Steinkjer renovasjon

n o j s a form

et h n e fra

n j s a v o n Re In

je k n i e St

ne u m m r Ko r 2016 desem

be

F.v Per Stavrum, Robert Røstad og Ingolf Rotmo

Me s trin g av live ts man g e u tfo r d r i n g e r

Livet består av en rekke mindre og større utfordringer som vi alle må forholde oss til, og prøve håndtere. Det handler om å prestere godt på skole og på jobb, mestre det sosiale, bevare venner og familie, delta og bidra på fritidsaktiviteter. Det handler om fysisk og psykisk helse, og økonomisk situasjon. Det skal heller ikke tas lett på at de sosiale ulikhetene i samfunnet stadig øker.

Gjennom sosiale media kan man ofte få inntrykk av andres vellykkethet, av romantiske sydenturer, harmoniske småbarnsfamilier på tur, gjennomførte treningsøkter og perfekte kropper.

Huset er stilfullt og middagen er laget fra bunn av. Men hvorfor greier ikke jeg dette da?!?

Noe vi må ta høyde for når vi suger til oss denne informasjonen, er om innleggene gjenspeiler hele sannheten, og OM alt dette skulle være sannheten, ville det være lykke for meg?

Noen lever med kroniske smerter

store deler av livet, og det kan være vanskelig å se for seg et godt liv.

Et råd som blir gitt for å håndtere dette på er fokusere på de stundene hvor smertene ikke er så store, eller fraværende.

Det handler altså om å telle soldagene, og leve med regnværsdagene.

Dette rådet kan mange ta med seg til flere deler av livet. La gode ord fra sjefen, familie eller venner telle mye, og ikke fokuser på fravær av det.

Fokuser på de ni gode karakterene, og ikke la den tiende mindre gode ødelegge alt. Ferieturen kan være vellykket selv om man ikke reiser langt eller bruker flesk på den.

Livet er ikke bare svart eller hvitt, ingen kan få til alt, men alle kan få til noe. Det er vanlig å ha det vanskelig av og til. Noe kan vi ta grep om selv, blant annet å velge hvor lista skal ligge, men noe kan vi ikke gjøre noe med – og det kan vi heller ikke gjøre noe med.

Arbeidslivet krever også sitt, men det gir samtidig muligheter. Stadig fler bedrifter er opptatt av et inkluderende arbeidsliv, og blir bedre på å legge til rette slik at den enkelte kan bidra på en god måte. Det er viktig for alle bedrifter å ta vare på den kunnskapen hver enkelt arbeidstaker har. For en med helseplager kan det være godt å være på jobb til tross for at helsa ikke er på topp. Arbeidsplassen er viktig for de fleste, den opprettholder det sosiale nettverket, du har noe annet å tenke på og du gjør nytte for deg.

Gjennvinningsstasjonen i Malm driftes av vekstbedriften Jekta AS.

J o b b e n h o l d er r u n e i g a n g Rune Enlien (53) lever på overtid med uhelbredelig kreft, men er på jobb hver dag.

– Det er utrolig viktig å få lov til å gå på jobb, sier Rune Enlien, som er avdelingsingeniør i enhet renovasjon i Steinkjer kommune.

Han har siden første kreftdiagnose for mer enn tre år siden valgt å være helt åpen om sykdommen. Alle som spør får svar og de nærmeste kollegaene får statusrapport etter hvert sykehusbesøk.

– Det er mange som er forundret over at jeg er på jobb, og mange stikker innom kontoret for å høre hvordan det går. Etter at jeg fikk beskjeden om uhelbredelig kreft tenkte jeg at jeg får si som faren min, som også døde av kreft: Det er ingen vits å legge seg ned og gråte, en dag skal jeg dø, alle de andre dagene skal jeg leve.

Rune Enlien er opprinnelig fra Drammen, bor i Levanger og har arbeidet i renovasjonsenheten i Steinkjer kommune siden 2008. Han skryter av både ledelsen og kollegaene.

