Iris avis oktober 2012

OKTOBER

2012

Nofir ut i Europa Foto: Arnt E. Pedersen

Norsk Fiskeriretur startet innsamling av kassert utstyr fra fiskeri- og oppdrettsnæringen for fire år siden. Med Iris som største aksjonær tar det lille selskapet nå steget ut i Europa med støtte fra EU. – I rene penger støtter EU satsingen med fem millioner kroner. Men avtalen er verd det mangedobbelte, sier daglig leder Øistein Aleksandersen og EuropaSide 6 og 7 ansvarlig Trud Berg.

S A LT E N

OFFENTLIG INFORMASJON F U L L D I S T R I B U S J O N I S A LT E N

WWW.IRIS-SALTEN.NO

2

OKTOBER 2012

Iris - mer enn bare avfall Vi i Iris er opptatt av å spille på lag med innbyggerne i Salten. Vi skal blant annet sørge for gode avfallsløsninger for alle i regionen. Det er ikke tilfeldig at et av våre selskaper har «Et reint Salten» som sin visjon. Det er en visjon som forplikter.

Fra slutten av april og til nå har innbyggerne i Salten nesten gått «mann av huse» for å rydde strendene i regionen for plast og annet avfall. De gule sekkene er blitt plassert ved nærmeste kjørbare vei. Der har vi hentet avfallet og fraktet det til Vikan.

Som du kan lese på motsatt side så har aksjonen vært en gedigen suksess. Vi har fått inn over 30 tonn med strand-avfall.

Vi har et mål om å strekke oss langt for å finne gode avfallsløsninger sammen med innbyggerne i regionen. Enten det gjelder strandsøppel, metallinnsamling eller kildesortering. Og vi vil gjerne ha tilbakemelding fra dere som er våre kunder om gode løsninger.

Iris er innbyggerne sitt selskap. Hver dag bygger vi merkevaren Iris gjennom vårt arbeid. Vi skal ha orden i boet vårt, slik at både kunder og samarbeidspartnere opplever oss som et positivt, offensivt og effektivt konsern. I tillegg skal vi drive et utstrakt utviklingsarbeid i jakten på gode løsninger til beste for alle.

Det er det interkommunale selskapet Iris Salten som er morselskapet i konsernet, og som eier selskapene Iris Service, Iris Produksjon og Retura Iris. Disse tre selskapene driver med mottak, transport og håndtering avfall.

De fleste oppfatter Iris som et avfallsselskap. Det er da også hovedvirksomheten i konsernet. Men formålet med det interkommunale selskapet, eller morselskapet, er ikke bare sørge for gode avfallsløsninger, men også utføre andre offentlige tjenester for kommunene. Derfor har det vært naturlig å plassere eierskapet i både Labora og HT Safe i Iris Salten. I tillegg er vi med i store samarbeidsprosjekt mellom kommunene. For den overordnede visjonen til Iris Salten er å skape bedre offentlige tjenester for innbyggerne i Salten over kommunegrensene. Vi er med andre ord langt mer enn et avfallsselskap.

Og denne virksomheten er også en del av vår merkevare.

Gjennom blant annet Iris Nytt, som du nå holder i handa, vår hjemmeside www.iris-salten.no, annonser i avis og på nett, tømmekalender og annet materiell, forteller vi jevnlig om vår virksomhet. I 15 år har innbyggerne i Salten kildesortert avfallet sitt. Vi har på mange områder vært en foregangsregion i Norge. Det skal vi fortsette å være både gjennom å opprettholde dagens ordning og legge forholdene til rette for enda bedre kildesortering og lettere tilgang til informasjon om både sortering og tømmedager.

Jeg ønsker dere en fortsatt god høst.

Bruk oss. Vi er til for folk i Salten.

Arnt E. Pedersen Kommunikasjonsansvarlig aep@iris-salten.no

S A LT E N

Utgiver: Iris Salten IKS Ansvarlig redaktør: Leif-Magne Hjelseng Redaktør: Arnt E. Pedersen Opplag: 35.000 – distribueres til alle husstandene i Salten.

Design: an-design Trykk: an-trykk

Kildesortering

som før

INGEN ENDRING. Administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Irs Salten IKS oppfordrer alle innbyggere og Foto: Arnt E. Pedersen bedrifter i Salten til å bli enda flinkere til å kildesortere avfallet.

Det blir ingen endring i kildesorteringen av avfallet fra husholdningene i Salten de nærmeste årene.

sette å kildesortere matavfall og plast slik vi gjør i dag, sier Hjelseng.

I løpet av denne høsten skulle Statkraft Varme ta en endelig beslutning om bygging av et energianlegg på Burøya. Anlegget skulle stå ferdig til bruk i 2014 og energien skulle komme fra mat-, rest og plastavfall fra husholdninger og næringsliv i Salten.

Av Arnt E. Pedersen

Det konkluderer administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten IKS med, etter at Statkraft Varme har vedtatt å utsette byggingen av energianlegget på Burøya i Bodø.

– Vi har ventet på en avklaring fra Statkraft Varme og har vært klar til å legge avfallet ut på anbud. Når selskapet nå har bestemt seg for å utsette byggingen på Burøya, og konsentrere seg om etablering av et mindre bioanlegg i området Stormyra-Hovdejordet-Bodin Leir, betyr det at vi i Iris må legge om våre langsiktige planer og forholde oss til at restavfallet fra Salten i minst åtte år framover skal behandles utenfor regionen, sier Hjelseng.

Nye analyser.

Iris vil nå foreta nye analyser av kildesorteringssystemet.

– Endringene i planene til Statkraft Varme betyr at vi vil fort-

Skuffet.

– Vi hilser et bioanlegg for returflis velkommen, men er skuffet over at Statkraft har valgt å utsette energianlegget på Burøya. For et forbrenningsanlegg er viktig ikke bare for Iris, men for hele regionen.

–I fjor fraktet hele 1528 vogntog avfall ut av Salten. Vi har hatt et klart mål å bidra til utnytting av avfallet som ressurs i egen region, men er ikke herre over interne avgjørelser i Statkraft, sier Hjelseng.

Sortering.

