Iris juni 2014

JUNI

2014

Slurver med

glass og hermetikk S A LT E N

OFFENTLIG INFORMASJON FULLDISTRIBUSJON I SALTEN

Foto: Arnt E. Pedersen

Sjåførene Espen Løkås og Einar Thomesen fortviler over at de må la dunker stå igjen med glassemballasje og hermetikk fordi husholdningene slurver med sorteringen. – Iris påføres titusener av kroner i ekstra kostnader på grunn av dårlig sortering. Vi håper kundene våre studerer sorteringsguiden i Iris Nytt nøye og skjerper rutinene, sier de to.

Side 8 og 9

WWW.IRIS-SALTEN.NO

2

JUNI 2014

‘‘

Vi rydder strender

Det er en ting som vi ikke trenger å kjøpe, og det er engangsgrill.

Jeg er imponert over den fantastiske dugnadsinnsatsen som vennegjenger, skoleklasser, velforeninger, båtforeninger og enkeltpersoner har vist på strendene i Salten i vår. Mange tonn strandsøppel har havnet i gule Iris-sekker.

Noen har brukt flere dager på ryddingen. Det står det respekt av.

Det er spesielt hyggelig å se at mange skoler engasjerer seg i nærmiljøet og bruker ryddingen på strender som en del av undervisningen. Jonatan i 4. klasse ved Misvær skole har skildret en våt strandryddedag på denne måten: «Vi grillet bål og koste oss. Vi gikk langt på stranden. Vi fant mye rart søppel. Jeg ble veldig våt. Jeg syns det var litt gøy.

Hvorfor gjorde vi det?

For at dyr ikke skal dø. For dyr kan spise noe de ikke skal spise. For at de ikke skal sette seg fast eller få noe rundt halsen. For at miljøet skal være rent. For at folk ikke skal skade seg. For at vi kan være der å leke og bade».

Jonatan har summer opp det viktigste med strandryddeaksjonen. For det handler både om vår nære favorittstrand, som vi ønsker skal være fri for søppel, og den økende marine forurensingen som årlig tar livet av rundt 100.000 pattedyr. I tillegg viser ny forskning at en tredel av fisk undersøkt i den britiske kanalen har magen full av plast.

Det er ikke bare fisk og pattedyr som forveksler plast med mat. Tall fra World Wide Fund (WWF) viser at en million sjøfugl dør årlig som følge av opphoping av plast i magen.

Det er derfor viktig å ta hånd om plasten før den smuldres opp og havner i magen på fisk eller fugl.

En innsats på strendene i Salten er en innsats for et bedre miljø globalt.

På vår hjemmeside www.iris-salten.no oppdaterer vi kontinuerlig hvor det er ryddet i Salten, etter hvert som strandryddere melder inn om ferdige aksjoner til Retura Iris. I skrivende stund er nærmere 60 strender besøkt av ivrige ryddere.

Men det kommer ikke til å stoppe med det, for det er mange som har kvittert ut gule sekker og som er klare til å gjøre en innsats.

Skoleklasser er nevnt.

Men også enkeltpersoner står på for et bedre miljø.

Slik som Helle Aune Larssen, som alene fylte hele 116 gule sekker ute på Helligvær. Her har aksjonen virkelig tatt av på forsommeren. Bodø havn har hentet 226 sekker fra seks ulike områder på øygruppen.

Vårt motto i år for et reint Salten er «ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Og det har dere virkelig bidratt med.

Fortsett den gode innsatsen og nøl ikke med å ta kontakt.

Rydder du, henter vi!

En riktig god sommer til dere alle.

Arnt E. Pedersen Kommunikasjonsansvarlig aep@iris-salten.no

S A LT E N

Utgiver: Iris Salten IKS Ansvarlig redaktør: Leif-Magne Hjelseng Redaktør: Arnt E. Pedersen Opplag: 35.000 – distribueres til alle husstandene i Salten.

Design: an-design Trykk: an-trykk

SI IFRA. Bruk din forbrukermakt: Ikke kjøp forurensende engangsgriller.

Forbrukermakt Jeg har tidligere skrevet på lederplass at dersom mengden avfall skal stagnere eller helst avta, så må vi som forbrukere kjøpe bedre produkter. Det vi kjøper må ha lengre levetid enn det vi bytter ut. Dessverre er det få produkter som står denne testen, og for øvrig så finner de fleste en god grunn til å kjøpe en billig dings eller rimelige klær i stedet for noe av bedre kvalitet. Men det er en ting som vi ikke trenger å kjøpe, og det er engangsgrill.

Jeg er ikke en person som ivrer for å begrense folks valgmuligheter i dagliglivet, og mener at folk flest er i stand til å gjøre egne rasjonelle valg i sitt liv. Men det er få ting som har så dårlig nytte i forhold til negative konsekvenser som engangsgrill. Listen er lang: - Engangsgriller fører hvert år til flere skogbranner i Norge.

- Engangsgriller er opphavet til flere branner i avfallsdunker hvert år.

- Engangsgriller legges igjen ute i naturen og forsøpler, til stor ergrelse for alle.

- Engangsgriller fører til unødvendig avfall.

- Maten du lager på en engangs grill blir aldri ordentlig god.

Den eneste åpenbare fordelen er at den er enkel å bruke. Men i det argumentet ligger det innforstått at du som forbruker ikke rydder opp etter deg og behandler engangsgrillen på en slik måte at den fører til brannfare. Da er det enkelt med engangsgrill.

Hjelsengs ytring Jeg antar at ingen av dere som leser denne lederen kjøper engangsgriller, men sannheten er at det omsettes 1,2 millioner engangsgriller i Norge årlig. Så noen må det være.

