Juleavis_2021_Folkebladet

GOD JUL

2021

2 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

|

jul

|

GOD JUL

2021

INNHOLD

I salgsbodene finner du hjemmelaget julebakst og produkter. Flotte gaver til deg selv eller noen andre!

Side 2-3 Julemarked i Gamle Gibostad Side 5-7 Jardar Johnsen Julefred

Synet av Snyfjellnissen sitt lille hus får det nok til å krible i små, forventningsfulle mager.

Side 8 Stressfri desember Alkohol og jul

Julemarked

Side 10-11 Julebakst på Tranøya Side 14-15 Vegard Olsens julegarderobe Side 16 Populære julekaker Side 20-21 Rundhaugmartna´n Side 22-23 Emils julemat Side 25 Barnesudoku

- DET ER MENNESKE 11.

desember er det klart for Julemarked i Gamle Gibostad, for sjette gang. Årets marked blir, ifølge ildsjel og pådriver Silja Kristianne Uteng, en blanding av tradisjoner, nytenking og kreativitet, med fokus på lokalmat, råvarer og andre håndlagde produkter. Det blir med andre ord et sosialt og stemningsfylt marked.

- Hva syns du MÅ på plass for å få den gode, tradi-

sjonelle stemninga på julemarked, Silja?

- Folka er det aller viktigste. For mange er tida opp mot jul en liten kabal som må legges for å få endene til å møtes. Det skal handles, vaskes, bakes, leveres og besøkes. Hverdagen krever sitt av oss alle, men å kunne møtes i de få timene på et julemarked kan for mange være ett lite pusterom. Tradisjonsrikt håndarbeid, bakst og mat, hest og slede som kjører langs bygningene, fyr i bålgruva, lukta av gløgg og pepperkaker, varm kaffe og kakeslabberas i Smia, stjernene som tennes i barnas øyne når Snyfjellnissen stikker nesa fram, besteforeldre som går hand i hand med barnebarn, barn med nisseluer og røde kinn og folk som møtes tilfeldig eller planlagt og slår av en prat. Jeg kjenner julestemninga kommer snikende under huden allerede!

Man trenger ikke gå til Nordpolen for å få julestemning, det holder med en tur til Gamle Gibostad.

Spente barn ser nissen i vinduet. Som henta ut av en julefilm!

Side 26-27 Jul på Frivillighetsentralen Side 28-29 Julenovelle Side 30-31 Adventskalendre

JULEAVISA 2021 Sjefredaktør/adm.dir: Steinulf Henriksen Bilagansvarlig: Susanne Noreng Layout: Kariann Bjørnerøy Trykk: Polaris Trykk, Harstad Opplag: Ca.10.000.

|

jul

ONSDAG 17. NOVEMBER 2021 3

|

Hesteridning og god stemning på julemarkedet i Gamle Gibostad.

Alle foto av Elaine Konradsen, Herman Uteng og Kjetil Ronesen.

Hvor ofte ser man slike julevinduer som dette?

d i Gamle Gibostad

ENE SOM SKAPER MAGIEN - Hvor viktig er det å bevare tradisjonene fra tidligere år?

- Julemarkedet i Gamle Gibostad har fokus både på det tradisjonsrike, men også ”fornya” håndverk, mat, råvarer og ting og tang. Det er nettopp dette som er litt av essensen i markedet: det tradisjonsrike har dannet grunnlaget og er en viktig del av markedet, samtidig som det gis rom for det litt ”fornya” som gjerne har rot i det tradisjonelle. Det å kunne skape en bro mellom det som har vært tradisjoner i mange år og det som det bygges videre på har sammen skapt julemarkedet. En bestemor kan fortelle barnebarna historier fra sin barndom når de går mellom boder som selger tradisjonsrike varer og barnebarn kan

Den vakre paviljongen lyser opp.

kanskje introdusere besteforeldre for varer som ikke var da de var små.

- Det er mye jobb med å arrangere et slikt marked. Hva er drivkraften?

- Vi har klart å skape et sted hvor man bare ER, og hvor folk kan gå rundt og kose seg mellom boder og julelys, helt uten trafikkstøy. Det er bare stille og nostalgisk.

Mange har sagt at de kjenner at de får en helt egen ro i seg av å være på markedet, og vi er uhyre stolte av å tilrettelegge for en så fantastisk opplevelse. Vi har opplevd at folk blir berørte til tårer av stemninga de kommer i, og det

Julemusikk og ekte korpsmusikk lager ekstra god stemning når man rusler rundt på markedet.

gjør at vi som jobber mye med arrangementet får masse energi. Alle de positive tilbakemeldingene fra de besøkende, og det å skape noe sammen, er drivkraften vår!

Tekst: Stine Valjord-Hofsøy

Besøkende på julemarkedet får oppleve ro, julestemning og trafikkfri sone i Gamle Gibostad.

4 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

|

jul

|

Midt-Troms Eiendom AS

Fredag 3. desember: 15.30

Fakkeltog fra Mellembygd kultur- og oppvekstsenter.

16.15

Åpning av den 28. Rundhaugmartna´n v/ Ole Johan Skogmo.

Tenning av brubelysning og julegran.

Sang av elever fra Mellembygd kultur- og oppvekstsenter.

19.00

Quiz i det gamle Samvirkelaget med quizmaster Gjermund Nilssen.

Påmelding fra kl. 19.00. Start kl. 20.00. Øl- og vinrett. 18 års aldersgrense.

Lørdag 4. desember:

Ny i nyår bolig?

Vi ønsker å utføre ditt oppdrag raskt, billig og med høy faglig kvalitet!

Gode rutiner og entusiasme i salgsoppdraget er sentrale elementer for oss for å oppnå dine mål.

Ta gjerne kontakt med oss for en hyggelig boligprat.

10.00

Martna´n og bodene åpner. Inngang kr. 100. Barn gratis.

10.00

Martnakafé i det gamle Samvirkelaget.

10.00

Ansiktsmaling for barn.

10.00

Hundekjøring med Off Track Experience.

11.00

Hesteridning med stall Engvoll.

11.00

Nisse Noppes juleeventyr i Brakka med forfatter/skuespiller Stina Fagertun.

12.00

Døla-duell mellom Politi og Brannvesen.

12.00

Intimkonsert med Marte Gravrok og Kristel Sørgård i Brakka.

13.00

Julenissen besøker martna´n på utkikk etter snille barn.

13.00

Grottekonsert med Mellembygd Mannskor.

14.00

Nisse Noppes juleeventyr i Brakka med forfatter/skuespiller Stina Fagertun.

15.00

Trekking av deilig julemat på inngangsbillettene.

16.00

Bodene, martnakontoret og butikken stenger.

18.00

Konsert med Polkabjørn og Kleine Heine.

20.00

Konsert med Polkabjørn og Kleine Heine (utsolgt). Det blir pub med levende musikk etter konserten på lørdag.

Martine J. Lund Advokatfullmektig Tlf: 911 47 752 martine@mteiendom.no Kjetil Rege Advokat Tlf: 916 97 437 rege@mteiendom.no www.advkontor.no tlf. 77 87 00 10

GOD JUL

Pop-up bibliotek med julebøker i Brakka kl. 10.00 og 12.00

Røkelsesstativ

Gaver som gleder Velkommen innom eller se apotek1.no for flere gavetips

Kaffe og sjokoladekuler 12990

13490

Skinntøfler med ullfôr

199,-

Skinnvotter med ullfôr

199,-

Gjelder f.o.m. 10.11. t.o.m. 24.12.2020, så langt beholdningen rekker.

Avène gavesett 15690

|

jul

ONSDAG 17. NOVEMBER 2021 5

|

20 ÅR MED

K

anskje er du en av de som år etter år finner veien til ei fullsatt Finnsnes kirke, en desemberkveld før jul for å la Jardar Johansen synge julefreden inn? Tromsø-artisten har i år holdt julekonserter i hele 20 år, og kan derfor regnes som «jule-veteran» blant norske artister.

Men hvordan egentlig?

starta

jule-eventyret

JULEGLAD GOSPELENTUSIAST - Det hele starta ca 1,5 år før jeg sa opp min faste jobb i Sparebank1 Nord-Norge, som jeg jobba i på den tida, i år 2000.

Jeg var dirigent for Gospelkompaniet, og holdt på med sang og musikk som hobby. Jeg hadde lenge hatt lyst til å lage en julekonsert, fordi gospelsjangeren spenner vidt og det var mange sanger vi hadde lyst til å synge. Og så er jeg jo så fryktelig glad i jula!» forteller den blide 20-års jubilanten over telefon. «Så det å holde julekonsert var altså kun for gøy, og vi håpa å fylle ei kirke med 200 publikummere. Den første konserten ble holdt i år 2000, sammen med Kristine Henriksen Sørbø.

julefred

Det har alltid vært viktig for meg å lykkes på mine egne premisser, og derfor har jeg vært opptatt av å gjøre en ordentlig jobb og være en ordentlig fyr. Det har gitt meg mange muligheter.

Foto: Lasse Eid - Og så, i 2001, hadde jeg altså min første julekonsert alene. I og med at jeg hadde holdt en Billy Joel/Elton John-konsert som fikk terningkast 6 i avisene, ble det fart på billettsalget for julekonsertene i Elverhøy kirke, og det ble 4 utsolgte konserter det første året. Deretter begynte jeg å reise mer rundt, blant annet til Finnsnes.

Fra 2002 har han jobba som artist på heltid, og antall konserter og spillesteder har økt betraktelig siden den gang.

SEKS PERSONER MØTTE OPP Har det noen gang skjedd at det IKKE har dukka opp folk på konsertene?

- Nei, stort sett overalt har konsertene vært godt besøkt. Men jeg hadde et år en merkelig opplevelse i Bjerkvik kirke. Like før konserten oppdaget vi at de planlagte annonsene i lokalavisa ikke hadde kommet på trykk. Og da vi ankom

kirka, fant jeg plakatene som egentlig skulle vært hengt opp rundt omkring, liggende på en benk. Med andre ord; det var ikke særlig mange som hadde fått med seg at jeg skulle ha konsert der den dagen, humrer han.

- Men det dukka opp 6 stykker, så på den konserten gikk jeg faktisk rundt og håndhilste på alle i publikum. Det ble en veldig fin konsert, og jeg føler jeg er ganske god på å være til stede og takle det som skjer, blant anna med mye galgenhumor.

- Hvordan har du opplevd mottakelsen på Finnsnes i alle disse årene da?

- For det første må jeg få si at Finnsnes kirke er fantastisk å holde konsert i.

Både pga akustikken, og utformingen, men kanskje aller mest fordi publikum kommer så nært innpå. Man får en helt

annen kontakt med publikum der. I tillegg så er publikum alltid veldig engasjert og tilstede i konserten. Jeg ser mange av de samme ansiktene, og føler meg spesielt «hjemme» der. Derfor blir og konsertene kanskje enda mer personlig og «nær». Jeg har jo også vært så heldig og fått lov til å samarbeide med både Gisundkoret, og nye lokale talenter (Mia S Malik og Sigrid Norheim) på noen av mine konserter. Det har vært berikende og virkelig gøy å jobbe sammen med de.

DEN STORE, NORDNORSKE JULEKONSERTEN I HOVEDSTADEN - Du har også holdt konserter i Oslo?

- Ja, den gangen jeg begynte med julekonserter, var det nesten ingen artister som gjorde dette, ihvertfall ikke alene.

Men etter hvert som årene gikk, ble det stadig flere store, etablerte navn som også begynte å trekke konsertene nordover. «Javel», tenkte jeg, «hvis de skal komme hit, skal jeg komme dit!». Og dermed ble det til at jeg i noen år holdt «Den store, nordnorske julekonserten» i Kampen kirke i Oslo.

6 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

D

et later imidlertid ikke til at publikum lar seg affisere av at det nå finnes nærmest utallige julekonserter å velge i, for hvert eneste år synger Jardar for fullsatte kirker. Og alle som har vært på en eller flere av hans julekonserter, har nok også blitt berørt av at han gjerne tar opp og snakker om temaer til ettertanke. Kanskje er det kombinasjonen vakker julesang og ekte og gjenkjennelige betraktninger om livet som er suksessfaktoren?

