REMA 1000 OG ARCTIC RACE OF NORWAY INNGÅR SAMARBEID /
ROSER REMAS MILJØTILTAK / Side 10 og 11
Side 2, 3 og 4
MATSVINN
Det kastes for mye mat, spiselig mat. Verdiene er opp mot 20 milliarder i året og utgjør 350 000 tonn.
Forbrukerne står for 60 % av matsvinnet, mens matindustrien og dagligvarehandelen står for de resterende prosentene.
Kjøpmenn i REMA 1000 eier og driver sine egne butikker, og er det noe man ikke ønsker så er det å kaste mat. Egeninteressen er så stor ved å drive for seg sjøl at målet er selvfølgelig at det ikke skal kastes noe som helst.
Vi ønsker at man skal få mest mulig for minst mulig ved å handle hos oss, og mi beste tips for et kvalitetsmåltid er enkelt. Ligger det en bi i disken som har utfordring med dato, og den er priset ned til 50 %. Kjøp! Bi er e er min mening best e er dato.
REGIONDIREKTØR RONNY REPVIK
BLI BEDRE KJENT MED OSS!
I REMA 1000 er Kjøpmann en hedersti el, og derfor skriver vi Kjøpmann med stor K. Våre butikker eies og drives av kremmere som er oppta av e ektivitet, enkelhet, annerledes og kvalitet. I denne serien kan du bli bedre kjent med våre flo e kjøpmenn i Tromsø.
GENERASJONER
Kristina Antonsen Kjøpmann Rema 1000, Kvaløya
GODE KOLLEGER: Vi i butikken har det veldig godt sammen, og fleiper og har det artig i lag. Det er viktig å ha et godt miljø på butikken.
JORDBÆRPIKEN: Det er alltid viktig dag, og en finger med i spillet på det meste.
TO
KJØPMENN: Jan Tore Sørensen var kjøpmann på REMA 1000 i Tromsdalen før, og er stefar til Kine Mariel O esen. Han stikker fortsa innom for å slå av en prat i butikken han trives så godt i.
Bjørn Kezzler Ottem Kjøpmann Rema 1000, Tomasjord
Andre Stenanger Kjøpmann Rema 1000, Stakkevollan
Kete Bjørnå Kjøpmann Rema 1000, Veita
Kine Mariel Ottesen Kjøpmann Rema 1000, Tromsdalen
Kine Mariel Ottesen elsker jobben sin som kjøpmann i Tromsdalen. Det gir resultater.
– Jeg kjenner ikke til et liv uten REMA 1000. Jeg har vokst opp i REMA-butikken, sier kjøpmannen og smiler.
Hennes tilknytning til REMA 1000 i Tromsdalen strekker seg langt tilbake. Da hun var fem år gammel stablet hun varer sammen med daværende kjøpmann, hennes stefar Jan. Femåringen jobbet mens moren handlet.
– Da mamma var ferdig å handle, så ville jeg ikke bli med hjem fordi jeg hadde det så artig. Enden på visa var at Jan måtte kjøre meg hjem senere, forteller Ottesen og ler.
Jobbfamilien beskriver kjøpmannen som tydelig, men rettferdig, og gir henne tilbakemelding på at hun er flink til å lytte og ta imot forslag.
– Og så er jeg litt distre. Glemmer ofte hvor telefon, nøkler og vesken er, eller når jeg skal dra på ferie, sier hun og ler.
– Jeg er en utålmodig sjel som liker å ha mye å gjøre
FRA SOMMERJOBB TIL KJØPMANN Da Ottesen var 12 år gammel, hadde hun sommerjobb på REMA-butikken i to uker. Og etter det ble det bare mer: – Jo eldre jeg ble, jo flere vakter og mer ansvar i butikken fikk jeg. Jeg har vokst opp og blitt voksen i den butikken jeg drifter selv i dag, forteller hun.
Og med årene har livet i butikken fått stor innvirkning på tomasjordingen:
– BUTIKKEN ER MIN INTERESSE – Butikken betyr så uendelig mye for meg! Det er ikke bare fire vegger, masse varer og folk som fyller varene ut. Det er butikken som er hjemmet for meg og folkene mine er å anse som familie. Jeg er oppriktig glad i mine medarbeidere, og ønsker at de skal ha det bra og trives, forklarer hun.
SUPERSTUDENTEN
Sett bort fra menneskelige sider som å være distre, så er Kine en person som liker å ha orden på ting. Da gjør man det også bra på skolebenken.