Det vi som ikke kjøper engangsgriller kan gjøre, er å utøve vår forbrukermakt. Om du skal gjøre en god sak nå på forsommeren kan du sende en mail til dagligvare- og bensinstasjonskjeder som selger engangsgriller, og si i fra at det er dårlig PR for kjeden å selge slik møl, med

så mange dårlige egenskaper. Vi kan begynne med COOP, Norgesgruppen, Rema 1000, Statoil, Shell og Esso. Si at vi som forbrukere ikke trenger engangsgriller, og at vi forventer at store kjeder tar ansvar ikke bare i ord, men også i gjerning.

I stor kontrast til store kjeder med dobbeltmoral, kan du i denne utgaven av Iris Nytt lese om det store engasjementet aksjonen «Reine Strender» skaper i Salten.

Heldigvis er det mange personer som ikke er likegyldige, men tar klare valg og jobber dugnad for at naturen vår ikke skal forsøples. Ære være alle som gjør en forskjell, og fy til alle informasjonssjefene i de store kjedene som går med på å videreformidle dårlige unnskyldninger for ikke å være med på dugnaden.

Har du kommentar til oss i Iris så når du meg på lmh@iris-salten.no Ha en god sommer

Leif Magne Hjelseng Administrerende direktør i Iris Salten

3

JUNI 2014

Ble endelig kvitt

Butikkeier. Arthur Arntzen (86) blir endelig kvitt oljefatene som har stått på Engan siden han la ned butikken for 16 år siden. Til venstre Iris-sjåfør Arvid Sakariassen.

bensinfatene Arthur Arntzen triller bensinfatene mot Irisbilen. Endelig skal den tidligere butikkeieren på Engan i Sørfold bli kvitt grovavfall som er samlet opp over år.

Av Arnt E. Pedersen

– Dette er en fantastisk god ordning for oss som bor langt fra miljøtorgene til Iris, sier den spreke 86-åringen. Han har ikke noe problem med å trille fram de gamle fatene.

For det har han gjort mange

ganger før, men da fylt med bensin og solar.

Butikk.

Det var bestefaren til Arthur som etablerte butikken på Engan i 1908. Tre generasjoner Arntzen drev den gamle landhandelen før den ble lagt ned for 16 år siden.

– Butikken ble etablert nede på brygga. Oljefatene måtte trilles opp på veien, fylles opp der og trilles ned. Det var ingen enkel jobb, men det gikk bra. Nå har de stått her lenge nok. Vi er glad for at det finnes en ordning der Iris henter avfallet, sier Arntzen.

Ulikt avfall.

Den tidligere landhandleren myser mot maisola. Han er kvikk i bevegelsene og har satt fram avfall for henting til sjåfør Arvid Sakariassen. Gamle bil-

deler, hjul og annet skrot skal fraktes til Vikan.

– Det er godt å bli kvitt skrotet. Jeg har en god del tomme maursyredunker.

Kanskje dere kan ta de med dere også, spør Arthur.

Maursyredunkene finner veien til bilen og havner i restavfallet på Vikan.

– Iris skal gjøre det enkelt for folk i Salten å bli kvitt avfallet.

Derfor kjører vi grovavfallsrute hvert annet år. Dette er et tilbud til de som bor mer enn en halv times kjøring fra miljøtorgene våre. For årets rute er det for sent å melde inn henting. Fristen gikk ut 20. mai, fordi vi er nødt til å samordne henting i bygdene, forteller daglig leder Johnny Brovold i Iris Service. Øyene.

– For en rimelig penge blir folk kvitt avfallet. Grovavfallsruta

på land alternerer annet hvert år med samme tilbud til øyene. Det er derfor to år til neste gang vi kan hente avfall på f. eks Engan, forteller Brovold.

Arvid Sakariassen fyller opp bilen og Arthur Arntzen er fornøyd. Vi haster videre til en nabo lenger ut i Leirfjorden.

Her venter Hermund Rasmussen på å bli kvitt elektrisk avfall, farlig avfall og landbruksplast. I tillegg har han et par tunge dørblad som er gått ut av tiden.

Reduksjon.

– I år henter vi grovavfall hos 24 personer i Salten. De er spredt over hele Salten. De fleste leverer store hvitevarer som frysebokser, kjøleskap og vaskemaskiner. Men vi tar også med annet avfall.

– Iris skal gi tilbud til alle i Salten, også de som bor ute

i distriktene. Tidligere kjørte vi grovavfallsruta hvert år. Da var det ikke uvanlig at vi hentet avfall hos over 100 personer. Nå har de fleste tilgang til bil og ordner seg selv. For

det er billigere å sortere og levere avfallet på miljøtorget enn at vi henter det. Men for de som ikke har mulighet til det, er dette et godt tilbud, sier Brovold.

DØR: Hermund Rasmussen (t.v.) sender denne gamle døra til Vikan. Kanskje blir den skrotfunn på Facebook.

Husk! Bleier skal i restavfallet Første april i år var det slutt på bleier i matavfallet.

Nå skal de kastes i restavfallet.

Bleiene lar seg ikke nedbryte til jord i løpet av den tiden det tar å bryte ned organisk materiale. Vi måtte ta de ut av matavfallet i løpet av nedbrytningsprosessen

og sende de til forbrenning.

Det er en arbeidskrevende prosess.

Når bleiene nå kastes i restavfallet går de rett til forbrenning. Det gir oss min-

dre arbeid, og sparer husholdningene for unødvendige kostnader. V ber derfor bleiefamilier om å være bevisste og kaste bleiene i

restavfallet, slik at vi får en best mulig kompostjord.

Som følge av denne endringen har vi redusert årsgebyret på 350 liters dunk med nesten 1000 kroner.