GRUDDE SEG TIL JUL - Jeg prøver hvert år å ha en rød tråd gjennom hele forestillinga, og tar opp tema som engasjerer meg eller noe jeg selv står i som andre også kan relatere seg til. Jeg husker særlig godt det året jeg for første gang skulle feire jul helt alene, etter min første skilsmisse. Det er den eneste gangen jeg har grudd meg til jul, og det snakket jeg om på konsertene mine det året.

Jeg syns det er like greit å være ærlig og vise det fjeset du har, og det tror jeg folk merker godt. Jeg fikk veldig mange gode tilbakemeldinger etter den juleturnéen der.

I tillegg er jeg veldig samfunnsengasjert, selv om jeg ikke er særlig politisk. Jeg syns det er fint å bruke den arenaen jeg har til å ta opp ulike tema, som for eksempel sosiale medie-bruk og hvordan det påvirker ungdommen vår. Og så får jo sangene også en dypere mening om jeg kan knytte

|

jul

|

teksten opp til en historie eller et tema, jeg jobber stadig med å finne ut hvordan jeg kan formidle en sang best mulig.

VERDIEN AV GODE KOLLEGAER - Hvordan er livet på turné i desember da?

Blir det noen gang ensomt?

- Det er aldri ensomt når jeg er ute på tur, for da er jeg sammen med teamet mitt hele tida. Teamet består av bandet mitt, og lydog lys-folk. Jeg er veldig opptatt av at alle bidrar like mye, og har mye fokus på kulturen i teamet. Som at alle bidrar like mye med å rigge, rydde og det som ellers trengs for å gjennomføre turnéen. Det fører også til at vi får et sterkt samhold, og vi prater, tøyser og tuller mye.

- Men resten av året derimot, kan det av og til være ensomt å være soloartist. Jeg jobber mye alene, og bærer hele ansvaret for at hjulene skal gå rundt. Under korona-året i fjor kjente jeg ekstra mye på dette, og jeg jobba nærmest dag og natt fra 12.mars for å sørge for at vi kom oss ut på julekonsert. Heldigvis var jeg en av de heldige som fikk stimuleringsmidler, slik at vi kunne gjennomføre turnéen – selv om det ble veldig annerledes enn vanlig.

- Men nå har jeg gjort noe veldig smart for min mentale helse, jeg har nemlig leid et kontor som er i felleskap med andre i

Jardar har også holdt julekonsert i Washington, under den Norske ambassades julei Washington for 2-3 år siden.

Privat samme bransje. Da får jeg møtt litt folk, og kan prate med noen i kaffepausene. Jeg har innsett hvor utrolig verdifullt det er med et kollegium. I tillegg kan jeg nå ha instrumentene stående oppe hele tida, og det gjør det mye lettere å øve. Og så kan jeg dra hjem til familien etterpå og være til stede sammen med dem, i stede for at jeg gjør all jobben hjemme.

VIKTIG DRIVKRAFT OG MOTTO - Det er ganske mye jobb med å ha hele jobben med planlegging og gjennomføring av konserter. Har du noen gang vurdert å skaffe deg en manager i løpet av disse 20 årene?

Ja, jeg har fått flere forespørsler om management, men det er alltid én hake ved det; at de ønsker at jeg flytter til Oslo. Da jeg bestemte meg for å satse på å være sanger på heltid, var det med en forutsetning at jeg skal bo i Tromsø og leve av dette her i nord. Jeg er 5-barnspappa, og familien er

det aller viktigste for meg. Derfor bestemte jeg meg også for å ta ansvar selv for at jeg skal kunne drive med dette på heltid.

Jeg jobber strukturert og målretta, for eksempel ut mot næringslivet i regionen.

- Hva er drivkraften din for å jobbe så hardt og målretta som du gjør?

- Det er nok det at jeg vil bevise både overfor meg selv og andre at det er mulig å leve av å drømmen sin, også her i Nord-Norge.

Det krever en plan, struktur og evne til å gjennomføre. Da jeg bestemte meg for å starte, lagde jeg meg en relativt enkel plan som jeg noterte ned. Selv om den kanskje var litt naiv, er det likevel mye jeg har fått til. I den planen, som jeg fremdeles har i dag, skrev jeg at jeg ikke skulle bli trubadur. Rett og slett fordi jeg ville ha fri annenhver helg siden jeg har unger. Jeg skulle være jordnær og ikke være en kødd.

Jeg hadde sett litt av hvert av oppførsel fra kjente, store artister og gjort meg opp noen tanker om hvordan jeg IKKE ville være.

|

jul

ONSDAG 17. NOVEMBER 2021 7

|

-Jeg er veldig glad i jula Jardar Johansen

grantenning! Her er han i Union State Foto: Av andre ting i planen sto det for eksempel at jeg skulle lage juleturné og gjøre event-jobber i Nord-Norge. På den tida var det ikke særlig vanlig med konferanser i næringslivet.

Egentlig kan jeg oppsummere planen jeg har hatt hele veien med et motto: “At the end of the day, you have to look back upon your life, and be proud of what you have achieved, and the way you achieved it”.

Altså at til syvende og sist handler det om å få til det man drømmer om og fortsatt være stolt av den du er. I mine øyne er det ikke suksess å gjøre det bra innen et felt, om man oppfører seg på en dårlig måte overfor de man møter på veien.

Og så har jeg jo et vanvittig vinnerinstinkt, jeg gikk tross alt idrettslinja på videregående og skulle bli fotballproff. I stede ble jeg pappa som 17-åring og livet

Det har aldri vært aktuelt for meg å flytte fra Nord-Norge. Hvis jeg ikke hadde fått til å jobbe som artist på heltid og bo i Tromsø, hadde det ikke vært verdt det.

Familien kommer først.» sier fembarns-pappaen.

Foto: Lasse Eid tok mildt sagt en annen retning. Jeg hadde heller ikke noe band jeg spilte igjennom ungdomstida. Jeg kunne ikke noter og kjente ingen profesjonelle musikere.

Jeg ville bare synge. Karrieren min er basert på at jeg har gjort mitt beste hele veien, og at jeg på den måten har tatt de mulighetene som har dukka opp. Jeg har et mål om at jeg hvert år skal lage den fineste julekonserten, og gjør mitt ytterste for at det blir sånn. Vinnerinstinktet fra idretten har aldri sluppet taket, og har nok hjulpet meg mye i artistkarrieren.

GODE OPPLEVELSER I KIRKA - Hvilke spor ønsker du å sette igjen hos de som kommer på konsertene dine?

For første gang under intervjuet, blir det en lang pause i andre enden.

- Jeg har ofte blitt spurt om jeg holder julekonserter bare for penger. Og selv om juleturnéen er viktig for at jeg skal kunne

leve av å være artist, så handler det om mye mer enn penger. Som at jeg ønsker å gi folk gode opplevelser i kirka, som huskes lenger enn bare et par dager. De fleste av mine konserter holdes i kirker, og jeg synger mange låter som ikke er gospel eller salmer. Selv om jeg anser meg selv som religiøs, har jeg ikke noe fast tilholdssted, og sånn er det nok for mange andre også. Jeg tror på det beste i folk, og at man ikke er alene her i verden.

Og det er nok det jeg ønsker at folk skal sitte igjen med etter mine konserter: At de ikke er alene og at de har fått med seg noe matnyttig når de drar hjem.

- Sånn bortsett fra det, vil jeg si at det er genuint gøy og meningsfullt å synge, uansett om det er Billy Joel, «You raise me up» eller «Gabriellas song». Jeg ønsker å berøre folk og nå inn til hjertet, ikke bare til hodet.

- Hva kan vi forvente fra årets julekonsert i Finnsnes kirke den 16. desember?

- Jeg bruker jo ha med døtrene mine på konsertene i Ishavskatedralen. Årets nyhet på Finnsnes er at hun ene av dem, Sunniva, for første gang blir med til Finnsnes sammen med pappa for å spre juleglede. Hun synger latterlig flott, og de som legger turen til kirka da vil få seg en overraskelse. Ellers så planlegger jeg å ta dere med på gode historier fra de 20 årene jeg har gjort dette. Det blir jo en del morsomme historier av å være på veien i all slags vær og føreforhold, og ikke minst alle de fine menneskemøtene!

- Til slutt, hvordan feirer du jul?

- Jula har opp igjennom årene blitt feira på flere måter, både med mange samlet på julaften, til at vi nå kun er kjernefamilien. Det viktigste er at det er familietid, hygge og nærhet. Når jeg har hatt min aller siste konsert på bitte lille julaften, er huset ferdig pynta til jul. Da begynner jula vår alvor. Vi handler inn de siste gavene, drar på julekvelds til mine foreldre og i romjula holder vi oss mye hjemme.

Julefreden senker seg altså til slutt i «Jule-Jardar» sitt hjem også, etter først å ha sørget for at det nordnorske folk kommer i julestemning.

Tekst: Stine Valjord-Hofsøy

8 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

|

Jul og alkoholvaner 90 000 barn i Norge har en forelder som sliter med alkohol, viser et anslag fra Folkehelseinstituttet. Ofte hører vi historier fra folk som nå er voksne, men som forteller om at mamma, pappas eller noen andre omsorgspersoners alkoholproblemer også ble deres problemer.

UTRYGGE BARN For mange barn kan høytidene være ekstra vanskelige dersom foreldrene har problemer med alkohol eller rus. Noen har kanskje tidlig tatt ansvar for småsøsken, for å prøve å skape ei så fin jul som mulig.

Noen husker klump i magen og hamring i brystet over krangling, roping og høye, sinte stemmer – og følelsen av å gå på tå hev for å ikke vekke eller irritere noen som sover av seg gårdagens rus.

For barna kan det oppleves forvirrende når voksne drikker alkohol.

Selv om stemninga er god, merker de det likevel godt om en eller flere av de voksne endrer adferd. Og de merker det raskere enn det vi voksne tror. Når noen begynner å snakke høyere, bli mer fnisete eller lystig, sprette opp av stolen for å danse eller snøvle når de snakker.

Dunsten som kommer i det en voksen som har drukket alkohol skal prøve å gi en klem, er noe som fort brenner seg fast i hukommelsen.

Disse eksemplene er viktige påminnelser om at alkohol skaper utrygghet for barna. Derfor er det viktig å være bevisst på vårt eget forhold til alkohol, og tørre å ta grep for å trygge dem Dette gjelder selvsagt året rundt, men særlig i jula. Å stille seg selv spørsmålet «Hvor mange glass tåler barnet mitt?», og gjerne ta en prat om det med de som skal være sammen i julehøytida kan være en god idé.

Selv har jeg deltatt i juleselskaper hvor det ikke har vært alkohol på bordet, på grunn av voksne som har dårlige barndomsminner fra julefeiringen. Å være åpen om slike erfaringer, kan hjelpe mer enn

du tror. Det kan hjelpe oss voksne til å bli mer bevisste og oppmerksomme på hvordan våre alkoholvaner påvirker barna våre.

Grensesetting er noe mange syns er vanskelig. Og om det er noen i nær familie som har alkoholproblemer, vil de mest sannsynlig ikke ta hensyn til en vennlig oppfordring om å ikke drikke alkohol foran barna.

Det er da det er ekstra nødvendig å være modig nok til å sette tydelige grenser. Det går for eksempel an å si «Du er hjertelig velkommen til oss på julaften, men vi ønsker ikke at det skal drikkes alkohol» eller «Ett glass vin eller en øl til maten er nok, jeg ønsker ikke at det skal oppstå unødige situasjoner på grunn av alkoholinntak» .

Men for mange pårørende kan julehøytida være vanskelig, uforutsigbar og utrygg. Da er det viktig å ha noen å snakke med. Kanskje en nær venn eller ringe en hjelpetelefon* Når vet jeg om jeg drikker for mye?

