Iris november 2011

NOVEMBER

2011

Det meste er

gratis Foto: Arnt E. Pedersen

Det er ikke dyrt å kvitte seg med avfallet. Det meste er gratis å levere på Iris sine miljøtorg i Salten, men da må man kildesortere, sier Hans Inge Hogstad, som er plassjef for Iris Miljøtorg Meløy. Hogstad tar imot alle typer avfall og roser kundene sine.

SIDE 6 OG 7

S A LT E N

OFFENTLIG INFORMASJON F U L L D I S T R I B U S J O N I S A LT E N

WWW.IRIS-SALTEN.NO

2

NOVEMBER 2011

Avfallets pris En tidligere kollega av meg klager ofte på renovasjonsgebyret.

Han synes det er dyrt å kvitte seg med avfallet. Og han er ikke alene om å mene det.

Da jeg jobbet i Nordlands Framtid hadde vi for mange år siden en aprilspøk om at Iris var nødt til å øke gebyret radikalt til innbyggerne i Salten. Mange gikk fem på. Det ble en storm av telefoner. En av de første som kastet seg over telefonen var min kollega, som tilfeldigvis hadde fri den dagen. Han fikk senere gjennomgå for å ha latt seg lure av sin egen arbeidsplass.

For en ordinær husstand koster det 2308 kroner å få hentet husholdningsavfallet. I tillegg kommer et kommunalt tillegg som varierer fra kommune til kommune. I Bodø er det på 93,75 kroner, i Beiarn 130 kroner, i Gildeskål 20 kroner og i Steigen null kroner, for å nevne noen av Salten-kommunene.

Dette tillegget er øremerket utgifter knyttet til renovasjon, som blant annet rydding av gamle søppelfyllinger.

Renovasjonsgebyret er knyttet opp mot restavfallet. Men i tillegg henter Iris matavfall, papp- og papir og plast. For 2401,75 kroner i året blir man altså kvitt alt avfall. Det er faktisk mindre enn NRK-lisensen, som i år er på 2485 kroner.

Ikke nok med det. For samme beløp kan innbyggerne i Salten levere mer avfall fra husholdningene på våre miljøtorg. Der koster det faktisk ingen ting å bli kvitt farlig avfall, metall, pappog papir, glass, klær, trevirke, elektroniske gjenstander, kjølemøbler, vinduer med PCB, plast og hageavfall. Det lønner seg med andre ord å kildesortere (se artikkel side 6 og 7).

Det er få, om noen, avfallsselskap i Norge som har en slik gratis ordning for husholdningene. Og bor man mer enn to mil fra nærmeste miljøtorg, henter vi grovavfall en gang i året til en pris på fire kroner per kilo. Det samme gjelder ute i vår store øyverden. Begge ordningene er sterkt subsidiert.

Blir restavfallsdunken en og annen gang for liten, kan man kjøpe vår populære gulsekk. For under 80 kroner kan man kvitte seg med en ekstra sekk med avfall, eller flere om man har behov for det.

Renovasjonsgebyret skal dekke innsamling og behandling av husholdningsavfallet. Iris skal ikke tjene penger på denne delen av virksomheten. Restavfallet sendes til Sverige for forbrenning. Det er et resultat av forbudet om å lagre restavfall på deponiet på Vikan, og en fordyring av renovasjonsordningen.

Men utgifter vi ikke kommer utenom. Å hevde at det er dyrt å bli kvitt husholdningsavfallet i Salten-kommunene er jeg derfor ikke enig i. Innbyggerne får mye igjen for pengene. Og tar man seg tid til å kildesortere grovavfall som ikke kan leveres i søppelboksene, og leverer det på våre miljøtorg, blir regnestykket enda mer gunstig for innbyggerne.

Arnt E. Pedersen Kommunikasjonsansvarlig aep@iris-salten.no

S A LT E N

Utgiver: Iris Salten IKS Ansvarlig redaktør: Leif-Magne Hjelseng Redaktør: Arnt E. Pedersen Opplag: 35.000 – distribueres til alle husstandene i Salten.

Design: an-design Trykk: an-trykk

UTVIKLING. Leif Magne Hjelseng vil ha et tettere kommunesamarbeid i Salten kanalisert gjennom Salten regionFoto: Arnt E. Pedersen råd.

Vil ha sterkere

samarbeid Iris-sjefen Leif Magne Hjelseng er ikke opptatt av kommunesammenslåing i Salten, men et sterkere samarbeid på tvers av kommunegrensene. Gjennom Salten regionråd.

Arnt E. Pedersen

– Iris er det beste beviste på hva samarbeid mellom kommune i Salten kan føre til. Salten Brann er et annet godt eksempel. Det skjer store endringer i samfunnet, men jeg sitter med et klart inntrykk at kommunene henger etter med å fornye seg til beste for innbyggerne, sier Hjelseng.

Storkommune.

– Men er det i realiteten en storkommune i Salten du vil ha?

– Nei ikke nødvendigvis, for jeg tror en storkommune vil føre til en videre nedbygging av tettsteder som i dag er under sterkt press. Vi trenger for eksempel ikke en kommune for å etablere et PPT-kontor eller barnevernsenhet for hele Salten, som sikrer kompetanse også ute i de små kommunene.

– Vi trenger ikke en stor kommune for å utvikle skolene i Salten gjennom tettere samarbeid. Kommunene vil få store utfordringer når samhandlingsreformen trår i kraft ved nyttår. Vi trenger ikke en kom-

mune for å jobbe sammen om gode løsninger her. Det samme gjelder innenfor veiutbygging og andre byggesaker.

– Vi trenger heller ikke en stor kommune for å etablere en felles offentlig eiendomsforvaltning. Det er ingen hemmelighet at kommunene ikke er flinke nok til å ta vare på eiendommene sine. Her er muligheter til å høste store synergier ved å utvikle for eksempel et eiendomsselskap for hele Salten uavhengig av kommunegrensene, sier Hjelseng.