Skrotfunn. Det er noen år siden Røsvik Ferje gikk. Dette skiltet kvittet Hermund Rasmussen seg med. Det blir definitivt skrotfunn på Facebook. I bakgrunnen sjåfør Arvid Sakariassen.

4

JUNI 2014

På farta. Markus Markussen er klar for å kjøre ut containere til husholdninger og næringslivskunder i Bodø.

Containere på rekke og rad Lei to containere til prisen av en og kildesorter avfallet.

Av Arnt E. Pedersen

Det er budskapet fra denne gjengen i Retura Iris til både privatpersoner og små-entreprenører.

– Sommeren er høysesong for rydding og nå gjør vi det

både enklere og billigere å bli kvitt avfallet ved at kundene våre kan leie to containere og betale transport kun for en, sier daglig leder i Retura Iris Anders Tverbakk.

Gå sammen.

– Det gir muligheter til bedre kildesortering. Man kan da ut f. eks trevirke fra blandet avfall og betale en lavere pris for dette. Eller man kan samarbeide med naboen og fylle en container hver. Da betaler man kun for innholdet og får

Husk å levere farlig avfall En liten påminnelse om at det er viktig å levere inn farlig avfall til våre miljøtorg. Ikke kast avfallet i restavfallet, men samle det opp og ta det med til nærmeste miljøtorg. Det er gratis å levere.

På sorteringsguiden på midtsidene står det utførlig hva som er farlig avfall.

halverte utgifter på kjøring.

Mulighetene er mange, sier Tverbakk.

– Det man ikke skal gjøre er å kaste farlig avfall og elektronikk i containerne. Det skal sorteres for seg og leveres på våre miljøtorg.

Bestilling. Ønsker man å leie container hos Retura Iris er det bare å ta kontakt på telefon 75507560, på e-post til retura@iris-salten eller på kontaktskjemaet på hjemmesiden www.retura.no/iris.

– Det vil ta 1-2 dager fra bestilling til kunden har containeren utenfor døra. Samme fristen gjelder for henting av fylte containere.

Tilbudet med leie av to containere til prisen av en er mest aktuelt for innbyggere i Bodø-området.

– Vi tror at mange småentreprenører, for eksempel innen snekring, vil ha god nytte av dette tilbudet. Det gir langt bedre muligheter til å kildesortere avfallet.

– Det er selvfølgelig fullt mulig å få en container i distriktet, men her blir langt billigere å kjøre avfallet til nærmeste miljøtorg.

Næringsliv.

Hovedsatsingsområdet til Retura Iris er komplette avfallsløsninger, alt fra avfallsplaner, til henting av avfall for næringslivskunder.

– Vi opplever at stadig flere private ønsker å leie en container for en eller flere dager.

Det kan være i forbindelse med oppussingsprosjekter eller at man rett og slett ønsker å rydde i loft, kjeller, garasje eller gjøre en innsats i hagen, sier salg- og markedssjef Erik Andrè Sølberg i Retura Iris.

Klar for utkjøring.

Containerne står på rekke og rad på anlegget til Retura Iris på Vikan, klar til utkjøring av sjåførene Terje Barø og Markus Markussen.

– Når kunden ringer og bestiller, eller tar kontakt med

Klar til utkjøring. Sjåfør Terje Barø, omkranset av Anders Tverbakk (t.v.) og Erik Andrè Sølberg, er klar til å kjøre ut containere.

Begge foto: Arnt E. Pedersen

oss på nett, er vi opptatt av å levere containeren når kunden ønsker det. For mange er det først når man er kommet i gang med et prosjekt at man oppdager at det kan være greit å få tilkjørt en container eller to. Derfor etterstreber vi rask levering, sier Sølberg.

Tid. For mange er tid viktig. I stedet for å kjøre mange turer til miljøtorget, er det tidsbe-

sparende å kaste avfallet i en container.

– Er man usikker på hvor mye avfall man skal kvitte seg med, og har plass, bør man velge en stor container.

Transportkostnadene er de samme og forskjellen i leieprisen er liten. Vi har god erfaring i å beregne innhold, så her skal vi finne gode løsninger sammen med kunden, sier Sølberg og Tverbakk.

5

JUNI 2014

Har utviklet egen kundeweb

Nytt tilbud. Prosjektleder Lena Andersen har hatt ansvaret for den nye kundeweb-portalen hos Retura Iris.

Foto: Arnt E. Pedersen

Kundene til Retura Iris som ønsker full oversikt over sitt kundeforhold kan nå logge seg inn på egen kundeweb.

– På kundeweben ligger en detaljert oversikt over blant annet hvilke beholdere kunden har, tømmehyppighet for alle avtaler, og når framtidig tømming skal skje. Her kan kundene ta ut ulike statistikker og med et tastetrykk bestille ekstra tømming, forteller prosjektleder Lena Andersen i Retura Iris.

– Vi har jobbet en god stund med denne portalen og er veldig godt fornøyd med at vi kan tilby løsningen for kundene våre. De får nå alt som omfatter bedriftens avfall samlet på et sted. Flere store kunder har tatt weben i bruk og flere vil komme etter når tilbudet blir bedre kjent, sier Andersen.

6

JUNI 2014

SORTERINGSGUIDE FOR HUSHOLD DETTE ER AVFALL VI HENTER HOS DEG

DETTE ER AVFALL DU LEVERER TIL VÅRE MILJØTORG

MATAVFALL

ELEKTRISK AVFALL

Matavfall blir omgjort til kompostjord.

Husk at bioposer er ferksvare. Blir du fri for poser får du nye gratis på våre miljøtorg.

