Rema1000 mai 180525

T R O M S Ø / G R AT I S M A G A S I N / 2 6 . M A I 2 0 1 8

GIFT MED JOBBEN Side 2, 3 og 4

REMA 1000 OG ARCTIC RACE OF NORWAY INNGÅR SAMARBEID / Side 5

GRATIS MAT SOM VARMER /

ROSER REMAS MILJØTILTAK /

Side 6, 7, 8 og 9

Side 10 og 11

BLI BEDRE KJENT MED OSS! I REMA 1000 er Kjøpmann en hederstittel, og derfor skriver vi Kjøpmann med stor K. Våre butikker eies og drives av kremmere som er opptatt av effektivitet, enkelhet, annerledes og kvalitet. I denne serien kan du bli bedre kjent med våre flotte kjøpmenn i Tromsø.

Kristina Antonsen Kjøpmann Rema 1000, Kvaløya

MATSVINN Det kastes for mye mat, spiselig mat. Verdiene er opp mot 20 milliarder i året og utgjør 350 000 tonn.

Forbrukerne står for 60 % av matsvinnet, mens matindustrien og dagligvarehandelen står for de resterende prosentene.

Kjøpmenn i REMA 1000 eier og driver sine egne butikker, og er det noe man ikke ønsker så er det å kaste mat.

Egeninteressen er så stor ved å drive for seg sjøl at målet er selvfølgelig at det ikke skal kastes noe som helst.

Vi ønsker at man skal få mest mulig for minst mulig ved å handle hos oss, og mitt beste tips for et kvalitetsmåltid er enkelt. Ligger det en biff i disken som har utfordring med dato, og den er priset ned til 50 %. Kjøp! Biff er etter min mening best etter dato.

REGIONDIREKTØR

RONNY REPVIK

GODE KOLLEGER: Vi i butikken har det veldig godt sammen, og fleiper og har det artig i lag. Det er viktig å ha et godt miljø på butikken.

TO GENERASJONER KJØPMENN: Jan Tore Sørensen var kjøpmann på REMA 1000 i Tromsdalen før, og er stefar til Kine Mariel Ottesen. Han stikker fortsatt innom for å slå av en prat i butikken han trives så godt i.

2

JORDBÆRPIKEN: Det er alltid viktig å dag, og en finger med i spillet på det m

Bjørn Kezzler Ottem Kjøpmann Rema 1000, Tomasjord

Andre Stenanger Kjøpmann Rema 1000, Stakkevollan

Kete Bjørnå Kjøpmann Rema 1000, Veita

Kine Mariel Ottesen Kjøpmann Rema 1000, Tromsdalen

Kevin Mulder Kjøpmann Rema 1000, Tromsø K1

Christoffer Torbjørnsen Kjøpmann Rema 1000, Strandveien

KJØPMANNSPORTRETTET /

– BUTIKKEN ER HJEMMET MITT Kine Mariel Ottesen elsker jobben sin som kjøpmann i Tromsdalen. Det gir resultater.

– Jeg kjenner ikke til et liv uten REMA 1000. Jeg har vokst opp i REMA-butikken, sier kjøpmannen og smiler.

Hennes tilknytning til REMA 1000 i Tromsdalen strekker seg langt tilbake.

Da hun var fem år gammel stablet hun varer sammen med daværende kjøpmann, hennes stefar Jan. Femåringen jobbet mens moren handlet.

– Da mamma var ferdig å handle, så ville jeg ikke bli med hjem fordi jeg hadde det så artig. Enden på visa var at Jan måtte kjøre meg hjem senere, forteller Ottesen og ler.

Alt fungerer så mye bedre da, sier kjøpmann Kine Mariel Ottesen på REMA 1000 i Tromsdalen.

å ha høykvalitetsvarer fra sesongen på plass i butikken. Kjøpmann Kine har en variert arbeidsmeste.

Jobbfamilien beskriver kjøpmannen som tydelig, men rettferdig, og gir henne tilbakemelding på at hun er flink til å lytte og ta imot forslag.