Det gjelder å kjenne seg selv og sine egne adferdsmønster godt. Å spørre seg selv «Hvordan reagerer jeg på alkohol, og når begynner jeg å «kjenne det?». Om det ofte oppstår misforståelser, diskusjoner og det blir sagt ting man angrer på dagen etter på grunn av alkoholinntak, kan det være en indikasjon på at det er lurt å reflektere over eget forhold til alkohol.

Verdens helseorganisasjon kommer også med anbefalinger om antall alkoholenheter per uke. Kvinner bør ikke drikker mer enn 14 alkoholenheter pr uke, mens menn ikke bør overskride 21 alkoholenheter. Èn alkoholenhet tilsvarer 15 ml ren alkohol. For eksempel tilsvarer én flaskeøl på 0,33 liter med alkoholprosent på 4,5 én enhet, mens en halvliter tilsvarer 1,52 enheter. 1,5 dl vin med 12 prosent alkohol tilsvarer én enhet.

Tekst: Stine Valjord-Hofsøy

jul

|

|

jul

ONSDAG 17. NOVEMBER 2021 9

|

Gulløye – den nordnorske poteten som passer perfekt til julemiddagen

Potetsorten Gulløye fra Nord-Norge er dyrket lokalt og passer perfekt til tradisjonsmaten i jula.

ANNONSØRINNHOLD Produsert av markedsavdelinga i Folkebladet.

Enten du er på team ribbe, pinnekjøtt eller lutefisk, er potet et naturlig tilbehør til julas mange høytidsmiddager.

– Gulløye er en nordnorsk matskatt med en helt spesiell historie som passer perfekt til julemiddagen, sier markedsansvarlig Elise Log i Tromspotet.

Kom til Norge med rallaren Historien forteller at Gulløye kom i skreppa med rallarene.

De svenske arbeiderne kom til Nord-Norge på begynnelsen av 1900-tallet for å bygge jernbane.

– Potetsorten viste seg å trives veldig godt under midnattssola i Nord-Norge. Den er en polarpotet, som vokser best i det nordnorske klimaet og i nordnorsk jord, forteller Log. Nord-Norges svar på Champagne Denne nordnorske matskatten har også oppnådd statusen «Beskyttet Opprinnelsesbetegnelse». Det er en offentlig merkeordning som gir lovbeskyttelse til tradisjonsmat på samme måte som Parmaskinke fra Italia og Champagne fra Frankrike.

– Merkeordningen skal beskytte mat som har særpreg og er tilhørende i en bestemt region, og Gulløye fra Nord-Norge fikk denne beskyttelsen i 2007.

Med sitt karakteristiske gule skall med de røde øynene (groehull) er det likevel mange som raskt kjenner igjen sorten.

– Mange har et sentimentalt forhold til Gulløye, og beskriver

LOKALT PRODUSERT: Gulløye fra Nord-Norge er en kortreist, lokalprodusert potet.

GODT TIL JUL: Gulløye fra Nord-Norge har en kraftig potetsmak som passer perfekt til julens festmiddager, sier markedsansvarlig Elise Log i Tromspotet.

JULEMAT: Enten du serverer pinnekjøtt, ribbe eller lutefisk er Gulløye fra Nord-Norge det aller beste tilbehøret.

den som sin barndoms potet.

Det finnes til og med en egen Facebook-side for Gulløye-entusiastene.

Gulløye er en melen potet med høyt tørrstoff. Den kraftige smaken gjør at den skaper en perfekt balanse til julemat som ribbe, pinnekjøtt eller lutefisk.

– Disse egenskapene gjør den svært godt egnet til julemat.

Melne poteter suger til seg fett og kraft, noe som tradisjonell julemat ofte har.

Jula er også potetens høytid, og i mange av de tradisjonsrike julemiddagene har poteten en sentral plass.

– Hvis du er opptatt av tradisjoner, så høyner det måltidet dersom du også serverer en potetsort som har en nordnorsk tilknytning.

Gulløye dyrkes i Målselv Det er produsentorganisasjonen Ottar som er rettmessig bru-

ker av betegnelsen Gulløye fra Nord-Norge, og den dyrkes av lokale produsenter. Tromspotet på Silsand pakker og distribuerer den, og så selges den i dagligvarebutikker over hele landet.

– Gulløya kan være en lunefull sort, og det krever kunnskap for å dyrke den. Tidligere var den helt vanlig i folks potetland, men den forsvant da andre enklere sorter dukket opp.

Barndommens potet For 25 år siden var det noen Gulløye-entusiaster som satte i gang arbeidet for å bevare sorten.

– Gulløye holdt på å gå tapt, men heldigvis ble det gjort noen tiltak. I dag kan vi glede oss over en gourmetpotet som er produsert lokalt og som hever ethvert måltid.

Gulløye produseres i begrenset mengde, og det er nå

RØDE ØYNE: De røde øynene (groehullene) gjør at alle kjenner igjen Gulløye fra Nord-Norge.

denne poteten er i sesong.

Oppskrift – slik tilbereder du Gulløya På grunn av høy mengde tørrstoff i poteten, er det lett at Gulløye sprekker når den kokes.

Markedsansvarlig Elise Log er også kokk, og har selvfølgelig noen knep å lære bort.

– For å lykkes med Gulløye, skal den ikke kokes. Selv foretrekker jeg å dampe, ler hun.

Da legger du en damprist i bunnen av kjelen, fyller vann i bunn og legger potetene oppå risten.

Hvis du derimot skal koke Gulløye, er dette den beste framgangsmåten: • Legg Gulløye tett i gryta

• Fyll på vann og la det koke opp • Skru ned varmen og la det stå å syde La stå i cirka 25 minutter, men sjekk med en potetnål eller spiss kniv om poteten er ferdig.

La Gulløye dampe eller koke med skallet på, da får du med deg alle de gode næringsstoffene som ligger rett under skallet.

– En god kollega av meg sier at når du spiser Gulløye, er det som om midnattsola er pakket inn i skallet!

Dersom du ønsker Gulløye til julemiddagen, finner du poteten i din dagligvarebutikk – og hvis de ikke har den, spør og så kan den bestilles inn.

10 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

|

jul

|

En ti minutters båttur fra Refsnes bringer deg over til idylliske Tranøya.

Julebakst med senkede skuldre H

vis du har vært på den lille, bilfrie øya Tranøya, en ti minutters båttur fra Refsnes på Sør-Senja, har du garantert kjent roen som senker seg i kroppen i det sekundet du kommer på land. Den vakre, fredfulle øya har noe beroligende over seg, og er det perfekte stedet å oppsøke for å få et avbrekk og pusterom fra travle dager.

Så hva passer vel bedre enn å arrangere bakedager på nettopp Tranøya i førjulstida, hvor mange kjenner ekstra mye på stress og dårlig tid? I år er tredje året hvor særlig barnefamilier benytter seg av tilbudet - og med det får et kjærkomment avbrekk.

GOD TID OG ROM FOR KREATIVITET «Det har vært veldig god mottakelse i de årene vi har tilbudt dette, og flere av de som deltar har vært med alle gangene», forteller Sissel Katrine Hole i Senja Moments.

Sammen med sin søster Wenche, tok de over drifta av gården på Tranøya 1.mai 2019.

Selv om det satses på turisme og reiseliv, arrangeres det også flere aktiviteter i året som er mer retta mot lokalbefolkningen i nærområdet, der blant annet bakedagene allerede har blitt en kjær tradisjon for flere av gjestene.

«Gjestene kommer mer eller mindre til dekka bord. Vi har på forhånd laget klar deiger til

pepperkaker og kakemenn, og kjøpt inn marsipan til å lage figurer av. Det er utrolig gøy å se hvor kreative barna er når de skal lage figurer eller pynte kakene. Her får de virkelig fritt utløp for kreativiteten, og vi opplever at alle besøkende er i strålende humør på disse arrangementene. Vi tror det kan ha noe å gjøre med at barna får tilbringe god kvalitetstid med foreldre og venner, og at baking og kos er i fokus. Når det skal bakes til jul hjemme i ei travel førjulstid, kan det jo av og til oppleves litt stressende. Men her får både foreldrene og barna senke skuldrene, og bli tidlig ferdig med julebaksten.» fortsetter Hole.

I løpet av de fem timene bakegjestene er på øya, får de også sett til fjøsnissen, som selvsagt er veldig glad i julegrøt. «Han bruker å bli veldig fornøyd når han får servert grøt, så da vanker det en liten overraskelse til barna når han har spist seg god og mett.»

Julegrøt og gløgg er også noe som serveres de ivrige bakerne, men det går nok ned en god del deig også underveis i bakinga.

GODT BEVART HEMMELIGHET Flere av de som har prøvesmakt pepperkake-deigen har spurt etter oppskrifta, som ryktes å være ekstra god. «Men den oppskrifta kan vi ikke dele, den er en dypt bevart familiehemmelighet» humrer Sissel.

|

jul

|

11 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

Staben på Tranøya elsker å stelle i stand aktiviteter for oss som bor i nærområdet.

Fra venstre: Jenny Danielsen Knoph, Wenche Jarlesdatter Hole, Sissel Katrine Hole og Fred-Arne Danielsen.

Tranøya er ikke bare et paradis på sommerstid, det er vel verdt et besøk på vinteren også.

På bakedagene på Tranøya kommer gjestene nærmest til dekka bord. Den hjemmelagde pepperkake-deigen er kjent for være ekstra god, men oppskrifta er topp hemmelig...

På slutten av dagen fylles medbragte kakebokser opp, og til tross for ivrig prøvesmaking av både deig og kaker, blir det som regel velfylte bokser med hjem. «Det virker som om gjestene vi får på disse dagene sitter igjen med mange fine inntrykk, og kan dra hjem med en god følelse. Vi ønsker å gi de som kommer til bakedagene en god og rolig førjuls-opplevelse, og det har vi fått veldig positive tilbakemeldinger på!» avslutter Hole.

Tekst: Stine Valjord-Hofsøy

Jakob og Elise Svendsby fra Vangsvik har flere ganger deltatt på det som nok må være årets triveligste bakedag.

Foto: Veronica Stensrud

|

jul

12 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

|

Stressfri desember Av Stine Valjord-Hofsøy, Stresscoach og livsnyter – som elsker jul, men misliker julestress og forventningspress.

Desember og jul bringer for de fleste av oss med seg mange tradisjoner, minner, gjøremål og følelser. For ikke å snakke om forventninger! Vi vokser opp med våre tradisjoner knytta til jula, men også holdninger og adferd vi er tillært av rollemodeller i oppveksten. Så er vi der plutselig, at vi selv har blitt voksne, flytta ut og skal lage vår egen jul, med egne tradisjoner.

Med i «julebagasjen» har vi koselige minner som adventskalender, lussekatter, juletrefester,

kanefart, julemarked, tente lys, adventskrans, juletre som ble pynta på eksakt samme måte, til samme tid hvert år, Grevinnen&Hovmesteren, ribbe med sprø svor, julekaker, medisterkaker, Sølvguttene og den eviglange ventetida før julegavene endelig kunne åpnes opp. Men de fleste har også minner som ikke bare er rosenrøde. Det kan være av utslitte foreldre, økende grad av krangling, skuffelser når alt ikke ble som tenkt og generelt laber stemning når alt egentlig, ifølge disse nevnte forventningene, skal være idyll og perfekt.

Og for noen er «julebagasjen» enda tyngre: Som trøblete relasjoner, omsorgspersoner med

Tlf: 77 84 40 10 Tlf. 77 84 40 10 post@senjastua.no post@senjastua.no Åpent: man-lør 13-22, søn 13-20 Senjastua er en bedrift med 15 ansatte, og har pr i dag 11 årsverk. Vi serverer 80 000 middager i året, og menyen bygger i sterk grad på lokale mattradisjoner.

Senjastua er en innovativ bedrift som jobber aktivt med å videreutvikle seg både innad og utad. Vi har et positivt og stabilt arbeidsmiljø, og hovedfokuset vårt er å gi våre gjester en smak av Senja - i beste forstand!

Nå kan vi endelig samles og nyte et godt måltid sammen!