Etter en risikovurdering av prosjektet legger Statkraft Varme opp til en totrinns utbygging med et bioanlegg før avfallsenergianlegget etableres.

Det betyr at fjernvarmen i Bodø de første årene skal etter planen bli forsynt av et bioanlegg på ca. 10 MW som er ønsket plassert i aksen Stormyra-Hovdejordet-Bodin leir.

Når fjernvarmeleverandøren har behov for å øke energiproduksjonen, vil avfallsenergianlegget på ca. 22 MW vurderes etablert på Burøya.

Men en beslutning om dette vil i følge Statkraft Varme ikke bli tatt før i 2017.

Blir beslutningen positiv vil anlegget i beste fall stå ferdig i 2019/2020.

– Vi vil kildesortere med fornyet styrke og oppfordrer alle innbyggere og bedrifter i Salten til å bli enda flinkere til å sortere avfallet. Vi får blant annet inn for mye metall i restavfallet.

Metall er gratis å levere på alle Iris Miljøtorg, sier Hjelseng.

sortere.no Sortere.no er et nettsted med informasjon om kildesortering og gjenvinning. Her finner du nyttig informasjon om hvordan man skal sortere.

Du finner også nyttig informasjon om ulike fraksjoner og hva du kan levere på Iris sine Miljøtorg i hele Salten på hjemmesiden til Iris, www.iris-salten.no

3

OKTOBER 2012

VAKKERT. Thor Arne Olsen hadde en vakker reise med gule sekker ombord. I bakgrunnen Tårnvik og Kjerringøyfjellene der Strandåtinden rager høyest.

Samlet inn 30 tonn

strandsøppel Her kommer Thor Arne Olsen roende med strandsøppel. Det ble til slutt 270 gule sekker fra strendene på Rørstad. Årets strandaksjon ble en gedigen suksess.

Av Arnt E. Pedersen

– Vi er nesten stumme av begeistring. Vi har effektuert 96 ordrer og tatt imot hele 30.000 kilo med avfall, som innbyggerne i Salten har samlet opp i gule sekker fra strendene i Salten.

En liten del av dette metall, men det aller meste er plast og annet avfall fra strendene. Det er gjennomført en enorm dugnadsinnsats som vi er glade for å være en del av, sier administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris Salten.

Salten.

Over hele Salten har folk «aksjonert».

– I fjor fikk vi inn 3000 kilo. I år har aksjonen virkelig tatt av. Mengden er mange ganger mer enn hva vi hadde håpet på. Nå er det sikkert mange som har tatt et krafttak i år, men vi vet at det fylles opp med søppel på strendene hver høst og vinter. Så vi håper at like mange blir med også neste år. For vi har ikke tenkt å avslutte aksjonen. Hvis frivillige kvitterer ut gule sekker på Miljøtorgene til Iris, og fyller de med

strandsøppel, skal vi hente avfallet ved nærmeste kjørbare vei. Vi vil også i framtiden bidra til å holde Salten reint, sier Hjelseng.

Rørstad.

Kanskje blir det en ny runde også for sommerbeboerne på Rørstad i Sørfold. I vår fikk initiativtakerne Terje Skaugvold, Knut Pedersen og Thor Arne Olsen fikk med seg mange gode hjelpere og rensket alt av strender og viker rundt stedet. Det ble totalt 270 gule sekker med strandsøppel. Ved en beregning med 12 kilo i hver sekk utgjør mengden nesten 3500 kilo. Slå den!

I tillegg til strandavfall benyttet gårdeierne i den veiløse bygda muligheten til å bli kvitt annet skrot. Mye metall, frysebokser, kjøleskap og

annet elektrisk avfall ble tatt med i sjarken og på flåten som fraktet avfallet til Røsvik. Der stilte Iris med bil og to store containere. Den ene ble fylt med gule sekker, og den andre med metall. Det elektriske avfallet kjørte dugnadsgjengen selv til Fauske.

Fortsetter Iris har hentet langt over 2000 sekker med avfall fra strendene siden startskuddet gikk for aksjonen i mai.

– Selv om sesongen er på hell, er det er fortsatt mulig å hente gule sekker på våre Miljøtorg, registrere seg på et skjema og starte rydding.

Når jobben er gjort og sekkene plassert nær kjørbar vei, henter vi de. Men husk å gi beskjed.

Og en ting til; det er kun avfall fra strendene.

Meld fra om adresseendring Av 30.300 fakturaer som går ut til husstandene i Salten fra Iris hvert halvår, kommer 200 i retur fordi adressanten har flyttet.

Flere må bli flinkere til å melde fra til oss når de flytter, sier Gunn Willumsen i kundesenteret til Iris Salten.

Det er langt mer tidkrevende arbeid for oss å gjøre FRAKT. Odd Olsen fra den veiløse bygda Vassvik sto for transporten fra Rørstad til Røsvik.

endringer når vi får fakturaen i retur, enn om kunden selv melder fra om adresseendring. Å spore opp 200 adresser og gjøre endringer på fakturaen tar tid. Vi vil bli mer effektive og ønsker at kundene skal hjelpe oss med det, sier Willumsen.

Send beskjed om eierskifte på e-post til Iris. Bruk

adressen iris@iris-salten.no.

Og for de som har avtalegiro eller e-faktura er det viktig at de ikke bare husker å si opp avtalen med Iris ved flytting, men også med banken, hvis ikke vil man få regningen til ny eier rett i nettbanken.

4

OKTOBER 2012

Overskudd på 6,6 millioner Retura Iris hadde et overskudd i fjor på 6,6 millioner kroner før skatt, og 4,7 millioner etter skatt. Omsetningen til selskapet var på nesten 45 millioner kroner.

Selskapet har 17 ansatte, derav 10 sjåfører som kjørte nesten 230.000 kilometer i Salten i fjor.

FRAMTIDEN. Under bakken-anlegg er framtidens avfallsløsning, sier daglig leder Johnny Brovold i iris Service. 15 prosent av husholdningskundene i Bodø kvitter seg med avfallet i slike beholdere.

Flere velger under bakken

Bygger merkevaren

Daglig leder Johnny Brovold i Iris Service opplever at stadig flere sameier, borettslag og andre fellesanlegg velger å samle opp avfallet under bakken.