– Jeg har en fabelaktig arbeidsgiver som vet hvor viktig det er med tilrettelegging på arbeidsplassen.

Det kan være små ting, som å få en

godstol på kontoret eller å slippe noen arbeidsoppgaver i en periode. Det betyr veldig mye. Det er også viktig med et tillitsforhold til ledelsen, slik at jeg kan bidra på jobben – jeg sitter tross alt på mye kunnskap og erfaring.

Med en forkjærlighet for store maskiner, og flere års erfaring bak rattet, er drift og vedlikehold av bilparken til renovasjonsenheten en av arbeidsoppgavene til Rune. På pc-skjermen analyseres kjøretiden, drivstofforbruk, mengde innsamlet avfall osv. til de mange renovasjonsbilene som hver dag samler inn avfallet i Steinkjer Verran og Snåsa.

– Jeg har varierte og spennende arbeidsoppgaver i en bransje i rivende utvikling. Det har gått bedre i høst etter at jeg fikk ny medisin, så jeg har vært 100 prosent på jobb. Er jeg ikke på jobb, så er jeg på sykehuset. Jeg har brudd i ryggen etter at kreften har spist opp en ryggvirvel, så jeg må være forsiktig. Det er viktig å være fysisk aktiv og jeg går en mil innendørs hver dag. Det gjør at jeg er bedre rustet til nedturene.

Avgjørelsen om å stå i jobb har fått full støtte fra både kona og fastlegen, og selv er han overbevist at det å gå på jobb holder han i gang.

– Jeg hadde vært ferdig hvis jeg ikke hadde kommet meg opp på jobb hver dag. Det hjelper ikke å ligge hjemme å synes synd på seg selv, da går det fort nedover. Jeg får ikke gjort noe med kreften, så jeg får gjøre det beste ut av det.

Det skjer mye innen kreftforskning, og det kommer stadig ny medisin, så Rune har et lite håp om å overleve kreften.

– Ingen har overlevd med samme diagnose, så jeg satser på å bli den første. Jeg er selvfølgelig realist, men må ha noe å strekke meg etter.

Samtidig er jeg veldig glad at jeg bor i Norge, for vi har verdens beste helsevesen. Kreftavdelingen ved Levanger sykehus er fantastisk.

Etter å ha levd med uhelbredelig kreft i to år har Rune få langtidsplaner, men mye å glede seg over.

– Nå er målet å overleve jula og som vanlig skal jeg jobbe i mellomjula. Jeg liker å være på jobb og sørge for at alle får en god ferie. Jeg har en voksen datter og barnebarn som jeg skal treffe i jula, og det gir ekstra krefter.

Til neste år drømmer han om flere gode arbeidsdager og nye ferieturer.

– Til våren har jeg planer om en tur til California og til høsten blir det en ny tur til Thailand – hvis jeg lever.

Helsefremmende aktivitet og matglede ved Beitstad eldresenter Steinkjer kommune ønsker å sette fokus på helsefremmede matglede gjennom hele livsløpet, fordi det påvirker både vår fysiske og psykiske helse.

MÅLTIDENE er viktige! Måltidet er et viktig samlingspunkt som organiserer vesentlige deler av våre sosiale liv.

Samles vi, og spiser flere sammen, skaper vi fellesskap, glede og trivsel.

Vårt første møte med mat er i en ramme med trygghet og omsorg ved mors bryst, rammer som er viktige for en god utvikling for barnet. Senere skal man sitte ved et bord sammen med, mor, far, og kanskje søsken. Det er mye som skal læres, alt fra å spise med bestikk til å forstå og utvikle gode sosiale normer. Måltidet er en viktig samlingsstund, som har mye å si for den enkeltes trivsel. Å etterstrebe felles måltider med familie og venner er derfor viktig.

Tips for helsefremmende matglede: • Spis sammen med noen, inviter eller bli invitert – hjemme eller ute • Konflikter kan vente til etterpå • Sett av god tid – både til matlagingen og spisingen, barna kan være gode hjelpere i matlagingen.