Regionrådet.

– Skal kommunene i framtiden løse voksende og mer kompliserte oppgaver, må de ha personell med kompetanse og erfaring. Det vil for mange, ikke minst små kommuner, bli en stor utfordring å få rekruttert ansatte i et arbeidsmarked som har voksende konkurranse om arbeidskraften. Dette kan løses gjennom blant annet et tettere samarbeid mellom kommunene og etablering av nye felles enheter.

Iris Salten har som sin visjon å bidra til bedre offentlige tjenester gjennom forpliktende samarbeid over kommunegrensene.

– Vi forsøkte å få til en felles IT-løsning for hele Salten, noe som kunne fått ringvirkninger på en rekke andre områder til beste for innbyggerne.

Men det samarbeidet strandet. Det ble for dyrt på kort sikt. Jeg tror det blir enda dyrere på lang sikt.

Leif Magne Hjelseng vil ha Salten regionråd sterkere på banen for å utvikle kommunene i Salten gjennom et mer forpliktende samarbeid.

– Iris vil fortsatt arbeide med ulike prosjekter og ikke minst bidra økonomisk fra den kommersielle virksomheten. Men jeg er ikke i tvil om at det er Salten regionråd som må være den sterkeste aktøren og pådriver for felles utvikling av Salten. Jeg håper at rådet setter denne saken på dagsorden. slik at vi i de neste fire årene får utviklet nye og gode samarbeidsløsninger mellom kommunene, sier han.

Første under bakken i Indre Salten Trostveien borettslag på Vestmyra på Fauske er først ut i Indre Salten med avfallsløsning under bakken. For en knapp måned siden sto anlegget til de 35 beboerne ferdig. Avfallsdunker er byttet ut ned et estetisk pent anlegg. Flere borettslag planlegger samme løsning.

3

NOVEMBER 2011

NY HJEMMESIDE. Lena Andersen (f.v.), Trud Berg og Trond Sigurd Ursin har jobbet fram den nye hjemmesiden til Iris i samarbeid med an Design. Siden lanseres før jul.

Foto: Arnt E. Pedersen

Ny hjemmeside på

www.iris-salten.no I god tid før jul lover Trud Berg at Iris vil ha på plass en helt ny og bedre hjemmeside.

Arnt E. Pedersen

– Vi har gjort informasjonen mer brukervennlig og mer tilgjengelig. Det vil nå bli langt enklere å komme i kontakt med Iris på internett. I tillegg er designet forandret. Siden vil framstå som både friskere og mer moderne, sier Berg.

Flere på nett.

Målet til Iris er at kundene, det vil si innbyggerne i Salten, via nettet skal kunne gi beskjed om eierskifte, endring av adresse, bytte til større eller mindre dunk, reparasjon eller bytte av

ødelagt dunk, eller beskjed om at dunken ikke er tømt.

– Kundene kan ta kontakt på ei tid av døgnet hvor vi ikke har åpent. Får vi et skriftlig spørsmål er også sjansene for misforståelse mindre og servicen overfor kundene bedre, sier Lena Andersen, som har vært med å utforme innholdet på hjemmesiden.

Enklere.

I prinsippet skal man få svar på alle spørsmål fra kildesortering til åpningstider på miljøtorgene.

Kundene vil også finne det enklere å gjøre ulike bestillinger på nett.

– Det vil bli langt enklere å orientere seg på vår nye hjemmeside. I dag har vi for uoversiktlig struktur på de ulike sidene og kanskje for mye informasjon. Det gjør vi noe med, sier Trud Berg.

Iris eies av kommunene i

Salten og utfører en rekke arbeidsoppgaver for kommunene i tillegg til innsamling og behandling av avfall.

For folk i Salten Iris er til for folk i Salten. I tillegg til å drive avfallshåndtering og utvikle samarbeidet mellom kommunene i Salten, er Iris også eier av Labora, (se siste side) som driver analyselaboratorium og fiskehelsetjeneste, og HT Safe på Hamarøy, som driver med alarmmottak og telefontjenester.

– Iris er en stor og bred kompetansebedrift. Gjennom blant annet vår nye hjemmeside vil vi i sterkere grad enn tidligere vise både bredden og kvaliteten i det vi holder på med. Vi vil også ta i bruk film for å vise blant annet hvorfor det er viktig å kildesortere, og hva som skjer med avfallet når det kommer inn til Iris sine anlegg, sier Berg.

Ny og mindre tømmekalender Den store tømmekalenderen fra Iris er historie. I sekkene som går ut til husstandene i Salten like før jul vil det ligge poser til matavfall, plastposer til plastavfall og en mindre tømmekalender. Som før er det julepapirsekken dette er pakket inn i.

– Vi har valgt å gå ned på størrelsen på tømmekalenderen, slik at den vil ta mindre plass på veggen for de som ønsker å bruke den til kalender og henge den opp. På baksiden vil det som før være en del nyttig informasjon om blant annet kildesortering og farlig avfall.

Mindre format gir en betydelig besparelse som kommer innbyggerne i Salten til gode, sier daglig leder i Iris Service, Johnny Brovold.

4

NOVEMBER 2011

MILJØSTASJON. Anleggsleder Sissel Olga Pettersen i Skanska og markedssjef Erik-Andrè Sølberg i Iris Retura på anleggsområdet til Skanska hvor miljøstasjonen er etablert. Her sorteres hele ti ulike Alle foto: Arnt E. Pedersen fraksjoner.

Full kildesortering Skanska har et mål om å sortere hele 95 prosent av avfallet på byggeplassen til det nye sykehjemmet på Hovdejordet i Bodø.

Arnt E. Pedersen

SPRAYBOKSER. Hovedverneombud Alf-Einar Larsen sorterer. Han har vært aktiv i etableringen av Miljøstasjonen.

