Iris desember 2013

DESEMBER

2013

Si din mening n om Iris og vin gavekort på 10.000 kr Se siste side

Bleier ut av Fra 1. april 2014 skal bleiene ikke lenger kastes i matavfallet, men restavfallet, slik Vidar Eidissen her gjør. I sommer har familien sammen med ni andre vært med i et forsøksprosjekt. Og konklusjonen er klar. Det blir ikke mer lukt om

S A LT E N

bleiene havner i restavfallet, selv om dunken blir tømt hver måned, og ikke hver 14. dag. Vår oppfordring til bleiefamilier: Ikke vent til 1. april.

Kast bleiene i restavfallet fra i dag av!

Side 6 og 7

OFFENTLIG INFORMASJON F U L L D I S T R I B U S J O N I S A LT E N

WWW.IRIS-SALTEN.NO

Foto: Arnt E. Pedersen

matavfallet

2

DESEMBER 2013

‘‘

Iris på Facebook

Vi i Iris samlet inn 204 tonn klær i 2012.

2013 har vært et begivenhetsrikt år for Iris. Vi har gjennomført en rekke prosjekter, og ikke minst tatt i bruk en ny kommunikasjonskanal for å bedre kontakten med dere kunder.

Facebook er kommet for å bli, i alle fall i mange år framover.

Nå skal jeg riktignok være forsiktig med å spå om framtiden, for det har jeg brent meg på før. Da flere aviser for mange år siden tok i bruk internett og etablerte egne nettaviser, fikk jeg som daværende redaksjonssjef i Nordlands Framtid spørsmål fra en nyutdannet journalist om hvilken strategi avisen hadde for internett.

Jeg svarte at han bare skulle slappe av, for internett kom til å bli en døgnflue. Gjett om jeg har fått høre den kommentaren opp gjennom årene.

La det derfor være sagt med en gang. Jeg tror ikke Facebook kommer til å bli en døgnflue. Alt tyder på at vi kommer til å bli mer og mer opptatt av såkalte sosiale medier, der vi kan kommunisere med hverandre og utveksle historier og bilder. Enten vi gjør det i «åpent landskap» eller i lukkede grupper.

For oss i Iris har satsingen på Facebook vært en eventyrlig reise. Da vi i midten av januar for alvor tok steget fra å ha en mer eller mindre «sovende» side, til å bli aktive brukere, hadde vi vel 100 likere på siden. Målet var å nå 3000 i løpet av året.

Og der er vi snart.

Er du fortsatt ikke venn med oss på Facebook, gå inn på vår side www.facebook.com/irissalten og klikk liker. For dette er en utrolig flott arena for meningsutveksling om alt fra kildesortering til presentasjon av skrotfunn, som mange av våre følgere har vært med i trekningen om. Også neste år vil vi legge ut nye skrotfunn.

Skrot for noen, gull verdr for andre. Det gjelder også glass- og metallemballasje. I februar i år innførte vi en ny henteordning for glassog metallemballasje. Selve ordningen har vi bare fått positive tilbakemeldinger på, men det gikk ikke upåaktet hen at dunkene kom uten lokk.

For å si det mildt mottok vi en storm av henvendelser på Facebook, og nesten 2000 svarte ja til lokk på vår undersøkelse. Vi bøyde oss selvfølgelig for forbrukermakta og kjøpte lokk. Har du fortsatt ikke fått eget lokk til dunken, kan du hente på nærmeste miljøtorg. Og ønsker du større dunk på hjul er det også mulig.

Nå kan du igjen være med og si din mening om oss i Iris. Både fra vår side på Facebook, og vår hjemmeside www.iris-salten.no, kan du klikke deg inn på vår undersøkelse. Vi håper at mange gjør det, for det er gjennom tilbakemelding fra nettopp deg som kunde at vi kan forbedre oss.

Alle som svarer, og legger igjen kontaktopplysninger, vil være med i trekningen av et reisegavekort på 10.000 kroner.

Takk for følget i 2013. En god jul og et godt nyttår ønskes dere alle sammen!

SORTERER. Flittige kvinner i Vilnius sorterer klær, fra blant annet Salten.

Et ryddig klesskap dagens leder vil jeg slå et slag for et ryddig klesskap. Bakgrunnen for dette temaet er et besøk jeg hadde for to år siden, hos vår partner, UFF, for gjenvinning av klær.

I

Gjenvinning av klær er jo ikke noe ny syssel. Da jeg var veldig liten kom det esker med brukte klær fra slektninger i USA og Canada, med sommer og vintertøy fra alle tremenningene som min bror og jeg hadde der. Dette var meget velkomne pakker, ikke så mye for oss små, men for min mor som kunne bruke husholdningspengene på andre ting enn klær på barna. Å arve klær fra andre har alltid vært god ressursutnyttelse.

Men ettersom velstandssamfunnet har utviklet seg har det å arve klær blitt mindre stas. Og de som gir bort til andre har også blitt færre, ettersom klær relativt sett har blitt mye rimeligere for oss. Jeg tror mange samler opp det som er brukt fordi vi synes det er for ille å kaste det, men finner ingen å gi det bort til.

Arnt E. Pedersen Kommunikasjonsansvarlig aep@iris-salten.no

S A LT E N

Utgiver: Iris Salten IKS Ansvarlig redaktør: Leif-Magne Hjelseng Redaktør: Arnt E. Pedersen Opplag: 35.000 – distribueres til alle husstandene i Salten.

Design: an-design Trykk: an-trykk

Men… For to år siden var jeg i Vilnius på besøk hos vår litauiske samarbeidspartner på klær, og jeg ble mektig imponert. Her var klesgjenvinning satt i et utrolig flott system med utnytting av 95 prosent av hver fiber som ble samlet inn. Men ikke

bare det; vesker, sko og annet tilbehør kom også inn i ny sirkulasjon.

Bidraget fra Salten utgjør 1000 tonn CO2.