Elektrisk avfall er alle produkter som bruker eller leder strøm. Batteridrevne produkter er også elektrisk avfall.

Lommelykter, alle typer elektriske kabler, mobiltelefoner, kalkulatorer, PC-er, klokker, vaskemaskiner, kjøleskap, komfyrer, frysere, hårfønere, barbermaskiner, brødrister, ladere av alle typer, elektriske leker, TVer, spillemaskiner, fotoapparater, elektriske verktøy, skrivere osv.

Elektrisk avfall kan også leveres tilbake til forhandler som selger samme type vare.

Miljøtorg Bodø tar av plasshensyn kun imot småelektrisk avfall .

Matrester av f.eks. frukt, brød, bein, eggeskall, teposer, kaffegrut.

Vått papir og tørkepapir, blomster, små menger avispapir og dorullkjerner.

PAPP OG PAPIR Papp og papir legges løst i riktig dunk.

Aviser, ukeblader, reklameblader og bøker uten stiv perm.

Pizzaesker, emballasjekartong, konvolutter og bølgepapp.

Drikkekartonger skyldes og brettes flate.

Kubb seks kartonger i den sjuende. Skriv på navn og telefonnummer og bli med i lotteri med fine premier. Drikkekartonger legges i vrengt bærepose i papp- og papirdunken.

TEKSTILER, KLÆR OG SKO Klær, tekstiler og sko som levers inn må være reine og tørre, men kan være ødelagte.

Tekstiler og klær. Brukte sko og støvler, og husholdningstekstiler som gardiner, duker, sengetøy og håndklær.

Vesker, puter, myke leker, luer, skjerf, bagger og vesker.

Klær og husholdningstekstiler som leveres inn må være reine og tørre.

Pakkes i plastpos/søppelsekk.

RESTAVFALL Restavfall er det som er igjen når du har sortert ut alt som kan kildesorteres.

F.eks. bleier, brukte støvsugerposer, bind, bøker med stiv perm, tilgriset papp, papir og plast, knust glass, porselen og speil.

GLASSEMBALLASJE OG HERMETIKK

HAGEAVFALL På Iris havner det meste av hageavfallet på kompostanlegget hvor det blir kompostert og til ny jord.

Kvist og greiner. Små mengder hageavfall kan du legge i matavfallsdunken.

Miljøtorg Bodø tar ikke imot hageavfall.

PLASTEMBALLASJE

Legges i egen dunk som vi tømmer.

Du kan også levere på miljøtorgene eller kjøpe større dunk.

Plastemballasje legges i egen sekk som vi henter, eller leveres på våre miljøtorg. All plastemballasje skal være rein.

Vinflasker, ølflasker, glass som har inneholdt syltetøy, barnemat, pastasaus osv.

Hermetikkbokser, leverposteibokser, reine engangs aluminiumsformer, aluminiumsfolie, telysholdere, drikkebokser og metallkorker.

Plastposer, plastfolie, plastflasker, plastkanner, plastbegre, plastbokser og annen emballasje av plast.

METALL

TREVIRKE

Metallgjenstander som ikke er emballasje kan du levere gratis på alle våre miljøtorg.

Trevirke som er behandlet, spon- og kryssfinerplater, parkett, reine tremøbler fri for tekstiler og skinn, tredører uten glass, innredninger uten glass og huntonittplater leverer du gratis på våre miljøtorg bortsett fra Bodø. Det samme gjelder impregnert trevirke og kreosotbehandlet tre.

Sykler, dusjkabinett uten glass, gamle badekar, gressklipper, ovner, kasseroller, steikepanner etc.

IKKE BRENNBART RESTAVFALL Keramikk, fliser, mur og betong, porselen som toalett og vasker, ildfaste former, vindusglass, krystall, speil etc. leverer du gratis på våre miljøtorg bortsett fra Bodø.

7

JUNI 2014

DNINGER!

Napp ut!

Iris Salten gjør det enkelt for deg å levere avfallet, til en så rimelig pris som mulig. Men du må selv ta ansvar for riktig sortering.

Et reint Salten

Hjelp oss å gjøre Salten mindre giftig.

Hvordan du bruker hårsprayen, lyspæra eller maler stua, er opp til deg. Hvor du kaster den brukte sprayboksen, lyspæra og malingsrestene angår oss alle!

Farlig avfall er en samlebetegnelse på avfall som er skadelig for mennesker og naturen. Det er derfor spesielt viktig at vi får disse avfallstypene ut av kretsløpet.

DETTE ER FARLIG AVFALL: Små el-apparater Se elektrisk avfall Batterier Alt av batterier er farlig avfall.

Lyspærer Alle lyspærer er farlig avfall.

Det gjelder både sparepærer, lysstoffrør og spotlights.

Spraybokser Alle typer spraybokser er farlig avfall.

Maling og løsemidler Maling og løsemidler er farlig avfall. Eksempler er bilprodukter, sterke rengjøringsmidler, maling, lakk, lim, spillolje, annet oljeholdig avfall, plantevernmidler, sterke etsende syrer.

Kabler og ledninger Kabler og ledninger skal sorteres som elektrisk avfall. Dette gjelder både ledninger til lamper, skjøteledninger og kabler som har vært langs gulv og tak.

Eternitt Asbest eller eternitt er farlig avfall og skal pakkes forsvarlig inn i plast eller Iris sin asbestsekk. Kan leveres på alle våre miljøtorg bortsett fra Bodø.

Isolerglass med PCB Isolerglass/vinduer med PCB som er produsert i Norge mellom 1965 og 1975. Vinduene med slikt glass leveres gratis til våre anlegg.

Dette gjelder også noen utenlandske vinduer med PCB produsert fram til 1980.

