I REMA 1000 er Kjøpmann en hedersti el, og derfor skriver vi Kjøpmann med stor K. Våre butikker eies og drives av kremmere som er oppta av e ektivitet, enkelhet, annerledes og kvalitet. I denne serien kan du bli bedre kjent med våre flo e kjøpmenn i Tromsø.
FRA JORD TIL BORD
Vi våkner sulten hver morgen, se er på ka en, lager frokost og gjør oss klar for dagens gjøremål. Men tenker vi over hvordan maten kommer fra jord til bord?
Vi har et ansvar for å få maten fram slik at vi kan fylle kjøleskapene i de mange tusen hjem. Men med de e følger det også andre ansvarsområder. Det beste eksempelet er distribunalen i Narvik hvor 95% av all transport inn går via tog. Vi bruker tog der vi kan, som igjen gjorde at i 2016 sparte vi miljøet for 2.500 lastebilturer.
Vi har mange helter i REMA; sjåførene, leverandørene, bonden, butikkmedarbeiderne, kjøpmann og ikke minst kundene. Alle er vi avhengig av for å få maten fra jord til bord!
KJØPMANNSPORTRETTET /
MED ØYE FOR DETALJER
Om kjøpmann Kevin Mulder ved REMA 1000 K1 skulle gi e råd til andre bedriftseiere er det å se forbi førsteinntrykket. Ifølge han finnes det et stort uforløst potensial i det han kaller uforløst arbeidskraft.
I barndommen kunne Kevin si e timesvis med malepenselen, for hver minste detalj på Warhammer-figurene skulle være perfekt. Han er nok ikke like stødig på hånda nå, men sansen for detaljer kommer godt med når du skal drive verdens største REMA 1000-butikk til nye høyder.
– Jeg er jo en nøye og pertentlig kar, som liker at ting er re og beint. Det reflekteres nok i tingene rundt meg, både på jobb og hjemme. Akkurat den egenskapen er god å ha med seg i denne karrieren, det å ha øyne for detaljer.
trenger det som mest, betalt fra egen lomme. Eller å i hovedsak anse e unge som har falt utenfor arbeidsmarkedet.
På spørsmål om hvorfor det er så viktig å strekke ut en hånd, peker han bort på kontordøra hvor det henger et skilt med påskriften: “Jeg bygger fremtiden. Hva faen gjør du?”
Jeg bygger fremtiden. Hva faen gjør du?
Som 21-åring ble Kevin REMA 1000s yngste kjøpmann gjennom tidene. Han tok da over butikken på Veita-senteret i Tromsø. Den samme butikken han begynte i som ryddegu i en alder av 16.
– Der og da var det mye å ta inn over seg. Men jeg brukte ikke så mye tid på det egentlig, jeg tenkte mer på at jeg ønsket å levere et godt resultat for min egen del. Og at REMA tjente på det, var bare en bonus. Det er jo en utfordring til sin egen sult, som må me es hele tiden, forklarer han entusiastisk.
E er mange år og gode resultater på Veita tok han i januar over verdens største REMA 1000-butikk på K1. Med sine 4300 kvm har han nå få nye utfordringer å bryne seg på.
Og målene er klare, om kanskje li hårete, omsetningen skal opp på 100 millioner i året.
DE UTRADISJONELLE VALGENE
Som kjøpmann er Kevin kanskje mest kjent for de utradisjonelle valgene han har ta . Som å gi mat til de som
– Jeg mener vi alle er med og skaper den byen vi vil bo i. Og det er veldig le å spørre seg selv hva lille jeg kan gjøre, for så å la det bli med tanken. Men det å faktisk gjøre noe, det er det som skaper endring. Og gir du, så får du.
For Kevin er det viktig at alle får en sjanse og at man som medmenneske ser forbi det som kan virke som virkeligheten.