– Og så er jeg litt distre. Glemmer ofte hvor telefon, nøkler og vesken er, eller når jeg skal dra på ferie, sier hun og ler.

– Jeg er en utålmodig sjel som liker å ha mye å gjøre

FRA SOMMERJOBB TIL KJØPMANN Da Ottesen var 12 år gammel, hadde hun sommerjobb på REMA-butikken i to uker. Og etter det ble det bare mer: – Jo eldre jeg ble, jo flere vakter og mer ansvar i butikken fikk jeg. Jeg har vokst opp og blitt voksen i den butikken jeg drifter selv i dag, forteller hun.

Og med årene har livet i butikken fått stor innvirkning på tomasjordingen: – BUTIKKEN ER MIN INTERESSE – Butikken betyr så uendelig mye for meg! Det er ikke bare fire vegger, masse varer og folk som fyller varene ut. Det er butikken som er hjemmet for meg og folkene mine er å anse som familie. Jeg er oppriktig glad i mine medarbeidere, og ønsker at de skal ha det bra og trives, forklarer hun.

SUPERSTUDENTEN Sett bort fra menneskelige sider som å være distre, så er Kine en person som liker å ha orden på ting. Da gjør man det også bra på skolebenken.

REMA 1000 har en egen skole hvor utvalgte talenter fra hele Norge får muligheten til å lære om økonomistyring, personal- og bedriftsledelse, salg og markedsføring. Med andre ord det som skal til for å bli en god kjøpmann. Kine ble tildelt plass på den eksklusive skolen, og da det samlingsbaserte årsstudiet var over ble hun kåret til årets talent.

– Jeg tror jeg ble valgt til årets talent på grunn av personlig utvikling. Talent er utfordrende, og man må mye utenfor komfortsonen, i alle fall for min del, sier hun ydmykt.

Tromsøværingen har også økonomibakgrunnen på plass, med en bachelor i økonomi og administrasjon fra Universitetet i Tromsø.

GODE HISTORIER Etter så mange år i samme butikk, sitter Ottesen igjen med en del morsomme historier. Men enkelte hendelser tar det litt tid før man kan le av.

>>> 3

– Ja, det er jo flere av oss som har veltet diverse paller med varer. Det er ikke så artig der og da.

Det blir mye vasking og penger tapt, ler hun, og fortsetter: – En gang før jeg ble kjøpmann så skulle jeg tømme pappressa. Når man har tømt så må man knyte tråd, og jeg var så lur og prøvde å få tak i den med handa. Det hele endte med at jeg satte meg fast, og noen måtte hente Zalo for å få meg løs, sier hun lattermildt.

mann i, mens moren hjelper til med å pynte pauserommet til jul for Kine og kollegene.

– Det er veldig fint å ha en familie som forstår kjøpmannslivet, sier Ottesen, som har planene klar for fremtiden:

BLINKSKUDD FRA HVERDAGEN

– Målet mitt er å fortsette å drive god butikk – en solid bedrift med trygge og gode arbeidsplasser... Og å ha den råeste salgsmaskinen!, avslutter kremmeren slagkraftig.

FORTID OG FREMTID Stefaren kommer fortsatt innom på visitt for å høre om hvordan det går på butikken han var kjøp-

k tid a. Noen fik t pappress m r for tø va a t h e D å st etter av Zalo. fa lp g je se h tt d sa ve : Kine seg løs oto: Privat BOM FAST r hun kom t ble tatt. F latteren fø e e g ild b vi a re d fo e til å hels re for liv og øvrig ikke fa

V: GSLI RDA id løst E V H llt ne tter a en si e kollege å r e tt d p La o t g e e rd når d rundt bo met. m s e ero saml paus : Privat.

Foto

n r på Fjellheise ine en snartu K er er H en : es R iel Ott LDRI SU tre: Kine Mar UT PÅ TUR, A dere. Fra vens le og Charlotte gs g) lin rli de va ns av med to (fersvarea en gs lin El lje Si (kjøpmann), ktansvarlig).