Retura

Foto: Arnt E. Pedersen

Av Arnt E. Pedersen

– I løpet av rimelig kort tid blir fem-seks nye «Under bakken-anlegg» bli etablert. Når de er på plass vil faktisk hele 15 prosent av våre husholdningskunder i Bodø kvitte seg med avfallet i containere plassert under bakken.

Det er først og fremst borettslag og sameier som bytter ut plastdunkene med langt bedre løsninger under bakken.

Ikke bare er det penere i boområdet, men beboerne som alle har egne nøkkelkort, slipper å oppleve overfylte «dunker». For alle innkast registreres hos oss.

Dermed har vi kontroll på mengden avfall til en hver tid, sier Brovold.

Enebolig.

– I mitt boområde på Mørkved opplevde vi at alt av flygeavfall forsvant.

Med under bakken har vi ikke lenger plastdunker der lokket blir blåst opp og avfallet blåst rundt i boområdet.

– Vi er selvfølgelig opptatt av å holde byen rein.

Etablering av flere under bakken-anlegg er i så måte et meget godt tiltak.

Ved utgangen av året vil 2500 husholdning-

skunder i borettslag og sameier kvitte seg med avfallet i slike anlegg. I tillegg har flere bedrifter etablert samme ordning.

Og flere kommer etter.

– Flere borettslag har spart betydelig beløp per år da de gikk over til fellesløsninger under bakken. Det er ingenting i veien at også eneboliger kan gå sammen om en slik løsning. Selv går jeg nesten 100 meter for å kvitte meg med avfallet under bakken for å unngå forsøpling.

Framtiden.

Johnny Brovold er ikke i tvil om at containere under bakken er framtidens avfallsløsning. Ved tømming blir containeren heist opp og tømt i bilen.

Ved behov blir den spylt med høytrykksvann.

Vannet blir også samlet opp i bilen.

– For noen gir etableringen av under bakkenanlegg en besparelse.

For andre igjen kan det bli litt dyrere. Det kommer an på hvor mange som er med på ordningen. Men tar man med alle fordelene med under bakken-løsning, er jeg sikker på at det kommer til å bli etablert mange slike anlegg i framtiden.

Se også vår hjemmeside www.iris-salten.no

Iris Retura blir til Retura Iris. Nå tar det Iris-eide selskapet større grep om næringslivsmarkedet i nord.

Av Arnt E. Pedersen

– Retura er en landsdekkende kjede som håndterer avfallet for næringslivet, og private utover husholdningsrenovasjonen som dekkes i renovasjonsgebyret. Stadig flere avtaler med store kjeder, som f. eks.

Coop, inngås sentralt.

– Da vi fra årsskiftet tok over regionsansvaret for Retura fra Saltfjellet og nordover,

var det naturlig å endre navnet og synliggjøre Retura mer enn Iris. Men vi er fortsatt 100 prosent eid av Iris og ønsker å vise vår tilknytning til Iris også i logoen, sier daglig leder Anders Tverbakk i Retura Iris.

Etablert.

Det var i 2001 at Iris sammen med renovasjonselskapene i Bergen og Trondheim tok initiativ til å etablere en landsdekkende kjede, som skulle tilby avfallstjenester for næringslivet. I dag er Retura ledende leverandør som tar imot alt av avfall, fra alle bransjer, over hele landet.

– Retura er eid av både kommunale og private aktører og er en franchisebasert kjede. Total omsetning ligger på rundt 1,5 milliarder kroner. Dette gjør oss til en av landets største aktører i vår bransje. Vi

SJÅFØR. Hans Ingvaldsen er en av ti sjåfører i Retura Iris.

NY PROFIL. Retura er i gang med endring av Arthur Jonassen, Dagrun Simensen, Hans

betjener store nasjonale kunder som Posten Norge, Avinor, Brødrene Dahl og Ica, for å nevne noen, til små lokale bedrifter som vi hjelper med å finne gode avfallsløsninger.

Fra årsskiftet fikk Retura Iris regionansvaret for kjeden fra Saltfjellet og nordover, hvor kjeden har fire franchisetakere.

Marked.

– Vårt hovedmarked er næringslivet. Men vi er ikke bare en transportør. Vi tilbyr komplette avfallsløsninger fra avfallsplaner til henting og behandling av avfallet. Ved å fokusere på gevinsten ved å sortere avfallet, har en rekke kunder redusert sine avfallskostnader og fått en mer miljøvennlig avfallsbehandling.

– I tillegg til næringslivet tilbyr vi også tjenester til private som trenger container eller annen hjelp når de rydder loft, kjeller, garasje eller hage. Dette er et voksende marked, sier Tverbakk.

Retura Iris har styrket organisasjonen med flere medarbeidere etter at selskapet overtok regionsansvaret i Nord-Norge.

– Som en naturlig del av de endringer vi har gjort, vil det i høst skje en omprofilering av både biler og utstyr. Vår salgssjef vil ha et større ansvar for hele Nord-Norge, derfor har vi opprettet en egen stilling for salg og markedsføring i det lokale markedet i Salten. Vi har også ansatt en pro-

5

OKTOBER 2012

profil. Først ut er bilene bak, senere kommer de øvrige bilene, utstyr og arbeidstøy. Her er deler av staben samlet. Fra venstre Sidsel Johansen, Tor-Odd Ressem, Stein Hansen, Anders Tverbakk, Foto: Arnt E. Pedersen Ingvaldsen (bak), Erik Andrè Sølberg, Odd Arne Strand, Stein Angell, Anne-Line Tverbakk, Per Thomessen, Nils-Benny Abrahamsson og Lena Andersen.

sjektleder som skal utvikle nye systemer innen drift, faktura og nettløsninger. Kundemottaket er også styrket. Her har vi i tillegg til økt bemanning inngått avtale med vårt eget selskap HT Safe på Hamarøy som

besvarer alle telefoner som vi ikke rekker å håndtere.

Overskudd.

Retura Iris har opplevd en kraftig økning i utleie av containere.

– Derfor utvider vi nå bilparken, slik at vi skal være godt skodd til å betjene både næringslivet og private innen dette markedet.