Vi i Iris samlet inn 204 tonn klær i 2012. Alt dette gikk til to sorteringsanlegg i Litauen og Estland. På disse anleggene sorteres klærne i 15 ulike kategorier etter kvalitet og årstid for best utnyttelse. Alle de gode klærne går ut til et forhandlernett av gjenbruksbutikker. I Vilnius er det over 30 bruktbutikker. Klærne sirkulerer

I motsetning til nesten alle bedrifter innenfor avfallsbransjen, er UFF en humanitær organisasjon. Det vil si at overskuddet fra deres drift går til å hjelpe andre. 7750 tonn klær samlet de inn i 2012. Dette ga et bidrag på 21,4 millioner kroner til humanitært arbeid i Afrika.

Hjelsengs ytring mellom butikkene hver 14 dag, slik at kundene alltid skal finne noe nytt i butikkene. De klærne som ikke passer inn i bruktbutikkene, går til andre bruktmarkeder over hele verden.

Denne geskjeften sysselsetter 600 personer i Baltikum gjennom organisasjonen Human People to People Baltic i Vilnius.

Samtidig medfører utnyttelsen av brukte klær fra Norge gjennom vår samarbeidspartner UFF reduserte utslipp på 38 000 tonn CO2.

Etter besøket ved sorteringsanlegget utenfor Vilnius gikk jeg gjennom mitt eget klesskap, og et par kofferter som var stuet bort. Her var det klær som jeg i min enfoldighet har trodd at jeg skulle få på meg igjen, eller tøy som jeg synes det var for ille å kaste. Gode klær. Nå leverte jeg alt dette til gjenvinning.

Jeg vet at klærne kommer til nytte for noen, det gir sysselsetting for veldig flittige kvinner i Litauen, det er positivt for miljøet, og det fører til slutt til bistandsmidler til Afrika. Det vil jeg kalle meningsfull gjenvinning.

Og det ble det ryddig i skapet.

Har du kommentarer til meg så send meg en mail på lmh@iris-salten.no.

Se også side 11 Leif Magne Hjelseng Administrerende direktør i Iris Salten

3

DESEMBER 2013

RUTINER. Inspektør Tom Are Mohaug hos Statens vegvesen gjennomgår rutiner for kontroll av vogntog sammen med Alle foto: Arnt E. Pedersen driftsleder Robert Pettersen i Iris Produksjon.

Mange positive til

laste-nekt Mange i Salten har kommet med positive kommentarer til at Iris ikke vil laste vogntog som kommer til Vikan eller Fauske på sommerdekk.

Av Arnt E. Pedersen

– Det er tydelig at mange deler vår bekymring for sikkerheten på veiene. Det ser vi på aktiviteten på vår Facebook-side og hjemmeside, og i kommentarfeltene på ulike nettaviser, sier administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten.

1600 vogntog.

– I fjor kjørte nesten 1600 vogntog med avfall ut fra våre anlegg på Vikan og Fauske. Det er i gjennomsnitt nesten sju per dag. Vi ønsker å bidra til at det skal bli tryggere å ferdes på veiene, og vil ikke sende ut biler med avfall fra vår region som kan være potensielle dødsmaskiner.

– Derfor gjennomfører vi en storstilt aksjon nå i desember der alle vogntog blir kontrollert. De som ikke har godkjente dekk og kjettinger vil ikke få last, sier administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten.

Biltilsynet.

Iris har ved flere anledninger kontaktet Politi og Statens vegvesen etter at utenlandske vogntog har kommet til anlegget på Vikan med nedslitte sommerdekk på vinterføre.

– Og det kommer vi til å fortsette med, sier Hjelseng.

Inspektør Tom Are Mohaug fra Statens vegvesen har bistått ansatte i Iris som nå skal utføre sjekk av dekk og kjettinger. Han gir ros til Iris for det initiativet selskapet har tatt.

– Det vil spre seg raskt at Iris nekter å laste de vogntogene som ikke har forskriftsmessige dekk og kjettinger. Det er en helt lovlig og effektiv måte å hindre ferdsel av vogntog som aldri skulle beveget seg på norske vinterveier, sier Mohaug.

Nye regler.

Fra i høst ble det innført strengere regler for dekk på tunge kjøretøy. Blant annet er det fra 15. november påbudt med vinterdekk enten med pigg eller friksjonsdekk uten pigger. Videre skal mønsterdybden fra 15. oktober til 30. april være minst fem millimeter. Et vogntog skal også ha minst sju kjettinger.

Iris sender fra seg restavfall, plast, glass- og metallemballasje, trevirke, papp og papir og en rekke andre avfallsfraksjoner til ulike stoppesteder i Norge og Sverige.

– Vi er opptatt av vårt samfunnsansvar, og vil gjøre det vi kan for å hindre ulykker med vogntog som kjører avfall fra oss, sier Hjelseng.

STØTTE. Administrerende direktør Leif Magne Hjelseng (t.h.) i Iris Salten har full støtte fra inspektør Tom Are Mohaug når Iris nå vil nekte å laste vogntog som kommer på sommerdekk.

Sikkerhet.

Transportørene er varslet om at Iris vil drive omfattende kontroll i desember.

– Vi er opptatt av sikkerheten, og klarer vi å hindre om så bare én ulykke med det vi gjør, er det verdt det, sier driftsleder Robert Pettersen i

Iris Produksjon. Han laster det meste av vogntog på anlegget på Vikan.

– Å slippe dårlig skodde trailere på veiene er en risikosport. Den ønsker ikke vi å delta i, sier Pettersen.

Plusset 10.000 kr på jule-kontoen Per-Ivar Olsen og kona Mona Stemland fra Bodø har i alle år vært ivrige kildesortere. Endelig kom gevinsten.

– Vi har skrevet navn på drikkekartongene og håpet på premie. Det er jo kjempehyggelig å kunne plusse på kontoen med 10.000 kroner. Om pengene blir brukt til jul er vel tvilsomt, for vi har tenkt oss til varmere strøk utpå nyåret en gang, sier Olsen.

Ekteparet sorterer ikke bare drikkekartonger.

