Iris mai juni 2012

MAI / JUNI

2012

Bugner av

hageavfall Foto: Arnt E. Pedersen

Majken Lundli og kollegene i Iris er inne i den mest hektiske perioden i året. Det ryddes ikke bare i garasjer, loft og kjellere. Også hagene skal forskjønnes før sommeren. Vi får inn over 2000 tonn hageavfall, som husholdningskundene leverer gratis til våre anlegg.

Side 8 og 9

S A LT E N

OFFENTLIG INFORMASJON F U L L D I S T R I B U S J O N I S A LT E N

WWW.IRIS-SALTEN.NO

2

MAI / JUNI 2012

Et reint Salten Vi bor i en region med en fantastisk natur. Enten man går på moloen i Bodø, langs ei strand i Steigen eller i en nasjonalpark i Sørfold, så er inntrykkene enorme. Vi er heldige som kan velge mellom hav og fjell, kyst og innland. Salten har alt. Det har ikke bare vi som bor her oppdaget. Men også de som kommer reisende til vår region.

For Iris er det viktig å bidra til vedlikehold av den fantastiske naturen som omgir oss. Derfor bruker vi både tid og penger på «Aksjon renere strender.» Vi appellerer til den sterke dugnadsånden vi har i vår region, og håper at så mange som mulig vil gjøre en innsats for et reinere Salten. Mange av strendene er tilgriset av plast og annet avfall. Litt innsats, gule sekker som er kvittert ut på et av miljøtorgene til Iris, og en telefon til oss, er alt som skal til for å gjøre strendene til hyggelige utfartsområder.

Plasten i havet utgjør et stort globalt problem. I 2006 estimerte FN at det i gjennomsnitt er 18 000 biter av plast for hver kvadratkilometer havflate. Den enorme mengden plast i havet tar livet av mer enn en million sjøfugl og mer enn 100 000 sjøpattedyr.

I Stillehavet finnes flere såkalte avfallsøyer som blir kalt Plastic soup. De dekker et enormt område som er dobbelt så stort som USA, utenom Alaska. Lignende områder er i ferd med å bygge seg opp i Atlanterhavet og andre havområder. Plast i havet er en av de største truslene for miljøet. Derfor er det viktig å etablere gode returordninger for kassert utstyr i oppdretts- og fiskerinæringen. Men hver og en av oss kan bidra med å blant annet renske strendene, slik at den plasten som er kommet på land ikke havner tilbake i havet.

Iris Service, som foretar innsamling av husholdningsavfall, har «et reint Salten» som visjon. Vi skal gjøre det enkelt for innbyggerne i Salten å bli kvitt avfallet.

Det å ha en visjon er ikke bare viktig for en bedrift eller et selskap. Det er noe hver enkelt av oss burde tenke over. Hvordan vil vi ha det rundt oss? Hvordan vil vi at våre barn og barnebarn skal ha det? Skal vi gjøre en ekstra innsats for at de som kommer etter oss kan oppleve perlene i Salten-naturen slik vi gjør?

I Iris har vi et miljømål som sier at de miljøpåvirkninger som følger av Iris sin drift ikke skal påføre neste generasjon økte miljøproblemer. Et slikt mål stiller krav til oss og hvordan vi håndterer avfallet som kommer inn til Iris.

Når vi sier at vi er opptatt av et reint Salten, ja da mener vi det.

Derfor vil vi i år gjøre betydelige investeringer i blant annet nytt renseanlegg på Vikan. Selv om undersøkelsene utenfor Vikan viser en betydelig reduksjon i forurensningen fra deponiet, og at det kanskje ville vært langt mer fornuftig å bruke midlene på å rense andre steder der forurensningen er større, følger vi opp kravene fra miljømyndighetene og renser sigevannet.

Vi håper at du kan være med å gjøre en liten innsats der du bor for et reinere Salten. Enten du velger deg ei strand eller rydder i nabolaget, så er det viktig å bidra. Det er de mange små bidragene som monner.

Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer. Og husk: Bruk oss. Vi er til for folk i Salten!

ENDRING. Iris har aldri før tatt imot så mye farlig avfall og elektronisk avfall fra innbyggerne i Salten. Det viser at det har skjedd en holdningsendring og at hele regionen står sammen om et bedre miljø.

Miljø fortsatt viktigst Sammen med innbyggerne i Salten har Iris de siste årene bidratt til en kraftig økning i innsamling av avfallstyper som er skadelig for miljøet. – Vi har oppnådd resultater som virkelig monner, sier Iris-sjef Leif Magne Hjelseng.

Arnt E. Pedersen

– I fjor samlet vi inn 358 tonn farlig avfall. Tallet for åtte år siden var 215 tonn. Dette avfallet er tatt vare på en skikkelig måte, slik at det ikke forurenser naturen. Vi har en dobling av innsamlet elektrisk avfall. Og det har skjedd i en periode der butikkene har innført gode returordninger, sier Hjelseng.

Farlig avfall.

For noen år siden fikk Iris inn mye elektrisk avfall i restavfallet. Alt fra mobiltelefoner til lamper, og støvsugere. I tillegg ble mang en komfyr eller vaskemaskin kastet utenfor lokale «søppelplasser» som ofte besto av ei skråning. Dette er det i stor grad slutt på nå. Alt elektronisk avfall blir sortert ut og enten sendt tilbake til utsalgsstedene eller levert til oss.

– Naturen er dermed blitt skånet for elektrisk avfall som inneholder mange farlige stoffer. Sammen med økt innsamling av farlig avfall, er dette det viktigste innbyggerne i Salten har gjort de siste årene for å skåne miljøet.

– Vi ser også på Vikan at vi har mindre forurensing i sigevannet som renner ut fra deponiet. Det skyldes blant annet at vi har lykkes med å få farlige stoffer ut av sirkulasjon, noe som igjen gir mindre forsøpling og et renere Salten, sier Hjelseng.

