Direktør Arild Østgård i PEAB Bjørn Bygg, skal - som svært mange andre i Tromsø - flytte inn i eget hus. Det skjer etter at den tradisjonsrike bedriften har vært med på å bygge Tromsø fra småby til gryende storby.
LES OGSÅ:
n Rev huset, bygger nytt for 18 mill.
n Her bygges det for èn milliard
n Lytt til folkets ønsker
n Her er de nye bydelene
n Slik skal Tromsø vokse
Anne Cathrine og Kim brukte ti år på å finne ut hva de skulle gjøre med eneboligen. Til slutt falt valget på å rive, og så bygge tre boliger.
Journalist
Stian
Saur stian.saur @nordlys.no
Fotograf
torgrim rath
olSen
Torgrim.RathOlsen @nordlys.no
Som mange andre i Tromsø eide de en enebolig med en hageflekk. Huset sto cirka midt på tomta og med litt hage på alle kanter.
Derfor ble det ikke ideelt å bygge på. Romløsningene ville heller ikke bli ideelle, og den gamle bygningsmassen krevde dessuten store investeringer.
- Vi var kommet dit at huset trengte flere store renoveringer. Den kostnaden ble veid opp mot å bygge nytt og ikke minst hva man etterpå sitter igjen med, forklarer Kim Nordli. Tegnet skissene selv Han jobber som kommunikasjonssjef i BoNord. Samboeren
Anne Cathrine Arnesen er utdannet arkitekt, og jobber som prosjektleder for PEAB Bjørn Bygg.
Men selv om begge på sett og vis «er i bransjen», falt de til slutt på valget å leie inn både arkitekt, økonom og andre fagfolk til å hjelpe seg i prosessen med å bygge nytt hus.
- Jeg begynte først med å tegne prosjektskisser selv, forteller Anne Cathrine Arnesen.
Klart råd til andre
Men så ble det justeringer og nye justeringer. Til slutt innså de at det ville bli for tidkrevende å skulle gjøre alt selv.
- Det er vårt første og aller viktigste råd til andre som vurderer å bygge. Bruk tid på å finne rette fagfolk, og bruk penger på dem. Det lønner seg, sier duoen.
Da de hadde falt på avgjørelsen å rive boligen og bygge opp et helt nytt prosjekt på tomta, fikk de en arkitekt til å tegne et bygg innenfor gjeldende reguleringsbestemmelser og fikk en økonom til å gå gjennom hele økonomien i prosjektet. Så gikk de til banken for å be om lån.
- Siden vi var så godt forberedt gikk det helt fint. Vi fikk heldigvis lov til å bygge først, og så selge, forteller Kim Nordli.
18 mill. i lån
Normalt stiller banken som krav at en stor del av boligprosjekt selges før byggingen starter.
Paret opprettet et byggeselskap og tok opp 18 millioner i byggelån.
Med å lage et selskap er risikoen de personlig har tatt bare selve tomta og egenkapitalen.
Det gamle huset ble revet. Dels av profesjonelle og dels med hjelp fra venner som fikk ut en del av sin frustrasjon med brekkjern.
- Akkurat på den biten kan man forresten spare veldig mye ved å sanere huset selv. Som privatperson får man levert miljøskadelig avfall gratis hos Remiks om alt sorteres. Det er et viktig råd til andre som vurderer å rive eget hus, sier paret.
Har tatt seg god tid Når er byggeprosessen ferdig, de har hatt ferdigbefaring og
begynner snart å flytte hjem igjen. I en splitter ny bolig, på samme tomta som de har bodd på så lenge.
Det er ingen verdens ting som minner om det gamle huset Kim kjøpte i 1998, når man ser Sameiet Skipsbroen som nå står ferdig på Mortensnes.
Nå skal de også få to nye naboer ettersom sameiet de har bygd totalt har tre boenheter. De to andre boenhetene skal selges.
- Vi har tatt oss god tid hele veien, sier de.
- Det har vært viktig. Utnyttelsesgraden av tomta er på 34 prosent - også det innenfor gjeldende regulering.
- Den eneste dispensasjonen vi har fått fra reguleringsplanen er avstand til senter av vei, forteller Nordli.
Han sier det er fullt mulig å både bygge ut og fortette mye i Tromsø innenfor de rammer som foreligger.
- Vi skal trives
Samtidig legger han ikke skjul på at de har vært heldige.
Lånet fikk de godkjenning på før oljekrisa rammet. Og samtidig har utviklingen i boligmarkedet i Tromsø vært til deres fordel gjennom hele byggeperioden.
Nå har de fått takst på boligene og om de to andre enhetene i prosjektet selges til takst vil paret til slutt sitte igjen med et boliglån på omtrent 50 prosent av verdien av boligen.
- Det har aldri vært et mål å fullfinansiere egen bolig gjennom dette prosjektet. Vi kunne kanskje fått det til, men da måtte vi ha gått for helt andre, billigere løsninger. Vi skal jo faktisk bo der selv, og vi skal trives sammen med naboene, sier kim Nordli.
Når man går gjennom bygningsmassen er det tydelig at det ikke er de enkleste løsningene som er brukt.
- Tømrerne har virkelig storkost seg. De har fått utført skikkelig fagarbeid, sier byggeleder Ingebrigt Mogård.
Det er Byggmesteren Tromsø som har stått for byggingen og byggelederen er veldig fornøyd med resultatet.
Nedfelt i den felles plattingen er det plantet kjøkkenhage med friske grønnsaker og det er gjort plass til en bålgruve.
Små detaljer hele veien viser at det er brukt tid på løsninger for å heve bokvaliteten.
- Altoppslukende
Kim og Anne Cathrine har ikke tall på hvor mange timer som er gått med til byggeprosjektet siden paret for mange år siden startet å diskutere muligheter, men sier dette:
- Vi var klar over at det kom til å bli mye arbeid. Men det har blitt hundre ganger mer.
Og det til tross for at de har leid inn fagfolk på alle områder.
- Mens man står i prosessen er det altoppslukende. Det er alt man snakker om. Det diskuteres løsninger og valg på kveldstid, i helger, hele tida. Det har nok gått to tusen eposter fram og tilbake i forbindelse med byggingen de siste årene, sier Nordli.
Angrer på ingen måte Men nå er det snart over. Snart flytter de hjem igjen og kan puste ut.
- Jeg vet ikke helt om det har gått opp for oss.
- Når dere vet hvor mye jobb som krevdes, angrer dere?
- Overhodet ikke, kommer det kontant fra begge to, mens de ser på sitt nye hus.
Sollyset slippes inn fra alle kanter. Den spesialbestilte taklampe og smart-ytterdøra er på plass i deres egen bolig.
De er svært fornøyd med resultatet.
- Her blir det godt å bo, avslutter de.
hyggeligprat.
Viloverågjørevårt besteforåskape engodkundeopplevelsefordeg!
