Iris april 2014

APRIL

2014

ALL E MET LLASJ A EMB

LIG FARFALL AV

SSGLALLASJE A EMB

MATALL F AV

LIG FARFALL AV

TRESALL F AV

G PO PAPAPIR P

LIG FARFALL AV

Hvor skal

LIG FARFALL AV

Hva kan kastes i matavfallet? Hva er egentlig glass- og metallemballasje? Er ei bok med stiv perm papiravfall?

Hva er farlig avfall? Spørsmålene er mange, og det er ikke alltid like lett å være god å sortere. Derfor har vi laget en sorteringsguide i denne utgaven av Iris Nytt. Napp ut midtsidene, ta vare på guiden og bli enda bedre å kildesortere!

Side 6 og 7

LIG FARFALL AV

S A LT E N

OFFENTLIG INFORMASJON FULLDISTRIBUSJON I SALTEN

WWW.IRIS-SALTEN.NO

Foto: Arnt E. Pedersen

avfallet?

2

APRIL 2014

Alt var enklere før…

‘‘

Miljøregnskapet som følger av de endringene som er gjort med kildesortering og gjenvinning siden 1994, viser at miljøet er den store vinneren.

Ordene tilhører min kone. Og hun sikter til tiden før jeg begynte å jobbe i Iris Salten for vel tre år siden.

Vi sorterte ut matavfall og restavfall. Store elektriske apparater havnet på miljøtorget. Det samme gjorde farlig avfall. Men plasten havnet i restavfallet, sammen med glass- og metallemballasje. Det var egentlig ikke noe problem, for med store dunker i fellesanlegg var det god plass helt til det nærmet seg tømmedag.

Døde blomster havnet i matavfallsdunken, og av og til satt en og annen potte av plast fast i blomsten og ble med i matavfallet. Men nå er vi nøye med at blomsterpottene av plast havner sammen med annen husholdningsplast i egen sekk. Skitten plast går i restavfallet. Lyspærer, batterier og småelektronikk lagrer vi i egne bokser i kjellerboden. Vi sorterer ut alt av papp og papir og ikke minst glassemballasje og metallemballasje. Vi er faktisk flinke til å sortere, men det skulle egentlig bare mangle når arbeidet mitt er å formidle til innbyggerne i Salten hvordan dette skal gjøres.

I Salten har vi lang erfaring med å kildesortere avfallet. Vi er gode bidragsytere til gjenbruk og ombruk. Matavfall blir til jord, papp, papir og drikkekartonger blir til nytt papir, glass- og metallemballasje er råstoff i nye produkter, husholdningsplast blir til nye plastprodukter, brukte klær og husholdningstekstiler blir brukt om igjen av andre. Det er ingen tvil om at vårt bidrag til et bedre miljø er viktig på en klode som utsettes for stadig mer forurensning.

I fjor sommer slo vi et slag for bedre sortering av matavfall. Matavfallet fra 34.000 husholdninger ble kontrollert. Mange gjør en flott jobb, men det syndes en del i fellesanleggene.

I sommer vil vi følge opp sorteringen i sameier og borettslag. Her er det fortsatt for mye plast og restavfall i matavfallet. Og plast er det umulig å lage jord av.

Jeg har forståelse for at det ikke alltid er like enkelt å vite hvor avfallet skal sorteres. Hvorfor husholdningsplast skal i egen sekk, mens hardplast skal i restavfallet.

Eller hva som er glassemballasje og metallemballasje, og hva som er farlig avfall.

Noen sorterer feil i god tro.

Andre fordi de ikke bryr seg. For å hjelpe til med riktig sortering presenterer vi den komplette sorteringsguide for husholdningene på midtsidene i denne utgaven av Iris Nytt. Napp ut sidene og ta vare på guiden, for her finner dere svar på de aller fleste spørsmål om sortering.

Trenger dere mer informasjon er det bare å ta kontakt på vår Facebook-side, hjemmesiden eller på epost iris@iris-salten.no.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle ei riktig god sorteringspåske.

Arnt E. Pedersen Kommunikasjonsansvarlig aep@iris-salten.no

S A LT E N

Utgiver: Iris Salten IKS Ansvarlig redaktør: Leif-Magne Hjelseng Redaktør: Arnt E. Pedersen Opplag: 35.000 – distribueres til alle husstandene i Salten.

Design: an-design Trykk: an-trykk

20 år for et reint Salten

9.

oktober 1992 var jeg på åpningen av Vikan avfallsdeponi. Det var det mest moderne deponiet i Nord-Norge da det åpnet. Det hadde både verksted for maskiner og vekt for å veie inn avfallet, noe som var svært sjelden på den tid.

Under åpningen av anlegget ble det sagt av en av talerne, at dette anlegget var så kostbart at det ikke kunne bli tale om å innføre noen form for nymotens kildesortering i uoverskuelig fremtid.

I 1993 ble det lagt 41000 tonn avfall på deponiet, 209 tonn gikk til gjenvinning – dette var glass som ble samlet inn for seg, og sendt til Moss glassverk.

Allerede mange år tidligere hadde vidsynte personer jobbet for å lage et regionalt avfallsselskap som skulle ta over kommunenes ansvar for innsamling og behandling av avfall, både fra husholdningene og næringslivet.

Våren 1993 ble Interkommunalt renovasjonsselskap i Salten stiftet.

Selskapet kom i drift fra 1. januar 1994. Mange personer bidro til at dette skulle skje, jeg vil her spesielt nevne Terje Torkildsen, Arne B. Øigarden og selskapets første styreleder Ivar T. Skjelstad.

Selv startet jeg som miljøingeniør i Iris 1. juni 1994. Jeg kom til et selskap hvor det, under ledelse av Oddbjørn Paulsen, gikk raskt fra planlegging til handling. I løpet av fire år ble de gamle deponiene ute i kommunene lagt ned, kildesortering ble innført, og innbyggerne fikk mil-

Hjelsengs ytring jøtorg i stedet for de tidligere søppelplassene. Det viktigste grepet var at vi som privatpersoner måtte trille frem dunken på tømmedagen. Det har spart innbyggerne i Salten for mye renovasjonsgebyr.

I begynnelsen tror jeg at innbyggerne i Salten mente at Iris herjet vel mye med dem. Etter hvert har det blitt bedre. En helt fersk undersøkelse viser at 91 prosent av innbyggerne i Salten er svært fornøyd eller fornøyd med tjenestene fra Iris. To prosent er misfornøyd eller svært

misfornøyd. 93 prosent av innbyggerne er svært fornøyd og fornøyd med sitt lokale miljøtorg, ingen er misfornøyd eller svært misfornøyd.