Vi søker etter

KOKK

Vi byr på tradisjonsrike og smakfulle matopplevelser med lokale råvarer.

i 100% stilling fra juni Vi ønsker at du av bord, Ved booking • Har fagbrev- men ingen betingelse kontakt påfra778 44 010 • Har oss erfaring restaurant bransjen

• Blir motivert og ”gira” av hektiske dager • Er initiativrik og selvgående www.senjastua.no • Er 20 år eller mer

– menyen finner du på vår hjemmeside Åpent

På Senjastua vil du være en del av et team og bidra til videreutvikling av teamet og bedriften.

Arbeidstidene er dagtid, kveldstid og helger mandag-søndag kl. 13-20 (turnus), lønn etter avtale.

Velkommen til oss påsendes Senjastua!

Søknad med CV kan til

post@senjastua.no, eller du kan levere den til oss på Senjastua.

For spørsmål, ring 77 84 40 10 og spør etter Geir-Tony eller Rita.

LOKALT • ÆRLIG • NÆRT Søknadsfrist: 1 mai.

høyt alkoholkonsum, sorg over en plass rundt bordet som står tom, dårlig råd eller ensomhet.

Uansett om man er enslig eller ikke, har barn eller ikke, så knytter det seg alltid noen forventninger til jula fra omgivelsene rundt. Kanskje har du mest lyst til å stikke til Thailand i hele desember, men er redd for å skuffe foreldre eller besteforeldre. Kanskje har kjernefamilien en drøm om å være hjemme alene på julaften for å få etterlengta kvalitetstid sammen, men så er det egen familie eller svigerfamilie som høylytt gir uttrykk for skuffelsen over å ikke bli invitert. Og så er det juleselskap, julelunsj, juleavslutning, juleoppvisning, juletrefest, julebord, julebakst, julepynt, julekonsert, romjulsbesøk, romjulsfest og romjulstrim, for så og gyve løs på nyttårsfeiringa.

Det stresset mange av oss føler rundt julefeiring, kommer ofte som en kombinasjon av egne følelser og holdninger knytta til jul, altså hvilken «julebagasje» vi har, kombinert med alle forventningene fra oss selv og de vi omgir oss med. Det kan være veldig lett å føle at vi mister kontrollen, og gi slipp på egne behov, forventninger og ønsker rundt jula. Og så er det jo så mye som skal skje på kort tid!

Selv er jeg inderlig glad i jula – og særlig ukene før jul. Men da jeg i en periode av livet opplevde å ha lite kontroll over egen hverdag, og helst skulle prøve å gjøre alle andre til lags, innfri «alles» forventninger og hadde et slags ideal det var umulig å leve opp til, opplevde jeg at kosen med jula ble litt borte. Jeg gikk liksom heller rundt og gleda meg til det hele var over, så det ikke var så mange forventninger i lufta.

Min «oppskrift» på ei stressfri jul har blitt utforma etter hvert som jeg har senka kravene til meg selv og blitt flinkere til å avklare forventninger med de jeg omgås mest. Julaften for eksempel, liker jeg best å feire hjemme

med mine aller nærmeste. Stille og rolig, pysjamas til langt på dag, TV på i bakgrunnen mens julemiddagen forberedes. Og det blir ikke rundvaska hjemme i desember. Baksten blir som oftest pepperkaker med ferdigkjøpt deig, Toro brownies etter ønske fra barna, gode rundstykker og boller – og selvfølgelig delfiakake! Hva, ikke en selvfølge sier du?! Nei, det har begynt å sige inn at delfiakake slett ikke er en kjær juletradisjon i de tusen hjem. Og hjemme hos oss får jeg av en eller annen grunn ha den mer eller mindre helt i fred.

Men for min del MÅ det ligge ei flis delfiakake på fatet når Askepott er på skjermen på julaften!

Ei natt her forleden drømte jeg at det var jul, og at jeg hadde glemt delfiakaka. Det marerittet håper jeg at jeg aldri får igjen!

kom heller med et «motforslag»: «Kan vi heller møtes 3.juledag istede for lille julaften?» PS: Øv på å ikke komme med lange forklaringer eller unnskyldninger.

Flere stressfri

- Øv på å gi litt mer F. Le av det som ikke ble som tenkt. Blås i å stryke julegardinene hvis du heller vil bruke tida på å se på julefilmer.

tips

for en desember:

- Lag liste og planlegg innkjøp av julegaver. Velg en ettermiddag hvor det er relativt rolig i butikkene, og gå systematisk til verks med julegave-lista. Mange butikker har også «Klikk og hent» - dét er lettvint det!

- Hvor mange bokser med julekaker skal man egentlig ha igjen etter jul? Jeg er overbevist om at her er det mye som kan sløyfes eller i det minste halveres.

- Legg inn hyggelige pauser daglig i adventstida. Tenn lys, hør på julemusikk, drikk en kopp kaffe i ro og fred, spis marsipan eller ei pepperkake og nyt at det er greit å skeie ut litt ekstra. Det er jo tross alt jul!

- På travle desemberdager er det 100% tillatt å droppe middagen til fordel for brødmat eller Fjordland risgrøt som varmes i mikroen på få minutter.

- Når noen spør om det passer med besøk/ønsker å planlegge treff i desember, vent med å si ja til du har fått sjekka kalenderen og avklart med de du deler hjem med. Om det ikke passer med den dagen som ble foreslått,

- Dine / deres tradisjoner og måter å feire jul på er hellige for deg/dere. Uansett hva andre måtte mene. Om du vil pynte juletreet 1.desember, så gjør det! Droppe ribbe til fordel for pølser i brød på julaften?

Go for it! Jeg garanterer at det ikke får noen dramatiske konsekvenser for verden om du ikke følger det «alle andre gjør» til punkt og prikke. Hold de som respekterer din måte å feire jul på tett, hold god avstand til de som av en eller annen grunn mener seg berettiget til å ha en mening om at du har valgt hvitt juletre med rosa pynt på i år.

- Desember og jul bør være tida der vi i stede for å stresse rundt og blir litt fjerne for omverdenen, heller senker tempoet litt ned. Tenker over året som har gått, sender noen tanker til de vi savner og lar følelsene – også de såre – slippe til. Se hverandre litt ekstra. Om vi lærer oss å stresse ned i desember isede for opp, tror jeg vi alle får mer overskudd til å være mer til stede for hverandre i ei fin, men også for mange ei sår tid på året.

Om vi aksepterer at i juletida er det rom for både hygge, gode tradisjoner, såre minner og ambivalente følelser rundt forventningspress er vi langt på vei mot ei mindre stressende jul. Alt trenger nemlig ikke være perfekt for at det skal bli jul. Jula, den kommer uansett den. Men julefreden og julegleden vil nok helst inntreffe ved å nedjustere forventningene fra «ei helt perfekt, idyllisk jul» til «ei god nok jul med noen fine stunder».

Med ønske om en stressfri desember med lave skuldre!

13 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

|

jul

|

Server en ekte matskatt t il jul!

– Gulløye fra Nord-Norge er for de som vet hva en god potet betyr for matopplevelsen

www.midnattsolpotet.no

N yt julens t e d d e m r e d i målt et beste t ilbehør

www.koktogklar.no

14 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

|

jul

|

– Jeg ønsker å spre

D

et kan godt hende at du har lagt merke til det, enten om du har vært på Førjulstreff på Finnsnes Hotell eller sett bildene i sosiale medier. Og det skal godt gjøres å ikke bli glad i julehjertet når Vegard Olsen dukker opp i feeden i desember, i ført enten juledress, julegenser eller julepysjamas.

- Er det noe tanke bak den gjennomførte julegarderoben?

- Vel, jeg er jo et desemberbarn, og har alltid vært veldig glad i jula. Jeg syns det er ei koselig tid, også i mørketida. Men det er jo også ei tid hvor vi trenger å spre litt ekstra lys og glede, og det ønsker jeg å bidra til.

Om noen kommer i julestemning eller blir glad av å se meg iført juleklær, så blir jeg veldig fornøyd. Jeg er heller ikke særlig redd for å skille meg ut, smiler den blide 40-åringen.

- Hva består julegarderoben av, det begynner jo å bli litt?

- Jeg har snart bortimot 20 julegensere, tre dresser og noen julepysjamaser. Jeg kjøpte min første genser i Manchester i 2012. Slike juleklær har jo blant annet vært en stor greie i USA og England i mange år, men det er først de siste årene at dette har tatt helt av i Norge også. Jeg gjør uansett ikke dette for å følge trender, men fordi jeg liker det. Både jeg og andre blir i godt humør av det, og det syns jeg er helt topp!

- Man skulle kanskje tro at med en så gjennomført julegarderobe, blir det også juledekorasjoner i hagen og på

juleglede

huset, og et julepynta hus i hver minste krik og krok.

Er det sånn?

- Nei, jeg pynter faktisk ikke så mye til jul hjemme.

Jeg vil heller spre den julegleden gjennom garderoben.

Vegard går heller ikke av veien for å få inn litt julestemning på andre tider på året også.

- Jeg er jo veldig glad i å gå i fjellet på sommeren, og det er utrolig godt å nyte en kald julebrus på en fjelltopp!

Jeg kjøper gjerne inn litt ekstra julebrud på høsten, for å spare til sommeren. Har du for eksempel prøvd julebrus til grillmat? Det er vanvittig godt og fungerer helt utmerket!

- Du har jo også i flere år stått bak Førjulskveld på Finnsnes Hotell, som har trukket fulle hus hvert år. Fortell litt om det.

- Ja det var egentlig en slags fortsettelse av VGard-lista som ble som en liten festival, i kjølvannet av kampanjen vi kjørte for å få VG-lista ti Finnsnes. Førjulskveld på hotellet ble arrangert for at folk kan gå ut og møtes og ha en hyggelig kveld med venner i førjulstida. Det er veldig staselig å kunne kle seg opp, ta på seg en fin julekjole eller dress og kose seg ute på byen. Det at det har vært utsolgt hvert år tyder på at dette er noe folk virkelig setter pris, om ikke anna enn ei helg i året. Nå ble det ikke noe Førjulskveld verken i fjor eller i år, men jeg håper å kunne dra det i gang igjen på et tidspunkt.

Enn så lenge får vi nøye oss med bildene av en julekledt Vegard i sosiale medier i desember, og kanskje fikk du nå lyst til å gå til anskaffelse av et juleplagg eller tre?

Tekst: Stine Valjord-Hofsøy

|

jul

15 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

|

– Jeg pynter faktisk ikke så mye til jul hjemme. Jeg vil heller spre den julegleden gjennom garderoben.

VEGARD OLSEN

Alle foto: Kristoffer Vangen

16 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

|

jul

|

FØRJULSTRADISJON: Pepperkaker bakes ifølge en fersk undersøkelse av 36 prosent av oss. Men hvorfor ble akkurat pepperkaken mest populær?

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Julas mest populære Krumkaken er eldst, og kransekaken best likt. Likevel er det pepperkakene som både bakes og selges mest.

– Jeg har alltid elsket å bake pepperkaker før jul. Det er julas høydepunkt rett og slett, forteller Marit Hovland. .

I høst kom hun med boka «Pepperkaker», der hun viser et stort mangfold av måter å bake pepperkaker på, enten det er å steke dem i krumkakejernet eller lage dekorative figurer med vakre mønstre i melisglasur. Hun baker pepperkaker med familien hvert eneste år. – De siste årene er det tantebarna mine som er favorittmedbakerne. Vi samles hvert år hjemme hos foreldrene mine, og alle er med, enten de er 2 eller 70 år. Det er nettopp det jeg synes er så gøy med pepperkaker, at det passer for alle aldre, påpeker hun.

BAKES AV FLEST Hovland er ikke alene om å ha juletradisjoner knyttet til pepperkaker. En spørreundersøkelse Opplysningskontoret for brød og korn og Matprat utførte i oktober i år, viser at pepperkaker er den julekaken som både bakes og kjøpes av flest nordmenn.

47 prosent svarte at de kjøper pepperkaker, mens 36 prosent svarte at de baker pepperkaker. Neste kake på lista er krumkaker, som bakes av 28 prosent.

– Pepperkaker er noe vi koser oss med helt fra november og fram til jul. De andre kakene er i større grad forbeholdt høytidsdagene, forteller daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn, Torunn Nordbø.