– Det er et «hårete» mål, men vi har motiverte medarbeidere som bidrar sterkt til at vi skal få det til. I konsernet har vi mål om en sorteringsgrad på 90 prosent. For dette prosjektet satte vi oss et mål på 95 prosent.

Men det var før vi fikk på plass miljøstasjonen i samarbeid med Iris Retura, sier anleggsleder Sissel Olga Pettersen.

Oppsamlingsplassene for de ulike fraksjonene står på rekke og rad. Det fleste er plassert slik at avfallet kastes

ned i containerne, og ikke opp.

– Det gjør jobben lettere for oss, sier verneombud Børge Sørensen.

Han har vært med på etableringen av miljøstasjonen sammen med hovedverneombud Alf-Einar Larsen.

Logistikk.

Stasjonen er anlagt slik at arbeiderne lett kan frakte avfall til heisen fra den etasjen de befinner seg og rett ned til rampen ved oppsamlingsområdet.

– Her er det lett å kvitte seg med avfallet, enten det er tomme malingsspann, overflødig isolasjon, trevirke, plast, papp eller rester av gipsplater. Alle fraksjoner er med, også de som er mer tilpasset våre underentreprenører som gjør elektriske installasjoner og rørleggerarbeid. Det betyr at det er svært lite avfall som går i restavfallet, sier Sissel Olga Pettersen.

– For oss er det ikke bare reduserte kostnader som er drivkraften, men at vi vil være med å ta miljøansvar. I Skanska Norge har vi et overordnet program – Slik gjør vi det –

som er likt for alle avdelinger. Vi har ofte strengere retningslinjer for hvordan avfallet skal håndteres på byggeplassene enn for eksempel de kommunene vi utfører prosjektene i.

Personlig sikkerhetsinstruks.

Skanska gjennomgår en personlig sikkerhetsinstruks med alle som skal arbeide på byggeplassen.

Det gjelder ikke bare våre ansatte, men også andre fagarbeidere, som f.eks. sjåførene til Iris Retura som henter avfallet.

– I denne gjennomgangen informerer vi om krav til verneutstyr, hvilke rutiner som skal følges om det skjer et uhell, litt om selve bygget og hvordan vi kildesorterer. I og med at vi har fagarbeidere på byggeplassen som kommer fra land utenfor Norge, skjer både informasjon og merkingen på miljøstasjonen på norsk og engelsk.

– Arbeidstakere som kommer fra land som vanligvis ikke har like stor fokus på sortering som vi i Norge, kan kreve litt ekstra innsats i starten, men

5

NOVEMBER 2011

11 Miljøtorg i Salten Inkludert hovedanlegget på Vikan har Iris 11 miljøtorg i Salten hvor kundene kan levere sitt avfall. Og det meste er gratis å levere hvis man er flink å sortere.

FERDIG BYGG. Slik vil det nye sykehjemmet se ut når det står ferdig til neste år.

Miljøtorg Beiarn på Høyforsmoen har åpent på onsdager fra 15.00 til 19.00 Miljøtorg Bodø ved Bodøelv er blitt en stor suksess. Torget har åpent hver dag fra 12.00 til 20.00 og 10.00-16.00 på lørdager.

Miljøtorg Vikan har åpent fra 07.30 til 20.00 på mandag og onsdag. Fra 07.30 til 15.30 på tirsdag, torsdag og fredag fra 10.00 til 13.00 på lørdag.

Miljøtorg Misvær holder åpent på tirsdager fra 15.00 til 19.00.

Miljøtorg Fauske har åpent mandag og onsdag fra 12.00 til 19.00, tirsdag, torsdag og fredag fra 12.00 til 16.00. Lørdag er det stengt på Fauske.

Miljøtorg Gildeskål på Inndyr holder åpent onsdag fra 14.00 til 19.00. Fra påske til 1. september er det lørdagsåpent fra 10.00 til 13.00.

Miljøtorg Oppeid på Hamarøy holder åpent mandag fra 15.00 til 19.00. Fra påske til 1. september er åpningstiden utvidet med to timer i forkant. I denne perioden er det også åpent på lørdag fra 10.00 til 13.00.

FORNØYD. Børge Sørensen (t.v.) og lærling Børge Johnsen er meget godt fornøyd med måten miljøstasjonen er bygd opp. God logistikk er viktig for å nå sorteringsmålet på hele 95 prosent.

Børge Sørensen har vært delaktig i planlegging og etableringen av miljøstasjonen.

g på byggeplassen dette går seg vanligvis raskt til.

– Vi endrer informasjonsskilt til de språk som er nødvendig for å få alle med, sier Pettersen.

I tillegg til at alle ansatte gjennomgår sikkerhetsinstruks, er det også et krav fra byggherren at alle som skal inn på anlegget skal ha egen adgangskontroll.

Uten denne kommer man ikke inn på området.

Retura.

Iris Retura samarbeider med kundene om å lage gode løsninger som gir optimal kildesortering.

– Vi lager avfallsplaner sammen med kundene. Utformingen av miljøstasjonen er et resultat av samarbeidet mellom Skanska og Iris. Vi har gjort lignende opplegg for andre bedrifter. Alle har fått bedre miljø og lavere kostnader for å bli kvitt avfallet, sier markedssjef ErikAndrè Sølberg I Iris Retura.

På miljøstasjonen til Skanska er det 10 ulike fraksjoner. Restavfall, plast og papp, metall, treverk, uorganisk som f.eks. isolasjon, gips, spraybokser, fugemassetuber og småelektronikk.

Sølvsuperen sykehjem

Skanska har entreprise på det bygningsmessige arbeidet på det nye sykehjemmet på Hovedjordet, som har fått navnet Sølvsuperen sykehjem etter en av Tandberg sine bestselgere.

Bygget vil ha brutto areal 11.400 m .

Arbeidet omfatter nybygg bestående av parkeringskjeller, sykehjem (74 plasser), barneboliginstitusjon med seks plasser, dagsenter, kantine og kontorer.