Alt farlig avfall bortsett fra eternitt leveres gratis på våre Miljøtorg. Ta kontakt med våre operatører før du leverer fra deg farlig avfall.

IRIS MILJØTORG Åpningstidene på våre miljøtorg finner du på vår hjemmeside www.iris-salten.no eller på vår Facebook-side www.facebook.com/irissalten.

EKSTRA MYE AVFALL? Har du ekstra mye avfall etter bygging, rivning, oppussing eller rydding?

Da kan du leie container hos Retura Iris.

Containeren plasserer vi hjemme hos deg og henter den til avtalt tid.

Kontakt Retura Iris på tlf. 75507560 eller bestill container på www.retura.no/iris

GUL SEKK TIL EKSTRA AVFALL Har du i perioder for liten plass i restavfallsdunken, kan en ekstra gulsekk være løsningen.

Gulsekken kan du kjøpe på våre miljøtorg og en rekke bensinstasjoner og butikker. Når du har kjøpt sekken har du også betalt for levering av avfallet. Plasser den ved restavfallsdunken, eller lever den gratis i restavfallscontaineren på våre miljøtorg. Du kan også plassere den ved veien der våre renovasjonsbiler kjører.

Informasjon om sortering, farlig avfall, åpningstider, tømmekalender og andre spørsmål finner du på

www.iris-salten.no Du finner også nyttig informasjon på

www.sortere.no

Vi er aktiv på Facebook. Gå inn på www.facebook.com/irissalten og lik oss.

Hjelp oss å holde Salten reint!

Tlf. 75 50 75 50 | E-post: iris@iris-salten.no

Design: Riktig Spor AS

FARLIG AVFALL

8

JUNI 2014

Her er eksempler på glassemballasje og hermetikkdunken som er blitt satt igjen. Slik skal det ikke være.

Fortviler over innholdet i

glassdunken Espen Løkås og Einar Thomesen henter glassemballasje og hermetikkbokser hos husholdningene i Bodø og Gildeskål.

De liker dårlig at de må la dunker stå igjen på grunn av dårlig sortering.

Av Arnt E. Pedersen

– Vi er til for innbyggerne i Salten og ønsker å gi så god service som mulig.

Men når glass- og hermetikkdunken inneholder alt annet enn glassemballasje og hermetikk, blir vi nødt til å sette den igjen, sier de to sjåførene.

Endringer.

– Da vi startet med den nye innsamlingsordningen for halvannet år siden sorterte folk veldig bra. Men etter hvert kom det mer og mer metall i boksen som ikke er emballasje.

Mange fikk ikke med seg at det er kun glassemballasje og metallemballasje som skal i dunken.

– Vi skjønner at det kan være lett å blande sammen metall og metallemballasje. For å gjøre det enklere

endrer vi derfor nå budskapet og sier at det er glassemballasje og hermetikk vi henter hjemme hos husholdningene. Alt annet metall skal levers til våre miljøtorg, sier de to sjåførene.

Ureint glass.

Iris har fått mange henvendelser både på Facebook og telefon om hvorfor man ikke kan kaste f. eks vindusglass sammen med glassflasker og syltetøyglass.

Markedssjef Jacob Smith i selskapet Syklus som er mottaker av all glassemballasje og hermetikkbokser som Iris samler inn, forteller at ureint glass, som for eksempel herdet glass og ildfaste former, kan ødelegge

en hel produksjon hvis det kommer sammen med vanlig glassemballasje.

Syklus tar imot årlig over 69.000 tonn glassemballasje og 4.000 tonn hermetikkbokser fra kommuner og interkommunale selskaper som Iris.

Glassemballasje.

Produktene av glass som skal i glassog hermetikkdunken er vanlige vinflasker, brennevinsflasker, ølflasker uten pant, glass som har inneholdt syltetøy, hermetiske produkter, barnemat, pastasaus og lignende.

IKKE KAST ildfaste former, keramikk, vindusglass, porselen, speil og krystall sammen med glassemballasje.

Hermetikk.

Det aller meste av metallemballasjen består av hermetikk. Produktene av metall som skal i dunken er hermetikkbokser, leverposteibokser, aluminiumsfolie, telysholdere, drikkebokser uten pant og metallkorker.

IKKE KAST annet metall i dunken, men lever det i egen matallcontainer på miljøtorgene til Iris.

Håper på bedring.

– Vi vet at innbyggerne i Salten er flinke til å kildesortere. Når vi nå

Ønsker hjelp. Espen Løkås (t.v.) og Einar

spisser budskapet er vi sikre på at vi slipper å sette igjen dunker som inneholder alt annet enn glassemballasje og hermetikk.

– Folk har kastet lysstoffrør, elektriske artikler, malingsbokser og mye annet som ikke hører hjemme her.

Det sier seg selv at vi kan ikke blande det sammen med glassemballasje og hermetikkbokser i bilen. Et reint Salten betyr også reine fraksjoner og god kildesortering, sier Løkås og Thomesen.

Alle typer tekstiler kan leveres til Iris En liten påminnelse nå i sommervarmen når vi skal kvitte oss med en del brukte klær. Husk at du kan levere alle typer tekstiler på Iris sine miljøtorg. Klær, luer, votter, duker, gardiner, sengetøy, vesker, sko, bagger og håndklær kan leveres. Tekstiler og klær trenger ikke være hele, men må være tørre og reine.

God start. Espen Løkås og Einar Thomassen kjørte den første ruta i Bodø da Iris startet henting av glassemballasje og hermetikk hos husholdningene i Salten for halvannet år siden.