– Pepperkaker er dessuten morsomt og enkelt å bake sammen med barn. At mange selger ferdig pepperkakedeig, gjør det enda enklere å bake pepperkaker, sier hun.

At pepperkaker er såpass populært, er kanskje litt paradoksalt. På spørsmål om hvilken julekake nordmenn liker best, er det nemlig kransekaken som faller mest i smak, med pepperkaker og krumkaker på delt andreplass.

LETT Å LIKE Matkulturverner og kokebokforfatter Bodil Nordjore sammenligner pepperkaker med wienerpølser.

UNDERSØKELSE: Daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn, Torunn Nordbø, har tall på at nordmenn både kjøper og baker mest av pepperkaker.

Foto: Brodogkorn.no

UNDERSØKELSE: Daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn, Torunn Nordbø, har tall på at nordmenn både kjøper og baker mest av pepperkaker.

Foto: Brodogkorn.no

– Pepperkaker er lett tilgjengelige og har en smak alle kjenner, slik som wienerpølser. Smaken av pepperkaker vekker dessuten følelsen av jul. Og de lukter jul også, hjemlig og godt, sier hun.

Hun tror populariteten har å gjøre med at pepperkaker er ukomplisert å lage, og derfor lett tilgjengelig.

– Nå kan du til og med få kjøpt ferdig deig. Pepperkakene regnes som hjemmebakt selv om deigen er kjøpt, og man kan klappe seg selv på skulderen med at man i det minste har bakt ett slag til jul, sier hun. Og legger til at pepperkaker gjerne er det man tyr til i barnehager og skoler også.

– Pepperkakebaking er dessuten en fin familieaktivitet. Man kan lage figurer, pynte med melis og nonstop og henge hjemmelagde hjerter i vinduet. Pepperkakebaking er også hyggelig å invitere inn til som en felles førjulsaktivitet, sier hun.

KORTE TRADISJONER Selv om pepperkaker i dag er den mest bakte julekakesorten, er

den slett ikke den med lengst tradisjoner.

– Aller først kom krumkaken og andre kaker stekt i jern. Det første krumkakejernet kom allerede på 1500-tallet, forteller Nordjore.

Med stekeovnens inntreden på norske kjøkken fra andre halvdel av 1800-tallet, ble det mulig å lage langt flere kakeslag – som pepperkaker.

– Men sirupssnippene kom før pepperkakene. Pepperkaker ble ikke vanlig før på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, forteller hun.

Nordjore er født i 1959, og bakte ikke pepperkaker da hun var liten.

– Men vi kunne ha både sju og ti og tretten av andre slag, sier hun.

Hun håper at også dagens barn kan bli introdusert for et litt større mangfold av julebakst. Og tror at småkakene er på vei tilbake.

– Mat har til alle tider vært knyttet til status. Nå er det status med mat som tar tid, og det gjør småkakene. De som er mest interessert i å bake nå, er gjerne unge og høyt utdannede damer, som lager sorter som Sarah Bernhardt og fine makroner. Det er «in» å bake litt krevende småkaker. Gjerne noe nytt som ikke alle har, sier hun.

PEPPERKAKEKUNST Marit Hovland har tatt pepperkakebaking til et nytt nivå, og lager kunstferdige figurer som like gjerne kan brukes til pynt som mat. Hun har til og med laget smykker av pepperkaker. Så har hun da også vokst opp med en mor som lagde pepperkaker utenom det vanlige.

– Veldig ofte ble julegavene til folk produsert under pepperkakebakingen. Hun lagde en ukulele i full størrelse med lakrislissestrenger, og Scrabble som man faktisk kunne spille med, med alle de små bokstavbrikkene. Så det er vel mamma sin skyld at jeg har blitt bitt av pepperkakebasillen, sier hun.

Fra barndommen husker hun aller best et pepperkaketog, laget til femårsdagen hennes i mai. (©NTB).

Tekst Kjersti Busterud

|

jul

17 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

|

Snart BLACKWEEK Klubbmedlemmer får tilbud før alle andre Utvidede åpningstider under Black Week!

Bli medlem i dag Kom innom vår butikk på Finnsnes!

Din lokaleide elektrobutikk!

Refa Brygge Strandveien 68, 9300 Finnsnes - Tlf. 77 84 34 30 Åpningstider uke 47: Man-tors 10-19 - Fredag 07-20 - Lørdag 10-16

18 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

|

jul

|

Vi ønsker alle våre kunder og samarbeidspartnere

En riktig god jul

Kristina Aastrøm Advokat

Thomas Konradsen Eiendomsmegler

Lisa Jensen Advokatfullmektig

Mads Wallerheim Advokat

Kristina Olise Hansen Medhjelper

Ringveien 2, 9300 Finnsnes • Tlf 40 00 11 34 post@advokathusetnord.no • advokathusetnord.no

– gi opplevelser i gave!

Swinging Christmas

– Silya og Hærens Musikkorps 4. desember Kl. 18:00

9. februar Kl. 19:00

Hedda Gabler

Vamp

24. mars Kl. 19:00

24. februar Kl. 19:00

Sangpoesi og HverdagsSofi på tur

31. mars Kl. 19:30

www.finnsnes.kulturhus.no

G ave kort

|

jul

19 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

|

MENS VI VENTER PÅ BLACK WEEK 3490¶ Årets julegave

499¶ FLÅKLYPA GRAND PRIX (SWITCH) Flåklypa Grand Prix er et racingspill for hele familien, inspirert den populære filmen fra 1975. Spillet blander interaktiv historiefortelling med morsomme minispill og racing med høy hastighet.

NINTENDO SWITCH SPILLKONSOLL 2019 Med Nintendo Switch spillkonsoll 2019 kan du spille hvor det passer deg. Joy-Con-kontrollene kan kobles sammen i håndholdt modus, og du kan plugge konsollen i TV-en, bruke hver kontroll med én hånd eller til og med dele den med en venn.

279¶ PIRANHA NINTENDO SWITCH ETUI OG SKJERMBESKYTTER Piranha Nintendo Switch etui og skjermbeskytter gir deg alt du trenger for beskyttelse og oppbevaring av din Switch.

Skjermbeskytteren i herdet glass er slitesterk og solid, og etuiet har rom for åtte spill og et kabelnett for laderen.

VELKOMMEN TIL OSS!

Din lokaleide elektrobutikk!

Refa Brygge Strandveien 68, 9300 Finnsnes - Tlf. 77 84 34 30 Åpningstider: Man-fre 10-17 - Torsdag 10-19 - Lørdag 10-16

20 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

|

jul

|

mar

SNART 30 ÅR MED I

snart 30 år har bygdefolket på Rundhaug invitert til god, gammeldags martna første lørdag i desember. Etter ett års pause er det 3. og 4. desember igjen klart for Rundhaugmartna, den 28. i rekken, og forberedelsene er godt i gang.

- Med et så stort arrangement er mer eller mindre hele bygda involvert på ett eller annet vis, og vi er veldig heldige som har så mange engasjerte folk i bygda vår, sier Bodil Nordgård, som sitter i styret for Rundhaugmartna´n.

- Takket være god velvilje fra næringslivet i bygda, får vi også i år samla alt av utstillere, kafé, bålplasser, morsomme aktiviteter for små og store og kulturelle innslag i sentrum av bygda. De nye leietakerne av det gamle Samvirkelaget har for eksempel stilt butikklokalet til disposisjon for quizaften og martnakafé, og venter til etter martna´n med å flytte inn bedriften sin slik at vi får låne lokalet.

BRUBELYSNING - I tillegg har vi i år fått tillatelse av Fylkeskommunen til å lyssette Rundhaugbrua under Rundhaugmartna´n og ut hele desember! Brubelysningen tennes fredagen under åpning av Rundhaugmartna´n, samtidig som bygdas flotte julegran tennes. Det blir fakkeltog og sang med elever fra

|

jul

21 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

|

Alle foto: Odd-Inge Larsen

rtnatradisjon

D

Mellembygd kultur- og oppvekstsenter, og stor stas er det at Ole Johan Skogmo, leder for Midt-Troms lensmannsdistrikt, har takket ja til å stå for åpningen av martna´n. Og han har lovet å stille i fin politiuniform, så i år kjører vi stil, fortsetter Nordgård.

- Kan du si litt mer om de kulturelle innslagene?

- Biblioteket bidrar med historieformidling utenfor eget hus. Stina Fagertun er forteller, skuespiller, manusforfatter og poet bosatt i Tromsø. Hun har blant annet skrevet den kjente Nisse Noppes juleeventyr som hun skal lese fra. Biblioteket skal også ha et «pop up» bibliotek med julebøker for barn.

Og selvfølgelig, ingen martna uten musikk! Marte Gravrok og Kristel Sørgård holder intimkonsert i Brakka og Mellembygd Mannskor inviterer til magisk julekonsert i bygda unike konsertsal: Grotta! Grotta er en

helt spesiell konsertarena. Det var russiske krigsfanger som under 2. verdenskrig lagde rommet som var tiltenkt som lasarett for tyskerne. Den består av 2 store rom som har en konstant temperatur på 4-5 grader. I nærmere 20 år har den vært brukt som en arena for kultur, og det er en helt spesiell stemning i rommet, med stor klang og lave temperaturer.

STJERNEKAMP-VINNEREN KOMMER! Etter å ha briljert for det norske folket med strupesang, jodling og en helt fantastisk musikalsk rekkevidde og formidling på Stjernekamp i høst, kommer Bjørn Tomren med duoen Polkabjørn og Kleine Heine for å spille to konserter på Mellembygd Samfunnshus lørdag 4. desember. Konsertene er et samarbeid med Kalottspel som er arrangør.

- Det må være tidenes skup! Timingen kun- ne ikke vært bedre, sier Bodil begeistret.

KVALITETSPRODUKTER OG VARME FATTIGMENN Utflyttede bygdefolk bestiller flybilletter i god tid for å få med seg årets triveligste førjulshelg og det er et yrende folkeliv fra martna´n åpner kl 10. Om man er på utkikk etter den rette lefsesorten, lutefisk til julemiddagen eller unike julegaver, her finner man det meste.

Men det lønner seg å være tidlig ute. For ungene er det hundekjøring, hesteridning og nissebesøk som er høydepunktene. – og Fattigmann-kjærringene!

- Ingenting slår en varm, nystekt fattigmann i gråpapirpose, kjøpt med penger fått med hjemmefra!, avslutter Nordgård Tekst: Stine Valjord-Hofsøy

22 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

Pinnekjøtt med litt ekstra pinne!

Glace: 1dl hoisin saus 1dl østersaus 1ts sesamolje (kan sløyfes) 1 finhakket chili 2ss tykk soya saus 1dl eplejuice (rå kaldpresset liker jeg best) Alt sammen i en kjele og kok ned til en tykk sirup.

Smør dette på avkjølte ferdigdampede pinnekjøtt. Ha i ovnen med varmluft 220c til karamelisert og varm.

Lutefisk Lakesalt fisken, ha iskalt vann i en bolle med ca 12% salt om du har 1 liter vann blir det 120g salt.

Løs opp saltet og ha i fisken i ca 45 minutter.

Varming av lutefisk: Sett ovnen på 180c, sett inn lutefisken med bakepapir under, skinn siden ned, det går ca 10 minutter, litt avhengig av tykkhet, men når fisken flaker seg er den klar. (45c)

Sennepsaus 2,5dl fløte 100g smør 3ss honning salt 1-2 ss Grov Dijon sennep saften av en halv sitron Kok fløten til den er veldig tykk, rett før den sprekker, ha i smør og pisk sammen på svak varme så den ikke sprekker. Ha oppi resten av ingrediensene og smak deg frem med salt og sitron. Evt ha mere honning om du ønsker.

Julepoteter 1 kg Mandel eller Gulløye Kaldt vann til å dekke poteten per liter vann bruker du ca 50 g salt.

Smør Timian Olje • Først koker du poteten ved å dekke potetene med kaldt vann og tilsette salt.

• Kok opp vannet og la det småboble til de er helt møre.