Det er fire etasjer i sykehjemsfløyene.

Dagsenter og kontor fordeles over to til fire etasjer i varierende høyder.

Skanska er hovedentreprenør for prosjektet og har ansvar for avfallshåndteringen.

Den enkelte entreprenør har ansvar for å sortere eget avfall, og kaste det i riktig container utplassert av Skanska.

Totale kostnader for prosjektet er 305 millioner.

Miljøtorg Tømmernes på Hamarøy har åpent på torsdager fra 14.00 til 19.00.

Miljøtorg Meløy på Reipå har åpent fra 12.00 til 19.00 på mandag og onsdag og fra 12.00 til 16.00 på tirsdag, torsdag og fredag.

Miljøtorg Saltdal på Vensmoen har åpent fra 12.00 til 19.00 på mandag og onsdag.

Miljøtorg Steigen på Furulund har åpent 15.00 til 19.00 på tirsdag. Fra påske til 1. september åpner torget kl. 13.00 i tillegg til at det er åpent på lørdager fra 10.00 til 13.00 i denne perioden.

Innbyggerne i Sørfold leverer til Miljøtorg Fauske. For de som bor nord i kommunen leveres avfallet til torget på Tømmernes.

Tar ikke imot døde dyr Vi i Iris får stadig spørsmål om vi kan ta imot døde dyr, enten det er kjæledyr eller dyr som er drept i trafikken. Men det har vi verken mulighet eller lov til å gjøre.

Kjører man på dyr i trafikken skal man kontakte viltnemda i den kommunen påkjørselen skjer. Døde kjæledyr skal leveres til dyrlege.

Dyrlege skal også kontaktes når dyr på gårdsbruk dør. Dødfødte lam eller andre døde dyr skal ikke kastes i matavfallet.

6

NOVEMBER 2011

Kildesortering lønner seg Hans Inge Hogstad (t.v.) og Einar Norum på Iris Miljøtorg i Meløy tok imot vel 30.000 kilo farlig avfall fra innbyggerne i fjor. I år kan tallet bli enda høyere. Farlig avfall er en av hele 16 ulike enheter husholdningene kan levere gratis hos Iris.

Arnt E. Pedersen

– Noen kommer hit med hengeren full av ulike fraksjoner som de vil kaste i restavfallet. Da blir prisen høy for å kvitte seg med avfallet. Tar man seg tid til å sortere ut metall, trevirke, elektriske artikler, plastemballasje, papp og papir blir prisen en helt annen. For alle disse fraksjonene kan man levere gratis til oss. I tillegg tar vi gratis imot hageavfall, kjøleskap og frysebokser, klær som kan brukes om igjen, glass- og metallemballasje,

hageavfall, ren landbruksplast, vinduer med isolerglass produsert i tidsrommet 1965 til 1990 og selvfølgelig farlig avfall som maling, olje, lakk løsemidler, batterier, sprøytemidler og lignende.

– Ofte er det lite som havner i restavfallet, og som kundene må betale for, sier Hogstad.

– De aller fleste vet at det er billig å levere avfallet når man kildesorterer, men det hender at det kommer en og annen kunde med bilhengeren full av usortert avfall. Noen få kaster

Farlig avfall. Plassjef Hans Ingen Hogstad (t.v.) sammen med Einar Norum med utallige malingsbokser som er kommet inn

alt i restavfallet og betaler, mens mange bruker tid på å sortere. De blir overrasket over hvor lite de har igjen som går i restavfallet når jobben er gjort, sier Hogstad.

Skryt.

Han får skryt av kundene for at det

nå er ryddig og rent på Iris Miljøtorg Reipå.

Det er hyggelig at kundene legger merke til det. Vi er opptatt av å holde orden. Da trives både vi som jobber her og kundene bedre.

Hans Inge har studert IT, jobbet som skogsarbeider og har flere år bak seg hos entreprenør Terje Halsan i Glomfjord. Det var gjennom samarbeidet mellom Halsan og Iris at Hogstad begynte å arbeide på miljøtorget på Reipå.

– I en periode var jeg utleid til Iris,

men fra 1. juli i år ble jeg fast ansatt i Iris Service, som drivter torget her.

Det ble en god løsning, for vi bor like i nærheten og har kort vei til barnehage. Når jeg i tillegg trives kjempegodt på jobben der jeg treffer mange hyggelige mennesker i løpet av en arbeidsdag, kan det ikke bli bedre, sier Hogstad.

Lang fartstid.

Einar Norum (41) er den som kanskje er mest kjent av arbeidstakerne på miljøtorget på Reipå. Når han er

Store mengder avfall på Reipå Kunder i Meløy leverte store mengder avfall på Miljøtorget på Reipå i fjor. Iris tok imot 10.000 kilo med eternitt, 67.000 kilo med hageavfall, 574.000 kilo med trevirke, 197.000 kilo med metall, 53.000 kilo med elektronisk avfall og 644.000 kilo med usortert restavfall. I tillegg kommer avfall fra husholdningene som ble samlet inn. Her utgjorde mengden 609.000 kilo matavfall, 500.000 kilo papp og papir og 1.010.000 kilo med restavfall.

Totalt ble det tatt imot 3,6 millioner kilo avfall på anlegget i 2011.

PUST I BAKKEN. Staben på Iris Miljøtorg i Meløy, Hans Inge Hogstad (f.v.), Rachel Wallmann Halsan og Einar Norum.

7

NOVEMBER 2011

Gratis å levere for husholdningene På Iris sine miljøtorg kan husholdningene i Salten levere gratis det aller meste av avfall, utover det som går i søppeldunken. For næringslivet er det andre ordninger og priser.

Det som leveres inn skal være rent, helt og tørt og egnet til gjenbruk. Klærne blir tatt hånd om av UFF (Uhjelp fra Folk til Folk).

Hageavfall Kundene til Iris kan levere kvister, gress, planter og annet hageavfall gratis på de ulike anleggene. En del av dette avfallet blir blandet med matavfallet og blir til jord.