Kundeløfte:
3 Hyggelig,ydmyk oguformell
3 Ærligog kvalitetsbevisst
3 Engasjertogpositiv
3 Løsningsorientert ognysgjerrig
3 Fagligkompetent
tR OM Sø
Al ke ve ien 7
90 15 Tr om sø
Tl f. 7760 67 60
Åp en t: 8-18 (19) 10 -15
tR OM Sd Al en
So ls tr an dv eg en 53
90 20 Tr om sd alen
Tl f. 7760 67 60
Åp en t: 8-17.10-14
200 studenter flytter til høsten inn i den nye studentbyen på Dramsvegen. Det er bare starten.
Journalist
Stian Saur stian.saur @nordlys.no
Fotograf
Ole ÅSheim ole.asheim @nordlys.no
Når Dramsvegen studentby står ferdig kommer 1.000 studenter til å bo med bare minutters gange fra campus.
De to første blokkene er innflyttingsklare om få måneder og arbeidet med neste byggetrinn er allerede godt i gang. Dramsvegen studentby – noen steinkast unna UiT – tar form i rekordfart.
- Til høsten kan 230 studenter flytte inn og neste høst står neste byggetrinn ferdig. Og når alle fire byggetrinnene er ferdig kommer studentbyen altså til å huse tusen studenter, forteller kommunikasjonssjef Isabell
Bjørkli Larsen i Studentsamskipnaden i Tromsø.
Den totale utbyggingen vil koste én milliard kroner.
- Viktig bidrag
Det er tydelig at de nye hyblene er populære. Til nå har mer enn 630 studenter søkt om å få bo her.
På den måten er boligene et bidrag til å beholde fremtidig kompetanse.
De senere år har mange studenter slitt veldig med å finne seg bolig i Tromsø, og det har blant noen dannet seg en oppfatning av at det er tilnærmet umulig å finne bolig byen.
Vil snu inntrykket
Den oppfatningen skal Studentsamskipnaden nå jobbe med å snu:
- Det kan ta tid å få snudd det, men vi skal ut å fortelle at det bygges, og at grep er tatt for å bedre situasjonen, sier Larsen.
Det er like under 200 hybler i bygget, med størrelse fra 12 til 27 kvadratmeter. Noen av hyblene har egne kjøkken, mens andre deler kjøkken med resten av etasjen. Alle hyblene har derimot egne bad.
Det er tenkt miljø fra A til Å i prosjektet.
Alt fra å bygge i passivhusmodell med massiv tre til romløsninger som skal gi en god, sosial hverdag for studentene.
- I tillegg blir hele bydelen bilfritt område, det bygges kun noen få parkeringsplasser til bevegelseshemmede. Det er helt nytt i Tromsø å bygge en hel bydel uten parkeringsplasser, men for oss er det både logisk og riktig, sier Leif Tore Hanssen i Studentsamskipnaden.
FIRE TRINN:
Administrerende direktør for studentsamskipnaden, Hans Petter Kvaal, og eiendomssjef Leif Tore Hanssen på byggeplassen som skal bli Tromsøs nye studentby. Til høsten flytter de første studentene inn. Innfelt under: Studentene Ingrid Beate Øpstad Fredriksen og Johannes Utvang ser på hyblene.
- Dette vil være et svært viktig bidrag i å bedre boligsituasjonen for studentene. Det har vært lav byggeaktivitet i Tromsø de senere år og det har rammet studentene i Tromsø hardt. Når boligene står ferdig blir det et viktig bidrag til studentene, men også til Tromsø og landsdelen. Vi vet nemlig at de som studerer her, som oftest blir igjen i
Helt ny studentby
- Det går busser forbi hvert tredje minutt på dagtid og det blir ellers sykkelparkering. Boligene ligger to kilometer fra sentrum og mindre enn én kilometer fra universitetet.
Ettersom byggene ligger i en skråning, har de aller fleste etasjene god utsikt. Det er imidlertid ikke tvil om at de øverste etasjene har den aller mest storslåtte utsikten.
- Det går ikke an å søke direkte om hybel i øverste etasje, men man kan legge med at det er det man ønsker når man søker, forteller administrerende direktør for Samskipnaden, Hans Petter Kvaal til Nordlys. Studentene kan flytte inn i byggene i august, og offisiell åpning er samme dag som første skoledag på UiT. Ytterligere 230 utleieenheter skal stå ferdig august 2017. Da vil det tilsammen være rundt 450 studenthybler i det som skal bli en studentby i Dramsvegen.
JOTUNTREBITTTERRASSEBEIS
Spesialbeisforterrassesomgireteksklusivtmatt utseendeogenslitesterkoverate.Inntil 3årsvedlikeholdsintervall.Medmidlermotsvertesoppogalger somhindrergråningogoppsprekking.Enkel åpåføre -kunettstrøk. 3litersspann
hITAchI kApp-Og
Prisprm.Eik.1-stavmedmattlakkog medenkeltklikksystem.Kanslipes. Selges ipakker à1,583m
gJæRSAgc8fSE
Enlettsagmedmykstartog spindellåsforenkeltbladbytte. Storkapasitet,70 x12mm. Leveresmedetekstrafintannet sagblad,perfektforlistekapping. Medelektriskbremsog vinkelinnstillingtilfasteposisjoner
Tlf:77608110 • Mail:ntbyggservice@nord-tre.no
PonEquipmentRegionNordtilbyrgodservicetilsinekunder medegetverkstedog21servicebiler idistriktet. Vi satserstorti regionen,oger igangmedbyggingavheltnyelokaler iTromsø. Vi ertilstede iheleNord-Norge,hvorenndumåttebefinnedeg. Vi hjelperdegmeddinCat®-maskin!
Ringoss idag,ellerkominnomvårtkontor iRingveien73, Tromsø
Erduinteressert iny Cat-maskin?
Kontaktdinlokaleselger RoarAntonsen Tlf98114640
PonEquipmentAS- 81566500 -www.pon-cat.com
FLYTENDE BYGG: Arkitektkontoret Ghilardi + Hellsten viser det de mener er framtidens bygg - midt i Tromsøysundet.
MILJØ: Lala landskap og 70 grader nord mener blant annet at Tromsøbrua må bli ei bru utelukkende for myke trafikanter og kollektivtrafikk.
LOKK: Hva med en park som legger seg som et lokk over Hansjordnesbukta? Det er en del av planene til arkitektkontoret Worksonland.
HØYHUS: En blokk på 20 etasjer, et nytt museum, skole og flytende bygg, er alt inkludert i de ambisiøse skissene til MDH arkitekter, Transborder studio og Steinsvik arkitekter.
Prosjektet har kostet kommunen 1,4 millioner kroner. Målet er å inspirere til et løft for hele Tromsø sentrum.
Journalist
AndreAs B. Høyer andreas.hoyer @nordlys.no
Fire team med arkitekter presenterte denne uka sine visjoner for nord-sentrum i Tromsø. De ulike teamene, som består av arkitekter fra hele landet, har en klar bestilling: å skape debatt.