REMA 1000 har en egen skole hvor utvalgte talenter fra hele Norge får muligheten til å lære om økonomistyring, personal- og bedriftsledelse, salg og markedsføring. Med andre ord det som skal til for å bli en god kjøpmann. Kine ble tildelt plass på den eksklusive skolen, og da det samlingsbaserte årsstudiet var over ble hun kåret til årets talent.
– Jeg tror jeg ble valgt til årets talent på grunn av personlig utvikling. Talent er utfordrende, og man må mye utenfor komfortsonen, i alle fall for min del, sier hun ydmykt.
Tromsøværingen har også økonomibakgrunnen på plass, med en bachelor i økonomi og administrasjon fra Universitetet i Tromsø.
GODE HISTORIER
Etter så mange år i samme butikk, sitter Ottesen igjen med en del morsomme historier. Men enkelte hendelser tar det litt tid før man kan le av.
Alt fungerer så mye bedre da, sier kjøpmann Kine Mariel Ottesen på REMA 1000 i Tromsdalen.
å ha høykvalitetsvarer fra sesongen på plass i butikken. Kjøpmann Kine har en variert arbeidsmeste.
– Ja, det er jo flere av oss som har veltet diverse paller med varer. Det er ikke så artig der og da. Det blir mye vasking og penger tapt, ler hun, og fortsetter:
– En gang før jeg ble kjøpmann så skulle jeg tømme pappressa. Når man har tømt så må man knyte tråd, og jeg var så lur og prøvde å få tak i den med handa. Det hele endte med at jeg
mann i, mens moren hjelper til med å pynte pauserommet til jul for Kine og kollegene.
– Det er veldig fint å ha en familie som forstår kjøpmannslivet, sier Ottesen, som har planene klar for fremtiden:
– Målet mitt er å fortsette å drive god butikk – en solid bedrift med trygge og gode
BLINKSKUDD FRA HVERDAGEN
UT PÅ TUR, ALDRI SUR: Her er Kine en snartur på Fjellheisen med to avdelingsledere. Fra venstre: Kine Mariel Ottesen (kjøpmann), Silje Ellingsen (fersvareansvarlig) og Charlotte Tollefsen (fruktansvarlig).
BOM FAST: Kine satt seg fast etter å ha tømt pappressa. Noen fikk tid til å forevige latteren før hun kom seg løs ved hjelp av Zalo. Det var for øvrig ikke fare for liv og helse da bildet ble tatt. Foto: Privat
TI PÅ TOPP: En av sommerfavorittene for Kine er ta Ti på topp i Tromsø. Her fra en flott tur til Tromsdalstinden. Foto: Privat.
– KNYTTER NORD-NORGE SAMMEN
REMA 1000 og Arctic Race of Norway inngår samarbeid
De neste tre årene skal REMA 1000 samarbeide med Arctic Race of Norway, som sannsynligvis er Skandinavias største kulturog idrettsarrangement.
Det er daglig leder i Arctic Race of Norway, Knut-Eirik Dybdal, og regiondirektør i Troms og Finnmark, Ronny Repvik, svært fornøyd med.
– STOLTE OG GLADE
mange grunnverdier til felles, forklarer Dybdal.
VADSØ TIL ALTA
– Vi er utrolig stolte og glade for å ha REMA 1000 med på laget
Knut-Eirik Dybdal
– Vi er utrolig stolte og glade for å ha REMA 1000 med på laget. Det er første gang vi har en matvarekjede som sponsor, opplyser Dybdal, og fortsetter med å trekke frem likhetstrekkene mellom kjeden og Arctic Race:
– REMA 1000 er i vår ånd bygget opp lokalt, og har etterhvert blitt både nasjonalt og internasjonalt. Så vi har
– Vi er sponsorer i andre store arrangementer rundt om i landet, men det er klart at jeg er stolt og glad for at vi nå skal samarbeide med et så stort arrangement som Arctic Race, sier Repvik.
Repvik gleder seg til årets utgave som starter i Vadsø og ender i Alta e er fire etapper 16.-19. august
– Helt siden oppstarten av rittet har det vekket følelser i meg, og det er et arrangement som har knyttet NordNorge sammen. Jeg ser virkelig frem til å følge rittet gjennom Finnmark i år.