Kjølemøbler Frysebokser og kjøleskap er gratis å levere til Iris. Det kan likevelv være greit å vite at de som selger slike varer plikter å ta imot brukte.

på anlegget på Reipå i løpet av sommeren. I for kom kundene i Meløy med 30.000 kilo med farlig avfall.

Alle foto: Arnt E. Pedersen

ferdig med halve arbeidsdagen i nabobygget der han kapper og klyver ved, venter nye arbeidsoppgaver hos Iris. Her har han sørget for å hjelpe kundene i mange år. Enten det gjelder sortering, lasting av biler og hengere eller komprimering av avfallet. For å minske volumet har anlegget på Reipå to komprimatorer. En for papiravfall og en for restavfall. I disse blir avfallet presset sammen inn i containerne, for at transportørene skal få mer med seg når avfallet transporteres til hovedanlegget på Vikan i Bodø.

Einar Norum setter stor pris på sjefen Hans Inge Hogstad og Rachel Wallmann Halsan. Rachel er innleid i den mest hektiske perioden på året for å avhjelpe de to. For etter påske og fram til begynnelsen av oktober er det stor trafikk av kunder her, slik det er på alle anleggene til Iris.

Sorterer.

En av mange som tar turen til Iris Miljøtorg Reipå er Villy Sleipnes.

Pensjonisten har hengeren full med avfall, men ingen ting havner i restav-

fallet. Trevirke og metall sorteres ut og legges i respektive containere.

– Det er bra for miljøet og økonomisk bra for meg, for denne gangen kostet det ingen ting å kvitte seg med en henger full av avfall, sier Sleipnes.

Han er meget godt fornøyd med hvordan Iris har tilrettelagt for at innbyggerne i Meløy kan levere avfall utover vanlig husholdningsavfall – og det til en rimelig penge.

Elektronisk avfall Alt elektronisk avfall som hvitevarer, brunevarer, pc’er, verktøy, mobiltelefoner, varmeovner, lamper og lignende kan leveres gratis til Iris sine anlegg. Alt som bruker eller leder strøm betaler du ikke for når du skal kvitte deg med det.

Miljøfarlig avfall Spesialavfall som maling, olje, lakk, løsemidler, batterier, sprøytemidler, spillolje, andre stoffer og vinduer som inneholder PCB er gratis å levere.

Fra 1965 til 1975 ble det produsert isolerglass med PCB. Det betyr at isolerglassvinduer produsert fra 1965 til 1975 i Norge og noen utenlandske produserte vinduer fram til 1980 er gratis å levere. Farlig avfall inneholder helse- og miljøskadelige stoffer som kan forårsake skade på dyr, mennesker og miljø dersom det ikke tas forsvarlig hånd om.

Det er derfor meget viktig å leverer fra seg farlig avfall. I 2010 tok Iris imot 348 tonn med spesialavfall. Det tilsvarer 4,52 kilo per innbygger.

Ikke kast farlig avfall i restavfallet, men lever det inn på våre anlegg. Da unngår du ikke bare skade på miljø, men også farlige situasjoner for våre ansatte.

Tekstiler På alle stasjonene til Iris kan innbyggerne levere sko og klær som kan brukes om igjen.

SORTERER. Villy Sleipnes kom med en full henger med avfall og slapp å betale fordi han sorterte ut trevirke og metall. Bra for miljøet og bra for meg, sier han.

Papp og papir Papp og papir går til gjenvinning. Det er også gratis å levere dette til Iris. Men bøker med stive permer lar seg ikke gjenvinne blant annet på grunn av limet i ryggen som holder sidene sammen. Bøker skal derfor kastes i restavfallet, som ikke er gratis. Men ren og tørr papp er gratis å levere.

Plastemballasje Husholdningsplast, det vil si plastposer, emballasje og lignende er gratis å levere. Men dette gjelder ikke hardplast som for eksempel plastkanner, lekeartikler, takrenner og oppvaskbørster. De skal kastes i restavfallet.

Trevirke Det er gratis å kvitte seg med trevirke, enten det er impregnert, rent trevirke eller urent trevirke som sponplater, finerplater, treverk med lakk og maling eller trevirke med spiker i. Men når treverk skal leveres på anleggene er det viktig å sortere. Spesielt viktig er det at impregnert trevirke blir plassert i rett container.

Metall Alle typer metall leveres gratis på våre anlegg. Det er en fraksjon det virkelig lønner seg å sortere ut og ikke kaste i restavfallet.

Glass- og metallemballasje Alt av glass som tomflasker, syltetøyglass og lignende er viktig å sortere ut av restavfallet og levere på miljøtorgene.

Det sammen med hermetikkog blikkbokser.

8

NOVEMBER 2011

Brannrester fra k Her på deponiet til Iris på Vikan skal det lagres 400 store trailerlass med forurenset masse fra kulturhustomta i Bodø. Blant annet brannrester etter 2. verdenskrig.

Arnt E. Pedersen

– Det er gjort et stort kartleggingsarbeid av Norconsult som har tatt en rekke prøver fra jordmassene på tomta. Vi vet at det finnes sink og andre tungmetaller i brannrestene etter bombingen av Bodø under 2. verdenskrig.

– Det har også vært bensinstasjon og søppelfylling på området, noe som også har bidratt til oljeforurensning fra bensin, diesel og tungolje, sier Fredrik Korpe, daglig leder for Iris Produksjon.

Gjenbruk.

Det øverste laget på halvannen meter under asfalten kan delvis gjenbrukes. Men massene videre ned til sju meter, som entreprenøren Alstad Maskinbedrift AS tar ut, har ulik grad av forurensning.

Det er strenge krav til hvordan forurensede masser skal håndteres. I tillegg til undersøkelsene i forkant, må vi ta prøver av massene som kommer inn på deponiet. Masser som er sterkt forurenset av blant annet olje, skal behandles spesielt før det kan legges permanent på deponiet. Disse massene vil bli midlertidig lagret i deponiceller.