Tollefsen (fru

4

på topp i Tromsø. e for Kine er ta Ti en ritt vo fa er mm so TI PÅ TOPP: En av n. Foto: Privat. r til Tromsdalstinde Her fra en flott tu

– KNYTTER NORD-NORGE SAMMEN

Foto: ARN/Gautier Demuveaux

REMA 1000 og Arctic Race of Norway inngår samarbeid

Her ser vi syklistene i storslått natur på Kvaløya i Tromsø. mange grunnverdier til felles, forklarer De neste tre årene skal REMA 1000 Dybdal. samarbeide med Arctic Race of Norway, som sannsynligvis er Skandinavias VADSØ TIL ALTA største kultur– Vi er sponsorer i og idrettsarranandre store arrangement.

– Vi er utrolig stolte gementer rundt om og glade for å ha Det er daglig i landet, men det er leder i Arctic klart at jeg er stolt REMA 1000 Race of Norway, og glad for at vi nå med på laget Knut-Eirik Dybskal samarbeide med et så stort dal, og regionarrangement som direktør i Troms Knut-Eirik Dybdal Arctic Race, sier og Finnmark, Repvik.

Ronny Repvik, svært fornøyd med.

Repvik gleder seg til årets utgave som starter i Vadsø og ender i Alta e er fire – STOLTE OG GLADE etapper 16.-19. august – Vi er utrolig stolte og glade for å ha REMA 1000 med på laget. Det er første gang vi har en matvarekjede som spon- – Helt siden oppstarten av rittet har det vekket følelser i meg, og det er et sor, opplyser Dybdal, og fortsetter med arrangement som har knyttet Nordå trekke frem likhetstrekkene mellom Norge sammen. Jeg ser virkelig frem til kjeden og Arctic Race: å følge rittet gjennom Finnmark i år.

– REMA 1000 er i vår ånd bygget SPEKTAKULÆRT FOLKELIV opp lokalt, og har etterhvert blitt både REMA 1000 hadde et sterkt ønske om nasjonalt og internasjonalt. Så vi har

å bidra til sykkelrittet som profilerer seg som “mer enn bare et sykkelritt ” og er kjent for sitt spektakulære folkeliv.

– Vi har samarbeidet tidligere, men i litt mindre skala. Vi kjenner dem godt og verdiene som hele rittet har er noe vi ønsket å ta en del i og bidra til, sier regiondirektøren.

– FRISKE BIDRAG Først og fremst er det folkefesten REMA 1000 ønsker å støtte: – Vi ønsker å bidra til at dette fortsetter å bli en stor folkefest, så vi vil skape god stemning på butikkene, langs løypa og i mål/start området, sier han.

– Og det er jeg sikker på at de får til.

REMA 1000 er en sponsor med friske bidrag som vi er sikker på at styrker oss!, avslutter Dybdal med et smil.

Daglig leder i Arctic Race of Norway, Knut-Eirik Dybdal gleder seg til å samarbeide med REMA 1000 under årets ritt i Finnmark.

5

-saken

SPAR PENGER – OG MILJØET! «Alle» tjener på kampen mot unødvendig kasting av spiselig mat.

Hvert år kaster vi bortimot 350.000 tonn spiselig mat i Norge. Forbrukerne står for 60% av matsvinnet, mens matindustrien og dagligvarehandelen står for de resterende mengdene.

Det gjør REMA 1000 noe for å redusere.

– Å redusere matsvinn er viktig av flere grunner; Miljø, ressursutnyttelse og verditap er noe av dette. Store verdier går tapt hvert år, og matsvinnet utgjør cirka 20 milliarder kroner, sier REMA 1000s regiondirektør i Troms og Finnmark, Ronny Repvik.

VIL HALVERE MATSVINNET Kjeden har som mål å halvere mengden som kastes i egen virksomhet i god tid før 2030.

– Kampen mot matsvinn går riktig vei, et eksempel på dette er for eksempel frukt og grønt. I Region Nord har vi de siste fire årene redusert matsvinnet med ca. 14 millioner kroner, opplyser Repvik.