– Det er veldig mye god arbeidskraft rundt oss som blir misforstå . Vi mennesker bedømmer andre i løpet av sekunder og se er le folk i bås. Å erne de barrierene som et førsteinntrykk kan gi, gjør at man ser de reelle verdiene som er i alle mennesker. Og klarer man å hente de frem, da begynner vi å snakke om et bærekraftig samfunn.
Han mener andre bedriftseiere kan bli flinkere til å tenke annerledes når de anse er nye mennesker.
– Miksen av mennesketyper er viktig, for mens noen ser de store linjene, ser andre detaljene. Vi er alle forskjellig. Det blir som et fotballag. Alle kan ikke være spisser. Noen må passe midtbanen, andre tar seg av forsvaret. Man må finne de re e menneskene og personlighetstypene, for så å la dem skinne som de fortjener.
VERDENS STØRSTE: Med sine 4300 kvm er REMA 1000 K1 verdens største REMAbutikk. Kjøpmann Kevin Mulder har sa seg store mål for butikken. Han mener en omsetningsøkning på 100 millioner i året burde la seg gjøre.
DEN VIKTIGE FRITIDEN
Bærekraft er et ord som går igjen når Kevin forteller. Enten det er snakk om en bærekraftig samfunnsutvikling eller bærekraft i naturen. Både han og samboer Stine Tatiana Didriksen er aktive jegere.
På stuegulvet hjemme i den nyoppussede eneboligen ligger bevis på rekke og rad. To majestetiske elggevir venter på å få sin plass på veggen og skinnet til den første kalven Stina felte i Dividalen for halvannet år siden er plassert foran peisen. Kevin selv venter fortsa på si første fall.
Kristina Antonsen Kjøpmann Rema 1000, Kvaløya
Bjørn Kezzler Ottem Kjøpmann Rema 1000, Tomasjord
Andre Stenanger Kjøpmann Rema 1000, Stakkevollan
Kete Bjørnå Kjøpmann Rema 1000, Veita
Kine Mariel Ottesen Kjøpmann Rema 1000, Tromsdalen
FERSKE FRISTELSER: Butikken ved K1 er den eneste REMA-butikken i Tromsø med sitt eget bakeri. Her baker Nora Berg og kollegene både brød og andre bakverk for hånd.
DJEVELEN I DETALJENE: I oppveksten brukte Kevin og kompisene utallige timer på å male Warhammer-figurer ned til minste detalj. Når de ble gode nok ble de tatt inn i varmen av Tromsø Bruktbokhandel, der fikk de mange gode råd og tips av de eldre gutta.
At de er nevenyttige begge to og deler øyet for detaljer er ikke vanskelig å se.
Huset de kjøpte da Kevin tok seg noen måneder velfortjent fri mellom butikkene på Veita og K1 er nøye pusset opp.
Samboerne har begge jobber som er mer som en livsstil. Mens Kevin har mange lange dager i butikken, er Stina billedkunstner og bruker mye tid i ateliéet sitt.
– Hun er veldig snill med meg og har stor forståelse for at jeg ikke har en vanlig 9 til 16-jobb. Men det har jo ikke hun heller, inspirasjonen kommer når den kommer. Så vi tilpasser oss hverandre.
SMIL, DU SKAL PÅ SCENEN
Uttrykket over brukes ofte i REMA 1000 og er ment for å motivere de ansatte til å yte det lille ekstra. For det å jobbe i butikk kan sammenlignes med det å stå på en scene, du må by på deg selv. Som gammel revyartist er ikke det noe problem for kjøpmann Kevin.
– Jeg var nok en liten gjøgler da jeg var yngre og har alltid syns det har vært gøy å være i rampelyset, ikke minst det å få by på meg selv og min energi. Det er så mye som skal ut og da må man finne en arena å bruke det på. Før var det revyscenen, nå er det butikken. Gjøglerfaktene er nok tonet ned noen hakk, men kollegene ved REMA 1000 K1 beskriver kjøpmannen som en artig og positiv type.