STORE MENGDER. Alstad Maskinbedrift AS skal frakte 400-500 trailerlass, eller rundt 10.000 tonn, med forurenset jord fra kulturkvartalet til deponiet på Vikan.

Entreprenøren vil frakte ca. 10.000 tonn med forurenset jord fra kulturhuskvartalet til deponiet på Vikan.

– For oss er håndtering av forurensede masser et satsingsområde.

Vi har både kompetanse og lagringsplass. Avtalen med Alstad Maskin er verd flere millioner kroner, sier Korpe.

Kontroll.

Iris Produksjon har full kontroll med avrenningen av sigevannet fra deponiet på Vikan.

– Vi har en naturlig bunntetting i fjellet, slik at de forurensede stoffene ikke forsvinner ut i naturen. All avrenning samles i et rørsystem. Fra neste år av vil et helt nytt renseanlegg være på plass, noe som reduserer forurensingen betydelig. I tillegg fungerer deponiet i seg selv som et renseanlegg ved at vann og regn vaskes

PRØVETAKING. Robert Tarasz tar prøver av jordmassene.

igjennom. Det blir som et sandfilter, sier Robert Tarasz, som har ansvaret for all prøvetaking av både sigevannet og jordmassene.

Tarasz bruker en målemetode som raskt forteller hvor forurenset jordmassene er.

– Det er viktig for oss å vite nøyaktig hvor forurenset jordmassene er, fordi det er dyrere for entreprenøren å levere sterkt forurenset jord sammenlignet med lett forurenset masse. Men vi må også ha kontroll med hva som er i massene, slik at vi kan gjøre en forsvarlig håndtering, sier Tarasz.

Oljeinnhold.

Robert Tarasz henter jordprøver fra de ulike massene på deponiet på Vikan og stikkprøver fra trailerlass.

En bestemt mengde varmes opp

til rundt 20 grader. Et fintfølende instrument måler mengden av oljegasser, som ved hjelp av en tabell blir konvertert til faktiske oljekonsentrasjoner i jordmassene. Tabellen har Tarasz utviklet fra egne forsøk.

Målemetoden gir oss en god veiledning på oljeinnholdet i massene.

Deponiet på Vikan ble etablert i 1992. På de snart 20 årene har det vokst 84 meter.

– Vi kan bygge det opp til 90 meter, det betyr at vi har et restlager her på rundt 300.000 kubikkmeter. I og med at det er deponiforbud mot lagring av det aller meste av avfall, er det kapasitet til å lagre forurensede jordmasser her i kanskje 20 år, avhengig av hvilke oppdrag vi får.

Kulturhuskvartalet er for oss et meget stort oppdrag, sier Tarasz.

LAGRES. Her på deponiet på Vikan tar

ANALYSERT. For å finne ut hvor stor oljeforurensning det er i massene, blir innholdet blir analysert med et fintfølende apparat som måler avgassing ved 20 grader.

9

NOVEMBER 2011

rigen havner på deponiet

daglig leder Fredrik Korpe (t.v.) og trainee Robert Tarasz imot forurenset jordmasser fra kulturhustomta.

Alle foto: Arnt E. Pedersen

Toke (4) brettet og vant 10.000 kroner – Nå skal jeg kjøpe meg tyggegummi, sier Toke, når han får vite at han har vunnet 10.000 kroner i Returkartonglotteriet.

– Og så skal jeg reise til Tyrkia.

Arnt E. Pedersen

Toke Blix Strømmesen og broren Trym (8) har siden de kan huske brettet drikkekartonger sammen med mamma Tina og pappa Robert. Småbarnsfamilien som bor på Langåsen i Bodø skyller, merker og bretter. Kartongkubbene blir merket med ungenes navn og

sendt i til Iris sammen med papiravfallet.

Fire ganger i året trekker Iris ut tre vinnere som deltar i det nasjonale Returkartonglotteriet. Her trekkes det ut 120 premier på 10.000 kroner og fire premier på 100.000 kroner. I trekningen for august stakk altså Toke av med den ene premien på 10.000 kroner.

– Lenge før vi fikk ungene har vi skylt, brettet og stappet drikkekartongene i kubber og levert de inn til gjenvinning. Vi gjorde det av miljøhensyn. Senere når ungene kom ble det naturlig å ta de med for å lære de å ta vare på miljøet. Og da begynte vi å skrive på navnene deres. Det er jo hyggelig å vinne 10.000 kroner, sier mamma Tina Waldahl Strømmesen og pappa Robert Blix.

– Det blir sikkert tyggegummi på Toke, men pengene skal settes i sin helhet på hans konto.

Familien Blix/Strømmesen er flink

med kildesortering.

– Kanskje litt over gjennomsnittet. Vi har veldig sjelden full restavfallsdunk. Vi sorterer og bruker Miljøtorget ved Bodøelv hvor vi leverer alt av farlig avfall, glass, papp, klær og nå også metall. Da blir det ikke så mye igjen av restavfall, sier de.

I 2009 ble halvparten av alle drikkekartonger levert til gjenvinning.

– Det betyr at vi er et godt stykke på vei, men at det fortsatt er et stort potensial for å samle inn flere drikkekartonger. For å oppnå det er vi helt avhengig av at alle lager seg gode rutiner og ser viktighetene av å levere kartongene til gjenvinning, sier markedssjef Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge, som administrerer lotteriet.

– Dessverre går rundt 15 prosent av kartongene i private husholdninger opp i røyk om vinteren. Det er svært forurensende og i verste

Toke Blix Strømmesen (4) fra Bodø jubler over premien på 10.000 Foto: Arnt E. Pedersen kroner i returkartonglotteriet. fall kan det føre til pipebrann. Det er langt bedre ressursutnyttelse å levere dem til gjenvinning. Brett

seks kartonger og press de inn i den sjuende, sier Ljøstad.