Metall.

Iris har tredoblet innsamlingen av jern og metall de siste årene, og innsamling av trevirke er nesten firedoblet.

Traineer i fast jobb Iris Salten er med i samarbeidet Trainee Salten og har som mål at minst en trainee skal jobbe i Iriskonsernet til en hver tid.

Trainee Salten sikter seg inn mot ung arbeidskraft som har minst fem års utdannelse fra universitet eller høgskole, og samtidig har et ønske om å bosette seg i regionen. Siden starten i 2008 har Iris tatt imot 8 traineer. Fire av disse, tre siviløkonomer og en sivilingeniør, er blitt ansatt i ulike jobber i konsernet.

Arnt E. Pedersen Kommunikasjonsansvarlig aep@iris-salten.no

S A LT E N

Utgiver: Iris Salten IKS Ansvarlig redaktør: Leif-Magne Hjelseng Redaktør: Arnt E. Pedersen Opplag: 35.000 – distribueres til alle husstandene i Salten.

Design: an-design Trykk: an-trykk

– For få år siden fikk vi inn 2300 tonn trevirke. I fjor tok vi imot 9100 tonn. Før tok innbyggerne vare på bordkledning og lignende som ble skiftet ut. Enten ble det saget opp til brensel eller brent på bål. Nå havner det her hos oss.

– Det er ingen tvil om at vi er blitt mer miljøbevisste i Salten, og at miljø dreier seg om langt mer enn å skylle drikkekartonger og plastinnsamling fra husholdningene. Det er andre ting som er langt viktigere. For det er ikke helt uten helserisiko at vi blant annet gjenbruker plast og farlige stoffer, sier Iris-sjefen, som vil berømme selskapet Østbø som er en stor aktør i Salten på farlig avfall og elektronisk avfall.

– Alt vi gjør fører til små holdningsendringer hos innbyggerne i Salten.

Og mange små holdningsendringer gir til slutt store resultater. Selv om vi er opptatt av å gjøre renovasjonsordningene så billig som mulig for innbyggerne i Salten, skal ingen være i tvil om at miljøet fortsatt er viktigst for Iris, sier Hjelseng.

TREVIRKE. Innsamling av trevirke er nesten firedoblet på få år.

3

MAI / JUNI 2012

Ivrige

strandryddere

IVRIGE. 4. klasse ved Saltvern skole i Bodø fylte mange gule sekker med strandsøppel i Kvalvika.

4. klassingene ved Saltvern skole gjorde en kjempeinnsats og ryddet store deler av stranda i Kvalvika i Bodø.

Kajakk-klubben og velforeninga fulgte opp. Nå er området blitt en perle!

Av Arnt E. Pedersen

Plast, plast og atter plast, og en god del tauverk fant veien til de gule Iris-sekkene. 4. klassingene var ivrige og fylte en rekke sekker. Når så

kajakk-klubben og velforeninga fulgte opp ble resultatet helt fantastisk.

Iris Salten har tatt initiativet til en storstilt strandrydde-dugnad i hele Salten. Vi oppfordrer innbyggerne til å rydde strendene og fylle avfallet i gule sekker, som fås utlevert på miljøtorgene. Sekkene plasseres ved nærmeste kjørbar vei, samtidig som vi får beskjed om hvor de står. Så henter vi sekkene og frakter de til vårt anlegg på Vikan.

Landsomfattende.

5. mai var den store nasjonale strandryddedagen. Men vi i Iris ønsker ikke å knytte aksjonen opp til en dag. Vi tar imot strandsøppel hele året.

I fjor fikk vi inn tre tonn. Men vi vet at en god del ble ryddet på blant annet øyer, uten at det

Alle foto: Arnt E. Pedersen.

ble fraktet inn til kjørbar vei. Derfor tror vi det ble samlet inn rundt fem tonn i fjor. Vi har et mål om å doble tallet i år. Og så langt har responsen vært fantastisk. Langt flere personer enn på samme tid i fjor har kvittert ut gule søppelsekker. Nå venter vi bare på en telefon så skal vi hente sekkene.

Send oss bilder.

Vi følger aksjonen tettere i år og ønsker bilder fra ryddesjauene. Send de på e-post til iris@iris-salten.no, eller til aep@iris-salten.no med en liten tekst, og hvem som er på bilde. Ta gjerne bilder før og etter rydding, så skal vi legge bildene ut på vår hjemmeside www.irissalten.no.

– Vi i Iris er opptatt av samfunnsansvar og vil

bidra ekstra til å holde Salten rein, samtidig som vi skal gjøre det enklere for innbyggerne å bli kvitt avfallet, sier administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten.

Husk: 4 Registrer deg på et våre miljøtorg.

4 Få utlevert gule sekker.

4 Samle strandsøppel i sekkene og sett de ved nærmeste kjørbare vei.

4 Gi beskjed til oss på 75507550 eller iris@iris-salten.no når jobben er gjort, så henter vi sekkene.

4 Enklere kan det ikke bli.

Vil ha inn mer metall Driftssjef André Johnsen i Iris Service vil ha inn mer metall på miljøtorgene.

REN STRAND. Kajakk-klubben og velforeninga fulgte opp. Dermed gikk stranda gjennom en ekstrem forvandling.

– Vi vet at det finnes mye metall rundt omkring i Salten. Mange husholdninger tror det koster penger å levere dette til Iris. Men det er gratis. Hvis man ønsker å bli kvitt større mengder, er det bare å ta kontakt med oss, så skal vi organisere henting med container, sier Johnsen.

Miljøtorget i Bodø fikk på plass en egen container for metall i fjor høst.

GJENVINNING. Driftssjef André Johnsen i Iris service vil ha inn mer metall fra kundene.