Med alderen er det mye som endrer seg. Både fysikk og livssituasjon påvirker hva og hvor mye vi spiser. Endret og mindre smaksans, mer metthetsfølelse og mindre appetitt, medisiner og ensomhet er utfordringer som kan gi underernæring, og ytterlige sykdomsforverring. Her kan sosiale møteplasser i kommunen være av stor verdi.

Helsefremmende aktivitet og matglede ved Beitstad eldresenter Å være en del av et fellesskap er viktig enten du er ung eller gammel. Mange eldre på og omkring Beitstad eldresenter er heldige og har tilbud om mange ulike aktivitetstilbud.

Mange benytter seg deriblant av tilbudet om å komme inn på eldresentret for å spise middag. Det bidrar til struktur i hverdagen, trivsel og matglede for de som benytter tilbudet.

Det er en fryd å se når beboerne målrettet styrer rullatoren i retning «Tjonstu», der middag og sosialt samvær venter.

Dette er helsefremmende matglede i praksis, og noe som bidrar til livskvalitet for mange.

hvordan k an vi bidra t i l å r e d u s e r e m at s v i n n e t? matvarer enn det vi hadde tenkt før vi gikk inn i butikken. Vi er sultne når vi handler, og blir fristet av tilbud og til å prøve nye produkter. Undersøkelser viser at fire av fem forbrukere ønsker å kaste mindre mat, både av hensyn til økonomi og miljø. Å redusere matkastingen kan være vanskelig å gjennomføre i en travel hverdag.

Her er noen tips:

Quality Hotel Grand har siden september donert mat. John Anders Aalberg forteller at ordningen fungerer veldig bra.

«Vi som hotellaktør bryr oss om verden utenfor hotelltrappa og ønsker at vårt miljøavtrykk er så lite som mulig».

Stort matsvinn er etisk forkastelig.

Opptil en tredel av all mat som produseres i verden, blir ødelagt eller kastet! Hver nordmann kaster ca. 46 kilo mat i året. Det å produsere store mengder mat som aldri blir spist er en sløsing med ressurser, bidrar til helt unødvendige klimagassutslipp og er helt forkastelig med tanke på alle de menneskene i verden som ikke har tilgang på nok mat. Sammenhengen mellom matproduksjon, forbruk og miljø er kompleks.

De fleste internasjonale og nasjonale vurderinger konkluderer med at en økning i forbruket av plantebaserte matvarer, reduksjon i forbruket av kjøtt, samt reduksjon i matsvinnet er blant de viktigste tiltakene.

Quality Hotel Grand Steinkjer donerer mat til «Felten» og rehabiliterings- og kvalifiseringstjenesten for mennesker med rusproblemer som begge drives av mestrings- og oppfølgingstjenesten

i Steinkjer kommune. Når gjestene på hotellet er ferdige med frokosten tas det ut mat som ikke kan serveres igjen.

Denne maten blir donert til lokale organisasjoner som serverer dette til lunsj. Fordelingen er slik at Felten får lunsj 3 dager i uka og rehabiliteringsog kvalifiseringstjenesten 2 dager i uka. Da kan det være speilegg, bacon, pølser, frukt, grønnsaker, kjøttpålegg, ferskt brød og andre godsaker som ellers ville blitt matsvinn. John Anders Aalberg (bilde) forteller at ordningen fungerer veldig bra. «Vi som hotellaktør bryr oss om verden utenfor hotelltrappa og ønsker at vårt miljøavtrykk er så lite som mulig». Et fantastisk godt tiltak som virkelig blir satt pris på og bidrar til vesentlig reduksjon i hotellets matsvinn.

Hva kan så hver enkelt av oss bidra med?