Dette viser for meg at vi er på rett vei, og løser vårt samfunnsoppdrag på en måte som innbyggerne i Salten er fornøyd med. Vi takker for alle tilbakemeldinger, det er de som gjør at vi kan forbedre oss.

I 2013 gikk det 908 tonn avfall til deponi på Vikan. 30 564 tonn gikk til energigjenvinning i Sverige og i Trondheim, mens 29 792 tonn gikk til kompostering og gjenvinning.

Miljøregnskapet som følger av de endringene som er gjort med kildesortering og gjenvinning siden 1994, viser at miljøet er den store vinneren. Det var jo også meningen.

Har du kommentarer til meg så send meg en mail på lmh@iris-salten.no.

Leif Magne Hjelseng Administrerende direktør i Iris Salten

3

APRIL 2014

Sorteres. Bernt Karlsen og Geir Larsen leder hvert sitt miljøtorg i Iris. Nå vil de ha inn mer miljøfarlig avfall.

Foto: Arnt E. Pedersen

Bli med og gjør

Salten mindre giftig – Ikke kast miljøfarlig avfall i restavfallet.

Lever det heller gratis på våre miljøtorg.

Av Arnt E. Pedersen

Geir Larsen og Bernt Karlsen leder arbeidet på hvert sitt miljøtorg. De kommer med en klar oppfordring til alle i Salten om ikke å kaste miljøfarlig avfall sammen med restavfallet eller annet avfall.

Lyspærer, malingsspann, batterier, mobiltelefoner, ledninger, spraybokser og elektriske leker inneholder

Mobiltelefoner. Terje Strand leverer inn gamle mobiltelefoner til gjenvinning.

alle miljøfarlige stoffer. Alle disse produktene skal leveres inn til forsvarlig behandling. Dessverre er det mange av oss som ikke sorterer riktig.

Miljøgifter.

– Vi får inn store mengder miljøfarlig avfall i både restavfall og papiravfall.

Og vi vet at flytende stoffer som inneholder miljøgifter går rett ut i naturen. Det selges for eksempel 50 millioner lyspærer i året, men bare fem millioner leveres inn som miljøfarlig avfall.

I en rykende fersk undersøkelse utført av OmnicomMediaGroup på vegne av Avfall Norge, kommer det frem at 71 prosent av oss vet at lyspærer inneholder miljøgifter. Likevel oppgir 1 av 4 at de kaster lyspærer i restavfallet. Dette er bekymringsfullt, siden sparepærer inneholder miljøverstingen kvikksølv.

– Når vi vet at bare en t-skje med kvikksølv skal til for å forurense en middels stor innsjø, er det et tankekors at så mange kaster lyspærer og sparepærer i restavfallet, sier Geir Larsen og Bernt Karlsen.

Uvitenhet.

Halvparten av oss er faktisk ikke klar over at vanlige produkter vi bru-

ker i hverdagen, som ledninger og kontakter, elektriske leker, lyspærer, lysstoffrør og mobiltelefoner, inneholder miljøfarlige stoffer.

– Vi får inn stadig mer miljøfarlig avfall. Men fortsatt er mye på avveie, sier Karlsen og Larsen.

Iris tok imot 306 tonn miljøfarlig avfall i fjor. Det tilsvarer 12-13 store vogntog. I tillegg fikk vi inn 264 tonn med store elektriske enheter som komfyrer, frysebokser og kjøleskap.

I Norge selges det årlig 2,4 millioner mobiltelefoner, men bare 200.000 leveres inn riktig. Mobiltelefonene inneholder miljøgiftene kvikksølv, kadmium og bly.

Stor kampanje.

Iris er i gang med en stor kampanje om at miljøgifter angår oss alle.

– Hvordan folk bruker maling, lyspærer, ledninger, spraybokser og andre produkter som inneholder miljøfarlige stoffer er opp til hver enkelt, men hvor disse kastes angår oss alle.

Gjennom informasjon i media, på kino, hjemmesider, Facebook og i brosjyrer som vi deler ut på miljøtorgene, vil vi gjøre folk i Salten mer bevisst på hva som er miljøfarlig avfall. Dette avfallet skal levers inn på våre miljøtorg og ikke kastes sammen med annet avfall.

Tilsvarer 2400 vogntog.

Mengden miljøfarlig avfall som er levert til godkjent behandling i Norge er fordoblet på ti år. I 2012 ble det levert inn 1,2 millioner tonn.

Men fortsatt er det 60.000 tonn, eller 2400 vogntog, men denne type avfall «på avveie». Dette avfallet kastes feilaktig i restavfallet, helles ut i avløpet eller dumpes i naturen.

– Dersom man fordeler dette tallet på hele landet, har vi mye å gå på også i Salten. Det er derfor viktig at vi nå tar et lite krafttak for å gjøre regionen vår mindre giftig.

Etablerte Iris i 1993

Kommunene i Salten, med unntak av Sørfold, etablerte Iris Salten i mai 1993 på et historisk møte på Fauske. Ansatte som arbeidet med renovasjon i kommunene ble overtatt av Iris.

Fra årsskiftet 1994 kjørte de første Iris-bilene med avfall inn på det nye anlegget på Vikan.

4

APRIL 2014

Ja til samarbeid. Faksimile fra Nordlands Framtid 29. mai 1993.

s Framtid Reaksjoner. Faksimile fra Nordland 8. august 1997.

Store endringer. Leif Magne Hjelseng overtok stafettpinnen fra Oddbjørn Paulsen i 2005. De to har styrt Iris gjennom 20 år.

Kritikk. Faksimile fra Nordlands Fram tid 29. desember 1998.

20 år med Salten

Feirer jubileum med Iris Omlasting i Hamarøyst-

Tømmerneset omla ningsstasjon i Hamarøy ble åpnet i 1994. Her samles og komprimeres avfall fra Hamarøy og Steigen før videre transport til Vikan. Fauskes gamle avfallsplass ble dette året til Fauske Gjenbruksterminal, nå Iris Miljøtorg Fauske.

Her er noen av Irisveteranene som har vært med siden starten i 1994.

Johnny Brovold, som i dag leder Iris Service, var første ansatt i Iris.

Han var på plass allerede på sensommeren i 1993. Deretter ble administrerende direktør Oddbjørn Paulsen tilsatt av det nye styret.

Iris overtok ansatte fra kommunene. Hele 12 av dagens mannskap var med fra starten, mens to personer

som fortsatt er i selskapet ble ansatt noen måneder ut i 1994.

Etter hvert som årene har gått og nye arbeidsoppgaver er kommet til, har arbeidstokken økt. Men Iris har også vært igjennom store effektiviseringer blant annet ved innføring av enmannsbetjente biler.