9

JUNI 2014

Thomesen i haugen med glassemballasje og hermetikk på Vikan. Nå håper de husholdningene i Salten blir flinkere til å kildesortere, slik at de slipper å la dunker stå igjen uten å tømme de.

Alle foto: Arnt E. Pedersen

Glassemballasje og hermetikk til gjenvinning Produksjonssjef Ronald Isaksen i Iris Produksjon viser her fram eksempler på innhold i glassdunken som ikke skal være der.

– Alt av glassemballasje og hermetikkbokser går til gjenvinning. Derfor er det viktig at alle husholdninger i Salten foretar riktig kildesortering, sier Isaksen.

Iris Produksjon tar imot all emballasje som samles inn i Salten, og sender det videre til Onsøy utenfor Fredrikstad. Her driver Norsk Glassgjenvinning og

Norsk Metallgjenvinning gjennom selskapet Syklus et av verdens mest moderne anlegg for sortering av råstoff fra glass- og metallemballasje.

Emballasjen gjennomgår tre ulike prosesser.

Separering av metall fra glasset, fjerning av forurensning og fargesortering av glass. Når prosessene er ferdige, ender man opp med råstoff som har samme kvalitet som helt nytt materiale.

Resirkulert glass brukes som råstoff til Glasopor skumglass, som blant annet brukes som materiale i nye veier, Glava isolasjon og som eksportartikkel til glassverk i Europa for produksjon av nye glassprodukter.

Innsamlet stål og aluminium går til gjenvinning ved at det blir sendt til smelteverk i Norge og utlandet.

– Det er viktig å ha fokus på både miljø og økonomi.

Vi har opplevd å få titusen kroner i trekk på mange forsendelser på grunn av dårlig sortering. Store gjenstander av aluminium er en fare for produksjonsutstyret, siden dette ikke blir fanget opp av magnetbåndene.

– Det fikk vi se med egne øyne da vi besøkte Syklus i Fredrikstad for kort tid siden. En lang stang av aluminium hadde kilt seg på et av båndene slik at hele produksjonen stoppet.

Derfor er det viktig at alle gjør en skikkelig innsats, sier Isaksen.

Miljø. Produksjonssjef Ronald Isaksen med mange ulike gjenstander som ikke skal i dunken for glassemballasje og hermetikk. Her er både metall og farlig avfall.

Foto: Arnt E. Pedersen

10

JUNI 2014

Raymond Hammersten (t.v.) og Willy Sandmo i Iris Produksjon garanterer for god kvalitet på plen-mixen. Foto: Arnt E. Pedersen

Iris selger plen-mix Husholdninger og næringsliv i Salten leverer matavfall til Iris. Etter at komposteringen er ferdig og komposten er tilsatt sand, er avfallet omgjort til verdifull plen-mix.

– Det vi tidligere kalte blomstermix har vå nå dømt om til plenmix, sier utviklingsleder Robert Tarasz i Iris Produksjon.

– Årsaken er at kompostjorda vi lager har en veldig god spiring, slik at vi må blande mye sand sammen med den slik at den ikke blir for sterk. Man kan bruke plen-mixen i blomsterbed, men da bør man tilsette litt mer vanlig jord.

Iris Produksjon selger plen-mix på Vikan. Jorda blir også kjørt ut til ulike miljøtorg. Ta kontakt for nærmere opplysning.

– Vi selger så lenge vi har plenmix på lager. I løpet av kort tid vil ha produsert over 1000 tonn, sier driftssjef Willy Sandmo i iris Produksjon. Ønsker man mer eksakt informasjon om innholdet i plenmixen, kan man hente datablad på hjemmesiden til Iris, eller få utdelt på miljøtorget på Vikan.

Følg Iris på Facebook Iris Salten er aktiv på Facebook.

Her er vi daglig i dialog med våre kunder. Har du spørsmål om noe som har med avfall å gjøre kan du bruke våre Facebook-side. Vi setter stor pris på at vi nærmer oss 5000 følgere. Er du ikke en av disse kan du gå inn på www. facebook.com/irissalten og klikk på liker.

Vi legger også ut populære skrotfunn som du kan bli med i trekningen av.

Raketter og bensin. Driftsoperatør Bjørn Tore Navjord har i løpet av kort tid opplevd to branntilløp i restavfallshallen på Vikan. En kanne full av bensin i kverna utløste den ene brannen, mens et rakettbatteri startet den andre.

Begge foto: Arnt E. Pedersen

Avverget brann fra

raketter Snarrådighet fra driftsoperatør Bjørn Tore Navjord har i løpet av kort tid avverget flere branner i restavfallshallen på Vikan.

Av Arnt E. Pedersen

– Vi har hatt to store branner i avfallet de siste fire årene og tap av verdier for mange millioner. Bare flaks har hindret to nye branner.

I det ene tilfellet havnet ei kanne med bensin i kverna og antente avfallet. Sist gang vi hadde et branntilløp var årsaken et rakettbatteri, sier Navjord.

Raketter.

Mye av restavfallet som kommer inn til Vikan kvernes for å få ned volumet før det sendes videre med trailer til forbrenningsanlegg i Sverige og Trondheim.

– Når kundene legger f. eks et rakettbatteri i en sort søppelsekk er det umulig for oss å vite at det er farlig innhold. Vi tar ikke imot ubrukte raketter. De skal leveres til forhandler, sier Navjord.

Rakettbatteriet, som er levert i restavfallet på et av Iris sine miljøtorg, havnet i kverna. Det tok full fyr i kverna, på transportbandet og de ferdige massene.

Fikk ut avfallet.

Bjørn Tore Navjord fikk slukket brannen i kverna og på transportbandet. Det brennende avfallet ble plassert i en mindre container og fraktet ut av hallen.