Anders Tverbakk opplever en stadig større andel av avtalene som inngås

NYANSATT. Siviløkonom Lena Andersen var trainee i Iris. I sommer ble hun an satt som prosjektleder. Her sammen med daglig leder Anders Tverbakk.

er landsdekkende.

– Å være tilknyttet en kjede er derfor viktig, men samtidig er det også viktig for oss å være lokalt forankret.

Vi er et 100 prosent kommersielt selskap der overskuddet fra vår virk-

somhet går til samarbeidsprosjekter i Salten. At vår virksomhet kan bidra til å tilføre midler inn i Salten-samfunnet, som igjen brukes til å gjøre det bedre å bo i regionen, setter vi stor pris på.

MARKED. Retura har styrket salgs- og markedsarbeidet. Erik Andre Sølberg og Anne-Line Tverbakk har ansvaret med å følge opp lokale og regionale kunder.

6

OKTOBER 2012

Vant konkurransen Seniorrådgiver Ingrid Martenson Bortne i Innovasjon Norge er imponert over arbeidet som Nofir har gjort.

– Det er ingen tvil om at de har vunnet en stor internasjonal konkurranse.

Eco Innovation er et program som ligger i grenseland mellom forskning og utvikling, og kommersialisering. Nofir var først ute av norske selskaper som fikk støtte fra dette programmet. Senere er tre selskaper kommet etter.

– Det er ingen tvil om at mange land i Europa vil kunne dra nytte av løsningene til Nofir, som igjen gir mulig-

heter til å etablere gode forretningsmessige forbindelser, sier Martenson Bortne.

Innovasjon Norge har støttet Nofir med forprosjektmidler og kurs i søknadsskriving.

Dokumentasjonen EU krever er betydelig. Søknaden var opprinnelig på i underkant av hundre sider og er senere utvidet etter at Eco Innovation ga et foreløpig tilsagn på midler tidligere i år.

Norsk Fiskeriretur AS Norsk Fiskeriretur AS eies av Iris Salten (40,45 %), Sørheim Holding AS (6,38 % ), Egersund Group AS (34,17 % ) og Lofoten Avfallsselskap AS (19,00 %).

Selskapet samlet i fjor inn 2800 tonn kassert fiskeri- og oppdrettsutstyr og fikk samme år prisen «Gullklypa» av kampanjen «Hold Norge Rent». Under overrekkelsen av daværende miljøvernminister Erik Solheim ble Nofir trukket fram som en foregangsvirksomhet i Europa. Dette har også EU bekreftet gjennom støtten fra Eco Innovation-programmet.

FANTASTISK MULIGHET. Europa-ansvarlig Trud Berg og daglig leder Øisten Aleksandersen i Nofir skal nå ta selskapet ut tre år.

Ut i Europa med EU

i rygg

– Vi utrolig stolte over å ha kommet gjennom nåløyet i EU, sier daglig leder Øistein Aleksandersen og Europa-ansvarlig Trud Berg.

Av Arnt E. Pedersen

MERDEKAMPANJE. Nofir har bidratt til at en rekke oppdrettsmerder langs kysten er blitt kvernet opp og sendt til gjenvinning.

Norsk Fiskeriretur AS (Nofir) har i fire år samlet inn, og sendt avfall fra fiskeri- og oppdrettsnæringen i Norge ut av landet for gjenvinning. Nå er Øistein Aleksandersen og Trud Berg klar for en storstilt satsing i Europa, etter at EU-programmet Eco Innovation har sagt ja til å gi støtte på 5,5 millioner kroner over tre år.

– Nofir var faktisk det første norske

selskapet som ble kvalifisert til å få støtte fra Eco Innovation, som er et EU-program for innovative løsninger på miljøutfordringer i Europa. Nå har vi undertegnet kontrakten og er i full gang med arbeidet. Vårt mål er at vi i prosjektets tredje år skal samle inn 18.000 tonn avfall i Europa. Det er et ambisiøst, men realistisk mål, sier Trud Berg.

Hun har de siste månedene har hatt en jevnlig dialog med EU-programmet, og skal de tre neste årene ha ansvaret for Europa-satsingen til Nofir.

Eventyr.

Nofir er et lite miljøeventyr med bare tre ansatte. Selskapet ble etablert 2008 etter initiativ fra blant andre Iris, som også er største aksjonær.

– Plastbaserte redskaper har i flere år vært en hodepine for avfallsbransjen og fiskerinæringen. Vi kjenner til store områder i både Stillehavet,

7

OKTOBER 2012

BRANN. 5. juni i år tok det fyr i avfallet i sorteringshallen på Vikan.

Det ble gjort skader for 1,4 millioner kroner.

Brannskader for 1,4 mill.

Produksjonssjef Sten A. Jensen ber innbyggerne sortere bedre etter at det i sommer på nytt brøt ut brann i sorteringshallen på Vikan.

Av Arnt E. Pedersen

i Europa med støtte fra EU. Målet er å samle inn 18.000 tonn kassert utstyr fra oppdretts- og fiskerinæringen om Foto: Arnt E. Pedersen

gen Atlanterhavet og Det indiske hav hvor det ligger en suppe av plast. Dette er etter min mening et større problem enn CO2 -forurensingen. For plast brytes ikke ned, den blir bare til mindre biter som gir katastrofale konsekvenser for livet i havet, sier Øistein Aleksandersen.

– Helt siden starten har målsetning vært å etablere en nasjonal løsning for kasserte fiskeri- og oppdrettsredskaper. Dette har vi lykkes med. Men marin forsøpling er ikke bare et nasjonalt problem. Våre løsninger kan også brukes i andre land. Derfor søkte vi om betydelige midler fra EU for å kunne satse i Europa. Det er en skikkelig fjær i hatten for den jobben vi har gjort at Eco Innovation-programmet har undertegnet avtale med oss.

Mange millioner.

Nofir kommer til å bruke 10 millioner kroner de neste tre årene på å eta-

blere gode returløsninger for kassert utstyr fra fiskeri og havbruk i Europa.

Satsingen gjøres i samarbeid med det ungarske selskapet Qualchem Zrt, som blant annet driver med resirkulering av tauverk, Nofirs eget selskap UAB Nofir i Litauen, som er ansvarlig for demontering og salg, og UAB Egersund Net, som utfører demontering av utstyr i Litauen.