SPEKTAKULÆRT FOLKELIV
REMA 1000 hadde et sterkt ønske om
å bidra til sykkelrittet som profilerer seg som “mer enn bare et sykkelritt ” og er kjent for sitt spektakulære folkeliv.
– Vi har samarbeidet tidligere, men i litt mindre skala. Vi kjenner dem godt og verdiene som hele rittet har er noe vi ønsket å ta en del i og bidra til, sier regiondirektøren.
– FRISKE BIDRAG
Først og fremst er det folkefesten REMA 1000 ønsker å støtte:
– Vi ønsker å bidra til at dette fortsetter å bli en stor folkefest, så vi vil skape god stemning på butikkene, langs løypa og i mål/start området, sier han.
– Og det er jeg sikker på at de får til. REMA 1000 er en sponsor med friske bidrag som vi er sikker på at styrker oss!, avslutter Dybdal med et smil.
Daglig leder i Arctic Race of Norway, Knut-Eirik Dybdal gleder seg til å samarbeide med REMA 1000 under årets ritt i Finnmark.
Her ser vi syklistene i storslått natur på Kvaløya i Tromsø.
Foto: ARN/Gautier
Demuveaux
SPAR PENGER – OG MILJØET!
«Alle» tjener på kampen mot unødvendig kasting av spiselig mat.
Hvert år kaster vi bortimot 350.000 tonn spiselig mat i Norge. Forbrukerne står for 60% av matsvinnet, mens matindustrien og dagligvarehandelen står for de resterende mengdene. Det gjør REMA 1000 noe for å redusere.
– Å redusere matsvinn er viktig av flere grunner; Miljø, ressursutnyttelse og verditap er noe av dette. Store verdier går tapt hvert år, og matsvinnet utgjør cirka 20 milliarder kroner, sier REMA 1000s regiondirektør i Troms og Finnmark, Ronny Repvik.
VIL HALVERE MATSVINNET
Kjeden har som mål å halvere mengden som kastes i egen virksomhet i god tid før 2030.
– Kampen mot matsvinn går riktig vei, et eksempel på dette er for eksempel frukt og grønt. I Region Nord har vi de siste fire årene redusert matsvinnet med ca. 14 millioner kroner, opplyser Repvik. Et av virkemidlene i kampen for å redusere matsvinn er å gi bort spiselig mat som ikke blir solgt til veldedige organisasjoner. Her er den komplette listen over hva REMA 1000 gjør i kampen mot unødvendig kasting av mat:
Slik jobber REMA 1000 for at vi skal kaste mindre mat:
1. Nedpriser varer som nærmer seg utløpsdato
Prisen på disse varene blir nedsatt med opptil 50 prosent, og varene blir tydelig merket og samlet på dedikert plass i kjøledisken. Slik kan du som kunde gjøre et godt kjøp og samtidig få god samvittighet med på kjøpet for å spare miljøet. En vinn-vinn situasjon!
2. Gir mat til matsentralen og veldedige organisasjoner
Innsamlede varene stilles til rådighet for ideelle organisasjoner som driver hjelpearbeid for vanskeligstilte, i stedet for å bli kastet. I dette magasinet kan du lese om hvordan REMA 1000 i Tromsdalen har et slikt samarbeid med Frelsesarmeen og Hjelp oss å hjelpe i Tromsø.
3. Bevisstgjøring av ”best før / siste forbruksdag”
REMA 1000 arbeider for å bevisstgjøre forbrukerne om hva holdbarhetsmerkingen faktisk betyr, og oppfordrer kundene til å bruke sine egne sanser; synet, nesen og tunga for å kjenne om maten kan spises i stedet for å kastes.
For å øke bevisstheten om hvorvidt maten er spiselig eller ei, er alle 12-pakninger med egg merket med «Best før, ofte god e er». Målet på sikt er å bruke tilleggsmerkingen på alle egg fra REMA 1000.
5. Unike grønnsaker
Det har gå ni år siden EU-direktivene om hvordan mange grønnsaker skulle se ut, ble opphevet. Men enda er det mange som ser på bøyde gulrø er og morsomme agurker med skepsis.
Men slapp helt av, de smaker helt likt «vanlige» grønnsaker, og ved å spise ne opp disse, så er du med på å redusere mengden matsvinn. Hos REMA 1000 finner du disse varene under merkevaren ”Prima”.