Og denne debatten skal sørge for at bydelen blir en spydspiss i kommunens arbeid med å løfte Tromsø sentrum.
Boligkoordinator i kommunen, Heidi Bjøru, håper at planen for nordbyen skal fungere som inspirasjon for resten av byen.
- Vi har utfordret arkitektteamene til å komme med nye ideer. Om alt er like realistisk, er ikke det viktigste, sier hun.
- En ledertrøye
Sammen med plansjef Per Hareide, kunne Bjøru presentere de første tegningene av det som kan bli framtidens Tromsø sentrum mandag.
Målet er å skape det man kaller en ‘framtisdrettet’ og ‘visjonær’ bydel.
Hareide påpeker at planen er en helt sentral del i en større plan for Tromsø sentrum.
- Hele sentrumsplanen skal vurderes. Denne planen, for nordbyen, vil være ledertrøya for resten av sentrum, sier plansjefen.
Storslåtte planer
Han mener det er vist en klar politisk vilje for å få til et sentrumsløft. Og planene er til dels akkurat så grandiose som kommunen hadde håpet på.
I skissene til de fire arkitekt- teamene finner man flere spenstige forslag.
n De Oslo-baserte arkitektkontorene MDH arkitekter, og Transborder Studio har gått sammen med Steinsvik arkitektkontor fra Tromsø. I skissene har de inkludert en 20 etasjer stor blokk på Nansenplass, flere bygg som flyter i Tromsøysundet, et nytt museum og en skole.
n Arkitektkontoret Worksonland foreslår å lukke hele Hansjordnesbukta ved å legge en større park over trafikkmaskinen. De henter inspirasjon fra både København og prosjek-
ter sør i Norge, og vil lede flere kanaler inn i bydelen.
n Ghilardi + Hellsten, arkitektkontoret som blant annet har skissert omvandlingen av hele byen Kiruna i Nord-Sverige, ser også for seg flytende bygg. De ønsker både en stor-
slagen cruiseterminal, et flytende hotell og en oppgradering av Tromsøbrua som gjør den til utelukkende en bru for myke trafikanter og kollektivtrafikk.
n At Tromsøbrua blir en kollektivbru er også en del av for-
slaget til Lala landskap og arkitektkontoret 70 grader nord.
De vil sende all trafikk inn i tunnelsystemet, under jorda, og gjøre hele nordbyen til et bilfritt område.
- Ingen konkurranse
Arbeidet med skissene har
kostet til sammen 1,4 millioner kroner, opplyser kommunen. Bjøru presiserer samtidig at forslagene ikke er del av noen konkurranse. Planarbeidet er heller inne i det hun kaller en ‘kreativ fase’, hvor målet er å skape debatt og engasjement.
SKAL LAGE PLANFORSLAGET: Plansjef Per Hareide og boligkoordinator Heidi Bjøru i Tromsø kommune håper å ha et nytt planforslag klart til offentlig ettersyn i løpet av høsten. De er nå inne i det de kaller en kreativ fase, og ønsker både debatt og engasjement rundt framtidens Tromsø sentrum. Foto: Andreas Beddari Høyer.
Skissene skal samtidig danne inspirasjonen og grunnlaget til det som i løpet av høsten skal bli et ferdig planforslag.
- Vi har et håp om at vi skal ha et forslag som kan sendes ut til offentlig ettersyn i løpet av høsten, sier koordinator
Bjøru. Tror industrien fases ut I de planene vil det både være rom for næringsbygg og boliger.
Hun tror at næringslivet som preger nordbyen i Tromsø i dag, vil fases ut.
- I dag er området preget av industri. Dette tror jeg vil fases ut til fordel for nye næringer.
- Det skal være store innslag av bolig. Samtidig håper vi at nye, kunnskapsbaserte næringer kan etablere seg her, sier Bjøru.
En garasje,etdukkehus,enverandaellerenlevegg. Er detlikekomplisert åbygge smått somåbygge stort? Vi girdeg tipsenetil hvadukan byggeutenåmåttesøke. NB! Du trengerikkevarslenaboen,mendet kanværeenfin gest likevel.
Førdukanbegynne åbygge, endreellerrivemådu passepå atdetikkeerikonfliktmeddegjeldende planbestemmelsene iområdet,foreksempel reguleringsplanetc.
Dukanbygge inntil50 kvadratmeteruten åginoen beskjed, foreksempel garasje, bod,drivhus,bod, carportellerdukkehus.
Byggetmå settes oppminimuménmeterfragrensen tilnaboen.
Detmåværeminimuménmeterfraandrebygninger duhar på tomten.
Byggetmå være maksfire meterhøyt,haen gesimshøydepåtre meterog være på énetasjeuten kjeller.Det kanikkeværeberegnet på overnatting,ha kjøkken, stue,soveromeller våtrom.
Dukanbygge ettilbyggpåhusetditt på inntil15 kvadratmeteruten åspørre. Mendetmåplasseres inntilfiremeterfranabogrensen,ogdumåsifratil kommunenomdetduhargjort.
facebook.com/tromsokommune f
Tilbyggetdukan byggeutenå søke, kanikkevære et soveromellerannet romfor åboelleroppholde segi.Men veranda, terrasse,åpent overbygget inngangsparti, ved-eller sykkelbod gårfint.
Nåerdet bare åsettespaden ijorda. PS:Dumåselv sørgeforatdetduvil byggeeri trådmedlovverket.
•Enstøttemur kanværeinntilénmeterhøy, ogminimuménmeterfranabogrensen,eller 1,5meterhøyogfire meterfragrensen.
•Enlevegg kanværeinntil1,8 meterhøy og maksimumtimeterlang.
•Dukan setteoppetantennesystemsomer inntil 5meterhøyt.
@tromsokommune
Vi vokserog stårnå forantidenessamferdsels-ogmiljøløft .Detskalblibedreogenklereå gå, sykle, kjørebilog ta buss. Vi jobber forå få en bymiljøavtalemed staten,somvilskapeenorme muligheter forbyenvår.Medden nyesentrumsplanenskal sentrumoguterom få nyeløft. Forå nå målenetrengervidebestehendeneoghodene.Vihåperdeternettoppdeg!Herernoen av våre stillinger:
Vi har vedtatten ny plan fortransportnetti Tromsø, ogjobberogså foråfåenbymiljøavtalemed staten. Denvilgi ossstoremuligheter,ogvimåøke kapasiteten itransport-og trafikkgruppen. Vilduværemed ågjennomførenoenav de storeomleggingene iplanen?
Tromsøeririvendeutvikling,ogvitrengerdeg somkan tenkenyttogvisjonært forbyen vår. Du skallede arbeidetmed Sentrumsplanen,ogmå kunnesettedestore tankeneut ilivet.Duerentusiastiskog fåri gang kreative og godeprosesser sammenmed byens gårdeiere, næringsliv,politikere og kommunensegneoginnleide fagressurser. Noe fordeg?