– Du kan si hva du vil, men det funker å være positiv, og det smitter. Bare prøv å smil til noen du går forbi på gata, de kommer til å smile tilbake. Det er en naturlig reaksjon. Jeg tror det å se og bli sett, samtidig som man byr på seg selv, er en oppskrift på suksess både i jobb og på privaten.
MERITTER: Det er ingen tvil om at Kevin har oppnådd mye i løpet av årene i REMA. På kjøpmannskontoret henger diplomene på rekke og rad. Han passer forøvrig alltid på at det står friske blomster på bordet, for ifølge han er det godt for den psykiske helsa.
RACER: Kevin er glad i raske biler og i garasjen skjuler det seg en BMW M3. Den har ikke vært i bevegelse på en stund nå, men bruker å få kjørt seg under Arctic Circle Race som arrangeres i Mo i Rana.
STILONGS: Arbeidsklærne forsvinner fort når Kevin kommer hjem fra jobb. For han er det godt å bare være hjemme innimellom og slappe av på sofaen sammen med samboeren Stina og hunden Cuda.
EN
MATRO: Kevin får ikke mye matro når lunsjen inntas hjemme, for Cuda (5) vil både ha mat og kos.
MANGE
HELTENE PÅ VEIEN
STORT ANSVAR: Som trailersjåfør har man et stort ansvar, både for seg selv og andre. Da er det viktig at bilen er i god stand. Atle Inge har tatt seg en stopp for å sjekke at hjulmuttere er ordentlig strammet.
-saken
At det er lange avstander i nord er ingen hemmelighet, men de færreste av oss legger bak seg like mange mil i året som REMA 1000-sjåfør Alf Inge Johansen; 16 000 i tallet for å være nøyaktig. Det blir 310 mil i uka.
– Jeg mener jeg har Norges beste sjåførjobb, uten tvil. Det er så mye fint å se på her oppe i nord, så mye fin natur, kommer det entusiastisk fra den erfarne sjåføren.
Han har jobbet som yrkessjåfør i snart 31 år, men opplever fortsatt situasjoner på veien som gir han hjertet i halsen. Men mer om det senere. De siste 5 årene har han vært ansatt ved REMA 1000s distribunal i Narvik. Derfra går det ukentlig ut i underkant av 100 trailere med matvarer og uten de hadde det fort blitt glissent i butikkhyllene.
For Atle er det viktig at lasten komme velberget fram, for det er snakk om store verdier. – Det er jo på en måte pengene til kjøpmannen jeg transporterer, for det er de som eier varene. Da gjelder det å være nøye med både lasting og sikring, forklarer han.
Hos REMA 1000 laster og sikrer sjåførene bilene sine selv. For som sjåfør må du både vite hva traileren din inneholder og hvordan vekten i lasterommet er fordelt. Det har med sikkerhet å gjøre. Både for lasten, men også for trafikksikkerheten.
– Fordeling av vekt er veldig viktig. Det må være riktig fordelt, ellers risikerer du å skrante ut i første sving, utdyper Atle.
SOM NATT OG DAG
Etter 31 år på veien har Atle lært seg at det er mye uforutsett som kan skje når en ferdes over lange strekninger. Alt fra veiarbeid til ras og ulykker. Men det mest krevende er nok likevel det lunefulle været.
– På sommerstid går det som regel greit, da er det lyst og fint. Men på høsten kan det være tøft. Jeg har mange ganger måttet stoppe i høstmørket på grunn av underkjølt regn. Da parkerer
MIN BIL ER LASTET MED: I REMA 1000 laster alle sjåførene bilene sine selv. Det har med sikkerhet å gjøre. Sjåfør Atle Inge er like stødig på jekken, som han er i traileren sin.
KNUTEPUNKTET: Fra distribunalen i Narvik kjører det ukentlig ut rundt 100 trailere med varer i uka. Uten jobben som gjøres der, hadde det vært lite varer å oppdrive i butikkene.