• Når poteten er avkjølt kutter du den i ca 3cm tykke skiver.

Smørvann til å varme poteten igjen: Finhakkk timian og stek med litt olje, ha i ca 200g smør og 2 dl vann og kjør sammen med en mikser eller visp sammen, ha potetene oppi dette og varm opp når du er klar for å servere.

|

Knuste poteter 1 kg små poteter (ikke bruk melne poteter til dette, ta for eksempel amandine eller grenneline) 5dl frityr olje eller annen nøytral olje salt pepper sweet chili saus Fremgangsmåte: • Dekk potetene med kalt vann og ha i ca 5% salt i vannet.

• Kok til møre, nesten vassen. Kjøl ned og klem de litt med tommelen til de blir flate.

• Varm opp frityr oljen til ca 180c. Ha i potetene litt og litt, friter til mørk gylden brun.

• Ha på salt og pepper og kast med sweetchili saus.

Ertepure med litt mynte 1 pose selskapserter (300g) 2 ss finhakket mynte 150g smør salt pepper sjalottløk finhakket (ca 1 stk) 1dl fløte • Stek sjalottløken til blank og mør, ha i ertene og stek vidre ca 3 minutter, ha i fløte bare et tynt lag og sett på lok, damp dette i ca 3 minutter på middels varme.

• Ha i mynte og smør, kjør med en stavmix eller knus med en potetmoser til en grov pure.

• Smak til med salt og pepper, og evt en liten skvis sitron

Restaurant Riskrem 1000g kokt grøt, bruk gjerne fjordland sin ferdigkokte om du ikke har kokt selv.

4dl pisket fløte 200g sukker amaretto/disaronno 50g mandelflak • Stek mandelflakene i ovn på 140 grader i ca 12 minutter.

• Ha sukker i fløten og pisk til stiv.

• Vend fløten inn i grøten forsiktig med en slikkepott.

• Vend inn mandlene og smak til med disaronno for en deilig mandelsmak.

Kirsebær kompott: 200g kirsebær 200g sukker 100g vann 20g sitronsaft Ha sukker og vann i en kjele og løs opp, ha i kirsebærene og knus de litt når de begynner å bli møre. La koke til du har ca 50% av vesken tilbake. Deretter har du i sitron saft og smaker til.

jul

|

Ja, vi elsk Same procedure as every year..

Hvert år, i alle år, lager vi ribba, pinnekjøttet, lutefisken og riskremen på nøyaktig samme måte. Kanskje følger du fortsatt slavisk den oppskrifta du lærte deg på «Kvelden før kvelden» i 1997, eller den du fant i oppskriftspermen på kjøkkenet til bestemor for mange år tilbake.

Men kunne det ikke vært spennende med litt variasjon, en ny vri, på julematen? Hvem vet, hva om det blir en uforglemmelig, gastronomisk opplevelse med stor sjanse for gjentakselse neste år?

Finnsnes-kokk og konditor Emil Andrè Nordheim deler her noen oppskrifter med oss på kjent og kjær julemat, men med nye smaker og spennende tilbehør. Vel bekomme!

Tekst: Stine Valjord-Hofsøy

Ribbe • 22. desember: Ha tynnribba i formen du skal steke i, påse at formen har ca 5-6cm klaring i alle kantene slik at ribba ikke ligger for tett i formen.

• Strø på rikelig med grovt flaksalt, det går nesten ikke ant å oversalte når du bruker dette, men strø på toppen et lag med salt og pepper, gjenta på andre siden, på selve dagen må du påregne ca 10 timer steketid, her er det lurt å stå opp tidlig!

• Ta ribben ut av forma og skyll formen for salt, deretter har du ca 1-2 cm vann i formen og legg ribba med svoren ned i formen igjen, ha i 1 hel hvitløk kuttet i to. 3-4 laurbærblader, en hel løk grovkuttet, en gulrot grovkuttet, og 2 røde epler grovkuttet.

• Ha folie over hele herligheten og stek på ca 180190 grader varmluft i rundt 50 minutter.

• Ta ut ribben og lag ruter i svoren (dette er enkelt når den er dampet først).

• Skru ned ovnen til 75 grader og legg ribben tilbake i oven med en skål eller lignende under for å ordentlig sprike ut svoren slik at vesken renner som et dreneringsnett ut, dette tørker og steker

|

jul

|

23 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

ker tradisjonsrik julemat

Kokk Emil André Nordheim på Valen kafé og kaffebar.

svoren på samme tid. Nå skal den stå i ovnen ca 9 timer.

• Rett før servering kjører du full spiker for å poppe svoren, gjerne med grill element, men pass godt på. Om du vil være trygg kan du bare steke med varmluft ca 220-230 grader i 15 min ca. Da skal normalt svoren begynne å puffe. Grillelementet gjør jobben om dette ikke går helt perfekt.

Hvil ribben godt før du serverer, gjerne 30 minutter.

Mens ribben hviler tar du vesken og grønnsakene fra stekingen og skviser det godt gjennom en sil i en kjele og kok ned til det er bare ½ av vesken tilbake. Deretter har du i et par ss kremfløte og kok videre til ønsket tykkelse, du kan også gjerne jevne den litt om du vill.

Smak til med salt og sitron.

Begge foto: Kariann Bjørnerøy

karve og stjerneanis, hell eplejuice til rødkåTilbehør til ribbe Lag gjerne dette mens ribben steker eller len er 1cm fra å være dekt med veske, kok uten lokk i alt er helt mørt, smak til med salt omså 1-3 dager før: og sukker til ønske. PS: har du for mye veske Eple og rødkål: tilbake så heller du den over i en kjele og kok 5 røde epler ned til ønsket mengde. Ha på en god ss smør 2 mellomstore rødkål tilslutt for å gi en fin glans i kålen.

1 ss karve 8 tørkede fiken Tørket frukt kompott: 1 rødløk 1 pose svisker sukker 6 fiken Hel stjerneanis (kan sløyfes) 6 ss rosiner Smør 3dl portvin Salt 1dl gløgg (sirup) Rødvineddik Grovhakk alle fruktene og ha e i en passe Eplejuice (ikke fra konsentrat) stor kjele, ha i portvin og kok inn til alkoBegynn med å kutt alt sammen i fine strimler, holen er dampet vekk, ha i sirup og kok på stek så løk, epler og fiken til blank å mør med svak varme til alt er mørt, deretter mos alt god klype smør, ha deretter i kålen og 1 dl sammen med en gaffel til det ligner en seig eplejuice og la det koke en stund til rødkålen kompott, dette er veldig godt å balansere alt krymper litt. Så har du i rødvineddik (ca 3ss), fettet fra juleribba.

|

jul

24 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

|

Fra venstre: Oddbjørn Torheim, daglig leder Odd Lyngmo, selger

Vi er stolt forhandler av norsk kjøkkenkvalitet og er klare for å skreddersy kjøkken, bad eller oppbevaringsløsninger etter dine ønsker og behov.

God jul

La deg inspirere og stikk innom oss for en uforpliktende prat over en kopp kaffe.

Vi ønsker alle våre samarbeidspartnere og kunder en riktig så god jul!

NYHET!

Trond Brodahl

Startet hos Sigdal Finnsnes i juli.

Be naturen inn og la de organiske formene møte hverdagen – Skapdører, benkeplater, håndtak og detaljer som gjør at du kan få Signatur Favn akkurat slik du ønsker det.

Har lang kjøkkenerfaring fra Focus på Rundhaug Liker å synge karaoke og er tidligere trommis.

Studio Sigdal Finnsnes Apotekergaarden – Storgata 47 – 9300 Finnsnes – Tlf: 401 03 452

25 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

|

9 3 6 8 2 4 3 2 1 3 6

6 2 4 9 1 3 7 5 8

3 8 9 7 2 5 1 4 6

8 4 5 2 1 9 3 6 7

BARNESUDOKU 1 3 2 9 4 5 7 6 9 5 7 1 8 3 4 8 7 3 2 6 9 9 7 4 1 6 3 8 8 2 6 5 9 7 4 3 5 1 4 8 2 6 7 1 8 6 5 9 2 2 4 3 8 7 1 5 5 6 9 2 3 4 1

8 4 5 2 1 9 3 6 7

BARNESUDOKU 1 3 2 9 4 5 7 6 9 5 7 1 8 3 4 8 7 3 2 6 9 9 7 4 1 6 3 8 8 2 6 5 9 7 4 3 5 1 4 8 2 6 7 1 8 6 5 9 2 2 4 3 8 7 1 5 5 6 9 2 3 4 1

6 2 1 5 3 7 4 9 8 6 2 1 5 3 7 4 9 8

Til nå har den vanligste av alle nisser vært fjøsnissen.

Men i de senere årene er han blitt truet av stadig større hagenisser i plast. Skogs-, hus-, kirke- , skipsog julenisse, samt dagens nabonisse, er andre mer eller mindre kjente nisser.

Nissetyper etter høyde

LØSNING

2 3 6 5 8 7 9 1 4

BARNESUDOKU 6 4 1 9 3 7 5 8 9 2 4 5 6 7 5 3 7 1 8 2 4 2 6 3 8 7 9 1 1 7 5 3 6 4 9 4 8 9 5 2 1 6 3 1 6 2 4 5 8 7 2 4 6 9 8 3 9 5 8 7 1 3 2

2 3 6 5 8 7 9 1 4

BARNESUDOKU 6 4 1 9 3 7 5 8 9 2 4 5 6 7 5 3 7 1 8 2 4 2 6 3 8 7 9 1 1 7 5 3 6 4 9 4 8 9 5 2 1 6 3 1 6 2 4 5 8 7 2 4 6 9 8 3 9 5 8 7 1 3 2

8 1 9 4 2 3 7 5 6 8 1 9 4 2 3 7 5 6

3m

100-500 cm

8 2 6 4 3 2 1

LØSNING

4m

LØSNING

Hagenisse (i plast)

9

LØSNING

LØSNING

LØSNING

Hagenissen tar over landet

6

BARNESUDOKU 4 8 5 7 9 2 1 7 1 9 6 4 3 5 2 3 6 1 8 5 7 3 5 4 8 2 1 6 6 9 7 5 3 4 8 8 2 1 9 6 7 4 9 4 8 3 5 6 2 1 6 3 2 7 8 9 5 7 2 4 1 9 3

7 8 6 2 5 1 8 2 1 3 7 8 6 7 2 3 4 5 1 5 6 9 8 2 1 3 7 3 4 5 6 9

6 2 4 9 1 3 7 5 8

Barnesoduku 7 1 4 6 9 1 5 4 8 6 7 3 7 1 9 7 4 6 9 1 5 1 5 4 4 6 8 6 7 3 9 7 1 5 4 6

BARNESUDOKU 4 8 5 7 7 6 2 6 1 8 3 5 8 2 1 BARNESUDOKU 9 7 3 4 8 5 7 2 1 9 6 7 7 6 9 4 3 5 6 2 6 1 8 6 3 8 3 5 8 2 1 7 2 4 9 3 9 7 2 1 9 6 7 9 4 3 5 6 6 3 8 7 2 4 9 3 8 9 7 2 5 1 4 6

BARNESUDOKU 1 3 2 6 5 7 1 4 2 6 1 6 3 BARNESUDOKU 8 9 1 3 2 3 1 4 8 6 5 7 1 7 1 4 2 6 3 8 7 1 1 6 3 6 9 2 3 9 8 3 1 4 8 7 1 3 8 7 1 6 9 2 3

|

BARNESUDOKU 4 8 5 7 9 2 1 7 1 9 6 4 3 5 2 3 6 1 8 5 7 3 5 4 8 2 1 6 6 9 7 5 3 4 8 8 2 1 9 6 7 4 9 4 8 3 5 6 2 1 6 3 2 7 8 9 5 7 2 4 1 9 3

BARNESUDOKU 9 8 9 2 4 5 6 5 3 1 2 8 7 BARNESUDOKU 1 9 2 8 9 2 4 5 6 3 1 6 4 5 3 1 7 4 9 8 8 7 2 5 8 7 3 1 2 3 1 6 4 7 4 9 8 5 8 7 3

jul

Nissefare!