– Det er ingen tvil om at det har vært en suksess både for oss og kundene. Vi får metallet ut av restavfallet, og kundene slipper å betale for denne type avfall. Ofte er det lite volum og mye vekt, dermed blir besparelsen betydelig.

Iris Service leverer metallet videre til gjenvinning.

4

MAI / JUNI 2012

UTVIKLINGSFONDET. Utenlandssjef i Utviklingsfondet, Kristoffer Ringnes Klyve (t.h.), er glad for samarbeider med Anders Tverbakk og Iris Retura.

Tar samfunnsansvar – Vi tar samfunnsansvar og bruker derfor en liten del av overskuddet blant annet på Senter for Økologisk økonomi og etikk.

For oss er det viktig å bidra til bedre løsninger for håndtering av avfallet i framtiden, sier daglig leder Anders Tverbakk i Iris Retura.

Iris Retura er et av flere kommersielle selskaper i Iris-konsernet. Retura driver innsamling av avfall fra næringslivet i konkurranse med andre avfallsselskaper.

– Vi bidrar med støtte til lokal idrett og kultur. Noe av denne støtten er relatert til gode avfallsløsninger på arrangementer som Landsskytterstevnet, diverse turneringer og lignende. Men det er også viktig å ha et perspektiv utover Salten og Norge. Derfor har vi et samarbeid med Utviklingsfondet der vi bidrar med 50.000 kroner i året i en periode på tre år.

Det er penger som brukes på de som har aller minst her i verden, slik at de kan få hjelp til å produsere maten sin selv.

Utviklingsfondet har flere prosjekter rundt omkring i verden gjennom lokale organisasjoner. I Malavi har 50.000 mennesker fått hjelp til matvareproduksjon.

Med små investeringer og mer kunnskap er maisproduksjonen blitt lagt om. Dermed kan de som bor der spise hver dag i stedet for to-tre ganger i uka, sier Tverbakk.

SAMARBEID. Avfall er en ressurs og ikke et problem, sier fra venstre Ove Jakobsen, Øystein Nystad og Anders Tverbakk, som har inngått en 3-årig avtale

Betydelige bidrag til

universitetet De dukker opp fra avfallsboksene og er enige om at avfall ikke er et problem, men en ressurs. Det har ført til et langvarig samarbeid mellom Iris og Universitetet, som nå fortsetter i tre nye år.

Av Arnt E. Pedersen

– Vi er opptatt av lokalsamfunnet vi er en del av. Enten det er støtte til idrett og kultur, eller som i dette tilfellet, betydelige økonomiske bidrag til Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø, sier daglig leder Anders Tverbakk i Iris Retura.

Selskapet har inngått en 3-årig avtale som gir senteret et bidrag på

400.000 kroner i året.

– Det gir oss handlingsrom til å forske og samarbeide med andre i Skandinavia. I tillegg har vi midler som gir oss muligheter til å få kunnskapen ut til andre enn studentene her, sier leder for senteret Ove Jakobsen og førstelektor Øystein Nystad.

Ressurs.

– Avfall er en ressurs som hører med i det store økonomiske bildet.

Utfordringen ligger i å finne regionale løsninger der avfallet kommer inn som en del av det store kretsløpet. Økonomi, natur og kultur er knyttet sammen gjennom sirkulære verdikjeder. Et viktig tiltak for å redusere negative miljøvirkninger, er å produsere på en slik måte man unngår bruk av skadelige stoffer samtidig som avfallsmengdene minimeres.

Ove Jakobsen er professor i økologisk økonomi ved Universitetet i Nordland, som Handelshøgskolen er en del av. Han er leder for senter for økologisk økonomi og etikk, som er fremst i Skandinavia innen sitt fagfelt. Sammen med Professor Stig

Ingebrigtsen har han publisert en rekke bøker, artikler og kronikker (nasjonalt og internasjonalt) om kretsløpsøkonomi basert på egen forskning. De har også utviklet et omfattende kurstilbud innenfor økologisk økonomi.

I mange år har den tidligere høg-

skolen, nå universitetet, samarbeidet med Iris for å finne gode løsninger for avfallshåndtering. Iris var tidlig ute med å innføre kildesortering. Økonomi.

– Kretsløpsøkonomien er basert på prinsipper som ligner de vi finner i

FORSKNING. Støtten fra Iris Retura og Anders Tverbakk (midten) bidrar blant annet til at Øystein Nystad (t.v.) og Ove Jakobsen kan drive forskning innen økologisk økonomi ved universitetet i Nordland.

5

MAI / JUNI 2012

FRIGJØR PLASS. Et enormt berg av tomme isporkasser hos MaxMat …

Isopor-pressa er installert Et berg av tomme isopor-kasser hos MaxMat i Bodø er redusert til et minimum etter at Iris Retura nå har installert en egen isopor-presse.

med Senter for økologisk økonomi og etikk.

naturen. Modellen viser hvordan økonomisk virksomhet uløselig er knyttet sammen med sosiale og økologiske prosesser. En sentral oppgave for økonomien er å bidra til en effektiv utnyttelse av begrepet naturressurser. Det er åpenbart noe som ikke stemmer når avfallsmengdene vokser raskere enn forbruket av naturressurser. Kretsløpsøkonomien forutsetter at det utvikles systemer for gjenbruk og material- og energigjenvinning, sier Jakobsen.

– For å illustrere at avfall har økonomisk verdi viser vi til likheten mellom kretsløpsprosesser i naturen og i økonomien. I øko-systemene gir avfall fra en organisme næring for andre. Dyr puster ut CO2, mens planter puster inn CO2.

Avhengig av perspektivet blir CO2 både avfall og næring. Det er lett å finne lignende eksempler i økonomien, for eksempel varme fra industrien som brukes til varme i drivhusproduksjonen. I kretsløpsøkonomien er redistribusjon en viktig funksjon som kobler forbruk og produksjon sammen gjennom avfallshåndtering og gjenvinning.