DRØMMEJOBB: Atle Inge kunne ikke tenke seg en bedre jobb. Han trives langs veiene i nord, mye på grunn av naturen. Den lengste strekningen de kjører går til REMA 1000 i Vadsø. Turen
jeg rett og slett for å vente på strøbilen, forteller han.
Også vinteren byr på utfordringer du ikke kommer unna, selv for de med lang erfaring.
– Når det står på som verst kan det være hvitt så langt øyet kan se og da har man hjertet i halsen hver gang man møter brøytebilen. Men vintrene i nord har heldigvis blitt bedre, det var hardere forhold før.
SIKKERHET FØRST
Atle Inge Johansen kan med rette kalles en veteran på veien, og han har merket seg at det har blitt flere biler de siste 10 årene.
De aller fleste er flinke til å ta hensyn, men ingen regel uten unntak.
– Jeg har opplevd min del av livsfarlige forbikjøringer, for å si det sånn. Det kan nesten virke som om ikke alle forstår hvor stor bilen jeg kjører faktisk er. Sikkerhet er noe de har stor fokus på i REMA 1000 og sjåførene har jevnlige møter hvor temaet er trafikksikkerhet.
I tillegg har Atle tatt noen grep han mener er med på å gjøre han til en bedre sjåfør.
– Det går ikke mye i pølse og brus lenger, for du må være våken og klar på veien. Jeg passer alltid på å drikke mye vann når jeg kjører, for det holder meg våken. Og i steden for pølse har jeg med nistepakke og frukt. Det holder hodet klart.
FOR MILJØET
95% av all inntransport til distribunalen i Narvik går via tog, og REMA 1000
jobber på landsbasis for at stadig mer av varetransporten skal gå på skinner, bokstavelig talt.
Men i nord er situasjonen annerledes, her er vi i større grad avhengig av veinettet. For å kutte i CO2-utslippene er kjørerutene optimert og sjåførene kurses i miljøansvarlig kjøring.
I førerhuset har Atle en kjørecomputer som gir han karakter på kjøringen sin. – Alt jeg foretar meg på en kjøretur blir målt. Bakkekjøring, kraftige oppbremsinger, tomgangskjøring, motorbremsing og kjøring med cruisekontroll. På den måten kan jeg justere kjøringen underveis. Jo bedre jeg kjører, jo bedre er det for miljøet, forklarer han. Helt avslutningsvis passer han også på å skryte av arbeidsmiljøet i REMA 1000.
– I bilen er det jo bare meg og radioen min, noe jeg trives godt med altså. Men det er alltid hyggelig å jobbe sammen med de andre på distribunalen. Og når jeg kommer fram til butikken tar jeg gjerne en kopp kaffe med kjøpmannen, det skaper gode relasjoner, sier han med et smil.
DESTINASJON TROMSDALEN: Hver 6. uke rullerer sjåførenes kjøreplaner, slik at det ikke kjører til de samme butikkene uke etter uke. For Atle Inge går dagens tur til Tromsdalen.
PUSLESPILL: For et utrent øye kan det se ut som litt av et puslespill å få plass til alle varene som skal fraktes til butikken i Tromsdalen. Her skal både vektfordeling og høyde stemme, slik at lasten kommer trygt fram.
UTEN MAT OG DRIKKE, DUGER HELTEN IKKE: For å holde seg våken og klar i hodet passer Atle Inge alltid på å drikke nok vann når han er på veien. Næringsrik mat er også viktig.
VEL FRAMME: Kjøpmann Kine Ottesen ved REMA 1000 Tromsdalen står klar for å ta imot dagens varelevering fra Atle Inge.
PAKKET OG KLAR: Atle Inge er klar til å ta fatt på strekningen Narvik-Tromsø. Nistepakken er også med, for det er viktig å få i seg næringsrik mat på veien.
Turen er på 960 km og går gjennom Sverige og Finland.
BARE
REMA
Tenker du noen gang over hvor langt bananen du kjøper i butikken egentlig har reist før den havner i handlekurven din? Eller hvor mye appelsin vi nordpå spiser til påske? Hos BaRe i Kaldfjord utenfor Tromsø vet de alt dette, og mer til.