– Nei, hjemme hos oss sorterer vi ut alt vi kan. Glass- og metallemballasje, matavfall,

GLAD VINNER. Per-Ivar Olsen med vinFoto: Arnt E. Pedersen nerkartongen. plastemballasje, papp- og papir og en rekke andre fraksjoner som farlig avfall og elektriske artikler. De leverer gratis på miljøtorget. Da blir det ikke mye igjen i restavfallsdunken, sier den heldige vinneren.

4

DESEMBER 2013

UT AV RESTAVFALLET. AnneLine Tverbakk i Retura Iris vil ha bedriftene i Salten til å sortere ut farlig avfall ved hjelp av dette miljøstativet.

Foto: Arnt E. Pedersen

Sorter ut farlig avfall Retura Iris vi hjelpe bedriftene i Salten til å sortere ut farlig avfall.

– Stadig flere bedrifter vil ha hjelp til gode løsninger der de kan kildesortere småelektronikk, lyspærer, lysstoffrør, spraybokser og ulike batterier. Alt dette går under betegnelsen farlig avfall og kan for bedriftene leveres gratis på Iris sine miljøtorg, sier salgskonsulent Anne-Line Tver-bakk i Retura Iris.

– For mange handler det ikke om vilje, men om å finne gode løsninger der det i en travel hverdag blir enkelt å kaste farlig avfall. Derfor har vi tatt initiativ til å lage en liten miljøstasjon som ikke tar mye plass. Hvilke typer avfall som skal havne i boksene må den enkelte bedrift selv bestemme, det viktigste er at avfallet ikke kastes i restavfallet, eller havner på avveie.

– I 2014 skal det gjennomføres en storstilt kampanje som setter fokus på farlig avfall. Det vil være kjempefint å få bedriftene i Salten med på en skikkelig dugnad for et bedre miljø, sier Tverbakk.

I TUSEN. Det går i tusen for Rema-kjøpmann Geir Jonassen på Rønvikleira i Bodø. Her på lageret sammen med daglig leder Anders Tverbakk og salgskonsulent Anne-Line Tverbakk i Retura Iris.

Alle foto: Arnt E. Pedersen

Sterk miljøprofil for

Rema-Geir Geir Jonassen smiler og er fornøyd. Kundene har strømmet til den nye Remabutikken på Rønvikleira, og ute på lageret presses det papp til den store gullmedalje.

Av Arnt E. Pedersen

– Jeg liker å ha det mer ryddig her, men det har vært et eventyrlig trykk de første dagene etter åpningen, så det har hopet seg litt opp, sier Jonassen unnskyldende når han tar oss inn på bakrommet.

Retura.

Tusenvis av varer er plassert i butikkhyllene, mens pappeskene er returnert til lageret og presset i 400 kilos bunter, før de havner i Retura-bilen og fraktes til Iris sitt anlegg på Vikan.

Jonassen var Retura-kunde de tre årene han drev Rema-butikken på Plassmyra i Bodø. Når han flyttet ned på Rønvikleira for å etablere siste skudd på Rema-stammen i byen.

– Vi har hatt et godt samarbeid med Retura Iris. I dag handler det ikke bare om å bli kvitt avfallet, men også om å finne gode løsninger som tar mest mulig vare på miljøet. Jeg er veldig komfortabel med at matavfallet ikke havner i restavfallet, men blir kompostert på Vikan.

Miljø.

Geir Jonassen er en av mange små og mellomstore kunder hos Retura Iris.

– For oss er det viktig å tilrettelegge slik at kundene kan kildesortere og dermed redusere sine kostnader på avfallshåndtering. Da handler det om å finne hensiktsmessige løsninger som er tilpasset hver enkelt kunde, sier daglig leder Anders Tverbakk og salgskonsulent Anne-Line Tverbakk i Retura Iris.

– Miljøprofilen er viktig for oss i Rema. Gjennom et godt samarbeid med Retura

Iris har vi kommet fram til gode løsninger for både oppsamling og henting av avfall, sier Jonassen.

Forbedring.

Retura Iris følger opp kundene for å forbedre avfallsløsningene.

– Vi motiverer våre kunder til å gjøre enkle kildesorteringer som ikke krever store investeringer, men som gir reduserte kostander. I tillegg tilbyr vi miljøregnskap til hver enkel bedrift som ønsker det. Hvis noen av kundene ønsker å blir miljøsertifisert eller oppgradere

5

DESEMBER 2013

Glade vinnere. 6. trinnet ved Rognan barneskole ble kåret til «Årets ryddegjeng» i aksjon Reine strender 2013. Her er de glade vinnerne Foto: Arnt E. Pedersen med beviset.

Søppelplukk til 10.000 kr 6. trinn ved Rognan barneskole kunne slippe jubelen løs da de ble kåret til «Årets ryddegjeng» i konkurransen tilknyttet «Aksjon reine strender 2013».

Av Arnt E. Pedersen

Det er ingen tvil om at «Reine strender» er blitt en populær aksjon som mange deltar i. Vi oppfordret strandryddere til å bli med å konkurrere om tre gavekort på 2500 kroner ved å sende inn bilder av skrotfunn, blide ryddegjenger og strender før og etter rydding.

I tillegg utfordret vi velforeninger, skoleklasser og andre til å delta i konkurransen om å bli «Årets ryddegjeng» og vinne hovedpremien på 10.000 kroner.

MILJØFYRTÅRN. Pitney Bowes i Bodø er Miljøfyrtårn-bedrift og Retura-kunde. Salgssjef Keir Olsen (midten t.v.) og lagersjef Jens-Åge Jakobsen omkranset av Anne-Line Tverbakk og Anders Tverbakk i Retura Iris.

til Miljøfyrtårnbedrift, har vi kompetanse til å bistå med et slikt arbeid.

– Vi har også gode løsninger på vår webside, der kundene med et brukernavn og passord logger seg inn på vårt system der de kan gjøre alle type bestillinger, sier Tverbakk.

Sortering Restavfallet fra næringslivskundene til Retura Iris blir sendt med tog fra Bodø til varmegjenvinningsanlegg i Trondheim. Matavfallet blir kompostert på Vikan. Plasten blir sendt til

Fauske for pressing. Herfra går den videre til Swerec i Sverige der den blir til råstoff i nye plastprodukter.