Veteraner. Janne P. Strand (f.v.), John Arild Strand, Leif Magne Hjelseng, Johnny Brovold, Randi Heen, Willy Sandmo og Gunn Willumsen har vært ansatt i 20 år i Iris. Ole Tom Hansen, Ole Johan Lauritsen, Kristian Holand, Sigurd Hunstad, Tor Larsen, Steinar Hind og Arvid Olufsen var ikke til stede da bildet ble tatt.

De har ledet Iris gjennom 20 år, Oddbjørn Paulsen og Leif Magne Hjelseng. Mye ros har de fått, men også kjeft av innbyggerne i Salten. På de verste dagene ringte 300 illsinte kunder.

Av Arnt E. Pedersen

5

APRIL 2014

Utbygging. Leif Magne Hjelseng med planene for flere store utbygginger på Vikan de neste årene. Blant annet eget bygg for håndtering av farlig avfall.

fram til mai 1993 da Iris ble stiftet på Fauske og Skjelstad valgt som leder av det første ordinære styret. Sørfold reserverte seg fra dette samarbeidet, men ble med to år senere.

n-avfall – Telefonen gikk varm. Vi jobbet med «upløyd mark» og trodde at bare vi informerte godt nok om kildesorteringen gjennom media og brosjyrer i postkassa til folk, så ville dette gå bra. Det vi ikke tok nok høyde for var at vi faktisk beveget oss inn i kjøkkenbenken til 30.000 husholdninger. Det ble det bråk av, sier Paulsen.

Tilbake.

Oddbjørn Paulsen er tilbake på gamle tomter på Vikan ni år etter at han gikk av som administrerende direktør i Iris.

I kantina sitter latteren løst, slik den også gjorde i hans tid som sjef.

– Det var alltid god stemning internt, selv om vi ikke akkurat

var populær hos kundene. Det var høy latterfaktor og veldig morsomt å jobbe her. Jeg har bare gode minner fra mine år på Iris. Samtidig har jeg en klar filosofi om at når man forlater, så skal man ikke oppsøke tidligere arbeidsplass. Da skal de som tar over få jobbe i fred.

Endringer.

Tiden har ikke stått stille siden Oddbjørn Paulsen gikk ut av sjefskontoret på Vikan. Det handler fortsatt om kildesortering og kjøkkenbenken til kundene, men også om business og penger.

– De ti første årene til Iris hentet vi avfall fra husholdninger og næringsliv og behandlet det på egne anlegg. Mye

ble lagt på deponiet på Vikan som har vokst med 90 meter.

I de ti siste årene har vi sendt avfallet fra oss. Det har skjedd en endring i hele Europa der avfall er blitt en stor næringsvirksomhet. Det er en endring vi også er en del av, sier Leif Magne Hjelseng.

20 år.

Han har vært i Iris nesten like lenge som selskapet har eksistert. I november 2005 tok han over roret som administrerende direktør. Han har tatt Iris videre inn i ei ny tid.

Store utbygginger er på gang både på Vikan og på flere av miljøtorgene. Oddbjørn Paulsen liker det han ser.

– Det er godt å være tilbake her. Kjenne lukten av papir i

Alle foto: Arnt E. Pedersen

sorteringshallen og se at det vi jobbet for har båret frukter.

I dag er det ikke mange som skjeller ut Iris, om noen.

Samarbeid.

Helt tilbake på 70-tallet var den tidligere direktøren opptatt med å få til et samarbeid om avfall i Salten. Men flere kommuner sa nei, deriblant Fauske.

Tidlig på 90-tallet ble det på nytt blåst liv i tanken, gjennom samarbeidet i Salten regionråd. Daværende sekretariatsleder Arne B. Øigarden var en drivkraft for å få til et avfallssamarbeid i Salten.

Det samme var ordfører Terje Torkildsen i Saltdal og rådmann Ivar T. Skjelstad i Meløy.

Torkildsen ledet interimsstyret

Endringer.

1. januar 1994 var Iris i drift og avfall ble fraktet til Vikan og fire andre avfallsplasser.

Disse ble senere lagt ned.

– Vi skulle bygge opp et helt nytt selskap, uten kapital. Jeg husker at vi lånte 65 millioner kroner, blant annet for å kjøpe Vikan avfallsplass av Bodø kommune, forteller Paulsen.

Ikke alle endringer som ble gjort var like populære.

– Vi måtte prøve oss fram både på mottakene og når vi hentet avfallet hos husholdningene. Leif Magne gjorde beregninger på at vi ville spare 6,2 millioner kroner i året ved å få innbyggerne til å trille fram dunken selv. For da kunne vi ta i bruk enmannsbetjente biler.

– Vi var først i landet til å gjøre det. Heller ikke det ble uten støy. Men det viste seg raskt å være en vellykket ordning.

Først i landet.

Iris var først i landet med å ta i bruk enmannsbetjente renovasjonsbiler. Også på andre områder har selskapets ledelse vært pådrivere for å skape gode løsninger, også nasjonalt. Blant annet stiftet Oddbjørn Paulsen sammen med to andre direktører kjeden Retura, som henter avfall hos næringslivet. I dag er Leif Magne Hjelseng styreleder i den nasjonale kjeden.

– Etableringen av de kommersielle selskapene Iris Produksjon og Retura Iris for vel ti år siden var en viktig og riktig beslutning, sier Hjelseng.

Overskudd.

Husholdningsrenovasjonen drives etter selvkostprinsippet, mens de kommersielle selskapene skal tjene penger i et åpent konkurransemarked.

Det er overskuddet av denne driften som er gått tilbake til kommunene i form av utbytte.

– For oss i Iris er det viktig at kommunene kan høste av virksomheten til Iris Produksjon og Retura Iris. At et renovasjonsselskap betaler ut utbytte til eierne er blitt lagt merke til over hele landet.

Iris har gode avfallsløsninger for innbyggerne i Salten. De aller fleste er fornøyde med både henteordningene og tilbudene på miljøtorgene. I år har alle miljøtorg lørdagsåpent i fire måneder eller mer.

Iris vil alltid være i endring tilpasset de oppgaver vi skal løse for innbyggerne i Salten, sier Hjelseng.

Utbygging.

Oddbjørn Paulsen og Leif Magne Hjelseng rusler rundt på anlegget på Vikan. De er enige om at det var en genistrek å samle alle ansatte her og bygge opp et fagmiljø.

Nå står Iris foran nye utfordringer. Et eget bygg for farlig avfall skal reises, det skal gjøres endringer i papirsorteringshallen, og nye kontorer skal bygges i tilknytning til dagens administrasjonsbygg.