Skilt fra Drøbak.

Nabonissen (fra i fjor)

170–195 cm 2m

2m

1m

1m

Fjøsnissen Skogsnissen

40–70 cm 0,5 m

15–40 cm

0,5 m

Kirkenissen Skipsnissen 15 cm 12–15 cm

Urnissen (fra oldtida) 15 cm 120–160 cm Andre nisser: Husnissen er «akkurat passe stor», Gardvorden (tidlig middelalder) og Tuftekallen (tidlig steinalder).

Julenissen, (fra år 1580)

0

26 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

|

jul

|

JUL HOS

frivilligsentralen – VI SER ET ENORMT BEHOV FOR AT VI ER DER For mange er jula ensbetydende med ekstra god og mye mat, sosiale happeninger med venner og kollegaer, julepynta hus både innvendig-og utvendig, juletre med et berg av gaver under og en familie som samles til å feire fine juledager sammen. Men sånn er det ikke for alle. Av ulike årsaker kan jula være tøff, ensom og vanskelig. Det er ikke alle som har noen å feire jul med, eller som har råd til gaver og julemat. Som kan oppleve disse desember-ukene i mørketida som ei ekstra krevende tid på året.

REDUSERE ENSOMHET Det finnes folk som ønsker å være der for nettopp de som har det litt vanskelig i jula, og som finner mye glede og mening i det å kunne strekke ut ei hånd, gi hjertevarme og omsorg. Sånne folk finner vi hos Senja frivilligsentral. Hvert år arrangerer de flere arrangementer før jul, som er åpne for alle som ønsker å ha et sted å komme til. Blant arrangementene er julebord for eldre, julebord for frivillige, middag på julaften og utdeling av gaver og mat til sårbare.

– Vi bidrar rett og slett til at folk

skal få ei litt mer meningsfylt julehøytid og redusere ensomhet», sier Tommy Myklebust, leder av Senja Frivilligsentral. «I jula blir det særlig synlig hvor viktig det er med det som Frivilligsentralen bidrar med.

Og vi ser at det er et enormt behov, med flere og flere ensomme i lokalsamfunnet vårt. Statistikken på særlig ungdom og unge voksne er høyere enn noen gang».

– Hvordan er det for dere som jobber som frivillige i denne tida før jul?

– Det er veldig meningsfullt for oss, det å gi og bidra positivt føles godt. Det vi driver med er hovedsakelig forebygging, og vi har det veldig fint når vi jobber sammen.

Det er mange som er innom oss for å se hva vi holder på med, og folk sier at de syns det er veldig trivelig å være hos oss. Det er mye latter, samhold og gode samtaler» forteller han entusiastisk.

FRIVILLIGFAMILIE OG STERKE INNTRYKK – Er det lett å finne frivillige som ønsker å engasjere seg i juletida?

Det er det egentlig ja, men det

blir aldri nok. Det blir flere og flere aktiviteter, og flere sårbare som trenger oss. Det er mange som bidrar frivillig, som kommer igjen flere ganger og stiller opp, så det tyder på at de finner dette givende. Vi er også en plattform for folk som jobber som frivillige hos oss i ett eller to år, før de kommer seg videre ut i arbeidslivet. Vi har etter hvert blitt en stor «frivilligfamilie», og jeg kunne nok ha overnatta hos venner og kjente over hele landet, som har vært innom her hos oss tidligere. Vi knytter veldig sterke bånd, og det er noe av det jeg syns er utrolig fint.

– Har du en episode eller historie du husker spesielt godt fra årene du har vært med?

– Jeg har ihvertfall innsett hvor viktig det er å få de ensomme eldre med på julaften og julebord.

Det at vi henter dem og har samtaler med dem betyr mye, og mange begynner å gråte og blir veldig rørt og takknemlige for å ha en plass å være.

Det blir mange sterke samtaler, og det er veldig meningsfullt for oss. De kan ha mista ektefeller eller at de ikke har noen nære famili-

|

jul

ONSDAG 17. NOVEMBER 2021 27

|

emedlemmer rundt seg. Vi ser også at flere ensomme eldre egentlig har familie rundt seg, men de føler at familien ikke har tid til dem.

SAMARBEID MED GROSSISTER OG BUTIKKER – Kan du fortelle om hva Juleglede er?»

– Juleglede er et nytt samarbeid mellom Frivilligsentralen, Fontenehuset Senja og Lenvik menighet.

Det er egentlig en videreutvikling av et samarbeid vi har hatt tidligere med kirka, og det er veldig positivt at vi nå er flere aktører og dermed kan nå ut til enda flere. Vi samarbeider med grossister, butikker og de som ellers ønsker å donere mat og gaver. Så lager vi en oversikt over hvem som har behov, og gjør pakking og logistikk. Hovedtrykket på dette blir den siste uka før jul.

– Hvor mange julemiddager serveres det på julaften hos dere?

-Vi har hatt opp i 150 middager, og ligger nok på et snitt på rundt 100. Det er mye, men på langt nær nok. Stemninga rundt bordet på julaften er veldig fin, det er god tid og vi koser oss sammen. Det er mye

mangfold og hjertevarme, og jeg har selv tilbragt julaften på denne måten i mange år og syns det er veldig givende. Vi lager maten på kjøkkenet hos oss, i fjor var det Anders Berntsen, som i dag er daglig leder i Fontenehuset Senja, kokk.

– Hvordan er det å komme hjem til sine egne på julaften, når middagen er over og alle har dratt?

– De vi drar hjem fra på julaften har ikke de samme mulighetene som vi har. Du føler vel egentlig at du aldri får lagt nok til rette for de som trenger oss.

For frivillige kan nettopp dette være ei belastning for mange. Men da er det viktig å tenke på hvor mange vi faktisk er der for, og som vi gjør en forskjell for. Vi merker ofte at de utfordringer som de sårbare og ensomme opplever, virvles opp og forsterkes ved juletider. Det gjør at det er enda viktigere at vi er der, og gjør det vi kan for å lette litt på byrdene de bærer.

ENGASJERE HELE FAMILIEN – Til slutt, har du noen gode tips til hva vi kan gjøre om vi vil bidra?

– Ett forslag er å invitere noen hjem, enten i jula eller i forkant, eller ta med familier ut på middag sammen med din egen familie. Ta ungene med og involver dem i dette med gaver. Kanskje har de noen leker de ikke bruker lenger, som kan pakkes inn og gis til andre unger som ikke har så mye? Det er også mulig å være med og pakke inn gaver og kjøre de ut på levering.

Det er veldig å fint å se når barn og ungdom engasjerer seg.

Vi har hatt ungdomsskole-elever som har vært med og servert middag til eldre. Et annet forslag er å bake kaker hjemme, som kan gis bort til eldre eller noen andre som kan trenge litt ekstra omsorg i disse tider», avslutter Myklebust.

Tekst: Stine Valjord-Hofsøy

28 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

|

jul

|

H

ar du noen gang vært i Julebakken? Ikke det?

Da kan jeg fortelle deg litt om den, for dette er en bakke det ikke finnes maken til i hele verden. Julebakken ligger i Sørreisa. Men egentlig heter den jo ikke Julebakken i det hele tatt, den bare kalles det. Så lurer du kanskje på hvordan det kan ha seg slik? Jo, det er fordi det er så mye julestemning her. I boligfeltet hvor Julebakken ligger, med utsikt mot Reisafjorden og Djupvågen, finnes det mange veier og enda flere hus. Men ingen av menneskene som bor i dette området er mer opptatt av å pynte til jul enn de som holder til i Julebakken. Sånn har det vært i mange år.

Det lyser fra tak og verandaer, det blinker fra bjørketre i hagen, og det skyter ut flomlys i tusenvis av watt også innenfra boligene. Det sies at det er to ting man kan se fra verdensrommet: Den kinesiske mur og Julebakken i Sørreisa! Steinkonstruksjonen i Østen har en lengde på over 21 kilometer – mens den lille og koselige Julebakken bare strekker seg litt over hundre meter oppover lia. Denne distansen er til gjengjeld så innholdsrik at velforeninga har søkt om innpass i Guinness Rekordbok, under temaet: «Flest antall lyspærer per kvadratmeter, nord for Polarsirkelen.»

D

et er ni hus i Julebakken. Fire på den ene siden, og fire på den andre. Og så det niende, aller øverst. Der holder Georg til. Han er 60 år gammel, og bor helt alene. Det er det ingen av de andre av Julebakkens innbyggere som har noe imot. Likevel fordrar de ikke fyren. De vil ikke prate med ham, ikke engang hilse på ham når han kommer kjørende nedover mot hovedveien i den tilårskomne Mercedesen sin, som noen mener er så gammel at den første eieren må ha vært bestefaren til Leif Juster. Ja, det finnes faktisk noen i Julebakken som er så arg på Georg at når de ser bilen hans komme putrende oppover eller nedover, så stikker de hodet ned i snøskavelen, som menneskelige strutser, bare for å slippe å møte blikket hans. Hva han jobber med og hva han ellers bedriver, er det ingen som vet. Men alle som bor i Julebakken er helt sikker på at han mest av alt ønsker å spare på strømmen!

Jul i Ju D

et kan hende du undrer deg over hvordan alt dette har gått til? Hva galt har vel Georg, helt øverst i Julebakken, gjort? Hvilken synd kan han ha begått?

Vel, det har seg slik at huset til Georg ligger i et stummende mørke. Eller, vent nå litt! Helt svart er det jo ikke. Bare litt dunkelt. Og dette har i grunnen en meget enkel forklaring. Georg har nemlig ikke montert noen julebelysning verken inne i huset, oppe på taket eller ute i hagen. O, himmel! Ja, sammenlignet med resten av Julebakkens adventsglade dekoratører, og deres kraftige lyskilder, virker det nesten som om Georg har satt seg fast i en annen tid, da man blåste ut stearinlysene, drog for gardinene, og håpet at tyskerne ikke skulle komme snublende over dørstokken og rope: «Donnerwetter»!

G

eorg er ikke medlem av velforeninga – for Julebakken har jo naturligvis en slik allianse. Ved opptak av nye medlemmer må det framvises en gyldig strømregning, med godkjent stempel fra en tingrettsdommer, hvor antall kilowattimer for desember året i forveien skal tilsvare forbruket for resten av årets elleve måneder – ja, helst noe i overkant. Foreninga heter «Glitter og Stas». Fra januar og ut august

møtes de ivrige medlemmene annen hver tirsdag.

Det foregår i lukkede kjellerlokaler hvor planlegging av årets julebelysning er første – og eneste – sak på agendaen. Fra 1. september testes så de nye lyskildene ut i møner, takrenner og andre egnete deler av boligkonstruksjonen, hvorpå disse gradvis øker i både styrke og antall for hver uke som går mot den søte høytid. På fjerde søndag i advent, midt i kirketida, og under en storslagen og på alle måter verdig seremoni, kåres så «Årets Lysmester» – den personen som kan vise til flest turer til husets sikringsskap i løpet av siste kvartal.

J

a, sånn har de det i Julebakken. Men Sørreisa-væringene i denne skråninga befinner seg jo ikke her hele året, kan du vel skjønne. Nei, når det stunder mot jul, da må også de dra til det forjettede land hvor Betlehemsstjerna skinner ekstra sterkt og det finnes både tre vise menn, og mange flere menn – og kvinner – som antakelig ikke er så vise i det hele tatt – hvor håpet og troen sitter godt, og kredittkortene sitter løst. Du har nok gjettet det allerede, ja: Vi snakker om Amfi på Finnsnes. Så la oss ta turen dit.

|

tema

ONSDAG 17. NOVEMBER 2021 29

|

ulebakken D

et er siste lørdagen før jul. Ved rulletrappa, like innenfor kjøpesenterets hovedinngang, har det samlet seg en hel hærskare av mennesker. Men svært få kommer fra Nasaret, og enda færre av dem skal innskrives i manntallet. I stedet har de lånt øret til korsang og bjelleklang. Og nå er det de søte barnas tur. Det bugner nemlig av innpakkete presanger under det store juletreet. På en stol, midt i haugen av gaver og unger, sitter selveste julenissen, med stor mage og enda større skjegg, og deler ut gaver til høyre og venstre. På kaféen serveres julegløgg og syv sorter, mens parkeringsvaktene utenfor galopperer mellom bilene og skriver bøter på innpust og utpust. Det er jul på Finnsnes!