Papp og papir blir sendt til Trondheim og Skogn og også der brukt i produksjon i nye produkter.

Miljøfyrtårn.

I nabobygget til Rema holder Pitney Bowes til. Bedriften har hatt et langt kundeforhold med Retura Iris, som også har bidratt til miljøfyrtårnsertifisering.

– Vi har en egen miljøstasjon i kjel-

leren. I og med at vi blant annet selger kontormaskiner, får vi en god del i retur som vi leverer som elektrisk avfall direkte til Østbø. Det øvrige tar Retura Iris seg av, forteller salgssjef Keir Olsen.

Pitney Bowes har nettopp splittet opp selskapet i to, der Senab Interiør nå tar seg av alt av kontormøbler og innredninger.

– Begge selskapene sorterer ut alt som kan sorteres. Det gir stor miljøgevinst.

Vinnere.

Alv Eliassen og Willy Hjertø fra Bodø, og Knut Hamsuns videregående skole avdeling Steigen, vant hvert sitt gavekort, mens fjorårets 5. trinn, nå 6. trinnet ved Rognan barneskole ble årets ryddegjeng og kunne dermed innkassere hovedgevinsten på 10.000 kroner.

Rognan barneskole har i over 20 år tatt ansvar og ryddet strendene på Tangodden på Rognan.

De har samlet søppel i store plastsekker, som båtforeningen har hentet. Ryddeprosjektet har vært en del av undervisningen på 4. trinnet, men i år måtte 5. klassingene trå til.

Mange sekker.

Mange sekker ble fylt med strandavfall, for det er store mengder søppel som reker i land langs strendene på Rognan. Elevene

brukte i vår en hel skoledag på ryddingen.

Lenge før vi Iris tok initiativ til en storstilt strandryddeaksjon i hele Salten, har Rognan barneskole tatt ansvar i sitt nærområde. Det var derfor ingen tvil hos juryen hvem som skulle få utmerkelsen «Årets ryddegjeng» og pengegaven.

Stolte elever.

Stolte elever og en stolt rektor fikk overrakt diplom og 10.000 kroner for kort tid siden.

– Jeg er stolt over den innsatsen dere har gjort. Og nå får vi mulighet til å oppruste uteområdet på skolen, sa rektor Torodd Moen til 6. trinnet under utdelingen av diplom og penger.

– Jeg har fått mange henvendelser fra elevrådet om at det bør skje en opprusting ute. Nå skal vi sette oss ned i lag og finne et eller flere gode prosjekter som pengene kan brukes på.

15000 kilo.

I fjor fikk Iris inn 30.000 kilo strandsøppel. I år det halve. Det har sammenheng med at vi har vært forskånet for store høststormer i 2012 og vinterstormer i 2013. Det er derfor mange nye strandområder er blitt ryddet for søppel i år. Vi takker alle som har deltatt i ryddingen og lover å fortsette denne populære aksjonen også i 2014. Så det bare å gjøre seg klar neste år!

6

DESEMBER 2013

Ulike dunkstørrelser Har du 80 liters restavfallsdunk, eller trenger du 350 liter? Vi har truffet fem ulike familier i ulike livsfaser. De har ulike behov for å få en best mulig renovasjonsordning. Prisen på renovasjonen regnes ut fra størrelsen på restavfallsdunken, og hvor mange boenheter det er på eiendommen. For andre året på rad, blir renovasjonsgebyret i Salten uendret i 2014.

n e i l i m a f s n r a b å m S

Pensjonisten Erna Sundsfjord er enke og bor nå alene på Saura i Gildeskål. Hun klarer ikke å fylle den minste restavfallsdunken.

Av Arnt E. Pedersen

vi mer – Selv da mannen min levde hadde Jeg en. dunk store liter enn nok plass i den 80 det men ed, mån r nhve anne t lever kunne lett spreke er nå greit å få dunken tømt, sier den pensjonisten. metall– Jeg sorterer ut alt, plast, glass- og tonger. ekar emballasje og papir, papp og drikk n, sier unke matd i lig ølge Matavfallet går selvf d.

Sundsfjor er.

I 17 år har hun brettet drikkekartong er vinn som ut et trukk hun Tidligere i høst ble e kunn og t, tterie nglo karto retur nale i det nasjo oen. kont plusse på 10.000 kroner på kaste.

– Jeg er ivrig å sortere og dårlig til å Vi vfall. resta er som igjen mye ikke det Da blir re sorte kilde å til har i grunnen vært flink

FOR STOR. For Erna Sundsfjord er minste restavfallsdunken for stor.

den

Foto: Arnt E. Pedersen

Det var avfallet helt fra ordningen ble etablert. lek. en som det går nå men en, start litt pes i

Ungdommen IVRIGE Å SORTERE. Christin Ilstad og Vidar Eidissen sammen med barna Ty

Da Eirik Rognan kjøpte leilighet på Mørkved sto det en 240 liter dunk utenfor døra. Den vil han bytte til 80 liter.

Bleier ov

Av Kristin Haugen

– Tidligere bodde det tre studenter her og de trengte vel en stor dunk, men siden jeg bor alene fyller jeg kanskje en kvart dunk og kunne klart meg med en mindre, sier Eirik .

– Jeg sorterer alt: plast, papir, mat, glass og metall og er til og med å leverer batterier på miljøtorget. Jeg har lært å sortere søppel av min far, og ser han dette er jeg sikker på at han blir stolt.

Jeg har også bodd i Vadsø og Bergen men der hadde de ikke noe søppelsortering

MINDRE DUNK. Eirik Rognan bor alen e og vil redusere restdunken fra 240 til 80 liter.

Foto:

Kristin Haugen

på det tidspunktet, så da ble det dårlig med sortering, forteller Eirik .

I borettslaget hvor Eirik bor har beboerne egen rest- og matavfallsdunk, men deler papirdunk. Eirik har derfor

fått en større dunk enn han har behov for. Nå skal han ta kontakt med styret i borettslaget å få ordnet seg en mindre dunk og kanskje også redusere renovasjonsavgiften.