7. REMA 1000 stø er ForMat-prosjektet
ForMat er næringslivets egen satsing for å redusere matsvinn. Prosjektet eies og drives av Matve AS – et ideelt selskap som ble stiftet i 2012. Stø en gjør at Matve kan fortse e arbeidet med å utvikle og iverkse e tiltak mot matsvinn i hele verdikjeden.
Som eneste dagligvareaktør beny er REMA 1000 holdbarhetsindikatoren Keep-it på mange ferskvarer. Indikatoren følger produktets temperatur fra fabrikken og helt hjem til kjøleskapet di og registrerer dermed hvordan varen har bli oppbevart.
De e gir en mer nøyaktig indikasjon på hvorvidt varen er holdbar enn den tradisjonelle datostemplingen gir. Samarbeidet med Keep-it har bidra til at REMA 1000 blant annet har redusert svinnet med 24 tonn på kjø deig fra Nord ord og ikke minst gjort det enklere å kaste mindre mat der det kastet aller mest; hjemme hos hver og en av oss.egg fra REMA 1000.
6. Bidrar til husholdningens innkjøp og planlegging
Med gode og enkle middagsoppskrifter gjennom ‘Middag til familien til under 100-lappen’ og appen Middagsplanleggeren, håper REMA 1000 på å hjelpe familier til å handle smart. De e skal igjen bidra til mindre rester og på denne måten redusere matvinnet.
8. Signert bransjeavtale om halvering av matsvinn
I 2017 signerte REMA 1000 sammen med bransjen og myndigheter en avtale der partene forplikter seg til å bidra til å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030. De e stø er FNs bærekraftsmål om reduksjon av matsvinn. REMA 1000 vil jobbe for å halvere matsvinnet i egen virksomhet i god tid før avtalens mål.
4. Mindre svinn med holdbarhetsindikatoren ”Keep-it”
Veldedige organisasjoner takker REMA for matgaver
– VET IKKE HVA DE SKULLE GJORT
UTEN HJELPEN
REMA 1000 og Frelsesarmeen i Tromsø har dannet et meningsfullt samarbeid i kampen mot matsvinn.
I 2015 kastet vi nordmenn 355.000 tonn god mat rett i søpla. En av kildene til dette enorme matsvinnet, er dagligvarebutikkene. Men på REMA 1000 i Tromsdalen har de et samarbeid med Frelsesarmeen som både metter mager og varmer hjerte, samtidig som de reduserer matsvinn:
VINN-VINN-SITUASJON
Én til to ganger i uken kommer Frelsesarmeen innom for å ta imot matvarer som butikken ikke selger. Matvarene hentes i en bil, og gis bort gratis til Tromsø-borgere som trenger det. På denne måten bidrar det fruktbare samarbeidet både til å mette mager og å redusere matsvinnet.
siden oppstarten. Og så er det noen kunder som har gitt bort gavekort på REMA 1000. Ellers så får de en sum overført tre gang i året av oss, forteller kjøpmann Ottesen.
VARENE GIR VERDIGHET
– Varene som REMA 1000 gir bort gleder veldig, veldig mange
– Vi henter mye forskjellig mat. Det kan være brød, kjøtt, pålegg, melk og alt mulig, sier korpsleder i Frelsesarmeen Tromsø, Friederike Bach fornøyd.
MAT TIL MANGE
I dag er det hun som henter maten hos kjøpmann Kine Mariel Ottesen på REMA 1000 i Tromsdalen. Dagens varer inneholder både diverse pålegg, kjøtt, kaffe og kaker. Det er en like variert brukergruppe som får nyte godt av det gode overskuddet.
– De som mottar maten kan være asylsøkere, fattige, rusmisbrukere, familier og enslige som kommer til oss. Varene som REMA 1000 gir bort gleder veldig, veldig mange, understreker Bach, som roser REMA 1000 for sine ukentlige matbidrag.
EN VIKTIG STABILITET
– Jeg er glad for at det finnes ildskjeler her i byen som samler inn og deler ut mat til de som trenger det. Det e jo de som virkelig gjør den store og viktige jobben. Men, jeg er stolt over at vi e med å hjelpe!, sier Ottesen med et stort smil.
Med unntak av en måned pause om sommeren, søger det jevne matbidraget for en stabilitet som mange der ute trenger sårt:
– Det er veldig godt for oss å kunne stole på at vi kan hente mat regelmessig her hos REMA 1000. At lagerene våre «fylles opp» er utrolig bra!, sier hun.