– Heldigvis ble det minimale skader, men det kunne fort blitt en ulmebrann som kunne blusset opp etter arbeidstids slutt. Det samme skjedde da ei kanne full av bensin havnet i kverna. Også da ble det full fyr. Det er derfor ekstremt viktig at farlig avfall ikke kastes i restavfallet, men leveres inn på våre miljøtorg. En ting er av hensyn til miljøet, men det er faktisk mer viktig at vi ikke utsettes for fare på vår arbeidsplass.

Sortere. Raketter, gassflasker, bensin skal ikke kastes i restavfallet, sier fra venstre Geir Larsen, Bjørn Tore Navjord og Robert Pettersen. De ber kundene om å bli flinkere til å sortere.

Støtte.

Navjord får støtte fra driftslederne Geir Larsen og Robert Pettersen. De har opplevd lignende tilstander tidligere.

Blant annet har gassflasker eksplodert i kverna og gått som et prosjektiler gjennom lufta og ført til varmeutvikling.

– Gassflasker har ikke noe i restavfallet å gjøre. De skal

leveres tilbake til forhandler eller som farlig avfall på våre miljøtorg. Det samme gjelder f. eks bilbatterier som vi også ser en del av i restavfallet, sier de to.

Tar imot det meste.

Alle miljøtorgene til Iris tar imot det meste av farlig avfall.

– Vi tar imot alt bortsett fra sprengstoff, ammunisjon, raketter og atomavfall, sier driftsleder Geir Larsen for miljøtorget på Vikan.

– Farlig avfall er gratis å levere så jeg skjønner ikke at folk betaler for å kaste det i restavfallet til skade både for oss og miljøet. Her kan alle bli flinkere, sier Larsen.

11

JUNI 2014

Stor last. Vegard Smådal (t.v.) og Tom Uglefjell i Bodø Havn fraktet 226 sekker med strandavfall fra Helligvær.

116. sekker. Helle Aune Larssen har alene samlet 116 sekker med strandavfall i Helligvær. En kjempeinnsats.

Fylte hele 116

Stor innsats. Små og store renovatører ved Mørsvik oppvekstsenter samlet nesten 50 sekker med avfall.

gule sekker Helle Aune Larssen fra Bodø har alene fylt hele 116 gule sekker på tre øyer i Helligvær. Men hun er ikke alene om å rydde strender i sommer.

Av Arnt E. Pedersen

Skoleklasser, velforeninger, vennegjenger og enkeltpersoner har gjort en kjempejobb. Retura Iris får nesten

daglig inn rapporter fra hele Salten om å hente gule sekker med strandavfall.

Folkeaksjon.

Aksjon Reine strender i Salten er i ferd med å bli en folkeaksjon. For nå er det mange der ute som gjør en stor innsats i nærmiljøet.

– Det er fortsatt mye avfall på strendene på Helligvær, vi kommer derfor ikke å stoppe med årets aksjon, sier Helle Aune Larssen.

– Samarbeidet mellom Iris og befolkningen i Salten om å rydde strender er et kjempegodt tiltak. For ofte er det ikke selve strandryddingen som er utfordringen, men hvor

man skal gjøre av avfallet når jobben er gjort.

Facebook.

Iris Salten har mottatt bilder fra mange strandryddere. Alle er publisert på Facebook. I tillegg har vi lagt ut flere reportasjer på vår hjemmeside. Her ligger også oversikt over strender som er ryddet.

I år har vi to store konkurranser i forbindelse med aksjonen. Vi skal kåre årets ryddegjeng, der premien er 10.000 kroner, og vi årets beste bilde. Premien her er et gavekort på 5000 kroner.

– Vi ønsker flere bilder av både skrotfunn og små og store strandryd-

dere, sier administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten.

Han er kjempefornøyd med responsen på årets aksjon.

10.000 kilo.

Vi nærmer oss 10.000 kilo med strandavfall som er ryddet. I tillegg til alle sekkene som er meldt inn til Retura, er det mange som har kvittert ut gule sekker og planlagt ryddeaksjoner i sommer.

Iris startet med strandryddeaksjon i 2011. Vi har totalt tatt imot 50.000 kilo med strandavfall på de tre første årene. 2012 ble et rekordår med 30.000 avfall etter at høst- og vinterstormer hadde herjet i Salten.

Dette året ble gjort en formidabel

innsats av blandt annet fritidsbeboere på Rørstad i Sørfold.

I år har ryddegjengen i Helligvær samlet avfall i hele 226 sekker. Men god hjelp fra Bodø Havn ble alle sekkene fraktet inn til Bodø og hentet av Retura Iris på havna.

Støtte Også i år yter vi støttebeløp til transport av avfall fra øyer og holmer eller områder der det ikke er mulig å komme til med bil. For de av dere som ønsker å rydde strander utenfor allfarvei er det bare å ta kontakt med Iris.

Gå inn på vår hjemmeside www.iris-salten.no der ligger all informasjon.

Iris samarbeider med Filmfest Salten Iris har i mange bidratt med støtte til Filmfest Salten gjennom Iris-fondet.

Nå skal miljøprofilen styrkes.

– Vi har delt ut en egen pris til beste film med miljøprofil. Nå knytter vi oss tettere sammen og trekker inn både resirkulering og miljøvennlig kildesortering når 10. klassingene i Salten går i

gang med å produsere film til høsten, sier koordinator for den kulturelle skolesekken i Bodø, Alice Sivertsen.

Filmfest Salten er en del av den kulturelle skolesekken og engasjerer 1100 elever i hele Salten. I en gedigen gallaforestilling i Bodø med Per Sundnes som konferansier, kåres de beste produksjonene.