Familien Ilstad/Eidissen på Skeidtoppen i Bodø har tidligere kastet bleier i matavfallet. Men ikke lenger, for nå legges bleiene i restavfallet.

Av Arnt E. Pedersen

– Vi tror ikke det vil ha noen betydning, verken når det gjelder lukt eller plass i dunken, sier Christin Ilstad og Vidar Eidissen.

I sommer har familien vært med i et bleieprosjekt i regi av Helse- og miljøtilsyn Salten. 10 familier i Bodø ble

tett fulgt opp, etter at de endret kildesorteringen og kastet bleiene i restavfallet i stedet for i matavfallet.

Problem.

– Bleiene som kommer inn sammen med matavfallet til vårt komposteringsanlegg på Vikan skaper problemer for oss. De brytes ikke ned under komposteringen, og må derfor tas ut av komposten på slutten av behandlingen, sier adm. dir. Leif Magne Hjelseng i Iris Salten.

– I stedet for at vi skal bruke mye ressurser og penger på dette, er det en langt bedre løsning å kaste bleiene direkte i restavfallet. Bleier er nemlig restavfall. Men for å finne ut om dette skaper problemer for kundene våre gjennomførte Helse- og miljøtilsyn Salten et forsøksprosjekt sist sommer. Tilsynet konkluderte

7

DESEMBER 2013

r i ulike livsfaser

Gode naboer Turid Hanck og Berit Nyheim på Øvre Hunstad i Bodø har i alle år delt dunk.

Også Kåre Tverbakk er med på ordningen.

Av Arnt E. Pedersen

– Det er damene som er sorteringssjefer i familien e her, sier Turid og Berit og ler hjertelig.

– Vi sorterer hele dagen, mener mennene våre. Me n vi skulle gjerne hatt en litt større glass- og metalldun k, kommer det samstemt.

Og det er selvfølgelig ikk e noe problem, familier som deler rest- og papirdu nk, kan de også dele en sto r dunk for glass- og metall emballasje.

DELER. Turid Hanck (t.v .) og Berit Nyheim deler restavfallsdunk. Også nabo Kå re Tverbakk er med på ordningen. Han var bortreist da bildet ble tatt.

Foto: Arnt E. Pedersen

Helt siden kildesorteringen – Vi hadde nok mer avfall ble innført i 1997 har de tre før, men ordningen fungerer familiene delt en restavfall s- like bra nå som da vi startet. dunk på 350 liter. Det bet yr Og så må vi få lov til å gi ros at alle tre betaler minstegetil Iris, selv om dere kun ne byr og har litt over 100 lite r hentet plasten litt oftere, hver i måneden til rådigh et. sier de to.

Det samme gjelder for papir.

Ungdomsfamilien Andreas, Arn Eirik og Gorm Helge. Familien er ivrige kildesortere på Skeidtoppen i Bodø.

Foto: Arnt E. Pedersen

ver i restavfallet med at bleier i restavfallet som tømmes en gang i måneden, ikke representerer noen merkbar forverring av lukt. Derfor har styret i Iris Salten vedtatt at kildesorteringen av bleier skal endres fra 1. april 2014. Det er imidlertid ingen grunn til å vente med omleggingen i egen husholdning, sier Hjelseng.

Større dunk.

For noen av våre kunder vil denne endringen bety at de må ha større restavfallsdunk, og dermed få økt renovasjonsgebyr.

– Vi har derfor redusert renovasjonsgebyret for en 350 liters dunk med nesten 1000 kroner pr. år, slik at det ikke skal bli så stor forskjell i gebyret for de som trenger ekstra stor dunk i en periode, sier Hjelseng.

Christin Ilstad og Vidar Eidissen tror ikke de vil trenge større dunk enn den de har nå.

– Vi er ivrige å sortere og er flinke til å komprimer avfallet for å minske volumet.

Spesielt viktig er det å få plasten ut av restavfallet. I tillegg til vår egen bolig har vi en utleieenhet. Selv med den klarer vi oss med 240 liters restavfallsdunk. Vi har samme størrelse på papirdunken og 130 liters matavfallsdunk.

Aktiv.

Med tre smårollinger i familien, der den minste er bleieunge, blir det en del avfall.

– Vi er opptatt av kildesortering og er kjempegodt fornøyd med ordningen vi har i Bodø. Det eneste problemet vi har, er at det kan bli litt lukt av matavfallsdunken, fordi vi ikke er flinke til å vaske den. Det er ikke så enkelt å spyle den ute i gata og la eventuelle avfallsrester bli liggende igjen der.

– Når det gjelder bleier bruker vi nå bleiebøtte og kapsler bleiene inn i plast. Da avgir de ikke lukt, sier Eidissen.

I stedet for bleiebøtte kan bleiene legges i en vanlig bærepose som knytes for.

Familien Larsen i Maurveien på Mørkved i Bodø regner seg som storprodusenter av avfall.

Av Arnt E. Pedersen

til å – Selv om vi er flinke ngt stre et har sor tere og blir n, nke nbe kke kjø i regime ne kun Vi . det mye restavfall k dun en n ute ikke klart oss og ria Ma sier r lite 0 35 på Christian Larsen. t, – Vi har en liten utleieenhe tavres ste me r alle det n me ilie. fallet kommer fra vår fam ), (13 a The na bar Både og (8) ma Em og ) (13 on Sim der vi foreldre er i en alder enn rre stø gt lan er et konsum . Vi hos f. eks et pensjonistpar k dun en ha å til er bare nødt r sie n, lse rre stø ne på den Christian. alle Hos familien Larsen tar en. ing ter sor del i lot – Ungene går på autopi De . ing ter sor r lde når det gje

ria sorma, Thea, Christian og Ma GODE SORTERERE. Em sdunk fall tav res r nge tre teres, men terer ut alt som kan sor t. tat ikke til stede da bildet ble på 350 liter. Simon var Foto: Arnt E. Pedersen , og da blir og set opp en god del er vokst opp med dette n vi har Me all. avf del det en finner det veldig naturlig. teringen sor d me e nøy rt væ I tillegg til avfallet som leve vel nesten kker, også her, og har stse pla og ker dun i res ste krone ene en alt bet rget ikke er Christian på miljøto for det vi har levert. flere ganger i året. pus vi – De siste årene har

8

DESEMBER 2013

TRIVES BAK RATTET. – Jeg har verdens fineste jobb, sier Steinar Hind.