Hver dag, året rundt står de på for at REMA 1000s kunder skal blir møtt av en bugnende fruktdisk på turen innom butikken. En jobb som krever mer her i nord, enn sørpå skal vi tro daglig leder Arnfinn Mikalsen.
– Det er lange avstander og logistikken er veldig tøff. Vi så det senest i påska, da uværet gjorde at mange veier i Finnmark var stengt. Som regel kjører vi alt ut med bil, men da måtte vi ty til Hurtigruten.
Også den ekstra reiseveien kan spille inn på kvaliteten, for det tar fort 2 til 3 dager fra Oslo til Tromsø. Og ytterligere 2 dager til Øst-Finnmark.
Men, vi kan trøste oss med at det er mye bedre nå enn før. Trailerne som brukes er spesialtilpasset til denne type transport. Og fokuset på kvalitet er høyt i alle ledd.
– Bilene våre er delt inn i to temperatursoner, som gjør at varene holder seg friske lengre. Sånn var det ikke før, da ble alt satt i samme lasterom, forklarer Mikalsen.
KVALITETSSJEKKERNE
I tillegg til spesialtilpassede trailere, har BaRe 3 ansatte som utelukkende jobber med kvalitetssikring. For her skal alt sjekkes, både når det kommer inn og når det kjøres ut.
Mellom pallene i det 3000 kvm store lageret treffer vi på kvalitetsansvarlig, Tom Eilertsen. Han er i gang med å sjekke en forsending avokado.
– Mye kan skje med frukten på et par dagers transport, så selv om de sjekker kvaliteten i Oslo er det viktig at vi gjør det samme.
Dere har jo fryktelig mye frukt og grønt her, klarer dere å sjekke alt?
– Ja, vi tar stikkprøver av absolutt alt som kommer til oss. Tilsammen er det mellom 5 og 6 trailere med varer om dagen. Avokadoen må vi kutte i to for å kvalitetssikre, mens andre ting kan vi kjenne og lukte på.
– Visste dere at vi faktisk får inn en helt egen avokado her i nord, skyter kollega Gøril Martinsen inn, hun jobber som salgsutvikler
og er mye ute i butikkene sammen med de med ansvar for frukt og grøntdisken.
En egen avokado for oss i nord altså? Hva er forskjellen?
– Siden reiseveien er så lang opp til oss, stopper de modningsprosessen en dag eller to før, slik at den holder seg bedre lengre.
Apropos avokado, når du står i butikken og skal plukke med den en 2-pakk, hvordan kjenner du at avokadoen er perfekt?
– De fleste trykker med tommelen, men det som skjer da er at den blir brun der du trykker. Det beste tipset er å legge den i hånda og gi den en bitteliten klem. Er den for hard, er den umoden, forklarer Gøril.
BY OG LAND
Hos BaRe kan de spore alt av frukt og grønt tilbake til opprinnelseslandet. Og de vet at det vært mye regn i Spania, ja da blir kvaliteten på for eksempel appelsinen dårligere.
De har også stålkontroll på hvor mye frukt og grønt som selges i de 32 REMA 1000-butikkene som står på leveringslisten.
– Tallene våre viser at folk ute i distriktet er mer opptatt av å spise god husmannskost, med mye potet og gulrot. I Oslo går det for eksempel mer mango og søtpotet. Men vi ser at markedet er i endring, så helt umoderne er vi ikke, sier Gøril og ler.
En annen trend de har merket seg er at det selges mer og mer bær i butikk, både blåbær, jordbær, tyttebær og multer.
– Før gikk folk ut for å plukke selv, men det er en annen generasjon nå. Du gjør nødvendigvis ikke selve plukkejobben, men det å lage mat fra bunnen av, å sylte for eksempel, det er blitt populært igjen, forklarer salgsutvikler Martinsen.