– Vi har startet arbeidet med å finne ut hvilke land vi skal etablere oss i. Når vi har full oversikt utpå nyåret vil vi etablere samarbeid med lokale representanter. Vi er i starten på et formidabelt miljøregnestykke, sier Trud Berg.

Avtalen Nofir har inngått med EU har en verdi på rundt 5,5 millioner kroner.

– Det er pengene som EU går inn med. Men totalt snakker vi kanskje om både 15 og 20 millioner i ren verdi for oss. Uten støtten fra EU ville det vært en langt større utfordring å

etablere oss i det europeiske markedet.

Stor interesse.

I Europa er det stor interesse for gjenbruk av resirkulert materiale.

– Interessen er økende. Et kilo gjenvunnet plast sparer to kilo olje og to kilo CO2 . Våre beregninger viser at det kasseres 15.000 tonn plast fra fiskeri- og oppdrettsnæringen årlig i Norge. I Europa ligger tallet på 120.000 tonn. For oss blir det viktig å skape forståelse for at det er billigere å levere dette avfallet til oss enn å legge det på deponi. Dette blir en utfordring. Men klarer vi å samle inn 18.000 tonn, og 80 prosent av dette blir gjenvunnet, vil besparelsen i olje være hele 28.800 tonn. Det samme gjelder for CO2. Det sier seg selv at det er en enormt stor miljøgevinst av å få på plass en betydelig innsamlingsordning i Europa, sier Berg.

– Kombinasjonen brennbare gasser og gnistkilder fra f. eks elektronikk er det verste vi får i restavfallet. Vi ber innbyggerne i Salten om å bli flinkere til å sortere ut farlig avfall og elektronikk som slettes ikke hører hjemme i restavfallet, sier Jensen.

Med to års mellomrom har Iris Produksjon hatt to store branner i anlegget på Vikan. I 2010 ble skadene over fire millioner kroner.

– Denne gangen kommer vi opp i 1,4 millioner kroner. I tillegg til disse to tilfellene har vi med ujevne mellomrom branntilløp i hallen på dagtid. Men de har ikke fått utvikle seg på grunn av snarrådighet fra våre ansatte. Nå håper vi at innbyggerne i Salten skjønner alvoret i å kaste farlig avfall i restavfallet og gjennom det utsetter våre ansatte for farlige situasjoner.

Farlig avfall.

Iris Produksjon opplever at avfall fra både husholdninger og næringslivet inneholder farlig avfall og andre fraksjoner som ikke hører hjemme i restavfallet.

– Det kan være spraybokser, metall fra hagemøbler, engangsgriller, malingsspann, gassbeholdere, elektrisk avfall, bilbatterier og nødraketter. En ting er at vi må betale ekstra for å levere avfallet videre, langt verre er det at våre ansatte utsettes for fare og avfallet tar fyr på grunn av dårlig sortering. Den forrige storbrannen oppsto med stor sannsynlighet etter antennelse fra nødraketter.

Hva som eksakt var brannårsaken denne gangen vet vi ikke helt, men det kan være gnist fra elektriske apparater som har antent gasser.

Til forbrenning.

Iris Produksjon tar imot og behandler avfallet som kommer inn til anlegget på Vikan. Herfra går det flere vogntog i døgnet

med restavfall til forbrenningsanleggene i Sverige. Mest til Umeå.

– Alt avfall som leveres i restavfallet skal være brennbart. Er det ikke det skal det leveres i andre fraksjoner.

– Malingsspann som er tomme for maling er metallavfall.

Spraybokser er farlig avfall. Har man bildekk kan de leveres gratis til forhandler.

– Dekk er det returordninger på hos forhandlerne. Vi henstiller om å levere både dekk og dekk på felg dit, sier Jensen, som vil ha ut alt av metall fra restavfallet.

– Det er gratis å levere metall på alle Iris Miljøtorg til Iris-selskapene. Innbyggerne i Salten er flinke til å sortere, men vi kan bli enda bedre. Spesielt når det gjelder metall, farlig avfall og elektrisk avfall. Det vil si alt fra små leker til ledninger og andre elektroniske produkter.

Oppfordring.

Sten A. Jensen oppfordrer innbyggerne i Salten til å levere engangsgriller i metallavfallet.

– Vi får inn store mengder engangsgriller i restavfallet. Det kan være glør i disse. At engangsgrillene leveres i metallavfallet er derfor viktig for sikkerheten.

– Det samme gjelder gassbokser fra primus og beholdere med trykk. De utgjør en sikkerhetsrisiko og skal leveres som farlig avfall og ikke som restavfall, sier Jensen.

SORTERE. Produksjonssjef Sten A. Jensen oppfordrer innbyggerne i Salten til å bli bedre til å sortere.

8

OKTOBER 2012

FARLIG AVFALL. Ellen S. Bakkefjell er spesielt opptatt av håndtering av farlig avfall. John Arve Lien må forbedre rutinene.

Kvalitet i alle ledd Hun har ansvaret for at ansatte i Iris leverer kvalitet i alle ledd. Og det er ikke alltid Ellen S. Bakkefjell er fornøyd med tingenes tilstand. Å være Iso-sertifisert etter tre ulike standarder forplikter.

Av Arnt E. Pedersen

– Dette er standarder som er kjent i hele den vestlige verden. At vi følger, og oppfyller de internasjonale kravene er et kvalitetsstempel på hvordan vi driver vår virksomhet. Det er viktig for vår egen del ut fra hvilke krav vi setter til driften vår, men også i forhold til alle vi samhandler med.

Når de vet at vi har Iso-sertifikater, signaliserer dette at vi har orden i hele vår virksomhet, sier Bakkefjell.

Pålegg.

Og hun «gir ikke ved dørene» når hun gjennomfører internrevisjon eller vernerunder. Det er ikke uvanlig at resultatet blir et eller flere avvik som må rettes opp i løpet av kort tid. Det fikk blant andre plass-sjef på Iris Miljøtorg Vensmoen, John Arve Lien, erfare før ferien. Etter den interne revisjonen der har Lien fått pålegg om å innføre bedre rutiner for journalføring av farlig avfall.