Historienomalt somskalskje iTromsømåfortelles, fordidenvilangåabsoluttalle som bor ikommunen. Vi vetatalleendringene somkommervilskape stortengasjement –fra naboen, ijobblunsjen, inæringslivetogmellompolitikere. Er duden somhar lysttil åvære medåskapeen åpenog goddialog? Dasøkerdupåkommunikasjonsjobben somvilgjøre en forskjell forutviklingen av Tromsø.
Hardulyst til ågåi bresjen foråutvikle Tromsøkommunesgrøntstrukturogutemiljø iårene somkommer?Harduerfaringfraarbeidmedskole-og barnehageanleggeller nærmiljøanlegg? Vi seretterdeg somerkompetent,entusiastiskoghar pågangsmot. Er du denvileteretter?
Vi harteknisk avansertebyggmed sentraldriftskontroll,lysstyringog øvrigetekniske anlegg.Nåtrengervitrefagligdyktige byggdriftere/vaktmesteresom kanhjelpe oss å driftedisse.Vivilhadeg somerinitiativrik, selvstendig,fleksibel,opptatt av serviceog somsamarbeider godtmedandre.Erdetdeg?
postmottak@tromso.kommune.no
Se alle våre ledigestillinger på tromso.kommune.no/jobb
Sentralbord: 77 79 0000
Bjørn bygg har bygd seg store på bygg og boligutvikling i Tromsø. Så store har de blitt at de nå har bygd seg nytt hovedkontor.
Journalist
Stian
Saur stian.saur
@nordlys.no
Helt siden 50-tallet har selskapet Bjørn bygg holdt til på Bjørn-stranda langs Stakkevollveien.
Kjent nabolag
Nå heter selskapet PEAB Bjørn bygg og har flere hundre ansatte. De er involvert i en rekke av Tromsøs største byggeprosjekter på både bolig og næringseiendom og blant annet bygget de Kuben like vet Hålogaland teater på Strandveien.
Når bygget står ferdig flytter de like godt hele hovedkontoret inn i det nye lokalet.
- Vi gleder oss veldig til å flytte inn hit. Vi har jo også bygd teaterbygget og vi har bygd Teaterkvarteret, altså begge nabobyggene. Så vi er stolte av å flytte til nabolaget, sier direktør Arild Østgård.
På rundtur
Med underentreprenører er rundt 45 arbeidere i sving på bygget som totalt blir på 9.600 kvadratmeter og det første man møter på når man svinger nedover fra krysset Strandveien/Bjørnøygata.
Nordlys er tatt med på en rundtur i bygge-gigantens nye bygg. Østgård viser fram hvor Bjørn Bygg får sine arealer og forteller om terrassen som bygges mellom de to fløyene.
- Her borte blir mitt kontor, forteller han videre, og ser over mot fastlandet og peker mot Reinen skole og flere blokkbygg som han og kollegene har vært delaktige i oppføringen av.
Gamle travere
Der folk flest ser bygg, ser de i bransjen tidligere arbeidssteder.
Østgård vet det meste om hvilke entreprenører som har ført opp bygg i Tromsø de siste 20-30 årene, i alle fall de av en viss størrelse.
Han har jobbet i Bjørn Bygg siden 1997. Kollega Kristian Larsen har vært i firmaet siden 1994. De har
begge jobbet på mang en byggeplass.
I dag er Larsen formann for utbyggingen langs Strandveien. Østgård har fått direktørtittel, men trives aller best ute på byggeplassene, selv om jobben hans krever mye reise- og møtevirksomhet.
- I det siste har det blitt litt mindre reising. Nå skjer det så utrolig mye i Tromsø. Det er en fantastisk utvikling i tromsø, sier han.
Utsikt til heisekranene
Fra kontorvinduet på Bjørnstranda ser Østgård sekssyv heisekraner som synlige tegn på den enorme byggeaktiviteten.
Selskapet har nå over 2000 fagarbeidere. I tillegg leier de inn arbeidskraft, men prøver å ha en stor grad av egne ansatte arbeidere.
For tiden er de største utfordringene i Tromsø å få tak i nok byggeledere og underleverandører på rør og elektro.
- Ja, det kunne godt vært flere elektrikere og rørleggere her i byen. De hadde hatt mer enn nok å gjøre, sier han.
Store byggeprosjekt
For tiden er selskapet engasjert i flere av de store utbyggene i Tromsø:
n Kuben på Strandveien med 9.600 kvadratmeter næringsbygg. Her har de rundt 45 personer som jobber
n Prostneset, ny havneterminal. Det bygges totalt 5.500 kvadratmeter til en prislapp på 305 millioner kroner eks. moms. Her har de opp mot 50 personer som arbeider. Bygget skal stå ferdig februar 2018.
n Nytt MH-bygg (MH2) på campus, UiT. Der har selskapet rundt 40 personer i sving og det skal bygges 20.000 kvadratmeter. Prislappen er på 577 millioner kroner eks. moms. Bygget skal stå ferdig mars 2018.
n Boligprosjektet Sundet ferdigstilles i september. n Fløifjellet – 60 leiligheter.
n Straks starter bygging av første trinn i prosjektet Himmel & Hav. Første byggetrinn har 52 leiligheter. Totalt er det planlagt 300 boliger.
Etter å ha holdt til på Bjørnstranda ved Stakkevollveien siden 50-tallet, er PEAB Bjørn Bygg snart på flyttefot til dette nybygget nedenfor krysset Strandveien/Bjørnøygata. Direktør Arild Østgård (hovedbildet) gleder seg stort til å flytte inn på 9600 kvadratmeter. Nabolaget er godt kjent for firmaet - som bygde begge nabobyggene, Hålogaland Teater og Teaterkvarteret. Mannen i oransje jakke er anleggsformann Kristian Larsen. Alle foto: StiAn SAur
utviklettroms øs iDe N1 99 6 år
Vitakkeralle kunder,samarbeidspartnereogansatte fornoenflotteår,ogviserframtil fortsettelsen!
bRa:54-162Kvm p-Rom54-156Kvm
pRIsaNTydNING
FRaKR.3.150.000,+omK ca 2,65% av KJøpEsUm
FELLEsKosTNadER
FRaKR.430-1.305,- pR.mNd.
vIsNING: TIRsdaG 28.JUNI KL.17.30-18.00
• 51flotteleilighetermedhøystandard
• 3, 4og5- romsleiligheter
• Størrelsefra66-164 m2
• Priserfra3.490.000,- +omkostningerpå2,5%avtomteverdi
• Tidsriktige,smarteinteriørløsninger
• Nærhettil Tromsøsflottesteturområder
• Lysløypakrysser rettutenforinngangsdøren
• Kunstgressbaneogsandvolleybane
• Fantastiskutearealutenbiltrafikk,medgangsonerogtineanlegg
• Lysløype ca.90m
• Bymyrabarnehageca.250m
• Prestvannet ca.350m
• Coop Ekstra ca.550m
• Sommerlystskoleca.578m
• BakOlsen ca.750m
• Alfheimca.1,0 km
• Sentrum ca.1,7 km
• Langnes(flyplass)ca.5,9 km
2nybygdemoderneeneboligerm/3romsleilighet kommer forsalg iaugust.Hervilkjøper kunne påvirkeinnvendigematerialvalg!