Det er vanskelig å spå om framtiden. Men en ting er sikkert. Det blir ikke mindre avfall.

Først i landet

I 1995 var Iris det første renovasjonselskapet i landet som tok i bruk enmannsbetjent sidelaster for tømming av avfallsdunker hos husholdningene. Samme år vedtar Sørfold kommune å bli med i renovasjonssamarbeidet.

6

APRIL 2014

SORTERINGSGUIDE FOR HUSHOLD DETTE ER AVFALL VI HENTER HOS DEG

DETTE ER AVFALL DU LEVERER TIL VÅRE MILJØTORG

MATAVFALL

ELEKTRISK AVFALL

Matavfall blir omgjort til kompostjord.

Husk at bioposer er ferksvare. Blir du fri for poser får du nye gratis på våre miljøtorg.

Elektrisk avfall er alle produkter som bruker eller leder strøm. Batteridrevne produkter er også elektrisk avfall.

Lommelykter, alle typer elektriske kabler, mobiltelefoner, kalkulatorer, PC-er, klokker, vaskemaskiner, kjøleskap, komfyrer, frysere, hårfønere, barbermaskiner, brødrister, ladere av alle typer, elektriske leker, TVer, spillemaskiner, fotoapparater, elektriske verktøy, skrivere osv.

Elektrisk avfall kan også leveres tilbake til forhandler som selger samme type vare.

Miljøtorg Bodø tar av plasshensyn kun imot småelektrisk avfall .

Matrester av f.eks. frukt, brød, bein, eggeskall, teposer, kaffegrut.

Vått papir og tørkepapir, blomster, små menger avispapir og dorullkjerner.

Ikke kast plast eller annet ikke nedbrytbart avfall. Bleier skal i restavfall.

PAPP OG PAPIR Papp og papir legges løst i riktig dunk.

Aviser, ukeblader, reklameblader og bøker uten stiv perm.

Pizzaesker, emballasjekartong, konvolutter og bølgepapp.

Drikkekartonger skyldes og brettes flate.

Kubb seks kartonger i den sjuende. Skriv på navn og telefonnummer og bli med i lotteri med fine premier. Drikkekartonger legges i vrengt bærepose i papp- og papirdunken.

Bøker med stiv perm skal i restavfallet.

TEKSTILER, KLÆR OG SKO Klær, tekstiler og sko som levers inn må være reine og tørre, men kan være ødelagte.

Tekstiler og klær. Brukte sko og støvler, og husholdningstekstiler som gardiner, duker, sengetøy og håndklær.

Vesker, puter, myke leker, luer, skjerf, bagger og vesker.

Klær og husholdningstekstiler som leveres inn må være reine og tørre.

Pakkes i plastpos/søppelsekk.

RESTAVFALL Restavfall er det som er igjen når du har sortert ut alt som kan kildesorteres.

F.eks. bleier, brukte støvsugerposer, bind, bøker med stiv perm, tilgriset papp, papir og plast, knust glass, porselen og speil.

Ikke kast farlig avfall i restavfallet!

GLASSEMBALLASJE OG METALLEMBALLASJE Legges i egen dunk som vi tømmer.

Du kan også levere på miljøtorgene eller kjøpe større dunk.

Vinflasker, ølflasker, glass som har inneholdt syltetøy, barnemat, pastasaus osv.

Hermetikkbokser, leverposteibokser, reine engangs aluminiumsformer, aluminiumsfolie, telysholdere, drikkebokser og metallkorker.

Kasseroller, metallgjenstander, ildfaste former, vindusglass, krystall, porselen, speil etc skal i restavfallet. Alle spraybokser leveres som farlig avfall.

HAGEAVFALL På Iris havner det meste av hageavfallet på kompostanlegget hvor det blir kompostert og til ny jord.

Kvist og greiner. Små mengder hageavfall kan du legge i matavfallsdunken.

Miljøtorg Bodø tar ikke imot hageavfall.

PLASTEMBALLASJE Plastemballasje legges i egen sekk som vi henter, eller leveres på våre miljøtorg. All plastemballasje skal være rein.

Plastposer, plastfolie, plastflasker, plastkanner, plastbegre, plastbokser og annen emballasje av plast.

Plast som ikke er emballasje kastes i restavfallet eller som farlig avfall dersom det inneholder batterier/strømkilder.

METALL

TREVIRKE

Metallgjenstander som ikke er emballasje kan du levere gratis på alle våre miljøtorg.

Trevirke som er behandlet, spon- og kryssfinerplater, parkett, reine tremøbler fri for tekstiler og skinn, tredører uten glass, innredninger uten glass og huntonittplater leverer du gratis på våre miljøtorg bortsett fra Bodø. Det samme gjelder impregnert trevirke og kreosotbehandlet tre.

Sykler, dusjkabinett uten glass, gamle badekar, gressklipper, ovner, kasseroller, steikepanner etc.

IKKE BRENNBART RESTAVFALL Keramikk, fliser, mur og betong, porselen som toalett og vasker, ildfaste former, vindusglass, krystall, speil etc. leverer du gratis på våre miljøtorg bortsett fra Bodø.

Isolasjon, takpapp, veggpapp, asfaltplater og laminater og linoleum leveres som restavfall.

Asbest eller eternitt leveres som farlig avfall.

7

APRIL 2014

DNINGER!

Napp ut!

Iris Salten gjør det enkelt for deg å levere avfallet, til en så rimelig pris som mulig. Men du må selv ta ansvar for riktig sortering.

Et reint Salten

Hjelp oss å gjøre Salten mindre giftig.

Hvordan du bruker hårsprayen, lyspæra eller maler stua, er opp til deg. Hvor du kaster den brukte sprayboksen, lyspæra og malingsrestene angår oss alle!

Farlig avfall er en samlebetegnelse på avfall som er skadelig for mennesker og naturen. Det er derfor spesielt viktig at vi får disse avfallstypene ut av kretsløpet.

DETTE ER FARLIG AVFALL: Små el-apparater Se elektrisk avfall Batterier Alt av batterier er farlig avfall.

Lyspærer Alle lyspærer er farlig avfall.

Det gjelder både sparepærer, lysstoffrør og spotlights.

Spraybokser Alle typer spraybokser er farlig avfall.

Maling og løsemidler Maling og løsemidler er farlig avfall. Eksempler er bilprodukter, sterke rengjøringsmidler, maling, lakk, lim, spillolje, annet oljeholdig avfall, plantevernmidler, sterke etsende syrer.

Kabler og ledninger Kabler og ledninger skal sorteres som elektrisk avfall. Dette gjelder både ledninger til lamper, skjøteledninger og kabler som har vært langs gulv og tak.