Et av virkemidlene i kampen for å redusere matsvinn er å gi bort spiselig mat som ikke blir solgt til veldedige organisasjoner. Her er den komplette listen over hva REMA 1000 gjør i kampen mot unødvendig kasting av mat:

Slik jobber REMA 1000 for at vi skal kaste mindre mat:

1. Nedpriser varer som nærmer seg utløpsdato

2. Gir mat til matsentralen og veldedige organisasjoner

Prisen på disse varene blir nedsatt med opptil 50 prosent, og varene blir tydelig merket og samlet på dedikert plass i kjøledisken. Slik kan du som kunde gjøre et godt kjøp og samtidig få god samvittighet med på kjøpet for å spare miljøet. En vinn-vinn situasjon!

Innsamlede varene stilles til rådighet for ideelle organisasjoner som driver hjelpearbeid for vanskeligstilte, i stedet for å bli kastet. I dette magasinet kan du lese om hvordan REMA 1000 i Tromsdalen har et slikt samarbeid med Frelsesarmeen og Hjelp oss å hjelpe i Tromsø.

6

3. Bevisstgjøring av ”best før / siste forbruksdag”

4. Mindre svinn med holdbarhetsindikatoren ”Keep-it”

REMA 1000 arbeider for å bevisstgjøre forbrukerne om hva holdbarhetsmerkingen faktisk betyr, og oppfordrer kundene til å bruke sine egne sanser; synet, nesen og tunga for å kjenne om maten kan spises i stedet for å kastes.

Som eneste dagligvareaktør benytter REMA 1000 holdbarhetsindikatoren Keep-it på mange ferskvarer. Indikatoren følger produktets temperatur fra fabrikken og helt hjem til kjøleskapet ditt og registrerer dermed hvordan varen har blitt oppbevart.

For å øke bevisstheten om hvorvidt maten er spiselig eller ei, er alle 12-pakninger med egg merket med «Best før, ofte god etter». Målet på sikt er å bruke tilleggsmerkingen på alle egg fra REMA 1000.

Dette gir en mer nøyaktig indikasjon på hvorvidt varen er holdbar enn den tradisjonelle datostemplingen gir. Samarbeidet med Keep-it har bidratt til at REMA 1000 blant annet har redusert svinnet med 24 tonn på kjøttdeig fra Nordfjord og ikke minst gjort det enklere å kaste mindre mat der det kastet aller mest; hjemme hos hver og en av oss.egg fra REMA 1000.

5. Unike grønnsaker

6. Bidrar til husholdningens innkjøp og planlegging

Det har gått ni år siden EU-direktivene om hvordan mange grønnsaker skulle se ut, ble opphevet. Men enda er det mange som ser på bøyde gulrøtter og morsomme agurker med skepsis.

Men slapp helt av, de smaker helt likt «vanlige» grønnsaker, og ved å spise nettopp disse, så er du med på å redusere mengden matsvinn. Hos REMA 1000 finner du disse varene under merkevaren ”Prima”.

Med gode og enkle middagsoppskrifter gjennom ‘Middag til familien til under 100-lappen’ og appen Middagsplanleggeren, håper REMA 1000 på å hjelpe familier til å handle smart. Dette skal igjen bidra til mindre rester og på denne måten redusere matvinnet.

7. REMA 1000 støtter ForMat-prosjektet ForMat er næringslivets egen satsing for å redusere matsvinn. Prosjektet eies og drives av Matvett AS – et ideelt selskap som ble stiftet i 2012. Støtten gjør at Matvett kan fortsette arbeidet med å utvikle og iverksette tiltak mot matsvinn i hele verdikjeden.

8. Signert bransjeavtale om halvering av matsvinn I 2017 signerte REMA 1000 sammen med bransjen og myndigheter en avtale der partene forplikter seg til å bidra til å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030. Dette støtter FNs bærekraftsmål om reduksjon av matsvinn.

REMA 1000 vil jobbe for å halvere matsvinnet i egen virksomhet i god tid før avtalens mål.