4nybygde rekkehus kommer forsalgsenhøstes
1nybygdeneboligog tomannsbolig, samtombygging av eksisterendebolig. Kommer forsalg.
Tromsø vokser og eiendomsutviklere, utbyggere og tiltakshavere er i støtet. Heisekraner, stillaser, maskiner og bygg under oppføring er en normaltilstand i byen nå.
Journalist
Stian Saur
stian.saur @nordlys.no
Noen betegner byggeaktiviteten som enorm, i hvert fall kan det virke slik. All denne nybyggingen er imidlertid et resultat av at befolkningen vokser.
Byen utvikler et økt behov for boliger, næringsbygg og sosial infrastruktur.
Byutviklingssjef Mette
Mohåg peker på at denne veksten må møtes med en fortettingsstrategi.
- Dette innebærer en bedre utnyttelse av eksisterende teknisk og sosial infrastruktur ved at det først og fremst blir flere boliger i og nær sentrum, og på valgte knutepunkt.
Vil ha færre biler
Mohåg poengterer at dette også representerer en mer bærekraftig utvikling.
Transportbehovet blir redusert og avstanden til arbeid forkortes, noe som muliggjør økt gang- og sykkeltrafikk og en prioritert satsning på kollektivtrafikk.
Et av de mest sentrale målene er at færre skal bli avhengige av personbil. Kommunaldirektør for byutviklingsavdelingen, Øystein Nermo, understreker at forutsetningene i konsept-
valgutredningen som kommunestyret har vedtatt er at befolkningsvekst ikke skal resultere i økt personbiltrafikk.
- Kommunen ønsker en bymiljøavtale av åpenbare grunner, og de fleste av disse er knyttet til mulighetene for å få statlige finansieringsbidrag på transportnettet.
- Prosjektet «Transportnett Tromsø» kan slikt sett sies å være forarbeidene til en slik bymiljøavtale. Det representerer et betydelig løft for så vel kollektivtrafikk som forholdet til gående og syklende.
- Må endre holdninger Politisk har man også besluttet et miljømål som innebærer en halvering av dagens utslipp. Samlet innebærer disse forutsetningene radikale grep i Tromsø sitt transportsystem - grep som savner historisk si-
destykke.
- For å nå disse målsettingene, vil det være nødvendig med en omfattende endring av så vel biltrafikk som holdning til personbilbruk, og tilsvarende fysisk tilrettelegging ute i trafikkanleggene. I tillegg inviteres trafikantene til en bompengefinansiering som i Tromsø – i hvert fall tidligere - har vært politisk kontroversielt, sier Nermo. Man kan trygt si at vi er inne i «det grønne skiftet». Tromsø by skal penses inn i en ny og miljøriktig retning. Skal henge sammen
Tromsøpakke 3 er også et av flere prosjektområder det jobbes med, her handler det først og fremst om å utvikle Stakkevollveien med integrerte løsninger for gang- sykkelvei og en forsterket kollektivtrase.
Kommunen satser tungt på å utvikle sentrum, nordbyen og områdene ved Stakkevollveien. Mohåg understreker betydningen av å finne løsninger som innebærer at områdene henger sammen i gode og helhetlige strukturer.
- I fremtidens Tromsø skal mange bo tettere enn det vi hittil har gjort. Dette krever særlig omtenksomhet i tilknytning til gode fellesareal og meningsfulle uterom. Gode byrom og møteplasser for så vel beboere og andre må ha et høyt fokus når vi planlegger fremtidens Tromsø.
- Samtidig er det viktig å ivareta kvalitetene knyttet til marka, tilknytning til grøntområder og sjøen. Dessuten har selvsagt arkitekturen og kvalitet i de bygde omgivelsene stor betydning for trivsel, sier hun.
Vi kan bistå med avfallsplaner, logistikk på byggeplassen, containere og beholdere, avfallstømming og avfallsstatistikk.
Sammen tar vi ansvar for miljøet, og sikrer at alt avfall behandles forsvarlig og i tråd med gjeldende lover og regler.
PROSJEKTENE 1) Kvaløyveien/Vangberg
Workinntoppen
Mellomveien
Mellomveien/ Elisabethsenteret
Strandkanten
Universitetet
EtstadigvoksendeTromsø har et skrikendebehovetterprisgunstige eneboliger -gjerne medutleiedelog tilpassetbarnefamilier.Peabsnyeste boligprosjekt på SolligårdeniTromsdalen–Solligrenda –harflereegenskapersom dekkerdissebehovene.Herer tregodegrunnertilatmanbør setil fastlandssidaogSolligrendadersomman vurderer åkjøpenyenebolig.
1.Barnevennlig
Variasjon iboligtypene gjøra tmanfinner en boligsompasserdinfamilietype. Itillegg etableresgodeuteområder, somer trygt oggodtforbarna,ogsamtidiginviterertil aktivitet. Hervilbarnadinefinnelikesinnede somdekanutfoldesegsammenmed -iet flott grøntareal.
Boligeneblir beliggendeidyllisktil iet områdesomblir stadig mer populært blant barnefamilier,ogsom har det allermestedutrenger ihverdageni umidde lbarnærhet -i ettrygtog godtnærmiljø.
Fastlandssidenkallesikkesolsidenuten grunn,ogupåklagelige solforholdtil nærmestalledøgnetstiderøker livskvaliteten.
2.Prisgunstig
Boligprisene iTromsøharopplevd en kraftig vekstdesisteårene,ogmange –særligunge familier -harproblemer medå etablereseg på boligmarkedet.Solligrendaharlagt seg på etprisnivåsomgirdegsværtmye areal ogrom forpengene.
Boligeneliggerpåmellom30.000og40.000 perkvadratmeter, og dersomdusammenligner meddetsom liggertilsalgsavtilsvarende bruktboliger, kan du faktiskfånytt hjemtilbruktpris iSolligrenda.
3.Gjennomførtstil
Derbransjenkanskjeharsovnetlitt itimeni jagetetter utvendig estetikk, er Solligrenda etuniktprosjekthvormanharlagt myeressurseriinnvendigskjønnhetog komfort.
InteriørarkitektJulieJohnsenfraNord-Troms hargjortinteriørdesignoverhelekloden,og hardennegangenfåttfrietøylerpå Solligrenda– ogutviklettre distinkte stilretninger; kontrast,naturogharmoni
Detskalgjøredegtrygg på atdukanfinne en stilsom passerdegogdittliv.
Detteleilighetsprosjektet passerdegsomverdsetter spektakulæreomgivelser.