– Vi har flere hundre prosedyrer som beskriver hvordan vi skal holde orden i eget bo. Internrevisjonen er det viktigste enkeltområde der vi ser oss selv i kortene, etter samme metodikk som eksterne revisorer bruker.

Iris har avtale med Teknologisk institutt om revisjon av hele virksomhet en gang i året.

– Da kan det komme forslag til forbedringer, det vil si forhold som ikke er i strid med kravene, men som vi må vurdere å endre. Det kan komme merknader der vi må gjøre korrigeringer, og det kan komme avvik. Avvik er mangel på oppfyllelse av kravene i lovene vi er underlagt, og de standar-

dene vi er sertifisert etter. Får vi avvik har vi tidsfrist på oss til å dokumentere at endringer er gjort, sier Bakkefjell.

Tre standarder.

Hvert tredje år gjennomføres hovedrevisjon. Da skal sertifikatene fornyes.

– Vi hadde hovedrevisjon i juni og fikk de nye sertifikatene i posten en måned senere. Selv om vi har en jobb å gjøre på noen få områder, er vi godt fornøyde.

Iris var det andre selskapet i landet i sin bransje som ble sertifisert etter tre ulike standarder. Helse, miljø og sikkerhet og kvalitet.

– Kvalitet handler om hva kundene kan forvente av oss. I bunnen ligger lover og regler som vi er underlagt, men her kommer vi inn på alt fra svartid på telefonen til mottak og leveranse av avfall.

–Vi skal drive forsvarlig og ikke belaste miljøet. Innen dette området stilles det en rekke krav til oss. I den tredje standarden som vi er sertifisert etter, er det helse og sikkerhet for de ansatte som er i fokus.

Bratt læringskurve.

Det var høsten 2007 at styret i Iris Salten bestemte at det skulle startes et arbeid internt for å bli Iso-sertifisert etter miljøstandarden. En nyopprettet stilling som HMS- og kvalitetsleder ble utlyst. Ellen Bakkefjell fikk jobben med å ta Iris inn i Iso-verdenen.

– Vi gikk i gang med et omfattende arbeid for å finne ut hva som skal til for å bli Iso-sertifisert. Vi etablerte et elektronisk internkontrollsystem, Ajour, hvor vi samlet alle våre prosedyrer. Etter hvert fant vi ut at vi kunne like gjerne ta med standardene for kvalitet, helse og sikkerhet når vi først

Tre standarder

Iris-selskapene ble i juni 2009 for første gang sertifisert i henhold til krav i tre internasjonalt anerkjente standarder: l NS-EN-ISO 14001:2004 (Miljø) l NS-EN-ISO 9001:2008: (Kvalitet) l NS-EN-OHSAS 18001:2007: (Helse og sikkerhet).

Iris-selskapene skal til en hver tid oppfylle myndighetskrav og følge gjeldende lovverk.

Vi skal yte tjenester på riktig nivå til innbyggerne i Salten, noe som forutsetter god kvalitet i alle ledd av vår tjenesteyting og produksjon. For å sikre tjenestekvalitet på riktig nivå, og at vi oppfyller kravene fra myndighetene, kundene og våre egne, må vi ha sterkt fokus på forbedringsarbeid. Det gjør vi gjennom systematisk internkontroll, kvalitets- og HMSarbeid. Vi er en IA bedrift tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste.

DEPONI. Revisjonsleder Kristinn Erlingsson fra Teknologisk institutt (t.v.) i samtale med driftsleder for kompostanlegget, Raymond Hammersten, og driftsleder for deponiet, John Arild Strand (t.h.).

skulle gjøre dette omfattende arbeidet.

Iris innledet samarbeid med Prosjektservice i Sulitjelma som har levert internkontrollsystemet. Her blir alle avvik registrert.

– Vi dokumenterer forbedringer hele tiden. Det har vært en enorm læringsprosess fra vi startet i 2008 og fram til i dag, hvor vi driver mer målrettet i alle selskapene.

Ajour.

Kvalitetssystemet Ajour er «kokeboka» til Iris.

– Her ligger styringsdokumenter og prosedyrer. Her legger ansatte inn avvik hvis det har skjedd uønskede hendelser, uhell eller arbeidsulykker.

Heldigvis har vi vært forskånet fra det siste. Vi er stolt over at vi ikke har hatt sykefravær på grunn av uhell på jobben siden 6. februar i år. Vi har blant annet meget gode sjåfører som gjør jobben ordentlig, og som er bevisst på både kvalitet, sikkerhet, helse og forsøpling. Det er ikke lenger et lavstatusyrke å jobbe med avfall, for alle ansatte omgir seg med moderne teknologi som man skal ha gode kunnskaper for å beherske, sier Bakkefjell. Hun poengterer at avviksbehandling ikke er jakt etter syndebukker, men dokumentasjon på hvordan vi driver forbedringsarbeid.

9

OKTOBER 2012

FULL GJENNOMGANG. Kvalitet og HMS leder Ellen S. Bakkefjell gjennomgår driften av Iris Miljøtorg Vensmoen med plassjef John Arve Lien (t.v.) og driftssjef for miljøtorgene i Iris Service, André S. Johnsen.

Alle foto: Arnt E. Pedersen

Konkurranse.

Iris er en attraktiv arbeidsplass.

– Skal vi være konkurransedyktig om arbeidskrafta må vi ha orden i systemene våre. Men det må vi også ha hvis vi skal være en foretrukket samarbeidspartner. Derfor er det enormt viktig å ha dokumentasjon på alt vi gjør. Det nytter ikke å si at vi har orden i rekkene, vi må dokumentere det. Dette er Iso i et nøtteskall.

– Men har dette egentlig noen betydning for innbyggerne i Salten?

– Ja, helt klart. Innbyggerne, som er våre kunder, skal vite at vi er til å stole på og at vi hele tiden jobber for å

forbedre oss i alle ledd. Visjonen «Et reint Salten» forplikter. Det samme gjør vårt mål om at det skal være enkelt for innbyggerne i Salten å kvitte seg med avfallet. Jeg håper og tror at innbyggerne i Salten merker at Iris er en seriøs aktør.