Han trives som tungtransportsjåfør i Iris.

LOGISTIKK. Det er mye logistikk når tomme containere skal byttes ut med fulle på krokløftbilen.

LANDBRUKSPLAST. På Nordodden i Steigen leverer bøndene i området landbruksplast som fraktes til Fauske for pakking og videresending.

Plasten blir til slutt råstoff til ny plast.

Alle foto: Arnt E. Pedersen

FURULUND. Steinar låser seg inn på miljøtorget på Furulund for å hente en full container med trevirke. Den skal fraktes til Fauske.

Han er en viktig brikke i transportsystemet til Iris. Flere ganger i uka i 14 år har Steinar Hind hentet avfall fra Hamarøy og Steigen og fraktet det til Fauske og Vikan.

November-mørket henger fortsatt over Fauske når han svinger krokløftbilen ut på E6 denne grytidlige morgenen. To containere med trevirke og landbruksplast fra kundene i Steigen skal byttes, og fraktes tilbake til anlegget på Vestmyra.

– Dette er en livsstil. Mange kvier seg for å kjøre nordover, spesielt vinterstid. Hindringer som måtte komme må man ta der og da. Det nytter ikke å grue seg på forhånd. Jeg har en fantastisk jobb, sier Hind.

Av Arnt E. Pedersen

Avfall på vei.

Restavfall, trevirke, metall, glass- og

KOBLER FRA. Hengeren kobles fra når containerne skifter plass.

metallemballasje, elektriske artikler, papp og papir fylles opp i containere på miljøtorgene i Steigen og Hamarøy. På Tømmerneset har Iris omlastingsstasjon. Her tømmer Arne Danielsen husholdningsavfall fra Steigen og Hamarøy, som igjen blir hentet av Steinar Hind og fraktet til Bodø.

– I dag skal vi gjennom 17 tunneler.

Noen er så trange at det er så vidt det er plass til to vogntog, sier sjåføren bak rattet på Scania’en.

– Hender det at du er redd når du møter kolleger?

– Nei ikke redd, men man skal all-

Reduserer transporten Iris Service har to krokløftbiler som frakter avfall fra miljøtorgene til anleggene på Fauske og Vikan.

Normal transportlengde ligger på 150.000160.000 kilometer i året. I tillegg kommer

innleid transport fra andre firmaer.

Iris har investert i en ny pappkomprimator på miljøtorget i Bodø og på Fauske. Den presser dobbelt så mye papp som den gamle. Det betyr en halvering av antall kjørte kilometer.

– Vi har også forbedret komprimeringen av plast, og startet med komprimering av restavfallet på Oppeid. Det samme skal vi gjøre på Furulund i Steigen og på

Vensmoen i Saltdal. Ved å presse restavfallet sammen i en komprimator får vi dobbelt så mye med oss på bilen. Det betyr også en halvering av antall kjørte kilometer, som igjen betyr at vi halverer CO2-utslippet fra bilene, sier Brovold.

– Transport er blitt dyrere, også om den skjer i egen regi. Også økonomisk er dette fornuftig. I løpet av noen få år har vi tjent

inn kostnadene ved kjøp av nye og bedre komprimatorer.

– Saltenregionen er stor, med lange avstander. Vi gjør hele tiden vurderinger av hvordan vi kan redusere antall kjørte kilometer både på innsamling av avfallet og fra miljøtorgene, uten at det går ut over tilbudet til våre kunder, sier Brovold.

9

DESEMBER 2013

Med avfall på kroken

langs E6

tid ha respekt for vær og kjøreforhold, enten man nå befinner seg i tunneler eller på fjelloverganger.

Furulund.

Første stopp er miljøtorget på Furulund i Steigen. Containeren som er fylt med trevirke skal byttes ut med den tomme som Hind har med seg på hengeren. Men før Hind kommer så langt stopper han på parkeringsplassen i Skjelvareid-krysset.

– Det er litt logistikk som må på plass når man skal bytte containere, sier Hind, i det han går ut og kobler

fra hengeren. Deretter blir containeren på bilen satt ned på bakken, og containeren på hengeren dradd over på bilen med kroken. En container og hengeren står igjen når turen går videre til miljøtorget.

Uhell.

Med 4,7 tonn trevirke på bilen går turen tilbake til Skjelvareidkrysset der containeren blir plassert på hengeren og den tomme dradd opp på bilen.

Med 560 hestekrefter under panseret fortsetter ferden til Bogen og Nordodden. Ved Felleskjøpet sitt anlegg leverer bøndene i området

landbruksplast i egen container. Den er full og må byttes.

– Det er ingen turer som er lik. Jeg har verdens flotteste jobb. Spesielt sommertid, sier 48-åringen.

– Har du hatt noen uhell?

– Må vi snakke om det... For vel to år siden havnet jeg utfor veien i Steigen. Jeg kjørte forbi en bobil og kom for langt ut på siden. Jeg skal ikke skylde på veiskulderen, for utforkjøringen var mitt ansvar. Det gikk heldigvis bra med meg, men bilen ble skadet. Det er alltid en viss fare for at uhell kan skje, men tatt i betrakting at jeg har kjørt 1700-1800 turer nord-

Vi henter juletrærne på nyåret

over til Steigen og Hamarøy så har det gått bra.

Gjenvinning.

Seks tonn landbruksplast og 4,7 tonn trevirke er plassert på bil og henger.

– Disse to fraksjonene skal til Fauske. Plasten blir pakket og sendt til Norsk Gjenvinning. Den skal til Folldal eller Hamburg. Her blir plasten vasket og gjort om til små plastgranulater som blir råstoff til ny folie.

– Trevirke blir kvernet og sendt til Sverige for energigjenvinning.

Hviletid.