Høytoppe iterrengetpå Midtre Kaldslett iTromsdalensetterBjørnBygg oppenperleavet boligprosjekt, med sørvestvendteleiligheterogkanskje Tromsøsallerbesteutsiktover TromsøysundetogStore Grindøya ivest.
Nettopputsikten harogså dannetutgangspunktet forutformingenavleilighetene; medstorevinduer og romslige og solfyltebalkongersomervendt vestover slikat manfår maksimalutnyttelseavdagslyset.
Fløifjell Borettslag oppføres overseks etasjer,oger livsløpsboligerhvordukan bo ialleperioderavlivet.I prosjektet er detlagtstorvektpåvariasjonileilighetstyperog størrelserslikat herernoesompasserforenhver. Alle leiligheteneharinnvendigparkeringsplassogsportsbodi kjelleren ellerførsteetasje og heis opptilleilighetene.
Innskudd fra1.350000
Bruksarealfra
49 m2 til 106m2
Iettøftboligmarked erdetfleresomsliter medå etablereseg.Fløifjelltilbyrsværtgod finansieringsløsningmed50prosentkjøpesumog50 prosentinnskudd,samt50årsnedbetalingpålånet. Det betyratdøreneåpnesfor mange, medlave bokostnaderogetoverkommelig egenkapitalkrav.
Fastlandetsnye perle stårinnflyttingsklartfra vinteren2017.
Lesmerogseflere bilderfloifjell.no.
TRE ETASJER:
På det høyeste blir dette nye boligkvartalet med 50 boliger tre etasjer pluss kjeller.
Foto: Linn BERt
Totalrenovering har de siste årene satset stort de nordlige delene av Tromsø sentrum.
Journalist
Linn
Bertheussen nyheter @nordlys.no
I 2014 og 2015 bygde Tromsøselskapet mange titalls boliger i Skipperhuset, Storgata 114 og i Skippergata.
Nå er enda flere boliger under renovering, bygging eller planlegging.
230 boliger
- De neste årene vil vi ferdigstille rundt 230 boliger i nordbyen, hvor av 50 av disse er under bygging nå. Det er i tråd med dette området generelt, det er på vei opp og det er mye som er på gang her, sier prosjektleder Ole Vidar Furnes i Totalrenovering.
De siste årene har Totalrenoverings-eier og eiendomsinvestor Bård Sverdrup kjøpt opp en rekke eiendommer i de nordlige delene av sentrum. Slik ser porteføljen ut:
n Nordlys-kvartalet: Her planlegges det mellom 80 og 100 boliger.
TOTALRENOVERING AS
n Etablert i 1996 av Bård Sverdrup og har i dag 160 ansatte. n På tampen av 90-tallet startet Sverdrup å kjøpe mindre tomter, hvor boliger ble oppført og solgt. n Morselskapet i konsernet er William Eiendom. Under der ligger Totalrenovering AS, Total Prosjekt AS, Total Eiendom AS og Boligprosjekt AS.
n Ifølge Sverdrup selv har det omtrent ikke blitt tatt ut utbytte fra selskapene i løpet av de 19 årene som er gått siden etableringen.
n De siste årene har konsernet tatt på seg store byggeprosjekter, som for eksempel Skipperhuset og Storgata 114.
Foto: Linn BERtHEUSSEn.
I GANG: Murer Erkki Teuvo Fofonoff, formann Sigve Høyen Wærstad og forskalingssnekker Marko Hæmælæinen i Totalrenovering er godt i gang med arbeidene i kvartalet mellom Seminarbakken og Seminargata. Her skal rundt 50 boliger stå ferdig om et år.
n Storgata 91: Selskapet håper å begynne på rundt 10 planlagte boligene i august.-
n Storgata 93A: I nabogården skal Totalrenovering bygge mellom åtte og ti boliger.
n I bakgården, som har adresse Havnegata 4, er 17 leiligheter under planlegging.
n I Storgata 164-108 og Arbeidergata 2 er rundt 50 boliger under bygging nå.
Nordbyen på vei opp
- Vår aktivitet i området er i tråd med det som skjer generelt. Det
er mye på gang i nordbyen, og området får seg nå en sårt tiltrengt oppussing. I tillegg er det i tråd med politikernes ønsker om at flere skal bo i sentrumsområdene, sier Furnes.
I vinter startet selskapet opp med arbeidene i det som blir et splitter nytt boligkvartal mellom Seminarbakken og Seminargata. To av naboene har klaget på prosjektet, men klagen er blitt avvist av kommunen. Nå er den til behandling hos Fylkesmannen. Klagebehandlingen til tross: Bygningsarbei-
dene er i full gang.
- Vi har revet to bygg på tomtene, men beholdt murhuset på hjørnet av tomta. Vi lar skallet av bygget stå igjen, men totalrenoverer det på innsiden, forteller prosjektleder Marius Amundsen.
Klart om et år
Resten blir nybygg, på maksimalt tre etasjer pluss kjeller i bakkant av kvartalet.
- Vi holder på med betongarbeidene nå før sommeren, og går inn i høydrift til høsten. Da
er planen å ha 17 arbeidere i sving på prosjektet slik at det blir ferdig og klart for salg innen juni neste år, sier Amundsen. Prosjektlederen tror kvartalet vil bli godt tatt i mot av befolkningen i nordbyen når det står klart til neste år.
- Personlig gleder jeg meg til å se det ferdigstilt. Akkurat nå fremstår det som et rent betongbygg, men det kommer individuelle fasadekledninger som vil skape stor variasjon i bygningsmassen. Jeg tror det kommer til å ta seg bra ut i bybildet. Det er viktig for oss, sier Amundsen.
"PeabBjørnByggskal byggestoredelerav framtidensTromsø.Og trengerdegmedpålaget!"
PeabBjørn Byggs historiegårhelttilbaketil 1920-tallet,daRic.Bjørnstartethandelsvirksomhet iNord-Troms.Virksomheten utviklet segraskt,ogdenførsteboligenble oppførti 1933.Deretterhar selskapetværtgjennomen voldsomutvikling. Fraå setteopp mindre privatboliger,bygger nåBjørnByggflere av landsdelensstørste,mestmoderneogikke minstkomplisertebyggverk.Deholderlikefullt fortsattfast meddetradisjonelleoppdragene oghar fortsattorganisasjonen på plassforå påta segdemindre jobbene.
ITromsøer de med åføreoppflereav signaturbyggenesomkommertil åpregebyen framover:
Renoveringogombygging: RockensHus(Tvibit) og Mackkvartalet
Byggingav:
NaturbarnehagenTusseladden KontorbyggetQB Medisinfagbygget MH2 HavneterminalenProstneset
-Vi iPeabBjørnByggønsker åbidratilPeabs visjonsom Nordenssamfunnsbygger.Vitar initiativ og velger miljøbevissteløsninger, som demonstreresfint idet nyekontorbygget på Strandveien,QB(QualityBuilding). QB bygges med passivhusstandard, skalBREEAM-sertifiseresog blir detførste av sittslag iTromsø,fortellerArild Østgård– administrerende direktøriBjørnBygg AS.