Mange av oss handler mat flere ganger i uka, og vi handler ofte mer og flere

1. Planlegg innkjøpene dine, og bruk handleliste.

2. Rydd i kjøleskapet, så vet du hva du har.

3. Oppbevar maten din riktig. Husk at fisk og kjøtt må ha det kaldere enn grønnsaker.

4. Bruk sansene dine. Ikke kast mat, selv om den har gått ut på dato. Se, lukt, smak for å sjekke.

5. Avkjøl maten raskt, og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs.

6. Oppbevar rester i tette bokser.

7. Frys brød i skiver og tin kun det du trenger.

8. Velg en fast dag som «restedag» for å bruke opp rester av råvarer og ferdige retter. ( f.eks. torsdag, med rester fra mandag, tirsdag og onsdag).

9. Husk at slapp salat blir som ny etter et isbad, og at bløte tomater kan brukes i en tomatsaus.

10. Bruk middagsrester som pålegg eller kveldsmat.

Vær kreativ!

Du gir ditt bidrag, å du vil garantert spare mange penger!

Tips og triks til avfallsløsninger

Hvis du ønsker å ha beholdere stående langs veien permanent kan løsningen være å sette opp et gjerde for beholderne i le for vær og vind. De fleste av våre ruter kjøres med sidelaster og da er kravet at beholderne står maks 1,5 m fra vei. Det kan ikke være tak over dette gjerdet. Da får ikke armen på bilen tak i beholderen.

Sørg for at det er god plass(15-20 cm) mellom dunkene.

hjemmesider. Der er det både alfabetiskog symbolbasert sorteringsguide. Sortere. no er også et fint nettverktøy.

Plastemballasjesekker kan bli tatt av vind og havne på avveie. Fest en krok til din beholder og hekt på plastemballasjesekken.

Lag et ryddig system for avfallstypene som oppstår i hjemmet. Det kan være lurt å ha en liten boks for EE- avfall og glass- og metallemballasje.

Er du usikker på hvor avfallet skal kastes?

Se Steinkjer kommune, renovasjons

Vask dunkene etter behov! En årlig vask hjelper mot dårlig lukt i rest- og matavfallsbeholderen. I tillegg er det lurt å legge noe i bunn (feks. Eggekartonger) for å unngå at avfallet fryser fast og øke lufttilkomst.

Restavfall i svarte sekker

Ved å gjennomføre stikkprøver over noe tid har vi dessverre avdekt at restavfall som leveres i svarte sekker ikke alltid er korrekt sortert. Vi finner strykejern, stekepanner, elektrisk- og elektronisk avfall, farlig avfall, samt mye annet ordinært avfall som kunne vært utsortert til materialgjenvinning. Betingelsen for fri levering er da ikke lenger oppfylt.

Restavfallet brennes i dag hos Statkraft Varme AS i Trondheim. Når farlige stoffer fra elektronisk-, elektrisk-, og farlig avfall brennes i ovner som ikke er laget for det, kan det havne i lufta vi puster inn og dermed skade både menneskers helse, planter og dyr.

Når kravet til sortering omgås av noen må vi sende restavfallet til ettersortering, noe som medfører økte kostnader.

Krav om bruk av gjennomsiktige sekker

Regionalt samarbeidsforum for avfallsbransjen i Midt-Norge har kommet frem til at bruk av gjennomsiktige sekker vil kunne bidra positivt til bedre sortering.

Steinkjer kommune, renovasjon, har i 2016 kommunisert til publikum at restavfall som kastes på gjenvinningsstasjonen etter hvert skal leveres kun i gjennomsiktige sekker.

Fra 01.01.2017 innføres krav om at restavfall i sekk skal leveres i gjennomsiktige sekker.

Gjennomsiktige sekker for restavfall

F.o.m. 01.01.2017 innføres krav om bruk av gjennomsiktige sekker ved levering av restavfall i sekk ved gjenvinningsstasjonene. Benytt de samme gjennomsiktige sekkene som du i dag bruker på plastemballasje.

Renovasjonstjenesten er gebyrfinansiert, d.v.s. at det er vi abonnenter som betaler det tjenesten koster. I 2010 ble renovasjonsgebyret hevet med kr. 200,- for å dekke kostnadene med «fri levering» av ordinært husholdningsavfall ved våre gjenbrukstorg.