Salten.

Ove Jakobsen og Øystein Nystad mener

Alle foto: Arnt E. Pedersen

– Vi driver fortsatt med litt innkjøring, men dette ser veldig bra ut. Når laksen tømmes går kassene rett i pressa. I stedet for at vi har et enormt lager fylt med isoporkasser, klarer vi oss nå med noen få kvadrat, sier altmuligmann Torleif Lunga hos MaxMat. I tillegg til plassreduksjon, sparer MaxMat også penger på transport.

For Iris Retura er det viktig å gå i dialog med kundene og finne de beste avfallsløsningene. Etter at

MaxMat tok i bruk isoporpressa har også andre bedrifter meldt sin interesse.

– Vårt mål er å lete etter de gode løsningene sammen med kundene våre.

Vi er meget godt fornøyd med installasjonen hos MaxMat. Nå jobber vi med å finne anvendelse av isoporen lokalt eller nasjonalt, slik at vi slipper å sende den til Kina for gjenbruk, sier salgs- og markedssjef Erik Andrè Sølberg i Iris Retura.

…blir nå presset sammen til et minimum, noe Torleif Lunga hos MaxMat er meget godt fornøyd med.

KRETSLØPSØKONOMI. Denne figuren til Ove Jakobsen og Stig Ingebrigtsen fra 2004 illustrerer kretsløpet i økonomien.

utfordringene ligger i å få regioner til å fungere.

– Å brenne alt avfallet, som planen er i Bodø, gir gevinst på kort sikt. Skal vi utvikle Salten til en foregangsregion på dette området, må vi jakte småskalaanlegg for gjenvinning. Her er de kommet mye lenger i for eksempel Tyskland. Men skal man lykkes med en endring må det stilles krav til de som produserer varene, at de er lett å gjenvinne.

Iris Retura er eneste samarbeidspartner

til Senter for økologisk økonomi og etikk.

– For oss er det viktig å være koblet opp mot bransjen. Vår fokus var i sin tid årsaken til at Iris fattet interesse for et samarbeid. Det har vart i mange år. I høst skal vi i Bodø gjennomføre en samling med økologiske økonomer i hele Skandinavia for å bygge nettverk. Uten midlene fra Iris Retura kunne vi ikke gjort det. Innen økologisk økonomi er Bodø sentrum i Skandinavia, sier Jakobsen.

Iris Retura AS Iris Retura AS tilbyr avfallsløsninger til næringslivet i Salten og Nord-Norge, og er et kommersielt selskap. Iris Retura eier det meste av oppsamlingsmateriell som står hos selskapets næringslivskunder i Salten, og innsamling av avfall skjer både i selskapets egen regi,

og ved hjelp av innleide transportører.

Behandling av avfall og fellestjenester kjøpes av konsernet.

Iris Retura har 17 ansatte og er et heleid datterselskap i Iris Salten IKS. Selskapet omsatte for nesten 45 millioner i 2011 og hadde et resultat etter skatt på 4,7 millioner.

6

MAI / JUNI 2012

AVFALL PÅ DATA. Espen Angell foretar teknisk oppfølging av anleggene under bakken. I hvert anlegg Foto: Arnt E. Pedersen står en liten datamaskin.

Anleggene er datastyrt Alle beboerne som har tilgang til under bakken-anlegget får utdelt et kort. Ved å legge kortet på leseren, får man tilgang til å åpne luka og kvitte seg med avfallet.

– Hver natt klokken 24.00 går det en SMS til produsenten i Nederland med informasjon om hvor mange ganger luka har gått opp. Det er beregnet at beholderen er full ved 194 innkast, forteller driftsoperatør Espen Angell i Iris Service.

Han har ansvaret med teknisk oppfølging av under bakken-stasjonene.

– Fra Nederland går dataene til en webportal hos Iris der alle stasjonene ligger inne. Dermed kan vi følge med når vi trenger å tømme, sier Angell.

– Vi har hatt litt problemer vinterstid. Avfallet avgir varme. Dermed oppstår det kondens og når det er kaldt har det hendt at låsene har frosset. Vi opplever også litt lukt fra matavfallet om sommeren. Det er et problem som vi jobber kontinuerlig med for å få bukt med. Men stort sett så er det lite problemer med under bakken-anleggene. Det er ingen tvil om at dette er framtidens avfallsanlegg, sier Angell.

Bygger Renseanlegg Styret i Iris Salten IKS har vedtatt å bygge renseanlegg ved anlegget på Vikan. Anlegget vil samle opp og rense sigevannet fra deponiet.

Byggestart vil skje i løpet av sommeren og kostandene er stipulert til mellom fem og sju millioner kroner.

Forbrenningsanlegg i Bodø Statkraft Varme foretar i disse dager en juridisk gjennomgang av energiavtalen med Bodø Energi Varme, som sikrer Statkraft leveranse av vannbåren varme fra et framtidig forbrenningsanlegg til kunder i Bodø. Opprinnelig skulle en foreløpig avgjørelse tas innen 1. mai, noe vi skrev om i forrige Iris Nytt i mars. Denne avgjørelsen er utsatt til 1. juli.

Vi vil komme tilbake med informasjon om resultatet av gjennomgangen på vår hjemmeside www.iris-salten.no etter 1. juli. Denne avtalen vil være avgjørende for om Statkraft Varme går videre med prosjektet.

Bedre trivse

med avfallet under b Bodøsjøen borettslag med sine 215 boenheter har vært igjennom en miljømessig forvandling med søppeloppsamling plassert under bakken.

Bedre trivsel og bedre funksjonalitet er konklusjonen til Hege Nilsen, Kari Nystad og Lene Hansen.

