet har anerkjent den røde regjeringa i Terrijoki må en vente at Sovjet-Samveldet har meget alvorlige hensikter overfor Finnland. Sannsynligvis vil hele landet bli besatt med militær og bolsjevisert ved en hensynsløs terror.
Meldingene fra frontene er meget motstridende. Russerne påstår at de har tatt hamna i Petsamo og at de forøvrig har hatt framgang på Det karelske nesset. Finnene hevder at de holder stillingene stort sett og at de har skutt ned et stort antall fly.
Siste
bataljon, oberstløytnant Os, og bedt om opplysninger. Oberstløytnanten forteller at det er oppsatt vakt langs hele grensa. Formålet for denne vakta er rent humanitært. Den skal i samarbeide med politiet og den sosiale hjelpetjeneste ellers, hjelpe de flyktningene som kommer over grensa.
De sivile blir det, i den utstrekning det er mulig, skaffet rom for på Kirkenes, og planer for å sende dem videre sørover er under drøfting. Det er ønskelig å få dem unna så snart råd er. Militære som kommer over grensa blir avvæpnet og internert etter de krav som folkeret-
Finnene tatt igjen Petsamo Og tatt en del fanger Vi tok i formiddag en telefonrassia til tollstasjonene langs grensa. Det har i natt vært helt stille langs grensa. Flyktningestrømmen er stanset. De fleste kvinner og barn i grensedistriktene er nå kommet over til norsk side. Til Grense-Jakobselv kom det to flyktninger i går og oppe ved Svanvik er det kommet en og annen i natt, men det er ganske få.
Ikke på noe sted langs den norske grensa har en i natt kunnet merke noe til sjølve krigsbegivenhetene. Overalt har det vært stille og rolig. Det har heller ikke vært fly å se.
Pålitelige meldinger som er kommet fra Petsamo forteller at finnene i løpet av gårsdagen tok tilbake Petsamoområdet. Det skal også være tatt en del russiske fanger. Det fortelles at russerne var dårlig kledd og hadde lite mat med seg. De vil i løpet av dagen bli ført ned til Salmijärvi.