Filmfest Salten er blitt lagt merke til nasjonalt og er i finalen i Gullsekken, som en av de fire beste kulturproduksjoner i Norge. Kåringen skjer i Trondheim 26. juni.

Per Sundnes og Endre Lund Eriksen skal i høst reise rundt til skolene i Salten for å inspirere elevene. I tillegg vil alle skolene få besøk av filmskapere som skal hjelpe til med selve produksjonen.

– I år kommer vi til å legge sterkere føringer på innhold. Men vi tror ikke det vil gå utover kreativiteten. Vi ønsker å synliggjøre og utvikle en tydeligere miljøprofil og trekker vi inn både kildesortering og resirkulering. Det skal bli spennende å se hva elevene ender opp med, sier Sivertsen.

Samarbeid. Arve Svendsen og Alice Sivertsen legger opp til en tydeligere miljøprofil for Filmfest Salten og tettere samarbeid med Iris.

Foto: Arnt E. Pedersen

12

Tlf. 75 50 75 50

www.iris-salten.no

JUNI 2014

-mer enn bare avfall...

Lydbånd. Fra venstre Knut Eide, Erik Tømt og Karl Jørgen Amundsen i utstillingsrommet med båndopptakere fra Tandbergs produksjon på Hålogatun.

Alle foto: Arnt E. Pedersen

Iris-hjelp

Gjenbruk. Willy Sandmo fra Iris fikk omvisning på Hålogatun. 160 av 751 apparater har Iris gitt til Tandbergernes samling. Til høyre foreningens leder Karl Jørgen Amundsen.

til historisk samling Av Arnt E. Pedersen

Det er historisk sus over utstillingen i 2. etasje på Hålogatun i Bodø. Tandbergerne er entusiaster på sin hals og ivrer etter å fortelle om Bodømannen Vebjørn Tandberg, som skapte industrihistorie med sine verdenskjente apparater.

På Hålogatun har de bygd opp en unik samling. Her står metervis med Sølvsuper,

Huldra, bådopptakere, reiseradioer, tv-apparater, grammofoner, forsterkere og kabinetter.

Iris.

– Det er veldig hyggelig å bidra til en slik samling. Jeg var faktisk ikke klar over at såpass mange produkter er kommet fra oss, sier driftssjef Willy Sandmo i Iris Produksjon. Han har vært kontaktperson på Iris og bindeledd til Tandbergene.

Vi treffer Erik Tømte, Jan Kristoffer Simonsen, Knut Eide og foreningens leder Karl Jørgen Amundsen i styrerommet på Hålogatun, omgitt av 70 ulike radioer. De møtte hverandre på et åpent møte på Tusenhjemmet i 2010, og senere på stiftelsesmøtet i juni samme år. Dermed var foreningen formelt stiftet, og Tandbergerne i gang med

et systematisk arbeid med å samle inn gjenstander, brev, bruksanvisninger og annen dokumentasjon. Men allerede tidlig på 2000-tallet ble det opprettet kontakt mellom Erik Tømte og Iris.

Samarbeid.

Tandberg-fabrikken var gjennom tre konkurser, den siste i 1999. Her fantes en komplett samling av alle produktene i tillegg til en stor kunstsamling.

Da et av de største «røveriene» var over, var samlingen spredt for alle vinder, forteller utstillingsansvarlig Knut Eide.

Takket være denne entusiastiske gjengen, som personlig har samlet inn mange av produktene, mange private givere og ikke minst Østbø og Iris som har bidratt stort, finnes det nå en unik samling i Bodø.

– Vi er flere som på eget initiativ har jobbet for å få hånd om, og bevare, mange av produktene. Vi visste at Østbø og Iris fikk inn mye elektronikk.

En god del av dette måtte være Tandberg-produkter.

Derfor var det viktig å få til et samarbeid, forteller Tømte.

Men Tanbergerne ønsker ikke å stoppe her. Målet er et skikkelig museum i Vebjørn Tandbergs fødeby.

Mangler flere.

Av de tidligere produktene håper Tanbergerne at de skal få inn Sølvsuper 1 med metallsøkerskive. Sølvsuper 831, Huldra lokal (Caferadio) og Batterisuper 1,2,3,4 og 5M. – Sistnevnte var en fantastisk radio med høyttaler som også kunne brukes som mikrofon, forteller Eide.

Gjenstand 160. Erik Tømte holder fram en av de første fjernkontrollene, som er gjenstand 160 fra Iris. Fra venstre Willy Sandmo fra Iris, Jan Kristoffer Simonsen, Karl Jørgen Amundsen og Knut Eide.

– Vi tar imot alt av Tandbergprodukter, selv om vi har de fra før. Det er viktig at vi får tak i deler slik at vi har komplette apparater som fungerer. I dag fikk vi faktisk inn en av de første trådløse fjernkontrollene fra Miljøtorget til Iris i Bodø. En unik sak. Dette er produkt nummer 160 fra Iris, forteller Tømte.

Jobbet på fabrikken.

Dagens styreleder KarlJørgen Amundsen har selv

jobbet på Tandberg-fabrikken i Oslo.

– Jeg traff Vebjørn Tandberg i Bodø da han var hjemme på besøk og spurte om han hadde jobb til meg. Jeg fikk lærlingejobb i 1963-64. Jeg monterte mest båndopptakere og har senere opprettholdt interessen for produktene. Vi håper at andre også ser nytten av å få til en komplett samling. Er det noen som har Tandberg-produkter setter vi stor pris på å bli kontaktet, sier Amundsen.

Design og produksjon: AN Design. Trykk: AN-Trykk

De har bygd opp en stor Tandbergsamling med 751 apparater. 160 av disse er levert inn som avfall til Iris.