7

Veldedige organisasjoner takker REMA for matgaver

– VET IKKE HVA DE SKULLE GJORT UTEN HJELPEN REMA 1000 og Frelsesarmeen i Tromsø har dannet et meningsfullt samarbeid i kampen mot matsvinn.

I 2015 kastet vi nordmenn 355.000 tonn god mat rett i søpla. En av kildene til dette enorme matsvinnet, er dagligvarebutikkene. Men på REMA 1000 i Tromsdalen har de et samarbeid med Frelsesarmeen som både metter mager og varmer hjerte, samtidig som de reduserer matsvinn:

siden oppstarten. Og så er det noen kunder som har gitt bort gavekort på REMA 1000. Ellers så får de en sum overført tre gang i året av oss, forteller kjøpmann Ottesen.

– Varene som REMA 1000 gir bort gleder veldig, veldig mange

VINN-VINN-SITUASJON Én til to ganger i uken kommer Frelsesarmeen innom for å ta imot matvarer som butikken ikke selger. Matvarene hentes i en bil, og gis bort gratis til Tromsø-borgere som trenger det. På denne måten bidrar det fruktbare samarbeidet både til å mette mager og å redusere matsvinnet.

– Vi henter mye forskjellig mat. Det kan være brød, kjøtt, pålegg, melk og alt mulig, sier korpsleder i Frelsesarmeen Tromsø, Friederike Bach fornøyd.

VARENE GIR VERDIGHET Avtalen varer ut år 2020, og REMA 1000 Tromsdalen var den første bedriften som inngikk en fast, 3-årig avtale med organisasjonen. Noe som kommer de mest trengende til gode.

Avdelingsleder Eines forteller litt om tilbakemeldingene de får fra brukergruppen som mottar varene: – Det er takknemlighet og mange gode ord. Noen brukere sier at de ikke vet hva de skulle gjort uten hjelpen. At de endelig kan spise en hel middag. Og ikke minst, så får vi tilbakemeldinger på at vi hjelper med verdighet, avslutter Eines.

MAT TIL MANGE I dag er det hun som henter maten hos kjøpmann Kine Mariel Ottesen på REMA 1000 i Tromsdalen. Dagens varer inneholder både diverse pålegg, kjøtt, kaffe og kaker. Det er en like variert brukergruppe som får nyte godt av det gode overskuddet.

– De som mottar maten kan være asylsøkere, fattige, rusmisbrukere, familier og enslige som kommer til oss. Varene som REMA 1000 gir bort gleder veldig, veldig mange, understreker Bach, som roser REMA 1000 for sine ukentlige matbidrag.

EN VIKTIG STABILITET – Jeg er glad for at det finnes ildskjeler her i byen som samler inn og deler ut mat til de som trenger det. Det e jo de som virkelig gjør den store og viktige jobben. Men, jeg er stolt over at vi e med å hjelpe!, sier Ottesen med et stort smil.

Med unntak av en måned pause om sommeren, søger det jevne matbidraget for en stabilitet som mange der ute trenger sårt: – Det er veldig godt for oss å kunne stole på at vi kan hente mat regelmessig her hos REMA 1000. At lagerene våre «fylles opp» er utrolig bra!, sier hun.

HJELPER FLERE Den veldedige organisasjonen Hjelp oss å hjelpe har en avdeling i Tromsø som også får hjelp av butikken og kundene: – Her står det fremme en kurv med vår logo på hvor givere kan donere mat, opplyser avdelingslederen i Hjelp oss å hjelpe, Kate Eines.

– Kundene bidrar med varer, og om jeg skal tippe, så har det blitt om lag 150 poser med mat

8

HJELPER PÅ VERDIGHETEN: Kine Eines forteller at de faste matgavene fra REMA 1000 og gavmilde kunder er viktige bidrag som brukergruppen er meget takknemlig for. Eines er avdelingsleder i HOÅH (Hjelp oss å hjelpe) i Tromsø.

Her avbildet fra en innsamling på REMA 1000 i desember 2017.