Hviletidsbestemmelsene må følges, det blir derfor en halv times stopp i Kobbelv før vi kan kjøre videre til Fauske.

– Når avfallet er veid og tømt, skal jeg ta med to tomme containere og returnere til Tømmerneset for å hente en containere med glass- og metallemballasje og landbruksplast.

Is og snø skaper hente-problemer

Når jula er over og pynten tatt av treet, sørger vi i Iris for at du blir kvitt det. Se på tømmekalenderen og sett fram treet dagen før henting, så tar vi det med oss.

Juletrær blir kvernet og inngår som en del av komposten. Sammen med matavfall blir trærne til jord i løpet av vinteren.

VI HENTER. Transportsjef Morten Børli sørger for at juletrærne blir hentet.

Varmen fra forbrenningen brukes til oppvarming av boliger eller industribygg. Alt avfall som kommer inn til oss blir nyttiggjort i en eller annen form, sier Hind.

MÅK FRAM DUNKEN. Dunker som er nedsnødd og vanskelig å komme til blir ikke tømt.

Vi er inne i ei tid der det kan komme både kulde og snø. Det skaper problemer for de som skal hente avfallet hos husholdningene i Salten.

Her kommer en oppfordring fra sjåførene: - Måk fram dunken, slik at sjåførene slipper å slite den fram gjennom snøen. Nedsnødde dunker kan bli stående igjen.

- Legg tørt avfall eller avispapir nederst i matdunken, slik at avfallet ikke fryser fast i dunken.

- Sjekk før tømmedag om avfallet i dunket er frosset fast. Bruk en spade eller lignende for å løsne avfallet, slik at det faller ut under tømming.

10

DESEMBER 2013

Lyspærer er farlig avfall.

FARLIG AVFALL. Daglig får driftsleder Raymond Sandvær og driftsoperatør Willy Birgirindavyi får daglig inn farlig avfall i form av elektronikk og ledninger sammen med papiravfallet.

Foto: Arnt E. Pedersen

Ledninger er farlig avfall.

– Hjelp oss å gjør Salten

mindre giftig Raymond Sandvær og Willy Birgirindavyi som arbeider i papirsorteringen hos Iris Produksjon, fortviler over all elektronikk de får inn sammen med papiravfall.

Arnt E. Pedersen

– Daglig får vi inn småelektronikk som er kastet sammen med papiravfallet. Vi forsøker så godt vi kan å sortere ut, men elektroniske apparater og ledninger er farlig avfall som skal leveres på miljøtorgene eller til de butikkene som selger slike produkter, sier de to.

Aksjon.

– Vi trenger hjelp til å gjøre Salten mindre giftig. Hvordan folk bruker lyspæra er opp til hver enkelt, men

hvor den kastes angår oss alle, sier Sandvær.

I 2014 skal Iris være med på en storstilt landsdekkende aksjon, for å få innbyggerne til å levere inn mer farlig avfall og ikke kaste det i papireller restavfallet.

Miljøgifter finnes i mer enn du tror, derfor er det viktig å sortere riktig.

I retur.

– Små elektriske apparater, som hårfønere, barbermaskiner, røykvarslere, mobiltelefoner og lignende, inneholder mange miljøgifter som kan være skadelig både for oss og omgivelsene rundt oss. Blant annet finnes PCB i 9 av 11 mobiltelefoner.

PCB har vært forbudt i Norge siden 1980, sier Sandvær.

Av de 2,4 millioner mobiltelefoner som årlig selges i Norge, leveres bare 50.000 i retur.

– Har du tenkt å kaste den gamle telefonen, så ikke gjør det i restavfallet eller papiravfallet, men lever den inn på butikken eller på nærmeste miljøtorg!

Batterier.

80 prosent av alle innsamlede elektriske produkter blir gjenvunnet og brukt til å lage nye produkter. Alle småprodukter som går på strøm eller bruker batterier skal leveres til gjenvinning. Det samme skal alle typer batterier. Noen batterier inneholder svært giftige stoffer som bly, kvikksølv og kadmium.

– Ved å levere inn batterier sikrer du at miljøgiftene blir i et lukket kretsløp hvor de verken skader mennesker eller natur, sier Sandvær.

Lyspærer.

Sparebærer og lysstoffrør sparer strøm, men inneholder mer kvikksølv enn vanlige lyspærer. Det er derfor viktig at de returneres til utsalgssteder eller miljøtorgene til Iris.

Det er bare en tidel av lyspærene som selges i Norge som returneres på riktig måte. Det betyr at 45 millioner lyspærer er på avveie!

– Det er også mange spraybokser som er på avveie. Uansett om de har inneholdt hårspray, impregneringsspray eller barberskum inneholder de også drivgasser som er farlig for

miljøet. Selv om sprayboksen er laget av metall, så skal en tom boks leveres som farlig avfall og ikke sammen med glass- og metallemballasje, sier Sandvær.

Ledninger.

Leker som bruker strøm eller batterier er også miljøfarlig avfall og skal leveres til Iris eller til butikkene der de er kjøpt. Hele 80 prosent av lekene som kommer inn blir gjenvunnet til nye produkter etter at de farlige stoffene er tatt ut.

Kabler og ledninger skal ikke kastes i restavfallet, men sorteres ut og leveres til Iris eller butikkene.

– De fleste er klar over at maling og løsemidler skal leveres inn på miljøtorgene våre. Hvordan folk bruker sprayboksen, lyspærene eller for den saks skyld maler stua, er opp til hver enkelt. Men hvor avfallet blir kastet angår oss alle. Miljøgifter finnes i mer enn du tror, derfor håper vi at så mange som mulig vil være med å gjøre Salten mindre giftig ved å sortere riktig, sier Raymond Sandvær.

Batterier i alle former er farlig avfall.

Spraybokser er farlig avfall.

11

DESEMBER 2013

Alt av tekstiler kan nå leveres på

miljøtorgene Sorteres. På dette mottaksanlegget i Litauen sorteres klærne og sendes ut i bruktmarkedet i Afrika og Europa.