Lokalelærlinger
Prosjekter medomfattenderammer stillerøktkrav tilarbeidskraft.Den kraften vildehelstfinnelokalt.
-Vi ønskerå værevårtsamfunnsansvar bevisst,og ønskeråhandlelokalt; benytte egnehåndverkere oglærlinger,lokale underentreprenøreroglokale leverandører. Detteskaper en felleskultur og arbeidsmetodesomgjørosstryggnår vibygger Tromsø,sierØstgård.
Vil du bygge Nord-Norge?
DerforoppfordrerØstgårdhåndverkereog funksjonærertil åsehvilke muligheter som finnes hos PeabBjørnBygg.
-Forågjennomføredestoreprosjektenesom liggerforanosshar vibehovforkompetent arbeidskraft.Primærtønsker vi osshåndverkere og funksjonærer medproduksjonserfaring ogber de som ønsker åblimedoss åbygge Nord-Norge om ågåinn på vårhjemmesidefor åsepå mulighetene.
To bydeler skiller seg kraftig ut i boligveksten i Tromsø de siste ti årene.
Journalist
inger præsteng
thuen
inger.thuen
@nordlys.no
5329. Så mange boliger er det bygget i Tromsø fra og med 2005 og til og med 2015. Legg til 277 boliger som er kommet til i årets første kvartal, så har du rene tall for byveksten som har funnet sted i Nordens Paris nesten fram til i dag.
I samme periode har Tromsøs befolkning økt med rundt 10.000 - eller for å være helt nøyaktig fra 62.558 1. januar 2005 til 72.681 ved sist nyttår.
Sterkest vekst
Så hvor har vi bygget, og hvor har vi bodd? Byens nye boliger er ikke drysset jevnt utover kommunen. Enkelte utvalgte bydeler har styrket sin stilling betraktelig når det kommer til boligtall.
Det viser både statistikk og boligkart fra Tromsø kommunes geodatakontor.
To bydeler slåss om teten i boligvekst. Det er - kanskje ikke helt uventet - Tomasjordnes og Strandkanten. Her er det bygget henholdsvis 611 og 514 boliger siden 2005, og byveksten har også skjedd særdeles synlig i form av høyreiste blokker tett på strandlinja.
Beliggenhet viktigst
Flere bydeler i Tromsø har fått sin andel av boligboomen. Ved Reinen er det kommet til 241 boliger, mens Strand på Kvaløysletta har fått 288.
Midt på Tromsøya - i grunnkretsen som fra gammelt av heter Soltun, men som de fleste i dag kaller Workinnmarka - er det bygget 324 boliger siden 2005. Her øker tallet omtrent dag for dag ettersom utbyggingen av de rundt 450 boligene på Workinntoppen nå rykker framover.
- Vi har solgt 210 av 275 boliger vi hittil har lagt ut, og det har skjedd i løpet av to år. Vi fortsetter utbyggingen etter hvert som markedet tar unna, sier styreleder i Workinntoppen, Åge Fossum.
Han mener beliggenhet er blant de viktigste kriteriene når folk er på boligjakt. For Workinntoppen trekker han fram utsikt, og nærhet til både friområder og sentrum.
Mest populært
Daglig leder ved Eie Eien-
domsmegling, Børge Martinussen, er enig i at dette er helt avgjørende faktorer når folk skal kjøpe bolig.
- Så hvor er det mest populært å bo i Tromsø?
- Ofte er folk ute etter en relativt sentral og gjerne vestvendt bolig, sier Martinussen.
- Markedet bestemmer
Bydelene der det er bygget mest, har naturlig nok også flest boliger for salg.
- Det er stort sett alltid leiligheter til salgs på Tomasjordnes og Strandkanten. Mens i gamle, etablerte boligområder som Myreng, Charlottenlund og Elverhøy kan kjøpere gjerne vente lenge fordi det sjelden legges ut boliger.
- Det er markedet som i stor grad bestemmer hvor det bygges. En kommune kan gjerne legge til rette, men initiativet, detaljplanleggingen og selve utbyggingen er det utbyggerne som står for. Det sier professor i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved Universitetet i Tromsø, Torill Nyseth. Ett av hennes fagfelt er byutvikling.
Vil ha diskusjon
Nyseth understreker at boligkjøperne ikke nødvendigvis får akkurat det de vil ha, selv om utbyggerne får bygge det de vil.
- Ofte gis det dispensasjoner både når det gjelder høyde og volum, og summen av alle disse dispensasjonene bør lede til en diskusjon om hvilken kvalitet vi faktisk får, sier Nyseth.
- Politikere er ofte for «slepphendte» - de fraviker egne føringer ofte som følge av lobbyvirksomhet fra utbyggere. De økonomiske interessene får gjerne forrang. Det grunnleggende spørsmålet i dagens byutvikling er om og hvordan kommunene kan styre den.
Fortettingspolitikk
Byutviklingssjef Mette Mohåg sier Tromsø kommune i lang tid har ført en fortettingspolitikk.
- Man skulle ikke ha en ukontrollert byvekst i områder uten særlig etablert infrastruktur, og det har man klart ganske bra, mener Mohåg. Samtidig sier hun at kommunen kunne gått inn for en enda mer konsentrert utbygging, slik at man fikk bygget ferdig et område som Strandkanten på kortere tid.
- Man kunne satset på en mer konsentrert utbyggingsrekkefølge. I stedet har man fått utbygging på flere steder, og etter mange års utbygging
er man er ikke i nærheten av å være ferdig med Strandkanten og Strandveien, sier Mohåg
- Dette har blant annet vanskeliggjort muligheter for en
sammenhengende strandpromenade. Gang- og sykkelveg er fortsatt ikke på plass for hele strekningen.
Så hvordan ser Tromsø ut i framtida? Hvor skal byen vok-
se mest de neste tiårene?
- Vi ønsker en enda tettere utbygging rundt etablarte knutepunkt og med god tilgang til kollektivtransport. Særlig vil vi satse på sentrum
og området nordover til Breivika, sier Mohåg.
- Må bygge smartere Byråd for byutvikling, Ragni Løkholm Ramberg (Ap), sier
det må bygges både tettere og smartere. - Vi skal vokse og bli en enda bedre by. Da må vi bygge smartere, og styrke de knutepunktene vi har. Vi må ta vare
på strandlinja, de grønne områdene, fortette, ha gode fellesløsninger og skyhøye ambisjoner for Tromsø - både politikere og utbyggere.
nye boliger 2005-16
n Tomasjordnes: 611
n Strandkanten: 514
n Strand: 288
n Kysten/Sjøstranda:
n Reinen:
Type1,3-roms
BRA:58kvm
P-rom:55kvm
Balkonng:10kvm
Priserinklusivplass iprivatgarasjeanlegg
•2-roms:frakr. 2.290.000,-
•3-roms:frakr. 2.890.000,-
•3/4-roms:frakr. 4.890.000,-
•4-roms:frakr. 4.290.000,-
Seleilighetsutvalgetpå:www.HAVENG.no
RuthNorstrøm ,D agligleder /m eg ler ,M obil:98259102,ruth.norstrom@dnbeiendom.no
EIENDOM
TO MAS JORDNE S
De nyeleilighetenepåPir7ermoderneboligermed myelys ogluft.Storevinduergirflottutsiktmot havet, Tromsøya ogfjellenepå Ringvassøya.Generøse balkonger vendermotlysetogutsiktenog vilpåen sommerkveldfungeresom enutvidelse av stuen. Leilighetenekjennetegnes vedgodeogeffektive planløsninger.