VISSTE DU AT?: Det årlige matsvinnet i Norge tilsvarte i 2015 68,7 kilo kastet mat per person.

(Kilde.: https://www.rema.no/artikler/nyheter/rema-1000-onsker-a-halvere-matsvinnet).

GRATIS MAT: Frelsesarmeen er innom REMA 1000 Tromsdalen på en av de uk ferskvareansvarlig, korpsleder i Frelsesarmeen Tromsø, Friederike Bach og kjø

HILS PÅ HUBBARD Vi nordmenn handler fersk kylling som aldri før, men svært lite har skjedd med produktet siden det kom på markedet.

Nå slår REMA 1000 og Norsk Kylling et slag for dyrevelferden og satser på en ny og saktevoksende rase.

kentlige visittene. Med seg får de gode matvarer som REMA 1000 ikke får solgt. Varene blir gitt videre til byens befolkning som har behov for en hjelpende hånd. Fra venstre: Silje Ellingsen, øpmann på REMA 1000 Tromsdalen, Kine Mariel Ottesen.

9

SLIK FÅR PLASTEN

NYTT LIV Hos Remiks Miljøpark i Tromsø sorteres store deler av tromsøværingenes plast.

Deretter sendes det til Tyskland og Sverige og får nye egenskaper.

3

Et berg av blå poser for plastemballasje, klar for pressing i baller og transport videre til Tyskland og resirkulering. Korrekt avfallshåndtering av plasten gir mindre forurensing til naturen og samtidig gode råvarer til resirkulering.

10

3

Nye miljøposer, redusere emballasje der det er mulig, handlenett i alle butikker og egne merkevarer uten mikroplast er noen av tiltakene Rema 1000 gjør for å redusere bruken av plast.

Plastforsøpling er et av de største miljøproblemene verden står overfor i dag. Vi har besøkt Remiks Miljøpark i Tromsø og informasjonsansvarlig Ivar Sture Handeland for å bli klokere på temaet og for å se hvordan plast gjenvinnes.

Først og fremst er Handeland glad for at Rema 1000 lanserer nye miljøposer laget av 80 prosent gjenvunnet materiale.

10 MILLIONER TONN Han understreker viktigheten av å ikke kaste plast i naturen. Faktisk har noen plastformer en nedbrytningstid på 450 år. Hvert år havner for eksempel hele 10 millioner tonn plast ut i havet, noe som påvirker det marine liv i stor grad.

– Vi kan også bli mye flinkere på å ikke bruke unødvendig plast, for eksempel færre plast-handlenett, mindre engangsemballasje og engangsutstyr, plastsugerør, bruke flergangsnett i stedet for nye handlenett av plast hver gang man handler og generelt bruke alternativer til plast der det er mulig.

Samtidig kan vi ikke fjerne plasten helt,

– Flott at de benytter såpass mye resirkulert plast i sine plastposer – de utnytter dermed ressursene som ligger i resirkulert plast, sier han.

SMART BRUK AV PLAST Handeland mener plast er både en velsignelse og en forbannelse.

– Plast er uovertruffen som emballasje. Foreløpig finnes det ikke særlig mange alternativer som er sterkere, lettere og dermed mer miljøvennlig.

Forutsatt at plast brukes med klokskap, og at den samles inn igjen og fremfor alt ikke havner i naturen, er plastemballasje et godt materiale, sier Handeland.

men redusere den unødvendige bruken, mener Handeland.

– Men på et generelt grunnlag ønsker jeg å si at tromsøværingene er flinke til å sortere plast, legger han til.

TIL TYSKLAND OG SVERIGE I de blå posene til Remiks skal husholdningsplasten sorteres. Deretter sendes posene til Tyskland og Sverige hvor rundt 80 prosent blir resirkulert og sendes til fabrikker som bruker plast i sin produksjon av produkter. Plast av dårlig kvalitet blir energiutnyttet. Grunnen til at vi må sortere plast er at det finnes mange forskjellige plasttyper og de kan ikke smeltes sammen.