Ansatte. Å være Iso-sertifisert stiller ikke bare krav til ledelsen, men til alle ansatte.

– Prosedyrer og instrukser skal følges opp. Måten vi jobber på har ført til kompetanseheving på alle nivåer i hele organisasjonen. Ansatte gir

uttrykk for at de har utfordringer og trives. Det lave sykefraværet underbygger dette.

– Jeg er ikke i tvil om at vi er blitt en langt bedre bedrift og arbeidsplass i dag enn da vi startet prosessen.

Sertifiseringen har også bidratt til

bedre økonomistyring og kontroll med kostnader. Den positive utviklingen Iris har hatt kommer alle til gode. Både innbyggere, ansatte og eiere, sier Bakkefjell.

Sykepleieren som ble kvalitetsleder Ellen Sanden Bakkefjell er sykepleier med erfaring fra både sykehus og kommunehelsetjeneste, og har blant annet vært omsorgssjef i Fauske kommune og Bodø kommune. Men nå er det HMS og kvalitet det handler om.

PROSEDYRER. Gjennomgang av Ajour, kvalitetssystemet til Iris, er en viktig del av intern-rundene.

– Det har det vært de siste 12 årene. Først i Hemis og deretter i Iris siden 2008. Det har vært utrolig givende å få være med å bygge opp vårt eget kvalitetssystem.

Bakkefjell er ansatt i Iris Salten hvor hun inngår i staben til administrerende direktør Leif Magne Hjelseng. Hun er en ressursperson for de daglige lederne i dattersel-

skapene, er sekretær for AMU, og har ansvaret for oppfølging av verneombudene, vernerunder og internrevisjon.

– Etter å ha jobbet med forebyggende arbeid i mange år i Hemis, kom muligheten til å være med å bygge opp noe helt nytt i Iris.

– Fra vi gikk i gang med forberedelsene til Iso-sertifisering for fire

KVALITET. Ellen S. Bakkefjell har vært kvalitets- og HMS-leder på Iris i fire år. år siden, har det skjedd en radikal endring hos alle ansatte. Vi tenker kvalitet og forbedring hver dag i alt vi gjør uansett hva vi holder på med.

– Jeg har ikke angret en eneste dag på at jeg gjorde det valget i en alder av nesten 50 år. Vi sulisfolk er jo kjent for at man tar muligheten når den byr seg.

10

OKTOBER 2012

Utvider Miljøtorg Oppeid for 1, Innbyggerne i Hamarøy får et bedre tilbud når utvidelsen av Miljøtorget nå er ferdig.

Av Arnt E. Pedersen

– Akkurat nå er det litt kaos her, sier plass-sjef Bård Olsen og ser seg rundt.

– Vi må improvisere litt mens arbeidet pågår. Men når alt er ferdig vil det bli en bedre hverdag både for besøkende og oss som arbeider her. Folk er veldig tålmodige. Det setter vi stor pris på.

400 tonn.

Iris Service tok i fjor imot 400 tonn avfall ved Miljøtorget på Oppeid fra innbyggere og bedrifter i Hamarøy.

– Folk i Hamarøy er flinke til å bruke Miljøtorget, og de er flinke til å kildesortere.

Oppgraderingen av anlegget for vel 1,4 millioner kroner vil gjøre det enklere å ta imot besøk her. I perioder er det rimelig stor kø i åpningstiden.

Og kø kan det komme til å bli i framtiden også. Men med mer plass og avlastningsvei vil tømmingen gå raskere, sier driftssjef for Miljøtorgene André Johnsen i Iris Service.

Området er utvidet med 1200 kvadratmeter.

Innkjøringen vil bli endret, slik at bilene kan kjøre rett inn på rampen, eller til høyre på den nye avlastningsveien. Grunnen under containerne vil bli forsterket med betong, og det blir etablert en ny oppstillingsplass for en restavfallskomprimator.

Mindre kjøring.

– Går alt etter planen, vil komprimatoren være på plass rett over nyttår. Stort sett alt restavfall som husholdningskundene leverer på Miljøtorget kan kastes i komprimatoren. At vi kan komprimere restavfallet gir oss en reduksjon i transport fra

Oppeid til Vikan på hele 60 prosent. Det betyr en reduksjon i CO -utslipp på 4000 kilo i året. Vi er hele tiden opptatt av å finne gode løsninger, slik at det blir lettere for innbyggerne i Salten å kvitte seg med avfallet. Men vi er også opptatt av at de endringer vi gjør skal gi en miljøgevinst. Det vil investeringen i en slik komprimator gjøre, sier Johnny Brovold, daglig leder i Iris Service.

Iris Service har gjort investeringer i utstyr på flere av Miljøtorgene i Salten som gjør det lettere å betjene kundene.

Miljøtorget i Misvær er i likhet med Oppeid utvidet (se egen sak).

– Avfallsmengden som kommer inn er stadig økende. Det krever mer plass. Vi vil anbefale morselskapet Iris Salten å utvide anlegget på Furulund i Steigen i 2013, sier Brovold.

Mange kunder.

Det har vært stor aktivitet på Miljøtorgene i Salten i sommer.

Oppeid har ikke vært noe unntak.

– Vi har hatt enormt mye å gjøre. Det er selvfølgelig gledelig. Tilbakemeldingene fra kundene er positive, sier Bård Olsen og ser bort på Birgit Thomassen fra Oppeid.

– Jeg er rett som det er innom Miljøtorgene på både Oppeid og Tømmerneset. Vi blir tatt godt vare på og får god hjelp til å kvitte oss med avfallet. Det eneste problemet for meg er at det er litt for høyt når jeg skal kaste avfallet opp i containerne. Men som regel får jeg hjelp, sier Thomassen, som ser fram til å besøke Miljøtorget når oppgraderingen er ferdig.

STØRRE AREAL. Arealet på Oppeid skal asfalteres. Det er nesten doblet etter utvidelsen. – Det vil kundene merke godt, sier plass-sjef Bård Olsen.

JERNBINDING. Trond Johansen i Hamarøy Vekst legger siste hånd på jernbinding og forskaling før betongen kommer.