Betingelsen for fri levering er at avfallet blir korrekt sortert og kastet i riktig container. Avfallet kan da gå direkte til gjenvinning uten ytterligere kostnadsdrivende ettersortering.

Feilsortert avfall utgjør en stor risiko både for miljøet og for oss mennesker.

Med gjennomsiktige sekker blir mottakskontrollen både enklere og bedre, og det blir lettere å avdekke feilsortering. Ved avdekt feilsortering i gjennomsiktig sekk må den som leverer enten sortere om der og da, eller levere avfallet slik det fremstår, og betale for at andre sorterer.

Avfall i svarte/ugjennomsiktige avfallssekker vil ikke bli avvist.

Kommer du til gjenvinningsstasjonen med avfall i svarte sekker, får du anledning til å sortere ut evt. feilsortert avfall og ha resten over i gjennomsiktige sekker før det kastes i containeren for «Brennbart restavfall». Blir ikke avfallet sortert av deg, må du altså betale for at andre sorterer. Vi avdekker feilsortering av gjenvinnbare avfallstyper og bidrar dermed til økt gjenvinning og redusert mengde restavfall!

Det er til tider mye folk og litt trangt om plassen på gjenvinningsstasjonene. Det anbefales derfor at du så snart som mulig tar i bruk gjennomsiktige sekker slik at ditt besøk ved stasjonen kan gjennomføres på en mest mulig effektiv måte.

Benytt de samme gjennomsiktige sekkene som du i dag bruker på plastemballasje.

Endringer i Returkartonglotteriet

Fra og med 01.01.2017, kan du vinne 10.000 kr. om du skriver navnet og telefonnummeret ditt på en enkel returkartong og leverer den i blådunken. Hver kartong er altså et lodd som kan bli trukket ut! Ønsker du imidlertid å være med på trekningen av 100.000 kr. kan du som før lage en kubbe (min. seks kartonger i den syvende), og skriv på navn og telefonnummer før den leveres i blådunken. Kubben er selvfølgelig også med på trekningen av premiene på kr. 10.000,Hvert kvartal trekkes én gevinst på 100.000 kr. og 30 gevinster på 10.000 kr.

Skriver du navn og telefonnummer på enkeltkartongene får du jo flere lodd, men du kan da vinne maks kr 10.000,-.

Lag dine egne lodd i form av kubbe- eller kartonglodd!

Info til lag o g foreninger Fri levering av avfall fra frivillige organisasjoner, lag og foreninger driver kultur- og idrettsarbeid rettet mot barn og unge i lokalsamfunnet. Det er en forutsetning at organisasjonen drives kun på frivillig basis. Organisasjonens generelle formål, virksomhet og målgruppe vil bli vurdert, og det er i den sammenhengen viktig at virksomheten er åpen for alle innen gitt målgruppe.

Videre vil det legges til grunn en del vilkår for selve avfallsleveringen i form av hvilke typer avfall som kan leveres og krav til sortering av avfallet.

Kommunen har over tid hatt mange henvendelser fra lag og foreninger med spørsmål om å slippe å betale for levering av avfall ved gjenvinningsstasjonen på Tranamarka. Kommunen ønsker et godt samarbeid med frivilligheten i Steinkjer, og særlig å støtte aktiviteter rettet mot barn og unge. Det gis i noen grad tilskudd til slike aktiviteter, og fri levering av avfall som oppstår gjennom ulike aktiviteter vil kunne være et ytterligere bidrag fra kommunen i å legge til rette for et godt tilbud til barn og unge.

01.01.2017 iverksettes derfor et 3 års

prøveprosjekt hvor frivillige organisasjoner, lag og foreninger med aktiviteter rettet mot barn og unge etter søknad gis mulighet til å levere avfall fra enkeltarrangementer gratis ved gjenvinningsstasjonen på Tranamarka. Det kan være loppemarked, håndballturnering, teater, speiderleir eller andre arrangement – så fremt det er snakk om aktiviteter for barn og unge eller gir inntekter til samme formål.