HJELPER FLERE
Den veldedige organisasjonen Hjelp oss å hjelpe har en avdeling i Tromsø som også får hjelp av butikken og kundene:
– Her står det fremme en kurv med vår logo på hvor givere kan donere mat, opplyser avdelingslederen i Hjelp oss å hjelpe, Kate Eines.
– Kundene bidrar med varer, og om jeg skal tippe, så har det blitt om lag 150 poser med mat
Avtalen varer ut år 2020, og REMA 1000 Tromsdalen var den første bedriften som inngikk en fast, 3-årig avtale med organisasjonen. Noe som kommer de mest trengende til gode.
Avdelingsleder Eines forteller litt om tilbakemeldingene de får fra brukergruppen som mottar varene: – Det er takknemlighet og mange gode ord. Noen brukere sier at de ikke vet hva de skulle gjort uten hjelpen. At de endelig kan spise en hel middag. Og ikke minst, så får vi tilbakemeldinger på at vi hjelper med verdighet, avslutter Eines.
HJELPER PÅ VERDIGHETEN: Kine Eines forteller at de faste matgavene fra REMA 1000 og gavmilde kunder er viktige bidrag som brukergruppen er meget takknemlig for. Eines er avdelingsleder i HOÅH (Hjelp oss å hjelpe) i Tromsø. Her avbildet fra en innsamling på REMA 1000 i desember 2017.
VISSTE DU AT?:
Det årlige matsvinnet i Norge tilsvarte i 2015 68,7 kilo kastet mat per person. (Kilde.: https://www.rema.no/artikler/nyheter/rema-1000-onsker-a-halvere-matsvinnet).
GRATIS MAT: Frelsesarmeen er innom REMA 1000 Tromsdalen på en av de ukentlige ferskvareansvarlig, korpsleder i Frelsesarmeen Tromsø, Friederike Bach og kjøpmann
ukentlige visittene. Med seg får de gode matvarer som REMA 1000 ikke får solgt. Varene blir gitt
videre til byens befolkning som har behov for en hjelpende hånd. Fra venstre: Silje Ellingsen, kjøpmann på REMA 1000 Tromsdalen, Kine Mariel Ottesen.
SLIK FÅR PLASTEN NYTT LIV
Hos Remiks Miljøpark i Tromsø sorteres store deler av tromsøværingenes plast. Dere er sendes det til Tyskland og Sverige og får nye egenskaper.
Et berg av blå poser for plastemballasje, klar for pressing i baller og transport videre til Tyskland og resirkulering. Korrekt avfallshåndtering av plasten gir mindre forurensing til naturen og samtidig gode råvarer til resirkulering.
Nye miljøposer, redusere emballasje der det er mulig, handlenett i alle butikker og egne merkevarer uten mikroplast er noen av tiltakene Rema 1000 gjør for å redusere bruken av plast.
Plastforsøpling er et av de største miljøproblemene verden står overfor i dag. Vi har besøkt Remiks Miljøpark i Tromsø og informasjonsansvarlig Ivar Sture Handeland for å bli klokere på temaet og for å se hvordan plast gjenvinnes.
Først og fremst er Handeland glad for at Rema 1000 lanserer nye miljøposer laget av 80 prosent gjenvunnet materiale.
– Flott at de benytter såpass mye resirkulert plast i sine plastposer – de utnytter dermed ressursene som ligger i resirkulert plast, sier han.
SMART BRUK AV PLAST
Handeland mener plast er både en velsignelse og en forbannelse.
– Plast er uovertruffen som emballasje. Foreløpig finnes det ikke særlig mange alternativer som er sterkere, lettere og dermed mer miljøvennlig. Forutsatt at plast brukes med klokskap, og at den samles inn igjen og fremfor alt ikke havner i naturen, er plastemballasje et godt materiale, sier Handeland.
10 MILLIONER TONN
Han understreker viktigheten av å ikke kaste plast i naturen. Faktisk har noen plastformer en nedbrytningstid på 450 år. Hvert år havner for eksempel hele 10 millioner tonn plast ut i havet, noe som påvirker det marine liv i stor grad.
– Vi kan også bli mye flinkere på å ikke bruke unødvendig plast, for eksempel færre plast-handlenett, mindre engangsemballasje og engangsutstyr, plastsugerør, bruke flergangsnett i stedet for nye handlenett av plast hver gang man handler og generelt bruke alternativer til plast der det er mulig. Samtidig kan vi ikke fjerne plasten helt,
men redusere den unødvendige bruken, mener Handeland.