Eternitt Asbest eller eternitt er farlig avfall og skal pakkes forsvarlig inn i plast eller Iris sin asbestsekk. Kan leveres på alle våre miljøtorg bortsett fra Bodø.

Isolerglass med PCB Isolerglass/vinduer med PCB som er produsert i Norge mellom 1965 og 1975. Vinduene med slikt glass leveres gratis til våre anlegg.

Dette gjelder også noen utenlandske vinduer med PCB produsert fram til 1980.

Alt farlig avfall bortsett fra eternitt leveres gratis på våre Miljøtorg. Ta kontakt med våre operatører før du leverer fra deg farlig avfall.

IRIS MILJØTORG Åpningstidene på våre miljøtorg finner du på vår hjemmeside www.iris-salten.no eller på vår Facebook-side www.facebook.com/irissalten.

EKSTRA MYE AVFALL? Har du ekstra mye avfall etter bygging, rivning, oppussing eller rydding?

Da kan du leie container hos Retura Iris.

Containeren plasserer vi hjemme hos deg og henter den til avtalt tid.

Kontakt Retura Iris på tlf. 75507560 eller bestill container på www.retura.no/iris

GUL SEKK TIL EKSTRA AVFALL Har du i perioder for liten plass i restavfallsdunken, kan en ekstra gulsekk være løsningen.

Gulsekken kan du kjøpe på våre miljøtorg og en rekke bensinstasjoner og butikker. Når du har kjøpt sekken har du også betalt for levering av avfallet. Plasser den ved restavfallsdunken, eller lever den gratis i restavfallscontaineren på våre miljøtorg. Du kan også plassere den ved veien der våre renovasjonsbiler kjører.

Informasjon om sortering, farlig avfall, åpningstider, tømmekalender og andre spørsmål finner du på

www.iris-salten.no Du finner også nyttig informasjon på

www.sortere.no

Vi er aktiv på Facebook. Gå inn på www.facebook.com/irissalten og lik oss.

Hjelp oss å holde Salten reint!

Tlf. 75 50 75 50 | E-post: iris@iris-salten.no

Design: Riktig Spor AS

FARLIG AVFALL

8

APRIL 2014

Reine strender også i år

Hent gule sekker

•Ta kontakt med nærmeste miljøtorg og få utdelt gule sekker.

• Registrer deg på et skjema.

• Rydd og plasser sekkene ved nærmes te kjørbare vei.

• Gi beskjed til Retura Iris når sekkene skal hentes.

• For organisering av frakt fra øyer ta kontakt med kundesenteret til Iris.

(All kontaktinformasjon finnes på skjem

aene som fås utdelt på miljøtorget).

Henter. Når jobben er gjort og strandavfall er pakket i gule sekker og plassert ved nærmeste vei, henter vi sekkene.

Rydder dere strendene, henter Per, Roger og de øvrige sjåførene i Retura Iris avfallet. Beste ryddegjeng er med i konkurransen om 10.000 kroner.

Av Arnt E. Pedersen

Rett etter påske sparker vi i gang årets aksjon. Men har du lyst å starte før, er det bare å dra innom et miljøtorg for å få utdelt gule sekker og registrer e deg på et skjema. Som i fjor vil vi følge aksjonen på vår hjemmeside og på Facebook.

Tar ut gass t på deponie anleg-

I 1997 står gass get på Vikan ferdig montert og klart til å ta ut gass fra deponiet. To år senere er metananlegget i drift. Det tar ut 100 Nm³ gass per time.

Gassen omdannes til energi. Først til strøm via en generator og senere til vannbåren oppvarming.

Innsats. Roger Johansen (til venstre) og Per Thomesen oppfordrer til storstilt innsats for reine strender i Salten. Iris tar regningen med å frakte innsamlet avfall fra nærmeste kjørbare vei og inn til Vikan.

Begge foto: Arnt E. Pedersen

Stor respons.

Mange ønsker å rydde avfall i fjæra, men vet ikke hvor de skal gjøre av avfallet når det er samlet opp. Da er det bare å sette sekkene ved nærmeste kjørbare vei, og gi beskjed til Retura, så dukker sjåførene i Iris opp og frakter avfallet til Vikan. Og vips så ligger favorittstranda der innbydende og fri for plast og annet skrot.

Selve strandryddingen skjer på dugnad. Men Iris tar regningen for henting av avfallet.

De som ønsker å rydde strender tar kontakt med nærmeste Iris Miljøtorg for registrering og utdeling av gule sekker.

Når jobben er gjort plasserer man sekkene ved nærmeste kjørbare vei, så henter vi de.

Vern om favorittstrendene.

– Vi håper at de mange som bruker strandperler på øyene i Salten, eller på områder utafor allfarvei, verner om sine favorittstrender og bidrar med en skikkelig dugnadsinnsats også i år, sier Per Thomesen og Roger Johansen i Retura Iris.

– Mange fine strender ligger på øyer eller slik til at oppsamlet avfall må fraktes med båt hvis vi skal få det bort derfra. Vi vil også i år gi støtte

til båtforeninger, velforeninger eller andre som besørger frakt av avfallet til nærmeste

kjørbare vei. For at vi skal få oversikt over slik transport må kundesenteret i Iris kontaktes.

Vant 10.000 kr. Elevene på 5. trinnet ved Rognan barneskole vant 10.000 kroner i fjor. Hvem vinner i år?

Konkurranser.

Aksjonens hovedbudskap er «Vern om dine favorittstrender!».

– Strendene i Salten utsettes hver dag for uønsket avfall som kommer fra havet.

Mesteparten av dette er plast. Det er bare en måte å fjerne avfallet på, og det er ved plukking. Alle lag og foreninger som er med på årets aksjon, er med i trekningen av en pengepremie på 10.000 kroner. Videre inviterer vi alle til å ta bilder og bli med i en fotokonkurranse på Facebook. Her vil vi publisere bilder av ryddegjenger, skrot og andre motiver. Det er bare å bruke kreativiteten.

Rognan barneskole.

Iris inviterer alle skolene i Salten om å «slå et slag» for reine strender.

I fjor var det 5. trinnet ved Rognan barneskole som vant 10.000 kroner. Hvem som stikker av med hovedpremien i år er opp til dere. Alle kan delta, ikke bare skoleklasser, men også velforeninger og andre grupperinger. Send oss bilder og en liten historie om hva som er gjort og dere er med i konkurransen.

Lørdag. For første gang har Iris Miljøtorg Beiarn lørdagsåpent.

Lørdagsåpent Fra 1. april i år er det lørdagsåpent på alle våre miljøtorg.