Søknadsskjema og mere utfyllende informasjon om forutsetninger og vilkår finner du på kommunens hjemmeside, http://www.steinkjer.kommune.no, Tjenester – Kultur og idrett – Kulturinfo/ tilskudd, «Fri levering av avfall fra organisasjoner, lag og foreninger».

Forutsetninger og vilkår for fri levering.

Målgruppen for ordningen er organisasjoner, lag og foreninger som

Søk spillemidler for å utvikle ditt nærmiljø Spillemidler er en del av overskuddet fra Norsk tipping som fordeles til landets fylker. Bakgrunn for å få tildelt spillemidler ligger i Statens overordnede mål som kan sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. De viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (612 år), ungdom (13-19 år), og personer som i dag er fysisk inaktive. I tillegg vil staten legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i idrett og fysisk aktivitet ut fra sine ønsker

og forutsetninger. Det er gode muligheter til å bruke spillemidlene til å bygge ulike anlegg som innbyr til aktivitet for alle, både egenorganisert og organisert idrett.

Lag og foreninger kan søke om midler til utvikling av blant annet ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Et nærmiljøanlegg er et utendørsanlegg for egenorganisert, fysisk aktivitet, beliggende i tilknytning til bo- og/eller aktivitetsområder. Statlig og fylkeskommunale føringer prioriterer friluftsanlegg. Ordinære anlegg er for organisert idrett og fysisk aktivitet, samt

egenorganisert aktivitet.

Man kan få inntil 50 % av godkjent søknadssum på nærmiljøanlegg (maks. tilskudd er kr. 300 000), og inntil 1/3 av godkjent søknadssum på ordinære anlegg.

Nytt fra 2017 er at de som planlegger å søke spillemidler for 2018 må melde inn dette til kommunen innen 1. april.

Søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning må sendes før søknad om midler, d.v.s. våren/sommeren 2017.

Søknadsfrist for spillemidler er 15. oktober.

Frister: Aksjon – søknad om spillemidler 2018: 1. april 2017

Forhåndsmelding om at det vil søkes midler for 2018 – send melding på epost til kommunen.

Vår/sommer 2017

Søknad til kommunen om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning.

Skjema på nettside Nord-Trøndelag fylkeskommune: ntfk.no

15. oktober 2017

Søknad for spillemidler sendes inn. Skjema på nettsiden: idrettsanlegg.no.

Medio desember 2017 Politisk behandling – prioritering av søknaden som har kommet inn.

Medio 2018

Fylkeskommunen avgjør søknaden.

Mer informasjon kommer på kommunens hjemmesider, www.steinkjer.kommune.no

Velkommen til Tranamarka Når du kommer til oss: A. S TOPP I VEKTA B. KJØR TIL GJENBRUKSTORGET C. S TIKK INNOM RAUBUA

Ting å huske: • Egne løsninger for Fretex, vindusglass/speil, PCB-vindu, glass og metall, hvitevarer og glass i ramme.

•

Husk å sortere før du kommer!

• Spør våre ansatte om du lurer på noe.

1. Trevirke 2. Hageavfall / kvist 3. Gulvbelegg 4. Hageavfall 5. Brennbart restavfall 6. Metall 7. Ikke brennbart restavfall

raubua

8. Papp / papir 9. Plastemballasje 10. Hard plastemballasje 11. Elektrisk / elektronisk avfall 12. Farlig avfall Noen skal arve jorden

Ta k k f o r at d u s o r t e r e r !

V e l k o mm e n i g j e n !

M a i l : r e n o va s j o n @ s t e i n k j e r . k o mm u n e . n o - T l f : 74 1 6 9 0 0 0 - w w w. s t e i n k j e r . k o mm u n e . n o / r e n o va s j o n P RODUSERT F OR STEI N K J ER KOMMU N E I S A M A R B EID MED STEI N K J ER - AV IS A