10

NOVEMBER 2011

Gulsekk til ekstra avfall

Beskjær trær og hekkplanter

Har du i perioder mer restavfall enn det du får i dunken, kan gulsekken være et alternativ.

Greiner og hekkplanter som strekker seg ut i veibanen er en fare for sikkerheten.

Gulsekken er en 100 liter sterk plastsekk som fås kjøpt på miljøtorgene til Iris, på hovedanlegget på Vikan, på bensinstasjoner og i butikker i hele Salten. Sekken benyttes til ekstra avfall og plasseres ved restavfallsdunken når det er restavfall-

stømming. I år er prisen på gulsekken 78 kroner.

Gulsekken er med andre ord en god løsning når man skal kvitte seg med ekstra avfall. Det gjelder også for hytteeiere i Salten. Sekken må da plasseres ved kjørbar vei, slik at renovasjonsbilene til Iris kan plukke den opp på rutene som kjøres.

Det sier driftsoperatør Espen Angell i Iris Service. Han er en av mange sjåfører i Iris Service som henter husholdningsavfall.

Vi vil sette stor pris på om innbyggerne i Salten fortar jevnlig beskjæring, slik at ikke store greiner strekker seg ut i veibanen. En

ting er at vi ofte skader utstyr på bilene som speil. Men langt verre er det at vi hindres fra å ha full oversikt over veibanen. Vi trenger innbyggernes hjelp for å unngå uhell og skader, sier Angell.

Gass fra deponiet OPPSAMLING. Gassen fra deponiet samles opp i ti ulike rør som går inn til dette huset. Herfra går det ut to gassledninger. Et til brenneren som varmer opp varmt vann, og et til fakkelen.

John Arild Strand skimter så vidt flammen fra gassbrenneren på avfallsdeponiet på Vikan.

Her samles det opp store mengder metangass, som blant annet brukes til oppvarming av de fleste bygningene.

Arnt E. Pedersen

GASSBRENNEREN. Dette er brenneren som gjør gassen om til varmt vann som brukes til oppvarming av administrasjonsbygget, verkstedhallen, vaskehallen og snart den store utendørs vekta på Vikan.

I over 30 år har Strand hatt ansvar for at avfallet er blitt deponert forsvarlig i Bodø. Først på Bratten og senere på Vikan da anlegget her ble tatt i bruk i 1992. Et enormt stort område ble klargjort for mottak av avfall på Vikan. I dag huser det et «søppelberg» på hele 84 meter med avfall fra hele Salten.

– Mye har forandret seg siden avfallet ble lagret på Bratten. Den gang var det ikke mye snakk om farlig avfall og kildesortering. Alt ble «doset» ned. Bilbatterier, olje, maling, ulike syrer. Vi visste jo ikke hva som kom inn. I dag er det en helt annen kontroll.

DEPONI. En skisse som viser hvordan deponiet fungerer. Gassen som samles opp går til varmt vann som brukes til oppvarming.

Deponigass.

Deponiet på Vikan har en naturlig fjellbunn hvor sigevannet samles opp.

– Vi har fylt opp med ulikt avfall og lagt jordmasser over. I de øverste lagene er det i deler av deponiet lagt ut rør for å fange opp gassen som produseres.

– I nedbrytningen som skjer ved hjelp av ulike bakterier, dannes det deponigass. Denne gassen består av rundt 65 prosent metangass, som er brennbar, og 30 prosent karbondioksyd (CO ). De øvrige fem prosentene er svovelgass og ulike klorgasser. Men for at det skal produseres metan må det være et fuktig klima i deponiet. Det vil si at

regnvann trenger igjennom, forklarer Strand.

Ved hjelp av ti rør som ligger i ulike lag, blir gassen samlet opp og fraktet inn til «gasshuset». Herfra går det et rør til gassbrenneren, som produserer varme, og et rør til fakkelen som brenner overskuddsgass.

– Vi har hatt litt ustabil drift på gassbrenneren, men varmer opp administrasjonsbygget, verkstedhallen og vaskehallen med varmt vann produsert her. Vi skal legge ut rør til vekta, som også skal varmes opp av deponigassen.

Brennes.

Bruk av deponigass til oppvarming har redusert strømforbruket på Vikan med 30 prosent.

Tidligere ble gassen omdannet til strøm i en generator. Men det viste seg at gassen ikke var ren nok og ga stor slitasje på motoren. Dermed måtte vi legge om til produksjon av vannbåren oppvarming.

Overskuddsgassen blir brent i en fakkel.

–Når metangassen brennes omgjøres den til CO2. CO2 har 21 ganger mindre effekt på den globale oppvarmingen enn en tilsvarende mengde metangass. Derfor er det viktig å brenne gassen. At flammen er usynlig, forteller at det skjer en fullstendig forbrenning, forklarer Strand.

I deponiet på Vikan vil det bli produsert metangass i mange år, selv om det er slutt på lagring av nytt avfall.

– Gassproduksjonen er på topp tre år etter deponering. Deretter vil gassmengden synke. Men her kan det produseres gass for oppvarming i sikkert 50 år til, sier Strand.

– Gassbrenneren har en kapasitet på 250 kilowatt. I dag blir bare 37 prosent av brennerens potensial utnyttet. Det betyr at vi har mulighet til å øke gassinntaket til brenneren, og dermed øke mengden av varmtvann til oppvarming. Men da må vi utvide det vannbårne nettverket til også andre bygg på området, slik vi nå skal gjøre for vekta som er avhengig av oppvarming vinterstid, sier Strand.

11

NOVEMBER 2011

Måk fram avfallsdunken

Meld fra om adresseendring

Nå når vi skriver november og vi kan forvente snø, kommer det en henstilling fra sjåførene i Iris om å måke fram dunkene.

Av 30.300 fakturaer som går ut til husstandene i Salten fra Iris hvert halvår, kommer 200 i retur fordi adressaten har flyttet.