– Vi holder lørdagsåpent fra kl. 10.00-14.00 ved våre miljøtorg bortsett fra Fauske, Vikan og Bodø som har åpent til kl.

16.00, sier driftssjef André Johnsen i Iris Service.

– Mange i distriktskommunene har etterspurt lørdagsåpne miljøtorg. Det har også vært et ønske fra våre eiere om å legge til rette for bedre åpningstid i vår- og sommerhalvåret.

Vi er derfor meget godt fornøyd at vi nå har fått på plass lik åpningstid for alle på lørdager, sier Johnsen.

9

APRIL 2014

Samarbeid. Programmerer Trond Stokkeland i IST, designer Cathrine Christensen i Riktig Spor og trainee Kristin Haugen i Iris Salten har samarbeidet om en ny og bedre hjemmeside, som lanseres i begynnelsen av mai. Begge foto: Arnt E. Pedersen

Ny og bedre

Åpningssiden. Slik ser den nye forsiden ut. En total forvandling fra dagens hjemmeside.

hjemmeside I begynnelsen av mai lanserer vi en ny hjemmeside tilpasset mobil og nettbrett.

Av Arnt E. Pedersen

– Vi er nødt til å ta inn over oss den store endringen som har skjedd i bruken av pc, nettbrett og ikke minst mobiltelefon.

– Stadig flere bruker mobiltelefonen til å lese nyheter, hente informasjon fra nettet eller er på Facebook.

Det er en utvikling som kommer til å akselerere. Derfor tilpasser vi nå vår hjemmeside bedre for mobiltelefon og nettbrett, sier trainee og prosjektleder Kristin Haugen i Iris Salten.

Mobiltelefon.

I desember 2011 lanserte Iris dagens hjemmeside.

– Vi ryddet i sider og innhold og trodde at vi gjorde en jobb for i alle fall fem år framover. Men den teknologiske utviklingen skjer med rekordfart. Spesielt mobiltelefonen

er blitt en viktig del av manges hverdag. Derfor legger vi nå til rette for at de som søker etter informasjon på vår hjemmeside skal finne en side som er bedre tilpasset ulike mobiltelefonstørrelser og nettbrett.

Nytt design.

Med hjelp fra kommunikasjonsbyrået Riktig Spor endrer vi design og struktur på hjemmesiden.

– Vi gjør det enklere å finne fram, og ikke minst å orientere seg på undersidene. Vi rydder i innholdet og fjerner unødvendig informasjon.

Hjemmesiden blir mer brukervennlig, sier Haugen.

Den nye hjemmesiden er et samarbeidsprosjekt mellom nettleverandør IST, Riktig Spor og Iris Salten.

Enkelt.

– Iris skal gjøre det enkelt for folk i Salten å bli kvitt avfallet. Da skal det også være enkelt å finne informasjon om hvordan man kan gjøre det. De mest brukte sidene våre på nettet er åpningstider på miljøtorgene, tømmekalender og selvbetjeningsskjemaet. De ligger nå lett tilgjenge-

lig, ikke bare på forsiden, men også underliggende sider, sier Haugen.

– På dagens hjemmeside har aktuelle nyheter fra Iris en sentral plass.

Det vil de også ha på vår nye hjem-

meside. Driftsmeldinger fra oss er også svært viktig. De vil bli mer synlig nå. Får vi for eksempel avvik fra tømmekalenderen ser du det enkelt på den nye nettsiden.

Årsmelding på web For tredje året på rad kommer årsmeldingen til Iris kun på web og ikke på papir.

– Årsmelding på papir er historie. Vi satser fullt og helt på web-basert årsmelding. Vi gjør det enklere for alle som vil ha informasjon om oss enten det er eiere i de politiske organer, samarbeidspartnere eller vanlige innbyggere.

– Iris er et miljøselskap som

ønsker å redusere bruken av papir der det er mulig, sier administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten. Årsmeldingen på web vil bli offentlig etter at representantskapet har godkjent den i slutten av april.

Lanseres i mai.

Den nye hjemmesiden lanserer vi i begynnelsen av mai.

– Vi vil gi lyd fra oss når det skjer både på Facebook, i media og på den nye siden.

– Vi er selvfølgelig spent på mottakelsen. En ting er endring av design, men det viktigste er tilpasninger for mobiltelfon og nettbrett. Som før er vår web-adresse: www.iris-salten.no

Anlegget på Reipå åpnes

I 1999 åpnes Meløy gjenbruksterminal på Reipa, og Skogreina avfallsplass i Meløy legges ned. Dette året utprøves renovasjonsbil med to kammer, som gjør det mulig å hente to ulike fraksjoner samtidig uten at de blandes.

10

APRIL 2014

Iris-gjengen som står på for et Her er vi som sørger for at 34.000 husholdninger og næringsliv i Salten blir kvitt avfallet sitt.

IRIS SALTEN

Arnt E. Pedersen

I 20 år har Iris-selskapene bidratt til et reint Salten. Dunkene blir tømt på tømmedag og avfallet fraktet til hovedanlegget på Vikan. Vi gjør det enklere å bli kvitt avfallet.

Vi i Iris tar oss av avfallet fra det er sortert og lagt i riktig beholder hjemme hos deg eller din bedrift, og fram til behandling. Det avfallet vi ikke sluttbehandler selv, sender vi fra oss til gode samarbeidspartnere. Vi setter vår stolthet i å være serviceinnstilt overfor alle våre kunder.

Iris Salten.

Morselskapet Iris Salten driver innsamling og behandling av avfall. Til å utføre denne tjenesten er det etablert tre datterselskaper. En del av innkjøringen av husholdningsavfall er konkurranseutsatt og utføres av entreprenører utenfor Iris-selskapene.

Kundesenteret i Iris er hjertet i organisasjonen, og håndterer alle 34.000 husholdningskunder. Her betjenes og videresendes alle henvendelser.

Iris Salten utfører også støttefunksjoner for datterselskapene som f. eks lønn og regnskap, kommunikasjon, kantine, HMS og drift av IT. Iris Service.

Hovedoppgaven til Iris Service er henting av husholdningsavfall i Bodø, Gildeskål og deler av Fauske, og drift av alle miljøtorg utenom Vikan.

I tillegg utføres tjenester for søsterbedriftene.

Iris Produksjon Når avfallet kommer inn til Vikan blir det håndtert av Iris Produksjon.

Selskapet driver Vikan avfallsdeponi, grovsorteringsanlegg, papirsorteringsanlegg og komposteringsanlegg.

Selskapet har som mål å hente ut mest mulig ressurser fra avfallet.

Iris Produksjon sender avfall videre til energigjenvinning og materialgjenvinning. Selskapet har en egen avdeling som driver miljøkartlegging, sikkerhetsrådgivning, miljøsanering og utvikling.