Arnt E. Pedersen

Det var i 2008 og 2009 at borettslaget vedtok å skifte ut skjemmende avfallsdunker med under bakken-løsning. De siste årene er det etablert 40-50 nye anlegg i året i Bodø. Og nå kommer også Fauske etter. I 2011 var det 2144 enkeltabonnenter som benyttet under bakken-løsning.

– Vi tilbyr under bakken-løsninger hvor 10 eller flere abonnenter går sammen om en slik løsning. Gebyret per abonnent avhenger av hvor mange som er med i ordningen. Dette varierer fra høyeste sum på vel 3400 kroner for 10-21 abonnenter til det laveste på nesten 2500 kroner der det er mellom 40 og 50 abonnenter per anlegg, forteller Johnny Brovold, daglig leder i Iris Service.

– Man kan ikke bare vurdere hva som er økonomisk lønnsomt. Nytten og de

miljømessige fordelene som penere estetikk, det at man slipper å trille fram dunken, at alt avfall er på et sted, og at ordningen krever mindre plass enn på bakkeplanet må også tas med i regnestykket. At det ikke er kapasitetsproblemer og at beholdene tømmes ved behov er også en miljømessig fordel.

Beboerne må også regne inn kostnader for deler av anlegget, det vil si betongen som plasseres under bakken, sier Brovold.

Måtte gjøre noe.

– I Bodøsjøen borettslag var det miljømessig nødvendig å gjøre noe. Det så stygt ut med søppeldunker rundt omkring. Vi søkte miljøfondet i BBL og fikk midler til å gjennomføre prosjektet.

Det var en ren investering i å skape bedre trivsel og bedre funksjonalitet

7

MAI / JUNI 2012

FORNØYDE. Styreleder Kari Nystad i Bodøsjøen borettslag omkranset av medlemmene Hege Nilsen (t.v.) og Lene Hansen. Styret og beboerne er meget godt førnøyde med at avfallet er plassert under bakken. Alle foto: Arnt E. Pedersen

FUNGERER. Naboene Alf Vårem (t.v.) og Kent Hovland synes ordningen fungerer veldig bra, der papir-, rest- og matavfall blir kastet i ulike beholdere.

el

Utemiljø. Styreleder Kari Nystad i et av de tre grillhusene som er satt opp i Bodøsjøen borettslag.

Beboerne er flinke til å bruke uteområdet.

bakken ved at vi fikk et renere og finere uteområde.

– Under bakken-løsningen glir rett inn i den miljøprofilen vi skal ha i Bodøsjøen, sier Kari Nystad, som er styreleder i borettslaget.

Beboerne i borettslaget er meget godt fornøyd med ordningen.

– Ordningen fungerer utmerket. Vi har flere anlegg i borettslaget. Blir det kapasitetsproblemer en plass, kan vi gå til et annet anlegg. I og med et hver enkelt beboer må ha med seg nøkkelkortet for å få åpnet beholderen, har vi også fått bukt med at folk som ikke hører hjemme i borettslaget kaster avfall her. Gevinsten er stor, sier naboene Alf Vårhem og Kent Hovland.

Miljø.

Bodøsjøen borettslag er opptatt av miljøet.

Det er satset på estetiske avfallsløsninger, gode lekeplasser for ungene med moderne

utstyr og felles grill-hus, som det finnes tre av i boområdet.

– Vi har en høyt hevet miljøprofil, som beboerne setter pris på. Vi ser også at dugnadsånden i borettslaget er stor. Det er et godt tegn på at beboerne trives her, sier Kari Nystad.

– Nå skal vi starte arbeidet med å bygge nye boder. Det er tid for å skifte de gamle som har stått siden 1974. Det ble gjort en jobb tidlig på 90-tallet da mange ble flyttet bort fra inngangspartiene, men nå er tiden inne for en endring. Det vil også gi en oppgradering av utemiljøet, sier Nystad.

En del av utemiljøet i Bodøsjøen er kyststien som kommunen har anlagt nedenfor borettslag. Den går fra Bodøsjøen friluftsområdet og helt til det nedlagte Salgslaget.

Planen er at stien skal fortsette videre mot Hunstad og Mørkved.

SEKS STASJONER. I Bodøsjøen borettslag er det 10 blokker og seks undergrunn-stasjoner i boområdet.

8

MAI / JUNI 2012

FAUSKE-LAGET. Her er arbeidstakerne til Iris på Fauske, som blant annet har ansvar for all plastsortering, pakking og videresending.

Fra venstre John Arve Lien, John Anders Grahn, Espen Oseng, Steinar Hind, Arvid Olufsen, Snorre Mikalsen, Stian Sundby og Ole Tom Hansen.

Bak sitter Majken Lundli og Tor Anton Abrahamsen.

I et berg av

kvister og trær Majken Lundli står midt i den store dungen av hageavfall på Fauske. Bare i løpet av noen få timer er det kommet inn enorme mengder kvister og trær fra innbyggerne i kommunen.

Arnt E. Pedersen

1000 TONN. Anlegget på Fauske sendte fra seg over 1000 tonn plast i fjor.

SKYTTELTRAFIKK. Privatbiler går i skytteltrafikk inn til anleggene til Iris i mai og juni med hageavfall.

– Nå er det høysesong. I fjor fraktet vi hele 520 tonn hageavfall fra Fauske til anlegget vårt på Vikan, som tok imot vel 2000 tonn fra husholdningskundene i Salten. Her blir avfallet kvernet og brukt i komposteringen, forteller Lundli.

Mens vi inspiserer avfallshaugen går personbilene nærmest i skytteltrafikk over vekta og til kvistdungene. For privatkundene er det gratis å levere hageavfall.

Gratis.