MER FRUKT TIL FOLKET
Både dagligvarebransjen og politikerne i Norge har den seneste tiden hatt et stort fokus på at folk skal spise mer frukt og grønt. Innen 2020 er målet en økning på 20%. Men biter kundene på?
FRUKTSENTRALEN: Fra det anonyme lagerbygget i Kaldfjorden finner årlig 2000 trailere
trailere med frukt veien ut til REMA 1000 butikker fra Bjerkvik i sør til Kirkenes i øst. For salgsutvikler Gøril Martinsen og daglig leder Arnfinn Mikalsen er alltid kvalitet det viktigste.
– Jeg har jobbet i dagligvarebransjen siden 1987 og ser helt tydelig at det selges mer frukt og grønt i butikkene. Bare hittil i år har vi hatt en økning på 10% og det er kanonbra, forklar Arnfinn Mikalsen.
– Ta for eksempel appelsinen, av det fikk vi inn 77 000 kg bare til påske. Og før jul gikk det hele 120 000 kg klementiner. Også miniplommetomtat er populært, og når det er kampanjer i butikkene, da kan det gå opp til 2500 beger i uka. Det er pallevis, så ja vi spiser mer frukt nå enn før.
VISSTE DU AT….
• Bananer og epler ikke burde oppbevares sammen med annen fruk?
• Ananas inneholder kjøttetende enzymer. Det er derfor du kan føle deg litt sår i munnen om du har spist mye ananas.
• På grunn av enzymene i ananasen kan du bruke frukten til å mørne kjøtt?
• Avokado er et bær, ikke en grønnsak?
• Avokadoen kan havne i overgangsalderen. Den kan da generere sin egen varme og faktisk koke.
• Kvaliteten på frukt og grønt avhenger av sesongen?
• Tomater kan forebygge prostataproblemer hos menn?
• Agurk er egentlig ikke er en grønnsak, men en frukt?
• Vi mennesker deler 50% av vårt DNA med bananer?
• Jordbær inneholder mer C-vitaminer enn appelsi ner?
• Nøtter er en frukt, på lik linje med mais, ris og hvete?
• Den største poteten som noen gang er dyrket veide 4,98 kg?
FAVORITTEN: Det er ikke få paller med frukt på lageret til BaRe. Favoritten til kvalitetsansvarlig Eilertsen er sitron. – Min mor brukte å bli litt frustrert da jeg var barn, for hver gang hun skulle lage middag med sitron hadde jeg allerede vært i kjøleskapet og tatt den, forteller han lattermildt.
FRYSER LETT: Siden agurk inneholder 98% vann er det en vare som fryser lett. Så vil du at den skal holde seg frisk lenge er det best å oppbevare den på kjøkkenbenken, ikke i kjøleskapet.
STIKKPRØVER: Tom Eilertsen er kvalitetsansvarlig og sjekker daglig mellom 5 og 6 trailere med frukt og grønt. Avokado er en spesielt delikat frukt som må behandles forsiktig. Denne pallen får godkjentstempel fra den erfarne kontrolløren.
ALT DETTE KAN DU GJØRE MED SØTPOTETEN
Søtpotet er en svært anvendelig ingrediens som kan brukes i både salte og søte oppskrifter. En stor bonus er dessuten at søtpoteten er veldig næringsrik og inneholder mye kostfiber, betakaroten og kalium.
SØTPOTETPIZZA
Oppskriften er beregnet for 4 personer.
PIZZABUNN AV SØTPOTET
700-800 g søtpotet (ca. 2 store)
200 g havremel
3 egg
2 ts bakepulver krydder e er ønske
PIZZAFYLL
400 g karbonadedeig 400 g hakkede tomater
SLIK GJØR DU DET
2-3 ss tomatpuré 1 løk 2 hvitløksfedd 1/2 chili fersk oregano og basilikum, evt. tørket salt, pepper, paprikakrydder e er smak grønnsaker e er ønske revet ost
1. Se ovnen på 175 grader varmluft. Del søtpotetene i fire biter og bak i mikrobølgeovnen i 5-10 minu er, eller til de er møre. Du kan også bake søtpotetene i ovnen på 200 grader, men det vil ta lengre tid.