KONTAKT
Kjetil Rusten
Telefon:91670000
Epost:kr@hem.no
Tor-Håvard Hansen
Telefon:98259107
Epost:thh@hem.no
Hamna,Solnese t
Selgesnå. Innflytningsklar! Kontaktmegler forvisning.
Ferdigstilt!
Rekkehus Ferdigstilles sommeren2016
Leiligheter 6av6solgt
Rekkehus Grunnarbeidet er gjort
SOLREKKENHARLITT FORENHVER
Størrelsen på boligene variererfra79kvmtil ca 126kvm(BRA) -medutsiktoversjøen,sundetmot Kvaløya ogRingvassøya Samtligeboliger fårparkeringogsportsbod ifelles garasjeanlegg. Detblirheisitilknytningtilgarasjen.
TILSALGS
2stk,parhus/vertikaltdelteboliger Innflyningsklar.Priserfra: 5990000,Seflereboligalternativer på www.SOLREKKEN.no
HeidiBeat eV ang ,M obil:45427778eller JonRye-Holmboe ,M obil:41455577
TIL SALGS
ProsjektertrekkehusiTromsdalen
Solrikeog barnevennlige omgivelser
Ferdigstilleshøsten2016
Nedre Solligården 13, Tromsø Prisantydning 5.590.000,
Ivar Nerdal
BRA105.4 m2
Tidsriktigplanløsningmedrikeliglysinnslipp Innholdsrikogmoderne Garasje/carport
MOB 977 89 000 EPOSTivar@sne.no
PÅ MØTE: Arkitekt Odd Steinsvik var blant tilhørerne da kommunen inviterte til folkemøte om nytt planforslag for nordbyen. Kommunen ønsker at flere skal få komme med innspill i forkant av at et nytt planforslag legges ut til til offentlig ettersyn i høst.
Kommunen vil at byens befolkning skal være med å påvirke utbyggingsprosessene i byen.
Journalist
tarjei berg nyheter @nordlys.no
SV-topp Ingrid Marie Kielland mener kommunen er for dårlige til å lytte til byens befolkning før man iverksetter nye planprosesser. Derfor var hun en av initiativtakerne da det ble avholdt folkemøte om nye planer for det nordlige sentrum av Tromsø denne uka.
- Det som ofte skjer med slike prosjekter er at folk først får muligheten til å komme med sine synspunkter i etterkant av prosessen. Da er det jo veldig
lite man kan gjøre for å endre noe som helst, sier Kielland.
- Derfor syntes vi det kunne være en god ide å invitere byens befolkning til å si hva de mener allerede nå, slik at de kan være med og påvirke prosessen, sa SV-lederen, som var en av møtevertene, til de frammøtte på Scandic ishavshotell tirsdag.
- Tromsø er en vinterby
Blant forslagene som ble presentert av de ulike aktørene var flytende bygninger og grønne løsninger gjengangere. Også enorme solcelleanlegg sto på den innholdsrike idémenyen.
Odd Steinsvik i Steinsvik arkitekter var en av tilhørerne.
Han savner at man tar opp de mest sentrale problemstillingene for bydelen.
- Hva med den endeløse køen av biler som står opp og ned
Tromsøbrua hver dag i rushtrafikken? Jeg synes rett og slett det ble litt for sydeuropeisk. Tromsø er jo en arktisk vinterby, og da må løsningene være deretter, mener Gratangenmannen.
Samtidig understreker Steinsvik at han er positiv til formatet man har valgt som basis for å utforme planene.
- Jeg synes det er riktig å fabulere litt slik at man kan sette igang ulike tankeprosesser og komme fram til ulike ideer, sier han, og legger til:
- Men da må det også resultere i at man setter seg ned og virkelig tenker på hva som er spesielt med byen, hvilke sider ved byen som er viktige å fokusere på.
- Spenstig
Også historiker og samfunnsdebattant Vidar Eng er positiv
til hvordan prosessen er utformet. Han vil likevel ikke mene så mye om forslagene før det foreligger et endelig utkast.
- Det er jo spenstige forslag, det må sies. Men jeg synes det er spennende det de har vist frem.
Og så er det jo viktig at folk
engasjerer seg, og det synes jeg det er fint at de oppfordrer til.
- Det er jo til syvende og sist de som skal dra nytte av dette bydelsløftet, avslutter Eng. Arkitektskissene skal danne grunnlag for videre et endelig planforslag som skal sendes ut på offentlig høring i løpet av høsten.
Endeliggårviigang!Sommeren/høsten2016startersalgetav «MidtreKaldslett».Boligprosjektet–eneboligerogrekkehusmed moderneuttrykk–liggeridylliskplassertinaturskjønneomgivelser,ogmed fenomenalutsiktoverTromsøysundet.
Akkurat iinnkjøringen tilHamna frasør –påhaugenlikeoverveien vedSolnesetskole –f innerduenavTromsøs nyesteogikkeminst flot testebydeler.Nor-Bygghar de sisteårene ut viklet området «Tvillingbuk ta»- somhar en av byensmestutsik tsvennlige og strategiske beliggenheterfor barnefamilier Detset tersinespor:Tallfra Tromsøkommune viserathele60 prosentavområdet er familier medbarneller kommendebarn. RekkehuseneiTvillingbuktaerskreddersyddfor detteformål: Boligermellom144 og 177k vadratmetertil en svær toverkommelige 39.115k ronerper kvadratmeter –inklusive garasje.Prisenligger på et nivå somgjørden konkurransedyk tigmot sammenlignbare bruk te boligeriTromsø. Boligeneerogsåtilpasset forutleie –som gjør«casen» ekstra økonomiskgunstig. Inærområdet hardualtdu trenger av barnehager,skole,dagligvarekjeder og ak tivitetstilbud bare steinkastunna–samtidig som
boligfeltetbyr på et moderneogbarnevennlig ak tivitets –oguteområde, hvordui tilleggkan ny te denmek tige utsikten motKvalø ya og Ringvassøya. Tvillingbuk ta blir åbestå av 39 enheter– derav32alleredeersolgt.Det somgjenstårerf ire rekkehus somferdigstilleshøst 2016,hvoravdeneneersolgt Detsistebyggetrinneterf irerek kehussomlevereshøst2017. Former informasjonkontakt Ivar Nerdal iSNE Eiendom.
20av49