DETTE SKJER MED DEN GAMLE PLASTEN:

1

• Gjenvinning av polypropylene (PP) Gamle produkter: innpakkingsplast, bokser (for eksempel 1 liters isboks), ketchupflasker.

Nye produkter: kasser, bokser, søppelbøtter, snøskuffer, kontorstoler, blomsterpotter, støvsugere • Gjenvinning av polyethylene (PE-HD) Gamle produkter: bæreposer, flasker til vaskemidler (for eksempel zalo), vannkanner, spylervæskekanner Nye produkter: rør, folie (tykk), slanger • Gjenvinning av polystyrene (PS) Gamle produkter: Yogurtbeger, EPS (isopor) kjøttdeig-fat Nye produkter: kleshengere, bokser • Gjenvinning av polyethyleneterephtalate (PET) Gamle produkter: drikkeflasker, folie, blanke bokser (for eksempel rekesalat og druer) Nye produkter: tekstiler (fleece), bildeler, drikkeflasker, folie • Gjenvinning av polyethylene (PE-LD) Gamle produkter: bæreposer, kasser, bokser Nye produkter: folie, bæreposer • Gjenvinning av blandet plastemballasje Dette er gjerne sammesatte folier som kaffeposer, kjøttpålegg folier etc.

Nye produkter: paller, stolper, stolpegjerder (kilde: http://loop.no/loopedia-avfallstype/plastemballasje/)

1) Renovasjonsbilen tømmer optisk sortert avfall i gruben og avfallet er nå klar for reisen inn i det optiske anlegget, der det blir sortert etter fargen på posene.

2) Her ser man en av de såkalte avslagerne i aksjon. Den «leser» fargen på posene – her er den satt til å lese blå pose for plastemballasje. Avslageren skyver den blå posen ned på et transportbånd, som frakter den til stasjonen for plastemballasje.

3) Informasjonsleder for Remiks, Ivar Sture Handeland er meget godt fornøyd med innholdet i en av de blå posene som vi sprettet for anledningen. Folk er flinke med å legge kun plast i de blå posene. Dette er ressurser som er klar for resirkulering 2

4) God sortering gir gode råvarer. Her ser man rett sortert plastemballasje – slik skal det gjøres.

3

4

11

GRILLSPYD

AV GÅRSDAGENS RESTER Dette er egentlig like mye en påminnelse som en oppskrift.

Husk at så å si alt kan grilles, så lenge det har en mer eller mindre fast form. Og er det vanskelig å få fiskebitene på spydet kan du også lage foliepakker med rester av fisk og grønt og en smørklatt.

Dette er en vinner for hele familien.

• Skjær kjøtt-, fisk- eller grønnsaksrester i passe store biter og træ dem på grillspyd. Prøv med en lang rosmarinstilk som spyd, så får du redskap og smakstilsetter i ett.

• Er restene stekt eller kokt fra før, skal de kun svis av raskt på grillen så de får litt av den deilige grillsmaken, (ikke for lenge, da blir det tørt). Et tips er å la det være litt luft mellom hver bit. Da kommer det varme til på sidene, og du oppnår en større stekeflate og dermed mer grillsmak.

• Er det stiv kuling og regn frister det kanskje mer å skru på ovnen enn å lete fram grillen i garasjen. Sett grillelementet i ovnen på full spiker så får du nesten samme resultat.

• Server grillspydene med en god saus (enten kald eller varm).

• Ekstra viktig er det med saus hvis du griller noe som har vært stekt eller kokt tidligere – da blir det hele mye saftigere!

• En rømmedip passer til det meste. Rør ut en pose med gresk dipmiks i et rømmebeger, skvis i litt lime og dryss over persille hvis du har.

• Til kjøtt er det godt med en dæsj ketchup i rømmen.

Oppskriften er fra «Restekjærlighet – Den store restematkokeboka», og er publisert på Matvett.no

/ Utgiver: Rema 1000 / Tekst, foto og prosjektansvar: Nordlys LAB / Grafisk design/produksjon: Amedia Ressurs Harstad / Trykk: Polaris Trykk Harstad

12