Leif Magne Hjelseng Adm. direktør

Einar Thomesen Sjåfør

Ronny Klingen Sjåfør Bodø

Håvard Askvik Sjåfør

Bjørn Ove Moum

Ellen S. Bakkefjell

Økonomisjef

Kvalitet og HMS-leder

Espen Angell

Espen Løkås

Sjåfør

Sjåfør

Sigurd Hunstad

Siri Nystad

Randi Figenschou Administrasjonssjef

Espen Oseng

Driftsoperatør Fauske

Driftsoperatør Bodø

Transportkoordinator

John Espen Pettersen

Johnny Bergholt

Vikar sjåfør

Sjåfør

Janne P. Strand

John Arild Strand

Snorre Mikalsen

Driftsoperatør Fauske

Lena Andersen Prosjektleder

Arnt E. Pedersen

Kommunikasjonsansv.

Frank Normannsen

Trond Sigurd Ursin Konsernrådgiver

Gunnar Iversen

Kristin Haugen Trainee

Hans Inge Hogstad

Randi Heen

Kontormedarbeider

Joakim Karlsen

Ekstrahjelp Nord-Salten

Plassjef Miljøtorg Reipå

Steinar Hind

Steinar Larsen

Stian Sundby

Sjåfør Bodø

Vikar Fauske og Vensmoen

Markus Markussen

Per Thomesen

Roger Johansen Sjåfør

Sidsel Johansen

Sjåfør

Nikko Bang

Pontus Heden

Raymond Hammersten

Raymond Sandvær

Sjåfør Bodø

Sjåfør Fauske

Sjåfør

Lærling

Stig Even Edvindsen Sjåfør Bodø

Servicemedarbeider

Retura Iris.

Alle typer avfall fra næringslivet i Salten håndteres gjennom Retura Iris.

Selskapets forretningsidé er å tilby komplette avfallsløsninger, fra rådgiving og utarbeidelse av avfallsplaner til henting.

Retura Iris er med i en landsdekkende kjede og har det koordinerende ansvaret i Nord-Norge.

Entreprenører.

Deler av husholdningsrenovasjonen er satt ut på anbud og utføres av entreprenører. I Sørfold, deler av Fauske, Saltdal og Beiarn utfører SB Transport denne tjenesten.

I Meløy er Jan Helge Vangstad underentreprenør for SB Transport. I Hamarøy og Steigen utføres tjenesten av RenoVest med Arne Danielsen som underentreprenør.

Norsk Fiskeriretur.

Iris er medeier i Norsk Fiskeriretur, som driver innsamling av kassert utstyr fra oppdretts- og fiskerinæringen. Nofir startet innsamling i Norge, men har ved hjelp av støtte fra EU utvidet virksomheten i Europa. Nofir har hovedkontor på Vikan og eget selskap i Litauen som demonterer alt utstyr som kommer inn.

Abdulqadir Kawane Driftsoperatør

Driftsoperatør

Innsamling av plastksordning i Fauske

Etter en forsø med innsamling av plast i 2003, innføres ordningen i hele Salten året etter. Dermed sorterer husholdningene i Salten ut fire ulike fraksjoner. Dette året blir også en ny omlastingsstasjon på Fauske tatt i bruk.

Driftsleder

Kim Nicolaisen Driftsoperatør

Driftsoperatør

Trainee

Driftsleder

Driftsleder

INNLEIDE TRANSPORTØRER / ENTREPRENØRER

Andreas Furnes

Sjåfør Indre-Salten

Arne Danielsen

Sjåfør Nord-Salten

Harry Karlsen Sjåfør Meløy

Kim Ole Lundbakk Sjåfør Meløy

Roger Hansen

Sjåfør Indre Salten

Ørjan Våtvik Sjåfør Meløy

11

APRIL 2014

reint Salten IRIS SERVICE

Randi Hopen

Kathrine Solheim

Regnskapsfører

Servicemedarbeider

John Anders Grahn

John Arve Lien

Sjåfør Fauske

Gunn B. Willumsen

Hanne Kathrine Støver

Arild Olsen

Servicemedarbeider

Regnskapsfører

Driftsoperatør Bodø

Johnny Brovold

Knut André Olsen

Kristian Holand

Plassjef Miljøtorg Vensmoen Daglig leder

Sjåfør Bodø

Sjåfør Bodø

Arne Løkås Sjåfør Bodø

Lillian Kristensen

Plassjef Miljøtorg Inndyr

Arvid Olufsen

Driftsleder Fauske

Lillian Osbakk

Plassjef Miljøtorg Beiarn

Bernt Olaf Karlsen

Bård Olsen

Plassjef Miljløtorgene i Nord-Salten

Einar Norum

Plassjef Miljøtorg Bodø

Majken Lundli

Ole Johan Lauritsen Sjåfør Bodø

Ole Tom Hansen

Driftsoperatør Fauske

Dagrun Simensen

Erik André Sølberg

Salgs- og markedssjef

Anne-Line Tverbakk

Servicemedarbeider

Bjørn Tore Navjord

Bjørnar Strand

Fredrik Korpe

Willy Sandmo

Geir Larsen

Ekstrahjelp Reipå

Arbeidsleder Miljøtorg Fauske

RETURA IRIS

Tor Anton Abrahamsen Tor Larsen Driftsoperatør Fauske

Driftsoperatør Bodø

Trond Demmo

Plassjef Miljøtorg Misvær

André Johnsen Driftssjef

Anders Tverbakk Daglig leder

Hans Ingvaldsen Sjåfør

Benny Abrahamsson Sjåfør

Salgskonsulent

IRIS PRODUKSJON

Stein Angell

Stein W. Hanssen

Sjåfør

Sjåfør

Robert Pettersen

Robert Tarasz

Driftsleder

Utviklingsleder

Tor-Odd Ressem Kunderådgiver

Ronny Pedersen Driftsoperatør

Arthur Jonassen

Andreas Pettersen

Sjåfør

Vikar

Sølve Langmo

Thorleif Nyborg

Driftsoperatør

Driftsoperatør

Anette Antonsen

Kundesenteransvarlig

Viggo Grønnås Driftsoperatør

Arnt Ove Nilsen Ekstrahjelp

Willy Birgirindavyi Driftsoperatør

Driftsoperatør

Driftssjef

NORSK FISKERIRETUR

Tor Lunde

Sjåfør Indre Salten

Mats Holmstrøm

Hjelpesmann Indre Salten

Tor Ivar Pettersen

Hjelpesmann Nord Salten

Gilmar Borges

Sjåfør Indre Salten

Tommy Vikenes

Sjåfør Indre Salten

Øistein Aleksandersen Daglig leder

Trud Berg

Europakoordinator

Ekstrahjelp

Daglig leder

Driftsleder

Nytt miljøtorg i Bodø

Heidi Ruud

Innkjøp- og logistikkansv.