– Det meste er gratis for oss privatpersoner. Husholdningsgebyret dekker blant annet leveranse av hageavfall, farlig avfall, metall, el-avfall, glassemballasje, klær, trevirke, betong og keramikk i tillegg til den sorteringen som gjøres hjemme med mat-, plast-, rest- og papp- og papiravfall. Husholdningskundene betaler kun for leveranser til oss av ekstra

restavfall og asbest, sier Lundli.

Det var en tilfeldighet som gjorde at hun ble ansatte ved Iris sitt anlegg på Fauske i 2006.

– Ja, jeg skulle bare oppom anlegget for å hente plastsekker. Så spurte Arvid Olufsen, som er leder her, om jeg kunne gjøre en jobb. Han manglet folk. Det passet bra, for på det tidspunktet hadde jeg lite å gjøre.

Siden har jeg vært her.

sett fra sprengstoff og raketter. Vi bruker en del tid ute sammen med kundene for å veilede dem. Det gjelder spesielt ved mottak av farlig avfall. Men mesteparten av tiden går med til sortering og pakking av plast.

– Vi er også opptatt av å få inn metall. Vi vet at det ligger mye rundt omkring. Metall er gratis å levere, så ingen trenger tenke på at det er tungt og dermed utgjør mye vekt.

10.000 tonn.

Anlegget på Fauske tar imot rundt 10.000 tonn avfall. Alt av plastavfall, enten det kommer fra husholdningene i Salten, eller fra landbruk og annen næringsvirksomhet, blir lagret på Fauske og pakket for videre transport til gjenvinning eller forbrenning.

En del av plasten kan ikke gjenvinnes.

– Vi tar imot alt av avfall her, bort-

Plast.

– Vi får dessverre en del plast fra næringslivet som skal i restavfallet.

Det er også et problem at nettingen som ligger rundt rundballene blir pakket sammen med plasten. Det skaper store problemer for oss. Her håper vi bøndene blir enda bedre til å sortere, sier Lundli.

Mer trevirke Kundene i Salten leverer stadig mer trevirke til Iris sine anlegg. Iris mottok nesten 10.000 tonn i 2011. 3600 tonn ble sendt til energigjenvinning, 4400 tonn ble brukt i kompostering av matavfall og ved årsslutt hadde vi 1200 tonn på lager. Økningen fra 2009 er på rundt 3000 tonn.

9

MAI / JUNI 2012

PÅ TOPPEN. Majken Lundli har tatt plass i toppen av «berget» av hageavfall. Det kommer inn enorme mengder til iris sine anlegg i mai/juni.

Alle foto: Arnt E. Pedersen

På Fauske ble det i fjor tatt imot 683 tonn husholdningsplast, 151 tonn næringsplast og 248 tonn landbruksplast. Av den totale mengden på vel 1000 tonn, ble 10 prosent levert til forbrenning i Umeå og på Heimdal i Trondheim.

Plasten sorteres etter fire ulike enheter.

Landbruksplast, som stort sett er rundballer, næringsplast som består av mye emballasje, husholdningsplast som er plastposer og en del artikler som f. eks ketchup-flasker, spylekanner og til sist såkalte PP-sekker, som er vevde sekker som blant annet brukes av vegvesenet.

Landbruks- og næringsplast sender vi til Foldal hvor det ligger en gjenvinningsbedrift som lager plastgranulat. Det er egentlig små plastkuler som brukes i produksjon av plastprodukter.

Gjenbruk.

Det handler ikke bare om gjenvinning, men også gjenbruk. Iris har et samarbeid med Tia brukthandel, som ligger like ved, om levering av produkter som kommer inn, og som er så bra at de kan selges videre.

– Vi er fornøyd med at vårt anlegg her er renovert for vel 1,5 millioner kroner med blant annet ny fasade. Det merker kundene våre. Det er ikke alltid at vi i den hektiske perioden vi er inne i nå klarer å ta oss like mye av de som kommer hit, som vi skulle ønske. For i tillegg til alt som kommer inn av avfall som hører årstiden til, skal vi sortere, pakke og sende fra oss plast, sier Lundli.

Hageavfall brukes i slam – Vi får inn en god del slam. For å få en raskere nedbryting blander vi inn kvernet hageavfall, sier driftsleder Raymond Hammersten ved komposteringsanlegget til Iris.

Matavfallet Iris samler inn fra husholdningene i Salten inneholder rundt 15 prosent restavfall. Mesteparten av dette er plast, og det skaper en god del problemer i komposteringen.

– I og med at det ikke er innblanding av restavfall i slam, får vi en raskere nedbryting. Hageavfall egner seg meget godt til innblanding for at vi skal få en god kompost, sier Hammersten.

Ved innblanding av hageavfall blir det også tilført luft, noe som er viktig for å få

I SLAM. Hageavfallet blir kvernet og brukt i slamkomposteringen. en raskere nedbrytningsprosess.

– Vi får dessverre inn en del plastsekker med hageavfall. Det skulle vi vært foruten.

Det er viktig at kundene leverer rent avfall uten plast eller annen innblanding. Jern og betong vil vi heller ikke ha i avfallet. Det

kan påføre store skader på utstyret som kverner hageavfallet. Vi har dessverre fått driftsstans og blitt påført mange titalls tusen kroner i ekstra utgifter på grunn av jern eller betong i hageavfallet. Det skulle vi vært foruten, sier Hammersten.

10

MAI / JUNI 2012

OVERNATTER. Det blir noen netter i oppholdsrommet i fjøset for Trond Demmo….

…herfra har han god kontroll med søyene som skal lamme.

KOPPLAM. En ny verdensborger som må belage seg på å bli hjemme på gården i sommer.

LAMMING. I løpet av noen korte maidager har Trond Demmo tatt imot 234 lam. Når han ikke er i fjøset kjører han avfall

Travle dager og net

HJELPER TIL. Det er greit å være til stede under lammingen og gi søyene en hjelpende hånd.