Dette gjelder spesielt stordunkene som flere går sammen om å fylle, men også

de mindre dunkene kan by på store problemer når det ligger store mengder snø der vi skal dra dunken fram til bilen for å få den tømt, sier driftsoperatør Espen Løkås.

På mange ruter i Salten må dunkene dras fram og tømmes av sjåførene. Det kan til tider være en kraftanstrengelse.

Derfor denne oppfordringen.

Flere må bli flinkere til å melde fra til oss når de flytter, sier Gunn Willumsen (t.v.) og Randi Heen i kundesenteret til Iris Salten. Det er langt mer tidkrevende arbeid for oss å gjøre

endringer når vi får fakturaen i retur, enn om kunden selv melder fra om adresseendring.

Send eierskifte på e-post til iris@iris-salten.no. Og for de som har avtalegiro eller e-faktura er det viktig at de ikke bare husker å si opp avtalen med Iris ved flytting, men også med banken, hvis ikke vil man få regningen til ny eier rett i nettbanken.

t varmer opp bygningene USYNLIG ILD. John Arild Strand ved den usynlige OLilden som brenner på Vikan.

Overskuddsgass fra deponiet forurenser mindre når den brennes i fakkelen enn om den går direkte opp i lufta.

Alle foto: Arnt E. Pedersen

12

Tlf. 75 50 75 50

www.iris-salten.no

NOVEMBER 2011

-mer enn bare avfall...

UNDERSØKELSER. Inger Alstad (f.v.), Jorunn Rasch, Rolf Benjaminsen, Lass Jakobsen, Åse Jensen og Torunn Aas Maurstad i hjertet til Labora på Alsgård i Bodø.

Alle foto: Arnt E. Pedersen

Garantist for rent vann i Salten

Arnt E. Pedersen

– Vi er en garantist ved at vi gjør undersøkelser av drikkevannet og gir

beskjed dersom vannet ikke er innenfor godkjent grense. Det er ikke bare kommunale vannverk som bruker oss, men også private vannverk og hytteeiere, sier daglig leder Rolf Benjaminsen.

I tillegg til drikkevann kontrollerer medarbeiderne på Labora avløpsvann, dusjanlegg og bassenger.

Konkurrere.

– Selv om vi er eid av kommunene i Salten gjennom Iris, har vi et klart mål om å konkurrere om oppdrag også utenfor Salten både i det offentlige og det private markedet. Vi har næringslivskunder fra Trøndelag-

Fakta om Labora AnalyseLaboratorium og Fiskehelse AS Selskapet er lokalisert på Alsgård i Bodø og har 13 ansatte fordelt på 12,5 årsverk.

Hovedvirksomheten er prøvetaking og analyse av vannprøver fra vannverk, avløp, dusj- og bassenganlegg, konsulenttjenester og veterinærmedisinske tjenester. Selskapet driver også med forskning og utvikling.

Labora hadde en omsetning i 2009 på 10,1 millioner og i 2010 på 12,4 millioner. Årsresultatet i 2009 var på minus 29.000 kroner og i 2010 på 382.000 kroner i pluss.

Selskapet eies av Iris Salten med 98 prosent og Universitetet i Nordland med to prosent.

grensen til Nord-Troms, sier Benjaminsen.

Labora ble etablert i 2004 for å videreføre fiskehelsetjenesten og analyselaboratoriet til Næringsmiddeltilsynet i Salten.

– Kommunene eide oss gjennom Helse- og miljøtilsynet. Det ble etter hvert et komplisert eierskap. For mens tilsynet reiste rundt og ga pålegg, kom vi etter og ga pris på gjennomføringen av påleggene. Det var ingen heldig situasjon. Derfor ble Iris vår nye eier i 2010. Og det har vært en lykkelig løsning. Iris er en profesjonell eier med muskler som har satt strategi på dagsorden, og som vil være med å utvikle Labora. Vi har et klart mål om å vokse, men jeg ser at det kan vanskelig skje uten at vi går sammen med andre.

Fagmiljø.

Staben på 13 ansatte utgjør et sterkt fagmiljø, som også har mange Helgelands-kommuner på oppdragslisten. Alle ansatte i laboratoriet har høyskoleutdannelse, enten som bioingeniører eller kjemiingeniører.

Fiskehelsetjenesten består av en veterinær og to fiskehelsebiologer.

– Aquakultur-næringen er underlagt et tilsyn med alle faser i produksjonen. Vi utfører denne jobben for mange bedrifter. I tillegg gir vi råd, utarbeider kurs i fiskehelse, tar på

MYE HUMOR. Latteren sitter løst hos (f.v.) Ida Jørgensen, Monica Hveding og Kari Eidem når vannanalyser skal gjøres.

oss konsulentoppdrag og lager risiko- og sårbarhetsanalyser og lager forslag til beredskapsplaner for kommunene. Vår veterinær Karianne Jakobsen er også med i et forskningsprosjekt om overvåkning av sykdomstilstand hos oppdrettsfisk, slik at tiltak kan settes inn så tidlig som mulig før fisken viser synlige tegn til sykdom.

Labora har siden starten drevet

med tilskudd fra Salten-kommunene som gradvis er trappet ned.

– Ordningen skulle gi oss muligheter til å komme inn i markedet. Det har virket. Nå står vi økonomisk på egne bein og kunne bokføre et overskudd i 2010 på nesten 400.000 kroner mot et lite underskudd på nesten 30.000 kroner i 2009, sier Rolf Benjaminsen.

Design og produksjon: AN Design. Trykk: AN-Trykk

Medarbeiderne på Labora i Bodø kontrollerer alt av drikkevann i Salten.

Selskapet som driver analyselaboratorium og fiskehelsetjeneste er eid av Iris Salten.

FISK. For Karianne Jakobsen og Eirik Monsen handler det lite om kunstige haier når de jobber med fiskehelse.