11

OKTOBER 2012

,4 millioner OPPGRADERT. Miljøtorget i Misvær er oppgradert for en million kroner. Driftssjef for miljøtorgene André Johnsen (t.v.) og daglig leder Johnny Brovold, begge i Iris Service, er fornøyd med arbeidet som er gjort.

Utvider for en million i Misvær Større areal, asfalt, ny port, gjerde og bedre belysning.

Også Miljøtorg Misvær har vært gjennom en større oppgradering i sommer.

– Vi er veldig glade for at vi nå har fått oppgradert Miljøtorget i Misvær, for det var trangt her. Nå er det blitt adskillig bedre for besøkende å kvitte seg med avfallet.

– Ideelt sett burde vi hatt en rampe på anlegget her slik at bilene kunne kjørt opp og kastet avfallet direkte i de store containerne. Men kostnadene var for store i forhold til mengden avfall som leveres.

– Kundene kaster avfallet i tre mindre containere; en for trevirke, en for restavfall og en for metall, som vi tømmer fortløpende. Det er en ordning som fungerer godt, sier daglig leder Johnny Brovold i Iris Service, som driver Iris Miljøtorg Misvær.

Miljøtorget i Misvær er det nest minste i Iris-familien. I fjor ble det levert 128 tonn avfall her. Bare Miljøtorg Beiarn er mindre med 116 tonn avfall i 2011.

Gulsekker langs veiene UTVIDELSE. Gunnar Iversen (f.v.), driftssjef André Johnsen og plasssjef Bård Olsen er fornøyde med utvidelsene som skjer på Miljøtorg Oppeid i Hamarøy. 1. oktober skal arbeidet være ferdig.

Alle foto: Arnt E. Pedersen

FORNØYD. Birgit Thomassen fra Oppeid er ofte på Miljøtorget på Oppeid.

Mange innbyggere i Salten leverer ekstra avfall i gulsekkene som Iris selger. For hytteeiere og abonnenter som plasserer sekken ved veien, må plasseringen ikke skape farlige situasjoner når sjåførene plukker de opp. Det er flere tilfeller der det har skjedd fordi gulsekker er blitt satt ved veien i en sving eller på en bakketopp. Det er også viktig å plassere ut sekken så nært i tid som mulig før restavfallstømming.

Gulsekken er en vevd nylonsekk på ca. 100 liter.

Den fås kjøpt hos en rekke butikker i Salten og ved våre Miljøtorg. Sekken koster 80 kroner. Da har man betalt for både innhold og henting. Men husk at noen skal løfte sekken opp i renovasjonsbilen.

Derfor skal den ikke være tyngre enn 20 kilo!

12

Tlf. 75 50 75 50

www.iris-salten.no

OKTOBER 2012

-mer enn bare avfall...

HVA SKAL HVOR? Daglig leder Fredrik Korpe i Iris Produksjon orienterer Linn Marie Jørgensen og Nora Kristine Berg fra 6. klasse ved Støver skole om kildesortering. Til venstre assistent Ingebjørg Enoksen.

Alle foto: Arnt E. Pedersen

Nysgjerrig på

sortering Linn Marie Jørgensen og Nora Kristine Berg fikk sammen med resten av elevene i 6. klasse ved Støver skole i Bodø testet sorteringskunnskapene under Nysgjerrigperdagen på Universitetet.

res i sju ulike grupper. Plast, elektronikk, papp og papir, drikkekartong, klær, glass og metall og restavfall.

– Det er viktig at alt som havner i restavfallet er brennbart avfall. For det sendes fra Iris og til ulike forbrenningsanlegg i Sverige. Og det hadde de fleste av elevene fått med seg.

– Vi forsøkte å gjøre det litt vanskelig blant annet ved å plassere et cd-cover med cd-plate, glass med matrester i og ei vanlig brusflaske i kassa med avfall som skulle sorteres. De aller fleste visste at glasset skulle vaskes, at brusflasken skulle pantes og at plasten i cd-coveret skulle i plastposen, mens selve cd-en i restavfallet.

Av Arnt E. Pedersen

Stor interesse.

Iris Produksjon var en av 11 stasjoner de rundt 120 elevene fra Bodø og Skjerstad var innom på Nysgjerrigperdagen.

Arrangementet er en del av de årlige Forskningsdagene ved Universitetet.

– Vi er kjempefornøyde med responsen. Her er alt fra blodbank til avfall, luftfart, politi og brannvesen for å nevne noe. Elevene er virkelig gode Nysgjerrigperer, sier trainee Hanna Söderberg ved Kunnskapsparken i Bodø. Det er hun som har hatt ansvaret for Nysgjerrigperdagen.

6. klassingene hadde mange ulike spørsmål på hjertet der de vandret fra stand til stand på Universitetet. Og om avfall hadde de også en del spørsmål blant annet om bretting av drikkekartonger og Returkartonglotteriet. For er man flink til å brette seks

– Vi har hatt en god del om kildesortering på skolen og at det er viktig for miljøet vårt å kildesortere avfall. Når det blir veldig mange ulike avfallstyper kan det være litt vanskelig å vite hva som skal hvor, sier jentene.

Men under Nysgjerrigperdagen på Universitetet i Nordland hadde jentene god kontroll på hvordan avfallet skulle fordeles i de sju ulike boksene som var satt fram.

Flinke.

– Elevene har god kontroll og gode kunnskaper om kildesortering, forteller daglig leder Fredrik Korpe i Iris Produksjon.

Elevene fikk utdelt en stor kasse med avfall som skulle sorte-

PLAST. Elevene hadde god kontroll på hva som skulle i plastsekken til Lena Andersen fra Retura Iris. Her sammen med Hanna Söderberg, som har hatt ansvaret for Nysgjerrigperdagen.

kartonger i den sjuende, og skriver navn på og legger kartongene i en bærepose sammen med papiravfallet, er man faktisk med i trekningen av fire premier på 100.000 kroner og mange premier på 10.000 kroner i det nasjonale lotteriet.

Design og produksjon: AN Design. Trykk: AN-Trykk

SPØRSMÅL. Elevene ved Støver skole hadde mange spørsmål til Robert Tarasz fra Iris Produksjon.