Han har tatt imot 225 lam og har bak seg den mest hektiske perioden som sauebonde. Men Trond Demmo (46) på Støvset i Skjerstad er ikke som andre bønder. Når han ikke er i fjøset henter han avfall hos husholdningene i Bodø.

Færre kjørte kilometer Det er et mål for Iris å forbedre kjørerutene for innsamlingen av avfall, og dermed reduserer antall kjørte kilometer. I 2009 kjørte Iris Service sine sjåfører, som foretar innsamling av husholdningsavfall i Bodø, Gildeskål og deler av Fauske, 192 565 kilometer, mens distansen i 2011 var på 153 368 kilometer.

Iris Retura som samler inn avfall fra næringslivet, reduserte antall kilometer fra 248 000 i 2009 til 230.000 i 2011.

Arnt E. Pedersen

– Jeg legger ikke skjul på at det i perioder er travelt. Veldig travelt. Da vi tok over drifta her etter min far hadde vi 50-60 sau i fjøset. Nå er vi oppe i 120 på vinterfôret. Men jeg har ikke lyst til å gi avkall på jobben i Iris. Til det trives jeg for godt både ute blant kundene og sammen med kollegene, sier Demmo.

Våkenetter.

Det er andre uke i mai og Demmo har fri fra jobben i Iris. For nå er det mest hektisk i fjøset der søyene lammer på løpende bånd. Bare de to timene vi var på besøk så flere nye firbeinte verdensborgere dagens lys.

– Det blir ikke lite søvn, men mer stykkevis og delt. Det er viktig å være til stede nå. Vi har mange søyer som kommer med både tre og fire lam, og da er det greit å omplassere de. Men en del kopplam blir det i sommer.

Det er ikke til å komme forbi.

Trond Demmo og kona Irene overtok gården i 1991. Det lille huset på tunet, som gikk under navnet «Dukkehuset», ble bygd ut. Trond skaffet seg material fra egen skog og gjorde det meste av snekkerarbeidet selv. Han er en «handy man», som snekrer, sveiser, mekker på traktorer

og biler og gjør litt rørleggerarbeid i fjøset når det trengs.

– Man kan ikke leie hjelp til alt som skal gjøres, da blir det ikke noe igjen av drifta.

Utbygging.

Han har det meste klart for en storstilt utbygging til 2,2 millioner.

– Det vil gi oss en moderne driftsbygning med plass til 230-250 vinterfôra sauer. Men vi teller på knappene om vi skal leie driftsbygningen på en av nabogårdene og starte med eggproduksjon, som har vært drevet der i mange år. Da blir det snakk om innkjøp av 1800 høns. Vi må ta en avgjørelse i løpet av kort tid. Skjer det, vil utbyggingen av fjøset ta lengre tid. Da må jeg også sterkt vurdere å bli bonde på heltid. Men enn så lenge blir det fortsatt jobb i Iris for meg.

Trond og Irene har fire barn. Tre gutter på 16, 14 og 11 år. Og for snart tre år siden kom jenta.

– Alle er på en eller annen måte involvert i drifta på gården.

Trives.

Trond Demmo er tidlig oppe på morgenen. Før sju er han på plass på Vikan etter 40 minutter i bil fra Skjerstad.

11

MAI / JUNI 2012

i Iris.

Alle foto: Arnt E. Pedersen

tter for Iris-bonden – Jeg har aldri hatt en dårlig dag på jobb. Jeg er av den oppfatningen at kan du ikke møte på jobb med et smil, ja da kan du ikke forlange at andre skal smile til deg.

– Mange sier du er en evig optimist?

– Ja, det kan nok stemme. Jeg ser positivt på det meste.

I tillegg til at Demmo er sjåfør på en av bilene til iris Service mandag, onsdag, torsdag og fredag, er han hver tirsdag på plass på miljøtorget i Misvær, som han har ansvar for.

– Vi har åpent her fire timer i uka. I tillegg er det litt både for- og etterarbeid. Utvidelse av åpningstid i sommerhalvåret på lørdagene er til vurdering.

Skoging.

Trond Demmo er fornøyd med kundene han betjener. Men på et par områder kunne han ønsket seg litt bedre tilrettelegging for henting av avfall.

– Det gjelder spesielt skoging. I enkelte gater eller veier er det så gjengrodd at vi nesten ikke ser hvor vi kjører. Vi knuser speil og river av vindskjermer. I tillegg blir bilene oppskrapet og ødelagt. Det er unødvendig. Jeg har også en oppfordring om å sette avfallsdunkene unna både

garasjer og biler, slik at vi unngår skader når vi skal tømme.

– Hender det at du glemmer å trømme dunker, og dermed får telefon fra kundene?

– Det kan jo forekomme. Men det er vel mer slik at kundene glemmer å sette fram dunkene og etterpå skylder på oss. Da er det bedre at de sier det som det er, så kjører vi innom og tømmer. Men stort sett får vi gode

tilbakemeldinger. Jeg tror folk er veldig fornøyde med Iris, sier Demmo.

Rovdyr.

Fra oppholdsrommet i fjøset har Demmo god oversikt over buskapen.

Her tilbringer han mange timer under lammingen. I slutten av mai og begynnelsen av juni skal alle ut på beite. I et området der han vet det ferdes både gaupe og jerv.

IRIS. Når det ikke er fjøsdrift for Trond Demmo, er han på jobb som sjåfør i Iris Service.

– Rovdyrstammen er for stor. I fjor mistet jeg 30 lam på beite. Da pappa drev gården mistet han et eller to lam i løpet av sesongen. Det forteller hvordan balansen i naturen har endret seg.

Han har bare 40 mål innmark som tilhører gården. Det betyr at det må høstes 200 mål leiejord. Utmarka er på 400 mål. Her er en god del bjørkeskog.