– Men på et generelt grunnlag ønsker jeg å si at tromsøværingene er flinke til å sortere plast, legger han til.
TIL TYSKLAND OG SVERIGE
I de blå posene til Remiks skal husholdningsplasten sorteres. Deretter sendes posene til Tyskland og Sverige hvor rundt 80 prosent blir resirkulert og sendes til fabrikker som bruker plast i sin produksjon av produkter. Plast av dårlig kvalitet blir energiutnyttet. Grunnen til at vi må sortere plast er at det finnes mange forskjellige plasttyper og de kan ikke smeltes sammen.
DETTE SKJER MED DEN GAMLE PLASTEN:
• Gjenvinning av polypropylene (PP)
Gamle produkter: innpakkingsplast, bokser (for eksempel 1 liters isboks), ketchupflasker.
Nye produkter: kasser, bokser, søppelbøtter, snøskuffer, kontorstoler, blomsterpotter, støvsugere
• Gjenvinning av polyethylene (PE-HD)
Gamle produkter: bæreposer, flasker til vaskemidler (for eksempel zalo), vannkanner, spylervæskekanner
Nye produkter: rør, folie (tykk), slanger
• Gjenvinning av polystyrene (PS)
Gamle produkter: Yogurtbeger, EPS (isopor) kjøttdeig-fat
Nye produkter: kleshengere, bokser
• Gjenvinning av polyethyleneterephtalate (PET)
Gamle produkter: drikkeflasker, folie, blanke bokser (for eksempel rekesalat og druer)
Nye produkter: tekstiler (fleece), bildeler, drikkeflasker, folie
• Gjenvinning av polyethylene (PE-LD)
Gamle produkter: bæreposer, kasser, bokser
Nye produkter: folie, bæreposer
• Gjenvinning av blandet plastemballasje
Dette er gjerne sammesatte folier som kaffeposer, kjøttpålegg folier etc.
Nye produkter: paller, stolper, stolpegjerder (kilde: http://loop.no/loopedia-avfallstype/plastemballasje/)
1) Renovasjonsbilen tømmer optisk sortert avfall i gruben og avfallet er nå klar for reisen inn i det optiske anlegget, der det blir sortert etter fargen på posene.
2) Her ser man en av de såkalte avslagerne i aksjon. Den «leser» fargen på posene – her er den satt til å lese blå pose for plastemballasje. Avslageren skyver den blå posen ned på et transportbånd, som frakter den til stasjonen for plastemballasje.
3) Informasjonsleder for Remiks, Ivar Sture Handeland er meget godt fornøyd med innholdet i en av de blå posene som vi sprettet for anledningen. Folk er flinke med å legge kun plast i de blå posene. Dette er ressurser som er klar for resirkulering
4) God sortering gir gode råvarer. Her ser man rett sortert plastemballasje – slik skal det gjøres.
GRILLSPYD AV GÅRSDAGENS RESTER
De e er egentlig like mye en påminnelse som en oppskrift. Husk at så å si alt kan grilles, så lenge det har en mer eller mindre fast form. Og er det vanskelig å få fiskebitene på spydet kan du også lage foliepakker med rester av fisk og grønt og en smørkla . De e er en vinner for hele familien.
• Skjær kjø -, fisk- eller grønnsaksrester i passe store biter og træ dem på grillspyd. Prøv med en lang rosmarinstilk som spyd, så får du redskap og smakstilse er i e .
• Er restene stekt eller kokt fra før, skal de kun svis av raskt på grillen så de får li av den deilige grillsmaken, (ikke for lenge, da blir det tørt). Et tips er å la det være li luft mellom hver bit. Da kommer det varme til på sidene, og du oppnår en større stekeflate og dermed mer grillsmak.
• Er det stiv kuling og regn frister det kanskje mer å skru på ovnen enn å lete fram grillen i garasjen. Se grillelementet i ovnen på full spiker så får du nesten samme resultat.
• Server grillspydene med en god saus (enten kald eller varm).
• Ekstra viktig er det med saus hvis du griller noe som har vært stekt eller kokt tidligere – da blir det hele mye saftigere!
• En rømmedip passer til det meste. Rør ut en pose med gresk dipmiks i et rømmebeger, skvis i li lime og dryss over persille hvis du har.
• Til kjø er det godt med en dæsj ketchup i rømmen.
Oppskriften er fra «Restekjærlighet – Den store restematkokeboka», og er publisert på Matve .no