2. Fjern skallet på søtpotetene og lag søtpotetmos med stavmikser. Tilse havremel, egg, bakepulver, krydder og bland godt. Fukt hendene og fordel deigen tynt utover et stekebre med bakepapir.
3. Forstek bunnen midt i ovnen på 175 grader i 15-20 minu er, til den er godt gyllen og begynner å bli sprø. Tida vil variere fra ovn til ovn, så følg med underveis. I mellomtiden lager du fyllet: Tilse hakkede tomater og tomatpuré og la det småkoke til en fyldig kjø saus. Smak til med krydder og finhakkede urter.
4. For å unngå at bunnen trekker til seg væske fra pizzafyllet, anbefales det å avkjøle den e er steking. Du kan fint hurtigavkjøle den i fryseren.
5. Fordel fyllet utover pizzabunnen og avslu med ost. Stek pizzaen midt i ovnen på 200 grader i 15-20 minu er, eller til osten er smeltet og gyllen.
6. Server gjerne med frisk salat og en hvitløks- og urtedressing (laget på le rømme, kesam eller yoghurt).
Tips: Varier gjerne fyllet med ulike typer grønnsaker, pepperoni, spekeskinke eller lignende i tillegg til kjø fyllet.
SØTPOTETPANNEKAKER
INGREDIENSER:
1 egg
2 store ss søtpotetmos 30 g havregryn, kan males til mel 15 g vaniljeproteinpulver, evt. annen tørrvare eller mer havregryn.
SLIK GJØR DU DET
Kanel, kardemomme, søtning etter smak. Evt. 0,5 ts bakepulver for meir «fluffy» resultat Melk til passe konsistens
1. Rør sammen ingrediensene, stek på middels varme til en gyllen farge.
2. Søtpotetmos lager du ved å koke søtpoteter møre, sile av vannet og mos med gaffel eller stavmikser.
3. Du kan og mikrobake den ved å dele søtpoteta i to, og inn i mikroen til den er mør, det vil ta 5-10 minutter. Fjern skallet og mos.
Du får ca 5 mellomstore pannekaker av oppskriften.
Tips: Du kan lage et pannekaketårn fylt med akkurat det du syns er godt. En “vaniljekrem” laget av gresk yoghurt blandet med søtning og kanel smaker skikkelig godt sammen med litt friske bær.
SØTPOTETSCONES
DETTE TRENGER DU:
1 søtpotet på ca 300 g 100 g (glutenfritt) havremel 100 g valgfritt mel, evt. bokhvete / kokosmel
SLIK GJØR DU DET
2 ts bakepulver 1/2 ts salt Ca. 1 dl vann Frø/kjerner/nøtter
1. Bak søtpoteta i 5-10 minutter i mikroen til den er mør. Det går fortere om du deler den i to. Du kan også bake den i ovnen på 180-200 grader, men det vil ta lengre tid.
2. Fjern skallet og kjør til søtpotetmos i en foodprosessor eller blender. Tilsett deretter tørrvarene og la det blande seg godt. Tilsett gjerne frø, kjerner eller nøtter for ekstra crunch.
3. Spe på med ca. 1 dl vann, kjenn på deigen underveis. Den skal være som en god deig uten å klisse for masse.
5. Form til 4-5 scones eller 1 stor du kan dele opp i biter etterpå. Pensle med egg og strø over gresskarkjerner og sesamfrø. Stek på 180 grader i 15-20 minutter. Avkjøl.
Søtpotetscones er veldig godt som tilbehør til suppe eller salat, men kan også spises med pålegg til frokost, lunsj eller kveldsmat.
Tips: Du kan varierer nøtter, frø og kjerner fra gang til gang, både i deigen og på toppen, for litt ulike smaker og crunch.