M

en så skjer det. Ja, det er som et regelrett julemirakel. For tilfeldighetene vil det slik at akkurat i denne stunden, når ingen helt husker hva de selv heter, har en av beboerne i Julebakken smyget seg inn mot den store haugen av gaver. Det er hun som bor nederst i bakken, hun som egentlig har et heller avslappet forhold til Julebakkens strenge belysningslover. Men det tør hun aldri å innrømme – for mannen hennes ble nylig valgt til visedirektør i «Glitter og

Stas», med påfølgende premie: Halv pris på fenalår på Rema 1000 i Sørreisa. Ai ai, det skulle tatt seg ut å klusse til en slik hedersbevisning! Derfor synes hun i grunnen det er nokså greit å kjøre til Finnsnes, all viraken til tross. Så slipper hun å bli blendet av alle lysene i Julebakken.

M

ed seg har hun veslejenta på fire år som heter Frida. Og hun har, som alle de andre ungene, veldig lyst på en pakke. De begir seg inn mot gavehaugen, som allerede er halvert. Nissefar svetter og ungene skråler. «Nå, hva ønsker så lille Frida seg til jul?» spør en humrende nisse. Jenta skvetter litt til.

«Hvordan vet du hva jeg heter?» «Nå…,» kommer det fra et sted inne i skjegget, «julenissen, han vet alt, han.» Jenta slår seg til ro med det, og tar takknemlig imot gaven som den rødkledde mannen fisker opp fra gulvet.

H

ennes moderlige opphav kikker fornøyd på den leende jenta som tripper rundt mellom de andre barna. Men så tar hun seg til å granske synet foran seg. Hvor har hun nå sett det der før? Plutselig kommer hun på det. Du store Alfata! De øynene bak

masken, hendene, og de hodebevegelsene der... Det kan bare være ett menneske i hele verden. Det samme blikket som har møtt hennes – hun på tur i Julebakken, og han bak frontruta i en gammel Mercedes. Det er det mest utrolige hun noensinne har sett. Georg er julenissen!

D

et roer seg med gaveoverrekkelser, og endelig kan også julenissen ta seg en liten pause. Da lister dama seg bort til mannen, og hvisker: «Si meg, er ikke du Georg?» Julenissen, som utrolig nok viser seg å ha boligadresse i Julebakken, og ikke verken på Nordpolen eller i Rovaniemi, ler hjertelig tilbake. «Jo da, det stemmer nok det.»

H

vordan kan dette ha seg? Hva har skjedd? Eventuelt ikke skjedd? Forklaringen er enkel. Før jul, år etter år, pleier Georg å ta seg jobb som julenisse på Amfi på Finnsnes. Han setter pris på kontakten med ungene, siden han ikke har noen selv. «Men lysene?» innvender hans for øyeblikket mest nyfikne nabo.

«Hvorfor har du ingen julebelysning hjemme?» Nissefar Georg bare trekker på skuldrene og smiler like bredt. «Dere andre har jo lys nok for både meg og et par middels store byer. Dessuten bor jeg alene, og kan gjøre som jeg vil. Og så morer jeg meg litt over at de andre i bakken ser så morskt på meg. Men mest av alt synes jeg det er artig med en slik hemmelighet.

Tenk om de andre i bakken hadde visst om dette!»

Hun gransker ham med skjerpet interesse. «Du sier bare bakken, ikke Julebakken.» Han slår ut med armene. «Jeg har jul nok her i massevis, i lag med alle de glade ungene.»

L

ille Frida kommer springende tilbake og spør sin mor om hva som er i pakken, og om de virkelig må vente til de kommer hjem før hun kan åpne den?

«Ja, det må vi, for det er hemmelig hva som er i pakken.» Hun blunker muntert til julenissen. «Og jeg er flink til å holde på en hemmelighet.»

Tekst Ronny Trælvik

30 ONSDAG 17. NOVEMBER 2021

|

jul

|

Lei av pakke-kalender?

Her er to alternativer som både er morsomme, enkle å gjennomføre og nesten helt gratis!

RAMPENISSE Ei barnebok fra 2004 har skapt en ny juletradisjon i mange hjem, også her i Norge. Navnet på boka er «Elf on the shelf», og kort forklart handler det om små alver som gjør rampestreker i huset på nettene i desember, mens barna ligger i sin søteste søvn.

Hos oss ble Rampenissen introdusert for noen år tilbake, og har gradvis «tatt over» for pakke-kalendere. Barna elska selvsagt at de fra første desember kunne åpne en liten gave hver dag frem til julaften. Men etter hvert som de ble større, ble det vanskelige og vanskeligere å finne innhold som ikke ble for kostbart, som helst ikke var sukkerholdig hver dag og som de faktisk hadde glede eller nytte av.

Men da Rampenissene (hos oss er de to som jobber sammen om å finne på tøys og tull) gjorde sitt inntog, tok det ikke lange tida før pakke-kalenderen var glemt. Faktisk ble nesten litt i overkant spennende å se hva slags påfunn de hadde stelt i stand neste morgen, så det gikk utover både nattesøvn og leggetider på kveldene.

I tillegg er det jo veldig gøy for oss voksne å få være kreative, og det er bare fantasien (og viljen til å rydde opp) som setter grenser for hva Rampenissen kan utføre av pøbelstreker. I dag finnes det nærmest utallige Facebook-sider og blogg-innlegg hvor man kan finne inspirasjon. Noen tar sågar helt av, og jeg har observert at enkelte Facebookgrupper går i gang i september /oktober med alvorlige, lange og til dels kompliserte diskusjoner om hva Rampenissen skal finne på i år. Spørsmål av gruppemedlemmer som «Når

er det riktig å hinte om at rampenissen kommer til oss i år?» og «Hva bør det stå i brevet som Rampenissen har laget til barna 1.desember?» har skapt debatter med kommentarfelt lange som distansen Finnsnes-Tromsø.

Etter min mening trenger det ikke være så seriøst opplegg.

Faktisk syns jeg at jo mer uplanlagt og spontant, jo enklere å gjennomføre. Det har vært mang en desemberkveld at mor i huset har vært på tur i seng og i siste liten kommet på at det må gjøres en rampestrek til neste morgen. Med andre ord: Her er det ingen store planer og strategier, men heller lavterskel-rampestreker som verken skaper hodebry eller stress.

Her er noen av rampestrekene som har blitt gjort i vårt hus de siste årene, kanskje det kan være til inspirasjon?

• Pepperkake-baking på spisebordet. Barna står opp og finner et rotete spisebord med pepperkake-deig, former og to rampenisser som har slått seg løs i løpet av natta. Da skjønner de også at det er pepperkakebake-dag i heimen!

• Skotog gjennom huset – alle sko i gangen er tatt i bruk • Brødskive med tannkrem på til frokost • Godteri-egg i stekepanna • De har satt seg fast i teip og henger i dørkarmen • Klippet av kostene på tannbørstene (forutsetter selvsagt nye tannbørster på lur) • Skrevet noe på speilet på badet • Pynta juletreet med dopapir og undertøy • Spist nugatti og bæsja ut mokkabønner • Bedt barna legge egg oppi en kjele før de legger seg. Neste morgen er det kinder-egg i kjelen • Tegna bart og bryn på mor i huset mens hun sov • Lista seg inn på barnas rom

etter de har sovnet, og tatt selfie av seg selv sammen med sovende barn • Klippet opp sokker og laget seg antrekk • Stjelt fra kakeboksene og sitter med smuler/sjokolade rundt munnen og ser helt uskyldige ut...

• Tatt seg et bad i badekaret med barnas badeleker • Satt seg ned på bordet med taco (godteri-taco) • Strødd pepper på pepperkakene • Stjelt klistremerker og har tatt dem på over hele seg • Laget handleliste med kun godteri • Pakke matboks, drikkeflaske og andre skolesaker inn i gavepapir

• Gul saft i små glass, som de selger som «Rampenisse-tiss 5 kroner» • Putte noe oppi skoene til barna • Levert lapper med beskjeder fra julenissen • Laget «snøengler» av melis på kjøkkenbenken • Stabla alle dorullene i et høyt tårn • Dekket på til frokost under spisebordet • Sett på julefilm i sofaen, rester og søl etter popcorn • Gjemt seg inni kjøleskapet • Fylt opp stua/rommet/badet e.l med ballonger • Putta noe tull (feks kongle) i matboksene • «Henta» bamser fra rommene og spilt brettspill med dem

• Laget hytte i stua av stol og pledd • Snudd alle stolene ved spisebordet opp/ned • «Spist opp» lørdagsgodtet (VELDIG viktig å ha godteriet på lur her, dette kan fort slå begge veier :D ) • Rota i sofaputene og alle ligger utover gulvet • Panta flaskene og kjøpt seg is • Sitte inne i et stort glass med lokk med lapp det står «Jeg har prompa inni her, tør du å lukte?»

Rampenisser og eventuelt utstyr fås kjøpt flere plasser, for eksempel på Nille og Europris.

Tekst Stine Valjord-Hofsøy

|

jul

ONSDAG 17. NOVEMBER 2021 31

|

Adventskalender med hyggelige aktiviteter og gode handlinger En annen type adventskalender jeg har sansen for, er å lage 24 lapper med enten hyggelige aktiviteter eller oppfordring til gode handlinger. Flere av aktivitetene er jo ting vi uansett gjør før jul, men kanskje barna husker det ekstra godt om vi faktisk skaper en aktivitet ut av det, og gjør det sammen?

Her er 24 idéer, i vilkårlig rekkefølge: 1. Si noe fint til tre personer du møter i dag 2. Be en venn hjem 3. Lag en fin tegning eller maling og gi til noen 4. Barna bestemmer-dag 5. Familien drar på kafé sammen 6. Dra på kino sammen

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

Lage kakao til kvelds Gå ut og tenne bål og spise kveldsmat Velge ut 2-3 leker som ikke brukes lenger som kan gis til barn som trenger det Bake pepperkaker eller boller og gi det videre til noen Lage lyslykt ute hvis det er snø Pynte på rommene til jul Se på julefilm sammen og lage popcorn Gå bort til noen i skolegården eller i gata som står alene Skrive julekort til skolevenner Besøke Pepperkakebyen og dra på biblioteket for å finne bøker til juleferien

17. Kjøpe noe som legges i handlekurven som står framme i butikken for å samle inn mat til de som trenger det 18. Ringe/besøke bestemor, gammeltante eller noen andre eldre i familien 19. Dra ut og se på nordlys hvis værforholdene tillater det 20. Spille et brettspill sammen 21. Pynte juletreet og spille julemusikk 22. Konkurrere i hvem som klarer å få flest skumnisser i munnen samtidig 23. Lage en god førjuls-lunsj og invitere små og store venner 24. Ake-eller skihopp-konkurranse

Velkommen til en litt

Roligere julehandel!

Besøk oss gjerne på et tidspunkt du vet det er lite folk på senteret.

22. – 27. nov

BLACK WEEK

26. nov

BLACK FRIDAY mårrakaffe og kanelboller

07 - 19 07 - 09

12. og 19. des

SØNDAGSÅPENT

14 - 20

12. des

JULEGUDSTJENESTE 13 - 14

16. des

JULENATT

10 – 22

13–15. og 17. des «EN TIME EKSTRA»

10 – 20

4., 11. og 18. des LØRDAGER

10 – 18

20. – 22. des

«EN TIME EKSTRA»

10 - 20

23. des

LILLEJULAFTEN

10 - 19

24. des

JULAFTEN

10 - 13

27. – 30. des

ROMJUL

10 - 18

31. des

NYTTÅRSAFTEN

10 - 15

Vinmonopolet, Rema 1000, Burger King og Thaimatservice har egne åpningstider.

Vi følger FHI sine smittevernsråd.

AMFI Mye å glede seg til. Alltid.