I 2004 legges Buvika avfallsplass i Sørfold ned. Året etter skjer det samme på Vensmoen, samtidig som Miljøtorget i Saltdal åpnes.

I 2005 åpnes også et av Norges mest effektive miljøtorg ved Bodøelv i Bodø.

12

Tlf. 75 50 75 50

www.iris-salten.no

APRIL 2014

-mer enn bare avfall...

Stor respons. Dette skatollet som Randi Heen viser fram var det var det hele 504 personer som vil være med i trekningen Foto: Arnt E. Pedersen om.

Treff Iris på Facebook

Vi bruker Facebook til informasjon og ikke minst kommunikasjon med kundene våre.

Ingen skal vente lenge på svar på spørsmålene som stilles her.

På våre miljøtorg får vi inn gjenstander som for noen er avfall. Andre kan derimot se stor verdi i disse. Hver uke presenterer vi et eller flere slik skrotfunn som følgerne på vår Facebook-side kan være med i loddtrekningen om.

Populære.

Skrotfunnene er blitt kjempepopulære.

Mange hundre av våre kunder ønsker å være med i trekningen, noe vi i Iris setter stor pris på. For ombruk og gjenvinning er drivkraften i kildesorteringen.

Men Facebook-siden vår er mer enn skrotfunn. Her ligger åpningstider til våre miljøtorg og informasjon om leie av container til avfall. Vi poster også jevnlige nyhetssaker om kampanjer og annen nyttig informasjon.

Spørsmål.

Mange stiller spørsmål til oss på veggen.

Det setter vi stor pris på når de er av generell karakter. Spørsmål som gjelder den enkelte eiendom blir ikke besvart her, men flyttet over til meldingstjenesten eller e-post.

Adressen til våre Facebookside er www. facebook.com/irissalten. Du finner også nyttig informasjon om oss på vår hjemmeside www.iris-salten.no. Ikke nøl med å ta kontakt om du lurer på noe.

Satsing på Vikanringsanlegget for papir

I 2001 ble sorte åpnet på Vikan. Fem år senere står et nytt sentralsorteringsanlegg og et eget miljøtorg på Vikan ferdig. Også komposteringsanlegget blir utvidet dette året.

Ny leder. 1. juni tar Karianne Jakobsen over som daglig leder i Labora etter Rolf Benjaminsen som går over i nyopprettet stilling som leder for salg og markedsføring.

Foto: Arnt E. Pedersen

Tar over ledelsen i

Labora Karianne Jakobsen (35) tar over ledelsen i Labora etter Rolf Benjaminsen.

Av Arnt E. Pedersen

– Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på jobben.

Jeg kjenner Labora godt etter å ha arbeidet her siden 2007, sier Fauske-væringen, som har hatt ansvar for fiskehelsetjenesten i selskapet de siste sju årene.

Ny avdeling.

Karianne Jakobsen er utdannet veterinær. Før hun kom til Labora var hun innom Mattilsynet på Mo og i Ålesund. I Labora har hun bygget opp en ny avdeling for diagnostikk av fiskesykdommer og deltatt aktivt i et forskningsprosjekt med Universitetet i Nordland om overvåkning av sykdomstilstand hos oppdrettsfisk.

Naturlig utvikling.

– Det er en genteknologisk metode der vi kan finne ut om fisken er bærer av ulike sykdommer, før sykdommen bryter ut, sier Jakobsen, som fra 1. juni får ansvaret for hele staben på 16 ansatte.

– De siste årene har jeg samarbeidet tett med Rolf om både nye prosjekter og strategier i Labora. Å søke stillingen som daglig leder var derfor naturlig for meg når han nå velger å trappe ned.

Juridikum.

Det er ingen tvil om at styret i selskapet har ansatt et overskuddsmenneske. I tillegg til jobb, og å være småbarnsmor til en sønn som ikke er fylt året og ei jente på to og et halvt, studerer Karianne Jakobsen jus på 4. året på fritiden.

Målet er å ta juridikum i løpet av 2015.

– Det er ingen tvil at det er en fordel å ha juridisk kompetanse når man skal lede en bedrift som denne. For dette er en bransje i stor utvikling der det skjer store strukturendringer. I tillegg tilbyr jeg gjerne kundene våre litt rådgivning innen tolkning av regelverket, og bistår dem i kommunikasjon med offentlige organer.

Rent vann.

Labora er en garantis for rent vann. En viktig del av arbeidet til staben er undersøkelser av drikkevann hos kommunale vannverk, private vannverk og hytteeiere. I tillegg til drikkevann kontrolleres avløpsvann, dusjanlegg og bassenger.

Staben utgjør et sterkt fagmiljø. Alle ansatte i laboratoriet har høyskoleutdannelse, enten som bioingeniører eller kjemiingeniører.

Fiskehelsetjenesten består av en veterinær og to fiskehelsebiologer.

Marked.

– Vi er en utrolig flott stab med høy kompetanse. Jeg ser fram til å ta fatt på oppgaven som leder her. Det er også bra at Rolf blir i selskapet, slik at jeg kan dra veksler på hans erfaring, sier Jakobsen.

Rolf Benjaminsen har ledet Labora i de ti årene selskapet har eksistert. Etter 1. juni skal han bekle en nyopprettet stilling for salg og markedsføring.

– Jeg nærmer meg pensjonsalder. Det er unektelig litt rart. I min nye jobb vil jeg pendle mellom bopel i Harstad og kontoret i Bodø.

Utfordringen for oss nå blir å utvikle nye produkter, for eksempel innen fisk og sjømat som vi har spesialkompetanse på.

Labora AnalyseLaboratorium og Fiskehelse AS Selskapet er lokalisert på Alstad i Bodø og har 16 ansatte fordelt på 15 årsverk.

Hovedvirksomheten er prøvetaking og analyse av vannprøver fra vannverk, avløp, dusj- og bassenganlegg, konsulenttjenester og veterinærmedisinske tjenester. Selskapet driver også med forskning og utvikling.

Iris Salten IKS eier 98% og Universitetet i Nordland 2% i Labora.

Labora hadde en omsetning i 2013 på 15,3 millioner og et årsresultat på 80.000 kroner etter skatt.

Design og produksjon: AN Design. Trykk: AN-Trykk

Har du spørsmål om sortering, eller ønsker å følge med på våre skrotfunn. Ta kontakt med oss på Facebook.