– Det er livlig i fjøset nå. I tillegg har jeg en del dyr gående i siloen. Den er ikke lenger i bruk. Her hopper og spretter lammene rundt omkring.

Det gir bedre plass til sauene som ikke har lammet. Det er et fantastisk syn når vi slipper alle ut på beite. Jeg synes jeg har et fint liv her med gård og familie – og jobb i Iris.

KUNDENE. – Overfylte dunker og overgrodde veier og gater er et problem, sier Trond Demmo.

12

Tlf. 75 50 75 50

www.iris-salten.no

MAI 2012

-mer enn bare avfall...

Motor i samarbeidet MOTOR. Leder i representantskapet i iris, Lars Evjenth, tror Iris Salten også i framtiden blir en motor i det interkommunale samarbeidet i Salten.

Arnt E. Pedersen

– I tillegg til at Iris vil være en viktig avfallsog miljøbedrift, som tar hånd om avfallet på en god måte og bidrar til at det ikke kommer på avveie, er det naturlig å se på Iris som sentral i samarbeidet mellom kommunene i Salten.

– En rekke prosjekter vil ikke blitt gjennomført uten hjelp fra Iris. Nå er samarbeidet satt på dagsorden, der arbeidet skal ende opp i

ei eiermelding. Det blir interessant å se hva som kommer fram her, sier Evjenth.

Endring.

I siste representantskapsmøte ble styrets årsrapport og resultatet for 2011 behandlet.

Det ble vedtatt at styret skal vurdere ulike alternativer for disponering av overskuddet i både morselskapet og datterselskapene, deriblant eieruttak.

Iris Salten IKS eier flere selskaper som driver konkurranseutsatt virksomhet, blant annet Iris Retura AS og Iris Produksjon AS. Begge selskapene gikk med gode overskudd i fjor. 40 prosent av overskuddet er plassert i Iris-fondet, som nå er kommet opp i ti millioner kroner. Midler fra dette fondet brukes til samarbeidsprosjekter i Salten.

Utbytte fra døtrene tilfaller Iris Salten IKS. Herfra kan ikke eierkommunene ta ut utbytte. Representantskapet har derfor bedt styret om en utredning om en ny eiermodell, som gjør det mulig for kommunene å ta ut utbytte. Forslaget kom fra Bodø kommune.

Aktivt eierskap.

– Det er viktig med et aktivt eierskap. Og det er ikke urimelig at overskuddet i selskapene tilfaller eierkommunene. Men det er viktig å være klar over at de gode resultatene i Iris sine kommersielle selskaper kommer fordi Iris er en veldrevet og god organisasjon. Jeg synes den konsernmodellen vi har i dag er god. Den er et godt verktøy for framtidig drift. Vi trenger ikke gjøre noe med den for å ta ut overskudd fra selskapet. Det er mer snakk om endring av vedtekter, sier Evjenth.

Godt resultat.

Iris-selskapene fikk gode overskudd i 2011.

De to kommersielle selskapene Iris Retura, som driver innsamling av avfall fra næringslivet, og iris Produksjon, som tar seg av avfallet som kommer inn til Vikan, hadde et samlet resultat etter skatt på rundt 16 millioner kroner.

Iris Service, som driver alle miljøtorgene i Iris bortsett fra på Vikan, og innsamling av husholdningsavfall i Bodø, Gildeskål og deler av Fauske, hadde et overskudd etter skatt i fjor på 1,8 millioner kroner.

Representantskapet Det er kommunene i Salten som eier Iris Salten IKS. Selskapets øverste organ er representantskapet. Her sitter 21 representanter fordelt på ni fra Bodø, tre fra Fauske, to fra Meløy og Saltdal og en representant fra Gildeskål, Beiarn, Hamarøy, Steigen og Sørfold.

Fra Bodø møter ordfører Ole H. Hjartøy, Mona Lillehaug, Odd Paulsen, Ingrid Lien, Rolf Arnt Sivertsen, Terje Cruichank, Adelheid Kristiansen, Brigt Kristensen og Odd Willy Hansen.

Fra Fauske møter ordfører Siv Anita Johnsen Brekke, Ronny Borge og Jørn Stene, fra Meløy møter ordfører Per Swensen og Arild Kjerpeseth, fra Saltdal ordfører Finn Obert Bentsen og Anne-Britt Sletteng, fra Beiarn møter ordfører Monica Sande, fra Gildeskål ordfører Petter Jørgen Pedersen, fra Steigen ordfører Asle Schrøder og fra Sørfold ordfører Lars Evjenth, som også er leder av representantskapet.

Gjenvalg på styret

UTBYTTE. Representantskapet vil ha utredet muligheten for utbytte. Fra venstre Monika Sande (Beiarn), Kjersti Hansen (Hamarøy), Petter Jørgen Pedersen (Gildeskål), Jørn Stene (Fauske), Arne B. Vaag (Fauske), Odd Paulsen (Bodø) og Ingrid Lien (Bodø).

Skal utrede. Styreleder Ragnar Pettersen i samtale med administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten (i midten) og leder i representantskapet Lars Evjenth (t.h.)

I representantskapsmøte i slutten av april ble det gjenvalg på hele styret. Styreleder er tidligere rådmann i Fauske, nå avdelingsleder for prosjekt i SKS Produksjon, Ragnar Pettersen, nestleder er Hild Marit Olsen, Bodø. De øvrige styremedlemmene er Tom Cato Karlsen, Bodø, Jørgen Kampli, Meløy, Kristin Setså, Fauske, Siw Mossleth, Saltdal og de ansattes representant Robert Pettersen.

Design og produksjon: AN Design. Trykk: AN-Trykk

Leder for representantskapet i Iris, ordfører Lars Evjenth (Ap) i Sørfold, tror Iris Salten også i framtiden vil være en motor i det interkommunale samarbeidet i Salten.

Alle foto: Arnt E. Pedersen