Iris utvider ordningen med levering av klær til miljøtorgene. Nå kan du også levere alt av husholdningstekstiler, fottøy, luer votter, sjal og vesker, sier Geir Larsen på Iris Miljøtorg Vikan.

Av Arnt E. Pedersen

– Det er utrolig mye bra klær vi får inn på miljøtorgene. Men vi vil ha mer, også tekstiler som gardiner, håndklær, duker og andre produkter, sier Larsen.

Ut av restavfallet Administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten er meget godt fornøyd med at Iris nå kan tilby en bedre returordning for klær og tekstiler.

– Vi vet at det kastes mye klær og tekstiler i restavfallet, som enten kan brukes av andre, eller sendes til materialgjenvinning og bli til nye tekstilprodukter. I 2012 fikk vi inn 2,6 kilo klær per innbygger i Salten. Det er lite sammenlignet med andre. Og når vi nå utvider mottaksordningen til å gjelde alle typer tekstiler, håper vi at vi i løpet av 2014 kan doble mengden, sier Hjelseng.

Alt kan leveres.

Sengetøy, håndklær, duker, puter og

gardiner kan nå leveres, sammen med klær og fottøy. I tillegg tar Iris imot accessoirer som f.eks. luer, votter, sjal og vesker. Man kan også levere små bager og ryggsekker.

– Det som er viktig at innbyggerne i Salten nå kan levere alle kvaliteter av tøy og tekstiler. Det eneste kravet er at det er reint og tørt, sier Hjelseng.

– Vi sørger for sortering gjennom vår samarbeidspartner, så det er bare å legge alt i en og samme sekk.

Egen sekk.

I årets «julepose» fra Iris som inneholder tømmekalender, bioposer og plastsekker, ligger det en egen informasjonsbrosjyre om den nye mottaksordningen, og en egen sekk som kan brukes til å ha tekstiler i.

– På denne måten ønsker vi å informere om den nye ordningen. Blir sekken til tekstiler for liten, er det bare å bruke en vanlig søppelsekk eller vanlige bæreposer. Vi har et restlager på våre miljøtorg og deler ut så lenge lageret rekker.

Iris samarbeider med organisasjonen U-hjelp fra folk til folk (UFF).

Klærne som Iris får inn, pakkes i containere på Vikan og sendes til mottaksanlegg i Estland og Litauen som søsterorganisasjonen til UFF driver.

Der blir det sortert etter kvalitet og sesong. Det meste av tekstilene som leveres inn går til bruktmarkeder i Europa og Afrika, blant annet til UFFs søsterorganisasjon i Angola og Malawi.

Bistandsarbeid.

Overskuddet som skapes gjennom salg av tøyet går i sin helhet til bi-

TAR IMOT ALT. Driftsleder Geir Larsen på Iris Miljøtorg Vikan oppfordrer folk i Salten til å levere alt av tekstiler på nærmeste miljøtorg. standsprosjekter i Afrika og Asia i regi av UFF. Blant annet lærerutdannelse, hiv/aids-forebygging og bæredyktige jordbruksprogrammer. I fjor brukte UFF 20 millioner på bistandsarbeid.

Husk julepapiret i egen sekk Driftssjef Willy Sandmo i Iris Produksjon er fornøyd med at mange husholdninger i Salten leverer julegavepapiret i egen sekk. Men han vil ha flere med på ordningen.

– Julepapiret er av dårlig kvalitet og lar seg ikke gjenvinne.

Det er derfor viktig at vi ikke blander dette papiret med papp og papir som brukes i produksjonen av nytt papir. Vi oppfordrer alle til å enten kaste julepapiret i restavfallet, eller i en egen sekk som vi henter på første restavfallstømming etter julaften. Sekken kan også leveres gratis på alle våre miljøtorg, sier Sandmo.

– Ved levering av et kilo tøy spares miljøet for fem kilo CO . Miljøgevinsten ved å levere inn tekstiler i stedet for å kaste de i restavfallet er stor.

For oss er det også viktig at vi i et

globalt perspektiv er med og tar samfunnsansvar indirekte gjennom bistandsprosjektene, sier Hjelseng.

NY SEKK. Pennapa Makon Noon med tekstilsekken og informasjonsbrosjyren som leveres ut sammen med julesekken, til alle 34.000 husstander i Salten.

12

Tlf. 75 50 75 50

www.iris-salten.no

DESEMBER 2013

-mer enn bare avfall...

IRIS SALTEN IKS

RETURA IRIS

IRIS PRODUKSJON

IRIS SERVICE

Si din mening om Iris og bli med i trekningen av et reisegavekort på

10.000,Gå inn på vår side på Facebook, www.facebook.com/irissalten, eller vår hjemmeside på www.iris-salten.no og klikk deg inn på spørreundersøkelsen. Frist for å svare er 20. januar 2014.

75 50 75 50 iris@iris-salten.no www.iris-salten.no

Iris Salten har nesten 3000 følgere på Facebook. Bli med og følg oss du også!

Av Arnt E. Pedersen

Trekning om populære skrotfunn, nyttig informasjon om ulike aksjoner, svar på mange spørsmål om kildesortering og avfall. Vår Facebook-side er blitt en viktig arena for informasjon, kunnskapsdeling og meningsutveksling.

Med jevne og ujevne mellomrom leveres det inn gjenstander til våre anlegg, som mange ser monn i. For noen er dette skrot, for andre gull verdt.

Ombruk og gjenbruk viktige begreper hos oss i Iris, derfor presenterer vi skrotfunnene på Facebook, der alle som liker oss kan være med i trekningen.

Og responsen har vært kjempestor. Enkelte skrotfunn har over 600 personer meldt sin interesse for. Så her er det bare å følge med, kanskje akkurat du blir heldig vinner.

Gå inn på www.facebook.com/irissalten.

Du kan også besøke vår hjemmeside www.irissalten.no, hvor som er spekket med nyttig informasjon. Her finner du også selvbetjeningsskjema.

POPULÆRT. Vi nærmer oss 3000 tilhengere på Facebook.

Design og produksjon: AN Design. Trykk: AN-Trykk

Populær Facebook-side